17. Mai 2014 - Norgesklubben Zürich

BINDERS’N
ORGAN FOR NORGESKLUBBEN SVEITS
Grunnloven 200 år
17. mai 2014
NORGESKLUBBEN ZÜRICH
17. Mai 2014
Hurra, vi feirer 200 år!
Sted Nordiska
Mythenquai 79
8002 Zürich
Tid
Lørdag 17. mai 2014, kl. 11 - 15
Pris Gratis for alle! Det blir anledning til å gi et frivillig bidrag til
dekning av utgiftene.
N
A
S
J
O
N
A
L
D
A
G
E
N
Program:
11.00
11.30
12.00
12.25
Arrangementet starter. Salg av mat og drikke.
Velkomst.
17.mai-tog
Fedrelandssalmen
Festtale v. Eldrid H. Aas
Kongesangen og Fedrelandssangen
13.30 Barneleker
15.00 Arrangementet avsluttes
Servering:
Til buffeten (kaker, vafler, pølser, kaffe og te) selges det bonger som betalingsmiddel.
Gratis eggedosis. Salg av 17.mai-artikler. Evt. Is.
Offentlig transport:
Buss nr. 161 og 165 går hvert kvarter fra Bürkliplatz
Stopp: Sukkulenten-Sammlung/Mythenquai 79 (P-plass)
Vi håper å se mange av dere på Nordiska, samme hva slags vær det blir
(telt).
Velkommen
ønsker 17. mai-komiteen
Marit Studer, Kirsten Schenker, Kirsten Goberg, Jorunn Ruprecht
Vi ber om en påmelding innen 12. mai; det hjelper oss i forberedelsene.
Glemte du det? Da kommer du likevel!
Se eget opprop om kaker, boller, hjelpere....
_________________________________________________
Påmelding
Til
Marit Studer
Austr. 17
Mobil. +41 79 213 03 86
5430 Wettingen
E-mail: maritstu@bluemail.ch
Innholdsfortegnelse
Hilsen fra leder
Til lykke, kære bror i nord!
«Ja, vi elsker dette landet»
Da Norge stod i sentrum for sladderpressens
interesse
Norges-quiz
Kulturkalender
CultureCatch – en kulturtolk i internasjonalt
samarbeid
Aurora Borealis – Nordlyset – og fysiker Kristian
Birkeland
Knut Schjold 90 år
Steinar Juel
Svar på rebus
Kjære alle nordmenn og norgesvenner!
Munch-foredrag ved Gabriela Blumer Kamp
Kontaktinformasjon
Årsplan Norgesklubben Sveits
Kirkeprogram
17. mai-festmiddag
4
5
11
13
18
19
20
24
27
28
29
31
32
33
34
35
36
Hilsen fra leder i
Norgesklubben Sveits
Kjære medlemmer
I år er det 200 år siden Danmark mistet Norge. På initativ
fra Søren Bjønness har dansken Kim Ludvigsen skrevet en
artikkel om nettopp dette.
Klubben har et aktivt halvår bak seg. Spesielt gledelig var det
å oppleve 100 deltagere (!) på nordlysforedraget til Prof.
Egil Lillestøl i Genève i januar.
På neste generalforsamling i oktober kommer jeg til å gå av
som leder etter å ha vært det i fire år. I denne perioden har
mitt personlige nettverk øket sterkt, og jeg er blitt flinkere
til å vurdere egen og andres gjennomføringsevne. Jeg kan
derfor bare anbefale denne svært morsomme, men samtidig
ansvarsfulle rollen.
Tusen takk til alle arrangementsansvarlige, skribenter,
styremedlemmer og andre viktige støttespillere for det brede
aktivitetstilbudet – i hele Sveits.
Med ønsker om en riktig god sommer!
Hjertelig hilsen
Lars-Kristian Bråten
leder@norgesklubben.ch
Tillykke, kære bror i nord!
Forholdet Norge – Danmark siden 1814
Av Kim Ludvigsen
I disse dage fejrer nordmændene 200-året for deres
selvstændighed og grundlov. I 1814 fortsatte Danmark med tabet
af Norge en storpolitisk deroute, der gjorde landet til en
europæisk lilleputnation. Svenskerne overtog Norge ved en
ydmygende fredsaftale, der dog samtidig bragte nordmændene
tættere på danskerne. Mere herom senere.
Mit personlige forhold til Norge har altid været præget af
kærlighed. Jeg er mere på bølgelængde med nordmænd fra Oslo
end danskere fra Sønderjylland eller Bornholm. Det var på vores
årlige juleferie på Fefor Høifjellshotell i Gudbrandsdalen at jeg
som barn lærte at blive en habil skiløber. Jeg kan svagt huske at
jeg som barn mødte Kong Olav, som kom til min bedstefars
begravelse i Holmens Kirke 1967. Olav – der som dansk prins var
døbt Alexander - kom til Norge i 1905 da hans far blev valgt til
norsk konge og skiftede navn fra Carl til Haakon. Olav blev
senere sendt på Flådeakademiet i København hvor Carl selv
havde gået og der indledte Olav et livsvaringt venskab til min
morfar.
I skolen lærte jeg at Danmark og
Norge havde været i Union og i
et broderligt partnerskab side
om side udkæmpet drabelige
krige mod arvefjenden Sverige.
At danske nationalhelte som Holberg og Tordenskjold oprindeligt
kom fra Norge. På ETH og i Nordiska var det derfor naturligt at
søge samvær med mine norske medstuderende.
Jeg blev derfor forbløffet, da jeg under et besøg på Fredriksten
fæstning i Halden af guiden blev forklaret at ”broderskabet” i
virkeligheden havde været en meget traumatisk oplevelse for
lillebror Norge, som havde lidt forfærdeligt under «400-årsnatten» og «de mørke århundrer». Men da hun få øjeblikke
senere med stor begejstring fortalte hvordan nordmændene og
danskerne ved fæstningen sammen havde tævet svenskerne og
slået Karl XII ihjel, så kom jeg til at tænke, at helt så skrækkeligt
som hun påstod, kunne forholdet næppe have været.
Danmark var som deltager på den tabende, franske side i
Napoleonskrigene ved fredsaftalen i Kiel og afståelsen af Norge i
1814 et land i knæ og allerede året inden gået bankerot. Rollen
som stormagt var definitivt udspillet. I det 18. århundrede havde
Danmark-Norge haft verdens næststørste flåde, som var blevet
røvet af englænderne ved bombardementet af København i 1807.
Norge blev afskåret fra Danmark og kunne ikke få kornforsyninger
fra Jylland hvilket førte til hungersnød. Aftalen i Kiel, der blev
underskrevet den 14. januar 1814 og senere på året bekræftet på
en ydmygende konference i Wien, var dog paradoksalt med til at
skabe grundlaget for, at både danskere og nordmænd den dag i
dag stadig kalder hinanden for ”broderfolket”.
«Det er ikke helt urimeligt at sige, at skilsmissen mellem Danmark
og Norge paradoksalt bidrog til at give nordmændene et mere
positivt syn på danskerne og danskheden, når man nu ikke
længere kunne klage over kongen og regeringen i København,»
mener Odd Arvid Storsveen, professor i historie på Universitetet i
Oslo.
Den danske historiker og forfatter, Rasmus Glenthøj, der bl.a. har
skrevet bogen ”Skilsmisse - Dansk og norsk identitet før og efter
1814” er enig i, at der stadig er et tæt historisk betinget bånd
mellem de to nationer.
«Den danske og norske historie og kultur er uløseligt forbundet,
hvilket de to sprog til stadighed vidner om,» konkluderer han.
En helt ny situation
På kort sigt betød skilsmissen mellem Danmark og Norge, at
danskere i Norge og nordmænd i Danmark måtte vælge side,
hvilket var en helt ny situation og en ukendt problemstilling for
indbyggerne i det gamle oldenborgske monarki.
Ifølge Mette Skougaard, direktør på Det Nationalhistoriske
Museum på Frederiksborg Slot og medarrangør af udstillingen
”1814 – spillet om Danmark og Norge”, medførte adskillelsen
mellem Danmark og Norge f.eks., at flere dansk-norske familier,
som havde gjort mangeårig tjeneste i den norske del af landet,
drog til Danmark.
Det gjaldt bl.a. unge norske officerer som Olaf Rye, F.A.
Schleppegrell og Hans Helgesen, der nægtede at tjene under en
svensk konge og forlod Norge. Alle tre blev i øvrigt berømte
danske helte under Treårskrigen fra 1848-50.
I århundreder havde norske matroser, studenter, soldater i
Livgarden og andre nordmænd med beskæftigelse i København
sat deres præg på den fælles hovedstad, og nu forsvandt mange
af dem. Også handlen mellem Danmark og Norge blev ændret,
hvilket blandt andet gik ud over den traditionsrige kornhandel
mellem Jylland og Sydnorge. Selvom det politiske bånd mellem
Danmark og Norge blev brudt i 1814, blev det kulturelle
fællesskab - herunder især tilknytningen til København - bevaret,
konstaterer Mette Skougaard. Jeg har selv oplevet hvordan
nordmænd rundt om i verden med største selvfølgelighed
betragter sig selv som verdens førende eksperter i det
københavnske restaurations- og natteliv.
«Norske kunstnere inden for de fleste discipliner fortsatte med at
studere i København. Den nye norske grundlov fra november
1814 fastslog, at det norske sprog eksisterede, selv om det
norske skriftsprog på denne tid i praksis var dansk. Norske forfattere udgav derfor deres bøger på forlagene i København, der
åbnede for en større læserkreds og et større marked. Med de
skandinavistiske strømninger i 1840’erne blev der sat yderligere
fokus på det nordiske fællesskab. Skandinavismen prægede i
særlig grad kunstnere, studenter og videnskabsmænd i Danmark,
Norge og Sverige, dog uden at det førte til nogen større politisk
forening mellem landene,» forklarer Mette Skougaard.
Eliten blev hårdt ramt
Afståelsen af Norge ramte især hårdt inden for eliten i det danske
samfund, der var forbundet med nordmændene gennem sprog,
kultur, familie, uddannelse og økonomi.
Med afståelsen fulgte hos dannede danskere
sorg, skam og en bitterhed vendt mod kong
Frederik VI og hans rådgivere, som man tillagde
hele ansvaret for katastrofen. Det var dog et stort
problem at få luft for de mange frustrationer, fordi
censuren i det enevældige danske rige forhindrede offentligheden i frit at sige, hvad man
mente, fortæller Rasmus Glenthøj, postdoc ved Institut for
Historie på Syddansk Universitet.
«Danskerne støttede fuldt og fast ”den
norske sag” og drømte sødt om
tvillingerigernes genforening. Den danske
prins Christian Frederik, som Norge valgte
til konge i 1814, blev set som en romantisk
helt, der ledte et helt folks frihedskamp,
mens danskerne på tværs af landsdele og
sociale lag vendte Frederik VI ryggen,»
siger Rasmus Glenthøj.
Norges-krisen betød i Danmark også en øget tilslutning til
kampen mod enevælden, som der allerede før freden i Kiel blev
sat kraftige spørgsmålstegn ved. Med henvisning til, at riget var
rystet i sin grundvold, skrev grev Holstein-Holsteinborg ved nytår
1814 faktisk en skitse til en ny dansk grundlov, og København var
fyldt med løbesedler, der krævede ytringsfrihed og en fri
forfatning.
Også i Norge havde bruddet med Danmark store konsekvenser,
bl.a. på det kulturelle område, hvor nordmændene skulle kæmpe
med at finde sin egen kulturelle afhængighed af den danske
kulturarv, hvilket skabte et ambivalent forhold til det danske, lyder
det fra den norske professor Odd Arvid Storsveen.
«Selv om mange sympatiserede med det danske, ønskede
mange nordmænd samtidig at frigøre sig fra det danske i Norge,
især sprog og højkultur. Nogle personer blev derfor anti-danske,
f.eks. forfatteren Henrik Wergeland, der dog samtidig beundrede
dansk kultur i danske sammenhænge. Den anti-danske agitation
fra den senere ”norskdomsbevegelse”, der bl.a. stod bag
udviklingen af det nynorske sprog, skal dog snarere ses som en
indre terapi rettet mere mod norske end mod danske forhold,»
siger han.
Kulturkonflikten mellem norsk og dansk kulturarv i Norge fortsatte
helt op i det 19. århundrede, uden at det dog for alvor berørte det
positive indtryk af danskerne som folk og Danmark som nation.
Heller ikke politiske uenigheder som f.eks. konflikten om Østgrønland i begyndelse af 1930’erne kunne slå skår i et positivt
forhold mellem de to lande, vurderer Odd Arvid Storsveen. Han
peger også på, at Danmark fik meget sympati fra Norge i
forbindelse med krigene i Slesvig, hvor det nye og lille Danmark
blev set som ”underdog” i forhold til tyskerne og Preussen.
Hjælp fra Sverige og Norge
Under Treårskrigen i 1848-1850, da Danmark kæmpede mod et
forbund af tyske stater, holdt Sverige-Norge sig som
udgangspunkt neutralt. Til gengæld deltog en række frivillige fra
de to lande i krigen på dansk side allerede fra krigens
begyndelse.
Fra Norge deltog 115 mand på dansk side i Treårskrigen med
baron Leopold Løvenskjold som den mest prominente og han
hvervede personligt flere af de norske krigsdeltagere. Fra Sverige
deltog 260 frivillige, ligesom svenskerne samlede penge ind til de
sårede. Da krigen i 1864 på ny brød ud, deltog 105 nordmænd og
525 svenskere på dansk side. Trods skandinavisk støtte led
Danmark til en militær overmagt endnu et smertende nederlag og
mistede ved denne lejlighed hertugdømmerne Slesvig og Holsten,
som dengang udgjorde en tredjedel af riget.
«De personlige og kulturelle forbindelser mellem danskere og
nordmænd blev bibeholdt, og det blev til en vis grad også styrket,
fordi der nu var tale om to ligeværdige parter uden den politiske
styring, der var fra Danmark. Man kan måske sige, at nordmændene fik et sundere forhold til danskerne efter skilsmissen,
omtrent som når man ser et befriet kolonifolk ranke ryggen og
”tilgive” sine tidligere koloniherrer», mener Odd Arvid Storsveen.
Sammenhold bekræftet
Sammenholdet mellem Danmark og Norge blev yderligere
bekræftet i forbindelse med Anden Verdenskrig. I Norge noterede
man man sig, at mens den norske konge med ministre drog i eksil
i London, så valgte hans danske brors regering at blive hjemme i
reden hvor hans regering arrangerede sig med den tyske
besættelsesmagt så godt det var muligt. «Det gjorde Danmarks
status uklar. At Danmark endte på ”den rigtige side af historien”
skyldtes både samarbejdspolitikkens sammenbrud i 1943,
modstandsbevægelsens eksistens og dygtigt diplomati af den
danske ambassadør i USA, Henrik Kauffmann, der agerede
uafhængigt af regeringen i det besatte Danmark», mener Rasmus
Glenthøj.
Mens normændenes holdning til Sverige blev præget af en
bitterhed over at svenskerne lod tyske tropper igennem deres
land på vej mod Norge, så følte de at de (igen) var i samme båd
som danskerne.
I løbet af krigen blev Norge langt hårdere ramt end Danmark. Det
åbnede for den største humanitære indsats i dansk historie,
Norgeshjælpen, der blev iværksat af danskgifte norske kvinder i
København. Der blev under krigen fra Danmark til Norge afsendt
22 tons mad dagligt, der især kom de norske børn til gode. Det
glemte nordmændene ikke.
«Som tak tog nordmændene efter krigen initiativet til oprettelsen
af Fondet til Dansk-Norsk Samarbejde, der til stadighed arbejder
for historisk, kulturel og sproglig forståelse mellem de to lande.
Verdenskrigene skabte en nordisk forbrødring, der dog blev
svækket, da Danmark modsat Norge valgte at gå ind i EF i 1972.
Det har løsnet båndene mellem Danmark og Norge, og syd for
Skagerrak er bevidstheden om den 400-årige forening svag,
mens næsten ingen kender til den kulturelle union, der
eksisterede i de 100 år efter adskillelsen», siger Rasmus
Glenthøj.
Danskere føler sig dog stadig tættere knyttet til Norge end til
Sverige og har generelt lettere ved at forstå norsk end svensk,
selvom mange danskere ikke kan høre forskel på de to sprog!
Samhørigheden skyldes måske også at begge lande i
efterkrigsårene led af et ”lillebrorskompleks” over for Sverige, som
var kommet uskadt og rigere gennem krigen. Dette er heldigvis
fortid og idag har Norge verdens højeste GNP per indbygger fulgt
af Schweiz, Luxemburg og Danmark, mens Sverige må nøjes
med en 6. plads. Den svenske krone var tidligere mest værd, nu
er dens kurs lavest.
Kim Ludvigsen er ingeniør fra ETH og i dag
Corporate Finance rådgiver i Zürich med spesiale i
start-ups. (www.ludvigsen.ch). Hans bidrag bygger
delvis på artikkelen „Da Danmark mistede Norge“, i
Jyllandsposten 12.01.2014. Kim mottar gjerne
kommentarer og kritikk på kim@ludvigsen.ch
«Ja, vi elsker dette landet»
Det gjør vi, og jeg innbiller meg at siden vi bor i utlandet, er
savnet enda større. Når man bor i utlendighet, er ikke Norge en
selvfølge, og man er seg mer bevisst det norske enn mange
familiemedlemer og venner «hjemme». Geitosten smaker, som
allment kjent, bedre utenfor rikets grenser. Desto lenger det er
siden man har vært tilbake i gamlelandet, desto større blir savnet.
Desto mindre game partnere og ektefeller er for besøk til Norge,
desto sterkere blir bevisstheten om at man er jo norsk, i bunn og
grunn, og ikke noe annet. Eller, er det tilfelle? Har vi dratt
utenlands og dermed gjort vår verden større enn vårt lille
idealiserte Norge?
«Dette landet Harald berget»
Norge definerte seg selv gjennom dannelse av et kongerike for
ca. 1’100 år siden. Denne langstrakte fjellkysten og -landet med
rundt 3% dyrkbar mark ble sett på som veien mot nord. Før
svartedauden opplevde Norge en storhetstid. Deretter gikk landet
inn i sosial, kulturell og økonomisk dvale. Historiebøkene fram til
1814 er mest fylt med de evigvarende kampene mellom
Danmark-Norge og Sverige. Riksforsamlingen i 1814 ga Norge en
fremtidsrettet grunnlov som viste veien videre og som har forblitt
relativt uforandret. Resten av 1800-tallet ble brukt til å definere
«seg selv» (for eksempel nasjonalromantikken), d.v.s.
differensiere seg fra Danmark og Sverige (for eksempel Ivar
Aasen og dannelsen av Nynorsk) og til en sterk økonomisk
utvikling. Allikevel var dette tiden hvor den idealiserende
skandinavismen var på sitt høydepunkt, både åndelig og
maktpolitisk. Mer enn én gang ble en skandinavisk union
diskutert. Allerede den gang var det ikke til å overse at de tre
landene hadde mer til felles enn det som skilte dem. Etter 1905
gikk de tre land til dels forskjellige veier, til dels drevet av ytre
omstendigheter og tilfeldigheter (for eksempel det tyske angrepet
på Danmark og Norge i andre verdenskrig eller oppdagelsen av
olje på 1960-tallet). Man dyrket forskjellene, selv om de tre
skandinaviske land egentlig utviklet seg veldig likt i demokratisk
retning, samfunnsmessig og kulturelt. Allikevel vokste min
generasjon opp på «svenske-og danskevitser», men også med
svensk TV og danskebåten. Hvis man ville og var åpen for det,
kunne man få svensk og dansk språk «inn med morsmelken».
«...så vi vant vår rett.»
Grunnloven som ble skrevet i 1814 er en viktig bragd, som må
hylles og feires. Den er en av mange små steg mot frihet,
rettferdighet, demokrati og rettsikkerhet. Det er det viktig å minne
seg om, igjen og igjen. Den gang sto selvstendigheten i forhold til
Danmark og Sverige i forgrunnen, i dag er det helt andre forhold
som fremheves, som for eksempel lokalt styre, sosial rettferdighet
og likestilling. For oss i de vestlige demokratiske land er dette
nesten en selvfølge. Men det tok 200 år å komme hit.
Frihet er et stort problem, enn si det største, hvis man ikke har
den. Se bare på Syria i dag, for å ta et av flertallet av verdens
land som ikke har en tilstand av mer eller mindre frihet eller
rettferdighet.
Men, vi i Skandinavia bør ikke bli selvtilfredse. Spørsmålet er hvor
vi går videre herfra?
«...nå vi står tre brødre sammen, og skal sådan stå!»
De skandinaviske landene har rykket nærmere hverandre de siste
25 årene. Det virker som om det er mer drevet av mikronivået,
integrasjon og handel enn av politikk. Svensker i Norge er den
andre største innvandrergruppen i Norge etter polakkene. Per 1.
januar 2012 var det 36’578 tilhørende den svenske
innvandrergruppen i Norge. Alle de nordiske landene er øverst på
nesten enhver tenkelig FN og OECD-statistikk. Selvsagt finnes
det fremdeles forskjeller og fasetter, men det er likheten som er
mest slående, spesielt sett med resten av verdens øyne. Selv om
nordmennene er litt bajasser /cowboyene, svenskene er grå mus
og danskene helst vil «ta en lille», kan man også se på de tre land
som ville utfylle hverandre i en global kontekst; nordmennene er
oppfinnere / innovatører, svenskene er produsenter og danskene
er de fødte handelsmenn og selgere. Alle trengs og trenger
hverandre. De representerer forbilder. Sett fra for eksempel
Kongo er jo dette et helt utrolig velfungerende samfunn. Som fra
en annen verden.
Hva kan landene gjøre sammen for å bringe verden videre? Og
det uten å falle inn i «Det er typisk norsk å være god», som Gro
Harlem Brundtland sa i nyttårstalen 1. januar 1992. Det er noe vi
bare kan gjøre med våre brødre. «Vorleben», gå fram som et godt
eksempel og det sammen. Hver for oss er vi for små, om det så
tar 200 år...! Jeg vil ikke undervurdere Nordisk råd og generelt
samarbeid, men her er det mye mer potensiale å hente, både for
Skandinavia og verden.
Gratulerer, «Mitt lille land»! Men nå må vi tenke større...
Kommentar av Søren Bjønness
Da Norge stod i sentrum
for sladderpressens interesse
Av Eldrid Hågård Aas
Midt inne i 200-års-feiringen har jeg funnet en sak som
«bare» fyller hundre år i år. Den har et tema som ofte vekker
interesse blant nordmenn: Når Norge blir nevnt i
internasjonale medier. Denne gangen har det ikke noe med
datidens norske kjendiser som Fridtjof Nansen eller Edvard
Munch å gjøre. Derimot skal vi her følge franske og
amerikanske hovedpersoner i et drama fra virkeligheten.
Norge må nøye seg med rollen som kulisse.
Lamotte-Beuvron (Frankrike), november 1913: En åtte år gammel
gutt blir bortført av sin far og hans elskerinne. Gutten bor hos sin
franske mor, som er skilt fra den amerikanske faren. Siden
skilsmissen har denne for øvrig rukket å gifte seg med, sette barn
på og gå fra to andre kvinner. Fransk politi kommer på sporet av
gutten ved hjelp av bagasjen, ikke mindre enn 14 kofferter, som
lenge står på en stasjon et sted i Belgia, men som så blir beordret
videre til Norge.
I Norge skal de tre ettersøkte ha reist rundt fra sted til sted. Ved
nyttårstider 1913/1914 blir de pågrepet på et hotell på Toten, og
gutten blir sendt hjem til sin mor. Faren og elskerinnen blir
arrestert, og i rettsmøter i Kristiania og Paris utover våren blir
saken rullet opp. Gutten selv skal først og fremst ha syntes det
var moro med norsk vinter, kjelke og ski …
Hva er spesielt med historien, bortsett fra at den endte langt ute
på landsbygda i Norge? Begge foreldre omtales som
internasjonale kjendiser, og saken vakte en enorm oppsikt.
Rettslokalet i Frankrike ble fylt opp av hundrevis av tilskuere, og
pressen godtet seg i detaljer fra de involvertes forhold til
hverandre. Aviser på alle kontinenter rapporterte fra saken. Norge
var – indirekte – på alles lepper for ganske nøyaktig hundre år
siden …
Også i Aftenposten kom en og annen artikkel på trykk om saken,
skrevet av avisens korrespondent Frøis Frøisland i Paris. For
eksempel kunne man lese den 7. januar 1914: «Aanei, eventyrenes tid er nok ikke forbi! Jeg kommer i dette øieblik fra
Nordbanestationen her i Paris, hvor jeg har oplevet en
begivenhed, som sent vil gaa mig af minde. Jeg har set, at
monsieur Steeg, den netop fratraadte franske minister i Kristiania,
løftede gjennem kupévinduet den lille bortkomne og gjenfundne
Harold Earle og lagde gutten i sin mors arme. Et gjensyn saa
rørende at det henrev alle os, som var tilstede. Jeg har aldrig set
en mor saa henrykt, saa vildt omfavne og kysse sit barn.»
Aftenpostens korrespondent fikk også et intervju med lille Harolds
mor, «Madame Fischbacher», «en vakker, statelig dame henimod
de 30», hjemme i hennes fars stuer i 33, rue de Seine i Paris.
Madame Fischbachers far, Charles-Guillaume Fischbacher, var
en av Paris’ mest kjente forleggere, noe som var en av grunnene
til medieoppstusset rundt bortføringen. Harolds mor svarte
beredvillig på journalistens spørsmål og tegnet et bilde av en
tidligere ektemann som lot henne lide «overlast og
mishandlinger» før hun etter fem års ulykkelig ekteskap i USA fikk
innvilget skilsmisse med omsorgsrett for sønnen og flyttet hjem til
Frankrike. Vi får imidlertid også et inntrykk av en tidligere
ektemann som var oppriktig glad i sin sønn og som gjentatte
ganger forsøkte å gå rettens vei for å få tillatelse til å få se ham
«fra tid til anden» – uten å vinne frem.
Hvem var så
denne barnefaren som gikk
til et så drastisk
skritt som å
bortføre sin
egen sønn og
skjule seg i
Norge? Hans
navn var
Ferdinand
Pinney Earle,
og han omtales
et sted som en
egenartet type
som fascinerte pressen endeløst. På den tida han var mest aktiv
på bryllupsfronten, og dermed også et yndet objekt for sladderpressen – fire giftermål på litt mer enn ti år – arbeidet han som
kunstmaler og ga også ut noen sonetter. Senere gikk han til
filmbransjen. På 1920-tallet malte han kulisser på glass. Ved å
filme gjennom glasset kunne skuespillerne «flyttes» til ethvert
sted og enhver tid man måtte ønske. Datidens filmmirakel! Earle
medvirket blant annet i stumfilmversjonen av «Ben Hur» (1924)
med denne teknikken.
Men det var likevel hans privatliv som skapte de største
presseoppslagene. Et talende eksempel finner vi i «El Paso
Herald» 1. desember 1911, hvor en hel side er viet temaet «Hvem
kan ta opp kampen med Henrik den 8.?» Earle og to andre
amerikanere, alle berømt og beryktet for sine mange ekteskap, får
av avisen det ærefulle oppdrag å konkurrere med den engelske
kongen som var gift seks ganger. Sladderpressen kunne være
giftig nok allerede den gangen!
Ferdinand P. Earle skal ha fått lov å snakke mye i rettssalen i
Frankrike i 1914, og han skrudde på den sjarmen han tydeligvis
var i rikelig besittelse av. For bortførelsen av sønnen fikk han en
relativt mild straff og kunne forlate retten som en fri mann – til
applaus fra publikum.
Sønnen, Harold Earle-Fischbacher, fikk neppe noen varige mén
av rundturen i Norge. Som voksen fulgte han i farens fotspor i
filmbransjen og arbeidet en stund som filmklipper i USA og i
Frankrike. Senere var det fotspor på morens side han fulgte: Han
ledet morfarens forlag og bokhandel i Paris fram til sin død i 1993.
Bokhandelen kan vi fortsatt finne i 33, rue de Seine – på samme
adresse hvor Aftenpostens reporter Frøisland snakket med
Harolds mor for hundre år siden.
Senere på året i 1914 brøt første verdenskrig ut og pressen fikk
viktigere ting å tenke på enn kjendisers privatliv. Historien kunne
ha gått fullstendig i glemmeboka – hvis ikke en Binders’n-skribent
hadde kommet over den i Aftenpostens arkiver på søk etter helt
andre ting …
Kilder:
Aftenpostens arkiver vinteren/våren 1914
http://hiddencause.wordpress.com/tag/charlotte-herman-earle/
http://nzpetesmatteshot.blogspot.ch/2010/09/epics-ben-hur-matteshots-part-five-in.html
http://texashistory.unt.edu/ark:/67531/metapth137127/m1/9/
http://fr.wikipedia.org/wiki/Harold_Earle-Fischbacher
NORGES-QUIZ
1- Hva heter polarlyset eller nordlyset vitenskapelig?
2- Hva heter Norges største og lengste skikkelige
fjord?
3- Hva betyr Norge som navn?
4- Hva heter Norges eldste by?
5- Med hvilken festning ble Norge definert og forsvart fra
middelalderen helt i nord-øst?
6- Hva skjedde i Norge 1348-50?
7- Hva het den første kjente kvinnelige norske forfatteren?
8- Hvilken by blir også kalt Nordens Paris?
9- Hva er Roald Amundsen kjent for?
10- Hva dreide det seg om i filmen «Ni liv»?
11- Hva heter sangerinnnen som populariserte sangen «Mitt lille
land», skrevet 1994 av Ole Paus?
12- Hva heter NATOs neste generalsekretær som tar opp jobben
den 1. oktober 2014?
Svarene finner du et annet sted i bladet.
Quiz’en er laget av Søren Bjønness.
KULTURKALENDER
Leif Ove Andsnes
19. Mai 2014
The Beethoven Journey
Palazzo dei congressi Lugano
kl. 20:30
www.lugano-tourism.ch
Vilde Frang spiller i Zürich sammen med
Zürcher Kammerorchester.
3. Juni kl. 19:30 Tonhalle Zürich
Hun spiller også i Thun i Kultur- und Kongresszentrum.
12. Juni 2014 20:00
Dessuten gir hun konsert med et ensamble, i Festival Zelt Gstaad
30. August 2014 19:30
Nordisk Musikkonsert i anledning 200årsjubileet for den norske grunnloven
Trioen DaNoIs har Europa-turné og holder også
konsert i Sveits.
10. juli 2014 18:00 im Park Hotel Vitznau
Jan Garbarek & The Hilliard Ensemble i
Zürich
Den norske jazzmusikeren spiller 23. oktober
2014 kl. 20:00 i Münster Basel og 3. desember
2014 kl. 20:00 i Grossmünster Zürich.
CultureCatch  en ”kulturtolk” i
internasjonalt samarbeid
Av Marit Imeland Gjesme
Når vi reiser er det en selvfølge å huske adapter-utstyr, ellers
er vi hurtig hjelpeløse og uten mobil eller PC der vi kommer.
Dessverre tenker altfor få over at vi i internasjonalt
samarbeid og konkurranse også trenger ”mentale softwareadaptere” til våre måter å kommunisere og oppføre oss på,
for å kunne lykkes overfor mottakere med en annen
”programmering og bølgelengde!
Oppfattet du egentlig budskapet i responsen fra inderne, araberne
eller brasilianerne riktig? Hvordan håndterte du å gi feedback til
den japanske delegasjonen – og hvordan får du de tyske og
meksikanske medarbeiderne til å samarbeide i det nye
fellesprosjektet etter fusjonen? Hvordan får du ditt multikulturelle,
for øyeblikket underpresterende, prosjekt-team til å levere?
Slike spørsmål er det daglige internasjonale arbeidslivet fullt av.
Det praktiske liv er ofte unødvendig vanskelig. Å kjenne kodene
og håndtere ulike kulturer på en klok, respektfylt og effektiv måte
er essensielt for å kunne snu ulikhetene rundt til å bli en kilde til
innovasjon og suksess. Kulturell kompetanse er nødvendig for
enhver bedrift med internasjonale forgreninger, partnerskap eller
flerkulturelle team, eller som står foran ekspansjon, fusjoner og
integrasjon - og er simpelthen et konkurransefortrinn som gir
direkte utslag på bunnlinjen.
Det er mulig å få hjelp, praktiske råd og inspirerende
treningsprogrammer. Det er mulig å unngå de kulturelle fellene,
all den bortkastede tiden og feilslåtte strategiene – det er mulig å
få en global, kulturell forståelse, bygge tillit og bli i stand til å
navigere hurtig og riktig i det internasjonale forretningslandskapet!
For noen år siden
svinset jeg etter en
lang kursdag
begeistret nedover
Nanjing Road, den
kilometerlange, alltid
overfylte hovedgaten
i Shanghai. Nypyntet
i lekker håndmalt
silkekjole, et varp fra
lunchpausens
shopping på det
gamle silkemarkedet, så jeg frem mot en lang, fantastisk
kveldsmiddag med det lokale sichuan-kjøkken. Jeg ble slått av
utviklingen og den positive kontrasten jeg opplevde i holdningen
mot vestlige ”vikinger” som meg selv – sist jeg var i Kina var 25 år
tidligere som ryggsekkreisende student, og skepsisen og blikkene
var av et helt annet kaliber – nå strålte leende ansikter hjertelig
mot meg fra alle kanter, og jeg følte meg båret frem på en bølge
av positiv oppmerksomhet, høy latter og imøtekommenhet, fra
alle aldersgrupper. Den egentlige forklaringen på min popularitet
fikk jeg ikke før jeg endelig var fremme ved The Bund og traff
mine kinesiske venner, som forskrekket og skyndsomt fikk meg
inn i en taxi for ”en liten tur tilbake til hotellet”.
Min nydelige, nye silkekjole var en nattkjole, noe hver eneste
kineser langs Nanjing Road så med et halvt blikk, og det å se
denne fornøyde utlendingen som intetanende smilte naivt til alle
og så fullstendig tapte ansikt flere kilometer i full offentlighet, var
til enorm underholdning for samtlige.
Vi har nok alle private minner om feriesituasjoner eller annet med
kulturelle misforståelser, hvor tabbene ikke har annen effekt en
være en morsom historie i ettertid. Men uvitenhet om rett
oppførsel og tolking av signaler i en viktig
forretningssammenheng, som en forhandlingssituasjon eller
under etablering av tillit og troverdighet i innledende møter for en
større avtale eller acquisition, kan derimot ha ødeleggende
konsekvenser og bli riktig kostbart. Man må simpelthen gjøre
hjemmeleksene sine ordentlig!
Mitt firma ”CultureCatch” bistår med å “fange essensen” av den
eller de kulturer man trenger å vite noe om og som man skal
utrette noe overfor – kort sagt gjøre kundene mer ”culturally and
globally agile”. CultureCatch kan med veltestede metoder og
verktøy trene opp kunnskapene om ulike land, og ferdighetene til
å både forebygge og - når nødvendig - kunne håndtere kulturelle
fallgruver eller kriser.
Jeg formidler kompetanse, erfaring og inspirasjon innen tre ulike
lag av kulturforståelse; 1) De nasjonale kulturene i et globalt
perspektiv, med sine ulike verdier, ”stiler” og særtrekk, 2)
Organisasjonskultur (som definerer “hvordan vi gjør tingene her
hos oss”) - hvordan man utvikler en optimal bedriftskultur og
skaper motivasjon og lojalitet til denne, og 3) Den “personlige,
individuelle kultur”, som beskriver den enkelte leders eller
topptalentets individuelle prestasjonsmotivlegning eller “ledelsesmotor”.
Disse konseptene og ”kulturlagene” kan vi arbeide med både
separat som helt ulike utviklingsprosesser, eller i et verdifullt
samspill hvor de belyser hverandre. Dette er til stor hjelp for
organisasjoner i omstilling og utvikling – både ekspansjon til nye
markeder, ved oppkjøp, fusjoner, tilknytting av nye partnere og
kundegrupper, som en vital del av ethvert leder- og
utviklingsprogram, i personlig toppledercoaching eller generelt for
et mer effektivt internt samarbeid.
Prosessene, veiledningen og kursene kan være korte eller lange,
alt skreddersys sammen med de ulike kunder for å sikre at alle får
et helt riktig utbytte og hovedfokus utfra sin situasjon og sine
behov. Jeg har flere nære samarbeidspartnere som bistår ved
spesielle behov, oftest vil dette være kulturspesialist og forfatter
Sir Richard Lewis (Richard Lewis Communications) og
kommunikasjonsekspert Beatrice Müller (Authentic
Communication), kjent som mangeårig vert på “Tagesschau”.
Kundene jeg arbeider med kommer fra alle slags ulike industrier
og forretningssektorer, og teller også flere universitet og
”business schools” verden over.
Min egen reise har gått fra en barndom i Fredrikstad, via studier i
Oslo til et internasjonalt arbeidsliv utfra Oslo, København og de
siste årene Zurich. Jeg er utdannet i psykologi, pedagogikk og
kulturer, og har 25 års erfaring fra undervisning, lederutvikling og
coaching, både innen academia og global industri, de siste 13 år
som grunnlegger av og leder for Nycomeds interne akademi med
globalt opplæringsansvar – hvilket opprinnelig brakte meg til
Zurich. Jeg har holdt lederkurs, kulturkurs og coaching i mer enn
40 land og for ledere og ulike team fra ca 100 kulturer. Denne
erfaringen, og kanskje spesielt fra de periodene hvor jeg har vært
ansvarlig for kultur-aspektet gjennom flere oppkjøp og
integrasjoner, fra begge sider av ”oppkjøpsgjerdet”, har vist meg
hva jeg virkelig vil og kan, og at jeg nå er på helt rett hylle. Jeg
har en inderlig interesse, respekt og lidenskap for hva jeg gjør og
menneskene jeg møter i slike krevende perioder og prosesser, og
det er fantastisk å kunne få ”helle smøreolje i en del av leddene”
og se hvordan det hjelper!
I stedet for å
være bundet
opp innen én
og samme
organisasjon,
er det utrolig
spennende å
kunne ha
friheten til å
samarbeide
med
mennesker i ulike bransjer og typer organisasjoner, hvor
fellesnevneren alltid er at man ønsker å utvikle bedre intern og
ekstern kommunikasjon og motivasjon, eller bygge gode,
langsiktige relasjoner. Jeg kan få være med i kritiske faser og
tilrettelegge gode forberedelser, gjennomføring og oppfølging av
faser i et arbeidsliv som ofte mange opplever som vanskelige. Jeg
kan fokusere på de aktivitetene og prosessene jeg virkelig
brenner for og hvor jeg ser jeg kan gjøre en forskjell, i stedet for å
bruke en stor del av arbeidsdagen til administrasjon, diplomati og
“corporate politics”. Jeg sier ikke at det alltid er lett, men jeg har
ikke angret et sekund, og jeg vil anbefale alle andre å våge å
skape sin egen arbeidsplass og følge drømmen man kanskje har
levd med lenge!
Aurora Borealis – Nordlyset – og fysiker
Kristian Birkeland
Av Rigmor Blattner
Norgesklubben Sveits hadde sitt første arrangement i Romandie,
nærmere bestemt på universitetet i Genève, UNIGE, den 29.
januar 2014 med et foredrag om den kjente norske fysikeren
Kristian Birkeland (1867-1917). Han var den første til å kaste lys
over det fascinerende fenomenet Aurora Borealis – Nordlyset.
Hva er egentlig dette? Dette strålende fargerike lyset som jager
over himmelen i mørketiden i nord har alltid interessert folk. Men
det har også skremt dem og ble oppfattet som noe mystisk, ofte
noe overnaturlig, for eksempel lyset fra avdøde sjeler. Og
fenomenet trollbinder stadig; flere og flere reiser til polare strøk i
dag for å oppleve dette spektakulære på nært hold.
Professor Kristian Birkeland er fremdeles, nesten 100 år etter sin
død, en av Norges mest kjente vitenskapsmenn. Som en av de
ledende forskere innen fysikk og elektromagnetisme i sin tid,
arbeidet han utenlands i lange perioder sammen med kjente
fysikere både i Paris og i Tyskland. Samarbeidet med den
berømte franske matematikeren Henri Poincaré fortsatte hele
livet. Birkeland tilbrakte i 1894 en periode ved Universitetet i
Genève hvor han arbeidet sammen med fysikerne Edouard
Sarasin og Lucien de la Rive, også to meget kjente
vitenskapsmenn fra den gang. Her publiserte han «The first
general solution of Maxwell’s equations for electromagnetism».
Professor Kristian Birkeland var også, sammen med Sam Eyde,
grunnlegger av Norsk Hydro. Birkeland oppfant metoden for å
fremstille saltpeter, og Eyde var gründeren som opprettet
selskapet. Norsk Hydro har også kontor her i Romandie.
Jeg var heldig som diskuterte temavalget med JensVigen, sjef for
biblioteket i CERN. Han satte meg i forbindelse med Egil Lillestøl,
professor emeritus i fysikk ved Universitetet i Bergen og Senior
Physicist ved CERN, som var villig til å ta på seg oppdraget..
Lillestøl er en kjent og rutinert foredragsholder innen sitt fagfelt.
Det viste seg at han allerede hadde holdt foredrag i Norge om
Birkeland med vinkling på hans nordlys- og romforskning, både
ved Universitetet i Bergen og senest ved Andøya Rakettskytefelt i
Vesterålen, da Norge feiret 50-årsjubileum i rommet i august
2012. Foredraget hadde blitt godt mottatt i Norge.
Universitetet i Genève var også positivt innstilt til å låne oss
lokaler, under forutsetningen at de besøkende fikk gratis adgang.
Temaet burde også være av interesse for Universitetets studenter
og ansatte. Ambassaden i Bern stilte velvillig opp og bidro til
aperitifen; dette var fremme av norsk kultur i Sveits. Et auditorium
til 100 personer ble stilt til vår disposisjon, og to uker før
foredraget skulle holdes var alle plassene «utsolgt». Det var
overveldende. Jeg fikk også tillatelse av to fotografer til å bruke
deres nordlysbilder som dekorative posters for anledningen.
Og på kvelden den 29. januar kom det faktisk flere enn
innskrevet, men det gikk bra, fordi vi kunne sette ut noen ekstra
stoler. Jeg fikk heldigvis hjelp til å ta i mot det store antallet
påmeldte av to venninner. Og folket som kom var sammensatt av
flere nasjonaliteter. Det var motiverende, nettopp det jeg hadde
håpet. Temaet var altså interessant både for nordmenn,
skandinavere og folk fra det internasjonale miljøet i Geneve og
ikke minst for sveitsere. Det kom folk fra Basel, flere fra Zürich og
fra Tessin kom den norske konsulen, Dirk Meyer og hans kone
Kari. En hyggelig overraskelse var også at Eivind Birkeland, som
bor utenfor Zürich og er sønnesønn av Kristian Birkelands bror
Tønnes Birkeland, var tilstede med sin kone Doris. Og en stor
delegasjon kom fra ambassaden i Bern med ambassasdør
Thomas Hauff i spissen.
Foredraget ble gitt på engelsk for å rekke frem til et slikt
sammensatt publikum. Lillestøl presenterte først en kronologi av
den historiske konteksten til Birkelands Aurora Borealis-teori,
med solen og forståelsen av dens energi som det sentrale. Her
dro Birkeland veksler på kunnskapen til mange store skuldrene til
mange store norske forskere som allerede hadde gjort
banebrytende arbeid om naturens prosesser, både innen geologi,
meterologi, astronomi. oceanografi og forsning i polare strøk.
Birkeland var ikke redd for å gi seg i kast med den barske naturen
i nord for å studere nordlyset nærmere og levde ute under
mørketiden i lengre perioder i Finnmark. Med bevilgning fra
Stortinget på kr 15000, bygde han i 1898 to små observatorier i
stein på fjelltoppen Haldde og Talvik i Alta, 900 moh. Der holdt
han og hans to assistenter på å omkomme i et voldsomt uvær.
Han opprettet også observasjonsposter på Island, Svalbard,
Novaja Semlja og på Haldde. Ekspedisjonen ble beskrevet i hans
hovedverk, The Norwegian Aurora Polaris Expedition 1902-03
Vol. I. Vol. II ble dessverre aldri fullført. Matematiker og fysiker
Carl Størmer var fotograf og arbeidet sammen med ham. Størmer
bygde det første Nordlys-fotoapparat og tok mer enn 40000 bilder
av Nordlyset, noe som gjorde arbeidet enklere for Birkeland.
Observasjoner av nordlysets nitrogenmolekyler avdekket
forskjellige farger i forskjellige høyder og i forskjellige typer skyer.
Han laget også en modell med flere Terrella (kule som en liten
jordklode) som han brukte til å gjøre eksperimenter. Videre så
han for seg praktisk anvendelse av den elektromagnetiske kraften
og tok ut patenter på elektriske brytere, på radio, telefon og
telegraf. Hans arbeide la en grunn for dagens forståelse av
solenergi og atomenergi.
Jeg kan ikke gå mer inn på detaljene i selve foredraget her, men
for interesserte i Zürich-området blir det anledning til å få dette
med seg når foredraget holdes om på nytt den 15. mai på ETH i
Zürich. Det anbefales absolutt!
Til slutt viste Lillestøl en særdeles vakker film med Nordlyset i alle
sine strålende varianter, de pulserende bevegelsene, de raske
uforutsigbare vendingene, de vakre fargene i lilla, gult, grønt og
rødt. Det trolske Nordlyset, solpartiklene som er kommet i en
voldsom hastighet fra stjernen vår der ute i solsystemet, svevde
på lerretet foran øynene våre til nydelig musikk, til
elektromagnetismens sang. Nei, den lyden var menneskeskapt,
for selv om noen mener å ha har hørt knitring og smell fra
Nordlyset, er det ingen musikk i alle fall.
Etter foredraget kom det mange spørsmål fra salen. Vi gikk over
tiden med hht programmet og etter 20 minutter måtte jeg stanse
dialogen med publikum, dessverre. Det var synd, siden folk var
så interesserte. Så ble det aperitif og networking utenfor
auditoriet, gitt av den Norske Ambassade i Bern. Jeg satte stor
pris på de mange positive tilbakemeldinger jeg fikk etterpå.
Andre referanser om fysiker Kristian Birkeland:
Norsk biografisk leksikon
Store norske leksikon.
Birkeland er avbildet på 200-kroneseddelen. Han ble flere ganger
nominert til Nobelprisen i fysikk.
KNUT SCHJOLD
Norgesklubbens eldste medlem og Tønsbergs Blads mest trofaste abonnent feirer
Norges Grunnlovs 200 årsjubileum med å
fylle 90 år samme dag! Knut kom til Zürich
i 1947, fra en oppvekst i Kongsberg og
Tønsberg, og utdannet seg til sivilingeniør
ved ETH Zürich. Og her ble han, basert i
Hettlingen siden 1964, med sin kone Nellie
og etterhvert 4 døtre og 7 barnebarn. Knut
har hatt – og har fortsatt – et aktivt liv, som
visedirektør i 40 år for Sulzers divisjon for
skipsmotorer, på fritiden engasjert i
orienteringsløp, politikk, sykling og
familieliv – og selvsagt Norgesklubben,
hvor han ikke har unnlatt å være stemmeteller på en eneste
generalforsamling siden oppstarten i 1987. Alle nordmenn i
klubben sier Hurra for 17.mai – og for Knut!
Steinar Juel
av Lars-Kristian Bråten
Da Steinar Juel for to år siden holdt foredrag for oss, var tittelen:
“European debt crisis: Will the pain killers increase the pain?“ I år:
“Recovery, but obstacles remain“. Mer treffende er det vel knapt
mulig å beskrive den økonomiske utviklingen i Europa. Samtidig
fremholdt Steinar at Norge ikke lenger er noe unntaksland. Også i
Norge må man være innstilt på at nedgangstider kan komme.
Arrangementet gikk denne gangen av stabelen i Bern, i den
nyoppussede residensen til den norske ambassadøren, Thomas
Hauff. Vi var rundt 60 deltagere fra hele Sveits, hvorav rundt
halvparten nordmenn. Etter foredraget var det som vanlig en livlig
Q&A-runde og apero.
Steinar Juel er Nordeas sjefsøkonom i Norge og en av de mest
intervjuede makroøkonomene i Norge.
Hjertelig takk til Steinar Juel, Nordea og ambassaden for et svært
vellykket arrangement!
SVAR PÅ REBUS
1- Aurora borealis som betyr «morgenrøden i nord».
2- Sognefjorden, som er verdens tredje lengste
fjord, 205 km lang og 1308 meter på det dypeste.
3- Seilingsleden fra Karmøy og nordover ble omtalt som
Norðrvegr, veien mot nord, noe som kan tyde på at det har vært
et geografisk navn gitt av gøter eller daner på samme måte som
uttrykkene vestrvegr, austrvegr, suðrvegr. Denne betydningen
lever videre i det engelske, tyske og franske navnet på Norge. På
et senere tidspunkt har navnet på skipsleden også blitt navnet på
fastlandet østenfor. Runeinskripsjoner på en av de danske
Jellesteinene fra rundt 980 bruker akkustativformen Nuruiak som
tilsvarer nominativ Norvegh. I islandske middelalderhåndskrifter
omtales landet som Noreg(h)r eller Norveg(h)r. På 1300-tallet ble
navnet sammentrukket til nominativformene
Noreg(h)e, Norig(h)e, Norg(h)e. Senere dette
hundreåret oppsto nominativformene Norie,
Nories der i'en ble uttalt som j, slik det fortsatt
gjøres i svensk. Fra 1450 blir Noreg(h)-navnet
sjeldnere, og Norg(h)e-typen ble hyppigste form.
4- Tønsberg er regnet som Norges eldste by; ifølge Snorre var
byen grunnlagt før år 871.
5- Vardøhus festning er Norges østligste og nordligste festning og
ligger i Vardø i Øst-Finnmark. Den ble beordret bygget av kong
Håkon V Magnusson og stod ferdig
omkring 1300 som forsvar mot
folkene lenger øst, spesielt siden
Norge lå i konflikt med den russiske
republikken Novgorod. Kong Håkon
V Magnusson sto også for byggingen av Akershus og Båhus (rett
nord for Gøteborg).
6- Epidemien Svartedauden herjet, noe som fikk katastrofale
følger og førte til at omtrent halvparten av befolkningen døde.
Mange bygder ble liggende helt øde og det tok århundrer før
folketallet var tilbake på tidligere nivå. Inntektene fra skatt og
jordleie falt med nesten 80% i påfølgende århundre, noe som
rammet den norske staten hardere enn hva som var tilfellet i de
andre skandinaviske land. Denne pesten innledet ad omveier at
Norge kom inn under dansk styre.
7- Camilla Collett var norsk litteraturs første store,
kvinnelige forfatter, slik sett i sin egen tid og senere.
Hun levde 1813-95.
8- Siden omkring 1840 har Tromsø hatt tilnavnet «Nordens
Paris». Besøkende på 1800-tallet ble ofte svært overrasket over
dannelse, språkkunnskaper og kultur i Tromsø, og en gjestende
tysker ga byen sitt kallenavn, mens Bjørnstjerne
Bjørnson rapporterte til sin Karoline at «her er kun champagne og
spetakkel».
9- Han var en norsk polfarer og oppdagelsesreisende og levde
1872-1928. Han er mest kjent for å ha ledet den første
ekpedisjonen som nådde frem til det geografiske
Sydpolpunktet i desember 1911 og for å ha seilt
Nordvestpassasjen i 1903.
10- Norsk film fra 1957, som skildrer Jan Baalsruds dramatiske
flukt fra tyskerne til Sverige under krigen etter en mislykket
sabotasjeaksjon i Troms fylke. Filmen er basert på boken med
samme navn. Filmen ble nominert til Oscar i klassen for beste
utenlandske film i 1957, men tapte for Federico Fellinis «Cabirias
netter». I 1991 ble «Ni liv» kåret til tidenes beste norske film av
det norske kinopublikumet. Under Bergen Internasjonale
filmfestival i 2005 kåret fagjuryen også «Ni liv» til tidenes beste
norske film.
11- Mange har sunget denne sangen, som har blitt kalt den andre
norske nasjonalsangen. Etter terrorangrepene i
2011 sang Maria Mena sangen under NRKs
minnekonsert den 30. juli 2011 og la ut sin
coverversjon på facebook. Ole Paus’
originalversjon var dagene etterpå den den mest nedlastete
sangen på iTunes.
12- Jens Stoltenberg
Kjære alle nordmenn og norgesvenner !
17. mai 2014: 200 år siden grunnloven ble undertegnet:
17.mai-feiring blir det selvsagt også i år på Nordiska - fra 11.00 til
15.00.
Vi trenger medhjelpere for å få til en vellykket jubileumsfeiring :
Hvem har lyst til å bake vafler (i løpet av dagen), ta med kaker,
boller etc.? Eller kanskje selge brus, pølser med lompe eller brød,
kaffe og te (ca. 2 t. innsats pluss 5-10 min. innføring) - eller
kanskje stå ved en av postene under barnelekene (ca. 1 time)?
Har dere tenåringer i familien: Dette er noe mange av dem liker å
gjøre!
Og kanskje noen har så mye energi at de kan hjelpe til med å
rydde opp i fra kl. 15:00?
Er det noen av dere som spiller et musikk-korps-instrument?
Meld dere! Vi vil ha musikk til 17.mai-toget!
Vi ser fram til en flott festdag!
Meld dere til Marit Studer
Mobil: 079 213 03 86 E-mail: maritstu@bluemail.ch
eller til Kirsten Goberg E-Mail: steigo@bluewin.ch
Munch-foredrag ved
Gabriela Blumer Kamp
av Lars-Kristian Bråten
Årets første arrangement sammen med Skandac fant sted på
Lorange Institute i Horgen den 20. januar 2014. I sitt foredrag
«Utviklingen i Edvard Munchs kunst» illustrerte kunsthistoriker
Gabriela Blumer Kamp gjennom historier og bilder, deriblant
mange selvportrett, de mange fasene i Edvard Munchs liv som
maler.
Gabriela er opprinnelig fra Danmark, så det var en stor opplevelse
for de drøyt 40 deltagerne å høre henne holde foredrag på norsk
om Norges mest kjente maler. Det ville være som om noen av oss
holdt foredrag på sveitsertysk om Willhelm Tell.
Etter foredraget var det en livlig spørrerunde, apero og mulighet til
å beundre bildene av kunstneren
Anne Sophie Lorange.
Den 6. april 2014, på søndag
ettermiddag, fikk våre medlemmer og
andre interesserte i Vestsveits
mulighet til å høre samme foredrag,
men da på fransk. Arrangementet gikk
av stabelen i JayKay Gallery i
Carrouge ved Lausanne, som drives
av Karen Hafsett og hennes mann.
Samtidig holdt den norske billedkunstneren Britt Hennig utstilling
hos JayKay Gallery.
På arrangementet i Horgen var ambassadør Thomas Hauff gjest,
mens ambassaderåd Gustav Solvang foruten Astrid SchranzVollebekk deltok i Carrouge.
Hjertelig takk til Gabriela, Lorange Institute of Business Zurich,
JayKay Gallery og arrangør Rigmor Blattner for vellykkede
arrangementer!
KONTAKTINFORMASJON
Styre og arrangementsansvarlige
Styreverv
Leder
Navn / Adresse
Telefon / Mobil / e-mail
Lars-Kristian Bråten
Privat: 043 300 3403
Seehaldenstrasse 6
8802 Kilchberg
Anine Arntzen
Kasserer
Chamerstrasse 70 H
6300 Zug
Ole Jakob Skjelten
Styremedlem Limmattalstrasse 229
8049 Zürich
Rigmor Blattner
Styremedlem Route de Chesselaz 1
1867 Ollon VD
Audun Boerve
Styremedlem Rue de La Fontaine 8
1094 Paudex
Terje I. Wølner-Hanssen
ArrangementsHauptstrasse 40
ansvarlig
5212 Hausen
v/Kirsten M. Bessesen
Redaksjon
Glärnischstrasse 8 b
Binders’n
8132 Egg
Mobil: 079 409 8671
email: leder@norgesklubben.ch
Mobil: 079 138 5978
email: findernine@gmail.com
Mobil: 079 832 2976
email: olesk@pvv.org
Mobil : 076 438 1042
email: rigmor.blattner@norgesklubben.ch
Privat: 021 791 5785
Mobil: 079 210 2873
email: audun@boerve.ch
Privat: 056 290 1051
Mobil: 079 753 9577
Email: terje@hispeed.ch
Privat: 043 277 0460
Mobil: 076 348 1302
email: bindersen@norgesklubben.ch
Årsplan for Norgesklubben Sveits
Mai 2013 – desember 2013
En rekke arrangementer blir kunngjort på kortere varsel
per email. Hvis du ikke står på klubbens mailingliste, gi
beskjed til leder@norgesklubben.com
AKTIVITET
DATO
FOREDRAG VED PROF.
EGIL LILLESTØL:
Aurora Borealis-The
Northern Lights
Torsdag
15. mai 2014
ETH, Hauptgebäude top
floor room F1, Rämistr. 101,
8006 Zürich, kl. 17.30-20.00
Terje Wølner-Hanssen
17. MAI 2014
Lørdag
17. mai 2014
Nordiska Roddförening
kl. 11.00 – 15.00
Marit Studer og hjelpere
17. MAI-FESTMIDDAG
Lørdag
17. mai 2014
Haus zum Rüden
kl. 18.00
Terje Wølner-Hanssen
GENERALFORSAMLING
Torsdag
30. oktober 2014
Neumarkt
kl. 19.00
Lars-Kristian Bråten
NORDISK JULEBASAR
November 2014
Dato kommer
November 2014
Dato kommer
Nærmere info følger
Lørdag
22. november 2014
Restaurant Weisser Wind
Terje Wølner-Hanssen
Nærmere info følger
GUDSTJENESTE
JULEBORD
STED/ ANSVARLIG
Martin Luther Kirche,
Zürich. Nærmere info følger
Kirkeprogram
Hjertelig velkommen til sommergudstjeneste og
hageparty
Søndag 15. juni 2014
kl. 14.00
i Evangelisch-methodistische Kirche, Baden
(Seminarstrasse 21)
Gudstjenesten blir ledet av Øyvind Heggland
.
Christer Løvold sitter ved orgelet.
Etterpå blir det fest med grilling i hagen til Marit og Heiner. Austrasse 17,
Wettingen – 3 gåminutter fra kirken.
For å kunne beregne innkjøp etc., ville vi være takknemlige for en påmelding innen
torsdag 12. juni. Det er også mulig å komme uten påmelding, da bør en ta med seg
noe til å grille selv.
Om det er noen som vil bidra med salater eller noe til dessert, så er vi takknemlige
for det – og det ville være en fordel om vi får vite det på forhånd.
Det blir ingen ekstra skriftlig innbydelse til denne kirkesamlingen. Merk dere derfor
datoen nå. Vi vil sende en påminnelse til alle med mailadresse. Dere vil også kunne
se innbydelsen i Bindersen og på hjemmesiden til sjømannskirken.
Påmelding til:Marit Studer Andestad
Telefon 056 426 50 55/079 213 03 86
(Om været skulle bli dårlig har vi et alternativt lokale.)
Kontaktadresse:
Bente Köstinger, Bühlweg 2, 8810 Horgen.
Telefon 043 538 67 28 eller
079 655 58 09.
E-mail: bente@gmx.ch – Prestekontoret: Tlf. 022 740 04 33