Juristkontakt 7

Transcription

Juristkontakt 7
JURIST
w
w
NR
w
7
.
–
j
2011
u
r
i
45.
s
t
k
ÅRGANG
o
n
t
a
k
t
.
n
k o n t a k t
Se hvem som får
Rettssikkerhetsprisen
20 år siden Baltikum
ble frigjort
Fornyelse i Føyen
Møt Spesialenheten
Georg Fredrik Rieber-Mohn
Ordet er fritt
o
Testamentarisk gave
til hjerteforskningen!
Nasjonalforeningen for folkehelsen er den største humanitære bidragsyteren til norsk
hjerteforskning. Vårt arbeid finansieres med innsamlede midler.
Hjerte- og karsykdommer er årsak til flest dødsfall i Norge. Hver dag dør 47 mennesker
på grunn av hjerte- og karsykdommer.
Dagens behandling er resultatet av tidligere forskning. En testamentarisk gave går direkte
til hjerteforskningen og er en investering for framtidige generasjoner. Gaven er fritatt for
arveavgift og kommer derfor i sin helhet forskningen til gode.
Postboks 7139 Majorstuen, 0307 Oslo Tlf: 23 12 00 00 Faks: 23 12 00 01 www.nasjonalforeningen.no
Kreftforeningen er fritatt for
arveavgift på testamentariske
gaver. Bidraget kommer derfor i
sin helhet kampen mot kreftsykdommene til gode.
Kreftforeningens arbeid er basert
på gaver og innsamlede midler.
Testamentariske gaver utgjør her
et meget viktig bidrag.
Illustrasjonsfoto: Scanpix Creative
TESTAMENTARISKE GAVER
Kontonummer 7032.05.11168
NÅ OVERLEVER TO AV TRE KREFT
GAVER GIR SKATTEFRADRAG
Dette viser at kampen mot kreftsykdommene gir resultater. Kreftforskning nytter.
Målet er at enda flere skal overleve. Til det trengs mer forskning og nye behandlingsmetoder. Hjelp oss med å nå målet.
Gaver til kreftforskning som drives
under medvirkning av Staten, kan
føres til fradrag i selvangivelsen
(skattelovens § 6-42).
Kontonummer 5005.05.11011
Kreftforeningen
Postboks 4 Sentrum, 0101 Oslo
servicetorget@kreftforeningen.no
tlf: 07877
Tilsluttet Innsamlingskontrollen i Norge,
registreringsnummer 007
juristkontakt_halvside_jan10.indd 1
FRIVILLIG INNSATS SIDEN 1938
Kreftforeningen er landets største bidragsyter innen kreftforskning og en landsdekkende medlemsorganisasjon med flere innsatsområder overfor kreftrammede
og pårørende.
Vi har egne advokater som kan være behjelpelig med å gi råd og veiledning i
forbindelse med arv og skifte, herunder bistand i forbindelse med opprettelse av
testament. Tilbudet er gratis.
Les mer på www.kreftforeningen.no – Støtt kreftsaken
> Sammen skaper vi håp
3/4/2010 1:12:08 PM
Innhold
5
Leder
6
Georg Fredrik Rieber-Mohn
12
Tore Sandberg
16
Siden sist
18
Spesialenheten
24
Menneskerettighetsutvalget
26
20 år siden frigjøring
34
Åpner for bachelere
36
Jurister blir ordførere
40
Føyen
44
Libya-jurister
45
Krimonologer i strid
46
Nye æresdoktorer
48
Arbeidslivet
51
Curt A. Lier mener
52
Fagartikkel
53
Fag / Meninger / Debatt
– Kjetil Edvardsen
– Gunnar Nerdrum
57
Terror rammet igjen
60
Stilling ledig
64
Nytt om navn
6
”
Rieber-Mohn
Bare gjennom ytringsfrihet kan
vi avdekke brudd på de andre
menneskerettighetene, sier
styrelederen i Fritt Ord.
12
Rettssikkerhetsprisen
18
Spesialenheten
26
20 år siden frigjøring
40
Føyen
Tore Sandberg er vinner av
årets pris.
Jan Egil Presthus har ledet
enheten i seks år.
Karina Petersone i Latvia var tett
på hendelsene i Baltikum i 1991.
Advokatfirmaet satser på
fornybar energi og nye lokaler.
Det har faktisk vært slik at det stilles krav
til mer dokumentasjon fra en middels journalist
enn det gjøres i en rettssal
Tore Sandberg, på side 14
Ytringsfrihet og frigjøring
D
enne høsten er det 20 år siden
de baltiske landene fikk tilbake
friheten etter femti år med sovjetisk
okkupasjon. Juristkontakt har snakket med to personer som opplevde
de dramatiske dagene i 1991 på nært
hold. Karina Petersone og Valdis
Birkavs forteller i denne utgaven om
den sentrale rollen juristene spilte i
frigjøringskampen. Bak et barrikadert parlament i Riga jobbet man på
spreng med loven som skulle endre
Latvias status fra en Sovjetrepublikk
tilbake til et selvstendig land. Den
røde armé stod oppstilt i byen og
ventet på ordre fra Moskva. Blodbad
ble heldigvis unngått i Latvia og
Petersone beskriver det som et
mirakel at det gikk så bra som det
gjorde. Valdis Birkavs møter du i
samme sak, jusprofessoren som ble
både statsminister, utenriksminister
og justisminister. Han var en av et
team på fire jurister som skrev den
første uavhengighetserklæringen.
J
urister hadde en sentral rolle i uavhengighetsbevegelsen og juridiske
argumenter var våpenet man brukte.
Argumentene var nært knyttet til ikkeangrepspakten mellom Hitler og Stalin fra 1939 – og dets hemmelige del
om å dele Baltikum mellom seg. Offisiell politikk i Sovjetunionen var at
slike avtaler aldri hadde eksistert. Det
skulle overhodet ikke snakkes om.
Men det ble likevel viktig for frigjøringskampen. Ikke minst fordi man i
det hele tatt våget å snakke om eksistensen av den. Det hadde aldri noen
gjort tidligere og det vekket Latvierne.
Birkavs husker godt suset som gikk
gjennom forsamlingen første gang
noen tok opp det forbudte temaet og
forteller om hvor avgjørende ytringer
og meningsutveksling ble.
Egypt om Latvias frigjøring og vei til
demokrati. Salen var fylt til randen
med tilhørere. Det var en enorm
interesse. – Du kan ikke en gang
forestille deg hvor mange land som
har felles erfaringer og hvor mye
som er likt, forteller han.
B
I forrige Juristkontakt skrev vi om
terrorens ødeleggelser i Regjeringskvartalet. Det var fokus på Høyblokka, R4 og Høyesterett, men også
S-blokka med Arbeidsdepartementet og Helse/omsorg ble totalskadet
innvendig, minner en leser oss om.
Konsekvensen var dødsfall og skader blant de ansatte. – Det var helt
utrolig å se hvor voldsom eksplosjonen har vært og hvor store ødeleggelser det har vært, sa arbeidsminister Hanne Bjurstrøm etter befaring i sitt departement. Som vi
omtalte i forrige nummer omkom
statsviter Hanne Løvlie i Arbeidsdepartementet. Åtte mennesker døde
totalt i Regjeringskvartalet. Et trettitalls andre ble skadet, hvorav flere
enn ti personer ble alvorlig skadet.
etydningen av ytringsfrihet
snakker også Georg Fredrik Rieber-Mohn om i denne utgaven. Styreleder for Fritt Ord sier at vernet av
ytringsfriheten er viktigere enn noen
gang og at det blir noe av det viktigste vi må stå opp for, dersom det
kommer forslag om å begrense den i
kjølvannet av massakren på Utøya
og bomben i regjeringskvartalet. –
Jeg vet knapt om noe som er viktigere enn å verne om det frie ord.
Ytringsfriheten er forutsetningen for
alle andre tiltak som skal beskytte
og bygge opp om demokratiet. Det er
bare gjennom ytringsfrihet at vi kan
avdekke brudd på de andre menneskerettighetene, påpeker han.
V
aldis Birkavs er i dag medlem av
Madrid-klubben, som ønsker å
inspirere unge demokratier og etablere nye. I år har han vært i Kirgistan og i fjor var han i Midtøsten.
Der holdt han et foredrag i Kairo i
Også S-blokka
hardt rammet 22. juli
Ole-Martin Gangnes
redaktør
omg@jus.no
JURISTKONTAKT
Redaktør:
Ole-Martin Gangnes
omg@jus.no
Journalist:
Henrik Pryser Libell
hpl@jus.no
Annonsesjef:
Dagfrid Hammersvik
dhamme@online.no
MediaFokus AS
Telefon: 64 95 29 11
Telefaks: 64 95 34 50
Abonnement:
Kr 420,- pr. år (9 utgivelser)
Forsidefoto:
Stig M. Weston
Redaksjonen forbeholder seg
retten til å redigere eller
forkorte innlegg.
Teknisk produksjon:
07 Gruppen AS, Aurskog
Design/layout:
Inge Martinsen,
07 Gruppen AS
inge.martinsen@07.no
Innsendt stoff til neste nummer
må være redaksjonen i hende
innen 17. oktober 2011.
Redaksjonen avsluttet
20. september 2011.
Juristkontakt arbeider
etter ­redaktørplakaten og
er en del av Fagpressen.
Utgiver:
n:
aksjone
Tips red o
s.n
omg@ju
03 50 19
2
2
r
elle
24 83 52
mob. 48
onser:
For ann
o
@online.n
dhamme
1
1
9
52
tlf.: 64 9
Ny styreleder av Fritt Ord
– Vernet av ytringsfriheten
Georg Fredrik Rieber-Mohn mistet en nær kollega og fikk
­kontoret sitt smadret av ­terrorbomben i Grubbegata
22. juli. Like fullt er den ny­utnevnte lederen av stiftelsen
Fritt Ord ­krystallklar på at forsvar av ytringsfriheten blir
noe av det viktigste vi må stå opp for, dersom det
­kommer forslag om å begrense den i kjølvannet av
­massakren på Utøya og bomben i regjeringskvartalet.
Tekst: Morten E. Mathiesen
Foto: Stig M. Weston
6
Juristkontakt 7 • 2011
Selv var Georg Fredrik Rieber-Mohn
på ferie denne fredags ettermiddagen.
Det kan han prise seg lykkelig over,
for kontoret hans vendte ut mot
Grubbegata, og ut fra bilder han har
sett av den tidligere arbeidsplassen
sin, er det begrenset hva som fortsatt
kan brukes. Akkurat det siste tar han
tilsynelatende lett på.
– Papirbaserte dokumenter og
bøker har en viss affeksjonsverdi, men
det er ikke noe jeg trenger for arbeidets del. Når det elektroniske systemet kommer opp og står igjen, vil
arbeidet kunne utføres som vanlig,
sier han.
”
Ytringsfriheten er forutsetningen for
alle andre tiltak som skal beskytte
og bygge opp om demokratiet
viktigere enn noen gang
Da Juristkontakt møter RieberMohn i slutten av august, er arbeidsforholdene fortsatt høyst uvanlige.
Lovavdelingen i Justisdepartementet
har midlertidig flyttet til et klasserom
på politihøyskolen, men dette betyr
bare at medarbeiderne har et fast sted
der alle kan samles. Ellers er de
ansatte spredd på hjemmekontorer
eller i lånte lokaler andre steder i
Oslo.
Men det var altså Fritt Ord som
var utgangspunktet for intervjuet.
Institusjonen deler årlig ut mellom 80
og 90 millioner kroner, noe som
utgjør tre prosent av stiftelseskapitalen på ca 2,8 milliarder kroner. Ikke
akkurat noe Oljefond, men bevares,
Fritt Ord har satt spor. Stiftelsen bruker jo tross alt pengene.
Og fra og med 17. juni i år er det
Georg Fredrik Rieber-Mohn som sitter
med tømmene, etter å ha vært nestleder i en årrekke, først under Preben
Munthe, så Francis Sejersted. Kan vi så
forvente noe paradigmeskifte med den
nye lederen? Neppe, hvis vi skal feste
lit til hans eget utsagn.
– Tidligere kunne det også gis
støtte og tilskudd til verneverdige
bygninger, maleriutstillinger og mer
generelle kulturuttrykk. Gjennom de
siste ti årene har det imidlertid skjedd
en spissing av profilen på støtten, der
vi er blitt mer opptatt av debatt og
annen bruk av ordet. At en bygning er
verneverdig, er ikke noe kriterium for
å få støtte fra oss i dag, men jeg ser
ikke for meg en ytterligere innsnevring av formålet, sier Rieber-Mohn.
Han trekker likevel fram Litteraturhuset i Oslo som et prosjekt Fritt
Ord har initiert og støtter med betydelige bidrag.
– Men dette er på grunn av innholdet i huset, ikke huset i seg selv. Vi
støtter også opprettelsen av litteraturhus i andre byer, sier Rieber-Mohn
Uredd bruk av ord
– For noen år siden ga dere Fritt Ordprisen til professor og filosof Nina
Karin Monsen mens dere i fjor havnet
på journalist Anders Sømme Hammer for hans dekning av Afghanistan.
Hvor er tråden i tildelingene?
– Det er den uredde bruken av det
frie ord.
– Og avgjørelsene var enstemmige?
– Vi kommenterer ikke interne
avstemninger, men det er en høy grad
av enighet om prisutdelingene.
– Men hva er kriteriene for å få
støtte fra Fritt Ord?
– Det er at man bruker det frie
ordet. Vi støtter bokprosjekter som
ikke er kommersielle, vi gir stipend,
for eksempel til journalistfaget for å
utøve kritisk journalistikk, og vi gir
støtte til blader og tidsskrifter, teater
og film som oppmuntrer til debatt,
sier Rieber-Mohn og får det til å lyde
som en generell oppfordring til å søke
om tilskudd fra stiftelsen.
Så bedyrer han da også at gode og
velbegrunnede søknader alltid er velkomne.
– Jeg vet knapt om noe som er
viktigere enn å verne om det frie ord.
Ytringsfriheten er forutsetningen for
alle andre tiltak som skal beskytte og
bygge opp om demokratiet. Det er
bare gjennom ytringsfrihet at vi kan
avdekke brudd på de andre menneskerettighetene. Derfor er det viktig
at vi ikke legger for store begrensninger på oss etter 22. juli.
– Frykter du konsekvensene for
ytringsfriheten?
– Jeg vet ikke hva ettervirkningene
av 22. juli blir, men Fritt Ord har i
hvert fall bevilget 15 millioner kroner
til informasjonsarbeid, til samtaler
med barn og unge - ikke minst i skolesammenheng, sier Rieber-Mohn.
Den nyslåtte lederen var forøvrig
den yngste riksadvokat noen gang da
han ble utnevnt i 1986, 40 år gammel.
Elleve år seinere var Georg Fredrik
Rieber-Mohn fortsatt ingen gammel
mann da han takket for seg som landets øverste påtaleansvarlig for å bli
høyesterettsdommer. Men da han
etter ti år forlot Høyesterett for å bli
spesialrådgiver i Justisdepartementet,
var det mange som stusset. Dette var i
hvert fall ingen åpenbar forfremmelse.
Rieber-Mohn sier at det ikke var
helt frivillig at han trakk seg som høyesterettsdommer:
– Jeg ble syk, fikk hjerteflimmer
og det ble etter hvert helt umulig å
sitte og konsentrere seg i retten når
anfallene kom. I første omgang sa jeg
ikke noe til mine dommerkollegaer,
men tok underhånden kontakt med
Justisdepartementet for å høre om
det kunne bruke meg, og fikk til svar
at jeg kunne begynne på dagen, og jeg
beholdt betingelsene jeg hadde som
dommer.
At også høyesterettsdommere kan
bli rammet av skjebnens ironi, fikk
Rieber-Mohn erfare da han bare noen
måneder etter at han forlot Høyesterett, ble hjerteoperert for tredje gang,
og denne gangen med suksess.
Vurderer utvisningsrutiner
– Jeg er blitt helt frisk igjen, sier han
med et litt skjevt smil. Men da jeg fra
Juristkontakt 7 • 2011
7
”
Høyesterett ble spurt om å søke meg
tilbake dit, takket jeg nei – etter litt
betenkningstid. Hadde ingen garanti
mot tilbakefall til sykdommen.
– Det er kanskje en fordel når du
nå foretar en såkalt etterkontroll av
Gjennopptakelseskommisjonens virksomhet?
– Den oppgaven er falt bort for
min del. Det er blitt en annen organisering av arbeidet med å vurdere
denne kommisjonen.
– Så hva gjør en spesialrådgiver
da?
– Jeg er knyttet til lovavdelingen i
Justisdepartementet, så hovedoppgaven er å arbeide med ny lovgivning.
Jeg kunne vært far, for ikke å si bestefar, til flere av de unge, men svært
dyktige medarbeiderne, og vi har
mange spennende og fruktbare diskusjoner.
– Dessuten har jeg nettopp avsluttet et utredningsarbeid som leder av
et sakkyndig utvalg. Vi har sett på
reglene om utvisning av utlendinger
som følge av straffbare handlinger, og
vi har spesielt vurdert om myndigheten til å beslutte utvisning i disse tilfellene bør tas fra Utlendingsdirektoratet og legges til den domstolen som
behandler straffesaken. I så fall blir
utvisningsvedtaket truffet samtidig
med straffedommen og ikke av forvaltningen etter at dommen er rettskraftig.
– Du sitter også som leder av Klagenemnda for offentlige anskaffelser
(Kofa). Er det arbeidskrevende?
– Dette rådgivende klageorganet
fungerer slik at det er tre jurister som
behandler hver sak. Hver sak er forberedt av et juridisk sekretariat knyttet til Konkurransetilsynet, og drøftelsene skjer gjerne gjennom telefonmøter. Med to til seks saker i måneden
for hver juristnemnd, pluss en del
ekstradeltakelse som følge av inhabilitet hos nemndsmedlemmer, blir det
arbeidskrevende. Og det er til dels
meget vanskelig jus Kofa arbeider
med.
8
Juristkontakt 7 • 2011
At en dommer
vurderer mulige virkninger
av dommen også ut fra
sine personlige verdi­
preferanser, synes
uunngåelig
For fellesskapets interesser
– Men er ikke dette bare et EU-påhitt
for at store, utenlandske selskaper
skal komme inn på et lite, men lukrativt marked? Ingen fransk kommune
bryr seg vel om utenlandske anbydere?
– Det er den nødt til, om reglene
skal følges. Hvis et EU-selskap mener
seg forbigått i en norsk anbudskonkurranse, må det klage til Kofa, men
det er vanligvis norske selskaper som
konkurrerer og eventuelt klager over
en offentlig anbudsbehandling.
– Da du satt i Høyesterett gjennomførte professor Gunnar Grendstad ved universitetet i Bergen en
undersøkelse som viste at du var Statens mann i tvister der den private
eiendomsretten kom opp mot fellesskapets interesser. Er det tross alt en
sammenheng mellom hvilken regjering som utnevner dommerne, og
deres stemmegivning i saker der
skjønn utgjør en vesentlig faktor?
– Nei, det vil jeg bestemt avvise.
Flere av de dommerne, som i følge
undersøkelsen dømte til fordel for
privat eiendomsrett, hadde vært i statens tjeneste, for eksempel som advokater hos regjeringsadvokaten. At
også dommere har en grunnholdning
som kan spille en viss rolle i tvilsomme saker, bør ikke overraske
noen, og saker som ender i dissens i
Høyesterett, er oftest tvilsomme. På
en rekke områder åpner jussen for et
skjønn, og at en dommer vurderer
mulige virkninger av dommen også ut
fra sine personlige verdipreferanser,
synes uunngåelig. Men at dette har
noe med politisk utnevnelse å gjøre,
kan jeg ikke se.
– I USA er utnevnelse av høyesterettsdommere absolutt et politisk
stridsspørsmål. Har amerikanerne tatt
konsekvensen av noe vi ikke vil innrømme?
– Amerikanerne har politisert jussen og dommerposisjonen utover det
som etter vår tradisjon er hensiktsmessig og akseptabelt. Vår tradisjon
er blant annet en utstrakt lovgivningsvirksomhet, og dommerne må være
lojale mot loven og tradisjonelle rettskilder.
Kritisk til Valle
For enkelte som har hukommelse
som strekker seg tilbake til 1970-tallet, vil Rieber-Mohn være ensbetydende med krass kritikk av Justisminister Inger Louise Valles kriminalmelding. Og da var det ikke snakk om
flisespikking og kritikk av detaljer.
Det var premissene som lå til grunn
for kriminalmeldingen Rieber-Mohn
var uenig i.
– Jeg var ikke kritisk til meldingens ikke særlig radikale forslag, for
eksempel prøveprosjektet med samfunnstjeneste i stedet for fengsel for
en del lovbrudd. Min kritikk rettet
seg mot den generelle beskrivelsen av
strafferettspleien og dens virkemåte.
Det var nærmest en mytisk beskrivelse av strafferettspleien som et
utslag av klassejustis. Det var en skjev
samfunnspolitisk analyse som gjennomsyret meldingen, og det var nærliggende å forstå denne slik at fengselsstraff skulle fjernes for tradisjonelle vinningsforbrytere. Man overså
ganske enkelt at de som i denne kategori får fengselsstraff, vanligvis har
fått flere sjanser med reaksjoner i frihet, før de forgår seg på ny og altså
bures inne. Det blir samfunnets måte
å forsvare seg på. Vi er nødt til å
stoppe de aktive vinningskriminelle,
sier Rieber-Mohn.
Han mener Valles politikk etter
hvert ble et problem og en belastning
for Arbeiderpartiregjeringen, og at
det var en lettelse da Andreas Cappelen overtok som Justisminister. Andre
vurderte det annerledes, og mange så
det som en endelig skrinleggelse av
Valles kriminalpolitikk da RieberMohn etterfulgte Arne Haugestad
som ekspedisjonssjef i kriminalomsorgsavdelingen i Justisdepartementet
og som sjef for Fengselsstyret i 1980.
Men det var en sannhet med modifikasjoner, i følge Rieber-Mohn.
– Flere av de konkrete forslagene i
meldingen, som prøveprosjektet med
samfunnstjeneste, oppnevnelsen av
Straffelovkommisjonen og Det kriminalitetsforebyggende råd, ble satt i
gang under Cappelen og mens jeg var
ekspedisjonssjef.
Etter halvannet år som lagdommer ved Eidsivating lagmannsrett på
midten av 1980-tallet, kom altså
utnevnelsen som mange på venstresiden mildt sagt stilte seg skeptiske til.
Georg Fredrik Rieber-Mohn ble
utnevnt til ny Riksadvokat.
”
jøet, det vil i første rekke si å beskytte
faunaen og å hindre skadelig forurensning. På disse områdene trengte
vi også strengere lovgivning, og ja, jeg
gikk inn for at Økokrim også skulle
ha et overordnet ansvar for dette, sier
Rieber Mohn.
Selv er han en ivrig laksefisker og
har i flere sammenhenger refset både
grunneiere og myndigheter for måten
villaksen blir forvaltet på. Blant annet
har han kritisert utviklingen der allmennhetens tilgang til fiskeplasser
blir stadig mindre.
– Sportsfiske etter laks er noe av
det flotteste jeg vet om. Villaksen er
definert som en ansvarsart, i likhet
med villrein, og det pålegger oss et
spesielt ansvar i å forvalte disse laksestammene på en ordentlig måte.
– Hva med rovdyrene våre?
Det var nærmest
en mytisk beskrivelse av
strafferettspleien som et
utslag av klassejustis
– Der er sauebøndene blitt prioritert på bekostning av rovdyrvernet.
Jeg kan forstå at bøndene blir frustrert over angrep på bufe, men jeg
stiller meg noe mer uforstående til at
det skal bli lovlig nødverge å avlive
rovdyr som truer jakthunder. Uansett
er det viktig at vi tar vare på det biologiske mangfoldet vi har.
– Lar alt seg løse gjennom jussen?
– I utgangspunktet er det lite som
lar seg løse med juss, men når det
først er oppstått en rettslig konflikt,
er jussen det beste vi har, sier Georg
Fredrik Rieber-Mohn.
Opprettelsen av Økokrim
– Hva er du mest fornøyd med fra
årene som påtalemyndighetens øverste leder?
– Det er opprettelsen av Økokrim.
Vi visste at det var en hel del økonomisk sofistikerte kriminelle som vi
aldri fikk tak i fordi vi manglet den
kompetansen som var nødvendig for
å avsløre, og bevise den kriminelle
virksomheten. Ca ett år etter at jeg
tiltrådte som Riksadvokat, laget vi en
skisse til hvordan påtalemyndigheten
kunne organisere en egen sentral
påtale- og etterforskningsenhet for å
effektivisere innsatsen mot økonomisk kriminalitet. Denne møtte noe
motstand internt i etaten, men den
fikk gjennomslag i regjeringen. Økokrim ble etablert i 1989, og det er jeg
både glad for og stolt over.
– Økokrim har også ansvaret for å
etterforske fauna og miljøkriminalitet. Var det også din fortjeneste?
– Jeg har lenge vært opptatt av å
verne norsk natur, og i min tid i påtalemyndighetene gjennomførte vi en
opprioritering av bekjempelsen av
kriminalitet som krenker naturmil-
TLF
Juristkontakt 7 • 2011
9
Velkommen til Juristenes Fagdager 2011!
For tredje gang inviterer Norges Juristforbund og
Juristenes Utdanningssenter til Juristenes Fagdager, en
åpen fagkonferanse med særlig vinkling mot jurister
i offentlig sektor. Også denne gang åpner konferansen
for nettverksbygging, underholdning og en hyggelig
torsdagskveld med gode kolleger.
Demokratisk kontroll, forsvarlig forvaltning, personvern og politisk
bekvemmelighet i en internettid er hovedelementene i et rikholdig fagprogram.
Faglig leder for konferansen er ­professor dr. juris Jan Fridthjof Bernt.
Et åpent samfunn?
Gir demokratiet mulighet for å titte forvaltningen i kortene mens spillet pågår?
Hvordan fungerer personvernet i dataalderen – eller gjør det ikke? Tøffe spørsmål
stilles i fagprogrammet for året utgave av Juristenes Fagdager. Få med deg svarene!
Her er et utdrag av programmet:
Et åpent samfunn?
Gjennomsiktighet, kritikk og etterprøvbarhet som
­forutsetning for et fungerende demokrati.
Professor Rune Slagstad, Høgskolen i Oslo
Forvaltningsorganer på sosiale medier
– saksbehandling eller prateklubb?
Sivilombudsmann Arne Fliflet og direktør Bjørn Erik Thon,
­Datatilsynet
Offentleglova
- skjerming av interne dokumenter, faktagrunnlag og
politisk kommunikasjon. Meroffentlighet.
Advokat Harald Hove
Kildevern og straff for lekkasjer
i en Wikileaks-tid
Liten nøkkel kan åpne stor dør
Journalen som inngangsport til reell offentlighet
Kontorsjef Anette Dahl og rådgiver Dagrun Grønvik,
­Sivilombudsmannen
Kommunalpolitikkens gjennomsiktighet
Dokumentoffentlighet i kommunalforvaltningen.
­Kommunelovens regler om åpne møter
i folkevalgte organer.
Professor Jan Fridthjof Bernt, Det juridiske fakultet i Bergen
Varslingsrett, varslingsplikt og ytringsfrihet
– for offentlig tilsatte og forvaltningsorganer.
­Tjenestemannens rettslige og etiske ansvar.
Professor Jan Fridthjof Bernt, Det juridiske fakultet i Bergen
Personvern i en internettverden
Professor Dag Wiese Schartum, Det juridiske fakultet i Oslo
Taushetsplikt, informasjonsplikt ved
offentlig ­kontroll og regulering
Gransking. Vern mot selvinkriminering.
Skjerming av ­informasjon.
Professor/dekan Hans Petter Graver,
Det juridiske fakultet i Oslo
Datatilsynets rolle som kontrollinstans
Rettslig grunnlag og kompetanseforholdet mellom
tilsyn og forvaltning.
Direktør Bjørn Erik Thon, Datatilsynet
Datalagringsdirektivet
Rettsstatlige problemer ved systematisk, preaktiv
bevissikring av borgernes kommunikasjon.
Advokat Jon Wessel Aas, Advokatfirmaet Bing Hodneland
(tidl. NRK)
Skjerming av fortrolig informasjon
– bare der det er taushetsplikt? Tolkning av
­taushetspliktreglene under press.
Advokat Eva Jarbekk, Advokatfirmaet Kluge
(leder av Personvernnemnda)
Personvern og forvaltningsrett
• Manglende integrering av taushetspliktregler
og vern av persondata.
• Hvordan sikre innsynsrett og rettssikkerhet
ved automatiserte vedtak?
• Trenger vi en ny forvaltningslov – og revisjon
av offentleglova?
Professor Dag Wiese Schartum, Det juridiske fakultet
i Oslo, Sivilombudsmann Arne Fliflet, direktør Bjørn Erik
Thon, Datatilsynet og professor Jan Fridthjof Bernt,
Det juridiske fakultet i Bergen
Fakta
om fagdagene
Tid:
Fra: Torsdag 13. oktober kl 09.30
Til: Fredag 14. oktober kl 16.00
Sted:
Thon Hotel Bristol, Oslo
Målgruppe:
Særlig rettet mot jurister/advokater
i offentlig sektor, men åpent for alle
­interesserte.
Pris:
Konferansepris kr 2500,- for medlemmer
av Juristforbundet/Advokatforeningen.
Ikke-medlemmer kr 5000,-. Medlemsprisen
er subsidiert av Juristforbundet.
Prisen inkluderer fagprogram, kurs­
dokumentasjon, lunsj begge dager og tapas/
underholdning torsdag kveld. Evt. over­
natting med frokost kommer i tillegg.
Påmelding:
Påmelding innen 15. september 2011
på www.juskurs.no/2011225 eller til kurs­
koordinator Ane Hvesser anh@jus.no.
Etterutdanning:
Konferansen blir godkjent som obligatorisk
etterutdanning for advokater og advokatfullmektiger.
Tapas og underholdning
En hyggelig kveld på Hotell Bristol med
god mat, godt drikke og nettverksbygging
med gode kolleger. Underholdning ved
Haug & Helgen, Cecilie Steinmann Neess
og Corpsus Juris.
Tildeles Rettssikkerhetsprisen
Hedrer gravejournalist
Journalist, forfatter og privat­etterforsker Tore Sandberg er årets vinner
av Rettssikkerhetsprisen. Juristkontakt møtte ­Sandberg på Riksteateret
– der han er konsulent for stykket som nå settes opp om Fritz Moen.
Av Ole-Martin Gangnes
Juristforbundets pris for rettssikkerhet
og likhet for loven går i år til journalist,
forfatter og privatetterforsker Tore
Sandberg. Hans innsats gjennom en
årrekke har vært avgjørende for gjenopptakelse av flere tunge straffesaker.
Vi treffer Tore Sandberg midt
under prøver til stykket «Jeg var Fritz
Moen» som Riksteateret setter opp
denne høsten. Stykket er et samarbeid
mellom Riksteateret og Teater Manu,
et tegnspråklig teater, og forestillingen
skal kunne oppleves av både hørende
og døve. Tore Sandberg er konsulent
på bakgrunn av sin førstehåndskunnskap om saken og Fritz Moen. Moen,
som ble offer for et dobbelt justismord, var født nesten døv og hadde et
svært dårlig talespråk.
Skuespillere, regissør, tolker og
andre involverte i teaterstykket om
Fritz Moen lytter oppmerksomt til
Sandberg da Juristkontakt kommer
for å møte ham på Riksteateret. Han
har nettopp vist forsamlingen et videoopptak av Fritz Moen fra Hålogaland lagmannsrett, datert desember
2001. Rettsmøtet på opptaket ble
gjort i forbindelse med Moens begjæring om gjenopptakelse den gang
(Hålogaland lagmannsrett gikk for
12
Juristkontakt 7 • 2011
”
Det må heller ikke
være noe element av
tidspress. Det er i en sånn
sammenheng helt utålelig
øvrig imot begge begjæringene i
februar 2002).
På videoopptaket er det tydelig at
det er store kommunikasjonsvansker
mellom rettens aktører og Fritz
Moen. En av tolkene som overværer
videoopptaket sier hun er sjokkert
over det hun har sett, og peker blant
annet på at tolken sitter langt unna
Moen og på spørsmålene som det er
vanskelig for Moen å oppfatte korrekt. Ord og utrykk er vanskelige og
det er stort rom for misforståelser.
Budskapet kan lett bli forandret på
veien. Det skal gjennom mange ledd.
Hastigheten er også et problem, sier
en engasjert forsamling og Sandberg
nikker gjenkjennende.
Feiltolking
Og nettopp Sandbergs påpeking av
utfordringer når mennesker med
funksjonsnedsettelser er mistenkt for
alvorlige forbrytelser, er blant det
juryen for Rettssikkerhetsprisen trekker frem når de i år gir ham prisen.
– Det er en utfordrende problemstilling, men det umuliggjør ikke
behandling av straffesaker hvor mennesker med funksjonsnedsetting er
involvert. Det stiller imidlertid veldige krav til at budskap formidles riktig. Det må heller ikke være noe element av tidspress. Det er i en sånn
sammenheng helt utålelig, fordi det
gir risiko for en uriktig dom. I Moensakene er det mange eksempler på
dette, sier Tore Sandberg.
Han peker blant annet på videoopptaket han har vist fra Hålogaland.
– Mange oppfattet det som han
faktisk tilsto nok en gang, men ved å se
på opptakene ble det klart at tolkene
hadde tolket feil. Tenk da på hele det
apparatet som håndterte sakene.
Hvordan ble prosessen kvalitetssikret?
Risikoen for feil og misforståelser er
meget stor. Jeg kritiserer dem som
påstod at kommunikasjonsproblemer
ikke var en faktor i saken, sier han.
Tore Sandberg har senere skrevet
boken «Overgrepet» om Fritz Moensakene.
Deler ut prisen på
Rettssikkerhetskonferansen
Rettssikkerhetsprisen skal deles
ut til Tore Sandberg under
Rettssikkerhetskonferansen
i Oslo 20. oktober. Det er juryens
leder, tidligere justisminister
Odd Einar Dørum, som deler
ut prisen.
Juristkontakt 7 • 2011
13
”
Det er en stor svakhet
at det i det minste ikke
gjøres lydopptak
Skuespillere, tolker, regissør og andre studerer opptak av Fritz Moen
fra Hålogaland lagmannsrett.
Sandbergs innsats har vært avgjørende for gjenopptakelse av flere
tunge straffesaker, det gjelder bl.a.
både Liland- og Moen-sakene.
Stortingets granskingsutvalg etter
Liland-saken slo fast at Liland neppe
ville blitt frifunnet uten innsatsen til
Tore Sandberg og en annen privatetterforsker.
I prisbegrunnelsen heter det at
Sandberg har stått på og aldri gitt seg,
til tross for debatt om så vel hans
egen person som sakene han har
engasjert seg i.
Ikke lydopptak
«Fellestrekk for flere av sakene prisvinneren har engasjert seg i, er at de
gjelder psykisk utviklingshemmede
som er blitt domfelt for drap. Prisvinnerens arbeid har bidratt til økt oppmerksomhet på de særskilte utfordringene som knytter seg til politiets
etterforskningsmetoder når psykisk
utviklingshemmede er mistenkt for
alvorlige forbrytelser», skriver juryen
bestående av tidligere justisminister
Odd-Einar Dørum, lagmann Hanne
Sophie Greve, tidligere justisminister
Hanne Harlem, advokat Pål W.
Lorentzen og Curt A. Lier, forbundsleder i Norges Juristforbund.
14
Juristkontakt 7 • 2011
”Juryen vil også understreke at
prisvinneren gjennom sitt arbeid har
avdekket en svakhet ved rettssikkerheten i norske rettssaler. Dette gjelder
den fortsatte mangel på lydopptak av
rettsforhandlingene i de aller fleste
domstoler, noe som fører til manglende registrering av det vitner og
sakkyndige sier under rettssaken.
Dette er viktig for rettssikkerheten
ved både to-instans behandling og
evt. gjenopptakelse av straffesaker»,
heter det i begrunnelsen.
– Det er en stor svakhet at det i
det minste ikke gjøres lydopptak.
Man vet ikke hva som er blitt sagt.
Det har faktisk vært slik at det stilles
krav til mer dokumentasjon fra en
middels journalist enn det gjøres
i en rettssal, sier Sandberg.
Liland-saken
Tore Sandberg arbeidet som journalist i NRK i mange år, før han på
begynnelsen av 1980-tallet startet sitt
eget firma. Da han på 1990-tallet
lagde TV programmet «I søkelyset»,
ble han kontaktet av Sten Ekroth,
som hadde skrevet en bok om det han
mente var et justismord mot Per
Liland. Det ble begynnelsen på Sandbergs engasjement i Liland-saken. Per
Liland ble frikjent for drap i 1994 og
fikk en erstatning på 13 millioner
kroner.
Etter Liland-saken ble Sandberg
engasjert av ukebladet Se og Hør for
å arbeide som privatetterforsker, og i
1998 engasjerte han seg i saken til
Fritz Moen som var dømt for drapene
på Sigrid Heggheim i 1976 og Torunn
Finstad i 1977. Samlet ble Moen
idømt 21 års fengselsstraff og inntil
10 års sikring for de to drapene, og til
sammen sonet han 18 og et halvt år
av dommen i fengsel.
Etter at Tore Sandberg hadde
engasjert seg sterkt i saken, ble Moen
først frikjent for det ene drapet i
2004, og for det andre i 2006 - etter
sin død. I mars 2005 døde Fritz
Moen, 63 år gammel. Drapssakene
var en del av livet hans i nesten tretti
år. På slutten av det samme året, i
desember, kom en oppsiktsvekkende
utvikling i saken. En 67 år gammel
mann i Namsos tilsto da drapene på
sitt dødsleie.
Moen var født nesten døv, og
hadde et svært dårlig talespråk. Han
var også lam i høyre arm etter en
ulykke. Dødsboet, ved advokat John
Christian Elden, inngikk senere et
forlik med Justisdepartementet om at
boet skulle få utbetalt 20 millioner
kroner i erstatning og oppreisning fra
staten.
Sandberg har også medvirket til at
saken mot Åge Vidar Fjell ble tatt
opp til ny behandling etter avgjørelse
i Kommisjonen for gjenopptakelse av
straffesaker.
I dag er han blant annet engasjert i
Orderud-saken.
– Enøyd etterforskning
Da Juristkontakt intervjuet Sandberg
i 2006 hadde Fritz Moen blitt endelig
– Tegnspråktolkene tolket Fritz Moen feil, og forklarte dette i en redegjørelse til retten dagen etter,
forteller Tore Sandberg om opptaket han nettopp har vist for Riksteateret.
frikjent samme høst. Da var Moen
død. Sandberg var ikke nådig mot
rettstaten som lot Moen sitte i fengsel
i over atten år.
– Jeg synes å se noen reaksjoner
som tyder på at man ikke helt vil ta
inn over seg hva som har skjedd, sa
han den gang.
Justisdepartementet satte også
ned et utvalg for å se på Moensakene.
Sandberg gir ikke noe enkelt svar
på hvordan Fritz Moen saken kunne
skje, men peker på det han mener var
en totalt enøyd etterforskning fra
politiets side og uforstand i rettsvesenet.
– Det er helt utrolig at ingen ville
ta inn over seg at dette var feil i løpet
av alle disse årene. Det var tunge personer inne hele veien.
Når det gjelder paralleller mellom
Moen-sakene og Liland-saken, sier
han:
– Det gjelder for eksempel flytting
av drapstidspunkt. I Sigridsaken
hadde jo Fritz Moen alibi. Det «løste»
man ved å flytte drapstidspunktet.
Det er også likheter i hvordan man
oppbevarer bevis. Eller rettere sagt:
Ikke oppbevarer.
Granskingsutvalget i forbindelse
med Moen-sakene la fram sin rapport
i juni 2007. Sandberg skriver i boka
«Overgrepet”:
”På direkte spørsmål under pressekonferansen om vi også i dag kan
risikere justismord som Fritz Moen
ble offer for, svarte utvalgets leder,
professor Henry John Mæland, et
klokkeklart: JA. Han begrunnet svaret
med at det ikke er rammevilkår for at
påtalemyndigheten, forsvarere og
domstolen kan etterprøve det bevisbildet som politiet legger fram.»
”Kan Justisministeren, Regjeringen
og Stortinget leve med et system der
ingen har ressurser til å kontrollere
rgs
andbe
Tore S
pet
r
verg e
bok «O
ne på
morde
– justis
om
oen» k
Fritz M
.
i 2007
om politiet har gjort den jobben lovverket pålegger dem? Kan vi?», spør
Sandberg.
Rettssikkerhetsprisen, som er opprettet av Norges Juristforbund, ble
første gang utdelt i 2006. Prisen er et
stipend på 50 000 kroner og tidligere
vinnere er Carsten Smith, Ada Sofie
Austegard og Stine Sofies Stiftelse,
Gatejuristen (Cathrine Moksnes),
Trygve Lange-Nielsen og Anders
Bratholm.
Juristkontakt 7 • 2011
15
Frist for Dommernes Understøttelsesfond
Søknadsfrist til Dommernes Understøttelsesfond er 25. oktober. Dommernes
Understøttelsesfond og Legat til fordel for
etterlatte etter offentlig ansatte jurister er
slått sammen til Dommernes Understøttelsesfond og formålet er ved behov å yte
økonomisk støtte til etterlatte etter jurister i offentlig tjeneste. Står flere søkere
likt, har dommeres etterlatte fortrinnsrett.
Det kan også ytes økonomisk støtte til
utdannelse for barn av dommere. – Vi
oppfordrer mulige søkere til å melde seg
og ber om assistanse til å finne mulige
søkere, heter det fra Dommerforeningen.
Ligningsattest samt kopi av fødsels- og
dåpsattest må vedlegges og adressen for
søknader er: Den norske Dommerforening, Norges Juristforbund, Kr. Augustsgt.
9, 0164 Oslo
EU utvider opphavsretten til 70 år
EUs ministerråd vedtok 12. september å
forlenge vernetiden for opphavsrettslig
materiale fra 50 til 70 år. Det innebærer
at musikk og film fra 1960-tallet likevel
ikke vil «falle i det fri», slik det skulle gjort
navn og fått ny jobb. Nå skifter han også
Søk på internett har gjort det vanskelig
etter den gamle bestemmelsen, melder
barnas navn til et «etternavn som tusenvis
for straffedømte å legge dommen bak seg
nettavisen Europaportalen.se. Ifølge
av andre har». Avisen omtaler også hvoretter soning. Aftenposten har intervjuet
nyhetsbrevet fra Simonsen er Bee Geesdan flere bedrifter i Norge tar betalt for å
en person som sonet en dom for svindel
artisten Robin Gibb, som i dag leder
dytte negativ omtale nedover på Googles
da han var 20 år. To mediasaker fra ti år
International Confederation of Socities of
trefflister. Kostnaden for å få den negative
tilbake omtaler ham som bedrageridømt
Authors and Composers, blant dem som
omtalen dyttet ned og kvaliteten på posiog ifølge Aftenposten ble situasjonen på
har tatt til orde for utvidelse av vernetitive treff dyttet opp er ofte rundt 20.000
arbeidsmarkedet så vanskelig, på grunn av
den for opphavsrett. Vedtaket gikk gjenkroner.
arbeidsgiveres googling, at han reiste
nom med knappest mulig margin. Sverige
utenlands i flere år. I dag har han skiftet
var blant forslagets klareste motstandere,
og fikk støtte av Tsjekkia, Slovenia, Belgia,
Nederland, Romania og Luxembourg,
mens Østerrike og Estland avstod fra å
stemme. Dermed ble opphavsrettsbeskyttelsen vedtatt med ett lands overvekt. Det
Halden fengsel har vunnet andreplass i kåringen opprinnelige forslaget var en utvidelse til
av Norges beste interiør i 2010. Prisen Desig95 år. EU-parlamentet tok samme beslutners Saturday Awards Best Interior ble delt ut i ning i 2009. Sverige skrev til EU-kommiseptember, og blant de ti nominerte var både et sjonen i sin protest mot 70 års vernetid
fengsel og et advokatkontor. I juryens begruneller mer at en så lang periode «risikerer å
nelse for sølvet til Halden fengslet het det at
undergrave respekten for opphavsretten».
«prosjektet er et godt eksempel på hvordan
interiørarkitektfaget bevisst er brukt; for å skape
best mulig miljø, mildere klima, rom for ettertanke og verdighet». Blant de ti nominerte prisen var også advokatfirmaet Kluges hovedkontor i Stavanger.
Ansatte som viser hensyn tjener mindre
Googling hjemsøker straffedømte
Fengsel nest best interiørkåring
«Slemme» ansatte
får mer lønn
Jurister i 22. juli-kommisjonens sekretariat
Kommisjonen er ledet av en jurist og det
sitter også flere jurister i sekretariatet. I
sekretariatet sitter blant andre Ida Skirstad Pollen, advokat hos Kommuneadvokaten i Oslo, Åsne Julsrud, tingdommer i
Drammen og Walter Wangberg, tidligere
førstestatsadvokat i Hordaland og konstituert lagdommer i Gulating. Advokatsekretær Unni Lundby Fossen fra advokatfirmaet Hjort sitter også i sekretariatet.
Alle har fått permisjon fra sine nåværende
16
Juristkontakt 7 • 2011
stillinger for å kunne jobbe med kommisjonens arbeid på full tid. I tillegg vil
sekretariatet styrkes med ytterligere noen
personer i tiden som kommer. – Mandatet
til kommisjonen er omfattende og det har
vært viktig å raskest mulig etablere et
sekretariat med den nødvendige kompetanse til å bistå kommisjonen i dets
arbeid, sier sekretariatsleder Bjørn Otto
Sverdrup.
enn de som er mindre samarbeidsvillige.
Det viser en studie gjengitt i Wall Street
Journal. Undersøkelsen «Do Nice Guys
and Gals Really Finish Last?» baserer seg
på data samlet inn over tjue år fra ti tusen
personer i ulike bransjer. Menn som
beskrev seg selv som «trivelige» tjente 18 %
mindre enn menn som betraktet seg selv
som mindre samarbeidsvillige. Mellom
kvinner var den samme forskjellen bare
5 %. En av forskerne bak rapporten,
Beth A. Livingston, forklarer til Wall
Street Journal at den viktigste årsaken er
at «de snille» ikke setter hardt mot hardt
i individuelle lønnsforhandlinger.
Oslo-politiet:
– Får kun tatt unna det mest
nødvendige av saker
I de vanligvis
overfylte arrestene i Oslo sitter
det langt færre
personer i varetekt. Som følge
av lav aktivitet og
prioritering av
terroretterforskningen, er det
40 prosent færre
fengslede personer. Nye saker kommer
rett og slett ikke inn, skriver Aftenposten.
Om lag 20 av de beste og mest erfarne
etterforskerne som er eksperter på nettverkene som styrer Oslo-kriminaliteten,
er overflyttet til terroretterforskningen. På
alle plan i Oslo-politiets organisasjon ligger mye på vent, og det gjelder mer enn
anmeldte saker. – Regnestykket er enkelt.
Vi får 95 ferske politifolk fra Politihøgskolen, og Oslopolitiets 150 mest erfarne
politifolk settes på terrorsaken. Det sier
seg selv at det merkes godt, sier en sentral
kilde i Politihuset til avisen. Leder i Politijuristene, Jan Olav Frantsvold (bildet),
sier de senere må ta tak i kriminalsakene
som nå blir liggende urørt. – Oslo-politiet
har restanser også fra første halvår som
bekymrer. Vi håper derfor politiet, påtalemyndigheten og domstolene blir satt i
stand til å takle både sommerens terrorsak, og ordinære oppgaver. Nå får vi kun
tatt unna det mest nødvendige av saker,
sier Frantsvold. Aftenposten melder at
12.200 kriminalsaker i Oslo har ligget i
skuffen i over ett år. Dette er saker hvor
politiet ikke har avgjort om man skal reise
påtale. I løpet av august etter terrorangrepene økte antallet restanser med 700.
Westegaard måtte forlate Norge
Den danske tegneren
Kurt Westergaard
fikk ikke deltatt på et
arrangement på Litteraturhuset i Oslo.
Ifølge Dagbladet dro
han fordi Politiets
sikkerhetstjeneste
(PST) fryktet for at han skulle utsettes for
et attentat. PST skal ha bedt Westergaard
om å forlate Norge umiddelbart, skriver
avisen. Kurt Westergaard, som tegnet
Muhammed i Jyllands-Posten, har døgnkontinuerlig livvakttjeneste fra det danske
sikkerhetspolitiet. NTB skriver at de fikk
opplyst fra politiet i Oslo at Westergaard
var blitt syk og at det var derfor han
hadde reist hjem til Danmark. Ifølge Westergaard er «den offisielle forklaringen» at
han fikk hjerteproblemer.
Juristkontakt for 40 år siden
«Utenriksdepartementet har i en serie
brosjyrer orientert om EEC og de øvrige
europeiske fellesskap. En av brosjyrene
omhandler arbeidsmarkedet innenfor EEC.
Jus er et fag som ikke uten videre inspirerer til
å søke ansettelse i et annet land.»
(Fri flyt av arbeidskraft innen de seks
medlemslandene i EEC)
Juristkontakt for 30 år siden
«Ved hjelp av midler fra norske og utenlandske
oljeselskaper med operatøransvar på den
norske kontinentalsokkelen er det opprettet
en egen avdeling for petroleumsrett ved
Universitet i Oslo.»
(Skal fremme utviklingen av petroleumsrett
som egen rettsdisiplin)
Juristkontakt for 20 år siden
«Knut Farner har skrevet forbundets historie
og ført den frem til jubileet. Boken forelå –
etter avtale – ferdig fra trykkeriet to dager før
jubileumsmarkeringen. Det satte en ekstra
spiss på feiringen at boken forelå til møtet.»
(Juristforbundet feirer 25-årsjubileum)
Juristkontakt for 10 år siden
Abid Raja til politiet
Venstre-topp og tidligere forsvarsadvokat
Abid Raja har fått et vikariat som politiadvokat i Politiets utlendingsenhet. Raja
får permisjon som nemndleder i UNE. –
Jeg ser frem til å ta de oppgavene som jeg
Juristkontakt for bare
noen tiår siden ...
blir pålagt som politiadvokat, sier Abid
Raja til VG, som også sier at «sønnen min
elsker tanken på at pappa blir pol’ti». –
Jeg hadde lyst til å gjøre noe annerledes,
men innen justisfeltet, sier Raja.
«Den aller viktigste jobben nå er kampen for
samfunnssikkerhet og bekjempelse av
terrorisme(…)Jeg vil si det så sterkt som at vi
etter 11. september står foran dilemmaer som
dreier seg om selve rettstaten.»
(Justisminister Odd Einar Dørum)
180x33 annonse_Layout 1 05.01.11 09.55 Side 1
V I O V E R S E T T E R J U R I D I S K E D O K U M E N T E R F O R J U S T I S D E PA R T E M E N T E T, O V E R
100 ADVOKATKONTORER, RETTSINSTANSER OG POLITIDISTRIKT OVER HELE LANDET.
VI TILBYR OGSÅ TOLK E T J E N E S T E R T I L OV E R 9 0 S P R Å K .
Tlf: 22 47 44 00, E-post: translations@amesto.com, www.amesto.no
Translations
Juristkontakt 7 • 2011
17
Seks år med Spesialenheten
Spesialenheten ble opprettet for seks år siden. 19 ansatte
i politiet har i denne perioden blitt fradømt sin stilling.
– I Spesialenheten mener vi politiet bør gjøre mer for å
­forebygge at ansatte i politiet begår straffbare handlinger,
sier Jan Egil Presthus, sjef for Spesialenheten.
Av Henrik Pryser Libell
18
Juristkontakt 7 • 2011
Siden oppstarten har Spesialenheten
reagert med tiltale, siktelse, forelegg
eller påtaleunnlatelse i 153 saker, mot
til sammen vel 150 ansatte i politiet. I
10 saker er det reagert med foretaksstraff.
Det har blitt forelegg i 97 saker, og
tiltale/siktelse i 33 saker. 28 av sakene
med tiltale er endelig avgjort og kun i
en sak har det blitt full frifinnelse. Av
97 saker med forelegg har det vært
frifinnende dom i 13 saker.
19 ansatte i politiet – med sine vel
13 000 ansatte – har i perioden blitt
fradømt sin stilling.
– I forhold til at vi her snakker om
et godt utdannet politikorps i en velutviklet rettstat er det for mange. I
Spesialenheten mener vi politiet bør
gjøre mer for å forebygge at ansatte i
politiet begår straffbare handlinger,
sier Jan Egil Presthus til Juristkontakt.
Han og kollegene har helt eller
delvis vunnet fram i domstolene med
nesten alle tiltalene de har tatt ut. I år
har Spesialenheten eksistert i seks år. I
denne perioden har budsjettet doblet
seg. Presthus kan se tilbake på seks år
som leder av enheten - med å etterforske saker der ansatte i politiet og
påtalemyndigheten blir anmeldt for
straffbare forhold.
– Jeg ble utnevnt i statsråd i
desember og vi startet i januar, erindrer Presthus.
Han hadde bakgrunn fra politiet,
Justisdepartementet og Utlendingsdirektoratet. Fra 1991 til 2000 arbeidet
Presthus ved Asker og Bærum politidistrikt som påtalejurist, påtaleleder
og kriminalsjef. Fra 2000 og fram til
han ble sjef for Spesialenheten var
Jan Egil Presthus rådmann i Tynset
kommune.
1000 anmeldelser i året
Spesialenheten var i 2005 noe helt
nytt, som Presthus fikk i oppgave å
bygge opp. Enheten ble opprettet av
Stortinget, på bakgrunn av kritikk mot
den daværende SEFO-ordningen, der
ansatte i politiet deltok i etterforskingen. Påtalespørsmålet ble den gang
avgjort av statsadvokaten, som jo også
i det øvrige hadde et nært samarbeid
med politiet, forklarer Presthus.
Spesialenheten ble opprettet for at
sakene skulle etterforskes og avgjøres av
en enhet som er uavhengig av politiet
og den ordinære påtalemyndigheten.
Innad i enheten skal beslutning om
henleggelse eller straffreaksjon vurderes
på to nivåer. Sjefen for Spesialenheten
avgjør påtalespørsmålet på bakgrunn av
en begrunnet skriftlig innstilling fra
juristene ved etterforskingsavdelingene.
Spesialenheten behandler vel
tusen anmeldelser i året. 35 prosent
”
Spesialenheten
I sakene der
jurister blir anmeldt,
retter anklagen
seg ofte mot feil
i saksbehandlingen
eller måten juristen
har opptrådt på i retten
av sakene ble i 2010 henlagt uten at
det ble åpnet etterforskning.
Grov uforstand i tjenesten, ulovlig
maktmisbruk – politivold – og brudd
på taushetsplikt er lovbruddene som
politiet oftest blir anmeldt for å ha
begått. En stor andel av sakene inneholder anklager om at det er begått
brudd på tjenesteplikt (straffeloven §
324) eller at det er utvist grov uforstand i tjenesten (straffeloven § 325).
Rundt hver sjette anmeldelse retter seg mot jurister i politiet eller i
den høyere påtalemyndighet, det vil
si politiadvokater eller statsadvokater.
I fjor var 134 av 1174 anmeldelser
rettet mot politiadvokater, 25 mot
statsadvokater og 5 mot ansatte ved
Riksadvokatembetet. I sakene der jurister blir anmeldt,
retter anklagen seg ofte mot feil i
saksbehandlingen eller måten juristen
har opptrådt på i retten.
Siden 2005 har det vært truffet
positiv påtaleavgjørelse i ni saker som
vedrører jurister.
Rykker ut
– Sjansen for å bli anmeldt i sammenheng med tjenesteutøvelsen er trolig
noe større i politiet enn andre steder.
Det er nok til dels et resultat av at vi
har innført et eget system for behandlingen av anmeldelser mot ansatte i
politiet. I tillegg er det nok ofte slik at
den som møter anklager fra politiets
side og mener seg uriktig behandlet,
ofte velger å imøtegå anklagene med
å inngi en anmeldelse, sier Presthus
Spesialenheten for politisaker
• Statlig organ som erstattet de tidligere 12
særskilte etterforskningsorganene (SEFO).
• Spesialenheten har som oppdrag
å etterforske saker hvor ansatte i politiet
eller påtalemyndigheten er anmeldt for
å ha begått straffbare handlinger.
• Spesialenhetens ledelse er plassert på
Hamar.
• Etterforskingsavdelinger i Oslo, Bergen,
og Trondheim.
• Siden starten: tiltale i 33 saker, forelegg
i 97 saker
Spesialenheten har vaktordning og
døgnkontinuerlig betjent telefon i fall
det må rykkes ut for å sikre bevis. Dersom noen dør eller blir alvorlig skadet
som følge av politiets tjenesteutøvelse,
eller mens de er tatt hånd om av politiet, vil enheten rykke ut. Det samme
gjelder i andre typer saker som krever
umiddelbar oppfølgning, for eksempel
der etterforsking må iverksettes straks
for å hindre at bevis forspilles.
I 2010 ble det rykket ut i tretten
saker.
Enheten er organisert med en
lederstab på fire jurister i Hamar, og
med etterforskingsavdelinger i Øst-,
Vest-, Midt- og Nord-Norge. Etterforskingsavdelingene er i tilegg til fast
ansatt personell bemannet med advokater som er oppnevnt på verv. To av
etterforskingsavdelingene ledes av
advokater på verv.
– Advokatene har god og bred
juridisk kunnskap og erfaring fra
arbeid med ulike rettsområder. Advokatene bidrar som representanter for
en uavhengig yrkesgruppe med å
understreke enhetens uavhengighet
og åpenhet. Advokatene oppnevnes
for fire år, sier Presthus
Saker som gjelder bilforfølgelse
kan ofte være vanskelige.
– Bilforfølgelse er en virkemiddelbruk som hvert år fører til skade og
død. I henhold til Politidirektoratets
instruks skal bilforfølgelse bare bru-
Juristkontakt 7 • 2011
19
”
Det er i seg selv
nedslående at det
overhodet finnes
korrupsjon i norsk
politi
vurdering» og Politidirektoratet har
senere endret retningslinjene for pågripelse og bruk av mageleie. Klagen fra
Obioras etterlatte mot den norske stat
ble for øvrig avvist av EMD i juni i år.
– I sammenheng med vurderingen
av klagens innhold uttaler EMD at
det er gjort grundige og gode undersøkelser i saken som ikke gir grunnlag
for å tvile på avgjørelsene som er tatt,
sier Presthus.
Grov kriminalitet
Jan Egil Presthus har ledet Spesial­
enheten i de seks årene den har
eksistert.
kes når det er «ubetinget nødvendig»
Dette er et vanskelig kriterium å forholde seg til både for operative
mannskaper i politiet og for Spesialenheten i den etterfølgende bedømmelsen av hendelsen.
Han viser til en sak der en politibil
kjørte ned og drepte en kvinnelig syklist
under en biljakt. Saken ble henlagt.
En annen sak som ble henlagt var
Obiora-saken. Norsk-nigerianeren Obiora ble under en pågripelse lagt i mageleie. Dette medvirket til at han døde.
Saken ble anmeldt til Spesialenheten.
– Et viktig moment for oss i vurderingen av saken var at tjenestemennene ikke hadde kunnskap om faremomenter ved bruk av mageleie. Det
var ikke undervist i verken ved Politihøgskolen eller i politidistriktet.
Saken ble sendt til «administrativ
20
Juristkontakt 7 • 2011
Presthus sier at en viktig målsetting
for det arbeidet Spesialenheten utfører er å kunne bidra til regelendringer
og rutineforbedringer i politiet.
– Herunder at makt bare brukes i
situasjoner hvor det er nødvendig og
forsvarlig. Et politikorps som bruker
makt der det ikke er nødvendig vil
raskt tape tillitt i befolkningen. Spesialenheten er glad for at Politidirektoratet i flere sammenhenger raskt
har fulgt opp erfaringer fra saker med
å endre retningslinjer, sier han.
I tilegg til Obiorasaken viser Presthus til den såkalte «lommelyktsaken»,
hvor en politimann brukte en lommelykt som slagredskap.
– Politidirektoratet var her raskt
ute med endrede retningsliner for
bruk av slagvåpen.
Sjefen for Spesialenheten forteller
at han er overrasket over alvorlighetsgraden i noen av sakene som etterforskes. Han viser særlig til saker hvor
ansatte i politiet har misbrukt den tilliten som følger med stillingen, herunder saker hvor polititjenestemenn
har misbrukt stillingen til å skaffe seg
seksuell omgang.
– Lokalavisene dekker disse
sakene, men det har vært relativt lite
interesse fra rikspressen.
– Kan det komme av at de ikke vil
risikere sitt gode forhold til politikilder?
– Det er en teori. Vi vet ikke.
Korrupsjonssakene skuffer ham
også – fire tjenestemenn i politiet er
de senere årene dømt for grov korrupsjon. En av den ble dømt til to års
ubetinget fengsel.
– Det er i seg selv nedslående at
det overhodet finnes korrupsjon i
norsk politi.
En sak gjaldt en soningsfange som
hadde fått lempeligere soningforhold
takket være hjelp fra to polititjenestepersoner. Mannen, som sonet en
voldsom ble hentet ut under påskudd
av å skulle bistå politiet. – I praksis gikk han på kontoret
eller besøkte familien.
Politibakgrunn
– Det har vært en kritikk mot enheten at nesten alle selv har bakgrunn
fra politiet.
– Den kritikken har vært sjelden
de senere år. I en evaluering av oss,
som ble gjort i en NOU i 2009, fremhevet man at politibakgrunn er nødvendig for å kunne drive etterforskning og at kjennskap til politiet er en
fordel. Når det er sagt, begynner det
jo å bli noen år siden de som jobber i
enheten var i politiet.
Han sier at enheten i dag rekrutterer bredt, og det er ansatte som har
ikke bakgrunn fra politiet overhodet,
særlig blant juristene.
Presthus opplever selv jevnlig å bli
anmeldt for «grov uforstand i tjenesten».
– Det skjer noen ganger per år.
Det er stort sett fra personer som
først har anmeldt politiet og deretter
anmelder oss da vi henlegger saken.
Skulle han imidlertid bli satt
under etterforskning, er det politimesteren på Hamar som ville fått
oppdraget. For de som skal etterforske etterforskningen av politiet er –
nettopp – politiet. Men foreløpig har
det ikke skjedd.
Spesialenheten
Ingen saker etter
terrorhandlingene
Spesialenheten har ikke fått noen saker
på sitt bord etter 22.juli
Pro Natura
Festskrift
Til Hans Christian Bugge på
70-årsdagen 2. mars 2012
– Vi har ikke mottatt noen anmeldelser som vedrører
politiets arbeid i sammenheng med terrorhandlingene 22. juli, og vi har ikke funnet grunn til å iverksette etterforskning etter eget initiativ. Vi har fulgt
pressens dekning nøye, og det har etter vår vurdering
ikke fremkommet opplysninger som gir grunn til å
undersøke om noe har handlet på et vis som kan føre
til straffansvar. Pressen har bidratt til å opplyse mange
spørsmål. I tillegg er det nedsatt en kommisjon til å se
på spørsmålene, sier Jan Egil Presthus.
Utført tjenesten i påvirket tilstand
En politiembetsmann traff, mens han var beruset,
beslutning om å sette en person i politiarrest. Politiembetsmannen ble etter at påtalespørsmålet var
behandlet av Kongen i statsråd ilagt et forelegg for å
ha utvist grov uforstand i tjenesten. Vedkommende
valgte etter hendelsen å fratre sitt embete i politiet.
Forulemping av tjenestemann
En politijurist som i sin fritid ble anklaget av en politi­
patrulje for å ha kjørt bil i påvirket tilstand, reagerte
med å skjelle ut patruljen. Politijuristen fikk et forelegg
for å ha forulempet offentlig tjenestemann.
Lang saksbehandlingstid
En politijurist ble gitt forelegg for å ha brukt alt for lang
tid på å behandle en straffesak. Straffesaken gjaldt et seksuelt overgrep mot en mindreårig jente. Det tok nærmere
ni år fra saken ble anmeldt til den var påtaleavgjort. Det
var bistandsadvokaten i saken som anmeldte politijuristen og politidistriktet til Spesialenheten.
Mangelfull oppfølging av portefølje
En politijurist ble gitt forelegg for mangelfull oppfølging av saksporteføljen sin. Han hadde tross flere
advarsler fra sin arbeidsgiver blant annet sviktet i å
videresende klager over påtalevedtak han hadde truffet til statsadvokaten.
Hans Christian Bugge kombinerer en stor vitenskapelig
innsats, særlig innenfor miljøretten, med en bred
erfaring fra forvaltningen og annen virksomhet.
Han har vært direktør for Statens forurensningstilsyn,
leder av Planlovutvalget, generalsekretær i Redd Barna
og statssekretær i Departementet for utviklingshjelp. De
siste 20 årene har han vært ansatt ved Det juridiske
fakultet ved Universitetet i Oslo. Med sin brede
kontaktflate både nasjonalt og internasjonalt og
sin praktiske og administrative erfaring har han spilt
en avgjørende rolle i utviklingen av miljørett som
vitenskapelig fag i Norge.
Festskriftet har 40 forfattere fra inn- og utland og
gjenspeiler Bugges engasjement for bærekraftig
utvikling. Det er redigert av Inge Lorange Backer,
Ole Kristian Fauchald og Christina Voigt.
Ønsker du å hilse Hans Christian Bugge
på hans 70-års dag ved å få ditt navn
oppført i festskriftets tabula gratulatoria?
Registrer navn, adresse og antall bøker på
www.universitetsforlaget.no/festskrift
Svarfrist 1. november 2011.
Tlf: 24 14 75 00 • post@universitetsforlaget.no
Juristkontakt 7 • 2011
21
Johan Martin Welhaven
– assisterende sjef
Welhaven har bakgrunn blant annet
som påtaleleder i PST og assisterende
sjef i Kripos. Han har også jobbet som
politijurist i Follo og i Hedmark.
– Det som er vanskelig å vurdere
er den rettslige standarden; når er det
utvist «grov uforstand i tjenesten”? Vi
må for å svare på det avklare hva som
er normen for den gode og forsvarlige
tjenestehandlingen og vurdere den
konkrete handlingen opp mot det.
I en slik vurdering vil vi i tilegg til
alminnelige rettskilder avklare hva
som undervises ved Politihøgskolen
og i politidistriktene. I noen få tilfelle
har det også vært av interesse å klarlegge hva slags kunnskap og erfaring
andre lands politimyndigheter har på
et område. Det ble for eksempel gjort
i Obiorasaken. Flere land hadde forut
for hendelsen hatt lignende erfaringer
med personer som var anbrakt i
mageleie.
– Har du overveid at det er lett å
sitte bak et skrivebord etterpå, på
avstand, og overprøve hva en politibetjent gjør i en vanskelig situasjon?
– Ja, det tenker vi på ofte. Det er
den oppfatningen av situasjonen som
tjenestemennene hadde der og da
som skal danne grunnlag for den
straffrettslige bedømmelsen. Jeg velger å tro at vi treffer ganske brukbart i
vår vurderinger. Vi opplyser faktum
Guro Glærum Kleppe
– juridisk rådgiver
Glærum Kleppe har bakgrunn fra
Lovavdelingen i Justisdepartementet
og har jobbet mye med internasjonal
menneskerettighetsjus. Hun begynte i
Spesialenheten i 2007. Å gå i retten
er en del av hverdagen.
– Vi går både tingretten og lagmannsretten over hele landet, forteller hun.
Spesialenheten aktorerer også
saker i Høyesterett. Glærum Kleppe
forteller at arbeidet oppleves som et
stort ansvar.
Hun opplever saker som gjelder
alminnelig kriminalitet, som vinningsforbrytelser og seksuallovbrudd,
22
Juristkontakt 7 • 2011
”
Det som er
vanskelig å vurdere
er den rettslige standar­
den; når er det utvist grov
uforstand i tjenesten?
og vurderer jussen, og det gjøres av to
nivåer i organisasjonen.
– Er dere like nøytrale overfor
jurister i politiet, dere som selv er
jurister?
– Vi forholder oss til jurister på
samme vis som til andre grupper av
ansatte i politiet.
Også Welhaven har vært med
siden starten.
– Det har vært spennende å starte
fra scratch. Jeg opplever at vi etter
hvert har fått bred erfaring på vårt
fagfelt.
”
Det er klart dette
er vanskelige saker
som svært annerledes enn saker som
gjelder tjenestehandlinger.
– De mer alminnelige sakene gir
vante problemstillinger, også for
advokater og dommere. Tjenestehandlinger kan være utført i beste
mening og etter beste evne – men
likevel kan grensen for det straffbare
være overskredet. Det er klart dette
er vanskelige saker, sier hun.
Spesialenheten
Knut Wold
– fungerende regionleder, etterforskningsavdeling Øst-Norge
Wold kom til Spesialenheten fra Mattilsynet og har fartstid fra Justisdepartementet, Barne- og familiedepartementet og som dommerfullmektig i
Elverum. Han har politierfaring som
politifullmektig ved Skien politikammer.
Ved Wolds etterforskingsavdeling
er det fem etterforskere, fire tidligere
politietterforskere - én av dem med
bakgrunn fra svensk politi - og én
siviløkonom.
– Det er min oppgave å foreta en
god juridisk vurdering, men alle etterforskerne vet også hvilke avveininger
som ofte må gjøres.
Han poengterer at det er jus i hver
eneste sak, og at hver eneste sak får et
begrunnet vedtak, - også når saken
blir henlagt.
– Den forrige saken jeg skrev et vedtak på, ble henlagt. Forholdsvis kurant
sak og likevel skrev vi fem-seks siders
begrunnelse på hvorfor den ble henlagt.
Sakene baserer seg som regel på
en anmeldelse, men enheten kan også
selv iverksette etterforskning.
”
Hver eneste sak
får et begrunnet vedtak
– Min jobb som etterforskningsleder
er å sørge for, slik standard også er i
politiet, at etterforskningen skjer
etter de krav som stilles i straffeprosessloven. Jeg leder etterforskningen
og har påtaleansvar for saken. Jeg deltar også i avhør, men bare der jeg
mener det er nødvendig.
Spesialenheten kan også ransake,
innhente teledata og andre typer
bevis, og det er enheten selv som
foretar pågripelser.
– Når vi avhører er vi ikke bare
opptatt av at avhør skal klargjøre hva
som har skjedd, men også de vurderinger de som blir avhørt til en hver
tid har gjort under et hendelsesforløp.
Eksempler er begrunnelsene for å
ta opp en biljakt, eller om en politibetjent har følt seg truet.
– Jobben innebærer mange vanskelige vurderinger og det kreves stor
grundighet.
Grundighet kreves også fordi sakene
har stor betydning for dem de gjelder.
Det å bli mistenkt for noe straffbart når
man arbeidere i politiet er svært alvorlig.
Ønsker bedre rutiner for
vurdering av vandel og egnethet
– Vandel og egnethet er ikke
noe vi bare kan se på ved
opptak til Politihøgskolen.
– Vi jobber bare med enkeltsaker,
men summen av dem gir unektelig
grunnlag for en viss bekymring. Vi
prøver å bidra til en større årvåkenhet
hos politiet som arbeidsgiver, sier Jan
Egil Presthus.
I Spesialenhetens årsrapport for
2009 har han tatt til orde for at norsk
politi kan lære av andre lands politikorps rutiner for egnethetsvurdering
av ansatte.
– Vandel og egnethet er ikke noe
vi bare kan se på ved opptak til Politihøgskolen. Arbeidsgiver må også ha
øye for at ansatte over tid kan endre
seg og utvikle seg slik at han eller hun
ikke lenger er verdig den tilliten som
kreves for å være politimann.
Presthus sier at det finnes noen
eksempler på at politiet ikke har fulgt
opp svært konkrete tips om at egne
”
Ansatte kan
endre seg
ansatte kan mistenkes for straffbare
forhold.
– Den som har mottatt kunnskapen har av uforståelige grunner ikke
brakt den videre. I et slikt tilfelle har
Spesialenheten valgt å iverksette
etterforsking mot den som mottok
tipset.
Juristkontakt 7 • 2011
23
Stortingets menneskerettig
Stortingets menneske­
rettighetsutvalg lyttet
­oppmerksomt fra tilhørerplass da arbeidet deres ble
debattert og det ble gitt inn­
spill. Utvalget skal levere
sitt forslag innen
utgangen av året.
Av Ole-Martin Gangnes
Hvilke rettigheter bør inn i Grunnloven og hvordan skal de utformes og
håndheves? Forslagene og synspunktene var mange under et seminar på
Litteraturhuset i Oslo.
Stortingets presidentskap oppnevnte i 2009 et menneskerettighetsutvalg for å utrede og fremme forslag
til en begrenset revisjon av Grunnloven. Målet er å styrke menneskerettighetenes stilling i Grunnloven, og
arbeidet inngår som en del av Stortingets forberedelser i anledning Grunnlovens 200 års jubileum i 2014.
Synsvinkel for revisjonen er, ifølge
utvalgsleder Inge Lønning, om
Grunnloven ivaretar grunnleggende
menneskerettigheter på en måte som
samsvarer med den tankegangen som
er nedfelt i de internasjonale konvensjonene Norge har sluttet seg til.
Utvalgets arbeid skal ferdigstilles
innen. 1. januar 2012.
Det var Senter for menneskerettigheter ved UiO som satte fokus på utvalgets arbeid da senterets årbok ble lansert
i september. Ifølge senteret har det vært
beskjeden oppmerksomhet rundt menneskerettighetsutvalgets arbeid, men
oppmøtet var i alle fall stort under seminaret – salen var fylt til randen.
Også flere av menneskerettighetsutvalgets medlemmer var til stede.
24
Juristkontakt 7 • 2011
(F.v.) Jon Wessel-Aas, Henriette Sinding Aasen, Sunniva Ørstavik og Frode
Elgesem var blant dem som debatterte ­menneskerettighetsutvalgets arbeid. På
tilhørerbenken satt flere utvalgsmedlemmer, blant annet Pål W. Lorentzen,
Carl I. Hagen og Hilde Indreberg.
Blant dem var høyesterettsdommer
Hilde Indreberg, som orienterte om
utvalgets arbeid. Uten å avsløre hva
de endelige konklusjonene blir, pekte
hun på flere avveininger utvalget må
foreta når det gjelder utformingen.
Eget kapittel
Skal man ha en utfyllende og ganske
detaljert katalog av rettigheter eller
skal det utformes mer generelt?
Utgangspunktet er utvalgets mandat,
der det heter:
”Hensikten med gjennomgangen
vil være å sikre de allmenngyldige
menneskerettsprinsippene i Grunnloven, og ikke få en opplisting av
enkeltrettigheter, som naturlig hører
hjemme i ordinær lovgivning.»
– Vi vil unngå en oppramsing, men
dette må også være noe mer enn en
ren programerklæring, sa Indreberg.
Indreberg kunne også fortelle at
menneskerettighetene vil bli foreslått
lagt i et rendyrket menneskerettig-
Medlemmer i utvalget
• Inge Lønning, tidligere stortingsrepresentant (leder)
• Carl I. Hagen, tidligere stortingsrepresentant
• Grete Faremo, selvstendig
næringsdrivende - Faremo trådte
ut av utvalget etter at hun ble
utnevnt til statsråd. I hennes sted
ble Kari Nordheim-Larsen, fylkesmann i Telemark, oppnevnt.
• Jan Erik Helgesen, første­
amanuensis ved Senter for
Menneskerettigheter
• Hilde Indreberg, høyesterettsdommer
• Pål W. Lorentzen, advokat
• Janne Haaland Matlary,
­professor ved Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo
hetsutvalg snart i mål
hetskapittel i Grunnloven. Men
utvalget vil ikke foreslå å fjerne menneskerettighetslovgivning i eksisterende lovverk.
Debatten etterpå viste at forslaget
uansett vil reise mange spørsmål. Både
om hvilke rettigheter som skal prioriteres og om hvordan en skal unngå
konflikt mellom ulike rettigheter.
Blant dem som kom med innspill
var advokatene Jon Wessel-Aas (daglig leder av Den internasjonale juristkommisjon) og Frode Elgesem (medlem av Advokatforeningens menneskerettsutvalg). Det samme gjorde
Henriette Sinding Aasen (professor i
rettsvitenskap ved Universitetet i
Bergen), Sunniva Ørstavik (likestillings- og diskrimineringsombud), Jan
Fridthjof Bernt (professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen),
Sven Ole Fagernæs (regjeringsadvokat) og Siri Gloppen (forskningsdirektør ved Chr. Michelsens institutt).
Utvalgets foreløpige liste over rettigheter
som vurderes foreslått grunnlovsfestet
• Likhet for loven og forbud mot diskriminering
• Rett til liv og forbud mot dødsstraff
• Forbud mot tortur og andre inngripende integritetskrenkelser
• Forbud slaveri og tvangsarbeid
• Forbud mot vilkårlig frihetsberøvelse og rettigheter for frihetsberøvede
• Strafferettslige prinsipper: lovskravet i strafferetten, uskyldspresumsjonen,
dobbeltstrafforbudet
• Legalitetsprinsippet
• Rett til rettferdig og offentlig rettergang ved uavhengige og upartiske
domstoler innen rimelig tid
• Forbud mot tilbakevirkende lover
• Tanke- samvittighets- og religionsfrihet
• Ytringsfrihet og offentlighet
• Forenings- og forsamlingsfrihet
• Demokratiske beslutningsprosesser
• Rett til personvern og personopplysningsvern
• Rett til å inngå ekteskap og vern om familien
• Bevegelsesfrihet
• Eiendomsrett
• Rett til utkomme fra arbeid eller næring
• Rett til sosial trygghet, høyest oppnåelig helse og en adekvat levestandard
• Rett til utdanning
• Frihet til å uttrykke sin kultur og rett til å ta del i kulturell virksomhet
• Kunstens og forskningens frihet
• Fremme av det samiske folks språk, kultur og samfunnsliv
• Rett til et sunt miljø
• Barns rettigheter
Fra mandat for utvalget:
Norge har inkorporert en rekke internasjonale menneskerettskonvensjoner i sin lovgivning som i dag har forrang i forhold til annen
lovgivning, hvis det er motsetning. Det er derfor viktig at det blir foretatt en prinsipiell og samlet vurdering av menneskerettighetenes
plass i Grunnloven, hvor også forholdet til menneskerettslovens forrangsregel og spørsmålet om rettighetene skal kunne påberopes for
domstolene, trekkes inn. Hensikten med gjennomgangen vil være å
sikre de allmenngyldige menneskerettsprinsippene i Grunnloven, og
ikke få en opplisting av enkeltrettigheter, som naturlig hører hjemme
i ordinær lovgivning.
Utvalget vurderer på dette grunnlag hvordan Grunnlovens vern
av menneskerettighetene bør utformes. Det forutsettes at den politiske avtalen som ble inngått mellom de sju partiene på Stortinget
10. April 2008 om staten og Den norske kirke (jf Innst. S. nr. 287
(2007–2008)) ligger til grunn for utvalgets arbeid.
Forslag til nye bestemmelser skal ta utgangspunkt i norsk grunnlovstradisjon, og dagens grunnlov skal være retningsgivende med
hensyn til tekstens omfang, utforming, struktur og inndeling.
Utvalget kan foreslå nødvendige redigeringsmessige endringer
som følge av de materielle endringer som foreslås. Utvalgets rapport avgis til Stortingets presidentskap innen 1. januar 2012.»
Juristkontakt 7 • 2011
25
20 år siden
kommunismens
fall i Baltikum
Frigjøringen markeres denne høsten. Jurister
hadde en nøkkelrolle i Sovjets kollaps.
Av Henrik Pryser Libell
26
Juristkontakt 7 • 2011
Juristkontakt 7 • 2011
27
I
1991 var Latvias parlament
­barrikadert for å holde den
Sovjetiske hæren unna. Inne
i parlamentet satt latviske politikere
og jobbet på spreng med loven som
skulle endre landets status fra Sovjetrepublikk til selvstendig republikk.
Advokater og jurister spilte nøkkelroller i frigjøringskampen og gjenoppbyggingen etter femti års sovjetisk
okkupasjon. Juristkontakt har snakket
med to av dem som var med i Latvia
den gang.
I høst er det 20 år siden de tre baltiske landene ble selvstendige.
Karina Petersone er i dag leder for
Latvian Institute i Riga, og har hatt
flere statsrådposter gjennom
1990-tallets Latvia. Hun var tilstede
under de historiske øyeblikkene som
gjorde Latvia, og de andre baltiske
landene, til selvstendige stater for tjue
år siden. I praksis var hun Latvias første diplomat, og nesten egenhendig et
helt utenriksdepartement, den natten
Latvias parlament gjorde Latvia til en
egen stat - 21. august 1991.
Uavhenigheten i Baltikum ble,
ikke ulikt Norges separasjon fra Sverige i 1905, innført gjennom en tilleggstekst i en eksisterende lov. Det
endret landets status fra Sovjetrepublikk til en selvstendig republikk.
– Vi jobbet på spreng med å få
loven vedtatt, oversatt og kringkastet
til verden. Samtidig hadde stridskjøretøy fra Den røde armé sine gassgranater rettet mot parlamentsbygget
der vi satt. I Kreml hadde en gruppe
konservative kommunister i det øverste Sovjet, og ledere i Den røde armé,
erklært at de overtok makten og satt
Sovjetleder Mikael Gorbatsjov i husarrest på Krim, forteller Petersone.
Ingen, verken i Russland eller i
Latvia, visste hva som ville skje. Men
frykten for at Kreml skulle gi ordren
om å invadere parlamentet var overhengende i Latvia. I Russland reagerte
republikkpresident Boris Jeltsin med
å nekte å adlyde, det samme gjorde
republikkene Latvia, Estland og
Litauen.
28
Juristkontakt 7 • 2011
Alle tre var land som hadde vært
selvstendig siden første verdenskrig,
men som var blitt overtatt av Sovjetunionen under andre verdenskrig.
Den røde armé mobilisert
– Det gjaldt å fortelle verden at vi
hadde erklært uavhengighet, og at vi
hadde gjort det på lovlig vis, før de
rakk å stoppe prosessen, forteller
Petersone.
Natt til 21. august var hun på jobb
i det latviske parlament, Seima. Hun
var sekretær og internasjonal rådgiver
for Ivars Godmanis, som ble Latvias
første statsminister etter selvstendigheten.
Latvia hadde vedtatt en uavhengighetserklæring allerede 4. mai 1990,
og den ble støttet av en folkeavstemning i mars 1991. Men det var først
under kuppet i Moskva - fra 19.
august til 21. august - at landet rent
faktisk oppnådde uavhengighet. Jus
stod i fokus for frigjøringen.
”
Loven måtte ut,
vi tenkte ikke på at vi
kanskje ikke
ville overleve
– Hvordan vi gjorde det juridisk
var viktig. Latvia var ikke en ny stat,
men det dreide seg om en gjenopprettelse av staten. Loven gjeninnførte
Grunnloven av 1922, det tidligere
eiendomsregisteret og det tidligere
folkeregisteret, etter over femti års
okkupasjon av Sovjet, forklarer Petersone.
Dette ble også avgjørende for
hvilke grenser det selvstendige Latvia
fikk, hvem som skulle regnes som
borgere og hvem som eide de store
eiendommene i landet: Sovjetmakten
eller staten Latvia.
Den dramatiske natten til 21.
august oversatte Petersone den vedtatte lovteksten til engelsk. Seimaen
ligger i Jacobsgaten i hovedstadeb
Riga. Et kvartal unna, på katedralplas-
sen, stod Den røde armé mobilisert.
Petersones mor ringte henne og fortalte at de sovjetiske styrkene nå var
satt i bevegelse mot parlamentet. Alle
telefonlinjer til utlandet var kuttet,
kun lokale kunne brukes.
– «Jeg vet det mor, men jeg har
ikke tid til å snakke nå», sa jeg og la
på. Loven måtte ut. Det var det
eneste som gjaldt. Vi tenkte ikke på at
vi kanskje ikke ville overleve. Ikke der
og da, forteller hun.
Tidligere på dagen hadde hun
vært inne på Ivars Godmanis kontor.
Der lå det en revolver under sakspapirene.
– Vi kommer ikke til å gi oss lett,
sa han kort, da han noterte at hun
stirret på revolveren.
Gifteringen og klokken sin hadde
han allerede gravd ned i hagen.
Avverget blodbad
– Latvia ble den første staten som
kalte kuppet i Moskva ulovlig og nektet å følge ordre fra Moskva, sier
Petersone.
De ventet en reaksjon. Sovjet
hadde kuttet alle telefonforbindelser
med utlandet, og parlamentet var
omringet av sovjetiske styrker. Men
de angrep ikke. De ventet på ordre.
– Sjef for de sovjetiske styrkene i
Baltikum ringte Seimaen og truet oss
med angrep.
I mellomtiden bygget latvierne
barrikader utenfor parlamentsbygget.
Og folk, drevet av jungeltelegrafen,
strømmet ut i gatene for å forsvare
parlamentet. Hvis styrkene gikk til
angrep ville det bli et blodbad. Det
var heller ingen tvil om at de sovjetiske soldatene lett kunne ta tilbake
kontrollen over parlamentene.
– Det var en kritisk situasjon. Vi
satt på en kruttønne. Men vi ville
gjøre alt konstitusjonelt. Jeg sov på
kontoret.
De kunne følge CNN på TV, og
fulgte utviklingen i Moskva. Ingen
visste hvem som hadde makten der.
Men ordren om å angripe de baltiske
parlamentene kom aldri. I Moskva
”
Gorbatsjov snakket
uavbrutt i førti minutter
dette hele forvaltningen i oppstarten. Med dem, og med 21. august,
begynte det nye Latvias historie,
selv om utviklingen ifølge Petersone, den gang ikke virket så skrevet
i stein som mange ser det i ettertid.
I dag er Latvia medlem av både EU
og NATO.
Bush og Gorbatsjov
Karina Petersone er i dag leder for Latvian Institute i Riga. Hun var tilstede
under de historiske øye­blikkene for tjue år siden.
organiserte Jeltsin motstanden mot
kuppet der. Plutselig var det Jeltsin
som tok beslutningene.
– Jeltsin avverget blodbadet. Jeltsin ringte de russiske styrkene i Baltikum, og gav dem ordren om å ikke
skyte, sier Petersone i dag.
Petersone var i praksis Latvias eget
UD, da hun kort tid etter lovvedaket
begynte å sende ut brev i den latviske
republikkens navn til Det hvite hus i
Washington, til dronningen av England, kongen av Norge og andre stater
over hele verden. Anerkjenn oss, ba
brevet om.
– Jeg stemplet dem selv, forteller
Petersone.
Latvia hadde ikke eget rikssegl
eller departementer. Men de hadde
parlamentslederen, som ble utnevnt
som statsminister, og de hadde rådgiverne i Seimaen. I praksis var
Det var først 2. september at den
daværende amerikanske presidenten
George Bush ringte statsministeren i
Latvia. Petersone husker det godt, for
hun tok telefonen. Bush bekreftet at
USA gjenopptok de diplomatiske forbindelsene med Latvia. USA gjenopptok altså forbindelsen, Latvia ble
ikke sett på som en ny stat.
Fra Moskva var det stille. Men 6.
september, klokken elleve om formiddagen, ringte Gorbatsjov. Petersone
overhørte Gorbatsjovs samtale med
Latvias statsminister.
– Gorbatsjov snakket uavbrutt i
førti minutter. «Dette vil du angre», sa
han til Godmanis. Han snakket langsomt og sindig, men opprørt og med
harde ord, erindrer hun.
Det var til ingen nytte. Gorbatsjov
hadde ingen makt til å stanse utviklingen. 8. september var Petersone og
ledelsen i det nye Latvia i Det hvite
hus og i FN-forsamlingen. Det var
historisk. Staten Latvia var født på ny.
I desember var staten Sovjetunionen oppløst.
– Mange tror at nye Latvia ble til
over natten. Men det var ikke så
enkelt. Vi hadde ingen valuta, vi
hadde ikke noe grensevern, toll eller
andre sentrale institusjoner. Selv pensjoner i Latvia ble sendt ut gjennom
Moskva. Ikke minst stod et annet
lands hær fortsatt på vårt territorium.
Det tok årevis før alle russiske soldater var trukket ut, og det tok årevis å
Juristkontakt 7 • 2011
29
innføre alle de lovene som bygget
Latvia som stat.
– Det er mirakel at det gikk som
det gikk. I ettertid virker det kanskje
selvsagt, men den gang var alt flytende. Mange vestlige ledere så dessuten på Gorbatsjov som garantisten for
fred og stabilitet og mange var redd
for at uavhengigheten til de baltiske
landene skulle forstyrre den storpolitiske balansen.
Finanskrise
Juristene var helt sentrale.
– Grunnloven og de første lovene
ble forfattet av «the best legal minds»
i Latvia den gang. Vi fikk også god
hjelp av eksil-latviere, advokater fra
USA og mange andre, sier hun.
Latvia hadde hele 200 000 latviere i eksil i 1991. Mange av dem har
siden flyttet hjem eller tilbrakt lange
perioder i landet. Latvias Sovjetutdannede jurister, nyutdannede jurister
og eksil-latviske jurister ble viktige
30
Juristkontakt 7 • 2011
under oppbyggingen av både forvaltning og næringsliv. Forvaltningsjuristene spilte nøkkelroller i forhandlingene som førte til NATO- og EUmedlemskapet i 2004.
Petersone fulgte siden mange av
disse, som politiker.
– Det var i en tid da alle i Latvia
følte at alt gikk fremover.
Særlig etter EU-medlemskapet
fikk Latvia en enorm økonomisk
vekst, men mye av den var tuftet på
store lån. Så kom tilbakeslaget med
finanskrisen. Petersone satt i parlamentet i 2008, da finanskrisen rammet. 4. november det året gikk storbanken Parex konkurs og en måned
etter måtte parlamentet kutte budsjettene sine med hele 20 prosent.
– Vi hadde 7 milliarder, og på
noen uker måtte vi få det ned i fem.
Vi kuttet i budsjettene og vi kuttet i
forvaltningen. Om lønnen til ansatte
skulle kuttes med 45 prosent var et av
spørsmålene vi vurderte. Vi bestemte
i stedet å si opp en fjerdedel og kutte
lønningene med 25 prosent. Hvem
som måtte gå, og hvordan lønningene
ble kuttet, overlot vi til hver statsråd
og departementsjef, sier hun.
Latvia valgte en strategi med å
«devaluere samfunnet» i stedet for
valutaen. IMF kom inn med kriselån.
– Over 120 lover måtte endres,
innen alt fra pensjonssatser til sykepenger og annen sosial sikkerhet.
I dag mener hun Latvia er på vei
opp av krisen igjen.
– I fjor var veksten minus 6 prosent. I første kvartal i år var den
minus 3, 5 prosent, arbeidsledigheten
har falt fra det verste punktet på 17
prosent til 11 prosent og eksporten
har økt siden i fjor.
Hun trekker paralleller fra den
økonomiske krisen i 2008 til den
politiske i 1991;
– Latvierne har overrasket verden
før, og vi kommer til å gjøre det igjen
nå.
Valdis Birkavs fikk oppdraget:
«Finn 40 jurister
som vil stemme
for Latvia»
Juristkontakt 7 • 2011
31
Han stiftet advokatfore­
ningen, skrev landets nye
grunnlov, vedtok de første
lovene, ledet tre regjeringer
og etablerte forvaltningen.
Valdis Birkavs har gjort mer
enn jussprofessorer flest
i løpet av sin karriere.
Det startet med Sovjetunionens
Marx-stipend for å studere ved statsuniversitet i Moskva. Så fikk han
Lenin-stipendet for å studere ved
universitet i Riga. Deretter viet han
seg til å rive ned hele det marxistleninistiske statssystemet.
Valdis Birkavs fra Lativa var professor ved juridisk fakultet i Riga på
slutten av 1980-tallet. Det var også da
han stiftet den først latviske frie
advokatforening.
– Vi fikk god hjelp av norske jurister, erindrer Birkavs i intervju med
Juristkontakt.
Han var formann for den latviske
advokatforeningen i sju år og sier
advokat- og juristkolleger i Skandinavia var til stor hjelp for Baltikum i frigjøringsårene og årene etterpå. Latvia,
sammen med Estland og Litauen, ble
alle gradvis frigjort fra Sovjetunionen
på slutten av 1980-tallet, og endelig
selvstendige i 1991. Noen år etter
selvstendigheten ble Birkavs statsminister. Han tjente også som justisminister og utenriksminister i senere
regjeringer. Han tapte presidentvalget
i 1998 og gikk siden av som partileder. I dag har han delvis trukket seg
fra politikken.
Hans første valg var kanskje det
viktigste. Det var parlamentsvalget i
Latvia i 1990. Gorbatsjovs glasnost
hadde for første gang tillatt andre
partier i Sovjetunionen enn det kommunistiske å stille til valg. I Latvia var
opposisjonen samlet i en liste som het
Folkefronten. Før valget tok den
daværende leder for parlamentet,
Ivars Godmanis, som senere ble Lat-
32
Juristkontakt 7 • 2011
vias første statsminister, Valdis
Birkavs til side.
– «Finn førti jurister som vil
stemme for uavhengighet og få dem
til å stille», husker Birkavs at Godmanis ba om.
Birkavs fant dem, i advokatforeningen og på fakultetet. Mange av
dem ble valgt inn i det første parlamentet, som 4. mai 1990 vedtok uavhengighetserklæringen og som i 1991
vedtok lovene som gjorde Latvia selvstendig.
Argumenter til Jeltsin
– Jeg var en av et team på fire som
skrev den første uavhengighetserklæringen, smiler Birkavs lurt.
Han legger til at tre av de fire
siden ble justisministere i Latvia.
– Det var viktig å ha de beste
juristene i landet i det første parlamentet. Vi jurister ledet den juridiske
delen av uavhengighetsbevegelsen. Vi
utformet mange av lovene som trengtes for å bygge landet. Det var hundrevis av «legal acts», sier han.
”
Jeltsin avbrøt og sa
– Dont worry.
You will be free
Om fremgangsmåten, forteller
han at de tok utgangspunkt i den
gamle grunnloven fra 1922, og la til
blant annet menneskerettighetskonvensjoner og en stemmerettsalder på
18 år.
– Sentralt var også det gamle folkeregisteret fra 1930-tallet, som dannet grunnlaget for en ny statsborgerskapslov.
– Hvordan skriver man egentlig en
grunnlov?
– Det er som med annet juridisk
arbeid. Man setter seg ned og starter å
skrive, smiler Birkavs, igjen lurt.
Etter uavhengigheten satt han i
parlamentets sentrale lovkomité.
– Jeg kan ikke engang huske hvor
mange lover vi vedtok. Vi hentet
blant annet inspirasjon fra skandinaviske land, sier han.
Men advokatene som jobbet for
uavhengighet hadde også sitt motstykke på sovjetisk side. De laget sine
juridiske motargumenter.
– Jeg husker vi var i Moskva, før
anerkjennelsen av Latvia var et faktum.
Jeg og noen andre av juristene i parlamentet var i Moskva under en samling
av alle parlamentene i hele Sovjetunionen. Vi satt hele dagen, og natten i forveien, og utarbeidet juridisk argumentasjon til den latviske delegasjonslederen, poeten Janis Peters. Latvierne
valgte ham fordi han var velansett i den
russiske intelligensian. Peters, Birkavs
og de andre møttes i Latvias gamle førkrigsambassade i Moskva.
– Vi ga Peters alle de juridiske argumentene for hvorfor Latvia lovlig kunne
løsrive seg. For alle i Baltikum var argumentene nært knyttet til den tysk-sovjetiske Molotov/Ribbentrop-paktens
(avtalen mellom Hitler og Stalin) hemmelige klausuler om å dele Baltikum
mellom seg i 1939, sier Birkavs.
Delegasjonen skulle levere argumentene til Jeltsin. Birkavs smiler når
han husker reaksjonen fra Jeltsin, som
siden ble president i Russland.
– Jeltsin hørte litt på argumentene, men så avbrøt han, og sa følgende: «Dont worry. You will be free».
Viljestyrke
Birkavs understreker at Jeltsins personlige valg betydde mye for hvordan den
historiske høsten 1991 utviklet seg. Jeltsin hadde allerede i januar 1990
undertegnet en avtale om anerkjennelse av de baltiske landene som leder
av den russiske sovjetrepublikken, og
han gjentok disse da han ble leder av
det selvstendige Russland i 1991.
– Fryktet dere en borgerkrig den
gangen?
– Borgerkrig, nei, men en sovjetisk
intervensjon, fryktet vi. Det var til og
med lister under kuppet i 1991 over
personer i Latvia som skulle sendes til
Sibir. Men vi var sikre på at vi ville vinne
til slutt. Vi visste bare ikke hvor blodig
det ville bli. Det var helikoptre i lufta
over parlamentet og tanks på gatene
utenfor. At politikerne likevel arbeidet
for uavhengighet var en demonstrasjon
av viljestyrke uten like, sier han.
Også i årene etter var juristene
sentrale for oppbyggingen av en ny
stat og en ny forvaltning.
– Jus ble viktig, ikke minst fordi vi la
vekt på at Latvia ikke var en ny stat, men
fortsettelsen av den staten som ble opprettet i 1922. Dette var så klart uttrykt
at selv den først presidenten Latvia
valgte var nevø av presidenten vi hadde i
mellomkrigstiden, forklarer Birkavs.
På den måten fikk også alt som var
bygget opp under Sovjettiden status
som ulovlig og Latvia fikk sine gamle
grenser. Som statsborgere ble regnet
dem som kunne føre sin slekt tilbake
til den opprinnelige befolkningen i
Latvia, ikke dem som hadde kommet
til Latvia etter 1945 som en del av
okkupasjonsmakten.
– På den tiden var mye nytt for
jurister i Latvia. Sovjetunionen var vekk
og vi kunne orientere oss mot vest, men
mange visste ikke en gang forskjell på
Europakommisjonen og Europarådet.
Vi var dårlig oppdatert på rettsutviklingen i vest, som Latvia ikke hadde vært
en del av på over femti år.
Birkavs var med å forhandle med
Russland om tilbaketrekkingen av styrker, som ble fullført i 1993. Det samme
året ble mange av de foreninger og grupperinger som finnes i Latvia i dag stiftet.
Det var det året landet fikk et sentralt
register, sitt Brønnøysund. Han var også
med å reformere statsforvaltningen.
– Jeg var ambisiøs. Åtte departementer ble lagt ned eller reformert.
Men det var nok en feil å legge ned
Kulturdepartementet, sier han i ettertid. Hans etterfølger lovet å gjenopprette det departementet.
Forvaltningen
Birkavs var også primus motor ved
innføring av departementsråder i
departementene.
– Borgerkrig, nei, men en sovjetisk intervensjon, fryktet vi. Det var til og med
lister under kuppet i 1991 over personer i Latvia som skulle sendes til Sibir.
Men vi var sikre på at vi ville vinne til slutt. Vi visste bare ikke hvor blodig det
ville bli, forteller Valdis Birkavs.
– Jeg foreslo tolv permanente
undersekretærer for tolv departementer. Ordningen forble der til 2002, da
ble byråkratiet avprofesjonalisert og i
stedet politisert. Det tror jeg er en feil
modell. Et profesjonelt byråkrati er ryggraden som gjør stater sterke, sier han.
Birkavs var statsminister, han var
utenriksminister og justisminister.
Han satt gjennom seks regjeringer, og
gikk av som leder av sitt parti i 1998.
– Jeg måtte velge mellom et sterkt
parti eller Latvia i EU, og jeg ville heller driver med utenrikspolitikk.
Fra 1998 til 2004 brukte han alle
krefter på å få Latvia tilpasset til EU.
– Krisen i Latvia startet ikke i
2008, som alle sier. Den startet allerede før, da vi ble medlem av EU. Det
er ikke EUs feil. Feilen var at vi fra da
av sluttet å jobbe fremover mot nye
mål. Vi tok det med ro, for mye med
ro. Det var mangel på klare målsettinger og visjon om hvordan vi skulle nå
dem som var vår egentlige krise.
Birkavs tok sin doktorgrad i jus
innen rettspsykologi og bevisteori ved
Institutt for kriminologi i Moskva. I
dag er han ikke lenger aktiv jusprofessor, men på en måte underviser han
fortsatt. Han er nemlig medlem av
Madrid-klubben, en samling tidligere
stats- og prominente ledere. Gro Harlem Brundtland, Kofi Anan og Bill
Clinton er blant andre av klubben
medlemmer. Madrid-klubbens formål
er blant annet å inspirere unge demokratier til å beholde gløden og lykkes
med å etablere demokratier.
– Vi forteller ikke folk hva de skal
gjøre, men vi viser dem hvilke muligheter de har. Hvilke valg de kan ta.
Birkavs har i år vært i Kirgistan og
i fjor var han i Midtøsten.
– Jeg liker å tro jeg har litt av skylda
for den arabiske våren, spøker han.
Han holdt et foredrag i Kairo i
Egypt om Latvias frigjøring og vei til
demokrati. Salen var fylt til randen
med tilhørere.
– Det var en enorm interesse for
våre erfaringer. Og ikke lenge etter
var demonstrasjonene på Tahir et faktum.
– Du kan ikke en gang forestille
deg hvor mange land som har felles
erfaringer og hvor mye som er likt i
disse spørsmålene.
Juristkontakt 7 • 2011
33
Juristforbundets hovedstyre
Foreslår medlemskap
for bachelor-jurister
Kan man være medlem av
Juristforbundet med en
bachelorgrad i rettsvitenskap? Juristforbundets
hovedstyre er positivt, men
saken må avgjøres av forbundets representantskap.
Av Ole-Martin Gangnes
Eventuelt opptak av kandidater med
bachelorgrad i rettsvitenskap i Juristforbundet – det var et av temaene
som var oppe til diskusjon under et
møte i Juristforbundets hovedstyre i
september. Diskusjonen var videreføring av en debatt som for alvor kom i
gang i Juristforbundet i juni, da
hovedstyret ble presentert ulike
modeller man kunne vurdere for
eventuelt å knytte til seg medlemmer
med bachelorutdanning.
På møtet i september kom hovedstyret fram til en anbefaling forbundets representantskap må ta stilling:
Juristforbundets hovedstyre ønsker
en utvikling der bachelorkandidatene
i fremtiden skal søkes rekruttert til
Juristforbundet.
Et eventuelt opptak av kandidater
med bachelorgrad i rettsvitenskap
forutsetter endring av forbundets
34
Juristkontakt 7 • 2011
– Vi ser at jus kan være en viktig del
av en blandingsmaster. Spørsmålet
er hvordan Juristforbundet skal forholde seg til dette, sier forbundsleder
Curt A. Lier, som anbefaler representantskapet å åpne for at bachelorkandidater kan gis et organisasjonstilbud
i Juristforbundet.(Foto: Thomas
­Haugersveen)
struktur og forbundets vedtekter og
saken må behandles av representantskapsmøtet og vedtas med 2/3 flertall.
I hovedstyrets vedtak heter det:
”Styret vil foreslå at bachelorkandidatene skal gis et organisasjonstilbud i
Juristforbundet. Saken legges frem
for representantskapsmøtet. Sekretariatet bes om å utarbeide forslag til
hvordan dette eventuelt skal organiseres, som en del av et samlet forslag
om inkludering av bachelorkandidatene.
– Vi må forholde oss til det faktum at bachelorutdanning kommer.
Det viser alle prognoser og utviklingen allerede nå. Vi vet samtidig at det
er for lite tilgang på juridisk kompetanse. Det er i den forbindelse viktig
for oss å understreke at der det er
behov for kompetanse som krever en
master i rettsvitenskap, så skal man
bruke denne. Men det vi ser, er at jus
kan være en viktig del av en blandingsmaster. Det dreier seg et viktig
supplement og det vil nok være et
marked for bachelorjurister, sier
Juristforbundets leder, Curt A. Lier til
Juristkontakt.
– Spørsmålet er da hvordan Juristforbundet skal forholde seg til dette.
Hvor skal disse personene være organisert? Det vi sier, er at så lenge jus er
en viktig del av det arbeidet de utfører, så bør de være organisert i Juristforbundet, sier Lier.
– Mastergrad som overordnet
Bachelor-saken er ikke minst aktuell
etter at Kunnskapsdepartementet har
Nye studie
Denne høs
ten åpner
både
Universite
t i Stavanger
,
Universite
tet i Agder
og Høyskolen i Bus
kerud bac
helorstudier i jus
for første
gang.
Av Henrik
steder for
jus
Pryser Libe
ll
Høstens nye
jusstudenter
skal ikke
bare begynne
i Oslo, Berg
en, Tromsø
og Lilleham
mer. I år start
er det førsteårskull i
jus også i Stav
anger, Kris
ansand og
tiBuskerud til
sammen 40
studieplasser.
De nye stud
iestedene
for jus tilby
r treårige stud
ier som
leder frem
til en bach
Universitetet
elorgrad.
i Stavange
En ferdig mas
r hadde 340
tergrad i jus
søkere på
fortsatt kun
oppnås
15 plasser
ved de tre
– Jusstudie
(Foto: E. Tønn
universiteten
t er det mes
i Oslo, Berg
essen)
e
t populære
en og Trom
studiet på
sø.
UiS i år, med
Universitetet
Han har tidli
hele 340
søke
i
gere uttalt
Agd
re
på 15 plass
er (UiA) start
et bachelors
at de juridiske fakultete
er. Og det
er
tudium i retts
studiet rakk
uten at
ne i Bergen,
vitenskap,
å bli med i
og studiedir
Oslo og
Tromsø har
Samordnet
ektør Bjørn
godt av litt
opptak, forte
J. Monstad
konkurranse.
fikk 274 søke
ller førsteam
anuensis
re til de 15
ved UiS, Benn
plassene, selv
om studiet
Ikke rett på
Folkvord, til
ble etablert
takt.
Juristkonmaster
for sent til
være med
Jusstudentene
å
i Samordn
ved UiS vil
Folkvord arbe
et opptak.
ikke kunne
søke seg direk
– Rettsvite
ider ved Han
nskap har fått
høyskolen
te videre til
delspå UiS, og
søkere uans
mastergrad
mange
i Bergen og
er fagansva
ett, sier han
Oslo med
for
det
rlig
nye tilbudet
BA-graden.
til Agderpo
ten.
må søke med
og faglig lede
sDe
næringslivssp
vitnemål fra
r
for
esialiseringen
videregående.
Søkerne blir
.
behandlet
– Vil det bli
av UiA i
lokalt oppt
spesielt foku
– Hvis de kom
ak.
jus i næringsli
s på oljemer inn, vil
vsdelen?
malt få frita
Universitet
de nork for alle stud
i Stavanger
– Vi har ikke
(UiS) stariene de har
ter også for
tatt
noen
på
UiS,
spes
første gang
og i praksis
iell oljeprofil på studiet
et bachelorbegynne rett
studium i retts
per i dag, men
på masteren
, forklarer
være naturlig
vitenskap denn
det kan
Benn Folkvord
ten. Stavange
at det kom
e høsHan opplyser
.
mer. Vi i en
r-jusstudiet
oppbyggingsf
også at Kun
har 15 studieplasser,
ase, svarer
departemente
nskapsog studente
Folkvord.
t har gitt signa
Han forteller
ne kan i løpe
av de tre åren
antall plass
ler om at
at næringsli
t
er vil økes
e spesialise
regionen gir
vet i
til
re seg inne
30
uttry
for næringsli
2012, og at
høsten
kk for at dett
nvsjuss eller
UiS har vært
ettertraktet.
e er
offentlig fori uformelle
valtning. Forv
samtaler med
altningsretnin
BI i Oslo om
– Mange har
hovedvekt
gen vil ha
på BIs mas
et opptak
problemer
på hels
tergrad i jus,
rekruttere
med å
hvis denne
jurister, og
Mange av enke e- og sosialrett.
blir realisert.
spesielt juris
med den rette
ltfagene i grad
ter
delt i unde
kompetansen
en er
– Bachelorg
rvisning med
eksempel er
. For
raden i jus
andre stud
det manko
blant anne
er også en
grad i seg selv,
ier,
t siviløkon
på jurister
som er spes
som
stud
omi.
entene kan
ialisert på skat
rett i jobb
gå
med. Den
terett, og
her har kans
kan også bruk
kje andre trad
Populært
til å søke andr
es
isjon
universiteter
e mastergr
ader på topikke vært gode elle
pen, for ekse
mpel mastergr
Folkvord.
nok, sier
aden i
siviløkonomi,
legger han
28
til.
Høgskolen
Juris tkont
akt 6 • 2011
i Buskerud
(HiBu)
Høgskolen
i Buskerud
. (Foto: Rune
Guneriuss
en)
Universitetet
”
starter også
sitt første bach
elorstudium i jus
denne høst
en, med stud
esteder i Høn
iefoss og på
Ringerike.
HiBU har
tilbudt årsst
udium i jus
siden 1994
, og siden 2004
også et
bachelorstudi
um med titte
len ”Juss
og ledelse”.
Det nye jusst
udiet har ti
plasser i år,
og de
Buskerud hadd tre jusstudiene i
e til sammen
søkere.
2000
Departemen
tet
fordeler
Alle de tre
nye bachelors
tudiene er
resultatet av
Kunnskapsde
partementets fordeling
av 2011-bud
sjettets
190 nye jusp
lasser.
BI vil utdan
Handelshø
yskolen BI
har
planer om
å utdanne
sine
egne advoka
ter og juri
ster.
I høst blir
det avklart
om
BI fra 2012
vil tilby Nor
ges
fjerde master
utdanning
i jus.
i Agder.
Universitetet
Jusstudiet
er det
mest populæ
re studiet
på UiS i år
30 av dem
gikk til Lille
hammer,
10 til Busk
erud, 15 til
UiA og 15
UiS, etter en
til
avgjørelse
i desember
fjor.
i
De øvrige
plassene gikk
Bergen og
til Oslo,
Tromsø. Jurid
isk fakultet
ved Universit
etet i Bergen
skal bistå
studiene på
UiA og UiS
med råd og
veiledning.
Lillehammer
og Buskerud
ne forretn
r (Foto: E.
ingsadvoka
ter
Bråthen bekr
efter overfor
kontakt at
Juristplanene stad
ig er på bordet, og at forre
tningsadvoka
Lund i advo
t Morten
katfirmaet
Vogt & Wiik
prosjektleder
er
for det nye
masterstudiet.
– Avgjørels
en om det
blir eller
ikke blir et
masterstudiu
m er ennå
ikke tatt, men
vil bli tatt
snart, sa
Bråthen til
Juristkontakt
i slutten av
august.
Høyskolen
BI i Oslo går
med planer
om å tilby
et masterst
udium i forre
ningsjus med
tspisskunnskap
finans.
om
Ønsker avla
stning
– Mange av
I Danmark
dagens forre
har blant anne
vokater har
tningsadlært seg økon
t Copenha
gen Business
omi ”the
hard way”.
School hatt
Vi ser et beho
suksess med
et slikt stud
v for en stuium.
dieretning
som kombine
Bråt
hen
sier til Kap
rer og spes
liserer inne
ital at høys
ian økonomi
har fått posi
kolen
og
jus.
tive
ningsadvokat
Forretsignaler om
er har beho
fra de tre jusfa
studiet
v for å lære
seg økonomis
kultetene.
k tenkning
– De har nærm
før de utek
samineres,
est oppfordr
sa Tore Bråt
til å avlaste
et oss
hen, jusprofe
dem.
sor og lede
sr for Institutt
Dekan ved
for regnskap
revisjon og
Det juridiske
,
jus ved Han
ved Universit
fakultet
delshøyskolen
BI til Kapital
etet i Oslo
, Hans Pett
i vinter.
Graver, sier
er
til Kapital
at han er posi
tiv, det sam
me gjør deka
n ved Det
juridiske faku
ltetet i Trom
sø, Hege
Brøkhus.
– Men jeg
vet
dommere som ikke om man bør ha
er rendyrke
de forretningsjurister,
la hun til.
Hvis BI oppr
etter studiet,
godkjennes
må det
av kvalitets
sikringsorganet, Nasjonal
t organ for
kval
utdanningen
itet i
(Nokut).
Juris tkont
satt ned et utvalg som skal vurdere
den fremtidige juristutdanningen i
Norge. Utvalget skal blant annet si noe
om behovet for bachelorkandidater.
Tidligere hovedstyremedlem i Juristforbundet, Susanne Eliassen, er Juristforbundets representant i utvalget.
Hovedstyret sier at man «ser det
er det plass til begge disse gradene»,
i Stavange
Torp)
har samarbe
id med faku
ltetet i Oslo
– Jeg er glad
.
for at det nå
at flere får
ser ut til
mulighet for
å studere
juridiske fag,
og i større
deler av landet, sa kunn
skapsminister
Tora Aasland da Kun
nskapsdepart
eme
annonserte
plassene i vinte ntet
r.
Tidligere har
det bare vært
skolen på Lille
Høyhammer som
budt en hel
har tilbachelorutdan
ning
Men ingen
i jus.
av bachelors
tudiene
leder frem
til en fullført
mastergrad.
Mastergrad
kan per i dag
kun fullføres
i Oslo, Berg
en eller Trom
sø.
akt 6 • 2011
29
men at det er viktig å synliggjøre ulikhetene mellom bachelorgrad og mastergrad.
I sitt vedtak om innspill til utvalget heter det:
”Styret tar til etterretning at
bachelorgraden i rettsvitenskap vil
være et fremtidig utdanningstilbud.
Styret tror at bachelorgraden har et
Kurs i plan- og
bygningsrett
Grunnkurs i
byggekontrakter
27. og 28. oktober, Larvik
7. og 8. november, Oslo
Ved siden av ny oppdatering i
plan og bygningsloven tar kurset
for seg: De nye refusjonsreglene i
PBL - Ulovlighetsoppfølging
Naturmangfoldloven - forholdet
til Pbl - Reglene om forvalting av
strandsonen - Krav til begrunnelse, avvisning av klage m.m.
Kurset har fokus på rettsforholdet
mellom byggherrer og entreprenører. Hovedvekten legges på
sentrale emner innenfor entrepriseretten. På kurset behandles
næringskontrakter hvor NS 8405
vil være sentral.
Informasjon/påmelding:
www.juskurs no/2011239
Informasjon/påmelding:
www.juskurs no/2011267
I forrige utgave av Juristkontakt
omtalte vi at flere nye studiesteder tilbyr bachelorstudier
i jus denne høsten.
”
Styret tar til
etterretning at bachelor­
graden i rettsvitenskap
vil være et fremtidig
utdanningstilbud
markedsmessig potensial. Styret legger stor vekt på at forskjellen mellom
mastergrad og bachelorgrad mht
aktuell yrkesmessig anvendelse blir
klart kommunisert. Styret føler et
særlig ansvar for å få frem betydningen av mastergraden som den overordnede profesjonsutdanningen for
jurister.»
Juristenes Utdanningssenter
Kristian Augustsgt. 9, 0164 OSLO
tlf. 22 03 50 50
Velg blant 80
juridiske kurs i
høst:
www.juskurs.no
Juristkontakt 7 • 2011
35
Justungt Høyre
Jurister ble ordførere i byene
Kommunevalget brakte
jurister til ordførerposten
i fire av landets seks store
byer; Oslo, Stavanger,
Kristiansand og Tromsø.
Av Henrik Pryser Libell
I Oslo ble Fabian Stang gjenvalgt som
ordfører. I Tromsø ble Jens Johan
Hjort ordfører, i Stavanger Christine
Sagen Helgø og i Kristiansand Arvid
Grundekjøn. Alle fire er fra Høyre, og
alle fire er jurister.
Jens Johan Hjort er tidligere advokat og partner i advokatfirmaet Rekve,
Pleym & Co, hvor han har jobbet siden
1996 og vært partner siden 1999. Han
har også jobbet i Finans- og Miljøverndepartementet. Hjort har oppnådd
stor popularitet i Tromsø. På sin Facebookside dagen etter valget skrev han
«Tusen takk til verdens -beste kjæreste,
-rauseste befolkning og - mest dedikerte lag! «Nedover på veggen var til
og med en hilsen fra fylkesmannen
Svein Ludvigsen: «Gratulerer, mer kan
vel ikke en fylkesmann si!»
Overtok makten gjorde Høyre
også i Kristiansand, sammen med
støttepartier. Dermed blir Arvid
Grundekjøn ordfører for byen. Grundekjøn er utdannet jurist og siviløkonom og tidligere konsernsjef og styreleder i Anders Wilhelmsen-gruppen
samt administrerende direktør i blant
annet Royal Caribbean Cruise Line
AS. For tiden sitter han i 18 styrer, nå også Kristiansands kommunestyre.
Grundekjøn er blant annet kjent for å
være styrelederen i Statskraft som ble
erstattet av Svein Aaser, etter å ha
uttrykt seg kritisk om regjeringens
eierskapspolitikk.
36
Juristkontakt 7 • 2011
Christine Sagen Helgø i Stavanger (Foto: Harald Eide Ellingsen)
Fabian Stang i Oslo
Arvid Grundekjøn i Kristiansand
(Foto: Tore Andre Baardsen)
Venninneduellen
I Oslo ble jurist Fabian Stang gjenvalgt
som byens ordfører, takket være Høyres gode resultat. Også Stang er tidligere advokat. Han har også bakgrunn
som politifullmektig, men har drevet
som advokat siden 1986 og vært i
Oslo-politikken siden 1999. Han fikk
mye ros for håndtering av 22. juli
Også Stavanger fikk en jurist som
ordfører, Christine Sagen Helgø. Både
Arbeiderpartiet og Høyre hadde en
jurist som ordførerkandidat. De to
juristene hadde ikke bare jus til felles,
men var dessuten fra samme nabolag
ifølge Rogaland Avis og sitter sammen
som formann og nestformann i blant
annet Nytt konserthus i Stavanger.
«Venninneduellen» kalt avisen valgkampen mellom de to kandidatene.
Jens Johan Hjort i Tromsø (Foto: Knut Jenssen)
Sagen Helgø går til jobben fra en
stilling som heltidspolitiker, men hennes motstander fra Arbeiderpartiet,
Bjelland, ville ha måttet si opp stillingen i juridisk avdeling i GDF Suez
hvis hun hadde blitt ordfører.
– Å overta jobben etter en som er
så dyktig ordfører som Leif Johan
Sevland vil, være en stor rolle å fylle,
sa Sagen Helgø til Rogaland avis etter
valget.
– Kommunejuristene overtar lokalpolitikken
Hamars bygdelisteordfører
Einar Busterud gir seg i kommunepolitikken etter tre år i
ordførerstolen. Han leverer en
siste skuddsalve mot det han
mener er kommunejuristenes
økende makt på bekostning av
kommunepolitikerne.
– Det er bare å telle antallet jurister i
Hamar kommune, så ser du det. Det er
firedoblet. Før spurte vi «Hva er det fornuftig å gjøre». Nå spør vi «Hva har vi
lov til å gjøre», sier han i et intervju med
Morgenbladet, og legger til at dette
begrenser handlingsrommet vesentlig.
– Jurister er ikke akkurat mulighetsorienterte mennesker, sier Busterud, som har hatt ordførerklubben i
Hamar siden 1997.
Opprinnelig stilte han på liste for
Rød Valgallianse, men da Vagn og
Hamar kommune skulle slås sammen,
dannet han og en gruppe andre, blant
annet forfatter Knut Faldbakken, en
protestliste. De tapte saken, men vant
”
Det er bare å telle
antallet jurister i Hamar
kommune, så ser du det
– Jurister er ikke akkurat mulighetsorienterte mennesker, mener eks-ordfører Einar Busterud i Hamar og sier
at jusen begrenser handlingsrommet
for mye. (Foto: Naturvernforbundet)
stor oppslutning. Ett valg senere vant
listen ordførerposten og som ordfører
var Busterud så populær at bygelisten
fikk 42 % av stemmene i 2007.
I år stilte han imidlertid ikke til
gjenvalg.
Han mener en systematisk nedbygging av lokaldemokratiet har funnet sted de siste årene.
– Bunken av direktiver og rundskriv har vokst. Dette henger sammen
med rettsliggjøring av hele samfunnet
sier han til Morgenbladet, og ser det
som en del av en «oppflising av staten
i form av særinteresser som byråkratiet behersker».
Det er minst 20-30 direktorater,
fra Riksantikvar til Direktoratet for
naturforvaltning, som tar over mer og
mer av politikkutformingen, sier han
og er svært kritisk til utviklingen.
– De ser bare sitt vesle kikkhull,
mens kommunene er pålagt å ta helhetlige hensyns, sier Busterud til
Morgenbladet.
Byråkratiet har egen logikk, ifølge
eks-ordføreren.
– Rapporteringen spør ikke om
tjenesten er god, men om dokumentasjonen er god. Hvis du dokumenterer at du har systemer, går du klar.
– Da kan du godt ha en dårlig
eldreomsorg. Men hvis du ikke har
systemer, da er du ille ute, selv om de
gamle har det godt.
Juristkontakt 7 • 2011
37
Statens bygningstekniske etat
Flyttesak på Sivilombuds
Sivilombudsmannen er bedt
om å se på den lukkede
flytte­prosessen som berører
ansatte i Statens bygningstekniske etat. Klagen gjelder
saksbehandlingen av både
flyttevedtaket og begjæringer om saksinnsyn.
Av Ole-Martin Gangnes
I juni skrev Juristkontakt om den lukkede prosessen både før og etter
Regjeringens beslutning om at Statens bygningstekniske etats avdeling
for sentral godkjenning skal flyttes fra
Oslo til Gjøvik innen nyttår. Juristforbundets lokale tillitsvalgte i flyttesaken reagerte sterkt på prosessen, det
samme gjorde blant andre Norsk Tjenestemannslag (NTL).
I et brev til ansvarlig statsråd, Liv
Signe Navarsete, skrev NTL at mangel på involvering av de ansatte i forkant av beslutningen var et brudd på
Hovedavtalen.
Statsråden vedgikk at Hovedavtalen kunne være brutt, men at saken
«neppe ville fått et annet utfall gitt en
annen prosess».
De tillitsvalgte og deres organisasjoner syntes ikke argumentet holdt
og kritiserte det de mente var en klar
tilsidesettelse av saksbehandlingsreglene.
De var også svært kritiske til at det
var umulig å få se dokumenter i saken
og å få innsyn i prosessen.
– Arbeidsgiver har fått, og akseptert, absolutt munnkurv fra departementet, sa Juristforbundets lokale
flyttetillitsvalgte Aksel Tveida og
Christian Horn til Juristkontakt i juni.
38
Juristkontakt 7 • 2011
Christian Horn har vært Juristforbundets lokale tillitsvalgte i forbindelse med
flyttesaken i BE. Nå har saksbehandlingen i forbindelse med flytteprosessen
havnet på Sivilombudsmannens bord.
Ønsker ombudets vurdering
Nå er saken havnet på Sivilombudsmannens bord. Det er Christian Horn
som har klaget på saksbehandlingen i
Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) og i Statens bygningstek-
mannens bord
niske etat (BE) i forbindelse med flyttevedtaket. Klagen gjelder saksbehandlingen av både flyttevedtaket og
begjæringer om saksinnsyn.
”Sivilombudsmannen bes om å se
på om saksbehandlingen er tilfredsstillende, både i forhold til saksforberedelsene og vedtak i flyttesaken og i
forhold til innsynsbegjæringene»,
heter det i klagen.
”Klager ønsker Sivilombudsmannens vurdering av KRDs pålegg til
BEs ledelse om taushet, samt BEs
etterlevelse av taushetspålegget.
Hvordan kan eventuelle brudd på
avtalte og andre krav til medvirkning
og kontradiksjon repareres?», spørres
det om.
Sivilombudsmannen bes også om
å se på om «staten/arbeidsgiver har
vist til tilstrekkelig hjemmel for flytteplikt og om saksbehandlingen har
vært forsvarlig» og om det er «behov
for klarere prosessuelle og materielle
regler for flyttevedtak/flytteplikt».
Sivilombudsmannen ba i august
KRD om å få oversendt alle relevante
saksdokumenter. Ombudsmannen vil
deretter ta stilling til om klagen kan
behandles hos Sivilombudsmannen
og om den gir grunn til undersøkelser.
Sluttet
Om lag halvparten av de 22 ansatte i
BEs avdeling for sentral godkjenning
har allerede sluttet eller fått sluttavtaler. De ansatte har fått nye jobber
både i det offentlige og i næringslivet.
Rekrutteringen på Gjøvik har
ifølge Christian Horn gått greit, og
nyansatte er på plass der i midlertidige lokaler. Nye medarbeidere kommer fra både kommuner og fylkesmenn.
Horn legger ikke skjul på at det
har vært, og er, en utfordrende tid for
mange av de ansatte i Oslo. Selv er
han på vei over til jobb i et rådgi-
Lukket prosess om flytting ”
Ansatte fikk beskjed i allmøte med Navarsete
(Foto: KRD)
Når regjeringen flytter statlige arbeidsplasser
ut av Oslo, blir ansatte og tillitsvalgte verken
involvert eller informert på forhånd. Det synes
statsråd Liv Signe Navarsete er greit.
Av Ole-Martin Gangnes
14
Jeg vil presisere at
saken har vært grundig
utredet og neppe ville
fått et annet utfall gitt
en annen prosess
I disse dager står de ansatte i Statens
bygningstekniske etats avdeling for
sentral godkjenning oppe i en krevende omstilling. Fra 1. januar neste
år er arbeidsplassene deres flyttet til
Gjøvik. Så langt har bare én av de
ansatte mulighet til å bli med på flyttelasset. Nå forhandles det om betingelser og bruk av virkemidler for hver
enkelt i omstilling.
De ansatte forteller om utfordrende dager. Ikke minst er reaksjonene sterke på den lukkede prosessen
frem til regjeringens beslutning om at
arbeidsplassen skulle flyttes, noe som
ble meddelt de ansatte i et allmøte. I
ettertid har det ikke vært mulig å få
innsyn i hvordan prosessen har foregått. De tillitsvalgte har for eksempel
ikke fått svar på spørsmål om hvilke
motforestillinger som har blitt formidlet underveis. Flyttebeskjeden
kom totalt overraskende da de ansatte
fikk beskjed om at arbeidsplassen ble
flyttet innen et år.
Vedtaket innebærer at en tredjedel av de ansatte må flytte, forhandle
seg til en best mulig løsning med
pendling eller finne seg ny jobb.
Det var før jul i fjor det ble innkalt
til allmøte i Statens bygningstekniske
etat (BE) på Youngstorget i Oslo.
Ingen, bortsett fra ledelsen i BE, visste
hva det gjaldt og hvorfor Kommunalog regionalminister Liv Signe Navarsete (Sp) personlig kom for å informere.
Bare en halvtime før møtet ble de
tillitsvalgte informert: Arbeidsplassene skulle flyttes fra Oslo til Gjøvik.
Verken de ansatte eller deres tillitsvalgte visste noe om flytteprosessen
som lenge hadde pågått og overraskelsen var stor.
– Det hele kunne fremstå som en
Kafka-prosess. Vedtaket ble dels for-
klart med at de ansattes kompetanse
skulle styrke Gjøvikregionen, dels
med at det skulle etableres nye
arbeidsplasser. Til dags dato har vi
ikke sett ett skriftlig dokument i
saken som startet i departementet i
mai 2009, sier juristene Aksel Tveida
og Christian Horn i BE til Juristkontakt.
De to er Juristforbundets lokale
tillitsvalgte i flyttesaken.
Forsøk på å få innsyn i prosessen i
ettertid viser saken inneholder nærmere 40 journalførte dokumenter,
hvorav tre fra BE før flyttevedtaket,
og de har vært anonymisert og uten
identifiserbar tittel i arkiv og postlister.
– Arbeidsgiver har fått, og akseptert, absolutt munnkurv fra departementet, sier Aksel Tveida og Christian Horn
– De ansatte fikk veldig lange
haker da beskjeden kom. De visste
ingenting, og siden har de gått fra
sjokk til vantro, fra å tenke konstruktivt til å være sinte, sa assisterende
direktør Gustav Pilgram Larsen i BE
til Nationen i etterkant av allmøtet
med de ansatte.
– Neppe annet utfall
Norsk Tjenestemannslag (NTL) reagerer kraftig, og mener mangel på
involvering er et brudd på Hovedavtalen.
«Regjeringen står fritt til å fatte
politiske vedtak, men Hovedavtalens
regler om informasjon og retten til å
uttale seg er en «skal-bestemmelse»
som likevel må gjelde. Beslutningen
om flytting av Avdeling for Sentral
godkjenning er tatt uten denne
påkrevde involvering, skriver NTL i
et brev til statsråden og viser til
Hovedavtalens § 2.
(Statsråd Liv Signe Navarsete)
«Hvilke signaler gir det til statsansatte
at man ikke finner det hensiktsmessig
å involvere dem i forkant av beslutninger som så åpenbart berører deres
arbeidssituasjon?», spør NTL i brevet
til statsråd Navarsete.
NTL kaller prosessen «svært forstemmende» og er bekymret for
fremgangsmåten – som de beskriver
som «totalt uakseptabel».
Liv Signe Navarsete vedgår at
Hovedavtalen kan være brutt. I svarbrevet skriver Navarsete:
«Jeg ser at Hovedavtalens §
2.pkt.4 kan tolkes slik at departementet også skulle gitt de tillitsvalgte i BE
muligheten til å avgi uttalelse før
politisk beslutning ble tatt».
Men hun vil ikke beklage fremgangsmåten ettersom hun mener
beslutningen ville blitt den samme.
«Jeg vil likevel presisere at saken
har vært grundig utredet og neppe
ville fått et annet utfall gitt en annen
prosess.»
Tillitsvalgte og deres organisasjoner synes ikke argumentet holder.
– Navarsetes framgangsmåte er
kanskje god Senterpartipolitikk, men
den er i strid med gjeldende avtaler.
Vi forventer at Jens Stoltenberg sørger for at statsrådene følger gjeldende
lov- og avtaleverk, sier 1. nestleder i
NTL Anita K. Solhaug til ANB.
– Dette føyer seg inn i rekken av
eksempler på at regjeringen ikke
informerer slik de skal etter hovedavtalen. Sist var det Skatteetaten, nå
Statens bygningstekniske etat, sier
hun.
Også da regjeringen ifjor besluttet
å flytte Generalinspektøren for Hei-
Juristkontakt 5 • 2011
Juristkontakt 5 • 2011
15
I juni skrev Juristkontakt om den lukkede flytteprosessen i Statens
bygningstekniske etat.
”
Klager ønsker
Sivilombudsmannens
vurdering av KRDs pålegg
til BEs ledelse om taushet,
samt BEs etterlevelse av
taushetspålegget
vende ingeniørfirma.
– De organiserte juristene har fått
god bistand fra Juristforbundet i
denne saken. Vi har også hatt et godt
samarbeid med andre Akademikerforeninger og NTL.
– Arbeidsgiver var raskt på banen
med tilbud om jobbsøkerkurs med
coaching for omstilling og karriereutvikling. Det har fungert veldig bra for
en del og har vært et godt virkemiddel. Det var tidlig klart at flytting kun
var aktuelt for én av de ansatte. Pend-
ling er naturlig nok en belastning for
dem som blir påtvunget det, om det i
det hele tatt er mulig. Tre seniormedarbeidere har pr i dag gått inn på en
løsning med pendling. Ti måneder
etter at flyttevedtaket ble kjent har
med dette om lag to tredeler av de
berørte ansatte funnet løsninger, forteller han.
Sivilombudsmannen har i et brev
forespeilet tilbakemelding på klagen
innen midten av oktober.
– Det må være en mager trøst for
dem som ikke har visshet om sin
fremtid at mange kolleger avslutter
arbeidsforholdet eller har fått andre
ordninger. Men det bør være til inspirasjon og gi håp for dem som ikke har
funnet løsninger. Uansett gjelder det å
beholde troen på seg selv og ha tillit
til ledelsens forsikringer om at det
skal letes etter løsninger for alle.
Statsråd Navarsete har uttalt at hun
har tro på at ledelsen vil ta godt vare
på de ansatte, sier Horn.
Juristkontakt 7 • 2011
39
Min arbeidsplass
Juristkontakt besøker en juristarbeidsplass.
Fornyelse
i Føyen
40
Juristkontakt 7 • 2011
Ønsker du å fortelle om
din arbeidsplass?
Kontakt omg@jus.no
Kleskode på et advokat­
kontor er gjerne dress og
drakt. Men den viktigste
koden å knekke er for­
ståelsen av hva kunden vil
og trenger, sier advokatene
i Føyen. Innen for eksempel
fornybar energi. Selv har de
fornyet lokalene sine.
”
Av Henrik Pryser Libell
Foto: Thomas Haugersveen
– Fornybar energi er et marked som
mange advokatselskaper snuser på,
sier partner i advokatfirmaet Føyen,
Lars Folkvard Giske.
Han og kolleger fra det Oslobaserte advokatkontoret nevner flere
andre firmaer som for tiden arrangerer seminarer om emnet. Og mange
advokatkontorer er til stede på seminarer om temaet, i regi av selskaper
som Statskraft og Norwea. Føyen er
blant advokatselskapene som ønsker
å satse i dette markedet og fremhever sitt samarbeid med advokatfirmaet Foyen i Sverige, som er en
bransjespiss innen fornybar kraft i
Sverige.
I Norge har Føyen bransjefokus
spesielt på IKT Media og på Eiendom
Entreprise.
– Føyen ønsker å være spisset og
ha spesialkompetanse på noen felt. I
tillegg til å fokusere på bransjer, har vi
spisskompetanse innenfor blant annet
arbeidsrett og selskapsrett, sier Marianne Smith Magelie, Føyens kommunikasjonssjef.
Ikke mange advokatkontorer med
under 30 advokater har egen kommunikasjonssjef, men Føyen sier de
ønsker synlighet i forhold til de bransjene de er spisse på, og at de er opp-
Vi ønsker å vokse,
primært organisk
tatt av å kommunisere med klientene
og bransjene de opererer i.
Føyen samarbeider med det svenske «søsterfirmaet» Foyen, som er
norske Føyens tidligere datterselskap i
Sverige, men som nå er selvstendig.
Foyen i Sverige har 59 jurister, mot de
norske 29 jurister. I dag samarbeider
de som to selvstendige firmaer under
paraplyen Foyen Group of Lawyers.
Giske og Magelie forklarer at de
to firmaene bistår hverandre med
kompetanse i forhold til klienters
behov. Sverige bistår Føyen spesielt
med fagområde fornybar energi.
Giske forteller at datterselskapet som siden ble større enn moderfirmaet - er et produkt av at norske
Føyen på et tidspunkt hadde kontorer
i mange land rundt i verden, inkludert
New York og London.
Vil vokse
I dag holder de til i niende og tiende
etasje i «Hotel Cæsar»-bygget ved
Tinghuset i Oslo, der selskapet har
flyttet inn i nye lokaler denne høsten.
Føyen omsetter for 64 millioner
kroner og har en portefølje på tusenvis av klienter. Men de vil stadig
vokse. Styreleder Ottar Egset sier at
Føyen har en klar vekstambisjon.
– Vi ønsker å vokse, men primært
organisk. Vi ser for oss å styrke oss
gjennom de områdene vi er sterke på.
Vi har også en strategi om å utvide
noe av grunnlaget vi holder på med, i
den forstand at vi utvikler samarbeidet vi har med Foyen i Sverige, sier
han til Juristkontakt.
– Vi skal vokse, men vokse med
kontroll.
En av dem som jobber innen
vekstområdet eiendom og entreprise,
er partner Kristine Wang Melbye.
Melbye har vært i Føyen siden 2003.
Hun har tidligere arbeidet i PriceWaterhouseCoopers og hun har vært
dommerfullmektig i Førde. Noe av
det hun liker med å være advokat er
at det er faglig utfordrende og variert.
Og i Føyen er det en kombinasjon av
et kompetent faglig miljø og et hyggelig arbeidsmiljø, sier hun.
Innad er Føyen organisert i bransjeteam. To sentrale team er IKT Media og
Eiendom Entreprise. Andre stikkord er
arbeidsrett, insolvens og restrukturering, skatt og avgift og prosedyre.
Advokatene møtes også i faggrupper på tvers av teamene, om for eksempel emner som offentlig anskaffelser.
– Men på tvers av team og grupper har vi åpne dører og kan diskuterer med de kollegene vi har behov for,
sier Melbye.
Advokatene har faste allmøter for
hele kontoret en gang i måneden.
Føyen sier at finanskrisen ikke rystet selskapet vesentlig, i alle fall ikke
omsetningen.
– Vi merket krisen i form av færre
oppkjøp og flere omstruktureringer
og tvister, men selve volumet gikk
ikke ned, sier Giske, og minner om at
firmaet har kunder både i privat og
offentlige sektor.
Trender
Giske kom til Føyen i 2000, etter jusstudiet og førstegangstjenesten, nettopp
på grunn av it-kompetansen til firmaet.
– Jeg var spesielt opptatt av IT-rett
og «ryktet på byen» var at det var bare
ett firma som gjaldt i den bransjen,
sier han.
Ti år etter har flere advokatfirmaer kommet på banen innen medierett og IKT. Dessuten har mange klienter i markedet ansatt advokater
med IT-kompetanse internt. For
eksempel Telenor, som har en juridisk
avdeling med IT kompetanse som er
større enn de fleste IT avdelingene
ved advokatkontorer.
Juristkontakt 7 • 2011
41
”
Min arbeidsplass
Man må klare
å se helheten
– Men selskapene kjøper likevel
advokattjenester. Firmaer med internjurister trenger hjelp for å jevne ut
toppene og for å tilføre spisskompetanse. For tiden er det flere av våre
advokater som sitter ute hos ulike
kunder, sier Giske.
– Vi som jobber med flere klienter
følger trendene og har kanskje en
annen kunnskap enn de interne, der
man ofte jobber med lignende problemstillinger gang på gang og risikerer å kjøre seg fast i et spor, sier Giske.
For mange kunder er derfor en
blanding løsningen. Advokatene
understreker at deres rolle ikke først
og fremst bør være å komme inn på
slutten av et prosjekt for eventuelt å
«slukke branner», men på et tidspunkt
der man unngår at det blir brann og
«slik at man kan hjelpe klienten å
oppnå enda flere av sine mål med
kontraktene og samarbeid de inngår».
– Det blir ikke nødvendigvis flere
advokattimer av å hyre inn advokat
tidlig i et prosjekt. Det kan spare en
klient for mange advokattimer, som
kanskje ellers går med til å løse konflikter i ettertid, sier Melbye.
Hva trenger kunden?
Føyens klienter innen IKT Media er
alt fra små til store it-selskaper og
telecom aktører, store tv-distributører
og mediekonsern. Likeledes kan eiendomskundene være alt fra store
entreprenører til små boligbyggelag.
Mange av kundene er også offentlige
institusjoner, som Forsvarsbygg, Jernbaneverket og flere kommuner. IKTteamet jobber blant annet med kontrakter knyttet til tv-rettigheter for
fotball i Norge og Sverige, også ishockey.
Når det gjelder bransjetrender
innen IKT-feltet, er de stadig skiftende, sier Giske.
42
Juristkontakt 7 • 2011
– I noen år var det «software as a
service» som var en trend, nå er det
«cloud computing». Men den avtalemessige reguleringen er forholdsvis
lik om vi jobber med både «SaaSavtaler» og «Cloud Computing», sammenlignet med mer tradisjonelle
driftsavtaler eller tjenesteavtaler. For
eksempel er ikke personvernhensyn
noe nytt av året, sier han.
Giske er opptatt av at advokatjobben ikke kun handler om å kunne
jusen, men også å forstå kundens
behov: Hva klienten produserer, markedet og hvilke råd klienten trenger
for å regulere rett og risiko i virksomheten.
– Man kan ikke kun være opphengt i detaljer, men man må klare å
se helheten, sier Giske; og kaller det
kommersiell forståelse.
– Det som ofte trekker en klient til
oss er ikke bare fagkunnskapen vi har
på jus, men det i kombinasjon med
bransjekunnskap vi har på deres felt.
Føyen er ofte tilstede på fora som
er viktige for klientene, som for
eksempel Statens konferanse om
standardavtaler, Dataforeningens
Software 2012, ITTech Law, Accenture Innovation Fair, IT-Tinget og
flere av IKT-Norges arrangementer.
En del tid går også med til å delta på
seminarer, konferanser, skrive fagartikler og være der kundene er.
– Som partner må du også skaffe
oppdrag til dine ansatte. Da må man
være synlig på relevante arenaer. Det
er ikke alltid en ni til fire jobb, og det
må jo veies opp mot tiden man skal
bruke på konkrete saker, sier han.
Flink med mennesker
– I mai og juni var det så mange oppdrag at alle dager, samt mange kvelder
og noen helger, kun gikk med til utføring av oppdrag. I andre perioder er
det mer tid til å snakke med eksisterende kunder og potensielle kunder,
sier han, men vedgår at det ikke er så
mange arbeidsuker som er kortere
enn de på 50-60 timer for en partner.
– Hva er det som bestemmer kli-
enters valg et advokatfirma?
– Først og fremst handler det om å
være flink i faget ditt, kombinert med
kommersiell forståelse og kort
responstid. Men det handler også om
å være en flink «peoples person». Tillit
er kanskje noe av de viktigste du selger som advokat, sier Giske.
På spørsmål om hvor langt det er
fra advokat til partner i et firma, svarer han det i teorien kan være bare to
år.
– Det er hvis du virkelig er et unikum og er flink til å skaffe nye oppdrag og klienter, for det er jo det å
være partner i stor grad handler om,
sier han, men legger til;
– I praksis tar det som regel noen
flere år å bygge seg opp, sier han.
Julie Cathrine Holth er advokatfullmektig, og kom til Føyen etter to
års jobberfaring som eiendomsmegler
mens hun fullførte jusstudiet. Holth
sier hun hele tiden har siktet mot å
bli advokat, fordi det er faglig utfordrende og variert. Det er også merkbart annerledes enn å være megler,
sier hun.
– Sammenliknet med min forrige
jobb, handler det mye mer om å ta en
beslutning og stå ved den når du gir
kundene råd. Du må i større grad vurdere og så beslutte. Som eiendomsmegler trengte man ikke gå rådgivningsveien helt ut. Da kunne jeg si
«på den ene siden bør du tenke på
dette, på den annen side det». Nå må
jeg fullt ut vurdere om klienten kan
eller ikke kan gjøre det ene eller
andre. Det vil si at man tar et helt
annet og større ansvar for rådet man
gir, sier Holth.
Hun presiserer også, - og får støtte
av kollegene - at noe av det krevende
i advokatrollen, foruten å beherske
jussen, er å sette seg inn i et vanskelig
faktum. Det betyr at noen saker krever mange timers lesning.
Kleskoden
– Hvordan opplever folk som ikke er
jurister yrket ditt, når du presenter
deg som advokat?
Min arbeidsplass
Føyen Advokatfirma DA
• Etablert: 1969
• Antall ansatte: 37
• Antall jurister: 29
• Omsetning: 64 millioner (2010)
• Føyen har særlig bransjefokus
mot IKT Media og Eiendom
Entreprise.
• Norske Føyen samarbeider
med det tidligere svenske
datterselskapet Foyen.
Hva gjorde du før lunsj ?
Lars Folkvard Giske
– Jeg leste på en samarbeidsavtale
som hastet. Jeg fikk den inn om
morgenen og måtte ha den klar
i løpet av dagen til et forhandlingsmøte med noen amerikanere
kl 15.00.
F.v. partner Lars Folkvard Giske, kommunikasjonssjef Marianne Smith Magelie,
partner Kristine Wang Melby, advokatfullmektig Julie Cathrine Holth og styreleder Ottar F. Egset.
– Standardvitsen er jo «da må jeg
passe på hva jeg sier så jeg ikke blir
saksøkt», smiler Melbye; nei, vanligvis
blir man vel møtt med respekt og
spørsmål om innen hvilket felt man
arbeider som advokat.
– En annen stereotypi for advokater er gjerne at de er «regelryttere i
grå dress», legger Magelie til.
– Men det er en myte. Advokater
er uhøytidelige og fargerike. Arbeidsdagen er vel så morsom etter klokken
fire, når advokatene kan være litt friere i formen, smiler hun.
Men det med dress stemmer,
Føyen har kleskode.
– Uformell dresskode er dress
uten slips, men har man en ren innedag er skjorte og genser helt greit. I
forretningsmøter er det formell kode
som gjelder: mørk dress og noen ganger slips for menn, det samme med
drakt for kvinner, sier Magelie.
Og alle advokatene har naturligvis
garderobe på jobben, i fall man må
«skifte kode».
Julie Cathrine Holth
– Jeg jobbet med et oppgjør om
salg av fast eiendom, med 21 seksjoner, Det er et oppdrag som jeg
samarbeider med Kristine Wang
Melbye om, der beboerne kjøper
igjen leilighetene sine ved kommunal forkjøpsrett. Prosjektet er i
sluttfasen og er et juridisk
nybrottsarbeid på den måten at
gangen i hvordan de skal kjøpe det
tilbake etter en konkurs er ny. Det
er mange formaliteter som skal på
plass og mye å holde styr på.
Kristine Wang Melbye
– Jeg hadde to møter med to kolleger om deres saker. Det ene var om
oppgjøret etter en seksjonering av et
borettslag, det andre om seksjoneringen av eiendom. I tillegg har jeg jobbet med en sak om eiendomsutvikling på Ullensaker, der klienten skal
bygge flere store eiendomsbygg med
parkering og fellesareal.
Juristkontakt 7 • 2011
43
Libyas jurister sentrale
i overgangsråd
Opprøret mot oberst Muammar Gaddafi har vært ledet
av gruppen kalt Det nasjonale overgangsrådet, som
etter Gaddafis flukt fra
hovedstaden Tripoli nå er
anerkjent av flere land som
Libyas lovlige regjering.
applauderte. Han var til og med på
Al-Jazeera og forsvarte Libyas regime.
Nå snakker han om å kaste det, sa han
til en arabisk avis.
Bengazi-advokater
Av Henrik Pryser Libell
Mustafa Mohammed Abdul Jalil er
utdannet jurist fra universitetet i Libya
i 1952 og har vært justisminister under
Gaddafis regime. Han gikk over til
opprørernes rekker i februar i år.
Formannen for overgangsrådet, Mustafa Mohammed Abdul Jalil, er ifølge
BBC utdannet jurist fra universitetet i
Libya i 1952 og hadde bakgrunn som
politiadvokat, dommer og domstolleder i byen Bayda da han ble justisminister i Gaddafis regjering i 2007.
Han gikk over til opprørernes rekker i
februar i år.
Gaddafi selv sendte Abdul Jalil til
byen Bengazi, der opprøret startet, for
å forhandle med opprørerne. Abdul
Jalil sier at han gikk over til opprørernes side etter å ha sett Gadaffi-soldater
skyte mot demonstranter Bengazi.
Den 22. august, da opprørerne inntok
Tripoli, erklærte Abdul Jilal at «Gaddafi-æraen i Libya er over».
som justisminister, ikke minst på
direktesendt tv, der han åpent kritiserte Gaddafi for både politiske fanger og for å ikke å ta tak i problemene i rettsvesenet.
Overgangsrådets talsperson er
menneskerettighetsadvokaten Abdul
Hafez Ghoga - tidligere leder for den
libyiske advokatforeningen. Han ble
arrestert etter at opprøret startet,
men slapp fri og sluttet seg så til opprørernes overgangsråd i mars. Gaddafis sønn, Saif al-Islam, kritiserte
Ghoga for å snu kappen etter vinden
– For to uker siden satt han i
oberst Gaddafis telt og heiet og
Overgangsrådet teller også flere advokater, mange av dem fra Bengazi.
Representanten «med ansvar for ungdom» er en ung advokat ved navn
Fathi Tirbil Salwa.
Advokat er også representanten
Salwa al-Dighaili, som har ansvar for
«legal affairs» og kvinnepolitikk. AlDighaili har en doktorgrad i grunnlovsrett og var sentral i advokatforeningen i Bengazi før opprøret.
Advokatforeningen i Bengazi jobbet mye med antikorrupsjonsarbeid i
årene før den arabiske våren, og
mange av medlemmene var sentrale i
organiseringen av demonstrasjoner i
Bengazi i februar - det som ble starten på opprøret i Libya.
– Etter at de begynte å skyte
demonstranter visste vi at det ikke var
noen vei tilbake, sa al-Dighaili til en
arabisk avis.
I rådet sitter også den franskutdannede jusprofessoren Abdul Ilah
Moussa al-Meyhoub, tidligere dekan
ved jusfakultetet i Bengazi.
Kritisk justisminister
I sin tid som justisminister forsøkte
han å reformere Libyas kriminallovgivning, men ifølge en av Wikileaklekkasjene mente Human Rights
Watch endringene han ønsket heller
var basert på konservatisme enn
ønske om reform.
Likevel fikk han skryt av samme
organisasjon for sine mange uttalelser
44
Juristkontakt 7 • 2011
e
Magasinet for hele jus-Norg
Du treffer både jurister og advokater med
din stillings­annonse i Juristkontakt!
Ring: 64 95 29 11 / dhamme@online.no
Terrorsaken skaper
splid blant kriminologene
Det er full debatt mellom
kriminologinestor Nils Christie og andre toppkriminologer etter massakren på
Utøya. Christie håper Anders
Behring Breivik kan rehabiliteres, mens professor Liv
Finstad mener kriminologene må gå i seg selv om tidsubestemt straff.
Av Henrik Pryser Libell
«Kjære Nils. Snakk for deg selv» er
blitt overskriften for en tøff debatt i
Morgenbladets debattspalter mellom
kriminologiprofessorene Nils Christie
og Liv Finstad.
«Personlig håper jeg at han en
gang kan komme tilbake til samfunnet», sa Nils Christie til Dagens
Næringsliv i slutten av juli om terrorsiktede Anders Behring Breivik.
Christie presiserte at «nettopp i slike
saker er det viktig å holde fast ved
hovedprinsippene».
Liv Finstad rykket ut med et motinnlegg i Morgenbladet der hun sa seg
uenig, og kritiserte Christie for å
snakke om reintegrering så kort etter
drapene.
«Christies utspill blir dessverre en
bekreftelse på manges oppfatning av
at faget kriminologi først og fremst er
opptatt av gjerningsmennenes ve og
vel», skriver Finstad
Akademisk sjokk
På spørsmål fra avisen utdyper hun;
”Vi skal være sensitive for at 22.
juli representerer noe helt annet enn
andre grusomheter vi arbeider med i
dette faget. Det som skjedde på
Utøya utfordrer noen av mine faglige
grunnforestillinger. Synet på dødsstraff står fjellstøtt, selv etter dette.
Men hva mener jeg om tidsubestemt
straff etter dette? Jeg trenger å gå
noen runder med meg selv.»
Finstad sier Utøya både var et personlig sjokk og det hun kaller et «akademisk sjokk», at kriminologien må
«forholde seg til sin tid» og at hun om
Breivik for første gang bruker ordet
«massemorder» i stedet for «gjerningsmann», som hun ellers sier hun antakelig ville gjort.
Akademisk sjokk har også postdoktor i kriminologi Nicolay Johansen fått av Utøya-drapene. «Jeg føler
det er vanskelig å tenke seg en straff
som er vond nok for Breivik», sier han
til Morgenbladet;
”Ingen vil være komfortabel med
at han noensinne slipper ut igjen. (…)
Dette setter kriminologien på en
prøve», ifølge Johansen, som mener
«etablerte sannheter nå blir alvorlig
utfordret».
Monster
Johansen sier det er «fryktelig vanskelig å si at Breivik ikke er monster», og
viser til Christies kjente utsagt at
«monstre ikke finnes». Utfordret av
Morgenbladet på hvorfor han som
kriminolog ikke har vurdert dette før,
når historien er full av kriminelle grusomheter, svarer Johansen at det
«unektelig er noe annet å mene noe
om Utøya enn om Columbine» på
grunn av nærheten.
Han mener Breivik «sprenger den
vestlige verdens eksempelsamling av
grusomheter».
«Jeg kommer faktisk ikke på noen
grusomhet av tilsvarende omfang i
fredstid, som er blitt utført så kald-
Nils Christie skriver om sine ­kollegers
uttalelser at det er ”nesten ufattelig
å møte slike uttalelser fra forskere i et
fag der nettopp det forferdelige står
så sentralt» (Foto: Don LaVange)
blodig og med slik en politisk dimensjon», sier han til Morgenbladet.
Christie svarer i et motinnlegg at
det er «nesten ufattelig å møte slike
uttalelser fra forskere i et fag der nettopp det forferdelige står så sentralt»,
og minner om temaer som krigsforbrytelser, tortur og «grusomme former for terror og tilintetgjørelse»,
hvorpå Finstad senere svarer at det er
forskjell på det som skjer i «ustabile,
ikke-demokratiske samfunn der kriminalitets-drapsnivået er høyt» med
det norske samfunnet.
Førsteamanuensisene i kriminologi Leif Petter Olaussen og Vidar
Halvorsen deltar også i Morgenbladdebatten om hvorvidt 22. juli endrer
kriminologiens forutsetninger, og
mener den ikke gjør det. Imidlertid
tror Olaussen at en glemt del av faget,
viktomologien - offerperspektivet –
vil bli mer fremhevet og diskutert
blant kriminologene etter Utøya.
Juristkontakt 7 • 2011
45
Æresdoktorer
ved Det juridiske fakultet i Oslo
Svenske Boel Flodgren (bildet) og finske Lars Björne er utnevnt til æresdoktorer ved Det juridiske fakultet
ved Universitet i Oslo.
Svenske Boel Flodgren og
finske Lars Björne er utnevnt
til æresdoktorer ved Det juridiske fakultet ved Universitet
i Oslo i anledning universitetets 200-års jubileum. – Rettsmiljøene i Norden bør sam­
arbeide om å eksportere sine
rettsnormer, sier Flodgren.
Av Henrik Pryser Libell
46
Juristkontakt 7 • 2011
Flodgren og Björne er to av til sammen
17 akademikere som Universitetet i
Oslo i år hedrer med æresdoktorater
for sin innsats innen sine fag. Flodgren
er professor i handelsrett ved Lunds
Universitet i Sverige, og var Europas
første kvinnelige universitetsrektor da
hun ble rektor ved Lund.
Lars Björne er professor ved Turku
Universitet i Finland, og forfatter av
«Den nordiske rettsvitenskapens historie» i fire bind.
Ifølge professor Dag Michaelsen
ved UiO er bindene «antakelig det
fremste rettshistoriske arbeid utført
av en nordisk rettsforsker».
Flodberg mottok sin ærestittel
blant annet for sin innsats for å øke
samarbeid på tvers av rettsvitenskapelige disipliner.
De to æresdoktorene holdt sine
æresdoktorforelesninger i Gamle
Festsal ved Universitetet i Oslo 1.
september over temaet nordisk rett
og internasjonalisering.
Common Law dominerer
Flodgren sier at selv om det er diskutabelt hvor klar og tydelig en egen
«nordisk modell» på rettsområdet er,
så blir Norden ofte oppfattet utad
som en slags rettsfamilie, med spesielle trekk som blant annet klar lovgivning på likestillingsområdet og en
svært åpen forvaltning.
Hun opplever at landene i Norden
ikke gjør nok for å promotere særnordisk jus utad i internasjonal jus, i motsetning til blant annet Storbritannia.
Storbritannia har på en måte vunnet
det meste av forretningsverden for sin
sedvanerett, ifølge Flodberg, ved å sørge
for at anglosaksisk rett legges til grunn
for mange av de store kontraktrettene
rundt om i verden. Britisk dominans er
også illustrert ved at så mange tvisteløsninger legges til engelske rettssaler.
Flodberg peker på at Lord Falconer, tidligere britisk «lord chancellor» (embetsmann som blant annet
leder det juridiske systemet) i 2005
uttalte at «English common law of
contract is now a worldwide commodity». Dette viser at det å fremme en
jusmodell også har betydning for handel, handelspartnere og næringsliv.
Sånn sett fremmer modellen engelsk
eksport og handel, sier hun.
Flodberg mener at også de nordiske rettsmiljøene bevisst kan
«eksportere sine normer» på lignende
vis, særlig i utviklingsland. Hun
nevnte konkrete svenske prosjekter
med rådgivning om jus til Vietnam.
«Nasjonaliseringen»
av handelsretten
Flodberg og Björne trekker begge
lange linjer i historien når de skal
omtale internasjonaliseringen innen
jus.
– Det er ingen tvil om at det har
skjedd en økt internasjonalisering av
mitt eget felt, handelsretten, de siste
tiårene, sier Flodberg.
Men hun viser til at det samtidig har
skjedd en fragmentering av den internasjonale handelsretten i form av svært
mange små kontraktsystemer og mange
tvisteløsningssystemer for ulike nisjer,
geografiske områder eller sektorer.
Lundprofessoren i handelsrett
minner også om at denne delen av
retten opprinnelig var internasjonal
– bygd på Romerretten og Lex Mercatoria, som så ble «nasjonalisert».
Björne trekker nordisk rettshistories røtter tilbake til middelalderen,
men påpeker at «nordisk» rett allerede da var svært nasjonalt varierte.
Sverige Lover fra 1734 var svært
ulike de danske og norske fra 1683,
og forskjellene mellom danske og
norske høyesterettsavgjørelser etter
1814, bygget på tilnærmet like lover,
viser at forskjeller vokste frem mellom dem også over tid.
Både Björne og Flodberg trekker
fram De nordiske treårlige juristmø-
”
Det å fremme en
jusmodell har betydning
for handel, handelspart­
nere og næringsliv
tene som startet i 1872 som svært
viktige for ideen om og innholdet i en
«nordisk modell».
EU
Imidlertid ble den harmoniseringen
som det nordiske samarbeid siktet seg
mot, i stor grad bremset eller reversert av utviklingen etter 1972. Danmark gikk med i EU, og siden i 1994,
da Sverige og Finland gjorde det
samme, og Island og Norge forble
utenfor.
I tillegg til EU-medlemskapet,
peker æresdoktorene på at de ulike
landene ikke har ønsket å vente på
alle de andre innen felt der de selv
har vært progressive.
Jusprofessorene Ole Kristian Fauchald, Inge Lorange Backer, Kåre Lilleholt, Hans Petter Graver og Dag Michalsen kommenterte forelesningen.
De 17 æresdoktorene ved Universitetet i Oslo ble hedret i en seremoni
der også Kongens gullmedalje ble
utdelt, blant annet til Inger Berg
Ørstavik fra Det juridiske fakultet.
ADVOKAT- og DOMMERKAPPER
for damer og herrer.
Omgående fra lager.
Pris fra kr. 4.750,- inkl. mva og frakt (fra 01.10.2010).
Storgt. 25, 0184 Oslo – Tlf. 23 00 34 20 • Postboks 8744 Youngstorget, 0028 Oslo
E-post: edvinsas@hotmail.com
Juristkontakt 7 • 2011
47
Arbeidslivet
Råd fra Juristforbundets eksperter
Personlige lønnsforhandlinger:
Fremhev dine gode
arbeidsrelasjoner
Advokatfullmektig
Roar Thun Wægger
rtw@jus.no
Er det rimelig at mange kvinner er mer nølende når det gjelder
å forhandle på egne vegne, fordi det fortsatt eksisterer en
holdning om den feminine stereotype kvinnen som uselvisk
omsorgsperson? Det å forhandle på en påståelig, selvhevdende
måte står i kontrast til denne, og den sosiale kostnaden av
å motsi den kvinnelige stereotypen kan være vesentlig.
Forhandlingsleder
Rikke C. Ringsrød
rcr@jus.no
Kvinner belastes ofte
med større sosiale
kostnader enn menn
når de forhandler
sin egen lønn.
48
Juristkontakt 7 • 2011
I en undersøkelse fra USA fant Hannah Riley Bowles fra Harvard Kennedy
School, Linda Babcock fra Carnegie
Mellon University og Lei Lai fra Vanderbilt University at testpersonene,
dvs. forhandlingsmotpartene, oppfattet kvinner som forhandlet for bedre
lønnsbetingelser som vesentlig mer
krevende og mindre «hyggelige» enn
de som ikke krevde det de ønsket.
Konsekvensen av dette var at testpersonene var mindre tilbøyelige til å
jobbe med kvinnene som forhandlet.
Denne sosiale kostnaden viste seg å
være substansielt større for kvinner
enn for menn. Derimot, når kvinner
argumenterer på vegne av andre, forsvinner denne sosiale kostnaden.
Er dette et amerikansk fenomen, eller
kjenner norske kvinner seg igjen i
disse erfaringene? Hvorfor er det i så
fall slik?
Tenk på ryktet etter
forhandlingene
Om slike stereotype holdninger kun er
amerikanske eller du kjenner igjen et
snev av dem, som mann eller kvinne,
foreslår jeg at du setter deg to mål for
din kommende lønnsforhandling:
1. Få dine lønnsbetingelser innfridd.
2. Skape et positivt inntrykk som
vedvarer etter forhandlingene.
Det andre målet er like viktig som det
første. Dersom din atferd i forhandlingene underminerer ditt rykte, kan de
økonomiske gevinstene bli overskygget
av langsiktige karrierekostnader. Hva
kan du så gjøre for å skape de beste
muligheter for bedre betingelser?
Forskningen til Bowles viser at du
må fokusere på å kommunisere ut hvor
mye du liker de oppgaver du har på
jobben, hvor godt du trives i organisasjonen og hvor mye du setter pris på å
jobbe med dine kollegaer. Forskningen
indikerer at kvinner kan forbedre sine
lønnsbetingelser ved å ta i bruk det
Bowles kaller relational accounts. I en
lønnsforhandling formidler en slik rela-
tional account både legitimiteten av
ditt krav og din hensyntagen til relasjonsforholdene i organisasjonen.
Synliggjør positive
arbeidsrelasjoner
Her er to metoder som virket effektivt i Bowles forskning:
1. Her brukte forhandleren «vispråk» og forklarte at en overordnet
foreslo at hun skulle fremme lønnskravet. Dette formidlet at hun er en
del av et positivt organisasjonsmessig
relasjonsforhold.
2. Her fikk forhandleren trukket
oppmerksomheten til hennes egenskaper som forhandler, identifiserte
den som en nøkkelferdighet hun
brakte inn i virksomheten.
Når testpersonene ble konfrontert
med begge disse strategiene, sammenlignet med kun et krav om lønnsøkning, var de mer villige til å innfri
lønnskravene og arbeide med de kvinnelige forhandlerne i fremtiden.
Disse to metodene kan være til
hjelp når du nå leter etter kreative
måter å rettferdiggjøre ditt krav på,
og som også signaliserer din oppriktige omtanke for virksomheten og
relasjonsforholdet til kollegaer.
En annen tilsvarende metode ble
brukt av en senior medarbeider som ble
klar over, for andre gang, at en mannlig
underordnet tjente mer enn henne. Hun
henvendte seg til sin overordnede som
om hun pekte på en feil hun var trygg på
at de ønsket å rette opp. «Jeg vet selskapet ikke ønsker at en underordnet tjener
mer enn en overordnet, og jeg er sikker
på at du er enig i at vi må korrigere
dette.» Hun fikk sitt krav innfridd.
Betydningen av god
kommunikasjon
Jeg snakket ovenfor om betydningen
av relasjonsforhold i forhandlinger.
Hennes fremgangsmåte viser et annet
sentralt element – betydningen av
god kommunikasjon i forhandlinger.
Å være indirekte med hint, at du gir
uttrykk for en observasjon eller at du
kamuflerer sannheten som en spøk,
hjelper deg ikke. Når du velger å
fremme et krav, må du være direkte
og tydelig om hva du tenker og så
spørre etter motpartens reaksjon.
Du kan være direkte og tydelig
dersom du samtidig er åpen og nysgjerrig. Når du spør om noe, f.eks. et
lønnskrav, så still ikke et ja/nei-spørsmål. Da setter du for mye på spill og
motparten i et dilemma; enten innfrir
eller avviser vedkommende. Dette er
unødig ubehagelig for begge parter.
Jeg vil at du i stedet skal tilstrebe
og forstå hvordan motparten tenker
om lønnskravet ditt. Det vil føre til en
toveis samtale, en dialog, om lønnskravet som naturligvis er viktig for
deg. En måte kan være; «Jeg ønsker å
få vite mer om hvordan du og virksomheten tenker mht mine lønnsbetingelser. Fra mitt ståsted opplever jeg
at en oppjustering av mine betingelser snart er passende, men hjelp meg
å forstå hvordan du ser på dette?»
I forhandlinger er evnen til å stille
mange og gode spørsmål kombinert
med argumentasjon en stor styrke.
Tenk på hvordan du selv ville bli møtt.
Lokale forhandlingen i staten:
Så mye styr for så lite penger!
En forhandling om knapper og glansbilder som i tillegg har sentrale føringer for bruken av
­pengene – er det egentlig noe poeng med lokale forhandlinger når avsetningene er så små?
Svaret er et rungende jaaa!
Siste del av lønnsoppgjøret står for
døren i statlig sektor, og lokale tillitsvalgte bretter opp ermene og er klare
for nye forhandlingsrunder på sin
arbeidsplass. Resultatet fra årets mellomoppgjør endte med en avsetning
til lokale 2.3.3-forhandlinger med
0,25 % av lønnsmassen (inkludert
resirkulerte midler).
Ekstra midler fra arbeidsgiver
Vi må tilbake til 2007 for å finne en
sentral avsetning til lokale forhandlinger i et mellomoppgjør. Norges Juristforbund var pådrivere sammen med
resten av foreningene i Akademikerne
Stat for å tilføre penger til det lokale
forhandlingsbordet. Uten avsetningen
på 0,25 % ville 2011 vært et år med
begrenset mulighet for å forhandle
lønn annet enn etter hjemler med
strikte kriteriegrunnlag (2.3.4 og
2.3.8).
Ved å tilføre sentrale midler til
2.3.3-hjemmelen, ser vi også at
mange arbeidsgivere legger til egne
budsjettmidler for å imøtekomme
virksomhetens behov og utfordringer
Juristkontakt 7 • 2011
49
Arbeidslivet
med å rekruttere og beholde, og ikke
minst belønne dyktige medarbeidere.
For mange av våre medlemmer betyr
dette mer penger i lommeboken.
I tillegg til å oppnå gode lønnsmessige resultater, får den enkelte
arbeidstaker opplevelsen av å bli sett
av sin arbeidsgiver. Det kjennes godt å
få anerkjennelse for egen innsats, initiativ og kompetanse. Lønnsopprykk
som kommer som følge av sentrale
opprykk, gir ikke den samme effekten
fordi dette er tillegg alle får.
Kravene må prioriteres
Med en liten pott vil det være desto
viktigere å prioritere kravene som
kommer fra egen medlemsgruppe.
Hva er viktig å prioritere i din virksomhet? Hva sier den lokale lønnspolitikken om målsettinger og særlige
utfordringer? Er det høy turnover,
vanskelig å rekruttere? Hvordan er
mulighetene for stillingsopprykk? En
viktig begrensning med 0,25 % er at
alle ikke kan få!
Lønn som personalpolitisk virkemiddel er det viktigste verktøyet
arbeidsgiver har overfor sine medarbeidere. Derfor er det viktig at de
lokale parter har forutsigbarhet knyttet til økonomi, slik at den lokale
lønnspolitikken virksomhetene er for-
pliktet til å utforme, får praktisk
betydning. Juristforbundet ønsker at
hele den økonomiske rammen skal
forhandles av de lokale parter. Dette
vil gi reelle forhandlinger. Men selv
med en liten avsetning, er det viktig
at våre tillitsvalgte og deres ledere får
gjennomført årlige lokale lønnsforhandlinger. Dette gir erfaring og kompetanse!
Større andel til kvinner
Årets 2.3.3 forhandlinger har også
med seg sentrale føringer knyttet til
at kvinner skal ha en større andel av
avsetningen enn fordeling av antall
årsverk mellom kvinner og menn tilsier. Det skal legges særlig vekt på å
vurdere forholdet mellom kvinner og
menns innplassering i stillingskoder
ut fra kvalifikasjoner, oppgaver og
ansvar. I tillegg skal målene i den
omforente lønnspolitikken prioriteres.
Virkningstidspunktet for årets
statlige lønnsforhandlinger er 1. oktober, og forhandlingene skal være sluttført innen 15. desember. Sekretariatet
ønsker dere lykke til med forhandlingene med de prioriteringsutfordringer
som ligger foran dere – og håper på
gode resultater!
Råd og bistand fra
Juristforbundet
Juristforbundet tilbyr
sine medlemmer juridisk
rådgivning og bistand
innenfor arbeidsrettslige
spørsmål. Kommer du
som medlem i en vanskelig
situasjon på arbeidsplassen, er det bare å kontakte
Juristforbundets advokater.
Kontakt
Sentralbord: 22 03 50 50
E-post: bistand@jus.no
Ragnhild Bø Raugland
Advokat/Fagsjef juridiske tjenester
Nina Bergsted
Advokatfullmektig
Birgitte Marie Formo
Advokatfullmektig
Roar T. Wægger
Advokatfullmektig
-Norge
Magasinet for hele jus
95% av Juristkontakts lesere
leser stillingsannonsene i bladet
50
Juristkontakt 7 • 2011
Curt A. Lier mener
Juristkontakts faste kommentator er Norges Juristforbunds leder
Rettssikkerheten må underbygges
– hele tiden
D
A
R
S
e sjokkerende og tragiske hendelsene i Oslo sentrum
og på Utøya rammet ikke bare mange enkeltpersoner,
men også hele samfunnet vårt denne sommeren. Saken har
vist oss at rettssikkerheten og rettsstatens prinsipper er
sårbare og trenger beskyttelse. Derfor er det så viktig at
disse vedlikeholdes og underbygges. Norges Juristforbund
ønsker sammen med sine medlemmer å være en sterk og
konstruktiv bidragsyter i dette arbeidet.
ettssikkerhet er mye mer enn det at du har krav på å få
legge fram saken din for en uavhengig domstol dersom
du blir anklaget. Rettssikkerhet er også at man kan gå trygg
på gaten uten frykt for overfall eller terror. Trygghet er en
sentral menneskerett og en verdi vi ønsker at skal
gjennomsyre vårt samfunn. Derfor er tilstrekkelig med
ressurser til politi og annen nødvendig beredskap en viktig
del av rettssikkerhetsarbeidet.
R
ettssikkerhet handler videre om å få de rettighetene du
har krav på, samtidig som du kjenner de plikter du er
pålagt. Visste du at kommunene våre har en lovpålagt plikt
til å veilede innbyggerne i deres juridiske rettigheter og
plikter? Likevel har bare én av tre kommuner her i landet
ansatt en eller flere jurister. Juristforbundet finner dette
svært bekymringsfullt. Vi kan ikke se hvordan
veiledningsplikten kan oppfylles uten tilgang til juridisk
kompetanse i staben. Dette er et rettssikkerhetsproblem.
A
lle mennesker kan gjøre feil, også de som arbeider i
rettssystemet – politi og påtalemyndighet, dommere og
advokater. Faren for justismord vil alltid være tilstede.
Derfor er det vesentlig at myndighetene innfører regler og
rutiner som minimaliserer muligheten for feilvurderinger.
Dessuten hviler det et stort ansvar på alle aktører i
rettssystemet, et ansvar for å ransake sin egen integritet og
etikk til enhver tid. Både Juristforbundet og underliggende
foreninger har etikk høyt på agendaen og vil fortsette å
arbeide for bevisstgjøring av sine medlemmer. Vi vet at
Advokatforeningen gjør det samme.
propos justismord; norgeshistoriens kanskje alvorligste,
Fritz Moen-saken, er på nytt blitt aktuell gjennom det
nyskrevne dramaet «Jeg var Fritz Moen». Riksteatret sender
det på turné landet rundt etter å ha hatt generalprøve og
premiere i Oslo i tilknytning til Juristforbundets
Rettssikkerhetskonferanse. Dette gir oss en unik mulighet til
å diskutere om rettssystemet har lært noe av Moen-saken,
og om faren for justismord er redusert i årene etter denne
saken.
ærlig spennende er det at Juristforbundets
Rettssikkerhetspris i år, ved en tilfeldighet tildeles Tore
Sandberg, mannen som mer enn noen andre var pådriver i
gjenopptakelsen av saken mot Fritz Moen.
J
uristforbundet er også urolig for ressurssituasjonen til
politi, påtalemyndighet og domstoler. Stort arbeidspress i
disse etatene kan svekke rettssikkerheten. Forsvarlige
arbeidsforhold er også viktig for å sikre rekrutteringen blant
våre dyktigste og mest erfarne jurister. Det er heller ikke
forsvarlig at de fleste domstoler fortsatt ikke har utstyr for
lydopptak av rettssaker eller kapasitet til å oppbevare
bevisgjenstander for ankesaker og gjenopptakelser.
Juristforbundet og underliggende foreninger vil fortsette å
arbeide for at politi, påtalemyndighet og domstoler fortsatt
skal være rustet til å forsvare rettssikkerheten.
J
uristforbundet ser det som sin
oppgave å peke på svakheter
i rettsstaten som må utbedres
– og gjerne bidra i arbeidet
med disse utbedringene.
Derfor er dette blant de
temaer som tas opp under
Rettssikkerhetskonferansen
20. oktober. Vi sees der!
Curt A. Lier
Juristkontakt 7 • 2011
51
Fagartikkel
Opplysninger om kunders internettvaner
kan optimalisere markedsføringen
En rekke firmaer tilbyr i dag
analyseverktøy for å bedre
markedsføringen på egne
nettsteder. Virksomhetene
vil kunne få viktig informasjon som gir mer målrettet
og tilpasset reklame dersom
kundenes atferd kan spores.
Av advokat Arve
Føyen, Føyen
Advokatfirma DA og
advokat Frode Berg­
land Bjørnstad, EDB
ErgoGroup
Det blir også lettere å
analysere effekten av
markedsføringen. Kunder og brukere kan
også oppfatte det som
positivt å erstatte intetsigende reklame med informasjon om
produkter som han/hun finner mer
interessante. Personopplysningsloven
og ekomloven setter imidlertid en del
begrensninger for hva som er tillatt.
Hvor går grensene for hva som er lov?
Ettersom markedsføringsloven og
personopplysningsloven er relativt
generelle, var det inntil i fjor uklart
hvor grensen for slik markedsføring
går. Artikkel 29-gruppen har imidlertid bidratt til å klargjøre grensen.
Uttalelsen fra artikkel 29-gruppen i
2010 gjelder bare sporing som foregår
over flere sider (”tracking of individuals across multiple websites”), men
denne gir også veiledning for grensene for sporing og bruk av informasjon knyttet til en og samme side.
I uttalelsen gir Artikkel 29-gruppen
uttrykk for at slik reklame kan inne-
52
Juristkontakt 7 • 2011
bære et stort inngrep i personvernet.
Overvåking av individers surfevaner
kan gi tredjeparter et detaljert bilde av
en persons nettliv. Uttalelsen gir
uttrykk for at selv om «surfeadferdsmarkedsføring» kan gi fordeler for brukeren og virksomhetene, kan implikasjonene for brukerens personvern være
betydelige. Særlig fremhever gruppen
at tilbydere av slik adferdsmarkedsføring kan være bundet av EUs regler for
elektronisk personvern ved bruk av
cookies. Direktivet, som også gjelder for
Norge, krever samtykke før sporingsenheter som cookies kan installeres på
brukerens datamaskin.
Hvem er artikkel 29-gruppen?
Gruppen er utnevnt av EU-kommisjonen til å avgi tolkningsuttalelser knyttet til personvern for å sikre en enhetlig tolkning av personvernlovgivningen
i EU. Datatilsynet legger derfor stor
vekt på disse uttalelsene ved sin forståelse av det norske regelverket. Gruppen er etablert med grunnlag i EUs
personverndirektiv artikkel 29 og
består av representanter for nasjonale
datatilsynsmyndigheter i EU-statene,
EUs egen personvernmyndighet og
Europakommisjonen. Gruppen er
kompetent til å undersøke og stille
spørsmål ved implementeringen av
personverndirektivene. Dette gjør de
ved å komme med anbefalinger, uttalelser og arbeidsdokumenter.
Hva kan gjøres for å sikre
at slik markedsføring er lovlig?
Artikkel 29-gruppen krever som
nevnt at annonsørene må innhente
samtykke før opplysinger og informasjonskapsler blir lagret. Informasjonen
som gis før samtykket innhentes, må
være dekkende for den sporingen som
finner sted. Brukerne må således få
god informasjon om hvordan infor-
masjonen samles inn og hvordan den
brukes på en rask og enkel måte.
Hvor lenge kan en virksomhet bruke
informasjonen til markedsføring dersom
brukeren har gitt sitt samtykke?
Dette avhenger av samtykkets utforming. Det som imidlertid følger av
uttalelsen, og for så vidt også av den
norsk markedsføringslovgivning, er at
det må etableres en enkel og effektiv
mekanisme slik at brukerne kan
trekke tilbake sitt samtykke.
Er det tilstrekkelig å henvise
til nettleserinnstillingene?
De fleste nettlesere har i dag innstillinger som gjør at cookies kan nektes.
De fleste nettleserne er innstilt slik at,
med mindre standardinnstillingene
aktivt endres, vil cookies kunne installeres uten kundens uttrykkelige
aksept. Da det er et krav om aktivt
samtykke fra brukeren før cookies
installeres, vil nettleserinnstillingen
derfor i utgangspunktet ikke oppfylle
kravet i definisjonen av samtykke om
en aktiv og uttrykkelig handling.
Hva gjelder i forhold til barn?
Av hensyn til barns sårbarhet har gruppen lagt til grunn at online adferdsmarkedsføring ikke skal rettes mot barn.
Dette er trolig i samsvar med det som
allerede følger av personopplysningsloven og markedsføringsloven i Norge.
I Norge vil barn normalt være definert som personer under 15, men alderen må vurderes konkret ut fra type
markedsføring. Når det gjelder innsamling av personopplysninger om barn, vil
det i tillegg være nødvendig å innhente
samtykke fra foreldre eller foresatte.
Skal dette gjøres over internett, må det
foretas noen grep for å sikre at det er
foreldrene eller de foresatte som faktisk
samtykker på vegne av barnet.
Meninger | Fag | Debatt
| D eb at t
M en in ge r | Fa g
seing, annen sosiali
Her finner du både de juridiske fagartiklene og meningsytringer / debatt om jus, politikk og samfunn.
Gjennom utdann
ielle oppgade mange små triv
og
g
rin
Juristkontakt oppfordrer alle lesere til å delta. Enten dur ønsker
å
dele
en
fagartikkel
med
andre
eller
å
nge
med rette at det
r i jobben blir ma
Stangvik påpeke
vene man utføre
e
mmet.
du har en mening å ytre. Både små og store temaer
er interessante.
si opp jobben ikk Send gjerne med et foto av deg selv.
de og handlingsla
blin
e
henvise folk til å
båd
etråd hvis man
som både nødven
ledforkortes.
Juristkontakt tar forbehold om at svært langekan
innlegg
må
være eneste
Overgrep fremstår
fremstår
ulovlige
Innlegg
iske eller
og motstand
ikke vil utføre uet
dige og legitime
kabelt.
skal gjøre i en slik
e nytteløst og risi
båd
pålegg. Hva man
som
ligger selvsagt
sendes med e-post til omg@jus.no
lig. Sett fra den
beste motstand
n
De
situasjon er vanske
nov er det viktig å
de sosiale og øko
enkeltes perspekti
i å arbeide for at
for
net ikke
til å ikke bli utsatt
holdene i samfun
for
ske
fastholde retten
mi
odn nekter slik me
at samfunnets dem
sanksjoner om ma
utvikler seg slik
seg
mane verom man benytter
titusjoner og hu
ins
e
tisk
virkning og også
kra
s
Men
Sett fra samfunnet
bryter sammen.
av varslingsretten.
digrunnlag ikke
en
eide med
viktig å formidle
vi hele tiden arb
må
egg
till
perspektiv er det
i
å
r enkelt om ikke
dre for å redusere
forventning til hve
oss selv og hveran
e
iske og
iske eller ulovlig
medvirker til uet
som
t
alle
medvirke til uet
ant
n beste måten
to: Stig Weston)
e handlinger. De
Petter Graver (Fo
vlig
ns
pålegg.
Ha
ulo
sert til å være
ved å holde en
Jurister er sosiali
å gjøre det på et
s
når forargumenter
tre innenfor jussen
kusjon om dette
ki og på at noens
dis
e
rar
hie
end
konforme og opp
lig
lev
er mulig.
dette er fortetsstruktur. Dette
r enn andres slik
er slik at diskusjon
e
me
er
den
hierarkiske autori
tell
hol
arag til denne dis
rettskildelæren.
etning for rettsst
Min bok er et bid
er både en foruts
malisert gjennom
Det
asjoner
kaster
trussel mot den.
gen er å skape situ
jeg håper mange
rin
og
ord
en
Utf
jon
ten, men også en
kus
re
sysialievner å se når det
istkontakt og i and
at jurister blir sos
er ikke noe mål
hvor hver enkelt
seg på, både i Jur
en
mot rettsstatstelse, men det er
forlanger bryter
et
a.
sert til underkas
tem
for
te.
utdanning og en
dle i forhold til det
konsekvens av en
verdiene og å han
ger på et sterkt fag
Av advokat Kjetil Edvardsen, Fagforbundet
profesjon som byg
Overvåking i arbeidslivet
Kommentar til Mari Hersoug Nedbergs innlegg
om overvåking i arbeidslivet - Juristkontakt 6/11
Høyesterett avsa den 19. mai
2011 en kjennelse som innebærer at arbeidsgivere har
vid adgang til å benytte informasjon om sine ansatte som
de har fått tilgang til gjennom bruk av GPS-teknologi
på arbeidsplassen.
Bakgrunnen for saken:
Avfallsservice AS henter avfall i en
rekke kommuner i Troms. For et par
år siden ble det installert GPS-systemer i renovasjonsbilene. Hensikten
var å bedre bedriftens mulighet for
effektiv drift gjennom bedre kundebehandling og dokumentasjon av
arbeidsutførelse. De ansatte var positive til tiltaket, men var samtidig opptatt av at informasjonen som ble innhentet gjennom GPS-systemet kun
skulle benyttes til de formål partene
på arbeidsplassen var enige om. Partene var enige om at GPS-systemet
ikke skulle benyttes som et kontrolltiltak overfor arbeidstakerne.
Omtrent ett år senere blir fire
ansatte i Avfallsservice AS presentert
for utskrifter fra GPS-loggen som
viser at de har tatt pauser utover det
som kan aksepteres. Tre blir tildelt
idslivet
Overvåking i arbe
stilles krav om at
ningsloven. Det
e
l være saklig og ikk
ska
ltak
llti
tro
kon
skal
belastende. Det
ssig
me
lds
rho
ufo
fting med tillitsgjennomføres drø
asjon,
e skal gis inform
att
ans
de
,
gte
val
et skal evalueres
ltak
llti
tro
kon
og
lysninger som
jevnlig. Personopp
i Datatilsynet
dberg, rådgiver
trolltiltaket skal
Ne
kon
ug
av
r
rso
me
He
ri
om
Av Ma
fremk
shverdagen, og
nlag, bare brukes
eid
un
arb
sgr
i
ling
ltak
and
llti
ha beh
kontro
tiler
itte formål som
beidsgiver
erket er vanskelig
til uttrykkelig ang
antyder at regelv
Hva skjer når ar
blant både
ksomheten, og
nt
vir
i
kje
net
lite
ak
run
og
tilt
lig
beg
oll
saklig
gjenge
har
iverksetter kontr
re uforenlige for
arbeidstakere. LO
ikke brukes til and
arbeidsgivere og
tte i strid
ningen være
lys
gjennomgang av
opp
en
l
for
ska
overfor sine ansa
ivt
ere
akt
mål. Vid
jobbet
har
Ny rettssdepartementet
erte, og ikke lagres
relevante, oppdat
reglene, og Arbeid
med regelverket?
g. Det overorder nødvendig, og
gin
at
tleg
som
av
kar
det
ng
en
enn
tni
att
i re
lenger
igangs
praksis trekker
arbeidstaker er
på innsyn i egne
v
om
er
kra
t
åle
har
rsm
elte
den enk
g med et lett- nede spø godt vernet eller om det
.
det kan lønne se
ger
lig
nin
opplys
tilstrekke
stakers vern har
er og regler. er behov for ytterligere tiltak for å
For å styrke arbeid
vint forhold til lov
petanse til å
rettigheter.
kom
t
nes
fåt
ker
net
sta
.
ilsy
eid
re
e væ
Arbeidst
sikre arb
Slik kan det ikk
net mot inngålkt til arbeidsgiver
mu
er
r
ngs
tva
ake
og
dst
Arbei
gi pålegg
arbeidsgiver gjenrksatt ulovlige kon
vere som har ive
ende kontroll av
lser i
og overvåking
har på sin side
me
oll
net
ntr
tem
ilsy
Ko
bes
tat
en
ke
Da
ort
.
rek
Fafo-rapp
trolltiltak
nom en
ker
og personopplys
er på at arbeidsta
i arbeidslivet pek
arbeidsmiljøloven
rvåkings- og
ove
ke
rek
en
utsettes for
til illusorisk vern
Fra krysspress
rettigheter?
av arbeidstakers
6 • 201 1
advarsel, mens en av arbeidstakerne
blir oppsagt. Nord-Troms tingrett
avsa dom den 11. juli 2011. Oppsigelsen stod seg, og denne delen av
saken vil ikke bli påanket.
Det prinsipielt interessante ved
sakskomplekset er de personvernrettslige sider.
I all hovedsak er det tre regelsett
som her er av interesse:
g Nedberg
nets Mari Hersou
takt at Datatilsy
48
ve av Juristkon
ga
ut
e
ig
rr
fo
i
r
Det va
ed regelverket.
lltiltak i strid m
skrev om kontro
Jur istk ont akt
”
Lovbruddet medfører
ingen formelle eller
reelle sanksjoner
For det første veiingen av sivilprosessuelle grunnhensyn om fri bevisføring
opp mot måten bevis er fremskaffet
på. Arbeidstakeren i Avfallsservice AS
Juristkontakt 7 • 2011
53
Meninger | Fag | Debatt
begjærte bevisene avvist i medhold av
tvisteloven § 22-7; da han påstod at
bevisene var fremskaffet på utilbørlig
vis, som er lovens vilkår.
Hålogaland lagmannsrett avsa den
10. mars 2011 kjennelse som tillot at
de aktuelle GPS-bevisene kunne
fremmes i oppsigelsessaken. Tre store
LO-forbund erklærte partshjelp til
støtte for arbeidstakeren for Høyesterett. Høyesterett forkastet anken
gjennom en forenklet kjennelse den
19. mai 2011.
Det ligger selvsagt en konkret
avveiing av hensyn bak den aktuelle
kjennelsen, men etter min mening går
Høyesterett forholdsvis langt i å gi
hensynet til fri bevisføring og sakens
opplysning større vekt enn hensynet
til personvernkrenkelser.
For det andre har Datatilsynet etter
klage tatt stilling til om arbeidsgiver
gjennom sin fremgangsmåte har brutt
personopplysningsloven.
Datatilsynet konkluderte bl.a.
med at sammenstillingen av utskrifter
fra GPS-loggen med de ansattes timelister er i strid med personopplysningslovens bestemmelser; altså at
arbeidsgivers anvendelse av GPSinformasjonen er ulovlig. Vedtaket fra
Datatilsynet er klaget inn for Personvernnemnda, som ikke har behandlet
klagen p.t.
Nord-Troms tingrett og Hålogaland lagmannsrett konkluderte i
bevisavskjæringsprosessen med at
personopplysningslovens regler var
brutt. Høyesterett tok ikke direkte
stilling til spørsmålet.
Datatilsynet har kompetanse til å
ilegge sanksjoner i samsvar med personopplysningsloven (popplyl) kapittel VIII. Det har Datatilsynet så langt
ikke gjort.
Arbeidstakerne og de tillitsvalgte i
Avfallsservice AS har lojalt fulgt spillereglene gjennom å akseptere installering av GPS-systemet, og ved misbruk klage dette inn for relevant og
kompetent organ; nemlig Datatilsynet. De opplever at vedtaket langt på
54
Juristkontakt 7 • 2011
Oppsummering
– Domstolene verner om den frie
bevisføring, Datatilsynet fremstår
som programhelter, og arbeidsgiverne har få sanksjoner å frykte, skriver advokat Kjetil Edvardsen.
vei blir et slag i luften når det ikke
ledsages av noen form for sanksjon fra
Datatilsynet.
For det tredje inneholder popplyl §
49 erstatningsregler ved overtredelse
av lovens bestemmelser. Domstolen
er gitt kompetanse til å utmåle også
oppreisningserstatning uten de
strenge skyldkravene i skadeserstatningsloven. Arbeidstakeren krevde
slik oppreisning som et subsidiært
grunnlag i Nord-Troms tingrett.
Tingretten løser dette på følgende
måte:
Krenkelsens art og at det må anse
å være et begrenset kontrolltiltak,
samt at det ble avdekket kritikkverdige forhold, gjør at retten ikke finner
det rimelig at arbeidstakeren skal tilkjennes erstatning for ikke-økonomisk tap.
Dommen er påanket på dette
punkt og følgelig ikke rettskraftig.
Tingretten bommer etter mitt skjønn
på flere punkter både når det gjelder
rettsanvendelsen, men det ligger
utenfor dette innleggets ramme å presentere.
Poenget er at arbeidsgiveren heller
ikke på dette grunnlag mottar en
reaksjon som følge av lovbruddet.
Arbeidsgiveren i Nord Troms brøt
loven. Det viste seg å være fornuftig.
Lovbruddet medfører ingen formelle
eller reelle sanksjoner, og hensikten ble
oppnådd. Et ulovlig fremskaffet bevis
ble tillatt ført, og arbeidsgivers oppsigelse ble opprettholdt som saklig.
Datatilsynet mener å ha gjort jobben sin gjennom sitt vedtak.
Forut for Høyesteretts behandling
av anken over kjennelsen om å tillate
bevisene fremmet, inviterte de tre
LO forbundene Datatilsynet til å
partshjelpe for Høyesterett. Tvistelovens § 15-7 (1) bokstav b) åpner for
slik partshjelp. Datatilsynet kunne
her valgt å styrke de prinsipielle personvernrettslige sidene ved anken.
Datatilsynet pekte på ressurshensyn når de avslo å tre inn med partshjelp. Det er vanskelig å se at Datatilsynet skjøtter sitt oppdrag tilfredsstillende gjennom denne beslutningen,
selv om Høyesterett i prinsippet skal
komme til samme løsning uavhengig
av Datatilsynets inntreden.
Sett i sammenheng gir sakskomplekset etter min mening en god illustrasjon på at det reelle vernet av personvernet i arbeidslivet står svakt.
Domstolene verner om den frie
bevisføring, Datatilsynet fremstår
som programhelter, og arbeidsgiverne
har få sanksjoner å frykte.
Fra fagbevegelsens side kan resultatet bli en helt legitim skepsis til innføring av fornuftige virkemidler i
arbeidslivet, og tilliten mellom partene kan bli redusert.
Foranlediget av innlegget fra Hersoug Nedberg blir følgelig spørsmålet:
På hvilken måte vil Datatilsynet
arbeide for å styrke personvernet i
arbeidslivet - og da forutsetningsvis
på en måte som gjør at de tillitsvalgte
i Avfallsservice AS skal finne det
bryet verdt å skrive en klage når de
opplever lovbrudd?
Artikkelforfatteren har ført den ene av
de to sakene Mari Hersoug Nedberg
viste til i sitt innlegg
Meninger | Fag | Debatt
Rapport fra seminar
Kriminologiseminar med Russland og Ukraina
Av advokat Gunnar Nerdrum
Institutt for Kriminologi var
sammen med Justisdepartementet i dagene 24-27 mai
2011 vertskap for en vektig
delegasjon av fengselsfolk
fra Russland og Ukraina.
Her deltok etablerte kriminologer
med akademisk posisjon, forskere
med prosjekter under arbeid, ledende
tjenestemenn i fengselsadministrasjonen i de to land samt advokater fra
begge land og representanter fra borgerinstitusjoner. Fra Ukraina deltok
også Fader Victor Yatsenko, som er
ansvarlig innenfor den ukrainske kirke
for betjening av innsatte i straffeanstalter.
Fra norsk side deltok Jonas Uchermann og Torunn Hasler, seniorrådgivere i Justisdepartementet og med
særlig ansvar for samarbeidet med
Russland og de øvrige SUS-landene.
Den profilerte forsvarsadvokaten
Fridtjof Feydt representerte de innsattes stemme. H. r. advokat Gunnar
Nerdrum deltok i en koordinerende
rolle.
Fra Instituttet møtte delegasjonen
bestyreren, professor Kristian Andenæs. Vi nevner også cand. polit
Ingjerd Kvarme, kriminolog med
fartstid ved Instituttet og sideverv
som biskopsfrue i Oslo.
Men først og fremst må fremheves
professor Nils Christie. Han er et
stort navn i mange land som kriminolog og samfunnsfilosof, og også i Russland og Ukraina. Hans bøker er oversatt til russisk og kommer i stadig nye
opplag.
”
Gjestene mente at
det ikke ville være lett
å få folkemeningen med på
dette. Christie sa at hans
ideer har møtt den samme
skepsis i Norge
«Der Zug zur Milde»
Christie innledet også konferansen på
sin utvungne og entusiastiske måte
ved å tale om lovbryteren som menneske. Den tradisjonelle strafferett ser
bare sort og hvitt. Ofrene er uskyldige, og gjerningsmennene er udyr,
som man bare må kvitte seg med. Så
setter man dem inn, også er man kvitt
dem, så lenge det varer.
I USA er det verst, med en fangebefolkning på over 2 millioner og 743
innsatte pr. 100.000 i befolkningen.
Russland kommer godt etter med et
tall på 577. Ukraina ligger på rundt
halvparten av dette, og Norge ligger
på 1/10 av de amerikanske tallene
med 3.500 fangeplasser.
Det viktigste er at vi må lære å se
mennesket bak handlingen. Lovbryteren har lett for å bli oppfattet som
«en annen». Han er gjerne fattig og
ofte alkoholisk eller narkoman. Men
han er et menneske med behov for å
bli forstått. For dette kreves et tettere
og mer egalitært samfunn. Sovjetsamveldet var nok mer egalitært enn det
Russland og Ukraina man har i dag.
Også i Norge ser man en stigende
kløft mellom de rike og de fattige,
noe som ikke er bra for å forstå hverandres problemer.
Juristkontakt 7 • 2011
55
Meninger | Fag | Debatt
Narkotika er et eget og trist kapitel. Etter at vi i Vesten nå i noen tiår
har fylt opp fengslene med narkomane, ser vi at det ikke går lenger. Da
er det nedstemmende å lese at president Medvedev nylig uttalte at i
Russland må man skjerpe straffene
for narkotikalovbrudd, også for bruk.
Dette vil med nødvendighet føre til
at Russland kopierer Vestens fiasko.
Og det også i et land hvor straffanstaltene på forhånd er overfylte.
Konfliktrådene
Konfliktrådene i Norge interesserte
gjestene. Tanken er at gjerningsmann
og offer kan møtes, se hverandre i
øynene, lytte til hverandre og – kanskje – ta hverandre i hånda etterpå.
Christie nevner at konfliktrådene i
fjor fikk fra politiet i alt over 9.000
saker, og mange av dem blir også løst
på den måten.
I virkeligheten er denne måten å
løse konflikten på urgammel som
menneskelige samfunn selv. I Russland og Ukraina finnes det en slags
meglingsinstitusjoner, men de brukes
i lite omfang og bare i saker med mindreårig gjerningsmann. For myndige
lovbrytere er dette ukjent. Og gjestene mente at det heller ikke ville
være lett å få folkemeningen med på
dette. Tradisjonen er sterk, og den sier
at forbrytere skal straffes!
Christie sa at hans ideer har møtt
den samme skepsis i Norge, og tildels
er dette fortsatt innstillingen hos
mange. Det gir uttelling for en kandidat til et politisk verv å kreve «lov og
orden» og strengere straffer.
Finland er et godt eksempel på at
mildhet og forståelse nytter. Landet
hadde fangetall på russisk nivå inntil
først på 1960-tallet. Da forsto finnene
at noe måtte gjøres. I løpet av noen år
tømte de fengslene ned til alminnelig
skandinavisk nivå. Alle sparte i å
påføre lidelse. Samfunnet sparte penger, og tallet på lovbrudd gikk ikke
opp!
56
Juristkontakt 7 • 2011
De fleste gjestene holdt også foredrag om forskjellige emner innenfor
systemet for fullbyrdelse av straff. For
de norske deltagerne var det interessant å høre at man både i Russland og
i Ukraina har straffanstalter med flere
hardhetskategorier. Det er i første
omgang bestemt i selve straffedommen i hvilken kategori den domfelte
settes i. Det er også dommeren som
må beslutte eventuelle endringer i
regimet.
Innlegget fra Fader Victor om prestetjenesten i soningsinstitusjonene
vakte særlig interesse. Ingjerd Kvarme
påviste at her hadde vi mye å lære.
Det har i Norge gått tilbake med forståelsen av hva det betyr å ha en god
fengselsprestetjeneste. I Botsfengslets
klassiske tid var fengselspresten en
viktig person. Nå kommer det en
prest innom, eller en imam, hvis noen
innsatt uttrykkelig ber om det. Det
kan være litt tilfeldig hvem som da
kommer.
Oslo fengsel og Politihuset
En dag var viet Justisdepartementet,
hvor det ble gitt redegjørelser for
samarbeidet på denne sektoren med
Russland og andre SUS land. Det var
også besøk i Oslo fengsel og i arrestforvaringen i politihuset, alt organisert gjennom Justisdepartementet.
Vi var først i det gamle Oslo kretsfengsel, «Bayern» i Åkebergvegen og
med strengt regime. Så fortsatte vi til
gamle Botsfengselet med «viderekomne» fanger og slakere regime for
dem som nærmer seg løslatelse.
For gjestene gjorde det inntrykk at
soningslokalene er så fine. Det er
enkeltmannsceller med TV og god og
rikelig mat. Det er ingen arbeidsplikt.
Oslo fengsel er landets største av i alt
47 institusjoner med plass til 393 innsatte. Som nummer to kommer det
helt nybygde fengslet i Halden med
plass til 248. Der er det enda finere,
flatskjerm på cellene og fliselagt bad
til hver celle.
Sammenligningen med et hotell, i
stjerneklassen, gir seg selv. I begge
institusjoner er oppholdene tidsbegrenset, det kreves av gjestene en viss
disiplin, og det er alltid noen som skaper problemer. Men forskjellen ligger
naturligvis i at oppholdet i fengselet
er påtvunget og medfører skam.
Siste stopp i ekskursjonen var
arrestforvaringen i Politihuset. Gjestene fikk en innføring i hvordan
dagens, eller helst nattens, fangst blir
behandlet, de problemer arrestforvarerne møter og de lokaler og hjelpemidler de har til disposisjon. Glattcellene er naturligvis ikke særlig innbydende. Men de kan vanskelig utstyres
på annen måte med den beskaffenhet
mange av gjestene har når de blir innbrakt.
Kritikken mot glattcellene er derfor mest at arrestantene blir sittende
der for lenge. Arrestforvarerne var
enige i kritikken. Glattcellene er
ment for kortvarige opphold. Når
noen likevel blir sittende der på dagevis, er det fordi det ikke er plasser
ledige innenfor fengselsvesenet. Som
ofte ellers er det «systemet» som kritikken må rettes mot.
Besøket ga grunnlag for interessant meningsutveksling i løpet av de
dagene det varte. Og som professor
Christie fremholdt i sin oppsummering: Det er lett å snakke sammen, når
temaet er grunnleggende verdier i et
menneskelig samfunn.
ge
r hele jus-Nor
Magasinet fo
Du treffer både
jurister og advokater
med din stillings­annonse
i Juristkontakt!
Ring: 64 95 29 11
dhamme@online.no
Terror rammet
Justisdepartementet igjen
Justisdepartementet har
mistet nok jurist. 26. august
gikk en bilbombe av utenfor
et FN-bygg i Nigeria. Ingrid
Midtgaard og 17 andre
mistet livet. Midtgaard var
sterk engasjert i frivillig
inter­nasjonalt juristarbeid.
Av Henrik Pryser Libell
Justisdepartementet var allerede
hardt rammet etter bomben i
Regjeringskvartalet 22. juli, departementet mistet fire medarbeidere,
da de 26. august mottok nok en
tung melding. Denne gang fra Nigeria. Den norske juristen Ingrid
Midtgaard omkom i et angrep med
bilbombe mot et FN-bygg i Nigeras
hovedstad Abuja.
Midtgaard var ansatt i sivilavdelingen i Justisdepartementet siden
2008. Hun var på et ett års langt
oppdrag for FN i den nigerianske
hovedstaden da terroren rammet.
Midtgaard jobbet med kriminalitet
og narkotika i avdelingen UNODC
i FN-systemet i Nigeria og skulle
returnere til Oslo i november.
Ingrid Midtgaard var 30 år og
jobbet ifølge justisminister Knut
Storberget med de samme feltene
som juristene Ida Marie Hill og
Kjersti Berg Sand, som begge ble
drept i terroren i Oslo 22. juli.
– Jeg kjente de alle tre, sier Storberget til Dagbladet.
Ingrid Midtgaard var på oppdrag for
FN da terroren rammet (foto: FN)
– Ingrid var en flott jurist som
har gjort en kjempejobb for oss. Jeg
har blant annet vært engasjert
innenfor barnebortføring, og da jobbet jeg sammen med Ingrid. Ingrid
var blant våre unge, gode jurister
som jobber med internasjonale
saker, legger justisministeren til.
”Vi har mistet en høyt verdsatt
medarbeider som vi gledet oss til å få
tilbake 1. november. Våre varmeste
tanker går til Ingrids familie, venner og
kolleger. Ingrid vil bli dypt savnet»,
skriver Justisdepartementet på sitt
nettsted.
Frivillig engasjert
Venner av Midtgaard omtaler henne
som svært engasjert, både i sin jobb,
men også frivillig gjennom organisasjoner. Hun brant spesielt for kvinners rettigheter.
Juristkontakt intervjuet en engasjert Midtgaard i 2004, da hun som
jusstudent var med i det årets
humanitæraksjon og samlet inn
penger til et Unicef-prosjekt. Hun
og tre medstudenter, blant annet
Hanna Norum Resløkken, samlet
inn penger på trappene til Oslo
tinghus.
Midtgaard jobbet senere
sammen med Resløkken i Norske
Kvinnelige Juristers Forening, der
hun beskrives som primus motor
for et prosjekt foreningen drev i
Øst-Timor. Prosjektet skulle styrke
rettighetene til kvinner som var
blitt utsatt for seksuelle overgrep.
De to var to ganger på prosjektreise
til Øst-Timor.
– Det er ufattelig at hun nå er
borte. Hun var en veldig blid og
omgjengelig person. Hun var utrolig
dyktig og hadde alltid gode ideer og
leverte godt, sa Resløkken til Dagbladet i august.
FN terrormål
Den islamistiske organisasjon Boko
Haram, kjent som «Nigerias Taliban», har påtatt seg ansvaret for
aksjonen. For FN er det den syttende medarbeideren organisasjonen har mistet hittil i år i tjeneste.
FN mistet ti andre ansatte etter
Nigera-bomben, men mistet også
tre ansatte i et angrep mot FN-bygget i Mazar-i-Sharif i april i år. Første gang FN ble et uttalt terrormål
for en bilbombe var 19. august
2003, da en lastebil med en bombe
kjørte inn i FNs hovedkvarter i Bagdad, Irak.
Juristkontakt 7 • 2011
57
Kristian Augusts gate 9
0164 Oslo
Sentralbord: 22 03 50 50
www.juristforbundet.no
Norges Juristforbund inviterer til
Rettssikkerhetskonferansen 2011
Rettssikkerheten må stadig bygges og vedlikeholdes
for å opprettholdes, også i selve rettssystemet.
­Forebygging av justismord, manglende rettssikkerhet i ­domstolene og juristenes etiske nivå er temaer
på årets Rettssikkerhets­konferanse.
Torsdag 20. oktober 2011 kl 12.00-17.00
Kaffe/registrering fra kl 11.30
Gamle Logen, Grev Wedels plass 2, Oslo
Åpen for alle | Gratis adgang | Enkel bevertning
Rettssikkerhetsprisen 2011
Juryens leder Odd Einar
Dørum presenterer vinneren
og deler ut årets pris.
Rettssystemets feilbarlighet
Hva gjorde Fritz Moen til et offer for justismord?
Hva har vi lært, og hvordan forebygger vi
justismord i dag?
Prisvinneren holder
Rettssikkerhetsforedraget 2011.
«Jeg var Fritz Moen»
Riksteatret viser utdrag fra sitt
premiereklare stykke om
hovedpersonen i en av norgeshistoriens mest kjente justismordsaker. Nyskrevet av
Arthur Johansen, i regi av
Kjersti Horn.
Foto: Juristkontakt, Morten Holm/Scanpix, Cornelius Poppe/Scanpix, Thor E. H. Mathiesen/VG/Scanpix, Rune P. Ness/Scanpix.
Møt regissør Kjersti
Horn, førstestatsadvokat
Jørn Sigurd Maurud,
privatetterforsker/forfatter
Tore Sandberg, høyesterettsdommer Arnfinn
Bårdsen og advokat Jon
Christian Elden.
Må rettssikkerheten vike for
stramme budsjetter?
Små ressurser gjør at vitneavhør
ikke bevares med lydopptak og
bevisgjenstander går tapt i de
fleste norske domstoler. Lagmann Hanne Sophie Greve
mener dette går på rettssikkerheten løs.
Juristenes etiske nivå under lupen
Redaktør og samfunnsdebattant
Per Egil Hegge har sagt han er glad
journalistenes etikk ikke er like
dårlig som juristenes. Han kommer
for å utdype.
Advokat Ingeborg Moen Borgerud
kommer for å kommentere Hegges
synspunkter.
Hva mener folk om juristene?
Juristforbundets leder Curt A.
Lier legger frem og kommenterer tall fra en fersk undersøkelse
om folks tillit til juristene og
deres etiske nivå.
Baksnakk i Nydalen
Etter konferansen blir det muligheter for å reflektere
over dagens temaer med et glass og en munnfull på
Riksteateret, Gullhaug Torv i Nydalen. Skråblikk ved
teatersjef Ellen Horn.
Anbefalt transport: T-bane 4, 5 eller 6 fra Jernbanetorget eller Stortinget. NB! Særskilt påmelding til
dette arrangementet.
Generalprøve
Kl 19.00 disponerer vi et
begrenset antall billetter til
generalprøven på «Jeg
var Fritz Moen».
NB! Særskilt påmelding
til dette arrangementet.
Billetter til generalprøven
koster kr 100 og betales
ved henting på Riksteatret. Det er begrenset
antall plasser i salen, så
«først til mølla...».
RETTSSIKKERHETSKONFERANSEN arrangeres av Norges Juristforbund
og skal belyse rettssikkerhetsprinsippet fra ulike sider, med særlig fokus
på fagområdet til årets vinner av Rettssikkerhetsprisen.
Påmelding innen 5. oktober 2011 på www.juristforbundet.no
i samarbeid med
Vedkommende som blir ansatt, vil få en sentral rolle i å
videreutvikle fagområdene. Aktuelle arbeidsoppgaver er
kompetanseutvikling og faglig veiledning internt og
eksternt, saksbehandling av enkeltsaker, tilrettelegging for
Regjeringsadvokaten i saker som bringes inn for domstolene
og analyse- og utredningsoppgaver innenfor fagfeltene.
Statens sivilrettsforvaltning er et statlig forvaltningsorgan under­
lagt Justisdepartementet. Våre arbeidsoppgaver er i vesentlig
grad knyttet til behandling av enkeltsaker. Vår vedtakskompe­
tanse omfatter følgende sivilrettslige felt: rettshjelp, erstatning
etter straffeforfølging, tomtefeste og stadfestelse av testamenter.
Virksomheten er et kompetansesenter på sine fagfelt og har et tett
samarbeid med Justisdepartementet blant annet som premiss­
leverandør for lovarbeid på fagområdene. Vi utøver også sekre­
tariatsfunksjonen for Erstatningsnemnda for voldsofre, Stortin­
gets rettferdsvederlagsutvalg, Den rettsmedisinske kommisjon og
Barnesakkyndig kommisjon. Vi har om lag 55 medarbeidere og
holder til i sentrale og hyggelige lokaler i Teatergt. 5 i Oslo.
eller på e-post: post@sivilrett.no.
domstoL
Dommerfullmektiger
aDminiStraSjOnEn
Ledige dommerembeter
Ved Oslo byfogdembete er det ledig 1-2 stillinger som
­dommerfullmektig med tiltredelse på nyåret.
• Firekonstitusjonersom lagdommer ved
Borgartinglagmannsrett
• Embetesomførstelagmannog
konstitusjonsomlagdommer
vedEidsivatinglagmannsrett
• Embetesomavdelingsleder/
dommerogfire,event.fem
embetersomtingrettsdommer
vedOslotingrett
• Embetesomtingrettsdommer
vedFollotingrett
• Embetesomtingrettsdommer
vedHedmarkentingrett
• Konstitusjonsomtingretts-
dommervedDrammentingrett
Søknadsfrist:11.oktober2011
Oslo byfogdembete er en av de to førsteinstansdomstolene
i Oslo. Domstolens viktigste saksområder er midlertidig
­forføyning og arrest, konkurs, dødsboskifte, felleseieskifte,
tvangssalg og gjeldsordning. Som notarius publicus i Oslo
forestår domstolen notarialbekreftelser og vigsler. Domstolen
har 61 ansatte, hvorav 13 embetsdommere og 3 dommerfullmektiger. Oslo byfogdembete har lokaler i Oslo tinghus.
Politiattest vil bli innhentet for kandidater som ansettes.
Nærmere opplysninger kan fås ved henvendelse til soren­
skriver Inga Merethe Vik, tlf. 22 99 93 53 eller avdelingsleder/dommer Hilde Gaarder, tlf. 22 99 93 57.
Jobbnorge.no
Fullstendig utlysing, med bl.a. kontaktinformasjon på: www.jobbnorge.no og
www.domstol.no/innstillingsradet
Søknad med CV, vitnemål og/eller karakterutskrift
og andre vedlegg, merket «2011/3850 seniorrådgiver»
sendes innen 07.10.2011 til
Statens sivilrettsforvaltning,
Postboks 8027 Dep, 0030 Oslo
Seniorrådgiver (jurist)
Det er ledig fast stilling som seniorrådgiver. Stillingen
vil kunne være aktuell for flere fagområder, men
hovedsakelig være tilknyttet fagområdene erstatning
i anledning straffeforfølging og voldsoffererstatning.
Gjennom den selvstendige stillingen
og den høye
faglige kvaliteten
er domstolene
samfunnets fremste
konfliktløsningsorganer.
Domstolene bidrar
til vern av den
enkeltes rettigheter.
Et viktig mål for
domstolene er
å skape tillit i
befolkningen
ved forsvarlig,
upartisk og
effektiv dømmende
virksomhet.
Se vår hjemmeside www.sivilrett.no for full utlysningstekst, eller ta kontakt med avdelingsdirektør Thomas
Laurendz Bornø på telefon 22 99 13 31, eventuelt
­avdelingsdirektør Wenche Bjørland på telefon
22 99 13 53.
Søknad vedlagt CV, vitnemål og attester sendes Oslo
­byfogdembete, Pb 8003 Dep., 0030 Oslo eller via e-post
til oslo.byfogd.adm@domstol.no. Søknadspapirene vil ikke
bli returnert.
Generell informasjon om domstolene finnes på
www.domstol.no. Der finnes også henvisning til Oslo
byfogdembetes nettsider.
Søknadsfrist: 12. oktober 2011
Advokatfirmaet Østgård DA består av syv medarbeidere,
hvorav fem jurister. Vi yter juridisk bistand til næringsliv
og offentlig forvaltning over hele landet, og også til privat­
personer. Firmaet har avdelingskontor i Oslo.
Advokatfirma
SIBBERN
Medlem av Den norske Advokatforening
www.sibbernlaw.com
Vårt firma har i dag 3 medarbeidere. Vi holder til på
Carlberg ved Moss, nær Oslo og Moss Lufthavn Rygge.
Gjennom firmaet bistår vi private, nærings­drivende,
organisasjoner og institusjoner.
Advokat / advokatfullmektig
Advokatfirmaet Østgård DA er et mellomstort nordnorsk advokatfirma. På grunn av økende oppdragsmengde søker vi etter advokat/advokatfullmektig til
vårt kontor i Tromsø.
Tiltredelse snarest eller etter nærmere avtale.
­Konkurransedyktige betingelser. Gode muligheter
for prosedyre. Nye kandidater er velkommen til å
søke. Firmaet holder til i lyse og moderne lokaler
i Rådhusgata 3 / «Nordlysbygget» i Tromsø sentrum.
Informasjon om firmaet finnes på vår hjemmeside
www.osw.no
Vi arbeider innenfor en rekke rettsområder i og ­utenfor
Norge, da fortrinnsvis i EU og USA. Innenfor skatte­
planlegging bistår vi utenlandske foretak i Norge. Vi
ønsker nå å ekspandere i flere forskjellige retninger.
ADVOKATER/
ADVOKATFULLMEKTIGER
På grunn av økende sakstilgang ønsker vi å knytte til
oss/ansette 1-2 advokater/advokatfullmektiger, gjerne
med egen portefølje.
Vi vektlegger faglig dyktighet og godt samarbeid
basert på relevant arbeidserfaring. Også nyutdannede
jurister med god faglig kompetanse vil bli vurdert.
Søknad og CV sendes på e-post til ho@osw.no
For nærmere opplysninger henvendes til advokat
Tor J. Sibbern.
Nærmere opplysninger om stillingen kan fås hos
advokat Brynjar Østgård på telefon 952 48 0 38 eller
advokat Hallvard B Østgård på telefon 77 67 99 99.
Søknad vedlagt CV og vitnemål sendes
innen 27.10.2011
rge
r hele jus-No
Magasinet fo
Du treffer både jurister og advokater med
din stillings­annonse i Juristkontakt!
Ring: 64 95 29 11 / dhamme@online.no
Tor Johannes Sibbern MS JD
Advokat
Carlbergveien 100
N-1526 Moss
Mobil: +47 905 75 464
Kontor: +47 69 26 48 52
Fax: +47 69 26 62 08
torsibbern@gmail.com
www.sibbernlaw.com
rge
r hele jus-No
Magasinet fo
ANNONSÉR I JURISTKONTAKT!
Ring: 64 95 29 11 / dhamme@online.no
HØYESTERETT
Høyesterett er landets øverste domstol og har som hovedoppgave å arbeide for rettsenhet, rettsavklaring og rettsutvikling.
Høyesterett blir ledet av justitiarius. I tillegg har domstolen 19 dommerembeter, foruten et embete som direktør, en assisterende direktør,
to protokollsekretærer, 18 øvrige juriststillinger og 18 saksbehandlerstillinger. Høyesterett holder til i Høyesteretts Hus i Oslo.
Protokollsekretær i Høyesterett
I Norges Høyesterett er det ledig fast stilling som
protokollsekretær.
Stillingen som protokollsekretær er plassert i
lønnstrinn 45-61.
Protokollsekretærene arbeider for Høyesteretts dommere i
forbindelse med Høyesteretts rettsforhandlinger. De er til
stede under Høyesteretts rettsforhandlinger samt lukkede
rådslagninger og fører rettsboken. En viktig oppgave for
protokollsekretærene er ut over dette å lese både verbalkorrektur og realkorrektur på Høyesteretts avgjørelser.
Protokollsekretærene har også diverse andre arbeidsoppgaver for retten og for Høyesteretts administrative ledelse.
Arbeidet gir god innsikt i juridiske problemstillinger.
Tiltredelse etter nærmere avtale.
Det kreves juridisk embetseksamen / universitetsgraden
cand. jur eller master i rettsvitenskap. Det vil bli lagt
særlig vekt på nøyaktighet, evnen til å arbeide selvstendig
og på evnen til samarbeid.
Nærmere opplysninger om stillingen kan fås ved
henvendelse til assisterende direktør Kjersti Buun Nygaard
på telefon 22 03 59 00.
Det er et personalpolitisk mål at arbeidsstaben skal
gjenspeile befolkningssammensetningen generelt – også
når det gjelder kjønn og kulturelt mangfold.
Søknadsfristen er 20. oktober 2011. Søknad sendes elektronisk via www.jobbnorge.no
Jobbnorge.no
Det gjøres oppmerksom på at opplysninger om søkeren
kan bli gjort offentlige selv om søkeren har bedt om ikke å
bli ført opp på søkerlisten, jf. offentleglova § 25 andre
ledd.
HØGSTERETT
Høgsterett er landets øvste domstol og har som hovudoppgåve å arbeide for rettseining, rettsavklaring og rettsutvikling. Høgsterett har ei juridisk
utgreiingseining som først og fremst arbeider for Høgsteretts ankeutval. Utgreiingseininga har saker frå dei fleste rettsområde innan privatrett,
offentleg rett og strafferett. Ved anke over dom tek utgreiinga sikte på å avklare om saka reiser prinsipielle spørsmål som bør behandlast av Høgsterett. Anke over orskurd og vedtak vert utgreia med sikte på endeleg avgjerd i saka. I alle saker vert både prosessuelle og materielle spørsmål
utgreia. Eininga har også oppdrag for justitiarius, dommarane og direktøren. Utgreiingseininga har 17 juristar medrekna leiar og nestleiar.
1-2 vikariat som utgreiar (utreder)
Arbeidet i utgreiingseininga byr på varierte og spanande
utfordringar for dyktige juristar i eit godt fagleg og sosialt
arbeidsmiljø. Bredda i sakstilfanget, det nære samarbeidet
med dommarane og høgt fagleg nivå gjer arbeidet i
utgreiingseininga svært lærerikt og interessant. Arbeidet
gir brei juridisk erfaring.
Ein vil leggje stor vekt på svært gode juridiske
kvalifikasjonar, blant anna eksamensresultat, på evne til
å arbeide grundig og effektivt og på evne til samarbeid.
Gode språkkunnskapar er ein fordel. Nyutdanna juristar
kan også søkje.
Praksis som utgreiar i meir enn to år er godkjend som
praksis til advokatløyve.
Stillinga som utgreiar er plassert frå lønnssteg 50 til 75
(rådgjevar/seniorrådgjevar), alt etter kvalifikasjonar.
Arbeidstida følgjer normalarbeidstida i staten.
Det er eit personalpolitisk mål at medarbeidarane skal
spegla av folkesetnadsmønsteret generelt – også med
omsyn til kjønn og kulturelt mangfald.
Ein gjer merksam på at opplysningar om søkjaren kan bli
gjort offentlege sjølv om søkjaren har oppmoda om ikkje å
bli ført opp på søkjarlista, jf. offentleglova § 25 andre ledd.
Fungerande utgreiingsleiar Øistein Aamodt og
fungerande nestleiar Birthe Aspehaug Buset kan gi
nærare opplysningar om stillinga på telefon 22 03 59 00.
Søknadsfristen er 20. oktober 2011. Send søknad elektronisk via www.jobbnorge.no
Jobbnorge.no
I den juridiske utgreiingseininga er det ledig
1-2 vikariat som utgreiar (utreder) i eitt år, med mogeleg
seinare tilsetting i åremål på seks år.
Fylkesnemnda for barnevern
og sosiale saker
Trøndelag
Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker er et fritt­
stående domstollignende organ som avgjør saker etter lov om
barneverntjenester og lov om sosiale tjenester. Det er i dag tolv
fylkesnemnder, hvorav to dekker to fylker. Nemndene ledes
administrativt av Sentralenheten for fylkesnemndene.
For mer informasjon; se www.regjeringen.no/BLD.
Fylkesnemnda i Trøndelag har følgende stilling ledig:
Fylkesnemndsleder (jurist),
kontorsted Trondheim
Søkere må ha juridisk embetseksamen/universitetsgraden
cand. jur eller master i rettsvitenskap, fylle kravene til
dommere, samt ha relevant arbeidserfaring. Det vil bli
lagt vekt på erfaring fra domstolsarbeid, kjennskap til
fagfeltet og personlig egnethet for stillingen. Politiattest
må fremlegges.
Stillingen som fylkesnemndsleder byr på utfordrende
oppgaver og stiller store krav til selvstendighet, gode
samarbeidsevner, god skriftlig og muntlig fremstillingsevne og evne til å arbeide under press. Noe reisevirk­
somhet inngår i stillingen.
Fylkesnemndene er en inkluderende arbeidslivsvirk­
somhet (IA-virksomhet). Arbeidsplassen vil om mulig
bli tilrettelagt for personer med redusert funksjonsevne.
Den statlige arbeidsstyrken skal i størst mulig grad
­gjenspeile mangfoldet i befolkningen. Det er derfor et
personalpolitisk mål å oppnå en balansert alders- og
kjønnssammensetning, og rekruttere personer med
innvandrerbakgrunn.
Stillingene er lønnet etter statens lønnsregulativ, for tiden
A-82 (kr. 778.800). Fra lønnen blir det trukket innskudd
til Statens pensjonskasse.
Nærmere opplysninger om stillingen fås ved henvendelse
til: Daglig leder Liv Myklebost Marum, tlf 73199432.
HR-rådgiver Tonje Zelow Walløe, tlf: 22003958.
Elektronisk søknad merket «Fylkesnemndsleder
Trøndelag» sendes innen 02.10.2011 via www.finn.no.
Finnkode: 30745087
Tiltredelse 01.01.2012.
Dommerfullmektig
Ved Nordmøre tingrett er det ledig stilling som dommerfullmektig med tiltredelse i januar 2012. Tingretten har kontor
i Kristiansund og er en fullfaglig domstol med for tiden
4 dømmende årsverk.
Tilsetting skjer på vanlige vilkår for dommerfullmektiger.
Politiattest vil bli innhentet.
Nærmere opplysninger fås ved henvendelse til sorenskriver
Ivar Svendsgaard eller dommerfullmektig Christine Buer,
telefon 71 58 96 00.
Søknadsfrist er 20. oktober 2011.
Søknad med CV, vitnemål og attester sendes nordmore.
tingrett@domstol.no eller Nordmøre tingrett, postboks 632,
6501 Kristiansund.
ele jus-Norge
rh
Magasinet fo
Du treffer både
jurister og advokater
med din stillings­annonse
i Juristkontakt!
Ring: 64 95 29 11
dhamme@online.no
Nytt om navn
Vi gratulerer med dagen!
85 år
15.10.1926, Hakon Huus-Hansen,
tingrettsdommer
75 år
17.10.1936, Anne Kathrine Bjerke,
viseadm. direktør
21.10.1936, Rigmor Brevig,
overformynder
22.10.1936, Terje Alfsen,
tingrettsdommer
26.10.1936, Kristi Haugland
05.11.1936, Berit Søberg Selmer,
politiinspektør
07.11.1936, Tor Thomlevold, advokat
10.11.1936, Alf H Bruland, lagmann
70 år
18.10.1941, Jan M. Wesenberg, advokat
60 år
08.10.1951, Sølvi Wold, advokat,
Advokatene Rekve, Pleym & Co.
09.10.1951, Inger Andreassen,
politiadvokat, Oslo politidistrikt
09.10.1951, Vera Christensen,
seniorrådgiver, Helsedirektoratet
10.10.1951, Ole Chr Moen,
trygderettsdommer, Trygderetten
14.10.1951, Jan Bergan, rådgiver, Larvik
kommune
16.10.1951, Kai Frobøse Moss, advokat,
Hortensadvokatene
19.10.1951, Georg Paulsen, konsulent,
Tromsø kommune - Eiendom
21.10.1951, Jan Ove Egeland, cand.jur.
01.11.1951, Nina Sunde, juridisk kyndig
rettsmedlem, Trygderetten
02.11.1951, Fritz Borgenholt,
lagdommer, Eidsivating
lagmannsrett
02.11.1951, Bodhild Fisknes,
ekspedisjonssjef, Barne,likestillings- og
inkluderingsdepartementet
03.11.1951, Knut Paul Toftegaard,
advokat, Deloitte Advokatfirma AS
08.11.1951, Geir Ulfstein, professor,
Universitetet i Oslo, Institutt for
offentlig rett
08.11.1951, Kirsten B Myhre,
seksjonssjef, Utlendingsdirektoratet
09.11.1951, Knut Kaasen, professor dr.
juris, Universitetet i Oslo, Nordisk
institutt for sjørett
09.11.1951, Bente Gabrielsen, rådgiver,
NAV Hjelpemiddelsentral Finnmark
10.11.1951, Petter J. Haneborg, rådgiver,
Statsbygg Øst
10.11.1951, Inger J. Myhr, sorenskriver,
Follo tingrett
10.11.1951, Harald Bjørgen,
avdelingsdirektør, Skatt Vest Sentralskattekontoret for
utenlandssaker
64
Juristkontakt 7 • 2011
50 år
09.10.1961, Kristin Bøgseth,
avdelingsdirektør, HELFO Helseøkonomiforvaltningen, region
øst
10.10.1961, Linn K. O. Momrak,
seniorrådgiver, NAV Lønnsgaranti
11.10.1961, Anne Sofie Borge Hellesylt,
byråsjef, Helse- og
omsorgsdepartementet
11.10.1961, Elisabeth Lier Haugseth,
avd. leder jur. avd., Likestillings- og
diskrimineringsombudet
14.10.1961, Marit Bønes, jurist
16.10.1961, Ingebjørg Haug, juridisk
konsulent, Fylkesmannen i Buskerud
20.10.1961, Ole Ramberg, fagsjef,
Fylkesmannen i Troms
22.10.1961, Geir S. Winters, advokat,
Kirkens Arbeidsgiver- og
Interesseorganisasjon (Ka)
23.10.1961, Anne Margrethe Viken,
seniorrådgiver,
Samferdselsdepartementet
23.10.1961, Bente Helen Sørbøe Voraa,
direktør, Westfal-Larsen
Management AS
25.10.1961, Hilde Marie Ims, advokat,
Advokatfirmaet Furuholmen AS
29.10.1961, Jannike Kotai, advokat,
Advokat Øivind Elseth
29.10.1961, Fiona Thorvaldsen, ass
fylkesrådmann, Telemark
fylkeskommune
29.10.1961, Laila Aslesen, juridisk
rådgiver, Statens kartverk
01.11.1961, Thor H. B. Winther, advokat,
Det Norske Veritas
03.11.1961, Fredrik Charlo Borchsenius,
lagdommer, Borgarting
lagmannsrett
07.11.1961, Stephan Torp,
seniorrådgiver, Justis- og
politidepartementet
08.11.1961, Kari Rørstad, advokat,
Advokatfirmaet Haavind AS
08.11.1961, Mette Gro Eriksen,
forvaltningskonsulent, Oslo og
Omegn Boligforvaltning AS
10.11.1961, Ole Steen-Larsen, rådgiver,
Arbeids- og velferdsdirektoratet (Dir/
Sentrale enheter)
Ansettelser og utnevnelser
Adolfsen, Andrè, dommerfullmektig,
Aust-Agder tingrett
Agdestein, Benjamin, advokat,
Advokatfirmaet Selmer DA
Ausland, Simen, legal counsel, Aibel AS
Bang, Joachim S., advokatfullmektig,
HELP Forsikring AS
Behrens, Lise Bogen, tingrettsdommer,
Oslo tingrett
Berge, Bård Kyrre H., rådgiver,
Fylkesmannen i Oslo og Akershus
Bergesen, Jørund Erstad,
saksbehandler, NAV Forvaltning
Bergen
Bergquist, Unni, jurist, Rosberg System
AS
Bergstrand, Anniken, førstekonsulent,
Finansdepartementet
Bones, Stian, dommerfullmektig, Oslo
tingrett
Borg, Per Martin, rådgiver,
Fylkesmannen i Hedmark
Bryn, Merethe, tax manager, Fugro
Norway
Brækken, Tor Øyvind, advokatfullmektig,
GIEK Kredittforsikring AS
Bulut, Serkan, advokatfullmektig,
Advokatfirma Follegg
Bårseth, Kristian, dommerfullmektig,
Follo tingrett
Dahl, Gunnar Frogner,
advokatfullmektig, Kyllingstad
Kleveland Advokatfirma DA
Dahlen, Jeanette, avd. jurist, Skaun
kommune
Deverill-Mathisen, Ellen Johanne,
seniorkonsulent, Forsvarets
Logistikkorganisasjon (FLO/IKT)
Efjestad, Jon Sverdrup,
dommerfullmektig, Haugaland
tingrett
Elvevoll, Camilla, advokatfullmektig,
Advokatfirma Haugland AS
Finstad, Frode, rådgiver, Fylkesmannen i
Nord-Trøndelag
Fjermestad-Svendsen, Ellen, advokat,
SAFE
Flugstad, Berit, høgskolelektor,
Politihøgskolen (PHS) - avd Bodø
Frigaard, Anne Karine, advokat,
Sarpsborg kommune
Frøystad, Erik, advokatfullmektig, KPMG
Law Advokatfirma DA
Furesund, Merete, advokat, Kvale
Advokatfirma DA
Goksøyr, Tor Kvam, førstekonsulent,
Statens vegvesen, Vegdirektoratet
Gule, Fredrik, skattejurist,
Skattedirektoratet - Oslo
Gaarden, Unni, advokat, Advokatfirmaet
advokat.no AS
Hamre, Stian, juridisk rådgiver,
Tollregion Sør-Norge
Hande, Hege Bach, seniorrådgiver,
Finanstilsynet
Hansen, Kristin Alseth, rådgiver, Delta
Hasvold, Gudbrand, juridisk rådgiver,
Hobøl kommune
Heide, Ola Rambjør, tingrettsdommer,
Gjøvik tingrett
Helliesen, Jan, lagdommer, Agder
lagmannsrett
Herdlevær, Tor, advokat, Advokatfirmaet
Selmer DA
Hildrum, Yasmin, advokatfullmektig,
Ernst & Young Tax Advokatfirma AS
Hjelmeset, Øystein, dommerfullmektig,
Fjordane tingrett
Hoel, Steinulf, bygningssjef, Trondheim
kommune
Holmedahl, Bjørnar, skattejurist,
Skattedirektoratet - Oslo
Høgseth, Benedikte, kst. statsadv.,
Nordland statsadvokatembeter
Jørgensen, Kaja, politifullmektig,
Helgeland politidistrikt
Karlstrøm, Kjersti Holum,
senioradvokat, SIMONSEN
Advokatfirma DA
Kokkvoll, Even, ass. banksjef,
RørosBanken
Kreutz, Marianne Weel, advokat,
Advokatfirmaet Grindstad & Co. ANS
Kvamme, Eva Henriette Bergman,
politifullmektig, Oslo politidistrikt
Larsen, Ingve, ass. fengselsleder,
Kriminalomsorgen Stavanger fengsel
Larsen, Siri, seniorskattejurist,
Skattedirektoratet - Oslo
Lingaas, Magnus Hvaal, rådgiver,
Arbeidstilsynet Østfold og Akershus
Lunde, Ellen Beate, advokat,
Advokatfirmaet Alver AS
Lyngedal, Åsunn, director, North Norway
European Office
Monsen, Helge Mathias, skattejurist,
Skatt Vest - Stavanger
Mørkedal, Kristin, advokat, Norges
Rederiforbund
Nesheim, Andreas, claims manager,
Bergvall Marine AS
Nordang, Guro, advokatfullmektig,
Advokatfirmaet Selmer DA
Nordgård, Brage, advokatfullmektig,
Advokatene Tengs-Pedersen & Co,
kontorfellesskap
Osborg, Ruth-Louise, tingrettsdommer,
Sunnmøre tingrett
Rabben, Ingrid Lind, dommerfullmektig,
Oslo tingrett
Rahm, Hege Synne, advokatfullmektig,
Bull & Co Advokatfirma AS
Richardson, Kari, administrasjonssjef,
KORO - Kunst i Offentlige Rom
Ringheim, Anne Margrete,
senioradvokat, Det Norske Veritas AS
Røise, Nina, dommerfullmektig, Heggen
og Frøland tingrett
Sandsund, Frank, politiinspektør, Kripos
Sekulic, Helen Andenæs,
tingrettsdommer, Oslo tingrett
Siljan, Guro, politiadvokat, Telemark
politidistrikt
Stave, Sindre, advokat, Protector
Forsikring ASA
Stene, Ingeborg, rådgiver, Klima- og
forurensningsdirektoratet
Tandstad, Wenche Sonja, rådgiver,
Forsvarets personelltjeneste
Tønder, Lars Christian, seksjonsleder,
Norges Rederiforbund
Vang, Tonje, advokat, Borgarting
lagmannsrett
Vike, Maria Voldsund, politiadvokat,
Sunnmøre politidistrikt
Wagner, Anne Karine, politifullmektig,
Søndre Buskerud politidistrikt
Østensvig, Jon, tingrettsdommer, Oslo
tingrett
Nye medlemmer i Juristforbundet
Andersson, Lina, legal & reporting
officer, Loomis Norge AS
Bringedal, Cecilie Aarevoll,
advokatfullmektig, KPMG Law
Advokatfirma DA
Eikeland, Ruben Andrè, skattejurist,
Skatt Vest - Sentralskattekontoret
for utenlandssaker
Ekeland, Vigdis A.,
eiendomsmeglerfullm., DnB NOR
Eiendom AS
Eriksrud, Carsten, advokatfullmektig,
Advokatfirmaet Thommessen AS
Førde, Hans Nikolai, dommerfullmektig,
Lofoten tingrett
Holth, Julie Cathrine, advokatfullmektig,
Føyen Advokatfirma DA
Johnsen, Ian Karl Mills, skattejurist,
Skatt Vest - Sentralskattekontoret
for utenlandssaker
Kalsaas, Silje Ingrid, advokatfullmektig,
Gille Advokater DA
Langseth, Mari Holst, førstekonsulent,
Norsk Pasientskadeerstatning
Lindgren, Anders, cand. jur.
Paulsen, Eli-Christine, jurist, Arendal
kommune
Romtveit, Rannei, juridisk rådgiver,
Notodden kommune
Samland, Monica, advokat, Advokatene
Andersen og Samland AS
Seim, Snorre, advokat, Advokatfirmaet
Sidsel Rustad og Snorre Seim ANS
Skalstad, Lise Marie, advokatfullmektig,
Arntzen de Besche Advokatfirma AS
Taaje, Maria Marthins, førstekonsulent,
Finansdepartementet
Warren, Andreas Peterson,
førstekonsulent, Finanstilsynet
Winjum, Ivar, advokat, Advokatene Hove
Winjum Håkonsen
Nye studentmedlemmer i Juristforbundet
Albertsen, Morten, Universitetet i
Tromsø
Andersen, Lars-Hugo, Universitetet i
Tromsø
Antonsen, Sondre, Universitetet i
Tromsø
Antonsen, Viktoria, Universitetet i
Tromsø
Arentsen, Markus, Universitetet i
Tromsø
Bakke, Bjørn, Universitetet i Tromsø
Barth-Heyerdahl, Ida Valåmo,
Universitetet i Tromsø
Bekkåsen, Karen Vatne, Universitetet i
Oslo
Bendiktsen, Sondre, Universitetet i
Tromsø
Bentsen, Bente, Universitetet i Oslo
Blomli, Kirsti, Universitetet i Tromsø
Brodahl, Kari Ellila, Universitetet i
Tromsø
Bustnrsli, Ane-Kristin, Universitetet i
Tromsø
Bø, Maren Charlotte Rydning,
Universitetet i Tromsø
Danielsen, Håkon, Universitetet i Oslo
Endresen, Michelle, Universitetet i
Tromsø
Gabrielsen, Hanne Holmgren,
Universitetet i Tromsø
Gramer, Camilla, Høgskolen i
Lillehammer
Grini, Carina, Universitetet i Bergen
Hafnor, Helene Folmo, Universitetet i
Tromsø
Hansen, Christoffer, Universitetet i
Tromsø
Hemnes, Ole Nikolai Tellmann,
Universitetet i Tromsø
Henriksen, Marius, Universitetet i
Tromsø
Herstad, Terese, Universitetet i Tromsø
Hodne, Helga Grønlund, Universitetet i
Bergen
Holand, Malene, Universitetet i Tromsø
Hopaneng, Steffen, Universitetet i
Tromsø
Høyer-Fjellstad, Ine, Universitetet i
Bergen
Imøy, Torje, Universitetet i Tromsø
Johnsen, Kristine J., Universitetet i
Bergen
Jota, Amalie, Universitetet i Tromsø
Kristensen, Elias Berg, Universitetet i
Tromsø
Kristiansen, Heidi Mari, Universitetet i
Tromsø
Kvernmo, Shan Alexander, Universitetet
i Tromsø
Landheim, Kristine H., Universitetet i
Tromsø
Leiros, Stig-Erik, Universitetet i Tromsø
Leiros, Terje Petter, Universitetet i
Tromsø
Lindstad, Morten, Universitetet i Tromsø
Litvinova, Alena, Universitetet i Tromsø
Lossius, Christopher Johansen,
Universitetet i Bergen
Melhuus, Veronika, Universitetet i
Tromsø
Mikkelsen, Janik, Universitetet i Tromsø
Moen, Tord Eirik, Universitetet i Tromsø
Morken, Vibeke Kristin, Universitetet i
Tromsø
Myklatun, Hilde, Universitetet i Tromsø
Olsvik, Harald, Universitetet i Tromsø
Overgaard, Oscar, Universitetet i Tromsø
Palmberg, Sindre, Universitetet i
Tromsø
Punsvik, William, Universitetet i Tromsø
Riiser, Vilde, Universitetet i Tromsø
Rødfjell, Eve, Universitetet i Tromsø
Sandvik, Borgar, Universitetet i Tromsø
Sandvik, Ole Kristian, Universitetet i
Tromsø
Sara, Inga A. K., Universitetet i Tromsø
Selfors, Christoffer D., Universitetet i
Tromsø
Selvik, Hilde Elise, Universitetet i
Bergen
Senstad, Kaja Heir, Universitetet i
Tromsø
Sigvartsen, Vanja, Universitetet i Tromsø
Simonsen, Karl-Petter, Universitetet i
Tromsø
Sjo, Hans Cato Aho, Universitetet i
Tromsø
Skjelbred, Ann-Iren, Universitetet i Oslo
Skåland, Helge Hammerslund,
Universitetet i Oslo
Steenfeldt-Foss, Henrik H., Universitetet
i Oslo
Svendsen, Vegard Lilloe,
Folkeuniversitetet i Agder - FU
Kristiansand
Tamba, Emma, Universitetet i Tromsø
Tobiassen, Wilde, Universitetet i Tromsø
Vatne, Charlotte, Universitetet i Tromsø
Vethe, Anders Lødøen, Universitetet i
Oslo
Wickstrøm, Maiken, Universitetet i
Tromsø
Wiese, Jo Daniel, Universitetet i Oslo
Wilborn, Nina Elisabeth, Universitetet i
Bergen
Wilhelmsen, Lars Olav, Universitetet i
Tromsø
Ytrebø, Ida, Universitetet i Tromsø
Åsli, Hanne, Universitetet i Tromsø
Juristkontakt 7 • 2011
65
Kristian Augusts gate 9
0164 Oslo
Sentralbord: 22 03 50 50
www.juristforbundet.no
Hovedstyret
Curt A. Lier, leder
Karianne Løken, nestleder
Jan Olav Frantsvold (NJ-Stat)
Frank Grønås (NJ-Kommune)
Håvard Holm (NJ-D/Dommer­
foreningen)
Tina Elisabeth Ravn (direkte valgt)
Trine Standal (direkte valgt)
Henry Tengelsen (NJ-Privat)
Kim Lind Villanger (NJ-Student)
Nina Bergsted (ansattes repr.)
Sekretariatet
Magne Skram Hegerberg
(generalsekretær) msh@jus.no
Ansvarlig leder av sekretariatet, hovedstyrets kontaktperson.
Anne Wold
(servicekonsulent) aw@jus.no
Kurs- og møteadministrasjon, medlemskapsadministrasjon,
sekretærfunksjon, studentmedlemskap.
Erik Graff
(spesialrådgiver) eg@jus.no
Spesialoppdrag for generalsekretær, ansvarlig samfunnspolitikk.
Ragnhild Bø Raugland
(advokat/fagsjef juridiske tjenester) rbr@jus.no
Arbeidsrettslig rådgivning og bistand, kurs og foredrag.
Kristin Krogvold
(advokat/fagsjef samfunnspolitikk) krk@jus.no
Arbeidsrettslig rådgivning og bistand, politisk utredning
og budskapsutvikling, høringer.
Nina Bergsted
(advokatfullmektig) nb@jus.no
Forhandling og rådgivning, kurs og foredrag, kontakt for Akademikerne Helse.
Birgitte Marie Formo
(advokatfullmektig) bmf@jus.no
Arbeidsrettslig rådgivning og bistand, kurs og foredrag.
Roar T. Wægger
(advokatfullmektig) rtw@jus.no
Arbeidsrettslig rådgivning og bistand, kontakt for NJ-Privat.
Mette-Sofie Kjølsrød
(fagsjef forhandling og tariff) msk@jus.no
Forhandling og rådgivning, kurs og foredrag. Kontakt for NJ-Stud. Nettverk.
Rikke Ringsrød
(forhandlingsleder) rcr@jus.no
Forhandling og rådgivning, kurs og foredrag, kontakt for Akademikerne Stat.
Michael J. H. Rummelhoff
(seniorrådgiver) mir@jus.no
Forhandling og rådgivning, kurs og foredrag, kontakt for NJ-Kommune.
Jorunn Nagel Rygge (forhandlingskonsulent) jnr@jus.no
Forhandling og rådgivning, tillitsvalgtopplæring, kontakt for
Dommerforeningen og Oslo kommunes juristforening.
Bendik Flomstad
(statistikk- og analysekonsulent) bf@samfunnsviterne.no
Statistikk – produksjon/analyse.
Jan Lindgren (fagsjef informasjon) jl@jus.no
Informasjon, mediekontakt, nettredaktør, omdømmebygging,
konferanser, medlemstilbud.
Karen Oppegaard Haavik
(fagsjef forretningsutvikling) koh@jus.no
Forretningsutvikling, markedsføring, nettverk, prosjekter.
Trond Egil Hustad Jakobsen
(fagsjef arrangement) teh@jus.no
Prosjekter, medlemstilbud, konferanser.
Solveig Dahl Kongsvik
(servicekonsulent) sdk@jus.no
Kurs- og møteadministrasjon, sekretærfunksjon.
Wenche Aulie Skaar
(fagsjef HR og administrasjon) was@jus.no
Personaladministrasjon, hovedstyresekretariat, driftsoppfølging.
Sissel Gisholt (servicekonsulent) sg@jus.no
Vedlikehold medlemsregister: medlemsservice, kontingenter,
inn- og utmelding, endringsmeldinger.
Britt Solstad
(fagsjef økonomi og IKT) brs@jus.no
Budsjett/oppfølging, prognoser, regnskap, lønn, rapportering, k
valitetskontroll, avviksrapportering, medlemssystem.
Hege Falch Irgens
(økonomikonsulent) hfi@jus.no
Regnskap, Dommernes Understøttelsesfond, fakturering av
kontingent (giro/avtalegiro), medlemsservice.
Hilde Sandmoe
(økonomikonsulent) hs@jus.no
Fagansvar medlemssystem, OU-regnskap, lønn, medlemsservice.
Tove N. Voll
(økonomikonsulent) tnv@jus.no
Fagansvar/føring regnskap, lønn, rapportering til seksjoner/foreninger.
Fellesfunksjoner
Juristenes Hus
Ævar Einarsson
(IT-sjef) ae@jus.no
Jorunn Hellum
(IKT-medarbeider) jch@jus.no
Adine Nåvik
(kontormedarbeider) postrom@jus.no
Anne-Kristine Rønningen
(sentralbord) akr@jus.no
Kalenderen
Kurs
• 28. september 2011: JUS-kurs i praktisk styrearbeid.
• 29.–30. september 2011:Tillitsvalgtkurs i kommunikasjon
og påvirkning, Asker.
• 10.–11. november 2011:Tillitsvalgtkurs i arbeidsrettslige temaer II, Asker.
• 17.–18. november 2011: Kurs for representanter i innstillingsog ansettelsesråd, Asker.
• 1.–2. desember 2011:Tillitsvalgtkurs i konflikthåndtering, Bergen.
JuristForum/JuristNettverk
• 28. oktober 2011: JuristForum, Oslo.
• 15. november 2011: Fellesarr. med Polyteknisk Forening
og Institutt for offentlig rett, Oslo.
• 1. desember 2011: JuristForum,Trondheim.
Konferanser
• 13.–14. oktober: Juristenes Fagdager, Oslo.
• 20. oktober: Rettssikkerhetskonferansen, Oslo.
• 2. november 2011: Nettverkssamling for ledere.
Organisasjon
• 28.–30. september 2011: Hovedstyreseminar.
• 17. oktober 2011: Hovedstyremøte.
• 16. november 2011: Hovedstyremøte.
• 7. desember 2011: Hovedstyremøte.
Mer om arrangementene finner du på www.juristforbundet.no.
Vi tar forbehold om at påmeldingsfristen er ute eller at arrangementene
kan være fulltegnet.
Ny stilling eller adresse?
Meld alltid endring av stilling, arbeidssted eller kontaktinformasjon
til medlemsarkiv@jus.no eller på www.juristforbundet.no.
Inn- og utmeldinger må skje skriftlig (reglene finnes på juristforbundet.no).
Kontingent kan betales med avtalegiro eller giroblankett.
Du kan reservere deg mot å få ny stilling eller rund fødselsdag nevnt i
Juristkontakt, informasjon på e-post eller informasjon om medlemsfordeler
fra Juristforbundets samarbeidspartnere.
Juristkontakt 7 • 2011
67
Avsender: JURISTKONTAKT, Kr. Augusts g. 9, 0164 Oslo
B
Kristian Augusts gate 9
0164 Oslo
Sentralbord: 22 03 50 50
www.juristforbundet.no
Nytt tilbud fra Juristforbundet
KARRIERETELEFONEN
– KOMMER I OKTOBER!
Når hadde du karrieren din sist på service?
Har du behov for en profesjonell sparringspartner
når det gjelder spørsmål knyttet til din karriere?
Som et første tilbud innen karrieretjenester lanserer vi «Karrieretelefonen» som et
pilotprosjekt til medlemmene. Gjennom vår samarbeidspartner AS3 Companies Norge,
får du nå mulighet til å snakke med en profesjonell sparringspartner.
Karrieresamtalen kan være en hjelp i forbindelse med spørsmål du har knyttet til:
Jobbmål – hva ønsker du deg videre?
Generell status for min karriere
Bruk av nettverk
CV og søknad
Jobbsøkingsprosessen
Jobbintervjuet
Rekrutteringsbransjen og headhuntere