docJuristkontakt 4
download 
Report Transcription
Juristkontakt 4
JURIST w w NR w 4 . – j 2010 u r i 44. s t k ÅRGANG o n t a k t . n k o n t a k t Arne Fliflet har vært folkets ombudsmann i 20 år Kjersti Berg Sand studerer barnebortføring Jus-Norge splittet om datalagringsdirektivet Carl August Fleischer om delelinjer og gråsoner Julie Conradi-Larsen er leksehjelper Jurister på topp i frivillighet o kommentarutgaver.no Universitetsforlagets blå kommentarutgaver på nett Tvangsfullbyrdelsesloven av Thor Falkanger, Hans Flock og Thorleif Waaler • Løpende ajourføring som følge av lovendringer, rettsavgjørelser, rettspraksis mv. Tvisteloven av Tore Schei, Arnfinn Bårdsen, Dag Bugge Nordén, Christian Reusch og Toril M. Øie • Unike søke- og oppslagsfunksjoner • Direkte lenking til Lovdata kommentarutgaver.no er Universitetsforlagets verktøy for nettbaserte kommentarutgaver. En digital utgivelse inneholder ca. 15 000 aktive lenker og oppdateres løpende. Prøv gratis i 30 dager Ønsker du å se nærmere på kommentarutgaver.no tilbyr vi 30 dagers gratis prøveabonnement. www.kommentarutgaver.no | kommentarutgaver@universitetsforlaget.no | 24 14 75 00 Innhold 5 Leder 6 Arne Fliflet 10 Siden sist 6 Arne Fliflet 12 Datalagring 26 Gjesteforsket 28 Frivillighet 34 Barnebortføring Sivilombudsmannen leste 2700 klager i fjor. 12 Datalagringsdirektivet 22 Ny delelinje 26 Advokat gjesteforsket 28 Frivillig innsats Motstand mot direktiv i hørings runden. 32 Lønnsundersøkelse 34 Barnebortføring 36 Jonas Lie 40 Arbeidslivet 42 Curt A. Lier Advokat Martin Jetlund har tro på samarbeid med akademia. 43 Magne Skram Hegerberg 44 Fag / Meninger / Debatt – Georg Einar Bellesen – Rolf C. Imstøl – Kari Bjelle Unneberg Julie Conradi-Larsen er en av mange jurister som jobber frivillig. 52 Stilling ledig 61 Nytt om navn ” Kjersti Berg Sand spesialiserer seg på barnebortføring. Jurister har ingen tradisjon for å stå på barrikadene for høyere lønn Curt A. Lier Brukere av Rettsdata Total - bruker oss mer, er mest fornøyd og opplever at de får mest igjen for pengene* 60% av våre Rettsdata Total: 60% brukere på Rettsdata Total har best totalinntrykk av Gyldendal Rettsdata** Andre leverandører: 40% www.rettsdata.no * Sammenlignet med brukere av Gyldendal Rettsdata som ikke abonnerer på Rettsdata Total. **Resultatet baserer seg på 221 respondenter som bruker Rettsdata Total, og som blir spurt om hvilken leverandør av juridiske oppslagsverk de har best totalinntrykk av. Kontaktinformasjon Gyldendal Rettsdata: Internett: www.rettsdata.no, e-post: rettsdata@rettsdata.no, telefon: 22990420 Frivillighet og engasjement Juristkontakt Redaktør: Ole-Martin Gangnes omg@jus.no Journalist: Henrik Pryser Libell hpl@jus.no Design/layout: Inge Martinsen, 07 Gruppen AS inge.martinsen@07.no Annonsesjef: Dagfrid Hammersvik dhamme@online.no MediaFokus AS Telefon: 64 95 29 11 Telefaks: 64 95 34 50 Abonnement: Kr 420,- pr. år (9 utgivelser) Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere eller forkorte innlegg. J urister er blant dem som er mest engasjert i frivillig arbeid, forteller forskere. Og vi tenker ikke bare på tradisjonelt pro-bono arbeid i advokatfirmaer. Du kan lese om en slik frivillig jurist lenger ut i bladet. Advokat Julie Conradi-Larsen arbeider som frivillig ved leksehjelpen i Oslo, som arrangeres av Røde Kors. En ettermiddag i uka går hun rett fra jobben i advokatfirmaet Staff for å hjelpe skoleungdommer med hjemmearbeidet deres. Selv om kontrasten til advokathverdagen er stor, ser minst én likhet mellom advokatjobben og leksehjelp: Det handler om å hjelpe folk. H un sier det ikke har noen betydning at man ikke tjener på leksehjelp fordi det er en god opplevelse å føle at man er med på inspirere elevene. Jurister arbeider som frivillige på asylmottak, besøkstjeneste i fengsel og krisesentre. Og ikke minst ved de frivillig drevne rettshjelpstilbudene. Gatejuristen i Oslo forteller at antallet frivillige har vært jevnt stigende i de siste fem årene. I perioder er interessen så stor at det er ventetid før man kommer inn, meldes det derfra. Og Gatejuristen har etablert seg i flere byer enn Oslo etter hvert. I nnsatsen som legges ned i frivilllig arbeid forteller om engasjement for både fag og samfunn. Det gjør også engasjementet i en av sakene som opptar mange jurister nå om Innsendt stoff til neste nummer må være redaksjonen i hende innen 1. juni 2010. Teknisk produksjon: 07 Gruppen AS, Aurskog Redaksjonen avsluttet 4. mai 2010 Utgiver: A t Juristforbundets hovedsammenslutning Akademikerne senere landet på et forbeholdent ja til direktivet, har fått mange jurister på ”nei-siden” til å reagere sterkt og fra Juristforbundet er det nå sendt inn to høringssvar: Politijuristene som sier ja og NJPrivat som sier nei. Vi har samlet en del av høringssvarene og snakket med jurister på begge sider, slik at du kan få en oversikt over argumentene. For det er i alle fall én ting begge sider er enige om: Denne saken er viktig. Leserne har talt J uristkontakt har gjennomført en større leseundersøkelse – takk til alle dere som tok dere tid til å svare. Syv av ti er fornøyd med bladet og leserlojaliteten er høy. Hyggelig og greit å vite at bladet fenger mange så klart, men en slik undersøkelse gjøres for å finne ut hvordan produktet kan forbedres. Her har vi fått flere nyttige tilbakemeldinger. Blant annet er det et ønske om enda mer av det juridiske fagstoffet. Samtidig ønsker leserne nyhetene, reportasjene, portrettene og å møte mennesker. Vi tar med oss tips og innspill videre og skal gjøre vårt beste for å balansere og variere innholdet i Juristkontakt. Ole-Martin Gangnes redaktør omg@jus.no Forsidefoto: Thomas Haugersveen Juristkontakt arbeider etter redaktørplakaten og er en del av Fagpressen. dagen – om Norge skal implementere EUs datalagringsdirektiv eller ikke. Lenger ut i bladet kan du lese om alle høringssvarene departementet har fått inn om saken. En stor del av dem er forfattet av jurister og det er til dels tunge høringssvar som er levert på både ”ja og nei siden”. I Juristforbundets hovedstyre har diskusjonen gått høyt forteller forbundsleder Curt A. Lier, og man klarte ikke å enes om et felles standpunkt. n: aksjone Tips red s.no omg@ju 03 50 19 eller 22 24 83 52 mob. 48 onser: For ann .no @online dhamme 1 1 5 29 tlf.: 64 9 5 ” Jeg har ingen problemer med å si at jeg forstår grunnlaget for det store flertallet av klagene vi får Tillitsvalgt for folkevalgte 6 Juristkontakt 4 • 2010 Fem ganger er Arne Fliflet valgt til Sivilombudsmann. Man søker nemlig ikke stillingen som Stortingets ombudsmann for forvaltnin gen. Det eneste formelle kravet til kandidaten er at vedkommende fyller kravene til å kunne utnevnes som høyesterettsdommer. Men i motsetning til dommere, er det ingen bestemmelser om at han må fratre ved oppnådd pensjonsalder. Tekst: Morten E. Mathiesen Foto: Stig M. Weston Bruken av jeg, meg og mitt i en årsmelding til Stortinget, hører til sjeldenhetene i norsk offentlighet. Selv den mest ubetydelige journalistvikar har lært seg å omtale seg selv i viform, mens advokater elsker det diffuse én og man. Arne Fliflet er venner av begge, men er tilsynelatende mindre pompøs. I hvert fall er det blitt tradisjon for at Sivilombudsmannens årlige rapport til oppdragsgiveren inneholder flere jeg`er, meg`er og mitt`er enn de fleste norskstiler i barneskolen. I fjor behandlet Sivilombudsmannen 2700 klager på den offentlige forvaltningen. Knapt 40 av sakene ble tatt opp på Sivilombudsmannens eget initiativ. Resten kom fra privatpersoner og fra næringslivet eller institusjoner. Uansett, Arne Fliflet hevder han personlig har lest dem alle. Valgt av Stortinget Vi har Barneombud, Forbrukerombud og Likestillingsombud, men Fliflet sier Sivilombudsmannen ikke kan sammenliknes med noen av disse ombudene. – De andre ombudene er uavhengige forvaltningsorganer som administrativt hører inn under et departement. Sivilombudsmannen står utenfor forvaltningen, og kan undersøke klager som går på alle slags forvaltningsmessige forhold. Systemet er mer likt domstolenes. Dessuten er ombudsmannen valgt direkte av Stortinget, sier Fliflet fornøyd. Noen begrunnelse for hvorfor akkurat han ble den foretrukne for tjue år siden, har han visstnok aldri fått. Like lite som han sannsynligvis får noen begrunnelse den dagen Stortinget velger en annen. Arne Fliflet ble cand.jur. i 1971. To år seinere finner vi ham som universitetslektor i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo, og i 1974-75 som dommerfullmektig i Førde i Sunnfjord. Deretter fulgte ti år hos Regjeringsadvokaten, men med permisjon for studieopphold i London og for å gjøre tjeneste som statsadvokat ved Eidsivating statsadvokatembeter. Høyesterettsadvokat ble Fliflet i 1978, og året før han ble utnevnt til Sivilombudsmann, var han fast forsvarer i Eidsivating lagmannsrett. Fliflet har også skrevet flere bøker om offentlig rett, blant annet om Kongeriket Norges Grunnlov, der for øvrig Sivilombudsmannen ble gitt en egen paragraf i 1995. Fri rettshjelp – Men ikke kan du ilegge bøter, og ikke kan du sende folk i fengsel – hva slags domstol er det? – Sivilombudsmannen er ingen domstol, men ombudsmannens funksjon kan minne litt om domstolenes. Og selv om forvaltningen ikke er forpliktet til å følge avgjørelsene til ombudsmannen, blir anbefalingene nesten alltid fulgt. – Har Sivilombudsmannen noen sanksjonsmidler i det hele tatt? – Ikke sanksjonsmidler, men vi kan for eksempel anbefale en klager å gå til privat søksmål hvis forvaltningen ikke følger opp et vedtak herfra. Da vil klageren automatisk bli innvilget fri rettshjelp. Ombudsmannen påpeker imidlertid alltid risikoen for å tape saken, som enhver domstolsbehandling innebærer, og at man da kan bli dømt til å betale motpartens saksomkostninger, sier Fliflet. En annen mulighet til å få gjennomslag for sitt syn, er at Sivilombudsmannen går direkte til sin oppdragsgiver, nemlig Stortinget. – På grunnlag av en klage i en innsynssak, ba jeg om å få oversendt departementets dokumenter i saken, deriblant en betenkning skrevet av Regjeringsadvokaten i en personalsak. Departementet ville imidlertid ikke gi meg dette dokumentet. Innsynsklagen gjaldt en betenkning som Regjeringsadvokaten hadde skrevet. Poenget er at heller ikke jeg fikk utlevert dette dokumentet, og det ble dermed umulig for meg å vurdere om dette var et dokument som klageren burde få innsyn i. Det vil si at jeg ikke kunne gjøre jobben Stortinget har satt meg til å gjøre. Jeg sendte da en særskilt melding til Stortinget, og en enstemmig kontroll- og konstitusjonskomité ga Sivilombudsmannen medhold. Jeg fikk utlevert dokumentet, sier Arne Fliflet. Han humrer ikke, men det ser ut til å være nær ved. Han presiserer imidlertid at vi i Norge har en forholdsvis god forvaltning. – Men den består av enkeltmennesker, og ettersom det er menneskelig å feile, vil publikum fra tid til annen oppleve urettmessig behandling. Det er en forutsetning at klageren har prøvd alle klageeinstanser innenfor systemet før Sivilombudsmannen griper fatt i den. – Eller for å si det som min danske kollega; Man skal få anledning til å vaske skittentøyet selv først, sier Fliflet. I 2008 fikk Arne Fliflet Norsk Presseforbunds åpenhetspris, Flaviusprisen. I begrunnelsen het det blant annet; «…foruten å forfekte vide Juristkontakt 4 • 2010 7 grenser for ytringsfriheten og for innsyn i forvaltningen i en rekke enkeltsaker, har Sivilombudsmannen gang på gang trukket opp viktige, generelle retningslinjer som gjør det nødvendig for mange forvaltningsorganer å legge om praksis i mer liberal retning». Tvang og trygd Han forteller at han får mange klager i året fra norske medier som går på manglende innsyn i offentlige virksomhet, eller lang behandlingstid, og mange får medhold. – Er det områder innefor forvaltningen som skiller seg ut med ekstra mange klager? – Vi har ikke nok materiale til å peke ut noen såkalt versting. – Hva med fengslene og varetekt på glattcelle utover de tillatte to døgnene? – Bruken av tvang reiser viktige rettssikkerhetsmessige spørsmål. Dette er noe ombudsmannen er opptatt av både ved behandlingen av enkeltsaker og i forbindelse med besøk til fengsler, politiarrester og andre lukkede institusjoner. Sittetiden i politiarrestene har vært tatt opp flere ganger, og vi har en pågående undersøkelse om dette. Det virker dessverre fortsatt som om det er 8 Juristkontakt 4 • 2010 ” Skulle jeg gitt meg til å synse, ville jeg blitt en ganske annen aktør store utfordringer når det gjelder å få overført personer til fengsel innen den fastsatte fristen. Der får vi en del henvendelser, og vi har også på eget initiativ tatt opp bruken av politiarrest. – Videre er det mange saker som går på trygd og sosialhjelp, men heller ikke her er det noen kontorer eller byer som peker seg ut, sier Fliflet. Den gang Bjarne Håkon Hansen satt som arbeids- og inkluderingsminister lovet han full gjennomgang av kommunenes sosialhjelpssatser etter at nettopp Sivilombudsmannen hadde påpekt store forskjeller i satsene i de ulike kommunene. Foruten sjefen selv, er det 32 jurister og 13 ansatte i administrative stillinger knyttet til Sivilombudsmannen. Og de er det utvilsomt behov for. I følge Fliflet kommer det nemlig stadig flere klager via advokater, som klager på vegne av sine klienter. 10-15 prosent av klagene kommer i dag via advokater. – Folk har alltid følt behov for bistand i rettslige spørsmål. Sivilombudsmannen er en uavhengig, objektiv og nøytral instans som kan benyttes av alle, og for alle kategorier av klager på forvaltningen. Jeg har inntrykk av at folk flest skal anse klagemålet som svært viktig før de henvender seg til Sivilombudsmannen, men det kan jo like gjerne være viktig som prinsipp, og ikke først og fremst et økonomisk spørsmål. Dette handler om borgernes rettigheter. – Domstolene er det ofte ikke mulig å benytte for vanlige borgere på grunn av skyhøye kostnader. For veldig mange mennesker er 10.000 kroner mye penger, men man risikerer at dette likevel blir småpenger hvis det skal drives inn via det ordinære rettsapparatet. Utgiftene for å bringe saken inn for Sivilombudsmannen begrenser seg til brevportoen. Vi krever ikke annet enn at klageren personlig underskriver klagen. Det hender faktisk også at folk møter opp her personlig og får hjelp til å sette opp en klage, forteller Fliflet. Mer kompliserte rettsregler Han legger til at folk generelt sett har store forventninger til offentlige myndigheter. – Og det er lett å forstå. Forventningene skapes jo ofte av myndighetene selv. – Åpner ikke dette opp for at også kverulantene stiller seg i klagekøen? – Ordet kverulant kjenner jeg ikke til. Det kan være vanskelige klager, folk kan være indignerte og sinte, men hvem blir ikke det hvis de føler seg utsatt for feil eller respektløs behandling. Jeg har ingen problemer med å si at jeg forstår grunnlaget for det store flertallet av klagene vi får, og det er ikke så rent sjelden at folk skriver at de synes dette er en viktig sak, men skjønner at andre kanskje ikke synes det samme. – Er det store forandringer fra da du begynte i stillingen for tjue år siden? – Bortsett fra at antallet klager har økt fra vel 1500 til 2700 i fjor, er rettsreglene blitt mer kompliserte og mer omfattende. Rettskildebildet er blitt vanskeligere å forholde seg til. Vi har fått EØS-avtalen og EUs lovregler, menneskerettighetene og kvinneog barnekonvensjonene, bare for å ta det viktigste. Internasjonale forhold er med andre ord blitt langt mer påtrengende, sier Fliflet. Apropos utenlandsk påvirkning; Fliflet gir uttrykk for at han synes det var en klok beslutning å skjele mer til den danske enn den svenske ombudsordningen da Stortinget vedtok å opprette en egen Sivilombudsmann i 1962. ” – Den svenske ordningen, som går helt tilbake til 1809, bygger på at ombudsmannen skal utrede en sak på grunnlag av om tjenestemenn eller embetsmenn har gjort sin plikt overfor borgerne. Vårt utgangspunkt er å undersøke om borgerne har lidd urett. Dette var nok lettere å akseptere av forvaltningen, og har sannsynligvis bidratt til at forvaltningen har vært lydhør overfor Sivilombudsmannens avgjørelser. – Men du har anledning til å anmelde enkeltpersoner for tjenesteforsømmelse? – I henhold til paragraf 10 i loven om Stortingets ombudsmann for forvaltningen, kan jeg det, men jeg har aldri benyttet meg av anledningen til å anmelde en tjenestemann. Sier Fliflet. Han forklarer denne tilbakeholdenheten med at det er borgernes rettigheter som er viktig for ombudsmannen, ikke hvorvidt en tjenestemann har gjort feil eller forsømt sine plikter. Nå får langt fra alle som henvender seg til Sivilombudsmannen medhold i sine klager. Om lag halvparten av sakene blir avvist uten realitetsbehandling. Dvs. at halvparten (ca. 1300 saker) blir behandlet i realiteten. Mange saker, spesielt klagene på sen saksbehandling eller unnlatt svar, lar seg løse gjennom en telefon til forvaltningen, mens andre saker ordner seg uten noen avsluttende henstilling fra Sivilombudsmannen. Vi kan anbefale en klager å gå til privat søksmål hvis forvaltningen ikke følger opp et vedtak herfra I en del saker avsluttes klagebehandlingen med kritikk eller henstiling fra ombudsmannen om å se på saken på nytt. – Klagerne får altså medhold i mindre enn en firedel av sakene. Det tyder ikke på at kunden alltid har rett? – Det Sivilombudsmannen gjør er å undersøke om klageren har fått en korrekt og fair behandling av forvaltningen. Ta for eksempel sosialhjelp. Der ser vi om tjenesten og ytelsen er i henhold til gjeldende lov. Vi går i liten grad inn i skjønnsmessige vedtak, hvis de da ikke virker klart urimelige, da hender det vi blander oss inn. Som regel skal det være en begrunnet tvil om at forvaltningsorganet har tolket regelverket feil. Da kan jeg be om at saken behandles på nytt. Det er viktig å følge spillereglene, og at jeg uttaler meg på basis av gjeldene rett. Skulle jeg gitt meg til å synse, ville jeg blitt en ganske annen aktør, sier Arne Fliflet. Compliance Officer Vi søker etter en dyktig og initiativrik Compliance Officer som vil få ansvaret for å bygge opp, implementere og forvalte antikorrupsjonsprogram for ErgoGroup og datterselskapet IonNor i India. For utfyllende stillingsannonse samt søknadsregistrering, se www.ergogroup.no/jobb Spørsmål rettes til Juridisk Direktør Peter Engelschiøn på tlf: 901 76 720 ErgoGroup er et nordisk IT-selskap og en totalleverandør av IT-drift, løsninger og konsulenttjenester. Vi er lokalt til stede på nærmere 90 steder i Norden. ErgoGroup utvikler og drifter løsninger som er vitale for mennesker, bedrifter og organisasjoner. Juristkontakt 4 • 2010 9 Siden sist Ny avgjørelse om hviletid En særskilt nemnd har avgjort en tol kingstvist mellom organisasjonene i politiet og Politidirektoratet om begrepet ”kompenserende hvile”. – Utsettelse av hviletid etter en for lenget arbeidsperiode kan kun skje i helt spesielle og ekstraordinære situasjoner. At det ikke er nok res surser, er ikke god nok grunn til å utsette hvilen, konkluderer Jurist forbundet etter avgjørelsen Advokatfullmektig Magnus Buflod fra Ju ristforbundet førte saken sammen med ad vokat fra LO på vegne av alle arbeidstaker organisasjonene i politiet. – Avgjørelsen innebærer full seier for arbeidsmiljøet, fordi arbeidstakers fritid beskyttes i enda større grad enn før. Kon kret dreide det seg om tolkingen av begre pet ”kompenserende hvile” og når og hvor lenge den kompenserende hvilen kan ut settes. Hovedregelen er at arbeidstaker som har hatt forlenget arbeidsperiode som har medført kortere sammenhengende fri enn 11 timer, skal gis kompenserende hvile før neste arbeidsperiode begynner, sier le der for Politijuristene Jan Olav Frantsvold. Bakgrunnen for saken var at det ikke ble enighet om alle spørsmål under for handlingene om en ny arbeidstidsavtale i politiet. Dermed ble partene enige om å la en nemnd avgjøre denne tolkningstvisten. Nemndas avgjørelse klargjør nå at det skal svært mye til for å utsette hvilen. Varsler om uholdbare varetektsforhold – Utsettelse kan kun skje i helt spesielle og ekstraordinære situasjoner, hvor det er ubetinget stort behov for å sikre en effektiv beskyttelse av personer eller verdier. Ek sempler kan være arbeid som må utføres i startfasen av etterforskning av alvorlige straffbare handlinger, arbeid for å opprett holde ro og orden og trygghet og der det samtidig er behov for at samme arbeidsta ker fullfører arbeidet. At det ikke er nok ressurser, er ikke god nok grunn til å utset te hvilen, skriver Juristforbundet i sin gjen nomgang av avgjørelsen. Nemndas avgjørelse gjelder så vel poli titjenestemenn som sivilt ansatte. Den gamle avtaleteksten blir stående i tråd med Politidirektoratets påstand. Sam tidig er nemnda, ifølge Juristforbundet, ty delig på at EU-retten har satt begrensnin ger i hva som kan avtales og hvordan det skal praktiseres. – Organisasjonene fortsetter arbeidet med hvordan dette praktisk vil slå ut og hvordan det skal følges opp, sier Jan Olav Frantsvold. Flere krigsarkiver åpnet I anledning av at det 9. april i år var 70 år si den angrepet på Norge i 1940, har Riksarki vet gjort tilgjengelig mer enn 5.000 doku menter fra andre verdenskrig fordi klausul er bortfalt. Fra 9. april ble de allment til gjengelig for alle på nett, blant annet doku menter etter Blücher, Quislings planer om 10 Juristkontakt 4 • 2010 å opprette kolonier i Russland, minnebøker fra Grini-fangene og oversikter over fange ne på Bredtveit. Det satt vel 3.500 fanger på Bredtveit - og fangekortene har både per sonalia og arrestasjonsgrunn, innsettelse og løslatelses- eller overføringsdatoer. Blant dokumentene er også spørreskjema et som Statspolitiet sendt ut til norske jøder og som 1419 jøder fylte ut. Skjemaet er ord net etter politikammer. Dette er første gang arkivet driver «arkivåpning» etter modell fra Storbritannia og USA og Arkivverket skriver på sin hjemmeside at de heretter vil annonsere slike åpninger hvert år. I et brev til justisminister Knut Stor berget, undertegnet representanter fra alle deler av straffesakskjeden, omtales varetektssituasjonen på Vestlandet uholdbar, uverdig og en fare for rettssikkerheten. Både poli ti, påtalemyndighet, domstoler, ad vokater og fengselsledelse ber jus tisministeren ordne opp, skriver Bergens Tidende. – Det er helt spe sielt. Det viser hvor alvorlig vare tektssituasjonen er, sier politiin spektør Gunnar Fløystad i Hordaland politidistrikt til BT. De krever både strakstiltak og langsik tige løsninger. Russisk dommer myrdet Den russiske dommeren Edvard Tsjuva sjov ved Moskva tingrett ble drept i sitt hjem den 12. april. Russisk politi tror moti vet er hevn etter en dom Tsjuvasjov hadde avsagt. Dommeren var høyt profilert i flere saker der russiske ultranasjonalister ble dømt for rasistisk motiverte drap. I februar dømte Tsjuvasjov ni medlemmer av nyna zistisk gjeng kalt «De hvite ulvene» til 23 års fengsel for 11 brutale drap. – Tsjuva sjov jobbet med vanskelige saker, sier Anna Usacheva ved byretten i Moskva til radiostasjonen Ecco of Moscow. I Norge tok Helsingforskomiteen opp drapet i et brev til statsminister Jens Stoltenberg før hans møte med den russiske presidenten Medvedev. – Folk som klager på mennes kerettighetsbrudd og advokatene som bistår dem og journalistene som skriver om dem er i fare, skriver organisasjonens leder, jurist Bjørn Engesland. Engesland viser til drapene på både Anna Politkov skaja i 2006, hennes advokat Stanislav Markelov og aktivisten Natasja Estemirova i 2009, og nå dommeren Tsjuvasjov. vw Speed-dating for studenter og mentorer Som et ledd i Juristforbundets mentor program for studenter, møttes mentorer og menteer til ”speed dating” på Juris tens hus en ettermiddag i april. Oppleg get gikk ut på at studentene ble introdu sert for 10 mentorer, og fikk 8 minutter per mentor til å introdusere seg selv og stille spørsmål. – Hensikten med dette er å bygge nettverk samt å gi studentene et innblikk i ulike arbeidshverdager og yr kesmuligheter, sier Juristforbundets in formasjonssjef Karen Oppegaard Haavik. Advarer mot foreløpige personnummer Den virkelige passkontrollen er flyttet til bankskranker og ligningskontorer, hvor det mangler kompetanse og spesialutstyr for å avsløre falske pass, skriver Aftenposten om ordningen med såkalte D-nummer, foreløpige personnummer. D-nummeret erstatter et vanlig personnummer for folk som oppholder seg midlertidig i Norge, og omfatter blant andre asylsøkere og gjestearbeidere. 1,1 millioner D-numre finnes i dag, men in gen vet hvor mange som er basert på falske identitetspapirer. Blant annet er DnB NOR lurt trill rundt av albanske ligaer, og har anmeldt over 200 saker. – Jeg tror antallet som er tatt med falsk identitet bare er toppen av isfjellet. Mange opererer med flere falske identiteter samtidig. Grensekontrollen skjer ved skranken til banker og ligningskonto rer. Der kan de få godkjent en falsk ID på dagen. Har den falske ID-en blitt godkjent i første instans, er det fritt frem, sier Jarle Nilsen styremedlem i Norsk Øko-Forum (NØF), en organisasjon for økokrimgranskere i politi, skatteetat og blant annet banker. Finner juristkjæreste på nett Jurister møtes ikke bare på retten, men også på nettet. I alle fall i USA, der datingsider skreddersyr tilbud for å matche single jurister. – Felleserfaringer fra studiet, lang arbeidstid og krevende karriere gjør at mange ju rister ønsker jurister som livsledsager, skriver Anne O’Dell i det amerikanske jobbformidlingsbyrået Lawcrossing. For fem år siden etablerte derfor advo katen Elena Albamonte nettstedet LawyersInLove.com. – Advokater med 70 timer per uke har ikke mye sosialt liv, kommenter Albamonte om hvorfor tjeneste ble etablert. Hun me ner, av egen erfaring, at jurister prater lettere sammen enn med ikke-jurister. Jurister på jakt etter kjærlighet med andre jurister er en kundegruppe også for Washington-firmaet FriendSwap og flere datingtjenester i USA som henvender seg til spesialiserte grupper, som for eksempel www.hintcafe.com. Juristkontakt for bare noen tiår siden ... Juristkontakt for 40 år siden ”Norsk politikk og norsk samfunnsdebatt er på vei til å utvikle seg til en ordkrig hvor ordene, og ikke realitetene bak ordene, blir det sentrale. Statsadministrasjonen som skal gi kjøtt og blod til denne ordflom, blir ikke levnet tid, personale eller krefter til å gjøre dette effektivt.” (Overlege Fredrik Melbye om ”Trivsel i staten”) Juristkontakt for 30 år siden ”Justisdepartementet har vanskeligheter med å få besatt embetet som statsadvokat i Rogaland etter Georg Fr. Rieber-Mohn som er blitt sjef for Fengselsstyret. Ved søknads fristens utløp hadde ingen meldt seg som søkere. – Årsaken er både lønns- og arbeids vilkårene, men kanskje spesielt arbeids mengden, sier Finn Barkenæs i Statsadvoka tenes Forening.” (Det er ledige embeter også i Møre og Romsdal, Sogn og Trondheim) Juristkontakt for 20 år siden ”De færreste fikk systematisk innføring i advokatpraksis og – etikk, de fleste syntes de jobbet for selvstendig og flertallet følte prinsipalens forventninger til økonomisk inntjening som tyngende. De færreste hadde ansettelseskontrakt.” (Advokatfullmektiggruppen har gjennomført en spørreundersøkelse) Juristkontakt for 10 år siden ”Syria er et veldig interessant og spennende land og folk er veldig hyggelige og hjelp somme. Han oppfordrer de som tenker på å feriere på et litt eksotisk sted, seriøst å vurdere Syria.” (Ambassadesekretær Håkon Gulbrandsen stortrives i Damaskus) V i o V e r s e t t e r j u r i d i s k e d o k u m e n t e r f o r j u s t i s d e pa r t e m e n t e t, o V e r 1 0 0 a dVo k at ko n to r e r , r e t t s i n s ta n s e r o g p o l i t i d i s t r i k t oV e r h e l e l a n d e t. tlf: 22 47 44 00, e-post: translations@amesto.com, www.amesto.no Juristkontakt 4 • 2010 11 DATALAGRINGSDIREKTIVET Motstand mot direktivet i Departementet har fått inn en rekke høringssvar om datalagringsdirektivet. Det er overvekt av motstand mot direktivet. Juristene har ulikt syn. Innad i Juristforbundet er meningene delte, viser høringssvarene. Politijuris tene og NJ-Privat har for skjellig syn, og har levert hver sine høringssvar. Av Ole-Martin Gangnes En stor andel av høringsuttalelsene er negative til at datalagringsdirektivet innføres i norsk lov. Over femti av dem som har uttalt seg om direktivet sier nei, mens seksten er tydelige på at direktivet bør innføres. Resten etterlyser grundigere utredninger og mer informasjon eller velger å ikke svare. Advokatforeningen, Forsvarergruppen av 1977 og Den internasjonale juristkommisjon er blant dem som sier klart nei til direktivet. Det gjør også Datatilsynet, LO, presseorganisasjonene, NAV og Barneombudet med flere. Juristene i politiet, politiorganisasjonene og påtalemyndigheten ønsker direktivet innført, og advarer mot konsekvensene av å la være. Underholdningsbransjen, NHO og HSH ønsker også direktivet innført. 12 Juristkontakt 4 • 2010 Blant juristene er meningene delte – Norges Juristforbunds ulike foreninger og seksjoner er ikke enige i saken og har levert ulike høringssvar. Juristforbundet sentralt, har uttalt seg gjennom Akademikerne, som gir en forbeholden støtte til direktivet. Det gjør også Juristforbundets medlemsforening Politijuristene. Men Juristforbundets seksjon for privatansatte – NJ-Privat – går imot direktivet. Akademikernes ja Meningsforskjellene har gjort spørsmålet om direktivet til en vanskelig sak i Juristforbundet, og man har ikke kunnet forenes i et felles standpunkt. I et vedtak i Juristforbundets hovedstyre fra 17. mars ble det slått fast at man ikke kunne gi et entydig svar i saken, på grunn av «betydelig grad av uenighet om spørsmålet». – Styret ønsker at det skal utarbeides en balansert uttalelse der ulike interne synspunkter skal reflekteres. Det vil derfor heller ikke kunne konkluderes entydig i spørsmålet om implementering eller ikke, het det i vedtaket i Juristforbundet. Det ble også vedtatt man skulle uttale seg gjennom hovedsammenslutningen Akademikerne, der Juristforbundet er med. Nå foreligger høringssvaret fra Akademikerne. – Akademikerne er forbeholdent positive til innføring av Datalagringsdirektivet, heter det i høringssvaret derfra. Dermed støtter også Juristforbundet, gjennom Akademikernes hørings- svar, en implementering av direktivet. Juristforbundets leder, Curt A. Lier, forklarer forskjellen i de to vedtakene slik: – Hovedstyret i Juristforbundet avga en balansert argumentasjon til Akademikerne i stedet for en klar høringsuttalelse. Akademikerne konkluderte på sin side med en forbeholden støtte til datalagringsdirektivet. Vi har gjort innad i Akademikerne det hovedstyret i Jurist- datalagrings høring forbundet sa vi skulle gjøre, og prosessen munnet ut i det høringssvaret som Akademikerne nå har avgitt. Akademikerne landet på dette synspunktet etter en grundig politisk behandling og Juristforbundet støttet høringssvaret. Det er prisen for å være en del av et større system og det må respekteres, sier han til Juristkontakt. NJ-Privats nei Men selv om Juristforbundet har uttalt seg som en del av Akademikerne, har Juristforbundsgrupperinger som Politijuristene og NJ-Privat sendt egne høringssvar i tillegg. Politijuristene sier ja til direktivet, mens juristene i privat sektor, NJ-Privat, sier nei. Sistnevnte sendte inn sitt høringssvar på overtid. – Vi anbefaler at direktivet ikke implementeres i norsk rett, konkluderer NJ-P. Juristene i privat sektor, som representere rundt 6000 av Juristforbundets medlemmer, peker på en rekke forhold de mener er problematisk ved direktivet. – Det er hevet over tvil at det nå vil lagres typer informasjon som man ikke har lagret tidligere. Dessuten er omfanget av opplysninger svært stort. Fra et personvernmessig standpunkt er det åpenbart at de typer av data som direktivet angir er svært omfattende. En slik gjennomgripende registrering er uheldig, skriver NJ-P i sitt høringssvar. Juristene i politiet i Juristforbundet, Politijuristene, er på sin side klare på at direktivet må implementeres. – Datatilsynet, og andre kritikere ” av datalagringsdirektivet, hevder at utsatt sletting av trafikkdata er prinsipielt galt. Imidlertid kan ingen prinsipper vurderes uten å ta hensyn til konsekvensene. Konsekvensene av manglende innføring av datalagringsdirektivet vil bli negative, merkbare og vil øke over tid. For vår del er dette perspektivet avgjørende, og vi støtter derfor den foreslåtte innføringen, skriver Politijuristene. Juristforbundets leder Curt A. Lier, sier det er bra at flere synspunkter innad i forbundet blir synlige. – Det er bra med meningsbrytninger. Vi har takhøyde for politisk debatt og uenighet og er ikke avhengig av å fremstå med entydige meninger i alle saker. Jeg mener at Juristforbundet skal bli en tydeligere aktør og da skal vi ha et system som skal tåle meningsforskjeller. Det skal være rom for flere oppfatninger, men man må ha også ha respekt for en demokratisk beslutning i et i hovedstyre, sier forbundsleder Curt A. Lier om prosessen i Juristforbundet. Høring i Høyre Alle partier på Stortinget, med unntak av Arbeiderpartiet og Høyre, er motstandere av å implementere datalagringsdirektivet i norsk rett. I Høyre er det delte meninger, og Arbeiderpartiet må ha støtte fra Høyre for å få saken gjennom. Saken er sendt ut til høring i Høyres partiorganisasjon, med svarfrist 27. august. Partileder Erna Solberg ønsker ikke noe vedtak om datalagringsdirektivet på landsmøtet i mai, Vi har takhøyde for politisk debatt og uenighet og er ikke avhengig av å fremstå med entydige meninger i alle saker men det vil bli lagt opp til en bred debatt om direktivet. Unge Høyre sier nei til direktivet og det samme gjør medlemmer i stortingsgruppen som leder i Oslo Høyre Michael Tetzschner, Nikolai Astrup og Torbjørn Røe Isaksen. Fremskrittspartiet sier nei til direktivet, men enkelte i partiet mener standpunktet må diskuteres på ny. Dermed er Ap avhengig av Høyre, og eventuelt Frp, for å hindre Norges første EØS-veto. Regjeringen har varslet en proposisjon om saken til høsten. Juristkontakt 4 • 2010 13 DATALAGRINGSDIREKTIVET Ulike virkelighetsbeskrivelser i høringssvarene – DLD representerer en logikk og et inngrep som vil ha dramatiske – og dels uoverskuelige – konsekven ser for flere av våre grunn leggende, demokratiske friheter og for den liberale rettstat som samfunnsform, mener IJC Norge – Den inter nasjonale juristkommisjon. – Det er ikke mulig å være for en effektiv bekjempelse av terror og organisert krimina litet (selv kun med moderate virkemidler) og samtidig være mot gjennomføringen av datalagringsdirektivet, mener det nasjonale statsadvokat embetet. ket settes under mistanke. Etter vårt syn er det viktig at personvernet diskuteres. Retten til en personlig sfære og kontroll over opp lysninger som angår Trond Eirik en selv er helt senSchea tral i en rettstat. Men personvernhensynet må ikke være det altoverskyggende utgangspunktet og avgjørende elementet i vurderingen av om lagringsplikt for trafikkdata skal innføres. Økokrim slutter seg til høringsbrevets vurderinger av at spørsmålet om lagringsplikt i hovedsak beror på en avveining av to likestilte hensyn – retten til personvern og retten til ikke å bli utsatt for krenkelser av sin fysiske og psykiske integritet. Den sist nevnte rettigheten har fått mindre oppmerksomhet i samfunnsdebatten» krenke den enkelte borgers rettigheter etter EMK på flere punkter. De færreste av de sentrale problemene som er påpekt her – og som i stor grad sammenfaller med hva som blir påpekt av uavhengige jurister og institusjoner som har beskyttelse av rettsstaten og menneskerettigheter som anliggende, herunder de uavhengige domstoler som har uttalt seg hittil – er berørt av Regjeringen i debatten eller i høringsnotatet.» IJC Norge – Den internasjonale juristkommisjon «Datalagringsdirektivet representerer Norgeshistoriens største enkeltinngrep i lovlydige borgeres privatliv. Ikke bare vil direktivet lagre opplysninger om når, hvor, hvordan og med hvem vi kommuniserer elektronisk. Direktivet vil også gjøre en økende andel av befolkningen som har mobiltelefoner med kontinuerlig nettilgang (for eksempel iPhone) sporbar 24 timer i døgnet. Datalagringsdirektivet svekker rettssikkerheten til borgerne. Direktivet skiller nemlig ikke mellom uskyldige og mistenkte og representerer med et en helt ny måte å bekjempe kriminalitet på i Norge som vi vil advare mot på det sterkeste. Å innføre datalagringsdirektivet er å kaste det Her er utdrag fra noen av høringsuttalelsene: Politijuristene Se egen sak. Norges Juristforbund – Privat Se egen sak. Ketil Lund Økokrim «I debatten om Datalagringsdirektivet så langt har hensynet til personvernet stått i sentrum. Det har vært anført at lagring av trafikkdata vil krenke personvernet, virke hemmende på enkeltmenneskets frimodighet og svekke tillitten til myndighetene ved at hele fol- 14 Juristkontakt 4 • 2010 Jon WesselAas «En gjennomføring av DLD representerer en logikk og et inngrep som vil ha dramatiske – og dels uoverskuelige – konsekvenser for flere av våre grunnleggende, demokratiske friheter og for den liberale rettstat som samfunnsform. Tiltaket vil heller ikke være egnet til å nå de mål det er begrunnet i. Implementeringen vil dessuten etter IJCNorges oppfatning Unio «Unio har behandlet høringsnotatet og har valgt å støtte implementeringen av datalagringsdirektivet. Dette er gjort under forutsetning av at personvernhensynet, risikovurdering for misbruk av lagrede trafikkdata samt andre samfunnsverdier, slik som demokrati og rettssikkerhetsgarantier, blir ivaretatt og tillagt stor vekt.» Stopp datalagringsdirektivet demokratiske rettsprinsippet om at enhver er uskyldig inntil det motsatte er bevist (uskyldpresumpsjonen) over bord. Datalagringsdirektivet gir borgerne falsk trygghet.» Tekna «Under forutsetning av at myndighetene styrker kontrollog sikkerhetsrutinene rundt bruk, lagring og oppbevaring av data, herunder at Stortinget oppretter et kontrollorgan eller kommisjon som er uavhengig i sin virksomhet, støtter Tekna innføring / implementering av DLD.» Riksadvokaten «Skal politiet i fremtiden miste tilgang til informasjon som man i dag kan benytte? Etter riksadvokatens syn er dette sakens kjerne. Som anført flere ganger overfor, bestrides det ikke at innføring av direktivet medfører ulemper. Men med de vilkår som det tidligere er redegjort for før politiet kan få tilgang Tor-Aksel til informasjonen, og under den absolutBusch te forutsetning at det etableres systemer som sørger for at den innsamlede datamengde ikke kommer på avveie, må disse ulemper være til å leve med(…) Uten implementering av datalagringsdirektivet mister politiet og påtalemyndigheten et sentralt og viktig virkemiddel» NITO «Konsekvensen av en innføring av datalagringsdirektivet vil da være at de brukere som «ikke har noe å skjule» er de som blir omfattet av lagringen, mens de brukerne det er intensjonen å «ta» vil velge alternative kommunikasjonsmåter. NITO mener også det må vektlegges at den tyske forfatningsdomstolen har kommet frem til at implementeringen av direktivet ikke er i samsvar med den tyske konstitusjonen(…) På denne bakgrun går NITO i mot at datalagringsdirektivet gjennomføres i Norge.» PST «PST finner at lagring av trafikkdata slik Datalagringsdirektivet krever er et helt nødvendig virkemiddel i samfunnets arbeid med å beskytte borgerne mot alvorlig kriminalitet. For PST som sikkerhets- og etterretningstjeneste har trafikkdata en helt sentral og avgjørende betydning i arbeidet(…) ImplementeJanne ringen er i tillegg en god anledning til å Kristiansen sikre en helhetlig gjennomgang av et mangelfullt regelverk og påse at det blir en forutberegnelig og lik lagringspraksis hos alle teletilbydere, samtidig som personvernet ivaretas. Implementeringen av direkti- ElEktroniSk rEgiStrEring Av førEtAk Ver effektiv Det kostar mindre å registrere føretak i Altinn. Det er også den klart raskaste måten. Spar tid, pengar og miljø. www.brreg.no/elektronisk Juristkontakt 4 • 2010 15 DATALAGRINGSDIREKTIVET vet er nødvendig i forhold til å sikre en effektiv etterlevelse av de internasjonale konvensjoner om terrorbekjempelse som Norge er bundet av.» LO «Slik datalagringsdirektivet framstår, kan ikke LO anbefale Regjeringen å implementere direktivet i norsk rett. LO ber om at følgende blir utredet og avklart før Regjeringen tar stilling til spørsmålet om implementerting: Direktivets EØS-relevans. Direktivets betydning for kriminalitetsbekjempelse, sett i forhold til nasjonale regler og bestemmelser, herunder norsk strafferettstradisjon og personvernhensyn.» Politiets fellesforbund «Datalagringsdirektivet vil gjøre politiet i bedre stand til å kunne bekjempe organisert og alvorlig kriminalitet på en god og effektiv måte, for samfunArne nets beste(…) Det Johannessen er kun et tidsspørsmål før tilbyderne ikke lenger har behov for oppbevaring i faktureringsøyemed. Politiet risikerer da å miste ett av sine viktigste verktøy, noe som vil ha alvorlige konsekvenser og kunne gå på bekostning av både demokratiet og rettssikkerheten i samfunnet.» lig utover 6 måneder vil PST gis et dramatisk øket og lett tilgjengelig datatilfang som i dag ikke er tilgjengelig. Departementet bør klargjøre konsekvensene på dette punkt i en eventuell lovproposisjon.» KROM «Datalagringsdirektivet representerer et paradigmeskifte i Norge ved at alle kan overvåkes. Nå er nok nok. Et slikt paradigmeskifte må avvises. Av ovennevnte grunner, nemlig invadering av privatlivet som medfølger direktivet, ekspansjonsfaren eller svekkelsen av «snille» bestemmelser knyttet til direktivet når det først er vedtatt og faren for at den pågående integrasjonen av overvåkingssystemene i Europa også vil omslutte direktivet avviser vi direktivet for Norge.» Politidirektoratet «Spørsmålet om å innføre Datalagringsdirektivet eller ikke, er på mange måter et spørsmål om politiet skal få anledning til å bekjempe kriminaliIngelin teten på en effektiv Killengren måte, eller om bruk av internett og (mobil)telefon skal utgjøre et etterforskningsfritt område for de kriminelle. Manglende lagring av trafikkdata vil innebære noe prinsipielt nytt i norsk kriminaletterforskning.» Oslo statsadvokatembete Norsk narkotikapolitiforening «På side 54 har man klargjort at avvergende tvangsmidler kan brukes uendret etter bestemmelsen i straffeprosessloven § 222 d. Politiloven Lasse § 17 åpner for tilQvigstad svarende problemstilling og det synes merkelig at denne bestemmelsen ikke kommenteres. Dersom lagringstiden utvides vesent- «Trafikkdata har blitt et av politiets viktigste etterforskningsmiddel, særlig i narkotikasaker. En åpenbar konsekvens av at trafikkdata i mindre grad enn tidligere er tilgjengelig for politiet vil være at en rekke saker som så langt har blitt oppklart, ikke vil bli oppklart i fremtiden.» 16 Juristkontakt 4 • 2010 Norges politilederlag «I forhold til at de lagrede opplysningene kan føre til oppklaring av alvorlig kriminalitet og avdekke planleg- ging av terror, mener vi at hensynet til publikums trygghet og tillitt veier tyngre enn personvernet til hver enkelt borger.» Forsvarergruppen av 1977 «Forsvarergruppen av 1977 anser forslaget om implementering av Datalagringsdirektivet som et svært alvorlig anslag mot norske borgeres perFrode Sulland sonvern og rettssikkerhet(..) Man må ikke la det gode bli det godes fiende. Dette synspunkt blir enda mer fremtredende når man argumenterer for nødvendigheten av datalagring med saker innen PSTs ansvarsområde – å verne samfunnet mot terrorisme og andre anslag mot vår samfunnsorden. Dersom man for å verne vår vestlige rettstat mot terror, tar i bruk virkemidler som underminerer grunnverdiene den samfunnsorden man søker å forsvare, løper man i praksis terroristenes ærend.» NHO «NHO anbefaler at direktivet implementeres i norsk rett og videre at den betydelige implementeringsfriheten som ligger i direktivet benyttes(..) Dette bør også medføre en gjennomgang av eksisterende regelverk, for å fjerne eventuelle hjemler andre etater måtte ha til å hente ut slike data.» Kripos «Det må også gis hastekompetanse for påtalemyndigheten for innhenting av trafikkdata, på samme måte som det er for øvrige tvangsmidler. Dersom direktivet ikke innføres, eller at det legges for begrensende nasjonale føringer på lagringstid og politiets tilgang til data, er det utvilsomt at en rekke alvorlige straffesaker ikke vil oppklares.» Forsvarsdepartementet «Det fremgår av høringsnotatet at det ikke vil bli pålagt at dataene skal lagres i Norge, da det etter forholdene vil kunne sees på som en begrensning til prinsippet om fri flyt av data innen EØS. Forsvarsdepartementet vil påpeke at dette ut fra et sikkerhetsmessig ståsted representerer en betydelig utfordring i form av manglende nasjonal kontroll over sikkerhetstiltakene, med tilhørende økt sårbarhet i informasjonssikkerheten.» Forbrukerrådet «Det lave detalj- og presisjonsnivået notatet undertiden er preget av underbygger etter vår mening et ønske om et bredere grunnlag, både hva fakta og vurderinger angår, for mer inngående drøftelser av en eventuell implementering av Datalagringsdirektivet i norsk rett.» bety at det lagres typer informasjon som man ikke har lagret tidligere.» Akademikerne «Akademikerne er forbeholdent positive til innføring av Datalagringsdirektivet. Slik vi vurderer saken handler det i stor grad om å skape et felles regelverk for å strukturere lagring av informasjon som i dag lagres i utstrakt grad. Forslaget er likevel ikke uten problematiske sider, da særlig innen personvern. Kriterier for tilgang til og bruk av dataene er avgjørende. Akademikerne mener tilgang til data ikke kan gis uten domstolsbehandling.» Barneombudet «Basert på de henvendelser Barneombudet mottar, synes det som om politi og påtalemyndigheten har utfordringer knyttet til det å ivareta barns retts- sikkerhet i straffesaker. Men årsaken synes ikke i første rekke å være fraværet av Datalagringsdirektivet. Barneombudet finner derfor ikke grunnlag for å ta stilling til behovet for implementering av Datalagringsdirektivet.» Datatilsynet «Datatilsynet finner ikke at det er dokumentert i departementets høringsnotat at datalagringen er så nødvendig for å avdekke, etterforGeorg Apenes ske og rettsforfølge den type kriminalitet som er foreslått omfattet, at tiltaket til tross for personvernimplikasjonene fremstår å være forholdsmessig. Tilsynet er derfor av den oppfatning at datalagrin- Europabevegelsen «Europabevegelsen anbefaler at Regjeringen avventer EUs endelige behandling av evalueringen og eventuelle endringer som oppstår da, før Regjeringen fremmer en proposisjon for Stortinget.» Advokatforeningen «Departementet anser dette som et mindre inngripende tiltak enn de etterforskningsmidler man allerede kjenner. Dette er AdvokatforeninBerit Reissgen uenig i. På Andersen grunn av denne nedtoningen av de nye reglenes egentlige prinsipielle sider godtas lagringen alt for lett som proporsjonal, og det åpnes i tillegg for en meget utstrakt bruk av den samlede informasjonen(…) Advokatforeningen vil anbefale at direktivet ikke implementeres i norsk rett(…) Det er hevet over tvil om at implementering vil TLF Juristkontakt 4 • 2010 17 DATALAGRINGSDIREKTIVET gen strider mot Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) artikkel 8, og vil på det sterkeste advare mot at det implementeres i norsk rett(…) At staten iverksetter etterforskningstiltak som retter seg mot hele samfunnet, uten at det foreligger mistanke mot noen, og før det engang er identifisert et mulig lovbrudd, innebærer et paradigmeskifte i norsk strafferettstradisjon og kan ses som et utrykk for at hele folket settes under mistanke.» Det nasjonale statsadvokatembetet «Det er ikke mulig å være for en effektiv bekjempelse av terror og organisert kriminalitet (selv kun med moderate virkemidler) og samtidig være mot gjennomføringen av datalagringsdirektivet. Å være for bekjempelse av organisert kriminalitet og samtidig mot implementering av datalagringsdirektivet er i realiteten en selvmotsigelse. Å ikke gjennomføre datalagringsdirektivet vil innebære en merkbar nedprioritering av kampen mot organisert og annen alvorligkriminalitet.» NAV «Selv om hensikten med direktivet er god, så kan vi ikke se at behovet for slik utvidet og omfattende lagring av personopplysninger gir en så stor vinning for kriminalitetsbekjempelse at et slikt direktiv bør innføres på bekostning av personvernet. Nytteverdien av direktivet bør dokumenters og konkretiseres ytterligere.» Norsk Presseforbund «Ingen har sannsynliggjort at kampen mot terror og alvorlig kriminalitet er avhengig av dette direktivet for å lyk- kes. Dessuten må kampen konsekvent føres på rettsstatens grunn, basert på respekt for personvern og ytringsfrihet. Det er relativt dramatisk å behandle et helt folk som mistenkt.» YS «Selv om det er viktige og gode hensyn som ligger bak forslaget om datalagring så mener YS at direktivet ikke bør vedtas. Vi viser bl.a. til at det er vanskelig å vite hvilke konsekvenser regelverket vil kunne få i fremtiden. Den teknologiske utviklingen gjør at vi bruker elektronisk kommunikasjon i stadig større grad, til flere tider og på flere steder. Som konsekvens av dette vil også graden av mulig overvåkning øke selv om regelverket er uendret.» Les alle høringsuttalelsene på www.regjeringen.no Direktivet kan bli endret i EU EU gjennomfører nå en egen evaluering av datalagrings direktivet. Ifølge Aftenposten tyder mye på at direktivet blir endret. En rapport peker på flere svakheter ved direk tivet. Opplysningene kommer fra en foreløpig utgave av evalueringen. Funnene er basert på innspill fra medlemslandene, teleselskaper og datatilsyn. Den mest overraskende konklusjonen i rapporten, ifølge Aftenposten, er at direktivet ikke har bidratt til å redusere kriminaliteten eller øke oppklaringsgraden. Samtidig slås det fast at trafikkdata er viktig for kriminalitetsbekjempelse. Flere av landene 18 Juristkontakt 4 • 2010 har imidlertid hatt direktivet på plass i kort tid, så tallene er noe usikre. Evalueringen viser at land som Frankrike, Storbritannia og Tsjekkia er storbrukere av trafikkdata, mens andre land bruker det i mindre grad. Rapporten avdekker ifølge Aftenposten at direktivet har ført til store ulikheter i nasjonalt regelverk, konkurransevridning mellom teleselska- pene og høyst ulik praksis når det gjelder hvem som skal «betale regningen» for lagring og utlevering. – Slik jeg leser rapporten, er det er ingen som stiller spørsmål ved hensiktsmessigheten ved direktivet og datalagring, selv om det påpekes svakheter. Jeg ser ingen generell grunn til at den norske prosessen bør endres eller utsettes som følge av dette. Tvert imot gir rapporten verdifulle innspill til den norske debatten om hva som skal være nasjonal politikk ved en implementering, sier professor Finn Arnesen ved Senter for europarett til avisen. Delt syn i Juristforbundet Juristforbundet Privat sier nei og Politijuristene sier ja. Her er noen av argumentene på hver side. NJ-Privats leder Henry Tengelsen – Dette er en viktig sak for NJ-Privat. Mange har kontaktet oss og har vært misfornøyde med vedtaket i Akademikerne. De har ment at argumentene mot direktivet må mye tydeligere fram. I den høringsuttalelsen vi har levert, peker vi på sentrale elementer som taler for at direktivet ikke kan implementeres. Det er helheten i det som er viktig å få fram. Denne saken har flere sider. Et av dem er personvernspørsmålet, det andre er at det ikke dokumenteres at tiltaket dekker formålet. – Men der er ikke Politijuristene enig med dere? – Den interne debatten om dette viser styrken til Juristforbundet. Det viser bredden i kunnskap og engasjement og det er positivt, sier Henry Tengelsen til Juristkontakt. Fra NJ-Privats høringssvar til departementet: • Fra et personvernmessig standpunkt er det åpenbart at de typer av data som direktivet angir er svært omfattende. En slik gjennomgripende registrering av dette er uheldig. • Dersom satelittelefoni er inkludert, oppstår et sentralt spørsmål. Nemlig om man med det har stengt også denne kommunikasjonskanalen for terrorister. Sannsynligvis ikke. Sannsynligvis vil de bare velge sin leverandør av satellitt-tjenester med omhu. Noe av problemet er jo at satellitter ikke tilhører en enkelt nasjon. Direktivets lagringsregler vil kun gjelde for satellitter/operatører innenfor EU/EØS. Hvis man ønsker det kan man derfor enkelt unngå at data blir lagret. Det er ikke vanskelig eller særlig dyrt heller. • Konvergens, anonymitet og mulighetene for omgåelse er ikke tilstrekkelig problematisert i høringsnotatet, og dette er etter vår mening svært beklagelig. Ved bruk av anonyme proxyservere eller programvare designet for å hindre sporbarhet og sikre anonymitet kan den som ønsker det unngå lagring av detaljerte trafikkdata(..) Resultatet blir at direktivet vil virke for de det ikke er ment å virke for, mens de man ønsker å fange opp enkelt kan omgå systemet. • Samfunnsdebatten rundt direktivet har i stor grad vært preget av synspunkter om «jo lenger lagringstid, jo farligere for personvernet». Det kan derfor tenkes å være vesentlig lettere å få et politisk flertall for direktivet når man utelater nettopp lagringstiden. Slik sett er den prosedyre som er valgt sterkt kritikkverdig(…) Generelt er det slik at jo kortere lagringstid, jo mindre er personvernulempene, men det innebærer ikke at man kan si at det ikke foreligger personvernulemper ved en kort lagringstid. Her kommenteres ikke lagringstid ytterligere ettersom det ikke er foreslått noen konkret periode fra departementene. • Mange mener at Direktivet innfører et nytt prinsipp, nemlig overvåking av personer som ikke er mistenkt for noe. Prinsipielt er det ikke mulig å argumentere mot dette synspunktet(…) Mange er redde for at direktivet varsler et vesentlig endret samfunn der vi alle er mer langt kartlagt av myndighetene – og kanskje av andre enn myndighetene. Det er ikke slik at de som forfekter dette synet er for kriminalitet eller terrorisme. Det at store folkemengder mobiliserer mot Direktivet er i seg selv et argument for ikke å implementere det. Det handler om å respektere samfunnskontrakten. • Etter dagens direktiv vil opplysningene som nevnt kun bli brukt til å oppklare grov kriminalitet. Men hva hvis vi skulle få et annet politisk regime? Hvordan vil et totalitært regimes definisjon av grov kriminalitet være? For totalitære regimer vil den- ” Henry Tengelsen er leder for privat seksjonen i Juristforbundet, NJ-Privat. Juristene i privat sektor ønsker ikke at direktivet implementeres. Det er store svak heter knyttet til bevis verdien av at oppklaringsprosenten vil øke med innføringen av direktivet. Man må dessuten innse at misbruk av den lagrede informasjonen vil skje (NJ-Privat) Juristkontakt 4 • 2010 19 DATALAGRINGSDIREKTIVET ne type opplysninger være ypperlige til å identifisere motstandere og deres nettverk. Hvem tør si at dette ikke kan skje hos oss? Det er også ofte slik at det nesten er en naturlov i det at informasjon som eksisterer, vil bli brukt. Ofte i en helt annen sammenheng enn hva man først tenkte seg. Man trenger ikke et totalitært regime for at dette skal skje. • Vil Direktivet virkelig redusere risikoen for alvorlig kriminalitet og terror samt øke muligheten for å oppklare slikt? Vi er i tvil(…) Man må tørre å stille en økt oppklaringsprosent opp mot ulempen av at diverse små og store teleaktører sitter på opplysninger om bl.a. hvor Norges befolkning befinner seg når de bruker sin mobiltelefon. Det er store svakheter knyttet til bevisverdien av at oppklaringsprosenten vil øke med innføringen av direktivet. Man må dessuten innse at misbruk av den lagrede informasjonen vil skje. • Høringsnotatet argumenterer bl a med at Direktivet kan øke oppklaringsprosenten for politiet, og at ny teknologi kan gi avgjørende bevis i mange saker. Etter vår oppfatning har dette argumentet svært liten vekt fordi det ikke angir noen kjerneverdi for hvor eventuelle grenser for innsamling av bevis går. Politijuristenes leder Jan Olav Frantsvold – For politijuristene er dette en stor sak fordi det dreier seg om et viktig verktøy for forebygging og etterforskning av kriminalitet. Dette er ikke spørsmål vi har et abstrakt forhold til, men noe som handler om arbeidshverdagen vår og spørsmålsstillinger vi kjenner godt. I høringsuttalelsen vår forklarerer vi nettopp dette. – Har det kommet noe fornuftig ut av debatten om dette for deres del? – Ja, debatten er sunn. Det er mange som har tilegnet seg mye kunnskap på kort tid. Dette handler om å få kunnskap om hva det handler om. Jeg er likevel overrasket over en 20 Juristkontakt 4 • 2010 Leder for Politijuristene, Jan Olav Frantsvold, sier at politiet vil miste viktige spor uten en form for utsatt sletting. del av reaksjonene der ute på politiets argumenter. Det virker i en del tilfeller som om det er en helt grunnleggende mistillitt til det som sies fra vår side. Det er ikke sånn at vi ikke vurderer personvern og er uten motforestillinger. Fra Politijuristenes høringssvar til departementet: • Politiet har i flere år brukt ulike typer data fra telefoni og internettrafikk, i etterforskning av straffesaker, samt ved redningsaksjoner, saker om savnede personer og lignende. Begrepet «datalagring» er en litt misvisende beskrivelse av hva saken handler om: tidsbegrenset utsatt sletting av spesifiserte typer data fra telefoni og internettbruk, slik at opplysningene kan være tilgjengelige som bevis i straffesaker. • Uten en form for utsatt sletting, vil politiet miste viktige spor som av type har vært tilgjengelige i flere år, og som har vært brukt til å oppklare alvorlige straffesaker. I dag er det kommersielle behov som kan begrunne lagring. Med fastprisløsninger er behovet for å lagre ikke lenger det samme for teletilbyderen. • Innholdsdata, dvs innhold i e-post, tekstmeldinger etc. Skal ikke lagres. Flere andre typer elektroniske spor faller også utenfor direktivet(…)For vår del, hadde vi gjerne sett at også enkelte av de sporene som er nevnt ovenfor, men som faller utenfor direktivet, var omfattet. For eksempel er det mange straffbare forhold som utelukkende legger igjen spor på ulike nettsamfunn, men det er forholdsvis enkelt å se de innvendinger som ligger bak vurderingene. • Et problem med forslaget er at det foreslår å innskjerpe mistankekravet, slik at noen bestemt person må kunne identifiseres før trafikkdata kan utleveres. I eksempelet Nokas-saken ville et slikt mistankekrav bety at politiet måtte identifisere med navn alle ranerne for å kunne få ut aktuelle trafikkdata for de involverte. Det tok ett år fra Nokas-ranet fant sted, til noen ble pågrepet. Siden politiets formål med trafikkdata typisk er å identifisere ukjente gjerningsmenn, framstår denne innskjerpingen som lite gjennomtenkt. • En sak for seg er at diskusjonen om politiets behov for trafikkdata, bare i liten grad har berørt politiets behov for trafikkdata ved redningsaksjoner og søk etter savnede personer. Det er tilfeller hvor Post- og teletilsynet (PT) har nektet politiet tilgang til mobilopplysninger knyttet til savnede personer. • En bekymring som enkelte har påpekt, er at de «flinke» forbryterne vil benytte muligheten til å benytte teknologi som ikke er utsatt for utsatt lagring, jf pkt 1, nr 4. Innspillet er ” Konsekvensene av manglende innføring av datalagringsdirektivet vil bli negative, merkbare og vil øke over tid (Politijuristene) ikke uten mening, men også bruk av teknologi som «skype» og ulike nettsamfunn forutsetter en åpenhet i forhold til kontaktlister, brukerprofil etc. • Når det gjelder lagringstid, deler vi de argumenter som underbygger behovet for lagringstid noe lenger enn 6 – måneder. Like fullt fremstår det for oss, som mindre realistisk å nå frem med vårt primære syn – utsatt sletting i hele 24 måneders perioden. • Datatilsynet er motstander av direktivet. I tilsynets bemerkninger beskrives datalagring som «totalitært svermeri». Dette uttrykket har tilsynet brukt gjentatte ganger i flere år for å beskrive datalagring. Dette skaper spørsmål som kan nærme seg inhabilitet. Skal Datatilsynet føre tilsyn med et tiltak som tilsynet ikke ønsker innført? • Politijuristene kan ikke se at datalagring vil utgjøre noen praktisk forskjell for arbeidsrommet til norske journalister, og at spørsmålet om pressens kildevern i tilfelle bør utredes separat. At myndighetene kan fange opp kommunikasjon mellom journalister og deres anonyme kilder er ikke noe nytt. • I siste instans er det politikerne som bestemmer hvilken verktøykasse politiet skal ha til rådighet for å forebygge og oppklare kriminalitet. Datatilsynet, og andre kritikere av datalagringsdirektivet, hevder at utsatt sletting av trafikkdata er prinsipielt galt. Imidlertid kan ingen prinsipper vurderes uten å ta hensyn til konsekvensene. Konsekvensene av manglende innføring av datalagringsdirektivet vil bli negative, merkbare og vil øke over tid. EUs datalagringsdirektiv • Kallenavnet på EU-direktiv 2006/24/EF om lagring av trafikkdata. • Teleselskapene pålegges å lagre data i minimum seks måneder, maksimum to år, med det formål at data skal kunne brukes av ordensmyndigheter til å bekjempe kriminalitet og terrorisme. • Trafikkdataene gir informasjon om hvem som ringer, sender SMS eller e-post og hvor det skjer fra, samt tidspunkt. Innholdet registreres ikke. • Rom- og telefonavlytting som gir informasjon omfattes ikke av direktivet. • Direktivet var på høring til 12. april. En proposisjon fra Regjeringen ventes til høsten. Opinionen positiv En meningsmåling viser at et flertall i det norske folk støtter datalagrings direktivet. Det gjelder også velgerne til Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre. Det er Synovate som har utført undersøkelsen på oppdrag for det liberalkonservative tidsskriftet og nettavisen Minerva. Synovates måling viser at det samlet er 51 prosent som støtter at datalagringsdirektivet skal gjelde i Norge, mens 31 prosent er i mot. 18 prosent svarer vet ikke. Arbeiderpartiet har stått alene blant partiet om å fronte et klart ja. Undersøkelsen viser at ja-flertallet er klarest nettopp i AP, med 61 mot 27 prosent. De rødgrønne koalisjonspartnerne er i mot, men har likevel ikke mer enn halvparten av sine velgere med seg på dette. En knapt flertall av Senterpartivelgerne er imot – 45-42, mens et knapt flertall av SVs velgere faktisk er for – 44-41. På borgerlig side er bildet ganske entydig. Høyre har flest tilhengere, med 56 mot 31 prosent, men Fremskrittspartiet, der partiet har gjort klare nei-vedtak, riktignok med noen dissenterende røster, følger hakk i hel med 54-32. Kvinner mest positive Når man summerer rødgrønn blokk og opposisjonen, blir svarfordelingen nesten identisk. Det tyder på at den tradisjonelle høyre-venstre-delingen ikke er viktig i dette spørsmålet, skriver Minerva. Undersøkelsen viser også en ganske stor kjønnsforskjell. Blant kvinnene er det 54 prosent som er for direktivet, og bare 23 prosent som er mot, mens tallene for menn er 47-40. Minerva peker på at dette blant annet kan forklares med at det har vært en del fokus på at datalagring kan være et hjelpemiddel i kampen mot seksuelle overgrep. Det er også klare aldersforskjeller. Blant dem opp til 39 år er flertallet for direktivet veldig knapt, og under 24 år er flertallet faktisk imot, mens blant de eldre er mer enn to av tre av dem som har et standpunkt tilhengere. Unge menn er den eneste demografiske gruppen som er klart mot direktivet, mens unge kvinner ligger nær landsgjennomsnittet. Middelaldrende kvinner er sterkest tilhengere av alle: 62-17. De geografiske forskjellene mer beskjedne, med størst motstand i Møre og Romsdal og Trøndelag, samt Oslo. Men også her er et klart flertall tilhengere. En større andel av dem med høy inntekt er tilhengere. Synovate har tatt opp meningsmålingen i tidsrommet 20-23. april, med 1004 respondenter. Les også kronikk, side 44. Juristkontakt 4 • 2010 21 Veteranforhandleren Carl August Fleischer Opplevde løsning Da Norge og Russland i april annonserte enighet om dele linjen i nord, betydde det slutten på 40 års forhandlin ger. Pensjonert jusprofessor Carl August Fleischer var med allerede på første for handlingsmøte i 1970. Av Henrik Pryser Libell – Det er vel ikke unaturlig at jeg har vært noe informert, sier Carl August Fleischer til Juristkontakt, på spørsmål om han ble like overrasket som resten av Norge da nyheten om Barentshavsgrenseavtalen ble kjent 27. april. Hva veteranforhandleren, som har vært med siden starten selv, vet om sluttspillet i kulissene før avtalen ble kjent vil han ikke ut med til Juristkontakt. Han sier imidlertid at mange av sakens kjennere ble overrasket. – Jeg så og hørte Hans Wilhelm Steinfeldt på tv bare et par dager før presidentbesøket, og da virket han avvisende på at det skulle bli en løsning nå, sier Fleischer. Toppdiplomater fra utenriksdepartementene i begge land deltok i en hektisk innspurt, og ifølge opplysninger i pressen etter offentliggjøringen av avtalen ble ikke avtalen klar før bare svært kort tid før president Medvedevs besøk. Forhandlingsarbeidet mot slutten inkluderte blant annet rettsjefen i UD, Rolf Einar Fife og hans russiske motpart. 22 Juristkontakt 4 • 2010 Låste seg I den første fasen av forhandlingen, med Sovjetunionen for 40 år siden, var Fleischer fast innslag. Få vet så mye om den lange prosessen som han. Fleischer var juridisk rådgiver i Utenriksdepartementet på havrettslige spørsmål siden tidlig på 1960-tallet, og jobbet tett blant annet med Norges havrettsminister Jens Evensen etter 40 år ” Jeg tror ikke det er utelukkende negativt for Norge at det har tatt så lang tid som 40 år Oslo 24. november 1975. Kontinental sokkelforhandlingene mellom Norge og Sovjetunionen i Utenriksdeparte mentet i Oslo. Til v. sees professor Carl August Fleischer. (Foto:Jan Dahl/Scanpix) forhandlingene låste seg rundt 1975 da Sovjetunionen bestemte seg for at det aktuelle området ikke var omstridt lenger og at deres sektorlinje gjaldt, forteller Fleischer. Bare Norge var villig til kompromiss og ifølge Fleischer skjedde det i realiteten ikke forhandlinger fra 1983 frem til den daværende sovjetiske statsminister Nikolai Rysjkov i 1988 besøkte Norge og foreslo en ny gråsoneavtale. Statsminister Gro Harlem Brundtland avslo forslaget. – Jeg kunne ikke si det høyt på det tidspunktet, men jeg tenkte at det forslaget var et vendepunkt. Det betydde at russerne endelig var på glid, sier Fleischer. Likevel tok det ytterligere 22 år å komme i havn. Fleischer er fornøyd med den avtalen som nå er på bordet og omtaler den som konstruktivt norsk-russisk samarbeid. Vellykket om grenselinjeavtalene i Nordsjøen på 60-tallet, Gråsoneavtalen og senere havrettskonvensjonen. Fleischer var med i de første uformelle forhandlingsdelegasjonene som tok opp Barentshavsgrensen med Sovjetunionen i 1970, og siden med i delegasjonen 1974-76, 1980, 1981 og 1983. – På 1970-tallet var det kun juridiske argumenter som gjaldt, men – Jeg ser det verdifulle i at Norge og den russiske føderasjonen har klart å løse det som i alle år har blitt oppfattet som et vanskelig spørsmål. Det åpner for utnyttelse av havbunnen, for olje og gass, sier han og viser til sin egen erfaring i UD på 1960-tallet da oljeselskaper som Philips, Mobil og Elf uttrykte at det ikke var viktig for dem hvilken stat som eide havbunnen, men at det var avklart, før man begynte boring. Juristkontakt 4 • 2010 23 – Avtalens praktiske verdi handler ikke i like stor grad om fiske, siden fiske i realiteten har vært regulert gjennom gjensidige avtaler siden 1976, sier han. – Er du lettet over at det nå er en løsning på en så viktig og lang sak fra din egen karriere? – Jeg forsøker å ha et prinsipielt og akademisk forhold til avtalen og forholder meg til selve saken og rettskilder. Jeg tror ikke det er utelukkende negativt for Norge at det har tatt så lang tid som 40 år. I visse akademiske miljøer har det i perioden tidvis vært ført en slags kampanje eller nærmest et korstog mot Norges prinsipp om midtlinjen. Blant annet har man forsøkt å legge vekt på befolkningens eller økonomiens størrelse, sier Fleischer, som ikke synes Russland større befolkning og økonomi skal veie på vektskålen i grensedragning. – Dagens avtale er et resultat av en meget vellykket norsk innsats for midtlinjen. Det viser hvor langt verden er kommet siden vi tok til å drøfte dette med Sovjetunionen i 1970, sier Fleischer til Juristkontakt. – Hvorfor tror du gjennombruddet ble mulig nå? – Jeg utelukker ikke at det kan ha vært med å myke opp den russiske posisjonen at midtlinjen har vunnet frem de senere år i den internasjonale havretten, sier han og viser blant annet til Haag-dommen om grensen mellom Jan Mayen og Grønland. Tegnet kart – Men har ikke Norge firet på midtlinjen ved å inngå et kompromiss? – Midtlinjeprinsippet er ikke alltid matematisk. Det må suppleres med justeringer, avhengig av kystenes geografi. Man kan ikke bare ta passer og linjal, man må også ta hensyn til kystens konfigurasjon og teoretisk sett rette ut kysten, svarer Fleischer. Spørsmålet minner ham om en episode i Moskva under forhandlingene, da delegasjonen bodde i boligen til den daværende ambassadøren Frithjof Jacobsen. 24 Juristkontakt 4 • 2010 oppnå. Norge har aldri kunnet håpe på å få full aksept for sitt ønske om midtlinje. Men hvis vi bare skulle tenke ren folkerett, ville det tale for en mer norskvennlig løsning enn avtalen innebærer, sier Fleischer. – Derimot er det slik at forhandlingssituasjonen Norge versus den russiske føderasjon ikke bare har vært et spørsmål om jus. Jeg vil si at begge parter har vunnet. Det er et viktig konstruktivt samarbeid som nå kan iverksettes og det er viktig å huske på at delelinjen har vært oppfattet som – Dagens avtale er et resultat av en meget vellykket norsk innsats for midtlinjen. Det viser hvor langt verden er kommet siden vi tok til å drøfte dette med daværende Sovjetunionen i 1970, sier Carl August Fleischer. – I peisestuen etter middagen spurte Jacobsen meg om hvordan jeg trodde de sovjetiske ekspertene vil begrunne sektorlinjen juridisk. Jeg svarte at blant de relevante omstendigheter er kystlinjens konfigurasjon, erindrer Fleischer. – Jeg forklarte argumentasjonen skriftlig på et tilfeldig papir jeg hadde i lommen og tegnet opp linjen fra Kolahalvøya, til en øy som heter Vajgatsj (i Novay Semlja, red). Jeg passet på at ingen sa noe mens tegnet, for jeg regnet med at vi kunne være avlyttet, og jeg destruerte senere papiret, sier Fleischer. Neste dag kom russerne til møtet med det samme kartet. – Tror du at de avlyttet rommet likevel? – Nei, jeg tror ikke det. Da må de ha gjort det ved hjelp av kameraer eller lignende utstyr. Jeg tror de bare resonnerte seg frem til det samme som vi. Enorm utvikling – Men har Norge firet på folkeretten her? – Noe annet enn et kompromiss har man vel ikke kunne håpe på å – Domstolsbeslutning umulig Stein Tønneson er historiker og forsker og tidligere direktør ved Senter for Fredsforskning (PRIO). – Det er ytterst gledelig at Norge og Russland endelig har undertegnet en delelinjeavtale. At Norge har gitt konsesjoner i forhold til midtlinjeprinsippet ser jeg ikke som et folkerettslig problem. Det har lenge stått klart at Norge var villig til et kompromiss mellom det norske kravet, basert på midtlinjeprinsippet, og det russiske kravet, basert på det såkalte sektorprinsippet, sier Tønneson. – Det kan være at en domstolsbeslutning ville ligget nærmere det norske kravet, men en domstolsbeslutning er kun mulig når begge parter er enige om å bringe avgjørelsen inn for Havrettsdomstolen i Hamburg. Det er svært vanskelig å tenke seg at enighet om dette på noe tidspunkt. Kompromisset mellom Norge og Russland behøver ikke å ses som noen innrømmelse til det såkalte sektorprinsippet, men kan også begrunnes med utgangspunkt i at Russland har en lengre kystlinje i området. Det er også rimelig å tenke seg at visse andre forhold, slik som rettferdighetshensyn knyttet til lokalbefolkningers størrelse, kan ha en uformell påvirkning på den slags kompromissvilje som Norge har vist, selv om disse forholdene ikke er gyldige folkerettslige argumenter. en særdeles vanskelig sak mellom de to landene i lang tid, sier han. Fleischer mener derfor at den nye avtalen til en viss grad kan kalles en juridisk seier i form av noe bedre russisk forståelse for midtlinjeprinsippet i forhold til sektorlinjen. ”Sektorlinjen” som russiske jurister argumenterer for, og som ingen andre land har anerkjent, ble laget ved et sovjetisk dekret av 1926. Ifølge dekretet var alt land nord for Sovjet unionens nordkyst mellom vestgrensen og østgrensen sovjetisk territorium. Sektorordet kommer av trekanten mellom disse linjene. – Man gjorde et unntak av det som på forhånd var anerkjent av en annen stat, det vil si Svalbard. Og da Finland avstod Petsamo til Sovjet, flyttet de likevel ikke sektorlinjen vestover, forteller Fleischer. ” Fleischer husker tilbake til en ordveksling han hadde med Jens Evensen i 1978, om hvordan grensene i Barentshavet ville trekkes hvis de ble behandlet i en internasjonal domstol. – Evensen sa: ”Du kan da vel ikke for alvor mene at Sovjetunionen noen gang vil innlate seg på en rettslig behandling av disse spørsmålene?”. Evensen hadde ifølge ham ingen tro på at Sovjetunionen noen gang ville gå med på å ta saken til en internasjonal domstol. – Men ingen kunne forutse den enorme utviklingen som har funnet sted i det som var Sovjetunionen og nå er den russiske føderasjon. Det er en utvikling i retning av å bygge opp rettsprinsipper internt og utad. Den suksessen begge parter har oppnådd i den avtalen vi har fått er en bekreftelse på den enorme utviklingen, sier Fleischer. Barentshavsgrenseavtalen • Ny norsk-russisk avtale om grensen for kontinentalsokkelen mellom Norge og Russland ble annonsert 27. april. Forhandlingene om linjen i Barentshavet har foregått siden 1970. • Norge blir når avtalen trer i kraft Europas nest største land i areal, hvis maritimt territorium regnes med. • Norge har i forhandlingene om grensen stått på prinsippet om at grensen skal trekkes ved midtlinjen, mens Sovjetunionen og senere Russland har stått på sektorlinjeprinsipp, det vil si rett fra et grensepunktet på land og rett opp til Nordpolen. • Forskjellen på kravene utgjorde et havområde på 176.000 kvadratkilometer. Fiskeri i 40.000 kvadratkilometer av det tidligere omstridte område har siden 1976 vært regulert midlertidig av den såkalte Grånsoneavtalen, som ble fornyet hvert år. I visse akademiske miljøer har det i perioden tidvis vært ført en slags kampanje mot Norges prinsipp om midtlinjen – Avtalen er innenfor folkeretten Geir Ulfstein er professor i offentlig rett ved Universitetet i Oslo og tok sin doktorgrad på Svalbardtraktaten. Ulfstein mener den nye avtalen er positiv for Norge, og tror ikke delingen ville blitt vesentlig annerledes i en internasjonal domstol. – Folkeretten tillater partene å bli enige om delelinjer i havet, sier Ulfstein. – Tror du Norge ville kunne vunnet et større område om saken var blitt løst i en internasjonal domstol? – Det er vanskelig å si noe om. Norges prinsipp om en midtlinje fikk sitt gjennombrudd med Jan Mayen-dommen om grensen mellom Jan Mayen og Grønland. Den er siden blitt bekreftet av to, tre andre saker, senest en dom om grensen mellom Romania og Ukraina i Svartehavet fra 2009. Men ved midtlinje må man ta hensyn til kystenes utforming. Det tilsier at grenselinjen burde gå vest for midtlinja. Folkerettens regler på området er ikke presise og det er vanskelig å si eksakt hvor en internasjonal domstol ville trukket linjen. Dokumenthåndtering/arkiv og timeregistrering/fakturering - i ett og samme system! Vår løsning bygger på tilbakemeldinger fra kunder Advisor er et ledende system for små og store time-, dokumentog kunnskaps-intensive miljøer. Test oss på vår e-post løsning Spar tid – jobb i riktig rekkefølge Et produkt med riktig forhold pris/nytte Start med timeregistrering, og ta senere i bruk funksjoner for fakturering, e-post, dokumentbehandling, fristhåndtering, kvalitetssikring, erfaringsarkiv m.m. Det skal være unødvendig å sette sammen løsninger fra flere leverandører Vårt supportapparat har aldri hatt utskiftinger Våre kunder kjenner oss telefon: 33 48 43 00 • advisor@advisor.no • www.advisor.no F Juristkontakt 4 • 2010 25 L R G Praktikere og teoretikere møtes – Faget vinner på samarbeid Samarbeid mellom akademia og praktikere kan gi positive ringvirkninger. Professor Stein Evju hadde Selmeradvokat Martin Jetlund på besøk som gjesteforsker i et halvt år. – Det er fagmiljøet som vinner, sier Evju om samarbeid mellom ulike miljøer. Av Ole-Martin Gangnes Martin Jetlund, advokat i Selmer, avsluttet i fjor et opphold som gjesteforsker ved arbeidsrettsgruppen på institutt for privatrett ved Universitetet i Oslo. Det hele kom i stand takket være fleksibilitet hos både arbeidsgiver og universitet. Arbeidsrettsgruppen, under ledelse av professor Stein Evju, tilbød kontorplass, bibliotek og fagmiljø. Arbeidsgiver betalte lønn og avlastet Jetlund slik at han kunne sitte på universitet en dag i uken. Nå foreligger resultatet, artikkelen «Arbeidstakernes tilhørighet ved overdragelse av del av virksomhet» publisert i fagtidsskriftet Arbeidsrett og arbeidsliv. Advokat Martin Jetlund og professor Stein Evju mener akademia og praktikere har godt av å samarbeide mer. Impulser utenfra Advokat Martin Jetlund i Selmer gjesteforsker ved arbeidsrettsgruppen på institutt for privatrett ved Universitetet i Oslo. – Jeg hadde lyst til å gå på et skriveprosjekt. Problemstillingen jeg skriver om, har jeg møtt i det praktiske liv. Instituttet hadde signalisert utad at de var interessert i gjesteforskere og vi kom i kontakt og utarbeidet en prosjektbeskrivelse. Det er viktig å gjøre godt forarbeid og definere et slikt prosjekt før man setter i gang, sier Martin Jetlund. 26 Juristkontakt 4 • 2010 Han fikk kontorplass ved instituttet og ikke minst tilgang til både et omfattende bibliotek, et forskningsmiljø og veiledning fra Stein Evju. ” Det er nyttig med impulser utenfra for begge parter – Jeg var der en gang i uken. Det fungerte greit, selv om det var utfordrende å skifte mellom to steder på den måten. Det gikk bra takket være smidighet fra alle parter. Jeg gjesteforsket fra høsten 2008 til vinteren 2009. En del av skrivearbeidet og arbeid med korrektur osv ble gjort i etterkant på fritiden. Det hele måtte selvfølgelig avklares internt med aksept fra arbeidsgiver. – Hvorfor var Selmer interessert i dette? – Selmer fikk også en mulighet til å styrke seg ytterligere på faget arbeidsrett. Det er nyttig med impulser utenfra for begge parter, sier Jetlund. – Jeg er blitt mer bevisst på aktuelle problemstillinger og har kunnet gi tydeligere råd etter dette. som gir stor åpenhet for faglige diskusjoner, selv om det er et krav til produksjon ved universitetet også. Med bakgrunn som praktiker kjenner man veldig godt til konkrete saker og vi kan fortelle hva kunden er opptatt av. På universitet lærer man å være tro mot metoden og faget. – Tror du andre kunne tenke seg tilsvarende gjesteopphold? – Noen har kommet i etterkant og spurt om dette. Det er nok absolutt interesse der ute. Fagmiljøet vinner Professor Stein Evju forteller at arbeidsrettsgruppen ved institutt for privatrett har signalisert utad at de er interessert i gjesteforskere. – Mulighetene våre for å organisere det er varierende, vi er blant annet avhengig av å kunne tilby ledig kontor- – Vi går gjerne videre med dette så lenge det holder et bra nivå og det er utviklende for faget, sier pro fessor Stein Evju. plass. Vi har heller ikke midler til å lønne noen. Men vi kan tilby litteratur, databaser og et forskningsmiljø med samtaler, veiledning og diskusjon. – Det er fagmiljøet som vinner og det utvikler faget. Vi har ikke kapasitet til å gå svært aktivt ut, men vi kommer gjerne i kontakt med interesserte. – Vi går gjerne videre med dette så lenge det holder et bra nivå og det er utviklende for faget, sier Evju. Arena for samfunnskontakt i Bergen Nylig møttes universitet og samfunnsliv i Bergen til konferanse i Grieghallen. Lære av hverandre Han synes det var interessant og nyttig å møte den akademiske delen av faget. – Ikke minst for meg personlig har dette vært positivt. Det dreier seg om egenutvikling og gir meg mulighet til å jobbe med interessante saker. Jeg fikk mulighet til å diskutere med mange flinke mennesker på universitetet. Det er også lettere å ringe noen du kjenner. Det gjelder begge miljøer. Jeg vil rose både Selmer og universitetet. – Hva er forskjellen på universitetsmiljøet og Selmer? – Jeg tror begge miljøer kan lære av hverandre. Vi jobber mye teambasert her på kontoret, det er kanskje litt annerledes på universitetet. Det er også en forskjell at man slipper faktureringsdelen på universitetet, noe Konferansen, kalt Christiekonferansen, er et av elementene i UiBs handlingsplan for forholdet mellom universitetet og omverdenen. Etter lanseringen av planen i fjor, var årets konferanse i Grieghallen den første ordinære Christiekonferansen, melder UiBs internavis På Høyden. Universitetsrektor Sigmund Grønmo mener det er behov for en slik konferanse hvert år. Han ønsker både å høste erfaringer fra forskningsuniversitet i andre land, og få impulser fra viktige aktører i samfunnet utenfor Universitetet. – Vi har lagt vekt på å styrke relasjonene til samfunnsliv, kulturliv og næringsliv. Vi ser at et internasjonalt forskningsuniversitet blir viktig som motor og drivkraft for samfunnslivet, siden samfunnet blir stadig mer kunnskapsbasert og stadig mer internasjonalt orientert, sier Grønmo. For universitetet er det et mål å kombinere vitenskap og samfunnsansvar. – Her er et spenningsforhold, men også store samarbeidsmuligheter i relasjon med omverdenen, sier Grønmo til På Høyden. Forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland deltok på konferansen. – Det har skjedd noe med forskerne. De har krøpet ned og ut av elfenbenstårnet. Forestillingen om at de beste forskerne er dem som ikke kommuniserer så godt med samfunnet rundt seg, er brutt ned nå. Det skal være samspill med samfunn og næringsliv, sa Aasland ifølge På Høyden. Juristkontakt 4 • 2010 27 28 Juristkontakt 4 • 2010 Europamestere i dugnad Nordmenn er på Europatoppen i å drive med frivillig arbeid viser undersøkelse, og i Norge er jurister blant dem som gjør det mest. Høy inntekt, høy utdanning og lederstillinger gir høy frivillighetsinnsats – og jus er etterspurt. Enten det er til rettshjelpstiltak eller leksehjelp. Av Henrik Pryser Libell Foto: Thomas Haugersveen Juristkontakt 4 • 2010 29 – Kan du noe om geografi? En norsk-somalisk russejente kommer inn på «lærerværelset» ved leksehjelpen på Grønland i Oslo for å be om råd til en lekse hun har. Det er mai, og «høysesong» på leksehjelpen før eksamener og deadlines for innlevering av oppgaver. På lærerværelset sitter advokat Julie Conradi-Larsen, molekylærbiolog Tina Mæland og marinbiolog Jon Larsen og venter på spørsmål fra de vel 60 elevene som løser leksene sine her. På de travleste dagene er det opptil 80 ungdommer og 20-30 lærere på senteret, som drives frivillig gjennom Røde Kors. Elevene går i fra 10 klasse i grunnskolen til 3. klasse på videregående. De fleste av lærerne er akademikere. Advokat Conradi-Larsen er en av dem. Hun kommer fast på torsdager, som regel rett fra jobben hos advokatfirmaet Staff. Fredag skal hun i en rettssak i Halden, men denne kvelden mellom halv seks og halv åtte er hun hjelpelærer. Rettslære og nyromantikk På veggen i senterets hovedrom henger en liste med oversikt over alle de frivillige lærerne. Her er bilder av lærerne, med fornavn og hvilke fag de kan hjelpe til med. Julie står oppført med norsk, religion, rettslære og samfunnsfag. – Forrige gang jeg var på leksehjelpen var det en som spurte om en rettslæreoppgave. De hadde fått en case, skulle gå gjennom faktum og avgjøre om det var skjedd noe ulovlig og straffbart, forteller Conradi-Larsen. Det kunne hun naturligvis hjelpe til med. Andre ting er vanskeligere. Diktanalyse for eksempel. – Diktanalyse husker jeg ikke så mye av, vedgår hun. Det meste leser hun seg raskt opp på der og da. Annen skolekunnskap synes Conradi-Larsen det er moro å gjenoppfriske. Forrige vakt måtte hun for eksempel gå gjennom naturalismen og nyromantikken. Ofte får hun spørsmål om særemner. 30 Juristkontakt 4 • 2010 ” – Det går faktisk mye i Hamsun. Hun veileder om alt fra presentasjon av Obama til jobbsøknader. – Elevene vil alt fra å sikre en sekser i norsk til bare forstå en litt vanskelig tekst. Siden mange av ungdommene på leksehjelpen er fra minoriteter, er det en del som har trøbbel med språket alene. Jeg husker for eksempel at jeg hjelp en elev med å uttale lyder som o, å, u, og y, sier hun. – Når har du bruk for juss? – I rettslære. Men det er mange evner en jurist har som er nyttige i leksene, for eksempel kunnskap om samfunn, oppgaveskriving, presentasjon og problemløsning. Jeg må likevel understreke at vi gjør jo ikke leksene for noen, vi bare veileder. Over gjennomsnitt Julie jobber frivillig fordi hun gjerne ville hjelpe. Leksehjelpen hørte hun om gjennom venner som også jobber frivillig og hun gikk på et informasjonsmøte. Nå har hun jobbet ved leksehjelpen i vel et år. Kontrasten til advokathverdagen er stor, men hun ser minst én likhet mellom advokatjobben og leksehjelp; – Det handler om å hjelpe folk. – Men lønnen per time er derimot Diktanalyse husker jeg ikke så mye av en ganske stor forskjell? Leksehjelp er jo gratisarbeid. – Jeg tenker ikke helt i timespris på den måten. Det har ikke noen betydning at man ikke tjener på leksehjelp, man tjener det på andre måter. Elevene vi hjelper får bedre karakterer på skolen og bedre selvtillit. Det er en god opplevelse å føle at man er med på inspirere dem, sier hun. Julie har inntrykk av det er mange jurister som jobber frivillig, selv om de tjener godt i sine vanlige jobber. – Jeg har mange venninner fra studietiden som er frivillig både på asylmottak, på besøkstjeneste i fengsel eller ved krisesenter, sier hun. Inntrykket støttes opp av frivillighetsforskere. – Det er nok riktig at jurister arbeider mer frivillig enn befolkningen i sin alminnelighet. Jurister jobber nok til og med mer frivillig enn andre høyutdannede selv om vi ikke har data for å slå det helt sikkert fast, sier forsker Dag Wollebæk ved Insti- Advokat Julie Conradi-Larsen (i midten) og frivillighetskollegaer Tina Mæland og Jon Larsen forbereder seg på kveldens innsats som leksehjelpere. ” I perioder er interessen så stor at det kan bli noe ventetid hos Gatejuristen På veggen henger en liste med bilder av lærerne og hvilke fag de kan hjelpe til med. tutt for sammenliknende politikk på Universitetet i Bergen til Juristkontakt. Flere kjennetegn peker på at juristene jobber mye frivillig. – Bransjer der vi finner mange jurister, som forsikring og finans, faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting, offentlig administrasjon, forsvar og forvaltning ligger betydelig over gjennomsnittet i frivillig arbeid sammenliknet med salg, service, omsorg, håndverkere og industri, forteller Wollebæk. – Det er også slik at mennesker i ledende og administrative stillinger ligger godt over landsgjennomsnittet med hensyn til frivillighet, og der vi nok også vil finne mange jurister, legger han til. Gatejurister Wollebæk støttes av Karl Henrik Sivesind, ved Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. – Jo høyere lønn man har, jo større sjanse er det for at man jobber frivillig. Det gjelder særlig innen kultur og idrett, sier forskeren. Nok en indikator på juristenes samfunnsengasjement er tilstrømmingen til rettshjelpstilbudene. Hos Gatejuristen i Oslo er det per i dag 70 frivillige jurister. Fungerende leder i Gatejuristen, Anne Cathrine Mørch, sier at antallet har vært jevnt stigende i de siste fem årene, til tross for at lite midler er brukt på rekruttering. – I perioder er interessen så stor at det kan bli noe ventetid før man kommer inn, sier hun. En annen indikator på engasjementet er en undersøkelse blant 2500 siviløkonomer, gjennomført tidligere i år. 57 prosent har deltatt i frivillig arbeid de siste 12 månedene, og det gjaldt like mye dem som jobber over 40 timer i uken på jobben. Den forrige store undersøkelsen av frivillighet i Norge ble gjort i 2004. Da tok Norge «Europa-rekord» i frivillighet. Nesten 60 % av den voksne befolkningen deltar i frivillig arbeid hvert år. Til sammenlikning var tallet bare 51 i Sverige, 35 i Danmark, 30 i Storbritannia, 14 i Frankrike og 13 i Australia. Ifølge Frivillighetsmeldingen fra 2007, utgjør det i overkant av 113 000 frivillige årsverk for frivillige organisasjoner hvert år. I Norge finnes det over 115 000 frivillige organisasjoner når man teller med alle lokallag. I sommer kommer de første nye sammenliknbare tallene på frivillig innsats i Europa siden 2004. Også denne gangen forventer man å finne at Norge på Europatoppen i frivillighet. Sammen med de norske juristene. Har du sjekket dine medlemsfordeler? Les mer om avtalen på medlemsportalen eller ring oss på telefon 04700. Du finner lenke til portalen på foreningens hjemmeside. Juristkontakt 4 • 2010 31 Juristforbundets lønnsundersøkelse Brems i lønnsvekst – og færre skifter jobb Juristforbundets lønns undersøkelse er klar. Finanskrisen ser ut til å ha lagt en demper på lønns veksten i fjor. Av Henrik Pryser Libell Lønnsveksten i både privat sektor og offentlig sektor var lavere i 2009 enn årene før. Det viser tallene fra Juristforbundets lønnsstatistikk. Statistikken brukes som underlag av lønnsforhandlerne både i sentrale og lokale lønnsforhandlinger, og av medlemmene selv. Mellom 2007 og 2008 byttet hele 22,5 % av juristene jobb, men fra til 2008 til «finanskriseåret» 2009 var det kun 15,5 % som gjorde det samme. Antakelig skyldes det usikkerheten på jobbmarkedet i den perioden. For de juristene som ble i sine jobber i 2008 og 2009, var den gjennomsnittelige lønnsveksten på 5,8 % for jurister i privat sektor og 3,4 % for jurister i staten. Det er en betraktelig lavere vekst enn året før, da lønn i staten vokste med 6,7 % og den private med 8 %. I ” 32 Færre jurister byttet jobb i 2009 enn året før Juristkontakt 4 • 2010 Lønnsveksten bremset særlig kraftig i statlig sektor i 2009. Her parter på vei inn til lønnsforhandlinger i staten. (Foto: Thomas Haugersveen) 2007 var den tilsvarende veksten 7,5 % i det private og 4,5 % i staten Staten rammet hardest Til tross for at man skulle anta at finanskrisen ville rammet juristlønningene i privat sektor hardere enn offentlig sektor, er det juristene i offentlig sektor som har fått det hardeste fallet i lønnsvekst mellom 2008 og 2009. Veksten i lønn for jurister i statlig sektor var i 2009 bare halvparten av veksten i 2008. Det er et dobbelt så stort fall som hva jurister i privat sektor opplevde. Dette kan henge sammen med flere forhold, men det faktum at juristene sjeldnere byttet jobb i 2009 kan være ett: jobbskifte er nemlig enn av Lønnsvekst Juristenes lønnsvekst i prosent 2007-2009, fordelt på privat og statlig sektor. 2007: Privat 7,5 Stat 4,5 2008: Privat 8 Stat 6, 7 2009: Privat 5,8 Stat 3, 4 de mest lønnsdrivende «tiltak» jurister ansatt i offentlig sektor kan bedrive. Advokatene Norges Juristforbund presenterer i årets lønnstatistikk for første gang egne tall for advokatmedlemmene sine. ” Juristlønn 2009 Lønnsveksten i staten falt dobbelt så mye som lønnsveksten i privat sektor under «finanskriseåret» 2009 Tallene viser at advokater i advokatfirmaer i snitt tjener mindre, som gruppe, enn advokater i de tre andre bransjene Juristforbundet fører statistikk over: bank/finans/forsikring, industri/shipping og organisasjon. Rekordadvokatlønnen i 2009 tok industri/shipping-advokatene, der snittlønnen er 864.643 kr. Ansatte i advokatfirmaer tjente 582.742 kr. Juristforbundets tall viser også at mannlige jurister i 2009 tjente 16,5 % mer enn kvinnelige og at jurister i privat sektor tjente i snitt 20 % mer enn jurister i det offentlige. Lønnstatistikken er basert på svarene fra 6400 medlemmer i Juristforbundet fordelt på statlig, kommunal og privat sektor. • Snittlønn i privat sektor er 623.395 kr • Snittlønn i statlig sektor er 519.296 • Snittlønn i kommunal sektor er 515.413 kr • Høyeste snittlønn har advo kater fra juristkullene 19751979 ansatt i industri/shipping. Deres gjennomsnittlønn var 1. 077.700 kr. • Svært få jurister oppgir i 2009 at det ligger på lønninger under 300 000 kroner. • Det er best å være 68-er: «Gullkullene» 1975-1979 har den høyeste snittlønnen på 913.250 kr • Jurister utdannet før 1997 ligger over 500.000 kroner. ” Advokater innen shipping er lønnsvinner en blant juristene STATENS KARTVERK Eiendomsrett Seminar 9. og 10. september Statens kartverk arrangerer seminar med eiendomsrettslige temaer. Temaene er valgt ut fra aktuelle problemstillinger vi møter i det daglige arbeidet ved Kartverket og som vi ser kan være av interesse for brukerne. Temaene i år er seksjonering/ reseksjonering, grensegangen mellom festegrunn og servitutter, jordsameie, sletting av rettigheter fra grunnboken, dokumentavgift. Avslutningsvis gis et innblikk i anvendelsesmulighetene av Kartverkets data. Seminaret er godkjent som etterutdanning for advokater. Hva tjener de der? Industri/shipping-advokater . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 931.408 kr Dommere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 888.272 kr Industri/shipping-jurister . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 864.643 kr Jusprofessor . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 836.400 kr Statsadvokat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 626.515 kr Ansatt advokat i advokatfirma . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 582.742 kr Seniorrådgiver (kode 1364) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 509.814 kr Politiadvokater (kode1245) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 464.952 kr Advokatfullmektig, ansatt i advokatfirma Seminaret arrangeres på Sundvolden Hotell. Seminaravgift, kr 1000,-. For fullstendig program og påmelding se: www.statkart.no/seminar Påmelding innen 15. juni 2010. . . . . . . . . . . . . . . . . . 464.047 kr Rådgiver (kode 1434) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 413.721 kr Førstekonsulent . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 364.258 kr Kilde: Norges Juristforbunds Lønnstatistikk Juristkontakt 4 • 2010 33 40 – 50 barnebortføringssaker i året Spesialisering kan Justisdepartementet har i vinter kurset advokater med erfaring fra internasjonale barnebortføringssaker og ønsker å koordinere arbeidet. Ifølge en masteroppgave skrevet av jusstudent Kjersti Berg Sand, ble det fra 2004– 2008 anmeldt 648 barnebort føringer, men hele 82 prosent av sakene ble henlagt. I 2007 ble det oppnevnt to kontaktdommere og en kontaktperson i påtalemyndigheten som skal bistå med veiledning i håndteringen av barnebortføringssaker ved domstolene og påtalemyndigheten. Samme år ble det bestemt at søknader om rettshjelp i denne typen saker ble samlet hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Kurser advokater Av Henrik Pryser Libell Skah-saken var en dramatisk barnebortføringssak. To norske barn ble først bortført av barnefar ved å bli holdt igjen i Marokko etter en reise dit i 2006. Barna flyktet tre år senere til den norske ambassaden i Rabat, og ble så smuglet hjem til Norge med båt over Gibraltarstredet med hjelp av tidligere marinejegere. Avsløringene om den dramatiske mot-bortføringen fylte avisforsidene i dagevis. Barnefaren anklager Norge for bortføring, selv om han allerede selv var anklaget for bortføring. En slik barnebortføring havner på UDs bord og i avisene, men de langt fleste sakene foregår i det stille, enten hos UD eller Justisdepartementet. Norske myndigheter håndterer i snitt 40-50 barnebortføringssaker i året. I 2009 ble, ifølge Justisdepartementet, 28 barn bortført fra Norge, og 17 barn bortført til Norge. Siden år 2000 har 315 barn er blitt bortført fra Norge og 147 er blitt bortført til Norge. Henlagte saker Ifølge en masteroppgave skrevet av 34 Juristkontakt 4 • 2010 Kjersti Berg Sand studerer på Oregon University i USA for å spesialisere seg ytterligere på barnebortføringsfeltet. USA har lang erfaring med jus rundt barnebortføringer. jusstudent Kjersti Berg Sand, ble det fra 2004-2008 anmeldt 648 barnebortføringer, men hele 82 prosent av sakene ble henlagt. 533 av 648 forhold ble avgjort på denne måten. På grunn av grensekryssingen er det mye juridisk mat i internasjonale barnebortføringssaker, som fort kan dra ut i langdrag i rettinstansene. Fordi det er få saker, er det også få spesialister på feltet. De siste årene har Justisdepartementet derfor forsøkt å koordinere dommere, politijurister og advokater som jobber med denne typen saker. I vinter var turen kommet til advokatene. Sivilavdelingen i Justisdepartementet holdt, på bakgrunn av søknader fra advokatene selv, et felleskurs for 24 advokater fra hele landet med erfaring fra barnebortføringssaker. På bakgrunn av kurset, la departementet så ut en offisiell liste med advokatene. – Vår nye liste med advokater som er kompetente til å håndtere saker om barnebortføring, er et viktig bidrag for å gi mulighet til raskere løsning av slike vanskelige saker. Den vil gjøre det lettere for foreldre å finne en kompetent advokat, sa justisminister Knut Storberget da listen ble presentert. Justisdepartementet oppgir at advokat-listen vil bli formidlet til foreldre eller pårørende til foreldre som har fått et barn bortført fra Norge eller til Norge fra andre land. I tillegg har departementet opprettet en egen nettside med informasjon og veiledning til foreldre til bortførte barn; www.barnebortforing.no. Barnebortforing.no er også myntet på advokater, dommere og saksbehandlere som jobber med feltet. Studerer i USA En av dem som var med å lage barnebortforing.no var jusstudent Kjersti Berg Sand. Hun skrev sin master om løse sakene raskere omsorgsunndragelse og barnebortføringer i Norge, og har arbeidet med tema både i praksis og jobb ved sivilavdelingen i Justisdepartementet. Nå spesialiserer hun seg ytterligere feltet ved Oregon University i USA, der hun fordyper seg i barnebortføring i sammenheng med «vold i nære relasjoner», det vil si saker der en forelder, som regel mor, har bortført et barn fordi far slår. Vold i nære relasjoner – domestic violence- er et eget fag på juridiske fakulteter i USA, noe det ikke er i Norge. –Bortføreren, som er overgriper i forhold til bortføringen, kan likevel også være et offer i forhold til vold, sier Sand til Juristkontakt. – Hvor mange barnebortføringssaker er er knyttet til slik vold? – Jeg kjenner ikke til at dette er kartlagt i Norge, men det er ingen uvanlig problemstilling. En undersøkelse fra USA viste at 54 % av de som sto bak en bortføring internt i USA hevdet at de flyktet fra en voldelig partner, sier Sand til Juristkontakt. USA har lang erfaring med jus rundt barnebortføring fordi barn juridisk sett kan regnes som bortført over delstatsgrenser og fordi USA gitt sin størrelse har mange barneborføringsaker i året, særlig til Canada og Mexico. I 2008 skjedde det 1608 barnebortføringer til eller fra USA, mot cirka 50 i Norge. Haag og ikke-Haag Et avgjørende moment for hva norske juristene kan gjøre i en barnebortføring, er om landet barna bortføres til eller fra har undertegnet Haag-konvensjonen av 1980 eller ikke. Hvis det er et konvensjonsland, er det en Justisdepartement-sak. Hvis ikke, er det en UD-sak. Fordi Marokko ikke er medlem av konvensjonen havnet Skah-saken hos UD. Er Skah-saken en representativ barnebortføringssak? – Jeg kjenner ikke denne saken annet enn i fra media, men et fellestrekk for mange sak er nettopp at foreldrene har tilknytning til to land eller har bodd sammen i et annet land før bortføringen. I de tilfeller der barn bortføres til Norge er det som regel mor som bortfører. I saker der barnet bortføres fra Norge er det som regel 50-50. Dette kommer an på hva man teller som en sak, om det er Haagsaker, norske saker eller rene straffesaker. Barna pleier å være i småbarnsalderen, men formelt sett gjelder konvensjonentil de er 16 år. 11 år gammel sak Hvis barnet er bortført fra Norge til et annet land, er det UD eller Justisdepartementet som bistår med å sende klagen til rettsvesenet i et annet land, via den instans som håndterer slike saker der. Alle land har en instans i sentralmyndigheten som skal ta seg av kontakt om barnebortføringer. De fleste sakene fra Norge er bortføringer til Europa og USA, og det største landet for bortføringer er Sverige. – Prosessen rundt en slik sak kan ta fra seks måneder til fire, fem år, sier Berg Sand. Erfaringsmessig løses bortføringssaker innen EU relativt fort, mens saker utenfor Haag-konvensjonsområdet tar lengst tid. Den eldste barnbortføringsaken som fortsatt saksbehandles hos Justisdepartementet er en klage om bortføring til Mexico i 1999. ” Den eldste barnbortføringsaken som fortsatt saksbehandles hos Justisdepartementet er en klage om bortføring til Mexico i 1999 Barnebortføring Barnebortføring skjer når et barn ulovlig tas ut av landet av en av foreldrene, besteforeldre eller slektning i strid med foreldreansvaret til gjenværende forelder. Tilbakeholdelse er når barn blir ulovlig tilbakeholdt etter et lovlig opphold i utlandet. Barn kidnappet av fremmede, eventuelt mot løsepenger, anses det ikke som bortført i denne forstand. Norge er tilsluttet to konvensjoner om barnebortføring; Haagkonvensjonen og Europarådskonvensjonen av 1980. Begge er gjennomført i norsk rett ved Barnebortførings loven. En nordisk konvensjon gjelder i Norden. Bortført i 2009 Barn som ble bortført fra Norge i 2009 , ble ført til Australia, Belgia, Brasil, Canada, Danmark, Egypt, Filippinene, Irak, Irland, Iran, Island, Kosovo, Nederland, Portugal, Storbritannia, Sverige og USA. Til Norge ble det bortført 17 barn fra Australia, Danmark, Finland, Frankrike, Island, Polen, Sverige, Storbritannia, USA og Tyskland. Kilde: Justisdepartementet Juristkontakt 4 • 2010 35 Ny biografi til høsten Juristen som avviklet rettstaten Til høsten kommer en ny biografi om juristen og nazisten Jonas Lie. Forfatter Bernt Roughtvedt sier han nesten hadde glemt at Lie var jurist når han skrev om mannen som var med å avvikle rettstaten under annen verdenskrig. Av Henrik Pryser Libell Jonas Lie var politiminister i Vidkun Quislings regjering, ivret for dødsstraff for motstanderne, utnevnte seg selv til dommer, stiftet det norske SS, slåss for Hitler på Østfronten og beordret deportasjonen av norske jøder i 1942. Som politiminister i Quislings regjering fra 1942 var Jonas Lie den som stod i spissen for både jødedeportasjonene, tvangsevakueringen av Finnmark, tortur eller likvideringen av norske motstandsfolk og dessuten pådriveren for Politiets særdomstol, ad hoc-samlede domstoler, som idømte dødsstraffer. – Han er den mann i norsk historie som gjør mest for å avvikle rettstaten. Det sier forfatter og biograf Bernt Roughtvedt, som til høsten utgir bok om Jonas Lie, etter å ha arbeidet på den i tre år. Tidligere har Roughtvedt utgitt biografier om Sven Elvestad og frontkjemperen Per Imerslund. Juristkontakt har snakket med forfatteren, som har studert ministeren, 36 Juristkontakt 4 • 2010 Kriminalforfatteren, juristen og Quisling-ministeren Jonas Lie skrev bøker, i likhet med sin farfar. Som politiminister i NS-staten fra 1942-1945 avviklet han rettstaten Norge – og deporterte jødene til konsentrasjonsleire. Til høsten kom mer en ny biografi. nazisten, offiseren og Tysklandsbeundreren Lie. – Ta deg sammen, feiging – Preget jus Jonas Lie? – Jeg hadde nesten glemt å tenke på at han var jurist, når han går så langt i å avskaffe rettstaten, sier Roughtvedt. Lie brukte politiet til å bekjempe politiske fiender, og ønsket alle vaneforbrytere satt inn for godt. – Han mente det ville avskaffe all kriminalitet. Taterne skulle også interneres, for vaneforbrytere var ofte av omstreiferslekt, forklarer Roughtvedt. – Lie var alltid selv til stede når særdomstolene vurderte dødsstraff, forteller han, og gjengir blant annet en sak der to unge sinnsforstyrrede og døvstumme gutter ble dømt for en voldtekt. – Aktor ba om livstid, men Lie sa «Ta deg nå sammen, din feiging, de skal dømmes til døden», forteller Roughtvedt. – Politiembetsmennenes fremste oppgave under Lies tid som politiminister ble å bekjempe regimets fiender, og Lie innførte flere forordninger som tilrettela dette arbeidet for dem, forklarer forfatteren om nedbyggingen av rettstaten i NS-tiden. Jonas Lie avskaffet den gamle ordningen om at politiembetsmennene måtte være jurister. Fra nå av var det ” Han er den mann i norsk historie som gjør mest for å avvikle rettstaten tilstrekkelig at man hadde gjennomgått et særskilt kurs ved politiskolen. I realiteten betydde som regel dette at NS- og hirdmedlemskap var alt som trengtes for å nå til topps ved politikamrene. Politimesterne fikk blant annet adgang til å pålegge et vitne å gi forklaring under samme betingelser som for retten. I visse tilfelle kunne Politidepartementet frita vitner for taushetsplikt, og alle norske borgere pliktet å avgi fingeravtrykk på politiets forlangende. I tillegg ble det innført legitimasjonsbevis for alle over 15 år, forteller Roughtvedt. – Jonas Lie innførte også en forordning som ga politimestrene rett til å utferdige bestemte forbud overfor personer som er straffet et visst antall ganger, og som med skjellig grunn kunne mistenkes for fortsatt å begå straffbare handlinger. «Forbudene tar sikte på å forebygge og fjerner i det enkelte tilfelle også fristelsen for dem som er kommet ut på skråplanet» sa Lie selv, forteller Roughtvedt. Loven var en kopi av loven mot «farlige vaneforbrytere» som de tyske nazistene innførte den 13. november 1933, og først anvendt av den preussiske innenriksministeren Hermann Göring. Göring tillot politiet – uten domstolenes godkjenning – å sette vaneforbrytere i «forebyggende varetekt». En person som tidligere var straffet for tyveri, kunne dermed anholdes på grunn av besittelse eller oppbevaring av «innbruddsverktøy» – med mindre det ikke gikk frem av omstendighetene at verktøyet ikke var ment for straffbare handlinger. Juss i 1924 – Hvorfor valgte du å skrive om nettopp Jonas Lie? Jonas Lie 1899-1945 • Jurist, politiembetsmann, forfatter og politiker for Nasjonal Samling (NS) • Politiminister i NS-regjeringen 1942-1945. • Cand. jur: 1924, Krigsskolen: 1921 Juristen Jonas Lie var ikke så mye Quislings mann, han var Himmlers og Berlins mann. Det skriver biograf Bernt Roughtvedt i en ny biografi som kommer til høsten. – Jonas Lie er en mann som hadde opplevd mye, både under og etter krigen. Derfor ville jeg skrive denne boken, sier Roughtvedt, som fremhever at selv om det Lie gjorde under krigen er velkjent, kommer boken ikke bare med nytt om den perioden, men fokuserer også på hvem Lie var før han ble NS-minister. For da Jonas Lie ble utnevnt til politiminister 40 år gammel, var han allerede en svært erfaren mann – og berømt i Tyskland. Som 17-åring hadde den unge Lie reist til Tyskland, i 1916, og arbeidet for det tyske krigspropagandaministeriet som krigskorrespondent. – Lie sympatiserte med Tyskland, men mest av alt var han opptatt av å komme i strid, forteller Roughtvedt. Allerede som fireåring spurte han etter nytt fra den japansk-russiske krigen og da første verdenskrig brøt ut, hadde han et kjempekart på gutteværelset der han daglig flyttet markører som viste troppeforflytninger. Da Lie endelig kom til fronten, rapportert han hjem til norske aviser. Få trykket propagandatekstene i Norge, men i Tyskland ble han likevel lagt merke til. Antakelig var det Lies tyskvennlighet som gjorde at han stod på tyskernes ønskeliste over ministere i det okkuperte Norge når de inntok Norge 22 år senere. Etter å ha kommet hjem fra fronten begynte den unge Lie først på • Advokat i Holmestrand 19241930, Politiet og Statspolitiet 1930-37. Utrykningssjef i Oslo fra 1937. Utnevnt mot sin vilje som justisminister i Quislings kuppregjering, kommissarisk statsråd for Politidepartementet i 1940, leder for Norges SS 1941, leder for Germanske SS Norge 1942, politiminister fra 1942. • Jonas Lie beordret tvangsdeportasjonen av jøder fra Norge, ledet evakueringen av Finnmark og kjempet med Waffen-SS på Balkan og ved beleiringen av Leningrad. • Utga flere kriminalromaner under pseudonymet Max Mauser, bl.a. En hai følger båten (1939) om da han eskorterte Trotskij til Mexico. Krigsskolen, men sluttet da Tyskland tapte krigen. Han begynte i stedet på jusstudiene, som han fullførte i 1924. – I brevene hjem nevner han aldri jusstudiet en eneste gang. Kun andre bøker han leser, om Tysklands skjebne og om kommunismen, sier Roughtvedt. – Hvorfor valgte Lie jus? – Jeg er ikke sikker. Jeg tror han rett og slett ønsket et solid yrke å falle tilbake på, men det virker ikke som om hans lidenskap lå i faget. Ferdig utdannet jurist blir den unge Jonas Lie sakfører i Holmestrand i noen korte år, og gift og skilt to ganger, før han søker seg til Bergen som politijurist. Siden forblir han i politiet. I 1931 blir han «headhuntet» til nestleder av statspolitiet, av daværende statspolitisjef Bernhard Askvig. Statspolitiet var enheten som «ryddet opp» for myndighetene i sto- Juristkontakt 4 • 2010 37 re arbeiderdemonstrasjoner som «Menstadslaget». I arbeiderorganisasjonene ble det ofte kalt «streikebryter-politiet». Blant Lies politioppgaver i de turbulente mellomkrigsårene var eskorteringen av den revolusjonære Trotskij fra Norge til Mexico. Han hadde også flere oppgaver for Folkeforbundet. Et av dem var oppdrag som politimann under avviklingen av folkeavstemningen i området Saarland, på grensen mellom Frankrike og Tyskland. Saarland stemte for å meldes inn i Hitlers Tyskland. Tyskernes mann Under krigens første dager i 1940 slåss Lie på norsk side. Da Quisling utnevnte ham til justisminister, etter i sitt kupp 9. april, dementerer Lie dette. – Dette kom helt overraskende på ham, bedyret Lie, han hadde ingen anelse, hadde overhode ikke hørt om noen «nasjonal regjering». Alt tyder på at han snakket sant, mener Roughtvedt. Lie sammenliknet Quisling med den finske kommunistlederen russerne hadde utnevnt til sjef for en marionettregjering da Vinterkrigen startet. «Quisling-regjeringen var rett og slett landsforræderi» fastslo Lie og etter press fra forsvarssjefene ble det sendt ut melding over radioen om at han ikke var medlem av Quislings regjering. – Tror du Lie kunne kjempet på norsk side, hvis begivenhetene hadde skjedd i en annen rekkefølge? – Nei, det tror jeg neppe. Men han var vel mer fascinert av krigsmakten Tyskland enn av selve nasjonalsosialismen som sådan, sier Roughtvedt. Forfatteren beskriver Lie som en eventyrer, en bohem og krigsromantiker. – Han var opptatt av både å komme i strid og hvordan han tok seg ut. Da krigen brøt ut, kjempet til og med Lie på norsk side noen dager, før han ble tatt til fange av tyskerne i Østerdalen. De holdt ham ikke til fange, men satte ham på toget til 38 Juristkontakt 4 • 2010 Jonas Lie-biograf Bernt Roughtvedt er overrasket over kontrasten mel lom Lies gjerninger som politiminis ter og hans utdanning som jurist. Oslo, der han skulle melde seg til tysk tjeneste hos Wehrmacht. Sjefen for det tyske sikkerhetspolitiet i Norge, Walter Stahlecker, hadde allerede utsett Lie som det perfekte bindeledd mellom tysk okkupasjonspoliti og norsk politi. Lies navn var allerede på en liste hos tyskerne, og Lie var fra før av en kjent skikkelse i Tyskland gjennom sitt arbeid under første verdenskrig og i Saar. Han hadde personlig møtt Heinrich Himmler, sjefen for SS, før krigen. Lie som tyskernes mann, og hans tiltenkte rolle som sjef for et stort pro-tysk SS, er blant de nye perspektivene Roughtvedt vil åpne i den kommende biografen om Lie. – Man har som regel sett Lie i lys av å være Quislings mann. Men jeg ser på ham som SS sin representant i Norge, håndplukket av Himmler for å etablere en sterk SS-organisasjon i «det ariske hjemlandet» Norge. Var i Ukraina Han tror Quisling så Lie som en utfordrer, og Lies innsettelse som politiminister skyldtes at han var populær i naziregjeringen i Berlin, ikke blant de norske nazistene. Tyskerne ønsket at det pro-tyske SS skulle bli en motvekt til det mer pro-norske NS. – På grunn av SS ubetydelige størrelse i Norge, ble Lie og hans SS aldri noen utfordrer. Jeg tror Himmler ble skuffet. Tyskerne så nok for seg at majoriteten av unge norske menn ville verve seg frivillig til Waffen SS. I stedet fikk de i høyden 4500 mann, forteller Roughtvedt. Oppslutningen om tysk krigsinnsats var langt større i mange andre tyskokkuperte områder enn Norge, særlig i Øst-Europa. Himmlers visjon var å integrere det norske politiet i det tyske SS, og han så for seg et fremtidig politi der de fleste hadde vært på fronten. – Mange politimenn meldte seg til Østfronten. Frontkjemperandelen i politiet var høyere enn i andre yrkesgrupper, sier forfatteren. Blant politiet var det politijuristene som sluttet aller mest opp om NS. Hele 65 % av juristene i politiet ble medlemmer av partiet – mot 40 % av betjentene. – Hvorfor så mange blant juristene i politiet? – Jeg tror det var fordi presset for å få politimenn inn i NS ble rettet mot toppstillingene, som juristene ofte hadde. Tanken var at resten vil følge etter. Som politileder dro Lie selv til fronten to ganger, på personlig oppfordring fra Himmler. Lie var på Balkan i 1940, i avdelingen «Leibstandarte SS Adolf Hitler», og på Østfronten i 1941 og i 1942. På Balkan deltok Lie i et av de hardeste slagene under Balkanfelttoget, og gikk opp i rang til kaptein. Han ble siden tildelt Jernkors av 2. klasse for sin innsats under beleiringen av Leningrad fra november 1942 til februar 1943, mens justisminister Riisnæs fungerte som politiminister hjemme i Norge. Det er blant annet om Lies opplevelser på Østfronten Roughtvedts bok kommer med ny informasjon, ikke minst at Lie hospiterte i Einsatzgruppe D, i Odessa, Ukraina. ” Presset for å få politimenn inn i NS ble rettet mot toppstillingene, som juristene ofte hadde – Det har knapt vært omtalt før. I Odessa ble minst 30 000 jøder likvidert. Jeg vil i boken gå inn på hva Lie så og opplevde under denne studiereisen på Østfronten, forteller Rougthvedt. – Er Lie blant de som etter krigen ikke kunne påstå at han ikke visste hva Norge sendte jødene til? – Ja, antakelig er han det, sier Roughtvedt. Posør – Er det ikke en ironi at det er juristen Lie som blir blant Norges øyenvitner til nazistenes injustis? – Det var mange tyske jurister i Einsatz-gruppene. Mange av de tyske underførerne i konsentrasjonsleirene var høyt utdannede folk. 20 % av dem hadde doktorgrad, mange i humanistiske fag. Hvordan disse, og resten av intelligensiaen, kunne delta i massedrap, er og forblir en del av den tyske gåten. – Vet vi at Jonas Lie selv så likvideringer i stor skala? – Han kommenterer det ikke selv. Det var sensur på slikt. Man skulle ikke vite hva som skjedde på Østfronten. Men han var ikke sympatisk overfor jøder. «Jøder er en pest», skrev han. Lie benektet i sitt siste intervju for å ha gitt ordrer til tortur under krigen og jeg har heller ingen dokumentasjon på at han ga det. Det eneste som er dokumentert, er at han ofte ba om dødsstraff for det som av NSregimet ble kalt «kommunistisk oppvigleri»; motstandsarbeid, forteller Roughtvedt. – Tyskerne mente han gjorde for lite. Han var makelig. Han var glad i representasjoner og ikke minst festene etterpå. Han var en posør, med sigaretter og lange munnstykker. Han lot Politidepartementet seile sin egen sjø, og overlot den praktiske styringen til folk spm statspolitisjef Karl A. Marthinsen, sikkerhetspolitisjef Oliver Møystad og ordenspolitisjef Egil Olbjørn, sier biografforfatteren. Den manglende oppslutningen om både politi, NS og Tyskland tok Lie nesten personlig. – Han trodde nok han kunne bidra til å gjøre NS-styret populært, men han ble selv vilt upopulær. Det fikk han merke når han var på folkemøter og forsamlinger. Etterpå kunne han skrive lange innlegg i de sensurerte avisene for å dementere at det hadde vært motdemonstrasjoner der folk snudde ryggen til ham. Det var dårlig helse som kostet ham livet til slutt, mener Roughtvedt, og går dermed inn på et av mysteriene rundt de siste maidagene av krigen i Norge. Etter kapitulasjonen samlet Lie, justisminister Riisnæs og andre NS-folk seg på Skallum gård i Bærum. Planen var å holde en siste skanse, men de fleste i befestningen forlot den en etter en. Til slutt var Lie, justisminister Riisnæs og nyutnevnt statspolitisjef Rogstad de eneste som var igjen, og de inngikk en selvmordspakt. Riisnæs overga seg likevel til Hjemmefronten i live, og de to andre ble funnet døde. Rogstad var skutt, og Lie var uten ytre skader. Hva som hadde drept Lie, ble opphav til myter. – Dette opptar mange. Da jeg i 2007 i Aftenposten fortalte at jeg skrev på Lies biografi, ble jeg nedringt av folk som sa de visste hvordan Lie døde. De fleste gjenga imidlertid bare gjengangerhistorier om hvor mange flasker alkohol han hadde tatt på styrten og så videre, forteller Rougthtvedt. – Hva var den faktiske dødsårsaken? – Rettslegens attest viser at han døde av vage årsaker; en kombinasjon av langvarig alkoholkonsum, stress og morfinpiller. Han håpet nok å dø i kamp mot Hjemmefronten. – Men etter å ha overlevd Balkankrigen og Østfronten, var det jo nesten et under at han overlevde krigen så langt? – Vel, smiler Roughtvedt, er det ikke det de sier; Djevelen holder hånd over sine. Norskproduserte og spesialtilpassede Dommer- og advokatkapper (Dame og herremodell) Protokollførerkapper Kappene lages i førsteklasses materialer, og har helforet forstykke. Kr. 3 600,eks. mva. og frakt Skrefsrudsgt. 2, 2615 Lillehammer Tlf: 61 25 40 50, Mobil: 959 35 603 E-post: pallansom@online.no, Web: www.pallansom.no Postadr: Postb. 435, 2603 Lillehammer Juristkontakt 4 • 2010 annonse.86x86.pallan.indd 1 39 10-03-09 11:59:36 Arbeidslivet Juristforbundets eksperter gir deg råd. Forhandlingsteknikk – viktig for alle? Våren er her med tariff oppgjørene. Det er tid for forhandling. Artikkelen foku serer nærmere på forhand ling og forhandlingsteknikk. Av Erik Graff, spesialrådgiver Ordene gir ulike assosiasjoner. Noen tenker kamp for lønnsog arbeidsvilkår. Andre ser for seg kompliserte diskusjoner om kontrakter og avtaler, eller internasjonale forhandlinger om delelinjer og fordeling av naturressurser. Alt er i og for seg riktig. Men forhandling er ikke begrenset til slike tydelige situasjoner. I sin enkleste form er forhandling en beslutningsprosess. Man skal bli enige om noe, komme frem til et resultat eller løse et problem. I motsetning til andre beslutningsprosesser særpreges en forhandling ved at det er minst to deltagende parter som ikke uten videre har sammenfallende interesser. Skal de oppnå det de ønsker er de avhengig av å finne en løsning i fellesskap. Det betyr at de har sammenfallende interesse knyttet til gjennomføring av prosessen, men ofte ulike mål for hva man skal få ut av den. Delvis motstridende interesser er begrepet som brukes. 40 Juristkontakt 4 • 2010 Forhandling som metode er ikke begrenset til formelle arenaer som business eller politikk. Vi forhandler med barna våre om regler for tv titting og dataspill, vi forhandler med naboen om hvordan hekken skal klippes og vi forhandler med kjæresten om hvordan sommerferien skal disponeres. Forhandle er noe vi gjør hele tiden, ofte uten å tenke bevisst på det. Det er ikke alltid man må forhandle. Militære ordre følges og konserndirektøren forventer at konsernstaben tar styringssignalene. Men ofte har man ikke den autoritet, makt eller myndighet som gjør at man alene kan fastsette hvordan tingene skal være. I et demokratisk, antiautoritært og egalitært samfunn som det norske forhandler vi oftere og mer. Og vi forhandler på stadig nye arenaer. Ofte vil beslutningstakere også selv velge forhandlingsformen for å sikre seg en viss grad av medvikning og støtte fra motparten. Ta Jordbruksoppgjøret for eksempel. Strengt tatt kunne staten bare gjennomført sin politikk. Men en slik overkjøring oppfattes ikke som akseptabel i vårt moderne demokrati. Det betyr at forhandlingsbegrepet ikke nødvendigvis alltid er like dekkende for det som faktisk skjer på ulike politiske arenaer. Hva er alternativet til en forhandling? Spørsmålet er sentralt i forhandlingsteorien, men også i det praktiske liv. For det er ikke slik at vi må gå inn i en forhandlingsprosess. Alternativene til en fremforhandlet løsning må vurderes. Er vi avhengig av forhandlingsløsningen, eller kan vi oppnå det vi ønsker på annen måte? Kan vi leve med at forhandlingsresultatet uteblir? Av og til er svaret ja. I en forhandling må man gi for å få. Mulig tap må vurderes opp mot ingen løsning. Norge klarte seg i nesten 40 år uten en maritim grenselinje med Russland. Kanskje fordi alternativet til en forhandlingsløsning var gunstigere enn et antatt dårlig forhandlingsresultat ville ha vært? Ordet forhandling gir assosiasjon om noe konfliktfylt og krevende som forutsetter helt spesielle egenskaper, ofte for en innvidd krets av naturtalenter. Dette er ikke riktig. Forhandling er en metode for å oppnå et resultat. Det er rett og slett en arbeidsform, som kan læres, og som man kan trene seg opp i. Og som med annen faglig innsats kan man vurdere et forhandlingsarbeid ut fra profesjonalitet, effektivitet og grad av måloppnåelse. Dette betyr ikke at det er lett å bli en god forhandler. Klisjeen aldri utlært passer spesielt godt her. Forhandlinger er krevende fordi man hele tiden må balansere egne ambisjoner og ønske om resultat med behov for å ha en god og konstruktiv prosess med en motpart man er avhengig av. Det kreves oversikt, stayerevne, besluttsomhet, fleksibilitet og masse annet. Så lett er det ikke, men det er fullt mulig å forbedre prestasjonene. Temaet forhandling og forhandlingsteknikk vil bli fulgt opp videre her i arbeidslivsspalten i Juristkontakt. Etter en litt teoretisk start blir det med fokus på praktisk anvendelse og konkret utvikling av ferdigheter. Metodisk tilnærming til ulike beslutningsprosesser Forhandling en beslutnings prosess. Partene skal komme frem til et resultat eller løse et problem. Skal de oppnå det de ønsker er de avhengig av å finne en løsning i fellesskap. Ofte har partene ulike mål for hva man skal få ut av forhandlin gen, men de kan ha sam menfallende interesser knyt tet til gjennomføring av pro sessen. Av Roar T. Wægger, advokatfullmektig En metode for gjennomføring av en slik prosess er det såkalte sirkelresonnementet. Metoden er hentet fra Harvard Negotiation Project. Advokat Sigurd Knudtzon skriver nærmere om metoden og interesselæren i boken Å forhandle (2006). Denne metoden kan brukes i mange ulike beslutningsprosesser. Den kan brukes i forbindelse med arbeidsgivers drøftelsesplikt med arbeidstakernes tillitsvalgte etter arbeidsmiljøloven § 8-1 og i forbindelse med oppsigelser etter § 15-1. Den kan også brukes i forbindelse med forhandling om ny lønn. Sirkelresonnementet er en analytisk tilnærming for å finne muligheter til å komme frem til et resultat eller løse et problem eller avvik fra en ønsket situasjon. Den er delt inn i fire faser: I tankeverden FASE 2: Hva er feil Analyse av årsaker FASE 1: Problem/avvik fra ønsket situasjon FASE 3: Tilnæringsmåter/mulige løsninger FASE 4: Hva er riktig Gjennomføring I virkeligheten I fase 1 skal man identifisere hva som er den aktuelle situasjonen, mao det som betraktes som et problem eller avvik fra en ønsket situasjon – hva er nå-situasjonen? For å kunne gjøre dette forutsettes det at begge parter definerer hva som er den ønskede situasjonen. For eksempel kan en for lav produktivitet beskrives som et problem på arbeidsplassen. Den ønskede situasjonen er at produktiviteten skal opp på et forventet minimumsnivå. I fase 2 skal man analysere hva som kan være årsakene til avviket til den ønskede situasjonen. Denne fasen deles i to, hvor den første delen er en brain-stormingfase der alle tenkelige årsaker skal listes opp. Den andre delen er analytisk, og hvor de forskjellige faktorene plasserer i ulike relevanskategorier. Ved lav produktivitet kan årsakene være mye stress, dårlig ledelse, kollegaer som skaper misstemning, dårlig organisering, mangelfulle kunnskaper etc. Deretter tillegges de forskjellige faktorene forskjellig vekt. Fase 3 er den mulige løsnings-fasen. Her skal man forsøke å finne frem til mulige løsninger på problemet. Denne fasen deles også i to, hvor den første er kreativ og den andre er mer analytisk. Løsningsforslagene bør ha sammenheng med de årsaker til problemet man tidligere har kommet frem til. I forannevnte problem kan det være å omplassere kollegaer, skifte ledelse, organisere arbeidet annerledes etc. I fase 4 gjelder det å treffe beslutninger, og helst bli enige om hvilke tiltak som skal gjennomføres. Tiltak om endring av faktisk situasjon medfører svært ofte motstand, både mentalt og faktisk. Hensikten med sirkelresonnementet er å skape en gjensidig forståelse mellom partene for de tiltak som er nødvendige for å komme frem til den ønskede situasjon. Metoden tar nødvendigvis lengre tid enn bare å gå rett til tiltaket, men effekten av metoden er at de tiltak som blir gjennomført har fått en større grad av legitimitet ved at partene har skapt en prosessrettferdighet. Min erfaring med en slik metodisk tilnærming i følelsesmessige vanskelige prosesser er at partene i større grad har akseptert at en faktisk endring må skje, og at besluttingen og gjennomføringen av de nødvendige tiltakene har blitt etterlevd. Juristkontakt 4 • 2010 41 Curt A. Lier mener Juristkontakts faste kommentator er Norges Juristforbunds leder Det offentlige er uten virkemidler i kampen om kvalifisert arbeidskraft R egjeringen har ved flere anledninger uttalt at den ønsker at Norge utvikler «verdens beste offentlige sektor». Skal den oppnå dette målet er den avhengig av at offentlige virksomheter evner å rekruttere og beholde personell med riktig kompetanse i forhold til egen måloppnåelse. Ofte vil dette dreie seg om jurister og andre med akademisk kompetanse. D et offentlige er imidlertid ikke alene om å ønske å tiltrekke seg de mest kompetente medarbeiderne. Privat næringsliv har i minst like stor grad behov for å rekruttere og beholde de dyktigste. Ønsker staten og norske kommuner å konkurrere om denne kompetansen, må de ha rammer og forutsetninger for å gjøre dette. O ffentlige arbeidsgivere stiller i dag til start med et handicap i konkurransen med det private næringsliv om fremtidig, kvalifisert arbeidskraft. Juristforbundet mener at forutsetningene for lik konkurranse ikke er til stede. Forhandlingssystemene og budsjettrammene i det offentlige er rett og slett ikke laget for at virksomhetene skal kunne konkurrere på lønn. E t flertall av juristene i offentlig sektor mener de har faglig spennene jobber, med gode muligheter for karriereutvikling. Faktum er likevel at det årlig er prosentvis langt flere som forlater det offentlig til fordel for det private, enn det motsatte. Det er nærliggende å anta at dette har noe med lønnsforskjeller å gjøre. E n kvinnelig mellomleder vil kunne regne med å tjene i gjennomsnitt ca. 130.000 kr mer ved å arbeide i det private næringsliv, enn hvis hun har en tilsvarende jobb i offentlig forvaltning. Det samme gjelder kvinner som arbeider i høyere fagstillinger. Som mann på tilsvarende nivå blir kontrastene enda tydeligere, idet forskjellen her utgjør ca kr 170.000. 42 Juristkontakt 4 • 2010 J uristforbundet har ingen tro på at de faglige utfordringene er færre i offentlig enn i privat sektor. De fleste er enige i at offentlig sektor ikke kan være lønnsledende i det norske samfunn, og at man må ta hensyn til konkurranseutsatt sektor når man fastsetter rammene for lønnsoppgjørene. Likevel fremstår det som urimelig at offentlig ansatte akademikere kun skal ha i gjennomsnitt 79 % av den lønn tilsvarende grupper får i privat sektor. J urister har ingen tradisjon for å stå på barrikadene for høyere lønn. Når jurister blir spurt om hva som er viktig for dem i valg av arbeidsplass, kommer lønn gjerne langt ned på listen over ting som vektlegges. Isteden fremhever vi gjerne mulighet for faglig og personlig utvikling og gode kollegaer som viktige premisser for vårt yrkesvalg. Det er likevel trolig at det går en grense et sted. Selv juristers idealisme kan ta slutt når de opplever at deres kompetanse ikke verdsettes. D et er derfor grunn til å regne med at hvis lønnsforskjellene blir store nok, vil selv våre medlemmer i sterkere grad bevege seg til en sektor som er villige til å betale for den kompetanse de besitter. Hvis regjeringen ønsker å opprettholde sitt mål om verdens beste offentlige sektor, er vi overbeviste om at den i fremtiden i mye sterkere grad, må benytte lønn som et personalpolitisk virkemiddel. Curt A. Lier Magne Skram Hegerberg mener Juristkontakts faste kommentator er generalsekretær i Norges Juristforbund. Omstilling og omorganisering – ørkenvandring eller farbar vei? V i arbeidet hardt, men hver gang vi begynte å bli en gruppe som fungerte skulle vi omorganiseres. Jeg lærte meg senere i livet hvor lett det er å møte hver ny situasjon med omorganisering og også hvilken vidunderlig metode det er for å skape illusjoner om fremskritt mens følgene er kaos, ineffektivitet og demoralisering ... Et sitatet hentet fra en ansatt i NAV eller Posten da det stod på som verst der? Nei, sitatet er hentet fra romeren Gaius Petronius år 178 e. kr. Opplevelsen av endring og omstilling har altså vært gjennomgående siden Jesu tid. Og trolig før det også. U ndersøkelser som har vært gjennomført om effekten av omstillinger er ikke spesielt oppløftende: 40 % fører til positiv endring (Porras & Robertson 1983), 33 % av organisasjonsendringer fører til forverringer (Eisentat & Spector 1990). En analyse fra McKinsey viser at 25 % av endringstiltakene ikke resulterer i endring pga uklare eller gale mål eller visjon, 35 % mislykkes pga utilstrekkelig kommunikasjon og motivasjon og 40 % pga manglende evne til å støtte endring og implementering. Og: Suksessen ift omstilling og effektivitetsgevinster avhenger like mye av hvordan endringen blir gjennomført som på hva den innebærer (Nadler 1987). Fafo-undersøkelsen «Den nye staten – omfang og effekter av omstillingene i staten 1990 – 2004» avdekker også urovekkende funn: Brorparten opplever større arbeidsmengde, strammere tidsfrister, økt overtid, for store krav til mestring, dårligere forhold til ledelsen og ikke minst uvilje fra sjefen hvis de fremmer kritiske synspunkter. E ndringer oppfattes høyst ulikt. Vi har ulike perspektiver: Endrer jeg eller blir jeg endret? Er jeg aktør eller brikke? Ser jeg muligheter eller begrensninger (også kalt en «mur av muligheter»)? Er jeg en typisk Solan-type (ser positivt på livet) eller Ludvig-type (det er faali, det)? Hvor er jeg i hierarkiet – toppleder (blir gjerne ensom), mellomleder (kommer i skvis mellom toppleder og medarbeidere)? Hvor mye blir jeg berørt av endringen? Hvilken kompetanse har jeg? Hvilke alternative «markeder» finnes (hvor lett er det å finne ny jobb?). I tillegg spiller alder og livssituasjon for øvrig en viktig rolle. I omstillinger oppstår også et nærmest umettelig informasjonsbehov og langt mer usikkerhet og stress pr kvm enn ellers. De fleste blir jeg-orientert (hva skjer med meg?), konflikter utløses raskere, og kravene til lederskap og ledere øker dramatisk – Gjør lederne noe? Hva gjør de? Hva sier de? Er det åpne? Skaper de trygghet og tillit? Er de til å stole på? Gjør de det de sier de skal gjøre? Tar de meg med på råd? Blir jeg (som tillitsvalgt) tatt med «på ordentlig»? V i kommer nok (dessverre) ikke unna endringer og omstillinger, mange av disse er helt nødvendige for å komme videre og overleve. Det blir derfor viktig å skjønne mekanismene, driverne og stopperne. Hva er medisinen? Hvilke grep vil kunne gjøre at (nødvendige) omstillinger i større grad lykkes, og det skapes vinn-vinn-situasjoner? Fra det jeg leser og erfarer handler det om at • ledere må være «påkledd»/ha kompetanse ift å gjennomføre endring, kjenne fallgruvene, de menneskelige reaksjonene, suksesskriteriene for å lykkes • de som utsettes for endring må skjønne hvorfor endring er nødvendig • de som blir berørt må få mulighet til å medvirke og påvirke • ledere må fronte omstillingen selv, ikke overlate den til stabsfunksjoner • ledere må være åpne og lydhøre underveis ift kritiske innspill og forslag til forbedringer • jobben er ikke over når «boksene er på plass», det er vel da den egentlig begynner • informer, informer og informer, også når det ikke er noe nytt å informere om • ledere må bruke tillitsvalgte aktivt i forkant og underveis T il det sist: Tillitsvalgte får stadig mer krevende og kompleks rolle. Og samtidig er tillitsvalgte nøkkelen til å lykkes med omstillinger. De kjenner hvor skoen trykker, kan forutse hva som vil skje under ulike scenarier, kan kvalitetssikre og unngå at man går i de kjente og vanlige fellene. Det vil derfor i beste fall være uklokt av ledelsen å ikke involvere tillitsvalgte – reelt og i god tid i forkant, slik at den reelle medvirkningen og kvalitets- sikringen kan skje. Vi svømmer eller synker sammen. Som en av topplederne i SAS så treffende uttrykte det: Mennesker er ikke redde for endringer. De er redde for å bli endret. Magne Skram Hegerberg Juristkontakt 4 • 2010 43 Meninger | Fag | Debatt Her finner du både de juridiske fagartiklene og meningsytringer / debatt om jus, politikk og samfunn. Juristkontakt oppfordrer alle lesere til å delta. Enten du ønsker å dele en fagartikkel med andre eller du har en mening å ytre. Både små og store temaer er interessante. Send gjerne med et foto av deg selv. Juristkontakt tar forbehold om at svært lange innlegg må forkortes. Innlegg sendes med e-post til omg@jus.no DLT Datalagringsdirektivet – Juristforbundet og Akademikerne Av advokat Georg Einar Bellesen Etter i over 30 år å ha fulgt med, studert, praktisert og undervist i faget som nå kan kalles rettsinformatikk har jeg kommet til det stand punkt at jeg må sette spørs målstegn ved den forståel sen og holdningen til kjerne spørsmålene i mitt fag som jurist, som klart avsløres i Juristforbundets uttalelse om mulig implementering av – og oppfatningen av – inn holdet i lovforslaget fra Regjeringen om Datalag ringsdirektivet gjennom Aka demikerne. Spesielt har det forundret meg at Juristforbundet a priori tar for gitt at dette direktivet blir implementert i norsk rett, når man for øvrig ser den egentlig omfattende motstanden som vises i debatten, høringsrunden osv., både her og i utlandet. 44 Juristkontakt 4 • 2010 I april ble det arrangert demonstrasjoner mot datalagringsdirektivet, her uten for Stortinget (Foto: Anders Brenna) Kjernespørsmålene i saken – og i debatten om Datalagringsdirektivet – dreier seg egentlig om innholdsforståelsen av personvern og personlig integritet, på en mulig bekostning av kampen mot kriminalitet. Det er derfor nå et behov for å sette alle disse tre kjerneverdiene under lupen. I debatten om kriminalitetsbekjempelse virker det som om de to viktige begrepene «rettsvern» (security) og «rettssikkerhet» (rule of law) stadig blir forvekslet, – og at innholdet i begrepet «personvern» derfor blir til alle de gode tiltak som samfunnet iverksetter for å sikre borgerne mot skader, overgrep, overlast osv., – retts- vern (security) – noe som gjerne politiet, tollvesen, skattevesen, barnevern etc. tar seg av, for eksempel gjennom kontroll av bilbeltepåbud, leting etter ulovligheter på flyplasser, skatteunndragelser, omsorgsovertakelser osv. Å være trygg for overgrep fra andre er slik et krav om rettsvern (security), ikke rettssikkerhet. Begge disse verdiene er som nevnt kjerneverdier i vårt samfunn, men de må ikke forveksles, fordi de begge lett kan bli motstridende og må ofte veies mot hverandre. Spørsmålet kan ofte synes å være om ikke allmennkravet om rettsvern oftere i de siste ca.10-15 årene har gått på rettssikkerheten løs, Meninger | Fag | Debatt slik at tvilsomme og uhjemlede tiltak i rettsvernets navn blir introdusert uten at de undergis en forsvarlig rettsikkerhetsmessig avveining. Man kan gjerne diskutere hva personvern er, og ha sterke meninger om innholdet i begrepet, men sett fra den enkelte borgers ståsted vil han nok oppdage at han har behov for det, – når han har mistet deler av det, selv om begrepet vanskelig kan identifiseres som en tradisjonell rettskategori. Forveksles En vanlig definisjon av personvern er at det er samfunnets regelverk for å sikre den enkeltes private sfære og borgernes integritet. Dette betyr at hver enkelt av oss har en interesse i å kontrollere innsamlingen, formidlingen og bruken av opplysninger som angår oss selv. Det er dette tema det hele handler om. Som en utdypende forklaring på definisjonen kan man gjerne si at personvern dreier seg om den enkeltes grunnleggende behov for å kunne trekke en beskyttende grense rundt sin egen person, slik at andre ikke krenker ens personlige integritet, uansett om man for tilfelle er under etterforskning eller ikke – uskyldig eller ikke. Det er derfor innsamlingstiltakenes mulige integritetskrenkende effekter det dreier seg om – ikke om rettsvern eller rettsikkerhet, fordi disse aspektene må ansees som en selvfølge i et rettssamfunn. Personvern er på denne måten ikke bare informasjonssikkerhet. Det er derfor ikke riktig å forveksle personvern med informasjonssikkerhet. Et tilfredsstillende personvern stiller blant annet krav om mest mulig personlig selvbestemmelse, at gitte inngrep overfor borgerne er minst mulige, forholdsmessige, og at man bruker de minst inngripende, reelle alternativene. Vurderer man ikke de aktuelle personvernsidene, kan tiltakene fort medføre en varig tilstand der de helt grunnleggende menneskerettigheter brytes. Man kan ikke erstatte vurderingen av disse inngrepene med en forsikring om at opplysningene i etterkant skal være omgitt av god informasjonssikkerhet. Selv i systemer med den mest intense overvåking, dvs. de lovsatte og systematiserte tiltak i den hensikt å holde et øye på en virksomhet, et sted eller en kategori ut i fra en definisjon av normalitet for så å kunne reagere når man oppfatter avvik, er gjerne også omgitt av god informasjonssikkerhet slik at ingen kan «tukle med bevisene», mens man gjerne slakker av på integritetssikkerheten ved vurderingen av konsekvensene for den enkelte og friheten – for å oppnå den ønskete trygghet. ” Juristforbundet burde ha debattert denne viktige saken – de lege ferenda – uten å fatte vedtak i stedet for å vedta å uttale seg i saken med bakgrunn i en minimal intern debatt I beste fall misforståelse Det er derfor litt skremmende å lese i referat fra lederen for Politijuristene, Jan Olav Frantsvold at «Man burde være forsiktig med å kalle det overvåking, det er snakk om tilgang på informasjon» (Juristkontakt 3 / 2010) Ordbruken skjuler hva saken dreier seg om, nemlig om informasjonsinnhenting. I DLD-modellen skjer denne innhentingen likeledes kontinuerlig, som i opptak under for eksempel lovlig kameraovervåking. Frantsvold uttaler seg som om denne innhentingen av informasjon allerede var lovlig. Det er ikke hjemmelen for tilgangen til informasjonen DLD handler om, det er for innhentingen av den. Tilgangshjemmelen foreligger allerede den. Der er – så langt jeg kan se – ikke strid om den, men om hvilken informasjon der skal være tilgang til, – altså omfanget av den. Å kalle lovforslaget «i stor grad om å skape et felles regelverk for å strukturere lagring av informasjon som i dag lagres i utstrakt grad» (ref. Akademikernes høringsuttalelse) er i beste fall en misforståelse, i verste fall en bevisst omgåelse av de spørsmålene lovgiver må ta stilling til, nemlig (det viktigste spørsmålet) om vi har dokumentert behov for et så stort informasjonsomfang i kriminalitetsbekjempelsen på bekostning av de ovenfor påpekte alvorlige personvernutfordringene. I spørsmålet om innhenting ligger også det skifte til nytt formål med innhentingen som DLD introduserer, nemlig en overgang fra faktureringsformålet til kriminalitetsforebyggingsformålet. I denne overgangen blir innhentingen til et kriminalpolitisk spørsmål, som man heller burde ha uttalt seg om, siden Regjeringen åpenbart er mer opptatt av effektiv kriminaletterforskning, og mindre av de integritetsmessige sidene av direktivet. Den gale siden Etter min oppfatning av det riktige balansepunktet mellom personvern og rettsvern ligger lovforslaget om implementering av Datalagringsdirektivet åpenbart på «den gale siden» av rettssikkerhetsvekten. Der er i forslaget overveiende integritetskrenkende elementer, som uhjemlet går på personvernet løs og som ikke kan gjenopprettes/repareres med høy grad av informasjonssikkerhet. Dette gjelder selv om vi en stund har levd med datauttaksmulighetene i fakturerings- og kontrolldata gjennom straffeprosessloven kap.16a. Det mest alvorlige er at lagringen nå vil kunne omfatte hele befolkningens kommunikasjonsdata i en utvidet versjon, innhentet kontinuerlig, i et eget register – adskilt fra eventuelle faktureringsdata – av helt åpenbare Juristkontakt 4 • 2010 45 Meninger | Fag | Debatt hensiktsmessighetsgrunner siden det etter hvert blir mindre å hente fram av relevans i faktureringsdelen av databasene, ref. den pågående overgang etter hvert fra forbruks- til tilgangsopplysninger. Som vi alle har lært, er ikke hensiktsmessighet nok, der må også her foreligge en «pressing social need». Foreligger dette nå? Står man noe nær maktesløse fordi omfanget av tilgjengelig materiale til politiets etterforskning allerede er blitt mindre? Dette må dokumenteres. Minimal intern debatt Juristforbundet burde ha debattert denne viktige saken – de lege ferenda – uten å fatte vedtak i stedet for å vedta å uttale seg i saken med bakgrunn i en minimal intern debatt. En enkelt årskonferanse og en «balansert» referatartikkel i Juristkontakt er ikke nok i slike alvorlige spørsmål for å «lufte» saken for medlemmene. Derfor har vel også Akademikerne tatt sitt forbehold – om enn at de i sum åpenbart har sagt seg like positive til implementeringen som Juristforbundet. Man burde i begge organisasjoner ha avgitt høringsuttalelse uten bemerkninger. Begge disse momenter er for meg like skuffende, og som har foranlediget at jeg – om ennå «forbeholdent» – finner grunn til å overveie mitt fortsatte medlemskap i Juristforbundet/Akademikerne, – inntil det en gang endelig kan «konkluderes entydig i spørsmålet om implementering eller ikke», som det faktisk heter i hovedstyrets vedtak, og hvor klargjøringen av Juristforbundets endelige standpunkt er overlatt til sekretariatet. Jeg venter fortsatt på Norges Juristforbunds sekretariats klargjøring av et (sant å si!) intetsigende hovedstyrevedtak, som ikke har tatt standpunkt til det som jeg har nevnt ovenfor, – inntil jeg eventuelt formelt melder meg ut av Juristforbundet etter 32 års medlemskap. Rocknessaken Når myndighetene etterforsker seg selv – om kontrollmyndighetenes manglende etterforskning Av Rolf C. Imstøl, høgskolelektor og studiekoordinator ved Høgskolen i Bergen Høgskolelektor Rolf C. Imstøl, som er ekspert innen skips stabilitet samt nautikk, belyser i denne kronikken det han mener er kontroll myndighetenes neglisjering av Havnestatskontroll forskriftens § 24 under etterforskningen av Rocknes kantring i Vatlestraumen 19. januar 2004. Under etterforskningen av ulykken gav skipets operatør, Jebsen Management AS, inntrykk av manglende innsikt mht hva skipet drev med og det oppsto et 46 Juristkontakt 4 • 2010 klart sprik mellom vitneutsagn på den ene siden og fremlagte beregninger på den andre. Disse beregningene viste seg imidlertid å være feilaktige uten at dette påvirket Sjøfartsdirektoratets holdning til saken. På denne bakgrunn valgte Institutt for Maskin og Marin Teknikk ved Høgskolen i Bergen å varsle kriminaletterforskerne ved å utferdige en særskilt rapport til deres bruk [1]. Staten fremla senere denne rapporten som bevis og ba undertegnede underbygge den i retten. Ved å gjøre det avdekket jeg implisitt et annet betydelig varslingsproblem. Det er dette problemet som her belyses I rettens begrunnelse av mai 2009 finner man: «Kapteinen hadde i vid utstrekning overlatt styringen av skipet til losen. Retten antar de begge har ment at når de skulle med sin «trillebår med vann» gjennom Vatlestraumen, var det best å gjøre det med minst mulig svinging. De har latt seg friste til å sneie svingen slik retten har nevnt ovenfor kunne synes fristende.» [2 s 39] Da Oslo Tingrett tok losen på ordet og la til grunn at Rocknes ble håndtert som en trillebår med vann under sin siste seilas punkterte domstolen ubønnhørlig 4 offentlige rapporter som ikke med et ord nevner varslingsplikten gitt ved Havnestatskontrollforskriften § 24: «Politi, havne- og tollvesen, lostjenesten og kystvakten, som i forbindelse med utførelsen av sine plikter, blir oppmerksom på at skip eller flyttbare Meninger | Fag | Debatt innretninger har slike feil eller mangler at det kan råde tvil om dets sjødyktighet, skal straks informere Sjøfartsdirektoratets hovedkontor eller den nærmeste av Sjøfartsdirektoratets stasjoner.» At losen mente båten var ustabil (det vil si at den krenget urimelig mye i sving), samt at lasten var ustabil (deler av lasten skled ut ved ubetydelig krenging) samt at man derfor benyttet stor svingradius la losen slett ikke skjul på. Han påpekte under avhør dagen etter forliset at båten måtte behandles som en trillebår med vann [3]. Om dette utsagnet var utslag av ren enfoldighet eller om det var ment å anspore Hordaland Politikammer til å spørre hvorvidt han hadde varslet sine overordnede skal være usagt. Losen ble i hvert fall ikke spurt om dette. Ei heller kan det dokumenteres at han noensinne har fått dette spørsmålet senere. Under den åpne Sjøforklaringen som norske myndigheter utførte på vegne av flaggstaten Antigua & Barbuda en uke senere var losen mindre malerisk i sine uttalelser, men det kunne likevel ikke være noen tvil om at han hadde vært fullt ut klar over at Rocknes var sjø – sågar manøverudyktig ved ankomst Skålevik hvor Rocknes skulle bunkre. Rocknes-ulykken inntraff 19. januar 2004, i Vatlestraumen ved innseilingen til Bergen, og krevde 18 menneskeliv. Kostnaden på oljevernaksjonen i etter kant av ulykken var på 108,5 millioner kroner ifølge Kystverket. ” Varslingsplikten Kronikkforfatteren, som mente å ha lært om varslingsplikten på styrmannsskolen spurte derfor en av statslosene som var tilhører om dette. Også han hadde lært om varslingsplikten, men han hevdet at det ikke fantes noen slik regel. Han mente paragrafen måtte ha falt ut under en revidering av Sjøloven. At vedkommende statslos øyensynlig var utilbørlig dårlig informert om sine arbeidsoppgaver ble først klart 6 år senere da Kystverket påpekte at varslingsplikten var nedfelt i losboken som gjaldt for den aktuelle seilasen. På side 54 i Losboks 2001 gis følgende instruks [4]: At dette forholdet ikke er belyst i noen av myndighetenes fire rapporter gjør saken til en etterforskningsblemme på linje med andre saker vi slett ikke liker å kjenne oss ved «Når losen på grunnlag av «Vessel Check List» eller av andre grunner anser det nødvendig å informere Sjøfartsdirektoratet om forhold om bord i et norsk eller utenlandsk skip, skal slik kontakt skje via nasjonal koordinator. Anses forholdet så alvorlig at det er fare for sikkerheten eller skipet antas å kunne representere en umiddelbar sikkerhets- eller forurensningsfare, må kontakten til Sjøfartsdirektoratet skje straks. …» Hvorvidt losen på Rocknes varslet nasjonal koordinator eller andre om skipets sjøudyktighet skal være usagt. Kystverket har nektet innsyn med henvisning til statens pågående konflikt med assurandørene. Avslaget ble påklaget under henvisning til at Kystverket må ha hatt plikt til å informere om varslingsplikten under sjøforklaring. Likeens burde losoldermannen svart tydelig da han under vitneavhør ble spurt om «hvilke prosedyrer en los har hvis han oppdager noe som burde vært meldt fra om». Sist men ikke minst burde Kystverket belyst varslingsplikten i sin rapport hvilket man slett ikke gjorde. Klagen ble avvist av departementet ettersom klagen ikke dreier seg om et enkeltvedtak og at man derfor ikke har klagerett. På spørsmål om hvordan Politiet har implementert Havnestatsforskriften i sine instrukser har man fått opplyst fra Politidirektoratet at man finner det praktisk umulig i tjenesteinstruks å detaljregulere alle områder fra ulik spesiallovgivning som kan være av relevans for politiets operative tjenester [5]. Hordaland Politikammer har på spørsmål om deres jurister likevel var kjent med den aktuelle bestemmelsen valgt å utdype hva som var Sjøfartsinspektørens plikter heller enn å svare på spørsmål [6]. Sjøfartsdirektoratet At noen hos politiet skjønte det kunne være aktuelt med varsling synes dog klart: «Vitnet (RCI: Losoldermannen) ble spurt hvilke prosedyrer en los har hvis han oppdager noe som burde vært meldt fra om. Vitnet sier at i slike tilfeller hvor losene kommer over en grunne eller for eksempel et fiskeanlegg melder de fra direkte til ham eller plan / forvaltningsavdelingen i Kystverket.» [7] Sjøfartsdirektoratet som er tilsynsmyndighet mht Havnestatskontrollforskriften ble ikke informert av Kystverket om noen mistanke om sjøudyktighet før ulykken inntrådte [8]. Ut over dette er det klart at da Sjøfartsdirektoratet anbefalte opprettelsen av en ekstern granskningskommisjon mht forliset nevnte de ikke at de hadde særlige forpliktelser mht etterforskning av brudd på havnestatsforskriften [9]. Dette til tross for at representanten deres under Sjøforklaringen påpekte overfor kronikkforfat- Juristkontakt 4 • 2010 47 Meninger | Fag | Debatt teren at han trodde at man hadde gått så nært Revskolten for å unngå å gå på ved Hilleren lykt litt lenger sydøst. Spørsmål om hvorfor man ikke rett etter sjøforklaringen igangsatte tilsynssak mht losing av sjøudyktig fartøy har Sjøfartsdirektoratet ikke besvart. Losene hadde i forkant klaget på at disse skipene krenget mye i sving noe som ga upresis styring, men skipet var nok adskillig verre på sin siste reise slik domstolen også påpeker: Det må imidlertid legges til grunn at skipet på ferden sydover fra Skålevik mot Vatlestraumen var usedvanlig ustabilt, både sammenlignet med skip flest, og sammenlignet med seg selv ved tidligere anledninger. [2 s38] Sjøfartsdirektoratet har heller ikke besvart spørsmål om hvilke erfaringer man generelt har med varsling fra losvesenet. En kan derfor ikke se vekk fra at Havnestatskontrollforskriftens § 24 er en papirtiger med ubetydelig praktisk verdi. Full City ulykken Ettersom vi i disse dager er vitne til en straffesak som aktualiserer Kystverkets varslingskultur kan det være naturlig å nevne Full City ulykken i her. Full City ankret opp etter pålegg fra trafikksentralen i Brevik (Breivk VTS), men utenfor trafikksentralens trafikale ansvarsområde [10]. Til tross for at været ble dårlig tok Breivk VTS ikke kontakt med skipet før det hadde begynt å drive. Kort etter var skipets maskinrom lekk og skipet var uten fremdriftsmulighet. Det kan være grunn til å problematisere i hvilke grad Havnestatskontrollforskriften § 24 er i rimelig samsvar den underliggende originaltekst: Each Authority, or any other body, as the case may be, will establish an appropriate procedure for pilot services and port authorities to immediately inform the competent Authority of the port State, whenever they learn in the course of their normal duties that there are deficiencies which may prejudice the safety of the ship, or which may 48 Juristkontakt 4 • 2010 pose a threat of harm to the marine environment. [Paris MOU sec 1.5] Spørsmålet man kan stille seg er om originalteksten også inkluderer forhold som ikke er feil og mangler ved skipet men også andre deficiencies (mangel, ufullkommenhet, manko, underskudd) slik som å benytte ankringsplass som er eller kan bli uegnet pga værforhold. Hvis originalteksten gjør det og hvis man mente at ankringsplassen kunne bli uegnet under de værforhold som holdt på å utvikle seg så pliktet Norge å ha et system som påla Brevik VTS å varsle kompetent myndighet. I dette tilfelle antas kompetent myndighet å være Kystverket som så ville forventes å varsle Full City som altså lå like utenfor stuevinduet til Breivik VTS. Norges Miljøvernforbund anmeldte Brevik VTS pga manglende varsling [11]. Under den pågående rettsaken mot de 2 kinesiske offiserene gikk 2 pensjonerte trafikkledere hardt ut med tilsvarende syn mens en pensjonert losoldermann på sin side påsto at trafikklederne hadde et moralsk ansvar for ankringsområdet [12]. Oppsummert En rekke saksbehandlere må ha vært klar over at det var en ufattelige losblemme å lose Rocknes ut fra Skålevik og videre inn i den nautisk krevende Vatlestraumen. At dette forholdet ikke er belyst i noen av myndighetenes 4 rapporter gjør saken til en etterforskningsblemme på linje med andre saker vi slett ikke liker å kjenne oss ved. Med sine 18 dødsfall og trekvart milliard i materielle tap er Rocknessaken langt på vei den største av disse sakene. Heldigvis, eller uheldigvis, ettersom man ser det: Denne gangen kan ikke myndighetene skjule seg bak obskure militære behov mht. behov for hemmeligholdelse. Det er kun hensynet til rettsaken mot eierne / assurandørene Kystverket legger til grunn for ikke å informere i hvilke grad losens overordnede ble varslet før man la fra kai etter å ha bunkret i Skålevik. Konklusjoner: • Den norske etterforskningen etter kantringen av Rocknes har unnlatt å påvise grov uaktsomhet fra Kystverkets side mht manglende varsling av Sjøfartsdirektoratet før ulykken. • Svikten i etterforskningen er så bred og inkluderer så mange ledd at man ikke kan anse feilene som ukorrelerte. • Kystdirektoratet, alias Kystverket, holder tilbake opplysninger som burde vært offentlig kjent. • Sjøforklaringen som man avholdt på annen stats vegne synes å ha dekket til losens plikt i henhold til Havnestatskontrollforskriften § 24. • Granskning av etterforskningen av Rocknes vil muligens gi verdifullt innsyn i mekanismene som styrer når myndighetene etterforsker seg selv. • Implementertingen av Paris MOU i Havnestatskontrollforskriften kan synes mangelfull. [1] Rolf Imstøl, The Rocknes Disaster, an Accident or a Consequence, Høgskolen i Bergen, Sept. 2004. [2] Oslo Tingretts domsavsigelse mai 2009, Sak nr. 04-016361 TVI-OTIR/04 [3] Politiavhør 20.01.2004 (Dok. 5.02), Hordaland Politikammer. [4] Brevveksling mellom R. Imstøl og Kystverket initiert 12.10.2009. [5] Brevveksling mellom R. Imstøl og Politidirektoratet initiert 12.10.2009. [6] E-post fra Hordaland Politikammer 11.02.2010 [7] Politiavhør 5.10.2004 (Dok. 6.56), Hordaland Politikammer. [8] Brevveksling mellom R. Imstøl og Sjøfartsdirektoratet initiert 12.10.2009. [9] Brev fra Sjøfartsdirektoratet til Nærings og Handelsdepartementet 10.02.2004 [10]Statens Havarikommisjon, Foreløpig rapport om undersøkelse av MV FULL CITY – IMO No. 9073672, grunnstøting ved Såstein 31. JULI 2009, 26. August 2009 [11]Norges Miljøvernforbunds politianmeldelse av Brevik VTS 04.08.2009. [12]Telemarksavisa, 20.04.2010, s. 6 Høgskolelektor Rolf C. Imstøl er studiekoordinator ved Høgskolen i Bergen. Han assisterer også advokater som representerer etterlatte etter Rocknes så vel som etter Al Salam Boccaccio 98 forliset i februar 2006. Meninger | Fag | Debatt Gatejuristen Ny lov om sosiale tjenester i arbeidsog velferdsforvaltningen – hva nå? Av Kari Bjella Unneberg, Gatejuristen Gatejuristen dokumenterte i sin rapport «Folk med rus problemer og deres retts hjelpsbehov på helse- og sosialrettens område» fra 2008 at det er til dels store mangler ved praktiseringen av ytelsen av sosiale tjenes ter. På bakgrunn av blant annet et stort antall rund skriv, har rettstilstanden vært uoversiktlig både for tjenesteytere og -mottakere. Vi har derfor store forventninger til det igangsatte arbeidet med den samlede gjennomgangen og oppdateringen av forskrifter og rundskriv på sosialrettens område, hvor vi blant annet håper at vesentlige momenter ved tolkingen av sentrale bestemmelser presiseres. Ved ikrafttredelsen av ny lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen 1. januar 2010 ble kommunens ansvar for økonomiske ytelser, kvalifiseringsprogram og kvalifiseringsstønad flyttet fra sosialtjenesteloven 13. desember 1991 nr. 81 kapittel 5 og 5A til en egen lov. Begrunnelsen for lovendringen var å samle de sosiale ytelsene som hører inn under Nav i en egen lov. Den nye loven innebærer således et lovteknisk skille mellom kommunens plikt til å yte økonomiske ytelser som hører inn under Nav på den ene siden og kommunens plikt til ” En langt mer alvorlig utfordring er at problemene ofte ikke ligger i regelverket, men ved praktiser ingen av dette Kari Bjella Unneberg er master i retts vitenskap og Master of Human Rights Law (LLM), og jobber bl.a. som frivillig i Gatejuristen å yte øvrig bistand i form av helse- og omsorgsytelser på den andre siden. Med dette skillet ønsket daværende Arbeids- og inkluderingsdepartementet å «tydeliggjøre sammenhengen mellom de sosialpolitiske og arbeidsmarkedspolitiske virkemidler, og legge til rette for nye satsninger». Det å få flere i arbeid er en av de viktigste målsettingene med Nav-reformen, og bærebjelken i regjeringens fattigdomsbekjempelse. Et slikt fokus krever imidlertid en særskilt årvåkenhet ovenfor de som ikke har forutsetninger for en innføring/tilbakeføring til arbeidslivet, og som samtidig har behov for langvarige og koordinerte ytelser fra flere tjenesteytere. Det er så langt ikke utarbeidet forskrifter eller rundskriv til den nye loven. Foreløpig gjelder forskrifter og rundskriv til sosialtjenesteloven av 1991, også for de tjenestene som er flyttet til den nye loven. Det er som nevnt igangsatt et arbeid med en samlet gjennomgang og oppdatering av gjeldende forskrifter, samt utarbeidelse av forskrifter til lovens bestemmelser om kvalifiseringsprogram, kvalifiseringsstønad og internkontroll. Det er også planlagt en samlet gjennomgang av rundskrivene knyttet til sosialtjenesteloven av 1991. Gatejuristens erfaring på sosialrettens område er at det i mange tilfeller ikke er lovverket som hindrer klientene å få de ytelsene de har krav på, men praktiseringen av bestemmelsene. Dette er et perspektiv det etter vår mening er viktig å ha med seg i arbeidet med ny forskrift og rundskriv. I det følgende vil jeg forsøke å sette fokus på noen konkrete områder som det fra Gatejuristens synsvinkel er viktig å være oppmerksom på ved det forestående arbeidet med forskrift og rundskriv. Juristkontakt 4 • 2010 49 Meninger | Fag | Debatt Individuell plan Personer som har behov for langvarige og koordinerte tjenester fra helse- og omsorgssektoren og/eller Nav har rett på å få utarbeidet én individuell plan for alle tjenesteytelsene. Dette er hjemlet blant annet i lov om sosiale tjenester i Nav § 28 og i sosialtjenesteloven 1991 § 4-3a. Planen skal inneholde tjenestemottakerens mål og muligheter, og er et verktøy som kan brukes for å oppnå et bedre tjenestetilbud. Den skal gi oversikt over hvilke tjenester mottakeren får, når tjenestene skal gis og hvordan tjenesteyterne skal samarbeide. Det kreves samtykke fra tjenestemottakeren for å utarbeide individuell plan. Som følge av lovsystematikkens skille mellom arbeids- og velferdsforvaltningen på den ene siden og helseog omsorgstjenestene på den andre siden, vil brukere som har et langvarig og sammensatt hjelpebehov møte et mer oppdelt hjelpeapparat enn tidligere. Dette skaper utfordringer for Nav som tjenesteyter i form av behov for økt fokus på samarbeid med tjenesteytere underlagt annet regelverk, f.eks. innen helse- og omsorgssektoren. Videre skaper skillet utfordringer for tjenestemottakeren som møter et mer fragmentert tjenestetilbud. Disse utfordringene medfører at utarbeiding og gjennomføring av individuell plan får større betydning enn tidligere. Dette er særlig aktuelt for personer med alvorlige rusproblemer, som ofte er avhengig av tjenester både etter sosialtjenesteloven av 1991 (f.eks. sosiale tjenester etter lovens kapittel 4), etter den nye loven om sosiale tjenester i Nav (f.eks. økonomisk stønad) og helsetjenester både fra kommune- og spesialisthelsetjenesten. Utarbeidelse av individuell plan er derfor særlig viktig for at personer i Gatejuristens målgruppe skal få de tjenestene de har krav på. I vårt arbeid med individuell plan for våre klienter, har Gatejuristen erfart at slik plan ofte ikke utarbeides. Dette har i mange tilfeller sammenheng med at tjenesteyteren ikke i tilstrekkelig grad, eller på en hensiktsmessig måte 50 Juristkontakt 4 • 2010 informerer om retten til individuell plan. For personer med rusproblemer vil en plan i andre sammenhenger ofte innebære forpliktelser, f.eks. å slutte å ruse seg, avlegge urinprøve e.l. De er således ikke vant til at det utarbeides en plan utelukkende for å gi dem et bedre tilbud. Ettersom individuell plan krever samtykke fra tjenestemottakeren, er våre klienter derfor avhengig av at tjenesteyteren gir hensiktsmessig veiledning om at de har rett til en plan som skal bedre tjenesteyternes innsats. I arbeidet med gjennomgangen av forskrift og rundskriv på området bør det derfor, etter Gatejuristens mening, tas inn bestemmelser som presiserer tjenesteyternes veiledningsplikt knyttet til retten til individuell plan. I de tilfellene hvor det utarbeides individuell plan, legges det, etter Gatejuristens erfaring, ofte for liten innsats inn i planarbeidet. Arbeidet går for sakte, det er for sjelden møter i ansvarsgruppene, medlemmer i ansvarsgruppene skiftes stadig ut, det er for dårlig koordinering mellom de forskjellige tjenesteyterne m.v. Hvordan planarbeidet praktisk skal gjennomføres og fremdriften i arbeidet vil derfor også være forhold som egner seg for nærmere regulering i forskrift/rundskriv. Midlertidig bolig Kommunens plikt til å skaffe midlertidig bolig er flyttet fra sosialtjenesteloven 1991 til den nye loven. Av den nye lovens § 4 følger det at tjenestene som ytes etter loven skal være «forsvarlige». Dette er ifølge departementet en kodifisering av gjeldende rett. I rundskriv U-5/2003 har daværende Arbeids- og inkluderingsdepartementet gitt nærmere retningslinjer for hvilke krav som bør stilles til midlertidige boliger. Bakgrunnen for rundskrivet var at det midlertidige botilbudet som ble tilbudt, ifølge departementet ikke tilfredsstilte «visse minimumskrav med hensyn til standard og kvalitet». I rundskrivet er det derfor lagt opp til en veiledning av hvordan kommunen kan sikre forsvarlig kvalitet på tilbudet, og kommunene oppfordres til å inngå «kvalitetsavtaler» med huseierne. Gjennom klientkontakt og ved besøk ved Oslo kommunes midlertidige botilbud har imidlertid Gatejuristen erfart at flere av disse tilbudene etter vår oppfatning ikke tilfredsstiller «forsvarlig» standard. Dette gjelder også i tiden at det nevnte rundskrivet kom i 2003. Det vises blant annet til problemer med renhold, muligheten til å motta besøk og muligheten til å ha en viss grad av privatliv. Vi mener at en nærmere presisering av kvalitetskravet til de midlertidige botilbudene bør reguleres i forskrift, og at inngåelse av kvalitetsavtale med huseier må være et «skal»-kriterie for at forsvarlighetskravet skal kunne anses oppfylt. Av rundskriv U-5/2003 fremgår det også at midlertidig husvære bare skal benyttes i «akutte situasjoner» og at slik boform ikke skal strekke seg over lang tid. Viktigheten av at det «umiddelbart» igangsettes tiltak for å sikre et permanent botilbud er presisert i rundskrivet. Gatejuristens erfaring er imidlertid at det i for liten grad settes inn ressurser på dette arbeidet for personer i vår målgruppe. Det er derfor viktig at dette poengteres også i et nytt rundskriv. At botilbudet skal være «forsvarlig» innebærer også at tilbudet må passe for tjenestemottakeren. Det er blant annet et problem at personer som forsøker å slutte å ruse seg, eller yngre personer med moderate rusproblemer, tilbys bolig i tilbud som huser et større antall tyngre rusavhengige. Ved reguleringen av kravene til midlertidig bolig bør det derfor klart fremgå at det i hvert tilfelle må foretas en konkret vurdering av botilbudet opp mot den enkeltes behov. I denne sammenheng kan det også være behov for å pålegge kommunene å skaffe til veie et større spekter av midlertidige botilbud enn det vi ser i Oslo i dag. Økonomisk sosialhjelp Den nye loven innebærer som nevnt en nærmere knytning mellom kom- Meninger | Fag | Debatt munens velferdsytelser og arbeidsmarkedstiltak. En sosialtjenestelov med arbeidstiltaksbestemmelser skaper et behov for en ekstra årvåkenhet ovenfor de som ikke kvalifiserer til deltakelse i arbeidstiltak. Det er foreløpig sagt lite om det nærmere innholdet i kvalifiseringsprogrammet som ble vedtatt i 2007, og det vil være behov for klarlegging av dette i forskrift/rundskriv. Uavhengig av det nærmere innholdet, vil nok mange i Gatejuristens målgruppe ikke kvalifisere til deltakelse i slike tiltak, og derfor ha behov for økonomisk sosialhjelp. Videre følger det av de nye bestemmelsene i folketrygdloven om arbeidsavklaringspenger at denne stønaden i utgangspunktet maksimalt kan gis i fire år mot tidligere ni år (attføring, rehabilitering og tidsbegrenset uførestønad). Dette medfører at mange personer i Gatejuristens målgruppe som tidligere har mottatt ytelser etter folketrygdloven nå risikerer å bli gående lengre på sosialstønad. Etter Gatejuristens erfaring varierer praktiseringen av forvaltningen av økonomisk sosialhjelp. Særlig variasjon ser vi ved praktiseringen av utbetalinger til dekning av utgifter til klær (særlig vinterklær) og innbo. I rundskriv I-34/2001 har daværende Sosial- og helsedepartementet gitt veiledende retningslinjer for utmålingen av støtte til livsopphold etter sosialtjenesteloven. Siden rundskrivet ble gitt, er satsene oppjustert i 2002, 2004, 2006, 2007, 2008 og 2009. Ifølge daværende Arbeids- og inkluderingsdepartementet ivaretas statens menneskerettslige forpliktelser blant annet ved at det gis slike veiledende retningslinjer for utmålingen av stønad til livsopphold. At ytelsene som tilbys etter loven skal være forsvarlige innebærer blant annet at størrelsen på de økonomiske ytelsene skal være dynamisk. Som Helsedirektoratet poengterte i sitt høringssvar til lovforslaget, må utvilklingen sees i sammenheng med samfunnsutviklingen og gjeldende norm for godt sosialfaglig arbeid. Det bør derfor frem- gå av rundskrivet at satsene skal oppjusteres hvert år i henhold til dette. Rundskrivet presiserer hvilke ytelser som omfattes av satsene, men satsenes størrelse er som nevnt veiledende. Gatejuristen opplever fra tid til annen at kommunen yter bistand som ligger under disse satsene. Etter vår mening bør det derfor presiseres i rundskrivet at satsene er ment som en minstestandard, men at høyere satser kan legges til grunn etter en konkret vurdering. Det bør i denne sammenheng også presiseres i rundskrivet at tjenesteyteren skal foreta en individuell vurdering av den enkeltes behov, slik det i dag fremgår av rundskriv I-34/2001. Videre ser Gatejuristen forskjeller i praktiseringen når det gjelder bruken av korttidssats og langtidssats ved ytelse av økonomisk sosialhjelp. Ved bruk av korttidssats dekkes kun akutte behov, mens det for personer som har behov for økonomisk støtte over en lengre periode kan tilbys langtidssats, som også skal dekke blant annet slitasje. I noen tilfeller ytes langtidssats allerede etter noen uker, mens det i andre tilfeller ikke ytes før etter seks måneder. Som vi påpekte i vårt høringssvar 16. mars 2009 til den nye loven, bør det i forskrift eller rundskriv gis klare retningslinjer for hvor skjæringspunktet for når det skal ytes langtidssats ligger. teten gjør det også vanskelig for klienten å klage, selv om vedkommende skulle være kjent med klageadgangen. Denne erfaringen tydeliggjør behovet for et konkret rundskriv om saksbehandlingen etter loven, og ikke minst kommunens ansvar for opplæring av de som skal forvalte bestemmelsene. Jo mer prekært behovet for en ytelse er, jo mer viktig er rettssikkerheten for brukeren. En klageordning som fungerer etter hensikten er svært viktig for at tjenestemottakerens rettssikkerhet skal ivaretas. De mest prekære ytelsene vil være akutte ytelser, som f.eks. ved akutt behov for mat eller bolig. Dersom en klage skulle bli tatt under behandling, vil dette innebære en saksbehandlingstid som etter dagens system nødvendigvis vil ta relativt lang tid. Det er imidlertid liten hjelp i å få medhold i en klage over avslag på økonomisk bistand til mat om tre uker dersom man er sulten i dag. Dette er en stor praktisk utfordring. Etter Gatejuristens mening bør det derfor innføres særskilte saksbehandlingsregler for klagebehandlingen i saker som gjelder akutte ytelser. Det bør her legges opp til en forenklet og rask saksbehandling både hos Nav og hos fylkesmannen som klageorgan. Saksbehandlingsreglene Gjennom vårt arbeid med rettshjelp til rusavhengige ser vi i Gatejuristen flere utfordringer på sosialrettens område. På den ene siden er rettskilesituasjonen uoversiktlig. Dette er det grunn til å tro på en forbedring av ved gjennomgangen og oppdateringen av gjeldende forskrifter og rundskriv. En langt mer alvorlig utfordring er at problemene ofte ikke ligger i regelverket, men ved praktiseringen av dette. Oppsplittingen av den tidligere sosialtjenesteloven vil neppe hjelpe på denne situasjonen. Dette gjør det, etter Gatejuristens mening, desto viktigere å ha disse praktiske problemstillingene i mente ved utarbeidelsen av nye forskrifter og rundskriv. Avgjørelser om tildeling av ytelser etter loven er enkeltvedtak, jf. lovens § 41 annet ledd og forvaltingsloven § 2 første ledd bokstav b jf. bokstav a. Videre fremgår det av lovens § 41 første ledd at forvaltningslovens regler i hovedsak gjelder for saksbehandlingen etter loven. Dette innebærer blant annet at vedtak i all hovedsak skal være skriftlig og at det er klagerett på vedtakene. Gatejuristen opplever stadig at vedtak – blant annet om midlertidig bolig – ikke gis skriftlig. I slike tilfeller gis det sjelden begrunnelse for vedtaket, og det informeres ikke om klageadgangen. Den manglende formali- Oppsummering Juristkontakt 4 • 2010 51 Barne-, ungdoms- og familieetatens (Bufetat) hovedoppgave er å gi brukerne våre hjelp og støtte uansett hvor de bor i Norge. Bufetat har oppgaver innen områdene barnevern, familievern, samlivstiltak, ekteskapssaker, adopsjon, rettferdsvederlag, tilskuddsforvaltning, ungdomsutveksling, ungdomsinformasjon og krisesentre. Bufetat er organisert i fem regioner med Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) som hovedkontor i Oslo. Bufetat er underlagt Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker er fritt stående organer som avgjør saker etter lov om barne verntjenester og lov om sosiale tjenester. Fylkesnemndene er organisert i fire regioner, og region vest består av fylkesnemndene i Rogaland, Hordaland/ Sogn og Fjordane, Agder og Møre og Romsdal. Regionen ledes av en regionleder. I nemndene ute nom Rogaland har en av fylkesnemndslederne funk sjon som daglig leder underlagt regionleder. Fylkesnemnda i Møre og Romsdal med kontorsted Molde har ledig følgende stilling: Fylkesnemndsleder – vikariat i 10 måneder med mulighet for fast ansettelse. Arbeidet byr på utfordrende oppgaver og stiller store krav til selvstendighet, gode samarbeidsevner, god skriftlig og muntlig fremstillingsevne og evne til å arbeide under press. Søker må ha juridisk embets eksamen, fylle kravene til dommere, samt ha relevant arbeidserfaring. Det vil bli lagt vekt på erfaring fra domstolsarbeid, kjennskap til fagfeltet og personlig egnethet for stillingen. Politiattest må fremlegges. Reisevirksomhet inngår i stillingen. Fylkesnemndene er en inkluderende arbeidslivsvirk somhet (IA-virksomhet). Arbeidsplassen vil om mulig bli tilrettelagt for personer med redusert funksjonsevne. Den statlige arbeidsstyrken skal i størst mulig grad gjenspeile mangfoldet i befolkningen. Det er derfor et personalpolitisk mål å oppnå en balansert alders- og kjønnssammensetning og rekruttere personer med innvandrerbakgrunn. Stillingene er lønnet etter statens lønnsregulativ, for tiden A-79 og B-21. Fra lønnen blir det trukket innskudd til Statens pensjonskasse. Vikariatet har varighet fra 1.september 2010 til 30. juni 2011, med mulighet for fast ansettelse. Nærmere opplysninger ved daglig leder Oddbjørn Skjong, tlf 71 25 80 73 eller fungerende regionleder Hilde Heggelund, tlf: 97126708. Elektronisk søknad merket «Fylkesnemndsleder Møre og Romsdal» sendes Barne-, likestillings, og inkluderingsdepartementet innen 26. mai 2010 – se www.bld.dep.no. Jurist (seniorrådgiver/rådgiver) Plan- og økonomiavdelingen ved regionkontoret i Bufetat, region øst, har ansvar for eiendom, anskaffelser, plan, budsjett, lønn og regnskap. Avdelingen har 16 ansatte. Vi kan tilby et engasjert og faglig utfordrende miljø med varierte oppgaver og ansvar innen bredt arbeidsområde. I tillegg vil juristen delta i regionkontorets juristpool. Juristpoolen består av 6 jurister som samarbeider om og fordeler innkomne saker. Arbeidsoppgaver • Offentligeanskaffelser,herunderhelesaksbehandlings- forløpet fra forarbeid og utarbeidelse av konkurransegrunnlag til kontraktsutforming • Juristoppgaverinnenforbarnevernherunderbistå regionkontoret og fagteam i forhold til samarbeid med kommunenes barneverntjenester samt bistå regionens driftsenheter ift. juridiske problemstillinger • Øvrigbehovforjuristkompetansevedregionkontoret, som bl.a. kontraktsrett, husleie, bilansvar og annen alminnelig privatrett samt offentlig rett • Deltakelseogarbeidsoppgaveriforbindelsemed juristpoolens sitt arbeid ved regionkontoret • Deltakelseiutviklingsarbeidogsystem-/rutineutarbeidelsei forbindelse med at Bufetat har overtatt ansvaret for enslige mindreårige asylsøkere under 15 år • Deltakelseiregionensarbeidmedinternkontroll, med spesielt fokus på nytt regelverk for barnevernsområdet • Deltakelseogsamarbeidiulikeforasammenmeddeøvrige regionene og direktorat • Undervisninginterntiorganisasjonen(spesieltfokuspå forvaltningsrett, offentlighetslov og offentlige anskaffelser) Kvalifikasjoner • Juridiskembetseksamen • Erfaringfraarbeidinnenforoffentligeanskaffelserog/eller barnevern er en fordel Personlige egenskaper • Visøkerenselvstendig,serviceorientert,initiativrikog fleksibel person med vilje til å gjøre en god innsats • Detforutsettesgodevnetilsamarbeidogkommunikasjon • Godskriftligogmuntligfremstillingsevne • Evneogviljetilåsetteseginninyearbeidsoppgaver • Personligegnethetvilblitillagtstorvekt Vi tilbyr • Stillingenerplassertistatliglønnsregulativ,somseniorrådgiver (kode1364)ilønnstrinn58-66ellerrådgiver(kode1434)i lønnstrinn52-58.Avlønningvurderesetterutdanningogerfaring. • Fleksibilitetiforholdtilarbeidstidogstillingsstørrelse. Mulighet for å arbeide deltid og mulighet for hjemmekontor en dag pr uke er eksempler på tilpasninger som kan vurderes. • Regionkontoretharetgodtjuridiskmiljømed6juristersom samarbeider om saker og møtes fast en gang per uke • Godtarbeidsmiljøogvariertearbeidsoppgaver • MedlemskapiStatensPensjonskassesominnebærerengod tjenestepensjonsordning, tilbud om boliglån til gunstig rente, samt yrkesskade- og gruppelivsforsikring. Kontaktperson for stillingen Avdelingsdirektør Plan- og økonomi, LillRasmussenMardal,tlf46616053 Vitnemål og attester tas med ved et evt. intervju eller legges ved elektronisk. Region øst Se fullstendig utlysning og søk på www.bufetat.no/ledigestillinger Søknadsfrist: 28. mai 2010 Dommerfullmektig 2 stillinger Ved Lofoten tingrett blir det ledig to stillinger som dom merfullmektig. Tiltredelse henholdsvis august/september 2010, eller etter nærmere avtale. Lofoten tingrett er en fullfaglig domstol med 1 embets dommer, 2 dommerfullmektiger og 4 kontorstillinger, totalt 6,5 årsverk. Tingretten har kontor i Svolvær og dekker kommunene Vågan, Vestvågøy, Flakstad og Mos kenes. Ansettelse skjer på vanlige vilkår og etter bestemmel sene i domstolloven. Vandelsattest vil bli innhentet. Nærmere opplysninger kan gis av sorenskriver Rolf Eidissen tlf 76 06 86 07. Søknadsfrist: 10.06.2010 Søknad med CV og bekreftede kopier av vitnemål og eventuelle attester sendes: Lofoten tingrett, Postboks 204, 8301 Svolvær Dommerfullmektig Ved Hedmarken tingrett blir det ledig stilling som dommerfullmektig med tiltredelse 01. november 2010, eller etter avtale. Embetet er en fullfaglig domstol for kommunene Hamar, Stange, Ringsaker og Løten. Domstolen har en sorenskriver, tre tingrettsdommere og tre dommerfullmektiger, og holder til i Hamar tinghus. Tilsetting skjer i henhold til administrative bestemmelser om dommerfullmektigers ansettelsesforhold. Politiattest vil bli innhentet. Nærmere opplysninger ved henvendelse til administrasjonssjef Marie Christensen eller sorenskriver Ola P. Svor på telefon 62 55 06 50. Søknad med CV og kopi av vitnemål og attester sendes innen 01. juni 2010 til: Hedmarken tingrett, Postboks 4450 Bedriftssenteret, 2326 Hamar, eller til e-post: hedmarken.tingrett@domstol.no.» Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, samisk kirkeråd Kirkerådet, Mellomkirkelig råd og Samisk kirkeråd er de sentralkirkelige råd for Den norske kirke, valgt av Kirkemøtet. Kirkerådet er Kirkemøtets forberedende og iverksettende organ og leder for øvrig arbeidet mellom Kirkemøtets samlinger. Kirkerådet rapporterer til KKD. Mellomkirkelig råd er Den norske kirkes fagorgan for økumeniske og internasjonale spørsmål og Samisk kirkeråd for samisk kirkeliv. De tre rådene har et felles sekretariat med ca 65 tilsatte og en forvaltning på 75 millioner. Juridisk rådgiver – nyopprettet stilling Stillingen er knyttet til Avdeling for administrasjon, en av 6 avdelinger i Kirkerådets sekretariat. Avdeling for administrasjon har ansvar for budsjett og regnskap, lønn og personal, anskaffelser, behandling av lån og tilskudd fra Opplysningsvesents fond, post, arkiv og IKT. Avdelingen ivaretar koordinerings/service/tilretteleggingsoppgaver innenfor sine fagfelt til øvrige avdelinger i Kirkerådets sekretariat. Avdeling for administrasjon har også oppgaver av helhetskirkelig karakter, spesielt innenfor økonomi. Arbeidsoppgaver - Generell juridisk rådgivning til ledelsen og avdelingene. - Forvaltnings- og offentlighetsloven. - Offentlige anskaffelser og kontraktsrett. - Behandling av søknader om lån og tilskudd fra Opplysningsvesenets fond. - Løpende utredningsoppgaver. Kvalifikasjonskrav - Master i rettsvitenskap eller tilsvarende kompetanse. - Ønskelig med noe kompetanse i økonomi. - Det vil bli lagt vekt på personlig egnethet til stillingen ved at en har gode samarbeidsevner, fleksibilitet, evne til å ta initia tiv og kunne arbeide selvstendig. - Det er ønskelig med noen års relevant praksis. Det er krav om medlemskap i Den norske kirke. Vi tilbyr: - Stillingen lønnes som 1434 rådgiver, lønnstrinn 43-63 (kr 344 200 -390 400). For særlig kvalifiserte søkere kan avløn ning som 1364 seniorrådgiver, lønnstrinn 58-74 (kr 446 700 - 602 700) vurderes. Gode pensjons -og forsikringsordninger i Statens pensjonskasse. Fra lønnen trekkes lovfestet inn skudd. - Moderne kontorlokaler i Oslo sentrum, fleksitid og trivelig arbeidsmiljø. - Kirkerådet har som mål å oppnå en balansert alders- og kjønnssammensetning og det legges til rette for flere perso ner med redusert funksjonsevne og personer med innvandrer bakgrunn. - Kirkerådet er IA-bedrift. For nærmere informasjon kontakt avdelingsdirektør Jahn-Oluf Skonnord tlf 2308 1215/48991215. Vi foretrekker elektronisk søknad med personlig søknad, CV, vitnemål og referanser. Søknad legges inn på www.kirkejobb. no – Kirkerådet. Søknadsfrist 27.05.2010. domSToL Dommerfullmektig admiNiSTraSjoNEN Nedre Romerike tingrett Ledige dommerembeter Nedre Romerike tingrett er blant landets største domstoler med til sammen 29 medarbeidere fordelt på 12 dommere/ dommerfullmektiger og 17 administrative stillinger. • Lagdommerved Eidsivatinglagmannsrett • Nestleder/tingrettsdommer vedKristiansandtingrett • Tingrettsdommerved Nordmøretingrett • Tingrettsdommerved Haldentingrett • Konstitusjonsom tingrettsdommerved Sandefjordtingrett • Konstitusjonsomtingretts- dommervedSenjatingrett Tingretten har lokaler i Lillestrøm, kun 11 minutters togreise fra Oslo S. Tilsetting skjer på vanlige vilkår. Vandelsattest vil bli innhentet. Nærmere opplysninger om stillingene ved sorenskriver Bernt Bahr eller administrasjonssjef Heidi Bruvoll, tlf 64 84 29 00. Vi viser også til www.domstol.no/nero Søknadsfrist: 21. mai 2010 Søknad sendes elektronisk via www.jobbnorge.no (Id.nr. 66686) UNIVERSITETET I TROMSØ UiT rge r hele jus-No STILLING LEDIG To førsteamanuensisstillingar i rettsvitskap ved Det juridiske fakultet Søknadsfrist: 02.06.2010 Ref. 2010/1905 Fullstendig kunngjering og elektronisk søknadsskjema finst på: www.jobbnorge.no ANNONSÉR I JURISTKONTAKT! Ring: 64 95 29 11 dhamme@online.no uit.no/tavla Grunnet stor arbeidsmengde søker vi Grunnet stor arbeidsmengde søker vi Jobbnorge.no Tiltredelse ønsket så snart som mulg. Søknadsfrist:1.juni2010 Magasinet fo Tingretten har full fagkrets, fire dommerfullmektiger og åtte embetsdommere. Dommerfullmektigene tilbys utfordrende oppgaver i et godt arbeidsmiljø. Tingretten etterspør kandidater med minimum et par års erfaring med praktisk juridisk arbeid, godt humør og evne til tidvis å arbeide under tidspress. Begynnerlønn for dommerfullmektiger er lønnstrin 48. Dette tilsvarer kr 374 200 brutto per år. Fra dette trekkes 2% til Statens pensjonskasse. Jobbnorge.no Fullstendig utlysing, med blant annet kontaktinformasjon på: www.jobbnorge.no og www.domstol.no/innstillingsradet Det er ledig 1-2 stillinger som dommerfullmektig ved Nedre Romerike tingrett. jobbnorge.no Gjennom den selvstendige stillingen og den høye faglige kvaliteten er domstolene samfunnets fremste konfliktløsningsorganer. Domstolene bidrar til vern av den enkeltes rettigheter. Et viktig mål for domstolene er å skape tillit i befolkningen ved forsvarlig, upartisk og effektiv dømmende virksomhet. 1 – 2 Advokatfullmektiger Oslo: Oslo: Advokatfirmaet Kvale & Co Bergen/Førde: Bergen/Førde: Advokatfirmaet Harris Oslo: Trondheim: Trondheim: Advokatfi rmaet Bjerkan Stav Oslo: Oslo: Bergen/Førde: Stavanger/Bryne: Advokatfirmaet Kvale & Co Advokatfi rmaet Havertil å søke. Det vil bli lagt Nye kandidater oppfordres Stavanger/Bryne: Kristiansand: Trondheim: Bergen/Førde: Bergen/Førde: juridiske kunnskaper, samarbeidsevne Advokatfirmaet Harrisvekt på gode Advokatfirmaet Kjær Oslo: Kristiansand: Trondheim: og sosiale egenskaper. Tromsø: Advokatfi rmaet Kvale & Co Stavanger/Bryne: Trondheim: Advokatfi rmaet Bjerkan Stav Advokatfirmaet Rekve, Bergen/Førde: Pleym & Co Advokatfi rmaet Harris Tromsø: Stavanger/Bryne: Kristiansand:Advokatfirmaet HaverVi kan tilby utfordrende og allsidig arbeid med Lillehammer: Trondheim: Stavanger/Bryne: ThallaugStav Advokatfi rmaet Bjerkan gode muligheter prosedyre for domstolene. Kristiansand: Pleym &for Co Molde: Stavanger/Bryne: Tromsø: Oslo: Advokatfirmaet Kjær Ansettelsesvilkår Lillehammer: ogrmaet tiltredelse Øverbø, etter avtale. Advokatfi Haver Kristiansand: Tromsø: Advokatfirmaet Kvale & Co Standal & Co Kristiansand: Pleym & Co Bergen/Førde: Advokatfirmaet Rekve, Molde: rmaet Kjær Advokatfi stillingen kan rettes til advokat Lillehammer: Pleym & Co Advokatfi rmaet HarrisSpørsmål om Tromsø: Tromsø: Lillehammer: Trondheim: Tore ThallaugAdvokatfi eller&rmaet advokat Aslak Runde på Standal Co Rekve, Pleym Co Thallaug Advokatfi rmaet Bjerkan Stav 61 27 99&50. Molde: telefon Pleym & Co Lillehammer: Molde: Stavanger/Bryne: Lillehammer: Øverbø, Advokatfirmaet Thallaug Standal & Co Advokatfirmaet Haver Molde: Standal & Co Kristiansand: Advokatfirmaet Øverbø, Lillehammer: Molde: rmaet Kjær Advokatfi Standal & Co Johs. Thallaug (H) Gunnar K. Hagen (H) Eivind Bjøralt (H) Nye kandidater oppfordres til å søke. Det (H) vil bli lagt vekt på Johs. Thallaug Jesper Holte (H) Harald Thoresenog (H)sosiale egengode juridiske kunnskaper, samarbeidsevne Jo Are Aa. Brænden Johs. Thallaug (H) Gunnar K. Hagen (H) Aslak Runde skaper. Harald Thoresen (H) Eivind Bjøralt (H) Skriftlig søknad til Tore Thallaug Jesper Holte (H) Gunnar K. Hagen (H) Wilhelm Hopen Advokatfirmaet Thallaug ANS Jo arbeid Are Aa. Brænden Vi kan tilby utfordrende og allsidig med gode muligheter Eivind Bjøralt (H) Randi Lo Postboks 354, 2602Aslak Lillehammer Runde Jesper Holte (H) Bergsvein Træthaug for prosedyre for domstolene. Ansettelsesvilkår og tiltredelse Tore Thallaug Jo Are Aa. Brænden etter avtale. Wilhelm Hopen Aslak Runde Randi Lo *** H = Høyesterettsadvokat/ Tore Thallaug E. KvisbergTore Thallaug møterett for Høyesterett Spørsmål om stillingen kan rettesTorunn til advokat Grunnet stor arbeidsmengde søker vi 1 – 2 Advokatfullmektiger 1 – 2 Advokatfullmektiger Nye kandidater oppfordres til å søke. Det vil bli lagt vekt på gode juridiske kunnskaper, samarbeidsevne og sosiale egenskaper. Vi kan tilby utfordrende og allsidig arbeid med gode muligheter Wilhelm Hopen Advokatfirmaet Thallaug ANS iRandi 1921, eller advokatAnsettelsesvilkår Aslak Runde på telefon 61 27ble 99 etablert 50. Lo H =tiltredelse Høyesterettsadvokat/ for prosedyre for domstolene. og og er et av de største advokatfirmaene Indre E. Kvisberg møterett for Høyesterett på Torunn etter avtale. juridisk Skriftlig søknad Østland. innen 30.Firmaet januaryter 2009 til bistand innenfor alle *** Storgt. 121, Lillehammer Telefon 61 27 99 50 * * består * rettsområder, og våre klienter av bedrifter, H = Høyesterettsadvokat/www.thallaug.no Storgt. 121,og Lillehammer fylkeskommuner, kommuner enkeltpersoner. møterett for Høyesterettmail@thallaug.no Telefon 61 27 99 50 Postboks 354, 2602 Lillehammer www.thallaug.no *** mail@thallaug.no Spørsmål om stillingen kan rettes til advokat Tore Thallaug eller advokat Aslak Runde på telefon 61 27 99 50. Sis-Finnmárkku diggegoddi/ Indre Finnmark tingrett Sis-Finnmárkku diggegoddi - Indre Finnmark tingrett ble opprettet i 2004. Domstolen er en ordinær tingrett med full fagkrets, men har et spesielt ansvar for å ivareta den samiske dimensjon innen rettsvesenet. Tingretten har kontorsted i Tana Bru med lokaler i et nytt tinghus. Tingrettens domssogn omfatter fem kommuner som alle tilhører forvaltningsområdet for det samiske språk. Domstolen ledes av en sorenskriver, og har i tillegg en dommerfullmektig og fire saksbehandlere. i Trondheim Husleietvistutvalget skal opprette kontor i Trondheim og søker 2 tvisteløsere hvorav én som leder (jurister) Dommerfullmektig Ledig stilling som dommerfullmektig med tiltredelse 1. september 2010. Husleietvistutvalget er et domstolslignende tvisteløsnings organ som behandler tvister mellom utleier og leier av bolig. Tvistene kan dreie seg om oppsigelser, fastsetting av husleie, erstatningskrav osv. og løses enten ved megling mellom partene eller ved avgjørelser fattet av utvalget. Ved avgjørelser deltar tvisteløser og to utvalgsmedlemmer. Husleietvist utvalget er en statlig etat under Kommunal- og regional departementet, og har hovedkontor i Oslo. Tilsettingsvilkår og lønn i henhold til gjeldende dommerfullmektigavtale. Politiattest vil bli krevd. Kunnskap om samisk språk og kultur vil bli vektlagt. Søknad med CV, vitnemål og attester sendes elektronisk via www.jobbnorge.no innen 31. mai 2010. Jobbnorge.no Nærmere opplysninger fås ved henvendelse til sorenskriver Finn-Arne Selfors, tlf. 78 92 64 02, 971 85 225). Opplysninger om domstolene generelt finnes på www.domstol.no Lønnsspenn for leder/tvisteløser er 571.500 – 749.800 (lønnstrinn 71 – 82) Lønnsspenn for tvisteløser er 571.500 – 667.100 (lønnstrinn 71 – 78) For særlig kvalifiserte søkere kan høyere lønnsplassering vurderes. Dommerfullmektig 2 stillinger Fredrikstad tingrett er en fullfaglig domstol som har kontorlokaler sentralt i Fredrikstad. Det er sorenskriver, administrasjonssjef, 3 tingrettsdommere, 2 dommerfull mektiger og 9 saksbehandlere. Det vil bli ledig en til to faste dommerfullmektig stillinger ved Fredrikstad tingrett. Den ene stillingen er ledig fra 1. september 2010, mens tiltredelse i den andre stillingen vil være etter nærmere avtale. Den som tilsettes vil få variert praksis. Det er gode muligheter for faglig og personlig utvikling. Utvidet politiattest innhentes for aktuelle søkere. Opplysninger om stillingene gis av dommerfullmektig Janne Jordbakke eller sorenskriver Arnfinn Agnalt (tlf. 69 79 77 00). Se for øvrig www.domstol.no/fredrikstad. Søknad sendes innen 2. juni 2010 til: Fredrikstad tingrett Postboks 113 1601 Fredrikstad Det tas sikte på at kontoret starter opp i 1. oktober 2010. Tiltredelse etter avtale. Nærmere opplysninger ved direktør Stein Stavrum eller tvisteløser Ellen Strømodden, telefon 22 59 31 50. Søknadsfrist er 21. mai 2010. Fullstendig utlysningstekst på www.htu.no under ledige stillinger. Advokatfirmaet Vinghøg & Co AS er bestående av to advokater. Vi driver variert sivilrettslig praksis. På grunn av økt saksmengde har vi behov for flere medarbeidere. Vi søker faglig dyktig advokat/advokat fullmektig med engasjement og evne til å skape gode relasjoner. Spørsmål om stillingen kan rettes til advokat Espen Låhne Smedsrud, Tlf nr. 33 74 11 90. Søknad vedlagt CV vitnemål/karakterutskrift sendes snarest og senest innen 28. mai til advokat@dcv.no eller per post til: Advokatfirmaet Vinghøg & Co, Postboks 57, 3101 Tønsberg. iStockphoto Vil du bidra til å utforme fremtidens energiforsyning? Til å lede vårt næringspolitiske arbeid innen Produksjon og Miljø søker vi NÆRINGSPOLITISK DIREKTØR Direktøren er ansvarlig for det strategiske og operative arbeidet knyttet til: • Rammevilkår for kraftproduksjon. • Energi- og klimapolitikk. • Skatter og produksjonsrelaterte avgifter. • Miljø. • Konsesjonsprosesser. Du har utdanning på høyskole-/universitetsnivå og ledererfaring. Du er en endringsorientert, målrettet og reflektert lagspiller med god helhetsforståelse og gode analytiske evner. Du har evner til å bygge gode relasjoner med våre medlemmer, med myndigheter og politiske miljøer. Gode kommunikasjons- og samarbeidsevner, kreativ og innovativ, men også systematisk og strukturert. Stor arbeidskapasitet. Stillingen rapporterer til administrerende direktør. Vi ønsker at vår nye direktør har følgende kvalifikasjoner: For nærmere informasjon kontakt administrerende direktør Steinar Bysveen tlf 900 28 968. NÆRINGSPOLITISK RÅDGIVER – VANNKRAFT OG ENERGI Vi søker også en rådgiver til Næringspolitisk avdeling Produksjon og Miljø. Rådgiveren vil få selvstendig ansvar for utvikling av næringspolitiske problemstillinger og oppfølging av rammebetingelser for kraftproduksjon og videreutvikling av det norske energiforsyningssystemet. Du blir en del av et team og vil arbeide tett med energibransjen gjennom Energi Norges medlemmer. Vi ønsker at vår nye næringspolitiske rådgiver har følgende kvalifikasjoner: • Utdanning på høyskole/universitetsnivå, gjerne innenfor samfunnsøkonomi, teknisk eller juridisk utdanning. • Innsikt i eller interesse for vassdragsutbygginger, vassdragsreguleringer og forståelse for lovverket som hjemler vannressursforvaltningen og konsesjonsprosesser. • God forståelse for samspillet mellom næringsliv, offentlig forvaltning og politiske miljøer er viktig. • Et godt kontaktnett i forhold til myndigheter, politiske miljøer og miljøorganisasjoner vil også bli tillagt vekt. For nærmere informasjon kontakt direktør Produksjon og Miljø Erik Skjelbred tlf 970 71 033. Søknad med CV sendes per epost til rs@energinorge.no innen 21. mai 2010. Energi Norge organiserer bedriftene som produserer, frakter og selger kraft og varme. Vi fokuserer på forsyningssikkerhet, verdiskaping og miljøhensyn. Norge har store fornybare ressurser og norske energibedrifter er viktige leverandører av klimavennlige energiløsninger. Energi Norges medlemsbedrifter står for 99 % av all kraftproduksjon og har over 90 % av nettkundene. Energi Norge er energinæringens talerør og en viktig premissleverandør for myndigheter og politikere. Satsingen på fornybar energi, energiomlegging og situasjonen i kraftmarkedet aktualiserer viktige spørsmål knyttet til bransjens rammevilkår. De næringspolitiske oppgavene innebærer at Energi Norge skal arbeide for best mulig rammebetingelser for bransjen. Arbeidet er rettet mot myndighetene både nasjonalt og internasjonalt. www.energinorge.no Med støtte fra Innovasjon Norge ble juristfirmaet RETT OG RIMELIG etablert på Notodden våren 2004. Firmaet tilbyr rimelig rettshjelp og sakførsel til privatpersoner og bedrifter, og utvides til en landsdekkende kjede. Varemerket og konseptet RETT OG RIMELIG har ført til betydelig etterspørsel. Virksomheten er tildelt pris fra Språkrådet (se reportasje i Juristkontakt nr.1/2008) og har vært omtalt i Aftenposten, Båtliv, Dine Penger, Finansavisen, NRK og Seilas, i tillegg til diverse nettsteder, samt regions- og lokalaviser. Vi har også blitt kontaktet og hatt dialoger med en av de riksdekkende fjernsynskanalene. STATENS KARTVERK Jurister Ved Juridisk tjeneste er det ledig to vikariater av henholdsvis 6 mnd og 1 års varighet, med mulighet for forlengelse. Arbeidssted Hønefoss. Snarlig tiltredelse er ønskelig. Aktuelle kandidater tilbys selvstendige funksjoner som franchisetakere med geografisk spredning. Juridisk tjeneste har som oppgave å ivareta Statens kartverk sitt behov for juridisk bistand. Arbeidet i tjenesten vil være svært variert og omfatte generelle forvaltningsoppgaver, herunder lov- og forskriftsarbeid. Tjenesten arbeider også med EU-rett, nasjonale og internasjonale kontraktsforhandlinger og rådgivningstjeneste innen fagfelt som dekker både offentlig- og privatrettslige spørsmål. En vesentlig del av arbeidet i tjenesten er utøvelse av registerførerarbeid i tinglysingen. Det blir lagt vekt på faglig dyktighet, etiske holdninger, sosiale evner, selvstendighet og IKT-ferdigheter. Søknadsfrist: 24. mai 2010 Vi har etablert virksomheter i Alta, Bergen, Kongsberg, Larvik, Notodden, Oslo, Ski og Verdal. Ytterligere kontor er under etablering og vi mottar kontinuerlig nye søknader. Vi vil fortsette veksten i 2010 og rekruttere dyktige Jurister / rettshjelpere / advokater Vi tilbyr gode betingelser og en resultatorientert og fleksibel arbeidsordning. Det gis individuell opplæring. Nyutdannede kandidater oppfordres også til å søke. Søknad med CV, vitnemål og attester sendes: RETT OG RIMELIG AS, Pb. 80, 3671 Notodden. For mer informasjon og for å søke på stillingene: www.statkart.no For ytterligere informasjon kontakt daglig leder Jon Eivind Svagård på telefon 988 64 800 fra kl 14.00 til 16.00, eller send e-post til jes@rettogrimelig.no. Se også informasjon på www.rettogrimelig.no/franchise Postboks 80 | 3671 Notodden | tlf: 988 64 800 post@rettogrimelig.no | www.rettogrimelig.no Advokat/ advokatfullmektig Søkes for snarlig tiltredelse Advokatfirma SKIVIK har en variert saksportefølje innen de fleste privatrettslige områder, særlig innen fast eiendoms rettsforhold, arbeidsrett familierett, arv og skifte. Vi har et uformelt og hyggelig miljø og legger vekt på faglige kvalifikasjoner. God tilgang til prosedyre. Vi holder til i tidsriktige lokaler sentralt i Kristiansand. Vi er også interessert i kandidater med egen portefølje med tanke på annen tilknytningsform. Ta kontakt med advokat Geir Skivik på 982 86 000 for nærmere informasjon. Søknader sendes snarest til geir@skivik.net, senest innen 15. juni 2010. Dommerfullmektiger Det vil bli ledig en til to faste dommerfullmektigstillinger ved Nord-Troms tingrett. Den ene stillingen er ledig fra 1. oktober 2010. Tiltredelse i den andre stillingen vil være etter nærmere avtale. Nord-Troms tingrett er en fullfaglig domstol med kontorsted i trivelige lokaler i Tromsø. Tingretten ledes av sorenskriver og har 9 tingrettsdommere og 3 dommerfullmektiger. Å være dommerfullmektig er utfordrende og spennende. Den som tilsettes må regne med allsidige og krevende oppgaver, og noe reisevirksomhet. Bil bør disponeres. Det er ønskelig at den som tilsettes har praktisk erfaring fra juridisk arbeid. Ansettelsesvilkår og lønn etter gjeldende dommerfullmektig avtale. Politiattest vil bli krevd. Nærmere opplysninger kan fås ved henvendelse til nestleder Unni Sandbukt på tlf. 77 66 00 00. Søknad sendes innen 01.06.2010 til: Nord-Troms tingrett postboks 2510 9270 Tromsø. KOMMUNEADVOKATEN Advokater/advokatfullmektiger Vikariat 2 år og engasjementstilling 1år Vi har to midlertidige stillinger ledig ved kontoret. Den ene er et vikariat på 2 år grunnet permisjon. Den andre stillingen er en engasjementstilling på grunn av midler tidig stor økning i oppdragsmengden. Med 16000 ansatte er Bergen kommune den største arbeidsplassen på Vestlandet. Kommunen forvalter årlige budsjetter i størrelsesorden 16 milliarder kroner fordelt på drift og investering. Aktivitetene varierer over et vidt spekter fra tradisjonelle offentlige tjenester til eiendomsforvaltning og byutvikling. Behovet for juridisk rådgivning knyttet til disse forvaltningsopp gavene er omfattende og økende. Våre verdier er: åpen, kompetent, pålitelig og samfunns engasjert. Kommuneadvokaten er Bergen kommunes prosess fullmektig i saker for domstolene og fylkesnemnd. Kontoret gir også råd i juridiske spørsmål til hele den kommunale organisasjon. Vi kan derfor tilby juridisk og samfunnsmessig interessante arbeidsoppgaver som dekker de fleste rettsområder innen både privatrett og offentlig rett. Vi søker medarbeidere som evner å sette seg inn i nye problemstillinger av så vel faktisk som juridisk art. Det stilles høye faglige krav til søkerne. Erfaring som dommerfullmektig eller tilsvarende juridisk praksis vektlegges. Også årets kandidater er velkomne til å søke. Tiltredelse: snarest. Varighet: hhv 2 og 1 år, med mulighet for forlengelse Lønn: Etter avtale Kontaktperson: Kommuneadvokat Helge Strand, telefon 55 56 61 03. Skriftlig søknad med CV og vedlegg sendes: Bergen kommune, Kommuneadvokaten Postboks 7700, 5020 Bergen Kopi av vitnemål og attester blir ikke returnert. Søknadsfrist 28. mai 2010 Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker er frittstående organer som avgjør saker etter lov om barneverntjenester og lov om sosiale tjenester. Fylkesnemndene er organisert i fire regioner, og region vest består av fylkesnemndene i Rogaland, Hordaland/Sogn og Fjordane, Agder og Møre og Romsdal. Regionen ledes av en regionleder. I nemndene utenom Rogaland har en av fylkes nemndslederne funksjon som daglig leder underlagt regionleder. Fylkesnemnda i Hordaland/Sogn og Fjordane med kontorsted Bergen har ledig følgende stilling: Fylkesnemndsleder – jurist, engasjement i 6 måneder med snarlig tiltredelse. Arbeidet byr på utfordrende oppgaver og stiller store krav til selvstendighet, gode samarbeidsevner, god skriftlig og muntlig fremstillingsevne og evne til å arbeide under press. Søker må ha juridisk embets eksamen, fylle kravene til dommere, samt ha relevant arbeidserfaring. Det vil bli lagt vekt på erfaring fra domstolsarbeid, kjennskap til fagfeltet og personlig egnethet for stillingen. Politiattest må fremlegges. Reisevirksomhet inngår i stillingen. Fylkesnemndene er en inkluderende arbeidslivs virksomhet (IA-virksomhet). Arbeidsplassen vil om mulig bli tilrettelagt for personer med redusert funksjonsevne. Den statlige arbeidsstyrken skal i størst mulig grad gjenspeile mangfoldet i befolk ningen. Det er derfor et personalpolitisk mål å oppnå en balansert alders- og kjønnssammensetning og rekruttere personer med innvandrerbakgrunn. Stillingene er lønnet etter statens lønnsregulativ, for tiden A-79 og B-21. Fra lønnen blir det trukket innskudd til Statens pensjonskasse. Nærmere opplysninger ved daglig leder Torstein Røed, tlf 55 56 41 70 eller fungerende regionleder Hilde Heggelund, tlf: 97126708. Elektronisk søknad merket «Fylkesnemndsleder Bergen» sendes Barne-, likestillings, og inkluderings departementet innen 26. mai 2010 – se www.bld.dep.no. Skatteetaten Skatt øst Jurist(er) søkes til spennende utfordringer ved Sentralskattekontoret for storbedrifter! Beskrivelse av stillingen/arbeidsområdet Stillingen(e) innebærer utstrakt kontakt med flere av Norges største konsern og deres representanter. Arbeidsområdet vil omfatte veiledning, likning og kontroll av norske selskaper med konserntilknytning til både Norge og utlandet, og vil i tillegg kunne omfatte arbeid med særbeskatning av rederiselskap, kraftproduserende selskap og norskkontrollerte utenlandske selskap (NOKUS-selskap). Kvalifikasjonskrav Utdanning: • Stillingen(e) krever juridisk embetseksamen eller graden master i rettsvitenskap • Både erfarne og nyutdannede jurister oppfordres til å søke Arbeidet skjer i det alt vesentlige i team bestående av økonomer, jurister og revisorer. Jurister vil ha et spesielt ansvar for utarbeidelse av utkast til vedtak for kontorets skatteklagenemnd samt å bistå våre prosessfullmektiger når sakene prøves i domstolene. I tillegg vil juristene på linje med andre saksbehandlere arbeide med utarbeidelse av kontorvedtak og forhåndsuttalelser. Personlige egenskaper: • Har god skriftlig (og muntlig) fremstillingsevne • Er selvstendige og har evne til å ta initiativ • Ønsker og har nødvendige egenskaper for arbeid i team • Er løsningsorientert, strukturert og nytenkende • Har godt humør samt vilje og evne til å bidra til et godt arbeidsmiljø Kontoret tilbyr: • Spennende, varierte og utfordrende arbeidsoppgaver innen skatterett, selskapsrett, regnskapsrett og økonomi i et utviklende og godt fagmiljø • Særlig kompliserte og sammensatte problemstillinger, med god kontakt med Norges største konsern ved løsningen av problemstillingene • Muligheter til å påvirke utviklingen av flere områder innenfor skatteretten. Det er blant annet gode muligheter til artikkelskriving. • Muligheter til å bidra til videreutviklingen av et godt fagmiljø • Tverrfaglig teamarbeid • Muligheter for videreutdanning, kurs og opplæring • Godt arbeidsmiljø • Fleksibel arbeidstid • Trening i arbeidstiden Stillingen(e) lønnes som seniorskattejurist (1501) eller skattejurist (1413) i lønnstrinn 50 - 80 (kr 387 500 – 709 100) avhengig av kompetanse og erfaring. For særlig kvalifiserte søkere kan høyere lønn vurderes. Fra lønnen trekkes 2 % innskudd til Statens Pensjonskasse. Stillingen har 6 måneders prøvetid. Dersom søker ønsker å reservere seg fra oppføring på offentlig søkerliste, må dette begrunnes. Opplysninger om søkeren kan bli offentliggjort selv om søkeren har bedt om ikke å bli oppført på søkerlisten. Søkeren varsles dersom ønsket om reservasjon ikke tas til følge. Vi vil at Skatteetatens arbeidsstyrke i størst mulig grad skal gjenspeile mangfoldet i befolkningen. Det er derfor et personalpolitisk mål å oppnå en balansert alders- og kjønnssammensetning samt å rekruttere personer med innvandrerbakgrunn og nedsatt funksjonsevne. Som IA-bedrift vil vi tilrettelegge arbeidsplassen ved behov. Det gjelder spesielle regler for adgangen til å inneha bistillinger, bierverv og/eller næringsinteresser. Nærmere opplysninger: Kontakt: Avdelingsdirektørene Inger Mette Dahler (69244354), Roar Thorbjørnsen (69244350) og Svein Osvik (69244343). Søknadsfrist: 2.6.2010. Arbeidssted: Sentralskattekontoret for storbedrifter, Dronningensgate 1, 1530 Moss Referansenummer i Elark: 2010/452637 Skatteetaten benytter elektronisk søknadsbehandling. Søkere bes registrere søknaden og vedlegg gjennom www.skatteetaten.no. Skatteetaten består av Skattedirektoratet og fem regioner: Skatt nord, Skatt Midt-Norge, Skatt vest, Skatt sør og Skatt øst i tillegg til Skatteopplysningen, Oljeskattekontoret og Skatteetatens IT- og servicepartner. Skattedirektoratet har den sentrale faglige og administrative ledelsen av Skatteetaten. Sentralskattekontoret for storbedrifter (SFS) inngår i Skatt øst som en egen landsdekkende enhet. Kontoret er et sentralt skattekontor for skattytere med særlig komplisert og sammensatt likning. Våre hovedoppgaver er å fastsette og kontrollere skattepliktig inntekt for skattyterne med siktemål om å komme frem til riktig skatt. SFS har for tiden ca. 55 stillinger fordelt på tre liknings- og kontrollavdelinger samt en ledelses- og en skattefaglig stab. Kontoret holder til i lyse og trivelige lokaler i Moss sentrum med gangavstand til jernbane/buss. skatteetaten.no Stabsenhet for byutvikling Stabsenhet for byutvikling er en enhet innen byutviklingsområdet. Enheten skal forvalte og utvikle kommunens verdier og ressurser innen fagområdene veg, vann, avløp, grønt, avfallshåndtering og ubebygd kommunal eiendom. Enheten har ca. 70 ansatte fordelt på avdelingene Utvikling og investering, Drift og Lovforvaltning. Se for øvrig våre hjemmesider http://www.trondheim.kommune.no/stab-byutvikling/ Spennende prosjekter og oppgaver ligger framfor oss, bl.a. knyttet til den omfattende miljøpakken for transport i Trondheim. Denne har en tidsramme på 15 år og innebærer en stor satsing på utbygging av veg-, kollektiv-, sykkel- og miljøtiltak. I denne forbindelse er det behov for økt bemanning også innenfor det juridiske fagfeltet, og vi søker etter To juridiske rådgivere (faste stillinger) Krav til søker: • • • • • Master i rettsvitenskap/ juridisk embetseksamen Relevant arbeidserfaring fra offentlig eller privat virksomhet Gode skriftlige og muntlige fremstillingsevner Gode kommunikasjons- og samarbeidsevner Selvstendighet og effektivitet Arbeidsoppgaver vil blant annet omfatte grunnerverv, ekspropriasjon, utbyggingsavtaler, kjøp, salg, bortfeste og leie av ubebygd kommunal grunn. Det vil legges vekt på kjennskap til kommunal forvaltning, spesielt plan- og bygningslov og kommunale planprosesser. Vi tilbyr varierte og utfordrende arbeidsoppgaver i et uformelt, erfarent og tverrfaglig miljø. etnisitet og funksjonsnedsettelser. Spørsmål om stillingene kan rettes til stabssjef Bjørn Ekle tlf. nr. 911 12432 eller avdelingsleder Ragnhild Børmer tlf. nr. 72 54 26 59. Søknaden sendes fortrinnsvis på elektronisk skjema (se www.trondheim.kommune.no) eller til: Trondheim kommune, Stabsenhet for byutvikling, Postboks 2300 Sluppen, 7004 Trondheim Attester og vitnemål sendes på e-post til ragnhild.bormer@trondheim.kommune.no Søknadsfrist: 27.05.2010 rge r hele jus-No Magasinet fo Du treffer både jurister og advokater med din stillingsannonse i Juristkontakt! Ring: 64 95 29 11 / dhamme@online.no Påtalemyndigheten Den høyere påtalemyndighet består av Riksadvokatembetet, 10 regionale og et nasjonalt statsadvokatembete og Økokrim. Riksadvokaten og statsadvokatene har den overordnede faglige ledelse av straffesaksbehandlingen i politidistriktene og i politiets særorganer. Den høyere påtalemyndighet skal gjennom sin fagledelse av politiet og egen straffesaksbehandling bidra til å redusere kriminaliteten i Norge. Riksadvokatembetet Ved Riksadvokatembetet er det ledig et fast embete som førstestatsadvokat og en konstitusjon som førstestatsadvokat til 1. oktober 2013. Det stilles høye krav til samarbeidsevner, integritet og juridisk kompetanse. Søkerne må ha tilfredsstillende vandel. CV skal følge søknaden og det bes opplyst om begge målformer beherskes. Det gjøres oppmerksom på at søkerne vil bli ført opp på offentlig søkerliste, og at man kan be om politiattest. Stillingen lønnes i lønnstrinn 78 – 86 i statens lønnsregulativ og pensjonsinnskudd trekkes. Det er et mål at den statlige arbeidsstyrken i størst mulig grad er sammensatt slik at den samsvarer med befolkningen ellers i samfunnet når det gjelder alder, kjønn og etnisk opprinnelse. Kvinner og personer med innvandrerbakgrunn oppfordres til å søke. Spørsmål om stillingen kan rettes til riksadvokat Tor-Aksel Busch eller ass. riksadvokat Knut H. Kallerud (telefon 22 47 78 50). Søknad sendes Riksadvokatembetet, Postboks 8002 Dep, 0030 OSLO innen 1. juni 2010. Vi søker advokater til Kristiansand* I Kristiansand er vi 10 advokater/ advokatfullmektiger. På grunn av økende oppdragsmengde søker vi 2 advokater/ advokatfullmektiger, hvorav en fortrinnsvis med erfaring fra norsk og/eller internasjonal skatte- og selskapsrett, og en med erfaring fra alminnelig forretningsjuss, gjerne relatert til fast eiendom. For mer informasjon om stillingene, gå inn på våre nettsider: www.pwc.no *connectedthinking Nytt om navn Vi gratulerer med dagen! 85 år 04.06.1925, Fredrik Lange, juridisk konsulent 80 år 06.06.1930, Rolf Lien, sorenskriver 12.06.1930, Finn Gaarder, avdelingsdirektør 70 år 19.05.1940, Magnar Olav Lynum, politimester 24.06.1940, Lars Mæhlumshagen, sorenskriver, Glåmdal tingrett 60 år 17.05.1950, Knut Ingar Aadland, direktør, Interpro AS 18.05.1950, Karl-Otto Auk, kommuneadvokat, Porsgrunn kommune – Kommuneadvokaten 18.05.1950, Mats Stensrud, lagdommer, Frostating lagmannsrett 23.05.1950, Jan Reidar Mikkelsen, advokat, Advokatene Jon Opdahl og Jan R. Mikkelsen 25.05.1950, Tomm Skaug, advokat, Advokatene i Vika 25.05.1950, Turid Helmert, høyskolelektor, Politihøgskolen 27.05.1950, Ellen Marie Haugsrud, fylkesnemndsleder, Fylkesnemnda for sosiale saker i Oslo og Akershus 29.05.1950, Nils Pettersen-Hagh, advokat, Advokat PettersenHagh 30.05.1950, Constance Holtermann, rettsformann, Trygderetten 02.06.1950, Arne Steen Arnesen, advokat, Per Røsholm AS 02.06.1950, Tore Haug, advokat, Advokat Tore Haug 03.06.1950, Kirsten Ullbæk Selvig, ekspedisjonssjef, Fiskeri- og kystdepartementet 04.06.1950, Kjetil Kvammen, advokat, Advokat Kjetil Kvammen 05.06.1950, Stig Bjørnar Andersen, advokat, DnB NOR Bank ASA, Konsernjuridisk 05.06.1950, Ketil Høst Heyerdahl, advokat, Norsk Journalistlag 05.06.1950, Kirsti Baardsen Svalestad 06.06.1950, Nina J Messel, avdelingsdirektør, Justis- og politidepartementet 08.06.1950, Stein Erik Sørensen, advokat, Advokatene i Håndverkeren 11.06.1950, Bjørn Køhler Thommessen, advokat, Brækhus Dege Advokatfirma DA 13.06.1950, Inger-Elisabeth Askim, cand.jur. 15.06.1950, Per Ove Lilleby, advokat, Advokatene Bjørnar Lilleby og Per Ove Lilleby 22.06.1950, Reidar Salvesen, cand. jur 23.06.1950, Erik Saarem 24.06.1950, Morten Hansen, ass avdelingsdirektør, Utlendingsdirektoratet 24.06.1950, Jahn-Oluf Skonnord, avdelingsdirektør, Kirkerådet 27.06.1950, Marit Winnem, advokat, Advokathuset Liljedahl DA 28.06.1950, Tomm Berger, advokat, Advokat Tomm Berger 30.06.1950, Karl Magnus Norbakk, tingrettsdommer, Follo tingrett 50 år 16.05.1960, Kjersti Jensen, advokat, EDB Business Partner Norge AS 18.05.1960, Jørund Lægland, advokat, Advokatene Lægland, Kosberg & Hanisch AS 22.05.1960, Ole Dag Rike, advokat, Advokat Ole Dag Rike 26.05.1960, Thomas Kobro, avdelingsdirektør, Fiskeri- og kystdepartementet 26.05.1960, Kari Bustgaard, spesialrådgiver, Bærum kommune – Folkehelsekontoret 28.05.1960, Hans-Erik Thorsberg, advokat, Advokatfirmaet Thorsberg 30.05.1960, Aasmund Rygnestad 07.06.1960, Heide Lindsjørn, seksjonssjef, Skattedirektoratet 08.06.1960, Njaal Sæveraas, tingrettsdommer, Oslo tingrett 09.06.1960, Jostein Selle, advokatfullmektig, KS Advokatene 11.06.1960, Kjell T. Dahl, advokat, Advokat Kjell T. Dahl 14.06.1960, Ola Røthe, advokat, Advokat Ola Røthe 14.06.1960, Tom Vik, tingrettsdommer, Øvre Romerike tingrett 16.06.1960, Mette Bøhm, avdelingsdirektør, NAV Lønnsgaranti 16.06.1960, Jon Norvald Evensen, advokat, Dalan Advokatfirma DA 20.06.1960, Odd Geir Aarrestad, rådgiver, Fylkesmannen i Rogaland 21.06.1960, Knut Robbestad, seniorskattejurist, Skattedirektoratet 25.06.1960, Anders Venemyr, advokat, Advokat Aners Venemyr 25.06.1960, Ann Elisabeth Rødvei, rådgiver/adv, Helse Nord RHF 27.06.1960, Jan Olaf Dukan, advokat, Advokat Jan Olaf Dukan Ansettelser & utnevnelser Ali, Farah, advokat, NITO – Norges Ingeniør og Teknologorganisasjon Bakke, Edvard Holm, advokat, LOs juridiske avdeling Bekkeheien, Bjarne, advokat, Advokatfirmaet Haver & Co ANS Bentsen, Heike Kristine, førstekonsulent, Utlendingsnemnda Bergh, Siri, advokat, Norsk Teknologi Bjerkås, Synne Andersen, rådgiver, Barne-, ungdoms- og familieetaten, Region øst Bodin, Sondre, rådgiver, Norsk Pasientskadeerstatning Bore, Øyvind, juridisk rådgiver, Sjøfartsdirektoratet Bruun, Kristin, skattejurist, Sentralskattekontoret for utenlandssaker Buer, Christine, dommerfullmektig, Nordmøre tingrett Dalhaug, Sturla Ormset, regulatory compliance man, Stokke AS Eriksen, Ann-Kristin Kløvrud, avdelingsdirektør, NAV Arna Farmakis, Pan, advokatfullmektig, Langseth Advokatfirma DA Fedje, Anne Ruth, advokatfullmektig, Kraft Advokatfirma AS Fyrileiv, Bertil Møller, underdirektør, Forsvarsdepartementet Gamst, Bjørn Vegard, rådgiver, Arbeidstilsynet – Tilsynskontor Bodø Gjelsvik, Arild, advokat, Advokatfirmaet Selmer DA Juristkontakt 4 • 2010 61 Groven, Trine, juridisk rådgiver, Asker kommune Hartviksen, Knut Georg, rådgiver, Mattilsynet – Regionkontoret for Nordland Henriksen, Hege Hellstrøm, advokat, Vogt & Wiig AS Advokatfirma Høivik, Knut, advokat, Statoil ASA Haarr, Benediocte Cecilie Maria, Universitetet i Oslo, Det juridiske fakultet Johnsen, Lars Halvor Ova, forvaltningsrevisor, Telemark kommunerevisjon IKS Karlsen, Karsten, rådgiver, Finansdepartementet Kirknes, Per, advokatfullmektig, Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers AS Krefting, Aud-Ingrid, rådgiver, Statens landbruksforvaltning Leikvoll, Synnøve, rådgiver, Likestillings- og diskrimineringsnemnda Lund, Andreas, seniorrådgiver, Utenriksdepartementet Momeni, Yvonne, seniorskattejurist, Skatt Vest – Bergen Nergård, Heidi, advokatfullmektig, Advokatfirmaet Krogstad Ans Nerheim, Silje Christine, seniorskattejurist, Skatt Vest – Bergen Nicolaus, Stian, Advokat, RS Platou AS Nordstrøm, Tina Storsletten, prosjektansvarlig, Juridisk Rådgivning for Kvinner JURK Pleym-Johansen, Eirik, advokat, Advokatfirmaet Hjort DA Ramberg, Una, rådgiver, HELFO – Helseøkonomiforvaltningen, Hovedkontoret Riise, Carl Fredrik, førstekonsulent, Likestillings- og diskrimineringsombudet Riseng, Hege Eli, seniorskattejurist, Skatt Øst – Sentralskattekontoret for storbedrifter Rognes, Hilke, eiendomssjef, Realinvest AS Røvig, Lars Emil, førstekonsulent, Utlendingsnemnda Samnøen, Audun, dommerfullmektig, Sandefjord tingrett Skau, Eva, førstekonsulent, Utlendingsnemnda Skaug, Trond Borgersen, jurist, Gatejuristen Stendal, Pål, advokatfullmektig, Gram, Hambro & Garman Advokatfirma AS 62 Juristkontakt 4 • 2010 Stenseng, Lilian Wæhler, seniorrådgiver, Arbeidstilsynet Indre Østland, Tilsynskontor Drammen Thrane, Cathrine Flatum, seniorkonsulent, Forsvarets Logistikkorganisasjon/ Investering Tjørsvaag, Maria Heikkilä, dommerfullmektig, Jæren tingrett Ur, Lars Ese, advokatfullmektig, Advokatane Kvåle og Skeie ANS Wahl, Ole Breder, oppgjørskonsulent, Gjensidige Forsikring Walmann, Camilla Closs, seniorrådgiver, Helsedirektoratet Ødegaard, Veronika Archagelidis, advokatfullmektig, Advokatfirma Andreas Bjørn Salvesen AS Aardalsbakke, Jørgen, advokatfullmektig, Advokatfirmaet Grette DA Nye medlemmer av Juristforbundet Braathen, Eirik, politifullmektig, Vestoppland politidistrikt Ellingsen, Caroline Lunde, førstekonsulent, Fiskeri- og kystdepartementet Elstad, Trine, innkjøpsansvarlig, Oslo kommune – Eiendoms- og byfornyelsesetaten Funnemark, Anders Mandal, advokatfullmektig, Osloadvokatene Hadler, Susanne B., rådgiver, Departementenes servicesenter (DSS) Jørmeland, Jonny, advokat, A/S Norske Shell Jørstad, Christine Bassøe, juridisk rådgiver, NAV Forvaltning Troms Klakegg, Andre, advokatfullmektig, Kluge Advokatfirma DA Løvstad, Merete, compliance officer, DnB NOR Bank ASA Møller, Marius Juul, advokat, Advokatfirmaet Selmer DA Senum, Jan-Fredrik, politiadvokat, Politiets utlendingsenhet Skogstad, Marie, advokatfullmektig, Kraft Advokatfirma AS Nye studentmedlemmer i Juristforbundet Albrigtsen, Susanne Åmo, Universitetet i Oslo Amundsen, Terese, Universitetet i Tromsø Andersen, Joachim, Høgskolen i Buskerud Auning, Cathrine, Universitetet i Oslo Bakke, Mona, Universitetet i Bergen Bekkevold, Alexander, Universitetet i Tromsø Bjørklund, Petter A., Universitetet i Bergen Breivik, Maren, Universitetet i Bergen Bye, Heidrun Sørfonden, Universitetet i Bergen Bårdsen, Julie, Universitetet i Bergen Dahl, Kristian R., Universitetet i Tromsø Debes, Espen, Universitetet i Bergen Dyke, Richard, Universitetet i Bergen Einarsen, Charlotte Foldnes, Universitetet i Bergen Ellingsen, Jonas, Universitetet i Tromsø Evju, Linn Kristin, Universitetet i Oslo Fanavoll, Siv Renate, Universitetet i Oslo Feiring, Hanne, Universitetet i Bergen Fiksdal, Elisabeth, Universitetet i Bergen Fløystad, Henny Marie, Universitetet i Bergen Flaaten, Caroline Elisabeth, Universitetet i Oslo Fossum, Lena, Universitetet i Tromsø Frølich, Fritz Henrik, Universitetet i Bergen Frøyum, Nora, Universitetet i Tromsø Fuglehaug, Are, Universitetet i Bergen Gerhardsen, Christine, Universitetet i Tromsø Godager, Sindre, Universitetet i Bergen Goverud, Hege Kristin, Universitetet i Oslo Grongstad, Asgeir, Universitetet i Oslo Hagen, Christina Sve, Universitetet i Bergen Halmrast, Caroline, Universitetet i Oslo Handberg, Anna, Universitetet i Bergen Hansen, Asgeir, Universitetet i Bergen Hansen, Linda Kristin, Universitetet i Oslo Hansen, Silje Maria, Universitetet i Tromsø JUS-ann-41x260-ny.qxp:Layout 1 Haug, Guro Kristine, Universitetet i Bergen Hennum, Charlotte, Universitetet i Bergen Horn, Vibecke, Universitetet i Oslo Hvidsten, Silje, Universitetet i Bergen Haarr, Benediocte Cecilie Maria, Universitetet i Oslo Indahl, Gry Vibeke, Universitetet i Bergen Jensen, Sasha, Universitetet i Tromsø Johansen, Benedikte, Universitetet i Tromsø Jørgensen, Kaja, Universitetet i Tromsø Killingmo, Lina Maria Linge, Universitetet i Bergen Kjos, Line Merethe, Universitetet i Oslo Kummeneje, Janne Loen, Universitetet i Oslo Kvaksrud, Pernille, Universitetet i Bergen Kvangarsnes, Oddbjørg, Universitetet i Bergen Kaastad, Siri Sand, Universitetet i Bergen Larsen, Kari Seglem, Universitetet i Bergen Larssen, Frida, Universitetet i Tromsø Laupstad, Inga Tollefsen, Universitetet i Oslo Lillebø, Ingvild Sande, Universitetet i Bergen Lisøy, Bente Straume, Universitetet i Bergen Marstein, Ida, Universitetet i Oslo Meinich, Ingvill, Universitetet i Bergen Mellem, Evelinde Bø, Universitetet i Bergen Meyer, Trine Helena Heide, Universitetet i Oslo Munthe-Kaas, Nikolai, Universitetet i Bergen Nazareno, Jessica, Universitetet i Oslo Nestavoll, Silje, Universitetet i Bergen Nielsen, Nicolai Renè, Universitetet i Oslo Nilsen, Marthe Molteberg, Universitetet i Bergen Nordhus, Ole Gunnar, Universitetet i Bergen Olsen, Hanne Teigland, Universitetet i Tromsø Olsen, Rita Dora, Universitetet i Bergen Pedersen, Eirik Bang, Universitetet i Tromsø Raddum, Tone, Universitetet i Bergen Risberg, Marte B., Universitetet i Bergen Sandvoll, Kathrine, Universitetet i Tromsø Sayyad, Ali, Universitetet i Bergen Seljelid, Anders Femanger, Universitetet i Bergen Skippervik, Liv Jorunn, Universitetet i Bergen Skaara, Hilde, Universitetet i Bergen Slettebø, Øystein, Universitetet i Bergen Smestad, Marthe Stømner, Universitetet i Oslo Sneve, Tommy, Universitetet i Tromsø Sola, Sarah E. S., Universitetet i Bergen Solli, Helle Hem, Universitetet i Tromsø Soltvedt, Chris, Universitetet i Bergen Stankovic, Bojana, Universitetet i Oslo Stjernen, Ingvild, Universitetet i Oslo Strand, Monica, Universitetet i Bergen Sundt, Ylva Christiansen, Universitetet i Bergen Sæther, Marit Lomundal, Universitetet i Bergen Tandberg, Bernhard, Universitetet i Bergen Tennebø, Monica, Universitetet i Bergen Tobiassen, Vegard Hermann, Universitetet i Tromsø Torvund, Hilde Dale, Universitetet i Bergen Vanebo, Ove, Universitetet i Oslo Vikestad, Stian, Universitetet i Tromsø Wilmar, Anja, Universitetet i Oslo Ørum, Ingrid Løining, Universitetet i Oslo Østen, Cecilie, Universitetet i Oslo Åmot, Henrikke Amalie, Universitetet i Tromsø Kursoversikt gå inn på www. juskurs.no Juristenes Utdanningssenter (JUS) Kristian Augustsgt. 9, 0164 OSLO tlf. 22 03 50 50 juskurs@jus.no Juristkontakt 4 • 2010 63 08-09-09 Kurs for tillitsvalgte Hovedtariffavtalen og lokale forhandlinger Økonomiforståelse Kurstittel: Kurstittel: TA og lokale lønnsforhandlinger H i staten Målgruppe: Tillitsvalgte i statlig sektor Fra: Onsdag 25. august 2010 kl. 11.00 Til: Fredag 27. august 2010 kl. 14.00 Sted: Klækken Hotell, Hønefoss Kursnummer: 2010653 Fra: Mandag 6. september 2010 kl. 11.00 Til: Onsdag 8. september 2010 kl. 14.00 Sted: Sundvolden Hotel, Krokkleiva Kursnummer: 2010654 Kurset er en del av Juristforbundets grunnopplæ ring for tillitsvalgte. Det er beregnet på nye tillits valgte. Innholdet i de to kursene er identiske. Kurset har stor betydning for forståelsen av avtaleverket som ligger til grunn for forhandlingssystemet i staten. Målet med kurset er å lære opp tillitsvalgte i statlig sektor til å kunne gjennomføre lokale lønnsforhandlinger i egen virk somhet. Kursets første del er teoretisk og inneholder en gjennom gang av: • Lønnssystemet i staten • Aktuelt regelverk • Forhandlingssystemet i staten • Forberedelse til og gjennomføring av lokale forhandlinger Den andre delen er pratisk. Her får deltagerne selv ansvaret for å gjennomføre lokale lønnsforhandlinger i en gitt virk somhet i form av et forhandlingsspill. Deltakelse og opphold i enkeltrom er gratis. Reiseutgifter dekkes etter billigste reisemåte av deltakernes foreninger. Påmeldingsfrist: 15. juni 2010. Grunnkurs i økonomiforståelse Målgruppe: Tillitsvalgte i alle sektorer og kontakt personer i private virksomheter Fra: Torsdag 9. september 2010 kl. 10.00 Til: Fredag 10. september 2010 kl. 15.00 Sted: Holmen Fjordhotell, Nesbru Kursnummer: 2010659 Kurset er praktisk for våre tillitsvalgte som sitter i styrer der de er aktivt deltagende i budsjett prosessen til sine foreninger eller seksjoner På • • • • dette kurset lærer du: Å lese et regnskap med et helhetlig perspektiv Sentrale økonomiske begreper Suksessfaktorer i ulike virksomheter Risiko og usikkerhet som dels fremkommer, dels ikke fremkommer av regnskapet • Økonomi i vanskelige tider; spesielt om finansielle forhold Undervisningen foregår ved praktisk trening med teamarbeid, pc-simulering og visualisering av regnskap/nøkkeltall, kombi nert med forelesning. Kursleder er Jon H. Barstad. Han er utdannet siv.øk./MBA og har erfaring fra bedriftsutvikling, ledelse, styrearbeid, finansi ering og økonomistyring samt konsulentvirksomhet. Deltakelse og opphold i enkeltrom er gratis. Reiseutgifter dekkes etter billigste reisemåte av deltakernes foreninger. Påmeldingsfrist: 15. juni 2010. Spesialkurs i forhandlingsteknikk Kurstittel: Forhandlingsteknikk Målgruppe: Tillitsvalgte i alle sektorer Fra: Torsdag 23. september 2010 kl. 11.00 Til: Fredag 24. september 2010 kl. 14.00 Sted: Thon Hotel Vettre, Asker Kursnummer: 2010681 Kurset er et spesialkurs for tillitsvalgte i alle sektorer. Kursdeltakerne vil få oversendt en case beskrivelse noen dager før kurset starter, og det forutsettes at man setter seg inn i denne. Det forutsettes at kursdeltakerne har noe forhand lingserfaring. Kurset vil veksle mellom kortere deler med teori og lengre praktiske øvelser. Det legges opp til mye bruk av rollespill der deltakerne selv skal gjennomføre ulike typer forhandlin ger. Teoridelen vil fokusere på aktuelle forhandlingsteoretiske tema og praktisk forhandlingsteknikk. Kurset fokuserer på forhandlingsteknikk generelt. Tema for øvelsene vil likevel være hentet fra situasjoner i arbeidslivet. Hensikten med kurset er å utvide deltakernes teoretiske og strategiske forståelse av forhandlingsprosessen. Samtidig leg ges det vekt på at deltakerne skal få testet egne ferdigheter og utvikle disse videre. Vi ønsker å skape en trygg og åpen atmosfære der deltakerne skal få prøvd seg og få tilbake melding Det legges betydelig vekt på egeninnsats fra kurs deltakerne, og man må også regne med noe utvidet arbeids innsats i forhold til øvrige kurs for tillitsvalgte. Deltakelse og opphold i enkeltrom er gratis. Reiseutgifter dekkes etter billigste reisemåte av deltakernes foreninger. Kurskalender høsten 2010 Hovedtariffavtalen og lokale forhandlinger i staten 25.-27. august, Klækken Hotell, Hønefoss Målgruppe: tillitsvalgte i statlig sektorer Hovedtariffavtalen og lokale forhandlinger i staten 6.-8. september, Sundvolden Hotel, Krokkleiva Målgruppe: tillitsvalgte i statlig sektor Økonomiforståelse 9.-10. september, Holmen Fjordhotell, Nesbru Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer Forhandlingsteknikk 23.-24. september, Thon Hotel Vettre, Asker Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer Arbeid i innstillings- og ansettelsesråd 14.-15. oktober, Quality hotel Leangkollen, Asker Målgruppe: tillitsvalgte i statlig sektor Kommunikasjon og påvirkning 21.–22. oktober, Quality hotel Leangkollen, Asker Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer Arbeidsrettslige temaer II 11.-12. november, Thon Hotel Vettre, Asker Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer Konflikthåndtering 2.-3. desember, Clarion Bergen Airport Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer Påmeldingsfrist: 15. juni 2010. Påmelding til kurs på www.juristforbundet.no (under Tillitsvalgte). Spørsmål om kurs: Solveig Dahl Kongsvik, tlf. 22 03 50 09, e-post: sdk@jus.no NORGES JURISTFOR BUND P RI VAT Norges Juristforbund Kristian Augusts gate 9 0164 Oslo Sentralbord: 22 03 50 50 www.juristforbundet.no Hovedstyret Curt A. Lier, leder Karianne Løken, nestleder Susanne Eliassen (NJ-Kommune) Jan Olav Frantsvold (NJ-Stat) Kjetil Gjøen (NJ-D/Dommerforeningen) Tina Elisabeth Ravn Henry Tengelsen (NJ-Privat) Kim Lind Villanger (NJ-Student) Jon Ole Whist Rikke C. Ringsrød (ansattes repr.) Medlemstilbud fra NJ-Forum Årskonferansen Temakveld Juristenes Utdanningssenter Nordisk samarbeid Oktoberseminaret Oktoberseminaret Kvinnenettverket Kvinnenettverket Årskonferansen Juristenes Utdanningssenter Temakvelder Nordisk samarbeid NJ-Forum Faglig ECLA utvikling Sekretariatet Generalsekretær Magne Skram Hegerberg (generalsekretær) msh@jus.no Spesialrådgiver Felles Erik Graff (spesialrådgiver) eg@jus.no Forhandlings- og bistandsavdelingen Mette-Sofie Kjølsrød (forhandlingssjef) msk@jus.no Nina Bergsted (forhandlingsrådgiver) nb@jus.no Ragnhild Bø Raugland (advokat) rbr@jus.no Rikke Ringsrød (forhandlingsleder) rcr@jus.no Jorunn Nagel Rygge (forhandlingskonsulent) jnr@jus.no Roar T. Wægger (forhandlingskonsulent) rtw@jus.no Kommunikasjons- og profesjonsavdelingen Jan Lindgren (kommunikasjons- og profesjonssjef) jl@jus.no Mina Grindland (utredningskonsulent) mg@jus.no Karen Oppegaard Haavik (informasjonssjef) koh@jus.no Trond Egil Hustad Jacobsen (organisasjonsrådgiver) teh@jus.no Gry Hellberg Munthe (utredningssjef) gmh@jus.no Wenche Aulie Skaar (personal- og administrasjonsleder) was@jus.no Administrasjonsavdelingen Britt Solstad (administrasjons- og økonomisjef) brs@jus.no Sissel Gisholt (sekretær/medlemsarkiv) sg@jus.no Hege Falch Irgens (regnskapskonsulent) hfi@jus.no Solveig Dahl Kongsvik (sekretær) sdk@jus.no Hilde Sandmoe (regnskapskonsulent) hs@jus.no Tove N. Voll (økonomikonsulent) tnv@jus.no Anne Wold (sekretær) aw@jus.no Juristkontakt/juristkontakt.no Ole-Martin Gangnes (redaktør) omg@jus.no Henrik Pryser Libell (journalist – frilans) hpl@jus.no Fellesfunksjoner Juristenes Hus Ævar Einarsson (IT-sjef) ae@jus.no Anne-Kristine Rønningen (sentralbord) akr@jus.no Einar Johannes Sbertoli (post/kopiering) ejs@jus.no 66 Juristkontakt 4 • 2010 Politikk og påvirkning Politiske utvalg Høringer Høringer Juristdagen Akademikersamarbeid Studentvilkår Arbeidsvilkår Politisk påvirkning UtdanningRettssikkerhetsprisen Policydokumenter Akademikersamarbeid og samfunnskontakt Medie- og Mediesamfunnskontakt Norges Juristforbund er interesse- og arbeidstakerorganisasjonen for norske jurister og advokater. Forbundet har ca. 16 000 medlemmer. Mer på www.juristforbundet.no! Juristforbundet Kalenderen Arbeidsrett • 12. mai 2010: Hovedstyremøte, Oslo. Juridisk bistand ArbeidsrettsligGenerell bistand rådgivning • 25. mai 2010: NJ-Privat temakveld, Oslo: Merverdiavgiftloven. Lønn og arbeidsvilkår Lønnsstatistikk • 8.-9. juni 2010: Sommerkonferanse for tillitsvalgte, Larvik. Dyktige tillitsvalgte Tillitsvalgtordning • 21.-22. juni 2010: Hovedstyremøte, Oslo. Veiledning på nett Lønnsstatistikk Elektroniske veiledere • 18. august 2010: Hovedstyremøte, Oslo. Rådgivning Mentorordning • 25.-27. august 2010: Kurs i hovedtariffavtalen, Hønefoss. Arbeidsliv Yrkesetikk • 4. september 2010: Juristdagen i byer over hele landet. • 6.-8. september 2010: Kurs i hovedtariffavtalen, Krokkleiva. • 9.-10. september 2010: Kurs i økonomiforståelse, Asker. • 15. september 2010: Hovedstyremøte, Oslo. • 23.-24. september 2010: Spesialkurs i forhandlingsteknikk, Asker. • 7.-8. oktober 2010: Kurs i ansettelsesråd, Asker. • 13. oktober 2010: Hovedstyremøte, Oslo. sskap • 21.-22. oktober 2010: Kurs i kommunikasjon, Asker. • 3. november 2010: Hovedstyremøte, Oslo. • 11.-12. november 2010: Kurs i arbeidsrett II, Asker. • 1. desember 2010: Hovedstyremøte, Oslo. Medlemsfordeler • 2.-3. desember 2010: Kurs i konflikthåndtering, Bergen. Mer om arrangementene finner du på www.juristforbundet.no. Vi tar forbehold om at påmeldingsfristen er ute eller at arrangementene kan være fulltegnet. Juristkontakt Bank DnB NOR Strøm Vital Forsikring Leiebil Norges Energi Overnatting Ny Thon Hotell Juristkontakt Næringsforsikring Livs- og skadeforsikring stilling eller adresse? Meld alltid endring av stilling, arbeidssted eller kontaktinformasjon til Juristforbundet til medlemsarkiv@jus.no eller www.juristforbundet.no. Inn- og utmeldinger må skje skriftlig (se reglene for inn- og utmelding på www.juristfor bundet.no). Du kan velge mellom å betale medlemskapet med AvtaleGiro eller giroblan kett. Det er mulig å reservere seg mot å bli nevnt i Juristkontakt i forbindelse med ny stilling eller rund fødselsdag, få informasjon på e-post eller få informasjon om medlems fordeler fra Juristforbundets samarbeidspartnere. Juristkontakt 4 • 2010 67 B-PostAbonnement Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen. JURISTKONTAKT, Kr. Augusts g. 9, 0164 Oslo
