Julen 2011 - Norgesklubben Sveits

BINDERS’N
ORGAN FOR NORGESKLUBBEN I ZÜRICH
Julen 2011
@@@
For kontakt via internett med
medlemmer og venner av Norgesklubben Zürich,
besøk våre sider på LinkedIn & Facebook
Innholdsfortegnelse
Jule- og nyttårshilsen fra Styret
Nordic Business Community
Kirkeprogram
Kan Sveits regjeres?
Hvordan jeg kom til Sveits av Bjørg Jakob
Julehøytid i kirken
17. mai 2011 – festmiddag
22. juli
Nota Benes julekonsert
17. mai 2011 Nordiska – bilder
17. mai 2011 Nordiska – talen
SeniorGruppen
”Max Manus” på ETH
Nordisk Weekend i Bad Ragaz
Takk for oss – Sylvia Schmidiger
Nye styremedlemmer
P. Lorange: kommandør av den Kongelig Norske
Fortjenstorden
Trollklubbens aktivitetsliste
Årsplan Norgesklubben Zürich
Styrets kontaktinformasjon
4
5
6
7
9
12
13
15
17
18
19
23
24
25
26
27
28
29
30
31
Jule- og nyttårshilsen fra styret
Kjære medlemmer!
På siste generalforsamling kunne
vi ønske Håkon, Guro og Marianne velkommen som nye styremedlemmer. Dere finner portrettert av alle tre i denne utgaven av
Binders’n.
Samtidig gikk Monica og Hege ut
av styret. Begge har vært
styremedlemmer i en mannsalder, og for meg har de
personifisert Norgesklubben. Det
var Heges arrangementer som
gjorde at jeg lot med velge som
styremedlem en høstkveld for fire
år siden, og Monica har vært den
som egentlig har ledet klubben.
Hjertelig takk for innsatsen,
Monica og Hege!!!
Et viktig tema på generalforsamlingen var internettsidene, og det
ble besluttet å bruke CHF 5000
på nye sider. På siste styremøte
utnevnte vi en arbeidsgruppe for
denne jobben: Jarle (leder), Carl,
Kim og Håkon.
I tillegg har vi to andre viktige
oppgaver foran oss:
Korps på 17. mai
Bedre markedsføring av
kulturarrangement, i samarbeid med Ambassaden.
Mange hilsener
Lars-Kristian Bråten
leder@norgesklubben.ch
Ta gjerne kontakt med undertegnede hvis noen av disse
oppgavene pirrer tiltakslysten til
egen og andres glede.
Norgesklubben har et aktivt år
bak seg, og når julenissen
kommer på juletrefesten den 15.
januar, trenger han ikke engang
å spørre om det finnes noen
snille barn der. Svaret gir seg
selv. Med 350 medlemmer i alle
aldre og god økonomi har vi et
godt utgangspunkt for et minst
like aktivt 2012. Som i 2011
kommer kommunikasjon til medlemmene stort sett til å finne sted
gjennom e-post, www, LinkedIn
og Facebook. Av fysiske utsendelser planlegger vi kun de to
Bindersene og invitasjonen til
generalforsamling.
Hjertelig takk for den svært store
tiltakslysten i året som har gått!
På vegne av de mange arrangementsansvarlige vi har i klubben
vår, ønsker jeg å nevne at det er
veldig moro å stå for et
arrangement som trekker fullt
hus.
Med dette gjenstår det bare å
ønske dere alle en riktig god jul
og alt vel i 2012.
Nordic Business Community
av Lars-Kristian Bråten
Siden forrige utgave av
Binders’n har vi hatt tre
arrangementer for Nordic
Business Community i Zürich,
deriblant det første fellesarrangementet med de tre
handelskamrene
til
våre
nordiske naboer.
Den 6. juni 2010 holdt Per
Etholm foredrag med tittelen
”Comparisons
between
Norway and Switzerland with
focus
on
the
financial
industry”. Som mangeårig
medlem av Norgesklubben
foruten sine over 30 år i
finans, blant annet som
styreformann
hos
private
equityselskapet FSN Capital
Partners og CEO Sveits og
Norden hos Citigroup, har Per
gode forutsetninger for å
snakke om dette temaet.
Foredraget ble opprinnelig
holdt på ambassaden for
norske
fagforeningsledere,
deriblant LO-sjef Roar Flåten,
da de var på studietur til
Sveits. Blant de 50 deltagerne
var ambassadør Rolf TrolleAndersen,
som
var
på
tjenestereise til Vatikanstaten
sist gang Per holdt foredraget,
og en svenske som valgte å
feire Flaggans Dag sammen
med Norgesklubben. Hjertelig
takk til Per for initiativet til
dette
svært
vellykkede
arrangementet!
Den 6. september 2011 holdt
SAS-sjefen Rickard Gustafsson lunsjpresentasjon for de
nordiske handelskamrene
og Norgesklubben. Av de 80
deltagerne var 20 fra Norgesklubben.
Arrangementsansvarlig denne
gangen var Johan Mannerberg
(svenske
handelskammeret) og Jonna Meier
(danske handelskammeret).
Den 28. september 2011 holdt
Torgeir Høien, SKAGENforvalter og tidligere medlem
av hovedstyret i Norges Bank,
foredrag med tittelen ”Toxic
Fiscal-Monetary Policy Mix:
Deflation
or
Double-Digit
Inflation”. Totalt var vi 70
personer som sørget for en
aktiv diskusjon etter foredraget. Med dette arrangementet har Norgesklubben
bevist at vi kan tilby norske
selskap med sveitsiske ambisjoner en attraktiv plattform å
presentere seg på. For
SKAGEN var dette det første
arrangementet på det sveitsiske markedet. Hjertelig takk
Per Etholm


til Torgeir Høien og enesponsor SKAGEN for et svært
vellykket arrangement!
Rickard Gustafsson






Torgeir Høien





KIRKEPROGRAM NORSK KIRKE SVEITS
Søndag 11. mars 2012 kl. 15.00
Gudstjeneste i Martin Luther Kirche, Zürich.
Etterpå kirkekaffe og årsmøte.
Det nye presteparet er:
Tone og Øyvind Heggland. E-mail:
Sveits@sjomannskirken.no / ohe@sjomannskirken.no
Tel.: 022 788 32 50 / 079 342 31 72
Hjemmeside: www.sjomannskirken.no/sveits
Kontaktperson i Zürich-området:
Marit Studer-Andestad. E-mail:
maritstu@bluemail.ch
Tel: 056 426 50 55 / 079 213 03 86
„Kan Sveits regjeres?“
Av Terje Wølner-Hanssen
Sammen med Skandinavisk
Akademisk Club og Skandinavisk Club Zürich inviterte vi
prof. jur. Walter Haller til en
nordisk foredragskveld for å
forstå vertslandet vårt bedre.
Vi var tilsammen 72 deltakere.
¨
Prof. Dr. Walter Haller
Prof. Haller viste til et demokratibarometer, et verktøy som
nylig ble utarbeidet for å måle
demokratienes kvalitet, der
Sveits ligger bare midt på
treet, etter de fem nordiske
landene, men foran Italia og
Frankrike.
De tidligere etterspurte sveitsiske tjenestene for fredelige
løsninger av internasjonale
konflikter kan det se ut som
Norge i stor grad har overtatt!
Haller trollbandt oss med sitt
foredrag om den føderalistiske
strukturen, prinsipper i re-
gjeringssystemet og direkte
demokrati. Han avsluttet med
å påpeke at tross alle disse
forbehold ville han svare med
et “ja” på spørsmålet om
Sveits er regjerbart.
En rekke reformer vil være
nødvendige for at Sveits også
i fremtiden skal kunne hevde
seg i en globalisert verden, sa
Haller, og enda viktigere enn
lovreformer av selve regjeringssystemet er viljen hos alle
politiske aktører – folket,
myndighetene, politiske partier
og media – til å ta fatt i
fremtidens problemer på en
fair og konstruktiv måte. Dette
innebærer blant annet:
•
at man i politisk diskusjon
og uenighet, som gjerne må
være skarp, forsøker å
overbevise motstanderen med
bedre argumenter, istedenfor
å forakte ham (selv om
boulevardpressen synes det
siste er langt mer underholdende);
•
at folkeinitiativ i første
rekke blir brukt for å få
gjennomført saklige anliggender og ikke primært som
valgpropaganda;
•
at internasjonalt avtalte
forpliktelser blir tatt på alvor,
også ved lanseringer av
folkeinitiativ;
etterlevd. Konkordans kommer
av det latinske „concordare“ (=
komme overens). Konkordansregjeringens
grunnleggende
tanke består i at viktige
politiske beslutninger så langt
mulig skal ha bred støtte, og at
det blir funnet løsninger som
de fleste kan leve med.
Polarisering mellom regjeringspartiene truer konkordansen og gjør Sveits vanskelig å
regjere.
•
at
politiske
partier
motstår fristelsen til å hisse
opp folk emosjonelt med
ærekrenkende plakater og
appell til ”primitive” instinkter;
•
at statsrådene konsentrerer seg mer om å utføre
sine strategiske regjeringsoppgaver,
som
besluttes
kollegialt, og ikke går inn i en
pågående kamp om medias
favorisering, der de forsøker å
fremstå som bedre departementsjefer enn sine kollegaer.
Selv uten grunnlovsendring
kan det ved neste regjeringsvalg være tenkelig å danne en
regjering av mellompartiene
og høyresiden uten sosialdemokratene eller en regjering
av mellompartiene og venstresiden uten det sveitsiske
folkepartiet (SVP).
•
og til slutt, at ideen om en
konkordant samlingsregjering
av alle de store partiene ikke
bare blir preket, men også
***
Walter Hallers aktuelle bok:
"The Swiss Constitution in a Comparative Context"
263 sider, Dike Verlag Zürich / St. Gallen 2009.
Hvordan jeg kom til Sveits
Av Bjørg Jakob
Jeg var medlem av Norsk
Klubb da jeg bodde i Zürich,
fra 1966 til 1968. Den gang
var jeg på juletrefest i
Zunfthaus zum Meisen med
mine to sønner, og jeg hadde
kontakt med Inger Kehrli,
Kirsten Labhard, Magnhild
Hausmann og andre.
Jeg kom til Sveits i 1957 som
„au-pair girl“ hos en familie
som bodde i Belp, Kt. Bern.
Jeg hadde da skrevet med
min sveitsiske venn i to år, og
han kom på besøk til Norge
sommeren 1957. Vi skrev
regelmessig brev hver uke
(det gammeldagse internet),
og jeg fortalte om Norge og
andre ting, og han om Sveits.
Det var en slik „mani“ i
klassen på handelsgym at alle
måtte skrive med en utlending
for å trene på språkene vi
hadde lært. Min person, en
mann, som vi valgte land og
alder på, bodde den gangen i
den fransktalende delen av
Sveits, og da jeg ikke hadde
begynt med dette språket
ennå, ble det engelsk vi skrev
på.
Som au-pair var jeg 1½ år i
Sveits og i tre forskjellige
familier. Den første familien
var rik. De hadde ridehester
som en italiensk gutt tok seg
av, madamen deltok også i
„Concour Hippique“, så det
var ridestøvler som skulle
være skinnende. Hver morgen
kom fruen mens vi spiste
frokost og så etter om vi tok
syltetøy. Det hadde vi ikke lov
til, vi fikk bare sirup. En tysk
kokke lagde all maten, og da
fruen og mannen hadde spist,
fikk vi restene
det var til
personalet. En voksen sønn
studerte til dyrlege, og han
hadde åtte „dachshunder“
som bjeffet hver gang det
ringte på døren. Den andre
sønnen studerte til tannlege.
Og så hadde de to gutter som
bodde
hos
dem
mens
foreldrene reiste rundt i
Spania med sirkus, og det var
de berømte Rolf og Freddy
KNIE. Det er kanskje derfor er
jeg en „fan“ av sirkus, og jeg
går på sirkus Knie hver år,
men noen gratis-forestilling
har jeg ikke fått... En gang jeg
var i „Cirque Natale“, traff jeg
Rolf Knie, jeg roste hans
engasjement og det var en
flott forestilling. Da jeg sa jeg
hadde vært au-pair hos den
familien i Belp i 1957, husket
han at det hadde vært en
skandinav der.
Jeg var ikke lenge hos
familien i Belp. Fruen skulle
ha en kokke og ikke en
student som meg, derfor
måtte jeg se meg om etter
noe annet. Vi hadde fri bare
én dag i måneden og en halv
dag hver onsdag. Jeg fikk da
en plass hos et tannlegeektepar som hadde to katter
på18 og 19 år; jeg måtte mate
dem og skjære opp kjøttet de
fikk i bittesmå biter. Men de
var snille, og av og til kom
fruen med sjokolade til meg
mens jeg vasket opp etter
middagen. Tannlegen som
var hennes mann og hadde
utdannelse, måtte jeg si Herr
Doktor til, og fruen ville også
kalles Frau Doktor når jeg
snakket til henne. Hun var
mye syk, og en dag sa hun at
hun trengte en som kunne
pleie henne. Så var det å
søke ny jobb. Da jeg giftet
meg i 1960 og bodde i Bern,
Bümpliz, brukte jeg denne Dr.
Reiss som tannlege, og jeg
fikk aldri noen regning fra
ham.
Jeg bodde fem år i Bern. Så
flyttet vi til Zürich, Herrliberg
og der ble min andre sønn
født; den første ble født i 1963
i Bern. Jeg tok ikke del i „treff“
hver måned eller var med på
tilstelninger av forskjellige
slag, jeg var opptatt som
husmor og min mann var mye
borte, så jeg var ofte alene,
uten familie. Det var tanten og
kusinen til min mann, som
bodde
i
nærheten,
jeg
besøkte mest.
Vi bodde tre år i Herrliberg, og
der begynte min eldste sønn i
barnehage. Jeg snakket norsk
med begge barna da de var
små.
Etter tre år i Zürich flyttet vi til
England da min mann var
med på et internasjonalt
projekt som skulle bygges opp
i Syd-England. Der ble vi i fire
år. Det var fire lykkelige år i
England, og vi fikk mange
venner som vi fremdeles
holder kontakten med.
Vi vurderte en stund å flytte til
Amerika, men så ble det
bestemt
at vi skulle tilbake til Sveits
istedet. Jeg ville helst tilbake
til Herrliberg, men det ble
Luzern isteden. Min eldste
sønn, som da var ni år, måtte
begynne i 3. klasse, den
andre kunne begynne i
1.klasse. Den eldste hadde
problemer med høytysk, og
en time pr. uke gikk han da til
privatundervisning. Det ble
mange tårer, “det dumme
tyske språket”
sønn å si.
pleide
min
Den andre sønnen hadde ikke
noen problemer, han greidde
det bedre, men så var han jo
begynt i første klasse og fikk
full skolegang i Sveits. Den
eldste bor nå i Holland og
driver nå som personlig trener
med et eget firma. Den yngste
er biokjemiker med doktortittel
og arbeider i et firma som
“Business
Intelligence
Manager.”
Siden har mine sønner giftet
seg, og jeg har tre barnebarn,
alle piker, på 8, 6 og 4 år.
Jeg
er
medlem
av
Norgesklubben, og selv om
jeg ikke ofte har anledning til
å være med på tilstelninger
som klubben byr på, synes
jeg programmet er fint og jeg
leser „Binders’n” hver gang
den kommer ut.
Nå har jeg vært gift i over 50
år og aldri villet forlate landet,
men fremdeles reiser jeg
„hjem“ 2-3 ganger hvert år.
Jeg føler meg som norsk og
sveitsisk samtidig, og jeg må
si det norske kommer sterkere
jo eldre jeg blir.
Familien samlet ved det yngste barnebarnets dåp
17. mai-festmiddagen i Zunfthaus zur
Zimmerleuten
av Nicole Wyder
Mang en "echter Zürcher" og
mang en turist stusset nok over
fasaden på Zunfthaus zur
Zimmerleuten 17. mai i år. Aldri
før i manns minne har et
utenlandsk flagg prydet gavlen
på det over 850 år gamle
tradisjonsbevisste og praktfulle
huset på Limmatquai. Men i år
vaiet det norske flagget stolt i
vinden mellom laugets eget
flagg og Zürichs Stadtbanner.
Takket være kveldens organisator og vert, Terje WølnerHanssen, ga omsider "der
Zunftmeister" sitt samtykke,
selvfølgelig til stor glede for alle
tilstedeværende.
blafret på fasaden og leste opp
en hilsen fra H.M. Kong Harald
V før han ga ordet til Ragnhild
Bakke som utbragte Kongens
skål. Ragnhilds familie var
leverandør av kveldens viner,
så at nettopp hun fikk denne
ærefulle oppgaven var meget
passende.
Det ble et vellykket arrangement. Zimmerleuten var pyntet
både ute og inne og "Der grosse
Saal", som er nydelig restaurert
etter den tragiske brannen i
november 2007, bød på verdige
omgivelser for festen. Til tross
for at 17. mai falt på en
hverdag, fant 62 spente gjester
veien til Limmatquai.
Maten i Zimmerleuten var god,
de fire rettene falt i smak, og
både kjøkkenet og personalet
fikk mye ros. Stemningen var på
topp og summingen av prat og
latter ble bare avbrutt de
gangene Terje slo på glasset for
å introdusere kveldens talere.
Han ga først ordet til Kirsten
Schenker som holdt talen for
dagen. Den inneholdt både litt
17. mai- historie, litt av hvert om
verdens beste land å bo i, men
også noen rørende barndomsminner. Applausen Kirsten fikk
var vel fortjent.
Terje ønsket velkommen til
bords. Han snakket litt om
nasjonaldagen og nordmenns
fest-tradisjoner i Zürich, flettet
inn historien rundt flagget som
Dessverre
måtte
Christer
Løvold melde avbud, men selv
uten hans pianoakkompagnement
greide
vi
både
"Kongesangen" og "Ja vi elsker"
ganske bra, takket være god
støtte av Eva Helene med sin
vakre stemme.
Rundt midnatt begynte gjestene
å tenke på hjemveien, mange
skulle jo på jobb neste dag. Før
vi tok farvel holdt styreleder
Lars-Kristian Bråten en festlig
tale og takket for maten. Da han
siterte en gammel tysk reisebrosjyres
beskrivelse
av
tradisjonelle norske spesialiteter
og særskilt trakk frem tilberedningen av smalahove og
rakefisk, fikk alle seg en god
latter. Akkurat da foretrakk nok
mange
Filet
Stroganof
i
Zunfthaus zur Zimmerleuten.....
En stor takk til Terje for hans
utrettelige
engasjement
og
mange timers arbeid, men også
til alle andre som har bidratt til
en uforglemmelig fin 17. mai
feiring.
****
Festmiddagen gjentas 17. mai 2012, som er Kristi Himmelfartsdag,
samme sted og tid.
22. juli
Av Aase Vogler
Fredag den 22. Juli 2011 kl. 15.26 ekspolderer en
bombe foran Regjeringskvartalet i Oslo. Bomben
gjør store, materielle skader på bygningene og fører
til flere dødsfall og mange skadde.
Kl. 17.27 samme dag får
politiet i Buskerud melding om
skyting på Utøya.
Kl. 18.27 pågripes attentatmannen. Det viser seg etter
hvert at et stort antall
mennesker er skutt og drept, i
tillegg er mange alvorlig
skadd.
Kl. 22.30 holder statsminister
Jens Stoltenberg pressekonferanse og sier blant
annet: “Jeg har et budskap til
de som angrep oss. Og til de
som står bak. Det er et
budskap fra hele Norge: Dere
skal ikke få ødelegge oss.
Dere skal ikke få ødelegge
vårt
demokrati
og
vårt
engasjement for en bedre
verden.”
Søndag 24. juli
minnegudstjeneste
Domkirke.
avholdes
i Oslo
Mandag 25. juli markeres ett
minutts stillhet kl. 12, i alle
nordiske
land
samtidig.
Samme kveld arrangeres
rosemarsjer landet rundt. I
Oslo sentrum holder blant
andre
H.K.H.
Kronprins
Haakon tale for nærmere
200. 000 frammøtte. I dagene
framover oversvømmes Norges byer og tettsteder av
roser, lys og minneord.
Også her i Zürich tar Kirsten
Goberg Steinmann og Kirsten
Schenker spontant initiativet
til en minnestund ved sjøpromenaden
utenfor
det
norske konsulatet.
Vi var ca. 50 nordmenn som
den 27. juli la ned roser, skrev
i minneboka, holdt rundt
hverandre og tenkte på dem
der hjemme. Det å være
sammen i sorgen hjelper oss
å bære de tankene og
følelsene vi har med oss.
Totalt omkom 77 mennesker.
9 mennesker mistet livet i
bombeeskplosjonen i Oslo
sentrum. 68 mennesker mistet
livet på Utøya.
MITT LILLE LAND
Av Ole Paus (1994)
Mitt lille land Et lite sted,
en håndfull fred
slengt ut blant vidder og fjord
Mitt lille land Det høye fjell
står plantet mellom
hus og mennesker og ord
Og der stillhet og drømmer gror
Som ekko i karrig jord
Mitt lille land Der havet stryker
mildt og mykt
som kjærtegn fra kyst til kyst
Mitt lille land Der stjerner glir
forbi og blir
et landskap når det blir lyst
mens natten står blekt og tyst
Mitt lille land Et lite sted
en håndfull fred
slengt ut blant vidder og fjord
Mitt lille land Det høye fjell
står plantet mellom
Hus og mennesker og ord
Og der stillhet og drømmer gror
Som ekko i karrig jord
(Sunget av Ole Paus og Maria Mena på minnekonserten i Oslo
Domkirke, 30. juli 2011.)
17.mai 2011 - Nordiska
17.mai-talen 2011
av Hege Hvaring
Kjære alle sammen!
Jeg er ny! Ikke i verden – det
er nok ganske opplagt, men i
Zürich. Jeg flyttet hit med min
datter Maria i juli i fjor. Første
gang jeg ble oppmerksom på
Norgesklubben i Zürich, var
via LinkedIn; jeg ble kontaktet av tidligere leder i Norgesklubben Terje Wølner-Hanssen og nåværende leder LarsKristian Braaten. De sa: ”Vil
du komme på generalforsamling, og by the way kunne du tenke deg å sitte i
styret til Norgesklubben?” På
det første svarte jeg “ja takk,
jeg kommer gjerne”, på det
andre svarte jeg “det kan jeg
sikkert en gang.” “En gang”
viste seg å være veldig snart,
for da jeg leste gjennom
sakspapirene sånn ca et par
timer før generalforsamlingen
startet så jeg at jeg var på
valg..... og slik kom jeg hodestups inn i styret til Norgesklubben. Og da herværende
styreformann
sa:
”Hege,
kunne du tenke deg å holde
årets 17.mai tale?” svarte jeg
raskt ja – fordi jeg skjønte at
det helt sikkert allerede sto i
17.mai-programmet!”
- Jeg svarte også ja fordi jeg
gjerne ville holde tale på
17.mai .
Helt siden jeg var en liten
jente langt oppi nord, har
17.mai vært den beste dagen
i året – større enn julaften,
nyttårsaften – ja til og med
større enn bursdagen min og
Melodi Grand Prix til sammen!
Jeg har feiret 17.mai i øsende
regnvær, isende snevær,
strålende sol, i en liten
nordlandsby, i Norges vakre
hovedstad og i dag, for første
gang i et fremmed land.
Hva er det som gjør denne
dagen så stor; er det at vi
feirer grunnloven, vår selvstendighet fra 1814? Er det
isen, pølsene, heliumballongene, flaggene, kongefamilien,
nyutsprungen bjørk, festkledde mennesker, barnetogene
og musikken – hva er det som
gjør at mitt hjerte svulmer og
jeg får lyst til å gå i takt med
musikken? Hva er det som
gjør at jeg på denne dag er så
uendelig glad i mitt land, at
flagget er særdeles rødt, hvitt
og blått, at nasjonalismen
plasseres i høysetet og jeg
røres til tårer over det – mens
jeg roper hurra, hurra, hurra.
La meg begynne med en liten
historie: I et land i verden en
gang i tiden levde det en ung,
yr og idealistisk student som
alltid hadde mange jern i
ilden. Han var som studenter
flest ikke bare opptatt av
studier, han var veldig glad i
damer, han hadde et stort
politisk engasjement, han sa
ikke nei til en fest eller tre,
han var ved et par anledninger i trøbbel med myndighetene der han levde, ikke
fordi han nødvendigvis gjorde
noe galt, men fordi han fulgte
sin overbevisning og opponerte mot ”makten”, han var
engasjert, og dette engasjement førte blant annet til at
han sammen med andre
borgere fikk gjennomført endringer som de mente var
riktige og viktige. Han deltok
også aktivt i en demonstrasjon som jeg skal omtale om
et par små minutter.
Dette landet i verden hvor
denne ungen studenten levde,
var også et meget fattig land,
folk var undertrykte, det var
store
klasseskiller,
overbefolkning og underernæring
– mange flyktet fra landet; i
denne studentens levetid
flyktet faktisk mer enn en
tredjedel av landets innbyggere for å finne håp og
livskår. Det var en folkevandring.
Så – hvem var studenten og
hvor var landet? Dessverre så
kan jeg gi flere navn på
studenter og land som denne
historien kunne vært hentet
fra i dag – land med dårlige
livsvilkår for folk flest, land
hvor klasseskiller er store, kår
er magre, urettferdigheten
stor, og hvor noen individer
har mot og kraft til å gjøre en
forskjell.
Studenten i min historie var
Henrik
Wergeland,
selve
17.mai- kongen, og landet i
verden var Norge for ikke
lenger enn sånn cirka 150 år
siden. La meg lese et utdrag
fra en tekst som beskriver
demonstrasjon:
“I 1828 var Karl Johan
(konge i Sverige og Norge)
til stede i Norges hovedstad
for ved sitt nærvær å øve
press så ingen skulle våge
å feire 17. mai. Året etter, i
1829, var ikke kongen i
byen. Myndighetene var på
forhånd urolige for hva som
kunne
hende.
Politiet
forberedte
seg
ved
å
innkalle forsterkninger i god
tid. Det ble oppfattet som et
problem at dampskipet med
det
farlige
navn
”Constitutionen”
(grunnloven) var ventet til
kai ved 18-tida.
Da ”Constitutionen” kom til
syne i havnebassenget,
kunne man høre at en
lirekassemann om bord
spilte en fedrelandssang,
og passasjerene sang med.
Henrik Wergeland hadde
tatt oppstilling på festningsvollen, og som den første
ropte
han:
”Leve
Constitutionen. Hurra!” to
ganger etter hverandre idet
skipet gled inn på havna.
Ekstra mange mennesker
var samlet på brygga, og
plutselig dukket det fram
flere eksemplarer av et
hefte med nasjonalsanger.
Folk sang med og uten bok.
Om kvelden var det enda
flere folk og sammenstimling på Stortorvet. Folk,
blant dem mange kvinner
og barn, ble bedt om å gå
hjem. Det var knapt noen
som adlød. Lufta var fylt av
spenning..
Plutselig rykket bevæpnet
kavaleri og infanteri brutalt
inn på torget for å splitte
den fredelige folkemengden
som
tydeligvis
var
å
betrakte
som
truende
demonstranter. Folk ble
ridd over ende, noen fikk
klærne revet i stykker og
ble slått så blodet rant.
Heldigvis ble det ikke løsnet
skudd, skjønt geværer ble
ladd.
Personer
som
tilfeldigvis
kom
inn
i
sentrum på vei hjem,
risikerte å bli slått ned uten
å begripe hvorfor. Wergeland fikk selv et uprovosert
sabelrapp over ryggen....” *
Det ligger en takknemlighet
og en påminnelse i mitt hurra.
Vi var ikke alltid et rikt og
rettferdig land – vi var ikke
alltid et fritt land – vår frihet
kom ikke gratis, den er ingen
selvfølge – ”fedre har kjempet og mødre har grett”. La
oss aldri glemme hvor vi
kommer fra, og la oss ikke
glemme, nå som vi har bena
på det tørre, at andre
nasjoner og folk lider. ”Vi må
ikke tåle så inderlig vel den
urett som ikke rammer oss
selv”, sa Øverland. Friheten
er uten verdi dersom vi ikke
bruker den, og historien er
uten verdi dersom vi lukker
øynene for at andre mister sin
frihet.
Jeg har med stor interesse
lest de gamle bøkene om
utvandringen fra Norge og
innvandringen til Amerika og
nylig Torill Brekkes gode
trilogi om det samme. Mer
enn halvparten av Norges
befolkning utvandret, eller
flyktet (som er ordet vi
benytter i dag – vi sier ikke at
afghanere, somalere, iranere
utvandrer, vi sier de flykter –
så det var vel det vi også
gjorde, vi flyktet fordi livsvilkår
var så harde i Norge
at
mange ikke kunne leve der).
Det er faktisk ikke så lenge
siden, dette – hvis vi ser det i
et stort perspektiv. Noen av
oss hadde besteforeldre som
levde på den tiden, mange av
oss hadde besteforeldre som
tok Amerikabåten over.
La meg igjen fortelle en liten
historie – om da de norske
flyktningene kom til Amerika,
mange av dem uten noe
annet enn vilje til å arbeide,
sterke armer, sterke ben og
sin tro. De kom til Amerika, og
Amerika tok i mot dem. De
fikk velge seg et landområde,
stort eller lite, de fikk et skjøte
på at dette var deres land, de
fikk leie korn og verktøy slik at
de fikk bygget sitt hjem og
dyrket sin jord. Hele denne
prosessen var enkel og tok
hensyn
til
språkvansker,
manglende papirer og ingen
penger. Men, det ble inngått
en avtale, avtalen var slik at
når hjemmet var reist og
avlingen nok til at familien
kunne livberge seg, da
begynte tilbakebetalingen. På
den måten fikk Amerika dyrket
sine store arealer med land,
og mennesker som bare
hadde sterke armer, vilje til å
jobbe og en drøm om et bedre
liv fikk en mulighet – det er
det vi på moderne kaller winwin. Mitt “Hurra” inneholder
også en takknemlighet for at
så mange av våre nære
forfedre fikk denne muligheten, og en hyllest til et land
som tok imot flyktninger som
en ressurs, samt en tanke om
at her er det kanskje noe å
lære i forhold til inkludering,
men også om å stille krav.
Vi som er her i dag, har ikke
flyktet fra vårt hjemland, vi har
utvandret, ikke fordi livsvilkårene i Norge er dårlige,
men av andre årsaker: jobb,
skole, eventyrlyst eller kjærlig-
het . Vi har blitt godt tatt imot i
vårt nye hjemland , vi kan
nyte en natur som er (nesten)
på høyde med Norge, frisk
luft, god mat, pålitelige håndverkere, lav kriminalitet og et
demokrati som gir oss frihet
til å beholde våre tradisjoner,
og til å leve våre tradisjoner –
slik vi gjør i dag. Det burde
være en selvfølge overalt,
men slik er det jo ikke – og
når jeg roper mitt hurra i dag
så gjør jeg det også i
takknemlighet over at jeg
faktisk kan gjøre det her i min
nasjonaldrakt i et fremmed
land.
Mange land feirer sine store
dager med militærparader.
Jeg er så stolt, glad og takknemlig over måten vi feirer vår
nasjonaldag på. Vi feirer med
barn og musikk. Barne- og
musikkparader i alle Norges
byer og småsteder – i dette
ligger noen sterke, symbolske, synlige verdier – det
er barna som er fremtiden –
derfor skal de ha vårt fokus –
derfor skal de lære om
historien
– derfor skal de forstå at frihet
er ingen selvfølge og skal ikke
tas for gitt, og vi som voksne
skal forstå og respektere de
utfordringer og synspunkter
som våre barn har – slik går
verden videre.
Jeg avslutter med et lite sitat
fra Erik Bye:
” Mangt skal vi møte og
mangt skal vi mestre –
dagen i dag den skal bli vår
beste dag.”
Så ber jeg dere rope høyt
hurra, hurra, hurra for vår
frihet og våre barn.
Gratulerer med dagen!
*utdrag fra http://www.nb.no/forfattere/henrik-wergeland/artikler/mangfoldigewergeland/17.-mai-kongen/torvslaget-17.-mai-1829












SeniorGruppen planlegger for alle
Norgesklubens medlemmer bl.a besøk på:
- Kriminalmuseum der Kantonspolizei Zürich
- Bally ethnologiske skomuseum
i Schönenwerd ved Aarau

„Max Manus“-filmen på ETH
Av Terje Wølner-Hanssen
Vi fikk lov til å arrangere en
lukket visning av “Max Manus”filmen i ETHs kinosal, som
rommer 350 personer og har
høyttalere spredt rundt i hele
taket. Mens vi var en eksklusiv
gruppe på 42, hadde 1,2
millioner i Norge sett denne
filmen, som er et usminket
krigsdrama om en av Norges
mest kjente sabotører. Filmen
tar oss med på noen av de
dristigste sabotasjeaksjonene
under 2. verdenskrig og gir et
bilde av personene bak,
valgene de måtte gjøre og
hvilken effekt krig har på
mennesker.
Filmen dekker tre av de mest
spektakulære aksjonene
Operasjon Mardonius i 1943,
der Max & Co. padler inn i
Oslo Havn i kanoer og
sprenger tre tyske skip med
tidsinnstilte bomber, aksjonen
mot Arbeidstjenestens arkiv i
1944, der de setter en stopper
for Quislings planer om å kalle
ut norsk ungdom til tysk
krigstjeneste på Østfronten, og
sist,
men
ikke
minst,
senkingen av fange- og
troppetransportskipet Donau i
januar 1945.
Max ble i 1940 raskt pioner i
motstandsbevegelsen, men
ble arrestert i sin leilighet og
hoppet ut av vinduet i 2. etasje.
Han overlevde og ble lagt inn
på Ullevål sykehus der han på
tross av å ha store skader
Bokomslaget fra 1946
klarte å flykte gjennom vinduet
i 3. etasje. Max sluttet seg til
de norske styrkene i Skottland
for trening til dristige sabotasjeaksjoner i Oslo.
Nordisk weekend i Bad Ragaz
Av Terje Wølner-Hanssen
Den beste nordiske tradisjonen i Sveits er en årlige
felles “Nordisk Weekend” for
medlemmene av 27 klubber,
arrangert av vår paraplyorganisasjon Nordisk Club
Schweiz (NCZ) - “the club of
clubs”.
I år gikk reisen til Bad Ragaz i
kanton St. Gallen med et
glimrende program, som på
forhånd var sendt ut til
medlemmene av Norgesklubben. I fjor var arrangementet i
Genève, og i 2012 går turen til
Wallis. Det er alltid en lokal
nordisk forening som tar
ansvaret for organiseringen.
Sven-Erik Gunnervall
Et kort årsmøte fant sted
mellom de fine sightseeingturene og festmiddagen. Avtroppende president Sven-Erik
Gunnervall fra St. Gallen ledet
det. Presidentskapet gikk videre til Søren Amdal fra Genève.
Fra Norgesklubben ble vårt
medlem Sigvu Bu valgt inn i
styret, mens vårt styremedlem
Hege Hvaring tok varavervet
Fredagen
kom
med
et
praktfullt vær som fra en
billedbok. Glade ansikter ga
god stemning. En utmerket
guide visste alt om Liechtenstein og førte alle til fyrstens
vinkjeller. I Maienfeld var det
feststemning i hyggelig samvær i vinkjelleren Eggtorkel
med den tradisjonelle retten
Capuns. Lørdag kunne vakre
Bad Ragaz beses. Klubben
spanderte en aldeles overdådig lunsj på hotellet.
Jeg var bedt om å gi en orientering om Norgesklubbens
autonome aktivitetsgrupper i
tillegg til styrets egen innsats
for arrangementer. Vi har nå
tre aktivitetsgrupper utenfor
styrets prosjektledelse, men
innenfor generalforsamlingens
og styrets formelle foreningsansvar: “Trollklubben”, “SeniorGruppen” og nettverkforedragene, som delvis arrangeres sammen med de andre
nordiske lands handelskamre.
Takk for oss!
Av Sylvia Schmidiger-Hansen
Det har vært en lang prosess,
men det er godt å se lyset i
enden av tunnelen.
Da er det på tide å takke for
oss. Etter 20 år er vi nå ved
veis ende her i Sveits, og i
januar flytter vi nordover igjen.
Vi har bestemt oss for å flytte
til Røyken i Buskerud, der er
det landlig og fint, togforbindelse til Oslo og jobb samt ny,
flott skole hvor jentene våre
kommer til å gå.
De som kjenner oss, vet at
det har vært to tøffe år siden
Arnt-Erik mistet jobben i UBS.
Han har vært ukependler til
Oslo og jobb i Dnb Nor i over
ett år nå, og etter mye frem og
tilbake har vi bestemt oss for
å flytte hele familien til Norge.
Det som skulle være et 5-års
opphold, har nå blitt til 20. Det
er tungt å ta farvel når man er
såpass etablert. Men samtidig
flytter vi fra et flott land å bo i
til et annet. Vi har hatt
fantastiske år i Sveits som vi
aldri vil glemme, og vi har blitt
kjent med så mange flotte
mennesker som vil være en
del av våre liv for alltid. Noen
sveitsiske tradisjoner tar vi
også med oss på veien
videre.
For de som lurer på laks til
neste jul, kan vi informere om
at opplegget blir overtatt av en
sveitsisk kollega. Det kan
bestilles på samme nettside til
neste år, men det vil ikke
være i regi av oss lengre.
Da sier vi “uf wiederluege” og
“mached’s guet” og håper på
snarlig gjensyn enten her eller
i Norge.
Hilsen Sylvia, Arnt-Erik, Amanda og Selina SchmidigerHansen
Nye Styremedlemmer
Guro Askheim Johnsen (1968) kom til
Sveits i januar 2005. Jobbet først på
hovedkontoret til et globalt sveitsisk
selskap i en global stilling. Driver i dag et
internasjonalt rekrutterings- og Human
Capital Solution-selskap. Har hovedfag
fra Norges Idrettshøgskole og en
Master fra
BI. Har tidligere jobbet i
Norges idrettsforbund og Olympiske
Komite/Olympiatoppen. Bor i Kilchberg,
men har et hus i Muldain ved
Lenzerheide hvor energi hentes fra
fantastiske naturomgivelser.
Håkon Kirkeby Buch (1981) er fra
Nittedal og flyttet til Sveits i 2010.
Håkon har
studert matematikk og
systembiologi i Trondheim og Boston.
Etter studiene arbeidet han først som
konsulent for Bene Agere i Oslo og
Radley & Associates i
London, og så
som
finansmann
hos
SEB
i
Oslo/Stockholm. Deretter falt valget på
videre studier og forskning innen
system-biologi ved ETH Zürich. Håkon
bor i Altstetten sammen med sin kone,
Ragnhild
Marianne Weiss (1974) er födt i Bergen
men oppvokst pä Lillehammer. Hun har
bodd i
Sveits siden 1999. Hun jobber til
daglig hos
Twerenbold Reisen AG in
Baden-Rütihof. Marianne er samboer
med Bruno og bor i Buchs ZH
Peter Lorange ble kommandør av
Den Kongelige Norske Fortjenstorden
Av Terje Wølner-Hanssen
H.M.
Kongen
utnevnte
professor dr. dr. h.c. mult.
Peter Lorange til Kommandør
av Den Kongelige Norske
Fortjenstorden “for fortjenstfullt virke for fremme av
norske næringslivsinteresser
internasjonalt.” Orden ble
overrakt av ambassadør Rolf
Trolle Andersen under en
mottagelse i hans residens i
Bern den 16. desember 2010.
Peter Lorange (68) er godt
kjent blant oss norske her i
Zürich etter at han i 2009 i
Horgen, ved strandkanten til
Zürichsee, kjøpte lederskolen
GSBA, som nå er modernisert
og heter “Lorange Institute of
Business Zurich”.
Han var rektor fra 1993 til
2008 og er emeritus professor
fra International Institute for
Management Development”
(IMD) in Lausanne. Han har
også
vært
rektor
ved
Handelshøyskolen
BI
og
professor ved Wharton School
ved University of Pennsylvania.
Lorange er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole. Han tok senere
mastergrad ved Yale University og ble deretter Doctor
of Business Administration
ved Harvard University. Han
har mottatt fire æresdoktorgrader, og har forfattet 18
fagbøker og 120 vitenskapelige artikler.
Peter Lorange Global har
alltid hatt fokus på Strategic
Management, Strategic Planning og Shipping Management. Han sitter i styrene til:
Globalpraxis, Zaruma Resources, Preferred Global
Health, Seaspan Corporation
and Copenhagen Consulting
Company.
http://www.lorange.org/de/per
son/Academic/peter-lorange
TROLLKLUBBENS
Ansvarsliste
Desember 2011 – Mai 2012
Etter mye om og men har vi
blitt enige om ikke å ha for
mange aktiviteter på listen.
Samtlige aktive mammaer
ønsker å prate og synge på
norsk, og dette kan vi gjøre
best ved å ha sangleker og
eventyrlesning. Bytting er
selvfølgelig mulig, ta kontakt
med untertegnede eller bytt
dere imellom.
NB: MØTETID F.O.M
JANUAR 2012
KL. 1400-1600
14. Desember
11. Januar
25. Januar
8. Februar
22. Februar
14. Mars
-
Ragnhild
Helle
Sølvi
Rønnaug
Käti
Jon
Ønsker også en påmeldelse
(til Sølvi) innen mandag kveld
om dere møter opp, må jo vite
hvor mange boller man skal
ha med...
Hver og en av de ansvarlige
velger ut aktiviteter som de vil
gjennomføre. Her er noen tips
til hva man kan gjøre:
* Sangleker
* Eventyrlesing
* Fingerdukker i filt
* Lage påskepynt, julepynt,
17 maipynt osv
* Luciafeiring
* Male/tegne
* Tegne på t-skjorter
28. Mars
11. April
25. April
9. Mai
24. Mai
-
Marianne
Ragnhild
Helle
Sølvi
Rønnaug
Ønsker du å komme i trollklubben og bli kjent med nye barn og
voskne? Ta kontakt med Sølvi Varry 076 456 6528 eller via email:
trollklubben@norgesklubben.ch
NORGESKLUBBEN ZÜRICH
Årsplan
Desember 2011 - Mai 2012
Opplysningene er tildels ikke klarlagt – forbehold om endringer.
Informasjon om et arrangement sendes ut i forveien, ellers på
www.norgesklubben.ch
AKTIVITET
DATO
JULESAMMENKOMST
Lørdag
24. desember 2011
JULETREFEST
Søndag
15. januar 2012
REBUSLØP
Vår 2012
STED/ ANSVARLIG
MARTIN LUTHER KIRKE ZH
14.00
Kirsten Schenker
HEGNAU (trollklubben)
14.00 – 17.00
Sølvi Varry
Trond Lomsdalen
Ernst & Young
NORDIC BUSINESS
COMMUNITY
Onsdag
1. Februar 2012
17. MAI 2012
Torsdag
17. mai 2012
17. MAI 2012
Torsdag
17. mai 2012
Lars-Kristian Bråten
Nordiska Roddförening
11.00 – 15.00
Komité
Festmiddag
kveld
Terje Wølner-Hanssen
STYRETS KONTAKTINFORMASJON
Styreverv
Leder
Nestleder
Kasserer
Styremedlem
Styremedlem
Styremedlem
Styremedlem
ITansvarlig
Redaksjon
Binders’n
Trollklubbansvarlig
Navn / Adresse
Telefon / Mobil / e-mail
Lars-Kristian Bråten
Privat: 043 300 3403
Seehaldenstrasse 6
8802 Kilchberg
Carl Lomsdalen
Nauengasse 43 a
8427 Rorbas
Håkon Kirkeby Buch
Altstetterstr. 176
8048 Zürich
Hege Sollie Hvaring
Alte Landstrasse 216
8802 Kilchberg
Kim Eriksen
Imbisbühlstrasse 150
8049 Zurich
Marianne Weiss
Zihlstrasse 18a
8107 Buchs
Guro Johnsen
Alte Landstrasse 216
8802 Kilchberg
Jarle Steffensen
Bodenacherstrasse 65
8121 Benglen
v/Kirsten M. Bessesen
Glärnischstrasse 8 b
8132 Egg
Mobil: 079 409 8671
email: leder@norgesklubben.ch
Privat: 044 932 5415
Mobil: 079 576 1151
email: carl.lomsdalen@norgesklubben.ch
Privat: 043 311 91 27
Mobil: 078 859 48 55
email: hakon.k.buch@norgesklubben.ch
Privat:043 810 81 07
Mobil: 079 716 07 99
email:hege.hvaring@norgesklubben.ch
Privat:043 536 12 15
Mobil: 079 456 51 63
email: kim.eriksen@norgesklubben.ch
Sølvi Varry
Im Gatter 4
8121 Benglen
Privat: 043 355 9032
Mobil: 076 456 6528
email: trollklubben@norgesklubben.ch
Mobil: Mobil: 078 771 09 34
email: marianne.weiss@norgesklubben.ch
Privat: 043 810 84 00
Mobil:079 751 30 82
email:guro.johnsen@norgesklubben.ch
Privat: 076 422 1500
Mobil: 076 422 1500
email: jarle.steffensen@norgesklubben.ch
Privat: 043 277 0460
Mobil: 076 348 1302
email: bindersen@norgesklubben.ch