Last ned pdf.

UTGITT AV NORSK SOSIOLOGFORENING
39. ÅRGANG
TEMA: LITTERATUR
#4-2014
REDAKTØRENS SPALTE JAN FRODE HAUGSETH
UTGITT AV NORSK SOSIOLOGFORENING (NSF)
Postadresse:
Norsk sosiologforening
v/ ISS, Universitetet i Oslo,
PB 1096, Blindern, 0317 Oslo
Telefon: 22 85 97 26 (Inger Marie Hagen)
Faks: 22 85 52 53
E-post: post@sosiologforeningen.no
Internett: www.sosiologforeningen.no
REDAKSJONEN
Ansvarlig redaktør:
Jan Frode Haugseth (HiST)
Redaksjonsadresse: Jan Frode Haugseth,
Lauvsangervegen 1 A, 7033 Trondheim
Redaksjonssekretær: Thomas Ueland Torp
Redaksjonen: Arve Hjelseth, Vilde Blix
Huseby, Malene Paulsen Lie, Mette Løvgren,
Alf Gunvald Nilsen, Anne Ryen.
Design: Cazawa Design
Opplag: 750 stk
EKSTERNE BIDRAGSYTERE
Pål Halvorsen, Eirin Pedersen, Julia Orupabo,
Arnfinn Midtbøen, Jorid Anderssen.
ARBEIDSUTVALGET
Inger Marie Hagen (leder)
mh@fafo.no
Fredrik Engelstad (nestleder)
fredrik.engelstad@sosgeo.uio.no
Jon Hovland (kasserer)
jonhov@gmail.com
Kaja Reegård (sekretær)
kar@fafo.no
Marianne Dæhlen (1. styremedlem)
marianne.dahlen@nova.no
Helene Loe Colman (2. styremedlem)
Helene.L.Colman@bi.no
Bård Ketil Engen (web)
bard-ketil.engen@lui.hio.no
Irene Prestøy Lie
Prestoylie@gmail.com
Vilde Blix Huseby
vilde.blix@gmail.com
Are Skeie Hermansen
are.sherman@gmail.com
Frist neste nummer: 15.desember 2014
Bidrag til Sosiolognytt leveres elektronisk til:
sosiolognytt@sosiologforeningen.no
2 Sosiolognytt 4/14
Litteraturen
Kjære leser!
I dette nummeret utforsker vi blant
annet forbindelsen mellom
skjønnlitteratur og sosiologi. Hva
betyr litteraturen for sosiologien? Er
skjønnlitteratur bare underholdning,
eller kan vi også lære og forstå mer
om samfunnet ved å lese gode
romaner (eller se dårlige TV-serier, for den del)? Hva
betyr det at det er så få norske sosiologer som har lest
noe av Nobelpris-vinner i 2014, Patrick Modigiano?
Sosiologer kan se lesing som kompetanse, som
klassepreferanse, som uttrykk for høy/lav kapital, som
et middel for å søke kunnskap og som underholdning
og ren og skjær tidtrøyte. Men hvordan forstår
sosiologer sin egen lesning? Dette er bare noen få av
de litteratur-relaterte spørsmålene vi utforsker i dette
nummeret.
Litteraturfeltet kan selvfølgelig også inneholde
kamper om smak, posisjoner og makt. Og ganske
sikkert hemmeligheter. (Dere skulle bare ha visst
hvilken type litteratur jeg leser mest av).
Statistikken viser at det blir færre som leser iløpet
av de siste 40 årene, men de som faktisk leser, i dag ca.
50 % av befolkningen mellom 16-74 år, gjør det i
omtrent like stor grad som før.Yngre kvinner leser i
dag mer enn jevnaldrende menn, mens eldre menn
leser mest av alle. Det er få som leser høyt for ungene
sine når de er små. Det har det for så vidt alltid vært,
men det er enda litt færre enn det var før. Det er
imidlertid en tendens til at lesing har blitt en
sekundæraktivitet, noe man gjør mens man for
eksempel reiser. I tidsbruksundersøkelsen som disse
tallene er hentet fra, er digitale lesebrett (Kindle),
e-bøker og lese-apper ikke med.
Digitaliseringen
Innen noen år er antakelig både Sosiologisk Tidskrift og
Sosiolognytt hel-digitalisert. Når det fysiske mediet
byttes ut med digitale formater må innholdet
konkurrere om lesernes oppmerksomet med alt annet
som får plass på en skjerm. Hvordan skal vi kunne nå
fram? En strategi kan jo være å lokke leserne med
overskrifter som «Sosiologiprofessor med sjokkerende
utsagn! Du vil bli lamslått når du leser det, og vil ikke
INNHOLD SOSIOLOGNYTT 4/14
tro dine egne øyne!!» En annen strategi vil
være å gjøre omtrent det samme som vi gjør i
dag, og å stole på at leserne faktisk leser oss
uansett. En forskjell på nå og da vil være at vi
vil sitte med ganske presis informasjon om hva
leserne prioriterer, hva de leser og hvor lang
tid de bruker på hver sak. På godt og vondt.
2 Redaktørens spalte
Sosiologifestival #2
I Trondheim har den andre sosiologfestivalen
blitt avviklet.Vi rapporterer fra hoveddebatten
og tar tempen blant noen festivaldeltakere.
14 Sosiologi og sosialpsykologi
4 Lederens spalte
6 Kritikk i en egalitær kultur
8 Skjønnlitterær (ir)relevans
11 Kronikk-konkurranse
12 Sosiologi og litteratur
17 Sosiologien i framtiden
21 Fire på festival
22 Vildes miljøspalte
jan.frode.haugseth@sosiologforeningen.no
24 Keeping up with the Consumption Class
26 Informasjon Vinterseminaret
28 Bøkenes verden
MEDLEMSKAP NSF
Vil du bli medlem i Norsk sosiologforening?
Gå inn på http://www.sosiologforeningen.no/
NORSK SOSIOLOGFORENING LOKALLAG
Østlandet:
Linn Westmark (leder),
linn.westmark@gmail.com
Vestlandet:
Janne Cecilie Johansen (leder),
janne.c.johansen@svt.uib.no
Stavanger:
Lene Forgaard (leder),
lene.forgaard@lyse.net
Trondheim:
Joachim Vogt Isaksen (leder),
joachim.vogt.isaksen@svt.ntnu.no
Agder:
Anne Ryen (leder),
anne.ryen@uia.no
Tromsø:
Inger Marie Holm (leder),
inger.m.holm@uit.no
Nordland:
Berit Skorstad (leder),
berit.skorstad@uit.no
Finn mer informasjon om lokallagene på:
www.sosiologforeningen.no
Sosiolognytt 4/14 3
LEDERENS SPALTE INGER MARIE HAGEN
Systemopprettholdene tiltak
Den norske sosiologforeningen er medlem av
Nordisk Sosiologforening, den europeiske
foreningen og verdensforeningen. I Nordisk
møter vi alltid, på den europeiske av og til og
i verden aldri. Internasjonale møter er som
de fleste av oss nok vet ganske kjedelige, men
uten møter ingen foreninger. Burde vi i foreningen vise et større internasjonalt engasjement? Som mange sikkert har opplevd på
sine felter, det er ikke veldig vanskelig å
koble seg til internasjonale nettverk og
oppnå posisjoner. Men burde vi bruke kreftene på dette? Burde vi bruke penger på å
sende representanter til kongressene slik
blant annet noen av våre nordiske søsterorganisasjoner gjør?
En stor politisk sak denne høsten er forslag til endringer i Arbeidsmiljøloven. I
kassen for papirpost – som vi nok må innrømme at ikke sjekkes så veldig ofte – fant vi
invitasjon til høringsrunden. Den gikk i
bøtta. Med en gang. Men burde vi svart?
Burde foreningen mene noe her? Eller om
forskningsmeldinger eller omorganiseringene
på universitetene? Burde vi bli en part?
Eller kommentere Holbergprisen? Jobbe
for at foreningen kan være kvalifisert til å
nominere kandidater? Holbergprisen bor i
Bergen, den egentlige hovedstaden i Norge.
Burde distriktspolitikk bli viktigere, er det en
skandale at AU bare har medlemmer som bor
sør for Sinsenkrysset? Foreningen har ikke
særlig mye penger, men et landsomfattende
styre vil ikke ta knekken på oss.
Et stadig tilbakevendende tema på Nordiske møter er spørsmålet om vi bør støtte
nordiske ph.d.-kurs.Vi har vært svært skeptiske til dette; utdanningen er universitetenes
ansvar. Men er det en riktig holdning? Burde
vi ta et mer aktivt grep her? Nordiske eller
kanskje også nasjonale ph.d.-kurs? Ta ansvar
for utdanningen – uten at ambisjonene nødvendigvis trenger å være ala Lægeforeningens?
Og hva med studentene? Er studenter noe
annet enn vervepotensiale slik at de etter hvert
blir fullprisbetalende punkter i budsjettet? Har
vi ansvar for å sjekke at studentmiljøene får
støtte fra instituttene, hjelpe til dersom de ikke
får det og tilby aktiviteter og ressurser når studentmiljøene er nede i bølgedaler?
Nettverk er moderne. Er nettverk for ulike
bindestreker foreningens ansvar? Burde vi
tilby mer enn bare ‘kom til vinterseminaret og
ha møte der’? Ta ansvar for ulike deler av
faget, søke å stimulere til at de ulike bindestrekene har et mer stabilt liv?
Har sosiologforeningen ansvar for norsk
sosiologi? Litt, mye eller alt sammen? Har vi
ansvar for sosiologi på norsk? Aktiv minne om
viktigheten av at norske sosiologer ikke slutter
å uttrykke seg på det språket vi selv er best på?
En av foreningens hederprismottakere
fylte nylig 70 år. Undertegnede holdt en pitteliten tale på vegne av foreningen.Var det
riktig? Burde vi skrive omtaler ved jubileer,
nekrologer eller produsere festskrift når
hedersmedlemmer eller andre fyller år? Gjøre
vårt beste for å markere markerte sosiologer i
offentligheten? Innføre født, død og bryllupsspalte i dette utmerkede blad?
Og ikke minst, burde DU møte opp på
neste generalforsamling?
G
LOGI I DA
O
I
S
O
S
T
IFTE
R OM
TIDSSKR
ARTIKLE
R
E
K
S
N
Ø
ET
H
I
R
F
S
G
N
rihetens
YTRI
p og ytringsf
p
i norsk
t som prinsi
Ytringsfrihe
assiv debatt
m
r
fo
d
n
a
d
st
jen
inviterer me
g
a
grenser er g
d
i
i
g
lo
o
Sosi
rihet
offentlighet.
om ytringsf
r
e
m
m
u
n
a
m
e
dette til et te ommen bidrag fra båd
lk
e
og
v
r
r
og ønske
itere, juriste
v
ie
d
e
m
,
re
et
rske
i ytringsfrih
e
samfunnsfo
rt
e
ss
re
te
r av
Vi er in
iriske studie
humanister.
p
m
e
m
so
,
dde
akelse i
i hele sin bre
er med delt
g
n
ri
a
rf
e
g
om
o
til
diskusjoner
e
ll
holdninger
ie
p
si
n
ri
syn og
tlighet, p
t andre hen
norsk offen
o
m
p
p
o
r
id
t ve
lyser av hvo
a
n
a
ytringsfrihe
e
v
ti
a
m
es.
samt nor
et bør trekk
prinsipper,
h
ri
sf
g
in
tr
y
r
grensene fo
Gledelig jul - og vi sees på Geilo!
Inger Marie Hagen
Temaredaktører er Arnfinn H. Midtbøen (a.h.midtboen@samfunnsforskning.no)
og Kari Steen-Johnsen (kari.steen-johnsen@samfunnsforskning.no).
Frist for innsending av sammendrag er 15. desember 2014
og forslag sendes direkte på e-post til temaredaktørene.
Les mer om tidsskriftet her: http://sosiologiidag.wordpress.com/
4 Sosiolognytt 4/14
KRONIKK
Kritikk i en egalitær kultur
Av: Pål Halvorsen
Pål Halvorsen (f. 1989)
bor i Oslo, og har skrevet en master om hvordan norske litteraturkritikere legitimerer kulturelle vurderinger ved
Institutt for sosiologi og
samfunnsgeografi. I tillegg jobber han som
teknisk leder på Litteraturhuset og er seminarleder i moderne sosiologisk teori.
Jeg er selvfølgelig interessert i å jobbe med det som er
godt, og vise hvorfor det er det. Men at noe er godt,
betyr ikke automatisk at det er bedre eller dårligere
enn andre ting. Det betyr bare at det har kvaliteter,
og så gjelder det å finne ut kvalitetene og forklare
dem for leserne.
- Litteraturkritiker fra Dagbladet (informant).
Jeg har ikke gjort mange intervjuer, men jeg
ser for meg at følelsen jeg fikk når dette ble
sagt gir gjenklang hos mange av Sosiolognytts
lesere. Følelsen av glede over at ens egne tanker
om feltet blir delt av aktørene i det. Dette betyr
ikke at man blir glad fordi ens fordommer var
riktige og tilstrekkelige, men heller en lettelse
over at det man har tenkt har et empirisk
grunnlag. Selvfølgelig må man være åpen for
det motsatte; nullfunn er også viktig for vitenskapen, eller åpen for at dette gjelder for en del
av aktørene i materialet heller enn alle.
For min del var det en lettelse fordi jeg var
redd for at min forventning om at kritikk og
egalitarianisme som motsetninger, eller vanskelig kombinerbare størrelser, skulle være tendensiøs. Sitatet ovenfor inneholder en ambivalens
overfor distinksjon. Informanten ønsker å
fremheve gode kvaliteter, men helst ikke på
bekostning av noe annet. Dette fremstår som et
paradoks. I interessen for egalitære verdiers stilling i Norge har jeg latt meg inspirere av
Håkon Larsen, Ove Skarpenes, Nina Witozek
og Rune Slagstad. Interessen for litteraturkritikk har kommet fra avislesing og en opplevelse
av at litteraturkritikere gjør skarpe sosiologiske
6 Sosiolognytt 4/14
observasjoner, samtidig som de gjør sosiologisk
interessante vurderinger av kulturelle uttrykk.
De er med på å danne hierarkier av god og
dårlig litteratur, som har sosiale konsekvenser,
kort fortalt.
En del sosiologiske studier viser at personer
fra øvre middelklasse i Norge heller snobber
nedover, enn å markere avstand fra en folkelig
smak, og som dem er en del av kritikerne opptatt av å appellere til egalitære verdier når de
snakker om hvorfor de utøver yrket sitt. Mange
er opptatt av å vise at det ikke er å skille
mellom godt og dårlig som er interessant, men
heller å møte verket og forstå det på dets egne
premisser. De vil altså mene at det «i seg selv»
er tilfredsstillende å bidra til forståelse for et
mangfold av uttrykk.
Samtidig finnes det også grunnlag i mitt
materiale for å si at det finnes noen klassiske
kulturelitistiske trekk blant litteraturkritikerne,
og jeg har identifisert tre idealtyper som kan
leses som en konklusjon på forskningsspørsmålet mitt om hvordan litteraturkritikere legitimerer vurderinger av kulturelle uttrykk.
De tre idealtypene er Folkeopplyseren,
Domfelleren og Fortolkeren. Domfelleren er
den som først og fremst er opptatt av å skille
mellom god og dårlig kvalitet, og som samtidig
er bekymret for den vestlige kulturens fall. Folkeopplyseren er først og fremst opptatt av å
skape entusiasme omkring lesing, og er opptatt
av at litteraturen skal være tilgjengelig og samtidig lærdomsfull. Fortolkeren er først og fremst
opptatt av å gjøre en god lesning, og er opptatt
av at forfatterne på den måten skal kommes i
møte og bli tatt på alvor. De to siste har til felles
en håndtering av distinksjon og ulikhet som jeg
ser på som i tråd med den egalitære kulturen i
Norge, mens Domfelleren bryter tvert med
den. Folkeopplyseren ser på litteratur som en
håndtering av ulikhet, siden litteraturen ofte
bringer «outsider»-perspektiv og mener at
lesing medfører et mer demokratisk og meritokratisk samfunn. Det er derfor de er kritikere,
for å fremme likhet. Fortolkeren er bekymret
for den distingverende siden ved litteratur og
ter. De vil ikke regne Solstad som bedre enn
litteraturkritikk, og befinner seg i det Espen
Nesbø, og ser att på til ned på dem som er oppYtreberg har kalt middelkulturen. Middelkultatt av et slikt skille. Selv blant kritikerne finnes
turen beskrives som en kultur som «lover å
denne innstillingen, at man ikke vil regne f. eks.
forene høykulturens løfte om
Solstad som bedre enn Nesbø, og
Litteraturkritikere gjør
vesentlige innsikter med lavkultudet sier noe om at de fleste kritiskarpe sosiologiske
rens løfte om en moderat anstrenobservasjoner, samtidig kerne er seg var sitt publikum og
gelse» (Ytreberg 2004:10). Det vil si som de gjør sosiologisk ikke vil innta rollen som «ein estet
interessante vurderinger og ein feinschmecker», slik som
at Domfelleren vil passe godt inn i
av kulturelle uttrykk.
en bourdieusk forståelse, mens ForHauge også unndrar seg i sitatet
tolkeren og Folkeopplyseren vil
ovenfor. Domfelleren derimot gjør
passe bedre med Skarpenes’ analyser av norsk
dette, og velger å ikke være så imøtekomkultur.
mende, slik som informanten fra NRK ga
Etter denne inndelingen valgte jeg å starte
uttrykk for: «Den sårheten i mellom-middeloppgaven med et sitat av en av få folkekjære
klassen kan jeg ikke bry meg om».
poeter i Norge, Olav H. Hauge. Hans dagbokHvordan folk snakker om hva de har lest,
notat fra juni 1944 stemmer godt overens med
sett eller opplevd orienterer hvordan de handhvordan litteraturkritikerne jeg intervjuet tok
ler, og kritikerne utøver innflytelse på det.
forbehold om sine vurderinger. Han starter
Derfor er de interessante å studere for sosiolomed forbeholdet: “Kvar hev sin smak, men ein
ger. For eksempel oppgir 49 % at anmeldelser
skal akta seg for å fordøma alt som ikkje høver
er litt viktig eller mer for valg av bøker i
eins eigen mage. Ein skal og akta seg for å tru at
leserundersøkelsen 2014. Det er ikke en legitim
eins personlege smaksdomar skal verta ålment
kultur blant kritikerne, men ulike måter å forgodtekne”, og gjør videre en inndeling:
holde seg til vurderinger av kulturelle uttrykk
«For bønder og arbeidsfolk som ikkje er
og mottakelsen av dem. En tradisjonell eliteinforvande i matvegen, er steikt flesk med skyr og
stitusjon som litteraturkritikken er altså ikke
potetar ein herrerett, endå det kanskje ikkje
bare elitistisk, men også egalitært orientert.
kann mæle seg med lam i raudvin, som truleg
Kanskje står litteraturkritikken foran en ytterlier meir pikant, men snautt helsugare.Vanleg
gere demokratisering i møte med stadig flere
friske folk synest gildt um ei vise um ho ikkje
og mer omfattende bokblogger?
nett kann mæla seg med eit dikt av
Bull, og lær hjarteleg åt grov skjemt
Denne teksten er basert på en masterDe tre idealtypene er
som ein estet og ein feinschmecker
Folkeopplyseren, Dom- oppgave levert ved UiO i juni 2014, og
felleren og Fortolkeren. kan leses i sin helhet og lastes ned fra:
vilde strykkja på nosi åt. Baudelaire
og Wilde er sjølvsagt meir finslipa i
https://www.duo.uio.no/bitstream/
sin skjemt, men rakaure er no ein gong ikkje
handle/10852/41366/Halvorsen.pdf?sequence=1
kvar manns mat» (Hauge, Olav H. 2011: 41).
Det er vanskelig å se for seg at lesere ikke
har preferanser for at noe er bedre enn noe
annet, slik som litteraturprofessor Erik Bjerck
Hagen innvender mot Skarpenes’ artikkel.
Likevel kan det være vanskelig å grunngi hvorfor man liker noe bedre enn noe annet, og det
kan gjøre at mange avstår og regner kritikk for
kun et uttrykk for smak. Det intervjumateriale
viser hva som er legitimt å si i en intervjusituasjon eller offentlig, slik som Skarpenes viser i
sine intervjuer med middelklasse-representanSosiolognytt 4/14 7
TEMA: LITTERATUR
Skjønnlitterær (ir)relevans
Ulik skrivestil:
grad lar sosiologer seg inspirere av sjangeren?
Når en musiker skal lære
Anser vi skjønnlitteratur som ren underholdseg improvisasjon må
ning, eller har vi noe å hente her? Kan den si
hun først gå veien om å
oss noe vesentlig som sosiologer, og hvordan
lære utallige tonearter og
påvirker den oss i vårt virke? Jeg har snakket
skalaer, før dette igjen
med fire fagpersoner med ulik tilknytning til
må glemmes idet hun
sosiologi om temaet.
står der på en scene foran et publikum og
skal slippe løs kreative toner som skal skape
Samfunnsrelevant eller underholdning?
noe interessant i ørene på lytterne. På samme
Som svar på spørsmål om skjønnlitteraturens
måte lærer sosiologen i sitt utdanningsløp
betydning for hennes sosiologi, svarer profesreglene for vitenskapsutøvelsen, hvordan
sor i sosiologi ved UiN, Anne-Jorunn Berg,
skrive en god sosiologisk tekst som er innenfølgende:
for når det gjelder skrivestil og tematikk og så
«Å lese romaner er for meg å gjøre ’noe
videre. En lærer gjerne at en god sosiologisk
annet’. Slik en ofte sier om ferie. Jeg leser
tekst er skrevet på en objektiv og formell
mye forskjellig, men mest krim. Liker de
måte, hvor en for eksempel ikke skal være for
streite krim- og spionromanene. Der mordepersonlig eller bastant. Blant annet lærer en
ren eller den skyldige avsløres i slutten av
at en ikke skal skrive for mye «jeg» eller
boka, ikke psykologiske thrillere eller flinkisbasere teksten på sine personlige
krim der morderen bryter
meninger eller følelser. I motset- Vel, den sosiologiske skri- sammen og tilstår på side en.
vestilen i sin typiske form er
ning til musikeren som slipper
kanskje ikke stort preget av Sammenheng med jobb? Tja – i
sin personlighet fri i en kreativ
skjønnlitterære virkemidler, liten grad tror jeg. Det hender,
improvisasjon, skjer det samme
men i hvor stor grad lar
kanskje annethvert år, at jeg
sosiologer seg inspirere av stopper opp på ei side og streker
mindre grad hos sosiologer i en
idealtypisk sosiologisk tekst, som sjangeren? Anser vi skjønn- under noe fordi det berører noe,
litteratur som ren undervel kan kalles mer formell og
holdning, eller har vi noe å en problemstilling eller noe jeg
standardisert i sin fremstilling. En
er faglig opptatt av. Men jeg ser
hente her?
litterær sjanger som er mer
jo ikke bort fra at lesing setter
beslektet med den improviserende musikeseg i kroppen, som sosiolog jobber jeg med
ren, er skjønnlitteraturen. Her hører en ofte
ord og slik betyr vel all lesing noe?»
snakk om det å finne sin forfatterstemme hvor
Med andre ord kan det se ut til at skjønnens personlighet og egenart skal tre klart
litteraturen i størst grad fungerer som en
fram og vekke en interesse i leseren. Det er
form for avkoplingslektyre for Berg, der hun
heller ikke et brudd på denne sjangeren at
får mulighet til å fordype seg i noe annet enn
forfatteren skriver i personlige, følelsesbaserte
det rent faglige.
og subjektive vendinger.
Når jeg spurte Trine Lise Bye om skjønnVel, den sosiologiske skrivestilen i sin
litteraturens plass i sosiologien (og for henne
typiske form er kanskje ikke stort preget av
personlig), var hun på sin side klar på at alt av
skjønnlitterære virkemidler, men i hvor stor
8 Sosiolognytt 4/14
Alle Foto: Privat
Av: Malene Paulsen Lie
Anne-Jorunn Berg
Trine Lise Bye
Frode Bjørgo
Karianne Sørgård Olsen
kunst og litteratur har sin samfunnsrelevans
og klare relevans for oss som fagpersoner:
«Vel, jeg synes skjønnlitteratur og alt av
kunst kan være viktig for sosiologien. Det er
jo et samfunnsutrykk. Har hatt noen bøker
som har gitt utrykk for en del sosiologi, som
for eksempel Skråninga av Carl Frode Tiller.
Selv om noen bøker ikke trenger å handle
direkte om politikk, er det jo en del historier
om mennesker som kan si noe om samfunnet
vi lever i, om klasseskiller eller hvordan vi
forstår kjærlighet, seksualitet og kjønn.»
Bye snakker her om at litteratur er et samfunnsuttrykk som sier noe om samfunnet vi
lever i, og som forteller historier av relevans
for sosiologer med temaer som klasse, seksuaSosiolognytt 4/14 9
10 Sosiolognytt 4/14
Som sosiologer og samfunnsvitere vet vi
selvsagt at samfunnsvitenskapen spiller
en viktig rolle i det moderne samfunnet,
men vet egentlig resten av samfunnet
dette? Og klarer vi å kommunisere dette
til resten av samfunnet, i konkurranse
med PR-byråer, og globale og sosiale
medier?
Foto: Orange Acid CC BY 2.0
«Genanse og verdighet» av Dag Solstad. Boka
har vært like sterk alle gangene jeg har lest
Skjønnlitteratur som interesseformer:
den, men jeg har nok gått fra å leve meg inn i
Skjønnlitteratur leses med andre ord ulikt for
de ulike hovedpersonene til å la meg fascinere
ulike fagpersoner. For Frode Bjørgo (stipenav det nettverket de er en del av, og hvordan
diat i sosiologi ved UiN), skulle en helt konde både løftes og ødelegges av det.»
kret leseopplevelse bli bidragsytende til at han
For mange av oss er det kanskje nettopp
endte opp med sitt forskningstema:
denne endringen som preger oss som men«At jeg i dag forsker på nordområdene er
nesker pre sammenlignet med post sosiologiet resultat av både interesser og tilfeldigheter.
utdanningen: At vi går fra å se oss selv og
Men også en leseropplevelse. Kjartan Fløgstads
andre som isolerte enkeltindivider til å se
roman Grense Jakobselv spenner vidt, både i tid
hvordan vi alle er koplet til verden rundt oss
og rom, og mye av handlingen foregår helt
på ulike måter, og er påvirket av tiden vi
andre steder enn nordpå. Likevel var det
lever i og så videre. Sosiologien fester seg ved
skildringene fra Øst-Finnmark
oss på ulike måter, og kan
som gjorde sterkest inntrykk. Det
påvirke vår lesing av all type litVi går fra å se oss selv og
påvirket ikke bare ferievalget det andre som isolerte enkeltin- teratur.
divider til å se hvordan vi
året, men ga meg også en enda
alle er koplet til verden
sterkere interesse for folk og sam- rundt oss på ulike måter, og Relevant eller irrelevant
funn i de nordligste delene av
er påvirket av tiden vi lever i skjønnlitteratur?
og så videre. Sosiologien
Norge, Sverige og Finland.» Så. Hvilken rolle spiller skjønnfester seg ved oss på ulike litteratur for deg, kjære leser?
Også Karianne Sørgård Olsen
måter, og kan påvirke vår
(stipendiat i sosiologi ved UiN)
Fungerer den som avkopling,
lesing av all type litteratur.
skildrer hvordan skjønnlitteratusom inspirasjon til forskning,
ren er av stor betydning for
som interesseskaper eller på en
hennes sosiologi. Hun sier det slik:
helt annen måte? Skal vi la sosiologen i oss
«Skjønnlitteratur var nok på mange måter
bli med inn i lesingen av skjønnlitteraturen
det som la grunnlag for sosiologiinteressen,
og tolke den som samfunnsrelevant, eller er
ved å ta meg med inn i mange ulike mennesbør vi la sosiologi være sosiologi og skjønnkers hode og heim, og dermed se både hvor
litteratur forbli av ren underholdningsverdi?
ulike og like vi er, og hvor avgjørende mellommenneskelig samhandling er for hvem vi
er, eller framstår som. Jeg har alltid lest mye!
Nå som jeg nok leser mer fag enn skjønnlitteratur, merker jeg at Goffman ofte slår følge
inn i romanene, novellene og lyrikken. Jeg har
nok et ekstra blikk på iscenesettelse, på fasadene og baksideområdene. Disse tingene
kommer til uttrykk i fullt mon i boka jeg leser
nå; «Never Mind» av Edvard St Aubry.»
Karianne Sørgård Olsen ser en klar sammenheng mellom lesing av skjønnlitteratur og
hennes egen sosiologiinteresse.Videre forteller
hun at hun har opplevd å lese en bok på
vesensforskjellige måter før hun ble sosiolog
sammenlignet med tiden etter endt utdanning:
«Den boka jeg har opplevd endret seg mest
med tanke på før/etter sosiologien, er nok
KRONIKK-KONKURRANSE
litet og kjønn.
Sosiolognytt kårer den
beste kronikken som som
viser eller omhandler
samfunnsvitenskapens
rolle i det moderne
Norge/Europa.
Juryen består av:
Magne Flemmen,
postdok ved ISS, UiO
Unn Conradi Andersen,
ph.d.-kandidat ved Senter for
tverrfaglig kjønnsforskning
Arve Hjelseth,
Førsteamanuensis ved Institutt for
sosiologi og statsvitenskap, NTNU
Bidrag sendes til sosiolognytt@sosiologforeningen.no etter at de er publisert. Redaksjonen i Sosiolognytt og jury vil ha lov til å
nominere egne bidrag.
Krav: Kronikken må stå på trykk i den
norske/europeiske offentligheten i løpet
av 2014. Redigerte nettsteder (som f.eks.
NRK Ytring) godkjennes. Nettfora uten
noe form for redaksjonell kontroll teller
ikke. Men siden sosiologien er opptatt av
fenomener som kan være viktige på både
mikro-, meso- og makro-nivå, kan kronikken like godt stå på trykk i en lokalavis
som i en europeisk regionavis. Kronikken kan være koblet til forskning/bøker/
artikler, men dette er ikke et krav.
Alle typer samfunnsvitere oppfordres til
å delta.
Forfatter av vinnerbidraget vil få dekket
opphold på Vinterseminaret 23.-25.
januar 2015. (Seminar + to netter på
Bardøla hotell).
Jan Frode Haugseth,
Redaktør, Sosiolognytt
Sosiolognytt 4/14 11
TEMA: LITTERATUR
Sosiologi og litteratur
Av: Arve Hjelseth
han ikke få Nobelprisen. Heller ikke mer anerkjente forfattere med stor leserskare får den
I det jeg setter meg
nødvendigvis: I sosiale medier registrerte jeg
ned for å skrive disse
den sedvanlige skuffelsen over at ikke amerilinjene, er det akkurat blitt
kanske forfattere som Roth og McCarthy fikk
bekjentgjort at Nobels
prisen denne gangen heller. Dette er velutdanlitteraturpris for 2014 går
nede folk med både kulturell og sosial kapital,
til den franske forfatteren
som føler seg trygge på sin litterære smak, og
Patrick Modiano. Jeg ville
de uttrykker forakt for snobberiet som gang
bli overrasket om så mye som ti prosent av
etter gang får De Aderton til å velge en smal
sosiologforeningens medlemmer har lest noe
europeer.
av ham. Ikke er han utgitt på norsk siden 1988,
Legg også merke til at flere aviser fortsatt
og selv blant franskkyndige er det nok bare et
behandler litteraturstoffet på en mindre tabloid
mindretall som kjenner til ham. Det er ikke noe
måte enn film- og musikkstoffet. Dagbladet, for
man trenger å skamme seg over en gang. En
eksempel, triller terning når de omtaler film og
gang fulgte sosiologer sånn noenlunde med
plater, men ikke når det er bøker som anmeli litteraturen, men det trengs ikke lenger. Hva
des. Det er som om litteraturen – med et delvis
har skjedd?
unntak for den allestedsnærværende krimsjangeren – unndrar seg underholdningslogikken.
At litteraturprisen går til forfattere som er alt
Motviljen mot forflatning og tabloidisering er
annet enn folkekjære, begynner å bli et mønstørre. Prisen som betales er at hipstersjiktet, de
ster. Av og til fører det til økt interesse for forsom for eksempel bruker mye energi på å se
fatterskap som fortjener det (det var blant
TV-serier av typen The Wire, i mindre grad er
annet tilfelle med den sørafrikanske vinneren
opptatt av litteratur. Litteraturens – i hvert fall
fra 2003, J. M. Coetzee), men like
Nobelkomiteens - insistering på
Når jeg går gjennom listen
ofte forblir vinnerne, selv om de
de høykulturelle standardene gjør
av vinnere i min levetid, som at finkulturen står i fare for å bli
alltid oversettes etter å ha vunnet
faretruende begynner å
prisen, en nokså godt bevart hem- nærme seg 50 år, er det bare en subkultur, for å låne en formumelighet blant en innviet krets av
ti Nobelprisvinnere jeg med lering fra en boktittel av Horace
sikkerhet kan si at jeg har
litteraturinteresserte. Jeg, som er
Engdahl.
lest noe som helst av.
en lidenskapelig og litteraturinDenne nokså strenge – og
Hva betyr dette?
teressert romanleser, kjenner
smale – insisteringen på hva litteheller ikke til Modiano. Faktisk;
rær kvalitet er for noe, fører til at
når jeg går gjennom listen av vinnere i min
litteraturen i økende grad blir et lukket kretsløp
levetid, som faretruende begynner å nærme seg
hvor selv folk med mye kulturell kapital befin50 år, er det bare ti Nobelprisvinnere jeg med
ner seg på utsiden. Altså slike som håper på en
sikkerhet kan si at jeg har lest noe som helst av.
Nobelpris til sin egen (oftest angloamerikanHva betyr dette? I et kultursosiologisk perske) favorittforfatter. Det betyr antakelig –
spektiv indikerer det antakelig at litteraturen i
skjønt det er ikke selvsagt – at litteraturen i
forhold til andre kulturelle felt, som for eksemmindre grad enn før produserer samtidsdiagnopel musikk og film, har vist seg forbausende
ser som blir en del av den offentlige samtalen.
robust med hensyn til å vedlikeholde et slags
Forfatterne blir mindre sentrale i samfunnsdeskille mellom høyt og lavt. Uansett hvor mange
batten, og sosiologene desto mer sentrale.
bøker Jo Nesbø selger og hvor gode omtaler
Her finnes det naturligvis unntak; vektige
han får i aviser og magasiner verden over, vil
unntak. Det er naturlig å lese Knausgårds Min
12 Sosiolognytt 4/14
Kamp-prosjekt som en form for samfunnskritikk, skjønt jeg er usikker på hvor viktig denne
dimensjonen ved verket har vært for den
enorme leserinteressen. Hans innbitte innsats i
debatten rundt Ibsen-prisen til Peter Handke er
også verdt å merke seg. De samfunnsanalytiske
sidene ved Carl Frode Tillers Innsirkling-prosjekt er også blitt tydeligere etter hvert. Men vi
lever ikke i en tid hvor det føles nødvendig å
følge med i litteraturen for å forstå vår egen
samtid, noe vi sosiologer jo bør ha ambisjoner
om. Det er mulig at historiekunnskapen min
svikter her, men jeg har et inntrykk av at for
Patrick Modiano – La Ronde de Nuit
eksempel Sigurd Hoels romaner var selvsagte
referanser i mange intellektuelle kretser i hans
sosiologisk informerte romaner så vel som littestorhetstid, på samme måte som samfunnsvitere
rært kompetente faglige arbeider.
ikke kunne stille seg likegyldige til Dag Solstads
Men i dag kan man utvilsomt fungere
romaner i 70- og 80-årene. For diktere som
utmerket
som samfunnsviter uten i det hele tatt
Bjørnson og Kielland var det selvsagt at verå
forholde
seg til romankunsten, og det har jeg
kene deres også var kommentarer til og analyser
en
mistanke
om at er en nokså ny situasjon. En
av samtiden (i Ibsens tilfelle var det av og til
av mine norske favorittforfattere, Trude Marmer indirekte og subtilt, men relevansen tvilte
stein, gir meg for eksempel ingenting som jeg
ingen på). Går vi enda lenger tilbake og vender
kan bruke sosiologisk (dette i klar motsetning
blikket ut over Norges grenser, ser vi at den
til nevnte Mann), bare ting jeg kan begeistres
moderne romanen og den klassiske sosiologien
av som ivrig romanleser.
er runnet av samme rot: Industrisamfunnets og
Fra et sosiologisk perspektiv er det derfor
den moderne mentalitetens gjennombrudd og
mulig
å uttrykke bekymring over at litteraturen
de tvetydigheter og ambivalenser
er i ferd med å gjøre seg overflødette bød på. Romanforfatteren
Det betyr antakelig – skjønt
det er ikke selvsagt – at litte- dig som kilde til faglig inspirasjon.
Thomas Mann kretser i flere av
arbeidene sine rundt problemstil- raturen i mindre grad enn før Men det er ikke dermed sagt at
produserer samtidsdiagno- det er litteraturen det er noe galt
linger som er klart beslektet med
ser som blir en del av den
med, det kan jo også være en
for eksempel Max Weber.
offentlige samtalen. Forfatnaturlig differensiering at fag og
terne blir mindre sentrale i
Så har da også sosiologi og litsamfunnsdebatten, og sosio- litteratur utvikler seg ulikt: Sosioteratur hatt tydelige berøringslogene desto mer sentrale.
logien gir bedre samtidsdiagnoser
punkter, også i Norge. Dag Østerenn litteraturen kan yte, og litteraberg har ved siden av en imponeturen beveger seg derfor i andre retninger.
rende faglig produksjon også oversatt
skjønnlitteratur, herunder den samme Thomas
Manns Dr. Faustus, og viser dessuten i boken
om Det Moderne hvordan litteratur og andre
kulturelle uttrykk er innvevd i enhver kompetent forståelse av tidsepoken. Han skrev også for
over 30 år siden en sosiologisk analyse av en
årgang norske romaner. Jon Elster har i flere
sammenhenger brukt eksempler fra litteraturen
til å belyse faglige poenger. Nevnes må naturligvis også Lars Ove Seljestad, som har skrevet
Sosiolognytt 4/14 13
KRONIKK
Sosiologi og sosialpsykologi
Av: Arnfinn H. Midtbøen
og Julia Orupabo
Arnfinn H. Midtbøen
og Julia Orupabo er
forskere ved Institutt for
samfunnsforskning og
redaktører for det siste
nummeret av tidsskriftet
Sosiologi i dag (3/2014)
– om sosialpsykologi.
Denne teksten er en
bearbeidet versjon av
introduksjonskapittelet til
dette nummeret.
Hva er forholdet
mellom sosiologi og sosialpsykologi? Og kan vi
som sosiologer lære noe av sosialpsykologiske
perspektiver, teorier og metodiske tilnærmingsmåter?
Sosialpsykologi er en del av det bredere psykologifaget, men fremstår i en del sammenhenger som en tverrvitenskapelig disiplin i skjæringsfeltet mellom sosiologi og psykologi. I
USA har for eksempel sosiologi og sosialpsykologi historisk hatt tette bånd. Her er noen
eksempler: Det var en sosiolog, Edward A.
Ross, som skrev den første læreboken med tittelen Social Psychology (1908). Og blant om
lag femti lærebøker i sosialpsykologi som ble
utgitt mellom 1908 og 1952, var nesten halvparten skrevet av sosiologer (Allport 1954).Ved
Columbia University på 1950-tallet var Handbook of Social Psychology (Lindzey 1954)
pensum i sosiologi. Et av de viktigste tidsskriftene i sosialpsykologi, Social Psychology Quarterly utgis av den amerikanske sosiologforeningen (ASA). Og på årskonferansen til ASA i
New York i 2013 tok om lag 20 sesjoner
utgangspunkt i sosialpsykologiske perspektiver!
I Norge har det derimot vært mindre kontakt mellom disse to søsterfagene. Hvordan kan
det ha seg? En viktig årsak ligger i kjennetegn
ved sosialpsykologifaget selv. Det er nemlig
14 Sosiolognytt 4/14
vanlig å skille mellom to ulike varianter av sosialpsykologi (Farr 1996): På den ene siden en
psykologisk og individorientert variant, som er
opptatt av interaksjon på mikronivået og som
domineres av laboratoriumsbasert, eksperimentell forskning. På den andre siden en sosiologisk
og samfunnsorientert variant, som er vitenskapsteoretisk mer preget av Emile Durkheims
arbeider og er opptatt av det dialektiske forholdet mellom individ og samfunn og teorier om
sosiale representasjoner. I Norge var sosialpsykologien i 1950- og 60-årene samfunnsorientert i den forstand at man ønsket – i likhet med
mange sosiologer – å bidra til å løse sosiale problemer og i siste instans å unngå krig. I dag er
derimot norsk sosialpsykologi preget av en
sterk individorientering, med lite rom for mer
sosiologiske problemstillinger (Nafstad &
Blakar 2012).
Den sterke individorienteringen i norsk
sosialpsykologi kan være en viktig forklaring på
at det er lite samarbeid mellom sosiologer og
sosialpsykologer i Norge. At det derimot er
tverrfaglig samarbeid i nordamerikansk kontekst – der psykologifaget er minst like sterkt
individorientert, hviler tungt på eksperimentelle metoder og er preget av idealer om «hard
science» – er mer av et mysterium. Én forklaring kan simpelthen være at begge fag er så
mye større i USA, og at bredden i tilnærminger
i seg selv muliggjør mer samarbeid på tvers. En
annen forklaring kan være at amerikanske sosiologer er mer individorienterte enn sine norske
kolleger, og at mulighetene som ligger i sosialpsykologiske, eksperimentelle studier til å utvikle mer presise sosiologiske teorier om mekanismer, er fristende. Denne siste forklaringen
har ganske sikkert noe for seg; så vidt vi kjenner til har i alle fall de fleste samarbeidene
mellom sosiologer og sosialpsykologer i USA
en eller annen form for eksperimentell basis,
slik at det er sosiologene som tilpasser seg en
eksperimentell logikk snarere enn at sosialpsykologene omfavner strukturelle perspektiver fra
sosiologien.
Etter vår oppfatning kan imidlertid sosioloavhenger av hvilke sosiale kategorier og kultuger ha stort utbytte av samarbeid med både den
relle stereotypier som gis betydning. Spørsmålet
samfunnsorienterte og den individorienterte
som stilles er under hvilke betingelser sosiale
sosialpsykologien. Et eksempel på tverrfaglig
kategorier som kjønn, etnisitet, rase, alder osv.
samarbeid mellom sosiologer og samfunnsorivil skape ulikhet mellom grupper? Interessant
enterte sosialpsykologer er ideologiprosjektet til
for sosiologer som er opptatt av slike problemsosialpsykologene Hilde Nafstad og Rolv
stillinger er særlig forskningen som viser det
Mikkel Blakar på Universitetet i Oslo, der flere
situasjonelle aspektet ved hvordan sosiale forsosiologer er involvert. I tillegg kan samarbeid
hold påvirker atferd og perspektiver. Én studie
med individorienterte sosialpsyI Norge har det derimot vært illustrerer for eksempel hvordan
kologers studier av menneskelig
mindre kontakt mellom disse en gruppe med asiatiske kvinner
to søsterfagene. Hvordan
interaksjon på mikronivå, øke
presterer bra i matematikk når de
kan det ha seg?
sosiologers forståelse av hvordan
utsettes for stereotypen om at asibredere samfunnsstrukturer påvirater har overlegne matematiske
ker enkeltindividers muligheter og begrensninferdigheter, mens den samme gruppen med
ger, for eksempel ved å koble analyser av regiskvinner presterer dårligere enn likt kvalifiserte
terdata til psykologiske eksperimenter. Som
menn når de utsettes for stereotypen om at
sosiologer er vi opptatt av å forstå og forklare
kvinner har lave matematiske ferdigheter (Shih,
hvordan samfunnsstrukturer både begrenser og
Pittinsky & Ambady 1999). Når individer tror
muliggjør individers handlinger, synspunkter på
at andre oppfatter en rangering av kjønn, etniog opplevelser av seg selv og verden. Men selv
sitet og kompetanse som legitim, vil de handle i
om vi som sosiologer med (tidvis) sofistikert
tråd med disse forventningene, både i evalueteori og avanserte metoder dokumenterer at
ringen av andres og egne ferdigheter. Styrken
individers samfunnsmessige posisjon struktureved sosialpsykologiske tilnærminger er derfor at
rer både våre livssjanser og muligheter, er det få
de søker å spesifisere når og hvordan det samav oss som viser hvordan sosiale betingelser
funnsmessige begrenser og muliggjør individumuliggjør og begrenser individers synspunkter,
elle valg.
følelser og handlinger. Her kan sosialpsykoloI det siste nummeret av Sosiologi i dag
gien være til hjelp.
(3/2014), som vi har vært redaktører for, finnes
Så hva kan sosialpsykologiske perspektiver
eksempler som på ulikt vis illustrerer hvordan
brukes til av oss sosiologer? Helt
sosiologi og sosialpsykologi kan ha
Selv om vi som sosiologer
generelt kan sosialpsykologi hjelpe med (tidvis) sofistikert teori gjensidig utbytte av hverandre. I
oss til bedre å forstå hvordan
og avanserte metoder doku- nummerets første artikkel,
gruppetilhørighet påvirker indivi- menterer at individers sam- «Migrasjonssosiologiens svarte
funnsmessige posisjon
ders selvforståelse, livsmuligheter
boks? Sosialpsykologiske prosesser
strukturerer både våre livs- i møtet mellom innvandrere og
og ferdigheter. I vår egen forssjanser og muligheter, er det
kning har vi undersøkt hvordan
få av oss som viser hvordan det norske samfunnet», utfører
sosiale kognitive forhold skaper
Olav Elgvin og Jon Horgen Frisosiale betingelser muliggjør og begrenser individers berg en kritisk analyse av et utvalg
ulikhet i arbeidsmarkedet.Våre
synspunkter, følelser og
arbeider illustrerer hvordan kultumigrasjonssosiologiske studier av
handlinger.
relle stereotypier om kjønn og
prosesser og mekanismer. Forfatetnisitet påvirker studenter og
terne hevder at på tross av at
arbeidssøkeres aspirasjoner og karrierebeslutmigrasjonssosiologer gjør antakelser om sosiale
ninger (Orupabo 2014), og arbeidsgiveres disprosesser og mekanismer på mikronivå, beskrikriminerende rekrutteringspraksis (Midtbøen
ves disse prosessene og mekanismene på en
2013). Innenfor utdannings- og arbeidsforsimplisitt og lite presis måte. Argumentet i artikkning illustrerer flere undersøkelser hvordan
kelen er at den eksperimentelle sosialpsykoloprestasjonsforskjeller mellom ulike grupper
gien kan bidra til å utvide sosiologers repertoar
Sosiolognytt 4/14 15
SOSIOLOGIFESTIVALEN 2014
Referanser
Allport, G. (1954). The Historical Background of Modern Social Psychology. I G. Lindzey (red.), The Handbook of Social
Psychology.Volume I: theory and Method (s. 3-56). Cambridge, MA: Addison-Wesley.
Farr, R. M. (1996). The Roots of Modern Social Psychology. Omford: Blackwell Publishers.
Lindzey, G. (red.). (1954). The Handbook of Social Psychology. Cambridge, MA: Addison-Wesley.
Midtbøen, A. H. (2013). The Invisible Second Generation? Statistical Discrimination and Immigrant Stereotypes in Employ ment Processes in Norway. Journal of Ethnic and Migration Studies. doi:10.1080/1369183X.2013.847784
Sosiologien i framtiden
Foto: Jan Frode Haugseth
av mulige tolkninger og forklaringer i møte
interesser – er sterkest i forhold som springer ut
med en kompleks og rotete empirisk virkeligfra en sosial sammenheng der paret hadde felles
het.
geografisk og sosial forankring. Funnene reiser
I nummerets andre artikkel, «Dødens socialviktige spørsmål om samlivskvalitet og møtepsykologi – perspektiver på døden i samspillet
steder i en tid der vi er mer mobile og hvor par
mellem individ og samfund», gir Michael Hviid
møtes i en virtuell virkelighet, og viser samtidig
Jacobsen og Jan Brødslev Olsen et viktig bidrag
hvordan perspektiver og begreper fra sosialpsytil sosiologers forståelse av vår tids forhold til
kologien kan være nyttige i sosiologiske analydøden. Artikkelen beskriver blant annet hvorser.
dan vi er blitt mindre fortrolige med døden.
Vi håper å vekke en gjensidig interesse
Døden er flyttet ut fra de private hjemmene og
mellom sosiologer og sosialpsykologer i Norge
inn i samfunnets kulisser. En konsekvens er at
og at vi vil få se mer samarbeid på tvers av fagde syke og døende stigmatiseres
grensene i årene som kommer.
Når individer tror at andre
og institusjonaliseres. De er ikke
oppfatter en rangering av
lenger en del av normalsamfunnet. kjønn, etnisitet og kompetanse som legitim, vil de
Gjennom å rette fokus mot døden
handle i tråd med disse forog selvet, dødsbevissthet, døden
ventningene, både i evaluesom overgang, avvik og håp,
ringen av andres og egne
tegner Jacobsen og Olsen kontuferdigheter. Styrken ved
sosialpsykologiske tilnærrene av «dødens sosialpsykologi».
I den tredje og siste artikkelen, minger er derfor at de søker
å spesifisere når og hvordan
«Møtesteder og pardannelse»,
det samfunnsmessige
argumenterer Tone Schou Wetlebegrenser og muliggjør indisen for å rette fokuset mot stedets
viduelle valg.
betydning for pardannelser. Artikkelen tar utgangspunkt i at steder og anledninger til å treffe en partner endrer seg gjennom
modernisering. Hva betyr det for partnervalg
og samlivskvalitet at møtestedene endrer karakter? Wetlesen viser hvordan indre homogami –
det vil her si likhet i verdier, holdninger og
Av: Jan Frode Haugseth
I slutten av september
ble det for andre gang
arrangert Sosiologifestival
i Trondheim.
Arrangementet er et
heldags/helaftens konsept
med ulike typer innslag
som spenner fra sosiologutdanningen i ettertid
(et arbeidslivsperspektiv), "Pecha Kucha"
(hver deltaker har litt over seks minutter på å
presentere et emne eller tema, og må derfor
være kortfattede), sosiologisk ferskvare, quiz,
debatter, samt lønsj, middag, musikalske
innslag og festing utover kvelden. Publikum
består i stor grad av studenter på bachelor- og
masternivå, men på denne dagen har også en
del ph.d.-kandidater og ansatte fra NTNU og
HiST tatt turen.
Nafstad, H. E. & Blakar, R. M. (2012). From an individualized to a societal social psychology: Ideology and ideological changes as reflected in language usage. Annual Review of Critical psychology, 10, 741- 755
Orupabo, J. (2014). Kompetanse - en symbolsk markør. Kjønn, etnisitet og aspirasjoner i overgangen mellom utdanning og arbeidsmarked. PhD-avhandling. Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo
Ross, E. A. (1908). Social Psychology. New York: Macmillan.
Shih, M., Pittinsky, T. L. & Ambady, N. (1999). Stereotype susceptibility:Identity salience and shifts in quantitative performance. Psychological Science, 10, 80-83.
16 Sosiolognytt 4/14
Mange jeg pratet med før og etter debatten
anså paneldebatten som festivalens høydepunkt.
I panelet deltok Arve Hjelseth og festival-initiativtaker Aksel Tjora (henholdsvis førsteamanuensis og professor ved ISS, NTNU) og Gunnar
Aakvaag (post.dok. ved ISS, UiO). Panelleder
var Eli Smeplass, ph.d.-kandidat ved ISS,
NTNU. Deltakerne fikk ti minutter hver på sin
innledning, deretter var det åpen debatt og mot
slutten; spørsmål fra salen.
Selvtillit, mangfoldighet og interesse utover
sin egen nese
Arve Hjelseth er første mann ut, og åpner med
å introdusere et skille mellom en framtid han
selv ønsker eller håper på, og en framtid som
kanskje er mer sannsynlig.
For det første både tror og håper Hjelseth at
framtidens sosiologer vil ha selvtillit. I dagens individualiserte samfunn er det imidlertid en generell
tendens til at ansvar og frustrasjon vendes innover
mot individet, ikke mot systemet eller strukturelle
størrelser. Hjelseth håper at sosiologien kan bidra
til at struktur og kultur fortsatt blir anerkjent som
utslagsgivende i framtida.
For det andre tror Hjelseth at sosiologien vil
fortsette å være grunnleggende mangfoldig, slik
den er i dag. Sosiologien vil da som nå bestå av
ulike metodiske orienteringer, ulike teoretiske
perspektiver m.m. Tidligere har det vært kritikker som peker mot at sosiologien bør bli mer
opptatt av for eksempel positivistisk eller kvantitativ teori, men disse har feilet. Sosiologien vil
derfor mest sannsynlig forbli grunnleggende
mangfoldig, både metodisk og teoretisk.
Sosiolognytt 4/14 17
For det tredje håper Hjelseth at sosiologer
fortsatt vil, eller, i enda større grad enn i dag,
bry seg om det de ikke er nære. Han trekker
fram både det som skjer i andre verdensregioner, og i andre klasser enn den øvre middelklassen (som de fleste sosiologer antakelig er en del
av), som eksempler. Hjelseth hevder at han fram
til nå ikke har vært et godt eksempel selv, når
han som lidenskapelig fotballinteressert har forsket på tribunekultur. Når han forsikrer salen
om at dette vil bli bedre når han nå skal studere
tribunekultur innen håndballen, blir det god
stemning i salen.
Ansvar for framtiden, sosiologisk nytte og
sosialkonstruktivistisk forståelse
Aksel Tjora ønsker å fortsette med Hjelseths
skille mellom ønske og tro, men minner om at
det er de tilstedeværendes eget ansvar å jobbe
for hvordan framtidens sosiologi bør være. Han
fortsetter med et eksempel om faglig fornyelse,
i dag er det vanskelig å starte opp og utvikle
nye og kreative fag – og det finnes gjerne ikke
undervisningskrefter der som kan eller vil
undervise i nye fag når initiativtakeren har forskningsfri. Antakelig ligger det her et ønske om
større fleksibilitet og muligheter i framtida.
Tjora fortsetter med den hyggelige
betraktninger at det er stor interesse for sosiologifaget i andre sektorer, og både boligutviklingssektoren og helsesektoren blir trukket
fram som eksempler. Tjora mener at dette
tyder på at det fortsatt vil være et behov for
teoretiske begreper, og sosiologisk forståelse
og konseptualisering framover.
Sosialkonstruktivistisk forståelse, og dens
opptatthet av mening og materialitet, vil nok
være essensiell i sosiologiens framtid, ifølge
Tjora. Han håper videre at det vil være mulig
å forske på det som er morsomt – som for
eksempel hans egne breaching-eksperimenter
hvor han studerer mennesker som lever tre
uker offline. Det bør gå an å forske på sosiologi uten å «tråkke rundt» i programmene til
forskningsrådet.
Til slutt trekker Tjora en grense mot
(Aakvaag og hans) samfunnsdiagnoser, og
fremsnakker heller metodologisk individua18 Sosiolognytt 4/14
lisme – hvor handlinger og strukturer må forstås som skapt av enkeltindivid (i tråd med
ovennevnte sosialkonstruktivisme). Jeg mistenker at Tjora egentlig mener sosialkonstruksjonisme, som han har skrevet om før, men siden
det nesten er det samme så får det gå.
Reprise:
Generasjon lydig, positivsosiologi osv.
Jeg visste ikke at Aakvaag ville kjøre en reprise
på fjorårets utspill om generasjon lydig. Den
gang var jeg vitne til denne debatten fra trygg
avstand – jeg var verken født på 80-tallet, og jeg
føler heller ikke at den sosiologien som jeg (og
flere andre) driver med, er spesielt lydig, tannløs
eller pessimistisk. Jeg opplevde heller kritikken
som et effektfullt polemisk utspill, og ikke mye
mer. Men nå fikk jeg se hvordan Aakvaags kritikk fungerte i praksis:
Aakvaag henvender seg direkte til publikum,
som altså for det meste består av studenter. Han
sier «dere er den eneste generasjonen studenter
som ikke har tatt et opprør med deres akademiske forfedre». Dermed har han massens oppmerksomhet. Han fortsetter med å skille
mellom tre generasjoner studenter før denne:
• Gullaldersosiologien, med representanter
som Mathiesen og Aubert mfl. Deres prosjekt
var å dokumentere og legge til rette for alle
Er det mulig å si noe om sosiologiens
framtid? Hvor langt fram er i så fall horisonten
hvor vi ikke aner noen ting? Sosiologiens
framtid er et tema som jeg synes er veldig
spennende, og jeg gledet meg derfor til denne
debatten. Når jeg gikk til debatten hadde jeg
en plan om å skrible ned hovedpoengene, og
vurdere debatten og hver enkelt deltakers
innsats alt etter om de holder mål; klarer de å
engasjere og nå fram til publikum? Følgende
gjengivelse av debatten er altså basert på
notater og det jeg som tilhører oppfatter der og
da. Med unntak av publikummeren som blir
intervjuet mot slutten av artikkelen, har ingen
av de involverte partene blitt tilbudt noen form
for sitatsjekk.
som falt utenfor den norske modellen.
• 68-erne var den sinteste genererasjonen,
og ifølge Aakvaag ønsket de å rive ned autoritære systemer og hindre utnyttelse av andre. De
etablerte også positivismekritikken, som bidro
til å kritisere gullaldersosiologien.
• Ironi-generasjonen, som Aakvaag selv
identifiserer sin egen student-tilværelse med,
henvendte seg til postmodernismen, og gikk
inn for å dekonstruere de store fortellingene og
tøyse og tulle med det meste.
Studentene får så merkelappen generasjon
lydig – de har ikke noe kollektivt opprør.
Aakvaag opplever selv at han kan si hva som
helst på forelesninger uten at noen motsier
ham. Studentene er ofte oppegående som individer, men kollektivt er de tannløse, utydelige,
kjedelige og tilsynelatende uten evne til å reise
noe form for samlet kritikk mot foreleserne.
Det er to problemer med dette i forhold til
framtiden for norsk sosiologi, påstår Aakvaag:
For det første vil dagens studenter bli sett på
som en kjedelig og tannløs generasjon som ikke
bidro til noe nytt. For det andre, og kanskje
alvorligere, den akademiske disiplinen vil ikke
bli fornyet.
Før taletiden er over presser Aakvaag inn
ytterligere fem påstander om dagens sosiologer,
som tips dagens studenter kan bruke for å ev.
bygge en kritikk. Av plasshensyn vil jeg kun
nevne disse helt kort (se Sosiolognytt #2/13,
#4/13 og diverse Aakvaag-kommentarer i Sosiologisk Tidsskrift for utdyping): Sosiologien
forteller ikke store fortellinger mer, sosiologien
trenger å se nærmere på institusjoner og det
som ligger mellom institusjoner og natur, sosiologer er for kritiske og pessimistiske, vi tar ikke
hensyn til at dagens Norge antakelig er at av
historiens mest vellykkede samfunn, sosiologien
trenger å svare på den naturalistiske vendingen,
med fokus på hjerneforskning/biovitenskap.
Debatten
I debatten som følger sitter jeg igjen med et
inntrykk av at noen av innlederne i noen grad
snakker litt forbi hverandre.
Tjora begynner med å kritisere Aakvaag ut
fra sosialkonstruksjonistisk forståelse. En føflekk
kan være et medisinsk faktum man kan og bør
ta med til en undersøkelse, men rundt dette
fenomenet er det også en hel rekke sosialt konstruerte fenomener og praksiser som er sosiologisk interessante – f.eks. risiko, ansvar for egen
helse, solarium og sydentur. Dette er viktige
fenomener som kritiske sosiologer tar opp i
dag, og framtidas sosiologer vil også kunne
skape og forvalte lignende kunnskap.
Hjelseth følger opp med en institusjonell
forklaring på generasjon lydig, og viser til
endringer som cand.polit-graden i 1992 og
innføringen av kvalitetsnivå på tidsskrifter på
nivå 1 og 2 (som han benytter anledning til å
markere avstand mot). Han våger påstanden om
at det altså er noen institusjonelle forhold som
gjør at studentene er mer lydig i dag – enkelt
sagt; det lønner seg å være lydig for å komme
gjennom systemet.
Aakvaag parerer kvikt, og mener at dette
ikke fritar dagens generasjon fra ansvar, og
anklager faktisk Arve for å bli for sosiologiserende – til denne tilhørerens høylytte latter.
(Det må da være lov å være litt sosiologiserende
i en debatt som dette?)
Debatten går mest i bane rundt Aakvaags
innspill. Det blir etter hvert tydelig at Aakvaag
prater en god del mer enn Tjora og Hjelseth,
og den som plages mest med det er visst
Aakvaag selv. Når spørsmål stilles fra salen, forsøker Aakvaag etter hvert å gi ordet til de andre
to i panelet før han selv svarer. Når de likevel
ikke tar ordet, og debattleder Smeplass forsøker
å åpne for nye spørsmål, spør Aakvaag ydmykt
likevel om å få ordet.
Hvis Aakvaag tidligere i debatten har vært
påståelig eller på noen måte dominerende, er
det lite som tyder på dette mot slutten av
debatten, selv om han fremdeles prater mest, og
selv om de aller fleste spørsmålene fra salen blir
stilt til ham.
Det er flere tilløp til konstruktive innspill fra
salen. Sosiolognytts Thomas Tutorps antydning
om at moderne livsstiler er preget av multiple
identiteter, blir etter undertegnedes mening
ikke tatt opp i tilstrekkelig grad av noen i panelet. Tutorp argumenterer for at når energien blir
fordelt utover for mange individuelle prosjekSosiolognytt 4/14 19
Etter debatten
Etter debatten prater jeg med studenter, og alle
er både opprømte og opptatte av Aakvaags
utspill. Ingen klarer imidlertid å reise noe form
for argument for at han tar feil, i stedet uttrykker flere at de har lyst til å gå ut i verden og
motbevise ham. På en sosiologifestival fungerer
altså den polemiske og konfronterende stilen til
Aakvaag godt. Han har tilsynelatende truffet
målgruppa og klart å pirke borti noe som irriterer i sjela deres. Hjelseths og Tjoras utspill er
da også godt formulerte og etter hva jeg kan
bedømme ganske treffsikre (spesielt når de tar
det forbeholdet at de snakker om håp og
ønsker for framtiden), men relativ til generasjon
lydig fremstår nok likevel utspillene som bleke,
sett gjennom studentenes øyne.
Noen av seniorene jeg møter på er mindre
opprømt over Aakvaags utspill. Bente Rasmussen (64), som er professor ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU, reagerer på
at Aakvaags generasjonsfortelling er veldig firkantet. Generasjonsbegrepet blir en merkelapp,
uten at generasjonen blir plassert i historisk
kontekst. Rasmussen trekker fram at nyansene
mellom generasjonene ikke er så skarpe i virkeligheten. Hun trekker fram at 68-generasjons
raseri var del av et langt større opprør mot
fryktelige hendelser ute i verden, som f.eks.
Vietnam-krigen. Ellers dominerte aldri 68-erne
20 Sosiolognytt 4/14
Fire på festival
sosiologi i Trondheim (det var det i så fall positivistene som gjorde), og poststrukturalismen
fikk aldri heller noe fotfeste her. Så argumentet
passer ikke så veldig godt på NTNU-miljøet,
mener hun.
Angående Aakvaags argumenter om positiv
sosiologi mener hun også at framstillingen blir
for enkel. Hun trekker fram at artikkelen
Fruktbarhetenes fundament i den norske velferdsstaten, som vant Norsk sosiologforenings
pris for beste norskspråklige artikkel 2013, i
bunn og grunn er en positiv fortelling. Men
siden velferdsstaten er under sterkt press, og
med dagens regjering; tilsynelatende gradvise
nedbygging, er det absolutt nødvendig med
sosiologisk kritikk i årene som kommer.
Og det har hun jo helt rett i.
Foto: Jan Frode Haugseth
ter, så blir det ikke rom for å utvikle et kollektivt prosjekt. Poenget er etter min oppfatning
godt, og en forlengelse av av Hjelseths argument om strukturelle grunner for lydigheten.
Men ingen av paneldeltakerne tar tilstrekkelig
tak i dette.
Deltakerne oppsummerer argumentene sine
mot slutten. Tjora kommer tilbake til med
mulighet kommer ansvar; i framtiden trenger
sosiologer mulighet til å jobbe hardt, konsentrert og disiplinert. Aakvaag gjentar sine argumenter om generasjon lydig, nødvendigheten
av positiv sosiologi og åpenhet for biologisk
vinkling. Hjelseth håper at flest mulig leser
sosiologi utenfor pensum, og deltar i den
offentlige debatten der denne finnes (gjerne i
sosiale medier).
Anna Hirrich,
bachelorstudent
JF: Hvordan har du det
på festival?
Jeg har det veldig
fint, akkurat som
ifjor. Det er oppløftende å motivere å
være her sammen
med så mange andre
sosiologer.
JF: Har du lært noe
nytt eller tenkt noen
nye tanker på festivalen?
Vel, det er på en måte trening for å stille
spørsmål som er forståelig for andre i store forsamlinger, og det er en motivasjon for å gjøre
seg mer synlig. Jeg har definitivt fått nye inntrykk fra muligheter i arbeidslivet etter endt
studium. Pecha Kucha var morsomt, og til en
viss grad kan man bygge nettverk her.
Anne Katrine
Berglund,
masterstudent
JF: Hvordan har du det
på festival?
Jeg har det også fint
her. Det er vanligvis
ensomt å skrive
master, men her er
det i hvert fall sosialt.
Man møter både
gamle kjente og en
del nye fjes. JF: Har
du lært noe nytt eller tenkt noen nye tanker på festivalen? Ja, har fått litt mer troen på det å være sosiolog. At det ikke nødvendigvis finnes fastsvar – og
at man selv kan bidra med noe, man kan selv
finne svar på ting. Dette er i hvert fall tanker som
gjorde meg under debatten. Alle innslagene på
festivalen har imidlertid vært bra. Det har vært
en lettelse å se at folk strever litt med å få jobb –
og at de får jobb til slutt.
Camilla Kvernmo, ferdig master
Etter debatten spurte jeg fire festivaldeltakere
hvordan de hadde det på festivalen
i sosiologi
JF: Hvordan har du det
på festival?
Har det veldig bra
her, det er godt å bli
«ristet våken» etter å
ha vært litt borte fra
faget. Egentlig blir
jeg inspirert til å
skrive selv, eller kanskje prøve å ta en
doktorgrad.
JF: Har du lært noe
nytt eller tenkt noen
nye tanker på festivalen? Det var veldig interessant
med ph-d.-presentasjonen. Det var veldig interessant å se Kristine Smebys forskning på det
tredje skiftet. Jeg ble veldig provosert av paneldebatten, og jeg føler meg egentlig oppildnet og
klar for revansj. Nå skal jeg gå å finne Gunnar
Aakvaag.
Lars Adrian Hole,
bachelorstudent
JF: Hvordan har du det
på festival?
Det er en fin atmosfære her, og det er
artig å se fjesene til
folk som man har på
pensum. Det er gøy å
sitte sammen med
etablerte sosiologer i
quizen, og det er
hyggelig og uformelt.
JF: Har du lært noe
nytt eller tenkt noen nye tanker på festivalen? Det
siste ph.d.-framlegget, og paneldebatten tok
opp interessante ting. Det er i det hele tatt
spennende å være på en festival med såpass høyt
intellektuelt nivå, og hvor det er mange ulike
synspunkter.
Sosiolognytt 4/14 21
VILDES MILJØSPALTE
Foto: Jan A. Falk CC-BY-2.0
Naturlig renessanse
Av: Vilde Blix Huseby
En «månelanding»
handler ikke bare
om teknologi.
«Naturen er over oss»
nasjonalt fenomen, som i norsk sammenheng
skriver kommentator
forenes i uttrykk som film, populær- og samIngunn Økland i
tidsmusikk, som nevnte «Mot naturen», motAftenposten 11. oktober. Hun viser til det hun
standen mot Statoils talentstipender og komkaller en renessanse i film, litteratur, billedkunst
ponist Maja Ratkjes samtidstoner og tydelige
og journalistikk: Naturen vender tilbake i
politisk engasjement. Her på berget er det
kunsten. Med stadig større iver flettes
mest av alt i litteraturen at klimabevisstheten
naturbilder inn mellom boksider og lydspor.
har satt tydeligst spor.
Som Økland påpeker; det handler mye om
Oppkonstruert aktivisme.
menn: Rollefiguren Martin i spillefilmaktuelle
Både for sakprosa-forfattere og litterater har
«Mot naturen» løper bokstavelig talt fra familien
dette i høy grad vært en villet utvikling.Vi skal
og ut i skogen; forfatter Torbjørn Ekelund forlaikke lenger tilbake enn til 2007 for å spore dets
ter familien for å sove alene i skospede start i Norge: året da både
gen en gang i måneden i «Året i
Blikket rettes ikke utelukkende Bjørnsonfestivalen og Kapittelskogen»; og Ekelunds med-grün- bakover, mot «alt som var bedre festivalen i Stavanger hadde «Litfør» - i ungkarsliv eller mender i naturmagasinet Harvest,
teratur og klima» som tema. Den
neskets naturlige livsførsel.
Kjetil Østli, produserer jevnlige
gang ble intensjonen om å sette
Istedet handler det om å skue
oppdateringer om lengselen fra
fyr i miljøengasjerte forfatterskap
fram mot, og være bevisst på,
bleieliv til naturen i serien «Året
utenfra kritisert for å være «oppdet som skjer med naturen
innendørs».
konstruert» og «politisk», men
Framoverlent.
forfatterne selv brydde seg ikke nevneverdig
Samtidig strekker «renessansen» seg lengre enn
om det: Kunsten er i seg selv politisk, svarte de
naturlengtende menn. Naturbølger skyller over
– og fortsatte.
oss fra tid til annen, men denne gangen handler
Resultatet er forfatter-opprop mot tjæredet slett ikke kun om den klassiske og smått
sand og klimapolitikk, opprettelse av «Forfatreaksjonære Thoreauske lengselen mot skogene.
ternes klimaaksjon» og lansering av en rekke
Blikket rettes ikke utelukkende bakover, mot
bøker og enkeltstående tekster om klima. I
«alt som var bedre før» - i ungkarsliv eller menløpet av bare noen år har klimalitteraturen
neskets naturlige livsførsel. Istedet handler det
breddet seg ut, både i sjanger og volum. Noen
om å skue fram mot, og være bevisst på, det
eksempler: klimathrilleren «Klima X» (2010)
som skjer med naturen: Klimaet endrer seg, og
av Erik Grønner, den aktivistiske antologien
kunstnerne vil være på banen med sine virke«Snu. Brev til klimagenerasjonen» (2012), Josmidler for å vekke oss fra apatien.
tein Gaarders roman «Anna. En fabel om kloKlima- og litteratur-koblingen er et interdens klima og miljø», og sakprosa som «Driv22 Sosiolognytt 4/14
huseffekten» av journalist Erik
Martiniussen samt «Klimaspillet»
av sosiolog Bård Lahn (begge
2013). Går man inn på Forfatternes klimaaksjon sine nettsider, kan
man i tillegg lese utvalgte dikt og
prosa, og se på videoer av diktframføringer og klima-appeller.
forme norsk klimadebatt: De har
arrangert forelesninger og seminarer, publisert kronikker og dikt i
media – og sparket i gang andre
kunstuttrykk knyttet til paragrafen, som designerkjolen «Opp
som en løve, ned som oljesøl?» og
komponist Maja Ratkjes orkesterstykke, begge
presentert til grunnlovsjubileet.
Det er sjelden forfattere og kunstnere så
tydelig tar i bruk virkemidlene sine for å
endre verden som her. Med det utvider de
rammene for debatten, og viser språkets supplerende kraft: En «månelanding» handler ikke
bare om teknologi.
Mens samfunnsvitere ofte
er opptatt av både språk,
samfunn og koblingene
imellom, vier forfattere
flest seg hovedsaklig til
det første: Med klimaaksjonen er det annerledes
Våger samfunnsdebatten.
Det som gjør forfatternes klimaaksjonen så
unik, er dets vilje til å koble seg til helt konkrete samfunnsaktuelle problemstillinger.
Mens samfunnsvitere ofte er opptatt av både
språk, samfunn og koblingene imellom, vier
forfattere flest seg hovedsaklig til det første:
Med klimaaksjonen er det annerledes: Det
fulle navn er «Forfatternes klimaaksjon §112»,
med referanse til Grunnlovens miljøparagraf.
Siden oppstarten i mai 2013 har norske forfattere dermed gitt et imponerende bidrag til å
Vilde Blix Huseby Vilde Blix Huseby er utdannet
sosiolog fra Universitetet i Oslo, og skriver fast om
miljøsosiologi i Sosiolognytt. vilde.blix@gmail.com
Sosiolognytt 4/14 23
DEBATT
Keeping up with the
Consumption Class
– «Keeping up with the Kardashians» og prangende forbruk.
Av: Eirin Pedersen
Reality-fjernsyn og realitykjendiser er et tegn på
at endetiden er nær. Men
i en tid der flere søker
opptak til «Paradise
Hotel» enn lærerskolen,
og flere stemmer på «Big
Brother» enn ved stortingsvalg, kan det være
greit for sosiologer å forsøke å forstå denne
delen av sin samtid. Eller eventuelt å bruke
intellektualisering av popkultur som en unnskyldning for å se på hjernedød reality-fjernsyn.
naboens forbruk og levestandard.
Programmets utgangspunkt er familiens
prangende forbruk, med dyre biler, gigantiske
villaer og eksklusive ferier. Los Angeles’ rikmannsstrøk er kulissen – ved svømmebassenget, til bords i eksklusive restauranter og
på shopping i dyre butikker. Hverdagslivet
og familieintrigene utspiller seg innenfor en
triviell ramme – det vi blir vist handler om
søskenkrangler, mer eller mindre arrangerte
romantiske liaisons og «karrieren» til Kim
Kardashians. «Oh my God, we’re going to
Mexico for a photo shoot». I takt med utviReality-fjernsyn er interessant for sosioloklingen finansieres forbruket gjennom utalger. Ikke fordi regisserte fjernsynsprogramlige forretningsideer som springer ut av reamer gir oss en uhildet fremstilling av gruplity-programmet – klesbutikker, opptredener
per i samfunnet. Men fordi denne redigerte
og spin-offs. Samtidig som forbruket deres
virkeligheten kan si oss noe om verdier,
tilhører «the leisure class» blir det å arbeide
normer og sosial framferd i sosiale grupper
hardt fremholdt som nøkkelen til suksess.
der sosiologer sjelden ferdes.
Om ikke Keeping up with
I barbariske dagers «leisure
Det begynte med en «sexthe Kardashians kan sies å være
class» deltok ikke kvinner i fortape», og fortsatte med familie- bruket – kvinner var trofeer og uproduktive, går det likevel an
intriger, bryllup og USAs mest
å påstå at det de produserer er
menns eiendom. Når kvinner
ufortjente kjendisstatus. Kim
tar skjeen i egne hender og går et større driv etter forbruk,
fra å være et objekt i menns
Kardashian var bare en enkel
gjennom å fyre opp under forprangende forbruk til selv å bli
jente fra Beverly Hills da en
bruksfantasiene hos folk flest.
prangende forbrukere, blir
«sex-tape» med henne og broderes forbruk sett som mer fri- Hva slags smak forbruket deres
ren til en popstjerne ble «lekvolt enn menns?
er et uttrykk for, er derimot et
ket». Hun ble kjendis etter
annet spørsmål. Økende
flere år i utkanten av rampelyset, og hun og
salgstall på «nude»-lebestift og hvite støvletfamilien fikk sitt eget reality-show. Tittelen
ter kan sikkert spores tilbake hit.
på programmet, «Keeping up with the KarI amerikanske medier trekkes gjerne Kim
dashians», spiller på uttrykket Keeping up
Kardashians frem som et tegn på samfunnets
with the Joneses, altså å holde tritt med
kulturelle forfall, fordi «Keeping up with the
24 Sosiolognytt 4/14
Kardashians» har høyere seer-tall enn populære kvalitetsdramaer som Mad Men og
Homeland. Blant amerikanske feminister
stilles det derimot spørsmål om hatet og
forakten for den matriarkalske Kardashianklanen er et uttrykk for at deres forretningsteft og evne til å utnytte egen seksualitet til egen vinning går på tvers av de verdier kvinner er forventet å bære.
I barbariske dagers «leisure class» deltok
ikke kvinner i forbruket – kvinner var trofeer og menns eiendom. Når kvinner tar
skjeen i egne hender og går fra å være et
objekt i menns prangende forbruk til selv å
bli prangende forbrukere, blir deres forbruk
sett som mer frivolt enn menns? Det er nok
ikke mange menn som underholdes av Keeping up with the Kardashians. Men kan de 8
millioner seerne i USA være kvinner som
ikke bare inspireres til forbruk, men også til
aktørskap? Det er trist å ta det å kjøpe semskede, hvite skinnstøvletter til inntekt for
feminismen. Men heller 1000 episoder der
Kim Kardashian tjener 15 millioner dollar
på et 72-dagers ekteskap, enn en eneste rød
rose fra «The Bachelor».
Sosiolognytt 4/14 25
INFORMASJON VINTERSEMINARET
SOSIOLOGI OG BYRÅKRATI
Program vinterseminaret 2015 (pr. Oktober 2014)
Fredag 23. januar
12:00 - 13:00
13:00
13.45
14:30
15:00
16:30 - 18:30
19:00
Lunsj og innsjekking
Byråkratisk velkommen
Inger Marie Hagen, leder NSF
Byråkrati og byråkratikritikk – en oversikt for glemske sosiologer
Haldor Byrkjeflot, UiO
Kaffe
Samfunnsdiagnosen – hvordan og hvor byråkratiske er vi?
Vi har utfordret:
Gunnar C. Aakvaag, UiO
Sunniva Ørstavik, Likestillings- og diskrimineringsombud
Anne Lise Ellingsæter, UiO
Tora Aasland, tidl. politiker og fylkesmann
Gruppesesjoner
Ferskvare
ledet av Jon Rogstad, Fafo
Lørdag 24. januar
09:00
10:00
10:30
11:00
12:00
13:00 - 16:00
16:00
16:30 - 18:30
19:00
20:00
Byråkrati og identitet (foreløpig tittel)
Paul DuGay, CBS
Byråkrati og status (foreløpig tittel)
Marte Mangseth, HiOA
Den vanskelige rasjonaliteten
Tian Sørhaug, UiO
Blir sosiologer gode byråkrater?
En samtale med Arvid Hallén, Harald Nybøen og
Bente Ingebrigtsen ledet av Inger Marie Hagen, Fafo
Lunsj
Ski – ledig for nettverk – Sosiologisk Tidsskrift – årsmøte og/eller andre ønsker
Lansering sosiologen.no
Gruppesesjon 2
Beste artikler og Hedersprisen 2015
Festmiddag
Søndag 25.januar
10:00
11:00
12:00
ca. 13:00
Generalforsamling NSF
Landsstyremøte (en representant for lokalavdelingen og AU møter)
Lunsj
Avreise
26 Sosiolognytt 4/14
Grupper
Gruppepåmelding skjer ved påmelding til seminaret.
Institusjonell endring i offentligheten
Byråkrati
Bolig og boligpolitikk
Organisasjon og institusjon
Kultur
Kjønn, etnisitet og klasse
Sosial ulikhet og lagdeling
Rus og avhengighet
Religionssosiologi
Helse og medisinsk sosiologi
Arbeid, familie og velferd
Sport
Institusjonell etnografi
Natur, miljø og teknologi
Artikkelskrivegruppe
Fredrik Engelstad
Per Magnus Mæhle
Lars-Erik Becken
Inger Marie Hagen
Jan Frode Haugseth, Tore Witsø Rafoss
Øyvind Wiborg
Kristin Buvik
Eirin Pedersen
Arve Hjelseth
Tone Liodden
Det er fortsatt mulig å melde inn gruppeønsker eller andre samlinger (nettverk,
debatt, arbeidsgruppe) – send en mail til eirin.pedersen@sosgeo.uio.no eller
irene.prestoy.lie@helsedir.no. Eventuelle saker til generalforsamling kan sendes
til inger.marie.hagen@fafo.no.
Priser og praktiske opplysninger
Priser:
•
•
•
•
•
Enkeltperson i enkeltrom: 4800
Enkeltperson i dobbeltrom: 4500
Vanlig deltaker fredag-lørdag: 2800
Vanlig deltaker lørdag-søndag: 3200
Vanlig deltaker uten overnatting: 2300
Vi har også 20 studentstipendier til 1500 per person, der
gjelder førstemann til mølla.
Prisen inkluder alt – fra lunsj fredag til lunsj søndag.
Prisen forutsetter at du har betalt kontingenten for 2014.
Påmeldingsfrist:
Earlybird: 21. november 2014
Endelig påmeldingsfrist: 5. desember 2014
Etter denne fristen vil det påløpe et etteranmeldingsgebyr
på 300 kr. Vi kan ikke garantere plass og sjansen for at vi
ber deg dele rom med noen (vi spør både deg og vedkommende) øker sterkt.
Velkommen!
Vinterseminarkomiteen
v/Inger Marie Hagen
Sosiolognytt 4/14 27
Bøkenes verden
Jorid Andersen
Et av mine tidlige
barndomsminner er fra en
tidlig søndagsmorgen der
jeg lå på armen til faren min
mens han leste om Kristin
Lavransdatters møte med de
underjordiske.
Jeg husker også eventyrene
han leste fra “1001 natt”,
Asbjørnsen og Moe og brødrene
Grimm. Der jeg lå trygt på armen til faren min hadde jeg
alle disse bildene i hodet mitt av farlige overnaturlige
vesener, røver og mordere. Jeg husker den spennende
kriblingen i kroppen min, men den trygge armen til faren
min oppveide for mine livlige fantasier. Jeg kan ikke
ha vært gammel da, siden faren min døde da jeg var 7
år. Senere husker jeg en gammeltante som inviterte til
jevnlige lesestunder med kjeks, melk og et kapittel fra
“Pippi Langstrømpe”. Jeg elsket Pippi, men tante var
streng, vi fikk ikke røre bøkene uten å ha vasket hendene
først! Jeg gikk selv i gang med “Bobseybarna”, senere
“Frøken Detektiv”, og favoritten ble bøkene om hesten
“Flickan”. Jeg gråt til “Frendeløs”, “Veien til Agra”
tok meg til India. “Viktoria” leste jeg gang på gang, og
Darcy var drømmemannen. Selv om jeg vokste opp på
et lite sted i Utkant-Norge på 50-60-tallet og hadde en
fisker til far, sto hele verdenslitteraturen i hyllene til fri
avbenyttelse. Unntatt to bøker: “Lady Chatterleys elsker”
var ikke egnet for barn, og “Sangen om den røde rubin”
hadde til og med vært forbudt. Selvfølgelig leste jeg
begge i smug, og ble skuffet over hvor lite spennende
disse bøkene var. Min barndom og ungdom var full av
bøker. Vi fikk bøker i gave, vi kjøpte bøker, vi byttelånte
bøker, og biblioteket var et møtested for ungdommen.
Selv om min oppvekst hadde sine mangler, har
kjærligheten til bøker gitt meg mange gleder senere
i livet. Mine barn har i tillegg til høytlesing fått møte
mine bokskikkelser som filmfigurer. Der jeg laget bilder
i hodet, fikk de servert ferdige bilder på en skjerm.
Trollene ble skapt av andre, ikke gjennom deres egen
fantasi. Kanskje er deres troll skumlere enn de jeg
skapte i mitt eget hode?
En bok tar tid å lese. Det er en nytelse en må ha
tid til. En bok krever ofte mye av deg. Ofte all din
konsentrasjon. Det kan være ordene, stemningen,
handlingen eller lærdommen den formidler som driver
lesingen videre. En bok kan som regel ikke fordøyes på
en kveld. Derfor må den åpnes, igjen og igjen, og en må
ta seg tid til å sette seg inn i boken gang på gang.
I min ungdom var det ikke så mye konkurranse om
fritiden. Dagens samfunn har mange tidstyver, også for
oss som er blitt eldre. Det kan derfor være vanskelig å
få den roen som en god bok trenger. Jeg ser det selv, det
er lettere å se en TV-serie enn å sette seg ned med en
god bok, og det er lettere å sjekke mail, facebook eller
internett. Disse tingene er her, bare et tastetrykk unna.
Og de krever ikke langvarig konsentrasjon. I tillegg kan
en gjennom et par timers TV-film få formidlet handlingen
i en roman en bruker mange timer på å lese. Det er greit
nok, men når en leser tolker en det som står der i forhold
til egne erfaringer og forventninger. I filmatiseringen
tolkes den av andre, og presenteres i en form som
passer filmlerretet. Boken må tilpasses filmen. Derfor
er ofte en film bare en tam gjengivelse av boken. Men
OK, det er noen unntak, Mr. Darcy i Colin Firths skikkelse
er ikke så verst. Men han er annerledes enn originalen.
Selve filmen legger også vekt på andre ting enn det
boken gjør. Men uten å lese “Stolthet og fordom” har en
ikke mulighet til å se dette.
Jeg vil derfor hevde at unge i dag mister en mulighet
til kreativ tenkning ved å velge bort boken. Dette gjelder
også for oss andre som velger sosiale medier fremfor
en god bok. Mørke høstkvelder egner seg ypperlig til
gjenbesøk i dette skattekammeret. De gode bøkene kan
leses om og om igjen, og en finner nye ting å glede seg
over. Bare prøv selv!
Anja Sletteland (UiO/Harvard Kennedy School), Gunhild Tøndel (NTNU), Kjetil Lundberg (UiB) og Jorid Andersen (UiT) veksler på å skrive
baksidekommentarer i Sosiolognytt.»
28 Sosiolognytt 4/14