Lesing på Service og samferdsel

Lesing som grunnleggande ferdigheit i
Service og samferdsel
FYR-skulering Oslo hausten 2015
09.12.2015
lesesenteret.no
Innhald
 Grunnleggande ferdigheiter
 Lese i SS
 Leseprosessen – aktivitet og døme
 Mål for økta
 Få meir kunnskap om lesing av fagtekst.
 Lære nokre nyttige grep som kan gjerast i klasserommet.
 Vurdering
 Munnleg oppsummering
2
Lesing som grunnleggande ferdigheit?
 Ferdigheter som ikkje tilhøyrer eit bestemt fag,
men alle fag.
 Ordet ”grunnleggande” er ikkje
det same som «enkel».
 Er ein forutsetning for å
utvikle fagleg kompetanse.
”Grunnleggende ferdigheter er integrert i læreplanen på fagenes
premisser, og opplæringen i grunnleggende ferdigheter er derfor en del
av arbeidet med yrkesretting.”
Definisjon av yrkesretting, rammeverk for FYR-prosjektet
3
Læreplanane om grl.
 Å kunne lese i service og samferdsel innebærer å samle inn og
forstå informasjon som grunnlag for god kommunikasjon mellom
kunde og selger, og å orientere seg i faglitteratur som grunnlag
for problemløsning og utvikling
Å kunne lese i IKT-servicefaget innebærer å
forstå skriftlig informasjon for å holde seg
faglig oppdatert ved å bruke forskjellige medier
som grunnlag for problemløsning. Det
innebærer også å kunne bruke skjemaer,
tabeller og tegninger.
Å kunne lese i reiselivsfaget inneber å
orientere seg i litteratur som grunnlag for
problemløysing og for å forstå informasjon som
legg grunnlaget for god kommunikasjon mellom
gjest og vertskap, og som grunnlag for munnleg
presentasjon av reiselivsopplevingar.
4
Å kunne lese i programområdet for salg,
service og sikkerhet innebærer å samle
inn og forstå informasjon som gir god
veiledning om produkter, tjenester og
sikkerhetsinstrukser som grunnlag for
kommunikasjon med kunder, leverandører og
samarbeidspartnere.
Å kunne lese i transport og logistikk
innebærer å samle inn og forstå informasjon
som grunnlag for god kommunikasjon, og å
kunne orientere seg i faglitteratur som
grunnlag for problemløsning.
«Framtidas skule» - kompetanseområde
Fire kompetanseområder i framtidas skule:
– fagspesifikk kompetanse
– å kunne lære
– å kunne kommunisere, samhandle og
delta
– å kunne utforske og skape
Under området
-å kunne kommunisere, samhandle og delta
seier utvalet at
«lesing, skriving og muntlig kompetanse fortsatt må
være en del av alle fag. Hvordan de virker sammen
som forutsetninger for elevenes læring, kan bli
tydeligere enn i gjeldende læreplaner.
NOU 2015: 8 Fremtidens skole
5
Slik yrkesfaglæreren ser det
 ”Elevene begynner i videregående opplæring med for svake
grunnleggende kunnskaper og ferdigheter”
 ”De er i realiteten ikke motivert for å legge ned den
nødvendige arbeidsinnsatsen som er nødvendig for å kunne
gjennomføre videregående opplæring”
 Rapport 1 2009: Frafall i fagopplæringen slik yrkesfaglæreren ser det.
Utdanningsforbundet.
6
Mål, vurdering og undervisning er tre sider
av same sak.
FØR
UNDER
ETTER
UNDERVISNING/
STRATEGIAR
MÅL
Baklengs
planlegging
VURDERING
7
Leseprosessen
å jobbe systematisk med fagtekstar
8
Før
Før lesing:
aktivere
forkunnskap
Under
Under lesinga:
skape ny læring på
grunnlag av
bakgrunnskunnskap
Etter
Etter lesinga:
summere opp og
forsøke å sjå
heilskapar.
Arbeidskrav
T
E
M
A
Leseprosessen
å jobbe systematisk med fagtekstar
Før
-aktivere
forkunnskap
-definere mål
og hensikt
9
Arbeidskrav
T
E
M
A
Førlesing
Eit viktig undervisningsprinsipp og ein læringsstrategi.
 Ein hentar fram, deler og
nyttar bakgrunnskunnskap
-livserfaring er ei kjelde til kunnskap
 Leseprosessen må vere omgitt
og gjennomsyra av bakgrunnskunnskapen.
-Det vil seie at bakgrunnskunnskap blir nytta heile tida, både før, undervegs
og etter at ein har lese.
10
Forkunnskapar
 Mange meiner den viktigaste komponenten til leseforståing, er
tydinga av elevane sine forkunnskapar om emnet.
 Desse kunnskapane vil hjelpe eleven til å sjå heilskapen i
teksten, og forstå kva bodskap teksten freistar å formidle.
Ordavkoding + forkunnskapar =leseforståing
Bråten (2007)
11
Vi skal
byrje med
nytt tema:
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
Kva skjuler
seg?
Slik lagar du
bit for bit:
Send meg ein epost om du lurer
på noko:
edit.marie.asperanden@sfj.no
Å lese
 Tankeskriv i 2 minutt
 Kva erfaringar har du med elevane
sine lesevanar?
 Fleip eller fakta
 Legg vekk testen inntil vidare…..
14
Møtast på midten
Gruppe på 3-4.
Utstyr: Stort ark og tusjar.
• Deler arket i tal elevar i gruppa.
• Lærar gir gruppene tema/oppgåve.
• Kvar elev myldrar på
sitt område i 3 min.
• Etter 3 min. les ein og ein sine forslag.
• Til slutt diskuterer gruppa forslaga og summer dei i midten.
Kan og brukast som oppsummering.
Å lese
 Ordavkoding x forståing
 « handler om å kunne forstå, bruke, reflektere over og engasjere seg
i innholdet i tekster»
(Utdanningsdirektoratet, Rammeverk for grunnleggende ferdigheter)
 Å lese ein fagtekst
(UiS Lesesenteret)
 Frå paragraf til praksis
16
(Maskinentreprenørenes forbund og UIS Lesesenteret)
Har du elevar som …
startar med å skaffe
seg oversikt over
kva teksten handlar
om:
•
•
•
•
blar gjennom
kapittelet
bilete og
illustrasjonar
overskrifter
nøkkelord
blar gjennom sidene
for å få ei oversikt
over teksten.
stiller spørsmål til
føremålet med
lesinga.
tenkjer gjennom
kva dei kan om
emnet frå før.
Mortensen-Buan, 2009
17
eller …
reknar dei med at
dei skal svare på
spørsmål i boka i
etterkant
les for å bli fort
ferdige
Mortensen-Buan, 2009
18
Elevane om eigen refleksjon
–
Intervjuer:
Hva gjør du hvis du leser og det
er noe du ikke har forstått?
–
Elev:
Det kan hende jeg leser, og så
tenker jeg på noe helt annet, da
har jeg ikke forstått
–
Intervjuer:
Hvor lenge kan det går før du oppdager
det?
–
Elev:
Det kan vare ganske lenge også.
–
Intervjuer:
Hva gjør du når du oppdager at du har tenkt
på noe annet?
–
Elev:
Da lukker jeg igjen boka og tenker at jeg har lest det.
(Roe 2008: 93, ungdomstrinnet, PISA+)
19
Å forstå orda
Markedsplanen
Å mestre fagenes språk og sjangrer er på mange måter det
For at markedsføringen
bliåvellykket,
må den planlegges. Vi
sammeskal
som
mestre fagene
utarbeider derfor en markedsplan som vi kan illustrere
slik: Først
(Astrid Roe 2007)
må vi vite hva vi skal bygge markedsplanen på. Hvilke
arbeidsbetingelser må vi forholde oss til? Hvordan finner vi ut mer
 om
Naudsynt
å lære
elevane
faguttrykka før lesinga startar – elles
markedet
ved hjelp
av markedsanalyser?
vil lesinga stoppe opp og motivasjonen svekkast.
(Fagbokforlaget: Service og samferdsel vg1.
Kroppen vår består av mange organsystem, og organsystema
består av mange organ. Dei ulike organa i kroppen jobbar
saman for å utføre bestemte oppgåver. Desse organa
samarbeider, og dei er til saman eit organsystem.
I tillegg til dette samarbeider alle organsystema og utgjer til
saman heile kroppen.
(Aschehoug: Helse og livsstil)
20
Å forstå orda
 Mange har rekna ordavkoding som særs
viktig for at elevane skal utvikle god
leseforståing.
 Den aller viktigaste komponenten er
avkoding av einskildord.
 Det er heilt grunnleggjande for eleven å ha
ei automatisk ordavkoding for å kunne
forstå innhaldet i det han les.
21
Å lese med ulike «briller».
Elevane får ei oppgåve som skal hjelpe dei å vere konsentrerte om
leseoppgåva dei har fått.
Til dømes:
 Å leite etter konkrete opplysningar.
 Finne faguttrykk og omgrep.
 Sjå etter kva i teksten som gir assosiasjonar til tidlegare
erfaringar og kunnskap.
 Skaffe seg oversikt over kva teksten eigentleg handlar om.
 Ser etter positive ord og morosame setningar.
 Finne kva i teksten som irriterer eller provoserer.
22
”Mester – lærling” også i lesing og skriving?
• Fagspesifikke ferdigheter
mester – lærling
• Grunnleggende ferdigheter
mester – lærling?
modellering
23
Leseoppdrag 1 til «Å lese fagtekst»
 Finn viktige ord og uttrykk om lesing
 Skriv dei inn på ordkortet ditt
24
Å jobbe med omgrep er ein prosess
25
Leseprosessen
å jobbe systematisk med fagtekstar
Før
-aktivere
forkunnskap
-definere mål
og hensikt
Under
• skape ny læring på
grunnlag av
bakgrunnskunnskap
• merksemda er vendt
både bakover og
framover på ein gang.
• stadfeste eller avkrefte
meiningar/hypoteser
etter kvart som han les.
• få elevane til å stoppe
undervegs og tenke etter
kva dei har lese, lære dei å
vere «til stades»
(metakognitive) medan dei
les.
• ta grep ved manglande
forståing
26
Arbeidskrav
T
E
M
A
Å lese fagtekst
Førebuing:
Lim inn 1 post-it-lapp per side i teksten
Oppdrag:
1. Les ei side
2. Summer og skriv viktige faktaopplysningar
frå sida på post-it lappen din
3. Samanlikne dine notat med sidemann
sine. Forklar vala dine.
27
Lytt-noter-stopp-del:
FORELESING:
 Lærar underviser/foreleser i 10 – 15 min
og elevane noter
 Elevane deler informasjonen ved å
summere notata sine med sidemann og
fyller inn eventuelle manglar.
 Fortset førelesing i 10 -15 min ……
28
To sanne og ein usann
Samarbeidslæring
Førebuing:
Del klassa i A-arar, B-arar og C-arar
Leseoppdrag liming:
•
A-arane lagar minst 6 påstandar frå situasjonsanalyse , 4 sanne og 2 fleip
•
B-arane lagar minst 6 påstandar frå marknadsmål, 4 sanne og 2 fleip
•
C-arane lagar minst 6 påstandar frå marknadsstrategi, 4 sanne og 2 fleip
•
D-arane lagar minst 6 påstandar frå handlingsplanar og oppfølging, 4
sanne og 2 fleip.
Gjennomføring:
Set elevane i gruppe på 4 med ein A, ein B, ein C og ein D.
•
29
Spelar fleip /fakta med påstandane sine.
Leseprosessen
å jobbe systematisk med fagtekstar
Under
Før
-aktivere
forkunnskap
-definere mål
og hensikt
–
–
–
–
–
30
skape ny læring på
grunnlag av
bakgrunnskunnskap
merksemda er vendt
både bakover og
framover på ein gang.
stadfeste eller avkrefte
meiningar/hypotesar
etter kvart som han les.
få elevane til å stoppe
undervegs og tenke etter
kva dei har lese, lære dei
å vere «til stades»
(metakognitive) medan
dei les.
ta grep ved manglande
forståing
Etter
• summere opp og forsøke
å sjå heilskapar.
• reflektere over kva ein
har lært, om ein har fått
eit anna syn eller ei
anna forståing.
• finne ut kva han kan om
emnet og kva han må
jobbe meir med.
• lage samandrag og
konklusjon
Arbeidskrav
T
E
M
A
Oppsummering
hittil ….
Eitt ark per par.
De skal løyse annakvar oppgåve
slik:
o 1-aren skal løyse fyrste
oppgåve ved å forklare
munnleg kva som skal
skrivast ned.
o 2-aren er skrivar og noterer
det 1-aren seier.
Han kan og supplere.
Når neste oppgåve skal løysast
byter de roller.
31
På rett plass
Bli ivareteken
Sjølvtillit
32
«Rundskriv»
Utstyr:
Eit A4 – ark til kvar elev
Grupper på 3-4:
•
Del i A-, B-, C-, og D-arar.
•
A-arane skriv situasjonsanalyse på arket sitt.
B-arane skriv marknadsmål
C-arane skriv marknadsstrategi
D-arane skriv handlingsplanar og oppfølging
Metode:
1)
Noter dine forslag på arket ditt.
3 minutt
2)
Send arket til sidemann på di venstre side.
Han/ho les forslaga og noterer sine forslag.
3 minutt
3)
33
Arket går rundt til det kjem attende til deg.
Ein A-arar, B-ar og C-ar les forslaga på arket sitt.
Diskuter og suppler.
10 minutt
Individuelt eller i par.
Flip-over-ark




Elevane får ei «utfordring» dei må løyse innan
1 minutt.
Skriv svaret på flip-over-ark. Desse bør
henge slik at gruppene ikkje kan sjå dei andre
sine svar.
Læraren godkjenner/godkjenner ikkje svaret.
Rett løysing innan 1 minutt = 1 poeng
Kan spelast som bingo:
Den fyrste som har fylt brettet med 10 ulike namn har vunne!
Sjekk testen ….
36
Alt er betre enn å berre seie..
«Les frå side 67-74»
Å lese med ulike «briller».
Gi ALLTID elevane ei bestilling som hjelper dei å vere
konsentrerte om leseoppgåva dei har fått.
37
Lesestrategiar
Norske lærarar brukte lesestrategiar i
undervisninga si, men ikkje så systematisk
og målretta som i mange andre land, og dei
ventar gjerne lenger før dei sette inn tiltak
til elevar som ikkje følgde normalen for
leseutvikling.
(Utdanningsdirektoratet, 2003)
38
Før prøva:
• Lag fuskelapp på det du
ikkje kan.
Oppsummering
UNDERVISNING/
STRATEGIAR
MÅL
Baklengs
planlegging
VURDERING
Summer for deg sjølv:
3 prinsipp som kan styrke lesinga i SS.
3 metodar du vil ta med deg til eigen praksis.
40
Kva er livet utan godt handverk?
Das Handtwerk
41
Kjelder:
•
Kunnskapsdepartementet. (2014). Kunnskapsdepartementet Ny GIV.
•
Lesesenteret. (2006). Fagbok i bruk. Stavanger: Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking.
•
Maagerø, E., & Tønnessen, E. S. (2001). Samtaler om tekst, språk og kultur. Cappelen Akademisk Forlag.
•
Maagerø, E., & Tønnessen, E. S. (2012). På vandring i fortellingenes og kulturens skoger. I A.-M. Bjorvand, & E. S.
Tønnesen, Den andre leseopplæringa (ss. 11-34). Universitetsforlaget
•
Mortensen-Buan, A.-B. (2009). Lesestrategier og metoder.
•
I E. Maagerø, & E. S. Tønnessen, Å lese i alle fag (ss. 165-189). Oslo: Iniversitetsforlaget.
•
Roe, A. (2011). Lesedidaktikk-etter den første leseopplæringen. Universitetsforlaget.
•
Roe, A. (2013). Lesing. I M. Kjærnsli, & R. V. Olsen, Fortsatt en vei å gå. Oslo: Universitetsforlaget.
•
Skjelbred, D. (2010). Fra Fadervår til Facebook. Bergen: Fagbokforlaget.
•
Skjelbred, D., & Aamotsbakken, B. (2010). Lesing av fagtekster som grunnleggende ferdighet. Oslo: Novus forlag.
•
Skrivesenteret. (2011). I skrivende stund Praktiske aktiviteter i arbeidet med lese- og skrivestrategier. Nasjonalt senter for
skriveopplæring og skriveforsking.
•
Smidt, J. (1989). Seks lesere på skolen Hva de søkte, hva de fant. Oslo: Universitetsforlaget.
•
Strømsø, H. I. (2011). Høytlesing, hurtiglesing og leseforståelse-en historie om lesing og forskning om leseforståele. I I.
Bråten, Leseforståelse. Lesing i kunnskapssamfunnet - teori og praksis (ss. 20-44). Oslo: Cappelens Forlag.
•
Utdanningsdirektoratet. (2006a). Udir.no. Læreplanar
•
Utdanningsdirektoratet. (2006b). Grunnleggende ferdigheter i LK06.
•
Utdanningsdirektoratet. (2012). Rammeverk for grunnleggende ferdigheter.
•
NDLA
•
NOU 2015: 8 Fremtidens skole — Fornyelse av fag og kompetanser