Julen 2013 - Norgesklubben Zürich

BINDERS’N
ORGAN FOR NORGESKLUBBEN SVEITS
Julen 2013
Innholdsfortegnelse
Hilsen fra leder
Første stopp  Start-up!
Golfspilleren
Besøk til Joe’s American Pizza i Solothurn
Gjenåpning av konsulatet i Zürich
Hvor godt kjenner du Sveits?
Program for Norsk Kirke
17. mai-talen 2013 i Zürich
17. mai 2013  festmiddagen
Kulturkalender
Ægte....ægte.....ægte.....uægte!
Besøk i Liechtenstein
Karl Ove Knausgård leser i Zürich
Norgesklubben Sveits
Norsk-sveitsisk gymnaselev vant forskerpris
Svar på quiz
Eric Tveter og Rolf A. Classon
Nytt styremedlem
Årsplan Norgesklubben Sveits
Kontaktinformasjon
4
5
8
9
11
13
14
15
20
24
25
29
30
21
34
35
36
37
38
39
Hilsen fra leder i Norgesklubben Sveits
Kjære medlemmer!
I denne utgaven finner dere en svært leseverdig artikkel
av Johan Thideman, som kom i kontakt med sin dansksveitsiske arbeidsgiver gjennom våre arrangementer.
Norgesklubben er en bra nettverksplattform, som etter
hvert er blitt veldig populær også blant ikke-nordmenn. Vi
har lyktes med denne utviklingen gjennom fokus på
interessante temaer innen næringsliv og kultur og gode
foredragsholdere.
Samtidig er Norgesklubben en utmerket plattform for
organisering av også andre typer arrangementer til egen
og andres glede. I hele Sveits!
Tusen takk til alle arrangementsansvarlige, skribenter,
styremedlemmer og andre viktige støttespillere for det
brede aktivitetstilbudet i 2013.
Med ønsker om en riktig god jul og alt vel i 2014.
Mange hilsener
Lars-Kristian Bråten
leder@norgesklubben.ch
Første stopp – Start-up!
Av Johan Thideman
Første gang jeg satte mine føtter i Sveits, var den 26. august
2011. Jeg kom som utvekslingsstudent til ETH Zurich for å
studere Management, Technology, and Economics (MTEC).
Planen var å bli i Sveits i (kun!) ett år, men nå sitter jeg her, drøyt
to år senere med både kjæreste og fulltidsjobb. Min kjæreste har
de to siste årene jobbet på Carlsberg Supply Company i
Ziegelbrücke, mens jeg har fullført mine to første måneder hos
min nye dansk-sveitsiske arbeidsgiver, BrandIT GmbH.
Det hele startet med
at jeg i juni i år
deltok på Eric
Tveterarrangementet som
ble arrangert av
Norgesklubben,
sammen med det
Svenske
Handelskammeret.
Her falt jeg helt
tilfeldig i snakk med
grunnlegger og
administrerende
direktør for BrandIT, Jesper Knudsen. Kort tid etter møttes vi for å
diskutere et mulig samarbeid og hvordan vi kunne hjelpe
hverandre.
BrandIT er en informasjonsteknologi (IT)- bedrift spesialisert på
immaterielle rettigheter online. Mer konkret så hjelper BrandIT
sine kunder med å ivareta deres online rettigheter, effektiviserer
deres online nærvær og sørger for at de følger med i den alt
viktigere og konstant stigende online-trenden som vi erfarer i dag.
BrandIT tilbyr rådgivning, administrering, samt tilrettelegging av
diverse aspekter relatert til varemerker online, altså domenenavn.
BrandIT har uten tvil oppnådd stor fremgang siden oppstart. På
knappe to år i aktiv drift her i Sveits har BrandIT bygget opp en
kundeportefølje på nesten 300 virksomheter, deriblant noen av
Sveits’ og Europas største, som for eksempel Lindt, Phonak,
Bang & Olufsen og Feldschlösschen. På tross av den fremgang
som allerede er oppnådd, så er virksomheten fortsatt tidlig i sin
livssyklus, og det er fortsatt store ambisjoner om kraftig
ekspansjon og vekst.
Avgjørende i beslutningsprosessen om BrandIT var en passende
arbeidsgiver for meg og vice versa, var om jeg rent kulturelt
passet inn, og om jeg trodde på og kunne stå inne for de verdiene
og den framtidsvisjonen som ledelsen av bedriften står for og
jobber mot. BrandITs meget høye kundefokus er noe som virkelig
appellerte til meg. Jesper fortalte tidlig at BrandIT fokuserer mer
på profil enn på profitt. Rasjonalet bak å ha bedriftsprofilen som et
primært suksesskriteria er troen på at mennesker primært agerer
og velger samarbeidspartnere ut ifra følelser, og at mennesker
”kjøper” av mennesker og ikke av bedrifter. Vi på BrandIT tror at
dersom vi oppnår en god profil så vil kundene og derigjennom
profitten komme av seg selv. Dette i kombinasjon med en sterk
tro på langsiktig fokus som skal oppnås gjennom ærlighet og
transparens, gjorde at jeg med én gang følte at jeg kan stå inne
for de verdier som BrandIT står for.
Det som tiltalte meg med BrandIT var først og fremst den store
utfordringen og det læringspotensialet som denne start-up tilbyr.
Et nytt fagområde, nye personligheter med ulike bakgrunner
kombinert med store vekstambisjoner. Som jeg ser det så har min
utdannelse som sivilingeniør innen industriell økonomi først og
fremst gitt meg gode ”verktøy” som kan benyttes i et bredt spekter
av problemløsningssituasjoner. Etter over fem relativt trygge
studieår, omgitt av stort sett likesinnede mennesker, følte jeg at
det var på tide med miljøskifte og nye utfordringer. Hvorfor ikke
hoppe på et start-up, grunnlagt av en dansk entreprenør med en
helt annen bakgrunn enn meg selv? Da BrandIT består av et
veldig lite og diversifisert team, så jeg for meg en utfordrende
hverdag med tilsvarende ansvar. Med dette store ansvaret så jeg
også for meg store muligheter for personlig utvikling og utfordring
av mine ferdigheter gjennom å tvinges ut i en stor variasjon av
arbeidsoppgaver.
Jeg har alltid vært et konkurransemenneske og har under min
oppvekst i Oslo konkurrert på høyt nivå i tennis, fotball og bandy.
Jeg liker at mine prestasjoner blir anerkjent, både positive og
negative. Hos en liten bedrift som BrandIT er akkurat dette tilfelle,
og det er noe som motiverer meg til kontinuerlig å prestere på
topp og derigjennom utvikle meg maksimalt. Videre motiverer det
meg å jobbe i en inspirerende atmosfære hvor alle ansatte føler
en tilhørighet til bedriften, et ansvar for å prestere, og med en
felles underliggende drivkraft; nemlig en sterk vilje til å jobbe mot
et felles mål, kontinuerlig forbedres og utvikles som et lag. Etter
min mening er ”egotripping” og politisk spill noe som man må
prøve å minimere på samme måte i bedriften som på
fotballbanen.
På samme måte som det er viktig for bedrifter å tenke som et lag
og jobbe mot samme mål, er det viktig at man omgir seg med et
godt nettverk som inspirerer og stiller opp når det trengs. Jeg har
på den korte tiden jeg har vært her i Sveits fått erfare verdien av
nettverksbygging og hvor viktig det er å opprettholde dette
nettverk. Som et eksempel ville jeg høyst sannsynlig ikke vært der
jeg er i dag uten Erik Tveter-arrangementet i juni. Vi på BrandIT
vil legge til rette for mer nettverksbygging og har derfor planer om
å invitere til fredags-aperó første fredag hver måned. Dette vil
skje på kontoret på Bellerivestrasse 49, 8008 Seefeld i Zürich,
med start 7. februar 2014 kl. 17.00. Jeg vil derfor benytte denne
anledning til å invitere alle lesere, kollegaer samt nære og kjære
til disse arrangementer fremover.











Golfspilleren
Av Terje Wølner-Hanssen
I juni vant en nordmann for første gang golfmesterskapet
arrangert av HSG Alumni Verein. Turneringen fant sted for 20.
gang, i år hos Ostschweizer Golf Club, i Niederbüren. Erik
Ånerud, opprinnelig fra Kongsvinger, kom på 1. plass brutto og
ble premiert for lengste drive på hull nummer 14. Det var rundt 80
deltakere i alle alders- og handicapklasser. Etter turneringen var
det et underholdende trickshow på drivingrangen etterfulgt av
hyggelig middag i klubbhuset.
Banen i Niederbüren var vanskelig, men særdeles velholdt og
morsom å spille, sier Erik, som nylig er utdannet ved universitetet
i St. Gallen.
Besøk til Joe’s American Pizza i Solothurn
Av Søren Bjønness
Det bor nordmenn i de underligste kroker her i Sveits etterhvert,
og selv om de kjenner hverandre, har man ikke sett hverandre på
altfor lenge... Hva skal til for at de treffes (igjen)?
Jo, akkurat, du gjettet riktig. Åpningen av en norsk-drevet,
amerikansk pizzarestaurant i Solothurn i Mittelland i Sveits. Nå er
ikke Solothurn stedet man er hver dag, og ihvertfall ikke hvis det
striregner, som det gjorde den 28. mai. Men byen er verdt et
besøk (det var her solkongen hadde sin ambassade i det gamle
edsforbundet pluss nydelig barokk arkitektur ved elven Aare), og
Paals utrettelige Soleure-initiativ (sånn heter Solothurn på fransk)
for å besøke Joe’s American Pizza gjorde at vi ville feire åpningen
akkurat denne dagen!
Litt bakgrunnshistorie først: Halvor Sitje, oppvokst i Sandvika,
studerte på 1980-tallet bedriftsøkonomi i Fribourg. Etter studiene
har han jobbet i controlling i Mittelland i forskjellige bedrifter og
har to sønner. Siden han forlot Norge har han hatt en
forkjærlighet for Peppes Pizza, grunnlagt 1970 i Oslo av den
innvandrete amerikaneren Louis Jordan. De laget slik pizza som
man spiste på 1960-tallet i USA, med tykkere bunn og mer fyll
enn den italienske originalen. I tillegg kommer kryddermiksen i
pizzasausen, som det ble gjort mye hemmlighetskremmerier
rundt. Når Halvor hadde bestemt seg for å gjøre noe nytt og tør vi
si skikkelig, så tok han opp akkurat denne tråden igjen. Sammen
med sin forretningspartner lot han seg inspirere til å kreere noen
spennende pizzaer, oppskriftene ble så finslipt videre etterhvert.
Derfra var ikke veien lang mer til et eget lokale, som de fant i
Wengistrasse 4 i sentrum av Solothurn. Åpningen var den 15.
april 2013.
Vi kom oss fram fra Lausanne, Fribourg, Genève, Solothurn og
Zürich den dagen. Vi traff hverandre igjen i Joe’s American Pizzas
hvelvkjeller med allerede oppheitet stemning. Verten vartet opp
med sitt gode gamle humør og enda bedre lokalt øl (Öufi)!
Pizzaen var en stor positiv overraskelse med forskjellige ost-,
grønnsak- og kjøttvarianter (fra kylling til bison og chorizo), til dels
marinert og med veldig velsmakende, originale sauser. Deigen
var slik den skal være i amerikansk pizza – tykk og deigaktig!
Disse pizzaene må prøves og er absolutt et alternativ til den
italienske pizzakulturen!
Joe’s American Pizzas er ikke «just another pizzeria». Personlig
var jeg glad for at det ikke minnet for mye om Peppes... Halvor
har satt sitt eget preg på konseptet! Vi ga også våre personlige
tips og ideer til forbedringer. Hva vi selvfølgelig alle håper på, var
at vi den dagen besøkte begynnelsen til en større suksessrik
pizzakjede! Because it is American to think big, bigger than the
pizza!
Stå på, Halvor, dette blir bedre og større enn du noen gang
trodde!
Vi kan absolutt anbefale et besøk: http://www.joes-americanpizza.ch/
Gjenåpning av konsulatet i Zürich
Den 15. juli 2013 ble det norske generalkonsulatet i Zürich
gjenåpnet. Konsulatet befinner seg på Bahnhofstrasse i Zürich,
og ny honorær generalkonsul er Dr. Harald Maag.
Konsulatet utfører alminnelige konsulære tjenester. En av
hovedoppgavene er å behandle søknader om pass for barn (inntil
12 år). Barnet og minst én foresatt må da møte frem personlig på
konsulatet. Passene blir bestilt via ambassaden i Bern og utstedt i
Norge. Etter utstedelsen kan de hentes enten på konsulatet eller
de sendes direkte til bostedsadressen. Konsulatet kan bare ordne
med pass til barn; voksne skal ha biometriske pass, som ordnes
av ambassaden i Bern. Etter nye retningslinjer blir det ikke lenger
utstedt nødpass ved generalkonsulatet i Zürich. Til dette må man
henvende seg til ambassaden. Videre konsulære oppgaver
innbefatter attestasjon av dokumenter som blir brukt til diverse
formål i Norge eller Sveits (legitimasjonspapirer, vitnemål, attester
etc). Dertil behandler generalkonsulatet ofte forespørsler
angående innreise- og oppholdsbestemmelser i Norge. Dersom
en norsk statsborger havner i en nødsituasjon, kan
generalkonsulatet til en viss grad yte hjelp. Andre oppgaver
vedrører fremming av næringsmessige og kulturelle relasjoner
mellom Sveits og Norge samt offisielle representasjonsoppgaver.
Konsulatet ledes av generalkonsul Dr. Harald Maag med
medarbeider Monika Burg. Harald Maag er norsk-sveitsisk
statsborger, oppvokst i Sveits. Han studerte statsvitenskap og jus
ved Høyskolen i St.Gallen og i Basel. Han arbeider som advokat
hos firmaet Bratschi Wiederkehr & Buob. Harald Maag er gift og
har to barn. Familien bor i Hottingen, Zürich. På fritiden liker han
blant annet å reise og stå telemark.
Åpningstider for generalkonsulatet:
Åpningstider er mandag – torsdag 09:00 – 12:00. I tillegg vil
konsulatet holde åpent onsdager 14:00 – 16:00. Det er ønskelig
at man avtaler time på forhånd.
Besøksadresse
Königlich Norwegisches Generalkonsulat
Bahnhofstrasse 70
CH-8021 Zürich
Tlf: +41 (0) 58 258 12 60
Fax: +41 (0) 58 258 10 99
E-post: zuerich@konsulat-norwegen.ch
Hvor godt kjenner du Sveits?
Av Søren Bjønnes
1-
Hva heter det mest kjente og ihvertfall peneste fjellet i
Sveits?
2-
Hva heter den største innsjøen i Sveits?
3-
Hva heter den delen av Sveits hvor mest epler og eplesaft
kommer fra?
4-
Hva er den beste veien over Rhinen i Basel?
5-
Hvorfor heter potetretten Rösti?
6-
Hva heter Solothurn på italiensk?
7-
Når begynte man i Norge å lage det man kalte og kaller
Sveitserost?
8-
Hva heter Sveits' svar på Frp?
9-
Hva snakker nordmenn oftest om, når de nevner Sveits?
10-
Hva har Norge som Sveits ikke har?
11-
Hva betyr the sveitsertyske ordet "Chuchichäschtli"?
12-
Hva kaller man Kanton Aargau hvis man skal være litt
slem?
Svarene finner du på side 35.
Kirkeprogram
for Norsk Kirke i Zürich:
Søndag 2. mars kl.15.00:
Gudstjeneste i Martin Luther-Kirche, Zürich.
Kirkekaffe. Årsmøte
Prest: Øyvind Heggland. Organist: Christer Løvold.
Søndag 15. juni kl. 14.00:
Sommergudstjeneste i Baden. Hagefest.
Adresser:
Prestekontoret i Genève:
Tone Elisa Sæter og Øyvind Heggland.
E-mail:
sveits@sjomannskirken.no
Tel.: 022 788 32 50 / 079 342 31 72
Hjemmeside:
www.sjomannskirken.no/sveits
Kontaktperson i Zürich-området:
Bente Köstinger
Bühlweg 2, 8810 Horgen
Tlf: 079 655 58 09
E-mail:
bente.köstinger@hispeed.ch











17. mai-talen 2013 i Zürich
Av Magne Orgland
Kjære nordmenn og norgesvenner!
Gratulerer med dagen!
En norsk student i Sveits sa en gang at 17. mai er den dagen i
året det er morsomst å være nordmann i utlandet. Når jeg ser
utover den flotte forsamlingen her i dag så må jeg si meg enig i
det. Også været i dag bidrar til å gi en ekte norsk stemning.
Der er en stor ære å holde dagens 17. mai-tale her på Nordiska
Röddforeningen i Zürich. Nordiska Röddforeningen har en
fantastisk beliggenhet ved bredden av Zürich-sjøen. Og både
Nordiska og den norske 17. mai-feiringen har en lang og rik
historie å se tilbake på.
På 17. mai i året 1870 gikk det første barnetoget i Kristiania etter
initiativ av Bjørnstjerne Bjørnson. Kun åtte år senere, i 1878, ble
Nordiska Röddforeningen grunnlagt.
Rent sportslig nådde klubben sitt høydepunkt i 1905 da Nordiska
Röddforeningen gjorde rent bord i sveitsermesterskapet. Det må
vel ha vært den sveitsiske innflytelsen der man alltid søker et
kompromiss som førte til at klubben overlevde unionsoppløsningen samme året. Selv om klubben ikke har nådd like
høyt rent sportslig siden den tid, har den vært et viktig sosialt
samlingspunkt for skandinavere i Sveits. Norske studenter har
alltid vært aktive i klubben.
Mer enn 400 nordmenn har studert i St. Gallen opp gjennom
årene, og de aller fleste har vært jevnlige gjester her. Jeg kjenner
ikke tallene fra ETH og de andre universitetene i Sveits, men vil
anta at det er minst like mange nordmenn som har studert der
også.
Selv har jeg også vært på mange 17. mai-fester her på Nordiska.
Jeg kom til Sveits i 1985 for å studere på universitetet i St. Gallen
og har mer eller mindre bodd her siden, dvs. i snart 28 år. Det er
mer enn halvparten av livet mitt. Jeg har sveitsisk kone og tre
barn som alle snakker norsk.
Jeg må innrømme at jeg i de senere årene ikke alltid har feiret 17.
mai like intenst som man bør som god nordmann  det var derfor
ekstra hyggelig å bli spurt om å holde talen i dag. Det gir meg
muligheten til å ta igjen noe av det forsømte.
Sist gang jeg holdt 17. mai talen var i St. Gallen som student. Der
hadde vi en regel om at den eldste tilstedeværende norske
offiseren skulle holde talen  og det var stort sett meg. Ikke
nødvendigvis fordi jeg var eldst, men fordi jeg var offiser i den
norske marinen.
17. mai er uten tvil en flott feiring med barnetog, korpsmusikk,
flagg, fine bunader, is og pølser. Selv spiser jeg hverken is eller
pølser, men synes likevel det er en flott feiring.
Både Sveits og Norge har fordelen av å være små land. Da er det
i orden å være litt nasjonalistisk og stolt av fedrelandet sitt og vise
det i offentligheten.
Men 17. mai er mye mer enn is, pølser, vakre bunader og
barnetog. Det vi først og fremst feirer, er grunnloven fra 1814 og
at Norge ble et selvstendig land igjen etter 400 år under dansk
styre. Selv om vi fortsatt hadde felles konge med Sverige til 1905,
var grunnlaget for et fritt Norge lagt.
Som sagt feirer vi først og fremst grunnloven som ble
underskrevet på Eidsvoll den 17. mai 1814. Men hva er egentlig
en grunnlov? En grunnlov er en lov som står over alle andre lover.
Den står også over staten og politikerne. Dersom det skulle være
motstrid mellom grunnloven og en annen lov eller forskrift, så er
det grunnloven som går foran. Høyesterett kan med andre ord
sette lover som er vedtatt av Stortinget ut av kraft dersom de
strider mot grunnloven. Grunnloven innskrenker statens makt og
beskytter folket mot maktmisbruk.
Den norske grunnloven fra 1814 inneholder viktige prinsipper som
har mye av æren for at Norge er blitt til det det er i dag  et fritt,
rikt, demokratisk land hvor innbyggerne er særdeles tilfredse med
hvordan de har det. Både Norge og Sveits ligger i verdenstoppen
målt i både rikdom og innbyggernes tilfredshet.
Den norske grunnloven av 1814 er påvirket av den amerikanske
frigjøringserklæringen av 1776 samt konstitusjonen av 1789.
Også den franske revolusjonen var en inspirasjonskilde.
De tre viktigste hovedprinsippene i den norske grunnloven av
1814 er:
- Folkesuverenitet: Makten skulle i siste instans ligge hos folket.
- Maktfordeling: For å forhindre maktmisbruk skulle makten
tredeles mellom den utøvende myndighet (konge og regjering),
den lovgivende myndighet (Stortinget) og den dømmende
myndighet (uavhengige domstoler med høyesterett som siste
instans).
- Individets frihet: Alle norske borgere ble garantert visse
rettigheter. Blant de viktigste er eiendomsretten, ytringsfriheten og
rettssikkerheten.
Selv om den norske grunnloven ble regnet for å være svært
demokratisk, hadde ikke alle stemmerett. Stemmeretten var
knyttet til eiendom. I så måte kan man spørre seg hvordan det
skal gå i enkelte europeiske land, der den yrkesaktive
befolkningen i privat næringsliv snart vil utgjøre mindre enn
halvparten av de som har stemmerett. Med andre ord: Flertallet
av de som har stemmerett vil være pensjonister, statsansatte,
arbeidsløse og andre trygdemottakere. Dette synes jeg er en
tankevekker.
I forbindelse med den
såkalte arabiske våren
har det vært mye fokus
på innføring av
demokrati i land som
Irak, Afghanistan eller
Egypt. Men et
demokrati uten en
grunnlov som sikrer
maktfordeling,
uavhengige domstoler
og viktige rettigheter
kan fort bli til flertallets
tyranni av mindretallet.
Dette var våre forfedre
på Eidsvoll fullt klar
over og slo derfor fast
at ingen framtidige
grunnlovsendringer kan
motsi grunnlovens
prinsipper. Selv et
demokratisk valgt flertall
i Stortinget vil derfor ikke kunne ta fra oss eiendomsretten,
rettssikkerheten eller ytringsfriheten.
Økonomisk forskning har vist en klar sammenheng mellom
rettsstatlighet og økonomisk utvikling. Den grunnlovfestede
rettsstaten vår er derfor en viktig årsak til at Norge er blitt et av
verdens rikeste land. Grunnloven av 1814 sikret viktige
rettsstatlige prinsipper som at ingen kan dømmes uten lov eller
straffes uten dom (paragraf 96). Grunnloven inneholder også
forbud mot vilkårlig fengsling (paragraf 98). Et annet viktig
rettsstatlig prinsipp er forbudet mot tilbakevirkende lover (paragraf
97).
Disse bestemmelsene er like aktuelle den dag i dag  nesten 200
år senere. I Hellas ble det nylig vedtatt lover med tilbakevirkende
kraft i forbindelse med restruktureringen av den greske
statsgjelden. Dette var et klart brudd på rettssikkerheten. Et annet
eksempel er Kypros, der kontoer med en saldo over EUR 100'000
nærmest ble konfiskert  uten at konkursrettens lover og
bestemmelser ble anvendt. I andre land, som Russland, er det
store spørsmålstegn rundt rettssystemet og om domstolene er
uavhengige. Vilkårlig fengsling er ikke uvanlig i mange land.
Eiendomsretten er også beskyttet av Norges grunnlov.
Økonomen Hernando de Soto har forsket mye rundt
eiendomsretten og funnet ut at en viktig årsak til underutvikling i
den tredje verden er at eiendomsretten ofte ikke er godt nok
juridisk sikret. At det finnes en grunnbok, og at man kan tinglyse
en pantobligasjon for å belåne en eiendom, er essensielt. Selv om
dette er en selvfølge for nordmenn og sveitsere skal vi ikke lengre
enn til Hellas eller Egypt for å finne en helt annen situasjon.
Den sveitsiske grunnloven av 1848 har mye til felles med vår
egen grunnlov. Sterkt press fra stormakter som USA og EU har i
de senere år ført til at rettssikkerheten i Sveits har avtatt. Et
eksempel på dette er bankbransjen. Etter sterkt press fra USA
vedtok det sveitsiske parlamentet en nødlov for UBS med
tilbakevirkende kraft. Også Sveits bør derfor verne om grunnloven
sin og suvereniteten som et uavhengig og fritt land.
Disse eksemplene viser hvor viktig det er at vi alle er klar over
grunnlovens prinsipper og bruker en anledning som 17. mai til å
minnes, forsvare og feire grunnloven vår.
La oss avslutte med et tre ganger tre hurra for 17. mai,
grunnloven og fedrelandet.
17. mai 2013  festmiddagen
Av Inger Dietschi
Årets festmiddag fant igjen sted på Zunfthaus zur Zimmerleuten.
Feststemningen startet allerede da vi så det store norske flagget
utenfor som ønsket oss velkommen til feiring av grunnlovsdagen,
noe av det norskeste som fins.
Vi fikk tid til å
gjense gamle
kjente og hilse
på nye
medlemmer før
vår 17.maisjefsarrangør
TERJE
WØLNERHANSSEN
bød til bords.
Takket være
supert
forarbeid fant vi alle (72 gjester) fort våre plasser i den festpyntete
gildesalen. Terje ønsket oss alle velkommen, leste opp en hilsen
fra H.M. Kong Harald R, og ga ordet videre til klubbens første
ordfører KNUT-OLAV THORESEN som utbrakte kongens skål.
Vi sang Kongesangen og så var den uoffisielle del av festen i full
gang. Gledelig var det å se så mange studenter i salen.
Maten som smakte
fortreffelig ble plutselig
avbrutt av et overraskende
besøk av Ola Nordmann.
Han dukker opp på noen
fester alltid iført eplenikkers
og skyggelue og med flagget
i en sekk som kunne ha
tilhørt en av «gutta på
skauen». Hans budskap var
denne gangen at nordmenn
som bor i utlandet
representerer Norge på sin
måte og har rett til å skåle
for seg selv, noe vi alle
gjorde. Studentene ville ikke
være dårligere og fikk fart i
salen med «..oooooog så svinger vi med seidelen igjen»!
Stemningen var på topp da ordet ble gitt til kveldens taler Dr.
BJØRN JOHANSSON. Bjørn ble ikke lenge ved 1814, men tok
oss med tilbake til år 872 da Norge for første gang ble samlet til et
selvstendig kongerike som varte til 1397. Han mente videre at vi
nordmenn som bor i Sveits har tilhørighet i verdens to beste land,
og for dette utsagnet fikk han mange nikk fra salen. Med et glimt i
øyet trakk han fram likheter mellom de to land som f.eks. ikke EUmedlemskap, liten arbeidsledighet og at de begge er kongeriker –
Sveits har jo Schwingerkönig!! Dette utløste stor latter i salen.
Videre snakket han om sin fødeby Kristiansand før og nå, og om
sin tid som gardist på slottet og sitt forhold til kongefamilien. Takk
til Bjørn og stor applaus. Vi reiste oss og sang «Ja, vi elsker» som
alltid vekker en sterk følelse av samhold og stolthet i meg.
Man skal jo slutte en god fest når den er på topp, og «timingen»
til CARL LOMSDALEN var perfekt. Carl, som hadde vært
ansvarlig for arrangementet på Nordiska, hadde også tatt på seg
oppgaven med å takke for maten. Han klarte å gi oss informasjon
over opprinnelsen til det vi hadde fortært, samtidig som han
utførte en Striptease fra smoking til en meget norsk T-sjorte og
beviste at han med
svensk/norsk bakgrunn på 17.
mai er 100 % norsk.
Kjære Terje, takk fra oss alle for
din utrettelige innsats som 17.
mai-arrangør. Det var en stilig ,
verdig og morsom fest og vi
gleder oss til neste år, jubileumsår, 200 år siden 1814.
(Festmiddagen til Grunnlovens 200-årsjubileum, 17. mai 2014, vil
finne sted i nabohuset “Haus zum Rüden” (red. anm.))
Avskjedsgave til Rolf Trolle Andersen
Sponsor: www.ninaART.de, som maler bilder og tegner comics på
oppdrag.
KULTURKALENDER
November 2013
Kunsthaus Zürich Edvard Munch 150
grafiske mesterverker, utstilling til 12. januar
2014
Desember 2013
Jan Garbarek:
Mandag 2.12. i Bern, Kultur Casino kl.20.00
Tirsdag 3.12. i Neuchatel, Temple du Bas kl. 20.00
Billetter hos www.ticketcorner.ch
Januar 2014
Filmaften, felles med Skandac:
Kon-Tiki- filmen fra 1951 (som fikk en
Oscar), dato ikke fastlagt
Februar
Lørdag 1.2.2014 Maria Mena
Volkshaus Zürich Theatersaal
Kl. 20.00
Billetter hos www.ticketcorner.ch
Ægte … ægte … ægte … uægte!
Av Eldrid Hågård Aas
I vintermørket er det fint å ha en hobby som kan bedrives
innenfor husets fire vegger, gjerne med en tekopp i
umiddelbar nærhet. Her kommer et tips til en hobby som til
og med hjelper til med å opprettholde kontakten med Norge.
Alt du trenger er en datamaskin med tilgang til internett …
Opp igjennom tidene har diverse slektninger av meg notert mer
eller mindre systematisk det de har visst og funnet ut om
familiene Hågård og Aas. Sirlige oversikter etter en grandonkel
ligger blant tusen andre ting på fars hjemmekontor, noe etter
morfar ligger pent arkivert i en koffert, noe hadde jeg selv samlet
for noen år siden og samlet i en perm på jenterommet – litt her og
litt der. Så jeg bestemte meg for å bruke litt av fjorårets juleferie til
endelig å samle og systematisere alt som har ligget strødd i
barndomshjemmet. I våre moderne datatider finnes det fine
verktøy både på internett og for lokal datamaskin som man kan
bruke til å lage et eget slektstre. Og i motsetning til lister og trær
på papir kan man plotte inn så mange navn man vil uten å miste
oversikten. Datateknikken holder orden for deg!
Tenk om grandonkelen min, eller morfar, eller 1990-versjonen av
meg selv for den saks skyld, hadde visst at man om noen år
kunne sitte i sin egen stue og ha tilgang på (nesten) all kunnskap i
hele verden! Tenk om vi hadde visst at det ville oppstå et verb, «å
google», som ville bringe svar på mange av våre spørsmål (og
generere hundrevis av nye, men det er en annen historie)!
«Science fiction» hadde vi kanskje tenkt da.
Med data og internett er det nemlig ikke bare programvare for
slektstrær som har kommet. Det har også blitt gjort tilgjengelig
enorme mengder med informasjon som før bare var å finne i
støvete arkiver eller på mikrofilm. Lange Rede, kurzer Sinn, som
man så fint sier på tysk: Da jeg var ferdig med å plotte inn
dataene jeg hadde fra før, hadde jeg likevel bare så vidt begynt.
Det var jo så mange «hull» i treet! Selvfølgelig manglet det en del
personer, og dessuten er det jo interessant å vite mer om aner og
andre slektninger enn bare navn og leveår. Slik ble det til at jeg
hadde skaffet meg en ny hobby før jeg visste ordet av det.
Utpå nyåret i år begynte så den nye serien på NRK: «Hvem tror
du at du er?», hvor kjendiser fikk hjelp til å utforske sin
slektshistorie. Linn Skåber, som trodde hun nesten ikke hadde
familie, hadde plutselig haugevis av tre- og
firmenninger, mens Vegard Ulvang fikk
bistand i å løse opp i gamle familiemysterier.
Plutselig var slektsforskning «in» i Norge,
bare et par uker etter at jeg hadde startet opp
for fullt. Og populariteten er absolutt
forståelig, for det er mange spennende
skjebner å finne for den som leter.
Ta for eksempel min tipptippoldefar, la oss
kalle ham Halvor J. Da jeg søkte opp hans
sønns (altså min tippoldefars) dåp i kirkeboka, fant jeg samtidig
enda et barn av selvsamme Halvor. I løpet av 12 dager i august
1823 greide han å få to sønner med to forskjellige kvinner. Uekte
begge to, vel å merke, noe som på den tid ble tydelig markert i
kirkens fortegnelser. Så går denne ugifte gårdsarbeideren og
tobarnsfaren hen og dør i oktober samme år, «formeentlig af
nervefeber», fremdeles ifølge kirkeboka. Så kan man jo spørre
seg hvordan det gikk med dem som satt igjen. Kirkebøker,
folketellinger og skifteprotokoller forteller at i alle fall både min
tippoldefar – det ene uekte barnet – og hans mor fikk lange liv,
begge med ekteskap og (ektefødte) barn og ordnede forhold.
I barndomshjemmet mitt ligger det også masser av annet
materiell etter beste- og oldeforeldre, grandonkler og -tanter. Når
jeg er hjemme, er det en ekte skattejakt å kikke gjennom brev og
regnskap, julekort og leiekontrakter og ikke minst bilder. Jeg
setter spesielt pris på albumene til de to bestemødrene mine, et
fra Vardø på 1920-tallet og et fra Toten på samme tid, hvor man
får et innblikk i både hverdagsliv, fest og utflukter. Og nå som jeg
faktisk begynner å få litt oversikt over fjernere slektninger, vet jeg
også hvem mange av personene på bildene er.
Hva er det som gjør det så
fascinerende å grave i egne
aner? En faktor som sikkert
spiller inn, er følelsen av å
sitte langt unna Norge og
likevel ha muligheten til å
grave seg ned i for
eksempel kirkebøkene
hjemmefra (og fra resten av
landet). Kanskje er det en av
flere måter å bearbeide
avstanden til hjemlandet på.
En annen, viktigere faktor er
de mange leksjonene i
geografi og historie man får
med på kjøpet. Et googlesøk på en slektning fra
Finnmark førte meg til en
Fra farmors fotoalbum. Var det en alvorlig sak å bli
liste fra februar 1945 over
tatt bilde av på 1920-tallet? Kanskje syntes jenta til
evakuerte. – Det var sant,
høyre det, men … Ikke vet jeg hvem dette er, men de
ja, hvordan var nå det igjen
hadde det visst moro.
med tvangsevakueringen av
Finnmark under 2. verdenskrig? Så finner man artikler – på
internett, naturligvis – og leser med større interesse enn før, nå
som man har en konkret skjebne der langt ute i slekta å knytte
evakueringen til.
Minst like viktig er imidlertid en tredje faktor. Noen løser kryssord,
andre sudoku – jeg finner slektninger. En person her, en
biografisk detalj der, det er en tidtrøyte som er som en blanding
av puslespill og detektivarbeid. Det er rett og slett et slags
meningsfylt hodebry, og det tar aldri slutt fordi tilgangen på
slektninger bare er endeløs. De nøyde seg jo ikke akkurat med
«1,7 barn» før i tida. Har jeg tid og lyst en kveld, kan jeg boltre
meg i alt som fins av oversikter på internett. Kirkebøker og
folketellinger, gravsteder, lister over emigranter, telefonkataloger
og skattelister, Facebook, andre personers slektstrær og mye
mer. For ikke å forglemme hva et enkelt Google-søk kan bringe
for dagen av overraskende vendinger, både når det gjelder
nålevende og avdøde personer. Som en bonus har jeg fått
kontakt med en og annen tre- eller firmenning og andre fjerne
slektninger. Noen har jeg tatt kontakt med selv for å spørre dem
ut, andre har tatt kontakt med meg fordi de har «hørt at jeg har
oversikten».
Avslutningsvis, for dem som måtte føle seg inspirert, tar jeg med
noen tips for å komme i gang med egen aneforskning. Jeg er en
flittig bruker av Digitalarkivet:
http://arkivverket.no/arkivverket/Digitalarkivet. Der finnes store
mengder informasjon for hendelser fram til ca. 1930. For å
orientere seg er også www.slekt.no og www.disnorge.no nyttige
sider. Både nybegynnere og mer erfarne finner masser av
informasjon, tips og lenker der. Der finner du dessuten tips til
hvilken programvare som har hvilke egenskaper. Det finnes nok
av kommersielle aktører som tar seg godt betalt, særlig når det
gjelder å opprette online slektstrær, og det er ikke så dumt å sette
seg inn i fordeler og ulemper hos de forskjellige tilbyderne.Hvis du
skulle bli bitt av basillen: Ikke glem å feire jul likevel, da …
Mormor var fra Vardø. Albumet hennes fra 1920-tallet viser blant annet bilder fra flere
utflukter. Her har hun vært i Boris Gleb på vestsida av Pasvikelva litt sør for Kirkenes.
Opprinnelig var dette russisk, på 20-tallet tilhørte det Finland, og siden 1944 har det vært
russisk igjen. Der bodde det skoltesamer, det finnes et russisk kapell som ble delvis ødelagt
under krigen og siden restaurert igjen, og nå er det også et vannkraftverk der som leverer
strøm til både Russland og Norge. Hadde jeg visst noe av dette uten dette fotoalbumet? Nei,
definitivt ikke …
Besøk i Liechtenstein
av Lars-Kristian Bråten
Den 13. og 14. september 2013 var Norgesklubben og de
nordiske handelskamrene på besøk i Liechtenstein.
Vi hadde et svært rikholdig program som startet med
bedriftsbesøk hos Hilti, der vi fikk høre foredrag med Bo Risberg
(CEO hos Hilti), Dr. Thomas Zwiefelhofer (Finansminister) og
Adolf E. Real (President for Liechtensteinischer Bankenverband).
Under apero’en fortalte turistdirektøren om alt man kan se og
oppleve i Liechtenstein. Hyggelig nok har turistdirektøren en tante
i Oslo, så han fortalte ganske mye om Norge også.
Dagen etter besøkte vi parlamentet og en parade.
Vi var rundt 50 deltagere fra alle de nordiske landene.
Hjertelig takk til arrangementsansvarlig Strit Jäggi-Lind, dansk
honorarkonsul i Liechtenstein, for to svært opplevelsesrike dager.
Karl Ove Knausgård leser i Zürich
Av Elisabeth Berg
Karl Ove Knausgård kom til
Sveits for første gang i sommer.
Den første lesningen hadde han
på Universitetet i Zürich,
deretter reiste han videre til
Freiburg, München og Basel.
Lesningen i Zürich den 31. mai
2013 var et felles arrangement
av Norgesklubben og
Universitetet i Zürich, med
betydelig støtte av NORLA
(Norwegian Literature Abroad).
Karl Ove Knausgård leste fra de
to første bindene av Min kamp,
som Luchterhand Verlag hadde utgitt på tysk under titlene
Sterben (2011) og Lieben (2012). De fire andre bindene av
storverket var på det tidspunktet ennå ikke utkommet på tysk.
Knausgård ble født i Oslo i 1968 og er både forfatter og forlegger.
Han har vokst opp på Tromøya utenfor Arendal og i Kristiansand,
har studert kunsthistorie og litteraturvitenskap i Bergen, og ble
utdannet på Skrivekunstakademiet i 1988/89.
Suksessen hans var stor fra starten av: Allerede debutromanen,
Ute av verden (1998), ble prisbelønnet (Kritikerprisen 1998 for
årets beste voksenbok, og Bjørnsonstipendet 1999). Også de
neste to romanene, En tid for alt (2004) og Min kamp (2009-2011)
har fått viktige priser, blant annet Brageprisen i 2009 for Min
kamp, første bind, og Gyldendalprisen i 2011; dessuten ble disse
romanene også nominert til Nordisk Råds litteraturpris.
Under lesningen i Zürich nevnte Knausgård at de tre romanene
Ute av verden, En tid for alt og Min kamp henger sammen som en
slags trilogi. Ute av verden handler om Henrik Vankel, en lærer
som er vikar i Nord-Norge og som flykter til Kristiansand etter å ha
innledet et forhold til en elev. I En tid for alt er Henrik Vankel
fortelleren som på grunnlag av en glemt undersøkelse fra 1584
skriver om englenes historie frem til i dag. Den siste romanen,
Min kamp, handler om Karl Ove Knausgård som er forfatter av de
to første bøkene.
Den selvbiografiske romanen Min kamp sprenger grensene til en
vanlig roman på mange måter. Den ble så lang at den måtte
deles opp i seks bind. De første tre bindene ble gitt ut i 2009, det
fjerde og femte i 2010, og det siste i 2011. Innholdet og stilen til
romanen skapte mye diskusjon og strid, både blant litteraturkritikerne og familien til Karl Ove Knausgård. Oppmerksomheten
rundt utgivelsene var veldig stor. Romanen ble kåret til "Årets
bok" i Morgenbladet og "en av tiårets beste norske romaner" i VG.
I Zürich leste Knausgård for et bredt sammensatt publikum på ca.
70 tilhørere, mange av dem medlemmer av Norgesklubben
Zürich, Universitetet i Zürich og Schweizerische Gesellschaft für
skandinavische Studien. Undertegnede modererte lesningen
sammen med Elisabeth Eggenberger og Melinda Fuchs, to
studenter som hadde jobbet med romanen under vårsemesteret.
Elisabeth og Melinda leste utdrag av de tyske oversettelsene,
Sterben og Lieben, og stilte egne spørsmål til Knausgård, både
på svensk og norsk, i henhold til deres hoved-studiespråk. Det
språklige mangfoldet passet godt til Knausgårds egen situasjon:
han er gift med den svenske forfatteren Linda Boström Knausgård
og bor i Skåne.
Bildet av et helt liv, som er hovedtema i Min kamp, utvikles ikke
kronologisk, men gjennom mange forskjellige tidsfaser og
stilarter. Det begynner for eksempel i første bind med en
anatomisk beskrivelse av et hjerte som dør, så skifter det til en
filosofering rundt samfunnets perspektiv på døden og fortsetter
med en personlig barndomsopplevelse. Knausgårds forhold til sin
far står sentralt i første bind, og det er detaljene rundt den
alkoholavhengige farens død som vekker de sterke reaksjonene.
Knausgård forklarte hvor viktig det var for ham å skrive seg inn i
sannheten, ikke en sannhet som består av detaljene i
beskrivelsene - disse kan han umulig huske så nøyaktig etter så
lang tid -, men en følt sannhet som kunne ha vært slik han
beskriver den, som han gjenskaper gjennom å skrive "alt".
I det andre bindet står familielivet med små barn i midtpunket,
med alle sine opp- og nedturer, sine kjedelige og komiske sider.
Familien bor i Stockholm og Knausgård sliter av og til med
kulturforskjellene mellom Norge og Sverige. Her nevnte
Knausgård at han opplever forskjellige typer kritikk i forskjellige
land. I Norge ble han oppfattet som umoralsk fordi han utleverte
familien sin, mens han i Sverige ble anklaget for å være
mannssjåvinist som ikke ville ta seg av barna sine. Den svenske
pressen gikk så langt som å sammenlikne ham med Breivik.
Knausgård tok seg god tid til å svare på spørsmålene under og
etter lesningen. Et av de siste spørsmålene gjalt den
provoserende norske tittelen Min kamp, som ikke kunne brukes til
den tyske eller engelske oversettelsen. Knausgård mente han
hadde skrevet om sin egen kamp, men at det også handlet om å
skrive mot en demonisering av Hitler når han i siste bind skrev
flere hundre sider om Hitlers utvikling fra en allminnelig ungdom
med kunsteriske ambisjoner til hans virke som diktator.
Lesningen ble fulgt av en Apéro med rikelig tid til gode samtaler
med venner og bekjente, og selvfølgelig med forfatteren,
Knausgård.

Norgesklubben Sveits
av Lars-Kristian Bråten
 Foreningens formål: hjelpe hverandre
 Verktøy: bred medlemsmasse / bredde i
aktivitetstilbudene / samarbeid med andre foreninger /
sosiale medier
 Gjennomførbarhet: stor, hvis oppgavene fordeles på
mange skuldre
Konklusjon: Ikke spør hva andre kan gjøre for deg, men hva
du kan gjøre for andre.
På siste generalforsamling byttet vi navn til Norgesklubben
Sveits. Bakgrunnen var stigende interesse fra nordmenn i de
vestlige kantonene omkring aktivitetene i Zürich-regionen, noe
som blant annet gav utslag i bra tilsig av medlemmer og andre
støttespillere fra Romandie. Slik sett var det naturlig å bytte navn.
Det nye styret består av tre personer fra Zürich og to fra
Romandie. På vårt første styremøte, som fant sted i Lausanne,
utvekslet vi erfaringer, formidlet kontakter og diskuterte
oppgavefordeling. Som i Zürich kommer også i Romandie en
rekke personer utenfor styret til å engasjere seg for å få til et
rikholdig tilbud. I tillegg kommer klubben til å markedsføre
aktiviteter utenfor klubbens regi.
På denne måten blir Norgesklubben som institusjon og plattform
styrket.
Norsk-sveitsisk gymnaselev vant
forskerpris
Nikolai Orgland, elev ved Kantonsschule Trogen, har med sitt
arbeid om hettemåker mottatt Baseluniversitetets pris
«SCIENCES» etter sin deltakelse i GENIUS-Science-olympiaden.
Nikolai har interessert seg for fugler siden han gikk på Sek. og har
regelmessig gjennomført ornitologiske eksursjoner. Oppgaven om
hettemåken var et arbeid i regi av «Schweizer Jugend forscht» og
samtidig hans særoppgave ved skolen.
Hettemåken er en svært utrydningstruet hekkefugl i Sveits. I
arbeidet sitt undersøkte Nikolai grunnene for nedgangen i
bestanden og mulige tiltak for å øke den. Gjennom hele
hekkesesongen i 2012 brukte Nikolai hver eneste søndag på å
telle fugleunger i naturreservatet 45 minutter fra St. Margrethen.
Etter et år med reising vil Nikolai sannsynligvis gå i gang med
studier i miljøvitenskap ved ETH. Vi gratulerer og ønsker lykke til
videre!
SVAR på quiz
1-
Matterhorn
2-
Genèvesjøen med 580 km²
3-
Moschtindien
4-
Med Münsterfähre Leu, drives av
strømmen og det spesielle roret, som
må skifte side før hver overfart
5-
Rösti blir som oftest (feilaktig) antatt å stamme fra det
franske verbet «rôtir», som betyr steke. Faktisk er det
motsatt; både Rösti og det franske ordet skal være
avledet av det germanske «rösten».
6-
Soletta
7-
1815
8-
Schweizerische Volkspartei (SVP)
9-
Sveitserhus
10-
Saltvann og hav; olje og gass har
Sveits, men i mye mindre mengder
11-
Kjøkkenskap
12-
Rüebli-Kanton (gulrotkantonen)
Eric Tveter og Rolf A. Classon
av Lars-Kristian Bråten
Den 4. juni 2013 holdt Eric Tveter, CEO hos upc cablecom,
foredraget “Past and future challenges”. Dagen Eric landet på
Kloten for å begynne i sin nye jobb, hadde Tagesanzeiger en
karikaturtegning på forsiden om cablecom. Eric fortalte om
arbeidene med å gjennomopprette tillit hos kunder og egne
medarbeidere.
Dette var det siste arrangementet med Ambassadør Rolf Trolle
Andersen som gjest.
Den 1. oktober 2013 ble ObamaCare innført i USA. Samme dag
holdt Rolf A. Classon foredraget ”Some Trends to look out for in
the Healthcare Industry”. Rolf har en rekke betydningsfulle
styreverv innen sektoren; blant annet er han styreformann hos
Tecan. Få personer er med andre ord bedre egnet til å tale om
aktuelle trender innen helsesektoren. Spesielt hyggelig var derfor
det store deltagerantallet fra denne industrien.
På begge arrangementene var vi drøyt 60 deltagere, deriblant
mange ikke-skandinavere. Begge arrangementene ble
gjennomført sammen med det svenske handelskammeret.
Hjertelig takk til Eric og Rolf foruten sponsorene upc cablecom,
HSBC og Lorange Institute.
Eric Tveter
Rolf A. Classon
Nytt styremedlem:
Rigmor Blattner
Rigmor Blattner kom til Sveits i
2000 mens hun jobbet i
PricewaterhouseCoopers
Management Consultants i
Oslo. Fortsatte å arbeide for
dem frem til mars 2003 da de
ble kjøpt opp av IBM. Har bred
organisatorisk og administrativ
erfaring og var også engasjert i
utarbeidelse av filosofiske
prosjekter i Oslo. Hovedfag i
filosofi ved UiO 1998. Har vært
styremedlem i Nordisk Club
Sveits og er nettverksansvarlig
for Den Norske Klubben i
Lausanne. Arbeidet fra januar
2009 frem til november 2012 ved Norges faste delegasjon i
Genève i administrativ stilling. Liker fjell og er ofte på tur både i
Norge og i Sveits. Bosatt i Ollon i kantonen Vaud og er gift med
sveitseren Pierre Blattner.
Årsplan for Norgesklubben Sveits
Desember 2013 – mai 2014
AKTIVITET
DATO
ANSVARLIG
JULEHØYTID I KIRKEN
Tirsdag
24. desember 2013
Mandag
20. januar
2014
Onsdag
29. januar
2014
Kirsten
Schenker
FOREDRAG OM MUNCH
FOREDRAG OM KRISTIAN
BIRKELAND
ENTREPRENØRSKAP
STEINAR JUEL
STEVE KROGNES
17. MAI NORDISKA
17. MAI FESTMIDDAG
Mandag
3. februar
2014
Tirsdag
18. mars
2014
April / mai
2014
Lørdag
17. mai
2014
Lørdag
17. mai
2014
17. MAI I LAUSANNE (tbc- to Lørdag 17.
be confirmed)
Mai 2014
STED / TID
Martin
Luther-Kirke
14.00
Lars-Kristian Lorange
Bråten
Institute i
Horgen
Rigmor
UNIGE UniBlattner
versité de
Genève
18.25
Ole Jakob
Konsulatet i
Skjelten
Zürich
19.00
Lars-Kristian Bern
Bråten
Lars-Kristian Tbd
Bråten
??????
Nordiska
Roddförening
11.00 –
15.00
Terje I.
Zunfthaus i
WølnerZürich, Haus
Hanssen
zum Rüden
Tbc
JayKay
Gallery (tbc)
Invitasjoner sendes kun ut elektronisk. For informasjon: leder@norgesklubben.ch
17. mai på Nordiska: for at dette arrangementet overhodet skal kunne gjennomføres,
trenges flere medhjelpere. Ta kontakt med leder@norgesklubben.ch, som vil formidle
kontakt til personer som allerede har sagt seg villig til å hjelpe.
KONTAKTINFORMASJON
Styre og arrangementsansvarlige
Styreverv
Navn / Adresse
Telefon / Mobil / e-mail
Lars-Kristian Bråten
Privat: 043 300 3403
Leder
Seehaldenstrasse 6
8802 Kilchberg
Carsten Raabe
Kasserer
Trottenstrasse 27
8037 Zürich
Ole Jakob Skjelten
Styremedlem Limmattalstrasse 229
8049 Zürich
Rigmor Blattner
Styremedlem Route de Chesselaz 1
1867 Ollon VD
Styremedlem Tore Valdem
Arrangementsansvarlig
Redaksjon
Binders’n
Terje I. Wølner-Hanssen
Hauptstrasse 40
5212 Hausen
v/Kirsten M. Bessesen
Glärnischstrasse 8 b
8132 Egg
Mobil: 079 409 8671
email: leder@norgesklubben.ch
Mobil: 078 670 8227
email: carsten.raabe@gmail.com
Mobil: 079 832 2976
email: olesk@pvv.org
Mobil : 076 438 1042
email: rigmor.blattner@norgesklubben.ch
email: tore.valdem@norgesklubben.ch
Privat: 056 290 1051
Mobil: 079 753 9577
Email: terje@hispeed.ch
Privat: 043 277 0460
Mobil: 076 348 1302
email: bindersen@norgesklubben.ch
For kontakt via internett med medlemmer og venner
av Norgesklubben Zürich, besøk våre sider på
LinkedIn og Facebook.