Fagbladet 2011 12 KIR

Transcription

< SEKSJON KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST
www.fagbladet.no
Nr. 12 - 2011 < For medlemmer i Fagforbundet
Fattigdom
har mange
ansikter
Forsidefoto: Werner Juvik
Side 8–15
Teknikern
verden b es
ak
scenen
Side 32
Hjelp til utdanning
Innhold
28
8
16
18
20
I desember avlegger 12 studenter
i Narvik fagprøven innenfor
barneog ungdomsarbeiderfaget.
Fagforbundet har gått i bresjen for å
få til utdanningen.
20
TEMA: Fattigdommens mange ansikter
– Like viktig å forebygge som å behandle
Med rett til heltid
PORTRETTET: Rød arv
Foto: Werner Juvik
Kirke, kultur og oppvekst
27–42 KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST
43
44
50
58
30
Vil gi ungdommene «det lille ekstra»
FOTOREPORTASJEN: Stimulerer sansene
Den tapte generasjonen
– Mange vinnere på arbeidstrening
FASTE SPALTER
Foto: Karin E. Svendsen
4
4
24
28
36
38
52
56
60
62
63
65
66
68
Siden sist
Jans hjørne
Bare spør
Aktuelt
FOKUS: Lag en kommunal plan for lesing
Seksjonslederen
Debatt
Gjesteskribent: Ingeborg Gjærum
Oss
Kryssord
Sudoku og Quiz
Tilbakeblikk og Petit
ETTER JOBB: Fotball + broderi = sant
EN AV OSS: Julens travleste
Støttespilleren
Trond Henry Blattmann leder
støttegruppa etter 22. juli, og han
er sikker på at sønnen hadde
ønsket at han skulle fortsette å stå
på for det han tror på. Og for å gi
sorgen et ansikt.
Gratis lærdom
8
Foto: Werner Juvik
Elevene kommer jevnlig til helsehuset i
Karasjok der de lærer om gamle matog håndverkstradisjoner, og får med seg
økt omsorgsevne på kjøpet. Pleiere fra
sykehjemmet kommer også til skolen
for å undervise om aldring.
Fanget i fattigdom
Hvem som helst kan bli fattig om
livet slår krøll på seg. Slik det har
gjort for de seks menneskene du
møter i vår temasak. Hver på sin
måte prøver de å bryte ut av
fattigdommen, men stengslene er
mange. Ikke minst på arbeidsmarkedet.
32
Både jobb og livsstil
Å jobbe i kulissene i kulturlivet
er for mange mer enn en jobb.
Bli med teknikerne i Sandvika Teater
i Bærum.
Lesefrøprosjektet har som mål å
stimulere leselysten hos barnehagebarn. Prosjektbarnehagene har egne
bibliotek med mellom 200 og 300 bøker,
som byttes ut to–tre ganger i året. Barna
kan også låne med seg bøker hjem,
skriver fokusforfatter Svein Arne
Tinnesand.
2 < Fagbladet 12/2011
Foto: Per Flakstad
36
ISSN 0809-926X
Gjør barna leselystne
Må forebygge sykdom
16
– Det blir like viktig å forebygge sykdom som
å behandle pasienter, sier Ingvild Belck-Olsen (t.h.)
som leder et samhandlingsprosjekt i Follo. Hovedtillitsvalgt Anita Lorentzen mener det blir viktig at
ansatte får mulighet til å øke kompetansen.
Det ble jul allikevel
nom mange år sto i fare for å bli nedlagt.
For de 30 eldre alkoholikerne som har
funnet roen der etter et langt liv med rus,
ville det ha vært katastrofalt.
Beboerne tok imidlertid affære,
organiserte underskriftskampanje, og
«Jeg håper det blir
julestemning på
Sjøstrand i år.»
troppet opp med listene på Oslo rådhus.
Frps Carl I. Hagen ble den store helten
da han fikk byrådspartiene Venstre,
KrF og Høyre med på et budsjettforlik
der bevaringen av Sjøstrand var en
forutsetning.
I skrivende stund er saken ennå
ikke behandlet i bystyret, men alt tilsier
at beboerne på Sjøstrand omsorgssenter
slipper å bli kastet ut. Nå var ikke
Hagen den eneste støttespilleren
de hadde; Fagforbundet og mange andre
har engasjert seg i saken deres. Men det var
den gamle ringreven Hagen som fikk størst
oppmerksomhet.
Han minner meg litt om julenissen,
Hagen. Hvert år er det nissen som får takksigelser når han kommer med gavesekken,
selv om barn flest skjønner at det nok er
andre som har en finger med i spillet.
Skitt au – tross alt er det resultatet som
teller. Jeg synes Hagen fortjener en takk for
at han bidro til en forhåpentligvis lykkelig
slutt. Og jeg håper det blir julestemning på
Sjøstrand i år.
God jul.
Ansvarlig redaktør
Tegning: Vidar Eriksen
Det er dyrt å være fattig, sa min gamle mor
bestandig. De som hadde dårlig råd, hadde
ingen penger i bakhånd for å handle i store
kvanta eller å slå til når handelsstanden
kom med et godt tilbud.
Nå blir de fleste nordmenn stadig rikere.
Men det blir også flere fattige her, ifølge
Fafo. Og Frelsesarmeen forteller at antallet
brukere ved slumstasjonen i Oslo har økt
med 40 prosent i år.
Mange skammer seg over fattigdommen,
og forsøker å skjule den så godt de kan.
Men noen er mer synlige enn andre:
Rusavhengige i Oslo, som har blitt jaget
rundt i årevis – fra Slottsparken til Plata og
tilbake igjen.
Det vanskeligste er ikke å slutte å ruse
seg, sies det. Det er å la være å begynne
igjen. For å holde seg rusfri, er det viktig å
ha et godt sted å bo, med venner rundt seg,
og noe å fylle dagene med. Det har beboerne på Sjøstrand omsorgssenter i Asker.
Tidligere i høst fikk beboerne på omsorgssenteret varsel om at hjemmet deres gjen-
Medlemsblad for Fagforbundet
Postboks 7003, St. Olavs plass
0130 OSLO
Telefon 23 06 40 00
BESØKSADRESSE
Keysers gt.15
Inngang Munchs gate
0165 Oslo
www.fagbladet.no
Send tips til tips@fagforbundet.no
ADRESSEENDRING
fane2@fagforbundet.no
Fagbladet redigeres etter
Redaktørplakaten og Vær
Varsom-plakatens regler for
god presseskikk. Den som likevel føler seg
urettmessig rammet, oppfordres til å ta
kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige
Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen.
PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46
Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 50 40
KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2011: 324.523
Fagbladet 12/2011 < 3
Siden sist
Hardt skyts mot vikarbyrådirektivet
– Vi skal blant annet se på hvordan vi kan styrke Arbeidstilsynet
og se nærmere på innsynsrett og
solidaransvar. Dette er ordninger
som gjør at fagforeningene får
innsyn i arbeids- og lønnsvilkår. Vi
kommer tilbake med nye forslag
som vi sender på høring, og da
kan alle uttale seg, sier statsministeren til ANB.
Ordnede arbeidsforhold
Stein Guldbrandsen i Fagforbundets ledelse er svært glad for
statsministerens utstpill.
– Stoltenberg snakker om
Foto: Jan Lillehamre
Etter massive protester fra
fagbevegelsen, velger statsminister Jens Stoltenberg å ta
en ny høringsrunde om EUs
vikarbyrådirektiv.
NY HØRING: Å si nei til EUs vikarbyrådirektiv er et viktig bidrag i
kampen mot sosial dumping,
mener Stein Guldbrandsen.
behovet for et organisert arbeidsliv. Der er vi helt på linje, men vi
trenger at det blir enda tydeligere.
– Det er alvorlig når de ansatte
blir fratatt muligheten til å være
med på å utvikle arbeidsplassen,
og når bestillerselskapene be-
stemmer alt som skal gjøres.
Kampen mot sosial dumping skal
fortsette, lover Gulbrandsen.
Sosial dumping
Leder Kjellfrid Blakstad i Fagforbundet Seksjon helse og sosial får
mange henvendelser om sosial
dumping, blant annet fordi helseog sosialsektoren mangler enormt
mye arbeidskraft.
Hun poengterer at vikarbyrådirektivet hindrer fast arbeidskraft, i tillegg til at kommunenes
skatteinntekter reduseres.
Blakstad mener at bruken av
vikarbyråer har sammenheng med
bruken av deltid. Flere heltidsstillinger betyr mindre behov for
vikarer.
Tekst: KRISTIAN BRUSTAD og
BENTE SUNNIVA SUNDE
For strenge krav
Finanstilsynet har hevet kravet til
egenkapital fra 10 til 15 prosent
ved boligkjøp. Dette gjelder også
for startlån. Husbankdirektør
Bård Øistensen er bekymret over
konsekvensene av forslaget, som
han mener vil stenge de mest
vanskeligstilte helt ute fra boligPF
markedet.
Bekymret for
pensjonsanbud
De tillitsvalgte i Fagforbundet
mener politikerne i Sør-Varanger
tabbet seg ut da de vedtok å
legge pensjonsordningen ut på
anbud i så usikre tider.
Det går på tryggheten til våre
medlemmer når politikerne i SørVaranger velger å leke med pensjonen på dette tidspunktet,
PF
mener de.
Om ei framtid
Både jeg og flere i Fagforbundet har
mottatt mange hatefulle hilsener
denne høsten. De verste karakteristikkene og den groveste ordbruken
kommer fra mennesker som ikke
liker forbundets engasjement for
palestinerne. Noen mener at det å
gi støtte til palestinerne er antisemittisme; hat mot jødene og det
israelske folket.
Vi aksepterer at det finnes ulike
holdninger, men har vanskelig for å
forstå de hatske formuleringene og
beskyldningene om rasisme. Det
påstås at engasjementet er basert på
hat mot jødene og et ønske om å
utrydde staten Israel. Jeg kommer
ikke til å argumentere mot så åpenbart urimelige påstander. Spørsmålet mitt er snarere: Hvorfor dette
hatet? Hvordan kan dette være
hovedbudskapet fra mennesker
som er opptatt av nestekjærlighet?
Målet med solidaritetsarbeidet
vårt er å hjelpe mennesker til å få
et bedre liv, der de bor, lever, jobber
og lærer. Derfor ønsker vi å være
med og bedre situasjonen for palestinerne. Selv om vi har skrevet
om prosjektene våre i Gaza og i
Jerusalem tidligere, benytter jeg
anledningen til å minne om dem.
Solidaritetsarbeidet er fagbevegelsens adelsmerke, og
det har slett ikke gått ut på dato.
Vi satser på kvinner og ungdom.
I et av prosjektene bidrar Fagforbundet til at 250 kvinner får arbeid
og inntekt til seg og familien ved
småskala eggproduksjon, kaninoppdrett, dyrking av grønnsaker
og birøkt. Et annet prosjekt gir
ungdom opplæring i ungdomsrettigheter, lederskap og bidrar til
å utvikle et positivt samfunnsengasjement slik at de står bedre rustet
til å skape seg ei framtid.
Av samme grunn har vi bygd opp
en SOS-barneby i Angola, og derfor
driver fagforeningene i forbundet
solidaritetsprosjekter rundt om i
verden. Solidaritetsarbeidet er fagbevegelsens adelsmerke, og det har
slett ikke gått ut på dato.
2011 har vært et spesielt år. Det
som skjedde den 22. juli vil sitte i
sjelen vår så lenge vi lever. Viktige
ord om demokrati og åpenhet er
sagt og ment. Om å møte hat med
kjærlighet. Og om å stå sammen –
nettopp det vi kaller solidaritet.
Med ønske om en fredelig
julefeiring.
Sjøstrandbeboerne
vant første
slag
De 30 beboerne ved Sjøstrand
omsorgssenter får trolig
beholde hjemmet sitt.
Byrådspartiene og Fremskrittspartiet har inngått et budsjettforlik som sikrer videre drift. Da
Sjøstrand omsorgssenter tidligere
i høst ble varslet nedlagt, startet
de 30 eldre alkoholikerne som bor
der en intens kamp for å få bevare
hjemmet sitt gjennom mange år.
Det var Oslo kommunes sosialbyråd Anniken Hauglie (H) som
varslet at omsorgssenteret i Asker
skal nedlegges. Sjøstrand-beboerne møtte opp foran rådhuset
i Oslo for å overlevere 1500 underskrifter mot nedleggelsen. Der ble
demonstrantene bedt med inn av
opposisjonspartiene, og Carl I.
Hagen tok til orde for å bevare
senteret. Ifølge Hagen er bevaring
Søker lykken i Norge
Antall søreuropeere som kommer
til Norge for å jobbe, øker drastisk. Gjeldskrisa får skylda.
Fra Hellas har antall arbeidsinnvandrere som søker skattekort i
Norge, økt med 82 prosent fra i
fjor, viser tall fra Skatteetaten.
33 prosent flere spanjoler og
6 prosent flere italienere søker
skattekort, skriver Aftenposten.
Også Nav merker større pågang
fra personer i Sør-Europa.
– Mange grekere og spanjoler
tar kontakt for å få vite mer om
hvilke muligheter de har i Norge.
Slik har det ikke vært før, sier
Almedina Jahre, leder for det
europeiske mobilitetssamarbeidet
ÅR
Eures i Nav til Aftenposten.
TILLITSVALGT: Audun Hagen er tillitsvalgt ved Sjøstrand omsorgssenter. Han fikk stor oppmerksomhet da han
overleverte underskriftene til Annikken Hauglie utenfor Oslo rådhus.
av Sjøstrand et av Fremskrittspartiets viktigste krav for å inngå
budsjettforlik med byrådspartiene
Venstre, KrF og Høyre, et forlik
som gir ti millioner kroner til Oslos
rusavhengige.
Dermed er første slag vunnet
for Sjøstrand-beboerne. Oslo-bud-
sjettet blir behandlet av bystyret
7. desember, og det er etter at
Fagbladet gikk i trykken.
Tekst og foto: MARTINE GRYMYR
Minneord om Kirsti Slinning
Det var med sjokk og fortvilelse
vi i Fagforbundet Ålesund avd.
214 mottok budskapet om det
tragiske som hadde skjedd med
Kirsti Slinning.
Varme tanker går
til dem som står
Kirsti nærmest.
Kirsti ble valgt som
tillitsvalgt på sin
arbeidsplass i 1999,
og som styremedlem
i Fagforbundet
Ålesund fra 2006.
Siden 2007 har hun vært vår
hovedtillitsvalgt i Ålesund kommune. I 2007 ble hun valgt som
styremedlem i seksjonsstyret for
helse og sosial i fylket, og har
siden 2009 vært nestleder i
samme styre. Kirsti var i ferd
med å ta siste del av toppskoleringen for tillitsvalgte i Fagforbundet. Alle hennes plasser
i forskjellige verv vil nå være
tomme. Det blir et
stort savn for alle
kolleger som satte så
utrolig stor pris på
henne.
Vi kjente Kirsti som
engasjert, kreativ og
den som viste omsorg
og omtanke for alle
rundt seg. Ingen oppgaver var umulig for henne, og
hun utførte de svært grundig.
Kirsti viste stor iver etter kunnskap, var reflektert og stilte alltid
de gode spørsmålene. Kirsti var
ei sterk jente!
Kirsti var et menneske som
hadde humor, spredde glede og
var lett å bli glad i. Hun hadde
ofte en overraskelse på lur,
enten i form av gode ord eller en
liten gave. Kirsti var ei strålende
jente. I alle sammenhenger vi var
sammen, opplevde vi latter og
glede.
Kirsti var en tillitsvalgt som
virkelig utførte og stod for Fagforbundets tre verdigrunnlag;
samhold, solidaritet og
omtanke.
Vi i Fagforbundet Ålesund
avd. 214 er takknemlig for at vi
fikk lov til å bli kjent med Kirsti
– som det flotte mennesket hun
var.
Savnet etter henne vil bli stort.
Fagforbundet Ålesund avd. 214
Siden sist
Aktiv
brannforebygging
Desember er den måneden
med flest husbranner i Norge.
For brannvesenet i Kongsberg
starter forebyggingen ved å nå
ut til de aller yngste.
Egen julekalender
I sju år har brannvesenet i en
rekke kommuner på Østlandet
samarbeidet om prosjektet
«Brannvesenets julekalender»,
deriblant Asker og Bærum,
Hurum, Nedre Romerike,
Drammensregionen, og Kongs-
JULEKALENDER: De 24 fjerdeklassingene på Kongsgårdmoen skole fikk brannvesenets julekalender av branninspektør Jørn-Vidar Johansen.
berg – som ble med for et par år
siden.
Hvert år lages en julekalender.
Ikke med sjokolade, men med tips
og råd om brannsikkerhet, konkurranser og informasjon om
brannvesenets oppgaver.
Kalenderen deles ut til elever på
4. og 6. trinn av en representant
for brannvesenet, som samtidig
gir en time med brannundervisning.
LO kaprer flere studenter
Stadig flere studenter velger å organisere seg i LO-forbund. Det
siste året har antall studentmedlemmer i LO økt til 14.600 – 2000
flere enn på samme tid i fjor.
– Noen organiserer seg for profesjonsfaglig tilhørighet, andre som
et politisk valg. Men det viktigste
for dem alle er å ha noen i ryggen,
sier LO-sekretær Kristian Tangen til
Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).
Økningen kommer etter målrettet rekrutteringsarbeid. Forbundene som har dratt flest
studenter det siste året, er Fagforbundet, Fellesorganisasjonen
og Handel og Kontor.
– Ni av ti studenter har jobb,
ofte i utsatte bransjer med lav organisasjonskraft, både på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden. For
å unngå et negativt møte med
arbeidslivet, tror jeg mange
studenter ser at det er viktig å
organisere seg, sier Tangen.
LO har nå 118.000 medlemmer
under 30 år.
– Dette viser at det er en myte
at unge ikke vil organisere seg,
mener Tangen.
Tekst: BJØRN ERIK DAHL/ANB
Nysgjerrige fjerdeklassinger
Niåringene på Kongsgårdmoen
skole blir forventningsfulle når
branninspektør Johansen stiger
inn i klasserommet. Han er mest
opptatt av å forebygge brann, og
bruker timen til å forklare det aller
viktigste om brannvern for de nysgjerrige fjerdeklassingene.
Med mange hender i været er
det begrenset hvor mye han
rekker på en skoletime. Men skal
vi tro elevene selv, var det mye
som gjorde inntrykk.
– Vi har lært hva vi skal gjøre
hvis det brenner. Når vi kommer
hjem, skal vi nok lære bort litt til
mamma og pappa, sier Ingrid,
Renate og Mina.
Siden prosjektet startet for sju
år siden, har 90.000 elever ved
200 skoler blitt undervist i brannvern.
Tekst og foto: MARTINE GRYMYR
Foto: Per Flakstad
– Skoleelever er en viktig målgruppe. De er våkne, og jeg er
sikker på at de fleste av disse
ungene kommer til å ta en sjekk
når de kommer hjem, sier JørnVidar Johansen.
Han er branninspektør i Kongsberg brann- og redningstjeneste,
og denne dagen har han snakket
med 24 fjerdeklassinger ved
Kongsgårdmoen skole om brannsikkerhet.
LO-angrep på
Venstre
– Venstre går lenger enn både
Høyre og Frp i arbeidslivspolitikken. Det er oppsiktsvekkende, sier LO-leder Roar Flåthen
til Aftenposten.
LO-lederen mener at Venstre
gjennom sitt alternative budsjett og andre nylige utspill
angriper både sykelønnsordningen og arbeidet mot midlertidige ansettelser.
– De som trodde at Venstre
kunne være en modererende
kraft i et borgerlig samarbeid,
LO-leder Roar Flåthen
må tenke om igjen, sier
Flåthen.
Høyre har i det siste vært
«ganske ulne» i arbeidsmarkedsspørsmål, men det er
høyst usikkert om dette er en
reell endring i Høyres politikk,
sier Flåthen til Aftenposten. ÅR
Suksess i Angola
Fagforbundets barneby i
Angola er en suksess. Takket
være 3500 medlemmer har
barna en trygg oppvekst.
Ett år etter at SOS-barnebyen
åpnet, opplever nå 65 barn fordelt
på sju hus og like mange SOSmammaer en trygg hverdag.
De siste fem husene vil trolig
være i drift i løpet av neste år.
Husene er ferdig bygget, og SOSmødrene er allerede ansatt og
under opplæring.
Mat og hus
– Vi gjør en innsats for å gi de
mest vanskeligstilte en best mulig
oppvekst. Ungene i barnebyen får
mat, de har tak over hodet, og de
får lenger skolegang enn de fleste
andre barn i Angola, sier Stein
Guldbrandsen, medlem av Fagforbundets arbeidsutvalg.
– Oppveksten i barnebyen gir
barna et grunnlag for å være med
å bygge opp igjen et land som er
ødelagt av tiår med borgerkrig,
sier Guldbrandsen som har vært
primus motor for samarbeidet
med SOS-barnebyer og Fagforbundets barneby i Huambo.
Kommer i mål
I løpet av de ni første månedene i
år samlet Fagforbundet inn 4,5
millioner kroner til barnebyen. De
faste bidragsyterne blant
medlemmer og ansatte står for 75
prosent av beløpet. Solidaritetsbeviset, som forbundet på alle
nivåer deler ut til foredragsholdere i stedet for blomster, er
en vesentlig inntekstkilde.
– I år har dessuten tre fylker
hatt store lotterier og basarer som
hver har gitt over 100.000 kroner,
forteller Guldbrandsen.
Hammerfest tingrett har kjent
oppsigelsen av en 39-årig
kvinne ugyldig. I dommen
kritiseres virksomhetsledelsen i
kommunen for ikke å ha tatt
de ansatte på alvor.
Kvinnen arbeidet som assistent
ved tjenesten for funksjonshemmede, og hun ble oppsagt
etter at hun slo en funksjonshemmet bruker på kinnet.
– Det var en ren reflekshandling, sa hun i retten, og forklarte
at det skjedde mens brukeren
kastet gjenstander, rev ned
gardiner og spyttet henne i
ansiktet.
I løpet av rettssaken har flere
ansatte vitnet og fortalt retten om
fysiske og psykiske påkjenninger
på jobb. Ifølge Finnmark Dagblad
har de over tid blitt slått med
Totalt er det budsjettert med
5,8 millioner i 2011.
Trenger nye bidragsytere
Den planlagte utvidelsen av aktiviteten i barnebyen innebærer at
budsjettet for 2012 ligger på om
lag sju millioner.
Illustrasjonsfoto: Titti Brun
Ugyldig
oppsigelse
SOS-FADDER: Avser du en 50-lapp eller mer i måneden, er du med på å
sørge for at disse ungene i Fagforbundets barneby får en god hverdag.
KOMMUNEN TAPTE: Hammerfest
tingrett mener oppsigelsen av
39-åringen er ugyldig.
gjenstander, blitt spyttet på, bitt,
lugget og sparket. De fortalte
også at de ikke har fått opplæring
og trening i å takle slike episoder.
Rutinene for å håndtere utagerende og aggressive brukere var
også fraværende eller mangelfulle,
ifølge vitnene.
Tingretten mener oppsigelsen
av 39-åringen er ugyldig. I kjennelsen skriver den at problemene
ble bagatellisert, og at det virker
som om ledelsen i kommunen
mente de ansatte ikke var utsatt
for så store påkjenninger som de
selv mente.
Retten finner ingen grunn til å
betvile de ansattes forklaringer av
hvordan arbeidsforholdene var.
Den skriver videre at ledelsen i
kommunen har vist liten innsikt
og evne til å ta inn over seg at de
har et overordnet ansvar for de
ansattes sikkerhet og arbeidsmiljø.
I tillegg til at oppsigelsen av
assistenten er kjent ugyldig, er
Hammerfest kommune dømt til
å betale henne 125.000 kroner i
erstatning og saksomkostningene
hennes.
Fagforbundets hovedtillitsvalgt i
Hammerfest, Pål Mansika, er fornøyd med dommen.
– Den sier det som er å si, og vi
er selvfølgelig glad for at det nå er
over, sier han til Finnmark Dagblad.
– For å klare det, trenger vi
1000 nye bidragsytere, eller gjennomsnittlig 50 i hvert fylke, sier
Stein Guldbrandsen. Han håper
derfor verving av bidragsytere blir
et tema på alle fagforeningsårsmøtene i januar.
Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN
HARDERE STRAFF
Arbeidsgivere som diskriminerer
kvinnelige jobbsøkere ved å stille
spørsmål om planer om familieforøkelse, skal straffes hardere,
varsler likestillingsminister Audun
Lysbakken. I likestillingsloven står
det at arbeidsgiver ikke kan stille
spørsmål om familieplanlegging
under et jobbintervju.
PF
EN AV TRE LIDER AV
JOBBSTRESS
En av tre nordmenn lider av jobbrelatert stress. Av landene som er
med i den europeiske undersøkelsen, kommer belgiske arbeidsforhold dårligst ut, mens norske
og nederlandske arbeidstakere
har det best. I Norge svarer 61
prosent at de takler jobbforholdet
sitt bra.
PF
EGET HELSEATLAS
Helse Nord og fylkeskommunene
Nordland, Troms og Finnmark har
i fellesskap lansert et helseatlas
for Nord-Norge. Målet er økt
kunnskap om folkehelse.
PF
Tekst: PER FLAKSTAD
TEMA: FATTIGDOM
Hver tiende nordmann er fattig etter EUs
Fattigdommens
Tekst: SIDSEL HJELME Foto: WERNER JUVIK
Per-Arne Carlsen
Alder: 62 år
Sivilstand: Singel
Økonomi: Tidsbegrenset uførepensjon,
4000 kroner hver 14. dag.
− Det er ganske rart ikke å delta, sier Per-Arne.
Som fotograf hadde han verden som arbeidsplass. Han
jobbet blant stjerner og kongelige, og vanket blant samfunnstopper i politikk, kultur og næringsliv.
− Første gang jeg gikk på Frelsesarmeen for å hente mat,
var for seks år siden. Det var helt forferdelig, og jeg følte meg
fullstendig lammet. Men i dag henter jeg mat der med glede.
Raset startet med en flyulykke i 1989 der 55 mennesker
mistet livet. Per-Arne var den 56. passasjeren – som måtte
ta rutefly fordi Partnair-flyet var fullt. Der og da priset han
livet. Traumene ble aldri bearbeidet, men gjorde seg stadig
mer gjeldende.
− Jeg isolerte meg både faglig og sosialt. Problemene
vokste, det samme gjorde regningsbunkene, mens inntektene fra fotograferingen minket.
− Jeg hadde et flott hus, atelier og venner. Nå er alt
borte.
Per-Arne beskriver tilværelsen som en evig karusell,
som det til tider også er behagelig å være på:
− Jeg får mat, jeg har et sted å bo, pengene kommer.
Men det er mye som ikke er der. Som fotograf var jeg
nummer én. Nå er jeg nullstilt.
− Hva tenker du om din egen framtid?
− Å være fotograf uten kamera er ikke greit. Jeg har
en lang liste med prosjekter, og søkte Nav om penger
til utstyr. De mener det ikke er noe marked for meg, og
vil ha meg over på trygd. Men jeg vil heller jobbe.
«Første gang jeg gikk på
Frelsesarmeen for å
hente mat, følte jeg meg
fullstendig lammet.»
beregninger. Vi har møtt noen av dem.
mange ansikter
Bente Solberg
Alder: 39 år
Sivilstand: Samboer
Økonomi: Arbeidsavklaringspenger fra
Nav. 10.000 kroner i måneden
utbetalt. I tillegg bostøtte som dekker 7000 av husleia på 9000.
«Ingen ansetter en
som går på metadon
og har et ti år stort
hull i cv-en.»
Med sykepleierutdanning og flere års arbeidserfaring, mener Bente
at hun har mye å bidra med i samfunnet. For seks år siden sto hun
i Skippergata og solgte hasj da en som selv jobbet frivillig i Blå
Kors spurte om hun ikke heller ville begynne der enn å henge på
gata.
Forrige jobb lå mange og tunge rusår tilbake. At noen ga
henne en ny sjanse, ga livet en ny vending.
− Du kan ikke være narkoman og samtidig stå i døra på Blå
Kors, fastslår Bente som nå har vært rusfri i flere år. Hun er i
dag leder for dørvaktene på Blå Kors Kontaktsenter. Men
100 prosent jobb og mye ansvar betyr ikke 100 prosent lønn.
Bente er prisgitt støtten fra Nav fordi arbeidsgiver ikke har
midler til å lønne henne.
− Hvordan får du det til å gå rundt med 10.000 kroner
i måneden?
− Jeg er så heldig at jeg får mye mat på jobben, og røyk
får jeg kjøpt billig. Men Cola light må jeg ha. Om det
kniper, så prioriterer jeg Cola framfor mat.
− Hvilke planer har du for framtida?
− Jeg håper å få jobb, men ingen ansetter en som går
på metadon og har et ti år stort hull i cv-en. Jeg drømmer
om å jobbe med rusmisbrukere, men prøver å holde forventningene nede. 31. desember er det slutt på arbeidsavklaringspengene fra Nav. Hva jeg skal gjøre da, aner
jeg ikke.
– Hva med uføretrygd?
− Det ville være helt feil. Jeg er 100 prosent arbeidsfør.
<
TEMA: FATTIGDOM
Fakta: På Frelsesarmeens slumstasjoner er det
i år 40 prosent flere brukere enn i fjor.
Gordona Ilic
Alder: 54 år
Sivilstand: Skilt, tre voksne barn, tre barnebarn.
Økonomi: Arbeidsavklaringpenger fra Nav,
3000 kroner i måneden.
− Hva skal jeg gjøre når jeg våkner om morgenen? Jeg har ikke andre
steder å gå enn hit, sier Gordona. Så sant smertene er til å holde ut,
setter hun seg hver morgen på trikken til Fattighuset i Oslo sentrum.
− Jeg jobber for å holde meg oppe. Å hjelpe andre gir meg en god
følelse.
Framtidshåpet var annerledes da hun giftet seg med en nordmann og
flyttet til Kirkenes for ti år siden. I Serbia var hun næringslivsjournalist.
Nå begynte hun å jobbe på sykehjem. Kombinasjonen av tungt arbeid
og mishandling på hjemmebane ble snart ikke til å bære.
Først kom sykmeldingene, så skilsmissen. Etter gjentatte forsøk
på å komme tilbake i jobb, måtte hun til slutt gi opp. Inntekten
ble redusert med en tredel, utgiftene var de samme.
Samtidig dukket vonde barndomsminner fra fattigdom
og mishandling opp. Men Gordona var likevel blant de
heldige unge i Titos Jugoslavia. Hun fikk statsstipend
og alle muligheter.
− Jeg danset ballett, spilte fiolin og klaver, gikk
på universitetet.
Angsten for å havne i fattigdom igjen har aldri
helt sluppet taket. Kroppen kjente igjen tegnene da livet slo floke på seg. Gordonas liv er
preget av smerter og sykdom – og dårlig økonomi.
− I alt det vanskelige har én ting vært
viktigere enn alt annet: At barna mine ikke
skulle arve fattigdommen jeg selv hadde
arvet fra min mor. Nå har alle tre utdanning og jobb. Så kanskje har jeg nådd
målet.
− Hvordan ser du på framtida?
− Helsa blir ikke bedre. Men får jeg
pensjon, blir økonomien litt bedre. Jeg
har noe opptjent tjenestepensjon fra da
jeg jobbet på sykehjem.
− Ellers vil jeg jobbe som frivillig så
mye jeg klarer. Jeg prøver å leve dette livet.
Men det er ikke lett.
«Det viktigste er at
barna mine ikke har
arvet fattigdommen
jeg selv arvet fra
min mor.»
Fakta: Fattigdommen øker mest i barnefamilier.
Aina Røsand
Alder: 39 år
Sivilstand: Singel, to hjemmeboende barn på 20 og 11 år.
Økonomi: Arbeidsavklaringspenger fra Nav og deltidsjobb
i bakeri. Får utbetalt 2800 kroner hver 14. dag. Alle faste
utgifter betales av Nav.
«Vi må kutte ned
på maten for å ha
råd til vintersko.»
− Det går ikke. Det går ikke i det hele tatt, sier Aina. I dag
har hun fått «lønn» på 2800 kroner, penger som skal
rekke til mat og klær til henne selv, en voksen sønn
og datteren på 11.
− Særlig på denne tida av året er det vanskelig.
Vi må ha mye til vinteren. Både klær og sko.
Datteren min er heldig og arver mye, men sko må
vi kjøpe nye. Da blir det å kutte ned på maten
for å ha råd til vintersko.
− Når det er helt tomt, hender det at jeg
spør faren min om hjelp. Det er flaut. En
gang i året kjører vi og handler så jeg kan
fylle opp fryseren. Heldigvis går jeg aldri
på byen, og ikke røyker jeg heller. Jeg
tenker mye på penger. Sjekker hele
tida hva jeg har igjen. Jeg er så lei av
å ha det slik.
− Ser du utsikter til at økonomien blir bedre i framtida?
− Jeg har akkurat begynt i jobb på et
bakeri på Tangen. Det er min første
ordinære jobb siden jeg var gravid for 11
år siden.
− Det er fint å jobbe igjen. Nå jobber jeg
deltid, men jeg håper det blir fulltid etter
hvert. På bakeriet får jeg også med meg billige brød
og rundstykker.
Å få lønn vil ikke umiddelbart bedre Ainas økonomi. Så snart hun får lønn, dukker også gamle
kreditorer opp. Hun skylder ikke store beløp,
men nok til at kreditorene kjemper om å komme
først i køen når hun begynner å jobbe.
− Det er bare slik det er. Jeg har ingen å støtte
meg på.
<
TEMA: FATTIGDOM
Fakta: Fellesnevneren for fattige er at de
står utenfor arbeidsmarkedet.
Olga Dryll
Alder: 20 år
Sivilstand: Har kjæreste
Økonomi: Individstøtte fra
Nav, 4500 kroner i måneden. I tillegg
bostøtte på 5000 som dekker husleie. Vikarjobber i barnehage.
«Heldigvis er jeg
i et miljø der folk er
opptatt av politikk,
ikke av merkeklær
og fine ting.»
Som jobbsøker er Olgas erfaring soleklar: Polakker er ikke norske
arbeidsgiveres førstevalg, ikke en gang når de har norsk ungdomsskole. At hun snakker norsk uten aksent synes ikke på søknaden,
så først da hun omsider kom til intervju, løsnet det. Nå plinger det
rett som det er på Olgas telefon med tilbud om vikardager i
barnehage. Men enn så lenge er sosialhjelp hennes eneste sikre inntekt.
− Man blir vant til å være fattig. Men jeg må hele tida kalkulere
og prioritere. Jeg kjøper brukte klær og finner billige ting på
nettet. Heldigvis er jeg i et miljø der folk er opptatt av politikk, ikke av merkeklær og fine ting.
Til forskjell fra mange andre 20-åringer har Olga ingen
foreldre å støtte seg på når det kniper.
− Det er jeg som må hjelpe mamma. Det har jeg
måttet gjøre hele livet. Jeg prøver å gi henne halvparten av pengene jeg får hver måned.
− Da jeg var liten, hadde vi ikke penger i det
hele tatt. I perioder spiste mamma og jeg bare
poteter. Poteter til frokost, lunsj og middag.
Det vanskeligste med å vokse opp i fattigdom,
er jul og sommerferier når alle andre har
planer. De siste årene har ikke mamma og jeg
feiret jul i det hele tatt – og da går det greit.
Problemer hjemme gjorde at Olga ikke fikk
fullført videregående. Nå er målet å ta opp
igjen skolegangen.
− Jeg får ikke støtte fra Lånekassa, så jeg må
ha mer jobb for å betale for skolen.
−Hvis du tenker deg fem år fram i tid, hvor
håper du å være da?
− Da skal jeg ha fullført videregående og være i
gang med studiene, enten i sosialt arbeid eller i
sosiologi.
− Fattigdommen preger helsa både fysisk og
psykisk, men alt dette har også gjort meg sterkere.
Bedre enn jeg har det nå, har jeg aldri hatt det.
Sliter du med gjeld? Dette er Lailas råd:
• Kontakt bank eller gjeldsrådgiver hos Nav for å sette opp et budsjett.
• Prøv å spare litt hver måned, selv mindre beløp hjelper.
• Har du forsøkt å forebygge, er det lettere å be om hjelp når du trenger det.
Laila Wolles
Alder: 46 år
Sivilstand: Skilt, to voksne barn
Økonomi: Rådgiver i Velferdsalliansen, årslønn 380.000.
En fortid som gjeldsoffer tok åtte år av livet hennes.
− Jeg så ikke på meg selv som fattig før datteren min en dag skrek: Jeg er
så drittlei av å ha en fattig mamma.
Laila var alenemor og student. Økonomien var trang, men ikke dårlig –
inntil hun krasja bilen.
− Jeg måtte utsette andre regninger for å betale reparasjonen. Skjøv på
husleie, strøm og telefon. Så røk vaskemaskin og kjøleskap, og jeg så
ikke andre muligheter enn å kjøpe nytt på kjøpekort.
Regningene hopet seg opp, det ble purringer og inkassokrav. Følelsen av
avmakt steg, men Laila holdt problemene for seg selv. Et forsøk på å kontakte gjeldsrådgiver gjorde det verre enn noen sinne.
− Jeg kom dit med alle uåpna brev. Men da han foreslo at
barnevernet kunne kobles inn, rømte jeg kontoret sammen med
bæreposen min. Jeg ble vettskremt, gikk inn i total finansfobi og fikk
hjerteklapp bare av å se på postkassa. Samtidig begynte jeg å
kjenne på noe fremmed og veldig sårbart: Var jeg i tillegg blitt en
dårlig mor?
Da et nytt forsøk på å kontakte gjeldsrådgiver stoppet opp fordi
saksbehandleren sluttet og ingen ny var på plass, ség sinnet på.
− Jeg ble rett og slett dritforbanna. Jeg tok kontakt med Namsmannen, men fikk ikke hjelp der fordi gjelda mi var for liten.
Jobben måtte jeg gjøre selv, fikk jeg beskjed om. Og så begynte
jeg å sortere. Mye kunne kastes, det var purring på purring, og
det var en spore til optimisme da jeg så at haugene minket.
Et lykketreff gjorde at Laila fikk refinanisert den samlede
gjelda i en bank, og dermed kunne hun forhandle med
kreditorene om oppgjør. 80 prosent av dem gikk med på å
redusere sitt utestående.
− Det var litt fest i stua når jeg kunne overføre pengene til
konto og kvitte meg med kreditorene, ler Laila. Men de
vonde følelsene slipper ikke taket selv om hun i dag har fast
jobb og ordnet økonomi.
− Årene med gjeld sitter i kroppen. Det har vært veldig
vanskelig å snakke om. Du blir syk av å være fattig.
«Jeg hadde bare
lyst å forsvinne
fra alt.»
<
TEMA: FATTIGDOM
Fattige i Oslo Vest skammer seg over
andre ting enn fattige på Østkanten.
Nå forskes det på fattigdom og skam
i ulike samfunn over hele verden.
Tekst: INGVILL BRYN RAMBØL
En skam å være
fattig blant rike
F
Foto: Sonja Balci, HiOA
attigdom er relativt. En fattig familie i Norge
har mye mer å leve av enn fattig familie i
Uganda. Men skammen over å skille seg ut,
over ikke å leve opp til forventningene, er den
samme. Den ugandiske moren som sender barna av
gårde i plastsko føler like mye skam som en småbarnsmor på Oslos vestkant som kjører sitt barn i
barnehagen i en gammel bil. Det forteller Erika Gubrium. Hun er førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo
og er, sammen med professor Ivar Lødemel, ansvarlig
for prosjektet The Shame of Poverty her i Norge.
Det store, internasjonale prosjektet ledes fra Oxford,
og ved siden av Norge er Uganda, India, Kina, Storbritannia, Pakistan og Sør-Korea med. Hensikten er å
undersøke hvordan skam oppleves av folk som lever i
fattigdom i land med ulikt velstandsnivå.
Erika Gubrium, førsteamanuensis ved
Høgskolen i Oslo.
Skjult fattigdom
– Norge er med som eksempel på et land med høy levestandard og høyt velferdsnivå. Men det å være fattig
i et slikt land, med store forventninger til velstand
og mobilitet, er også en stor belastning, sier Erika
Gubrium.
– I et land der ingen behøver å sulte eller bo på gata,
er det kanskje mer skjult fattigdom enn i mange andre
land, tror hun.
– Folk lukker seg inn bak døra til sin kommunale
leilighet, og tør ikke delta i samfunnet av frykt for å avsløre sin fattigdom. Dermed er det ikke bare økonomien som fører til isolasjon, men også selve
skammen.
MATKØ: Hver
fredag fra klokken
12 er det matutdeling på Fattighuset
i Oslo. Som regel
står over 200 i kø
idet dørene åpnes.
Erika Gubrium og de andre i den norske gruppa har
dybdeintervjuet 28 Nav-klienter i tre ulike norske
samfunn: En velstående forstad vest i Oslo, et industriområde på østkanten og en kystby i Nord-Norge.
Resultatene forsterker inntrykket av at fattigdom er
relativt, og at skamfølelsen avhenger mer av omgivelsene enn av størrelsen på husholdningsinntekten.
Lyver om jobb
– I Oslo Vest, der de fattige er omgitt av familier med
to biler, stort hus og hytte på fjellet, viste menneskene
vi snakket med stor redsel for å stikke seg ut, å «oute»
seg selv som fattige, forteller Gubrium. – For familier
som bor i små, kommunale leiligheter, kan bare det å
invitere venner på besøk være forbundet med skam
fordi alle andre har store hus.
– På Østkanten i Oslo var ikke det å bo trangt eller
ha gammel bil like problematisk. Her snakket folk mer
om skammen ved å være arbeidsløs, og ikke bidra til
Foto: Scanpix
Fattigdomsgrensa:
– Over hundre
tusen norske barn
lever under fattigdomsgrensa, mener
Knut Arild Hareide (KrF),
mens regjeringen mener
tallet er under halvparten
så stort. Årsaken til
uenigheten er at det er
ulike måter å beregne
fattigdom på.
EUs skala:
11 prosent av
Norges befolkning
er fattige.
• Slik regnes tallet ut:
De som tjener mindre enn
60 prosent av medianinntekten,* er i risikosonen for
å bli fattige. I Norge er 60
prosent av medianinntekten for en enslig person
171.000 kroner.
OECDs skala:
6 prosent av
Norges befolkning
er fattige.
samfunnet som gode borgere. Vi intervjuet til og med
noen som hadde fortalt familie og venner at de hadde
en jobb, selv om de ikke hadde det, sier Gubrium.
Gavepress
Gaver er et stort tema blant dem som er intervjuet både
i Norge og i India.
– En mor fra Oslo Vest fortalte om hvor vanskelig det
er når datteren blir invitert i bursdag og de ikke har råd
til å gi like fin gave som de andre barna. På samme
måte føler indiske lavinntektsfamilier skam når de ikke
kan ha med seg den gaven som forventes ved bryllupsmottakelser og liknende.
– Tiltak må skreddersys
De norske intervjuobjektene ble også spurt om sine erfaringer med hjelpetiltakene fra Nav. Svarene gir et
bilde av et slags hierarki innenfor Nav-systemet, der
midlertidig arbeidsløshet og uføretrygd er på toppen,
og sosialhjelp er på bunnen. Kvalifiseringsprogrammet,
som er et av tiltakene regjeringen satte i gang som ledd
i kampen mot fattigdommen i 2007, havner midt imellom.
– Erfaringene folk har med Kvalifiseringsprogrammet, er veldig blandede, sier Gubrium.
– De som sto langt unna arbeidslivet, følte at
kvalifiseringsprogrammet var nyttig fordi det brakte
dem ett skritt nærmere en jobb. Mens de som ikke
hadde vært ledige så lenge og som hadde fast jobb som
mål, var mindre fornøyde. Det viser at tiltak mot
arbeidsløshet må skreddersys den enkelte i større grad
enn det som blir gjort i dag. Det nytter ikke å sette opp
fire kurs og sluse alle inn i ett av dem.
– Et av målene med prosjektet er å finne ut hvilke tiltak som faktisk virker mot fattigdom, sier Erika
Gubrium, som håper politikerne vil ta hensyn til forskningsresultatene når de planlegger sin politikk i
framtida.
• Slik regnes tallet ut:
Alle som tjener mindre enn
50 prosent av medianinntekten,* regnes som
fattige. I Norge er 50
prosent av medianinntekten for en enslig
person 119.000 kroner.
* Medianinntekten er den inntekten som ligger helt i midten
hvis man legger alle inntektene etter hverandre.
I 2009 var medianinntekten
i Norge 285.000 kroner.
INTERKOMMUNAL ETTERUTDANNING
Follo-kommunene har noe som kalles «Kompetansehjulet i Follo» der alle kommunene i
regionen deltar. Dette er et samarbeidsorgan
for kompetanseutvikling blant ansatte i pleieog omsorgstjenesten.
– Like viktig å
forebygge som
å behandle
Fra nyttår får kommunene ansvar for å ta seg av pasienter
som tidligere ble behandlet på sykehus. I Follo-regionen i
Akershus har kommunene samarbeidet om dette siden 2009.
Tekst og foto: PER FLAKSTAD
– Kommunene kommer til å møte mange utfordringer når de får et større ansvar for innbyggerne før, i stedet for og etter sykehusopphold. Det blir viktig å tenke helhet i
tilbudet. Å forebygge sykdom blir en sentral
oppgave ved siden av å ha et behandlingstilbud, sier Ingvild Belck-Olsen.
Hun leder et interkommunalt prosjekt i
Follo der kommunene har gått sammen om
å finne løsninger på de utfordringene samhandlingsreformen gir dem.
– Det viktigste blir å tilrettelegge tilbudene
slik at pasientene får best mulig tjenester
også når kommunene overtar ansvaret, sier
Belck-Olsen.
Må heve kompetansen
Anita Lorentzen er hovedtillitsvalgt for Fagforbundet i Ski, og hun sitter i prosjektgruppa. Hun understreker at samhandlingsreformen kommer til å kreve at kommunene
gir de ansatte tilbud om å heve kompetansen
sin.
– Verken sykehjem eller hjemmetjeneste
kommer til å være uberørt av reformen, og
helsefagarbeidere må få oppgradert kunn16 < Fagbladet 12/2011
skapen sin for å møte nye utfordringer.
Kanskje kan det også bli nødvendig å se på
deler av innholdet i helsefagutdanningen,
sier hun.
– I tillegg blir det viktig å se på grunnbemanning og stillingsstørrelser. Skal kommunene klare å rekruttere nye medarbeidere
med riktig kompetanse, og videreutdanne
sine egne ansatte, blir det også viktig å tilby
dem attraktive stillinger. De må også gi en
økonomisk uttelling til dem som ønsker å
bruke tid og krefter på å skaffe seg den kunnskapen som kommunene trenger, mener
Anita Lorentzen.
Frisklivsarbeid
I månedsskiftet oktober–november la prosjektgruppa fram en delrapport som anbefaler at Follo etablerer lokalmedisinsk
senter i regionen. I tillegg mener prosjektgruppa at hver kommune bør ha minst én
frisklivskoordinator og en frisklivssentral.
I tillegg bør det etableres en frisklivsklinikk i tilknytning til lokalmedisinsk
senter.
– Frisklivssentraler, der mennesker kan få
ØYEBLIKKELIG
HJELP FRA 2016
Fra 2016 får kommunene en plikt til
å ha et døgntilbud
for øyeblikkelig
hjelp. I første omgang gjelder dette
somatikk, men det
skal etter hvert
vurderes om
døgntilbudet om
øyeblikkelig hjelp
også skal omfatte
psykisk helse og
rus.
Plikten til å tilby
døgnopphold skal
fullfinansieres ved
at penger gradvis
overføres fra de
regionale helseforetakene fra
2012 til 2015.
FOLLO
Regionen i Akershus
består av sju kommuner: Oppegård,
Ski, Ås, Vestby,
Enebakk, Nesodden
og Frogn.
Regionen har
ca. 128.000 innbyggere. Lengste
kjørevei til Ahus,
regionens sykehus,
er ca. seks mil.
MEDFINANSIERING FOR SYKEHUSBEHANDLING
Fra 1. januar innføres det en plikt til kommunal medfinansiering av sykehusbehandling. Det skal imidlertid ikke betales for kirurgi, fødsler, nyfødte barn og behandling
med bestemte, kostbare legemidler. Finansieringsplikten gjelder heller ikke innenfor
psykisk helsevern, rusbehandling og opphold i private opptreningsinstitusjoner.
I statsbudsjettet for 2012 er det satt av fem milliarder kroner som frie midler til
kommunene for å dekke denne finansieringsplikten.
MÅ BETALE FOR
UTSKRIVNINGSKLARE PASIENTER
Fra 1. januar får kommunene betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter. Betalingssatsen er 4000
kroner pr. døgn. Betalingsplikten gjelder ikke
pasienter innenfor psykisk helsevern, rusbehandling
og private opptreningsinstitusjoner.
ALLE BERØRT: – Ingen ansatte i helsesektoren kommer til å være uberørt av
samhandlingsreformen, mener hovedtillitsvalgt Anita Lorentzen (t.v.) og prosjektleder Ingvild Belck-Olsen.
veiledning og råd i forhold til levevaner og
livsstil, er et lavterskeltilbud som har dokumentert effekt. Dette kan kombineres med
en frisklivsklinikk som kan diagnostisere
og behandle mennesker med blant annet
kroniske smerteplager, sier Ingvild BelckOlsen.
– Denne reformen står på to ben. Hvis vi
ikke klarer å utsette og begrense sykdom
gjennom forebygging, vil det bli svært vanskelig å lykkes, fortsetter hun.
Skynde seg langsomt
– Prosjektgruppa foreslår en utredningsperiode på ett år. Siden dette er en reform
som berører nesten alle ansatte i helsesektoren, er det viktig å forankre alle beslutninger og vedtak både politisk og administrativt. Derfor mener vi det er riktig å skynde
seg langsomt, sier Belck-Olsen.
Selv om reformen trer i kraft fra 1. januar,
er det ikke slik at pasienter ikke blir fulgt
opp i kommunene som ikke har rukket å
etablere et tilbud til dem. Men kommunene
får et finansieringsansvar for utskrivningsklare pasienter som blir liggende på sykehus. Døgnsatsen er satt til 4000 kroner.
Samhandlingsreformen er i utgangspunktet
fullfinansiert, så kommunene kan betale
med penger de får fra staten.
– Summen skal gå i null. Derfor har kommunene fortsatt tid til å bygge opp et godt
tilbud slik at pasienter får de tjenestene de
skal ha, sier Belck-Olsen.
Pengene fra staten er overført fra helseforetakene, og meningen er at kommunene
mer og mer skal bruke dem til å finansiere
egne tilbud og i stadig mindre grad betale for
oppfølging andre steder, ifølge Helse- og omsorgsdepartementet.
Med rett til heltid
– Fagforbundet har aldri sagt at alle
turnusarbeidere skal jobbe annenhver
helg, sier nestleder Mette Nord.
D
ebatten har rast både i og utenfor forbundet etter at Fagforbundet åpnet for at noen
helsearbeidere må jobbe ekstra
helger for at flere skal få full stilling.
– Dersom du i dag jobber sjeldnere enn
hver tredje helg, kan det være behov for at
du solidarisk bidrar med to til fem helger
mer i året, slik at kollegaer skal få mulighet
til å jobbe heltid, sier Nord.
– Mange deltidsansatte må jakte på ledige
vakter for å sikre månedslønna, og jobber
ofte på kvelder og i helger. Ulempene for
disse ansatte er så store at vi som fag-
organisasjon ikke kan sitte stille og se på.
Det må være en rettferdig skift- og helgebelastning på alle som jobber på arbeidsplasser som er i gang 24 timer i døgnet, 7
dager i uka og 365 dager i året, presiserer
hun.
Historisk avtale
Målet om å få flere i full stilling ligger også
bak den nye avtalen mellom Fagforbundet
og arbeidsgiverforeningen Spekter.
– Vi må avslutte «stillingskrigen» og gå
sammen om å normalisere forholdene i
helsesektoren slik at hovedregelen er hele
stillinger, sa lederen i Fagforbundet, Jan
Davidsen, da han undertegnet avtalen.
– Også arbeidsgiverne ser fordeler i å
redusere bruken av deltid og innleid
arbeidskraft, sa viseadministrerende
direktør i Spekter, Anne-Kari Bratten.
Hun var heller ikke fremmed for tanken
om at en justering av ulempetillegget tas
opp i vårens lønnsoppgjør.
Mangler ikke helgevakter
For mange er nettopp høyere helgetillegg
en forutsetning for å gå med på å jobbe
flere helger. I Trondheim kommune får de
ansatte et tillegg på 2000 kroner hvis de tar
en helgevakt ekstra. Resultatet er at det
sjelden eller aldri er mangel på helgevakter.
Det som startet som et forsøksprosjekt er
over, og ordningen er nå i drift, foreløpig
fram til 1. april neste år.
– Alle ville være med, sier Kristin Sæther,
som er leder i Fagforbundet Trondheim.
Hun opplyser at Fagforbundet har vært
MØTTE MEDLEMMENE: Fagforbundets
nestleder Mette Nord diskuterte heltid og
helgearbeid med medlemmer i Drammen.
med på å sponse ordningen gjennom lokale
forhandlinger.
– Jeg tror de to store gulrøttene er ekstra
penger til dem som vil jobbe mer og at
helgejobbingen er frivillig. Folk er opptatt
av å ha litt styring med helgevaktene selv,
og samtidig betyr det mye for dem at
innsatsen blir verdsatt – også i kroner og
øre, sier Inger Mathisen, hovedtillitsvalgt
med ansvar for helse og velferd.
Valgkamptema
– Fagbevegelsen viser samfunnsansvar når
den går inn i diskusjonen om heltid og mer
helgearbeid, sier Arbeiderpartiets nestleder
og parlamentarisk leder på Stortinget,
Helga Pedersen.
Hun er også nyvalgt som leder i programkomiteen som skal sy sammen partiets
valgkampprogram foran stortingsvalget i
2013, og hun tror at arbeidsliv og arbeids-
ENIGE: Jan Davidsen i Fagforbundet og
Anne-Kari Bratten i Spekter undertegner
samarbeidsavtalen for å få flere hele stillinger.
tidsordninger kan bli et viktig tema i valgkampen.
– Der høyresiden ønsker å liberalisere
loven og svekke arbeidstakernes rettigheter,
ønsker vi å holde fast på blant annet bestemmelsene om normalarbeidstid. For oss
er det helt uproblematisk at organisasjonene sentralt må godkjenne dispensasjonssøknadene. Etter vårt syn bidrar dette
til å kvalitetssikre avtalene, og de aller
fleste blir jo også godkjent, sier Pedersen.
Les mer på www.fagbladet.no
Vi er LOfavørs
LOfavørs forsikringsselskap.
forsikringss
kring
Hva betyr
betyr det for
for deg?
Først og fremst kan du være sikker på å få forsikrin
med gode vilkår. Du kan også føle deg trygg på å få
rask og god behandling hvis uhellet er ute, for
SpareBank 1 Forsikring har Norges mest
fornøyde kunder etter skade.
ä %HGUHGHNQLQJS§IRUVLNULQJHQH
ä 7DNRQWDNWYLEHUHJQHUKYDGHWNRVWHU
RJKMHOSHUGHJ§E\WWH
Portrettet
TTekst: TITTI BRUN Foto: WERNER JUVIK
Den politiske arven binder ham både til livet
og døden. Savnet etter Torjus er svart, og jula
blir steintøff. Sorgen bearbeider han ved å jobbe
med noe utover seg selv.
Rød arv
Trond Henry Blattmann
Alder: 47 år
Familie: Kone og en datter
Aktuell: Leder Nasjonal støttegruppe
for 22. juli-hendelsen
Hvordan gå videre i livet etter en fullstendig meningsløs død? Etter 22. juli har
mange foreldre og pårørende måttet finne en
måte leve videre etter å ha gravlagt sine barn.
Trond Henry Blattmann er en av dem.
Sønnen Torjus dro på sin andre AUF-leir på
Utøya i juli. Han kom ikke hjem. Torjus var
17 år da drapsmannen tok livet hans. Far,
mor, lillesøster, pårørende og venner er nødt
til å leve med minner i stedet for med Torjus.
Trond Blattmann sa ja til å være leder for
den nasjonale støttegruppa for 22. juli. Midt
oppe i egen sorg, og usikkerhet om hvordan
livet skal bli etter det uendelig grusomme
vendepunktet, valgte han å lede støttegruppa
for alles sorg.
– Hvordan makter en pappa det?
– Noen må gjøre det. Det er et viktig
arbeid. I den grad noen pårørendes hverdag
kan bli litt enklere, så er dette ekstremt meningsfylt å gjøre. Dette er vel min måte å behandle sorgen på, sier han før han løfter
hodet litt, og legger til:
– Og jeg vet at Torjus ville satt pris på det.
For pappa går stadig på grava og snakker
med Torjus.
– Jeg forteller ham åssen livet er. Og at jeg
elsker ham.
Torjus er med gjennom hele samtalen vår.
Som en tåre. Som et smil. Som en sønn som
ble drept for noe han trodde på. Det er
mange politiske sammenhenger i Trond
Blattmanns liv. Den røde familietråden
strekker seg bakover i generasjoner.
Blattmann-navnet stammer opprinnelig fra
Sveits. En forfader kom midt på 1800-tallet
til Norge for å lære oss å lage ost. Med det
slo den blattmannske arbeiderhistorie rot i
Norge. En gren Blattmann var streikeleder
under Rjukan-streikene på 1900-tallet. Han
ble svartelistet av arbeidsgiverne og tvunget
til å flytte til Mo i Rana for å skaffe seg lønnet
arbeid.
Trond Blattmann kan sine aner. Han forteller lett om det ene familieeplet etter det
andre; de har tydeligvis ikke trillet langt fra
den røde stammen noen av dem. Aktive i
arbeiderbevegelsen og i idretten. Begge engasjementene gir grundig opplæring i organisasjonslivet, i hvordan stable bit på bit
for å bygge en bedre verden.
Morsslekta er fra Kristiansand, der Trond
Blattmann vokste opp og bor med sin
familie. Oldefaren stiftet arbeidernes idrettslag. Bestefaren var tillitsvalgt på fabrikken,
den gangen de fikk beskjed om å drikke melk
for å tynne ut blyet i blodet.
– Bare tull, vet du, men det sier noe om
arbeidsforholdene den gang.
Bestefaren hisset også på seg kristenfolket
i Kristiansand da han sloss for å bygge
samfunnshus lokalt i Vågsbygd, en bydel i
Kristiansand.
– Mor har fortalt at det ble tisket om at
denne arbeiderbevegelsen nok var djevelens
verk, med dans og greier. Men samfunnshus
ble det.
Mor Blattmann er heller ingen liten kriger.
I 16 år satt Aud Blattmann på Stortinget for
Arbeiderpartiet. Far Blattmann var tillitsvalgt
i Norsk Kommuneforbund, som nå er Fagforbundet.
Portrettet Trond Henry Blattmann
Med slike aner kunne man tro at veien var
staket opp for et alvorlig ungdomsopprør, og
brudd med all denne samfunnsansvarlige
bevisstheten. Men sånn ble det ikke.
På 1960-tallet var det fortsatt vanlig med
husmor i heimen, mens far jobbet. Ikke
minst på Sørlandet. Under Tronds oppvekst
både jobbet Mor Blattmann, hun var aktiv i
fagforeningsarbeid i Norsk Kommuneforbund og satt i politiske møter på kveldstid.
– Du hadde en litt annerledes oppvekst
enn mange i nabolaget. Var det vanskelig?
Etter en ørliten pause og et litt spørrende
blikk, svarer Blattmann at det alltid var mye
liv og diskusjoner hjemme som han lærte
mye av. Hele slekta diskuterte i hverdagen og
feiret 1. mai med høytidsstemt fellesfrokost i
finstasen hos besteforeldrene.
– Men moren din satt nesten alle tenårene dine i Oslo; ble det ikke et savn?
Igjen et litt undrende blikk før han svarer.
– Nei, hvorfor det. Vi var jo så stolte. Hun
var første kvinne fra Vest-Agder på Stortinget.
Sånn er det. Trond Blattmann har en historie han er en stolt del av. Den gjør ham
sterk. En handlekraftig, energisk styrke. En
rød rettesnor for valg som skal tas i livet.
– Hvorfor ser verden annerledes ut i dag
enn for bestefar på Falconbridge? Jo, fordi
fagbevegelsen dro i riktig retning, sier han litt
strengt og ser med alvorlige øyne på meg.
Han får det til å høres enkelt, sikkert og
trygt ut.
Det er kanskje noe av grunnen til at han ble
valgt inn i elevrådet allerede på barneskolen.
Som tillitsvalgt i militæret. Og etter å ha tatt
fagbrev som grunnarbeider, begynte han i Ingeniørvesenet i Kristiansand kommune – og
fortsatte som tillitsvalgt. Først i Norsk Kommuneforbund og etter hvert i Fagforbundet
der han har vært foreningsleder, hovedverneombud og hovedtillitsvalgt.
«Jeg har også en levende
familie. Torjus hadde
aldri akseptert at jeg lot
alt seile.»
– Trond ser alle, og har et enormt kontaktnett. Han har en sosial styrke, og gjør
mye for å hjelpe folk, sier en tidligere
kollega.
– Han gyver på utfordringer. Og gir seg
ikke.
– Helt fra han var ungdom har han fått
med seg det meste av hvem som er hvor. Selv
når han sto nedi grøfta og jobbet, fikk han
vinket til kjentfolk som fór forbi, sier en
kompis fra ungdommen.
Kontaktpunktene var mange. Han var
også aktivt engasjert i idrettslivet. Underlig
nok i alpint. En sport som vanligvis verken
forbindes med Kristiansand eller fagbevegelsen.
– Det var mye snø i min barndom, påstår
han med et smil.
Og viser dessuten til at Hovden ligger bare
noen busstimer opp i høyden.
Parallelt engasjerte han seg i lokalpolitikken for Arbeiderpartiet. Det er bare ett
parti som betyr noe, sier han til alle som vil
høre.
Bystyremedlem har han vært fra 1999, og
var det fram til han ble pendlende politisk
rådgiver for Fornyings-, administrasjons- og
kirkedepartementet i nesten to år. En jobb
han avsluttet fordi sykdom i familien ble
for krevende å kombinere med pendling. I
midten av oktober begynte han i ny jobb i
Nav i et prosjekt rettet mot unge.
Men før dét rammet terroren Utøya. Den
grusomme telefonen fra Torjus, som sier at
noen skyter mot dem og fortvilet spør pappa
hva han skal gjøre.
Desperasjonen da de etter to døgn måtte
innse at de aldri skulle få se Torjus igjen.
Tre dager senere sto Trond Blattmann
foran 15.000 fakkeloppslyste kristiansandere
og talte.
«...Det er mange ungdommer som har
dødd på Utøya for noe de trodde på.
Det må vi huske i dag.
Derfor er dere her.
Derfor er jeg her.
Jeg har mistet det vakreste på jord, min
sønn.
Jeg har mistet ham fordi han trodde på
noe.
Det må vi aldri glemme, dere…»
Ingen fatter hvordan han klarte det. Knapt
nok han selv. Et behov for å takke for støtte
og gi sorgen et ansikt. Og igjen: Hedre de
unge som døde for noe de trodde på.
– Torjus ville ha gått i tog; han ville at vi
skulle kjempe for et åpnere og varmere samfunn. Jeg er ikke noe supermenneske. Jeg har
svarte stunder der jeg griner. Men jeg har
også en levende familie. Torjus hadde aldri
akseptert at jeg bare lot alt seile.
Sånt snakker han om med Torjus når han
besøker grava.
Foto: Atsuko Otsuka
GI EN MINEHUND TIL JUL
idet med å
Minehunder er uvurderlige i arbe
nne miner
fi
kan
fjerne livsfarlige miner – de
der.
eryd
min
en
20 ganger raskere enn
hunder
ere
fl
nne
utda
vi
kan
ag
Med ditt bidr
ere.
rask
det
e
gjør
kan
vi
og
liv,
er
som redd
jobb,
e
end
krev
Å rydde miner er en svært
en
med
ke
ulyk
en
dd
men det har aldri skje
.
este
tjen
lps
ehje
Folk
sk
minehund i Nor
mange.
Gi en julegave som vil bety mye for
som
nd»
ehu
min
Kjøp «trening av en
symbolsk gave til noen du kjenner.
symbolskegaver.no
Bare spør
Fagbladets
ekspertpanel
Fagbladet videreformidler
spørsmål av allmenn interesse
om blant annet tariffavtaler,
juridiske arbeidslivssaker og
-lover, videreutdanning og
spørsmål angående LOfavør og
Sparebank 1 til et ekspertpanel.
Eksperter i dette nummeret:
Arvid Tønnesen
Tariff
Spørsmål som angår tariffavtaler og forhandlinger.
Jobbe ved siden av pensjon
Spørsmål: Jeg har jobbet i
kommunen i 38 år, og gikk av
med AFP i 2009. Jeg er født i
1945. Ettersom jeg ble enkemann i 2004, har jeg også en
liten etterlattepensjon.
Jeg har nå fått tilbud om en
liten jobb i et privat firma, og er
redd for å gjøre feil. Derfor har
jeg noen spørsmål:
1) Hvor gammel må en være
for å kunne tjene over 15.000
kroner i året uten å bli trukket i
AFP- og etterlattepensjonen?
2) Hvor gammel må en være
for å slippe å rapportere ekstrainntekt til Nav når det gjelder
begge disse pensjonene?
3) Har lest i aviser at enkemenn som har hatt jobb ved
siden av etterlattepensjonen
feilaktig har fått redusert den.
Kan dette gjelde meg?
HenK
SVAR: 1) Dersom en AFP-pensjonist får beregnet sin AFPpensjon etter reglene i lov om
folketrygd i hele AFP-perioden
62–67 år, vil toleransebeløpet
på 15.000 kroner gjelde hele
perioden. Dersom en AFP-pensjonist går fra en folketrygdberegnet AFP til AFP beregnet
etter reglene for alderspensjon
ved fylte 65 år, vil toleransebeløpet gjelde for hele dette
året.
Dersom en ikke har tatt ut
AFP før fylte 65 år, og AFP
beregnes etter reglene for
alderspensjon i tjenestepensjonsordningen, gjelder ikke
toleransebeløpet, men hvor en
arbeider ved siden av uttaket av
AFP. Du skal arbeide i en privat
bedrift og fyller/har fylt 66 år.
Da er du følgelig ikke omfattet
av toleransebeløpet på 15.000
kroner så fremt du har en AFPpensjon beregnet etter reglene
for alderspensjon i den kommunale tjenestepensjonsordningen.
Du har ikke oppgitt hvor din
avdøde ektefelle var yrkesaktiv.
Dersom hun arbeidet i offentlig
sektor, må du først finne ut
hvilket regelverk som er lagt til
grunn ved beregningen av din
etterlattepensjon. Har du en
såkalt netto-etterlattepensjon,
er ikke denne inntektsprøvet.
Hvis du derimot har en inntektsprøvet etterlattepensjon,
bør du ta kontakt med pensjonskassen din avdøde
ektefelle var medlem av for å få
informasjon om hvilket regelverk din etterlattepensjon er
beregnet ut i fra.
2) Vi må ta for gitt at du ikke
mottar etterlattepensjon fra
Hilde Løkholm
Tariff
Spørsmål som angår tariffavtaler og forhandlinger.
Brev som ikke kommer på
trykk, blir ikke returnert. Vi har
dessverre ikke anledning til å
svare på henvendelser som vi
ikke finner plass til i bladet.
Hvis du får problemer på
arbeidsplassen, ta først kontakt
med din lokale tillitsvalgte. Det
er derfor hun eller han er der.
Uttelling for kompetanse
SPØRSMÅL: I Fagbladet nr.
6/7 2011 skriver dere om
høyere lønn for utdanning. Jeg
har vært meget engasjert i mitt
yrke og har tatt mange kurs for
å øke mine kunnskaper. Jeg tok
også etterutdanning (oppfriskningskurs) over 16 uker i 1997,
videreutdanning i eldreomsorg i
1999 og senere fagstige og
sertifikat som klinisk spesialist.
Det var stor spenning rundt
lønnsøkning ved avslutningen
av videreutdanningen, men der
ble jeg svært skuffet. Tre av
mine kolleger fikk mer lønn,
mens jeg fikk brev om at min
lønn var så høy så jeg kunne
ikke få mer. Jeg ble svært overrasket og sint, og følte meg
urettferdig behandlet.
Da jeg snakket med lønnings-
kontoret, fikk jeg til svar at
«du får jo tittelen spesialhjelpepleier, men du kan ikke få mer
i lønn». Jeg var veldig frustrert
over dette, jeg hadde brukt mye
krefter på tilleggsutdannelsen,
samtidig som jeg jobbet og
hadde små barn. Skuffelsen var
derfor stor, og dette har jeg ikke
klart å glemme.
Mitt spørsmål er om det var
riktig at jeg ikke kunne få noe
fordi min lønn var høy nok?
Hadde jeg krav på lønnsforhøyelse?
GB
SVAR: Fagforbundet mener,
sier og skriver mye om kompetanse og lønn, blant annet i
Fagbladet. Det er viktig for forbundet at ansatte tar utdanning,
og at den blir verdsatt lønnsmessig.
Utdanning som hjelpepleier
skal gi samme avlønning som
fagarbeider eller tilsvarende,
altså tariffavtalens minstelønnsnivå. I dag skal begynnerlønna
være minimum 286.200 kroner,
og topplønn for arbeidstakere
med ti års lønnsansiennitet
342.300 kroner. Det kan forhandles lokalt om høyere lønn
enn tariffavtalens minstelønn,
men ikke lavere. Du skriver
ikke hvilken lønn du har, men
siden du har fått tittelen
spesialhjelpepleier, er det nærliggende å tro at den er høyere
enn for de andre hjelpepleierne.
Som spesialhjelpepleier antar
jeg at du har ansvar og oppgaver som er forskjellig fra det
Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no
Lov og rett på jobben
folketrygden. Den kan nemlig
ikke kombineres med AFP
uansett om AFP beregnes etter
de andre har. Siden du har
«høy lønn» ifølge arbeidsgiver,
er det også sannsynlig at
videreutdanningen du har tatt
har gitt deg høyere lønn.
Jeg må ta forbehold om at
dette er riktig, siden jeg ikke vet
hvilken lønn du har, sammenliknet med hjelpepleierne som
fikk kompensasjon for sin
videreutdanning. At arbeidsgiver mener du har «høy lønn»
er heller ingen garanti for at det
er tilfelle.
I de to siste tariffoppgjørene
(2008 og 2010) jobbet Fagforbundet for at etterog videreutdanning skal gi automatiske
har lønnsopprykk. Så langt har
dette ikke vært mulig å få til. I
stedet må det forhandles om
godtgjøring i lokale forhand-
reglene for folketrygden
eller etter reglene i tjenestepensjonsordningen.
Eventuell rapporteringsplikt til Nav eller tjenestepensjonsordningen vil
normalt fremgå av brev du
har mottatt i forbindelse med
pensjonering. Slik sett har det
ikke noe med alder å gjøre.
Endringer som en antar kan ha
betydning for de ytelser en
mottar, skal rapporteres.
Dersom en unnlater å informere om endringer, må en
være forberedt på krav
om for mye utbetalt
pensjon.
3) Ta kontakt med den
pensjonskassen du er
medlem av, eventuelt med
Nav slik at du får en avklaring.
Arvid Tønnesen,
rådgiver i forhandlingsenheten.
linger. Fagforbundets krav er at
etterog videreutdanning av ett
års varighet skal lønnes med
20.000 kroner, et halvt års
varighet 10.000 kroner og etterog videreutdanning ned til tre
måneder med 5000 kroner.
Tilleggene er beregnet i forhold
til utdanningslengden.
Svar på spørsmålet ditt blir
som beskrevet over, og alle
arbeidstakere har krav på å bli
vurdert på bakgrunn av de
kravene som er reist, eller
endring i kompetanse, ansvar
og oppgaver.
Forbundet vil fortsette å
jobbe for at kompetanse skal
lønne seg. I tariffoppgjøret til
våren blir dette et viktig tema.
Thrine Skaga,
leder av Fagforbundets
juridiske avdeling
Bare andres ansvar?
Mange av de sakene vi får inn til juridisk vurdering har
problemstillinger som har sin opprinnelse i arbeidsmiljøproblemer på jobben. Typisk noen som kommer på kollisjonskurs med hverandre enten fordi de er strekt uenige
eller at sladder, misforståelser, holdninger eller oppførsel
blir tolket annerledes enn det som var ment.
Arbeidsgiver har et overordnet ansvar for å ivareta et
fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Dette følger av arbeidsmiljølovens kapittel 4. Blir det store arbeidsmiljøproblemer,
er arbeidsgiver forpliktet til å gå inn i konflikten og finne
løsninger.
Vi ser at mange som opplever arbeidsmiljøproblemer,
tar for gitt at det er ledelsen som må rydde opp. Ofte er
vanskelighetene forankret i flere leirer på jobben, og
problemene eskalerer raskt ved at partene går til hvert
sitt fort og mobiliserer ytterligere.
Er det riktig at mange inntar en så passiv rolle når det
begynner å surne til? Har ikke vi som arbeidstakere et
ansvar for å påvirke miljøet i en positiv retning og et
medansvar for å rydde opp i vanskelige ting?
I følge arbeidsmiljølovens §2-3 har du som arbeidstaker en plikt til å motvirke utvikling av et negativt
arbeidsmiljø, blant annet ved å gi ledelsen beskjed om
du mener det forekommer trakassering eller diskriminering på jobben, eller at det er forhold som du tror
medfører sykdom hos deg selv eller dine kolleger.
Dette er klare lovbestemte forventninger til deg som
ansatt, men det foreligger også noen uskrevne regler:
Man skal ikke selv eller gjennom andre omtale kolleger
eller overordnede negativt. Kritikk skal fremmes gjennom etablerte kanaler og i en saklig og konstruktiv form.
Vi har hatt mange saker som har fått utvikle seg over
tid og dermed blitt til tunge arbeidsmiljøkonflikter.
Kanskje kunne saken vært løst på et tidlig stadium
dersom misforståelsen hadde blitt ryddet opp raskt?
Tillater man at en konflikt fastlåses, så er det arbeidsgiver som formelt sett er ansvarlig for å finne en løsning
– men det kan være at den eneste løsningen er omplassering, oppsigelse eller frivillig avslutning. Da er det
vanskelig å komme seirende ut av situasjonen!
Etikk på jobben, kan være greit å huske på i mange
sammenhenger!
Hilde Løkholm,
rådgiver i forhandlingsenheten
Brannsikkerhet i hjemmet
Sjekkliste for egenkontroll
1
Undersøk om det er svimerker
eller varmegang i sikringsskapet
2
Stram til skrusikringene
i sikringsskapet
3
Test røykvarsleren med røyk,
eller ved å bruke testknappen
LOfavør jobber for å gi deg gode avtaler og et tryggere hjem i privatlivet. Som et ledd i arbeidet
ønsker vi å øke brannberedskapen. Gå inn på www.lofavør.no for flere gode råd om hva du kan
gjøre for å unngå noen av de vanligste brannfellene hjemme hos deg.
11.49
Fagforbundet er LOs
største forbund med over
320 000 medlemmer.
BESTILL Carpe
Diem • 2012-UTGAVEN
Send mail til: nettbutikken@fagforbundet.no
Planleggeren er 12 × 18 cm og inneholder kalender, notatblokk,
telefon- og adressesider. Kalendariet er lett å finne fram i.
Refillen inneholder:
Kalendarium for 2012, årsplanlegger og notatblokk.
stk. (art. nr 1) refill á kr 50,- inkl. mva og porto
stk. (art. nr 2) komplett sort imitert skinn á kr 150,- inkl. mva og porto
stk. (art. nr 3) komplett sort skinn á kr 250,- inkl. mva og porto
Navn:
..................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................
Adresse:
Postnr.:
......................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................
......................................................................
Medlemsnr.:
Poststed:
.................................................................................................................................................................................................................................................................................................
.........................................................................................
Skriftlig bestilling sendes til: Fagforbundet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo
Eller bestilles på: www.nettbutikk.biz/fagforbundet
Tilbudet gjelder Fagforbundets medlemmer.
«Vi kan alle oppleve gleden ved å bli
sett av andre – og, ikke minst, også se
dem som er rundt oss.» Side 38
Seksjonsleder Mette Henriksen Aas
Foto: Erik M. Sundt
Kirke, kultur
og oppvekst
Rentefrie BUA-lån
I Narvik tar Fagforbundet av klubbkassa og bidrar med rentefrie lån
til dem som ønsker å videreutdanne seg innenfor barneog
ungdomsarbeiderfaget. Side 28
Møter med aktivitet
Gjennom felles aktivitet mellom
barn og eldre overføres den
samiske kulturen til nye generasjoner. Livet på sykehjemmet blir
mindre skremmende for barna, og
veien til omsorgssektoren mer
fristende som framtidig arbeidssted. Side 30
Lesefrøprosjektet
Mange norske barn og voksne har
manglende leseferdigheter. Det er
viktig å stimulere leselysten
allerede på småbarnsstadiet,
mener fokusforfatter Svein Arne
Tinnesand. Ett av virkemidlene er å
satse på samarbeid mellom barnehager og bibliotek, som det blir
gjort i Lesefrøprosjektet. Side 36
De privilegerte
Få lyd-, lysog sceneteknikere har like ordnede forhold som på Bærum kulturhus.
For noen er det vanlig med 12-timers arbeidsdag. Side 32
Illustrasjonsfoto: Heidi Steen
Kirke, kultur og oppvekst
Hjelp til
utdanning
Fagforbundet Narvik gir rentefrie lån til medlemmer som tar
fagbrev.
– Økonomi skal ikke stoppe de interesserte, sier Knut Nilsen, hovedtillitsvalgt i Narvik kommune.
I tillegg til å søke stipend fra
Fagforbundet sentralt, bruker
Fagforbundet i Narvik av sitt overskudd på rentefrie lån til medlemmene. De kan låne inntil
20.000 kroner til fagbrevutdanning eller til energisparende tiltak
i hjemmet.
– Vi tar av kassa og bruker på
våre. Det har også vist seg å være
et godt vervetiltak. Vi har fått
mange nye medlemmer.
DYKTIGE FAGARBEIDERE: En fagprøve i barneog ungdomsarbeiderfaget bidrar til trygghet i jobben og øker
statusen.
Trygghet og økt lønn
Illustrasjonsfoto: Heidi Steen
12 studenter går opp til fagprøven i barneog ungdomsarbeiderfaget (BUA) i desember
etter et år som studenter.
Det er Fagforbundet Narvik som
sammen med AOF i Nordland har
startet kurs for voksne arbeidstakere som ønsker å avlegge fagprøve i barneog ungdomsarbeiderfaget.
Årets
bibliotek
2011
– Etter fagarbeiderutdanningen
sitter arbeidstakerne igjen med
trygghet i jobben. Det er stadige
nedskjæringer, og de uten fagbrev
må gå først, sier Nilsen.
Tre bibliotek er nominert til Årets bibliotek 2011: Bokbamsen, helsebiblioteket.no
og Regionalt biblioteksamarbeid i NordTroms.
Norsk Bibliotekforening deler hvert år ut
prisen til et bibliotek som har gått nye veier
eller som har utmerket seg gjennom et godt
og effektivt samarbeid med de som bruker/styrer biblioteket. Vinneren blir kunngjort
over nyttår.
Bokbamsen er Øvre Eiker biblioteks organisering av et omfattende tilbud til barn. Det
hele startet som en tre-årig prosjektstilling i
2001 og er videreført i ordinær drift. Biblioteket har systematisert sitt arbeid med bokformidling til barn og foreldre. De når alle
barna i kommunen og klarer å følge dem opp
gjennom oppveksten.
De som fullfører utdanningen
får en lønnsøkning på 30.000
kroner.
Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL
Helsebiblioteket.no er et offentlig finansiert
nettsted som samler og gjør nettbaserte,
medisinske kunnskapsressurser tilgjengelig
for absolutt alle. Nettstedet ble lansert i
2006.
Regionalt biblioteksamarbeid i Nord-Troms
er den tredje nominerte. Seks kommuner i
regionen har vedtatt et forpliktende samarbeid gjennom en felles bibliotekplan.
Planen legges særlig vekt på å tilrettelegge
folkebibliotekene som studiebibliotek for
voksne som tar desentralisert utdanning. Den
felles bibliotekplanen har også ført til at to av
kommunene med 50 prosent biblioteksjefstillinger nå har 100 prosent biblioteksjefstillinger. Målet er å utvikle skolebibliotekene slik at de kan videreformidle folkebibliotekenes tilbud.
Illustrasjonsfoto: Erik M. Sundt
Likestilling skal
sikre velferdsstaten
KREVER STREIKERETT: Ansatte i diakonale virksomheter og foretak i
Tyskland krever vanlige tariffavtaler og streikerett.
Kald skulder fra kirka
Den evangeliske kirka i Tyskland avviser alle henstillinger fra fagbevegelsen om å gi ansatte i diakonale foretak streikerett.
Over en million arbeidstakere
jobber i ulike diakonale virksomheter og foretak i Tyskland,
men verken den evangeliske eller
den katolske kirke godtar vanlige
tariffavtaler og streikerett.
Nylig demonstrerte over 1500
medlemmer av fagforbundet
Ver.di på domkirkeplassen i
Magdeburg i forbindelse med at
Den evangeliske kirken åpnet sin
11. synode (kirkemøte).
Men verken bønner, henstillinger eller protester hjalp. På
kirkemøtets avsluttende dag, ble
det vedtatt å forankre streikeforbudet i selve kirkelovene. Beslutningen blir oppfattet som en
ytterligere skjerping av striden
mellom fagbevegelsen og kirken.
– Beklagelig
– Beslutningen er beklagelig og vil
skuffe mange av kirkens ansatte.
Dette betyr en ytterligere tilspissing av konflikten, og en dårligere
ivaretakelse av grunnleggende
rettigheter, sier Ellen Paschke, en
av topplederne i Ver.di.
Kirkemøtets vedtak framstilles
som en «forbedring av den
kirkelige arbeidsretten», og det er
formulert ti krav til en solidarisk
arbeidsrett. Men vedtaket
innebærer at det ikke skal inngås
ordinære tariffavtaler, og at de
ansatte ikke får streikerett. Hvert
enkelt diakonalt foretak eller virksomhet skal opprette en egen,
intern huskommisjon med representanter for begge parter
som skal fastlegge arbeids- og
lønnsvilkår.
Mens kirkefolket sier at man
ikke kan streike mot Gud, svarer
fagbevegelsen at den ansatte ikke
streiker mot Gud, men mot hans
arbeidsgiverrepresentanter.
Audun Lysbakken har lagt fram
handlingsplanen Likestilling 2014.
Barne-, likestillings- og inkluderingsministeren presenterte
86 nye tiltak som skal bidra til økt
rettferdighet, demokrati og
maktfordeling.
Han ønsker seg en bred offensiv
for likestilling og tett samarbeid
med alle parter i arbeids- og
næringsliv. For første gang brukes
et sett av indikatorer for å påse at
de fastsatte målene for likestillingspolitikken nås.
Handlingsplanen Likestilling
2014 er et hjelpemiddel for å
gjennomføre og videreutvikle
likestillingspolitikken i årene framover. Den beskriver regjeringens
mål og tiltak for likestilling
mellom kjønnene blant annet
i arbeidslivet, i familielivet, i
utdanningsløpet, demokratisk
IVR
deltakelse, og helsefeltet.
SERTIFIKAT: Kinomaskinistene
skal snurre film litt til, men
håndverket.
Studentorganisasjon
ved fagskolene
Fagskolestudenter har dannet en
egen studentorganisasjon. En
arbeidsgruppe i Nasjonalt fagskoleråd har gjennomført et forberedende arbeid.
Målet er å øke engasjementet
og gi fagskolene en mer sentral
IVR
rolle i kunnskapssamfunnet.
Sertifikat for
kinoansatte
Med ny digital teknologi er
det gamle kinomaskinistsertifikatet ikke lenger
aktuelt.
Fagforbundet Seksjon
kirke, kultur og oppvekst
vurderer om det er grunnlag og interesse for å etablere et nytt sertifikat
beregnet på kinoansatte.
Kurset vil ta for seg flere
sider ved kinodriften, som
drift og vedlikehold av utstyr, service, HMS, førstehjelp og markedsføring.
IVR
Rettssaker
Ver.di har allerede vunnet to
rettssaker mot diakonale foretak,
og disse er blitt tvunget til å
akseptere at de ansatte får tariffog streikerett.
Kirka har anket i begge sakene,
men i Ver.di er de meget avslappet
med tanke på utfallet.
– Vi lever i 2011, ikke 1811.
Denne saken vinner vi, sies det
selvsikkert i Ver.di.
Ta studier innen pedagogikk
s
s
s
s
s
4QFTJBMQFEBHPHJLLTUQ
1FEBHPHJLLÅSTTUVEJVNTUQ
,BSSJFSFWFJMFEOJOHTUQ
#BSOFPHVOHEPNTBSCFJEFS
1FEBHPHJTLNFEBSCFJEFS
www.nks.no/pedagogikk
Tekst og foto: TERJE I. OLSSON
Barna møter de gamle over grytene
og rundt bordet på helsesenteret i
Karasjok. De unge går tilbake til
skolen med mett mage, gode opplevelser og økt kunnskap om
samisk kultur.
D
e tolv elevene på 4. trinn kommer fra
kulde og snøføyk og inn i den lille
gammen. Til slutt stiger læreren
deres, Gunn Kirsti Solbakken, inn.
Ni–tiåringene hilser høflig og hører godt
etter når Kristine Gaup Grønmo ønsker dem
velkommen til det samiske tunet og forteller
at de i dag skal være med på å lage
blodpannekaker.
– Her er vi på besøk. Da må vi vise respekt,
og det gjør elevene våre. Barna lærer å ta
hensyn og å se hjelpebehov. Det er en viktig
lærdom som vi får helt gratis bare ved å være
sammen, mener Solbakken.
Deler kunnskap
Elevene og læreren finner alle en sitte- eller
ståplass, og bevegelsesfriheten blir stadig
mindre. Gammen er bare 12–15 kvadratmeter stor, og her er både vedovn, skuvseng,
kjøkkenskap og et matbord med stoler omkring. I tillegg til Kristine, som er prosjektleder på Nasjonalt utviklingssenter for
sykehjemstjenester til den samiske befolkningen, har også ergoterapeuten Ragnhild
Maurstad og fire beboere på sykehjemmet
allerede kommet til gammen. De skal,
sammen med de eldre, vise barna hvordan
blodpannekaker lages.
De gamle behersker matkunster som de
med stolthet lærer bort. Eimen av reinsdyrblod siver fra gryta som flyttes fra vedovnen
FELLESSKAP: Unge og eldre
møtes til matlaging, vedhogst og salmesang på helsesenteret i Karasjok.
til bordet foran barn og gamle. De er alle klar
til innsats. Med hver si sleiv i hånda følger
de med på hvordan den eldre mannen, en av
beboerne på sykehjemmet, viser hvordan
dette skal gjøres. Etterpå får de selv mulighet
til å forme og steike blodpannekaker før de
alle sammen kan nyte resultatet.
– Det er nødvendig å overføre tradisjoner
mellom generasjoner, mener Kristine,
Ragnhild og mange andre ansatte ved helsesenteret.
Formalisert samarbeid
Det er ikke første gangen skoleklassen besøker gammen utenfor helsesentret. Her har
de tidligere laget både kjøttsuppe, blodklubb
og andre tradisjonsretter. Elevene ved Karasjok skole har også lært å vaske, barke og
garve saueskinn. Alltid sammen med både
personale og beboere.
Skolen og Undervisningssykehjemmet i
Karasjok har i mange år hatt en samarbeidsavtale for at barn og unge skal få møtes. Alle
elevene på 1., 4., 6., 8. og 9. trinn besøker de
gamle flere ganger i løpet av skoleåret.
En annen del av avtalen er at ansatte ved
sykehjemmet kommer til skolen og forbereder elevene på å møte eldre mennesker,
blant annet ved å informere generelt om
hvordan det er å bli gammel og om sykdommen demens spesielt.
Elevene ved Karasjok skole får undervisning av fagfolk fra Utviklingssenteret og
andre fagpersoner i kommunen.
– Vi forteller om demens og andre vanlige
funksjonstap, og vi har diskusjoner omkring
etiske dilemmaer med elevene, forteller Kristine Gaup Grønmo.
Mye gratis
Hver vår møtes personalet ved skolen og
sykehjemmet for å evaluere samarbeidet.
OVERFØRER PRAKTISK KUNNSKAP:
Beboerne på sykehjemmet har
levd lenge og lært en masse.
De er ikke vonde å be når bygdas
unge vil lære.
Gunn Kirsti Solbakken ser at elevene
lærer på en annen måte når de er på det
samiske tunet sammenliknet med skolehverdagen.
– Det ligger mye gratis lærdom i selve opplevelsen; det å være sammen med de eldre og
se hvordan de arbeider for deretter å prøve
selv, mener klassestyreren.
For elever i ni–tiårsalderen er det lærerikt
bare det å komme til et sykehjem. Her er
mange beboere med demenslidelser og andre
funksjonstap, og for mange barn er det å bli
gammel noe abstrakt.
– Jeg tror det er sunt for barna å lære at ting
må gå på de eldres premisser. De må for eksempel vente på dem, og de må finne seg i at
de gamle ombestemmer seg selv om de i
første omgang var enige om hva vi skulle
gjøre, sier Solbakken.
I tillegg til å lære å omgås eldre mennesker
og personer med funksjonstap, syns hun det
er fint at de får med seg noen praktiske
ferdigheter.
– De lærer også mye av alt det Kristine forteller dem, tror Solbakken.
Stas å være same
Og Kristine Gaup Grønmo forteller så
gjerne. Hun brenner for videreføring av de
samiske tradisjonene. Og elevene lytter engasjert. Både når hun forteller om hvordan
livet er for de gamle, og når hun forteller om
sin egen barndom på internat i ei tid da den
samiske kulturen ble forsøkt utradert.
– Jeg husker hvordan hjertet gråt av
hjemlengsel. Om natta klamret jeg meg til lua
mi. Det var ingen som kunne trøste, men
kofta på veggen ble et substitutt for familien.
Barna i Karasjok opplever ikke lenger
noen forsøk på fornorsking. Historien om
gutten som sammen med sine nederlandske
foreldre flyttet til Karasjok, sier noe om hvor
sterkt den samiske tradisjonen nå står.
– Da han ble spurt om hvilken nasjonalitet
han tilhørte, sa han at han var same, smiler
Kristine.
Flere velger helse og sosial
Fra sykehjemmets side er det også viktig å
øke rekrutteringen til omsorgssektoren. Kristine Gaup Grønmo tror samarbeidet med
barnehagen og skolen er viktig for å ufarliggjøre pasienter, personalet og sykehjemmet.
Det holdningsskapende arbeidet har dessuten gjort det mulig å rekruttere ungdommer som støttekontakter til enkelte
pasienter som ikke har familie i nærheten.
– Jeg har også opplevd at elever etter en
god dag på helsesenteret har sagt at de vil bli
som oss, legger Kristine til med et stolt smil.
– Du må være
litt nerd
Å være scenetekniker er ikke
bare en jobb, det er også en
livsstil. Bli med bak kulissene
på Sandvika Teater.
Tekst: MARTINE GRYMYR Foto: ERIK M. SUNDT
B
ak halvannen meter høye, blåmalte
sponvegger sitter scene- og lystekniker Liv Torill Vatvedt og lydtekniker Morten Owren Spørck, og
ser utover tre hundre røde seter i Sandvika
Teater. Det er tirsdag ettermiddag, og den
tekniske duoen gjør seg klar til en kveld med
Bærum Barneteaters forestilling «Ronja
Røverdatter».
Denne dagen går forberedelsene rolig for
seg. Lyset er forhåndsprogrammert, og lydmann Spørck har god kontroll på hvem som
skal bære hvilken mikrofon under showet.
– I dag har vi vært på et møte tidligere på
dagen. Så kommer vi hit og ser over utstyret.
Det får jo hard medfart, og det kan være
mange små feilkilder som må sjekkes, forklarer Vatvedt.
Som en del av livet
Mens lydtekniker Spørck jobber frilans, er
Vatvedt fast ansatt som scene- og lystekniker
i Bærum kulturhus. Det innebærer drifting
av fem scener, eller omkring fem hundre
arrangementer i året.
– Det kan være mange arrangementer på
samme dag, alt fra et lite foredrag med en stol
og en mikrofon, til mer komplekse arrangementer hvor ting skal raskt ut og inn og
som må tilpasses vår scene, forklarer
Vatvedt.
Hun understreker at vanlig arbeidstid for
lysog lydteknikere gjerne er langt over den
hun selv har i Bærum kulturhus, men
lengden på arbeidsdagen er sjelden den
samme to dager på rad.
– Denne bransjen her velger du som en del
STILLE FØR STORMEN: Det er få
minutter til forestillingen starter,
og konsentrasjonen er høy hos
lydtekniker Morten Owren Spørck.
av livet ditt. Du finner ikke en stilling som
scenetekniker som er åtte timer hver dag,
smiler Vatvedt.
– Man må ha en viss interesse for å drive
med det her. Du tar ikke en sånn jobb bare
for å ha en jobb. Du må være litt nerd.
Ikke for skummelt
I motsetning til de fleste konserter og
forestillinger, har teknikerne litt hensyn å ta
ved kveldens barneteater.
– Vi forventer at ungene kommenterer litt,
ler litt, og så må de ut og tisse og den slags.
Jeg har faktisk brukt en del tid på å gjøre
dette skummelt, men som lysdesigner har
man jo et ansvar for å ikke gjøre det for
skummelt for ungene, forklarer Vatvedt.
Uka før premieren satt hun lange dager og
designet lyset, så nå kan hun lene seg tilbake.
– Dette er de enkleste dagene på jobb. Hvis
alt går som det skal, kan jeg bare sitte her og
trykke på play noen ganger, smiler Vatvedt.
Under denne typen forestillingsperioder er
hun på jobb i omtrent fire timer, før hun kan
slukke lyset og gå hjem.
Sikkerhet i høysetet
Mens de 66 unge skuespillerne gjør siste
finpuss på replikkene bak scenen, har
publikum begynt å fylle foajeen med
summende småprat. Teaternervene sitter
merkbart i lufta.
– Hele nøkkelen til suksess er sikkerhet,
LANGE DAGER: Lyd-, lysog
sceneteknikerne legger ned
mange timers hardt arbeid
foran hver forestilling. For
noen er det ikke uvanlig
med 12-timers arbeidsdag.
<
sikkerhet, sikkerhet, sier Vegard Engebretsen. Han er lydmester i Bærum kulturhus, og avlegger et kort besøk hos kollegaene
før forestillingene.
– Det er viktig å ha god opplæring i
sikkerhet, og vi er beinharde på å kjøre kontroller på husene våre, forklarer Engebretsen.
Vatvedt er enig:
– Sikkerhet har også mye med erfaring å
gjøre. Uansett er vårt mål å levere et godt
produkt, sier hun.
STORT APPARAT: Lysmester
Peter Albers og koreograf
Karianne Soot Iversen har
et stort apparat i sving ved
hovedscenen i Bærum
kulturhus.
Ønsker beskyttet tittel
I dag har ikke lyd, lysog scenetekniker en
beskyttet tittel, og i praksis kan hvem som
helst smykke seg med navnet.
– Vi ønsker oss en beskyttet tittel og
regulerte arbeidsforhold. Det er snakk om å
få et kompetansebevis, på lik linje med et
fagbrev, sier Sturla Hagen.
Han er arrangementsansvarlig i Bodø
kulturhus, og med i Fagforbundets faggruppe
for teater og kulturteknisk.
– Vi har jobbet lenge for å få til dette, men
det er tungt når man bare møtes tre ganger i
året, forklarer Hagen.
Få heltidsstillinger
I en landsomfattende undersøkelse utført for
Norsk kulturhusnettverk kommer det fram
at over halvparten av nordmenn over 15 år
har tatt turen innom et av landets kulturhus
i løpet av det siste året. Samtidig melder
undersøkelsen at det bygges stadig nye
kulturhus, selv i kommuner med presset
økonomi.
Likevel er det vanskelig å få fast jobb i lydog lysbransjen.
– Det er ikke lett, for det finnes ikke veldig
mange heltidsstillinger. Det er nok mest
ORDNEDE FORHOLD:
Som fast ansatt ved
Bærum kulturhus har lysog scenetekniker Liv Torill
Vatvedt mer ordnede
arbeidsforhold enn de
fleste andre i samme
bransje.
kommunale stillinger i de store teatrene, og
som regel rundt de store byene, forklarer
Engebretsen.
– Så er jo heller ikke utskiftningen særlig
stor, legger Vatvedt til.
Begge er likevel enige om at det er viktig
for kulturhusene å ha en fast stab, som
kjenner scenene godt og vet hvordan utstyret
skal vedlikeholdes.
– Det er mange steder som baserer seg på
en vaktmester, og så får de kanskje hjelp av
en innleid lystekniker av og til, forklarer de.
– Jeg må ha kontrollen
Klokka tikker stadig nærmere 18, og gjennom dørene til salen kommer store og små
inn med forventninger i blikket. Bakerst i
salen betrakter Vatvedt og Spørck det hele
med stoisk ro. Forestillingen skal gå i en
snau måned, men teknikerne er allerede
komfortable med rutinen. I den grad alt går
rutinemessig, da.
– Astrid, så du det? Ronja falt ned i gapet!
Scene- og lystekniker Vatvedt er rask på
sambandet når noe uventet skjer. Ronja kom
seg heldigvis ganske ubemerket unna
VANT TIL HØYDER:
Lystekniker Daniel
Kolstad Gimle jobber
åtte meter over
scenegulvet.
uhellet, men for sceneteknikeren som har
sikkerhet i høysetet, satte det en støkk.
– Min jobb er å sørge for at artistene er
sikre. Jeg må ha kontrollen, forklarer
Vatvedt.
Knapt et ord veksles mellom lydtekniker
og
lystekniker
under
forestillingen.
Koordineringen er likevel feilfri. Fra dataskjermene får de et svakt, blålig lys, mens
øynene er fikserte på scenen, der barneteatrets røverkledde skuespillere synger, krangler
og slåss med trekjepper.
– Produkt og sikkerhet er alltid de to store
hensynene vi må ta, og av og til må man veie
de to mot hverandre. Men sikkerheten veier
alltid tyngst, sier Vatvedt.
Norske kulturhus
• Er et instrument for å oppfylle nasjonale kulturpolitiske mål,
omsatt til lokale forhold. (St. meld 48. 2002–2003).
• Arrangerte i 2009 nesten 15.000 kulturarrangementer med 7,1
millioner besøkende.
• 40 ulike kulturarrangementer hver dag rundt om i landet.
• Sysselsetter over 750 årsverk. Bare Norges Idrettsforbund er en
større arbeidsgiver innen kultursektoren.
• Tre av ti kommuner holder enten på å bygge eller planlegger å
bygge kulturhus. En stor del av kulturhusene er underbudsjetterte, både i byggefasen og i driftsfasen.
• Dagens kulturhus har til felles at de huser flere kulturfunksjoner
under samme tak, slik som kino, teater, bibliotek og kafé.
• Ansvaret for kulturhusene er plassert på det kommunale forvaltningsnivået, selv om mange også har en regional funksjon.
• Kulturhusene har utspring fra samfunnshus og Folkets hus fra
1930-tallet.
• Betegnelsen kulturhus ble først brukt i Norge på 1960-tallet.
Kilder: Tina Røvær «Dagens kulturhus – idealistiske fanebærere eller
kommersiell kulturindustri?» og Aase Marthe J. Horrigmo, Minerva
Fokus
I løpet av høsten har det vært flere medieoppslag om
manglende leseferdigheter i befolkningen. I slutten av
august kunne blant annet Aftenposten melde at 300.000
voksne nordmenn sliter med lesevansker.
Lag en kommunal plan for lesing
Svein Arne
Tinnesand
Leder av Norsk
Bibliotekforening.
Lesevansker har alltid eksistert.
Men det var nok først med offentliggjøringen av Pisa-tallene i 2000 at
lesing ble et politisk tema.
Den internasjonale Pisa-undersøkelsen viste at det sto langt dårligere til med norske barns leseevner enn det var grunn til å forvente. Dette førte til at daværende
kunnskapsminister Kristin Clemet
satte lesekunnskapen i skolen på
dagsordenen.
Voksnes leseferdigheter har blitt
målt internasjonalt gjennom ALL
(Adult Literacy and Life Skills
Survey). Ifølge OECD, som står bak
undersøkelsen, har bortimot en
tredel av den voksne befolkningen
i Norge problemer med lesing.
Det var på denne bakgrunn at
den nåværende regjeringens satsing
på leseår og arbeidslivets leseløft
ble igangsatt. Leseåret 2010 skulle
være begynnelsen på et leseløft
fram mot 2014, ifølge daværende
kulturminister Trond Giske. Målet
skulle være å styrke leseevnen hos
den enkelte. Høstens avisoppslag
viser at det fortsatt er lang vei fram
til at hele befolkningen behersker
kunsten å lese på en tilfredsstillende
måte.
Leseutfordringene er ikke bare et
problem for den som ikke klarer å
lese; det er et samfunnsproblem.
Det er et problem i skolen og det er
et problem i arbeidslivet.
Kravene til lesekunnskap i
arbeidslivet er stigende, og mang-
lende lesekunnskap går ut over
sikkerhet, kvalitet og produktivitet.
Å delta i den demokratiske debatten vil ofte kreve både lese- og
skrivekunnskaper. Manglende lesekunnskaper er derfor også et demokratisk problem.
Fram til nå har debatten om
lesing og lesepolitikk handlet om
nasjonale og statlige tiltak. Dette
er viktig, men det er likevel kommunene som har de viktigste
virkemidlene for å gjøre noe med
leseproblemene.
Ett av virkemidlene er å satse på
samarbeid mellom barnehager og
bibliotek. Lesefrøprosjektet er et
vellykket bibliotekprosjekt rettet
mot barnehagebarn. Barna i prosjektbarnehagene har bedre ordog språkforståelse enn det som er
normalt for barn på deres alder.
stimulering hjemme, og som en ekstra bonus er det til glede for barn
som har gode ferdigheter på disse
områdene.
Den viktigste arenaen for å lære
å lese er skolen. I september skrev
Dagsavisen at 90.000 elever i grunnskolen er det man kaller «svake
lesere».
Skolen må være et læringsmiljø
som fremmer lesing og leselyst. Et
godt skolebibliotek gir næring til
vitebegjær og leselyst, og det gir
tilgang til informasjon og opplevelser. Et godt skolebibliotek lager
aktiviteter som fremmer kulturell
og sosial bevissthet og åpenhet.
Et godt skolebibliotek er en arena
der elever, lærere, skoleledelse og
foreldre arbeider sammen for å
oppnå skolens overordnede
målsetting. Et godt skolebibliotek
«Lesefrøprosjektet er et vellykket bibliotekprosjekt rettet mot barnehagebarn.»
Et fundament i prosjektet er etableringen av barnehagebibliotek.
Barnehagene får boksamlinger på
mellom 200 og 300 titler. Bøkene
byttes ut to–tre ganger i året, og
brukes både i barnehagen og til
hjemlån.
Slike prosjekter vil kunne fange
opp alle barn som går i barnehagen.
Dette er et tilbud til dem som kan
komme til å slite med leseforståelsen, til dem som får lite språk-
trenger god bemanning. En god
skole skal ha et godt bibliotek fordi
det er et viktig bidrag ikke bare til
skolens pedagogiske utvikling, men
også fordi det skaper «rom for
lesing» i skolen.
I likhet med tidlig innsats vil også
styrking av skolebibliotekene
komme alle elever til gode, enten de
trenger ekstra stimulans for å kunne
lese bedre, eller om de selv søker
mer kunnskap og opplevelse.
Illustrasjonsfoto: colourbox.com
Norske folkebibliotek gjennomfører årlig mange lokale leseaksjoner. I en langsiktig strategi for
lesing er det ikke nok med bare
gode kampanjer; det er det daglige
og langsiktige arbeidet som fører til
endring. Folkebiblioteket må derfor
opprustes og utfordres til å gå ut
også til dem som ikke oppsøker
biblioteket.
Bibliotekene er godt rustet til å
spille en aktiv rolle i lesesatsingen
om de utnytter sine sterke sider,
ikke minst gjennom samarbeid med
andre institusjoner og organisasjoner både lokalt og sentralt.
Folkebibliotekene har gjennom
sine samarbeidspartnere tilgang på
mye viktig kompetanse. Norsk lydog blindeskriftbibliotek (NLB) er
leverandør av informasjons- og
litteraturtjenester til synshemmede
og andre lesehemmede, inkludert
dyslektikere. NLB kan ha en
essensiell rolle i arbeidet med å gi
støtte til dem som har alvorlige leseproblemer.
En annen viktig samarbeidspartner er Leser søker bok, som har
avtaler med folkebibliotek som skal
garantere for at bibliotekene kan gi
et godt tilbud til dem som syns van-
lige bøker er utilgjengelige. Det kan
for eksempel være eldre med synsvansker, mennesker med demens,
utviklingshemming eller folk som
kan lite norsk.
Lesing er satt på den politiske
dagsordenen, ikke bare nasjonalt,
men også lokalt. Lokale folkevalgte
sitter med viktige verktøy for å møte
utfordringen.
For å kunne bruke verktøyene
riktig, er det viktig å tenke helhetlig
om lesing fra barnehage til arbeidsliv, og bruke dette i en kommunal
plan for lesing.
Seksjonsleder
Vellykket oktoberkonferanse
Synlig til jul
Når barnehagene i desember bobler av formingsaktiviteter,
baking og snøkunst, går det som en rød tråd gjennom vinterlufta: verdien av disse handlingene blir høy
idet barna blir sett, bekrefta og anerkjent.
Skapergleden mangedobles når noen er
interessert i nettopp det du lager. De
fleste barn kommuniserer tydelig behovet
for å bli sett, noen kanskje på grensa til
masing.
Hva med oss voksne? Når kom du
sist med en hyggelig bemerkning til en
kollega? Den største glede du kan ha,
det er å gjøre andre glad. Men for å
kunne gjøre noen glad, må man først
se dem. Vi forandrer oss ikke så mye
med åra. Voksne har også behov for å
bli sett. Jeg ble nylig fortalt ei historie
Vi kan alle oppleve gleden ved å
bli sett av andre – og, ikke minst,
også se dem som er rundt oss.
om en barnehage med høyt sykefravær. Så
gikk styreren ut i permisjon, og det kom inn
en vikar. Sykefraværet gikk umiddelbart
ned. Det var såpass oppsiktsvekkende at det
ble sett nærmere på årsaken. Svaret fra de
ansatte var ganske enkelt at hver og en av
dem hadde følelsen av å bli sett, og følte
glede over å gå på jobb.
Det er mange måter å bli sett på.
Jeg vet om en privat, foreldredreven barnehage i Drammen som
to år på rad satt igjen med et lite
METTE HENRIKSEN AAS
overskudd og bestemte seg for å
bruke det på personalet. De ansatte ble spurt om hva de ønsket
seg og endte opp med å få en kaffemaskin første året og en massasjestol det neste. Snakk om å bli sett – og hørt!
Ikke alle kan få massasjestol til jul, men vi kan alle oppleve
gleden ved å bli sett av andre – og, ikke minst, også se dem som
er rundt oss. Rundt juletider er det ekstra mange som føler seg
usynlig. Kanskje gir du noen andre en god dag og en bedre
julemåned bare ved å gi uttrykk for at du ser dem?
God jul – og hold øynene åpne uansett hvor du jobber og
ferdes!
Fagforbundet Seksjon kirke,
kultur og oppvekst har gjennomført sin årlige oktoberkonferanse med tre parallelle
seminarer.
På seminaret som tok for seg
oppvekst, fortalte May Britt
Sundal fra seksjonsstyret, om
barneog ungdomsarbeiderfaget og rekruttering
og deltakelse i Yrkes-NM. Sunil
Loona fra Høgskolen i Oslo og
Akershus tok for seg språklig
og kulturelt mangfold.
Filmskaper Robert Hansen
innledet på seminaret innenfor
kultur, bibliotek og ungdom.
Han presenterte mulighetene
for lokalhistoriske filmprosjekter sammen med ungdom.
Pål I. Solberg fra Ungdom og
Fritid presenterte Nordlandsforskning sin rapport om åpne
fritidstilbud.
Bibliotekmøtet 2012
Bibliotekfolket fra hele
landet møtes neste år i
Stavanger 21.–23. mars.
Fagforbundet har allerede
meldt seg som bidragsyter
til et av seminarene, og vil
være synlige med egen stand
IVR
under arrangementet.
Thor Ivar Kristiansen,
organisasjonsenheten
i Fagforbundet
På seminaret om kirke og
gravferd tok kirkegårdskonsulent Helge Klingberg for seg
den nye gravferdsforskriften,
Thor Ivar Kristiansen fra
organisasjonsenheten i Fagforbundet sentralt snakket om
tillitsvalgtordningen, og
Øystein Dahle fra KA innledet
IVR
om nye kirkeordning.
Faglige håndbøker
Det er fortsatt mulig å bestille
Fagforbundets håndbøker for
ansatte i SFO, skoler eller
barnehager. De ligger på nettbutikken til fagforbundet.no.
I håndboka er det både
almanakk for 2012 og
skreddersydd faglig inforIVR
masjon.
Reisestipend til Ifla-kongressen
Fagforbundet er medlem av
Ifla (International Federation of
Library Associations and Institutions), og deltar hvert år
på den store kongressen hvor
bibliotekansatte og interesserte
fra hele verden møtes.
I 2012 er det Europas tur til å
arrangere kongressen, og den
er lagt til Helsingfors 11.–17.
august.
Seksjonsstyret har vedtatt å
etablere et reisestipend. Siden
gjennomsnittsalderen er
ganske høy, ønsker Fagforbundet at yngre medlemmer
skal få muligheten til å delta.
Er du 35 år eller yngre og vil
vite litt mer, ta kontakt med
rådgiver ellen.ovenstad@fagforbundet.no i Fagforbundet Seksjon kirke, kultur og oppvekst.
Søknadsfrist er 1. februar
IVR
2012.
os/!9!.!3122!
1J3JPOO
Distribuert med Fagbladet
LVMUVSBWJTGPSCBSOFIBHBSPHTLVMBS
Voefswjtojohtbotwbsmfh!Dbnjmmb!Xjmtf-!jojujbujwublbs!ph!gbhmfh!botwbsmfh!Boesfbt!Wjftube-!lvstibmebs!Nbj!
Mjoo!Nvtlbvh!ph!ebhmfh!mfjbs!Mfof!Hkfmtwjl!tbnbo!nfe!cpso!j!vmjl!bmefs/!(foto: Geitmyra matkultursenter)
© iStockphoto
J>OHBKPDO¬AB
Mbfkd^jjîdôajfaqfLpilpbkqorjÛkkbfk
Dbfqjvo^j^qhriqropbkqbo+ÍEbophîjbdgbob
_lokldrkdbdiâbfj^qpljdgboabfdlaq)clo*
qbia^dibdibfôIbkbDgbipsfh+U F L T U ; ! B O J U B ! T W F O E I F J N
Boof!ph!Fsmf!nfe!fqmfqsfttb!q!pqfo!hbse!bssbohfnfou-!tpn!ibeef!fqmf!tpn!ufnb/!!(foto: Sondre Bjaaberg)
J>OHBKPDO¬ABÆ
Nbufwfouzsfu!tubsub!gps!fju!qbs!s!tjebo-!e!
lpllfo!Boesfbt!Wjftube!gfll!bvhf!q!Hfjunz.
sb!hbse!voefs!fjo!tqbtfsuvs!hkfoopn!Ptmp!tjof!
hbufs/!Hbsefo!gs!2811.ubmfu-!tpn!ibeef!mfhf!
gsfeb!ph!csbll!j!à!fjsf!ujs-!hb!nbutlsjcfou!
ph!tncbsotgbs!Wjftube!jeffo!pn!!tubsub!fju!
nbulvmuvstfoufs/
Mfof!Hkfmtwjl!gpsufm!pn!fjo!mboheszh!qsptftt!
nfe!tÀlobebs-!fj!fopsn!evhobetoe!ph!
Boesfbt!Wjftube!
tbnbo!nfe!cbso!
gs!cbsofibhfo!
Sbhobt!ibhf-!
bwefmjoh!Nzouf/!
(foto: Geitmyra
matkultursenter)
sfibcjmjufsjoh!bw!hbse!ph!ibhfcsvl;
Ñ!J!ebh!ibs!nf!tfswfsu!lwbmjufutnmuje!ujm!
cbsof!nvoobs!j!up!nobebs-!ph!nf!tfs!wfslf.
mfh!bu!nf!ibs!jhkfo!gps!bscfjefu/
Ifsfqrkbq
J!ipwvetbl!fs!efu!cpso!j!bmefsthsvqqb!6Ñ26!s!
tpn!lkfn!ujm!Hfjunzb!hbse!j!tlvmfujeb-!nfo!
efj!bssbohfsfs!pht!pqof!ebhbs!gps!gbnjmjbs-!
cbsofibhbs!ph!ifjnlvootlbqtm¿sbsbs/!
Ñ!Nf!zotlkfs!!ujmcz!oplp!gps!bmmf!tpn!fs!jowpm.
wfsuf!j!cpso!tjo!lptulwbsebh-!tfjfs!Hkfmtwjl/
T!mbohu!ibs!nbulvmuvstfoufsfu!wjtu!tfh!!cmj!
fjo!tups!tvltftt/!Vupwfs!ibvtunofebof!ibs!
efu!cmjuu!bssbohfsu!cef!qbooflblflwfmebs!ph!
fjo!fqmflkfll!ebh!efs!511!nfooftlf!ph!pwfs!
2:!tpsubs!fqmf!gzmuf!uvofu/!
Ñ!Cpso!ph!wbltof!gfll!qsÀwe!tfh!q!cbluf!
fqmf-!fqmfnptu-!fqmfrvj{!ph!fqmfvutujmmjoh-!
gpsufm!Hkfmtwjl/
Up!hpohfs!j!nobefo!bssbohfsfs!efj!pht!
Tvqfsgsfebh-!fjo!ebh!tfuu!bw!ujm!cbsofibhf.
cpso!j!pnsefu;
Ñ!Ifs!gs!efj!mbhf!ifsmfh!nbu-!mfjlf!q!uvofu!
ph!qsÀwf!tnblbs!tpn!fs!ifjmu!ozf!gps!efj/!
Abfdlabosôbkb
Efu!fs!swbsfof!tpn!tus!j!tfousvn!os!cpsob!
q!Hfjunzsb!usÀs!joo!q!lkÀllfofu/!Nfe!pwfs!
4-6!nm!kpse-!à!fjsf!qbstfmmbs!ph!lpnqptu!ibs!
nbulvmuvstfoufsfu!tpn!nm!!mb!cpsob!ub!efm!j!
ifjmf!qsptfttfo!gs!swbsf!ujm!gfsejh!qspevlu/
Ñ!Nf!zotlkfs!bu!efj!tlbm!wfsb!nfe!q!t!nzlkf!
bw!ibvtujohb!tpn!nphmfh-!tfjfs!Hkfmtwjl-!tpn!
gpsufm!bu!efu!czs!q!vugpsesjohbs!j!wjoufs.
ibmwsfu/
Ñ!MÀztjohb!q!efuuf!wbs!!csvlf!pqqtlsjg.
ufs!efs!nf!ozuubs!hsÀolm-!tjebo!ibo!lbo!cmj!
ibvtub!tfjou!q!sfu/!J!ujmmfhh!ibs!nf!guu!ubl!j!
fjo!tbmbuuzqf!tpn!nf!lbo!t!o!pn!ibvtufo/
Hkfmtwjl!lbo!gpsufmkf!pn!cpso!tpn!tupslptbs!
tfh!os!efj!gs!cpmusf!tfh!q!lkÀllfofu/!Cf.
tÀlkboef!ibs!nfmmpn!boob!guu!mpw!ujm!!uszmmf!
upstl!pn!ujm!ß!tlfcpmmbs-!tpn!efsfuufs!ibs!cmjuu!
fuf!nfe!ifjnfmbhb!nbkpoft!ujm-!ph!efj!ibs!guu!
mpw!ujm!!lvuuf!j!fmhikbsuf/
Ñ!Cpsob!cmjs!vusvmfh!jnqpofsuf!pwfs!efu!
efj!gs!ujm/!Efj!à!ftuf!usvs!jllkf!bu!
efj!lmbsbs!!mbhf!t!hpe!nbu!
ifjmu!tkÀmw/!
J^qplj
_or_vddgô
Bokmeldingar
Nbohf!ivoesf!
!qfstpobs!lbo!lpnf!
ph!h!q!lkÀllfofu!
ujm!Hfjunzsb!j!mÀqfu!
bw!fj!wflf-!mjlfwfm!
fs!lkÀllfofu!qsfhb!bw!
ifjntmfhf!fmfnfou/
Ñ!Nf!zotluf!jllkf!!tlbqf!oplp!
sftubvsboulkÀllfo!q!hbsefo/!Efu!
tlbm!wfsb!tpn!lkÀllfofu!efj!ß!oo!ifjnf-!tmjl!bu!
efu!cmjs!mfuubsf!gps!cpsob!!tqsfjf!lvootlbqfo!
efj!gs!q!hbsefo-!nfe!tfh!ifjn!ph!joo!j!
tlvmfo-!gpsufm!Hkfmtwjl/
Efo!opstlf!usbejtkpotnbufo!vuhkfs!
p! wfssbtlboef!opl!jllkf!ipwvegplvtfu!j!voefs.
wjtojohb-!ujm!usbtt!gps!bu!lkÀllfofu!fs!mbhu!ujm!
fjo!hbse!j!2811.ubmt!splpllptujm/!
Ñ!Nf!wjm!m¿sf!cpsob!!qsÀwf!ozf!tnblbs!ph!e!
hkfsof!q!uwfst!bw!usbejtkpobs!ph!hfphsbß!tlf!
hsfotfs-!gpsufm!Hkfmtwjl-!tpn!nfjofs!nbufo!
lbo!cmj!fjo!csvczhhkbs/
Ñ!Oftufo!bmm!nbu!czhhkfs!q!
efj!tbnf!swbsfof/!Nf!lbo!
ujm!eÀnft!ozuuf!ptt!bw!
usbejtkpofmmf!opstlf!
hsÀotblfs-!nfo!wfe!!
tfukf!ujm!lszeefs!lbo!
efu!mjlf!hpeu!cmj!fj!
joejtl!hszuf/
Nfe!vohf-!fouvtj.
btujtlf!nfjtufslpllbs!
hs!Hkfmtwjl!ph!Hfjsnzsb!
nbulvmuvstfoufs!wjoufsfo!
pqujnjtujtl!j!nÀuf-!ph!q!
tqÀstnm!pn!lwb!tpn!fs!efu!
wjlujhbtuf!fjo!lbo!hkfsb!gps!!gpscfusf!
cpso!tjuu!lptuibme-!lkfn!twbsfu!lpoubou;
Ñ!Fjo!tlbm!csvlf!uje!q!nmujefu<!fjo!tlbm!ozuf!
efo!hpef!nbufo!ph!tfmtlbqfu!ujm!lwbsboesf/
?>O@BILK>*
DGBKDBK
Mbhfu!Lpnfu!J/M/!tqfmbs!bmmuje!nfe!
cbsdfmpobesblufs!voefs!efj!lwjuf!
usÀzfof-!ph!efu!nfe!hpe!hsvoo/!
Cbsdfmpob!fs!ofnmfh!efu!cftuf!mbhfu!
j!ifjmf!wfseb-!ph!cfssf!efu!cftuf!fs!
hpeu!opl!os!hvubof!usÀs!vu!q!lvotu.
hsbtfu!nfe!qjhhtlpb!tjof/
Cbsdfmpob.hkfohfo!fs!fjo!ifjmu!oz!
tfsjf!gps!cpso!j!9Ñ21.stbmefsfo/!Ifs!
gs!fjo!nÀuf!gpucbmmbhfu!Lpnfu!J/M/-!
tpn!bmmuje!nÀufs!q!ozf!vugpsesjohbs/!
J!lwbs!cpl!jouspevtfsfs!gpsgbuubsfo!
Bumf!Cfshf!ptt!gps!ozf!nfemfnnfs!bw!
mbhfu-!ph!nf!gs!ub!efm!j!qspcmfnb!
efj!nÀufs!q/!Lmbsbs!efo!ozf!hvufo!
j!czfo-!Cjsl-!!lpnf!tfh!joo!q!
Cbsdfmpob.mbhfu@!Wjm!efj!lmbsf!!wjoof!
pwfs!TupsfcÀ-!efu!fjobtuf!mbhfu!efj!
bmesj!ibs!wvoof!npu!ujemfhbsf@!Lwb!
tlkfs!os!Mfp!hkfs!pqqsÀs!npu!gpsfmesb!
tjof!ph!usfobsbof!gpsej!efj!uwjohbs!
Cbsdfmpob.hkfohfo!ujm!!tqfmf!gfjhu@!
Ifmejhwjt!fs!johb!vugpsesjoh!gps!tups!
os!fjo!ibs!Cbsdfmpob!tjof!sbvef!ph!
cm!gbshbs!q/
Cbsdfmpob.hkfohfo
Bumf!Cfshf
Tbnmbhfu-!Lpnfu!3122
Cplb!ibs!sjlfmfh!nfe!gbshfsjlf!
ufjlojohbs-!tpn!nfe!folfm!tusfl!
qbttbs!hpeu!joo!j!iboemjohb/!Ufltufo!
efllkfs!tkfmebo!nfjs!foo!fj!ibmw!
tjef-!oplp!tpn!hkfs!efu!lpngpsubcfmu!
ph!pwfstjlumfh!gps!mftbsfo!!gÀmhkf!
Cbsdfmpob.hkfohfo!q!fwfouzs/!Nfe!
folmf!pse!ph!qbttfmfh!lpsuf!tfuojohbs!
lmbsbs!Bumf!Cfshf!!esb!mftbsfo!joo!j!fj!
gpucbmmwfse!g!vohf!hvubs!lbo!nputu/!
Ijtupsjb!fs!tqboboef!ph!ivnpsjtujtl-!
ph!tljmesbs!j!ujmmfhh!ifoejohbs!fjo!
tkÀmw!lbo!lkfoof!tfh!buu!j/!Lwfo!ibs!
wfm!esÀznu!pn!bu!ifmufo-!Nfttj-!tlbm!
lpnf!gps!!ikfmqf!fjo!j!uvohf!tuvoefs@
Bojub!Twfoeifjn
DBFQJVO>
xxx/hfjunzsb/op
Q!ofuutjefof!ujm!Hfjunzsb!nbu.
lvmuvstfoufs!fs!efu!mbhu!vu!jogpsnbtkpo!
gps!tlvmbs!tpn!jllkf!ibs!iÀwf!ujm!!sfjtf!
ujm!Ptmp/!Ifs!ß!oo!fjo!voefswjtojohtpqq.
mfhh!gps!cbsoftlvmfo!ph!TGP!efmuf!
joo!fuufs!lmbttfusjoo!ph!
lpnqfubotfnm/
HS>AVO
HGBJ?LJRI*
IBKCO~<
Lbotlkf!efo!sbtlbtuf!nboofo!
j!wfseb!ibs!fj!usvtf!bw!csfo.
ofoftmf!tpn!csfoo!too!bu!
ibo!bmmuje!tqsjoh!gpsubtu@!Lwb!
nfe!fju!tqfecbso!nfe!hfotfs!
bw!nkÀml-!ph!tpn!esjll!pqq!
lmfeb@!J!cplb!Lmbsb!lbo!nzlkf!
sbsu!pn!lmfef!gs!nf!wjuf!bu!
fjo!lbo!mbhf!lmfef!bw!vusvmfh!
nbohf!nfslfmfhf!ujoh-!tpn!
cbncvt-!csfoofoftmf-!cbobo-!
lbgß!-!lplpt-!lpso-!nkÀml!ph!uf/
Pn!npshpofo!tus!qbqqb!
ph!mvsfs!q!pn!ibo!tlbm!ub!
vmm.!fmmfs!cpnvmmtcpez!q!
mjumftztufsb!ujm!Lmbsb/!Lmbsb!tz.
oftu!efu!fs!nfslfmfh!bu!efu!fs!
gpstlkfmm!q!vmm!ph!cpnvmm-!ph!
zotlkfs!!ß!oof!vu!nfjs!pn!lwb!
vmjlf!lmfef!fs!mbhb!bw/!Nfe!
ikfmq!bw!nbnnb!ph!qbqqb!
ß!oo!ip!vu!nzlkf!sbsu/!Ip!ß!oo!
vu!bu!qmbtuà!btlfs!cmjs!ujm!à!ffdf-!
ip!ß!oo!vu!bu!tjmlf!cmjs!mbhb!bw!
psnftqzuu-!ph!ip!ß!oo!vu!lps!
nbohf!tbvfs!fjo!usfoh!gps!!
mbhf!fju!tpgbqmfee/!Mjlfwfm!fs!
efu!johfo!bw!wfofof!tpn!usvs!
q!Lmbsb!os!ip!gpsufm!pn!efu!
ip!ibs!gvoof!vu/!Ifmejhwjt!
ibs!Lmbsb!fj!tupsftztufs!tpn!
ikfmqfs!ip!nfe!!ß!oof!cfwjt/
J!Lmbsb!lbo!nzlkf!sbsu!pn!
lmfef!cmjs!efo!vohf!mftbsfo!
uflfo!q!bmwps/!Gpsgbuubs!
Lmbsb!lbo!nzlkf!sbsu!
pn!lmfef
Uifsftb!HsÀubo
Tbnmbhfu!3122
Ufsftb!HsÀubo!hjs!gpsfmesb!ujm!
Lmbsb!pqqhwb!nfe!!gpslmbsf!
efj!joowjlmb!qsptfttbof!nfe!
!qspevtfsf!lmfef-!ph!efttf!
cmjs!gpsnjemb!j!cplb!nfe!fju!
wbltf!tqsl/!Efu!cmjs!mjlfwfm!
hkpsu!q!fjo!tmjl!nuf!bu!efo!
hpef!ijtupsjb!jllkf!gpstwjoo-!
ph!joojnfmmpn!gblub!pn!lmfef!
pqqtus!nbohf!tjuvbtkpobs!
fjo!lbo!lkfoof!tfh!buu!j/!TkÀmw!
Lmbsb-!tpn!wfju!t!nzlkf!pn!
lmfef-!tzoftu!efu!fs!lfjtbnu!
os!gpsfmesb!n!kpccf!t!
nzlkf!tpn!efj!hkfs-!ph!ip!cmjs!
wfmejh!mfj!tfh!os!wfofof!ifo.
obs!jllkf!usvs!q!efu!ip!gpsufm/
Nfe!gbshfsjlf!ufjlojohbs!
ph!fj!mfuumftu!ijtupsjf!fs!efuuf!
bctpmvuu!fj!ß!o!cbsofcpl!gps!
iÀhumftjoh-!nfo!pht!fj!ß!o!
cpl!gps!cpsob!!mftf!q!fjhb!
iboe/!Jllkf!cfssf!cmjs!fjo!
lkfoe!nfe!Lmbsb!ph!gbnjmjfo!
ifoobs-!tn!ph!tupsf!wjm!pht!
m¿sf!nzlkf!wfe!!mftf!cplb/!
Wjttuf!ev!bu!nf!ibs!csvlu!
lmfef!bw!cpnvmm!j!ifjmf!8111!
s-!lbotlkf@
Bojub!Twfoeifjn
ttt+mfoflk+kl
F?J F7H ? E D
JBA?BOQBLDFSBOFKKFPMO~HBQ
Hgbkkboar?boqbldFsbo<M_ôkbpfabkb
qfiKvklophpbkqbobq)ttt+_boqbldfsbo+kl)
h^k_ôkbe^db_lokldabfvkdpqbbibs^kbf
_ôkbphribkklrqcloph^ldibfh^p^j^kjba
abfqlkvÛhkb_lok^+
Ubolfo!cbl!wfwtubefo-!tmjl!ibo!ibs!vuwjlmb!
tfh!j!bscfjetqsptfttfo-!fs!!mbhb!ozopstlf!
tjefs!efs!cpsob!tlbm!ib!efu!lkflu!nfebo!efj!
vugpstlbs!tqsl-!gpsnfs-!gbshbs!ph!ubm/!J!pctfs.
LIB?ORJ)
LI>QSBFQBKBIIBO?>O?FB)
HLOEBKQ>O?>OK>
LMMI BSFKD>OCO~<
1J3JPO
© Arild Torvund Olsen
Efu!ifjmf!czskb!fjhfomfh!mjuu!q!tmvnq/!Tpn!fjo!efm!bw!fju!vuwjlmjohtqsp.
tkflu!lozuu!ujm!cbsofcplboupmphjfo!Mft!gps!nfh"!tlvmmf!bojnbuÀsfo!Nbsujof!
Hsboef!mbhb!oplsf!bojnbtkpobs!bw!ß!hvsbs!gs!gpsufmkjohb!Gmfllnpotufsfu!
czhhfs!ibsfgfmmf/!Ozopstltfoufsfu!tlvmmf!mfhhkb!vu!efttf!bojnbtkpobof!
ujm!csvl!j!cbsofibhbs!ph!tlvmbs-!nfo!e!nuuf!nf!ib!fj!wfwtjef!efs!efu!
lvoof!iÀwb!!ib!efj-!ph!efo!wfwtjeb!wbsu!ujmgfmejhwjt!vugpsnb!tpn!fju!
spn/!Efsfuufs!lpn!jeffo!pn!fju!spn!ujm-!vugpsnb!tpn!fju!lkÀlfo-!nfe!fjo!
sbejp!nfe!iÀzsftqfmfu!pn!Gmfllnpotufsfu!ph!fju!lkÀmftlq!nfe!lkÀmf.
tlqtnbhofucpltubwbs!ujm!mfjl!nfe!tqslfu/!Fuufs!efu!lpn!efu!ujm!fj!tupwf!
nfe!gkfsotzo-!efs!fjo!lvoof!tk!ozopstlf!bojnbtkpotß!mnbs!tpn!ujm!eÀnft!
Lslfcpmmfcjmmz!ph!Kblpc!ph!Ofjlpc/!Q!fjuu!ujetqvolu!evllb!ß!hvsbof!Cfsuf!
ph!Jwfs!pqq-!ph!nf!czskb!vuwjlmjohb!bw!fju!mfjlfspn!ph!fju!
pctfswbupsjvn/!Tmjl!wbsu!efu!tpn!czskb!tpn!fju!spn!
nfe!tn!bojnbtkpobs-!ujm!fju!ifjmu!ivt!nfe!tqfm-!
ß!mnbs!ph!blujwjufubs/!Ph!efj!tpn!cvs!j!ivtfu!
ph!jowjufsfs!efh!joo!efs-!fs!Cfsuf!ph!Jwfs-!
tpn!nbohf!cbsofibhbs!lkfoofs!gs!ifgufu!
Cfsuf!ph!Jwfs!ph!nofo/
xxx/cfsufphjwfs/op
wbupsjfu!lbo!cpsob!mfjlb!nfe!!ß!oob!pseqbs!tpn!sjnbs-!tk!fjo!bojnb.
tkpotß!mn!nfe!cbsofufjlojohbs!mbhb!vu!gs!fju!ejlu!ph!ufjlob!tukfsofcjmfuf!
wfe!!esb!tusflbs!nfmmpn!cpltubwbs/!J!ebubtqfmfu!Spnlbuufo-!efs!cpsob!
lbo!wfmkb!pn!efj!wjm!tqfmb!tpn!Cfsuf!fmmfs!Jwfs-!mÀztfs!fjo!pqqhwfs!vuf!
j!wfsetspnnfu/!Ph!q!mfjlfspnnfu!cphobs!efu!bw!njooftqfm-!qvtmf.
tqfm-!hufs-!sfcvtbs-!cpltubwmfjl!ph!nzlkf!boob/
Bsjme!Upswvoe!Pmtfo!
fs!benjojtusbtkpot.!
ph!lpnnvoj!lbtkpot!!.
lpotvmfou!q!Ozopstl.
tfoufsfu
Efu!ibs!wpsf!npsp!!wfsb!jowpmwfsu!j!bscfjefu!nfe!!
g!q!qmbtt!tjefof-!nfo!efu!fs!foe!nfjs!npsp!!tk!
lpsmfjt!efj!op!wfsu!uflof!j!csvl!lsjoh!j!mboefu/!Lbo!
ifoeb!lbo!ev!h!ib!hmfef!ph!ozuuf!bw!
xxx/cfsufphjwfs/op/
1J3JPO#akhi
B[ic[_hf
mmm$f_h_ed$de
Qfmplppmmfoflk=kloph*mi^k+klNf!wjm!hkfsof!ib!ujqt!ph!jootqfm!pn!efu!fs!oplp!ev!tzot!nf!
cÀs!ub!pqq-!fmmfs!pn!ev!ibs!ujqt!pn!cÀlfs!nf!cÀs!tlsjwb!pn/!Tk!ph!ttt+mfoflk+kl
MFOFLKBOPQ¬QQ>>SHRKKPH>MPABM>OQBJBKQBQ)C>DCLO?RKABQLDIKHQJSJPO!903122-!23/!shbohfo!Ñ!JTTO!2613.4147!!Vuhjwbs;!Tujgujohb!Qjsjpo!!Besfttf;!Qjsjpo-!Wbumboetwh-!5346!Ifcoft!Umg;!63!8:!15!95-!gblt!63!8:!15!92/!
Ifjnftjef;!xxx/qjsjpo/op!!Botwbsmfh!sfebluÀs;!Btusje!Fjeibnnfs!Ikfmnfmboe-!umg!63!8:!15!95-!npc/!:8!2:!58!99!!F.qptu;!qjsjpoAqjsjpo/op!Lpssfluvs;!Ebh!Hkfsef!Gpsn!hkfwjoh;!Tbmjlbu!eftjho
Fagforbundets nyvalgte ungdomsleder, Ola Harald Svenning (30),
mener det er viktig å snu boligpolitikken og at retten til læreplass
blir lovfestet.
enne førjulsvinteren nådde Fagforbundet
Ungdom en milepæl. Over ti prosent av
medlemmene i forbundet er 30 år eller
yngre. Andelen har vokst jevnt og trutt
etter at ungdomsorganisasjonen ble
dannet som en del av det nye Fagforbundet i 2003.
«Det lille ekstra»
Ola Haralds visjon er å fortsette det
gode organisasjonsarbeidet, og samtidig
å gi ungdommene i forbundet «det lille
ekstra», som han uttrykker det.
– Ungdomsarrangementet i Stavern er et godt
eksempel. Det er et politisk verksted med mange
gode diskusjoner, men også et sted der vi har det gøy
og knytter varige vennskapsbånd, sier Ola Harald.
Fikk hjelp av forbundet
30-åringen kommer fra Steinkjer, og han er utdannet
hjelpepleier. Allerede i studietida meldte han seg inn
i Norsk Kommuneforbund.
– Ferdig utdannet startet jeg i engasjementer der
jeg pendlet mellom sykehjem og hjemmetjenesten i
kommunen. Så fikk jeg en fast jobb i Alta med å
bistå et søskenbarn som var multihandikappet. Det
jobbtilbudet endte ikke så godt, siden familien til
søskenbarnet og kommunen ikke ble enige.
– Så der satt jeg, nyinnflyttet i Alta, uten helt å vite
hva jeg skulle gjøre, forteller Ola Harald.
Det var da han lærte betydningen av å være organisert: – Jeg fikk masse hjelp fra Kommuneforbundet i Steinkjer. Jeg flyttet tilbake omtrent samtidig som Fagforbundet ble etablert, og da jeg ble
spurt om å være lokal ungdomstillitsvalgt, svarte jeg
ja.
NYVALGT: Ola Harald Svenning er ny leder i Fagforbundet Ungdom.
Siden har det ballet på seg. I dag er Ola Harald
leder for nesten 34.000 medlemmer i Fagforbundet
ungdom.
Boligpolitikk og læreplass
Som ungdomstillitsvalgt har han to hjertesaker;
boligpolitikk og retten til læreplass.
– Boligmarkedet må reguleres, samtidig som det
må bygges flere boliger for utleie. I stedet for at store
kommuner selger unna kommunale boliger, burde
de heller pusse dem opp og tilby dem som utleieboliger til unge og vanskeligstilte, mener han.
– Vi vil også ha lovfestet rett til læreplass. Det er
altfor mange ungdommer som dropper ut av fagutdanninger, og det er ikke alltid deres egen skyld.
Spesielt de som er skoletrøtte og mer praktisk enn
teoretisk anlagt, trenger læreplasser som inspirasjon
til å fullføre utdanningen, sier Ola Harald Svenning.
VIL GI UNGDOMMENE
Eva Hermine tester ut de 65 lydene som gjemmer
seg bak de fargerike boksene.
Foto: ERIK M. SUNDT
Via mystikken i det svarte rommet og stjernehimmelen i det røde, skal møtet med våre
seks sanser være en trygg opplevelse. På Emma Sansehus i Sandvika er det tilbud for
de svakeste av de svake til de tøffeste av de tøffe.
>
DETTE ER GØY!!! hyler Mikkel og Hedvig mens de fyker rundt i det blå rommet.
Barzan Babayi, Yvonne
Daniloff og Linn Kloster
er ansatt i Eikelia
barnehage. De sørger
for liv og røre i det
grønne rommet
sammen med Eva
Hermine, Wilma,
Mateo og Hedvig.
REGIONALT aktivitetssenter.
15.000 besøkende hvert år.
Opplæringssenter for
mennesker med store og
sammensatte lærevansker.
ALLE ROM kan regulere lys,
lyd og andre effekter for å
tilpasses alle.
KAN LEIES av barnehager,
skoler, funksjonshemmede.
Åpent for alle hver søndag.
>
Hedvig fasineres av
fjærene som virvler rundt
i det svarte rommet.
Hedvig, Mikkel og Mateo tar seg et litt skummelt lysbad.
EN TAPT
generasjon
På 1840-tallet drev hungersnøden nærmere to millioner
irer på flukt. Etter finanskrisa er det mangel på jobb som
tvinger unge irer til å emigrere – nok en gang.
Tekst og foto: SIMEN AKER GRIMSRUD
– Situasjonen er tøff, sier Daniel Byron.
Vi treffer 20-åringen på gata i Dublin. Han
har akkurat begynt på college, og har fire år
igjen av utdanningen sin. Daniel trenger ikke
gå på desperat jobbjakt for å få råd til husleia
– ennå.
– Heldigvis har mange av oss mulighet til
å studere. Dessuten jobber jeg ved siden av
studiene, i en butikk på flyplassen, forteller
han.
Frykter langvarig ledighet
Men alle er ikke like privilegerte som Daniel
Byron. Mange av EU-landene sliter med høy
ungdomsarbeidsløshet, og Irland er blant
dem som er dårligst stilt, med en ungdomsledighet på 28,9 prosent. Det er bare Spania,
Hellas, Slovakia, Latvia og Litauen som har
høyere arbeidsløshet blant ungdom.
I Irland er mange bekymret for de unges
framtid. Cliodhna McNamara jobber på for-
bundskontoret til Civil Service and Public
Union (CPSU), og har ansvaret for ungdomskomiteen. Hun kaller dagens unge «the
lost generation».
– De kommer ikke inn på arbeidsmarkedet. Jeg frykter at mangelen på arbeidserfaring vil føre ungdom ut i langvarig
arbeidsløshet. De vil nok slite også etter at
økonomien kommer på fote igjen, er
McNamaras dystre spådom.
Vil jobbe gratis
Hun forteller om ungdommer som er desperate etter å skaffe seg arbeidserfaring. Nærmest for enhver pris.
– Mange er forberedt på å jobbe gratis for
å fylle cv-en mens de får arbeidsløshetstrygd.
Ungdomsarbeidsløshet i Irland
STUDENT:
Daniel Byron
er glad han
ikke må på
jobbjakt før
han er ferdigutdannet om
fire år.
BEKYMRET:
Cliodhna
McNamara tror
dagens unge irer
vil slite med å få
innpass i arbeidslivet.
– For noen år siden var unge mennesker
med høyere utdanning nærmest garantert
jobb, og de endte gjerne opp med høytlønte
jobber. Det fantes også attraktive jobber og
praksismuligheter for unge folk uten høyere
utdanning. Endringen de siste årene har vært
dramatisk, sier hun.
Hvilke sosiale følger den høye arbeidsløsheten vil få for Irland, er ikke McNamara
sikker på.
– Vil det føre til mer kriminalitet? Vi vet
ikke ennå. Men vi kan ikke utelukke at det
skjer. Det kan også få helsemessige konsekvenser for de unge.
Det fins noen praksismuligheter, men det er
dessverre for få muligheter til å skaffe seg erfaring, forteller ungdomslederen.
I dag er det arbeidsgivers marked. De kan
plukke ut de beste kandidatene fra tjukke
søknadsbunker. Dermed øker også kravene
til søkerne.
Dramatisk endring etter finanskrisa
McNamara kan fortelle om en helt annen
situasjon i årene før finanskrisa og økonomiske nedgangstider feide inn over den
vestlige verden. Irland var et velstående land,
med en ung, høyt utdannet befolkning. Avisspaltene var fulle av jobbannonser. I 2008
snudde alt. Arbeidsløsheten blant de unge er
tredoblet.
50.000 emigrerer
Det er anslått at så mange som 50.000 unge
irer vil emigrere i løpet av 2011; mange av
dem har høyere utdanning.
– Masseemigrasjon er den største enkeltutfordringen Irland står overfor i dag. Vi må
prioritere tiltak som får unge mennesker til
å bli her, og gi dem assistanse til å finne
arbeid, fastslår McNamara.
Daniel Byron kjenner flere som har reist til
utlandet for å få jobb.
– Men jeg tror de kommer tilbake igjen.
Planen til dem jeg har snakket med, er å
skaffe seg arbeidserfaring de kan bruke når
de kommer hjem, forteller Byron.
– Vil du vurdere å dra selv?
– Nei, jeg håper og tror at økonomien har
bedret seg når jeg er ferdig utdannet. Jeg er
ikke redd for å bli arbeidsløs, sier økonomistudenten.
Reagerer med apati
Majoriteten av de unge irene ender opp i
engelskspråklige land utenfor EU, som
Canada og Australia. McNamara mener at
myndighetene må legge bedre til rette for
emigrantene.
– Myndighetene bør utvikle et system som
kan hjelpe våre unge landsmenn mens de er
i utlandet. Det er viktig at de er klar over
mulighetene og utfordringene ved å emigrere
til forskjellige deler av verden, fortsetter hun.
– Hvordan reagerer folk i Irland på at
ungdommer blir tvunget til å dra fra landet
for å finne jobb?
– Mange reagerer med en viss apati: «Vi
har vært der før.» Men tidligere har folk
kommet tilbake etter noen år. Vår bekymring
er at de ikke vil gjøre det denne gangen.
– Og det er alvorlig. Vi trenger dem her,
sier McNamara.
ARBEIDSLØSHET BLANT IRSK UNGDOM
• I Europa er det bare Spania,
Hellas, Slovakia, Latvia og
Litauen som prosentvis har
flere unge arbeidsløse enn Irland. I gjennomsnitt er arbeidsløsheten i Irland i dag på 13,4
prosent, en tredobling siden 2008. For unge
mellom 17 og 25 år er tallet 28,9 prosent.
• I 2004 emigrerte 15.600 irer under 25 år. I
2009 steg tallet til 30.000. I 2011 er det
ventet at 50.000 vil emigrere.
Kilder: National Youth Council
of Ireland og Eurostat
Illustrasjonsfoto: colourfox.com
Debatt
SI DET I FAGBLADET
Dette er lesernes egne sider for
korte innlegg om aktuelle temaer
– maks 4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten
til å kutte i manuskriptene. Navn
og adresse må oppgis, også når
navnet ikke skal offentliggjøres i
bladet.
Send debattinnlegg til
debatt@fagforbundet.no eller
i posten til Fagbladet, postboks
7003 St. Olavs plass, 0130
Oslo.
Liten arbeidsmaur
ARBEIDSTID
Heltid og
helgevakter
ARBEIDSLIV
Har dere tenkt
på det?
MOBBING: Det er vondt å komme tilbake på jobb og bli møtt med
hvisking og mistenksomme blikk.
Har dere tenkt på det at det
kan være mange årsaker til at
man blir syk?
Har dere tenkt på hvor belastende det kan være å ha et nært
familiemedlem som er alvorlig
syk i mange måneder? At det i
perioder er så kritisk at han
kan dø? Kan dere tenke dere
hvordan det er å likevel gå på
jobb hver dag, men være redd
for å få en telefon som forteller
at den du har vært så glad i
ikke er mer? Likevel går du på
jobb hver dag. For det er godt å
gjøre noe meningsfylt. Være
med kolleger. Ha noen timer
som er forutsigbare. Kunne i
noen timer fokusere på andre
ting enn det som er så skremmende og uvisst. Kan dere
tenke dere det?
Kan dere tenke dere hvordan
det er å sove altfor få timer hver
eneste natt? Kan dere tenke
hvordan det er å tvinge seg til å
spise matpakken, selv om man
er kvalm og magen er en eneste
stor knute? Men, man går på
jobb likevel. Hver dag. I mange
måneder.
det er når alt til slutt sier stopp?
Når fire timers søvn til slutt blir
helt uforenelig med å kunne
fungere tilnærmet normalt. Når
man har prøvd så hardt, så
lenge, men til slutt måtte si at
dette klarer jeg ikke alene, selv
om det eneste man vil er å være
sterk og klare seg selv. Og ha
det bra.
det er å da ikke få støtte og
oppmuntring som man så sårt
trenger? Når man blir møtt
med mistenksomhet. «Du ser
ikke så syk ut.» «Vi kunne også
tenkt oss noen dager hjemme.»
«Ærlig talt, litt må du kunne
jobbe!» Mens det jeg hadde
trengt og ønsket var: «Er det
noe vi kan gjøre for deg?» «Vi
savner deg på arbeidsplassen og
håper du snart er tilbake.» «Vi
forstår at det må være slitsomt å
være syk.» Har dere tenkt på
det?
Kan dere tenke dere hvor
deilig det er å komme tilbake
på jobb når man ikke lenger er
tynget av bekymringer, frykt og
uvisshet?
Kan dere da tenke dere
hvordan det er ikke å bli møtt
på en god måte? At de du aller
mest hadde håpet på å få støtte
av, ikke kommer deg i møte,
men tvert i mot snur ryggen til
deg. Det blir hvisking og blikk
liten arbeidsmaur mot en stor
flokk elefanter. Og du vet at om
du ikke flykter, vil de trampe
deg ned. Du har ikke annet valg
enn å la dem vinne.
Har dere tenkt på dette?
du ikke helt forstår. Kan dere
tenke dere hvordan det er når
man ber om hjelp til å løse
dette problemet, men bare får
et skuldertrekk?
det er når man i mange år har
hørt at man gjør en utmerket
jobb, men at man plutselig ikke
er ønsket lenger? At man nå er
en byrde og at det ikke er plass
til deg lenger.
det blir når blikkene, hviskingen og kommentarene blir
snudd til at det faktisk er du
som er problemet? «Vi tar fra
deg arbeidsoppgaver du synes
er viktige og meningsfylte. Og
vi skal veilede deg og overvåke
deg slik at du kan få rettet opp
alt du gjør som er galt. Vi har
selvfølgelig ikke gjort noe galt,
det er du som har snudd alt på
hodet.»
Du forsøker å få mening i alt
dette, og spør kolleger, folk du
stoler på, om det virkelig er
slik. De rister på hodet og sier
de ikke kan forstå dette og at
de støtter meg. Men til syvende
og sist står du helt alene. De er
så mange, sterke og enige om at
det er du som er problemet.
Hva har du å stå imot med? En
I den pågående debatten om
heltid og helgearbeid er det
viktig å komme med noen
presiseringer: Fagforbundet har
aldri sagt at alle turnusarbeidere skal jobbe annenhver
helg. Utgangspunktet vårt er at
vi ønsker å bidra til å løse et av
arbeidslivets største problemer,
nemlig ufrivillig deltid. Som ett
av tiltakene for å få til dette,
sier Fagforbundet at dersom du
i dag jobber sjeldnere enn hver
tredje helg, kan det være behov
for at du solidarisk bidrar med
to til fem helger mer i året, slik
at kollegaen din skal få
mulighet til å jobbe heltid.
Jeg vil også presisere at helgearbeid er aktuelt bare hvis de
andre tiltakene vi foreslår ikke
er nok. Først og fremst må
grunnbemanningen opp! Det
må ansettes faste, kompetente
vikarer. Det er viktig at
vikarene får god opplæring og
blir en ressurs. Det må lages et
system for kompetanseheving
slik at alle kan jobbe på alle
skift. De ansattes kompetanse
og ønsker må telle i utformingen av turnusene.
Mange jobber i små stillingsbrøker, og må konstant jakte
på ledige vakter for å sikre
månedslønna. De har ingen
forutsigbarhet når det gjelder
inntekt og fritid. Det er også de
som går i de minste stillingsbrøkene som jobber flest ubekvemme vakter på kvelder og i
helger. Ulempene for disse ansatte er så store at vi som fag-
Pensjonsinnbetaling
og etterlattepensjon
Jeg har vært i arbeid siden jeg var 16 år,
så å si 100 prosent hele tida. Jeg har i alle
disse årene innbetalt til KLP og opparbeidet meg pensjon. Det er jo bra. Men
det er en side ved dette systemet som ikke
er så bra, og som jeg tror veldig få
arbeidstakere har tenkt over.
Regelen er at når man dør, blir etterlattepensjon utbetalt til barn under 20 år
og til ektefelle. For 40 år siden var dette
helt ok, og det er selvsagt fremdeles bra
for de som er gift eller har barn under
20 år. For oss som er skilt eller enslige
derimot, er dette en gave til KLP og andre
pensjonsforetak. Ingenting av det som vi
har innbetalt, vil noensinne bli utbetalt til
noen i vår familie når vi dør.
Dette er veldig urettferdig.
Jeg kan bare snakke for meg selv. Jeg
har aldri hatt «god råd». Det koster å
etablere seg på nytt og oppfostre barn
alene. Mange enslige forsørgere har det
organisasjon ikke kan sitte
stille og se på det.
Det er dette diskusjonen om
helgevakter egentlig handler
om. Det må være en rettferdig
skift- og helgebelastning på alle
som jobber på arbeidsplasser
som er i gang 24 timer i døgnet,
7 dager i uka og 365 dager i
året.
Mette Nord, nestleder i Fagforbundet
ARBEIDSTID
Nok med hver
tredje helg
Hva er det som foregår i forbundet vårt? Hva er det de
tenker på når de skal ha oss til
å jobbe flere helger i året? Er
det ikke nok med hver tredje
helg? Vi har tross alt familie de
fleste av oss, og trenger et
sosialt liv utenfor jobben. Vi gir
slik. Barna har ikke alltid kunnet få det
andre barn har fått. I tillegg blir vi og våre
familier straffet hvis vi dør før pensjonsalder, fordi vi ikke har en ektefelle som
får pensjon og barna våre er over 20 år.
I de familier hvor det er en gjenlevende
ektefelle, vil etterlattepensjon bli utbetalt,
og sannsynligvis vil det også dryppe noe
på gjenlevende barn over 20 i form av at
den gjenlevende ektefellen har bedre råd
og mulighet til å hjelpe sine barn ved
behov. Det snakkes mye i dag om at foreldre må hjelpe sine barn til å kjøpe bolig.
For oss som er skilt, er ikke denne
muligheten stor.
Jeg håper jeg får leve lenge så jeg får
nyte min pensjon, men det vet man jo
aldri. Skulle jeg bli borte før pensjonsalder, vil altså alt jeg har innbetalt bli
igjen hos KLP. At ikke mine etterlatte skal
få en krone av dette, føles som et ran.
Reglene bør absolutt endres. Så lenge
det fins etterlattepensjon, bør det i tilfeller
der det ikke fins ektefelle, utregnes et
etterlattebeløp avhengig av hvor mye man
har innbetalt, som uansett kommer
nærmeste arvinger til gode, enten som et
mye av oss selv i løpet av de
timene vi tilbringer på jobb.
Hvis vi ikke skal få ha de
frihelgene vi har, ja da tror jeg
at det blir storstreik og masseoppsigelser. Vi må forsake
mye av ting barna er med på og
andre familiesammenkomster
pga. helgearbeid eller kveldsvakter.
Jeg tror tross alt at de som er
i dette yrket, er der for at de
trives og føler at de har et meningsfylt yrke. Men skal vi være
på jobb og samtidig ha overskudd til å gi noe av oss selv, så
må vi også få bruke tida vår på
andre ting for å lade batteriene.
Vi trenger det, ellers går vi
tomme, og hvem er tjent med
det?
Nei, la oss jobbe hver tredje
helg. Selvfølgelig må de som vil
få jobbe oftere, men det må
ikke bli noen tvang. Da blir vi
PENSJON
PENSJONSRAN: Enslige som dør før de blir
pensjonister, er en gullgruve for KLP.
engangsbeløp, eller som en månedlig utbetaling over en viss tid. Jeg er klar over
at dette vil bety merarbeid for pensjonsforetakene, men det er uvesentlig. Det er
her snakk om rettferdighet og likebehandling.
K. Gaarder
ikke de snille englene som bare
gjør det som blir forlangt av
oss, da tror jeg at trollet kan
våkne i oss også, og da blir det
nok en annen dans.
Astrid Jonassen
MIDTØSTEN
Hakk i plata
De av oss som er så gamle at vi
husker grammofonen, vet godt
hva som hendte da det ble hakk
i plata. De samme ordene/setningene ble gjentatt til noen
forsiktig presset litt på stiften.
Det er dette «hakket i plata»
jeg opplevde da jeg som tillitsvalgt fikk tilsendt heftet Palestinerne: Frihetskampen
fortsetter. Mitt eget forbund vil
oppheve den jødiske staten og
boikotte det eneste demokratiet
i Midtøsten. Da skammer jeg
meg over å være medlem og
tillitsvalgt i mer enn 30 år.
Selv «mr. Dialog», utenriksminister Jonas Gard Støre, har
gitt krystallklart uttrykk for at
boikott av Israel ikke kommer
på tale. Men Fagforbundet, ved
å sende ut nevnte publikasjon,
forblir i «hakket» – slik som
man har praktisert i artikler og
holdninger gjennom mange år.
Videre skiller Fagforbundet/LO
seg fra vestlige nasjoner som
avviser boikott av det eneste
demokratiet i området. Man
kan undre seg over at man
støtter totalitære grupper som
Hamas og Fatah. Dessuten
hevdes det at Yassir Arafat var
en frihetsforkjemper. Dersom
dette ikke er desinformasjon –
uten rot i virkeligheten – ja, da
må mange med meg ha sovet i
timen helt fra den kalde krigens
tid. Om Arafat sine «bedrifter»
kan man lese i boka Filisterne.
<
Debatt
med ca.1000 deltakere. Norge
var representert med ca. 700.
De av oss som har gjort tjeneste i Forsvaret, fikk forelesninger i faget Informasjon og
desinformasjon. Heftet som vi
tillitsvalgte har fått tilsendt, må
komme inn under karakteristikken desinformasjon. Dette
syns jeg er veldig beklagelig.
Særlig sett på bakgrunn av alle
dyktige og oppegående kvinner
og menn jeg har møtt som
tillitsvalgt gjennom alle disse
årene.
Lykke til med å presse litt på
stiften for om mulig å komme
forbi «hakket i plata».
Sigve Djursvoll, pensjonisttillitsvalgt
ARBEIDSTID
Helgejobbing i
helsesektoren
Nå er det nok, nå må vi også
komme på banen. Sykepleierforbundet klarer å reise seg å si
nei, men hva gjør vi? Vi må
slutte å være dem som sitter
BARNEVERN
Barnevernsløftet og
videreutdanning
Det vises til regjeringens barnevernsløft
der det framkommer en vilje til og forståelse for at det er nødvendig med en
fortsatt storsatsing på barnevernet også
i 2012. Dette er bra!
Jeg ønsker imidlertid å komme med et
innspill i forhold til forslaget om et
videreutdanningstilbud til de som skal gi
veiledning til de nytilsatte i barnevernet.
Jeg mener det ikke vil være riktig å lage
en teoretisk utdanning for de som skal ha
ansvaret for å gi denne veiledningen da
barnevernsarbeidet først og fremst er
praktisk rettet. Da er det viktig at de som
skal gi veiledning både må ha teoretisk
kompetanse og må beherske den
praktiske delen av dette arbeidet. Det bør
Det er sannelig ikke lesning for
ubefestede sjeler.
Nå må Fagforbundet og LO
besinne seg. Hvorfor er man
ensidig opptatt av det som man
kaller Israel–Palestinakonflikten? Er det ikke på tide å
rette oppmerksomheten mot for
eksempel Egypt, Saudi-Arabia,
Syria, Tyrkia og Iran. Her foregår æresdrap, forfølgelse, drap
av kristne og andre med annen
tro enn islam. I Saudi-Arabia
risikerer kvinner som kjører bil
å bli drept. Dette er saker som
Fagforbundet lar passere, uten
å ta til motmæle selv om det
taler mot Fagforbundets slagord
solidaritet, omtanke og
samhold.
Da jeg ikke regner med at
Fagbladets lesere vil bli informert om at om lag 6000
mennesker marsjerte gjennom
Jerusalems gater i forbindelse
med Løvhyttefesten, tar jeg
dette med her. Som en støtte
til Israel deltok folk fra alle
verdensdeler i denne marsjen.
Størst var gruppen fra Brasil
UTSLITT: Det er klare sammenhenger mellom helse og turnusjobbing. Svært mange helsearbeidere blir arbeidsufør før
pensjonsalder.
med hendene i fanget og vente
på utfall, og godta. Vi er også
verd noe! Hjelpepleiere/omsorgsarbeidere, vær stolt av å
være det! Reis dere jenter og
gutter når vårt eget forbund,
derfor være et krav at alle som skal gi
veiledning også må ha erfaring og kunnskap om hvordan barnevern skal utføres
i praksis.
Vi har i dag en ordning for godkjenning av veiledere der det stilles krav både
om teoretisk opplæring og om egen
veiledning. Jeg mener at det istedenfor at
det bygges opp en ny teoretisk utdanning
for veiledere, heller bør bygges videre på
denne ordningen vi allerede har. De som
har denne godkjenningen i dag, bør være
kvalifisert til å gi veiledning til nyansatte i
barnevernet. Denne ordningen vi nå har,
er det fagorganisasjonene som administrerer. Ordningen bør imidlertid videreutvikles, og godkjenning av veiledere bør
overflyttes fra fagforeningene til høgskolene. Høgskolene bør også få ansvar
for å lage den teoretiske delen i veilederutdanningen. Kompleksiteten i barnevernsarbeidet tilsier at utdanningen av
Fagforbundet, og LO svikter.
Vi burde samarbeide med
Sykepleierforbundet i kampen
mot mer ugunstig arbeidstid,
parallelt med gode turnuser og
ikke mer enn hver tredje helg.
Vi har et tungt yrke med ugunstig arbeidstid, men vi er da
ikke nødt til å godta at forbundet og arbeidsgiver akter å
gjøre det verre. Nå må de snart
lære av andre bransjer som har
skiftarbeid – man må ikke
jobbe flere helger for å få til
høyere stillingsandeler. Det er
mye hvisking i gangene, men nå
må vi snakke høyt. Hvor mange
har ikke sagt at «mer helger –
da slutter jeg» eller «blir det
sånn, så melder jeg meg ut av
forbundet».
Som helsepersonell kjenner
vi på kroppen hva det vil si
først å slite for å få større stillinger, for å få det både på vår
egen og kollegers bekostning.
Vi er flest kvinner, men vit at
også vi kan reise oss. Det er
våre barn som sitter uten
mamma/pappa julaften og hel-
veiledere bør gå over minst to år.
Jeg ble utdannet sosionom i 1972, og
har mesteparten av tida etter dette i det
vesentlige jobbet i det kommunale
barnevernet. Jeg er også godkjent som
veileder. Min vurdering er at det i det
kommunale barnevernet først og fremst
er behov for kunnskap om og øvelse i det
praktiske barnevernsarbeidet. Jeg mener
dessuten at det er behov for å forsøke å gi
større autoritet til dette praktiske
arbeidet. Overflytting av godkjenningsordningen vi har i dag fra fagforeningene
til høgskolene, vil sammen med kravet
om veiledning til alle nytilsatte kunne
være et bidrag til en heving av kompetanse og faglig autoritet til barnevernet.
Barnevernsbarna trenger barnevernsarbeidere med praktisk kompetanse og
som har faglig autoritet.
Torill Sakken Olsen,
sosionom
ligdager. Skal vi ikke få helgene
sammen heller, bare fordi man
ikke gidder å tenke nytt og
bruke de pengene som må til?
Det er klare sammenhenger
mellom helse og turnusjobbing.
Vi er glad i jobben vår, men
hvor lenge skal vi orke å være i
den? Det er fint å få større stillingsandeler, det vil gi stabilitet,
men vi må ikke glemme at ikke
alle ønsker 100 prosent nettopp
fordi jobben i seg selv er tung.
Skal vi orke å jobbe i de stillingsbrøkene som må til for å få
til mat på bordet, må vi ha
turnuser som gir oss mulighet
til å holde ut de årene vi skal
jobbe. Hvordan kan da Fagforbundet og LO ha mage til ikke
å ta medlemmene sine på
alvor? Hvordan har dere tenkt
å møte eldrebølgen hvis dere
skremmer folk fra å ta utdanning innen helsesektoren? Vi
mener at det må gå an å jobbe
for både større stillinger og hver
tredje helg.
Her ser vi i hvert fall at alle
metodene ikke helliger målet.
Hva har egentlig Fagforbundet
tenkt? Det sendes ut lite og
ufullstendig informasjon. Før
det gås ut med noe i media, bør
man sørge for å informere
tillitsvalgte om hva disse
punktene innebærer så også de
det gjelder kan være sikre på
hva forbundet mener. Artig om
medlemmer og forbund mener
det samme…
En god sak betyr ikke å forringe arbeidssituasjonen for
dem som jobber i helsevesenet
eller gjøre yrket vårt til noe
ingen gidder å utdanne seg til.
Målet må være vekk med
ufrivillig deltid (ikke 12 timers
skift eller «oljeturnus»), ikke
flere helger, mindre vikarbruk
og flere gode faste stillinger.
Yvonne Haraldstad, Anja Hansen, Anne Lill
Engesland, Vigdis Tønnesen, Marit Hornes,
Lise Pedersen, Peace Mutunga, Kristin Gilje
Kjebekk, Ragnhild Stornes, Monica Pedersen
og Aase Lillian Baasland – hjelpepleiere og
omsorgsarbeidere ved Ytre Vågsbygd sone
og Ternevig omsorgssenter
POLITIKK
På hver vår klode!
I Jans hjørne i Fagbladet nr.10
tar Jan Davidsen opp ståa i
Norge kontra utlandet, og
hvordan vi hadde hatt det med
en mørkeblå regjering.
Han peker på en rekke sider
der den rødgrønne regjeringen
utvilsomt har villet mer, både i
vilje og kronasje. Den viktigste
er barnehager og skoler. De har
fått bedre kår enn hva mørkeblå krefter ville tatt til orde for.
De mørkeblå vil utvilsomt gi de
flinke mer, og distriktene, som
østkanten i Oslo, mindre. En
fordelingspolitikk som skriker
etter bedre menneskesyn og
fordeling. Så langt er Davidsen
og jeg veldig enige.
Men du peker på hva som er
viktigst, og du konkluderer med
at statsbudsjettet for 2012 er
bra, som årets tilstand. Mitt
svar er ikke det samme. For jeg
ser trygghet, og først og fremst
helse og sosial som det beste
termometer for nettopp det
grunnleggende; trygghet. Og
etter det arbeid til alle. Først på
tredjeplass i trygghetshierarkiet
finner jeg elementer som
barnehage og skole.
5. november var det et oppslag i Dagsavisen om at sykehusene snart kollapser
(økonomisk og teknisk, ikke
minst i Oslo). I det siste tiåret
har vi sett stadig større
skandaleoppslag i pressen mht.
underskudd på sykehusene,
tvangsavvikling av distriktenes
fødetilbud, og helsekapasiteten.
Dette gjelder for den vanlige
kvinne og mann, og ikke minst
eldre.
Forklaringen på dårligere
økonomi i sykehussektoren
ligger selvsagt i at vi blir flere i
dette landet, og at eldrebølgen
allerede er her. I tillegg har Jens
Stoltenberg fått innført et eierskap i sykehussektoren som
allerede var utprøvd i andre
y
Rønning
som er Fagog Steinar Fuglevåg
ekspert.
forbundets pensjons
uførepensjonen din
det bør
er altfor lavt. Vi mener
Tekst og foto: PER
FLAKS
Det viktigste
er et stramt
Til tross for at det
Antall fattige
et budsjett
mot fattigdom høyt.
budsjett, er det ikke
du vil om hva
budsjettet vil
te. Det sk
Du kan spørre hvem
har økt, men stats
med kutt og skattelet
en – de
innsatsen for
tid hvor ma
som er viktigst i hverdag
dessverre ikke styrke
være glade for i en
er å ha en trygg
. Tvert imot
ke kutt
fleste svarer at det
å bekjempe fattigdom
opplever dramatis
land
re,
Deretter
lønn.
enslige forsørge
I Hellas mis
jobb og anstendig
senkes støtten til
høy arbeidsløshet.
på samme
perler på en snor;
som
jobben
holdes
det
gden
kommer
og barnetry
30.000 offentlig ansatte
gode skoler og
befi
er en sørgelig utet godt helsetilbud,
kronebeløp. Dette
Spania, Italia og Portugal
sorg og et
ndet forventer
stupet. I US
barnehager, god eldreom
vikling, og Fagforbu
seg ved kanten av
eller
en
av
som
mot grådigh
godt tilbud for alle
demonstrerer folk
hjelp fra det
bedrif
demonstrerer folk
ikke
USA
flest,
annen grunn trenger
«I
at det er folk
vi nok nevnt det
at det er
offentlige. Da har
mot grådighet og
regningen for finan
ta
må
som
de fleste.
ne, som må
slik situasjo
som er viktigst for
folk flest, ikke bedrifte
krisa. Det er i en
er regjeringens
finanskrisa.»
oss selv om
Sett i lys av dette,
ta regningen for
må bli enige med
sjett for 2012 bra.
over lit
forslag til statsbud
som er viktigst; klage
lassene og gjør
er tiltak for
, eller væ
Det styrker arbeidsp
at regjeringen iverksett
strammere budsjett
ene å opputviklingen.
for arbe
det mulig for kommun
å stoppe den negative
nøyde med trygghet
ene
ilbudet, selv om
forskjell
viser
tjenestet
e
sjettet
retthold
Statsbud
velferd?
.
håpet på mer
blå og rødgrønn politikk
forbundet hadde
mellom
ene slik at både
vært de borgerpenger til kommun
Dersom det hadde
på tjenestene
hadde styrt, ville
kvalitet og omfang
lige partiene som
strammere.
kunne økt.
budsjettet vært mye
i 2009 og
t gått ut over både
I forkant av valgene
Det ville garanter
Fagforbundet
ien og fattigJan Davidsen, forbun
2011 gjennomførte
kommuneøkonom
viser at
De
kelser.
n.
medlemsundersø
domsbekjempelse
er kampen
medlemmene prioriter
land, med dårlig resultat.
De selvstendige enhetene
lønner sine styremedlemmer
med en million kroner i året.
(Skjønn det!) Og det mens for
eksempel Ringerike sykehus de
siste åra ikke har hatt penger til
å kjøpe inn nytt livsviktig utstyr
for operasjoner, og har fått et
pålegg om 130 millioner i nedskjæring inneværende år. Av
dette vakler sykehuset både
teknisk som økonomisk, men
beviste sin klare berettigelse
under Utøya-katastrofen. Brorparten ble sendt dit og operert
fordi kapasiteten i Oslo var
«sprengt».
Av disse korte beskrivelsene
er det lett for de fleste å
skjønne at situasjonen er alt
annet enn rosenrød. Når Dagsavisen slår fast at vi står på
kanten av en sykehuskollaps,
ja, hva skal da til for å få viktige
toppledere, både politisk som i
fagforbundene, til å si at nok
er nok. Vi trenger friske oljemilliarder til sykehusene nå!
Ikke nedleggelser og kollapser.
Så Davidsen, du og jeg
befinner oss nok på hver vår
klode når det gjelder HelseNorge og ståa hos sykehusene.
Og det er farlig. Fordi statsministeren lytter til sine egne.
Og skjønner de ikke alvoret i
dagens prekære situasjon, ja da
blir det kollaps. Før eller siden.
Det er litt å tenke på mht.
reviderte nasjonalbudsjett, og
hva man rådgir i samfunnsdebatten.
Sindre Nørgaard
Den største kriminelle handling noensinne utført i Norge utenom krigstid
settes inn i en større politisk og historisk sammenheng.
Skrift på 42 sider, pris kr 60,-.
fortsetter og berører også norske arbeidsplasser. Forståelse av hvordan kriser oppstår og hvordan de best kan møtes er
viktig kunnskap for fagorganiserte. Vi tilbyr en krisepakke bestående av
tre skrifter, med den første og eneste omfattende analyse på marxistisk
med ulik tilknytning til fagbevegelse og arbeiderbevegelse.
210 sider til sammen for kr 150,- portofritt.
(LO-Aktuelts redaktør i nr. 2/2011) 248 sider, pris kr 220,-.
www.marxistforlag.no eller Tronsmo bokhandel,
www.tronsmo.no
Gjesteskribent
Dette er en melding til deg som er veldig eller bare litt
bekymret for framtidas klima.
Klar melding ut
Ingeborg Gjærum
Miljøverner, student
og rådgiver i BursonMarsteller.
< Følg Fagbladets faste
gjesteskribenter:
Hans Olav Lahlum
Historiker og forfatter,
kommentator og
debattant.
Wozene Kvam
Artist, skribent og
slam-poet. Medlem av
gruppa Queendom.
Mohammed
Omer
Journalist og fotograf
fra Gaza.
Jeg er bekymret for klimaet. Er
ikke det en del av jobben når du er
nestleder i Naturvernforbundet,
tenker du kanskje nå? Jo da. Men
nå er jeg ikke lenger bare bekymret
for klimaet vi lever i og temperaturen som øker – jeg er bekymret
for debattklimaet.
Som alltid når gradestokken
kryper mot null og julebrusen
dukker opp i butikken (en gang
midt i oktober), forsøker jeg å
stålsette meg, vel vitende om at
første klimafornekter er rett rundt
hjørnet. For innen den første snøen
faller, vil førstemann være på plass:
Klimaendringer? Har du sett ut
vinduet eller? Det er jo bikkjekaldt!
Global oppvarming? Ikke som jeg
har sett! Og antakelig vil det
komme meningsmålinger som viser
at nordmenn er usikre på om det
egentlig fins noe klimaproblem. For
det første er det kaldt ute, og ærlig
talt: Om de der klimaendringene er
så farlige som politikerne skal ha
det til, hvorfor gjør de ikke noe med
det da? (Et høyst betimelig spørsmål, er det bare å innrømme.)
I år er jeg mer bekymret enn før.
Det begynte allerede i sommer. «Vi
ser at politikerne har undervurdert
hvor vanskelig det er å få ned utslippene av klimagasser i Norge.
Å kutte så mye som to tredeler
nasjonalt blir både for kostbart og
utfordrende,» sa LO-leder Roar
Flåthen i juni.
Det var som et gufs fra fortida.
Borte var den offensive holdningen
i møte med klimakrisen, borte var
ambisjonene om grønne jobber og
framtidsrettet industriutvikling,
borte var erkjennelsen av at de rike
landene – vi som har skapt krisen –
må ta ansvar for å løse problemet.
Nå skulle plutselig noen andre
rydde opp i vår forurensning. «Det
viktigste er å kutte utslippene; ikke
om det skjer i Norge eller ute,» sa
LO-Roar.
Flåthen tar feil. Det spiller en
rolle – en viktig rolle – om vi kutter
utslippene hjemme. Det er ganske
enkelt slik at dersom vi ikke kutter
utslipp i de rike landene, dersom vi
utelukkende skal kjøpe oss unna
ved å betale andre for å gjøre
klimakutt, så får vi ikke kuttet utslippene nok til å unngå farlige
klimaendringer.
Ansvarsfraskrivelsen i Flåthens
utslipp er deprimerende og uansvar-
for grønne arbeidsplasser i Norge;
nå skal vi skape et lavutslippssamfunn og et miljøvennlig eksempel på
at klima og arbeidsplasser er to alen
av samme stykke!
Kanskje var jeg bare ung og dum.
Eller er det kanskje sånn at debattklimaet faktisk er endret? At Roar
Flåthen, som den gang snakket om
klimaansvar, bare ville tegne et
grønt miljøimage når klimakrisen
var på alles lepper?
Tidlig i høst gikk oljeindustriens
nye wonderboy, Ola Borten Moe,
til angrep på miljøbevegelsen. Vi er
langt fra uangripelige, og jeg tar
gjerne en diskusjon om hvordan
miljøbevegelsen kan spille en konstruktiv rolle i energi- og miljøpolitikken, men Olje-Olas utspill
var ingen invitasjon til debatt og
dialog. Det var et forsøk på å score
politiske poeng på å markere av-
«Får du litt vondt i magen når du ser bilder
av smeltende is i nord?»
lig. Det er bare få år siden jeg som
Natur og Ungdom-leder holdt tale
på Youngstorget 1. mai. Jeg husker
ennå at jeg hylte av glede da jeg ble
spurt. «Det at NU blir invitert,
vitner om en mulighet for en ny
allianse, og en mulighet for at miljøbevegelsen og fagbevegelsen kan
enes om en ny vei,» leser jeg nå at
jeg uttalte til mediene den gangen.
Jeg husker jeg tenkte at «nå skjer
det»! Nå skal vi endelig stå sammen
stand til oss som jobber hver dag
med å få ned norske klimagassutslipp.
Når jeg skriver dette, er Statoil
akkurat blitt avslørt som medlem i
den amerikanske tenketanken
American Petroleum Institute – en
organisasjon som sier at de er
usikre på om klimaendringene er
menneskeskapte. Hvis du skulle tro
at dette var i alle fall bitte litt pinlig
Illustrasjonsfoto: colourbox.com
for oljeselskapet som stadig hevder
miljøet er viktig for dem, tar du feil.
«Man kan godt være med i en organisasjon uten nødvendigvis å være
enig i absolutt alle synspunkter som
kommer,» kommenterer Helge
Lund.
Jeg håper jeg overreagerer, og
mest at jeg tar feil. Men magefølelsen er at det er stadig flere av
Norges største og mektigste som lar
kortsiktige hensyn gå foran hensynet til ungene våre, de som må
rydde opp i klimakaoset dersom vi
ikke gjør noe.
Vi vet at regjeringen jobber med
Norges nye klimapolitikk. Den skal
legges fram i en stortingsmelding til
våren. Her vil vi få svar på hvilke av
de mange klimaløsningene som i
dag bare fins på tegnebrettet, i
planer og forhåpninger, som vi
faktisk vil få se i virkeligheten.
Det er nå vi trenger å få klimadebatten inn på rett spor. Og da
trenger vi deg. Ja, du som holder
dette bladet i hånden. For nå må vi
reise kjerringa, nå må vi gi beskjed
om at vi forventer at det tas klimaansvar – fra regjeringens, fra LOs,
ja, til og med fra Statoils side.
Er du en av dem som leter deg
fram til den økologiske melka, som
fryder deg over den første heste-
hoven eller som kjenner skuldrene
synke noen centimeter ved lyden av
en sildrende bekk? Har du lett deg
fram til kunnskap om klimaendringer på internett, eller kjent bekymringen når en ny klimarapport
presenteres på Dagsrevyen? Får du
litt vondt i magen når du ser bilder
av smeltende is i nord?
Da trenger vi deg nå. Si ifra til
politikerne der du bor, til dine
kolleger i fagbevegelsen og til folk
rundt deg om at de også trengs i
miljøkampen. Og at handling trengs
i klimapolitikken, og at ansvarsfølelse må ligge i bunn for den nye
klimameldingen. Det har aldri
hastet mer.
ANSVAR: Vi i den rike
delen av verden kan
ikke kjøpe oss fri fra
klimagassutslipp, men
må kutte i egne utslipp, mener gjesteskribenten.
Langhus bo- og servicesenter
Senteret ligger i Ski kommune og består av en sykehjemsdel,
dagavdeling, hjemmesykepleie og omsorgsboliger. Senteret
har frisør og fotpleier.
Mange vinnere
Mange får arbeidstrening og språktrening i kafeteriaen
ved Langhus bo- og servicesenter.
F
ormiddagsaktiviteten er stor på det
lyse og trivelige kjøkkenet i det
forholdsvis nye senteret. Side ved
side står noen og gjør klar mat,
mens andre plasserer den ut i kafédisken.
Stemningen er munter, og det er sjelden
langt mellom latterkulene.
Midt i det organiserte kaoset står kokken
Rune Kragstad, som også er Fagforbundets
plasstillitsvalgt. For Rune er det både
meningsfullt og viktig å legge forholdene til
rette slik at mennesker som av ulike årsaker
står utenfor arbeidslivet, får arbeids- og
språktrening.
– Det er en utrolig fin følelse å se at de
som er på arbeids- eller språkpraksis trives
sosialt og gjør en god jobb, sier Rune.
Godt miljø og god trening
En av dem som har hatt nytte av treningen
er Suad Sid Omar, opprinnelig fra Somalia.
Hun arbeider delvis som renholder, og har
språkpraksis i kafeteriaen to dager i uka.
– Jeg har vært her i åtte måneder, og liker
meg veldig godt. Jeg trives med alle arbeidsoppgavene mine, men syns kanskje jeg får
den beste norsktreningen på kjøkkenet.
Der jobber jeg sammen med andre og må
forholde meg til dem hele tida, forteller
hun.
Fane Risøy Gashi kom fra Kosovo for 20
år siden, og har nettopp begynt å jobbe på
bo- og servicesenteret.
– Jeg var først inne til intervju, og etterpå
hadde jeg ikke lyst til å gå igjen, men be-
FRIVILLIG: Kjersti Albertsen passer kassa og
serverer i kantina. Hun kommer fra frivilligsentralen, og syns det er flott å kunne gjøre
en innsats for andre, samtidig som det betyr
mye for henne å komme seg ut og treffe folk.
VISER AT DE DUGER: Rune Kragstad, kokk og
tillitsvalgt ved Langhus bo- og servicesenter,
gleder seg over at mange får sjansen til å vise
at de duger gjennom arbeids- og språktrening.
gynne med en gang, smiler hun, og skryter
veldig av det gode arbeidsmiljøet i kafeteriaen.
Håper på fast jobb
En av dem som har lengst arbeidspraksis,
er Richard Bakar. Han håper etter hvert å
komme seg inn i en fast stilling.
– Jeg var skeptisk i starten, men arbeidspraksisen gikk over all forventning, og
siden har det bare blitt bedre og bedre. Jeg
startet på et ganske lavt antall timer i uka,
og har jobbet meg jevnt og trutt opp mot
full stilling, forteller han.
– Jeg har slitt med å tilpasse meg arbeidslivet, blant annet på grunn av kraftige
epileptiske anfall, men etter at jeg begynte
her – og fikk orden på døgnrytmen og nok
søvn – har jeg knapt hatt anfall.
– Så nå kan jeg virkelig si at det går bra,
sier han.
– Det handler om å gi folk ansvar og
oppgaver som er passe store utfordringer
for dem. Nå i sommer fikk for eksempel
Richard ansvaret for hele kantinebutikken
– med penger og alt. Og det klarte han
selvsagt helt flott, smiler Rune Kragstad.
Praksisplass for skoleelever
Stine Steinset Myrbråten og Anders Haugen
Kristiansen arbeider på servicesenteret gjennom et samarbeidsopplegg med skolene i
distriktet.
– Jeg har vært her i et år, og føler meg
hjemme. Jeg får passe utfordrende oppgaver, og sitter igjen med arbeidstrening og
god praksis med meg videre, sier Stine.
Anders Haugen Kristiansen er på kjøkkenet en dag i uka.
LÆRER MYE: Suad Sid Omar får både
arbeidstrening og språktrening, og lærer
mye. Her samarbeider hun med Stine
Steinset Myrbråten.
– Jeg trives godt med å få jobbe litt
ved siden av den teoretiske undervisningen, forteller han.
Gir mening
– Alle har nytte av dette. Ved å ha
praksisplassene kan vi også lage mer
mat og tilby et større utvalg av mat.
Dette kommer beboerne på senteret og
besøkende i kafeteriaen til gode. Og vi
har mye besøk, forteller Rune Kragstad.
Han skulle ønske flere bedrifter og
virksomheter benyttet muligheten til å
ta inn mennesker på arbeids- og språkpraksis.
– Det er både trivelig og meningsfylt,
mener kokk og tillitsvalgt Rune Kragstad.
TRIVES: Fane Risøy Gashi setter mat i kantinehylla. Hun syntes det virket så hyggelig på Langhus at
hun ikke hadde lyst til å gå igjen etter å ha blitt intervjuet. Nå jobber hun der.
Oss
KJENNER ALLE: – Eg kjenner alle bebuarane meir eller
mindre allereie når dei flytter inn, fortel Terje Eiken. Han er
glad for å bu på ein liten plass kor alle kjenner familien og
livshistoria til kvarandre.
– Liker best å preike
ARBEIDSGLEDE:
Terje Eiken
Omsorgsarbeidar ved Eiken
bu- og omsorgssenter,
Hægebostad kommune,
Vest-Agder
På kjøkenet har han selskap
av heile seks damer. Terje
Eiken har gjort i stand
kaffimat, og blir invitert på
ein blautkakerest frå i går
då ein av bebuarane fylte
år. Damene nøder, for alle
liker visst å preike med
Terje. Dei lukkast i dag
også, og Terje er snart overtydd om at kaka er enda
betre i dag enn ho var i går.
Det er med blaute kaker
som med viltkjøt – det
blir betre etter ei tid i
marinade.
Terje er ein ekte eikedøl.
– Me har det fint under
Eikefjellet, smiler han. Så
han har budd under fjellet
heile livet. Han peiker ut av
glaset og fortel at dette
fjellet er inngangen til
Hardangervidda frå sør.
Han har også nokre
genar frå ein av nabokommunane, så Åseral har
også ein plass i hjartet.
Etter nokre år som assi60 < Fagbladet 12/2011
stent på heimen, tok Terje
utdanning som omsorgsarbeidar i 1997. Heller ikkje
da trengte han flytte
heimanfrå. Saman med fem
andre frå Hægebostad
reiste han berre ein gong i
veka for å gå på skule i
Lyngdal.
På Eiken bu- og omsorgssenter trivs han godt. Og
damene trivs med han. Og
ikkje minst er dei mannlege
bebuarane takksame for å
ha ein mannleg omsorgsarbeidar her. Om han
saknar mannlege kollegar?
– Eg trivst godt her uansett, seier han. Og no er
han ikkje einaste mannen
heller lenger. Både sjefen,
ein nattevakt og ein på
kjøkenet er menn. I tillegg
har dei av og til ein
mannleg flyktning som
treng språktrening.
Terje meiner han trivs så
godt fordi han er glad i
menneske.
– Eg liker å preike med
folk, seier han. Og så lenge
alle bebuarane også liker å
prate med han, kan Terje
Eiken fortsette tilveret som
plomma i egget.
Besøkte mange små
Fagforbundet Lunner oppsøkte blant
annet Eventyrskogen barnehage under
fagforbundsukene. Der har de ansatte
ansvaret for nesten hundre småtasser.
Fra venstre: fagarbeider og varatillitsvalgt Anne Bruer Holst, hovedtillits-
valgt i Lunner Hans-Ivar Gustavsen,
leder i barnehagen Mette Grønmyr,
fagarbeider og plasstillitsvalgt Judith
Nordseth og leder av Fagforbundet
Lunner Kari Didriksen.
Tekst og foto: Martine Grymyr
Tapas på
menyen
Fagforbundet Gjesdal i Rogaland hadde medlemsmøte med
LO Favør og mat fra Jærkokken
Heine Grov som serverte
jærtapas. Det ble en flott kveld
der over 50 medlemmer møtte
Tekst: Synnøve Haugland
opp.
Verver
helsearbeidere
Fagforbundet Hordaland
har i år et prosjekt for å
verve ansatte på helseforetak. Hele september
var sykepleier Bjarte Bruås engasjert i prosjektet. Han jobber ved Haukeland sykehus, og bildet er fra et arbeidsplassbesøk nettopp der.
Fagforbundet Hordaland takker Bjarte for en god innsats. Vi er blitt godt synlig
både på sykehus og i kommuner, og vi har fått fram at Fagforbundet også er et
Tekst: Sigrun Bøe Perez
forbund for sykepleiere.
Kontakt Oss! tips@fagforbundet.no
Foran f.v.: Gerd Eva Pedersen, Anne Margrethe Bakke, Anna Ragnhild
Gloppen, Anne Lise Herland, Marie Kreutz og Sofie Sundal. Bak f.v.:
Aase Brita Vaage, Petrine Jørgensen, Kari Lind-Jensen og Kirsten Dale.
Søstre for 50 år siden
Det var i høst 50 år siden det
første kullet av «1-årige søstre»
ble uteksaminert fra Røde Kors
Klinikks søsterskole. To av ele-
vene fra den gang – Anne Lise
Herland og Anna Gloppen –
sender en hilsen til sine kullkamerater.
Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo
Hedret jubilantene
Fagforbundet avd. 669 Fana har markert årets 25- og 40-årsjubilanter og
tillitsvalgte.
Fra venstre: Magnhild Presttun, Jan Fredrik Espe Helland (leder), Leiv
Emil Sandal, Signy Botnevik, Anna Lusie Fergevåg, May-Britt Andersen
Valle, Målfrid Meidell, Mary Liland, Birgit Nielsen, Astrid Høgholm.
Tekst: Veronika Sandanger
Populært med frukt
Fagforbundet Hurum delte ut
frukt på alle arbeidsplassene der
de har eller håper å få nye
medlemmer. På bildet leder av
Fagforbundet Hurum, Frøydis
Hegna (t.v.) sammen med Eva
Wågsæther som har vært medlem
av Fagforbundet i mange år.
Tekst: Frøydis Hegna
25-årsjubileum i Nordre Vestfold
Fagforbundet Nordre
Vestfold arrangerte
nylig en markering for
sine 25-årsjubilanter.
Arrangementet ble
holdt på Gamle
Frithjof restaurant i
Svelvik.
Fem jubilanter
møtte fram for å
motta diplom og Fagforbundets nål i sølv. De jubilantene som ikke hadde anledning til å
møte, får diplom og sølvnål tilsendt.
Bak fra venstre: Unni Gudbjørgsrud, Unni Riberg Eriksen, Vivi Hallerud
Tekst: Eddie Whyte
Løvaas og Randi Sjøl. Foran Elsa Miriam Skog.
NUMMER 1000: Kyrre Johansen (t.v.), nestleder og hovedtillitsvalgt i
Fagforbundet Lørenskog hadde med kake og feiret Julie Marie Taraldsen (i midten) sammen med styrer Sissel Berg, SKKO-leder i Lørenskog
Elisabeth Skogsrud, Odd Haldgeir Larsen fra arbeidsutvalget og nestleder Kåre Elvik i Fagforbundet Akershus
Sms-medlem nummer 1000
– Nå har vi fått sms-medlem
nummer 1000, og hun heter Julie
Marie Taraldsen, sa Odd Haldgeir
Larsen fra Fagforbundets ledelse
da han var i Kurland barnehage i
Lørenskog nylig.
På pauserommet satt Julie
Marie Taraldsen med nistepakke
og kaffe sammen med sine
kolleger.
– Jeg liker slike overraskelser,
forteller Taraldsen etter at hun har
blitt gratulert, fått gaver og satt
seg ned for å spise kaka Fagforbundet i Akershus har med.
– Jeg visste ingenting. Da han
begynte å prate, tenkte jeg at
dette er artig. Jeg har jo nettopp
meldt meg inn. Jeg ble jo nysgjerrig
på hvorfor de var her, men skjønte
det ikke før han sa navnet mitt.
Tekst og foto:
INGEBORG RANGUL VIGERUST
Kryssord
Hermod Ideologi
Kommentar
Ekkel
05-2011 Tall
Skjær
Vekt
fork.
© 324
Oppstand
Lever
Oppildne
Perioden
Avlegs
Organi-
sasjon
Land
Uttrykk
Frata
Fakke
Rede
Ukjent
Beundring
Omkved Levne
Konflikt
Skrape
Isolert
Månefase
Fylke
Spiste
Messe
Tall
Pike
navn
Mistolke
Rekke
Lever
Myldre
Erstat-
Låte
te
Person.
Fiske
utstyr
Løvtre
pron.
Røst
Språk
Lidelse
Nyss
Naske
Matseddel
Pike
navn
Offervilje
Tall
Kjæreste
Kjeltring
Artikkel
Tone
Man
Reprimande
Lærling
Sta
Banket
Fuge
Hvorvidt
Måleenhet
Jammer
Norsk
Tokt
Ete
Anfall
forfat.
Tall
Drikk
Person.
Instru-
pron.
ment
Anmode
Erobre
Hund
Artikkel
Løsningen på kryssord nr. 12 må være hos oss innen 10. jan!
Merk konvolutten med «kryssord nr. 12» og send den til:
Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo
Helbre-
de
VINNERE av kryssord nr. 9
OBS! Legg ikke annet enn kryssordet i konvolutten.
NAVN
ADRESSE
POSTNR./STED
NÅR MOTTOK DU BLADET?
E
I
E
N
D
N E
L
K I K K E
S U R R
U G
L
A
V
P
R
E
S
I
S
R
E
D
E
E
V
M A
K
U
E
B R
M I E
E
N D E
A M
L
T S Ø
A I L
D
E N
B
I E L S
N G E
N E K K
I S
T S E
I T
R A S
B E L E
A N
F I
S
S N U
H
R E
A
L
R E O L
D T
B
E
N
E
V
N
E
L
S
E
E
T
E
U
U
L O P P
Y E
Å
G O M L
I E R
I
N
D A T
O F R E
E
Ø G L
T
R
I
T T E
G
A R T
T E O R
T E
U
I R E
N
N
D
G L E
T
E
T
E
O
E
L
I
M
I
N
E
R
E
Vi har trukket tre vinnere
som hver får 10 flaxlodd:
Randi Andersen
4042 Hafrsfjord
Lillian Enga
8400 Sortland
Bjørn Stensvik
1675 Kråkerøy
Hjernetrim
MIDDELS
LETT
6 1
4
2
Ola Tømmerås
ola.tommeras@fagforbundet.no
Telefon 23 06 44 50
Vegard Velle
vegard.velle@fagforbundet.no
Telefon 23 06 44 53
TYPOGRAFER
Vidar Eriksen
vidar.eriksen@fagforbundet.no
Telefon 23 06 44 69
Knut Erik Hermansen
knut.hermansen@fagforbundet.no
Telefon 23 06 44 70
ANNONSER
Lillian Lindberg
lillian.lindberg@fagforbundet.no
Telefon 23 06 44 46
Annonsemateriell sendes til
annonser@fagforbundet.no
Faks 23 06 44 07
Ø
ILJ
M E RK
E
T
M
241
393
Trykksak
REPRO/TRYKK
Aktietrykkeriet AS
5
6
9
5 4
8
1
2 4
5 8
6
9
5
7
Fyll ut de tomme feltene slik at både de loddrette og vannrette radene, samt hver av boksene
med 3x3 felter, inneholder alle tallene fra 1 til 9. Løsninger sudoku på neste side.
Monica Schanche
monica.schanche@fagforbundet.no
Telefon 23 06 44 31
Karin E. Svendsen
karin.svendsen@fagforbundet.no
Telefon 23 06 44 32
7
2
Spørsmålene er hentet fra boka Arbeidslivsquiz og fra 1. mai Fagforeningsspillet,
utgitt av Gyldendal Norsk Forlag i samarbeid med flere forbund.
Arbeiderlitteratur
1. Fra hvilket miljø hentet Johan Falkberget
stoffet til mange av sine romaner, som
Christianus Sextus?
2. Hvilken tidligere statsminister skrev Fange i
natt og tåke om sine opplevelser i tysk fangenskap under 2. verdenskrig?
3. Kjartan Fløgstad har skrevet flere romaner fra
fabrikkmiljøet i Sauda. Nevn én av dem.
Avtaler og tariff
1. Hva er nominelt tillegg?
2. Hvilke to aksjoner bryter
ikke med fredsplikten og
er derfor lovlige?
3. Hva kalles den lønna man
har igjen når prisstigningen
er trukket fra?
LO og forbundene
1. Hva heter LOs tredje største forbund?
2. Hvilket er det eldste av LOs nåværende
forbund?
3. Hvilket er det minste av LOs forbund?
Kjent politiker
3 poeng: Han ble født i 1945 i Bergen (døde i
?
Quiz
1929). En høyt respektert politiker og avismann
i norsk arbeiderbevegelse. Han var utdannet
typograf. Første formann i Den Typografiske
Forening i Oslo fra 1876.
2 poeng: Tok initiativet til å danne det første
landsomfattende forbundet for typografer, som
ble stiftet i 1882. I 1884 stiftet han avisen Vort
Arbeide.
1 poeng: Han stiftet Den Socialdemokratiske Forening i 1885 og regnes som grunnleggeren av
den politiske arbeiderbevegelsen i Norge. Han
var Arbeiderpartiets formann i flere perioder
og stortingsrepresentant 1906–1915.
Det var det året
1. Rosa Luxemburg ble drept av tyske
nasjonalister. I Norge ble åttetimersdagen og én ukes lønnet ferie innført ved
lov. Hvilket år?
2. DNA ble splittet og NKP dannet. LO-kongressen vedtok industriforbundsformen, og
jernarbeiderstreiken starter. Hvilket år?
3. Oscar Torp ble statsminister etter Einar
Gerhardsen, FNs flyktningkonvensjon ble
undertegnet i Genève – og vaskemaskinene
kom i salg. Hvilket år?
Svar:
Ingeborg Vigerust Rangul
ingeborg.rangul@fagforbundet.no
Telefon 23 06 44 33
2
Arbeiderlitteratur
1. Gruvedriften på Røros.
2. Trygve Bratteli.
3. Dalen Portland, Grand Manila,
Fyr og flamme.
Sidsel Hjelme
sidsel.hjelme@fagforbundet.no
Telefon 23 06 44 48
4 3
2 3
4
9
7
4 6
8
2
5
2
8
1 4
9
8 5
4
6 8
4
5
6
9 3 5
Avtaler og tariff
1. Lønnstillegg som gis ved tariffoppgjør, målt i kroner eller
prosent.
2. Sympatiaksjoner og politiske
demonstrasjonsstreiker.
3. Reallønn.
Per Flakstad
per.flakstad@fagforbundet.no
Telefon 23 06 44 28
6
9 4
8 3
6
LO og forbundene
1. Handel og Kontor i Norge.
2. Norsk Jernbaneforbund,
dannet i 1892.
3. NISO – Norske Idrettsutøveres
Sentralorganisasjon.
JOURNALISTER
Titti Brun
titti.brun@fagforbundet.no
Telefon 23 06 44 29
2
3
6 8 2
Kjent politiker
Christian Holtermann Knudsen.
REDAKSJONSSJEF
Åslaug Rygg
aaslaug.rygg@fagforbundet.no
Telefon 23 06 44 72
7
Det var det året
1. 1919
2. 1923
3. 1951
ANSVARLIG REDAKTØR
Kirsti Knudsen
kirsti.knudsen@fagforbundet.no
Telefon 23 06 44 49
Organisasjon
Postadresse:
Postboks 7003 St. Olavs plass,
0130 Oslo
Besøksadresse:
Keysers gt. 15
Tlf. 23 06 40 00
Faks 23 06 40 01
Internett:
www.fagforbundet.no
E-post:
post@fagforbundet.no
Medlemsregisteret:
Direkte tlf. 23 06 42 00
Arbeidsutvalget
Leder: Jan Davidsen.
Nestleder: Mette Nord
Nestleder: Geir Mosti
Hovedkasserer: Elin Veimo
Jan Helge Gulbrandsen
Odd Haldgeir Larsen
Kjellfrid T. Blakstad, leder SHS
Stein Guldbrandsen, leder SST
Gerd Eva Volden, leder SKA
Mette Henriksen Aas, leder SKKO
Kompetansesentrene
Østlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold,
Hedmark og Oppland)
Postboks 8819, Youngstorget, 0028 Oslo
Besøksadr. Storgata 33 B
Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61
Oslo: Apotekergt 8, 0180 Oslo
Postboks 8714, Youngstorget 0028 Oslo
Tlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93
Informasjonssjef
Tone Zander, tlf. 23 06 44 21
Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder)
Leirvollen 21 A, 3736 Skien
Tlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69
Servicetorget
Tlf. 815 00 040
E-post: servicetorget@fagforbundet.no
Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder)
Jens Zetlitzgt. 21, 4008 Stavanger
Tlf. 51 84 00 00. Faks 51 84 00 01
Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane)
Bradbenken 1, 5003 Bergen
Tlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71
Trondheim: (Møre og Romsdal,
Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag)
Dronningens gt. 10,
Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim
Tlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21
Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark)
Postboks 6222, 9292 Tromsø
Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23
Fylkeskontorene
Fagforbundet Østfold
Postboks 107, 1713 Grålum
Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1
Tlf. 69 97 21 70
E-post: Fylke_Ostfold@fagforbundet.no
www.fagforbundet.no/ostfold
Fagforbundet Akershus
Postadr: Storgata 33 C,0184 Oslo
Tlf. 23 06 44 80
Faks 23 06 44 85
E-post: Fylke_Akershus@fagforbundet.no
www.fagforbundet.no/akershus
Fagforbundet Oslo
Postboks 8714 Youngstorget, 0028 Oslo
Besøksadr. Apotekergata 8
Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61
E-post: Fylke_Oslo@fagforbundet.no
www.fagforbundet.no/oslo/
Fagforbundet Hedmark
Grønnegata 11, 2317 Hamar
Tlf. 62 54 20 00
E-post: Fylke_Hedmark@fagforbundet.no
www.fagforbundet.no/hedmark
Fagforbundet Oppland
Serviceboks 55, 2809 Gjøvik
Tlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21
E-post: Fylke_Oppland@fagforbundet.no
www.fagforbundet.no/oppland
Fagforbundet Buskerud
Haugesgate 1, 3019 Drammen
Tlf. 32 89 80 90
E-post: Fylke_Buskerud@fagforbundet.no
www.fagforbundet.no/forsida/Fylkene/
Buskerud/
Fagforbundet Vestfold
Farmandsvn.3, 3111 Tønsberg
Tlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71
E-post: Fylke_Vestfold@fagforbundet.no
www.fagforbundet.no/vestfold
Fagforbundet Telemark
Leirvollen 21 A, 3736 Skien
Tlf. 35 59 94 50
E-post: Fylke_Telemark@fagforbundet.no
www.fagforbundet.no/telemark
Fagforbundet Aust-Agder
Strømsbusletta 9 b, 4847 Arendal
Tlf. 37 02 52 53/37 02 58 60
E-post: Fylke_Aust-Agder@fagforbundet.no
www.fagforbundet.no/austagder
Fagforbundet Vest-Agder
Postboks 457, 4664 Kristiansand
Besøksadr. Markensgt. 13–15
Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32
E-post: Fylke_Vest-Agder@fagforbundet.no
www.fagforbundet.no/vestagder
Fagforbundet Rogaland
Jens Zetlitzgate 21, 4008 Stavanger
Tlf. 51 84 00 00 • Faks 51 84 00 01
E-post: Fylke_Rogaland@fagforbundet.no
www.fagforbundet-rogaland.no
Fagforbundet Hordaland
Postboks 4064 Dreggen, 5835 Bergen
Besøksadr. Bradbenken 1
Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59
E-post: Fylke_Hordaland@fagforbundet.no
www.fagforbundet.no/hordaland
Fagforbundet Sogn og Fjordane
Postboks 574, 6801 Førde
Tlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31
E-post:
Fylke_Sogn-og-Fjordane@fagforbundet.no
www.fagforbundet.no/sognogfjordane/
Fagforbundet Møre og Romsdal
Storgt. 9, 6413 Molde
Tlf. 71 19 17 30 • Faks 71 19 17 31
E-post: postmottak.mr@fagforbundet.no
www.fagforbundet.no/moreogromsdal/
Fagforbundet Sør-Trøndelag
Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim
Besøksadr. Dronningensgt. 10
Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21
E-post:
Fylke_Sor-Trondelag@fagforbundet.no
www.fagforbundet.no/sortrondelag/
Fagforbundet Nord-Trøndelag
Strandveien 20, 7713 Steinkjer
Tlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10
E-post:
Fylke_Nord-Trondelag@fagforbundet.no
www.fagforbundet.no/nordtrondelag
Fagforbundet Nordland
Nyholmsgt. 15, 8005 Bodø
Tlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00
E-post: Fylke_Nordland@fagforbundet.no
www.fagforbundet.no/nordland
Fagforbundet Troms
Postboks 6222, 9292 Tromsø
Besøksadr. Storgata 142/148
Tlf. 77 66 23 00/302/306/307
E-post: Fylke_Troms@fagforbundet.no
www.fagforbundet.no/troms
Fagforbundet Finnmark
Skoleveien 9, 9510 Alta
Tlf. 78 45 00 90
Kirkenes tlf. 78 99 26 29
E-post: Fylke_Finnmark@fagforbundet.no
www.fagforbundet-finnmark.on.to/
LØSNINGER SUDOKU
Lett
3
2
5
8
6
1
4
7
9
7
9
8
5
2
4
6
1
3
4
6
1
9
7
3
8
2
5
1
8
7
3
4
9
5
6
2
9
4
6
2
1
5
3
8
7
5
3
2
7
8
6
1
9
4
6
5
3
1
9
2
7
4
8
8
1
9
4
5
7
2
3
6
2
7
4
6
3
8
9
5
1
1
4
5
9
7
8
2
3
6
8
7
2
4
3
6
9
5
1
3
6
9
5
1
2
7
8
4
2
8
7
3
6
5
4
1
9
9
3
1
7
8
4
5
6
2
4
5
6
2
9
1
8
7
3
Middels
6
2
3
8
4
7
1
9
5
7
1
4
6
5
9
3
2
8
5
9
8
1
2
3
6
4
7
ANNONSEFRISTER
Blad
Ann.frist
Utgivelse
NR.
1
3. JAN
20. JAN
NR.
2
31. JAN
17. FEB
NR.
3
28. FEB
16. MARS
NR.
4
27. MARS
20. APRIL
Tilbakeblikk
Tekst: ARNSTEIN HØLMEBAKK
«Æusjen» Johannessen
Visst var Eugen Johannessen demokrat; han rettet seg
etter flertallet når vedtak var fattet. Men den som motsa
ham for åpen scene, burde helst ha sterke nerver.
Arkivfoto
standsarbeidet under krigen, er imidlertid
Einar Gerhardsen kalte ham sin første
noe de færreste kjenner til.
politiske læremester fra kampårene etter
Etter at Gerhardsen ble arrestert av tysk1. verdenskrig. De sto sammen om å erobre
erne, overtok Eugen som formann i DNAs
Veivesenets Arbeiderforening, som siden
illegale sentralstyre. Den uanselige «Eugenble deres maktbase i både parti og fagbrakka» i Bjerregaardsgate, som han
bevegelse. Landsfaderen hevdet også at
bestyrte som oppsynsmann i
dette vennskapet ga ham fast
veivesenet, ble snart et viktig
grunn under føttene, og at
senter i motstandsarbeidet.
Eugens liv var ett med
Dit kom så vel representanter
parolen som står på så mange
for hjemmefrontledelsen som
av fagbevegelsens faner: Gjør
kurerer fra Stockholm og
din plikt og krev din rett!
utvekslet instrukser og inforMens kameratens karriere
masjon. I denne rollen var
som forbundssekretær for
Eugen etter regjeringens
kommunearbeiderne ble kort
anmodning også en tid i
før han gled inn i politikken
London, der han hadde
for godt, ble Eugen
samtaler med Kongen og
Johannessen lenge i fagbevegstatsministeren.
elsen. Etter flere perioder som
EN KJEMPE: Det skulle
Eugen var forbannet over
leder av fagforeningen, var
ofte gode nerver til å
defaitismen til flere av eksilhan også landsmøtevalgt til
trosse viljen til Eugen
ministrene, som på det tidsforbundets forretningsutvalg
Johannessen (1892–1975).
punkt ikke hadde noen tro på
fra 1925 til 1935.
at Arbeiderpartiet ville komme i virksomhet
Eugen kom tidlig med i den innerste
etter krigen: «En kveld i London gikk jeg i
kretsen rundt Martin Tranmæl. Friluftsfire timer gjennom gater og parker og
mannen Tranmæl savnet Bymarka ved
snakket med Nygaardsvold. Vi gikk så han
Trondheim da han kom til Oslo, men gjensvetta!» skrev Einar Gerhardsen senere om
nom turgjengen rundt Eugen, Einar og
denne reisen. Eugen mente at flere i regjeTorbjørn Henriksen tok han Nordmarka i
ringen «så så svart på all ting at det var til
bruk. I skogene nord for Oslo, der Eugen
å bli sjuk av. Jeg måtte bruke all min overvar oppvokst og kjente folk på hver plass,
talelsesevne for å overbevise dem om at de
ble det knyttet politiske nettverk som kom
tok feil».
til å prege både Kommuneforbundet og
«Æusjens» liv var gjennomsyret av den
rikspolitikken i mer enn 50 år framover.
bevegelsen han var født inn i, og han var en
Blant eldre mennesker som ennå forbinkjempe i mer enn en forstand. Hans
der noe med navnet Eugen Johannessen,
samtidige beskrev ham gjerne som en svær
er det nok helst politikeren som står
bjønn, med labber som en tungvektsbokser
sterkest i minnet, selv om han hele livet var
kunne misunne ham. Godmodigheten selv,
tett knyttet til fagbevegelsen. Fra tidlig på
sa hans nærmeste, mens andre lett kunne
1930-tallet ledet han Oslo Arbeiderparti i
forveksle hans brummende meninger med
nesten to tiår, og satt i sentralstyret enda
en ordre.
lenger. Den sentrale rollen han spilte i mot-
En gyllenbrun
fristelse
«Spis meg», sa den. Sjokoladeplaten i
kjøkkenskapet lå der og snakket til
meg. Problemet var ikke bare at jeg
ikke burde spise den, men den var
ikke min. Det var kjæresten som i et
forsøk på å gjemme en sjokoladeplate
til en regnværsdag, hadde stuet den
vekk øverst i kjøkkenskapet.
Jeg mener selv jeg har god moral. Jeg
gir blod, blinker ut av rundkjøringer
og sniker ikke i køen. Men selvrettferdigheten begynte for alvor å sette
inn. Den begynner snikende. Som en
smidig skogskatt smyger den seg inn i
underbevisstheten og starter arbeidet
med å overbevise meg om at det
kanskje ikke er så ille å smake bare én
liten bit. Brått fins det knapt annet
enn gode grunner til å sette tennene i
denne mørke fristelsen. Varselbjellene
ringer mens jeg henter ned herligheten.
Minutter senere står jeg midt på
kjøkkengulvet med sjokolade i munnvikene og kjenner hvordan hodet er i
ferd med å forlate psykosen.
Mens skyldfølelse og pill råtten
samvittighet henger tungt over
skuldrene, roter jeg fram en tjuekroning. Grei kompensasjon, tenker jeg.
Men det er vel neppe det økonomiske
tapet min kjære vil reagere mest på når
han en dag stikker hånda opp i skapet
for å finne sin gjemte skatt. En forklaring er på sin plass.
På en liten papirbit skriver jeg et
sitat av Judith Viorst, som på alle
måter kan forklare uhellet langt bedre
enn meg: «Strength is the ability to
break a chocolate bar into four pieces
with your bare hands – and then eat
just one of those pieces.»
Han burde uansett visst bedre.
Det er tross alt ikke første gangen
dette skjer.
Martine Grymyr
Etter jobb
Tekst: SIDSEL HJELME Foto: ANDRÉ PEDERSEN
Laurits elsker fotball. Og når kampen
er over, går han hjem og broderer
klubbens logo.
Fotball+broderi=sant
Laurits Hjelvik Funch
Alder: 25 år.
Jobber: Barne- og ungdomsarbeider
i Grønmyr barnehage.
Nestleder Fagforbundet Ålesund.
Hobby: Broderer.
− En gang Molde-fan, alltid Molde-fan, fastslår Laurits Hjelvik Funch. Da hjelper det
ikke engang at hjembyen Ålesund nylig
hentet hjem trofeet i årets cupfinale.
På hybelveggen henger favorittklubben
Moldes logo, et sirlig innrammet blåhvitt
korsstingsbroderi. Ved siden
av henger en ditto utgave av
hans engelske favoritt, Tottenham Hotspur.
At det blir flest fotballogoer
når Laurits broderer, er ingen
tilfeldighet. I tillegg til hjemlige
fotballoppgjør, har han tre
ganger vært på fotballtur til
London for å se sine engelske
favoritter, og i vinter går turen
over Nordsjøen for fjerde gang.
Cupvinner Ålesunds oransje
logo har selvsagt også tatt form
under Laurits’ nette fingre.
Denne er for lengst forært til en venninne.
Det samme er Rosenborg-logoen, og nå står
Chelsea for tur.
Hobbyen startet som en tilfeldighet.
- Jeg hadde ikke brodert et sting siden
barneskolen, men jeg prøvde igjen da jeg begynte som lærling på SFO. En dag satt jeg og
stirret på bildet av en papegøye noen hadde
laget av nobbiperler. Så kopierte jeg
papegøyebildet i hodet – og begynte å sy, forteller Laurits.
Kretsen av venner og kolleger som lot seg
imponere økte på.
− Hva syns fotballkameratene dine om at
du broderer?
- Jeg har mest kvinnelige venner, og de
syns det er tøft at en på min alder broderer.
De skryter av resultatene – og hinter om at
de ønsker seg gaver.
Da Laurits begynte som barneog ungdomsarbeider i Grønmyr
barnehage, ble også barnehagens
logo kopiert og brodert. Metoden
er den samme som alltid: Først
nistirre, så tegne og til slutt
brodere.
Den største broderiutfordringen så langt er han ikke i tvil
om:
- Det var Fagforbundets logo.
Dette broderiet har jeg gitt bort til
en venninne som jeg sitter i
fylkesutvalget sammen med. Fagforbundet er et hjertebarn for
meg, sier Laurits som for tida bruker mer av
fritida på Fagforbundet enn på broderihobbyen.
Akkurat nå syr han de siste stingene på en
veggkalender.
- Broderingen trener meg i utholdenhet,
og når resultatet kommer, syns jeg det er
kjempefint, og så kan jeg glede andre med
det.
- Kollegene mine spør om jeg snart skal
begynne å brodere bunader. Men det tror jeg
ikke. Jeg er en glad amatør og broderer for
moro skyld når jeg har tid.
B-Postabonnement
Foto:Erik M. Sundt
Returadresse:
Fagforbundet
Postboks 7003 St. Olavs plass
0130 Oslo
Fagforbundet har
322.476 medlemmer.
De representerer over
100 yrker, som alle
trengs for å holde
hjulene i gang i store
og små virksomheter
over hele landet.
JULENS TRAVLESTE:
Desember er hektisk for
sogneprest Tor Even
Fougner. Og selv når
julefreden senker seg, er det
fullt kjør; to gudstjenester
julaften og en første
juledag. Travelt, men
hyggelig, syns Tor Even som
jobber i Grinilund kirke i
Bærum. Han er en av 114
prester i Fagforbundet.

Fagbladet 2011 12 KIR

Transcription

Similar documents

Konflikthåndtering - Vold og trusler. Kurs med teori og praksis.

Råd og veiledning - Fagforbundet hedmark

Valgkomiteens innstilling - Oslo/Akershus Handel og Kontor

Håndbok SST - Fagforbundet hedmark

Program - Koordinatorskolen

Fagbladet 2011 05 KON

Mye Bedre Medarbeidersamtaler

Peis i alle rom

Fagbladet 2008 02 HEL

Nr.4 - 2011 - buss og sporveisbetjeningens forening

Les hele programmet her, med utfyllende informasjon om

HGLOL]LD

Nepal-Trade document - (EEC)

Kart over "BOF

Kartleggningsundersøkelse_i_Kristiansand_Kommune_OA

Trykk her - Narum Gruppen

Den gode husvarmen kommer fra gulvet

x )FJ§B Ó /JLJUB ÞU VN BMMBO IFJN )BOOBS GÚU È IFJNTNBSLB

¶ 5»/6.

2010 - Maritastiftelsen

+!2

"Luftens helter" magasinet - Oktober 1955