docJuristkontakt 8
download 
Report Transcription
Juristkontakt 8
JURIST w w NR w 8 . – j 2011 u r i 45. Hanne Sophie Greve om dårlig bevissikring Jurister trues på livet s t k ÅRGANG o n t a k t . n k o n t a k t Stud. Jur. jubilerer Finanskrisen i Europa Møt 22/7-enheten o Rettsdata Total I vår løsning Rettsdata Total, gir vi deg samlet tilgang til Norsk Lovkommentar, Spesialfag, erfaringsarkivet Praktisk Juss og som et tillegg en omfattende samling kommentarutgaver og juridisk litteratur – alt til en gunstig pris. Inneholder: Med Rettsdata Total er du til enhver tid oppdatert NORSK LOVKOMMENTAR og 100% trygg på å ha full kildetilgang, på en rask Alle Norges lover med og brukervennlig måte. Du sparer tid og kommentarer og sentrale rettskilder. kvalitetssikrer ditt arbeid. SPESIALFAG Prøv gratis nå - www.rettsdata.no Utvidet kildetilgang, med fordypning innenfor bestemte rettsområder. For bestilling/tilbud, ta kontakt med oss på e-post: rettsdata@rettsdata.no eller telefon 22 99 04 20. PRAKTISK JUSS Noen av våre samarbeidspartnere og bidragsytere: Maler, skjemaer, sjekklister mm., for kvalitetssikring og gjennomføring av juridiske oppdrag. Tillegg KOMMENTARSAMLING En omfattende samling relevante kommentarutgaver og juridisk litteratur. Kontaktinformasjon Gyldendal Rettsdata: Internett: www.rettsdata.no, e-post: rettsdata@rettsdata.no, telefon: 22990420 Innhold 5 Leder 6 22/7-enheten 6 12 Siden sist 14 Hanne Sophie Greve 18 Forhandlingsguide 19 Richard Susskind 20 Jurister trues 24 Norsk voldsundersøkelse 26 Etikkundersøkelse 28 Stud. Jur. jubileum 34 Finanskrise i Europa 38 Juristdagen 41 Budsjettkutt i Oslo 42 Legater 44 Arbeidslivet 47 Fagartikkel 48 Magne Skram Hegerberg mener 49 Fag / Meninger / Debatt – Espen Urbye – Trygve Lange-Nielsen – Susanne Eliassen – Oddgeir Tryti – Kristian Fr. Brandt 58 Stilling ledig 62 Minneord 64 Nytt om navn ” Terrorenheten Møt politiadvokatene som arbeider med etterkrigstidens største kriminalsak. 14 Hanne Sophie Greve 20 Lever farlig 28 Stud. Jur. 38 Juristdagen Lagdommeren frykter for retts sikkerheten fordi Norge er en sinke på bevissikring. Jurister verden rundt utsettes for vold og trusler. Oslostudentenes eget magasin fyller 75 år. I september ble Juristdagen markert over hele landet. Omsider begynner temaet bevisvurdering å bli et tema i Norge, men vi er nybegynnere når det gjelder bevissikring Hanne Sophie Greve, på side 16 Norges Juristforbund inviterer jusstudenter til å søke om JURISTFORBUNDETS MASTERGRADSSTIPEND Norges Juristforbund er opptatt av at rettssikkerhet for den enkelte og likhet for loven er grunnleggende forutsetninger for vår demokratiske rettsstat.Vi mener at den juridiske forskningen må styrkes for å gi samfunnet større innsikt i lovverket og rettsystemets funksjon og konsekvens. Som en del av arbeidet knyttet til disse problemstillingene, deler Norges Juristforbund i år ut ett eller flere stipend (til sammen kr 43 000,-) til jusstudenter som skriver eller planlegger å skrive masteroppgave. Tema for oppgaven må være knyttet til rettsikkerhet, lovers virkning i samfunnet, rettsliggjøring av samfunnet eller jurister rolle e.l. Stipendet kan brukes til oppgaveskriving, studietur, forundersøkelser e.l. Norges Juristforbund ønsker å kunne bruke masteroppgavene i sitt videre arbeid, samt å samarbeide med studentene om publisering eller annen offentliggjøring. Søknaden må inneholde detaljert beskrivelse av oppgavens tema og hva stipendet ønskes brukt til. Den sendes til servicekonsulent Solveig Dahl Kongsvik på e-post sdk@jus.no innen 1. desember 2011. Dårlig faktagrunnlag D et var sterkt å høre Hanne Sophie Greve, lagmann ved Gulating lagmannsrett i Bergen og tidligere dommer ved Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg, holde foredrag under årets Rettssikkerhetskonferanse. Hun hadde der en gjennomgang av hvordan manglende dokumentasjon og dårlig bevissikring gjør Norge mindre rettssikkert. V i har en stund hatt diskusjoner om mangelen på lyd- og bildeopptak i domstolene, men Greve peker på at det dreier seg om mer enn det. Vi er en europeisk sinke når det gjelder sikring av bevis, sier hun. Det er selve tankegangen rundt begrepet fakta som det svikter på. Greve sier at rettstaten hviler på to søyler; forståelse av rettsreglene er den ene. Den andre er faktum og sannhet. Som hun sier: Det vi holder på med blir uinteressant dersom vi forsømmer oss på det siste. F or hva er egentlig beslutningsgrunnlaget, enten man sitter i en domstol eller i Gjenopptakelseskommisjonen, hvis det er så stor tvil om alle fakta? Om for eksempel Treholts koffert. – Vi må ta inn over oss at rettssikkerhetssøylen ”faktum” ikke kan vakle. Da får vi en stor utfordring når man skal skue tilbake i tid. Det er det man svært ofte skal i domstolene; danne et bilde av noe som én gang har funnet sted. Vi skal søke sannhet begrunnet i fortiden. Men vi lar faktumsøylen smuldre, sier Greve. Og det gjelder i alle typer saker. Les om foredraget fra Greve lenger bak i denne utgaven. D okumentasjon koster, enten det dreier seg om lyd og bildeopptak i retten eller skikkelig sikring av et åsted. Domstoladministrasjonen har forøvrig anbefalt at syv av ti domstoler får utstyr for lyd- og bildeopptak. Men så var det med pengene da. I denne utgaven møter du også representanter for Oslo-politiets 22/7-enhet. Selv om det er lite tvil om skyldspørsmålet i terrorsaken, understreker politiadvokatene viktigheten av dokumentasjon. Da Juristkontakt møtte dem var det gjennomført 75 timer avhør av siktede. Avhør av siktede utgjør en sentral og viktig del av etterforskningen. I avhørsrommet på politihuset er det et speil i veggen inn til et tilstøtende observasjonsrom. To jurister fulgte det første avhøret av siktede herfra, i tillegg til en rekke etterforskere. Alt blir dokumentert. – Vi visste allerede mens det første avhøret pågikk at vi ville bli målt på alt i denne saken. Da skal det ikke bommes på at vi ikke brukte nok ressurser på så viktig bevissikring, sier politiadvokat PålFredrik Hjort Kraby. L a oss håpe den tankegangen rundt bevissikring får fullt gjennomslag i alle deler av rettstaten. Det dreier seg om både penger og kompetanse. Førstestatsadvokat Jørn Maurud, som også deltok på Rettssikkerhetskonferansen, sier det har blitt gjort store endringer i systemer og holdninger til dokumentasjon de siste årene. Men også han deler bekymring for dårlig dokumentasjon i domstolene. En annen bekymring er bruk av tolker. Man er prisgitt det tolken gjengir og tilfanget av kvalifiserte tolker er begrenset, særlig utenfor Oslo-området. Ole-Martin Gangnes redaktør omg@jus.no JURISTKONTAKT Redaktør: Ole-Martin Gangnes omg@jus.no Journalist: Henrik Pryser Libell hpl@jus.no Annonsesjef: Dagfrid Hammersvik dhamme@online.no MediaFokus AS Telefon: 64 95 29 11 Telefaks: 64 95 34 50 Abonnement: Kr 420,- pr. år (9 utgivelser) Forsidefoto: Thomas Haugersveen Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere eller forkorte innlegg. Teknisk produksjon: 07 Gruppen AS, Aurskog Design/layout: Inge Martinsen, 07 Gruppen AS inge.martinsen@07.no Innsendt stoff til neste nummer må være redaksjonen i hende innen 21. november 2011. Redaksjonen avsluttet 25. oktober 2011. Juristkontakt arbeider etter redaktørplakaten og er en del av Fagpressen. Utgiver: n: aksjone Tips red o s.n omg@ju 03 50 19 2 2 r elle 24 83 52 mob. 48 onser: For ann o @online.n dhamme 1 1 9 52 tlf.: 64 9 22/7-enheten Etterforsker største F.v. leder av Oslopolitiets 22/7-enhet, John Roger Lund og politiadvokatene Christian Hatlo, Pål-Fredrik Hjort Kraby og Hilde Hermansrud Strand i kantinen ved politihuset på Grønland. 6 Juristkontakt 8 • 2011 etterkrigstidens kriminalsak Juristkontakt 8 • 2011 7 Etterforskningen av terrorangrepene i Regjerings kvartalet og på Utøya den 22.juli er svært omfattende og krevende, forteller de involverte. Av Henrik Pryser Libell og Ole-Martin Gangnes Foto: Thomas Haugersveen Juristkontakt møter leder av Oslopolitiets 22/7-enhet, John Roger Lund og politiadvokatene Hilde Hermansrud Strand, Christian Hatlo og Pål-Fredrik Hjort Kraby i kantinen ved politihuset på Grønland til en samtale om etterforskningen av det som omtales som etterkrigstidens største kriminalsak i Norge. Som et talende bakteppe under intervjuet letter et militærhelikopter fra plassen foran oss. Da politiadvokat Christian Hatlo ankom tinghuset for det første fengslingsmøtet mandagen etter 22.juli, ble bilen han satt i angrepet av noen rasende tilskuere i den store folkemengden utenfor tinghuset. – De trodde feilaktig at det var siktede som satt i bilen. Da husker jeg at jeg tenkte: «Hva gjør jeg her? Dette så jeg ikke akkurat for meg da jeg hadde ferie for noen dager siden», forteller han. Over natten ble de involverte utsatt for et medietrykk og arbeidspress av dimensjoner. Bare ved Oslo politidistrikt er det på det meste omkring 200 personer som jobber med saken. I tillegg kommer ressursene fra Kripos og ute i politidistriktene. Lund forteller at antallet som jobber med saken naturlig vil bli redusert etter hvert som etterforskningen skrider frem. Fra nyttår regner han med at 50 til 60 personer er tilknyttet gruppen. – Det mest spesielle ved saken er åpenbart dens omfang. 77 mennesker er drept og det er rundt tusen fornærmede. Det er en nasjonal tragedie som også har 8 Juristkontakt 8 • 2011 ” vakt stor internasjonal interesse. Pågangen fra nasjonale og internasjonale medier har vært enorm, sier Kraby. Startfasen var preget av at alle ønsket svar, samtidig. – Den første uken ringte telefonen min så mye at den rett og slett kollapset. Jeg måtte bytte telefon, forteller Christian Hatlo. Pressekonferanser I regi av informasjonsavdelingen ble det besluttet å holde hyppige pressekonferanser fra starten av. – De første dagene dreide det seg om flere fjernsynsoverførte, direktesendte pressekonferanser daglig, etter hvert ble det en gang i uken, og i den senere tid, ved behov. Hver pressekonferanse tar gjerne en times tid. I tillegg kommer et par timer i etterkant med hvert enkelt medium, forteller Kraby. Det skal ha vært 1200 journalister som dekket saken i den mest intense fasen. – De første fire ukene gikk det mer eller mindre døgnet rundt. Det er fremdeles stor pågang fra media, selv om vi for eksempel ikke har direktesendinger på tv hele tiden, sier Kraby. – Hva spør verdenspressen om? – De utenlandske journalistene spør ofte om det samme som de norske, men i tillegg kommer det en del spørsmål av mer grunnleggende karakter, hvor vi rett og slett må forklare dem om norsk rettsvesen, blant annet at påtalemyndigheten er en del av politiet, noe som de færreste er vant til. Den omfattende mediedekningen medfører også et behov for å orientere seg i hva som skrives før arbeidsdagens start, for å vite om det vil påvirke arbeidsdagen, eller ikke. – Et oppslag kan til en viss grad styre arbeidsdagen, sier Kraby. Han forteller om ”utfordringene knyttet til at en del av de store medieaktørene driver egne undersøkelser i saken, og sitter med informasjon som politiet av etterforskningsmessige hensyn ikke kan kommentere”. De trodde feilaktig at det var siktede som satt i bilen – Dette er gjerne forhold knyttet opp mot faren for bevisforspillelse, eller det gjelder forhold der hensynet til de avdøde og pårørende tilsier at vi ikke går ut med informasjon. Det har vært mange spørsmål fra media i forbindelse med fengslingsmøtene, ikke minst om hvorfor politiet har ønsket lukkede rettsmøter. – Vi har begjært fengslingsmøtene lukket fra starten av fordi vi har fryktet at siktede skulle kunne kommunisere med noen utenfor rettssalen. Forberedelsene til fengslingsmøtene innebærer at det blir tatt stilling til en rekke spørsmål. – Allerede i forkant av det første fengslingsmøtet ble det avsagt tre kjennelser knyttet til siktedes adgang til å bruke uniform, om dørene skulle holdes åpne for alle, eller eventuelt bare for pressen, og om de fornærmede skulle få adgang til å være til stede. Dokumentsikkerhet Etterforskningen av terroranslagene forutsetter enorme sikkerhetsforanstaltninger, som feks ved avhøret på Utøya og ved fengslingsmøtene. Hatlo deltok i det første fengslingsmøtet. – Fengslingsmøtet var spesielt. Beredskapstroppen fraktet Behring Breivik til møtet i håndjern og fotlenker og hadde et tett vakthold underveis. Selve rettsmøtet foregikk veldig rolig og sto i mange måter i kontrast til støyen pressekorpset utenfor utgjorde, sier han. Det ble også vurdert om det første fengslingsmøtet kunne gjennomføres ved bruk av video, med overføring fra Ila fengsel. – Det var mange vurderinger som måtte gjøres og beslutninger som måtte tas, sier Lund. Kaos på baksiden av tinghuset i Oslo da en bil noen trodde inneholdt siktede ankom. Det var ikke siktede som satt i bilen, men politiadvokat Christian Hatlo. ” Under avhøret på Utøya brukte politiet en sele for å ha full kontroll på siktede. – Vanligvis kan vi sende dokumenter til retten i vår interne postgang, men i denne saken håndgås alle dokumenter fra og til politiet. Dette for at vi må forsikre oss om at svært sensitive opplysninger ikke lekker ut, forteller Kraby. Tilsvarende har forsvarsadvokat Geir Lippestad pga sikkerhetshensyn knyttet til dokumentene i saken, et eget kontor på politihuset. Politiadvokatene og forsvarerne er ikke de eneste advokatene som jobber med terrorsaken. Det er oppnevnt over 165 bistandsadvokater. – De er ikke en ensartet gruppe og de representerer ulike interesser, noe bl.a. begjæringene som er sendt til retten viser. Enkelte bistandsadvokater har fremsatt begjæring om fullt innsyn i alle sakens dokumenter, mens andre har begjært at bistandsadvokatenes innsyn skal begrenses til den enkeltes klients avhør, sier juristene. De første fire ukene gikk det mer eller mindre døgnet rundt Det høye antallet bistandsadvokater øker etter juristenes vurdering faren for at dokumenter kommer på avveie og opplysinger spres til skade for etterforskningen. – Vi er bekymret for faren for bevisforspillelse når sakens dokumenter sendes ut til alle bistandsadvokatene, i tillegg til nesten alle politidistriktene landet over som må bistå i forbindelse med en praktisk gjennomføring av utlevering av CD med saksdokumenter. – Dokumenter tilknyttet etterforskningen av mulige medvirkere er derfor unntatt bistandsadvokatenes innsyn. Oslo tingrett har avsagt kjennelse som begrenser retten til fullt innsyn i saksdokumentene, men avgjørelsen er anket av bistandsadvokatene, fortelles det. – At informasjon som ikke skulle ha kommet ut likevel har gjort det, for eksempel bilder, eller at opplysninger ikke skulle ha kommet ut på den måten det har gjort, er uheldig. Vi får da heller ikke ivaretatt hensynet til de fornærmede og pårørende i god nok grad, ved å ikke få forberedt dem på at oppslag og bilder kommer ut, sier Strand. Blir målt på alt Da Juristkontakt møter representantene for 22/7-enheten er det gjennomført 75 timer avhør av siktede Anders Behring Breivik. Avhør av siktede utgjør en sentral og viktig del av etterforskningen. – Vi har en siktet som mer enn gjerne vil forklare seg om det som er gjort, og det er viktig for oss, sier Lund. I avhørsrommet på politihuset er det et speil i veggen inn til et tilstøtende observasjonsrom. To jurister fulgte det første avhøret av siktede herfra, i tillegg til en rekke etterforskere. Juristkontakt 8 • 2011 9 Pål-Fredrik Hjort Kraby (t.v.) og visepolitimester Sveinung Sponheim svarer på spørsmål fra journalister etter en pressekonferanse. Den første uken etter terroranslaget ringte telefonen til Christian Hatlo så mye at den rett og slett kollapset. (Foto: Erlend Aas / Scanpix) – Vi visste allerede mens det første avhøret pågikk at vi ville bli målt på alt i denne saken. Da skal det ikke bommes på at vi ikke brukte nok ressurser på så viktig bevissikring, sier Kraby. Terroranslagene i Oslo og på Utøya den 22. juli sjokkerte en hel verden. Alle ved bordet beskriver at de opplever en blanding av såvel makt som avmakt i saken. – Man kan oppleve en slags avmaktsfølelse i forhold til disse handlingene, som også var et angrep på nasjonen, men det er på mange måter godt å være tilstede og kunne gjøre en jobb når så ekstraordinære hendelser har funnet sted, sier Kraby. – Vi har en erfaring og kompetanse vi kan bruke, vi føler at det vi gjør er viktig og betydningsfullt både for de avdøde, deres pårørende og landet for øvrig. Det gir pågangsmot og vilje til å gjøre en best mulig jobb. 10 Juristkontakt 8 • 2011 ” Selve rettsmøtet foregikk veldig rolig og sto i mange måter i kontrast til støyen pressekorpset utenfor utgjorde – Når man er hjemme opplever man dette slik som resten av verden gjør det, sier Hatlo. Samtidig understrekes det at det også i denne saken er mer hverdagslige oppgaver å utføre. Begjæringer skal skrives og konkrete oppgaver skal gjøres. – Saken stiller oss overfor flere dilemmaer og det er mange beslutninger som skal tas, Det er et poeng at vi følger nærhetsprinsippet i etterforskningen, vi går ikke opp på et høyere nivå i denne saken, men gjør det vi er vant til å gjøre. Vi er også så heldige at vi har landets fremste ekspert på avhør knyttet til vårt siktetavhørsprosjekt; politioverbetjent Asbjørn Rachlew (Phd). Det sier seg selv at dette er verdifullt, sier Lund. Da det smalt Pål-Fredrik Hjort Kraby var på kontoret i politihuset da det smalt fredag 22. juli. – Jeg skulle gå på vakt på voldsavsnittet kl 1600 og hørte smellet godt. Hele politihuset ristet og vinduene beveget seg. Først tenkte jeg torden, deretter jordskjelv, så gasseksplosjon. Alle tilstedeværene på voldsavsnittet samlet seg på voldsavsnittets kommandorom og vi fikk raskt avklart via politiloggen at én kvinne var død og at en person hadde oppført seg mistenkelig. Vi forsto at det ikke dreide seg om en ulykke, men en kriminell handling. Leder for voldsavsnittet, politioverbetjent Grete Lien Metlid, besluttet umiddelbart å etablere et etterforsknings-ko (etterforskningskommandorom), samt kalle inn alt tilgjengelig mannskap - herunder kalle tilbake de som var på feie, forteller Kraby. Hatlo, som var på ferie, fikk beskjed om at han var ønsket tilbake på jobb. Da han hørte om bomben skjønte han fort at ferien var over for i år. – Det gikk greit for meg, ungene var selvfølgelig ikke like glade. Han var på jobb dagen etter terrorhandlingene. De vedgår alle at arbeidsdagene blir lange og at det er et hardkjør på jobb. Den første to ukene var de to jurister tilgjengelige døgnet rundt. – Det er viktig å anerkjenne stresset. Vi er ikke supermennesker noen av oss, sier Lund. Juristene synes det er betryggende når kollega John Roger for eksempel kan si « i dag våknet jeg grytidlig og fikk ikke sove». Da ser man at det ikke bare er en selv som opplever å være stresset, sier de og understreker at det hersker felleskapsfølelse og teamånd i 22/7-enheten. – Det er klart saken er en belastning. Det er en sak som forfølger deg hele tiden, hele døgnet. I tillegg til å ” Det er som å bevege seg på en knivsegg i forhold til hva man kan si leve med den på jobb, får du det på tv-skjermen når du kommer hjem også, sier Lund. Belastning – Under pressekonferansene er det som å være oppe til muntlig eksamen, sogar med verdenspressen til stede. Det er som å bevege seg på en knivsegg i forhold til hva man kan si; hensynet til etterforskningen, hensynet til de pårørende og hensynet til å ikke skremme befolkningen ellers. Vi skal representere utad. Samtidig har vi forståelse for pressens rolle, sier de. De understreker betydningen av at det utvises forståelse for en ekstrem arbeidsbelastning på hjemmebane. Familiene berømmes og det er viktig å ta vare på familien, sier de alle. – Det kan gå mest ut over er nok kone og barn, bekrefter Hatlo. Det samme sier Lund. – Man er helt avhengig av å ha forståelse hjemme. Kraby forteller om sin ni år gamle sønn som ga uttrykk for at han i grun- nen selv syntes han fikk være med å gjøre en samfunnsinnsats i terrorsaken fordi han «låner bort far til jobben hele tiden». – Med en sak som følger en så intenst over lang tid, kan det bli en utfordring å klare å lande etterpå, sier Lund. – Vi er åpne for at vi ikke har fått reaksjonen helt ennå, sier Hatlo. Kraby understreker det verdifulle ved å være flere jurister i saken. – Vi kan diskutere, det er flere bak beslutningene, vi får notoritet og trygghet. I tillegg blir det på en måte et slags skjebnefellesskap. Det er unikt i forhold til andre saker, der vi normalt er én jurist. 22/7-enheten samarbeider tett med Riksadvokaten. Den endelige tiltalen er ikke klar ennå, men det er gitt signaler fra Riksadvokaten at det vil være ønskelig om hovedforhandlingen kan starte før påsken 2012. Politiet arbeider nå for å forsøke å oppfylle denne målsetningen, sier de. Sakens art medfører at den praktiske avviklingen av hovedforhandlingen byr på utfordringer. Det er mange hensyn som må tas. – Det dreier seg om sikkerhet og krav til lokaler. Det krever samarbeid og mye må diskuteres. Dette blir som en nasjonal dugnad for norsk rettsvesen, sier Lund. Dokumenthåndtering/arkiv og timeregistrering/fakturering - i ett og samme system! Vår løsning bygger på tilbakemeldinger fra kunder Advisor er et ledende system for små og store time-, dokumentog kunnskaps-intensive miljøer. Test oss på vår e-post løsning Spar tid – jobb i riktig rekkefølge Et produkt med riktig forhold pris/nytte Start med timeregistrering, og ta senere i bruk funksjoner for fakturering, e-post, dokumentbehandling, fristhåndtering, kvalitetssikring, erfaringsarkiv m.m. Det skal være unødvendig å sette sammen løsninger fra flere leverandører Vårt supportapparat har aldri hatt utskiftinger Våre kunder kjenner oss telefon: 33 48 43 00 • advisor@advisor.no • www.advisor.no F L R G Juristkontakt 8 • 2011 11 Jurister i skattelistene Skattelistene for 2010 er offentliggjort, og mediene har laget sine listetopper av dem. Dagens Næringsliv fant at ni av ti advokater med høyest skattbar inntekt i 2010 jobber i advokatfirmaet BAHR. BAHR-advokatene Rolf Johan Ringdal, Rune Svoren, Svein Gerhard Simonnæs, Helge Olav Bugge, Stig Bech, Bjørn Reed og Sam Harris hadde alle over tjue millioner kroner i skattbar inntekt i fjor. Harris sier til DN at hvem som er på topp i ligningen henger sammen med hvem som er på topp på firmaets interne stigesystem, som innebærer svært god betaling på toppen. – Det er ikke så veldig mange år man ligger på toppen, sier Harris til DN. Ifølge Harris skal det i BAHR ta ti år fra man blir partner til man når lønnstoppen. Der blir man til man er 58, så går det ned igjen. TV2 meldte at det er langt fra forretningsadvokatlønninger til nivået i Høyesterett. Det merkes for tidligere høytlønnede advokater som høyesterettsdommer Wilhelm Matheson. Fra en inntekt på over 11 millioner i 2009, hadde Matheson i 2010 1,7 millioner. Det er et fall på 84 prosent, ifølge TV2. Høyesterettsjustitiarius sin faste lønn er fra 1. oktober i år 1,65 millioner og dommerlønnen i Høyesterett er 1,4 millioner. Andre profilerte advokater som omtales er Geir Lippestad som tjente 945 000, Berit Reiss-Andersen som tjente 1,7 millioner, Tor Erling Staff 1,1 millioner, Ellen Holager Andenæs 3,3 millioner, Harald Stabell 2,6 millioner, Carl Bore 1,2 millioner, Morten Furuholmen 3,4 millioner, Mette Yvonne Larsen 2,6 millioner og Cato Schiøtz 9,8 millioner. Strid om narkobøter i Oslo Utbyttekonflikt i Steenstrup Stordrange Av 27 partnere i advokatfirmaet Steenstrup Stordrange har syv sluttet i høst, melder Dagens Næringsliv. Årsaken skal være misnøye med vårens fordeling av overskuddet, etter at firmaet i fjor la om fordelingsmodellen for selskapets overskudd. – Etter min oppfatning har modellendringen vært hovedårsaken til at partnere slutter, sier styreleder Bjørn Stordrange til avisen. Ingen av dem som slutter har kommentert sin egen avgang. Advokatfirmaet har til sammen 120 advokater og 40 partnere og en omsetning i 2010 på 275 millioner. Målpris til professor dr. juris Ola Mestad Gatejuristen og Oslo politidistrikt skal møtes 23. november for å snakke om bøtenivået for beslag av narkotika i Oslo sentrum. Gatejuristen krever svar fra politiet på om etaten har endret praksis etter at Gatejuristen har vunnet tre saker i Oslo tingrett om størrelsen på slike bøter. – Bøtesatsene har blitt satt ned til et nivå tilsvarende satsene i politiets påtaledirektiv fra februar 2010, skriver Gatejuristen om de tre sakene de har vunnet. Bøtene de klaget inn skal, Årets målpris for bruk av nynorsk gikk til ifølge Gatejuristen, blitt fastsatt i en ordre fra prof. dr. juris Ola Mestad. Jusprofessoren politimesteren. Neste lignende rettssak er fikk prisen blant annet for sin innsats for berammet til desember. Juristmållaget, Dag og Tid og Samlaget over tid og fordi Mestad ifølge mållaget selv ”braut ei barriere då han vart den første ”Aker-brygge”-advokaten som nytta nynorsk frå 1990 i advokatfirmaet sjon i straffesaker og leverte sin rapport i I år går seminaret av stabelen den 18.-20. BA-HR”. Mestad er i dag professor dr. 2009 – avviste dette forslaget. Justisdenovember på Geilo Hotel. Tema første juris i rettsvitenskap ved Senter for europartementet skriver at de vil komme tildag er ”reell domstolskontroll med politiparett og Avdeling for petroleums- og bake til dette spørsmålet, og om utelukets overvåkningsvirksomhet” og andre dag energirett, Nordisk institutt for sjørett ved ker ikke endringer vedrørende dette, skri”sosial dumping”. Universitetet i Oslo og leder etikkutvalget ver foreningen om temaet første dag. – Rett før juli i 2010 leverte Justisdetil Oljefondet. ”Som profilert professor på Og om temaet sosial dumping; – Forpartementet en stortingsmelding Universitetet i Oslo i prestisjetunge fag eningen ønsker å sette fokus på hva sosial omhandlende ”Kampen mot organisert som petroleumsrett og europarett, er han dumping er. I tillegg ønskes det å klarlegge kriminalitet.” Politi og påtalemyndigheten også viktig førebilete for nynorskbrukarar hvilket regelverk som gjelder for arbeidsønsker å kunne generelt unnta såkalt innved universitetet”, uttalte juryen. Prisen innvandrere fra EØS både nasjonalt og gangsinformasjon fra den siktedes innsyn. ble delt ut 3. oktober ved Universitetet i internasjonal. Flere tiltak er gjennomført Justisdepartementet viser til at MetodeOslo. og tenkt gjennomført i regelverket, men kontrollutvalget – som evaluerte lovgivhar de fungert? ningen om politiets bruk av skjulte tvangsmidler og behandling av informa- Rettspolitisk forenings Høstseminar 12 Juristkontakt 8 • 2011 Advokater og skatteparadiser Søkelyset må rettes mot skatteadvokatene like mye som mot skatteparadisene, uttalte den amerikanske skattejuseksperten Jack Blum på et seminar ved juridisk fakultet i Oslo i slutten av september. Blum regnes som en av USAs ledende eksperter på skatteparadiser og hvitvasking. – Mange advokater er mer opptatt av å hjelpe sine klienter å unngå å bryte loven heller enn å følge den. I praksis er de medskyldige i kriminalitet, sa Blum ifølge Morgenbladet og kritiserer det han kaller ”jussens seier over etikken” på dette feltet. Førsteadvokat Morten Eriksen fra Økokrim sier seg i stor grad enig mens jusprofessor og ekspert på skatterett ved Universitetet i Oslo, Fredrik Zimmer, mener Blum overdriver svartmalingen. – Når det gjelder skatteomgåelse er det slik at selv om et selskap er registrert i et skatteparadis kan dets inntekter likevel skattelegges, sier han ifølge Morgenbladet og viser til at både skatteparadiset kan skatte selskapets overskudd og at aksjeeiernes hjemstat kan vedta regler som skattelegger dem for selskapets overskudd. EUs utenriksbyråkrater flykter 60 ansatte har på under bare ni måneder forlatt EUs nye utenrikstjeneste, European External Action Service (EEAS). Avgangen kommer samtidig med meldinger om dårlige arbeidsvilkår. «Det pleide å lyde som en av Brüssels mest sexy jobber», skriver EUobserver. Noen enheter er sterkt rammet. Enheten som driver med EU crisis management operations abroad har mistet hele seks av tolv ansatte. Om dårlige arbeidsforhold, skriver avisen at flere ansatte ikke får tilgang til e-post, at noen fortsatt ikke har telefon på kontoret og at mange av tjenestereisene tar månedsvis å få tilbake utgiftene for. Flere av EEAS-ambassadene mangler datamaskiner som kan sende hemmelige filer til Brussel, slik at ansatte må håndlevere beskjedene i stedet. En kilde sier til EUobserver at hvis ikke arbeidsforholdene snart stabiliserer seg, kan EUs utenrikstjeneste oppløses og fullmaktene tilbakeføres til EU-rådet og EU-kommisjonen. 180x33 annonse_Layout 1 05.01.11 09.55 Side 1 Juristkontakt for bare noen tiår siden ... Juristkontakt for 40 år siden ”I sin innstilling foreslår utvalget at det etableres et institutt for administrasjon og ledelse i samarbeid med Universitetet i Oslo, med eget budsjett og styre. Instituttet skal dekke behovet for den atferds- og holdnings orienterte lederopplæring innenfor statsforvaltningen.” (Offentlig oppnevnt komité foreslår egen lederutdannelse for ledere i staten) Juristkontakt for 30 år siden ”Hittil er à jourføringen av kunnskaper stort sett overlatt til den enkelte dommer. Styret i Den norske dommerforening har drøftet saken og har besluttet å analysere dommernes behov for etterutdannelse.” (Behov for etterutdannelse av dommere) Juristkontakt for 20 år siden ”Alle norske jurister må iallfall kunne litt om EF- og EØS-retten. Det blir en del av deres hverdag. Store deler av forvaltningsretten samt en del områder av privatretten blir berørt.” (Byråsjef Didrik Tønseth i UD om den kommende EØS-avtalen) Juristkontakt for 10 år siden ”De fleste militære avdelinger er ikke vant til å ha en jurist med på laget. Men etter hvert som de blir vant til det, og bevisstheten øker i staben, blir det mer å gjøre.” (Major Hilke Rognes og orlogskaptein Trude Kvanli har ansvaret for de juridiske spørs målene hos Telemark Bataljon i Kosovo og hos NCC i Makedonia) V I O V E R S E T T E R J U R I D I S K E D O K U M E N T E R F O R J U S T I S D E PA R T E M E N T E T, O V E R 100 ADVOKATKONTORER, RETTSINSTANSER OG POLITIDISTRIKT OVER HELE LANDET. VI TILBYR OGSÅ TOLK E T J E N E S T E R T I L OV E R 9 0 S P R Å K . Tlf: 22 47 44 00, E-post: translations@amesto.com, www.amesto.no Translations Juristkontakt 8 • 2011 13 Kritisk til norsk bevissikring 14 Juristkontakt 8 • 2011 Hanne Sophie Greve, lagmann ved Gulating lagmannsrett i Bergen og tidligere dommer ved Den europeiske menneskeretts domstolen i Strasbourg, sier Norge ikke tar rettssikker heten alvorlig nok. – Vi er en europeisk sinke når det gjelder sikring av bevis, sier hun. Av Ole-Martin Gangnes Da får vi en stor utfordring når man skal skue tilbake i tid. Det er det man svært ofte skal i domstolene; danne et bilde av noe som én gang har funnet sted. Vi skal søke sannhet begrunnet i fortiden. Men vi lar faktumsøylen smuldre, sier Greve. For å illustrere viktigheten av sikring av bevis: Hun forteller at hun som mangeårig dommer i lagmannsretten kun har opplevd to saker hvor faktum fra tingretten ifølge partene uten videre kunne legges til grunn. Og dette gjelder i alle typer saker. – Sannheten er noe vi må dokumentere. Dette gjelder i alle typer saker, men blir særlig tydelig ved alvorlige saker der det er fare for justismord. ” Lagmannen i Gulating er svært kritisk til hvordan den norske rettsstaten sikrer bevis, hvordan domstolene dokumenterer hva som skjer i rettssalen og aktørenes manglende fokus på faktum. Hanne Sophie Greve holdt i slutten av oktober et foredrag under Juristforbundets Rettssikkerhetskonferanse der hun utdypet kritikken. – Rettssikkerheten hviler på to søyler: Rettsreglene og faktum. Vi er gode på det første, men har som nasjon forsømt oss ved ikke å ha nok fokus på det siste. Skal vi ha det, fordrer det at vi sikrer bevis. For meg er det samme hvordan vi gjør det, men vi må sikre bevisene, sier hun. – Vi er en europeisk sinke på dette området, sier den tidligere dommeren ved Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg. Greve arbeidet som dommer i Strasbourg fram til 2004. – Den norske stat skiller seg ut i Strasbourg på dette området. Der spør man seg hvilke fakta vi legger til grunn i domstolene våre. Det er litt pinlig, sier hun. Spare penger – Vi må ta inn over oss at rettssikkerhetssøylen «faktum» ikke kan vakle. Vi er nybegynnere når det gjelder bevissikring. Dette kan ikke være et kostnadsspørsmål Men dokumentasjon koster, enten det dreier seg om lyd og bildeopptak i retten eller sikring av et åsted. – Man skal spare penger. I dag sparer man for eksempel penger på obduksjoner. Det er ille hvis man skal klare å skille mellom drap og selvmord eller ved spedbarnsdød osv. Vi sparer også penger ved å ikke ha råd til rettsmedisiner på stedet i en del tilfeller. Vi ser at det glipper flere ganger allerede ved dokumentasjon på åsteder. Lyd og bilde Politiet dokumenterer hva som skjer i et avhørsrom med både lyd og bildeopptak. Det gjøres ikke i norske domstoler. – Etter at politiet begynte med lyd og bildeopptak av avhør slipper man diskusjoner om hva som skjedde i avhørsrommet. Men i domstolene er det ingen slik dokumentasjon. Da Hanne Sophie Greve • Lagmann ved Gulating lagmannsrett i Bergen. • I 1998 utnevnt til dommer ved Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg, en stilling hun innehadde til 2004. • Avla i 1988 juridisk doktorgrad ved Universitetet i Bergen på en avhandling om kambodsjanske flyktninger • Har utmerket seg ved sitt arbeid med menneskerettighetsspørsmål, i særdeleshet i konfliktsituasjoner og i sentrale posisjoner i folkerettsdomstoler. • Arbeidet i 1985 i Etiopia med barns rettigheter i krigssituasjoner. I 1987 var hun i Namibia for Det Lutherske Verdensforbund med spørsmål knyttet til menneskerettighetsovergrep i flyktningleire. • Hatt oppdrag for Utenriksdepartementet og arbeidet i 1990 i Kambodsja med norsk humanitær bistand til krigsområder og i 1995 i Botswana med utvikling av landsbyområder etter borgerkrig. • Norsk medlem i Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia. Norge var et fattig land dokumenterte man alt, med fjærpenn, men ikke i dag, sier Greve. Hva er beslutningsgrunnlaget for Gjenopptakelseskommisjonen for eksempel – når det kan stilles spørsmål om dokumentasjon av fakta. Striden om fakta rundt Treholts koffert er ett eksempel Greve peker på. – I mange andre land tar man vare på bevisene på en helt annen måte. Greve er også opptatt av at man bør låse forklaringer. Man skal ikke kunne tilpasse og endre forklaringer gang på gang på gang. – Høyesterett har uttalt at de tidsnære forklaringene er best. Ja, vi husker best nærmest i tid. Dette handler Juristkontakt 8 • 2011 15 om sannhet og ikke personlig tolkning av fakta. I andre land forklarer vitner seg én gang. I Norge sier man A i tingretten. I lagmannsretten sier man ikke A, men kanskje sier man B. Deretter kanskje litt A og B. Hvis faktum er feil risikerer man uriktige dommer. Eller at pengesterke personer kan kjøre saker videre i rettsystemet ved presentere stadig nye versjoner av hva som er «fakta». Greve sier at man i Norge må ha et større fokus på begrepene autentisitet (ekthet) og notoritet (ikke-benektbarhet) ved bevis. – Ved telefonavhør sjekker vi ikke engang om det er riktig person i andre enden av telefonen. Vi kan ikke være så naive at vi ikke tar vare på de grunnleggende tingene. Låser forklaringer – I andre rettssystemer blir forklaringer låst, som en hovedregel. Det betyr at man må tenke seg om før man uttaler seg. I dag har en tiltalt rett til å tie – man medvirker ikke til egen domfel- lelse. Men det betyr ikke at du har rett til å villede. Dette blir patetisk i alvorlige straffesaker. Vi har et system som åpner for å «tilpasse sannheten». Greve sammenlikner med barneavhør i overgrepssaker – Avhørene granskes nærmest ord for ord. Og der blir forklaringen spikret. Voksne mennesker må finne seg i det samme. Greve understreker at feil kan skje uansett, men at utfordringen er bevissikring. – Omsider begynner temaet bevisvurdering å bli et tema i Norge, men vi er nybegynnere når det gjelder bevissikring. Dette kan ikke være et kostnadsspørsmål. Uten skikkelig bevissikring er det vi holder på med uinteressant. Hun mener det åpner for å manipulere rettssystemet når man hele veien kan si så det ene, så det andre. – I andre systemer stiller man også spørsmål til vitner om de har snakket med andre om saken. Med journalister eller andre. Kan vitnet ha skapt en egen historie påvirket av stadige gjenfortellinger av en versjon osv. Slikt er helt vesentlig å vite. Dessuten må man være bevisst på hva som er førstehåndskilder og andrehånds – eller tredjehånds. Man må gå til de originale kildene og sikre at de finnes. – Vi må også ta vare på gjenstander og vi må ta vare på åsteder, skader osv. Og alle dokumenter må ligge i saken. Man kan ikke holde noe unna. Greve mener apelldomstoler ville spare lagmannsrettene for mye arbeid, og sammenlikner med land som har dette. – I appelldomstoler er en anke kun vurdering av faktum. Du kan ikke prøve sannheten pånytt. Man kan derimot komme med mer fakta osv som kanskje gir et annet bilde av saken. Men man kan ikke forandre rene fakta fra første instans. Sannheten er én og må bygge på riktig grunnlag. Hvis ikke er det ikke noe som sikrer en velfungerende rettstat, sier Greve. Vinner av Rettssikkerhetsprisen støtter beviskritikk Tore Sandberg underskriver på Greves kritikk av norske tradisjoner for bevissikring Journalist, forfatter og privatetterforsker Tore Sandberg er årets vinner av Rettssikkerhetsprisen. Det var en takknemlig prisvinner som mottok prisen under Juristforbundets Rettssikkerhetskonferanse i slutten av oktober. – Jeg setter stor pris på dette og at jeg blir tatt inn i varmen av den juridiske eliten, sa Sandberg og viste til navnene i juryen som har gitt ham prisen. Juryen består av tidligere justisminister Odd-Einar Dørum, lagmann Hanne Sophie Greve, tidligere justis- 16 Juristkontakt 8 • 2011 – Jeg setter stor pris på dette og at jeg blir tatt inn i varmen av den juridiske eliten, sa Tore Sandberg da han mottok Rettssikkerhetsprisen. minister Hanne Harlem, advokat Pål W. Lorentzen og Curt A. Lier, forbundsleder i Norges Juristforbund. Hans innsats har vært avgjørende for gjenopptakelse av flere tunge straffesaker, det gjelder bl.a. både Lilandog Moen-sakene. Stortingets granskingsutvalg etter Liland-saken slo fast at Liland neppe ville blitt frifunnet uten innsatsen til Tore Sandberg og en annen privatetterforsker. I prisbegrunnelsen heter det at Sandberg har stått på og aldri gitt seg, til tross for debatt om så vel hans egen person som sakene han har engasjert seg i. – Da jeg var ferdig med Lilandsaken trodde jeg ikke at noe kunne toppe dette. Men jeg tok feil, sier Sandberg og viser til Moen-saken. Han har også jobbet med en rekke andre saker. – Mine åtte justismordsaker gjaldt mennesker som var idømt til sammen 57 års fengsel og 34 års sikring. Manglende registrering ” «Fellestrekk for flere av sakene prisvinneren har engasjert seg i, er at de gjelder psykisk utviklingshemmede som er blitt domfelt for drap. Prisvinnerens arbeid har bidratt til økt oppmerksomhet på de særskilte utfordringene som knytter seg til politiets etterforskningsmetoder når psykisk utviklingshemmede er mistenkt for alvorlige forbrytelser», skriver juryen ”Juryen vil også understreke at prisvinneren gjennom sitt arbeid har avdekket en svakhet ved rettssikkerheten i norske rettssaler. Dette gjelder den fortsatte mangel på lydopptak av Man vet ikke hva som er blitt sagt rettsforhandlingene i de aller fleste domstoler, noe som fører til manglende registrering av det vitner og sakkyndige sier under rettssaken. Dette er viktig for rettssikkerheten ved både to-instans behandling og evt. gjenopptakelse av straffesaker», heter det i begrunnelsen. – Det er en stor svakhet at det i det minste ikke gjøres lydopptak. Man vet ikke hva som er blitt sagt, sier Sandberg. – Kan vi leve med det? Årsaker til justismord, etter Sandbergs erfaringer, er blant annet tidlig utpeking av mistenkt, siling av infor- masjon, bevishåndtering og påvirkning av vitner. Granskingsutvalget i forbindelse med Moen-sakene la fram sin rapport i juni 2007. Sandberg skriver i boka «Overgrepet”: ”På direkte spørsmål under pressekonferansen om vi også i dag kan risikere justismord som Fritz Moen ble offer for, svarte utvalgets leder, professor Henry John Mæland, et klokkeklart: JA. Han begrunnet svaret med at det ikke er rammevilkår for at påtalemyndigheten, forsvarere og domstolen kan etterprøve det bevisbildet som politiet legger fram.” ”Kan Justisministeren, Regjeringen og Stortinget leve med et system der ingen har ressurser til å kontrollere om politiet har gjort den jobben lovverket pålegger dem? Kan vi?», spør Sandberg. – Det har vært system- og kulturendring Førstestatsadvokat Jørn Maurud sier det har blitt gjort store endringer de siste årene Under Rettssikkerhetskonferansen var det debatt mellom Tore Sandberg, førstestatsadvokat Jørn Maurud, advokat John Christian Elden og høyesterettsdommer Arnfinn Bårdsen om rettssystemets feilbarlighet. Deltok gjorde også regissør Kjersti Horn, aktuell med Riksteaterets «Jeg var Fritz Moen». Førstestatsadvokat Jørn Maurud pekte på flere endringer siden sakene på 1970 og -80 tallet. – Forsvarerne er involvert allerede under etterforskningsstadiet. Dessuten har det vært en kulturendring, det er for eksempel mer personlig ansvar for riktige vedtak. Riksadvokaten krever at påtalemyndigheten må være overbevist om skyld og at man må være overbevist om at det vil føre til en dom. Begge disse kravene må oppfylles. Dessuten har vi et to-instans sys- tem i dag, bruk av sakkyndige er annerledes, Rettsmedisinsk kommisjon spiller en annen rolle, det er gjort store fremskritt innen teknologi for DNA og elektroniske spor, alle avhør tas opp med lyd og bilde, all informasjon skal dokumenteres; også negative funn. Maurud sier at reglene er gode. – Faren er hvis ikke alle forholder seg til reglene. – Også 2000 tallet Også han deler Hanne Sophie Greves bekymring for dårlig dokumentasjon i domstolene. – Vi skulle hatt lyd- og bildedokumentasjon også der. Andre bekymringer er at den høyere påtalemyndighet opplever reell nedskjæring og slites mellom saksbehandlingstid og kvalitet. En annen er bruk av tolker. Vi er prisgitt det tolken gjengir. Tilfanget til kvalifiserte tolker er begrenset utenfor Oslo-området. Advokat John Christian Elden mener manglende innsyn fortsatt er et problem. Han sier også at dette F.v. advokat John Christian Elden, førstestatsadvokat Jørn Maurud, høyesterettsdommer Arnfinn Bårdsen, prisvinner Tore Sandberg og regissør Kjersti Horn i diskusjon om retts systemets feilbarlighet. ikke bare handler om gamle saker, men at det glapp i Moen-saken også langt utover 2000-tallet. Høyesterettsdommer Arnfinn Bårdsen sier det har skjedd en endring i systemets selvforståelse. – Moen-saken minner oss på at systemet ikke er ufeilbarlig. Juristkontakt 8 • 2011 17 Har laget guide for forhandling av lønns- og arbeidsvilkår Kan brukes av alle som har resultatavhengig lønn. Av Ole-Martin Gangnes Det er Norges Juristforbund-Privat (NJ-P) som har fått utarbeidet veilederen som skal gi praktisk informasjon og råd til jurister som skal forhandle egne lønns- og arbeidsvilkår. – Veilederen har fokus på hva som er viktig når man tilbys ulike former for resultatavhengig lønn. Den vil også være nyttig for dem som skal ansette andre i denne typen stillinger, sier Henry Tengelsen, leder av NJ-P. NJ-P organiserer jurister og advokater som er ansatt eller tilknyttet privat sektor, inkludert advokatfullmektiger og fast ansatte advokater. Tidligere i år omtalte Juristkontakt en undersøkelse utført blant jurister i privat sektor som viste at det er vanlig med en form for resultatavhengig lønn i tillegg til grunnlønnen. NJ-P påpekte den gang blant annet at sykdom eller foreldrepermisjon vil kunne føre til at mange ikke får full lønnskompensasjon, fordi bonusen ikke regnes med. – Dette kan få store økonomiske konsekvenser for mange, sa Tengelsen den gang. Nå foreligger altså veilederen som skal gi de riktige rådene og føre til mer bevissthet om dette. – Vi ønsker å få de ansatte til å skjønne at de kan påvirke arbeidsavtaler. Den kan også brukes ved reforhandlinger og som en veiledning man kan slå opp i ved behov, sier Henry Tengelsen. Gjelder mange At råd på dette området er viktig for mange, viser den tidligere undersøkel- – Veilederen har fokus på hva som er viktig når man tilbys ulike former for resultatavhengig lønn, sier Henry Tengelsen, leder av NJ-P. ” Vi ønsker å få de ansatte til å skjønne at de kan påvirke arbeidsavtaler sen blant medlemmer av NJ-P. Undersøkelsen viser at en form for resultatbasert lønn er vanlig – og at det utgjør en betydelig del av den totale lønnen. Spørsmålet er hva som er beregningsgrunnlaget for lønn hvis arbeidstakeren blir sykmeldt over lang tid eller går ut i foreldre- eller omsorgspermisjon. Eller når pensjonsgrunnlaget eller feriepengegrunnlaget skal beregnes. Skal det beregnes ut fra grunnlønn eller skal det beregnes ut fra faktisk inntekt – som altså inkluderer den resultatavhengige delen? 53 prosent av juristene som ble spurt, oppga at de har en arbeidskontrakt som sier at man skal ha såkalt «full lønn» under for eksempel sykdom og permisjon og de fleste har avtaler som gjør at arbeidsgiver dekker lønn utover Folketrygdens 6G. Men kun 12 prosent svarte at de får med seg den resultatbaserte delen av lønnen ved lang sykdom og 11 prosent det samme ved permisjoner. Resten får det ikke, eller svarte at de ikke vet. Over 20 prosent svarte vet ikke på spørsmålet. Ofte er det også lite informasjon om bonusavtaler i arbeidsavtalene. Også om selve målekriteriene. For hvordan beregnes bonusen? I undersøkelsen oppga 55 prosent at det ikke er regulert kriterier for bonus i arbeidsavtalen. Mange har kontrakter der det kun vises til «den til enhver tid gjeldende avtalen i virksomheten». Råd og sjekkliste I veilederen gis det en rekke råd, blant annet en sjekkliste på femten punktet som er viktige å avklare. Som for eksempel: • Inngår resultatavhengig lønn i pensjonsgrunnlaget? • Hvordan påvirker fravær beregningen av resultatavhengig lønn? Hva skjer ved sykdom, foreldrepermisjon mv? • Har virksomheten gode faktureringsrutiner, rutiner for kredittsjekk av klienter og praksis for innkreving/inndriving av ubetalt salær? Veilederen skal ligge som et medlemstilbud på Juristforbundets nettside i løpet av november. Den er også tilgjengelig ved henvendelse til Juristforbundets sekretariat, opplyses det fra forbundet. Richard Susskind til Oslo Skal holde foredrag for norske advokater 14. november kommer den kjente britiske jusprofessoren, IKT-forskeren og foredragsholderen Richard Susskind til Norge med foredraget «The End of Lawyers?». – Susskind er en av et fåtall genuint visjonære ledere som skriver om vårt fag, vår profesjon, og vår bransje, sier advokat Werner Frimanslund. Av Ole-Martin Gangnes påvirke advokatbransjen. Han argumenter for at hele bransjen står foran fundamentale endringer. Den tradisjonelle advokatrollen kommer på enkelte felt til å endres kraftig eller helt forsvinne. Utviklingen drives av to krefter: Jus blir mer av en vare og teknologien utvikler seg svært raskt. Nye advokattyper Richard Susskinds siste bok «The End of Lawyers? Rethinking the Nature of Legal Services» har vakt oppsikt og debatt (Foto: www.suskind.com). ” Advokat Werner Frimanslund i advokatfirmaet Grette sitter i styret i Norges Juristforbund-Privat (NJ-P) og er primus motor bak foredraget med Richard Susskind. Han er stolt over at NJ-P har fått Susskind til Norge med foredraget «The Future of Law – The End of Lawyers?” – Dr. Richard Susskind er en anerkjent og ettertraktet foredragsholder som har holdt foredrag i mer enn 40 land. Susskind har skrevet en rekke bøker, og har professorat ved flere universiteter. Han er i dag blant annet også rådgiver for the Lord Chief Justice of England and Wales og The Canadian Bar Association, sier Frimanslund. Foredraget foregår på kveldstid 14. november i Frokostkjelleren ved Universitetet i Oslo. Fundamentale endringer Hans siste bok «The End of Lawyers? Rethinking the Nature of Legal Servi- Han argumenter for at hele bransjen står foran fundamentale endringer ces» har vakt stor debatt blant advokater og jurister. Susskind spår store endringer når det gjelder juridisk tjenesteyting i årene som kommer. Han mener det stadig vil komme andre og mer effektive måter å arbeide på og at teknologien løper fra advokatbransjen. Advokater som jobber «forhistorisk» må fornye seg. Det kan bli vanskelig å ta noe særlig betalt for enklere tjenester. Vi vil se mer spesialisering. En del juridiske kan bli mer hyllevare en i dag. En del kan bli gratis. Dette er noen av perspektivene Susskind tegner opp. Susskind har også tidligere skrevet mye om hvordan teknologien vil Hva mener han med at jus blir en vare? I dag blir de fleste juridiske tjenester levert som skreddersøm, tilpasset hver enkelt kunde. Motsetningen er jus som hyllevare. Mye jusarbeid er rutine og repetisjon og kan utføres mer effektivt med moderne teknologi. Da blir det vanskelig å leve av å levere enklere arbeidsoppgaver. Men Susskind fremholder at også mer komplekse oppdrag kan brytes ned til enkeltoppgaver og -prosesser. Når man klarer å bryte ned arbeidet på denne måten, kan man klare å identifisere hvordan hver oppgave kan løses mest mulig effektivt. Susskind ser for seg fremvekst av flere fenomener i årene som kommer. Som for eksempel en stor og viktig Wikipedia for jus. Eller økt betydning av kunnskapsforvaltning i advokatfirmaer. Dessuten spår han at det blir fem typer advokater etter hvert: «the expert trusted adviser», «the enhanced practitioner», «the legal knowledge engineer», «the legal risk manager» og «the legal hybrid» Alle med forskjellige roller. 14. november er han altså i Norge og Frokostkjelleren. Juristkontakt 8 • 2011 19 Flere land livsfarlige for jurister – forsøkes truet til taushet Advokat Tatiana Tomina er en av mange advokater som har opplevd vold og trusler fordi de gjør jobben sin. Andre har blitt myrdet. Å arbeide for rettssikkerhet er livsfarlig i mange land, viser rapport. Av Henrik Pryser Libell Det var da forsvarsadvokat Tatiana Tomina kom inn i rettssalen i Jalalabad i Kirgisistan i oktober i fjor, at en mann blant publikum uten noe forvarsel kastet væske rett i ansiktet hennes. I noen engstelige sekunder var Tomina redd for hun var blitt blindet av syre. Sinte tilhørere hadde nemlig truet med å kaste syre i øynene hennes hvis hun fortsatte å forsvare klienten sin. Væsken Tomina hadde fått på seg viste seg fort å være vann, men de samme personene gjorde snart alvor av trusselen om å banke henne opp. – En gruppe kvinner ventet utenfor rettssalen når en kollega og jeg kom ut etter sakens tredje dag. De så på meg som om jeg hadde slått i hjel noen. Jeg så også faren til den drepte der. Han ropte at hvis jeg fikk klienten min frikjent, levde jeg ikke lenge. Så gikk de løs på oss med knyttnever. Kvinnene slo og stakk oss med paraplyer med metalltupper. Ingen av politibetjentene grep inn, sier Tomina. 20 Juristkontakt 8 • 2011 – Juridisk sett kunne jeg trekke meg, men min profesjonsetikk forbyr meg det. Min samvittighet tillater det ikke, sier forsvarsadvokat Tatiana Tomina. – De fikk tak i kollegaen min, trakk ham i bakken og begynte å slå ham hardt. De prøvde å få tak i meg også. De fikk tak i armen min, men jeg rev meg løs. Jeg kom meg over veien og hoppet inn i en drosje og kom meg vekk fra stedet, sier hun. På legevakten fikk hun konstatert merker etter slagene. – Slike trusler går inn på en. Når det skjer er det vanskelig å tenke klart og forsvare klienten, sier Tomina. ” Han ropte at hvis jeg fikk klienten min frikjent, levde jeg ikke lenge Regisserte angrep Dette var ikke første gangen det siste året Tomina er blitt truet med vold for å utøve advokatgjerningen sin. – Det begynte allerede etter urolighetene i juni 2010, forteller hun. I byene Jalalabad og Osh sør i Kirgisistan brøt det ut i voldsomme etniske opptøyer i en uke som resulterte i et sted mellom 500 og 2000 drepte mennesker. Rettsoppgjøret etter disse hendelsene består av over fem tusen saker. Tomina og andre advokater har blitt utsatt for sterkt press i forbindelse med forsvaret av de tiltalte i noen av sakene. – Under etterforskningen var det en politibetjent som ba meg hilse en kollega og si at «vi har patroner til henne også», hvis hun ikke trakk seg fra forsvarerjobben, forteller Tomina. Det var ikke en drapstrussel, men en trussel om plantet bevis. I de hjemmene der politiet fant patroner, ble nemlig personer arrestert. Men i flere tilfeller var politiet mistenkt for selv å ha plantet patronene, ifølge advokaten. Menneskerettighetsorganisasjoner i Kirigstan mistenker også politiet for å regissere episoder med hissige pårørende. For eksempel observerte Tomina at gruppen pårørende ble forsterket fra den ene dagen til den andre med en gruppe unge veltrente menn. I tillegg synes hun det var mistenkelig hvordan grupper av kvinner møtte opp ved forhør, fremstillinger og i andre tilfeller der det bare var partene i saken som var orientert om tidspunktet. – Kvinnegruppene skrek ukvemsord for å skremme partene. Når de kom i rettssalen prøvde de å legge Rettsoppgjøret etter de voldsomme etniske opptøyene i Kirgisistan i fjor består av over fem tusen saker. press på dommerne, påtaleadvokaten og på oss forsvarsadvokater, sier hun til Juristkontakt. Før rettssaken fikk hun besøk av en gruppe pårørende til avdøde, som hennes klienter stod tiltalt for å ha drept. – Det var offerets far. Han spurte meg hvordan jeg kunne forsvare mordere. Jeg forklarte at det var jobben min som advokat, og at alle hadde rett på en rettferdig sak, sier hun. – Til tross for at jeg la frem bevis for at klienten min, som var en av tre tiltalte, hadde vært i utlandet da drapet skjedde, ble klienten dømt til 25 år fengsel, hevder hun. De to andre fikk henholdsvis 25 år og livstids fengselsstraff. Lav status Det er kveld da Juristkontakt møter Tatiana Tomina på en kafé tvers over kontorene til påtalemyndigheten. Hun kaster i blant flyktige blikk over skulderen, og når hun forteller historien sin passer hun på å holde stemmen lav. Men hun sier hun ikke er redd. I byretten i Jalalabad var hun imidlertid redd. Etter hendelsen med fysisk vold arrangerte hun og andre advokater en demonstrasjon der de krevde beskyttelse mot trusler. Påtalemyndigheten gjorde noen tiltak for å bedre situasjonen, men da saken ble anket til Høyesterett ble hun truet av de samme gruppene med pårørende. – Selv der kom mobben inn når saken var i gang. De skrek «Har du selv barn? De skal dø. Du skal dø». Da ble jeg alvorlig redd. Jeg har jo en sønn. Han er også advokat. Jeg klaget til påtalejuristen, men han ville ikke gripe inn. Han sa i stedet til meg «Hold opp med å skrike, dette er ikke en basar», sier Tomina Først etter en halv time klubbet dommeren salen til ro, ifølge advokaten. – Har du vurdert å trekke deg for å beskytte deg selv eller familien? – Juridisk sett kan jeg det, men min profesjonsetikk forbyr meg det. Min samvittighet tillot det ikke. Jeg hadde fulgt saken fra starten, og jeg mener klienten er uskyldig i drapet, sier hun. Juristkontakt 8 • 2011 21 Tomina studerte jus i Kirgisistan, og ble ferdig utdannet i 1984. Hun har arbeidet som selvstendig næringsdrivende advokat hele sitt liv, men advarer mot å forstå advokaters status i landet med vestlige øyne. – Advokaters status er lavere blant jurister her i de tidligere Sovjetstatene enn tilfellet er i Vest-Europa og i Nord-Amerika. Her er dommere og påtalemakten sett på som et nivå høyere, sier hun. Selv er hun etnisk russer og derfor ikke en del av den etniske konflikten mellom uzbekere og kirgisere i Kirgisistan, men jobben som advokat gjør henne likevel til en del av konflikten. – Advokaters status var lav også før hendelsene i juni i fjor, men nå er advokaters situasjon og rettsikkerheten blitt mye verre, sier hun. for å ha ført forsvar «mot islam», ifølge den irakiske advokatforeningen. En av dem var advokat og jusprofessor Salah Abdel-Kader, som ble skutt på kontoret sitt i Bagdad sommeren 2006. Abdel-Kader hadde ført flere saker mot tiltalte for æresdrap, og hans enke sa etterpå at han «betalte en høy pris for å holde sine juridiske idealer». Kriminelle karteller Stanislav Jurjevitsj Markelov var en russisk menneskerettighetsadvokat som hadde vært advokat for familien til en tsjetsjensk kvinne som ble voldtatt og drept. Markelov ble selv myrdet i 2009 i Moskva (Foto: A. Kouprianov) Rapport I rapporter både fra Human Rights Watch og andre menneskerettighetsgrupper som har undersøkt Kirgisistan, rapporteres det om lignende tilfeller som de Tomina har opplevd. Det beskrives også tilfeller av vold mot dommere. Kirgisistan, sammen med Kazakhstan, er to landene som fremheves som spesielt preget av vold og trusler mot advokater og dommere i fjorårets rapport fra International Commision of Jurists (ICJ). ICJ mener at rettstatsprinsipper, særlig i det tidligere Sovjetunionen, er truet av både mangel på uavhengige domstoler og et farlig høyt antall angrep på advokater og menneskerettighetsforkjempere. En pekepinn på omganget av angrep på advokater, kommer fram i rapporter fra World Observatory for Defence Rights and Attacks Against Lawyers i samarbeid med European Bar Human Rights Institute (IDHAE). De presenterer hvert år hundre saker der advokater verden over har blitt drept, fengslet eller forfulgt for sitt virke. 22 Juristkontakt 8 • 2011 – Advokater er både ofre for statsmakt og ofre for fravær av beskyttelse fra staten, skriver IDAHE-formann Berntrand Favreau i 2010-rapporten – Advokater er ofre på to måter. Den ene er de som kjemper for rett i en stat uten rett, som advokater i Kina, Cuba, Syria og Vietnam. De kan fort bli et «sjenerende element» som må fjernes. Men den andre gruppen utsettes for mer subtile angrep i forkledning av jussen selv, som anklager om «manglende respekt for retten» eller «trakassering av vitner», skriver Favreau, som sier er at de verste situasjonene ofte gjelder i land der advokatforeningene ikke er uavhengige, slik tilfellet er i Russland, Vietnam, Kambodsja og Syria. I Kina praktiseres det for eksempel årlig fornyelse av bevilgningen, og mange får da avslag eller blir trenert. Jurister er spesielt utsatt under borgerkriger, større kriser og interne konflikter, slik tilfellet var i Kirgisistan i fjor, på Balkan under 1990-tallet, Tsjestjenia i Russland og i Irak. Under krigen i Irak ble 38 advokater drept bare mellom 2005 og 2006 Mexico er en annen «versting». I Mexico, særlig i det sydlige Mexico, forekommer drapstrusler, dødstrusler, kidnappinger, ulovlige fengslinger, sjikanering og fabrikkerte bevis for å hindre advokaters arbeid. I det nordlige Mexico er problemene ofte knyttet til narkotikakarteller, og der er både advokater og dommere utsatt for trusler og angrep fra grupper som driver organisert kriminalitet. Ett tilfelle er fra Nuevo Leon i 2008, der dommeren Ernesto Palacio Lopez ble skutt av en gruppe menn da han kjørte i bil. Lopez var dommer i saken mot Jose Carrizales, som påtalemyndigheten mente var en av bakmennene i et av landets mange narkokarteller. I samme område, i byen Monterey, ble advokaten Silvia Raquenel Villanueva Fraustro skutt og drept av tre leiemordere midt på et kjøpesenter. Hun arbeidet med en rettssak som hadde fått narkotikabakmannen Juan García Abrego arrestert. Ifølge ICJ har også advokatene Rommel Cain Chacan Pale, Matilde Pérez Romero, Alba Cruz Ramos, Yésica Sánchez Maya og Beatriz Casas Arellanes opplevd drapstrusler i Mexico. I nabolandet Guatemala ble advokaten Rodrigo Rosenberg Marzano drept av tre skudd på gaten i Guatemala by. På Filippinene ble advokat Crispin Perez skutt av en politimann som utga seg for å være en klient. Politimannen hadde tidligere vært livvakt for en forretningsmann som Perez hadde kritisert i et radioprogram. Ødeleggelse av eiendom er også noe mange advokater blir utsatt for verden over. Et kjent eksempel er forsvarsadvokat Anjali Waghmare, som ble oppnevnt som forsvarer for Indias mest forhatt mann, Mohammed Ajmal Amir Iman, kalt «Kasab». Iman var den eneste overlevende etter terrorangrepet i Bombay i 2008, da en gruppe terrorister skjøt vilt om seg i gatene. Hundrevis av demonstranter omringet huset der advokaten bodde og kastet stein dagen etter oppnevnelsen. Waghmare ble senere avsatt av dommeren i saken. Mange lands advokatforeninger kartlegger trusselbildet i eget land og forsøker å gjøre tiltak. Den engelske advokatforeningen The Law Society of England and Wales har etablert et program som heter «Lawyers for Lawyers», der organisasjonen kan skrive brev, pressemeldinger, sende en delegasjon eller lansere kampanjer i tilfeller der advokater blir truet. Her er noen av de 100 tilfellene beskrevet i «2009 Report by World Observatory for Defence Rights and Attacks Against Lawyers» Drap • Guatemala – Rodrigo Rosenberg Marzano og Fausto Leonel Otzín Poyón • Kenya – Oscar Kamau Kingara • Russland – Stanislav Markelov • Filipinene – Crispin Perez, Conception Brizuela og Cynthia Oquendo • Mexico– Silvia Raquenel Villanueva Fraustro Fysisk vold • Kamerun – Benjamin Enow • Kongo (RDC) – Emmanuel Mukendi, Pierre Tshibangu, Zheng Enchong • Kina – Li Chunfu, Zhang Kai, Cheng Hai • Mexico– Ricardo Lagunes Gasca, Jaime Lopez Vela • Guatemala – Gladys Monterroso Velásquez • India – Babar Jan Qadri, Taorem Ramananda. • Columbia – Darley Moreno Torres • Russland – Sergueï Magnitski. Drapstrusler eller liknende • Mexico– Rommel Cain Chacan Pale, Matilde Pérez Romero, Alba Cruz Ramos, Yésica Sánchez Maya, Beatriz Casas Arellanes. • Pakistan – Kachkol Ali, Parvez Aslam Choudhry, Rao Zafar Iqbal • Zimbabwe – Kucaca Phulu • Filipinene – Carlos Zarate, Angela Librado–Trinidad, Lilibeth Ladaga • Angrep på/ ødeleggelser av privat eiendom • Sri Lanka – Amitha Ariyaratne • India – Anjali Waghmar – Angrep på jurister et angrep på rettsikkerhet – Trusler mot advokater setter både rettsikkerheten, menneskerettighetene og rettsstatsprinsippene i fare, sier jurist og leder i den norske Helsingforskomité, Berit Lindeman. av klienter som det er politisk interesse rundt. Bakgrunnen for dette er ganske sikkert trusler i mange tilfeller, enten trusler på liv eller tap av arbeid, sier Berit Lindeman til Juristkontakt. Som et eksempel nevner hun hvordan advokater som forsvarte opposisjonsledere i Hvite-Russland mistet advokatbevillingen. Oppfordrer til kontakt – Drap på jurister, slik som den russiske advokaten Markelov i 2009 og dommeren Eduard Tsjuvasjov i 2010, hører heldigvis til sjeldenhetene. Men det vi ofte ser i tidligere sovjetrepublikker er at dommere og advokater blir presset til å henholdsvis avsi dommer eller avstå fra å ta forsvaret – Konsekvensen er at vi ser «showtrials», altså straffesaker med gitt resultat, sier Lindeman, som ser overgrep på jurister både som konsekvens av rettsløshet i seg selv og som en følge av det. – Prinsippfaste og uredde jurister går raskt over i en menneskerettighetsrolle, ofte fordi de mister mulig- heten til å utføre sin profesjon. Andre gir etter av frykt, likegyldighet eller ved at de tror på regimets evne til å gjøre det rette, sier hun Lindeman oppfordrer norske jurister til å holde kontakt med advokater og andre kolleger i land med svake demokratier. – Vi inviterer gjerne norske jurister til å gi kurs for kolleger i regimer som Russland, Aserbajdsjan og Kasakhstan, både i jusutdanningene, men også for advokater, dommere og andre grupper. Kursene handler ikke bare om menneskerettighetsinstrumentene, men også om bredere tema som anti-korrupsjon og reglene for god advokatskikk, sier Lindeman. Les om norske forhold på neste side. Juristkontakt 8 • 2011 23 Norsk voldsundersøkelse Utsatte jurister hos Namsmannen – Samfunnet kan ikke tolerere trusler mot rettstatens aktører, sier namsfogdlederen i Oslo, Alexander Dey. Av Henrik Pryser Libell Juristene i Namsfogden jobber ved en av de juristarbeidsplassene i Norge som er oftest er utsatt for former for vold eller trusler. Vold og trusler skjer likevel relativ sjeldent, viser den første norske undersøkelsen om vold mot jurister. Juristforbundet sier man vil overvåke utviklingen og kreve grep om situasjonen forverres. – I dyp fortvilelse hender det at folk truer med selvskading, forteller jurist Alexander Dey ved Namsfogden i Oslo. Det hender også klienter skjeller ut ansatte jurister. Namsfogden og andre namsmannsembeder ligger under politietaten, og som har som oppgave å fullbyrde tvangsfullbyrdelse og tvangssalg etter vedtak og dommer, for eksempel å ta beslag i en båt eller bil og selge denne på tvangssalg eller beordre trekk i lønnen til en part som skylder penger til myndighetene eller annen part. – Som oftest er det noen som i affekt har skreket opp, slengt ut av seg tullete trusler, men likefullt ubehagelige, eller de har revet varselbrev og fakturaer i småbiter, forteller Dey til Juristkontakt, men understreker at blant 70 000 årlige saker er det kun få 24 Juristkontakt 8 • 2011 Alexander Dey er leder for Namsfogden i Oslo der det blir fremsatt trusler eller brukt sterke ord mot saksbehandlerne. – Skulle det komme reelle trusler følges det opp på adekvat måte. Samfunnet kan ikke tolerere slikt overfor rettsstatens aktører, sier Dey til Juristkontakt. – Ikke kultur for hevn Han og andre jurister som jobber i namsmannfunksjoner er blant de juristgruppene i Norge som, ifølge Juristforbundets og Advokatforeningens første store voldsundersøkelse, er mest utsatt for trusler eller angrep i sitt arbeid. De andre er politijurister, NAVjurister, skattejurister og forsvars- og bistandsadvokater. Det er blant funnene i undersøkelsen gjennomført blant Juristforbundets og Advokatforeningens medlemmer. ”Fornærmende omtale» og «utskjelling» er noe de fleste i undersøkelsen sier de har opplevd. 75 prosent har vært utsatt for fornærmende omtale og 64 prosent utskjelling. Men det er sjelden. Nesten alle som har opplevd dette, sier det bare har skjedd én eller få ganger. Det samme gjelder de under tre prosent som har blitt spyttet på, de tolv prosent som har blitt kastet papir eller papirbeger på, de rundt fem prosent som har fått hærverk på gjenstander i rommet og de under fem prosent som har blitt dyttet eller grepet hardt. Det relativt lave tallet for vold og trusler og den sjeldne forekomsten av dem gleder forbundsleder for Juristforbundet, Curt A. Lier, som i det daglige er leder av arrest- og påtaleseksjonen i Oslo politidistrikt. – Dette viser at vi ikke har en kultur for hevn i Norge. Det er generelt stor respekt for rettsstaten, til tross for enkeltstående hendelser, sier han til Juristkontakt. Små tall Han minner også om at andre land i Europa har langt dårligere vilkår enn norske jurister. Derimot mener han at de tilfeller som forekommer er illevarslende, og det må være nulltoleranse for dem. – I den grad det overhodet forekommer vold mot rettstatsaktører, er det et rettsikkerhetsproblem. Det er en forutsetning for rettstaten av rettsaktørene og tjenestemenn i offentlig forvaltning må kunne utføre sin jobb og fatter vedtak uten å selv frykte for trusler om vold eller å bli utsatt for vold, sier Lier, og lover at Juristforbundet vil fortsette å overvåke situasjonen. 25 jurister i undersøkelsen forteller at de har vært utsatt for våpenbruk. Mange av dem er i kriminalomsorgen eller politiet. Rundt 18 jurister, altså under 1 prosent av de spurte, forteller i undersøkelsen at de har blitt slått med knyttneven eller hard gjenstand på grunn av sin rolle i jobben, eller blitt tatt kvelertak på. Tallene er imidlertid så små at rapportforfatter Asbjørn Johannessen ved Høgskolen i Oslo og Akershus advarer mot å trekke klare konklusjoner. Kun 1800 jurister har svart på undersøkelsen, og selv om de som svarer er relativt likt fordel blant alle sektorene og foreningene, forblir det med så få svar uklart om tallene Voldsundersøkelsen "Yrkesrelatert voldsbruk mot rettstatens aktører" • Gjennomført for Norges Juristforbund og Advokatforeningen våren 2011. • 1803 jurister har svart. • Undersøkelsen er den første i sitt slag. Hvor mange jurister har én eller få ganger opplevd: • Fornærmende omtale 75 % • Utskjelling 64 %. • Kasting av papir, papirbeger og lignende overtramp 12 % • Hærverk/ødeleggelse i affekt på eiendom 6 % • Spytting 2, 6 % • Å bli hindret i å bevege seg fritt 6 % • Grepet hardt 5% • Dyttet 4% • Utsatt for våpenbruk 1,3% • Blitt slått med flat hånd 1 % • Blitt kastet en hard gjenstand på 1% • Blitt slått med knyttet hånd eller hard gjenstand 1 % • Tatt kvelertak på 0, 4 • Grupper som er mer utsatt for noen av disse hendelsene enn andre: Politiet, Namsmannen, Nav, UNE/UDI, bistandsadvokater, forsvarsadvokater, dommere ” Skulle det komme reelle trusler følges det opp på adekvat måte under- eller overrapporterer den faktiske forekomsten. I beredskap Selvskading eller trusler om det er også et fenomen undersøkelsen dekker. Hver femte jurist har ifølge undersøkelsen opplevd en eller få ganger at klienter har skadet seg selv. Det er særlig NAV-juristene og UNE/ UDI-juristene som opplever dette. Til tross for at jurister hos namsmannen er de som er mest utsatt for trusler og vold, sier nesten alle av de som jobber der at dette ikke påvirker dem spesielt negativt i det daglige. Et interessant tall i undersøkelsen er at én av ti tar forholdsregler for å unngå vold på grunn av sin jobb. Et mindretall av disse sier til og med at muligheten for vold og trusler på jobb er såpass problematisk at de har høy beredskap og opplever betydelige yrkesmessige problemer. De som i større grad enn andre oppgir at de har høy beredskap – og vurderer faren for å bli utsatt for sanksjoner mot seg selv, familie og/eller eiendom – er forsvarsadvokater, jurister i kriminalomsorgen og politijurister. – Tradisjonelt har vi oppfattet norsk forvaltningskultur og den norske rettsstaten som solid forankret og godt beskyttet. Det skal likevel ikke mange avvikene til før det er grunn til bekymring. Derfor var det viktig for oss å ta temperaturen, skriver foreningene i forordet til undersøkelsen, som ble offentliggjort i oktober. – Hvis fremtidige undersøkelser viser at situasjonen forverres, vil vi kreve grep fra myndighetens side, sier Curt A. Lier. Juristkontakt 8 • 2011 25 Etikkundersøkelse Delt syn på juristene – stoler mest Hva danner folks inntrykk av jurister? Her Dustin Hoffman som advokat i ”Runaway Jury» Hver femte i Norge mener jurister er svært uetiske i sin jobb, selv om litt over halv parten mener de holder et høyt eller godt nok etisk nivå. Tilliten til juristenes etikk er høyt over politikernes og journalistenes etikk, men aller mest stoler folk på prestene. Av Henrik Pryser Libell 26 Juristkontakt 8 • 2011 Kanskje er det såpeseriene om advokater på tv? Eller på film? Kanskje er det oppslagene fra rettssaker i pressen? Kanskje er det erfaringen med advokater og jurister på offentlige kontorer? Leder for Juristforbundet, Curt A. Lier, skulle gjerne likt å vite hva som danner folks inntrykk av juristenes etikk, etter at han har sett «folkets dom» over juristene. Norges Juristforbund har testet juristenes omdømme ved å spørre tusen respondenter om de mener jurister vektlegger etikk i jobben sin, og hvilke jurister de tror gjør det mest. Folk er også spurt om tillitten til jurister, sammenliknet med andre yrkesgrupper. Dommen viser at folket er delt i spørsmålet om etisk nivå, men at juristene kommer godt ut av sammenlikningen med andre yrker. Flertallet, godt over halvparten av befolkningen, tror jurister og advokater vektlegger etikk i jobben i sin i stor eller middels grad. Det gleder Lier. Samtidig gir det uro at hver femte mener jurister gjør det «i svært liten grad» og at ikke mer enn en fjerdedel av de spurte mener juristene gjør det i «høy grad». Til sammenlikning mente 60 prosent av de spurte at prester vektla etikk i «svært høy grad». – Negativt fokus i mediene på enkelte jurister påvirker nok publikums tillit til juristers og advokaters etiske nivå, sier Lier til Juristkontakt. I en kommentar til VG sier han også at mange har en tendens til å tro på prestene KRISTIAN GERHARD JEBSEN OG JANTZENS FOND Curt A. Lier Per Egil Hegge at det er uetisk å forsvare et syn de selv ikke deler, og at det er urettferdig. Ikke minst viste han da til forsvarsadvokater i kriminalsaker. – Ikke rettferdighet Undersøkelsen ble presentert under Juristforbundets Rettsikkerhetskonferanse i oktober, der Lier diskuterte etikk med tidligere Aftenposten-redaktør Per Egil Hegge. – Jeg er glad for at tilliten til juristene og vår etikk er så stor som denne undersøkelsen fastslår, sier Curt A. Lier. Tilliten til etikken er lik både for jurister ved offentlige kontorer og i privat sektor. Hegge er en av dem som har lav tillit til jurister, og under Rettssikkerhetskonferansen gikk han til angrep på både advokater, dommere og jusprofessorer. – Etter å ha tilbrakt et halvt liv i norske rettssaler har jeg kommet frem til at Norge har fått et rettsvesen som beskytter seg selv og produserer beslutninger, ikke rettferdighet. Det er altfor få som mener det er et problem, sa Hegge Han mener blant annet at altfor mange advokater identifiserer seg med klientene sine og trakk frem flere eksempler på dårlig etikk. Hegge mener jurister flest må få langt bedre opplæring i etikk på jusstudiet. Lier var åpen for mer etikk på pensum under jusstudiet, men imøtegikk kritikken om at jurister generelt ikke setter etikken i høyt. Han sa undersøkelsen og kritikken av juristenes etikk viser at det her «er en jobb å gjøre» og lovet at juristenes organisasjoner skal jobbe enda hardere for å få frem hvilke etiske valg jurister gjør i sin jobb. – Dette er ikke viktig bare for juristenes gode rykte, men for demokratiet og rettsstaten selv. En velfungerende rettsstat og et sterkt demokrati er avhengige av at befolkningen har tillit til sine jurister. The purpose of Kristian Gerhard Jebsen og Jantzens Fond is to support Norwegian, Swedish and Finnish lawyers who wish to acquire improved qualifications for practising maritime law through academic research or practical legal experience outside the Nordic countries. The size of the scholarship may vary. The intention this year is to award scholarships in amounts up to NOK 300.000. The scholarships may be awarded to support trainee assignments in New York and/or London. The New York based law firm Holland & Knight LLP offers a trainee assignment for the period of September 2012 through May 2013. Monthly remuneration from the firm is USD 4,000 (after tax about USD 3,200). The work will be varied, with focus on charter party problems, marine insurance and ship financing. In London we may assist in arranging a trainee assignment with one of the leading maritime law firms. Written application with CV, documentation of studies and work, including a description of how you would like to use the scholarship, should be sent by e-mail to post@nordisk.no, att.: Frode Grotmol or by post to Nordisk Skibsrederforening. Application deadline: 31 January 2012. P.O. Box 3033 Elisenberg, N-0207 Oslo, Norway Tel.: +47 22 13 56 00 Web site: www.nordisk.no Juristkontakt 8 • 2011 27 Stud.Jur. 28 Juristkontakt 8 • 2011 jubilerer I høst markerer Stud.Jur. sitt 75års jubileum, forteller Katrine Richter Winsnes, Henrik Møinichen og Sigurd Berg. Juristkontakt 8 • 2011 29 Mange kjente navn fra norsk jus har sittet i redaktørstolen i Stud.Jur, jusstudentmaga sinet i Oslo. Carsten Smith, Kirsti Coward, Magnus Aarbakke, Sjur Brækhus, Fredrik Zimmer, Anders Bratholm og Frode Sulland er blant dem. Det er også forfatter og tidligere justisminister Anne Holt, tidligere havrettsminister Jens Evensen og tidligere forsvarsminister og Milorgleder Jens C. Hauge. Av Henrik Pryser Libell Anne Holt rapporterte flittig for bladet på 1980-tallet og Hauge skrev på 1930-tallet under pseudonymet «Frekken». – Frekkens identitet ble ikke avslørt før ved 60-årsjubileet 1996, forteller Sigurd Berg, tidligere Stud.Jur-redaktør og bladets uoffisielle historiker. Om det kommer nye avsløringer ved årets 75-årsjubileum er ukjent, men Juristkontakt presenterer i alle fall her en del fotografier fra bladets over 25 000 sider og 380 utgivelsers lange historie – i samarbeid med Stud.Jurs redaksjon. Sigurd Berg er i dag advokatfullmektig i advokatfirmaet Grette og forfatter bak kapitelet om Stud.Jurs historie i Juristforeningen hundreårsbok fra 2008. Fortellingen er gjengitt som en føljetong i årets Stud.Jur-utgaver. – Navnet «Stud.Jur.» stjal Juristforeningen fra danskene, som lenge hadde hatt et slikt skrift, forteller Berg. Beryktet arkiv Bladet ble etablert i 1936. I startfasen kom det ut med syv nummer i året, det var tre redaktører og bladet gikk ut gratis ut til alle Juristforeningens medlemmer. 30 Juristkontakt 8 • 2011 Ellen Holager Andenæs pryder forsiden i 1967. Juristforeningen, studentforeningen ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo, var utgiver og kostnaden ble dekket av UiO og annonser. Med andre ord: Det har knapt vært noen forandring på 75 år. Men noe er likevel nytt under solen. Ikke minst er redaksjonen mye større enn i tidligere tider. Kjernen utgjøres i dag av tjue til førti personer. Tre av dem utgjør redaktørkollegiet, som redigerer bladet i fellesskap. I jubileumsårets første del, var Henrik Møinichen, Katrine Richter Winsnes og Kine Haukali redaktører, mens det denne høsten er Mari G. Haus, Ella V. Brenden og Caroline Kjennerud som redigerer bladet. Det er forøvrig første gang siden syttitallet at det er et rent kvinnekollegium som skal styre magasinet. Både Møinichen og Winsnes forteller at de så bladet som sitt «valg av forening» ved starten av jusstudiet. – Det var en blanding av passe seriøst og passe sosialt, forteller Møinichen. Winsnes, som hadde bakgrunn fra nærradio da hun startet på jus, syntes det var et naturlig valg på grunn av interesse for journalistikk, design og kreativitet. Sentralt i Stud.Jur er «settehelgene» og «onsdagsmøtene». «Settehelgene» er det spesielt redaktørene som må lide seg gjennom. Da sitter redaktørkollegiet samlet i Stud.Jurs redaksjonslokaler i Snekkerverkstedet i Gamle gymsal, bak jusfakultetet. Her er det svære eikebord til møter, her står datamaskiner for skriving og layout, og her oppbevares ikke minst et beryktet arkiv. Det inneholder bilder og beskrivelse av tidligere tiders fester, fyll og fanteri og – frem til 1968 – alle UiO-jusstudentens karakterer. Frem til 1968 ble nemlig alle karakterer offentliggjort i Stud.Jur – og dessuten lest opp i Gamle festsal. Pizza og kaffe Sigurd Berg beskriver settehelgene slik i sin historiebok: «Da er det pizza og kaffe og tre døgn nesten uten søvn for å få sydd bladet sammen». Dette nattarbeidet har forøvrig medført en del klatring over det høye metallstakittgjerdet, med tenner på toppen, som omringer universitetet. – Vi har en gang sendt en uheldig klatrer til legevakten på grunn av skader på «sten av den sorten som kun herremenn smykker seg med», fortel- ler Berg, med Stud.Jur-sjargong av eldre årgang. Onsdagsmøtene er åpne redaksjonsmøter. Det serveres pizza og øl, ideer kastes ut og oppgaver fordeles blant de tilstedeværende. Et populært oppdrag er som regel å fotografere på fester. Den eneste endringen i denne tradisjonen siden 1960-tallet er at kameraene har blitt digitale. – På slutten av 1990-tallet skal forøvrig to av redaksjonens første digitale kameraer være omtalt som «Per» og det andre «Veronika», forteller Berg. Navnene er hentet fra Orderudsaken og skal visstnok ha blitt gitt «fordi de var vanskelige å ha med å gjøre». Festfotoene tilhører den ene av Stud.Jurs to «fløyer» av stofftyper. I den motsatte fløyen er de faglige bidragene. – Gjennom hele bladets levetid har det vært en dragkamp mellom dem som mente fagdiskusjoner burde være i fokus og de som mente at det var nok fag på studiet, og at bladet Juristkontakt 8 • 2011 31 Anne Holt skrev. ” Det var en blanding av passe seriøst og passe sosialt burde være stedet for alt det andre, forklarer Berg. Løsningen på denne dragkampen er at Stud.Jur. er delt i en del én og en del to. Den første delen har alltid inneholdt det seriøst fagstoffet mens den andre bringer festene, hytteturene, Justival, Cabaret Intime og Humak. På 1950-tallet pågikk denne dragkampen så intens at Berg omtaler det som en «borgerkrig». Fagfløyen tapte krigen, brøt ut under ledelse av Carsten Smith, og skapte sitt eget blad. Slik ble Jussens Venner til. Arne Treholt ble intervjuet. Konkurranse Fester har blitt dokumentert i 75 år. 32 Juristkontakt 8 • 2011 Etter Jussens Venner dukket Lov og Rett opp, og dermed glapp mye av «de lærde deler av jussmiljøet» for Stud.Jur. sin del, skriver Berg. Samtidig fikk bladet konkurrenter fra fakultetet i Bergen og siden i Tromsø, og ble en ren Oslo-avis. Tapet av lesertall til de andre fakultetsbyene ble imidlertid godt kompensert av studenteksplosjonen på 1970-tallet. Lesertallet til Stud.Jur. ble da firedoblet på et tiår og stabiliserte seg på dagens vel 5000 i opplag. Ifølge redaktørkollegiet er omsetningen på vel en halv million kroner i året, selv om arbeidskraften er ubetalt. Årets høst blir også høsten for feiringen av jubileet. Skup Jur Iblant har saker i Stud. Jur. fått dekning av rikspressen. Det gjelder blant annet et intervju med Arne Treholt og saken om «samehets» i 1996. Stud.Jur. publiserte en sak som mente daværende justisminister Hanne Harlem var inhabil i spørsmålet om staten skulle anke en dom. Et legendarisk intervju med Arne Treholt, og en sak om tannbittbeviset i Torgersensaken skapte også interesse utenfor jusstudentenes rekker. Skriveri om Stud.Jur. ble det også da bladet i 1996 ble politianmeldt for rasisme for samehets. Årsaken var humorspalten med karakterene «Ante Penta» og «Ronny Hætta». Saken ble forøvrig henlagt av politiet for «intet straffbart forhold». Professorportre tt. – Det blir en markering for nye og gamle Stud.Jurere, lover Winsnes. – Dessuten vil vi i hvert nummer skrive om historien, sier Berg, som legger til at han gjerne hører fra gamle medarbeidere og redaktører som har bilder, minner eller en historie som bør med når Stud.Jur. reiser sin 75års-bauta. Og nettopp gjennom markeringer og historieskrifter har bladet feiret alle sine tidligere jubileer. Ved å gjøre det igjen og igjen fortsetter de Stud. Jurs største tradisjon: Å gjøre som man gjorde før. Hemmelige konvolutter – Det er ting der som vi ikke trykker. Det er en lang rekke fester og arrangementer der folk har vært mer eller mindre lettkledd, lett beruset eller i lettere amorøse. Klinebilder har vi mange av, men de trykkes ikke om vi ikke vet at personene er i et forhold, – med hverandre!, sier Berg. – De utrykkbare bildene inkluderer ifølge Berg selv for eksempel et bilde av en professor med kjolen dratt godt oppover leggene og en kjent professor som signerer diverse kvinnelige kroppsdeler under et arrangement. Hemmelige» konvolutter finnes også. – Vi fant og en konvolutt merket «Peder Aas.» Det er hemmelig hva som er oppi den. Det er visst heller ikke uvanlig at det «ryddes» litt i arkivet for slike konvolutter når noen slutter på studiet og dermed i bladet. Jeg har derfor funnet en og annen tom konvolutt. En kan bare undre seg over hva som må ha vært i disse, sier han. Noen faste spalter i Stud.Jur. gjennom tidene Forværelset, Bakværselet, Den Tørre Jus, Jurine, Smånytt om forlovelser og giftermål, Sett og Hørt, 80-årene, Dekani Ord, Nytt fra fakultetsledelsen, 6 på kjelleren, 6 på trappen, Nytt fra piratretten, Mønsterbesvarelsen, Kryssordene, Midtside-professoren og Midtside-juristen. 75 år – Stud. Jur gjennom tidene • Etablert 1936 etter forbilde fra Danmark. • Utkom ikke 1942-1945 – under forsøket på å nazifisere foreningslivet i Norge. • På 1950 pågikk «borgerkrigen» mellom det sosiale stoffet og det faglige. • Frem til 1968 ble alle karakterer publisert i bladet. • Slutten av 1960-tallet og 1970-tallet er preget av mer radikale ideer og redaksjonenes engasjement innenfor strafferett, sosialrett og likestilling. • Fra og med 1970-tallet er studentpolitikk blitt et permanent tema, ikke minst i form av debatter som studiereformer, sensur og den opphetede debatten om åpent studium vs opptakskrav. • Et par ektefødte barn av Stud. Jur har ikke overlevd. Det gjelder blant annet en mikroversjon av bladet som ble delt ut på lesesalplassene i 1976 og radioprosjektet «Studio Juris» fra 1986. (Kilde: Aniversarius Centesimus, Juristforeningen, 2008) Juristkontakt 8 • 2011 33 Advokater i den europeiske krisen Statskonkurser, bankkrise og uro i euroen. Europas økonomi rystes i grunnvollene denne høsten. Juristkontakt har snakket med advokater i henholdsvis Tyskland og Latvia – et finansielt sterkt og et finansielt mindre sterkt land. Begge steder merkes krisen på kroppen. Av Henrik Pryser Libell 34 Juristkontakt 8 • 2011 Tyskland: – Forretningsadvokater sitter på k ontoret til sent på kveld og later som de jobber Advokat Felix Wirmer i Frankfurt har studievenner som bare «later» som de jobber sent. Aldri før har han sett så mange advokater være så nervøse, og aldri før har han sett kunder og banker stole så lite på hverandre. En klient ba om å overføre oppgjør for et huskjøp via seks banker i stedet for èn. – Det er ingen tvil om at eurokrisen er merkbar for forretningsadvokatene i Frankfurt, sier den tyske advokaten Felix Wirmer i det mellomstore Felix Wirmer og faren Arnulf Wirmer driver et firma med syv ansatte. I en by med vel 30 000 advokater, er advokatfirmaet Wirmer et av 200 med notarlisens og det gir en sikker inntekt i bunn. advokatfirmaet Wirmer Rechtsanwälte i den tyske finanshovedstaden. – Jeg har flere venner fra studiet som jobber i noen av de store firmaene i byen. Noen av dem forteller at de siste ukene har de sittet på kontoret til sent, med døren lukket så kollegene tror de er svært opptatt. Men i virkeligheten har de ikke saker, forteller Wirmer. Mange av vennene er redde for stillingen. Det er ikke Felix Wirmer. Han driver et lite firma med syv ansatte og har en omsetning på rundt en halv til en million euro i året sammen med faren Arnulf Wirmer. I en by med vel 30 000 advokater, er advokatfirmaet Wirmer et av 200 med notar-godkjenning, eller notarlisens, og det gir en sikker inntekt i bunn. Alle selskaper som skal registreres som tysk AS, GmbH, må nemlig gjennom en form for notar. Derfor passerer en rekke av Frankfurts oppstartselskaper gjennom advokatfirmaer som Wirmer Rechtsanwälte. – «Mittelständ”-firmaene, med en omsetning på mellom 250 000 og fem millioner euro, utgjør hovedbolken av kundemassen vår. De er jo også ryggraden i den tyske økonomien, sier Felix Wirmer. ” Det som skjer nå er helt annerledes enn i 2008 % av sikkerheten, men på grunn av turbulensen i markedet, utgjør de i dag mindre enn 40 %. Banken krevde at han satte sitt eget hus som sikkerhet, forklarer Wirmer. Mistillit – Eurokrisen er merkbar for forretningsadvokatene i Frankfurt, sier advokat Felix Wirmer. Mørkere skyer – Vi starter hvert år 50-100 selskaper. Halvparten går konkurs i løpet av to år. Den andre halvparten prøver jeg å sørge for å beholde som kunder, sier han. De fleste av firmaets faste klienter har vært med siden registrering som Gmbh. Det er imidlertid ikke alltid kundene kan betale like godt. På veggen henger et over hundre år gammelt oljemaleri, et portrett malt av kunstneren Rudolf Jordan. Maleriet fikk Arnulf Wirmer i sin tid av en kunde som ikke kunne betale for seg på vanlig vis. Både som pynt og kunst, men også som en påminnelse om kunder som ikke betaler for seg, henger oljemaleriet mellom to åpne arkivreoler. I reolene henger meter på meter med saksmapper fra notarvirksomheten. Alt som er under fire år gammelt oppbevares her, siden sendes de i kjelleren. I hjørnet står en vitneboks, som far Wirmer reddet for førti år siden fra en rettssal under oppussing. Historie hviler over rommet, og far Wirmer har vært yrkesaktiv her i førti år. Han sier han ikke opplever dagens eurokrise som dramatisk – ennå. – Noen kunder har alltid hatt betalingsproblemer, sier Arnulf Wirmer. Men slike kunder er det nå flere av enn ellers. Felix Wirmer ble jurist 2004 og gikk inn som partner i sin fars virksomhet høsten 2008, midt under oppseilingen til den forrige finanskrisen. Da var det også usikre tider, men han synes det er langt mørkere skyer på himmelen nå. – Det som skjer nå er helt annerledes enn i 2008, sier han. De siste par ukene har han opplevd ting som ikke har skjedd før. – For eksempel krever bankene som gir oppstartslån stadig oftere at den som vil starte et foretak må garantere for aksjebeholdningen helt personlig, gjerne da med sitt eget hus, sier han. – En god klient var her for to uker siden. Banken sa de ville si opp kreditten på lånet hans, hvis han ikke har ga mer sikkerhet. Aksjene i firmaet hans pleide å være registrert som 60 – Bankene er blitt skeptiske til sine kunder. En ny mistillit hersker. Dessverre går det andre veien også, forklarer Wirmer, som har hatt pågang fra klienter som rett og slett er redd for at banken de bruker skal svikte. – I et ekstremt tilfelle hadde vi en klient her, en av våre faste, som hadde fem hundre tusen euro han skulle overføre for et hus. I Tyskland er det slik at pengene oppbevares i en bank i to måneder, i påvente av eiendomsskjøteoverføring. Mannen var rett og slett redd for at banken hans skulle kollapse i mellomperioden, og ville ha hjelp til å spre overføringen på hele seks banker. – Er det et unntak? – Han er nok ikke regelen. Men vi har en tidligere bankdirektør blant kundene våre. Han sier han at han ikke ville plassert pengene sine i sin egen bank i dag, sier Wirmer. Han beskriver stemningen i Frankfurt om dagen som nervøs. Antallet konkurser det siste halvåret er merkbart høyere enn normalt. Mange transaksjoner og bedriftsregistreringer som var planlagt denne høsten er utsatt. – Når det gjelder oppkjøp, har vi selskaper som skal bli oppkjøpt, men som vegrer seg for gjennomføring fordi de ikke er sikre på om kjøperen har penger. Eller kjøpere som vegrer seg for gjennomføring fordi de vil vente å se om selskapet de skal kjøpe opp er robust nok til å tåle en økonomisk krise, sier Wirmer. – I fjor var det ingen slike tilfeller. Den siste måneden har det skjedd fire ganger. Det råder en viss vente-og-se holdning. Juristkontakt 8 • 2011 35 Eiendom blomstrer Arnulf Wirmer har arbeidet som advokat i Frankfurt i 40 år. I 2008 var det en mistro til bankene i næringslivet, men ikke til staten. Nå er det mistro til begge deler, og ingen føler seg sikre på at ikke også statene selv kan gå konkurs. I serien av indikatorer på at tidene er tøffe, kommer også skrapte kasser hos motparter når firmaet vinner en sak og skal hente ut erstatning på vegne av klienter. – Retten kommer tilbake til oss og sier at det rett og slett ikke er noe å hente hos parten, sier han. Det som derimot er inne i en posi- tiv trend, ifølge de to advokatene, er eiendomssalg og leiekontrakter. For eiendomsadvokater er «the business booming». – Kanskje er det fordi mange foretrekker fast eiendom nå, fremfor aksjer, spekulerer Wirmer. Selv prøver han og faren å endre firmaets oppdrag i den retningen markedet beveger seg, men å tvinne tommeltotter til sent på kveld, det slipper Wirmer-advokataene foreløpig. – Ting går alltid opp og ned, men det endrer ikke vår forretningsplan, sier Felix Wirmer. Latvia: Eiendomsboblen brast – satser på skatteparadis Den latviske forretningsadvokaten Valters Gencs måtte si opp én av tre ansatte i fjor, men leter nå etter nye bein å stå på. Innflagging av skip og «skatteflyktninger» kan bli en ny vekstnæring. Ingen andre EU-land kom i så dyp finansiell krise som Latvia gjorde vinteren 2008/2009. Selv ikke EU-lån var nok til å holde landet flytende, og IMF måtte inn med redningspakker. Likevel ble lønninger kuttet med 20 %, og en femtedel av alle offentlig ansatte ble sagt opp for å redde statsbudsjettet. Selv sykehus og skoler måtte lukke på grunn av budsjettkuttene, og med krisen sprakk eiendomsboblen i Riga så kvadratmeterprisen falt tilbake til tida før «boomårene» etter Latvias EU-medlemskap i 2004. Krisen påvirket også advokatene. Og med den europeiske bank- og eurokrisen i anmarsj, er tidene stadig vekk ikke gode i Latvia. – Vi har merket krisen. Aksjeprisene har falt, det er færre oppkjøp, bedriftene har færre ansatte og antallet konflikter knyttet til tvangsoppløs- 36 Juristkontakt 8 • 2011 – Før krisen i 2008 var det så lett å få lån. Alle gjorde det, og alle så at naboen kjøpte et større hus eller en nyere bil, sier advokat Valters Gencs. ninger har økt, forteller forretningsadvokat Valter Gencs. Gencs har drevet advokatfirma i den latviske hovedstaden Riga siden han startet sitt eget firma i 2000 som 34-åring. Firmaet har siden oppstarten hatt både Statoil, TeliaSonera, L`Oreal, Coca-Cola, McDonalds og General Motors som klienter. Valters Gencs er utdannet fra Universitetet i Riga, med et påbyggingsår i Chicago. Han arbeidet i fire år som jurist i latvisk UD og skatterådgiver i Ernst & Young Latvia, før han etablerte advokatfirmaet. I dag er han styreleder i det norsk-latviske handelskammeret. Skatteparadis Firmaet har i dag elleve ansatte, fordelt på kontorer i Latvia, Litauen og Estland. – Da jeg startet opp, var det langt mer «blanke ark» i advokatmarkedet i Latvia. I dag kan man ikke komme rett fra jussen og starte opp for seg selv, men det kunne man på 90-tallet da Latvia var et ungt samfunn som måtte starte fra scratch, sier han. ” Forretningsadvokaten minnes kunder, særlig amerikanske kunder, som ba om å «heller få snakke med sjefen» når han gikk i møter med dem. De var ikke vant til at en seniorpartner kunne være i midten av 30-årene. Elleve år senere er advokatmarkedet langt mer normalisert. Men det som ikke er normalt i Latvia er den økonomiske situasjonen. Finanskrisen traff i 2008, og landet har ikke hentet seg inn etter det. Gencs firma merker også krisen på kroppen. I fjor var de femten ansatte, nå er de bare elleve igjen. – For vår egen del er det endelig i ferdig med å gå litt oppover igjen. Vi registrerer flere skip i Østersjøen nå. Det tyder på mer last, altså mer handel, sier han, men legger til at det også kan bety at noen skip har valgt å flagge inn til Latvia, uten at det har noen bredere effekt. Også bedrifter «flagger inn» til Latvia, takket være et gunstig momsregime og lave skatter – Vi er et slags skatteparadis i EUmålestokk. I Sverige er det så mange fagforeninger, i Norge må du være tilstede med kontor. I Latvia er mye av dette lettere, sier advokaten. Nylig registrert han et riggfirma fra Texas og et tradingselskap fra Italia. Selv i krise finnes det penger å tjene McDonalds åpner stadig nye restauranter, sier Gencs. Så selv i krise finnes det penger å tjene. Penger å tjene i Latvia har også mange utenlandske firmaer jaktet på, og ifølge Gencs har mange av dem som ikke brukte advokat før de inngikk kontrakter fått behov for det i ettertid. Forretningsdrift i Latvia kan være et tøft farvann å manøvrere i, ifølge Gencs. Ikke bare er lovgivningen stadig vekk litt «lappeteppete» etter den lange sovjettiden, men byråkratiet er en stor utfordring. – Vi har for eksempel hatt et par tilfeller med revisorer som bistått med å signere ut og stjele egenkapital på opptil 100 000 euro. Jeg har sett flere slike eksempler, og ærlige skandinaver blir lamslått over denne typen hindringer, sier han. Lett med lån Mangel på kontroll av finansene, prising og varebeholdningen er andre vanskeligere forhold som gjør at det Gencs kaller «gentlemans agreement”-kulturen fra Skandinavia sjelden kan importeres med hell til Latvia. – Her i Latvia må man sikre seg tilstrekkelige avtaler om både kontrakt og hva som skjer ved oppløsning. Forretningsadvokaten blir derfor en enda viktigere figur i forhandlingene, mener Gencs. De som også blir viktige i Latvia i dag, er bankene. De overtar mange av eiendommene til selskaper og personer som har gått konkurs. Og dem er det mange av. – Før krisen i 2008 var det så lett å få lån. Alle gjorde det, og alle så at naboen kjøpte et større hus eller en nyere bil. Det var en tid da byggarbeiderne brukt BMW-er til å frakte sement til jobben, er ordene Gencs velger for å beskrive de fire «boomårene» i Latvia fra 2004 til 2008. Nå er det i stedet mange som rømmer landet for å unnslippe lån. Folketallet har falt fra 2, 9 millioner til 2, 6 millioner på bare to år. Det meste skyldes folk som søker arbeid utenlands, men de som flytter for å slippe gigantlån kalles «låneflyktninger». Advokatene derimot, har i det store og det hele blitt på sin post. Norskproduserte og spesialtilpassede Nye nisjer Gensc sier han og andre advokater også har nye muligheter når det gjelder offentlige oppdrag som konsulentoppdrag og rådgiving til kommune og stat, oppdrag knyttet til kontroll med offentlige utgifter og representasjon av parter i offentlige anbudsrunder. En annen ny nisje, som latviske banker har begynt med, er salg av eiendom i Latvia til russiske kunder. Latvia har nemlig en slags spesialregel som gjør at de som eier land i landet også kan få visa-rettigheter. Dermed blir kjøp av eiendom en billett til Vesten for rike russere. – Fastfoodbransjen tjener også penger til tross for krisen og vår klient Dommer- og advokatkapper (Dame og herremodell) Protokollførerkapper Kappene lages i førsteklasses materialer, og har helforet forstykke. Kr. 3 800,eks. mva. og frakt Lars Skrefsrudsgt. 2, 2615 Lillehammer Tlf: 61 25 40 50, Mobil: 959 35 603 E-post: pallansom@online.no, Web: www.pallansom.no Postadr: Postb. 435, 2603 Lillehammer annonse.86x86.pallan.indd 1 Juristkontakt 8 • 2011 37 30-08-10 09:55:43 Juristdagen 2012 Jurister i 25 byer arr Det var i september sjette gang Juristdagen ble arrangert. Arrangør Juristforbundet melder om stor interesse for juridisk hjelp også under årets Juristdag. Spørsmål om arv, ekteskap, fast eiendom og utlen- dingsrett er blant de mest stilte når jurister over hele landet stiller på stand en dag i året. Arrangementet har vokst kraftig siden det gikk av stabelen for første gang – den gang deltok 11 byer. I år var det 25 byer. Ifølge Juristforbundet kan enda flere byer være aktuelle neste år. – De første fem årene har vi mottatt rundt 10 000 juridiske henvendelser fra folk på gaten, sier sentral prosjektleder Trond Egil Hustad i Juristforbundet. De lokale prosjektlederne og deltakende jurister/advokater har ulike jobber og kommer fra ulike bransjer og sektorer. Her er noen av dem som deltok i år Stjørdal Oslo F.v. Per Vinje, Cecilie Lunde, Nils Petter Komperud, Joo Arne Maana, Trine Lilleløkken, Rikard Berg og Truls Johannesen. Molde Hamar F.v. Anne Kristin Ofstad, Camilla Kyllo (prosjektleder), Mette Rundsveen, Asbjørn Ellefsen Persen, Jens Christian Skallerud, Hans Petter Emilsen og Håkon Laugerud. 38 F.v. Frank Lysø, Anita Røset, Torill Kringen, Anne Haave, Christine Elveland, Preben Dahle og Eivind Junker. Juristkontakt 8 • 2011 F.v. Knut Meek Corneliussen, Nicolai Støren, Magne Skram Hegerberg (generalsekretær for NJ), Marit Vestad, Kate-Mari Pedersen, Georg Inge Panzer og Anita Borlaug (lokal prosjektleder for Juristdagen i Molde). angerte Juristdagen Drammen Trine Alexandersen, Anita Svendsvoll og Therese Nguyen. Sogndal F.v. Tom Debu Nesvåg, Anne Jorun H. Myklebust, Turid Måseide, Knut Henning Grepstad og Malin Rygg. Sortland F.v. advokatfullmektig Silje Trosten Johnsen fra advokatfirmaet Enoksen & Steiro, advokat Tom Lindbeck og jurist Knut Hartviksen. Leikanger Bak f.v. Johannes Hamre, Svein Hågård, Arild Fossøy. Foran f.v. Astrid Terese Aam, Siri Heggenes. Stavanger Bak f.v. Jonas Valvatne Granli, Ann Mari Risvoll Kolstad, Helge Mathias Monsen, Morten Solvik. Foran f.v. Torill Terese Lie, Anne Sofie Størseth Kristiansund F.v. Øystein Svendsen, Martin Williams, Geir Knutsen, Julius Loennechen og Katharina Hjelmaas Flere på neste side Juristkontakt 8 • 2011 39 Kristiansand Mo F.v. Synnøve Spinnangr, Warda Naseem, Merete Moseid Fauchald, Sicilie Kanebog, Liv Årvik og Hanne-Eva Muller. Fotograf er deltager Hanne Scheffer. Foran f.v.Lone Lysholm Steen, juridisk rådgiver ved Statens innkrevingssentral, Cathrin Jensen, juridisk rådgiver ved Statens innkrevingssentral, Caroline Moen, juridisk rådgiver ved kemneren i Bodø, Anna Maria Forsman, rådgiver ved Helseøkonomiforvaltningen region nord. Bak f.v. Kathrin Nystad, juridisk rådgiver ved Statens innkrevingssentral, Mats Grini Jentoft, juridisk rådgiver ved Statens innkrevingssentral og Peter Wright, advokatfullmektig ved Advokathuset Just. i li, Heid Enges r e k a a a rd. s rte Ly sund Lundg Hauge fra venste: Ma C. Toft, Stian d Sørensen et rulan isbeth På bild jetil B ann, L K m g y o N ve en Vik Synnø : Torb Bildet å p e Ikk Harstad 40 Sandnes Sandefjord Juristkontakt 8 • 2011 – Osloborgernes rettssikkerhet er truet ” Byrådet i Oslo foreslår å kutte nesten 3 000 000 kroner i rettshjelpssektoren for 2012. Norges Juristforbund, Advokatforeningen, advokatene ved Fri Rettshjelp Oslo kommune, Gatejuristen, JURK, Leieboerforeningen og Juss-Buss mener forslaget vil få dramatiske konsekvenser for rettssikkerheten til de mest ressurssvake Osloborgerne. Fri Rettshjelp-kontoret i Oslo, Juss-Buss, JURK, Leieboerforeningen og Gatejuristen er særlige rettshjelpstiltak som skal gi juridisk bistand til utsatte samfunnsgrupper. Tiltakene er foreslått kuttet med til sammen nesten 3 000 000 kroner. Dette innebærer et kutt på to tredjedeler av tilskuddet til sektoren. – I praksis innebærer det en nedleggelse av Fri Rettshjelp-kontoret i Oslo, skriver foreningene og organisasjonene i en felles uttalelse. – Vi tror ikke at det ordinære advokatmarkedet kommer til å fange I praksis innebærer det en nedleggelse opp dagens statlige ordning med lov om fri rettshjelp. Det er derfor all grunn til å tro at brukerne av Fri Rettshjelp vil bli stående uten et tilbud, eller oppsøke lavterskeltiltak som Juss-Buss, JURK, Leieboerforeningen og Gatejuristen. Vi har imidlertid ikke kapasitet eller ressurser til å ta over den viktige rollen Fri Rettshjelp har fylt for byens innbyggere, heter det. Sosiale utfordringer – Oslo er en storby, med de sosiale utfordringer det innebærer. Mange av menneskene i rettshjelpstiltakenes målgruppe er avhengige av rettshjelp for ikke å lide rettstap. Alle tiltakene i rettshjelpssektoren har de siste årene fått en kraftig økning i saker fra inn- Innføring i forbudet mot offentlig støtte Tirsdag 29. november, Oslo Forbudet mot offentlig støtte omtales gjerne som tredjegenerasjons EU-rett. Det får stadig større praktisk betydning for støttegiver (det offentlige) og støttemottaker (private eller offentlige foretak) og Kommisjonen og EFTAs overvåkningsorgan (ESA) retter et stadig skarpere lys på ulike ordninger i medlemsstatene. Dette innføringskurset passer for jurister som har vært, er, eller vil komme i befatning med forbudet mot offentlig støtte, det være seg jurister i offentlig forvaltning eller i privat rådgivningsvirksomhet. byggere i Oslo. Bevilgningene til rettshjelpssektoren burde økes for å møte dette økende behovet for rettshjelp i samfunnet. Istedenfor foreslår Byrådet å kutte i bevilgningene. Blir forslaget ikke endret i budsjettforhandlingene, vil rettssikkerheten for utsatte grupper i Oslo svekkes dramatisk, skriver de i uttalelsen. Underskriverne mener at den rettshjelpen som ytes av de særlige rettshjelpstiltakene er svært kostnadseffektiv. – Bevilgningene fra Oslo kommune går direkte til rettshjelp til Oslos borgere. Tiltakene gir med andre ord mye rettshjelp for pengene. Norges Juristforbund, Advokatforeningen, advokatene ved Fri rettshjelp Oslo kommune, Gatejuristen, JURK, Leieboerforeningen og Juss-Buss håper derfor at et samlet bystyre vil gi oss støtte under budsjettbehandlingen, skriver de. Juristenes Utdanningssenter Kristian Augustsgt. 9, 0164 OSLO tlf. 22 03 50 50 Alltid oppdatert kursoversikt finner du på: www.juskurs.no Informasjon/påmelding: www.juskurs no/2011248 Juristkontakt 8 • 2011 41 Økt pågang på legat Hvert år deles over en milliard legatkroner ut i Norge og mange er øremerket jus eller jurister. Interessen for legater øker for hvert år. Av Henrik Pryser Libell – Vi har hatt en jevn økning i antall besøkende som leter etter legater i alle de åtte årene vi har hatt en legatside på nett, sier Stig Kvarsnes ved nettstedet www.legatsiden.no til Juristkontakt. Etter finanskrisen i 2008 merket nettsiden en tredobling av trafikken på sin oversikt over legater, og i årene siden har den fortsatt å øke. – Jeg vil tro at interessen kommer av en kombinasjon av at mange under finanskrisen har hatt en større motivasjon for å søke etter støtteordninger, som igjen har gjort enda flere oppmerksom på at slike støtteordninger finnes, utdyper han. Nettsiden er den ene av to store nettsider i Norge som presenterer oversikter over legater for dem som leter etter de millioner av «gratis penger» som årlig deles ut til veldedige formål. En annen oversikt er www.legathandboken.no og Stipend- og legat- 42 Juristkontakt 8 • 2011 håndboka, som utgis av Gyldendal og har utkommet i over 25 år. Oversikten inneholder så mange legater for forskning eller utdanning innen jus at boka i forfjor for første gang fikk et eget kapittel om juslegater. Det er i dag vel tre tusen stiftelser som deler ut penger. I 2009 delte de anslagsvis ut 1, 1 milliarder kroner til ulike formål, hvorav halvparten var sosiale formål, ifølge en undersøkelse utført av forskerne Line Dugstad og Håkon Lorentzen ved Institutt for samfunnsforskning. De anslår at pengeutdelende stiftelser, fond og legater i Norge i 2010 hadde en samlet kapital på 30 milliarder. Utdanning er den nest største gruppen av formål etter sosiale formål, og heri ligger en del penger som jusstudenter kan søke på. Juristkontakt har tidligere presentert en liste over legater norske jusstudenter og jurister kan søke på. Nye legater kommer stadig til, men dette er de redaksjonen har klart å skaffe seg oversikt over ved å søke på de to legatdatabasene. I tillegg til rene stipender til jurister, kan man ofte søke midler også i «jusnære» felt som ytringsfrihet, eller under stikkord som allmennyttige formål. Legater kan også tildeles jurister etter hjemsted og lærested. Hvordan bli en god legatsøker • Sjekk kriterier og sørg for at du oppfyller dem • Sjekk frister og rekk dem • Sjekk om du trenger eget skjema eller om formen er «fri” • Skreddersy teksten og ikke send ut en felles mal til alle • Skryt på en saklig måte, og dokumenter alle påstander med tilhørende attester eller vitnemål • Husk kopier av vitnemål og attester • Oppgi hvor du fant informasjonen om støtteordningen og en linje om hva du søker støtte til • Redegjør kort for dine kvalifikasjoner og hvilken bakgrunn du har • Fortell gjerne i prosaform hvorfor du mener du er den rette personen til å motta støtte. Hva skal du bruke støtten til? Hvordan skal du bruke den? Andre finansieringskilder du har tilgang til m.m. Ikke skryt deg selv opp, men bevis med fakta positive egenskaper, f eks lederposisjoner, engasjement, priser du har fått eller for den saks skyld suksess i prosjekter eller gode karakterer milliarder Her er listen over legater Jurist kontakt har funnet på Legatsiden.no og Legathandboken.no: • • Forum for plan- og bygningsrett. Stipend på 20.000 kr for skrive bøker, artikler, avhandlinger om annen faglitteratur om plan- og bygningsrett, primært juridiske avhanglinger og det juridiske fakultets lovsamlingsfond: for juridisk undervisning og rettsvitenskapelig forskning. (Tekna) • Assesor Knagenhjelms legat: Reisestipend for en juridisk kandidat med laudibilis ved Universtitetet i Oslo. (Unifor) • Det juridiske fakultets lovsamlingsfond: for juridisk undervisning og rettsvitenskapelig forskning. (Unifor) • Jantzens fond for norske, svenske og finske jurister som vil videreutdanne seg i praktisk sjørett i utlandet, traineeopphold i New York eller London. (Nordisk Skibsrederforening) • Dommernes understøttelsesfond for etterlatte etter jurister i offentlig tjeneste. (Den norske Dommerforening) • Niels og Dina Espelands legat til å bevare, befeste og utvikle en fri og uavhengig advokatstand gjennom bevilgninger bl.a. til studier og reiser, til publikasjoner og publisitetsvirksomhet. (Kontakt Wiersholm, Mellbye og Bech, Adv. Anders Chr. Stray Ryssdal) • Anders Jahres fond til vitenskapelig arbeid eller forskning på det juridiske område.(Unifor) • Overretssakfører Otto Skirstads legat til medlemmer av Den Norske Advokatforening som ønsker tilleggsutdannelse • Otto Løvenskiolds legat til et års studieopphold i utlandet for juri- • • • • • • • • diske kandidater, menn eller kvinner, utgått fra Universitetet i Kristiania med Laud. B.A-H.&R.-Stipendet til yngre jurister og studenter, med formål å fremme vitenskapelig innsats innen næringslivsjussen. (Bugge, Arentz-Hansen & Rasmussen) Den Norske Banks fond for det juridiske fakultet ved UiO, muliggjøre reiser i studieøyemed for fakultetets lærere og andre som har tatt sin avsluttende universitetseksamen i ett av fakultetets fag.(Unifor) Høyesterettsadvokat Harald Blichfeldts og hustru Marie Margarethes legat til fremme av rettsvitenskapelig forskning. (Unifor) Fondet til fremme av forskning på privatrettens område. Utgivelse av eller støtte til utgivelse av skrifter og seminarer. (Institutt for Privatrett) Det juridiske fakultets reisefond av 1973, en eller flere juridiske kandidater til reiser i forbindelse med vitenskapelige studier til land utenfor de skandinaviske land. (Unifor) Professor Arvid Frihagens offentligrettslige minnefond. (Universitetet i Bergen) Hartvig Gundersen, Johan Peter Ebbell og Johs G. Heftyes legat til beste for juridiske studenter ved Universitetet i Oslo. (Unifor) Storebrands fond til juridiske studenter eller yngre kandidater i forbindelse med studier i erstatningsrett, forsikringsrett eller tilgrensende rettsdisipliner, fortrinnsvis ved utarbeidelse av særavhandling til juridisk embetseksamen. (Unifor) Europarådets stipend for forskning i menneskerettigheter. Human Rights Fellowships Scheme, Council of Europe ” Man kan ofte søke midler også i «jusnære» felt som ytringsfrihet • Borgermester Edvard Christies legat til personer som har tatt juridisk embetseksamen med laud og som vil fortsette sine studier i utlandet. (Unifor) • Rettssikkerhetsfondet for å støtte virksomhet, fortrinnsvis ved Institutt for kriminologi og institutt for offentlig rett, som anses viktig for rettssikkerheten. (Unifor) • Fredrikke Tønder Olsen og Martha Webergs legat for fremme likestilling for kvinner og å bedre kvinners rettsstilling ved rettspolitisk arbeid i et kvinneperspektiv. (Unifor) • Banksjef C.J. Eges stipendielegat. Til videreutdannelse i utlandet for bankfolk og jurister fra Bergen og omegn i alderen 22-35 år. (Wikborg, Rein & Co., Adv. Peter Frølich) • Nordisk Inst. for Sjøretts stipend til støtte av nordisk forskning og nordiske studier i sjøforsikring og dertil knyttede juridiske emner. • Assuranceforeningen Gards stipend for sjørettsstudenter. Til studenter som ønsker å ta sjørett som spesialfag eller som vil skrive en avhandling over et sjørettslig emne. (Det juridiske fakultet) • Jurister kvalifiserer sammen andre grupper også til: Amund og Maisa Arnets legat, Else og Peter Vogts legat, Erasmus, College of Europe, E.ON Ruhrgas-stipend (Tyskland siden), Norge-Amerika Foreningens stipend (NAF), Norsk Oxford stipend, George Sautreaus legat (Frankrike), The Ryoichi Sasakawa Young Leaders Fellowship Fund (Japan) Juristkontakt 8 • 2011 43 Arbeidslivet Råd fra Juristforbundets eksperter Arbeidsmiljølovens kapittel 10: På leting etter fleksibiliteten Advokat MNA/Fagsjef samfunnspolitikk Kristin Krogvold krk@jus.no Arbeidsmiljølovenes bestemmelser om arbeidstid har den senere tid vært gjenstand for debatt i ulike medier. Særlig har manglende fleksibilitet blitt trukket frem som betegnende for lovens regulering. Det ville være galt av oss å hevde at loven regulerer arbeidstid på en enkelt måte, men et lite «dypdykk» i lovteksten blant flere av debattantene ville ryddet en del misforståelser av veien, tror vi. Regulering av arbeidstid i lov og avtaler Advokatfullmektig MNA Nina Bergsted nb@jus.no Arbeidstidskapittelet er forsøkt utformet ut i fra en rimelig avveining av arbeidstakers, virksomhetenes og samfunnets behov. 44 Juristkontakt 8 • 2011 Arbeidstid er regulert i arbeidsmiljølovens kapittel 10. Regulering av arbeidstid er et politisk omstridt tema, og arbeidstidskapittelet baserer seg på kryssende hensyn og motstridende interesser. Lovgiver har ønsket å ta hensyn til arbeidstakeres sikkerhet, helse og velferd samtidig som det legges vekt på virksomhetenes behov for og mulighet til å skape verdier og organisere virksomheten på en effektiv måte. Arbeidstidskapittelet er forsøkt utformet ut i fra en rimelig avveining av arbeidstakers, virksomhetenes og samfunnets behov, der hensynet til arbeidstakers vernemessige og sosiale behov er tillagt størst vekt. Hovedformålet med bestemmelser som regulerer arbeidstiden er å sikre at arbeidstakere har en arbeids- tid som ikke påfører dem og deres nærmeste familie unødige helsemessige og sosiale belastninger. Det blir for omfattende å redegjøre nærmere for samtlige av lovens bestemmelser, men det gis i denne artikkelen en kort fremstilling av hovedtrekkene i lovens system. Mange arbeidstakere er i tillegg til loven, omfattet av kollektive avtaler. Disse avtalene regulerer også arbeidstid, og gir i enkelte tilfeller arbeidstaker bedre rettigheter på området enn loven. Denne typen avtaler vil bli holdt utenfor fremstillingen nedenfor. Lovens system Det bærende hensynet bak reglene om å sikre at arbeidstaker ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger, samt å ivareta sikkerhetshensyn, er nedfelt i lovens § 10‑2(1). Dette omtales gjerne som arbeidstidskapittelets generalklausul eller det grunnleggende forsvarlighetskravet. Denne bestemmelsen vil alltid gjelde, selv om vilkårene for å fravike loven ellers er tilstede. For å sikre at hensynet ivaretas i praksis fastsetter loven konkrete begrensninger og rammer for arbeidstidens lengde (rammer for alminnelig arbeidstid og overtid) og plassering (forbud mot nattarbeid, søn- og helgedagsarbeid). I tillegg stilles det krav om sammenhengende friperioder, slik at arbeidstaker skal ha mulighet til å hvile. Arbeidstidens lengde Arbeidstidens lengde begrenses ved at arbeidsmiljøloven setter rammer hvor mye det kan arbeides innenfor gitte tidsperioder. Begrensningene er delt i rammer for alminnelig arbeidstid, overtid og samlet arbeidstid. Samlet arbeidstid er summen av alminnelig arbeidstid og overtidsarbeid. Samlet arbeidstid angir derfor arbeidstidens yttergrense. Disse rammene er likevel ikke absolutte, da det på nærmere bestemte vilkår er adgang til å inngå avvikende avtaler. Den alminnelige arbeidstiden er som hovedregel begrenset til ni timer i løpet av 24 timer og 40 timer i løpet av sju dager. Arbeides det utover lovens begrensninger for alminnelig arbeidstid regnes det overskytende som overtidsarbeid. Overtidsarbeidet kan ikke overstige 10 timer i løpet av sju dager, 25 timer i løpet av fire sammenhengende uker og 200 timer i løpet av 52 uker. Samlet arbeidstid må ikke overstige 13 timer i løpet av 24 timer eller 48 timer i løpet av sju dager. Krav om sammenhengende arbeidsfrie perioder Loven legger opp til et system med en konstant veksling mellom arbeidsperioder og arbeidsfrie perioder. Arbeidstaker skal ha en daglig sammenhengende arbeidsfri periode på minst 11 timer og 35 timer i løpet av sju dager. Bestemmelsen sikrer arbeidstaker fritid og ivaretar arbeidstakers sosiale behov. Arbeidstidens plassering I tillegg til rammer for arbeidstidens lengde oppstiller arbeidsmiljøloven begrensninger for når på døgnet og hvilke dager det kan arbeides. Med mindre arbeidets art gjør det nødvendig, er hovedreglen at det ikke adgang til å jobbe mellom kl. 21 og 06, eller i perioden lørdag kl. 18 til søndag kl. 22. I tillegg er det begrensninger knyttet til arbeid på helgedager. Avtalemuligheter I utgangspunktet er lovens bestemmelser ufravikelige. Lengre arbeidstid enn det loven fastsetter, kan bare avtales i den utstrekning loven gir uttrykkelig adgang til det. Derimot er lovreglene ikke til hinder for at det avtales kortere arbeidstid! Et flertall av arbeidstakere i Norge har for Behov for tilpassede arbeidstidsordninger? Norges Juristforbund ønsker å bidra til å finne løsninger som ivaretar virksomhetenes ønske om, og mulighet for å skape verdier og organisere arbeidet på en effektiv måte. Vi har medlemmer i virksomheter som kan ha behov for andre løsninger enn arbeidsmiljøloven legger opp til. Noen vil også selv kunne ønske fleksibilitet utover det loven legger opp til. Medlemmene i Juristforbundet har svært ulike arbeids- og livssituasjoner. På den ene siden befinner medlemmet med full frihet, tillit og fleksibilitet når det gjelder arbeidstid og arbeidsleveranser seg. På den andre siden finnes medlemmet som har fast arbeidstid på arbeidsstedet i tillegg til vaktordning på kvelden og natten. En del av de unge medlemmene våre, opplever at de ikke er posisjon til å kunne si nei til arbeidsgivers krav til arbeidsmengde, selv om de ønsker det. Også de som ikke lenger er nyutdannet opplever denne utfordringen på arbeidsplasser der det er kultur for at det kun er de som jobber ekstremt mye som «gjør karriere». Norges Juristfor- bund ønsker å verne også de som selv vil jobbe mye, slik at de kan få en langvarig karriere som yrkesaktive. Samfunnets krav til tilgjengelighet skaper også utfordringer blant arbeidstakere når det gjelder åpningstider og tilstedeværelse. Det bør fortsatt være svært gode samfunnsmessige begrunnelser bak endrede åpningstider som griper direkte inn og omgjør arbeidstakers arbeidstid fra ordinær «kontortid» til turnus med dag – og kveldsskift. Arbeidstidsordningene styres i stor grad av virksomhetenes behov. Norges Juristforbund har som formål å være en konstruktiv og løsningsorientert samarbeidspartner for arbeids- giver, samtidig som vi skal arbeide for at medlemmene skal ha trygge arbeidstidsbetingelser. Norges Juristforbund kan som organisasjon med innstillingsrett inngå avtaler med arbeidsgivere utover begrensningene som følger av arbeidsmiljøloven. I praksis kan vi sammen med de tillitsvalgte / representanter for medlemmene forhandle frem en avtale som passer det enkelte arbeidssted. Ut i fra Juristforbundets rolle, kunnskap og erfaring ønsker vi å bidra til avtaler som er tilpasset virksomheten og medlemmenes behov. Det er samtidig viktig for oss å påse at avtalen oppfyller det generelle forsvarlighetskravet. Juristkontakt 8 • 2011 45 Arbeidslivet eksempel en avtalt ukentlig arbeidstid på 37 ½ time mens loven tar utgangspunkt i en alminnelig ukentlig arbeidstid på 40 timer. Arbeidstidskapittelet er et rammepreget regelverk. Innenfor de vilkår og rammer arbeidsmiljøloven oppstiller, er det til en viss grad opp til partene å fastlegge detaljene. Loven åpner også for å inngå avtaler som avviker fra de omtalte begrensningene. Loven skiller mellom tre avtalenivåer: 1. Avtaler som kan inngås med den enkelte arbeidstaker. 2. Avtaler som kan inngås med tillitsvalgte (lokale avtaler). 3. Avtaler som kan inngås med arbeidstakerorganisasjoner med såkalt innstillingsrett etter arbeids- og tjenestetvistloven (fagforeninger som organiserer mer enn 10 000 arbeidstakere). Denne kompetansen blir ofte nevnt i sammenheng med hva organisasjonene ikke ønsker å inngå avtaler om, og da som «vetoretten». Juristforbundet har innstillingsrett og har derfor mulighet til å inngå tariffavtaler relativt ubundet av de rammer loven oppstiller. Det generelle forsvarlighetskravet i arbeidstidskapittelets generalklausul er imidlertid styrende for avtalens innhold. Adgangen til å inngå avtaler som fraviker loven, er snevrere for tillitsvalgte og arbeidstaker selv. I tillegg til avtaleadgangen kan det søkes om dispensasjon fra Arbeidstilsynet om unntak fra flere av begrensningene, blant annet utvidelse av overtidsrammene. Gjennomsnittsberegning av arbeidstiden En vanlig avtalekonstruksjon for å lempe lovens begrensninger for 46 Juristkontakt 8 • 2011 arbeidstidens lengde, er å gjennomsnittsberegne den alminnelige arbeidstiden. Det innebærer at den daglige og ukentlige arbeidstiden kan fordeles ulikt i en nærmere bestemt periode (ofte kalt referanseperiode). Gjennomsnittsberegning åpner for at arbeidstaker jobber mye i en periode og tilsvarende mindre i andre perioder. Gjennomsnittsberegning gir virksomheter med varierende behov for arbeidskraft mulighet til å disponere denne rasjonelt. Der gjennomsnittsberegning avtales med arbeidstaker eller tillitsvalgte er det likevel begrenset hvor mange timer det kan jobbes ukentlig. Det sikrer at den enkelte arbeidsuke ikke blir for lang, og samtidig settes en øvre grense for antall påfølgende arbeidsintensive uker den enkelte arbeidstaker kan ha. I lange perioder med høy arbeidsbelastning må arbeidsgiver derfor sørge for at byrden fordeles på flere ansatte. De tillitsvalgte i virksomhetene kan for eksempel avtale at den alminnelige arbeidstiden ordnes slik at den i løpet av en periode på høyst 52 uker i gjennomsnitt ikke blir lenger enn rammene for alminnelig arbeidstid. Selv om arbeidstiden gjennomsnittsberegnes kan den alminnelige arbeidstiden ikke overstige ti timer en enkelt dag eller 48 timer i løpet av sju dager. Grensen på 48 timer kan gjennomsnittsberegnes over en periode på åtte uker, likevel slik at arbeidstiden ikke kan overstige 54 timer den enkelte uke. Begrensningen på 48 timer ukentlig arbeidstid gir 384 arbeidstimer til fordeling på en 8-ukersperiode. Arbeidstaker som jobber 54 timer hver uke i sju uker må da ta fri nesten hele den siste uken i perioden. En enkelt uke med høy arbeidsbelastning kan fordeles slik at arbeidstaker er på jobb fra 08.00 til 21.00 mandag til torsdag, men vedkommende kan da kun jobbe fra 08.00 til 10.00 fredag ettersom grensen på 54 timer er nådd. De fleste fleksitidsavtaler er i realiteten en form for gjennomsnittsberegning av den alminnelige arbeidstiden. Særavtalen om fleksibel arbeidstid i staten er ett eksempel. Avtalen åpner for at arbeidstaker til en viss grad selv bestemmer når hun jobber ved at arbeidsdagen inndeles i kjernetid (der den ansatte må være tilstede) og en ytre grense for arbeidstid (der den ansatte kan velge å ta fri eller opparbeide timer). Avtalen åpner for at den alminnelige arbeidstiden kan utgjøre inntil 12 timer den enkelte dag, mot tilsvarende antall timer fri på et senere tidspunkt. Den alminnelige arbeidstiden kan kun utvides til 12 timer dersom arbeidstaker selv ønsker det. Der arbeidsgiver pålegger arbeid utover avtalt / alminnelig arbeidstid regnes dette som overtid på vanlig måte. Avtalen er inngått av organisasjoner med innstillingsrett og går utover lovens rammer. Unntak fra lovens bestemmelser Enkelte grupper arbeidstakere er unntatt fra de fleste reglene i arbeidstidskapittelet. Det gjelder først og fremst de som er ansatt i ledende stillinger eller det loven betegner som særskilt uavhengige stillinger. Dette er arbeidstakere som selv bestemmer hva de skal gjøre, hva som skal delegeres til andre, når arbeidet skal utføres og hvordan arbeidet skal utføres. Arbeidstidsordingen for disse gruppene må likevel være i tråd med det generelle forsvarlighetskravet. De ulike konkrete begrensingene omtalt ovenfor får imidlertid ikke direkte anvendelse for denne gruppen, noe som blant annet har den følgen at arbeidstaker ikke får overtidsbetalt for arbeid utover alminnelig arbeidstid. Fagartikkel Skattelister til glede og besvær Er offentliggjøringen av skattelistene et lovbrudd? Av advokat Arve Føyen, Føyen advokatfirma DA og Frode Bergland Bjørnstad, EDB Ergo Group Den årlige masseutgivelsen av personopplysninger gjør at hver og en fritt kan utfolde seg, slukke sin nysgjerrighet, bruke opplysningene til nyttige eller unyttige, lovlige eller ulovlige formål. Det stilles spørsmål om at Norges regler kunne være i strid med den Europeiske Menneskerettighetskonvensjons artikkel 8 om rett til privatliv. Pressen fastholder at opplysningene er viktige for samfunnsdebatten og at dagens system må fortsette. Politidirektoratet har tidligere vært på banen og ikke funnet noen sammenheng mellom ligningsopplysninger og innbrudd eller andre straffbare handlinger. Debatten kommer hvert år. Stortinget har diskutert innsnevringer flere ganger, men hver gang har de stemt ned ulike forslag om innstramminger. I det følgende vil vi komme med noen fakta, blant annet basert på en viktig og prinsipiell EU-avgjørelse fra 2007. Hvorfor publiseres ligningsopplysninger? Ligningsopplysninger publiseres for å få offentlig debatt rundt det norske skattesystem og de norske skattereglene. Selve adgangen til publiseringen eller tilgjengeliggjøringen er lovfestet i ligningsloven. Aviser og andre journalistiske virksomheter mener også retten til publisering er viktig for ytringsfriheten. Hva publiseres? Skattelistene inneholder følgende opplysninger: skatteyternes navn, postnummer, poststed, fødselsår (organisasjonsnummer for selskaper), nettoformue, nettoinntekt (alminnelig inntekt før særfradrag) og utliknet skatt Opplysningene er altså ikke sensitive. Likevel er det mange som mener at inntektsopplysninger er en personlig sak. Er det mulig å reservere seg? Man kan ikke reservere seg mot å stå i skattelisten – hverken i skattelisten som legges ut på skatteetaten.no, skatte listen som legges ut på skattekontorene eller skattelisten som distribueres til pressen. En har heller ingen rett til å reservere seg mot publisering av pressen. Kan tilgjengeliggjøring av lignings opplysninger være ulovlig? Nei. EU-domstolens Grand Chamber har i dommen fra 2007 fastlått at statens tilgjengeliggjøring av slike opplysninger ikke er ulovlig. Kan bruken av opplysningene som staten tilgjengeliggjør være ulovlig? Ja. Hva avgjør om bruken er lovlig? Dette spørsmålet har vært behandlet av EU-domstolens Grand Chamber i en sak det finske datatilsynet brakte inn mot en finsk mediebedrift som hadde tilgjengeliggjort publikasjoner med for og etternavn, lønns- og kapitalinntekt sammen med opplysninger om beskatningen av deres formue. Opplysningene ble offentliggjort som en alfabetisk liste inndelt etter kommune og inntektsklasse for personer som hadde inntekt over et visst beløp. Totalt gjaldt dette cirka 1,2 millioner personer. Opplysningene kunne fjernes på forespørsel. Domstolen kom i denne saken til at opplysninger som blir publisert i «journalistisk øyemed» ikke er i strid med EU-regelverket. Privatpersoners bruk av opplysningene er tillatt når opplysningene brukes til rent personlige formål. Hva ligger i begrepet «journalistisk øyemed»? Dette begrepet stammer fra personverndirektivet, som er en detaljering av EØS-avtalen og de Europeiske Menneskerettigheter. Domstolen fant altså at publiseringen var beskyttet av personverndirektivet, og dermed også den norske personopplysningsloven. Det er ikke nødvendig å være journalist for å dekke seg bak journalistisk øyemed. Det avgjørende er om «nævnte aktiviteter udelukkende har til formål at udbrede oplysninger, synspunkter eller ideer til offentligheden». Av hensyn til ytringsfriheten og den betydningen denne har i demokratiske samfunn skal «journalistisk øyemed» tolkes vidt. Men ytringsfriheten må avveies mot den grunnleggende retten til privatliv. Unntak fra og begrensninger av beskyttelsen av opplysninger skal holdes innenfor det som er strengt nødvendig for å oppfylle formålet. Dette ble vurdert konkret av domstolen, som fant at hovedformålet med bladet var å gi ut ligningsopplysninger som ikke er ulovlig i seg selv. Det var ikke avgjørende om formålet var å tjene penger. Som domstolene tørt kommenterte: «Kommerciel succes kan enda udgøre en nødvendig betingelse for professionel journalistik.» Det var heller ikke avgjørende at aktiviteten i hovedsak gjaldt opplysninger fra dokumenter som er offentlige i henhold til nasjonal lovgivning. Domstolen kom til at en slik offentliggjøring i dette tilfellet var berettiget. Vil det få betydning hvilket medium det publiseres gjennom? Hvilket medium som blir brukt for publisering, har ingen betydning. I tilfellet domstolene behandlet, ble opplysningene distribuert via sms, cd og i papir. Dette var helt greit. Oppsummert gir avgjørelsen et vidt spillerom for publisering. Juristkontakt 8 • 2011 47 Magne Skram Hegerberg mener Juristkontakts faste kommentator er Norges Juristforbunds generalsekretær Helsefarlige ledere D essverre mener en betydelig del av norske arbeidstakere at de er utsatt for ledere som opptrer som på en måte som har alvorlige negative konsekvenser for dem selv og organisasjonen (Hogan & Hogan, 2001; Nielsen, Aasland, Matthiesen, Skogstad & Einarsen, 2004). En studie av norske arbeidsmiljøer viser at rundt 25 prosent av norske medarbeidere opplever grader av slik atferd hos sin nærmeste leder (Einarsen et al., 2007). Det er derfor stor sjanse for at store deler av våre medlemmer er eller har vært utsatt for det vi kan kalle destruktive ledelse og helsefarlige ledere. E n av de mest kjente forskerne på området, Svein Kile, avdekket allerede i 1990 hvordan helsefarlige ledere ved hjelp av hersketeknikker mobbet sine medarbeidere slik at de ble psykisk nedbrutt og fysisk syke gjennom å utsette dem for en rekke negative, trakasserende og ydmykende handlinger. Kile skiller mellom seks typer helsefarlige ledere: «Den umaskerte tyrannen», som brøler, skriker og overhøvler sine medarbeidere, «Den uangripelige manipulator», som fremmer egne formål ved kameraderi, ryggdekning og utstøting, isolasjon og degradering av den som våger å påpeke svakheter ved lederen. Og som tar i bruk maktmidler som å tie i hjel, forvri, omtale og behandle en sak uten at den det gjelder får vite noe, noe som gjerne resulterer i en avgjørelse som offeret ikke kan forsvare seg mot. «Feilsøkeren» studerer folks feil, framhever disse, overdimensjonerer og latterliggjør dem. «Den velvillige formynder» opptrer med tilsynelatende omsorg og mildhet, mens målet ofte er absolutt lydighet. Det viktigste virkemiddelet her er å påkalle skyldfølelse hos sine medarbeidere. «Løgneren og forvrengeren» sprer løgner om medarbeidere de føler seg truet av. Under fire øyne spres rykter om tidligere arbeidsforhold, manglende skikkethet i jobben osv. «Værhanen» bruker ingen bevisst hersketeknikk, men blir destruktiv og helsefarlig ved sin manglende konsekvens. Han er feig, snur seg etter vinden og mangler moralsk ryggrad. I følge Kile (1990) opplever ofrene til destruktive ledere økt nervøsitet, angst, anspenthet, usikkerhet, skuffelse og bitterhet. Annen norsk forskning har vist hvilke store negative konsekvenser det kan ha for medarbeidere som føler seg mobbet og trakassert av sin leder, og hvor ledere oppgis som overgripere i 50–80 % av tilfellene (Einarsen, Hoel, Zapf & Cooper, 2003). 48 Juristkontakt 8 • 2011 B I-professor Paul Moxnes opererer med 13 krevende personlighetstyper som han klassifiserer i fire hovedtyper helsefarlige ledere: De dramatiske, de eksentriske, de engstelige og de aggressive. Jeg konsentrerer meg her om den første hovedtypen, de dramatiske lederne, som består av følgende 4 typer: De narsissistiske, som opptrer arrogant, utnyttende, selvsikkert og har storhetsforestillinger. De psykopatiske, som opptrer impulsivt, ansvarsløst, viser forakt, er utagerende, ufølsom og føler seg uforpliktet overfor andres verdier. De hysteriske, som opptrer affektert, flørtende, overflatisk, humørsyk og selskapssyk. Og til slutt de ustabile, som opptrer uberegnelig, lunefullt, barnslig, følelsesmessig ustabilt og har et umodent selvbilde. Det finnes også en del utenlandsk forskning innenfor helsefarlig ledelse. Blant annet hevder Hogan, Raskin og Fazzini (1990) at mange ansatte bruker mye tid i løpet av sin karriere på å holde ut med destruktive ledere. H vilke råd vil jeg gi til de som er utsatt for helsefarlige ledere? Det er ikke enkelt å gi generelle gode råd, men jeg synes Aud Dalsegg og Alv A. Dahls råd til hvordan man bør takle psykopater på jobben (Sjarmør og tyrann, 1997) er gode og konkrete: 1) Søk hjelp i tide, gjennomfør fortrolige samtaler, 2) Dokumenter det som skjer (dagbok, opptak), 3) Unngå offerrollen, unngå sykemelding, 4) Ikke ta opp kampen, 5) Oppretthold selvfølelsen, motvirker sårbarhet, fremmer beskyttelse av helse, 6) Finn annen jobb.. Det er åpenbart at helsefarlige ledere bør tas ut av tjeneste. Å ta opp kampen med en helsefarlig leder er imidlertid krevende, og man må regne med en lang og energikrevende prosess. Dersom du ønsker å diskutere problemstillinger og strategier i den forbindelse, kan du ta kontakt med meg på mail msh@jus.no eller mobil 997 38 588. Magne Skram Hegerberg Meninger | Fag | Debatt Her finner du både de juridiske fagartiklene og meningsytringer / debatt om jus, politikk og samfunn. Juristkontakt oppfordrer alle lesere til å delta. Enten du ønsker å dele en fagartikkel med andre eller du har en mening å ytre. Både små og store temaer er interessante. Send gjerne med et foto av deg selv. Juristkontakt tar forbehold om at svært lange innlegg må forkortes. Innlegg sendes med e-post til omg@jus.no Kriminalpolitikk Inger Louise Valles kriminalmelding – meldingen ble gjenstand for mye kritikk Av Espen Urbye, tingrettsdommer Justisminister Inger Louise Valle la frem en kriminalmelding i mai 1978, Stortingsmelding nr. 104 (1977-78) om kriminalpolitikken. Meldingen var utarbeidet av ansatte i Justisdepartementet, og da særlig ekspedisjonssjef Arne Haugestad. Siktemålet var «å få i gang en allsidig debatt om kriminalpolitikk i videste forstand», med ønske om deretter å iverksette rettferdige og nødvendige reformer. Meldingen inneholder en del om Kriminalpolitiske grunntanker» og en del om «Forslag til kriminalpolitiske tiltak». Det ble i meldingen blant annet tatt til orde for at det ble opprettet en ny straffelovkommisjon og at det ble opprettet et kriminalitetsforebyggende råd. Det ble også tatt til orde for heving av den kriminelle lavalder fra 14 til 15 år og mindre bruk av fengsel, spesielt når det gjelder vanlige tyverier, med samfunnstjeneste og kriminalomsorg i frihet som alternativer. Meldingen ble gjenstand for mye kritikk. Aftenposten skrev i en lederartikkel like etter at meldingen hadde kommet ut, at man ikke var i «tvil om at den blir en av de mest omstridte utspill Nordli-regjeringen er kommet med på lenge.» Men det var også dem som var positive til meldingen. Direktøren for Ny styreleder av Fritt Ord – Vernet av yt ringsfriheten viktigere enn DaJuristko ntaktmøterRiebe rMohnisluttenav august,erarbeid sforholdenefortsa tthøystuvanlige. LovavdelingeniJu stisdepartementet harmidlertidigfl yttettiletklasser om påpolitihøyskole n,mendettebety r bareatmedarbeid erneharetfastste derallekansamle d s.Ellerserde ansattespreddpå hjemmekontore r ellerilåntelokal erandrestederi Oslo. Georg Fredrik Rieber-Mohn mistet en nær kollega og fikk kontoret sitt smad ret av terrorbom 22. juli. Like fullt ben i Grubbega ta er den nyutne vnte lederen av Fritt Ord kryst stiftelsen allklar på at forsv ar av ytringsfri noe av det viktig heten blir ste vi må stå opp for, dersom det kommer forsl ag om å begrense den i kjølvanne massakren på t av Utøya og bom ben i regjerings kvartalet. Tekst: Morten E. Mathiesen Foto: Stig M. Westo n 6 Juristk ontakt SelvvarGeorgFr edrikRieber-Moh n påferiedennefre dagsettermiddag en. Detkanhanpris eseglykkeligov er, forkontorethans vendteutmot Grubbegata,ogu tfrabilderhanha r settavdentidlige rearbeidsplassen sin,erdetbegren sethvasomfortsa tt kanbrukes.Akku ratdetsistetarha n tilsynelatendelet tpå. –Papirbase rtedokumentero g bøkerharenviss affeksjonsverdi,m en deterikkenoeje gtrengerforarbe idetsdel.Nårdete lektroniskesystemetkommeropp ogstårigjen,vil arbeidetkunneutf øressomvanlig, sierhan. 7 • 2011 Det var i forr ige utgave av Juristkontakt Kriminalforsorgen i Danmark, Hans Henrik Brydensholt, mente at innholdet i den norske meldingen var «godt og riktig». De endringer som ble foreslått i rettssystemet, «ligger på linie med, hvad der er gennomført eller foreslås» i andre (nordiske) land, se Lov og Rett, 1979 s. 243 til 256. Kritikken mot meldingen førte til at Inger Louise Valle måtte gå av som justisminister. Jeg tilhørte dem som mente at justisministeren fikk for ” Ytringsfrihete n er forutsetn ingen for alle andre tilta k som skal besk ytte og bygge opp om demokratiet noen gang –Mendette erpågrunnavinn holdetihuset,ikk ehusetisegselv.V støtterogsåoppr i ettelsenavlittera turhusiandrebyer, sierRieber-Mohn –Frykterdu konsekvensenefo r ytringsfriheten? –Jegvetik kehvaettervirkn ingene av22.juliblir,me nFrittOrdhari hvertfallbevilget ord 15millionerkron –Fornoenårside tilinformasjonsar er ngadereFrittOr beid,tilsamtaler dprisentilprofesso medbarnogunge rogfilosofNina -ikke minstiskoKarinMonsenme lesammenheng,s nsdereifjorhavn ierRieber-Mohn. påjournalistAnd et Denn yslåttelederenvar ersSømmeHam Mendetvar forøv merf rig orhan denyn altsåFrittOrdsom sdekningavAfgh gsteriksadvokatn varutgangspunkt anistan. oengangda Hvorertrådeniti hanbleutnevnti etforintervjuet. ldelingene? 1986,40årgamm Institusjonendeler –Deterde el. Elleveårseinerev årligutmellom8 nureddebrukenav arGeorgFredrik og90millionerkr 0 frieord. det Rieber-Moh oner,noesom nfortsattingenga utgjørtreprosent mmel –Ogavgjør manndahantakk avstiftelseskapit elsenevarenstem etforsegsomlan alenpåca2,8millia mige? detsøverstepåtal rderkroner.Ikke eansvarligforåb akkuratnoeOljef –Vik li høyes ommentererikke terettsdommer.Me ond,menbevares, interne FrittOrdharsatts ndahan avstemninger,men ettertiårforlotH por.Stiftelsenbru deterenhøygra øyesterettforåbli kerjotrossaltpe avenighetompri d spesialrådgiveriJ ngene. sutdelingene. ustisdepartemente Ogfraogm –Menhvae t, vardetmangesom ed17.juniiårer rkriterieneforåf stusset.Dettevar det GeorgFredrikRie å støttefraFrittOr hvertfallingenåp i ber-Mohnsomsitt d? enbarforfremmel medtømmene,ett er –Det se. Rieber-Moh eratmanbruker eråhaværtnestle nsieratdetikke detfrie derienårrekke,fø ordet var .Vist heltfr øtterbokprosjekt ivilligathantrak rstunderPreben ersom ksegsomhøyMunthe,såFranc ikkeerkommersi esterettsdommer: isSejersted.Kanv elle,vigirstipend iså foreksemp forventenoeparad , –Jegblesy eltiljournalistfag igmeskiftemedden k,fikkhjerteflimm etforå nyelederen?Nep utøvekritis er ogdetbleetterh pe,hvisviskalfest kjournalistikk,o vertheltumuligå gvigir e littilhansegetuts støttetilbladerog sitteogkonsentre agn. tidsskrifter,teate resegirettennå –Tidligere r ogfilm r anfallenekom.Ifø somoppmuntrer kunnedetogsågi rsteomgangsaje tildebatt, s støtteogtilskudd sierRieber-Mohn ikkenoetilmine g tilverneverdige ogfårdettilåly dommerkollegaer, bygninger,maleriu de somengenerello ment okun tstillingerogmer derhåndenkonta ppfordringtilåsø generellekulturut ktmed ke Justisdepar omtilskuddfrast trykk.Gjennomd temen iftelse tetfo n. råhøreom sistetiårenehar e Såbedyrer detkunnebrukem detimidlertidskje handaogsåatgo eg,og dd velbegrunn enspissingavpro fikkt deog ilsvar atjegkunnebegy edesøknaderalltid filenpåstøtten,d nnepådagen,og er vierblittmeropp ervelkomne. jeg beholdtbetingels tattavdebattog enejeghaddesom annenbrukavord –Jegvetkn dommer. et.Atenbygning aptomnoesomer er viktigereen verneverdig,erik Atogsåhøy kenoekriterium nåverneomdetfr esterettsdommere for Ytring åfåstøttefraoss ieord. kan blirammetavskje sfrihetenerforut idag,menjegse setnin bnens r ikkeformegeny genfor ironi,fikk alleandretiltakso Rieber-Mohnerfa tterligereinnsnev mskalbeskytteo reda hanb ringavformålet,s arenoen g byggeoppomdem månederetterat ierRieber-Mohn. okratiet.Deter hanforlotHøyeste Hantrekke baregjennomytr rett,blehjerteop rlikevelframLitte ingsfrihetatvika erertfortredjega raturhusetiOsloso n avdekkebruddpå ng, ogdennegangen metprosjektFritt deandremennes medsuksess. Ordharinitiertog kerettighetene.D støttermedbetyerforerdetviktig deligebidrag. atviikkeleggerf Vurderer utvis orstorebegrensn nings rutiner ingerpåossetter22 –Jegerblitthelt .juli. friskigjen,sierha n medetlittskjevt smil.Mendajegfr a Uredd bruk av Juristk ontakt 7 • 2011 7 vi intervjuet Ri eber-Mohn. hard medfart og at kritikken var urimelig. Georg Fredrik Rieber-Mohn ble intervjuet i Juristkontakt nr. 7 – 2011. Det sies her at han for enkelte ville «være ensbetydende med krass kritikk av Justisminister Inger Louise Valles kriminalmelding.» Rieber-Mohn sier i intervjuet at han ikke var kritisk til meldingens ikke særlig radikale forslag, for Juristkontakt 8 • 2011 49 Meninger | Fag | Debatt ” Jeg tilhørte dem som mente at justisministeren fikk for hard medfart og at kritikken var urimelig eksempel prøveprosjektet med samfunnstjeneste i stedet for fengsel for en del lovbrudd. Hans kritikk rettet seg mot den generelle beskrivelsen av strafferettspleien og dens virkemåte. Meldingen inneholder etter Rieber-Mohn mening en nærmest «mytisk beskrivelse av strafferettspleien som et utslag av klassejustis», og det var en skjev samfunnsanalyse som gjennomsyret meldingen. Han sier at det var «nærliggende å forstå denne slik at fengselsstraff skulle fjernes for tradisjonelle vinningsforbrytere.» Jeg har vanskelig for å forstå at det er grunnlag for en slik slutning. At man ønsker å begrense bruk av fengsel, betyr ikke det samme som at man ønsker å fjerne bruk av fengsel. Rieber-Mohn sier som nevnt i intervjuet at han ikke var kritisk til meldingens forslag om samfunnstjeneste som alternativ til fengsel. Dette er ikke riktig. Rieber-Mohn var meget kritisk til samfunnstjeneste. Dette kom til uttrykk i hans artikkel i VG 7. mars 1978. Artikkelen – og to andre – ble skrevet før meldingen kom ut, men det var nødvendig før debatten «om den famøse kriminalmelding tar til for alvor.» (VG 6. mars 1978). Rieber-Mohn viser i artikkelen 7. mars 1978 til et oppslag i Dagbladet fra januar 1978 om at kriminalmeldingen vil inneholde forslag om en ordning med «samfunnsnyttig arbeid » for lovbrytere i stedet for fengsel (etter engelsk mønster). Rieber-Mohn skriver i artikkelen 7. mars 1978 at det er mange grunner til å være skeptisk til et forslag om samfunnstjeneste. En grunn er at forskningsresultater viser at det i resosialiseringsøyemed ikke har nevneverdig betydning hva vi gjør med lovbrytere – tilbakefallsprosenten blir stort den samme uansett. På denne «dystre bakgrunn» blir ethvert liberaliserende alternativ til fengsel bare en opphevelse av fengselsstraff, med de negative følger dette kan få for «allmennprevensjonen og på annen måte». En annen grunn til skepsis er denne: Om ordningen med samfunnsnyttig arbeid har vist seg vellykket i England, betyr det slett ikke at den «automatisk får en lignende effekt her.” Rieber-Mohn skriver videre, og nå siterer jeg et avsnitt fra artikkelen: “Jeg kan vanskelig tenke meg noen suksessfylt samfunnstjeneste i frihet for den gruppe lovbrytere Valleadministrasjonen primært ønsker ut av fengslene, nemlig ungdom i alderen 14 – 18 år som settes inn siktet eller domfelt for vinningskriminalitet. Hos disse er den kriminelle belastning og asosiale innstilling gjennomgående så massiv at spesialskoler og andre institusjoner utenfor fengselsvesenet ikke makter å stagge dem.» Rieber-Mohn er senere blitt tilhenger av samfunnstjeneste som reaksjonsform. Og det er lov å skifte standpunkt. Jeg leser i Norsk biografisk leksikon at han som riksadvokat arbeidet for økt bruk av samfunnstjeneste, og at samfunnstjeneste er «ett av hans mange hjertebarn». Minstestraff Meningsløs minstestraff ved nachspielvoldtekter Av Trygve Lange-Nielsen, høyesterettsadvokat Jurister flest, som opplever virkeligheten i disse straffesakene, mener en minstestraff på over ett år uansett er uheldig. 50 Juristkontakt 8 • 2011 Aftenposten 5. juni tar Inger Anne Olsen opp straffenivået for nachspielvoldtekter etter lovendingen i 2010. Denne typen voldtekter må antas å utgjøre det store flertall i forhold til tradisjonelle voldtekter, overfallsvoldtekter og andre. Disse er vesensforskjellige. Strafferammene forteller, som hun sier, at selv en voldtekt som ikke gir fysisk skade, er verre enn å bli slått helseløs. Minstestraffen for voldtekt til samleie og samleie med mindreårige ble i år 2000 skjerpet til 2 år og i 2010 til 3 år. Slik jeg ser det, bryter disse minstestraffene med proporsjonene i vårt straffesystem. Ved straffeloven av 1902 var minstestraffen for disse forhold 1 år. i 1920årene oppstod det et sterkt engasjement for skjerping av straffen for sede- ” Meninger | Fag | Debatt Man må regne med at kravene til bevistvil stilles meget høyt slik at det blir vanskelig å oppnå domfellelser lighetsforbrytelser. Dette førte til lovendringen av 1927 hvor minstestraffen for de nevnte forhold ble satt til 3 år. Dette førte til kritikk. Statsadvokat Dorenfeldt (senere riksadvokat) uttalte i et foredrag i 1956 at de strenge minstestraffene gjorde det meget vanskelig å oppnå fellende dom i voldtektssaker og andre alvorlige sedelighetssaker selv om bevisene var meget gode. Etter samtaler med lagrettemedlemmer hadde han fått det inntrykk at lagretten i ganske stor utstrekning vek tilbake for å erklære vedkommende forbryter skyldig på grunn av de meget alvorlige konsekvenser det ville få for vedkommende. Dorenfeldt konkluderte med å konstatere at bestemmelsene om minstestraffer ikke hadde tjent sitt formål. Årsmøtet i Norske Kvinners Nasjonalråd vedtok i 1956 en resolusjon hvoretter det henstilte til Justisdepartementet snarest å ta skritt til at straffebestemmelsene i sedelighetskapitlet ble gjort mer elastiske, da erfaring hadde vist at de ikke tjente sitt formål. På lagmannsmøter i 1954 og 1956 ble det uttalt at de høye minimumsstraffer var uheldige, og at det hastet med en revisjon. Straffelovrådet uttalte i 1960 at voldtekt varierer fra det å gå over streken i en erotisk lek med en partner man kjenner til forhold hvor lovbryteren brutalt kaster seg over en sakesløs og ukjent person. Dette førte til lovendringen av 1963. Minstestraffen for de nevnte ble satt til 1 år, noe det var alminnelig oppslutning om. På 1990-tallet var det en vanlig oppfatning at straffen for voldtekt og andre alvorlige sedelighetsforbrytelser – Saksbehandlingen er så mangelfull at man ikke vet hva som egentlig menes. Da svekkes bestemmelsen, skriver Trygve Lange-Nielsen. lå for lavt. Jeg har selv som lagmann frem til 1991 gjort mitt beste for å få de 4 lagrettemedlemmer, som deltar i straffeutmålingen, til å øke straffen for brutale voldtekter. Ved lovendringen som fant sted i 2000, ble strafferammene øket, men lovutvalget, NOU 1997 nr. 23, var enig med straffelovkommisjonen i at minstestraffen ikke burde økes. Det samme mente Riksadvokaten, Justisdepartementet og Arbeiderpartiets representanter i Justiskomiteen. De øvrige partier stemte for en økning av minstestraffen til 2 år. Fremskrittspartiet ville gå enda lenger. Justiskomiteen i Stortinget ga i 2005 uttrykk for at man ønsket en ytterligere økning av straffenivået for sedelighetsforbrytelser. Dette resulterte i lovendringen i 2010. Justisdepartementets proposisjon foreslo en ytterligere skjerping av straffenivået for sedelighetsforbrytelser og dertil en minstestraff på 3 år for voldtekt og samleie med mindreårige. Departementet redegjør i proposisjonen for 17 voldtektsdommer fra Høyesterett de senere år, grove og mindre grove, men ingen som gjelder nachspielvoldtekter. Det sier seg selv at dette er en annen situasjon hvor straffverdigheten er vesentlig mindre. Hva lovgiveren mener om dette sies det ingenting om. Inger Anne Olsen sier at justisminister Storberget har uttalt at voldtekt er nesten-drap. Det er innlysende for enhver at dette ikke kan gjelde nachspiel-voldtekter. Man har utelatt en sentral gruppe av voldtektstilfelle i proposisjonen. I Justiskomiteens innstilling ville medlemmene fra Ap og Frp heve minstestraffen for grov voldtekt til 3 år. I Storbergets proposisjon ble det foreslått minstestraff på 3 år over hele linjen. Ap og Frp forlot sitt tidigere standpunkt om grov voldtekt uten kommentar. Dette tyder på at man ikke har overveiet spørsmålet om nachspielvoldtekter og om det for denne kategori, er rimelig å forhøye minstestraffen. Justisdepartementet og Justiskomiteens saksbehandling er så mangelfull at man ikke vet hva som egentlig menes. Da svekkes bestemmelsen. Ut fra erfaringene fra tiden før 1963 må man regne med at kravene til bevistvil stilles meget høyt slik at det blir vanskelig å oppnå domfellelser for nachspielvoldtekter. Tilsvarende er det grunn til å regne med at henleggelsene vil øke. En minstestraff på 3 år vil virke støtende. Justisdepartementet uttaler i proposisjonen at det bare unntaksvis, når det foreligger særlig formildende omstendigheter, kan være aktuelt å gjøre straffen betinget. Slik denne er behandlet av lovgiveren, kan det ligge nær å anse en vanlig nachspielvoldtekt som en særlig formildende omstendighet. Jurister flest, som opplever virkeligheten i disse straffesakene, mener en minstestraff på over 1 år uansett er uheldig. De vanlige høringsinstanser har aldri gitt uttrykk for noe annet. Juristkontakt 8 • 2011 51 Meninger | Fag | Debatt Rettssikkerhetskonferansen For dårlig oppmøte på flott konferanse Av Susanne Eliassen, medlem Juristforbundet Årets Rettssikkerhetskonferanse hadde jeg store forventninger til, og alle ble innfridd og vel så det. Men vi må komme når noe skjer. De fleste gir meg mye, både faglig, personlig og sosialt. Årets Rettssikkerhetskonferanse hadde jeg store forventninger til, og alle ble innfridd og vel så det. Minus en! Vi har alle ulike grunner for å være medlemmer i Juristforbundet. Noen av oss er opptatt av viktigheten med å være medlem i en fagforening, noen av oss er opptatt av å være med i juristfamilien, noen av opptatt av sin egen lønn osv. Vi jurister har alle avlagt juristeden og vi har alle et særlig ansvar for å holde rettssikkerhetsfanen høyt. Hva som da er grunnen til at årets Rettsikkerhetskonferanse var så glissen er for meg uforståelig, og det gjør meg i noen grad irritert. Som mangeårig medlem og tillitsvalgt har jeg deltatt på mange arrangementer i regi av Juristforbundet. Hvor er folket, hvor er alle medlemmene og tillitsvalgte som jeg har snakket med flere ganger som spør «Whats in it for me?», «Jeg vil ha noe igjen for kontingenten min». Ja, da må du komme da. Jeg skjønner at ikke alle er opptatt av strafferett, straffeprosess og vår egen etikk. Det første er jeg også i mindre grad opptatt av, men konferansen handler hvert år om vår ed og våre kjerneverdier. Jeg fikk igjen kontingenten min under konferansen, tusen takk til sekretariatet og dere andre for en strålende konferanse. Til dere som ikke var der; ikke kom og klag til meg flere ganger. Vi Susanne Eliassen savnet flere juristkolleger på Rettssikkerhets konferansen. kan ikke forvente å få faglige foredrag og teater i stua vår, vi må komme når noe skjer. Offentlige anskaffelser Betinget suksess for kompetanseoppbygging Av Oddgeir Tryti, senior kontraktskonsulent Skoleringen har vært for ensrettet mot virkemidlene, uten tilstrekkelig fokus og innsikt på målet – økt verdiskapning i offentlig sektor. 52 Juristkontakt 8 • 2011 I Norge er det snart 20 års tradisjon for å sette likhetstegn mellom anskaffelseskompetanse og konkurranseutsettingskompetanse. Hovedfokuset har vært rettet mot EUs detaljreguleringer av konkurranseutsettingen, uten nevneverdig hensyn til hva som er regelverkets intensjon og hva som er gir verdi for virksomhetene. Konsekvensen er blitt manglende evnen til helhetsbetraktninger og forståelse for verdiskapningsprosessen i egen virksomhet. Resultatet er at offentlige anskaffelser i all hovedsak har hatt fokus på å gjøre ting riktig, uten kompetanse og forståelse for om de riktige tingene blir gjort. Offentlig innkjøp var i 2009 ca 390 mdr og utgjorde 16 % av BNP. Meninger | Fag | Debatt Anskaffelser utgjør i gjennomsnitt mer enn 50 % av offentlig virksomheters årlige bevilgninger. I offentlig sektors verdiskapning er altså mer enn halvparten verdiene skap av private «underleverandører». Det er dette som gjør anskaffelsesfunksjonen så viktig for verdiskapningen i offentlig sektor. Anskaffelsesfunksjonens viktigste oppgave er å koordinere virksomhetens behov og definere disse på et forretningsmessig format som tilrettelegger for at private aktører blir gode underleverandører til offentlig sektor. For at denne rollen skal kunne fylles, er det avgjørende at anskaffelsesfunksjonen ivaretar virksomhetens interesser i en helhet. Dette omfatter forståelsen av virksomhetens verdiskapningsprosesser, aktiviteter som inngår, koblingen mellom dem samt forutsetninger og avhengigheter. Konsensus i prosessen er helt avgjørende at tverrfaglige avveininger og beslutninger skal gi fart, retning og moment. De siste 20 årene er det blitt brukt enorme beløp på å skolere offentlige innkjøpere. Fokus og kompetanseløftet har i all hovedsak blitt foretatt innenfor en meget snever del av anskaffelsesfunksjonen oppgaver – konkurranseutsetting iht. EU/EØSretten. Konkurranseutsetting i EU-retten er viktig for det indre marked av to grunner. Det skal forhindre proteksjonisme i medlemslandenes offentlige sektorer, og det skal tilrettelegge for «fri fly at varer og tjenester» i EU/ EØS-området. Den storstilte satsingen på skolering i EU-regler har ikke vært ikke feil, men det er ikke mer enn det heller. Det er liten bevissthet om at anskaffelseskompetanse representerer mye mer enn bare konkurranseutsetting. Konkurranseutsettingen er en teknisk gjennomføring av en plan som utarbeides lenge før EU-rettens innslagspunkt. – Det som kan framstår som brudd på anskaffelsesregelverket behøver ikke være forårsaket av manglende juridisk kompetanse, skriver Oddgeir Tryti. Dersom offentlig sektor i framtiden skal være så stor som den er i dag, må det i større grad settes krav til produktivitet og verdiskapning. Legitimiteten til en stor offentlig sektor øker med verdiskapningen. Dette utgangspunktet krever et bredere perspektiv og en annen kompetanse enn hva EU-retten kan bidra med. Verdiskapning og produktivitet handler om så mye mer enn konkurranseutsetting og man må være mye mer åpen for hva som er relevant innkjøpskompetanse enn ensidig satsing på lover og reguleringer. Plan- og premissfase, – fra behov til kunngjøring, er den viktigste fasen i alle anskaffelser. Det er her alle viktige føringer legges og påvirkningen er størst. Denne fasen danner grunnlaget for anskaffelsen. Konkurransegrunnlaget er en materialisering og forlengelse av beslutninger tatt i planog premissfasen. Plan- og premissfasen har en grunnstruktur basert på industriell- (natur- vitenskaplig/realfaglig) og organisatorisk kompetanse (samfunnsfaglig). Den industrielle kompetansen omfatter produksjonsteknikk, innkjøpsplaner, faglige prioritering, identifisering av synergier og langsiktig planlegging. Plan- og premiss skal dekke det systematiske arbeidet mot de «lange pengene». Dette er penger som kommer som et resultat av langsiktig, strukturert, systematisk og helhetlig tenking. Med dette som rammeverk skal de operative premisser og suksesskriterier fastlegges for hver enkelt anskaffelse. Utfordringen med å arbeide industrielt er at det setter store krav til virksomhetens organisatorisk kompetanse. Den formelle beskrivelsen av arbeidsprosessen blir regulert gjennom virksomhetens styringssystem (hoved- og støtteprosesser, organisasjon, ledelse). Prosesskompetansen er evnen til å ta beslutninger med tydelighet på mål, ledelse av prioriteringer/beslutninger og evnen til å oppnå konsensus mellom deltakerne. Graden av konsensus danner grunnlaget Juristkontakt 8 • 2011 53 Meninger | Fag | Debatt ” for forankring, maktbruk eller kaos. Det er den organisatoriske kompetansen som gir deltakerne «commitment» og organisasjonen slagkraft. Forutsetningen for suksess er at koordineringen har en felles arena og representerer en konstruktiv prosess der motstridende interesser vurderes og avveies. Beslutningsprosessen skal gjennomføres med positivt engasjement uten at det oppstår konflikter. De faglige motsetningene som ikke finner sin omforente løsning, vil med stor sannsynlighet dukke opp igjen gjentatte ganger i anskaffelsesprosessen og i kontraktsperioden. Uten en sterk ledelse med evnen til å forankre beslutningene i anskaffelsesprosessen vil dette lett gi grunnlag for intern utydelighet og i verste fall, – rettstvister. I kompliserte anskaffelser oppstår det alltid uforutsette hendelser og alle forhold kan ikke planlegges. Dette utgjør både en stor ressurs og en utfordring som setter store krav til prosesshåndtering. De gode anskaffelsesprosessene preges av evnen til fleksibilitet innenfor rammene av aksepterte forretningsmessig prinsipper, forutsigbarhet, faglig ansvarlighet, sporbarhet og etterprøvbarhet. Prosesskompetansen er evnen til å styre mot definerte industrielle mål med forankring i egen organisasjonen. Viktigheten av intern prosesskompetanse er undervurdert og dette utgjør en trussel mot evnen til å opptre profesjonelt og virksomhetens verdiskapning. Industriell- og organisatorisk kompetanse er en grunnstein for anskaffelsesprosessen. Manglende industriell- og organisatorisk kompetanse øker risikoen for konflikter, internt og med leverandører. Det som kan framstår som brudd på anskaffelsesregelverket behøver ikke være forårsaket av manglende juridisk kompetanse. Det er minst like ofte forårsaket av utydelige industrielle mål og manglende intern 54 Juristkontakt 8 • 2011 Dette utgangspunktet krever et bredere perspektiv og en annen kompetanse enn hva EU-retten kan bidra med konsensus. Er målene uklare, prosessen svak og aktørene uenige, – da er det heller ikke lett å være en god leverandør. I offentlige anskaffelser er proporsjonen mellom hva som gir verdiskapning og hva som er ansett som relevant kompetanse ute av balanse. Ser man på EU-retten isolert så er dagens kompetanseperspektiv sikkert tilfredsstillende. I et bruker- eller skattebetalerperspektiv, framstår dette ofte som mangelfullt. Leverandørindustrien vil trolig har sammenfallende interesser med brukere og skattebetalere fordi verdiskapningstankegangen inviterer til konkurranse på sluttbrukers opplevde verdi. Verdiskapingsperspektivet setter store krav til både profesjonalitet, effektivitet og lovlydighet. Disse tre forholdene må betraktes samlet fordi det er sterkt innbyrdes avhengighetsforhold mellom dem. Overfokusering på det ene undergraver de to andre. Blir regelverksbetraktninger for dominerende, mister man ballanseringen mot effektivitet og profesjonalitet. Dette undergraver legitimiteten både internt og eksternt og evnen til å skape verdier. Skal man være lojal overfor brukerne og skattebetalerne må anskaffelsesfaget settes større fokus på verdiskapingsprosessen. Dette krever anerkjennelse av at: • Anskaffelsesforskriften omhandler regulering av konkurranseutsetting iht. EU/EØS-regelverket, og dekker bare deler av virksomhetenes behov for anskaffelseskompetanse • Anskaffelsesforskriften er et EUverktøy og i liten grad ivaretar virksomhetenes verdiskapningsinteresse • Anskaffelser er en multidisiplin der prosesskompetanse er kritisk faktor for suksess • Omfanget av reguleringer med tilhørende sanksjoner er så dominerende at det utfordrer evnen til å holde oversikten • Det er en overdrevet tro på statiske reglers (prosedyreregler) egnethet når dynamikk er så viktig for verdien for sluttproduktet • Fokuset på offentlige anskaffelser er i alt for stor grad profesjonsstyrt • Anskaffelsesregelverkets grunnprinsipper er veldig gode, mens prosedyrereglene kan gi feilaktige utslag Artikkelforfatteren er Cand. mag fra UiB, Mastergrad fra BI og etatsutdanning fra Sjø krigskolen. Han arbeider i dag som senior kontraktskonsulent i Dovere Group AS. Tryti har mange års erfaring fra operativt kontrakt arbeid både i prosjekter og som innkjøpssjef. le jus-Norge r he Magasinet fo Du treffer både jurister og advokater med din stillingsannonse i Juristkontakt! Ring: 64 95 29 11 / dhamme@online.no sinet Maga f rge www.juristkontakt.no s-No le ju or he JURISTkontakt MEDIEPLAN 2012 Utgivelsesplan og annonsepriser 2012 • Det største fagbladet for jus-Norge • Går ut til alle medlemmer av Norges Juristforbund •Du treffer jurister i alle sektorer og virksomheter, advokater, advokatfullmektiger, dommere, politijurister, skattejurister, bedriftsjurister osv Juridisk jobbmarked: • • • • • Juristkontakt er hovedarena for stillingsmarkedet for jurister og advokater i er uslåelig på treffsikkerhet blant jurister V Gode pakkeløsninger i blad og på nett Juridisk jobbportal på flere nettsteder Juridiske stillingsannonser hører hjemme der du treffer juristene; i deres eget fagblad og på deres egne nettsider. • Stillingsannonser i Juristkontakt og på juristkontakt.no er kostnadseffektivt. Du treffer målgruppen og ingen flere. Men det holder! Opplag 2. halvår 2010 / 1. halvår 2011:16 338 (Fagpressens Mediekontroll) Juristkontakt har mer enn 21 000 lesere! •44% av leserne oppbevarer bladet i seks mnd. eller mer. •51 % er menn og 49 % er kvinner •80% har lest fem eller seks av de seks siste utgavene av Juristkontakt •70% sier at Juristkontakt er en viktig del av medlemskapet i Norges Juristforbund •95% sier de leser stillingsannonser i bladet. (Synovate 2010) www.juristkontakt.no – nettavis fra Juristkontakt Juristkontakt finnes i to kanaler – som nettavis og som aktuelt og mer dyptpløyende papirmagasin. Dermed når du våre lesere med ditt budskap 365 dager i året, døgnet rundt. Meninger | Fag | Debatt Statsborgerrett Synspunkter på instrukser om tolkning Av Kristian Fr. Brandt, cand. jur, pensjonist Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har myndighet til å instruere Utlendingsdirektoratet om lovtolkning, jfr. statsborgerlovens § 28 første ledd. Jeg vil nedenfor ta for meg tre instrukser vedrørende henholdsvis lovens §§ 7, 10 og 24. Dokumentasjon av identitet § 7 første ledd bokstav a) bestemmer at enhver efter søknad har rett til norsk statsborgerskap dersom søkeren på vedtakstidspunktet har dokumentert eller på annen måte klarlagt sin identitet. Utfyllende bestemmelser om identifikasjon er gitt i statsborgerforskriftens kap. 1. Ifølge § 1-1 anses kravet til dokumentert identitet som hovedregel oppfylt dersom søkeren legger frem originalt, gyldig pass. Ifølge rundskriv AI-82/09, kreves det ved fremleggelse av pass som dokumentasjon på identitet at passet er gyldig på vedtakstidspunktet. Det innebærer at en utlending om hvis identitet det aldri har vært reist tvil, som overfor utlendingsmyndighetene tidligere har legitimert seg med et originalt, gyldig pass, og som av ulike grunner ikke har fornyet sitt nasjonalitetspass, må søke om nytt pass for å oppfylle dokumentasjonskravet i forskriftens § 1-1. Det kan i et slikt tilfelle vanskelig forsvares å hevde at søkerens identitet ikke er dokumentert. Jeg setter derfor spørsmålstegn ved riktigheten av den lovforståelsen departementet i rundskrivet instruerer UDI om å legge til grunn. Lovens § 10 første ledd stiller som vilkår for innvilgelse av norsk stats- 56 Juristkontakt 8 • 2011 borgerskap at søkeren er løst fra annet statsborgerskap hvis ikke søkeren ved innvilgelsen taper annet statsborgerskap. Kan ikke søkeren løses fra annet statsborgerskap før norsk statsborgerskap er innvilget, må hun/han innen ett år dokumentere løsning. Manglende løsning kan i henhold til § 26 første ledd føre til at norsk statsborgerskap blir tilbakekalt. Det kan gjøres unntak fra løsningskravet dersom løsning er rettslig eller praktisk umulig eller av andre grunner fremstår som urimelig. Hvilke tilfelle det gjelder, er fastsatt i forskriftens § 6-1. Ifølge § 6-1 nr. 5 er det grunnlag for å gjøre unntak dersom myndighetene i søkerens tidligere hjemland setter urimelig tyngende vilkår for å bli løst, og bestemmelsen nevner urimelig tyngende løsningsgebyr. I rundskriv Q-21/2010, omtaler departementet denne bestemmelsen under 3.6.5. Det heter her bl.a. Bestemmelsen om unntak ved urimelig tyngende vilkår utgjør en sikkerhetsventil, slik at også andre forhold enn høyt gebyr kan tilsi unntak fra løsningskravet, f.eks. risiko for tap av eiendom, arv eller rettigheter i hjemlandet, f.eks. retten til pensjon. Statsborgerloven av 1950 opererte også med et løsningskrav. Justisdepartementets rundskriv G-28/99, fastsatte i VII pkt. 9.8 at risiko for tap av eiendom eller arv i hjemlandet i utgangspunktet ikke var tilstrekkelig til å fravike løsningskravet. I høring 05.07.2005 om bl.a. forskrift til ny statsborgerlov, heter det under 6.5 For øvrig bør bestemmelsen om unntak ved urimelig tyngende vilkår utgjøre en sikkerhetsventil, ved at også andre forhold enn høyt gebyr kan tilsi unntak fra løsningskravet. Risiko for tap av eiendom, arv eller rettigheter i hjemlandet, f.eks. retten til pensjon, mener departementet likevel ikke tilsier at kravet om løsning frafalles. I motsetning til når det gjelder høye gebyrer, vil søkeren i slike tilfeller ha et reelt valg. Selv om tapet for den nye norske borgeren kan være svært byrdefullt, mener departementet at slike tyngende forhold er en sak mellom søkeren og hjemlandet, og at det ikke er rimelig at norsk rett skal tilpasses slike forhold. Dette synet gjenspeiles også i gjeldende retningslinjer. I høringsutkastets § 6 e siste ledd het det Tap av eiendom eller arv i hjemlandet, eller tap av rettigheter i hjemlandet, herunder retten til pensjon, anses ikke som urimelig tyngende vilkår. Departementet har, som det fremgår, gått bort fra dette prinsippet. Forskriftens § 6-1 nr. 5 omhandler vilkår for å bli løst. Tap av eiendom osv. er konsekvenser av å bli løst, og 3.6.5 i rundskriv Q-21/2010 står dermed i strid med bestemmelsen som det er henvist til. Ingen av de øvrige bestemmelsene i forskriftens § 6-1 gir grunnlag for å gjøre unntak fra løsningskravet i tilfelle tap av eiendom osv. Jeg antar at flere rettigheter i en rekke land er forbeholdt landets borgere. Å gjøre unntak fra løsningskravet på grunn av risiko for tap av eiendom osv. kan bidra til å undergrave prinsippet om ett statsborgerskap. Det kan være tilfeldig om en søker er kjent med om rettigheter går tapt om hun/han løser seg, og derfor hvorvidt tap av rettigheter blir påberopt i en konkret søknad om norsk statsbor- Meninger | Fag | Debatt gerskap. I tilfelle statsborgerskapet i henhold til det aktuelle landets lovgivning går automatisk tapt ved erverv av norsk statsborgerskap, blir ikke hun/ han av norske myndigheter stilt overfor et løsningskrav og har ingen foranledning til å gjøre noen undersøkelser med hensyn til hva tapet av statsborgerskap betyr. En praksis som rundskriv Q-21/2010 legger opp til, kan følgelig føre til uheldige resultater. En slik praksis er også vanskelig for utlendingsmyndighetene å håndheve fordi den forutsetter kunnskap om landenes lovgivning på en rekke områder. Bibehold av statsborgerskap Efter lovens § 24 første ledd taper den som ervervet norsk statsborgerskap ved fødselen, men som ikke har vært bosatt i tilsammen to år i Norge eller syv år i Norge og andre nordiske land, sitt norske statsborgerskap når vedkommende fyller 22 år. Efter annet ledd kan vedkommende søke om å beholde det, og søknad må fremmes innen fylte 22 år. Tredje ledd bestemmer at en søknad kan tas under behandling selv om den er for sent fremsatt, dersom søkeren ikke er vesentlig å bebreide for dette, eller det ville være urimelig at statsborgerskapet tapes på grunn av forsømmelsen. Bestemmelsen gjelder den samme krets av personer som annet ledd omhandler, nemlig norske borgere som ikke oppfyller vilkårene oppstilt i første ledd for bibehold av norsk statsborgerskap ut over fylte 22 år uten bibeholdsbevilling. Departementet har under henvisning til lovens § 36 første ledd i rundskriv AI-49/08, instruert UDI om at søknader om bibehold skal behandles efter gjeldende lov selv om søkeren fylte 22 år før gjeldende lov trådte ikraft. § 24 tredje ledd om oppreisning mot oversittelse av fristen i annet ledd, gjelder den samme krets av personer som annet ledd omhandler, nemlig norske borgere som ikke oppfyller vilkårene oppstilt i første ledd for bibe- hold av norsk statsborgerskap ut over fylte 22 år uten bibeholdsbevilling. Opphørsbestemmelsen i første ledd rammer den som «fyller» 22 år. Det er naturlig å forstå bestemmelsen dithen at det er siktet til den som fyller 22 år efter lovens ikraftredelse, d.e. 1. sept. 2006. Det er ingen bestemmelse i loven som tilsier at tap i henhold til § 24 rammer dem som ved lovens ikrafttredelse var fylt 22 år og hadde det norske statsborgerskapet i behold, enten det skyldtes at de hadde fått bibeholdsbevilling, oppfylte tidligere lovs vilkår for bibehold uten bevilling, eller var statsløse, jfr. reservasjonen mot statsløshet, som ble innført ved en endring av loven i 2001. Det er heller ingen bestemmelse som tilsier at en som har tapt det norske statsborgerskapet i henhold til tidligere lovs § 8, skal kunne søke om bibehold i henhold til gjeldende lovs § 24. Denne bestemmelsen, som stiller krav om en viss botid i Norge eller Norden for å unngå tap, kan ikke fortolkes forskjellig eftersom det dreier seg om personer som ved lovens ikrafttredelse har statsborgerskapet i behold eller har tapt det. Legges en annen oppfatning til grunn, vil de som i henhold til tidligere lovgivning har tapt det norske statsborgerskapet ved fylte 22 år, enkelt kunne gjenerverve statsborgerskapet på grunnlag av lovens § 24 fremfor å måtte gå frem efter § 15. En slik favorisering av en kategori tidligere norske borgere har ingen forankring i loven. Under forberedelsen av loven ble det drøftet om det var behov for overgangsregler. Men drøftelsen begrenset seg til dem som ved ikrafttredelsen ikke var fylt 22 år, jfr. nedenfor. Det heter i NOU 2000:32 under 15.2: Utvalget foreslår en noe strengere tapsregel i lovutkastet § 8 enn den tilsvarende bestemmelse i gjeldende lov. Dette innebærer at enkelte søkere som ikke ville ha tapt statsborgerskapet ved 22 år etter gjeldende lov, nå vil kunne tape det dersom han eller hun fyller 22 år rett etter lovens ikrafttredelse. I en overgangsperiode kan dette medføre at det ikke søkes om bibeholdsbevilling i rett tid, fordi vedkommende ikke er klar over at dette er nødvendig for å beholde det norske statsborgerskapet. Det er likevel ikke behov for å gi særskilte overgangsregler om dette, siden det etter lovutkastet skal være adgang til å ta søknader til behandling selv om de er for sent fremsatt. Forutsetningen er at vedkommende ikke er vesentlig å bebreide og det ellers ville være urimelig om statsborgerskapet ville tapes på grunn av forsømmelsen. Departementet gjengir utvalgets syn i Ot.prp. nr. 41 (2004-2005) under 13.1.2, og det heter under 13.3 Departementet støtter utvalgets forslag om ikke å ha overgangsregler når det gjelder bestemmelsene om tap av norsk statsborgerskap ved fravær fra riket. Etter departementets oppfatning bør det være tilstrekkelig med én bestemmelse om å beholde norsk statsborgerskap når søknad om dette er fremsatt for sent. Den som søker om å beholde norsk statsborgerskap før ny lov trer i kraft vil for øvrig omfattes av forslaget ovenfor om at søknaden behandles etter det regelverket som gir det gunstigste resultatet for søkeren. Det er forutsetningsvis lagt til grunn at tap ifølge § 24 første ledd ikke rammer personer som fylte 22 år før lovens ikrafttredelse. Det følger av § 31 at den som søker om bibehold efter lovens ikrafttredelse, må få sin søknad vurdert på grunnlag av gjeldende lov. Men forvaltningen må ved sin vurdering av søknaden må ta stilling til om søkeren hører inn under den personkrets § 24 første ledd gjelder for. Personer som fylte 22 år før 01.09.2006, rammes ikke av tap efter § 24 første ledd og hører følgelig ikke inn under personkretsen omfattet av bestemmelsen. Hverken loven eller forarbeidene støtter den lovforståelse som rundskrivet legger til grunn. Juristkontakt 8 • 2011 57 Dommerfullmektig Den høyere påtalemyndighet Den høyere påtalemyndighet består av Riksadvokatembetet, 10 regionale og et nasjonalt statsadvokatembete og statsadvo katene ved Økokrim. Den høyere påtalemyndighet har ca 150 ansatte, hvorav omlag 100 statsadvokater. Budsjettet i 2011 er på ca. 139 millioner kroner. Riksadvokaten og de regionale statsadvokatene har den overordnede faglige ledelse av straf fesaksbehandlingen i politidistriktene og i politiets særorga ner, herunder Kripos og Politiets sikkerhetstjeneste. Den høy ere påtalemyndighet skal gjennom sin fagledelse av politiet og egen straffesaksbehandling bidra til å redusere kriminaliteten i Norge. Sentrale oppgaver for statsadvokatene er å avgjøre tiltalespørsmål, klagesaker, aktorere straffesaker for alle retts instanser og utføre fagledelse overfor politiet. Statsadvoka tene har en selvstendig stilling med store faglige utfordringer. Fast embete og konstitusjon ved Hedmark og Oppland statsadvokatembeter Ved Lister tingrett blir det ledig stilling som dommer fullmektig fra 1. januar 2012, med tiltredelse etter avtale. Lister tingrett er en fullfaglig domstol med tre dom mere, en dommerfullmektig og fire saksbehandlere. Tingretten holder til i moderne lokaler i Farsund. Tilsetting på vanlige vilkår. Vandelsattest vil bli inn hentet. Nærmere opplysninger ved henvendelse til sorenskriver Harald Jølle, tingrettsdommer Robert Versland eller dommerfullmektig Terje Vetnes på telefon 38 79 45 50. Søknadsfrist: 15.11.2011 Søknad med CV og kopi av vitnemål og eventuelle attester sendes: Lister tingrett, postboks 33, 4551 Farsund eller til epost: lister.tingrett@domstol.no. Ved Hedmark og Oppland statsadvokatembeter blir det ledig et fast embete som statsadvokat og en konstitusjon som statsadvokat fra 1. april 2012 og ut året. Embetet ledes av en førstestatsadvokat og har i tillegg to faste statsadvokatembeter og 2,5 kontorstillinger. Embetskretsen dekker fylkene Hedmark og Oppland og kontoret ligger på Hamar. Søkere må ha juridisk embetseksamen eller master i rettsvitenskap og det stilles høye krav til faglig dyktig het, samarbeidsevner, integritet og tilfredsstillende van del. CV skal følge søknaden. Det ønskes opplyst om søkere behersker begge målformer. Søkerne vil bli ført opp på offentlig søkerliste, og man kan be om politi attest. Det er et mål at den statlige arbeidsstyrken i størst mulig grad er sammensatt slik at den samsvarer med befolkningen ellers i samfunnet når det gjelder alder, kjønn og etnisk opprinnelse. Kvinner og personer med innvandrerbakgrunn oppfordres til å søke. Stillingene lønnes etter lønnstrinn 74 – 84 i Statens lønnsregulativ. Det trekkes pensjonsinnskudd. Spørsmål om stillingene kan rettes til førstestatsadvokat Arne Dymbe på telefon 62 53 42 40. Søknaden skal sendes til Hedmark og Oppland statsadvokatembeter, Hamar Tinghus, 2326 Hamar eller på e-post til post.hop@statsadvokatene.no innen 18. november 2011. Det bes opplyst om man søker både det faste embetet og konstitusjonen. 95% av Juristkontakts lesere leser stillingsannonsene i bladet Den høyere påtalemyndighet Den høyere påtalemyndighet består av Riksadvokatembetet, 10 regionale og et nasjonalt statsadvokatembete og statsadvo katene ved Økokrim. Den høyere påtalemyndighet har ca 150 ansatte, hvorav omlag 100 statsadvokater. Budsjettet i 2011 er på ca. 139 millioner kroner. Riksadvokaten og de regionale statsadvokatene har den overordnede faglige ledelse av straffesaksbehandlingen i politidistriktene og i politiets sær organer, herunder Kripos og Politiets sikkerhetstjeneste. Den høyere påtalemyndighet skal gjennom sin fagledelse av politiet og egen straffesaksbehandling bidra til å redusere kriminaliteten i Norge. Sentrale oppgaver for statsadvokatene er å avgjøre tiltalespørsmål, klagesaker, aktorere straffesaker for alle rettsinstanser og utføre fagledelse overfor politiet. Oslo statsadvokatembeter Ved Oslo statsadvokatembeter er det med snarlig tiltre delse ledig to faste embeter som statsadvokat. Oslo statsadvokatembeter ledes av en førstestatsadvokat/ embetsleder og er organisert i fire avdelinger som hver ledes av en førstestatsadvokat/avdelingsleder. Embets kretsen dekker Oslo, Akershus, Buskerud og Østfold fylker, og kontoret ligger i Oslo. Søkere må ha juridisk embetseksamen eller master i rettsvitenskap og det stilles høye krav til faglig dyktig het, samarbeidsevner, integritet og tilfredsstillende vandel. CV skal følge søknaden. Det ønskes opplyst om søkere behersker begge målformer. Søkerne vil bli ført opp på offentlig søkerliste, og man kan be om politiattest. Det er et mål at den statlige arbeidsstyrken i størst mulig grad er sammensatt slik at den samsvarer med befolkningen ellers i samfunnet når det gjelder alder, kjønn og etnisk opprinnelse. Kvinner og personer med innvandrerbakgrunn oppfordres til å søke. Stillingene lønnes etter lønnstrinn 74 – 84 i Statens lønnsregulativ. Det trekkes pensjonsinnskudd. Spørsmål om stillingene kan rettes til førstestatsadvo katene Jørn Sigurd Maurud eller Morten Yggeseth på telefon 22 98 13 00. Søknad sendes Oslo statsadvokatembeter, Postboks 8021 Dep, 0030 OSLO, eller på e-post til post.oslo@statsadvokatene.no innen 18.november 2011. Advokatfullmektig/ juridiske utredere Vi søker advokat/advokatfullmektiger og juridiske utredere/saksbehandlere, både ved vårt kontor i Oslo og vårt kontor i Kristiansand. De som ansettes vil arbeide særlig med saker som gjelder barnevernloven og barneloven, samt reglene om oppløsning av ekteskap og samboerforhold (skifteopp gjør). For en av saksbehandlerstillingene, vil hoved oppgavene gjelde bolig og eiendom. Det vil bli lagt stor vekt på evne til effektivitet, praktisk erfaring innenfor det aktuelle fagfeltet i tillegg til gode analytiske evner og gode skriftlige norskkunnskaper. Nærmere informasjon om stillingene gis på forespørsel. Vår kontaktperson: Morten Stenheim – tlf. 45 02 02 02. Søknader sendes til morten@advokatsylte.no. Alle henvendelser behandles konfidensielt. Søknadsfrist 22. november 2011. rge r hele jus-No Magasinet fo Du treffer både jurister og advokater med din stillingsannonse i Juristkontakt! Ring: 64 95 29 11 dhamme@online.no Økonomi Innkjøpstjenesten JURIST/RÅDGIVER Innkjøpstjenesten har ledig fast stilling som jurist/rådgiver. Sentrale arbeidsoppgaver: utvikle og kvalitetssikre tjenestens juridiske oppgaver, koordinering og gjennomføring av anskaffelser og rådgiving i innkjøpsspørsmål, veiledning og opplæring i regelverk om offentlige anskaffelser. Sentrale rettsområder vil være anbudsrett, forvaltningsrett og kontraktsrett. Nærmere opplysninger gis av innkjøpsleder Hans Jørgen Kibsgaard, telefon 75 65 04 40 eller mobil 913 13 236, epost hjk@nfk.no Dommerfullmektiger Stilling som dommerfullmektig ved Halden tingrett er ledig. Tiltredelse etter avtale. Søknadsfrist: 11. november 2011 - Fullstendig utlysing og elektronisk søknadsskjema på www.nfk.no/jobb Domstolen har full fagkrets med sorenskriver, to tingretts dommere og to dommerfullmektiger og seks saksbehandlere. Ansettelsesvilkår og lønn etter gjeldende dommerfullmektig avtale. Politiattest vil bli innhentet. For nærmere opplysninger om tingretten vises også til www.domstol.no/Halden, eller ta kontakt med sorenskriver Bjørn Runar Haaland, tlf. 69 19 09 50. Søknad med kopier av vitnemål og attester sendes til Halden tingrett, Borgergt. 10, 1767 Halden. Søknadsfrist 14. november 2011. Advokat/ advokatfullmektig Advokatfirmaet Hegg & Co AS har en variert saksportefølje både innenfor de privatrettslige områder og for næringsdrivende. Vi driver også med utstrakt konkursog dødsbo behandling. Firmaet har avdelinger i Vadsø og i Alta, begge i moderne tidsriktige lokaler. ele jus-Norge rh Magasinet fo Du treffer både jurister og advokater med din stillingsannonse i Juristkontakt! Ring: 64 95 29 11 dhamme@online.no Til begge våre avdelinger søker vi etter advokat/advokatfullmektig. Advokater med egen portefølje kan vurderes. Ta kontakt med Jonar Andreas Rushfeldt – Vadsø - 908 33 164, eller Andreas Hegg – Alta - 975 20 920 for nærmere informasjon. Søknader imøteses innen 23. november 2011 til advokathegg@advokathegg.no, eller per post til Advokatfirmaet Hegg & Co, Postboks 393, 9811 Vadsø (begge stillinger). frantz.no Den som tilsettes vil få et nært samarbeide med fylkesadvokatens kontor. Stillingen innebærer arbeide med KOFA-saker. Dersom jurist tilsettes vil det være mulig å føre saker for domstol Mandal kommune Teknisk forvaltning Mandal kommune har ca. 15.000 innbyggere. Kommunen er regionsenter, med et allsidig næringsliv. Kommunen har også et vel utbygd skoletilbud med bl.a. en stor videregående skole. Mandal er Norges sydligste by med et hyggelig sørlandsmiljø. Byen har et rikt kultur-, idretts- og foreningsliv, og ligger attraktivt til for friluftsliv. I saker som gjelder spørsmålet om en ansatt i politiet eller påtalemyndigheten har begått en straffbar handling i tjenesten, foretas og ledes etterforskingen av Spesialenheten for politi saker. Sjefen for Spesialenheten for politisaker har innenfor enhetens saklige ansvarsområde påtalekompetanse på lik linje med statsadvokatene. Spesialenheten for politisaker har sitt hovedkontor på Hamar. Enheten har i tillegg etterforskingskontorer i Oslo, Bergen og Trondheim. St.id 630 Ledig 100 % fast stilling som saksbehandler Hovedoppgaver: • Saksbehandling av utfordrende byggesaker ASSISTERENDE SJEF Vi søker etter en person som: • Har mastergrad i rettsvitenskap • Har relevant praksis • Har god muntlig og skriftlig framstillingsevne • Er utadvent, samarbeidsvillig, selvstendig og har godt humør Assisterende sjef er stedfortreder for sjefen for Spesial enheten og utøver i hans fravær eller etter fullmakt myndighet på hans vegne. Stillingsinnehaver deltar i påtalearbeidet på sjefsnivået. Det innebærer blant annet utarbeidelse av skriftlige påtalevedtak og utføring av aktorater ved domstolene. Det er ønskelig med inter esse for utredningsoppgaver. Personer med bygningsfaglig utdannelse oppfordres også til å søke. Viktige kvalifikasjoner for stillingen er: Lønn etter avtale. Næmere opplysninger om stillingene kan fåes hos enhetsleder Sveinung Haaland, tlf: 38273413/97542818. Det søkes elektronisk på kommunens søknadsskjema. Utlysningstekst og søknadsskjema finner du på kommunens internettside www.mandal. kommune.no. Kopier av vitnemål og attester vil vi eventuelt be om senere. Søknadsfrist 01.12.2011 orge t for hele jus-N Magasine Du treffer både jurister og advokater med din stillingsannonse i Juristkontakt! Ring: 64 95 29 11 dhamme@online.no • juridisk embetseksamen eller mastergrad i retts vitenskap • god kunnskap om politiets og påtalemyndighetens virksomhet • høy personlig integritet, strukturert arbeidsform og gode administrative evner • gode faglige kvalifikasjoner og personlig egnethet Stillingen vil bli innplassert i stillingskode 1061 som assisterende direktør, og vil bli lønnet i ltr. 81- 86. Arbeidssted er Hamar. Det er et personalpolitisk mål at arbeidsstaben skal gjenspeile befolkningssammensetningen generelt, både når det gjelder kjønn og kulturelt mangfold. I samsvar med offentlighetsloven § 25 gjøres det opp merksom på at opplysninger om søkeren kan bli offent liggjort selv om søkeren har bedt om ikke å bli ført opp på søkerlisten. Stillingen vil innebære noe reisevirksomhet. Nærmere opplysninger om stillingen fås ved henvendelse til sjefen for Spesialenheten Jan Egil Presthus på tlf 62 55 61 00. Søknad med CV sendes til post@spesialenheten.no innen 18. november 2011. Assisterende sjef utnevnes av Kongen i statsråd. Minneord Leif Lie Norges Juristforbunds tidligere forbundsleder Leif Lie døde mandag 19. september 2011, 65 år gammel. Leif Lie var en av de viktigste aktørene i forbundet gjennom forrige tiår. Budskapet om hans bortgang har preget alle oss som fikk arbeide sammen med ham i Juristforbundet. Vi føler nå både vemod og takknemlighet. Leif Lie ledet Juristforbundets hovedstyre i perioden 2002-2006. Før dette hadde han allerede sittet fem år som styremedlem. Etter styreinnsatsen fortsatte han som leder av forbundets valgkomité i fire år. Parallelt hadde han vervet som lokal tillitsvalgt for Juristforbundet i hele 17 år fram til 2008. Dette vitner om et usedvanlig engasjement for så vel juristers arbeidsforhold og samfunnsposisjon som byggingen av rettssikkerheten i samfunnet vårt. En rekke viktige milepæler preget Lies lederperiode i Norges Juristforbund. Samtidig som han ble valgt til leder, vedtok forbundet en omfattende organisasjonsreform. Med sin solide organisatoriske kompetanse og sindige myndighet ble han den ideelle lederen av organisasjonsbyggingen de første årene. Han viste også at han kunne stå oppreist i stormen gjennom politiske saker der medlemsmassen var delt i sine synspunkter. En omfattende utvikling og modernisering av forbundets mange tjenester og tilbud under Lies lederskap førte også til en sterk vekst i medlemstallet. Hans hovedstyre ledet bl.a. etableringen av en rekke faglige og poli- 62 Juristkontakt 8 • 2011 tiske konferanser og opprettelsen av Rettssikkerhetsprisen, dessuten oppbyggingen av finansielle fond for juridisk bistand til medlemmene og kompensasjoner ved arbeidskonflikter. Leif Lie bodde på Kyrksæterøra i Hemne, der han var rådmann i over 20 år. Det meste av hans yrkeskarriere var knyttet til lederstillinger i kommunal sektor. Hans engasjement for nærmiljøet og lokaldemokratiet førte ham kort før sin bortgang inn i kommunestyret i Hemne som ordførerkandidat for Fremskrittspartiet. I Norges Juristforbund husker vi Leif Lie som en hyggelig, kompetent og handlekraftig leder. Han var genuint opptatt av forbundets utvikling, og særlig fulgte han, med råd og omsorg, opp oss som på den tiden hørte med blant de yngre tillitsvalgte. Våre varme tanker går til Leif Lies familie. Vi lyser fred over hans minne. Curt A. Lier, forbundsleder i Norges Juristforbund Ingrid Midtgaard Å ta farvel med en venn; Vår kjære studievenninne Ingrid Midtgaard ble brutalt og meningsløst revet fra oss fredag 26. august i år, i terrorangrepet som rammet FNs bygninger i Abuja, Nigeria. Ingrid var utleid fra Justisdepartementet for å bekjempe korrupsjon og narkotika i avdelingen UNODC. Vi møtte henne allerede på forberedende på Blindern før vi påbegynte jusstudiene. Vi ble raskt en vennegjeng hvor Ingrid var et naturlig midtpunkt med masse morsomme ideer og påfunn. Hun kom rett fra Romerike Folkehøyskole hvor hun hadde danset og sunget i ett år sammen med andre kreative mennesker, til et nokså annerledes og ganske homogent miljø ved juridisk fakultet i Oslo. Vi hadde så godt av det! Ingrid var liten og søt, med den gang en etter vår oppfatning noe kunstnerisk klesstil og kort mørkt hår. Ingrid hadde sterke meninger og var ikke redd for å fronte disse. Etter noen år på jussen, endret både klesstil og hårfrisyre seg, men hun kompromisset aldri på sine verdier. Hun var brennende opptatt av den enkeltes rett til et verdig liv, og var aldri redd for å ta mindretallet eller den svakes parti. Det var ikke få ganger vi fikk gjennomgå for våre til tider ubetenksomme kommentarer eller slengbemerkninger. Vi var så heldige å få følge Ingrid gjennom hele studietiden. Dette innebar ikke bare utallige timer sammen på lesesalen, men også studentfester på Frokostkjeller’n, deltagelse på HumAk, timesvis med shopping, morgenyoga, fredagsturer til Tryvann – hvor Ingrid etter hvert ble en habil snøbrettkjører, lange samtaler om livet, kjærligheten, jussen og ellers det meste mellom himmel og jord. Ingrid forbløffet oss ofte med at hun kunne så mye om så mye. Hun var nysgjerrig av natur og satte seg raskt inn i ting, alltid med den samme analytiske og systematiske tilnærmingen. Flere av oss var så heldig å få arbeide sammen med Ingrid også etter studiene gjennom Norske Kvinnelige Juristers Forenings prosjekt for å bedre kvinners rettigheter på ØstTimor. Når Ingrid vurderte å melde seg inn i foreningen sendte hun en e-post hvor hun oppfordret andre til å gjøre det samme og uttalte «hadde det ikke vært fantastisk å være med i en forening med høyt fokus på menneskerettigheter?» Ingrid gjorde en strålende jobb for prosjektet og reiste til Øst-Timor hele tre ganger for å følge opp hvordan det gikk med arbeidet der. Da Ingrid fikk jobben i FN var vi fryktelig stolte av henne. Men vi var likevel litt bekymret for at hun skulle reise til Nigeria, og vi gav uttrykk for dette. Ingrid selv var ikke bekymret, hun gledet seg til å ta fatt på den viktige oppgaven og til å oppleve Afrika. Vi var veldig glade for at Ingrids mann, Anders, også bestemte seg for å reise sammen med henne. Det skulle bli et nytt eventyr i sagaen om Ingrid og Anders, og det var spennende å lese deres felles blogg hvor de beskrev tilværelsen i Abuja. Vi frydet oss med henne da hun fortalte om sitt møte med FNs generalsekretær Ban Ki-Moon, og vi gledet oss over hennes små hverdagsfortellinger fra Abuja. 22. juli kom som et voldsomt sjokk på oss som for alle andre, og Norges lille jusmiljø ble rammet hardt. Midt i sorgen over hva som hadde skjedd, var vi veldig lettet over at Ingrid ikke var på jobb i Justisdepartementets sivilavdeling da bomben smalt i Regjeringskvartalet. Ingrid mistet flere gode kollegaer i terrorangrepet, og var selv en viktig støttespiller for å holde motet oppe blant Justisdepartementets ansatte i tiden etter angrepet. Hun fikk selv deltatt på minnemarkeringer med sine kollegaer mens hun var hjemme i Norge på ferie. Dette betydde mye for henne. At Ingrid selv, bare kort tid etter skulle bli et offer for terror, føles bare ubegripelig tragisk og urettferdig. På jobb for FN, i sitt bidrag for å gjøre verden bedre. Ingrid som selv alltid vektla nødvendigheten av å se at alle sidene av en sak og de bakenforliggende grunner for hvorfor ting er som de er. For oss vil Ingrid alltid være selve bil- det på hvor meningsløst, brutalt og hensynsløst terror rammer. Tilbake sitter vi i sjokk, med et voldsomt savn og med en følelse av uvirkelighet. Vi tok for gitt at Ingrid skulle være en del av vår fremtid. At hun også etter studiene skulle være vårt kompass og rettesnor. Ingrid sa aldri et vondt ord om noen, og hadde et ektefølt engasjement for å gjøre verden til et bedre sted. Vi har sagt det mange ganger før – Ingrid var den beste av oss. Vi er så lei oss for at livet hennes ble så kort, samtidig som vi er så utrolig stolte over å ha kjent henne. Vi lærte så mye av Ingrid i det tiåret vi fikk med henne og vi vil forsøke å hedre henne ved å daglig huske på hva hun sto for og hvordan hun behandlet andre. Våre tanker og medfølelse går til mannen Anders, faren Børge og søstrene Hilde og Jorun og Ingrids tantebarn. Vi glemmer deg aldri lille solstråle. Jusjentene, Loubna Alshbib, Anne Johnsrud, Hanna Norum Motzfeldt, Nora Kleven Halse og Cecilie Wille Søvik Jostein Einar Erstad Tidligere overvåkingssjef Jostein Einar Erstad døde 2. juli 2011 – 89 år gammel. politifullmektig og politiadjutant ved Oslo politimesterembete. Deretter var Erstad lærer i juridiske fag ved Politiskolen i fem år, før han ble statsadvokat ved Eidsivating statsadvokatembeter. Høsten 1982 ble Erstad utnevnt til sjef for Politiets overvåkingstjeneste. Han ble i stillingen frem til han gikk av som pensjonist i 1990. Erstad var kjent som en rettskaffen og myndig sjef. Han var samtidig en dyktig jurist, opptatt av strafferett og straffeprosess. Av sine medarbeidere i Politiets overvåkingstjeneste blir Erstad beskrevet som arbeidsom, høflig, imøtekommende, utadvent og blid. Han viste forståelse for tjenestemennene. Erstad var overvåkingssjef i en dramatisk periode av den kalde krigen. På denne tiden gjennomgikk også overvåkingstjenesten et generasjonsskifte. Erstad var således sjef i en krevende brytningstid. Mange beskriver Erstad som en glimrende pedagog. Da Erstad gikk av med pensjon, begynte han igjen som lærer ved Politiskolen og fortsatte der i fem år. Han var frem til det siste engasjert og opptatt av samfunnsutviklingen. Erstad etterlater seg kone, tre sønner og ett barnebarn. Jostein Erstad vil bli husket med respekt i tjenesten. Janne Kristiansen, sjef PST Han ble født og vokste opp i Skodje. I 1945 søkte Erstad opptak som politiaspirant i Oslo og ble deretter politikonstabel ved Rytteravdelingen. 1960 avla Erstad juridisk embetseksamen og var i to år dommerfullmektig ved Søre Sunnmøre sorenskriverembete. Fra 1962 til 1966 var Erstad Juristkontakt 8 • 2011 63 Nytt om navn Vi gratulerer med dagen! 85 år 14.11.1926, Tor Berge, byrettsjustitiarius 80 år 24.11.1931, Thor Juul-Andresen, underdirektør 02.12.1931, Odd Eriksen, rådgiver 75 år 27.11.1936, Ole Schiøll 70 år 24.11.1941, Svein Røynesdal, likningssjef 27.11.1941, Ellen S Helgesen, rådgiver 28.11.1941, Svein Urdal, politimester, Politidirektoratet 07.12.1941, Haakon B. Hjelde, ambassadør 09.12.1941, Sverre Nielsen 60 år 12.11.1951, Tore Karlsson, advokat, Advokatfirmaet Grette DA 16.11.1951, Rune Fagertun, advokat, Aker Solutions ASA 17.11.1951, Signe Thomassen, advokat, Gassco AS 18.11.1951, Tore Johan Berg, spesialrådgiver, Finanstilsynet 19.11.1951, Erna Gjesvold, seniorrådgiver, Politidirektoratet 19.11.1951, Øystein Olausen, advokat, Advokatfirmaet Strandenæs 20.11.1951, Odd Ihle, Advokat, advokatCompagniet DA 27.11.1951, Sten Aage Østby, advokat, ICA Norge AS 27.11.1951, Geir Wegener Søreide, spesialrådgiver, Bergen Overformynderi 29.11.1951, Eli Glambek, personaldirektør, Høgskolen i Bergen 29.11.1951, Eirik Djønne, advokat, Advokatene Rognlien, Djønne, Gardarsson, Marcussen, St 03.12.1951, Tore Børøsund, advokat, BNbank ASA 03.12.1951, Marianne Kjøllesdal, trygderettsdommer, Trygderetten 13.12.1951, Bjørn Kristian Soknes, førstestatsadvokat, Trøndelag statsadvokatembeter 50 år 16.11.1961, Sølvi Johanne Kikvik, byggesaksbehandler, Narvik kommune 17.11.1961, Bjørn Audun Agersborg, advokat, Norsk Rikskringkasting AS 21.11.1961, Steinar Bergh, seniorskatte jurist, Skattedirektoratet – Oslo 23.11.1961, Jane Elizabeth Wesenberg, advokat, Kluge Advokatfirma DA 25.11.1961, Mari Skåre, ambassaderåd, Utenriksdepartementet 02.12.1961, Eivind Fagge, kontorsjef, Forsvarets Logistikkorganisasjon 64 Juristkontakt 8 • 2011 04.12.1961, Odd Arvid Ryan, pasient- og brukerombud, Pasient- og brukerombudet Troms 04.12.1961, Torgils Bryn, advokat, Kluge Advokatfirma DA 05.12.1961, Lars Olav Skårberg, advokat, Advokat Lars Olav Skårberg 07.12.1961, Dag Borge Svendsen, politi advokat, Østfold politidistrikt – Halden 09.12.1961, Lisbeth Wolther, advokatfullmektig, Zacco Norway AS 10.12.1961, Bjørn Berre, lovrådgiver, Finansdepartementet 11.12.1961, Pål Børresen, seniorrådgiver, Statens helsetilsyn 12.12.1961, Bodil Litlebø Lorenzi, cand. jur. 15.12.1961, Jarle Kvam, advokat, Wiersholm, Mellbye & Bech, advokatfirma AS Ansettelser og utnevnelser Ax, Egil, juridisk rådgiver, Høgskolen i Buskerud Bergan, Thomas, direktør affinity, Pareto Forsikringsmegling AS Berge, Line Aspøy, advokatfullmektig, Advokatfirma Endresen Brygfjeld Torall AS Bergh, Lars Magnus, dommerfullmektig, Sunnmøre tingrett Bergholt, Ragna Cheyenne, advokatfullmektig, Advokatfirmaet Ræder DA Berset, Tone Molvær, advokat, KS Bedrift Bjerkhaug, Hege Gilbrant, advokat, If Skadeforsikring Borgly, Lars Kristian, advokatfullm/ rådgiver, Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon (KA) Bryge, Bernt Olav, dommerfullmektig , Nedre Telemark tingrett Buflod, Magnus, advokat, Norsk Sykepleierforbund Bøyum, Borgtor, høgskolelektor, Høgskulen i Sogn og Fjordane Baadstø, Anne Vikjord, advokatfullmektig, Private Barnehagers Landsforbund Daling, Siri Stabell, advokat, Jernbaneverket Dragvoll, Linda M., konsernadvokat, Avinor AS Eid, Marie Klostereng, advokatfullmektig, Deloitte Advokatfirma AS Ekeland, Vigdis A., førstekonsulent, Høgskolen i Oslo Eliassen, Susanne, avdelingsleder, Fellesorganisasjonen (FO) Engelstad, Bjørn Ove, rådgiver, Statens Pensjonskasse Engesli, Marte Benedicte Lysaker, dommerfullmektig, Haugaland tingrett Flekstad, Silje, førstekonsulent, Utlendingsnemnda Flåtten, Line, juridisk rådgiver, Trondheim kommune Furulund, Katrine Annaniassen, advokat, Siemens AS Gjermstad, Kirsten, rådgiver, Fylkesmannen i Buskerud Gramstad, Rannveig, legal advisor, Kværner Stord AS Gunnestad, Lars-Jørgen, juridisk rådgiver, Bodø kommune Gaarden, Unni, advokat, Advokatfirmaet advokat.no AS Hagen, Camilla, advokatfullmektig, Advokatfirma Bauta AS Hanem, Dagfrid, nemndleder, Utlendingsnemnda Hansen, Kristin Nordland, førstekonsulent, Utenriksdepartementet Hausken, Jon Wegner Bævre, advokatfullmektig, Deloitte Advokatfirma AS Hellenes, Øyvind, politiadvokat, Vestfold politidistrikt – Sandefjord Heyerdahl, Ellen Teresa, advokatfullmektig, Advokatfirmaet Thommessen AS Hildonen, Lill M., rådgiver, Fylkesmannen i Nordland Hofstad, Andreas Jensen, førstekonsulent, Datatilsynet Horn, Christian Wetlesen, bygge saksrådgiver, Hjellnes Consult AS Horstad, Stig, rådgiver, Finansdepartementet Hovelsen, Vera, advokatfullmektig, Torkildsen, Tennøe & Co. Advokatfirma AS Hæreid, Gunnar O., ass fylkesmann, Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Hågensen, Maritha, advokatfullmektig, Advokatene Duesund og Schei Johannessen, Henning Hoff, advokat, Advokatfirmaet Pricewaterhouse Coopers AS Jåma, Lisa Jensen, dommerfullmektig, Inntrøndelag tingrett Karlsen, Kari, advokatfullmektig, Advokatfirma Orwall & Co da Kolstad, Ann Mari Risvoll, advokat, Deloitte Advokatfirma AS Kongelstad, Jon, advokat, Advokatfirmaet Selmer DA Langeland, Frederik, politifullmektig, Oslo politidistrikt Leistad, Markus Kyrre, dommer fullmektig, Nord-Troms tingrett Letnes, Guro Austvik, advokatfullmektig, Deloitte Advokatfirma AS Lund, Kenneth Semb, førstekonsulent, Statens Pensjonskasse Momrak, Linn K. O., seniorrådgiver, Arbeids- og velferdsdirektoratet Mowinckel, Carsten Lindeman, advokatfullmektig, Advokatfirmaet Grette DA Møien, Andreas Rønvik, advokatfull mektig, Langseth Advokatfirma DA Nesse, Vibeke Myrann, spesialkonsulent, Oslo kommune – Vann- og avløpsetaten Nordtveit, Silje Karine, stipendiat, Universitetet i Bergen, Det juridiske fakultet Nylund, Andreas, advokatfullmektig, Advokatfirma Høgseth MNA Oftedal, Gunhild J., advokat, Advokat Gunhild Oftedal Olsen, Tone Merethe Viklem, advokatfullmektig, Hurtigruten ASA Pedersen, Tine Renate Sagvold, advokatfullmektig, Advokatfirmaet Nicolaisen & Co ANS Plünnecke, Cecilie, førstekonsulent, Utlendingsnemnda Riksfjord, Vidar, dommerfullmektig, Nedre Romerike tingrett Ryan, Odd Arvid, pasient- og brukerombud, Pasient- og brukerombudet Troms Røst, Alf-Anton, advokat, Private Barnehagers Landsforbund Saltveit, Øystein Johansson, advokatfullmektig, Kraft Advokatfirma AS Sandven, Espen Reisæter, chief comp liance officer, Nordic Securities AS Sanne, Hanne Ringnes, advokat, Sparebank1 SR-Bank Seland, Helge, ministerråd, OECDDelegasjonen i Paris Selvik, Hilde Elise, Universitetet i Bergen, Det juridiske fakultet Shahzad-Landsverk, Aamir, skattejurist, Skatt Øst – Moss Skare, Hanne Elise, dommerfullmektig, Vesterålen tingrett Svinø, Trond, advokatfullmektig, Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange DA, avd. Ålesund Søtorp, Anders, advokatfullmektig, Langseth Advokatfirma DA Tollan, Annicken Bjarøy, seniorskatte jurist, Skatt Sør – Tønsberg Truyen, Jan Mathys, advokat, Arntzen de Besche Advokatfirma AS Tønnessen, Tina Dale, rådgiver, Bergen kommune Weierud, Marita, advokat, Fokus Krogsveen AS Wiik, Hanne K., advokatfullmektig, Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers AS Winters, Geir S., advokat, KSKommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorg. Yttervik, Nina Christin, organisajonsdirektør, Aftenposten AS Aasberg, Oddhild, seniorrådgiver, Brønnøysundregistrene Nye medlemmer i Juristforbundet Aliti, Adriana, jurist Bjønness, Morten Johan, advokatfull mektig, Advokatfirma Bjønness Blucher, Eugenia, redaksjonsassistent, Universitetet i Oslo, Det juridiske fakultet Bruholt, Kristin, førstekonsulent, Fylkesmannen i Oppland Eide, Ole Botnen, advokatfullmektig, Advokatfirma Høgseth MNA Ellingsvik, Camilla, advokatfullmektig, Arntzen de Besche Advokatfirma AS Emini, Merlinda, førstekonsulent, Utlendingsnemnda Engelsen, Golan, førstekonsulent, Kriminalomsorgen Region Nord Garmel, Espen, førstekonsulent, Statens helsetilsyn Gran, Haaken, rådgiver, Statens vegvesen, Vegdirektoratet Hanssen, John Christian Deighan, advokatfullmektig, Advokatfirmaet Lund & Co DA Heen, Nils Henrik, rådgiver, Forbruker rådet Sentralt Johansen, Marthe Braavold, første konsulent, Toll- og avgifts direktoratet Jusnes, Thor, advokatfullmektig, Advokatfirmaet Haavind AS Krøvel, Susanne, advokatfullmektig, Advokatfirmaet NORDIA DA Larsen, Jan-Fredrik, daglig leder, Asker og Bærum handels- og servicebedrifters forening Larsen, Line Seglem, jurist, Gatejuristen Oslo Lotfi, Shekib, jurist, NAV Sentralt Yrkessykdomskontor Lundin, Tine, hr-rådgiver, 3 Norske AS Mathisen, Birgitte Bue, førstekonsulent, Fylkesmannen i Oppland Matlary, Marie-Astrid, høgskolelektor, Forsvarets Høgskole (FHS) Nilsen, Eivind Aarnes, advokatfullmektig, Arntzen de Besche Advokatfirma AS Nilssen, Ane Strand, advokatfullmektig, Zacco Advokater AS Oppegaard, Marie, overingeniør, Jernbaneverket Papachristopoulou, Chrysi, rådgiver , Konkurransetilsynet Pedersen, John Runar, advokatfullmektig, Deloitte Advokatfirma AS Sagstad, Birthe, førstekonsulent, NAV Bergenhus Smørvik, Marius Gundersen, kontraktsforhandler, Technogarden Engineering Resources AS Solvik, Eva Kristin, Universitetet i Bergen, Det juridiske fakultet Taubøll, Henrik, advokatfullmektig, Advokatfirmaet Bugge, ArentzHansen & Rasmussen Teigstad, Eirik, advokat, Advokatfirmaet advokat.no AS Törnberg, Charlotte, account manager, CorpNordic Norway AS Vådal, Guro Haavind, advokatfullmektig, Tieto Norway AS Watn, Hans, førstekonsulent, Forbruker rådet Sør-Trøndelag, NordTrøndelag og Møre og Romsdal Westad, Håkon Holm, advokatfullmektig, Advokatfirmaet Lund & Co DA Nye studentmedlemmer i Juristforbundet Abdulbagi, Koshin, Universitetet i Oslo Ahmad, Norsien Ishtiaq, Universitetet i Bergen Antonsen, Stephanie, Universitetet i Bergen Auset, Gaute Langfjord, Universitetet i Oslo Bergan, Amund, Universitetet i Oslo Birkeland, Kristoffer, Universitetet i Bergen Bjørbekk, Tone Kvaløy, Universitetet i Bergen Bjørgo, Eirik Svingen, Universitetet i Bergen Bore, Kjersti, Universitetet i Bergen Borge, Gunhild, Universitetet i Bergen Brækken, Stine Merete, Universitetet i Tromsø Dahl, Jens Toppen, Universitetet i Bergen Drace, Mirna, Universitetet i Bergen Dyb, Martin, Universitetet i Bergen Egeland, Thea Kristin, Universitetet i Oslo Eide, Maren, Universitetet i Bergen Gautun, Oda, Universitetet i Bergen Grøndal, Pernille, Universitetet i Bergen Hamborgstrøm, Cecilie, Universitetet i Bergen Hamzeloee, Homayoun, Universitetet i Oslo Hansen, Melissa, Universitetet i Bergen Hansen, Thea Skadsem, Universitetet i Bergen Haug, Christian Willumsen, Universitetet i Bergen Hauge, Caroline, Universitetet i Bergen Hågensen, Eirik, Universitetet i Tromsø Håland, Unni Merete Olsen, Universitetet i Stavanger Ihlebæk, Sandra, Universitetet i Bergen Johnson, Ingrid E., Universitetet i Bergen Khan, Sana Naz, Studerer i Utlandet Kirkeby, Charlotte, Universitetet i Bergen Klakegg, Tine K., Universitetet i Tromsø Korsfur, Gunnar, Universitetet i Bergen Kristiansen, Siri Agnethe, Universitetet i Stavanger Kro, Ann Elin Djuvik, Universitetet i Bergen Liverød, Elise, Universitetet i Bergen Lotfi, Farid, Universitetet i Oslo Løfsgaard, Therese, Universitetet i Bergen Morseth, Sigrid, Universitetet i Bergen Nageswaran, Kajathiry, Universitetet i Bergen Nyhus-Jenssen, Eirin, Universitetet i Oslo Pekeberg, Martine Brandt, Universitetet i Bergen Ravnanger, Erling Kristoffer, Universitetet i Bergen Schreiner, Alette Borge, Universitetet i Bergen Seterås, Marie, Universitetet i Bergen Simon, Nicolas Amilien, Universitetet i Bergen Skag, Christine Vollen, Universitetet i Bergen Skagøy, Maria Birthe, Universitetet i Bergen Skar, Pernille Katrine, Universitetet i Oslo Solnes, Monica, Universitetet i Tromsø Stordal, Marit Hvaal, Universitetet i Bergen Stykket, Jeanett, Universitetet i Oslo Styrmoe, Kjersti Mejdell, Universitetet i Bergen Svendsen, Malene, Universitetet i Bergen Svor, Per Ole, Universitetet i Oslo Tobin, Kevin Conor, Universitetet i Bergen Tungland-Knudsen, Thor Åge, Universitetet i Oslo Tveten, Stian Moltke-Hansen, Universitetet i Oslo van Thi Le, Merissa, Universitetet i Bergen Versto, Eirik Jensen, Universitetet i Bergen Werpen, Christoffer Buchardt, Universitetet i Bergen Wierzbicki, Sebastian Robert, Studerer i Utlandet Zubeidi, Safa, Universitetet i Oslo Øraker, Elise, Universitetet i Bergen Aarvik, Cecilie A., Universitetet i Bergen Juristkontakt 8 • 2011 65 Kristian Augusts gate 9 0164 Oslo Sentralbord: 22 03 50 50 www.juristforbundet.no Hovedstyret Curt A. Lier, leder Karianne Løken, nestleder Jan Olav Frantsvold (NJ-Stat) Frank Grønås (NJ-Kommune) Håvard Holm (NJ-D/Dommer foreningen) Tina Elisabeth Ravn (direkte valgt) Trine Standal (direkte valgt) Henry Tengelsen (NJ-Privat) Kim Lind Villanger (NJ-Student) Nina Bergsted (ansattes repr.) Sekretariatet Magne Skram Hegerberg (generalsekretær) msh@jus.no Ansvarlig leder av sekretariatet, hovedstyrets kontaktperson. Anne Wold (servicekonsulent) aw@jus.no Kurs- og møteadministrasjon, medlemskapsadministrasjon, sekretærfunksjon, studentmedlemskap. Erik Graff (spesialrådgiver) eg@jus.no Spesialoppdrag for generalsekretær, ansvarlig samfunnspolitikk. Ragnhild Bø Raugland (advokat/fagsjef juridiske tjenester) rbr@jus.no Arbeidsrettslig rådgivning og bistand, kurs og foredrag. Kristin Krogvold (advokat/fagsjef samfunnspolitikk) krk@jus.no Arbeidsrettslig rådgivning og bistand, politisk utredning og budskapsutvikling, høringer. Nina Bergsted (advokatfullmektig) nb@jus.no Forhandling og rådgivning, kurs og foredrag, kontakt for Akademikerne Helse. Birgitte Marie Formo (advokatfullmektig) bmf@jus.no Arbeidsrettslig rådgivning og bistand, kurs og foredrag. Roar T. Wægger (advokatfullmektig) rtw@jus.no Arbeidsrettslig rådgivning og bistand, kontakt for NJ-Privat. Mette-Sofie Kjølsrød (fagsjef forhandling og tariff) msk@jus.no Forhandling og rådgivning, kurs og foredrag. Kontakt for NJ-Stud. Nettverk. Rikke Ringsrød (forhandlingsleder) rcr@jus.no Forhandling og rådgivning, kurs og foredrag, kontakt for Akademikerne Stat. Michael J. H. Rummelhoff (seniorrådgiver) mir@jus.no Forhandling og rådgivning, kurs og foredrag, kontakt for NJ-Kommune. Jorunn Nagel Rygge (forhandlingskonsulent) jnr@jus.no Forhandling og rådgivning, tillitsvalgtopplæring, kontakt for Dommerforeningen og Oslo kommunes juristforening. Bendik Flomstad (statistikk- og analysekonsulent) bf@samfunnsviterne.no Statistikk – produksjon/analyse. Jan Lindgren (fagsjef informasjon) jl@jus.no Informasjon, mediekontakt, nettredaktør, omdømmebygging, konferanser, medlemstilbud. Karen Oppegaard Haavik (fagsjef forretningsutvikling) koh@jus.no Forretningsutvikling, markedsføring, nettverk, prosjekter. Trond Egil Hustad Jakobsen (fagsjef arrangement) teh@jus.no Prosjekter, medlemstilbud, konferanser. Solveig Dahl Kongsvik (servicekonsulent) sdk@jus.no Kurs- og møteadministrasjon, sekretærfunksjon. Wenche Aulie Skaar (fagsjef HR og administrasjon) was@jus.no Personaladministrasjon, hovedstyresekretariat, driftsoppfølging. Sissel Gisholt (servicekonsulent) sg@jus.no Vedlikehold medlemsregister: medlemsservice, kontingenter, inn- og utmelding, endringsmeldinger. Britt Solstad (fagsjef økonomi og IKT) brs@jus.no Budsjett/oppfølging, prognoser, regnskap, lønn, rapportering, k valitetskontroll, avviksrapportering, medlemssystem. Hege Falch Irgens (økonomikonsulent) hfi@jus.no Regnskap, Dommernes Understøttelsesfond, fakturering av kontingent (giro/avtalegiro), medlemsservice. Hilde Sandmoe (økonomikonsulent) hs@jus.no Fagansvar medlemssystem, OU-regnskap, lønn, medlemsservice. Tove N. Voll (økonomikonsulent) tnv@jus.no Fagansvar/føring regnskap, lønn, rapportering til seksjoner/foreninger. Fellesfunksjoner Juristenes Hus Ævar Einarsson (IT-sjef) ae@jus.no Jorunn Hellum (IKT-medarbeider) jch@jus.no Adine Nåvik (kontormedarbeider) postrom@jus.no Anne-Kristine Rønningen (sentralbord) akr@jus.no Kalenderen Kurs • 10.-11. november 2011:Tillitsvalgtkurs i arbeidsrettslige temaer II, Asker. • 17.-18. november 2011: Kurs for representanter i innstillingsog ansettelsesråd, Asker. • 1.-2. desember 2011:Tillitsvalgtkurs i konflikthåndtering, Bergen. JuristForum/JuristNettverk • 2. november 2011: JuristForum om sivilbeskyttelsesloven, Bergen. • 15. november 2011: JuristForum i Oslo (samarbeid Polyteknisk Forening): Hvem bestemmer? • 22. november 2011: JuristForum i Oslo (samarbeid Polyteknisk Forening): Rettsstaten Norge. • 25. november 2011: JuristForum i Harstad: Jus & retorikk. • 1. desember 2011: JuristForum,Trondheim. • 2. desember 2011: JuristForum, Sandefjord. Konferanser • 16. november 2011: NJ-Privat temakveld om styreansvar, Oslo. • 17. november 2011: Arbeidslivsjuristene temakveld om varsling, Oslo. • 23- november 2011: Bedriftsjuristene temakveld, Oslo. Organisasjon • 16. november 2011: Hovedstyremøte. • 7. desember 2011: Hovedstyremøte. Mer om arrangementene finner du på www.juristforbundet.no. Vi tar forbehold om at påmeldingsfristen er ute eller at arrangementene kan være fulltegnet. Ny stilling eller adresse? Meld alltid endring av stilling, arbeidssted eller kontaktinformasjon til medlemsarkiv@jus.no eller på www.juristforbundet.no. Inn- og utmeldinger må skje skriftlig (reglene finnes på juristforbundet.no). Kontingent kan betales med avtalegiro eller giroblankett. Du kan reservere deg mot å få ny stilling eller rund fødselsdag nevnt i Juristkontakt, informasjon på e-post eller informasjon om medlemsfordeler fra Juristforbundets samarbeidspartnere. Avsender: JURISTKONTAKT, Kr. Augusts g. 9, 0164 Oslo B
