Juristkontakt 7

Transcription

Juristkontakt 7
JURIST
w
w
NR
w
7
.
–
j
2013
u
r
i
47.
s
t
k
ÅRGANG
o
n
t
a
k
t
.
n
k o n ta k t
Asbjørn Kjønstads arbeid hedres med pris
Rettssikkerhet til grupper
som sjelden når fram
De midlertidig ansatte // Trusselbildet på jobben
Grensene for dyreforsøk // EU og Grunnloven
o
Foto: Alexander Hagstadius
Kreftforskning nytter!
Nå overlever 2 av 3 som får kreft. Det er dobbelt så mange
som for 50 år siden. Målet er at færre skal få kreft, at flere
skal overleve og bli friske, og at de som må leve med sykdommen skal få det best mulig. Til det trengs mer forskning
og nye behandlingsmetoder. Hjelp oss med å nå målet.
Arv til Kreftforeningen er unntatt arveavgift. Bidraget
kommer derfor i sin helhet kampen mot kreft til gode. Det
gis også skattefradrag for gaver til Kreftforeningen.
Kreftforeningen forvalter alle testamentariske gaver
til beste for kreftsaken.
Heidi Kiil Blomhoff, professor ved Universitetet i Oslo,
er en av flere hundre forskere som får støtte fra Kreft­
foreningen til sitt forskningsprosjekt.
Postboks 4 Sentrum, 0101 Oslo, servicetorget@kreftforeningen.no,
tlf: 07877, kreftforeningen.no
juristkontakt_halvside_feb13.indd 4
2/8/2013 9:38:49 AM
TRENGER DIN KLIENT ØKONOMISK
BISTAND I EN VANSKELIG PERIODE
Bank2 gir lån til kunder som av ulike årsaker ikke får dekket sitt
finansieringsbehov i andre banker.
PRIVAT (familierett- skilsmisse og samlivsbrudd)
Økonomisk hjelp som del av en konfliktløsning
Refinansiering ved fare for tvangssalg
Likviditetslån i forbindelse med skilsmisse og samlivsbrudd
Mellomfinansiering ved kjøp av ny bolig
BEDRIFT (restrukturering og insolvens)
Finansiering og refinansiering
Prosjektfinansiering
Likviditetslån
Bank2 tilbyr privatpersoner og bedrifter finansielle løsninger som gir den
nødvendige fleksibilitet på kort og lang sikt. Lånet forutsettes sikret med
pant i fast eiendom.
RING OSS - BE OM Å FÅ SNAKKE MED EN AV VÅRE RÅDGIVERE bank2.no - tlf: 24 13 20 60
Innhold
6
Asbjørn Kjønstad
11
Politidebatt
12
Siden sist
14
Midlertidig ansatte
16
EU og Grunnloven
18
Sikkerhet på jobben
21
Terrorturisme
22
Trine Melheim
28
Min arbeidsplass
33
Fagartikkel
34
Doktorgrader
35
Curt A. Lier mener
36
Arbeidslivet
40
Juss-Buss kommenterer
41
Meninger
44
Stilling ledig
50
Nytt om navn
6
Hedres
Professor Asbjørn Kjønstad
tildeles Rettssikkerhetsprisen
for 2013.
14
Midlertidig
18
Sikkerhet
22
Dyreforsøk
28
Jusbrus
Viktig å følge opp bruken av
midlertidig arbeidskraft,
sier tillitsvalgte jurister.
Advokat Sjak R. Haaheim sier
jurister må tenke over nytt
trusselbilde og egen sikkerhet.
Trine Melheim leder utvalget
som vurderer grensene for
forsøk på dyr.
Robert Lulek er Coca-Cola
Enterprises eneste jurist
i Norge.
Juristforbundet ber våre kommende
regjeringsmedlemmer om å holde avtaleboken klar.
Vi har litt av hvert å ta opp med dere
Curt A. Lier, side 35
Hold av datoene for:
JuristForum landet rundt
Juristforbundet presenterer også denne
høsten en fyldig meny med JuristForum
i en rekke byer, attraktive medlemssamlinger for faglig påfyll og nettverksbygging. Gå
ikke glipp av et ­JuristForum nær deg.
Jus og sosiale medier
dvokat og forfatter Jon WesselA
Aas foredrar: Hva kan du skrive og
dele på Facebook eller Twitter?
Kan arbeidsgiver regulere hva ansatte gjør i sosiale medier? Kan
offentlige etater delta fritt i sosiale
medier?
Hvordan lede uten personalansvar?
Om etiske standarder ved spredning av personlig
informasjon. Hva er viktigst, personvern eller
beskyttelse av andre verdier i samfunnet? Gir
eksempelvis åpne skattelister, datalagringsdirektivet og overvåkning av epost og nettbruk et tryggere samfunn? Hvilket samfunn ønsker vi?
I samarbeid med Polyteknisk Forening, Innovativt Nettverk og PF Tverrfaglig Sikkerhetsforum.
Målstyring eller styring etter mål?
Tillit, ledelse og styring i offentlig sektor. I samarbeid med Polyteknisk Forening, Samfunnsviterne
og Utdanningsforbundet.
Why are medicines not available to all?
Foredrag ved Cecilie Klæbo fra
Hartmark Consulting.
Graver om etikk
Professor dr. juris Hans Petter Graver foredrar om etikk basert på sin
egen bok «Hva er rett?».
JuristForum høsten 2013
Er det problematisk at
storebror og flere ser meg?
Introduksjonsforedrag: Professor
Ralf Boschek, IMD business school,
Switzerland. I panelet: Anne Kjersti
Fahlvik, divisjonsdirektør i Forskningsrådet; Karianne Johansen,
seniorrådgiver i Legemiddelindustrien; Per A. Foss, direktør i Patentstyret; Inger
Berg Ørstavik (bildet), partner i Schjødt. Møteleder:
Carl Christian Gilhuus-Mo, styreleder i Oslo
Medtech.
I samarbeid med Advokatfirmaet Schjødt, IMD
Alumni Norway, PF Ledelse, PF Millennium, PF
Helse og Den Norske Legeforening.
Torsdag
5. september
Kl 17.00
Tromsø
Rica Ishavshotel
Sosiale medier
Torsdag
19. september
Kl 17.00
Oslo
Håndverkeren
Personvern
Torsdag
Torsdag
Torsdag
Torsdag
Torsdag
Fredag
Tirsdag
Torsdag
Torsdag
17. september
19. september
3. oktober
10. oktober
24. oktober
15. november
24. november
5. desember
23. januar 2014
Kl 17.00
Kl 17.00
Kl 17.00
Kl 17.00
Kl 17.00
Frokost
Kl 17.00
Kl 17.00
Kl 17.00
Bodø
Bergen
Oslo
Trondheim
Stavanger
Oslo
Oslo
Harstad
Bergen
Les mer på www.juristforbundet.no
PF-bygget
Radisson SAS
Håndverkeren
Rica Nidelven
Rica Hotel
Dronning Maudsg 11
Juristenes Hus
Thon Hotel
(kommer senere)
Etikk
Ledelse
Målstyring
Sosiale medier
Ledelse
Medisiner
Ledelse
Sosiale medier
Sosiale medier
Prisen for rettssikkerhet
F
or åttende gang skal
Rettssikkerhetsprisen deles ut.
15. oktober deles prisen ut under
Rettssikkerhetskonferansen i Oslo
og vi har i denne utgaven intervjuet
årets vinner Asbjørn Kjønstad. Prisen
begynner å bli veletablert og det er
en stolt prisvinner vi har snakket
med. Den første prisvinneren var
Anders Bratholm i 2006. Deretter
Trygve Lange-Nielsen, Gatejuristen
ved Cathrine Moksnes, Ada Sofie
Austegard og Stine Sofies Stiftelse,
Carsten Smith og Tore Sandberg. I
fjor gikk prisen til alle de
studentdrevne rettshjelptiltakene.
Juryen for prisen peker på at årets
vinner Asbjørn Kjønstad, gjennom
sitt arbeid som Norges ledende jurist
innen trygde- sosial- og helserett,
har bidratt til å gi rettssikkerhet til
grupper som sjelden når fram i det
offentlige ordskiftet.
I
intervjuet med Juristkontakt sier
Kjønstad at det var en helt
nødvendig utvikling med
rettsliggjøring av disse områdene –
helt fundamentale rettigheter. Men
han har også sett en annen utvikling
de siste ti, femten årene. Det ene er
at økningen av enkeltregler har gjort
lovområdet uoversiktlig og vanskelig
å orientere seg i. Rettssikkerheten
trues når folk ikke skjønner de
reglene som gjelder som selv.
D
et andre er tendens til at
økonomiske termer tas inn i
lovgivningen - borgerne skal ha
insentiver til å handle på bestemte
måter. Kjønstad sier dette er en ny
måte å tenke på i forhold til den
gamle juridiske metoden for styring,
nemlig tanken om at samfunnet lar
seg styre gjennom lovgivning. Folk
har ikke lenger klare rettigheter, sier
han. Han er også skeptisk til NAV slik
det har blitt. Han sier at reformen var
for omfattende og at etaten er blitt
for stor, noe som også kan true
rettssikkerheten. Les intervjuet med
Kjønstad lenger bak i bladet.
V
i skriver også om en annen form
for sikkerhet denne gang.
Juristene, som skal passe på
borgernes rettssikkerhet, tenker ikke
nok på sin egen fysiske sikkerhet på
arbeidsplassen advarer advokat Sjak
R Haaheim. Tidligere i år døde en
kvinnelig NAV-ansatt i Oslo etter å
blitt knivstukket gjentatte ganger av
en klient på sitt kontor og en
arbeidsgruppe kartlegger nå
sikkerheten i etaten. Sjak R.
Haaheim mener det er et tankekors
at NAV, som har som oppgave å
hjelpe borgere, nå vurderer
sikkerheten for de ansatte - mens
domstolene, som ofte straffer
borgerne, ikke gjør det samme. De
tillitsvalgte for juristene i NAV
forteller om sjokk i etaten etter
drapet på en ansatt. Og sier at
sikkerhet også har en ressursside.
”Vi vil utfordre politikerne til å ta
ansvar for den reformen de selv har
satt i gang”, sier de.
Ole-Martin Gangnes
redaktør
omg@jus.no
JURISTKONTAKT
Redaktør:
Ole-Martin Gangnes
omg@jus.no
Journalist:
Henrik Pryser Libell
hpl@jus.no
Annonsesjef:
Dagfrid Hammersvik
dhamme@online.no
MediaFokus AS
Telefon: 64 95 29 11
Telefaks: 64 95 34 50
Abonnement:
Kr 500,- pr. år (9 utgivelser)
Forsidefoto:
Thomas Haugersveen
Redaksjonen forbeholder seg
retten til å redigere eller
forkorte innlegg.
Teknisk produksjon:
07 Media – 07.no
Design/layout:
Inge Martinsen,
07 Media
inge.martinsen@07.no
Innsendt stoff til neste nummer
må være redaksjonen i hende
innen 14. oktober 2013.
Redaksjonen avsluttet
17. september 2013.
Juristkontakt arbeider
etter r­ edaktørplakaten og
er en del av Fagpressen.
Utgiver:
n:
aksjone
Tips red o
s.n
omg@ju
00 24 25
0
4
r
elle
24 83 52
mob. 48
onser:
For ann
o
@online.n
dhamme
1
1
9
52
tlf.: 64 9
Rettssikkerhetsprisen
– Bidratt til å gi rettssikkerhet til grupper
som sjelden når frem i det offentlige ordskiftet
6
Juristkontakt 7 • 2013
Den lavmælte
tungvekteren
Professor Asbjørn Kjønstad
er tildelt Rettsikkerhets­
prisen for 2013. En lavmælt
akademiker som snakker
med tyngde – og som er
­preget av redelighet og
­saklighet, sier juryen om
Norges ledende jurist innen
trygde- sosial- og helserett.
Av Henrik Pryser Libell
Foto: Thomas Haugersveen
Fra før av er den produktive og
erfarne jusprofessoren æresdoktor
ved Universitetet i Lund og København Universitet og har vunnet helsedirektør Karl Evangs pris og Røykfri-prisen. Og Rettsikkerhetsprisen,
sier han, den er på mange måter kronen på verket.
– Det er jo den ene store prisen
som årlig deles ut av norske jurister,
og hvis man ser på rekken av tidligere
mottakere, som Anders Bratholm og
Carsten Smith, to store navn i vår
juridiske tradisjon, er jeg stolt, sier
en ydmyk Asbjørn Kjønstad (70) til
Juristkontakt.
Smith vant prisen i 2010 og Bratholm i 2006. Trygve Lange-Nielsen
har også mottatt prisen, som i fjor
gikk felles til rettshjelptiltakene
JURK, Juss-Buss, Jushjelpa i MidtNorge, Jusformidlingen i Bergen og
Jusshjelpa i Nord-Norge.
Juryen skriver i sin begrunnelse
for årets pris at Asbjørn Kjønstad får
den for sitt arbeid som Norges
ledende jurist innen trygde- sosial- og
helserett i en tid hvor velferdstjenestene har økt enormt.
”Som forsker, lovutreder, forfatter,
foreleser, formidler og debattant har
han vært en sentral premissleverandør
for utvikling av sosialretten i Norge.
Hans mangeårige juridisk virksomhet
har bidratt til større rettssikkerhet»,
skriver juryen, som i år har bestått av
Tromsø-dekan Hege Brækhus, lagmann Hanne Sophie Greve, tidligere
justisminister Knut Storberget, advo-
kat Pål Lorentzen og Curt A. Lier,
president i Juristforbundet.
Videre legger juryen vekt på at
Kjønstad har «løftet og utvidet fagdisiplinen sosial- og trygderett som en
vital del av jussen» og «pekt på nye
utfordringer og behov for nye regler».
Det pekes også på hans tiår som
redaktør av tidsskriftet Lov og Rett, og
hans redelige måte å føre debatt på.
”Kjønstad er en lavmælt akademiker som snakker med tyngde». Han
beskrives som dannet og «preget av
redelighet, saklighet». Hans innsats
opp gjennom årene har «bidratt til å
gi rettssikkerhet til grupper som sjelden når frem i det offentlige ordskiftet», sier juryen.
I glass og ramme
– Da jeg leste begrunnelsen ble jeg
ydmyk og sterkt rørt. Jeg håper prisen
kommer i form av et diplom. Det har
nemlig de andre gjort, og da har jeg
satt dem i glass og ramme, og på baksiden av rammen klistrer jeg arket
med begrunnelsene. Det har jeg gjort
for at barn og barnebarn som senere
ser på disse, skal se hva jeg har fått
dem for, og hva juryen har vektlagt .
– Og det er jo ikke lite du har
utrettet. Du har vært virksom som
jurist siden 1970, og professor siden
1978. Hva mener du selv er det viktigste du har utrettet?
– Nå som jeg har rundet 70, og
man har mer av livet bak seg enn foran
seg, har jeg sett meg en del tilbake og
svaret må helt klart være utbyggingen
Juristkontakt 7 • 2013
7
av det nye faget trygderett og helserett. Der mine forgjengere ved de juridiske fakultetene ikke forholdt seg til
denne type lovgivning i det hele tatt,
var på tide at noen begynte å skrive
om dette og gjennomdrøfte de rettslige problemstillingene. Det var en
krevende oppgave å begynne å formulere nye rettslige problemstillinger og
utvikle hensiktsmessig begreper for å
kunne foreta fruktbare analyser. Det
har vært viktig at disse fagene er blitt
utbygd; trygdebudsjettet tar 1/3 av
statens inntekter og en tredel av
befolkningen lever av trygd. Vi ser jo
for eksempel av den siste valgkampen
at helsespørsmål og hva som skjer med
trygdeordningene er viktig for oss.
– Hvorfor ble det akkurat dette
feltet for deg?
– Jeg fikk en flying start på feltet,
etter at mine to første år som praktiserende jurist var i Rikstrygdeverket,
fra 1970 til 1972. Den andre inngangen til feltet var muligheten jeg fikk
til å være sekretær for et lovutvalg
som skrev utkastet til en ny tannlegelov og legelov, som siden ble innført
i 1980.
– Hvordan har utviklingen vært på
helse- og sosialrettsfeltet de 40 år
som har gått siden?
– Det har vært en rivende utvikling. At spørsmål om trygderettigheter skulle bli vernet av Grunnloven
var overhodet ingen debatt eller problemstilling den gang. Ei heller var
det en problemstilling om domstolene var i stand til å ivareta rettssikkerheten til folk på dette området.
Det var jo nesten ikke en advokat i
disse sakene. Nå har vi hatt trygderett
som fag i 40 år og det er mange
­advokater som behersker velferds­
lovgivningen.
– Er det kanskje for mange advokater på feltet, og for mange helse­
jurister?
– Når det gjelder trygd, er det jo
ikke tilnærmet så mange trygdeadvokater som det er skatteadvokater, som
forsvarer borgerne mot skattekrav.
Trygd og skatt er jo de to store penge-
8
Juristkontakt 7 • 2013
strømmene ut og inn av statskassen.
Når det gjelder helse, er det riktig nok
mange jurister i helsesektoren, men
mange av dem arbeider med selskapsrett, hvordan man styrer sykehusene
og arbeidsrett. Innen det som handler
om pasientenes situasjon, ser jeg ikke
en syndflod av advokater.
Folk har ikke lenger
klare rettigheter
Pensjon og politikere
– Men kanskje en syndflod av lovtekst? Du har jo blant annet uttalt at
den nye pensjonslovgivningen er så
komplisert at de den gjelder ikke kan
forstå den og nyttiggjøre seg rettighetene sine.
– Det er bra at folk har fått flere
rettigheter, at de er nedtegnet i lovtekst og at de håndheves av henholdsvis Trygderetten og Statens helsetilsyn. Den utviklingen vi så på 1970,
-80 og -90- tallet var en helt nødvendig rettsliggjøring av disse områdene.
Det ville vært merkelig for vår stat
om alle andre områder, som bygningsrett og skatterett, skulle være rettsliggjort, men ikke de helt fundamentale
rettighetene borgeren trenger. I løpet
av de ti, femten siste årene har det
skjedd en utvikling i med to viktige
tendenser. Den ene er økningen av
mengden av enkeltregler, og lovom­
rådet er blitt uoversiktlig. Man har
beveget seg inn i et detaljeringsnivå
som er uakseptabelt. Loven skal jo
være lesbar for folk flest, så de kan
orientere seg i de rettigheter de har.
– Den andre tendensen knytter
seg til økonomiske termer som tas inn
i lovgivningen. Folk skal ha «insentiver» til å handle på bestemte måter.
Det er en ny måte å tenke på i forhold til den gamle juridiske metoden
for styring, tanken om at samfunnet
lar seg styre gjennom lovgivning. Nå
skal det gis handlingsrom for den
enkelte person og kommune til å
velge løsninger. Den økonomiske
tenkningen kommer inn på bekostning av rettssikkerhetstenkingen. Folk
har ikke lenger klare rettigheter, for
eksempel til uførepensjon. De skal
først forsøke arbeidstrening, attføring,
arbeidsavklaringspenger, i det uendelige nærmest, og da blir det ofte
avslag som er vanskelig å etterprøve.
Denne tenkingen preger velferdslovgivningen. Det finnes rettigheter som
har gått tapt i den nye typen lovgivning, sier Kjønstad;
– Det er klart at det er en avveining mellom økonomi og helse på
samfunnsnivå, og man må se på helsegevinst i forhold til kostnaden. Men
den økonomiske tenkningen kommer
nå sterkere inn i avgjørelser som
angår enkeltindivider, sier han.
– Men selv om pensjonslovgivning
er komplisert, så var ikke loven om
stortingspolitikernes pensjon komplisert, har du sagt. Du har ledet åtte
utvalg, og et av dem var utvalget som
gransket stortingsrepresentantenes
pensjon.
– Ja, det er jo en kort lov. Det var
fullt ut mulig å vurdere de 50 stortingsrepresentantene vi vurderte.
– Merket du en grådighetskultur
blant politikerne i den saken?
– Vi snakket med 50 stortingsrepresentanter. De gjenspeilte holdninger som er som hos folk flest. Noen er
griske og noen vil ikke ha et øre mer
enn de har rett til. Det var en stor
variasjonsbredde.
Bondevett
– En annen av dine meritter er Røykeloven. Hva betyr arbeidet ditt med
den for deg?
– Røykeloven er en av de alle viktigste lover i vårt samfunn som regulerer forhold mellom enkeltindivider i
lokaler der to eller flere oppholder
seg. I nesten hundre år var det en
slags sedvanerett at hvem som helst
skulle kunne tenne seg en røyk overalt. De fleste lokaler var jo mer eller
mindre fylt med røyk. Det var røy-
Hardt arbeid har jeg
lært av min familie.
Det at alle skal gjøre
innsats, at det alltid
skal være nyttig det
man gjør
kerne som bestemte hva som skulle
være felles luft, og med loven ble
dette snudd.
Asbjørn Kjønstad kom inn i arbeidet gjennom sitt arbeid for lovutvalget som på 1970-tallet utredet forbud
mot tobakksreklame.
– Det er glemt i dag hvor revolusjonerende dette tiltaket dengang var.
Det var jo en stor og pengesterk
industri som skulle fratas retten til
driver reklame for sitt produkt. Det
var tobakksreklame overalt og landets
kjendiser reklamerte for tobakk. Ukebladene og avisene hadde jo også stor
interesse her, så det var en tøff kamp
å slåss. Neste skritt var Røykeloven av
1988, og så kom forbudet mot røy-
king i restauranter i 2004. Det siste
var bare et tillegg.
– Var det en selvfølge at det skulle
bli jus for deg?
– Nei, på ingen måte. Jeg kommer
jo fra tjukkeste bondeslekta. Men jeg
hadde ingen odelsrett, så jeg visste jeg
ville studere. Der jeg vokste opp, i
Levanger, pleide min far og bestefar å
hjelpe andre bønder med å skrive
kontrakter. Man gikk jo ikke til advokat den gang. Det var min første
befatning med jus.
– Du har sammenliknet juristvirket med det å dyrke jorda?
– Ja, det er jo samme prinsipp. Det
gjelder å investere sin arbeidskraft på
de steder hvor det blir mest vekst.
Det gjelder å så i fruktbar jord, luke
ugresset om sommeren, avle det
gyldne korn om høsten og ta vare på
settepotetene og såkornet til neste
vår. Tilsvarende må man finne de
gode setningene og formuleringene
som trengs i juridiske resonnementer
og ta bort dårlige setninger og avsnitt.
– Hardt arbeid har jeg også lært av
min familie. Det at alle skal gjøre innsats, at det alltid skal være nyttig det
man gjør og at man nesten alltid kan
yte, selv når man har ferie, er noe av
det jeg har tatt med meg, sier han.
Nå som han skal flytte ut av sitt
«kremkontor» – fra et hjørnekontor
på Institutt for offentlig rett med
utsikt til Universitetshagen og Universitetsplassen til et emeritus-kontor
delt med tre andre – akter han å
bygge et drivhus hjemme i hagen.
– Jeg vil gjerne vise mine barnebarn at vekstene vi spiser ikke bare
kommer fra et supermarked, og lære
dem bli glad i markens grøde.
NAV for omfattende
– En annen av dine meritter var å
reformere jusstudiet som prodekan
Advisor CMS
Advisor CMS i skyen – opplev en enklere kontordag
telefon: 33 48 43 00
e-post: advisor@advisor.no
www.advisor.no
Juristkontakt 7 • 2013
9
og dekan på 1980-tallet. Strykprosenten var jo på 30-50 prosent.
– Strykprosenten var enorm. På
mange måter kan man si at Det juridiske fakultetet var et slags konkursbo. Vi greide ikke å få avkastning
på investeringene, og store deler av
studentenes arbeidsinnsats ga seg
ikke utslag i form av å lykkes ved
eksamen. Det var tragisk for fakultetet, men også for studentene, som
kastet bort store summer og mye av
sin ungdom. Noen ble sittende med
stor gjeld. Fakultetet hadde slått seg
til ro med situasjonen, og fungerte i
stor utstrekning bare som et eksamensapparat.
– Det var viktig med reformer på
studiesiden den gang. Det vi gjorde
var blant annet å få flere lærere tilsatt,
innføre eksamen for hvert år, få til
mer toveiskommunikasjon og undervisning i mindre grupper, samt
adgangsbegrensning til studiet. Det
var også meget viktig at vi skaffet oss
herredømme over lokalene her i sen-
Man har beveget seg
inn i et detaljeringsnivå
som er uakseptabelt
trum da medisinerne flyttet ut. Den
gang var vi jo bare tolv jusprofessorer;
nå er vi rundt femti, sier Kjønstad.
I hans dekanperiode ble også den
første «doktorgradsskolen» innført,
noe som var viktig for å få god og
forskningsbasert undervisning.
– Så du har gjort det fortjent til
dette kremkontoret kan en si?
– Vel, jeg har ikke dårlig samvittighet. Men det går på ansiennitet. Nå
skal Eivind Smith overta.
– Hvordan var det å være redaktør
for Lov og Rett?
– Lov og Rett er et veldig viktig
tidsskrift i norsk jus. Min forgjenger
Anders Bratholm bygget det opp. Det
var et privilegium å lede, og gøy. Det
kommer artikler fra hele jussen og
man er i kontakt med forfattere fra
alle rettsområder.
– Du har uttalt deg kritisk til
NAV-reformen?
– Jeg er skeptisk til NAV slik det
har blitt. Det gamle Rikstrygdeverket,
som jeg selv jobbet i en gang, var i
ferd med å bli for gammeldags. Fornying var det bruk for, men det å kaste
hele verket på båten var etter min
vurdering feil. Reformen var for
omfattende. Det var for eksempel
ingen grunn til å inkludere kommunene og sosialkontorene. Det var nok
med trygd og arbeid, det er felt som
henger sammen. Sosialhjelpen, det er
en annen gate. Etaten er blitt altfor
stor, den lider av en slags elefantsyke.
– Hvis det ikke var akademia, hva
slags jurist ville du virket som?
– Det kunne vært så mye. Advokatyrket, kanskje.
– Og hvis du hadde valgt en annen
del av jussen enn trygde- og sosialrett?
– Da hadde det blitt erstatningsretten, sier Asbjørn Kjønstad.
Deler ut prisen under
Rettssikkerhetskonferansen
Det er under Rettssikker­
hetskonferansen den
15. oktober at prisen deles
ut til Asbjørn Kjønstad.
Rettssikkerhetskonferansen arrangeres hvert år av Juristforbundet, og det
er i forbindelse med denne konferansen at Rettssikkerhetsprisen (Norges
Juristforbunds pris for rettssikkerhet
og likhet for loven) deles ut.
Årets vinner er professor Asbjørn
Kjønstad, og juryen skriver blant
annet:
– Hans mangeårige juridiske virksomhet har bidratt til større rettsik-
10
Juristkontakt 7 • 2013
kerhet, det være seg innenfor erstatningsretten, barns rettigheter eller
sosial-, trygde- og helseretten.
Kjønstads lange virke ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i
Oslo har bidratt til å løfte og utvide
fagdisiplinen sosial- og trygderett som
en vital del av jussen. Prisvinneren
har lost studenter, politikere, beslutningstakere og mange andre gjennom
et utall juridiske utfordringer knyttet
til velferdssamfunnet.
– Kjønstad har aktivt pekt på nye
utfordringer og behov for nye regler
og endringer. Prisvinneren har bl.a. i
utvalg og i offentlige debatter nasjonalt og internasjonalt bidratt til
rettspolitisk virksomhet i stor grad.
– Kjønstad har løftet jussens
potensiale for utsatte grupper; de som
har rett, men som ikke får rett. Slik
har han bidratt til å gi rettsikkerhet til
grupper som sjelden når frem i det
offentlige ordskiftet.
Konferansen og prisutdelingen
skjer i Oslo 15. oktober. Blant
bidragsyterne under konferansen er
barneombud Anne Lindboe, professor
Jan Fridthjof Bernt, professor Inga
Bostad, president i Juristforbundet
Curt A. Lier, forfatter Knut Faldbakken og Gro Lindstad, leder for Forum
for Kvinner og Utviklingsspørsmål.
Fra Sverige kommer Marie Tuma,
direktør ved Raoul Wallenberg instituttet.
Politidebatt på UiO
– Vi må erkjenne at forebygging innebærer
at vi må inn i privatsfæren
Hans Sverre Sjøvold,
politimester i Oslo, ønsker
at debatten i kjølvannet
av politianalysen blir en
sterkere verdidebatt.
insentiver som skal gjelde for å
fremme god ledelse.
– I dag får alle politimestere
bonus, det spiller jo ingen rolle hva
man leverer. Det er ingen skikkelige
intensiver på plass, sa han.
Liv Finstad
Hans Sverre
Sjøvold
Pose og sekk
Av Ole-Martin Gangnes
Det var under en politidebatt på
Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo at politimester Hans Sverre Sjøvold tok til
orde for en sterkere verdidebatt.
– Noen må definere nasjonale
standarder for beredskap i Norge.
Men vi må også tilbake til en verdidebatt om politiet - om hva slags samfunn vi ønsker, sa Sjøvold.
Han la ikke skjul på at politiet i
Oslo for tiden sitter i vanskelige diskusjoner om hvor avstengt hovedstaden skal være av sikkerhetsgrunner.
– Jeg frykter at vi kan ende med
kostbare kvasiløsninger dersom vi
ikke satser på å forebygge. Men da
må vi erkjenne at forebygging også
innebærer at vi må inn i menneskers
privatsfære. Vi må blant annet få ut
de dataene vi trenger, sa han.
Beredskap handler både om operasjonssentraler og størrelsen på enheter.
– Systemet i dag er ikke bygget på
kriseledelse. Skalerbare operasjonssentraler må til. Og når det gjelder størrelse
på politidistrikter: Det må en viss størrelse til på enhetene for å klare å levere
kvalitet. Men det er klart at vi da utfordres på nærheten til publikum. Positive
kontaktpunkter er viktig for politiet.
Sjøvold sa at det aller viktigste nå
blir tydelig politisk styring. Han fikk
spørsmål fra salen om hvem som skal
komme med forventningsavklaring til
hva politiet kan gjøre.
– Det er jo blant annet meg. Men
da må jeg være forberedt på å skrive
et svar som kan brukes til spørretimen på Stortinget ti minutter etterpå,
sa han med et skjevt smil.
Han var klar på at anbefalinger i
politianalysen innebærer at politikere
fratas noe makt ved at det flyttes fullmakter.
– Hvordan blir det tatt imot politisk? Noen departementer kan være
opptatt av å beholde makten.
Sjøvold var også spent på hvilke
Kriminologiprofessor Liv Finstad deltok også under debatten. Finstad har
skrevet om 22 juli-kommisjonens
rapport, og spurte om problemet kun
handler om beredskap, eller om noe
mer. Hvorfor er det så vanskelig for
oss å lære av feil?, spurte hun, og dro
paralleller til det som kom fram i
etterkant av romfergeulykken i USA.
– Granskingen av den hendelsen
viste hvordan avvik kan bli normalisert.
Såkalt akseptabel risiko blir tøyd – for
hva skal den akseptable risikoen være?
Hvem sier noe om hvor det skal ligge?
Systematiske årsaker til feil ble reprodusert. Konklusjonen var at konformitet og ikke avvik var årsaken til feilen.
Når det gjelder politianalysen,
mener hun det er oppsiktsvekkende at
man ikke har sett mer på hva man har
gjort i andre land, som i Danmark.
– Spørsmålet er om man tror man
kan få i både pose og sekk – både det
å spisse kjerneoppgaver og sentralisere – samtidig som man skal ha et
mer tilgjengelig politi.
Juristforeningen presenterer
Hoppeball 2013
Lordag 12. oktober kl. 18.00 på Ballroom
PRISER:
Student: kr. 850,Kandidat: kr. 1100,-
Påmelding til e-post: ball@juristforeningen.no
Frist for påmelding er 1. oktober
Antrekk: Studentgalla
På ballet vil Juristforeningens nye Storebror, Professor
dr.juris. Trine-Lise Wilhelmsen, formelt bli innsatt i rollen.
Velkommen!
Juristkontakt 7 • 2013
11
– Ytringsfrihet er selve
grunnlaget for demokratiet
Tror fylkeskommunen
er historie
Denne høsten gikk Per Edgar
Kokkvold av som leder for
Norsk Presseforbund.
Ytringsfrihet var tema på et
avslutningsseminar for
presseveteranen.
Civita-leder Kristin Clemet var blant
talerne seminaret for avgått generalsekretær i Presseforbundet, Per Edgar
Kokkvold.
– Ytringsfrihet er selve grunnlaget
for demokratiet. I et diktatur trenger
man det jo ikke. Det er betingelsen for
et godt sivilsamfunn og det hindrer vold
og store konflikter. Det danner grunnlaget for alle de andre menneskerettighetene, sa Clemet.
– Ytringsfriheten må være så vid
som mulig, men i dag er det de sosiale
sanksjonene som er mest problematiske,
ikke de juridiske begrensningene.
Clemet mener ytringsfrihetsdebatten i kjølvannet av Muhammed-karikaturene har ført til at temaet har kommet skikkelig på dagsorden.
– Jeg tror det ville være vanskeligere
for en regjering i dag å behandle noen
slik som redaktør Vebjørn Selbekk ble
den gang. Men fortsatt har vi argumenter om ”ytringsansvar”, forslag om blasfemilover osv. Debatten er hardere.
Likevel vil jeg hevde at ytringsfriheten
står sterkere. Forsvarerne av den må nå
begrunne den, og det er bra. Debattklimaet er endret.
Hun mener Per Edgar Kokkvold er
blant dem som har bidratt til god
ytringskultur.
– Han bruker ikke stråmenn og han
ser på budskapet og ikke avsenderen.
Per Edgar
Kokkvold
Kristin Clemet
(Foto: Civita)
Riksadvokat Tor Aksel Busch deltok
også på seminaret. Han viste til at pressens privilegier har blitt større og bedre
opp gjennom årene.
– Man står også i liten grad til ansvar
for ekstern håndheving. Derfor er det
viktig at pressen viser seg tilliten verdig
over tid, sa han.
Redaktør Vebjørn Selbekk var blant
talerne, og han mintes tilbake til da det
kokte rundt ham i forbindelse med karikaturene. Han var den gang redaktør for
avisen Magazinet, i dag er han redaktør
for avisen Dagen.
– De som før hadde vist disse tegningene akkurat som oss satt stille i
båten den gang, mens landets statsminister og utenriksminister kjørte på mot
meg og beklaget ytringsfriheten. De ga
beskjed til ambassader om å unnskylde.
Den som ikke sviktet den gang var Per
Edgar Kokkvold. Han advarte mot ”en
halv ytringsfrihet” og at man ikke kunne
ha det slik at det var ytringsfrihet om
alle temaer utenom religionen islam.
Han har også advart mot den selvpåførte sensuren og hva som skjer med oss
når vi blir redde for trusler. Det som
skjedde løftet debatten opp på et høyere plan og det brakte en ytringsfrihetsdebatt ut til folket.
Fylkeskommunene blir historie i løpet
av neste stortingsperiode, mener Anders
Todal Jenssen, professor i statsvitenskap
ved NTNU. Høyre har lenge sagt at fylkeskommunene skal legges ned. – Det
tror jeg de vil klare. Det er en del forhold som bremser en slik prosess:
arbeidsgiveransvaret må overføres og en
del må nok sies opp. De videregående
skolene havner antagelig i kommunene,
sier Todal Jenssen til NRK. – Jeg frykter
for arbeidsplasser og jeg ville selv vært
bekymret hvis jeg var ansatt i fylkeskommunen, sier Ap-politiker Ingalill
Olsen.
Nordiske juristforbund
møttes i Estland
Juristforbundet i Estland var vertskap
for juristforbundene fra Norge, Danmark, Sverige og Finland under et Nordisk møte i september. Der fikk de
blant annet en orientering fra Estlands
justisminister Hanno Pevkur (bildet) –
om landets satsning på IT-løsninger,
ikke minst innen justissektoren. Landet
har prioritert nett i flere år og har elektronisk parlamentsvalg og for en stor
del digitalisert statsforvaltning.
Om Cabaret Intime: Juristkontakt retter
I vår artikkel om Justivalen i forrige
utgave, var det dessverre noen feil:
Cabaret Intime ble ikke stiftet i forbindelse med Justivalen, men har mye
lengre historiske røtter. Tidligere
skuespiller og kunstnerisk ansvarlig i
Cabaret Intime, Magnus Forsberg,
minner om at Cabaret Intime er en av
12
Juristkontakt 7 • 2013
de mest tradisjonsrike hendelser på
jussen, og ble arrangert for første gang
allerede i 1949. ”Siden den gang har
Cabaret vært avholdt med jevne mellomrom, vært hjem til tverrfaglige
storheter som Ellen Holager Andenæs
og Espen Eckbo, og underholdt tusenvis av mennesker med forsettlig tøv.
Det bør også nevnes at det var medlemmer av jussens kulturelle alibi som
i sin tid startet jusstudentens humanitære alibi HumAk på slutten av
80-tallet. Vi håper dere snarest oppklarer dette for deres lesere, og selvsagt at alle besøker Cabaret Intime til
våren”. Det er herved gjort.
Juristdagen arrangeres for åttende gang
Lørdag 28. september arrangeres Juristdagen for åttende gang. 21 byer er
påmeldt så langt, opplyser arrangør
Juristforbundet. Juristdagen er et årlig
arrangement som skal synliggjøre juristers rolle i samfunnet. Denne dagen står
jurister fra alle sektorer sammen på
stand i en rekke byer for å veilede folk i
juridiske spørsmål – og for å fortelle hva
jurister kan og bidrar med. Juristforbundet forteller at man har fått i overkant
av 13 500 juridiske spørsmål siden oppstarten i 2006. Dette er byene som er
med så langt: Tromsø, Harstad, Sortland,
Bodø, Mo i Rana, Brønnøysund, Verdal,
Trondheim, Molde, Kristiansund, Florø,
Leikanger, Sandnes, Sandefjord, Tjøme,
Fredrikstad, Nesodden, Ski, Lillestrøm,
Kongsberg og Hamar.
Rettssikker radikaler
Det er tittelen
på festskriftet
utgitt i forbindelse med at
professor Ståle
Eskeland fyller
70 år. Redaktører av festskriftet er Alf Petter Høgberg, Trond Eirik Schea
og Runar Torgersen, de har alle
hatt Eskeland som veileder ved
skriving av sine spesialfagsavhandlinger i jusstudiet. ”Ståle
Eskeland har vist et særlig mot
og en særlig frimodighet i
måten han har båret frem sitt
budskap på. Det er således
liten tvil om at det offentlige
Norge på godt og vondt ville
vært fattigere uten Ståle Eskeland; altså godt for noen, vondt
for andre”, skriver de i forordet.
Juristkontakt for bare
noen tiår siden ...
Juristkontakt for 40 år siden
”Med virkning fra 1. juli er det foretatt
avkriminalisering av visse parkerings­
forseelser og overtredelser av
forbud mot stans.”
(Det er i stedet innført en gebyrordning)
Juristdagen arrangeres 28 septem­
ber. Her Juristforbundets president
Curt A Lier på stand et tidligere år.
Barnevernet henlegger
meldinger om overgrep
Barnevernet henlegger én av fem meldinger om vold og seksuelle overgrep
mot barn. De overlater til andre instanser å følge opp – uten å forsikre seg om
at noe blir gjort. Det konkluderer ifølge
Aftenposten professor i psykologi, Svein
Mossige og forskerkollega Aud-Keila
Bendiksen Kjær. De har undersøkt hva
som skjer med henvendelser om at barn
utsettes for vold eller seksuelle overgrep. De ni barnevernkontorene som
var med i undersøkelsen, fulgte svært
forskjellig praksis. Av 431 meldinger om
vold og seksuelle overgrep mot barn,
ble 20 prosent – 92 meldinger – henlagt
uten at barnevernet fant grunn til å
åpne nærmere undersøkelse. Forskerne
fant at begrunnelsene for henleggelsene
var preget av en høy grad av vilkårlighet, skriver Aftenposten. – Vurderingene barnevernet gjør når de henlegger
alvorlige meldinger om seksuelle overgrep og vold, nærmer seg en ansvarsfraskrivelse, sier Mossige.
Juristkontakt for 30 år siden
”Konsulentselskapet Management
Consulting skal arrangere foredrag
og gruppearbeider innenfor møteledelse
og diskusjonsteknikk for våre med­
lemmer – et slags selvtillitskurs.”
(Transaksjonsanalyse inngår i kurset
Norske Kvinnelige Juristers Forening tilbyr)
Juristkontakt for 20 år siden
”Vi bør ha en skikkelig debatt innad før
vi kan gå ut og profilere oss med tyngde.
Som stand mener jeg vi jurister kan
gi samfunnsdebatten en helt annen
dimensjon.”
(Generalsekretær Tove Storrødvann i Jurist­
forbundet mener forbundet må bli synligere)
Juristkontakt for 10 år siden
”Synlighet er et nøkkelord for den
moderne profesjonsforeningen som
Norges Juristforbund ønsker å være.”
(Generalsekretær Erik Graff i Juristforbundet
mener forbundet må bli synligere)
180x33 annonse_Layout 1 05.01.11 09.55 Side 1
V I O V E R S E T T E R J U R I D I S K E D O K U M E N T E R F O R J U S T I S D E PA R T E M E N T E T, O V E R
100 ADVOKATKONTORER, RETTSINSTANSER OG POLITIDISTRIKT OVER HELE LANDET.
VI TILBYR OGSÅ TOLK ETJENES TER TI L OV ER 9 0 S PRÅ K .
Tlf: 22 47 44 00, E-post: translations@amesto.com, www.amesto.no
Translations
Juristkontakt 7 • 2013
13
Har kartlagt utviklingen for midlertidige ansettelser
Kritiserer midlertidig
forskjellsbehandling
Det offentlige bruker
­midlertidig ansatte i langt
større grad enn det gjøres
i privat sektor. Det sørger
en åpning i Tjenestemanns­
loven for. Urettferdig
­skjevhet, mener bokaktuell
advokat Nicolay Skarning.
Av Henrik Pryser Libell
– Staten er stor og rik, og kan tåle
risikoen for feilansettelser bedre enn
andre. At staten kan sikre seg mot
dette, er påfallende og urimelig, sier
advokat Nicolay Skarning.
14
Juristkontakt 7 • 2013
Advokat Nicolay Skarning i Kvale er
forfatter av boka «Midlertidige ansettelser». Han har tidligere vært blant
annet hovedtillitsvalgt for dommerfullmektigene og advokat i NHO,
samt jobbet med arbeidsrett i flere
advokatfirmaer.
– Ifølge avtroppende arbeids­
minister Anniken Huitfeldts svar til
Stortinget i desember i fjor, er bruken
av midlertidig ansatte i det offentlige på
hele 11,2 prosent, mot bare 6,1 prosent
i privat sektor, forteller ­Skarning.
Han har gått gjennom regelverksutviklingen for midlertidige ansettelser siden 2005, og konstaterer at det
ble kraftig strammet inn under
­Stoltenberg II -regjeringen i 2005,
etter at Bondevik II-regjeringen
hadde innført en utvidet adgang til
midlertidig ansettelser. Men de rødgrønne strammet ikke inn når det
gjaldt staten.
– De rødgrønne fjernet utvidelsene, men samtidig beholdt regjeringen den videre adgangen til midlerti-
dige ansettelser i Tjenestemannsloven
slik at staten, uansett om det var
bevisst eller ubevisst tiltenkt fra
regjeringens side, har hatt en mer
liberal adgang til midlertidig ansettelser enn de private virksomhetene har.
Og de har benyttet den i ganske stort
omfang, sier han.
Skarnings mening, er at også privat sektor må få benytte midlertidig
arbeidskraft i større grad.
– Min konklusjon på dette misforholdet er at regjering og Storting bør
lempe litt opp på adgangen til midlertidige ansettelser i privat sektor,
slik at det blir like regler i privat og
offentlig sektor. Foregår det misbruk,
bør det slås ned på like konsekvent i
begge sektorer.
– Men hva med å helle snevre inn
reglene i staten?
– Det kan man også falle ned på.
Det vil sikkert fagforeningene gjøre,
som ikke har som oppgave å tale
bedriftenes sak. Men når 9,4 prosent
av de i yrkesaktiv alder faller utenfor
arbeidslivet, og mange trenger en
sjanse til å få jobb, faller jeg ned på
valget om å liberalisere noe, og med
samme regler for begge sektorer, sier
han.
Staten kan sikre seg
Han mener nemlig at dagens system
fører til at arbeidsgivere i privat sektor ikke tør å ansette folk, fordi
feilansettelser er altfor kostbart.
– Staten er stor og rik, og kan tåle
risikoen for feilansettelser bedre enn
andre. At staten kan sikre seg mot
dette, er påfallende og urimelig. Små
virksomheter, som har en liten kapitalbase, vil ofte vegre seg mot å
ansette når alt må skje i form av fast
ansettelse. Samtidig er Norge på verdenstoppen i antall uføretrygdede.
Mange kan jobbe, men de står utenfor
arbeidsmarkedet. I Norge er hele 9,4
prosent av de i yrkesaktiv alder på
trygd, sier Skarning.
– Hovedregelen bør klart være fast
ansettelse, men det er viktig at flere
får prøve seg i arbeidslivet enn i dag,
ved at flere bedrifter har noe mer
adgang til en midlertidig ansettelse.
Men mange små og mellomstore
bedrifter har ikke råd til å ta sjansen
Staten har hatt en
mer liberal adgang til
midlertidig ansettelser
på å ansette feil person. En liten
bedrift kan risikere hele egenkapitalen på én feilansettelse.
– Og å ikke bli dømt for feil oppsigelse, fordrer at en dokumenterer en
rekke forhold. Mange småbedrifters
sjefer har ikke all verdens tid eller
kompetanse til å drive med doku-
mentasjon – de driver med det de driver med, enten det er snekring, rørlegging eller andre tjenester. Jeg
mener også at den overdrevne bruken
av psykologiske tester er et tegn på at
det er blitt altfor risikofylt å ansette,
sier Skarning.
– Kan man bruke vikariater?
– Vikariater er et eget felt. Det
gjelder normalt for jobben til konkrete personer, som for eksempel er i
barselperm, sykefravær eller på ferie.
Ansetter man folk i vikariat, uten at
de vikarierer for noen, innebærer det
vanligvis at de har rett på en fast stilling.
Staten:
– Vanskelig å planlegge bemanning
I Statens sivilrettsforvaltning
er det vanskelig å planlegge
bemanningen og det
tas i bruk midlertidig
arbeidskraft.
De tillitsvalgte for juristene, sier
det er viktig for dem å følge opp
­arbeidsgiverens bruk av midlertidige
stillinger.
– Det er viktig, både for den
enkelte arbeidstakers del og for virksomheten som helhet. Da både tillitsvalgte og arbeidsgiver er opptatt av
dette, diskuteres det jevnlig, sier Kristina Kjeverud, leder for Sivilrettsjuristene/Juristforbundet i Statens sivilrettsforvaltning.
Per 1. september var det 14 midlertidige ansatte i Statens sivilrettsforvaltning. Enkelte av dem er i vikariater, men hovedsakelig er de i tidsbegrensede engasjement, opplyser
Kjeverud.
– At andelen midlertidige tilsettinger
er såpass stor, skyldes flere forhold. Siden
opprettelsen i 2004 har Statens sivil-
– Det er viktig for oss å følge opp arbeidsgiverens bruk av midlertidige
stillinger, sier Sivilrettsjuristene: (f.v.) styreleder Kristina Kjeverud,
styremedlem Ida Kjensli og styremedlem Gro-Hilde Dahl. rettsforvaltning blitt tildelt stadig nye
saksområder. I tillegg er sakstilfanget på
enkelte saksfelt varierende. Det kan nevnes voldsoffererstatningsområdet, hvor
det har vært en betydelig økning i antall
saker i kjølvannet etter 22. juli og hvor vi
ble tildelt en midlertidig økning i bevilgningen som følge av dette. Andre saksfelt
er av midlertidig karakter.
– Hva er begrunnelsen fra arbeidsgiver for å bruke midlertidig arbeidskraft?
– Først og fremst budsjett­
situasjonen, der en vesentlig del av
tildelingen er av midlertidig eller
uavklart karakter, sammenholdt med
at det er store endringer og/eller
usikkerheter i saksporteføljen.
– Vises det til Tjenestemannsloven
for å kunne ansette midlertidig?
– Tillitsvalgte og arbeidsgiver er i
tett dialog om bruken av engasjementsstillinger, herunder hjemmelsgrunnlaget. Men vi som tillitsvalgte
opplever det som en større utfordring
at det enkelte års budsjettildeling,
hvor en vesentlig andel er av midlertidig karakter, gir lite forutsigbarhet og
dermed setter begrensninger for hva
også arbeidsgiver kan foreta seg av
faste ansettelser, sier Kristina Kjeverud.
Juristkontakt 7 • 2013
15
Mener EU-tilpasning
bryter Grunnloven
Førsteamanuensis Eirik
Holmøyvik mener Stortinget
ignorerer Grunnlovens krav
når Norge avgir suverenitet
til EU-organer basert på
­simpelt flertall. Professor
Fredrik Sejersted er uenig,
men ingen av dem ser bort
fra at problemstillingen kan
havne i domstolen.
Av Henrik Pryser Libell
Tidligere i år publiserte førsteamanuensis Eirik Holmøyvik ved Det juridiske fakultet i Bergen en artikkel i
Nytt Norsk Tidsskrift, der han hevder
at Stortinget har brukt feil lovgivningsmetode når Stortinget siden inngåelsen av EØS-avtalen har godkjent
en rekke små og større internasjonale
avtaler og traktater som praksis overfører suverenitet til EU- og EØS-organer.
Holmøyvik skriver at Stortinget
har brukt paragraf 26, som bare krever rent flertall, men at Stortinget
skulle brukt 93, som krever tre fjerdedels flertall. Grunnlovsparagrafen 93
skal brukes når det godkjennes inngåelse av internasjonale traktater som
innebærer at man avstår suverenitet,
og har kun vært brukt én gang; da
EØS-avtalen ble inngått. Begrunnelsen var blant annet at EØS-avtalen ga
EØS-organet ESA rett til å ilegge
bøter og tvangsmulkter i konkurransesaker.
Har forskeren rett, har Stortinget
brutt Grunnlovens krav ved sine vedtak, selv når det har vært enstemmighet om vedtakene. Nei til EU har
16
Juristkontakt 7 • 2013
– Jeg ber om litt større konstitusjonell bevissthet, sier Eirik Holmøyvik (t.h.)
under debatt med blant andre (videre fra høyre) Fredrik Sejersted, Helene
Sjursen fra ARENA, Hans Olav Syversen (KrF) og Ingrid Fiskaa (SV).
Jeg anbefaler at
Stortinget tar saken
i egne hender, før saken
havner i domstolene
grunnlov stiller et strengere krav om
5/6 flertall, men danske politikere har
likevel ikke tolket seg bort fra kravet
bare fordi de synes det er strengt, sa
Holmøyvik.
Små inngrep
brukt Holmøyviks artikkel til å kreve
at EØS-avtalen må behandles på nytt
eller endres. I slutten av august arrangerte Nei til EU, Norsk Nytt Tidsskrift og Europabevegelsen en debatt
mellom politikere og juseksperter om
Holmøyviks brannfakkel.
Holmøyvik pekte under møtet på
at Stortinget en rekke ganger har vedtatt avståelse av suverenitet til internasjonale organer eller EU-organer
kun med rent flertall. Ett eksempel
var en avtale med den internasjonale
luftfartsmyndigheten EASA inngått i
2012. Selv om avgjørelsen var
enstemmig, var lovgivningsprosedyren feil, mener han.
– Dette er en viktig debatt om
konstitusjonelle spilleregler. Dansk
Holmøyvik ble imøtegått av jusprofessor Fredrik Sejersted ved Senter for
europarett på Universitetet i Oslo, som
også har ledet Europautredningen.
– Utviklingen er ikke et brudd på
Grunnloven. Det er snakk om relativt
små inngrep og Stortinget har stort
sett vedtatt disse tingene enstemmig.
Ingen har protestert på bruken på 20
år, påpekte professoren og sa det var
nødvendig at Stortinget drev dynamisk tolkning av Grunnloven i forholdet til EU.
Han fikk støtte fra blant annet
stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet og tidligere leder av Europa-bevegelsen Svein Roald Hansen.
– Hvis Norge skal delta i internasjonalt samarbeid, så kan vi ikke ha en
Grunnlovens paragraf 93
for firkantet tolkning av Grunnloven,
sa Hansen.
Jusprofessor Eivind Smith og stipendiat ved Det juridiske fakultet i
Oslo, Anine Kierulf støttet Holmøyvik.
– Vi må være ordentlige og ærlige
rundt hvordan vi faktisk overfører
myndighet, sa Smith og ba Stortinget
om å endre Grunnloven hvis det
ønsket å fortsette å bruke rent flertall.
– Hvis så rigide paragrafer som 93
skal oppfattes så dynamisk, hva skal vi
da med en Grunnlov. Skal man ha en
dobbelt standard, slik at politikerne
kan stille seg fritt til Grunnloven,
mens domstolene må forholde seg
klart til dens ordlyd?, spurte Anine
Kierulf.
Sejerstad medgikk at det ville
være «ærligere, rent konstitusjonelt»
av Stortinget å bruke regelen om tre
firedeler eller endre Grunnloven. Han
sa at Europautredningen hadde anbefalte å endre Grunnloven, men at de
politiske partiene ikke hadde tatt
utfordringen.
Stortingsrepresentant Morten
Høglund fra Fremskrittspartiet foreslo at Stortinget skulle be Høyesterett
om en betenkning.
Det advarte både Holmøyvik og
Sejerstad mot.
– Ikke sett Høyesterett i den situasjonen. Høyesterett kan få dette tilbake senere i en konkret sak, og da er
de bundet opp fra før av sin egen
betenkning. Jeg anbefaler at Stortinget tar saken i egne hender, før saken
havner i domstolene, sa Sejerstad.
Også Holmøyvik mente at svaret
ligger hos politikerne.
– Det viktigste for meg er Stortinget ser nærmere på praksisen og finner en løsning. Jeg ber om litt større
• For at sikre den internationale Fred og
Sikkerhed eller fremme international
Retsorden og Samarbeide kan
Storthinget med tre Fjerdedeles Flertal
samtykke i, at en international
Sammenslutning som Norge er tilsluttet
eller slutter sig til, paa et saglig
begrænset Omraade, skal kunne udøve
Beføielser der efter denne Grundlov
ellers tilligge Statens Myndigheder, dog
ikke Beføielse til at forandre denne
Grundlov. Naar Storthinget skal give sit
Samtykke, bør, som ved Behandling af
Grundlovsforslag, mindst to Trediedele
af dets Medlemmer være tilstede.
• Bestemmelserne i denne Paragraf gjælde
ikke ved Deltagelse i en international
Sammenslutning, hvis Beslutninger har
alene rent folkeretslig Virkning for Norge.
konstitusjonell bevissthet. Her har
man en regel som overhodet ikke
stemmer med landskapet lenger.
!
t
he
Ny
Ditt viktigste juridiske
verktøy har blitt enda bedre
Juristkontakt 7 • 2013
17
Sikkerhet på arbeidsplassen
Advarer mot manglende
sikkerhetskultur
– Sikkerheten i de fleste
domstoler er for dårlig og jeg
tror juristene generelt har en
dårlig kultur for å tenke
­sikkerhet, sier advokat
Sjak R. Haaheim.
Av Henrik Pryser Libell
Sjak R. Haaheim er advokat og partner i advokatfirmaet Advokatoriet AS,
og spesialisert som bistandsadvokat.
Han har bakgrunn blant annet som
politiadvokat både i Drammen og
Oslo, og er offiser i Heimevernets
innsatsstyrker. Han har vært mye i
retten, både for tiltalte, fornærmede
og for påtalemyndigheten.
Han advarer mot at det i mange
tinghus og lagretter ikke fokuseres
nok på sikkerhet. – Sikkerheten i de fleste domstoler er for dårlig og jeg tror juristene
generelt, som gruppe har en dårlig
kultur for å tenke sikkerhet. Sikkerhetskultur er ikke noe juristene leser
på studiet eller tilegner seg i ettertid,
slik man gjør i andre yrkesgrupper,
blant annet i Forsvaret, sier han til
Juristkontakt. – I norske domstoler er det jo vanvittig sjelden det oppstår nødsituasjoner. Men når det skjer, kan konsekvensene bli fatale. Vi har jo opplevd
et drap i Oslo tingrett i 2000, og det
var også et drap på trappa til tinghuset i en barnefordelingssak i Nordmøre for noen år siden, sier han. 18
Juristkontakt 7 • 2013
– Jeg har selv opplevd episoder i rettssalen hvor alle mine varsellamper har
blinket, sier advokat Sjak R. Haaheim (Foto: Roger Neumann/VG)
Barnefordelingssaker og enkelte
straffesaker tror Haaheim er spesielt
risikoutsatt, og han har selv hatt opplevelser i slike saker, både i domstolen
og i fylkesnemnden for barnevernssaker, som han sier gir grunn til bekymring. – Vi ser av drapsstatistikken at det
forekommer en rekke partnerdrap i
Norge. Vi jurister må lære oss mer om
risikofaktorene også i familievoldssakene, enten i forbindelse med straffesaken eller i forbindelse med barnefordelingssaker som ofte følger med,
sier han.
Haaheim forteller at han for sin
egen del rutinemessig tenker over sikkerhetssituasjonen når han går inn i
situasjoner hvor det kan være grunn
til å være litt ekstra skjerpet.
– Det handler ikke om å sende alle
advokater på nærkampkurs, eller noe
slikt. Det handler bare om at man bør
tenke «hva hvis» og tenke over hva
man gjør i så fall. Det handler også om
å ha det i mente, slik at man handler
raskt, om noe skjer. Bare det å vente
fem eller ti sekunder kan være alt som
skal til for at man ikke klarer å stoppe
noe fra å utvikle seg. Det er noe nær
naivt å neglisjere en sunn sikkerhetskultur som bygger på utviklingen i
samfunnet rundt oss, mener han.
Varsellamper
I Oslo og Bergen har domstolene
ansatt statlige vektere.
– Det har man ikke i Drammen og
neppe andre steder i landet, og det er
en ordning som flere domstoler burde
ha. Det handler jo ikke bare om å
beskytte sakens advokater og partene,
men ikke minst de ansatte i domstolene; dommerne, de kontoransatte og
rettsbetjentene. Selv om risikoen for
hendelser er lav, er de mer utsatt enn
andre ved at de nærmest hver eneste
dag er i retten, sier han. – Jeg har selv opplevd episoder i
rettssalen hvor alle mine varsellamper
har blinket. Ved en anledning – da jeg
jobbet i påtalemyndigheten – måtte
jeg anholde en tiltalt og la ham hvile
seg litt i politiarresten i tinghuskjelleren i Oslo, før vi fortsatte forhandlingene. Andre ganger har tilstedeværelse av arrestforvarere vært tilstrekkelig avskrekkende. Det vil være
urimelig å la advokaten ta ansvar for
klienten om det koker over.
Haaheim sier han er prinsipielt
motstander av å ansette private vektere til å holde vakt i domstolene.
– Maktbruk er en offentlig kjerneoppgave, som skal være underlagt
demokratisk kontroll. Maktanvendelse skal ikke outsources til private.
Haaheim har diskutert temaet
med andre jurister, blant annet med
Juristforbundets president Curt A.
Lier på Twitter – om et tiltak
som metalldetektor på dørene.
– Jeg mener det må satses på
respons, og ikke kontroll. Det er fordi
rettssalene skal være åpne, og kontroll
uten mistanke mot publikum skurrer.
Åpenheten er et viktig aspekt ved
rettsikkerheten. Og en som virkelig
ønsker å få inn en kniv eller pistol,
kan likevel smugle inn noe på baksiden av bygget, til tross for detektoren. – Så nylig som en uke siden fikk jeg
en vekker i en sak i en tingrett der en
tiltalt ropte og skrek. Klienten min,
Trusselbildet er
annerledes i dag enn
for 20 år siden
som var 17 år og fornærmet, synes det
var grufullt ubehagelig. Det var et litt
tøft møte med rettsvesenet for en 17
år gammel jente. Jeg var aldri redd for
at han skulle komme så langt som til
skranken, men ropingen skapte en
atmosfære som 17-åringen opplevde
som skremmende, forteller advokaten.
Åpenhet
Advokat Sjak R. Haaheim mener
spørsmål om sikkerhet er blitt mer
presserende over tid. – Partnervold og partnerdrap har
dessverre hatt blitt en økende del av
kriminalstatistikken og trusselbildet er
i det hele tatt annerledes i dag enn for
20 år siden. I Sverige har det vært en
episode der en anklager ble angrepet
med kniv, og vi så jo et tragisk eksempel på at også NAV-ansatte har vært
utsatt. Likevel er det jo et tankekors at
NAV som har som oppgave å hjelpe
borgere, nå skal gå gjennom og vurdere sikkerheten for de ansatte, men
domstolene, som har som oppgave å
straffe borgerne, og ta fra borgere friheten, ikke gjør det samme. Det er
ingen grunn til å bli panisk på dette
punktet, men det er heller ingen grunn
til å være naiv, sier han. TLF
Juristkontakt 7 • 2013
19
Sikkerhet på arbeidsplassen
Arbeidsgruppe kartlegger sikkerheten i NAV
Tidligere i år døde en
­kvinnelig NAV-ansatt i Oslo
etter å blitt knivstukket
­gjentatte ganger av en klient
på sitt kontor. – Alle har
­reagert med sjokk og vantro
på at det skulle gå så langt
som at noen har blitt drept,
sier tillitsvalgt Stein Arne
Hammersland.
Liv-Grethe Kolberg og Stein Arne
Hammersland, henholdsvis leder og
nestleder for Juristforbundet i NAV,
forteller at det er nedsatt en arbeidsgruppe som skal gjennomgå sikkerhetssituasjonen i etaten etter drapet på
en ansatt ved et NAV-kontor i Oslo.
Gruppen skal levere en rapport til
NAV-direktør Joakim Lystad innen
17. desember.
NAV har også dialog med Helsedirektoratet, Politiet og Statsadvokaten om sikkerheten, forteller de to tillitsvalgte.
– Når det gjelder sikkerhetssituasjonen, så er de siste tallene vi har fått
at det var 166 rapporterte «hendelser»
i august, 114 i juli og 132 i juni. Hendelser inkluderer både sjikane,
­truende adferd, fysiske angrep
og verbal utskjelling, sier de.
– Sikkerheten i NAV er et viktig
emne, og ikke bare for de ansatte.
NAV har et åpent publikumsmottak,
der også øvrige brukere kan bli offer
for blind og tilfeldig vold. I tillegg
hender det at ansatte opplever en
annen form for trusler, for eksempel
at brukere truer med selvmord eller
selvskader, sier Kolberg.
– Alle har reagert med sjokk og
vantro på at noe sånt kunne skje, at
det skulle gå så langt som at noen har
blitt drept, sier Hammersland, som
selv en gang har blitt opplevd å bli
truet med en brostein.
20
Juristkontakt 7 • 2013
Byrådsleder i Oslo, Stian Berger
­Røsland, gir en klem til bydels­
direktør Marit Jansen etter minne­
stunden på Nav kontoret der en
kvinnelig ansatt ble stukket med kniv
og senere døde av skadene. (Foto:
Stian Lysberg Solum / NTB scanpix)
– Mange av disse alvorlige tilfellene er knyttet til rus og psykiatri og
er i stor grad en storbyproblematikk,
sier han.
– Det handler som regel om utbetalinger, ikke ønske om kurs og lignende vedtak. Vi opplever at disse
vanskelige tilfellene ofte har sammensatte problemer der psykiatri og rus
er fremtredende. Disse er som regel
langt fra å være kvalifisert til arbeid.
Vi erfarer at de ofte har behov for tjenester som NAV kontoret ikke kan
tilby, men som ligger nærmere helsevesenets kompetanse.
Slippes av ved NAV
– Det høres nesten ut som dere
ønsker å gå tilbake til modellen før
reformen?
– Ikke akkurat, men vi har tenkt
en god del på dette i Akademikerne i
NAV. Det ville være en stor fordel om
det ble et klart skille mellom hvilke
tilfeller som hører til i helsevesenet
og hvilke som hører til i NAV. Rett og
slett å avklare hvilke tjenester NAV
kontorene skal yte. Vi mener det først
og fremst er de som retter seg inn
mot å få folk i arbeid. Men det forutsetter at brukerne er såkalt «formidlingsegnet». Vi hører historier om folk
som skrives ut fra institusjoner så
ustabile at de må følges av to pleiere,
som slipper dem av utenfor et
NAV-kontor. NAV-kontorene burde
kanskje rendyrke sin profil mot
arbeid og aktivitet og ikke spre seg
over et stort tjenestetilbud, sier de to.
Fagforeningene i NAV har også
krevd sikkerhetsanalyser av kontorene
utført av profesjonelle.
– Det må være et felles system for
analysen, slik at beredskapen ikke
bare blir opp til hver enkelt kontorleder, sier Hammersland.
Han og Kolberg er også inne på
tanken å legge noen av de vanskeligste sakene til egne spesialiserte kontorer. Dette har vært prøvd ut i Bergen.
– Særlig i storbyene. På mindre
steder er det litt mer oversiktlig, men
i store byer, der hver saksbehandler
kan ha hundrevis av brukere, er det
ikke samme kjennskap.
Hammersland forteller at man har
øvd på mulige situasjoner, blant annet
gjennom rollespill med angrep på
ansatte.
– Men når et drap på en ansatt
likevel skjer, så er det klart at man må
se på alt nytt igjen, sier han.
– Dette har også en ressursside,
naturligvis. Vi vil utfordre politikerne
til å ta ansvar for den reformen de
selv har satt i gang. Det skal ikke være
helsefarlig å jobbe i NAV, sier han.
Juristforbundet har rundt 640
medlemmer og Akademikerne har
rundt 2200 medlemmer i etaten.
Vil foreslå forbud mot
«terrorturisme»
Justisdepartementet varsler
forslag om å kriminalisere
norske borgeres deltakelse i
konflikter der norske solda­
ter kjemper. Røde Kors er
bekymret for forslaget.
Under en debatt på Universitetet i
Oslo i september om «norsk terrorturisme» sa nå avtroppende statssekretær i Justisdepartementet, Pål Lønseth, at departementet vil legge frem
et forslag om å forby norske statsborgere å reise til konflikter og bidra i
krig – mot norske soldater.
– Vi vil snart legge ut til høring et
forslag om å forby rekruttering til militærvirksomhet i utlandet. Vi ser også på
mulighetene for et generelt forbud mot
å være ikke-lovlig stridende i væpnede
konflikter der man kan havne i konflikt
med Norge, sa Lønseth under debatten
om hvilke lover som gjelder for norske
statsborgere som frivillig reiser utenlands for å delta i krig, blant annet i
Syria og i Afghanistan og Pakistan.
Arrangør var gruppe for internasjonal
humanitærrett i Oslo Røde Kors.
– Alvorlige forbrytelser begått av
norske statsborgere i utlandet kan
straffes i Norge. Men jeg har selv vært
statsadvokat og vet at det ikke er lett
å bevise et enkeltdrap i en kaotisk
situasjon, i for eksempel Syria. Men
selve deltakelsen i en konflikt er
enklere å bevise. Vi må dra noen
grenser for hva vi mener er akseptabelt, sa Lønseth.
Lønseth sa at departementet også
ser på et strafferettslig vern for norske
væpnede styrker i utlandet.
Jurist Mads Harlem i Norges Røde
Kors uttrykte bekymring over forslagene.
– Det er problematisk å kriminalisere at disse gruppene overhodet er
F.v. Thomas Hegghammer, Arne Willy Dahl, Pål Lønseth og Mads Harlem
der og kjemper. Da har ikke vi i Røde
Kors mulighet til å komme inn og
skape en viss humanitet i elendigheten. Røde Kors prater med alle parter.
Vi er i kontakt med Al Shabab i
Somalia, Taliban i Afghanistan og
ulike grupper som er tilstede i Syria.
Harlem mente at alt som bidrar til
å kriminaliserer partene gjør det vanskeligere på sikt å regulere
konfliktene etter krigens folkerett.
– Jeg er kritisk til betegnelsen
«ikke-lovlig stridende». Da skaper
man inntrykk av at krigens folkerett
forbyr væpnede grupper å delta i
væpnet konflikt, og det gjør krigens
rett ikke, sa Harlem.
Radikalisering
Terrorforsker Thomas Hegghammer
ved Forsvarets Forskningsinstitutt sa
at det foreløpig er lite man vet om
radikalisering av norske statsborgere
som reiser til Syria.
– Returraten i dag er kun høy i
Pakistan og Afghanistan, fordi det finnes en organisasjon, Al Qaida, sa
Hegghammer og siktet med ordet
«returrate» til hvor mange frivillige krigere som vender tilbake med planer
om terroraksjoner i sine hjemland.
Skal forbudet være
effektivt, må man forby
selve det å reise ut og
slutte seg til gruppen
– Hvis en slik organisasjon oppstår
i Syria, kan det øke faren for høy
«returrate» også i Norge, sa han.
Generaladvokat Arne Willy Dahl
minnet om dagens regler, som blant
annet betyr at det er straffbart å drive
aktiv verving til tjeneste for en fremmed stat. Å bære våpen mot Norge
rammes av straffelovens «landssvikerparagraf».
– Forbudet gjelder imidlertid det å
bære våpen i Norge i krigstid. Skal
forbudet mot å skyte mot norske styrker i utlandet være effektivt, må man
forby selve det å reise ut og slutte seg
til gruppen, sa Dahl.
– Skal vi forby at man deltar i alle
kriger, eller i kriger vi ikke liker? Eller
skal det være som i dag, at det i realiteten er fritt frem? Det blir spørsmål
vi må ta stilling til hvis vi kriminaliserer slik deltakelse, sa han.
Juristkontakt 7 • 2013
21
Vurderer søknader om dyreforsøk
Når dyre råd
er gode
Vi må veie
ulempen med hva
det enkelte dyr
utsettes for,
opp mot hensikten
med forsøket
22
Juristkontakt 7 • 2013
Merking av ulveflokker,
­krigskirurgi på griser,
­eksperimentell kreft­
forskning på hunder, fiske
med elektrisk strøm og
­testing av dødelighet fra
pil og bue på hjort – alt
i forskningens tjeneste.
Men hvor går grensen for
hva som skal tillates? Jurist
Trine Melheim leder arbeidet
med vanskelige etiske valg
og de mange søknadene
­Forsøksdyrutvalget får på
bordet hvert år. Men nå står
utvalget i fare for å bli lagt
ned og et EU-direktiv skal
implementeres.
Av Henrik Pryser Libell
Foto: Thomas Haugersveen
Jurist Trine Melheim har ledet Forsøksdyrutvalget siden i fjor og har sittet som vara for utvalgets leder siden
2010. I samme periode har antall søknader om dyreforsøk økt kraftig.
– Årsaken er nok at antallet forsøk
øker, kombinert med at flere er blitt
klar over at de er søknadspliktige.
Noen mener også at utvalgets praksis
har dreid i retning av å legge terskelen
for søknadsplikt lavere, sier hun.
Utvalgets hovedoppgave er å
behandle søknader om forsøk med
dyr. De fatter vedtak i enkeltsaker og
i saker av prinsipiell natur, driver rådgivning og skal foreta inspeksjoner.
Alle forsøksdyravdelinger og -prosjekter i Norge skal være godkjent av
utvalget eller av personer utvalget
godkjenner til å gjøre det. Medlemmene har kompetanse innen veterinærmedisin, humanmedisin, biologi,
praktisk forsøksdyrvirksomhet, genteknologi, dyrevern og jus - og lederen er etter vedtektene jurist.
Trine Melheim er til daglig leder
av juridisk avdeling i Husbanken, og
vervet som leder av Forsøksdyrutvalget gjøres ved siden av den daglige
jobben. Men hun har lenge vært
engasjert i juridiske spørsmål som
gjelder dyr.
– Jeg har vært engasjert i både
hundeforeninger og i juridiske spørsmål angående dyr helt siden jeg ble
involvert i arbeidet med Hundeloven,
innført i 2004.
Melheim er aktiv jeger, først på
småvilt og siden på rein, og hennes
første hund var en pointer.
– Det fikk meg involvert i fuglehundorganisasjoner og siden Norsk
Kenneklubb. Da jeg var aktiv der, ble
vi bedt om å skrive en høringsuttalelse i forbindelse med Hundeloven.
Det endte med boka ”Hundeloven” og en del bestemmelser som ble
slik hundeorganisasjonene ønsket.
Dette engasjementet er bakgrunnen
for vervet som leder for Forsøksdyrutvalget.
– Svært mange dyreforsøk innebærer et brudd på dyrevelferdsloven.
Godkjennes forsøket av utvalget,
innebærer det et unntak fra de generelle reglene i dyrevelferdsloven.
I perioden 2006 til 2011 økte
antall behandlede søknader fra 594 til
909.
– Vel 600 av dem blir godkjent av
en ansvarshavende i en forsøksdyravdeling og 300 til 400 saker blir
direkte godkjent av oss, forteller Melheim.
Blant annet skal alle smertevoldende forsøk og alle feltforsøk
behandles av utvalget.
En rekke dyr
I 2011 ble 202 235 forsøksdyr benyttet i laboratorier - hvorav 162 679
fisk, 38 992 pattedyr og 461 fugler.
Samme år ble 1 420 479 forsøksdyr
benyttet i feltforsøk – av disse var 1
416 910 fisk, 564 pattedyr og 2670
fugler. De fleste forsøksdyrene er altså
fisk, og av pattedyrene er de fleste
rotter og mus. Men også en rekke
andre dyr brukes i forskningsøyemed.
– Det er alt fra hund og katt til
hjort, reinsdyr, gris, sau, ryper, rev,
fugler, ulv, rein og isbjørn, sier Melheim.
I tallene er det blant annet rundt
600 griser. Et av forsøkene som har
vakt oppmerksomhet er Forsvarets
Advisor Communisafe
Sikker digital dokumentutveksling
telefon: 33 48 43 00
e-post: advisor@advisor.no · www.advisor.no
Juristkontakt 7 • 2013
23
Dette er ikke et dyreforsøk, men på Veterinærhøyskolen i Oslo driver man forskningsbasert behandling av hund,
der man blant annet drar nytte av ting man har lært gjennom forsøk.
bruk av rundt 90 av dem til å trene på
krigskirurgi. De har en anatomi som
ikke helt ulik menneskers, og griser
påført krigsskader er dermed velegnet
til å øve livsreddende kirurgi på - for
helsepersonell i krigssoner. Grisene
som brukes er bedøvet.
– Vi har tillatt forsøkene etter en
avveining av hensyn til dyrene i forhold til nytteverdi for samfunn og
mennesker, samt foreliggende alternativer. Dette er øvelser som kan redde
liv for soldater i Adenbukta,
Afghanistan og andre steder, sier
­Melheim.
– Er det dyreforsøk som er unike
for Norge?
– I Norge har man en del feltforsøk med ville dyr, blant annet merking av ulv, bjørn, rein, sel og makrellbestander. Dette regnes som dyreforsøk og må godkjennes av oss i
24
Juristkontakt 7 • 2013
samarbeid med enten Sysselmannen
på Svalbard eller Miljødirektoratet.
Viltforsøk kan være omdiskutert i
utvalget – som søknaden fra Norsk
Hjortesenter på Svanøy om å få
benytte 38 hjort i et forsøk for å sammenlikne dødelighet etter buejakt og
riflejakt.
– Utvalget avslo søknaden, så den
ligger til klagebehandling i Mattilsynet, forteller Melheim.
Ønsker norske regler
Et dyreforsøk utvalget har godkjent
er ”elektrisk fiske”. Da blir fisk i et
område bedøvet med elektrisk støt,
slik at de for en tid flyter opp til overflaten og kan telles, og forskerne kan
avgjøre bestandens størrelse.
– Utvalget har godkjent søknader
som innebærer elektrisk fiske, men
det er uenighet innad.
Avveiningene mellom hva
forskningen sier om smerte, de faktiske skadene som blir påført og nytteverdien av forsøkene, er årsaken til
at utvalget er satt sammen av fagekspertise som veterinærer, zoo-fysiolog, forsøkslaboratorietekniker og
dyrevernsorganisasjonene.
– Det er kommet et nytt direktiv fra
EU om forsøksdyr. Hva vil det føre til?
– Vi mener mange bestemmelser
er uklare og ikke tilpasset norske forhold. På mange punkter er EUs forskrift preget av at man har tenkt laboratorium og spesielt forsøksdyr for
legemiddelindustrien. I Norge har vi
få slike forsøk, men vi har mange forsøk med oppdrettsfisk og vilt.
– På noen punkter har Norge
strengere forskrifter enn EU-direktivet, og dere i utvalget ønsker å
beholde disse?
– Forskriften forsøker å forene felles dyrevelferd i EU, samtidig som det
skal være like konkurransevilkår. Det
er blant annet i visse forsøk krav om
pilotprosjekt i norsk lov i dag, og det
er noen strengere krav til smertebehandling. Vi mener disse må opprettholdes av dyrevelferdshensyn.
– Men om Norge får strengere regler
for forsøk, betyr ikke det at forskerne
flytter forsøket til nærmeste EU-land?
– Jeg tror ikke det vil skje i særlig
grad. Det er ikke snakk om store forskjeller, og heller ikke store utgifter å
etterleve det strengere regelverket og mange av forsøkene er vanskelig å
flytte på.
Bekymret for kontrollen
Samtidig som EU-direktivet skal
implementeres, ønsker Mattilsynet å
legge ned utvalget for å overta oppgavene selv. Ifølge Melheim ønsker
Mattilsynet at søknadene om forsøks-
Jeg er bekymret
for en utvikling der
uavhengige organer
legges ned
dyreksperimenter ikke lenger skal gå
til et uavhengig forvaltningsorgan, slik
utvalget er, men til et offentlig forvaltningsorgan.
Hun er bekymret for kontrollen
med dyreforsøk i fremtiden.
– Personlig er jeg bekymret for en
utvikling der uavhengige organer legges ned. Legges avgjørelsene inn
under det offentlige, betyr det trolig
at dyreverninteressene blir sittende
på utsiden, sier Melheim.
Saken har ligget i departementet i
snart to år.
Blant årets mange søknader til
utvalget, var det en søknad om ekspe-
rimentell kreftforskning på hund –
med akupunktur.
– Vanlig kreftbehandling av hund,
selv om du samler data til forskningsformål, er ikke søknadspliktig hos oss,
men det er eksperimentell behandling.
Akupunktur på hund er i høyeste grad
eksperimentelt, sier Melheim.
Utvalget godkjente forsøket.
– Men på klare betingelser om opplysningene som gis hundeeieren. De må
være klar over at behandlingen ikke er
konvensjonell og utfallet uvisst. Ikke
minst fordi hundene ved vanlig
behandling ofte har sjanse til å klare
seg. Men det er opp til hundeeieren, og
forsøket volder ikke i seg selv smerte.
– Er det mange grupper som protesterer mot dyreforsøk?
– Forsøk med dyr er ikke ukontroversielt og det finnes foreninger som
protesterer.
Andre kontroversielle saker utvalget har hatt på sitt bord, er blant
!
t
he
y
N Enklere å bruke
Fremdeles like presist
Juristkontakt 7 • 2013
25
Man får inntrykk
av at mange mener at
smerte hos store dyr er
verre enn hos små dyr
Forsøksdyrutvalget står i fare for å legges ned. – Legges avgjørelsene inn
under det offentlige, betyr det trolig at dyreverninteressene blir sittende
på utsiden, sier Trine Melheim.
annet testing av giftige i blåskjell på
mus.
– Den avslo utvalget. Musene
kunne dø hvis det var for mye toksiner i blåskjellene, og det fantes alternative muligheter.
Berører følelser
– Hva med testing av kosmetikk på dyr?
– Det gjøres så vidt jeg vet ikke i
Norge. Det er ikke forbudt, men vi
hadde vel neppe godkjent det. Slike
søknader har vi ikke sett, i alle fall
ikke i mine fire år.
– Det er mye følelser og mange
meninger på dettet feltet?
– Det er klart. Men det handler
ikke om de store mengdene dyreforsøk, på fisk og mus. Etter regelverket betyr det ingenting om det er mus
eller hund, men basert på hva som
skaper reaksjoner, får man inntrykk av
at mange mener at smerte hos store
dyr er verre enn hos små dyr, sier hun.
– For å si det sånn, det er ikke like
mye oppmerksomhet rundt oppdrettsfisk som mange andre forsøksdyr, sier hun.
Det er oppmerksomheten rundt
stedet Løken gård et eksempel på.
Den medieomtale gården avler opp
hunder og katter som brukes i dyre-
26
Juristkontakt 7 • 2013
forsøk, og gården holder et høyt sikkerhetsnivå etter trusler. En større
reportasje i dokumentarmagasinet
Plot fra i sommer omtaler det som
Norges mest forhatte gård.
– Løken gård er en institusjon som
har fått mye oppmerksomhet fra
dyrevernshold fordi man avler opp
hunder og katter til bruk som forsøksdyr. Det er ikke mot loven, men det
berører tydeligvis mange følelser.
– Må noen dyr lide for at forskningen skal gå fremover?
– Det er det som er den etiske vurderingen. Vi må veie ulempen med
hva det enkelte dyr utsettes for, opp
mot hensikten med forsøket. Nå har vi
for eksempel gitt tillatelse til å teste ut
universelle influensavaksiner. For et så
allmennyttig formål er det naturlig at
man strekker seg lenger. Et dilemma er
også avveiningen mellom konkret rettet forskning og grunnforskning, som
jo også er viktig, sier Trine Melheim.
Norskproduserte og
spesialtilpassede
Dommer- og advokatkapper
(Dame og herremodell)
Protokollførerkapper
Kappene lages
i førsteklasses materialer,
og har helforet
forstykke.
Kr. 4 000,eks. mva.
og frakt
AS
annonse.86x86.pallan.indd 1
Trøa, 6493 Lyngstad
Tlf: 71 29 57 31, Fax: 71 29 57 01
E-post: ernastorvik@gmail.com
Web: www.pallansom.no
16.08.12 10.39
Hold av datoen for
Rettssikkerhetskonferansen 2013
Den årlige Rettssikkerhetskonferansen er Juristforbundets forum
for den grunnleggende byggesteinen i vår demokratiske rettsstat
– rettssikkerheten. Spennende bidragsyterne kommer med
tydelige meninger – og Juristforbundet deler ut
Rettssikkerhetsprisen.
Tirsdag 15. oktober kl. 12.00-17.00
Gamle Logen, Grav Wedels plass 2, Oslo
Kaffe/registrering fra kl. 11.30
Baksnakk/forfriskninger fra kl. 17.00
Åpen for alle | Gratis adgang | Enkel bevertning
Påmeldingsfrist: 1. oktober 2013
På årets konferanse møter du:
• Professor dr. juris Asbjørn Kjønstad,
vinner av Rettssikkerhetsprisen 2013.
• Barneombud Anne Lindboe, lege, forsker
og sakkyndig for politiet.
• Knut Faldbakken, forfatter av bl.a. kriminalromanene
om politioverbetjent Jonfinn Valmann.
• Professor dr. juris Jan Fridthjof Bernt, Det juridiske
fakultet, Universitetet i Bergen.
• Professor dr. philos Inga Bostad, prorektor ved
Universitetet i Oslo og påtroppende direktør ved
Norsk senter for menneskerettigheter.
• Ulf Hjerppe, informasjonssjef i den svenske
Brottsoffermyndigheten.
• President Curt A. Lier i Norges Juristforbund.
• Konferansier er Gro Lindstad, daglig leder
i FOKUS – Forum for Kvinner og Utviklingsspørsmål.
PÅMELDING på www.juristforbundet.no
Min arbeidsplass
Juristkontakt besøker en juristarbeidsplass.
Jus med brus
Coca-Cola Enterprises
har to og en halv
­milliard kroner
i omsetning i Norge,
men bare én jurist.
Vice President Legal
Robert Lulek pendler
mellom Sverige
og Norge.
Av Henrik Pryser Libell
28
Juristkontakt 7 • 2013
Bosatt i Stockholm, men med kontor
både i Stockholm og i Oslo – og med
møteaktivitet over hele Nord-Europa
– er den svenske juristen Robert
Lulek (45) mye på farten. Juristkontakt møter ham en tirsdag på Lørenskog utenfor Oslo. Onsdag samme
uke er det styremøte for den norske
ledelsen i Oslo, torsdag møtes den
svenske ledelsen i Stockholm.
Å være Vice President Legal i
Coca-Cola Enterprises (CCE), og
konsernets eneste jurist for både
Norge og Sverige, medfører mye reising. Møter i London, Paris og Brüssel
samt besøk og befaringer ute i butikker og på salgskontorer, både Norge
og Sverige rundt, hører med.
– Det multinasjonale er noe av det
jeg liker best med denne jobben. Jeg
er en svensk jurist på et kontor i
Norge i et amerikansk selskap. Jeg har
en sjef fra Belgia og sitter i et styre
med folk fra Nederland, Storbritannia
og flere andre land. Jeg jobber tett
med Coca-Colas jurister i Frankrike,
Storbritannia, Nederland, Belgia og
Luxembourg, forteller Lulek.
– Det blir ofte lange dager, særlig
på reise. Det hadde ikke gått uten en
forståelsesfull kone og tre forståelsesfulle barn, sier Lulek, som har jobbet
ved Coca-Cola Enterprises norske og
svenske kontorer siden 2007.
Coca-Cola rangerer som verdens
mest verdifulle varemerke på rangeringen til Interbrand og går ofte for å
verdens mest kjente enkelt-ord, med
unntak av ordet «ok».
– Det er kanskje ikke så rart. Vi er
jo i alle verdens land, med noen få
unntak som Nord-Korea og et par
andre hull på Coca-Cola-kartet, sier
Lulek;
– Du finner ikke en Iphone eller
Windows 7 i alle små landsbyer i hele
verden, men en Coca-Cola, det finner
du. På landsbygda i Tanzania kan det
nok vise seg vanskelig å få tilgang til
internett, men at de har et kjøleskap
Ønsker du å fortelle om
din arbeidsplass?
Kontakt omg@jus.no
med Coca-Cola, det kan du banne på,
sier han.
Luleks stilling er ikke kun juridisk
arbeid, den innebærer også å sitte i
styrene for Coca-Cola Enterprises i
Norge og i Sverige, og i en felles
ledergruppe for begge landene.
– Coca-Cola står på to ben. CocaCola Enterprises og Coca-Cola
Company er i dag to adskilte enheter.
Coca-Cola Company eier varemerket
og konsentratet som Coka-Cola lages
av og driver markedsføring til forbruker. Den andre enheten, Coca-Cola
Enterprises gjør «resten». Det vil si
bottellering, distribusjon, salg og markedsføring til butikker og storkunder,
forklarer Lulek.
I Norge finnes både en norsk
Coca-Cola Company og en CocaCola Enterprises. Førstnevnte har ti
ansatte og tett bånd til moderselskapet i USA. Sistnevnte er mer europeisk og nasjonal og har i dag rundt
650 ansatte.
Nye flasker
Å sitte i den felles ledergruppen for
Norge og Sverige er noe av det som
gjør arbeidet spennende, sier Lulek.
Ledergruppen teller syv personer og
har som oppgave å ta overordnede
strategiske valg. De siste årene har de
gjennomført et stort strategisk valg:
prosjektet «Fram». Det medførte en
omlegging fra de harde returplastflaskene til myke såkalte PET-flasker.
Disse knuses, pakkes, resirkuleres som
plast og smeltes om til nye flasker.
Omleggingen har kostet over 600
millioner kroner, og medførte ny maskinpark og nye rutiner. Resultatet er
lettere flasker i ren vekt og slutt på å
kjøre flasker «hjem» til Lørenskog
etter bruk for vasking.
Rundt 500 av de vel 1100 ansatte
måtte dermed forlate jobbene sine i
løpet av 2012 og 2013. Det gjaldt sjåfører og ansatte på lager og ved returbånd.
Det var ikke få av
mine kolleger som var
overrasket over at jeg bare
var én jurist for to land
– Nedbemanning av halve arbeidsstyrken må ha gitt juridiske problemstillinger?
– Det er klart. Det er blant de
mange hundre prosessene vært noen
få saker som har gitt ekstra diskusjon.
Jeg har vært involvert i prosessen,
men her har vi også hatt støtte av
norske advokater. Det har vi ofte, fra
sak til sak. Som selskapsjurist er det
min oppgave å ta seg av mer overordnede spørsmål, og å koble inn advokater eller andre ressurser når det
trengs, sier Lulek.
– I det store og hele opplever jeg
at prosessen har gått relativt smertefritt. De ansatte og deres fagforeninger har hatt forståelse for at verden går fremover og at selskapet har
hatt behov for å legge om, ifølge
Lulek.
Belgiske Ignace Corthouts har
vært sjef for Enterprises i Norge siden
2012, og er den som har gjennomført
prosjektet. I dag er alle produksjonslinjer byttet ut. For første gang har
man også kunne starte med såkalt
«central warehouse delivery».
– Nå kan kunder som Norgesgruppen, Ica, Coop, Reitan-gruppen, Statoils beninstasjon-nett eller Narvesen
selv hente flasker ved kaien. Da kan
de fylle opp bilene med hva de vil; en
viss mengde brus, en viss mengde
brød, en viss mengde melk, isteden
for at vi kjører ut brusen. Utnyttelsesgraden av lastebilene blir høy, sier
Lulek.
– Men den største endringen for deg
og meg som forbrukere er at vi nå kan
velge størrelse på flasken. Før kunne vi
bare selge flasker i det formatet som
Coca-Cola Enteprises
Norge AS
• Norges største leverandør av
alkoholfrie drikkevarer. Driver produksjon, salg og distribusjon av Coca-Cola produkter som Coca-Cola,
Coca-Cola Zero/light,
Fanta, Sprite, Bonaqua,
Urge, MinuteMaid, Burn og
Chaqwa (kaffe).
• Antall ansatte: cirka 650
• Antall jurister: 1
• Hovekontor: Robsrud,
Lørenskog
• Omsetning: 2.415 millioner
kroner i driftsinntekter
(2011)
• Overskudd: 210 millioner
kroner (2011)
Hva gjorde du før lunsj?
Robert Lulek
– Jeg hadde fullt opp med interne
møter. I tillegg til å gjøre de siste
forberedelsene foran to styremøter.
Jeg hadde vært på reise noen dager
og da ble det hektisk når jeg kom
tilbake.
allerede fantes – 0,5 og 1,5 liter. I den
grad vår maskinpark klarer det, kan vi
nå lage hva som helst, sier han.
Nordmenn og brus
– Jobben min er altså ikke bare jus,
men alt juridisk passerer mitt bord i
en eller annen form – alt fra personaljuridiske spørsmål til avtaleskriving
og kontrakter, eiendomssrett, markedsføringsrett og mye annet, sier
han.
– Det er viktig for meg å ikke være
den type jurist som bare ser vanskeligheter og problemer, og ikke muligheter. Min oppgave er å optimalisere
driften og salget – uten at vi gjør noe
som skaffer oss juridiske problemer.
Juristkontakt 7 • 2013
29
Min arbeidsplass
Konkurranserett er sentralt i så
måte.
– Coca-Cola har en sterk markedsposisjon i Norge. Det er naturligvis
også Konkurransetilsynet oppmerksom på, og som Pippi Langstrømpe
treffende uttrykte det: «Er man stor,
må man også være snill». Vår gode
posisjon i markedet medfører en viss
fare for å gjøre feil på konkurranserettens område, og det må en jurist være
bevisst. Disse spørsmålene er stort sett
like både i Norge og Sverige, som har
lik konkurranserett, sier han.
Selskapet produserer 200 millioner liter drikke årlig, og selger i tillegg
50 millioner importerte liter. Omsetningen er på rundt to og en halv milliarder kroner, og ifølge Lulek er
Norge et av de land i verden som
drikker mest brus per innbygger.
Til tross for stor omsetning er han
bare én jurist fordelt på to land. I
Frankrike, Storbritannia og BeNeLux
er jurist-avdelingene mye større og
utgjør tilsammen rundt trevde stykker.
– Da vi la om organisasjonen i
2010, var det ikke få av mine kolleger
som var overrasket over at jeg bare
var én jurist for to land. Det kan være
at Skandinavia har mindre kompleks
jus, men det handler nok også om
organisasjonskultur, sier Lulek.
– Det betyr naturligvis også at jeg
må se stort på en del spørsmål. Jeg ser
over mange kontrakter, men jeg har
ikke tid til å sitte i to-tre timer for å
flytte noen kommaer. Arbeidet organiseres så det blir mer strømlinjeformet, Det er bare de svært store kontraktene eller kontrakter som ikke er
helt standard som jeg bruke ekstra tid
på, sier Lulek.
Skrivebordsjurister
Til Luleks arbeidsoppgaver inngår
også en del intern opplæring. Igjen er
konkurranseretten sentral, et emne
han ofte foreleser for både selgere og
for selskapets key account managere,
det vil si de som skriver kontraktene.
30
Juristkontakt 7 • 2013
– I mange organisasjoner kan juridisk
avdeling fungere som en bremse­
kloss, og det er ingen god ting, sier
Robert Lulek.
I går drakk jeg Burn,
det er ganske bra
i tre-fire-tiden på etter­
middagen når en begynner
å bli litt søvnig
Han tilbringer også en del tid på
butikker og regionale salgskontorer.
– Det er lett å sitte bak skrivebordet og gi gode råd ut i fra teorien,
men det er viktig å ikke stivne bak et
skrivebord, og ikke vite hvilke råd
folk ute i organisasjonen egentlig
trenger.
Han sier han legger stor vekt på å
være tilgjengelig og rask tilbake med
kommentarer og svar på spørsmål –
også om det bare handler om å si fra
at han skal se på det i løpet av så så
lang tid.
– Det er viktig at jeg som bedriftjurist svarer raskt, slik at folk i organsisasjonen får følelsen av at det å
spørre juristen ikke krever mye ekstra
tid og ork. Ellers kan man få en kultur
der leddene i organisasjonen tenker «å
nei, la oss ikke spørre juristen, det blir
bare en brems». For jeg vil heller se
over ting enn å ikke få se – og dermed
havne i en konflikt eller møte et forbud i etterkant, sier Lulek.
– I mange organisasjoner kan juridisk avdeling fungere som en bremsekloss, og det er ingen god ting.
Normalt skrur han ikke av sin
iphone eller Ipad før sent på kveld.
– På de vanlige kontordagene på
kontoret i Stockholm rekker jeg middag med familien, men det kan godt
være det blir e-post og samtaler
etterpå, frem til 21-22-tiden.
– Men ferie?
– Ja, det går an å ta ferie, men det
er ingen som overtar i mellomtiden,
så da blir det mye å ta igjen etter
ferien. Men totalt sett fungerer det
bra. Og jeg tror mange jurister har
lange arbeidsdager. Det er en del av
vår bransje.
– Hva sier folk når du forteller
hvor du jobber?
– Det er jo ingen som er likegyldige til Coca-Cola. Som regel får jeg
høre «Å så kult» eller «Virkelig, jeg
elsker Coca-Cola», men det er noen
som kommer med alle slags innsigelser. Da er de opptatt av aspartam, et
stoff i Coca-Cola Zero, eller de spør
om det er sunt å drikke for mye, eller
om det er for mye kunststoffer i drikken. Uansett, det er et varemerke
som berører. Interessen kommer vel
av at vi er et så globalt navn.
– Drikker du selv Coca-Cola?
– Naturligvis! Min favoritt er
Coca-Cola Reg, altså den vanlige røde
colaen, og Burn, energidrikken vår. I
går drakk jeg Burn, det er ganske bra i
tre-fire-tiden på ettermiddagen når
en begynner å bli litt søvnig.
– Men Coca-Colas hemmelige
oppskrift, kjenner du den og kan du
røpe den for oss her?
– Haha, nei, den kjenner jeg nok
ikke. Det er et ytterst få antall mennesker som gjør det, og det er hverken meg selv eller noen jeg kjenner.
Det eneste jeg kan si sikkert, er at det
bare er naturlige ingredienser i Cola,
og det har det vært siden 1886.
Nasjonalforeningen for folkehelsens mål er å
bekjempe hjerte- og karsykdommer og demens.
Testamentarisk gave
til hjerteforskningen!
Nasjonalforeningen for folkehelsen er den største humanitære bidragsyteren til norsk
hjerteforskning. Vårt arbeid finansieres med innsamlede midler.
Hjerte- og karsykdommer er årsak til flest dødsfall i Norge. Hver dag dør 47 mennesker
på grunn av hjerte- og karsykdommer.
Dagens behandling er resultatet av tidligere forskning. En testamentarisk gave går direkte
til hjerteforskningen og er en investering for framtidige generasjoner. Gaven er fritatt for
arveavgift og kommer derfor i sin helhet forskningen til gode.
Postboks 7139 Majorstuen, 0307 Oslo Tlf: 23 12 00 00 Faks: 23 12 00 01 www.nasjonalforeningen.no
OPPDATERTE
RETTSKILDER
PERSONLIG
VERKTØY
AVANSERTE
SØKEMULIGHETER
PERSONLIG
BRUKERSTØTTE
prøv grat is på
Lovdata.no/pro
Juristforbundet og Juristenes Utdanningssenter innbyr til
Juristenes Fagdager 2013
18.–19. november 2013
Rica Park Hotel Sandefjord
Påmeldingsfrist 21. oktober 2013
Målgruppe: Særlig rettet mot jurister/
advokater i offentlig sektor, men åpent for
alle interesserte
Forvaltning og rettsstat
– spenning eller harmoni?
• Faglig integritet under politisk styring
• Domstollignende forvaltningsorganer
• Jus og etikk i forvaltningen
På årets Juristenes Fagdager møter du bl.a:
Professor dr. juris Eivind Smith
Riksrevisor Jørgen Kosmo
Senior manager Christina Aar, Ernst & Young AS
Fylkesnemndsleder Geir Kjell Andersland
Leder i Trygderetten Knut Brofoss
Advokat Thea Totland
Professor dr. juris Frederik Zimmer
Ekspedisjonssjef Amund Noss,
Finansdepartementet
President Curt A. Lier, Juristforbundet
Kommuneadvokat Hanne Harlem, Oslo
Forfatter og filosof Einar Øverenget
Fagdagene tar særlig sikte på jurister som arbeider i
stat og kommuner eller som har mye befatning med
virksomheten der. Dermed må slike krav holdes høyt
som ofte sammenfattes i ordet rettssikkerhet. Men
disse gjelder ikke bare teknisk-juridiske spørsmål av
prosessuell eller materiell karakter. Vel så mye blir det
spørsmål om embets- og tjenestemennenes mulighet
til å oppfylle summen av de mange og til dels
motstridende krav som lov, budsjettvedtak og
«signaler» stiller til forvaltningsapparatet.
Kan «automatisering» som middel til å holde saks­
mengden i sjakk, ivareta grunnleggende krav til
rettssikkerhet? Hvem kontrollerer forvaltnings­
apparatet i de alminnelige domstolene relative fravær?
Den som fastholder faglig begrunnede krav til rettslig
korrekt adferd, opptrer i virkeligheten på demokratiets
vegne. Men hvordan kan hensyn til faglighet og
demokrati ivaretas i en hverdag som ofte er preget
av skiftende politiske forventninger og krav?
Program og påmelding på www.jus.no
Juristenes
Utdanningssenter
Fagartikkel
8 enkle regler for å oppnå en juridisk god avtale
Med «god avtale» sikter vi ikke
her til om avtalen er økonomisk
gunstig for den ene eller andre,
men til om avtalens parter på et
tidspunkt etter avtaleinngåelsen
slipper å måtte diskutere hva
partene egentlig ble enige om
og hvorledes situasjoner som
oppstår skal løses.
Av senioradvokat Finn Eirik Winther,
Føyen Advokatfirma DA
Riktignok kan selv ikke den
dyktigste advokat hindre at
avtaler kan bli uklare eller
fullstendig mangle regulering av den situasjon som
oppstår i kontraktsforholdet, men det er
mulig å forebygge uenighet i atskillig
grad. Også avtaleparten selv kan med
enkle midler forebygge uenighet om
hva avtalen går ut på.
1. Skriftlighet
Selv blant de høyst profesjonelle parter
mangler det ikke sjelden skriftlighet når
klausuler i avtalen blir endret på etter
signering av hovedavtalen eller når man
blir enige om at en situasjon som ikke er
regulert av avtalen skal løses på en
bestemt måte. Partene har kanskje stor
tiltro til hverandre etter flere års samarbeid og synes ikke de behøver å ha
detaljer nedfelt i en skriftlig avtale. Det
er heller ikke nødvendig, men sørg for å
sende en mail om hva dere har blitt
enige om. Taushet fra den andre siden
tolkes som bekreftelse og mailen er verdifull ved en senere uenighet. Det er
bare innen shipping det en gang var tøft
å inngå avtalen muntlig eller høyst i tre
punkter på en serviett fra middagen.
2. Effektivitet og forsvarlighet
Det gjelder å handle raskt for å komme
i posisjon. Effektiviteten kan gå ut over
forsvarligheten. Vær generelt klar over
at jo lengre tid du benytter til å tenke
igjennom en sak, og i denne sammenheng avtalens innhold, jo flere viktige
forhold vil du komme på. Disse vil du
ikke få med i avtalen dersom du handler
for fort.
3. Tydelighet og klar tale
Vær tydelig i avtalens formuleringer. Forstår du hva punktene innebærer? Om
ikke, spør avtaleparten: Hva har du ment
her? Når du har fått det forklart og forstått det, foreslå at ordlyden endres slik
at både du og andre kan forstå avtalebestemmelsen. Ikke la advokater få deg til å
tro at du ikke trenger å bry deg om hva
som står i avtalen. Det er du og din avtalepart som skal tolke og forstå avtalen.
Ikke la deg lure av fine, men akk så
intetsigende og luftige formuleringer.
Det er du som blir holdt ansvarlig for det
som står der når du har signert avtalen.
Det er du som blir spurt om hva du la i
bestemmelsen da avtalen ble inngått.
4. Entydige bestemmelser
Tvetydighet er det verste som finnes.
Ett sted står det at leverandøren skal
levere når kunden har bestilt. Et annet
sted står det at leverandøren først skal
levere etter at han har bekreftet kundens bestilling. Skal det sendes ordrebekreftelse eller ikke?
5. Bruk av standarder
Det er ekstremt farlig å ukritisk benytte
seg av standarder. Med standarder
menes ferdiglagde avtaler som benyttes
i tilsvarende avtaleforhold, det være seg
en avtale om boligkjøp eller et agenturforhold. Les igjennom og se om de passer til ditt tilfelle. Ofte er en rekke av
bestemmelsene ubrukelige til din avtale.
Like ofte er det en rekke bestemmelser
som standarden må suppleres med for å
kunne benyttes. Og for all del: Du må
forstå hvordan standarden løser de ulike
problemene du kan komme ut for. Vil
du f.eks. akseptere at du bare har krav
på forsikringsoppgjøret dersom boligen
du kjøper brenner ned før overtakelse?
Dette er en ikke uvanlig bestemmelse i
den avtale megleren presenterer for deg.
6. Bakgrunnsrett
Med bakgrunnsrett menes de regler
som regulerer tilfellet om ikke annet er
avtalt. Kjøper du en bil som privatperson gjelder forbrukerkjøpsloven, kjøper
du den til firmaet ditt gjelder kjøpsloven og skriver du et testament gjelder
arveloven. På de områder lovgiver har
regulert kan du normalt føle deg trygg
med loven i bakhånd. Men sett deg for
all del inn i bestemmelsene, i hvert fall
overfladisk slik at du vet om husleieloven eller agenturloven passer og hvilke
løsninger den gir. Avtalen bør selv uttale
at lovens bestemmelser gjelder dersom
avtalen ikke sier noe annet.
7. Regulering av alle tenkelige
situasjoner
Avtalen inngås, gjennomføres og skal
alltid opphøre. Du må tenke igjennom
den situasjon som skal reguleres og særlig de kritiske fasene. F.eks. beregning av
vederlaget. Hva kan gjøre denne beregningen vanskelig? Analyser hvilke problemer som kan oppstå og reguler dem i
avtalen. F.eks. utbedring av mangler som
er forventet å oppstå ved produktet.
Skal selgeren komme til deg for å
utbedre eller skal du komme til han
med produktet? I det sistnevnte tilfellet,
skal du betale transporten? Du får uansett ikke regulert alle situasjoner som
kan oppstå, men du kan effektivt regulere de situasjonene som mest sannsynlig vil dukke opp.
8. Bruk av advokat og andre
«hjelpere»
Trenger du hjelp til å forstå, dreier det
seg om store beløp eller føler du rett og
slett at dette er noe du ikke kan håndtere, ja så oppsøk en advokat. Men forsøk å finne en advokat som også forstår
de tekniske eller økonomiske forholdene ved saken, ikke bare de juridiske.
Valg av advokat er en egen disiplin. Ikke
glem at også andre kan komme med
nyttige innspill til hva avtalen bør regulere og hvordan den utformes. To hoder
tenker bedre enn ett.
Juristkontakt 7 • 2013
33
Doktorgrader
Juristkontakt presenterer doktorgrader
i samarbeid med de juridiske fakultetene
Universitetet i Oslo
Rozemarijn van der Hilst
Anti-terrorteknologien
setter personvernet på prøve
Av Christian Boe Astrup (UiO)
Ordene kommer fra Rozemarijn van
der Hilst som 9. september 2013 forsvarte sin doktorgradsavhandling,
Putting Privacy to the Test: How
Counter-Terrorism Technology is
Challenging Article 8 of the European Convention on Human Rights.
Analyse av formodninger og
antagelser
Det er fortsatt et betydelig behov for
å vurdere og analysere underliggende
formodninger og tradisjonelle antagelser i den litt forslitte debatten om
personvern kontra sikkerhet. Van der
Hilsts avhandling er et bidrag til å
aktualisere tolkningene av menneskerettskonvensjonens bestemmelser om
personvern i lys av anti-terrortiltakene som omgir oss alle.
Utgangspunktet er altså Artikkel 8
i Den europeiske menneskerettskonvensjonen – EMK: Den verner om
rettigheten til respekt for privatlivet,
34
Juristkontakt 7 • 2013
Rozemarijn van der Hilst
– I stedet for å vurdere
­personvern og sikkerhet
som begreper i konflikt med
­hverandre, må vi erkjenne
at de tvert i mot forsterker
­hverandre gjensidig. Og at
begge er nødvendige om
vi skal ha et fungerende
demokratisk samfunn.
med på å sikre det frirom mellom
mennesker som er nødvendig for å
utvikle moralsk autonomi. Det er
derfor jeg innledningsvis hevder at
personvernet er viktig for å bevare og
styrke demokratiet.
Data – sett i sammenheng
familielivet, hjemmet og korrespondansen. Van der Hilsts avhandling
analyserer i hvilken grad retten til privatliv har blitt respektert i forbindelse
med innføringen av ulike tiltak for å
hindre terrorisme i kjølvannet av
11.9. Har bestemmelsene i Artikkel 8
virket som et vellykket instrument
for personvern?
Retningslinjer – og praksis
Avhandlingen viser at det er et klart
avvik mellom hvordan anti-terrorteknologien anvendes for å begrense terrorismen, og hvordan den Europeiske
menneskerettighetsdomstolen -EMD
– tolker artikkel 8. Dette skyldes tvetydighet rundt sentrale rettsbegreper,
forståelse av teknologiens kompleksitet og anvendelse av svakt begrunnede tolkningsmetoder.
– Ta begrepet personvern. Dette
blir ofte uten videre vurdert som en
individuell rettighet. Men i realiteten
har personvernet også funksjoner og
fordeler for fellesskapet: Demokratiet
forutsetter at mennesker er moralsk
selvstendige og frie. Personvernet er
Van der Hilst påpeker videre en
utfordring; dersom man skal kunne
vurderer risikoen med bruk av
anti-terrorteknologi er det viktig å
forstå at data som virker harmløse i
seg selv kan bli sensitive når dataene
kombineres med andre opplysninger.
Det later til at EMD har unnlatt å ta
dette scenariet fullt ut i betraktning,
og dermed svekker muligheten for å
gi retten til personvern en fullverdig
beskyttelse.
Videre er det spørsmål knyttet til
den juridiske tolkningsmetoden. Det
hender at EMD spør om det har vært
rimelige forventninger til personvern
i en gitt sak. Men dette er et uklart
testspørsmål. Dersom EMD unnlater
å begrunne omfanget og begrensningene av Artikkel 8, er risikoen til
stede for at rettsikkerheten svekkes
og at tolkningen av artikkelen ikke
står i sammenheng med dagens virkelighet.
Rozemarijn van der Hilst forsvarte
9. september sin doktorgradsavhandling
Putting Privacy to the Test: How
Counter-Terrorism Technology is
Challenging Article 8 of the European
Convention on Human Rights.
Curt A. Lier mener
Juristkontakts faste kommentator er Norges Juristforbunds president
Mens vi venter
på nye statsråder
F
olket har gjort sitt valg, og stortingsflertallet har fått ny fargepalett. Det vil nok ta en stund før de nye
flertallspartiene har forhandlet ferdig
og vi vet hvem som blir ny justisminister eller overtar de øvrige taburettene.
Men da vil Juristforbundet stå i
døråpningen med klare utfordringer i
tråd med vår politiske agenda.
J
uristforbundet gratulerer det nye
stortingsflertallet med valgseieren
og lover at vi stiller store og krevende
forventninger til flertallspartienes
politiske gjennomføringsevne.
V
i forventer at den nye regjeringen
rydder opp i praksisen med å
vedta lover og ordninger uten å
bevilge nødvendige midler for
gjennomføringen. Vi har en ny
straffelov fra 2005 som ikke har trådt i
kraft bl.a. som følge av manglende
bevilgninger til nødvendig ikt-utstyr.
På samme måte har Stortinget vedtatt
at alle rettssaler skal ha utstyr til lydog bildeopptak av rettsforhandlingene,
men det er ikke bevilget penger til
dette. Slikt er ikke rettsstaten verdig.
langt strengere straffer. Dere som skal
overta det politiske ansvaret, vil høre
fra oss.
T
ilgangen til juridisk kompetanse
har lenge vært en viktig sak for
Juristforbundet. De økonomiske
grensene for fri rettshjelp og støtten til
ulike lavterskeltilbud for juridisk bistand
må utvides. Dette er en forutsetning for
reell rettssikkerhet. Dessuten mangler
to av tre norske kommuner juridisk
kompetanse som kan veilede så vel
kommunene selv som innbyggerne i
deres rettigheter og plikter. Dette er et
stort rettssikkerhetsproblem.
S
om arbeidstakerorganisasjon er
Juristforbundet opptatt av
medlemmenes trygghet på jobben.
Flere medlemmer har vært utsatt for
vold, trusler og hevnaksjoner, også i
hjemmet sitt, noe vi vil ta opp med
arbeidsgiverne. Staten er blant disse. Vi
bekymrer oss også over at mange
arbeidsgivere prøver å omgå arbeidsmiljølovens bestemmelser om særlig
uavhengige stillinger. Dessuten vil vi
gjerne spørre ansvarlig statsråd hvorfor
staten som arbeidsgiver ikke har
regnet på hva årlig turnover av
arbeidskraft faktisk koster. Mye tyder
på at for høy turnover er svært
kostbart for samfunnet. Hvordan kan
man drive forsvarlig økonomisk styring
uten engang å regne på disse kostnadene? Ville det koste mindre å gi
kompetente medarbeidere slike
arbeidsbetingelser at de velger å bli?
J
uristforbundet ber våre kommende
regjeringsmedlemmer om å holde
avtaleboken klar. Vi har litt av hvert å
ta opp med dere!
Curt A. Lier
president i Juristforbundet
D
et er også verdt å nevne at vi
opplever en uholdbart lang
ventetid for dommeravhør av barn
som har vært utsatt for vold og
overgrep. Nesten ett år i gjennomsnitt
må barn som direkte eller indirekte
berørt vente på dette. Resultatet er at
straffeforfølgning gjøres vanskeligere
og belastningen på barna blir større.
Videre er det merkelig hvor lett de
dømte slipper unna i saker som
gjelder vold og overgrep mot kvinner
og barn, når strafferammene åpner for
Juristkontakt 7 • 2013
35
Arbeidslivet
Råd fra Juristforbundets eksperter
Forestående
lønnsforhandlinger
Roar Thun Wægger,
advokatfullmektig
i Juristforbundet
– gjør hjemmeleksen din først
Fortjener du lønnstillegg, men er litt engstelig for å gå
inn til ansvarlig partneren i firmaet og spørre eller tørr
ikke ­riktig å fremheve dine presentasjoner i de lokale
forhandlingene i din kommune eller i den statlige virksom­
heten du arbeider i? Ikke la ineffektive forhandlinger hindre
deg. Juristforbundets team av forhandlere bistår deg med
råd slik at du kan forhandle fra en bedre posisjon, styrket
med dokumentasjon av dine måloppnåelser, din verdi i egen
organisasjon og Juristforbundets egen lønnsundersøkelse.
Erik Graff,
spesialrådgiver
i Juristforbundet
De fleste arbeidstakere opplever en viss
spennening eller litt frykt ved å kreve lønnsforhøyelse, spesielt om virksomheten har
hentet frem sparekniven og skal holde kostnadene nede. Om du er en dyktig arbeidstaker, så husk at de fleste ledere vil strekke seg
et godt stykke for å komme deg imøte. Om
du har et litt stort selvbilde og en for direkte
tilnærming, så vil de fleste ledere oppleve
det både som brautende og også som om du
er godt nok informert.
En bedre strategi vil være: du må kunne
demonstrere noen klare og tydelige oppgaver
eller ansvar du har løst på jobben som grunnlag for en lønnsøkning, og deretter kunne gi et
realistisk bilde hvordan din innsats vil kunne
komme organisasjonen/virksomheten til
nytte. Mao så må du gå metodemessig frem,
legge en velorganisert strategiplan og, frem for
alt, gjør hjemmeleksen din.
Kjenn din markedsverdi
Det første steget er å kjenne din egen markedsverdi. Du må kunne dokumentere at du
36
Juristkontakt 7 • 2013
er verd å gi lønnsøkning. Gjør undersøkelser
for din yrkesgruppe eller din tittel i ditt geografiske område eller sektor. En meget god
måte å finne denne informasjonen er gjennom Juristforbundets lønnskalkulator – logg
inn nettsiden vår på Min Side med ditt medlemsnummer og fødselsdato. Basert på lønnsundersøkelsen som er besvart av nærmere
6300 yrkesaktive jurister kan du her enkelt
beregne hva din lønn bør være gitt visse faktorer. SSB og flere andre har også lønnsdata
du kan benytte. I tillegg kan det være en ide
å se på stillingsannonser.
Lønnstak
Det kan vær at din virksomhet har frosset
lønnsjusteringene i år eller har satt en maks
grense for årets lønnstillegg. Om det er, så
må du kjenne disse tallene før du fremmer
kravet ditt. Du skal heller ikke nødvendigvis
holde ditt krav tilbake fordi det er satt et
slikt tak.
Om du kan demonstrere at du har påtatt
deg flere nye oppgaver og/eller ansvar, og du
Råd og bistand fra Juristforbundet
har et godt arbeidsmessig relasjonsforhold til din leder, så er mulighetene bedre for at denne lederen støtter et krav utover lønnstaket ovenfor
øvrig ledelse.
Lag en velorganisert
strategiplan
Juristforbundet tilbyr sine medlemmer juridisk
råd­givning og bistand innenfor arbeidsrettslige
spørsmål. Kommer du som medlem i en vanskelig
situasjon på arbeids­plassen, er det bare å ­kontakte
Juristforbundets advokater.
Kontakt
Sentralbord: 40 00 24 25
E-post: bistand@jus.no
Når du har innhentet informasjonen
fra lønnsundersøkelser og samlet
dokumentasjonen, så avtal et møte
med din leder på et tidspunkt som
passer for dere begge og hvor agendaen vil være lønnsforhandlinger. For
deg i offentlig sektor vil de tillitsvalgte fronte det meste av det forestående på dine vegne, men bakgrunnsinformasjonen bør du selv innhente.
10 råd til ditt salgsfremstøt
1. Gå rett på sak. Presenter på en
kortfattet og enkel måte at du vil
ha en bedre lønn og presenter
den dokumentasjonen du har
forberedt. Husk å ta med alt du
har oppnådd. Om du er del av et
team som rapporterer til din
leder, så husk at han eller hun
ikke nødvendigvis kjenner til ditt
individuelle bidrag.
2. Start med noe dere begge kan
være enige om. Du kan for
eksempel si, «Både du og jeg
kjenner jo til hvordan avdelingen
vår har levert bedre resultater
enn på mange år» eller «Jeg tror vi
kan alle være fornøyde med den
økte kundetilfredsheten, takket
være de forbedringer vi har gjort».
En slik tilnærming er medvirkende til å skape et samarbeidsorientert forhandlingsklima.
3. Legg frem en solid «track
record» av dine prestasjoner og
stol på dette som ditt nøkkelverktøy i forhandlingene. Fremhev dine prestasjoner og den
verdi dette har gitt i virksomheten. Du må gå inn i forhandlingene rustet med en liste av dine
Du må kunne dokumentere at du er verd å gi lønnsøkning
bidrag gjennom året. Har du tatt
på deg ekstra oppgaver, vært tilgjengelig når andre har gått
hjem, eller det initiativet du tok
til oppgaver som ligger utenfor
din snevre stillingsbeskrivelse.
4. Tilby dokumentasjon, for
eksempel en takke e-post og
andre former for anerkjennelse
fra en fornøyd klient, en kollega
eller en annen leder.
5. Ha en positiv kommunikasjonsform. Presenter ditt krav som en
vinn-vinn situasjon. Du har
demonstrert din profesjonalitet;
bedre lønnsbetingelser vil motivere
deg til å gi enda mer energi og
entusiasme i arbeidet. Igjen, diskusjonen må ha søkelyset på dine tidligere prestasjoner og de forpliktelser du har demonstrert ovenfor din
leder og virksomheten.
Juristkontakt 7 • 2013
37
Arbeidslivet
6. Du fremsetter et krav før lederen tar føringen. Vær klar over
evt lønnstak, men sikt høyt.
Dokumentasjon du har samlet
som viser sammenlignbare lønninger i andre organisasjoner kan
støtte ditt krav.
7. Vær bevist på kroppsspråket
ditt. Om din leder møter deg
med at kollegaer som gjør de
samme oppgaver ikke tjener det
du nå krever, vær da bevisst så du
ikke nikker anerkjennende til et
slikt argument. Vent heller til
sjefen kommer med sitt neste
argument, og ikke vær redd for
stillheten. Den kan være ukomfortabel, men stillheten gjør det
mulig for både deg og sjefen til å
fordøye hva som har blitt sagt og
til å vurdere hvordan samtalen
skal gå videre.
8. Gjenta fakta om nødvendig.
9. Ikke godta først tilbud lagt på
bordet. Om du blir tilbud et
lønnstillegg så har du hentet en
seier som du kanskje kan gjøre
bedre. Er ikke tilbudet godt nok,
så si det og vent i stillhet for et
nytt tilbud. En slik enkel tilnærming kan ofte gi litt ekstra.
10. Avslutt i en positiv tone. Har du
nå fått et lønnstillegg du kan
akseptere så avslutt forhandlingene med en klar forpliktelse om
virkningstidspunktet. Om du
ikke har lyktes, så spør når dere
kan gjenoppta diskusjonen; om
tre måneder, et halvt år?
Blir det lokale
forhandlinger i 2013?
Høsten er i gang og det er tid for lokale forhandlinger.
Slik skulle det ha vært, men i det statlige tariff­
området er det likevel ikke helt som vanlig. Det
ble ikke satt av midler til lokale forhandlinger
i de sentrale forhandlingene og det begrenser
naturlig nok mulighetene. Ikke noe godt resultat
for Juristforbundet og Akademikerne som ønsker
at mest mulig av lønnsdannelsen skal skje
gjennom lokale forhandlinger.
Men helt umulig er det likevel ikke.
Dersom arbeidsgiver ser behov for
forhandlinger og i tillegg har økonomiske midler er det fortsatt full
anledning til å forhandle. I hovedtariffavtalen sies det at slike forhandlinger skal gjennomføres innen 31. oktober og at virkningstidspunktet skal
settes til 1. august. Vi vet at en del
statlige arbeidsgivere benytter denne
muligheten, og det vil bli gjennom-
38
Juristkontakt 7 • 2013
ført forhandlinger flere steder. Våre
tillitsvalgte i statlig sektor bør derfor
ta opp spørsmålet med ledelsen. Kanskje er det felles ønske om å forhandle lokalt til tross for manglende
sentral avsetning.
Det er også verdt å merke seg at
lokale forhandlinger etter 2.3.4 «Særlig grunnlag» videreføres som vanlig.
En bestemmelse som er godt kjent av
våre tillitsvalgte. Den åpner for for-
handlinger grunnet endring i arbeidsoppgaver og ansvar, økt effektivitet,
omorganisering og behov for å rekruttere og beholde spesielt kvalifisert
arbeidskraft mm. En viktig og mye
brukt bestemmelse for våre medlemmer.
I kommunal sektor, KS-området
går derimot alt som vanlig. I dette
tariffområdet skjer all lønnsdannelse
lokalt etter lokale forhandlinger mellom partene. Det er ingen sentral
avsetning, ingen lønnstrinn og heller
ingen øvre ramme for hva som kan
oppnås. I skrivende stund er forhandlingen i gang og de vil pågå videre ut
over høsten. Formelt skal forhandlingene avsluttes før 1. oktober, men det
hender nok at denne fristen skyves
litt på.
I tariffområdet Oslo Kommune er
det heller ikke lagt opp til ordinære
lokale forhandlinger i år. Men også
her finnes det bestemmelser som gir
mulighet for å be om forhandlinger i
bestemte situasjoner.
HUSK!
JUS TIL FOLKET
i 20 norske byer
Lørdag 28.september 2013
Følg med på www.juristforbundet.no
Juss-Buss kommenterer
Den nye formen for
sosial dumping
J
uss-Buss erfarer at den sosiale
dumpingen har begynt å ta nye
former. Vi ser eksempler på at
utenlandske arbeidstakere inngår
kontrakter der de pådrar seg gjeld til
arbeidsgiver for norskkurs, reise og
boutgifter.
Sosial dumping blir ofte definert
som arbeidsinnvandring hvor utenlandske arbeidstakere får vesentlig
dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn
de nasjonale arbeidstakerne. Etter
finanskrisen har mange fra Sør- og
Øst-Europa dratt til Norge i håp om å
få tjent penger til livets opphold. De
er i en vanskelig situasjon, og tolerer
40
Juristkontakt 7 • 2013
derfor arbeidsvilkår og lønn som for
oss fremstår som uverdig. Dette setter mange arbeidsledige i en desperat
situasjon, og da kan det å pådra seg
gjeld for å komme inn på det norske
arbeidsmarkedet virke som den
eneste løsningen. Mange arbeidsinnvandrere er uvitende om at de ikke
blir sikret en minsteinntekt når de
jobber for bemanningsbyråer i en tilkallingsstilling i Norge. Dette kan
gjøre det vanskelig å nedbetale gjelden de har pådratt seg. Risikoen for å
få for få arbeidstimer, sett i sammenheng med stor gjeld til arbeidsgiver,
skaper et ekstra skjevt maktforhold til
arbeidsgiver for mange arbeidsinnvandrere.
Mange utenlandske arbeidstakere
vet ikke hvordan de kan hevde sine
rettigheter. Juss-Buss opplever at
arbeidstakere ikke får utbetalt lønn
og feriepenger de har krav på, og at
de blir oppsagt eller avskjediget urettmessig. Vi ser også eksempler på at
det avtales urimelige arbeidstider,
hvor arbeidstaker opplever seg bundet til å stå til arbeidsgivers disposisjon til enhver tid. Noen arbeidsgivere ansetter arbeidstakere i midlertidige stillinger selv om behovet er fast,
i strid med arbeidsmiljøloven. Dette
skaper usikkerhet for arbeidstaker.
Vår erfaring tilsier at mange arbeidsgivere ikke kjenner sine plikter. Andre
velger bevisst å bryte arbeidsmiljøloven. Arbeidstaker står da i en vanskelig posisjon. Selv om man har retten
på sin side, kan det være vanskelig å
stå opp mot arbeidsgiver av frykt for
sanksjoner. Vi har for eksempel sett at
arbeidsinnvandrere som reagerer på
arbeidsgivers behandling får færre
vakter og at arbeidsgiver ikke vil stille
som referanse til et senere arbeidsforhold. Arbeidstaker sitter da igjen med
stor gjeld til arbeidsgiver og ingen
inntektskilde for å nedbetale gjelden.
Juss-Buss mener utenlandske
arbeidstakere i større grad bør opplyses om sine rettigheter av det offentlige. Arbeidsgivere må bli flinkere til å
sette seg inn i regelverket, og det
offentlige må slå hardere ned på de
arbeidsgiverne som utnytter den vanskelige situasjonen utenlandske
arbeidstakere står i. Det er ikke bare
små foretak som synder i denne sammenheng. Juss-Buss ser eksempler på
arbeidsgivere både i kommunal sektor
og hos store kjeder og selskap, som
tilsynelatende ikke har kjennskap til
arbeidsmiljøloven, eller leier inn
arbeidskraft fra useriøse bemanningsselskaper. Det er derfor et stort behov
for grundigere tilsyn med norske
bedrifter på dette punkt.
Det er for enkelt for norske arbeidsgivere å utnytte utenlandske arbeidstakere. Mange arbeidstakere som opplever å bli avskjediget eller oppsagt har en
inntekt som, i hvert fall på papiret,
overstiger grensen for å få fri rettshjelp.
Når arbeidsgiver ikke utbetaler lønn og
feriepenger, har ikke arbeidstakeren
penger til å betale for juridisk hjelp. De
studentdrevne rettshjelptiltakene blir
dermed siste løsning for mange. Å miste
jobben og å ikke få penger inn på konto
rammer hardt. Mange opplever at kampen mot arbeidsgiver blir for tung, og
velger heller å fortsette på urimelige
vilkår fremfor å tape det siste de har:
Muligheten for å få noen flere vakter
neste måned.
Mona Mjøen McKiernan,
Juss-Buss
Meninger | Fag | Debatt
Her finner du både de juridiske fagartiklene og meningsytringer / debatt om jus, politikk og samfunn.
Juristkontakt oppfordrer alle lesere til å delta. Enten du ønsker å dele en fagartikkel med andre eller
du har en mening å ytre. Både små og store temaer er interessante. Send gjerne med et foto av deg selv.
Juristkontakt tar forbehold om at svært lange innlegg må forkortes.
Innlegg sendes med e-post til omg@jus.no
”
Selvbestemmelse
Det er fortsatt et stykke igjen til man kan
si at den enkeltes selvbestemmelsesrett
er tilstrekkelig ivaretat
Retten til medvirkning
– en reell selvbestemmelsesrett
eller kun for syns skyld?
Av Jørgen Markus Jørgensen, jurist i Gatejuristen
Retten til medvirkning og
informasjon er en av de mest
grunnleggende rettighetene
man har på helse- og sosial­
rettens område i dag og byg­
ger på retten til selvbestem­
melse. Likevel er denne ret­
tigheten trolig også en av de
mest forsømte vi har på dette
området.
Gatejuristen lanserte høsten 2012
sin dokumentasjonsrapport, og tallet
på saker som gjelder retten til informasjon og medvirkning er påfallende
lavt. I det følgende vil det bli sett på
hva som kan være årsakene til de
lave tallene, viktigheten av at rettighetene blir oppfylt, og hva som i tilfelle kan gjøres annerledes for at den
enkeltes rettigheter skal bli bedre
ivaretatt.
Regelverket
Den viktigste bestemmelsen for pasienter og brukeres rett til medvirkning
– Gatejuristen opplever ofte at det kun blir henvist til lovbestemmelser i forvalt­
ningsvedtakene, uten at innholdet i bestemmelsene verken blir forklart muntlig
eller skriftlig, skriver Jørgen Markus Jørgensen.
finnes i pasient- og brukerrettighetsloven (pasrl.) § 3-1. Bestemmelsen
gir brukeren en rett til å medvirke
ved gjennomføringen av alle typer
helse- og omsorgstjenester. Brukeren
skal medvirke både ved valg av tjenestetilbudet og utformingen av det,
og det følger eksplisitt av loven at det
skal legges stor vekt på hva brukeren
mener ved utformingen av tjenestetilbud etter helse- og omsorgtjenesteloven §§ 3-2 første ledd nr. 6, 3-6 og
3-8. Disse bestemmelsene hjemler
blant annet kommunens ansvar for å
tilby helsetjenester i hjemmet,
personlig assistanse, plass i institusjon
og avlastningstiltak.
Den alminnelige veiledningsplikten til alle forvaltningsorganer følger
av forvaltningsloven § 11. Bestemmelsen gir forvaltningen en plikt til å
veilede i alle typer saker innenfor sitt
saksområde. Formålet med veiledningen er i henhold til bestemmelsen ”å
gi parter og andre interesserte adgang
til å vareta sitt tarv i bestemte saker
på best mulig måte”. Bestemmelsen
er med andre ord svært viktig for den
enkeltes rettssikkerhet og muligheter
til å påvirke de avgjørelser som angår
Juristkontakt 7 • 2013
41
Meninger | Fag | Debatt
dem. Videre følger det av lov om sosiale tjenester i Nav § 17 at kommunen
skal gi opplysning, råd og veiledning
som kan bidra til å forebygge og løse
sosiale problemer. Etter § 28 i samme
lov har de som har behov for langvarige og koordinerte tjenester, rett på
en individuell plan. Dette gir rusavhengige en styrket rett til medvirkning, da det gjerne er dem som
har størst behov for en slik plan. Det
er kommunen som har ansvaret for at
en individuell plan utarbeides, men
denne skal lages i samarbeid med
brukeren, og kan ikke utarbeides uten
brukerens samtykke. At retten til
medvirkning bygger på retten til selvbestemmelse vil si at ethvert individ
skal ha rett til å treffe valg av betydning for eget liv og egen helse. For å
kunne treffe slike valg må man imidlertid ha tilstrekkelig informasjon.
Retten til informasjon på helserettens
område følger av pasrl. § 3-2. Tjenestemottaker har etter denne bestemmelsen med få unntak rett til å få
informasjon om den hjelp som ytes,
innsyn i den behandling man får, og
rett til å medvirke og samtykke i den
hjelpen som gis. Det er videre et krav
at informasjonen tilpasses den enkelte
tjenestemottaker slik at vedkommende kan nyttiggjøre seg den. Det
hjelper med andre ord ikke å informere om tilbudet dersom pasienten
eller brukeren ikke forstår hva tilbudet innebærer, og er i stand til å skille
de ulike tilbudene fra hverandre.
Hvorfor er det så få saker på
dette området?
Når man ser nærmere på innholdet i
disse reglene er det bestemmelser
som gir sosialtjenesten og helseforetakene en omfattende plikt til å informere, veilede og lytte til pasienten
eller brukerens ønsker og behov.
Likevel er det overraskende få tilfeller
hvor klienter oppsøker Gatejuristen
med problemer relatert til brudd på
denne rettigheten. Man kan naturligvis spørre seg om det bør være et
fokusområde når så få saker er regis-
42
Juristkontakt 7 • 2013
trert, og regelbruddene gjerne er små
i det enkelte tilfelle. Det er likevel slik
at manglende synliggjøring og registrering av en uheldig praksis kan gjøre
det vanskelig å rette opp en uheldig
utvikling. Det er derfor viktig at det
også blir satt fokus på områder hvor
det ikke kommer inn et stort antall
saker, slik at man kan finne årsakene
til dette.
Én årsak til at det relativt sett er få
saker på området kan være at det er
vanskelig å skille overtredelser av
retten til informasjon og medvirkning
fra andre saksområder. Videre kan
det være vanskelig både for klient og
rettshjelper å peke på bestemte
brudd på en slik bestemmelse. For
eksempel er det lettere å peke på at
klienten ikke har tak over hodet eller
penger til mat, enn at man ikke har
fått den nødvendige informasjonen
eller ikke er blitt hørt ved valg av
behandlingsmetoder. Ofte vil
informasjonen kun ha blitt avgitt
muntlig, og man risikerer da å bli
stående i en ord mot ord-situasjon.
Gatejuristen opplever også at det ofte
kun blir henvist til lovbestemmelser i
forvaltningsvedtakene, uten at
innholdet i bestemmelsene verken
blir forklart muntlig eller skriftlig.
Forvaltningen kan da senere gjemme
seg bak at pasienten eller brukeren
har fått den informasjon de har rett
på. Dersom vedkommende ikke har
forstått hva vedtaket bygger på har
imidlertid ikke forvaltningsorganet
overholdt sin lovmessige
informasjonsplikt. En tredje årsak til
at det blir registrert få saker på
området kan være at overtredelser på
disse bestemmelsene er noe våre
klienter i svært liten grad forfølger
selv. De kan derfor komme til oss
med et vedtak de er misfornøyd med,
men at det underveis i prosessen
kommer fram at klienten ikke har fått
den informasjonen eller
medvirkningen som han eller hun har
krav på. Problemstillingen blir derfor
kun en del av en større
problemstilling om rett til helsehjelp
for eksempel, og det blir ikke
registrert noen konkret sak som
gjelder retten til informasjon og
medvirkning.
Det er grunn til å anta at den
enkeltes muligheter til å påvirke sin
egen sak etter pasientrettighetsloven
og helse- og omsorgstjenesteloven
avtar jo yngre pasienten eller brukeren er. Yngre mottakere av offentlige
tjenesteytelser vil ofte i mindre grad
være stand til å hevde sin rett, enn
dem som er eldre. Gatejuristen har
derfor en målsetting om å opprette et
rettshjelpstiltak rettet mot barn og
unge. Særlig unge i aldersgruppen
18-25 år vil kunne ha et stort behov
for juridisk bistand i saker som gjelder
retten til informasjon og medvirkning.
Dersom disse personene ikke lengre
blir fulgt opp tilstrekkelig av foreldre
eller barnevern, vil de ofte kunne stå i
fare for ikke å bli hørt i saker som
gjelder dem.
Funn og utfordringer
Et av funnene i dokumentasjonsrapporten er at manglende koordinering
og samhandling gjør at klientene lett
faller gjennom i systemet, og ikke alltid evner å bruke de tilbud som finnes. Alle som har behov for langvarige
og koordinerte tjenester har rett til en
individuell plan, og formålet med planen er å sikre at man får tjenester
som er tilpasset den enkeltes behov
og som er koordinert med hverandre.
Til tross for at Gatejuristen har relativt få saker som omhandler retten til
en individuell plan, er det likevel en
tendens til at klienter som blir spurt
om de har en slik plan svarer negativt
på dette. Dersom rusavhengige i
større grad blir trukket inn i beslutningene som gjelder dem, er det
grunn til å tro at flere vil være mer
motivert for behandling, da de selv
kan være med å bestemme hvor og
hvordan behandlingen skal skje. Det
er imidlertid grunn til å presisere at
behandlingen til syvende og sist alltid
beror på en forsvarlig helsefaglig vurdering, og at en lege ikke skal ta hen-
Meninger | Fag | Debatt
syn til en pasients ønsker dersom
disse vil være uforsvarlige. Viktigheten av å få på plass en individuell plan
så snart en person er avhengig av mer
enn én tjeneste fra det offentlige, bør
uansett fremheves som et viktig tiltak
for å gi brukeren økt informasjon og
innflytelse omkring sin egen situasjon.
Kanskje enda mer problematisk
enn at tjenestene er for dårlig koordinerte, er at tjenestene i seg selv er
mangelfulle. I dokumentasjonsrapporten rapporteres det om at kunnskapen om regelverket og generelle
forvaltningsrettslige prinsipper er for
dårlig i førstelinjen. Ettersom den
enkelte bruker gjerne ikke når lengre
enn til førstelinjen i mange saker, vil
dette kunne utgjøre et rettssikkerhetsproblem. En stor del av Gatejuristens klienter evner ikke selv å klage
vedtakene inn for klageinstansene, og
er derfor prisgitt god saksbehandling
og informasjon i førstelinjen. Det er
derfor svært viktig at kunnskapsnivået
i førstelinjen heves for at den enkelte
skal få ivaretatt sine rettigheter.
Oslo kommune la i januar 2013
fram en brukerundersøkelse for sosialtjenesten i kommunen. Som et
hovedfunn i rapporten finner man at
86 prosent av brukerne som har vært
på timeavtaler er fornøyd eller svært
fornøyd med sosialtjenesten. Disse
tallene samsvarer imidlertid ikke med
det Gatejuristen opplever i samtaler
med våre klienter, noe som gir grunn
til å være skeptisk til gjennomføringen av undersøkelsen. For det første
er undersøkelsen laget på bakgrunn
av svar fra dem som har vært til timeavtaler hos sosialtjenesten. Undersøkelsen pågikk over 13 virkedager og
en såpass belastet bydel som Gamle
Oslo har kun registrert 91 timeavtaler
i løpet av disse dagene. Dette gir et
gjennomsnitt på syv timeavtaler per
dag, noe som ikke kan være i nærheten av å tilsvare antallet henvendelser
et av byens travleste sosialkontor får
hver dag. Andre bydeler som Sagene
og Bjerke har registrert henholdsvis
22 og 23 timeavtaler i perioden, noe
som gir et gjennomsnitt på under to
per dag. En forklaring på dette er at
de hyppigste brukerne av sosialkontoret trolig er dem som har færrest
avtalte timer, og som i stedet henvender seg i publikumsmottaket. Disse
personene har derfor ikke hatt mulighet til å komme med sine tilbakemeldinger i undersøkelsen. Det er også
verdt å nevne at kommunen scoret
dårligst på spørsmålene om hvorvidt
man fikk informasjon fra timen skriftliggjort og med seg hjem (62 prosent
tilfredshet), og om det er klart hva
som skjer videre i saken din (82 prosent). Disse to spørsmålene retter seg
direkte mot informasjonsplikten til
kommunen, og signaliserer at kommunen også har utfordringer overfor
dem som møter til timeavtaler.
En annen utfordring ved at informasjonen ikke er god nok, er mulighetene for å klage. Et vedtak fra kommunen kan påklages til Fylkesmannen. Gatejuristen opplever imidlertid
at det kan være vanskelig å nå frem
med klager på kommunens manglende informasjon eller medvirkning
fra brukeren. Ettersom det foreligger
lite skriftlig dokumentasjon på hvilken informasjon som er gitt, vil Fylkesmannen sjelden omgjøre vedtaket
kun på bakgrunn av påstander om
mangelfull informasjon. Videre følger
det av pasrl. § 7-6 første ledd at Fylkesmannen i saker som gjelder helsetjenester skal ”legge vekt på hensynet
til det kommunale selvstyret ved
prøving av det frie skjønn”, samt for
øvrige kommunale vedtak ”legge stor
vekt på hensynet til det kommunale
selvstyret”. I mange tilfeller vil Fylkesmannens vedtak heller ikke nødvendigvis ha noen realitet, da det
gjerne er lang saksbehandlingstid i
klagesakene. Klientens situasjon vil
ofte kunne være helt eller delvis forandret innen den tid, og hva Fylkesmannen bestemmer vil da kun være
av teoretisk interesse. Gatejuristen
fikk blant annet i 2012 medhold av
Fylkesmannen i en sak som gjaldt
kommunens dekning av et videre
behandlingsopphold for en klient.
Den berørte var en person som var i
en svært god rehabilitering, og i ferd
med å komme ut i egen bolig. Sosialtjenesten ønsket imidlertid ikke å
dekke videre opphold ved institusjonen, med den begrunnelse at de
mente klienten hadde oppnådd sine
mål med oppholdet. Klienten hadde
ikke klart å skaffe seg bolig, og det
hele endte med at han ble skrevet ut
mot sitt eget og institusjonens ønske.
Vedtaket ble påklaget til Fylkesmannen som opphevet sosialtjenestens
vedtak. I mellomtiden hadde klienten
startet å ruse seg igjen, og forsvunnet
for sosialtjenesten. Et halvt år senere
var han igjen tilbake på den samme
institusjonen, og er nå omsider helt
rusfri. Dette viser viktigheten av at
kommunen fatter riktige vedtak i første omgang, og lytter til de ønsker
som klienten selv har for sin rehabiliteringsprosess.
Hvordan sikre at regelverket
etterleves etter sin hensikt
Retten til medvirkning og informasjon er en lovfestet rettighet, men
regelverket kan være uoversiktlig og
vanskelig å forholde seg til. Slik situasjonen er i dag legges det et stort
ansvar på den enkelte bruker for å
følge opp regelbrudd. Etter at det ble
bestemt at Oslo kommune ikke
ønsker å videreføre støtten til Kontoret for fri rettshjelp, vil forvaltningens
veilednings- og informasjonsplikt trolig bli enda viktigere enn den allerede
er. Helse- og sosialbyråd i Oslo Anniken Hauglie har i begrunnelsen for
vedtaket blant annet nevnt at det
offentlige i dag gjennom sin veiledningsplikt kan utføre mange av de
samme oppgavene som Kontoret for
fri rettshjelp. Dette innebærer i tilfelle en betraktelig styrking av veiledningskompetansen i førstelinjetjenesten i forhold til slik situasjonen er
i dag. Uavhengig av om mulighetene
for å få rettshjelp fra andre innskrenkes, bør førstelinjetjenesten styrkes i
deres kompetanse om regelverket, og
Juristkontakt 7 • 2013
43
Meninger | Fag | Debatt
hvordan den enkelte bruker kan få
den informasjonen vedkommende
trenger for å ivareta sine rettigheter
på en tilfredsstillende måte. Tjenesteyterne bør derfor ha en forsterket veilednings- og bistandsplikt generelt, og
i klagesaker spesielt. Videre vil som
nevnt et økt fokus på utarbeidelse av
individuell plan være et viktig tiltak i
arbeidet med å gi brukeren økt informasjon og innflytelse omkring sin
egen situasjon.
Et område hvor det offentlige har
utvidet sin veiledningsplikt er i
gjeldssaker, hvor kommunen har en
plikt til å yte økonomisk rådgivning
til dem som trenger det. Opprettelsen
av den kommunale gjeldsrådgivningen og Navs gjeldsrådgivningstelefon,
har vært et viktig ledd i arbeidet med
å forhindre at enkeltpersoner opparbeider seg en uhåndterlig gjeldsbyrde.
Gatejuristen opplever imidlertid at
gjeldsrådgivningen i kommunen har
sine begrensninger med hensyn til
kapasiteten til den enkelte gjeldsrådgiver, og at det tidvis er lange ventelister på slik rådgivning. På grunn av
dette har Gatejuristen et ønske om å
starte opp med en modell hvor frivillige økonomer yter gratis økonomisk
rådgivning til klienter i vår målgruppe. Gatejuristen har allerede et
stort antall gjeldssaker, men dersom
man også knytter til seg frivillige økonomer vil man være i stand til å tilby
mer spesialisert kompetanse innen
økonomiforvaltning, og klientene vil
kunne motta både juridisk og økonomisk rådgivning på samme sted. På
samme måte er det grunn til å oppfordre kommunen til å koordinere
sine tjenester bedre, og på den måten
yte bedre og mer helhetlig veiledning
og informasjon enn det som blir gjort
i dag.
Gatejuristen har erfart at det er
viktig å yte hjelp på et nivå der mottakeren kan nyttiggjøre seg av tjenestene,
og yter derfor oppsøkende rettshjelp.
Personer med rusmiddelavhengighet
har ofte et sterkt behov for hjelp, men
dårlige evner til å ivareta sine rettigheter uten bistand. For at kommunen og
andre skal være bedre i stand til å yte
hjelp til den enkelte, bør det derfor
legges bedre til rette for å møte dem
der de er, og yte hjelp når de er mottakelige. Frivillige rettshjelpstiltak kan
alltid verne om de mest utsatte i samfunnet, men utgangspunktet er og bør
være at det offentlige har ansvaret for
å overholde sine forpliktelser. Retten
til medvirkning og informasjon er i dag
ikke en innholdsløs rettighet uten
praktisk betydning, men det er fortsatt
et stykke igjen til man kan si at den
enkeltes selvbestemmelsesrett er tilstrekkelig ivaretatt.
USIT ved Universitetet i Oslo er et av landets største IT-faglige miljøer. Universitetet har som mål å være et forskningsuniversitet av høy internasjonal standard. USIT bidrar til dette gjennom å drifte, utvikle og bygge ut et bredt spekter av spennende løsninger basert på fremtidsrettet
teknologi, både internt på universitetet og i en rekke ulike nasjonale drifts- og utviklingsprosjekter innen universitets- og høgskolesektoren.
Er du IT-interessert og hektet på personvern?
Da har USIT/UiO stillingen for deg! 28 000 studenter og 7000 ansatte krever sitt i forhold til personvern.
Arbeidsoppgavene vil ellers være juridiske problemstillinger knyttet til bruk av IT-teknologi, bistand i IT-sikkerhetssaker og
løpende juridisk saksbehandling for USITs ledelse.
Vi søker deg som har god kjennskap til personopplysningsloven, interesse for IT og er åpen for en utfordring.
Søknadsfrist: 14. oktober 2013
Velkommen som søker!
For nærmere beskrivelse av stillingene, se: http://www.usit.uio.no/om/jobb/
S OM
Rådgivere/seniorrådgivere
til nyopprettet avdeling
for forebygging av tortur
ved frihetsberøvelse (NFM)
Sivilombudsmannen har som
oppgave å undersøke klager på
offentlig forvaltning om urett og
feil som måtte være gjort mot
borgerne. Ombudsmannen skal
også arbeide for å gjøre offentlige
myndigheter bedre, styrke tilliten
til forvaltningen og bidra til at
offentlig forvaltning respekterer
og sikrer menneskerettighetene.
Ombudsmannen har i dag ca.
50 medarbeidere, og har
kontorer midt i Oslo sentrum.
Se også
www.sivilombudsmannen.no.
Vi søker tre dyktige fagpersoner (primært to rådgivere og én seniorrådgiver) til en
nyopprettet avdeling ved ombudsmannens kontor.
Den nyopprettede NFM-avdelingen skal være en pådriver for å forebygge at personer
som er frihetsberøvet blir utsatt for tortur og annen grusom, umenneskelig eller
nedverdigende behandling eller straff. Avdelingen skal foreta regelmessige besøk til
f.eks. fengsler, politiarrester, psykiatriske institusjoner og barnevernsinstitusjoner, og
rapportere årlig til Stortinget og til FNs underkomité for forebygging (SPT). Det er
ønskelig at medarbeiderne har ulik fagbakgrunn. Ettersom mange av vurderingene som
skal foretas er av juridisk art, tas det sikte på at en eller to av de som ansettes skal være
jurister. Avdelingen vil også knytte til seg ekstern spesialistkompetanse etter behov.
Sivilombudsmannen er utpekt
som nasjonal forebyggende
mekanisme (NFM) i forbindelse
med gjennomføringen av
tilleggsprotokollen til FNs
torturkonvensjon (OPCAT).
Formålet med protokollen er
å forebygge tortur og annen
grusom, umenneskelig eller
nedverdigende behandling
eller straff gjennom regelmessige
besøk fra et uavhengig organ
til steder hvor mennesker er
frihetsberøvet. Besøksordningen
er nærmere beskrevet i
Prop. 56 S (2012–2013) og
Prop. 159 L (2012–2013).
Saksbehandlerne skal bl.a. bidra til å utvikle metoder og rutiner, planlegge og gjennomføre besøk til steder der personer er frihetsberøvet, og utarbeide rapporter i etterkant
av slike besøk. En del reisevirksomhet, spesielt innenlands, må påregnes.
Kvalifikasjonskrav:
• høyere relevant utdanning fra universitet eller høyskole, enten juridikum/master i
rettsvitenskap eller annen relevant høyere utdanning, f.eks. innen helse- og sosialfag,
samfunnsfag eller barnevernsfag
• erfaring fra fagområder som er relevante for behandling av personer som er
berøvet friheten
• meget god muntlig og skriftlig fremstillingsevne
Aktuelle kandidater bør i tillegg ha:
• erfaring fra tilsynsvirksomhet
• erfaring fra og interesse for arbeid med menneskerettslige problemstillinger
og/eller arbeid med sårbare grupper
• gode engelskkunnskaper
Personlige egenskaper:
• Engasjement, evne til å jobbe strukturert og selvstendig, og gode samarbeidsevner
Ombudsmannen tilbyr:
• et godt arbeidsmiljø med høy faglig standard
• oversiktlige arbeidsbetingelser med sommertid og fleksitid
• lønn etter Statens regulativ etter kvalifikasjoner og erfaring: ltr. 57-66 (rådgiver)
eller ltr. 67-75 (seniorrådgiver)
• medlemskap i Statens pensjonskasse, som innebærer gode lånemuligheter
og gunstig pensjonsordning
• IA-avtale
Nærm. opplysninger ved sivilombudsmann Arne Fliflet, kontorsjef Eivind Sveum
Brattegard eller administrasjonssjef Solveig Antila på telefon 22 82 85 00.
Stillingene ønskes besatt så snart som mulig.
Elektronisk søknad foretrekkes via http://www.jobbnorge.no. Hvis du ikke har
mulighet til dette kan skriftlig søknad sendes Sivilombudsmannen, postboks 3 Sentrum,
0101 Oslo.
Søknadsfrist: 29. september 2013.
Jobbnorge.no
Hvis du ønsker å bli unntatt fra den offentlige søkerlisten,
bes du opplyse om grunnen til det.
Dommerfullmektig
Nordhordland tingrett
Romsdal tingrett har ledig dommerfullmektigstilling fra
1. januar 2014. Domstolen har 11 medarbeidere, fordelt på
fire dommere og sju saksbehandlere. Domstolen er fullfaglig
og vi kan tilby faglige utfordringer i form av stor variasjon
i sakstyper, samt et nært samarbeid med alle dine kollegaer.
Domstolen legger stor vekt på høy kvalitet og effektivitet
i alt vårt arbeid, og god service overfor alle brukere av
­domstolens tjenester. Stillingen vil gi deg gode muligheter
for både faglig og personlig utvikling.
Nordhordland tingrett er fullfaglig førsteinstansdomstol for
19 kommunar og har kontorstad i Bergen tinghus. Tingretten
har 24 medarbeidarar og ledast av sorenskrivar.
Dommarfullmektigar
Ved Nordhordland tingrett vert det ledig 2 stillingar som
dommarfullmektig med tilsetjing ca 1. februar 2014, eller
etter avtale. Me kan tilby store faglige utfordringar ved ein
hektisk og hyggeleg arbeidsplass. Det er stor variasjon
i sakstyper som gjer moglegheit for brei fagleg og
personleg utvikling.
Vi søker en medarbeider med gode faglige kvalifikasjoner
og relevant arbeidserfaring. Du må kunne arbeide selv­
stendig og framstå som løsningsorientert, og i tillegg være
­engasjert og reflektert. God skriftlig og muntlig fram­
stillingsevne er nødvendig i stillingen.
Sjå jobbnorge.no for fullstendig lysingstekst.
Søknadsfrist: 15.10.2013
Gjennom den
selvstendige
stillingen og
den høye
faglige
kvaliteten er
domstolene
samfunnets
fremste konfliktløsningsorganer.
Domstolen har kontor i Molde, og rettskretsen omfatter
kommunene Aukra, Fræna, Midsund, Molde, Nesset,
Rauma, Sandøy og Vestnes. Foruten et attraktivt kulturtilbud
med bl.a. teater, fotball, Bjørnson-, jazz- og fjellfestival, har
rettskretsen et av landets fineste områder for friluftsliv.
Ansettelsesvilkår er i henhold til dommerfullmektigavtalen.
Politiattest vil bli innhentet.
Nærmere opplysninger om stillingen gis av sorenskriver
Svein Eikrem eller dommerfullmektig Magnus Aarø
på tlf. 71 25 82 21.
dOmSTOL
AdminiSTrASjOnEn
Ledige dommerembeter
Embete som lagdommer
ved Agder lagmannsrett
To, event tre embeter som
tingrettsdommer ved Oslo tingrett
Fullstendig utlysing, med blant annet
kontaktinformasjon på: www.jobbnorge.no
og www.domstoladministrasjonen.no/
innstillingsradet
Søknadsfristen er 14. oktober 2013, og vi ber om at
du sender din søknad med CV og attester elektronisk til
romsdal.tingrett@domstol.no
Søknadsfrist: 9. oktober 2013
Magasinet fo
ADMINISTRASJONEN
Utmarksdomstolen
for Finnmark
Neste utgave av
Juristkontakt
Domstolen skal bemannes med
en leder, en nestleder, tre faste
medlemmer og to varamedlemmer
Fullstendig utlysing (også på samisk)
med blant annet kontaktinformasjon på:
www.jobbnorge.no og
www.domstol.no/innstillingsradet
Søknadsfrist: 9. oktober 2013
rge
r hele jus-No
DOMSTOL
kommer 30. oktober.
Annonsefrist 18. oktober
Jobbnorge.no
Gjennom den
selvstendige
stillingen og
den høye
faglige
kvaliteten er
domstolene
samfunnets
fremste konfliktløsningsorganer.
Ring: 64 95 29 11 / 930 65 180
dhamme@online.no
Jobbnorge.no
Domstolen legger vekt på bredde og mangfold i arbeids­
miljøet, og vi oppfordrer kvalifiserte kandidater til å søke
uavhengig av alder, kjønn, etnisitet og nedsatt funksjons­
evne.
Halden kommune ligger 1 time og 30 min kjøring fra
Oslo, 20 min fra Strømstad og 2 timer fra Gøteborg.
Kommunen ligger ved sjøen og har et ypperlig
turterreng. Det er et aktivt kultur- og organisasjonsliv
i kommunen som har ca. 30.000 innbyggere. Byen
har høgskole med utdanninger innen bl.a. lærerutdanning,
økonomi, informasjonsteknologi og samfunnsfag.
Jurist/byggesaksbehandler
Enhet Plan, byggesak og geodata er en av flere enheter
organisert i seksjon for Teknisk og kultur. Enheten har
i dag 18 ansatte fordelt på tre faggrupper - plan, byggesak
og geodata.
Faggruppe byggesak har behov for å styrkes og søker etter
jurist i 100 % fast stilling.
Stillingen vil i hovedsak innebære behandling av søknader
etter plan- og bygningslovens bestemmelser med tilhørende
planer, forskrifter osv. med fokus på ulovlighetsoppfølging.
Spørsmål om stillingen kan rettes til:
Fagleder byggesak Stine Lerhol, e-post:
stine-lerhol@halden.kommune.no telefon: 69 17 47 67
Enhetsleder Asbjørn Montelius, e-post:
asbjorn.montelius@halden.kommune.no, mobil: 907 27 201
For fullstendig utlysningstekst, se
www.halden.kommune.no – ledige stillinger.
Søknadsfrist 10.10.2013
www.baerum.kommune.no
Vikariat hos Kommuneadvokaten
Kommuneadvokaten bistår kommunens sentrale ledelse
og ca 250 enheter og tjenestesteder. Våre oppgaver består
i juridisk og strategisk rådgivning, prosedyreoppdrag og
opplæring innenfor privat og offentlig rett. Vi har et ledig
vikariat frem til 31.12.2014.
Vi søker en dyktig advokat som kan arbeide selvstendig,
effektivt og målrettet innenfor de fleste rettsområder.
Advokaten skal samarbeide godt med sine kolleger og
være serviceinnstilt overfor våre oppdragsgivere.
Vi legger vekt på personlig egnethet.
Vi kan tilby utfordrende arbeidsoppgaver med 9 andre
advokater i et spennende faglig og sosialt fellesskap.
Arbeidsstedet er Kommunegården i Sandvika.
Lønn etter avtale.
Bærum kommune har gode velferdstilbud,
forsikrings- og pensjonsordninger.
Henvendelse Kommuneadvokat Just Finne,
tlf 67 50 30 92 eller 909 37 054.
Stilling ledig
Avdeling for forskning og utviklingsarbeid
Administrasjonen
Juridisk rådgiver/seniorrådgiver
Arbeidsområdene til avdelingen er blant annet knyttet til forvaltning av
doktorgrader, ekstern finansiering av forsknings- og utviklingsvirksomhet,
internasjonalisering, kommersialisering, analyse og rapportering, samt
oppfølging av strategiske føringer fra universitetsstyret og rektoratet.
Vedkommende som tilsettes vil inngå i en dynamisk avdeling der hun/han
vil samarbeide tett med forskere og øvrige ansatte ved UiT. Stillingens
arbeidsområder er primært knyttet til kommersialisering av forskningsresultater og eksternt finansiert virksomhet, herunder kvalitetssikring av
søknader og kontrakter med både nasjonale og internasjonale institusjoner
og selskaper, og forvaltning av immaterielle rettigheter i henhold til lover,
regler og interne reglementer.
Nærmere opplysninger ved forskningsdirektør Pål Vegar Storeheier,
tlf. 77 66 04 65 / 414 41 306.
Søknadsfrist for stillingene: 7.10.2013.
Søknadsfrist: 05.10.2013.
Les mer på www.baerum.kommune.no/jobb
Referansenr.: 1888801275
Bærum kommune – kanskje ditt viktigste valg
For fullstendig kunngjøring se: www.jobbnorge.no
UiT Norges arktiske universitet
uit.no/ledigestillinger
Magasinet for hele jus-Norge
Neste utgave av Juristkontakt kommer 30. oktober
Annonsefrist 18. oktober
Ring: 64 95 29 11 / 930 65 180
dhamme@online.no
Norges Juristforbund inviterer jusstudenter til å søke om
JURISTFORBUNDETS
MASTERGRADSSTIPEND
Juristforbundet er opptatt av at rettssikkerhet for den enkelte
og likhet for loven er grunnleggende forutsetninger for vår
demokratiske rettsstat.Vi mener at den juridiske forskningen
må styrkes for å gi samfunnet større innsikt i lovverket og
rettsystemets funksjon og konsekvens.
Som en del av arbeidet knyttet til disse problemstillingene, deler
Juristforbundet årlig ut ett eller flere stipend (til sammen kr 50 000,-)
til jusstudenter som skriver eller planlegger å skrive masteroppgave.
Tema for oppgaven må være knyttet til rettsikkerhet, lovers virkning
i samfunnet, rettsliggjøring av samfunnet, jurister rolle, relevante
arbeidsrettslige problemstillinger e.l.
Stipendet kan brukes til oppgaveskriving, studietur, forundersøkelser e.l.
Juristforbundet ønsker eventuelt å bruke masteroppgavene i vårt videre
arbeid, samt å samarbeide med studentene om publisering eller annen
offentliggjøring.
Søknaden må inneholde detaljert beskrivelse av oppgavens tema og hva
stipendet ønskes brukt til. Den sendes til servicekonsulent Solveig Dahl
Kongsvik på e-post sdk@jus.no innen 12. november 2013.
Kurs for tillitsvalgte
Kurs i forhandlingsteknikk
Håndtering av endringsprosesser
Kurstittel:Forhandlingsteknikk
Kurstittel:Endringsprosesser
i offentlig sektor
Målgruppe:
Fra:
Til:
Sted:
Tillitsvalgte i alle sektorer
Torsdag 16. januar 2014 kl. 10.00
Fredag 17. januar 2014 kl. 14.00
Thon Hotel Vettre, Asker
Kursnummer:
Påmeldingsfrist:
2014651
1. november 2013
Hensikten med kurset er å utvide deltakernes teoretiske
og strategiske forståelse av forhandlingsprosessen.
Samtidig legges det vekt på at deltakerne skal få testet
egne ferdigheter og utvikle disse videre.
Et viderekommende kurs for tillitsvalgte i alle sektorer.
Det forutsettes at kursdeltakerne har noe
forhandlingserfaring på forhånd.
Kurset vil veksle mellom komprimerte forelesninger
og lengre praktiske øvelser. Teoridelen vil ta opp
aktuelle forhandlingsteoretiske tema og praktisk
forhandlingsteknikk. Det legges opp til mye bruk av
simuleringsøvelser der deltakerne selv skal gjennomføre
ulike typer forhandlinger. Kurset er generelt i formen,
dvs. det fokuserer på alle typer forhandlinger. Tema
for øvelsene vil likevel være hentet fra situasjoner i
arbeidslivet.
Vi forsøker å skape en trygg og åpen atmosfære der
deltakerne skal få prøvd seg og få tilbakemelding. Det
legges betydelig vekt på egeninnsats fra kursdeltakerne,
og man må regne med noe utvidet arbeidsinnsats i forhold
til øvrige kurs for tillitsvalgte.
Deltakelse og opphold i enkeltrom er gratis.
Reiseutgifter dekkes etter billigste reisemåte.
Målgruppe:Primært tilpasset statlig sektor.
Interesserte fra kommunal
sektor og Spekter-Helse kan
også delta.
Fra:
Til:
Sted:
Torsdag 6. februar 2014 kl. 10.00
Fredag 7. februar 2014 kl. 14.00
Quality Spa og Resort, Son
Kursnummer:
Påmeldingsfrist:
2014650
15. november 2013
Kurset fokuserer på viktige utviklingstendenser
i offentlig forvaltning og mer konkret på de
tillitsvalgtes rolle i endringsprosesser.
Offentlig sektor er i utvikling. Mange av våre medlemmer
og tillitsvalgte blir omfattet av interne endringer i egen
virksomhet, eller endringsprosesser som gjelder større
deler av forvaltningen. Kravet om større effektivitet og
større avkastning på midler som investeres i offentlig
virksomhet kommuniseres tydelig.
Som tillitsvalgt er det viktig å finne sin posisjon i lokale
endringsprosesser. Håndtering av endringsprosesser
lokalt vil stille den tillitsvalgte overfor store utfordringer.
Hvordan skal medlemmenes interesser ivaretas, hvilke
redskap ligger i lov- og avtaleverket og hvilke mål skal
man ha for arbeidet?
Deltakelse og opphold i enkeltrom er gratis.
Reiseutgifter dekkes etter billigste reisemåte
av deltakernes foreninger.
Påmelding til kurs på www.juristforbundet.no/tillitsvalgt
Spørsmål om kurs: Solveig Dahl Kongsvik sdk@jus.no, telefon 22 03 50 09
Kurs
Nytt om navn
Ansettelser og utnevnelser
Brun, Stine, spesialkonsulent,
Oslo kommune – Brann- og
redningsetaten
Elvevold, Lisa Mattea,
advokatfullmektig,
Advokatfirmaet Steenstrup
Stordrange DA
Eriksrød, Marion,
advokatfullmektig,
Advokatene i Borgergaten
Fosse, Inger Beth, politiadvokat,
Sogn og Fjordane politidistrikt
Gjelsvik, Arild, advokat, Ernst &
Young Advokatfirma AS
Guddingsmo, Elisabeth, daglig
leder/rådgiver, Juristpartner
Holaker, Einar,
dommerfullmektig, Jæren
tingrett
Hovet, Terje, advokat,
Mediebedriftenes
Landsforening
Jacobsen, Siv Blindheim,
enhetsleder,
Utlendingsdirektoratet
Jonassen, Martin,
advokatfullmektig,
Advokatfirmaet Simonsen
Vogt Wiig AS
Kongelstad, Jon, advokat,
Innovasjon Norge
Pedersen, Pia,
advokatfullmektig,
Advokatfirmaet Selmer DA
Pedersen, Siri Lohaugen,
seniorrådgiver,
Fylkesmannen i Østfold
Reinertsen, Fredrik,
advokatfullmektig, Familiens
Advokat
Revhaug, Åshild Margrethe,
høgskolelektor, Høgskolen i
Sør-Trøndelag
Schilling, Yvonne,
advokatfullmektig,
Personskadeadvokaten AS
50
Juristkontakt 7 • 2013
Sommer, Annette, advokat,
Norsk Hydro ASA
Sveen, Ketil R., advokat,
Advokatene Falkanger, Wiik,
Schei & Sveen
Søreide, Geir Wegener,
seniorrådgiver,
Fylkesmannen i Hordaland
Wagle, Anders Mediaas,
advokat/partner, Gille
Advokater DA
Nye medlemmer
i Juristforbundet
Eggen Hov, Erik,
Folkeuniversitetet Midt-Norge
Guste-Pedersen, Linn, juridisk
konsulent, Den norske
jordmorforening
Hoffmann, Elisabeth,
advokatfullmektig, Bull & Co
Advokatfirma AS
Johnsen, Renate Hay, daglig
leder, Transcom Collection AS
Pedersen, Pia,
advokatfullmektig,
Advokatfirmaet Selmer DA
Taule, Aleksander Fjeldberg,
Universitetet i Bergen, Det
juridiske fakultet
Nye studentmedlemmer
i Juristforbundet
Aasberg, Daniel Kun Hyuk
Skjevik, Universitetet i Oslo
Amiand, Irina, Universitetet i
Bergen
Aslesen, Andreas Dæhli,
Universitetet i Bergen
Bjørvik, Stian, Universitetet i
Tromsø
Dahlen, Nils Georg Aass,
Universitetet i Oslo
Draugsvoll, Lars-Christian,
Universitetet i Oslo
Falch, Mathias Røer,
Universitetet i Bergen
Gjermundrød, Dywecke,
Universitetet i Bergen
Guldbakke Øiesvold, Jorun,
Universitetet i Tromsø
Haldorsen, Andreas Foxen,
Universitetet i Tromsø
Handanagic, Arman,
Folkeuniversitetet Midt-Norge
Hansen, Kristina Horpestad,
Universitetet i Agder
Henriksen, Morten, Universitetet
i Bergen
Jansen, Andrea, Universitetet i
Tromsø
Jenssen, Jostein, Universitetet i
Tromsø
Khalil, Madiha, Universitetet i
Oslo
Lineikro, Helle Cecilie,
Universitetet i Agder
Nikkerud, Linn Widad Firdaous,
Universitetet i Oslo
Nilsen, Siri Margrethe,
Universitetet i Bergen
Rønning, Andreas, Universitetet
i Bergen
Solbakken, Simen Sørbøe,
Universitetet i Oslo
Sveen, Gina, Universitetet i Oslo
Såkvitne, Nicolai, Universitetet i
Bergen
Tørrissen, Kristin Måseidvåg,
Universitetet i Oslo
Ung, Anine, Universitetet i Oslo
Vangdal, Sigrid, Universitetet i
Tromsø
Vist, Erlend Øverby, Høgskolen i
Lillehammer
Ødegaard, Robert, Universitetet
i Oslo
vw
Hovedstyret
President:
Curt Andre Lier cl@jus.no
Visepresident:
Erik Warberg erik.warberg@thalesgroup.com
Styremedlemmer valgt av representantskapet:
Trine Standal trine.standal@domstol.no
Christian Zimmermann
christian@psykologforeningen.no
Susanne Eliassen (møtende varamedlem)
susanne.eliassen@hel.oslo.kommune.no
Styremedlemmer valgt av seksjonene:
Lucie Christensen Berge (Juristforbundet-Privat)
Lucie.Christensen.Berge@helse-fonna.no
Daniel Furio Fundingsrud (Juristforbundet-Stat)
dfun@udi.no
Frank Grønås (Juristforbundet-Kommune) frank.
gronas@trondheim.kommune.no
Håvard Holm (JuristforbundetDommerforeningen) havard.holm@domstol.no
Amie Sørensen (Juristforbundet-Student)
amie88@hotmail.com
Ansattes representant (observatør):
Michael J. H. Rummelhoff mir@jus.no
Generalsekretær
Magne Skram Hegerberg msh@jus.no
Kristian Augusts gate 9
0164 Oslo
Sentralbord: 40 00 24 25
www.juristforbundet.no
Nytt telefonnummer
Fra torsdag 19. september 2013 får Juristforbundets
sentralbord nytt telefonnummer: 40 00 24 25.
Samtidig går sekretariatet over fra fasttelefoner
til mobiltelefoner.
Advokatkontoret
Juristforbundet tilbyr sine medlemmer juridisk
rådgivning og bistand innenfor arbeidsrettslige
spørsmål. Kontakt: advokat@juristforbundet.no.
Medlemsfordeler
Som medlem har du tilgang til gunstige priser
på en rekke produkter og tjenester. Se oversikt
på juristforbundet.no. For bank og forsikring,
ring 04800. For alle andre medlemsrabatter,
ring 21 08 28 08.
Arrangementer
Juristforbundet arrangerer en rekke kurs,
konferanser, fagsamlinger og nettverksmøter
i løpet av året, fordelt på en rekke steder i landet.
Se kalenderen på juristforbundet.no.
Ny stilling eller adresse?
Meld alltid endring av stilling, arbeidssted
eller kontaktinformasjon på juristforbundet.no.
Inn- og utmeldinger må skje skriftlig (reglene
finnes på juristforbundet.no). Kontingent kan
betales med avtalegiro eller giroblankett.
Du kan reservere deg mot å få ny stilling nevnt
i Juristkontakt, informasjon på e-post eller
informasjon om medlemsfordeler fra
Juristforbundets samarbeidspartnere.
Avsender:
JURISTKONTAKT
Kr. Augusts g. 9
0164 Oslo
Trenger du juridisk etterutdanning?
– Velg juskurs.no
Det årlige kurset i utdanningsrett
Tirsdag 5. og onsdag 6. november, Sandefjord
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Ajourføring av lover og lovforslag
Ajourføring av forskrifter og rundskriv
Nytt fra domstolene og ombudsmannen
Rettslige rammer for bruk av tvang
og makt i skolen
Arbeidsrett vs. elevrett – Når lærerens
arbeidsrettslige vern står mot elevenes
rett til godt skolemiljø
Likestilling og utdanning
Personvern i skolen
Retten til opplæring ved nedsatt
funksjonshemming og langvarig sykdom
Presentasjon av Statpeds virksomhet
Et europeisk perspektiv på
utdanningsretten
Barnelovsdagen 2013
– Til barnets beste – barnelovsaker
der det er påstand om vold eller
andre alvorlige forhold.
Innføring i tings- og ekspropriasjonsrett
Tirsdag 5. og onsdag 6. november, Sandefjord
•
•
Mandag 4. november, Oslo
•
•
•
•
•
•
Hvordan påvirker vold og overgrep
barns psykiske helse? Implikasjoner
for barnelovssaker.
Traumepsykologiens bidrag til rettslige
vurderinger
Metodiske perspektiver på den sakkyndige
utredningen i vold og overgrepssaker
Omsorgrammer som fremmer psykologisk
trygghet og positiv utvikling for barnet.
Samvær eller vold?
Innspill til god praksis i saker med anførsler
om vold - sett fra et aktørperspektiv
Dommerperspektivet
•
•
•
•
•
•
•
Ekspropriasjonsrettslige tema
Ulike lovhjemler og rettsgrunnlag
for ekspropriasjon
Oversikt over erstatningsreglene
ved ekspropriasjon
Praktisk skjønnsprosess og jordskifteprosess
Skjønnsbehandlingen – praktiske og
prosessuelle spørsmål
Tingsrettslig tema
Praktiske tingsrettslige problemstillinger
Tomtefeste
Innføring i dataverktøy og nettkilder
Det årlige ajourføringskurset 2013
– arrangeres 4 ganger denne høsten og gir 15 juridiske timer og 1 etikk-time
• Tromsø:
• Bergen:
Torsdag 7. til lørdag 9. november
Torsdag 21. til lørdag 23. november
Juristenes Utdanningssenter
Kristian Augusts g. 9
0164 OSLO
tlf. 22 03 50 50
• Oslo (I):
• Oslo (II):
Onsdag 13. til fredag 15. november
Onsdag 27. til fredag 29. november
Dette er et lite utvalg av kurs som JUS tilbyr
For å melde deg på eller se øvrige kurstilbud gå inn på
www.juskurs.no