Julen 2012 - Norgesklubben Sveits

BINDERS’N
ORGAN FOR NORGESKLUBBEN I ZÜRICH
Julen 2012
Innholdsfortegnelse
Jule- og nyttårshilsen fra leder
Minneord om Daniel Wehrli
Foredrag Steinar Juel/Nytt styremedlem
Kirkeprogram
Guro Johnsen: Jobben min
Fra Nidarosdomen til Männedorf
Kon-Tiki-filmen i Zürich
17. mai 2012 Nordiska – talen
Kulturkalenderen
Lesereise med Frode Grytten
Radioquiz om Hurtigruten
Foredrag Tor Bomann-Larsen
Årsplan Norgesklubben Zürich
Styrets kontaktinformasjon
Invitasjon julehøytid
4
5
7
8
9
11
12
14
22
23
27
28
29
30
31
Jule- og nyttårshilsen fra leder
Kjære medlemmer!
På siste generalforsamling ble
Ole Jakob Skjelten etter et
forrykende lysbildeshow enstemmig valgt som nytt
styremedlem. Gratulerer med
valgresultatet, Ole Jakob! Ole
Jakob har signalisert ønske
om å fokusere på næringslivsrettede aktiviteter. Samtidig valgte Marianne å ikke
stille til gjenvalg. Jeg ønsker
med dette å takke Marianne
for innsatsen.
Vi er nå mange i styret som
fokuserer på næringslivsrettede aktiviteter. Jeg er
derfor veldig glad for at kultur
var det viktigste diskusjonstemaet på generalforsamlingen.
Vi har i høst hatt besøk av to
kjente norske forfattere, Tor
Bomann-Larsen og Frode
Grytten. Begge arrangementer trakk over 50 personer.
Gledelig denne høsten var
også de nye internettsidene
som allerede er blitt brukt av
flere til å melde seg inn i
Norgesklubben. En viktig
prioritet i tiden fremover blir å
fylle sidene med mer innhold.
Norgesklubben har nok et
aktivt år bak seg, og med over
350 medlemmer i alle aldre
ligger vi an til et minst like
aktivt 2013. De viktigste kommunikasjonskanalene
kommer til å forbli e-mail, www,
LinkedIn og Facebook. Av
fysiske
utsendelser
planlegger vi kun de to Bindersene og invitasjonen til generalforsamling.
Med ønsker om en riktig god
jul og alt vel i 2013.
Med stor sorg mottok vi
budskapet om Daniel Wehrlis
bortgang. Daniel har gjennom
flere tiår, ikke bare gjennom
oppfyllelse av sine plikter som
generalkonsul, men mer som
engasjert privatperson, bidratt
aktivt til oppbyggingen og
styrking av det norske miljøet i
Zürich. Han har på denne
måten satt spor etter seg som
vi kan bygge videre på.
Hjertelig takk, Daniel!
Med stille hilsen
Lars-Kristian Bråten
leder@norgesklubben.ch
In Memoriam
Dr. Daniel Wehrli
1950 - 2012
Norges Generalkonsul i Zürich siden 1988
veletablert kontor, et meget
godt nettverk i Zürichområdet
og en smule kjennskap til
Norge og nordmenn fremfor
alt formidlet av sin forgjenger i
gjerningen.
I snart 25 år har jeg kjent
Daniel. I sin gjerning, som
privatperson og som venn var
han den samme – du kunne
alltid stole på Daniel. Uten
store fakter tok han rakrygget
ansvar. Ga alltid av seg selv.
Og han sviktet aldri. Nå er
han død. Det føles så urettferdig – og tomrommet Daniel
etterlater seg er veldig stort.
Daniel Wehrli hadde meget
gode forutsetninger for å ta
over som generalkonsul i
1988: Internasjonalt orientert
forretnings-advokat med eget
Straks etter sin utnevnelse
søkte Daniel Wehrli aktivt
kontakt til oss nordmenn og
det norske miljøet i Zürich.
Han ville lære oss å kjenne,
vite mer om hvilke behov vi
har og finne ut hvor han best
kunne bidra. Han ble selvsagt
medlem av den på den tid
unge Norgesklubben, tok
privatleksjoner i norsk og
markerte seg i det organiserte
klubblivet og ved ad hocevents av ulik karakter – flere
av disse organiserte han selv.
Omvendt
gav
han
oss
nordmenn også muligheten til
å bli enda bedre kjent med
Zürich’s samfunns- og forretningsliv, dens kultur og
tradisjoner. For eksempel
gjennom deltakelse som gjest
på Sechseläuten – Daniel
Wehrli var, som mange
medlemmer av sin store
familie, et aktivt medlem av
Zunft zum Weggen.
engasjement og støtte i tyngre
perioder
av
uvurderlig
betydning.
Han satte spor etter seg som
«vår» generalkonsul, kanskje
mye mer i bakgrunnen enn
ved
fronten.
De
fleste
oppsøker jo som regel
konsulatet i forbindelse med
fornyelse av pass eller ved
stemmegiving. Mange er også
de som har søkt juridisk
assistanse og råd av mindre
eller større omfang hos ham.
Han hadde tid for alle. Tidlig
ble han utnevnt til Ridder av
Den
Kongelige
Norske
Fortjenstorden.
Kjære Zorina og familie,
Dere må ta farvel med noe av
det mest dyrebare som finnes:
En høyt elsket far, en kjær
ektefelle, en umistelig bestefar.
Fra det som for snart 25 år
siden begynte som kontakt til
vår nye generalkonsul, oppstod og utviklet det seg etter
hvert et varig personlig
vennskap – også mellom våre
familier. Ikke minst representert ved våre jevnaldrende
sønner
som
er
blitt
bestevenner. For meg personlig var Daniel Wehrli sitt
Han satte spor i livet som selv
ikke døden kan viske ut.
Vi er mange som sørger med
dere i disse dager. Dere skal
vite at vi er takknemlige for å
ha fått dele Daniel med dere.
Slik er vi blitt flere som kan
pleie de gode minnene om
ham.
Vi lyser fred over
Wehrlis minne.
Daniel
+++++++++++++++++++++++
Trond Lomsdalen
Steinar Juel
av Lars-Kristian Bråten
Den 23. mai 2012 hadde vi
Nordeas sjefsøkonom i Norge
på besøk. Steinar Juel er en
av de mest intervjuede
makroøkonomene i Norge, så
jeg var ikke den eneste som
så frem til hans foredrag:
“European debt crisis: Will the
pain killers
pain?“
increase
the
Steinar startet sitt foredrag
med situasjonen i Europa før
han berettet om unntakslandet Norge. Nylig hadde
han vært på et foredrag i
Stavanger med tittelen ”How
to
handle
the
growth”.
Foredraget ble etterfulgt av en
livlig Q&A-runde og deretter
apero på takterrassen hos
Bratschi. Totalt var vi drøyt 50
deltagere, deriblant ambassadør Rolf Trolle-Andersen.
Hjertelig takk til Steinar Juel
og Nordea for et svært
vellykket arrangement!
Nytt Styremedlem
Ole Jakob er født i Oslo, men
vokste opp i Ørskog kommune på Sunnmøre. Han
flyttet etter studier i Trondheim til Oslo hvor han jobbet
med IT i flere år, og tilbrakte
også halvannet år i Singapore
før han omsider kom til Sveits
for å ta videreutdannelse.
Etter et år i Lausanne flyttet
han i 2008 til Zürich hvor han
har bodd og arbeidet i finans
siden. Ole Jakob giftet seg
sommeren 2012 og bor i dag
på Höngg. Han er teknologientusiast og må med






jevne mellomrom bøte på
med blomster og sjokolade
etter å ha gjort om leiligheten
til lab i lengre perioder.







KIRKEPROGRAM NORSK KIRKE SVEITS
Søndag 3. mars 2013 kl. 15.00
Gudstjeneste i Martin Luther Kirche, Zürich.
Etterpå kirkekaffe og årsmøte for Norsk kirkeforening i region
Zürich.
Prestekontoret i Genève:
Tone Elisa Sæter og Øyvind Heggland. E-mail:
Sveits@sjomannskirken.no / ohe@sjomannskirken.no
Tel.: 022 788 32 50 / 079 342 31 72
Hjemmeside: www.sjomannskirken.no/sveits
Kontaktperson i Zürich-området:
Marit Studer-Andestad. E-mail:
maritstu@bluemail.ch
Tel: 056 426 50 55 / 079 213 03 86













Jobben min
Guro Askheim Johnsen
Kan du fortelle kort om deg
selv?
 Guro Askheim Johnsen,
født og vokst opp i Stavanger,
utdannelse:
hovedfag
fra
Norges Idrettshøgskole samt
en Master of management fra
BI. Eier og driver i dag AG
Johnsen AG. Sekretær i styret
for Norgesklubben.
Hva bragte deg til Sveits?
 Det var som for de fleste
andre jobb. Etter å ha jobbet
flere år i Olympiatoppen i ulike
roller, fant jeg ut at tiden var
inne for å prøve ut andre sider
av arbeidslivet. Jobbet så for
et globalt konsern, først i
Norge med nasjonale opp-
gaver, senere ble jeg for
samme selskap tildelt en
global rolle som gjorde det
umulig å bo og jobbe fra
Norge. Med 26 prosjektledere
som skulle følges opp over
hele verden, skjønner man at
Norge ikke er verdens navle.
Rekorden min var 37 timer i
ren reisetid på en uke og 17
timer fra Zürich til Oslo en
vinterdag i 2004, da sa jeg
stopp. Da jeg sa jeg ville
slutte, fikk jeg beskjed om at
nei, det skulle jeg ikke – jeg
skulle flytte til Zürich. Og så
var jeg her….
Hvordan var det å gå fra
norsk nasjonale forhold til
et internasjonalt miljø?
 He he he, det er vel ikke til å
legge skjul på at jeg med et
fornavn som slutter på O, ble
innkalt til mitt første internasjonale møte fordi spanjolene trodde jeg var en mann
mellom 45-50 år. I tillegg var
de sikre på at med bakgrunn
som markedssjef for en
Nasjonal Olympisk Komité
måtte det være en mann. Da
jeg dukket opp, trodde de jeg
var assistenten til ”Guro”. Vi
har ledd mye av det etterpå.
Det som hjalp meg både i
dette første internasjonale
møtet og senere, var fagkunnskapen og erfaringen
min; jeg kunne vise til
resultater. Er dette på plass,
er min erfaring at da blir du
akseptert! Det er også viktig
å alltid være seg selv, med en
liten vri. Forhandler du med
menn fra Korea eller Japan,
så kan det være lurt å ikke
gjøre det helt på samme måte
som du ville forhandlet med
en norsk mann eller kvinne.
Etter hvert startet du opp
din
egen
bedrift
AG
Johnsen AG her i Sveits.
 Ja, jeg hadde en idé om at
det måtte være mulig å jobbe
bedre over landegrensene når
det gjelder rekruttering. Jeg
har også alltid vært glad i å
bistå andre i å lykkes. Derfor
måtte det bli et internasjonalt
rekrutterings - og Human
Capital Solutions selskap.
Hva vil være dine tips til
andre som vil prøve seg?
 Du må ha tro på ideen din,
du må ønske å lykkes og
være villig til å gjøre det som
er nødvendig for å nå målene
dine. I det legger jeg hardt
arbeid, det er ikke noen åtte til
fire-jobb å drive for seg selv.
Min far gav meg også et godt
tips: ”Om du ikke kan legge
det vekk om kvelden, og om
du ligger våken om natten og
bekymrer deg, da må du
slutte med dette med én
gang.” Det å være kostnadsbevisst er alfa og omega,
samtidig med å ha fokus på
kvalitet. Det er først og fremst
kvalitet andre kjøper fra deg.
Man kan heller ikke ha
beslutningsvegring! Starter du
opp i et land utenfor Norge, vil
jeg si at gode advokater og
regnskapsfolk er helt avgjørende. Det har vært avgjørende i mine etableringer i de
ulike landene.
Hva gjør du når du ikke
jobber?
 Da liker jeg å være sammen
med kjæresten min Stefan
som er tysk og som til daglig
bor i München. Da er vi så
ofte som mulig oppe i huset
vårt i Muldain (ved Lenzerheide). Der er det fantastisk
både for sykling, løping og ski.
At sveitsere er vanskelige å
komme innpå gjelder ikke for
Muldain, der har de tatt veldig
godt imot oss. Trenger man
hjelp til noe, stiller hele bygda
opp. Jeg har tenkt å bli
gammel
der
oppe
;-).
Fra Nidarosdomen til Männedorf
Av Kirsten Marianne Bessesen
I september begynte demonteringen av det store og
enestående
Steinmeyerorgelet i Nidarosdomen. Etter
mange års planlegging er nå
12 spesialister, utsendt fra
Orgelbau Kuhn i Männedorf til
Trondheim, i gang med å
plukke ned i alt 10.000
orgelpiper. De vurderer hvilke
deler som skal fraktes til
Sveits for restaurering og
hvilke som skal bli igjen.
Orgelet, som er et svært
sjeldent eksemplar av sin art,
ble bygget av G.F. Steinmeyer i Bayern 1930 og ble
innviet
ved
Olavsjubileet
samme år. Store omkalfatringer på 60-tallet, da
orgelet ble redusert, splittet
(deler av det ble brukt som
kororgel) og flyttet til kirkens
vestvegg, har medført alvorlig
teknisk forringelse.
Helt siden 90-tallet har
restaureringen og gjenoppbyggingen av orgelet til sin
opprinnelige størrelse vært
gjenstand for både møysommelig utredning og stor uenig-
het, spesielt mellom organister og arkitekter. Det som har
vært mest omstridt det siste
halvåret, er hvordan en slik
gjenreisning
innvirker på
kirkens øvrige interiør. Ifølge
de første skissene som ble
presentert av Kuhn i vår, ville
nemlig orgelet ha skjult store
deler
av
glassmaleriene
Rosevinduet,
et
verdifullt
kulturminne
utformet
av
Gabriel Kielland (1871-1960).
Dette førte til store protester
fra flere hold.
Ifølge Riksantikvaren har det
skjedd store endringer fra
Kuhns opprinnelige restaureringsplaner til de endelige,
godkjente tegningene som
forelå i slutten av september,
der orgelpipene blant annet er
senket med 90 cm, slik at
mest mulig av glassmaleriene
vil komme til syne. At
sveitserne omsider kan starte
sitt restaureringsarbeid, er
nok til stor glede for mange
involverte. Orgelet skal etter
planen være ferdig restaurert
og gjenreist til grunnlovsjubileet i mai 2014.
Kon-Tiki-filmen i Zürich
Av Terje I. Wølner-Hanssen
Vi hadde tårer i øynene etter
filmens triste og happy end.
De
fire
sveitsiske
filmdistributørene fra Berlin viste
den på en lukket privat-
Filmen viser først drukningsulykken, som ga den modige
smågutten Thor vannskrekk,
så han kunne ikke svømme
der han satt ute på balsaflåten
forestilling for familiene og
venner under filmfestivalen.
i Stillehavet. Mot hadde han
og radiooperatørene Knut
Haugland og Torstein Raaby
vist i motstandsbevegelsen
under krigen. Kontakten til
amerikanske
radioamatører
på land var blitt organisert av
Milorg-mannen Bjørn Rørholt
fra ambassaden i Washington
og opprettholdt av Gerd Vold,
som døpte Kon-Tiki i Callao i
Peru 27. april 1947 med en
kokosnøtt. Hun hadde vært
Det var en flott og spennende
film uten et kjedelig øyeblikk.
Etter at det har vært folk på
månen, kan en slik tur til sjøs
for noen se ut som en
sykkeltur fra Nordkapp til
Lindesnes. Men i 1947 var
forbildene «bare» Amundsen
og Nansen.
med å koordinere Milorg og
Kompani Linge fra London.
Så Kon-Tiki ferden på 7.800
km og 101 dager var faktisk
også en stille «ferietur» på
Stillehavet etter krigens stress
og med topp moderne high
tech. army radioutstyr fra
Massachusetts, og med gutter
som hadde «funka» før.
Torstein Raaby studerte rett
etter krigen på ETH i Zürich.
Yvonne Helweg husker godt
ham og hans kone Solveig.
Den flotte filmen settes opp
på kinoene her i mars. Men
det er håp om at vi i
Norgesklubben kan vise den
her før det.
Pål Sverre Valheim Hagen i rollen som Thor Heyerdahl sammen med sin første
kone Liv (spilles av Agnes Kittelsen).
17.mai - talen
Av Peder Mathias Greve
Kjære alle nordmenn, kjære
norgesvenner,
liebe
Norwegerfreunde! Gratulerer med
dagen!
Jeg må vel si at jeg er noe
overrasket over at jeg står her
i dag og holder tale til alle
nordmenn i Zürich på 17. mai.
Ikke bare har jeg lite annen
erfaring med å holde taler
utover min egen konfirmasjon
og bryllup, og muligens også
på noen sene fester som jeg
ikke husker noe særlig av.
Men i tillegg bor jeg langt ute i
huttiheita utpå landet i St.
Gallen, som for de fleste
Zürchere ligger et sted
mellom IKEA Dietlikon og
grensen til Østerrike. Så da
forventer man jo ikke akkurat
å være på radaren her i
Zürich
når
de
ærefulle
oppdragene blir tildelt. Men
da er det desto hyggeligere at
Norgesklubben driver litt god
norsk
distriktspolitikk
og
kvoterer inn en nordmann fra
St. Gallen for å holde tale til
storbyfolket på 17. mai. Det
var et tilbud i hvert fall ikke jeg
kunne si nei til: en god
mulighet til å sette St. Gallen
litt på kartet. Og heller ikke
det helt store forventningspresset, siden jeg regner med
at jeg har blitt kvotert inn til
jobben. Med andre ord måtte
det jo nesten gå bra.
Når jeg er inne på temaet
inkluderende, så er det vel
også en av de tingene jeg
setter mest pris på med folk
fra Norge, og en av de
tingene jeg syns vi skal legge
vekt på og feire spesielt på
17. mai: At vi er et
inkluderende folkeslag, og at
vi vil ha med oss så mange
som mulig på arrangementer
som dette uten at noen skal
stå utenfor. Det er flott å se
hvor mange nordmenn og
norgesvenner som har samlet
seg her i Zürich i dag for å
feire den norske nasjonal-
nordmenn utenfor Norges
grenser
som
den
gjør
innenfor, og for meg så er det
et klart tegn på at vi
nordmenn er stolte over
kulturen vår og den identiteten
den gir oss. De siste ukene
har jeg gledet meg over å lese
kommentarer og diskusjoner,
blant annet på Facebook, fra
diverse unge nordmenn her i
Sveits som for eksempel
skriver at ”17. mai er bare den
beste dagen i året”, og at de
”gleder seg sy-y-ykt til 17.
mai”. Det er godt å se at 17.
mai fortsetter å stå minst like
dagen, uansett hvor lenge vi
har bodd i Sveits eller i andre
land utenfor Norge. Det er
godt å se at nasjonaldagen
vår står minst like sterkt blant
sterkt fra år til år og fra
generasjon til generasjon,
uansett om vi bor i eller
utenfor Norge.
Dette er spesielt verdifullt i en
tid hvor jeg tror mange land,
og særlig kanskje mange
storbyer, opplever at kultur og
tradisjoner kan virke som de
erstattes
over
tid
med
forgjengelighet og et likegyldig
forhold til hvor man kommer
fra. I den forbindelse er det
viktig å tenke på at om vi skal
dyrke den ressursen som
ligger i mangfoldet i et
samfunn, er det samtidig
viktig at alle tar vare på sin
egen identitet og pleier den på
en positiv måte. Derfor er det
så viktig at vi fortsetter å feire
17. mai selv om vi bor utenfor
Norge, og selv om man har
bodd utenfor Norge i mange
år. I internasjonal sammenheng står nasjonaldagen vår
etter min mening som et
ganske enestående eksempel
på akkurat dette med positiv
identitetsbygging, fordi den
bidrar til å gi oss nordmenn en
sterk kulturell identitet, men
samtidig
har
den
et
inkluderende budskap som
legger vekt på fellesskap,
samhold og solidaritet. Denne
kombinasjonen er noe som
jeg tror de fleste nordmenn tar
med seg i bagasjen når de
forlater Norge, og som
verdsettes i veldig mange
sammenhenger, også utenfor
Norge, fordi den gjør at vi ofte
oppfattes som sterke i troen
på vår egen identitet og våre
egenskaper, samtidig som vi
ikke ser på oss selv som noe
bedre enn andre. Akkurat
dette gir oss evnen til å
fremme
et
inkluderende
mangfold, som jeg tror også
er en del av veien fremover
for land som i øyeblikket står
foran store økonomiske og
politiske utfordringer i forskjellige deler av verden.
tillegg er mai definitivt en mye
bedre årstid enn desember,
kjøpepresset rundt 17. mai er
nesten lik null hvis vi ser bort
fra kake- og vaffelbonger, og
det er helt greit å servere
pølser og brus uten at noen
rynker på nesen fordi man
Barna mine på 6, 5 og 3 år
spurte meg for noen dager
siden om hva vi skal i Zürich i
dag, og da svarte jeg at vi
skal feire at Norge har
bursdag. For mange unge og
gamle nordmenn tror jeg 17.
mai er litt som julaften og
bursdag på én gang, bare
enda litt bedre. For mange er
kanskje det beste at man
slipper å bli ett år eldre, i
ikke har stått minst 15 timer
på kjøkkenet for å forberede
maten.
Og så er det jo mange gode
grunner til at det kanskje er
enda bedre å feire 17. mai i
utlandet enn hjemme i Norge
da. Grunn nummer én, og
kanskje den viktigste, er at det
nesten alltid er bedre vær. Da
jeg vokste opp i Oslo var det
ikke mange ganger at jeg ikke
frøs på 17. mai, det var nok
heller ikke mange ganger at
jeg ikke ble våt på 17. mai, og
det var definitivt ikke mange
ganger at jeg så musikkorps
på 17. mai uten at de var
dekket
til
av
store
gjennomsiktige
hetter
og
presenninger i et desperat
forsøk på å redde uniformer
og instrumenter fra store
nedbørsmengder. Og det var i
hvert fall ikke mange ganger
at jeg ble solbrent på 17. mai,
eller at 17. mai-isen bare
smeltet og rant nedover
hendene før jeg var ferdig
med den. Det blir liksom ikke
helt det samme når man man
må spise is for å holde
varmen. Alt dette er ganske
mye bedre når vi feirer 17.
mai i Mellom-Europa.
Grunn nummer to er at når
man feirer 17. mai i utlandet,
har man stort sett alt som
skjer i løpet av dagen samlet
på ett sted. Hjemme i Norge
farter de fleste rundt i hui og
hast fra morgen til kveld på
17. mai fordi man skal rekke
flaggheising, frokost, barnetog, 17. mai-tale, barneleker,
grillfest, alt på forskjellige
steder og med kortest mulig
mellomrom. Her i Zürich, for
eksempel, kan man få med
seg nesten alt dette på ett
sted uten å gå glipp av noen
ting. Hastverk og stress er
ikke noen god kombinasjon
med 17. mai, når det er
kompakt og fint som her er
det mye mer trivelig.
Hvis du enda ikke er overbevist om at 17. mai i utlandet
er helt topp, så er den tredje
og siste grunnen jeg kan tilby
at det selvsagt er noe helt
spesielt å feire 17. mai
sammen med masse andre
nordmenn i utlandet. Helst
midt blant en intetanende
lokalbefolkning, hvor noen lar
seg rive med og andre river
seg i håret. Det er selvsagt
herlig å feire 17. mai i Norge,
ikke noen tvil om det, og det
er selvsagt der den aller
største og flotteste 17. maifeiringen går av stabelen. Men
de aller beste 17. maiminnene har jeg personlig helt
klart fra 17. mai-feiringer
utenfor Norge, som for
eksempel:
- 17. mai-tog i Düsseldorf
langs Rhinen som 8-åring
blant masse forvirrede tyskere
på sin daglige spasertur.
- En hel gate med puber i
Covent Garden i London fylt til
randen med nordmenn, pluss
en
del
forbipasserende
engelskmenn som så sitt snitt
til en ekstra utsvevende fest
på en helt tilfeldig ukedag.
Norske
studenters
okkupasjon av en tilfeldig
vogn på toget fra St. Gallen til
Zürich en helt vanlig ettermiddag, med noen sveitsere
som flykter for livet og andre
som blir med på allsang og tar
seg noen gode slurker akevitt
rett fra flasken på vei hjem fra
jobb.
Men 17. mai handler ikke bare
om fest og moro, det handler
også om ettertanke og
refleksjon rundt spørsmål som
hvilken betydning 17. mai har
i dag og hvilke budskap
dagen skal bære med seg nå
og i fremtiden. I forbindelse
med dette er det uunngåelig å
nevne at dette er første 17.
mai-feiring etter de tragiske
hendelsene i Oslo og på
Utøya 22. juli i fjor. For de
som har vært direkte berørt av
hendelsene der, har det vært
en opprivende tid, og tankene
våre på en dag som denne
går til de som mistet noen av
sine kjære den dagen. For
mange av oss andre, og
spesielt sett fra utlandet, har
det vært en anledning til å
observere og reflektere over
hvordan Norge står som
nasjon i dag. Heldigvis har jeg
fått bekreftet mye av mitt
idealbilde av Norge som et
foregangsland når det gjelder
inkluderende mangfold, samhold og fellesskap. At flere
hundre tusen instinktivt møtte
opp for å gå i blomstertog
som en spontan reaksjon på
det som hadde skjedd, var en
av de første bekreftelsene jeg
fikk på at det står bra til
de positive reaksjonene og
konsekvensene som sakte
men sikkert vil flyte opp til
overflaten.
Jeg
blir
for
hjemme i Norge.
Statsministerens ord om at vi
skulle svare på hendelsene
med
mer
åpenhet
og
demokrati var en annen god
bekreftelse. Og mitt inntrykk i
dag er at Norge står sterkere
samlet nå enn før 22. juli i fjor,
noe som tross alt er gledelig
oppe i alt det tragiske.
eksempel ikke overrasket hvis
deltagelsen i årets 17. maifeiring over hele Norges land
blir høyere enn på mange år.
Hvis det er tilfelle så skal vi
glede oss over det, selv om
bakgrunnen
kanskje
er
smertefull, fordi det forteller
oss at 17. mai berører hele
det norske folket, og at det er
en ekstra viktig dag når vi
trenger noe å samles rundt.
Og like viktig er det at vi
fortsetter å la dette være
barnas dag, for det er de som
skal
ta
alle
de
fine
tradisjonene
og
gode
opplevelsene rundt nasjonal-
På grunn av det som skjedde
22. juli i fjor blir dagens 17.
mai helt sikkert en veldig
spesiell dag for veldig mange
nordmenn. Men når vi klarer å
få det hele litt på avstand er
det mulig at vi kan klare å se
dagen vår og gi dem videre til
kommende
generasjoner.
Derfor skal jeg gi meg her
med voksenprat og overlate til
neste post på 17. maiprogrammet, nemlig barneleker!
Nok en gang, gratulerer med
dagen til alle nordmenn og
norgesvenner
som
har
kommet hit i dag, og ha en
fortsatt strålende dag!
Kulturkalenderen
Teater
«Byggmester Solness»(Baumeiseter Solness) av
Henrik Ibsen
Schauspielhaus Zürich
3. Desember 2012 kl. 20:00
«Vakkert» (Schönes) av Jon Fosse
Schauspielhaus Zürich
Mai 2013
Mer info på www.schauspielhaus.ch
Konsert
Leif Ove Andsnes: Bartok,
Beethoven, Dvorak.
Tonhalle, Zürich
17. desember 2012 kl. 19:30
Casiokids
Stall 6, Zürich
29. og 30. november 2012
Mer info på www.starticket.ch
Rebekka Bakken og Kaleidoscope String Quartet
Zentrum Paul Klee, Bern
6. mars 2012 kl 20:00
Mer info på www.ticketcorner.ch
Lesereise med forfatter Frode Grytten
Av Aase Vogler
Torsdag kveld den 15.
november 2012 avsluttet
forfatter Frode Grytten fra
Odda sin lesereise i Zürich.
Det ble lest på tysk og på
norsk fra hans siste bok,
”Saganatt” med den tyske
tittelen
”Ein
ehrliches
Angebot”, utgitt av forlaget
Nagel & Kimche. I samarbeid med den Norske
Ambassaden inviterte Skandac, Skandinavischer Akademischer Club til denne
kvelden i litteraturens tegn.
Frode Grytten, født 1960 i
Bergen, vokste opp i den lille
industribyen Odda. Han bor
og jobber som forfatter og
journalist i Bergen.
Han debuterte i 1982 med
diktsamlingen ”Start”, men har
særlig gjort seg bemerket
med noveller i en lakonisk og
hardkokt stil. Ofte er handlingen
lagt
til
industriarbeidermiljøet på Vestlandet.
Tittelen
på
den
første
samlingen, ”Dans som en
sommerfugl, stikk som en
bie”(1986), er identisk med
bokseren Muhammed Alis
slagord. Denne tematikken
kommer også fram i de sen-
ere samlingene ”Langdistansesvømmar (1990), ”80 aust
for Birdland (1993) og ”Meir
enn regn” (1995). I 1999 fikk
han Bragprisen for romanen
”Bikubesong”. Den musikkinteresserte forfatteren henviser her ofte til moderne
rocketekster.
”Bikubesong”
har også hatt suksess som
teaterstykke på Det Norske
Teatret.
Novellesamlingen
”Popsongar» (2001) inneholder 24 korte fortellinger,
som alle har tilknytning til
kjente poplåter. Samlingen
”Rom ved havet, rom ved
byen” (2007) inneholder 10
fortellinger
inspirert
av
malerier av den amerikanske
maleren og grafikeren Edward
Hopper.
Frode Grytten skriver alt fra
dikt, noveller, romaner, også
krim, til teaterstykker. Han er
en av få forfattere som i få
setninger
får
fram
helt
spesielle stemninger. Dette er
den spesielle Gryttentonen
sier Dirk Vaihinger, Nagel &
Kimche.
De
45
frammøtte
med
ambassadør
Rolf
Trolle
Andersen
fikk
presentert
utdrag fra Frode Gryttens
nyeste verk, «Saganatt».
Utdrag ble lest av forfatteren
selv og
av skuespilleren
Thomas Sarbacher. Forlagssjef Dirk Vaihinger modererte.
Satirisk skråblikk på det
sosialdemokratiske Norge i
årene 1980 – 2010
Frode Grytten har skarpe
person- og miljøskildringer,
først og framst langt fra byens
kjas og mas og ikke
overraskende også denne
gangen (delvis) fra Odda.
Bygdas nådeløse og kritiske
syn på alt og alle som er litt
annerledes, er alt annet enn
inkluderende. Passer du ikke
inn, er det over og ut med
deg! "Saganatt" eller Lundetriologien som den kalles, er
delt i tre deler, og inneholder i
realiteten tre nokså selvstendige romaner. Som i
"Bikubesong" er det imidlertid
en
sammenheng
mellom
historiene, skal det vise seg
etter hvert.
I den første delen "Kom
søndag" introduseres vi for
Arvid Lunde, som går i land i
Odda på senhøsten i 1980.
Med sine høyvannsbukser eller springflobukser som de
konsekvent omtales som - blir
han umiddelbart lagt merke til
- veiet og funnet for lett av
dem som betrakter ham.
Fortrinnsvis av gutta fra
smelteverket, som frekventerer puben "Smeltaren".
Arvid Lunde har fått tilbud om
jobb som lærer, og har forlatt
sitt tidligere liv i Bergen for å
starte på nytt i Odda. Arvid er
overbegeistret for Odda, og
han har en visjon om å delta
aktivt i arbeiderbevegelsen.
Men hans engasjement blir
ikke helt trodd fordi han er så
annerledes enn den typiske
industriarbeider. Ikke passer
han
inn
sammen
med
makteliten i bygda heller, og
han forblir derfor en nokså
ensom mann gjennom det
meste av 1980-tallet. Det
spekuleres mye rundt hans
person. Er han kanskje homo
siden han ikke har noen dame
i livet sitt? Homoryktene
skiftes etter hvert ut med
rykter om at han står i med en
17 år gammel jente som han
motvillig har gått med på å gi
ekstratimer
hjemme
på
hybelen. Han blir for alvor en
utstøtt mann, men reiser ikke
fra Odda av den grunn.
Bygdas motvilje mot Arvid
Lunde får en ny vending da
det viser seg at han har gått
hen og blitt rik nærmest "i
skjul" i de årene han har bodd
i Odda. Bygdas folk liker ikke
rikinger, samtidig som de ikke
kan la være å beundre ham,
en mann som har fått til det
de alle egentlig går rundt og
drømmer om: å komme raskt
til mye penger! Etter hvert blir
Arvid en ekte japp, en
vellykket
finansmann,
og
flytter til Oslo. Dame får han
seg også. Til og med en sønn.
Inntil finanskrisen gjør en
brutal ende på det meste ...
I del to, "I morgon er det
mondag", - møter vi møbelhandler
Harold
Lunde,
tidligere en vellykket forretningsmann som i sin tid
overtok
møbelforretningen
etter sin far. Og slik kunne det
ha fortsatt, hadde det ikke
vært for at IKEA kom til Åsane
i Bergen, og konkurrerte ham
fullstendig ut på sidelinjen
med
sine
sjaske-møbler.
Akkurat det kommer han
faktisk ikke over.
Møbel-Lunde har to sønner den tidligere omtalte Arvid
Lunde samt Jan Lunde som
er journalist og bor i Oslo.
Ingen av sønnene liker ham
og etter skandalen rundt Arvid
snakker ikke Harold om ham
lenger. Kona Marny har
forsvunnet inn i demensens
tåke og husker knapt hvem
han er. Så der står han - uten
levebrød, for lengst konkurs,
med en kone som har glemt
ham og med barn og
barnebarn som ikke ønsker
kontakt med ham. Han foretar
en siste desperat handling
idet han reiser til Sverige for å
kidnappe
IKEAs
Ingvar
Kamprad. Han vil ha hevn!
I del tre - "Den åttande
dagen" - befinner vi oss rundt
i Oslo i 2010. I den grad
denne siste delen henger
sammen
med
de
to
foregående, skyldes det at vi
møter Robby Lunde, sønnen
til Arvid Lunde som har rukket
å komme opp i 20-årene.
Gerhardsen og Bratteli kjører
rundt i Toyata Corollaer for å
passe på at gode sosialdemokrater lever sine liv i
pakt med partiboka. De er
såkalt "ulevende" og ingen
kan se dem. Ved jevne
mellomrom forhindrer de at
skandaler som folkevalgte er
innblandet i, kommer offentligheten for øre. Det være seg
han som har innkassert
pensjonen for sin forlengst
avdøde mor i over tredve år,
mens
moren
har
vært
nedfrosset i fryseren ... og
mange andre tilfeller som hvis
de kom ut, ville ha skadet
sosialdemokratiet og dets ånd
...
Frode Grytten forteller oss at
det er kollektivet, samfunnet,
som forteller historien om
hovedpersonen, Arvid Lunde,
i første del. Om han er en god
eller dårlig person er det ikke
mulig å si. Hans historie blir
fortalt gjennom rykter. Da kan
man lyve, fortelle og dikte opp
alt mulig.
Grytten vokste selv opp i
Odda og gikk på skole der, og
han
forteller
videre
at
historielæreren
hans
ble
millionær på åttitallet gjennom
kjøp av aksjer i blant annet
Norsk Data. Det er en
bakgrunn han bruker i boka,
men resten av historien er
oppdiket.
Også i delen om Harold og
Marny som får alzheimer,
bruker han det han vet om
sykdommen og tilstanden
rundt den, og forteller på en
gripende måte deres historie
og hvordan det blir i livet når
andre må bestemme hvem du
er.
Aktuelle temaer i samfunnet
blir slik bygget inn i historien.
Tre fortellinger fra tre tiår i
nyere norsk historie. Det
handler om hvordan vi kom
hit, eller hvordan vi kom ut av
det igjen, eller hva som er
igjen av drømmen om det livet
vi skulle dele. Den tyske
versjonen av boka inneholder
bare de to første fortellingene.
En bok som er melankolsk,
trist, men også hylende
morsom.
F.v: Skuespiller Thomas Sarbacher, Günter Rordorf, Frode Grytten, Forlagssjef Nagel &
Kimche Dirk Vaihinger og Harald Maag.
Radioquiz om Hurtigruten
Terje I. Wølner-Hanssen
I
august
brummet
min
stemme
på
radioen
i
Innerschwiitz: «Kontiki-Saga
Reisen, d'Nummerä 1 für
Feriä im Nordä, präsentiert
s'Hurtigrutenspiel entlang dä
norwegischä Küschtä».
Rett etter klikket moderatoren
til Radio Central med musa på
et av de mange spørsmålene
jeg hadde talt inn for dem på
forhånd i studioet i Luzern.
Quizen pågikk i noen uker, og
deltakerne kunne vinne en
reise for to med fly og
Hurtigruten i en verdi av 5200
sveitserfranc.
Markedsavdelingen til Kontiki
hadde spurt Eldrid Aas etter
en norsk, dyp, typisk kapteinstemme, som også kan
sveitsertysk med utenlandsk
aksent. Eldrid ba dem spørre
vår styreleder, Lars-Kristian
Bråten, som spurte meg.
Sammen med Kontikis salgssjef Birgit Ohlin, som har
svensk far, og Nadja Hänni,
som har jobbet ett år på en
gård på Vestlandet, møtte jeg
opp på radiostudioet for å ta
opp alle tekstene.
Det var fort gjort, og da jeg i
sommer hadde langt skjegg,
ville damene gjerne ha et foto
av meg til sin hjemmeside i
kapteinsuniform! Rett i nærheten var det en butikk for
karnevalsklær og vi fant en
uniform. Bildet ble tatt på
fortauet utenfor og fikk senere
en skipsbro som bakgrunn.
Nå vet man også inne i
Urschwiiz at det er mer
spennende med en tur på
Hurtigruten
enn
på
en
«Skibladner»-tur på Vierwaldstättersee. Og som en
sveitser sa: «Nordnorge er
vakker som Alpene med en
vannstand på 2000 moh.»
Tor Bomann-Larsen
av Lars-Kristian Bråten
Den 18. september 2012
hadde vi forfatteren og
samfunnsdebattanten
Tor
Bomann-Larsen på besøk.
Totalt var vi nærmere 70
personer som benket oss i det
største auditoriet hos Lorange
Institute of Business Zurich i
Horgen.
Vi fikk gleden av å høre et
forrykende
foredrag
om
hvordan polarheltene Nansen
og Amundsen styrket den
norske nasjonalfølelsen og
med det betydningen disse
bragdene hadde for fremveksten av den nye nasjonen
Norge. Da Nansen i 1888 gikk
på ski over Grønland – en tur
som på den tiden tok rundt tre
måneder – så startet han ikke
som alle før ham på den
bebodde vestkysten, men på
den ubebodde østkysten. På
den måten måtte han som
den første gå turen til ende for
å nå kjøttgrytene. Med livet
som innsats ignorerte han
fjellvettregel
nummer
8:
«Vend i tide, det er ingen
skam å snu.»
Hjertelig takk til Tor BomannLarsen,
initiativtager
Rolf
Trolle-Andersen, sponsorene
Lorange Institute og Salma
foruten medarrangør Skandac
for
et
svært
vellykket
arrangement!
NORGESKLUBBEN ZÜRICH
Årsplan
Desember 2012 – Mai 2013
Opplysningene er tildels ikke klarlagt – forbehold om endringer.
Informasjon om et arrangement sendes ut i forveien, ellers på
www.norgesklubben.ch
AKTIVITET
DATO
JULESAMMENKOMST
Mandag
24. desember 2012
SKAGEN-FORVALTER
OLE SØEBERG
Tirsdag 29. januar
2013
STED/ ANSVARLIG
MARTIN LUTHER KIRKE ZH
14.00
Kirsten Schenker
Steigenberger
19.00
Lars-Kristian Bråten
17. MAI 2013
Fredag
17. mai 2012
Nordiska Roddförening
11.00 – 15.00
Carl Lomsdalen og hjelpere.
17. MAI-FESTMIDDAG
Fredag
17. mai 2013
Zimmerleuten
Terje Wølner-Hanssen
For kontakt via internett med medlemmer
og venner av Norgesklubben Zürich, besøk
våre sider på LinkedIn og Facebook.
STYRETS KONTAKTINFORMASJON
Styreverv
Leder
Nestleder
Kasserer
Styremedlem
Styremedlem
Styremedlem
Styremedlem
ITansvarlig
Redaksjon
Binders’n
Trollklubbansvarlig
Navn / Adresse
Telefon / Mobil / e-mail
Lars-Kristian Bråten
Privat: 043 300 3403
Seehaldenstrasse 6
8802 Kilchberg
Carl Lomsdalen
Nauengasse 43 a
8427 Rorbas
Håkon Kirkeby Buch
Altstetterstr. 176
8048 Zürich
Hege Sollie Hvaring
Alte Landstrasse 216
8802 Kilchberg
Kim Eriksen
Imbisbühlstrasse 150
8049 Zurich
Guro Johnsen
Alte Landstrasse 216
8802 Kilchberg
Ole Jakob Skjelten
Limmattalstrasse 229
8049 Zürich
Jarle Steffensen
Bodenacherstrasse 65
8121 Benglen
v/Kirsten M. Bessesen
Glärnischstrasse 8 b
8132 Egg
Mobil: 079 409 8671
email: leder@norgesklubben.ch
Privat: 044 932 5415
Mobil: 079 576 1151
email: carl.lomsdalen@norgesklubben.ch
Privat: 043 311 91 27
Mobil: 078 859 48 55
email: hakon.k.buch@norgesklubben.ch
Privat:043 810 81 07
Mobil: 079 716 07 99
email:hege.hvaring@norgesklubben.ch
Privat:043 536 12 15
Mobil: 079 456 51 63
email: kim.eriksen@norgesklubben.ch
Privat: 043 810 84 00
Mobil:079 751 30 82
email:guro.johnsen@norgesklubben.ch
Mobil: 079 832 2976
email: olesk@pvv.org
Privat: 076 422 1500
Mobil: 076 422 1500
email: jarle.steffensen@norgesklubben.ch
Privat: 043 277 0460
Mobil: 076 348 1302
email: bindersen@norgesklubben.ch
Trollklubben har for tiden ingen leder. Interesserte bes henvende seg til
leder av Norgesklubben (se adresse øverst).
NORGESKLUBBEN ZÜRICH
I
N
V
I
T
A
S
J
O
N
Norsk julehøytid
i kirken 2012
Vi treffes til norsk julehøytid i
Martin-Luther kirken i Zürich.
Tid
Sted
Mandag, 24. desember 2012, klokken 14 til 15.
Lutherische Kirche Zürich, Kurvenstrasse 39,
8006 Zürich, inngang fra Beckenhofstrasse 40.
Hjertelig velkommen!
Hilsen Kirsten Schenker, Tel. 044 887 67 97
Gledelig jul!