docJuristkontakt 9
download 
Report Transcription
Juristkontakt 9
JURIST w w NR w 9 . – j 2012 u r i 46. s t k ÅRGANG o n t a k t . n k o n ta k t Bistandsadvokat Trine Rjukan Tett på klientene PST-sjef Marie Benedicte Bjørnland // Fra Kripos til OL Vil stoppe grunnlovsendringer // Dommerliv på radio o FAGLIG PÅFYLL Jan Fougner, Lars Holo, Tron Sundet og Tarjei Thorkildsen Gunnar-Martin Kjenner (red.) Arbeidsmiljøloven Idrett og juss Kommentarutgave, 2. utgave 4. utgave S Siden forrige utgave kom ut i 2006 eer arbeidsmiljøloven endret i flere oomganger. Lovkommentaren er ooppdatert med alle endringer i lloven og med ny praksis som er kkommet til siden sist. I Idrett og juss har siden første utgave i 11984 blitt den ledende fremstillingen om iidrettens juridiske reguleringer i Norge. I boken behandles sentrale områder iinnen idrettsjuss, skrevet av eksperter ppå de ulike feltene. Pris: 1 349,KOM ME Pris: 599,P R Johan Giertsen Mads Andenæs og Ida Andenæs Galtung Avtaler Grunnloven vår 2. utgave 15. utgave A Annen utgave av Avtaler behandler aavtaleinngåelse, avtaletolking, uugyldighet, lemping og representasjon. Bokens struktur svarer i hovedsak B ttil første utgave, men drøftelsene eer på en rekke punkter justert oog modernisert. Pris: 549,- G Grunnloven vår er en samling sentrale norske forfatningsdokumenter, fra de n historiske dokumentene fra 1814 til h Menneskerettighetsutvalgets forslag M oom å gi sentrale menneskerettigheter ggrunnlovs rang. Boken vil være nyttig både for studenter B oog for dem som skal bruke Grunnloven i ppraksis og delta i debattene omkring den. Pris: 449,P Eivind Engebretsen og Kristin Heggen (red.) Skogvang, Susann Funderud Makt på nye måter Retten til fiske i fjorder og kystnære farvann D Denne boken viser hvordan velferdsstaten i stadig stigende grad styrer gjennom myke, indirekte og appellerende m fformer for maktutøvelse. Forfatterne aanalyserer blant annet stortingsmeldinger, akkrediteringsrapporter, m sskjemaer og helsetilsynsrapporter. Ved å se på dokumentene med et V kkritisk blikk gjør forfatterne makten ttilgjengelig for refleksjon og kritikk. I boken drøftes rettsgrunnlaget for pprivate rettigheter til fiske i saltvann. Hovedregelen er at saltvannsfiske er H een allemannsrett, og at fisket er fritt ffor alle norske innbyggere. Men kan ffaktisk fiske ha vært utøvet på en sslik måte at det har dannet grunnlag ffor privatrettslige rettigheter? Pris: 599,P Pris: 299,- 8: www.universitetsforlaget.no @: bestilling@universitetsforlaget.no (: 24 14 75 00 Innhold 6 Marie Benedicte Bjørnland 12 Siden sist 14 Rettssaker på skjerm 16 Bistandsadvokater 24 Morten Kinander 26 Eirik Andersen 27 Overtid på reise 28 Hørespill om dommer 30 Jurister som ledere 32 Atle Roll-Matthiesen 36 Fiskeridirektoratet 40 Birgitte Brekke 42 Doktorgrader 45 Erik Keiserud 46 Arbeidslivet 49 Lønnskalkulator 50 Juss-Buss kommenterer 51 Magne Skram Hegerberg 52 Fag / Meninger / Debatt – Siri Lill Mannes – Jannike Fredin Jakobsen – Solveig Moen 56 Stilling ledig 62 Nytt om navn 6 Marie Benedicte Bjørnland PST-sjefen vil ha skjerpede terrorlover. 16 Bistandsadvokater 26 Arbeidskultur 36 Fiskebyråkratene 40 Frivillighet Advokat Nina Braaten Hjortdal venter økt debatt om bistandsrollen. Eirik Andersen i JuristforbundetPrivat vil bygge bedre arbeidskultur. Fiskeridirektoratet regulerer Norges nest største eksportnæring. Birgitte Brekke leder Frivillighet Norge. Det er store endringer vi regner med å gjennomføre i tjenesten i løpet av de nærmeste årene Marie Benedicte Bjørnland, side 11 tt – D a eb e sid 52 Nyhet Juristforbundets lønnskalkulator Juristforbundets lønnskalkulator lanseres i 2013. Her kan du selv beregne hva du bør tjene. Søk på kriterier som f.eks. sektor, stilling, arbeidsområde og eksamensår – og du vil få greie på hva du bør ha i lønn. I tillegg vil du kunne se hvilke tilleggsgoder (som fri mobiltelefon, bærbar PC eller betalt etterutdanning) andre i tilsvarende stillingskategori har. Husk å svare på lønnsundersøkelsen Lønnsundersøkelsen er fundamentet for lønnskalkulatoren og annen viktig lønnsstatistikk som Juristforbundet benytter i sitt arbeid for medlemmenes interesser når det gjelder lønns- og arbeidsvilkår. Lønnsundersøkelsen sendes alle medlemmer i begynnelsen av januar. Det er svært viktig at alle svarer på denne undersøkelsen. Vi har redusert antall spørsmål betraktelig i årets undersøkelse, slik at undersøkelsen nå kun omhandler lønn og nødvendig bakgrunnsinformasjon. Estimert tid til gjennomføring er bare 4-5 minutter. Alle som besvarer undersøkelsen, er med i trekningen av 2 stk iPad. Vi håper at du setter av noen minutter til å besvare lønnsundersøkelsen – den kommer til deg på e-post i januar! Juristforbundets lønnskalkulator lanseres i 2013. Her kan du selv beregne hva du bør tjene. NYTT TILBUD Ikke bare lommetørklebærere O rdningen med bistandsadvokat har eksistert lenge, men i de siste årene har bistandsadvokatene blitt stadig synligere. I Alvdal-saken, i Vågåsaken og ikke minst i 22. juli-saken for å nevne noen nyere saker. I denne utgaven har vi satt fokus på bistands advokatene og bistandsrollen. D a bistandsadvokatene først kom, ble de nærmest beskrevet som «lommetørklebærere», altså mest en slags trøstefigur, forteller Nina Braathen Hjortdal, fast bistands advokat i Sør-Gudbrandsdal tingrett og med bakgrunn som politijurist. Men slik er ikke rollen lenger, sier bistandsadvokatene vi har snakket med. Det stilles for eksempel stadig større krav til de erstatningskravene som fremmes. Og Nina Braathen Hjortdal, som er bistandsadvokat i Vågå-saken, forteller at hun venter en økt ressursdebatt om bistandsrollen fordi det blir et spørsmål om ressursbruk i domstolen. I 22. julisaken kom bistandsadvokatenes honorarer på over 50 millioner kroner. B istandsadvokatene koster retten penger, og det er mange saker. Kamp mot vold og overgrep mot barn er et politisk satsningsområde og da kommer det flere slike saker. Flere har rettigheter, det koster mer og da blir det debatt – men i «det store er det nok en kostnad samfunnet bare må ta, hvis alle skal få ivaretatt sine rettigheter», sier hun. Hjortdal mener det også bør være en mer selvstendig rolle og ikke en «hjelpe aktorrolle». – En bistandsadvokat bør verne den fornærmedes interesser, også på tvers av påtalemyndighetens interesse, sier hun. Med sin bak grunn fra politiet har hun sett saker fra den siden også, og hun forteller at etterforskningen ikke alltid tok de hensyn til den fornærmede part som den burde. Debatten om rollen blir nok ikke mindre hvis bistands advokatene i økende grad blir rettpolitiske vaktbikkjer. V i har spurt bistandsadvokater om hvor viktig det personlige engasjementet er, og om man kan risikere å komme for nært på klienten. For mange ligger det et personlig engasjement i bunn. Trine Rjukan forteller at engasjement for å bedre voldtektsofres rettssikkerhet var inngangsporten for henne til å jobbe med dette. Hun tar av prinsipp ikke forsvareroppdrag i sedelighets saker. «Bistandsadvokatrollen fordrer at man gir mye av seg selv», sier hun. Men alle er opptatt av det er en balanse mellom medmenneskelighet og en viss distanse. Les saken og intervjuene lenger bak i bladet. Juristkongress I det bladet går i trykken går Jurist kongressen av stabelen for første gang. Kongressen er en storsatsing fra Juristforbundet, der kurs, debatter og seminarer arrangeres over to dager. Samtidig møtes forbundets representantskap til sitt årlige møte, med en mengde poli tiske saker på dagsorden. Jurist kontakt kommer tilbake til både kongressen og representant skapsmøtet i første utgave på nyåret. Vi vil også oppdatere på viktige politiske vedtak i nettutgaven vår – juristkontakt.no. Ole-Martin Gangnes redaktør omg@jus.no JURISTKONTAKT Redaktør: Ole-Martin Gangnes omg@jus.no Journalist: Henrik Pryser Libell hpl@jus.no Annonsesjef: Dagfrid Hammersvik dhamme@online.no MediaFokus AS Telefon: 64 95 29 11 Telefaks: 64 95 34 50 Abonnement: Kr 500,- pr. år (9 utgivelser) Forsidefoto: Thomas Haugersveen Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere eller forkorte innlegg. Teknisk produksjon: 07 Gruppen AS, Aurskog Design/layout: Inge Martinsen, 07 Gruppen AS inge.martinsen@07.no Innsendt stoff til neste nummer må være redaksjonen i hende innen 7. januar 2013. Redaksjonen avsluttet 27. november 2012. Juristkontakt arbeider etter r edaktørplakaten og er en del av Fagpressen. Utgiver: n: aksjone Tips red o s.n omg@ju 03 50 19 2 2 r elle 24 83 52 mob. 48 onser: For ann o @online.n dhamme 1 1 9 52 tlf.: 64 9 Forvalter rikets usikkerhet Marie Benedicte Bjørnland sover fortsatt godt om natten etter hun som ny sjef for PST er innført i truslene mot Norge. Men hun advarer mot islamistiske ekstremister og forbereder store reformer i sikkerhetstjenesten. Av Henrik Pryser Libell Foto: Thomas Haugersveen 6 Juristkontakt 9 • 2012 Vektingen man til nå har gjort mellom forebygging opp mot personvernet er ikke hugget i stein Juristkontakt 9 • 2012 7 PST har startet et nytt kapittel i sin historie etter bomben i Regjeringskvartalet og skytingen på Utøya 22. juli i fjor. Angrepet på Norge skapte et vannskille for mange etater og institusjoner i Norge, ikke minst for Politiets Sikkerhetstjeneste (PST). – Kraften i anslaget den 22. juli er et eksempel på at man opererer med en viss grad av utrygghet til enhver tid, sier PST-sjefen Marie Benedicte Bjørnland til Juristkontakt om følgene som hendelsene 22.juli kan få for PSTs rammebetingelser. – Det ville være oppsiktsvekkende om ikke en slik handling gjør noe med viljen til å se på hvilken legal paraply sikkerhetstjenesten arbeider under, og også dens ressurser, mener Bjørnland. Den tidligere politimesteren i Vestfold tiltrådte stillingen 18. juni i år, og overtok jobben som ny PST-sjef etter Janne Kristiansen. Bjørnland tar imot Juristkontakt på PSTs hovedkontor i kontorbyggområdet i Nydalen i Oslo. Hit har også sikkerhetstjenestens eierdepartement, Justisdepartementet, midlertidig flyttet. Bjørnland, som er utdannet jurist, ble utnevnt i statsråd i juni etter konkurranse med åtte andre søkere, blant dem politimester Christine Fossen i Søndre Buskerud, generalmajor Tor A. Sandli og UNE-direktør Terje Sjeggestad. Det er Justisdepartementet og ikke Politidirektoratet som har ansvaret for ansettelsen. Sikkerhetspolitiet rapporterer direkte til departementet og er ikke underlagt direktoratet. Bjørnlands forgjenger måtte i våres gå fra stillingen etter forsnakkelser under Stortingets 22. juli-høring, men presset om lederskifte var allerede sterkt fra røster i både presse og på Stortinget. Det ble uttrykt misnøye over at PST mislyktes i å forhindre og forutse terrorangrepet 22 juli – og det ble blant annet pekt på at PST hadde fått informasjon om et av de mindre kjemikalieinnkjøpene brukt til produksjon av bomben som gikk av i regjeringskvartalet. 8 Juristkontakt 9 • 2012 Det faktum at PST ikke var i stand til å forhindre 22. juli ligger bak mange av de interne endringene PST har foretatt i etterkant og er også bakgrunnsteppet for den rapporten Traavik-utvalget leverer Stortinget i desember. Utvalget er nedsatt av regjeringen for å se på sikkerhetstjenesten. Det er vår vurdering at ekstreme islamister utgjør den tydeligste trusselen Ønsker lovendringer 22 juli er også bakgrunnen for at PST har foreslått flere endringer i straffeloven. Blant annet en generell bestemmelse som kriminaliserer planlegging av terrorhandlinger, ment å ramme såkalte soloterrorister. Dessuten at det blir straffbart å være på et sted hvor det bedrives terrortrening, uansett om man mottar trening eller ei. Justisdepartementet har hatt forslagene ute på høring denne høsten og de har fått hard kritikk fra flere høringsinstanser, blant annet Datatilsynet og Advokatforeningen. Debatten er kjent blant jurister: Hvor mange virkemidler loven kan tillate brukt til kriminalitetsforebyggelse og kriminalitetsbekjempelse uten at det går utover privatlivet og personvernet. – Vi har en trygt forankret tradisjon i Norge om å hegne om personvernet. Likevel må vi opp mot enkelte lovforslag må være villig i juristenes rekker til å ta en debatten om personvernet i lys av viljen til å gi sin sikkerhetstjeneste verktøy på enkelte områder som er essensielle for å utføre oppdraget tjenesten har, sier Bjørnland. Og debatten er i gang; Advokatforeningen er en av dem som går imot forslagene til endringer. ”Desto lengre man strekker straff- ansvaret for forberedelseshandlinger, desto større blir risikoen for uriktige domfellelse. Advokatforeningen vil også fremheve at forslaget, med større vekt på intensjon eller ren tilstedeværelse, vil åpne for mer overvåkning av enkeltindivider eller grupper. I denne forbindelse vil Advokatforeningen særlig fremheve det problematiske i at dette skjer ut fra svært generelle og vage kriterier knyttet til tanker som ikke har manifestert seg i handlinger som klart trekker i retning av at vedkommende har begynt å handle», skriver foreningen i sitt høringssvar. Om tilstedeværelse på et sted hvor det bedrives terrortrening, skriver Advokatforeningen: ”Et straffeansvar må knyttes til konkrete handlinger, og ikke til steder hvor man er eller har vært.” – Den vektingen man til nå har gjort mellom forebygging opp mot personvernet er ikke hugget i stein og man bør, juristene inkludert, være villig til å ta noen debatter etter den erfaringen man har gjort seg etter 22. juli. Det handler ikke bare om justeringen av hjemler, men bevissthet og fokus på hvordan men forebygger bredt, i alle lag i samfunnet, sier Bjørnland. I politiet i 20 år Den nye PST-sjefen avviser at ønsket om nye virkemidler vil få PST til å skru klokka tilbake til tiden før Lund-kommisjonen endret det daværende POT og la begrensninger på overvåkingen. – Det er snart tjue år siden Lund-kommisjonen. Datidens POT var på mange måter en annen sikkerhetstjeneste enn PST er i dag. PST har gjennomgått en stor profesjonalisering. Kompetansen er hevet, nye krefter og andre fagdisipliner er tilført, og andre rutiner er på plass, sier hun. Ikke minst gjelder det innen det juridiske, sier Bjørnland. – PST er kanskje til og med strengere på håndhevelsen av personvernregler enn Stortingets EOS-utvalg. Hun opplever at hun er kommet til en «høykompetent virksomhet». – PST har etter min mening en høy forståelse rundt regelverket, og det skyldes ikke minst at man er gjenstand for løpende parlamentarisk kontroll, sier PST-sjefen. Bjørnland kom til sjefsstillingen i PST fra jobben som politimester i Vestfold, og hun har arbeidet i politiet i 20 år. Hun har vært politijurist i Tønsberg og hun var politiinspektør i Vestfold før hun avanserte til visepolitimester og siden politimester i 2005. Bjørnland har også en bakgrunn som dommerfullmektig i Skien og Porsgrunn 1997-98 og konsulent i Prisdirektoratet. Politimesterjobben i Vestfold overtok hun etter Hans Sverre Sjøvold, som i dag er politimester i Oslo. Hun var som politimester kjent for en åpen lederstil og hun blir karakterisert som sterk juridisk, ifølge flere kilder NTB var i kontakt med da det ble kjent at Bjørnland hadde fått jobben. En del av åpenheten ønsker hun å ta med seg til PST, men ikke all: – Jeg skal være åpen om det jeg kan være åpen om, og omvendt, har hun uttalt til Dagbladet. – Hvordan har det vært å innvies i noen av rikets største hemmeligheter? Hva tenker du nå som du ikke tenkte for et halvt år siden? – PST behandler gradert informasjon og jeg har de første månedene fått mer kunnskap om hvordan etterretningstjenesten arbeider. Nå er ikke dette helt nytt for meg. Alle politimestere har jo et PST-ledd under seg, som en del av porteføljen. – Men i forhold til trusler PST kjenner til og som folk flest ikke gjør? – Norge har som alle land mange utfordringer, men jeg kan si det på den måten at jeg sover fortsatt godt om natten. Jihad-reiser – Hva er de største truslene i dag? – Den aller mest konkrete trusselen, som PST har advart om ved flere anledninger, nå sist i nasjonal trusselvurde- Juristkontakt 9 • 2012 9 ring, kommer fra ekstreme islamistiske miljøer på norsk jord og fra enkeltindivider i de miljøene, svarer Bjørnland. – Det er vår vurdering at ekstreme islamister utgjør den tydeligste trusselen, og det er det samme trusselbildet som vi deler med mange andre land i Europa. Hun forteller at PST har fulgt spesielt godt med på personer fra Norge som reiser for å delta i de nye konfliktene i Midtøsten, særlig Syria. – Jeg kan ikke si noe om tall eller hva vi vet, men jeg kan si at vi er bekymret for såkalte jihad-reiser, sier hun. Det har blant annet blitt kjent at norske statsborgere har reist til Syria for å kjempe mot det sittende regimet, og at opposisjonshæren får støtte av tilstrømmende radikale muslimer. – Vi har sett ulike typer såkalte jihad-reiser og bekymringen vår er knyttet til dem som knytter seg til delene av opposisjonsbevegelsen med tilknytning til Al-Quaida, og til hjemkomsten. Det å ha deltatt i en væpnet 10 Juristkontakt 9 • 2012 konflikt kan ha senket en mental sperre mot å bruke fysisk vold. Reisene kan også gi dem nettverksforbindelser med større potensial og evne til eventuelt å gjennomføre et angrep, også på norsk jord. Det er et større etterretningstrykk og fra flere land enn det var under den kalde krigen – Men 22 juli-angrepet kom jo fra «anti-jihad”? – Ja, og noen røster spør seg om ikke PST har lært noe av 22. juli og at 22. juli viste at trusselen slett ikke kommer fra det ekstreme islamistiske miljøet. Det er riktig at anslaget kom fra et helt annet hold enn ventet og med en langt større kraft enn ventet, uten at PST finner en vesentlig økt trussel fra det høyreekstreme miljøet eller det anti-islamistiske miljøet. – Er det et klart skille mellom norske statsborgere og eventuelt utenlandske jihadister som tar seg inn i Norge? – Det er ikke statsborgerskap eller landtilhørighet som er sentralt, men miljøet de tilhører. Det er også klart at usikkerhetsfaktoren øker med økt migrasjon og økt bevegelse i samfunnet, sier Bjørnland. Etterretningstrykk – Den tidligere PST-sjefen Jørn Holme snakket om at det var et økt etterretningstrykk mot Norge. Hva ligger i det? – Det er et større etterretningstrykk og fra flere land enn det var under den kalde krigen. Og de går mot flere mål enn før. Det skyldes blant annet Norges posisjon innenfor enkelte områder som har med forsvarsindustri og høyteknologi og som fremmede lands tjenester har interesse av, sier Bjørnland. Hun vil ikke si noe om hvilke land det er snakk om. – Hva er de viktigste utfordringene du står overfor som leder? – Det er de store endringene vi regner med å gjennomføre i tjenesten i løpet av de nærmeste årene. Jeg opplever en sterk forventning fra både eksternt og internt hold om at PST utvikles ytterligere. PST tar grep for å sørge for at tjenesten svarer på forventingene fra samfunnet. En sikkerhetstjeneste må ha tillit i samfunnet for å operere effektivt. Vi har tatt grep allerede, og vil ta flere. Nå venter vi blant annet på Traavik-utvalgets konklusjoner, sier hun. Utvalget skal blant annet se på arbeidsprosessen i PST, hvor store ressurser PST bør ha og har sammenliknet PST med lignende tjenester i andre land. – Utviklingsarbeidet har allerede startet etter PSTs egenevaluering av innsatsen før 22. juli, en evaluering som ble levert i mars. Tiltakene som er iverksatt går blant annet på det å sette stab, krisehåndtering og flere øvelser, sier Bjørnland. – 22. juli-kommisjonen kom med kritikk av PST i tillegg til politiet, men fokus har først og fremst vært på politiet. Hvorfor? – Jeg tror det har spilt en positiv rolle at PST var så selvkritisk i sin egen evalueringsrapport. Kommisjonen avdekket de samme forhold som PST hadde pekt på i sin egen vurde- Det forutsetter at man har evne og vilje til å forvalte gjeldende regler med dristighet og til å bidra med rettsutvikling ring, og det var i tillegg tydelig at PST allerede hadde begynt å ta tak i disse forholdene. Bjørnland sier at selv om kommisjonen konkluderer med at PST, med en bedre arbeidsmetodikk og et bredere fokus kunne ha kommet på sporet av gjerningsmannen før 22. juli 2011, hadde ikke kommisjonen grunnlag for å si at PST kunne, og dermed burde ha avverget angrepene. se på regelverk. Det handler om basalt forebyggende arbeid på skoler, i barnehager, i barnevern og ved å sikre god integrering. Hun mener offentlige institusjoner som jobber med utsatte grupper må beholde det tidligere PST-sjef Holme kalte «terrorblikket». – Godt forebyggende arbeid er helt avgjørende for at vi skal lykkes, sier hun. – I forhold til å få gjennom disse lov- og forskriftendringer dere ønsker, er det ofte advokater og andre jurister og som står imot. Er juristene PSTs verste motstander i forsøket på å endre regelverket? – Det vil jeg ikke si. Jurister kan være gode hjelpere, men det forutsetter at man har evne og vilje til å forvalte gjeldende regler med dristighet og til å bidra med rettsutvikling. Utviklingen er ikke avhengig av lovutviklingen alene, men kan like gjerne være foroverlenthet i det å prøve grensetilfeller for domstolen, sier Bjørnland. Forebygging – Tror du at det har vært avgjørende for mangelen på kritikk etter kommisjonsrapporten at den tidligere PST-sjefen alt hadde gått av? – Det er vanskelig for meg å si noe om, svarer Bjørnland. Hun sitter i en stilling som i utgangspunktet kan sies å være utsatt. Både tidligere PST-sjef Svein Urdal, Hans Olav Østgaard og Janne Kristiansen forsvant mer eller mindre frivillig fra jobben, og Jørn Holme forlot stillingen før åremålet var ferdig, for å bli riksantikvar. Bjørnland er opptatt av en bred definisjon av hva det vil si å forebygge bredt. – Forhindring av trusler handler først og fremst om forebygging. Neste terrorhandling kommer som regel fra annet hold enn ventet. For å forebygge fremtidige trusler må vi mobilisere ulike krefter, heller enn å bare TRENGER DIN KLIENT ØKONOMISK BISTAND I EN VANSKELIG PERIODE Bank2 kan være en god samarbeidspartner for personer som av ulike grunner trenger finansiell støtte i en vanskelig periode. Vi kan tilby finansielle løsninger som gir den nødvendige fleksibilitet på kort og lang sikt. • Økonomisk hjelp som en del av en konfliktløsning • Refinansiering ved fare for tvangssalg • Likviditetslån i forbindelse med skilsmisse og samlivsbrudd • Mellomfinansiering ved kjøp av ny bolig Det forutsettes sikkerhet i fast eiendom for alle engasjementer. www.bank2.no - telefon 24 13 20 60 Juristkontakt 9 • 2012 11 Juristforbundet lanserte bok om jurister Juristforbundet feiret i november utgivelsen av boken «I law you». Boken er utgitt på Gyldendal forlag og er ment å gi et bredt bilde av norske juristers hverdag, roller og bidrag gjennom intervjuer med en rekke jurister. Fotograf og skribent André Clemetsen har laget boken, og blant de intervjuede er Hans Petter Graver, Jon Bing, Hanne Sophie Greve og John Christian Elden. Michel Rummelhoff og generalsekretær Magne Skram Hegerberg fra Juristforbundet. Ditlev Norgaard, John Christian Elden, Marianne S. Bender og Trude Sparre etter bok- og blomsteroverrekkelse. Førsteamanuensis i jus, Ande Somby opptrådte med ulvejoik. Juskandidater sliter med førstejobben Nyutdannet jurister er blant de faggruppene som har vanskelig for å finne relevante jobber etter studiet. Det viser den nye kandidatundersøkelsen til Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning. – Det har vært langt tøffere å få jobb enn jeg hadde ventet. Etter å ha brukt nærmere et halvår og søkt på over 50 stillinger, fikk jeg endelig et vikariat, sier Jeanette R.M. Nordan til Aftenposten. Nordan mener nyutdannede jurister konkurrerer med en stor gruppe vikarer med erfaring og forrang, særlig i offentlig sektor. Ifølge forskningsleder ved NIFU, Jannecke Wiers-Jenssen har det vært en kraftig økning i antallet jurister som er mistilpasset på arbeidsmarkedet, det vil si jurister som må ta andre arbeidsoppgaver enn de er utdannet for. Hver åttende juskandidat bruker nå mer enn et halvt år på å få sin første, relevante jobb. Forskningsmillioner til jus Professorene Andreas Føllesdal og Geir Ulfstein skal etablere et senter for fremragende forskning på basis av forskningsprosjektet «The Legitimate Roles of the Judiciary in the Global Order». Norges forskningsråd har bevilget 17,5 millioner kroner årlig til senteret, som skal analysere og vurdere de internasjonale domstolenes legitimitet i det internasjonale og nasjonale rettssystemet. Per i dag leder jusprofessor Ulfstein det EU-finansierte prosjektet «The Legitimacy of Multi-level Human Rights Judiciary». – Det er ikke bare snakk om domstolenes innflytelse i forhold til enkeltnasjoner, men også domstolenes forhold til hverandre. Hvem og hva har forrang i tilfeller hvor kompetansen til de ulike internasjonale domstolene debatteres, sier Føllesdal til UiOs nettside. Jurist vant UiOs menneskerettighetspris Årets menneskerettighetspris fra Universitetet i Oslo gikk til den amerikanske juristen Robert Quinn og det New York-baserte universitetsnettverket Scholars at Risk, som arbeider for akademisk frihet. Quinn er initiativtaker til SAR, som ønsker å beskytte akademikere mot blant annet overvåking, sensur, oppsigelse, fengsling, tortur og drap på grunn av forskning innen forhold myndighetene ikke ønsker søkelys på. Juristen Quinn var opprinnelig tilknyttet menneskerettighetsprogrammet ved University of Chicago. Utenriksminister Espen Barth Eide og prorektor Inga Bostad var tilstede ved overrekkelsen av prisen. Julebord blir advokatmat – Ikke sjelden går det så heftig for seg at konflikter, slagsmål og antastelser i forbindelse med julebordet havner på advokatkontorene, forteller partner i DALAN Advokatfirma, Eivind Arntsen til Aftenposten. Avisen viser til minst 31 rettssaker det siste tiåret som 12 Juristkontakt 9 • 2012 på en eller annen måte har en relasjon til julebord, men Arntsen tror det bare er en brøkdel. Han mener tre av fire tvister løses ved rettsmekling. I tillegg mener han julebordene avstedkommer mange konflikter der begge parter unngå offentlighet. Foto: colourbox.com Advokater tjener på obligasjoner Det norske obligasjonsmarkedet har vokst seg rekordstort, melder Dagens Næringsliv. Frem til november ble det utstedt 83, 4 milliarder kroner i obligasjoner i det norske markedet, sammenliknet med 41, 7 milliarder i fjor, og helt på høyde med rekordåret 2007 – med 83 milliarder kroner. Advokatselskapene er blant aktørene i markedet, sammen med meglerhus og investorer. Ifølge DN har Haavinds omsetning på området gått fra 200 000 i 2006 til ti millioner. Wikborg Rein regner med en femdobling siden i fjor og Grette regner med en tredobling siden 2010. Juristkontakt for 40 år siden Klomsæt fikk forelegg Karrieretelefonen fortsetter Politiet i Asker og Bærum ga i november Sigurd Klomsæt et forelegg på 20.000 kroner for ha lekket til pressen da han var bistandsadvokat i 22. juli-saken. Klomsæt ble i august fratatt advokatbevillingen på grunn av saken, men anket avgjørelsen inn for retten. – Det er som forventet. Oslo politi har anmeldt saken, Asker og Bærum har etterforsket. Her er det tette bånd, sier Klomsæt i en kommentar til NRK. Juristforbundet med ny logo Juristforbundet har fått ny logo. Den nye logoen ble lansert til forbundets Juristkongress i november. Samtidig lanserte forbundet også et nyoppusset nettsted. Juristkontakt for bare noen tiår siden ... Etter enorm interesse i fjor og tidligere i vår har Juristforbundet åpnet opp for enda en runde med medlemstilbudet «Karrieretele fonen». Neste telefontid er i januar og februar. Tester markedet for juridiske e-bøker Boken «Utdanningsrettslige emner», som Henning Jakhelln og Trond Welstad er redaktører for, er den første e-boken innenfor jus fra forlaget Cappelen Damm. Boken publiseres på både papir og digitalt. Birgitt Skaldehaug i forlaget sier til Juristkontakt at forlaget ønsker å teste ut markedet for e-bøker. – Vi er overbevist om at papirbøker vil utgjøre det viktigste markedet også innenfor jus i mange år framover. Samtidig blir valgfrihet for kundene og mulighet til å velge digitale løsninger stadig viktigere, sier hun. Prisen på den rene e-boken vil ligge rundt tjue prosent under prisen på tilsvarende papirbok, selv om e-bøker ikke er unntatt moms. «På lønnskonferanse i Tromsø ble det vedtatt å stifte Tromsø avdeling av Norges Juristforbund. Det var enighet om å innby byens dommere og privatpraktiserende advokater til avdelingens vanlige møteaftener.» (Ny avdeling i Juristforbundet) Juristkontakt for 30 år siden «Det sosiale tilbud vil spenne over en vid skala – fra discotheqe og spesielle parties til tilbud som viseaften, jazzkveld o.l. hvor både artister utenfra og fakultetets egne krefter vil opptre.» (Juristforeningen ved UiO lover mange sosiale tilbud for studentene) Juristkontakt for 20 år siden «Personlig mener jeg at mange av tapene bankene pådro seg i denne tiden kunne vært unngått dersom juristene var kommet inn på et tidligere tidspunkt. Men juristene kunne ikke reddet bankene fra alle tapene.» (Advokat Ian W. Kenworthy om jappetiden) Juristkontakt for 10 år siden «Det er uheldig å tilsløre realitetene rundt en omstilling. Det gjøres i en del prosesser der det utøves skinndemokrati. Det er uetisk å lure folk. Arbeidstakerorganisa sjonene bør ikke la seg bruke til dette.» (Psykolog Ståle Einarsen sier man kan bli syk av dårlig gjennomførte omstillinger) 180x33 annonse_Layout 1 05.01.11 09.55 Side 1 V I O V E R S E T T E R J U R I D I S K E D O K U M E N T E R F O R J U S T I S D E PA R T E M E N T E T, O V E R 100 ADVOKATKONTORER, RETTSINSTANSER OG POLITIDISTRIKT OVER HELE LANDET. VI TILBYR OGSÅ TOLK ETJENES TER TI L OV ER 9 0 S PRÅ K . Tlf: 22 47 44 00, E-post: translations@amesto.com, www.amesto.no Translations Juristkontakt 9 • 2012 13 Digitalt i retten Hele straffesaken på skjerm Politiadvokat Ragnvald Brekke i Oslo politidistrikt har utviklet en metode som gjør det mulig å føre rettssaker heldigitalt. Han mener ringperm-frie rettsaker sparer domstolen for tid, staten for penger og øker rettssikkerheten. Av Henrik Pryser Libell Ti større rettssaker i Oslo tingrett har vært «prøvekanin» for heldigitaliserte rettsaker. I disse sakene har alle ledd i politiets etterforskning vært arkivert og presentert digitalt, i stedet for på trykt papir, i alt fra bevisinnsamling til hovedforhandling. Bak arbeidsmåten står politiadvokat Ragnvald Brekke ved Oslo politidistrikt. I prøvesakene ble det installert skjermer i salen for alle aktører, inkludert publikum. Skjermene erstattet flere titalls ringpermer med utskrifter, som iblant utgjør en nesten uoverkommelig mengde. – I testsakene delte man ut minnepenner i stedet for ringpermer. Dokumentene er søkbare, forklarer Brekke til Juristkontakt. Blant pilotsakene var saken mot byggmester Langemyhr, mot megler Bjørn Sellæg samt masserettsakene mot drosjeeiere i drosjesvindelssaken. – Etter mer enn 20 års arbeid med store komplekse saker, hvor papirbeslagene kan være på over hundre hyllemeter og det faktiske utdraget på 30-40 ringpermer, ble mye av ressursene brukt til å holde orden på papirene i stedet for fokus på bevisvurde- 14 Juristkontakt 9 • 2012 Dokumenter på skjermer erstatter flere titalls ringpermer med utskrifter, som iblant utgjør en nesten uoverkommelig mengde. ring og framdrift i etterforskningsarbeidet og gjennomføringen av hovedforhandlingene, sier Brekke. Politiadvokaten påpeker at store økonomiske straffesaker i retten krever et arsenal av bistandspersoner som må serve aktor, retten og forsvarerne med papirene. Dette koster tid og penger – og gjør arbeidet langsommere. – Tidligere brukte politiet store ressurser og mye tid på kopiering og redigering av faktiske utdrag, noe vi nå klarer på kort tid, sier han. – Men det vesentligste ved den nye metoden er å forbedre metodene for å ha kontroll på faktum. Uten kontroll på faktum i komplekse saker, hefter det større usikkerhet ved påtalevurdering og domstolens bevisvurdering. Denne metoden gir betydelig bedre oversikt og kan sette politiet, påtalemyndigheten, forsvarere og dommere bedre i stand til å vurdere bevisgrunnlaget. Den materielle rettssikkerheten i tid og rom blir betydelig bedre, sier Brekke. Venter ikke på regler Ideen ble til da Brekke ble kjent med programmet Adobe Acrobat Pro for tre år siden. – I og med at programmet og utstyret vi bruker er hyllevare og billig, var vi ikke avhengige av godkjennelse fra høyeste hold og regelendringer, forklarer han. I skrivende stund brukes oppleg- get parallelt med dagens saksbehandlingssystem i politiet. – Hva er erfaringen etter de ti rettssakene? – Raskere etterforskning og bedre kvalitet på påtaleavgjørelsene. Det blir enklere å serve forsvarerne fortløpende. Bruken av skjermer og digital dokumentasjon medfører raskere gjennomføring av hoved- og ankeforhandlingene, og gir mer ro og orden i retten. Pedagogisk er det også enklere å holde innledningsforedrag og prosedyre, sier Brekke. Han mener både gjennomføring av vitneavhør og avhør av tiltalte blir mer effektivt, og at en kan enklere og raskere konfrontere vitner og tiltalte med dokumentasjon. – I tillegg vil pressen og publikum kunne følge med og se hva vi faktisk dokumenterer. Systemet gir bedre kontroll med hva som er dokumentert og til hvilken tid, sier han. Frelst dommer – Så langt har alle dommerne vært positive til opplegget når den verste usikkerheten har lagt seg, sier Brekke; – Forsvarerne har også etter hovedforhandlingene gitt utrykk for at de ser positivt på opplegget. Dette selv om de trenger opplæring i bruk av programmet for egen saksforberedelse. Dommer Per Kaare Nerdrum i Oslo tingrett var dommer i en av prøvesakene. Han er svært positiv til digitalisering. – Jeg er bortimot frelst, sier Nerdrum til Dagens Næringsliv. – Større saker består gjerne av 20 permer, med mange tusen dokumenter. Ofte tar det 30 sekunder å slå opp det samme dokumentet samtidig. I en digital base tar det to sekunder. I løpet av en sak gir det enormt utslag i tidsbruken, sier han. Dommeren mener Sellægg-saken ville tatt minst én uke mer, om det ikke hadde vært digitaliserte dokumenter. En normal arbeidsuke i retten med dommere, to fagdommere, aktorer og forsvarer koster staten 160 000 kroner i timelønn, mer om det er flere parter. I tillegg kommer penger på kopiering og utskrifter. Ifølge Brekke har ikke politiet til nå besluttet mer enn at man skal ha digitalt arkiv, men interessen for å digitalisere mer av prosessen er tilstede. – Både Politidirektoratet, merverdiprogrammet som skal utvikle de – Programmet og utstyret vi bruker er hyllevare og billig – vi var ikke avhengige av godkjennelse fra høyeste hold og regelendringer, forklarer politiadvokat Ragnvald Brekke. nye saksbehandlingsverktøyene i politiet, Domstolsadministrasjonen og Advokatforeningen har vist sin interesse. Det sentrale for politiet er at Riksadvokaten har besluttet at straffesaksbehandling for framtiden skal være digital, sier han. Pressetalsmann Irene Ramm i Oslo tingrett mener det er positivt. – I mange saker er informasjonsmengden så stor at det er helt naturlig å ta i bruk nye elektroniske hjelpemidler for å gi bedre oversikt. God oversikt over sakens faktum bidrar til rettsikkerhet og høy kvalitet på domstolens arbeid. Utprøving av nye metoder for å gjøre saksdokumenter lettere tilgjengelig er derfor alltid velkomne, sier hun til Juristkontakt; – Vi har positiv erfaring med de rettssakene som ble gjennomført, hvor dokumentene var elektronisk tilgjengelig. Om akkurat dette er den endelige løsningen, eller et steg på veien mot en rasjonell og god bruk av IKT i rettssalene, vil fremtiden vise, men vi er sikre på at domstolene og politiet vil samarbeide om dette på en konstruktiv måte i tiden framover. Testamentarisk gave til hjerteforskningen! Nasjonalforeningen for folkehelsen er den største humanitære bidragsyteren til norsk hjerteforskning. Vårt arbeid finansieres med innsamlede midler. Hjerte- og karsykdommer er årsak til flest dødsfall i Norge. Hver dag dør 47 mennesker på grunn av hjerte- og karsykdommer. Dagens behandling er resultatet av tidligere forskning. En testamentarisk gave går direkte til hjerteforskningen og er en investering for framtidige generasjoner. Gaven er fritatt for arveavgift og kommer derfor i sin helhet forskningen til gode. Postboks 7139 Majorstuen, 0307 Oslo Tlf: 23 12 00 00 Faks: 23 12 00 01 www.nasjonalforeningen.no Juristkontakt 9 • 2012 15 Bistandsadvokatenes engasjement 16 Juristkontakt 9 • 2012 Bistandsadvokat Nina Braathen Hjortdal holder rundt sin klient i Sør-Gudbrandsdal tingrett under Vågå-saken. – Det er viktig å ha en viss distanse til k lienten, men når du er nært inne på et mennesker over lang tid og snakker mye med en person som er voldsomt berørt av en sak, så føler du etterhvert et ansvar og et engasjement, sier Braathen Hjortdal. (Foto: Berit Roald/NTB Scanpix) Av Henrik Pryser Libell Juristkontakt 9 • 2012 17 Det er en overvekt av kvinner blant faste bistandsadvokater ved tingrettene, ifølge Domstoladministrasjonens oversikt. Det er tilsammen 153 faste bistandsadvokater og av disse er 91 kvinner og 62 menn, det vil si en fordeling på cirka 60% kvinner og 40% menn. Ved søk på Advokatforeningens advokatbase, er det 606 advokater som opplyser at de tar bistandsoppdrag, og her er halvparten menn og halvparten kvinner. Juristkontakt har snakket med noen av dem som har mye erfaring som bistandsadvokat. For mange ligger det et personlig engasjement i bunn. Det gjelder også advokat Trine Rjukan. Hun har hatt sin egen praksis siden 2008, blant annet for å kunne fokusere på bistandsadvokatoppdragene sine, som utgjør mesteparten av porteføljen. – Jeg brenner sterkt for det å kunne bistå voldtektsofre, og det er viktig for meg å kunne velge de sakene. Jeg tror det er viktig for en spesialisert bistandsadvokat å ha et personlig engasjement i bunnen for det man gjør. Engasjement for å bedre voldtektsofres rettssikkerhet var inngangsporten for meg til å jobbe med dette, sier Rjukan til Juristkontakt. – Dessverre er det fortsatt slik at fornærmede føler møtet med påtalemyndigheten som et nytt overgrep. En av mine viktigste oppgaver er å forhindre at de opplever det slik, sier hun. Bistandsadvokatoppdragene til Rjukan gjelder som regel saker om voldtekt, vold i hjemmet eller seksuelle overgrep mot barn. – Historisk har det vært altfor mye fokus på tiltaltes rettigheter. Fornærmede har ikke fått sin stemme hørt i rettsapparatet på samme måte som tiltalte. Jeg opplever det derfor som ekstremt meningsfullt å være med å gi dem det. De som kommer til meg, befinner seg ofte i en livskrise og har vært gjennom et stort traume, sier hun. 18 Juristkontakt 9 • 2012 Hun har flest kvinner, men også noen mannlige klienter som er ofre for voldtekt. – Jeg forsøker å gi klientene en form for verdighet i den situasjonen de står i, sier hun. En balanse – Kommer man lett for nært? – Man kommer noen klienter svært nære inn på livet, men jeg har en veldig bevisst og overveid forhold til balansen. Det går en hårfin grense mellom den profesjonelle distansen som er nødvendig for jobben og den medmenneskeligheten som også er nødvendig. Det lyder kanskje litt klisjéaktig, men om man vil være bistandsadvokat i denne typen saker bør man være det med hjertet. Bistandsadvokatrollen fordrer at man gir mye av seg selv, sier Rjukan. ” Bistandsadvokatrollen fordrer at man gir mye av seg selv (Trine Rjukan) – Jeg er bevisst på å ikke agere som ”venninne» eller ”psykologen». Som profesjonell aktør må jeg kombinere medmenneskelighet med en viss distanse, men jeg tror jeg ofte kan bidra til å redusere skammen som mange fornærmede føler ved å sette ting i et perspektiv for klienten, sier hun. Hun har absolutt inntrykk av at det er langt flere kvinner enn menn som har slike saker. – Jeg ser som regel kvinner i den rollen. Forklaringen ligger litt i sakenes natur. De fleste oppdragene gjelder overgrepssaker, og jeg tror flere kvinner enn menn engasjerer seg i denne typen saker siden de har en helt annen nærhet til problemstillingen enn mannlige advokater kan ha. Selv tar Rjukan av prinsipp ikke forsvareroppdrag i sedelighetssaker. – Det er et gjennomtenkt og personlig valg. I møte med klienten føler jeg at klienten får en større tillit til meg når de vet at jeg ikke er på andre siden av bordet i den typen saker, sier hun, og nevner at det er en av grunnene til at hun driver for seg selv. Hun har imidlertid hatt og tar forsvareroppdrag i andre typer saker. – Når jeg ikke gjør i det sedelighetssaker handler det om hvem jeg vil fremstå for overfor mine klienter som bistandsadvokat, og hva jeg selv er bekvem med. Men jeg har møtt motstand fra en del advokater som mener det er prinsipielt galt av meg å ta det standpunktet. Rjukan understreker at rettsakens formål ofte er et annet for ofre enn for tiltalte. – For den fornærmede parten handler ikke rettssaken bare om vinning og tap. Det handler om å bli tatt på alvor, og det å bli trodd på det, det er det aller viktigste. For meg som advokat føles det som et stort privilegium å utgjøre en forskjell for klienten, og vite at jeg kan bidra til å ivareta voldtektsofre i den vanskelig prosessen, sier hun. Vågå-saken Nina Emilie Braathen Hjortdal er fast bistandsadvokat i Sør-Gudbrandsdal tingrett, og bistod nylig den nå 16 år gamle jenta fra ordførersaken i Vågå kommune. Hjortdal har også bakgrunn som politijurist, ved Gudbrandsdal politidistrikt mellom 1997 og 2003. – Som politijurist så jeg ofte behovet for en rolle som bistandsadvokatens. Jeg så at etterforskningen ikke alltid tok de hensyn til den fornærmede part som den burde. Ikke bare ut fra hensynet til den fornærmede part i seg selv, men også i forhold til saken, og det å få den best mulig opplyst, sier Hjortdal til Juristkontakt. Hun mener de to partene i slike saker ikke stiller helt likt under etterforskningen. – Tiltalte har en forsvarer hele tiden, men politiet skal så lenge – Jeg forsøker å gi klientene en form for verdighet i den situasjonen de står i, sier advokat Trine Rjukan. (Foto. Thomas Haugersveen) etterforskningen pågår være en nøytralt og objektivt part. Det blir nærmest litt skjevt, for samtidig har den fornærmede like stort behov for å bli hørt i sin sak som den tiltalte, sier hun. Hun tror derfor bistandsadvokatrollen kan bidra til å øke rettssikkerheten, for eksempel når man er med under et dommeravhør. – Man får litt funksjon som vakthund, sier hun. Da hun arbeidet i politiet fantes en bistandsadvokatordning, men ifølge Hjortdal er ordningen langt bedre nå. – Har du inntrykk av at det er mange kvinner som er bistandsadvokater? – Jeg opplever stadig vekk at det er flere menn. At det er inntrykk av at mange er kvinner tror jeg kan henge igjen fra den første fasen av bistandsadvokatrollen, der man nærmest beskrev den som en «lommetørklebærer», altså mest en slags trøstefigur. Slik er ikke rollen lenger, og jeg tror ikke bare kvinner har de forutsetningene som trengs, heller ikke fordi mange av sakene handler om barn og kvinner. – Men man må stadig vekk trøste? – Det er klart at har du med et barn å gjøre i en slik jobb og barnet begynner å gråte, så må du trøste barnet. Du må møte klienten der klienten befinner seg, sier hun. Føler et ansvar Selv har hun vel halvparten av advokatoppdragene sine som bistandsad- vokat og er en av to faste bistandsadvokater i Sør-Gudbrandsdal tingrett. – Vi er to faste bistandsadvokater i mitt distrikt, men det er mange advokater som tar slike oppdrag. Det er fritt bistandsadvokatvalg. – Må man ha et personlig engasjement for å ta slike saker? – Jeg tror det er viktig å ha en viss distanse til klienten, men når du er nært inne på et mennesker over lang tid og snakker mye med en person som er voldsomt berørt av en sak og iblant også med familien, så føler du jo etterhvert et ansvar og et engasjement for saken i en vanskelig sak. Det er noe av det jeg liker med advokatjobben, at man kommer innpå mennesker. Det kan være trist og det kan være veldig ålreit. Juristkontakt 9 • 2012 19 ” I den første fasen av bistandsadvokat rollen ble det nærmest beskrev som en lomme tørklebærer, altså mest en slags trøstefigur. Slik er ikke rollen lenger. (Nina Braathen Hjortdal) – Som politijurist så jeg ofte behovet for en rolle som bistandsadvokatens. Jeg så at etterforskningen ikke alltid tok de hensyn til den fornærmede part som den burde, sier Nina Emilie Braathen Hjortdal. (Foto: Jørgen Braastad/VG Scanpix) Hun sier alle løser avstands-dilemmaet på forskjellig vis. – Noen velger å sitte bak en stor pult, og ha stive møter på kontoret. Jeg kan ha møter på kontoret, men jeg velger ofte å reise hjem til klienten, særlig de unge, og møte dem der de er komfortable, sier hun. Jenta hun bistod i Vågå-saken, inviterte hun hjem på middag under rettssaken. – Er det å tråkke over distansestreken? – Nei. Det skyldes omstendighetene også. Hun kommer fra Skjåk og måtte bo på hotell i Lillehammer i fire uker for å følge forhandlingene. Jeg inviterte henne hjem for at opplevelsen skulle bli litt mindre traumatisk. Det er jo ikke greit å være i en så påkjennende sak og så sitte og stirre i 20 Juristkontakt 9 • 2012 veggen på et hotell hver kveld. Jeg ville nok ikke invitert henne om hun var fastboende i byen, sier hun, og sammenligner det med hvordan man går ut og spiser på restaurant med en klient hvis man er på reise sammen for ha et møte i Oslo. Visse egenskaper Bistandsoppdrag utgjør hovedparten av porteføljen til advokat Hege Salomon i advokatfirmaet Salomon-Johansen – det har det gjort siden hun startet opp som advokat for tolv år siden. – Jeg trives i rollen som bistandsadvokat. Det er en viktig rolle å fylle som representant for fornærmede. Den fornærmede har jo ikke noen annen egen representant all den tid påtalemyndigheten skal være objek- tiv, sier Salomon til Juristkontakt. – Det oppleves som meningsfylt å hjelpe ofre for seksuelle overgrep og familievold. Personlig liker jeg å jobbe både med strafferett og med mennesker. Jeg mener bistandsadvokater bør ha visse menneskelige egenskaper for å utøve oppdraget sitt, sier hun. – Bistandsadvokatene fyller en rolle som støttespiller for den fornærmede part, og det på en annen måte enn påtalemyndigheten, som fokuserer mer på selve straffesaken, og ikke ivaretar fornærmede som sådan. Mange av ofrene vi bistår er redd for å bli møtt med en viss mistenksomhet fra både politiets og omgivelsenes side, sier bistandsadvokaten. Hun understreker at bistandsadvokatens rolle i selve rettssaken bare er slutten av et oppdrag. – Vel så viktig er støtten og rådene før en anmeldelse leveres og under etterforskningen. – Blir det lett for nært? – Bistandsadvokaten skal være en person som kan være til støtte. Samtidig må vi holde en profesjonell distanse. Jeg tror det er viktig å ha et personlig engasjement for å gjøre en god jobb som bistandsadvokat og man må ha en viss innlevelsesevne. Men likevel blir det en balansegang. Man kan fort bli utbrent hvis man tar det altfor personlig. Det er viktig som bistandsadvokat å ikke identifisere seg med klienten, selv om det er viktig å kunne sette seg inn i det vedkommende er utsatt for, sier hun. – Det er mange grusomme skjebner og man trenger derfor en viss yrkesmessig distanse til det man hører. Jeg forsøker å være empatisk og profesjonell og likevel den stødige støttepersonen jeg skal være for mine klienter. Mange spør meg hvordan jeg orker å høre slike historier gang etter gang, men man blir herdet. Større krav Salomonsen opplever bistandsadvokathverdagen som svært variert. Juridisk er det også interessant. ” Til bistandsadvokaten stilles det stadig større krav til de erstatningskravene som fremmes, for eksempel ved vurderingen av fremtidige inntektskrav (Hege Salomon) – Jeg tror det er viktig å ha et personlig engasjement for å gjøre en god jobb som bistandsadvokat og man må ha en viss innlevelsesevne. Men likevel blir det en balansegang, sier advokat Hege Salomon. – Forsvarsadvokaten har en større faglig utfordring som jurist fordi hun skal prosedere på skyldspørsmålet, men til bistandsadvokaten stilles det stadig større krav til de erstatningskravene som fremmes, for eksempel ved vurderingen av fremtidige inntektskrav, sier hun. Hun har helt klart inntrykk av at det er flest kvinner som har disse oppdragene. – Mange klienter ønsker jo å ha en kvinnelig bistandsadvokat, det er lettere å forholde seg til andre kvinner når det gjelder personlige intimkrenkelser. Det gjelder både gutter og jenter. Men i tillegg er det jo også flere kvinnelige jurister enn menn i dag. Dessuten ser jeg at av dem som søker hos oss, er ofte de kvinnelige kandidatene mest kvalifisert, sier hun. – I tillegg spiller det nok inn på at mange kvinnelige advokater fokuserer nok enda mer på det jobben skal være meningsfylt. Venter økt ressursdebatt om bistandsrollen Nina Braathen Hjortdal tror bistandsadvokatrollen kommer til å bli mer debattert. – Ikke minst fordi det blir et spørsmål om ressursbruk i domstolen, sier hun. – Bistandsadvokatene koster retten penger, og det er mange saker, ikke minst fordi vold og overgrep mot barn er et satsningsområde politisk. Da kommer det flere slike saker, flere har rettigheter, da koster det mer og da blir det debatt. Jeg tror på ingen måte debatten vil føre til at rollen dør ut, men mye kommer til å skje. Kanskje det blir en mer spissing av rollen, sier Nina Braathen Hjortdal. Hun peker på at andre juristroller er etablert over lang tid, men at bistandsadvokatrollen har vært litt mindre klar. – Uklarheten rundt rollen gjør det litt vanskelig. Selv synes jeg det bør være en selvstendig rolle, ikke en hjelpeaktorrolle. En bistandsadvokat bør verne den fornærmedes interesser, også på tvers av påtalemyndighetens interesse. På dette punktet tror jeg ikke det er heldig å gå tilbake i utvikling. Det tror jeg både politi, domstol og myndigheter ser, med unntak av noen forsvarere som ikke ønsker det, sier hun. – I det store er det nok en kostnad samfunnet bare må ta, hvis alle skal få ivaretatt sine rettigheter. Juristkontakt 9 • 2012 21 Hvor viktig er personlig engasjement for en bistandsadvokat? Jan Gunnar Ness advokat og partner, A dvokatfirmaet Ness Lundin DA, Oslo – Jeg tror absolutt det er en fordel med personlig engasjement da slike saker ofte har en sosial side som er viktig å følge opp. Særlig ved dødsfall er det behov for innlevelse og forståelse i en vanskelig periode for de etterlatte. Denne delen av advokat rollen er kanskje vel så viktig som selve erstatningskravet man fremmer. Samtidig er det viktig å ha en viss avstand da man skal veilede og realitetsorientere i erstatningsspørsmål som kan være vanskelig å forstå og akseptere for skadelidte eller etterlatte. Inger Marie Støen, selvstendig advokat Gran på Hadeland og fast bistandsadvokat for Gjøvik tingrett og Eidsivating lagmannsrett – Jeg mener at det må være vanskelig å utøve rollen som bistandsadvokat til det beste for en fornærmet uten et visst personlig engasjement. Det kan til tider være vanskelig å finne den rette balansen, spesielt når du møter fornærmede som har svært få rundt seg. Det er selvsagt viktig at man ikke selv opererer som behandler, men trekker inn det profesjonelle helsenettverk og samarbeider med dette. For min del 22 Juristkontakt 9 • 2012 er det imidlertid umulig å ikke bli engasjert også som medmenneske. Det er en forutsetning for meg i forhold til å gjøre en god jobb og hjelpe de fornærmede gjennom for dem en svært vanskelig prosess. Jeg har valgt å ikke ta forsvareroppdrag i saker som gjelder seksuelle overgrep, det passer ikke for meg, men jeg har full respekt for de advokater som klarer å opptre både som bistandsadvokat og forsvarer i denne type saker. Sjak R. Haaheim, advokat i Advokatoriet i Drammen og medlem av Advokatforeningens bistandsadvokatutvalg – Det er nødvendig med personlig engasjement i form av forståelse og medmenneskelig empati med ofre for straffbare krenkelser. Det er avgjørende at advokaten vet hvordan mennesker i krise bør møtes, og har grundig kunnskap om typiske reaksjonsmønstre for ofre for ulike overgrep. Samtidig er det viktig å beholde en profesjonell distanse, slik at advokat og klient ikke blir identifisert med hverandre, eller at bistandsadvokaten glir for langt inn i en omsorgsrolle. Forskjellen mellom helsevesenets hvite frakker og advokatens svarte kappe må bistandsadvokaten ha klart for seg på ethvert trinn av saken. Kristin F. Hammervik, fast bistandsadvokat ved Salten tingrett og Hålogaland – Jeg er av den oppfatning at jobben som bistandsadvokat i perioder utfordrer helt andre sider ved meg enn det som gjelder ren juridisk tenkning. Et personlig engasjement bør prege den jobben vi gjør, både under etterforskningen og igjennom iretteføringen. Det er for eksempel vanskelig, ja nesten umulig å vise forståelse uten å oppriktig engasjere seg. Men det går selvsagt en grense. Bistandsadvokat • Bistandsadvokaten skal ivareta fornærmedes og etterlattes interesser i forbindelse med etterforskning og hovedforhandling i saken. • Under hovedforhandlingen kan bistandsadvokaten på vegne av fornærmede og etterlatte stille spørsmål til tiltalte, vitner og sakkyndige. • I saker hvor fornærmede og etterlatte har krav på bistandsadvokat, fremmes et eventuelt erstatningskrav av bistandsadvokaten (Kilde: Domstoladministrasjonen) Spar inn hele medlemskontingenten! Medlemskapet i Juristforbundet gir deg en rekke fordeler og rabatter. Benytter du dem, kan du fort spare inn hele medlemskontingenten. DNB Bank Bankens til enhver tid laveste boliglånsrente for kunder hhv. over og under 34 år. NorgesEnergi Garanti for strømpris blant de fem rimeligste av de 21 største leverandørene i snitt over et kalenderår. DNB Skadeforsikring 15-27 % rabatt på forsikring av bl.a. innbo, bolig, ID, bil, MC, reise og familieulykke. Sixt Minst 20 % rabatt på leiebil i Norge. Inntil 10 % rabatt i utlandet. Fri kjørelengde. DNB Livsforsikring Inntil 80 % rabatt på gruppeliv (uførhet eller død) sammenlignet med markedspris hos selskapet (individuelle avtaler). Statoil 34 øre rabatt på pumpeprisen. Thon Hotels Rabatt på rom med frokost på alle Thon-hotellene. Mulighet for gratis gullkort. Universitetsforlaget 20 % rabatt på årsabonnement på alle juridiske tidsskrifter. Europcar 20 % rabatt på lokalpriser på leiebil (ikke flyplass). 15 % rabatt på sesongpriser. 15 % rabatt på feriepriser i utlandet. Hotellmegleren Gratis bruk av Hotellmegleren til å sette sammen kurs- og konferansepakker. Diners Club Kr 125,- per år for DinerClub-kort mot ordinært kr 695,-. NetCom 18 % rabatt på Basis-priser. Les mer på www.juristforbundet.no. Kristian Augusts gate 9 0164 Oslo Sentralbord: 22 03 50 50 www.juristforbundet.no MEDLEMSTILBUD – Grunnlovsendringene bør droppes – Grunnloven er landets viktigste dokument. Det er ingen grunn for at grunnlovsendringer skal fungere som en reklameplakat for et jubileum, sier han. – Jeg mener det er på tide med en revidering av Grunnloven, og forslaget inneholder mange gode løsninger, men endringer bør skje etter en lengre debatt enn det vi har sett i etterkant av innstillingen, sier juristen. Debatten om grunnlovsendringene har vært for kort til å vedta så store og omfattende endringer, mener jurist og filosof Morten Kinander i tenketanken Civita. Av Henrik Pryser Libell Lite debatt Morten Kinander har i et Civita-notat lagt an en bredside mot den store revideringen av Grunnloven som det tverrpolitiske Lønningsutvalget foreslo i fjor. Forslagene er designet for å nedfelle de internasjonale menneskerettighetene i Norges grunnlov. Selv om utvalgets forslag til endringer ble vedtatt av Stortinget i september, mener Kinander de er altfor lite gjennomtenkt, og han håper de ikke vedtas for godt av et nytt storting etter valget. – Forslaget går for vidt, det har vært for lite tid til å utarbeide det og det har vært for lite debatt til at Stortinget bør vedta en så stor endring i selve Grunnloven nå, sier Morten Kinander til Juristkontakt. For å kunne implementeres i Grunnloven må de samme forslagene vedtas av to storting i strekk, med 2/3 flertall. Lønning-utvalget, ledet av Inge Lønning, ble nedsatt i 2009 med mandat om å komme med et forslag til grunnlovsendringer som innarbeidet de internasjonale menneskerettighetene innen utgangen av inneværende stortingsperiode. Da kan forslagene vedtas av neste storting, i 2013, i tide til å iverksettes ved Grunnlovens 200års jubileum i 2014. 24 Juristkontakt 9 • 2012 – Grunnloven bør ikke være noe som skal brukes i det vanlige politiske ordskifte. Den bør vær et dokument som setter grenser for statens makt, sier Morten Kinander. Kinander mener at det burde vært en mer prinsipiell diskusjon av hva slags funksjon Grunnloven skal ha i et samfunn. Han mener at verken Stortinget eller det norske folk er klar for å ta så store avgjørelser på så kort tid, basert på såpass lite materiale og en så kort og knapp debatt. Alle partier på Stortinget, med unntak av Fremskrittspartiet, var enig i forslaget om hvordan de sosiale og økonomiske rettighetene skal tas inn i Grunnloven. Kinander mener at kun de sivile og politiske rettighetene, de som begrenser statens makt, hører hjemme i en grunnlov. – Grunnloven bør være katalog over rettslige prinsipper og håndhevbare rettigheter som forplikter statene, og som gir borgerne en grunn til forholdsvis presise oppfatninger om hva de kan forvente av stat og domstol, sier Kinander. – De sivile og politiske rettighetene, som forbud mot tortur, rett til en rettferdig rettergang og forbudet mot tilbakevirkende kraft, er av en slik natur. De sosioøkonomiske rettighetene derimot, er vage og de er graduelle. De er ikke enten-eller. De kan bare oppfylles i større eller mindre grad, sier Kinander, som mener disse rettighetene hører mer hjemme i ordinær lovgivning og som resultat av politisk debatt. Eksempler på sosiale rettigheter er retten til mat, retten til arbeid, retten til helse og retten til utdanning. – De sosioøkonomiske rettighetene er det Eleanor Roosevelt i sin tid med arbeidet med menneskerettighetserklæringen i FN kalte aspirasjoner, de er målsettinger og verdier vi liker, men de er ikke av den grunn rettslig håndhevbare på samme måte som de sivile og politiske, sier Kinanader. Både og Juristen trekker linjene tilbake til menneskerettighetenes opprinnelige formulering på 1940-tallet. I Verdensdeklarasjonen om menneskerettigheter fra 1948, som 48 land stemte for og ingen mot i FN den gang, var begge typer menneskerettigheter nevnt. Sovjetunionen og viktige sovjetallierte, samt Sør-Afrika og Saudi-Arabia, avstod likevel fra å stemme over deklarasjonen i 1948. I 1966 ble deklarasjonen delt i to konvensjoner: En for de politiske og liberale rettighetene og en for de sosioøkonomiske. Østblokken ivret mest for de siste, Vesten for de første. Den dag i dag har USA fortsatt ikke ratifisert konvensjonen for sosioøkonomiske rettigheter. – Det skyldes at man i USA tar utgangspunkt i at en grunnlov er laget for å si hva staten ikke kan gjøre, ikke hva den skal og bør gjøre, sier Kinander. En av hans innvendinger mot innføringen av «de internasjonale menneskerettighetene» er at begrepet i dag innebærer en ganske store «pakke» med mange rettigheter – et system han mener er resultatet av et slags internasjonalt kompromiss mellom både de sivile og sosiale rettighetene. – Derfor er det ingen overraskelse at utvalget, hvis mandat er å ta inn «de internasjonale menneskerettighetene» i norsk grunnlov, tar inn begge typer, sier Kinander til Juristkontakt. Men han mener man burde ta et prinsipielt valg, og ikke si «både og». – Jeg forstår at de internasjonale menneskerettighetene består av kom- promisser mellom stater, men jeg mener vi i Norge bør være prinsipielle og ikke ta inn rettigheter i vår norske grunnlov som ikke hører hjemme der, sier han. Høyre-venstre Kinander påpeker at vi må se menneskerettigheten i norsk kontekst i Norge, ikke i internasjonal. Slik han ser det forslaget utvalget har lagt frem, og Stortinget har vedtatt, utvider det statens makt til å omfordele ressurser uten en politisk debatt. – Ideen med å grunnlovsfeste rettigheter er å mastebinde politikerne i noen saker – å ta visse temaer ut av politikernes hender – som for eksempel frihet fra tortur. Et politisk flertall skal ikke kunne, i en gitt situasjon, oppheve friheten fra tortur, skriver Kinander i sitt notat. – Men positive rettigheter, som rett til helse, rett til utdanning og rett til å bo der man bor, det er forhold som heller bør høre til i den politiske debatt, enn å være tema for domstolene. Grunnloven bør ikke være noe som skal brukes i det vanlige politiske ordskifte. Den bør vær et dokument som setter grenser for statens makt, sier han til Juristkontakt. – Det du sier er jo et klassisk høyreside-standpunkt. Men utvalget har jo bestått av både høyre-politikere, sentrumspolitikere og venstreside-politikere. Hvorfor er ikke denne kritikken synlig i utvalget? – Ingen vil egentlig være upopulær og si at man er mot de gode aspirasjonene som for eksempel retten til utdanning. Det krever litt mot å si at vi ikke kan eller vil grunnlovfeste «gode formål», men i realiteten vedtar man i stedet rettigheter uten et konkret innhold, svarer Kinander. Han minner om at den foreslåtte endringen er den største siden 1814. – Grunnloven skal gi legitimitet til hele det politiske systemet. Hvis den lover retter som ikke kan holdes i ” Det krever litt mot å si at vi ikke kan eller vil grunnlovfeste gode formål, men i realiteten vedtar man i stedet rettigheter uten et konkret innhold praksis, uthules dens autoritet. Det er litt merkelig at dette skal være et høyreargument. Frykten for staten har jo klassisk sett vært venstresidens frykt. Men i nyere tid har dette altså blitt snudd litt på hodet, og de klare ideologiske skillene visket ut. Nå er vi så mange i Norge som ser på staten som vår venn, at det det er nesten skremmende, sier Kinander. Statens avgrensing Kinander er uenig i at endringene styrker de økonomisk svake i samfunnet sin posisjon. – Forskjellen består i at de kan ta saker til domstolen, men det er ikke sikkert at de vil få noe særlig gjennomslag. Domstolene vil antakelig dømme og tenke innenfor det budsjettmessige mulige. Det er lett å bli skuffet. Men det kan tenktes at man får så mange sosiale rettigheter prøvd for domstolen at man på sikt havner i en situasjon der domstolen går så langt som å prøve Stortingets eller andre budsjettvedtak, sier Kinander. Han tror imidlertid ikke at det vil «politisere» domstolen og for eksempel få betydning for hvordan dommere rekrutteres til domstolene. – Hva bør den enkelte jurist bidra med i debatten? – De bør sette seg inn i utvalgsrapporten for å se om det er deres verdier som holder på å bli grunnlovsfestet eller ei. Juristkontakt 9 • 2012 25 Vil bygge ny arbeidskultur Eirik Andersen, leder av, Juristforbundet-Privat, ønsker større bevissthet om arbeidstid og «livsnavigasjon» fra både arbeidsgivere og arbeidstakere. – Vi ønsker større bevissthet rundt hvordan vi organiserer arbeidslivet fra både arbeidsgiver siden og arbeidstakersiden, sier Eirik Andersen i Juristforbundet-Privat. Av Ole-Martin Gangnes I slutten av november samarbeidet Juristforbundet-Privat og Advokatforeningen om et seminar med tittelen «Bygg morgendagens arbeidskultur nå». Managing partnere, juridisk ledelse og HR-ansvarlige var invitert. Thomas Nordby, managing partner i Arntzen de Besche snakket om talentjakt. Roar T. Wægger fra Juristforbundet holdt et foredrag om «arbeid og livsnavigasjon» og om hva skal til for å møte morgendagens arbeidstagere, Kristine Madsen fra Bull & Co – og medlem av Advokatforeningens kvinneutvalg – presenterte foreningens bransjeundersøkelse, mens Johan Dolven fra Help Forsikring snakket om hvordan de der gjennomførte en annerledes rekrutteringskampanje. Ordstyrer for det hele var Eirik Andresen, leder av Juristforbundet-Privat. Fram til nylig var han juridisk rådgiver i Norges Bank Investment Management, men har nå begynt i advokatfirmaet Simonsen. Navigasjon – Både firmaene og de ansatte sliter med samme problemstillinger når det gjelder balansen mellom arbeid og de andre delene av livet. Det er her begrepet livsnavigasjon kommer inn. Vi ønsker større bevissthet rundt hvordan vi organiserer arbeidslivet fra både arbeidsgiversiden og arbeidsta- 26 Juristkontakt 9 • 2012 kersiden. Derfor samarbeider vi med Advokatforeningen, sier Eirik Andersen. Han forteller at mange av medlemmene i Juristforbundet-Privat kommer i konflikt mellom arbeidsliv og familieliv. – Det er ikke alltid så lett å takle. Men med bruk av dagens teknologi og en bedre organisering av arbeidslivet kan dette løses til beste for alle parter. Det må legges til rette for en fornuftig fleksibilitet. Han er glad for at bransjen har begynt å diskutere dette. – Jeg tror bevissthet om balanse blir stadig viktigere dersom man skal klare å rekruttere til firmaene. For våre egne medlemmers del er det også viktig å være bevisst. Vi regner med å tilby kurs som er relevante i denne sammenheng. Kommunejurister får ikke betalt på reise Overtid på reise regnes ikke som overtid for juristene i Stavanger kommune. Tillitsvalgt Bjarne Bastiansen mener kommunejurister må kreve samme avtaler for reiser som de ansatte i Staten og Oslo kommune har. Avgjøres lokalt Henrik Pryser Libell Bjarne Bastiansen er hovedtillitsvalgt for Juristforbundet i Stavanger kommune, der det per i dag jobber 23 jurister. Selv er han fungerende seksjonssjef i Bevillingsavdelingen. Han reagerer på overtidsbestemmelsen som brukes i både Stavanger kommune og alle andre kommuner, unntatt Oslo. Personalhåndboken for kommuneansatte fastslår at tid på reise ikke regnes som overtid. Dette står i klar kontrast til ordningen i tariffavtalene mellom staten og arbeidstakerorganisasjonene i staten og i Oslo kommune. Bastiansen kom til jobben i kommunen fra Kriminalomsorgen i Rogaland, som er regulert i den statlige tariffavtalen. Han ble overrasket da han leste dette kapittelet i håndboka. – Jeg kontaktet personalavdelingen for avklare hva det betyr. De sa at det stemmer, og at årsaken er at det ellers ville bli så dyrt for kommunen, sier han til Juristkontakt. – Så hvis jeg står opp klokken fem om morgenen for å ta et fly og delta på et møte, og jeg er tilbake først klokken seks på kvelden, så skal det regnes som en syv og en halv times – Problemet med Akademikerorganisasjonene er noen ganger at vi er altfor snille, sier Bjarne Bastiansen i Stavanger kommune (Foto: Ståle Schjelderup) ” Dette er fullstendig urimelig arbeidsdag? Fordi arbeidsgiveren mener det blir så dyrt, spør han. Han har tatt opp saken med Juristforbundet-Kommune og det har ifølge Bastiansen vært tema i forhandlingene om hovedtariffavtalen både i 2008, 2010 og 2012, men uten gjennomslag. KS skal ha avvist kravet. – Nå må Juristforbundet og Akademikerne våkne opp. Vi er en arbeidstakerorganisasjon. Vi kan ikke la dette tariffspørsmålet ligge fordi arbeidsgiveren ikke vil snakke om det, sier han. Bastiansen har fått beskjed om at spørsmålet, som fagforeningene ikke har klart å fremme i de sentrale forhandlingene med KS «kan forhandles lokalt», det vil si med den enkelte arbeidsplass eller enkelte sjef. Men Bastiansen forteller at han som hovedtillitsvalgt har fått flere tilbakemeldinger fra ansatte om at dette ikke fungerer: Ansatte har fått avvist krav om å få dekket overtid på dager som er blitt lange på grunn av reise. – Problemet med Akademikerorganisasjonene er noen ganger at vi er altfor snille, sier Bastiansen. Det er ifølge Bastiansen bare én av de lokale Juristforbund-foreningene som har meldt tilbake på hans forslag om å fronte dette spørsmålet hardere, og de opplyste at de ikke var interessert. – De oppga at da risikerte de å ikke komme på kurs, sukker den tillitsvalgte. – Om ikke betalt overtid, burde dette i det minste være å regnet som mertid, altså tid som gir fleksitid. Hva er det med å være på reise som gjør at det ikke skal betales, når det å være på kontoret betales. Fordi det er så gjevt å sitte på en flybuss? Fordi det er så flott å sitte på fly? Dette er fullstendig urimelig og i strid med arbeidsmiljøloven, som slår fast at arbeidstid er den tid arbeidstaker står til disposisjon for arbeidsgiver. Han er forundret over at Juristforbundet/Akademikerne ikke fått til dette etter så mange forhandlinger. – Her er det på tide å våkne. Vi må få til samme avtale som organisasjonene har med Staten og Oslo kommune. Juristkontakt 9 • 2012 27 Dommerliv ble Jæren-dommer Jon Høyland er en av forfatterne bak radioteateret «Dommer Hamre». Rettssakene som hovedpersonen Henriette Hamre opplever er bygd på reelle saker fra Høylands nesten tre tiår i retten. Av Henrik Pryser Libell – Sakene er absolutt realistiske og har til dels virkelig hendt. Historiene og karakterene er forandret, men det interessante og ofte vanskelige er beholdt, forteller dommer Jon Høyland til Juristkontakt. Han er sammen med radioforfatter Carl Henrik Grøndahl mannen bak radioteaterserien «Dommer Hamre» som sendes i november og desember i seks episoder på NRK P2. Høyland har vært sorenskriver på Jæren i nesten tretti år. Ideen til teaterserien er bygget over manuset til en opplæringsfilm for dommere om Dommer Jon Høyland og medforfatter Carl Henrik Grøndahl under lese prøvene til «Dommer Hamre». – Vi har forsøkt å gjøre det virkelighetsnært, men det er vanskelig å koke ned en sak til bare noen minutter med dialog, sier Høyland. (Foto: Nan Kristin Myhre/NRK.) 28 Juristkontakt 9 • 2012 domskonferanser, som Høyland var medforfatter på i 2010. Derfra ble ideen utviklet under en påsketur med mye tåke og klisterføre, da Høyland og Grøndahl ferierte sammen. – Det gikk langsomt fremover og vi fikk vi tid til å snakke oss gjennom rettssaker og lage historier, forklarer Høyland. – Hvem er dommer Hamre? – Henriette Hamre er en nokså tøff og kompromissløs dommer. Hun er rettferdig og krevende, men når hun tar de samme kvalitetene med seg i privatlivet skaper det vanskeligheter for henne. Dommer Hamre kommer ut for mer dramatikk enn de fleste og har på sett og vis et liv som ikke er så lett, sier Høyland til Juristkontakt. I radioserien har Hamre blant annet en samboer som er lam og stum etter å ha blitt kjørt ned, og hun blir oppvartet av en jurist i PST. Når det gjelder livet i retten møter vi henne i radioteater en rettssak om en voldtekt etter et selskap, en ansatt på et apotek som stjeler morfin, en politiker som kjøper sex, en ung mor som skader sitt barn og et ektepar som prøver å megle seg gjennom en skilsmisse. Høyland røper også at det i løpet av serien vil bli klart at Hamre er kandidat til Høyesterett. Kort format Ifølge Høyland var intensjonen med å lage serien å bruke dramaformen til å formidle dilemmaer og gåter i noen av de sakene han har hatt som dommer og «som ikke helt har sluppet taket». Medforfatteren Carl Henrik Grøndahl sier til NRK at «Dommer Hamre» er ment å gi innsikt i en virkelighet vi bare ser overflaten av i mediene, og sammenligner det med den danske tv-serien Borgen. – Men det er svært vanskelig å formidle komplisert jus i et så kort format som radioteateret. Ikke minst i replikkform, vedgår Høyland. Stykket er skrevet uten noen fortellerstemme til å sy det sammen. – Vi har forsøkt å gjøre det virkelighetsnært, men det er klart det er vanskelig å koke ned en sak som kan ta tre dager til bare noen minutter med dialog. Det er også en del ting jeg som jurist synes burde være med, som dramaturgene har tatt ut, for eksempel formaninger, sier Høyland. Han vil gjerne vise publikum hvordan juristene i en rettssak tenker, for eksempel i en scene der dommer Hamre tillater at forsvareren går hardt inn på fornærmede under avhør i en voldtektssak. – Det er en scene som kanskje mange reagerer på, og som kanskje ser annerledes ut for publikum flest enn for jurister. Scenen, og serien, skal vise hvorfor en rettssak er lagt opp som den er, og at dommerens rolle primært er å sørge for at saken blir tilstrekkelig opplyst, selv om det betyr at noen påføres lidelse, sier han. – Hva slags bakgrunn har Hamre og hvorfor ble hun jurist? – Hun er en streng, litt arrogant Bergens-dame, hennes mor er gammel kvinnefronter. Jeg ser for meg at hun var elevrådsleder på videregående og glei nok inn i jussen ut fra en blanding av idealisme og glede over sine analytiske evner, svarer Høyland. Hun er dommer i Oslo, og har fortid blant annet som jusprofessor. Skuespiller Anna Dworak spiller dommer Hamre. Alle episodene vil kunne høres på nettsidene til NRK i ett år fremover. Juristkontakt 9 • 2012 29 Etterlyser flere jurister Jurist Christine Due Sivertsen mener for mange jurister er så «opplært» til å tenke fag at de overser lederjobb som karrierevei. Av Henrik Pryser Libell Hos kemneren i Bergen er det ofte få jurister som søker lederstillingene, selv de som fordrer juristutdanning. Det erfarer jurist Christine Due Sivertsen, som er leder kontrollavdelingen ved Bergen kommunes kemnerkontor. – Jeg tror jurister ofte er redd for å fjerne seg fra jusfaget sitt. Ledelse er ikke en del av jusfagets identitet, i motsetning til for eksempel hos økonomer, sier hun til Juristkontakt; – Den «egentlige» juristen opplever seg som fri, uavhengig og selvstendig og fokusert på det juridiske. Ledelse er rett og slett ikke en del av kulturen til faget vårt, sier hun. Hun tror dette gjelder generelt og ikke bare i kommunesektoren. – Det er generelt få jeg kjenner i juristmiljøet som tenker på ledelse som karriere, sier hun. Hun gjorde det heller ikke selv tidligere. Selv var hun advokat i 11 år får hun gikk over til en rådgiverstilling i kommunen for fem år siden. Da en anledning bød seg til å få en lederjobb som gikk på kvalitetssikring tok hun den. Det var en lederjobb med fagansvar og med begrenset personalansvar. Derfra var veien til en større lederstilling kortere, og i dag har hun 48 ansatte under seg. – Jeg tenkte ikke over hva som lå i lederrollen før stillingen ble ledig. Jeg ser nå at flere jurister med fordel kan vurdere lederjobb, ikke minst advoka- 30 Juristkontakt 9 • 2012 – Jeg tror jurister ofte er redd for å fjerne seg fra jusfaget sitt. Ledelse er ikke en del av jusfagets identitet, sier Christine Due Sivertsen. ter. Også i advokatrollen skal du rydde opp i et sakskompleks. Mens det som før var en sak, er det som leder personal, strategi og produksjon man skal rydde opp i, sier Due Sivertsen. – Jurister er velegnet til ledelse. Vi liker å forholde oss til regelverket, til hvilke føringer som gjelder og av den grunn er vi gode arbeidsgivere. Alle virksomheter har føringer, og jurister skal tolke føringene og kvalitetssikre organisasjonen overfor for ledelsen sier hun. Sivertsen mener Juristforbundet bør arbeide aktivt for å støtte og motivere jurister til å ta lederstillinger. Spesielt gjelder det i offentlig sektor. – Vi har viktig kompetanse å bidra med, sier hun. Sammensatt rolle Juristforbundets generalsekretær, Magne Skram Hegerberg, er enig i at jurister kan ha gode forutsetninger for å være gode arbeidsgivere og ser gjerne ” som ledere flere dyktige ledere med juristbakgrunn i både offentlig og privat sektor. – Juristforbundet vil arbeide aktivt for å støtte og motivere jurister som ønsker en lederkarriere, sier han til Juristkontakt. – Vi har i den siste tiden satset mye på tilbud til de av våre medlemmer som er ledere. Dette har slått veldig godt an, og viser at det er et stort behov for faglig ledelsespåfyll og utvikling av eget lederskap, sier han. – Juristforbundet har en viktig rolle i å bidra til å forbedre arbeidsmiljø og arbeidsvilkårene for det enkelte medlem, både ansatte og ledere – og bidra til at virksomhetene forbedrer sitt totale lederskap. Ved å bedre lederskapet forbedrer vi også arbeidsforholdene for våre medlemmer, sier Magne Skram Hegerberg. Han minner likevel om at selv om jurister av fagbakgrunn vil være spesielt gode på lov- og avtaleverket i lederjobben, er det å være leder en mer sammensatt problemstilling. – Lederansvaret og lederrollen handler også om ledelse som eget fag, personlig egnethet, innsikt i seg selv og hvordan din lederadferd virker på andre. Det handler også om innsikt i hva som virker i ledelse og hvilke situasjoner som krever hvilken form for ledelse, sier han. – Vi arbeider aktivt for å støtte og motivere jurister som ønsker en lederkarriere. Det viktigste er lederegenskapene, ikke fagbakgrunnen, sier generalsekretær Magne Skram Hegerberg i Juristforbundet. kom til offentlig sektor, ble hun overrasket hvor byråkratisk det kan være. Det tror hun flere jurister kan myke opp; – Offentlig sektor trenger flere prinsipielt tenkende yrkesgrupper som ledere. Mange steder sitter folk i møter om prosess og rapportering hele dagen, og det kan gå ukesvis før det produseres en tøddel av det som egentlig skal produsere. Flere jurister som ledere i offentlig sektor kunne lindre denne handlingslammelsen, mener hun. Norskproduserte og spesialtilpassede Dommer- og advokatkapper (Dame og herremodell) Protokollførerkapper Kappene lages i førsteklasses materialer, og har helforet forstykke. Handlingslammelse – Det viktigste er imidlertid lederegenskapene, ikke fagbakgrunnen, sier han. – Satt på spissen er det viktigere med gode jurister som jobber som jurister enn gode jurister som går inn i ledelse, uten de nødvendige forutsetninger og vilje til å utvikle seg som leder, og som av den grunn ikke lykkes med å utvise godt lederskap. Christine Due Sivertsen har selv bakgrunn fra privat sektor. Da hun Jeg tenkte ikke over hva som lå i leder rollen før, men ser nå at flere jurister med fordel kan vurdere lederjobb Kr. 4 000,eks. mva. og frakt AS annonse.86x86.pallan.indd 1 Trøa, 6493 Lyngstad Tlf: 71 29 57 31, Fax: 71 29 57 01 E-post: ernastorvik@gmail.com Web: www.pallansom.no Juristkontakt 9 • 2012 16.08.12 31 10.39 Kripos-topp ble OL-sjef ” Min nye jobb er ikke så ulik jobben i Kripos som det kan virke Atle Roll-Matthiesen har gått fra Kripos til jobb som leder for de vinterolympiske ungdomslekene på Lillehammer i 2016. Da Atle Roll-Matthiesen i sommer sa ja til jobben som sjef for det kommende ungdoms-OL på Lillehammer i 2016 var det etter syv år i Kripos, sist som sjef for taktisk etterforskning. Av Henrik Pryser Libell 32 Juristkontakt 9 • 2012 Den tidligere politijuristen og statsadvokaten startet i Kripos i 2005. Oppdraget den gang var å dra i gang nye Kripos nye enhet for organisert kriminalitet. Enheten ble etablert i kjølvannet av NOKAS-ranet. «Avdeling for bekjempelse av organisert kriminalitet og internasjonale forbrytelser», etter hvert kjent som «Orgkrimavdelingen», bestod i oppstarten av 50-60 personer. Etter sammenslåing med etterforskingsmiljøene rettet mot drap/vold og alvorlig sedelighet, ble enheten omdøpt til «Taktisk etterforskningsavdeling», og Atle Roll-Matthiesen var fram til i sommer leder for avdelingen som i dag består av vel 160 ansatte. Kompliserte drapssaker, krigsforbrytelser, folkemord, organisert narkotikakriminalitet, gjengkriminalitet og utenlandske bander er blant sakene han har hatt på bordet. Avdelingen han ledet hadde blant annet «Lommemann-saken», «Pink BMW-saken», «Broken Lorry» og etterforskning i 22. juli-saken. Etterforskning av grove kriminalsaker står i kontrast til den rolige og disige høstmorgenen på Gran idrettspark på Hadeland, der Juristkontakt møter Roll-Matthiesen. Men også idrettsparken er et resultat av den tidligere Kripos-toppens innsats – gjennom sin innsats for idretten i hjembygda Gran. Roll-Matthiesen flyttet tilbake til hjembygda for syv år siden, og for seks år siden startet arbeidet med idrettsparken. – For noen år siden var dette bare jorder, forteller Roll-Matthiesen, og slår armen ut mot det som i dag er tre fotballbaner, friidrettsbane med kunstdekke, to tennisbaner med internasjonal standard, bane for sandhåndball, sandvolleyball og boccia, en ballbinge, en rundløype og et klubbhus på mer enn 500 kvadratmeter. – I dag er det en fullt utstyrt idrettspark. Det er fullfinansiert og uten en krone i budsjettsprekk. Ikke noe av dette er gjeld, og vi har gjort en egeninnsats verdt 10 millioner, sier han stolt, og legger til at det snart åpner en turnhall og enda en etasje på klubbhuset. – Pengene har kommet fra både sponsorer, kommunen, spillemidler, regjeringens tiltaksmilliard etter finanskrisen og salg av vårt gamle anlegg, forklarer han. Arbeidet for ungdomsidrett er nok med på å forklare hvorfor han i sommer sa ja til vervet som leder for de vinterolympiske ungdomslekene på Lillehammer i 2016. Arrangør er den internasjonale olympiske komiteen (IOC), og lekene på Lillehammer blir det andre ungdomsvinter-OL i historien. Atle Roll-Matthiesen • Administrerende direktør for ungdoms-OL på Lillehammer i 2016 (Lillehammer Youth Olympic Games Organising Committee) • Tidligere sjef for «Taktisk etterforskningsavdeling» i Kripos • Cand.jur i 1996. Har vært politijurist og NK/sjef rettsog påtale i Vest-Oppland, dommerfullmektig på Lille hammer, statsadvokat i Oslo, Kripos siden 2005. Forebygger – Oppdraget var en anledning jeg ikke kunne la gå fra meg. Min nye jobb er ikke så ulik jobben i Kripos som det kan virke. I Kripos skulle jeg bygge en ny avdeling med nytt navn og nytt mandat. Også her skal det Kreftforeningen er fritatt for arveavgift på testamentariske gaver. Bidraget kommer derfor i sin helhet kampen mot kreftsykdommene til gode. Kreftforeningens arbeid er basert på gaver og innsamlede midler. Testamentariske gaver utgjør her et meget viktig bidrag. Illustrasjonsfoto: Scanpix Creative TESTAMENTARISKE GAVER Kontonummer 7032.05.11168 NÅ OVERLEVER TO AV TRE KREFT GAVER GIR SKATTEFRADRAG Dette viser at kampen mot kreftsykdommene gir resultater. Kreftforskning nytter. Målet er at enda flere skal overleve. Til det trengs mer forskning og nye behandlingsmetoder. Hjelp oss med å nå målet. Gaver til kreftforskning som drives under medvirkning av Staten, kan føres til fradrag i selvangivelsen (skattelovens § 6-42). Kontonummer 5005.05.11011 Kreftforeningen Postboks 4 Sentrum, 0101 Oslo servicetorget@kreftforeningen.no tlf: 07877 Tilsluttet Innsamlingskontrollen i Norge, registreringsnummer 007 juristkontakt_halvside_jan10.indd 1 FRIVILLIG INNSATS SIDEN 1938 Kreftforeningen er landets største bidragsyter innen kreftforskning og en landsdekkende medlemsorganisasjon med flere innsatsområder overfor kreftrammede og pårørende. Vi har egne advokater som kan være behjelpelig med å gi råd og veiledning i forbindelse med arv og skifte, herunder bistand i forbindelse med opprettelse av testament. Tilbudet er gratis. Les mer på www.kreftforeningen.no – Støtt kreftsaken > Sammen skaper vi håp 3/4/2010 1:12:08 PM Juristkontakt 9 • 2012 33 IOC besøker Lillehammer i anledning Ungdoms-OL 2016. (Foto: Idrettsforbundet) bygges opp en ny organisasjon og settes standarden for kommende ungdoms-OL. Den andre likheten er at både OL og politiets arbeid hviler på et svært viktig verdigrunnlag. Politi og påtalemyndighetens innsats og idrett er særdeles viktig i et samfunnsperspektiv. I tillegg bidrar begge, på hver sin måte, til å redusere kriminalitet. I politiet har jeg jobbet mye med det reaktive, men å jobbe med idrett er forebygging i praksis, mener han. – Det var ikke uten tvil jeg sluttet i Kripos. Jeg har hatt den mest spennende jobb en jurist kan ha i politietaten og jeg har jobbet med noen av de flinkeste folk i landet. Men den nye oppgaven blir også utfordrende. Ungdoms-OL skal gå av stabelen i februar og mars 2016, med vel 1100 utøvere mellom 15 og 18 år 34 Juristkontakt 9 • 2012 fra over 70 land, og mer enn 2000 frivillige til å drive arrangementet. – Ungdoms-OL har ikke funnet sin form ennå. Det er komplekst arrangement og på mange måter kan man tenke seg at man skal arrangere syv verdensmesterskap samtidig, sier Roll-Matthiesen. Det er nemlig syv internasjonale særforbund som er tungt involvert. – Samtidig skal vi lage et utdannings- og kulturprogram før, under og etter lekene. Hittil er kun fire personer ansatt i organisasjonen, men innen OL går av stabelen skal man være over 70, med et apparat på mer enn 2000 frivillige og et samlet budsjett flere hundre millioner. Staten gir et netto tilskudd på nesten 250 millioner og IOC bidrar med betydelige ressurser til blant annet bygging av 360 studentenheter. – Ungdoms-OL er ikke som en ungdomsutgave av det vanlige OL. Tvert imot har det kommet som en reaksjon på at OL har fått dimensjoner som gjør at kun verdensbyer kan arrangere det. Det er ikke i tråd med OLs opprinnelige idealer, sier Roll-Matthiesen. – Nøkternhet og gjenbruk er stikkord for oss. For eksempel gjenbruker vi arenaene fra OL i 1994 og utøverboligene som bygges skal bli til studentboliger i ettertid. Fred, forsoning, utdanning og bærekraft er også olympiske idealer vi ønsker at arrangement skal fremme. Ikke minst skal det også fremme rekruttering. Vi har en klar målsetting om å bidra til å finne og skolere noen av morgendagens ledere og trenere, sier han. Atle Roll-Matthiesen: Ikke overrasket over innholdet i Gjørv-rapporten – Politidirektoratet må være fanebærer for den kulturen man ønsker at politiet skal representere. Dette har ikke vært tilfelle fram til nå, snarere motsatt, sier tidligere Atle Roll-Matthiesen. Den tidligere lederen for «Taktisk etterforskningsavdeling» i Kripos, sier han gjerne skulle deltatt i den prosessen som kommer i kjølvannet av Gjørv-rapporten. – Jeg er ikke overrasket over innholdet i Gjørv-rapporten. Den peker på mye som det er viktig å ta tak i, selv om den må nyanseres litt, hvilket det i liten grad har vært anledning til så langt. Norsk politi er flinke til svært mye, men er dessverre ikke alltid like flink til å være i forkant. Hva hvis det kommer et terroranslag mot sentral infrastruktur eller et bakteriologisk angrep? Dette må man problematisere. Når den prosessen nå kommer, skulle jeg gjerne vært med på det. Han mener resurser må sees på mer samlet. – Bekjempelse av den mest alvorlige kriminaliteten, inkludert organisert kriminalitet, må løses med et nasjonalt blikk. Da må man også tørre å diskutere organisering, struktur og hvem som skal ha ansvar for hva. Det er etter min mening problematisk at man aldri har hatt en åpen og prinsipiell diskusjon om ansvar og organisering av nasjonale oppgaver. I for stor grad har avgjørelser blitt basert på historie og kjøttvekt, sier Roll-Matthiesen. Den tidligere avdelingslederen i Kripos mener et sterkt norsk politi trenger færre politidistrikter og robuste nasjonale enheter som ivaretar nasjonale oppgaver. – Politidirektoratet må være fanebærer for den kulturen man ønsker at politiet skal representere. Dette har ikke vært tilfelle fram til nå, snarere motsatt. I min tid i Kripos har det knapt vært en person på avdelingen som har søkt jobb i Politidirektoratet, og det er et alvorlig sykdomstegn, sier han. – Politidirektoratet bør være et sted hvor alle med ønske om karriere i politiet burde jobbe en stund, mener han. Om sin tidligere sjef i Kripos, Odd Reidar Humlegård, som er ny politidirektør, sier Roll-Matthiesen at ingen er mer velegnet til oppgaven. – Men dette vil måtte ta tid. Jeg har med interesse merket meg ” I min tid i Kripos har det knapt vært en person på avdelingen som har søkt jobb i Politidirektoratet, og det er et alvorlig sykdomstegn utsagnene fra departement og myndigheter om at man i mindre grad skal detaljstyre POD og politiet. Dette er bra og nødvendig. Still krav og krev resultater. Departementet må i mindre grad styre med basis hva som dukker opp i mediebildet eller med svært kort tidshorisont. Vi må gi politiet handlingsrom, sier han. 18 000 Juristkontakt leses av jurister i ulike posisjoner! Dommere, dommerfullmektiger, advokater, advokat fullmektiger, jurister i næringslivet og off. administrasjon. Felles for dem er at de har juridisk utdanning. Du finner fagfolk i Juristkontakt! Ledige stillinger formidles på trykk og nett. JURIS Ta kontakt med annonsesjef Dagfrid Hammersvik tlf. 930 65 180 / 64 95 29 11 dhamme@online.no w nr Keith w 4 w – . j u 2012 r 46. i s ÅrGanG t k o n t a T k t . n o K o n ta K t Får fe il frikjedømte nt Findle y og Wi sconsin Innoc ence Pr oject Tingre tt bestå Vitnene r på Tyns et fra Re gjerin // Jobb som gskvart jur alet // ist under ve Rus i arbeid rneplikt slivet Juristkontakt 9 • 2012 35 Min arbeidsplass Juristkontakt besøker en juristarbeidsplass. Fiskerijus i Bergen Det er tett med jurister i Fiskeridirektoratet i Bergen. Her er 25 av de 34 juristene ved hovedkontoret i Strandgaten i Bergen. Mye fisk i kantina, mye havrett og regelverket for Norges nest største eksportnæring. Juristene i Fiskeridirektoratet mener arbeidsplassen deres må være Bergens best bevarte hemmelighet som juristkarriere. Av Henrik Pryser Libell 36 Juristkontakt 9 • 2012 Friele på kaffekanna og panoramautsikt fra kontor og kantine til Bergen havn. Norges eldste eksisterende direktorat, Fiskeridirektoratet, opprettet i 1906, ligger ytterst på den fasjonable Strandgaten med utsikt til brygge, skip og havet. Det store tilbudet av sild, ansjos og sardiner i kantinen signaliserer at dette ikke er noen etat for folk som misliker fisk. Derimot er det absolutt en etat for jurister. Av Fiskeridirektoratets stab på 490 er ikke mindre en 55 jurister. 34 av juristene er plassert på hovedkon- toret i Bergen. De øvrige arbeider ved de syv regionskontorene fra Vadsø til Egersund. Det er ingen overraskelse at det blir tett med jurister i et direktorat som årlig lager eller endrer over 400 forskrifter, og som har ansvar for fiskeri- og havbruksforvaltningen i en av verdens største fiskerinasjoner. Fiskeridirektoratets oppgave er «å fremme lønnsom og verdiskapende næringsaktivitet gjennom bærekraftig og brukerrettet forvaltning av marine ressurser og marint miljø.” Ønsker du å fortelle om din arbeidsplass? Kontakt omg@jus.no – Vi deler ut konsesjoner, gir adgang til å drive fiske og fører fartøyregister og fiskermanntall. Vi utarbeider reguleringsforskrifter, overvåker utviklingen i fisket, fordeler kvoter og stopper de enkelte fiskeriene når kvotene er beregnet oppfisket, forklarer Thord Monsen, seniorrådgiver ved reguleringsseksjonen i ressursavdelingen. – Fiskeridirektoratet er en av Bergens best bevarte hemmeligheter for jurister som ønsker en allsidig karriere. Det lave gjennomtrekket viser det. De fleste blir her lenge, og mange velger å bli her veldig lenge. Det er fordi arbeidet er faglig variert. Da jeg ble ansatt så jeg ikke for meg hvor interessant arbeidet faktisk kom til å bli, sier Monsen. Internasjonalt Monsen leder Juristforbundet i Fiskeridirektoratet, og arbeider i sin stilling med blant annet nasjonale og internasjonale reguleringer av fiskerier i Nordsjøen, bilaterale forhandlinger med EU, og multilaterale forhandlinger om makrell og kolmule. – Kolmule er en fisk, en art i torskefamilien, forklarer Monsen. Det originale navnet kommer av den svarte fargen på fiskens munnhule. Noe av det som tiltrekker Monsen mest ved fiskerijus er nettopp det internasjonale aspektet. Norge er verdens største eksportør av sjømat etter Kina, og eksporterer for 40-50 milliarder kroner – et tall som utgjør 6 % av all norsk eksport. – På fisk er Norge en stormakt. Det er ikke mange land i vår del av verden som har tilsvarende store havområder vi reguler, men omtrent 90 prosent av bestandene vi fisker på, deler vi med andre land, sier Monsen. Det betyr at kvotene må fordeles internasjonalt, gjennom bilaterale forhandlinger med blant annet EU, Russland og Færøyene og multilaterale forhandlinger og mye havrett. For tiden jobber han mye med makrellforhandlinger, fordi kyststatene ikke er enig om fordelingen av makrellbestanden. – Makrellkonflikten fører til at man per dags dato overfisker bestanden. Jurister fra direktoratet deltar som rådgivere i forhandlingene med andre land, og noe av det som gjør forhandling vanskelig er at makrellen vandrer dit den vil og fordelingsspørsmål er dermed dynamisk, sier han. Piratfiske Det var det internasjonale juridiske arbeidet som trakk Hilde Ognedal til Fiskeridirektoratet etter en karriere i Post- og teletilsynet og i Konkurransetilsynet. Ognedal er seniorrådgiver i stab i ressursavdelingen og arbeider mye med ulovlig fiske, offisielt kalt illegalt, urapportert og uregulert fiske (IUU-fiske). Hun jobber også med havnestatskontroll, fangstsertifikater, bekjempelse av ulovlig fiske i internasjonale organisasjoner, blant annet FNs matvareorganisasjon FAO, regionale fiskeriorganisasjoner som NEAFC (North East Atlantic Fisheries Commission) og tunfiskorganisasjonen ICCAT og et nylig oppstartet arbeid i Interpol. – ICCAT er interessant for Norge ettersom organisasjonen regulerer makrellstørje, som Norge har kvote på, og fordi de driver mye med regelverksutvikling, sier Ognedal til Juristkontakt. Seksjonssjef Truls Konow i fartøyog deltakerseksjonen i direktoratet er også en av dem som i løpet av sin karriere i direktoratet har jobbet mye med internasjonale spørsmål. Han begynte i Fiskeridirektoratet i 1988 og deltok blant annet i fiskeriforhandlingene med EU før folkeavstemningen i 1994 og med vernesoneproblematikk for fiskevernsonen rundt Svalbard på 1990-tallet. I dag leder han en seksjon som arbeider med spørsmål knyttet til regelverket rundt Fiskeridirektoratet • Direktoratet med ansvar for fiskeri- og havbruks forvaltning, underlagt Fiskeri- og kystdeparte mentet. • Sted: Bergen, Vadsø, Tromsø, Bodø, Trondheim, Ålesund, Måløy og Egersund. • Antall ansatte: 490 – antall jurister: 55 • Lover ofte brukt: Akvakulturloven, Havressursloven, Deltakerloven, Forvaltningsloven, og lover som regulerer norske havområder ” Oppdrettsnæringens vekst har vært et eventyr hvilke fartøy og hvem som kan delta i fiskeriene. – Vi gir tillatelser til fartøyene, etterprøver at de lever opp til vilkårene og er klageinstans for vedtak fattet i direktoratets regioner rundt det samme regelverk, forklarer han til Juristkontakt. Det var Konows seksjon som i oktober satte ned foten for Aker Seafoods leveringsmønster og dermed bidro til mediestorm rundt fiskeripolitikken. Konow ledet direktoratets juridiske kontor i noen år frem til det ble oppløst og juristene ble spredd under en omorganisering i 2003. – Da jeg begynte her var direktoratet et sted med høyt gjennomtrekk av jurister, et sted folk tok jobb for å bli kort. Slik er det ikke lenger, sier han. Selv planla han å bli seks måneder – og er her snart 25 år etter. – I dag kan man ha en hel juristkarriere på direktoratet og aldri ha en Juristkontakt 9 • 2012 37 Min arbeidsplass – I tillegg må hensyn til akvakulturen veies opp mot allmennhetens tilgang, friluftsliv og miljøvernhensyn. Akvakulturloven gir oss myndighet til å samordne alle disse interessene. Samtidig skal jo denne næringen faktisk drive oppdrett, ikke bare sende papirer til det offentlige, sier Andresen. Fiskerihverdagen Truls Konow, Hilde Ognedal, Thord Monsen og Henrikke Roald. kjedelig dag på jobb. I Fiskeridirektoratet er det stort rom for personlig og faglig utvikling, mener Konow. Veksteventyr En avdeling i direktoratet som har opplevd stor utvikling de siste tiårene er kyst- og havbruksavdelingen – avdelingen som steller med akvakultur og oppdrettsfisk. Da seniorrådgiver Anne Mette Haugan kom til direktoratet i 1991, etter tre år hos Skattefogden i Akershus, var det få ansatte som arbeidet med havbruk. I dag utgjør fagfeltet en hel avdeling med fire seksjoner, og minst en femtedel av årsverkene i Fiskeridirektoratet er dedikert til akvakultur. – Det var en helt annen oppdrettsnæring på 80-tallet. Det var en næring som i stor grad bestod av enkeltpersoner, hvorav mange ofte var innom kontoret for å be om råd og tjenester. I dag er det store konsern som omsetter for milliarder og selger varer over hele verden, sier Haugan til Juristkontakt. Oppdrettsnæringen startet i stor grad som en binæring for bønder på 1970-tallet, men har vokst til noe helt annet. 38 Juristkontakt 9 • 2012 ” Mange av dem som ikke fikk konsesjon har klaget på vedtaket, og vi har fortsatt rettslige prosesser gående – Oppdrettsnæringens vekst på 90- og 2000-tallet har i sannhet vært et eventyr. Haugans seksjon, forvaltningsseksjonen, behandler klager på vedtak om lokalisering av nye oppdrettsanlegg, veileder fylkeskommunene som tildeler lokaliteter og driver med regelutvikling på området. De senere årene har det blitt satset på tilsynsarbeid. – Det er mange sektormyndigheter som skal inn for å vurdere søknader om oppdrettsanlegg, blant annet Kystverket på farleder og ferdsel, Mattilsynet på fiskevelferd, Fylkesmannen på forurensing og kommunen som har sin arealplan, forklarer jurist i havbruksavdelingen, Erik Staurset Andresen; Både Andresen og kollega Henrikke Roald kom til direktoratet rett fra jusstudiet. – Jeg har vært her i fire år og det har vært veldig spennende og faglig utfordrende. Jeg jobber både med enkeltsaker, deltar på forberedelser av høringer og jobber med større utredninger. Det er vanskelig å vite eksakt hvor mye fisk som står i det enkelte oppdrettsanlegg, jeg har derfor ledet et arbeid som blant annet består i å intervjue oppdrettere om hvordan de holder rede på hvor mange fisk de har gjennom hele produksjonsfasen fra settefiskfasen til fisken slaktes. Jeg synes det er viktig at juristene ikke bare sitter på et kontor i Bergen, men forstår hverdagen til dem de regulerer virksomheten for, sier Roald. Fiskerinæringen i Norge teller tilsammen vel 30 000 mennesker, hvorav 12 000 er fiskere. I blant er forholdet mellom direktorat og næring preget av samarbeid, andre ganger av konflikt, slik tilfellet nylig var med Røkke. Ikke minst kan det oppstå konflikt rundt tilsyn og kontroll, og da trengs jurister. Fiskeridirektoratets kontroll foregår på flere nivåer. Det kontrolleres for eksempel om fartøy overholder fastsatte kvoter, tekniske reguleringer og rapporteringskrav. En av de viktigste utfordringene er å lage regelverk og gjennomfører kontroller som bidrar til at fisk ikke blir dumpet. – Det finnes et stort antall forskrifter å følge opp, sier Monsen, og nevner blant annet de årlige reguleringsforskriftene, forskrifter som regulerer utøvelsen av fisket og rapporteringsforskrifter. Min arbeidsplass Mye av kontrollen foregår i samarbeid med Kystvakten, og det er regionskontorene som har ansvaret for det operasjonelle tilsynet. Ved overtredelser venter inndragning, bøter eller rettssak. Gebyrer I år har ressursavdelingen fått ansvar for å ilegge overtredelsesgebyrer. – Det innebærer at vi overtar kompetanse for den del saker som tidligere ville blitt anmeldt og behandlet av politiet. Det skaper behov for mer juridisk kompetanse på huset når vi i tillegg til saksbehandling også må vurdere skyldspørsmålet, sier Monsen. Kyst- og havbruksavdelingen har allerede erfaring med overtredelsesgebyr. Arbeidet her ligger til tilsynsseksjonen, som har ansvar for reaksjoner mot akvakulturnæringen. – Vi må blant annet sørge for at alle regionskontorene driver likebehandling, sier seniorrådgiver Britt Leikvoll. – Hvis det blir det gjort en lemping i Finnmark, vet andre bedrifter det i Hordaland med en gang, sier hun. Fiskeridirektoratets eierdepartementet, representert ved Regjeringsadvokaten, har allerede hatt flere saker for retten om hvorvidt overtredelsesgebyrene er grunnlovsstridige eller ikke. – Nå venter vi på en sak som skal opp i Borgarting nest høst, sier Andresen. Han sier at også utdelinger av konsesjonene fort kan bli «jurist-mat», for både direktoratets jurister og eventuelle firmaer som ønsker å klage på vedtak. I forrige konsesjonsrunde i 2009 fordelte Fiskeridirektoratet 65 konsesjoner, hver til en verdi av 8 millioner kroner, men det var 288 søkere. – Mange av dem som ikke fikk konsesjon har klaget på vedtaket, og vi har fortsatt rettslige prosesser gående, sier Andresen. Så langt har ingen av dem vunnet frem. Tjene penger Juristene mener noe av det spennende med et spesialisert fagdirektorat er nettopp ikke-juristene. – Samarbeidet med andre faggrupper er noe av det som gjør jobben både interessant og lærerik, sier Konow, og nevner blant annet biologer, IT-folk, økonomer, statistikere og redskapseksperter. Fiskeridirektoratet samarbeidet også tett med mange forskningsmiljøer, blant annet Havforskningsinstituttet. – Vår oppgave som jurister er å gjøre om fagkunnskapen direktoratet sitter på til lover, regler og forskrifter og foreslå en hensiktsmessig regelutvikling, sier Monsen. – Målsettingen er å oppnå både bærekraft og inntjening samtidig, sier Monsen. Tross konflikter, gebyrer og kontroll og tilsyn, minner Monsen om at også næringen selv har interesse av reguleringen. Britt Leikvoll er jurist og seniorråd giver i tilsynsseksjonen i havbruks-og kystavdelingen i Fiskeridirektoratet. – Formålet med regulering er jo til syvende og sist å legge til rette for at fiskeriene tjener penger på en bærekraftig måte. Hva gjorde du før lunsj? Thord Monsen, seniorrådgiver – Jeg forberedte det store offentlig høringsmøte om neste års reguleringer av de ulike fiskeriene som direktoratet huser hvert år. Da kommer fiskerinæringen, departementet, miljøorganisasjoner, forskere og representanter for landindustrien med sine innspill. Basert på det lager direktoratet forslag til nye forskrifter og annen regelutvikling. I tillegg forberedte jeg meg til et formøte i forbindelse med forestående bilaterale fiskeforhandlinger med EU. Truls Konow, seksjonssjef – Jeg godkjente en del saker i vårt elektroniske saksbehandlingssystem, gikk gjennom nye saker som var kommet inn siden i går og fordelte dem på saksbehandlere. Jeg var deretter i et ledermøte i avdelingen, gjorde et kort avisintervju og til slutt klarerte jeg oversendelsen av en større sak til vårt departement. Britt Leikvoll, seniorrådgiver og Henrikke Roald, rådgiver – Vi deltok i et møte om strategisk risikovurdering sammen med region kontorene våre. Vi avgjør hvilke områder som har mest behov for kontroll og tilsyn. Regionskontorene baserer sin operasjonelle risikovurdering på basis av møtet, som varer to dager. Anne Mette Haugan, seniorrådgiver – Jeg var fungerende sjef for seksjonen og hadde derfor en del administrative oppgaver. I tillegg jobbet jeg med et brev til departementet om noen forskriftsendringer vi ønsker foreslå. Hilde Ognedal, seniorrådgiver – Jeg forberedte et møte i den inter nasjonale tunfiskorganisasjonen ICCAT i Agadir i Marokko. Det er årsmøte og jeg så spesielt på forslag til prosedyrer for havnestatskontroll. Vi mener det er viktig at organisasjonen innfører havnestats prosedyrer i tråd med den globale avtalen som er inngått på området. Juristkontakt 9 • 2012 39 Leder frivillighets-Norge – Frivilligheten i det norske samfunnet er vært arvesølv. Det er altfor få som fatter rekkevidden av verdien det har at nesten annenhver person i Norge jobber frivillig, sier Birgitte Brekke, jurist og generalsekretær i Frivillighet Norge. ” Det skaper lim i samfunnet vårt Av Henrik Pryser Libell Å se frivilligheten i Norge som en av landets verdiskapere er hennes mantra. Det er også grunnen til at hun i sin tid var med å etablere interesseorganisasjonen Frivillighet Norge etter over ti års fartstid som frivillig i Amnesty. – Frivillighet Norge er en slags paraplyorganisasjon for frivillige foreninger, kall det gjerne en bransjeorganisasjon. Vi driver med lobbyvirksomhet for de frivillige foreningene og for selve tradisjonen at man jobber frivillig. Den består ikke av seg selv. Myndighetene, de frivillige organisasjonene og vi som enkeltpersoner må legge til rette for den, sier Brekke til Juristkontakt. – Det er ikke mindre viktig å være frivillig trener i et idrettslag, drive lokalt kulturminnevern eller lokalrevy enn å være leksehjelper eller besøksvenn for fanger. Spesielt tallrike er de frivillige i idretten, speideren og kulturminnevernet, sier hun. Selv kom hun til frivilligheten gjennom Amnesty International, da hun sluttet seg til organisasjonen som jusstudent i Bergen i 1988. – Frivilligheten skaper en kontakt og samarbeid. Norge ville sett svært annerledes ut uten frivilligheten. Det skaper møteplasser på tvers av utdan- 40 Juristkontakt 9 • 2012 ning, etnisitet og generasjoner. De frivillige blir en vaktbikkje som passer på retten til svake grupper og glemte forhold, slik for eksempel miljøbevegelsen og de funksjonshemmede organisasjoner gjør. De frivillige er skoler i demokrati og et sted der mange finner et fellesskap, et sted å være og hvor de lærer mestring, sier Brekke. – Bygger tillit Brekke kaller den høye norske frivilligheten, dugnadsvilligheten, for ”muskelen i lokalsamfunnet». – Det var den muskelen som ble aktivert i tiden etter 22. juli. Det skaper lim i samfunnet vårt. Under 48 timer etter et angrep som skulle skape frykt, stod 200 000 mennesker i et rosetog og følte seg trygge på at de kunne gjøre det, sier Brekke. Tilliten i befolkningen i Norge ble målt i april og august i fjor, forteller hun. 52% av de spurte var da blitt mer tillitsfulle og 23% mer mistroiske. I Norge var bare 2,5% av befolkingen bekymret for framtidige terrorangrep etter 22. juli. Til sammenlikning var 38% i USA redd for nye terrorhandlinger etter Oklahomabomberens angrep i 1995, ifølge Brekke. – Det er tilliten til de ukjente som økte. Tilliten til familie, venner og dem vi kjenner var uendret. Når folk føler seg truet, gjør de enda mer av det som fungerer for dem. Norge er bygd på tillit og stort frivillig engasjement, dermed tyr vi også til dette i kriser, mener Brekke. Selv begynte Brekkes engasjement i Amnesty. – Da noen studiekamerater som foreslo en juristgruppe i Amnesty så startet vi den i 1992. Det var en spesialgruppe som deltok i aksjoner på vegne av jurister i andre land, blant annet i India, Tyrkia og Egypt, sier hun. Juristgruppen jobbet dessuten med lobbyvirksomheten for den internasjonale straffedomstolen ICC allerede tidlig på 90-tallet. – Vi ble ansett for å være rimelig utopiske den gangen, sier hun. Men i dag er ICC virkelighet. Jurister bruker faget sitt Hun ser en økende tendens til at folk bruker sin fagkunnskap til frivillig arbeid, også jurister. Det kan være forklaringen på fremveksten av rettshjelpstiltak som Gatejuristen. – Det er en veldig spennende trend. På samme måte deltar jurister også i Røde Kors med konfliktløsning og i Frelsesarmeen med sosialt arbeid. De humanitære organisasjonen fanger opp noen av dem som faller helt utenfor og som ikke vet hvordan man skal søke rettshjelp, mener Brekke. – Ideen til en egen interesseforening for frivillig arbeid ble født høsten 2005. Bakgrunnen var tjenestemomsen, som ifølge Brekke «slo ned som en bombe» i alle frivillige organisasjoner i 2001. – Knapt noen hadde regnet med høye momsutgifter på regnskap, revisjon og andre nødvendige tjenester. Det var katastrofe og organisasjonene måtte kutte i aktivitetene for å dekke momsregningen til staten. Brekke trives i rollen som frivillighetens lobbyist i Norge. – Vi jobber med rammebetingelser for drift av frivillig organisasjon. Derfor gjelder det å følge med på alt som skjer av regel endringer i merverdiavgiftloven, skatteloven, registerloven og mange andre lover som påvirker frivillig arbeid, sier Brekke. – Offentlige myndigheter er flinke til å spørre forvaltningen og det privat næringsliv i høringer og på konferanser og seminarer, men det frivillige har ofte ingen røst i samme fora. Det til tross for at Norge består av intet mindre enn hundre tusen lag og foreninger, som står for en verdiskaping tilsvarende 100 milliarder kroner. Det har formet vårt samfunn, og da må det være lett å være frivillig. Det må det legges til rette for, sier hun. Frivillighet Norge teller i dag 275 medlemsorganisasjoner, med syv ansatte i sekretariatet. Både foreningene og staten spleiser på interesseforeningens drift. 60% av inntektene i Frivillighet Norge kommer i form av statlige tilskudd. – Myndighetene ser nytten av et felles talerør, sier Brekke. Organisasjonslivet er profesjonalisert De siste tiårene har antallet ansatte i norske organisasjoner økt. Det er også langt større grad av tilskudd fra det offentlige. – I 1988 ringte jeg til Amnesty for melde meg inn, og jeg ventet ikke få så mye hjelp. I dag forventer folk at de skal bli møtte av noen som er ansatt fra 09 til 17. Over tid har organisasjonene i Norge blitt langt mer profesjonelle og har langt større sekretariater, men folks forventinger til å bli profesjonelt behandlet når de henvender seg til dem har også økt, sier Birgitte Brekke om utviklingen. – Det er også et langt større grad av samarbeid mellom det offentlige og det frivillige, både i form av tilskudd og på andre vis. Man samarbeider om folkehelsearbeid, aktiviteter for barn og unge, integreringspolitikk og bistandspolitikk. En tredjedel av organisasjonenes inntekter er offentlige overføringer. – Men frivillige sektor er stadig relativt uavhengig, mener Brekke. – Mens noen organisasjoner er nesten fullfinansiert av det statlige mottar andre, som for eksempel Amnesty og Greenpeace, ikke en krone i offentlig støtte. Frivillig sektor Frivillig sektor utgjør 72 000 betalte årsverk, inkludert institusjoner med ansatte og fagforeninger. I tillegg utføres 115 000 frivillige årsverk i året. Juristkontakt 9 • 2012 41 Doktorgrader Juristkontakt presenterer doktorgrader i samarbeid med de juridiske fakultetene Universitetet i Oslo Nikolai Winge – Utmarka bygges planløst ned bit for bit Dagens lovverk sikrer ikke en helhetlig arealforvaltning av norske utmarksområder. Det er konklusjonen Nikolai Winge drar i sin doktoravhandling skrevet ved Det juridiske fakultet i Oslo. Av Jorunn Kanestrøm (UiO) Utmarka er våre vann- og landområder som ikke er preget av utbygging. Disse områdene er levestedet til det meste av Nikolai Winge landets biolo(Foto: Øystein giske mangWollan/UiO) fold, og her finner vi også kulturminner. Utmarksområdene er også en ressurs for friluftsinteresser, reiseliv, landbruk, skogbruk, jakt, fiske og reindrift. Samtidig er utmarka en arena for utbygging av nye tiltak av forskjellig karakter. Her finnes altså en rekke kryssende interesser. – Det er to utviklingstrekk i utmarka i dag. Det er at man bygger stadig mer, og at dette skjer på bekostning av andre samfunnsinteresser. Flere rapporter viser at forvaltningen av areal skjer på en lite bærekraftig måte. Så er spørsmålet: Hvilke virkemidler gir lovgivningen for å sikre at saker eller spørsmål om utbygging skjer ut fra helhetlige vurderinger? 42 Juristkontakt 9 • 2012 Fragmentert lovgivning – Samlet klarer vi ikke å ivareta de verdier og hensyn Stortinget har vektlagt for å sikre en bærekraftig arealforvaltning, forteller Winge. – Lovgivningen er fragmentert med en kompleks kompetansefordeling på tvers av sektorer og mellom forskjellige beslutningsnivåer i forvaltningen. I tillegg er rettsreglene vage og sterkt skjønnspregede. Dette innebærer at utmarksområdene våre forvaltes av forskjellige organer som har hver sine hensyn og interesser som skal ivaretas. Beslutninger truffet av ett organ vil ofte berøre eller gripe inn i andre organers interesser. Dette skaper grobunn for konflikter i arealforvaltningen. Bit for bit I følge Winge kan utviklingen karakteriseres som en bit for bit-utbygging uten forankring i helhetlige planer. Selv om et enkelt utbyggingstiltak isolert sett ikke medfører særlige skadevirkninger, kan summen av en rekke tiltak over tid gi uforutsette og uønskede virkninger. Utfordringen er å se den samlede virkningen av alle små tiltak. – Det er dette som er paradokset og bakgrunnen for min avhandling. Utbyggingen av småkraftverk er en god illustrasjon. Regjeringen sa ved årtusenskiftet at nå er epoken for utbygging av store kraftanlegg over, og i stedet har man satset på små anlegg. Men summen av de små kan bli like omfattende som de store, påpeker Winge. Flere ganger rundt jorden Vi står også overfor en epoke med omfattende planer om utbygging av kraftlinjer og vindkraftverk. Dette er tiltak som utgjør et stort konfliktpotensial med andre arealinteresser i utmarksområdene. – Av de tusen kilometer inngrepsfri natur som har gått tapt i løpet av de siste fem årene står energitiltak alene for om lag 40 prosent, forteller forskeren. – I dag er det totalt bygd ut mer enn 128 500 kilometer kraftlinjer i det innenlandske forsyningsnettet i Norge. Dersom man forestiller seg dette som en sammenhengende kraftlinje, vil den kunne trekkes over tre ganger rundt jordens overflate. Kampen om arealene Det økte presset på utmarka har ført til tydelige interessemotsetninger i den offentlige forvaltningen. Situasjonen i Norge kan i dag betegnes som en «kamp om arealene», i følge Winge. – Kampen utspiller seg gjerne rundt utbyggingssaker hvor forvaltningsorganer forsøker å få mest mulig gjennomslag for sine interesser, fremfor beslutningsprosesser hvor myndighetene i samarbeid ser etter løsninger som alle kan leve med. Rettens manglende funksjon som styringsmiddel i forvaltningen av utmarka bidrar til denne kampen, oppsummerer Winge. Lover blir floskler – Fremdeles er spørsmålet om hvilke interesser som skal prioriteres først og fremst et politisk vurderingstema. Lovgivningen gir uttrykk for mange gode verdier og hensyn, men flere lovbestemmelser er i praksis tomme floskler. Prinsippet om bærekraftig utvikling sier ikke mer enn hva den enkelte beslutningstaker finner som formålstjenlig i den enkelte sak, påpeker forskeren. – Lovgivere må gjøre noen valg og ta stilling til hvilke hensyn som skal tas, og ikke skyve ansvaret ned til et sektorisert og nivåstyrt forvaltningsapparat. Menneskelige inngrep brer seg – Har vi ikke rikelig med urørte arealer i Norge fortsatt da? – Kun 1, 5 prosent av Norges areal er bebygd. Vi har i tillegg den nest laveste folketettheten i Europa, bare Island har lavere enn oss. Da skulle man anta at det er nok areal slik at alle interesser kan ivaretas, forteller Winge. – Men konfliktene i utmarksforvaltningen knytter seg ofte til pressutsatte områder, i nærheten av der folk bor eller oppholder seg. I store deler av Norge er det i tillegg vanskelig å komme til områder hvor det er mindre enn noen kilometer fra menneskelige inngrep. I takt med stadig omdisponering av areal har utmarka mange steder gått fra å være et felles flerbruksgode til å bli en knapphetsressurs. Master i rettsvitenskap Nikolai Kristoffersen Winge ved Institutt for offentlig rett, UiO, forsvarte sin avhandling «Kampen om arealene. Rettslige styringsmidler for en helhetlig utmarksforvaltning» for graden ph.d. den 4. oktober 2012. Universitetet i Oslo Karen Eg Taraldrud Overkjører grunneiere i skjærgården Små grunneiere presses av staten til å inngå avtaler om skjærgårdspark. Mange har få ressurser til å stå imot, og frykter ekspropriasjon dersom de sier nei. – Ikke alle grunneiere er mangemillionærer med arealer på 125 mål som Kjell Chr. Ulrichsen i Sandefjord. I de fleste tilfeller er grunneiere vanlige folk, og mange eier og bor på et lite småbruk ved kysten. Når vi alle ønsker tilgang til strand og svaberg så kommer vi nær private enemerker for dem som bor der. Og noen må jo tenke på mindretallets rettigheter, understreker Taraldrud. Av Jorunn Kanestrøm (UiO) Den sterke staten Tilgangen til strandsonen langs kysten har blitt ansett som et knapphetsgode de siste tiårene etter hvert som utparsellering av private fritidstomter og hyttebygging har skutt fart, og folk søker seg ut fra byene for rekreasjon og frisk luft. Derfor arbeider myndighetene med å reservere attraktive kystarealer for allmennhetens bruk. – Folk flest er ikke grunneiere i strandsonen, men ønsker seg tilgang til kysten. Det er ut til å være et alminnelig syn at det er en offentlig oppgave å sikre allmennhetens tilgang Karen Eg Taraldrud (Foto: privat) til friluftslivsarealer, forteller Karen Eg Taraldrud. I sin doktorgradsavhandling «Skjærgårdsparkavtaler – rettslige spørsmål ved tilblivelsen» belyser hun statens rolle, lovverkets rammer og grunneierens situasjon i forbindelse med inngåelse av slike avtaler. Avhandlingen viser at staten i de fleste tilfeller er den sterke part i forhandlinger med grunneier om skjærgårdspark. – Staten er den sterkeste part fordi den har lovhjemler til ekspropriasjon hvis den velger det. Staten har også økonomiske og faglige ressurser som sannsynlig overgår hva mange grunneiere har. I de alminnelige tilfellene sitter staten på maktapparatet, ekspertisen og midler som gir dem styrke. For grunneiere kan det i forhandlinger med staten derfor være Juristkontakt 9 • 2012 43 Doktorgrader vanskelig å avslå en avtale. Bruken av standardavtaler som er utarbeidet av Miljøverndepartementet vanskeliggjør også reelle forhandlinger mellom avtalepartene i en situasjon hvor styrkeforholdet allerede er ujevnt. – Hvorfor velger staten avtale foran ekspropriasjon eller annen regulering? – Regulering etter plan- og bygningsloven gir ikke staten rett til etablering av fysiske tiltak som toaletter osv. i de regulerte områdene. Ekspropriasjon kan være tid- og kostnadskrevende, og dessuten skape uro og misnøye hos dem som berøres, forteller Taraldrud. – Staten oppnår oftest større velvilje i samfunnet generelt og i det politiske miljø når det er snakk om frivillige avtaler. Det er ikke en like stor politisk belastning å inngå slike avtaler som det kanskje ville være å ekspropriere større deler av kystlinja. I følge Taraldruds avhandling ønsker ofte grunneier å unngå innskrenket råderett og økt ferdsel over grunnen. – Grunneierne ser ut til å ha en blandet oppfatning av skjærgårdsparkavtalene, både i forhold til innhold og i forhold til hvordan avtalene inngås. Mange er positive, men i en del tilfeller er frivilligheten ved avtaleinngåelse usikker eller tvilsom, forteller Taraldrud. – Grunneiernes forventninger til skjærgårdsparkavtaler er ofte at et alternativt enkeltvedtak er mindre ønskelig. Dersom grunneier oppfatter ekspropriasjon som alternativet, vil han ved å inngå skjærgårdsparkavtale oppnå å beholde den formelle eiendomsretten. Velger avtale av frykt – Dette er imidlertid en form for sjansespill, ettersom grunneier ikke kan vite om ekspropriasjon faktisk ville bli alternativet. Det kan tenkes at grunneier i noen tilfeller velger avtale av frykt for et enkeltvedtak om 44 Juristkontakt 9 • 2012 vern eller ekspropriasjon, som staten sannsynligvis ikke ville gjennomføre. Samtidig er det ofte snakk om arealer som likevel vanskelig lar seg benytte til andre formål på grunn av områdets art eller forbudet mot å bygge i 100 metersonen. – Noen grunneiere kan være motivert av å få utbetalt vederlag for skjærgårdsparkavtalen, og slik motivasjon er kanskje aller sterkest for arealer som er lite anvendelige for andre formål. I følge forskeren har grunneiere ikke hatt reell innflytelse på erstatningsbeløpets størrelse eller hvordan dette beregnes gjennom de ca. fire årtier avtaleordningen har vært i bruk. – Burde grunneierorganisasjonene dras inn i forkant av avtaleskriving? – Ja det synes jeg, ettersom de avtaler som inngås nå er utviklet av Miljøverndepartementet alene og legges frem som » take-it or leave-it». For å få til gode avtaler bør de utvikles av parter som er nogen lunde jevnbyrdige. Hvis man reviderer fremtidige avtaler sammen med grunneierorganisasjonene, tror jeg at man vil kunne få inn bestemmelser som sikrer eiernes interesser, uten å skade statens interesser. Kanskje vil staten oppnå bedre tilfredshet hos noen av de minst fornøyde grunneierne dersom de tas aktivt inn i forberedelsene til etablering av skjærgårdspark og avtaleutforming. Stikkord her kan være avtalepunkter som begrenser slitasje og skader på arealer eller avtale om tilpasset næringsdrift. Karen Eg Taraldrud ved Nordisk institutt for sjørett forsvarte sin avhandling for graden ph.d: «Skjærgårdsparkavtaler rettslige spørsmål ved tilblivelsen» 15. april 2011. 18 000 Juristkontakt leses av jurister i ulike posisjoner! Dommere, dommerfullmektiger, advokater, advokatfullmektiger, jurister i næringslivet og off. administrasjon. Felles for dem er at de har juridisk utdanning. Du finner fagfolk i Juristkontakt! Ledige stillinger formidles på trykk og nett. JURIS Ta kontakt med annonsesjef Dagfrid Hammersvik tlf. 930 65 180 / 64 95 29 11 dhamme@online.no w nr Keith w 4 w – . 2012 j u r 46. i s ÅrGa t k o n t a Tingre og Wisc onsin t . K o n ta K t nG Får fe il frikjedømte nt Findley T k Innoce nce Pr oje ct tt bestå r på Ty Vitnen ns e fra Regje et // Jobb so rings kvarta m jurist un let // Rus i der vernep arbeids likt livet n o Leder av Advokatforeningen – Lemfeldig sakkyndighet Advokatforeningens leder Erik Keiserud kritiserer dagens sakkyndighets praksis. – Hovedutfordringen er at de sakkyndiges arbeid i stor grad skjer i et rettsløst rom, sier han. Av Ole-Martin Gangnes Det var i Advokatforeningens årstale i november at Erik Keiserud tok opp noen av utfordringene ved bruken av sakkyndighet. – Vi kan ikke fortsette å omgås sakkyndigheten på en så lemfeldig måte som vi gjør i dag, sier Keiserud. Advokatforeningen peker på det man mener er fire problemområder: - Bruk av sakkyndige er i stor grad overlatt til partene – også i saker hvor retten burde ta et større ansvar. - Rettens aktører legger for lite arbeid i vurderingen av hva slags sakkyndighet det er behov for, hvem som skal brukes som sakkyndig og utformingen av den sakkyndiges mandat. - De sakkyndige bestemmer i for stor grad selv hvordan oppdraget skal utføres, også utformingen av den erklæringen som legges frem for retten. - De sakkyndiges vurderinger og konklusjoner er i for liten grad underlagt vanlige krav til kontradiksjon. Overraskende tilfeldig – Hva slags sakkyndighet som tilføres og hvem som tilfører den er i dag overraskende tilfeldig og til dels lite – Skal dommeren gjøre en god jobb ved sin håndtering av sakkyndigheten, må den sakkyndiges vurderinger undergis det samme kritiske blikk som øvrige bevis, sier Advokatforeningens leder Erik Keiserud. (Foto: Advokatforeningen) gjennomtenkt. Ofte ender man med å kontakte eller foreslå en sakkyndig man tidligere har brukt i samme type sak. Dette fører til en form for gjenb- ruk av sakkyndige som ikke er et ukjent fenomen i norske rettssaler. Måten man finner frem til sakkyndige på er etter min mening for tilfeldig. Det gjelder enten det er dommeren eller partene som er overlatt denne oppgaven, sier Keiserud. Han forteller at de fleste advokater vet at det skal mye til for å snu saken når man har fått en sakkyndigrapport mot seg. – Dommerne følger ofte de sakkyndiges anvisninger og vurderinger. Derfor er det viktig at sakkyndigerklæringen er av god kvalitet – til hjelp for dommeren. Han peker på at dommerne trenger et kritisk blikk. – Skal dommeren gjøre en god jobb ved sin håndtering av sakkyndigheten, må den sakkyndiges vurderinger undergis det samme kritiske blikk som øvrige bevis. Dommeren må også evne å identifisere hvilke deler av den sakkyndiges vurdering som er skjønnsmessig. Også ved utøvelsen av den sakkyndiges fag, er det subjektive elementer til stede, sier Keiserud. Han utfordrer nå Dommerforeningen, Domstoladministrasjonen og Riksadvokaten til å få på plass retningslinjer. Mener departementsutvalg får for smalt mandat På nyåret skal et utvalg satt ned av Justisdepartementet se på straffelovens regler om utilregnelighet. Justisminister Grete Faremo sier til Aftenposten at utvalget må være bredt, balansert og ikke for stort. Erik Keiserud i Advokatforeningen mener mandatet ikke blir bredt nok. – Bruken av sakkyndighet reiser spørsmål som går langt utover det departementet har besluttet utredet, sier han. Juristkontakt 9 • 2012 45 Arbeidslivet Råd fra Juristforbundets eksperter Arbeidstakers politiske ytringsfrihet Paal Bjørnaraa, studentpraktikant i Juristforbundet Birgitte M Formo, advokat i Juristforbundet Det er et etablert syn at ytringsfrihet utgjør en sentral verdi i vårt demokratiske samfunn. Likevel nyter ytringsfriheten større entusiasme i festtalene enn i konkrete tilfeller hvor noen gjør bruk av den til å spre et omstridt budskap. Arbeidsgiver er blant dem som kan ha interesse av å begrense ytringsfriheten til arbeidstaker. Denne artikkelen skal prøve å belyse i hvilken grad arbeidsgiver har anledning til å gjøre dette. Interessemotsetningene i forbindelse med ytringsfrihet er mange. Artikkelen vil avgrense seg til motsetningen mellom arbeidsgivers interesse og arbeidstakers politiske ytringsfrihet. Med politisk ytringsfrihet menes ytringer som blant annet omhandler samfunnets oppbygging, samfunnets utvikling og styringen av staten. Rettskilder Rettskildemessig er ytringsfriheten beskyttet av Grunnlovens § 100, Den europeiske menneskerettskonvensjon art. 10 og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter art. 19. De to sistnevnte gjelder som norsk positiv rett gjennom menneskerettighetsloven § 2. Fra et norsk perspektiv vil Grl. § 100 av disse være den bærende bestemmelsen. Dette begrunnes med at den fikk sin nåværende form så sent som i 2004, samt at Grl. § 100 antakelig oppstiller et større vern enn Den europeiske menneskerettskonvensjon art. 10. I forhold til rettskilder bør det også nevnes at arbeidsmiljøloven § 13-1 oppstiller et forbud mot diskriminering i arbeidslivet på grunnlag av politisk syn. Tredjepartsvirkning Utgangspunktet er at et arbeidsforhold bygger på en avtale mellom to parter. Denne avtalen er av priva- 46 Juristkontakt 9 • 2012 trettslig karakter. Hovedperspektivet i ytringsfrihetslovgivningen er å regulere forholdet mellom staten og borgerne. Hvis lovbestemmelsene som verner ytringsfrihet likevel skal sette opp rettigheter som virker innad i et avtaleforhold, må ytringsfrihetsvernet oppstille en tredjepartsvirkning. For å svare kort på dette, så oppstiller Grl. § 100 tredjepartsvirkning. Dette betyr at Grl. § 100 er en relevant bestemmelse som beskytter arbeidstakeres ytringsfrihet. Arbeidsgivers grunnlag for inngrep Rettsgrunnlag som kan gi arbeidsgiver anledning til å gripe inn mot arbeidstakers ytringsfrihet er den arbeidsrettslige lojalitetsplikten, arbeidsgivers styringsrett, eventuelle vilkår i arbeidskontrakten, eventuelle vilkår i kollektive avtaler og et ulovfestet prinsipp om muligheten til å reagere mot utilbørlige ytringer fra arbeidstaker. Rettskilden for sistnevnte er Rt. 1979:770. Av disse er lojalitetsplikten i praksis den mest sentrale og det er den det vil fokuseres på. Illojale ytringer En side av lojalitetsplikten er at arbeidstaker ikke skal handle i strid med arbeidsgivers interesser. Dette inkluderer en plikt til ikke å fremsette ytringer som kan skade arbeidsgivers interesser. Denne plikten gjelder både i og utenfor tjenestetiden. Hvorvidt en ytring bryter med lojalitetsplikten må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Ytringens innhold er i denne sam- menheng sentralt. Ytringen må tolkes etter alminnelig språklig forståelse, men det er tillatt å ta hensyn til eventuelle sjargonger på arbeidsplassen. Andre momenter som spiller inn i lojalitetsvurderingen er identifikasjonsfaren. Identifikasjonsfaren går ut på hvor sannsynlig det er at arbeidstakerens ytringer blir identifisert med arbeidsgiveren. Innholdet av arbeidstakerens stilling og på hvilket nivå i virksomheten vedkommende arbeider, er forhold som er relevante i denne sammenheng. Om arbeidsplassen har et spesielt sterkt verdigrunnlag er et moment i forhold til lojalitet. Eksempler på slike arbeidsplasser er skoler, religiøse samfunn, interessegrupper og politiske partier. Ytringer som motarbeider arbeidsgivers verdigrunnlag vil i disse tilfellene lett bli illojale. Ytringenes motivasjon spiller også inn. Dersom ytringene er fremsatt med det formål å spre frykt eller sjikane, vil de nyte lavere vern enn om de er fremsatt i en debattsituasjon. Formen ytringene fremsettes på er også relevant. Usaklig formulert kritikk, kanskje krydret med personkarakteristikker, vil lettere bryte med lojalitetsplikten. Graden av spontanitet vektlegges også. Det vil lettere reageres mot ytringer som er velforberedte, i motsetning til ytringer som er spontane. Til sist kan det nevnes at sannferdige ytringer som utgangspunkt nyter større vern enn ytringer som er løgnaktige. På dette området må det likevel skje en sondering mellom verdimessige ytringer og faktaobservasjoner. Førstnevnte kan vanskeligere vurderes opp mot et sannhetskriterium. Avveining mot Grl. § 100 Arbeidsgivers lojalitetsplikt vil etter en helhetsvurdering kunne utgjøre et rettsgrunnlag som kan gripe inn mot ytringsfrihet etter Grl. § 100. Men dersom det dreier seg om ytringer som tematisk er «frimodige ytringer om statsstyrelsen» jf. Grl. § 100 tredje ledd, vil disse ytringene nyte et skjer- pet ytringsfrihetsvern. I disse tilfellene kan lojalitetsplikten kun legitimere inngrep dersom de hensyn som ligger bak lojalitetsplikten veier tyngre enn de hensyn som utgjør ytringsfrihetens begrunnelse. I praksis skal dette mye til, men det er på det rene at også utøvelsen av arbeidstakers politiske ytringsfrihet er underlagt visse grenser. Et eksempel på dette fremgår av Sivilombudsmannens årsmelding 2002 side 66 flg. I denne saken ble begrensninger i en høytstående tjenestemanns ytringsfrihet stadfestet som nødvendige selv om ytringene innholdsmessig dreide seg om politikk. Denne saken ble forøvrig avgjort før endringen av Grl. § 100 i 2004, men saken gir nok fremdeles uttrykk for gjeldende rett. Artikkelen er basert på min masteroppgave med samme tittel, som ble innlevert ved Det Juridiske Fakultet ved Universitetet i Oslo våren 2012. Rett til å nytte egenmelding som tilkallingsvikar? Juristforbundet har mange studentmedlemmer som har arbeid ved siden av jusstudiet. Disse har som regel enten deltidsstillinger, avtale om faste vakter eller blir ringt opp ved behov. Sistnevnte kalles tilkallingsvikar og vil være utgangspunktet for denne artikkelen om rett til å nytte egenmelding ved sykdom. Som hovedregel skal det alltid foreligge en arbeidsavtale i et arbeidsforhold. Dette gjelder også når arbeidstaker har avtale om å bli ringt opp ved behov. I de tilfeller hvor det foreligger avtale om å være tilkallingsvikar skulle man tro at arbeidstaker har et visst tilknytningsforhold til arbeidsgiver og at man ved sykdom kan nytte egenmelding. Dette vil imidlertid ikke alltid være tilfelle. I denne artikkelen vil jeg vise hvilke vilkår som må være oppfylt for at rettigheten utløses. Med egenmelding menes det at arbeidstakeren melder fra til arbeids- giveren om arbeidsuførhet på grunn av sykdom eller skade uten å legge fram legeerklæring. Arbeidstaker har som utgangspunkt rett til å nytte egenmelding opptil tre kalenderdager om gangen opptil fire ganger per år, jf folketrygdloven § 8-24 tredje ledd. For at arbeidstaker skal ha rett til å nytte egenmelding ved sykdom, må arbeidstaker ha opptjent rettigheter etter folketrygdloven. Rett til å nytte egenmelding vil arbeidstakeren først ha etter å ha arbeidet i virksomheten i minst to måneder, jf folketrygdloven § 8-24 første ledd. Videre kan arbeidstaker ikke ha hatt ett brudd i arbeidsforholdet på mer enn 14 dager mellom to arbeidsdager, jf annet ledd. Juristkontakt 9 • 2012 47 Arbeidslivet Forarbeidene til § 8-24 (Innst.O.nr.21(1998-1999)avsnitt 13.1 og Ot.prp.nr.4) skiller mellom arbeidstakere som har avtale om faste vakter og arbeidstakere som er tilkallingsvikarer. Arbeidstakere som har avtale om faste vakter, ved for eksempel å ha faste vakter hver tredje helg, har rett til å nytte egenmelding ved sykdom selv om de ikke har arbeidet i løpet av 14 dager mellom to arbeidsdager. Dette er fordi disse arbeidstakerne anses for å ha en fast ordning og har et sterkere tilknytningsforhold til arbeidsgiver. For arbeidstakere som er tilkallingsvikarer anses tilknytningsforholdet til arbeidsgiver mer perifert. Dette fordi arbeidstaker kun blir ringt opp ved virksomhetens behov for arbeidskraft. Har tilkallingsvikaren ikke arbeidet i løpet av 14 dager mellom to vakter, enten fordi virksomheten ikke har behov for arbeidskraft eller at arbeidstaker ikke har mulighet til å ta vakten som tilbys, anses det for brudd etter bestemmelsen og arbeidstaker må på ny arbeide i to måneder for å kunne nytte egenmelding som følge av sykdom. arbeidet i løpet av de siste 14 dagene. Resultatet var at arbeidstaker ikke fikk rett til sykepenger da opptjeningstiden var ansett for avbrutt i mer enn to uker. Trygderetten har kommet til samme resultat i sakene TRR2008-1495 og TRR-2009-1878. I de tilfellene arbeidstaker som tilkallingsvikar ikke har hatt vakter i løpet av 14 dager mellom to arbeidsdager på grunn av permittering eller lovbestemte permisjoner, vil arbeidstaker likevel ha rett til å nytte egenmelding dersom vedkommende har arbeidet minst fire uker for virksomheten, jf § 8-24 tredje ledd. Trygderetten har i en rekke saker vurdert spørsmålet om rett til sykepenger når det har gått mer enn 14 dager mellom to vakter. I Trygderettens sak TRR-2010-1747 var arbeidstaker tilkallingsvikar uten faste vakter. Arbeidstaker ble syk og hadde ikke innen 19. desember 2012. 48 Juristkontakt 9 • 2012 Vår anbefaling er å holde god oversikt over vaktene man har jobbet og de man blir satt opp på. På sikt kan det også være lurt å be om faste vakter, da vil man unngå problemstillingen med rett til å nytte egenmelding ved sykdom. Juristforbundet inviterer til Pensjonisttreff 8. januar 2013 Våre pensjonerte medlemmer inviteres til treff Tirsdag 8. januar 2013 kl. 14.00 Kantinen i Juristenes Hus, Kristian Augusts gate 9, Oslo Det serveres snitter, kake og kaffe. Vel møtt! Påmelding til Solveig Dahl Kongsvik på e-post: sdk@jus.no eller telefon 22 03 50 09/91 55 52 68 eller til Anne Wold på telefon 22 03 50 17 Begrenset antall plasser. Sekretariatet ønsker alle pensjonistmedlemmer en riktig god jul og et godt nytt år! Påmelding til Solveig Dahl Kongsvik på e-post: sdk@jus.no eller telefon 22 03 50 09/91 55 52 68 eller til Anne Wold på telefon 22 03 50 17 innen 19. desember 2012. INVITASJON Sjekk juristlønna med lønnskalkulator Snart kan du selv sjekke hva du bør tjene og hvilke tilleggsgoder andre har. På nyåret lanserer Juristforbundet en lønnskalkulator for jurister. Av Ole-Martin Gangnes Juristforbundet skal på nyåret lansere en lønnskalkulator som kan regne ut hvordan din lønn er i forhold til andre jurister med samme type bakgrunn og stilling. Kalkulatoren vil baseres på lønnsdata fra Juristforbundets rundt 18 000 medlemmer – i alle sektorer og arbeidsområder. – Ved å søke på kriterier som for eksempel sektor, stilling, arbeidsområde og eksamensår, vil du få greie på hva du bør ha i lønn, sier Merete Helle, analyseansvarlig i Juristforbundet. I tillegg vil man i kalkulatoren kunne se, og sammenlikne seg med, hvilke tilleggsgoder andre i tilsvarende stillingskategorier har. – Det kan dreie seg om goder som fri mobiltelefon, bærbar PC eller betalt etterutdanning, sier Merete Helle. I disse dager arbeider hun med å forberede lønnsundersøkelsen som skal danne grunnlaget for kalkulatoren. Undersøkelsen sendes ut til medlemmer av Juristforbundet i januar. – Forbundets lønnsundersøkelse er grunnlaget for både kalkulatoren og annen lønnsstatistikk. Det er derfor svært viktig at alle medlemmer av forbundet svarer på lønnsundersøkelsen som sendes ut på e-post i begynnelsen av januar, sier hun Lokker med iPad – Det er viktig å svare på lønnsunder søkelsen. Den er fundamentet for både lønnskalkulatoren og annen viktig lønnsstatistikk, sier Merete Helle, analyseansvarlig i Juristforbundet. (Foto: Juristforbundet) – Undersøkelsen er fundamentet for lønnskalkulatoren og annen viktig lønnsstatistikk som vi i Juristforbundet benytter i vårt arbeid for medlemmenes interesser når det gjelder lønns- og arbeidsvilkår, sier hun. For å få medlemmene til å svare på lønnsundersøkelsen, lodder Juristforbundet ut to stykk iPad til alle som besvarer undersøkelsen. – Vi håper at alle setter av noen minutter til å besvare lønnsundersøkelsen når den kommer på e-post. Vi har redusert antall spørsmål betraktelig i årets undersøkelse, slik at undersøkelsen nå kun omhandler lønn og nødvendig bakgrunnsinformasjon, sier analyseansvarlig Merete Helle i Juristforbundet. Juristkontakt 9 • 2012 49 Juss-Buss kommenterer INFOFLYT – et løpende rettssikkerhetsproblem D et er syv år siden informasjonsutvekslingen mellom kriminalomsorgen og politiet ble formalisert gjennom INFOFLYT-systemet. Først nå, etter alvorlig kritikk fra både Sivilombuds mannen og FN, har norske myndig heter sendt INFOFLYT ut på høring, blant annet for å finne et klart rettslig grunnlag for systemet. INFOFLYT er et system for informasjonsutveksling mellom kriminalomsorgen og politiet, opprettet med et formål om å forebygge kriminalitet og trygge samfunnet. Juss-Buss er én av mange aktører som i en årrekke har uttrykt bekymring overfor et system som setter til side avgjørende rettssikkerhetsgarantier for enkeltindivid som er underlagt et av statens mest inngripende tiltak; fengselsstraffen. Det mest bekymringsfulle nå, er at forslagene til endring som foreligger ikke ser ut til å avhjelpe de faktorer som gjør praktiseringen av systemet uforsvarlig. Vi mener at informasjonsutvekslingssystemet det opereres med i dag må avvikles. Det er uholdbart at INFOFLYTs rettslige rammer ikke er i tråd med legalitetsprinsippet og ikke ivaretar den enkeltes personvern. Likevel knytter Juss-Buss sin grunnleggende skepsis til INFOFLYT seg i at kriminalomsorgens rehabiliterende rolle utvides til å påta seg oppgaver som ellers utelukkende har vært tillagt politiet som etterforskende instans. Dette har ikke vært, og bør heller ikke være, lovgivers vilje. Gjennom vår kontakt med fanger som er registrert i INFOFLYT-systemet har vi erfart at soningsprogresjonen blir hemmet av denne praksisen. Det er en uttalt målsetting at de som sitter i fengsel skal ha en hensiktsmessig og rehabilite- 50 Juristkontakt 9 • 2012 rende soning. Vi erfarer imidlertid at innsatte får avslag etter avslag på søknader om blant annet rusmestringsprogram, permisjoner og overføring til lavere sikkerhetsnivå, hvor begrunnelsen er basert på informasjon som ligger i INFOFLYT. Når innsyn i opplysningene som ligger i INFOFLYT-systemet har blitt nektet, begrunnet i sikkerhetsmessige hensyn, mister den innsatte muligheten til kontradiksjon. Problemene med mangelfull innsynsadgang og kontradiksjonsmuligheter blir desto verre sett i sammenheng med at opplysningene som registreres i INFOFLYT i stor grad er ikke-verifisert informasjon. Dette kan blant annet være etterretningsinformasjon, eller informasjon som fremgår på bakgrunn av rykter i kriminelle miljøer som politiet har mottatt fra informanter. Til tross for at utvalget som nå har evaluert systemet erkjenner dette som problematisk, er det likevel gitt en viss adgang til bruk av ikke-verifiserte opplysninger i forslaget til forskrift som nå foreligger. Et av hovedfokusene til arbeidsgruppen har som nevnt vært å eta- blere et klart hjemmelsgrunnlag for registrering i INFOFLYT. Dette må være en elementær forutsetning for at et slikt system fortsatt skal praktiseres, da innholdet i ordningen berører sentrale prinsipper i personvernlovgivningen. I tillegg vil avslag på søknader som vil være godt egnet for soningsprogresjon og resosialisering være et inngripende tiltak overfor den enkelte innsatte. Kravet til klar og forutsigbar lovhjemmel skjerpes som kjent av dette. Den nye formålsbestemmelsen åpner for at kriminalomsorgen kan begrunne registrering av hensyn til å «forebygge, forhindre eller bekjempe alvorlig kriminalitet». Juss-Buss finner det vanskelig å se hvordan forutsigbarhet og ensartet praksis mellom anstaltene kan ivaretas med en så skjønnsmessig ordlyd. Vi frykter at dette vil medføre at kriminalomsorgen gis myndighet til nesten hva som helst. Hvordan den enkelte innsatte da skal ha mulighet til å forutberegne sin rettsstilling, forstår ikke vi. Selv om arbeidsgruppen utvilsomt har gjort en grundig jobb, er Juss-Buss skuffet over at den ikke går langt nok i å forbedre den uholdbare INFOFLYT-praksisen. Vi mener at endringene ikke er tilstrekkelige til å sikre de berørte enkeltindividenes rettssikkerhet. Dette synet deler JussBuss med andre sentrale aktører som ser hvordan systemet påvirker innsatte. Vi håper at våre innspill til arbeidsgruppen tas på alvor. Hedda Larsen Borgan, Juss-Buss Magne Skram Hegerberg mener Juristkontakts faste kommentator er Norges Juristforbunds generalsekretær Livsnavigasjon – veien til solid resultatforbedring D enne gangen vil denne spalten bli viet Livsnavigasjon. Og det lønner seg å investere et par minutter i å lese om temaet, uavhengig av hvilken sektor du jobber i, hvilken rolle/funksjon du har, og om du er leder eller ansatt. Å investere i Livsnavigasjon kan vise seg å bli den beste beslutningen du har tatt på lenge. Investeringer i medarbeidernes kompetanse og utvikling blir værende i virksomheten, og kostnadene ved rekruttering reduseres. I tillegg blir det mindre endringsmotstand. E om ledere er vi opptatt av at virksomheten vår leverer best mulig. De betyr mest mulig kvalitet til en lavest mulig kostnad. Samtidig er det viktig at ansatte opplever høy arbeidsglede, er tilfredse og motiverte, yter optimalt og stadig forbedrer seg. Og aller helst bør flinke folk bli lenge i virksomheten – fordi kostnadene i forbindelse med turnover er høye. En tommelfingerregel er at det koster ca en årslønn alt i alt å erstatte en medarbeider. n av de vellykkede virksomhetene som har innført Livsnavigasjon, og som kan vise til formidable resultatforbedringer, er legemiddelfirmaet Abbott. Her kan medarbeiderne arbeide hvor som helst og når som helst, og kulturen er preget av sosial aksept og respekt for forskjellighet, tillit og frihet. I Abbott Danmark steg tilfredsheten med balansen arbeid – fritid fra 39 til 95 %, turnovereren falt fra 31 til 10 %, antallet uoppfordrede jobbsøknader steg med 300 %, rekrutteringskostnadene falt med 50 % – og sist men ikke minst; omsetningen steg med 70 %. S F S om ansatte er vi opptatt av å jobbe et sted som tar vår kompetanse og våre behov på alvor, og hvor ledelsen gjør det som er mulig for at vi skal få en optimal arbeids situasjon. Vi ønsker en ledelse som gir frihet under ansvar, som lar oss få jobbe med det vi er best på, på tider og steder som passer for oss. O g den gode nyheten er at det mulig å bygge en arbeidskultur som ivaretar både ledernes og ansattes ønsker, behov og krav. På en gang. Og det er ikke bare mulig, det er vel nærmest slik at det ikke finnes noen god grunn til å la være. P å bakgrunn av det vi fant i prosjektet «Arbeids- og livsnavigasjon» i 2011, har vi valgt å innføre Livsnavigasjon som plattform for arbeidskulturen i sekretariatet i Juristforbundet. I prosjektet fant vi at det som bidrar til å skape de mest attraktive og lønnsomme arbeidsplassene er positive holdninger til balanse mellom arbeid og fritid, samt større mangfold og fleksibilitet. Det som kjennetegner de virksomhetene som lykkes med dette er at de går fra hierarki, timetelling, fastlåst struktur og manglende respons – til teamwork, fleksibilitet, tillit, avklaringer og innflytelse. Produktiviteten går opp, ansatte blir mer motiverte og innovasjonen og nyskapningen øker. Omdømmet styrkes og dette fører blant annet til flere søkere ved ny ansettelser. Samtidig går kostnadene ned. Sykefraværet og turnoveren reduseres, noe som gir direkte kostnadskutt. orutsetningen for Livsnavigasjonsmetoden skal fungere, er tillit. Ledere må tørre å ta sjansen på å “slippe medarbeiderne fri». Videre kreves fleksible arbeidsverktøy, dvs bærbar PC og smartphone. Ansatte trenger en innføring i livsnavigasjonsmetoden, som utgangspunkt for å designe sin individuelle arbeidstid, finne ut hvor og når man jobber mest, og hvordan teamene man er en del av skal fungere best mulig. Skrittvis implementeres Livsnavigasjon i virksomhetens kultur og struktur – det vil si at den fleksible kulturen innarbeides i personalpolitikken, e-mailkulturen og møtekulturen. J uristforbundet har satt søkelyset på Livsnavigasjon ved flere anledninger, sist nå på JuristKongressen 2012, og Camilla Kring, grunnleggeren av Livsnavigasjonsmeto dikken vil holde foredrag om temaet på Lederkonferansen vår 6. februar 2013. Vi har stor tro på denne metoden, og har derfor innført den selv. Ønsker du å vite mer om Livsnavigasjon, ta kontakt med Mette-Sofie Kjølsrød eller Roar Thun Wægger i sekretariatet. Det kan vise seg å bli en lønnsom henvendelse. Magne Skram Hegerberg Juristkontakt 9 • 2012 51 Meninger | Fag | Debatt Her finner du både de juridiske fagartiklene og meningsytringer / debatt om jus, politikk og samfunn. Juristkontakt oppfordrer alle lesere til å delta. Enten du ønsker å dele en fagartikkel med andre eller du har en mening å ytre. Både små og store temaer er interessante. Send gjerne med et foto av deg selv. Juristkontakt tar forbehold om at svært lange innlegg må forkortes. Innlegg sendes med e-post til omg@jus.no Leiarjobb og ansvar Mektig inkompetanse Av Siri Lill Mannes Tar du i mot ein leiarjobb med ansvar i ein krisesituasjon, må du vite kva ansvaret inneber frå første dag. Det var ein gong ein russisk minister som besøkte Noreg. Russaren var ein respektert akademikar i heimlandet, med doktorgrad på området han var minister for og ei rekkje språk på cv-en. På Stortinget kom han i snakk med ein profilert norsk politikar om verdien av høgare utdanning. Nordmannen smilte, og fortalde at han sjølv hadde klart seg fint med folkeskulen. Svaret forbløffa den russiske ministeren. I helikopteret på veg ut for å besøkje ein oljeplattform i Nordsjøen, tok han opp tråden med sin norske kollega og vert. - Kva ” Kanskje bør me snart stille krav om fagleg kompetanse også til dei med makt utdanning har du? spurde russaren høfleg. Ministeren kunne fortelje at jo, han hadde då gått på universitetet i over eitt år. Russaren såg stadig meir ubekvem ut jo meir han studerte riggen nede i sjøen. Då helikopteret hadde landa, kom plattformsjefen fram for å ta i mot dei prominente gjestene. Den russiske ministeren stira stivt på han, opna munnen og stilte eit kontant spørsmål: - Har du utdanning? - Eg er ingeniør, svarte plattformsjefen forundra. - Slava bogu! kom det letta tilbake. Gudskjelov! Historia over er gammal, men visstnok sann. I alle fall i følge tolken som var med. Dessverre er den framleis relevant. Den viser eit problem med staten og vårt politiske system. Me får leiarar på øvste nivå i både politikk og administrasjon som manglar fagleg kompetanse. Eg har ein draum. Draumen er at Norge skal styrast av folk med stor, djup og dokumentert kunnskap på feltet dei forvaltar. Tenk deg, sjefar som har fått jobben fordi dei faktisk er best kvalifisert! Ikkje fordi dei er kompisen til ein minister. Ikkje fordi dei har gått gradene i eit parti. Ikkje ein gong fordi dei har korrekt etnisk opphav, religion eller kjønn. Nix. Dei har fått jobben av ein einaste grunn: dei er blant dei aller fremste på sitt felt. Tenk deg ein miljøstatsråd med doktorgrad på klimaendring, ein kulturminister med relevant kompetanse frå kunst- og kulturliv. Eller kva med ein Nobelprisvinnar i økonomi på toppen i finans? Naturlegvis med leiarerfaring på toppen. Det skal vera vanskeleg å nå toppen. Kandidatane finst. I alle fall i andre land. Her i Norge har me dessverre sørgjeleg få. Fagleg sterke statsrådar blir gjerne skyfla vidare til område dei ikkje har peiling på. Slik kan dei starte på botn igjen, stoldansen kan halde fram, og det faglege nivået haldast nede. Rett skal vere rett. Det finst unntak. Me har til dømes hatt fleire utanriksministrar med stor kunnskap om internasjonale forhold. Fagleg sterke statsrådar blir gjerne skyfla vidare til område dei ikkje har peiling på Kvifor har min gamle draum om fagleg kvalifiserte leiarar vakna til live – Rapporten frå 22. juli-kommisjonen er den mest skremmande dokumentaren eg har lese på lang tid, skriver Siri Lill Mannes. Hun er journalist, tidligere nyhetsanker i TV2, utdannet historiker og russisk tolk. I dag er hun daglig leder i selskapet Speaklab. 52 Juristkontakt 9 • 2012 Meninger | Fag | Debatt igjen? Det skuldast ein paperback eg og mange andre har lese i haust. Rapporten frå 22. juli-kommisjonen er den mest skremmande dokumentaren eg har lese på lang tid. Skremmande, fordi den viser svikt på svikt blant våre mest betrudde menn og kvinner. Det er rystande når ein polititopp med ansvar for å setje i verk vårt terrorplanverk seier han ikkje tenkte på terror då det small i Oslo. I så fall var han ein av særs få. Like nifst er det at den nye politidirektøren ikkje eingong visste om terrorplanane. Tar du i mot ein leiarjobb med ansvar i ein krisesituasjon, må du vite kva ansvaret inneber frå første dag. Eg vågar å tru at ein politisjef med operativ erfaring hadde visst akkurat det. At ein psykiater ikkje gjorde det, viser berre ein ting. Politidirektøren bør ha relevant fagleg bakgrunn. Tidlegare leiar for Sårbarhetsut- valget, Kåre Willoch, spurde nyleg høfleg kvifor Janne Kristiansen i utgangspunktet blei vurdert som spesielt egna til å leia sikkerheitstenesta i politiet, PST. Kristiansen hadde utmerkt seg innan jus, men hadde inga erfaring med etterretning og antiterrorarbeid. Willoch hadde lese dokument frå 22. juli-kommisjonen. Der går det fram at både jurist Kristiansen og psykiater Mæland følte seg forvirra i rollene som PST-sjef og politidirektør. For å bli ein dyktig general, må du ha vore soldat. Du må kjenne moglegheitene og avgrensingane i mannskap og utstyr. Du må kunne stille dei kritiske spørsmåla. Du må ha vore i operativ teneste, slik at du kjenner dine eigne reaksjonar under stress. Slik oppnår du den kunnskapen og autoriteten som trengst til å fungere som leiar når det smell. Til samanlikning. Ingen ville finne på å velje ein advokat utan så mykje som førstegongsteneste til å vera sjef for vår militære etterretningsteneste. Godt er det. Jobbar med så stort ansvar krev særskilt kompetanse. Det nyttar ikkje om du er rasande flink i noko heilt anna. Petter Northug blir ikkje vald til kaptein på landslaget i fotball fordi han er best til å gå på ski. Eg er klar over at utopiske dagdraumar er bortkasta tid. Likevel. Denne dukkar opp igjen og igjen. Eg kan ikkje fri meg frå trua på at ein dyktig politisjef må ha vore politi. Eller at ein statsråd med relevant erfaring vil vera ein fordel for nasjonen. Kanskje bør me snart stille krav om fagleg kompetanse også til dei med makt. Innlegget stod først på trykk i Bergens Tidende 4.11.12 Populære studentarrangementer Høstens store juss-event Av Jannike Fredin Jakobsen, Juristforbundet-Student, Bergen Høstens store juss-event har i år vært et samarbeidsprosjekt mellom Norges Juristforbund og DNB. Målet var å lage et arrangement for studentene på fakultetene i Oslo, Bergen og Tromsø med både faglig og sosialt innhold. Kjente foredrags holdere tok turen, og studentene fikk en opp levelse de sent vil glemme. Det er april, og studentstyret er samlet på styremøte i Juristenes Hus i Oslo. Ideene rundt et studentarrangement av større dimensjon flommer over, og vi snakker i munnen på hverandre om alt vi kan få til. Det manglet i hvert fall ikke på engasjement, og da DNB var ivrige på å samarbeide med oss, fikk motivasjonen enda et løft. Lokaler måtte bookes, foredragsholdere måtte spørres, markedsføringen skulle i gang, og vi ville sørge for et innhold som studentene fant interessant. Ved å bruke nettverket vårt innad i Juristforbundet, kontaktene i DNB og ellers studentmassen vi kjenner på fakultetene, fikk vi i løpet av noen måneder spikret et program i alle byene, som vi var stolte av å kunne presentere. Kommunikasjonen og engasjementet fra de arrangementsansvarlige i DNB var absolutt på plass. Med god hjelp og mye velvilje var de også klare for høstens store juss-event hvor de ønsket kunder, og vi ønsket flere medlemmer inn i forbundet. Vi var så heldige å få både Geir Lippestad, Svein Holden og Inga Bejer Engh til å holde foredrag i Oslo. Til Tromsø og Bergen ville motivasjonsforedragsholder Kjetil Kristoffersen og Geir Lippestad ta turen. Regnværsbyen Bergen fikk også besøk av to politiadvokater som orienterte om Juristkontakt 9 • 2012 53 Meninger | Fag | Debatt hvordan det er å arbeide i påtalemyndigheten. Høsten kom og all logistikken skulle på plass. Foredragsholderne skulle flys inn til byer i både nord og vest, og vi måtte finne datoer som verken kolliderte med eksamenslesing eller andre arrangementer studentene hadde ønske om å delta på. Innerst inne visste vi nok at vi uansett ikke ville få problemer med å få nok påmeldte deltakere, for vårt arrangement kunne ikke utkonkurreres. Da dagen for påmelding kom og deltager.no åpnet for registrering, tok det ikke lange tiden før deltakerlisten var full. Det ble i løpet av kort tid registrert hundrevis av deltakende på Facebook-siden vår, og ventelistene hos DNB fylte seg opp. Dessverre hadde vi ikke anledning til å huse alle som ønsket å delta på eventet, og vi mottok flere henvendelser fra frustrerte studenter som lurte på om antallet på ventelisten hadde minket og om de fortsatt kunne ha et håp om å få plass. Høstens store juss-event ble gjennomført med suksess i alle byene. Tilbakemeldingene fra studentene har vært svært positive, og de forteller de både ble inspirert og motivert til å fortsette det harde arbeidet frem mot å bli jurister og advokater. Selvfølgelig ble også god mat og billig øl godt mottatt. Monica Paasche i DNB Bergen omtaler arrangementet som «et fantastisk flott og velorganisert event som nå er lagt bak oss. Vi i DNB er veldig fornøyd med både planlegging og gjennomføring. Det var en fullspekket sal som satt og ventet i spenning da Geir Lippestad entret scenen for å fortelle sin opplevelse av 22.juli saken. Tilbakemeldingene vi fikk i etterkant var at timen med Lippestad gikk altfor fort. Alt i alt var dette et meget vellykket arrangement og vi gleder oss til videre samarbeid.” I ettertid har DNB i Oslo omtalt høstens store juss-event som «et av de 54 Juristkontakt 9 • 2012 Inga Bejer Engh, Svein Holden og Geir Lippestad var noen av de populære foredragsholderne ved høstenes studentarrangementer i Oslo, Bergen og Tromsø. Det tok ikke lange tiden før deltakerlisten var full, forteller Juristforbundet-Student. beste studentarrangementene de har hatt», ettersom 300 deltakere meldte seg på i løpet av kort tid, kjente foredragsholdere sto på agendaen og stemningen var god. DNB i Bergen kunne gledelig melde om mange nye kundemøter de var strålende fornøyde med å ha fått i havn. Det gjenstår å se om neste års studentstyre vil satse like tungt på studentarrangementer eller om de vil bruke tid, penger og energi på andre områder. Vi er så heldige at vi får stå nokså fritt til å velge hvor fokuset skal ligge, og det har vært en spennende og artig jobb å arrangere høstens store juss-event på alle Norges juridiske fakulteter. Studentstyret ønsker å rette en stor takk til sekretariatet i Juristforbundet for god hjelp og velvilje. En spesiell takk rettes også til DNB som har vært fantastiske å samarbeid med. Meninger | Fag | Debatt Jordskiftedomstolene Samme prosessregler i jordskiftedomstolene Av Solveig Moen, avdelingsdirektør, Domstoladministrasjonen I Juristkontakt nr 7 2012 er advokat Toril Løken Sandvik bekymret for bruken av jordskiftedomstolene i saker som gjelder fast eiendom. Jeg har særlig merket seg følgende utsagn; • «at instituttet kan bli brukt av enkelte til å oppnå fordeler man aldri ville ha oppnådd ved å henvende seg til de ordinære domstolene « • «at jordskifteretten har en annen tradisjon og andre prosessregler som kan gjøre at en sak slår annerledes ut hos dem enn den ville ha gjort i tingretten.» • «at der er grunn til å frykte at landbrukets interesser vil bli ivaretatt fremfor andre mulige interesser.» Det er bra med en offentlig debatt om domstolene, men jeg deler ikke Sandvik sin bekymring. Det er åpenbart et behov for å klargjøre en del faktiske forhold knyttet til forholdet mellom de alminnelige domstolene og jordskiftedomstolene. Jordskiftedomstolene er som kjent særdomstoler, dvs. at de kun kan behandle saker som lovgivningen legger til disse domstolene. Saksområdet til jordskiftedomstolene kan grovt sett deles i to. Ett saksområde er de rettsendrende sakene. Dette er saker som går på omforming av eiendommer, for eksempel de tradisjonelle jordskiftesakene. Her legger jordskifteretten opp til bestemte prosessformer, gjerne kalt jordskifteprosess på stammespråket. Disse sakene kan ikke behandles i de alminnelige domstolene. Den andre sakstypen er de rettsfastsettende sakene. Her har jordskifteretten i en del saker parallell kompetanse med de alminnelige domstolene. Mest typisk snakker vi her om tvist om eiendomsgrense eller bruksrettigheter. I disse sakene gjelder stort sett de samme prosessuelle reglene i tvisteloven som om saken hadde gått for en tingrett. Vi legger til grunn at det er denne sakstypen Sandvik viser til. Basert på dette kan følgende oppsummeres: 1.Jordskiftedomstolene har i tvistesakene de samme prosessuelle regler som de alminnelige domstolene. 2. I om lag 60 % av sakene er det selvprosederende parter. Som regel settes retten utenfor et tradisjonelt rettslokale. Begge disse forholdene stiller særlige krav til dommerens rolle i for eksempel en hovedforhandling. Både væremåte og omgivelsene synes mere uhøytidelige og arbeidsformen og kommunikasjonen med partene blir derfor ofte annerledes. For jurister som utelukkende har prosedyreerfaring fra de alminnelige domstolene, kan dette fortone seg noe uvant. Dette må imidlertid ikke forveksles med at man kan oppnå et annet resultat enn ved de alminnelige domstolene. 3. Dommer i rettsfastsettende saker kan ankes til lagmannsrett. Det er ingen ting som tyder på at saker som ankes fra jordskifterett i større grad får en annet utfall, etter behandling i lagmannsrett, enn om anken kom fra tingrett. Sandvik gjør videre et poeng av at det er jordskiftekandidater, eller som det i dag heter – kandidater med master i eiendomsfag, og ikke jurister som dømmer i jordskiftedomstolene. En jordskiftedommer med master i eiendomsfag, utdannet ved universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB), må anses som en spesialist innenfor rettsforhold knyttet til fast eiendom. Studiet omfatter også mange studiepoeng i sivilprosess og jordskifteprosess. Samlet sett gjør dette at dommeren er særlig godt egnet til å dømme i den aktuelle sakstypen. Jordskiftedommere utnevnes som dommere med de samme rettigheter og forpliktelser som dommere i de alminnelige domstolene. Det er bl.a. de samme krav til skikkethet og etiske retningslinjer som gjelder. At man evner å opptre nøytralt i forhold til partenes interesser er en selvfølge. Frykten for at landbrukets interesser prioriteres på bekostning av andre interesser, er ubegrunnet og ikke minst udokumentert. Til slutt – Sandvik etterlyser en ny diskusjon om hva som skal være jordskifterettens oppgaver og arbeidsform. Denne diskusjonen har vært en del av det arbeidet som nå pågår med ny jordskiftelov. En ny og moderne jordskiftelov vil sannsynligvis bli lagt fram for Stortinget i vårsesjonen 2013. Ny lov vil regulere fremtidige arbeidsoppgaver og prosessform for jordskiftedomstolene. Juristkontakt 9 • 2012 55 Stilling som militærjurist i Heimevernet I Heimevernsdistrikt 03, Telemark og Buskerud, er det ledig stilling innen HV sin OPL/K (krigsoppsetting) som Kontraktsjurist (militærjuridisk rådgiver). Stillingen er tillagt majors/orlogskapteins grad og lønnes ihht grad. HV 03 dekker Telemark, Buskerud og deler av Vestfold og har tilhold på Heistadmoen utenfor Kongsberg. Kontraktsjuristene er ansvarlig for koordinering av juristtjenesten i distriktet og vil være juridisk rådgiver for distrikts- og innsatstyrkestab innen operasjonell militær rett. Kontraktsperioden er i utgangspunktet tidsbegrenset til tre år med mulighet til forlengelse. Tjenesteplikten ut over den årlige pliktige tjeneste, er trening i inntil 25 dager i året. I tillegg er det ledig stilling som vernepliktig jurist ved Møre og Romsdal Heimevernsdistrikt 11, med tjeneste sted på Setnesmoen, Åndalsnes. Tjenestetiden for den vernepliktige juristen er ihht Stortingets årlige vedtak, for tiden inntil 9 dager i året. Det stilles krav om juridisk embetseksamen/master i rettsvitenskap, avtjent førstegangstjeneste og solide juridiske kunnskaper. Søker må være forberedt på å avlegge fysisk test i hht. militært reglement, kunne sikkerhetsklareres og godkjennes i lokal Heimevernsnemd. For nærmere informasjon om stillingene kontakt sjefjurist i HV, oberstløytnant Sten Løitegaard på tlf: 48882269 eller loitegaard@lov.as. Oppgi hvilken av stillingene du søker. Søknad med militær og sivil CV, referanser og kopi av vitnemål sendes innen den 15. desember 2012 til: Sjefjurist i HV, oblt. Sten Løitegaard, Pb. 73, 3901 Porsgrunn ele jus-Norge rh Magasinet fo Du treffer både jurister og advokater med din stillingsannonse i Juristkontakt! Ring: 64 95 29 11 / dhamme@online.no Kommuneadvokaten Nesodden kommune ligger vakkert og landlig til med sin lange kyststripe mot Oslofjorden og Bundefjorden. En attraktiv bokommune med god og rask kommunikasjon til Oslo og Bærum. Her er turterreng både sommer og vinter, mange badestrender, rikt kulturliv og et godt skole- og barnehagetilbud. Vi er 1200 ansatte, og leverer avanserte tjenester, med krav til høy kvalitet i alle ledd. Derfor trenger vi deg med god kompetanse og ønske om videre utvikling. «Sammen skaper vi det gode livet» Advokat / advokatfullmektig 100% stilling Kommuneadvokaten er kommunens prosessfullmektig i saker for domstolene. Kontoret gir videre råd i juridiske spørsmål til og bistår hele den kommunale organisasjon. Vi kan derfor tilby juridisk og samfunnsmessig interessante arbeidsoppgaver innen et meget bredt spekter av rettsområdene innen både privatrett og offentlig rett. Du finner fullstendig utlysningstekst på hjemmesiden vår: www.nesodden.kommune.no Søknadsfrist: 10.01.2013 rge r hele jus-No Magasinet fo ANNONSÉR I JURISTKONTAKT! Ring: 64 95 29 11 / dhamme@online.no VIL DU JOBBE MED PERSONVERN I KRIPOS? Vi søker tre personvernrådgivere til faste stillinger som rådgiver/seniorrådgiver. Arbeidsoppgaver vil bl.a. være: • Girådogveiledningtilpolitiogpåtalemyndighet • Utarbeideogfølgeoppinternkontrollsystemogavtaler • IvaretakontaktmotDatatilsynetogetteranmodning foretaundersøkelserikonkretesaker • Behandlespørsmålknyttettilregisterforvaltning Stillingene lønnes i ltr. 50–60 for rådgiver og ltr. 60–70 som seniorrådgiver (kr 416 000–493 900/493 900–595 200). Fullstendig utlysningstekst og elektronisk søknad finner du på www.politijobb.no, ref.nr. 63/12. Søknadsfrist er 10.12.12. KRIPOS Brynsalleen6,Postboks8163Dep,0034Oslo//Telefon:+4723208000//www.politijobb.no// Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker Rogaland Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker er et frittstående domstollignende organ som avgjør saker etter lov om barneverntjenester og lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. Det er i dag tolv fylkesnemnder, hvorav noen dekker flere fylker. Nemndene ledes administrativt av Sentralenheten for fylkesnemndene. For mer informasjon; se www.regjeringen.no/BLD 2 ledige stillinger som fylkesnemndsleder/ jurist i Fylkesnemnda i Rogaland. Til den ene stillingen er det også knyttet daglig lederansvar for Fylkesnemnda i Rogaland. Ved intern tilsetning som daglig leder vil det være ledig 2 stillinger som fylkesnemndsleder/jurist. Den ene stillingen lyses ut med forbehold om Stortingets godkjennelse av Statsbudsjett 2013. Søkerne må spesifisere i søknaden om de søker daglig leder stillingen eller fylkesnemndslederstillingen, eller begge. Søkere må ha juridisk embetseksamen/universitetsgraden cand. jur eller master i rettsvitenskap, fylle kravene til dommere, samt ha relevant arbeidserfaring. Det vil bli lagt vekt på erfaring fra domstolsarbeid, kjennskap til fagfeltet og personlig egnethet for stillingen. Politiattest må fremlegges. Stillingen som fylkesnemndsleder byr på utfordrende oppgaver og stiller store krav til selvstendighet, gode samarbeidsevner, god skriftlig og muntlig fremstillingsevne og evne til å arbeide under press. Noe reisevirksomhet inngår i stillingen. Søkere til stillingen som daglig leder må ha relevant leder erfaring, inkludert personalledelse og erfaring fra drift, plan og budsjett. Fylkesnemndene er en inkluderende arbeidslivsvirksomhet (IA-virksomhet). Arbeidsplassen vil om mulig bli tilrettelagt for personer med redusert funksjonsevne. Den statlige arbeidsstyrken skal i størst mulig grad gjenspeile mangfoldet i befolkningen. Det er derfor et personalpolitisk mål å oppnå en balansert alders- og kjønnssammensetning, og rekruttere personer med innvandrerbakgrunn. Stillingene er lønnet etter statens lønnsregulativ, for tiden A-82 (kr. 799 800) og B-tillegg 14. For daglig leder vil det også være et B-tillegg på 38. Fra lønnen blir det trukket innskudd til Statens pensjonskasse. Kontorsted er Stavanger. Nærmere opplysninger om stillingen fås ved henvendelse til: Daglig leder Alexander Schønemann, tlf: 51 90 52 00. HR-rådgiver Tonje Zelow Walløe, tlf: 23 32 10 02. Elektronisk søknad sendes innen 10.12.12 via www.jobbnorge.no, jobb-id: 88336 Nb! Fullstendige opplysninger om relevant utdannelse og arbeidserfaring må fylles inn i det elektronisk skjemaet. Tiltredelse: Etter avtale og fortrinnsvis 1. mars 2013. Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker Troms og Finnmark Østfold Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker er et frittstående domstollignende organ som avgjør saker etter lov om barneverntjenester og lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. Det er i dag tolv fylkesnemnder, hvorav noen dekker flere fylker. Nemndene ledes administrativt av Sentralenheten for fylkesnemndene. Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker er et frittstående domstollignende organ som avgjør saker etter lov om barneverntjenester og lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. Det er i dag tolv fylkesnemnder, hvorav noen dekker flere fylker. Nemndene ledes administrativt av Sentralenheten for fylkesnemndene. For mer informasjon; se www.regjeringen.no/BLD For mer informasjon; se www.regjeringen.no/BLD Ledig stilling som fylkesnemndsleder/ jurist (100%) i Troms og Finnmark Ledig stilling som fylkesnemndsleder/ jurist (100%) i Østfold Stillingen lyses ut med forbehold om Stortingets godkjennelse av Statsbudsjett 2013. Stillingen lyses ut med forbehold om Stortingets godkjennelse av Statsbudsjett 2013. Søkere må ha juridisk embetseksamen/universitetsgraden cand. jur eller master i rettsvitenskap, fylle kravene til dommere, samt ha relevant arbeidserfaring. Det vil bli lagt vekt på erfaring fra domstolsarbeid, kjennskap til fagfeltet og personlig egnethet for stillingen. Politiattest må fremlegges. Søkere må ha juridisk embetseksamen/universitetsgraden cand. jur eller master i rettsvitenskap, fylle kravene til dommere, samt ha relevant arbeidserfaring. Det vil bli lagt vekt på erfaring fra domstolsarbeid, kjennskap til fagfeltet og personlig egnethet for stillingen. Politiattest må fremlegges. Stillingen som fylkesnemndsleder byr på utfordrende oppgaver og stiller store krav til selvstendighet, gode samarbeidsevner, god skriftlig og muntlig fremstillingsevne og evne til å arbeide under press. Noe reisevirksomhet inngår i stillingen. Stillingen som fylkesnemndsleder byr på utfordrende oppgaver og stiller store krav til selvstendighet, gode samarbeidsevner, god skriftlig og muntlig fremstillings evne og evne til å arbeide under press. Noe reisevirk somhet inngår i stillingen. Fylkesnemndene er en inkluderende arbeidslivsvirksomhet (IA-virksomhet). Arbeidsplassen vil om mulig bli tilrette lagt for personer med redusert funksjonsevne. Den statlige arbeidsstyrken skal i størst mulig grad gjenspeile mang foldet i befolkningen. Det er derfor et personalpolitisk mål å oppnå en balansert alders- og kjønnssammensetning, og rekruttere personer med innvandrerbakgrunn. Fylkesnemndene er en inkluderende arbeidslivsvirksomhet (IA-virksomhet). Arbeidsplassen vil om mulig bli tilrettelagt for personer med redusert funksjonsevne. Den statlige arbeidsstyrken skal i størst mulig grad gjenspeile mang foldet i befolkningen. Det er derfor et personalpolitisk mål å oppnå en balansert alders- og kjønnssammensetning, og rekruttere personer med innvandrerbakgrunn. Stillingene er lønnet etter statens lønnsregulativ, for tiden A-82 (kr. 799 800) og B-tillegg 14. Fra lønnen blir det trukket innskudd til Statens pensjonskasse. Kontorsted er Tromsø. Nærmere opplysninger om stillingen fås ved henvendelse til: Daglig leder Inger-Lise N. Rekve, tlf: 77 64 24 90. HR-rådgiver Tonje Zelow Walløe, tlf: 23 32 10 02. Stillingene er lønnet etter statens lønnsregulativ, for tiden A-82 (kr. 799 800) og B-tillegg 14. Fra lønnen blir det trukket innskudd til Statens pensjonskasse. Kontorsted er Moss. Nærmere opplysninger om stillingen fås ved henvendelse til: Daglig leder Irene Ombustvedt , tlf: 69 24 00 42. HR-rådgiver Tonje Zelow Walløe, tlf: 23 32 10 02. Elektronisk søknad sendes innen 10.12.12 via www.jobbnorge.no, jobb-id: 88339 Elektronisk søknad sendes innen 10.12.12 via www.jobbnorge.no, jobb-id: 88338 Nb! Fullstendige opplysninger om relevant utdannelse og arbeidserfaring må fylles inn i det elektronisk skjemaet. Nb! Fullstendige opplysninger om relevant utdannelse og arbeidserfaring må fylles inn i det elektronisk skjemaet. Tiltredelse: Pr. 1. mars 2013 eller etter avtale. Tiltredelse: Snarest og senest innen 01.05.13/etter avtale. Buskerud og Vestfold Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker er et frittstående domstollignende organ som avgjør saker etter lov om barneverntjenester og lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. Det er i dag tolv fylkesnemnder, hvorav noen dekker flere fylker. Nemndene ledes administrativt av Sentralenheten for fylkesnemndene. For mer informasjon; se www.regjeringen.no/BLD 2 ledige stillinger som fylkesnemndsleder/ jurist (100%) i Buskerud og Vestfold. Den ene stillingen lyses ut med forbehold om Stortingets godkjennelse av Statsbudsjett 2013. Søkere må ha juridisk embetseksamen/universitetsgraden cand. jur eller master i rettsvitenskap, fylle kravene til dommere, samt ha relevant arbeidserfaring. Det vil bli lagt vekt på erfaring fra domstolsarbeid, kjennskap til fagfeltet og personlig egnethet for stillingen. Politiattest må fremlegges. Stillingen som fylkesnemndsleder byr på utfordrende oppgaver og stiller store krav til selvstendighet, gode samarbeidsevner, god skriftlig og muntlig fremstillingsevne og evne til å arbeide under press. Noe reisevirksomhet inngår i stillingen. Fylkesnemndene er en inkluderende arbeidslivsvirksomhet (IA-virksomhet). Arbeidsplassen vil om mulig bli tilrettelagt for personer med redusert funksjonsevne. Den statlige arbeidsstyrken skal i størst mulig grad gjenspeile mang foldet i befolkningen. Det er derfor et personalpolitisk mål å oppnå en balansert alders- og kjønnssammensetning, og rekruttere personer med innvandrerbakgrunn. Stillingene er lønnet etter statens lønnsregulativ, for tiden A-82 (kr. 799 800) og B-tillegg 14. Fra lønnen blir det trukket innskudd til Statens pensjonskasse. Kontorsted er Drammen. Nærmere opplysninger om stillingen fås ved henvendelse til: Daglig leder Ingrid Sollid , tlf: 32 26 69 98. HR-rådgiver Tonje Zelow Walløe, tlf: 23 32 10 02. Elektronisk søknad sendes innen 10.12.12 via www.jobbnorge.no, jobb-id: …… Nb! Fullstendige opplysninger om relevant utdannelse og arbeidserfaring må fylles inn i det elektronisk skjemaet. Tiltredelse: Snarest og senest innen 01.05.13. DOMSTOL ADMINISTRASJONEN Ledig dommerembete Embete som sorenskriver ved Moss tingrett Fullstendig utlysing, med blant annet kontaktinformasjon på: www.jobbnorge.no og www.domstol.no/innstillingsradet Søknadsfrist: 17. desember 2012 Nedre Telemark tingrett Dommerfullmektig (2–3) Ved Nedre Telemark tingrett blir det ledig 2 -3 stillinger som dommerfullmektig og med ønsket tiltredelse januar – februar 2013. Domstolen har full fagkrets og foruten sorenskriver er det syv faste dommere og tre dommerfullmektiger ved embetet. Vanlige vilkår. Vandelsattest vil bli innhentet. Nærmere opplysninger om stillingen ved sorenskriver Jahn Mydland eller adm.sjef Atle B. Monsen på tlf. 35 54 04 00. Søknad med CV og kopi av vitnemål og attester sendes elektronisk via www.jobbnorge.no. Alle attester og vitnemål skannes samlet og legges ved i ett elektronisk vedlegg. Søknadsfrist 17. desember 2012 le jus-Norge r he Magasinet fo Du treffer både jurister og advokater med din stillingsannonse i Juristkontakt! Ring: 64 95 29 11 / dhamme@online.no Jobbnorge.no Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker Gjennom den selvstendige stillingen og den høye faglige kvaliteten er domstolene samfunnets fremste konfliktløsningsorganer. DOMSTOL Jurister som rekrutterer jurister ADMINISTRASJONEN www.headhunt.no/legal Oslo kommune Bymiljøetaten Ledige dommerembeter Avdelingsdirektør • To,eventuelttreembeter somtingrettsdommer vedOslotingrett For Oslo kommune v/Bymiljøetaten søker vi flink og erfaren jurist: • med gode leder- og samarbeidsegenskaper • som kan mestre samspillet mellom Oslos politiske og administrative ledelse, næringen, etatens ansvarsområde og våre ansatte • som kommuniserer godt og tydelig, og kan håndtere media • med en løsningsorientert, ansvarsbevisst og effektiv stil • gjerne med bakgrunn fra forvaltningsrett og ledelse • Embetesomtingrettsdommer vedNedreTelemarktingrett • Embetesomtingrettsdommer vedJærentingrett Kontakt hodejegerne Leif Tomas Vik (917 500 33) eller Christian Platou (970 61 041) For fullstendig utlysning se: www.jobbdirekte.no/headhunt Fullstendig utlysing, med blant annet kontaktinformasjon på: www.jobbnorge.no og www.domstol.no/innstillingsradet Jobbnorge.no UNIVERSITETET I TROMSØ UiT Søknadsfrist:17.desember2012 Oslo tingrett er landets største domstol med ca 100 dommere og dommerfullmektiger og 130 saksbehandlere. Vi holder til i gode lokaler i Oslo tinghus. Domstolen ledes av sorenskriver og er inndelt i 8 rettsavdelinger og en administrasjonsavdeling. Oslo tingrett behandler hvert år ca 2500 sivile saker og 12 000 straffesaker. Vi legger stor vekt på høy kvalitet i alt vårt arbeid, effektivitet og god service overfor alle brukere av domstolens tjenester. Fullstendig kunngjøring og elektronisk søknadsskjema, se: www.jobbnorge.no uit.no/tavla Oslo tingrett har ledig flere engasjementer som dommerfullmektig. Engasjementene er for to år med mulighet for forlengelse. ele jus-Norge rh Magasinet fo Vi kan tilby store faglige utfordringer ved en hektisk og hyggelig arbeidsplass. Omfattende saksmengde og stor variasjon i sakstyper gir muligheter for bred faglig og personlig utvikling. Du treffer både jurister og advokater med din stillingsannonse i Juristkontakt! Gode faglige kvalifikasjoner og relevant yrkeserfaring er viktig for oss. Vi ansetter søkere både med og uten tidligere dommerfullmektigerfaring. Søknadsfrist 11.01.2013 Stipendiat i rettsvitenskap Søknadsfrist 16.1.2013 Dommerfullmektig Full søknadstekst finner du på vår rekrutteringsportal www.jobbnorge.no og www.domstol.no Det juridiske fakultet Nærmere opplysninger om stillingen fås ved henvendelse til dekan Hege Brækhus, tlf. 77 64 41 93, e-post: hege.brakhus@uit.no eller fakultetsdirektør Kirsti Anderssen, tlf. 77 64 41 96, e-post: kirsti.anderssen@uit.no. Jobbnorge.no OSLO TINGRETT STILLING LEDIG jobbnorge.no Gjennom den selvstendige stillingen og den høye faglige kvaliteten er domstolene samfunnets fremste konfliktløsningsorganer. Domstolene bidrar til vern av den enkeltes rettigheter. Ring: 64 95 29 11 / dhamme@online.no Embetet blir ledet av en førstestatsadvokat og har i tillegg fire faste statsadvokater og tre kontorstillinger. Embetskretsen omfatter Nord- og Sør-Trøndelag fylker og kontoret ligger i Trondheim. Statsadvokatembetet er Nord- og Sør-Trøndelag politidistrikters foresatte i straffesakssammenheng. Den høyere påtalemyndighet Den høyere påtalemyndighet består av Riksadvokatembetet, 10 regionale og ett nasjonalt statsadvokatembete, samt statsadvokatene ved Økokrim. Den høyere påtalemyndighet har omkring 150 ansatte, hvorav omlag 100 statsadvokater. Budsjettet (unntatt Økokrim) er i 2012 på ca. 148 millioner kroner. Riksadvokaten og statsadvokatene har den overordnede faglige ledelse av straffesaksbehandlingen i politidistriktene. Den høyere påtalemyndighet skal gjennom sin fagledelse av politiet og egen straffesaksbehandling bidra til å redusere kriminaliteten i Norge. Sentrale oppgaver for de regionale statsadvokatene er å avgjøre tiltalespørsmål, behandle klagesaker, aktorere straffesaker for alle rettsinstanser – inkludert Norges Høyesterett – og utføre fagledelse overfor politiet. Arbeidet er krevende og selvstendig. Fast embete ved Trøndelag statsadvokatembeter Søkere må ha juridisk embetseksamen eller master i rettsvitenskap og det stilles høye krav til faglig dyktighet, samarbeidsevner og integritet. Tilfredsstillende vandel forutsettes. CV skal følge søknaden, og det bes opplyst om søkere behersker begge målformer. Søkerne vil bli ført opp på offentlig søkerliste, og man kan be om politiattest. Det er et mål at den statlige arbeidsstyrken i størst mulig grad er sammensatt slik at den samsvarer med befolkningen ellers i sam funnet hva gjelder kjønn og etnisk opprinnelse. Kvinner og personer med innvandrerbakgrunn oppfordres til å søke. Den som ansettes må være norsk statsborger og kunne sikkerhetsklareres. Stillingene lønnes etter lønnstrinn 79 – 84 i Statens lønnsregulativ. For særlig kvalifiserte søkere kan det være aktuelt å tilby høyere lønn. Det trekkes pensjonsinnskudd. Spørsmål om stillingen kan rettes til førstestatsadvokat Bjørn Kristian Soknes på tlf 73 19 95 80. Søknad sendes til Trøndelag statsadvokatembeter, Postboks 4733 Sluppen, 7468 Trondheim eller per e-post til post.trondelag@statsadvokatene.no Søknadsfrist er 19. desember 2012. Ved Trøndelag statsadvokatembeter er det ledig ett fast embete med snarlig tiltredelse. Juridisk rådgiver Kontaktperson for stillingen: direktør Ann-Margrethe Langbakk, tlf. 928 81 387. Fullstendig stillingsannonse finner du på www.helse-sorost.no/ledigstilling www.konsis.no Helse Sør-Øst RHF søker: Helse Sør-Øst RHF er det regionale helseforetaket som har ansvaret for spesialisthelsetjenesten i regionen. Hovedkontoret ligger på Hamar. Kortfattet CV og vitnemål sendes per e-post til postmottak@helse-sorost.no innen 19. desember 2012. Søknaden merkes med stillingstittel. rge r hele jus-No Magasinet fo ANNONSÉR I JURISTKONTAKT! Ring: 64 95 29 11 / dhamme@online.no Nytt om navn Vi gratulerer med dagen! 90 år 11.12.1922, Ernst Hasle, Juridisk konsulent 80 år 17.12.1932, Thor Dannevig, rådgiver 26.12.1932, Oluf Skarpnes, fylkesmann 29.12.1932, Kjell Gundelsby, sorenskriver 75 år 07.12.1937, Torleiv Pundsnes, kystdistriktsjef 09.12.1937, Georg Strøm Fiane, rådgiver 70 år 07.12.1942, Randi H Tranås, kontorsjef, Namsos kommune 07.12.1942, Kolbjørn Rødseth Wisth, advokat, Advokatfirma Rødseth Wisth 14.12.1942, Helga Karin Bjørnestad, avdleder/tingrettsdommer, Asker og Bærum tingrett 29.12.1942, Per Nicolai Bygland, politimester, Politidirektoratet 06.01.1943, Else Heldre, underdirektør, Sjøfartsdirektoratet 07.01.1943, Christian Schjoldager, advokat, Tekna – Teknisknaturvitenskapelig forening 09.01.1943, Tore Haga 17.01.1943, Sissel Rydman Langseth, lagdommer, Borgarting lagmannsrett 60 år 09.12.1952, Synneva Vethe, administrasjonssjef, DNB Bank ASA 10.12.1952, Marianne Stein, advokat, Advokatfirmaet Alver AS 11.12.1952, Per-Eivind Jortveit, konsulent, Statens Pensjonskasse 11.12.1952, Lars Børre Hasle, senior vice president, Eksportfinans ASA 12.12.1952, Arvid Magnar Sunde, seniorrådgiver, Arbeidstilsynet Østfold og Akershus 13.12.1952, Anni Merete Benonisen, advokat, Kollektivtransportproduksjon AS (KTP) 17.12.1952, Anne B. Thingvold, konsulent, NAV Nordstrand 19.12.1952, Cici Landgraff, advokat, Innovasjon Norge 19.12.1952, Arne Johan Hovland, fagsjef, Finansnæringens Fellesorganisasjon FNO 26.12.1952, Rune Berg, advokat, Advokat Rune Berg 30.12.1952, Arild Raaen, advokat, Advokat Arild Raaen 62 Juristkontakt 9 • 2012 04.01.1953, Klaus Nesse, høyskolelektor, Politihøgskolen 06.01.1953, Ole-Jacob Hansen, advokat, DNB Bank ASA, konsernjuridisk 08.01.1953, John Egil Bergem, advokat, Arntzen de Besche Advokatfirma Trondheim AS 09.01.1953, Anne Sofie von Düring, seniorrådgiver, Helse- og omsorgsdepartementet 13.01.1953, Kjell Sofus Nielsen, advokat, Gjensidige Forsikring ASA 20.01.1953, Ståle Torstein Risa, ambassadør, Utenriksdepartementet 21.01.1953, Berit Lein, avdelingsdirektør, Direktoratet for naturforvaltning 24.01.1953, Rasmus Sigvard Broch, advokat, Advokatfirmaet Rasmussen & Broch ANS 25.01.1953, Per Racin Fosmark, lagdommer, Borgarting lagmannsrett 27.01.1953, Kari Ørebech, rådgiver, Arbeidstilsynet Østfold og Akershus 28.01.1953, Lisbet Natland, advokat, GIEK Kredittforsikring AS 50 år 09.12.1962, Christian Garmann, advokat, Advokatfirmaet Engelsen DA 10.12.1962, Kjetil Grønnerød, juridisk konsulent, Bydel 4 St. Hanshaugen 11.12.1962, Olav Dag Rosnes, skattejurist, Skatt Øst – Fredrikstad 14.12.1962, Brynjulf Næss, advokat, Kluge Advokatfirma DA 14.12.1962, Henning Berg, advokat, Norsk Pasientskadeerstatning 15.12.1962, Grethe Løhren, rådgiver, NAV Internasjonalt 19.12.1962, Monica Christie, advokat, Tekna – Teknisk-naturvitenskapelig forening 20.12.1962, Helge Vigerust, politiadvokat, Hordaland politidistrikt 21.12.1962, Kay Erling Elvevoll, seniorskattejurist, Skatt Vest – Bergen 23.12.1962, Ellen Tveit Klingenberg, konserndirektør, Heimdalgruppen 23.12.1962, Rune Fossum, politiadvokat, Hedmark politidistrikt – Hamar 23.12.1962, Eirik Holter-Sørensen, advokat, Aker Prosess Systems AS 24.12.1962, Bjørg Djukastein, rådgiver, Helse Bergen HF, Haukeland universitetssykehus 27.12.1962, Per Ove Sørholt, advokat, Advokatene Nilsen, Solem og Sørholt ANS 28.12.1962, Cecilie Evertsen, rådgiver, Arbeids- og velferdsdirektoratet 28.12.1962, Yngvar Romsøe, advokat, Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange DA 29.12.1962, Liv Johanne Atterås, politiinspektør, Oslo politidistrikt 02.01.1963, Unni Bergquist, jurist, Rosberg System AS 06.01.1963, Jon Tingvold, avdelingsdirektør, Finansdepartementet 09.01.1963, Anne Mari Lorgen, seniorrådgiver, NAV Lønnsgaranti 09.01.1963, Anne Marie Sand, avdelingsleder, NAV Intro Oslo 14.01.1963, Stein Zander, personalutviklingssj, Fagforbundet 15.01.1963, Kate Bjørnelykke, rådgiver, Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening (NARF) 17.01.1963, Kurt Nilsen, seniorskattejurist, Skatt Vest – Bergen 20.01.1963, Hanne Kristin Eriksen Willoch, rådgiver, Arbeids- og velferdsdirektoratet 22.01.1963, Jesper Bernhard Henriksen, stud jur, Universitetet i Oslo, Det juridiske fakultet 23.01.1963, Robert Versland, tingrettsdommer, Lister tingrett 24.01.1963, Christin Aamodt, juridisk konsulent 24.01.1963, Bjørn Olav Olsen, advokat, Innovasjon Norge 24.01.1963, Jon Reidar Gresseth, advokat, Arntzen de Besche Advokatfirma Trondheim AS 25.01.1963, Johnny Arntsen, seniorskattejurist, Skattedirektoratet – Oslo 26.01.1963, Arne Oftedal, seniorrådgiver, Landbruks- og matdepartementet 29.01.1963, Gunnvor Gjedrem, rådgiver, NAV Kontroll Vest 29.01.1963, Terje Aas, advokat, Vogt & Wiig Advokatfirma Trondheim AS 30.01.1963, Henning Høidahl, førstekonsulent, Forsvarets Logistikkorganisasjon 31.01.1963, Mette Yvonne Larsen, advokat, Advokatfirmaet Stabell & Co Ansettelser og utnevnelser Albertsen, Thomas, advokat, Arntzen de Besche Advokatfirma Trondheim AS Asdal, Amanda Baann, rådgiver, Norsk Pasientskadeerstatning Bakka, Monica Sagerøy, advokat, Deloitte Advokatfirma AS Cabot, Sigrid Andersen, advokatfullmektig, Advokatane Sydnes & Neset AS Eriksen, Olav, advokat, SIMONSEN Advokatfirma DA Evensen, Lars Marcus, dommerfullmektig, Larvik tingrett Fardal, Mona Bartnes, underdirektør, Skatt Sør – Skien Fritzsønn, Hanne Benedicte, advokat, Ernst & Young Advokatfirma AS Furustøl, Tone Margrethe Bærland, advokat, Advokatfirma Romstad AS Gavle, Kai- Inge, advokat, 1-2-3 Advokaten AS Grefslie, Mari, advokat, Advokatfirmaet Vogt & Wiig AS Grøtan, Monica, rådgiver, Utlendingsnemnda Hagen, Camilla, advokat, Advokatfirma Bauta AS Haraldsvik, Anne, advokat, Advokatselskapet Per A. Amundsen AS Heia, Glenn Vidar, advokat, Advokatfirma DLA Piper Norway DA Hoff, Anders, dommerfullmetkig, Bergen tingrett Johnson, Ida M. Espolin, advokat, Kyllingstad Kleveland Advokatfirma DA Karlsen, Bjørnar R., advokat, Advokatfirma Blikra, Slotterøy & Fonn AS Kaspersen, Tor M., advokatfullmektig, Ernst & Young Advokatfirma AS Kristiansen, Marit, seniorkonsulent, Teleplan Consulting AS Larsen, Miriam Desirè, juridisk rådgiver, Sjøfartsdirektoratet Lauvset, Eirin Oda, senirrådgiver, Datatilsynet Lund, Ingrid, advokatfullmektig, Advokatfirmaet Ræder DA Lyster, Cathrine Lykke Riseng, kontraktsjef, Kollektivtransportproduksjon AS (KTP) Løgavlen, Margrethe, advokat, Nøtterøy kommune McNutt, Hanne Nyheim, advokat, Advokatfirmaet Vogt & Wiig AS Medhus, Elena, juridisk rådgiver, Reindriftsforvaltningen Michaelsen, Runar, rådgiver, Fylkesmannen i Nordland Mikalsen, Rolf, advokatfullmektig, Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange DA Mølmen, Trine, seniorrådgiver, Departementenes servicesenter (DSS) Nazareno, Jessica, advokat, Advokat Nils E. Stenersen Rasmussen, Håkon Sætre, advokat, Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange DA, avd. Ålesund Retland, Maren Sagvaag, politifullmektig, Rogaland politidistrikt Rimstad, An Eline, politifullmektig, Oslo politidistrikt Rødser, Bjørn Erik, advokatfullmektig, Advokatfirmaet Storrvik Røise, Nina, advokat, Arntzen de Besche Advokatfirma AS Sangvik-Jebsen, Christiin, advokatfullmektig, Onsagers AS Skogstrøm, Gard Andreassen, advokat, Arntzen de Besche Advokatfirma AS Solhaug, Kjetil Gaustad, sen consultant, Statoil ASA Strand, Hanne, advokat, Advokatfirmaet Lund & Co DA Thori-Aamot, Bente, seniorrådgiver, Stortinget Wahl, Ole Breder, advokatfullmektig, Langseth Advokatfirma DA Waller, Caroline, advokatfullmektig, Advokatfirmaet Haavind AS Østerås, Lars, advokat, Kongsberg Gruppen ASA Nye medlemmer i Juristforbundet Busch-Christensen, Cecilie, eiendomsmeglerfullmektig, Advokatene Sem og Johansen Eiendomsmegling Hartvigsen, Birgitta Kværnstuen, avdelingsdirektør, NAV Troms Haugerstuen, Silje, rådgiver, Romerike politidistrikt Karlstad, Mads Dahl, advokatfullmektig, Kvale Advokatfirma DA Lorentzen, Aleksander, førstekonsulent, Universitetet i Oslo, Det juridiske fakultet Mookerji, Michael Rajat, Commercial Manager, Rolls-Royce Marine AS Naini, Natalie, advokatfullmektig, Codex Advokat Oslo AS Pedersen, Stine Sletaker, advokatfullmektig, Advokatfirmaet Thommessen AS Sandberg, Jeanette, advokatfullmektig, HELP Forsikring AS Syverstad, Heidi, seniorrådgiver, Pasient- og brukerombudet Hedmark og Oppland Torgersen, Erika, seniorkonsulent, Universitetet i Stavanger Nye studentmedlemmer i Juristforbundet Aamlid, Anne Kjersti, Universitetet i Oslo Alknâs, Laila Elise, Høgskolen i Buskerud Amoako, Rebecca Olsen, Universitetet i Oslo Andersen, Robin, Universitetet i Bergen Aspaas, Hallvard Nilsen, Universitetet i Oslo Baadshaug, Martin Seglen, Universitetet i Bergen Bjånes, Caroline, Universitetet i Stavanger Buberg, Trond, Universitetet i Bergen Calti, Melissa Zekiye, Universitetet i Oslo Davidsen, Kristin, Universitetet i Bergen Egeland, Vilde Louise Glosli, Høgskolen i Lillehammer Eriksen, Mette, Universitetet i Oslo Fiskå, Thomas Nøkling, Folkeuniversitetet Midt-Norge Haakestad, Rosanna Fuglevig, Universitetet i Bergen Herolfson, Nicolai Banjamin, Universitetet i Bergen Hult, Veslemøy Thoresen, Universitetet i Oslo Hussain, Saiqa, Universitetet i Oslo Johannesen, Anne-Heidi T., Høgskolen i Buskerud Jonsson, Sindri Mar, Studerer i Utlandet Kirkeby, Charlotte, Universitetet i Bergen Kvilhaug, Lene Yvonne, Universitetet i Bergen Liljeros, Linn, Høgskolen i Lillehammer Markandu, Mahinthan, Høgskolen i Lillehammer Marufi, Begard, Høgskolen i Buskerud Mirza, Zaineb, Universitetet i Oslo Mjøsund, Kamilla Holberg, Høgskolen i Buskerud Mrzic, Amna, Universitetet i Oslo Møinichen, Henrik, Universitetet i Oslo Nicolaisen, Henrik Andree, Universitetet i Bergen Nymo, Kristina Sørvang, Universitetet i Oslo Røe, Ingvild Kristin, Høgskolen i Lillehammer Skåden, Sissel, Universitetet i Oslo Sørensen, Lisa, Universitetet i Tromsø Juristkontakt 9 • 2012 63 Kurs for tillitsvalgte Håndtering av endringsprosesser Arbeidsrett Kurstittel:Endringsprosesser i offentlig sektor Kurstittel: Målgruppe: Fra: Til: Sted: Tillitsvalgte i statlig sektor Torsdag 7. februar 2013 kl. 10.00 Fredag 8. februar 2013 kl. 14.00 Quality Spa og Resort, Son Kursnummer:2013652 Målgruppe: Fra: Til: Sted: Arbeidsrettslige temaer I Tillitsvalgte i alle sektorer Torsdag 14. mars 2013 kl. 11.00 Fredag 15. mars 2013 kl. 14.00 Thon Hotel Vettre, Asker Kursnummer:2013653 Kurset fokuserer på viktige utviklingstendenser i offentlig forvaltning og mer konkret på de tillitsvalgtes rolle i endringsprosesser. Arbeidslivet reguleres av flere rettsregler som utledes fra lover, forskrifter, tariffavtaler, rettspraksis og ulovfestede regler. Disse reglene bør våre tillitsvalgte kjenne til. Som tillitsvalgt er det viktig å finne sin posisjon i lokale endringsprosesser. Håndtering av endringsprosesser lokalt vil stille den tillitsvalgte overfor store utfordringer. Hvordan skal medlemmenes interesser ivaretas, hvilke redskap ligger i lov- og avtaleverket og hvilke mål skal man ha for arbeidet? Sentrale tema på kurset er aktuelle rettskilder, arbeidsgivers styringsrett, varsling, innsyn i ansattes e-post, arbeidsavtaler, kommunikasjon og oppfølgning i utfordrende arbeidssituasjoner og trakassering/ mobbing i arbeidsforhold. Offentlig sektor er i utvikling. Mange av våre medlemmer og tillitsvalgte blir omfattet av interne endringer i egen virksomhet, eller endringsprosesser som gjelder større deler av forvaltningen. Kravet om større effektivitet og større avkastning på midler som investeres i offentlig virksomhet kommuniseres tydelig. Kurset er primært tilpasset statlig sektor, men interesserte fra kommunal sektor og Spekter-Helse kan også delta. Kurset tar sikte på å gi deltakerne en generell innføring i arbeidsrettslige regler med det formål å gi en oversikt over sentrale emner. Denne innføringen vil være en god basis i forhold til våre øvrige kurs for tillitsvalgte, samt at det vil sette dem i stand til bedre å se tillitsvalgtrollen i forhold til ulike situasjoner som kan oppstå på arbeidsplassen, særlig med tanke på arbeidsmiljø. Deltakelse og opphold i enkeltrom er gratis. Reiseutgifter dekkes etter billigste reisemåte. Påmeldingsfrist: 15. januar 2013. Deltakelse og opphold i enkeltrom er gratis. Reiseutgifter dekkes etter billigste reisemåte av deltakernes foreninger. Påmeldingsfrist: 17. desember 2012. Påmelding til kurs på www.juristforbundet.no/tillitsvalgt Spørsmål om kurs: Solveig Dahl Kongsvik sdk@jus.no, telefon 22 03 50 09 Kurs Forhandlingsteknikk Tillitsvalgtes rolle Kurstittel:Forhandlingsteknikk Kurstittel: Fra: Til: Sted: Fra: Til: Sted: Målgruppe: Tillitsvalgte i alle sektorer Torsdag 4. april 2013 kl. 10.00 Fredag 5. april 2013 kl. 14.00 Thon Hotel Vettre, Asker Målgruppe: Tillitsvalgtes rolle Tillitsvalgte i alle sektorer Onsdag 17. april 2013 kl. 10.00 Onsdag 17. april 2013 kl. 16.00 Thon Hotel Vettre, Asker Kursnummer:2013651 Kursnummer:2013654 «Forhandlingsteknikk » er et videregående kurs for alle tillitsvalgte. Ditt utbytte av kurset vil være best om du har deltatt på de grunnleggende kursene før du deltar på dette og andre av våre spesialkurs. Dette kurset er obligatorisk for alle tillitsvalgte og skal i utgangspunktet gjennomføres før man kan delta på de andre kursene. Her gir vi deg som tillitsvalgt kunnskap om idegrunnlag for Juristforbundet og Akademikerne slik at du bedre forstår organiseringen og systemet i egen fagforening og hovedsammenslutning. Kurset vil gi deg inngående kunnskap om hva forhandlinger er. Ulike forhandlingsløp og «håndverk» i ulike forhandlingsfaser og dynamikk i forhandlingene. Vi gir deg praktiske råd, modeller og verktøy som gjør deg godt i stand til å møte erfarne forhandlingsmotparter i din virksomhet. Kurset belyser hva vi ser på som god forhandlingsskikk. Vi deler med hverandre egne erfaringer i forhandlingstaktikk og -strategi. Du må også selv delta aktivt i flere simuleringstreninger. Deltakelse og opphold i enkeltrom er gratis. Reiseutgifter dekkes etter billigste reisemåte. Påmeldingsfrist: 1. mars 2013. På dette dagskurset er målet at du som tillitsvalgt skal bli tryggere i rollen. Vår erfaring er at tillitsvalgte som er trygge i rolleforståelsen er bedre i stand til å oppdage og gripe fatt i ulike problemstillinger som berører dine medlemmer, og kunne delta i og kjøre gode prosesser. Dette krever en bevisst holdning til ulike praktiske problemstillinger og et bevisst forhold til egen rolle og øvrige aktører. Blant kursets temaer er: • Hva vil det si å være tillitsvalgt • Hvem er den gode tillitsvalgte • Organisasjonskunnskaper • Rollen som tillitsvalgt • Tillitsvalgtes oppgaver, særlig om medbestemmelse og bistand til enkeltmedlemmer Deltakelse og opphold i enkeltrom er gratis. Reiseutgifter dekkes etter billigste reisemåte. Påmeldingsfrist: 13. mars 2013 Påmelding til kurs på www.juristforbundet.no/tillitsvalgt Spørsmål om kurs: Solveig Dahl Kongsvik sdk@jus.no, telefon 22 03 50 09 Kurs Kurs for tillitsvalgte Hovedavtalen i staten Kurskalender – våren 2013 Kurstittel:Hovedavtalen i staten – medbestemmelse Endringsprosesser i offentlig sektor 7.-8. februar, Quality Spa og Resort, Son Målgruppe: primært statlig sektor, men åpent for kommunal sektor og Spekter-Helse Målgruppe: Fra: Til: Sted: Tillitsvalgte i statlig sektor Torsdag 18. april 2013 kl. 10.00 Fredag 19. april 2013 kl. 16.00 Thon Hotel Vettre, Asker Kursnummer:2013655 Dette kurset er obligatorisk for alle tillitsvalgte i staten og skal i utgangspunktet gjennomføres før man kan delta på de andre kursene. Kurset vil gi deg inngående kunnskap om Hovedavtalens formål, intensjon og virkeområde. Vi gjennomgår former for medbestemmelse, klargjør partsforholdet og partenes rettigheter og plikter. I tillegg til dette ser vi nærmere på Hovedavtalens rolle ift virksomhetens tilpasningsavtaler. Kurset vil også gi deg som tillitsvalgt en god innføring i IA-Avtalen. Totalt sett vil kurset bidra til å trygge deg som tillitsvalgt slik at du kjenner din rolle og hvilke arenaer du spiller på med hvilke virkemidler. Deltakelse og opphold i enkeltrom er gratis. Reiseutgifter dekkes etter billigste reisemåte. Påmeldingsfrist: 13. mars 2013 Arbeidsrettslige temaer I 14.-15. mars, Thon Hotel Vettre, Asker Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer 5 plasser avsatt til ledere Forhandlingsteknikk 4.-5. april, Thon Hotel Vettre, Asker Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer Tillitsvalgtes rolle 17. april, Thon Hotel Vettre, Asker Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer Hovedavtalen i staten 18.-19. april, Thon Hotel Vettre, Asker Målgruppe: tillitsvalgte i statlig sektor 5 plasser avsatt til ledere Kommunikasjon for påvirkning 23.-24. mai, Thon Hotel Vettre, Asker Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer Tillitsvalgtkonferansen 6.-7. juni, Farris Bad, Larvik Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer Påmelding til kurs på www.juristforbundet.no/tillitsvalgt Spørsmål om kurs: Solveig Dahl Kongsvik sdk@jus.no, telefon 22 03 50 09 Kurs Hovedstyret Nytt hovedstyre velges og settes sammen på representantskapsmøtet 28. november 2012, etter bladets deadline. Det nye hovedstyret presenteres i Juristkontakt nr. 1-2013. Generalsekretær Magne Skram Hegerberg msh@jus.no Advokatkontoret Juristforbundet tilbyr sine medlemmer juridisk rådgivning og bistand innenfor arbeidsrettslige spørsmål, dessuten gjennomgang av arbeidsavtalen. Kontakt på juristforbundet.no eller til advokat@juristforbundet.no. Medlemsfordeler Som medlem har du tilgang til gunstige priser på en rekke produkter og tjenester. Se oversikt på juristforbundet.no. For bank og forsikring, ring 04700. For alle andre medlemsrabatter, ring 21 08 28 08. Arrangementer Juristforbundet arrangerer en rekke kurs, konferanser, fagsamlinger og nettverksmøter i løpet av året, fordelt på en rekke steder i landet. Se kalenderen på juristforbundet.no. Ny stilling eller adresse? Meld alltid endring av stilling, arbeidssted eller kontaktinformasjon til medlemsarkiv@jus.no eller på juristforbundet.no. Inn- og utmeldinger må skje skriftlig (reglene finnes på juristforbundet. no). Kontingent kan betales med avtalegiro eller giroblankett. Du kan reservere deg mot å få ny stilling eller rund fødselsdag nevnt i Juristkontakt, informasjon på e-post eller informasjon om medlemsfordeler fra Juristforbundets samarbeidspartnere. Kristian Augusts gate 9 0164 Oslo Sentralbord: 22 03 50 50 www.juristforbundet.no Juristforbundet ønsker for tredje gang velkommen til den årlige Lederkonferansen Nye veier for moderne ledere – få medarbeidere med energi og arbeidsglede Utdrag fra programmet: • Ledelse – hva fungerer i virkeligheten? Grete Johansen, Great Place to work Advokatfirma Hjort, Vinner av Talentprisen 2012 Fra juryens begrunnelse: «Det kan sies å ligge i kulturen i firmaet, som resultat av at man i en årrekke har tenkt bevisst om rekruttering, karriereplaner og formidling av holdninger og forventninger til alle ansatte.» • Arbeidslivsnavigasjon: Endelig håp for B-mennesker M.Sc., PhD, Camilla Kring, eier av Super Navigators ApS, Danmark Bli inspirert av Camillas progressive, utfordrende og fremtidsrettet ideer om arbeidslivet. • Trender innen ledelse Daglig leder i HR Norge Even Bolstad Dato: Onsdag 6. februar 2013 Tid: Kl. 13.00-17.00 (registering fra kl. 12.30) Sted: Gamle Logen, Grev Wedels plass, Oslo Dagen avsluttes med tapas og sosialt samvær. Egenandel: Kr 250,- Seminar i regi av Juristforbundet vil normalt oppfylle vilkårene for obligatorisk etterutdanning for Advokatforeningens medlemmer. Det vil iht. Advokatforeningens retningslinjer bli søkt om godkjenning i etterkant. Kursnummer: 2013900 Påmelding: www.juristforbundet.no Oppgi om du ønsker tapas! Konferanse
