Trøndersk ordliste - Verdal historielag

Trøndersk ordlest
Bind 1
Utvekkla tå:
Facbook-gruppa «Heimbrøggi oL' å uttrøkk...»
Redigert av
Kurt Evert Odin Stenbakk
nnn
Trøndersk ordlest / Trøndersk ordliste / Trøndersk ordbok / Trønderordboka
På Internett finns det ein masse nættsteda der det e lista opp trønderske ord og veindinga.
På Facebook e det også ei grupp som heite «Heimbrøggi ol' å uttrøkk. Trøndersk skreft å uttale.» Undertegnede har på vægne tå gruppa syjdd sammen eit Exceldokument der æ har dyjtta in ord og veindinga frå diverse nættsteda æ har googla fram på Internett. Datafila e langt fra ferdig, og har fortsatt nån døbbeltføringa.
Ordlesta vil heile tida bli oppdatert, men da språket stadig e i eindring, vijl ordlesta heiller ailder bli heilt færdig. Men feil og mangla, ska vi i fællesskap prøv å fjærn ætti
kvart. Uinner «ORDTYPE» e det ein del feil, men dét skyildes i hovedsak ein datamæssig sorterings-glipp tå uinnertægnede, som det tar tid å rætt opp.
På variablan e det sætt opp eit fijlter - og det ska ætti kvart bli ænkelt å sorter på aill ovenstående variabla - f. eks. betydningen av eit ord, ordtype… (KODE bli nok
fjærna, men det ferrænkle ein del når æ lægg ijnn/rætte opp ting.)
I Ark-fanan nederst på dokumeintet fijnnes variablan:
| INNLEDNING | ORDLISTE | Skjellsordbok | KODER | æksæmpla| Stedsnamn | Fornavn | Dyrisk | Ressursa |
- så du kain lett gå frå det eine arket te det ainnere...
DATAMESSIG SKALERBART
Reint datamæssig e dokumeintet lett skalerbart (utvidbart) - i ferrhold te eventuelt å lægg te nye arkfana, fleire nye variabla (f.eks. ein egen variabel om KOR i Trøndelag
ordet bli brukt/sagt, VARIANTA av ordet, OPPRIJNNELS, ja egentle ka som heilst ainner variabla som meir profesjonelle enn det vi e og ønske, og trøng ferr å katalogiser
eitt ord/ordtrykk, og vijl bruk tid på.
HJØLP TE Å OPPDATERE ORDLESTA
Dersom du ønske å hjølp te å oppdater ordlesta, kain du ta kontakt med undertegnede på kurt.evert@live.no. Ordlesta e også lagt ut som PDF-fil, men dein vijl itj bli
oppdatert lik oft som Excel-fila.
FELLESPROSJEKT
Ordlesta hen e kanskje dein første som overhode e laga som eit stort felles prosjækt, der aill medlæmman i gruppa e med å lage ijnnhoildet! Så dæffer blir i hovedsak
heiller itj nån enkæltpersona kreditert (unnjtatt uinner 'æksæmpel ' der det e litt længer utgreinga og dæffer litt meir ætterrættele å skriv kæm som har kymmi med det.
Men takk te aill i hop! Uten dåkkers store kunnskap og innjsats , inga omfangsrik ordlæst - ei ordlest som også ferhåpentlevis vilj vårrå med på å dokumentér ord som e i
færd med å bli bort frå daglitalen ruindt omkreng i Trøndelag. Eillers har æ det enormt arti når e «rappe» teng på Face-booksida vårres eiller kopiere go'e ord, begrep og
veindinga. Æ håpe at aill ainner som bidrar med stoff har det lik artig som æ har det!
SØKEFUNKSJON
I PDF-fila søke du ved å bruk Cntr + F-tasten
I Excel-fila kain du både sorter og søk ved å bruk Cntrl +H-tasten
UNNGÅ at ORD BLI TATT OPP FOR MANG GÅNGA
Fer å unngå at vi får ailt fer mang repetisjona av oL, e det lov å sjå i ordlesta først! Du kain også bruk søkefunksjon som Facebook tilyr. Ol det står lite og ingenteng om,
må du gjern ta opp. Ol det står my om, e godt dækt og e itj så viktig å ta opp. Det e lærerikt og deffer heilt greit med repetisjona, men det kain lett bli kjedele fer mang at
såmmå ordan går igjæn heile tia! Så ta ein kjikk i ordlesta først. Kanskje sjer du nå som du e uenig i, feil, vil ha in, ber/ainner ferklaringa på også!
såmmå ordan går igjæn heile tia! Så ta ein kjikk i ordlesta først. Kanskje sjer du nå som du e uenig i, feil, vil ha in, ber/ainner ferklaringa på også!
Å LÅVVÅ MED ORD
Æ vilj avslut med ein slags omskriving tå Sylfest Lomheim, profæssor i filologi: Ordan e ueindelige son som dæm variere: dæm e korte og lange, vage og presise,
høytidele og arkaiske eiller kvardagsle og simple, vanlige eiller skjeldne, vænnlige eiller fiendtlige, tradisjonælle eiller nye (heimbrygga…) norske eiller innjlånte
fræmmedord … Vi har politiske ord, ideologiske marskøra, tomme frasa, rammanes formuleringa, ramme alvor, humoristiske ordspæll, språkle hjærnevask og uferståele
tåkeprat...
Matematikk e eit viktig språk, spesielt der 'vanle' språk bli fer omtreintle. Dæffer brukes det taL og bokstava som ein konsekvens av at my med nødveindigheit må/bør
uttrøkkes heilt æksakt. Språk som vanle kommunikasjon meillom følk kain ailder bli nå fer mænneska som gjern vilj ha A4-løsninga eiller eit fasitsvar med tri streka
uinner. Språk e ailt det i meillom: glede, feruindring, historie, tap, overraskelsa, nye veindinga, seier, nytels, framtidshåp og sorg… Språket e det vi levve i og tå - og med!
Og språket vårt (trøndersk) ska vi ta vare på, vårrå stoilt tå – og bruk!
Kurt Evert Stenbakk
(OLinnjsamlar)
kurt.evert@live.no.
Oppdatert :
24.12.2015
Facebook:
https://www.facebook.com/#!/groups/349124585138374/
Ord
1 bismerpund
1 daler ( også dollar)
1 foL (foLing)
Betydning / synonym…
= 6 kg, fra vektenh. «bismer» Sjå 'bøsmar'/'bøsmer'
myntenhet i flere land, DK, Norge: daler, rikstaler
en mengde (ikke eksakt), ein fang ved, porsjon ved, høy…
i bruk / æksæmpel / forklaring / merknad
«pund» (1/12 bis. = 500 g) og «mark» (1/24 bis. = 250 g)
daler va hovedmyint i Danmark frå 1537 og i Norge frå 1544
ein fol med ved ([det du fekk med i heinnern] vatn [i bøtta])
kode kjønnordty
mvl n
s
mvl m
s
mvl
f
s
1 heiltønn
1 hælvtønn
1 hærning
1 linestamp
1 marsk
heiltønne. Sjå 'tønn'
halvtønne - 57 liter
½, halvparten (omtrentelig; ein halv gris, lam, sau..)
= ca. 250 angler
eg 'merkestrek på en bismer') vektenhet : ¼ kg. (Mark var
også myntenhet i Norge og Tyskland). Nån sei også
'mårsk' - eitt mårsk kaffe
heiltønnan va på 114-117 liter
hælvtønnan va på 57 liter
æ ska å kjøp med ein hærning gris
linestampan vart laga ved at ei tønn vart delt i to
før va det va vanle at følk kjøft umyLLi kaffe i butikken- i så og så mang
marsk - dærætti mått du sjøl måLLå opp kaffen i ei kværn. I dag får du
sekkert kjøft kaffen på såmmå måten i spesialbutikka. Æ va 15 marsk da æ
kom te.
Før atet sa mang 'ein milli' om ein millimeter.
En pel utgjorde da 1/4 pott eller ca. 0,24125 liter som omregningsenhet. I
dag regnes pelen gjerne som 2,5 dl. Også 'trepelsflask', 'tripelflask',
'tripelaflask'
åtte potte rømme, fire merker smør…
Før atet sa mang 'ein santi' om ein centimeter. De hi snødd serska 10 santi
i natt.
vekten av ei skjeppe sild eiller brisling ble regna lik 20 kg, men ble fra 1935
satt til 17 kg.
også brukt som medisinal vektenhet i Danmark
snes e my brukt i ferrbinnjdels med ægg
1 spesidaler va omtreintele 4 krona, akkerat
norrønt þumal. Angis med doble anførselstægn: " (20")
Ei og ei hæLv tørt = ei datter pluss seks = sju!
på norsk har vi 'ort', 'øreskyild' og 'ørten' (gånga) frå ordet 'ørte'. 1 ørte
bygg = 1½ tønne, 1 ørte hvete = 2½ tønne
ei 1/4 rengs tønn va på 30 liter, sjå 1 silljtynnj
ei 1/8 rengs tønn va på 16 liter
Det e nok mang variasjona av hva følk rægne som de klassiske «syv sortene
til jul» … Sjå eksæmpel fer ein oversikt over dein ulike julbaksten, eiller
dæm '7 sortan te jul'
Sjå meir uinner æksæmpel
mvl
mvl
mvl
mvl
f
f
m
m
s
s
s
s
mvl
f
s
mvl
m
s
mvl
m
s
mvl
f
s
mvl
m
s
mvl
f
s
mvl
mvl
mvl
mvl
mvl
m
n
m
m
m
s
s
s
s
s
mvl
m
s
mvl
mvl
f
f
s
s
mfd
m
s
1 milli
1 peL
millimeter, 1/1000 meter
Pel er en gammel måleenhet for volum. I tidligere tider
ble pel regnet som 1/4 juste eller en 1/12 bolle
1 pott
1 santi (sankti)
= 0,9651 liter
centimeter, (av centi-) 1/100 meter, symbol cm
1 skjæppe
rommål ved kjøp og salg av korn, men særlig av sild og
brisling = 20 l
ca. 0,171 mm, ca. 0,165 mm lang (målet har variert)
= 20, brukt my om egg..
= kr. 4,= 25,4 mm, 2,54 cm i metersystemet
= tylft = 12, 1 dusin. to tørter tømmerstokker = 24
(dansk) 1 ørte = 10 penninge eller 12 penninge
1 skrupel/skruppel
1 snes
1 spd.
1 tomm (tomme)
1 tort (tølt, tørt)
1 ørte
1/4-tønn
1/8-tønne
7 sortan te jul
7tallet (sju-taLet)
Heimbrygga ord...
1/4-tønne (fjerding) - 30 liter
(åttring) - 16 liter
«de 7 sortene til jul», syv slag, småkakene, søt-kakene,
kaffebrødet vi ofte baker til jul - og nyter!
det magiske tallet 7 -syv
Side 5 av 708
tlo
Heimbrøggi ol'...
abakLe (abakLi)
abbeler (opp):
Abel
aber
ablegøya
adel
adele
adjektiv
adjø!
adjø! Og takk fer mæ!
adonis
adsjellig
adverb
affál
aftes
ager
agg
agger
agn
agn
agn
agnfaut
Heimbrygga ord...
vrient, tungvindt, komplisert, arbeid som ligger vanskelig
til (f.eks. rør bak ein vask), tungvindt å komme til et sted;
bøklåt å kom te… 'kjølkåt å få te'
starte på nytt, ta seg sammen, prøve på nytt.
Forvanskning av å etablere?
Adams og Evas eldste sønn, bror til Kain, han som drepte
(slo i hjel) Abel; 'sabla slåsskamp'
hake, men, ulempe, uheldig forhold, overført: noe bak
dét, ein snubbeltråd
ablegøyer, (da. abeløyer 'apeløyer' og gøy)
adle, gi adelig rang (adle, adla, hi adla.)
adelig, fra adelen, av adelig byrd
ord som karakteriserer et substantiv og pronomen og som
kan gradbøyes - og bøyes i kjønn og tall. Noen adjektiv får
mer og mest i stedet for gradb.
når ting e abakle, da e det vrient, prakki, komplisert, kjølkåt, trasi, vanskele,
ijnnfløkt eiller bøklåt og få det te. Dæm sei 'abakli' oppi Li. Snl.no: avbaklig:
avsidesliggende, utilgjengelig; vrient, vrangt.
brukt om å start nåkkå; ta sæ sammen, prøv på nyjtt, vart muligens brukt
for læng sia i Mosvika/Måssvitjen.
Kain å’n Abel sloss om en sabel, så kom`n Noa og høgg ti dæm kloa. Mæn da
kom a Ruth, og da vart e slutt!
Det e eit aber å ha men og ainna lyta. Det e minnjer aber å vårrå trønder i
Oslo. Ganske populert, det ska æ sei!
når vi gjær ablegøya gjær vi spilloppa og finnj på artige påfuinn!
arbeide adle mainnen, sa direktør'n og tok langhælg!
dæm som e arve gods og guill og rettigheta, e adele
karakteristikkan te adjektiv e sånne teng som størrels, vækt, farge, utsjåan,
om lukt, smak … og adjæktivan kan gradbøyas (positiv, komparativ og
superlativ); tjokk, tjokkar, tjokkest og meir og mæst...
ha det bra, farvel (far vel!) , sjå nedenfor
«Adjø! Skjer dæ te vækkan!» (fra fr eg à Dieu 'til Gud; i Gud i vold') Æ gir
mæ over (i guds vold)! Spansk: Adios (Adios Amigo!)
adjø og takk for meg, ofte sagt når noen ikke orket mer,
«Hain sa adjø og takk fer sæ» - vart brukt om det å slut med nå, trækk sæ
ga opp noe, sluttet med noe
frå nå.
Adonis var berømt for sin skjønnhet var Afrodites yndling. Bli du kailt fer ein 'adonis' har du nok draget på daman! Adonis' motpart i
Mang kvinnjfølk legg langflat ætti sånne…
nørrøn mytologi va Balder kjeint fer lys, skjønnhet, kjærlighet og lykke.
http://no.wikipedia.org/wiki/Adonis
Mang 'adonisa' veit det sjøl når dæm sprade ruindt og vise sæ fram fer
daman…
atskillig, ganske mange, ikke så få
det va adskjellig mang på martna'n i år. Hu hadd adsjellig my pæng!
ord som er underordnet et verb, et adj el. et annet adv,
mæst vanle adv e gradsadverb, stedsadverb og tidsaadverb. I sætningen
og som sier noe om grad, måte, sted eller tid…
«han kom baklængs, e 'baklængs' adverb.
ta farvel med (begravelse)
Sjå 'begravels, 'affál, 'avfaL', 'likfaL'
i går kveld
Sjå 'i aftes'
agere, spille som, late som, agere en rolle som
æ agere itj, æ e son!/Koffer læss du som om du meine…
motvilje, antipati
koffer e du uvænnli mot mæ og har ein så agg!
agere, handle, spille som, late som
tru det som du vilj, men æ aggere itj, æ e son!
agn; lokkemat; mark, flue, blåskjell, kjøtt, fisk
bruke du marsk eiller blåskjellj som feskagn?
agne, bruke agn til fisk/å fiske
ka e det du agne med du når du feske?
avfall etter tresking.
Sjå ''trøsking', 'korn'
agnfauten va den som hadde jobben med å ta unna
det va æ som va agnfauten når vi trøska. Sjå også 'mskinering' uinner
agnene når det vart trøska. sjå 'trøsking'
æksæmpel
Side 6 av 708
ay
adj
hs
v
rfm
egn
sam
n
s
hs
sam
sam
m
s
v
adj
spr
n
s
hs
int
hs
int
sor
m
s
adj
spr
rfm
tpe
hs
hs
hs
fjf
fjf
lb
lb
n
s
v
n
n
n
v
s
v
s
s
s
m
s
m
Heimbrøggi ol'...
agnkuse
agnmainn
agnskjell
agnætt (agnét)
agursk
agursknyittj
ailder
ailder (ailler)
aildersgreins ()
aill hi ei bleim å blås
på!
aill i hop
aill min dag
aill på gåla
aill sin dag
ailldeles
ailldeles frå mæ
ailldeles ikke
ailldrigen
ailler
ailler føst
aillervoLin
(ailldervoLin)
aillstass
ailt e såre væll
Heimbrygga ord...
som ovenfor
som ovenfor
agnskjell til å agne med
liten mørk bekkørret/auri
agurk, cucumis sativus, 4. mest dyrka grønnsaken i
verden, etter tomater, kål og løk. Kjent i bibelen og fra da
den romerske keiseren Tiberius ville ha agurk på matfatet
hver dag - sommer som vinter!
agurknytt, agurknyhet; sommerstoff i avisene, med d¨rlig
journalistikk, lite nytt og nyttig stoff (avisene bærer preg
av at det er ferie - også på Stortinget, i politikken og blant
mange av rikssynserene og sam-funnsdebattantene)
det va æ som va agnkusa når vi trøska.
det va æ som va agnmainn' når vi trøska.
æ ægne med 'saindskjell'
agnætt e ein liten mørsk bækkauri vi får vess vi feske i små bækka.
Tiberius va vijlj ætti agursk og villja ha dæ kvar dag på matboLet - uansjett
årstid! Agursken har vyrti dyrska minjst i 3000 år i India. Agursk e vældig
godt - og fint som pyint på kakskiva. Så itj kom hen å gjørrå nar tå agurken,
da æksplodere som ein tomat!
agursknyheitan e oft skrivvi tå journaliststudeinta som itj har så my å fårrå
med einnu. Det e lite som skjer om sommårn, lite kjøtt og mein-ing i stoffet
og det e lite å ler tå det som står.Og da innjhoildet oft e like unøttig som
mang ei tid rægna agursken fer å vårrå, villja det kanskje itj fått plass i
avisan utafer feritia.
alder
ka e aildern din, om æ må be? Vi har aildersgreins hen på kinon.
aldri, aldri i livet, slett ikke, på ingen måte
ailder i livet, det vijll æ'itj!
aldersgrense
kolles aildersgreins e e ferr å kom ijnn på filmen?
alle har vi våre problemer (å stri med! ), meir psykologisk Ja, aill har vi vel våre sår og ting å stri med. Og det kan oft vårrå veldig godt
einn fysisk meint
å ha nån t å blås på den bleima!
alle sammen
kom hit, aill i hop!
gjennom hele livet
der har æ bodd i aill min dag, og son vilj det vel bli i fortsættelsa òg.
alle på garden/gården
aill på gåla daua uinder svartedauen.
gjennom hele livet
der har dæm bodd aill sin dag
helt, fullstendig
e du ailldeles på styr?
satt ut, ute av balanse, forlegen; pinle berørt
Æ vart ailldeles frå mæ, sjå 'bryiddj' (og 'balangsert')
aldri!, slett ikke, på ingen måte
ailldeles ikke, e du heilt på styr! 'Toskhau'!
aldri
ailldrigen i livet, det vijll æ ikke!
aldri
ailler i livet, det gjær æ ikke!
aller, helt først (spøkefuillt heite det veL sæ at E-versket
«Hain vart ailler føst! æ e sååå stoilt tå'åm!» (Ailler føst sa Gud «Fiat Lux!» og elektrikera kom først og ordna lyset…)
og det ble det; lys.
drar på årene, er blitt slik (gammel): gammelmodig;
«Men æ bli ailler aillervolin, æ!» Fer æ e ung te sinnjs, og vilj opp-låvvå
'preget, tatt av alderen; gammel av sinn, vesen;
'trassaillern' på nyitt. Ja, det vilj nu æ, hvertfaill!» «Nån bli ailder ailldervolin
alderdommelig; «Nån dreg på åran, og hi vyrti ailler-volin». - men nån ainner e det heile livet!» Sjå 'nånn bli ailler aillervolin' og 'voLin'
alle steder; vi har ainnerstass, fleir stass, mangstass, nån
stass
såre; høg grad, veldig, eg: smertelig
Ainnerstass, fleir stass, mang stass(a), mangstass, nånstass... og sekkert
mang ainner plassa.
Når nå e såre vel e det vældig bra, og det e bra.
Side 7 av 708
lb
lb
fjf
mfd
m
m
n
m
s
s
s
s
bfg
m
s
sam
m
s
hs
m
s
adv
s
m
hs
tpe
lb
tpe
hs
adj
m
m
pron
s
s
s
adv
adj
adv
adv
adv
adv
hs
adj
naf
adv
adv
Heimbrøggi ol'...
ailt med måte!
ailt med sæ
ailt med sæ
Alt med måte, av (norr máti, fra lty mate, eg 'mål').
passelig mengde el. grad, måtehold, grense
1. så vidt, med nød og neppe, på hængende håret
ailt sea
ailterert
2. i sin alminnelighet (Byneset), totalt sett, alt under ett,
alt i alt, over det heile, fullt og heilt:
helt siden
alterert, fra senlat. alterare 'endre'), opphissa, oppskaka
aindbært
aindørri
aindårråain dår
ainjsinn (ainjsinnj)
ainn (puste)
ainn sett
ainn sin
ainnakvar
kaldt å puste ute (slik at pusten vises)
skispor frå den tid de brukt ei lang og ei kort ski.
andor/andår er den korte frasparkskia …
være oppmerksom (mang måta å skriv det på!)
pust, ånde, betyr 'ande', 'pust', 'vind',
en annen(s) sitt, uvedkommende
en annens, uvedkommende
det, annenhver; annakvar, (norr. annan hverr)
ainnamainns
ainnan sett
en annens
andres, noen andre sitt
ainnberr
ainndan
ainndåggå
ainndåggåsamt
vrang, vanskelig, men også;
andre juledag; ainndan jul og ainndan påsk
de som hadde travle dager, var i ainndåggån
Å hå, og kjenn ansvaret, og få tinga gjort!
ainneggel
ainner
ainnera
ainnere
ainnerledeslainnet
negleflis, hudfliser eller hudsprekker
andre
nummer 2 (hunkjønn)
alle de andre/aill ainneran
anderledeslandet
ainnerledestænkanes
annerledestenkende
ainnern
ainnerstass
nummer 2 (hankjønn)
andre steder
Heimbrygga ord...
ailt med måte - sjøl måtehoild!
Det e alt med sæ det! ( bærre så vidt det går) :«Ja det eh ailt med sæ ætt æ
hængihop, ja æ må sei æ e illjt røynt.»
"totalt sett" - "alt sett under ett" ble det ein vællykka feiring i går. over det
heile, fullt og heilt: "kjerringa va trill roinn, alt med sæ
ailt sea tidenes morgen hi det virri ufred og krig på jorda!
Vess du e ailterert e du litte oppskjørta, opphissa, oppskaka.
det va kaldt og andbært å pust i morges
Sjå 'indårråain dår' uinner æksæmpel
… man hadde i tidligere tider, skliskia va længer. Sjå æksæmpel
også 'ainsinn'; ein kain vårrå 'ainjsinn' eiller 'oainjsinn'/'uainjsinn.
trur nok det e mang som vilj skriv det 'annj' òg.
dein eines brød, dein ainn sett brød.
det e nån ainn sin sko
ainnakvar rækk ska stå, sa lærerinnja og satt sæ. Ainnakvar vækka bur æ på
hotæll. Ainnakvart år feire æ jula i Spania.
ainnamainns eiendom ska du'tj bruk uten lov
«Vess det itj e dett, må det vårrå nån ainnan sett (ainn' sett.) Kanskje det e
mett?»
som er så kald at anden (pusten) lett synes,http://goo.gl/xGHBmt
ainnda'n e det fæst oppi greindehuset, aill kjæm!
dæm som hadd travle daga, var i ainndåggån; travel H. M. (Iversen)
ainndåggåsomt/ainndåggåsamt kailles det når ein hi ansvar ferr å gjørrå
ting, særle te eit vess klåkkslætt
ved naglerota
hs
m
s
hs
adj
hs
adj
adv
hs
adj
naf
si
si
hs
hs
sam
sam
adj
adj
v
pron
pron
pron
sam
m
s
hs
tpe
m
s
adj
adj
pron
tlo
«Det er langt dette Anderledeslandet. Nordover, nordover uten ende.» Rolf
Jacobsen
æ har bestaindi virri ainnerledestænkanes.
tredjen va du, ainnern va æ. Føssten hi vi glømt.
Ainnerstass, aillplass, fleir stass, mang stass(a), mangstass, nånstass... og
sekkert mang ainner plassa.
Side 8 av 708
nbf
s
adj
naf
adv
Heimbrøggi ol'...
ainnfeL
«de va nå te annfel», «hu e så i annfelån»
hast, sjå http://goo.gl/xGHBmt
ainnfeLåt
Ivar Aasen: Av ande=pust og falen=redd; urolig, masete,
andpusten, ha det travelt, stressa. utålmodig, også
ainnføttes (annjføttes) andføttes, omskåttes, 69-stillingen,) når to personer
ligger i samme seng og den eine snur beina; hi fotan kvarsi
ainnguLin (annjguLin) tverr, egen, vrang, vrien, brysom. (Ein kain nok også skriv
det som 'ainnguLu', ainnguLåt, annjguLåt'...)
ainnjføtes
andføttes,med føtene mot kvarandre, når to personer
ainnjliar
annerledes, forskjellig, ulik
ainnjsamt
travelt
når du e ainnfelåt, har du det travelt og e kanskje kortpusta og utølmodig,
urole og masåt. Sjå meir uinner æksæmpel
Når ein ligg i 69-stilljingen / ainføtes / ainnføttes / omskoftes / omskåttes /
omskærves, bli det plass te fleir i såmmå sænga. Akkurat som sardin i
når du e 'amplei' og har nok å stå i med, fullt opp med nå', - og stresset og
maset bli negativt, kain du også bli tverr, egen, vrang, vrien, brysom;
snur beina såmmå lei som ainner'n har hauet, ailtså son at dein eine har
i Namdalen e det mang som sei 'ainnjliar' ferr 'ainntjles'
æ hi då sainnsamt at æ itj har tia te å skyinn mæ!
ainnjsætti! (ainnsætti!) gi akt for! Se etter! Passe opp for! Holde øye med
ainnjåggå
stresset, masete, oppkava, opptatt med nåkkå
opptrer mæsti bydeform (imperativ): Gi akt på!, Håill eit auge me!, pass på!,
Vess du e ainnjåggå, jåggå du ætti ainna (pusten)
ainnkafft (ainnkaft)
ainnmasanes
hektisk, urolig, travelt, kavåt, stressåt, masåt… Mang
skrivemåta; annjkaft/annkaft/ankaft
stresset, masete
Du ande/puste tungt når du e ainnkaft: hektisk, urolig, travelt, kavåt,
stressåt, masåt…«Æ e så ainnkaft at det hi'tj tia te å svar på'e.»
du e så ainnmasanes, nei bærre mas og kjas med det!
ainnpust
tung pust etter en kraftig etter anstrengelse
æ fekk ein så ainnpust ætti æ sprang opp aill trappin i eit jafs!
ainnpustin
ainnpuståt
ainns (ainnse)
ainnsa
ainnsemd
ainnsimillåm
ainnsin (på)
andpusten, tungpustet, overf: hektisk, oppjaget
andpusten, tungpustet, overf: hektisk, oppjaget
legge merke til, bli oppmerksom på, 'ainnsin'
la merke til, la mærske te, ble oppmerksom på
urolig
helt uten tid
oppmerksom, åndsnærværende, tilstede, følger med i
timen
du e så ainpustin! Ka har du gjort?
ka e det du e så ainnpusten og oppjaga fer?
hain ainnse teng før vi merske nån teng.
æ ainnsa 'a læng før hu såg (la merske te) at også æ va te stess.
sjå Sjå http://goo.gl/xGHBmt
ainnsjett (ainnskjett)
ansett, ein som nyter alm. aktelse; respektert
ainnspå
ainnstøypinga
passpå, vær oppmerksom på, passpå
stesøsken; mine og dine barn - dæm som bli bragt inn i ei
nyttj forhold (ækteskap/samboerskap). Ivar Assen skreiv
'andstøypingar' i Norsk Målbunad
Heimbrygga ord...
du e oppegåanes og ainnsin og følle rimele godt med på det som skjer
omkreng dæ. «Vess du e litte ainnsin, viNN du å sjå'n feiNN haiNN
fersviNN!» (P. O. Molberg)
e du ainnsjett e du godt likt og nyt oft respækt. Hu e ainskjett som å vårrå
snillj og god…
ainnspå at du får med dæ passet når du fer i mårrå!
annjstøypinga e stesøsken. Dæm går oft arm i arm som 'ækte' søsken, men
e frå ein ainna 'støyp' og e dærmed eg. itj i slækt; stesøsken. Sjå også
'armstaup'
Side 9 av 708
hs
m
s
hs
adj
hs
adv
hs
adj
hs
adv
adj
hs
adv
hs
adj
hs
adj
hs
adj
hs
adj
hs
m
s
hs
hs
hs
hs
hs
adj
adj
v
vp
adj
adv
hs
adj
hs
adj
v
fam mbf
s
Heimbrøggi ol'...
ainnt om
travel, anntj om; det haste
travelt 'ha aint om', 'det e aint om det'. Sjå http://goo.gl/xGHBmt
ainntless
annerledes, forskjellig, ulik
på ein ainnan måte føle æ hain e litte ainntless i dag.
ainntlessar
komp. av annerledes, forskjellig, ulikt
på ein ainnan måte føle æ hain e einnu ainntlessar i dag.
ainntæft
tett i nesa, tett i nassin, tungt for å dra pusten
æ vart så ainntæft og fekk problem med å dråggå pusten
ainnvinn
travel, strevsom, annsam –
men også brysom, mødsam, Sjå http://goo.gl/xGHBmt
akan
Aker Verdal'n
Akertɛpen (Akerteipen, Kværnerakka bakka bonka
akkar
akkar
bry seg om
Aker Verdal (Kvaerner Verdal - Kværner Verdal)
Akerteipen (Kværnerteipen) tape, klisterbånd, limbånd
som dem brukte på Aker Verdal, nå Kværner Verdal.
barneregler (barneræggel/barneræggla)
akevittdram
tiarma blekksprut (Todarodes sagittatus)
akkedas
akkedering, drøfting, ein trette, disputt: Når ein akkedere
om pris, da bli'n enig om/ferrhaindle om
pris/betaling/akkord.
diskutere/ha drøftinger (om)/prute (seg fram til enighet):
akkordere), akkedere om betalingen
akkeder
akkelkul
akklimatiser sæ
aksel - aksla
aksel sæ
akselfjøl
akslott
akt dæ!
akt sæ
aktan
Heimbrygga ord...
hs
adj
adj
hs
adj
hs
adj
ka hadd Verdal'n virri uten Aker Verdal'n - bærre ein aker?
sam
Brukes te ailt? Itj te å ta opp lyd med, vel? Men nu e det teipa (lagra på
vku
data'n) at «Akertɛpen' kuinn næsten brukes te ailt. 'Kværnertɛpen' e sekkert
akka bakka, bonka rakka, ækla mækla, sjång dång, filli fång, issa bissa, topp! bvl
I Sparbun sei ungdoman «ein akkar» om ein akevittdram
mfd
du e aill plass samtile, du e som ein akkar
dyr
sjølve samtalen e ein 'akkedas' - ein 'kjøpslåingssamtale'. det vart litte
akkedas om det! Det e my akkedas ifm lønnsoppgjøra. Nån bruke 'akkedas' i hs
meir positiv ferstand: om ein vanle samtale.
Så akkedert vi, så drakk vi, så akkedert vi igjæn... Men te slut vart vi enig om
prisa, lønn og tariff! «Å akkeder med ein egenpåle, e itj ainntlessar einn å
sam
prøv å spiker gele på veggen.»
ankelkul (malleol). Sjå hysjilom. Sjå 'hikjilan' , 'åkkelkul' og det heittj 'akkelkul' utti Måssvitjen
ana
'hukkeLkuL'
vennes seg til, bli vant til, bli fortrolig med været
værsken mænneska, plainta og mang dyr greie å akklimatiser sæ helt te det
hs
veret vi oft har på vintjern i Norge.
skulder
ana
dra på akslene, trenge seg fram, breie seg.
skulderblad, akselblad
toppenden på korn band
pass deg! Vær forsiktig! Ta deg i akt!
pass sæ (passe seg)
bry seg om
slut å aksel dæ fram, det e itj fint å breis sæ son!
Sjå http://snl.no/skulderbladet
akt dæ fer ka du sei! 'Du må akt dæ!' Akt dæ, faren min e myyyy stærskar
Side 10 av 708
adj
hs
ana
lb
hs
hs
m
s
m
s
m
s
m
s
v
m
s
v
f
f
n
s
v
s
s
v
v
Heimbrøggi ol'...
akterspeilet
al (a:l)
ale sæ itj
alkis
alkoholpåverska
alljskens (aillskens)
allrin
almennveien
aLmænning
alo
aloi
alt me sæ
alterert
alvårle
alvårle sjukdom
am
Amerikaner
speil akter på en båt, overført: rompa, bakenden (helst
negativt!)
lage renner for nepe og potet;
passer seg ikke, høver ikke
alkoholikar
alkoholpåvirket, bedugga, fuill, sørspa fuill…
allslags
gammel
hovedveg gjennom bygda
allmenning, felles areal, område med felles/allmen
bråk, kommærsj, leven, sjau, styr, spetakkel, roping,
kauking… av 'halloi'. Sjå 'lage aloi'
bråk, kommærsj, leven, sjau, styr, spetakkel, roping,
kauking… av 'halloi'. Sjå 'lage aloi'
berresåvidt
(fra lat. Alterare: 'forandre'); berørt, oppskaka, opp-jaga,
forfjamsa, oppskjørta, forvirra og litt usikker, sjå 'vårrå
oppidi'
alvorlig
alvorlig sjukdom, ofte dødelig, kreft, kols…
stor tønne
kortspill, med 3, 4, 5… spællera, der det gjailt å få flæst
stekk og dein som byddj mæst fekk vælg tromf
Ammerikakoffert
Amerikakoffert. Store nesten uhåndterlige kofferter
amp
ampen
amper
ampin
amplei
ampstekk
bry, møde, strev, mas
innpåsliten (ijnnpåsliten)
snarsint/utolmodig, bråsijnnt, krakilsk, irritabel
masete, hastig, utidig, utålmodig
arbeid, strev, nok å stå i med, nok å stri med, fullt opp også fånyttes arbeid
person som maser, maskopp
ampåt
masete, hastig, utidig, utålmodig
Heimbrygga ord...
du e så brei over akterspeilet at æ itj har godt nok sidesyn te å få med ailt!
ale opp: fø opp, dyrke
Det ale sæ itj for småonga å vårrå oppkjæftig mot vaksinan.
det e itj så ænkelt og bærre å be ein alkis om å slut å drekk
Sjå 'animert eiller fotlaus' uinner æksæmpel for mang synonym
motsatt privat gårdsvei
Allmenningen i Veita på Verdal'n e minnjer einn Torgallmenningen i Bergen,
Det vart søyi te alo og hurramæ-ruindt! 'Allo 'allo! René! Sjå 'åill' eiller 'ållj'.
det vart søyi te aloi. På bokmål 'halloi': Sjå 'åill' eiller 'ållj'
når ein bli angtrert/alterert, bli'n berørt på nå vis, næsten så ein meste
kontroll'n eit aublekk. (sjå 'æ vart oppi gap' og 'angtrert')
det va da alvårle te leven på dåkk, unga!
«Ka'n daua tå? Det va vesst itj nå alvårle!»
sjå ämrål'
ein fordel med amerikaner va at det ikke va vanskeligar einn at main kuinn
spæll det på stiganes promille. Amerikaner va karnskje artigst når du va 4
spællera.
mang brukt store Ammerikakofferta når dæm dro te Amerika. Æ har to
pyinteamerikakofferta. Plass te my rart i dæm òg.
En ampin bansong er en masete unge.
koffer e du så opphissa og amper?
du e så ampin (sjå 'hastig te sinnjs')
amplei ska vesstnok vårrå i slækt med engelsk employ, fransk emploi. Sjå
'annjgulin' og 'amplei' uinner æksæmpel
ana
ay
hs
sor
hs
nbf
s
v
v
m
s
adj
adj
hs
adj
mbf s
s
sam m
hs
m
s
hs
m
s
hs
adj
hs
hs
vku
f
adj
adj
s
trm
f
s
hs
hs
hs
hs
m
s
adj
adj
adj
bvl
hs
sor
du e ampåt som ei maskråk og kjåkrauv
Side 11 av 708
hs
adj
f
s
adj
Heimbrøggi ol'...
amrål
0): person som skal kara til seg, eller som er urolig
… rastlaus og skal legge seg borti alt, sjp neafer…
amrål
1): iherdig pers. 2): en som er om-seg , vet å karre til seg.,
3): grådig, gjerrig 4): urolig, rastløs, 5): som legger seg
andpusten
negleflis, hudfliser eller hudsprekker
søvnløs, også ivrig, (om vind: vedvarande …
skispor
holde båten i ro på samme plassen under fiske
angle, fiske med
angle, fiskeangel,fiskekrok,
meitemark
litt for lite, ikke heilt tilstrekkele
angerfuill/angerfull
alterert (fra lat. Alterare: 'forandre'); berørt, opp-skaka,
aniskringle , du hi vel hørd om Thomsenklenger?
likskue, (spørre-)undersøkelse gjerne i dagsaviser
barneregle
ankerdram ble tradisjonelt servert gjestene i det de hadde
ankret båten og kom i land (etter en slitsom seilas)
ein 'amråL' e ein som e sleip som ei åm - så armodig at hain jukse med
vokalan og hi mesta ein bokstav ('r'n), og som råle med sæ (raske med sæ) -
andfådd
andnæggel
andvak
andæri
andøve
angeL
angeL
angeLmarsk
angermonn
angervolin
angtrert
aniskrengel
anke`t
anker i makkedinkeri
ankerdram
ankerspeilet
annar
annbær
annimert
rompa
navnet på kortskia da det va ei kort og ei lang ski
så kaldt at pusten vises
av anima 'pust, ånde; sjel') animert, berusa, pussa, lett
animert, opprømt; ganske my animert…
annj ()
pust (av ande; puste)
annjblæst
andpusten (av å ande [puste]), trangpusta
annjfelåt (ainnfelåt)
Sammenhæng med ann; puste og sammenhæng med
speint/strængt som ei fel, og puste tongt - når ein e
stressa; Utålmodig, urolig, masete...
annjguLin (ainnguLin) tverr, egen, vrang, vrien, brysom. (Ein kain nok også skriv
det som 'ainnguLu', ainnguLåt, annjguLåt'...)
annjsamt
Heimbrygga ord...
travelt, ha det travelt, sjå 'annjfeLåt'
ved naglerota
… som ikke stilne (heilt)
å andøv får flestan te, men du må både hammel og ro.
ka e det du angle med, marsk eiller sluk?
av tysk: angeln, kolles angel e det du bruke
æ angLe med angelmarsk
ka e du så angervoLin fer? Henne tøLe-veL dagens lys!?
når ein bli angtrert/alterert, bli'n berørt på nå vis, næsten så ein meste
På Verdal'n va/e Thomsen-klenger et begrep!
På avisspråket sier dem anke`t vess dem går ut på gata for å interjuv 3 på
Anker i makkedinkeri så rompa te gallerinne makke rikke rero
har du smakt «Tautra» ankerdram? vi fekk ås ein framkommar ætti vi hadd
ankra opp og gått ilaind. På ængelske båta fekk dæm vesst ekstra
romrasjon når dæm ankra båtan.
Sjå 'Aindårråain dår' uinner æksæmpel
«Mang skjønne itj tægninga når dæm e litte animert og oppføre sæ som ein
tægneserie-figur.» På Verdaln e du 'ly' når du e animert.
så læng æ har ainnja, så e det veL liv i mæ.
du e så annjblæst i dag, ka har skjedd?
når du e annjfelåt, kortpusta og utølmodig, urole og masåt, bli det kansje'
slarskåtarbeid' som bli resultatet. Sjå 'annjguLin'
når du e 'amplei' (har nok å stå i med, fuilt opp med ting) - og stresset og
maset bli negativt, kain du også bli tverr, egen, vrang, vrien, brysom..., ja
ainnjgulin…
ailt e så annsamt/ainnsamt, men i dag så skyilde vi på tidsklæmma…
Side 12 av 708
sor
m
sor
m
s
hs
ana
m
adj
s
si
n
s
v
dyr
m
f
f
m
s
s
adj
adj
s
s
mfd
m
s
si
naf
m
s
adj
hs
mfd
bvl
hs
adj
f
s
adj
hs
adj
hs
adj
hs
adh
Heimbrøggi ol'...
annjsless
annjt ()
annløgd/annlekt
anntint
anntj om
anntæft
anplei
ans ()
ansektet
ansektsmask
ansimellom
anstrængels
antjless
annerledes, forskjellig, ulikt
travelt
flirfuill (flirfull)
travelt
travelt
tett i nesa, tett i nassin, tungt for å dra pusten
sysselsettingsarbeid
merke, legge merke til, få med seg
ansiktet
ansiktet
oppnådd
anstrengelse, møye, besvær
annerledes, på en annen måte, forskjellig, ulik
antjless
antjlessar
antyd' (a:nty:d(
ap ()
aparta
appelér
som skiller seg positivt ut
Komp. av annerledes, forskjellig, ulikt (Frosta)
antyde, sikte til
herme etter, ape etter
utmerket, særlig bra
appellere, appelere til følelsene, vende seg til noen med
bønn om medhold
Apps /Apper
applikasjoner (dataprogrammer )for Windows 8
appæll
appell; kort, inntrengende offordring
apstekk
en som aper etter andre
arbe på fastan hjart
arbeide før ein har spist frokost
arbeidsfølk
arbeidsfolk, arbeiderklassen, lønnsarbeiderklassen
arbeidsjarn
rivjern, dyktig til å arbeide, kanskje litt autoritær og
bestemt, men flink og duganes kjærring.
arbeidsoft (arbeidsøkti) arbeidsøkt; formiddagsøkta, ættermiddagsøkta, nonsøkta,
kveildsøfta. Sjå 'forsoft', 'langøkt' og 'økt'
arbeidsstytj
arbesjarn
arbeskraum
arbesstykkj
Heimbrygga ord...
arbeidsstykke, godt stykke arbeid, godt jobba!
arbeidsjern, litt av et arbeidsmenneske
heller lite arbeidsom person!
et stykke (godt) arbeide; arbesstykj, arbesstytj
det e litte annsjless å bu i by einn i Vera
æ vart så anntæft og fekk problem med å dråggå pusten
adj
adj
adj
hs
adj
hain e så fuill at'n anse ingen teng.
Æ vart så 'raulætt' i ainnlæti/annletet
hs
v
adj
det kain vårrå ei anstrængels å bli flinkar te nå. Men som oftest e det værdt
det! Fer med my møye og stort besvær, så få vi det te mæste!
hs
Du vart da så antjless når du kløpt dæ. Ja, hu kløpt mæ antjlessar hen
gången!
KK e eit antjless dameblad/Det e mæ ein antljes livsform
det som e einnu meir aintless einn 'aintless' e einnu antjlessar
slut å ap ætti følk! Sjå dæ i speilet!
æ prøvd føsst å appeler te præst'n, men hain vijlla'jt hør på det æ hadd å sei!
apper eiller apps vilj bli det nye norske oLet når det gjeild data
du har itj nå appæll fer mæ!
oft ein ijnnpåslitanes og masåt person
det e farle å arbe på fastan hjart. Ete frokost først!
vi flæstan e frå arbeidklassen, e som arbeidsfølk, og føle sæ fri.
drivanes kvinnjfølk/mainn; Eit skikkele arbeidsjarn te å arbe! Hu kuinn vel
vårrå litte autoritær og bestæmt, dein tøtta! Sjå 'rivjarn'
Dulsofta va te kl 12, nonsofta 12-16, og kveldsofta 16 -20. Også kaillt fer
fjøs, førmeddagsarbe, ættermeddagsarbe, fjøs, kveildsarbe. «Vi tok ein
pause mett i økta.»
vi fekk gjort eit godt arbeidsstytj i dag, itj sainnt? Sjå 'stytj'
hain hi bestaindig virri eit arbesjarn, ein arbesmaur
e du ein arbeidskraum, e du ein 'kraum' te å arbe!
vi fekk da gjort eit brukbart arbessstykkj i dag, òg!
Side 13 av 708
m
hs
s
adj
adv
adj
hs
v
hs
v
dai
sor
m
m
m
sam
n
s
s
s
v
s
sor
n
s
ay
f
s
ay
sor
sor
ay
f
n
m
n
s
s
s
s
Heimbrøggi ol'...
arg
arg
argas
argsinjt
armkvåle
armlæn
armo
armstainn
armstaup (armstøyp)
arnakk
arrin
arster
artekt
arter
artergryta
arterstuing
artersup
arti
artioL (artigoL)
sijnt, ferrbainna, sur
tirre, erte
tirre, erte
snarsinna
ermelinning (Hitra)
armlene
fattigdom, nød; armod
ka e det du e så arg ferr? Æ har itj gjort dæ nå'!
hs
adj
du kainn arg på dæ gråstein!
hs
v
«Ka e det dåkk argas fer da?»
hs
v
hu e argsinnt og hisse sæ sæ opp ferr ingenteng
hs
adj
Sjå 'kvala'
kp
m
s
æ like nu stola med armlæna bæst
møy n
s
fattigdom og nød kainn vårrå ænkelt å bårrå. Det e de sosiale ulikheitan i
sam m
s
nærsamfuinnet som e problematisk å takkel!
å gå arm i arm
å gå i armstainn
hs
m
s
ermeåpning; armhøl, runding på erme ved skulderen, hull I Trønderordboka, der står det at armstaup betyr armhøl. Gensern e tang i
kp
n
s
for arm på trøye ol.
armstaupa. Bør itj sammenblaindes med 'ainnstøypinga'
almanakk
Sjå 'ælnakkji'
m
s
arg, sint, sur, kranglete, hissig, gretten
ka e det du e så arrin, sintj og kranglåt ferr, din surpomp!
adj
erter, sjå 'arsterstuving'
mang i Trøndelag sei nok 'arter' og mang sei 'ærter'
mfd f
s
artig, moro (Oppdal, Støren), fra ty. egentlig 'av god art', Da bæie ho ore - slik som e: «Hainn æ arti, dæ va artekt. Artekt at dæ æ fler'
interessant; «huff, ittj nå' artekt å umgås slike mennesj.». ijnn e.» (A. Sæteren, Oppdal)
hs
adj
Ei dam sa: «Det va da artekt»
ert, erter (mang sei 'ei arter' i entall!) sjå 'blomster', 'erter' Det bli itj nå artersup tå bærre ei art. Vi sei ferresten 'ei arter' - itj' ei art'! Vi
mfd m
s
rusiner' og 'svesker'
sei heiller itj 'ei svesk', men 'ei svesker' og 'ei rusiner'!
ertergryta
mfd mbf s
ertestuing, erterstuing
potet, bacon og arterstuing e godt tilbehør, te my slags god mat.
mfd m
s
ertersuppe; ærtersup
Spøkefuillt kain ein vel kaill artersupa fer fjærtersup.
mfd f
s
morsomt
det var arti på fæsten i går kveill!
adj
artige ord som eg. ikke er ment å være morsomme, men vi e fæL tæ å slå sammen ord i Trøndelag ; gammelpræstænka møtt nykar'n
som kan bli det, særlig for ikke-trøndere! Sjå f.eks.
sin nedi gammelpotetkjeillarn. Nu trives dæm styggfint og har det kosele og
n
s
'gammel', 'ong', 'stygg'
styggarti på gammeldåggån. Itjnå støgt å sei om det, sjø!
artioLa'n
artioL
aråt
asin
arrete - etter sår, myggstikk ol
av ase; mase og kjase, skynde seg, bli oppspilt , stressa
det e arti med trøndersk: hen kainn æ'tj bli vårrån sa hårrån ein mårrån og
og sprang over skårrån så slårrån hang.
Du kain fort bli aråt vess du heile tia perske tå rur'n på såra
Dæm som e asin hi lett fer å åsså sæ opp. Sjå 'åssåsam' og 'åssåin'
asjelle
asjur
adskillig
à jour … til dags dato, kommet oppå siden, på
bølgelengde, ha nok av (f.eks ved, fersyninga)
asjett, lite fat, sjå tefat (fra fr - liten tallerken)
de første menneskene i norr. mytologi
Det e greit å vårrå asjur med klesvasken når kjærringa kjæm frå arbeid./ Æ
prøve hoill med asjur med faget æ ein gong lerdd.
Asjætten e dårliar ægna ein 'tefat' te å drekk kaffe tå ...
Ask og Embla tilsvare Adam og Eva i kristendommen
asjætt
Ask og Embla
Heimbrygga ord...
Side 14 av 708
nbf
s
hs
adj
hs
adj
adv
vku
rfm
n
s
egn
Heimbrøggi ol'...
askonsdag
askeonsdag markeren begynnelsen på 'fasten'
aspekter ()
aspekter ()
astronomisk
atabak
ataferr
atant
atet
atfram
atglatt
atleinnes
atlet
tegn i almanakken
utspjåket dame
astromomisk, forserkningsord; mye, svært
bakover
bak, bakom
bakfra, fra baksiden; bakant
bakover, sjå atleinnes/attihopin/bakleinnes
bakfram, feilvendt (om genser…)
dårlig feste på skiene, slik at en ikke får fraspark:
bakover
(fra gr av athlein 'å kjempe'; muskelstærsk - kraftkar,
idrættsutøvar, fridrættsmainn: brytar, væktløftar (sjå 'ha
så atlet fer')
åker som isåes gressfrø
åker som isåes gressfrø
attunder, bakom; atom, attom; puinn, poinn
atlægg
at-lægg
atoinn
atom (attom
atomforskar
atomforskar
atomøl
atra sæ
att fram
Atta Vætte
atta vætte
attabak
attafer
Heimbrygga ord...
askonsdag e tradisjonellt ein dag fer å å minnjes mænneskets dødlighet.
Dan førri i 'feittirsdag'. Sjå 'blåmandag'
rfm
m
s
sor
n
s
adj
astronomisk høyt tal,
sjå 'gammeLt atant'
hain for atet å datt på røffelle. Hu bekka atet og slo sæ…
du har på genser'n atfram - eiller feilveindt
skia e så atglatt
hu bekka atet ramla attover/atleinnes og slo sæ ferdærva
vi som itj va med på de hellenske leikan, men mang gånga føle ås som
trønderske titana, vi sei bærre: «itius, altus, fortius» = raskar, høgar,
stærskar! (Det olympiske motto…)
hs
sor
både bak og uinner samtidig - at nå ligg bak, men samtidig uinner høgda på sænga, boLet, stolen..
bak, bakom, bakenfor noe (både prep. og adv)
hain sto atom mæ atom nåva og pælma i sæ atomøl. På skøy sa vi at Bobla
naf
ha atom-motor/attom-motor!
atomforsker; ein som drivpå med enormt små ting, men ein trøng itj vårrå atomforskar fer å ferstå at samverskningsgraden tå to
sor
som uoverskuele, store konsekvensa:
pluss 2 e (eiller kan bli) fir kåmma ått. (2 + 2 = 4,8!)
atomforsker; vitenskapsmann som holder på med atomer, dæm flæstan tå ås har itj hau som nån atomforskera, men det e itj sekkert
sor
elektroner, kvarker og det som mindre er
dæm ferstår sæ på vårres detaljskunnskap om trøndersk…!
stjørdalsøl, romsdalsøl, stupøl, fjøsøl
trøndersk elefaintøl, sjå meir u. æksæmpel
mfd
ombestemte seg, trakk tilbake utsagnet, skifta mening,
hain/hu atra sæ. Feiga rætt å slætt ut! Sjå 'å dra fela åt sæ'
hs
angra seg, snudde (i tide) «to igjænn sæ'
bakfram (om genser…)
du har på genser'n atfram
Atta Vætte - ei grend i Skjelstadmarka - i nerheita med
fotbaillaget Atta Nætte frå Atta Vætte fra vaint årets bøgdacup… «Det va nu
naf
avsjæklåm, også 'ubrukele' eiller 'håplaust'
atta vætte så langt dit»
utenfor folkskikken, langt, langt unna, helt på tok,
når teng e 'atta vætte' e det hinsides aill sunnj fernuft/einkvar ferrnuft og
hinsides enhver fornuft; Da e det itj vættet det hæfte ti!
kanskje innnjmari langt uinna. Sjå 'avskjæklom' og 'huttaheiti'
Vætteslaust (Selbu)
bakover, revers; Hain datt attabak og lainna på rauva
Hain datt attabak på blankisen og skamslo sæ. Det bers som oftest bakover
hs
når ein ramle attabak, va det ein skarsping som sa.
bak, bakom; a:tom
vi stod attafer fjøset og pessa. Folkevogan hi motor'n attafer.
Side 15 av 708
prep
adv
prep
adj
adv
m
s
prep
adv
m
s
m
s
n
s
vp
egn
adv
adv
adv
Heimbrøggi ol'...
attafrå
attant
attenje
atter sæ
atterbud
bakfra
fra lengre tid tilbake
bakende
ombestemme seg, trekke seg
avbud, «kontraordre» på en avtale, av 'å attre sæ frå nå'.
attergløyme
ugift kvinne som er kommet over vanlig giftealder;
Gammeljomfru
atterhaill (atterhaLL)
attest
attest vogna
attfertrækt
attglatt
attglætt
attgløm (attgl:øm)
attglømt
atti
atti
attiattkåmme
attihopin
attioppin
attlæksa/atlæksa
attlæst
attme
attmed båLet
reservasjon, ingen hemninger, uten hemninger
bakerste
bakerste vognen
trukket for (gardiner)
dårlig feste på skiene, slik at en ikke får fraspark
bakglatt
kvinne som ikke er blitt gift; attgløyme
igjenglømt, bortglømt
bak i
iblandet, oppi
gått tilbake til barndommen (Oppdal), blitt senil, glømsk;
aildersomssløv - også 'attikomme' og 'attikommin'
bakover på ryggen, bakoverbøygd, bratt i nakken,
baklengs. Da fer du bakover - einnstøype, kanskje med
fotan beint te vers! sjå 'attihopin' og 'attvidoppin'
på etterskudd
låst
ved siden av
ved siden av bålet
attmed ho
attn (att'n , aten)
ved siden av henne
tallordet 18 (atten)
att'om
bak, overført betydning: stå bak (noe)
Heimbrygga ord...
det å atter sæ e ombestæm sæ, trækk sæ, gå tebake på nå
Vi har lignanes oL som 'atterbø', 'atterbå' og 'attrabu(d)' (på Hitra).
'atterbud' e kanskje mæst vanle.
det e nok itj ailltid så positivt å vårrå ugift når du e gamlar einn vanle
gifteailder. Vertfaill itj vess du bli kailt fer ei 'attergløyme'. Vi kain veL
kanskje sei 'ein attergløym' og 'gammelongkar' om ein ugift gammelkaill.
Uinner krigen va det mang attfertrækte gardin
skia va attglatt
adv
adv
adv
v
hs
hs
n
s
sor
f
s
hs
n
s
vku
si
f
s
adj
sor
hs
f
s
vp
Når du har attiattkomme, har du gått i bandommin, sa oss au
hs
falt baklengs, ramla bakover ('attvidoppin')
det e farle rammel bakover og vidoppin. Du e ubeskytta, særle i bakhauet:
æ ramla attioppin og slo haul i bakhauet.
adv
adv
hs
«Når du sett attme i båL i skoja, så får du røyken ganske fort mett i maska ,
sjøl om du sett uinna vinnja.» (Ø. M. Aarstad) Nei, slår ailler feil det!
når du e aten kain du gjørrå ka du vilj! (Hu som sa at det va først når du va
66, e kanskje treig tå sæ!?)
aill stod attom tetaket. æ stod attom treet da det veijlta.
Side 16 av 708
adj
adv
prep
tlo
adv
Heimbrøggi ol'...
attover
attpådaljt
attpådart
attpåfauk
attpåklatt
attpåsup
attpåte
attpåtår
attrabau
attrabud (attrabø
attrabå)
attre sæ frå nå
bakover
barn født lenge etter andre søsken, eller en som kommer
daltende etter - lenge etter.
barn født lenge etter de andre søskenene - ofte ikke
påtenkt - også kailt fer 'bakmus'!
tilbakefall av sykdom, sjå 'sjukdom'
barn som er født lenge etter sine søsken, 'attpådart'
påtår med kaffi; «Ja, takk! Bærre littegrainn øverst i
koppen!»
i tillegg til
påtår/påfyll med kaffe
tar du ein påtår kaffe? «Ska e vårrå en attpåtår?» Næ, ho-ho, æ hi!» eiller
«Ja, takk! Littegrainn øverst i koppen!»
avbud, av 'å attre sæ frå nå'; angre seg
sjå 'atterbud'
eit avbud (Hitra; attrabud), «kontraordre» på en avtale, av kain du seind eit attrabud te sælskapet om lørda'n.
'å attre sæ frå nå'; angre seg
angre seg, gå fra noe en har lova, sagt, ombestemme seg, vess du trække dæ, da feige du ut… «Æ attra mæ, ombestæmt mæ, skifta
skifte mening og vil gjøre om en handel, avtale…
meining og trakk mæ frå heile avtal'n - uten atterhaill.»
attrånnå
helle bakover, litt bratt
attuinder
attuinner
attvioppin
atåt
attunder, bakom
attunder, bakom
bakover på ryggen, bakoverbøygd, bratt i nakken, sjå
'vioppin' og 'attioppin'
attpå, noe i tillegg til .. på kjøpet (fra Eidsvollsforsamlinga i 1814: «Husk at Gud e attåt!»
«tilleggsbit» - spekepølse etter grauten, grautpligg,
grautplegg, grautplægg, grautpliggi, grautpinnj: sailtsmak
ætti maten må det vårrå!
attpå, noe i tillegg til…, sjå 'attåt'
atåt mæ
au(g)ja
aublekk
kom inntil meg
vasspytt som ikke tørker ut på sommeren og ...
øyeblikk, sværtkort stund
aublenk
blinke med augan (øynene)
attåt
attåt-bætt
Heimbrygga ord...
hu ramla attover/atleinnes/attihopin og slo sæ
attpådadaljten kjæm daljtanes, litte ætterpå og e nok å rægn som ein slags
attpåklatt. Det e nå som kjæm i tillægg te…
det va mang som sa 'attpådar't istan fer 'attpåklatt'. 'Klatt' og 'dart' e det
såmmå oLet.
det e itj greit å bli fresk når du attpåte får ei attpå-fauk tå sjukdom du truidd
du snart va fresk tå...
eildst søstera va over 20 år eilder! Så hain va ein skikkele attpåklatt
sjå 'påtår', 'sokkersup' og 'attpåtår'
adv
m
s
hs
m
s
hs
f
s
m
s
mfd
m
s
mfd
m
s
hs
n
s
hs
n
s
eit stolsete kain vårrå attrånnå eiller ein sofa, og kain vårr å on å setti ti… og
vanskele å kom sæ opp tå, særle fer gammelt følk!
adv
guten failt baklængs/ramla bakover, vidåpen, med arma og fota rætt ut i
møkkerreinna.
… og attåt (i tillægg) fekk æ ti krona ferr my tebake! (her som adv.) Sjå 'atåt'
oL ferr nåkkå attåt kaffe'n. Såm gjærnast påsmurdd å ikke nå sånn søt-vara.
F.æks. i lite runnjstysj me pølspålægg attåt kaffe'n når det kjæm besøk,
eiller kavring med kvitost…
… og atåt (i tillægg) fekk æ ti krona ferr my tebake! (her som adv.) Brød atåt
kaffen.
kåmm atåt mæ, te sængen, og spæll ein sang, du Peder!
… som vår og høst med mye nedbør har utvida seg.
«Veint it aubklekk! Kor læng vare eit lite aubLekk?» - «Akkurat så læng som
du blonke med augan…»
adv
prep
mfd
s
prep
prep
naf
hs
Side 17 av 708
n
n
s
v
Heimbrøggi ol'...
aubryn
auddtaL
augflækksommårføggeL
augfår
augfårrå
augkvarm
augkvarm
augmål
augo/augoinn
augrainn
augsynet
augtjenar
auk ()
auka
aukvarm
aul ()
aules
øyenbryn
oddetall
dagpåfugløye (aglais io) dagsommerfugl,
'dagsommårføggel'
plogfår, plogfure, sjå 'plog'
se på (damer) og få lyst på ; fårrå på med augan, sjå
'håindfårrå'
augflækksommårføggel'n kjeinne main med ein gang igjen: aill fir vengan
har ein stor øyeflekk.
Det e da dein føst fåra som du pløye… Sjå æksæmpel
æ ska augfårrå dæ så gruindig at du bli ferælska i mæ, tænkt æ! « Du bør
kanskje vårrå litte fersektig! Det e nok itj så mang som like å bli så beglana
at dæm kjeinne augan stekk.»
øyelokk
øyenbrynene
bruke øynene til å bestemme mål og vekt (vekt), ta det på har du bra augmål, trøng du ingen tomstokk! Æ tar det på filingen /
filingen, ta det på direkten, ha et godt øyemål. Sjå
dirækten. Dersom du bruke bærre augmål, da e du skuppellaus da! Du kain
æksæmpel
narr ein onge med å sei: Kain du spreng heim og heint et augmål!
øyne/øynene
ein liten bit tå (av) noe, fint lite, også åinngrainn /
oinngrainn, uu-lite, uu-litte grainn
rett foran øynene (rætt foran augan)
øyentjener; augentjenar: person som arbeider bare når
det kan sees av andre, især av overordnede
urlitte grainn! Eit myggfetthår kløyvd på to e lite! sjå også 'grainn' og
'gunåsle'
brukt, om ein som villja vårrå kun te augans behag. Ein som arbe bærre når
hain veit at ainner følk (særle sjæfen) sjer på, ein 'strulsar'
øke, gjøre større, bli dyrere, øke i volum og vekt…
melboller bruk ti gammeldags sodd
øyelokk
kryr av, auler
anerledes (Oppdal), vårrå aules; være annerledes,
ainnsles; Astrid Volden frå Drivdalen i Oppdal:
prisan auka fra dag te dag, men auke det meir nu, så…!
aumjuk
auras igjæn
ydmyk, beskjeden, saktmodig, underdannig
tettes til (med sand) avleiringer i rør
du trøng itj vårrå så aumjuk bestaindig. Du må vis ka du kain!
røran auras igjæn med sainn og ainna dritt som kjæm frå ferrurrænsa vatten
aures igjæn
aures opp
tettes til (med sand) avleiringer i rør
at vannet drar auren (sand/grus/småstein) med seg og
bygger det opp til sandbanker/grusører
ørret, fisk, eg 'den som rir, farer fram og tilbake på auren
(dvs grusbunnen)
Sjå 'auras igjæn'
Lærdalsøra, Sunndalsøra, Verdalsøra, Ørin og auri e ord som e beslækta
med 'aure'; grus og grov sainnd blainda med småstein
auri e my ber einn laks! Fjellauri og regnbueauri e også nam-nam.
auri
Heimbrygga ord...
ana
tlo
n
n
s
s
ins
m
s
lb
f
s
hs
v
ana
m
s
vku
n
s
ana
nbf
s
hs
n
s
sor
m
s
mfd mpl
Det aule med følk i gatom
«Dem ha gje’nn en aules og ovant lætt, dem va itt helt slik som dem
som budd her i kvar sin hem, nei, farga va’m, rett og slett!». «Tonefaillet te
mang tå nabobøgdin te Oppdal e helt aules.»
Side 18 av 708
v
s
hs
v
hs
adj
adj
naf
v
naf
v
naf
v
dyr
m
s
Heimbrøggi ol'...
aurleinnjt
aurleinnt
aus ()
aus tu sæ
ause ut av sæ
ausil
auskjæft
ausrægn
ausrægn
austa
austafer
austahøggi
austant
austein
austet
ausyna
auvepp, auveppan
av og te
av stad
avdanka
avdrevje
avdrått
aveLnj
aven og te (avenåte)
aveneinnj
avenneinnj
avensjuk
avenåte
avfaL
avgåLe
avhies
avhoildt
avhoL
Heimbrygga ord...
jord blandet med mye grus.
jord blandet med mye grus.
øse, vassøse
øse ut av seg, tømme seg; kjefte, snakke på inn- og utpust ein trøng nu'tj nødveindivis å aus tu sæ aill gøra sjøl om'n e ferbainna og
kjæftåt!
får gørra ut av sæ, tømme seg for gørr, sladder, møkk
sladre/slaidder/slaidre
naf
naf
vku
lita ause til å henge i beiltet,
munn, kjeft; ein som snakker mer en enn tenker…
øsregn, styrtregn, voldsomt regn
øsregne, styrtregne
østenfor
østenfor
rett øst, her i nærheten i nabolaget, strøket
østfra
pupillen
pupillen
rett foran øynene (rætt foran augan)
øyenvippe, øyenvippene
av og til, (ty. ab und zu) nå og da, til sine tider
av stede)/av gårde
utbrukt, utslitt, ikke bruk, spøk.: som har tatt avskjed fra
tjenesten;
en avdanka
lærer,
stad der snøen
er driven
av om ting: uttjent, gammel og
vku
ana
naf
naf
skål med skaft til å ause el drikke av.
Det e itj bestaindig det som kjem tu auskjeften stemme så heilt
det e ferrferdele ausregn i dag
det rægne så det det ausrægne i bøtta og spainn, sjå 'bøtte ned'
f
hs
v
hs
v
f
m
n
austahøggi sto dei ein filur å glana
æ går av og te på kino.
du må av stad/av gårde/nu må du fårrå av stan vess du ska nå det.
Æ føle mæ gammel og avdanka, rætt ut sagt at æ itj æ brukan længer. Heilt
utgått på dato og itj heilt up to date., sjå 'gammel'
avkastning (særlig om husdyrhold), produkt
Glødende kull som jernet ble lagt i, 'smiaveLn'
av og til, (ty. ab und zu) nå og da, til sine tider
stadighet, til stadighet, i einingen', sjå 'uavladele'
Stadig vækk, ofte, mange ganger
avundsjuk, avindsjuk, missunnelig; Også 'messoinnele',
'avoinnssjuk'
en og annen gang/ av og til
Dein glødende køldongen som jarnet vart lagt i kailltes avelnj.
aven og te e æ i Åre (i Sverri)
ta farvel med, ser dem fare, i moderne versjon; takker av.
'likfal'/'gravfal', 'gravlægging'
av sted, bort dit
skaller av
(av holde av) avholdt, godt likt, populær
avhøl, bortenfor folkeskikken (avkrok)
ordet «avfal» vart brukt om begravelse i Flatanger / Namsskogan. Sjå 'dein
siste avfal/avfærd', 'begravels'
kom dåkk avgåle, førri det bli fer seint!
of't og' uavladele' e 'avenneinnj' og' støtt og stadig'
Å vårrå avensjuk e kanskje dein verst sjukdommen du kain få! «Æ vart
avensjuk
danu
søstra
nysykkel.»
av
og te og
og dafekk
og eavenåte
det e godt å vårrå lærar når ein e avholdt!
sjå 'hutaheiti' og 'høL' uinner æksæmpel
Side 19 av 708
adv
adv
s
s
s
s
v
adv
ana
m
s
ana
m
s
adv
v
adj
hs
ay
ay
n
m
hs
s
adv
adj
adj
adj
rfm
v
adv
hs
n
adj
s
Heimbrøggi ol'...
avhøL
avkrok
avleinnes
avleks
avlæggs
avlæks
avlåggå
avminnels
avoinn
rettele avsides sted (avkrok)
rettele avsides sted (avhøl)
avsides
ikke mer i bruk, umoderne
ikke mer i bruk, umoderne
ikke mer i bruk, umoderne
få i ulage, ut av stilling
ting til minne om noe
avund; missunnelse, sjalusi; messuinnels, norr. Ǫfund.
sjå 'hutaheiti' og 'høL' uinner æksæmpel
sjå 'hutaheiti'
avonnjsjuk
misunnelig, sjalu; avoinnssjuk/avuinnsjuk
også messuinnele, gn; öfunda/ öfundsýki, sv: avundsjuk, da; avind-syg. Å
vårrå avonnjsjuk e kanskje dein verst sjukdommen du kain få!
avrat
rester, rat, skrammel, noe som er kassert/utsortert
avrat, dett
avreio/avreiå
avreio/avreiå
avrå
avsjeklåm
avsjækkel
avsjæklan
avskerri
avskjeklom
avsmak
avstadd (avstaidd)
enormt nedsettene om en person
1. rot, uorden, tilgrising
2. skarp irettesetting, skrape
ombestemme seg
avsides, langt borte fra vei eller tettbygde steder
utkant, avsides plass, grisgreindte strøk,
fjernt fra sivilisasjonen
avskåret
avsides, langt borte fra vei tettbygde steder
stygg smak, føle ubehag ved, ulystfølelse; antipati
overmodent (om gras og korn)
avstai
avvel
avvel (avell opp)
avvell (aveLnj)
avåt
babbel
babbel
bablas'e fern
Heimbrygga ord...
overmodent korn, bær, molter... sjå 'avstadd)
avl; husdyravl, oppdrett, dyrke korn, poteter…
ale, drette opp
smiavl, sjå 'aveLnj' uinner æksæmpel
skadedyr som mus og rotte
snakke utydelig, babble
utydelig snakk, tullprat, babl
gikk i surr for'n (ham)
kanskje itj det mæst brukte ordet fer tida.
det e bærre nå avrat som vart ligganes igjenn ætti vi hadd besøk, sjå
'kongens avrat'
bli du kailt ferr ' dett avrat', da e det itj nån vænn du snakke med!
Sjå 'å dra fela åt sæ'
Sjå æksæmpel
De henne e ligg i ein avsjekkel, langt frå følk og fe
Sjå 'avhol'/avhøl', 'avkrok'
hen plassen ligg jammen mæ bra avskerri frå værden!
Sjå æksæmpel.
æ føle ein stærsk avsmak kvar gång æ sjer'n på tv!
kornet e avstaidd (avstått = gitt avkall på ~ stått fer læng og e overmodna).
Nån sei avstaidd om det sto igjænn på åkern ætte at trøska eiller sjølbinnarn
ha gjort sæ færdi…
moilta e snart avstai og om ei korst stuinn hi bera ferferris
æ ska avvel potet så æ har te vinjtern
kossen dyr avle du opp?
det bli ein del smiavvel, fer kaill`n e hælvolis smed.
bærre babbel e lik ille som babelsk fervirring!
Side 20 av 708
naf
naf
n
m
s
s
adv
hs
adj
hs
adj
sam
n
s
sor
n
s
m
adj
adj
adj
adv
adj
s
lb
adj
bfg
ay
ay
ay
dyr
hs
hs
adj
s
v
s
m
m
v
adj
v
Heimbrøggi ol'...
Baby Doll
bagasjebærar
bagg'
bagg () bagge
bagg () bagge
bahljtrin
bahljtyill
bahuk
baill
baiLLhaL
baillhys
baillsparskar
baillsparskarkamp
todelt nattdrakt, pysjamas for piker/jentunger - ble ofte
sydd sjøl, også vanlig som konfirmasjonsgave
bagasjebærer, bagasjebrett på sykkel; bagasjebrætt (kainn
vel også vårrå ein koffertbærar, koffertsjauar, Piccolo)
plage, besvære, trykke. Indherred ned. G.N.; baga. hefte,
belaste, tynge (Hitra):
tjukk, rund person
ungdyr,, ungokse
brukt om store klær som var upassende
kort taum i beisel
ein slags knøl, 'jehuk'
ball (I ein kontaktanonse i ei avis fer læng å læng sia, der
ein eiLLer kar søkt ætti damesælskap. Annonsen begyintj
sånn: Fins det nån kvinnjføLk såm kainn kok kaffe å laga
baill…)
hardhaus (en som holder hardt på ballen)
Skjellsord, generelt nedsettende
fotballspiller; ein som sparske ætti baill'n
fotballkamp
baillspræng
baillstyrin
bailltri
bainn ()
bainnas/bannjas
bainnlyst
bainnord (bainnoL)
kåt, yr, stæmningsberusa
vanskelig å hanskes med (om dyr)
vanskelig å få til
bånd
banne
bannlyst; lyst i bann; forbudt
banneord; bættere! dæsken ta!, dykade!, å giid!, å gud!
Dykandausen!, Jøss! Nu må du bæskade gi dæ!
Dærsomitj! Dykade, nu må du gi dæ…!
bainnskap og bainning bannskap og banning; Bainning e kanskje først fræmst ein
måte å få ut damp på, itj ein konkurranse i høvisk tale og
variasjon i språket. Sjå 'fer å uinngå bainnskap' og 'mildj
bainnskap'
bak ()
Heimbrygga ord...
bake
baby dolls va ein populær nattdrakt fer jeintunga - ætti ein ameri-kansk
svart komedie, filmen med navnet Baby Doll frå 1956.
Bagasjebærarn tok vi tå sykkeln når vi kom i kjærest-aildern, ferr da mått
veitjan sitti på stonga i stan. Trivlear å ha dæm der einn bakpå. Sjå meir
uinner æksæmpel
Det va itj nåkka som bagga’n. Da ha'n no itj nå å bårrå sæ fer, da...
særleg oksekalv eller halvvaksen okse
jehuk, stuk og bahuk e i såmmå gata! Itjnå å skryt tå og ingen
hedersbetægnels heiller, akkurat!
Det finnjs my bailla; dainsebaill, feskbailla, hælmbailla, høybailla,
potetbailla, sailtfeskbailla, snøbailla, tuillbailla, og my ainna som kain gå i
baill, eiller baille på sæ. Og så hi vi Hansen-baillan (avhoilds-baill), fæst 1.
hælg ætti nyttjår - på Asheim i Sparbu)
hain va baiLLhaL
kanskje i slækt med hysbaill'n?
Nu ska æ forbered mæ på fotbaillkamp eiller 'baillsparskarkamp' - som ein
frå går
Sandvika
i Verdaln
du
itj ruindt
å sei atkaillt'e.
du har så baillspræng!
hs
trm
Side 21 av 708
m
hs
s
v
sor
dyr
m
m
s
s
lb
m
s
sor
m
s
mn
s
m
f
m
m
adj
s
s
s
adj
adj
sor
sor
sor
si
hs
lb
hainnhoinn i bainn og eit spainn i ainner hainna…
ka står du hen å bainnas ferr?
sprit og tobak e bainnlyst heim te ås
hs
Bainnol brukes kanskje mæst når du vilj gi uttrøkk fer overraskels,
ferbausels eiller ferfærdels - itj om alvorle meint trusla eiller at du kaille på
spr
Gud, Jesus, jomfru Maria eiller styggen sjølv - håpe æ da.
Paradokssalt nok så e det mang som itj tror på ein gud som påkaille heile
kostebindjeriet tå bibelske persona og høgar makta når dampen ska ut. Men
i stan fer å bainnes, kain det når ein først må lett på trøkket, vårrå greit
bno
med nån 'kraftuttrøkk' - som også kain vårrå meir effektiv
Æ kainn itj å bak, men æ e rættele flink te å smak!
v
v
adj
m
s
v
Heimbrøggi ol'...
bakafer
bakani
bakanom
bakant
bakarsønn
bakom
bak i
bak, etter
bakfra
sønn til bakeren, sjå 'moro med yrska' uinner æksæmpel
hain kom bakant mæ.
bakarsønn' kan itj ferdra wienerbrød!
bakfjerding
bakhon
bakhåLt
bakerste fjerdepart av ein skrott
avskjer som blir saget av tømmerstokk
bakglatt; atglatt ataglatt, atthåLt
bakk ut
adv
adv
adv
adv
sor
m
s
på et slakt, eller av huda
for å få rett flate
Finns d nå vær henn bakhålt ski?
lb
lb
naf
m
m
s
s
adj
bakke ut, trekke seg ut (av noe)
æ villj itj vårrå med på henn sjanspællet meir. Æ bakke ut!
hs
bakkels
goro (ofte brukt til jul)
bakki
bakkjølk
bak-kjølki
bakkmonn
bakke
bakstøtting
bakstøtting
fordel av en bakke/at terrenget haller (Hitra)
Når dæm sei bakkels på Skatval, så mein dæm goro. Ein tå dæm '7 sortan' vi
bake (bakt) te jul.
æ sykla ferrbi a i nyveisbakkin.
bakleinnes
baklængs
baklængsmål
bakover
bakfram, att fram
mål, baklengsmål (fotball, håndball, ishockey, etc.)
fotbailluttrøkk:
baklengsalto
vranglås
bæregrind på ryggen, vidjekurv til kløvsal
vrang type, vriompeis
hjemmelaget og praktisk krok, sjå uinner æks.
reima som gikk bakover ryggen på hesten
bak nova, bak hjørnet, sjå 'nåv'
baksete
overraskelse, ettervirkning; oveført; restskatt; Æ vart
overraska da æ fekk baksmeill på skatten.
baklængssailto
baklås
bakmeis
bakmeis
bakmuskrok
bako'la
bakom nåva
bakset ()
baksmeill
baksoles
bakst
bakster
bakster
Heimbrygga ord...
vi stod øverst og deffer fekk vi eit bakkmonn/ein fordel/eit overtak ferrdi
terrænget heilla
hu ramla attover/atleinnes/attihopin og slo sæ ferdærva
førri vi fekk satt ås skikkele, så fekk vi første baklængsmålet mot ås.
mfd
f
s
naf
trm
m
m
m
s
s
s
naf
n
s
adv
adv
si
f
s
m
s
m
m
m
s
s
s
npl
adv
s
hs
m
s
mfd
mfd
m
s
v
æ gjol ein baklængssailto ætti æ hadd skåra mål.
el. til å bære på ryggen; grovt nett
du, din bakmeis! Sjå 'vriompeis'
bakmuskrokan e nån praktisk, heimlaga redskap
og var festa rundt rompa
det va bakom nåva vi gjol opp - og tok ein dram eiller to.
æ har nye bakseta i bilen.
Æ bli overrraska (kuffa og vonbråten) dersom det blir fleir uveinta
ætterverskninga ætti fæsten i går. Det kain vårrå fælt å få sæ ein baksmeill
ætti at du hi arbeiddt fer my.
i skyggen
bakst, bakverk, mengde som blir laga på ein gang
bake, det å bake
bakverk
Side 22 av 708
v
trm
sor
Heimbrøggi ol'...
baksterfjøl
baksterkaill
baksterkaill
bakefjøl
1. første mannen som kommer inn en plass
2. siste stump av deig til bakster, liten,
baksterkjerring
baksterkjerring
2. bakefjøl
bakekone. Fer følk som hadd råa te det, så kom
baksterkjærringan minjst tå gångå i året - og bakt
trau for å lage brøddeig i
plate oppå ovnen eller i gruva
plate oppå ovnen eller i gruva
steiketakke
Ein får tru at baksterkjærringan brukt baksterkjærring!?
baksterkjerringan for i bøgda og bakt (oft my læms, flatbrød, skjænning...) f.
æks. førri jul eiller ainna testeillninga/ brølløp etc.
1. første mannen som kommer inn en plass
2. siste stump av deig til bakster, liten,
kvinne som reiste rundt på gardene og bakte
bakstespyd, baksteredskap, formet som en flat stikke for
å ta den utkjevlete flatbrødleiven.
finkløvd ved, brukt under baking
bakevje
tungvindt, som vender feil vei
tungvindt, som vender feil vei
attglatt
mas, strev; møysomt arbe
bale med, streve, sjå 'møes'
etter nyttår, når bakinga har begynt (tilsv. rokkmann)
ufullstendig leiv
flatbrød
bakstpuddu e eit bakeredskap ferr å snu læfs og flatbrø' oinner steiking, sjå
'spoddo'
harmonisk; avstæmt - både om rægnskap og i øverført
betydning, vårrå i vater, vårrå i likevækt, sakle, nøktern,
redele, upartisk (Sjå å vårrå balansert)
E du balansert e du sakle og avbalansert, kanskje i likevækt psykisk,
harmonisk og lætt å ha med å gjørrå. «Vess itj det e sakle og nøkternt nok,
så lure æ på ka som e ein avbalansert framstilljing.»
problemfyllt, vrient, vanskelig, anstrengende, strev-somt,
trøblete (trøblåt), tungvindt, kjølkåt
«Det va balåt å få det te.» «Det kain vårrå baLåt med banvågn, småonga og
hoinn på bussen.» Ord som 'abakLe /abakLi', 'bøklåt', 'kjølkåt', 'kjåkåt' ...
kain nok også brukes. Sjå 'balåt'
laget av det gummilignende stoffet balata
Tvingu ut tå marskedet tå PVC og ber
de va ein barberar som sa at de va ber å vårrå bar når’n bar ber, einn når’n
ber bar!
ka e det du bale med?
bakstertrau
baksthyill
baksthyllj
bakstjarn
bakstkaill
bakstkaill
bakstkånnå
bakstspuddu
bakstved
bakuddu
bakveindt
bakvendt
bakålt
baL
baL ()
balansert (balangsert)
balat
balatareim
balatum
balber
drivrem
1. gulvbelegg, trykt ull-filt med oljemaling.
barbere
bale
bale med, streve
Heimbrygga ord...
vku
f
m
s
s
vku
f
s
sor
f
s
vku
n
s
eiller oddo
naf
m
s
«Det henne arbee' e så vriint at det bli bærre bal med det.»
Vi baLe nu med kvar vårres ting! Ka e det du bale med? Æ bale med ein tale!
ay
m
s
etter nyttår, når bakinga har begynt (tilsv. rokkmann)
ufullstendig leiv
til å steike flatbrød på
til å steike flatbrød på
Side 23 av 708
ay
v
hs
adj
hs
adj
f
ay
s
v
v
Heimbrøggi ol'...
balhausi (barlhausi)
ballber
ballerinasko
ballj
ballj
balljas
balljer
balljstyrin
ballongdækk
person som baler og strever med ting; ein som styre å
arbe me stor energi uten å få te så my…
møye, å ha problem med, vanskeligheter
rotete, opp i dong
ballangrudskøyter, langdistanseskøyter (etter Ivar
Ballangrud, verdensmester på skøyter)
barbere
ballettsko
balje, vaskebalje, vaskestamp, stamp
prakke, ikke få det til
gå i surr; balljas med
snakke tull, røle
vanskelig å hanskes med (særlig om dyr)
sykkeldekk, fellesbetegnelse for hel- og halvballong
ballongdækksykkel
ballongsykkel
sykkel med ballongdekk
sykkel med ballongdekk
baLåt
problemfyllt, vrient, vanskelig, anstrengende, strev-somt,
trøblete (trøblåt), tungvindtj, kjølkåt
baLi
bali
Ballangrudskeisa
bambusstang
bambustrø
ban ()
ban`tekke
banbragd
banbrægdi
bandiger
banen
banfale
bange
bange anelsa
bank ()
banklein (ban'klein)
banktre
Heimbrygga ord...
fiskestang i bambustre; langbambus - fin og lett å få med
seg på sykkel når en skulle på fisketur i elva
hjemmelaget fiskestang av bambus
lite barn, baby
ha godt lag med unger
barnslig væremåte:
oppføre seg barnslig. av brægd: adferd
gravid kvinne; eit kvinnjfølk som e 'banåt'
banen, fotball- håndballbanen
barnfakter, barnslig atferd
redd, engstelig, lty; bange fer
bange anelser, redd, engstelig, lty;
banke
barnesjuk, om kvinnfolk som sterkt ønsker seg barn
banketre, klubbe som en banka klær med etter vask
«Din balhausi, du bale og streve nu med ailt, og du da!»
det e nå bal og møes
Ballangrudskeisa vart også kailt fer panserskøyta/panserskeisa.
vi vart vaska i balja på lørdagan
«E du heilt balljstyrin (baillstyrin), du!?»
ballongdækkan har stort volum i ferrhold te diameter'n/diameter'n på
fælgen
«Æ har kjøft-mæ ny ballongdækksykkel. Trillje godt, ska æ sei!»
dess tjokkar dækk, dess stør trijllemotstand. syklistan bruke ækstra tyinne
dækk i dag. men farle ferr ås.
«Det va balåt å få det te.» «Det e baLåt med banvågn, småonga og hoinn på
bussen.» Ord som 'abakLe /abakLi', 'bøklåt', 'kjølkåt', 'kjåkåt' ... kain nok
også brukes. Sjå 'balat'
Hadd du'tj råa te å kjøp ei bambusfeskstong, så kuinn du lag-dæ ei
bambusstrø eiller bruk ein ørdderkjæpp som feskstang.
Mang brukt ein ørdderkjæpp som feskstong i stan fer bambus
hu e jo bærre banet einnu.
hu har godt ban'tekke.
dåkk oppføre dåkk banbrægdi, sa dæm på Snåsa. Sjå 'brægdi'
det skjer ut som hu e bandiger i 9. månad… Sjå meir u. æksæmpel
kom dæ tå banen, du spælle som ein gris (du spælle som ei ku.)
Vi kain nok anta at oLet 'bange' hi kymmi med dansketida.
Æ e har bange anelsa om at 'bange' e lågtysk!
bank i bordet! det blir son!
I Verdal'n sei vi ban'klƐn, hvertfaill før atet.
klean vart lagt på ein stein og banke med banktreet. (Hitra)
Side 24 av 708
sor
m
s
ay
hs
n
s
adj
kp
mpl
s
hs
kp
vku
hs
hs
hs
hs
m
f
v
s
s
v
v
v
adj
trm
n
s
trm
s
s
trm
m
s
hs
adj
fjf
f
fjf
f
n
n
hs
hs
hs
si
hs
hs
s
s
s
adj
adj
adj
mbf s
pl
adj
v
adj
hs
vku
s
n
s
Heimbrøggi ol'...
banktre
banlaus
banleika
banpi' (ba:npi')
banrauv
banskjitblom
ban'tekk
bantekke
bantjukk
ban'tække
ba'ntøl
banåt
barberar
bardus
bardust på
barfrost (bærfrost)
barkjuk (barkjuke)
barmarsk
barme
barmfager
barnehagebunad
barnel
barneleika (banleika)
barsau
barsé i vein
barsé i vein
barselgraut
Heimbrygga ord...
Spøkefult (Hitra): ein gitar!
infertil, uten unger, barnløs
barneleiker
barnepike, barnevakt
barnerumpe
maigull
barnetekke, godt lag med barn
ha godt lag med unger
gravid kvinne
ha godt lag med unger
godt lag med ungene, tålmodighet med unger
gravid kvinne; eit kvinnjfølk som e 'bandiger'
barber(er)
brått, brått på, uventet; hodekulls
slutt å hammer sånn på banktreet!
næ, dem e banlaus, dem.
sjå 'barneleika'
kain du vårrå banpi i kveill?
hai sjer ut som ei banrauv i fjæset.
ein bør ha godt ban'tekk ferr å arbe i en barnehage!
hu har godt bantekke.
det skjer ut som hu e bantjukk i 9. månad…
hu har godt ban'tække
hu hi tøLmodigheit med ongan, orntle ba'ntøl
Hu e banåt i 7an månad. Sjå 'bandiger'
Sjå uinner æksæmpel
Det kom bardust på mæ at du vart gravid, så æ trur æ dreg på sjø'n og
tønke mæ om, sa guten!
plutselig/brått på, eit bardust innfall
det kom bærre så bardust på mæ at æ mått kjøp dein motorsykkel'n
rimfrost - kulde uten snø med rim på bakken; bærfrost; hi Sjøl om det kainn vårrå kaldt og hustri, så e det fint når det e barfrost og ailt
rima på, hi frøssi på, hi fryssi på, hi rimfrøssi, rimfrøssi,
utendørs (bakken, trea, hustak...) e kvitrima. Sjå 'rimfrøssi (rimfryssi)' og
rimfræsse (Oppdal)
'snaukjøld'
kongle, barkongle, kongle på nåletrær, (bartjuk); Vi kasta barkjuk e gammelt Inn-Trøndersk navn på gran- og furukongla. OLet 'kongel'
barkjuk på kvarteiner da vi va ongan. Sjå 'plokk kongla'
e kanskje meir vanle i dag. Inafer bruke mang barkjuk om grankongla, men
itj om furukongla, dæm kaille vi bære furukongla.
barmark
dyreunge av same kull
brystfager, med velformede, store, fine, yppige pupper,
E du barmfager har du vertfaill eit stort steill, da - og kain vårrå stygglitt sexy. Nån vilj vel hævd at du bærre e stor over bringa vakker, smeillvakker, yppig og næsten uoppnåele vakker! Sjå meir uinner 'å
og sjer ut som eitt meieri…
vårrå barmfager' uinner æksæmpel
«barnehagebunad» = barnehagedress: rægndress,
greit å ha ein egen «bunad» som tåle leik, røff behandling og rægn, snø og
oljedress - veldig egnet til å være ute i
slaps.
barnåler
barneleker (brukt både i friminuttene på skola og i fritida) Sjå meir uinner æksæmpel
barkongle
bar det av sted
så bar det av sted
barselgrøt. I Trøndelag var det etter tradisjonen
rømmegrøt. Sjå 'barselgraut' under 'æksæmpel'
I stan fer graut kuinn det også vårrå sveskergraut/aprikosgraut og i dag
kanskje eit klesplagg eiller nå ainna åt banet.
Side 25 av 708
mus
hs
bvl
sor
sor
blm
hs
hs
n
fpl
f
f
m
n
n
n
hs
hs
ay
m
s
adj
s
s
s
s
s
s
adj
s
adj
adj
s
hs
adj
hs
adv
naf
m
s
tpl
f
s
naf
f
s
ana
kp
adj
m
s
m
s
bvl
mfd
Heimbrøggi ol'...
barsk
barsk
barsk tømmer
(fra lty barsch 'skarp, grov', besl med brysk), småsijnnt,
bøs, stræng, sint, kvass, karråt, tøff
bark på tre, også 'borsk'
barke tømmer, fjerne barken på tømmeret
bart
baråtta
bas
bas i snøn
bart
fakter, fantestreker (fleirtall)
boss, sjef, (eng., fra nederl baas, sm o s bas) sjef
leike i snøen
basalur
vilbasse; ein litte viljter, farskåt og smårampåt filur, ein
som finnj på myttji spælloppa.
bakterie
strev, slag, dask; juling
baske i snøen, lydord: flakse (med vingene) baske med
armer og bein
strevsomt, slitsomt; framkommele men strevat…
leik med en ball laget av oppklipte sykkelslanger
trønderslæng for bakterier (basseluska)
baselusk
bask
bask i snøn
baski
basse (sparsk basse)
basselusk
bassje
batta tak
bau ()
baufal
bauk
bauk sæ fram
baukanes
baukar
bauki
baun
Heimbrygga ord...
basketak
bitt (bitt; norr bit) sjøutr: når fisken sitter, biter
bød (fortid av å be)
raus, spandabel, ruinnhåinna, ein som ber fram nå fer å
spander-bort
rote, grave (særleg i jorda)
Sjå 'morsk'
hs
det e vanle å skåvvå-tå barsken på trestamma før dæm går i saga.
vi har barsk og borsk (bark) på trea -og sagbruksarbeideran barske / borske
tømmerstokkan før dæm går i saga.
ein trønder med bart - det va det hu skuill hatt!
tpl
e det du som e bas hen?
Men vess DU bli basa i snø'n, bli du døft i snø'n. Og oftest tå nån som e stør
og stærskar einn dæ - og det e itj nå godt, bærre kaldt!
Ein heil kar; villbasse som finn på mykjy rart. Å my tå det hainn gjær e itj
bestandi så positivt. (Ø. M. Aarstad)
ay
adj
m
ay
v
m
hs
når fesken sett, e det 'batta tak'. Når fesken sett, da e det bætt da.
Bruktes også negativt: 'overlag baufal' - Hain va i overlag baufal og spandert
fer my tå nå - dårle heimbreint.
ka e det du bauke og rote i joLa fer? Båten bauke i bølgan. « jupsnøa
[baukan] streva'n sæ fram millom teillom, me svans, øks og borkspaddi! (J.
M. Daling)
bryte seg frem, grave sæ fram
Trur æ ska bauk mæ utgjennom dørin ein tur i kveill å prober om ein træffe
nån filura. Det e så jessvint nårn bur ni Ørn sjurdu, e'itj så innmari te strækk
å gå…. Vi bauka ås fram i ein hælvmeter nysnø.
en som bryter, brauter seg frem på en brøytende måte og hain kom baukanes imot vijnn'
med stort kraft.
en som jobber hardt, men tungvint
slitsomt, strevsomt, mye styr; det va bauki...
det e bauki og tongt å gå i nysnø'n
beholder på stabburet til å oppbevare slakt, kjøtt…
beholder med salt, stod oft på buret, sjå 'flæskbomm' og uinner æksæmpel
Side 26 av 708
s
v
sor
m
s
naf
m
n
s
s
vi baksa oss fram i djupsnø'n / fuglan baksa med vingan
det va baski å kom sæ over fjelli, snø,vindj og næsten itjnå sekt!
I Trondheim sa dæm 'spæll basse' Sjå meir uinner æksæmpel
Hadd f.æks. vassauasan vårre i bruk i dag, så hadd heile lainne liggi utsli tå
aill slags sjukdomma. Å nei! Vi tøldd fleir basseluska før, ja !
s
v
hs
bvl
m
adj
s
naf
m
s
hs
fjf
hs
n
n
s
s
vp
hs
adj
ay
v
hs
v
hs
vpp
sor
hs
m
s
adj
vku
f
s
Heimbrøggi ol'...
be te bustad
be, bedd
bearlag
bedagele
be te bustad: størr bygningsarbeid ble utført på dugnad av
'bearlag'
innvitere, invitert
bedarlag, bedelag, gammel tradisjon i det norske
bondesamfunnet, uformelle bearlag som besto av folk fra
de nærmeste nabogårdene
bedd bort
bedærva
bedærva mat
bega seg ut på
begge vona
begravels
bedagelig (ty. Bedächtig, bedächtlich) langsom og rolig,
makelig, bedagelig anlagt; tung i sæssen
bedd bort, innbudd, invitert; på sælskap
bedervet, ødelagt, skjæmt; råttin(t)
surnet, fordervet mat, skjemt mat, ødelagt mat
gikk ut på, startet med
i alle tilfeller
begravelse
begråvvå
behitjele
behjølpele
behljtyill
behøvele
begrave (begrev, begrov, begrevvi)
artig, morsomt; skøyi
hjelpsom, villig til å hjelpe til (med noe)
kort taum i beisel
behøvelig, det trengs, nødvendig, sjå 'det e itj behøvele'
beiltreim
bein (bɛn)
beinar
beinast/beinest
beltereim
bein (kroppen)
beinere (rættar)
går rett på sak, si noe beint fram / det er beint fram
umulig rent, helt umulig
fryse inn til bein, føle seg gjennomfrossen
skjelett
beinfrys
beingrinnj
beinin
beining
beinkjen
beinkjøran
Heimbrygga ord...
«be til bustad» var startkapitalen for nygifte par
bearlaga vart invitert te familiebegivenheita som dåp, konfirmasjon, brøllup,
gravferd og dugnad. Det va vanle med to slags bearlag, eit minnjer for dåp
sam
og gravøl, og eit stør for brøllup og dugnadsarbe. Sjå 'bearlag' uinner
æksæmpel
«Hain e så bedagele anlagt! Arbe sakte og kvile jamt!!! Ja, ailt går så
hs
langsomt, makele og i eit så sakte tæmpo at æ bli kvalm!»
æ e bedd'bort på sælskap i kveill med oppsmod kakskiv!
hs
Mat som e bedærva e ødelagt og e uetan. Kast'e!
hs
I går va æ ut' og åt bedærva mat, i dag e æ heim og sett mæst på do!
mfd
et va begravels oppi Helgådaln. En kar gikk rundt å presangtert sæ; Æ e
brorsånn åt likji.
aill i Norge må begråvvås i vigslajoL (vigsla jord)
«Det va ein behijtele sammenkomst!» (A. V. Norum)
e du villig te å hjølp te, e du behjølpele
e det behøvele å dusj to gånga kvar dag? Det går så my varmvatten og
strømmen e dyr nu fer ti'a!
ø har fått mæ ny beiltreim
«Tænk om hjertet vårres va tå bein!
æ tar beinast vegen over ekra. Fårrå beinest heim = fårrå med ein gong, dvs
rætt heim tvært
i dag e det så kaldt at æ føle æ beinfrys
hjelpsom, grei; hjølpsom. Motsatt: ubeinåt/ubeinin;
Når du e beinin e du hjølpsåm, erensfør og staut og grei - beint fram!
(v)rang, uvillig
sendemat, sendingsgaver (sjå Ivar Aasen, 1873 «Sending») På Byneset sei dæm «beining- og beiningskorg.» (O. Røstum) Sjå 'sænning'
benken (dativ av 'bænk')
1. vei som det går an å kjøre rett fram, vei uten krappe
svinger: direkte, rett frem
sam
itj greit vess du itj får lov te å sitti på resærve-beinkjen eingong!
sjøl om æ itj har førarkort, vilj æ jo mein at Mæressletta (Mæresmyra
[uttales Meresmyr'n) e ganske beinkjøran.
Side 27 av 708
hs
v
n
s
adj
vp
adj
adj
vp
f
s
v
adj
adj
hs
hs
adj
kp
ana
f
n
s
s
adj
adv
hs
v
hs
adj
mfd
f
møi mbf
hs
s
s
adj
Heimbrøggi ol'...
beinkjøran
beinkløyvd
beinkløyvd ved
beinkrok
beinnil
beinnilknut
beinnill
beinrangel
beinreik
beinråk
beinskerri
beinskjør
beinstaupin
beinstøypin
beinstølpin
2. Hain/hu e beinkjøran: overført; rætt fram
lettkløyvd, overført: lett, enkel(t)
lettkløyvd, som lar seg kløyve beint, sjå 'det klyvs åt
mærja'
trøndersk nasjonalsport: to ligger på gulvet og skal prøve
å feste …
tvunnet halm for å binde sammen kornbandet
knuten i bennilen. en måtte å knyte det på slik at …
tvunnet halm for å binde sammen kornbandet
tynn person - det motsatte tå frodig, færm og struttanes
…. I heiller dårle hoill , sjå 'flis'
midtskill i håret
midtskill i håret
skåret beint: overført: lett å hanskes med
mangel på kalsium; skjellettsykdom, 'sprø' i ledda
staupe/støype noe i beint i sæ
beinveies
beinåt (bɛnåt)
rett på sak, muligens fra 'bein' (rak/rætt) som en stolpe
(påle/stølp') - det motsatte av å stavre, stabbe, stampe,
stolpre ruindt omkring;
uten omveier, rett fram!
1.benete, 2. full av bein
beise
beisl
beist
beitil
beitmarsk
bekant
bekatråd
bekk
drikke øl, men også, fare for kvinnfolk
feste for hester, sjå 'bes'
uhyre
meisel
beitemark
kjent med det; das ist mir bekant! (av kennen)
sterk sytråd
dette, velte, falle, tippe over einde, velte på sykkel
bekk atet
bekk atet
bekk over
dette, falle bakover på ryggen
dette, velte bakover
bli for mye av noe
Heimbrygga ord...
dæm e bra beinkjøran, sei meininga si rætt ut, uten n knussel!
om følk: grei, ærlig, likefram, dirækte, rættlina…SJÅ 'beinkjøran'
om ved: beinkløyvd ved e 'lettkløyvd', uten kvest og tunnur; ei bein-kløyvd
bjørk. Sjå 'lettkløyvd'
… fotgrep på motstanderen, og vippe den andre i gølvet
Bainnet ruinnt kåinnbainnet. Sjå uinner æksæmpel
… det skulle holde, og samtidig være lett å få opp
Sjå uinner æksæmpel
eta meir, du e tyjnn som eit beinrangel! Æ trur nok itj at ei skjinn-mager,
flatbrøsta beinrangel ha vorti kalt 'spros', akkerat!
hain e itj beinskerri eiler beinkLøvvi. Du kain vent dæ motstand i aill ferrhåill
te ein sånn kar.
e du beinskjør, bør du eta my kalsium, tvært !
Dersom du staupe/støype nå' beint i dæ, så drekk du fort og gæli: på
staupen/styrten. Du kain også vårrå rætt på sak; 'beinstølpin'
e du beinstølpin, går du itj ruindt grauten, men rætt på sak/rakt på sak: du
snåp te å hauv tu dæ det du mein, beintfram. Sjå 'det e itj nå å fårrå utme
med!' og 'beinstaupin/beinstøypin'
hs
hs
adj
adj
ay
adj
si
m
s
lb
m
s
lb
m
s
sor
n
s
hs
hs
f
f
s
s
hs
v
ana
adj
hs
adj
hs
adj
adv
e du 'beinåt, e du tyinn, mager og knoklåt. Eillers så e vel fesken beinåt; fuill
tå bein…
Hæsten brukt beisl. I Østerrike kailles mang lokale puba for Beisl.
sauen går oppi beitmarska på såmmår'n
Skomakeran brukt stærsk bekatråd.
det e fale å sykkel på hølka. Da e det lett å bekk og skad sæ. Æ kjauL mæ
over einnj på sykkel; ja e bekka på sykkel'n.
hu ramla attover/atleinnes/attihopin/bakleinnes og slo sæ...
æ bekka atet og slo mæ i bakhauet
Bli e meir valgfLæsk nu, ja da bekke e over ferr mæ.
Side 28 av 708
ana
hs
lb
dyr
vku
naf
hs
vku
adj
n
n
m
f
m
v
s
s
s
s
adj
s
hs
v
hs
hs
hs
v
v
v
Heimbrøggi ol'...
bekk sæ nedåt
bekk sæ neppå
bekksaumsko
bekkvogn
bekkåt
bekåmmå
belag sæ på
belli (bellig)
belli (bellig)
bellidesk
bellighøn
belligsete
bellihaul (bellihøl)
beluinn (beluNN)
belå
belåten
bemannj
(bemannj/bemainn)
bendel
bendil
bennengsstekka
benningstekk
benserten
ber
ber (be()r)
berbøtt'
bere mæ!
bergbokk
berghevvil
berghynn
bergnabb
bergnabbe
bergskrovveL
Heimbrygga ord...
legge seg nedpå (for å hvile ei lita stund)
legge seg nedpå - ofte på sofaen (for å hvile…)
lærsko
hestevogntype; fallvogn, tippvogn (med to hjul)
vaklevorint, leaust, låddålaust, vakklin(t)
fått tak i
belage seg på, gjøre seg klar til; bu sæ på
1. billig, rimelig om pris
2. lettkjøpt, tarvelig, vulgær; dårlig
'billigdesk' - en disk det er tilbudsvarer i, salg!
dame som er heller lett på trå'n; Trur du æ e ei vanle
bellihøn, eiller?
«billigsete», billige plasser (seter/stoler) på teater,
konserter, opera…
billighøne, dame som er heller lett på trå'n
tålmodig, tålmodighet; også belu; tølmo; anledning, sjå
g.n. 'Bidlund', Ivar Aasen. 1873: Taalmodighed, Taal til at
bie eller vente…
binde fast noe med tau
mett (kanskje lit svenskprega)
den som inviterte til begravelser og bryllupselskap før i
tida
bendil, norr bendill; diminutiv av band. Sjå 'beinnil'
bånd av halmstrå til å holde sammen et kornband
strikkepinner; binningsstekka
strikkepinner
bensinstasjonen (kallenavn)
bær
bedre (komp. av bra)
bærbøtte
jøye meg! Du store min
bergfru, fjelldronning, plante; Saxifraga cotyledon
bergnaus/fjellknaus, 'hevvil'
bergnabb
bergknatt
bergknatt
skar/skard, dal, kløft, sprekk fordypning i naturen
Æ må bekk mæ nedåt og kvil litte. Også 'bekk sæ neppå'
Æ må bekk mæ neppå og kvil mæ ei lita stuinn.
bekksaumsko e det såmmå som bæksaumsko
(i mots. til firhjulavogn) Sjå meir uinner æksæmpel
oft om ustødige bord, stola, møbla…
hs
hs
kp
trm
du må belag dæ på at det bli litte veintetid hos dokter'n!
det va bellig, men så va det itj vaL my heiller
hu verske bellig! Ja som ei vulgær bellighøn
Når det e salg på kjøtt e det itj'nå rart at bellikjøttdeskan bli rebba!
Det e mang bellighøna som hi sældt sjela si. Men dæm bli nok rægna som
familjens sorte får!
da æ va i operan sist så klappa dæm på belligsetan, ræsten skrangla med
juvelan!
trur du æ e eit vanle bellihhaul, eiller?
Dersom du prøve å beluinn dæ litte, så får du nok te det. Æ hi itj beluinnj te
det henne tuillet! Hi du belu/tølmo te sånnt tuill?
sam
sam
sam
abb
m
v
adj
adj
s
sor
f
s
møi
n
s
sor
n
s
hs
adj
nu e æ mætt og belåten! (belåt'n)
det va ein be-mannj (bear-mainn/bear-mannj) som invitert te begravels og
brølløp før i tin. Sjå 'bearlag'
band av halmstrå kring eit kornband; vidjekvest ruindt eit lauvkjerv.
sjå 'beinnil'
å bett, batt, ha botti med bennengsstekka
benningstekkan gjekk jamt, kanskje litte oftar før i tia.
kjøp med nån flaska brus når du e på benserten
det e godt med blåbær med suker og melk!
det som e ber einn ber, e likar einn ber, sjå 'det e ber einn'
Det va my typpber i skogja i dag, så det månnå fort i berbøtta.
Bere mæ! Ka har du gjort dæ?
væks på utilgjengelig plassa, oft i bergvægga
vi hi en fin berghevvil straks bortafer høtta
hs
adj
æ såg bergula på bergnabben
Ainna navn 'skrovveL' og 'skrøvveL'
Side 29 av 708
sam
m
f
m
v
v
s
s
adj
s
lb
m
s
lb
m
s
vku fbf
s
vku
f
s
abb mbf s
bfg
f
s
hs
adj
vku
f
s
hs
int
tpl m
s
naf m
s
naf m
s
naf m
s
naf m
s
naf fs
s
Heimbrøggi ol'...
bergula
berlinerboilla
berlinerkrainsa
bers i vei
bers utfer
berskog
berskogen
bertre
ber-tre
bertur
bertur
berva
berår (ber-år)
bes
hubro
berlinerboilla; nam-nam!, sjå også 'fastelavensboilla' som itj e det såmmå
berlinerkranser (kaffebrød - ofte brukt til jul)
det bærer i veg/av sted; nå starter det igjen:
bærer utfor
bærskog
bærskogen
bærtre, busk som bærer(oftest) spiselige bær
bærbusk
1. bærtur (etter molter, blåbær, tyttebær…)
2. «bærtur» - rotet seg bort, psykisk åndelig eller i
tankegangen, fysisk ved at en har rotet seg bort:
bes fast
bese
besj (besh)
barmark
bærår; eit år med my ber; blåbær, molte, tyttebær,
kjetting til å feste rundt halsen på krøtter/dyr. Kjettingen
som gikk rundt halsen på dyret og fram til festet i båsen
ble kalt 'bes'. Sjå og kubes
å feste/tjore kua (på båsen)
å feste/tjore kua (på båsen)
beige fr om ull, 'naturfarget') lys gulgrå el. brungrå
besjæng
med fart og drift i
beskjæn
beskjed,
beskjænn (besjænn)
beskjed, nån sei også 'besjæng'. (A. Jermstad):
best
festa til beset
besvim
besætt
besvime, dån tu…
svært, enormt my
Heimbrygga ord...
orn
Berlinerboilla steikes i smuilt (som regel syiltetøi ini - og sukkerstrø utenpå).
ein tå dæm '7 sortan' vi bake (bakt) te jul.
no bers e te med uvér, igjæn! Nu bers det lukt (rætt, beint, bardus) te Hell
og Stjørdal'n!
det bers utfer vein
bli du med ein tur oppi berskogen?
no ska æ ut å hæmp tusljing i 'skarpomkjærvom' (Meråker)
«Hain e oft på bertur, rote fælt og hi itj peiling på hværsken kæm hain e, kor
hain kjæm frå, kor hainhi vyrri eiller kor han ska hæn!» Sjå 'på bertur' og 'på
bertur' uinner æksæmpel
det e my moilt, typpber, blåber i skogen i år. E du ivrig og ihærdig nok, så
Beset e todelt. Eitt bes ruinnt hæsj'n på dyre, som så hæktes på det ainnere
som e fæsta ti inredninga. Vi bruke nok heilst hæsjreim i stan ferr kjætting
nu ferr tia. Sjå meir uinner æksæmpel
kainn du bes fast/tjore fast kua - og oksen står i 'kjøret'
kainn du bes fast/tjore fast kua med kjættingen hen?
æ har ein besj genser (ein besh genser)
brukes om folk det e lite fart og driftigheit me, det e vanlig på Hitterøen. (A.
Sæther)
Det va litte beskjæn med hainom den! Hain va bestæmt, hain fikk
uinderstreka at det hain sa va viktig!
Det va da litte tå'n besjænn å få! «Æ fikk besjænn om å møt opp kl. 7. Det
va litte besjænn me åm. Det betyr at han va rasjinn.»
Da kyn kom styrtan in i fjøset om kveill'n, kuinn'e vårrå litte hes å pes førri a
Dagros å Fagros va best.
æ besvimt da
det e bæsætt my følk ut i kveillj!
Side 30 av 708
m
s
mfd mpl
s
mfd
s
m
v
bfg m
bfg mbf
bfg
n
bfg
n
bfg m
adv
s
s
s
s
s
hs
m
s
naf
bfg
f
n
s
s
lb
n
s
lb
lb
naf
hs
v
v
adj
m
s
adj
hs
m
s
hs
v
hs
v
Heimbrøggi ol'...
besætt tå
betal
betiss
bett
bett
bett dæm …
bett´n
betta
besatt av, veldig opptatt av noe, må bare ha noe…
oppmerksomhet, (bæsætt tå kjøpetrang): sko, klær, dyre
ting, biler. Sjå 'å vårrå ailldeles kleen (klein) ætte nå'
Litt spøkefuillt: Vi mainnfølka, vi e bærre vældig seriøst interessert i sånt
som sport og bila, tækniske duppeditta, teori, tæknologi og praktiske
løsninga, vi. Kvinnjfølka derimot, e ailltid bæsætt. Bæsætt tå sko, klea,
væska, haindel på kjøpesenter, og særle innkjøp tå ting som e så dyrt at vi
mainnfølka bli fysisk klein. Æ seit itj meir!
betale
presis
2. strikke (bett-bett-batt-buinni)
kain du betal ferr mæ?
det e trivele å bætt/å strekk. Dei hennje-sæ at det bli både gensera, skjærf,
lua og votta… og bettinga kain vi te med kor hæn vi har løst.
betta 'a
bettel
betting
binde (reip, tau... og alt som kan bindes sammen)
be i div sammenhenger:
binde ham fast
strikketøyet, strikkinga, 'betting', det du strikker på (lua,
votten…)
betta henne fast
tigge (frå bettle;:
strikketøyet, strikkinga, det du strikker på (gensern, lua…)
dæm betta'a fast ti sofa'n
du ska itj bettel på gata. Itj e det rom ferr det heiller!
æ tek med mæ bettinga stort sjett overailt
bi
bi
bie, vente, bi litt! (bi u litte)
bli
hoinn bie mens maten e varm, du òg må bi litte!
æ bi såmy trøytt ætti æ har itti meddag
bi
bi med
bidig/bidige
biekso
bil
bil
bil ()
strekke til/vare
bli med, være med
hver eneste/som finnes, som er
slags høye samesko, ofte med skallebånd og dusk
bil, bilen, bilene: biln, bila, bilan
bjelle
stor øks, bile
bilde
maleri, måleri, sjå 'skjelderi'
bildækk
billed
billeda
billetom
bildekk
bilde
bilder; også 'bileta'
bildene (dativ); belletom
Heimbrygga ord...
hs
adj
v
hst
v
æ lerd å bett kåinnbainn da æ va 10 år
bett dem kåmmå, bett 'a kåmmå, bett dåkk kåmmå…
nabokjærringa brukt å ha med sæ 'betta' da hu va på besøk.
får æ bi med dæ på kino?
koffer kjæm du ferr seint på arbe kvar bidige dag?
du e godt skodd med biekso, sjå 'lauparsko'
Trondheim; ei bil, Stjørdal; ein bil
nån sei 'bil' om 'bjell' og 'fil' om 'fjell'. Sjå 'fil' - som fjell.
bila e ei øks me breidt blad te hælshøgging, lafting, tælging og ainna
tømmermainnsarbeide.
«Æ hi itj haurd skjelderi, men derimot vart det sagt bilde om eit maleri:
Kæm e det som hi måLa denn bilde?» (Ø. M. Aarstad)
det e bæst med vintjerbildækk på vintjern, sei nu æ som itj har bil!
det hæng eit billed på væggja
det e nok få pærsona som sei 'billeda' eiller 'biletea' i dag!?
Vi sjer på billetom (dativ fer bildan, bildene).
Side 31 av 708
v
vp
v
hst
f
s
vp
v
hst
f
s
hs
v
kp
trm
m
f
v
v
adj
s
s
vku
f
s
n
s
n
n
n
nbf
s
s
s
s
trm
møi
møi
Heimbrøggi ol'...
bilmekanikar
bilmekaniker, sjå 'moro med yrska' uinner æksæmpel
bil'n te bilmekaniker'n blir avskilta i tæknisk kontroll!
Bingodress
«Bingodress» - det som mange har på når de er og spiller
Bingo
strikketøyet, strikketøyet, strikking (også bønning, Sjå
binning
binnjengsstekk
binnstekk
bisken hurvi
bislag
bisnåt
bispen
biss
bissmi
bister
bister
bit
bit frå-sæ
bit frå-sæ
bit itj
bit sæ i leppa
Heimbrygga ord...
ay
m
s
Bingodressen e oft ein vanle træningsdrakt med magabeilt med plass te
tablætta,
pænga,
laiter
og nødveindig
utstyrbinnjstekk,
te rullings'n.
at strekkpinnja
også
kailles
binnjengstekka,
bonning-stekk og
kp
m
s
'betta', 'betting'
bønningstekk e veL omtrenjt det einast æ veit om hannjarbe.
vku
f
s
strikkepinne, sjå 'binnstekk' ('binnjstekk)', 'bonningstekk'
og 'bønningstekk'
at strekkpinnja også kailles binnjengstekka, binnjstekk, bonning-stekk og
bønningstekk e veL omtrenjt det einast æ veit om hannjarbe.
vku
f
s
strikkepinne sjå 'binnjengsstekk'
Mildere bannskap enn 'dæsken'
utbygg som var vanlig på våningshus, helt eller delvis
lukket til skjerming av husets inngangsdør
e sjer du e flittig med binnstekkan
bisken hurvi og dyrade kor glad æ e!
Kailles også ,vindjfang' og 'yttergang' brukt te å hæng tå sæ yttertøy og
rægntøy og te skifting ifrå utesko te sokkelestan. «Bisjlage, påbygd
inngangsparti til huset. Der hadde mor separatoren , far hadde salongrifla
og "hægla" stødd opp mot veggen, hæggeLskotta låg på eit spikarband
attmed. Alt klar te bruk mot trasten som herja i jordberåkern.» (R. Saur). Sjå
'bislaji' og meir bruk tå dativ uinner æksæmpel
vku
bno
f
s
abb
n
s
noe som gjør oppsikt
å ha de rette forbindelser:
å ha bispen til morbror
krangler, småkrangel, kjækkel
krangel, uenigheit, småkrangling/kjækkling. av å bitas = å Uinnele te bitasing hen ja, dem bess så busta flaug ruindt dæm. Huff! ka
krangel, vårrå uenig.
ongan biss å ræmje.../og fer ein bissmi det vart!
1. (norr bistr, fra lty) mutt, morsk, fryktinngytende
hain såg ganske så bister ut, ja rætt og slætt sur og ser, morsk, mutt og
frøktinnjgjytanes…
2. om vær: bitende kulde, kald vind, bitende vind
vi har ei bister kjøllD i dag; vi har eit bistert ver i dag.
bite, biter, bet, har bitt
bit, bit, beit, hi bitti: Det bit itj kula på ein trønder.
1. 'bite fra seg, ta igjen, kjempe mot så godt en kan; bit frå Æ kvæssa klørn og va klar te å bit ifrå mæ
sæ med næbb og klør
2. bite fra seg verbalt - med kvasse ord
hain vesst å bit frå-sæ, hain som svårrå med bitanes, kvasse ord.
biter ikke, tar ikke, virker dårlig; sløv; «saga bit itj, så æ
når saga eiller øksa e slø/sløv, va det vanle å sei: «saga bit-itj», eiller «øksa
må veL kvæss a littegrainn!» (om sager, økser, penner,
bit-itj» Når kniven itj beit, sa vi at'n va heingæLin ! Sjå 'pænna bit itj meir'.
kniver…)
for å styre sorg, harme,trang til å si noe
«Æ bruke å bit mæ i leppa når å får løst te å se nå' æ veit æ itj bør sei.»
Side 32 av 708
hs
adj
hs
adj
naf
adj
v
hs
v
hs
v
vku
v
hs
v
Heimbrøggi ol'...
bit ti sæ oLa (bƐit ti sæ 'bite i seg ordene', la noe være usagt; når ein fainnt det
oLa'
ein va på nere nippet te å sei, føltes, upassanes, støgt,
vulgert… kuinn ein sei «æ bƐit ti mæ oLa»
Æ bƐt (beit) i mæ oLa', ja, æ fainnt'e upassanes og sei ka æ egentle meinnt.
Det heinnt vel og at æ itj tosja sei ailt heiller.
bit tå
bitanes oL
bitarainn
hu e ailltid så avisanes og bit tå aill som sei nå te a.
hain svårrå ailltid med nån ord som føles ganske bitanes.
«Bitarainn æ hjørnetæinn, ja. Bitar=hjørnetåinn. I Oppdal.» (A. Sæteren) Sjå
'høggtainn'
«Når krybba e tom, biss hæstan» eiller «Når krybba e tom, bitast hæstan.
(sjå 'bissmi')
«Må du verskele bit dæ ut med aill du snakke med?»
det e itj bjellsauen som har spurt om å få bjellklåvvå.
My som kain bojkt sæ; ælvi,…
Sjå 'bængel'
Sjå å bængel'
Sjå familjen: bængelhøn, 'bængelkaill', 'bængeltre'
Sjå 'bænglin'
Sjå 'bænglin'
bitas (bitast)
bite av, avbryte med kvasse ord
bitende; overført kvasse, sårende ord
bitertennene, hoggtennene, hjørnetennene,
tyggetennene…
slåss, kankas, kjekle, småkrangle: slut å bitas, onga!
bit-sæ-ut me
bjellklåvvå
bjokt sæ
bjængel
bjængel
bjængelkaill
bjænglin
bjænglinlåt
komme på kant med
klave av vidje, for å henge bjella i.
refl. bøye seg, bokte seg; bokt sæ som ein orm
krangel; ein bængel
krangle småkrangle, kjekle
kranglete mann; krangelfaint
kranglete
kranglete
bjønn
bjønnber
redskap for å stramme kjettingen rundt tømmeret.
bjørnebær- hi navn som «Bjønnbær, brandbær, kølabær,
jonsokbær, trollbring» på norsk. På svensk hi vi «Björnbär,
Svarthallon.»
bjørnespor, spor etter bjørn, sjå 'faLa'
bjørnefelle,
skinnlue; bjønnfitte, bjørnefitte, stor varm skinnlue av
bjørneskinn: 'Olufhuv'
bjønnfaLa
bjønnfeill
bjønnfett
bjønntråd
bjønnvindj
bjønnvinnj
bjønnvåk
bjørsk
Heimbrygga ord...
Sjå 'sættbjønn'
På dansk: «Brombær, Almindelig brombær, Klynger». Engelsk: « Blackberry,
Bramble, Dewberry, Gout Berry.» Tysk: «Brombeere, Echte Brombeere,
Falten-Brombeere, Kratzbeere.»..
æ e gla så læng det itj æ nån bjønnfala utom husnåva.
bjønnfeilla e som ei stor saks som bjønn sætt sæ fast i,
Trøng itj bjønnfett når ståkken vise 7 pluss! Vess ein itj har råd te ei god og
varm bjønnfett i skinnj ('Olufhuv'), så finnjes det oppskrifta på Internett om
kolles å strekk dæm sjøl.
bjønnntråd; veldig sterk sytråd, kunne brukes til å sy alt
bjønntrå'n va så stærsk t du greidd næste itj å slit tå'n med heinner'n. Det
mulig; knapper, klær, seil, sko. Noen brukte det også som sto «BEAR» på einden tå sneilla. Dein faintes i fleir tjukkelsa. Sjå meir uinner
fiskesnøre
æksæmpel
tørr, mild austavind seint om hausten også 'bjønnvinnj')
brukes om tør og varm vindj om høsten, det vart sagt at bjønn' mått ha
bjønnvinnj fer å tørsk pælsen ferri'n la sæ i hiet.
tørr, mild austavind seint om høsten ('bjønnvinnj')
det vart sagt at bjønn' mått tørsk måssån som'n skoill liggi på heile vintern.
Sjå 'måssåbjønn'
bjørnevåk, mai
ifølge folketroen skulle bjørnen komme ut av hiet i mai
bjørk, tre av slekten Betula i bjørkefamilien
vi har ei fin bjørsk i hagan, gammal, stor og værdi!
Side 33 av 708
hs
v
hs
hs
v
vpp
ana fbpl
s
hs
v
hs
vku
hs
hs
hs
sor
hs
hs
vku
m
v
s
v
s
v
s
adj
adj
s
bfg
f
s
dyr
fjf
n
f
s
s
kp
f
s
ay
m
s
naf
m
s
naf
m
s
dyr
tpl
m
f
s
s
m
m
m
Heimbrøggi ol'...
bjørsksnik
bjørskved
blae (bladet)
greinkløft til å henge fisk på, fiskehonk (feskhånk), sjå
'fesksnik'
ved av bjørketre
bladet, avisa
Og fekk vi fesk, mått vi ha bjørsksnik te å bårrå fesken i. Ei bjørsksnik tølld
meir einn ei ørddersnik (oldersnik)
det lokte så godt tå å fyr med bjørskved.
æ såg det sto i blae.
blaff
blaffer
kort, svakt vindpust, ikke noe å ta hensyn til
blaffre, flagre;
det går over, ska du sjå! Det va nok bærre eit kortvarig blaff.
«Flaggdet (flagget) blaffra godt i vinnnja i går kveill.»
bla'fyk
bladfyk, journalist
Det e lov å sei bla'fyk, men sei du bla'neger e du ufin!
bLakk
blakkn
blakna
bla'neger
blank fer
blankspiker
blasterfoill
blaut
blautfesk
blauthjarta
blauthjerta
bLauting
pengelens, tom for penger, uten midler…
miste farven, falme, miste glansen
mistet fargen, falma, mistet glansen
'bladneger', skjellsord av ubestemmelig karakter
helt uaktuelt
spiker som ikke er galvanisert
andpusten
bløt, våt, svak, ettergivende; pysåt
ettergivvende, svak, blaut person: 'bleikfis'
bløthjertet, følsom, lettrørt, sentimental
bløthjertet
bløt, pysete, 'tahljin,' ettergivende person
E'n blakk, får'n høgg sæ ei julteill! Sjå 'fåe te å gå ruindt'
plaststolan hi blakna i sola. Det som før va grønt e nu lysegrønt
e nå blakna, så har det vyrti bLakk eiller tåskjinni. Sjå 'skjenni tå'
Det e bæst å itj kaill nån fer blaneger, uansjett ka du meine om'n.
blautkak
blautklea
bløtekake
våte klær
blautmyr
blautråttin
blautskudd på mål
blautægg
blavått
ble
bleik
bleikfeber
bleikfis
vassfylt myr
bløtråtten
svakt skudd på mål, fotbailluttrøkk. (Kain også godt brukes
egg som ikke er skikkelig kokt
bladvott, vott med en finger (tommeltott)
bla, (ble i avisa )bla (bla i avisa)
redd. bleik, ettergivende, se blaut
være blodfattig
pyse, svekling, ein orntle tebakehåillanes person, sjå
'blautfesk'
blemme, gnagsår, blodblemme, fotblemme
blende
bleim
bleinn
Heimbrygga ord...
æ ska ein pakk 2 ein hælv tomm blankspiker
vku
m
s
tpl
mda
m
n
m
s
s
s
v
sor
hs
naf
m
s
adj
v
sor
m
s
vku
hs
hs
sor
m
s
adj
adj
s
adj
adj
hs
æ kain vårrå blaut og ættergivanes tå mæ, mein ingen pyse
«Vi bade! Blautfeskan kain bli på lainn!»
slut å vårrå så blauthjarta!
slut å vårrå så blauthjarta!
hain e bærre ein stakkars blauting. E vart overmainna tå frykt og feighet,
sor
men så e æ veL ein blauting, òg da.
æ fekk blautkak på bursda'n i går.
mfd
det e itå så lurt å tørsk blautklean derekte på kroppen. Da bli du lett ferkjøla!
kp
m
m
s
f
s
s
hen e det bærre blautmyr, vi må snu.
naf
f
Odd Iversen va itj kjeint fer sin 'blautskudd på mål', menheiller fer det
si
mfd
kp
n
n
m
hs
hs
m
s
adj
s
s
s
v
adj
s
sor
m
s
ana
f
s
v
sjå 'vått' uinner æksæmpel
«Kain æ få ble fort i gjennom avisa di?»
Du itj dirækte ein pysåt bleikfis vess du sett å dingle med fotan på
Preikestol'n. Blautfeskan bur på lainn.
æ fekk ei bleim på fotan tå nyskoa
ævart bleinna tå motgåanes(!) trafikk!
Side 34 av 708
Heimbrøggi ol'...
bleinn kort
bleinning
bleinningsgardina
bleiv
blekkn
blengs (ble:ngs)
blengs/blengse
blenk
blenk ut
bles
bles 'e?
bles i barten
blessi i bursvein
blest
blett mo ålein
blett ålein
skjulespill korta (med biledsiden ned, bortvendt for
motspiller/motspillerne)
blending. bleinning hi vi på billysa.
blendingsgardiner
omkom, døde, (fortid)
miste farven; blakkn
2. brødskive; brødskiv' kakskiv', kakuskiv', sjå 'blings
1. blingse (med øya), se/ta feil, gjøre ein bommert
blinke med lysa før ein svinge med bil/moped… Sjå 'bløkt'.
Stjernan står og blenke
merke tre i skogen som skal hugges
blåser
blåser det?
blåse av, ikke ta alvorlig, benekte
tynn; grøten er for tynn/suppa er for tynn (melet har blåst
bort fra stabburet til kjøkkenet)
andpusten
helt alene, for seg selv, mutters aleine, mo alene...
helt alene, for seg selv, ty. 'bloβ mutterseelenallein'
vess du itj bleinne korta (lægg billedsia ned), kain motspællaren sjå i kortan
din.
bleinningsgardina va vanle uinner krigen. vi kain bli bleinna tå gull og glitter,
bleinning hi vi på billysa..
bleinningsgardina va vanle uinner krigen.
ailt blekkne med åra…
Det e godt med ei bleng med makrell på te kveillsmat. Sjå 'blengs'
æ blengsa på klokka med ein tim/hain blengse med augan
løset blenka, æ blenka mæ augan, og så vart det mørT, nedpå Verdals-øra!
Men det bli tydeligvis likt mørtt om det bløkte òg
ein kain også blenk ut følk fer ein jobb eiller utdanning
det bles my i dag
«Bles 'e ut?»
Næ, det bles æ bærre i barten tå. Itjænå å bry sæ om
Vess nån sei at det ha blessi på bursveien, e grauten ( eiller suppa) ferr
tyinn; det at melet hi blåsst bort på vei'n frå buret og fram te kjøkkenet.
blått mo ålein: frå 'bloβ mutterseelenallein'
æ sett hen på puben blett ålein, har ingen å by opp te dains eingong! Men
det ber å vårrå mutters alein' enn å vårrå to og alikevæl einsom!
bli berri på bøgda
bli birri på bøgda
bli bærra
få rykte på seg i bygda
få rykte på seg i bygda
bli bart; snø'n tørske opp og gata og fortau bli tørr
Det bli berri på bygda at du e ei slaidderkjærring!
bli bærre baillj
bli ferr
bli ferre
får det ikke til:
blid for (å bli 'fer' - 'bli vari (nå')
bli utsatt for, oppleve noe, merke noe; Kåmmå over,
merke eit eiller ainna
være den som leder an i leik: ' vilj vårrå førster/vårrå føsst!
det blir bærre baill (tuill/tullball)
ka e det du e så bli ferr?
«Æ vart fer nå pussi i går!» (R. Håskoll). «Ker du hi vørti fer?» (G. Green)
tikka mæ å vårrå førster (førstermainn)! (se førster)
bli stolt, bli kry
få øye på, bli oppmerksom på noe, feste seg ved noe, sjå
'å bli fer' og 'vars på' og 'vart itj vari'n'
i godt humør, blid, vennlig; imøtekommanes
Hainn bli hev når æ jøLe tå'åm. Hain bli kry når'n får skryt!
...og son vart a vari at du va i rommet. Æ fækk augan på dæ, og det straks!
Og nu hi vi virri gift i 50 år. Det må'n sei e å bli vari, det!
e du blispeint e du ein vældi smilanes kar eiller eiLLer dame
bli førster
bli hev
bli vari (nå)
blidspeint (blispeint)
Heimbrygga ord...
No bli det bærra og tørt i gatan.
Side 35 av 708
hs
møi
hs
mfd
hs
v
m
s
f
s
f
v
s
v
ay
v
ay
naf
hs
v
vpr
v
v
mfd
adj
hs
hs
adj
adv
hs
adv
hs
hs
naf
hs
hs
v
v
v
adj
adj
hs
v
bvl
adv
hs
adj
hs
v
hs
adj
Heimbrøggi ol'...
blifer nå ainna gæli
ikke komme borti noe gæli, rote seg bort i noe
du må ittj rot dæ borti nå tuill, ohæpp dæ, eiller blifer nå ainna gæli
bLikj () , bLiikj
blindbokk
blindinga
bliNdkjuk
gå lettkledd/tynnkledd; gå å blikje, gå å frys
blindebukk;barneleik
små insekt
blindebukk (blinnjbokk), barneleik
«Du må itj gå å bliikj»: itj gå son lettkledd, ta på dæ meir klea!
blindskjær
blings
skjær som ligger like under overflaten
brødskive; brødskiv', kakskiv', kakuskiv', sjå 'blengs'. Ordet
brukes kanskje heilst om ei tjukk og litte skakt skjirri
brødskjiv - pga at du skjer kaka fort og blingse / blengse'
litte mens du skjær'a?
blinklys
blinking av trær som skal hogges, merke trær for hogging med to hakk i barken
flue/fluggu, litt stor fluelignende, med blåskjær
blinkersa
blinking tå hogst
blinning
«Blindkjuk bruke æ å sei åt gubben når han itj finn d som ligg rætt framma
nassin på'n» (G. Sællegg)
Det heinne æ glimte te å skjer mæ nån nån tjokke brødblingsa te kveildsmat
- og gjærn med nå meddagsresta som pålægg. Sjå 'blengs'
dæm brukt gjern ei blinkarøks/blenkarøks når dæm dreiv på med
blinking/blenking tå tre som sku høgges.
veldig plagsom for kyr/hester på beite..
blinnjbokk
blindebukk;barneleik
blispeinnjt
i godt humør, blid, vennlig; imøtekommanes
sjå nedafer
blisprængt =blispeinntj blidsprengt, i godt i humør (av norr blíðr, eg 'lys',
Det e adsjeLe ber vårrå glad, blid, i godt i humør, imøtekommanes og
'skinnende' og sprengt; at ein blir så glad at ein føle/skjer blidsprængt (blispeinntj), einn å vårrå sliten, utmatta, sintj og blod-sprængt.
ut som om ein næsten sprænges. (av glede, stoiltheit...)
blister
blisterpip
plystre, suse
plystrepipe
blistersup
blobleim
bloblæmm
blodblæim
blodblæmm
blodkarsk
tynn saftsuppe
blodblemme
blodblemme
blodblemme
blodblemme
trøndersk svar på Bloody Mary: hjemmebrent og
neseblod (gjerne etter et slagsmål)
blodfersk, helt fersk. Overført: ung og uerfaren
blofærsk
Heimbrygga ord...
hs
v
hs
bvl
v
bvl
m
s
mfd
m
s
trm
npl
s
ay
ins
Side 36 av 708
m
s
bvl
hs
adj
hs
adj
vi blistra ætti jeintan før i tida og!
hs
fotbailldommeran bruke blisterpip. Æ kaille det plysterpip, men lyden e dein
mus
såmmå.
mfd
æ har ei ond blobleim uinner foten
hs
det e lett å få bloblæmma uinner foten vess du har fer små sko
hs
sjå 'daubloblæm'
hs
hs
Så i blodkarsken ska det vårrå heimbreint og nassiblod! Sjå 'karsk'
mfd
det e farle og vårrå og og blodfærsk og 'glohærsk' på daman! Kain gjørra
mang tabba og steill te skikkele baluba når du e på hau'n ti eit kvinnjfølk…
v
hs
v
f
s
f
f
f
f
f
s
a
s
s
s
m
s
adh
Heimbrøggi ol'...
blogg' (blågg)
blogge, skrive i blogg (mod. kommunikasjonsspråk)
nån viktigpera har ein egen blogg der dæm skriv uvesentligheitan sin
blogg fesk
blom - blommen
bLomster
blomsterkvast
blogge fisk (norr bloðga, av *blod); få til å blø; at du stekk når du blogge fesk skjer du over dein store blodåra fra gjeillan te hjærtet på
blomster
blomster (mang sei ein blomster i entall!)
Ein blomster, blomstern, fleir blomstra, all blomstran. Sjå 'rusin'
blomsterbukett - avskorne blomster
«Du bør ta med dæ ein blomsterkvast heim te kjærringa. Hvertfaill ein gong
i blaindt!»
blott ein saga
som hører fortiden til, forgangen, historie
'kamfor' e snart blott ein saga!? Det e veL papirpængan, og!?
blott ålein
bare helt alene, sjå 'blått ålein'
greit å vårrå blott ålein og blott vårrå sæ sjøl, av å te og!
blottar
en som ønsker å oppnå seksuell tilfredsstillelse ved å
blottar'n e oft nabo'n te kikkar'n - og omveindt - og avhængig tå kvareinner!
blotte seg/kle av seg i andres påsyn
sjå 'å blott sæ'
bLotto
bløyte: gjænnomblaut grunn/jord
det bli gjænnombløytt ætti rægnet; blaut jord, gjørme, kliss klass
bLu tå sæ (bLufærdi tå bluferdig av seg; blufærdig, tå 'blu'; blyg; genert,
hain e ein sånn «unnskyild-at-æ-e-te-typen», ein som e litte sjenert, blyg,
sæ)
beskjeden, uinnsele, åkkår, sjå 'bly'in)
sky, tebakehoilden, blufærdi tå sæ… Sjå 'grainnver', 'grannvær' og 'åkkår'
bly` ???
bLy'in (bLyín)
bLytern
blækkboks
krybbe som husdyr får mat og vann fra.
blyg, sjenert, bly'in, sjå 'bLu tå sæ'
blyterne (bly-terne)
blikkboks, hermetikkboks
blækkpatron
blækkstijlt
blæng
blekkpatron til dataskrivere/printere
helt stille, helt blekkstille
drikke - blanding av vatn, melk og mjøl (drikke til kalver)
du må itj vårrå så blyin
Sjå 'tern', 'fjøsløkt'
æ brukt ein matboks/blækkboks som æ putta elektronikken i da æ fekk laga
mæ ein «fuzz- og wawa-boks» te strømgitar'n min.
æ sku hatt ein blækkpatron med svart,
det e heilt blækkstijlt på vatnet i dag.
evt. surmelk el. myse (mussu) el. saup (ofte brukt som tørstedrikk for
arbeidsfolk
i slåttonn).
om sempelt drekke:
en daill ferr f.eks
å ha blæng
eillerOgså
saupnedsettanes
oppi
dai
m
s
ay
blm
blm
m
m
v
s
s
blm
m
s
adv
adj
hs
sor
m
s
naf
f
s
hs
dj
hs
vku
s
adj
s
f
m
dai
m
mfd
blængdaill
1. eit kar, stamp, trebøtte, sjå 'daill'/'blæng'
vku
blængdaill
2. Skjellsord: en som skryter uten å ha grunn til det
Blængdaill e eit nedsættanes oL om ein person - ein «innjholdslaus» person, sor
blær ()
blærete person, overlegen person, kvalming…
sor
blæråt
en med nesen i været
hain e blæråt
hs
blæster
blåsebelg
blæster'n vart brukt ferr å hoill varmen i avveln! Sjå 'avelnj'
ay
blø som ein stytjin gris blø som ein stukket/stikki gris, slakta gris. Hain blødd som Vi som bruke blod-fertyinnanes (AlbylE… ) kain lett blø som ein
hs
bløkt
blinke - med f.æks. lysa før ein svinge med bil/moped… å fyrlysan står og bløkte. Ein kain også bløkt med augan, og like før at lyset
hs
bløkt
når snøen er borte??
bløtt mo alein (bløtt
helt alene, blott alene, (uten andre til hjelp/uten noens
«Hain ska gå på ski te Nordpolen (blott) bløtt mo alein, ska itj ha med sæ
mo ålein)
hjelp), frå ty. 'bloβ Mutterseelenallein', (bloβ; blott, bar,
ainna ein fæm kamerameinn og eit helikopter med fersyninga…».«Det e
naken, alene..) mutters aleine, mo alene
likar å vårrå mutters alein' enn å vårrå to og alikevæl einsom!» Så deffer:
hs
«Greit å vårrå bløtt mo alein og bløtt vårrå sæ sjøl, av å te og!»
m
m
m
m
Heimbrygga ord...
Side 37 av 708
m
s
adj
s
s
s
s
adj
s
v
v
adv
Heimbrøggi ol'...
bløtt mo ålein
bløyt
bløyt (blø:yt)
bløyt (blø:yt)
bløyt ut sæ
bLøytin hi ti 'åm
bløytt´n
bløytta
blå ferr
blåau
blåaug
blåber
blåber
blåbjell
blågaidd
blåggå
blåggå fesk
blågunnar
blåhoill
blåhåill
blåis (bLåis)
blåk(e)-tå
blåkkber (blåkkbær)
blåkkå
blåknut (blåknuti)
blåleir
blålåhollj
blåmagnet
blåmainn
blåmandag
blåmelk
Heimbrygga ord...
blott alene, helt alene, ty. 'bloβ mutterseelenallein'; mo
legge i vann, bløtlegge
1. kraftig regnskur
2. fyllekule
bli våt (særlig i klærne)
Det «våte» har tatt ham; blitt tørst/hard på flaska
legge i vann, bløtlegge
våte flekker
bli skuffet;
blåveis
blått øye, blåøye
blåbær (Vaccinium myrtillus), lerårig dvergbusk
overført; enkelt; ien bagatell, ein ænkel sak
blåklokke (blomst)
ein slags 'tørgaidd', av bartre (furu, gran)
blafrer
blø ut fisk
fiskeslaget kolmule
holde fast, blåholde, tviholde, holde hardt;
holde fast, blåholde, tviholde, holde hardt;
stålis; hard, klar is på vatn og elver
sette blåfarge på maten
blokkbær, skinntryte
blokkere
blåknute, rangknute, hard knute; knute som e vanskele å
få opp
rein leire
holde fast, blåholde, tviholde, holde hardt;
blåmanet( Aurelia aurita), samme som 'glasmagnet' kan
også være livsfarlige, (Ordet manet kommer fra norrønt
marr 'hav, sjø' og dialektformen neta for 'nesle', sjå
'breinnmagnet' og 'glasmagnet'
bille, løpebille
om en dag en kjenner seg elendig etter festing
skummet melk
vess du trives godt i eget sælskap, trøng du'tj føl' dæ blått mo ålein. Det e
kain du lægg boks mi i bløyt?
det va litt tå ei bløyt vi hadd i formeddag!
vi fekk ås ei rættele bløyt i hælga!
fårrå itj å bløyt ut dåkk i sjø'n, unga!
det 'våte' har tatt'n; Hain hi ørti haL på flaska.
kain du bløytt'n boksa mi?
hs
hs
naf
hs
hs
hs
hs
tpe
f
f
adv
v
s
s
v
v
v
det ska du bli blå ferr! da kain æ skuff dæ…
kæm har gjitt dæ det blåauget?
villj dåkk ha blåber med melk og sukker?
det e bærre blåber! itj'nå problem!
det finnjes mang varianta tå gaiddan; blågaidd, snaragaidd, hølgaidd,
tørgaidd og persona som e så tør at dæm kailles tørgaidda!
flaggdet/lyset står å blåggå/blafre
knækk nakken æ fesken så den får blø ut
du må blåhoill på det, ikke slæpp taket!
når du blåheill, da heill du hardt!
Æ foretrække kronis og båtis!
om gryte, særle om jarngryte
Blåkkber e nå det såmmå som blåbær; blukkubær (Eide)
det kain vårrå lik uløsele som ein 'gordisk knute' å få opp ein blåknut på
fryssi skoreima!
blåleira e skummel…
blåhollj på det du har. Dæm stjel som ravna!
i Middelhavet bruke dæm varselflagg vesst det bli fer mang samla på eit
sted. Svøm du der da, e det på egen risiko. Får håp sånne giftige blåmagneta
itj kjæm te nordligar farvatn!
Vanle å sjå i hagan om såmmårn.
i kristendommen e Blåmandag mandagen i uka i fasten begyinne
Side 38 av 708
blm
ana
bfg
hs
tpl
n
n
f
f
s
s
s
adv
s
tpl
m
s
m
v
v
s
v
v
hs
fjf
dyr
hs
hs
naf
hs
bfg
hs
m
f
v
s
v
kp
m
s
naf
hs
m
s
v
dyr
m
s
ins
tpe
f
m
s
s
Heimbrøggi ol'...
blån ()
bli blå, nesten besvime:
hain blåna tu.
blånatømmer
blånekte
blånæggel
blånæggel
blånøye
blås
blås godt (bLås godt)
tømmer som har fått blåfarge
blånekte, nekte sterkt, bestride hardt
negl som er blitt klemt/slått
svært gjerrig mann
veldig nøye, presis med det ein gjær, akkurat
blåse, blåser, blåste, har blåst
blåse godt, mye vind (bles gått)
av å ha ligget for lenge.
det blånækte æ ferr. det va ikke æ som …
og fått bloduttredelse under neglen
blåsar
blåsprit
blåsså tu bælgen
blåster
blåstøa
blåstøe
blåsur melk
blåsur mjølk
blåtimen
blått te løst
blåtur
blåved
hain e så blånøye i ailt hain gjær. Sjå 'det e ijt så bLånøye'
bles, blas, hi blessi
vess ein sægle 'sæggelbåt' på sjø'n e det heilt greit at det bles godt! Det bles
god seies oft i stan fer 'bles my', 'bles stærkt'…
ein som blåser litt i det, tar ikke ting så nøye, friskus,
Hain e ein blåsar og gjær mæst som ein vijll… guten i røyken, ein gut som
gauder, villstyring; ein go'kar og gæLi døkti te ailt som har kainn finnj på de utruligste ting. Blåseran e nok eit hakk bêr einn bolseran.
me fæst og ainna arti å gjørrå.
Sjå 'bolsar'
teknisk sprit
ha avføring: må gå på do
blæs ut tå bælgen. Æ må få bLessi tu BæLga. sa`n Olaf Sand
(sterk) vind, regn og blåster
Det e fælt te rægn og blåster ut i dag.
blautt snøslaps, sjå 'slatter'
snø som er full av vassdamma
blautt snøslaps
snø som er full av vassdamma
skummet melk som syrner
skummet melk som syrner
i skumringen om vinterhalvåret
Sjå 'skumt' og 'skomringstimen'
blott til lyst; bare, kun til lyst
filmen va blott te løst. Sjå 'blott te løst'
tur - som andre har bestemt hvor du skal
førrri sælskapet va vi på blåtur ruindt om i bøgda…
misfarga treverk, skyldes angrep av en sopp.
Blåve'n råtne fortar, men e raskar å impregner. Oppstår særlig i nyfeillt
tømmer og nysagd trevirke tå gran og furu som blir lagra fuktig
blåvåtta
bodong
boffel
bofflin
bogtre (på hestegreie)
blå votter, pga fargen, strikket
genser
vaffel
stygt påkledd, sjå 'hurvi påkledd' og 'uhag'
to bøyleforma trestykker som ligger inntil …
i motsætning te fengerhanska, som e tå skjinn
boilla
boilli
boilli
boiLt (boiLLt)
boilter sæ
boller
bolle, kumme
kumme, bakebolle, fruktbolle…
bolt, stor skrue; skruv
boltre seg, ståke, styre, sjå 'tommel i høyet'
rusinboilla e godt, det e sjokoladeboilla og berlinerboillan òg!
ein boilli kain vårrå med rusiner eiller ein kommi ferr å bak i
æ bake kak i bakeboillin/bakeboillen
Heimbrygga ord...
I Lierne sei dæm 'boffel' ferr 'vaffelkak'
... bakre del av halsen og mot bogene
ongan va på hell'n og boiltra sæ i høyet
Side 39 av 708
v
hs
adj
v
naf
dj
sor
m
s
ay
hs
naf
naf
naf
n
s
v
s
s
s
m
f
f
naf mbf
m
s
adv
s
kp mpl s
kp
m
s
mfd f
s
hs
adj
vku
n
s
mfd
m
m
m
m
s
s
s
s
v
ay
vku
hs
Heimbrøggi ol'...
boiLtråt
god og rund unge (Kanskje med bollekinn?)
boinster
madrass fylt med halm, bolster (norr bólstr), 'bolster' på
engelsk: lang og smal pute fylt med bommul, fiber…
bojen
bok
bokk - bokken
bokkskjøtt
boklåt
bokmålgnål
boks
boksferlåva
boksferlåvva
boksferlåvvå
boksgrei
boksgreia
boks'n går
boksombyttj
boksreim
bokssela
bokssæla
boL
boL
boL
bol - bolet -bola
Heimbrygga ord...
bogen (på dyr; ælg, okser…)
bok
støtting-fremre
redskap for å ha kornband på staur
bulkete, foldete rugler, ujevn
mas om at en skal skrive bokmål - ikke nynorsk
boks (uttales båks) med kvadratisk tverrsnitt, treplanke,
treboks 3"x3" eiller 4"x4"
intimt samvær før «offentlig status»
brukt om småkjærester, om unger som er sammen
intimt samvær før «offentlig status»
bukseseler (I Trøndelag 'greie vi hæstan')
bukseseler, av 'sele på'/'greie på' (hesten)
boksen går; speinn boks (speinn donken/bursken)
bukseskift; boksombyittj; ombyttj
belterem
bukseseler
bukseseler
1. husvære, bolig; urolig husvære, gård
2. oppholdsted for veps, ormer: ormebol, musebol,
rottebol og vepsebol
3. planke, treplanke; 4. bord
«Vi sa boiLtråt om en unge som va god og rund. Kunne ikke klatre og smyge
eller springe like godt som andre unger.» (N. Olufsen)
Egentle madrass, underdyne. Mang ferskjelliga uttala: boinnster, bonster,
bolster/bålster/hælmbonster… Sjå «hæi ti bostom».
møi
«Han sekta på bojen,men skåtte gjekk myllom rompa og skojen.»
boka, bøker, bøkern
dyr mbf
f
s
s
lb
n
s
m
s
m
s
hs
adj
m
s
skriv ka du vijll, bærre du itj e med på det bokgnålet!
en planke, trebåks (firkaintbåks) med kvadratisk tværsnittj og dimensjon
3x3 eiller 4x4 tomma, sjå 'stænder'
førri dæm hi søtt på sæ rengan - ailtså ferlåvvå.
før i tia va det va vanle å vårrå boksferlåvvå, uten at nån følt at det va å gå
fer langt eiller at nån å låvvå sæ bort fer godt.
førri dæm hi søtt på sæ rengan - ailtså ferlåvvå.
boksgreian bruke æ fer å hoill boksa opp, knivreima har æ kniven i.
boksgreia e greit å ha!
ska vi leik 'boks'n går'?
har du nå boksombyttj med dæ?
kp
kp
bvl
kp
f
fpl
s
s
n
s
kjøp dæ bokssela, boksa di hæng og slæng!
kp
fbf
s
det e my rart som skjer i bolet der
ormbol, musbol, råttbol og vepsbol... Nån mænnska har ein egen ævne te å
havn uinner matbolet - f. æks uinner julebord…
eit bol e oft kun ein plank, men vi har også julbol, klaffbol, langbol, matboL,
meddagsbol, pyintebol, ruindbol, salongbol, silljbol, slagbol, teakbol,
trikaintbol… og sLabboL som e heilt nå ainna...
abb
n
s
dyr
n
s
ay
n
s
hs
adj
hs
adj
f.ex hvepsebol/kvaksbolet
Side 40 av 708
Heimbrøggi ol'...
boLbakk(bolbakke)
boleinnj
bolk
boLkak
bordbakke det du stør båten på; båtstøtte, ein slags bukk; variant: to innjoverskråanes, ståanes påla som e spissa i toppen, eit kraftig,
oft laga tå naturæmne, dvs. trestamme med to røtter vainnrætt bol ferbindj pålan nederst - og ein stokk øverst som e forma son
ialljfallj før i tin.
at dein passe inte utsia tå båten. Vess båt'n itj står støtt nu, så e det dårle
ferklaring, òg! «Finnj ein kjæpp fer å skoL opp båt'n me, sa far te ås som itj
va stærsk nok te å ta-ti.» (P. O. Molberg)
vku
bólkak
bólkle
bordende, plankeende, trestykke
Æ villj heilst sitti ved boleinnjin, sa æ ta kongen, som vart me sæ!
bulke
blautkake; finkak, romkak, tårnkak, krainskak (krainsekak) « va brukele før i tin å lægg sammen te bolkak, enten det begravels eller
ainna selskap.» (A. M. Kalseth)
bløtkake
slå på tømmermannskledning (panel)
bólkledd
boLkLeing
bolljting
ferdig påslått bordkledning (panel)
bordkleing
kappe råtne ender av ellers friskt tømmer
standard bolkleing e 19 mm tjokk. 7/8 dels e 22 mm. Sjå 'bonsag'
bolljting sa dæm når dæm kappa tå råttineinna på eillers freskt tømmer
ay
bolost (bordost)
bols/bolse (båls')
om unger som kravler oppå bordet
gå og slenge; sluntre, skofte, skulke; gi skiten i, gå å
henge; sluinter uinna: stekk sæ uinna frå det som ska
gjørrås
og blir sittende der
Vess du bolsa jobben, va det å skoft', fravær uten akseptabel gruinn. «Æ
skulka skolen og skofta jobben, stakk mæ vækk når det va arbe på gang,
men nu gjir æ skjiten og sluintre mæst bærre ujnna.» Sjå 'båls'
sor
«Du e nu mæ ein orntle bolsar, og du, Går bærre og slæng og sjit i ailt!
Latsækk!» Sjå 'båls' og 'storbolsar'
ein tå dæm '7 sortan' vi bake (bakt) te jul.
bolster
bom (bomm)
bom stiltj
person som skulker/skofter skolen/jobben, gir skiten i,
sluntrer unna, går og slenger, ein latsækk!
bordstabelbakkels, flate kaker som kan stabler (kaffebrød ofte brukt til jul)
madrass av halm
kiste/kar med lokk
bom stille, helt stille, uten en lyd
bommerta
bommuillsboks
bomsideisi
bomsin
bomstillje
bom-tur
bon
bomberter, feiltrinn
bommullsbukse
tykk kvinne
oppføre seg/ ta seg frem
bom stille, helt stille, uten en lyd
bomtur: ingen hjemme, sjå 'grastur'
bonde, bonden, bønder, bøndene
bolsar, bålsar
boLstabelsbakkels
Heimbrygga ord...
m
hs
s
adj
mfd
f
s
m
s
ay
v
m
hs
s
v
sor
m
s
mfd
f
s
det finnjes kanskje itj eit trøndersk oL fer ein egenskap vi ikke har: at vi får
det te å versk somat det stiltj som i som i graven.?
hs
adj
på en klossete/klønete måte
Sjå 'bom stillj'
Det vart bomtur, dæm va itj heim, rekfaintan!
bonin -bona - bonan
hs
trm
adj
s
Side 41 av 708
m
Heimbrøggi ol'...
bonens guill
bonk
bon'knøl
bonkåt
bondens gull; frau, kuskjit, gjødsel, møkka til å gjødsle
med!
bunke, haug, stabel av papirer, bøker
bondetamp, bondeknøl. Sjå 'knøl'
bulkete (bil, panser…)
bonningstekk
bonningstekka
strikkepinne, sjå binnstekk, og 'bønningstekk'
strikkepinner
bonsag
bonster
bon'tamp
bonægg
bonåt
boomm
bordkleing
bordlærv (boLlærv)
bordsætt (boLsætt)
hjemmesag; bondesag, sjå 'boLkLeing'
madrass fylt med halm
bondetamp, rå og fæl kar (lty)
rundballer med halm, sjå 'traktorægg'
bondsk, rural, bondeaktig, lite byvant
stor trekopp til salting av kjøtt og flesk
bordkleing
bordklut, tørkeklut; kopptu, eller støvklut.
bordsett, bordsettning. Det va streng rangordning ved
bordsetta. Å plassere feil person ved feil bordsett, kunne
føre til livsvarig uvennskap!
bordvar
borg
borg
borg (bårg)
borg fer
borje, broise
borsk
bort i veggjin
bortafer
bortaferr
beskjed til å forsyne seg (Stadsbygd)
kjøpe på kreditt, kjøpe på borg, kjøpe på krita.
trygd, garanti, gå i borg for; gå god for, svare for
slott; befesta festningsverk med tårn og mur omkring,
ligger ofte på store høyder
borge for; gå god fer, står til ansvar fer
henge etter bilene om vinteren
bark på tre, også 'barsk'
meningsløst
bortenfor
bortenfor
bortant
fra
Heimbrygga ord...
Det seies at pæng itj lukte, men det kain vårrå ein stygg dåm tå bondens
guill; frau'n! Sjå 'frau'
De papiran lægg vi nederst i bonken!
Bon'knøl'n e oft' ein dalis
bonkåt feskboillbåks-bonkåt feskboillbåks-bonkåt feskboillbåks… sei det ti
gong utn å snoppel, og du e edru nok te å kjør utn å bonk bil'n....
I Beitstad sa dæm ei 'bonningstekk'
Det bli itj nå bonning uten bonningstekka:-) ikke noe strikketøy uten
strikkepinne
«Vi saga kLeinga på bonsag, og da vart tjukkelsa son litte serska.»
bolster fra engelsk: lang pute (sofa) eller sengepute
bon'tampan drekk oft' som nån svampa, sei det fiine byfølket!
i ferhoild te hæsjing e bonæggan radi og effektiv.
det itj greit å vårrå så bonåt og bo i tettast by'n!
Mang sei vel også ein 'bomm'
Nån like ståanes bordkleing, og ainner følk like ligganes bordkleing.
Kain du hiv hit bordlærva, æ søla fælt på bordet.Sjå ' åvvåmelærv'
eit bolsætt e ailll personan som samtile sett ruindt eit bol. «Bolsætt 2 kjæm
om ein tim. Bolsætt 3 e avlyst.» Om du har plass te f.eks 10 persona rundt
bole så e de eitt bolsætt. E det 30 som ska eta, så får du 3 bolsætt. Da kom
rangordninga inn. Nånn mått vent en time eller to før de bli demmes tur.
lb
n
s
sor
m
m
s
s
adj
vku
f
s
vku
fpl
s
vku
møi
sor
lb
hs
vku
abb
vku
f
m
m
n
m
m
f
s
s
s
s
adj
s
s
s
sam
n
s
m
adj
v
s
m
s
sjå 'grannvær, 'åkkår'
hs
æ kjøpe ingenting på borg. Eillers va det vanle å kjøp på bok/skriv på bok før hs
idet
tia garantere æ, det kain æ borg fer, sainn mine oL!
hs
æ har nættopp virri på borgen i Edunburgh i Skottland. Verdt eit besøk eiller
abb
heilst mang fleir!
æ borge fer hain! Æ garantere at hain betale tebake!
hs
det e vanle å skåvvå-tå borsken på trestamma før dæm går i saga.
Norden e bortaferr følkskjikken, der det itj kain bo følk, sa dæm vesst i
antikkens Hellas. Dæm om det!
tpl
v
m
s
adj
prep
prep
adv
Side 42 av 708
Heimbrøggi ol'...
bortdovn
bortdåmna
vissen i bein og armer
dovna bort, uten følelser, nummen; nommen, numin i
arm og bein
borte ved, Langsmed borter væggen e bortetmed. Æ såg
musa sprang bortetmed gølvlesta (langsmed e næsten det
såmmå, men fertæL at musa bevega sæ bort fra mæ.)
Bortdåmna fota ell fingra e slettes itj godt .
æ føle det som om arman og beina har dovna bort, sjå 'dåmn'
borthæfta
forstyrre, forstyrret i arbeidet… sjå 'å hæftes med'
borti høgge der
her i nærheten; her i nabolaget/området/strøket
borti staur og veggji
helt tullete, sykt! Helt vilt! Meningsløst; nå så tuillåt!
æ vart borthæfta på arbeid i dag, men nu må æ itj ferstyrr dæ meir, fer da e
det æ som hæfte bort dæ!
æ e bestaindig på høgget æ, sa tømmerhoggarn. Hain buidd rætt borti gata,
strøket/nabolaget…
det e borti staur og veggji tuillåt! Heilt borti granskogen
borti staur og væggin
helt tullete, sykt! Helt vilt! Meningsløst! Sjå meir uinner
det e borti staur og væggin, heilt sykt! Heilt bort i granskogen,
'borti staur og vægga' uinner æksæmpel
meiningslaust! Sjå 'borti veddjin' neaferr
helt feil, borti staur og vægga; står sæ ikke, heilt feil, gæLi, svaret eiller oppførsel'n e borti staur å vægga - eiller veddji som mang sei.
sprøtt, ufernuftig… riv ruskanes fergæli…
ved siden av.
bortover, hænimot
bortetmed
borti veddjin
bortme
bortætti
bortåt
borvinnj
botnspækt
bottn
bottn
bra fisje
borttil
manuell borvinde, drill, handbor - i dag brukes oppladbar
elektronisk drillj
bøss, smått avfall, søppel
halm-madsrass. Sjå 'hælmbosso'
lapp, bot til klær, også mulkt (gitt av politi…)
Boknafisk (nordsamisk: boahkkeguolli). Mest torsk: delvis
tørket av sol og vind på hjell
bunnfrosset
som gir feste for anker.
å botne, gå til bunns, finne sannhetsgehalten i noe
bra fiske; fesken bit godt
brainnda'n
branndagen, en dag det brenner mange steder samtidig
brainnsteftar
brannstifter, ildspåsetter
boss (bøss)
bosso - bossoa
bot
botjefesk
Heimbrygga ord...
hs
v
hs
v
Vi gjekk «bortetmed åkeren, ættetmed veia og såg flua gikk oppettmed
kjøkenskapet!» (P.O. Molberg). «… æ hi rodd frammetme lannj» (J. E.
Langfjæran. Sjå 'nætt attme'
prep
hs
adj
adv
hs
adj
hs
adj
hs
adv
prep
kjæm du bortåt sænga mi og spæll ein ...
ei borvinnj e tohands , men ein 'navar' e eihands (som ein litt stor
vku
f
s
korskopptrækkar)
det e bærre bosset/bøsset igjen i tobaksspakken.
n
s
primitivt, men god og lun sengesplass tå hælm, sjå -kryp ni bosson'
møi m
s
æ har ei bot på buksa. e fekk bot ferrdi æ kjørdd ferr fort.
m
s
Boknafisk botjefesk/boknafesk e ein variant tå tørrfesk og e rækna som ein
mfd m
s
delikatesse
æ følt mæ heilt botnspækt ætti tur'n ut i mårres.
adj
det va så gruinnt at ankeret bottna lett
v
hain e god på bottn, sjøl om hain gjær my rart
v
«...borti storvatet e det no bra fisje, og der e fisjen fast ti fisja.» (O. Røstum),
fjf
adj
sjå 'fisj' og 'fast i 'fisja'
Det e stor ferskjæl på brainnda'n og brainnværndagen. I 2013 va dein på
ay mbf s
lørdag 21. septæmber (i Nord-Trøndelag)
m
s
Side 43 av 708
Heimbrøggi ol'...
brainnværnda'n
brannverndagen - med åpne brannstasjoner
I 2013 va brainnværnda'n lørdag 21. septæmber (i Nord-Trøndelag).
brainnåm
bras ()
bras innj
bras sammen
brasan
brasanes
brase med
brassar
fortvilt økonomisk situasjon
brase, steike, (lydhermende ord)
brase inn, fare inn i full fart, kollidere sammen
falle, brase, brake (lydhermende ord) støte sammen
utfordring, problem
brasende
brake sammen, ståke, styre med
brassespark. fotbailluttrøkk:
brasse
bratt-røsta
brau mæ itj
brauddj
brassespark. fotbailluttrøkk:
høg vinkel på taket.
brydde meg ikke, angikk meg ikke, tok ikke akt på…
kornspire; når korne spirer (om våren)
hain fekk te ein brasse, og rett i gåll'n med…
taket e ganske brattrøsta
Æ brau mæ itj det spøtt om det/æ bryiddj mæ itj det grainn…
koinnet brauddje bra om våren. Også 'braudde' og 'brøydde'
brautil
brautin
se brøttill
med spisse albuer, ein som brauter seg fram
br
e du brautin (brautåt) har du nok' spisse albua' og braute dæ fram, ein sånn
«hen-kjæm-æ-type» som ose tå egen karåtheit (og dårskap)
æ brase og steike så smøret fræse og knittre i painna
hu brase bestaindig in uten å bank på først!
huset brast sammen med eit brak. Dæm brasa sammen og sloss
i hop så klare vi brasan/problem
hain kom brasanes, i ein vess fart in uten å bank på døra først!
ay
hain fekk te ein rættele brassar, og rett i målet med…
si
si
abb
hs
lb
sor
m
m
m
m
s
v
v
v
v
vp
v
s
s
adj
vp
s
s
adj
Sjå 'brautin.
hs
adj
vi brukt å sei å bre smør, når det smeilta. Snøn brer (bråne) når dein
smeilte, men bli te isbre vess dein ikke smeilte.
ay
v
ay
hs
v
adj
lb
v
hs
v
hs
ay
v
v
med spisse albuer, ein som brauter seg fram
ganske mye
smelte, bråne smør
bre snø
bregd, bregder
brei frau
lage vann av snø, tine, smelte snø
unote/ uvaner - flere unoter/uvaner
bre, spre frau, dekke over, gjødsle ut i eit tynt lag
brei over
(norr breiða) bre over, dekke over; brei-over
brei sæ
brei utover
breiartaus
breie seg, oppta mye plass, gjøre seg viktig
legge utover
kvinne som raker under slått og innkjøring av høy. Sjå
'rakstertaus'
aill har vi vel nån bregda
dæm breidd frauet med hainnmakt før i tida. Nu sprer dæm det med
maskina, fraukastera eiller ka det kailles.
kain du'tj brei over dyna fer mæ. Høna breidd vengan over kjyllingan. Mora
mi breiddj over dyna mi da æ va liten.
du sett nu hen og breie dæ, din viktigper!
vi brukt å brei utover høyet - også 'vi breia' høyet utover ekra.
breiartausa (eiller ongan) gjikk ætti slåar'n og breidd utover skårinj så
gresse' skoill tørsk fortar, og nårr det ha byint å tørsk så mått dæm kå.
bredde, ælvbreidde…
æ gjekk breiddjame breidda på feskvatnet og feska.
Heimbrygga ord...
mbf
hs
brautåt
bravoli
bre smør
breidd`n/brejdd`n
ay
Side 44 av 708
lb
f
s
prep
Heimbrøggi ol'...
breiddame
(breiddamed)
breiddfoill
breiddjfuill
breiddjfuill tå
breiflir
breij
breij
breijdda me
breijnnhotto
breijnnhotto
breinn
breinn fer
breinn i rauva
breinn rauva tå se
breinn sæ
breinn sæ på nå'
breinnheit
breinnhotto
breinnhottostuing
breinnhottosup
breinnjkált
breinnjkluss
breinnkvasst
Heimbrygga ord...
ved siden av, langs; breiddjme; ved sia tå, attetme, også
breiddme, attme, utetme, langsme, oppetme, bortetme.
Sjå 'åbreidd'
fullt helt til toppen, helt til kanten; så fuillt at det næsten
rinnj over; breddfoillt/breddfuillt
fylt til randen, breddfull
fylt til randen, breddfull av
bredt glis, høy latter
legge over (sengeteppet…)
legge over (sengeteppet…), spre; brei-utover
ved siden av
brennesle; breinnjhuttu, breinnhotto, breinhætt
brennesle; breinnhuttu (Sparbu), breinnhotto (Verdal),
brenne, svi, etse
brenne for, ivre sterkt for, være sterkt opptatt av
være stresset, være full av virketrang, kanskje til å gjøre
noe helt annet?
æ gjekk breiddame feskvatnet og feska. Men 'fesklausa' va nu som
fesklausan flæst, fesklaus…
Vess du fyille badekart/glaset breiddfuillt, heilt te kainten, rinnj det kanskje
over.
du trøng itj å fyill glasan så breiddjfuill. Dæm ska bårrås te bola, òg!
dess meir vi drekk og kose ås, dess meir breiddjfuill bli hain tå godhistoria.
Æ flire mæ hælvt ihjæl!
kain du breij sængtæppet over mæ?
Kain du breij sængtæppet over mæ?
fleir skrivemåta og uttalemåta på såmmå oLet! Tøfft det!
fleir skrivemåta og uttalemåta på såmmå oLet! Og følk sei sekkert ilikt i
det breinn i hæsjen
Æ breinn stærkt fer saken, sa saksformainn'
Vess det 'breinn i rauva' så e du kanskje litte stressa, vilj bort frå situasjon',
eiller e fuill tå 'virketrang' (gjurru) og har inmari løst te å gjørrå nå, kanskje
heilst nå nyittj eiller nå heilt ainna.
gjøre en tabbe, fadese, noe så dumt at en rødmer…
Æ skjønt at det va så så dumt at æ skjæmtes og rødma - heilt frå toppen og
ned i rauva! Sjå 'breinn sæ'
brenne seg, svi seg; både fysisk og psykisk
æ breinnt mæ på plata og det svei, ja. Æ breintt mæ på aksjekjøpa..
'brenne seg på noe'; overført: gjørrå nå slik at ein få sæ
Æ breinnt-mæ skikkele på hen huskjøpet/aksjekjøpt.. Sjå 'ta sæ vatn over
ein lærepænge
hauet'
glodvarm, brennhet, heit uvanlig varm
kaffen e breinnheit, kokvarm einnu
brennesle (Urtica dioica), ugress en kan lage suppe av:
Breinnhotto e nå taggåt styggheit (ugras) såm væks litte åver aillt, og såm
dersom du heill fast nepå stelken og trække oppover, ska kLeie å svir litte rættele om'ein kjæm borti'e. Men faktisk itj så værst å lag
du itj breinn dæ hell.
sup tå det. Smake ganske godt! Sjå 'breinnhuttusup'
brenneslestuing
breinnhotton e jernhoildig og fin te å lag breinnhottostuing tå
brenneslesuppe
Vi fikk breinnhuttusup' under krigen! Men det e ganske så godt òg!
svært kaldt
brennmanet av brenne manet (slekten Cyanea) som
I Måssvitjen sa dæm vesst 'breinnjkljuss''. Magnet va nå på motoran. Sjå
framkaller svie i huden ved berøring
'blåmagnet' og 'glasmagnet' og 'klys'
brått, med en gang, på momangen, tværrt, breinnkvekt
Det henne må du gjørrå breinnkvasst - fort som ein syl!
Side 45 av 708
prep
hs
adj
adj
hs
adj
hs
m
sam
s
v
v
adv
s
s
v
v
ay
hs
blm
blm
m
m
hs
v
hs
v
hs
v
hs
v
adj
blm
m
s
mfd
mfd
m
f
s
s
dyr
m
s
hs
adj
Heimbrøggi ol'...
breinnkvasst
breinnmagnet
brått, med en gang, på momangen; tværrt, med ein gong! Det henne må du gjørrå breinnkvasst - fort som ein syl! Fortar einn svintj!
breinnkvekt, bråkvasst
hs
brennmanet av brenne manet (slekten Cyanea) som
framkaller svie i huden ved berøring
dyr
m
s
vku
f
s
lb
n
s
breiskoffel
snøskuffe
breisådd korn
brél
breng te tausheit
brenganes
bress/bræss
bri tå løset
brijllap
bringber
bringbersyiltetøy
korn som blir sådd med hånd i en viss bedde
stekeos
bringe te taushet
bringende;
trevler. hvite, svampaktige trevler i kjøttet på dyr
slå av av lyset, slukke lyset
person som har briller: brillape
bringebær, 'hallon' på svensk, dansk: 'hindbær'
bringebærsyltetøy
brinnber
brinnj
brok
brok-kjil
brigebær, 'hallon' på svensk, dansk: 'hindbær'
brenne (sjå 'breinn fer')
bukse
1. ein kjile bak (tøystykke) bak i buksa (enden) når dein e
fer lita. Sjå nedenfor
2. gylf, krambu, buksesmekk
brok-kjil
bromkaill
bromhandler; ein inkjøpar som sælgt bromm;
bromhaindlar, skrotkjærring, skrotkaill; skrothaindlar
mang tå ås trønderan sei ein 'magnet' istan fer 'manet' - og æ antek at
'breinnmagnetan' svir meir ein glasmagnetan. I Måssvitjen sa dæm vests
'breinnjkljuss'' Sjå 'glasmagnet'
vi har skoffla te ferskjellig bruk; breiskuffeL, frauskoffeL, grøft-skoffeL,
koinnskoffeL, potetskoffeL, snøskoffeL…
kain du breng ein trønder te taushet? Vess du brenge ein trønder te
tuasheit,
bli nån
det bøker
blækkstiltj
i lokalet!
hain
komda
med
brenganes
uinnder arma
- rækna som uetanes
bri tå løset, det e tid fer å lægg sæ!
æ et bringbera rætt frå treet. bæsst da! (på tysk: Himbeere)
bringberbusken bringe ber, og syilte vi bringbera bli det bringbersyiltetøy,
sjå 'bræmber'
dæm sei 'brinnber' på Frosta (sjå 'bræmber') (på tysk: Himbeere)
det brinnj godt på bålet
vess buksa bli fer lita, da må 'n sætt in eit ekstra tystykj - ein brok-kjil.
hs
v
v
sor
bfg
f
n
s
mfd
n
s
bfg
n
kp
f
s
v
s
kp
m
s
Sjøl om brok'kjil'n egentle e eit tøystyttj i baken på buksa og sjølve gylfen, e
det nok også vanle å kaill det som dein dække te, det bakom;
bokssmekken, krambua, pinnjhølet, eiller stailldøra... fer brok-kjil! Sjå
'krambua e åpen'
bromkaillan kjøpt in koppår og ainna metall og sælgt det videre - sekkert
med god fertjenest, sjå meir uinner æksæmpel
kp
m
s
sor
m
s
pfs
m
mbf
s
s
trm
f
s
brorin
brorparten
brosso, storbrosso
brotthogg
brotthogg
bror: broren min, bror min
størstedelen, mæsteparten
fest, storfest
1. gammal, skjemt øks
2. (om folk) den som må ta på seg grovarbeidet,
hain e brorin min, stor'brorin min, sjø!
bru, brua, brui, bruin
bru, bro
Bruin e breiar og ber nu fer tida.
Heimbrygga ord...
adj
til å hogge torv og røter med
det ubehagelege o l
Side 46 av 708
Heimbrøggi ol'...
brudulje
brufal
brugd
bruk apostlans hæsta
bruk dor på
bruk med andakt
brukan (brukant)
bruke sølvkroken
brukele
brukt
brun gjeitost
brun sos
brune pinnja
brunngrop
brunsokker
brunstig
brunstmangel
bruradans
brursprættar
brursveng
brursving
brus sæ opp
Heimbrygga ord...
ståk, oppstyr, ugreie, uro
brudeferd
så mange kornstrå
bruke apostlenes hester; gå, bruke beina
bruke dor på, dore ned en spiker, dore opp et hull
bruke med andakt, bruke forsiktig, bruke varsomt; det
finnjes
vinkan
og mat
du bærre
måbrukbart,
nyt med andakt
og
noe som
brukes,
brukbar,
anvendbar,
Vess du e fuill og bråke i kjerska lage du nok litte brudulje.
(anvendbart), noe som kan brukes, har en nytte. Når nå'
itj e brukant, så kaste vi det - eiller prøve å reparer det
først.
kjøpe fisk istf. å fiske sjøl
i samsvar med vanlig praksis, vanlig praksis, skikk og bruk.
Det e itj brukele å pråttå sæ i nassin når ein e blaindt følk!
på. Hu va'itj brukan te nå på kontoret, kuinn itj bruk'a te nå'n teng. Rote'n
ferr my oppi nassia, så bLi'n gjærn ijtt brukan te å snyt sæ ti heiller. Sjå
'brukele'
som en kunne gripe over med to fingre.
Det kjæm itj nån drosje, vi får nok bruk apostlans hæsta!
kain du dor ned hen spiker'n hen! Dor opp eit høl te! Sjå 'dor'
har du lånt dæ ein bunad eiller ein smoking, kain det lønn sæ å bruk'n med
andakt.
Kain vel
også lønn
sæ å eta og
andakt, når
du hi
Vess sykkel'n
fortsatt
e anveindbar,
da drekk
e deinmed
brukan/kain
brukes
te på
å sykkel
hs
ay
hs
m
s
m
v
v
s
hs
adj
det e brukele å ta tå sæ skoa på trappa, sa mormora mi! Det e brukele å ha
me sæ ein gave når du e i sælskap te nån som fyille året.
forstavelse (typisk trøndersk å sette adj. 'brukt' foran eit
substantiv for å slå sammen til ett ord!)
bruktbil, bruktbok, bruktbøker, brukthøn, bruktkaill, bruktkjærring,
bruktklea, bruktmøbla, bruktsykkel… og ein kain lægg te 'ut': utbruktkaill,
utbruktkjærring, -utbruktklea..
hvit gjeietost som blir brun…
når gjeitmelka sprakk, så vart dein kvite ostemassen tatt opp og pakka i
forma. Da vart det te kvit gjeitost. Mussunn vart så kokt videre og redusert
slik at det vart brun gjeitost te slut.
brun saus, gjernetil kjøttkaker, kålstuing og rørte tyttebær Kjøttkak, kålstuing og rørd typper med brun sos oppå e godt!. Itjnå Tor
påsså-saus hen, næ!
brune pinner (kaffebrød - ofte brukt til jul)
ein tå dæm '7 sortan' vi bake (bakt) te jul.
brunstgrop
brunsukker; godteri
det e læng sia vi fekk kjøft brunsokker i snor
brunstig, i brunst, parrelysten, løpetid, perioden da
kua e i øksen/yksen, sau'n e i bressen/bresten/blessen, porska e bøL, kattan
hunndyr viser paringtrang, har løst på det motsatte kjønn. e fyL, hoinnan e løpsk, mærra e hæstgælinn og kvinnjfølk e brunstig heile
året. Itj så 'hæstgæli', det heiller.
Anøstrus (eller diøstrus ), sexuel inaktivitet hos dyr
brunstmangel e perioden da dyra e seksuelt inaktiv
dans med brura
forlover (brudenuggen: Asbjørnsen og Moe)
En attraktiv jobb!, men det e kanskje naturle at det e brudgommen som e
brursprættarn? Sjå 'brursprættar' uinner æksæmpel
en ekstrarunde
etter sideveger under brudeferd
en ekstrarunde
etter sideveger under brudeferd
fare opp. Sjå 'brushane' (oppfarende person)
Ka e det du bruse dæ opp ferr?/hisse dæ opp ferr?
Side 47 av 708
adj
spr
mfd
m
s
mfd
m
s
mfd
m
f
n
s
s
s
mfd
hs
adj
hs
m
s
sor
m
s
hs
v
Heimbrøggi ol'...
brus sæ te
brusanes hår
bruse med fjøra
brushan (e/i)
brushane
bruttu (bruttuL)
bry
bry sæ om
brygg øl
bryggardøgra
bryidd sæ om
bryiddj (bryDD)
brylkræm
bryn
bryn sæ på
bryt isen (bryt isn'n)
bryte gammelost
brægd, brægdi
brækje
brækk-ekkel
Heimbrygga ord...
vise seg fram (på sitt beste), pynte seg. Sjå 'brushan'
Vis sæ fram/pyint sæ/vis sæ på sett bæste; om ein som prøve å gjørrå sæ
hs
litte stør og likar einn hain egentle e
stort hår, om fugler fjær som brer seg i stor fylde
Eli Hagen har vel brusanes hår?
bruse med fjærene; blåse seg opp, reise fjørene, overført; Når du e f. æks. epå sjekker'n, e det vanle at mainnfølk bruse med fjøra ferr
vis'sæ fram frå deinn ifinast sida ferr å imponer det
å imponer daman. Kain sekkert finnjes mang varianta tå kæm som bruse sæ hs
motsatte kjønn.
opp ferr kæm!
brushane, vadefugl i snipefamilien
hainnen har en stor fjærkrage som dein om vår'n reise uinder kamp
orn
oppfarende person. Sjå 'brus sæ opp'
Ka e det dåkk hisse dåkk opp ferr, brushana!
sor
sterk, kraftig kar, kanskje litt veL brutal i framfærden
også kailt 'bruttul' og bruttul', broren te brøtill'n og bråttåbjønn'. Ein svær
sor
brande.
ordne, stelle
være glad i; bekymre seg for; være interessert i
godt å føl at nån bryr sæ om dæ
hs
brygge øl; ølbrygging, sjå 'mailtøl' og 'Stjørdalsøl'
På Mære brygga dæm så godt eit øl, det for ned'i gjennom magan som eit
hesteføll, opp i hauet som ein bommolsdott, å ut igjennom røva som eit
ay
kanonskott.
bryggjardøgra, bryggeridagene. Sjå 'oppskåk'
Perioden fra 9. til 21. desember ble kalt bryggjardøgra eller bryggjardøgri.
tpe
Sjå 'kakelinna' og 'juløl'.
vært glad i; bekymra sæ fer; virri interessert i, brøddi sæ godt å føl at nån har bryidd sæ om dæ og følt ansvar
hs
om
forlegen; pinleg berørt, blyg, sjenert; bryddj (pp av å bry): Æ vart bryiddj da æ fekk skryt. Nån bLi bryidd og ferlegen når nån ainna
Ein kain bli eiller vårrå bryidd. Æ vart bryiddj da æ fekk
gjær nå (oft uveinta) godt fer dæm. Fint at vi e opplerdd sålles!
hs
skryt.
brylkrem
Brylkræm i håret va litte smartar einn margarin i håre'. Særle vess det vart
krp
rægn!
bryne, kvesse verktøy - kniv, øks med ein bryne
kain du bryn den ljåen fer mæ
ay
bryne seg på, prøve seg på; bli herdet av
hi du ei kjæftaus tå ei kjærring hi du nå å bryn dæ på… æ foretrække å bryn
mæ på eit kryssord. Du må fer aill del ijtt bryn dæ på mainn me ljå`n.
hs
bryte isen; overført: vinne over egen forlegenhet,
misstemning, bryte opp en vanskelig situasjon - oft ved å
prøv å sei nå artig…
stupe kråke baklengs
unote, flere unoter, i slekt med (norr. bregða), gjøre
fakter, sveive, svinge med armene.
sau som breker
kjempe-ekkel
Det e itj sekkert du bryt isen vess du dainse med ei og sei: «Dæ, du sveitte
lite tå å vårrå så tjokk!» Kanskje at du må 'ro dæ i lainn' ætterpå, da! Ja,
kanskje fossro!
hs
«Ka e de fer slags brægdi?» «Mang slags brægdi hainn kainn finnj på» unota, grimasa, tuillfali, påfuinn, tuillfakti. Sjå 'banbrægdi'
hs
Du e så brækk-ekkel, æ må spy!
Side 48 av 708
hs
v
adj
v
m
m
s
s
m
s
v
v
npl
s
vp
adj
m
s
v
v
v
m
s
v
adj
Heimbrøggi ol'...
brækkjarn
kubein, brekkjern
brækkækkel
brækk-ækkel
brækkækkelt
kvalm, til å spy av, avskyelig, ubehagelig, åtleiåt.
kvalm, til å spy av, avskyelig, ubehagelig, åtleiåt
det er til å brekke seg av; te å spy tå
bræm
bræmber
bræmbersytatøy
brætt
brætt opp arman
brætt sæ fram
brætt sæ ut
brø
brøbakst
brød
brødbom (brøbomm)
brøddi - brøddja
rester av steikefett som ligger igjen i steikepanna.
bringebær, 'hallon' på svensk, dansk: 'hindbær'
bringebærsyltetøy
fold, brett, kakebrett…
brette opp, rulle opp skjorteermene for forberede seg på
anstrengelser, å ta i et tak, Nån sa også 'brætt op
heinnra'! «Det høres ondt ut!
vise seg fram
brette seg ut, si det en har på hjertet
småkaker
brødbakst
småkaker
brødboks, sjå bom', flæskbom', 'julbom', saltjbom'
matfatet til grisen, krybba; grisbrøddi, grisbLy
brødlauskommisjon
brødspenning
brøidd
brølap'
noe en har lite igjen for
en stabel med flatbrød
når kornet kommer med de første spirene
brølape, en som slår seg brystet og er sjølskrytete
brølløp
brølløpsgava
brørom
brøstban
brøstbrainn
bryllup
bryllupsgaver
brødrene (dativ)
spebarn som syger melk.
brystbrann, sure oppstøt, halsbrann; Mang meir eiller
minnjer gode slag mot brøstbrainn:
brøstbrånnå
brøstbråorni
Heimbrygga ord...
brystbrann, sure oppstøt, halsbrann; Mang meir eiller
minnjer gode slag mot brøstbrånnå:
brystbrann, sure oppstøt, halsbrann
møte du ein kar med finnjlaindshætt og brækkjaarn, så e det vanskele å sei
ka som e rætt.
Du e bestaindig så brækkækkel. Æ må spy!
hain e bestaindig så brækk-ækkel. Æ må spy!
Du e så brækkækkel at æ føle æ må spy!
sjå 'å brei'
det e godt med vaffelkak med bræmber på! (på tysk: Himbeere)
Brembersyltetye' e bæst syltetye'
Men e det nå som ska gjørrås, e det lurt å få bort ting som hindre dæ i
arbeidet. Så brætt om 'skjortarman' føsst! Og dæm som vilj brætt opp
heinnra, får bærre gjørrå det, dæm!»
vku
n
hs
hs
hs
bfg
mfd
s
adj
adj
adj
n
n
hs
s
s
v
(ofte i fortrolighet)
råmelk e suverent te brøbakst, sei dæm. Sjå 'kjelost'
mfd
n
s
vi hadd brødet (kaka) i en brødbom (brødbomm)
Grisbry, sa dæm i Måssvitjen. Grisbrøddi va matfatet åt grisom. Sjå 'hotto'
vku
m
s
ay
m
s
sor
m
s
dæm skape'itj nån allmene jubelbrøl, akkurat, dæm som sler sæ på brøstet,
lage my bråk, e stor i kjæften eiller skryte my tå sæ sjøl…
i førrmeddag va ein tå brørom min og æ va ut på tur og sykkla..
hain e bærre brøstbanet einnu
Nån sei at eit godt råd mot 'brøstbrainn': akkevitt med my karve, balanzid,
melk, banan, ein nåvvå maindla, Novaluzid eiller sjokolade. Sjå neaferr
«Hi så hussji te brøstbrånnå så at de næstn fåttåti koftån!» (I. O. Bragstad.)
Det ailler bæste rådet mot brøstbrånnå e kanskje å ikke eta eiller drekk det
du veit at du får brøstbrånnå/brøstbrainn tå!
I Namdalen sei dæm 'brøstbråorni'
Side 49 av 708
sam n
sam n
fam mpl
hs
n
s
s
s
s
hs
n
s
hs
n
s
hs
m
s
Heimbrøggi ol'...
brøstfager
med store pupper, store mugger; 'storpuppåt, 'jurdiger',
store som eit meieri.
brøsthåillar
brystholder, BH, behå, bikini-BH; brukes te å støtt opp
brøsta/puppan
brystkasse
stor brautanes, ovlin, halheindt mainnsperson
kraftig, sterk kar, uhag person
isbrodder for å ha på skoene
kornspire; når korne spirer (om våren)
skyve unna , brøyte
brøytekant
brøytestikke
snar, rask
isbrodder for å ha på skoene, også 'braudda' og 'isbrådda' «æ bruke bestaindig isbrådda når det e is og speilholk» Føle mæ tryggar når
æ e ut å laup, da!»
1. brodd, spiss, tapp, pigg, (bråddja)
Hain sto i bråddjen fer my rart
2. overført: noe som virker sårende el. smertefullt
æ ska ta bråddjen tå dæ, æ!
3. stikkeredskapet hos mange insekter
stikkeredskapet hos mang insækt
må absolutt gjøre det (noe)
sjå 'bråddå sæ fram' og 'å brådd
må absulutt; bryte seg fram, braute seg fram, ta mye
Når du bråddå dæ fram, brøyte du dæ fram uten at du bryr dæ så my om at
plass; e storromma, sjå 'å bråddå sæ fram'
du skofLe vækk nån.
stor brautanes, ovlin person - av begge kjønn
bråddårauva sett og breie sæ, tar my plass, bryt sæ fram og tar itj så my
hænsyn te ainna følk - som ein brautåt / brautin bråttå-bjønn/brøttil
brøstkass(e/i
brøttabjønn
brøttil
brøydda
brøyddj
brøyt
brøytbarm
brøytstekk
brå
brådda (bråidda)
bråddj
bråddj
bråddj
bråddå
bråddå sæ fram
bråddårauv
Nån har store, fine og yndige puppa (e muggåt eiller brøstfager), mens
ainner har store dessanes puppa, som e stor og formele som ein deig (dƐg).
ana
adj
Å vårrå storpuppåt eiller brøstfager høres kanskje finar ut einn å gå ruindt
som eit meieri… Sjå 'barmfager'
Brøsthåilleran finnjes i ulike farga og størrelsa. Nån brukes som uinnertøy og
kp
m
s
nån (Bikini-BH'an) brukes synlig på strainna.
hain har my hår på brøstkassin, men lite på hauet!
ana m
s
bråttåbjønn' e sekkert broren te 'brøttil'n og bruttu'n
sor m
s
hain va ein brøttil te kar. Sjå 'bruttuL'
sor m
s
kp mpl s
sjå 'brauddj'
lb
m
s
brøyt sæ fram. æ brøyte snø
v
trm m
s
sjå 'vægvaL'
trm m
s
brådått
bråjuft
bråkvasst
bråkåt
brå-kåt
plutselig; (kom brådått på mæ)
brådypt (der 'gruinnja' eiller' langgruinnja' slute)
med eing gång
bråkete, støyete
«plutselig» kåt- på noen
brån (brå:n)
brånnå - brånnån
bråsjuttu
bråne, tine, smelte
Snøn som faillt i går hi bråna, heildigvis! Sjå 'å brån'
halsbrann
diaré, magesyke, magasjau, farrang, sprutsjuttu, sjå 'sjuttu' det e itj nå spessielt arti å vårrå på fæst hos fræmmedfølk vess du får
bråsjuttu. I Trondheim i by'n har dæm vesst bærre 'laus mage'.
rødvarmet jern bankes sammen, smedarbeid
bråsså
Heimbrygga ord...
det kom brådått på mæ, dått med mæ. Sjå 'dått'
utafer gruinna (gruinnja) kain det plutsele bli bråjuft. Så pass dæ!
«Det litte ferskjæl på 'bråkåt' og det å vårrå 'brå-kåt'!
det e itj greit å bli brå-kåt vess du e i ein situasjon der du itj greie å skjul det!
Side 50 av 708
kp
mpl
s
hs
hs
dyr
hs
m
m
m
s
s
s
v
hs
sor
v
m
s
naf
adj
adj
hs
adj
hs
adj
naf
v
hs
m
s
Heimbrøggi ol'...
brått
plustselig; han kom plutselig/overraskende på meg:
hainn kom brått på mæ.
bråttom
bråttå -bråttåvis
bråttåbjønn
bråttåbjønn
bråveinding
travelt
stor mengde;
manuell stubbryter
stor brautanes, ovlin, hardheindt mainnsperson,
bråvending, snarvending (fra et knipetak...), plutselig rykk
det va da svært så bråttomt du hadd det!
det va ei heil bråttå med pæng
i forbindelse med nybrottsarbeid
se brøttil
æ tok ei bråveinding og fijnta'n heilt ut, sa fotbaillspællar'n ætti hain hadd
skåra seiersmåLet.
bu
bu
bu u litte
bualapp
bugran
buhøvel
builder
built
2. butikk; krambu
1. bod, rom
vente litt
handleliste
kvistrik gran som folk og krøtter kan søke ly under
buehøvel
av buldre; sterk hol og rullende lyd
bult, mindreverdig stammedel som ein kappe tå eit feilt
tre, det som vart kappa tå ein tømmerstokk
bulting. Å bulte = kappe bort det som ikke er brukbar til
skurlast = sagtømmer, skjært, uhøvla last
builting
builtåt
buinnpropp
buintstong
buitt i buitt
buitteinnde
buittil
buk
bukola
bulkjt
bult
Heimbrygga ord...
m
m
adh
adj
s
s
f
s
ay
abb
f
f
vku
hs
m
f
m
n
s
s
v
s
s
s
s
ay
m
s
sor
Greit å bu sæ med ein bualapp når ein ska på bua.
buehøvelen brukes te krumme eiller bua flata
ungan kom in i huset med builder og brak, sjå 'rabailder'
Avkapp av tømmer ble kalt bult, sjå 'tonnor' og meir uinner æksæmpel
builting, sa tømmerhøggeran. Hen må vi må kapp-bort det som ikke kainn
sælles som skurlast! = bord, panel, plank. Sjå 'lomp tå ein stokk'
klumpete; lubben, tjukkfallen, Ivar Aasen; bultutt, adj.
tyk, klodset, uformelig
På nynorsk hi vi 'bulten: klumpete; lubben, tjukkfallen, bli kanskje nå sånt
som 'builtåt' på trøndersk. Ivar Aasen, 1873, hadd «bultutt adj. tyk, klodset,
uformelig». Hu va lita og builtåt'. Sjå 'built' og 'bulting'
nøggel, bunnpropp på båter. Sjå 'båtnøggel' (Ikke
morsomt dersom bunnproppen mangler i livbåten!)
repstang
(fra norr butt; butr), ligge med endene inntil hver-andre;
jevnt
butt, avrunda ende av en stokk
toppa/proppen i buinnen tå båten, der vainnet slæppes ut. Båtnøggel'n e
ein trespuns te drenshølet i buinn' tå båten.
fra butt; trekar til oppbevaring av mat, særlig smør, også
brukt om ei flaske (sjå butelje)
mage, vom
rem som går under buken på hest
avkapp av tømmer
avkapp fra gran- eller furustokker
adj
når du ska sag, f. æks. planka som ska vårrå lik lang, lønne det sæ å lægg
dæm buitt i buitt.
ein stokk kain ha ein spiss og ein buitt einde; ein spisseinnde og ein
butteinde
smørkopp e kanskje eit bra ol på trøndersk fer buittil, sjå 'daill'. Også brukt
om ei 'flask', sjå meir uinner æksæmpel.
Kaptein Vom har buk, hain!
bulkjt e det som e råttint og det som itj kan brukas
pga råte eller krok
Side 51 av 708
ay
v
hs
adj
trm
m
s
trm
f
s
hs
adj
m
s
vku
m
s
ana
lb
ay
lb
m
m
n
m
s
s
s
s
Heimbrøggi ol'...
bunnstång
bur
bura in
burani
stang som holder høyet fast på vogna.
kortform av stabbur/stabburet
fengsla, buret inn, satt i fengsel
1. «distriktsbefrukter», graokse av en kar, ein 'ruindbreinner', sjå 'fårrå å sløng med slarri'n'
burani
2. okse, avlsokse, graokse
bure
burobæng
brøle
bondaefan, 'buro' betyr 'bonde' og 'beng' er et ord for
djevelen; Ein burobæng; ein bondefan… Prøysen sang
'Burobengvisa'.
trappa opp te buret; staburstrappa
stabbursloft/stabbursloftet
stabburstrapp
Sval = kjølig . Jamfør Svalbard. Svalgang på stabbur
bursbru
bursloft
burstråpp
bursvala
buruggel
bur'uggel
bus fram
bus ut med
bus`tin (bust:i)
busemainn
busji
busji (buschi)
ei/ein som ture fram uten hensyn, vulgær person
spareklubb fra Buran i Levanger
buse fram, storme, ruse fram (uten å tenke seg om)
buse ut med, røpe, ofte umotivert og ubetenksomt
bustete, ukammet, ugredd, flurete hår, uflidd
busemann, (fra lty, Butz 'nisse, spøkelse, forkledd
person', eg, 'liten'
bustete, ukammet, ugredd, flurete hår, uflidd
sint, kvass, morsk, truende, morsk
busji (buschi)
busji vér
busjin
tungt, vanskelig, dårlig, ille
dårlig vær, styggver, mytti vér uvér
bustete, ukammet, ugredd, flurete hår, uflidd
busjloftet
buskji
buskneger
buskspælling
buskåt
stabbursloftet
stygt; buskji vær
«trafikkpoliti med radar»
samspilling, jam utenfor scene
særl om hårvekst, ha buskete øyebryn/småskog, uflidd
Heimbrygga ord...
vi har hængt det på bure.
politi kom å bura' in - medt på natta!
ein burani e ingen person frå Buran, men ein grakaill som for som ein burani
(avslokse, distriksbefruktar) i bøgda. Itj så positivt kanskje!
det va muligens oksen som var på setra om sommår'n som vart kaillt det...
hadd eget harem ailtså!
du bure som ei brølap'
Brukt om pøbel, følk som bærre heildt på med jævelskap. «Mykjy bur'bæng
rundt Levang' nu, herje ruindt og rasere høtta i området…» (A-B- S. Larsen.
Sjå 'bængalo'
bursbrua e trappa opp te stabburet, men låvbrua e ei årntle bru.
det hæng på burslofte, sjå 'loft'
burstråppa (bustrappa) e trappa opp te stabburet)
Både på bolighus og stabbur vae/e det det einno svalganga/bursvala. Sjå
'svalgang' uinner æksæmpel
ro dæ ned, di buruggel!
burugglan i dein klubben hi haft eit reir oppi Buran i Levanger
du må itj bus fram på deinn måten, heile tida!
slut å bus ut med ailt du veit, slaidderhank!
hu e bestaindig bus'tin på håret.
i følktrua va busemainn' ein underjordisk vette som en skræmt ongan med
barn med
busji brukes delvis som bustin(busti:n) og buståt på håret
hain såg busjin ut - morsk og ferfærdele messfernøgd med situasjon'
hvess sjølve livet bli busji, bli mangt husji tongt og tussi.
det e busji vér i dag, kaldt og ufysele, rætt og slætt husji dårle.
Hain e busjin, morsk, buståt, ugreidd, fluråt på håret, uflijdd, sijnt, kvass,
morsk, truanes... Akkurat som æ e før æ får steilt mæ...
pass dæ ferr råttinståggån opp te busjloftet?
Det e støgt vèr ut i dag
buskspælling e vanle blaint folkemusikera,
æ har buskåt øyenbryn og ræven har buskåt hale.
Side 52 av 708
lb
lb
hs
m
n
s
s
v
sor
m
s
dyr
m
s
v
sor
m
s
abb
abb
abb
f
n
f
s
s
s
abb
m
s
sor
f
f
s
s
v
v
adj
rfm
m
s
hs
adj
hs
adj
hs
naf
adj
s
n
hs
adj
lb nbf
naf
sor m
mus
s
adj
s
v
adj
Heimbrøggi ol'...
bussa
bussemainn
busseronk
bust
bustat
bustein
bustinn
bustløysar
bustløysar
buståt
buståt
buståtpijnn (e/i)
butelj Cognac
butiming
by`nt
byddj (byiddj)
bygdadyret
bygg
byinne å gjørrå sæ
byjnn på nya
byklåt
bynne å bli døsin
bynne å sjer ti sola
bynnj på nya
bynt /byint / byntj
Heimbrygga ord...
forlikt, gode venner;
busemann, sjå 'kusi' eller kusen, 'ondmainn'
busserull, arbeidsjakke i kraftig bomul, oftest blå og kvit,
men fantes i flere andre farger; Nån skriv nok 'busserunk'
fer å henled te ainna ting einn klea. 'blåkleder'. Sjå meir
uinner æksæmpel
stivt hår
bustete, uflidd
forsteina foster
bustete, ukammet på håret, ugredd, flurete hår.
dram skjenkt når dei skålda gris
reiskap til å skrapa grisebust med
bustete, ukammet på håret, ugredd, uflidd
skremmende, som reiser bust
bustete, uflidd manssperson
ei flaske cognack
avlsokse
begynte, starta
bydd
bygdedyret; sjalusi, misunnelse, svartsjuke…
innbygger; ørabygg, vukubygg, levangsbygg)
bli bra nok, bli ferdig til bruk; brukt om at frukt, bær, øl,
noe som lages blir bra nok; ferdig, moden; Byinne å sjå
bra ut henne; heilst om noe som lages/bygges/fuillføres.
starte på nytt, starte på friskt mot
klønete; bøklåt, klønåt
begynne bli trett
begynner å se solen
begynne på nytt
begynt, starta på/med noe
vi e gode bussa!
mainnen med hoven vart kanskje kailt bussemainn'
på Inderøya sa dæm sa 'busseronk' og 'pusseronk' fer busserull. Kortformen
tå oLet bli kanskje einda vær: 'ronk'. «Du skuilla hatt dæ ein ronk du», sa
bæstmora te barnebarnet sett. «Kaillan tok med sæ runken og gjekk ut på
åker'n.»
Sjå 'buståt'
mpl
rfm m
s
s
kp
m
s
ana
hs
m
s
adj
s
adj
s
s
adj
vpp
s
s
s
vp
vp
m
hu e bestaindig bustin på håret.
hain e bestaindig buståt på hau'n
kain det vårrå mule at buståtpijnnan kjæm i frå bushen?
det e greit å ha ei butelj Cognac ståanes. Veit ailler!
æ byddj 4 spar i Bridge
Vi trøng itj Janteloven, vi trøng ein Anti-Jantelov, sjå Anti-Janteloven uinner
æksæmpel.
person fra øra, vuku, levanger …
TTyppbera byinne å gjørrå sæ - og e (snart) klar te å plukkes. Ølet byinne å
gjørrå sæ - og e snart ferdig te å drekkes. Arbeet byinne å gjørrå sæ - og
snart bra nok te å godkjeinnes. Og når bera/ølet/arbeet… e bra nok, så sei
vi: 'det gjær sæ' (bra nok, godt nok, kainn brukes, e ferdig/moden...). Sjå
'det gjær sæ'
du kain jo prøv å byjnn på nya.
Sjå 'bøklåt'
nu byinne æ å bli døsin. Det e veL bæst å finnj loppekassa!?
godt byint, det, sa lærar'n!
Side 53 av 708
hs
mfd
vku
hs
hs
sor
vku
dyr
m
m
m
f
m
hs
sam nbf
s
m
s
hs
hs
hs
v
v
adj
adj
vpp
v
v
Heimbrøggi ol'...
bypist
byttas me'
bytting
byttjlån (byTTlån)
byyinn og slut
byåsbona
bægge fotan på jorda:
bæggel
bækk
bækka svart
bækkakusi
bækkatråd
bækkerta
bækkhuset
bækk-kus'n
bækklærs
bækklæsj
bækkmølt
bækkmørt
bækkmørtna
bækksaumsko
bækksaumstævvel
bækksLar
bækkængel
Heimbrygga ord...
byfolk, byfølk, av by og pist; ynkeleg person; tufs (I); gniar,
'prakkar'; ein som klynke fer ubetydelige ting. Sjå 'pist',
Ivar Aasen, 1873. Går ut fra at ordet ikke er like
nedsettende som det kan tyde på, og helst sies med et lite
glimt i øyet?
bytte på
bytte om, også ein person som blei forbytta som liten.
byttelåne (jeg låner noe av deg, du låner noe av meg, da
byTT-låne vi ting)
slutte med noe (byiNN å slu:t)
om dem som bor ved Byåsen (Trondheim)
ordtak om å være realistisk,fornuftig, forstandig,… , men
også om det å ikke få utrette noe som helst:
krangel/krangle
bekk
heilt mørkt
vesen, skrømt, spøkelse brukt for å skremme ungene
unna bekken
tråd innsatt med bek (rest av tjære/jordolje )
beksømsko
vannhuset, der klevask og div.anna ting …
se kusi: for å skremme ungene unna bekken:
backslash, 1 (politisk) tilbakeslag, 2 floke på fiskesnøre
som skyldes at snella løper for fort
backlash (politisk, økonomisk) tilbakeslag, floke på
fiskesnøre som skyldes at snella løper for fort
bekmørkt, av bækk - svartbrun rest av tjære
bekmørkt, av bækk - svartbrun rest av tjære
bekmørkt, av bækk - svartbrun rest av tjære
skisko, sko, storsko sydd sammen med bektråd
støvel sydd med bektråd
se 'kusi': for å skremme ungene unna bekken:
bekkengel; ein liten «djevel»; ænglehierarki: glans-ængla,
kjerskegårsængla, snillje og gode ængla og erkeengelen
Gabriel? Sjå 'bækkakusi'
Nån sei vesst at dæm som bor i Midtbyen (Trondheim) e bypista.'Pist' kainn
blaindt my ainna bety «ynkeleg person; tufs (I); gniar, prakkar». Går da ut
fer at det e følk på laindet som kaille følk fer 'bypist'/'bypista' - og
sor
motsatsen te 'bypist' bli nå sånt som 'bondeknøl'. Sjå meir uinner æksæmpel
m
hs
e va fin som liten, men så kom det nån fainta og ferrbyjtta mæ!
vi lån-byTTa syklan da vi va onga - og bøker, Donald og aill slags
tægneseriblad… Ein kanskje veL sei byittelånt også.
Nu må dåkk byinn og slut med det henne tuillet, onga! (Verdal'n)
det e itj bestaindig greit å vårrå bon i by'n, heiller itj byåsbon.
Deinn som hi bægge fotan på jorda, står stillj! Dein som itj tørs å gjørrå
nå/slæpp sæ utferr/prøv nå nyttj, trør heiller itj feil!
ka e det dåkker bæggle med!?
bækken, bækka, bækkan
Pass dæ ferr bækkakusin! Hainn kjæm og tar dæ vess du leike nirri bækken!
Sjå 'kjeillarkusi' ', loftkusi' og 'nyittårsnåvvår'
sko syddj sammen med tråd og innjsatt med bek. Sjå 'bæksømsko'
… som en var avhengig av vatten ble gjort
pass dæ, bækk-kus'n kjæm og tek dæ!
Det henne e også ein backslash: \ - motsatt skråtægn, typografisk tægn, oft
brukt i dataprogrammering. (lages med å hoill ned bacslach-tasten på eit
vanle tastatur.)
Bækklisj sei dæm vesst i Åfjorden. Bækklæsj kan du få på sneilla når du
feske med sluk.
det e heilt bækkmølt ut, itj ei stjærn på himmeln ..
det e heilt bækkmørt ut, itj ei stjærn på himmeln ..
Ein sjer itj så my i bækkmørtna
bækkslar'n kjæm og tar de hvess du fer nedi bækken!
Kanskje brukt fer å skræmm ungan med? bækkænglan e oft snillj utapå,
men kanskje stygg innji. Æ synes dæm lubne småækkle ænglan te Rubens
verske skræmmanes. Sjå meir uinner æksæmpel
Side 54 av 708
sor
s
v
m
hs
s
v
hs
mpl
v
s
vor
naf
m
v
s
adj
rfm
m
s
m
kp mpl
nbf
rfm mbf
s
s
s
s
hs
n
s
hs
n
s
naf
naf
naf
kp
kp
rfm
m
m
m
adj
adj
adj
s
s
s
sor
m
s
Heimbrøggi ol'...
bæksot (bækksot)
bæksotbrainn
bæksømsko
beksos - skyldes feil fyring og dårlig trekk. Beksot har
masse energi og ved oppvarming smelter det og brenner
som tusan!
beksotbrann; pipebrann
skisko, sko, storsko, sydd sammen med bektråd
bælg
bælg i sæ
bælgdrekk(e)
bælj
bælje
bælje i sæ
mage, vom
drikke, tylle i seg med grådig appetitt
drikke som fyller opp magen; slik at du får stor belg
skrike, rope, råle, låte, sjå 'ræmjing'
rope, skrike, brøle i sinne eller redsel
drikke fort og ufint, sjå 'bælme'
bæLjen
bæljhoinn
bæljing
bælm' (bælme)
bæmmel
magen, vomma
person som skriker og brøler mye/høyt
skriking; bæljing, råling
drikke, tylle i seg med grådig appetitt; bæmle
noe søl, noe udrekkelig, skvip, jomfrumig;
bæmmel (bæmmel i
sæ)
bæmmelkaill
bæmmelkopp
bængalakk
bængalo
bængel
drikke, støype i seg, tylle i seg, sluke i seg, på ein ufin
måte, sjå 'seppel' (v)
ein som drikker fort og på ein ufin måte
ein som drikker fort og på ein ufin måte
bengalakk, lakk med ulike bruksmåter; tre, metall…
bengalo; yr og villj (Balkan), sjå 'burobæng'
1. bengel, uoppdragen og sleivet unggutt, lømmel… (fra
lty, nederl stokk, kjepp).
bængeL
bængeL
bængeLfainnt
bængeLfaint
bængeLhøn
bængeLkaill
bængeLkjærring
bængelkopp
bængelstaur
Heimbrygga ord...
2. småkrangle, trette (ikke fysisk)
krangel, uenighet, kjekkel
kranglefant, kranglevoren person. Sjå 'krangelfaint'
kranglefant, kranglevoren person
kranglefant, kranglevorent kvinnfolk
vanskelig, kranglete, kranglevorin mann
vanskelig, kranglete kjærring
kranglefant, kranglevoren person
kranglefant, kranglevoren person
«Beksot dannes når ved'n e rå og trækken i pipa e fer dårle. Feil fyring.
pipbrainn som skyilldes bæksot i pipa!
ingen vilj ha gammelskian ferdi dagens beksømsko e så moderne at det
bærre e nymotens skibinnjinga som passe…
dæ, hain har fått stor bælg i det siste!
Æ bælga i mæ ein 13-14 hælvlitera før æ tok sistæn på styrtjen
øl, cola etc. e bælgdrekk, og fyille opp bælgen fort og gæli.
ka e det du står å bæjle ferr? Sjå 'jælme'
ka e det du står hen å bælje ferr!? Krøttera står å bælje i fjøsi!
æ bælja i mæ ein ti, tolv pils, og så tok æ to sistan på styrten! Trur æ.
bæljen te Kaptein Vom e rimele stor
ka står du hen å skrik og brøle fer, bæljhoinn!
slut med den bæljinga! Det e e ingen som høre på dæ, uansjett!
hain bælma i sæ glaset på styrten. sjå 'bæmmel'
Vi sa 'bærre bæmmel' om dårle vara: Drekk du tå det bæmmelet? Det
smake jo vær ein verst, fy!
hain sett heile da'n og bæmle i sæ pils. Itj bruke'n glas ein gång! Du
bæmmle når du drekk Beilis frå melkglas!
tek du glaset på styrten, e du ein 'bæmmelkaill'
tek du glaset på styrten, e du ein 'bæmmelkopp'
bængalakk vart brukt my før i tida
ei trondheimsbasert musikkgrupp som spælle musikk frå Balkan
sleivet, rå unggut; gutt, guttepjokk, guttevalp, guttunge, håpefull, knert,
pjokk, plugg, ramp, ungdom, yngling, lømmel; hain e bærre ein umoden
bængel einnu.
ka e det dåkk bængle om, onga!
ka e det ferr bængel? Sjå 'bjængel'
hu e dein verst bængelfainnten e hi møtt! Sjå meir u. æksæmpel
hain e dein verst bængelfainten e hi møtt! Sjå 'kverulaint'
i «slækt» med bængelhanin, bængelkaill'n … Sjå 'kverulaint'
bængelkaill, du e ailler enig i nå æ sei! Sjå 'kverulaint'
du, di bængelkjærring, ka e det du sei!
bængelkoppan krangle my. Sjå 'kverulaint'
hain krangle på ailt, dein bængelstaur'n! Sjå 'kverulaint'
Side 55 av 708
hs
m
s
hs
m
s
kp
m
s
ana
hs
mfd
hs
hs
m
s
v
s
v
v
n
hs
v
ana mpl
sor m
hs
hs
s
s
v
v
mfd
s
n
hs
v
sor
sor
vku
hs
m
m
m
s
s
s
adj
sor
m
s
hs
hs
sor
sor
sor
sor
sor
sor
sor
m
m
m
m
m
m
f
m
m
v
s
s
s
s
s
s
s
s
Heimbrøggi ol'...
bængeLtre
bængLin
bængling
vanskelig person
kranglevorin, kranglete, lømmelaktig; slåssfuL
småkrangling, småslåssing, mest verbalt - litte
småbængling høre oft te ungdommen det:
bængLåt
bænk
kranglevorin, kranglete, lømmelaktig
få rett/ rette opp (spiker, bulker…)
bænk svingan (benka
svingan)
bænk sæ inte
bænk sæ inåt
bænk sæ ned
bænkaspiker
bænkslitar
ta innersving, kjøre korteste vegen i svingen; æ bænka
svingan)
benke seg intil
sette seg til bord
benke seg ned, sette seg, ta sete
spiker som er retta ut (banka flat igjen)
benkesliter; ein som er reserve og sitter mest på fotball/håndball-/reservebenken
benkespiller; reservespiller, ein som er reserve og sitter
mest på fotball-/håndball-/reservebenken
tute, bærte
bart, ikke snø, tørt uten snø, snø og isfritt; bæra.
bærepose/handlepose i plast, papir, tøy…
berrføtt, uten sko og strømper (sjå 'gå over aill
støvvelskaft' uinner æksæmpel - på skotøy)
bænkspællar
bæp (bæ:p)
bæra
bærepåsså
bærfota
bærfråst
bærføtt
bærg ()
bærgan
bærghause
bærgingsvætt
bærgskjeint
bærgskrôvvel
bærgyl (bærgýl)
bærhaua
bærheindt
bærheindt
bærlægga
Heimbrygga ord...
kulde uten snø på bakken
barfotet, uten sko og strømper
redde, unngå
gå ann
rund fjelltopp
egoisme, grådighet
grunnlendt, lite med jord over fjellgrunn.
kløft i berget
hubro, Bubo bubo, fugleart i uglefamilien (bergýl)
uten lue (når det e kaldt), huvlaus
uten noe på hendene
uten noe på hendene
uten sokka (sokker)
dett bængeltre!
Det e mang som bli bænglin og sijnt når dæm e på fæst.
Det mang gonga my bængling (småkrangling, småslåssing, kjækkel og
bængel) meillom verdalsungdommen og «levanger-rampen». Trur nok at
bægge partan va litte bænglin/bænglåt tå sæ.
hain e bestaindig ækkel og bænglåt!
Hain va kanskje bænka både ein og to gonga tidligar dein spiker'n! Sjå Svatboka' uinner æksæmpel
Vess du bænke svingen, tar du ijnnersveng. Men det kain vårrå farle.
sor
hs
bænk dåkk inte TV'en, fernu e det barne-TV, unga!
«Bænk dåkk inåt bordan! Det e mat å få!»
bænk dåkk ned ruindt bordet!
lett å træff tommel`n når mainn bænke ut spiker med håmmår`n
Det e betænkele å vårrå bænkslitar på eit fotbaillag, næ itj så my å trakt
ætti!
å vårrå bænkspællar på Rosenborg e itj så my å trakt ætti! Rætt og slætt
betænkele.
hain kjøre ruindt og bæpe stoiltj med nybil'n sin
Dæm sei 'bæra' i Åfjorden. Sjå 'bærva' og 'bli bæra'
Det e så abakle å sykkel når'n hi styre fuilt tå bærepåssåa.
Dein som har på sæ hosso, hossobaindstrømpa, lugga, sokka, labba, lesta,
suslabba, lærvlabba, lærvsållabba, Næsnalabba, strømpa, tøva- labba, går
ihværtfaill itj heilt bærfot.
Sjå 'bærfota'
vi bærga ås uinna stormen.
Side 56 av 708
n
s
adj
hs
vpp
hs
adj
hs
v
hs
v
hs
hs
v
v
v
s
vku
m
si
m s
si
m s
hs
naf
m
v
adj
s
kp
adj
naf
hs
m s
adj
v
naf
m
s
orn
m
s
adj
adj
adj
adj
Heimbrøggi ol'...
bærlæstan
bærme
bærme
uten sko
(fra lty besl med lat. fermentum 'gjær')
berme pøbel, ramp, byens usleste befolkning, utskudd
bær'n Elias i grava
(bårrå ut hain Elias åt
graven)
bærre fer arti
bærre gap me'n
bærre kjæften og
bakfotan på'n (på'a)
hive ut og brenne juletreet; å bårrå hain Elias i grava eiller
å lætt `n ELias få e, e å bårrå ut jultreet fer derætti å
breinn' oppe:
på spøk, bare for morro
bare tull og tøys med ham, sjå 'gap'
Nei, ikke skiløparn Petter Northug, men om ein person
som hi det mæst i kæften, men stekk av når det bli alvor;
sjå 'karravolin', 'skrytskjit', skrytlort'…
verdigløse ting, unyttige ting; før brukt fleir uttrøkket
«klatter» i døbbeL betydning.
bare slurv, dårlig arbeid, sjuskete arbeid, unøyaktig
arbeid, slumsete arbeid
jamring, sauter, sutter, klaging, ynking. Det e my bærsel tå
deinnj som bær sæ. Sjå 'bårrå sæ'
bærre klatter
bærre larv!
bærsel
bært'
bært ()
berte lydord), tute; bæp'
bart, fri for snø og is, snøfritt
bært(e)
bærtbært
jente, ei lita bærte, ungjente, småbært
automobil, bil. De to første registrerte bærtbærtan i
Norge kolliderte ved Mjøsa!
bar oventil - skjortelaus/naken/bar på overkroppen
bærv åvate
bærva / bærrva
bæsj
bæska det!
Bæskadet!
bætt
bætt ()
Heimbrygga ord...
bart, ikke snø, tørt uten snø, snø og isfritt; bæra. Sjå 'bli
bæra'
menneskelig avføring: skit, fæces
banneord: bitterdø', eller bitterde. Kamuflert: Beisk død!
Nynorsk beiskede eller beiskedaud; slags ferkorting tå
uttrøkke: Jesu bitre død.
banneord. Kamuflert: Beisk død! Sjå ovenfor
bitt, stilling på tenner på mennesker og dyr når munnen
er lukket
bit av brødskiven:
groms, buinnfall i vin og ainner gjærende drekka
det va bærre bærmen på by'n i går kveild: vi følket! Ås sjøl!
«Da vi ELDA (eilla) opp ting - da fekk han Elias det! Berre å eill oppe - lætt
hain Elias få e!» Ein ainna ferklaring kain du lesa uinner såmmå
oppslagsordet uinner æksæmpel
æ gjoL det bærre fer arti! Ja, bærre fer spøk.
det va bærre tuill og tøys me'n. Det va bærre gap me'n!
Følk ein kainn karkteriser som 'det va bærre kjæften og bakfotan på 'a, e vel
såndre som e stor i ol, menn lit'n på joL - og rømm-uinna med rompa
meillom fotan…
itj kjøp sånnt klatter! Unøttige ting, men unøttige ting va også å 'klatter'.
Bærre tonefaillet som skjærdd.
bærre larvarbe! Bærre slurv! Bærre sloms! Bærre fjuskarbeid! Bærre slarsk!
Bærre slarskarbe! Bærre slørv! Bærre slørvarbe!
«Ja, det e no nå te bærsel ti media. E d'ittj det ein, så e det det ainnjer. E
d'itt for kaldt, så e det for varmt. Og e d'ittj for bLøyttj, så e det for tørt.» (O.
Røstum)
hu kjøre stoilt ruindt og bærte med nybil'n
nu skin sola, snø'n smeilte og snart bli det så bært at småbærtan kain ut å gå
i småsko
hu e fortsatt bærre ei lit bært, hu bærta, sjå 'småbært'
Dein eine va registrert i Oslo og på kongehuset og deinn ainner'n va
registrert (sekkert tå ein riking) på Lillehammer.
Hain gjekk og va bærv åvate i heile går. Itj rart hain e ferkjøla i dag. (Vess ein
e bærv åvate, kain ein el vårrå bærv neate óg da.)
Det e dårle sparskfør når det e bærre bærva, men med åran e bærva likar
einn hølka… Haun kjaul med piggdækk på bærven.
ongan bruke å bæsj i bleian.
Beska det! Trur nok at begrepet brukes fer å uttrøkk overraskels' eiller en
slags indignasjon (harme, forargels') Sjå 'dæken' 'dyran det!
'bætterdø','bættere,
«No hi bæskade nissen fløtte te Son!» Sjå 'bætterdø', 'pinade'
hain e så uinnerbætt at'n drukne i dusjen.
kain æ få eit bætt tå kakskiva di?
Side 57 av 708
hs
mfd
m
adj
s
sam
m
s
rfm
v
hs
hs
adj
adj
hs
adj
hs
n
s
hs
m
s
hs
m
s
hs
v
naf
adj
sor
f
s
trm
m
s
hs
adv
naf
adj
hs
m
s
n
s
n
s
bno
bno
ana
Heimbrøggi ol'...
bætt (feskbætt)
bætt i
bætta
bættabrød
bættagryn
bættasup (bættasu:p)
bætterdø
bættere (bætterde)
bitt (bitt; norr bit) sjøutr: når fisken sitter, biter
at noe biter; fungere; skarphet;
bit, stykke: kan jeg få en liten bit
flatbrød med smør og sild (flatbrød over og under)
kjøttsuppe med gryn
betasuppe, kjøttsuppe (også brukt som forskjønna
bannskapsord i stedet for 'bætterdø')
når fesken e villig, da e det 'feskbætt' sjå 'mårråbætt'
e det nå bætt i kniven/øksa/saga?
kan æ få ein bætta?
bættabrød e enormt godt. Prøv med ei skiv' rødbeter te!
forsterkningsord/ed. 'dæven'. Kamuflert: Beisk død! Når
ein trønder meine nå':
forsterkningsord/ed. 'dæven'. Kamuflert: Beisk død! Jesu
beiske død. Når ein trønder meine nå':
bættere, syl og tappjarn ferr eit vér vi fekk i går! Sjå 'bættere', dykade',
'pittere'
Bættere, syl og tappjarn ferr eit vér vi fekk i går! «Nu trur æ bættere æ hi
fynni opphave te uttrøkke bætterde: Jesu beiske død» Sjå 'pittere' og
'pinadø'
Det va bærre bætteremæta næsstn at æ itj kollidert før i dag!
fleir og fleir fløtta in te byan, men heildigvis e det nån som bli igjæn og tek
vare på bøgdin og kulturlaindskapet òg!
bætteremæta!
bøgd
bettere meg ta; bættere mæ ta - banneord
bygd, spredt bosetting
bøgd spiker
bøgdabaill
bøyd/krokete spiker
bygdeball, av bygd og fra fr., av g.fr. baler 'danse'; finere
dainsetilsteilling; gå på bøgdabaill
ein som er erotisk aktiv i eit heilt bygdelag
skjellsord for politi (av bug; insekt/feil i datakode)
bygg! (bydeform)
politi
bule ut, svelle ut
møyesting, å ha vanskelig for/ha problem med å få til noe
bøgdabekkar
bøgg / bøggen
bøgg!
bøgge
bøirn ut
bøkkel - bøkle
bøkkel ()
bøkkelhani
bøkkelkusi
bøkkelstaur
bøkkeltre
bøkkeltre
bøkkelvolin
Heimbrygga ord...
noe uvørent, klønat, noe vanskelig å få til,
sterkt uhjelpsom, klønåt, uhag mannsperson
sterkt uhjelpsom, klønåt, uhag mannsperson
bøkkel, kløne; persona som e uhjølpin, klønåt, ohag,
klabbåt, klumpåt, knoppelfengråt, keitåt, uvøren,
upraktisk, uhag, tung på labben e oft nån orntle
klodriana....
1. bæreredskap (trestang) for å bære 2 vassbøtter, også
kalt kalt børtre, vassbøl, vasstre, åk
2. uvøren, keitåt, klumpåt, klønåt person
bøkkel, mainnsperson som e uhjølpin, klønåt, …
erte-/ grynsup med grønnsaker, kjøtt- el. pølsbita. Ein sailt sauskank gjær så
òg. Kjæm veL tå at ingrediansan e kutta opp i bita - eit 'bætt'
Byfrøkena på bygdeball: Svetter de alltid slik på ballene, de? Bygdegut'n: Ja,
der og uinner arman.
bøgdabekkarn fer bekka kvinnjfølkan på rygg - friville
Mang i Sør-trøndelag/Trondheim sei «Bøggen kjæm!»
fjf
ay
n
mfd
mfd
m
n
n
s
v
s
s
s
mfd
f
s
bno
n
s
bno
n
s
sam
n
s
sam
n
s
sor
sor
m
m
s
s
v
bno
Du bøkle fælt med henne, sjer æ
Det e nå bøkkel å få te. Sjø 'lag bøkkel'
bøkkelhani, bøkkelkus(i) bøkkelhøn e nære slækta
bøkkelhani, bøkkelkus(i) bøkkelhøn e nære slækta
Bøkkelstauren sætt oft kjæppa i hjula fer ainna følk - og det mer eiller
minnjer ubevisst.
med en kjettingstump på hvær ende og en krok nederst. Sjå 'bøltre'
Sjå 'bøkkelstaur'
… klumpåt, keitåt, uvøren, tung på labben
Side 58 av 708
v
hs
sor
sor
n
m
f
s
s
s
sor
m
s
vku
n
s
sor
hs
n
s
adj
Heimbrøggi ol'...
bøkkli
bøkklin
bøkklåt
bøkLåt
bøksanes
bøl ()
bøL (bør)
bøL´n ut (bøLn ut)
bøLahank
bøLd/bøLdi
bøLfauk
bølga i håret
bøLhank
bøling
bøling
bølk
bølk
bølkåt
bølkåt
bøll' (bø:ll)
bøllefrø
bøllfrø
bøLn ut (bøl'n ut)
bøLn ut (bøl'n ut)
bøltre (bøLtre)
bøLøks
bønning
bønningstekk
Heimbrygga ord...
vanskelig:
å være uhag, upraktisk, treheindt
tungvint, vanskelig. Sjå 'krøkkåt'
klønete
det va bøkkli!
Det motsatte tå å vårrå bøkklin e 'rasjin'. Sjå 'uhag mainn'
har du ti tommeltotta, da e du ganske bøkklåt da!
i Namsskogan e ein som e bøklåt,ein som bruke unødvendi' my kræfta ferr å
gjerra nå.
byksende
i Røyrvik va dæm byklåt
brunstig (om purke), sjå 'hu e i øksen'
mens porska e i 'bøl' e kua i øks'n!
byrde, noe som du må bære, tungt eller lett
kain du'tj heint ei bøl ved? Sjå 'fang med ved' ein 'foLing' ved
utvide seg, øke i volum; overført legge på seg (det
dæ, du har bølna ut i det siste! Kor my veie du egentle? Vess
motsatte tå å 'skromp in')
hærmetikkboksen bølne, e'e bærre å hiv'n! Sjå 'å børn'
bæreredskap (trestang) for å bære 2 vassbøtter
Sjå 'bølhank'/'bøkkeltre'/'børtre'
byll/verkebyll; det væks itj kveisa på bøLda
det væks itj kveisa på bøLda (børdda)
kvinne som blir kåt, som lyster på seksuelt samkvem
hu for nu ruindt i bøgda med bøLfaukan sin. Men nu e a gift og har fått sæ
kaill og unga så det heill!
bølger i håret; på 'fint' heiter det å lage bølger i håret for hadd du itj naturle bølga, kuinn du lag dæm med å bruk ei spesiell klæmm,
vann-ondulering, sjå 'onduler'
sjå 'heimpermaneint'
bæreredskap (trestang) for å bære 2 vassbøtter, også kalt med ein kjættingstump på kvær einde og ein krok nederst. Sjå 'bøltre' og
kalt børtre, vassbøl, vasstre, åk
'bøkkeltre'
1. storfe, buskap
hele bølingen står ut'nomhus nu om såmmår'n
2. spøk. om mennesker: hele bølingen; alle
hurv, gjeng, ein heil haug. / Naboan hadd ein bøling med onga, men heile
bøLingen skuill hafft hurv!
bulk (i panseret på bilen etc.)
det e mang bølka på sykkelskjærman og på bilan
bulke
så du har virrri ufersektig og bølka bil'n igjæn, sjer æ
bulkete
bilskjærrmen e bølkåt og skakk
bulkete (bil, panser…)
bølle, ramp, da. fra navnet Bøllemose, et sted der en
Bøllan bli oppfatta som rå og brutale (voilds)meinn. E du ein (ei) bøll, bli du
guttebande fra København holdt til i fritida!
røgna ferr å vårrå bøllåt (voildele, rampåt…)
spøk.: rampegutt, pøbel. Sjå 'nysfrø'
slut å tuill, dett bøllefrø
spøk.: rampegutt, pøbel. Sjå' nysfrø'
slut å tuill, dett bøllfrø
1. ese ut, bulme ut, utvide seg, øke i volum
satskainna bølne ut ætti at satsen har gått.
2. overført: legge på seg.
dæ, du har bølna ut i det siste! Kor my veie du egentle? Vess
hærmetikkboksen har bølna ut e det bærre å kast'n!
bæreredskap (trestang) for å bære 2 vassbøtter, også kalt med en kjettingstump på hvær ende og en krok nederst. Sjå 'bøkkeltre'
kalt børtre, vassbøl, vasstre, åk
øksa en bærer med seg (i skogen, Hitra)
strikketøyet, strikkinga (også binning)
du har med dæ binninga overailt og sett nu og strekke (bette)
strikkepinne
binnjengsstekk, binnstekk, bønningstekk; strikkepinnj
Side 59 av 708
hs
hs
hs
adj
adj
adj
hs
adj
hs
dyr
hs
adj
adj
s
f
hs
v
ana
f
s
hs
f
s
hs
mpl
s
vku
m
s
dyr
m
s
m
s
m
s
v
s
adj
sor
fm
s
sor
sor
n
n
s
s
adj
hs
v
vku
n
s
vku
vku
vku
f
f
f
s
s
s
Heimbrøggi ol'...
bør
børdd
børddj
børddji (bøLdi)
noe en bør, påligger som vekt, byrde - også ballast; tyngde det kain vårrå ei tong bør å bårrå skolesækken, men ættipå så bli børa
ganske så lett å bårrå! Sjå 'bør' uinner æksæmpel
byll, kvise, verkekul (bøLd); det væks itj kveisa på børdda. Ei børdd, bøLd/bøLdi e vel i utgangspunktet ein byll/verkebyll. Vi brukt det
også som skjellsord om ækkle, toskåt, ufine mainnspersona. Kainn vel
sekkert brukes om kvinnjfølk, og - uten at nån tå dæm trøng ha kveisa.
børde
børdrøffel
byll, kvise, verkekul
Skjellsord om ein ekkel/ufin/toskete mannsperson. Sjå
'røffelhøl', 'kryskjit', 'karåtskjit'
kvise,kveis) :
skjellsord om en skrytete og overlegen person
børg
børg'
børleinnja
børshane
børten
børtre
børtre
bøs ()
byrg, (norr birgr; beslektet med berge) stolt
kjøpe på kreditt, kjøpe på borg, kjøpe på krita.
???
krysjit, utlånshai
reservert, avmålt; høg på pæra, arrogant (Hitra)
bæreredskap (trestang) for å bære 2 vassbøtter
bæreredskap for f. e ks. to vassbøtter.
sur - litt sint, (ty. böse) arg, morsk
bøsmar
bismer, bismervekt... fra vektenheten «bismer» (6 kg),
bøsmer
bøss
bøssmar
bøt (bø:t)
bøtanes
bøtingsvon
bøtt med grøn, blå og
gul overledning
bøtte ned
veieutstyr, innretning til bruk ved veiing.
rest, søppel
bismar
bøte, reparere - klær o.l., sette på bot
mulig å reparere/mule å bøt
noe som kan bøtes.
tulleord; ofte for å narre noen (personer som er litt naive
eller lite oppvakte)
regner kraftig: ei storskur
bøtteropp
bøtthav
bøvelsknoken
gjøre om igjen
bøttehank (Surnadal), sjå 'grythav'
«djevelens knoke» - øverste nakkevirvel
Heimbrygga ord...
det væks itj kveisa på børdda.
ein børddi e ein mainnsperson som e ækkel/ufin/toskåt
det væks itj kveisa på børda, sjå 'kveis'
På Inderøya sei dem «børdrøffel» om ein person som e karavoli og
overlegen.
I Namdal'n sei mang 'børg' når dæm e stoilt eiler kry.
Sjå 'bølhank'/'bøkkeltre'
brukt nedsettende om kvinnjfølk (Hitra)
vess du e bøs verske du litte stræng, morsk, barsk, kvass… Storoksi'n borti
gåL'n va (1/12
bøøs hainn
«pund»
bis. = 500 g) og «mark» (1/24 bis. =250 g). ei vekt med
vektarmsprinsippet. Nån sei også 'bøssmal' og 'bøssmør'
Sjå 'bøsmar' ovaferr
Sjå 'bøsmar' ovaferr
eit håp om at det kan la seg repareres
«Kain du itj' gå å heint ei bøtt med blå, gul og grøn overledning?»
når det bøtte ned, så rægne det så my at det verske som nån tømme bøtta
på bøtta med vatn ned i hauet på dæ. Sjå 'åvvåbol'
det må du bættere, bøtteropp!
Kjæm tå 'eit hav' hanke, hodde, bogehandtak på bøtta, gryta o.l.
bøvelsknoken e øvst nakkvirvel'n, der dæm høgg, ved hæsjhøgging.
Bøddelens knoke. Vart også kailla djevelens knoke.
Side 60 av 708
hs
m
s
hs
f
s
hs
f
s
sor
m
s
hs
f
s
sor
n
s
hs
hs
hs
sor
hs
lb
sor
hs
m
n
n
adj
v
adj
s
adj
s
s
adj
mvl
m
s
mvl
hs
mvl
ay
ay
hs
m
n
m
f
s
s
s
v
vpp
s
tuo
m
s
naf
hs
vku
v
n
ana mbf
v
s
s
Heimbrøggi ol'...
bøvelsknoken
bøddelens knoke. djevelens knoke.
bå (nåkkå tå bå:)
bå delin
bå heinnra
bå to
bå vona
både hedi og kresti
litt av hvert, av begge deler
begge delene
på begge hender
begge to
i alle tilfeller
både kreti og pleti; kretere og filistere; hvem som helst
båeng (bå'eng)
båggå
båggåsag
bå'heinnra sli
båing
båinn
båinnbåinn
båinnspækt
båinnåt
båkkå
bålk
bålli (båiLLi)
bålljt
båls () (bålse, bållse)
bånna
bånnsky
hs
både kreti og pleti e kæm som heilst, aill slags mænneska; kæm som heilst,
rfm
det!
tvekjønnet individ; også 'båing'; født tvekjønna - og har
Brukt mæ'st om dyr i gammeldåggån, f. æks. Gris. Kjøtt å flæsk frå ein sånn
dyr
ingen ting med sexuell lægning å gjørrå
smake lite godt…
bue, pilbue/pilbåggå, regnbue/rægnbåggå
Vi har også albåggå/ålbåggå = hainnbåggå og ryggbåggå
vku
buesag; på båggåsaga e sagbladet fastspeint på eindan på Båvvåsav sei dæm oppi GauLdaLn (Singsås m.fl.)
vku
ein metallbue/metallbåggå.
på begge hender
tvekjønnet individ, helst om dyr
Sjå 'båeng' ovaferr
dyr
barn, unger
sor
barnebarn, også 'bånnåbåinna'
båinnbåinna kom på besøk i dag. Trivele, ska må æ sei!
sor
bunnfrosset
naf
med barn, barndiger, gravid, på veg; på væg, på tjokken
E du båinnåt e du også, 'bandiger', 'på tjokken' og 'på vei', 'på væg', 'kommi i
ana
omsteindigheita' og 'e med små' - men kæm e' gravør'n?
bake
nei, æ må vel te å båkkå, så dæm får småkkå på bakst'n
ay
tid, (lengre) periode; godversbålk
bolken meillom første og ainner værdenskrig va itj så ænkel
tpe
bolle, kumme
ein båilli kain vårrå med rusiner eiller ein kommi ferr å bak i
vku
bolt, også: skrue
vku
skulke/skofte skolen/jobben, gi skiten i, sluntre unna, gå «Da æ va ønger skulka æ skolen og skofta jobben, nu sluintre æ bærre
hs
og slenge
ujnna!» Sjå også 'bols'
barna; båinna og båinnbåinna; barnebarna
fam
botten opp! Interj.: Skål! Bånnski, også godkjeint som
ein kainn opplåvvå at nån sei 'bånnsky' ætter at dæm har tatt eit glas vatn
ætternavn!
på styrten mens dæm snur glaset på hauet som bevis fer at det e tomt. Men
hs
det e ingen vits å be nån om å skåålmed vatni glaset…
bånnådrag
kraftig slag, kjatring, lusing, kavring.
bånster
bånstimmi
bårrå
madrass fylt med halm
senil, dement, gå i barndommen
bære; bårrå, ber, bar, hi berri
Heimbrygga ord...
det vart nåkkå tå bå: litt tå begga dela
det to tinga hen har du greie på, bå delin.
har du ailder fått dæ eit bånnådrag, da har du heiller itj fått dæ ein kavring.
Sjå 'sneikavring'
bolster fra engelsk: lang pute(sofa) eller sengepute
«Føsst vaan bærre litti tamLin, men så byintj`n å gå i bånstømmi!»
du må itj bårrå så tungt!
Side 61 av 708
mbf
adj
s
m
s
m
s
f
s
n
n
n
s
s
s
adj
adj
m
m
m
v
s
s
s
v
fpl
s
adj
hs
n
s
abb
hs
hs
m
s
adj
v
Heimbrøggi ol'...
bårrå sæ åt
bårrå over med
bårrå på påssårygg
bårrå staur
bårrå sæ
bårrå sæ
bårrå sæ åt
bårrås te
oppføre sæ, framtre
tilgi, overse, bagatalisere, vise overbærenhet, 'godta»
noens (dårlige) oppførsel
bære noen på ryggen, særlig unger
Oppfør dæ, itj bårrå dæ åt som ein unge!
hs
«Vess du ber dæ åt på deinn måten, e det ingen som ber over med dæ!»
hs
Kainn du bårrå over med at æ går mæ ut ein tur?»
Fint og trøgt når 'n vart birri på påssårygg, litte meir oversekt fekk ein óg. Og
hs
det e god træning å bårrå nån på påssårygg.
bære staur; son som Borten gjol det; leda ei regjering med Per Borten e kjeint fer å bårrå staur (leda Borten-regjæringa som va splitta
meninger som sprika til alle retninger
tå meininga som gjekk i all slags rætninga [på kryss og tværs]). Sjå 'staurbøl' sam
1. klage, ynke sæ, jamre seg, huffe seg (sjå 'jælme'); Det e
greit å slut bårrå sæ, klag og syt vess det itj e ondt længer.
«Det va så varmt at aill gjekk og bar sæ.» «Æ har
ingenting å bårrå mæ fer nu fer tida.»
Det e lov og skrik og bårrå sæ/jammer sæ/sutter litte/huff sæ dersom børa
e ailt ferr tung! Ongan (også mang tå voksinan) slute oft å bårrå sæ (ynk sæ
klag, syt, sutter...) vess dæm veit/oppdage at det ingen som sjer eiller høre
på… «Bere mæ, kolles hainn ber sæ!»
2. bære seg økonomisk, stå seg økonomisk, holde hodet
over vannet rent økonomisk. «Det va vanskele å få'e te å
bårrå sæ. (økonimisk)
oppføre seg/ ta seg frem/te seg. ««Du må vis mæ kolles æ
ska bårrå mæ åt.»
Jo da, butikken ber sæ, så læng supermarskedan itj konke mæ ut med å
sætt ned prisan ei heill månad eiller to!
bårstong
bårstong
bårvinnj
komme i gang med noe (bers - bars - berris) Når det
bårrås te med nå, e det nætt før det ska skje eit eiller
ainna; Snart ska e bårrås te med å sætt på vintjerdækk
(eiller poff eiller nå ainna.)
bære på noe
bærebåre
bortvinge
båssa-ponnj-sæ
båsså
båsså ni snøa
skaffe seg fordeler (Hitra)
søle og ødsle. av boss/bøss: 'avfall av høy og halm'
leke i snøen/rulle seg i snøen/baske seg i snøen
båsså på
båssåkopp
båssårøffel
båthåkkå
båtnspækt
Heimbrygga ord...
drive på
en ødsel kar, søl bort tid og penger..
skjellsord for ei sløsete kjerring; sløskjærring
båtshake
bunnfrosset
Ein kain bårrå sæ åt på mang måta. Det e lurar å vårrå snillj og god einn å
klag og huff sæ. «Det må vel bårrås te å træn meir....» Sjå 'bårrå sæ',
betydning 1
I mårrå bers det i vei! «Nei, herre går itj an, liggi på sofaen å dra sæ, no må e
bårrås te å jørrå nå nøtti. No bers e te byn. Håpe det itj e glatt, da kain e
bårrås åt grøfta.» (I. M. Hanssen)
båssa-ponnj-sæ
orke itj på nå meddag for æ hi båsså poinn så gæli
æ må vel ut å båsså ni snøa i mårrå. Da ska æ rullj mæ ruindt å vårrå som
onge igjæn. Å så ska vi ha snøballkrig å bask snøa -suinnt og artig!
båssåkoppan e flenk te å søl bort tid og pæng…
hu bruke to fyrstikka når'a ska teinn opp...
ælva e båtnspækt, så nu e det trøgt å gå på skeisa
Side 62 av 708
v
v
m
v
m
s
hs
v
sam
v
hs
v
hs
v
hs
v
vku
hs
hs
f
s
v
v
hs
v
hs
sor
sor
vku
naf
v
s
s
s
adj
m
n
m
Heimbrøggi ol'...
båtnøggel
båtpropp
båtsaum
bått'n i bøtta
båttnspækt
båttå
båttåsup
båvenlast
båvvåsav
båtpropp, bunnpropp. Toppa i bunnen av båten, der
vannet slippes ut.
propp nederst i båter, livbåter og anna småbåter
båtspiker
så dårlig som det går an, kan vel ikke bli verre
bunnfrosset
flatbrød med smør, sild og flatbrød over
kjøttsuppe
overlast (til sjøs)
buesag; båggåsag. Oppi Gauldala (Sokndal'n, Budal'n å
Singsås), der ska dæm ha v fer g. (G. Green)
cerska
chiffongsjæff
da bit kaillin
dabb tu (dabbas tu)
ca, omtreinjt, cirka
chiffongsjerf
da biter kulda, kulda biter, kulda slår i mot deg
dabbe av, dabbe ut, minke, avta, gi etter, slokne, visne
dabb tå
dabbe av, av gå seinere, minke, slukne, veikne, falle
sammen, bli slappere.
roes, minkes, slukner, faller sammen
dabbas tu
daber tu
dabre på synet
daff ()
daffanes
daffkaill
dagja
dagrainn
dagrappi
dagsommårføggel
daill
Heimbrygga ord...
avta, dabbe av, minke, falle sammen, 'dabb tu'
ser dårligere enn før, får dårligere syn
tiltaksløs, lat, slapp; giddeslaus (sjå 'tung i sæssen' og
'bedagele'
saktegående
en daff, giddesløs person, ein det går sakte med
dagen (slutte på dagen)
dagrand, soloppgang, strime av lys når sola står opp
villgress, sølvbunke, gress, rapp
dagpåfugløye (aglais io) dagsommerfugl
1. eit kar, stamp, trebøtte, litt stor trekumme; 'matlaup'
båtnøggel e ein trespuns te drenshøle i buinn' tå båten. (sjå 'propp' og
'båtpropp'
Det e æ som får båten te å flyt, sa båtproppen te hissigproppen! Men du
får itj proppa igjen ein politisk lekkasje eiller ein hissigpropp med ein
rørlæggar, sa journalisten!
beregnet for å klinkes sammen med ei ro
e ein ting bått'n i bøtta, kain det knappast bli vær/dærlear!
ælva e båttnspækt, så nu e det heilt ufarle å gå på isen
Flatbrød med smør på kailles 'smørbåttå'
Oppi Gauldala «kainn dæm "såvvå åv ståvvån med ei båvvåsav"». (O.
Røstum) Båvvåsav sei dæm oppi GauLdaLn (Singsås m.fl.)
det kosta cerska huinnerlappen, trur æ
med chiffongsjæff, knøtti på hokko, mmmm! Da va'n fin, ja!
kaillin kain bit nå ufysele når du e ut på fjorden på vintjer'n
æ va rættele rasjinn før i tia, men det dabba tu når æ vart gammel. Vinnj'
har dabba tu.
«Ein dabbe tå litte med aildern, livets gang det!»
det dabbas tu i omnå, lægg på meir ved! Det dabbas tu, itjnå artig længer nu
når aill fæstdeltageran hi slokna!
det har dabra tu i omna. Kain du lægg i meir ved?
synes æ heill på å dabre på synet
«Hain e bra daff, må æ sei! Gjær ingenteng og vilj ingenteng! Har itj tetak te
nå!»
hain kom daffanes bortætter vega...
hain sett bære og glane i lufta, ein rættle daffkaill!
på slutt på dagja bli det 'itj gjort så my
morgengryning, strime tå lys når sola stå opp… i øst.
dagrappin e eit vijltvoksanes gras tå slækta Poa
Sjå 'augflækksommårføggel'
smørkopp, ambar, krukke. Sjå 'smørdaill'/'blængdaill' (sjå 'laup')
Side 63 av 708
trm
m
s
vku
m
s
trm
hs
naf
mfd
mfd
m
m
m
f
s
s
adj
s
s
vku
f
s
n
adv
s
v
kp
naf
v
hs
v
hs
v
hs
v
v
hs
adj
vpp
sor m
s
tpe mbf s
naf
f
s
tpl nbf
s
ins m
s
vku
m
s
Heimbrøggi ol'...
daill
daill
daill
daillj bort
dainsesko
daja (mett på daja)
daksing
dalagubb
dalis
dalisa
2. ein person som det noe med - nedsettende karakeristikk Vi bruke oft nedsættanes karakteristikka om persona det e nå med som vi
itj like - og ordet 'daill' e fint te det! Sjå' daill' u. æksæmpel
3. tull, (dijll og dallj, dillj, og daillj)
ka e det ferr dijll-dallj du heill på med, din dilljdaillj?
4. tulle og tøyse. Ka e det du daille med?
Da æ va liten vart æ dailla my me tå mora mi. Ein ska heiller itj skjæmmes tå
at ein vart dailla med (leika og tuilla med) som liten...
skjemme bort (om unger); daill bort, sjå 'duill med' og
Ongan bli bortskjæmt vess du daillje dæm bort fer my!
'rættele bortdulla'
dansesko
få på dæ dainsskoa/dainseskoa og sveng dæ ut i valsen!
dagen (midt på dagen)
Det e mørtt medt på daja nu om vintjern
få dagslønn, få arbeid på dagskontoret (NAV)
Sjå 'fårrå på dagsing', 'vårrå på dagsing' fer nærmar ferklaring.
skodde, tåke; skoidd som legg sæ nerri dalsøkka mot
Uttrøkk frå Frøya: «Det e ailldeles troillsk når skoidda legg kvit nerri
kveilds. (Hitra)
lainnskapsformasjonan.» (R.-E. Hovde) Sjå 'goversskoidd'
en som kommer fra dalen, fra glissgrendte / grisgrendte
Ein ækt dalis har itj så ailt fer mang naboa ruindt sæ, sjå 'avsjæklom'. Mang
strøk
som bur i Oslo e egentle bærre nån 'urbandalisa'!
dalken
dalkmakar
ein som bor avsides til i ein dal, som bor i et lite
tettbebygd område; Du trøng itj vårrå dalis sjøl om du
kjæm fra daLføra som Gudbrandsdalen, Halling-dalen,
Mjøndalen, Verdal'n, Østerdalen..
dalte, dilte etter, sjå ækom diljtan ætti'
et dårlig laga produkt, slett utført arbeid (Hitra)
å dalke, være lite fingernem, ødelegge, skjemme ut et
emne
som mangler håndlag (Hitra), klønete, uhag
person som mangler håndlag
dallj
dallj bort
dalljkaill
dalsøgd
daLt
damdara
tasle; fare med tull (dillj-dallj)
skjemme bort (om unger)
sjå 'heimføding' (Hitra)
bekkedal, ende på myr, salsøkk, søkk; dølp
dalte, dilte etter
jålete, lita dame; maleskrin, ei som 'dame-sæ te'
dammåt
damtekk
da'n-der-på-trøytt
mange vasspytta/mang vasspytta
dametekke, vinnende vesen ovenfor damer
trett, helst etter å ha sovet, uvel utilpass, litte i bakrus
daljt
dalk
dalk'
Heimbrygga ord...
Dalisan bur og trives ferhåpentlevis i dala og dalføret dæm bur i, dæm. Vi
har mang dalisa i Norge ; Hallingdøla, Gudbrandsdøla, Østerdøla,
Mjøndølinga… Ein som bur i Vera e nok ein dalis, uansjett om ka hain sei om
det sjøl, og om hain trives eiller itj.
hain kjæm diltjanes ætterpå, attpådaljten.
Det va bærre dalke'; han for med nå’ dalk.
hain dalka- bort heile æmne', sei dem på Hitra. Dersom du e enormt lite
fingernæm trøng du store æmna fer å få te små ting.
vess du e dalken, så mangle du hainnlag.
dein snekkarn vi hadd sist, va ein rættle dalkmakar. Vi må riv ned det mæste
og byinn på nyttj!
ka e det du dallje med, dalljkaill?
du følle itj så my med tida, du din dalljkaill
Sjå 'sløgd' og 'slægd'
hain kjæm diltjanes ætterpå, attpådaljten.
hu sjer ut som ei damdara, sjå 'malerskrin' (Æ kan sei damdara, ja. Du
damdara, du. Elvis Presley tralla my på dam-da-ra-ra…)
sor
m
s
hs
adj
hs
v
hs
v
kp
m
tpe mbf
hs
s
s
v
naf
m
s
sor
m
s
sor
m
s
n
v
s
hs
ay
ay
v
ay
adj
sor
m
hs
sor
naf
hs
m
f
sor
f
s
v
v
s
s
v
s
n
æ e kuråt i dag, rætt og slætt da'n-der-på-trøytt. Men 'måndåggån kainn
vårrå tøff!'
Side 64 av 708
hs
adj
Heimbrøggi ol'...
dangel
dangelber
dangellass
dangelmoilt
danserinnepiss
daret
darill (darril)
darri(n)
småtteri
skitklumper bak i enden. Sjå 'skorro'
lite lass
små multebær - histen og pisten; 'drangelmoilt'
dårlig, simpelt drikke, tynt skvip; 'sangerinnj-pillj'
tøft, stilig
liten gutt
dårlig, skral(t), avå å 'dirre' (skjelveI
sjå 'dengeldangel'
«Tørsk dæ godt i baken, så slæpp du at dæm lægg sæ i uinnerbuksa!»
darris
kallenavn på 'litjkar'n (tisselur'n), eg ei uttrekkbar stang
som går gjennom et hull i darrisvogna
vogn med fire hjul; lassvogn; darrisvogn. I følge Tor Erik
Jenstad har vogna muligens navnet sitt etter ein darris:
litjkar'n
nån sei vesst 'darrissen' om litjkar'n sin. Dæm tænke veL da på stanga i
ana
hølet på darris'n/darrisvogna. Sjå 'slarrin'
i motsætning te langvogna, som vart brukt te lasskjøring og hadd to hjul, va
darrisvogna ein type lassvogn med fir hjul, dæm to fremstan va minnjer einn
trm
bakerstan. Sjå 'darrisvogn' uinner æksæmpel
dart
1. klatt; dært, ein liten dart med syiltetøy, is, lapskaus…
«Kain æ få ein liten dart potemos te?»
dart
2. dart, dært, bæsj; avføring frå mænneska og dyr,
ælgdart, kudart…
darte, drite, bæsje
dask, slag
daske, slå, denge
stor hammer
utedo, das kleinchen (tysk): det lille rom, sjå 'do'
fadder som er med deg på do, «vijll du vårrå dassfaidder'n
min?» Eksamensvakter vart også kailt fer dassfaiddera.
Det kom bærre 'n liten dart, da 'n satt på potta.
darris (darrisvogn)
dart (darte)
dask
dask
daskometer
dass
dassfaidder
dassfluggu
dassmort
dasspaper
dasspapir
dassvægg
Heimbrygga ord...
«utedoflue»
småfisk, særlig sei i Trøndelag, også sild
toilettpapir
toilettpapir
dovegg; dovægg. Sjå 'utedassvægg'
sjå 'kjøpamoilt' og 'moiltår'
om eks. svak karsk el. ordinær tynn kaffe e.l. Sjå 'jomfrumig'
ein liten darill
æ føle mæ litt darrin og skjølvin i dag, litte dårle, skral, ja næsten skruhljin!
«Ælgen darte nåkka voldsomt»
æ fekk mæ ein dask over fengran
hain daska te mæ!
E du skjittrøngt, må du fol dæ på dass! Snart e det fer seint!
På barneskolan va det før vanle at dassfaidder'n føLdd med dæ innpå dass
når du skuill gjørrå dett fernødende. Ein kuinn også vårrå dassfadder fer
ønger følk som va reidd fer å gå på utedassen da det va mørtt og kaldt. Sjå
meir uinner æksæmpel
dassfluggua e nok i nær slækt med fraufluggua
Dassmort brukes ofte om småfesk som levve ved brygga, kaia o.l
kain du fyllj på meir dasspaper på dass? Det e frittj!
resirkulert dasspapir tette kloakken og e mang rørlæggeras skrækk.
På dassvæggan brukt det å hæng bilde tå Kong Haakon og ainna celebriteta.
Sjå 'utedassprosa'
Side 65 av 708
ana
trm
mfd
mfd
n
n
f
m
adj
s
s
s
s
hs
m
s
m
s
m
s
hs
m
s
naf
m
s
hs
vku
abb
m
n
v
s
v
s
s
sor
m
s
ins
fjf
vku
vku
f
m
n
n
s
s
s
s
abb
m
s
m
Heimbrøggi ol'...
dativ
dativsord (dativsoL)
datt tå
dattatå? dattentå?
dattentåa?
dau () (da:u)
dau () (da:u)
dau føggel dætt itj ut
tu reire!
daublobleim
daubloblemme
dauen ner
daufesk
daugg
dauhljravvi
dauhogg
dauhåss
daukjøtt
dauLp (dƏlp)
daun' tu
daupeis
daustilla
daustillje
dautrøytt
dauvatn
dauvv tå sæ
dauvær
davras tu
davver
Heimbrygga ord...
dativ; kasus(form) for det indirekte objektet. Et ord kan
stå i, styre dativ /ha dativsform i dialekten sin. (både
substantiv og pronomen kainn stå i dativ)
dativsord; noen: OLet 'Haun' e f.æks' intetkjønn dativ, og
sluttje på -n ferdi det e ein vokal framom.
ramla av/ramlå tå (konkret og overført); mesta
sammenhængen i eitt eiller ainna (oft eit påæng)
dativsforma: boLi. fjøsi, husom, smien, stailla, hønen, hania, jobbom,
Kluksbakkom, kyrn .... Stå på haun, på flat'n, på skoLa Sjå meir uinner
æksæmpel
Ref. oppi tren, ont i knen osv. Vess oLe slutte på ein konsonant e dativen -i,
f.eks. innji husi/fjøsi/nausti. Sjå meir uinner æksæmpel
Hain datt tå sykkeln… Æ datt tå da hain snakka om … kolles ferhoildet
meillom dein konstante og dein variable kapitalen påverska...
ramlet hun av..., ramlet han av, ramlet han av henne?
Også i overført betydning: mista tråden… Datt a-tå?
Datten tå? Datt du tå?
dø; daue, daua
flat, tam, kjedele (daut)
død fuggel detter ikke ut av reiret
Kjeint ein som gjoL det (datttåa) fra ein bænk da bænken veilta...! (Og
Dattera te hain som veilta på bænken e i fæmtiåra i dag og har fleir
datterdattera! Men det veit dæm kanskje itj så my om!)
Sjå 'hain hi doi'
det va eit daut teaterstytj
Kain vel brukes som svar på 'krambua di e åpen. Pass så'n itj ramle ut!» Sjå
'krambua e åpen'
blæm med døytt blod.
Det e ei innjtørka blobleim, ij nå vær ein det nei..
sjå 'å vårrå dauen ner'
kom dæ ut, din daufesk/tetakslaus person
blemme med dødt blod, størkna blod under huden.
inntørka blodblemme
å være nært døden, holde på å dø (sykdom/ulykke)
slappfisk, doven, slapp person; lathans
dogg
selvdøde husdyr/villdyr. Jon Suul i i Verdal historielalags
årbok 1950 har noe om dette ordet. (mul.feilstavet)
slaget som du dør av
slappe muskler, daukjøtt på kroppen (Hitra)
dødt vev rundt sår. også om personer som regnes …
dølp, dulp, søkk
miste gniste, dabbe tå, miste peppen
doven, ubrukbar, lat person
blekkstilla
dødstille, helt still, knuskstille
svært trett
døvatn (etter eng. dead water) overført; stillstand
lat, doven, tam av seg
vindstille
bli svakere
minke
Det va hain «Tåskåt-Pelle» som va i Strådalen og «fant døde dyr og fugler»...
'Det er fortalt at foruten kreperte husdyr åt han både jerv, lom og annet han
fant som «daulsnravvi», sjå 'døhljkrøtter', 'ravvi'
Olav hellige fekk dauhogget tå Tore Hund
æ har my dauhåss ætti slankeoperasjon. Sjå 'håss'
… som overflødig ved innsparinger, oppsigelser etc.
det ei daulp i væ'n. På Verdaln e det kanskje mang som sei dƏlp.
det dauna tu i omna, lægg på litt meir ved!
det va daustilla da vi ut og feska
det va heilt daustillja i rommet da hain byinnt å snakk!
det e støggt å sei det, men æ føle me litt dautrøytt i dag
Dein saken legg i dauvatn; i stillstainn, hi stagnert
sjå 'litte dauvv'
Når det e dauvær e det itj nå my 'blåster'
Side 66 av 708
spr
spr
n
s
hs
vp
hs
v
hs
hs
v
adj
hs
v
hs
hs
hs
sor
f
f
m
dyr
hs
hs
hs
naf
hs
sor
naf
hs
naf
hs
naf
hs
hs
s
s
v
s
adj
n
n
f
m
f
n
n
s
adj
s
s
v
s
s
adj
adj
s
s
s
v
v
Heimbrøggi ol'...
DDE
de' e' bærva
de e itj behøvele
de e itj så hyggle
de va te høven (åt åm)
de va truggLi å få te e
de villa te
de villa te
dehennan e likar enn
dedennan
deigåt (dƐgåt)
deigåtpuppa
(dƐgåtpuppa)
dein siste avfaL
dein store fløttardan
dein tian månan
trøndersk rockeband
bart, ikke snø, tørt uten snø
det trengs ikke, unødvendig, ubehøvelig
det er ikke så greitt
til pass, som fortjent; det va tepass ferr'n/ferr'a - legg oft
my skadefryd og onskapsfuillhet bak…
vanskelig, trøblete, sjå 'traudi'
det ville gå med
det ville gå med
disse her er mye bedre enn disse der
deiete'deigåt (dƐgåt)
deiete'deigåt (dƐgåt)'; deigåtpuppa; store mugga som e
jurdiger nybersku, Sjå 'barmfager'
farvel, begravelse, gravferd, Sjå 'avfal'
den store flytterdagen, 14. april, første sommårdag
oktober (som var den 8.nde )
dein æ ha verri
den jeg har vært, slik jeg var før, slik jeg pleide å være
deinn pølsa va` itj
længer
deinn siste avfærd
deiræv
Dekkdekktimen
ikke mer å ta av
dekkedaria
dekkeder' med
dél (lita dél)
delk
demling
den
den kom dæm
dengel
dengel i galgen
dengel med
Heimbrygga ord...
farvel. Sjå 'avfal'
velfødd person (Hitra)
detektimen, svensk: deckare. Spøkefult:
masse krimkrams;
dikke, dulle med, forvenne unger
liten grøft
trekloss
bindenagle i tømmervegg
der
der kom de
dingle; sLøng laust hit og dit
dingle i galgen
dingle, sLøng laust hit og dit med armene/føttene
DDE spælle i Namsos i kveill.
sor
naf
n
det trøngs itj, det e itj så behøvele ferr min skyill.
Det va te høven ferr'n/ferr'a; Det va te høven åt åm! Det va te pass åt'om!
HøvvLe åt'åm (dativ) Hainn fekk som ferrtjent (fertjent'e).
der va truggLi å få te e! Rætt og slætt, trøbbli, traudi og trøvvdi!
«Koffer e herran liker ein derran ,da?» «- Jo, dæffer!» «- Men dennin e no
my likar enn hennin hen.» «-Dederre e æ ueni ti.»
my kain versk deigåt, dƐn e det hvertfaill
nån har store, fine og yndige puppa mens ainner har store dessanes puppa,
som e stor og formele som ein deig (dƐg).
å ta farvæll me deinne værden...
Føsstda'n i det nordlige sommerhalvåret, Sjå 'vintjerspåmainn'
På nordsamisk: GOLGGOTMANNU. Sørsamisk 'golke' Sjå meir uinner
æksæmpel
E ittj længer deinnj æ ha verre, æ heilljer. Lure forræsten på om æ nånn
gång ha verre det?
deinn pølsa va` itj længer
å ta farvæll me deinne værden...
s
adj
adj
adj
hs
adj
hs
adj
hs
adj
hs
adj
ana
hs
adj
hs
adj
sam mbf s
tpe
m
s
hs
v
hs
sor
adj
s
f
Den tia det tar å skift frå vintjerdækk te sommårdækk. Det va tider det, med
detektimen - med Simon Tæmplar og Helgenen, Gulguttene, Sherlock
mda mbf
Holmes og Kruttrøyk... på fredagskveildan
hu har bestaindi mang dekkedaria ligganes fram!
Du må itj dekkeder' son med ongan, dæm bli så forvænt!
hs
v
delk e ein treklossi ca. 5×5cm stor
s
ørringan dengle i øran, sjå 'dengeldangel
du ligg tyinnt an vess du dengle i galgen!
Du kain dengel med fotan, eiller dengel med arman
Side 67 av 708
m
hs
hs
s
vp
vp
v
v
Heimbrøggi ol'...
dengeldangel
(dingeldangel)
denglanes
denne
denne va toki gjort
øreringer, nå som sLøng laust hit og dit; juggel
også brukt om jøggel og ainna værdilause pyintegjænstainna, samt om
smykka, ringa, medalja… Sjå 'stæsj'
hin kjæm denglanes på sykkel'n ætti hain hi virri på puben.
dinglende; vaillanes, ustødig
den, dette, der
dårlig gjort, kanskje ubevisst, men resultatet ble heller
unsjett ka du meint med det, så vart resultatet toki.
dumt og dårlig; toki
denne vøle du itj din
hold deg unna, ikke prøv deg, din drittunge! Sjå også 'vøle' Du vøLe itj å prøv dæ! Du gjær itj å prøv dæ! Itj å borti det denne, din
gutvott!
gutlarv! VøL itj orgele, onga, det e dyrt og vi hi itj råa te å reparer'e vess det
går suint.
dennj
denge, slå
derimilla
ellers
derre
det der
derre
det der
dersomitj! Dæsromitj) eit ikkefullført banneord, trussel om noe: dersom ikke,
Vi ska heilst snakk høffle te kvarainner og personle så bainnes æ sjeilden,
hvis ikke; dersomitj: vess du no itj passe dæ så… ska du få men ska'n først ta i skikkele: Dærsomitj! du tar dæ sammen, så jæven
stryk, kjæm æ å tar dæ…
spælle, dæven ta, hain steiki, søkki ta, da ska æ jammen mæ… gjørrå alvor
tå ... å gå mæ ein tur!
dersåmitt!
banneord, dersom ikke, hvis ikke
desferutan
ein kop, ein som har lite og inteng med sæ
e du ein desferutan, har du itj my å fårrå med
desferuten
foruten, i tillegg, ellers, 'feruten'
på dein tia var porto'n desferuten av almindelige breve' 1 shilling
desk
disk; bardesk, belligdesk, butikkdesk, feskdesk, frysedesk, Det e mang slags deska. Inaferr dataværden hi dæm også deska; harddesk
iformasjonsdesk, isdesk, kjøledesk, kjøttdesk…
og helpdesk. Sjøl like e 'belligdeskan' bæst.
deslag
dess
ingenting; ikke noe som helst
disse, huske;
dessanes
dissende (mage, pupper…)
desse
dessmaga
disse, huske;
stor, dissende mage; 'dessvom'
i dag gjær æ'tj det slag, det får heiller veint te ein ainna dag
æ kain husk på at vi va oft i leikeparsken og dessa. Men det va før æ fekk
ein sånn dessmaga.
«Æ sjer at du hi fått dæ ein orntle dessmaga!» «Ja, men itj snåkk du som har
sånne dessanes puppa, desspuppa!»
«Æ satt i dessa og dessa i går
dæm med stor dessmag går ruindt og ber på kilovis tå unødveindig vækt.
dessmyr
desspuppa
dessvom
dessærboL
det bers i vei!!
myrtjern som gror gradvis igjen;
store, dissende pupper; dissepupper
stor, dissende mage; 'dessmaga'
dessertbord
Det bærer av gårde ...
det desse når ein går på dessmyra
det e tungt fer ryggen å ha store desspuppa!
nu har du fått dæ ei dessvom, ja. Kor my veie du degentle?
Du må itj vårrå 'åkkår'. Du må frampå å bit åttåt.
nu bers det e i væg igjen.
Heimbrygga ord...
Side 68 av 708
vku
n
s
vpp
hs
vp
hs
v
hs
v
bno
int
bno
sor
m
int
s
prep
abb
m
s
ay
m
s
hs
v
ana
vpp
ana
m
naf
f
ana mpl
hs
m
mfd n
hs
s
s
s
s
s
v
Heimbrøggi ol'...
det bles godt!
det e ber einn
det e bærre tahlj
det e bærre tahljlet
med dæ
det blåser godt; overført; det er på toppene det er
hardest vær, der det blåser mest og størst konkur-ranse,
forandringer, utskiftninger, uro rundt folk…
det er bedre enn, 'bedre' (komp. av bra)
om noe som er; sempelt , veikt eiller dårle, lite tess, om
noe som ikke duger til stort… Sjå 'tahjlåt (tasjlåt)'
direkte tale til ein person som det er bare småtterier
med,en som ikke får til / ikke duger til noe som helst
det e fleir daga austom Du ska få ein dag i morra med blanke ark og fargestifter
tel
Det e fleir dåggå
sola står opp i øst (aust) og det kommer tider etter denne austafer… fleir dåggå med nye muligheter, sjanser, det blir vel ei råd!… Sjå
østafer
samme oppslagsord under æksæmpel
det e grei skuring
det e grei skuring = lett å skjønne, uten vanskelig-heter,
det er bare rett fram uten noe om og men
det e hustri kor'n bles. det er fælt som det blåser i dag. (brukes ofte hankjønn om
«han der oppe» som styrer været)
det e høvvele åt dæ!
det er til pass for deg! Dette har du godt av, din…!
det e ijt så bLånøye
det e itj nå vær
det e itj nå å fårrå
utme med!
det e itj snyitt tu
nassin!
Det e itj så nætt om
det
det e itj ut tu veia
Heimbrygga ord...
ikke så nøye, det får hyre - også ikke nødvendig, ikke
behøvelig; du trøng itj gjørrå det, hvertfaill itj så nøye (du
trøng itj vårrå lik blånøye når du lægg opp fjøsboksa, som
når du lægg opp dressboksa…)
det er ikke noe verre, dårligere; itj'nå ber heiller
En oppfordring til å gå beint fram - ikke gå attme noe: Du
oppfordres til ikke gå rundt noe, utmed / attmed, ved
siden, langs noe! Du oppfordres til å gå rett på sak, rett
fram (beinveien)! Sjå 'beinstølpin'
intetet kommer uten Ingenting kommer av seg selv…
penger vokser ikke på trær
Det er ikke så nøye
Det bles godt på toppan, men det e længer ned vi får probleman og
verskningan tå ainnerans konkurransetænkning. (Sjå 'bLes godt'
det e ber med ein ælg i skogen einn å ha hjort i boksa!
«Det e bærre tahlj med hainom' den», kuinn gammelt følk sei. Det betyidd
at det va lite me'om, hain va itjnå tess, hain fekk itj te nåkkå, hain dugd itj te
stort! Sjå 'å gå i bansdømmi'
det e bærre tahjlet med dæ, dett fehau! Du må lægg åt/ta i meir!
PÅ Hitra sei dæm «det e fleir daga austom». Sjå «Det e fleir dåggå
austafer…»
det kjæm tider ætti i dag, så ein har/får fleir sjansa, muligheita som i «Du
ska få en dag i morrå...» Dersom vi itj når å få gjort ein ting idag, så kjæm
det fleir dåggå ein kain få gjort det på.
det e det lett (ænkelt) å skjønn, uten nån form fer vanska, uten nån om og
men; bærre rætt fram, ja, det e grei skuring!
«Det e hustri kor'n bles i dag, minstj 20 sekuindmeter i kasta.» «Det bles æ i
barten tå, bærre det bli 'vårrånes' te hælga!»
det e høvvele åt dæ, det. Det e ailldeles te måt fer dæ, når du e så son. Dein
straffa e te pass fer dæ når du e så rampåt! (Sjå 'høvele')
«Vess det itj e så blånøye, e det itj så vældig nøye!» Nån gånga e det heiller
itj nødveindig, behøvele å gjørrå det/at det skjer. «Det e itj så blånøye, så
du trøng itj (e itj nødveindig...) å gjørrå det…»
Æ foten din ber eiller vær? Dein e vel itj nå vær, næ!
Vess du sei «det e itj nå å fårrå utme med!», da oppfordre du nån te å gå
beinvei'n, gå rætt fram! (Dein du snakke te har itj nå å vårrå reidd fer og
kain gå rætt på sak - og trøng itj å gå ruindt grauten, eiller ha ting (bord)
eiller nån ainna/nå ainna te å støtt sæ fast i.) I motsætning te 'fårrå utnom!
gå utnom!
det e itj snytt tu nassin, bli nå sånt som; pæng væks itj på tre, Itjnå som
kjæm tå sæ sjøl!
Det e itj så nætt om det e son eiller son, bærre det bli bra!
sam
v
adj
hs
n
s
hs
nbf
s
vor
vor
hs
adj
naf
v
hs
adj
hs
adj
hs
adj
hs
v
sam
v
hs
adj
det er ikke så dumt
Side 69 av 708
Heimbrøggi ol'...
det e itjnå musk tin
længer
det e kveill'n!
Det e mølder
det e nå hersk!
det er ikke no to, kraft, tæl, 'gøtts', energi, driv,
innsatsvilje, sisu, tiltak i ham lenger.
det er kvelden, og på tide å legge seg!
hain e så gammel og utsletti at det e itjnå særle musk tin længer. Men du
sku sjett'n i før i tia, da hain løfta 2 pilskassa i kvar hainn!
«no e det kveilln fer gutåm på Oppem.» (gårdsnavn på Inderøya, vart brukt
når ongan vist tydelige tegn på tretthet og burde gå å lægg sæ.
hs
m
s
tpe
m
s
de maler korn
dem driv og mel konn
noe dritt, noe træl, søppel... av herkje; binde eller sy
vess du gjær slurvåtarbe og lage te fort og gæli nå som bli kleint og dårle,
sammen fort eller binde eller sy sammen fort eller slurvet kain nok resultat kailles fer nå hærk/hærsk! (dritt)
ay
det er noe med det, oppstyr, kjas og mas
det er noe dritt; skjit, også noe av dårlig kvalitet
, ofte uten grunn
«Hain Johan Møkkerbakken,va kjent fer å vårrå lortåt. Og så ha'n så dårle
hørsel og så lett fer å bli fortåt…» (Rotmo)
som besett, pokkers og! Uflaks og! forsterkende skjellsord: som om du va lyst/satt i bainn, og at nån hadd gainna på dæ. Sjå meir
uinner æksæmpel
det er stygt å lese når en spiser!
vi fekk beskjed om at det va støgt å lesa når ein åt. Det va veL ferdi vi itj sku
ferstyrres tå ikke-åndelige ting, menn heiller sitti iro og ferdøy maten?
hs
'det blir bare større og større'
fitle; (norr. fitla; av same rot som fikle) fingre, tukle;
klusse: det å ha problemer med noe, møes, tøvvles,
streve, fekkel: Det fisjles fer mæ når æ møes - så my at
det går heilt i baill fer mæ…/Vesst ein e stressa, e det å
lett fer at det fisjles fer ein: det går i stå/stokke sæ for
ein… Også 'fjahljles' - «fjatle'. på nynorsk
Det baille på sæ!
Når æ e stressa bli æ treheindt (klønåt) - og æ møes me å få te det æ heill
på med ... Æ har så knoppelfengra og føle mæ så treiheindt at det fisjles fer
mæ/æ møas når æ heill på med (prekkel-)arbeide. «Fisjles'e fer dæ,
litjtalsjl!' eiller 'Fikjles e fer dæ, litj-talkjl!». Nån sei også 'det filtres fer mæ'.
Sjå også 'fjahljles '
«det gjorde meg raskere»; fekk arbe te flyt lettar, fekk
fertjenst tå
det gjekk i ein sveidrei! 1- 2 -3, på en, to tre (tysk: eins! zwei! drei! Feuer frei!),
sjå 'svei'
Det fløta mæ my at æ fekk mæ motorsag, sa kailln. Nu flyt æ på motorsaga i forhoill te dæm som bruke bærre øks!
gjekk det i ein sveidrei, så gjekk det snåft og jessvintj ja. Kanskje det har noe
med 'svi' (som i svedjebruk): brenne og 'rei': (norr reið 'ridning, ritt') ridende
følge; at noe sviende, noe som brenner går fort - som ild i tørt gress??
det gjær det no vel?
Det gjær det!
det gjær sæ
Er det bra nok?, det holder?, det er tilstrekkelig?
Det er bra nok!, det holder! Det hyrer,
er bra nok, modent, godt nok, moden(t)
det gjære
norr gera; liv og røre; fart (også om enzyma og at ting
endre sæ i ein fysisk prossæss)
Det e bra nok?, det heill?, det hyre?
Det e bra nok, det heill, det hyre!
Når bera/ølet/arbeet… e bra nok, så sei vi: 'det gjær sæ' (bra nok, godt nok,
kainn brukes, e ferdig/moden...), Sjå 'byinne å gjørrå sæ'
når syiltetøyet gjære, e det fer seint. Når poffen (satsen) gjære, så sei det
poff! Sjå 'ha i gjære'
det e nå med di
det e nå møkker
det e som bainnsatt!
det e støgt å lesa når
ein et!
det et på sæ
det fisjles fer mæ (det
fihjles fer mæ)
det fLøta mæ my
Heimbrygga ord...
Side 70 av 708
ay
hs
v
m
s
n
s
hs
adj
hs
v
hs
v
hs
v
ay
v
hs
m
s
v
v
hs
v
hs
v
Heimbrøggi ol'...
det gjær'e
det gjør det; holder seg, bra nok! Men kanskje ikke helt
profesjonelt. Sjå 'det gjær-sæ' og 'det gjære vel'
gjær de sæ, da gjær 'e sæ. Det gjær'e, men kanskje itj bestaindig heilt
profesjonelt. Men bra nok te at vi godtar det.
det gjære no åt mæ, ja det gjærer nå hos meg; det spinner tanker i hodet, eller så einten e du fernøgd, sur, sinnja... mens du tænke på nå,nå som gjære ruindt
er det satsen som gjærer…
og ruindt, eiller så ha du kanskje sætt på poff som gjære.
det gjære nå veL åt dæ! det er nå vel bra nok for deg!; Denne får hoild, vårrå bra
nok fer dæ
det gjære veL
det er bra, godt nok
det gjær-sæ
det gnaure
det grøftse
det grådd ti åt'om
det går ferr mæ!
det går nån gång
det gjør seg,; passer til
det knirker, knaser; knåsså, sjå 'gnaur (gnaure)'
det meste, den tyngste delen, grøvste, det viktigste,
størsteparten - også unyansert, med få detalja, lite
nøyaktig
han vart sint
det går greit for meg, ordner seg, helt greit for meg
det ordner seg som oftest, det går bra til slutt
det går oinna bakk
med åm.
det går dårlig med ham; rett dit… vi ikke treffes mer; ad
undas, gå til grunne, i hundene, nord og ned; konkurs,
nedom og hjæm
det går så det snere
det går i full fart: i all hast
det hi nu vør
det ville ha vært; det ha verri, det hadd virri…
det hi nå vør furrkuint det ville vært utrivelig, sjå 'furkunjt (furrkuint)'
tonefaillet du bruke når du sei «det gjære nå veL åt dæ!» vilj-nok avgjørrå
om mottakarn tar det positivt eiller negativt, sku'n tru.
det gjær'e men kanskje itj bestaindig heilt profesjonelt. Men bra nok te at
vi godtar det.
dæ gjær-sæ med med øl te maten. Vin gjær'e òg!
Det gnaure poinni skoon når gradstokken kryp ned mot 10. (Stod)
Nu e æ ferdig med det grøfste!! Da hi æ gjort det mæste tå arbeie, men
nåkkå står igjæn! Nu e det bærre detaljan og perskarbeet som står igjænn!
Tænke du koffert, så går det mæst på sex, men det går der óg .
Det går kvar gång, sa kappgjængarn. Ferr ås ainneran så ordne det sæ flæst
gongan.
Det e trist når utferkjøreran eiller hopplaindslaget slit i motbakk'. Når det
går oinna bakk med nån, går det i rætning ad undas - at'n går 'te gruinne', i
hundene, nord og ned... 'feil væg'.
sjå 'fælt te snær'
konjunktiv om ein tenkt/ønskelig situasjon; det hi nu vør…
«Det hi nå vør furrkuint omm ein må ut bærre ti skarrpo ti veri hen å ja!»
(O. Stenmo) Sjå meir uinner æksæmpel
det hyre ferr mæ! Men det må my åt te, vess det ska hyr som valgflæsk!
det hyre
nok, tilstrekkelig, strekke til
det hæng itj på greip
passer ikke, stemmer ikke, er ufornuftig, er sprøtt, er bare Vi resste på haue tå sånn uferstainnj! Sjå meir uinner æksæmpel
tull…
det garanterer jeg, det kan jeg stå innefor, gå god for
Samtale millom far og sønn: Garantert? 100 %! Står du fer det? Ja, det
vædde hauet mett på! Kavere du? Ja! Kain du gå god fer det? Æ garantere!
E du sekker på det? Ja, breinnsekker! OK! da kausjonere e!
det kavere fer
det kjæm på eit feitt
det kan være det samme, 'hipp som happ'
Det kjæm på eitt ut
Det samme for meg, likegyldig for meg
Heimbrygga ord...
kjæm på det såmmå, det skjæl itj nå, såmmå fer mæ! 'Das ist egal', såm
tyskeran vijlla ha sakt. 'Das spielt keine rolle'
Spælle ingen rolle.... Itj så nøye. Kjæm på det såmmå. Sjå 'kvettati'
Side 71 av 708
hs
v
hs
v
hs
adj
hs
adj
hs
hs
v
v
ay
adj
hs
v
hs
v
hs
v
hs
hs
v
v
hs
adj
v
hs
v
hs
v
hs
hs
n
s
adj
Heimbrøggi ol'...
det kjæm æ ittj i hau
det klaidde
det kleie i fengran
det klyvs åt mærja
det kom dått på
det krisjle i hæsjen
det kommer jeg ikke på (i farten)
Nei det kjæm æ ittj i hau (haug).
kladde, snøen setter seg fast på skia ; klaiddføre, klabbføre Det e klaiddfør i dag og snøn klabbe'sæ, fæste-sæ, klaidde uinner skia, Sjå
'klabb'.
det klør, klår; Det kleie på ryggen, på foten, låret…
Når det kleie, e det godt å klø sæ! Og når det kleie på ryggen, kleie æ mæ
med ein kjøpakløpinnj.
overført, har lyst til å gjøre noe
mang arbeidsledige kleie i fengran ætter å få sæ nå å gjørrå.
klyve inntil margen, sjå 'beinkløyvd'
ved vedhogst kain ein sei 'det klyvs åt mærja' om lettkløvd ved
plutselig; (kom dått på mæ)
plutselig; (kom dått på mæ)
det klibrer i halsen, det klør i halsen. Sjå 'krikjle'
det krisjle i hæsj'n. men det e vel bærre ferkjøLels, går no over ska du sjå.
det let
det låter, fint, høyt, fornuftig, pent…. Sjå 'let' - som låte
det kleie
Det e my og mangt som let: det let lite, det let my, det let høgt, det let fint,
det let jævle, det let fernufti, det let ufernuftig…
det li nu te nu..
det går mot slutten, reisklar, parat , forberedt, overført;
Bynne å nærm sæ nu…. sjå 'reis'klar'
forberedt
forbra,
siste
reis;
døden
det månnå bra
det
monner
det
hjelper
det månnå bra/gjær mån vess aill tar i eit tak! Aill månna drar, sa musa og
pessa i havet!
det nyp
det 'nupper', klør; genser'n nuppe
dein uilljakken naup. Ull kain nyp
det rinns fer mæ (det Det renner meg i hu'. huske på, forekjæm mæ, 'det reinn kanskje nå du hi lagra frå gammeLt atet å som plutsele kjem «rinnjan» frå
rinnjs fer mæ)
mæ i hu' , æ husse på', sjå 'husspå'
«bakhauvvet» å fram i bevisstheita. «Det rinnjs for mæ at nån sa at dæm
mått på kontoret når dæm mått på WC!!!»
det rægne tøLLkniva
det regner tollekniver; det styrtrægne, det sprutrægne, ei Vess det rægne tøllkniva, ja da styrte det ned/da styrte rægnet ned. Det
skikkele skur, det hølje ned
rægne bladlaus mora-kniva ut`n skaft/rægne bLalaus tøLLkniva feruten
skaft. Sjå 'sprutrægn'
det røkk da te
Det holder, det rekker, tilstrekkelig, nok, mer enn nok, så Ja de e nåkkå mengång. E det itj det eine. Så e det det ainnere, ja einnkvart
mye at det holder; Næsten te overmål! Ja det går i eitt no. ska det da vårrå. Hi du my' å gjørrå no førri jul? Tja, itj så fuillgæli, men de
røkk no te, ja.
det røkk itj te
det holder ikke, utilstrekkelig, ikke nok
Det røkk itj te med ei hælvflask på tri mainn.
det røkk te
det er nok, det varer, det er tilstrekkelig
det røkk te ferr mæ, sjå 'det røkk itj te'
det røkk-te
1. holder til alle, nok, tilstrekkelig, det rekker
Det røkk te med dårle ver nu. Det røkk-te med sjukdom nu
det røkk-te
2. det rykker - i dansefoten, i ryggen…
det røkke te i fotan når det gammeldainsmusikk på radio'n
det rømmes itj
det rommer ikke/det rommes ikke; ikke plass (til mer)
Det e fuillt, sei æ! Det rømmes itj lik mang i lokalet einn aill dåkk som står
utafer og veinte.
det seme frå ytterdøra varm/kald luft, det trekker fra ytterdøra, utstøte, spre,
det sème frå ytterdøra; det trekke eiller kjøLe frå ytterdøra. Men det lokte
stråle, lukte fra ovn: godt/dårlig. Sjå 'sème'
jo nesten litt tå omn og vess en eille/elde hardt. Sjå ' ha rème tu ovna'
det sju
det sju!
Heimbrygga ord...
der ser du, sju!
forstår du, skjønner du, vet du, der ser du; sjø!
meir eiller minnjer vanle påhæng ætter ein setning i dagligtale
Side 72 av 708
hs
v
hs
v
hs
v
hs
ay
v
v
adj
hs
v
hs
v
hs
v
hs
v
hs
v
hs
v
hs
v
hs
v
hs
hs
hs
hs
v
v
v
v
hs
v
v
spr
Heimbrøggi ol'...
det sjø
det ska itj aill vala te
der ser du, sjø!
det er ikke så greitt
det skein opp å duLa
det skin sundt
det skåLLå i takreinna
det skinte opp og lysna - av dag (dagr)
vennskap e.l. går over styr
sildrende lyd fra rennende vann i takrennen
det slag
ingenting;
det smeill itj oLet ti åm sagt om personer som sir lite og ingenting, en som du må
dra ordene ut av munnen på
det spøke fer
det spøker for, ser stygt ut for
det struinte æ i!
det står ittj på
det står ittj på mæ
det søng
det strunter jeg i, det bryr jeg meg ikke om!
greit, alt er bare greit
helt greit, OK! Det samme for meg
det synger; øresus (tinnitus), klinger, smeller, hviner; det
søng eiller kvin i ståltrådgaLa, og bakom søng skogen… Æ
slo i boLet s det sang.
det unævnelige
undertøy i alle varianter
det va bærre så det
sang
det va horribelt!
~ lyden av eit slag, kjenne lufttrykket, sjå 'ørfik', 'ørtæv'
det va i onø'n
det va itj setan
det var unødvendig; bortkasta
ingenting å estimere, respektere: det var ikke 'setande':
Det er ikkje verdt å legge merke til.
lyden bærer godt i… Det va ly'bært i kveill!
ikke som jeg helt hadde tenkt; 'förbaskad', som svensken
sa det, av 'baske'; slå. Fersyne mæ! Hæren fløtte!
Ferbainna; tonefaillet og volumet avgjær nok kor my
ferbainna du e:
kraftutrykk; irriterende, ubehagelig, leit, synd, ikke noe
særlig; passe dårle, ferbaska og!, det va nu som bærre
svarte!, ja så reine besætt
det va ly'bært i..
det va no ferbaska!
det va no fertredle!
Heimbrygga ord...
det var horribelt; skrekkelig, hårreisende, sjå 'horribel'
det skein opp og vart dag - lysna av dag. Sjå 'duLgt'
lyd av rennende væske/av pissing i bøtta. SkåLLå nu bra ni klåssætte hves du
e helt sprængt å ja
i dag gjær æ'tj det slag, det får heiller veint te i …
det smaill itj olet ti åm, heile kveill'n! Oft likar å snakk med væggen, fer da
kain du få litte svar tå ekkoet!
«Det spøke fer at det bli rægn i mårrå! Da spøke det fer fjellturn vårres, òg
da!»
det struntar, jag i, sa svænsken da vi kailt'n sær! Sjå 'struintin'
ailt e greitt, da
det står itj på mæ å bestæm, heilt greit fer mæ!
det e fælt når du har øresus og det e så det søng i øran. Ein kain også sei at
det søng når ei fjer i divan spreng. «Dæm søng, sa vi. Mor sa: Itj nok me at
der divan' sLaidre, men haiN lyg å.»A. Skrataas)
før i tia (arv frå Victoria-tida i England) va dæm så præktig at det sku itj
snakkas om uinnertøy, og det vart heiller sagt 'det unævnlige'
Æ fekk mæ ein skikkele smekk over ørstoLan. Det va bærre så det sang
«Skrækkele, fælt, ferfærdele og håreisanes uhøggele at nån kain finnj på å
sei nå sånt uhørt! Ja, heilt horribelt!, spør du mæ!»
det va ijt nåkkå å ta hensyn te. Ingenting å repekter. Sjå 'e itj setan' og 'å
seet'
det va ly'bært ikveill. Sjå 'lydbært'
Ferbaska og! Ærgele! Det va da nu bra utgjort, og da! Pokker! Fersyne mæ,
ta! Typisk! Uflaks! Dårle (u)flaks, og! Det va som f...! Filler'n! Det va besætt,
og ja! Hainn e rætt ijnnerle på tå hæv! Hæren fløtte! Pokkersmakt, og! Æ
har itj oL!
Det va nu orntle fertredle at det gjekk son… Ja, det va rætt og slætt syind,
trasig, itj'nå særle! Ja bevare mæ, ta! Håpe at ailt går sæ te! Sjå 'fersyne
mæ!', 'hæren fløtte' og 'kraftutrøkk'
Side 73 av 708
naf
v
hs
v
hs
v
hs
v
hs
hs
hs
v
adj
adj
hs
v
kp
adj
hs
v
hs
adj
hs
adj
hs
vpp
adj
hs
adj
hs
adj
Heimbrøggi ol'...
det va no sjit ætt det Det var noe dritt at det skulle gå slik
skoill gå sånn
det va nu gunåsle titatt det var beskjedent forsynt; at ein forsynt sæ vældig lite,
tok litte stakkarsle, lite til sæ..
det va nå te flising!
det var noe til fnising; flister, fliring
det va nå te jælming! fra sv; jamre, skrike, sjå' jælme'
det va rættar
det var bedre, mer tilfresstillende utført
det viLLa sæ itj
det ville seg ikke, gikk ikke, fikk det ikke til
det villj sæ
alt går rette veien; stang in, lykkes, få til ting
det vo
det vo likar
dett fuLhyinn
det ville ha vært (konjuktiv) det ha verri
Det ville vært bedre (sjå 'konkjunktiv')
skjellsord om en sint person
dett håntre!
din tosk, tåpelig, dum kvinne som står og gaper
di dennan
di klægryt!
di må itj fårrå nålles
de der (de andre)
ulikandes fyr
ikke gjør noe som jeg ikke ville ha gjort. Don't do anything
I wouldn't do! (vanlig å si når en skulle ut å reise, ut på
sjøen, opp i fjellet…)
kraftuttrykk
dialektforskjeller, ulikheter mellom dialektene (i
Trøndelag)
stor kvinne
tulle og tøyse
skjelvete, dissete (som ein gelé, feskpudding)
dikkedarer, 'fjas, narrestrek(er)' eller av lavtysk dicke daler
en spansk mynt, sjå 'fiksfaks'
dikkedarer, 'fjas, narrestrek(er)' eller av lavtysk dicke
daler, en spansk mynt, sjå 'fiksfaks'
utenomsnakk
tøys og tull, snikksnakk, visvas, dill, utenomsnakk
tøys og tull; (dilljdaillj)
tull og tøys, fikse ideer, dikkedarer
en det er lite med, en det er lite tak i
di sjøpøls!
dialæktfersjæLa
digermægg
dijll
dijllrin (diLLrin)
dikkedara
dikkedara
dikkedaria
dillj
dillj og dallj
dillj-daill
dilljdaill holom
Heimbrygga ord...
Det va nu fæLt at det skuill gå son. Eillers har vi oL som: fer ille, nå
drittjævle, irriteranes, ferbaska domt… som også kain brukas.
Nei, de va itj my, nei! Rættele sneppert vae! Du kain itj ta te dæ så lite!
Lægg på nå meir på fatet nu!
kolles flising e det på dokker!?
brukes om folk når de snakke om det såmmå opp og opp igjen
Det va eit likar/ber svar. Det va meir tilfredstilljanes svar/arbe
det vart bærre 'tras' me'n, hainn fekk itj te nåkkå; det villja sæ itj!
«Ailt villj sæ fer hain nu fer tia, så hain får te ailt hain prøve sæ på, ja ailt går
rætt lein. Nån dåggåa villj æ sæ, og nån dåggå villj e sæ itj!
det vo villjer! ('villjer = bedre) Det vo likar; de villja verri likar at/om
dett fuLhyinn, sa vi te ein sijnt person, kanskje om ein som står på hyinne'
og kjæfte?
tåpele, toskåt og domt kvijnnfølk som står og gappi, eit grusomt toskhau og
og ei tokhøn!
di dennan va ukjeint. kor e dæm frå, tru?
fårrå med måt', unga. Dåkk må pass dåkk so dåkk ittj rote dåkk borti nå
eleindigheit… (vess det by sæ nån anledning så gjær æ det!)
hs
adj
hs
vp
hs
hs
v
v
adj
hs
v
hs
hs
v
adv
sor
n
s
sor
n
s
sor
f
s
hs
sor
artig med forskjæLan (og aill nyansan) i dialæktan, sjå 'dialæktfer-sjæLa'
uinner æksæmpel, Sjå f.eks. 'u-a og å-a'
med åran hi vyrti ei orntle digermægg.
ka e det du dijlle og daille med?
lutfesk og eksamensnerva e fenomen der ein kain bruk oLet dillrin.
Det e ailltid my dikkedara og unødveindige formaliteta med hain'den,
bestandig my unødveindig detajla som må gås igjænom
Det e ailltid my dikkedara og unødveindige formaliteta med hain'den,
bestandig my unødveindig detajla som må gås igjænom.
itj kom med nå dikkedaria! Du, di damdaria!
fer nå dillj!
ka e det ferr dillj og dallj?
Det e my dillj-dallj, dikkedara og fiksfakseria med hain'den…
også brukt om ting som ikke va tå høy standard.
Side 74 av 708
v
f
s
f
s
v
adj
hs
m
s
hs
m
s
hs
hs
hs
hs
sor
m
s
adj
adj
adj
s
spr
sor
hs
m
Heimbrøggi ol'...
dilljdaillj
dilljdaillj
dilljer
dilljer
dilljerflæsk
dilljerflæsk
dimmelænk
din dopp!
din fleinskaill!
din hånstaur!
din håtji
din klabb!
din oppstopparnassi!
din perrill!
din rauræv!
din råddå!
din salamander!
din sjarlatantater!
din stut!
din såle!
distriktsbefruktar
ditt daffhøL!
ditt dævglæfs
ditt gnagsår!
ditt håntre
ditt mehe!
ditt rævhøL
ditti ned frå himmela
1. tøys og tull, snikksnakk, visvas, dill
2. tøyskekopp
dildre, disse, skjelve som ein gelé, feskpudding)
nå som itj heilt hång sammen eiller va i fasong
1. flesk som dildrer, skjelver; diLLerflæsk; flæsk som hæng
og deillre. Koffer må du heile tida sprad-ruindt og vis fram
dilljerflæsket dett?
2. kokt fleskebiter i kjøttsuppe; kokaflæsk:
dimmelenke, til å telle ned hvor mange dager du hadde
fra duppere; imponere; bløffe, blende (fra fr 'narre')
skjellsord, om ein person uten hår
din tosk, tåpe, mannsfigur som står og gaper
Kortform av hånstaur (Roan)
skjellsord: klønete mannsperson (din klæbb!)
skjellsord: din viktigper!
skjellsord (en lit fisk, småfisk)
skjellord om en rådhåra person
din råtass!
brukt om kulturfindtlig og trangsynt menneske
«juksetater»
kraftuttrykk
kraftløs person, stakkar, ein såL
distriktsbefrukter; Bøgdabækker; avlsver (Hitra)
skjellsord om en lat, tiltaksløs person
skjellsord
masekråke, masete person; ein som har gnagsår på tunga,
oft ein møteplagar
din tosk; toskhau
din tosk, dumrian, din sål!
bannord (fra norr rauf 'hull, åpning')
ramla ned fra himmelen; overraska, forfjamsa,
himmelfallen, forbausa, litt forskemt
ditti ned og kimmi bort ramlet bort og kommet bort - sies ofte når småting,
mynter, nåler… ramler på gulvet og «bli bort»
Heimbrygga ord...
«Det e bærre dijlldaill med dæ dæ, din tøyskopp!»
«Ka e det du tøyse med din dilljdaillj?»
feskpudding å gelé'n kain stå å dilljer.
Sjå 'dilljerflæsk'
Nån sprade ruindt og vise fram dilljerflæsket sett, mens ainner har
grevinnjehæng, kalkunhæsj eiller pelikanhæsj. Men har du my dilljdråt
lausflæsk, så vises det oft ganske godt - uansjett om ein prøve skjul det
eiller ei. Sjå 'dauhåss', 'håss' og 'daukjøtt'
Diller de luxe: kokaflæsk i kjøttsup' - e sekkert godt det!
… va det å begynn å gjør klar «dimmelænka». fartstid i militæret: blodgut,
ein dopp e ein person som lett lar sæ bløff, imponer eiller bleindes lett tå
ingen vijl bli lik dæ, din fleinskaill!
din hånstaur - e eit kvesta håntre! - seies det! Sjå 'hånstaur'
ka e du sei, din håtji! Nån sei vesst også 'haji'.
får du'itj te de, din klabb!? Sjå 'klabb' og 'bøkkelstaur'
nassin pekt opp sjøl om en bøyd sæ ned.
ha dæ uinna, din perril!
Det e itj nå videre fint å sei: «Ha dæ heim å speil dæ, din rauræv!»
sjå 'råddå'
ein stuppul og ein hoLLopaidd!?
det spørs om det e rom fer sånne begrep? Sjå 'jehuk'
e du ein såle e du også ein såLdomm. Sjå 'såL'
ein som e ganske så sexult aktiv i heile bøgda!
det e nok itj så my tak i daffhølan
Ei blodblæmm, fotblæm - eiller ei maskråk, person som som gneg på det
såmmå og sei ting omat og omat…
ei overlegen klyse som tru hu e ber einn aill ainneran.
eit mehe e ein som diltje ætti og itj har egne meininga. Sjå 'mehe'
du sei itj 'dett rævhøL!' te nån du ønske snakk seriøst med!
hain såg minjsnt lik ferskræmt ut som hain hadd ditti ned frå himmela - og
at det va huinner år sia nå sånt hadd sjett sist… Spør Majestetix! Spør du
mæ! (høvdingen te Asterix og Obelix…)
På Frosta sa dæm vesst'ditti ned og kimmi bort', på Verdal'n har kanskje
'ditti ned og kymmi bort'
Side 75 av 708
hs
sor
hs
hs
n
adj
s
v
s
hs
n
s
mfd
kp
sor
sor
sor
sor
sor
sor
sor
n
f
m
m
m
m
m
m
m
s
s
s
adj
s
s
s
s
s
sor
sor
sor
sor
sor
hs
sor
sor
m
m
m
m
m
m
n
n
s
s
s
s
s
s
s
s
sor
n
s
sor
sor
sor
n
m
n
s
s
s
m
hs
adj
hs
cp
Heimbrøggi ol'...
ditti tå
divan
djuping
djupleinnt
do
do
dobbelknæpt
dogg i logg
dogglabb
doi
doinner/dunnjer
doinner/dunnjer
doinner/dunnjer
doinner/dunnjer
ramlet av, overført: mista oversikten, mosta
sammenhengen
sofa uten rygg
en som ofte går dypt seriøst, alvorlig inn i saker og ting,
en som har djupe svar og djupe spørsmål
rikelig med matjord; djupleinntj
1. do, dass. WC, klossett, avtrede. Das Kleinchen (tysk):
det lille rom
2. Imperfektum 'do' - perfektum - hi doi; Hainn eller ho
doa , vart det sagt.
dobbeltkneppet
at det er drikke igjen på tønna eller kaggen
ein grasplante, sølvbunke
dødd
dundre, brake;
dundring, brak, bank, leven
ei ferm dame
rødsprit; rein etanol etanol, men tesatt stoff som skoill
gjærra det uægna å drekk....
doinst
dunst; duinst, eim, fæl lukt
doinste
dunste, duinste, eime
doinste bort
dokk
dokk e utiåm
dolsi
dom ut sæ sjøl
dunste bort, fordampe bort, vekk
dere. dere kjører vel dere?
dere er i god tid (tidsadverb?)
jente
dumme ut seg sjøl, ikke ta seg seg selv så veldig
alvorlig/seriøst; Det er bedre å dumme seg ut selv enn å
bli dummet ut av andre!
dommander
domp
dompapp
dompapp
Heimbrygga ord...
herje, bråke, husere
lyd av noe som faller ned
dompapp: fugl
domsnill person …
nu har æ både ditti og dotti tå og mesta sammenhængen!
djupingan kain kanskje versk tongsijnna og alvorlig, men har oft svært greie
på ka dæm heill på med.
hs
s
møi
m
sor
m
naf
Do' av «to do, gjøre» på ængelsk. Og 'dass' - som betyr det såmmå, kjæm
eg. tå «Das Kleinchen» på tysk; 'det lille rom' - der du gjekk og gjoL
unævnelee ting: 'Gjol i frå dæ!'
Va litt meir respektfulljt ennj daua, som skollj brukas bærre om dyr. Hi in
doi? Ja, de e fleir år sea hain do.
æ har en frakk med dobbeltknæppa knappa
sjå 'do' og 'hain hi doi'
ka e det som dujnndre frå nabo'n?
ei donner e ei meget ferm dame
Ei flask doinner å 10 roilla dasspappir, fer alkisan fekk sjuttu tå å drekk detm
med DET hæfta itj... Æ sei heiller: Slut å drekk farle dujnner, gå på polet
istan!
dæ e ein fæl doinst tå dein spiten du hi med dæ heim! Nån eilder følk sei
'doins' fer 'doinst'
det doinste (duinste) fælt tå my heimbreint. Det doinste støgt tå
poffdonkan, òg!
vess nå står ferr læng, kain det doinst bort heilt, bli heilt vækk
dokk kjøre vel dokk?
vest nån kom fer tile før i ti'a, sa vi oft: dokk e utiåm - i god tid!
det e ber å dom ut sæ sjøl einn å bli domma ut tå ainner! Dein som ailder
tørs å domm sæ ut, trække sæ oft tebake ferrdi hain tar seg sjøl vældig
alvorle eiller e litte reidd fer å vis at hain sjøl kanskje itj dug/itj bestaindig e
dein bæste!?
før va det va heilt vanle med dompapp på føggelbrættan på vintjer'n
det e mule at hain e så snillj at hain lett bli utnyttja?
Side 76 av 708
abb
s
adj
n
hs
v
vp
adj
hs
naf
hs
sor
n
f
v
v
s
s
mfd
n
s
naf
m
s
hs
v
hs
v
adv
s
tpe
sor
f
vor
orn
sor
m
m
s
s
Heimbrøggi ol'...
domsin
dona
dongpuling
doning
donk
donk
donk(e)
donkraft/domkraft
dimmig, dunkelt, dunkehet i luften 'disig, uskarpt, uklart;
uklårt (Vuku), gromsåt. «Domsi i Vuku = gromsi i Stod.
Uklårt syn. Sjer itj botn i bøtta, fer vatne e så gromsi.»
(P.M. Molberg)
dugnad
gruppesex
kjøretøy (doningen, doninga, doningan)
1.dunk, tønneforma kagge, burk
2. lyd (jf norr dynkr 'dunk, ståk') bank; kakk, slag
3. å slå, å støt(e), å bank(e).
løfteaparat som betjenes med håndkraft; jekk (biljekk…)
«Sekkert nå gammeLstøyta som bruke e deinn dag i dag. "Syne mett e så
domsi, må veL ta på mæ brilljan så æ kainn sjå ka dæm heill på med borti
nabogåLa". "Vêre e domsint i dag, my skaidd ja".» (Ø.M. Aarstad) Sjå
'dimm', og 'gurmutt' Ivar Aasen 1873.
dugnad e i slækt med ordet dygd, duge til noe
itj dein mæst utbreiddte forma fer sex!
æ har ein fin, gammel doning i frå 6-talet. Heilt topp å kjør!
oLet bursk vart også brukt. Donk e bærra ei ainna betægnels
slut å donk son i væggen. Æ får itj såvvå!
Æ donka te'n i hauet…
Donkraft brukes når du ska løft tunge ting
dop
dop
dophau/dophue
dopp
dopp
dope, sløve ned
selve dopet = narkotikaen
om personen som doper seg, eiller ein som har …
duppe; flesk og duppe
en liten lur (sjå 'fesksnørdopp')
dor
dora tu
dore åt
dorin (doråt)
dor, stålbolt med kjegleforma spiss (ty Dorn)
besvimte, mista bevisstheten, dåna
falle bevisstløs, besvime, dåne
føle seg uvel, sjå 'dore tu'; æ trur æ dore tu!, 'æ trur æ
dåne!' (sjå også 'orin')
liten lampe med dårlig lys
småsove, «late seg; kjyra legg å dormes æ i sola. Hain
legg
ferr
de mæste å dorme nedi sænga!
uklart,
disig
Det e mang som dope sæ ned på øl, sprit og narkotika.
= narkotikaen eller rusmiddelet som brukes
… så lite ressura at det verske som ein e dopa.
Æ like å ta mæ ein meddagsdopp ætte æ har itti flæsk og dopp!
det e gått å vok'n opp ætti ein liten ferrmeddagsdagsdopp/meddagsdopp
eiller kveildsdopp
dor'n brukes bl.a. te å slå innj spiker og utvid høl. Sjå 'bruk dor på'
Hu gamle Gurine dora tu, å ramla atet innpå Domus
æ trur æ dore åt, æ trur æ 'dåne'
'æ trur æ dore tu' ('æ trur æ dåne!'), bli kanskje tå nån også brukt som eit
uttrøkk fer ferbauselse' istan fer: 'Nu vart æ overraska, du!'
dorme
dorme (dårme)
dosigt
dott
dott
dotti
dotti tå
dottsup
Heimbrygga ord...
Men vi som har nok å stå i med, veinte med dein dorminga te vi kjæm på
gammelheimen,
vi!» kainn du bærre puss dæm
når brijllan bli dosigt,
hs
ay
hs
trm
vku
hs
hs
m
m
n
s
s
s
s
v
m
s
rus
rus
sor
mfd
n
n
m
s
s
s
s
hs
m
s
vku
hs
hs
m
vp
vp
adj
hs
hu e bærre ei usedvanle usjølsteindig og viljesvak dott!
æ har dotti og slått mæ.
nu har æ både ditti og dotti tå og mesta sammenhængen
dåttsupen tas når ælgen e skutt og har dotti/dytti!!
Side 77 av 708
m
hs
s
f
v
adj
s
m
s
sor
m
hs
mfd
m
v
vp
s
s
hs
1. liten mengde; ( blanding eng. dot 'flekk' og lty dutt 'tykk døtte mæ ta, vi har mang dotta i Trøndelag: bomuillsdotta, dott.no,
klump, kloss'); klump, tjafs: ungkarsoreningas
dott.com, grasdotta, høydotta, hårdotta, kailldotta, kjærringdotta, lodotta,
internettadress: www.ingen.no (ingen.dott.no)
nabodotta, oilldotta, politikerdotta, premiedotta, uilldotta, skydotta,
smådotta, stordotta, tåkdotta: Døtte mæ ta, sa æ da tainn-lægen min døtta
ein dott inn i gapet mett førri hain bora. Itj va'n hotentott eingong!
2. dott,fjott, fjols, mehe, tosk, tufs, tuillhau…
ramla
ramlet av, overført: mista oversikten, sjå -ditti tå'
av tysk 'tod', - når viltet er felt. Sjå 'dåttsup'
adj
Heimbrøggi ol'...
dra fela åt sæ
ombestemme seg, angre, trekke seg, 'gjørrå ei kuveinding'. Hain dømt tu, dømt tå, angra sæ, ombestæmt sæ, slo det frå sæ, trækt sæ...
dra hanske
dra te Moss!
drabele
dragmerr
dragmærr
dragne til
draksas med /
drakksas med
draL
draL' (dra:L)
barneleik
glede, begeistring over noe!
veldig, meget, mye
innretning for å dra sjøredskap over og inn i båten,
merr som trekkdyr
komme seg, friskne, bli frisk
plages med, prakkes med; dråggås med. Å dråggås -dræks
- droks -ha dries; hi driggi med
sommel, noe som drar ut i langdrag
kanskje av å 'dra ut' og 'legge bort'? somle, ha vansker for
å komme i gang med noe, være sein/treg, tulle bort,
dråggå ut/hal-ut tia, sjå 'drogse'
draLing (dra:ling)
draLint
draLkaill
draLkopp
dralsanes
drangeL
drangeL
drangeL bort
drangeLdaillj
drangeLlass
drangeLlaup
drangeLmyr
drangeLpave
drassin (dressin)
dravelanjt
dravvel
dravveldaill
Heimbrygga ord...
somling, uthaling av tida
noe som tar eller noen bruker enormt lang tid,
person som snakker/gjør mye irrelevant mens det drar i
langdrag
somlepave, «sinke»
slepende (hain kom dralsanes med …) drassanes
gå sakte, drive, drøle, daffe, være giddesløs, være sein;
Dein som drangle, går fer 'hælv masjiin'.
småtteri, f. eks av bær, sjå 'drangeLmyr»
somle bort, rote bort
person som drangle, sjå 'drangeL'
lite lass
ein som utsetter ting i det lengste
myr med lite multer, langt imellom bærene
person som drangle, sjå 'drangeL'
dresin, (fr draisine, etter den ty. oppfinneren K.F. Drais
von Sauerbronn, 1785—1851)
dra te Moss fer ei ælgjakt!
det va en drabele porsjon.
tilsvarar vadbein
komma sæ, bli fresk att
«Kainnj vårrå både i forbinnjels med sjukdom og skavanka, men og i
forbinnjels med følk, dyr og teng.» (O. Røstum) Sjå 'driggi med'
Kolles dral e det med dæ? ka e det du drale med?
ka e det du drale med? / Æ må veL dral mæ te å gjørrå nå, da. Men æ kjem
itj i gang me nån teng, berre går å drale, ferr det mæste. itjnå draling her
nei, fullJ fart med støvsugervalsen. Sjå 'pjaske'
Det vart my draling i skolveia, på tur heim
sjå 'dral' og 'tøy ut tia'
hain e en rættele dralkaill, ailt går så seint at æ bli såå utølmodig!
dralkoppan somle så my at dæm sjeilden kjæm te rætt tid! Dæm står vel
sjeilden i bresjen fer nåkka som heilst, heiller!
også drassanes…
Drangelkaill'n gjkk no der å drangla og lætt timan og dagan gå, og itjno vart
gjort.»
det va bærre nå drangeL å finnj.
«Æ hi drangla bort nøklan.»
en som utsetter ting i det lengste, ein drangelkaill
i dag hi æ med bærre eit lite drangellass
du sett nu bærre og sjer tomt ut i lufta, din drangellaup!
vess du plukke moilt i ei drangelmyr, finnj du fint lite moilt.
en som utsetter ting i det lengste
ein dresin e ein lett skinnegåanes vogn eiller sykkel - som brukes tå
skinnearbeideran i Jernbanen, NSB. Før mått dæm stå og trå, eiller sparsk
ifrå med fotan. I dag har dæm sjølvsagt motor.
ørefik; tulleord?
noe godt, eg. en del fra ystingen på sætra
person som liker det som er godt
Side 78 av 708
hs
v
bvl
hs
adj
adj
s
s
v
v
ay
dyr
f
f
hs
v
hs
adj
hs
v
hs
hs
adv
adj
sor
m
s
sor
m
s
hs
v
hs
v
hs
hs
sor
n
s
v
s
s
sor
naf
m
n
m
f
trm
n
s
hs
mfd
sor
m
n
m
s
s
v
s
s
Heimbrøggi ol'...
dreg itj snærken tå
kaillgrauten
person som har lite tiltakslyst, lat, lite tiltaksløstin,
trægost, sjå 'dralkopp' og 'sommelkopp'
ein sommelkopp dreg itj snærsken tå kaillgrauten; men så går det itj så fort
heiller, næ! «Hain rir itj såmmå da'n som'n sale på hæsta!» «Hain fainn itj
opp krute, men sto nert da det smaill!» Sjå 'traukan'
dreggis med
plagdes med; 'driggi med'.streve, slite, vere plaga av
dragast med sjukdom.
Hainn hi nu ailltid dreggis med ein dårle fot/ hainn hi nu ailltid driggi med
ein dårle fot… Hainn hi nu ailltid plagdes med foten; hainn hi nu dreggis me
deinn dårle fota, læng…
drekk ølet før det dovne, kyss jeinta før hu sovne!
å drekk sæ fuill e itj nå lurt
dåkk må drekk ut, det e meir gosdsaka å få
drekk
drekk sæ fuill
drekk tu
drikke. meir vulgert.: supe, bæmmel, sjjænk sæ…
drikke seg full, sjå 'sjænk sæ fuill'
drikke ut
drekk vatten (tå
bækken, sprengen…)
drikke vann; Nån drekk vatten frå bækken, blækk-østra,
koksa, vassausa, vassaustra, vassøstra…
drekkarbøy
drekkarkul
dreks
dreppel
dress-opp sæ
drettstikke
dreven
drevmjill
drevna/drævna
drevvelaint
dribblar
drillj
dringel
drita foill (drita fuill)
driti på draget
fyllekule, rangel (over en periode) (Hitra)
fyllekule, rangel (over en periode)
ingenting å ta til med:
søle ned/dryppe smått
dresse opp seg, pynte seg, iføre seg finstasen
stikke til å sette gjennom drettlykkja
dreven, kyndig
fokksnø
aktivitet
gi ørefik
dribler, ein som dribler. fotbailluttrøkk:
drill, handbor, sjå 'borvinnj'
en molte her, en der
dritings, sterkt berusa (dritfoill/dritfuill); dritings
gjort en feil, tabbet seg ut, trødd skikkelig feil; dumma seg
orntle ut, gått i baret
dritsmart
driv kvit (drivkvit)
veldig smart, lur, flink, sjå 'framtøk', 'gauv', 'gluping'
helt hvit, bleik
drivanes
drivannes
drive
flink/dyktig, bæredyktig:
kommer i full fart
drive, driver, dreiv, har drevet
Heimbrygga ord...
Nån drekk vatten dirækte frå bækken eiller dirækte frå sprengen - og ainner
igjen drekk tå bæger, glas, flaska, krus, koppa - bærre du får i dæ nok væske
så.
ædrekkarbøy' kjæm tå 'bøy’ raptus, ri,
hain hadd ei ferfærdele drekkarkul i heile førrivækkan
fer bærre å dreks ætti veia
det drepple tå takreinna
«Æ må vel gå heim å dress opp-mæ te kveilla!»
og feste slede og skåk med
hs
v
hs
vp
hs
hs
v
v
s
hs
v
hs
hs
s
f
v
v
hs
vku
f
naf
f
s
drillo va ein stor-dribblar med fotbaill'n
borvinnja e forgjengarn fer moderne elektriske drillja (drijj'n)
si
vku
hain e drita fuill igjæn/drita foill igjæn
Det e mang måta å drit sæ ut på, tabb-sæ ut, trø orntle feil, gå i baret på...
Va det hæsten som dreit på draget (sjekern) - eiller matrosen oppi bommen
som først dreit på draget (tauget)?
det hjølp'itj å vårrå dritsmart, vess du ikke e rektig klok.
e du driv kvit, e dæ bærre æ lætt tå sæ skjorta og lætt sola gjørrå ræsten.
Ængelskmeinnern e itj driv kvit, men rau som hummer.
gården e drivanes… hain e ein drivanes kar.
hs
s
s
s
adj
adj
hs
vp
hs
adj
hs
adj
hs
adj
driv, dreiv, hi drevvi
hs
v
Side 79 av 708
m
m
Heimbrøggi ol'...
drive harselas med
spotte, gjøn med, drive ap med (av harselere)
drivkvit
droddo
drog kjeinsel på
droggo
drogsa
drol (droL)
heilt hvit
noe en drar med seg
dro kjensel på, kjente igjen; kjeint igjænn
lass
brukte lang tid, halte ut tida, sjå 'draL'
sted med mye molte (og anna bær); oft i ei døLp i
tærrenget. På svensk betyr 'drol' sump, myr eller våt eng.
Etter kor i terrenget drolet ligg hen, kain det vårrå snakk
om myrdrol og skogdrol. Ein riktig god bærplass bli eit
goddrol eiller stordrol. «Æ veit om i droL bortafer
Kråksjøåm, men der e det å sjett bjønn, ailtså!»
druilt'
dryg
dryg over magan
dryg ut
drygen
drygen
dryL ut (dryL-ut)
drylert
dryp
drækti
dræmm-te
dræmna
dræms
dræms
dræmsi
drængkaillj
drængstu
Heimbrygga ord...
drulte, tung, rund jente (fra nederl drol 'rund'?)
drøy (i meste laget, overkant mye), som varer
stor over magen; gravid
drøye ut tid, trenere
1. langvarig, langtekkelig, slitsom; drygin; drøgt!
2. godt, og vel, imste laget, overkant: Karsken va drygen
stærsk. Hainn va drygin lat stoinnomte…
kaste ut, slenge ut, slå, slå ut (idrett)
hardt slag, av dryle; kaste, slenge, slå
dryppe; det dryp frå taket når sola …
gravid (om dyr)
slå til, kontant reaksjon
aktivitet
1. tremse på/ dra på noe tungt eller en unge; fæmtehjulet
på vogna
2. slønge; kaste
tungt
kar som ikke er gift
drengestue; rom, opprinnelig hus for det mannlige
tjenestefolket på en gard
dein som driv harselas med følk (driv å harselere med følk) risikere at ein bli,
spotta og gjort nar tå sjøl!
hs
v
hs
adj
hs
ay
hs
n
vp
s
s
naf
n
s
slank dæ, di druilt!
det va drygt (drøgt) 100 persona og såg på fotbaillkampen
sor
f
adj
… slik at ting tar unødvendig mye tis. Sjå 'dral'
«Filmen vara drygen læng, æ synes også mang følk kain vårrå drygen, sein
og langtækkele tå sæ!» «Det kainn vårrå langt å drøkt å gå når 'n ska ut å
pLokk moilt.»
det synes e i mæste laget, ja koste drygent my! Hu va dryg over rauva.
hs
v
adv
hs
adv
hs
v
hain dryLa ut baill'n te langt over metta (på fotbaillbannen...)
æ fekk mæ'n drylert i blautmagan så æ kveilla.
når det rægne på præsten, så dråppå e på klokkarn/dryp det på…
hs
hs
hs
hs
v
s
v
adj
Gånglaget gjol at æ drog kjeinsel på'n på lang vei.
da vi va sein i skolveia, så drogsa vi (draLa vi)
Når vi plokka moilt og fainn eit fint område kailt vi det fer 'drol'. Dein som
kom over det føst ha rætten te å plokk'a. «Drool e vældig kjent i Verdala:
Moilt-droL, typpber-drol, joLber-droL, bLåber-droL. Det sei vi den dag i dag
hen!» (A. Bergsmo) ( Sjå 'setertaudrolet' og
http://ordoguttrykk.wordpress.com/tag/drol/)
det va tungt og dræms på /dråggå fram dæm tunge ørderstrangan
hain dræmsa/træmsa boka i gølvet
drængkaill'n e ungkar og spælmainn inte hain meste grepet… og får-sæ dam'
Der vi gutongan fekk seksualundervisninga og lerdd å bainnas.
Side 80 av 708
n
hs
v
hs
hs
v
adj
sor
m
adj
abb
f
s
Heimbrøggi ol'...
drøgt
drøgt
drøip (drøip auan)
drøL (drøLe
drølin
drøppert
drøs' (drøse)
drøvtyggera
drøvvelllaup
1. i overkaint, godt og vel (om mengde, lengde, tid)
2. drøyt, drygen(t) - varte lenge, sjå 'langdrøgt' og
1langtækkele'
dryppe dråper (dryppe øynene)
drøle, hale ut tiden, trenere
ein som e sein med å få te ting:
gonoré, kjønnssykdom
småprate uformelt, sladre, skvaldre, somle, drøle
planteetere/drøvtyggere
en som får lite gjort (Skatval)
drøy
dråddåjælk
ublu, saftig, grov, rått
person??
dråddåværg
person
dråggå
dråggå in åran
dra; ka e det du dreg på?
dra inn årene, trekke seg, legge opp; pensjonere seg
drøgt ei mil e omtreint 11-12 km.
det vara og det drøgt og det tok drygent med tid, men så e'n kjeint fer å
dryg ut tia, óg da!
hs
adj
hs
adj
sjå 'dral'
du e så drølin!
Drøppert e itj det du skryte mæst tå.
har mang ferskjellige betydninga - itj spesielt trøndersk
Sjå 'plainteetera'
drøvvellaupan på Skatval går vel og drøvtygg på tenga, og det pleie jo å gå
heiller seint!
det va ein drøy pris, drøy reint', og ei drøy histori'
Sjå 'jælk'
hs
hs
hs
hs
dyr
m
v
adj
s
v
s
sor
m
adj
e dét nå å fårrå å dråggå på?.
sei du at du snart ska dråggå in åran, trur æ du tænke på å trækk de, lægg
opp (fra arbeidslivet)
dråggå sin kos
dra sin veg; fårrå sin kos. frå lat. cursus 'veg, retning') veg, Det ligg kanskje litte irritasjon og sinnje bakom når`n fer sin kos. Personle
lei
like laudagskosen bêr.
dråggå tømmer på
dra tømmer på isen/dra tømmer mens det er tele i bakken når vi dreg vi vi tømmer på isen, sørge vi fer å få heim tømret førri det bli
spekja
fer tiigt-dvs førri vår`n kjæm fer alvor!
dråggå tømmerstokka snorke (ofte fordi en har søvnapne; «snorkesyke»
det hørres godt når nån dreg tømmerstokka. Æ e operert fer søvnapne, så
æ veit litte om det…: Nu dreg 'n far tømmerstokka!
dråggå ut
hale ut/trekke ut tida
Slut å dråggå ut tida så jævlig, vi har my vi ska rækk i dag!
dråggås med
plages med, prakkes med; dråggås med
«Kainnj vårrå både i forbinnjels med sjukdom og skavanka, men og i
forbinnjels med følk, dyr og teng.» (O. Røstum) Sjå 'driggi med'
dråk
jente
dråppå
1. drepe, dreper, drepte, har drept
drep, drap, hi dreppi
m
sam
v
hs
v
hs
v
ay
v
hs
hs
v
hs
v
sor
f
hs
s
v
dråppå
dråppå
dråppåreinn
2. dråpe (vann, brus; drekkvara, øl pils, sprit, vin….)
dryppe frå taket når sola begynner å varme
takrenne
kain e få mæ ein dråppå te nu før æ lægg mæ?
det dråppå (dryp) frå taket nu når sola byinne å ta.
dersom de e rektig faill i takreinna, så rijnn rægndråppåan rektig lei òg.
mfd
naf
m
s
v
abb
f
s
dråppåsnør
dråppåtekke
dråps
snørr som drypper
reparering av spontak: dråppåtække
drops, smådrops
«Tørsk tå dæ dråppåsnøret, det skjer så støgt ut!»
å dråppåtække bety å reparere spontak
kain du kjøp med nån smådråps i laus vækt!
ana
ay
mfd
n
s
v
s
Heimbrygga ord...
Side 81 av 708
f
Heimbrøggi ol'...
dråpspåsså
(dropspåsså)
dråpstrut
dråsså (dråsså på)
du e itj snau!
dropspose, godteripose; påsså fer å ha påssågodtet i:
godteripåsså, gåttapåsså, gåttåpåsså, spisspåsså - aill
påssåan e i papir
dropspose, sjå 'strut'
bære, bære tungt
du er ikke lite frekk!/ du æ'kke snau!
du e som poteta
du gjær itj å kom i
kveild!
brukbar til alt; du er som poteten - brukbar til alt
du trenger ikke å bry deg med å komme kveld! (Det har
ingen hensikt, jeg er ikke hjemme, lukker ikke opp…
før va det mæst små spisspåssåa i papir dæm brukt te drops og ainna
godt/godis/gotteri/slekkeri/slikkeri (påssågodt). I dag e påssåan meir avlang mfd
- og rømme meir.
spisspåsså/trikaintpåsså med gåtteri - gjern i laus vækt
mfd
ka e det hain kjæm dråssån på
hs
du e itj snau, du som skyille på aill ainner! Sjå dæ i speilet, din fleinskaill(e/i)!
du e som poteta, kain brukes te ailt
vess du tænke dæ, våge dæ på, prøve dæ på å kåmmå i kveild, har det ingen
hensekt! (Uansjett om æ e heim eiller itj, så lukke'ætj opp! Itj fer sånt
besøk, næ!)
du gjær itj å prøv
du må ikke våge! ikke prøv deg! Ikke kom her!
du gjær itj å prøv heiller
du gjær itj å vårrå så
du trenger ikke være så karete, tøff; æ bryr mæ itj om ka fy, itj prøv dæ! Uansjett ka du sei! Æ bryr mæ'tj! Æ ainse itj såndre som dæ!
karåt
du heill på med, æ estimere itj såndre følk som dæ…!
Du e og blir ein sålhel, ein stakkar og uvesentle pappfigur! Sånne kalhau og
åndsferlatte nepa som dæ!
du kjæm dæ
du kommer deg, blir flinkere, har framgang på noe, sjå
Vess du sei «Du kjæm dæ», har hain du snakke te framgang, vyrti flinkar tå
'kjæm dæ!'
nå, eiller vyrti freskar (frå 'sjukdom').
du klæmme no på!
du holder på!; klæmme på, står på, arbe hardt, heill nu på «Æ sport ein gong ein gammeL kaillj om kolles det sto te, "Nåå...æ kLæmme
med eit eiller ainna, styre og ståke med: «Jasså, du
no på å levve", va svaret.» (O. Røstum)
klæmme no på! Ja, Ein må da klæmm-på litte vess ein ska
bli færdig te rætt tid!»
du må akt dæ!
(ofte en trussel, men også en advarsel om ting kan skje)
«Akt dæ sjøl du, æ hi ein bror som e my stør og tøffar ein dæ!» «Pass dæ
Pass deg! Ta deg i akt; 'akt dæ!'
sjøl, du! Æ e itj reidd såndre jypplinga, som dæ!»
du må gi dæ tøLa!
ta det med ro, vis tålmodighet! (tøL utan)
du må gi dæ tøLa og veint på din tur! / Ta dæ tia te å veint!
du må itj flyg høger en om en som har vært «der oppe', «langt oppe», men har
fer da bli det oft at det bli 'flyg opp som ein storføggel, og dætt ned som en
vængan ber
kommet seg ned på jorda igjen: Det e itj lurt å skryt og
sjuttutrast! Eiller 'opp som ei løv, ned som ein skinnfeill!' Men som oftast e
overdriv å prøv å vis sæ ber einn ein egentle e!
det vel fertjent!
du må skoffel på!
Du må ta i! - hardere!, gi fuill spik! Gi mere trøkk!
Du ska hør på når
gammelhoinn' gjøy
du ska itj ler far din å
gjørrå onga
du ska itj svært nån
du skal høre etter når voksne folk snakker (til deg!) gjøy:
av gjø; bjeffe, (norr geyja), glamme
du må ikke tro at du vet mere enn andre
Heimbrygga ord...
Du må skoffel på! fuill spik! få opp farta! ta i litt meir! få rauva i gir! Opp
med tæmpo! Trøkk te!... Sjå 'foill spik!'
Du skal sjå opp når gammalhunden gøyr! (spelet om Heilag Olav). Det kain
lønn sæ å sjå ut óg.
dein som abseluttj ska ler far sin å gjørrå onga, har my å ler hen i værden.
du skal ikke sverte noen, baketale, snakke stygt om (særle det e itj fint å baksnakk følk, heiller itj å spre falske rykta! Da e det my finar
om følk som itj e te stede)
med ros, skryt og framsnakking!
Side 82 av 708
m
s
m
v
v
adj
hs
adj
hs
v
hs
v
hs
adj
hs
v
ay
v
hs
s
hs
f
v
hs
v
hs
int
hs
v
hs
s
hs
v
Heimbrøggi ol'...
du sæll silD
du vart med dæ!
dubbel (dobbel)
duggurd (dugurd)
duinder
duinst
duinste
duinste bort
duLgt
dullj med (duill med dull med)
dullu låt (dullu låt)
duLLu/duLLugt
dumdresti
dummast bonan får
støst poteta
dupp
dupp (duppe)
duppedingsa
duppeditt
dupper'
durabel
durabelt
durabelt uver
dusemang
dusinvara
dusinvare
Heimbrygga ord...
varsel om åpen smekk, krambu, gylf, stailldør.
- Krambua di e åpen. Æ skjer du sæll silllj! - Javesst, ska det vårrå ei
kryiddersillj, fer å kryidder telværelsa litte?» Sjå 'krambua e åpen'
paff, opprørt, ferrbausa, skræmt, mista fortfestet
æ såg at du vart (litte) med dæ. Sjå 'æ vart med mæ'.
eit garnfløyt , ved fiske; det e et laga trestykke som tauge døbblan va ænklar å bruk når det va skeinis istan fer blåsån, da døbblan
fæstes i når vi sætt garn. (I Belgia e 'Dubbel' eit øl - men
gjekk lettar under isen. Blåsån koinn frys fast å dæm. Eit 'garnfløyt' sei dæm
det bli dublering og dobbelføring, det!)
på Hitra.
måltid i 11- 12 tida (dagr 'dag' og verðr 'måltid'), sjå 'itj
snart får vi duggurdsmat; sildj, potet, flatbrød og vassup'. sjå 'måltid' og
færdi med dur'n enno'
'duggurd og måltid' uinner æksæmpel
hjemmebrent; duinner
slut å drekk farle duinder, gå på polet istan!
dunst, eim, stank, styg lukt
det kain vårrå ein støgg duinst frå heimbreint.
duinste, fordampe, lukte støgt, eime, sjå 'doinste'
det duinste støgt tåmy heimbreinnt.
dunste (heilt) bort, fordampe bort, vekk
vess nå duinste bort ferdampe vækk, bort
dulgt (av dølge: skjule) dunkelt, skjult, med skjult innhold, Det dulgt tenkte er det dulgt sagte. (Ibsen - fra Sokrates?) Sjå 'det skein opp
uklart, upresist, mistenkelig; suspekt
å duLa.'
dulle med, stelle og småprate, vise overdrevet omsorg for Slut å dullj med ongan, dæm e itj så dom som du trur. Duille du fer my med
unger. Fereildran dulla my me mæ …
dæm bli dæm 'rættele bortskjæmt'! Sjå også 'daill'
dyp tone
svak, utydelig
ivrig, djerv, pågående, dumdristig, framfus
hain e dumdresti og framfus
dummeste bøndene får de største potetene
mang sa før atet at det va frostingan som fekk støst potetan.Om dæm va
dommast bonan òg, det ska vårrå usagt.
liten hvil med søvn, se 'dopp'
æ bruke å ta mæ ein dupp ætti medda'n.
kork på fiskesnøret (tå nikke, duppe, med hodet)
duppa (korska) på fesksnøret bli bort uinner vattnet når det nappe
datadingsa/elektriske dingsa (dingz) som vi aillder får te å - eiller at det kjæm ny og ber tæknologi og gjær dæm overflødig.
funger son som det vart reklamert med
«gadget(s)» e det nye ordet… Sjå 'duppeditt' og 'Apps/Apper'
dings, noe som flyter, dupper opp og ned
dupere; imponere; bløffe, blende (fra fr 'narre')
æ lætt me'tj dupper tå dæ, din bleindmakar!
svær, veldig, kraftig
det va ein durabel stor porsjon! Greie du å eta op ailt?
svær, veldig, kraftig, sjå 'durabelt uver'
vi fekk eit durabelt stor slagsmål på fæsta i går kveild!
veldig dårlig vær, uver
vi hadd eit durabelt uver i går, har itj sjett så gæli før!
deppa, mismodig, trist, trist te motes, molefonken, lei sæ, e du dusemang, e du vel litte mollstæmt; sælt smør og itj fått igjæn daill'n…
neffer; også dussemang
Sjå 'dussemang', 'tuppelurin'
dusinvarer; «billigvarer», ordinære, masseprodu-serte,
På restaurant: E det betjeninga, maten, drekkevaran, gjæstan som e
mindreverdige varer, går 13 på dusinet…
dusinvara? Dersom ja på aill spørsmål: Gå på ein ainna restaurant!
dårlige varer, sekunda varer, av dusun, gj lty fra fr
det går oft 13 på dusinet tå dusinvara, bellligvara, ordinære,
douzaine 'tolv av samme slag')
masseproduserte, mijnnerverdige vara…
Side 83 av 708
hs
v
hs
s
fjf
n
v
mfd
n
s
mfd
hs
mfd
hs
n
m
v
s
v
v
hs
adj
hs
v
hs
adj
adj
adj
vor
s
hs
fjf
m
v
s
dai
m
s
n
v
adj
adj
s
adj
hs
naf
hs
adj
ay
m
s
hs
nbf
s
Heimbrøggi ol'...
duskrægn
duskregn; lett og fint regn; yr; det duskrægne; yre
Når det e duskrægn e det bærr litt rægn; yr, skaiddrægn. Sjå 'sprutrægn'
duskrægn
duskrægne
dussemang
nedbør; ørsmå regndråper (el. Snøfnugg), sjå 'yre'
yre; smårægne, litt fint regn
litt nedfor, ikke i form, skral, småforkjøla, småsjuk, tungsijnt, lei sæ, skuffa, mollstæmt, trist, trist te motes. Av
fransk: doucement/doux 'mild' - langsom, rolig
æ vilj itj sei det rægne, heiller at det duskrægne litte
I dag duskrægne det bærre. Sjå 'sprutrægne'
Ein kain bli deppa, messmodig, trist, molefonken, mollstæmt, lei sæ, neffer
dussemang/dusemang, sørgmodig, tuppelurin og tongsinnjt når ein sjer på
Dagsrevy'n! Og i tillægg kain ein vårrå litte småsjuk og uvæll, sturåt og i
dårle form på forhåind… (sjå pellusje')
hainn va duvele stor, må æ sei.
tørka kak/brød, flæsk, møssmør, sirup og sokker. Ainna variant: Tørt brød
stækt i painna med flæsk og feitt, tesatt brunost og ev.litte fløte eiller melk
duvele/duveli
duving
dy og dala
dy sæ
dybLaut
dyjnngaffel
dykade!
dykandausen
dynna
dynne
dynnjblaut
dynnjrokko
dyrade
dyradomma
dyran det
dyrebar
dyretekk
dyrfeill
dyrsk /dyrsk opp)
dyrskamarsk
dæ sie oppdalengan
Heimbrygga ord...
stor
en slags tørka brød, skikkelig husmannskost
over alt, høyt og lavt
holde seg, la være, bare
gjennomvåt; gjænnomblaut, dyinnbLaut/dynnjblaut,
klissblaut
fraugaffel, møkkagreip, gjødselgreip
banneord; mulig fra Jesu dyre død, dæsken ta! dæven ta!
Kanskje for å vise overraskelse, sjå 'bainnol'
banneord; dæsken ta! dæven ta! Kanskje for å vise
overraskelse
gjødselkjeller, dynnkjeller, møkkakjeller
fjerte (slippe en fjært)
gjennomvåt, sjå 'klissbLaut'
gjødselskrape (dynnjrak', 'frauskrap', 'skjitskråp')
banneord,Kamuflert: «dyre død»
noe som koster mye, er dyrt men som du er «dømt til»,
og derfor nødt til å ha; strøm, klær, mat…
banneord. Kamuflert: dyr død!
person som er spesielt morsom
dyretekke, godt lag med dyr
fell av dyr, menneskets eldste påkledning
dyrke (jorda)
dyrket mark, sjå 'my marsk' i trøndersk
det sier oppdalingene; f.eks 'attiatkomme'
æ kuinn utj hoild mæ, greidd itj lætt vårrå å gjørrå det.
Æ e blaut så de rinnj! Og litte smør på flæsk: Æ e så sveittj og klissblaut nu
at æ e tværs igjænnom gjænnomblaut!»
dyinngaffel'n/dyjnngaffel'n har oftest fæm eiller 6 tijnna
Dæsken hain steike og dykade ta! Kanskje det greie sæ å sei «Næ nu vart æ
overraska, du!» Dykadausen/dykedausen så hyggele! Dykade, det må da
vårrå måte på tuill!
Dykandausen så hyggele! / Dykadausen så hyggele! «Dykandausen, nu vart
æ ovverska, du! Sjå 'dykade' ovaferr
møkkjeillar, dynnkjeiller. Sjå 'frauhus'
sjå 'fjært'
æ vart dynnjblaut ut i rægnet i dag!
sjå 'sjøssgørdyinnj', sjå 'dyjnngaffel' og 'rukku'
hænspælle på Jesu dyre død… Sjå 'dykade'
«Nu bli det snart vinntjer og kaldt, så æ må vel ut å kjøp ved i dyradomma!»
mangs sa nok 'i dyre domma' i tri oL.
«Dyran det, Da ska æ sei det vart leven, ja!»
Du e dyrebar!
ein veterinær bør ha dyretekk!
Crô-Magnon-mænneskan (40-50 tusen år siden) brukt skinnklea
Det e my dyrskamark, innjmarsk og utmarsk i Trøndelag.
«Dærrifrå e har dæ sju», sie oppdalengan.
Side 84 av 708
naf
n
s
naf
naf
n
s
v
hs
adj
hs
adj
mfd
m
hs
v
hs
adj
vku
m
s
n
v
v
s
s
bno
bno
abb
hs
hs
vku
bno
f
hs
adj
bno
hs
hs
kp
lb
lb
hs
adj
adj
v
s
s
n
m
f
v
Heimbrøggi ol'...
dæffer
derfor, av den grunn, sjå 'det e bærre dæffer!'
dæggern doindre
hainn deise
dæken!
dækken
dæLgi
en ed, fy flate!, du store min!...bisken hurvi og dyrade e
kanskje litte snilljar
mildere bannskap enn: djevlen ta dæ! Dæsken ta!
teppe til hest
klissete, mykt, ekkelt
dæLj
dæLj te
dæLk
dæLk
dæLkint
dæLkåt
dæLkåt, vårrå
dæm
dæm e skjærdd
slå med stor kraft, slå hardt, denge til
delje, slå; æ dælja like godt te'åm…
1. kline, klasse, søle; også kline (om kjærester)
2. kløne, klossmajor
klissete, sølete
klissete, sølete
klønåt;
de, dem
de er skilt; dæm hi skjærdd sæ… men først skar det sæ!
dæm flestan
de fleste, (dæm: obj.f. av 'de') komp. av flere; uten å
nevne eksakt tall, tallrike, mange, en større mengde;
'flestan', 'følk flæst', 'flæstan'
konkurterte, lekesloss, tulla om noe
De påstår det; bestemt. Dæm påstår det!
siste slåtten på dans (Velfjord)
de gikk godt i lag, sjå 'trøy sæ'
de levde ikke lenge; han Ola døde tidlig: Hain vart skryp,
hain Ola. Sjå 'skryp'
det å ikke få gjort noen ting, kanskje på grunn av at å
demle på nynorsk e: «drikke mykje, supe (i seg)»
kvalm, utilpass, uvel; væmLin
dæm gaftes
dæm let på det!
dæm spælla fallari'n
dæm trøidd sæ godt
dæm vart skryp
dæmle
dæmLin
dæmmelvækka
dæmmer
dæmp løse
Heimbrygga ord...
«Koffer dæffer, da? Om æ spør! E du sekker på at 'det e bærre son?!' Koffer
da, da? Jo, dæffer!
dæggern doindre hainn deise!' Æ må sei det vart litte fart og leven på
lokalet på jubileumsfæsten nu sist laudan!
dæsken ta! Sjå 'bættere!'
sjå 'skaberakk'
Tænk dæ ein gjennomsekti, geleaktig og dellranes sjømanet. Så te du dein
millom fingran å klæmme te. Da bli de dælgi.
det e itj bærre å dælj te følk. Det e ingen som tjene på det!
æ dælja te'n så hain ramla bakover på rygg
adv
bno
bno
kp
n
v
hs
hs
hs
sor
m
når ein e 'dælkåt' e også 'klissåt', 'sølåt'
å vårrå dælkåt e itj nå smart
det kain vårrå mang gruinna te at følk æ skjærdd. Ein e at dæm legg i feil
sæng med feil mainn eiller feil kjærring!
Mang sei også 'dæm flæstan' - og nån påstår at 'de flæste' eiller 'de flestan'
ska vårrå rektig. Fleir plassa sei dæm «di fle'st» [fle:st] (Oppdal…)
Det ska bli bra ver i mårrå, let dæm på!
Sjå 'ferlarium' (leven, bråk, ståhei)
dæm trøidd sæ godt, gjekk godt isammen/leika-sæ godt ilag)…
i Verdal'n, Sparbu, Stod (og sekkert mang fleir plassa kuinn dæm sei: «Hain
vart skryp», om nån som dødd ailldeles fer tile.
når du supe ti dæ my drekke, bli du dæmlin...Sjå 'bæmmel'
uke i juli, minnedag for den hellige Margrete av Antiokia.
Marit vassause, folkelig navn på 20. juli, viktig merkedag
for været, også Margitmesse eller Margretemesse
æ litte dæmlin i dag, æ føle mæ itj heit god i dag. Sjå 'væmLin' som e det
såmmå oLet.
Rægna det dein 20., vart det dårlig vér i fleir uka. Jakob Våthatt, 25. juli, e
mijnnedag ferr apostelen Jakob d.e. Va Jakob Våthatt våt, vart det mye regn
i slåttonna
huske helt sikkert/tror
dempe lyset, dimme lyset, sjå 'sløkk på løse'
det dæmre fer mæ at æ har møtt dæ før?
vess du dæmpe løse, diminusere du løset; dæmpe det
Side 85 av 708
s
hs
v
v
v
adj
adj
adj
adj
pron
sam
v
spr
adj
hs
hs
mus
hs
vp
v
adj
adj
hs
v
adj
hs
rfm mbf
hs
hs
v
v
Heimbrøggi ol'...
dæng
dæng laus
dæng opp
dængt opp
dærsjomitj hærre va
lænt!
dærsomitj
gi juling, jule opp, jul-opp, banke opp, gi stryk
fikk juling, fikk bank.
du, dette var fint! Av 'læn'; fin, pen, strøken om bil,…
Kanskje mest frå Trondheim?
eit ikkefullført banneord, trussel om noe: dersom ikke,
hvis ikke; dersomitj: vess du no itj passe dæ så.....
dæng'n! bank'n! slå'n! hain e så ækkel, så! Sjå ' å få dæng'
hs
Det va vanle å dæng laus på bøgdafæsten før i tia. Egentle e det mang æ
kuinna tænkt mæ og dængt-laus på, men det e nok lurar å dæng-laus på
hs
gølvmattan som æ hi hængt ut te lufting.
hain vart dængt opp/fekk stryk da hain sa …
hs
æ vart dængt opp tå storsøstera mi. Sjå' få stryk'
hs
dævven døtte! Æ har fire, fine, nye læne stola, ein strøken bil, ei fin kjærring
hs
og ei ordlest æ kain støtt mæ te.
dærsomitj! du tar dæ sammen, så dæven ta, hain steiki, søkki ta, da ska æ
jammen mæ… gjørrå alvor tå ... å gå mæ ein tur!
bno
dært
dæska det
dæsken
dæsken dause
dæsken ta
dæt (dæ:t)
klump, klatt;
mildere bannskap enn: djevlen ta dæ! Dæsken ta!
en ed
skjellsord; fy flate, farsken… bisken hurvi og dyrade
skjellsord; fy flate, farsken…
die, når ungen får brystmelk
æ vilj bærre ha ein liten dært grønnærter…
Sjå 'bainneord'
Sjå 'bainneord'
Dæsken dause kor... sjelaugd du e. Dæven ta… Sjå 'bainneord'
Sjå 'bainneord'
Unga som dæte e vesst freskar einn unga som for morsmelkærstatning
dæter
bryster, pupper, patter, omskrivning om det å få
morsmelk: aill smatta vi på dæter da i va små.
det vart sagt 'gjeiter' milljom vaksifølk og 'dæter' vess ein snakka te onga.
Småongan (babyan) fekk 'dæt' = morsmelk. I VƐta (Veita) sa dæm nå sånt
som: «Gi'n (ungen) dƐta fer å få'n stillj!»
dætt, dætt, datt, hi døtti
hain kom dættanes nedætti
E du dættin, du vel nærmest fotlaus, kanskje. Vess du itj e sjuk, da!
Dæven breinni! Dæven søkki! Dæven ta!: Dæven søkki ka reidd æ vart! Sjå
'piska dausen, som e litte «snilljar» måt å sei det på.
dæsken ta! Dæsken hain turu, Sjå 'bættere!'
det e støgt å sei dævven ta!
det e itj nå særle fint å sei 'dævven tuti mæ ta!'
I Verdal'n hadd vi nån som vart kaillt ferr 'Dævvern' og' Dævvelina'. Lure jo
fortsatt på kæm som egentle va mæst infam (skammele, ondskapsfuill)??
dætt (dæ:tt)
dættanes
dættin (dætti:n)
dæven søkki
dævven steike!
dævven ta!
dævven tuti mæ ta!
dævvern!
døbbel
døbbelføring
døbbelhak
Heimbrygga ord...
jule opp, banke, gi bank, gi stryk
slå med stor kraft, slå hardt, denge til (dæng-te), slå til
(dæng-laus)
dette, datt, datt, har dytti
fallende, dettende (pres. part)
ustø, skjanglete, skjanglin (skjangli:n); dætten
La djevelen hente deg!, bannskap, sjå 'dersomitj!' 'dæven
ta!' og 'søkki ta!'
kraftuttrykk i konjunktiv; la djeven ta deg
kraftuttrykk i konjunktiv, sjå 'dæven søkki'
kraftuttrykk i konjunktiv, sjå 'dæven søkki'
Djevelen; dævver'n og dævvelinnja?
å duble, gjøre dobbelt så stor
dobbeltføring, ført opp to ganger, oppført to ganger
dobbelhake
eiller ein kain fæmmdøbbel etc.
mang tå orda i ordlesta hen e ført opp med døbbeltføringa eiller fleir gånga,
ferdi dæm skrives ferrskjellig og det e heiller itj heilt ænkelt å skriv
trøndersk!
han har fått ei stor døbbelhak!
Side 86 av 708
v
v
v
vp
adj
m
s
bno
bno
bno
bno
hs
ana
v
fpl
v
hs
hs
hs
v
v
adj
bno
v
bno
bno
bno
v
v
v
sor mbf
s
hs
v
hs
f
s
ana
f
s
Heimbrøggi ol'...
døbbeLkagge
snoppeldaill, eiller bøkkelstaur
døbbelpærsj
døbbelsæng
dobbelpers, en perset fold, brett, press
dobbelseng
døbbelt
døbbelt
dobbelt
dobbelt; lty og fr fra lat. duplus 'foldet to ganger; dobbelt
så stor', av duo 'to')
dobbeltmord, dobbeltdrap
døpt:
dugg; vanndamp fra lufta som har fortettet seg ved
avkjøling
dugge; (norr. dǫggva, av dugg) bli dekket med dugg
døbbeltmord
døft
døgg (dø:gg)
døgg' (dø:gg)
døgnvilljhet
døgnvillhet, døgnforstyrrelser, jetlag; 'jettlægg' på godt
trøndersk.
døhlj
døhljførkje
døhljkrøtter
døhljkrøtter
dorsk og lat person, eg 'kadaver', sjå 'dauhljravvi'
sløv og lat kvinne
1. lathans, dovenspeis (Skogn)
2. sjøldøde husdyr, husdyrkadaver, sjå 'kadaver'
døhljlaup
døktig
døktigt gjort
dølgsmål ( dølgsmål)
døLj
døLk
tufs, stakkar (Meråker)
dyktig, flink (flenk), av duge, dugende
bra, godt gjort, dyktig utført (av duge), dugant
i hemmelighet
dølge, skjule, dekke over, holde hemmelig, holde noe i
dølgsmål; gjøre noe duld: borgjømt, skjult
Ein som dølje nå: gjømme/løyne/dække over/heill
skjult/stikker (seg) unna:
dolk, kort, tveegget stikkvåpen
døLk
døLk
døLmin
dølp
dolke, bli sveket, bli utsatt for bakholdsangrep
dolke, stikke
trett, sigen, sjå sigin
2. overgang i skibakken
døLjkaill (døhljkaill)
Heimbrygga ord...
i Framværran sa nån døbbelkagge om persona dæm meint va som ein
sor m
snoppeldaill eiller bøkkelstaur
æ vijl ha døbbelpærs, ja to brætta i boksa mi!
kp
m
i eit ækteskap der dein eine legg i eit ainna rom, bli dein ainner hælvdel'n tå
møi f
døbbelsænga brukt som lagerplass.
prøv å brætt arsket døbbelt! Det e døbbelt ergerle!
det va sekkert døbbelt så mang (som sjølvsagt itj e lik mang som
mangdøbbelt) på fotbaillkampen einn dæm truidd sku kommå.
Æ synes det e ille nok med eit ænkelt mord, æ.
hs
n
æ vart nu døft fer Johan Emanuel!
sam
Når det e døgg på ølglaset e ølet kaildt nok. / Det fersvinnj som døgg fer
naf m
sola. Sjå 'ljådøgg'
Både bilan, vinjdu, brillja, marsk, ølglas... kainn døgg'. Mang følk verske også
hs
bra døgga-ned.
Ein kain pådra sæ døgnvilljhet vess ein e opp om natta og vakkin på dan. Ein
kain også bli døgnvillj tå skiftarbe eiller tå flyreisa over mang sona, men da
hs
m
kaille vi det fer 'jetlag' (jettlægg)
tå (dødsel) = kadaver, Verdal: Dauhlj (ifølge T. Jenstad)
sor
n
ei som lure sæ uinna
sor
f
på Skogn e det følk som sei 'døhlkrøtter' fer ein lathans. Sekkert ein som
sor m
gjømme
uinna
når ainneran
arbe!
vart
bruktsæom
sjøldaua
husdyr. Døhljkrøtter
= husdyrkadaver; kjent ord frå
dyr npl
Måssvitjen før i tin.
det e itj sekkert at døhllaupen e ut og laup så my.
sor m
hu e ei rættle flenk pianist og sanger!
hs
denne va døktigt gjort, ja!! Sjå 'morsk' - som bra, godt gjort…
hs
sjå 'vårrå døLj' ) med tjukk L og 'dølj' neaferr
hs
n
du e så dunkel og utydele, æ trur du prøve gjømm uinna nå, ja dølj nå ferr
hs
mæ. Sjå 'å vårrå døLj (døL)'
døljkaill! Ka e det du heill skjuldd fer mæ? Sjå 'å vårrå døLj'
sor m
det e lite fint å dølk folk i ryggen, både bokstavle og i overført betydning
hain følt sæ dølka i ryggen tå aill som hain truidd støtta'n.
hain dølka te'n i ryggen
æ bli god og dølmin ætti mædda'n
Hainn hoppa heilt ned i dølpa (overgangen) i skibakken
Side 87 av 708
vku
hs
hs
hs
naf
s
s
adv
adj
vp
s
vp
s
v
s
s
s
s
s
s
adj
s
s
s
m
s
f
v
v
adj
s
Heimbrøggi ol'...
døLp
døLpi, døLpan
døLpåt
dømling
dømm
dømm tu
dømt tu (dømt tå)
dømt ut
dønn ferdig!
døra slo sæ
dørabru
døragotta
døraloft
dørastokk
døratrøkkert
dørbladet
dørga fujll
dørgende stijll
dørgott
dørgåtta
dørhøL
dørrabekkjil
dørsk (dørsk opp)
dørslag
Heimbrygga ord...
1. grop, lite søkk i jorda, hull, fordypning i bakken
se dølp (grop)
ujevnt, humpete
bindenagle i tømmervegg, også demling
dømme, dømmer, dømte, har dømt
Det e mang dølpi i vein ferr tida.
Veien e dølpåt
vei'n e så dølpåt fer tida, ka e telefonnummeret te Veives'ne?
dømm, dømme, hi dømt «Ska'n dømm utfrå skyåm som ligg over by'n i dag,
så bli e hussji my regn.»
avlyse, ombestemme seg, trekke seg
Sjå 'å dra fela åt sæ'
ombestæmt sæ, slått det fra seg, dro fela te sæ, drog fela Nei, det vart itj nå Sydentur i år. Kaill'n hi dømt tu, sjø - og vllj bærre vårrå
te sæ, dømt tå
heim i Norge - i vintjerkulda! «Det vart æ dømt tå.» «Æ dømt tu ganske
læng, men te slut greidd æ å bestæm mæ.»
dømt og utvist, fått rødt kort
eiller at ein baill bli dømt ut (fotbaill, særle i tænnis.)
ferdig med det/bekreftelsesord;
æ e heilt ferdig med det! æ låvve - på tro og ære!
døra blei vindskeiv, skeiv, skakk, 'tvinna seg' ; pga vær og Døra slo sæ, vart (vinnj) vinnjskeiv - og nu går a'tj igjæn heilt som a ska
vind, temperaturforskjell, elde, fått vatn på sæ og tørska… længer. Gamle tredøri kain vri seg i skiftanes tæmperatur og skiftanes
luftfuktighet.
«kjøkkentrapp»: utvendig, brei dørhelle (gjerne ei eiller
på dørabrua vart det gjern lagt gamle filljrya og matta gjort tå opp-skirri
fleir breie steinheilla -som fungerte som inn-gangstrappa gummidækk, nå som vart sælgt på dørin tå tateran. Te hælga vart det oft
til huset). Sjå 'bursbru'
om vintjer'n lagt barkvesta inte føsststein'på dørabrua (vess dein hadd fleir
steina). Sjå 'dørabru' uinner æksæmpel
mellomrom mellom dørkarm og dør: døråpning,
Det at døra e/står på klæm, døra står på gløtt. Itjnå godt å klæm fengran i
dørgløtte, dørgåtta, dørglipe, 'dørhøl': Døragåttn e på
dørgotta. Også glipe i døra. Sjå meir uinner æksæmpel
deinn sia tå dørbLae der gångjarna e.
gangloft
Sjå 'loft'
dørstokk
det kain vårrå fort gjort å snoppel i dørstokken vess ein kjæm heim seint ei
laudagsnatt.
dørklinke
huske på at døratrøkkert e laus.
døråpningen
Sjå 'dørgott'
sørpa full av brennevin
I går va'n dørga fujll / dørga fuill igjæn
helt stille; hain e dørgende stijll
mellomrom mellom dørkarm og dør, sjå 'dørgotta'
som ongi hendt det sæ at`n kuinn klæm fengran i ei dørgotto.
mellomrom mellom dørkarm og dør, sjå 'dørgotta'
døra e/står på klæm/åpningen mellom 'dørbladet' og dørkarmen. «Ha igjæn
døra, det trække frå dørgåtta.»
døråpning, åpningen mellom dørkarm og dørblad
nån sei også 'dørahøL' og 'dørgotta',sjå dørhøL uinner æksæmpel
dørkarm (eilder uttrøkk frå Verdalen)
dyrke (jorda)
kopp med sil
Side 88 av 708
naf
naf
naf
vku
f
m
s
adj
adj
s
hs
v
hs
v
hs
vp
si
hs
vp
s
hs
vp
abb
f
s
abb
m
s
abb
n
s
abb
m
s
abb m
abb nbf
hs
hs
abb m
s
s
adj
adj
s
abb
m
s
abb
abb
lb
vku
m
m
s
v
s
s
n
Heimbrøggi ol'...
dørsprekka
dørstein
dørstokkmila
dørstrøkkert
dørsval
døs
døs
døsin
døtt
døtt
døtt te åt åm
dørsprekken, døråpningen,åpningen mellom dørbladet og nån sei 'dørgåtten', ainner sei 'Sjå døråpningen…, sjå 'gotto'
dørkarmen.
steinhelle utenfor inngangsdør
vanskelig for å komme seg i gang, vanskelig å ta
beslutning, starte på noe/ komme seg ut.
dørvrider
liten gang innenfor inngangsdør,
døse, halvsove
halvsøvne
søvnig, trett (trøyjtt)
dytte
dytte inn/på; hain fekk eit døtt i ryggen
gi han et dytt..
døtter
døttitu
døvv
døy, døyr, do, hi doi
døyt
datter
falt av, ramla av, ramla ut
død
dø, dør, dødde, har dødd
så godt som ingen ting verdt, negativt: ikke det døyt; ikke
det minste grann, fra nl. kobbermynt; duit. Sjå 'tøddel'
døøv /døyv
lindre, døyve
dåbbelknæpt
dobbeltkneppet
dåggomte (dåggåmte) dagomte, fra dag til dag, ein å anna dan; omtale tå
dagsform; Det e no så dåggåomte (så ymse, går litte opp
og ned - variere litte fra dag te dag);
dåggåsvis
dagesvis, over flere dager, over fleir daga
dåkk
dere (Nord-Trøndelag)
dåkker
dere (Sør-Trøndelag
dåm
(norr dámr), lukt, duft; god, stygg dåm, vond lukt, god
lukt… (ein 'god-dåm': godlukt; nyvaska, fresh, fliddj og
rein…)
dåm tå
preg av; dåm tå nå'
dåmn
dovne bort, miste følelser i armer og bein; sjå 'bortdåmna'
dån
dån tu
dånna (dånnå)
dånnåfjokko
Heimbrygga ord...
dåne, besvime (av norr dáinn, av deyja 'dø')
dåne, besvime, sjå 'dore åt'
drønning, smelling, romling, 'dånn' frå 'dønn':
kinne
Det e bestandig dæm føsst skrettan som e vanskeligs å kåmmå-igang med!
der snø'n oft kuinn driv-in. Sjå 'svalgang' uinner æksæmpel
æ har døttitu mang ein gang når æ has snakka med nån
abb mbf
hs
f
s
abb
abb
m
m
s
s
hs
adj
hs
v
sor
hs
f
s
m
s
Sjå 'hain hi doi'
ikke verdt en tøddel; ikke det døyt. Ligner vårt uttrykk: Ikke eitt øre. Da
presisere vi kor lite vi fekk! «Æ skjønne itj det døyt.» «Hain tåle itj det
døyt.» Det bryr æ mæ døyten om!»
sam
hs
v
adj
«Æ e litte sånn dåggåmte i humøri fer tia .» Dåggomte e nok ein slæktning
te 'liomte', 'tiomte', faukomte', 'promte', 'skuromte', 'stuinnomte', og
kanskje litt i slækt med 'stykkjomte/styttjomte'…
tpe
adv
har dåkk nå å sei te det?
har dåkker no å si te det?
det kom ein kraftig dåm frå Kraftgrønt-fabrikken På Verdalsøra da det va
østavér! Det kuinn òg vårrå ein stygg dåm da bonan fraua!
det e ein egen dåm over Stekstad - føle at det e nå som e i lufta
Bortdåmna (dåmna) øl, fota ell fingra e slettes itj nå godt. Ækkelt å dåmn
bort i leppa ætti tainnlægebesøk, tek sånn ti å få att følelsa
når nån dåna før i tida brukt dæm luktesailt! De sku vesst hjølp!
æ vart så reidd at æ truidd æ dåna tu!
lyda som kjæm tå at lufta utvide sæ raskt i ferbijndels med lyn
Side 89 av 708
hs
s
naf
m
s
naf
m
v
hs
v
hs
hs
naf
ay
v
adj
v
Heimbrøggi ol'...
dånnåspeikijn
dårle
dårle skjæfta
dårle sparskfør
dåråt
dås
dåse(i)
dåsin
dåsin (dåsan)
dåsmekkel
dåsmikkel
dåtsup
dått
bunnfrosset is/buinnfrøssi is
sjuk, simpelt
utilpasset; dårlig tilpasset, dårlig hengslet, sitte løst; ei øks E du dårle skjæfta (lite godt tilpassa ;i psykisk ubalanse...) , så hi du kanskje
kainn vårrå dårle skjæfta;
ein lei tendens at du fyk tå skafte/i. Sjå 'å fyk tå skafte'
~ dårlig vær i Trøndelag … om sommeren!
det e dårle sparskfør ferr tida, men så e det itj nå snø, heiller!
eske
eske
treg i toppen, sjå 'sein i toppen'
dåsa, oppbevaringseska
dåsemikkel (skjellsord), rotsekk
dåsemikkel (skjellsord), rotsekk
dram skjenket i samband med felling av elg
dott, mehe, tosk, tufs, tuillhau…hu e bærre ein dått! Men
æ sei: ein dått e ein bra tåi, og.
dått
dott; grasdott... Bommullsdott
dått me mæ
overrasket, overraska, forbausa, forfjamsa, sjå 'dåvart'
dåttsup
dåvart
dåvin (dovin)
dåvin (dovin)
dåvinpeis
e
e
e
e det
e det bråttom?
e det nå tidi?
Heimbrygga ord...
dram skjenket i samband med jakt, felling av elg, ved
laksefiske o.l., av tysk 'tod' - død , sjå 'dottsup'
overraskende, plutselig, brått, kom dott på mæ
1. doven; (norr dofinn, besl med døv) lat, tiltaksløs, også
dau, daff
2. smakløs(t), ufrisk(t); dåvint, døiddtj, lite futt i det…
dovenpeis; latstaur, lathuinn, latsækk
er (av være (vårrå). Jeg er trønder...
ærfuggel
jeg (Oppdal…); 'e au' (Oppdal) - æ og.
er det:
er det så viktig at det må gjøres med ein gang?
er noe i det?; e det sainnt?, har det nån gehailt, med
verskeligheitens værden å gjårrå?
hs
adj
adj
hs
adj
naf
hs
fbf
m
m
f
adj
s
s
adj
s
s
s
s
s
m
adj
m
s
har du ei dås med snus?
f
f
Dåsin va litt træg i toppen te å oppfatt ting. Flatanger)
ka bruke du aill dåsin te?
sor
sor
mfd
sjøl om vi trøndera itj e nån dotta, mehe, toska, tufsa, tuillhau, tåia …, så må
dåkk husk på at ungkarsforeninga i Norge har domenet (hjemmesor
sideadressa) ingen.no (Ingen dott enno!!) Men har du rota dæ bort i dottan,
så bli du der!
Eg. frå norr; noe som e dårlig... Først vart æ ferskræmt, men så kom dett
hs
dått på mæ at du va son!
æ vart dått me mæ, da kona brådått ein dag sa at æ oppført mæ som ein
dott, mehe, tosk og tuillhau! Men det va ætti at æ hadd virri på guttetur og
hs
drikki og ødsla mæ pæng!
Dottsupa ska veL egentle tas ætti at ein har fått laks eiller skutt ælg, men æ
mfd
trur nok at dein regel'n brytes gansk' så oft!
æ va heilt ofervårrånes, da du kom davårt i fuill fart imot mæ!
hs
«Æ hi ailler likt daffe, trøytte og tetakslause dåvinpeisa!» «Hainna e dåvin:
hs
«dau» - dovna-bort/bortdovna.»
«Drekk ølet feinn det bli (smaklaust og) dåvint!» «Ølet dovna da æ sovna og
hs
nu e hainna mi også dåvin (bortdovna).
«Æ hi ailler likt daffe, trøytte og tetakslause dåvinpeisa!»
sor
æ e trønder, æ. Og hærregud ka tøff æ e!
ærføggel'm bli også kaillt ferr e, ea
orn
E au sie det.
spr
æ e trønder æ, e det nå rart æ trives?
vess det e så bråttom med det, så kuinna du vel gjort det i går!
Har det nån gehailt, hi det hoild i verskeligheitens værden?
Side 90 av 708
adj
m
s
m
s
adj
adj
m
m
s
s
v
pron
adj
Heimbrøggi ol'...
e det vale'
e di heim i kveild?
e du du klar!?
e du heiLt skruLL!
e du håggå?
e du klar?
e du med små?
e du på styr!?
e du rætt navla?
e ilag
e itj setan
e itj setan
e itj te fångs
e itj å sy sko ætti…
er det verdt det?, har det slik en verdi? Sjå 'valere'
er dere hjemme i kveld? (sjå
rompa te gallerinne makke rikke rero
Nån sei også 'e dåkk heim i kveild. «Di» e muligens ein eilder form, men
betyr akkerat det såmmå - «dere».
1. er du sliten, trøtt, utslitt!? 2. er du ferdig, rede til!?
Mang plassa e ein rede te å ta fatt på eit arbe eiller nå, men i Trøndelag ein
ein klar sliten, trøitt, ustslitt ætte ein arbesdag.
er du helt skrullete, er du helt sprø, skrullerusk; itj rætt på «vess du e ailldeles på styr, tippe æ at du e heilt skruill, og itj rætt på ein
ein flækk…
flækk, og kanskje navvla med grøn uilltråd!»
er du lysten på…? Sjå ' å vårrå håggå på'
E du håggå te å fløtt å bi kånnå heim hos mæ?
er du sliten - som oftest ikke om det å være rede til noe
Æ e itj klar, næ. Har my å gå på einnu! Sjå 'klar færdig'
er du med barn, gravid; båinnåt, på tjukken, ongåt, ungåt,
sjå 'kommi i omsteindigheita'
har det klikket for deg? Mista grepet (på rattet):
oversikten, uorden i tankene, ikke helt på stell
er du vel bevart?, helt åndsfrisk?, er du sprø?
være sammen, ha fast følge: 'får æ byinn med dæ?'
1. blir ikke respektert, ingenting å bry seg om, ingen ting å
estimere (æ bli itj estimert) Noen sier: 'e itj sætan'. Sjå 'å
seet'
«Nei, æ e nok ferdig me dein tia. Kjærringa ha sina opp nu, sa kaill'n!»
2. Ikke helt til å stole på
ikke til å oppdrive, få fatt i mer, ødelagt, kastet, forlagt…
Hain e itj setan! Kain aillder stol' på sånndre som hain!
itj å oppdriv meir, ikke te å få fatt i meir, borte vækk...
ingenting å ligne på/ta etter/herme etter; itjnå å gjørrå
sko ætte. Hainn va ingenting å ro Foilla ætti.
e 'n rætt?
er har riktig vel bevart, er han god?..
e nå det å gjørrå på da? har det noen betydning? Er det noen vits? Trenger vi
virkelig det?
e på fotan
er på føttene, istand til å gå, gangbar form; gangfør
e på heill
er på hell, slutten
ee nån (e 'e nån)
er det noen?
eeke ætti veia
kjører på vegen (øvre Verdalen: e:ke)
egen
sta, besl. med stå
egenpeis
sta person
egenporv
sta person, stabeis, stapeis
egenpotet
stabeis
Heimbrygga ord...
ailt e itj heilt på steill, sjer æ!... E du på styr? E du heilt rusk? Har det klikka
fer dæ? Har du mesta grepet! Har du mesta oversikten!?
Mang sei også 'E du rætt nagla?'
dæm e ilag ferr tida, så e det slut, og så e dæm ilag igjænn.
ingen hi respekt fer mæ, æ bli itj sjett længer. Æ e itjnå å bry sæ om: Itjnå å
hør ætte eiller bry sæ om. Itj heilt sekkert at æ e setan. «Hain gjoL bra arbe,
men ingen såg/ansa/brau-sæ om det. Det e såranes når'n gjær sæ fLid med
nå og ingen anse/ lægg mærke te/ bry sæ om det.» (Å. M. Krieg.)
Lyta, feil, dårlig manera... va det itj æ verdt å sy sko ætti: «Hain va itj god å
gjørrå sko ætti», sa vi - ingen enkel person ailtså.
e 'n rætt vess ein går frå Tydal'n te Snåsa fer å møt kjæresten sin!?
kjærringa te dein dødssjuke kaill'n villja kjøp nyitt kjøken. - E nå det å gjørrå
på da?, sa kaill'n
e du skikkele på fotan e du også 'flakkfør'
sommårn e på heill nu.
«ee nån som har meir å teføy?»
Æ beuinnre føLkje såm eeke etti den dårlige veia kvar dag på arrbe
du ska nu ailltid vårrå sta, du da
Side 91 av 708
sam
spr
v
hs
adj
hs
adj
hs
adj
hs
adv
ana
adj
hs
adj
hs
hs
adj
adj
hs
vpp
hs
v
hs
v
hs
adj
hs
v
hs
v
hs
hs
hs
hs
hs
sor
sor
sor
s
adv
v
v
adj
s
s
s
m
m
f
Heimbrøggi ol'...
egenpåLe(i)
egenpåLi
egenpåsså
egensoLe
egensoLi
egensåLe
eggeL på sæ
eggvona
egne sæ
eig
eig må fli meig først
eijnnstøyft
eik i veia
sta, egen, bestemt person, sjå uinner æksæmpel
stabeis, sta person
envis og uskikkelig unge.
egen, sta, tverr person
egen, sta, tverr person
egen, sta, tverr person
hisse på seg, oppildne
eggstokken til høna, egg som heild på og danne sæ
passa bra, passe
jeg (personlig pronomen). Eig e hålling, eig.
eildert følk
eill finsk (eiLL fi:nsk)
eille i omna
eillervoli
eillhæst
Jeg må stelle meg først
for over ende, velta
fare rundt omkring på veien, muligens fra ake; (norr aka
'kjøre') renne, skli; åle
samle inn (om tråd/garn)
sykle rundt om kring på sykkel
løse etter fra hespe/trådvinne/bunt
eiker i hjul, sykkeleikerta; jekkerta
spor, løype, skispor; Mang sa også eitta eiTTa med palatal
t.
spor i vegen, skispor, skiløypa
sporete; sporåt; eittåt
sporete og vanskelig framkommelig vei; sporåt. På
Verdal'n sa vi Ɛkåt - med blainding tå e og æ - og 'eikkjåt'.
Kommer kanskje fra 'eikertan' i hjula.
eldre folk, gamle folk
brenne bråtebrann
fyre, brenne i ovnen; eill i omna
opp i årene, blitt som de eldre; aillervoli
Ein stor vedkubb så det heills varm i omn i mang tim'.
eillj
eillj (eill)
ild, fyr; varme
fyre, brenne
eik inn (
eik på sykkel
eik tå meir trå
eikerta
eikj
eikkja
eikkjåt
eikåt (Ɛkåt)
Heimbrygga ord...
hain e ein egenpåle. Sjå 'tværpåle'
koffer må du æggel på det aill du sjer?
sor
sor
sor
sor
sor
sor
hs
m
m
m
m
m
m
det ægna sæ bra.
Før sa dæm sa 'eig', 'meig' og 'deig' oppi Namdal`n, men no bruke dæm
mæst 'æ, mæ' og 'dæ'. Snåsa: 'eig', 'i', 'meig' og 'deig'. Eig vart brukt
oppover heile NamdaL'n,unntatt Lierne og Røyrvik
æ 'for over eijnn' og eijnn-støyft fleir gong, rætt på hau'n i grøfta
ka e det dåkk eike (Ɛke)son ruindt i veia ferr? Sjå 'å eik'
pron
hs
v
v
hs
v
trm n
ay
trm mpl
v
s
v
s
trm
f
s
naf
naf
fbf
s
adj
æ hi nættopp eika inn vass-slangen æ nu -ætte vattninga.
av ninde, nøste opp
to tå eikertan e bort.
EiTTa på hoppet mått heilst vårrå bein. Det heindt vi kom ortnle skjeivt ut
vess eikja va skeiv !! Sjå 'skieitta'
Æ kom mæ itj opp tu eikkjen, sa mopedisten og veilta! Sjå 'eikåt'
sjå 'eikåt' neaferr og 'skieikkja'
oLet kjæm kanskje tå 'eikerta' i hjula som grov sæ ned i vei'n og laga dype,
uframkommelee spor; tållåhiv og eikkjåt væg. Kainn også kommå frå 'ake'
dæ tar længer og længer tid før vi kaille gamle følk fer eildert følk!
nån ganga med dårle resultat, sjå 'eillj finsk' nedafer
det e godt å eiLL ved i omna
ellervoli/ellervole
vess du lægg på ein rættele stor eillhæst i omn' før du lægg d', så e det
kanskje varme i'n når du står opp om mårrån!
det e fyr i omna, lægg i nån vedkubba te
Side 92 av 708
s
s
s
s
s
v
v
v
adj
naf
adj
hs
ay
hs
hs
v
v
v
adj
hs
m
s
m
v
s
Heimbrøggi ol'...
eillj finsk
eilljtång
eillmørri
eilLt at (eiLdt at)
av å svi; svedjebruk; brenne bråte, brenne tørt gress om
våren. Bl.a. «Rugfinner' (Skogfinner) hadde dette som
metode: at dæm teint ti grase som itj vart sLi i fjoL… Nån
sei 'eillj gammelfinnsk'
tang som en kan rake med i ovnen
gnistregn
la det bli noe igjen, ikke spise opp alt
eilt
eilt igjæn (eilt ijæn)
eimin (t)
ein eiller ainna plass
på planeten
ein' e bra påLørkj!
elte, kna
la det være igjen, holde igjen; eilltigjænn
ekkel søtsmak; eiminn
en eller annen plass på jorda; ein eiller ainna plass i vaLa
ein fin daue (daui)
ein fjutt
ein heil bråttå
ein håbbållvi'
ein julkubbe
ein liele lætt
ein ratvål(å)
ein repping
ein soldrope
ein stan (sta:n)
ein stiv ein
ein tæv tå
ein åtteng (ein åtting)
en fin død, en fin måte å dø på
tapp, (tre)plugg, dippedutt
veldi mye av noe (folk,personer, penger, )
vidje som er tatt i håbbålla
stor vedkubbe (som skal vare heile julenatta)
en fin farge
kvistdunge, raskdunge
periode, ri, raptus
dråpe frå taket når sola begynner å varme
et sted, en eller annen plass
oftest ein «stiv» dram; ein ublainda whisky, wodka…, ein
«knært», ein orntle god, stærsk ein..
en tev tå, smak av, vond lukt, stank, teft av
ei åttendels tønne, sjå 'silljkvarter'
einauing
einauing
einbe(i)nt
einbeint
eine bør/eina bør
einerrøkt fesk
einest
molte med bare en steinfrukt i bæret
person med bare ett øye
einebarn, einboren
enebarn, enbåren
uavlatelig, uten opphold.
einerrøkt fisk; einerrøka auri og laks… 'ƐnerrƏka'
eneste
Heimbrygga ord...
einer er bra å bruke som emne til påler, sjå 'ørkj'
Før brukt om bl.a. 'rugfinnjans' metode for å kvittj sæ med gammel, tørt
gras… I dag bli det rægna som brainnfarle og e ulovle. Mang snakke om
allergi også, men akkurat det e nok itj det værste. Men uansjett: Ring
brannvæsnet først!
ay
vku
eilljmørri/eilljmørja
du må eiLdt litte varmvatn te mæ å, bli det såmmå som: du må lætt det
værra igjen litt æ te mæ å
vi må hægd på maten, så eilt ijæn no mat på fatet
Men vess du fekk dæ ein kakk/eit slag i planeten, fekk du ondt i hauet
ættipå. Sjå 'planeten'
einer gir vældig solide påla! Solid pålvirke! Ørdder e derimot vældig dårle
pålørkj!!
det e i hvertfaill ber å flir sæ ihjæL einn å liggi å plagas.
v
f
f
s
v
hs
v
ay
hs
hs
v
v
adj
sam
adv
ay
n
hs
m
s
adj
Det legg ein stor bråttå tømmer nedi ælva.
(mellom vår- og slåttonn)
hiv på ein rættele stor julkubbe, så e det litt varmt i morra tile òg.
den fargen likt æ godt.
æ må jo ha lagt det ein stan!
«E ein gammel Dansk stiv nok, eiller må'n heilt te Trøndelag, sei æ som bur
litte længer sør. Sjå 'ein stiv ein' uinner æksæmpel
særl om vilt: teft, vær: æ fekk ein tev tå/ein tæft tå
ein åtteng e ei åttandels tønn, gjern med sillj (sijll)
fyr
hs
m
s
adj
adj
prep
s
mfd
m
s
m
s
mvl
m
s
sor
hs
m
s
adj
einebarn, einboren
einerrøka laks e namm, namm!
Side 93 av 708
mfd
adj
adj
Heimbrøggi ol'...
einfallaug
einfer
einferøl
einfær
einfærøl
einhaL
troskyldig
ingefær
ingefærøl («brus med smak av ingefær» i dag)
ingefær, ingefærrot
ingefærøl («brus med smak av ingefær» i dag)
ekte, ublandet drikke/spise , særlig heimbreinnt; rein
sprit; Hannj tok drammen einhaL (einhard)
ekte, ublandet drikke/spise , særlig heimbreinnt: Tar du'n
einhar, tar du dein bar
gjøre et arbeide aleine
enhåndsljå (einhåindsjå), også 'støttårv'
stadig vekk, støtt og stadig, heile tida, uavladele, i eitt
kjør, me'ngång
einer, einebærbusk - bartre (i sypressfam.) som det væks
einber på. I Stod-Snåsa faintes det søyleeiner, men dæm
vart salgsvare te NSB - som brukt dæm te gjerdestolpa.
(P.O. M.) Også kaillt 'einkare'. Sjå 'einferøl'
Meråker
einkali i nakka
langhåra
«Du sjer ut som en einkali i nakka, sa dæm når gutan bynnt å bli langhåra.»
(T. M. Schiefloe)
einkom
einlaug
einlæstom
einlætt
einmjølk
einn - einnin
einna
einngavvel
einnj
einnjavilljer
einnpåLe (einnpåLi)
den eneste
avkok av einer
bare for denne ene
einsfarvet/ensfarga. Lætt vart brukt om farge;
geitrams - plante i mjølkefamilien
ende - enden
enden: vi satt på einna tå bordet.
tverrende på seng
ende, opphøre, slutte
enda bedre (komp av bra)
endepåle til hesjer, en kraftig skråstilt staur på hver side
av hesja, brukt til å stramme den opp med. Sjå 'einnstaur'
u. æks.
endestaurer til hesje
ramle, falle over ende, stupe over ende. Ramla: einnstøft,
einnvarspa, hi dotti, hi dytti.
ennå (omtid)
einhar (einhard,
einhaL)
einhøvd
einhåindsljå
eininga (einingen )
einkali (einkaLi)
einnstaur
einnstøyp
einnu
Heimbrygga ord...
hs
æ bestiltj einferøl på ein restaurant i Oslo. Ingen fersto nån teng!
einfær ska hjølp mot mang sykdomma, også godt i te og te maten…
kain du kjøp med ei flask einfærøl te mæ? Det e så godt!
Nån bruke det også om mat: Hain sto attme kjøkenbentjen og mauLa
kjøttkakan einhaL - uten nå attåt (f.eks potet)
kain æ få mæ ein einhal tår tå dæ? E tek det einhardt! (nårn drekk det
einhardt, men ainner sei «Æ teèn einast!»
mfd
mfd
mfd
Sjå 'sigd' og 'sjurru'
du mase om det såmmå i eininga. Slut å mas!
vku
m
s
hs
m
s
tpl
m
s
Einkalin kainn brukes te å lag einferøl, og fin te å lag pil og bue, godt ægna
te å lag' hæsj- og kornstaura, te å røyk auri og laks, god som kryidder
(smakstesætning) i 'viltjrætta' (viltjsaus, viljtgryt') og pinnjkjøtt. Rægna som
hellig tå mang følkslag - buidd ånda i dæm . (E. M. H.)
n
m
n
s
s
s
adj
mfd
adj
mfd
hs
adj
hs
tpl
adj
adj
s
s
einlaugen kain godt brukes når du brygge mailtøl
kolles lætt e de på'n, sjå 'lætt' uinner æksæmpel.
kp
Sjå 'frakar - frakast'
einnpålin e ein skråstijlt påLi utfer endjin på hesja, ein på kvar si, brukt te å
stram opp hesja/hirsja. Va det bratt og uleindt tærreng, kuinn ein bruk to og
tri einnpåla i einden tå hesja. Sjå 'skolstaur'
Sjå oppafer
Dersom du einnstøype, ramle du/feill du/stupe du over einne. Æ einnstøyft i
ælva, nu e æ kaild!
m
m
m
s
v
adj
lb
m
s
lb
m
s
hs
hs
v
v
Side 94 av 708
Heimbrøggi ol'...
einnvarsp
einnved
einnveinn
falle bakover; eindvarsp
endeved, ved hvor snittflaten er vinkelrett …
endevende, snu på hode, lete etter noe; einnsnu
einnå
einravailler
eins ærend
einse:r (einskjer)
enda (om flere..)
noe utenom det vanlige
eneste ærende
1).særpreget, sær 2): original, aparte 3): godtroende, dum
4): enestående, bare denne ene
tvitrekLea, vadmelsklær; vømmålkLea; klea tå veinnmøl,
veinnmål, vømmøl, våmmål, dvs tå stampa ullty. Sjå
'tvitre', 'vømmøl'
noe
vadmel, vømmølklær
bare (einsteinnjdi)
ensommes, føle seg aleine og forlatt (I Verdal: einsåmmåsæ; Ɛnsåmmå-sæ)
annerledes, forskjellig, ulik
komp. av annerledes, forskjellig ulik
irr, belegg på metall, særlig kopper
irre
testikkel (muligens brukt [mest] bare om dyr). Kanskje
ment som 'ei sti'?
einsjæftkLær
(einkjeftkLær,
einskjæftklea)
einskens
einskjæft
einsteinndi
einsåmmås
eintless
eintlessar
eir
eir
eisti
eit kløyva ol
sint, arrig person (av eiter; sviende, giftig væske)
eitertask'
eitil
sint, arrig person (av eiter; sviende, giftig væske)
ekkel, ufordragelig, uspiselig person; Fytte grisen! Du
oppføre dæ som ein eitil!
lymfeknute, fettknute, isterknute, itle på bokmål (i
flesket, buken, hodet, men kun på svinekjøtt) - og derfor
er det mange som sier svinekjøttet er ureint og skal ikke
spises… (sjå( smultj')
Heimbrygga ord...
hs
v
hs
v
adj
nån sei også sjeregen. Det va ein einskjer diamantj!
Einsjeftsty ska vesst vårrå nå tå det likast å sy sæ klea fer å håill kjøldda på
avstainn. E så godt som vindjtjett, e vatnavvisandes te å me, og itj mijnst
varmt! Sjå 'veinnmøLsklea '
vømmøl, sjå 'einsjæftkLær '
Einsåmmås itj ferrdi om ein e ålein i ænga. Da kan ein brei sæ rættele.
s
kp
kp
n
s
m
s
s
hs
v
naf
naf
n
adj
s
v
s
ana
m
s
hs
n
s
sor
f
s
sor
f
s
sor
m
s
ana
m
adj
Dæm sei 'eintless' og 'eintlessar' i Inndalen i Verdalen.
Du skjer eintlassar ut i dag, nu når du hi kjøft dæ nyklea.
kjersktårnet e heilt eira.
dersom oLet 'eisti' vart brukt om følk, så har halve befølkninga to tå dæm:
testikla. Ved slakting tå f. eks. gris (råna), e det eisti'n som bli fjerna først.
Kolles det lukte tå urin', må du spør slaktar'n om.
et eneste ord; æ ska itj sei eit kløyva oL; æ skal hoild tett, «Hain e stillje ja! Hain kain sitti i timesvis uten at det smeill eit kløyva ord
ikke sei nå, itj slaidder...
frå muinn tå'n (frå muinna).» (Kvelia va oLa både heil å hæLvkLøvi.)
eiterkveis
eitil (eitila/eitla)
æ einnvarspa/ramla attover/atleinnes/bakleinnes og slo mæ fælt
… på fiberretningen i veden
æ einnveindt kjøleskapet, matskapan, aill skoffan og heile spisskammerset,
men uten å finnj nå godt å mauel.
e du fullj tå 'eiter og galle', da e du nærmest ei eiterkveis. Utrivele
meinnesjå, dæm, sjer fuL ut, og e sjennerelt messfernøgd.
eitertaska e nok ein ner slæktning tå eiterkveisa
Det va da ein eitil tå ein person! Ækkel, ufordragele fyr… ein eitil som
person e kanskje lik uspisele - som eitilan e!
kjeint barn har mang navn: lymfekjertel, fettkul, fettknute, lymfe-knute,
ister: ein eitil e ein lymfeknute i flæsket på grisen. Skjer ut som ei «spene» i
bukflæsket og bør skjårrås bort. Eitila i hauet på grisen e itjnå å lag syltj tå,
heiller. Fy grisen! sei dæm mang plassa...
Side 95 av 708
Heimbrøggi ol'...
eitranes ferbainna
eitrått (eitrin)
eittj feittj fer mæ
ekaill
eker
ekja
ekjåt
ekkj
ekkjåt
ekkånnj
ekstremferi
skikkelig forbannet, irritert (fra eiter= sviende, giftig
væske). Skikkele ferbainna, fly ferbainna
sur, sint, hissig, irritert umulig (fra eiter= sviende, giftig
væske), sjå 'eitranes ferbainna'
likegyldig for meg
ærfugl
ekre, åker, grasmark
bilspor, hestespor, spor etter hjultransport
sporete på vegen
spor, løype ('lƏp' i Verdal)
sporete på vegen
ekorn
ekstremferie, en ferie utenfor normalen
I dag e æ eitranes fly sinnja, ferbainna, nærmest spinnjvllj og farle!
e du eitrått e du umule, sutråt og dirækte utrivele fer omgjivelsan. Kanskje
som ein eitermaur! Knort`n e ein som e bra eitrin/eitrått!
det e eit feittj fer mæ!
Hen va det glatt nedi ekjan bilspora, hæstspora, hjulspora, sjå 'ekkj'
det e ekjåt og sporåt væga i dag, ka betale vi skatt fer!?
adj
hs
adj
naf
dyr
f
s
s
s
adj
s
adj
s
s
tpe
m
s
naf
dyr
n
f
s
s
naf
n
s
orn
lb
trm
naf
m
f
f
f
det e ekkjåt og sporåt vei'n (vƐn) i dag, itj strør dæm heiller!
Ein ekstremferi fer mæ e å gå med ein kvest i Sahara og leit ætti vatn. Går æ
læng nok kjæm æ vel sekkert te ein oase æ kain kjøp mæ ein øl eiller to.
el
el (eL)
eldslys (eldsløs ,
eillsløs)
byge, skur, eling (regn og snø)
firfisle
lys fra ilden; motsatt at dagslys, også eildsløs/ellsløs. Sjå
'dagslys, eldsløs og skumringstimen' uinner æksæmpel
eldsmal
eLing
elinglei (eLinlei)
eljt att / elltj att
ellj
ellj
elvrein
emaljertpått'
(emaljertpott)
så mye ved en legger innpå ovnen i en gang
byge, skur, eling (regn og snø); blåster, rægnelinga og
snøkavvia
lei av regnbyger med vind
la det bli igjen/la det være igjen (noe)
fyre, brenne
ha sure oppstøt
lauvskogbevokst elvebakke ved en elv
hvit, emaljert potte, emaljepotte; pissepotte. Gjør seg
godt, og er moderne å bruke som blomsterpotte
emplere
emuljert l
flytte, dragse, drasse, eks.:
palatalisert l. ikke det samme som tjokk l = «l»!
emplere på stolan. Sjå 'æmplering'
emuljert l skriv vi i oft med ---ill eller ---lj som i kaill/kalj og toill/tolj.
emåt
usjølstendig mammadailt, en som sutrer for småting
«Kanskje lokalt. Min mor (f. 1909)brukte 'emåt' om den som sutrer for
småting. Usjølstendig mammadailt!» (P. O. Molberg)
Heimbrygga ord...
hs
I Snåsa vart firfisla kalla eL, sjå 'øll'
Æ satt å gjoL heimlæksa i eildsløse mang eingång. «Æ sjer itj å tre nåla i
eldsløsi», kuinn dæm sei før. Æ kain itj brodér i sånt løs. Sjå 'eillsløs' uinner
æksæmpel
den veden som brenner på ildstedet
det kom en eLing sei vi i Verdala....stygg skur, vijnd! Elingan kjæm tett nu fer
tia: rægn og vinD heile tia.
E du elinglei, så e du rægn tå rægnbyga med vinnj
eljt att nå te dæm ainneran òg
æ ellje med ved i ovn'.
s
naf
m
naf
v
adj
v
v
æ kjæm ihau kor d 'skåLLå' ti emaljertpåtta - særle vess vi hadd det orntle
trøkkanes.
Side 96 av 708
vku
f
hs
s
v
spr
sor
m
s
Heimbrøggi ol'...
e'n itj go'?! e det itj
godt?!
er den ikke god?!; Vess du blir særvert nå, drekk / et eit
eiller ainna, kain du bli spurdd; 'e'n itj god?!' eiller 'e det
itj godt?!'
stadig vekk, støtt og stadig, nesten bestandig
ramle, falle over ende
endeved, ved hvor snittflaten er vinkelrett …
spesielt ærend
egen, sta, tverr
eremitt; (norr. heremita, gjennom lat., fra gr., av gr.
eremos 'ensom') eneboer, anakoret
'ærende', ærend, gjøremål, hensikt, forretning, oppdrag,
«ligge på hjerte», budskap, formålet med ein spesiell
handling; 'gå i butikken ferr å.., ''gå på do ...', 'gå på (dør)besøk ferr...', 'gå på fæst ferr å...'… E du nysgjærrig på
nåkkå, kainn du gå te nabon å lån nåkkå; ha eit eren
(ærend) hos nabon...
ærend, tur, budskap, oppdrag
Vess du svårrå «Ja» på eint sånt spørsmål, så ferveinte dein som spør at
også svårrå «Ja» på eit spørsmål om du vilj ha meir.
esj te
eta
gjære/når gjærdeigen hever seg.
brettet bladhjørne i bok; 'bladmerska' ætti fer haL
ombleing tå sian i ei bok.
de hope sæ opp:
spise, ete; ta te sæ mat, næring
eta nån tu husa
spise noen ut av huset; 'snaue spisskammerset'
eta nån ut tu husom
eta opp maten din
spise noen ut av huset, forsyne seg veldig mye
spis opp maten din
eta på sæ
eta som ein gris
eta sæ innjpå
etanes
eta-tå
eta-tå ()
øke, legge på seg
spise stygt, spise mye
redusere eit forsprang
spiselig
spis opp alt:
konkurrere ut rival på kjærlighetsmarkedet
du må veint te at gjerdeigenhi est færdig.
Bøker vi lånt på biblioteket mått vi vårrå fersektig med når vi lest ti dæm. Å
levver-tebake bøker med eseløra va ein skam!
det esj te med tomflaska - som ska pantas
«Nån levve ferr å eta, mens ainner et ferr å låvvå!» Sjå 'mens du et' uinner
æksæmpel
vess du et nån tu husa(n), e du ein storetar som koste my å fø på! Rættele
dyr i drift! Sjå neaferr
dæm et mæ ut tu husom, sku itj tru dæm hadd skamvætt!
Du må eta opp maten din. Det e støgt å lægg igjen mat som du sjøl hi
forsynt dæ me. (sjå 'mens du et, må du itj'
æ har itti på to kilo i jula.
vess du et som ein gris, et du my eiller støgt. (sjå 'søvvel'
hain åt så ijnnpå mæ, men æ fekk eit ækstra gir.
det e my som tj e så godt, men mæst bærre etanes.
du må eta-tå tællikken, vess itj får du'itj nå dessær.
eninga (Ɛninga)
ennjstøyp
ennjved
ensvolom
envis
eremittj
eren (eren på banken,
eren på butikken,
eren på do, eren på
kontoret…
eren(n)
es ()
eseløra
Heimbrygga ord...
hs
du mase om det såmmå i eininga. Slut å mas!
adj
mbf
m
s
v
s
adj
s
sor
m
s
hs
n
s
hs
n
s
hs
npl
s
hs
… på fiberretningen i veden
hain e bestaindig envis.
anakoret; (frå gr. av anakhorein 'dra seg attende') einbuar, eremitt. Ein
eremittj hi trækt sæ tebake og e ein einebuar.
Æ har eit presserende eren føsst. Må bærre ein tur på dass… Før sa vel følk
nå sånt som 'æ har eit æren (eren) på butikken...' , 'eren på dass...', erend
hos nabon... «Jasså, det e i dêt eren(erene) du kjæm. Det e dêt som legg dæ
på hjerte, ja.» Sjå 'eren(n) neaferr og 'å gjørrå sett eren'
kolles erenn e det du kjæm i? Næ æ hi bærre eit eren bakom nåva…
Side 97 av 708
v
v
hs
v
hs
v
mfd
v
hs
v
v
adj
v
v
s
Heimbrøggi ol'...
etterrakster
riva ble brukt til å rake sammen siste rest, ... og det va
«ja de va å fli opp etti vein når ein ha kjørt høy, å når kåinnbannan ha
breiartausa, raksterkjærringa eiller rakstertausa som hadd kommi på staur så va de å råkkå opp de som låg ijenn, de va om å ta vare på
arbeidet med etterraksten; å råkkå på ekran etter hesjinga alt.» M. K. Sjå 'rakster' og meir u. æksæmpel
etterrakster
uferdig arbeid
etti opp det æ skuill
sei!
'spist opp det jeg skulle si', æ hadd'e på tunga, men nu hi
etti opp det æ skuill sei; glømt deet
etti te kveilds
spist kveldsmat
europaspællet i fotbaill sluttspillet i fotball for europeiske land
evigvaranes
evivarende, som varer evig
Facebokkver
ver fer dæm som e avhængig tå Facebook: Facebook-vær
faill i håret
'fall i håret', bølger, krøller i håret
faillan fot
faillan/fajllan sjø
faillj i frå ti´le
faillsjuk (faillsjuka)
høygravid
perioden (tida) fra flo til ebbe
døde tidlig
fallesyke; epelepsi; sjå 'nedfaillssyke'
fainn ti
fainnt fram
fainntåt
faint
faks
fakta/fakti
faktin
faL()
Heimbrygga ord...
«Og no bruke vi det i forbindels med ein jobb som e gjort, men kor det enda
e nå småtteri å ordne før alt e heilt ferdigstilt.....
Æ åt opp'e/glømt'e/No svøLd æ de æ skoiLl sei.
har du etti te kveilds, eiller ska æ smør nån kakskiva te dæ!
Troillongan og Rosenborg rauk ut tå europaspællet i fotbail i går. Så dæm
vart nok fer små da.
brunfargen føLk får på kroppen når dæm e i Syden eiller om sommår'n e itj
evigvaranes. Deinn hi gått tå når vinjtern kjæm.
fer nån e det Facebookver uansjett kolles ver det e.
Dæm som tar permaneint har oft lite 'naturle faill i håret'. «Faill i håre og
vatn i knea», brukt vi å sei.
e du 'høygravid' e du på faillan fot
lb
n
s
ay
m
s
hs
v
hs
v
si
nbf
hs
s
adj
hs
n
s
ana
n
s
hs
naf
m
s
v
s
hu failt ifrå ailt ferr tile.
æ hadd ei lærerinnj som brukt å bit i paraply'n sin da hu hadd faillhs
m vp
sjukanfaillan sin!
fant frem
æ fainn ti ein ti, tolv krona og ga bort…
adv
fant fram
æ fainnt fram heilt alein.
adj
en som har lyst til å gjøre fantestreker
hu e ækkel og fainntåt. Sjå 'ugangskråke'
s
fra it. fante 'ung gutt, tjener, soldat', jf. Infanteri (somofte e du ein 'faint' kainn du også bli kailt ferr 'landstrykar', 'tater' 'faranes pakk'. sor m
s
man på hest
e like faksen te hæsten ber einn faxan og faxmaskina på arbe!
dyr
n
s
fakter, geberder, håndbevegelser, gestus, fakter,
Også om ytre vesen, oppførsel, kroppsbevegelse. Han har mang rare fakti,
hs mpl s
nedsettende: tilgjort, uekte oppførsel
sjå 'faktin'
faktene, (trolig fra l.ty. vacht 'fekting'). Hain hi mang rare Har du rare fakti, e du tilgjort, har ein uækt oppførsel eiller har mang unota.
fakti.
Vi mått ta den faktin tå'm. I Sør-Trøndelag sa dæm kanskje: «Æ tru æ mæsta
hs mpl s
det at vi må ta tå åm toilljfakten.» Sjå 'fakta/fakti'
spor ( i sanden, snøen, livet etc.)
aill vilj veL sætt faLa ætti sæ, men det e nån politikera som e sånn
lettvektera at dem itj sætt fala (spor) i nysnø eingong!
Side 98 av 708
n
s
Heimbrøggi ol'...
faLa
faLafus
faLafuss
falaring
faLasjuk
faLaug
fale
faleheit
faleheita
faLi
faLi te beins
faljt
fall
fallér, fallere
falljas
falljsykj
falma
falma atet
falmas
faLskrin
famlin
fan te hakkfokk
fank-ti (fang-ti)
fanseri/fansuri
fantomreiddning
farafuss
farang
farleheita
farsk
farsk
Heimbrygga ord...
spor, merker etter ferdsel (i sanden, bakken, snøen, livet
etc.)'affál, 'avfaL', brufaL, 'framfaL', 'glafsfaL', likfaL',
toillfaL…
(faLa kjæm tå 'fare'('ferd og fus ein kortform tå 'funksjonell'?) Sjå 'ut å falas'
negativt om personer som farter litt mye omkring. Går
rundt
somoverhøvling,
en fusse (faLafusse/i).
medfart,
korreks Sjå 'fuss (e/i)'
Sjå' fal ()'. Det e mang som kain vårrå på færde: Det skjer vi på 'bjønnfaLa',
dyrfaLa, fotfaLa, gaupfaLa, rævfaLa, ulvfaLa, ælgfaLa…
lett på fot/ ein/ei som kjæm sæ fort fram. (Sjå avfaLa, likfaL: gravferd)
Dett lauparreL! E du ut og rek nu igjæn, din faLafuss! Sjå 'farafuss'
Sjå 'ferlarium' (leven, bråk, ståhei)
utfærdstrang,utfærdsløst, reisefeber så en nesten blir syk du trøng itj vårrå sjuk fer å vårrå litte faLasjuk, fer da har du nå orntle
av lengel
lauparløst, ja enormt løst te å fårrå dæ ut ein tur!
være i stand til å bevege seg, frisk og førlig.
motsatt tå 'ofalaug/'ufalaug'
farlig
itj det fale da, å hopp fra høghus?
skumle saker,farlige greier.
farlige greier
farlige greier
være i stand til å bevege seg, frisk og førlig.
motsatt tå 'ofalaug/'ufalaug'
fatle
skjær i sjøen som sjøen bryter på
depe seg, gi seg for god argumentasjon.
mislykkes
epilepsi
falmet, blekna, mista glansen, tapt seg
hu e bærre ei falma filmstjærn/skjønnhet (adj i pf pt).
falmet, blekna, mista glansen, tapt seg
hu ha falma attet/hu hi falma atet - hu hi tapt sæ.
miste fargen/glansen, blekne, visne, tape seg
fargen falme tå i sollyset, sjå å 'falm'
ferdaskrin
famlete, fomlete, usikker, utrygg, rådvill…
hain e famlin og leite ætter ol og uttrøkk om ailt, stakkar!
travelt; E du i hakkfokka, har du det styggtravelt
fy te 'hakkfokk' du hi (korr travelt du hi det!)
fatte fyr (om ild), blusse opp, få tak i (om ting)
det fank-ti med ein gång æ teinna på omna. Sjå 'fåttå ti'
snålt
fantomredning. fotbailluttrøkk:
målmainn'n hadd mang fantomreiddninga!
ein som beveger seg som en 'fuss', sjå 'faLafuss'
hain fer ut som ein farafusse ruindt omkreng i bøgda!
lien epedemi, omgangssyke (av fare)
det går farang i bøgda, så hoild dæ in om du kain!
farlige greier
grepp, ugangn (kommer eg. av farri: landstryker. Fant.
slut å gjårrå farsk, oppfør dæ som følk!
Kan også bety uærlighet, herk, kjeltring
landstryker, fant, i Trøndelag kanskje særlig om unggutter fy, dein farsken! Hain gjær hælvuærlige ting, ugagn og farsk og fanteri heile
(småkjeltringer - men ikke kriminelle)
da'n!
Side 99 av 708
nbf
adj
hs
adj
sor
hs
s
adj
n
hs
adj
hs
hs
adj
adj
adj
hs
hs
trm
hs
si
sor
hs
n
m
m
m
vp
v
v
s
adj
adj
v
adv
s
s
s
hs
n
s
sor
m
s
Heimbrøggi ol'...
farsken ta
farsken!
farskfali
farsklaup
farskonge
farskpek
farskprætt
farskstaur
farskstreka
banneord, svakere en fanden ta, fy faen, fytti katta!
farken, interj. (omdannet av fanden) i kraftuttr
fantestrek, ugagn, tull og tøys (græpp, son som
farskåtongan gjær)
ugangskråk, skøyer, ein som gjør ugagn, men med glimt i
øyet, og ikke dirækte kriminelt
unge som gjør fark, tull, ugagn, småstreker
fantestrek, ugagn, grepp
fra farsk og prætt (norr prettr) knep, puss; påfunn (gjort
av ein liten 'farsk'; skøyer)
en som finner på fantestreker; en 'filur'
grepp, ugagn, tull og tøys (son som farskåtunga gjær)
farskstykkj
farskåt
fasi
fassin
fassna (fasnna ti)
fassna (fasnna ti)
grepp, ugangn
unge som finner på mye farsk, tull
fase; tidsrom, deler av tid, periode
fast i fisja
fastan
fastan dag
'fast i fisken' - som holder forma; hard, kompakt
fastende, edru, sjå 'på fastan hjart'
en dag du hverken har i dæ vått eiller tørt.
fastbainngaL
gjerde/skigard (skigaL) (staurpar som blir bundet sammen
med vidjer (beinn)
gjerde/skigard (skigaL, sjå 'fastbainngaL'
fastelavensboller, sjå også 'berlinerboilla' - som itj e det
såmmå.
fasten; feires ulikt fra religion til religion: tid for refleksjon,
bønn, åndelig fornyelse
satt fast i noe
fast tipperekke
botn eller karm på vogn eller slede, …
sinnsro
mangler
fastbannjgaL
fastelavensboilla
fasten
fastna
fastrækk
fating
fatning
fattas
Heimbrygga ord...
1. festet seg; vart settan fast, fassna-ti
2. tok fyr, fåttåti
'farsken ta' e nok litt mijldar einn fanden ta!, fy faen!, fytti katta!
Sjå neaferr og 'piskan dausen'
farskstauran finnj ailltid på nå småprætt/farskfali. Sjå 'farskpek', 'farskprætt'
og 'farskstreka'
da vi va på æppelslang, vart vi kailt ferr farsklaupa eiller farskonga!
Farsklaupan e nok i slækt med farskongan og farskstauran
unga som fijnn på my farsk og tuill, e farskåt. Men det e heilst gjort med
glimt i øyet og ikke så alvorle at det bli kailt dirækte kriminelt.
hain ska no ailltid finnj på nån farspek, og da. Heile ti'a!
kolles farskprætt' e denne, om æ må spør! Slut! Oppfør dæ, di ugangskråk!
Sjå 'prætt'
sjå 'farsklaup' farskstauran finnj ailltid på nå små 'prætt'.
farskstreka e tuill og tøys, men itj så alvorle at du kjæm i fængsel fer det, vilj
æ mein…
hain e farskåt.
det e ein fasi tå livet å bli gammel og pansjonist òg.
no brukes det store gummimatta istan fer fassin
Sote fassna ti oppi pipa. Æ ramla utfer stupet, men fassna i eit tre.
Sote fassna ti oppi pipa, betyidd at de teintes ti - fåttå ti. Det uttrøkke vart
brukt i Vera.
Fisjen e fast i fisja
har du sjett?! Hain va fastan i dag; edru!
har du ein fastan dag, da har du ein 'kvitdag', òg - ein dag uten alkohol
på vidjan/beinna blir skia/roan lagt, med tykkeste einden opp.
på vidjan/beinna blir skia/roan lagt, med tykkeste einden opp.
Fastelavensboilla e vanle kveitboilla - som deles i to, fyilles med kræm - og
litte melis strøs oppå.
fasten e også tida fer botgjøring , sjå 'askeonsdag' og 'feittirsdag'
bno n
bno mbf
s
s
hs
n
s
sor
m
s
sor
m
s
hs
f
s
hs
n
s
sor
m
s
hs
fbf
s
n
hs
adj
s
s
adj
vp
hs
vp
hs
hs
adj
s
tpe
m
f
hs
m
s
lb
n
s
lb
n
s
mfd mpl
rfm
m
bvl
f
s
s
æ fekk 11 rætt på fastrækka mi.
… sete på karjol eller gigg
s
Side 100 av 708
Heimbrøggi ol'...
fattigfrans
fattiglus
fattiglæmm
fattigsteill
fattiglus, fattifrans, lusefrans
fattiglus, fattifrans, lusefrans, gnier, stakkar
fattiglem, før: person som fekk fattigomsorg
fattigstell , understøttelse av fattige
fauggel heill fesk
fauk
fauk
fugl eller fisk; ingen av delene
1. innfall; sykdomsanfall, ri , anfall…
2. kortvarig styggvær, av fyke
fauka
sjå 'fauk' 1 og 2.
faukomte
med visse mellomrom
faukvis
faulk
fauri
med visse mellomrom
folk, personer
en gammel gubbe, kanskje brukt mest som, underlig kar,
litt spesiell, litt rar og komisk
(norr fauskr; 'ful') morken ved; morken tre
får, sau
hektisk, oppjaget, stressa
band av samanhekta åmer på vandring
overnaturleg kraft el. vesen i naturen
å ha t.d. ei ku (på) fegod - ha ei leid ku med an…
feie, feie pipa
fort; gikk veldig fort:
feiging, kujon; feigsjit
feiekost
feile, gjøre feil
mangle, ty. Fehlen
fell, skinnfell
felle, snare, fangstreiskap (med fall- eller klappinnretning
og gjerne åte) (norr. fella; av fall)
fjære, ælva feill eiller det feill (motsatt: flo)
felleskår i tre, når trær skal felles er det viktig å bestemme
fallretning slik at treet ramler «rett vei»
fausk
fe
febrilsk
fedrag
fegd
fego(d)/figo(d)
fei
fei
feigskjit
feikost
feil () feil'
feile
feill
feill'
feill'
feillskorro
Heimbrygga ord...
hain kler sæ som ein fattigfrans, men har rauva stinnj tå pæng.
sor
stakkars fattiglus! Har itj nåla i væggen!
sor
æ e bærre eit fattiglæmm som får hjølp tå fattigkommisjon'
sam
gammelt atet opprætta fattigkommisjonan i byan spesielle fattig- kassa som
sam
skuill dækk utgifta i ferbindelse med fattigsteillet
det e itj værsken fauggel heill fesk
hu fekk ei fauk og flaug på flukt.
hs
det kom ei kraftig vindjfauk og ætti på så rægna det nå inmari ein tim, men
naf
så kom sola igjæn.
Det e mang fauka som ferhåpentlevis går over fort: attpåfauka, bøLfauka,
fuLfauka, heitfauka, hostfauka, nysfauka, reingjørings-fauka,
hs
støvsugarfauka, toill-/tuillfauka, troillfauka, vaskfauka, vindjfauka…
Faukomte e nok ein slæktning te 'tiomte', 'dåggåomte', 'promte',
'skuromte', 'stuinnomte', og kanskje 'stykkjomte/styttjomte'…
Hi du sjett faulk gå åver boL og bænka med jængla
derre va da ein oinnele fauri!
e fausk tre e marskitti/marsketti: bærre fausjen med henne!
m
m
n
s
s
s
n
f
s
s
f
s
fpl
s
tpe
adv
n
adv
s
sor
m
s
hs
dyr
m
n
s
adj
ay
hs
sor
vku
hs
hs
m
m
v
adj
s
s
v
v
vku
f
s
æ leitt heilt febrilsk ætti bilnøklan, æ som itj har bil ein..
… svar for å levere ho tilbake til eigaren i same stand
det gjekk i ein fei.
Følfule følk feile følkfakti.
æ fekk på ein mæ skijnnfeill'n og strauk på dør.
musfeill, oterfeill, trafikkfeill. Musa vart fanga i feilla. Musa gjekk i feilla.
Også overført: ein metode til å lur nån; ei fallgruv', snare
naf
feillskorro'n va dein skorro’n du saga ut fer å bestæm treas faill-rætning
Side 101 av 708
ay
v
m
s
Heimbrøggi ol'...
feilslætt
feilveindt
feinn
avgift, betaling for slitasje - som svigersønn påførte konas Sjå 'måg (måjen) og 'feilslætt' uinner æksæmpel.
sam
familie; «medgift»
vendt feil, om genser; atfram
du har på T-skorta feilveindt/
før einn = feinn, tidligere enn (prep og konj), sjå ferri
det skjedd i år 10 feinn Kristus. Æ må gjørrå ein tur på do feinn æ fer te by'n.
feinn
feinn
feinnj
feinnjdig
heller enn/før
snø i fonner
før, innen
Lettantennelig. «Gammelt folk sa:
feinnjdig
feitgaddj
feitgaddj
feiting
feittirsdag
feittj
feittjn
feittjn
fejll'n
fekk det te læll
fekk itj nå fasi på det
fekk itj strøm
1. tyri, feit furu.
2. skjellsord te ein litte tykkfallen kar:
feit person, sagt negativt om en feit person:
fetetirsdag er dagen før fasten begynner, dagen før
'askeonsdag'
rikelig
bli feit
feite opp, gin mat; feittn opp! (Bydeform)
fellen, skinnefellen
fikk det til uansett, ofte med litte problemer først; Æ
møddes litte først, men æ fekk det te læll!
fikk ikke skikk på ,orden på, brætting, grein på det..
fikk ikke innlagt strøm (fekk itj strøm inlagt)
fekk løst på ein stiv ein Jeg fikk lyst på en stiv en; ein dram, ein whisky, nå som
svinge i toppetasjen
fekk smoLning
fikk bank, fekk juling
fekk te'
fikk til/fekk te
fekk tåa på'n
fikk taå på (fotballen). fotbailluttrøkk:
fekkeL
1. fikle, kløne med, møas, plages
fekkeL
noe som utgjør et problem å få til; fekkelarbe
fekkel på / fekkel med 2. plukke på, tukle på, sjå 'tokkel'
fekkelarbe
Heimbrygga ord...
arbeid som er vanskelig å få til; prekkelarbe'
m
s
prep
konj
feinn æ ber om hjølp, sujlte æ.
hain kom feinn æ fekk tænkt mæ om
Denne va feinnjdig - når det brannj godt tå nå inni omna! Frese opp og
brinnj godt! Tar lett fyr! Kanskje følk kain vårrå e å.» (A. Bergsmo)
slank dæ, di feitgaidd!
din feiting!
feittirsda'n e ein følkelig fæst uten liturgisk plass i kirskeårsliturgi'n
hain har feitjna my sia sist æ såg'n
vi må feittjn grisen før vi slakt'n før jul
æ fekk på mæ skinnfejll'n og strauk på dør.
Det e itj ailt som går sæ te på først-fersøket. Men prøve og feile du litte
først, så går det an å få te det læll.
Æ fekk ittj nå fasi på det (Byneset). 'Fasi på det' e (fy fasan) bra sagt!
vi fekk itj strøm inlagt før i - 65, enda vi buidd ved vatnet som skaffa strøm
åt bøgden!
Æ fekk så løst på ein gammel Dansk, ein whisky, ein stærsk dram eiller nå
som får det te å sving i hauet.
sjå 'å få smoLning'
æ nådd baill'n så vijdt, men æ fekk tå på'n og mål vart det…
dæm bør itj fekkeL dæm som driv å operere nætthinnja. Sjå 'feklåt'
Det e nå fekkel og prekkel å få te fekkelarbe.
«Slut å tukkel med veitjan, gut!». Æ fekkle itj, æ har bærre litte problem
med å hoill fengran iro!
sjer du dårle kain det vårrå fekkelarbe å tre nåla.
Side 102 av 708
hs
adj
hs
adj
tpl
sor
sor
f
f
m
rfm
m
s
s
s
v
v
hs
vp
hs
v
hs
adj
sam
v
hs
v
hs
vp
vp
v
v
s
si
hs
hs
n
hs
hs
adj
n
s
Heimbrøggi ol'...
fekkeLdaill
fekkeLdaill
fekkla
feklåt
fela ta
fell
feller´
fellskatt
fenalår
1. en som har problemer med å få til ting; ein som e
feklåt; ei kløn', ein klossmajor…
2. en som plukker på, tukler på (særlig det annet kjønn)
Fekkeldaill'n, fekkelkaill'n og fekkelhøna fekkle med, møas, prakkes tuille
det te, plages med ailt og rote te det mæste.
Fekkeldaill'n, fekkelkaill'n og fekkelhøna fekkle på, plukke på, tukle på «den
annet kjønn»
æ fekkla med trå´n. Hain feklla med å få te det.
Det henne hen va feklåt å få te, abakle. Rætt og slætt kjølkåt!
fy, fela ta!
fenger
fengerbreiDDa
fengerbøl
fengerbår
fengerhanska
fengerhårv
fengerklå
prakkes, prakkes med- å tre på sytråen:
fiklete, klønete, vanskelig å få til. Sjå 'abakle'
bannord
fell, visne, falle
fingre, fikle, pusle
fellskatt: gratisarbeid en måtte utføre for å få …
spekelår, serlig av sau (norr fenaðr, besl med fe) krøtter,
buskap)
finger
fingerbredden brukt som mål (fengerbreiddja)
fingerbøl. Fingerbår/fingerbøl:
fingerbøl. Fingerbår/fingerbøl:
fingerhansker - av skinn
fingerharv, se fæmfingerklo ????
person som fingrer på alt; fingerklå
fengernavn
fingernavn; navn på fengran:
Fengerklåan kainn itj lætt nåån teng vårrå i fred og må borti ailt og fenger;
fengre på ailt, sjå 'klåfengra'
tommeltott, slikkepott,langemann, gullebrand og lille petter spellemann…
fengernæmm
fingernem, flink med fingrene; fingernæmm, heindtj, det
motsatte tå 'treiheindt'
Hainn va fengernæmm, hainn trylljekunstnar'n, rættele nættheindt. «Greitt
å vårrå fengernæmm når du hell på med prekkelarbe.»
fengertupp
fengervåtta
fengran
fenk
fingerspiss
fingervotter, strikket
fingrene
finke; spurveføggel med eit kort, kraftig kjegleforma nebb
æ frys lett på fengertuppan
Æ bruke fengervotta, som kona hi strekka,sjå 'våtta'
hu fengra med nån fispatrona og sprængt tå se fir fengra
bokfenk,
fenka
fenka (finka)
f'enn
fennji (feinni)
fengsel, fyllearrest
fengsel, fyllearrest; fenka
før
fengen, 1): som fenger, lett tar fyr 2):-smittsom 3):
snarsint 4): som lett blir forelska el opphissa 5): lett for å
få barn 6): fengende, engasjerende
fiklete, klønete, vanskelig å få til. Sjå 'abakle'
feplat
Heimbrygga ord...
… ligge attmed ei taus på ein gård
«Fenalår, flatbrød, pils og akevitt! Trøng æ sei meir?»
eg 'fingrenes bolig' ~ fingerbøl…
eg 'fingrenes bolig' ~ fingerbøl…
Sjå 'hansk'
fenka e fyillearræsten der fertapte føggla må overnatt
det e my å væl i: 'fennji' kain vårrå om nå som fænge, lett tar fyr, smettsom,
at ein e snåpsintj, som lett bli ferælska eiller opphissa, nån som har lett fer å
få onga, e fænganes, e ængasjeranes
Det henne hen va feplåt å få te. Sjå 'abakle'
Side 103 av 708
sor
m
s
sor
m
s
hs
hs
bno
adj
adj
v
mfd
n
s
ana
m
s
vku
vku
kp
n
n
m
s
s
sor
f
s
ana
n
adj
hs
adj
ana m
kp mpl
hs
m
s
s
orn
s
f
abb nbf
hs fbf
s
s
adj
adj
hs
adj
Heimbrøggi ol'...
feplåt
feppel
fer
fer alvorle te å spøk
med!
får det ikke te. Sjå 'feppel'
v
slut å feppel med børsa, det e lifsfale!
v
e du ut og fer nu igjænn?
adj
Gruinn te at Steinkjer vart bomba uinner krigen (21. april 1940) va at
Levanger såg så stakkarsle ut, Verdal'n såg så rotåt og færdigbomba ut... OG
så hadd itj tyskeran næsten nå meir flybænsin igjænn. Så dæm mått skjyind hs
adj
sæ te å bomb Steinkjer før dæm mått snu og fårrå tebake te Værnes
flyplass! Sjå 'itj te å spøke med'
fér arti!
for artig! for morsomt! Sjå 'bærre fer arti'
det va næsten fér arti! Æ flira og råLa tå latter!
hs
v
fer i vér!
for eit vær! Brukes når været er dårlig/ustabilt
Fer i ver vi har i dag! Rægne spiker og snør store fotbailla…
naf
adj
fer ly
for pussa, berusa
«Æ va nok fer ly … te å kom på at det va "løye" det heitt
fer og snere med
pønske på: lure med, snuse etter, snoke etter, lage
ka e det du snere med/pønske på? Å du går å stekk hauet dett borti nå som
hs
adj
oppstyr for, sjå 'sner'
du vil våttå meir om, di snerkjærring! Sjå 'sneran'/'snerkaill'
fer støtt
for kort
dein boksa den e fer støtt fer dæ! Du kain like godt kløpp tå 'a litte og bruk
'a som 'støttboks'
fer ætter (fær ætter)
farer etter = være forelska
jasså, så du fer ætter hu …? Det e liker å 'å færra med nån'
hs
v
fer ætti
være forelska/vårrå forælska
jasså, så du fer ætti hu …? Det e ber å fårrå med med nån'
hs
v
fer å uinngå bainnskap mye kreativt for å unngå de verste banneordene, men sier Ainn i øilløvte! Det va nu som søttan! Dra til Moss! Dra te Helsinki! Fy,
nok mye om behovet for krafttutrykk
fillern! Fy Farao! Hoinn tuti! Huinn hårrå! Søren klype! Søttenførreti!
spr
Søttenogførreti! Sjå 'Guri malla!'
ferakt
forakt, ringeakt, hån
du har bærre ferrakt ferr fattigfølk, du!
hs
m
s
ferakt
forakte
du ferakte dæm som æ svakar einn dæ, feiging?
hs
v
ferarga
forarget, irritert på
personlig e æ meir ferarga på knott'n når dein epå på sett verste, einn reidd
hs
adv
fer bjønn og ulv!!
ferbijnnels
forbindelse med… kontakt, berøring, kommunikasjon;
kjemisk forbindelse
ay
m
s
sammenheng…
ferbinnels
forbindelse, bandasje
vku m
s
ferbløffa
forbløffa, paff, forbausa
Sjå 'æ vart med mæ'
adv
ferbu (ferbud
forbud (lovpålagte, sosialt påførte og egne)
det e så mang ferbu at at hi ferbuiddj mæ sjøl å tænk fer my på det!
sam n
s
ferdaks
førgårs
s
ferdigsmurdde snitta ferdigsmurte snitter, sjå 'oppsmord'
ferdigsmørdde snitta / ferdigsmurdde snitta serveres oft i selskap
mfd mpl v
ferdongel
legge bort uten å huske hvor
ferdongla
tullet bort, glømt hvor tingen er lagt
v
ferdrekki sæ
«fordrukket seg», vært helt overstadig beruset
mang har feretti sæ, og ferdrekki sæ. E du førreti og mætt, e det sekkert eit
hs
v
problem, det òg.
fer-drekki sæ
«fordrukket seg», vært helt overstadig beruset
sjå 'ferdrekki sæ'
hs
s
ferdrykki kadaver
fordrukkent kadaver, ødelagt av alkohol,; fyllikk
e du som eit ferrdrykki kadaver, har du eit problem, eiller to!
sor
n adj
Heimbrygga ord...
klumpåt, klønete, slipphendt
fiple, tukle, fingre, fomle; fekkel
fare, reise: ute og reiser
for alvorlig til å spøke med! Men etter hvert som tida går,
er det mulig å spøke med det meste, så jeg tar sjansen:
Side 104 av 708
Heimbrøggi ol'...
ferdærva
forderva, ødelagt, skadd
ferdærva i
tankegangen
amoralsk, «ødelagt i tankegangen», voldelige,
vondskapsfulle, hevngjærrige… «syke tanker»:, sjå
'ferderva'
'foreldrestyrt' - person som mener at foreldra alltid har
rett, gjør det beste for deg, er bedre enn andres…
fereilderstyrdd
(fra lty, jf sen norr fordjarfa), sjå 'slå sæ ferdærva', 'le sæ skakk og ferdærva'.
Å vårrå ferdærva: læmster i kroppen?
Vess du meine at aill jøda eiller muslima e offer ferr onde religiona, e det
kanskje du sjøl som e ferrdærva i tankegangen.
Fint å lætt sæ styres og rættledes tå fereildran - men ein dag bli vi aill vaksin
og må stå ferr egne valg og haindlinga sjøl.
adj
hs
adj
hs
adj
ay
v
hs
v
hs
vp
v
hs
adj
feres no me e
feretti sæ
«holder på med det»
forspist seg, spist for mye
fer-etti sæ
ferfasele
ferferri (ferferris)
forspist seg, spist for mye
mye
ødelagt, overmoden, av 'forfarast'
ferfers
('forfarast') bli ødelagt, ta skade, gå til grunne, forfalle,
råtne, surne, skjemmes, ruste; ødelegges…
Pass på så det itj ferfers! «Drik dit Øl før det dovner - tag din Pige før hun
sovner!» Det som e skjæmt, surna... hi ferferris. Sjå 'ferfærras'
hs
v
forferdet, oppskaka, skrekkslagen, rysta, sjokkert; Æ va
fer-fert i går og, æ.
æ e så ung at æ sei ferfærda, oppskaka, skrækkslagen, rysta og sjokk-ert!
Kanskje litte hakeslæpp, næsten småreidd. Litte oppgitt òg.
hs
adj
ferfjamsa
overrasket, fortulla, forvirra, satt ut av spill
æ følt mæ ferfjamsa, ja rætt ut sagt tatt på sænga! Nån sei også 'førfjamsa'
hs
adj
ferfjausa
ferfjåsså
ferfæLd
forbausa, forjamsa
forfjamsa, overrasket
forferda, skrekkslagen, rysta, sjokkert
'ferfjausa' e nok bærre eit barneor frå barnemuinn, men fint!
tlo
hs
adj
adj
hs
adj
fer-fert (ferfert)
ferfærras
fergappi/ferrgappi
fergatringa
fergjørrå sæ
fergodt'åm
Heimbrygga ord...
«Æ fers nu med di»: æ driv nu på litte med det
mang har feretti sæ, og ferdrekki sæ. E du førreti og mætt, e det sekkert eit
problem, det òg.
sjå 'feretti sæ'
hs
moilta e snart 'avstai' (avstått = stått fer læng og overmoden) og ferrferris
Æ bLi ailldeles ferfæLd over aill deinm mat'n som 'ferfers'. Ja, ein kain bli
ferfærda, skrækkslagen, djuft rysta og sjokkert over ailt som kastes og bli
sjett på som 'ferferri'.
forfalle, ta skade, gå til grunne, av 'forfarast'
husan ferfers vess det ingen som bur i dæm
forgapet, forelsket; heilt bort i.., også 'fergaft i',
Det e ei inmari godfølels å vårrå fergappi ti nån! Også «Må ha det, må bærre
'stormferælska'
må ha det!». Sjå 'å vårrå fergåppi i' og 'vårrå hev ti nån'
mange klesplagg utenpå hverandre (sjå også 'ferlarium' og Hvess du har på forskle utapå kjolen, og tar på dæ fjøsklean, og så en
'oinnele falarium'
gammel jakke utapå der igjæn. Da kain du sei: nu vart'e mang fergatringa, ja
kp
gjøre feil/gjørrå feil
for godt (bra) for ham; ferrfgotdt'åm/fergått'åm
hs
hs
det e lov å fergjørrå sæ!
Det e fergått'åm; Det e fer godt (bra) fer'åm
Side 105 av 708
adj
hs
adj
mpl
v
adj
Heimbrøggi ol'...
fergæLi
fergångskånnå
ferihomo
feril mat
ferinn
feripænga
ferkjila (ferrkjila)
ferkjile sæ
ferkveining
ferkveining
ferlarium
ferlarium
ferleddi
ferlekt (ferrlekt)
feroindringsstol
ferpinna
ferplaintningslæra
ferr
ferr eit steill!
ferr mån
ferr nåkkå
ferr å byinn med
Heimbrygga ord...
for galt, for ille, ikke til å utstå, ikke til å leve med, synd,
fælt; fer my tå det gode, reingæli
(fergongskånnå) husmor i selskap (bryllup ol.)
bli det fergæli, fløtte æ længer sør. Det va da fergæli. E det nå å gjørrå med
det?
Det e førstedama i eit sælskap, vertsfrua - makker te kjøgemestern, Sjå
'sjølfølk'
trur nok at det å vårrå 'ferihomo', 'ferihoms' eiller 'ferilesp' faktisk e eit
samfuinnsfenomen, uansjett om vi like det eiller itj. Kvar sin løst!
sor
f
s
sor
m
s
ødelagt, råtna, surna mat, mat som e ferri-il
før
feriepenger
oppskaket/oppskaka, oppskjørta, oppåsså, stressa, satt ut;
også 'ferkila'
forkile seg, sette seg fast. Vess du ferkjile litjkar'n i
glidelåsen, gjær det ondt!
forvikling
feril mat e mat som hi firri ille med - og som e ferferri/ferfirri
hs
m
leven, bråk, ståhei (Hemne)
1. falari; stort og vidt klede (Roan). Brukes om klesmundur, kleshabitt. Ei spesiell regle i den forbindelse: «De
e rokk fer rokk og ring fer ring heile rauva ikring» (rokk fer
rokk betyr lag for lag)
Jenstad: 'ferlarium' må oppfattas som variant av 'falari'. Sjå nedafer
Ætti T. E. Jenstad: ferlarium vart særle brukt om klær. Spesielt om kolles
kvinnjan gjekk kledt. Det var ikke fint at f. eks. kjolen hang nedom kåpa
eiller at en bluse hang nedom jakken. Hvis nån gjekk slik vart det sagt at det
var fleire ferlarium(a) oppover. ('fergatringa') Sjå 'oinnele falarium'. sår
'ferlarium' uinner æksæmpel
heterofilt gifte som lever ut skjulte seksuelle lyster i
feriene når de reiser på jente-, gutteturer
itj sløs bort aill feripængan på tuillno da, kjp sprit fer ailt!
E du ferkjila e du oppskaka, rætt ut sagt skikkele oppi'e!
«Dæven, no ska æ bærre ha knappa i bokssmekken, sa kaill'n, hain ha
ødelagt slepse sett i glidelåsen i jakken.» (S. O. Letnes)
hs
adj
s
prep
sam mpl s
hs
adj
hs
adj
s
perfektum partisipp - om tid: liden, gått (for lenge sidan) - «Kjem frå *forlide*: forelda uttrøkk, frå mnty. vorliden - om tid: svinne hen.
tid som har svunnet hen, av forlide. «De e itjnå ti ferleddi' "Vinteren var forleden, og svunden den korte vaar" (Welhaven). "Dæ æ
= «"Det e einda ijt fer seint» (N. Slapgård)
ingo'l ti forlie": de æ enno go ti te de som ska gjørrøst. - Jfr. *forleden* om
dag som er gått.» (A. Sæteren)
enig om noe, forlikt om noe)
dæm va vænna og godt ferlekt
barneleik
sett på feroindringsstol
forgjeves
ferplantningslæra, soga om bia og blomen
ferplaintningslæra kailles også soga om bia og blomen
for
det e ferr, æ bli med på det!
For et stell!: dårlige greier! Vansteill!
Ferr eit steill politikeran kainn finnj på! Vainnsteill!
med overlegg, med vilje
hain e iskaild og gjær ailt ferr mån
for noe:
ka e det ferrslag? e det godt ferr nåkkå?
til å begynne med
ferr å byinn med så trur æ at du bør slut å røyk!
Side 106 av 708
kp
n
s
n
s
tpe
adj
hs
bvl
adj
naf
m
sam
hs
n
m
adj
s
s
s
s
adj
Heimbrøggi ol'...
ferraindra
ferrainnra
ferrfers
forandret
forandret
går til grunne, tar skade
ferrfjamsa
ferrfårrå
overrasket, fortulla, forvirra, satt ut av spill
forfalle, ta skade, gå til grunne, av 'forfarast'
ferrfårrås
ferrgjørrå sæ
ferrgæli
ferri
ferri åt
ferri/ferre
ferrkila
ferrkveina
ferrkveina
ferrlekt
ferrlåvvå
forfalle, ta skade, gå til grunne, av 'forfarast'
gjøre feil/gjørrå feil
for galt, synd:
før, tidligere enn (prep og konj)
fart fram, gjort slik at…; firri åt
dratt: har firri
forstyrret person, nervøs
noe i vegen
noe i vegen
enig om noe
forlovet
ferrmels
ferrpinna
ferrplektanes
ferrskåna
ferrsvårrå
ferrsænka
akutt sykelig tilfelle
vanskelig, umulig
forpliktende
forskånet
forsvare
forsinket/forsinka; det å vårå ferrsænka, av sinke,; trenere du e ailltid fersænka, din trægost! Toget e så fersænka at æ lik godt kain gå!
ferrsænkels
ferrtæranes
ferruinndringsstol
forsinkelse;
forargelig
barneleik
vi e vant te fersænkelsa, vi, sa trægosten!
ferrvailt
ta vare på, i dag sjøtte æ'tj pæng:
ferrvarsel
ferrvænt
ferråsså sæ
fersekringspolis'
ferskjæL (ferskjær)
du ferrvailte pængan bra, du … Pæng e det einast fattigfølk hi nok tå!
Fattigfolk er itj så sparsom som dæm som e rik.
forvarsel, vardøger
bortskjemt, perp part av 'forvende'/skjemme bort
«Du e så ferrvænt at æ skjæmmes!»
ta i for mye
forsikringspolise
det e lurt å ha fersekringspolisen i orden dersom det skjer nå'
forskjell; Ka e fersjæl'n på e'n fæmmkroner og ein tiøring? Svare va logisk nok 4,90. Men ingen tænkt på det, aill svart at fæmmer'n e
stør einn tiøringen...
Heimbrygga ord...
du har ferrainnra dæ my i det siste, e du fresk?
du e så ferraindra! Har du kløppt dæ?
«Ta de med ro - de e itjnå som ferrfers», brukt 'a svigermor å sei når skoill
trøst eiller stress ned nån...
æ følt mæ ferfjamsa, ja rætt ut sagt tatt på sænga!
Maten skjæmmes /surnes… Æ skjæmmes vess mat'n står så læng at'n
ferrfers!
husan ferrfers vess det ingen som bur i dæm. Sjå over
det va da fergæli. e det nå å gjørråmed det?
det vilj æ sjå ferri æ trur det
«Kolles hi du ferri åt fer å sjå ut son?» «Æ bærre ramla og slo mæ!»
dæm va vænna og godt ferrlekt
På 30-talet da det va stor arbeidsledighet og armod, va det vanle at følk
gjekk ferrlåvvå i mang, mang år før dæm gifta sæ.
adj
adj
hs
v
hs
adj
hs
v
hs
hs
v
v
adj
hs
hs
vp
vp
sam
adj
adj
hs
sor
s
m
sett på feroindringsstol
Side 107 av 708
v
hs
hs
hs
sam
m
v
v
adj
v
s
m
s
Heimbrøggi ol'...
ferskjæL på
forskjell på; noe som adskiller
ferskjæLa
ferskråttå
ferskråvvå sæ
forskjeller, ulikheter i leveforhold, kvalitet, smak - og alt
det andre som skiller mennesker, begrep og ting frå
hverandre
skremt/skræmt
love mer enn du kan stå for/holde
ferslag
ferslag
fersmedele
for noe:
forslag
skjendig, skammelig, nedverdigende
fersmådd
ferstæmmanes
veiet og funnet for lett; avslått, vraket
forstemmende stemning; bedrøvelig, bedrøvende,
begredelig, deprimerende, dystert, ensomt, fatalt,
gledesløst, kummerlig, leit, lugubert, melankolsk,
mistrøstig, nedslående, negativt, nostalgisk, sorgfullt,
stusslig, sørgelig, sørgmodig, trist, vemodig, vond,
ynkelig…
ferstærkningsord
(ferstærskningsord)
ferstærskningsoL
ferstørerrelsesglas
ferståsæpåar
fersyn
fersyne mæ!
fersynt
Heimbrygga ord...
«Det e ferskjæl på å vårrå ein 'atlet'», og å «ha atlet». Bæstemor sa det. Ho
va fødd i 1874. Og ho va trønder» (W. Roel)
vi aildersferskjæL, dialæktferskjæL, gradsferskjæL, klasseferskjæl,
kvalitetsferskjæL, levekårsferskjæl, meiningsferskjæL, prisferskjæL,
smaksferskjæL, tidsferskjæL…
hs
m
s
m
s
Det kain vårrå lett å ferskråvvå sæ og låvvå meir einn ein kain stå fer/hoild!
Mang politikera e flenk te det!
ka e det ferrslag?
Det e fersmedele (skammele, nedverdiganes...) og bli fersmådd (veid og
fynnji fer lett)
æ e vraka, avsli, veid og finnji fer lett.
det e mang oL som meir eiller minnjer dække 'ferstæmmanes': Vess du
synes at ailt e bedrøvele, bedrøvanes, begredele, deprimeranes, dystert,
ensomt, fertredle, gledeslaust, kummerle, leit, lugubert, melankolsk,
mestrøstig, nedslåanes, sorgfylltj, stussele, sørgele, sørgmodig, trist,
vemodig, vondt og ækkelt, e du kanskje litte nedstæmt og nedferr, og har
rætt te å føl dæ ynkele/ønkele!
husji bra/ fint/støgt, kjøLig, mailli, frøktele fin, rå-bra, rå-fin, rå-tøff,
søye/søyi, gør-/gørr-fin/-bra/-smart, reine gæli bra, stygg-bra/-pen/-fin/smart, utulein ensom, voildele bra….
forsterkningsord; svært, heilt, mye; besætt…
bætterdø, bættere, fole… sjå meir uinner æksæmpel.
forstørrelsesglas,lupe, optisk instrument til å gjøre tekst
Vess du plages med å finnj ferstørrelsesglasset på «smarttelefon' eiller
og bilder større; lup', breinnlup'. På nynorsk 'aukeglas'
iPhone, bør du logg inn på Facebook med Safari. «Vi lekt my med
ferstørelsesglas i friminuttjan på barneskolen, breinnt in navn i trebita og og
fekk my te å ta fyr…
foståsegpåer' ( etter sv.; av forstå seg på) person som tror Ferståsæpåeranpåstår å ferstå det mæste, og oppføre som nån bedrevitera
han eller hun er sakkyndig
som veit og kain ailt.
utruste, sørge for, som oppfordring: ta til dere; fersyn
Hæren fersyne mænneskan med organisert mord.
dåkk! - med mat og drekke!
sannelig! Jammen; Eg. ein gammel «besvergelse» eiller eit Substantivet «forsyn» betyr ein høgar makt eiller guddom som passe på ås.
ønske om at Gud må ta vare på meg, passe på meg:
Fersyne mæ ta! Hæren ta! kanskje ein omskrivning tå 'Herren ta vare på
'Herren ta vare på meg!'
meg!'). Sjå 'kraftutrøkk'.
mætt, fåt nok mat - også overført; tå ein eiller ainna ting Du e æ fersynt, ja! Greie du ingenteng meir? Æ e fersynt! Orsk'itj dæ meir!
hs
v
n
adj
hs
adj
hs
adj
spr
adj
forsterkende ord; hussji bra!
Side 108 av 708
spr
vku
n
s
sor
m
s
hs
v
hs
adj
hs
adj
Heimbrøggi ol'...
fersægjort
fertuilla
fertulla
fertæl
fertånnå rømmgraut
feruindringsstol
feruten
fervækslingsoL
fervændt fervænt)
ferælska
feråsså sæ
fesk
fesk (fe:sk)
feskagn
feskarsnør
feskartaug (fesktaug)
feskartaum
feskartrø
feskbætt
fesken sto iNNi mel'n
fesken vake
fesklaus' (fekslausa)
fesklin' (feskli:n)
fesksneill
fesksnik
fesksnik
fesksnør
fesksnørdopp
(fesksnørdupp,
feskdopp, feskdupp)
Heimbrygga ord...
forseggjort (forsægjort), grundig, gjennomtenkt,
omtenksomt gjort, laga med omhu og med flid
det denne va meirsom litte fersægjort; det va gruindig og gjænnom-tænkt
utført arbeid/laga. Duken va fersægjort/gjort med flid
ute av balanse, forfjamsa,
ute av balanse, forfjamsa,
fortelle
vanlig graut med tynn hinne rømmegrøt oppå
barneleik
foruten jf norr fyrútan 'utenfor'
homonym (fra gresk homoios = «identisk» og onoma =
«navn»), ord som uttales eller skrives likt,
bortskjemt
forelsket, sjå 'vårrå hev ti nån'
ta i for mye - 'ferråsså sæ'
fisk, virveldyr som lever i vann og ånder med gjeller
fiske - etter fisk
lokkemat te fesking; mark, flue, blåskjell
fiskesnøre; fesksnør, taum (gjern tå tå bjønntråd)
fiskesnøre; fiskesnor
fiskesnøre; fiskesnor, fortaum
hjemmelaget fiskestang av older, bambus o.l.
fisken biter;
fisken sto i fiskemelen. "Hainn står i stim på
melbakken,"sa vi. (P. O. Molberg)
fisken våker, sjå 'våkkå'
fiskeløse, lite vann, tjern som det påstås ikke er noe fisk i
sjå 'ubalangsert'
sjå 'ubalangsert'
Kain du fertæl mæ
line; fiskeline, langt fiskesnøre med mange angler
fiskesnelle
1. fiskereiskap med mange angla, særle for uer
2. greinkløft til å henge fisk på, fiskehonk
fiskesnøre (av fisk og snare -noe som snor seg)
kork, duppe på fiskesnøret som ligger i vannet og
vipper/dupper rolig fram og tilbake
sett på feruindringsstol
det va fæm stytja feruten mæ
men har ulikt opphav og ulik betydning. Fordi de lett blandes sammen
kalles de også fervækslingsoL.
færvendte unga e nå dritt, fervændte gammelkaille e vær!
Æ e heilt fergappi, ja oppover øran ferælska i dæ!
i Verdal'n feråssån sæ når ein tar i ferr my.
Eta fesk ferr å hold dæ fresk!
Æ ska ut i ælva å fesk i kveill. Får du nå fesk?
bruke du marsk som feskagn?
Har du eit feskarsnør og ei feskstång kainnn du fesk
feskartaum og fesktaum e veL bra det såmmå
Vi te me trøa å går å feske
fesken bit i kveild, det e feskbætt!
"Hainn står i stim på melbakken,"sa vi da vi feska rør på melbakken utpå
høsten. Sjå meir uinner æksæmpel.
fesken vake godt ikveild. Hiv ut snøret!
«Æ trur nok at mang fesklausa e fuill tå fesk, men kjeintfølk e meir reidd fer
at ainner følk ska kåmmå å fesk opp fesken «dæmmes!»
Ei fesklin brukes te linfeske.
Æ likt ABU-sneilla mi godt, lett å bruk!
også fisksnik, også 'fesksuL'
også fisksnik -laga tå bjørsk… bjørsksnik, sjå 'fesksuL'
du må ha tjokt fesksnør når du ska fesk storfesk.
(feskdoppa) fesksnørdoppa legg role i vatnet og doppe fram og tebake. Når
du får napp, våkne a te! Det gjær kanskje dein som heill ti feskstanga òg!
Side 109 av 708
ay
hs
hs
hs
mfd
bvl
spr
hs
hs
hs
mfd
hs
fjb
vku
vku
vku
fjf
fjb
adj
adj
v
m
s
prep
n
m
n
n
n
m
f
n
v
adj
adj
v
s
v
s
s
s
s
s
v
hs
v
fjf
s
naf
f
s
ay
vku
vku
vku
vku
f
f
m
m
n
s
s
s
s
s
vku
f
s
Heimbrøggi ol'...
feskstång
fesksuL
fesksø
fesktrø
fiskestang; 'fesktrø' eiller 'feskstång' laga tå ein trekjæpp,
laga tå bambus, i glassfiber…
greinkløft til å henge fisk på, fiskehonk
fiskekraft, fiskesjy. veske fra avkok av fisk
hjemmelaget fiskestang av older, rogn,
feskvaill/feskvald
feskver (feskvêr)
fiskevald
bra vær til å fiske i; son at fesken bit, e villig
fessiballj
fessj - fessjen
fessje
fetling
fetling
fetling
fett
fett
røyksopp
fisk (Røros-traktene)
fiske(Røros-traktene)
1. skinn av fot eller legg på dyr
2. ytre, mindre verdifull kant på skinn
3. utkant av bygd, jordstykke e l
1. vagina; 'fitte' (kjønnsorganet til kvinner)
2. skjellsord om ei dame som en misliker, fra vagina;
'fitte' (kjønns-organet til kvinner)
kvinnelig person ein misliker
kraftuttrykk om ei dame ein ikke liker
ein mannsperson en liker dårlig
skjellord om ei dame som en misliker, fra vagina; 'fitte'
(kjønns-organet til kvinner)
skjellsord, kraftuttrykk
nordlys
feig, redd av seg, gno 'feigr' - 'nær døden, dødsviet'
fetthøn'
fett-kjærring
fettkuk
fettlæms
fettoter
fevillj
fƐg
fichli og bachli
fijnnes itj mæst
fiksfaks (fiksfakseri)
Heimbrygga ord...
«Æ har hatt mang feskstængi - sjøllaga tå ei tregrein - og mang hi moderne
bambusstænger eiller lange og dyre laga tå glasfiber.
sjå 'suL'
fjb
f
s
vku
mfd
f
n
s
s
vku
f
s
naf
n
s
naf
n
s
blm
fjf
hs
m
m
s
v
v
Ei støgt nån fer nå heilt naturle. (sjå 'å fette')
Du oppføre dæ som ei fett som skuilla virri tvangspula med slapp peis!
ana
f
s
sor
f
s
hu fetthøna den like æ itj!
sor
sor
sor
f
m
m
s
s
s
sor
f
s
sor
naf
m
s
adj
fesktrø' og 'feskstång' e det såmmå. Muligens sei også nån fesktrå om
bambusstænger også.
Det e mang feskvaill oppover Verdalselva.
i dag e det feskver, så nu bit fesken. Dein som itj får fesk i dag e itj nån
feskar, mein ein tørfesk!
fessibaill'n' bli også kailt fer 'fissopp'
æ fekk ein stor fessj
hoill fred, din fettkuk!
Det e vel itj fint akkurat å kaill lærerinnja eiller ainna kvinnjfølk fer «di jævla
fettlæms!» Du skuilla virri tvangspula med slapp pikk!
Sjå 'oter' uinner æksæmpel
Tysk: feig = ; ängtlich, furchtsam, kleinmütig, faul", også dem Tode geweiht.
en artig omskriving av 'feklat' og 'abakle' - noe som er
vanskelig å få til, ligger vanskelig til, arbeid som krever
trening…
det e fichli å bachli om å få te vanskelige musikkoverganga! Ja, ein kain
fekkel my og det fisjlas (stokke sæ) nok fer ås flæstan før ein får te
musikkstykka - som e eit par hakk ænklar ein dæm Bach skreiv!
nesten ( finnes nesten ikke)
fiksfakseri, l.ty. av fikfakken 'drive gjøn') knep,
fiksfakserier, fikse, smarte ting; men kanskje mæst
'dikkedara' og 'dillj-dallj'?
fijnnes itj mæst nå tå det, det va før i tia det…
Vess det e my fiksfaks med nå, e det oft my dikkedara og unødveindige
formaliteta og ailt bli unødi vanskele å få-te. «Det e bestaindig my fiksfaks
med dæ. Kain du'tj gjørrå det henne nu først, uten meir fiksfakseri og
dikkedara?»
Side 110 av 708
hs
adj
hs
adj
hs
adj
hs
n
s
Heimbrøggi ol'...
fil
fjell. Fil om fjell:
fil' sag
filifilljrivar
file sag
tendens, tilbøyelighet til, abnorm interesse for.
filleriver (brukt på spinnerier, maskin til å rive opp
stikkede klær, matter…) sjå 'stekkatæppen'
1. filme, 2. overført; late som, gjøre seg til; Gi dæ med
dein filminga! Sjå 'å film'
narreting, ord du bruker for å narre ferskinginger på en
arbeidsplass med - også for narre barn med
avfall etter metallslip
fr filou 'lommetyv', lur skjelm, skøyer, luring, sjå
'farskstaur', 'filuri'
filming
filolje
filspon
filur
fin
finbrød
fingerbreidd
fingerbreiddja
fingerklå
fingernavnan
fingernæmm
fingertupp
fingre
fingåing
forstavelse (typisk trøndersk å sette adjektivet 'fin' foran
eit substantiv for å slå sammen til ett ord!)
hvetemelsbrød; kveitmjølsbrød, kveitmjølskak, finkak',
'kvetkaku', 'hushoildningsbrød', 'hushoildningskak',
'kjøpakak'
fingerbredde brukt som mål
fingerbredden brukt som mål
person som fingrer med/på alt
navn på fengran: tommeltott, slikkepott, …
flink med fingrene
fingerspiss
fikle, pusle, tjone med, holde på med
byfenomen: spasertur - gjerne på søndager der de litt
bedrestilte byfolket gikk og viste seg fram og solte seg litt
i glansen av egen besteborgerlykke… Sjå 'spassertur'
finhendt
finj/fenj
finkak
flink med hendene
før enn
finkake, kaffebrød - ikke brød (gropkak!)
finlætt
finmelli
ansiktspen, fint ansikt
finmalt (om mel, kaffe…)
Heimbrygga ord...
«Allj trønderan hi vel kjørdd E 6 å sjett Færborsfile på Skatval?» (A.
Langfjæran). Sjå 'bil' som bjelle.
Saga e så sløv at æ må fil' saga først. sjå 'fila sæger' u. æks.
Sufikset 'fili-' har vi i ord som bibliofili, homofili, nekrofili
ein filljrivar vart brukt te å produser 'sjoddy' (resirkulert garn) som vart
brukt i lærvlabba, tæppen, vattæppen, madrassa...
Når ein dætt å sle sæ å filme at ein hi så ondt at'n kainn tru at hainn
omtrent hi sli ihjel sæ! Det va itj straffar, det e bærre filming me'n!
Sjå også 'høLbænkarn', 'sengnåvvår', 'rau og grønn overledning', 'brukt
kaviar', 'øyemål'
Sjå 'jarnspon' og 'kvæss sag' uinner æksæmpel
du e nu mæ ein oinnerle filur. Trur nok at oLet har litt ber valør einn
lommetjuv på trøndersk; meir artikar, skøyar, blåsar, gauder, 'farskstaur'
naf
n
s
ay
hs
m
v
s
vku
m
s
hs
v
no
m
s
met
n
s
sor
m
adj
finbil'n, finboksa, finklean, finsko'n, finstasen, finstua, finvéret…
Hushoildningskak med karve va skikkele godt. Finbrød e itj så sunnt som
gropkak, men æ foretrække det istan fer Ingers rugbrød - som kainn brukes
som gruinnmurstein.
æ brukt fingerbreidda som mål, itj heilt eksakt men, det fungert!
s
mfd
n
s
mvl
mvl
m
m
s
… langemann, gullebrand og lille petter spellemann…
ka e det du sett å fingre med?
På syinndåggån gjekk byfølket og visst sæ fram - gjærn med fine klea, hatt,
og stokk, og paraply eiller parasoll. Dæm va ut å fingjekk i det fine
søndagsveret i går. Eillers e det vel mæst slut på fingåing nu fer tida, nu går
følk i træningsdress ogbruke vandrestava.
finkak e skoffkak, formkak, sjokoladekak etc. E du matin må du ha kak, e du
kaffetørst e det fint å ha finkak attåt.
smånætt dame med strutteskjørt å hårsløyf, ja finlætt!
æ sku gjern hatt finmelli kokkaffe
Side 111 av 708
ay
v
v
hs
v
hs
adj
mfd
hs
ay
f
adj
adj
adj
Heimbrøggi ol'...
finn åt (finnj åt)
finner-flu
finnj
finnjkaill
finnjsko
finnskjægg
finntøykj
finsk
finsko
finspæLt
irettesette, straffe, korrigere, sjå Ivar Aasen, 1873:
««Aatfinning, f. Dadel, Spot; Lyst til at udpege Feilene ved
en Ting. Isl. atfinning. aatfinnsam, adj. dadlesyg, tilbøielig
til at laste og spotte…»
innpåslitende flue
finne, finn, fant, funnet
same
skaller, også betegnelse på fottøy av bjørkenever
myrgras (mardus stricta),
samekvinne
tørt gress på rot???
finskoa; va så fin at dæm næsten ailder vart brukt feinn
dæm nærmest va fer små!
finspilte; Både ein fiolinspæller og ein fotbaill-spællar kain
driv med finspælling på høgt artistisk nivå
finver (finvêr)
fir (fi:r)
fir (fi:r)
fir og åteti
fint vær
senke ned , låre, gi etter (i diskusjon, om tau)
tallet fire
fire og åtti (84) i Danmark: 4 og fjærs (firogfirs)
firafotan
overført: liggende på alle fire å krabbe
firafotom
fire merker smør
firhøling
firkaint
firkainta
firkanti
firri tå veia
firriåt (firri-åt)
fis
fis
krabbe, krabbe på firafotom; firafotåm
= 1 kg
knapp med fire hull
firkant
firkantet
firkantet
bilulykke; kjørt av veien
fart fram; steillt-sæ åt, også ferriåt (ferri-åt)
1. fjert,(norr físs) (lydløs) utgående tarmgass
2, fjert av en mann som har mæst bærre lauskrut
fisbein
haleben
Heimbrygga ord...
« Bynesordboka sei: Finnj åt = klandre. Ætte å ha konferert med modern
(89) va vi enig om at "å finnj åt nånn" gjern koinnj vårrå å orættmæssig gi
nånn skyillja. Nere i sLækt med "å legg ætte". Ane et snæv mobbing. Lærarn
fainnj åt'n OLa, men deinn hær gången va det nånn ainnjan som ha knust
ruta. Lærarn ha det med å legg ætte'n OLa.» (O. Røstum)
finn, finn, fann, hi fynnji
finnene på Finnskogene laga finnsko/finnjsko i eilder tid
seigt gras som ljåen bit dårlig på
æ hadd blanke gåbortkalosja, fer å ha utom finskon. Sjå 'småsko' ,
'spasersko' og 'tøysko'
Ka som æ bæst og mæst finslepent, e vanskele og sei. Arve Tellefsen har
både storspælLt og finspælt my, Odd Iversen også! Sjå 'vårrå finspæLt tå
sæ'
kain du fir ned tauet ein hælvmeter?
det e bra vaksint å bli fir og åteti! Foreløpig bli æ mæst bærre stikki og åtetti, æ, sa fjellfeskar'n!
æ ramla på gølvet og vart liggan på firafotan (vartt leggan på firafotåm)
æ legg på firafotom å krabbe
æ vijll ha to merker smør
sjå såmmå oppslagsoLet uinner æksæmpel
kolles hi du firri-åt fer å bliså møkkråt i klea!
«Slut å fis, din fis!»
ein som bles sæ opp, men når det kjæm te stykke itj har så my å kommå
med, ein tusling, pusling...
Side 112 av 708
hs
ins
hs
sor
kp
tpl
sor
v
f
m
m
n
f
s
v
s
s
s
s
s
kp
mpl adj
hs
adj
naf
hs
tlo
n
s
v
tlo
hs
hs
mvl
adj
n
v
v
trm
hs
ana
m
s
sor
m
s
Heimbrøggi ol'...
fisbeinet
fisbli (fisblid)
fiseltur
fisfernæm
fisfin
fisfoill (fisfuill)
fisin (fi:sin)
fisj (fisjen)
fispip (fi:s-pi:p)
fispong (fi:s-pong)
fisreng
fissiltut
fissisopp (fissisåpp)
fissisopp (fissisåpp)
fissje
fissjekt
fissji plass
fissopp (fissåpp)
fjahljles
fjakk
fjakkas
fjakkmakar
fjastre
fjellryp
Fjellsjøhedning
fjellsko
fjér
fjér
Heimbrygga ord...
halebeinet
smørblid, overdrevent blid
sladrehank
tertefin (som Fletttfrid) fra ty.'som bør tas før andre' (das) nehme ich vorher…
fisefin,tertefin, tilgjort fin, tilgjort betydningsfull, tilgjort,
verdifull; «æ e fra Hjæmmdal og arbeide på Ranhjæmm.»
oppblåst mave, full av luft; fisetrengt; Mang måta å sei
det
på (og
vanskele
å skriv):
pysete,
redd,
engstelig
av seg; talsjåt
fisk, fesken, fesjen, feskja
en teiting
svekling, også om en som fiser mye.
fisring (spinxter ani (latin)
luring, lurifaks, sladrehank
1. røyksopp
2. skjellsord (sjå 'fissopp')
fiske
1. beste tiden for å få mye fisk: fissjekt e akkorat da det e
likast tia fer å få myttjy fesk. Også brukt om 2. utstyret
garnet) eiller fesken du bruke som åte/feske med. (Hitraområdet).
der det er mye fisk, sjå fissjekt
reddhare, reiddhårrå, Sjå 'reiddhoinn'
fjasle, el fjatle, pusle (I), fomle, 2 vimse, trippe
vandre, reke, ferdes, bevege seg urolig (av flagre), sjå
'flakk'
ikke til å stole på/ upålitelig
person, driver med småting
ei som driv med fjas: tøys, skjemt; flørting
fjellrype (hønsefuggel; slekten lagopus)
ubestemmelig skjellsord
fjellsko
fjær
fjære, gi etter
e du fisbli, e du smørbli, det vilj sei overdrevent bli.
hu e e ailltid så tegjort fin, betydningsfuill og sjølferstått verdfuill., sjå fisfin
sett du å fis og smile og læss som ingenting, da e du vel fisfin, i aill faill der
og da. sjå 'vårrå finspæLt tå sæ'
Nån sei at dæm e fistrængt, fistrøngt, prompfuill, vindjfuill, eiller vinndjfoill
når dæm
går åesmåfyle
/ slæppe
litenåfis
(smygartåeiller
du e 'fisin'
du ein type
som ein
e reidd
ængstele
dæ.skråppaskjit).
Nån e nok både
fisin og fisfin og tørs ijtt å gå på eitt utedo eingong!
« sei du fisjen farmor, æ sei fesken æ.» (I. M. Hanssen)
kjem fra : fisle – logre, smiske, jatte, sladre
ka e det du sei, din fissopp!
dæm sei å fissje på Røros
Og det e vesst nok nætt førri det bLi foillmån. «Gammelkalljan meint det
vart fissji i fjer kvarsjteri, dvs. når månin auka frå hælv te follj.» (J. E.
Langfjæran)
Ein fissji plass' betyr ein god feskplass.ein plass der du får my fesk.
Sjå 'reiddhårrå'
Sjå 'det fisjles fer mæ'
å fjakk e det såmmå som å fårrå ruindt omkring. Fer du å fjakke? Reise
omkring... (Øvre Verdal)
itj te å stol på/ upålitele
ka e det tujlle med, fjastre! Sjå 'fjåttåtre'
Sjå meir uinner 'hedning'
det e ferrnuftig å gå med fjellsko i fjellet
det vart ei fjér i hatten te mæ, dæ.
det vektiast e at sænga fjere godt...
Side 113 av 708
hs
adj
adj
hs
adj
hs
adj
hs
adj
hs
adj
dyr mpl
sor m
sor m
ana m
sor m
blm m
sor m
fjf
s
s
s
s
s
s
v
s
naf
m
s
m
adj
v
v
fjf
sor
hs
hs
hs
sor
sor
orn
sor
kp
adj
m
f
f
m
m
f
s
s
s
s
s
s
v
Heimbrøggi ol'...
fjettra
fjol
fjol`vinter
fjomp
fjompnisse
fjon
fjon
Fjordlandmat
fjortendåggå
fjun
fjun
fjurru
fjusk
fjuske
fjuskåt
fjuskåtkaill
fjuskåtkjærring
fjælg
fjæra sjø i kamforet
fjært
fjært
fjært
fjærtulf
Fjæsboka
fjøld
fjølg
Heimbrygga ord...
(bli fjettra) bli paralysert
fjord
forrige vinter/førri vijnter
tufs, fjollete,, tykk, stiv og klossete person
fjompenisse, vriompeis og tufs
1. fjon, snøfnugg
2. liten skjeggvekst; hain hi bære fjonet på hokkoa
ferdigmat fra Fjordland, gjøres klar ved å steikes, varmes i
komfyr eller i mokrobølgeovnen
fjortendager, sjå 'sju fjortadåggå'
dårlig skjeggvekst, babyhår, pubertetsbart
fjon, snøfnugg
fjære (motsatt: ebbe)
fusk, juks/juks
fuske, jukse (på eksamen)
fjuskete, slurvete, person
fjuskete, slurvete mannfolk
ka e det du sei, din fjomp!
slut å oppfør dæ som ein fjompniss
det snødd bærra nån fjona/fjuni
dæm føsst skjæggstubban te ein gutvott e mæst bærre fjon
Fjordlandmaten e stort sett godt og hi reidda mang ein ongkar frå dårleste
kosthoillet.
det buke å gå ca fjortendåggå meillom kvar gång hain kjæm.
fjun e tile bartvækst ferr fjortisa
det hadd gjort sæ med nån fjuni no før jul!
det æ bærre fjusk, joks og fainteri med dæ følkan der, trur æ!
hain vart tatt ferr å fjusk på eksamen, skammele sei nu æ!
dæm e veL bærre slurvåt, fjuskåtkjærringan
det finnjes nån slarska, slurva og fjuskåtkailla på arbe, æ ingen tå dæm!
sor
sor
naf
ana
m
m
n
n
s
s
s
s
s
mfd
m
s
tpe
hs
naf
naf
m
n
n
f
n
s
s
hs
s
v
adj
s
sor
m
s
m
adj
adj
fjuskete, slurvete kvinnfolk
stelt, pynta, flidd, rydde (i huset), av å fjelge
tomt i lommeboka; du er blakk, mangler penger, raka
fant. I Norge e det nok 'sprængflo' i kamforet fer dæm
flæstan - hvertfaill i værdenssammenhæng.
det finnjes mang fjuskåtkailla, vilj æ mein
æ e nyvaska og fjælg, sjå 'ofjælg'
«Du e bra pænglæns vess det e fjæra sjø i kamforet.» og «Det e eit dårle
tægn dersom tægneboga e blank…»
sor
hs
1. fjert, fis, promp. Sjå meir u. æks.
2. skjellsord; om ein person som kanskje e litte tøff tå sæ
og 'karravoLin', men egentle e ein ubetydele liten null, ein
dott, som en fis i ein fraukjeillar…
fjerte, fise, prompe; skråppskjit, fyyl (fy:l)
fjertulf' - en som sitter mye og småfjerter, fiser
Facebook
Slæpp du ein fjært på Carl Johan, tordne det over heile lainnet!
hain e oft stor i ord og det stinke oft fælt tå oppførsla hains, men egentle
e'n kunj ein ubetydele liten fjært, ein liten fis som vi bærre vefte bort.
hs
m
s
sor
m
s
hs
sor
m
v
s
dai
m
s
hs
m
s
en flokk, ein flokki (norr fjǫld), mengde, hop…
1. fjålg: tallrik, mange, mannssterk; vi kain bli fjølg vess
heile faimiljen samlast; ja styggmang, ein heil skokk
sjå ein 'fjært' uinner æksæmpel
Slut å fis son, din fjærtulf! Sjå propphoinn'
Fjæsboka e mæst eit datasystem vi brukeran har lite innjflytels på, men det
får vi låvvå med, prisgjitt som vi e sånndre gratisprogram
heile følda va på plass
Dæm va fjølg. My følk i gata, en heil fjøldi. Det e fjølgt i lokalet. / Det kain
vårrå fjølgt i gatåm. / Blåbera va itj så stor, men hu va fjølg. Sjå 'toeina'
(motsatt tå fjølg) og 'fåmeinnt'. På Sunnmøre betyr fjølg 'varm'.
Side 114 av 708
hs
hs
adj
adj
Heimbrøggi ol'...
fjølg
fjørdi (vårrå fjørdi)
fjøsklea
fjøsknakk
fjøsløkt
fjøslåndaurn
fjøsnakkmygg
fjøsrøktar
fjåg
fjålg
fjång
fjåsin
fjåstre
fjåsåt
fjått
fjåttåt
fjåttåtre
flabb
flabb
flabben
flabbhys (flabbhyys)
flabbåt
fLagd
flagd
fLagd
fLagda
Heimbrygga ord...
2. bra, fin og flott, Sør-Trøndelag ? (sjå 'fjælg')
mange (fjølg), ein heil fjøLdi,
gamle klær som ble brukt under fjøsarbeidet
fjøskrakk, melkkrakk, fjøsstol - med eitt, tre eiller fire
bein. Det finnjes fjøsknakka med kun en fot óg
Det va no ein fjølg bil du ha. Dæm ha det fjørt (fjølgt) i lag.
det e fjørdi i lokalet/det kain vårrå fjørdi i lokalet.
få tå dæ fjøsklean og bli med på by'n!
– som du speinne fast poinn rævva, te bruk ved melking i fjøset. Før i tida
satt dæm på ein fjøsnakk når dæm melka kjyr'n. Sjå 'skammel'
fjøslykt, parafinlampe
fjøslåndøra
stankelbein, ein slags mygg med lange føtter
fjøsrøkter, en som passer/steller/røkter dyra
frisk, fyrrig
fjølg: tallrik, mange, mannsterk
fjong (fr fion), fin og fjong, flott, fiks, sveisen, elegant i
klesveien
ei som driv med fjås: slarv, vas, lausprat
ei som driv med fjås: slarv, vas, lausprat
fjasete, tullete, tøysete
fjott, person som det er lite og ingenting ved, ein dott, eit
mehe, ein godfjott eit tuillhau, ein stakkar
fjollete, fjasete, dumt
fjøsløkta hæng veL mæst bærre som pyntj i dag.
kårakaill'n stod i fjøslåndaurn da æ gjekk ferrbi
Sjå 'langbein'
fjøsrøkteran røkte dyra, storbonden røkte gåln sin, æ røkte språket.
æ vart tankefuill og fjåg (Hans Rotmo)
Dæm si 'fjålg' fleir plassa i Namdalen. Sjå 'fjølg'
Stas å ha ein fin og fjång kjole! Trivele å vårrå fjång på håret og i klesvei'n
vess du ska på fæst…
Du e så fjåsin.
ti stijll, dett fjåstre!
fjotten e oft ein usjølvsteindi, viljesvak og naiv person, ja kanskje eit mehe,
ein dott og ein dust, ein godfjott!
de e beint og reint fjåttåt! Æ får fnatt og fnuttu tå ailt det dumme fjollåtfjåtteriet på TV!
fjollete, fjasete, dumt kvinnfolk; fjåttåttre, fjastre, tøvfett. Æ får fnatt og fnuttu tå ailt det dumme fjollåt fjåtteriet dett, dett fjåttåtre!
Broren te fjåttåtreet e kanskje fjaskaill'n.
1. av flabb, ty, bred dyrekjeft, gap; , kjæft, snute
nedsettende om mænneskemuinna. Sjå 'få sæ ein på flabben'
2. av flabb; skjellsord: flåkjeft, hoven, nesevis pers.
Holl kjæft din flabb! (breiflabb)
av flabb, munnen, kjeften, tygga
E du'tj stillj nu, så får du dæ ein over flabben!
av flabb; skjellsord: flåkjeft, hoven, nesevis person;
Flabbhysa e sekkert i i slækt med breiflabben og aill ainner flåkjæfta og
blainning tå breiflabb og hys; ei skravvelkjærring
breikjæfta skravvelbøtta
flabbete; oppkjæftig, flåkjefta, gapåt, storkjæfta,
breflabbåt!...
Bli du kailt fer ein 'Breiflabbåt breiflabb'! e du sekkert bra storkjæfta hvertfaill i overført betydning. På nynorsk også feit, og uformelig.
1. flagge
2. Overført; rødme; Ha nu flagde du!
et flagg; Ei flaggstang uten flagd, fy!
flagga (fortid)
Vi flagde fer 17. mai!
Vart arga hvis en viste interesse (ved å rødme) for en fin gut f.eks...
Det e støggt når flagda mangle på flaggstængern.
Vi flagda fer 17. mai i går.
Side 115 av 708
hs
hs
kp
npl
adj
v
s
møi
m
s
vku
f
s
abb mbf s
ins
f
s
hs
v
hs
adj
hs
adj
hs
adj
hs
sor
hs
f
adj
m
adj
sor
m
s
hs
sor
adj
n
s
ana m
sor m
ana mbf
s
s
s
sor
s
f
hs
adj
sam
hs
vku
sam
v
v
s
v
n
Heimbrøggi ol'...
fLak
flakariv
flak (isflak)
ei stor landbruksrive. sleperive: slæpriv, Sjå 'hjulriv'
flak, flake, flak, flakan (flækern)
hestan drog flakariva når vi hersa. vi kjørt høye i donga atmed hersan.
fLakk (flakkas)
vandre, reke, ferdes, bevege seg urolig (av flagre), sjå
'fjakk'
skaller av (meste fargen på malinga…)
flakkende blikk; urolig, unnvikende blikk
miste fargen/mest fargen
i stand til å gå lett og bra (det motsatte tå 'ofaLi'). Sjå 'e
på fotan', 'gångfør' og 'falaug'
hain flakke omkreng i bøgda og ingen veit heilt ka hain heill på med.
fLakk tå
fLakkanes blekk
fLakke tå
fLakkfør
flakne tå
flakne tå
flakriv
flaksan
flaksanes
flammaband
flangrin
flangrin
flannerhø´n
flar
flar
flar
flarhøn
flarin
flaråt
flasken
flasser
flat'
flatbøgding
flathøgst
flatspuddu
fLatsæng
Heimbrygga ord...
skaller av
skaller av/skalle tå (meste malinga…)
ei stor landbruksrive. sleperive: slæpriv
flaksende;
flaksende
vevd band av ullgarn
kvinne lett på tråden
kvinne lett på tråden
kvinne som skifter kavaler ofte
fjas, vimsing
noe tynt, f.eks gammalt, utslitt tøy
være ekkel, hunden flare
vimsete, fjasete kjærring
vimsete, fjasete
det å være ekkel
bredsiden av planke eller sten
løser seg opp i flak
flate (slette)
flatbygding' - kan vel brukes om folk som kommer fra
'flatbygdene' på Hedmarken
flathogst (flatehogst) av tømmer
flat spade
madrass direkte på gulvet, ligge-, soveplass direkte på
gulvet
s
vku
f
hs
v
v
adj
hain hi bestaindig så flakkanes, urole, unnjvikanes blekk.
hs
v
dersom du e ‘flakkfør’ e du stand te å beveg dæ lett og raskt: Ein som e lett
på foten/ farte omkring, eiller ein som hi lauparløsten i orden.
hs
v
hs
v
s
adj
v
Sjå 'hjulriv'
hu kom flaksanes i vijnda
vku
hs
hs
f
sjå 'jås'
hs
n
sjå 'jåshøn'
flarin i klean (kleåm)
sor
hs
hs
f
s
v
s
adj
adj
s
Æ fekk erfar at det itj va nå fruktbart å kaill ein type frå Stange fer
«lavpainna flatbøgding'! Trur nk det va 'lavpainna' hainn reagert på.
Flatehogst kom fer fuillt ætti krigen - med oppsving tå ''ælgbestainn' som
konsekvens. Sjå 'tømmerhøgst'
flatspuddu te å snu flatbrøe med
legge du uten madrass dirækte på gølvet, da e det ei lite behagele flatsæng!
Side 116 av 708
sor
m
s
ay
m
s
vku
m
adj
møi
f
s
Heimbrøggi ol'...
flatt jarn!
flatteranes
flattjarn
flattællik
flaug
flaug
flaug på
flaug ut
flauj (flauje- flaje)
flaus(e)
fleikkjen
flein
flein
flein
fleinberg
fleinskaill
fleinskailla
fleinskailli, din
fleinskaillåt
fleip'
fleis
fleittj (fLeittj)
fleittjstaur
fleittjåt (fLeittjåt)
flekk
fler' ijnn e
fLi
fLi deig bort frå gåla!
Heimbrygga ord...
full gass!; Gi jernet! Ta i nå! Klampen i bånn! Gi flatt jarn,
no! Foill gass! Klampen i bånn! Fuill pinnje!
flatterende; kledelig, fordelaktig, smigrende
flattskrujern, skrujern - ikke sterneskruejern
flat tallerken/flattalerken; flattællikk
hengebratt berg, bratt fjellside
trampe du gasspeddaln så langt nijænnom matta som det gjekk, lægg'en
fLat.
æ si flattjarn ves æ itj ska ha stjærnjarn
Sjå 'tællik'
eit flaug e ein bratt fjellside der det itj e farbart for vanlige folk. Hain gikk sæ
utover flauge å slo sæ i hjeL!
fløy (av å fly)
flyg, flaug, hi flyddji (flyggi)
fløy på;
æ flaug på'n og ga ein i pæra…
fløy ut
æ kasta'n ut så hain flaug-ut døra
svært brattlendt, med livsfarlige berg, kanskje det samme eit flaje oppfatte av nån (Falatanger?) som ein plass som itj e så bratt som
som Svaberg?
et flaug.
flause, tabbe, tåpelig handling, bommert
æ gjol ein stor flaus da æ sa at …
liten flekk, satt fast/kom seg ikke av flekken
sår på hestefot????
hardt islag i snøen
snau, naken stad (jf. fleinberg, fleinskalla)
løst fjell
måne på hode, uten hår på hodet; flintskalle
fleinskallet (uten hår på hodet), helt skallet
flinjtskaillåt
skjellsord, om ein person uten hår
ingen vijl bli lik dæ, din fleinskailli!
skallete (uten hår på hodet)
hain hi vyrti fleinskaillåt i dæm sist åran
fleipe, tulle, arge, erte, terge, tirre..
ja, vi flƐpe med my når vi e flƐpåt, sei dæm på Verdal'n
ansikt, tryne; fleis'n; æ fekk me ein kjatring, rætt i fleisen! I oveført betydning betyr 'å få sæ ein på fleis'n' å få sæ ein ubehagele
På Verdalsøra sa vi flƐs'n.
overraskels - gjern at nån sei dæ nån sainnheitens ord eiller sei nå orntle
støgt..
gjøre narr; gjørra narr; gjørrå nar
skjellsord om ein person som gjør narr av andre
Fleittjstauran gjær narr , bærre toillje og tøyse.
narraktig (Byneset…)
Ittj vårrå så fLeittjåt da, no e det alvor. Ha dæ heim me fLeittja di!
flikke reparere brukt om å fylle igjen hull …
… på vegen med grus.
flere enn jeg, fra ty. egentlig 'av god art', hyggelig,
«Artekt at dæ æ fler' ijnn e.» (A. Sæteren, Oppdal)
morsom; interessant, rar, snodig; uvanlig; fleir einn æ,
flƐr einn æ
gjøre rent, vaske. Sjå 'fli opp'
- æ flir mæ te jul - om det trøngs eiller itj, sa hain Svart'Hans. I fjøset må ein
fli heile tida.
ha deg bort fra gården
fli deig bort frå gåla! Vi vilj itj ha sånn pakk hen!
Side 117 av 708
hs
v
hs
vku
vku
n
m
s
s
s
naf
n
s
vp
vp
vp
hs
hs
naf
n
s
m
hs
naf
ana
hs
sor
ana
hs
n
m
m
ana
m
hs
sor
hs
m
hs
adj
s
s
adj
adj
adj
s
v
v
s
adj
v
adj
v
v
Heimbrøggi ol'...
fLi fer eiga dør
fli/rydde foran egen dør; gå foran som et godt eksempel;
fLi framfer
rydde foran
fLi meig fate
fLi meig gjenge!
fLi opp tømmer
Send meg fatet (over bordet)
send meg bestikket! (mulig ordet «gjenge» er frå
Telemark?
1. gjøre rent i huset/rydde i huset/vaske
2. Overført betydning = Å kjefte opp, skjenne. (Sjå
'hoinnfLi'
kviste og barke stokkene
fli sæ
vaske seg, ordne seg, stelle seg, komme seg i orden
fLi opp
fLi opp
fLi sæ på håret
stelle, klippe seg på håret, ta permanent, sjå få sæ kløft',
'å få sæ 'kløppt', 'få tå tå nå hår'
fLi te
fli te sæ/fli sæ te
skitne til (klean, heinnern, omgivelsan…)
søle på seg, bli møkkete i klærne, søle til klæra
flijnter
fli'n tu auån
flinad (fLina)
flinterstein
flintjskailla
flir
flir
flir åt nån
flirfuill
flirgut
flindre, kaste en flat stein slik at den spretter bortover
vannet;
flat stein for å kaste flijnter med
kvitte seg med en som er innpåsliten; kvitt-sæ med nån
som e innjpåsliten
kvitte seg med en som er innpåsliten
1. stell, pynting, reinhald. 2. skjenn; juling
flat stein for å kaste flijnter med
flintskallet, person som har mista håret; fleinskailla
flir, smil, grimase, glis
flire, le, smile
snakke om og gjøre narr av noen
prøver å holde latteren tilbake
gutt som står mest og flirer, myser og ler, ein 'fliropp'
flirhoinn
mekkergeit, mekkerkre (skjellsord)
flijnterstein
fli'n tu auom (augan)
Heimbrygga ord...
du må gå framfer som eit godt æksæmpel og fli fer eiga dør før du ber
nabo'n om å fli framfer si!
det e mang som ferlange at nabo'n ska fli framfør døra si, før dæm gjær det
fli framfer si ega! Sjå 'fli fer eiga dør'
fli meig fatet e kanskje eitt uttrøkk fra Lierne?
fli meig gjenge, æ e suilten!
det e oft my å fli opp/rødd opp ætti det har virri fæst
Vi vart oppfliddj/fliddj opp tå lærar'n, men det va oft heilt fertjent...!
dæm sa 'Fli opp tømmer' i Måssvitjen når dæm kvesta og barska
tømmerstokka
ein må no fli sæ ein og annjan gongen og! Så æ vælge å fli mæ i dag nu når
det e laugardag. Men e òg døktig te å fli mæ te ! Aillt te si tid!
Pian fli sæ på hårer, mens gutan kløppe sæ på hau'n. «Mora sa at hu mått fli
sæ på håret når hu skuill te frisørn.» - Og 'fli sæ på håret innjebar som oftest
å ta permaneint.
slutt å fLi te nu da onga, æ hi nættopp fLiddj te hælga!!
ungan fli sæ bærre te, så dæm trøng itj finklean i dag… «Itj steill dæ son at
du fli dæ te!», sa veL følk før i vaLa.
ska vi gå å flijnter stein nedi ælva?
vess vi ska flijnter, må vi fijnn nån ægna flijntersteina først.
nå nei, æ fLidd'n tu auom! Æ fekk 'n bort ifrå augsynet! «Hainn fLidd 'n tu
augsyn'»
nå nei, æ fLidd'n tu auån! Æ fekk 'n bort ifrå synet!
I overført betydning brukes flinad om streng irettesettelse.
vess vi ska flijnter, må vi fijnn nån ægna flijntersteina først.
sjå flintjskailla uinner æksæmpel
tørsk tå det fliret, din flirkaill
Æ ska gi dæ nå å å flir tå, æ!
slut å flir åt mæ son, æ trur itj på dæ læl.
æ blir så flirfuill at æ knapt greie og hoild mæ…
ein gut det itj e så my med, litte fer liten te å bli kaillt ein 'flirkaill'
noen som hekkra og flira kanskje litt ukontrollert
Side 118 av 708
hs
v
hs
v
hs
s
vku
m
v
AY
v
hs
v
ay
v
hs
v
hs
v
hs
v
hs
v
hs
v
naf
m
hs
hs
hs
v
v
m
m
v
s
s
adj
v
v
adj
s
hs
ana
n
sor
m
s
sor
m
s
Heimbrøggi ol'...
flirkaill
fliropp
fliroppen
flirsprængt
flirtryne
flis (fli:s)
flisfoillj
flisgut (flisgutt)
flister
flisterhan (flisterhani)
flisterhøn'
flistrin (flistråt)
flistring
floggo
fLoing
fLoing i veint
fLok
flok/floke/floki
floka i håre
floks -flokse
flokt -flokte
flokåt
flomåL
flu
fluggu
Heimbrygga ord...
håntre, flirkaill
en som ler til alt
latteren
latterfull
grimase, stygt grin
tynn, spinkel dame, det motsatte av ei ferm, frodig dame,
sjå 'spros'
flirfuill (Namsskogan)
lærling, læresvein og haindtlangar. En slags læregutt fer
framtidige ingeniører; vainn, kloakk, vei, jernbanen…
koffer ler, din flirkaill?
du e bærre ein fliropp, flire te ailt!
fnise, knise, av flistre; blåse sterkt, kvine, suse. På
trøndersk mer: fnise, flire, knise…
fnisete unggutt, sjå 'flisterhøn'
når du flistre i Trøndelag, da e du 'flistråt - eiller fnisåt, fliråt, og knisåt - og
ungdommele glad!
æ trur itj det e lik mang flisterhana som det e flisterhøna! Men det e nu
mainnfølkas meining, det da!
Ei flisterhøn e bra aktiv i 15-16 års-ailder'n! Og bli'a gammel nok, så sett a
veL fortsatt og mimre og knise litte grainne!
fliråt, fjortisa e flistrin.
æ trur det bli nå flistring i kveild ja, nu når vi ska ha 40-årsjubileum!
floggo, som dæm sei i namsskogan og i iner-namdalen.
«Det kom ein rættele fLoing, ja hainnj bar ned nå så besætt. Ein ælgjæger
fortæLt at ein gång så rægna det bærre så det skørd gjænnom børsløpet.»
(O. Røstum)
i går styrtrægna det, og hain tykje og heile familjen hains slo-sæ laus og ga
ås ei floing vi seint glømme!
vi må slå floken ferr å hoill på varmen. Mang sei også 'armfloka eiller
'armfloke'…
fnisete jente, av flistre; blåse sterkt, kvine, suse, helst
flire, fnise, knise. Sjå også å 'blister'
flirfull
fnising, knising, sjå flister , sjå 'det va nå te flising!'
flue
kraftig regnskur, gjerne med vind. noen ganger torden:
Regnskur ætter tolver. Ættermiddagsbyge på
meteorologspråk.
rægnskur etter tordenvær; ei kraftig regnskur, gjerne
med kraftige vindkast på gang, i vente
slå armene i kryss mot motsatt skulder - for å holde
varmen; OL-floka e kjeint frå Lillehammer
sammenviklet tråd ol.
floker i håret, sammenfløkt hår
vimse - vimse rundt omkring.
er i samme høyde med, på samme nivå; flukte
innfløkt sak, problematisk, vanskelig (å løs opp), vasete;
vasåt, sammenfijltra, sammenfloka
det såmmå som nivået som ælva går, dit floa går
flue
flue
du verske så flirsprængt i dag, ka e det du har gjort?
slut å sætt opp eit slikt flirtryne te følk
Det e bær å ha ei litte spros dame einn ei tyinn lita flis som bli bort meillom
heinner'n på dæ - uansjett kor lita og snærten hu e!
I Namsskogan sei dæm flissfoill der ainner trøndera sei flirfuill
Ingeniøren kjikka i nivelleringskikkerten mens flisguten hoildt måle-staven;
nivelleringsstaven. Sjå meir uinner æksæmpel
Flokan i håre når du sti opp om mårrån: flokan i håret kain kommå tå at
tussan ha flætta håre dett om natta.
sor m
s
sor m adj
hs mbf s
hs
adj
ana n
s
sor
f
hs
sor
s
adj
m
hs
s
s
sor
m
s
sor
f
adj
hs
hs
ins
f
v
s
s
naf
m
v
naf
m
s
hs
m
s
m
s
hs
adj
v
v
håret dett e så flokåt/det e flokåt å løs opp floka. De va ein flokåt situasjon
og my å nøst opp i. Garnet va flokåt.
det e bærre å sjå på fargan i ælvkaintan fer å sjå kor flomålet går
Side 119 av 708
hs
naf
ins
ins
adj
n
f
f
s
s
s
Heimbrøggi ol'...
fluggu
flukt - flukte
flyg
flue (insekt)
er i samme høyde med, på samme nivå, i vater; ligge i
vater, stå i lodd
ugreitt, stridt hår,sjå 'striTT'
1. kvistrik grantre; bustgråon/bustgrån/bustgran
2. ukammet dame, (også mannfolk), overført:
flurete hårlugg; uryddig, strittj hår
ukammet hår, flurete/ustelt på håret
bustete på håret, ukammet, ustelt på håret: Æ vart så
fLuråt på håret, så æ tru æ må kjemm-mæ litte!
uryddig, stritt hår, hårdusk, hårlugg, pannelugg
rikelig (det er rikelig med - ), rikelig
flyfille, ei som flyr etter karer og som bli sjett på som lett
på trå'n, sjå 'åfløy'
fly, flyr, fløy, har fløyet (flyg, flaug, hi flyggji.)
flyg på by'n
Fly på by'n, rangle, feste, ture
flyjnder
fLyt på
flyndre, kaste flate steina så de sprætt
flyte på; få fortjeneste av noe du kan, har gjort før;
svømme, sykle (ting som sitter hele livet ut)
1. vise tenner; vise, blotte heile tanngaLen
2. komme med eit falskt utidig flir
flekke av, slite av;
fleksibel, (fra lat. av flektere) bøyelig, smidig, elastisk,
tøyelig
traug, kar for å oppbevare flesk i også 'flæskbom'.
flur
flurteill
flurteill
flurteinn
fluråt
fluråt på håret
flusk
flusst
fLyfillj, flyfijll (flyfiLL)
flækk teinner
flækk teinner
flækk tå
flæksibel
flæskbaun
Flæskbom
(flæskbomm)
flæsksvól
flæt
flætt
flætt tå
fløan sjø
fLøit
Heimbrygga ord...
traug, kar for å oppbevare flesk i. Også ' flæskbaun'. Sjå
'brødbom', 'julbom' og 'saltjbom'
fleskesvord
fløte (Frosta)
flette, tvinne, slynge sammen noe bøyelig til et mønster
(håret, kranser, korger)
flå, vrenge av,
voksende sjø; det flør
fløte tømmer
det e ei fluggu i maten min!
mønan på husan våres flukte heilt lekkt. Væggen bør heilst stå i flukt (i lodd)
med gruinnmura.
håret e i flur, stridtj og ukamma
det e mang flurteilla i skogen. Sjå 'teill'
ei flurteill tå eit kvijnnfølk!
ukamma, uflidd på håret, det motsatte tå nykamma
hu e bestaindig fluråt på håret (på hauve'), ei rættele flurteill!
e du buståt, ugreidd, ukamma, ukjæmma, usteilt på håre', da e du 'fluråt på
håre'.
kløpp flusken din!
det va flusst opp med mat.
flyfijlla flyr ætti karan og e ganske mainnfølkgælin. Træffe du på såndre rypa
e det oft eit 'sekkerstekk'. Sjå meir uinner æksæmpel
itj flyg opp som ein storføggel, og dætt ne som ein sjuttutrast! Sjå 'opp som
ei løv…'
Slut å flyg på by'n og bråk som ei kjæftåt brølap', fårrå heiller heim te kona
og lesst dæ in som ei stijlle mus!
… mang ganga bortover vainnflata.
Æ har erfart at vi flyt på flæsket i det laindet som flyt over tå melk og
honning! Eillers kain æ flyt sosialt på følk som e flinkar einn mæ.
Når du flække teinner, e det bæst å pass sæ! Sjå, 'flåkkå tå'
Slutt å flækk teinner, din kvølp!
skjorta mi flækka tå (mesta fargen)
E du flæksibel som eit spætt, e du ganske stiv tå dæ og bøye itj-dæ fer ka
som heilst!
det finnjes også brødbomma, julbomma og sailtbomma/saltjbomma
flæskbomman va vanle på gåLan før. Vi ha ei stor ei i buret. Sætt i hop tå
trestava.
det e godt med flæsksvól.
Frostingan sei 'flæt' om fløte og mang ainner sei 'flø:t'
hu har langt hår som hu hi binnji opp te ei tussflætt
flætt tå dæ klean og gå å lægg då!
dete fløan sjø og væksan måne (vaksan må'n)
sjå 'fløyt tømmer'
Side 120 av 708
ins
f
ay
ana
sor
tpl
ana
hs
v
v
m
f
f
hs
s
s
adj
adj
adj
adj
ana
m
adj
s
sor
f
s
v
hs
v
hs
v
hs
v
hs
hs
hs
v
v
v
hs
adj
vku
m
s
vku
m
s
mfd
mfd
m
m
s
hs
v
naf
ay
v
adj
s
Heimbrøggi ol'...
fløit(i)
fløki (fLøki)
flømm over
flørræ!
fløss
fløssbærg
fløsstre
fløt
fLøt
fLøt
fLøt (flø:t)
fLøt tå sæ
fLøter
fløtfaL
fløtklokk'
fLøtpotet
fLøtreis
fLøtt
fLøtt dæ!
fløtting
fLøyelsboks
fLøyelssko
fLøyk
fLøykes
fLøyt tømmer
fLøyt tå
fLå
fLåberg
Heimbrygga ord...
fløte, kaffefløte
innfløkt, (av norr. flǿkja 'gjøre floket'; fløkt) innviklet,
vanskelig, komplisert system, problem
renne over, flyte over
flytt deg! Fløtt dæ! Fol dæ vækk! Hut dæ vækk! Pell dæ
vækk!..
flass i håret
løst fjell
løst trevirke
1. fløte, fløte (tømmer)
2. fløte, gå for fort (om tida): Sjå 'saktne' længer ned og
'fLøt' uinner æks. (og 'det fLøta mæ my')
tidlig, fløt, tidlig ute, forut for (sjå 'vårrå fløt tå sæ')
fløte, melkfLøt, kaffefLøt, kræmfLøt
være tidlig ute mentalt, tidlig utviklet, før sin alder, snåp
tå sæ, (Det motsatte tå å vårrå fløt e' å vårrå sein tå sæ',
som e minnjer brukt, da det e litte negativt lada), sjå
'vårrå fløt tå sæ'
fortere, raskere, fløtere; flinkere
abortert. Sjå 'selbureis' og 'snåpfal'
klokke som går for fort
tidligpotet (Frosta og sikkert mange andre steder)
uønsket abort, ufullbyrdet svangerskap
flytte
flytt dæ;
flytting, 'sjauing' og 'æmpelering', 'dragsering'
fløyelsbukse
fløyelssko
floke, trådvase
tråd som rotes til
fløyte tømmer, føre tømmer nedover elvevassdrag,
tømmerfløting.
skumme av fløten i melk, eller i forbindelse med …
ta av skinnet . ta et uvanlig høyt beløp;
slett, flatt berg som det ikke er jord på.
bruke du fløyti i kaffen?
Når du har min og din og våre unga, kainn familjeforholdan bli fløki. Når ting
e fløki, kain det også vårrå infløkt, ugreit og flokåt.
det flømm over tå papir på skriveboLet te'n
På Nordlandet i Kristiansund sei dæm ¨flærræ' når dæm meine at nån
børfløtt sæ uinna. Sjå 'kom dæ uinna!'
mfd
dæm fløta tømmer i mang ælvi før ti'a
klokka mi fløte 1 mijnutt i timen, ainner klokka sakke/sænke sæ og dæ
flæstan går rætt! Men mi klokk e nu snart 1 tim fer fløt!
klåkka mi e ferr fløt/snåp. Hain e tile/fløt/ferrut ferr ailldern
i Verdal'n sei vi 'fLøt' om fløte
Når ein e fLøt tå sæ, så har ein lett ferr å ta te sæ lærdom, og e ferrut ferr
aildern/tilear ut me å ler einn normal'n tesei; hain/hu e tile tå sæ! Hu gjekk
da hu va ått måna, hu! Hain va sa fLøt at 'n vaska bleian sin sjøl!
Det e fløter å gå tværrs igjænnom skogen. Det går fløter med fly einn med
tog. Også smart å vårrå sammens med nån som e fløter einn sæ sjøl.
hu tok ei fLøtreis, ei Sebureis, ja hu hadd ei fløtfaL.
fløtklokkan går fer fort
det e godt med sillj og fLøtpotet
det vart dessværre bærre ei fLøtreis, det!
æ fløtte te røra, ferr der kjæinne ei frå før 'a.
fløtt dæ, du står i veien ferr sola, herr, konge!
det bli fløtting te hælga. Ska bli bra my nyhus!
fløyelsboksan va stærskar før i tida.
før i vala fløyta dæm tømmer på ælvevassdragan, før bil og jernbane
overtok. Sjå 'tømmervas'/tømmervåL'
… kjøttkoking hvor skummet fjernes.
ågerreintepolitikken te utlånshaian e jævle: banken flådd mæ!
Side 121 av 708
m
v
hs
adj
hs
v
hs
v
ay
v
v
tpe
adv
hs
mfd
adj
adj
m
hs
adj
hs
adv
hs
vku
mfd
hs
hs
hs
ay
kp
kp
n
f
f
f
hs
s
s
s
s
v
v
v
s
s
s
v
ay
v
ay
ay
naf
v
s
s
f
m
m
n
Heimbrøggi ol'...
flågvætt
fLåkjæft
fLåkjæfta
flåkkå
flåkkå tå
flås
flåssåboks (flossboks)
fLåsåt
fLåt
fLåttå
fLåtællik
fnatt
flogvit,flogvett, store åndsevner, intelligens, geni.
Flågvætt må brukas rætt!
flåkjeft, storkjeftet, litt uvøren person
storkjeftet
ord med 'flåkkå' viser til steder der det har foregått
tjærebrenning på myr; Flåkkåsdalen i Sul, Flåkkåmyra
Mot tanklaust og ungdommele uvætt har vi bondevætt, fjellvætt, følkvætt,
matvætt, næringsvætt, sjøvætt, trafikkvætt. Og sekkert my ainna vættug
fernuft.
flåkjæften sei oft ting før hain har tænkt sæ om. Sjå 'gauder'
Hu e bestaindig litte flåkjæfta!
Verdal historielags Årbok fer 2014, artikkelen «Flåkkåsdalen Tjurrubreinning
på myr» s. 131 ferklare meir om fenomenet, Sjå 'flåkkå' u. æks.
flekke av, (jamning av flekke ), flå tå, riv tå, skal tå,
Når ein flåkkå tå nå, så flække tå nå, riv tå nåavdækk'n eit lag tå eit eiller
avdækk lag tå nå'... Å flåkkå tå flak av jord over grunt fjell. ainna… sjå 'flækk teinner'
n
s
sor
m
adj
ay
m
s
ay
v
flåsete person, som flåser, som snakker tull
flossa underbukse, glatt utvendig og mjuk og god
innvendig, laga tå stoffet 'floss' - (tøy med) lodden, ujevn
overflate). (eng. floss silk, trolig fra fr. floche 'opptrevlet
tøy, ulldott', i slekt med ' flosshatt.
flåsete person, som flåser, som snakker tull
flåte
flåte,helst laget av sammenbundne tømmerstokker.
kontiki va nok betydele mijnner einn USAs flåte. fiskerf-,
handelsf-, tankf- , riggf- / krigsf- …
ei flåse, (jamfør norr. flása 'flåset , ei gappi…
Flossåboksan va ei lodden (oft rosa eiller kvit) dameuinnerbuks som gjekk
ned te knea. Mang eilder dama kjøft'sæ sånndre buksa før i tida. I dag selges
nå som kailles 'Molo Sara pink floss bukse'
sor
f
s
kp
f
s
E du flåsåt e du også fleipåt, flåkjæfta og litte uvølin i kjæften.
Sjå 'flåttå'
i utvida betydning e «flåte» ein samling av fly og bila ol. Spantax hadd ein
heil flåttå tå utrangert meillomdistansefly.
hs
trm
m
adj
s
trm
m
s
flat tallerken, flattallerken
Blir ofte brukt når en ikke utholder en situasjon, f.eks.
kløe, eller en alvorlig irritasjon i en eller annen form. Sjå
'nella', nellå'
Sjå 'tællikk'
Kjent gjennom Øystein Sundes LP 1001 Fnatt. Æ får spader! Og æ får fnatt! I
Danmark e vesst 'fnatt' det såmmå som skabb i uinnerlivet. Sjå 'fnuttu'. Æ
får fnatt: Æ bli heilt tuillerusk, æ bli sprø! Æ bli heilt oppgjitt! Æ bli så
frustrert at æ bli gal!
æ fær fnuttu når e høre sånt tuill!
vku
m
s
hs
m
s
hs
m
s
v
vku
n
s
fnuttu
fnøs
foddrial (fottrial)
jamning av 'fnatt'
kvinne som blir fort sint; (ei fnøs)
futteral, hylster, etui, hus, brillehus. Das Futteral - på tysk Kor e foddrialet te brilljan min! Nån sei også 'futterial' eiller 'Fudduralet '
foill heindern
folde hendene
Heimbrygga ord...
hs
du må foill heindern/fåill heindern når du ber!
Side 122 av 708
hs
Heimbrøggi ol'...
foill spik! (fuill spik!)
foill spiker! (fuill
spiker!)
med all kraft! klampen i bånn! trøkk til! full gass! Ta i nu!
opp med tempo! Opp med lyden (på musikk-anlegget!
Fuill peising Fuill spiker, nu! (kjæm nok tå 'speaker' eng.
for 'taler')
foillhave ???
foilljgæli
fullbåret
helt galt, helt feil; fuillgæLi)
foillpakka
foillstuva
foilmån
foinn
foinni
fokt strupen
foL (foLing)
foL dæ heim!
foL dæ i vein !
foL dæ opp!
foL dæ tå vein!
foL dæ uinna!
foL dæ ut!
foL dåkk uinna
foL i dæ
foL i sæ
fól te hus
smekkfullt, helt fullt; overfyillt
fyllt opp, nok
fullmåne
snøskavel
funnet
fukte strupen; ta ein liten ein; ta ein tår fer tørsten
en mengde (ikke eksakt), fang med ved, høy...
kom deg hjem, ha deg hjem, skynd deg… sjå 'kårrå'
kom deg i vegen, skynd deg…
meget bestemt ordre om å stå opp
kom deg av veien, gi plass!
kom deg bort, skynd deg unna
kom deg ut, se til å komme deg ut!
kom dåkk bort
Få i deg, ta til deg
spise, drikke fort og stygt
bringe til hus
fóla oss
fole
fole bra!
foLing
foLå
fommel
fommel
fong (snøfong)
sprang så fort vi kunne; skyndet oss
meget, veldig, forsterkningsord
veldig bra (kanskje mest fra Nord-Møre!)
forsyning av noe, ein ny foling ved… ei bøl med ved
dårlig føre; snøslaps
lete, famle etter
rot, sommel, seindrektighet
snøskavel, hardpakka snø; snøfænger, fænger
for over eijnn
for over ende, velta, ramla
Heimbrygga ord...
Med aill kraft! klampen i bånn! trøkk te! fuill gass! kjør på! skru opp! speed
opp! opp med farta, opp med tæmpo! fuill peising! Skoffel på! foill spik, no!
Ta i! Når Petter Northug trøkke te og gjir fuill spik i inspurten, må speaker'n
ha fuillt trøkk på høyttaleranlægget fer å sjans te å overdøv jubelbrølan
blaindt følket! Sjå 'du må skoffel på!'
det e nu foillgæli òg at det e så lite følk ut i sentrum ætte buttikkan hi
stængt!
lokalet va foillpakka. Ryggsækken va fuillpakka, itj plass te nå meir.
bil'n vart foillstuva - med kjærring, unga, stola …
Sjå uinner æksæmpel
det va mang som fokta strupen på fæstan på bøgda.
ein fol med ved ([det du fekk med i heinnern] vatn [i bøtta])
sjå te å fol dæ heim å eta kaillgraut.
fól de i vei ætti ei fol med ved! 'Fol dæ uinna'
fól dæ opp, du må på skolen!
fól dæ tå vein, din haittkaill! æ har det traavelt!
fól dæ uinna, du … 'fol dæ i vein', sjå tå å fol dæ uinna!
sjå te å fol dæ ut å arbe, din latsækk!
fól dåkk uinna, dåkk står i vei'n ferr sola.
foL i dæ maten, før deinn bli kaill!
«Æ drekk og et ailt - særle det æitj like.»
når vi fóle nå te hus e det itj bærre nån folinga vi snakke om. Næ da snakke
vi oft om store, fuille lass!
vi fola ås ut så fort vi kujinn
Det e fole my folk hen i dag. Sjå 'ferstærkningsord'
På Nordmøre sei dæm at teng e fole bra, da e det bra, da!
kain du gå i skjulet og heint ei foling med ved! Sjå 'søying'
det e sånt trasi føre i dag; det e folå i dag!
Slut å fommel med denne, vi har itj tid te sånn seindræktigheit!
Det e bærre fommel, sommel, rot og seindræktigheit mde dæ!
Vi kain ha snøfænger langs veian som e mang meter høg. I fjellet har vi oft
farle hængfænger.
æ veilta på sykkel'n,og 'eijnn-støyft' fleir gong då æ sykla frå puben
Side 123 av 708
hs
int
hs
adj
hs
adj
s
s
s
v
v
v
v
v
v
v
v
v
v
v
naf
naf
hs
mvl
hs
hs
hs
hs
hs
hs
hs
hs
m
f
f
hs
vp
hs
hs
hs
hs
naf
hs
hs
v
adj
adj
s
s
v
adj
naf
hs
m
n
f
s
vp
Heimbrøggi ol'...
forbreie i slåttonna)
fordærvele
fore krøtter
forfårrås
forfårrås
formele som
formån/fårmån
forrset ()
forskjærar
forskjærar
snø i mai, gir god avling i slåttonna
veldig; ferdærva my
mate kyr
ta skade
ta skade
nesten som
provosere
forsete
1. brødkniv/kokkekniv; forskjærskniv
2. 'oppskjærer', en slags munnskjenk
forsoft
morgenbeite, 'forøkt'. Ellers har vi Morgon-, Middags-,
Nons- og Kvelds-øykt.
fort
fort gjort
fort vækk!
fortekråa (fortkråa)
fortin
fortkåvvå
fossiljæger
fotabla´
fotablad
fotafaLa
fotbaillkommentara
fotbaillsko
fotbaillspællera:
fotbaillstængern
fotbaillstængra
fotbaillstøvla
fotbleim
Heimbrygga ord...
lb
hs
lb
hs
m
s
adj
v
v
s
æ har nye forrseta i bilen.
forskjærar; ein person som skar opp maten ved bolet, særle ved hoffet,
Ivar Aasen, 1873: «I Indherred (Snaasen og fl.) deles en Sommerdag, med
Hensyn til Køernes Græsning, i to “Ofter”, nemlig Forsoft (= Morgonbeite)
og Kveldsoft (=Kveldsbeite)..»
furte, surmule, sutre, bli fornærmet, Sjå 'furtin' 'fortekråa' når du furte, stekk du dæ oft vækk, Artig at 'fort' på tysk også kain bety
og furterommet'
'vækk' og 'bort'…
skje, hende fort: det va gjort
fort vekk, rett som det er; ofte
det kain fort vækk heinn! Itj umule det!
hjørnet, kråa du stiller deg i når du furter: furtekråa
nånbli sætt i skamkroken, ainner stillje sæ sjøl i fortekråa når dæm
furtete, furten, grinete, sur; furtåt (sjå fortkråa)
når du e furtin kain det vårrå greitt å gjøm sæ bort på furterummet
(forterommet). Artig at 'fort' på tysk også kain bety 'vækk' og 'bort'…
jage bort; jåggå-bort med arman
paleontelog
overført: slektsforsker
fotblad
fotblad
spor, faler etter noe, fotfarer
du kain sjå fotafaLa ætti i dæm i snøa, sjå 'faL' og faLa'
fotballkommentarer; mye rart og sprøtt ein hi hørdd på
Kjøp dæ brillja, dett naut! Pol'n in! Kvesst'n ned! Kom med ein langpolar nu!
ein fotbaillkamp: Du spælle som ei ku! Dommarn e eit
Ta'n med ei sidetakling! Sjå fleir kommentara uinner æksæmpel
sauhau! Kjærringfotbaill!
fotballsko, med knotter eller skrupigger
fotbaillsko e oft med fastknotta eiller skrupigga; 'skrupiggsko'
div: fotbailluttrøkk:
æ har virri målmainn og keeper, bækk (back), spiss, senterhalf, løpar, indre
vænstre, libero, indre høyre, ytre vænstre, ytre høyre og senterløpar og
reservebænkslitar…
fotballstengene
hain sto som ein mur meillom fotbaillstængern.
fotballstengene
hain sto som ein mur meillom fotbaillstængran.
fotballstøvler
først fortbaillstøvlan e hadd va med fastpigga uinner
fotblemme
æ fekk nån saftiga fotbleima da æ gjekk sagamarsjen førri hælga!
Side 124 av 708
møi
vku
npl
m
s
sor
m
s
ay
f
s
hs
v
hs
abb
adv
adv
s
fbf
hs
adj
ana
hs
n
n
s
s
s
si
m
s
kp
m
s
si
mpl
s
si
si
kp
hs
fpl
fpl
m
f
s
s
s
s
Heimbrøggi ol'...
fotbokt
fotbunad
fote sæ (å fot sæ)
foteinne (foteinnen)
foteinnin
fotfala
fotføLLi
fothus
fothyre
fotlaus
fotofekling
brett på dyna (viktig før i tida da det ofte var dårlig
isolerte soverom der da kunne bli veldig kaldt!)
sko, støvler, skotøy, osv.
fote seg, finne fotfeste, greie å stå
fotenden (av en seng)
fotenden (av en seng)
spor, faler etter noe, fotefarer
fotfølge, gå rett bak, gå rett bak i helene, gå 'hakk i heL'.
På fotballspråket: Frimerke (sætt, vårrå frimærske på nån)
brett på dyna (viktig før i tida da det ofte var dårlig
isolerte soverom der da kunne bli veldig kaldt!) Sjå
'fotbokt' (fotbukta)
fotklær; sko, støvler…
ustø, ustødig gange, oft pga at ein e overstadig berusa,
stupfoill, stupfuill; så vidjt at'n fota sæ
digitalt billedmanipulering ved hjelp av et elektronisk
bildebehandlingsprogam: fotofikling, photofekling,
fototukling, billedretusjering, fotomanipulasjon
fotografihelsikesappar fotografiapperatet
atet
fotombyttj
fotskifte
fotskammel
fotstø
fotsveitt' (fotsveitti)
fot-sæ
fra sæ (frå sæ)
frak
Heimbrygga ord...
fotbokt på dyna e ein ijnnbrætt i foteinnen tå dyna - ferr at fotan sku hoill
sæ varm
fin fotbuna du har! Sjå 'gå over aill støvvelskaft' uinner æksæmpel.
Det va bærre så vitt at'n fota sæ. Sjå 'fotlaus'
tæppet ligg nedi foteinnjen. Kain di brei over mæ?
tæppet ligg nedi foteinnin. kain du brei over mæ?
du kain sjå fotafaLa ætti i dæm i snøa, sjå 'faL' og faLa'
«Slut å fotføLLi mæ son, du går mæ på nærvan!» Det e my likar både å å 'ta
føLLi' eiller å 'slå følli' einn å vårrå inpåslitan og fotføLLi nån… Sjå 'sætt
frimærsk på'
vi bretta foteinnen tå feill'n/dyna poinni fotan så det vart eit fothus/fotbokt.
Før i ti’n la dæm ongan i foteindin, som varma godt – heile natta. Så det e
greit med ei lang dyn. I dag bruke dæm kanskje varmflaska? Har du dårle
råa, kain du bruk ein varm murstein....
No ska æ få mæ fothyret først
Hain va fuill og fotlaus, næ, hain fota sæ itj. Sjå 'fote sæ' og 'snopplin'
møi
f
s
kp
hs
møi
møi
hs
m
s
v
s
s
s
hs
Side 125 av 708
v
møi
n
s
kp
n
adj
hs
Adobe Photoshop e nok det bæste (og dyreste billedbehaindlingsprogrammet) ein kainn benyitt når ein driv fotofekling; photoshop-fekling. I
Sovjet retusjert dæm følk frå offisielle bilda ætti at dæm va hænrætta. Nu hi ay
det vyrti ein kunstform og i dag kain du vel sei at eit bilde kain lyg meir einn
tusen ord!
«Ha æ hatt med mæ d fotografihelsikesapparatet, så skull æ ha
tuo
fotografanmæfert dæ!» (E. M. Holler)
vess ein bli blaut på fotan når ein e oppi fjellet e det greit å ha mæ sæ
naf
fotombyttjj
nån sei 'fotskammil' óg., men det e fortsatt ein krakk/knakk
møi
fotstøet påtraktor'n e ailt fer høgt fer mæ.
trm
«Det lokte fotsveitt' tå fotan din. Gå å vask dæ!»
hs
krakk, knakk; stol uten ryggstøtte, sjå 'fjøskrakk'
stigetrinn på traktor, bil …
fotsvette, vond fotlukt, fotsvettelukt, sjå 'tåfis'
få fotfeste
fra seg, veldig opprørt, ute av seg, fortvila; ferstyrra; Va så Da æ sa at det slut, vart'a uløkkele og fertvila. Da æ sa at e egentle va gift,
oppide at hain gjekk mæsta frå konseptan.......
vart'a utavsæ, ja heilt fra sæ! Da æ sa at æ egentle va homo og neger, da
vart'a så desperat og oppide at'a slo!
bra, sjå 'hain e itj rar' (Frak -frakar - frakast = god - bedre - det e nån som e frakar einn ainneran, og så e det nån som tru dæm e det.
best)
Vanlear kanskje å sei: «Æ e itj så frak» eiller «Hain e itj så frak.»
m
m
n
adj
v
nb
s
s
m
f
f
s
s
v
hs
adj
hs
adj
Heimbrøggi ol'...
framatme
framattme
frambrøsta
framfal
framfer
framfus
framfødd
framkjyting
framluitt
framlængs
framma
frammant
frammetme
frammi
frammidi
frammigjænnom
frammoinnj
frammonnj
frammunn
frammunn-kar
framtauman
framtong
framtøk
framvækstring
frannjsos
frau
frau' (å fraue)
fraugaffel
Heimbrygga ord...
langs
lengst frammed;
stor, omfangsrik, helst dame med store pupper, men
kanskje litt negativt lada, sjå 'færm' og 'karravolin'
fremferd, oppførsel, arbeidslyst
foran
norr framfúss. ivrig, djerv, pågående, kanskje litt
dumdristig, hissig, vill, vilter og nesevis?
en som har sikret seg økonomisk ???
unggut, framvekstring; framkyting
litte lut, framoverbøgd, sammenkrøka
fremmover
på fremsiden;æ tok på gensern på framma…
forfra
langs med
fremme i (frammi båten…)
fremme i, går på
fremover
fremmen; besøk (Hegra, Byneset…)
fremmed
fremmed, gjest
fremmedkar, mannlig gjest
framtømmene
tyngste delen er foran, heller framover
være flink, til å skjønne ny ting, sjå 'dritsmart'
ungdom, dem som vokser
fransos, kjønnsykdom, den «franske syke», syfilis, som
man trodde stammet fra Frankrike.
(norr frauð) gjødsel, møkk, naturgjødsel, kuskjit eiller skjit
frå følk og fe
lureprompe ,fise, fjerte, lurefise, fise i skjul
møkkagreip, gjødselgrep. Sjå 'dyjnngaffel'
framattme vainnet
Sei du at eit kvinnjfølk e frambrøsta, e det itj så postivt. Da meine du nok at
hu e litte frampå, stekk sæ fram og e litte sjølskrytåt.
adv
adj
hs
prep
adj
Hain e bestaindig litte framfus, frampå, ivrig. Den positive betydninga tå
ordet vil vel vårrå å gjørrå sæ bemerka, stå for nåkkå, og å vårrå nåkkå. (i
forhold t dæm som itj e framfus - men heiller litte beskjeden tå sæ.) Sjå 'æ
vårrå framfus'
Sjå ' hælvkjyting' og 'kjyting'
hain går aillt litt framluitt, og krokåt i ryggja
hs
adj
sor
hs
s
s
adv
m
Æ ror frammetme lannj. Skå 'nætt attme'
De e ittj så oft det kjæm frammoinnj længer. Innjo længer imilljom at det
kjæm storframmoinnj. Storframmoinnj e følk tå høger byrd, kjendisa - og
langtveisfarende som bli læng - oft ailtfer lææng!
prep
sor
m
kolles frammunkar e det da?
framtauman e vel te hæst det?
sor m
trm mpl
hain har godt framtøk, e litte fer sæ, sjå 'tøk'
hs
Frannjsos, gonoré og ainna drit ein kain dråggå på sæ e itj det du skryte
mæst tå. Itj så spesielt trøndersk heiller, vilj æ mein.
Dæm drit ut sæ sjøl og fraue fælt på 1. mai, bønder'n! Sjå meir uinner
æksæmpel
ja, ja, det e du som sett hen og fraue.
fraugaffel'n har oftest fæm eiller 6 tijnna
Side 126 av 708
hs
s
s
adj
v
m
lb
hs
vku
s
s
v
m
s
s
Heimbrøggi ol'...
frauhau
frauhus
frauhæsj
fraukastar
fraukastar
fraulass
fraulokt
frauluk
frauport
fraureinn
frauskoffel
frauvér
fredlaus
skjellsord
Vess du sei «det lokte fjøs tå dæ, dett frauhau!», e du'tj ut ætti å skaff dæ
nye vænna!
gjødselkjeller, også brukt om do/dass/toalett/WC (for der æ fainnt det i litjlhuset/frauhuset/fraukjeillar'n. Sjå 'frauhus' uinner
er det du selv som sprer frau; møkk)
æksæmpel
person som lukter frau/fjøs
det lokte fjøs tå dæ,din frauhæsj!
gjødselspreder
bønder'n bruke fraukastaran på 1. mai, og dæm!
skjellsord, om ein som sprer løgn og ainna møkk
ka står du hen å lyg ferr, din fraukastar!
lass med frau, gjødsel
hain må lægg sæ tile, dein som god bonde ska bli, sa guten, da hain låg oppi
fraulassi!
fraulukt; av (norr. frauð) møkk, naturgjødsel. Fraulokta nu Frau lokte bra, men e bondens guill. Pæng lokte ingen ting, men det stinke
te dags riv meir i nassin enn deinn i gammeldåggån.
oft tå dæm som har dæm!
frauluke, fraulem, frauglugge, Frauluka i kufjøse va nerri
reinna, dein i stailln va langt oppå væggen.
gjødselkjellerport, også 'frauluk'
gjødselsrenne, møkkarenne, skitrenne
skyffel til å måke møkk med
jamt godt med fukt, slik at gjødsla trekker ned i gressrota
person som er satt utenfor (retts)samfunnet og mistet
rettsbeskyttelsen/person uten indre fred; uten rast og ro
fregna
freinn
fregner; frægna
før enn, sjå 'feinn'
fresk
fresk
fresk og faLi
fresk opp karsken
1. frisk
2. frisk, sterk, småsur (brukt om smak)
frisk, i form og godt bevegelig
friske opp' karsken: ha i mere sprit i karsken; Du må
kvæss`n litte vess`n e i lænnast laje
fristende (pres. part.)
fri av seg, løssluppen, frigjort, beintfram, ubunden
frestanes
fri tå sæ
friardrops
Heimbrygga ord...
Fer eit dritarbe å måkkå fra deinn luka når de gjekk fuillt i frauluka, sjå
'frauport' og 'frauluk' uinner æksæmpel
vi må byttj frauport, den lek.
ein kain også sei møkkreinn og møkkerreinn,'sjå 'sjøskøyra'
ein kain bruk frauskoffel'n te my rart.
i dag e det godt frauvér, sa bonin. At det lukte litte gjær itj mæ nå. hain om
det!
Kain va Adam og Evas eildste sønn. Ætti at Kain dræpt broren sin (Abel)
sor
n
s
lb
n
s
sor
vku
sor
m
m
m
s
s
s
lb
n
s
lb
f
s
lb
f
s
lb
lb
vku
lb
m
f
m
n
s
s
s
s
vart’n dømt fredlaus og vart flyktning. Meir står i 1. Mosebok kap. 4…
m
ana
fbf
s
i Måssvitjen vart sagt «freinn», som va sammentrækneng tå «før einn»
hs
æ føle mæ bra fresk og faLi igjæ. Godt å vårrå i god form igjæn!
Vess du synes karsken e litte svak, kain du fresk opp'n/kvæss'n/spiss'n opp
litte grainn!
Det hadd virri frestanes med ein sydentur nu
Hu va fri tå sæ, utadveindt med lite hæmninga, ja rætt og slætt lettliva og
glad.
drops som 'utpåkarra' hadde med seg, sjå 'utpåkar' uinner friardropsa va vess dropsa utpåkaran hadd med sæ da dæm va på
æksæmpel
friarføtter: gjekk oppå loftet te ugifte kvinnjfølk ætte dæm ha lagt sæ
Side 127 av 708
hs
adj
hs
v
hs
adj
hs
adj
Heimbrøggi ol'...
frimærsk
fripåsti ( fri på sti)
frisparsk
fritte ut
frimerke, porto, frankeringingsbevis. Eg. 'merke som gjør
postsendingen fri')
Ei frimærsk e eit mærske med ein viss verdi te å klister-på på postseindinga
som fraktbetaling. Sjå 'sætt-på frimærsk' og 'sætt frimærsk på'
fri av seg, ugenert, kanskje litt utfordrende og vovet
Hu den va fripåsti; 'utfordranes' og og kanskje litte 'vovet'
frispark. fotbailluttrøkk:
spørre ut; utspørre, (norr frétta) spørre ivrig og
utholdende
fritænkar
en som tenker fritt fra kirkens autoritet om religion og
religiøse spørsmål
frivelli
frivillig
frivoL
lettsindig, våget, uanstendig, usømmelig
frivoLig
lettsindig, våget, uanstendig, usømmelig
froddo
fråde, skum fra munnen på hest som drives hardt.
frostbeit
lita snøskur med oppklåring, i kaldvore ver
frostbeit(e)
liten snøeling med påfølgende kulde
frostbrainn
isbrann
frostbrann
isbrann
frostgubb (frostgubbe) frostrøyk; skoidd som danne sæ over vatn når
tæmperaturn i lufta e leger einn i vatnet
frostin
frossen, person som fryser lett
frostin
person som fryser lett
frostkjeinnt
om plass hvor det er veldig kaldt
frostkjeinntj
om plass hvor det er veldig kaldt
frostnatt
natt med temperatur under null
frostnavar
1. ein sløv 'navar' (som en litt stor korkopptrækker)
fiskere bora ned i en trekubbe for å prøve holde på
varmen på sjøen når delå inni fjorden med garn
frostnavar
2. person som har lett for å fryse
frukost
frokost (fra l.ty.; av fro [ ty. Früh- 'tidlig'-) dagens første
måltid; for-middagsmat) ; frukåst, mårråns-mat,
mårråsmat . Vi sei det litt ferskjellig avhængig tå kor vi
kjæm i frå i Trøndelag.
frukost, meddag,
frokost, middag, nonsmat og kveldsmat (Tidebønna NON i
nonsmat og kveildsmat Mariaklosteret på Tautra e kl 14:30)
Heimbrygga ord...
frisparsk og mål
ka e det mase om heile tia! Du får itj fritta mæ ut meir om henne, din
nysgjerrigper!
kjerskas autoritet i religiøse spørsmål står svakt hos fritænkarn, hos mæ
også!
hs
v
hs
s
si
n
hs
sor
s
s
m
adj
e du frivol kain du ha ein litte frivoli framfærd…
ja, du e jammen frivolig tå dæ. Æ vilj ith sjå dæ hen, har æ sagt!
froddon sto ut tå muijnnen på hæsten
Det ligg ein frostgubbi med kaill røyk over fjor'n. Sjå også 'dalagubb',
'øLgubbe', 'skaidd', 'skoidd'
hs
hs
adj
m
naf
m
hs
s
adj
s
det e my som frys og ferfers når det e frostnætter
også sagt om aill slags udugele redskap som kun tjene te å arbeide seg varm
med (Hitra, kailles også frostsag) Sjå 'navar' og 'nåvvår'
I byan sei dæm kanskje 'frokost' i stør grad einn på landsbygda. Sjøl
foretrække ein god gammeldags frukost eiller en ængelsk frokost istan fer
ein kontinental frokost.
Da vi unga va på nepplukking og potetplukking fekk vi frukost 07.30 -08.00.
Meddag og kvil' (høyhopping) frå ca 11.00-13.00. Nonsmat 15.30-16.00.
Kveildsmat 19.00.
Side 128 av 708
naf
f
s
vku
m
s
sor
m
s
mfd
m
s
mfd
m
s
Heimbrøggi ol'...
frynsegoda
(fryjnsegoda)
frynsegoder
frys
frækk
fryse (på fingrene)
frekk, (fra ty.); uferskamma flåkjkjæfta, skamlaust djerv,
ublyg
frelse, hjelpe, redde også befri fra fangenskap, farer og
lidelser…
Ufint å vårrå frækk i kjæften. Du må'Itj svårrå følk så frækt. Ja, slut å vårrå så
hs
frækk og utidig, din lømmel!
fræls mæ frå det onde, gi mæ kraft te å vårrå god, gi mæ styrske te å å bry
mæ og gi mæ muligheit te gjørrå nå med det som itj e så bra…
rfm
frelser, en som får noen til å omvende (vende) seg til en
eller annen religion, av norr frelsa
fremmed, ukjent, sjå 'fræmmen på besøk'
NB det trenger ikke være noen fremmede eller ukjente:
Det kan være naboen!
frælseran e veL som frælsera flæst, dæm e frælst! Æ e itj heilt overbvisst,
men ferhåpentlevis så trur dæm sjøl på det, òg!
hen va det mang fræmmen, men dæm kjeinne itj ås dæm heiller.
det kain godt vårrå nabokjærringa som kjæm en tur, men læl sei vi at 'det
kjæm fræmmen'… Sjå 'kaffefræmmen' og meir uinner æksæmpel
fræmmenbesøk
fremmede på besøk, langveisfarende, sjå 'storfræmmen'
fræmmenfølk
fræmmenkar
fræmmenord
fræmment, ha sæ
fræmmer, fræmst
frø sæ
i går fekk vi fræmmenbesøk frå USA. Har itj hauld om dæm før, men det va
trivele å få sånt storfræmmen på besøk!
det va my fræmmenfølk i sælskapet på lauda'n.
kolles fræmmenkar har vi den da?
ein ska itj bruk fræmmenord så læng det fijnns adekvate synonym!
å ha sæ fræmment e det mang som itj e fræmmen ferr
fræls
frælsar
fræmmen
fræmmen på besøk
frøjn
frøkenfis
frøkt
frøkt'
frøktan
frøktele
frøktele fin
frøn (frƏn)
frøs
Heimbrygga ord...
frynsegodan utgjær kuin frynsan tå f. eks eit budsjætt, ainner igjæn synes
det å motta fryjnsa e uttrøkk for ein litt fryinsåt oppførsel, mens ainner
igjen får fryinsåt nerva tå å fryjns så my som ei pænn.
hs
mpl
v
adj
sor
adj
v
m
s
adj
hs
s
hs
n
adj
ukjent folk; tilreisende; gjester
ukjent kar;
fremmedord
ha seg sidesprang, sjå 'ha sæ fræmment'
fremste, fremste raden
(norr frjó(v)a, fræ(v)a) refl: utvikle frø; formere seg ved frø Både mænneska og plainta som frør sæ, trur æ vi godt kain sei e frodig
(fruktbar)
skjør, ømfintlig, svak, nauver, nøver, tåler lite, lett irritabel du e ailltid oppfarananes, gælnsinntj og frøjn! Sjå 'tøLe lite'
sor
sor
n
m
n
s
s
v
feminin type
frykt, redsel
frykte, være redd for, uroes for, sjå 'æ frøkte fer'
redd for/reidd ferr
skremmende, forferdelig, forsterkende; svært
fryktelig fin, forsterkningsord, styggfin, styggvakker, sjå
'frøktele'
skjør, ømfintlig, sensibel, svak, nauver, nøver, tåler lite,
lett irritabel
1. hannkatt. Sjå meir uinner æksæmpel
sor
hs
hs
Itj blåd opp dæ, din frøkenfis!
æ frøkte fer arbeet. Trur det hæng i ein tyinn tråd fer tia.
æ e frøktan ferr at det ikke går an på henn sia tå jul!
det villj æ frøktele gjærn!/Frøktele te oppstyr med dæ òg!
hu e frøktele fin, rætt og slætt styggfin, særle når hu ligg å sole sæ når det e
kjøli varmt.
du e ailltid oppfarananes, gælnsinntj og frøjn! Sjå 'tøLe lite'
«Æ trur storfrøs´n te nabo´n hi dretti (driti) på plæna mi! »
Side 129 av 708
hs
adv
hs
v
hs
s
m
m
v
s
v
adj
adj
adj
hs
dyr
s
m
s
Heimbrøggi ol'...
frøs' (frø:s)
frøskatt
frøskatt
frøskatt-Anders
frøskjærring
frøssimarsk
frøssin
frøssin
frøssinpinnj
frøssipå
frøyn (frøjn/frƏn)
frå morrånna tå
fråddå
fråddå
fråggå
frøse, lydord, frese, fnyse, snerre
2. sint katte
skjellsord for snerrende, sint kvinnfolk (Skatval)
generelt om ein gærnsintj/snåpsintj person (sinnatagg) figur av fargemester Olaf Berg fra Steinkjer (kjent som
Martin Kvennavika: historier om frøs-katt-Anders, Kal
Heln, Frøskattanders, Skrytmikkel
stjerneskudd, også brukt nedlatende om sint dame.
frossen mark, berrfrost
1. kald, jeg er kald:
2. redd, engstelig av seg, du er ikke redd!
frossenpinne', person som er sårbar for frost og kulde ein som lett fryser, ein som er 'kjelin'
frosset på, blitt dekket av is, isdekt
svak, tåler lite, sensibel, tander, nærtakende, skjørt, sur,
hissig, nauver, også lett ferr å gå i stykker. Mang persona
kainn vårrå litte frøyn tå sæ; nauver.
«Æ e så frøssin fer tia, trur æ må bestillj mæ ein tur te Syden.»
du e itj frøssin!
synes du det e kaldt, din frøssinpinnj?!
hs
dyr
sor
f
m
v
s
s
sor
m
s
sor
naf
hs
hs
f
f
s
adj
adj
adj
sor
m
adj
Det hi frøssipå i natt, men det tine vel snart når sola …
naf
Du e så frøyn! Næsten lik skjør som rosettbakkels eiller ei krumkak! Ællers
kainn tinga også vårrå frøyn og - som tyinnt glas, fine, skjøre koppa… Skjorta
hs
e frøyn; «Da æ ho skjør eller vek, å kainn fort ga'ng søind.» (A. Sæteren,
Oppdal) Sjå 'nauver', 'pirin' og 'ømskjinna'
fra morgen av (frå mårrånna tå)
Det e greitt å kom i gang med arbee' tile frå mårrånnå av…
tpe
1. fråde, skumme fra munnen.
Slut å fråddå ved boLet, æ vijl kryiddér maten min sjøl! Fråddån sto tu
hs
kjæfta på om. Sjå 'froddo'
2. skum fra munnen på hest som drives hardt. Brukes også fråddån sto ut tå mujnna tå hæsten. Også følk kain bli så sintj at fråddån står
ana
som symptom på hundegalskap
tu muinn' tå dæm.
spørre, også grave og spørre, gmn, 'fregna', sv 'fråggå', ty Kain æ få fråggå dæ om du vilj bli med mæ på kino?» Kain æ fråggå kor my
'Fragen'. Og i Trøndelag sei vi både å 'fråggå' og 'spør':
du tjene i året? Kain æ fråggå dæ kor my klokka e?» «Du e bestaindig så fæL
hs
«Du fråggå og grev som du har vætte te..!»
te å fråggå om teng æ itj har svar på!»
fråggålort
skjellsord - om en som spør og maser om alt mulig
fråskspy (froskspy)
fråts (frå:ts)
fubbin
egg fra frosk som ligg i vann
fråtse, gasse seg, meske seg, ødsle med - godsaker
ustelt, slarskåt, hælvslarskåt; å vårrå fubbe (Byneset)
fuffu
orntle saker (Hitra) Sjå 'å vis muskla'
fuill skuv!
fullt trøkk! Full framdrift! Peis på!
Heimbrygga ord...
«Hain e så sintj at'n står bærre og frøse i sinnje!»
Det e mang frsøkatta i bakgåln.
slutt å kjæft, di frøskatt!
Martin Kvennavika - jorda rundt: Frøskatt-Anders og kjerringa hans, ho
Valrianna (Sennæppa) Tanglausbukta som dro med Survik-jekta til Rissa
med barselgraut til Sudirulla Trampolina Vaterlo, teaterstykke av Hans
Rotmo… Bli du kaillt fer «frøskatt-Anders e du kanskje ein som bles sæ opp
og bli sintj som eitt lemmeinj.
hu e bærre ei gammel, sintj frøskjærring
Men e itj ein fråggålort ein som spør, mase og grev i ailt som det egentle itj
går an å svar på. Æ bærre spør!
Det e godt å fråts i kjøleskapet vess du våkkne på natta.
når ein ha hatt på sæ ferr my klea som heiller itj passe. Da sjer man ut som
ein fubb,- fubbin
det henne e ittjnå fuffu, henne e orntle saka (særle om breinnevin og mat.
Ordtak fra Hitra.)
Fra i dag bli det fuill skuv! Vi ska lægg aill kræfta te!
Side 130 av 708
adj
adj
adv
v
m
s
v
sor
m
s
dyr
hs
n
s
v
hs
adj
hs
s
hs
n
s
Heimbrøggi ol'...
fuillkaill (fuillkailla)
fuillmån
fuillpakka
fuillstuva
fuillstuva
fuinni
fuinta
fuintåt
fuillkaill- fyllikk (fyllikker), alkoholiker; fyillikka, drankisa og
ainna godkara. (Æ trur næsten itj det faintes fuillkjærringa
på dein tia!?
fullmåne
smekkfullt, helt fullt; stukfoillt/stukfuillt
fullt opp, nok:
fyllt opp, nok
funnet
påfuinn, innfall, oft nå negativt, personlighetstrekk
variabel i humøret; humørsjuk; 'fuintin'
fukt strupen
fuL (fu:L)
fuland
fuLing (fu:ling)
fuLing (fu:ling)
fuLsnakkan
fumin
funnjtåt
funntåt
furkuinjkar
furkunjlag
furkunjmat
fukte strupen; drikke (litt), ta seg en dram...
sint, vond
dårlig lukt fra munnen (av å ande: puste)
1. ein sint person, bisk person
2. flink person; ein fuLing te å arbe. sjå 'ein fæling'.
snakker som en er sint
medtatt, fomlåt, klossåt
uberegnelig person
ustø, upålitelig
trivele kar, av forkunn; gjæv, gild, grom
trivele lag (Meråker?)
god mat, i slækt med forkunn; lekker, god(smakende)
furkunjt (furrkuint)
furkunmat
furrugaidd
furskunt
trivelig; trivele. Sjå 'det hi nå vør furrkuint.
festmat, spesielt god mat (furkunjmat)
furrugadd, grå, gammel, tvinna fjellfuru. kjurru
noe som er spesielt; Furskunt og hemlåggå (Oppdal)
ein furkunjplass e en trivele plass - oppi Meraker
furkunjmat; forkunn
men ikke vanlig furuved. Sjå 'tørgaidd'
kan være i matveien,eller i klesveien osv.
furt
furtin
furtåt
furte, surmule, sutre, bli fornærmet
furtete, furten, grinete, sur
furtete, furten, grinete, sur
ka står du den å furte ferr?
koffer e du så furtin i dag?
koffer e du så furtåt i dag?
hs
hs
adj
adj
hs
s
furuhevvel
furuskjold
furuhøvel
fisk, ein liten «mort» med pigger
hevvlan e mykjy bruka.
i Besstan sei dem «furruskjold» ferr mort.
vku
dyr
Heimbrygga ord...
fuillkaillan va aillder ful åt ås stakkalongan. Det va heiller dæm æ lerdd nå
enormt my tå! Trøng itj gå tomheindt hen i livet , sjøl om ein har opplevd
my fyill og teng som kanskje itj va mæst fernuftig!
Sjå uinner æksæmpel
sor
m
naf
m
hs
mbf
s
bil'n vart fuillstuva - tå kjærring, unga kæmpingstola …
bil'n vart fuillstuva - med kjærring, unga, stola …
«Sei mæ, ka det slags fuinta på dæ i dag?!» (Ø. M. Aarstad)
Vess du e fuintåt e du litte variabel i humøret (humørsjuk) - ustabil og
vanskele å ha med å gjørrå!
det e ber å fukt' strupen einn å få kniven på strupen!
«Hain e ful bestaindig, sjer ailler at'n smile!» Sjå 'slåssfuL'
s
hs
v
hs
hs
v
adj
Hain e ein fuling på dainsegølvet! Hain e ein fuling i skisporet.
hs
sor
adj
s
Hain e litte 'humin' og tumin i dag!
e du uberegenele og kvass i kaintan e du litte funnjtåt
hs
hs
furkuinjkaran finnj vi i Meråker
Dæm lage furkunjmat i Meråker
Side 131 av 708
m
adj
sor
sam
m
n
s
s
s
mfd
m
adj
hs
mfd
tpl
m
m
adj
s
adj
v
m
m
s
s
Heimbrøggi ol'...
furutre
furu
fusel
ty. Fuselbranntwein, fuselbrennevin med propanol og
butanol, dårlig brennevin, mest brukt om dårlig
hjemmebrent (som ikke er brent to ganger)
fuss (e/i)
fusslokt
fusstog
fussåt
fussåt kledd
fussåtkaill
fussåtkjærring
fustasi
fustasi
futtull
futtull
fy!
fyillepænn
fyillkul
fyillstamp
fyillsvin
fyjll
fyjllikk
fyjllkalas
fyjllkul
fyjllkule
fyk
fyken (få fyken)
fykki ti
Heimbrygga ord...
fant, landstryker, (tater); ufliddj/usteilt/sjaskat /
slaskåt/skitåt... og fussin e bra motbyde og ækkel (litt
meir einn ein Skjæggfuss)..:
gammeldags fattigmannslukt, stygg gammel lukt
opptog med uflidde personer
uflidde personer, fanter, sjå 'å vårrå fussin'
dårlig kledd , 'fussåtkaill'/fussåtkjærring'
uflidd mannsperson, fant, sjå 'å vårrå fussin'
uflidd kvinnfolk, fant, sjå 'å vårrå fussin'
stor tynne
stor tynne
1. fotjarn, fotklave til hest
2. bolt, krampe i kolvlås (ein gammal låstype).
nørr krafutrykk ifb med banning; skam og tabu. Brukes
mye til hunder og små barn: Fy! Ikke!
fyllepenn. te fyillepænna trøng vi …
vedvarende drikking/festing ovr flere dager
fyllebøtte, drukkenbolt, fyllik
«fyllesvin»; ein slags karaffel som e utforma som ein gris,
med ei topp (korsk i trynet
drikking
fyllefant
fyllefest
vedvarende drikking/festing ovr flere dager
vedvarende drikking/festing ovr flere dager
drive, blåse om vind:
få sparken, bli oppsagt.
hva som har skjedd, gått av
furua e stor, stolt og vakker! Hu hi også einegen æmne te å væks og klor sæ
fast i bærglandskap. Men da e lita og knudråt…
nån sei også fussel med to s-a. Fuseloljen koke på 105-140 grader og e eit
stort problem ved heimbreinning. Men fusel'n gjir god smak te Whisky,
seies det.
tpl
f
s
mfd
n
s
(sammenheng med fausk/ ful; morken ved, morke tre): Hain sjer ut som ein
gammel fuss. Ha dæ heim å vask dæ, din motbydele fusse! Sjå 'å vårrå fussin' sor
m
adj
det e ei stygg fusslokt heim hos'n!
såg du fusstoget på 17. mai på Verdal'n?
dæm e ailltid så usteillt og fussåt
koffer e du så fussåt kledd?
bli du kailt ferr fussåtkaill, kain du tænk på å kjøp dæ ny klea!
bli du kailt ferr fussåtkjærring, det kanskje på tide å sjå dæ i speilet!
fy fer skam!, fy skam dæ! fytti grisen, (fy grisen!), fy fa'n (fy fanden!),
fytte/fytte hælvete, fytte katta (fytte katta!)… Ikke fint, fy!
… pænnsplitt, pænnskaft og blækkhus
eiller ein kraftig ænkeltfest.
Du kainn itj vask dæ i ein fyillstamp!
«Fyillsvina kain fyilles med likør og ainna godt. Ainner fyillsvin, bli ailler fuill
nok.»
Fyjllikkan e sekkert i slækt med fyillhoinnan
det vart vel fyjllkalas i går kveill?
eiller ein kraftig ænkeltfest.
eiller ein kraftig ænkeltfest.
«Fy flate som det fyk omkreng væggan i kveill!»
Får du fyken ein plass, så sprer det som vinndj'
æ lure på kan som hi fykki ti'n /fykki ti'a
Side 132 av 708
hs
hs
hs
hs
sor
m
s
adj
adj
s
s
sor
f
s
sor
f
f
m
s
s
s
vku
n
s
sor
sam
m
n
s
s
s
n
bno
f
naf
sam
v
v
Heimbrøggi ol'...
fyklakk
slags skismurning, skilakk, spesielt under hoppskia
fyL
fjert, fise, fjerte, sjå 'å lønnfyl'
fylhoinn (fyLhoinn)
fynnj
fyr
person som sitter og 'fyLe' = fiser, fjerter
før, tidligere enn
fyr, kar, mannsperson; Ka e du ferr ein fyr?
fyr opp
fyr opp te
fyre i omna
fyrr
fyrstekk
fysak
fægd
fægdføggel
fæit
fæl
fæling
fælt te sner
fæm kvart tomm
fæmfingerklo
fæmm
fæmmfingergaffel
fæmmmfingerklo
fær (ut og fær?)
fær ætter
færdi
Heimbrygga ord...
fyre, fyre opp varme, fyre opp på ovnen
fyre opp til; diskusjon, krangel, uenighet, bråk
fyre i omnen, Æ trur æ fyre opp i omna (dativ)
gammelt gress fra i fjor.
fyrstikke; råppåtistekk, råppåtistikkje
list, slu person, skapning,
dødsvarsel
dødsfugl, fugl som varsler død, likfugl (ravn) «Du hørte
nylig Ravnen skreg. | Du saae han fløi fra Huset, |
Dødsfuglen. Død er Bedstemoder.» HC Andersen
fet person
stygg, fæl, upen
dyktig person;
fælt styr, oppstyr, oppstuss, uro; noen er travelt opptatt
med å gjøre et eller annet
Fæm kvart tomm fæm. Ka dimensjon bli det? Jo: 5 1/4 =
133,35 = 13,35 = 13,35 cm (2,54 X 5,25)
greip med fem tenner
tallet fem
greip med fem teinner; også de fæm fingran
de fæm fingran. greip med fem teinner
fare, reise: ute og reiser? e du ut og fer?
fare etter, renne etter guttene/jentene, overført; være
forelska, sjå 'fårrå ætti'
sliten, tappa, svak, utarma, uttappa
Fyklakk, skilakk, skismurning, populært te å ha uinner ski, spesielt hoppskia så dæm gjekk godt og vi kuinn fly/flaug fortar og længer
å fyL vil sei det såmmå som å slæpp en rættele fis… Så da fyre du itj ved,
men fyre laus.
Hoinn ta! Slut å fis din fylhoinn!
Æ lure på ka dæm åt attåt meddagsmata fynnj poteta kom?
Æ vart i fyr og flamme da æ truidd at fyr'n som stod og røyka kuinn gi mæ
fyr. Men hain fyra-opp-mæ da hain sa at'n bærre va ein fyrvoktar, hain.
si
m
hs
v
sor
m
s
prep
sor
m
s
Æ har akkurat fyra opp på peis`n, og det 'fåttå ti'/'fatta ti' tvært
koffer må du fyr opp te bråk heile tida?
De regne fælt ut'. Ja, så hustri ut at det e bæst å fyr opp i omna!
hs
hs
hs
v
sjå 'råppå ti'
hain e einuinnerle fysak
vku
sor
f
m
I Italia og Tyskland har vesstnok sidensvansen fått kaillenavn som
dødsføggel og pestføggel, som ein meint varsla død og fordærvels'. Da
foretrække æ heiller ei lommlærsk på inerlomma - ei som varlse hæla i
taket!
orn
m
v
s
s
s
hain e ein fæling og ein ræcer te å arbe.
e nån travel/travelt opptatt med nå, kain du sei: «det va fælt te sner på dæ i
dag!/det va da nå te sner!» Sjå 'fer og snere med'
«… kjæm du in på trelast`n pr.idag å ferlange denn dimensjon, så sjer nok di
flestan rart på dæ..... Gammel`støytan veit tå denn dimm`en ja.» (Å. Austad)
s
hs
n
s
ay
m
s
eit greip med teinner kailles også fer fæmfingerklo
vku
f
femfingergaffel'n e eit greip med fæmm teinner
fæmmmfingerkloa e eit greip med fæmm teinner
vku
vku
m
s
v
ka e det fær ætter e ferrskjellg frå kæm e det du fær etter. I ongdommen
for veitjan ætter gutan og gutan ætter veitjan.
Side 133 av 708
hs
v
hs
s
Heimbrøggi ol'...
færdigmat
færdimat
færm
ferdigmat, gjøres klar ved å steikes, varmes i komfyr eller i æ har smakt Fjordland Julemiddag. Uferrståele godt, kjøttkakan va det kjøtt
mokrobølgeovnen
i og rebba smakt te og med godt.
ferdigmat
det e my påssåmat som e god, særle vess du e ungkar og itj e nå flenk te å
lag te mat sjøl! Greit og ganske godt!
frodig - med former om kvinnfolk. På bokmål og ny-norsk færme dama e frodige dama med kvinnjelige forma, med litt store brøst!
har det også betydning som driftig, arbeidsom, flink,
Son årntle kvinnfølk ska vårrå. Nåkkå å ta ti og itj bære ei strip i pysjen.
kraftig… men på trøndersk mener vi mer at:
fæst
fæst
fæst'
fæstbrems
fest, selskap, kalas…
feste, holde selskap, drikke, ture
feste
ei som ødelegger fester; 'spritbrems' fæstbremsan
oppføre som eit slags åndspoliti:
fæstdrekkar
festdrikker
fæste
festepunkt, tak
fæstrøykar
festrøyker (fæstrƏkar)
fæstsodd frå Trøndelag festsodd fra Trøndelag, vår festrett nr 1, til glede og
nytelse også for matelskere i resten av landet: Sodd
består tå saukjøtt å storfekjøtt. Sjå 'Inderøysodd' uinner
æksæmpel
fø
føde opp, skaffe tilveie mat;
fø sæ
skaffe seg innkomme
føggel
fugl
føggel eiller fesk
fugl eller fisk; ingen av delene
føggel heill fesk
fugl eller fisk
føggel og fesk
tampen brenner, tampen breinn/tampen brinnj - barnelek
der du gjemmer ting - ofte ei fyrstikkeske
føggelhakk'
'fuglehakke, har spiss pigg og tverr-øks på andre enden
føggelskræmsel
føggelskræmsel
føkj
føkjunge
føl sæ som ei hakkpøls
fugleskremsel.
fugleskremsel. skjellord om kvinnfolk:
jente, nedlatende
jente, nedlatende
føle seg som ei opphakket pølse
føleskaild
følelelseskald; følelseskaild, uten følelser, frigid
Heimbrygga ord...
det var stor fæst (storfæst) i går kveill
vi fæsta og tura og ødsla med pæng
kain du fæst' fast tauget i treet?
Fæstbræmsan lægg ein stor dæmpar på aill slags fæsta, ja, prøve så godt
dæm kainn å ødelægg fer dæm som hi det trivele.
fæstdrekkeran drekk bærre på fæst, sei dem.
Ein kainn også ha godt fæste uinder skia
fæstrƏkeran rƏke bærre på fæst, sei dæm.
Fæstsoddet frå Trøndelag e svinaktig godt og e hedra med «Beskyt-tet
betegnelse». Fra før av har også Skjenning, Økologisk Tjukkmjølk fra Røros,
Badsturøkt kjøtt på Namdalsk vis og Fjellmandel fra Oppdal fått såmmå
hedersbetægnelsen.
nu må du fløtt ut, vi kain itj fø på dæ længer. tross ailt e du 40 år!
som me hoinna, som me præsta, dæm fø sæ me kjæften
å villj vårrå fri som føggeln! Sjå føggelarta uinner æksæmpel
det e itj værsken føggel eiller fesk
og du sku sei om tingen va gjømt føggel, fesk eiller mett i meillom. «FøggeL,
fesk eiller mett imillom sa vi når vi gjømt fyrstikkæska.»
Redkapen minner om ein fugl med nebb og stjert
vi har eit føggelskræmsel i hagan.
dett føggelskræmsel! du skreme kæm som heilst.
dersom du føle dæ som ei hakkpøls, da trur æ du har fått skikkele kjæft,
nærmest juling!
De e vel mule at ein også kain sei følelslaus (følelseslaus) om persona som e
flølelskaild (uten medfølels ferr ting og tang…)
Side 134 av 708
mfd
m
s
mfd
m
adj
hs
s
hs
hs
m
s
v
v
sor
fm
s
sor
hs
sor
m
n
m
s
s
s
mfd
n
v
m
v
s
s
vku
f
s
vku
sor
sor
sor
n
n
f
f
s
s
s
s
orn
bvl
hs
adv
hs
adj
Heimbrøggi ol'...
følj
følj ætti
følk (føLk)
følk flæst (føLk fLæst)
følk sæ
føLka sæ
føLkauan
følke (såmmå følke)
føLkfakti
føLkfersjæL
føLkforsjæll
føLkfuL
følknep (føLk-nep')
føLksky
følge
følge noen
folk, personer, innbyggere i et land, de bosatte i et land,
familie, flokk, gruppe, klan, nasjon, rase, slekt, stamme,
ætt…
folk flest, norr. flestr; superlativ av mange, de aller fleste
, storparten; mæstparten, dæm tallrikestan, fleirtalet, det
brei laget tå følket
oppføre seg som folk
blei som folk, ble som alle andre
oppsyn
i slekt, fra samme folket/følket
sømmelig atferd, folkelig opptreden
det er forskjell på folk
det er forskjell på folk
folkevond, ond mot mennesker, mannevond. Før i tida ble
folk med psykiske problemer (nerver) ofte kalt følkfuL,
men mangel på hjelp var nok like viktig.
'folkenepe'; mai-nepe, spiselig for folk, sjå 'kunep',
'nepslang', og 'neptjuv'
folkesky/redd folk, sky, genert
føLksomt
føLkstyddjen
mye folk, fullt av folk
folkesky, liten sosial kompetanse; følkskjy; følkreidd
følkstykkjin
folkesky,følkskjy; følkreidd, genert; 'stykki sæ', 'breinnt
sæ' på sosial omgang (med følk)
folkevett, sunn ulærd forstand, sunn forstand
mye folk, fullt av folk;
følge meg hjem
følge, gravfølli (gravfølge), følge,
være våken og oppmerksom å følge med - i skole-timene,
undervisningen, i samfunnet
følkvætt
føLkåt
føll mæ heim
føLLi
føLLi-med (følg-med)
Heimbrygga ord...
v
Følk e så mangt; persona, inbyggera i eit laind, rase, følkegruppe, slækt… Sjå
'følk' uinner æksæmpel.
sam
E det nu så sekkert at følk flæst vilj ha brød og sirkus og at følk flæst æ rar?
NetCom påståt at dæm hi mobildækning der føl flæst bur.
det lønne sæ ailltid å følk sæ/oppfør' sæ som føLk
hain føLka sæ
har du god følkfakti oppføre du dæ som følk ska gjørrå!
Når følk e følkful e dæm nok lite sosialt anlagt. Også dyr, hana, huinna, kyr,
ælga og vera kain vårrå føLkfuL (farle sintj på mænneska). FølkfuLe følk e
mainnon' og feile følkfakti. Også 'mainnon'
det greie sæ oft med vanle følkvætt!
det va følksomt i folkeparken i går kveild!
vilj du føllli mæ heim, dete så mørt (og du e s søt)!
heile gravføLLi følgt dæm te siste kvilestad
det lønne sæ å føLLi-med i skoletiman. Du kjæm itj langt med dårle
karaktera og ein eleindig æksmen! Bærre spør mæ!
Side 135 av 708
s
sam
hs
hs
hs
sam
sam
v
m
m
hs
mainepa (følknepa) e kvit og my minnjer einn kunepa. God i salat, lettkokt
mfd
som grønnsak, god i gryta og til wok - og god å eta rå!
Heildigvis e det ferskjæl på å vårrå følksky (ha litte vanskele fer å omgås
følk, lite sosial tå-sæ, vårrå litte reidd ferr mænneska, følksky, følkstykkjin
hs
['stykki-sæ', 'breinnt-sæ' på sosial omgang], genert ...) og det å vårrå følkfuL;
'mainnon'.
det va følksomt i folkeparken i går kveild!
«Når'n e føLkstyddjen så har'n liten sosial kompetanse.» (O. Røstum)
hs
Sjå 'følksky' og 'følkstyddjen'
n
adj
s
s
adj
adj
f
s
adj
adj
adj
hs
adj
hs
adj
s
v
s
hs
sam
sam
n
v
Heimbrøggi ol'...
fønster
1. vindu (svensk), Dass Fenster; tysk
sei du 'fønster' om vinjdaug, e du gammeldags eiller påverska tå svænsk!
fønster (dett fønster!)
nedsettende skjellsord; om ei tåpele, jålåt og utspjåka
kvinnjfølk; 'utstilljingsdokk', 'jålhau', 'toskhau', 'spetakkel'
«Du går stivpyinta og kledd som du sku på meddag med kongen! Kle dæ
som følk! Dett fønster!» (sjå 'jålbokk')
i stand til; sprek, duge til
før i tiden (før i verden), tidligere
forleden dag, i forgårs, dagen før i går
selger; fører det, har det til salgs; sæll det
æ litte sjaber, men e før i beina.
før
før i væLn
førdan
føre det (føre dein)
føretti (førretti)
førføtt
førjulstradisjona
førkj
førkjlærv
førkjonge
førkjung
førlaust
førom
førreåt
førri
førri at
førri julslarven
førda'n e forleden dag, i førgårs, dan før i går.
kæm æ det som føre det derre! Kæm e det som sæll den varen? Må ha ein
sånn ein og, førri det bli bort!
40- tallordet, også 'førr'; hain va førr
føretti år e ingen ailder! Itj førti eiller førr heill!
foten, fotblade, fotstykket på en sokk
du e førføtt når du hi avkløpt hossofot
førjulstradisjoner, baking, steiking, slakting…
laging tå øl… sjå meir uinner æksæmpel
jente, unge, jentunge, ung kvinne
Sjå 'veitjonge'
skjellsord om ei ung jente: Ei veitj som itj e værd aill væLa førkjlærvan/førkjlonglærvan trøng itj ha nå ainna einn aildern mot sæ!
førriat (førri-at)
jente, unge, jentunge, tause
jente, jentunge
mangel på snøføre
humøret, i det laget/humøret
på forhånd
norr fyrr, før, tidligere
heller
Det betyr at man skal bruke gamle utslitte klær i
adventstiden, slik at man har det beste i julen
norr fyrr, komp. av føre; før at, førut for, før enn, innen
førridan
førrig vijnter
førrigårs
førrivein
førriåt
førster
førtja
førtjonga
førtæl (førtæL)
forleden dag, i går, i forgårs
forrige vinter
forleden dag, i går, i forgårs, dagen før i går
foran
på forhånd
førstemann (nr 1 ), sjå 'bli førster'
ungjenta, jentungen,jeintå, tausa, veitja
jentunga
fortelle (norr. fyrtelja), berette, gjengi, røpe, si
Heimbrygga ord...
abb
n
s
sor
n
s
prep
prep
tpe mbf s
sam
tlo
adj
kp
s
rfm mpl s
sor
f
s
sor
f
s
Sjå 'veitjonge'
Sjå 'veitjonge'
sor
sor
f
f
s
hain e i dèt førrom i dag igjæn, sjer æ!
hs
æ drar te Syden førri vinjter'n kjæm. Det vil æ sjå før æ trur dæ!
førri at æ spør dæ om råd, fløtte æ te månen!
Førrijulsslarven va no vanle fær.
hs
rfm
adj
adv
adv
konj
adv
m
æ lest lælsa like førri-at æ gjekk te skolen. Like førri at æ gjekk
s
s
tpe mbf
s
førrigårs va æ på Levanger og kjøft Pizza
tpe
m
adv
æ vart førster på 60-meter'n!
Sjå 'veitjonge'
Sjå 'veitjonge'
Ka e det du førtæl?
Side 136 av 708
hs
sor
sor
hs
fbf
fpl
adv
s
s
v
Heimbrøggi ol'...
førvettin
nysgjerrig (Ålen)
førvækkan
føsj
føskj/føsk/føskj
føsstgongen
føst
føstani
føstdråppån
forrige uke (av veke); førvækkan va æ i by'n ein tur.
inntørket, forvitret tre.
råtne bord/tre som er pill råttent
første gangen
først (norr fyrstr, eg superl av før(e), jf førre)
i begynnelsen
de første dråpene ved hjemmebrenning
føtt
føyk'
føyre
få
få brætting på nå'
steg
føyke, vindføyke, snøføyke, av 'fyke'
sår på en trestamme
få, fikk, fikk, har fått
få skikk på noe, få orden på no, få grein på no, få dreisen
på nåkkå
få skjenn, få kjeft,bli overøst av ukvemsord
få det til å bære seg, greie det økonomisk
få orden på
være så fattig, ha så dårlig råd at en må spare på alt mulig;
spare på skillingen
få flinad; få skjeinn, få 'skrøft, få kjæft', sjå 'åtsnakk'
få skjenn
«kok flæsk»; sole seg å bli brun
skikk på, orden på; æ fekk itj nå grein på det, vart bærre
tuill og tøys.
få dritkjæft
få e te å bårrå sæ
få ei årning på
få einnan te å møtes
få fLinad
få flir
få flæsket kokt
få grein på
få hakkmeis
få kuldesprekker, småsår på hendene, sjå 'hakkmeis'
få hætta
miste kontrollen, tape fatninga; gå tå skaftet! Gå tå
hængslan! Gå amokk, hvertfaill langt på vei!
1. få et fremmedlegeme i luftrøret; få i rangstrupin
2. Overført; få noen i vrangstrupen, mislike noen
få i vrangstrupa
få i vrangstrupa
få innj sa utti gannja
Heimbrygga ord...
få inn dæm som e uti gangen (Kanskje frå Oppdal eiller
Nord-Møre)
Ein som er ivrig etter å få våttå ting (om ainner) ætti å få hør nyitt,
vitebegjærlig, skuelysten, e 'førvettinn' i Ålen. Sjå meir u. æks.
Dokk skuill ha kommi i førvækkan, ferr da va det bærre godvêr.
føstgongen æ gjol henne va det frøktele vanskele.
hu kom føst i mål. Kæm stupt føst øvst frå jærnbanebrua?
hs
tpe
adj
f
hs
hs
s
adj
adv
s
når vi breinne sjøl e dæm første dråppåan som kjæm frå heimbreintapparatet det vi kaille fer føstdråppåan.
mfd
m
s
det e ei fæl vinndjfauk i dag. Snart har vel vægan fykki igjænn, òg
naf
f
s
v
v
få, fe, fekk, hi fått
Vess du greie 'å få brætting på nå', så får du orden på, får det te å
pass'/stæmm', får grein på det, får dreisen på det…
du vijl heilst sekkert få dritkjæft når du kjæm heim!
gå med overskudd
det ska vi vel få ei årning på, sår 'årn'
Så va det ækteparet som va så fattig at dæm låg rygg mot rygg fer å få
einnan te å møtes!
«Fekk'n flinad!? Ja, da vart'n fertældd kor skape skuill stå!»
vi fekk da flæsket kokt før i ti, òg. Sjå 'solkræm' uinner æksæmpel
Ja, det fekk vi skikk, orden på, grein på. Æ snakka me'n, men fekk itj nå grein
på'n. Det vanskele å få brætting på, få skikk, orden på, grein på nån som e
uvillig eiller nå som e skikkele vanskele.
ein kain å få hakkmeis vesst ein såddå i vatn ut i kjøLden!
når en meste kontroll'n eiller tape fatningen sei mang at dæm får hætta
få noe i vrangstrupa, få nå i rangstrupen
Det e så my ein kain få i vrangstrupa!; Marie-Kjæks, naboa, kollegan,
gammel kailla, sure kjærringa, politekera, valgkampen…
«Hørd at det ha vørti sagt på ein juLtrefæst, der ongdomman sto uti gannja
istanfer å gå ronnjt treet.» (J. E. Langfjæran)
Side 137 av 708
hs
v
v
v
spr
hs
v
m
s
hs
v
hs
adj
hs
v
hs
v
hs
v
hs
v
hs
v
Heimbrøggi ol'...
få kjærringskrubb
få skrubb; få kjeft av kjerringa, sjå 'skrubbkjærring'
få kneppen
få kniven på strupen
få hikke (helst om unger)
få ein siste frist, advarsel
Kain du skrubb mæ på ryggen, sa æ te kona, men fekk bærre kjæft! Så i dag
va kjærringa fuL og æ fekk orntle kjærringskrubb!
Sjå 'å hå kneppen'
æ fekk kniven på strupen da æ sist va ut å drakk med gutan på puben
få liggarn tå dæ
få slutten av flaska; brusen, pilsen, spriten etc.; kain æ få
liggarn/leggarn tå dæ?
Det va mang som itj hadd-med-sæ nå sjøl som vart bra på'n utover kveill'n,
fer dæm spurdd aill dæm såg om å få leggarn… Sjå ''å ta liggarn'
'få med deg føttene', få opp farten, opp med dampen: få
mæ dæ fotom (d)
få meg en tår, ein sup, ein smak av deg…
Få med dæ fotom, det går ferr sakte! Lægg fotan på nakken og få opp farta!
få med dæ fotan
få mæ ein kjæft tå dæ
få opp auan
få opp augan
få passet sett
påskrevvi (påskrivvi)
få opp øya. fotbailluttrøkk (om dommeren)
få opp øya. fotbailluttrøkk (om dommeren)
få kraftig kritikk; få kjæft, få reine ord for pænga, få høre
sannheten. Ein som itj va heilt stø i oLplasseringa sa: Få
skræve sett påpassa.
få præsthannja
bli konfirmert
få på dæ lærvan og
klær (klea). kle på dæ, få på dæ klean; (sjå 'lærvåm' og
kom dæ ut
'lærvåtklea'
få på pokkeLn!
få på pukkelen; få stryk, kjæft, skjeinn, skrøft
få på sæ fijllan
få på seg fillene/få på sæ klærne
få skabben te dæ
vask deg!
få skalken tå dæ
få skalken;
få skrubb
få kjæft, få en overhaling
få stryk
få juling, få bank
få sveng på /få sving
få orden på, få taket på, få orden på, få fart og flyt på noe.
på / få sjvong på
Av tysk "shcwung' sving. Få ting på steill
få sæ
få seg et nummer, ha seksuelt samvær
få sæ ei skråm ()
skramme, få seg ei skrape (overhaling)
få sæ ein over flabben av flabb, ty, bred dyrekjeft, gap; få en på tygga; få sæ ein
kjatring på muinn/kjæften
få sæ ein på tryne'
1. 'få seg en på trynet; 'få sæ ein på tygga', 'få sæ ein over
blaffen', 'få sæ ein i fleisen', 2. Overført mislykkes, møte
hard motstand
få sæ ein på tygga
få en på tygga, få sæ ein kjatringpå muinn/kjæften
Heimbrygga ord...
får jeg smake på brusen, drammen din..
få opp auan, du e ei ku!
få opp augan, du e ei ku!
Vess du får passet dett påskrevvi, så får du kraftig kritikk - så det svir! Ja
kanskje så kjæft at øran flaggre. Æ hi fått passe mett påskrivvi så no reise æ
min vei.. Sjå ' å bli lessi lusa tå'
præsten hi ætj snakka med sia hain ga mæ præsthainna.
få på dæ lærvan og kom dæ på arbe...
i går fekk fekk æ mæ ein på pokkeln tå lærarn. (Sjå 'pokkel')
æ fekk på mæ fillan i en fart, nærmest sløngt dæm på!
få skabben tå dæ, møkkerhoinn!
få det heilt på sluten tå brødet
æ fekk skrubb tå lærar'n i dag.
æ fekk stryk tå storsøstera mi.
Når du hi fått sveng på nå', har du fått orden på/har du fått greina på, fått
flyt og fart (og god rytme) i det du heill på med.
æ ska te nabofrua og få mæ kløft, ja bærre på håret da!
Vess du får dæ ein over flabben så får du dæ ein på tygga - får du dæ eit
hardt slag/kjatring på muinn...
Vess ein ein får sæ 'ein på trynet' eiller 'får sæ ein i fleisen' - e det litte
udefinert kor slaget træfft i ansektet - eiller overført at nån mislykkes i nå'
og/eiller får hard motbør ferr eit eiller ainna…
Æ fekk mæ eit rættele slag på tygga da æ sa at dein breiflabben va
storkjæfta… Sjå 'få sæ ein over flabben'
Side 138 av 708
hs
hs
m
s
v
hs
hs
v
hs
v
hs
v
si
si
v
v
hs
v
v
hs
v
hs
v
v
v
v
v
v
hs
v
hs
hs
v
v
hs
v
hs
v
hs
v
Heimbrøggi ol'...
få sæ eit nypp
Vart det eit nyp på dæ i hælga?
få ti sæ no
få napp', få seg et nummer, ha sex med noen, oftest med
ein ukjeint, ny partner, 'få sæ'
få i seg noe
få ti sæ nå'
få ti tå nå hår
få tin! (få ti 'n)
få trynband på sæ
få tyn
få tå sæ litt hår
få tå sæ nå hår
få i seg noe
å få klippet seg
få tak i vedkommende
bli ufarligjort
få kjeft, få kritikk
få seg klippet på håret, få av seg litt hår
klippe seg, 'få sæ kløft', kløpping på gang', 'få ti tå nå hår'
det e veL bæst å få ti sæ nå' mat før ein sultje ihjæl.
æ skuill gjærn fått ti tå nå hår! Sjå 'få sæ kløft'
få ti 'n før det e fer seint!
hs
hs
v
v
hs
hs
v
s
v
hs
v
fåfengt arbe
fåfængt
i går fekk æ tyn da æ sa…
sjå 'stuss sæ på håret'
Det e godt å få sæ kløft, ja godt å få tå sæ nå hår, særle nu når det e så
varmt i lufta!
det e fåfengt å prøv det!
dét e det fåfængt å prøv sæ på! Det e itjnå som nøtte! Det e ingen gagn i å
prøv sæ eingong! Nøtteslaust!
vess du fåille opp eit skjørt, bli det ein foill i eit fåillaskjørt da?
arbeid som ikke fører til resultat, sisyfosarbeid
forgjeves, til ingen nytte, fåfengt, nyttesløst bortkasta
arbeid
fold, brett
folde opp (skjørt, kjoler bukser, klær..)
folde sammen, brette sammen, brette opp, legge sammen kain du fåill sammen (foill sammen) faillskjærmen fer mæ
fåill (foill, foiLL)
fåill opp (foill opp)
fåill sammen
fåillaskjørt
fåLin () (bli fåLin)
fåll
fåLLaskjørt
fåmeinnt
fåmeint
fåmen
fåmhau
fåmin
fåmnaut
fång - fænger
fånøttes
får i kål ?
Heimbrygga ord...
foldeskjørt (foillaskjørt)
betenkt, overraska/forfjamset/skremt, forskrekka,
paff,med sæ, redd; irin, me-sæ, bleik; fålen (norr. fælinn)
felle/fangstredskap for dyr
foldeskjørt
få, noen få, minste laget med følk
få, noen få, minste laget med følk
dum, sen i fatteevnen
en dom, sein person (Hitra)
bleik og sykele, sjer toskåt ut
svært dum og ekstrem sein oppfattelsesevne
snøfonn - snøfonner
fånyttes, forgjeves, til ingen nytte, fåfengt, bortkasta
arbeid; fergjæves arbe
får jeg kål?
hs
n
næ, ein får vel få ti sæ nå mat!
det va populært med foillaskjørt blaindt ungpikan før i tia
fåLin e ein blainding tå skræmt og betænkt, fælen (ferrfjamsa) og rådvijll:
gjeteran på marsjka vart husji fåLin… da dæm såg at Jesus va ei veitjongi.
Dæm følt sæ kanskje litte 'fåråt', óg.
på mett inhærredsmål e fåmeinnt det motsatte tå 'fjøLg'
det va fåment oppmøte i dag.
hain e så fåmen at æ har itti meddag før hain e færdig med frukost.
ka e det du rote med, dett fåmhau!
e du fåmin e du litte bleik om næbbet
på Hitra sei dæm 'dett fåmnaut' der Inntrønderan sei 'dett fehau' ol.
pass dåkk ferr snøfænger'n!
dét e det fånøttes å prøv på! Det e leksom itjnå gagn ti det, ingenteng nøtte.
Det hi ingen hænsekt å prøv eingong. Det e fånøttes å få gammeLonkar'n på
i ainna tråv.
«Får i kål, sa snåsningen - og fekk det: KÅL!»
Side 139 av 708
s
v
ay
n
hs
kp
ay
s
m
ay
kp
hs
sor
hs
sor
naf
hs
v
v
s
n
hs
vku
kp
sam
adj
adj
adj
f
n
n
n
f
s
adj
adj
adj
s
s
s
s
adj
adj
Heimbrøggi ol'...
får æ byinn med dæ?
spørre om fast følge ; ska vi være sammen
fårløddifellj
fårlønfellj
fårrå
langhåra sauskinnsfell
langhåra sauskinnsfell
dra, fare av sted, reise
fårrå i tommingåm
kjøre med tomt lass; med uferrætta sak. Sjå 'gå i
tommingan', kjør i tommingan' og 'tomlæsst'
ødelegge; fare ille med
fare med, har noe viktig å fare, bidra med
fare fort over noe, gjøre dårlig arbeid; slurvete arbeid
fårrå il
fårrå med
fårrå med hårrålabba
fårrå med hårrålabben hastverksarbeid, dårlig, slett arbeide, eg. fare lett og
overflatisk over noe. (harelabber ble visst i tidligere tider
ofte brukt til å tørske støv med!)
fårrå over
1. fare over fort; sveipe over med letthåinna - med
vaskekosten, med malingskosten…
fårrå over
2. fare over; ha seksuelt samkvem med
fårrå på (fårråpå)
ha samleie med (e itj så fint språk, akkurat)
fårrå på dagsing
ta tilfeldige dagsjobber/strøjobber
fårrå på hau'n
ramle på hode/dette fremover
fårrå på sjøn
dra på sjøen, ta arbeid på sjøen
fårrå på tur
reise på tur
fårrå te by'n
reise inn til byen (for å handle/gjøre ærend)
fårrå tå (fårrå-tå)
abortere, abortere ufrivillig, spontanabortere
fårrå utnom! (gå
utnom, sa baugen!)
gå utenom!, gå rundt! gå langs kanten (utme= attmed,
ved siden av, langs): overført: å gå krokveien, å gå som
katta rundt grauten, å pakk inn i bomull, å pynte på, å
skjule noe
når du e ong og ferrælska e det vanle å sei: 'får å vårrå lamme dæ?', og det
e det såmmå som 'får æ bynnj med dæ?'.
kp
kp
du må itj fårrå å reinn så my på bøgda, din lauparhoinn. Det bli følksnakk tå
det.
«Å! dein tura vart mæst som å fårrå i tommingåm! Null og niks utbyitte fer
det, Næ itj nåå igjæn fer det!»
itj fårrå il med leikam vi kain itj kjøp nye heile tia!
«Dein som har nå å fårrå med, fér!» (Billedhuggeren Ola Enstad)
vess du fer med hårrålabben gjer du dårle arbeid, da driv du med -larvarbe',
slurvarbe', gjær 'kattvask'
du må gjørrå orntle arbe, slut å fårrå med hårrålabben, din overfla-tiske
uinnasluintrar! (i fortid kain du sei: æ tok bærre og fÔr over det (gølvet, det
du skuill gjørrå) fort og gæli med hårrålabben…)
det e fort gjort å fårrå over gølvan med ein vaskarkost. Men vess du fer over
ting med letthåinna, gjær du oft dårle arbe.
Mang ruinnbreinnera fer over aill kvinnfølka som løste…
dein lausbikkja spreng og fer på aill tispan hain rækk over.
nån sei 'fårrå på dagseng' istan. Sjå 'vårrå på dagsing'
ikke nå å gå stillje med, ferdi du greie dæ uten nå å støtt dæ te
fårrå på sjøn, men vårrå på sjøa (dativ
Æ bruke oft å fårrå på tur - te Berlin eiller Wien fer å få luft.
det e oft nødveindig å fårrå in te by'n og haindel.
i kvart 4. svangerkap fer dæm tå, men det e heiligvis vældig tile i
svangersskapet. Sjå 'selbureis', 'snar-reis', snåpfaL', sæggel tå'
vess du får beskjed om å fårrå utnom, gå utnom, e det ein stærsk
oppfordring te å gå krokvei'n utom, gå som katta roint grautn, pakk in i
bomoill, pyint på å skjul sainnheita! - det e det motsatt tå å gå beinvein rætt
fram og sei ailt som'ein meine eiller som det e. (sjå 'itj fårrå utme med')
fårrå utpå med
fårrå ætti
fårrå å vesnas
fare utpå med/dra ut med: båt
dein båten e det itj verdt å fårrå utpå sjø'n med!
fare etter; overf: være forelska, hente noe
slut å fårrå ætti hu veitja der, hu e itj heilt bra!
tillegge noe for stor betydning, lage oppstyr, lage vesen av ka du vesne med? lage styr og vesen tå nå, heilt i onø'n.
fårrå åt
oppføre seg
Heimbrygga ord...
hs
itj fårrå åt son, det e støgt å lyg!
Side 140 av 708
s
m
m
s
v
v
hs
v
hs
hs
v
v
ay
v
ay
v
hs
v
hs
hs
ay
v
v
v
v
v
v
v
ay
hs
hs
v
hs
v
v
v
v
hs
v
Heimbrøggi ol'...
fårrå åt vakkert!
Akt dæ no ban. Fårrå vakkert!
fått sæ
fått sæ kløft
fått sæ kløft
oppføre deg pent (og forsiktig)! Sies til noen en er redd
for/glad i.
dra, dro, drar, har dratt
farbar, mulig å trafikkere, åpen vei
fare ut med, oveført, fortelle, si videre, sladre
færete, dum fjollete
fått seg klippet på håret. Sjå også 'komkløft', 'skamkløft',
'æ skuill ha haft mæ kløft''
fått seg et 'nummer' - har hatt sex
1. fått seg klippet (sjå 'komkløft'), 'få ti tå nå hår'
2. hatt seg dame; vært til sengs med ei dame; samleie
fått sæ tatovrert
fått seg en tatovering, my fint og my støgt å sjå
fått sæ…
han/hun har kjøpt seg ny bil, hus, klær…
Moderne i dag, men angre ætti kvart, i Sverige kailles det vesstnok fer
'angering'
Hu har fått-sæ nybil og nyklea. Og jammen har a itj fått ti (sæ) nykaill òg.
fått ti
fått ti sæ (fått i sæ nå,
fått ti sæ nå')
fåttå ti (fåttå-ti)
fått tak i, fanget. Æ hi fått ti-mæ vintjerved!
hun/han har fått i seg noe, noe til innvortes bruk; mat,
drikke…
begynne å brenne, ta fyr, blusse opp (og det fåttåti fåttå i
fortid) sjå 'fank-ti'. Sjå 'fyr opp'.
vess at æ hadd fått ti dæ, så skuill du få smak…!
hu har fått ti sæ nå hu itj tøLd. (Vess hu hi fått ti (fått-ti) sæ ein bil eiller
vintjerve'n, trøng a ti på å ferdøy'n, vilj æ mein!)
det fåttåti inni omna. Bålet fåttå ti. Pass dæ så de itj sett dæ så varm at det
fåttå-ti puinn rauva på dæ!» Sjå også 'teinn opp ti'/'teinn på'
begynne å brenne, blusse opp, sjå 'fank-ti'
gabardinbukse, fra fr av gfr, eg. 'vid kappe') diagonalvevd
tøy vevd av kamgarn, ull el. bomull
sær mann (surgaidd)
tørrfuru, sjå 'tørgaidd'
gaffatape, sterk tape, men kan lett rives fra rullen,
brukessærleig av musikere, lyd-, lys-, filmfolk...
gafle i seg, ete, hive innpå, spise fort og stygt
gapte
til nytte
På skolin skoill ein vårrå eit 'gagns mænnesj'. Bli følk tå
sånne. (sjå 'oinnaslointrar') sjå uinner æks.
spesielt trevirke som var egnet som trevirke til
snekkering, sjå 'gagnstre' uinner æksæmpel
sur multekart, kanskje generelt om kart?
det fåttåti så gæli igår at det braint ned eit heilt gåLsbruk
gabardinstoffet va vel mæst brukt i kåpå og kappå, sjå meir uinner
æksæmpel
aill gaiddan e vridd såmmå vein: Som ein vanle gjenga skruv!
også tærrgaidd, tørforro
kraftig, brei, oft sølvgrå fibertæp som brukes tå trommeslagera (fer å dæmp
lyden) og tå lyd- og lysteknikera
fårrå, fer, for, hi ferri
fårrån
fårrå-ut med
fåråt
fått mæ kLøft
fåttåti
gabardinboks
gaddj
gaddj (furugaddj)
gaffa-teip
gaffel i sæ
gaft
gagn
gagns mænnesj
gagnstre
gaillkart
Heimbrygga ord...
hs
v
æ har firri ruindt i bøgda og slakta gris.
vein e såvijdt fårrån.
Sjå 'itj fårrå-ut med'
ein får eit rart, fåråt smil når ein føle sæ dom og narra.
Æ går nu mæst te kona mi æ, når æ ska få mæ kløft. Belli, sekkert og bra!
hs
hs
hs
adj
v
adj
v
hs
vp
hain har fått-sæ i hælga, sjer det på gliset på'n!
kjærringa bruke å få sæ kløft hos frisør'n. Sjå 'fli sæ på håret'
æ får mæ kløft hos kjærringa, æ. Bellig og bra!
hs
ay
vp
v
hs
v
hs
v
hs
vp
hs
v
hs
v
hs
v
s
ko
f
v
vku
m
s
vp
hain gaft over det mæste, stor i kjæften, sjø!
hs
s
å vårrå eit 'gangns mænnesj, e å vårrå te nytte te medmænnesket og
samfuinnet. Vårrå velfungeranes og gjørrå rætt og skjæl fer-sæ!
eit tre som egne sæ/gagne/gjær nytten som materiale te å lage nå.
Æ vilj tru at vi også sa 'gaillkart' om umodne æppla! ?
Side 141 av 708
sam
n
tpl
n
bfg
m
s
s
Heimbrøggi ol'...
gaillsur
gaillæppel
gainn/gainnj/gannj
ekstra sur, av galle
surt eple
trolldom; ganne, gande; kaste gainn på nån
gakorrikaill
(gakkorikaill)
samisk?: spøkefugl, raring, artigkar, gåppålur, skøyar,
skrue… Gakori e eg. eit sted i Alta.
gál
gal`sto
galatippen
gale (gaLe)
galfårrå (gaLfårrå)
gallskjuttubræmm
gallur
gallure
galpåle (gaLpåLe/i)
gjerde
merkespåle
klitoris; galatuppen?
binge
ferdes mellom gårdene i bygda
dårleg heimbrent (Selbu)
uvøren spøkefugl, også stor, brutal kar, stor,
uvøren spøkefugl, også stor, brutal kar, stor,
gjerdestolpe, gjerdestaur, brukes når ein jale gal
galsenkel
galsto
galtjyv
gammel
krampe (u-formet spiker)
merkespåle
krøtter som forserer gjerdene
forstavelse (typisk trøndersk å sette adjektivet 'gammel'
foran eit substantiv for å slå sammen til ett ord!)
gammelekker
gammelgåLkjærring
gammeLhimmeln
gammelhøL
gammelhøL
gammel-julkveil'n
gammeLost
gammeLost
gammelsjul
Heimbrygga ord...
gammel ekre som har ligget lenge.
gammel gårdkjerring, gårdskone.
1. gamle hull' - betegnelse brukt i landbruket nå en skulle
sette opp hesjer
2. gammelkjæreste - hun du var sammen med før
trettendag jul (jan.)
holde ut, død tidlig
overført: gammel,
gammel-Erik (gammel-Erik)
Hu e ailltid lik gaillsur. Ailler nå smil i augan heinnes!
hs
adj
v
æ vædde ein tusning på at gainning stort sjett vart gjort i ein heiller lite god
hænsikt. (i slækt med voodoo og bruken tå voodoo-dokkan)
hs
v
ein gakorrikaill e ein skrue som finnj på artige ting eiller bruke tid på å steill
ihop rariteta som itj hi nå som heilst næringsnøtt'. Sjå 'gokkorihane'
sor
Finnjes nok ber ord på det!
grisen legg i galen
Du bør slut med å galfårrå heil bøgda son Det bli følksnakk!
uhandterleg ting o l
uhandterleg ting o l
Stobyggen biter ikke av sluttvokalen. Der sei dæm gaLpåLi. Sjå 'einnpål'
ein galsenkel vart brukt te å sætt fast saugaln på stølpin!
gammelbil'n, gammelhoinn', gammelhøn', gammelhøL, gammelkaill'n,
gammelkjærest, gammelkjærring, gammeljomfru, gammellærar'n,
gammelost, gammelpotet, gammelpræsten, gammelpræstænka,
gammelsnø, gammeltia, gammel-Øra …
m
lb
m
vku m
ana mbf
lb
m
s
mfd
sor
sor
n
m
m
s
s
v
v
s
s
s
lb
m
s
vku
lb
lb
m
m
m
s
s
spr
s
lb
f
s
sor
f
s
mbf
s
lb
n
s
Hu du va lamme før, va eit gammelhøl.
sor
n
mbf
ikveill bli itj æ nån gammelost akkurat
hainn vart itj nån gammelost akkurat…
styggmannj/styggmainn, og e kanskje eit ainna oL fer gammel-Erik?
sor
rfm
m
m
s
v
s
s
s
På ein gål kor det va osteproduksjon, ble gammelgålkjærringa omtalt som så
skrøpele at hu iitj længer dugd e ainna eånn å pess på ostan (som va ein del
tå ostmodningsprosssen).
vart brukt når ein skulle leit ætti gamle høl der høsjstolpan hadd stått
Side 142 av 708
Heimbrøggi ol'...
gammelsnø
gammelspiker
gammelstøyten
gammeLt atant
gammelt atet
gammelt pess på nye
flaska
gammelti'n
gammelvole
gammelvolin
gammert
gammtømm
gamp
gan
gang
gang å fli opp på
gang åt
gangklea
gangsbjørk
gangspærr
kornet (snøen var kornete)
spiker som er brukt før; ein som gjærn e bænka ut
«æ bænke gammelspikern og bruke'n på nyitt. Kjækt å ha!»
gammelkaren, eldste mannfolket på gården.
det e hain som e gammelstøyten på går'n
før i tida, gammelt tilbake, for lenge siden; 'gammelt atet' før fereildran din va påtænkt og da preteritum va fortid, må kansje bli
gammelt atant?
for lenge siden, før i tiden
gammelt atet vart følk gamlar tile
gammelt piss på nye flasker;ny inpakning, velkjeint inhoill, Ailt e som før; og itj så my å bry sæ om; Det e bærre gammelt pess på nye
'new wrap, same shit!'
flaska!
i gamle dager, gammeltida
I gammeltin va det brukele å lag te bosso på kjøkenet på julnatta, fer da
feira smaafølket jul i stuggu.
nokså gammel
sjå 'voLe'
virker, har blitt gammel (i tankegangen); aillervoLin
«Når du sjer dæ meir tebake einn framover har du vyrti gammelvolin!»
gangøv
gammelt
gammelt tømmer
hest
rive av strupen på fisk (sild, ørret...)
entre
gå å rydd på (rommet …)
dø
hverdagsklær; gångklea, kvardagsklea
trevirke til snekkering, tå bjørsk, sjå 'gangsbjørk'
gangsperre, stølhet/stivhet i beina, skyldes ofte at en er
for dårlig trent. Også 'gångspærr'
i stand til å gå
ganklabb
ganklæbb
gap
gap
gapatrast (gappatrast)
mat som kleber seg i ganen; brunost, gumme
mat som kleber seg i ganen; brunost, gumme
1. spøk, pek, ha det moro på noens vegne
2. gape, undre seg
narr/raring, spøkefugl, sjå 'gappilur', 'gåppilur'
sjå 'å kråddå fram gammtømm'
æ hi gana opp sijll og auri. Sjå 'gånnå'
det e itj vanle å bruk gangklean når du e i sælskap!
det e også mang som sei 'gagnsbjørsk' eiller bærre gagnstre.
æ får oft stive og ømme muskla i fotan ætti æ har løpt eiller gått ferr my.
Når du har gangspærr føle du dæ trang i skjæra eiller 'stjeL'
vku
sor
m
m
m
s
s
prep
adv
s
hs
tpe
n
hs
adj
adj
adj
vku
dyr
fjf
abb
n
m
m
kp
tpl
pl
f
hs
m
s
s
v
s
v
v
s
s
s
mfd
mfd
hs
hs
n
n
n
sor
m
s
gappi
gappi
ganklabb ska vårrå mat som klebe sæ ganen… Sjå 'gånnåklister'
ganklæbb ska vårrå mat som klebe sæ ganen… Sjå 'gånnåklister'
«Slut å gap dæ tæ, din gappitrast!»
itj stå hen å gap!
nån sei 'gappatrast' om ein som snakke i tide å utide uten å sei no'n ting, sjå
'gappitrast'
1. artighet, morsomhet, på spøk
hain gjoL det bærre på gappi! Sjå 'kjør gappiæ og 'å gjørrå gappi'
2. ein som står og gaper, undrer seg, måper og ser dum ut ein som står å gape og e ferruinndra over det mæste, ein narr/raring
s
s
v
s
v
hs
n
s
sor
m
v
gappi
gappilur(i)
gape, undre seg
narr/raring, spøkefugl, sjå 'gåppilur'
hs
sor
m
v
s
Heimbrygga ord...
itj stå hen å gappi!
Ein som e lettliva; artigkaill, gappi og ler å fortæl artige historia.
Side 143 av 708
Heimbrøggi ol'...
gappistaur
gappitrast
gapskratt
gapskratt'
gaptrast
garv
garva
gasse
gasse sæ
gasteler
gastelering
gatstølp
gauda
gauder
person, nedsettende ord
en som finner på mye pussig (gappitrost)
(av skratte) god latter med åpen munn
le godt, hjertelig , med åpen munn
en som finner på mye pussig
garve, lage lær av huder,
garvet, erfaren, herdet, tykkhudet en g- politiker…
hanngås, gåsestegg
kose seg
leve flott, leve på stor fot, fråtse; i jula ska vi gastelere oss
med aill slags god mat og drekke
ein som står å gape og e ferruinndra over det mæste
og er lett å høre i andres nærvær, sjå 'kjæft'n på vi vægg'
vi fekk ås ein god gapskratt da vi såg på Fleksnes i går
vi satt og tullja og gapskratta tå kvaraindres historia.
og er lett å høre i andres nærvær
æ like best å garv lær tå elghud.
hain e garva på fotbaill-laindslaget!
gasse
hain gassa sæ med god mat og myttji godt drekke te.
æ gastelere mæ når æ fråtse i godsaka/æ gastulere mæ når æ kain eta og
drekk og nyt boLets gleda. Dein som gastelere sæ e meir ein 'gourmand'
(storetar) ein ein 'gourmet'. Sjå 'storetar'
rikelig traktering
… da vart det gastelering med kjøtt og pøls, og det som høre attåt!
gatestolpe med lys i
dæm skuill vi hæng i gatstølpan!
gaudaost; Gouda, fra byen Gouda i Nederland
gaudaosten e ikke patentbeskjytta (verna), så dæffer bli'n laga ruindt
omkring i vaLa - også mang plassa i Norge.
luring, flåkjeft, litt likeglad, uvøren person, spøke-fugl,
Dein gamle Bør Børson-filmen starte med at nån rope GAUDER!. OLet kom
spelloppmakar; også brukt som skjellsord om ein tølpersk oppr. frå nederlandsk, også tysk ætternavn
person som ikke e heilt A4 - ein liten «banditt»
gaukdagen
gaukda'n
gauking
mai. overført: hvis gjøken galer på svart kvist, …
gaukdagen, Gauksmesse, gaukdagen, 1. mai,
folkelig betegnelse på ulovlig omsetning av rusdrikk.
gaukreinn
gaukrenn, skirenn med innlagt aktiviteter og ideal-tid....
enkeltstart, parstart, gruppe/klyngestart.
(norr gaul) vræl, skrik, raut
gaule, rope, skrike; kauke
mulig bslm norr gauð; gøy/gaul; skrål og ljom; ustyrlig og
litte opprørsk person, en som lager my skrål og larm - oft
også om ein som va litte arti og finurle tå sæ; ein 'gauder'
og 'gappisjul'
broren til 'gauder'n, sjå ovafer
ulendt, skogbevokst terreng
fokk, gov (gyv), drev, snøgauv, støvgauv, jordgauv,
sainngauv, gåv
gaul
gaul' (ga:ul)
gaulek
gaulik
gaupterreng
gauv
Heimbrygga ord...
… blir det en kald sommer
norda-gauk e go`vers-gauk, og synnagauk e overs-gauk. (frå Oppdal)
«å gå på gauketur» e å dra ut tå by'n for å hør på gjøken overført betydn.
brukt om utflukta. Sjå 'gaukreinn'
morrorein: skireinn med innlagt aktiviteter og idealtid. Sjå 'gaukreinn'
uinner æksæmpel
æ vart så reidd at æ satt i eit gaul!
ka e det du står å gaule fer!
kanskje 'gauleken' gaule så my og står og gappi så fælt at det verske som
det 'lek' tu kjæften tå'n? Hvertfaill e det my skrål og ljom me'n. Sjå nedenfor
ein Gaulik e nå det såmmå som ein gappisjul. Vanlear før atet!
det kain vårrå utrivele med jord, snø og støv i gauven/gyven/gåven; jordgyv
snøgyv, støvgyv. / Det va ein utrivele sainngyv som blesst.
Side 144 av 708
sor
sor
hs
hs
sor
ay
m
m
orn
m
m
s
adj
v
s
v
adj
s
v
v
s
mfd
m
s
mfd
m
s
sor
m
adj
m
s
v
orn
s
si
n
hs
hs
n
s
v
sor
m
s
sor
naf
m
n
s
s
naf
n
vp
Heimbrøggi ol'...
gauv
gauvar
gauveng te' kar
gauver
gauving te' kar
gauvt
geil
geil
æ gauv laus på'n og fekk 'n i gølvet. /Æ gauv igang med arbeidet med krom
hals.
gjev, (gjevare - gjevast gjævar, gjævast) hendig, praktisk, det va ei gauv kjærring/ein gauv gut. Du e gauv på gammeL oL å uttrøkk, du.
dugelig, flink, flott; gjæv, framifrå: gauv ungdom, ein gauv / Hain e ein gauv spællemainn. Det finnsj my gauv ongdom.
spelemann
bedre
dein førrig kavaler'n heinnes va gauvar einn dein hu har nu.
bra kar på alle måter.
det va ein gauveng te kar.
bedre
dein førrig kavaler'n heinnes va gauver
bra kar på alle måter.
det va ein gauving te kar.
gjevt, storfint
1. seksuelt opphisset, lysten på, brunstig, kåt
Sjå 'jeLin'
2. vei med gjerde på begge sider, gutu, trø; gjeil (geile)
dyresti, kusti, krøtterveg med gjerde eiller stængsla på bægge si'an
geil
geil
geit
geit(a)band
geit(a)band
geitbes
geitbåt
3. smalt rom mellom eller inni to hus
4. kløft eller gjel
dårlig trematriale
1. grov, ujamn tråd.
2. BH
kjetting til å feste rundt halsen på geita
robåt, færing og seksæring med spiss i begge einnan
geitfuru
geitpular
furu uten al-ved
avklippete støvler, gamle gummistævla ('pæssjælka' eiller Da va det raskt å tre fotan ini. Brukt når du skuill på utedoen eller i fjøset.
bærre 'pessko') som er avskåret ved ankelen og bak hælen Uttrykket va kjeint av fleire eildre i Inn-Trøndelag.
gauv
geitpular (geitpuLar)
geitsjekkel
geitsleip
gemakk
gestikuler
gi fri tauma
gi sjitkjæft
gi skjitkjæft
Heimbrygga ord...
fortid av gyve på, gå løs på,
ufint skjellsord, eg. om folk som har sex med dyr,
sodomitt og sodomi er vel (heldigvis) forbudt i de fleste
land
trestykke i i munnen på kje,
svartskogsnegle, skogsnok, geitsleme, geitsnok
rom; fra lty eg 'bekvemmelighet'), int rom, kammer
gestikulere, bruke kroppspråk; håndbevegelser for å
uttrykke følelser eller å gi liv og uttrykk ved hjelp av
fakter, eng.: gesticulate - tysk: gestikulieren
gi råderom/handlerom, sjå 'stramme tauman'
gi drittkjeft, gi noen verbal overhaling
gi drittkjeft, gi noen verbal overhaling
også geitbainnd
også geitbainnd
Sjå 'bes'
geitbåten har fast ror og lausmast med råsegl.
Sei du «ha dåkk heim, jævla geitpulera!», så e du itj ut fer å skaff dæ fleir
vænna, akkerat!
slik at det ikke kan suge melk
Kjært barn har mang navn; geitsnil, svarsnil, gjeitsnåk…
ein invitere iitj kæm som heilst «inn til de indre gemakker»
Når du gestikulere forklare du nå med å bruk heile kroppen! Vi kan prat og
gestikuler eiller kjæft å slå. Dæm gestikulere my politikeran, oft 20 i stil, 0 i
ijnnhoill! Nån sei kanskje 'gestakuler'
du får frie tauma, men du veit ka æ ønske!
dommarn sto og sjitkjæfta heile kampen!
dommarn sto og skjitkjæfta heile kampen!
Side 145 av 708
adj
s
m
adj
adj
s
hs
ay
mf
s
abb
naf
mf
f
s
vku
kp
lb
n
n
n
s
s
s
trm
m
tpl
f
s
kp
mpl
s
sor
m
s
f
n
s
s
v
dyr
abb
hs
v
hs
si
si
v
v
v
Heimbrøggi ol'...
gi sæ te
gi sæ tøL (tåL)
å bli en stund/ bli over/ overnatte
gi deg tål, ha tålmodighet med noe (gi s
gi tøL!
gi tøL/gi dæ tøLa
gi vink/få vink
gikk på limpinnjin
vær tålmodig
gi tøl, det bli din tur snart!
vent, ikke vær for ivrig, sjå 'tøLmo'
vårrå tøLmodig nu, gi dæ tøLa!
barneleik
gikk på limpinnen, overført: ble lurt, sjå 'gå på limpinnjen' dæm flæstan av ås har veL ein eillar ainna gong følt sæ lurt eiller følt at
dæm gjekk på limpinnjen
noe som står ustødig
det rækkværsket den vart mæ eit ustødig gilderværsk
gjøre seg kostbar
itj vårrå så gilferdør! -som e å gjørrå sæ kostbar, eller å vis littegrainn, men
hoild nå skjult.
sette opp/bygge noe dårlig, stable opp ustødig
itj giller opp son at det bli ustødig
når noe har trukket seg sammen pga. tørke
gjette, tippe på
det va bærre nå æ gissa på, det.
gissen (om treverk)
kusti, krøttersti, dyresti, smal veg, trø,(med gjerde på
Ein geil e innjala eiller på ainna måte avgreinsa «kusti» som kyr`n brukt på
sidene) - fra fjøset opp til utmarka. sjå 'geil'
vei te å frå når dæm skuill melkas sommårstid.
kastrere, nån sei også 'sneppgjeill' (Surnadal, Inderøy) og Hainn skuilla virri gjeilla med sløv kniv. Bli du gjeilla med ei skjei, høres det
'korsgjeill' (Stod?)
rættele ondt ut! Sjå 'skuilla virri kakka mot pottkainten'
gjelder ikke, gjelder ikke som, ingen verdi, ikke gangbar, itj
gyldig, dreie-sæ itj om, angår itj saken…
kastrert hanndyr
gjeldet hannkatte, kastrert hankatte
Dæm bli lat, diger å heimkjær. Fer itj i bøgden å rek ætte hukattan lenger
når juvelan e redusert. Sjå meir uinner æksæmpel
ku, elgku som ikke får kalv.
tynn kaffe, skvip. (og karskkaffe), jomfrumig
sangerinnj-pillj
ein vær som er gjeldet vær; jeLLver
det bli itj nå mang onga frå ein gjeillvér.
1. geit, geiter og bukker
2. patte, morsbryst
Oppfattes som melkgjeit når mainn snakke te unga
3. økenavn om egensindige og tåplige kvinnfolk
puppen, brystet, patta, moderbrystet
du må itj klyp 'a på gjeita/gjeitin
bryster, pupper, patter, omskrivning om de å få
det vart sagt 'gjeiter' millom vaksifølk å 'dæter' vess ein snakka te onga.
morsmelk: aill smatta vi på dæter da i va små.
Småongan (babyan) fekk 'dæ't = morsmelk.
furu uten al-ved
Det motsatte e adelved
gjeit, uten gjeitunger; kje, gjømmergeit
Sjå 'jømmer' (skrives også gimmergeit)
en som har sex med geiter
Bli du kail fer gjeitpular hi du sekkert minjst to problem.
kløfta mellom kvinnebrystene (Hitra)
Det e mang ein ungsau som har finnji trøst i gjeitveita, trur æ!
gilderverk
gildferdør
giller opp
gisna
giss på
gissin
gjeil
gjeill' (gje:ill)
gjeill itj (gjeills itj)
gjeilla
gjeilla hainnkatt
gjeillku
gjeillkånnåvatn
gjeillvér
gjeit
gjeit
gjeit
gjeita
gjeiter
gjeitfuru
gjeitjømmer
gjeitpuLera
gjeitveita
Heimbrygga ord...
v
det e greit å gi sæ tøl vesst ein står i polkø! «Gi dæ tøl! Det bli din tur snart!
Side 146 av 708
hs
adj
v
hs
bvl
v
hs
s
n
adj
hs
s
m
hs
v
hs
v
dyr
f
s
dyr
m
s
dyr
mfd
dyr
dyr
ana
sor
ana
f
n
m
f
f
f
m
s
s
s
s
s
s
s
ana
fpl
s
tpl
f
dyr m
sor mpl
ana fbf
s
s
f
s
Heimbrøggi ol'...
Gjeitvika
gjekk fer præsten
gjekk og las
gjekk å gjeipa (jekk og
gjeipa)
gjekk å loovert (gjekk
og lovért)
gjekk åt
gjekkivei
gjeliker (gjelikar)
gjer
gjera kjerringbriller
gjerde/skigard
gjespin
gjet
gjev
gjevær
gjƐta
gji dæ te
gji dæ tida
gji dæ!
gji ned
gjikk fer sæ
gjikk fer sæ
gjikk ivein`n
gjikk te
gjilder
gjilder´opp
gjildri
gjill farg
gjillferdør
gjillj
gjiss
Heimbrygga ord...
kallenavn på Leksvika
gikk og leste (konfirmasjonsforberedelser)
veit it koffer, men det har kanskje med antaLet gjeiti å gjørrå?
egn
Ein gjekk fer præsten/gjekk og las før i tida - og da ein va færdi så fekk du
rfm
præsthainna på haue. Sjå 'præstkammerat'
gikk og leste (for presten) før konfirmasjon
Ein gjekk fer præsten/gjekk og las før i tida
rfm
gjorde grimaser (sjå 'jeip')
Rætta du tunga rætt ut, vrængt auga og sætt tommlingan mot øran, da
hs
gjekk du å gjeipa te nån.
gikke og slengte (av nederl loveren) 'krysse rusle, slenge… «Æ gjekk nu og spankulert med heinnern på ryggen og filosofert over ailt og
hs
uten mål og meining ,
ingenting.» sjå 'lovere'
hain sovna (hain vart så fuill at'n sovna)
det va mang som gjekk åt på fæsten samfuinnshuset i går.
hs
døde
hain gjekkiveg i fjor, trur æ det va. Sjå 'gåddivei'
hs
gjeliker, person av samme slag, like, likemann. Det e lett å æ vilj vårrå i lag med gjelikeran min, altså i lag med dem æ har nå felles
sor
bli verlikt med ein gjeliker
med. OLe stamme trule ifrå tysk.
henglås
skygge for sola med handflata over auga
også laga briller med fingrane for å fokusere
staurpar blir bundet sammen med vidjer (beinn).
på vidjene blir skiene/roan lagt, med
lb
gispefull, gispe ofte
veint litte! æ så gjespin einno!
gjete dyr
gjev, gjevere (gauvar)
gevær
kain du sætt på nyjtt skjefte på geværet mett?
våp
puppen, brystet
du må itj klyp 'a på gjƐta/gjƐtin
ana
du må bli hos oss
du må vente
utbrudd ved uventet nytt.
gji dæ, du da! Det trur æ'tj på.
gir fra seg melka (om ku), yte
fart, leven, moro…
Æ må se de gjikk fer-sæ på fæsten i går kveild!
hs
hurtig, raskt: arbeidet gikk fort for seg
Det gjekk fer sæ bra hen arbeidet, ja!
hs
daua, døde
hs
mistet livet
ustødig byggverk
Sjå 'kjilter'
abb
sette opp, bygge noe som står ustødig
Nokkå som e laga som ein dårle konstruksjon.
ay
ustødig
hs
gild farge/glorete farge; ein gloranes farge
det e ein gjill farge på papiret
gjøre seg kostbar
sjå 'gildferdør'
hs
fin, gild - gauv - staut!
hs
gisse, besl. med gjette, tippe. gissa, gjætte, gjøre
Gjiss! «Det står ein mainn i bakken med rau hætt I nakken, ti still deinn som
Gisninger. (Jf. gita). Sv. gissa; Holl. gissen; Eng. guess.
veit e.» (Ø. M. Aarstad [svar «Tistill»]). Gjiss kor æ kjæm i frå. Sjå Ivar Aasen, hs
1873
Side 147 av 708
v
v
v
vp
vp
v
v
m
f
n
m
s
adv
s
adj
adj
s
s
v
adj
adj
vp
n
s
v
adj
adj
adj
v
Heimbrøggi ol'...
gjiss ka æ gjol
gjissin (jissin)
gjiss'n (jiss'n)
gjol det læll
gjoL kur åt
gjoL opp
gjort e (gjort'e)
gjurru (jurru)
gjurru te å hoill på
(med nå)
gjyne
gjett hva jeg gjorde; tipp ka æ gjol, gisse
gissen, utett; lekk, sprukken ein gjissin trebåt. Ein gjissin
båt, stamp, vægg. Sjå 'gjiss'n'
bli utett; (også jisna) trebåtan blir utett ved uttørking, sjå
«å truitn» - som e motsatt: å bli tett…
gjorde det uansett, gjorde det lell
gjorde kur til; la an på, la sa ætti, prøvd sæ, inynda sæ,
kurtisere, flørta med…
sloss; avgjordd ein krangel bak nåva - med litte fysisk
adspredelsa: ein real slåsskamp.
hs
v
hs
adj
hs
v
hs
v
hs
vp
hs
vp
hs
vp
gjort det, av gjøre
arbeidslyst, gjørelyst; lyst til å gjøre noe; fletti, fuill tå
energi, versketrang: Idag har æ ein så gjurru. Æ må ut å
finnj nå å gjørrå!
Hain va gjurru i dag/hu e gjurru i dag!: Dæm arbeiddt og
tjona my og va ivrig/ihærdig te å hoild på:
Det e itj æ som hi gjort'e. Ska itj gjørrå det meir!
ein kain bruk oLet 'gjurru' når ein har ækstra arbeidsløst/har my versketrang
og ønske kom i gang med å gjørrå nå. Sjå 'jurru'
ay
e du fresk og opplagt og ivrig, så e du kanskje gjurru te å hoill på med nå
arbeid tå nå slag, rætt og slætt stor arbeidsløst og stor virskestrang
ay
lurkikke, «gyna, v.n. (er, te), see med lurende Blik, skotte,
skele. “gjyne”, Vald. Gbr. Østerd.» (Ivar Aasen, 1873)
Når ein står og gjyne, «Ja, da står'n å lurkjike, gjømt attom nåva eilljer nå
ainnja. Når'n gjyne så får'n kanskje sjå nå som det ittj e meninga ein ska sjå.
Mæsta som å spioner.» (O. Røstum)
gjyv
gjæntakanes mas
støve . gå løs på
gjentakende mas, oppatt og oppatt, gjentatt og gjentatt
gjær
gjær itj mæ nå
gjær mån
gjøre: det gjør ingen ting:
plager ikke meg, angår ikke meg!
det monner bra, det hjelper
gjærrigknarsk
gjærriknarsk
gjærstølp
gjæser (gjæ:ser)
gjerrigknark, knøl
gjerrigknark, knøl
gjerdestolpe
gjess, flertall av gås (fugl), ein gasse
Heimbrygga ord...
KainnveLitjævåttå! Gjiss heiller ka æ gjol! Gjiss ka æ gjol i dag. Hadd ei
øltøinn som veid 20 kilo. Så laga æ nå i a - og nu veie'a bærre 15. Gjiss ka æ
gjoL! (Svar: laga eit høL i'a.)
Brukes nok mæst om lekke/sprukne ting; båta, stampa/utette vægga. Det
va glissint/gjissint på tribunan i førrig fotbaillrunden…
Ein må tjett trebåta som hi gjisna - båtå som har stått på lainn på vintjer'n
og treværsket har tørska og vyrti lekk.
Æ gjol det læll e, sjøl om æ egentle itj fekk lov. Får itj håp' at 'angermainn'
kjæm og tar mæ!
æ gjol kur åt a, la an på a, prøvd mæ, inynda mæ, kurtisert og flørta med a,
og det te slut løkktes æ! Så ny fer vi sammen!
på fæstan på lokalet va det vanle at ein gjoL opp ein krangel med ein
slåsskamp bakom nåva. Men ættipå tok vi ein dram, og da glømt vi det...
m
hs
v
v
v
«Det e fælt te trasi gjentakanes mas det e på dæ!» sjå 'uavladele'
det gjær itj nå'!
«Det gjær itj mæ nå at du e ein tosk!»
det månnå bra/gjær mån vess aill tar i eit tak! Det gjær mån, sa musa og
pessa i havet!
hs
adj
hs
v
v
s
sor
sor
m
m
s
s
ei gås, gåsa, fleir gåsi, aill gåsin - eiller ei gås, gåsa, fleir gjæser, aill gjæsern;
Heilt greit å sei fleire/mang gjæss og aill gjæssern
Side 148 av 708
orn mpl
v
Heimbrøggi ol'...
gjæstfeill (gjæstfeillj, gjestefelle - ting som ikke fungerer helt normalt og kan
gjæstefeill, gjæstfeillj..) lage en del problemer for gjester som f.eks låner
leiligheten din. Mang ferskjellige gjæstfeilla:
gjø (gjø opp)
gjøggel
gjøk
gjøkælv
gjøL (gjøLe)
gjøla og laug
gjøLin
gjølstut
gjøm kul
gjømm
gjørrrå aill te laks
- Det e bærre nån ting du må husk på: Litte slakk sængbåtn, og det e ein
laus fot på soffan, lænestoln har eitt laust armlæn’, nøkkern te ytterdøra må
trækkas ut ein og ein hælv millimeter… «Sei no bærre, "eittj og ainnja kainnj
no vårrå litte skjøtemess" ; så har du dett på det tørre.» (O. Røstum) Sjå
meir u. æks.
gi grisen my feit mat før jul så dein skuill bli feit og god før slakting
driv du å driv gjøggel med ås?
ka e de du sei, din gjøk! Sjå 'sauphau'
hain e suilten som ein gjøkælv.
å smisk, å ros, å skryt: Slut å gjøl uten gruinn! /My bra ungdom nu ferr tia,
så æ gjøle tå ongan og æ, ja! /Æ gjøla tå'n Peder! Får veL småkkå på kaka
som du jøLe så tå, læl da!
Hain gjøla og laug fer å få egna fordela, din rauvsleikar!
og e du gjølin, driv du med overdrivi ros, og du e ein 'gjølstut',
skrytshals/skrythæsj, 'skrythau, 'skrytlort, skrytpave…
Sjå 'jølstut'
gjøre feit, feite opp, fø
gjøgle, drive gjøgl
gjøk, overført; tosk, idiot, suppehue,
fø opp kalven
(norr. gǿla) smigre, rose, smiske, skryte, i dag snakke vi
om 'framsnakking'. Sjå 'å jøl', 'å gjøl'
skryta, smiska og løy, sjå 'gjøl'
smigråt, skrytåt, ein person som liker og skryte (av seg
selv mest)
skrytpave
leike gjemsel
gjemme
gjøre alle til laks, tilfredsstille alle
ein kannj itj jørrå allj te laks, sa Vårherre, da 'n skapt sillja, Ein kan itj gjørrå
aill te laks, og slættes itj toskjen.
beundre/ønske seg noe en aldri kan få tak i.
gjørrå
gjørrå eit toskgræpp
lage, gjøre et eller annet
gjøre fantestreker, farsk, pek
gjørrå frå sæ
gjøre fra seg, tre av, bæsje, ha avføring, drite, skite
Vess du gjær eit toskgræpp e det kanskje litte meir utspekulert og farskåt
einn bærre eit græpp. Sjå 'sjuttugræpp' og 'troillfal'
Det lægg æ mæ itj borti sa kjærringa da kaill`n gjol frå sæ oppi sænga…
gjørrå goaug
blonke med øya, flørte med augan, fint sjekketriks
gjørrå litj-au/gjørrå lihlj-au (blenke/blinke/glimte (blunke) med augan.
gjørrå go'aug
blonke med øya, flørte med augan, fint sjekketriks
(gjørrå goaug, gjørrå go-aug
gjøre hanebein; være på frierføtter, briske seg, gjøre kur
til ei dame; beile, fri
forsterkende adverb: svært, enormt, overlag, særs; besætt
«Hu ga mæ eit go'aug, så æ ga eit skeivblonk (og litj-blonk) tebake!»... og
det va eit bra sjekketriks, det! (fer nu e vi gift...)
å gjørrå hanibein e det såmmå som å vårrå på friarfota, eiller og å gjørrå kur
te ei dam', eiller vårrå på måging
Det gjær inmari ondt, men det bli godt ættipå. Hu e inmari fin. Ja besætt!
gjørrå inmari ondt
Heimbrygga ord...
m
s
m
m
v
s
s
v
lb
sor
lb
hs
adj
hs
vp
hs
s
sor
bvl
m
v
gjørrrå auan gjæstbud nyte synet; gjærrå auan gjestbud
gjørrå hanibein
hs
hs
v
hs
v
v
Side 149 av 708
hs
v
hs
v
hs
v
hs
v
hs
v
hs
adv
Heimbrøggi ol'...
gjørrå krus på
gjørrå kråkfot (ta
kråkfot)
gjørrå kur åt
gjørrå kål på
gjørrå leiggji
gjørrå lisj-aug
gjørrå lissau
gjørrå løpp
gjørrå nar tå
gjørrå nå i onøn
gjørrå nå på troill
gjørrå nå te gagns
gjørrå opp
gjørrå opp ferr sæ
gjørrå opp fesk
gjørrå rætt fer sæ
gjørrå sæ fer det,
(gjørrå sæ ferre)
gjørrå vei i veillinga
(lag vei i veillinga)
Heimbrygga ord...
gjøre stas på, gjøre ære på, også gjøre seg til; først gjær
følk krus te kvareinner, så cruise dæm sammen i cruisarbil
i mang år. Så cruise dæm tur/retur Nordkapp med
Hurtigruta.
felle noen med beina. fotbailluttrøkk; ulovlig takling:
speinn bein på nån
gjøre kur til, legge an på, legge seg etter, kurtisere, flørte,
prøve seg, innynde seg
ødelegge
fikk fart på
blonke med øya (gjørrå lihlj-au)
blunke med ett øye
lage sette opp trutmunn, skyte fram leppene som tegn på
ettertanke, misnøye, flørt etc.
gjøre narr av
gjøre noe i utrengsmål, gjøre noe som er unødvendig, ikke
har noen hensikt; nå som va heilt ubehøvele, mas med /
kåvvå med nå unødveindig
gjøre noe bevisst, med hensikt; heilst ei litte utspekulert,
gjennomtænkt og negativ handling
gjøre ting ordentlig, skikkelig; men også i mæste laget, ta i
for hardt, overdrive
gjøre det samme flere ganger, gjøre opp;
betale det en skylder, for det en har ødelagt, gjøre godt
igjen,
gjøre opp fisk; sløye, ta ut gjeller og innvoller
gjøre rett for seg, få som fortjent, være verdt det en får
betaling for, får lønn for, hain gjær-itj rætt fer sæ, dein
slasken
legge ekstra flid i det en gjør; gjørrå nå' rættele
fersægjort, vårrå nøyaktig og flittig på skole, på arbeid…
'gjøre vei i vellinga' - skyve ting til siden (som Moses og
Rødehavet); få tingene unna, rydde bort noe som
hefter/forsinker/hindrer/utgjør eit problem…
Seinar med i livet har kona fått blåstænk i krusan, og da e det tid fer å fårrå
på cruise i Middelhavet, ja heilst te Karibien… Trur næsten æ må gjørrå litt
meir krus på kjærringa!
Hain speinnt kråkfot på'n. farle takling! Oppi Vuku sei dæm 'krøk' eiller
'krøkfot', vilj æ tru.
det e finnes ingen viduinderkur når du du prøve å gjørrå kur te nån av det
motsatte kjønn.
gi ein go-blunk te kjæresten.
blinke/blenke/glimte (blunke) med augan.
slut å gjørrå løpp te følk. Det e støgt å gjørrå løpp.
hs
v
si
v
hs
v
hs
v
v
v
hs
v
v
Gå over bækken ætti vatn, e å gjørrå nå som e ubehøvele - og e å gjørrå nå i
onø'n, og hi lite hænsikt. Vess du kåvvå ailt fer my i onøn, resikere du å
råsså i fægdn. Ro dæ ned! Sjå 'unøn, onøn'
Gjær du det på troill, gjær du det bevisst med hænsikt - oft litte
onskapsfuilt, vilj æ tru.
Vess du gjær nå te gagns, da gjer du ting skikkele, og vel så det, og dét e oft
itj te gagns.
du må gjørrå opp besøket! Du må nu gjørrå opp visitten næste gång du e i
bøgda!
du må gjørrå opp ferr det du hi ødelagt! Det e smart å gjørrå opp ferr sæ før
ein ferrlate butikken!
hain gjol itj rætt ferr sailte ti supa eingång! Så da fertjent'n bærre pepper,
dein uinnasluintrar'n!
Vess du gjær dæ ferr det, bli det nok orntle bra, ska du sjå! Ein kain også sei;
Vårrå nøye, gjørrå dæ ferre, du må ta dæ tid te å gjørrå det rættle, vårrå
flittig og nøyaktig...
Vess du gjær vei i veillinga, får du fart på sakan, får tingan uinna. Kainn vel
og brukes også om 'å braut-sæ fram'. Frå 'veilling' - suppe - som også kainn
bety 'flytanes masse'. (sjå 'hængmyr')
Side 150 av 708
hs
v
hs
v
hs
v
hs
v
hs
v
hs
v
hs
v
hs
v
hs
v
Heimbrøggi ol'...
gjørrå ætti med sæ
gjørrå åt
gjørrålau
gjørrå-laus
ta selvmord
ta endelig avgjørelse. sette en stopper.
De henne må vå gjørrå åt vi må sætt ein stoppar fer gæLnskapen.
ledig, bli fri
1. frakople, kople fra, frikople noe som er koplet sammen vi må gjørrå-laus jernbanevogna før vi får løfta opp lokomotivet. Da bers e i
(traktor, tilhenger, campingvogn...)
vein! Traktor`n, hæsta og ainna kjørty kan gjørrås laus i bakka
gjørrå-laus
2. fri, løsne, gjøre fri, binde opp...
gjørråslaus
uten noe å ta seg til, som ikke har noe (fornuftig) å foreta
seg, uvirksom, ørkesløs, kjede seg (järralausi, i Jämtlainn
sei däm järralaustäkta om golfbanen
gjøss
gjøsspaute
gjøsspauti
gjøy
gla´le
gladvarri
glafs
glafs
glafsfali
glafshoinn
glafshuinn
glafshøn
glafskaill
glafskjærring
glafsåt
glainsbilda
glamme
glams
Heimbrygga ord...
gjørme
ein som snakke my, men med lite innhold
ein som snakke my, men med lite innhold.
gjø, bjeffe, (norr geyja), glamme, søytje, søyke
gjerne
kvikk (glad) person
1. farlige påfunn, lite gjennomtenkt, uforsiktighet, sjå meir
uinner æksæmpel
2. løsmunna person av glefse, sleivskjefta person
farlige påfunn, lite gjennomtenkt, uforsiktig
person som er løsmunnet, av glefse og om ein uforsiktig
person, ein som lar det stå til
person som er løsmunnet, av glefse, og som gjør lite
gjennomtenkte ting, farlige påfunn
løsmunnet kvinne, uforsiktig
løsmunnet kar, av glefse
løsmunnet kvinne, av glefse
løsmunna person, uforsiktig med hva man sier;
sleivkjæfta, farlig, dum, vågal, lite gjænnomtænkt være-,
handlemåte
glansbilder
gjø; bråke, skjelle, bjeffe (om hunder), sjå 'søykje'
glefse, smatte, slafse stygg spisemåte (eg. ny: vere
uvørden)
vi mått gjørrå-laus'n før vi fekk'n ut tå bilvraket. Hæsten bråstarte å nekte å
stopp.
Uten nå å ta sæ te, som ikke har nå (fornuftig) å foreta sæ, uversksom,
ørkesløs, kjede sæ. «E dåkk gørråslaus, unga? Gå å sammel tomflaska!»
(nynorsk: gjerandslaus)
sjå 'jøss'
skrytepave (gjøss = gjørme)
skrytepave (gjøss = gjørme)
Sjå 'du ska hør på når gammelhoinn' gjøy!'
det gjær æ gla'le!
ein gladvarri e sekkert glad og ferrnøyd ferr å vårrå son som ein e.
Ein glafs gjær, einten bevisst eller ubevisst, ting som ainna følk kvie sæ fer å
gjørrå. Du hi hjartet i hæLsn når glafsn driv på, men som regeL går e bra.
«det va itj meininga, æ gjol det på glafs.»
Ka e du sei, din glafs og sleivkjæft!
det va itj meininga, æ gjol det på glafsfali.
ka e det du gjær din glafshoinn! Det e livsfarle!
ka e det du heil på med, din glafshunn!
ka e det du sei, di glfashøn!
itj vårrå så glafsåt i kjæften, huss på at nån hørre på, din glafshuinn! Du e så
glafsåt at det e livsfarle, sjå meir uinner æksæmpel
æ hadd ængleglainsbilda og julglansbilda med glitter - som vi byttja
hoinn' står å glamme heile dan!
Slut å glams med tyggegummi'n! Du må ler dæ å eta ut'n å glams sa'a mor,
fer det e så støgt å sjå og hør på!
Side 151 av 708
hs
hs
v
v
v
ay
v
adj
hs
s
naf
sor
sor
hs
n
m
m
s
s
sor
m
v
s
s
hs
n
s
sor
m
s
sor
m
s
sor
m
s
sor
sor
sor
m
m
f
s
s
adj
hs
adj
hs
v
v
hs
v
Heimbrøggi ol'...
glams
glan
glaninga
glaningen
glankaill
glanter
glas
glasbrott
glasbrått
glasmagasinet
keitete person; ein kloms, kløne; din glams!
glo, stirre, glåmmå, stårrå
ansiktet, åssynet
fjeset
person som står og glor, glaner, koper, stirrer
spøk, morro
drikkeglass, vindu
glassbiter, istykkerslått glass
glassbiter, istykkerslått glass
tulleord for Vinmonopolet - der dæ servere glas på flaska
e du ein glams, e du ei kløn. Din glams! - din klomp, di kløn!
Itj stå den og glan så dumt!
sor
hs
m
s
v
«Ka står du g glor på, din glankaill!»
sor
m
s
glasmagnet
glassmanet, maneten Aurelia aurita (det såmmå som
Ordet manet kjem frå norrønt marr 'hav, sjø' og dialæktformen neta,
'blåmagnet' og e kanskje litte snilljar ein breinn-magnetan. 'nesle', sjå 'blåmagnet' og 'breinnmagnet' Sjå 'magnet' uinner æksæmpel
s
har du itj nå meir cognac igjæn i glaset, må du veint te glasmagasinet åpne…
tuo
n
s
dyr
m
abb
f
s
sor
m
s
glasrut
glavari
glassrute, vindusrute
lystelig person, gladgutt; glalaks, ein slags 'gauder'
glei te
glein
gleina te
gleine på isen
gleinn
glekse
glennj
gles meillom teinna
gled, sklei; mesta fæste'
gli, skli, ramle
glei, sklei, ramla
gli på isen/skli på isen/ramle på isen
åpning i skogen, åpen stripe, glenne, lysning
felle til fangst av dyr
åpning i skogen, åpen stripe, glenne, lysning
i skogen
oppirom, mellomrom mellom tennene; gles millom
hain har gles meillom forteinner'n. Oppirom millom teinner'n gir
teinnra, sprekk, glæpp (glip' glip'; glipe) meillom teinner'n personlighet! Spør Kurt Nilsen.
hs
hs
hs
hs
naf
vku
f
f
s
s
adj
hs
n
s
glesteinnt
glinner
glip
glipe
glire
glissen
glissen på håret
oppirom, mellomrom mellom tennene
myse med øynene, eks. når eein har glømt brijllan
litt åpent
en liten åpninge, sprekk
myse (myse med øynene), blunke, plire
langt imellom, tynt (befolket)
tynt hår, tistete hår, fliset, opprivenjafset og grisen
hs
glissint
glissent, tynn i håret, skrint, nakent
Heimbrygga ord...
Ein glavari ska vårrå en lystele pærson, ein som gjær ting uten å tænk på
følgan.
Æ glei te og ramla og slo mæ på glattisen.
æ gleina på isen…
æ sæggla på glattisen og datt. Går an å glein te på bad'gølve å.
det e isåt og glatt ut, så pass så di itj gleine på isa
vi sætt opp teiltet hen i gleinna hen i skogen
hain e glesteinnt
vp
vp
v
adj
hs
sam
s
v
adj
adj
hs
adj
hs
adj
m
glire med auan. Det e nok meir vanle å sei 'plire' medaugan!?
hen i bøgda e det oft glissent med følk. (glissint med følk)
Ein e hain e glissen (pistrin/pistråt/tjafsåt) på håret. Og det e glissint (langgt
meillom følk) på tribunen..
du har virti så glissin i håret
Side 152 av 708
Heimbrøggi ol'...
glissopp (glis-opp)
glo
globert
glohani
glohani
glohærsk
glorat
gloråt
glugg/gluggi
glunk
gluping
glæfs
glæfs i sæ
glæfskjærring
glæks
gLæpp
gLæpp'
gLæppin (gLæppint)
glæpptak
glæpptak
glætt
gløanes (glødanes)
Heimbrygga ord...
glisbukk, fliropp, gliskaill, glisstaur, glismask'. Trur det va
ein vi kailt fer «Glisen» på Verdalsøra.
Kanskje glisoppan e persona som heile tida går å glise litte hånle eiller falskt,
eiller e følk som ferr det mæste bærre glise og visa tainngaL?
forsterkende affiks i glohærsk, glovarmt
greitt synleg, ikke til å ta feil av, åpenbart
1. lita kake av brøddeig stekt på hylle/plate/omn
2. stækt flesk, sjå 'glohani' uinner æksæmpel
sor
og værbet glo; norr glóa 'gløde') glane, stirre, kope
sjå 'klabbert og klart'
hs
sjå 'klappaskallj' uinner æksæmpel, eiller 'lappaskaill'
mfd
Vi sa glohani om flæsk som ble steikt på åpen varme. "Glohani hos oss va
fleskbit på piNNi, tredd gjennom trækken på vedkomfyr'n. Godt steikaflæsk mfd
med køLsmak." (P. Molberg)
liker godt; han er veldig glad i, svert lysten på … hain e
«E du "glohærsk" på eit kvinfolk, gi du dæ'tj ætti først avslage'.» Mang e
hs
glohærsk på aill kvinnjfølkan! Sjå 'på haun i'
glohærsk ætti pæng.
fargerik, skjærende farger, av glitre, skinne i sterke farger; det e greit å ha på sæ fargerike klea, men skjær dæm i augan bli dæm
hs
'gloråtfarga', skrikanes farga
gloråt, og ailt e litte i overkaint fargerikt (gloråt/gloranes)
fargerik, skjærende farger, av glitre, skinne i sterke farger; dein synes æ e i overkaint gloråt, ja. Sei mæ, har du'tj hørdd om Goethes
'gloråtfarga', skrikanes farga
fargelæra og 'komplementærfarga'!?
åpning vegg for lufting mm. Sjå 'lyre'
abb
lyd av vann som renner under isen
naf
en flink person; intelligent, gløgg, dugende , et vandranes Hu va flenk og vart kaillt ferr ein gluping på skolen. Men det hjølp'itj å vårrå
sor
leksikon, Sjå 'dritsmart'
ein dritsmart gluping, vess du ikke e rektig klok.
kjerring som glæfse, kjæfte og smeille…
hu et sekkert fort, glæfse i sæ på ein stygg, udanna måte, òg…!
sor
spise på en fort, stygg, udanna måte
eta som følk, itj glæfs i dåkk maten som nån dyr!
kjerring som glæfse, kjæfte og smeille…
hu et sekkert fort, glæfse i sæ på ein stygg, udanna måte, òg…!
sor
felle/fangstredskap for dyr; mårglæks, rævglæks… ('glæks' Fu sætt nu opp glæks når du ska fang mår, mink, ræv og ainner dyr det e lov
vku
og 'glæfs' e det såmmå: å glefse)
å bruk glæks te. Sjå 'rævglæks'
glipp, feiltrinn, miss, mellomrom, åpning (avstand mellom hain har ein stor glæpp meillom forteinner'n. Når itj klean dække midja så
hs
to ting),
bli det ei gLæpp/gLøppe
gleppe, glippe, miste festet;
fotfæste' glapp på glattisen.
hs
vanskelig å holde tak i (sleip, sleipt)
fesken va gLæppin (sleip), så hain glapp uinna.
1. miste festetpå ski
Vi får mang glæpptak når skia slæppe ferdi dæm e bakglatt - smord fer glatt,
hs
eiller feil.
2. når ting som skal sitte/passe sammen glipper; miste
«Vess du får gLæpptak på håmmårn mens du heill på å dreg ut ein 5 tomms
taket med verktøy: når at eitt værkty glir åver på eitt
spiker åvom hau'n på dæ…
hs
æmne, skiftnøkkel som ødelægg hauvve på
muttern/skruven.
(glætt ut) miste taket
glødende' lidenskaplig opptat av
æ e glødanes opptatt tå fotbaill og aill ainner TV-sport
hs
Side 153 av 708
m
s
m
adj
s
m
adj
adj
adj
m
m
s
s
m
v
f
f
s
s
s
m
s
f
s
v
v
n
s
n
s
adj
Heimbrøggi ol'...
gløgg
glømmboka
gløpp
gløppe
gløppe taket
gløyp
gløyp
gløyp i sæ
flink, snar til å oppfatte ting, lærenem, duganes; 'tøk',
'myttji meillom øran', 'kjapp i oppfattelsen'
glemmeboka, glømmebok
mellomrom, åpning (avstand mellom to ting)
glipp, mellomrom, åpning (avstand mellom to ting)
gleppe, glippe, miste taket
1. bslkm norr gleypa; gløype, svelge fort, glefse i seg, sluke
i seg, hive i seg, ete grådig…
2. slukhals; åtvaL /åtvol, sophoinn
hive i seg, spise fort og oftest ufint, sjå 'gløyp' og 'gojoL sæ
glåmmanes
skinnende, blankt, lysende, noe som glimrer, noe som
glorer
glåmmanes auga
med stirrende øyne; (av norr glám)av glane, stirre, gjøre
store øyer, oppspila auga, overgjitt, feruindra
glåmmå
glane norr glám, glo, stirre, nynorsk; glåme
glåmøgd (glåmmøgd) glåmøygd, ein som gjer store auga, stirranes auga;
overgjitt; feruindra,
glåp
glafs, gap, gapstaur
glåpin
person som driver med gap, glafs, spelloppmakerei
glåpstaur (glåppåstaur) en gap, spelloppmaker, en som gjør narr av alt mulig, kop
(forskjellig betydning fra sted til sted..)
gnaggeL
1. spise, gnage, sjå 'gnavvel'; gnåggå; Æ gnaggle-tå beinåm
gnaggeL
gnaglus
gnaill
gnaillsur
gnalljhaL
gnarrin
Heimbrygga ord...
Hu e lærenæm og gløgg, rætt og slætt 'fløt' tå sæ. Hain e flenk te nye teng,
hain duge te my, e lærenem, gløgg og får te teng fort.
kor mang sia består glømmboka tå, tru? Det du notere eiller skriv ned,
glømme du itj så lett.
æ gløppa taket
gløype du ti dæ maten, da e du ein slukhæsj, ein som sluke i sæ maten støgt og gæli! Sjå 'gløyp i sæ'
ein gløype i sæ maten. Fort og støgt
«Nån gång e æ så sopin at æ gløype ti mæ maten omtreint som stormåsen,
tygg itj nå my, nei.» (S. Røstad)
skinanes, blankt, lysanes, fargerikt/ nå som vises godt/ e godt synle/e
gloranes
ein som gjer store auga, har stirranes auga; e litte overgjitt eiller
feruindra...Ein som skjer ut som eit spørsmålstægn i ansektet.
Ka e det du står å glåmmå på? Det e itj guill ailt som glåmmå!
E du glåmmøgd, gjer store auga/har stirranes auga og sjer ut som et
spørsmålstegn i ansektet
e du glåpin, e du nok litte uhøffle og 'opsternasi'
mang vilj kanskje sei at glåpstauran e litte meir uhøffle og opster-nasi einn
dæm e kopåt?
bævern hi gnaggla bort mang tre i ælva. Det e godt å gnaggel på eit
kotelættbein.
2. gnål, mas, kjas; Ka du gnagLe ti!
Det e bærre gnaggel og mas med dåkk, unga!
kranglete person; som gneg og mase på ailt, sjå 'maskråk' Og hu e sekkert godt i slækt med 'sauter/sutter-kjærringa', 'sutterkailla',
og 'tainnvarg'. Storsøsknan te gnaglusa e 'grinlusa',
'sutterhøna' og 'sutterlusa'. I tillægg har vi 'gnagtreet', 'gnaurkjærringa',
'kvinlusa', 'maskråka', 'tainnvargen' og 'krangelfainten'.
'gnaurkailla', gnålkailla', 'gnålkjærringa', 'gnåltre', 'maskoppa', 'sutråtkailla',
sutråtkjærringa', åppåsjura' - og sekkert mang 'sauterlaupa' te!
lydord; kvin, høy lyd, skarp lyd; knaill
knallsint, smellsint, veldig sint/sur/gretten
veldig hard (av (norr harðr)
egen, sur, misfornøyd
du e se sur at det smeill tå dæ
isen va gnaillhaL (knaillhaL)
På Frosta utales 'gnaure' og 'Tautra' med «verdals-lyden» fer ø , så det bli
'gnƏre' og 'TƏtra'
Side 154 av 708
hs
hs
adj
fbf
s
v
v
v
hs
sor
v
m
s
hs
v
hs
adj
hs
adj
hs
adj
hs
adj
sor
hs
m
adj
s
sor
m
s
hs
v
hs
n
s
sor
f
s
m
hs
adj
adj
adj
hs
adj
Heimbrøggi ol'...
gnaur
gnisselyd, knirkelyd, utidig mas
gnaur (gnaure)
1. gnisse, knirke, lyd av gniing/gnissing; det knåsså i snø'n
gnaur (gnaure)
gnaurin
gnaurkaill
gnaurkjærring
gnavvel
gneiks
gneilder
gneilderkjærring
gneildråtkjærring
gneildråtstæmm'
gneill (gneillj)
gneill (gneillj)
gneiller (gneilder)
gneillåtkjærring
gneillåtstæmm'
gneistplugg
gniar
gnu
gnukke
gnuttu
2. gnåle, mase, klage, sutre
personer som maser, gnåler, klager, sutrer, sjå 'guLin'
'sutrin' og 'sutråt'
sur person :'surkaill', 'maskaill'
sur person :'surkjærring', 'maskjærring'
spise, gnage
høy lyd. lyd ved f.eks. usmurte hjul.
kvin, høy lyd, bråk, larm
kjeftesmelle
gneldrende, skjellende kone; kjæftsmeill
gneldrende, hvinende stemme
gnell, skarp, hvinende, skingrende lyd/stemme
kvine, lyde, bråke
gneldre, kjefte, kvine, bråke, larme
gneldrende, skjellende kone; kjeftsmelle
gneldrende, hvindende stemme
tennplugg
unormalt sparsom person; gjerriknark, 'grådipeis'
gnikke, gni
gnikke, gni
(Meråker) et gnett, ørlite grann, sjå 'gnætt'
gnuttu liten
gnætt (som eit lite
gnætt)
forsterkende forstavelse; veldig
noe veldig lite; sl.m. 'gnite' og 'gnien', noe ørlite, litte
grainnj. Sjå 'gnuttu'
gnåggå
gnage, bruke tennene på (noe hardt eller seigt), slite,
tære; gnisse, plage; nage, gnåle, mase
gnage slik at det blir sår, mase, tenke på; Ka e det du står
der og gnåggå ferr?
gnage av, bite av
mas
mase, bråke
gnåggå (gnåggå på)
gnåggå tå
gnåL
gnåL'
Heimbrygga ord...
«Kolles gnaur og utidig mas e det på dåkk, aillder fernøgd, onga!» Dersom
det e ting som gnaure, så e det på tida å smør det!
Det gnaure og knerske frå gyngestolen. / Det gnaure puinni fotom når ein
går på snøa når det e sprængkaildt! «Det går så det gnaure!»
«Slut å gnål son, gnaurkaill! Du e itj nå ber du, di gnaurkjærring!»
«Hain e gnaurin, sur og gnålåt, klage og sutre gjær'n støtt òg!»
gnaurkaillan går og mase og gnaure om ailt og ongenteng.
ei som ferr det mæssta e sur og driv med utidig mas!
det e godt å gnavvel på eit æppel
det e my gneilder og ulyda på ungan i dag.
Det e my høglyidtt gneilder og ulyda på gneilderkjærringan
gneillåtkjærringan/gneilråtkjærringan gneildre og ber sæ fælt
hu har ein ferfærdele gnaildråstæmme
det e nå ferfærdele gneill på dein dama, rntle gneilderkjærring!
bikkja står heile da'b på gårsdplassen og bjæffe gneill
ka e det du står hen å gneildre med, di gneildråtkjærring
det heinne sæ æ gneill litte vess æ bli oppi-di, sa gneillåtkjærringa
hu har ein ferfærdele gnaillåstæmme
bli du kailt fer ein 'gniar', bli du sjett på som ein sparsommele grel.
lite grainn, liten bit, ein smule, Inntrøndelag: litte grannj. Vess du sei: «Va itj
att ei gnuttu grainn - da va det så godt som tomt.»
gnuttu liten, gnuttu grådig (gnuttu li:tn, gnuttu grådi)...
«I Oppdal bli *gnett* bruka som betegnels på lusegg, dæ æ lite, dæ. Gnuttu
hette dæ fræstn her au, um litegrann.» (A. Sæteren) «Sjuan søe tå sjuan
vatna tå pipa på ein myhank.» (T. E. Jenstad)
Æ like å gnåggå på kotelætta , hoinnan gneg på bein og fesken tainne-tå
åtet.
(å gnåggå - gnæg - gnog - ha gniddje (Bynesbøying), å gnåggå - gneg - gnog ha gnyggy! (Levanger...)
Æ bruke å gnåggå tå sytrån nå æ syr i knappa. Sjå 'tainn tå'
det e eit evig gnål med dæm ongan, aillder fred å få!
ka e dåkk gnåle ferr, unga!?
Side 155 av 708
hs
n
s
hs
v
hs
v
hs
adj
sor
sor
hs
hs
hs
sor
sor
hs
hs
hs
hs
sor
hs
vku
sor
hs
hs
m
f
hs
n
m
n
f
f
m
n
f
m
m
m
hs
hs
s
s
v
s
s
s
s
s
v
v
s
s
s
v
adj
v
v
s
adj
n
s
hs
v
hs
v
hs
hs
hs
v
s
v
n
Heimbrøggi ol'...
gnål på det såmmå
gnålkaill
gnålkjærring
gnåltre
gnåttå tå sæ
gnåttåkjærring
go`førom
go`løttin/goløttin
góau
goau
go'ban
god
god i farta
god og drykkjin
god og rar
goddæmt
goddågga
goder
godkjinn
godlokttaus
godstoinn (gostoinn)
godt i tura
godt ihopsætt
Heimbrygga ord...
gnåle, mase om det samme, om att og om att
gnålete, masete mann
gnålete, masete kjerring
gnålete, masete kjerring
gnetten; gjerrig; gnætten tå sæ/grådig tå sæ
gjerrig kjærring, ei 'gnetten' kjærring. Gnåttå ~ jamning tå
'gnett'. Gnåttåkaill'n bli da broren te gnåttåkjærringa
(også 'gnættkaill' og gnættkjærring'
blid, godlune
blid, godslig
blunke med ett øye
(godaue) blunke med ett øye
snill og rolig unge
god - bedre - best, likar
godt beruset
god og full (pres. part av nynorsk drykken)
godmodig, snill og god
mett og tilfreds og i godlage, fornøyd, ro i kroppen, føler
velvære. Også go'dæmt', sjå 'mætt'
«goddager», 'slaraffenliv i slaraffenland' - arbeidsfri
preiode; pensjonisttilværelse…
slagferdig, dyktig, flink, god til å svare for seg;
klem - som kjærtegn; gokjinnbein; klæm
jåle, pyntedukke. Sjå 'spjåkåt'
godstund; mang har itj tid te det, ta sæ tid te i go'stuind i
godstol'n - og bærre slapp av og kos sæ.
overstadig beruset
satt sammen godt, som funger godt; harmonisk; godt
oppdratt
du sett heile tia og gnåle på det såmmå, di gørtpaddj!
gnålkaill'n fertjene itj nå ainna einn ei gnålkærring å vårrå gift med!
gnåkjærringa e kanskje gift med gnålkaill'n?
I Sparbu sei nån 'gnåttå tå sæ' når ungan bli grådig (gjærrig)
Det heite «gnettflåar» (Aure), «gnetthøkkert» (gjerrigknarsk, gnien
haindelsmainn - Rindal, Oppdal), «gnettspeik» - gjerrigknarsk (Meråker).
(Fra Nye Skjellsordboka; Jenset)
hain e bærre go'førom ferr tida.
å, du e no go'banet mett, og du da!
god - ber - bæst
Hain e god og drykkjin i dag, sjer æ! rætt og slætt dritings!
Det e ei godfølels, ja, når ein e æ mætt og goddæmt. (Ferr)nøgd og tefreds
med tilværelsa! Æ sett så godæmt og ør i toppen, å speile fjæset i gloheit
karsk. Æ sjer mæ sjøl neri kaffekoppen, dein lange maska e rekti barsk. (J. E.
Langfjæran)
Du kain få mang goddåggå ætti du bli pansjonist. Vess du beheill hælsa (og
humøret) kainn du bedriv sorglaust dagdriveri, gjørrå akkurat de du løste og
ta tinga som dæm kjæm.
E du goder, e du slagfærdig, døktig, flenk, god te å svårrå fer dæ… «Hu derre
der, hu va goder, må æ sei!» Og «hain va ein goder kar - ein godkar!»
nu må du gi hu bæsta eit godkjinn!
hu går ruindt som ei godlokttaus.
det fint å få sæ i godstoinn der du itj trøng å gjørre eit skaftens grainn. Vi
trøng det ein gong i blaindt også. Og nu e æ så klar at må hå mæ ei gostuind
i stressless'n ei go stuind.
du e så godt i tura nu, så æ trur du må ut å luft dæ litte grainn.
Det finnjs nån som e godt ihopsætt, og! Det e å myttjy som kain vårrå godt
eiller dårle ihopsætt, f.eks. et hus. Sjå 'å bli ihopsætt'
Side 156 av 708
hs
sor
sor
sor
hs
m
f
f
v
s
s
s
adj
sor
f
s
n
adj
adj
v
v
s
hs
hs
hs
hs
sor
hs
hs
v
adj
adj
hs
adj
hs
mbf
hs
s
adj
hs
sor
n
f
s
v
tpe
f
s
hs
adj
hs
adj
Heimbrøggi ol'...
godt levert! (godt
levvert!)
bra levert, leverte bra; leverte tingene sine godt, gjorde
Æ synes 'n Ole Kristian levert bra, æ! Ja, hainn gjol te og med ein stor og
ting med stil, ordentlig, yta bra, presterte noe veldig bra... værdifuill innjsats. Skikkele bra levert/godt levert
godt på'n
da er du godt i farta, litt mer enn varm, berusa
e du meir godt på'n, e du på ein snurr og næsten fuill, sjå 'vårrå på' n'
godt te motes
godvælli
godvælligheit
ved gått mot; sorglaus(også godt te måss); vårrå godt te
motes
godvilje
godvellighet
æ sett-hen in og e godt te motes når det stygver og sprutrægne ut. Sjå også
'ille te motes' og 'trist te motes'
vess du vise dæ litte godvælli, så møte du godvællighet òg
vess du vise dæ litte godvælli, så møte du godvællighet òg
go'dæmt
go'dæmt (go:dæmt)
mett og tilfreds, fornøyd
mett og tilfreds, fornøyd
æ e goddæmt, og mætt og ferrnøyd/blid og i godt humør
nu e æ mætt og go'dæmt, du! Hi gått og virri go'dæmt i snart ei heil vækka
nu.
go'e bussa
goffel i sæ
goførom
gogjørrå sæ
go'gut
goillbåss
goillhøna mi
goillongen min
gojoL sæ (gojoL-sæ)
gode kamerater
ete, gaffle i seg, hive innpå, spise fort og stygt
blid, (i godlune)
bli ferdig, godgjøre seg;
snill gutt
løvetainn, leirkaill, hestehov
variant av «jeg elsker deg»
gullunge, gullet mitt
godjorde seg, koste seg og tok seg tid
gojærta
gokjinnbein
gokkorihane
go'klomp
goko
gavmild, godhjertet; godjarta, gojarta
klem - som kjærtegn, godklem, sjå 'godkjinn'
spøkefugl, raring, artigkar, gåppålur, skøyar, skrue…
gullunge, gullet mitt
tyggegummiaktig kvae, sjå 'gørko'
go-laje (I godlaget)
i godt humør, i kosehumør, i godt lune, blid og fornøyd, i
«flytsonen», sjå 'og-dæmt'
gollbosti
golo
golokt
goloktanes
golokttaus
Heimbrygga ord...
løvetainn, leirkaill, hestehov
skøyer
parfyme
lukte godt
jåle, pyntedukke. Sjå 'spjåkåt'
koffer må du aiilti goffel i de maten?
hu e bærre goførom ferr tida.
mailtølet står og godgjær sæ (bli færdig) før det gjær sæ…
godguten min!
«Hainn gojoL sæitj mæ mata, men gløyft 'n ti sæ som ein anan hoinn.» (Ø.
M. Aarstad) Sjå 'gløyp i sæ'
hain e bestaindig gojarta og snillj.
no må du vårrå snillj å gji a bæsstemor eit godkjinnbein!
sjå 'gakorrikaill (gakkorikaill)'
kom hit, go'klompen min!
vi kailt det også ferr gørko' og 'goko'. faktisk litte godt og - og det lokte godt
tå tømmeret når det høgges på vår'n
æ kainn vårrå i go-laje når æ står på haun i bLomsterbedde og grev… og når
æ hi kommi mæ in og fått fLiddj mæ...da e æ go-dæmt…
hu går ruindt som ei golokttaus.
Side 157 av 708
hs
v
hs
adj
hs
adj
hs
hs
adj
adj
adj
hs
adj
hs
hs
hs
sor
blm
sor
sor
mpl
s
v
adj
v
m
s
m
s
fbf
s
mbf s
hs
v
hs
hs
sor
n
m
m
adj
s
s
s
m
s
hs
adj
blm
sor
m
m
s
s
sor
f
s
s
Heimbrøggi ol'...
golvtu
gom'
gomatrauv
gomatrauv
gomat'rauv
gómklabb
gomm(e)
gommel
gulvklut, gulvlærv, vaskelærv
gomme, melkepålegg, en slags ost. Sjå 'gomm(e)'. Passer
bra på brødskiva
1. person som er glad i god mat (lystmat) og drikke, ein
matkrok, storetar, storspisar, matmons, aldri mett, sjå
'snåttådailt', 'sophoinn' og 'åtvoL/åtvaL'
2. en som er ute etter 'bein' - særlig innen politikken
Sjå 'gomatrauv'
mat som kleber seg i ganen
gomme, melkepålegg, en slags ost
ufin spisemåte; spise fort og udannet. Eg. tå gomme,
'tygge med gomman', tygge makelig,
Innjkokt, brun gom' e just itj snargjort, men e durabele godt! I Stod sei dæm
«gommi», Verdalinga sei «gom’»
Gomatrauva e gjærn ein som en som heile tida e på jakt ætti nå god-saka,
og et uten å hoill måte; ein matmons, storetar, storspisar, slikkmuinn,
gourmand (det motsatte av gourmet). Sjå 'isterbælg'
sjå 'godmatrauv' uinder æksæmpel
gjerne en som spiser uten å holde måte; storspiser, gourmand
Vidars har «knekklydgaranti»....
men trønderan meine meir 'eta fort', 'støg't, 'udanna'. «Eta som følk! itj
gommel i dæ maten!» Vess hain gomla i ro og mak på eit æppel, så tok ein
sæ litte ber tid og åt litte finar?
der tennene er festet, tannkjøtt
Sjå' gom'
Sjå 'gom'
gommen
gommi
gómmi
gommin
gommistrækk
gommistævvli
gomp
gomsy
gomål
ganen, del av kjeven
gummeost, melkepålegg, en slags ost
gummeost, melkepålegg, en slags ost
ganen
gummistrekk
gummistøvler
del av rumpa
melk som kokes til gomme.
godt mål, litt ekstra, slingsringsmonn i positiv forstand
gon sæ
kose seg; Ska vi sætt ås å gon ås litte? Gone mæ med
meddan, æ no! I mårrå ska æ gon mæ heile dan! Når du
gone dæ, storkose du dæ og e vældig fernøgd…
Du gone dæ godt nu, sjer æ! Ja æ sett å gone mæ med ein kaffe! Æ gona
mæ nættopp me rømmgraut! Vi kain gon ås med ka som heilst. vaffel,
krem, bær, sol og varme …
goro (kaffebrød - ofte brukt til jul)
stor fugl ,rovfugl. også skjellsord om folk
godsnakke, overtale, trøste
vanndamp som kondenserer på vinduet
lyst på godteri (gåttaklein/godtaklein/gottaklein),
godtasjuk, snopklein.
åpning
snill pike, godjente, god-jente; go'tøtt, godveitj
ein tå dæm '7 sortan' vi bake (bakt) te jul.
goro
gorrfugge
gosnakk
goss
gottaklein
gotto (dørgotto)
go'veitj
Heimbrygga ord...
godt å ha gummistævvli når det rægne som verst!
når du gjir godmål, da gjir du litte slingringsmånn - godt over!
Sjå 'gåss'
Æ e så godtaklein i dag! Trur æ har løst på sjokolade, brussukker, og
brunsukker med tråd og. Sjå 'snåttå'
god'veitja mi!. Sekkert søstra te grommguten
Side 158 av 708
vku
f
s
mfd
m
s
sor
f
s
sor
f
s
sor
mfd
mfd
f
m
m
s
s
hs
v
ana mbf
mfd m
mfd m
ana mbf
vku n
kp mpl
ana m
mfd
hs
n
hs
mfd
orn
s
s
s
s
s
s
s
v
v
f
m
s
s
adj
mfd
sor
adj
m
f
s
s
Heimbrøggi ol'...
goversdis
goversmo
goversskoidd
gra
grabokk
graffi
grafs te sæ
grafsoter
gragailt (gragailte)
gragailti
grahæst (grahingst)
grahøn
grainn
grainn (grainnj)
grainn i måLe
grainn stæmme
grainnver
grakaill
grakveis
gralaup
grankjoks
grankov()
grannj
grannvar
grannvær
gransjur
gransjur
Heimbrygga ord...
godværsdis, varmedis, sjå 'øLgubbe'
godværsdis, varmedis, sjå 'øLgubbe'
godværståke, morgentåke; sjå 'frostgubb' - som ferklare
begrepet
kåt, yr, sterk kjønnsdrift
grabukk, (skjellsord) villstyring, kåtsækk, «mannsgris», sjå
også 'adonis'
ha graffi på – ha grep, peiling på
karre til seg, sjå 'kårrå'
klåfinger, person som klår/beføler; grafskaill
kåt mann, ruinnbreinnar, sjå 'grabokk'
kåt mann, sjå 'grabokk', 'kvinnjfølkhæst'
skjellsord på hannkjønn, 'grabokk', 'kvinnjfølkhæst',
grahøn'
gra, kåt, yr dame (skjellsord)
1. grann, litte grainn, liten bit, lite grainn: baby
2. være tynn, være tynn og smålemmet
3. (veldig) tynn stemme; (kar m.) damestemme: sopran
(veldig) tynn stemme; damestemme, sopran
beskjeden, unnselig; oinnsele, uinnsele, åkkår
kåt kar, kåtkaill, sjå 'grabokk'
kåt, gra kvinnfolk
kar med sterk kjønnsdrift
Lavskrike, (Perisoreus infaustus)
http://no.wikipedia.org/wiki/Lavskrike
harpiks, ko, kvae fra grantre
tynn,liten, baby
beskjeden i matfatet, av grannvarr (norr) person som er
redd for å gjøre skade, sjå 'bordvar'
beskjeden (Oppdal) bordvar (Stadsbygd)
nøtteskrike (Garrulus glandarius)
skjellsord om ei skrikete dame: hoill fred, di gransjur!
godversdis og sekkert mang fleir skrivemåta
godversmo og sekkert mang fleir skrivemåta
goversskoidda ligg på fjorn' om mårrån, bli bort utover da'n da det bli
varmar i lufta.
det e nok finar å sei yr einn gra
grabokk e nok eit vanle skjellsord for meinn. Men ruinndbreinneran,
kåtstauran, kvinnjfølkhæstan og skjørtjægeran har nok med å fly ætti
flyfilljan….
dæm som grafse te sæ, gjær det oft på ainnamainns bekostning.
slut å klå, din grafsoter! Sjå 'oter' uinner æksæmpel
ro dæ ned, din gragailt!
lite fin betægnels på mainnfølk, men dæm har sekkert vefta fer my med
ustyret sett… Ber da å vårrå som ein 'hingst i sænga', sei daman
itj nå spesielt fint å bli kailt fer 'grahøn', vilj æ mein!
vess ein person e grainn, e'n liten som ein baby
hain e så liten og grainn. Æ e næsten reidd å ta i'n.
E du kar og har sopranstæmme e du grainn i måLet, sei bassan.
du har så grainn stæmme at æ trur at du egentle e kvinnjfølk!
du må itj vårrå grainnver ('grannver')
fingran frå fatet, grakaill! Sjå 'mainnsgris' uinner æksæmpel
itj nå spesielt fint å bli kailt fer 'grahøn', vilj æ mein!
grabokk, grafsoter, gratass… Det e tydeligvis mang grakailla laus!
rauskjur, teillsjur, kjøttskrik ska vårrå ainna navn på dæm,sjå 'rautjoks'
mang bruk smør fer å bli kvitt grankova vess det på heinner'n
hain e vældig grannj! hu va bra grannj, ja..
Grand betydde skade eller mén, og ein person som var ‘grandvarr’, var
opphavleg ein som var redd for å gjera skade. (T. E. Jenstad)
«itj vårrå så grannvær!», sei dæm på Oppdal, Sjå 'åkkår'
gransjura kailles også skogsjur/skogskjære, sjå 'grankjoks'
Ein kain vel itj vårrå sekker på gransjurin, - om det sku vårrå sæ føgla eiller
skrikåt kvinnjfølk!
Side 159 av 708
naf
naf
m
m
s
s
naf
f
s
s
sor
m
v
hs
hs
sor
sor
sor
n
m
m
v
v
s
s
s
sor
m
s
sor
hs
hs
f
n
s
adj
s
hs
nbf
s
hs
hs
sor
sor
sor
m
m
f
f
s
adj
s
s
s
orn
f
s
tpl
hs
f
adj
s
hs
adj
hs
orn
f
adj
s
sor
m
s
Heimbrøggi ol'...
granskjægg
granteill
grasalt
grasat
grasatkjøring
grasbjønn
grasdonge
grasjur
grasmarsk
grassalt
grassalt my'
grassalt snijlt
grassat
grasser
grassvollj
grastass/grastasse
grastur
grastust
gratass
grautdaill
grautkast
grautklakk
grautlabb
grautmåkk
grautpinne
grautpinnje
grautpligg
grautpliggi
Heimbrygga ord...
granskjegg, granlav; skjegglav
grantre, grantelle. Sjå 'teill'
mye, meget, enormt my, sjå 'grassalt'
mye, veldi.
kjøre fort, vilt og bråke; rånerkjøring, ofte litte vill-kjøring
fram og tilbake og uten mål og mening
børn som spiser bare gress, sjå 'slagbjønn'
gressdunge
kåt jente
gressmark
mye, meget, enormt my, villt, fryktelig mange… gresselig
(l.ty. greselik; b.sl m. grim og gru)
veldig mye, sjå 'mailli'
veldig snilt, forsterk. adv.
veldig, mye
grassere; bråke, støye, herje ved leik, leikeslåss, holde
leven, også leke med ungene: æ grassere med ungan! (ein
grassere kanskje mæst inendørs?)
gressbevokst jorde, voll
bjørn som ikke har fått smaken på kjøtt
lite vellykket tur ; bomtur
smått med gress, bare gresstuster
kåt kar, kåtkaill, sjå 'grabokk'
grautkrukke. Sjå 'daill'
kast som ikke når fram i skotthyll.
liten grøtbit
grautomslag, gml. medisinsk behandling der urter ble
smurt på bandasjer og brukt til forbinding av sår
væske ved grøtkoking
liten saltrett etter kveldsgrauten.
salt matbit, særlig spekemat etter grøten
salt matbit, særlig spekemat etter grøten
grautpligg, grautplægg; Spitjipøls ætti grauta
skjægget som væks på grantre kain brukes som fyill - eit slags 'stry' te nissa,
troll etc. Gerd Liv Valla røykt granskjægg i sistboka si: «Gi meg de
brennende hjerter». Abefales - boka ailtså!
sei mæ, har du høggd ned dein fine granteilla i hagan!?
det va grasalt my folk ut i gatan i førmeddag, ja nåkkå vældi!
Det va da nå grasat bråk på dåkk, unga!
Det va my grasatkjøring i Øra-gatan!
grasbjønn påstås det et bærre gras og ber, men hain e nok som ein lur ræv,
eiller ein ulv i fårklær. Fer nyaar forskning sei at 'n også et kjøtt.
da vi dreiv med 'hæsjing' brukt ungan og leik sæ i grasdongom
hen i bøgdå bli a' kailt ferr grasjura.
det va grassalt my følk i gatan i dag. Også uttalt 'grassat'
grassalt mye = MAILLI ! Hværtfaill i Stod, Namdalseid og Beitstad
det va grassalt sniljt tå dæ!
dæm grassert nå grassat. Det va da nå grassat bråk dåkk, unga!
«Ka e dåkk grassere med, unga? Dåkk styre og ståke vær einn verst!» «Slut
me den graseringa! - sa vøksifølk når vi æksert fer my.» Nån sei nok 'graser'
med ein lang «a» - 'gra:ser'.
tpl
n
s
tpl
f
adj
s
adj
hs
f
s
dyr
m
s
blm
sor
naf
m
f
f
s
s
adj
hs
hs
adj
hs
hs
hs
adj
adv
adj
hs
v
sor
vku
si
mfd
m
m
m
m
m
m
n
m
s
s
s
s
s
s
s
Grautomslag vart bl. a brukt te å lægg på byilla fer at dæm skuill trækk ut
værsk.
ana
n
s
Sjå 'attåt-bæt't.
mfd
m
hain (bjønn') e heildigvis bærre ein grastassi einno!
Sjå 'bom-tur'
det yra med gratassa i bøgda, sa dæm før i ti'n!
naf
dyr
trm
s
Side 160 av 708
Heimbrøggi ol'...
grautvætt
gravfal
gravjarn
gravjarn
gravstøtt
greffel ti
greffelhus
greggul (gregguLe)
grei håret (grei-sæ på
håret)
grei på (grei-på(
greill (greLL)
grein
greina på
greinsamt
greinsdialækt
greinsmerk
greinsmærsk
greip (grƐp)
greip (grƐp)
greiskei
grekjlan (gresjlan,
grehslan)
greL
greLin
grelinkaill
grelinkjærring
grelvått
greLåt
gressgreint
gressin
Heimbrygga ord...
melk til grøten
begravelse, gravferd, gravleggelse
1. rivjarn, rasp
2. ei som aldri held fred, driv på og grev og mase
gravstøtte
slå kloa i, ta tal i noe på en stygg måte
griffelhus, pennal; pænnhus
stygg og motbydelig kar, vrangpeis, tværrhæl
greie håret, kamme seg på håret. Nån sei også 'kam
håret', 'kjæmm håret'/'kjæmm sæ på håret',
sele på, ta på greiene for å kjøre:
grell, glorete, skrikende, disharmonisk, uharmonsik
kontrast: gloranes; greille farga; greilt lys, greilt skjær…
orden/skikk på; det fikk vi skikk på:
orden/skikk på; det fikk vi skikk på:
jevnt hele tiden ???
«grensediallækt - slik mange trøndere snakker på grensen
til Sverige
grensemerke
grensemerke
2. fortid av gripe
møkkagreip, dyinnjgaffel, fraugaffel…
vevskei, eller også trespildrene
innmat/tarmen eller etterbyrden - morkake - gjelder for
alle pattedyr
unormalt sparsom person; gjerriknark, 'grådigpeis'
unormalt sparsommele, gnien, grådig, gjerrig, lusete,
påholden, sjå 'greLåt'
unormalt sparsommele, gnien, gjærrig kar
unormalt sparsommele, gnien, gjerrig kjærring
unormalt sparsom person; gjerriknark, 'grådipeis'
unormalt sparsommele, gnien, grådig, gjerrig, lusete,
påholden, også 'greLin'
langt i mellom
langt mellom ting
e skarp i kjeften..
æ græffla ti'n, og spørdd ka det va hain egentle mein!
Kjæm nok tå 'graphein' som e å 'skrive'. Sjå meir uinner æksæmpel
Bli du kailt greggul, trur æ itj det e nå stas.
Kjæmm du? Ja straks! Æ e så ugreidd (buståt, fluråt, usteilt på håret) at æ
må grei-mæ litte først.
no må du grei på hæsten.
det va ein greill farge, står itj, passe itj te nå ainna klea du har på dæ! Det
utsagnet va i greill kontrast te det du sa før, vilj æ påstå!
rfm
vku
sor
n
n
n
hs
vku
sor
m
m
s
s
s
s
s
hs
v
ay
v
hs
adj
det fikk vi grein på
det va det ænkelt å få greina på
s
Det e nok mang trøndera i greinsområdan te Sverige som e påverska tå
svenske dialækta - og motsatt!
Æ greip (grƐp)) tak tin me bægge heinner'n
… fæmmfingerklo…. Sjå 'det hæng itj på greip' uinner æksæmpel
som lager skil i veven.
Etterbyrd, morkaka og fosterhijnna som støtes ut tå livmora ætti at barnet
(avkommet) e født.
bli du kailt fer ein 'grel', bli du sjett på som ein sparsommele gniar
dein som e 'grelin' bli sjett på som gjærrig og unormalt sparsom
skjæl dæ frå ein grelinkaill, det e det eneste du får!
dein som e 'grelin' bli sjett på som gjærrig og unormalt sparsom
spr
m
hs
vku
n
v
s
s
ana mpl
s
sor
s
m
hs
sor
sor
sor
hs
adj
m
f
m
s
s
adj
adj
s
Side 161 av 708
Heimbrøggi ol'...
grevinnjehæng
grevvi
griau om mænnain
«grevinneheng», løshuden (og flesket) som henger fra
overarmene på eldre damer; flæskarma, bingovænga. I
likestilljingas navn bør det vel heit 'grevehæng' fer karan.
Grevinnjehæng e uinner overarman det, og denne
spetaklet kjæm nu ætte kvart - ja med aildern, det!
gravd (å gråvvå - grov - har grevvi)
tidlig oppe om morgenen, (Meldal), griddig. Ivar Aasen,
1873: gridug, flittig, travl, skyndsom; især:
gridd
Ivar Aasen 1873 Travlhed, Skyndsomhed;
grijlle kottisa
grile
grinalus
grinatus
steike, grille koteletter
myse (myse med øynene)
grinete, sutrete, sur dame, jente; ei 'grinlus'
bråkmaker, grettenpeis, grinebiter, sinnatagg, surpeis;
'grintusse'
grinbitar
grindsag
grinin
grinlus
grinnjgut
grinebiter, sur person, 'surpomp'
rammesag
grinete, sutrete, sur
sur person
grindgutt
grinnjsag
grindsag, oppgangssag
grinnjstølp
1. stolpen som grinda er festet i.
grinnjstølp
grinåt
gris
grisflaks
2. skjellsord: egen, sta, urokkelig person
grinete, sutrete, sur
urenslig person (eller dyret)
veldig heldig; griseflaks; råflaks, snytheildig, tjuvflaks,
tjyvflaks
grisebinge
forsvinne fort
grisgal
grisgalopp
Heimbrygga ord...
Men nu e det nok fleir som sei at dæm kun har muskla i dag. Fer dæm
træne nu fer tida! Har du grevinnjehæng, (baksterkjærring-arma,
flæskarma, bingovænga), kjesi og kalkunhæsj samtile, så trives du kanskje
ber i eit bingolokale einn på dainsegølvet? Sjå 'pelikanhæsj'. Sjå dilljerflæsk'
som er tidlig paa Færde, begynder tidlig om Morgenen. Meget brugl. i
Formen griug, Opl. (Vald. Gbr. Østerd. og fl.), griau, Trondh, sjå 'gridd'.
«Når'n æ griau, da står'n opp i porsjkottåiNN» (A. Sæteren)
det at man begynder tidlig, er tidlig ude. Ork Guldalen. Vel egentl. Grid, see
gridug. Isl. grid, Heftighed. Sjå 'griau om mænnain'
kanskje litjsøstra te grinatusen/grintussen
Bli du kailt fer bråkmakar, eiterkveis, grettenpeis, grinebitar, grinkaill,
grinlus, nauverpåsså, sijnnatagg, serpeis, surmul, surpeis eiller fer ein
surpromp, sauterkveinn, sutterkveinn og verpeis, ja da trur æ at du fertjene
å bli kailt fer grinatus, òg!
hain e ein skikkele grinbitar.
Sjå 'grinnjsag'
hai e så grinin og sur heile tia. Ailder fernøgd med nå!
Sjå 'grinatus' og 'kvinlus'
grinnjgutan fekk ein tiøring eiller ein småsmyint kvar gång dæm åpna
grijnna.
grinnjsagga e ei rammesag med flere parallelle blad i såmmå ramme som
kan skjårrå fleir bord samtile
mang onga brukt å stå atme grinnjstølpin og åpna grinnja når det kom nån
kjøran. Av å te vanka det nån øra, og da.
din grijnnstølp! (grinDstølp')
hu e grinåt heile tia, itj ferngd med nån ting!
Din gris! Sjå ' ferskjellige grisa' uinner æksæmpel
hu hadd grisflaks og vaint fleir milljona i Lotto! Ein kain ha grisflaks uten å
sats pæng på Lotto òg!
ana
s
hs
vp
hs
adj
hs
adj
hs
hs
sor
f
v
v
s
sor
m
s
sor
vku
hs
sor
m
f
s
adj
f
s
sam
m
s
vku
f
s
vku
m
s
sor
s
sor
m
s
s
adj
m
hs
lb
Side 162 av 708
n
s
m
v
adj
Heimbrøggi ol'...
grisgreindt
(grissgreindt)
av grisen og grend) som har grisen /grissen busetnad; tynt
folkesett, glissgrendt, grissgrendt, tynt befolket, med
grissen bosetning…
veldig heldig; griseflaks; snytheildig
grisete mann, en som lever i møkk og uorden.
gjerrig, grådig, havesyk, sjå 'greLin'
Om du bur grisgreindt eiller glissgreindt e vel nå det såmmå. På laindsbygda
e det langt meillom følk og gris. Grissgrendt seies vel oftast om bebøggels
og glissent f.eks. om skog. Sjå også 'gjissin'.,
grisen e grisheildig vess ´n overlevvi jula!
du e ein grislæst! bærre møkk og uorden ruindt dæ!
hain e så grisk at hain spare på ailt og kårrå te sæ ailt mule hain kjæm over.
ein som tenker grisete ting, sexfiksert
grisete gammel dame, eller ei med grisete tanker?
grisete mann, en som lever møkk og uorden.
sylte - sylte av gris/grisehodet. I Namdalen sei vessnok
nån 'grisost ' om syilt som e laga i form
fy! du skulla sjett de blaan, dein griskaill'n kjøft!
vess det finnjes griskailla, så må det vel finnjes griskjærringa og!?
du e ein grislæst! bærre møkk og uorden ruindt dæ!
«Æ lage sylte i form, å da kainn de sjå ut såm ein lang, stor ost. Arti navn
da.» (A. S Ytterhaug). På engelsk heite syilt «head-cheese». Sjå 'syltaflesk'
grispeis
grispit
skrueredskap
«skruedings»
grisporsk
grisporsk
1. grisepurke, su; sugge, hunngris (norr. purka)
2. skjellsord om ei grisete dame, ei som lever i møkk og
uorden
langt mellom stråene på åkeren.
grisesnuten; snuten til grisen
1. konkret: grisete, møkette, urenslig…
2. overført; grisete i tankegangen; sexfiksert
ein grispeis e ein vranggjenga resskap fer å vri ut stri skruva med.
Ein dings dæm bruke å skruv in i ein skrue ein har brækt haue på kailles
grispit. Vanle verktøy på gåLom!
Grisporska e eit fint og reinsle dyr.
Fytte grisen! Det e rart med det når grisporska har ein grishæst te bror! Og
grisan som overlevd jula, ja dæm va grisheildig!
grisheildig
grishæst
grisk
griskaill
griskjærring
grislæst
grisost
grissin
gristryne
grisåt
grisåt
grisåttanka
gro (ei grosjur)
grobian
grobianspråk
groda
Heimbrygga ord...
Det e itj fint å sei at følk sjer ut som eit grisgryne!
Ein trønh itj ha 'grisåttanka' sjøl om ein e litte grisåt tå sæ!
Ein kain godt vårrå grisåt i tankegangen, vårrå sexfiksert og ha 'grisåttanka'
uten å vårrå grisåt eiller møkråt i klesvein!
'grisete tanker', sexfikserte tanker; svineri
'Grisåt-tanka' e nå 'griseri', sei dæm som har greie på sånt!
ei kjærring som det «gror» på; nærmest ei hæks, padde! Hu e oft stor og sein i bevægelsan! Ei 'græbb', 'snip' eiller 'gørtpaddj'. «Du
Groda på svensk.
di hælvetes gro!»
grov, fra ty. latinisering av grob 'grov', ein ubehøvlet fyr,
«Kjærringa å æ vil be dåkk og ainner naboan på meddag. Vi hi nå gammel
ein person som snakker grovt og stygt ; grobianspråk;
kjøttkak vi må bli kvett, åsså hi vi kjøpt litte feskpudding så dåkk får nå' å
støgt ubehøvla språk:
slammer kjæftan ti. Vælkommen synndan klokka fiir.» (P. O. Molberg) Sjå
'grobianspråk'
direkte språk - uten dikkedarier og høflighetsfraser, ofte
Snakke du eit rætt-fram-språk, rætt frå levra - uten dikkedara og
sett på som vulgært, umoralsk eller dårlig - lite akademisk høfligheitsfrasa, kain du risiker å bli kailt fer dum, uhøffle, vulgær, umoralsk,
eller dannet språk…
fæL i kjæften, ufin... Sa domrian!
Svensk skjellsord; Di paidd (gørtpaidd: som gnåle om att
Groda e det såmmå som paidd'. Gammelt skjellsord i Verdal'n og i Jamtland.
og om att på det sommå,;i som kain vårrå litte 'groåt')
Sjå 'gro' oveferr.
Side 163 av 708
sam
adj
hs
sor
s
adj
m
hs
adj
sor
sor
sor
m
f
m
s
mfd
m
s
vku
m
vku
m
s
dyr
f
s
sor
f
s
dyr
hs
n
s
adj
hs
s
adj
hs
mpl
s
sor
f
s
sor
m
s
hs
n
s
sor
f
s
Heimbrøggi ol'...
groin (groinn)
gromm
grommgut
grommkar
grommveitj
groms
gromsi
gromsin
gromsåt
grop
gropbygd
grophyl (grophyL)
gropkak
groplætt
gropmelli
gropskoff
gropskoffa
grov ti denni
groåt
grubbeL
grubbeL
grubbeLkaill
grubbeLkjærring
grublar
Heimbrygga ord...
med groe på (av norr gróði)
snill, eg. gild, gjev, storartet, framifrå; flink
gutt det blir stelt (kruset) for.
snill mann, godkar, av gild, gjev, storartet, framifrå; flink.
snill jente, av gild, gjev, storartet, framifrå; flink
grums, grumsete, vann som er uklart;
grumsete; gjørmåt
grumsete, rusten
grumsete, rusten, om væske: fylt med grums, uren, uklar,
overført: uren: ha grumsete motiver en grumsete
tankegang
mindre pen
grovbygd, kraftig, storvokst; gropbøgd
grop person - kan gå på utseende og på oppførsel
grovt brød, brødskive av gropt brød
karakteristikk av ansiktet til en person
grovmalt (om mel, kaffe..)
skuffe for oppbevaring kjeler, kasseroller og større
kjøkkenutstyr - det motsatte av finskoffa
overført; fra eit sted der ein itj e så nøye på det;
GrophyLan bruke gropskoffa
tok opp samme spørsmålet flere ganger
med groe på av norr gróði), spire, brodd, særlig på korn og
poteter, overført: være ekkel, atal
gruble, spekulere, undre seg på, også filosofere. Det e
ferskjæl på å grubbel på ting einn å filosofer på ting.
tenkning, spekulasjoner, tankespinn
mannlig grubler, tenker, 'filosof'
kvinnelig grubler, tenker, 'filosof'
person som grubler mye, en som tenker på innfløkte og
ofte uløsige problem, sjå 'fritænkar'
Gammelpoteta kain bli groinn. Overført: være ekkel, atal. Sjå 'groåt'
hs
det va grommt gjort tå dæ
hs
Også en gutt som er godt likt. Sønn'n te grommkar'n
sor
Kanskje i slækt med kløppar'n, flenkingen, flinkingen, snilljkar'n, godkar'n,
stautingen… I slækt med go'bana, go'veitan, grommveitjan, gromgutan, goillsor
/guillongan, snilljgutan, ængelungan..
hu e ei orntle grommveitj, søstra te grommguten
det bli my groms i vainnglasan nu ferr tida?
grumsvatten! ka e det kommunen heill på med?
hain e bestaindig så gromsin i stæmmen.
Æ trur hain hi grumsåt motiva og grumsåt tankegang og sekkert ein suspekt
og ein gromsåt fortid, grumsete forhold: Du e så grumsåt i stæmmen i dag.
Sjå 'domsin'
hain e stor og grop.
Hainn e ganske liten, men skikkele gropbygd
E itj nå finsnekkar da i hvert fall. GrophyLan bruke gropskoffa når dæm
snakke!
bake du gropkak? Eiller e det loff eiller kneipp (kneippbrød)?
hain e grop i målet og eillers stor og groplætt i ansektet
I gropskoffa oppbevare mainn kjela, kasserolla, steikpainna og stør
kjøkenutstyr, mens i finskoffa e det kniva, gaffla, skjeii og ainna småting.
«Æ hi ein vits, men æ advare; dein e heinta frå gropskoffa.» (A. Skrataas)
hain tok opp att spørsmålet heile tia, ja grov ti denne heile kveilla
gammelpoteten e groåt eiller 'groin' som mang sei. også græbbåt eiller
ækkel, atal. Græbbkjærringa kain vårrå groåt.
Hain sett nu mæst og grubble og lure sæ sjøl. Fer «det e ingen gruinn te å
grubbel så my over livet, mainn slæpp likevæl itj låvvånes frå det.» Fritt
oversætt ætti Fredrik Stabel.
det e ingen realitet, kanskje mæst tankespinnj og innjbildning
hain sett nu mæst og grubbleog tænke, ein rættele grubbelkaill!
hu sett nu mæst og tænke, ein rættele grubbelkjærring!
«Veit itj om æ vilj kaill mæ ein grublar, æ har tænkt og filosofert fer my te
det!»
Side 164 av 708
sor
hs
hs
hs
m
adj
adj
s
m
s
f
n
s
s
adj
adj
hs
adj
hs
ana
adj
adj
sor
m
s
mfd
hs
ay
f
adj
adj
adj
abb
f
s
abb
fbf
s
hs
v
hs
adj
hs
v
hs
sor
sor
n
m
f
s
s
s
sor
m
adj
Heimbrøggi ol'...
gruele
gruffalong
gruggi
gruggin
gruggin i haue
gruggin i måLi
gruggin i stæmmen
gruggkjel
gruggmærra
gruinnja (gruinna)
grunnved
grutpligg
grúv
gruvsamt
grynsækk
grynåt
grytfotstål
grythav
grytskrubb
græbb
græbbin
græbbkaill
græbbkjerring
græbbkjærring
(græbbåtkjærring)
græbblus
græbbsilD
Heimbrygga ord...
gruelig, fryktelig, forferdelig, vondt..; det e my og mangt
som kain vårrå frøktele og ferfærdele fælt, vondt og meir
einn heilt fer jævlig!
monsteraktig person, gruffalo
Har du opplevd krig, terror, plutsele død eiller store uløkka, veit du ein del
om kor grusomt gruele nå kain vårrå. Men heldigvis e det det my som e
frøktele fint, òg!
"gruffalong", e vesst eit slags monster . Nån sei vesst 'gruffalo' som ska
vårrå eit oppdikta monster frå nån billed bøker.
kaffegrugge, kaffegrut kaffegruddje, sjå 'kok på såmmå
Når du laga karskkaffe, va det lik greit å kok på såmmå gruggen fleir gång.
gruggen' uinner æksæmpel
Følk hadd fått gruggåtstæmme og va gruggin i hauet på ferhåind - uansjett!
Sjå meir uinner æksæmpel
blandet med grugg, grumset, uklar, hes, også uvel
Æ føle mæ gruggin (uvæL) i hauet når æ bruke feil briLLa!
uklar i hodet, har ikke våkna heilt.. også uvel ('urvin') etter Før hadd dæm ein egen gruggkjel' te å sammel opp kaffegruggin i. I dag bli
tidligere «anstrengelser»
vi gruggin og uklar i hauet og gruggin i stæmmen ætti vi e på by'n og tek ås
eit glas eiller to. Sjå 'måndåggån kainn vårrå tøff!'
uklar, grumset, hes, grøtete stemme
æ føle mæ så gruggin i måLe/måLi i dag, sjå 'gruggin i stæmmen'
uklar, grumset, hes, grøtete stemme
æ føle mæ så gruggin og grautåt i hæsjen at ein skuill tru at æ hadd drikki
'kaffegruggi'.
egen kaffekjele for å samle kaffegrut på
som 'ætterpå vartkokt på nyttj. Sjå 'gruggkjel'
svartkjelen
sjå 'gruggkjel'
grunna, der det er 'langgruinnjt)
det e fint fer ungan å bad og fer ås voksinan å vass i gruinnja.
korallskog, «sjøtre»
salt matbit, særlig spekemat etter grøten
grue seg til, være belittkymret for; han gruet seg:
hainn grúva sæ. kanskje litte lampefeber
ting en gruer seg til
grynsekk; overført: pengebok
du har vel my pæng i grynsækken i dag!?
grynete
snøn va grynåt - (om gammelsnø, kornåt snø)
svakt, skjørt stål
grytehank (Surnadal), sjå 'bøtthav'
Kjæm tå 'eit hav' hanke, hodde, bogehandtak på bøtta, gryta o.l.
gryteskrubb, grytekost, skrubbekost
Mor brukt grytskrubb når hu gjoL rein grautgryta. Æ fekk mæst bærre
'kjærringskrubb' ('skrøft', 'kjæft'), æ!
ekkel, slu, sur, usympatisk dame. Sjå 'snip' og
eit kvijnnfølk som e sur, ufin, troillåt, ækkel - ei orntle troillkjærring tå ei
'troillkjærring'
græbb!
grebbete, ekkel/slu, sur dame
hu e så græbbin!
sur kar, ekkel, usympatisk kall, ein 'troillkaill'
ein græbbkaill ferrtjen-itj nå ainna einn ei græbbåt græbbkjærring!
sur dame. alt må gagne henne selv.
Sjå nedenfor
ekkel, slu, sur, usympatisk dame. Sjå 'snipsijll'
eit kvijnnfølk som e sur, ufin, troillåt, ækkel. græbbkjærringa e søstra te
græbbsillja og søkenboinnet te snipsijlla!
ekkel, slu, sur, usympatisk dame. Sjå 'snipsijll'
ekkel, slu, sur, usympatisk dame. Sjå 'snipsijll'
Også græbbsillj,som kanskje e litjsøstra te 'græbba' og græbbsjura.
Side 165 av 708
hs
adj
sor
m
s
nyt
m
s
hs
adj
hs
adj
hs
adj
hs
s
vku
vku
naf
m
fbf
fbf
mfd
n
s
s
s
v
vku
n
n
s
adj
adj
s
s
vku
m
s
sor
f
s
sor
sor
m
f
s
s
s
sor
f
s
sor
sor
f
f
s
adj
m
hs
Heimbrøggi ol'...
græbbåt
græbbåtkaill
græbbåtkjærring
græffel ti
græffel ti sæ
græffel ti sæ mat
græffel åt sæ
græpp
græpp
græv
grævelig
grævvel
grøbb
grøbb
grøftskoffel
grønarster
grønnskoilling
grønnskålling
grønskålling
grønår
grøpp
grøtkjerring
grøtstein
grøvle ætti
grøvlin (grøvvlinn)
grøvvel
grøvvel
Heimbrygga ord...
ufin, groåt, troillåt, utidig og ækkel, svårråsjit i kråa..,
snipåt, ækkel, usympatisk...
sur kar, ekkel, usympatisk kall, ein troillkaill, ein
græbbåtkaill'
ekkel, slu, sur, usympatisk dame. Sjå 'snipsijll', troillkjærring'
hugge tak i på ein ufin måte; høgg tak i
karre til seg, grave til seg, kjæm nok tå eit 'grev' (norr gref,
besl med grave)
spise fort og oftest ufint
hugge til seg; vårrå grisk og karre te sæ ting
1. fanteri, fantestrek, fantestykke, farsk, pek
2. heldig kjøp; varp (varsp)
grev, redskap til å hakke, grave med
banneord; jævlig (græveli læng)
banneord; jævlig (græveli læng)
1. hull, grop; høl (hƏL), sjå 'dølp'
2. matfat
spesialskyffel til bruk under grøfting
grønnerter; grønærter
grønnskolling; ung og uerfaren ungutt. Egentlig
grønnskalling 'nyutklekket fugleunge') ung, uferdig,
uerfaren, umoden person.
jypling, liten narr, guttunge… Sjå 'jyppling'
uerfaren ungdom
uår
sammale korn
ei som e glad i graut; grautkjærring
kleberstein
1. legge nesa sæ i (av grave/grev/grev/nese)
nysgjerrig (av grave og grev; nese)
1. legge nesa sæ i (av grave/grev/grev/nese)
2. rot, klabb og babb, møes
«Vess StyggmaiNN tek plass i mæ, kaiNN æ vårrå græbbåt, sjøl om æ e
mainn!» (p. o. Molberg?
ein græbbåtkaill ferrtjen-itj nå ainna einn ei græbbåt græbbåtkjærring!
eit kvijnnfølk som e sur, ufin, troillåt, ækkel. græbbkjærringa e søstra te
græbbsillja og søkenboinnet te snipsijlla!
Hain græffla ti mæ i skuildra, ondt va og!
å skaff sæ teng på en på ein grisk og agressiv måt'. Ein kainnj også sei 'å
kårrå te sæ!'
«Slut å græffel i dæ maten son, eta som følk!»
«Hain græffle åt sæ ailt hain kjæm over!»
litte rampåt 'artigpåfuinn'. Sjå 'sjuttugræpp'og 'troillfaL'
æ grævvla i mæ nån æpla og sprang så fort æ kuinn.
«Det e ei stor grøbb i vei'n.»
vi kaille også matfatet te hæståm fer ei grøbb
vi har skoffla te mangt bruk; breiskuffeL, frauskoffeL, grøft-skoffeL,
koinnskoffeL, potetskoffeL, snøskoffeL…
det e nok itj så mang tå dein ønger garden som sei 'grønarster'
Har vel ailder sjett ein grønn grønnskoilling, men så går det vel heilst på at
hain e heilt grønn, ong, uerfaren, uutvekla, ufærdig og umoden… og har
livet framferr sæ.
du e bærre ein ong grønnskålling einnu.
hain e bærre ein ong grånnskålling, einnu.
ei som går på barselsvisitt med graut
Vess du 'ligg å grøvle ætti nå', så e det kanskje det at du snuse på nå/vere
nå/ har tæften ætti nå (som du itj har nå med, men som du kain bruk
negativt.
du e så grøvlin, din grøvveldaill! Sjå 'grøvveldaill'
ka du fer å grøvle ætti da, grøvvelkjærring!
Det vart my grøvvel framfer fotbaillmålet. Det vart mye grøvvel før vi fekk
te det.
Side 166 av 708
hs
adj
sor
m
s
sor
f
s
hs
v
hs
v
hs
hs
hs
hs
vku
bno
naf
vku
f
f
v
v
s
s
adj
v
s
s
s
vku
f
s
mfd
f
s
sor
m
s
sor
sor
lb
mfd
sor
naf
m
s
f
n
f
m
s
s
s
s
s
adj
n
n
n
hs
adj
hs
hs
v
adj
hs
adj
Heimbrøggi ol'...
grøvvel i hop
rote sammen, samle sammene ved å rote, møes litte
grøvveldaill
skjellsord om ein nysgjerrig, nesevis person. (av
grave/grev/grev/nese). Sjå 'kjærringgræv'
grøvvellur
grådiglaup
grådiglus
grådigpeis
grådigper
gråfyL
gråkvit
skjellsord om ein nysgjerrig, nesevis person., (av
grave/grev/grev/nese)
grådig person
gnier, grål, grålpave, gjærrigknarsk, grådiglaup, grådigpeis,
grådigper
gjerrigknark, gjærrigknarsk, sjå 'grel'
gjerrigknark, gjærrigknarsk, sjå 'grel'
gråspurv
gråhvit farge; offhwhite, kremgul, eggeskallshvit,
elfenbeinshvit - farge som ikke er drivhvit (helt hvit)
gråL
gråL te sæ
gråLeik
gråLn kjæm og tar dæ!
en som e gjerrig/grelin (grådig), sjå 'greL'
grafse til seg
når barneleiken går over i gråt
«gjerrigheten», grådigheten» kommer og tar deg!
gråLpave
grån
grån
gråning
grånskogen
gråontejll
gråpaper
grådig mann (som grafser til seg), sjå 'gråL'
gran (tresort, av slekten picea i furufamilien)
gråne, lysne i håret, det gråne av dag
når det lysner av dag
granskogen
grantre (tejll fra telle; ungt bartre) gråontejll
gråpapir, kraftpapir; brukes my te emballasje og har ein
grå-brun farge
berike seg selv
grå papirpose; laga tå gråpapir
grått innpakningspapir som ble brukt til papirposer
gråppå åt sæ
gråpåsså
gråpåssåpaper
(gråpåssåpapir)
gråskaidd
gråspreglåt
gråspreklåt
gråt ()
Heimbrygga ord...
tykk, mørk skodde/tåke
gråspraglet
gråspraglet
gråte, gråter, gråt, har grått
hs
grøvveldaill'n grev og spør om ailt mule! Det seies også at grøvvel'n e
klønåt/klabbåt og snoplin. Men har du nassin din nedi ailt, så meste du fort
oversikten og går lett på trynet…
grøvvel-lur'n bør vårrå i ner slækt med grøvveldaill'n: ein som stekk
snytskaftet sett borti ailt, ein nysgjærrigper!?
Grudilusa e oft småle tå sæ og sekkert eit par hakk meir gjærrig ein dæm
som e litte innskipLe og sparsom tå-sæ.
Det som nån kaille offwhite kain kanskje kailles 'obleika kvit', 'ubleika kvit',
'ubLækt', 'æggkvit', 'æggskaLfarga', 'elfenbeinskvit', 'kulørt kvit',
sauuillkvit… Sjå meir u. æksæmpel
hain e bestaindig grelin, har aillder nå' å by på, ein grålpave
dæm som grafse te sæ gjær det oft på ainnamainns bekostning.
itj hoill på så harheindt at det bli nån gråleik!
gråLn et opp dæ snart, gjerrigknarsk! Gråln kjæm og tar dæ snart, di pinlus!
- Vanlee uttrøkk før om grådige (gjerrige) følk.
hain sett nu mæst å tæLe pæng, ein fæl grålpave!
dæm sei ei grån og meine grån i namdalen.
æ gråne i håret, men det gjær vel dem flæstan.
grånskogen, sei dæm i namsskogan.
i Namdaln sei dæm 'gråontejll' og 'forroteijll'
gråpaperet e laga tå dein stærkeste papirmassen du får; sulfat-cellulose
vi fekk ein gråpåsså fer å frakt varan i.
Koffer va gråpååsåpapiret brunt, spør nu æ! Uansjett: fint og stærskt papir
te å å bruk som beskyttelsomslag på skol'bøkra!
Sjå 'skaidd'
gråt, gret, gret, hi gråti
Side 167 av 708
v
sor
m
s
sor
m
s
sor
m
s
sor
m
s
sor
sor
orn
m
m
m
s
s
s
hs
sor
hs
bvl
adj
m
n
hs
s
v
s
adj
sor
tpl
m
f
s
v
tpl
tpl
mbf
f
s
s
s
vku
n
s
hs
vku
m
v
s
vku
n
s
naf
f
s
adj
v
s
Heimbrøggi ol'...
gråunsjur
gråvvå
gråvvå
gråvvå sæ-ned
nøtteskrike (Garrulus glandarius)
1. grave, spa
2. spørre, spørre og grave, være nysgjerrig.
grave seg ned
I Iner-Namdalen sei dæm 'graåunsjur'
«Itj vårrå så karåt! Det e fort gjort å gråvvå si eiga grav!»
«Koffer fråggå du og grev sæ fælt heile tia? Nysgjerrigper!»
«Det e lurt å gråvvå sæ ned i snøn når det uver.» «Slut å gråvvå dæ ned i
problema som itj e stør einn at du kain blås dæm bort!»
dæm som driv med uinnersøkanes journalistikk har plikt te å gråvvå-fram
saka om korrupsjon, maktovergrep, juks, snusk og sånne ting som æ og du
itj har makt og inflytels tå å gjørrå!
det e smart å gråvvå ned stridsøksa…
arkeologan hi grivvi-ut mang eit fortidsminne.
Men vess du sei 'gunåsle' om ein liten baby, så har det med inn-levelse og
omsorg å gjørrå - nå' næstekjærlig og postivt. sjå 'gunåsle'
orn
ay
hs
gråvvå-fram
grave fram, avdekke (juks og fanteri, skattesnusk…),
forske, drive undersøkende journalistikk…
barn som gudmor og gudfar har bært til dåpen;
????
ynkelig, stakkarslig
gave
1. noe ubestemmelig, men motbydelig mat eller drikke;
knapt drekkbart eller spisbart
gi full gass, sette på full guffe
ekle, ufyselig, trollete, sjuskete personer; hain Gufrias
(Gufrias påskehælgen)
spesielt å kalle noen for far og mor til gud!
sor
gufs frå
gufs tå
gufsåt (guffsåt)
gufs fra, vindpust
gufs av , vindpust
utrivele; småækkelt
Du snakke som eit gufs frå middelailder'n
æ kjeint ein kaild gufs frå skogen.
«Når det e guffsåt ut, så må du pass dæ så itj kusin kjæm og tar dæ!»
guill og grønne skoga
love gull og grønne skoger; love mirakler, love undere (sjå
'valgflæsk', og 'valgløfta'
løvetann (mang skrivemåta: guillbossst, guillbåst,
guillbåsst, gullbåst…) (Taraxacum vulgari)
variant av «jeg elsker deg»
gullunge, gullet mitt
gullunge, gullet mitt, sjå 'slaidderonge'
Politikerans valgfløfta e oft lik my værdt som lovnada om guill og grøne
skoga - lite og ingenting værdt!
Bra å vårrå en guLLbåst òg som ailler gi sæ, og kjem opp tå asfalta! Skikkele
haLfør og TØLLi alt.
gråvvå-ned
gråvvå-ut
gu`nådsle
guban
gubbjokk
gudnådsle
guds gave
guffe
guffe (fuill guffe)
gufrias
guillbost
guillhøna mi
guillklomp
guillongen min
Heimbrygga ord...
grave ned
grave ut
ynkelig, stakkarslig person; gunåsle (guds nådelige
person), sålin (Oppdal: armodsle, bortgjevve, fortaft)
sjå det som guds gave, sa gammelt følk om nån hadd nån taleinta.
«Det va da ei fæl guffe? Greie itj å bestæmm ka det smak!»
«Æ like å sætt på stereo'n på fuill guffe når æ støvsuge!»
gufriasan e ganske så uappetittle, ufysle, ækkel, tråillåt, sjuskåt, grop - åsså
videre. Nån meine også at Gufrias påskhælgen va ein som va veldig træg vart og brukt 'Jakob ættemeddag' om træginga…
du e nu guillklompen min, og du da!
kom te mæ du, guillongen min!
Side 168 av 708
f
v
v
v
hs
v
hs
v
v
v
sor
adj
f
s
hs
m
s
s
mfd
f
s
hs
m
s
sor
m
s
hs
hs
n
n
s
s
naf
adj
sam mbf
s
blm
m
s
sor
f
m
m
s
s
s
Heimbrøggi ol'...
guillsmed
guillsmed
guillvaffel
guL
gularster
guLin
guLin
gullbost (guillbåst)
gulorganisert
gunnu
gunnvåsle
gunnvåsle
gu'nårsle
gunårsli’
gunåsle
guri malla! Gurimalla
guss sål
gust
gustin
gutkjærv
gutknekt
gutlarv
gutmort
gutong' (gutongi)
gutongfali
gutpåsså
gutskælk
gutsyL
gutsækk
Heimbrygga ord...
gullsmed, marihøne; jomfru maris, fly fly! «Guillsmed,
guillsmed, fly te værs! I mårrå bli det finvær!»
Eiller: Guillsmed, guillsmed, fly, fly, fly! I mårrå bli det finvér! Før i tida va
det eit tægn på at det vart finvêr.
gullsmed; person som bearbeide eiller sæll gjænstainda tå
edle metalla, jf 'juveler'.
Sætre gullvaffel, fyllt kjeks m. sitron-, vaniljesmak
fargen gul
gulerter
gulen i egget/plommen i egget
sutrete, klagende, jamrende. I Verdal: Vårrå guLin
løvetann, (gr leontodon) blader som rovdyrtenner
organisert i en gul fagorganisasjon (med fagforeninger) som ikke er medlem av LO
person som er vrang og tverr
tam av seg
være beskjeden eller litt stakkarslig, tam av seg
være beskjeden eller litt stakkarslig, lite for seg
stakkarslig, beskjeden, lite for seg, sjenertt, såLin
stakkarslig, beskjeden, lite for seg; sjenert, 'såLin'
Å giid! - gir uttrykk for overraskelse, forbauselse, mild
forferdelse; Gud og Maria!; Å giid!
Før atet va det meir vanle med lokale guillsmeda. Nu e det sekkert mæst
stoer guillsmedferrætningskjeda som hi tatt over.
Kaffe, is og guillvaffel e godt - og lettvinnjt å særver.
bare elendighet, eit asen, såle under Gud
vindpust
gusten, medtatt
gutt, negativt ladet /klengenavnaktig
gutt, ein liten luring
guttunge, kanskje litt dårlig kledd
veslevoksen gutt
guttunge, ung uerfaren fyr, grønnskolling, jypling
guttestreker
guttunge
guttunge
guttunge, gutvott, gutkvalp, gutkvælp, glunt, strekj
skjellsord for guttunge
eilder følk sei kanskje 'gularster' einnu. Nån sei vel 'gulærter'
va du sutråt, klaganes, jamranes, va du 'sanglin', 'gulin' eller 'sålin'
guillbåst e det såmmå som løvtannj, Taraxacum vulgari.
dæm som e gulorganisert vilj æ heilst gi gult kort! Gulpræssa
(sensasjonspræssa, eg. The Yellow Press) e heiller itj nå' å skryt tå!
Sjå 'gunnåsle'
vårrå gunnåsle, sjå 'gunåsle', 'sålin', litte 'tasjhlåt'
vårrå gunnårsle; ydmyk, ynkelig, stakkarslig
guårsl' sei dæm i Leka ferr folk som e stakkersle/har lite ferr sæ
dein moilta såg temmele gunåsle ut, sjå litte 'tasjhlåt'.
Det bli rægna som ufint og påkaill 'høyere makter' i tide og utide og e
messbruk av Guds navn... «Guri Malla» brukes i stan fer Jesus og Maria. Sjå
'jøsses', 'i jøsse navn!', 'kraftuttrøkk, 'mildj bainnskap' og ' fer å uinngå
bainnskap'
En gunårsle sålvassdom (stakkarsle sålint vesen) ein guss sål.
det kom eit lite gust ifrå øst
ka e det du gjær? gutlarv!
hain e bærre gurmorten einnu!
ka e det du jyppe dæ fer, gutongskjit!
hain e nu bærre ein gutsyl og 'strekj' einno.
Side 169 av 708
ins
m
s
sor
m
s
mfd
f
s
m
s
mfd f
s
mfd mbf adj
hs
s
blm m
v
sam
sor
hs
hs
s
m
hs
hs
adj
adj
adj
adj
adj
adj
spr
sor
naf
sor
sor
sor
sor
sor
sor
sor
sor
sor
sor
m
n
s
adj
s
m
s
m
s
m
s
m
s
m
s
mpl s
m
s
m
s
m
s
m
s
Heimbrøggi ol'...
gutsål
guttonge, kanskje litt stakkerslig (ein såle (sjel) under gud
guttrave
guttravi
guttu
gutu
gutvarp
guttunge
guttunge
smal kjørelei i skogen, liten veg (av gate)
smal kjørelei i skogen, liten veg (av gate)
guttehvalp (kanskje en som verper; verpesyk, rugelysten
på å gjøre noe ugagn)
guttehvalp (kanskje en som varper/verper; verpesyk,
rugelysten på å gjøre noe ugagn
gutt, guttehvalp, negativt ladet
lty gülp, tøykant- stolpe som dekker glidelås el. knapper
(gylfen e åpen!) Sjå 'krambua e åpen'
gutvarsp
gutvått
gylf
gæli
ka står du hen å hæng ferr, gutsål!? Fijnn dæ nå å gjørrå! [Ein sål under gud;
og da nærme vi ås 'soul' og 'soulmusikk']
ikke beregnet på biltrafikk, se gjeil
ikke beregnet på biltrafikk, se gjeil
hain e bærre gutvarpen einnu. Ein gutvarp e kanskje ein som varpe/værpe
på å gjørrå nå' - kanskje nå' farsk? Sjå 'varpin'
hain e bærre gutvarspen einnu. ein gutvarsp e kanskje ein som
varspe/værspe på å gjørrå nå - kanskje nå' farsk?
gutvotten e sekkert i slækt med gutkvølpen! Itj godt å våttå!
Mang sei gylf eiller jylf når dæm snakke om 'krambua' eiller 'stailldøra'.
Men sjølve gylfen e tøykanten (stolpen) som e meint å skjul det bak. Så
konklusjon' e at gylfen dekke over småvara og ainna krimskrams.
merkelig, pussig, galt; næ, det e nu ferr gæli at æ ska få så
my betaling fer så lite. Det som e gæli fer nån, kain vårrå
rætt fer ainner…
forbanna; sintj; sinnja, ferbainna, fuL, styggæLin…
gærnsintj
ein person som er så sinna at han tar av mye, ustabil
person med psykoptatiske kontrollbehov, ofte vond, ein
galning
«Det e itjnå som e så gæli at det itj e godt fer nå!» Og sekkert: itjnå som e så
godt at det itj e gæli fer nå! Ei heiller: Ailler så gæLi at det itj kainn bli vær!
«GæLi va e vær, å før vart e sia, sa dæm før i tia.»
Det e da veL itj nå og bli gælin fer
gælning
dristig, uvøren person, ein som tar sjanser; ein gærning
hain e ein gælning
gælnsijnt
gæLnskap
gælvlærv
gærnsijnt
snarsint
galskap - og ungdommelig toskeskap og tull…
gulvklut, gulvlærv, gølvtu, vaskelærv, gølvlærv
snarsint, kortlunta, bråsint, en som tenner fort. Dæm som
va sjennerelt sintj va ful, 'nater' eiller 'ser'. Sjå 'å vårrå
gærnsintj'
gåter
gulvås
gulvklut, gulvlærv,gølvtu, vaskelærv, gølvlærv
golvtue, tue til å vaske gulv med, sjå lærv
golvtue, tue til å vaske gulv med, sjå lærv
e du gælnsintj e du snåpsintj
Dein som itj hi gjort nå' ungdommele gælnskap e itj heilt god!
gælin
gælnheL (gærnheL)
gærnspørsmål
gølvfesk
gølvklut
gølvlærv
gølvtu (gølvtuu)
Heimbrygga ord...
gærnhelan e sjeilden heilt god, kjæfte og smeille oft - og sler kjærring og
unga. Så vess du prakkes med ein gælnhel, så bør du fløtt frå'n vess du
kainn! Det kain sjølvsagt vårrå hua som e gærn óg.
Når du e gærnsijnt, da e du styggfuL, men akkuratder og da. «Hu e gærnsjint
å oppfårrånes, men angre sæ ættepå, og så dætt a i hop som ein vengskøtti
tjuddur!»
kolles gærnspørsmål e det du kjæm med nu da?
Gutlærv! Fløtte du dæ itj, lyre æ gøLvlærva ruindt ørstoLan din!
Vi trøng ei gølvtu når vi tar hælgavasken. På Hitra sei dæm 'gålvtu'
Side 170 av 708
sor
m
s
sor
sor
m
m
s
f
s
s
sor
m
s
sor
m
s
sor
m
s
kp
m
s
hs
adj
hs
adj
sor
m
s
sor
m
s
f
adj
adj
s
hs
hs
vku
hs
hs
abb
vku
vku
vku
adj
npl
m
f
f
f
s
s
s
s
s
Heimbrøggi ol'...
gølvtuggu
klut, tøystykke for golvvask, gulvklut, sjå 'oppetmetu'
gørhøl
gørko
gjørmehull
harpiks, tyggegummiaktig kvae, seig størkna væske fra
nåletrær
gørkov
sjå ovenfor
gørmeill
meldestokk; gørmeillj; Chenopodium album. gørmeilla e
eittårig plante med rætt stengel. Alle Chenopodiumartene er spiselige
gørmøkkråt
svært skitten, skitten med jord
gørp
gulpe
gørrbottn
søkkebunn, våt myr
gørrfuggel
stor fugl ,rovfugl. også skjellsord om folk
gørrhys
person som ause gørr ut av sæ, også 'gårrhys'
gørrskottt
skudd som treffer vomma, ved slakting?
gørrskått
skudd som treffer vomma, ved slakting?
gørrstekk
ved slakting: å stikke så mageinhoildet kjæm ut
gørt tu sæ
snakke spydig. Han tømte seg med spydigheter:
gørte tu sæ
av norr; gørr, magevelling… få ut gørra, gørte ut, spy ut…
'oppgulp'
gørteill
1. uttørka tre, tørrtre, inntørket tre
gørteill
2. tørrtre av eit kvinnfolk
gørtpaddj (gørTpaddj) en som gnåler om att og om att på det samme,;i som kain
vårrå litte 'groåt'
gå
gå
gå av
brekke i to
gå bærrhaua
gå uten lue
gå fer præsten
'gå for presten' - gå i konfirmasjonsundervisning
tåtørskartuggu' e ihværtfaill i slækt med kvareinner.
vi kailt det også ferr 'tyggarko' og 'goko', 'godkov', perleko, faktisk litte godt
og - som tyggegummi. Sjå 'gårrkov'
du kain tygg på gørkova. Smake itj så my, men må du så…
Har mange navn: Melde, gørrmelde, leirgras, lortstokk, mjølstamp,
mjølstokk, maulstokk, møkkstokk, møkkstamp, møkkagras, drittgras,
ospegras, paddegras, feitebokk m.fl. http://goo.gl/59zDJ8
ein som tømme seg for gørr: slaidder, dritt, møkk…
og skjæmme kjøttet
hainn gørta tu sæ spydigheita! Sjå 'gørte tu sæ'
«Vi 'gørte tå' det som e 'gørr' kjedele, og når vi 'gørte tu ås' e det vi som e
gørr kjedele!» (det e heiller itj greit når kråka sett å gørte!)
æ har ei fin gørteill i hagan, som æ bruke te å hæng blomster i
hu oppføre sæ som eit uttørska gørteill!
«Du sett nu hen å gnåle og mase på det såmmå, dit gørtpaidd!» sjå 'gørte tu
sæ'
gå, går, gjekk, hi gått
du må itj gå bærrhaua nu i kulda.
Før i værden mått ein ler bibelhistoria og da mått du gå å lesa fer præsta før
du fekk lov te å konfirmer dæ.
gå ferr é
gå ferre
gå førri
gå i beit
gå inn for det
å gå foran
gå foran
av det fr uttr 'faire la bête' tape spillet; miste, tape,
mislykkes i å ta stikk i kortspill, eg 'oppføre seg som dyr.
dæm som spælle' Amerikaner,' Bridge går i beit. «Vi gjekk 3 stekk i beit, så
da va nok heiller dårle byddj!»
gå i feilla
gå i fellen, bli narra, lurt; lokka i feilla
Ein kain også lægg ei feill ferr nån.
Heimbrygga ord...
Side 171 av 708
vku
f
s
naf
n
s
tpl
f
s
tpl
f
s
tpl
f
s
hs
naf
orn
sor
lb
lb
ay
hs
m
m
f
n
n
n
hs
adj
s
s
s
s
s
s
v
v
s
tpl
sor
f
f
v
s
sor
f
s
hs
hs
kp
v
v
rfm
v
hs
v
Heimbrøggi ol'...
gå i frø
gå i tommingan
gå i vei
gå i vein
gå i ørska / e i ørska
gå med barsingsmat
gå med graut
gå med kvest
(ønskekvest)
gå medt i vein
gå oinna mæ
gå over aille
støvvelskaft
gå over bækken ætti
vatn
gå over einnj
gå på gangen
gå på kontoret
gå på limpinnjen
gå på limpinnjen
Heimbrygga ord...
kapsle seg inn; overført; itj i stainn te å frø sæ længer,
stoppe opp i utviklinga, meste grepet
gå ut å bære på noe: gå med «tomt lass» - overflødig og
dumt, hvertfall i arbeidslivet. Sjå 'fårrå i tommingåm' og
'tomlæsst'
dø, daue; dau, miste livet, krepere, omkåmmå
dø, daue, miste livet; dau, gå i væg, krepere, omkåmmå;
mest livet
ikke helt våken ennå, sjå 'raftnas med sæ'.
vess du sei at nå har gått i frø eiller at du ha gått i frø, e det itj fruktbart
længer, og har itj nå nyitt (fernuftig...) å kåmmå med!
å gå uten å ha nå i heinner'n e itj nå særle lurt. Ein kelner som itj tar mæ sæ
nå når hain går inpå kjøkenet e upraktisk, lesa: ufernuftig!
Hainn gjekk i vei: Hain sluta med tobatja. Sjå neaferr
Nån går bestaindig i veia og skygge fer sola, TV-en, utsikten.., aill daue - og
nån går igjæn… Sjå 'gå medt i vein'
Når du går i ørska/e i ørska, e du'ttj heilt våkkin einnu/hi du'itj kymmi te dæ
sjøl…
Gi presang på barselbesøk , eldgammel tradisjon i Norge gå me barsingsmat, som vi sa før. Nån i Trøndelag sa at dæm 'gjekk me
og Trønderlag
graut', såmmå ka vi bar me ås. Sjå 'Å løys att huva'
Eldgammel skikk med å gi presang (grøt, kake, godt) på
nån i Trøndelag sa at dæm 'gjekk me graut' ('barselgraut') såmmå ka dæm
barselbesøk, 'gå med barsingsmat' = barselgrøt
bar med sæ. På Snåsa sa dæm 'Å løys att huva' når dæm gjekk på
barselbesøk.
gå med kvist for å lete etter vann; Nån meine det går an å Men dæm sei det verske, så da så. Det e jo ganske my vatn i bakken, óg da.
gå med en kvest fer å leit ætter vatn.
Hvertfaill der det rægne lik my som i Trøndelag.
midt i veien; gå medt i veia, gå medt i væga (adv) Går du
I ca. 77' gjekk æ medt i vein utaferr Ekeberghallen i Oslo og vart nedkjørdd
medt å vein riskere du å bli nedkjørdd:
tå ein Rødekors-ambulanse. Sjåfør'n vart heilt hysterisk og kom sprengan ut
tå bil'n og spurdd mæ kolles det gjekk. - Joda, e i itj heilt dau einnu, men e
det son du skaffe kunda, svardd æ.
vekk, bort. (gå vekk fra meg)
overdrive, gå for vidt/langt, ta for hardt i:
Herre går over aille støvvelskaft/stævvelskaft: (Med sko som æksemplel: Vi
har vernesko, badesko, uniformsko… Sjå meir 'over aille støvvelskaft'
uinner æksæmpel
gjøre ting vanskeligere enn de er, forvanske ting
Det e bêr å gjørrå ting ænklest mule frå starten av og itj gjørrå ting
unødvendig, gjørrå ting infløkt og vanskele…
unødveindig infløkt og tungvindjt. Sjå 'å gjørrå nå i onøn'
gå over ende; ramle; einnjstaup'
æ gjikk over einnj (æ einnjstøft) og slo mæ gul og blå
gå på gangen (Skole: både frøkenan og læreran brukt oft vess du gjoL nå ækstra støgt, eiller utilgivele i ein skoletime, så mått du gå
dein metoden mot uskikkelee eleva)
på gangen. Sjå 'sitti i skammkroken'
gå på kontoret fer å levvér' - gå på do/dass/WC! Også gå Kontoret' e ein pub i strøket æ bur i i Oslo, der mang går når dagens
på pub (fer dæm som itj har ainna å gjørrå) «Det rinns for arbeidsoppgava e ferdig. Trøng vel itj å ha arbeid ein gong fer å 'gå på
mæ at nån sa det når dæm gikk WC!!!»
Kontoret', og mang går dit uten å ha nå ainna 'kontorarbe' einn pilsen og
preiken - og røyken utafer...
bli narret (gå på limpinnin )
en metode fer å fange fluer: Ha lim på ein pinnne:
når fluan sætt sæ på dein, så satt dæm fast. Dæm vart lura. Å gå på
limpinnjin e å bli lura!
Side 172 av 708
hs
v
hs
v
hs
v
hs
v
hs
adv
hs
v
hs
hs
v
hs
v
s
hs
n
v
hs
v
hs
v
hs
v
hs
v
hs
v
hs
v
Heimbrøggi ol'...
gå på skolin
gå roindt (gå ruindt)
gå roindt (gå ruindt)
gå ruindt grauten
gå samfængt
gå skeis
gå som ein reipkrok
gå sæ fast
gå sæ te
gå så de blistre
gå te
gå te
gå tebakers
gå tebakers i tid
gå trillj ruindt (gå trillj
roindt)
gå tå skafte
gå ut å møkker
gå ætte
gå ætti
gå ætti
gå å bårrå på
gå å lesa
Heimbrygga ord...
gå på skolen
I Verdal'n sei dæm «gå på skolen», mens nord ferr Koabjørga sei dæm å «gå
på skolin».
1. overført; få det til å gå (så vidt) rundt økonomisk, sjå
Mens mang klage over at dæm itj får det te å gå ruindt økonomisk, får æ
'fåe te å gå ruindt', sjå 'bLakk' (det går ruindt fer mæ også, det te gå ruindt, og har så æ greie mæ. Eillers går æ ruindt og fundere og
sa psykiateren, hvertfaill økonomisk.)
snur døgnet ruindt om æ må!
2. ikke sove om natta; snu døgnet på hauet og kanskje
Da vi va ung laga vi avtala om 'å gå ruindt' - og sa vi at vi gjekk ruindt når vi
såvvå litte på da'n; å einnveinn døgnet
itj va i sæng om natta, snuidd døgnet på hauet og såv litte på da'n... Men
det e ruindt... ja mang år sia.... Nu i dag sei vesst mang: 'da døgne vi' kanskje mæst på Østlainnet?
være opptatt av noe som en samtidig frykter; ikke gå rett Vess du går som katta ruindt grauten e du kanskje opptatt tå nå', men tørs
på sak, si ting veldig forsiktig…
itj ta opp det, frøkte å ta opp det.
gå sammen (i hopes)
vi går samfængt = vi går sammen
mislykkes, gjøre feil, «komme på glattisen»
det gjekk skeis. itj rættele som æ hadd tænkt, nei.
har ondt i ryggen
æ har så ondt i røggen at æ går som ein reipkrok.
må stanse
gå i orden igjen, det blir bra igjen.
«Det vijl gå sæ te, bærre veint!» «Det går sæ te ska du sjå!»
gå så det suser
1. krepere, dø (sette livet til).
2. Ailt e avhængig tå konteksten: Rope du 'Gå te! på
Ein kain også gå te aksjon, gå te alters, gå te angrep, gå te gruinne, gå te
fotbaillbanen, så bli det eit tilrop om å 'angrip!', 'ta i!...
hoinnan, gå te sængs, gå te værks - og te og med te nabo'n, vess ein ringe
føsst.
gå tebake , bli dårligere
Det går tebakers med hainn, ja
gå tilbake i tid (te opprinnjele tid)
da må æ gå langt tebakers i tid, ja førri krigen …
være svimmel, miste psykisk kontroll, komme i psykisk
«Nu går e ferr mæ!», sa veita. Åsså skyinta'a sæ og tilføy; «Æ meine trillj
ubalanse; det går trillj ruind ferr mæ
ruindt.»
eksplodere, miste kontrollen, tape fatninga; Gå tå
Vess du har ein tendens tå å gå/fyk tå skafte, e du nok litte dårle skjæfta hængslan!, slæpp tå, bli heilt toki, gå amokk! Å fyk tå
og du får lett hætta, meste lett fatninga, meste lett kontrolln, bli lett
skafti (Inndaln). Å få hætta. Sjå 'slæpp tå'
opprørt og æksplodere i sinnje og fyk fort opp i lufta…
gå ut å fis, fjerte, prompe
sett noen etter i sømmene/kontrollert noe
bli lite
gå bak noen
gå bære på, fysisk som psykisk; bære på ei fysisk bør eller bære på skyldfølelse eller avmaktsfølelse
«Gå ut å møkker! Itj sitti ved matbordet og fjært, din skråppåskjit!
skatteetaten kain itj gå etti aill ijnnbyggeran.
studere
gå å lesa te konfermasjon
v
hs
v
hs
v
hs
v
s
hs
m
hs
v
v
hs
v
hs
v
hs
hs
adj
adv
hs
v
hs
v
hs
v
v
det e lættar å bårrå ei tung fysisk bør einn å gå å bårrå på skyildfølelsa og
makteslausheita ein oft kain føl!
Side 173 av 708
hs
v
v
Heimbrøggi ol'...
gå å lesa te
konfermasjon
gå å trø
konfirmantforberedelser
gå åt (gå-åt, går åt,
gåråt)
sovne i rus; drekk så my at du går åt; sovne. Drekk du fer
my, bli du drita fuill og riskere og gå åt.
gå åt hau'n
gå´mål
gåbortkalosja
gåddivei
gåinna
gåLfor
gåLfårrå
gå til hodet, bli (fort berusa), være innbilsk
rå latter
kalosjer, gummikalosjer ble introd. i 1830-årene
dødd
ganglaget
reiste, gikk frå gård til gård
dra, farte, reise fra gard til gard; besøke (både følk,
sælgera og kattfrøsan går frå gåL te gåL). Sjå 'gåLfårråsko'
gåLfårråsko
gåLgut
gållschipper
gåLLå
gåLveikj
gåLveitj
gåLåt
gåLåtkjærring
gåmmål
gåmåL
gångfør
gånghøv
Heimbrygga ord...
æ går og les te konfirmasjon te hain Hovd, ja, hain nypræsten i nykjerska
gå å vente (på no/noen), kjede seg, tråkke fram og tilbake å gjekk og trødd fram og tebake, men du kom itj!
gåbortsko, 'lauparsko'
odelsgutt
keeper, malvakt i fotball
gale (som hanen)
jente som er fra gard, fortrinnsvis odelsjente.
jente som er fra gard, fortrinnsvis odelsjente.
(kanskje av 'galen') merkelig, uvanlig, smårar(t),
småsprø(tt), småpussig, sjå 'hæLvgåLåt' - også litte dumt,
bakveindt og toskåt
merkelig, uvanlig, smårar dame
kraftig stemme
latter og leven; artigheter: latter og leven (gåmål) sætt
følk i humør!
gangfør, i stand til å gå; oppegående. Sjå 'e på fotan'
'faLin' og 'flakkfør'
gangfør
v
hs
v
Å gå åt e å drekk så my at du sovne tå rusen: Hain gjekk åt i går kveill. Når
nån "går åt" hi dæm haft ti sæ så my (alkohol) at dæm såmne.
hs
v
Du må itj lætt det gå åt hau'n te dæ!
hs
æ hadd blanke gåbortkalosja, fer å ha utom finskon.
hain har gåddivei. Sjå 'gjekkivei'
kp
v
s
v
Før i tida va det my meir vanle at følk (og sælgera) gåLfor bøgda
da vi fòr og sælt lodd gålfor vi bøgda. Før i tida kuinn ein gå på besøk uten å
vårrå bedt. Og når vi gålfor bøgda (fór gåLimillom), da hadd vi det vi kailt
ferr 'laupartrang'. Ingen som gålfer lenger og da ha vi mesta nå verdifuillt.
Trur den televisjon har mye av skylda.
det e greit å ha på sæ gåLfårråskoa når ein e ut å laupe gåLimeillom
mpl
hs
vp
v
hs
s
kp
m
si
m
s
Nån sa 'gållschipper' om målvakta
gållå - gel - gol - gelli
adj
Kanskje særlig om kvinnjfølk? Ein kain også sei 'så gålåt!' når nån itj e heilt
A4, 'itj heilt i vater,' litte «smågal»/'småsprø', 'toskåt' og når nån e (litte
ækstra) morsom! «Det du gjoL den va itj rætt - det va nå så inni hampen
gåLåt!»
hu e nu mæ ei uinnerle gålåtkjærring!
«Ei rættle gammel ei, fødd på 1870-tale, satt å hekra å fLira i eit sælskap æ
fekk vårrå me ti, å sa, : Æ hørre no ittjnå ka dæm sei, men æ må no le åt
gåmmåLe. Hu sætt pris på at føLk trivdes!» A. K. Lyngstad
Så læng ein klart å gå på fotan va ein gångfør eiller gånghøv
Sjå 'gångfør'
Side 174 av 708
hs
adj
sor
f
n
s
adj
hs
n
s
hs
adj
hs
s
Heimbrøggi ol'...
gångjarn
gånglag
gångsfesk
gångskånnå
gångsperr
gånnå
gånnåklister
gåppilur
gåppiluri
gåppå
gåppå over (gappi
over)
gåppålur
vindushengsel
ganglag, måten å gå på; Kjent at'n på gånglaget
ka e det med gånglaget dett, du hailte jo!
gytefisk i elver og bekker
«kirkegangskone», sjå 'fergångskånnå'. Dame som har
ei gångskånnå va ei som ha virti såpass «rein» ætti at a ha fødd at a kuinn få
blitt så «rein» etter fødselen at hun kunne gå i kirka igjen… kom i kjerka igjen, trøndersk variant tå «kirkegangskone» - du store verden.
Sjå også 'fergångskånnå'
stiv og støl i beina
rive av strupen på fisk (sild, ørret...)) Ei 'gånnåsilD' e ei sillj æ hi gånnå opp sijll og auri. Å gjørra opp ein fesk vil sei å fjærn innmaten bl.
som hi fått strupa rivvi tå.
men sijll som ska saltes ska ha ijnnmaten på plass, dæffer riv ein ut strupen
på'n. Det bæste på spikkisijlla e jo isteret.
«ganeklister»
gånnåklister e brunost som klistrer seg fast i ganen
narr/raring. Spøkefugl/artigkaill, morromann
litte useriøs av sæ Sjå 'gåppålur'
ein som finner på små fantestreker), ein skøyer,
Ein gåppåluri e da vel ein som prate uten å tenk sæ om å kjem me my toill
moromann, artigkaill, spilloppmaker, sjå 'gåppålur'
og tøys. Sjå 'gappilur'
gape
ka e det står og gåppå/gappi ferr?
'gape over', greie, makte, orke; fikse, ård'n…
Ein kainn også gåppi over ferr myttji: prøv sæ på nå ein itj greie, makte. Sjå
'ta s' vatn over haue'
ein som finner på små fantestreker, ein skøyer, lit useriøs, nedsettende ord, også brukt som skjellsord, Ein som e litte useriøs, lettliva,
moromann, spilloppmaker, sjå 'gåppilur'
gappi og ler å fortæl artige historia - uten å tænk sæ ferr my om.
gåppåtrost
går
går bærre å bolse (går
bærre å bålse)
ein som finner på små fantestreker, ein skøyer,
rand, fure , sjå 'gåråt'
går og slenger, skofter, skulker, gir skiten i ting, sluntrer
unna
går og jeipe (går og
gjeipe)
går å fuLes
gårdan
gårdfårrå
gårdimeilla
gårrhys
gårrkov
gåråt
går og geiper, går og skjærer grimaser for å uttrykke hån,
forakt, herming
langsint, går og er langsint
i går, dagen før i dag
gå fra gård til gård
fra gård til gård; også 'gårdimeillom' 'gåLtales'
person som ause gårr ut av sæ, også 'gørrhys'
koe, sjå 'grøkov
1. furete, randete, skjoldete, møkkete, stygge flekker
gåråt
2. holder på å gå åt; sovner - mæst pga. av fyill i fæstle
lag. Meir brukt; Hain gikkåt -sovna).
Heimbrygga ord...
sjå 'gåppilur', 'gappi' og 'gappilur'
Når ein 'går bærre å bålse', så går'n mæst og slæng og gjær lite og
ingenteng, stekk sæ uinna når det e arbe på gang, ja gjir skjiten i det mæste
og sluintre ujnna ailt så godt ein kainn...
når ungan går og (g)jeipe e dæm åtleiåt og går å række tong'!
«Når æ e langsintj, går æ å fules - og e itj te å vårrå i hus med!»
gårdan e det såmmå som i går, førdan det såmmå som i førgårs
og 'gårdimijllom'
ein som tømme seg for gårr: slaidder, dritt, møkk…
flækkåt, furåt, møkkerstripåt, møkkråt, rainnåt, skjoillåt, stripåt, skjitstripåt:
hain e gåråt på hærsen .
hain heill-på å gåråt. «Det skjer ut som hain går-åt snart! Men så har'n tattte sæ litt i overkaint my, òg da!»
Side 175 av 708
abb
ana
fjf
n
n
n
s
s
s
sor
f
s
ana
f
s
fjf
v
mfd
sor
n
m
s
s
sor
m
v
s
hs
v
sor
m
s
sor
m
f
s
s
hs
v
hs
v
hs
adj
tpe mbf s
sor
f
prep
s
adj
hs
adj
hs
vpp
Heimbrøggi ol'...
gås
gås
gås (fugler med veldig mange slektninger)
skjellsord om hunkjønnet
gåseslekten: grågjæser, kvitgjæser, svartgjæser…
Du di dumme gås! Ferrstår dæ itj på nån teng, du - itj føggla eingong!
gåsauga
hermetegn, anførselstegn (ved referat)
gåsflokk
gåsplogformasjon
gåss/gåsså
gåseflokk (fugler)
grågåsa flyr i gåsplogformasjon
damp, os
i Norge sætt vi gåsauga eiller typografiske («») 'hærmetægn' ruindt sitat. I
Tysklaing gjær dæm også det, men dæm gjær det son: « ... «
ein gåsflokk: fleir ein to gåsi/gjæser/gjæsser e ein gåsflokk
grågåsa flyg i plogformasjon. Vi ainner grei'itj å gå i takt ein gong!
itj slæpp ut gåssån, da bli det kaldt. Pass dåkk ferr gåssån, dein e varm!
gåsskavel
gåsså
gåsså sæ
gåssålyre
formasjon av flygande gjæser, gåseplog
gasse i seg, godte sæ, fråtse, dampe, ose
føle skadefryd, godte seg
kjøkkenventil, kjøkkenlyre (kjøkkenvifte) for damp/matos,
sjå 'glugg'
gåsunga
1. ungene til gåsa
gåsunga
2. kattlabba, gåsunger, rakler på selja og vier
gått i saksa
blitt fanga - i saksa; havnet i en situasjon det er vanskelig
å komme seg ut: f.eks. ekteskap…
gått klar (gått klar av redde seg unna noe konkurs..., unngått en eller annen
nå, gått-klar)
situasjon; sykdom...
gått sæ/gåtta sæ
(ty schadenfroh) skadeglede, skadefryd, glede seg, godte
seg over andres tabber og uhell…
gått tom ferr
gått tom for
gått ætte
1. gått bak noen
gått ætte
2. gått og hentet noe
gått ætti
1. gått bak noen
gått ætti
2. gått og hentet noe
gått ætti
3. sett noen etter i sømmene/kontrollert noe
gåttaklein (godtaklein) lyst på godteri (slikkeri, snop, smågodt) (gottaklein)
gåttasjuk
gått-klar tå
gåvv
gåvvå
gååv
ha
Heimbrygga ord...
lyst på godteri (slikkeri, snop, smågodt)
gått lei av, blitt for mye, lei/kjei av
damp fra matlaging
damp fra matlaging
støvsky, støvrøyk
ha, har, hadde, hatt
Sjå 'gåsplogformasjon'
Ein ska itj gåsså sæ i godsaka - i hværtfaill itj kvar dag!
Det e itj fint å gåsså sæ over ainnamainns uløkke!
ein gåssålyr' e ein kjøkkenveintil (lyre/kjøkkenvifte) fer gåssån
(dampen/matosen)
Gåsungan e sjlvsagt ungan te gåsa
Æ kaille e både fer gåsonga og kattlabba, æ.
æ gjekk i saksa og nu sett æ her; fanga
Det e ferskjæL på om du hi gått klar fer sykdom (uinngått) .. og gått-klar tå
kjærringa, arbee, skolen, politikerpreik…
æ gåttå mæ godt da hu vejlta med sykkel'n. Sjå 'å godt sæ'
orn
f
s
sor
m
s
spr
mpl
s
orn
orn
m
m
s
s
naf
m
s
m
v
v
s
m
s
abb
orn mpl
tpl npl
hs
adj
hs
adj
hs
v
adv
v
v
v
v
adj
hu har gått ætte ved…
dæm gjekk ætti ved…
skatteetaten kain itj gå etti aill ijnnbyggeran.
æ e så gåttaklein i dag, kjøp med nån store sjokoladplata! Æ må bærre ha
det!
æ e så gåttasjuk, kjøp med ein stor marsipangris og ei sjokolada!
Gått klar, vorti fer my åt mæ, sliten, sofa'n næste kainskje.
sjå som det ose (ryk og dampe) frå komfyr'n (matos)
det gåvvå bra frå komfyr'n
ha, hi, ha, hi haft
Side 176 av 708
s
v
mfd
adj
mfd
hs
naf
naf
naf
hs
s
adj
v
s
s
v
m
f
f
Heimbrøggi ol'...
ha att krambua
«Ha att krambua, krambua di e åpen!» Svar: «Dau føggel ferlate itj reiret!»
Sjå 'krambua e åpen'
ha bailla te
ha mot til, er tøff nok til, foretaksom nok, uredd nok,
har du bailla te å gjørrå nå, e du e tøff nok/ureidd nok/... har du haindlekraft
handlekraft nok, djerv nok, dristig nok, virksom nok har
og gjennomføringsævne te å få te å løs problemet eiller utfordringan du står
gjenommføringsevne
ovaferr.
ha bispen til morbror å ha dei rette forbindelsar
å ha bispen til morbror
ha bokta og bægge
'bukta og begge endene', bestemme, ha full kontroll, ha
Det e mang som trur dæm hi bukta og bægge einnan. Opprinnjelsen kjæm
einnan
stålkontroll, ha styringa på nåkkå. Greitt å lætt nån tru at kanskje frå pølsemakerfaget. «Død og pine! Det kainn bli myttji klabb og
dæm hi bokta og bægga einnan, når det e æ som styre.
babb og gråt og jammer vess ingen tar kontrolln og styringa…» Sjå meir om
'paradagmer' uinner æks.
ha de ainnfeLåt
ha det stresset, sjå 'ha det aiint' og 'ainnfeLåt'
Vess det e my sner på dæ, da hi du det ainnfeLåt. Men fer du å snere, da e
det nå du lure på, pønske på.
ha de ainnt
ha det travelt
e i ainndåggån, puste, ånde, slik at ein blir andpusten, stakkånda, blir hoildt i
ånde, eiller kjæm i åndeløs speinning.
ha de meir verri, så ha hadde det vært mer, så var det mer som ble borte også,
uttrykket brukes ved matboLet når det kanskje blli litte knapt med mat og
det meir ferri
mer som hadde gått med… litt lite på bordet
drekke. Det va vel litte snepple det som va på boLi!
ha det i hauet eiller
Det du itj hi i hauet, hi du i fotan (greitt at fotbaillspællera Hi du`tj e i haue, så hi du det i fotan. Dein som itj har teoretiske evna har oft
fotan
hi det i fotan - og itj i hauet!)
praktiske ferdigheita - og motsatt.
ha det i kjæften
god evne til å snakke for seg, talefør; ordstærsk, ha lett
Det e mang politikera som har det i kjæften, også mang som bærre hi det i
ferr å snakk ferr-sæ
kjæften!
ha det på bærre i
han har det bare i kjeften - bærre snakke, men gjør ingen Bærre preik med hainn! Hainn hi det bærre i kjæften! Næ, du ska sjå at det
kjæften
ting med det/haindle itj
aillder bli gjort det hain skryte tå!
ha det på tongspissa
'ha det på tungespissen'; glemme det/ordene blir borte
Det e bêr å ha det på tongspissen (og kanskje få'e fram) einn å ha det bærre
akkurat da en skal til å si det; ha det på tonga
i kjæften!
ha draget på
ha draget på; få napp hos, ha sjansen hos
eindele fekk æ draget på naboveita, og ætti ein får napp, så får ein vel
snøret i bått'n òg!?
ha dæ tu
kom deg ut av!
ha dæ tu bila
ha e meir virri
hadde det vært mere
ha e mär virri - så ha e mer firri: hadd det virri meir, så hadd det firri med
meir (mɛr), òg!
ha ei høn å plukk med ha ei høne å plukke med; ha noe uoppgjort med en,
Æ hi ei høn å plokk med hain som rappa sykkeln min, æ!
nåkkå/eitt eiller ainna ein gjern vilj ta igjæn
ha eitt godt aug te
ha et godt øye til, 'ha lyst på', også være forelsket
«Æ hi sjett mæ hag ti maaang fine frøkna og dama»
ha fått på seg julhaue å vårrå fuill i jula
å ha fått på seg julhaue
ha hug te
ha håggå på
Heimbrygga ord...
ha igjen, ta igjen glidelåsen, «stæng kioskluka di!»
ha lyst til
ha lyst, lysten på noe
hi du hug te nå, har du håggå te nå; løst på
vess du e håggå på'n, så har du veL løst på'n, òg da!
Side 177 av 708
hs
v
hs
adv
adj
par
v
hs
adj
hs
adj
hs
adj
spr
spr
spr
spr
hs
vp
hs
v
hs
adj
hs
v
hs
v
adj
hs
hs
v
v
Heimbrøggi ol'...
ha i emning
ha i gjære
ha itj nå meddi
ha kvekksølv i rauven
ha lett fer det
planlegge; arbeide med
holde på med, gjøre, sjå 'det gjære' og såmmå oLet uinner
æksæmpel
har ikke noe med det, ha itj nå me det
urolig, aktiv person, barn som ikke kan sitte iro, rastlaus,
ei kain sei at unga som e rastlaus eiller itj kain sitti i ro på
fanget, har kvikksølv i rauva:
ha lett for det; lett for å lære ny ting, fag, språk,
kunnskap, ferdigheter
æ har det i ømning, snart tar det form òg.
mang har så my i gjære at dæm får itj te nån teng!
Næ, det hi ætj nå meddi længer. Itj bryr æ mæ heiller!
(kvikksølv har lite friksjon og legg itj i ro.) «Har du kvekksølv i raua, e du så
aktiv, rastlaus eiller urole tå dæ at du må opp og ut og rør-dæ litte…»
mang har lett fer å ler sæ nye ting; lett ferre. I barndommen har du lett fer å
ler dæ språk og nye færdigheita. Har du itj lett fer det, kain det vårrå tungt
å tilægn sæ ny kuinnskap. Sjå 'ha tungt fer det'
ha nån på luringa
ha en annen, ha noen på si; elsker, kjæreste…; han nån på Da «æ skuill te å fri, så vist det sæ at deinn tøtta aillerede ha ein på
si'
luringa…» (Ø. M Aarstad)
ha orsk te
ha ork til, ha krefter, ha fysisk styrke til
går muligens meir på dein fysiske ævnen te å utfør ei haindling, einn dein
psykiske ævnen/løsta. Sjå 'æ haLe itj' og 'æ hele itj'
ha rèma tu ovna
har sluknet i ovnen
Oppi hen vart det sagt at det rème frå ytterdøra når det kjøla. Og når det
slokna tu ovna så sa dæm at det «ha rèma tu ovna»
ha sett / ha sitt
viljen sin. Hun skal nå ha viljen sin:
hu ska nu ha sett/hu ska ha sitt
ha sæ
ha seksuellt samvær, samleie
Hadd du dæ i hælga?
ha sæ
komme av
det ha sæ son at (det kjæm tå det , det e (er) son…
ha sæ fræmmen
være utro, gjøre sidesprang, ha sex med andre enn sin
Når du har dæ fræmmen har du som oftest tilfeildig sex - skjer nok på
partner, ektefelle; utroskap;
julebord, fæsta og der fyill og anledning gir sånndre muligheita.
ha sæ fræmment
å være utro, å ha seg et sidesprang. Å ha sæ fræmment e «åsså va det hain som fekk spørsmål om hain ha sæ nå fræmment.
-Æ
det mang som itj e fræmmen ferr!
rækk itj åver dæm æ kjenne eingång.» (M. Fånes) Sjå ovafer
ha så atlet fer
(a:tle:t) ha bekymring for, redd for, ha omsorg for
hain ha så atlet fer familjen at hain ailder fekk ro i sjela!
ha tauman
ha kommandoen, ta kontrollen
æ like å ha tauman sjøl, sjå 'å bli taumkjørt'
ha tungt fer det (tungt ha tungt for å lære nye ting, fag, språk, kunnskap,
med ailder'n bli det oft tønger og tønger å ler sæ nye teng, så som språk og
ferre)
ferdigheter; tongnæmm/tungnæmm, ha tongt ferre: «Æ nye færdigheit, tungt ferre. Vess du hi ækstra tungt ferre, så e du'tj heilt i
hi tungt fer matematikk»
vater, itj heilt 100. Sjå 'ha lett fer det'
ha æksis på
ha kontroll, kustus på, styringa på; Gamlingan prøve å ha Vi kainn vel sei: 'ha æksis på' - bli nå sånt som 'ha kontroll, kustus på,
æksis på ongan.
styringa på… 'Æksis' bli 'militærtjenest' Og at når nån 'æksere' så 'hærje
dæm, bråke, grassere'...? Sjå 'æksersis'
ha åra framfer sæ
er enda ung og har årene (livet) foran seg
habitt
antrekk/antrækk, kleshabitt, arbeidshabitt,
ein habitt e det såmmå som ein lebberi! Sjå 'muindur' og neaferr
klebunad/uniform/mundur
habittj
antrekk/antrækk, kleshabitt,
klebunad/uniform/muundur/lebberi/kostyme...Norgesbunad:
klebunad/uniform/mundur/kostyme
joggedress/grilljdress…
hadd sæ
samleie, fikk eit nummer…
hi du hadd då i hælga?
Heimbrygga ord...
Side 178 av 708
v
hs
v
hs
hs
adj
hs
adj
hs
v
hs
v
hs
v
hs
hs
hs
v
v
v
hs
v
hs
v
hs
hs
v
v
hs
adj
hs
v
spr
kp
m
s
kp
m
s
hs
vp
Heimbrøggi ol'...
hafelle
haft-ti (haftti)
hag
hag (ha:g)
haga
hager
hagergryn
gjerde
tømt (ei flaske, glass…)
flink; (norr. hagr) dyktig, hendig, kunstferdig; duganes te, i
stainnd te… heindt, praktisk, radig,
flenk/flink/kunnskaprik, taleintfuill, ordhag, brukan te litt
tå kvart. Motsatt: uhag
haga, hage, have, håggå… Nån føle kanskje ubehag eiller
messhag, men det går an å sei 'hag' med laang a
(cirkumfleks pga bortfaill tå sistvokaln)
hage, have, håggå, omhengnet beplantning. Ein haga hagan, fleire hagaa -aill hagaan! Æ hi ein fin hag (ha:g). Æ
va ni hagåm (dat) og plokka æppel, men æ e i hagan (akk).
Eit kinesisk ordtak om haga bli på trøndersk omtreint son:
hagergrynkompaniet
hageråker
haggel
haggel
haggelskur
kornsorten havre
havregryn; Hagergryn med melk og sukker og melk e godt
og næringsrikt.
seniortiltak på Verdal'n,
havreåker
hagl
hagle, haglegevær (våpen)
haglbyge, haglskur
haggle
haggolofesk
hagguLu (hagguLLu,
haggolo)
haggulufesk
hagle
hagle å hå
hagullu
hahla
Hahlvikan
haike
haiker
haildbotn
hagle, nedbør iform av hagl
hardhendt, uvøren person
byge med ruskevær, kortvarig sterk vind som har mye
styrtregn; støypskur i seg; 'vinnjhagguLLu'
hardhendt, uvøren person
kortform av 'behagle' - bra, godt, fint; høvele
fint, greit, bra å ha eller helst: nyttig/praktisk å ha
byge med ruskevær, kortvarig sterk vind
hasselen (dativ), edellauvskog
Hasselvika. Hahl e gammel Måssvik-dialækt.
hike, å be om skjyss
hiker, en som ber om skjyss
botn som gir feste for anker
Heimbrygga ord...
n
har du haft ti dæ flaska aillerede, Ja æ har haftu
heindt, praktisk, radig, flenk/flink/kunnskapsrik, ordhag, brukan te litte tå
kvart. «Det e greit å vårrå hag; Flink med praktisk arbeid, haindarbeid.
Heindt! Vess ein e hag, så e'n nok litte motsatte tå uhag/ohag.
«Æ sku ønska mæ ein stør hag.» «Æ hi ein stor æppelhag.» «Æ vilj anlægg
ein frukthag/grønnsakshag/mathag. Sjå haga
«Ska du bli lykkele fer ein dag, så drekk deg fuill! Skal du bli lykkele for ei
vækka, så gift dæ! Skal du bli lykkele fer ræsten tå livet, så må du skaff dæ
ein haga!» Vi har også bakhaga, dyrehage, fórhaga, forrhaga, frukthaga,
kjøkkenhaga, kuhaga, grønnsakshaga, mathaga, æppelhage...
På Namdalseid sei dæm 'hægger'. Lik bra det.
Vess du tar smør, hagergryn og sukker, ryste det litte og derætti
reste/steike det i ei painn', så bli det godt heimlaga lørdagsgodta.
mang eilder på Verdal'n e medlæm tå Hagergrynkompaniet
hægger, sa gammelt følk i besstan.
det kain vårrå uhaggle når'n e huvlaus, og haggla e stor som ærter!
«Det e itj nå lurt å ha hagla hænganes laidd i gangen!»
det kom ei haggelskur - og haggla va så stor at dæm ramponert tak og
pansra på bilan som sto parskert på parskeringsplassa!
det kain også haggel med skjeillsord, stein, spørsmål…
eller meir allment skjellsord
ei haggullu e ein stærsk vinnj som hi med sæ ei støypskur, ei floskur. (sjå
fLoing)
eller meir allment skjellsord
Det motsatte tå 'hagle' e 'ohagle'.
det e hagle å hå det ein træng. «Det e hagle å hå orntle utstyr!»
Lite nætt på hahla i år
Vart og snakka om Hahlvikan: Hasselvika længer uti fjola
Vi haika my te Levanger og drog på pålet, før i ti'n.
det stod mang haikeraved E-6'n i dag.
sjå 'haillbotn'
Side 179 av 708
hs
adj
vp
hs
adj
naf
m
s
naf
m
s
mfd
m
s
mfd
n
s
sam
lb
naf
våp
n
m
n
f
s
s
s
s
naf
f
naf
sor
v
m
naf
f
s
sor m
s
hs
adj
hs
v
sor m
s
mfd mbf
v
pfs
naf
m
m
s
s
Heimbrøggi ol'...
haill
haillan
haillbotn
haille åt ein sien
haillsmån
hain beinlaus
hain brukt skeiva
hain e fuL utom
væggan
hain e itj rar
hain e vaksan
hain e vijnnfuill i dag
hain gaLi mæ ta
hain gjekk i bare
hain gjol a fuill (foill)
hain gjoL åt di
hain går i skjortarman
hain går i skjortarman
hain hi doi
Heimbrygga ord...
verk, sting/hald i siden/stikkende smerte i mage- el.
vess du går fort eiller spreng og e utræna får du lett haill i sia. Gammelt råd
brystregionen ved fysisk aktivitet, også 'hald', 'hallj'. 'steng mot haill: dærsom du får haill i sia når du driv på med fysiske utskjeielsa,
i sia, 'støng':
kain du ta ein stein i (motsatt) hainna og klømm-te hardt. Sjå meir uinner
æksæmpel
holde ord, avholden, pålitelig, tro
du må vårrå haillan og ittj fårrå å ha dæ fræmmed!
botn som gir feste for anker
gruinna hen gir bra haillbotn fer ankeret
tilbøyelig til å mene, helle til den ene siden, holde med en Ætti at æ ha vurdert att og fram ailler så læng, byint æ nu meir og meir å
part framfor en annen: Æ heild med den eine parten når haill åt ein' sien. Æ e tilbøyele te å tru (mein) det, ja. Heill du fer my te eina
æ haille åt ein sien
sia, kainn du havn i grøfta.
lite fall i terrenget
vind (værfenomen) ulyder; vindj utafer huset (også eit
«Hain beinlaus e ut og fer ikveill. Slit og riv i ailt, gjær'n òg!» På Snåsa vart
«spøkelse»: døra gjekk-opp utan at nån kom!)
det sagt 'Kari Beinlau's og 'hain og ho beinlaus' - likestilljinga kom kanskje
litte før der!? I Kryssord:' Even Beinlaus!'
han var venstrehendt (dein internasjonale dan fer
Før i tia sa va det mang som itj fekk lov te å skriv med rætta. Knaft spæll
venstreheindte: 13. august)
fotbaill med vænstrefoten!
dårlig vær, styggver
Når d e det ortnle 'styggver' ut kain ein sei: hain e fuL utom væggan no, ja!
i nektende form er 'rar'; dårlig, skrantende, hain e skral kan være både fysisk og psykisk; Itj heilt go'
veintle/veintli?) E itj rart med mæ i dag - litte dårle form,
litte urvin og læmster i kroppen…
han er voksende
det blåser mye i dag
kraftuttrøkk, banneord; Hanj gali mæ ta! Hoinn tuti!
Huinn hårrå! Det va som svarte!... Sjå 'kraftuttrøkk'
uinner æksæmpel
han ble lurt; gijkk fæm på, messlyktes, tabba sæ ut,
dumma sæ ut, tatt å fersken, uansjett: så gjekk ein så på
ein smeLL tå nå sLag
'han gjorde henne full': gravid, bandiger, jokka-fuill
tok afære og ordna opp, fikk det overstått, oppgjort
1. gå uten ytterjakke, skjorta som ytterste plagget
2. storm, mye vind; det bles freskt, vart oft brukt om
veret - og da sjøen låg kvit…
han har dødd; litt mer vulgert; daua, starva åt
hain va itj rar,nei! Hain va litte dårle - nån gånga fysisk eiller psykisk, eiller
bægge delan samtile. De e itj rart me åm no, ska æ sei dæ. Det va itj rare
hjølpa; det va dårle hjølp!
hs
hs
naf
s
m
adj
s
hs
v
naf
adj
sor
m
s
hs
adj
naf
v
hs
adj
når månen e vaksan e'n ny (e det nymåne). Når ungan e vaksan, væks dæm?
naf
Når deigen e vaksan, væks'n.
hain længer oppider lot ein kraftig vinnj fårrå over bøgda i dag…
naf
«Hain gaLi mæ ta, det va fint!» Og tar du litt i sei du «Dæven hain gaLi...!»
Kjæm kanskje frå galeaterans hærjinga i Lilleasia på 300–200-tallet f. Kr ?
bno
Bættre!, smætti!, steiki ta!
Også brukt om nånn som gikk rætt i feilla, f.eks. tatt på fersken, og om
nånn som mislyktes i forretningslivet eller personlig økonomi. «- Ka sa æ! hs
hainn gjekk i baret ja»
Hain gjol a fuill (kjørt på tjukken) og nu går a i sistdåggån!
hs
hain fekk ein sluitt på nåkkå: Fekk nåkkå avgjort!
hs
Det e vanle å gå i skjortarman og kanskje også med kortboks medt på
hs
sommårn. På vintjern e det fer kaldt i Trøndelag - og i Norge.
«Nu går'n i skjortarman, ja!» «Hain går i skjortarman» vart brukt når det
naf
blesst godt og sjø'n låg kvit.
Dét va det åre hainn Krestoffer do. Sjå 'stærva' og 'å omkåmmås'
hs
Side 180 av 708
n
adj
adj
adj
adj
v
v
v
vp
Heimbrøggi ol'...
hain hi gått der
hain hi ståtti! (hu hi
ståtti!)
hain ovætta
hain plistri
hain riven klar
hain riv'n klar
hain svor på det
hain såg bustin ut
hain tykje!
hain va oppstanasi
overført; død, do'i
han har stått på, jobbet hardt, vært veldig aktiv, ofte om
noen som har lyktes
mildere bannskap enn: djevlen ta dæ! Dæsken ta!
klarne opp, bli klart vær, lysne opp
skyene sprekker opp og det blir fint vær!
han sverget (på tro og ære), forsikret, garanterte
har'n gått der før, da har'n veL sula opp, da
jaaa, hain/hu, hi ståtti, ja! Nån står i, ainner står feran og mang tå ås står
bakom. Det e oft dæm som står bak som arbe og står i haLest, har ståtti
mæst - og som vi har mæst bruk fer…
hs
vp
ay
hs
bno
hainn riven klår. - sa sjølin når de låg an te klarvėr
det e sprekk i skylaget - soLa kjæm fram - og det bli finvér.
Hain sværga (på tro og ære) på at hain snakka saint. Men æ fertror itj'n eit
kløiva ord!
Æ vart buståt på håre da æ ranga tå mæ genser'n
Hainn tykje! Fer eit uvèr vi hi fer tida!
hain va frækk, næbbåt, oppkjæftig, oppsætsig, storkjæfta, litte karåt,
kranglåt, trassig og tværr. Sjå 'å vårrå oppstanasi'
vp
naf
adj
v
hs
vp
se uflidd, dårlig stelt ut; på håret, i klærne…
hs
dæven ta, banneord; tykjen djevelen, hinmannen
bno
han var frekk, nesevis; oppsettsig, trassig, tvær(r), frækk,
hs
storkjefta (sjå 'svårrå næbbåt')
hain va spøss
han var spydig
hs
hain va stiv i natt
det blåste hardt i natt; stiv kuLing
hain va stiv i natt - og så vaan svinkaill. 'Det e hustri kor'n bles'
naf
hain va stri i kveill
dårlig vær; sterk vind, storm, ofte benevnt som «hain oppi dæsken, han va stri i kveill!
naf
der»
hain va svinkaill
været var kaldt i går
«I gårkveill va'n svinkaill, sa den eine dama ved melkrampa om mårrån.
naf
Hainn Ola va sålles hainn å, sa ainner'n.» (P. O Molberg)
hain vart eika in
han ble tatt av politiet; hain vart hanka in…
hain vart bura in.. fakka tå politiet, taua in tå politiet, Sjå 'å eik'
hs
hain æstimert mæ itj overså meg, lot som han ikke la merke til meg.
«Hain æstimert mæ itj»; hain oversåg mæ, lot som æ va luft, lot som hain itj
merke te mæ )
hainn e itj tåsjen
han er ikke dum, toskete; ikke så verst!, brukanes! Vess
«Itj tåsjen» kainn brukes som positv omtale om ein som e smart og
(tosjen)
du itj e tåsjen, e du vel ganske morsk, brukanes, da. «Men oppfinnsom og får årna teng på ein grei og gjessvindtj måte. «Hainn e itj
hs
tåsjen bit på ka som heilst!» Kainn nok også brukes som
tåsjen, nei. Du e itj hæLve rauva mot hainn.». P. O. Molberg)
'ber einn ferveinta'.
hainn e på bærtur
om en som har mistet grepet, ein som rote fælt, …
… litt tommelomsk
vor
hainn e tatt på garne en håpløs type
hainn hi verri fin
været har vært fint
hainn hi verri fin hen å... Itjnå rægn på vekkasvis
naf
hainn strauk med
han døde
hai strauk med ganske ong.
hs
hainn suLa opp
ble sagt om en som var død: «Hørre æ nån sei: hainn hi
«'Hainn sula opp.' Det vart sagt om ein som va dø. Det vart ihvertfaill sagt
hs
sula opp, ja da e'n dau.» (I. M. Hanssen)
på Skogn.» (K. Jermstad)
hainn vart mæ fer dryg i meste laget av ham; brukes når nå'n e karravolin, skrytåt Vess det va en person, vart det fer my tå'n, hain vart fer brautanes,
hs
...,
eiller
når
ting
du
skuill
gjørrå
vart
fer
tungt,
fer
domineranes,
eiller
fer
skrytanes.
Ja,
hain
vært
mæ
fer
dryg.
hainna!
hands. fotbailluttrøkk:
hain hænsa med vilje!
si mbf
hainnbåggå
albue, albåggå/ålbåggå
ana m
Heimbrygga ord...
Side 181 av 708
adj
adj
v
adj
adj
v
adj
adv
vp
adj
s
v
adj
s
s
Heimbrøggi ol'...
hainnbåggådrag
hainnbåggårom
hainnbåggåstøyt
hainnbåggåsvinga
hainneln
hainnfeinn
alburom, plass omkring seg, arbeidsrom (når man sitter til
bords med andre folk, når man arbeider ...)
alburom, plass omkring seg, arbeidsrom (når man sitter til
bords med andre folk, når man arbeider ...)
slå albuen i noe, får strøm i albuen
veldig krapp sving på ein vei der du må arbeid my med
rattet; ei alminnele Trøndersk betægnels på ein sving som
e meir einn 90 -100 grader.
butikken
handverktøy, bestikk; kniv, gaffel, skjei, 'ty. Sjå også
'hainnspik'
hainnfritt
hainnfårrå
hainngemeng
fort og greit
klå, beføle, undersøke med hendene
slagsmål, (ty. eg 'blanding av hender')
hainnhoinn
hainnhoinn
hainnhøvele
handhund
hannhund
ting som passer sammen; som lett kan bruks sammen,
passer som hånd i hanske; ailldeles passele
hainnhøvveL
hainnjagar
hainnkatta
hainnlargodt
hainnlæggen
hainnmakt
hainnspik
hainnstærsk
haintlangar
haji (ha:ji)
hajnnveinning
hajåt
hakeslæpp
Heimbrygga ord...
handhøvel
onanering
hannkatter
en liten ting i en pose som belønning for ventetid.
underarmen
bruke armene, kraft i armene til å løfte, bryte, slå…
ingenting med spiker å gjøre; hjelpemidler en har for
hånden - når en trenger det: Må da nøtt sæ tå di'n hi ferr
hainna! Sjølhjølpin, heite'e òg!
sterk i hendene
en som er hjelper på byggeplass.
vågehals, slyngel; artikar, gauder, skøyar
håndvending, raskt, hurtig, radig
framfusende, uskikkeleg, uvøren
hakeslepp. Sjå 'nerkollo'
lebensraum på tysk
lebensraum på tysk
æ fekk eit realt hainnbåggåstøyt
Både Hølmlimarkja og Østnesbakkan hi kvarsin. Dei oppi Østnesbakkan e i
Mønnesmarkja. Hagasvingen kvalifisere itj te hainnbåggåsving, hain e fer
slakk.
kain du kjøp med ein pakke tobak frå hainneln
hainnfeinn (hainnfeinnj) e nok mæst resskap som hainnværskeran bruke,
men kniv, gaffel, skjei e også greit. Uttrøkket vart kanskje mæst brukt om
verktøy som va så smått at main kuin frakt det med sæ i ei verktøykass'.
slut å hannfårrå mæ son! din gris!
SLuitt me det denn hainngemænge onga, feinn kauke te dåkk og det bli
nassiblod
hainhoinn i bainn, og i ainner hainna eit spainn…
n
s
n
adj
s
naf
vku
m
s
mbf
s
n
adj
v
s
dyr
m
adj
dein planken e hainnhøvele hen, kan brukes hen. Passe kjæmpegodt te sett
bruk. Også sagt om redskap som var praktisk og lettvintj å bruk'
hs
vku
s
m
s
dæm hærsens hainnkattan skvætte ruindt om i bakgåLann hen
hain hi orntle hainnmakt, stærsk som ein oks'! Sjå 'makt
Haindspik e det hjølpmidlet som e ferr handa når'n trøng'e. Eint'n de'e i
skoja, kjøkeni, eiLLer nå'n ainn plass... Og da itj vanlevis nå standard
reidskap akkerat.
Ei haji like å gjørrå litte gappi, ha det moro å gjørrå prætt
Sjå 'haji'
hain vart si i nerkollo - hain vart ståan å gappi...
Side 182 av 708
dyr mpl
ana mbf
hs
m
vku
hs
ay
sor
hs
hs
s
s
m
m
m
m
adv
s
s
s
adj
adj
Heimbrøggi ol'...
hakk i heL
hakk i hel (heL)
hakk i hæl; komme like bak, tett bakom, rett bak noen;
'fotføLLi': I militæret marsjert soldatan hakk i hel.
(ordtaket kjæm kanskje frå slottoinna!)
hakk i hæl, like bak, tett etter
hakk i plata (Det e haha-ha-hakk i plata)
fra grammafonens dager; hakk i 45-, EP-, LP-plater der
stiften ble stående i ro og gjenta den samme strofen.
hakk teinner
hakke (hakket)
hakkfokk
hakkfokk
hakki
hakki mæ ta
hakki ta!
hakkmat
hakkmeis
hakkmeis
hakkpøls
hakkslått
hakkstokk
hakkåt
hal (ha:L) - haLe
haL (vårrå hal)
haL sæ ut
Heimbrygga ord...
andungan kjæm oft hakk i hel mora. Eillers va det ein storbåt som hadd ei
joll bak sæ som heitt Hakk i hel! «Vesst du itj passe dæ nu, så får du eit hakk
i heLn», sa slåttekar'n. Sjæ 'hælan i taket'
Det e vanskele å gå hakk i hel kjærringa når hu går amok på supermarked!
Når det vart hakk i platan, vart stiften ståanes og hakk på såmmå plassen og
kom itj videre - og såmmå lydbiten vart gjæntatt og gjæntatt: å gjenta,
tærspe på , mas og gnåggå på det såmmå…
hakke tenner, hakke tenner av kulde eller redsel
Vess du hakke teinner, e du kanskje nærvøs eiller frøssin
slutproduktet når en skilte ut 'agn' og snarsp' ved tresking, Hakke va vart brukt te 'strø' te krøtter, men å te hønan, som syntes de va
Sjå 'hakkfokk' og under 'æksempel.
gjævt å gå å spark ti denne å leit ætte 'lettkoinn'.
1. Sterk vind som bles ispartikla bortover i stor fart
f
2. travelt, brukt for noe som går fort for seg og krever rask e du i hakkfokka, har du det styggtravelt; i hakkfokka va det itj måt på kor
og rasjonell handling , Sjå 'fauk', 'hattfokk' og 'hakkfokk' travelt en ha de når'n skuill skjæl ut hælmen fer sæ, og agn og snarp og
uinner æksæmpel!
ainna småtteri fer sæ… Sjå også 'hattfokk'
usammenhengende, hakkete
bannord: (konjunktivform av verbet hakke)
dævven hakki mæ ta!
mild bannskap; Fy, hakki ta! sjå 'mildj bainnskap' og 'Guri Men sei du «Hakki (mæ) ta, æ ska hakk dæ opp i småbita!» eiller «Hakki
Malla!'
(mæ) ta, æ ska knus dæ som lus!», da går nok det over te litt kvassar
bainnskap…
opphakket kjøtt, skjellsord:
æ ska lag hakkmat tå dæ!
1. kuldesprekker, småsår på hendene, sår og opp«Ren og fin» rengjøring på heindern førdd te tørr hud og masse 'hakk-meis'
sprukken hud på hendene i forbindelse med kulde og
= småsår. Har du hakkmeis, kain du bruk spenol eiller nå fuktigheitskræm te
vann. Var en vanlig plage ved skogplanting eller skylling
å smør in heinnern med. Sjå 'få hakkmeis' Sjå meir uinner æksæmpel
av klær i kaldt vann
2. hakkete kjerring, kjæftaus, kjæftsmeill
hakkmeisa hakke, mase og styre, ei skikkele sur hakkåtkjærring!
hakkepølse, laga av innvoller og kjøtt som er kokt med
på gåLa vart det kokt to sorta pøls, blodpøls og hakkpøls (vi kailt det
krydder og stappa inn i eit pølseskinn. Kan spises kald, i
læverpøls). Nydele mat, varm som kaild. Den svænske forfattar'n Torgny
skiver som pålegg, eller den kan varmes.
Lindgren meine dein e meininga med livet! Hain om det.
slår ned gress på bakvendte engstykker
trau eller brett til å hakke kjøtt på
hakkete, usammenhengende
tåle, greie, makte, orke, utstå kulde, varme, sykdom.., sjå
'hæLe' og 'haLi'
hard; være hard! Følelsesløs, ferrhærda
harde seg ut- når det er kaldt (av 'haLi' - hardfør…)
hs
adv
hs
adv
hs
f
s
hs
v
ay
s
naf
f
s
hs
f
adj
v
bno
bno
s
hs
f
s
sor
f
s
mfd
f
s
vku
hs
m
s
adj
bekk-kanter osv.
LP-lata e gammel og hakkåt, men arti læll!
Æ hale itj gå ut i hen kjøldda! Æ hale-itj gå ut i hen varmen! Kanskje vanlear
å sei «Æ hele-itj gå ut i hen varmen!»?
Koffer e du så følelslaus og hal tå dæ?
ein må veL haL sæ ut i dag òg, sjøl om det e kaldt og surt ut.
Side 183 av 708
hs
v
hs
hs
adj
v
Heimbrøggi ol'...
haL sæ uti
haLarbe (haLarbeid)
haLbaill
haLbaLe
haLbaLi
haLbaLin
haLbar
halfødd
haLfør
haLhaus
halheindt (haLheintj /
halheinnt)
haLi
haLkanndallbrok
hallflø
hallj
halloi (halloj, halloy)
harde seg uti vannet - når det er kaldt (sjå 'haLi'
hardt, oftest fysik tungt arbeide
hardfør, litt brutal person
tung, vanskelig
hardfør; tøff, som tåler (kulde, frost, vær og vind, kaldt
vann: ein tøffing og hardhaus!)
hardfør
hardfør, brutal
ein som trenger mye mat
hardfør; planter, dyr eller personer som, sjå 'haLi'
Sjå 'balåt'
Vi va halbali vi som bada i Løksdalsvatnet når det va musøra på bjørska.
Sjå ovafer
hain e ein haLbar og ufin haLhaus.
Du e halfør når du tåle, makte, utstår, greie, orske my tå ferrskjellige
påkjeinninga tå kulde, varme og sol
hard 'haus' = hard skalle, hardfør, djerv person
hain tøLLe my og e ein rættele haLhaus
hardhent, hard i klypa, som er for hard på hånden,
Tainnlægen va så halheindt at æ ramla tu stol'n da'n fersøkt å trækk
uvøren, hensynsløs, omsynslaus; hardheinndt
visdomstainna mi. (Motsatt tå nættheinndjt)
hardfør, tøff, tåler mye, 'uthoillanes', sjå 'haLfør', 'haLbaLi' herden, også hælen el. hæli(n). Hain e hali, hain som bade i isvatn! HaLi e
og 'heLe-itj' - herda og forherdig.
kanskje motsatt tå 'kjeLin'. Sjå 'itjnå haLi på' og meir uinner æks.
bukse som når midt på leggen
(om gryte) som står eller heng skjevt,
sting/hald i siden (skrivemåter: haill, haldj…)
bråk, kommærsj, leven, sjau, styr, spetakkel… roping,
kauking..
haLn
hardne til, størkne, stivne, sjå 'støøn'
haLne te
hardne til… om ein situsjon
halstampa (haLstampa) hardstampet; noe som er tråkket, trykket, presset helt
sammen; nedtrødd - slik som ei sti e
halvarsok
mai: da skuill main så
halvhjærne
person som ikke er helt «god»
halvkanndallbrok
bukse som når midt på leggen
Halvorsok
Hallvardsmesse, Halsok, Minnedagen til skytshelgen for
Oslo; 15. mai
halvskolping
framvekstring
halvufs
mellomstor sei
hamlætt
ansiktsfarge, bleik, sjå nedenfor
Heimbrygga ord...
du e ein bleikfis vess du itj hale dæ uti i vatnet!
vess du føle at arbeidet du heill på med gjær at du arbe rauva tå dæ, reinne
rauva tå dæ, slit rauva tå dæ, eiller føles son at du slites ut fysisk og psykisk,
bør du kanskje finnj dæ nå lettar og arbe med.
æ veit itj om æ tøsj bruk haLkanndallbroka mi - sjer mæ'tj sjøl i det!
så innholdet blir høyere på den ene siden
ein kain få haill når en spring eiller driv ainna fysisk aktivitet
Halloi, aloi, oill, åill.... 'alo'. det vart my leven og halloy med dæm. Dess
gamLar vi bLi dess meir tander bLi vi ferr halloi.
Semeinten halna te og vart stiv. sjå 'størkn' og 'størtne'
det vart bråk og ætti ei stuinn halna det rættele te.
Plæna vart halstampa tå aill ungan som tok snarvein og tråkka over 'a. Så nu
e det ei sti der.
hvis ikke mått man belag sæ på at kornet ikke vart modent.
bæst såtida e 3 dåggå før og 3 dåggå ætti Halvorsok, buskapen ska frå nu
finnj føde utendørs...
e du hamlætt, e du litte bleik. Sjå 'lætt' uinner æksæmpel
Side 184 av 708
hs
v
hs
n
s
sor
m
s
adj
hs
adj
hs
hs
hs
adj
adj
adj
hs
adj
adj
hs
adj
hs
adj
kp
f
adj
s
hs
hs
n
s
hs
hs
v
s
hs
vpp
rfm
sor
kp
m
m
f
rel
f
sor
mfd
hs
m
m
s
s
s
s
adj
adj
Heimbrøggi ol'...
hamlåt
hudfarge. Sjå 'lætt' uinner æksæmpel
hammeL
ro bakover, å ro med ansiktet i fartsretningen
hammel opp
hamle opp med, stå sæ mot, kuinn mål sæ med
hammel opp med sjøl hamle opp med selv, greie ut med selv, være likemann
Når nå`n sjer dårle ut og e bleik og sjer klein ut, sei nu aillfaill, at dein å dein
hi dårle hamlåt. Motsatt om dæm e fresh og raulætt
du må hammel bakover, husk nassin ska pek fram! Sjå 'skåt'
'stå sæ' mot, kuinn mål sæ med. Sjå også 'ævvel'
Det fikse æ sjøl/det kain æ hammel opp med sjøl.
hammeL-kaill
hamms
hamnhamning
Han vart fastsætt
handfårrå
hangeL
hangLe
hammelkaill
dekkblad på måilta (molte/multe)
beitemark for husdyr
han ble arrestert, innhenta av lovens lange arm
klå, beføle, undersøke med hendene
hangle, være lit småsjuk
hangle, ikke syk og ikke helt frisk; å hangeL
hangLåt
hanglete, småsyk, »hængover», bakrusa, sjå 'sjaber',
'urvin', 'maroder', 'småsjuk'
hane - hanen
haner - hanene
kurtisere
hanke på bøtter, kopper, fat, kasseroller , kaffekjelen etc. æ vijll ha kopp med hank (på)! Hankin på bøtta e suinn!
hani - hanin
hania -hanian
hanibein
hank' (hanki)
hank ijnn
hank in
haNNarbe
hannjfeinn
hannjfritt
hannjlar
hansk
hanskas med
har e på tonga
har gått jetoL
harang
harar
hardar(haLar)
Heimbrygga ord...
hente inn
hente inn
handarbeid/håndarbeid
verktøy, i daglitale blir også bestikk (kniv, gaffel…kalt det
samme.)
fort og greit
butikk, forretning
(norr hanzki, fra lty, eg 'handsko')
hanskes med, mestre; ha å gjøre med, å forholde seg til
kommer nesten på det;
gått rykter om… /det er sagt så mye pent/skryt om
lang, omstendelig, kjedelig tale (omstendelig og fraserik
tale) eller straffepreken
hardere, strammere
hardere, strammere
Hain vart arrestert å sætt i kasjott'n.
sjå 'hangle'
hangle litte i dag? Itj heilt sjuk, men litte sjaber, ja. Kanskje da'n-der-på?
Litte sånn på hæltållv hælsemessi, da ja
æ e litte hanglåt og sliten i dag.
politiet hanka'n ijnn
æ vart hanka in tå politi
Dialektdetalj: nån sei haiNN ut'n j-lyd. Da bli e 'haiNNarbe' dæm sei
ta hit hainnfeinnet!
klesplagg tå skijnn, gommi, silke ol. - te heindern.
hu e vanskele å hanskas med! Det e my rart ein må hanskas med/ forhåill
sæ tæ vess ein e dørvakt på resturang!
veint litte, æ har det på tonga.
hørre folk sei det, det har gått jetol om hain denen! Sjå 'jetol'
I dag mæst om; ord, prat, tale, snakk, frasa, preken, reprimande, tirade,
ordflom, muinnsvær, talemåte, utskjelling, straffepreiken…
sætt åt skruan litte hardar!
sætt åt skruan litte hardar!
Side 185 av 708
v
hs
hs
v
v
hs
v
sor
m
hs
s
s
v
v
v
v
lb
hs
m
hs
v
hs
adj
dyr m
lb mpl
s
s
vku
m
s
hs
ay
n
v
v
s
vku
n
s
m
s
v
kp
hs
v
hs
vp
s
hs
hs
m
s
adj
adv
Heimbrøggi ol'...
hardhaus (haLhaus)
hardne te
hardvedskaft
hareforskar
harm
harmlaus
harselas
harsk
einn som tåler mye
hardner til
skaft laget av eik, ask eller annen hard ved
hareforsker (hårråforskar)
sorg, vrede; bøs, sintj, ferbainna, arg, arrig, irritert,,,
Gjennom norrønt harmr av germansk *harma- «sorg,
smerte» på 'gammeltysk': «kümmer»
hain e ein hardhaus, går uten skjæff og huv heile året
samfuinnet harde te når det det bli mijnner å del.
harmløs, uskyldig, uten ondskap
av harselere; ap, gjøn, spotte
harsk, bitter, beisk (også om ein harsk, beisk, morsk
stemme; harsk/morsk i målet)
Det va egentle ment som ein harmlaus spøk, men det fersto'ittj'n.
harskåt
reidd hårrå'n! sa hareforskarn!
På tysk kain også 'harm' bety 'kümmmer' - aiiltså 'bekymring' og på norsk;
vårrå irin', vårrå reidd ferr', 'ha omtanke fer'... Artig! «Æ harmtes tå åm.»
tran bli harsk når dein bli gammel. Men før i tida vart tran oppbevart i små
bøtta, og da vart trana 'snærskåt' også. Ølet smake harskt…
noe som har blitt harskt, bittert, og smaker el. lukter
skarpt og ramt
haspin
vinduskrok for å låse vinduet i luftestilling
hastig
brå, rask, snar
hastig av sinnj (hasti te bråsint, bråsinna; sa oft ting som'n ailler skuill ha sagt, og
sinnjs)
kuinn bLi alvorle gæLnsint
hatmat
mat ein ikke like
hattfokk
travelt, sjå ' 'fauk' og 'hakkfokk'
smør og flæsk kain bli harskåt. Ølet smake harskt (bittert/beiskt) tå humle
hattkaill
Sjøl om hattkaillan oft e søndagskjørera og legg i fæmogsæksti km i timen i
80-sona, e det nok bilistan bak som bør tænk sæ om før dæm gjer
ufersvarlee, ja livsfarlee ferbikjøringa!
… livsfarlig i trafikken, uansett ein træging i trafikken.
æ klør mæ i hauet når det klør i haubuinn'
ein eldre mann som kjører sakte
hattkaill
hau
haubry
haugkommi
en (eldre) herre med hatt, som påstås å vårrå ...
hode
tankearbeid, hodebry
kommet ihug, husket på… slekt med norr hugsa, av hug
hauglægging
begravelse. Sjå 'likfal', 'gravfal', 'gravlægging'
haugælin
hauk og due
haukråk
sinnsforvirret
barneleik
stupe hodekråke, gjøre kollbøtte, stupekråke, stupe
haukråk, gjøre rundkast.
Heimbrygga ord...
hain va så hasti at'n hadd kuinn tid te eit bråraskt, snarbesøk
e'n hasti te sijnns, trækk'n oft konklusjonan litte fer fort. Kanskje litte kvass
og bråsijnntj og haindle læng førri hain tænkt-sæ om.
biff e hatmat ferr vegetaneran.
det e hattfokk når det fyk og vindjkulan brått bles hattan tå haue på følk
oppdragelsa fekk heimafrå - og gratis!
hauglægging va nok mæst ferr dæm som itj fekk lov te gravlægges på
kjerskgård’n.
når du stupe haukråk, ruille du rundtj med hauet eiller framparten først, dvs
at du gjær ei kollbøtt/gjær eit ruindkast. 'Forlengs rulle ' heite det vel på
turnspråket.
Side 186 av 708
sor
hs
vku
ay
m
n
m
hs
hs
hs
adj
m
mfd
adj
s
adj
mfd
m
abb
m
hs
mfd
s
v
s
s
s
adj
n
s
n
s
sor
m
s
sor
ana
hs
m
n
s
s
vp
hs
v
rfm
adj
hs
bvl
adj
s
bvl
f
s
Heimbrøggi ol'...
hauLd
hauldes
haupin
hauplagg
haus sæ opp
haus sæ te
hauskaut
hausmått
hausterk
haustlekt
haustupanes
haustups
hausvak
hautenn
hautennj
hautoillinj
hautolljen
hautuillin
hautuillåt
hautullin
hautulljin
hautullåt
hautørskel
hauveik
hauvkuills
havainnslaus
havant
haver
havet
havn i tåttan
Heimbrygga ord...
hørt (av høre)
nu har æ hauld det òg!
hørtes
Det hauldes kring heile bøgda
hodepine; hauværsk, skaillbank, ondt i hauet
Æ hadd så haupin på sønda'n. Skikkele 'da'n-der-på-haupin'
hodeplagg, lue, huv..
bruse seg opp, gjør seg til
hause seg opp/hisse seg til???
hodeskaut, tørkle, hodeplagg for kvinner
mora mi bruke eit gammelt tørkle som hauskat. Æ bli flau!
halsopning på klesplagg
blir ikke lett svimmel, tåler høyde godt…
høst; det begynner å bli høstvær
det e hauslekt, men det e nu fint om høsten, òg ja!
hodestups, hodekulls
hain kom haustupanes gjænnom døra - i fuill fart...
hodestups, hodekulls; huvvustups /huvustups / haustups. hain kom haustups gjænnom døra
svak for høyder
hovudhud, hårbotn (og hår) på slakt
hårbotn (og hår) på slakt
tommelomsk, ør, svimmel. Sjå 'ferfjamsa', sjå 'dorin' og
'orin'
svimmel, ør, susåt i hauet, sjå 'dorin' og 'orin'
tommelomsk, ør, svimmel,
svimmel, ør, øren, susåt i hauet
svimmel, ør, øren, susåt i hauet
svimmel, ør, susåt i hauet
svimmel, ør, øren, susåt i hauet
hodtørkle, skaut
svak for høyder/veik for høyder
hodestups, hodekulls
ikke verdt å ha, ikke brukbart
verdt å ha
havre, hagre, haver, hæggri
hanken på bøtta, koppen
havne i tottene på hverandre; komme i slåsskamp
hs
kp
f
n
kp
kp
n
m
vp
s
s
s
naf
hs
s
s
adj
adv
adj
adv
hs
adj
reidd ferr høyda, men ikke direkte høydeskrækk
adj
adj
«Æ bli hautoillinj og litte tommelomsk, ør og svimmel oppi høgda.
Ferrfjamsa, ferrtuilla og ferrvirra e æ frå før!»
susat i hauet
æ bli hautuillin opp i høgda/æ e orin i hau'n
æ bli lett hautuillåt/susat i hauet når æ kjøre karusæll
susat i hauet/æ e orin i haun
susat i hauet/æ e orin i haun
æ bli lett hautullåt/susat i hauet når æ kjøre karusæll
før i tida va det mang budeia og kokka som brult hautørskel
Vess du e hauvveik e du veik/svak ferr høyda, men du har itj dirækte
høydeskrækk. E du hauvveik, like du dæ itj nå særle på Besseggen, og du
hoppe itj i fallskjærm!
ain kom haukuill nedover trappa
når en ting ikke e nå å ha e dein havaninnslaus (havannslaus)
når ein ting va havant, va dein verdt å ha. Sjå 'itj havant'
I Hegra e det mang som sei 'haver'
Havet trøngs veL òg fer at båtan itj bærre ska liggi å rått'n på laind.
Det e mang som havne i tåttan på følk når dæm e på fæst! Dæm to ryk
bestaindig i tåttan, dæm to dåttan!
Side 187 av 708
hs
adj
kp
adj
adj
adj
adj
adj
s
adj
n
adv
adj
hs
adj
hs
s
mfd m
s
vku mbf v
hs
adj
Heimbrøggi ol'...
hedning (hetning)
en som ikke har hørt Guds ord. Om æ itj huske feil:
Ein «hedning» e ein person som bur så langt frå by'n (på heden!) at hain itj
har hørdd ka som foregår i by'n; ailtså Guds ord, står det sånn cerska i dein
størst tyske språkordboka; Duden… Sjå 'menigheit'
hefft
gildt, gjevt, populært, også det gjekk radig:
heft
hegd (frå låkkji)
gildt, gjevt, populært, også det gjekk radig:
være litt sparsommelig (ikke åpne lokket før du må)
heiingshår
heil ved (hƐl ved)
heilbotning
heile hurven
heile suLamitten (hƐle
sulamittjen)
heill
heill
heill'
hedninghår/hehår
«Æ føle mæ som hƐl ved, sjøl om æ bur utefer Trøndelag!»
heill (he:ill)
heill i
heill og lykke
heill ponglåset blankt
hår på nyfødde unger
ekte, uforfalska, rein, fullblods, typisk…
blindtarm i krøtter (slakt)
hele flokken; alle sammen
alt i hop, hele hurven, alle, rubbel & bit, kvartigrainn, alt
sammen, heile smørja
1. flaks, tur, lykke
holde, holde på, vare, stærkt nok
helle, være skrå på eit eiller ainna vis (norr hella, av hallr
'skrå, hellende')
steinhelle
helle i
hell og lykke, en hilsen
en som bruker mye penger ( åpne pængungen oft)
heille
heillj
heilstøypin
heilt gresk
heilt mo ålein
heilt panser
heilt ålein
helle, skråne
helle, steinhelle…
rett frem, rett på sak
helt gresk = noe som er helt uforståelig
helt alene (uten andre til hjelp/uten noens hjelp)
veldig bra! Bravo!
helt alene, ty. 'bloβ mutterseelenallein'
gølvet heille mijnst 5 grader
æ fekk lagt nån steinheilla foran trappa. Fint ka?
hu e eit realt og heilstøypint kvinnjfølk!
franskmeinn sei «heilt kinesisk» om ting som eheilt uferståele
det greid æ heilt mo ålein, sjå 'bløtt mo alein' (blott mo ålein)
heim ålein-fæst
hjemme alenefest, privatfest (der ungdommen har
fest/selskap mens foreldrende er bortreist)
borte fra hjemmet, fra hjemmet, hjemstedet
hjemme-alene-fest - fest uten foreldre til stede;
(hƐmoglƐnfæst)
vi hadd oft 'heim ålein-fæsta' i ungdommen. I dag sei dæm vel 'privatfæst'
og 'privvert/privert istan. Eiller Vorspiel og Nachspiel?
oppdragelsa fekk heimafrå - og gratis!
Det kuinn gå villjt fer sæ på heimaleinfæstan. Da va det roligar når vi hadd
'sløkk-løsefæst'
heimafrå
heimaleinfæst
Heimbrygga ord...
det va hefft! (kanskje det har nå med 'Hefe' på tysk: gjær - at noe (gjevt) e i
gjære?)
det va heft!
Ein ska hoill igjen/styr sæ før ein åpne låkket (før du må)!
«Dein [ferklaringa, varen...] kjøpe æ!». «Æ kjøpe heile sulamittjen! Med hud
og hår.»
Det va nu bra heille at det itj gjekk vær.
håpet at ækteskapet heill. filmen hoillj på i tri tim.
boLet heille! Har du nå papir og lægg uinner?
sor
Side 188 av 708
s
adj
v
hs
s
ana n
s
hs
adj
lb
m
s
hs mbf s
hs
m
s
n
s
v
naf
æ har lagt heilla i inkjørsla
kain du heill oppi litte vatten te mæ?
te slut villj æ æ ønsk at ailt heill og løkke må vårrå med dåkk!
heill ponglåset blankt' e det ferrdi at det e sjelden det bli åpna.
det e trist å vårrå mutters ålein på julaften. Ja, vær einn å vårrå toeina!
m
v
f
m
s
s
v
v
f
hs
vor
hs
adj
adv
sam
hs
s
adj
adv
s
m
adv
adv
sam
m
s
Heimbrøggi ol'...
heimant
heimant frå
heimavla (heimavla
ord og uttrøkk!)
heimbakabrød
heimbakakak
heimbakalæms
heimbakst
heimbaktbrød
heimbaktkak
heimbreinnt
heimbrygga
heimbryggaøl
heimbrøgga
heimbåkkå kak
heimbåkkåkak
heimbåkkålæms
heimert
heimert
heimføding
heimføing
hjemmefra
hjemmefra
hjemmeavlet, hjemmedyrket; mat, særlig tobakk (uinner
2. v.krig): Æ e heimavla i frå første stuind!
hjemmebakt brød
hjemmebakt brød
heimbakt lefse
hjemmebakst, brød og kaker bakt hjemme
hjemmebakt brød, brød bøkt heime, ovnsbaktkak
hjemmebakt brød, brød bøkt heime, ovnsbaktkak
hjemmebrent, hjemmelaga sprit; heimert, heimkoka,
heimlagasprit.
hjemmebrygget
hjemmebrygge øl
hjemmebrygget
heimbakt brød, ovnsbaktkak
hjemmebakt brød, ovnsbaktkak; heimbaktkak,
heimbaktbrød
heimbakt lefse
hjemmebrent ofte blandet ut med kaffe; te karsk
hjemmebrent, hjemmelaga sprit
ein som bor hjemme i skjørtene til mor si, til han er
35++… Sjå 'heimføing' og 'stuppul'
tosket, fordi personen ikke har vært ute blant folk, og får
heimlengsel bare på tanken ved å reise.
heimgjort
heimlaga
heimlåggå
heimlåtten
litt nedsettende om ting som er sjøl-/heimlaga
hjemmebrent, hjemmelaga
hjemmelaget
med hjemlengsel
heim-og-alein-fæst
hjemmealene-fest, privatfest
Heimbrygga ord...
maten har æ med heimant frå.
æ kjæm heimant frå.
mang dyrska egen tobakk uinner2. verdenskrig. Itj så godt som kjøpatobak
kanskje, men« nøden lære naken kvinne å spinne!»
brød bakt heim e ber einn kjøpakak
kak bakt heim e oft ber einn kjøpakak
heimbakalæms e ber einn kjøpalæms
æ like heimbaksbrød bæst!
brød bøkt heime.
På Inderøya sei dæm 'heimbaktkak'
heimbreinnt og karsk, e hæslemæssig og samfunnsmæssig ber ein dop og
knarsk! Sjå 'heimbreinnt' uinner æksæmpel
æ lage heimbrygga, godt og stært majltøl
… og dæm som sei 'heimbrøgga', dæm sei vel også 'heimbrøggaøl'. Lik bra,
lik godt, sekkert lik stærtt óg!
æ lage heimbrøgga, godt og stært majltøl
heimbåkkå kak e ber ein kjøpakak
Det e kakbrød bakt heim. Mang kjøpe nok 'heimbåkkåkaka' på butikken i
dag, sku æ tru!
det e itj så mang som låggå heimbåkkålæms længer
det e godt med ein heimert, sa Sivert og heinta ein hevert.«Æ lure på kolles
går det an å vårrå 'karsk og sprek' ætti og drikki heimert?»
heimert og karsk, e ber ein dop og knarsk!
Ein heimføding e ein person som e ukjeint med (leve)ferhoild og skikk og
bruk utafer heimstedet: Før i tida så va du bereist vess du hadd virri utafer
kommunegreinsa.
hain får heimlængsel fennj hain har firri ut. Men så e'n itj'nå særle
verdensvaint heiller, hain som aillder hi vyrri utafar kommune-greinsa. Sjå
'heimføding'
lite elegant
heimlaga og godt laga!
« Både føLk og dyr kainnj vårrå heimlåtten, særle no når det e ruskåt og li åt
vinnjtra.» (O. Røstum)
heim-og-alein-fæstan kain utart ganske my…
Side 189 av 708
adv
v
ay
s
mfd
mfd
mfd
mfd
mfd
mfd
n
f
f
m
n
f
s
s
s
s
s
s
nyt
m
s
mfd
m
s
mfd
n
s
mfd
mfd
n
s
s
mfd
f
s
mfd
f
s
mfd
m
s
nyt
adv
sor
m
s
sor
m
v
mfd
mfd
adj
adj
s
hs
adj
hs
m
s
Heimbrøggi ol'...
heimpermaneint
heimstrekka
heimstrekkagenser
heimstrekkahuv
heimstrekkavåtta
heimvætt
hein
hein
hjemmepermanent; heimpermaneint - oft ved hjølp ta
gammeldags krølltong - uten strøm, sjå 'lægg i håret' sjå
permaneint uinnder æksæmpel
hjemmestrikket (luer, sokker, gensere…)
hjemmestrikket genser (i mots. til fabrikk-strikket)
hjemmestrikka lue
hjemmestrikkede votter (og luer, skjerf, gensere…)
besøkende som ikke har vett nok til å dra heim
bryne, kvesse verktøy - kniv, øks med ein hein
brynestein, bryne, (norr hein)
hein ljån' (hein jån)
heindt (heinnt)
kvesse opp ljåen
godt handlag, hendig, hendt; flenk med heinner'n
heindt som høv
passe, høve, hipp som happ, jeg tar det jeg får, sjå 'heint
som høv'
heinnj
heint'
heint som høv
heiri
heite
heitt
heitt i vêret
hekke
hekkerflir
hekkersara (hekkerSara)
hekse
hekst
hekst/heksta
heksti
Heimbrygga ord...
henne; for henne var det tungt arbeide:
hente, (norr. heimta, egentlig 'føre hjem'), gå ætti nå' og
breng tebake
passe, høve, hipp som happ, jeg tar det jeg får, sjå 'heindt
som høv'/'høv som heint'
hegre (fuggel)
hete
varmt
varmt i været
flire, kanskje med tynn, plagsom stemme
dame med tynn plagsom latter, ei 'hekkersara'
dame med tynn plagsom latter (Hitra), ei 'hekkerflir'. Også
'hekkerflir', hukkerbukk'
forstyrre
hikke, gispe
hikke/hikka, dra fort inn pusten, gispe med samtidig
innåndingslyd - under gråt el. latter
hikke, gisp
når du gjoL heimpermaneint brukt du ei krølltang. Fer å sjekk at tånga itj va
fer varm, brukt vesst kvinnjfølkan å lægg tanga på ei avis. Va'a fer varm vart
vart papiret brunt.
æ like heimstrækka sokka bæst.
kjærringa strekka genser te mæ te jul. Sjå uinner æksæmpel
vi har heimstrekkagenser, -huva, -lua, -lugga, -ragga, -skjerf…
det finnjs heimstrekkavotta i mang varianta. Sælbuvottan e fin!
(ætti eit besøk): har du itj heimvætt, du?
kain du hein hen ljå'n ferr mæ
Vi like itj sløve ting hen i Trøndelag, så vi brukt ein hein te å slip knivan og
ljå'n med - og te å kvæss sjurrua (sigden) med.
villj du hein ljån ferr mæ? Sjå 'å hein ljå'n'
Hain e heindt med kniven, øksa, saga… E du praktisk anlagt og flink te å fiks
ting, da e du heindt.
Det e itj så nøye ka ein velge / det kjem på det såmmå: Det e heindt som
høv om ein drekk Lysholm eller Løiten! Kjæm på eitt ut. Æ te det æ får!
ferr heinnj så va e tussi arbe.
Kainn du heint nå mat te mæ.
hs
ay
kp
ay
kp
hs
ay
vku
m
s
mpl adj
s
mpl s
n
v
v
f
v
ay
v
hs
v
adj
pron
hs
v
Det e itj så nøye ka ein velge / det kjem på det såmmå: Det e heindt som
høv om ein drekk Lysholm eller Løiten! Kjæm på eitt ut.
s
orn
heite, gammel, kjæm frå du, da?
i dag e det så heitt at æ sætt mæ i skjyggen og kjøle mæ ned.
nu e det så heitt i vêret at æ kain hiv mæ på hau'n' i sjøa.
hain hekkra og lo og snakka bærre tuill...
nån sei også 'hokker' og 'hukkerbukk'
«Hu e ei hekkersara, ler og flire heile tida!»
adj
naf
naf
hs
sor
sor
m
f
v
adj
s
v
s
s
f
s
f
s
v
nbf
æ har så hekst i dag, skjønn itj' ka som har skjedd…
hikste/heksta hain heksta fælt ætti luft
hs
hs
s
æ har så rar heksti i dag.
hs
v
Side 190 av 708
Heimbrøggi ol'...
heL sæ
hélan
heLe-itj
heLhaus
héLi
hell
hella (på hella)
hellbru
går på kulde, vrme, smerte: at du utstår, greier orker ein
faktisk [fysisk] situasjon:
hælene
lite tøff; tåler ikke, utstår ikke; heL-itj; æ hel_itj-dæ, æ heLitj sånne fyssakka!
hardhaus: ein som som tåler mer enn andre:
hardfør: ein som som tåler mer enn andre:
høylåve, trappa opp til låven
oppe på høylåven; oppå låven/oppå låvin/ oppå læmmen
(læmma: dativ)
låvebru, sjå 'bursbru' og 'dørabru', 'hilbru' og 'læmbrua'.
Også kailt 'kjørbrua'. Sjå meir uinner æksæmpel
Hellbrua
hellj
hellj på med
hell'n
helluka
svingete bru over Stjørdalselva ved Hell
eller
holder på med; hva gjør du:
høylåven
ei luke opp til høylåven, høyloftet; sjå 'læmmen'
hƏLpaidd
hƏLpaidd
helsparsk
hemlanes
hemLanes dyrt
hemLe
hemLe
hen
hen i traktåm
hen kaill'en
hen og den
1. rumpetroll, padde, en stor frosk
2. lite pent skjellsord på hannkjønn
helspark; hælsparsk, fotbailluttrøkk:
til i himle over, ferbauses over
veldig dyrt veldig, himlende dyrt, svinaktig dyrt
1. hjemme; vårrå heim, vårrå heim i heimtraktin
2. himler med øya pga av overraskelse og lignende.
her, i Jådaren og fleir plassa sei dæm 'henn'
her i trakene
denne kulden
her og der
hengfonn
henn vasi
henna og denna
rasfarlig snøskavl
ganske snart
hun (henne) her og henne der, (om hunkjønn!)
henne
Heimbrygga ord...
det her, dette her
ska'n hel sæ ut i det hen drittveret? Ska'n hel sæ uti vatnet i hen kulda?
Også 'hæL sæ'. Sjå 'æ haLe itj'
Æ heL-itj dæ! Æ hele-itj dæ. Utstår, tåle-itj, like dæ-itj! Nånn sei nok også
'haLe-itj' Sjå 'itjnå haLi på'
Du e hardfør og tøLLi my du, din helhau
når du e héli e du hardfør og tøLLi meir einn ainneran, ein hardhaus
vi brukt å ha traktor'n ståanes på hell'n. Sjå meir uinner æksæmpel
vi brukt å leik gjømt oppi høyet på hella og nån gånga steiLt vi te tunella i
høyi oppå hella. Sjå 'oppå hella'
hellbrua e det såmmå som låvebrua - brua opp te låven - 'læmbrua'. «Står
du på hellbrua, kainn du sjå innpå heilln, men står du på Hellbrua så kainn
du vel sjå utover Stjørdalen.»
Litte spesielt at brua e svingåt. Erstatta ei gammel trebru.
ka e det du heillj på med?
Fleir plassa i Trøndelag sei dæm 'lavin' i stan.
vi va på hell'n og lurkjeik nerri fjøse gjænnom helluka da kua va på besøk
hos stammoksen
Nån sei 'hoLopaidd- og nån sei 'hoLLopaidd' (da av 'hale-padde')
du e mæ ein bra hƏLpaidd, og du, din frosk!
hain skåra med eit smart helsparsk!
det va hemlanes godt, æ har itj ord!
medda'n va god dein, men så hemlanes dyrt ailt e ferr tia.
Sjå meir uinner 'æ hemle med augan!'
da hemla æ med augan, da du kom heim med ståkaraktera i norsk!
Hen e det fint å vårrå, sa guten. Æ kjæm tebake i natt!
æ synes my e oppskryittj med vinjter'n æ, særle hen kaill'en vi har.
Det e fint både 'hen og den'. Dæm som itj bruke 'hen og den', sei 'her og
der' (som e litt mer stasjonsspråk/urbant)
kanskje vi lik godt kain skriv hængfong?
det skjer vel snart i hen vasi.
henna og denna va fin! (gammelpoteta, kjærringa, jeinta...) Dæm som ikke
sei 'henna og denna', dæm sei stort sjett 'herra' og 'derra' om hokjønnsord!
hs
v
ana mpl
s
hs
v
sor
hs
abb
n
m
s
adj
s
abb mbf
s
abb
f
s
trm
f
abb mbf
v
s
s
abb
fbf
s
dyr
sor
si
hs
m
m
n
s
s
s
adj
adj
v
prep
adv
m
prep
hs
hs
hs
naf
s
naf
tpe
f
adv
pron
f
henne va fin/herre va fint
Side 191 av 708
Heimbrøggi ol'...
henne hen
henne og denne
det her, dette her
dette (dette her) og (dette derover) (om intetkjønnsord)
hennin og dennin
denne (han) her og denne (han) der (hankjønn)
hent som høv
heppen (hæppen)
heppin på
herkje
herkjtaum
herktaum
herm
hersj
hersk
hersk
herta tå kvart
hertopp (a)
hés (å hés jamt)
hes og pes
hesblesan
passe, høve, hipp som happ
lysten på, også kåt, yr (å vårrå hæppen på)
kåt, yr, lysten på, oppsatt, ivrig (å vårrå hæppin på)
gnisse, gnage, hindre; hekte borti, skrape, trykke
tømme, taume til å hoild igjæn ein hæst …
tømme, taume til å hoild igjæn ein hæst …
ape, ape etter, herme
herse -henge opp høy
herske, rå; dominere, sjå uinner æksæmpel
dritt, noe dårlig; det henne va nå hersk!
halvt om halvt, fifty-fifty, femti-femti-basis
hårdusk frammi panna på hest
puste (å puste jevnt)
styr, uro, mas, kjas…
heseblåsende, 1. andpusten, tom ferr luft, 2 oppjaga,
hesblesanes
heseblåsende, 1. andpusten, tom ferr luft, 2 oppjaga
hu kom hesblesanes, akkurat i tide fer å nå bussen.
hese
hesj
hoinn står og hese i varma
sjå 'uinnabakkhesj'
hesjisto
hetneng (hetning)
puste tungt: hunden puster tungt i varmen:
hesje; ei rækk med staura med ståltråd meillom - brukes
te å tørsk høy, korn eiller fesk på (gjeill)
hull etter hesje
hedning, Atvenjt, Etvart, Gutbrannjsdaln, gjøtneng, gut,
hettin
hev
hev glaset!
hev kontrakt
hev lønn
hev sjekk
hev sæ over
hev tå
barn som e tidlig utvikla. oppvakt barn
heve (ty. Heben), løfte, svelle (om deig)
løfte glasse, skåle,sjå skåål!
si opp, oppheve, annulere (kontrakt, leiforhold…)
ta ut penger, ta ut lønna
ta ut penger fra en sjekk
heve seg over; være for god for, ikke bry seg
stolt av, kry av
Heimbrygga ord...
henne va fint
Det e fint (det) henne laindet! Dæm som itj sei 'henne' og 'denne' sei 'herre'
og 'derre' om intetkjønnsord!
Hennin (hain her) og dennin (hain der) va fin/herrin og derrin va fin (om
hannkjønnsord)!
det e hent som høv fer mæ, heilt hipp som happ
hu va heppen på … og ein røyk. Æ e heppen på ein is, æ!
æ e heppin på nå godt/ heppin på nån ((hæppen på nån)
klean herkje når dæm e fer små, , sjå 'hærkj'
… som vijl gå fortar einn dein han går i tospainn med.
… som vijl gå fortar einn dein han går i tospainn med.
gud herske og rår, vi følket, vi bærre trør ruindt og spår!
Sjå 'Hært om hært' uinner æksæmpel
Det kain bli my hes og pes i buttikken like før stængetid.
hu kom i eit hesblesan/hesblesanes tæmpo.
fra året før
Før i tida uttalt fleir i Trøndelag d som t: Hvis det va ein d mellom ein laaang
vokal og en konsonant, vart den uttalt T. (J.E. L.)
kain du hev opp stol'n litte grainne fer mæ? Hev blikket å sjå mæ i..
hev glasset, kameratat, nu e det din skål vi ska ta!
husværten heva leiekontraktan, og snart bli æ veL hevvi ut.
det e fer gæli dersom du må betal' gebyr fer å hev lønninga di!
e va i bankan å heva ut ein sjekk i går.
du må hev dæ over de dummeste kommentaran frå
Hu va så hev tå den platspællarn dæm ha kjøft sæ. (Hegra)
Side 192 av 708
pron
n
pron
m
hs
hs
hs
adj
adj
v
v
v
v
prep
s
lb
sam
mvl
lb
m
hs
n
s
hs
adj
hs
adj
lb
f
s
spr
hs
sam
hs
hs
v
v
v
v
v
v
v
Heimbrøggi ol'...
hevvel
hevvel over
hevvelkaur
hevvell
hevvelspaddi
hevvelspon
høvel
høvle, overhøvle, kjefte på
høvelspon, sjå 'kaur' og 'på kaurom'
høvle
høvlespade
høvelspon, også 'høvvelspon', sjå 'kaur' og 'på kaurom'
hevvill, hevillan
bergknaus/fjellknaus, 'berghevvil', ei vol eit høydedrag i
terrenget, http://no.wikipedia.org/wiki/Hevillen
det bli oft my hevvelkaur når du hevvle
du må hevvel heilt ned te ripen! sa sløydlærarn.
Tar du en hevveL og ei fjøL å begynne å hevveL, så får du hevveLspon.
hi du mesta øran?
hører du dårlig?
vi hi en fin hevvil straks bortafer høtta. »Fer tørt åt typpera innover
furuvhevLåm hen.» (P. O. Molberg) Greinsa millom Trondheim, Klæbu,
Selbu og Malvik går i 'Hevillen' i Malvikmarka.
hi du mesta øran? du e så lænnhørdd, sa bestefar, når æ ikke hørdd ætti!
hi du nå å bit ti?
har du fått noe å bite på - har du fått servering - ei
brødskiv, kakskiv? Sjå 'puinn tainn'
«Har du fått dæ nå å eta på?» - itj like «formelt» som «Har du fått
servering?» - akkerat. «Du må kom in å få nå å bit ti,nu som det e jul.»
dette - har du greie på! kan du! fikser du! forstår du! har
du orden på! Rår du med! Kor mang gång ska æ sei e, du
må ha ailt oppitredd?
kommer nesten på det;
har det til gode
'har det fra fare, slekter på faren; hi'e tå faren, hi'e tå
mora; unotan og likheiten i oppførsel
har spist;
har gjort det
har ikke sagt et knyst, et mukk, har ikke sagt noen ting,
ikke en lyd, ingenting
har kommet; hi kymmi; hi kymmy, har kommi, har
komme, har kommu, har kymmi, har kymmy
hælene: Kanskje de'e'n Akilles, som e ut å går!
en som gjerne vil ha tak i noe
låvebru, sjå 'bursbru' og 'dørabru' og 'hellbru'
himler med øya pga av overraskelse og lignende.
Kristi himmelfartsdag
har (presens)
på andre siden
ikke-kastrert hanndyr av hesteslekten
stygt utnamn på noen som hinker
Det henne hi du jammen mæ oppitredd, kainn du bra!, må æ sei! Brukes
også om at følk hi fått alt terættelagt ferr sæ. Sjå meir uinner æksæmpel og
'må ha e oppitredd'
kain itj komm på det, men æ har det på tunga… Sjå 'hi e oppitredd!'
det tek æ seinar, æ hi e te go te ein seinar gong
Ein kain sjølvsagt også ha'e tå mora. uansjett går det nok mæst på
oppførsel og personleheitstrækk - itj på utseendet.
æ hi etti før i dag, så æ trur æ må stå over…
hi e oppitredd!
hi e på tonga
hi e te go'
hi e tå fara
hi etti
hi gjort det
hi itj sagt eit knyst
hi kimmi
hikjilan
hikjin
hilbru
himle med augan
himmelsprættn
hin (hi:n)
hin sia
hingst
hinken
Heimbrygga ord...
Hi du'tj sagt eit knyst, hi dut'tj sagt eit mukk heiller! Ingen ting! (Itj det
knyst: Æ hør'itj eit knyst tå det su sei! Overhodet ingenteng!)
Har du kommi, så har du kimmi, kymmi og kymmy. Sia hain Jimi Hendrix e
det ingen som hi kimmi på tøffar gitartriks.
Det e ondt å slå sæ på hikjilan/hælan.
dæm sei vesst 'hilbru' på Skatval
ka står du å himle med augen fer, det e ingenteng å bli…
på himmelsprætten bruke vi å vårrå på høtta oppi Vera
hin nåkkå hain skoill ha sagt?
påhin sia e kanskje på feil si?
hingstan e nok meir populær einn jælkan
«Hain va låghaiLt å henka når hain gjekk, hinken!»
Side 193 av 708
vku
hs
ay
ay
vku
m
m
s
s
v
s
ay
f
s
naf
m
v
n
hs
v
hs
v
hs
adj
hs
vp
v
hs
v
vp
s
hs
m
s
vp
hs
mpl adj
s
abb
f
v
s
rfm m
v
adv
s
sor mbf
s
Heimbrøggi ol'...
hinmainn'
hinmannen, han som er 'hin' - på den andre siden (Sjå 'no
e hain tysji laus' og 'tykjin'):
hipp på
hippen
hippen på
hiss opp
hissigpropp
hip på, kåt, yr, lysten på
kåt, lyst på (dæ)
lyst på, lysten på, også kåt
hisse opp, terge, egge til, erte, terge, tirre…
bråsint, oppfarende, hårsår, nærtakende person
hitafer
hitant
hit-te
hitte (hit-te)
hittjil
på denne siden
herfra
til no, til dags dato, til i dag
hittil, inntil nå, inntil
knehasene på bakføttene på eit dyr, sjå ' kalvbota' og
'hummurspøte'
hive, kaste, slenge. I fortid hi vi varianta som hov, haudd,
hivvi, høvvi. Æ både hiva, hivvd, høvvd og hƏvd buksa…
hiv' (hi:v)
hiv mæ på hau'n
hiv på køL (kƏl)
hiv sæ over ...nåkkå
djevelen', 'fanden', 'hinkaren', 'Gammel-Erik', 'Gammel-Sjur', 'onmainn',
annjermainnj' og 'tysji' e ainna navn på hinmann'. Det e veL hinsides aill
fernuft at hinmainn' e på hen sia!?
æ e hipp på dæ…
æ e litt hippen på nå søtt og godt i dag.
hu va hippen på … og ein røyk. Sjå også 'mota på'
slut å hiss opp ungan son. Vi har itj tid te å å fårrå te Egge i dag.
ein hissigpropp e ein som hisse sæ opp ferr ingenteng, kain godt kailles ferr
ein 'surpomp'. Sjå også 'nøver'
hitte har det nu gått bra, det går sekkert bra i forstsættælsa òg!
Hittjilan e knehasan på bakfotan på et dyr. Honnj beit kyr'n i hittjil'n. Det va
sekkert itj nå godt, nei!
Nån hivvd buksa, nån hov buksa, ainner høvvd buksa, ainner igjen haudd
buksa. Æ hƏvd buksa - med spesiell verdalslyd og laang vokal.
hiv sæ på ein karsk
hiv sæ roindt! (hiv sæ
ruindt!)
hiv sæ ruindt!
stupe
få opp dampen, få opp farta,!
våge seg på/til noe, gå på med krum hals og gjøre det som
skal til for å løse problemet
ta seg enda en karsk, kanskje litte motvelli
hiv dæ ruindt; få opp dampen! få opp farta! kom i gang!
Skynd deg!
få opp dampen! få opp farta! kom i gang! Skynd deg!
nu e det så heitt i vêret at æ kain hiv mæ på hau'n i sjøa.
hiv på meir køL/køl på nu!
Næ, det e vel like godt kåmmå igang og hiv sæ over'e (hiv-sæ-over)
(arbeiddet, arbeidsoppgaven, probemet ein må løs'.
Næ, æ må vel hiv mæ på ein karsk, ingen framtid henne!
hiv dæ roindt! Itj stå den som eit ainna mehe!
hiva
forsterkningsord: framifrå, grepa, dugelig
hiva fæst
hiva kar
hivanes kar
hiæitj... (hi æ itj…)
svært vellykket, framifrå; ei hiva nyttårsfeiring…
ein grepa, dugelig, framifrå kar
fremifra mannsperson; hiva te kar
har jeg ikke… det derre hi æ itj gjort, sagt, meint, tænkt,
fersøkt…
Hjallislue, skøytelue brukt av Hjallis (Hjalmar Andersen),
en av Norges mest populære og folke-kjære
idrettsutøvere, representerte Falken.
Ein hiva fæst,eit hiva kalas, ein hiva kar, ei hiva kjærring, eit hiva
kvinnjfølk…
'morsk'
«Det vart einSjå
hiva
fæst i går kveild, ska æ sei! Orntle hiva kalas.»
Hjallishuv
Heimbrygga ord...
hiv dæ roindt! Itj stå den som eit ainna mehe!
Ein hiva kaill e ein hiva kar.
Det må e kaill ein hivanes kar, ja!
det denne hiæitj gjort, det denne hiæitj sagt, det denne hiæitj meint, det
denne hiæitj tænkt, det denne hiæitj fersøkt einnu…
Hjallishuva va enormt populær ætti at hain begyint å gå med ei skeishuv
som va kvit med mønster med det norske flagget frampå huva. Dein kuin
også ha blå gruinnfarge med såmmå mønster på.
Side 194 av 708
rfm mbf
v
hs
hs
hs
hs
v
v
s
v
sor
m
v
prep
dyr
m
s
hs
v
hs
v
v
hs
v
hs
v
hs
v
hs
v
hs
hs
sor
hs
adj
adj
s
adj
m
hs
kp
v
f
s
Heimbrøggi ol'...
hjortetrøst
hjorthorn
hjulgång/julgång
hjulriv
hjølpin
hjørnesparsk
ho ho, æ hi
ho kari bjørken
hobett/haubett
hobla
hoffsar
hoffsarpossisjon
hogg
hoild kjæften
legevendelrot (plante)
smultring
hjulpar på aksling
hjulrive, landbruksrive på to store hjul, Sjå 'flakriv'
greie seg selv, selvhjulpen
corner, hjørnespark; fotbailluttrøkk:
har nok!
bjørkeriset
kvalmeanfall, sure oppstøt
hestehov-blad
offside. fotbailluttrøkk:
offsideposisjon. fotbailluttrøkk:
stikk; akkurat som æ fekk eit hogg i mæ
hold munnen!, ti still!, hold kjeften! (Håill høl!, hoild
munnen!, ti stillj!, hoild kjæften!)
s
rive som ble brukt til å samle halm og gras med. Sjå æksæmpel
itj'nå hjørnesparsk, utspæll frå mål?
svare du 'har nok, æv å!' når nån sei 'Ho-ho æ hi!', så bli aill fernøgd.
det e hoffsar!
Sjå! hain står i hoffsarpossisjon, dein lusarn!
vku
f
si
n
s
blm
si
si
n
m
m
s
s
adj
hoill kjæften!, hoill hølet på dæ!, hoill tåta!, hoill kjæft!, hoill fred!, hoill
muinn! Kanskje det e lurt å be følk om å 'dæmp sæ' istan!
hs
adj
hoild schnavvla
hoild tauman
hoild tritt med
hold munn! Sjå over
overf: styre, bestemme
holde tritt med; holde følge med
hoild shnavvla/hoild skravla
«Æ like å hoild tauman sjøl!»
det utvekle sæ i samsvar med forutsætningan - og ingen sakke akterut.
hs
hs
v
v
hs
v
hoildbotn
hoill hølet på dæ!
Det e kanskje meir ferrnuftig å sei 'ti stillj' - som itj fuillt så negativt.
det e kanskje itj så fint å sei, 'hoill høle på dæ' te følk. Det vække nok litte
negativ oppsekt!
itj sei hoill kjæf!t/hoild kjæft! Det e bfinar å sei dæmp dæ!
Hoill kjæft! Hoill muinn! Hoill tåta! Klapp igjen brødboksen! Klappat!
(klappåt!) Klapp åt skravla på dæ! Klip igjen mathølet! Sjå te å ti-stillj! Ti
stillj! Hoill snavLa på dæ, din pratsjuke storkjæft!
naf
hoill tå (håill tå)
hoill tå (håill tå)
hoill tåta!
botn som gir feste for anker
hold munnen, ti still!, hold kjeften! hold tåta, hold munn
(håill hølet på dæ/håill høl!)
Be noen om å holde stille!
hold snavla! Hold still! Hold fred! Ti still! Hold munn!
Mang ufine måta ein kain be følk om å vårrå stillj: Hoill
fred! Hoill hølet på dæ! Hoill kjæft! Hoill fred! Hoill hølet
på dæ! Hoill smeilla på dæ!
holde av, reservere; legge av, hoill-tå
holde av, være glad i, like, synes om
hold kjeft! ti still! hold fred! slutt å snakk! Hoill kjæft!
kain du hoill tå nån boks maling fer mæ, te æ kjæm i mårrå.
det e godt å hoill tå nån. Det e godt å vårrå avhoildt òg!
hoill tåta på dæ, di kjæftsmeill!
hoill tåtå på dæ!
hoillbotn
hoinn hain ruggi mæ
hoinn ta!
hoinnbra!
hold munn! Ti stille! Hold fred! Slutt å snakk
botn som gir feste for anker
skjellsord; fy flate, farsken… bisken hurvi og dyrade
svak ed/banneord, 'huinn hårrå!', hoinn å'
veldig bra, dyrisk bra, veldig godt gjort…
knæpp igjæn! Hoild muinn'! Hoild fred! Ti stijlle!
hoill kjæft!
hoill snavvLa!
Heimbrygga ord...
hoinn hain ruggi mæ ta kor stygg du e! Sjå: 'huinn hårrå!'
hoinn ta! komm dåkk ut å leik onga!
det va rættle bra, eiller hoinnbra som vi kain sei på trøndersk!
Side 195 av 708
m
adj
hs
v
hs
v
hs
v
hs
hs
v
v
hs
v
hs
naf
bno
bno
hs
m
v
s
adj
Heimbrøggi ol'...
hoinndagan
(hoinndåggån)
hoinner
hoinner og eitt e ut
hoinnerta'l
hoinnfijll
hoinnfLi
hoinnflinad
hoinngammel
hoinnhaka
hoinnhus
hoinnhus
hoinnlærv
hoinnskinn
hoinnskinn
hoinnskjitrus
hoinntarm
hoinnvænning
hokko
hokkoskår
hol
holdrussu
hoLLo ut
hoLLopaidd
hoLLopaidd
holsar
hommel
Heimbrygga ord...
hundedagene. Den tid sola vandra gjennom stjerne-bildet «Det e fale å bad uinner hoinndagan», sa dæm før atet. I norsk folkeLøven (23. jul - 23. aug.) kalles hundedagene.
tradisjon heit det sæ mang plassa at dersom det rægna på første da'n i
hoinndåggån, villja rægnveret var i fir vækka. Maten har også lett fer å
råtten, sjå 'ferfers'
tallet hundre
ingen vei tebake, spillet er tapt, det ser ille ut…
No return point/no pouint of return som det heite på godt norsk!
hundretalls
naf
mpl
a
f
hundefille, nedlatende ord om hund
fli opp, kjefte opp, sterk irettesettelse
sterk irettesettelse, overhøvling, sjå 'flinad'
veldig gammel, svært gammel, utgammel
dobbelthaka (hoinnhokko?)
hundehus
urolig husvære
nedsettende om hund
hundeskinn - til hansker…
nedsettende om hund
hundebæsj
nedsettende ord om mannsperson
unødvendig tur, en tur det ikke blir noen ting av
hake (typisk trøndersk jamning)
hakeskår, kløft i haka. Av skar, kløft, sjå 'skorro'
sulten, hungri (ha et tomrom innvendig), matin, svang, sjå
sopin' og 'styggsopin'
hinne (overhud) innom busta på gris
skave ut, hole ut (trebolle)
1. halepadde, rumpetroll, padde, en stor frosk
2. skjellsord på hannkjønn, ein stuppuL
stor kraftig person, kraftkar, «vanleg om ein stor, sterk og
dyktig kar.» (Thor Erik Jenstad)
Få ut dein ækkle hoinnfijlla!
Vess du bli hoinnflidd tå nån, e det alvor. Sjå 'fli opp nån'
Vess du får hoinnflinad kjeinne du det væl og læng
e du hoinngammal e du itj nån ongsau længer
hoinnhaka sa vi i Verrabotn om dobbelhaka
dyr
hs
hs
hs
ana
fpl
s
v
s
adj
s
sjå 'å gjårrå hoinnveinninga'
æ har skjægg fer å skjul dein store hokkoa mi
hakeskår e itj det som 'hareskår', som e ein medfødt sjukdom.
e du så hol du kuinna itti ei heil kak, sei du! Da e du veL både 'matin', 'sopin'
- og tøsst òg da!
hs
ana
ana
m
f
f
s
s
s
s
humle, bie; hommla bi bort, så vi må kanskje hjølp dæm
med å bygg hommelboL, sjå 'hommelkass'
«Det bli vesst minnjer og minnjer tå hommeL og biå, så vess aill ha laga
blomsteræng tå plænin.... så kanskji det ha gjørrt ferr å hyilli bestainn opp!»
(A. V. Norum)
Mang sei også 'hoLopaidd' med ein L.
du e mæ ein bra hollopaidd, og du, 'din salamander!'
Bli du kailt fer ein hålsar, e du kanskje dyktig, stor, kraftig og stærsk! Nån sei
også at holseran e karra som e voildsåm og brautanes eiller e nån banditta
som drekk å fæste, smågangstera… Lik greit det!
Side 196 av 708
m
hs
adj
ay
dyr
sor
m
m
v
s
s
s
sor
m
s
ins
f
s
Heimbrøggi ol'...
hommeL i dommeL
hulter til bulter, i uorden; rotåt, hommel og dommel
Vess ailt legg heilt hommel i dommel eiller huilter te builter, da e det rotåt!
hommelgeit
hommelkass'
(hommelkassi)
nedsettande om kvinnfolk; hommergeit
humlekasse; insekthotel; humlehotel; hommelboL
kanskje om ei som skravlar mye (Tingvoll). (Jenstad)
Det e eit alvorle naturproblem at vi på framskrittets ailter hi rassert myttji
fint natur- og kulturlaindskap - og bl.a. hommla bi bort. Så vi bør vi kanskje
anlægg fleir gammeldags blomsterænga - samt f. æks. bygg hommelkassa.
hommelkong
Jenstad: ein som er sur og gretten (Øksendal)
hommelpong
(hommelpung)
hommelpong
(hommelpung)
1. humle, bie (egentlig lydord, beslektet med humre)
Hommelkongen e sekkert i slækt med (hommelbukken» - ein dmming,
klodrian «Snåsa)
Så det e kanskje nån som kaille hommla ferr 'hommerpong'?
2. skjellsord på hannkjønn, mannfolk; Jenstad: «ein som
er sur, furten og nærtakande (Eide, Tingvoll, Sunndal).
Når hommelpong e eit skjeillsord på mainnfølk, må det vårrå greitt å kaill
kvinnjfølkan ferr hummelgeit og 'hommelhøl'.
hommer
hongri
humre, le med lukket munn
sulten; matin,'hynsjin', 'sopin', styggsopin', 'styggmatin'
Ka sett du den og hommre ferr, din hommerbokk!
vi e heildig vi, vi som slæpp og gå hongri te sængs! sei dæm på Frosta
hop
hopkjula
hopp
hopp (hå:pp')
hopp bokk
hopp i høyet
samling, hurv, sammanraska hurv
krum i ryggen, sammenkrøket; hopkjyla
hoppe, ' merr'
hoppe
hoppe bukk: barneleik
leke, boltre seg i høyet på låven; høyet e no byttja ut med
høybailla/ruinnbailla (bonægg/traktorægg)
Berre stig på / kom inn
hopp åver vess du hi
lærvlabba
hoppetusse
horribel
horv over (hørv overI
redskap til å komprimere fyllmasse (loppe)
horribilis av horror 'redsle'/gj fr fra lat. av horrere 'gyse,
bli forskrekket') fæl… Sjå 'det va horribelt'
2. overført ha samleie, få seg eit nummer
hossin
hosso
opphovnet
strømper (tykkere og går til knes eller opp på låret)
hossobainn
Heimbrygga ord...
strømpeband - til å holde opp strømper med
Itj kjyyL ihop dæ, rætt dæ opp i ryggen!
Bjørn Wirkola va skihoppar'n med 20 i stil! Så hoppan bra òg da!
ska vi hopp bokk?
det e nok vanskelear og kast høybailla/ruinnbailla (eiller 'bonægg'
/traktorægg som det òg kailles) på kvarienner - einn høy!
ofte brukt uttrøkk på bøgda - før i tida i hvertfaill
hs
m
s
sor
f
s
vku
fm
s
sor
m
s
ins
m
s
sor
m
s
hs
v
hs
adj
sam
hs
dyr
Å bett sokka/hosso/lugga e ein grei hobby. Hosson gjekk heilt oppi skrævet,
luggan mett oppå læggen. (Men sportshosson gjekk oppåt knen.) sjå' bett',
'heimstrekkagenser'
hossobain mått te fer er å hoild opp strømpan, sjå neafer
Side 197 av 708
f
adj
adj
v
bvl
v
hs
s
hs
v
vku
æ har sekkert itj rætt te å sei det, men æ synes du e horribel og det du sei e
heilt fer ille, ja reint ut sagt hårreisanes. Ja te å spy tå!
Itj så fint språk, akkurat! men før i tia skryttjmainnfølkan tæ at dæm bådå
hadd pløyd over eiller hadd horva over nån dama.
m
m
adj
hs
v
hs
adj
hs
adj
kp
m
s
kp
n
s
Heimbrøggi ol'...
hossobåind
strømpeband - til å holde opp strømper med
hossolabban
hossolæst
hossolæsta
hossosig
sokkelesten, strømpelesten
strømpelesten; uten sko på beina
ullsokker
strømper som siger ned; trækkspællstrømpa, sjå 'kronisk
hossosig'
hostfauk
hosteanfall
hot
trussel
hotto
krybbe til gris, hest eller ku
hovtong
tang for å sko hesten; hovtang
hu bli itj ferrgåen
blir ikke gående ugift
hu e i øksen (øks'n)
i brunst; løstin; Kua e i 'øksen'/yksen/oksgælin, og gjeita
og sau'n e i bressen/bresten/blessen, porska e bøL, katta
e fyL, hoinnan e løpsk, og vi mænneskan har også vårres
ting, vi òg...
hu e`ufri
sagt om mindre pent kvinnfolk
hu saNNa no me'n
hu jatta med ham, var enig for å unngå krangel
hu skuill ha virri kakka røff, farerikt språk om følk som e ubrukele på aill vis: og
mot påttkaintn når`a heller vært tatt livet av ved fødselen, hadde vært best om
kom te!
ei slik ei/ein slik ein (med så fæl åtfaL, oppførsel) ikke var
født.
hu va itj skirri ferr
tungbainnet
hun var ikke skåret for tungebåndet; ordknapp, hu va
heiller knapp i replikkan, lite snakkesalig, lite pratsom, ha
vanskele fer å snakk..
hu va itj te fångs
hu va knaillfin
hu va nuskat!
hun var opptatt og ikke ledig på 'kjønnsmarkedet'
nydelig jente
hu var søt! Pen, fin…
hu! / hø!
hudflætt
hug
huggle
hugguskott
skjønner du
hudflette, barke trær, overført: kjefte, skjelle
(norr hugr) huske på, forekjæm mæ, norr hugsa
veldig (mye), forsterkningsord
et innfall, en plutselig tanke om noe, å ta seg i noe
Heimbrygga ord...
hossobåind brukes nok itj te dagle længer. Men når karran ska ha på sæ
bunad, hi dæm hossobainn.
æ like å gå i hossolabban inendørs.
hain gjekk bærre i sokk-/strømplæsten/luggan
Sjå 'hosso'
det værst hossosige e når hossoan heile tida sig ijnni støvlan når du e ut og
går. Fer kvinnjfølkan e kanskje 'strømpebokssig' vær?
Æ fekk ei hostfauk og greidd itj snakk på læng ætter på.
Du kain itj hot mæ sånt tuill!
du la høy'e ått hæstan opi hotton, sjå 'brøddi - brøddja'
før i tia brukt dem ei hovtong når dæm skodd hæsta, trur æ!
hu bli itj ferrgåen, hu derra!
Når kua e i øks'n da e a klar te å få besøk tå oksen - eiller inseminøren! Når
kua e i øks`n har a æggløsning, og må insemineras eiller paras inan ca. 48
tima - og da blir det kælv om 9 måna! Sjå 'i øks'n
hu saNNa no me'n og lot som hu va enig
også 'hain skuill ha virri kakka mot påttkaintn når`n kom te!» Frøktele
uttrøkk, som nån føle e platt, men ainner ganske presist: Det e mang, f.eks.
politikera, terrorista (også hain mæste kjeinte) vi godt kuinna brukt det
uttrøkket om. Trur itj æ e dein einasten som meine det!
Nån gonga e det vanskele å hoild tunga rætt i muinn'! Men dein som ITJ e
skerri fer tongbainnet har vanskele fer å prat, e ordknapp, har itj ordet i sin
makt… Det MOTSATTE tå vårrå 'skerri fer tungbåinnet': som e rappkjæfta,
kjapp i replikkan…
Hu e itj te fångs, fer hu fer ilamme nån ainnan!
sjå 'knaill'
kattungan e også nuskåt, babya også…
sju/sjø/shu
hain hudflætta mæ så æ følt mæ som eit nakent tre!
Kommå i hug, kommå i haug, huske på.
e fekk eit hugguskott (eit plutsele innjfaill) da æ sto in på butikken, det va jo
i banken æ skuill gått fer å få orden på finansan…
Side 198 av 708
kp
n
s
kp
hs
mpl
m
s
v
kp
hs
abb
vku
hs
v
f
m
f
f
s
s
s
s
adj
dyr
adj
hs
hs
adj
v
hs
v
hs
adj
hs
hs
hs
v
adj
adj
v
v
s
s
hs
hs
m
hs
n
s
Heimbrøggi ol'...
hugås
huilter te builter
huindgåL
huindhus
huinn hårrå! (huinn'
hårrå!)
huk ti
hukgjødd
hukker
hukker
hukkerbukk
hukku (hokko)
hukkukul
hukkukuln
hukkuondt
hul ut
huli
hulijnar
hulluvér
humin
hummul
hummurspøte
humår (hu-mår)
hur ætti
hura
hurlumhei
hursk sæ heim
Heimbrygga ord...
hunngås (fugl), sjå 'gjæser'
rotete, ligger om hverandre
hundegård; hoinngåL, huinngåL
hundehus; hoinnhus, huinnhus
kraftutrykk av ubestemmelig slag; 'hoinn å!', 'hoinn fløtti',
hoinn straffi'… sjå kraftuttrøkk
få tak i
(om gris) vera så godt stelt med mat at'n bli tong i sæssen
og ikke kjem så opp på bakbeina, …
1. Plagsom, skjælvanes lyd frå dyr:
2. le, flire om mennesker, ein litt plagsom, lite fin latter
(men ikke det såmmå som gapskratt)
mann med plagsom latter, ei 'hokkerbokk'
hake
Av ankel; (norr ǫkla n, ǫkli m) parti mellom foten og
smalleggen, ankelkul/ankelknoke (malleol), plassert på
yttersia av fotablae attmed ankeln. Sjå 'hysjilom'. Sjå
'hikjilan' , 'akkelkul' og 'åkkeLkuLijn'. Også 'økkelkulin'
ankelkulen
Det å hå vondt i fotleddene, ved hukkukulen
hule ut (ein trestamme, rirkul…), også 'håLLå ut'
ille/verre
kaldere
styggvær
urven, urvin, dårlig, sliten, uopplagt, uggen, Inntr.: 1): som
ser sjuk ut 2) bleik 3) slapp 4) i ulage 5)(også) sturen,
nedferr (K. Ertsås) Nynorsk: hume
drag for to hester. (tverrtre med 2 par skjæker)
knehasene på bakføttene på eit dyr, sjå 'hittjil'
hunnmår
jage bort
jaget
trol av dial hurle 'virvle' og II hei) oppstyr, ståhei, balauba,
lurveleven. Ordet e kanskje itj så vældig trøndersk, men
arti læl! )
komme seg hjem i ein fart
Itj sjå på rotet, ting legg bærre litte huilter tee builter fer tida!
huinnan vårres e ut i huindgåL'n heil vintjer'n
Hørdd kraftuttrøkket tå ein Snåsning som sa at det va det nærmeste hain hi
hørdd at faren sin kuinn kommå bainnskap!
kain du huk tak i hain Peder vess du sjer'n?
… men sett på huk og må matast som en unge. Sjå også 'på huk'
orn
hs
abb
abb
f
m
n
s
adv
s
s
bno
hs
v
hs
adj
perleugla sett i treet å hukkre, men æ hukkra og lo
æ hukkra og lo - så æ resta.
hs
v
hs
v
Hukkerbukken e kanskje broren te hekkerflira?
hukku heiter sjølvsagt 'hokko' på inernamdalsk
dæm beinåte utsprenga som fijnnes hænholdsvis på ijnnsia (medialt) og på
yttersia (lateralt) tå ankel'n. Mang sei veL kunst 'hæl'n /'her'n'. Hokkokul'n
sa følk oppi Sparbu'n. (På Hedemarsken sei dem 'åkkelkuln.)
sor
ana
m
f
s
s
ana
m
s
Sjå ovaferr.
Det å hå ondt ti fotledda, neme hukkukulen (ankelkulen)
Sjå 'rilkul'
ana mbf adv
hs
v
ay
adj
hs
adj
naf
adj
naf
n adj
det sjer ut som det bli hulluvér ikveill.
«Æ e urvin og slapp og klar, uopplagt, ja humin i kroppa i dag.» Fleir sei
humin om både urvin ti kråppa, og når dæm går å tænke på nå som gneg.
På Oppdal sei dæm vesst 'hummurspøte' om knehasan på dyr.
æ fanga ein humår på 200 gr i mårres. Stoilt? Ja!
jåggå bort; hur dæ heim, din gutvott!
æ fekk hura dæm bort (dyra/ungan…), sjå 'hut dæ heim!'
Men baluba og lurvleven kain vi nok lag, vi også! Filmen «Fjolls til fjells»
med Leif Juster finnes på førstesiden på www.juster.no
sjå te å hursk dæ heim!
Side 199 av 708
hs
adj
trm
hs
dyr
hs
hs
s
s
v
v
v
hs
hs
n
m
n
s
v
Heimbrøggi ol'...
hursp
hursp sammen
hurtigpessarsko
hurv
hurv
hurv sammen
hurvi
hurvi påkledd
hurvint
hurvkak
hus
hus (hu:s)
husarbe
husere
husere
husji
husji kaldt
husji lælli
husji my
husji ondt
husji varmt
husji ver åt kånnji
husji vondt
husjt
huskaill
huskaldt
huskestu
huskji
Heimbrygga ord...
hurpe, sur, bister (ofte sjusket, stygg) kvinne; ei gammel
og støgg hursp
hurpe sammen, hursp-sammen, snurpe, trekke sammen
sy, tråkle noe sammen
sko, sjå 'pesskjøLka' eiller bare 'pessko'
1. flokk, hop, 'bøLing' (mest om dyr)
2. skjennepreken,kjeft, fikk gjennomgå verbalt, skjenn,
refsende, straffende ord
samle sammen
ufin, se sliten ut, dårlig, elendig (også om vær)
dårlig kleddd, stygt kledd, uordntlig kledd
i kaldeste laget (lokal temperaturbenevnelse på Røros,
som hi ein gradestokk med lokale namn;
hverdagskaffebrød, skoffkak, mellommatkake;
hurspan e oft litte hurspåt, sur, bister og sjuskåt kleiddj. 'Snipåt' e dæm vel
også.
tråkkel i hop, sy sammen nå, f. æks. strømpa - på ein litte fort, slørvåt
(sjuskåt) måt'. Sjå 'hursp'
hurtigpessarsko'n e grei å smætt på så når du må spring fort ut…
som ein hurv med sujltne ulva. heile hurven sku hatt hurv!
æ fekk hurv tå lærarn … «Æ fekk my hurv som liten, men som lærar har 'ætj
lov te det!» Sjå også 'durv' og 'å få hurv'
æ hurva sammen ailt i en dong.
hain så sliten og hurvi ut, men så hadd'n jo virri på by'n, òg da.
Va de nån som va litt hurvi påkledd, va dæm bofflin i klean.
"Hurvint", "I kallast laget" og "En hæle si ut", som e plassert på passanes
steda på gradestokken. Sjå 'håttå'
«Æ hurva i hop ei skoffkak te nabokjæringan kom.» (K. Ertsås.) Sj meir
uinner æksæmpel
bygning med tak og vegger, losji, bosted, hjem… ‘hus’ e eit Husandakt, husagitasjon, husar, husarbe, husapotek… Sjå meir uinner
vanleg og my brukt ord i Norge:
æksæmpel.
huse, (norr. húsa), gi husly, husrom; inneholde
Kainn du hus mæ fer nån nætter
husarbeid; klesvask, storvask, støvsuging…
sjå 'husarbe' uinner æksæmpel
1. spøkefult: bo
æ husere hos naboen mens æ pusse opp heim
2. ødelegge, herje, bråke, romstere
ongan husert forferdele og satt leiligheita på hauet.
veldig, svært, umåtelig, særdeles. Forsterkningsord foran husji fort, husji kaldt, husji langt, husji lælli, husji mang, husji my, husji ondt,
adj. Sjå 'kjøli' og 'søye'
husji stort, husji varmt...
hustrig, utrivele, veldig kaldt
det e husji kaldt ut i dag. Ihvertfaill utrivele sommårver.
svært morsomt, veldig arti
Husji lælli' bruke dæm å sei i Overhalla
veldig mye, kjøli - husji myttji
veldig ondt
veldig varmt
dårlig vær for kornet (dårlig kornvær)
det heittj det før i tin, vess det vart støggver ferri skolonnja.
veldig vondt
jage bort. jage bort katten:
husjt dæ bort, kattlærv! æ husjta ætti katta …
gråspurv, gråsporv,husspurv
På ængelsk heite huskaill'n nå så fint som 'House Sparrow'
kaldt i huset
Æ syns det bruke bli huskaldt like før snø'n kjæm.
huskestue, leven, oppstyr; sjau
får mora mi rede på henne bli det lurven, ja da bli det huskestu da!
meget, forsterking av adjektiv
Sjå 'husji'
Side 200 av 708
sor
m
hs
kp
s
v
m
m
s
adj
hs
v
hs
adj
s
adj
naf
adj
mfd
f
s
abb
n
s
hs
sam
hs
hs
n
v
v
v
adj
hs
adj
naf
hs
naf
hs
naf
naf
hs
hs
orn
naf
hs
hs
adj
adj
adj
adj
adj
adj
adj
v
s
adj
s
adj
n
m
f
Heimbrøggi ol'...
husk'lapp
husmainn (hos dyr)
husmainn uten jord
husmainnsjuk
huskelapp (for hva du skal kjøpe i butikken, noe du skal
gjøre, skal si…)
'husmannsjuke', ketose - stoffskiftesykdom hos kyr;
kronisk melkfeber
husmann uten jord, innerst ijnnerst; Sjå 'inderst'
æ glømme oft tå husk'lappen når å går i butikken. Men med å ha skrivvi det
ned, kain æ ihværtfaill erindjer nå tå det æ skreiv opp!
Blir for lite glukose i blodet. Opptrer mest i forb. med kælving. Sjå
'husmainnsjuk'
ein husmainn uten jord - og uten arbeidsplikta vart kailt ferr 'inderst' i tilear
folketællinga. Sjå 'kommå på lægd'
«Følk som slanke sæ og uinngår å eta karbohydrat, men heill sæ te sånne
Fedonkura får ketose dæm å. Husmainnssjuka på reint kjøtt og fesk og litte
grønt. Æ trur vala står på haue nu fer tia....» (S. Røstad)
husnæva
husnåva
'husmannsjuke', ketose - stoffskiftesykdom hos kyr;
kronisk melkfeber; Kroppen danne fer lite glukose. Dyra
meste matløsten og må ha behaindling!
Natriumpropionat!
bråk, leven, skriking, råling, kanskje også sutring, kLåggåing nu må dåkk ti stillj med dein husmoti dåkkers! Det e nu nå besætt te
husmot på dokk, unga! Ha dokk ut, skrikarunga!
husmose, som vart brukt til tetting når ein bygd hus,
det e dein måssån dæm bruke som tetningsmiddel, og som lægges i
brukes som tetningsmiddel ved lafting
måssåfaret meillom to tømmerstokka. Sjå 'måddåfar', måssåfar'
hushjørnet; sjå 'hyinn'
på Inderøya e det mang som sei husnæva.
hushjørnet; sjå 'hyinn'
bakom husnåva va det my som skjedd… På Inderøya sei mang 'husnæva'
huss på (huss-på)
huske på, av norr hugsa, av hug, sjå 'det rinns fer mæ'
husmot
husmåsså
husse på
husser
hussere
husspå
hustre
hustre (hustri)
hustri
husvarm
hut'
hut dæ heim!
Heimbrygga ord...
huss på kor du kjæm frå! Ja, æ må huss på og itj gLømm tå det æ skuill
kåmmå i hau, men no mijnnes æ.
huske på, erindre, ta i betraktning, sjå 'kåmmå ihaug',
det e greit å huss på kor ein kjæm ifrå. Ein må huss på at hain e bærre ein
'det rinnsj fer mæ'
liten stakkalonge einnu!
herje
slut å husser son, onga!
ødelegge, herje, bråke
tyvan husert og ødela my i leiligheita
huske, (norr hugsa; av hug) komme i hug, minnes; kåmmå «Du må husspå at du e itj alein hen i verden!» «Det reinn mæ i hau at æ itj
ihaug/kåmmåpå/komm'på/hus på
kain kåmmåpå (kjæm itj i haug/kain itj hus på/huss-på sist æ brukt værbet
'husspå'. Men at det var sagt, det kain æ minnjes, vesst æ itj erinnjdre feil
da...'.»
huske 'grøsse') skjelve, grøsse av kulde, hutre
det e vanle å hustre tå kulda
uhyggelig, nifst; kjift
det va hustri å hør om spøkelsan på kår-lofte
hustrig, småkaldt, hustri, kjøli, surt, råkaldt (om været).
det e kaldt og hustri utom nåva i dag. Nån bruk ordet også istan fer 'nifst',
'kjift, 'uhyggele', sjå 'hustre' over
nok, tilstrekkelig, strekke til
ein som er kjeint med huset og følkan der
hote, hute, true verbalt, ikke fysisk
hain trua med skrik og skrål, eilles gjekk de fredele fer sæ
av hote, hute, true; ha dæ heim! Pell dæ heim! Pakk dæ
Pakk dæ vækk! Fol dæ heim, Fol dæ vækk! Hut dæ vækk! Kårrå dæ i væg!
heim! Hut dåkk heim unga, og eta kaildgraut!
Hut dæ heim! Hut dæ langt av lei, heilt te hutaheiti/ (hutta-heiti), dit
«pepper'n gror»? Sjå 'hut dåkk heim!' uinner æksæmpel og 'kom dæ uinna'
længer ned.
Side 201 av 708
vku
m
s
hs
m
s
sam
m
s
hs
f
s
hs
n
s
ay
m
s
abb
fbf
s
abb
fbf
s
hs
v
hs
v
hs
hs
v
v
hs
v
hs
hs
v
adj
naf
adj
hs
hs
adj
v
hs
adv
Heimbrøggi ol'...
hutaheiti
huttaheiti
hutter
huttiheita
Otahiti, eit sted langt vekke, langt borte
hutuheita. Sjå ovenfor/'atta vætte'
småfryse (huitter/huttjer, huittre/huttjre)
langt av lei, hutaheiti/huttaheiti, dit «pepper'n gror»
huttuheita
huv
langt av lei, hutaheiti dit «pepper'n gror»
lue, godt og varmt vinterhodeplagg
hveillsmål
hvælv
hy
hybridføggel
hyillpaper (hyillpapir)
hyinn
melkemengde om kvelden
hvelve, helle ut
hud
ein kryssning av to forskjellige føggelarta
skappapir, hyllepapir. Papir som ein la i skap og hyilla før i
tida
hjørne, muligens opr. Fra nordisk: 'lang, flat benkepute'
hyinne på huset
hyinntre
hushjørnet, hyinne; hyNNe
prippen dame, helst frøken
hyint
hyint
hykkjill
hykkjilom
hykkjyll
hyl som ein stytjin gris
hylert
hyllji te
hyllji ti
hyllji tå
hyllji tå
hylljkak
hylljå
Heimbrygga ord...
hentydning,
hinte om noe, antyde; hijnt
ankelkul, hykkjilom, håkkåkul, hukkukul (malleol)
ankelkulen (malleol)
ankelkul, håkkåkul, hukkukul (malleol)
hyle, ræmje, skrike som en stukket/stikki gris; gnaill som
ein stykki
gris. ofte noe som er så sterkt at du hyler
dram,
kanskje
bodd, vært hen
holdt i
1. holdt, av; avholdt
2. holdt av, lagt til side
potetkake, sjå 'hyLLkak' og 'lomp'
del av kornnbann
Huttaheiti e ei forvanskning av Ota heiti /Otahiti (Tahiti)
Det må vårrå væstafer sol, og østafer månen nån stass
ka e det står og huttre så ferr? Jo ferdi æ huttre og frys! Så klart.
Huttiheita e vel ein plass langt vækk (langtvækkistan), væstafer sol, og
østafer månen nån stass
Sjå ovenfor
Fin huv du har fått, e det 'heimstrekkahuv'? Nån varianta: Hjallishuv,
Mariushuv, skinnjhuv, strekkahuv, topphuv
adv
adv
v
hs
adv
adv
f
s
ana
orn
n
m
s
s
s
vku
n
s
abb
n
s
Sjå 'husnåv' og 'hyinn'
Kjæm muligens tå at hu vart sjett på som «kaintåt»: med ein stiv, klønåt,
udiplomatisk, uharmonisk, lite hænsynsfuill framfærd. Det at et/ei 'hynne',
vesstnok frå nordisk, ska bety nå sånt som 'lang, flat benkepute' - e det vel
uansjett snakk om eit ferhåpentligvis tebakelagt kvinnesyn!
abb
n
s
sor
f
s
kommå med ein ækkel, lei og provoseranes kommentar.
ka e det du står hen å hyinte!? Kain du'tj sei det rætt ut?
også heLsunnu, Sjå 'hukkukul'
Morfaren min brukt å sei: æ hi så ondt ti hykkjilom!
Sjå 'hukkukul'
Hain hyla som ein stykki gris! (sjå meir uinner æksæmpel)
Det e nu godt med ein hylert ein gong i blaindt, og da!
kor hu dy hyllji te, veitj?!
Æ hi hyllji ti mang brainnslangangam sa brainnmainn
det e godt å føl sæ hyllji tå og at det e nån som heill tå dæ!
æ har hyllji tå hen boksa te dæ! Akkurat som du ba mæ om!
hylljkak med stekt ægg og flæsk. Skikkele kraftkost, det ja!
når dæm skar koinnbainn me sigd ble kvart nek skirri i fleir dela eiller hylljå.
hs
hs
ana
ana
ana
hs
nyt
hs
hs
hs
hs
mfd
n
f
v
s
s
s
s
v
s
v
vp
adj
vp
s
n
s
Sjå f.eks. 'rakkelhane'
vart brukt som beskyttelse mot flækka ol., oft rutåt med fine, gilde farga.
Kailles vel hyillpapir i dag. Sjå 'skappapir' uinner æksæmpel
sjå 'husnåv'
Side 202 av 708
kp
lb
m
m
m
m
Heimbrøggi ol'...
hyLLkak
potetkake, sjå 'lomp'
hynsjin
hypp på
sulten; matin, hongri, sopin, løstin, styggsopin
kåt på, lysten på, sjå 'hækte på'
hyr
hyr
1. låne,leie, (lty hure)
3. hyre; lønn til sjøfolk
hyr (hy:r)
hyr itj
hyr på sjø'n
hyre
hyre itj
hyrmål
hyrst med dæ!
hyrten og styrten
hys (hyys/hy:s)
hys (hyys/hy:s)
2.nok, tilstrekkelig, strekke til
blir for lite; utestrækkele
hyre på sjøen;
nok, tilstrekkelig, strekke til
blir for lite; utestrækkele
kraftig måltid
hysj! Ti stille! Hold kjeft! (imperativ)
i full fart, hesblesende
1. huse noen, gi losji
2. sutre, klage
hys (hyys/hy:s)
hys (hyys/hy:s)
hysbaill (hy:sbaill)
hysjil
hysåt (hy:såt)
hytj
hyttjelan
hæDDer
hæDDertaug
3. hyse, torskefisk, kolje,
4. ufordragelig, sutrende og klagende kvinne
ufordagelig, sutrende og klagende mannsperson
området bak på hel'n og opp te næste leddet
ufordragelig, ekkel
klepp; stang, klubbe med krok for å huke fisk med
ankelkul på kyr, sjå 'hikjilan', 'hukkukul'
hæft
hæft
hæft bort
reipkrok, (hæDDer= gammelnorsk hegl=reipkrok), sjå
'slønntåggjå'
hefte, notehefte, sanghefte
forsinke, hefte bort
forsinke, hefte bort, få ting utsatt
hæftas med
heftes med, forsinkes med eller av
Heimbrygga ord...
hyillkaka ligne litte på potetkaka, men e litte tjokkar. Ska vårrå goder med
nøkkelost på!
æ e snavlin i dag og e hynsjin på nå godt/æ løste på nå godt
«Det e ber å vårrå hypp på kvinnjfølk einn vårrå hækta på potet, mene nu
æ!»«Det e bra å vårrå hækta på potet, óg! Særle nu når poteta ska opp og
æ itj har tid te å vårrå hypp på kvinnjfølk!», svardd potetbonin
Kainn du hyr med ein tusenlapp te i mårrå?
det e oft at hyra te sjøfolka itj hyre. Men da får dæm veL ut å ta sæ hyr
igjæn, da!
det må my åt te, vess det ska hyr som valgflæsk!
det hyr itj! æ vijl ha meir pæng…
æ fekk hyr på sjø'n da æ va 15, så vi vart vaksin før …
det hyre ferr mæ!
hyre det aillder ferr dæ?
sjå 'måltid'
Kanskje også 'hyrstj med dæ!» Sjå 'kyrstj med dæ!'
hain kom i hyrten og styrten
vi hyyse tri studeinta fer ti'a
Du sett nu hen å hyse (hyyse)! Må itj sitti inn å hyys, ha dæ heller ut å dra
hyys!, sa flabbhysa' te 'hysbaill'n.
Melanogrammus aeglefinus
ei hyys e ei beskrivels på ei uferdragele ei. Sjå 'jørmhys'
ein hyysbaill e ein uferdragele mainnsfigur - slækt med 'baillhysa'?
E du hysåt, så e du passele uferdragele, sutråt og klaganes
hytj og klæpp e det såmmå og brukes te å huk fesk med.
Hyttjelan sei vi om håkkelkulan åt kyrn. (Sør-Trøndelag…?)
vart brukt i høyonna
hæDDertaug og slønntåggå e det såmmå,
æ hi kjøft mæ eit hæft med sangan te åge
du må itj hæft bort dæ son! Kom med ein gång!
ka e det du hæfte bort tida med? Jo, da va hus Kari som trøngt hjølp, så det
va hu som hæfta mæ bort, ja at æ vart borthæfta.
Side 203 av 708
mfd
f
adj
hs
v
hs
v
hs
v
ay
hs
hs
ay
hs
hs
mfd
hs
f
s
hs
s
v
v
v
v
adv
v
adv
v
hs
v
f
n
dyr
f
s
sor
f
s
sor m
s
ana m adj
hs
adj
fjf
m
ana mbf s
vku n
s
vku
f
s
vku
hs
n
s
v
hs
v
hs
v
Heimbrøggi ol'...
hæftig (hæfftig)
hæftig (hæfftig)
hæftjarn
hæftplaster
hæftplåster
hægd
hægd ifrå låkkji
hægd sæ
hæger
hægg
hægger
hæggergryn
hæggerkjæks
hæggri
hægri
hæi ti bostom
hækkel
hækkel fesk
hækkelutstyr
hækt
hækta
hækta på
hækte
hækten
hækting
hæL
hæL
hæL (hæl itj meir)
hæL fir
hæL sæ
Heimbrygga ord...
1. (eg. norr heipt 'fiendskap') heftig, hardt, intens,
voldsom; ein hæftig storm
2.voldsomt, oppfarende, hissig, heftig lynne, heftig sinne
narreting, for å få noen til å låne...
plaster uten sårpute
plaster uten sårpute
spare, holde igjen, økonomisere, har nok med ordet 'hage'
å gjøre
spare fra starten, holde igjen, økonomisere, holde måten:
vise måtehold
styre seg, være måteholden
hegre (fuggel)
hegg
havre, hagre, hæggri og 'haver' (Hegra)
havregryn
havrekjeks
kornsorten havre, hagre; hager
hegre (fuggel)
høy i madrassen, bolster'n (Oppdal), sjå 'boinster',
'bonster'
hekle, hekling, , Av tysk 'haken'). Sjå 'ut å hækkel…'
hekle fisk med en fiskehekle
hekleutstyr, utstyr for hekling
hempe på jakke . så vidt
hektet, helt avhengig av noe (rus, spill)
helt avhengig av noe, (rus, spill, musikk, reiser), herioin,
alkohol, nikotin. sjå 'hypp på' og ovafor
hekte; arrestere, fakke, fange
så vidt det går
å felle noen med beina. fotbailluttrøkk; takling:
halv (og hæl på sko…)
orke, makte, utstå
orke (orker ikke mer)
halv fire, halv 4
går på kulde, smerte: at du utstår, greier orker ein faktisk
[fysisk] situasjon:
det gjekk hæftig ferr sæ på fæsten i går: Det vart ein hæftig diskusjon sjøl
om detegentle va itjnå å vårrå uenig om.
æ har eit hæftig lynne/hæftig sinne! Ja, æ bli lett oppfaranes og hissig, sjå
'hissigpropp'
sjå 'filolje,
du må hægd på/med maten.
Ein ska hoill igjen/styr sæ før ein åpne låkket (før ein må)! Dvs. at du må styr
dæ og spar heilt ifrå start av - vis måtehoilld!
Må veL hægd sæ ei stuinn før æ drar på Sydentur.
hs
adj
hs
adj
vku
vku
vku
n
n
n
hs
s
s
s
v
hs
hs
orn
tpl
mfd
mfd
mfd
lb
orn
m
m
m
n
f
m
m
v
s
s
s
s
s
s
s
«Da dæ va slutt på koinnåkern he'm, mått oss bruk hæi ti bostom. Da vart
dæ hæibost i sta'n for halmbost.» (A. Sæteren)
møi
n
s
æ elskeå hækkel sijll. Sjå 'ut å hækkel sijll'
ay
fjb
vku
hæggen e hardt angripi tå lus i år.
Dæm sei hægger på Namdalseid og i Beistan, hvertfaill før i tida.
Hæggergryn og sukker e sekkert lik godt som havregryn og sukker.
Hæggerkjæks med smør og brunost. Nam, nam!
hæggri', sei dæm i Namdalen. Hæggrin står fint i år.
v
v
n
det e ber å vårrå hækta på ord einn Bingo!
Det e ber å vårrå hypp på kvinnjfølk einn vårrå hækta på potet, mene nu æ!
hs
v
adj
hs
adj
det e bær å vårrå hækta på kvinnjfølk einn å bli hækta tå pursken
hs
v
s
Sjå, hain hækta'n! farle takling! ut me'n!
si
æ hæl itj meir tå dæ! Sjå' æ heLe itj'
Sjå 'æ haLe itj'
klokka e hæl fir -i sta va a tri kvart på fir
ska'n hæl sæ ut i det hen drittveret? Ska'n hæl sæ uti vatnet i hen kulda?
Også 'hæL sæ'. Sjå 'æ haLe itj' og 'hel sæ ut'
Side 204 av 708
hs
hs
tpe
hs
m
v
v
v
v
Heimbrøggi ol'...
hælan i taket
hæLd
hæLd om hæLd
hælda
hældd busji
hæLder
hæLe
hæLe
hælgamess!
hælgarangeL
hælgjødd
hælkløpping
hælkyting
hælledussenålæl
hællidag
hælli-daga
fest med mye liv; full fæst; hælan i taket og teinner'n i
tapeten
om? hæld nesten
nesten, halvparten, fifty/fifty
halvt
litt skummelt
halvparten
tåle, greie, makte, orke, utstå kulde, varme, sykdom.., sjå
'haLe'
tåle, greie, makte, orke, utstå kulde, varme, sykdom.., sjå
'haLe'
forbaska!
litt mer en bare helgefyll; helgerangel, sjå 'rangel'
å være nær, nærme seg
ein som verske pussi
unggut, framvekstring
ååå sååå fiiiin ein unge (typisk bestemor- og bæstefaruttrøkk!)
glipp/åpning/unøyaktigheit; «malingsglipper», glipper når
du sprøyter åker/boner gulv (og selvsagt 1. mai,17. mai,
himmelfartsdagen, 1. og 2. juledag..,)
hælm
humoristk variant; helligdager, «helli-glasset-dager»,
dager det drikkes mer enn vanlig: 1. og 17. mai, 1. og 2.
juledag etc.
halm, (norr. halmr)
hælmbolster
hælmbossoa
hælmbånster
hælmpipån
hælning
hælning (hæLning)
hæls ( hæls på)
hælsbråttes
madrass av halm
halm-madsrass. Sjå 'bosso'
halmmadrass
hamlpiper', halmstrå
ein hælning - ein halvpart, halvparten av noe
hane
hilse
ed. helvetes, helsikes o.l.
Heimbrygga ord...
«På fæsten i går kveill vart det hælan i tak, ska æ sei!
hs
adj
adj
æ synes det e hældd busji når det e heilt stupmørt ut.
det va hæLder så mag (hælvparten)
Æ for minnj del hæLe ittj ænkelte politikera. Og så hæLe æ ittj haLe følk
Æ for minnj del hæLe ittj ænkelte politikera. Og så hæLe æ ittj å ta ti det
som e fisjhe
Ferksjæl på hælgamess! og ei hælgamæsse.
vess du drekk frå fredags ættermeddag te langt utpå søndagskveild'n kain
ein godt kaill det fer hælgarangel!
hælledussenålæl så søt og fin du e! Har du sjett nå nuskåt!
det bli 'hællidaga' når ein male og det bli glæppa kor det ikke hi vørti mala
og det bli gjennomskinn tå fargen poinni. Også ein unøyaktig-heit når du hi
sådd/sprøyta åker/bona gølv... Sjå meir uinner æks.
hællidaga e veL lik my drekkerdaga, hell-i-glaset-daga, daga i romjula,
påska..: «Hell i, hell i Olav! Drekk dett krus te bunnjs!»
hælm e visna eiller tørska strå tå koinn korn, erteplainta og enggras ætti at
kjernan eiller frøet e trøska ut. Sjå 'hælmpipån'
primitivt, men god og lun sengesplass tå hælm
Hælmpipan e det som står igjænn på åkern når de e høsta
Oppi Stod og fleir plassa sa dæm 'hælning' fer hane
hs
v
hs
v
bno
m
hs
m
sor
m
hs
ay
s
s
s
adj
m
s
tpe mpl
tpl
m
s
møi n
møi m
møi n
tpl nbf
m
dyr m
s
s
s
s
s
s
s
Side 205 av 708
Heimbrøggi ol'...
hælsj
hælsjkeik
hælslaus
hæLsLette
hæLsLitti
hælsol
hælsondt
hælsvondt
hæltim
hæltåle
hælv
hæLv kopp, væl!
hælvainna
hælvblainna
hælvfale
hæLvfjærrømming
hæLvfuill kopp
hæLvgjeilla
hælvgjort
hælvgåLåt
hælvkjyting
hælvkveda
hælvmoa
hælvner
hæLvoLi
hælvoLis
hæLvpansera
hælvparten
Heimbrygga ord...
hals
stiv i halsen, vondt i halsen
helseløs
slitt på hælen (om sko og sokker, strømper)
slitt på hælen (om sko og sokker, strømper)
legge under nye skosåler
vondt i halsen
vondt i halsen
halvtime
noenlunde bra
halv
litt over en halv kopp (kaffe, te…), takk!
halvannen, en og en halv :1 ,5, ein og ein hælv,
hærddainna (hærddaNNa)
halvblanna, norr halfblandinn, fifty-fifty, 50-50, halvt om
halvt; hælvt om hælvt
halvfarlig, litt farefullt, usikkert
æ plaggdes my mæ hæljen.
æ har fått ein så ijnnderle hælskjeik.
æ ramla og slo mæ næsten heilt hælslaus.
sko, strømpa og såkka som e slitti på hæl'n/helan; 'hæLsLitti'
sko, strømpa og såkka som e slitt på hæl'n/helan; 'hæLsLette'
ana
hs
m
adj
adj
adj
kp
v
kp
s
det e bærre ein hæltim igjen te toget går
tpe
adj
adj
Æ har ein hælv kopp heim der det står «Du sa en halv kopp!» på.
ein hæL(v) kopp, væL, e veL næsten trikvart fuill
«Hælvainna kilo torsk, takk! Og så vilj æ ha halvainn marsk kaffe!»
vess du blainne eit eiller ainna i størrelsesorden fæmti-fæmti e det
hælblainna.
dæm kjøre sæ fort i svingen hen at æ synes det hælvfale å gå der.
halvfull kopp: Sjå 'hæLvfuill' uinner æksæmpel og 'slå i
litte'
optimisten sei hæLvfuill kopp, mens pessimisten sei hæLvtom! Det såmmå
e e når det gjeld glas også. HæLvfuillt og hæLvtomt ølglas!
hanndyr som er halvt gjelda:
halvgjort, ikke ferdiggjort, ikke fullført arbeide
(kanskje fra 'galen') merkelig, uvanlig, smårar,
småsprø(tt), småpussig, sjå 'gåLåt', 'itj heilt i vater'
som har berre en testikkel.
det e bærre hælvgjort arbe vess du'tj ryidde opp ætti dæ!
E du hælvgålåt e du nok Itj heilt tulljåt, men nån gonga ganske nert. Du e
hvertfaill itj heilt A4, litte «smågal» tå dæ. Brukes også om nån som e (litte
ækstra) morsom eiller når trønderan ska skryt tå nå som e bra: Denne va itj
så hælvgålåt, næ! Sjå 'gåLåt'
unggutt
halvkvedet vise; noe som ikke sies rett ut, gå ruindt
grøten.
halvmoden
halvnære
halvveis, delvis (litt farli)
halvveis
halvpansere, langdistansekøyter
halvparten, det halve (hævparten så langt, så mang, så my)
Når ein går ruindt grauten og itj søng ut, itj sei tinga rætt fram/rætt ut - itj
sei som det e...
tomatan e bærre hælvmoa einnu
m
m
adj
hs
hs
sor
adj
m
adj
adj
vku
adj
adj
hs
adj
hs
adj
hs
adj
s
sjå 'krokskøyta', 'krøllskeisa', 'snabelskøya'
æ skjønne itj hælvparten tå det du sei. Snakk klarar, din tåkfyrste!
Side 206 av 708
kp
mpl
adj
Heimbrøggi ol'...
hælvsletti
hæLvsvænsk
hælvsåL
halvslitt
«halvsvensk», «grensespråk». På greinsa meillom
Trøndelag og Sverje e det mang som har ein del svænske
ord i vokabularet.
halsvsåle sko
hælvt på skrømt
hæLvtom
bløff/halvt på alvor
halvveis tomt (om kaffekopp, glass…)
hælvtulling
hælvtør
hælvtørt
hælvvakjin
hælvveis
hælvveis jamna
hæLvvolis
hæmmis
hæmp
hæmp tusljing
hæmsel
hæn
hæng
hæng itj med
hæng med gjeipen
hæng med jeipen
hæng med leppa
hæng på sjeiven
Heimbrygga ord...
halvtomsåt person
halvtørr
halvtørt
halvvåken
halvveis, halvt, delvis, bortimot, næsten, hælvvolis
«halvveis» trøndersk jamning
halvveis, halvt, delvis, på halvveien; hæLvolis (adj og adv.
avh. Avbruken)
idiot
hempe, lita løkke/stropp på klær, håndklær o l
plukke tyttebær (typper/tyting/)
noe som hemmer
hvor
henge, henger, hang, har hengt
jeg forstår ikke, mistet oversikten,
vise åpent gap [munn,] henge med haka, surmule, også
furte, gråte. Sjå 'å jeipe'
henge med haka; være trist, nedstemt, molefonken,
sidleppa, være i dårlig humør: furten, når du har solgt
smør og ikke fått betaling…
vere sur el. fornærma; vere lei seg, motlaus
henger på skakke, ikke i 90 grader, henger forkjært, skakt,
skeift; (norr. skeifr)
v
Oppover i daLa og Vera finnjes det sekkert mang oL som e litte
'hælvsvænsk'. Va my meir før, da veresbyggen vandra my millom Esingen
og Vera.
kain du hælvsål skon? Sjå meir uinner æksæmpel
spr
n
ay
s
v
adj
e du optimist så e koppen hælvfuill, e du pessimist e koppen hælv-tom...
Det e likæns som me ferkjølels. Tek du medisin så e det over på 14 daga, tek
du itjnå så e det over på 2 vækka.
adj
adj
vin' e hælvtør
vin' e hælvtør, brødet e hælvtørt og æ e tøsst!
kassia, nassia, tantea, sjå meir uinner æksæmpel
det va sånn hælvveis, hælvt, delvis, på hælvvei'n, hælvolis, sånn passe bra,
heiller itj nå særle meir!
Synes kanskje 'hæmmis' e i overkaint støgt ord fer ein idiot. Kanskkje det e
hain som sei det, som e hæmma i språket?
koffer kain du aillder hæng opp håinnduken i hæmpa? Sjå 'i stropp'
no ska æ ut å hæmp tusljing i 'skarpomkjærvom' (Meråker)
hæng, hong, hi hyngji
hæng itj med i svengan, itj ailldeles med.
vess du gjekk og gjeipa va det støgt - og du kuinn få orntle hurv tå voksinan,
men det e itj nå fint å hæng med gjeipen heiller! Vess du hæng med gjeipen
(gjƐpen) heilt ned på fæmt knapphølet/skjortknappen, da e du sur da., og
kanskje lite tesnakkan!
hæng du med jeipen e det hakket før du hæng så my med haka at du e PÅ
jeipen: på gråten, på kanten til å begynnj å gråt'/rål'. Det e lov å hæng med
jeipen når du ha sælt smør og itj fått betaling!
det e itj'nå å hæng med leppa ferr, di sidlepp!
Juletrelysa hæng på sju sjeiven, men dæm lyse nu. Ein kain også sei at det
og det 'hæng på hælv tolv'.
Side 207 av 708
adj
adv
adj
spr
adj
sor
m
s
møi
bfg
f
hs
v
v
adv
v
v
v
hs
v
hs
v
hs
v
hs
adv
Heimbrøggi ol'...
hæng på stas
hæng ti
hængaksla
hænganes
hængbjørsk
hængbratt
hængfalin
hænghau
hængin i skuldran
hængkollo (-koLLo)
hængmyr
hængmyr
hængskavvel
hænn
hæns
hæppin på nå'
hæppin på nå godt
hærd busji
hærd å tvært
hærda orin
hæren fløtte!
hærj (e)
hærj med
hærja
hærje villjmainn
hærk
hærkj (herkje)
hærkje i hæsj´n
Heimbrygga ord...
henge til stas, henge til pynt. Henge til pynt. Men dersom
du hæng 'bærre te stas', e de kanskje mæst bærre te pyint
og har ingan egentle funksjon?
drive hardt
med hengende skuldre
hengende (pres part)
hengebjørsk, tre av slekten Betula. Sjå 'bjørsk'
så bratt at fjellet heller utover
lei seg, slukøra, trist, ein som henger med hodet; neffer,
deppa; nest i åsom - sanglin – jamrende, sutrende, nedfor,
trist, lei sei
hengehode
med slappe skuldre, hengslete
sidleppa, at du trykker underkjeven nedover
1. hengemyr, myr med et lag av vegetasjon og torv som
delvis flyter på et vannbasseng
2. overført; økonomiske problem - noe som hefter /
forsinker / utgjør et stort problem
skavl som dannes på lésiden av en fjelltopp og …
hvor
hands. fotbailluttrøkk:
lysten på et eller annet - også sex
lyst på noe godt, sjå 'å vårrå hauga på'
litt skummelt
halvgjort/eller fort å gæli
dårlig form, svimmel, ør, urvin; dagen-der-på-form
kraftuttrykk; nå er det nok! Nå for det holde!
ødelegge, rasere, plyndre fienden. av hær; fare fram som
ein hær.
leke hardt med, bråke, lage leven
merka av eit hardt liv; alkohol, narkotika…
oppføre seg som villmenn, leke voldsomt; grassere
- Æ kain vel ijt hæng hen bærre te pyint, æ e jo tross ailt staskar'n din! Og
nu e du jammen med vakker og fin! Snart så e du bærre min! - tænkt
brudgommen...!
ein må heng ti hardt vesst ein ska ha sjans på å bli båst på nå'
vanske, noe dårlig:
hekte borti, hindre; skrape, trykke: kjolen e for liten i
armkroken; for trang:
krible; det kribler i halsen: (hæske i hæsjen)
ferr nå hærk! Sjå 'hærsk'
kjolen hærkje i armstaupom, sjå 'herkje'
hængbjørska står så fint te navnet
Koffer følk e hængfalin e vel vanskel å sei. Kain jo fått ein skummel sjukdom.
Men e du hængfalin, da e du neffer, deppa, lei dæ, slukøra, trist, hæng litte
med hauet. Sjå 'humin' og 'slukøra'
hs
adv
hs
ana
ana
tpl
v
adv
adj
s
adj
hs
sor
overført: hakeslæpp; hænglepp, nerleppa, 'pelikanhæsj'
Det e farle å gå sæ nedi ei hængmyr.
Nu trur æ vi har havna i ei skikkele økonomisk hængmyr. Lure på ka som
kainn 'gjørrå vei i veillinga'!
… som lett utløser snøskred når den løsner
hain hænsa med vilje!
«Æ e hæppin på dæ!»
«Æ e hæppin på nå godt. Får vel gå mæ ein tur ned te kiosken!
æ synes det e hærd busji når det e heilt stupmørt ut.
sjå 'orin'
Hæren fløtte! Fer eit ver vi hi!
det e mang hæra som rasere, hærje og plyjndre sivilbefølkninga. Sjå 'hærsj
med'
ongan hærja (med leikan) og husert fælt oppå låfte.
narkomanan verske oft litte hærja i ansektet.
Ungan hærje villmann irundt mæ; Ungan æksere heilt vijltj iruindtj-mæ!
det hæske i hæsjen. Sjå 'kriklje'
Side 208 av 708
f
adj
n
adj
adj
s
f
s
hs
naf
hs
naf
adj
f
hs
hs
adj
adj
adj
hs
hs
adj
adj
adj
v
hs
v
v
adj
hs
Heimbrøggi ol'...
hærmetikkbåks
hærmetikkbåksåpnar
hærmkråk
hærmætti
hærmættikråk
hærmætægn
hærs
hærs med
hærsens
hærsj
hærsk (hærskt)
hærske
hært om hært
hærta tå hurt
hærvtre
hæsblæsanes
hæsj (hæ:sj)
hæsj (hæ:sj)
hæsj (hææsj')
hæsjbrainn
hæsjgrop
hæsjing
hæsjkjeik
hæsjstaur
hæskjbrånnå
hæsp
hæsptre
hæsptre
hæssjoL
hæsten e brytti
hæstgæLi
Heimbrygga ord...
hermetikkboks
hermetikkboksåpner
person som liker å herme/ape etter
herme etter/ape etter av, etterligne, (norr herma)
hermekråke, etteraper
hermetegn, anførselstegn (ved referat, sitat)
herse med, kommandere, husere, bruke seg: Det e itj nå
fint hærs med følk!
herse med, kommandere, husere, bruke seg
hersens, brukt for å uttrykke forakt, irritasjon:
herse (også hersj) - til å henge høy på ('hæsj')
med besk smak, noe dritt, sjå 'hærk'
herske, bestemme over, rå over
halvt om halvt, fifty/fifty, på femti-femti-basis
halvt om halvt, fifty-fifty, femti-femti-basis
stygg kvinne, fruentimmer
andpusten; overf: hektisk, oppjaget
hals, hæsj - hæsjen - hæsjan
hesje høy, henge opp høy på hesjer til tørking; 'hærsj', sjå
'å staur' som itj e det såmmå
hesje, rekke av staurer med ståltråd mellom til å
tørke/henge høy el. korn på, også til fisk
halsbrann
halsgrop
sette opp hesjer, arbeide med hesjer
stiv i halsen, vondt i halsen
hestestaur
halsbrann
hespe, trådbundt
hespetre, garnvinde
stygg kvinne, fruentimmer
halvsåling av sko
hest som har fått gnagsår av selen
ikke så verst, ikke så galt/gæli, nesten helt rett; Koinn ha
verri vær…./kuinna virri vær.
æ har nån hærmetikkbåksa som har ligge sia …
har du ein hærmetikkboksåpnar æ kain bruk?
hærmkråka e som hærmættikråka, dein ape ætti.
slut å hærmætti mæ, hærmættikråk!
hærmættikråkan ska du itj ta så alvorle
sætt 'gåsauga' eiller typografiske («») hærmetægn ruindt sitat.
«Hær'n hærse, bønder'n hæsje (hesje), og my e nå hærsens hærsk.»
koffer må du aiilti hærsj og kommander følk!?
Dein hærsens nabo'n bråke heile natta, ailler fred å få!
det vli stadig færre og færre hærsja (hæsja') og sjå på bøgda.
det smake hærskt
slut å hærsk med mæ son, slavedrivar!
på fæmti-fæmti-basis. (Hærtta tå hørtt) Sjå uinner æksæmpel
Sjå 'Hært om hært' uinner æksæmpel
Du hærve opp hærvijlla på hærvtre'e. Garnhæspa på hæsptre'e. 'hærvtreet'
e så støgg at hu sjer ut som hu e hørva over/pløya over.
hain kom hæsblæsanes in døra
Når du vakne me dressn på hi du kanskji hæsj-kjeik.
det va vanle å hæsj før i tida. Bønder'n/bonan nu ferr tida bruke moderne
ruinnbailla/ruindbailla (traktorskit/traktorægg) i stan.
det e itj så mang hæsja å sjå længer, fer idag har vi (grønne og kvite)
traktorbailla med høy
melk og sjokolade e bra mot hæsjbrainn
æ fekk nå' i hæsjgropa.
når vi hæsja hang vi opp gras te tørsking. Sjå 'hæsjing' uinner æks.
æ har fått ein så ijnnderle hæskjeik.
hesjstaurin står på låven nu og veinte på ber tia.
du e støgg som eit hæsptre! Sjå 'hærvtre'
vi fór te skomaker`n fer å få hæssjoL sko'n! Sjå uinner æksæmpel
pga for stor belastning
Itj så hæstgæli og heiller itj så reingæLi (sa samen). Det va nu'tj så hæstgæli,
heiller! (Det va ganske bra/kuinna virri vær', sei æ.)
Side 209 av 708
vku
sor
hs
sor
hs
m
f
f
n
hs
lb
s
v
v
s
s
v
f
sam
mvl
mvl
adj
adv
s
v
adv
adv
s
sor
n
adj
hs
ana
m
s
lb
v
lb
f
s
hs
ana
lb
hs
m
f
s
v
adj
s
hs
vku
vku
sor
ay
lb
m
f
n
n
s
s
s
v
hs
adj
adj
Heimbrøggi ol'...
hæstgæLinn
brunstig merr; hæstgælinj, Sjå 'brunstig'
hæsthaindel
eg. handel med hester; forhandlinger,kjøpslåing om
prinsipper vedr. lønn, pris, tariff… Sjå 'akkeder'
hesthandlerpung; bærre spør'n Ivar Medaas! Dein va my
stør einn eit kamfor; nærmest som ei pængvæsk. Sjå
'hæsthaindel'
1. hingstens kjønnsorgan
2. skjellsord om person, mannfolk da helst!
grensa for hvor dæm sei 'hæstkuk' - og bannes mye,
kanskje i meste laget.
hæsthaindlarpong
hæstkuk
hæstkuk
hæstkukgreinsa
Når mærrin inpå inhærred e hæstgælinj, bety det at dæm vilj åt hingstan. I
Hegra sei dæm at mærra e uLLujå. Sjå kua e i øksen'.
Dein som gjær ein hæsthaindel trøng itj å ha reint mjøl i påssån! Politikeran
trøng itj hæst fer å ri på prinsippa, heiller!
det e plass te meir einn prinsippa, ferhaindlingsresultat og politiske
hæsthaindla i hæsthaindlarpongan! Der kjæm gampen, sei æ!
høgar
høgdehopp
grahingstan har hæstkuken i orden, Vær da med jælkan!
Du kain vesst sei 'din hæstkuk!' te ein politi i Nord-Norge ustraffa!
Hæstkukgreinsa går vel langt, langt nord fer Helltunnel'n, ja, æ trur vi
nærme ås Nordlaind, æ! Du e kanskje frå Nord-Norge vess du sei
«Mærrahælvete stanga hugguhælvete innj i grinnjhælvete'!?
1. hestekur, sterk medisin eg. kur for syk hest, voldsom og Hæstkur e ein stærsk medesin som ska versk… Så kain du gji mæ ein real
hardhendt kur mot sjukdom
hæstkur mot influænsa?
3. overført: hæstkur mot skakkjørt økonomi
kanskje liten vits å bruk meir markedsliberalistisk politikk som medisin mot
probleman som markedsliberialsmen har førdd ås in i?
hestemøkk, hesteruke
hestemøkk, hesteruke
kjetting for å binde fast hesten ( i venstre framfot)
heste-tegl
hår og støv fra hest.
erge opp voksne og få de til å løpe etter seg
sedvane pga lang tids virkning, bruk. tilstand:
jorda e i hævd
løfte opp, dra på seg, trekke på seg, slenge på seg (f.eks.
Æ høfsa på mæ klean og strauk på dør. Slut å høfs son (rykk, kast) med
buksa, klerne)
overkroppen. Utpå kveild'n kuinn kvinnjfølkan finnj-på å gå bakom nåva og
slæpp strålen frittj. Ættipå "hufsa"dæm sæ med nån knebøy, og så va det
nattata...
persom som e; sjølskrytandes, bæst i klassen, blæråt,
«To tom høger einn ei pork, sa vi om dæm som va høg på pæra.» (P. O.
overlegen, karåt, kjæpphøg, brautanes, ein som eig heile Molberg). Sjå 'karavoLin' og 'karavoLinskjit'
joLa; ei skjitvektig type..
høyere (komp. av høy)
Det e høgar bygninga i storbyan einn på bøgda.
høydehopp
det e ingen som spø kor breidtt du hi hoppa, bærre kor høgt eiller langt.
høger
høyere (komp. av høy)
det e mang som har høger tanka om sæ sjøl, einn det vi ainner meine e godt.
høger
høgerehank
høyre ( i retning høyre)
høyrehanke på kopper, sjå 'venstrehank'
villj du gå te høger, går æ te 'vengster'
vi har kaffekoppa med høgerehank fer høgerheindte
hæstkur
hæstkur
hæstsjitrus
hæstskjit
hæsttjør
hæsttæggel
hæståk
hævar
hævd
høfs (høfs på sæ)
høg på pæra
Heimbrygga ord...
Side 210 av 708
dyr
adj
hs
m
s
vku
m
s
dyr
sor
m
m
s
s
spr
n
s
hs
m
s
sam
m
s
dyr
dyr
vku
f
f
n
s
s
hs
v
v
hs
v
hs
adj
adj
si
n
s
vku
m
s
s
Heimbrøggi ol'...
høgersko
høgganes
høggsekkert
høggstabbi
høggstabbi
høggtainn
(høggteinner)
høyresko og venstresko: Steinar Larsen, Familiens
faktabok, Hubro forlag, 1998 :
forsterkende ord: svært
hundre prosent sikkert, sikker på hånden; bomsekker,
skråsekker, breinnsekkkert
hoggestabbe
overført: den som får skylda
huggtann, huggetann = hjørnetainn, tyggetainn,
drapsteinner, rovdyrteinner; ulvteinner, vargteinner,
Draculateinner, svartteinner (hos grisen)
Heilt fram te metta tå 18-talet va det ingen ferskjæl på høgre- og
vengstersko. Skoa te bægge fotan va lik rætt, og det spællt ingen roll' kolles
sko main brukt på kolles fot. (sjå 'vengstersko')
det e høgganes kaldt i dag.
det e høggsekkert! Ja det e æ huinner prosænt sekker på! Vedhøggeran bør
vårrå høggsekker…
på høggstabben kløyve æ ved med øks
æ føle mæ som ein høggstabbe, aill klage og hakke!
Hainn har så store høggteinner at ein sku tru at'n va meint som ulv. Grisen
bli født med høggteinner, men dæm bli kløppt vækk strakst!! Svartteinner
kaihljt vi gristeinnj som vi kløft bort. Sjå 'tainn og teinner'
høggti
høgheLasko
ta tak i
høyhelte sko («triumfsko»)
høgmeilt
høgt ned
snakker høyt, med høy stemme
langt ned
høkkert
en annerledes kar, også brukt om handelsmann som
driver med småhandel
høytid, selskap (bryllup, mm)
høyt
hull, i frå små høl te store høøøøøl i veien…
ønske seg et hull i bakken, overtført; komme seg, ønske
seg unna en situasjon som en misliker veldig.
råner
høL i buksa
høL i haue
høL i kjøkengølvet!
hull i buksa
høl i hue, vanvittig, bort i natta, heilt vijllt, sprøtt...
dyr i drift; ailt som kjøpes in bli bort i stort høl…
høLbænkarn
hølfis
høLin
hølje ned
navn på narreting …
skeibladkake (Byneset)
inhul
veldig mye regn; det hølje ned i bøttervis, styrtrægn
Ungdommen kjøpe klea med høl i i dag, Kvalmt!
det e dumt, heilt høl i hauet! heilt sykt!
Å ha høL i kjøkengøLvet betyr å ha ei kjerring som sløse bort pengan! Sjå
'høl i bakken'
som godtruende ble bedt om å låne/hente i nabolaget
Sjå 'sjeiblakak (skeibLakak)'
hølji
en digar kar
høkkti
høkt
høl (høL)
høl i bakken
Heimbrygga ord...
kp
m
s
s
hs
adj
vku
sir
m
m
s
v
ana
f
s
s
Det finnjes fiiine, delikate, lekre høghelasko som heite «Ivanaka Trump». Så
på sånndre sko kain daman gå å vis sæ fram og triumfér!
æ e aillder høgmeilt, æ e førstetenor og har ein stæmme som ber!
e det høgt ned, e det nok høgt opp også
kp
m
hs
sor
adj
adv
s
m
s
adj
det e høkt uinnder taket i kjerska - ferr tida!
Vess du skjæmmes over nå (- nå du har gjort og aillder i værden vilj snakk
om/bli minnja på), ønske du dæ eit høL i bakken!! «Æ ønska mæ mæst
bærre eit høl i kjerskgølvet æ!» - sa hu nygifte som itj villja gift sæ.
det hølje ned så my i dag at ein sku tru at hain oppi der sto og pessa eiller
gjol nar tå ås!
hain e ein hølji tå ein kar
Side 211 av 708
n
s
hs
n
s
hs
hs
n
s
adj
m
f
s
s
s
spr
vku
mfd
naf
sor
v
m
s
Heimbrøggi ol'...
høljrægn
høLk/hølka
høLkfør
høLtainn
høLvant
høLøgd/høLøygd
høLåt
høn
høn
hønhau
hønnætting
hønrauv
hønsleps
hønslæpp
hønå
hør ætt
hør ætti
hør åt
hørd tiin tå di
veldig mye regn; det hølje ned i bøttervis
holke, isføre, glatta, glattisen. Sjå 'hålt'
isføre, holke, isføre, glatta, glattisen
tann med hull i
erfaren erotiker, treffsikker
øynene sitter langt inne i hode
hullete (om klær, vei…)
høne
kvinnelig kjønnsorgan. han ville ha samleie:
hønsehode, skjellsord om ei dum/toskete kvinne
fin masket netting
nedsettende om en person
damebind
egg:
høner
høre etter
høre etter
spørre;
hørt nyss om det, hørt rykter om det, hørt noe til det
høre krakkspjøten
borti lia
hørp
hørsp
høst
høstberku
høtt ætti/høtt ætte
høv (hø:v)
høv som heint
når du hører svartspetten borti lia (krakspjøten)
høve
høvele
høve) i tilfelle
sånne passelig/passele; passe (straff)
høvvel
høvvel over
høvel
få sæ eit nummer (samleie)
høvvelkaur
høvelspon
Heimbrygga ord...
hurpe, nedsettende om kvinne
hurpe, nedsettende om kvinne
høste, ta inn årets avling
ku som kalver til høsten
true med å slå, true med knyttneven
høve, passe
passe, høve, hipp som happ, 'heindt som som'
pass dæ så du itj dætt på hølka! Sjå 'oinnhållt'
Det e bærre hølkfør ferr tida.
Æ hi ei høltainn, så nu e det vel bæst å gå te tainnlægen ein tur.
vɛgan e hølåt fer tia, med svære dɛlpa
høna/hønan. E sku gjern hatt med ei høn, æ
hainn vijlla ha sæ høn
naf
naf
naf
ana
hs
naf
dyr
ana
sor
æ bruke hønnætting te kaninburet.
karbis med hønslæpp e godt: karbonade med speilegg.
Nån hønå lægg ægg, men d e nå'n som bærre kakLe. Leirfall
no må du hør ætt!
koffer kain du aillder hør ætti?
æ ska hør åt hu…
«I Mosvitjen så sei vi at når du hørre krakkspjøten (svartspetten) borti liin så
bli det regn.» (B. I Bakkhaug)
Nån sjit pæng og høste armo, nån ainna høste in bygg og gulrot…
æ høtta ætti'n
det kan høv bra
At det kjem på det såmmå. At ein kan velg det eine lik godt som det inner.
At det itj e så nøye. Kjæm på eitt ut..
i høve du kjæm dæ ein tur,
det e høvvele åt dæ, det. Det e ailldeles te måt fer dæ, når du e son. Dein
straffa e te pass fer dæ når du e så troillåt!
du må høvvel heilt ned te stripen! sa sløydlærarn.
i går høvla æ over… itj dæm fineste oLan du sei om ting du hi gjort.. Men:
det går an å høvvel over der ein itj får kløft!
sjå 'kaur' og 'på kaurom'
Side 212 av 708
sor
kp
mfd
dyr
n
f
n
f
f
f
f
m
f
n
n
fpl
s
s
adj
s
adj
adj
s
s
s
s
s
s
v
s
v
v
v
hs
adj
hs
v
sor
sor
sam
dyr
f
f
f
hs
hs
n
s
v
s
v
v
v
s
v
ay
v
hs
s
ay
n
s
Heimbrøggi ol'...
høydått
høygaffel
høylæmm
høymullu
høystabbi
høyståL
høysvans
sammenpakka dott med høy
gaffel av stål med langt treskaft. brukes til såting og
lessing av høy
åpent rom på låven for å lagre høy.
høymolsyre
sammenpakka høy på låven
lagerrom for høy i låve/løe, sjå 'koinnståLe'
traktorredskap til samling og frakt av høy
høytong
hå
hå (håa)
hå kjæft
håbailla
håbaillarbe
håballjarbe
håbbållvi'
håbolla
håbrainn
håbåll
håfthåillar
høytang
ha
gresset etter førsteslåtten
ufin språkbruk
tiden mellom våronn og slåttonn
småarbeid i tiden mellom våronn og skuronn
småarbeid i tiden mellom våronn og skuronn
vidje som er tatt i håbbålla
tiden mellom høyonn og skuronn (slåttonn)
håbrand, haiart:
tiden mellom våronn og slåttonn
hofteholder; slæktning tå 'brøsthåillar'n
håggå
håggå
håggåsamt
håill høl!
håillj, hållj på
håinna
håinnfårrå (håindfårrå)
håinnstærk
håinnstærsk
håinnveinding
føle hag i!; ha lyst på (også seksuelt)
hage, innhegning for husdyr på beite …
føle hag i
hold munnen!, ti still!, hold kjeften!
holde på
hands. fotbailluttrøkk:
klå, beføle, ta frampå, undersøke med hendene; nævveL
sterk i hendene, sterk i klypa
sterk i hendene, sterk i klypa
raskt, hurtig, radig
æ e håggå te å gå ni håggån og gjørrå nå hagearbeid.
… hamning for buskap eiller hagen ruindt huset
håinnveinning
håkkelkul
håkkulå
håkkå
håndvending, raskt, hurtig, radig
beinkul ved ankelen, Sjå' hukkukul'
ankelen
dørkrok
«Det e gjort i ei håindveinding, raskt, fort og radi!»
Dæm sei 'åkla' mang plassa på østlainnet
håkkula sei dæm i Leka
Heimbrygga ord...
s
høygaffel'n har oftest tre tijnna.
Va vi heildi fekk vi hopp fra bommen og nerri ståle
skjer ut som ei slags klo med ca. 6 tinnja nederst og to tinnja øverst -løfte
ca. 300 kg om gången
høytong va ei stong som vart festa over høylasset
hi - ha - hafft
hå e det græsse'/graset som væks opp ætte slåtten
Sjå 'håvåilla'
(mellom vår- og slåttonn)
tiden mellom våronn og slåttonn
vess du fer meir nedi ælva, kjæm håbrainn' og tek dæ.
håfthåilleran e kvinnjfølkplagg med stroppa te å håill opp strømpan med
det e kanskje meir ferrnuftig å sei 'ti stillj' - som itj fuillt så negativt
du må håillj på pængen din, du får itj meir lommpænga på ei vækka
hain hænsa med vilje!
«Æ vælge å håindfårrå mæ fram son, sa hain blindje som stod og følt på eit
Ætti at æ kjøft parafinomn va det gjort i einhåinnveinding å få in ve'n
Side 213 av 708
vku
m
s
abb
m
abb
n
s
s
vku
n
s
lb
f
v
v
lb
tpe
ay
ay
m
f
f
lb
m
lb
m
kp
m
s
s
s
s
s
ay
m
hs
si
hs
hs
hs
ay
m
hs
m
ana m
ana mbf
vku m
s
s
s
v
v
adj
v
v
adj
s
s
s
s
s
s
Heimbrøggi ol'...
håkkå med
hål
håLk/håLka
håLkis
hållj
hållj ti (hållj-ti)
hållj-ti fot
håLLå ut
håLt
håltepeikera
hake med, aber, ulempe… (og ei hake)
(norr háll) glatt, sleip
holke (holkeis); glashålk (Hitra), speilhøLk
hålke, is (hålkeis)
holde, holder, holdt, har holdt
holde tak i
være fadder
hule ut (ein trestamme, rirkul…), også hule ut'
glatt, glattis. Isete, Minusgrader ætti rægn. Sjå 'hølk'
melboller til sodd, kanksje for å dryge det
Det e så my det kain vårrå ein håkkå med.
håLå ut (håLåut)
håmainnsgleinn
håmmår
håndstærk
håndtering
hånk
hånk (hånke)
hånka
hånnj
hånstaur
skjære ut innholdet i noe, f.eks. ein rilkul
vik i håret
hammer
sterk i hendene
praksis; håinntering
feskhånk; fesksnik, bjørsksnip, ørddersnip
hanke på bøtte o.l.
ugift. hun ble gående ugift:
horn
dum mannsperson, kop, tosk, dumming!, tammellaup
å gråvvå uttu, steill te tomrom på ins ia tå nå e å håLå ut
håntre
toskete, tåpelig, dum kvinne som står og gaper
hånå(a)
hånåt
håp
håpp
håpp paradis
hårflur
hårlugg
hårrav(e)
hårrå
hårrå øråm
hårråhoinn
hårråhuind
en som ser passe «ut» ut
hånete, overlegen, stor på det, spottende, gjør narr
håpe
hoppe
hoppe paradis
dame med mye, stort, viltert, ukammet hår
pannelugg
hårlag, hårkledning på dyr
hare
lee på ørene
harehund
harehund
Heimbrygga ord...
sjå 'hålk' of 'speilhølk'
hs
naf
naf
naf
m
m
m
hellj, hollj, hi hylli
Sjå 'rilkul'
ikveill e det hålt ut, hølkis! Det e hålt i dag. Dess eilder ein bli, dess vær
kleng oLet…dæm
Sjå 'poinnhålt'
Melbåillan
ha i soddet, antakelig fer å dryg'e, vart kailt håltepeikera.
håmmår og spiker
Hain e stor og 'håinnstærsk'
Feskhånken (hånka) e ei grein te å tre småfesk på. Sjå 'fesksnik'
Bli letter vesst du løfte bøttai hånken!
hu kom på hånka
har du eit hånnj i sida te mæ, eiller!?
Nedsettanes om ein som gjern vilj vårrå nå' te kar, sjå 'staur' Ka e verst: ein
hånstaur eiller ein egenpåle?
tåpele, toskåt og domt kvijnnfølk som står og gappi, eit grusomt toskhau og
ei tokhøn!
hain e hånåt; overlegen, stor på det, ferraktfuill og spottanes
håpe - håpa
håppe - håppa
Sjå http://mammanett.no/barn/aktivitet/hoppe_paradis
du sjer ut som ei hårflur på hauet!
s
adj
s
v
v
v
adj
adj
rfm
ay
naf
ana
vku
hs
hs
vku
vku
hs
ana
m
s
s
adj
adj
s
s
s
adj
s
sor
m
s
sor
n
f
m
m
f
m
dyr
bvl
sor
ana
f
m
adj
adj
s
v
s
s
s
dyr
dyr
m
m
s
s
s
hs
f
æ e sprek som ein hårrå
Side 214 av 708
Heimbrøggi ol'...
hårrålabba
hårråmor
hårråmyjnt
hårråsådd
hårsa på
hårspeinn
hårsår
hårsår
hårtein hårteinna
hårtust
hårv
hårv
hårvele my
hårvoll
håråt
hås
håslått
håss
håssent
håssin
håttå
Heimbrygga ord...
harelabber
kvinne som ikke passer barna sine
hareskår, som har haremunn (hårråmynt)
tulleord; sådd noe fort og ujevnt, sjå 'fårrå med
hårrålabban'
styre på, herje på
hårspenne, hårnål, sjå 'sjingelspienn'
2. overført: at du tar all kritikk som personlige angrep,
sjå 'frøjn', 'nauver' og 'nærtakan'
1. overømfintlig mot lugging
hår; (norr. hár), hårluggen, håret, hårpyden også
hårteinnj, sjå 'lugg'
hårtuster
1. harve, landbruksutstyr - fer hæst og eiller traktor
2. harve, kjøre over med harv
veldig mye; og uhårvele my
flatt tre som holder en klave sammen
mye hår, har langt hår, langhåra; hain e så håråt …
hes, ru stemme, rusten i stemmen
høsting av gangslott ???
daukjøtt, fett som henger og slenger på kroppen, sjå
'dauhåss' og 'dilljerflæsk'
hårråan har hårrålabba, sjå 'fårrå med hårrålabba'
hu fer og rek og oppføre sæ som ei hårråmor.
også 'hårråskår'
hårråsådd må vårrå når ein som hi sådd koinn eiller grasfrø hi slurva my,
ferri over med hårrålabban, altså gjort det littelettvintj fer sæ, og hi slurva...
Mang navn shjingelnål, 'sjingelspeinn, 'hårklip'
Tar du aill kritikk som personlee angrep, e du nærtakanes og hårsår, - i
overført betydning.
Gruinnen te at nån e hårsår e at det e kain vårrå rættele ondt å bli lugga i
håret!
Det byinne å bli sist-sesongen fer hårteinna mi, itj hi æ teinna i behold, heill.
Eillers finnjes det fjærhårva, labbhårva, pigghårva, ruillhårva, skålhårva,
spadeknivhårva…
bønder'n
bruke horv når dæm pløye, vilj æ mein!
det va hårvele my følk i gatan i dag. Æ harve i mæ uhårvele my
laget av en einekvist
… at hain mijnst må vårrå sønn' te ein frisør! Sjå 'løddin'
vi sang ås hås.
håss kain bety at ein person hi litte ekstra fett som heng på kroppen, på
ønger persona kan det kalles 'valpfeitt'. «Der va det my håss!»
«Når nå e håssent e det my luft ti det. Det gi ætte når'n tæ ti det. I sLækt
med skruvLe, som tæ mer pLass einnj nødveinnjdig. På eitj mænnisj kainnj
ein snursp samen håsset me sånn "hold-in". Vess'n da ittj villj bruk
gammelLmåten med korsætt.» (O. Røstum)
hoven, opphovnet
Sjå 'dauhåss'
varmt, varme; hot; det vart no nå te håttå å ja! Det vart
Det vart da nå varmt! Det vart da nå hot, og ja! Holtålen, «varme, helst
da nå heitt, og da. (Byneset. GammeL bynesdialekt har my brukt når det blir for varmt i været: å, før en håttå!» På Steinkjer sa/sei
te fælles med dialæktan opp gjænnom GauLdaL'n og opp dæm 'heiTti' på Verdal'n sa/sei vi 'heit' (hƐt) Dialekttempen på Røros
mot Røros. O. Røstum) Sjå 'hurvint'
strekker seg fra Styggkalt til Unners te'håttå, sjå
http://www.dialekttempen.no/products/rros-rein
ana mpl s
sor
f
adj
ana m
s
tuo
vku
n
s
f
adj
s
hs
adj
hs
adj
ana
m
s
ana
lb
lb
hs
vku
f
f
m
lb
m
v
s
v
adj
adj
adj
s
s
hs
n
s
hoven, opphovnet
Side 215 av 708
hs
adj
hs
adj
naf
m
s
Heimbrøggi ol'...
håven
hoven, opphovna, oppblåst: overlegen, høy på pæra
håvin
hoven, opphovna, oppblåst: overlegen, høy på pæra
håvåilla
i
tiden mellom våronn og slåttonn
Sjå 'håbailla'
artikkel for hunkjønn; ei; 'i' som artikkel vart brukt my før. I boL, i veikj, i soL, i tre, i hus, osv. Men ikke hainkjønnsoL. Held nok på å
På aill hunkjønnsord og intet-kjønnsord.
kjæm bort, heilt… Brukes i deler av Verdaln, i Mossvitjen, Skogn,
tpe
m
s
spr
m
pron
jeg, æ, personlig pronomen ferr meg
i aften, i kveld
hvor i all verden
kommet i hug, husket på
splitter naken, spilljer nakjin! Uten ein tråd!
akkurat da, i det øyeblikket, omtreint da, samtidig, da, der
og da, like før. Sjå 'i såmmå vasi'
i en handvending (hainnvænning), på et øyeblikk, fort og
radig gjort; gjort på et øyeblikk
uten stans, uavbrutt; uten opphoild, 'uavladele', støtt og
stadig, om att og om att, oppatt og oppatt, i eitt kjør,
me'ngång, heile tida, alltid, som oftes, i ett kjør, i eininjen
spr
tpe
pron
adv
hs
s
adj
i
i aftes
i aill vala
i augkommi
i bære spælli
i det vasi
i ei haindveinning
i einingen (i ɛningen)
i einsvolåm
i foill mundur
i foill stas
i fåfenga
i godt hoill
i ens ærende
i full stas, riktig reglementert kledd/dresset/pyntet
i full stas, riktig reglementert kledd/dresset/pyntet
til ingen nytte
være fyldig, lubben, sjå 'spros' og 'beinrangel'
i haugkommi
i hi hi i Li i, sa bjønn
kommet i hug, husket på
jeg har hi i Li, sa bjørnen (I hi hi i Li i, hi i, sa Libjønn')
I hi li i li i
i hi li'i i hi i Li i, hi i!
i hør og heim
Jeg har ligget i Li jeg, som de sier i Li
jeg har ligget i hi i Li, har jeg!
meningsløst, bort i veggene; hit og dit uten meining
i jøsse navn
Utropsord: av Jesus . Br. om å uttrykke forferdelse
Heimbrygga ord...
e du tå dein hovne typen e du litte håven/håvin; ja, hoven, oppblåst;
overlegen og kanskje litte høy på pæra.
du e hovin ujnner augan i dag.
i kjæm frå Snåsa, i. («I» sagst man auch in Wien!)
i aftes ska æ bærre glanæ på TV og gjørrå ainna fernuftige teng.
kor i aill vala hu du virri hæn! Lauparhoinn!
det e nok itj så lurt å sprad ruindt og vårrå i bære spælli!
«Det kom besøk akkurat i det vasi at æ hoppa i dusjen. Utgjort og!»
«Akkurat i det vasi æ skuill te å fårrå, så kom du!»
det e gjort i ei haindvenning (håindveinning); det e fort og radig gjort, gjort
på eit øyeblikk vess det ska bærre ei ...veinning te!
«Heilt uten stains - ja i einingen/heile tida/støtt og stadig/ i eitt kjør/oppatt
og oppatt/stadig vækk/uavladele/ustainssele/uavbrutt heill dæm på å
kjækLe og sless og mase om at og om at om det såmmå - politikeran!»
i sin fineste stas: fuillt (rætt, reglementert) utstyrt, sjå 'muindur'
i sin fineste stas: fuillt (rætt, reglementert) utstyrt, sjå 'muindur'
det e i fågenga og prøv det.
e du frodig, færm og struttanes , ja da e du i godt hoill og litte 'sexi bomsi
deisi!'
I hi hi i Li, i å! Snåsabjønn' og Libjønn' møttes uti skogen - Snåsabjønn: I hi hi
i. Libjønn: i hi hi i Li, i.
I hi li i li i, som dæm sei i Li
hs
adj
hs
adj
tpe
n
s
m
adj
s
kp
m
v
hs
adj
hs
vpp
hs
v
v
v
int
i jøsse navn, e det du som ha gjort henne! Sjå 'guri malla!'
Side 216 av 708
bno
Heimbrøggi ol'...
i leistainn (i leiestainn, å gå arm i arm, hand i hand, å gå å leies, også leiesstainn,
i leiesstaind)
å gå lank i lank, haind i haind
å gå i leiesstainn va kanskje meir vanle før i ti'n? Unga frå barnehagan går
oft i leiestainn, og dét e nu smart - særle ut i trafikken. Sjå ' toppleies'
I like Cola
i mainns mijnne
Jeg liker Cola (kan leses som engelsk!)
så langt tilbake folk i alminnelighet kan huske på
I like Cola, som snåsningen lest på ein plakta i London
i mainns mijnne e ikke så langt som DU huske sjøl, men så langt tilbake folk
kain husk på.
i milla
i mørtnan
i mårest (må:rest)
i mårres
i mårrest
i mårrå
i rikt månn
i skrætte
i mellom
i mørket; det motsatte tå dagslys, sjå 'eldsløs'
i dag tidlig; frå mårråna av, te mårråns i dag
i dag tidlig; frå mårråna av, te mårråns i dag
i dag tidlig; frå mårråna av, te mårråns i dag
i morgen
i rikt monn, tilstrekkelig, rikelig, nok
i skrittet, i skrevet (skræve), der du gjør intimvask
i sta
i stainn
i stainn te
i sta'n
i stan ferr
i stropp
nettopp, nylig, for litt siden
i orden, i god forfatning,
i stand til, kapabel, makte, greie, orke
istede for
i steden for, til erstatning for
stroppe, hempe, løkke av tau; brukes når nå ska hængas
opp, løftes el. Bårrås. Sjå 'å hæng i stroppen'
Æ sågen i sta.
vi må ha skiutstyret i stainn te påska
Nån e i stann te å gjørrå det mæst utruele
Vi e svart ferr det. Ka vilj du ha i stan?
ein kan bett fast ting med ei stropp, hæng opp klean sin i stroppa, ein kain
slå ei stropp ruindt trilljebårlasset…
i strøket
i nabolaget, her i nærheten, sjå 'borti høgge der'
æ gjekk inom abboteke og fekk ti ei æsk globid når æ nu føst va i strøket.
i såmmå vasi
i uinneleheit
i utiom
i yrten og styrten
i ytja mån
i øksen
i øks'n (i øksn)
i det øyeblikket, omtreint da, samtidig, da…
merkverdighet, merskele, ei pussigheit
i utide, upassende, upassanes tidspunkt
i full fart
overkaintt, overlag, til ovemål, ualminnelig
brunstig, om ku
i brunst, av øksle: 1.avle fram; reprodusere;
sjå 'i det vasi'
Det e i uinneleheit at æ e hongri bestandi.
i utiom e dativ tå 'utid'. Du kjæm nu bra i utiom, og du da.
iddes itj
idele
orker ikke å bry seg
evig og alltid
Heimbrygga ord...
Satt du bærre i mørtnan og lest, kuinn du lett få dårle syn
i mårest va æ te lægen
i mårrest skein sola
i mårrest sov æ læng, my længer ein vanle.Men så e det hælg!
det har rægna i rikt månn dein sist månan.
Annonse fra Frisør: KOM, KOM, ta skrætte idag, tilbud! Tøft å få sæ kløft!
hu va i ytja mån døktig!
sjå '¨hu e i øksen'
Sjå 'hu e i øksen'
hs
m
s
s
naf
n
s
nbf
s
adv
adv
adv
adj
ana
nbf
s
hs
hs
m
adv
s
v
vku
f
s
adv
tpe
hs
hs
ana
n
f
s
adj
s
adv
adj
adj
Side 217 av 708
Heimbrøggi ol'...
idelologistyrdd
(ideologistyrt)
styrt av ideologi - Ikke av kunnskap/erfaring/empiri
idiotsekker
idiotsekkert
ifaill
eng. foolproof, enkel, lett, håinterbar
eng. foolproof, håindterbart, ænkelt, ænkelt i bruk,
idiotsekkert
i fall, såfremt, i tilfelle, dersom
iggeltuve
igjænnfyki i hau'n
sølvbunketuve
igjenblåst i hode; dum, korska i hau'n
igjænnføkki
ihopkrompa
ihopstuvd
1. igjenblåst, føyket igjen (av 'fyke'); mang uttale-måta:
igjænnfykke, ijænnføkki, ijænnfykji
2. igjenblåst, dum; korska i hau'n
gjor i en viss fart, gjort veldig fort, gjort i all hast;
hastværsk e lastværsk, sei nu æ
krøpet, blitt mindre
pakket tett, presset sammen, stablet tett, sammenpakka
ihopsætt
tilsnakke, irettesette, refse. Sjå 'åtsnakka'
ihug
ihuga
ihåggå
ihåggå
omsut for, iver, omsorg
omtenksom, iherdig, ivrig
engstelse. Sjå 'å ihåggås', 'irin' og nedenfor
mulig jamning av 'ihug' (norr íhugi) nynorsk: ettertanke,
ansvar, omsut for; iver
igjænnføkki
ihastagjort
ihåggå se ferr
ihåggåfuill
ihåggåsamt
ihårråkåinn
ijaftes
ijllspåsættar
ijnn i hampen (bort i
hampen)
Heimbrygga ord...
bekymre sæ for, være redd for; vårrå ængstele
engstelig, bekymra: ihåggåfuLL, 'irin'
farlig, bekymringsfullt
fabeldyr; ihårråkoinn, 'ihårråfårråpåkoinn' - noe som ska
vårrå bitte lite, urlite - heilt på nano-nivå
i går kveld; i går aften (i aftes)
brannstifter, ildspåsetter
forsterkningsord: det va så ijnn i hampen dåle! det va så
ijnn i hampen dåle!/godt/fint!/my!...
Ideologistyrdde mænneska kainn vårrå lik farle som religionsstyrdde
mænneska - hvertfaillnår dæm hævde ainneran hi feil… sjå 'religionsstyrdd'
hs
adj
det e ein idiotsekker løsning! Prøv sjøl!
det e vel så idiotsekkert/ænkelt at te og mor eiller far får det te.
adj
s
ifaill nån villj våttå det, så e æ ikke østlænning. Ifaill det e igjænn litte,så kain
veL æ ta det, æ!
n
v
«Hain va igjænnfyki i hau'n! Og så igjænnskruvd at det flaut ijt frittj oppi
hau'n længer.»
vægan over fjellet har lett fer å bli igjænføkki. Kanskjebæst å uinngå
passiven med å sei at vægan fyk igjen lett - når det fyk...
Vess nå e ihastagjort, e det gjort i aill hast, gjort i fuill fart - uten å tænk så
my på ka resultet bli. Bli vel oft slarskåt gjort; slarskarbe da.
E nå ihopkrompa så e det vel krompa i hop og da. Sjå 'kromp'
Stappa/stabla sammen tjett fer å utnøtt plassen. Dæm står ihopskuvd på
lokaltoget in te Oslo i rushtida, som sillj i tønn'.
æ vart ihopsætt tå lærarn i går. Da æ va i militæret vart æ fleir gong
ihopsætt tå befali. Dem tok itj fem øra fer å 'sætt ti åt' soldatåm.
det e fint du har ein så ihug med det du heill på med!
bra at du e så ihuga med arbeet
æ va ihågga, ja ængstele før æ satt mæ ned i tainnlægestol'n
Hain e ihåggå (ivrig) og flink i arbeidet., men vess du ihåggås fer nå, så går
iver'n, ansvaret over te ein uro, reiddsel, stærsk bekjymring over eit eiller
ainna, og da bli du ængstele, irin, bekymringsfuill, oppidet, satt ut, ut tå
balanse o.l… Sjå 'å ihåggås'
æ ihåggå mæ mens kailln va ut på sjø'n og det blest opp
ein kain itj ires og ihåggå sæ ferr ailt! Det e nok å vårrå bekymra.
Sjå 'jaftes' (i går kveld)
nå urlite, på nanotæknolognivå i og representere nå som e minnjer einn
(uinnskyild uttrøkket) eit myggfetthår kløyvd på langs?
Sjå 'aftes' (i kveld) og
hs
adj
naf
adj
hs
adj
hs
adv
hs
v
hs
vp
hs
vp
hs
adj
v
hs
adj
hs
hs
hs
adj
adj
bvl
m
tpe
s
s
m
heilt vijlt! bort i væggan meiningslaust (mƐningslaust), borti væggan
meiningslaust (mƐningslaust)
Side 218 av 708
hs
m
s
Heimbrøggi ol'...
ijnnerlomm
ijnnfløkt
ijnnfuL (innjful, inful)
ijnnkast
ikke det bøss
ikke rætt navvla
ikke vøl! (itj vøl!)
ikreng
ikånn
il
ilame
ildmørjestaur
ildæmt
ile
ilein
ilhaLi/illjhaLi
iljt
ille te motes
illj
illjt/illt
illplektau
illplektig
illt
illvestin
ilramsin
innerlomme
vrient, vanskelig
«fuL innvendig»; bitter, slu, lunete, listig, ein sint person:
har et Janusansikt; falsk!
innkast. fotbailluttrøkk:
smått avfall, søppel ; ikke det bøss igjæn
ikke riktig klok, litt sprø
ikke prøv dæ!
omkring
ekorn
ferstærskanes prefiks, som i Ilsint, ilgælin, ilful, å ilskrik, å
iltrivas (mestrivas).
sammen med; sammens med, i lamme, i lame…
kallenavn (harselas med nynorsk?) som nynorskord for
maskingevær, ein AG3 eller MG; Villja itj tatt i ein AG3
eiller 'ildmørjestaur' med glotang ein gong.
utilfreds
tau som brukes i forbindelse med utsetting …
alene
hardfør
vondt, ondt(ille)
motløs, dyster, sorgtung, trist te motes… sjå 'godt te
motes'
ikke så bra
ilramsinj
vondt
tverr, trassig, påståeleg, eller nidkjær
tverr, trassig, påståeleg, eller nidkjær
vondt
utilpass, litt varm (feber) og kanskje litt smerter
uvel, småsjuk, også urolig, rastlaus, smånervøs, urvin,
kroppklein,
i bakrus,
så detrastlaus,
e heildigvis
ingen alvorle
uvel, småsjuk,
også urolig,
smånervøs
ilskrik/ilskrike
iltrives
impe
in
inabygdesinnen
skrike stygt og høyt
mistrives, ilvesas og ilveiltjas (Namdalen)
imponere
inn, noderne, populært, tilbake
bygda
Heimbrygga ord...
tæknologi kain vårrå innjfløkt.
Infule følk e som elefainta: Dæm glømme ailler! E du inful e du også lunåt
og oft hyklesk. Sjå 'inful' uinner æksæmpel.
hu kaste lange ijnnkast.
ikke det minste
Vart brukt når ein itj skuill rør nå', itj skuill ta i nå'.
adj
adj
hs
si
f
n
hs
dyr
«Kjæm tå adjektive "ill" (sint, ful), som e my brukt i intetkjøn "ilt" (ont,
dårle). Engelsk "ill" (dårle, klên).» (G. A. Green)
Hain va arti å arbe ilame.
Fer kvar soldat bør det vårrå ein fredssoldat, fer kvar general - ein
fredsgeneral, fer kvar AG3 - ei fredsrose…, men da bli det vel bråk!?
s
n
v
s
adj
spr
hs
adv
mil
m
sjå 'goddæmt' (tilfreds)
… av garn og line
hs
fjf
m
det va rættele iljt gjort tå dæ
Det e bêr å vårrå godt te motes einn ille te motes/trist te motes (motlaus)
hs
hs
ivrig til å drive på
ivrig til å drive på
hs
Æ føle mæ ilramsin og urvin i dag. På Snåsa brukt mang også oLet om å det
åføle
vårrå
kroppklein,
i bakrus.
du småsjuk,
dæ ilramsinj,
sei du? Sjå
ovaferNån sei dæm e ilramsin når dæm æ
hs
æ går å trøa - veit itj ka æ ska finnj på
s
hs
hs
hs
s
adj
adv
adj
adj
adj
adj
adj
adj
adj
adj
adj
adj
adj
adj
adj
adv
strekking og ainna håinnarbe e in igjæn, sei dæm
hst
adv
Side 219 av 708
Heimbrøggi ol'...
inant (frå)
inatil
inderst
Inderøyningen
indianera
infeit/innjfeit
infer
infernalsk
infernatele
inful
ingen breinnhast
ingen kioskveiltar
ingen ting å trakt ætti
ingen tøddel
ingen usmak!
inhøL
inhøliin
inklæmtdåggå
inmari
innertrøylomm
Heimbrygga ord...
inne fra, inntrønder, frå Inntrøndelag, dæm som har
Steinkjer som «hovedstad»…
I hovedak e følk som e 'inant', følk frå Inntrøndelag og snakke
intrønder/innjtrønder. Dæm frå Uttrøndelag e «utant» og snakke uttrønder.
Sjå http://no.wikipedia.org/wiki/Innherred
adv
innpå innjordet
s
innerst; leieboer, ord brukt i gamle folketellinger om å leie En husmainn mått ha bondens tillatels fer å kunj ha følk «inderst» (dvs. på
husrom på landet - men uten arbeidsplikter
fremleie) på husmannsplassen. Òg kaillt: 'husmainn uten jord'. Sjå meir u.
sam m
s
æks.
Lokalavisa for Inderøya - innjerøyingan og ainna godtføLk «Vess'n hi Inderøyningen og vindu mot veia... så hi'n rede på de mæst.» (A.
mda
s
V. Norum)
indianere
vi har itj så mang indianera i Trøndelag. Men det e mang som spjåke sæ opp
sam mpl
med 'krigsmaling', fer det!
ein som ikke sei ka hain meine
innenfor/ijnnaferr
voldsomt, fra lat. inferno, djevelsk, helvetes
besætt', 'innjmar'i og 'voldjsomt' e vel greit å sei på trøndersk.
hs
adj
voldsomt, fra lat. inferno, djevelsk, helvetes
besætt', 'innjmar'i og 'voldjsomt' e vel greit å sei på trøndersk.
hs
adj
bitter sint person, slu, listig:
ein inful fyr frå inant! (inn-trønder). Sjå 'ijnnful'
hs
adj
haster ikke, hast itj
s
dårlig, lite etterpurt, nisjeprodukt, upopulært produkt;
produktet e så smalt, spesielt eiller dårle at det sæll så lite at
hs
m
s
bok CD, LP…
ætterspørselen itj true med å veilt kiosken.
ikke noe å trakte etter, trå etter, lengte etter, ingen ting å «Slut å bry dæ om ka hain sei om ka du ska gjørrå i ferhold te aksja og
hs
v
bry seg mye om
skatteplanlægging! Det e ingen ting å trakt ætti, uansjett!»
ikke noenting; ikke det grann, sjå 'døyt' og 'tøddel'
æ skjønn itj ein tøddel tå henne! «Du har itj forandra dæ ein tøddel!»
sam m
s
smaker ikke så verst!; itj så ailler værst! Ganske godt!
egentle så har vi trønderan vanskele fer å skryt og det e kanskje typisk
Kanskje 'enormt godt'.'Itj dirækte uetant!' Æ hi kjeint e
trøndersk å lag «understatement» - vi «uinnerdriv» og sei oft det motsatte
vær, men ingen usmak, dirækte! «Smakt itj parafin, næ!» tå det vi egentle meine! Sjå 'itj fer å skryt!' og 'ingen usmak' uinner
æksæmpel
'tomrommet'; æ føle mæ inhøL! E ein person 'inhøl', e'n
Æ e så så silten at æ føle mæ inhøl!
suilten/matin/sopin/hungri...
hult - med tomrom; inhøLin, innjhøliin
InhøLin sa vi f.eks. om ein stokk som hadd tomrom
'inneklemtdager'; én arbeidsdag mellom to fridager, at f. I mang bedrifta e det vanle at ein arbe nån minuittj ækstra kvar dag fer 'å
eks. 17. mai er på en torsdag og du har fri på lørdag.
arbe in' så ein kain ta fri på inklæmtdåggå
Fredag blir da 'inneklemtdagen'
innmari, svært, enormt, ordentlig, virkelig; besætt, jævli, Ein kain ha inmari flaks/uflaks, heill/uheill, tur/utur… Nå kain vårrå inmari
ferbainna, hælvetes
bra, fint, godt, støgt... Sjå 'innjmari' og 'nu e du inmari'. Sjå 'vårrå inmari'
innerlomme
hs
s
hs
adj
hs
adj
ay
mpl
hs
kp
Side 220 av 708
m
s
adj
f
s
Heimbrøggi ol'...
innfernalsk
djevelsk, helvetes (av 'inferno': Helvete); innfernatele
innfernatele
inngangskånnå
djevelsk, helvetes (av 'inferno': Helvete)
kone som kjem til kjerskja første gongen etter en
barnefødsel
innendørs, inne i huset; innjhuses
inne, innenomhus
innhult, tomrom inni. Potet'n va inhøLin. Tree va inhøLi.
innhuses
innhyses
innhøli (injhøLi)
innjbilsk
innjkvainnjstass
innjkvannj
innjkvart
innjkvart
innjmari
innjmari
innjponnj
innjsjett
innkva rå
innkvainn
innkvart
innleggji
innpoinn
innpuinn
innpåsettan
innskipLe
innvortes
innvortes bruk
innvortes sjølder
inom
inonni
inskrompa
Heimbrygga ord...
innbilsk, (fra ty einbildisch) som har for store tanker om
seg selv
en eller annen plass, på et eller annet uvisst sted ((norr.
annarsstaðar) ); ein eiller ainna plassen
en eller annen/ein eiller ainna
noe, et eller annet
noe, et eller annet, eit eiller ainna
svært, enormt
svært, enormt; besætt, besætt my, borti hampen
ijnnuinder, innunder
innsett, sjett, forsttått/ijnnsett/ferstått
det blir vel en eller annen råd, vi får det nok til
noen, nån
noe
lite engstykke/lite ængstøkk
innunder
inn under/innunder
pågående mot noen, innpåsliten, sjå 'inåtsættan'
grådig, ein som snur på skillingen, sparer på alt og kanskje
heller ikke kaster noe
innvendig
til indre bruk
indre skjelving, t.d. når en er heilt gjennomfrossen
innenfor
innunder
innskrumpa, avtatt, skrumpa inn
e du innfernalsk e du muligens djævelsk, hælvetes, grønnjævlig ond tå dæ!
Sjå meir uinnerr æksæmpel
sjå 'innfernalsk'
rart at det kailles inngangskånna(å), men einnu rarar e de veL at det kailles
'barnefødsel'? Når vart du født da - som vaksin?
Brødet æ bakt hæva så my at det vart inhøLt. Hain hive i sæ så my mat at
ein skuill tru hain va inhøL. Sjå 'inhøliin' ovaferr
hain hi ailt fer store tanka om sæ sjøl, e veL mæst bærre ein innjbilsk
jålkopp!
Innjkvainnstass hi æ lagt brilljan, men æ sjer itj å finnj dæm. Æ finnj vel
dæm ein eiller ainna plassen.
Kanskje innjkvainn tå nabboan veit kor æ ferla brilljan min?
hs
s
hs
adj
sor
f
s
hs
hs
adv
adv
hs
adj
hs
adj
prep
pron
adj
borti hampen ækkelt
hs
adj
prep
pron
s
eit eiller ainna
lb
kanskje litte 'inåtsettan', klængåt, påtrønganes
vess du e innskiple så spare du på ailt mule også ting som ainner følk vilj
kaill fer skrammel.
n
hs
adj
adj
hs
adj
hs
adj
har feberrier,
«Rektig nok e æ vyrti gammel, ja. Men æ føle mæ'tj som eit in-skrumpa
skrompskjinn einnu fer det!»
Side 221 av 708
Heimbrøggi ol'...
intimkløpp
intimvara
inåt
inåtsettan
inåtsættan
ir
ires
intimklipp; Trur itj det e vanle å gå te frisør'n fer nå sånne
behov!
'intimvarer, intimprodukt; OB, dildo, glidemiddel,
glidekrem, kondomer, bind...; kondoma, kardonga, binnj…
inntil
pågående mot noen, innpåsliten, gjeillj nok både kara og
kvinnfølk; kvaks`n og fluggu kain jammen mæ vårrå e,
dæm å
klengete, påtrengende; innpåsliten
av ire: angre, grue for, bekymring, gåsehudangst
engstlig, ha uro for, grue for, være litt redd, å iras,
bekymra, smånervøs, sjå 'vårrå irin'
irin
urolig/litt redd, grue for, bekymra. Sjå 'ihåggå sæ ferr'
isat
isbile
isbrådda
isete veg, glatt, isføre, som er dekket av is
isøks, smal variant av barkespade
isbrodder for å ha på skoene, også 'braudda', 'bråddå'
isbråddja
isbukku
isgång
is-kangel (is-kangla)
isskå
issuL
isbrodder (isbråijdda);
isterlag på grisen
isgang; isen på ælva løsne og bli med strømmen
iskongler som har frosset sammen
tynn (is)hinne;
lang y-forma kjepp( «isstang» som brukes når du setter
garn ved isfiske
for litt siden, for kort tid siden
innvolsfett
nedsettende om ein særs feit person (på nyn.)
ista (istad
isterbuk
isterbælg
isåt
it lesa avis ved
matboLet!
Heimbrygga ord...
isete veg, glatt
ikke les avis ved matbordet; støgt og bli rægna som
utakknæmlig, det
Men ein annonse fra ein frisør om nå sånt: « KOM, KOM, ta skritte idag,
tilbud!», gjær at det kain vårrå tøft å få sæ kløft!
«Ein kaillj va på Supern (Samlaje) og kjøft sæ musgift. Da'n kom bortåt
kassen vart'n ståan attme ei dame som ha kjøft sæ nå intimvara. Da kom
det kjapt frå kailljn : "Å, du dræks me mus'n du å da ja,"» (O. Røstum). Sjå
'draksas med'
kom inåt sænga mi, så sætt du dæ ned, du Petter.
E du inåtsettan e du lite kLeikjin, amorøs, klængåt, påtrønganes og kanskje
lite kåt, òg!
hu e klængåt og påtrønganes. Lur på ka a villj mæ?
æ kjeinne ein ir i mæ, ein urole iver og ængstelse. Æ går ti 'n ir ferr ka som
kainn heinn
(ein tar kanskje sorgan litte på forskuiddj når ein ires.) «Du ires nu ferr ailt,
og du da! Ein kain itj ires og ihåggå sæ ferr ailt! Det e nok å vårrå ængstele
og bekymra.»
æ va litte irin før tainnlægen sa ka my det kosta.
brukt til hull-laging på is.
«Istan fer vintjer, snø og isbrådda, så vælge æ mæ sommår, sol og
slippersa!»
æ va og gjekk med isbråddja i går på blankisen, men glatt læll
sjå '
og henger på trærne
«Va artig å tramp-suind isskåa på vassdamman.» Sjå 'skå'
du kain bruk ein issul nå du driv med isfeske. Sjå også 'fesksnik, -fesksuL' og
meir uinner 'issuL' uinner æksæmpel
hs
v
vku mpl
s
adj
has
adj
hs
adj
hs
m
v
hs
adj
hs
adj
hs
vku
f
adj
s
kp
mpl
s
vku mbf
s
naf
f
s
s
fjf
m
adj
På trøndersk bli vel ein 'isterbælg' meir ( ihvertfaill i o.ført betyd.) ein
matglad person; storetar/storspisar, matmons, matkrok, slikk-muinn,
slukhæsj, sophoinn', soptarm og ein gomatrauv…
det e isåt på vægan i dag.
Sjå 'skjekk og bruk'
Side 222 av 708
sor
hs
m
s
v
Heimbrøggi ol'...
iti og dryttji
spist og drukket; også 'itti og drykki', 'etti og drukke'…
itj
itj baksnakk!
itj bruk dæ son!
itj det bøss likar
itj det grainn
ikke, aldri
ikke baksnakk noen!
ikke kjeft slik! Slutt å kjeft!
ovehode ikke, ikke i det hele tatt bedre)
ikke det spøtt, ikke noenting
itj det skaft'ns grainn
av skape, la oppstå, ikke det skapte grann; ingenting: det
var ikke igjen et (guds) skapende grann
itj det skapte grainn
itj det spøtt!
ikke det skapte grann; ingenting, ikke en tøddel
ikke i det minste; itj det skapte grainn, itjnå!
itj estimer
overse, ignorere, ikke bry seg om; itj bry sæ om, sjå
'æstimer'
vi trøndere sier ofte det motsatte av hva vi mener…
av «Duml (Dummel), n. Sølerie, Uorden i Huset. Østerd.»
og «dumleg, adj. uklar, dunkel, mørk; om Luften. Ork. Ved
Røros “dumlen”.» Ivar Aasn, 1873
ikke skitne til (omgivelsene, klærne, seg selv…)
ikke ferdig med dugurden ennå (Dugurd: måltid i 11- 12
tida (dagr 'dag' og verðr 'måltid')
ikke fare med løgn!
pass på så det ikke hender dere noe, ikke gjør noe som jeg
ikke ville ha gjort
ikke fare ut med, overført: ikke fortelle videre, ikke si
videre, ikke snakke (offentlig) om, holde skjult. Vess du
sei:
itj fer å skryt!
Itj ferdommel e' fer
mæ!
itj fli te son
itj færdi med dur'n
enno
itj fårrå med løgn!
itj fårrå nålles
itj fårrå-ut med
itj gjort i ein
hainnveiing
itj greitt å vårrå klein
itj havant
Heimbrygga ord...
«No hi eig både iti å dryttjy. Støypt ti meig ein storvoli kåttlætt å nån
mainnelpotteta!» (K. Finvold, Namsskogan)
Sjå 'skjekk og bruk'
itj hoill på å bruk dæ son. «Du skuill hørdd ka a brukt sæ!»
æ sov itj det grainn i heile natt! I dag har æ'tj gjort det grainn, ingen
værdens teng. Itj spøtta ein gang! Ska heiller itj gjørrå det skaft'ns grainn,
hadd æ tænkt!
hi du itj det skaft'ns grainn, da hi du ingenting da ./ Hainn gjoL itj det skaft'ns
grainn, altså ingen værdens teng… Sjå 'kvart skafte grainn'
Æ satt på ræva og gjoL ittj det skapte grainnj. Sjå 'tøddel'
hain e itj det spøtt ber einn ainna følk! Det bryr mæ mett på kneet! Æ brau
mæ itj det spøtt om e.
Æ venke åt a, men hu estimert mæ itj. Æ rækt opp hannja, men lærarn
estimert mæ'tj - hannj ærre oversåg mæ, ja ignorert mæ!
«Itj fer å skryt, men æ e trønder!» sjå 'ingen usmak'
hs
v
hs
hs
hs
s
v
v
adj
hs
n
adj
s
hs
n
s
hs
n
v
hs
v
hs
v
hs
«Slut, itj fli te dæ så fælt. Du ska ha på dæ såmmå klean i morrå!»
«Mi farmor f. 1875 sa: "Æ e itj færdi me dur'n einno."» (P. O. Molberg)
Sjå 'skjekk og bruk'
di må pass dåkk so di ittj rote dåkk borti nå eleindigheit…. /Ta vare på
dæ/dokk sjøl - itj bli fer nå!
'det e itj nå å fårrå ut-med/det må du itj fårrå ut-med', e det ein fin måte å
sei at det ska det itj snakkes (offentle) om, men heiller holdes skjult innjom
familjen. (Kvar einast familje, ska jo minstj ha ein [skammele]
familjehæmmeleheit!)
ikke gjort på en-to-tre - i en håndvending, noe som tar tid Ein får ta sæ tid son at det som ein itj får gjort på ein-to-tri bli gjort skikkele
å til orntlig; nåkkå som itj e snåpgjort
ferr det. Og hastværk e lastværk!
ikke greit å være syk. Av ty klein, syk(elig), dårlig, sjaber,
«Sei som drængen på 'n gåL utti bøgda sa ; «E itj så greitt å vårrå klein, nårr
lite flink (og overført 'liten'
'n e dårle.«» (I. M. Tronsmo) Sjå 'vårrå klein te'
ikke verdt å ha, ikke brukbart
når ein teng itj va havant, så va det ubrukbart og itj værdt å ha
Side 223 av 708
hs
v
hs
v
hs
v
hs
v
hs
v
hs
m
s
hs
adj
hs
adj
Heimbrøggi ol'...
itj heilt goder
itj heilt i vater
itj heilt på nætt
itj heilt rektig bevart
itj heilt rætt skjefta!
itj i så igjænn
itj lægg dæ ut med
itj lætt stræsse' ta
overhåind!
itj med nån måt (det
va itj med måt)
ikke helt god (mentalt), ikke helt oppegående, for-styrra,
psykisk ustabil, sjå 'itj heilt på nætt', itj heilt navvla'
«Hain e itj heilt goder, itj heilt navvla - itj heilt rektig bevart, dein typen den,
Så pass på ka du sei!» Sjå 'itj heilt rektig bevart'
ikke helt A4, litt sånn smårar, småsprø, overdreven
ikke helt god (mentalt), forstyrra, ikke helt oppe-gående,
psykisk ustabil, sjå 'itj heilt goder',
ikke helt god (mentalt), forstyrra, ikke helt oppe-gående,
psykisk ustabil, sjå 'heilt goder'
sprø, ikke helt god, være i psykisk ubalanse, sjå 'itj riktig
navla' (og 'ubalangsert')
det ble ikke et så igjen, ingenting igjen
ikke legg deg ut med, pass deg for..!
ikke la stresset ta overhånd!
sjå 'gåLåt' og 'hæLvgåLåt'
«Du e itj heilt goder eiller heilt på nætt dersom du surfe på Internætt uten
antivirusprogram.»
E du itj heilt rætt skjæfta, da har' du kanskje mesta fotfæstet, «mesta
hauet» og e ganske utepass!
det vart itj det så igjænn, fint lite igjænn. Itj my å ta vare på …
«Hain må du itj lægg dæ ut me, fer hain kain gann, hain
«Lætt ijt stresse ta overhåind, det e my du kain utsætt te i mårrå.» Sei du
det son, e du kanskje i overkaint 'daff' og 'bedagele' anlagt.
med overdrivelse, Ikke med måtehold; helt uten grenser No for tida e det så my som e greinnjslaust og greinnjsan tøyes og tøyes.
for, uten noen form for moderasjon; Det et itj med måt,
Men at det vel e son at måtehoill og moderasjon oft preikes høgest tå dæm
næ heilt reingæli, så borti staur og vægga, ja mangel på
som sjøl levve (i overflod) - og fjernt ifrå vanle følks kvardag og liv, e ein
måtehoill og moderasjon som nån kainn få sæ te å gjørrå. ainna skål.
itj meir einnj det mått
vårrå!
itj nå håggå på
det var ikke mer enn det måtte være; overført: knapt,
akkurat nok, tilstrekkelig, måtte være såpass
ikke lyst på/til; lyster ikke…
Itj nå sjLinger!
itj nå å bi på
itj nå å bi på (iitj nå å
bi på)
rot, uorden, vansker, avvik; Itj nå slurv! (kain også skrives
«itjnå slinger», «itjnå slurv»)
intet slurv!
ikke mye å slekte på, ikke mye skøtes på, lite av verdi å
ligne på
1. ikke noe å vente på, av bie (norr bíða); vente
2. ikke noe å bli mett av, ikke noe å bli rik på: mætta
bærre ei lita stuinn
itj pråttå nassikus!
itj rektig navla
itj rækk tong!
ikke pille deg i nesa!
Ikke riktig vel bevart...
ikke rekk tunge!
itj nå slurv!
itj nå stort å sjøss på
Heimbrygga ord...
testrekkele, men knaft og akkurat på greinsa. Mått nu vårrå såpass, ja!
æ e itj nå håggå på å gå på kino i kveild = æ ar itj nå løst te å gå på kino i
kveild
itj nå sjlinger ti valsen, takk! Det e nok rot, uorden, vanska, problem og
avvik frå før…
itj nå sjlinger' ti valsen, takk!
Dåkk har itj nå stort å sjøss på (skjøtas på ) på længer, sa dein ny- vældde
presideinten te ungan te dein avgåtte kongen.
det henne tuille va det itj nå å bi på, bærre bortkasta veinting!
«Nææ, denne va iitj nå å bi på nei. Æ åt meddag, men va lik matin istoinn
ættipå. Det va itj nå å bi på.» « Æ fekk kuinn fæm kr fer jobben, itjnå å bi på,
næ!»
Sjå 'skjekk og bruk'
du e itj rætt navla/rektig navla, sjå 'Itj heilt rætt skjefta'
Sjå 'skjekk og bruk'
Side 224 av 708
hs
adj
hs
adj
hs
adj
hs
adj
hs
adj
hs
hs
v
v
hs
v
hs
m
s
hs
v
hs
adj
hs
adj
hs
adj
hs
v
hs
v
hs
v
hs
v
adj
v
hs
Heimbrøggi ol'...
itj rætt på'n flækk
stein hakkete tullete, sprø, gal, steintuillåt; e itj rætt på
ein flækk
itj saint!
itj sakt
Itj sett dær å fleittj!
itj sett å skoL haue
attmed matboLe!
itj sitti med huva på!
itj skarspest kniven i
skuffa
itj skoffel mæ
ikke sant! virkelig, ekte
usikkert. det usikkert om jeg kommer:
ikke sitt der å gjøre narr
ikke sitt å støtt hodet ved matbordet
itj skomp mæ
itj skussel bort
ikke dytt meg! ikke skump til meg!
ikke rot bort, kaste bort, søle bort (norr skutla) ødsle,
forøde; Itj skultjlj bort pængan sei vi hen i husi
ikke ta alt sammen på fatet!
ikke snik i køen!
at ting ikke er slik som du først trodde, når ting viser seg
være annerledes enn hva det utgir seg for; De'e itj guill
ailt som glimre.
Sjå 'skjekk og bruk'
Hain va itj med å fainn opp krute, men stod der da det smail. Itj nån
rakættforskar akkurat.
hain skoffla te'n så'n datt. Og har'n itj reist sæ einnu, så legg'n veL einnu! Sjå
'skompeL'
itj skump mæ, finnj dæ egne fot å stå på! Sjå 'poff borti'
itj skussel bort pængan, dæm ska hyr' i mårrå òg! 'Itj sos bort pængan...' 'Itj
vårrå soskopp og rot bort pængan...' 'Itj søl bort pængan! Itj ødsel mæ
pængan!
Sjå 'skjekk og bruk'
Sjå 'skjekk og bruk'
«Det e itj guill ailt som glåmmå, massingen gjær det såmmå!» «Fint ska det
vårrå om hælve rauva e bærv!» «Æ vart låft guill å grønne skoga, men vart
settan att med råttisstøbb å nefaillskog!!» Sjå 'uta blank, men ina krank'
itj spar på krutet
ikke spare på kruttet: komme med sterke uttalelser
Dein som itj spare på krutet skjøt oft i aill rætninga uten mål og meining.
itj støt mæ på
mansjætten!
Itj så nøye ferr mæ
itj taLe om!
Ike støt meg på mansjetten: ikke fornerme meg!
Itj fernærm mæ son: Æ synes det e domt at du heile tida prøve å støt mæ
son på mansjætten!
ikke så nøye; 'det sjæl mæ itj!' Sjå 'sjæl mæ itj' uinner æksæmpel
det kjæm itj på taLe, helt uaktuelt! Det e itj å snakk om ein gong. Vaddelekt!
Ailler, dein e fer drøy! På ingen som heilst måte!
kjæm itj på taLe, helt uaktuelt! Det e itj å snakk om ein gong
I dag e ætj brukbar te nå' - ingenteng som fungere. Sjå 'tess'
Pass dåkk unga! Hain e itj te å spøk med!
ein såm e føLkfuL e itj vart å nærm sæ elljer tærg-opp. Det e itj vart at du
lægg te nån stass no te kveilla.
Greitt å ta tå sæ støvlan, hvertfaill vess dæm e gjørmåt og fæl!Sjå 'skjekk og
bruk'
itj snau fatet!
itj snik i kø’n!
itj son som du tru
itj taLjomm!
itj te nå' (itj e tennå)
itj te å spøke med
itj varT
ikke sitt med lua på!
ikke den skarpeste kniven i skuffen; dum, heller lite smart
av seg, itj tå dæm lureste, kanskje
ikke dytt meg! ikke skump meg!
hain e itj rætt på'n flækk, rætt og slætt steinhakkituilljåt. Brukes kanskje
heilst om viltjer ungdom som tar store sjansa; i trafikken eiller med fysiske
utfordringa.
det å' godt å lægg så nån minnjuttj på sofan ætte meddan, itj saint!
det e itj sakt æ kjæm
Sjå 'skjekk og bruk'
Sjå 'skjekk og bruk' og «mens du et, må du itj» uinner æksæmpel
ikke så nøye; det sjæl mæ itj, bryr mætj omme!
ikke tale om! Aldri, den er for drøy! Slett ikke, på ingen
måte; vaddelekt!
ikke tale om! Aldri, den er for drøy! Sjå 'itj taLe om'
ikke til noe; itj brukbar te nå
ikke god å komme ut for
ikke verdt å gjøre, ikke lurt, utilrådelig, uheldig
itj vass in med støvlan ikke gå inn med støvlene på!
på!
Heimbrygga ord...
Side 225 av 708
hs
adj
hs
hs
hs
v
v
hs
v
hs
v
hs
v
hs
v
hs
v
hs
v
hs
hs
v
v
hs
v
hs
v
hs
hs
v
hs
v
hs
hs
v
adj
v
hs
adj
hs
v
Heimbrøggi ol'...
itjnå
itjnå haLi på
itjnå hæft!
itjnå larv hen, næ!
itjnå særle utreist
itjnå te kar i dag
itjnå vår me`n (me a)
Itjnå å bårrå sæ fer!
itjnå å fårrå Folla me!
itjnå å fårrå med einnu
itjnå å ro Folla mæ!
ingen ting
ikke synes noe særlig om - personer eller ting; messlik
nåkkå eiller meslik eit eiler ainna
ikke hefte bort tida: det e itj nå hæft!
intet larv, slurv, dårlig arbeid her, nei:
lite bereist person, sjå 'heimføding'
ikke noe til kar i dag, dårlig form
kvinne som viser lite tiltak
ingenting å klage, sutre seg for, sjå 'bårrå sæ'
Sjå 'itjnå å ro Folla mæ!'
lite og ingenting å fare med ennå - dårlige, uferdige
argumenter, noe som har liten argumentasjons-tyngde,
liten argumentasjonsverdi
overført: vågalt! Og ingen ting å ropa hurra for! (heller
dårlige greier; mat, ustyr, klær...)
Æ e itj nå særle hali på hainn den, tøll'itj trynet på'n. Sjå 'haLi' og 'heLe itj'
hastverk er lastverk! Gjørrå skikkele arbeid og itjnå larvarbeid, takk!
du eit særle utreist vess du e ein 'heimføding'
Itj i heilt form idag, 'dan-der-på-form', skarvåt, skral, sjuk og svak og dårle
bak, æ e itj lik mæ i dag (som æ pleie vårrå!), maroder i kråppa og har
reinsel ti musklåm og litte skruitjlin og maroder...
det e tjnå å bårrå sæ fer, din sutterkopp!
så stakkarsle, dårlig kledd at det e vågalt,farle...
Hain itjjnå å fårrå med einnu - brukt om (te) småunga og ainner som kanskje
heilst itj bør blaind sæ-in i voksensnakk.
ittjnå som står på
ivileret
i'åm (i'om)
jabb
e du sånn kledd/så dårle utstyrt e det vågalt - og itjnå å ro Foilla mæ! (du
må ha godt utstyr fer å få te nå fernuftig, god råvara fer å lag god mat,
varme klea fer å tøLli varme...)
ikke noe å skryte av, ikke noe å være stolt a; Itjnå særle å Det e itjnå å skriv heim om, sa hain som hadd taft ailt. Itjnå å skriv heim om
skryt tå! - hvertfaill når nåkkå går litte dårle.
når du hi ramla på fyilla og du hi mesta båten din..
ingen småinsekt, sjå 'åt'
Det e bra det e itjnå åt i fjelli einnu. Sverma tå bLlinding, kLægg, knort, my å
fluggu e lite trivele.
Da er alt håp ute/mulighete oppbrukt og en må ta en
Da e det lite og ingenting meir å heint, sammel på, ikke meir igjæn tå no',
vanskelig beslutning uten å vente unødig lenge. Gjelder
tomt, utslitti, dødferdig, oppbrukt… Og da det e ingen vei tebake, du må
både bagateller og alvorlige ting.
oftest ta ein avgjøreles hen og nu.
det haster ikke
Det e itjnå som står på - det haste itj fer mæ!
overlæret
i ham (dativ)
Det e sainnele bra tak i'åm! Stærsk som ein bjønn!
snakk, prat, preik; tuillpreik, også småprat; jatt
Ka e det ferr jabb? Jabb kainn vel også oppfattes som kakling og skravling.
jabb'
jabbbæver
jabbdaill
jabbing
snakke, prate, preike, skravle, jatte (med)
ein som prater skitprat, tull,
pratsom, snakkesalig kaill; 'skravvelbøtt'
preiking, snakking, kakling (oft uten å ha så my og meilld)
Når du hi jabba ferdig i telefon kain du vel gjørra nå fernuftig!
Hoild kjæft, din jabb-bæver!
ka e det du sei, din jabbdaill!
Det bli oft my jabbing når du sett på puben og preike - om ailt og ingenting.
jabbis
alkohol, - slik at det løsner på tungebåndet (jabbsaft)
hain tok sæ ein par tre jabbis, og nu snakke'n vær ein verst!
itjnå å skriv heim om
itjnå åt
ittjnå meir å be ferr
Heimbrygga ord...
Side 226 av 708
hs
hs
ay
adv
m
n
s
s
hs
adj
hs
hs
v
v
v
hs
v
hs
s
hs
v
ins
f
hs
hs
kp
hs
hs
sor
sor
v
adj
nbf
s
prep
n
s
m
m
v
s
s
hs
nyt
s
vpp
m
s
Heimbrøggi ol'...
jabbkaill
jabbkaiLLi
jabbkjærring
jabbkråk
jabbsaft
jabbsjur
jabbtrast
jabbtraug
ja-bænken
jaftes (i aftes)
jaiddj
jakk (ja:kk) (jakke,
jakki)
jakkel
jakkeltask
jakkmærsk
jakktyp'
jakla
jakob ættimeddag
snakkesalig mannsperson; 'skravvelbøtt'
snakkesalig mannsperson 'skravvelbøtt'
snakkesalig kvinnemenneske 'skravvelbøtt'
pratmaker, skravlekjerring, 'skravvelbøtt'
sprit og vin - slik at det løsner på tungebåndet
pratsom kvinne, sjå 'sjur' uinner æksæmpel
pratsom person, 'skravvelbøtt'
skjellsord om ei som snakke på inn- og utpust; søstra te
'jabbsjura' og 'jabbkråka'. Bli du kailt fer eit jabbtraug, e
du kanskje litte fer snakksalig
Ja-siden, Ja-følka, dæm som sa JA (til EEC og dyrtid , som
i går aften, i går kveld
småtorsk?
jakke, (gj. l.ty., fra fr. 'kort trøye';) klesplagg som e kortar
einn frakk eiller kapp' - brukes utenpå skjorta, blusa og
gensra…
jeksel (tann), molar på tannlegespråket
ekkel type
jakkemerke; button, pin; 'frakkmærsk'. Oftest billig, lite,
rundt, flatt merke av metall/ plast med ei sikker-hetsnål
bak. Finnjes også mang med logo som e laga tå tøy - te
bruk på uniforma og ainna klea - og også på bagga,
ryggsækka osv.
jakketype, jakkesort: pjekkert, anorakk, skinnjakk'
jeksler; Ivar Aasen. 1873: Jaksle, m. Kindtand, Tyggetand.
Afvig. Jakle, B. Stift, Nordl. Jæksle, Østl. G.N. jaxl. I Sverige
jäksl, jäkkel
en person som ikke kommer i gang med arbeide før langt
på dag; ein seindrøL, ein seeein, draLin, træg type
jaL gaL
sette opp gjerde, gjerde inn
jaL in (jaL innj)
sette opp gjerde, gjerde inn
jale
sette opp gjerde, gjerde inn
Heimbrygga ord...
Ein jabbkail trøngt itj jabbis eiller jabbsaft fer å jabb.
ka e det jabbe om , din jabbkailli
ka e det du sei, di jabbkjærring!
ka e det du sei, di jabbkråk!
dein drammen hen fungert godt som jabbsaft.
ka e det du sei, di jabbsjur!
ka e det du sei, din jabbtrast!
Jabbtrauget e sekkert i slækt med følk som jabb-bæveran, jabb-daillan,
jabbkaillan, jabbkjærringan, jabbkråkan, jabbsjuran, jabbtrastan og ørten
ainna rappkjæfta skravvelbøtta…
Ja-bænken sett fortsatt på reservebænken, men dæm bles i lova og
i går jaftes va æ på kino og såg sist'n tå James Bond. Tøfft!
Jakkan e med knæpping eiller med glidelås og vi hi varianta som dressjakk',
golfjakk', strekkajakke, vinjdjakk… Også finjakk', gammel-jakk, nyjakk,
styggjakk'
æ huske skoletainnlægen!
Fleirtalsordet 'pins' bli kanskje brukt som eintalsord i Trøndelag: 'ein pins'.
Va my styr omkreng pins da det va OL og VM. Før atet syidd dæm fast eitt
jakkmærsk ('navnemersk' tå tøy - med navn og telefonnummer på) i fôret
på bunada, kåpa og jakka med navnet sett på. Smart i dag også, det, særle
fer unga i barnehage, skole osv.
Sjå 'jakk'
Æ hi jaklan (jækslan) einnu.
Jacob Ættimeddag e Hitras svar på Sivert Syvsover. Så Jacob ættimeddag va
nok eit rektig B-mænneskj, sein i avtrække, sein te avtala og det hain skuilla
ha gjort sætt'n ut te i mårrå...
æ har drivvi på å jala gal i heile dag. Så nu kain ulven stå der og gappi!
«You can sit on the fence», og sei: «Ein vøLe det ein vaLe. Og det som itj e
heilt frittj, det jaLe vi in...»
dein e heildig dein som har ein eigen eiendom å jaL-in - også overført,
kanskje
Side 227 av 708
sor
sor
sor
sor
nyt
sor
sor
m
m
f
f
f
f
m
s
s
s
s
s
s
s
sor
n
s
sam mbf
tpe
dyr m
s
s
kp
m
s
ana
sor
f
f
s
s
vku
n
s
kp
m
s
ana mpl
s
sor
s
m
ay
v
ay
v
ay
Heimbrøggi ol'...
jalt
jalta (all jalta)
jaltom (i hjaltom)
jalux
jam / jamn
hjerte
hjertene ( alle hjertene)
hjertene (i hjertene)
tulleord for sjalu
lik, jevn
jamaldring
jambrei
jamfot (hopp jamfot)
jamgammel
jamne
jamne ut
like gamle
like bred over det hele
hoppe med begge føttene sammen
like gamle, være jevngammel
på det jevne
jevne ut
jamning
Jalux sa vi på tuill og ment sjalu, sjå 'messuinnele.
det va ein jamnspælt fotbaillkamp, men det va bortelaget som skåra!
vi e jamaildringa, vi to..
hain e jambrei over skuildran som over rauva.
det e itj så ænkelt å hopp langt jamfot når det e uten sats/tilløp
æ føle mæ jamgammel, men hu e nok nån år eilder!?
det går på det jamne, meint hain Jamne
når vi spælle poker, så går fortjenest og tap opp i længden; det jæmne sæ
ut i længden
typisk trøndersk med jamning av vokalan, slik at første og bære -bårrå, fare - fårrå, gnage - gnåggå - hare - hårrå, komme - kåmmå,
sistevokalen oftest blir den samme:
morgen - mårrå, svare - svårrå, være - vårrå… Sjå 'hælveis jamning'
jamsides
jamskerri
jamt
jamtjukk
jamtståan tømmer
jangel
jangeltre
jappel
jemnsides
full kopp, uten haug/topp på
likt fordelt utover, flatt som i Jamtland/Jæmtland)
like tykke
liten forskjell på tømmeret
sutre ??
person som skifter mening ofte
1. prat, snakk, preik, jabb, sjå 'rappel'
på skolen hadd vi konkurransa i å hopp jamsides
jappel
2. prate, snakke, preike, jabbe, skravle
jappeldaill
jappelhøn
jappelkveinnj
jappeltre
jappeltrætt (-træ:tt)
jare
jarl
jarndorri
person som snakker hele tiden; 'skravvelbøtt'
snakkesalig dame; 'skravvelbøtt'
person som prater mye; 'skravvelbøtt'
kvinne som prater mye; 'skravvelbøtt'
person som prater mye; 'skravvelbøtt'
sømkant på duk o.l.
sette opp gjerde
bolt, dor, påle
på ein måt(i) ein som jabbe/prate om ailt og ingenting og som snakke i eit
kjør; prate på høygir, mens injhoillet går på tomgang.
ein som kanskje snakke my tuill og går på tomgang, ein pratmakar!
jappelhøna gjær my rart, men ægg kain a'tj med!
jappelkveinnja e søstra te jappelhøna
jappeltreet e broren te jappelhøna og jappelkveinnja
jappeltrætta kain veL trøytt ut dæm flæstan!
Heimbrygga ord...
ein som vengle/vingle fram og tebake i staindpunkt
det e bærre jappel med dæ, din 'pratskjit'! Slut å jappel! 'Hoill hølet!'
å jarl eit gjære betyr å sætt opp eit gjære
sjå også 'dor'
Side 228 av 708
tuo
adj
adj
hs
adj
adj
v
v
adj
v
hs
hs
spr
sor
n
s
adj
hs
n
s
hs
sor
sor
sor
sor
sor
møi
vku
v
m
f
f
f
f
m
m
s
s
s
s
s
s
Heimbrøggi ol'...
jarnspon
jarnstaur
jarnstaur
jarnstång
jatt
jattkaill
jehuk
jeil (geil)
jeilberjet
jeill (gjeill')
jeillku (gjeillku)
jeillku (gjeillku)
jeillsau (gjeillsau)
jeillver /jeillvær)
jeip (gjeip)
jeiping (gjeiping)
jeiping (gjeiping)
jeit
jeit (geit)
jeitsleip
jeitsnok (jeitsnok)
jekkert
jekkerteike
jel (jeL, jæL)
jeLe
Heimbrygga ord...
jernspon - kan være fint som dekor/pynt i glass og kopper jarnspon e spon (flis) og eit slags rødaktig pulver (ræsta) ætti bearbeida
(sjå også hevvelspon' og 'høvvelspon')
(dreid) jarn - som du kain leik dæ med med ein magnet. og 'kvæss sag'
uinner æksæmpel
jernstaur (brukt til å lage/stappe hull med)
jarnstaurn hi ein krøll i toppen, spætte e rætt! Kanskje kainn 'n sei at bøndra
brukt jarnstaur, mens ralleran brukt spætt?
stapperedskap for å lag hull i jorda
jernstang
hain vart sli ned med ei jarnstång, støggt!
tale, snakke noen etter munnen, ikke si imot
bærre jatt med'n, læss som du e enig, itj sei imot - da blir'n såå sur.
person som snakker andre etter munnen, person som
jattkail! du bærre jatte med! Ein som jatte med og e eni i det mæste,
setter øyeblikkelig fordel over prinsipper; værhane,
tilsynelatanes i hvært faill. Sjå meir u. æks.
opportunist/ streber/strebar
tufs, stakkar, ein som ikke er fullt ut menneske, (Hitra)
På norsk mesforstått/fervanska til jehuk. Oft brukt om jødiske kremmere
utafor folkeskikken, ein som e truende til litt av hvert .
ætti ein handel som hadde gått i kundens disfavør. Sjå 'jehuk' uinner
Ordet Jehudi = jøde
æksæmpel
smal veg (med gjerde på sidene), 'trø'
fra fjøset opp til utmarka, sjå 'geil'/'gjeil'
inngjerdet bergknatt
kastrere,gjelde
ku som ikke får kalv
skjellord om eit kvinnfolk uten barn, barnløs dame
Eiller kanskje itj får barn, itj vilj ha barn, hi ihvertfaill itj unga!
sau som ikke får lam i løpet av året
kastrert hannsau, gjeldet hannvær; gjeillver / gjeillvær
Bli du kailt fer gjeildver hi du-itj my kraft i pungen - og heiller lite å fårrå
med vess du ønske å former' dæ...
av geip/gap, lage grimaser, gråte, geipe, smågrine,
ka sett du hen og jeipe ferr? itj sett der å heng me jeipen længer no! Sjå 'på
småsipe surmulende - på kanten til å å gråte. Vess du
jeipen' ( (norr geipa 'prate, slarve'). Ein kain også 'sætt opp ein gjeip'
gjeipe te nån, gjær du grimasa fer å uttøykk hån, forakt,
eiller fer å hærm ætti (herming)
1. herming, etteraping, tungerekking
Slut med dein stygge jeipinga di, di hærmættikråk!
2. surmuling, furting, siping
Slut med dein furtne jeipinga di, di sutterkråk!
bak-støtting
kvinnebryst (lat. mammae)
æ såg jeita på a!
skogsnegle
Sjå 'gjeitsleip'
snegle, skogsnegle (gjeitsnok/gjeitsnåk)
Sjå 'gjeitsleip'
eike (i i sykkelhjul-nav)
eiker i sykkelhjulet (fra selve hjulet til navet)
åker; eker (Skogn), Jæl i Sør-Tr., Leinstrand
Vi va ut på jelan, eiller neppå jelan, utpå ei eker. (K. Jermstad). Utpå jæLan
ble det sagt i Sør-Trøndelag, på Leinstrand bl.a. (P.O.M)
kjele med, kose, leike med, sjå 'jelåtkatt'
æ jele me hoinnan æ da , dem e så go å gjelin så
Side 229 av 708
met
n
s
vku
m
s
ay
m
m
s
v
s
sor
m
s
sor
m
ay
naf
hs
dyr
sor
dyr
f
nbf
f
m
s
s
v
s
s
s
sor
m
s
hs
hs
v
hs
hs
ana
dyr
dyr
trm
trm
f
m
m
m
m
vpp
vpp
s
s
s
s
s
v
naf
f
s
hs
v
Heimbrøggi ol'...
jele bort
jeLin (je:Lin)
jélkatt
jelost
jelåt
jelåt ætte
jeLåtgris
jeLåtgris
jeLåtkatt
jeLåtku
jemeinsle
Jensvukkukveill
jerken
jernlest
jesk
Jessenkak
jess'n
jess'n tu
jessvindtj (jessvindT)
skjemme bort
kjelen, kosete, lysten på, seksuell opphisset, kåt, yr (fra
geil)
kjælen katt; gjelkatt
hun, henne
som liker å kose; kosete (om mennesker og dyr). Sjå
'jeLin'. Fleir plassa i Trøndelag e det fleir som sei 'jølåt',
jølåtgris', 'jølåtkatt', jølåtku'… Lik bra det!
avhengig (kjelen) etter kos (fra mor, far; eller andre
personer
1. grisunger som liker bli kost med (av mennesker)
2. mannsperson som liker å bli kost med (negativt)
katt som liker å bli kost med: kosekatt (også 'jølåtkatt')
ku som liker å bli med kost med, koseku
gjestfri, omgjengelig
Jensvukkukveld, St Hanskvelden; Ivar Aasen, 1873;
Johannes Døberen’s Dag (St. Hans’ Dag), 24de Juni
kul på innsiden av fotbladet
ekstra-såle på sko
ormegress
Jessenbrød; 'kryidderkak', Jessenkaka ska vårrå vældi
hoillbar, kjæm eg. frå ein baker Berg på Skogn.
jessvindtj (jessvindT)
jessvindtj kar, type…
jester (jesster)
tørke og bli utett (Hitra)
besvime
1. fra ty geschwind, rask, rask til å få det til, snedig, radig
til å gjøre ting, ordner ting raskt
1. fra ty geschwind, rask; rask til å få det til, snedig, radig
til å gjøre ting, ordner ting raskt
2. lettvint, snedig, enkelt, på ein smart måte
en som er omgjengelig, lett å ha med å gjøre
gjær (norr jǫstr)(til baking, ølbrygging…), sjå 'jæster'
jesterdei
gjærdeig
jessvindtj (jessvindT)
Heimbrygga ord...
jele du bort ongan, skjæmme du bort dem, forkjæle dæm
Katta e kosåt/jelin. På Hitra sei dæm'jøLen'. Sjå 'geil'.
hs
adj
hs
adj
sjå 'jelåt' og 'jelåtkatt'
dyr
æ møtt 'a på butikken
fpm
Du e så jelåt heile tida, æ får itj tid te nå ainna einn å klø på dæ! Katta e jelåt
når dein stryk sæ oppover læggen din og villj bærre kos.
hs
hu e så jelåt ætte mora at hu knaft kain vårrå nån stass uten å ha 'a heile tia
i nerheita!
e litte usekker å om det egentle finnjes næån jeLåtgrisa!
jelåtgrisen e sekkert itj nån kosåt gris!?
æ har ei jelåtkatt som ligg å mjaue og villj at æ ska kos med a heille tia.
m
f
pron
adj
hs
s
dyr
sor
m
m
s
s
dyr
f
s
kviga e så jeLåt og inåtsettan at d e olielle å fLi oppi gaLa
dyr
f
Mest alm. Jonsoko, Jonsoke, Jonsok; ogsaa Jønsok, Nordl. og Jensvuku,
Indh.(Snaasen).
rfm
m
s
s
navnet ferdi ein auksjonarius Ragnar O. Schult-Jessen hadd dein størst
bestilljinga av kaka, som hain ga bort te familje, vænna... te jul. Passe godt
te sillj og ainna kraftig julpålægg.
sjå 'dore åt'
… snar i veindingen, 'rasjin'. Sjå også 'rapp på foten' og effektiv. Sjå
'jessvindt' uinner æksæmpel (også 'jessvint'), sjå 'vårrå jessvindtj'
… snar i veindingen, 'rasjin'. Sjå også 'rapp på foten' og effektiv. Sjå
'jessvindt' uinner æksæmpel (også 'jessvint'), sjå 'vårrå jessvindtj'
vess du e jessvindt e du effektiv, sjå 'jessvindt' uinner æksæmpel
Da jester'n va i laus vækt, og dæm brukt spisspåssåa ta gråpaper, va det
vanle å kjøp ein strut jester.
æ høre gjern på Beatles mens jesterdei'n står og hæve sæ!
Side 230 av 708
mfd
f
s
hs
v
v
hs
adj
hs
v
hs
hs
adj
adj
mfd
n
s
mfd
n
s
Heimbrøggi ol'...
jestus (jesstuss)
mulig fra gestus, geberder, fakter; bråk, leven, oppstyr,
oppstuss
Jesussandala
jetoL/jetord
sandaler
gjetord, rykte, ry, store ord om noe «skrytrykte»
jill tå
jiller
stolt av
rage høit opp; sette, stable noe alt for løst, så det lett
faller ned; jiller opp ein vedstabel
jillerverk
jillj
jimmer
jingla
jingLi
jintelgod (jiNtelgo)
jiss
jissikt
jissin
joilla
jokka-fuill
joks
joks
jol (joL)
joldreng
joLfokk
joLkvaks
Heimbrygga ord...
Vess fleir skåppå sæ te samtile bli det jestus, ska æ sei! Når de bli fer my
jesttus, kainn'e vårrå bra at nånn hi kustus. «når vi ongan bråka kunj mor
sei: D vart da nå te jestus!» (B. D. Helden)
Jesusskoa brukt'n da det va ferr kalt ferr Jesussandalan!
hain OLa bar ein huinnerkilos ovn på ryggen i veilaust terreng, og æ skaut
største ælgen som e skytti...
Ivar Aasen, 1873; « Gildra … 2 opstable, opsætte noget saaledes, at det
rager høit op; ogsaa sætte noget alt for løst, saa det let falder ned. – 3) rage
høit op
noe som står ustødig, nåkkå som e jillrin/jillrint - står som det rækkværsket den vart mæ eit ustødig jillerværsk
eit korthus
fin, gild - gauv - staut!
gimmer, sau, ett-årig søye uten lam (norr gymbr, eg
vaksin sau som itj har fått lam ennå....Sjå 'kvige'
'årsgammelt dyr') ungsau
styilta', 'jængla' (trolig fra gynge [att og fram]) og å jangle: «Vi forlænga fotan med staur påspikra ei trekainta plat fer å stå på'» mang
gå ustøtt, vingle; gå ustødig, gå og slenge (litt fram og
ei ogsår 'jængla', 'jæglå' eiller 'styjllta', styiltå. Sjå 'å gå på styilta'
tebake)…
ustødig, sjå også 'jiller'
Hain jingla når'n gjikk, hain gjekk jingli, ustødig
selvgod, selvskrytete; sølvgod og karåt person (kanskje
Oppi Helådala sa dæm «jintelgo' om ein person som va "sjølgod" og "karåt".
også 'jyntelgod')
Ein/ei som trudj godt om sæ sjøl.
gjette, mulig av sv. 'gissa' - tippe, anta, formode…
Jiss ka e gjol i i går?
gissent, lite folk…
det var jissikt i kinoen i går..
gitt etter, morkent;
gølvplankan e jissin, så ikke gå på dæm.
prammen, jolla
gravid; bandiger, 'jokkafoill'
Hu vart vesst jukkafuill på ein fæst nu i jula. Sjå 'bandiger'
juks, skrap, fillegreier; jøggel: uekte stas, glitter
Produktan hain sæll æ bærre joks og bellig skrap
jukse, jukse (fra lat. jocus 'spøk'); fare med juks- og
Eiller at'n gjoL bærre larvarbe! ... gjoL bærre slurv! ... gjoL bærre sloms! ...
bedrag, gjøre dårlig arbeid; æ såg at du joksa! = jukset,
gjoL bærre fjuskarbeid! ... gjoL bærre slarsk! gjoL bærre slarskarbe! ... gjoL
bedro, narra, fuska. Slaktarn joksa mæ på vækta…
bærre slørv! ... gjoL bærre slørvarbe! - eiller at'n rætt og slætt joksa på f.eks
ein prøve, eksamen eiller i kortspæll. Æ itj nån slaktar, så æ jukse bærre på
min egen vækt…
jord, jordoverflaten, jordbunn; joLa: verden, Tellus
svart som jol, og roindt som sol, ka e det! Steikpainna!
odelsgutt
jordfokk, at der er mye jord og sand i vinden
jordhveps, jordkveks, jordkvaks
joLkvaksen kain vårrå frøktele hissig, sjer ut som dein e færditærga
Side 231 av 708
hs
m
s
kp
mpl
s
hs
n
v
hs
v
hs
v
ay
adj
hs
adj
dyr
f
s
bvl
mpl
v
hs
adj
hs
adj
hs
hs
adj
adj
hs
hs
adj
s
n
hs
naf
sor
naf
ins
vp
n
m
n
m
s
s
s
s
Heimbrøggi ol'...
jolkvaksboL
jordhvepsbor
joll
jolmel (r/l)
joLmor
joLmorkaffe
pram, jolle
bratt skråning, jordmel
jordmor
jordmorkaffe; veldig sterk kaffe; mæst fer at jolmødran
skuill grei å hoill sæ vakkin , motsatt tå 'Piluatuspess'
jols
jolslag
modent
jordslag, mugg grunnet fuktighet, jordslått
joLtaus
joLvæg
joLæppel
odelsjente (jordtause)
har du innjgåanes kuinnskap om ka eit joLkvaksbol e, så e du kanskje stikki
tå jolkvakvaksan òg!
JoLmorkaffen ska vårrå vældi stærk kaffe og god å få fer dæm som e på
nattvakt… Itjnå 'blæng', ænglemig eiller polleti-pillj nei !
dørskajoLa som hørre med te 'n gåL
Pimpernell, Perr, Kerrs Pink, Beate, Asterix e potetsorta
jomfrumig
jordslag
jordæppeL
joskj
jufna (på jufna)
jordslag, mugg grunnet fuktighet, jordslått
jordeple; poteter (Solanum tuberosum);
moden
dypet (på dypet av havet...)
jul- og nyttårshelsing
julbainn
julbakst
julbok
julbokk
julbom
juldan
Heimbrygga ord...
dypt
julefeiring, av jol: lys. Oppr. norrøn midtvintersfest 12.
januar Nå for å feire Jesus:
jule- og nyttårshilsen; god jul, til lykke med jula, godt
nyttår, til lykke med nyåret…
julenek; julband
julebakst, mengde som blir laga på ein gang
julehefter, juleblad. Tradisjon med at tegneserie-striper
også ble utgitt som egne julehefter
gå julbokk: personer s. unger som kledde ut seg
boks, kurv til julekaker og julegodt sjå 'brødboks'
første juledag
n
s
f
m
f
s
naf
sor
s
mfd
m
s
s
mørke flækka tå mugg- og svertesoppa som dannes på tekstila ved foktighet
og varme
jordeple; poteter (Solanum tuberosum), (fr: pomme de
terre, ty: Apfeln aus China)
dårlig, simpelt drikke, av jomfru og mige; late vannet, pisse det smake som dårlig jomfrumig! Sjå 'sangerinnj-pillj', 'danserinnepiss'
juft
jul
ins
Sjå 'joLslag'
Pimpernell, Perr, Kerrs Pink, Beate, Asterix e potetsorta
naf
n
s
sam
lb
f
m
s
s
mfd
n
s
nyt
n
s
n
s
s
mfd
Æ har gruinna på det og har finnji ut at det e på jufna det lønne sæ stup.
Mang politikera havne på jufna eiller på 'tyinn is'. «Det e juft på jufna», sa
djupingen!
det e juft på djupet (djuft på djupet)
Vi har enormt mye jul i Norge: jul, julaften, julbokk, julbrev, julbrus,
julbrygg, juldan, juldram, julgeit, julgris… Sjå meir uinner æksæmpel
adv
adj
s
«Fram t.o.m. julaftan sei æ "god juL"; f.o.m. juLda'n og i milljomjuLn e det
spr
"Løkk med juLn". Sjå meir uinner æksæmpel
Fint når dompappan sett i i julbainnet
rfm n
æ bynnje oft med julbaksten tile i desember, men bli det tomt før jul, må æ
mfd m
bak ein gong te.
Vangsgutan, Stomperud, Billy, Blondie, Fiskerens venn, Smørbukk, Truls og
mda f
troll, Finbeck og Fia... og med Knoll og Tott som det eldste.
og gikk i nabolaget og holdt moro i mellomjula.
bvl m
vi hadd julkan i ein boks vi kailt fer julboks. Sjå meir uinner æks.
vku m
På juldan mått vi ungan vårrå heim - fekk ailler gå ut.
tpe mbf
Side 232 av 708
s
s
s
s
s
Heimbrøggi ol'...
juldram
julgjeit (julgeit)
julhaue (julhauet)
julhæft
dram skjenket i jula
julegeit, skremmeting for at barna skulle oppføre seg pent
slik at de fikk gaver til jul.
å være beruset;å vårrå fujll i jula
julehefte, juleblad. Juletradisjon som kanskje finnes mest
bare i Norge: tegneserier som egne julehefter
juling
julkort
bank
julekort me julehilsen
julmat
julemat, ribbe, koteletter, pinnekjøtt, kalkun; julmaten vi
et i Norge og i Trøndelag;
julmånen
julmånin
julnek
julriv
julskit
julsko
julteill
jultråd
jultufs
julvækka
juløl
julør?
jupstål
juptællik
juptællikk
jurist
jurkvest
jurkvist
jurru
Heimbrygga ord...
tidsrom som tar til nett før el.
tidsrom som tar til nett før el.
julenek, bunt avskårne kornstrå med aks på
hjulrive, landbruksrive på to store hjul, Sjå 'flakriv'
ein som fer ubedt til folk på julaftan eller juledag
finsko
juletre av gran eiller furu
sjølvlaga julegave: trådukke. Ungkarene i bygda pyntet
seg med juletråden, og i jula var det mange steder
konkurranse om å være best dekorert.
fillete klær en gjekk med i tida før jul
juleuken, mellom jul og nyttår
juleøl, julebrygg. Sjå 'bryggardøgra'. Nåde den som ikke
brygget til Jul:
hverdager i mellomjula
høystål som går i ett fra grunnen til taket
dyptallerken (motsatt av flattallerken)
dyp tallerken
jurist, men overført med litt humor:
jurkvist, ein grov kvist som har ei utsvelling innmed
stammen som med litt god vilje kan minne om eit jur.
(Lite populær i sagstokken)
kvist som er svært tjukk innmed stammen
ivrig, iherdig, flittig, energisk
Det godt å slapp av å ta sæ ein juldram eiller to.
Pass dæ ferr julgjeita! di vijl vel ha julgava? Sjå «julgeit» uinnder æksæmpel
hainn hi hjulhauet på
Julehæftan e egne julenommer av tegneseria med Vangsgutan, Billy,
Stomperud, Tuss og troll, Blondie...Så uinner æksæmpel
nyt
m
s
rfm
f
adj
hs
mda
adj
f
hs
Julekort e dein straffa ein kvart år pålægg sæ sjøl ferr de breva mainn ikke
fekk skrivvi før i året.
kottelætta, pøls og rebb med arterstuing, svesker, sølvløk og surkål, kveit,
steik, torsk, mølje, kalkun, pinnjkjøtt, rømmegraut… lutfesk med bacon og
ainna godt tilbehør.
jula og varer til neste nymåne sist i januar.
jula og varer til neste nymåne sist i januar.
vu har sætt opp julnek i hagan, vi må tænk på småføgglan, i år òg.
rive som ble brukt til å samle halm og gras med. Sjå æksæmpel
ta på orntle julsko nu i jula
æ høgd julteilla i skogen.
aill ugifte kvinnjfølk sku lag trådokka te jul. Dåkkan vart kailt juletråd
(juLtrå’). Når jula kom, gjekk ungkaran i bygda omkring og tagg jul-tråd. Da
dæm kom innj sa dæm «God jul, og juLtrå’!»
I julvækkan e det nok mang som tænke på …
ætti Gulatingsloven var det hjæmmel for å bøtelægg dein som ikke
overhoildt påbudet om å brygg eget Juløl. Sjå 'oppskåk'
Sjå 'tællikk'
tænk å servér lapskaus i juptællikk!
jurist e ein som kain hainnmelk kyr'n!
Slike finst gjerne på frittjståanes grantre som har fått my næring og lys, og
som deferr hi vyksi fort. Sjå
http://ordoguttrykk.wordpress.com/2013/11/12/jurkvist/
Sjå 'gjurru'
Side 233 av 708
mfd
adj
s
n
s
m
s
tpl mbf
tpl mbf
rfm n
vku
f
kp
tpl
m
f
rel
m
rfm
fbf
mfd
n
s
s
s
s
s
s
s
s
vku
vku
m
m
m
s
s
s
s
tpe
m
s
tpl
hs
m
s
adj
Heimbrøggi ol'...
jurrug
juskåt
våken og i full vigør
utydelig; han snakka juskåt
'jurrug om meinnain' (vakkin og i fuill vigør om mårran) Meråker
jutåt
narraktig, tullete, storskryteraktig, skrønemakeraktig,
kanskje litte 'brækkækkel' / 'slampåt' / 'åtleiåt'?
I går kveild va æ litt jutåt… E du jutåt e du kanskje litte karåt på en bansli
måte som ikke går heilt hjæm fer aill.?
jyn
jyppling
jæger og hoinn
jægermærr
jægermærr
jæggel
jæggla
jæggli
jæggli å gå
jægLå
jæl
jælin (jæLe in)
jælk
jælk
jælme
jæm
jæmfot
jæmt
jæmt my
jæmt oft
jængla
Heimbrygga ord...
gløtte, lurkikke
jypling, liten narr, guttunge, ung uerfaren (og viktig) fyr,
grønnskolling, framvokstring, stakkalong
å leke sisten (gml.); spreng jæger og hoinn
2. veldig pen dame (kanskje jakbytta te jægern!?)
variant av militære hester
stå ustødig, trolig fra gynge (pendle usikkert att og fram
og å jangle: gå ustøtt, vingle.)
stylter. (trolig fra gynge [gynge/pendle usikkert att og
fram]) og jangle: gå ustøtt, vingle
ustødig; bekkåt, låddålaus(t), venglåt
Ustødig, vanskelig å holde balansen
stylter. Sjå 'jængla' (trolig fra gynge [att og fram]) og å
jangle: gå ustøtt, vingle; gå og slenge
sette opp gjerde; gjerde
sette opp gjerde (gjerde inn…)
jelk; vallak, gjeldet hest (norr jalkr)
skjellsord for eit håplaust mainnfolk
fra sv; jamre, skrike, (stygg skriking/mjauing/jamring om
katter). Brukes også om mennesker når de gjentar og
gjentar ting: 'det va da nå te jælming!'
jevn, flat - som i Jæmtland/Jamtland
hoppe stille lengde
jevnt, flatt - som i Jæmtland/Jamtland
jevnt mye: mye, ofte
jevnt ofte: mye, ofte
stylter. Sjå 'jængla' (trolig fra gynge [att og fram]) og å
jangle: gå ustøtt, vingle
hain e karravolin, kry og overlegen stakkalongi, ein jyppling og ein
framvækstring.
å spreng jæger og hoinn
eit støggfint kvinnfølk koinn bli kalt «jægermærr»
det va de bæstan som vart «brukt» til jægerhæsta. Sjå 'militærhæst'
Vess ein klatra opp på noe som var ustødig ble det sagt: hain sto no der å
jæggla heilt t`n datt ne. Sjå 'jængla' og 'å gå på styilta'
det e lik lett å gå på jæggla (jægla) som å sykkel , særle ætte at'n hi lerd'e!
Sjå 'jængla' og 'å gå på styilta'
sjå ' jingLi'
Hen va'e litte jægLi å gå.
«JægLå sa vi. Litte jægLi å gå på! Vi hadde jægLå så høge at vi mått start på
låvebrua.»
det nok mang ein jælk som sku ønska at dæm heiller va hingst!
Du har itj'nå' å stijll opp med, din jælk! Det bli iailfaill itj mang unga ætti de!
(Da e det eit par hakk ber å vårrå ein 'hingst' i sænga!)
når grakattan ræmmskrik støgt, så jælme dæm. ««Fresn jælme, skull ut å fri,
klämt råmpa heri dörn, å då latt'n bli.» B. Carlssen, Frösön. Sjå 'bårrå sæ,
'jamre'
sjå 'jamfot'
strø på jæmt med sukker/høvvel jæmnt ned te ripen…
æ e jæmt my i Sverri: Ja jæmtlandm sjø!
æ e jæmt my på Trondheimstur, æ sjø!
vi gjekk på jængla før i tia. Nu se dæm mæst styjlta. Æ hi sjett faulk gå åver
boL og bænka med jænglom, Sjå 'å gå på styilta'
Side 234 av 708
hs
hs
adj
adj
hs
adj
hs
v
sor
m
s
bvl
sor
f
v
s
dyr
f
s
hs
bvl
v
mpl
hs
hs
bvl
v
adj
adv
mpl
v
ay
ay
dyr
m
v
s
s
sor
m
v
hs
v
v
adj
adj
s
mpl
s
Heimbrøggi ol'...
jænglå
jænk sæ
jænsvukkukveilln
jær'e
jærkjen
jærp-rauv
jærsk (stortå-jærsk)
jærsk og hælj
jærststolpi
jæster
stylter. Sjå 'jængla'
jenke seg, tilpasse seg
jonsokkvelden; jonsok
gjør det
midt under forsålen, fra (norr. jarki;), fotsåle…
en som sladrer på andre
Hallux valgus, (norr. jarki;) hammertå, skeive tær,
feilstilling i tæra, utbøyning ved rota av stortåa…
hverdag og helg, 'jærsk' mulig fra 'jark' = helg (Ivar Aasen,
1873)
gjerdestolpe; jærststølp
jest, jester/æster, (norr. jǫstr; gjær (til baking,
ølbrygging…), sjå 'jester'
jætt
jæven håttå !
jævlas
jøbbersdag
jødde mæ!
jøl (jø:l)
jøl fast
jøl tå nån
tippe, tippa gjette/gjetta
kraftuttrykk; dæven ta… å banne
prakkes, får det ikke til
bursdag, gebursdag
du store min!
gjøle, smigre, smiske, rose, skryte, sjå 'gjøl'
gjøre fast, reipe fast eit last
skryte av noen, framsnakking
jøldaill
jøLen
skrytepave
kjelen, kosete, lysten på, seksuell opphisset, kåt, yr (fra
geil)
hjelp, støtte
hjelpe, støtte
hjelp henne! (bydeform)
hjelp ham! (bydeform)
selvhjulpen
prate om alt og ingenting, skryte av seg sjøl, sjølskryt
jølp (hjølp)
jølp (hjølp')
jølp a!
jølp åm!
jølpin
jølprate
jølstrut
jølstut
jømmer
Heimbrygga ord...
skrytepave; jølstrut (en som strutter av innbilt sjøltillitt?)
Sjå 'strut'
skrytpave (men som kanskje er dum som en stut)
sau, ett-årig søye uten lam, gimmersau
mpl
(etter nordiske jon (for johannes) = st.hansaften i dag
Sjå Ivar Aasen, 1873: 'jark'
Brukes også om utbøyning utafer litjtåa, knuta i hua; liktorn. Jærsk e oft
ondt og mang vælge ætti kvart å operer-bort plagan sin.
På Oppdal sei dæm vel jærsk og hælj, te kvardag å hælg
Jæster you, jæster me, jæsterdeig! Gi mæ ein strut jæster! Æ hi verri på bua
å kjøpt jæster i dag.
jætt/jætta, jett/jetta
Sjå 'håttå'
Høres itj heilt fint ut!
å smisk, å ros, å skryt: Slut å gjøl uten gruinn!
har du huska å jøl fast lasta?
det e fint å framsnakk følk (jøl tå nån), men bli det fer my bli det mæst
bærre skryt!
Sjå 'gjøldaill'
På Hitra sei dæm'jøLen'. Sjå 'geil' og 'jelin'
hs
rfm mbf
hs
ana mpl
sor m
s
v
s
v
s
s
hs
m
s
tpe
f
s
lb
m
s
mfd
n
v
adj
bno
hs
v
hs
ay
v
v
s
hs
v
sor
m
hs
adj
det hjølp itj, uansett ka mye du prøve!
kain du jølp mæ
Sjå te å hjølp åm, da!
vi satt og jljprata om ailt og ingenting i aill vænskapeliheit, rætt og slætt
kosaås.
jølstruten og jølstuten e nok dein såmmå skrythæsjen! Sjå 'å gjøle'
Sjå 'jøl' og 'å gjøle'
jømmer i Namsskogan, sjå 'jimmer'
Side 235 av 708
v
v
v
v
s
hs
hs
v
sor
m
s
sor
lb
m
f
s
s
Heimbrøggi ol'...
jørmhys
jørrå
jørrå go'aug
jørrå i buksa
jørrå åt
jørrå åt
jørråslaus
ufordragelig, ekkel og klagende person - gjørmhys
gjøre, gjørrå (jær - jol -hi gjort
blunke med øya, sjekketriks, (Sjå 'gjørrå go'aug')
drite i buksa, skite ut sæ
svare tilbake (på en handling), ta igjen
reparere, gjøre godt, hindre
uten noe å ta seg til, som ikke har noe å foreta seg,
uvirksom, ørkesløs, kjede seg (gjørråslaus)
gjørmehull (jøsshø´l)
jordmor
utvaska myrmateriale, forholdsvis grovt
selvsagt, naturligvis, selvfølgelig
for å uttrykke skrekk, forferdelse, sterk undring, int. eg,
fra navnet Jesus
kanskje jørmhysa e ei hys som e lik uferdragele som jørma?
«Finnj på nå' å (g)jørrå, unga! Itj stå hen og hæng!»
hu ga mæ eit go'aug, så æ ga eit skeivblonk tebake!
jøsse mæ
utropsord: av Jesus; jøss. Brukt om å uttrykke forferdelse
Jøsse mæ, e det du som kjæm!
jøsses
jøsshøL (jøsshø´l)
utropsord: av Jesus. Brukt om å uttrykke forferdelse
gjørmehull , 'gjøsshøl', 'gjørmhøL', 'myrhøL'
jøshøl
jøsmor
jøss
jøss da!
jøss!
f
hs
«e dåkk jørråslaus, unga? gå å sammel tomflaska! (nynorsk: gjerandslaus)
«Pass dæ så du itj bli ståan/settan fast i jøshølet (jøsshølet)!»
jøsset kain kåmmå med bækkan uinder flom
jøss da, sjølsagt kain æ gjårrå det!
Jøss, for ein fart! I jøsse navn! Jøss, kolles du sjer ut! Jøss! E det æ som
starta aillt det hen bråket, ja da hadd æ hillji ein leger profil , sa Jesus
Jøsses, e det du som kjæm!
det kain vårrå skummelt å få fotan i eit jøsshøl (jøsshƏL). Fer du kain bli
ståan / settan fast der! Så æ passa mæ godt fer jøsshøla da æ plukka moilt
før i dag.
jøssmyinnj (jøssmyint) av njøsminne, n. [njotsminne, nøsminne], mønsås-kanne feiring ved innvielsesfæst når ein bygning eiller at eit eiller ainna
(mønsåskainnj/mønsåskainn'); kranselag; fest som
byggeprosjækt e færdibøggd. «Hette Kranseskål på Østlandet, Et pyntet
byggherren holder for arbeiderne når taket er kommet på Grantre når taket var ferdig og som et varsku. Ble det ikke Mønsåskanne
bygget; mønsås, Sjå 'njøsminne' Ivar Aasen 1873
/Kranseskål da så kom Fillemannen opp i steden. Som lignet en
Fillefattigmann eller fugleskremsel.» (. J. H.)
Jøssmynn (jøssmynt) kjøpskål (jøssmynnj/ jøssmiNN)
Det må vårrå lite jøssmynn attpå hainnel’n
jøssmyr
gjøssmyr, blautmyr
æ bryr mæ itj om jøssmyra, sa jøsspautin
jøssmyrstøbb
Skjellsord, generelt nedsettende, tvæerpåle?
Må vel vårrå ein egenpåle vess du står i jøssmyra og står på dett?
jøsspauti
skrytepave
Sjå 'gjøsspauti'
jøye mæ!
jamre seg, brukt for å uttrykkje støkk, undring, pine,
oi, oi, jøye mæ! jøye mæ, kolles ska det henne gå!
harme, glede, ironi:
jåddpegg-bilde
jpg-bilde (filformat for elektroniske bilder)
Det e vanle å konverter' Cr2- og TIFF-bildefilan te jåddpegg-fermat dersom
du itj ska skriv ut, men bærre ska vis dæm på dataskjærm.
jåddåkaill
jåddår
valk
jåggå
jage, sjå 'staurjåggå'
Heimbrygga ord...
sor
hs
hs
Side 236 av 708
s
v
v
v
v
adj
s
naf
ay
naf
hs
n
f
n
s
s
int
int
int
int
int
s
naf
n
s
ay
n
s
ay
naf
sor
sor
m
f
m
m
s
s
s
v
s
dai
n
s
sor
m
s
v
v
hs
Heimbrøggi ol'...
jåggå opp
jåggå ætti
jåkkelhøn
jåkkelspæll
jål'
jålbokk
jålgeit
jåltre
jålåt
jårrå
jårråslaus
jås
jås (jåse)
jåse; jåshøn
jåsin
jåsLått (ljåsLått)
jåspeis
jåss
jåssåbøtt
jåssådaill (jåsådaill)
jåssåkjærring
(jåsåkjærring)
jåsåt (jåssåt)
vekke (frå sænga, dvalen …)
be noen forsvinne (på en mindre pen måte), jage bort;
jåggå ætte. Sjå 'hut dæ heim!'
Spjåkete og ekstra forfengelig, pyntesyk dame
Spjåkete og ekstra forfengelig, pyntesyk dame
jåle, pyntedukke; jåldåkk
tåpelig, forfengelig kar (sjå 'fønster'), 'adonis'
tåpelig, forfengelig kvinne, sjå 'jålåt'
jåle, pyntedukke, maleskrin, sjå 'jåltre', jåkkelhøn',
'jåkkelspæll'
forfengelig, pyntesyk, som gjerne pynter seg litt mer enn
normalen
gjøre; gjårrå/gjørrå
uten noe å ta seg til
vas, tullprat; laust snakk, fjas
vase, tullpreike, fjase
latterlig/tåpelig kvinnfolk Ei som va jåsåt - flarin!
latterlig oppførsel, stresset
høsting som bare kan gjøres med ljå
kommer fra jås; vas, tullprat (Tydalen; 'jåspes')
vas, tullprat, vrøvl, laussnakk:
ein som jåsse; driv med vas, tullprat, vrøvl, laussnakk
ein som jåsse; driv med vas, tullprat, vrøvl, laussnakk
ei som jåsse; driv med vas, tullprat, vrøvl, laussnakk
ka
latterlig, masete, oppjaget, stressa
hva, spørrende pron
ka de li (kaeli)
hvor mye er klokka: Hu e langt på dag!
ka du fer ætti?
ka du mein?
ka e a
ka e det som står på
ka e klokka
hva gjør du her?/hva har du hær å gjøre?
hva mener du? Hva sier du?
hvor mye er klokka
hva er det som står på; haster sånn
hvor mye er klokka?: hu langt på dag/kveild/natt!
Heimbrygga ord...
æ må jåggå opp ein frå sænga kvar dag!
Vess du jåggå ætti ungan med soplimen, kostskaft eiller ei vedski så ferstår
dæm flæstan at det e bæst å kåmmå så fort uinna.
Sjå 'jåltre', 'pyintedokk, 'spjåktre'
Sjå 'jåltre', 'pyintedokk, 'spjåktre'
fer ei 'jål'! bli 'a kailt, og sjer ut som ei jåLåt pyintedokk gjær 'a òg!
Jålbokk, spradebass(i), moteslav, eiller 'dandy' på moderne norsk
E du eit jåltre e du jålåt og spjåke dæ opp som ei jålgeit.
Å vårrå jålåt haindle om klea, oppførsel og språk. Du e JåLåt når du driv å
pyinte på dæ sjøl over normaln. Sjå 'spjåkåt'.
hs
v
hs
v
sor
sor
sor
sor
sor
f
n
f
m
f
s
s
s
s
s
sor
n
adj
hs
adj
hs
No må e bli slut me d henn jåse! Sjå 'jåss'
slut å jås, din jåskaill!
di jåshøn, bærre tuill og fjas på dæ!
hs
hs
sor
n
ved jåslåtten bruke ein bærre ljå ferdi marska e så uslætt
det e ailltid nån jåspeisa som tuille, fjase og vase med sett,
det e mæst berre jåss!
Jåssådaill'n vase, fer med tuillprat/laussnakk, vrøvle, snakke my bærre tuill:.
Ka står du hen og jåsse fer, di jåssåbøtt!
Jåssådaill'n vase, fer med tuillprat, vrøvle, snakke my bærre tuill
Jåssåkjærringan vase, fer med tuillprat/laussnakk, vrøvle, snakke my bærre
tuill
og euinner
sekkertæksæmpel
i slækt med jåssåbøtta, jåssådaill'n og ainner skravvelbøtta.
sjå meir
lb
sor
hs
m
m
n
v
adj
s
v
s
adj
s
s
s
sor
m
adj
sor
m
adj
sor
m
adj
f
hs
adj
tpe
vpr
ka e det du vijll nu igjænn?
ein kain også skriv det son: 'ka de li'. Sei du 'kaeli' i utafer Trøndelag, så må
du nok finnj dæ i litte uferståele hauræsting!
ka du vijll? ka gjær du hen?
ka du mein, ska vi ta ein tur på by'n?
kor my e klokka: ka-de-li eiller ka e a
ka e det som står på, haste det så fælt?
ka e klokka? Klokka e langt på natt! Klokka e langt på dag
Side 237 av 708
v
tpe
hs
tpe
v
v
Heimbrøggi ol'...
ka e li (kaeli)
hvor mange er klokka?, hva er klokka?; 'ka e a?', 'kerreli?',
'kårsomli?, ker te ti e e'=?, kor my e klokka, kor mang e
klokka
ka ferre?
hva koster det?
ka i huleste?
av hul/tom; uten tankegang («høl i hauet», dumt/
idotisk!) :
ka my e´n vaL? / ka my Hvor mye er den verdt, fra lat., av valere 'være verdt' ha
ka my e'a vaL ?
samme verdi som, svare til…: ka my e det vaL?
'kaeli' e ganske umule å ferstå fer ikke-trøndera - og fer mang trøndera og,
vilj æ mein! (Sjå 'ker te')
ka så li?
ka vi'jt lere!!?
kabb
kabelsko
kadaver
Sjå 'li'e langt' og 'ke de li'
det e vanle å sei 'ka vi'jt lere!!?' når vi lere nå nyitt/nyttj
kadaver
ka-de-li (ka de li)
kafernå
kafersla
kaferslag
kaffe med nå atåt
kaffe på skåLa
kaffebrø
kaffefræmmen
kaffegrugg'
(kaffegruggi)
kaffegrugge
kaffekaill
kaffekjærring
Heimbrygga ord...
hvor mye er klokka? (Nord-Møre, Smøla)
hva er det vel ikke vi lærer
trådvinde
ka ferre: ka det koste?
ka i huleste, ka farsken, hvorfor det..? ka i huleste granskogen meinte du
med det. Sjå uinner æksæmpel
når vi sei «ka my e´n (e'a /e det) vaL?», snakke vi nok meir om ka my det e
verd(t) einn ka´n (ka'a/det) koste i krona og øre.
kabelsko
kabelsko brukes når dæm klatre opp i telefonstølpa og lysstølpa
dyrelik, åtsel, lik, sjå 'døhljkrøtter' lat cadaver av cadere
æ fainn nån saukadavra oppi skogen. Finnj du eit saukadaver, e det kanskje
'falle')
rovdyr som bjørn, jærv, ulv eiller ørn i nærheita.
ødelagt, kraftløst menneske; slapp, utlevd person
æ sæ slapp i dag at æ føle mæ som eit kadaver, sjå 'Døhljkrøtter '
hvor mye er klokka?
det li langt på dag, svare æ
hva for noe/hva for slag
ka fernå e det?
hva for noe/hva for slag
kaferslag sei du det e
hva for noe/hva for slag
kerr de e ferrnå.
kaffe med noe godt til i tillegg; kaffe avec, en dram, knert, kaffe me nå atåt, e fer mæ med ein liten knært eiller ein schnapps. Og tar
kanskje ein god Cognack
'ætj dein atåt, så bli det kaffe med nå i: ja som karsk!
kaffe på fat/skål/tefat/asjett. Sjå æksæmpel
Før i tia så slo dem kaffen på skåLa/fatet, så'n skoill 'kauln' fortar.
kaffebrød: boller, bløtekake, vafler, smultringer…
kaffebrød e aill slags bakst som ikke e «kakbrød», dvs. boilla blaut- kaka,
langpainnkak, tekak, skoffkak, my som e greit å ha..
vafla, smuiltringa etc. Sjå 'snåplaga'
Kaffebesøk. NB! det trenger ikke være noen fremmede
Trivele med kaffe-fræmmen på besøk, snakk litt om vêr og vijnn, laust og
eller ukjente: Det kan være naboen!
fast og det som hi skjedd sia sist. Sjå 'storfræmmen' og fræmmenbesøk'
kaffegrugge, sjå også 'gruggin'
kaffegrut, oft meir einn nok med ein kopp kaffe som e
laga på gammel kaffegrugge
mann som er glad i kaffe, ein som drekk kaffe støtt og
jæmnt, kaill'n te 'kaffekjærringa'
1. dame som drikker kaffe hele tida, ei som e enormt glad
i kaffe og som sjøl kaille sæ kaffekjæring
Kaffegruggen, sei vi på Værdal'n. Gruggin (kaffigruggin sei dæm nordafer,
bortom Koatunneln)
Det e itj så lett å spå i kaffe som e laga tå fijlterkaffe!
Æ e ein orntle kaffekaill, drekk kaffe heile da'n. Røyke gjær æ ein gong i
blaindt og.
Ei kaffekjæring kainn kanskje vel også vårrå ei som like å sitti slarv litte væl
og my mens hu drekk kaffe og surre i vei med aill slags uvektigheita.
Side 238 av 708
tpe
spo
v
v
sam
adv
tpe
hs
lb
kp
m
m
v
s
s
s
dyr
n
s
sor
tpe
n
adv
pron
pron
pron
s
nyt
adj
vku
fbf
s
mfd
n
s
sam
m
s
mfd
m
s
mfd
m
s
sor
m
s
sor
f
s
Heimbrøggi ol'...
kaffekjærring
2. trepinne en koker kaffe over bål på
kaffer ein (kafferein)
kaffestrut
kaffestyrske
hvilken, hvem
kaffetut; røret som stikker fram på kaffekjelen
kaffestyrke; nån ska ha vanle norsk kaffe, nån ska ha
tyinnkaffe, nån ska ha med sukker…
kaffevaffla
kaftan
kaildkværsk
sprø, 'tørre vafler' (kaffebrød - ofte brukt til jul)
tyrkisk langt, vidt og enkeltskåret klesplagg, orientalsk
opphav.
avlive, drepe, drukne, ekspedere, felle, forgifte, gi
nådestøtet, gjøre det av med, gjøre ende på, gjøre et
hode kortere, henge, henrette, kvele, la hodene rulle,
likvidere, lynsje, massakrere, myrde, skyte, slakte, slå i
hjel, stikke ned, ta av dage, ta livet av, vri halsen om på...
sjå 'kværsk'
Nån kaille trepinnjen (mågen) ein koke kaffe over bål fer 'kaffekjærring'. Sjå
'måg'
Kafferein va det som joL e ?
det tute frå kaffestruten når kaffen koke! Smart!
Ætti styrsken på kaffen kain vi kanskaje mål'n son: Blæng/karskkaffe, kaffe,
Pilatuspess, joLmorkaffe og fosterferdrivar (rævgjift)
ein tå dæm '7 sortan' vi bake (bakt) te jul.
kaftan brukes nok mæst av tyrskere i Norge.
Ein tå dæm oLan hen bør dækk det å (kaild-)kværsk nån: avliv, dræp, drukn',
ækspeder, feill', fergift, gi nådestøtet te, gjørrå det av med, gjørrå einde på,
gjørrå nån eit hode kortar, hæng, hænrætt, kaild-kvel, kvel, lætt hauan ruill,
likvider, lynsj, massakrer, myrd, skjøt, slakt, stekk ned, ta av dage, ta livet tå,
vri hæsjen om på... Hæng du fortsatt med? Vi kain vi jo gå ut å bruk dein
vanlegste hænrættelses-metoden: slå i hjel nån tima på ein pub og gjørrå
kål på nån laangpils.
vku
f
s
vku
m
pron
s
mfd
m
s
mfd
f
s
kp
m
v
hs
v
hs
adj
s
kaildsveitt (kaiLsveTT) kaldsvette, bli varm og svett samtidig
du kaildsveittje når du frys sveitte samtile, sjå 'sveitt'
kaildvoLi
kaillfesk (kaildfesk)
kaillflir
kaillflir
kaillglæpp
litt hustri
ein kaldblodig type
hånflir, hånle
hånlatter, stygg grimase
glippe mellom klærne, slik at vi ser bare hud; fer kort
jakke, genser… 'meillombær'
kald grøt
det e så kaildvoli innjomhus i dag, æ trur dæ bli snø.
hain e role og e kaill som ein kaillfesk
fli tå dæ de kaillfliret, din hånstaur!
hain sætt opp eit støgt kaillflir da æ sa...
Du kain bli sjuk vess du går med kaildglæpp i klean om vintjern!
naf
sor
hs
hs
ha dåkk heim å eta kaillgraut, skjitonga!
kaldt gufs, kuldegys; frysningsfornemmelse
skrukkete gammel mann
rope høyt, hyle, skrike, kaldkauk
kaldt, høyt rop, eit hyl, eit kauk; hain sætt i eit kaillkauk,
eit høgt
hyyyyyyyyyyl!
slurk,
sup,
tår av nå' einhardt; heimbreinnt
kalljin bit i nassin/hainn e kailld i dag
æ sett nu hen mæst som ein gammel, skrokkåt/skrokkskijnna kar.
Æ kaillkauka og ropa høgt på hu mor.
Vess nån sett ti å kaillkauk, kainn e gå kaillt neåver ryggra-a å langt inni
margen
påkaillkjæft
ein. Det kom
eit kaldkauk da'n kappa-tå tomlingen!
få
mæ ein
tå dæ!
far selv i huset
skrukkete gammel mann
ein sup tå nå' som skuilla virri varmt , ponjs
æ må spør kaillsin føsst!
æ sett nu hen smæst om ein gammel, skrokkåt/skrokkskijnna kaill
æ tok kaillskvætten tå (kaill-)karsken.
kaillgraut
kailljaLi
kailljin
kailljskropp
kaillkauk
kaillkauk (kaildkauk)
kaillkjæft
kaillsin
kaillskropp
kaillskvætt
Heimbrygga ord...
Side 239 av 708
m
n
v
s
hs
m
s
mfd
hs
naf
sor
hs
hs
mfd
sor
sor
mfd
m
adj
adj
s
v
v
s
s
s
s
adj
m
n
m
m
m
m
Heimbrøggi ol'...
kaiLLsnavLi
litt hustri, småhustri, kald trekk, kald vind
kaillstøyt
kain du bainn på
slurk, sup, tår av nå' einhardt; heimbreinnt
det kann du banne på, sverge på, bruke eder; det ska du
få igjen - Med renter!...
kan du gi meg fyr, tenne på sigretten min
kan fly i flint, så sinna at en flyg i flintj; sprekke av sinne. E Det e bæst å tæL te ti og så hoill sæ uinna kvaksbolhanan og kvaksbolhønan
det ber å flyg i flintj eiller sprekk tå sinnje?
og ainna eitrantes ferbainna hissigproppa som har lett fer å flyg i flintj!
kain du gi me fyr?
kain flyg i flintj (flinT)
kain vel fisjlas fer
kain æ få sitti på
kainn
kaintj (kantj)
kak
kakbrø
kakbåks
kakelinna
kakk
kakkel
kakkelhøn
kakkhan' (e/I)
kakmaular
kakmokk
kakmåkk
kaksjiv
kakskiv
kaksmula
kal uill
kalas
kalljsen
Heimbrygga ord...
Hain e kaiLLsnavLi i dag, ja, hain e så kaildsnavli i dag at æ trur æ bli in og
nyte varmin tå kamin'.
få mæ ein kaillstøyt tå dæ!
det kain du bainn på! Det ska du få svi fer, din råttinpåle! Sjå også 'det e
som bainnsætt' og æutgjort'
gå i stå, stokke sæ for ein, sjå 'de fisjles fer me'
kan jeg få sitte på? (bil, sykkel, motorsykkel…)
kan, kan, kunne, har kunnet
velte:, rulle over ende kantre
brødskive
brød (som kan deles opp i brødskive/kakeskiver)
naf
mfd
m
v
hs
v
hs
v
kain vel fisjlas fer ås og da, ja: kain gå i stå fer ås og da, ja
hs
kain æ få sitti på heim frå Levanger te Verdaln?
hs
kainn, koinn, hi koinna
æ kantja (kainta) på sykkel i går.
hs
æ vijl ha ei kak med sokker, og ei med sirup på.
Eit kakbrø kain deles opp i mang kakskiva. Sjå 'kakskjiv'. 'Tekak' kain også
mfd
deles opp i mang dela, men det e rægna som 'kaffebrø'.
kakeboks
Ka e det du har med dæ i kakbåksen i dag, da!
mfd
mildversperiode før jul. Noen steder også kalt 'lefsetøvær' nån påstår at det i tida før jul va det så mang bakaromna i drift at det
eller 'lefsetøyra'. Sjå 'læmstø' 'bryggardøgra'
påverska klimaet son at det vart mildvèr. Ætte kakelinna kjæm det snø og
naf
kulde!, sies det. Sjå meir uinner æksæmpel
banke (banke på døren)
kakk på døra! hu e sekkert heim.
kakle, gi fra seg en skrattende lyd (som hos hønan), høyt «Kvinnjfølkan kakle skingranes som nån høna, vi maninnfølkan, vi prate, vi!»
hs
og skingrende
kvinnfolk som snakker (kakler) mye, drygent taletrængt
kakkelhønan høres godt, snakke my, men kanskje itj så vættugt, ailt!
sor
kvinnfølk
vindhane som lager bankelyder
kakkhani bråke fælt når det bles my.
vku
glupsk kakespiser, sjå 'maul'
hain sett nu den og maule kak, dein kakmaular'n!
sor
væske (melk, vann) man benytter ved velling til
Kakmokket må itj vårrå så varmt at det dræpe gjær'n!
ay
brødbaking/kakerøre
væske (melk, vann) man benytter ved velling
Vess melka bynt å bli sur, va'a veLegna t kakmåkk..
ay
brødskive
æ villj ha kakskjiv med syillt på!
mfd
brødskive
æ vijl ha kakskiv med sokker på!
mfd
brødsmuler, av brød som ryr, smuldrer opp
tå tør kak bli det my kaksmula. Sjå 'smulåtkak'
mfd
karde
fest, selskap, fra lat. Collatio; livle fæst, drækkfæst
Det vart brukbart kalas i går, må æ sei; storkalas. «Kæm e'e som heill
sam
kalaset?» «Kæm e 'e som ska betal kalaset?»
far selv i huset
Side 240 av 708
s
v
v
v
s
n
s
m
v
s
v
f
s
m
m
s
s
n
s
n
f
f
f
s
s
s
v
s
n
s
s
Heimbrøggi ol'...
kallsord
kalleord; skjellsord i ferskjellig styrke (valør)
hitterværingan sei 'kallsord' når mang ainner trøndera sei skjeillsord
kalosja
kalslei/kalsle
kalvbota
kalosjer, oversko, av gummi, introd. i 1830-årene
fosterhinne hos ku
baksiden av kneleddet, knehasa. ei kalbot og kalvbøt'n sei
dæm på Hitra.
kamme håret, greie håret, kjæmm håret, av kam, norr.
Kambr
om personer som har fått tak i en streng, striks partner.
«Tantea te kaill'n sa ' no får du kam i håre' da hainn træft
mæ. » (I. M. H.)
Æ hadd blanke gummikalosja, fer å ha utapå finskon. Sjå oversko'
kam håret
kam i håret/kam te
håret
kamésen
kamferdråpps
kamferpåsså
kamfor
kammeratstyrdd
kanabbas (kannabes)
kanabbas (kannabes)
kanablas
kanelsnur
kangel
kangelkniv
kankas
kankes
kank-ti
kankåt
kannabas
kannali
kannjt (kainnt')
kannøflas
kanon
Heimbrygga ord...
kp
Du bli ustødig (kalven) og snublanes vess du har problem med knehasan. Sjå
ana
'hittjil' og ' 'hummurspøte'
Æ kjeinne ein som hi hadd ein stålkam sia hain va tjue år. Så hain hi greidd
hs
sæ med éin kam når'n hi kamma håret, hainn.
I Mjøndalen sei dæm: «Her har'n (har hu) fått kam til håret» - meint om
ei(n) som har fått sæ ei(n) striks, stræng kjærring/kaill/partner, ei(n) å brynspr
sæ på. Ei(n) som prøve å ta luven frå dæ/stijlle dæ i skyggen. (Det e næsten
så ein får gre(i)-sæ sjøl!)
kaméshylla over gruva/peisen; peishyilla (Kamés kommer kamésen(kaméshyilla e hyilla over gruva/peisen, der ovnan står i dag
vku
kanskjer fra kammers?)
kamferdrops
har du kamferdråpps i laus vækt?
mfd
pose med kamferdrops i fast form. i flytende form:
kan has rundt halsen under for kjølelse
mfd
lommebok, seddelbok, pængbok, Camfor, portemoné,
Har nån sjett kamforet mett? Æ bruke ha kam i kamforet, æ. Da kain æ grei
kp
Tegnebog. Sjå 'lommbok' , 'korthoillar'
rængningan. Sjå 'kamfor' uinner æksæmpel
styrt i hva du skal mene/hvordan oppføre deg av dine
Deinn som e kammeratstyrdd får oft eit problem når dæm meste vænnan
hs
kamerater; kammeratstyrt/'vænnestyrdd'
sin ætti kvart. Sjå 'religionsstyrdd'
bryn sæ på kvarainner, små-slåss, slåss, preinas
Frå lt. «karnüffeln»: knuffe, puffe
hs
bryn sæ på kvarainner, små-slåss, slåss, preinas
Frå lt. «karnüffeln»: knuffe, puffe
av karnøfle, knubbe, småslåss, leikeslåss på arti
Frå lt. «karnüffeln»: knuffe, puffe
gjerdeig, med sukker og kanel
kanelsnurran e enormt god!
mfd
høste inn løv som mat til dyrene
selvlaget kniv av en avbrekt ljå
vku
småslåss, ertes, være lei
ongan va åtleiåt og kankas litte med kvarainner, sjå 'kaftas om'
hs
småslåss, ertes, være lei
hs
nå, rekke, få tak i (om ting), dra på seg
(om sjukdom, uty o.l.)
hs
slem, ertelysten
av karnøfle, knubbe, bites, spøkefullt om å slåss.
Frå lt. «karnüffeln»: knuffe, puffe. Sjå 'kanabbas'
hs
underlig kar
Æ såg ein kannali oppå jeilbergje.
sor
velte
æ kannjta på sykkel'n i går. I dag kain æ næsten itj gå.
hs
bites, spøkefullt om å slåss (leikeslåss)
Frå lt. «karnüffeln»: knuffe, puffe
svært full, drita
Side 241 av 708
n
s
mpl
f
s
s
f
s
v
m
s
n
m
s
s
n
v
adj
m
m
m
v
v
v
s
s
v
v
v
adj
v
s
v
v
adj
Heimbrøggi ol'...
kanonbaill
kantåt/kaintåt
kanæflas
kapp' (ka:pp)
kappabel
kappkjør'
kappreinn
kanonball, stikkball; 'stekkbaill', 'krigsbaill' eiller
'breintbaill', som vi lik oft sa. Sjå 'tå hela'
kantete, særlig om oppførsel
bryn sæ på kvarainner, små-slåss, vårrå vældig …
kappes, tevle, konkurrere (av kappes)
kapabel; (lat. capere 'ta, romme, være skikket til') i stand
til; dugan, i staind te nå'
kappkjørte, kjøre om kapp ; kappkjørring
springe om kapp, kappløpe, kapprenne; kapp-reinn, kappreinnes. Kapp bsl. m kamp og kappe
kappspringe, løpe om kapp
det artigste med skolin va kanonbaill - og fotbaill og ski på vintjern. Læksa
va vi itj så gla i, men kæm e det. Sjå meir uinner æksæmpel
klønete, stiv, udiplomatisk, uharmonisk
… uenig, slåss. Sjå 'kanabbas' . Frå lt. «karnüffeln»: knuffe, puffe
Ska vi sykkel om kapp? Ska vi 'kappreinn', kappkjør, 'kappreinn'…
e du dugan og i staind te å gjørrå det, e du kappabel te det, òg.
«i kappkjaulD på Sætermyra. Farle og artig - på ein gong!»
Ska vi kappreinn? Ska vi kappspreng? Ska vi kappsvømm? Ska vi kappsykkel?
ska vi gå om-kapp? Ska vei 'reinnomkapp'
kappspreng
Ska vi kappspreng fram te grijnna? Mang unga sa 'spreng-om-kamp' - litte
logisk, det.
kappspring
kappspringe, løpe om kapp
sjå 'kapp'
kar omme
'kar om de't, i stand til det, kar om å gjøre noe…
E du kar omme, e du i staind te å gjørrå det.
karagælin
vill etter/er i stadig jakt etter mannfolk
Sjå 'mainnfølkgælin'
karasjuk
ei som lengter etter kar, lenge siden sist
æ trur hu bærre e karasjuk!
karavolen
person som synes han er noe, karslig, overlegen
Sjå 'karravolin', 'karavolinskjit', krysjit'
karavoLin (karravoLin, ein som synes hain er noe karslig - ofte uten grunn; Høg
«Ka e du karavolin ferr, din stakkar!» Bør Børson va nok prototype på ein
karravoLinn)
på pæra, sjølskrytandes, bæst i klassen, blærat, overlegen, karravolin type, ein karavolinskjit, viktigper med nassin i veret, ein som vijlla
karåt, kjæpphøg, brautanes, ein som eig heile joLa
vårrå nå te kar. Sjå 'karavolinskjit' uinner æks.
karavolinskjit
karbis
kardus
kardus
kargælin
kark
karklein (karraklein)
karm
karmannj
Heimbrygga ord...
viktigper, skytepave: karravolinskit
Du e itj så tøff som du late som, din kjæpphøge karavolinskjit! Ein kainn
kanskje bruk 'blæråtkjærring', 'børdd-kjærring', 'kjæpphøgkjærring',
karåtkjærring' når ein snakke om karravolin kjærringa?
karbonade
«Karbis med hønslæpp e godt! (karbonade med ægg).
kardus, (2. ladning for kardesk), kruttpose. frå fr cartouche når vi skjøt salutt me kanonan i mo-parken om mårrån 17. mai laidda vi me
kardusa
karduser, (1. pose av grovt papir til) røyketobakk
æ har røyketobaken i det vi kaille kardusa
vill etter/er i stadi jakt etter mannfolk
Sjå 'mainnfølkgælin'
karsk, i Mossvitjen og i Verrabotn vart det sagt 'kark'. Ein «Æ hi alljer sagt annja ennj kark - sjøl ætti fæmåførreti år på Skogn. Mulig
del østlænninga sei også 'kark', men det e kanskje mæst
analogi: Hannj va mork = flink, mens Hannj va morsjk = argsint.» (J. E.
fer å itj høres så 'vulgær' ut.
Langfjæran) sjå 'karsk'
ei som lengter etter kar, lenge siden sist: Kanskje
æ tru hu bærre e karklein! hu e opprådd ferr kar. Sjå 'mainnfølkgæLin' og
kvinnjfølka e karklein og karan e kvinnfølkklein?
'mainnfølksjuk'
dørinnfatning . sidekanter på lasteplan
herremann
Side 242 av 708
si
m
hs
s
hs
v
v
v
hs
adj
trm
v
hs
v
hs
v
hs
hs
hs
hs
hs
v
v
adj
adj
adj
hs
adj
sor
m
s
mfd
m
s
vku
m
s
rn
m
adj
s
mfd
m
s
hs
abb
s
m
m
s
v
Heimbrøggi ol'...
karnøffel
1. slyngel, knekt; kanøffel
karnøffel
karnøffel
karnøflas
karra
karragæLin
2. kilevink, overhaling
denge, slå, (l.ty. karnüffeln av knüffeln 'knubbe'
slåss. (spøkefullt uttr.)
se til å gjøre… krafse, dra til seg noe, sjå 'kårra'
vill etter/er i stadig jakt etter mannfolk
karravoLin
karravoLinskjit
karri
karsk
karsk
karsk'
karskbrems
Nån sa kanskje 'ein kanæffel' eiller 'ein kanøffel' om ein knekt eiller slyngel.
Pass, dæ så ' itj æ gir dæ ein karnøffel!
Nån sa kanskje å kanæffel' eiller å kanøffel' om å dæng nån
Sjå 'kannafløs'
'karra' i Namsskogan. Dæm bruke itj så my u-a og å-a i Namdalen
hu e karragælin og lægg sæ ned bærre hu sjer ein kar! Sjå 'karklein' og
'mainnfølkgæLin'
skrytin, skrytvoli, skrytåt, karåt, karslig…
… høg på pæra, ijnnbilsk… Sjå 'karavolin'
skrytepave
du e bærre ein sjølhøytidle karravolinskjit!
(fra lty) karrig; ussel, tørr, skrinn (joLa va karri - dårle
æ har virr i ein karri ørsken, ja! Men dæm flinkastan og mæst fruktbare æ
jordsmonn); dårle ugunstele ferhold; fattigslig (levevilkår) kjeinne, kjæm oftest frå ganske så fattigsle og karri (karrigslie) ferhold!
1. brennevin blandet med kaffe; heilst heimbreinnt; 'fresk Sjå 'heimert', 'karskdrekking', sjå'karsk' neafer og uinner æksæmpel,
opp karsken', 'spiss opp'
'teknekt' og 'å vårrå karsk'
2. (norr karskr) være sunn, sprek…
Nu e'n bra karsk igjæn. Lure på ka hainn gjær fer å hoild sæ så sprek!
«karske»; sitte og drikke karsk
1. damer som setter foten ned og nekter menna å drikke
meir.
2. klesklyp på motsatt side av karsk-koppen, slik at du ikke
får drukket så mye av gangen!
karskdrikking. Det å drikke karsk. Da det va' fæst på
lokalet' … Sjå 'karsk' uinner æksmpel
selve kaffen (tyinnkaffe) som du drikker sammen med
hjemme-brenten. Sjå 'karsk' uinner æksæmpel
«Vi satt og karska litte før vi gjekk på by'n. Spare pæng på det!»
ja, kjærringan sætt oft foten ned og kjæfte og bainne når vi ækt mainnfølk
drekk karsk! Fæst- og karskbremsa, det e dæm!
Ein ainna metode e å sætt ei klesklyp på motsatt side tå karskkoppen. Da
får du itj te å tøm i dæ så my i gången…
… va det vanle at dæm som drakk karsk hoildt te i «litjsalen», dæm som likt
å dains va i «storsalen»... og nån flaug imeillom…
karskkaffen ska vårrå litte tyinnar einn vanle kaffe, sei dæm som har greie
på karskdrekking. Sjå 'karsk'
karskkaill
mann som drikker mye karsk, mann som er glad i karsk
karskkopp
karsklag
koppen du drikker karsken av
fest med mye heimebrennt og karsksdrikking, sjå 'kark'.
Sjå 'karsk' uinner æksmpel
drikkeprat, fyllerør, fylleprat, alt man snakker om mens
man svinger på karskkoppen
rom i samfunnshusene hvor det ble servert eiller drukket
karsk
bli du kailt fer karskkaill, e du med stor sannsynleheit gla i å ta dæ ein karsk
eil fæm.
gi mæ ein karskkopp med litte tyjnnkaffe
det vart eit hyggele karsklag i går, æ huske ingenteng! Men at det vart
heLan i taket og teinnern i tapeten, det kjeinne æ i dag!
karskpraten e veL det mainnfølkan snakke/preike om mens tørpinnjan e på
dainsgølvet og slønge sæ i dainsen.
aill fæstlokalan med respækt fer sæ sjøl hadd egne karsksala kor det vart
servert kjela med tyinn-kaffe! Karskkaillan satt oft i karsksalan og ainnsa itj
ainna einn karsken og flaska si!
karskbrems
karskdrekking
karskkaffe
karskprat
karsksal
Heimbrygga ord...
Side 243 av 708
sor
m
s
hs
hs
hs
m
s
v
v
adj
hs
sor
adj
m
s
adj
s
mfd
m
adj
hs
v
hs
v
sor
fm
s
vku
f
s
hs
v
mfd
m
s
sor
m
s
vku
m
s
hs
n
s
m
s
m
s
abb
Heimbrøggi ol'...
karskver (karskvér)
i dag e det karskver, æ trur vi bli på høtta og utnøtte karskveret!
karv opp i småbita
karskvær: (gjerne i jul- og påsketida) når det er så dårlig
vær at en like godt kan være inne å drikke
(beslektet med l.ty. kerven 'skjære'; skårrå opp, skjære i
biter;
i småbita
skjerekarv
opp opp
i småbiter,
hakke opp i småbiter
karvablad
karva blad, karva tobakk
karvastokk
karåt
karvestokk - til å skjære merke i ved kjøp og salg
kry, mandig, stolt, litt hovmodig
karåtskjit
kry person, kryskjit, hovmodig person, skrytepave, ein
som går med nassin opp, høgt heva i veret… (sjå
«vrangforestilljinga om egen storhet»
damebluse, opprinnelig militært plagg, trekvartlang
overkjole med vide ermer (fra fr opph fra persisk)
karv
kasakk (kassakk)
kass' (kasse, kassi)
kassa
kassa
kassabel
kasse/kassi
kast det!
kast flijnter
kast glains på
kast jakka
kast klekk
Heimbrygga ord...
naf
n
v
Før i tia karva vi opp skråtobakk og la i pipa.
hs
v
æ bruke å skårrå opp kaka i småbita og gi det te småføglan.
ay
v
Ordet tobakk har vi gjennom spansk og engelsk frå TABOKA - som det heitte
på taino - eit utdøydd carribisk indianarspråk.
ny
n
s
vku
m
s
hain e bestaindig litte karåt. E du karåt, e du meir einn kvalifisert te ein real
omgang julLing.
æ ska vis dæ æ, din karåtskjit! Du peke nassin opp, ja! Men nu ska æ grus
snytskaftet dett på ein sånn måte at du itj skuill ønska at du va født! «
sor
m
s
I Trøndelag va det vesst ein vid damebluse som skuill dækk magan, når ein
va gravid (bandiger, båinnåt, på tjukken): 'tunika'
kp
m
s
vku
m
s
vku
f
s
si
f
adj
v
vku
m
s
kasse; fast og ofte rektanguler, firkanta beholder, boks bruskass, leikekass, LP-kass, margarinkass, melkkass, nåvkass, potetkass,
oftest til å oppbevare ting i… laga i plast, metall eiller i tre - spritkass, søppelkass, værktøykass, ølkass... I tillægg har vi' pængkass' og
som va meir vanle før atet. Sjå 'kasse/kassi' neafer!
'skolekass', og sekkert adskille mang fleir boksa, dunka, dåsa, kista, skrin
æska og lægg ting i ...
kassen, betalingsavdelinga i butikk, betalingsluke, i dag
nu står det 'Gå til kassen' når du kjøpe ting på Internett, sjå 'pængskrin'
også der du utføre betaling ved Internettkjøp.
mål, goal, fotbailluttrøkk:
dein gjekk rætt in i kassa!
ødelagt, og som klar te å kastas
kasse ein kasse/kassi, fleir kassa/fleir kassia. Oppi Vuku: Mang sei ein kass' eiller ein kasse/kassi. Nån sei to eiller fleir kassia òg. «Ein
«To kassa, fleir tantea». «to kassia og to tantea - aillfaill
kassi, to kassa, ei tante to tantå sei æ i Sør-Beitstad». Sjå meir uinner
fer ås som e rørbyddji».
'hælvveis jamna' uinner æksæmpel
kassér det! kast det, bli kvitt det! bort med det
kaste en flat stein slik at den spretter botrtover vannet;
ska vi flijnter stein?
kaste glans på, gjøre ære på etter arrangmenet ved egen
tilstedeværelse
'kaste jakken' - forberde seg på å ta eit krafttak
Det e veL mang dumme kjendisa som trur dæm gjær ære på eit
arrangement med blått (blott) å vårrå testess!
Det e vel bæst å kast jakka og trå te! (Hive du jakka, må du kjøp dæ ny!)
kaste mynt mot veggen også 'kasta klekk' (sjå 'kast på
stekka'
- Ska vi kast klekk? ' Kain du veksel? Æ har bærre fæmti øra. Ha hvertfaill itj
råd te å tap' nå meir! sjå meir uinner æksæmpel
Side 244 av 708
hs
adj
v
v
hs
hs
v
bvl
Heimbrøggi ol'...
kast klinkkula
kast kron å myjnt
kast kælv
kast myint
kaste klinkekuler (glasskuler - ofte med fine mønster inni) vi brukt bittesmå og meillomstore, store og kjæmpestore klinkekula da vi
kasta klinkekul. Så hadd vi også nån enormt store i stål (og dæm va nok
egentle meint fer stør guta; og som hjullager i bulldozera, shovvla - og
ainna store teng!
kaste krone å mynt (for å avgjøre valg/uenighet: på
dæm e kanskje så protokollert i EU at dæm kaste «avers og revers» fotbaillbanan; avgjøre valg av banhalvdel
framsia og baksia tå ein myjnt. E det stjærnan som e kron på euroen?
bvl
v
bvl
v
ku som har abortert
kaste på stikka; hiv myint, kast myint: Vesst du 'hivd
myint' (på Verdal'n), så trur æ kanskje du hadd litte fer
god råa. (Å kast myint va eit skikkele vårtægn før i tida.)
kua kasta kælven
På Almenningen ned i Vɛta (Veita - millom Husumgård'n og Reitangård'n,
som vi sa), 'sparska vi basse' (og fleir gong nån vinjdusruta), 'kasta skotthyill'
'spællt/kasta klinkekula', 'kasta på stekka', 'klenka myintj' , kasta myintj',
'lekkt gjømt' ... og oppførdd vel ås som «Øra-ramp» flæst: skikkele!
dyr
v
bvl
v
kast på stekka
kast på stikka
kast søppla!
kasta på mæ
kasta sæ mat
kastbytt
kaste flyjnder
kastkjepp
kastspjeld
katta e fyL
kattklora
kattlabba
barneleik, med mynter - før i tia.
barneleik, med mynter - før i tia.
kassér det! kast det, bli kvitt det! bort med søppla
kom plutsele å mæ
som blei skjemt/skjæmt
usjett bytte, uvurdert
flyndre, kaste flate steina så de sprætt
kasteball
lita skuffe, ause el
i brunst, har løpetid, er lysten
katteklør
gåsunger, rakler på selja og vier
særlig store, gammeldagse 5-øringa, 'kast klekk' uinner æksæmpel
særlig store, gammeldagse 5-øringa, 'kast klekk' uinner æksæmpel
vi eilla opp eiller vi kasta skrammelet på ratdongen(in)!
bvl
bvl
v
v
… mang ganga bortover vainnflata.
hs
v
v
dyr
dyr
fpl
adj
adj
s
tpl
m
s
kattlærv
nedsettende ord om katta; ha dæ bort, di kattlærv!
dyr
f
katt'n mus'n tus'n.
kattnæggel
kattpin' (kattpi:n)
barneregler (barneræggel/barneræggla)
deformert negl.
kattepine; kymmi i ein kattpin; kommet i ei knipe
kattskinn/kattlærv
kattskjit
kattskjitrus
kattvask
katt
katt
kattebæsj
lettvask, dårlig utført vask; fårrå med hårrålabben'
Heimbrygga ord...
til å kaste kornet med for å rense det
Sjå 'hu e i øksen'
Kattlabban gåsungan va e eitt sekkert vårtægn da æ va liten. Bli glad og
vårkåt bærre med tanken
To kattlærva 'rauk i hop' i natt, æ vakna tå leveni i tritin å fekk itj bluinn på
augan før det byint å bli mårrån.
katt'n mus'n tus'n.
æ følt mæ som i ei kattpin da æ hadd sagt ja te å kommå i to sælskap
såmmå dag.
bvl
hs
v
s
æ fer med hårrålabben æ når æ gjær kattvask. Rart! Fer det heite kattvask,
fer det verske jo som at kattan e så nøye tå sæ!
Side 245 av 708
ay
m
Heimbrøggi ol'...
kattøggel
kauk
kauk
kaukanes
kaukarbibel
kaukhoinn
kaukhæsj
kaukhøL
kaukkaill
kaukkjærring
kaukvattn
kauln (kaulne)
kaunn
kaur (kauri)
kaur / kaure
kauri
kaurne (kƏrne)
kausi
kav
kav (kave)
kav (kave)
kavellbru /kaveLbru)
kavere
kaveringsmeinn
Heimbrygga ord...
kattugle
rop, hyl, skrik
rope høyt
høytropende, ropende;
partiprogram
vi hadd kattøggel bakpå sykkelskjærman.
sjå 'kaillkauk'
kæm e det du kauke på?
han kom kaukanes..
aill partiprogram e nån kaukarbibla: Snart e det valg og kaukar-biblan må
ropas ut!
ein som brøler, kauker, roper, skriker bestandig
ka e det du står og kauke fer, din kaukhoinn!
skrikhals, kaukkaill, hylskrikar
kaukhæsjan e nån skrikarhæsja, hyle, rope og brøle heile tida.
munn, kjeft; overført om nån som har my lyd; kaukarbivel Kjæftausan og ræmmihøla hi sekkert my lyd! Slammerøsjan og skrikarunga
n kain vel også opplåvvås som nån kaukhøl.
mann som skriker og hyler mye, sjå 'skrikhæsj'
det e ei overdrivels å kaill aill kaukkaillan ferr operasangera
kjerring som skriker og hyler mye
det e ei overdrivels å kaill aill kaukkjærringan ferr operasangerinnja
jodlevann, nå som får tunga på gli; heimbreint, sprit,
EinhaL sæksognetti kain vel få dæm flæstan te å kauk litte. Nån påstår at
jabbsaft, te og my vin og øl fungere - det e bærre å gå på dæm skuill kauk høgt når dæm hadd i gjæret da følk laga-te Stjørdalsøl. Og
ein pub eiller fæst og hør ætti!
ainner sei at når dem ha smakt på juleølet gjekk dæm ut på trappa og brøla.
Dein som brøla høgast ha bæste julebrøgget!
bli avkjølt, kjølne, bli kaldere
korn
spon, (tenn-)flis - også tørre kvister
lage tennflis, skjære spon, spikke fliser til kveike:
tennflis, spon til tenne opp med
bli avkjølt, kjølne, bli kaldere; Veint te maten kƏrne avkjøles
brukt på seilbåter for å stramme vanter, seil m.m.
ståk, uro, mas, stress
1. fekte med armene
2. streve, mase,
flytebru, gammel metode for å lage bruer over myr
garantere, gå god for, kausjonere, av cavere, ty: kavieren;
det kavère æ ferr! Ska bainn på at!
kaveringsmenn, forløftingsmenn; kausjonister
huinn bi mens maten kaulne( også kausje)
på Snåsa sei dæm om å male korn, eiller kaunn som dæm sei.
tørre kvister ol til å tenne opp varme med.
Snåsningan kaure spon. Sjå 'tølg' uinner æksæmpel
æ lage kauri ferr å teinn opp.
«Hoinn' bie mens maten kaurne. Du må veint te maten kaurne.» I går va æ
kokferbainna, men nu hi æ kaurna!
det e bærre kav og mas med dæ! Ailt bli så stressa og ainnkaft!
Kavelbru - 'flytebru', bygd tå stokka o.l. - over myrområda....
«Æ ska kavèr at hu den e båinnått. Æ e 100 % sekker, så æ kavere, ja
vædde haue mett på at det e sanjt!»
betegnelse på dæm to meinnern, som før 1799, da troferlovels vart
avskaffa, skuill garanter at partan ikke va fer nær beslækta eiller at det itj va
ainner ting i vei'n fer ein ækteskapsinnjgåelse. (Kilde: Lokalhistorieviki.no)
Side 246 av 708
s
v
s
s
hs
hs
n
sam
m
s
sor
sor
m
m
s
s
sor
n
s
sor
sor
m
f
s
v
mfd
n
s
hs
mfd
ay
ay
ay
n
f
m
hs
trm
hs
hs
trm
v
s
s
v
s
v
m
n
s
v
f
v
s
hs
s
sam mpl
s
Heimbrøggi ol'...
kavring
1. hardstekt halvel av en bolle. Æ brukt oft kavring med
melk og sukker te meillommåltid.
kavring
2. potetkake; potedeskavring;
kavring
3. dask, kraftig slag, omgang, smekk, ørfik, ørtæv, lusing,
kilevink (kjelevink) også: 'kjatring', 'nassi-styvar' («uppercut» på moderne norsk), Sjå 'sneikavring' - som kanskje
går meir på det pykiske?
trådkabbe som hesjetråd (ståltråd) ble kabbet inn …
garantere, gå god for, kausjonere, av cavere
byge (snøbyge)
kavete
hva mener du?
hvor, kor
hvordan står det til med deg? (Namdalen)
kavvel
kavvere
kavvi (snøkavvi)
kavåt
ke du mein?
ke hænn
ke(r) de'e volinj
me'deig?
keffer
kei!
keile
keile
keinn veit?
kelles
kelles voli?
kellikåt
kepala
keppåla
ker de e fatt voLin?
hvorfor
forkortelse av OK! Amerkiansk, trolig forkortet av orl
korrect, spøkefull form av all correct) O. Røstum:
1. smalt sund, lun vik
2. forgreining av ei elv, eller kileforma pytt …
hvem vet?; kæm veit? Itj godt å våttå!
hvordan, på hvilken måte
hvordan da?
mellomting tå parkas og duffel
hvor, hvor hen omtrent, også keppala/kepåla
hvor, hvor hen omtrent, også keppala/kepåla
hvordan har du det?, hvordan har det skjedd…
ker hænn
ker te (kerte, ker-te )
kerainner
ker'di bits om onga
kerpassar meters
kerr
kerr
hvor
hva slags (Namdalen?)
hver annen, hverandre; kvarteinner, kvarainner
hva er dere krangler om, unger?
passer til oppmåling av jordstykker
hvor
hvor/hvor hen
Heimbrygga ord...
det e ber med kavring med melk og sukker einn ein kavring over øret!
Sukkerkavring sa vi om den sprøe som gjerne ble blanda inn i "tjokkmelk."» mfd
(P. O Molberg)
«Heim hos oss kalte vi potetkaka kavring.» (K. Grønnesby) «Ja, vi og sa
mfd
kavring om potetkaka, pussig nok.
Æ foretrække Wienerbrød, æ da! Men fekk mæ ein kavring (ein sættopp)
på kjaka da æ sa te'n at hain va ein domm bergenser som itj eingong vesst
hs
at tæksten te «Bergens-sangen» va skrivvi tå ein trønder...! (Johan N. Brun)»
… og nøsta/spilt ut/snurra ut og in fra. Sjå 'trådkabbi'
det kavvert æ ferr. Det vædde æ på. Det garantere æ…
æ får sjå litte i kavvia og kolles det speinne ivei'n
når du driv å kave og 'åsså' dæ opp, bli du lett kavåt
lb
hs
naf
hs
m
s
m
s
m
s
m
m
v
adj
adj
korleis står det til med deg?
«Og nånn sei "ok" i eittj oL. Æ sei at det e no heilt greittj det ja, bLi no litte
længer, men litte mer skikkele om æ ska sei det sjøL.»
hs
…. som står igjen etter flaum
Ja, dein som ha vessta det du, keinn som veit!
ein del eilder følk så kelles der mang i dag sei kolles.
hs
kp
kerr på lag. = Hvor?/kahenn/kor henn/kor omtrent
«Kolles har du det?». «I kolles ferfatning e du?». «Kolles har det skjedd?
Ker te huv ska æ ta i dag? Ker te ver e det idag osv...
Sjå 'kvarainner' og 'kvart'ner'
slut å bitas! Unga! Slut å bitas, onga!
adj
m
adv
v
adv
adv
s
adv
adv
spo
spo
hs
pron
v
spo
spo
Side 247 av 708
Heimbrøggi ol'...
kerr det li?
hvor mange er klokka? ('ka e a?', 'kerreli?', 'kårsomli?')
Ja, hu e snart tri kvart i fæm, så det lir mot kveild! Nu e a tri kvarster te 10…
kerr harrijnn hoppe
kerr hæn
Kerr voLinj da?
kerre e e hæn?
kerre e fer sla`
… hvor haren hopper
hvor
hvordan står det til da
hvor er det?
hva er det for slag?, hva er det? Hvem er det…
Ingen veit kerr harrijnn hoppe/kor hårrån hoppe
kerre e fernå?
kerre e ferr?
kerre e voLi?
kerre e voLin?
kerre li?
kerre volin med dæ?
kerrevoLin
kiL (kast kiL)
kinoset(e)
kioskveiltar
kissil
hva er dette for noe?/hva er det som foregår?
hva koster det?
hvordan er det?
hva er det som foregår? Hordan står det til?
hvor mye er klokka?
hvordan har du det?, hvordan står det til?
hva er det som foregår?
barneleik
kinosete
bra, etterspurt, populært salgsprodukt, bestseller
snurrebass, kjerril, leiketøy. Sjå 'kjissil' også kjisil
kjake (kjaka)
kjams
kjask
kjasåt
kjatring
kinn, kjake
tygge
surklelyd i støvlene
kjasete, trettende, kjas og mas; strev
kraftig slag; Sjå 'ørtæv', 'lusing', 'kavring'
kjaulda
kjauldda
kjaurd fort - med bil
kaldt gufs, kuldegys; frysningsfornemmelse
kaldt gufs, kuldegys; frysningsfornemmelse
kjørte fort - med bil
kjaurd sæ fast
kjaurd sæ fast
kjørt seg fast, stanset opp» - oftest med bil
kjørt sæ fast, kjilet seg fast, stanset opp»
kje
kjei (kei)
kjei tå
geitekilling; geitekje (ungene av geita)
(sv tjei, fra romani 'datter') jente; rype; kvinnjfølk
(da. ked) lei av, trett av , lenges av kjedsomhet
Heimbrygga ord...
adv
hs
vp
adv
adv
adv
kolles står det te/kolles har du det?
kerre e fer sla` betyr også «Ka e det du meine?» og «Kæm e det?»
spo
v
Kerre ferre? Ker e det ferre! kae koste! Sjå 'koste pæng'
ka e de som foregår, ka e det som står på
det lir mot kveill ihværtfaill
«Kolles har du det?» betyr det såmmå som «kerre volin med dæ?»
ka e de som foregår, ka e det som står på?
kinosetan va knaillhard å sitti på.
boka e så god, så bra at ætterspørselen true med å «veilt kiosken».
du e snåp som ein kissil! Brukt du ein blyaintj og tråsneill, fekk du ein ækt
heimlaga, men bellig og fin ein!
å har eit sår på kjaka (kinnet)
det kjaska når æ gikk
e synes det henne byjnne å bli kjasåt!
æ fekk med en kjatring (på haka)
kjaulda, eit kalt gufs føles/sle in i husa like før det kjæm snø
kjauldda, eit kalt gufs føles/sle in i husa like før det kjæm snø
«Politiet: Kjørte han fort? Vitnet: De ska æ sei. Det va som haiN ha steLLi
biln å krita bænsin.» (A. Skrataas)
æ kjørdd mæ bom fast med bil'n
glidelås'n hi kjaurd sæ bom fast. Sei som faderen: Det va likar da det va
knappa ti boksan… (Ø. M. Aarstad)
gjeita har kje, mens sauen har lam. Sjå 'geitong'
æ trur æ må ut å sjå om æ kain fiks mæ eit kjei i kveild!
æ e kjei tå å gå hen å trask ålein. Trur æ må få mæ skaff mæ eit kjei
(kvinnjfølk)!
Side 248 av 708
adv
tpe
bvl
møi
ay
n
m
bvl
m
ana
f
hs
naf
naf
m
fbf
fbf
s
s
s
v
v
adj
s
s
s
s
hs
vp
hs
vp
hs
vp
dyr
sor
hs
n
n
s
v
s
Heimbrøggi ol'...
kjeik
kjeik opp
kjeikryggen
kjeillarkusi
kjeik: motbakke
såg opp, kikka
keikryggen, korsryggen
vesen, skrømt, spøkelse som holdt til kjellere - brukt for å
skremme unger til å holde seg unna kjellere
det e ein liten kjeik før du kjæm opp te toppen tå bakkan
hain satt og kjeik opp på himmel'n og længta bort.
æ fekk pluttsele så ryggflaug (hækseskudd) i kjeikryggen
Pass dæ ferr kjeillarkusin! Pass dæ så itj kjeillarkusin kjæm og tar dæ! Sjå
'bækkakusi' , 'loftkusi' og 'nyittårsnåvvår'
kjeiltres med
kjeinn
kjeinn ætti
kjeinne kreinner
plundre med, prekle med
kjenne
kjenne etter
kjenne hverandre
Sjå 'ploinner' og 'kjiltres med'
æ kjeinne ein ir i mæ, ein urole iver og ængstelse.
kain du kjeinn ætti om de e kaldt ut?
oppi Inndaln sei/sa vi at vi 'kjeinne kreinner', men mang hi gått over te
'kvarainner' nu.
kjeinnes med
kjeinnj ætte
kjeinntfølk
kjeipa
kjeivhennjt
kjel med
kjeLin
kjeLin
gjennkjenne sitt eget
kjenne etter
personer ein kjenner
kjeiper, tollepinner
venstrehendt
stelle pent med/stulle med
1. frossen, tåler lite kulde
2. pysete, redd av seg, engstelig; pysåt og reidd fer
spesielle situasjona, ængstele fer ukjeinte ting, reidd fer å
sjå blod/tøLLi-itj å sjå blod
frossenpinne, en som fryser lett
kjeLinpinnj(e/i)
kjellardel
kjellarkus'n
kjellevenk
kjelost
ei grøft som drenerer kjelleren
se kusi: for å skremme ungene unna kjelleren:
killevink
dessertpudding laget av råmelk fra etter når kua kalver.
Noen lager kjelost av råmelka, andre gir den til kalven.
Noen kaller det 'Kalvedans' (Østlandet)
kjelstekk
negativt om ei som har lett for å fryse; sjå 'frøssinpinnj'
kjeng
kjengu-forma
kjeong (e/i)
u-forma krok
krok
geitekje
Heimbrygga ord...
kain du kjennj ætti om de e kaldt ut?
det va mæst bærre kjeintfølk i gatan i dag.
det vi lægg åran i heite kjeipa / tollepijnna
æ begyinne å frys bærre graderstokken vise minusgrader.
hu va så kjeLin at 'a heLa itj å ta ti fesjen (fesken). Hain e kjeLin fer maur og
ailt såm auLe å kryp. Hu e kjeLin og mørskraddj.
kjeLinpinnjan klage sæ over at dæm frys eiller at det e kalt og hustri heile
tida.
naf
f
ana mpl
vp
s
s
rfm
v
m
ay
hs
v
v
v
n
trm mpl
v
s
s
hs
hs
adj
adj
hs
s
sor
m
s
pass dæ ferr kjeillarkus'n!
rfm mbf
s
kjelost e ein slags råmelkpudding. Rørd typper attåt, eiller kanel. Ainner
bruke sokker og kanel eiller rau saus tå solbersaft. På mang bongåLa vart
det nok laga kjelost kvar gång ei ku kælva, mens ainner melkbona ga
førstmelka som regel te kælven - ja, at dæm ga kælven det som va kælven
sett.
Ei kjelstekk e ei som har lett for å frys/ei som e 'kjeLin'/har lett ferr å bli
frøssin/kaild..
sjå 'kje'
Side 249 av 708
mfd
m
s
sor
f
s
vku
vku
dyr
m
adj
s
s
m
Heimbrøggi ol'...
kjeongfota
eg ungene til geita, men brukes om snørr
kjeppas med det
kjerkgångskånnå
kjerklæmm
kjerridon
kjerrillj
kjerringdaue
kjerringkast
kjerskbenk
kjerskklea
få ferdig tidsnok.
kirkeganskone
galleriet i kirken
trefot eller lite bord
muskjerill, muskjerrillj, spissmus
eit slag seig ost
kast med hengende, strak arm.
kirkebenk
kirkeklær, finklær du brukte i kirken til forskjellige
anledinger; mæssa, gudstjenesta, barndåp, konfir-masjon,
bryllup, begravelsa - og vanlige søndags-gudstjenesta for
de mest aktive kjerskgjængeran...
galleriet i kirken
kirkesete
kirkesetene
noen har i melk for å få dravvel
hengemage, hengebuk; stor hænganes maga - hængmaga
kjersklæmm
kjerskset(e)
kjersksetan
kjès
kjesi
kjeslaup
kjesmus
kjessil
osteløpe
kalvemage
snurrebass, kjerril, kissil, kjissil, tjissillj, leiketøy; kjissil
laga vi ved å sætt e'n blyaint gjennom ei tom trådsneill....
kjest
kjet/kjeta (kje:t)
kjett
kjett
kjetta
kjettbebøggels
kjift
kiste, amerikakiste
kjøttmeis
kitte (med kitt
tett
kilen, kitlen; æ e kjettau(g) uinner fotan/føtn
tettbbyggelse, tettbygd strøk, ikke by
nifst, skummelt, sjå 'kjivt'
kjift nok
skummelt nok, også spennende nok
kjik
kjik
1. se, sjå, kikke på, sjå 'lurkjik'
2. kike, hiv, gisp ætti pusten mens ein hoste stærkt
Heimbrygga ord...
det hang nån kjeongfjota ifrå nassin te snørrungan. Snøra reinn kanskje lik
fort som fotan te kjeongan?
ana mpl
v
sjå 'gångskånnå'
æ trives væst bakerst, oppå kjerklæmmen!
til å sette lysestake, tranlampe e l på,
ei 'kjerrillj' e ei lita spissmus, sei dæm f.eks på Buran
Det e lett å få 'tresmak i rauva' tå kjerskbænkan
før i tia hadd vi gongklea, te kvardagsbruk og svartklea, klea som du brukt i
kjerka te gudstjenesta, juleaften, barndåp, konfermasjon, brølløp,
begravels... Sjå 'arbeidsklea' og meir uinneræksæmpel
æ føle det e bæst og sitt oppå kjersklæmmen!
kjersksetet va itjnå godt å bli settan på!
kjersksetan va itjnå god å bli settan på!
Har du ein kjesi hi du stor lågthænganes maga! Men da har du jo tak over
det du veit!
du snurra kjessill'n med fengran/heindern og så fôr dein ruindt og bortover
gølvet. Dæm mått ha bra fart vess du skå få dæm te å snu sæ med pinnjen
ned.
sor
f
dyr
f
møi
m
s
kp
npl
s
møi
møi
f
npl
s
s
s
ana
m
s
mfd
f
s
s
bvl
m
s
s
orn
Æ e kjetta ('kjåttå') uinner føttern (Hitra)
nån sei også 'tjettbebyggels'
det e kjift i skogen om natta. Det va kjift å sjå på Detektimen når'n va liten.
Hælgenen va speinnanes og kjift nok, synes æ. Men da æ sykla heim i
mørskre ætti å ha sjett 'Jaget' hos nabo'n, da va æ reidd!
Slut å kjik på daman! Æ kjeik itj! Æ bærre lurkjika på dæm!
eiller ler kraftig. Sjå 'kjikhost'
Side 250 av 708
hs
naf
f
m
adj
adj
s
hs
adj
hs
adj
hs
hs
v
v
Heimbrøggi ol'...
kjik på daman
kikke på damene, lurtitte på damene
kjikhost'
kikhoste (av I kike) akutt, smittsom infeksjonssyk-dom
med harde hosteanfall og pipende innånding, kalt
«kiking» = å hiv ætter pusten når du hoste.
en som ønsker å oppnå seksuell tilfredsstillelse ved å
kikke på andre
kile
tøystykke
kile seg fast, sette sæ fast, sjå 'brok-kjil' krambu', sjå
'kjaurd sæ fast'
kilen; kjettu, kjillin, kjåttå
kjeller
slag, kjatring, lusing
kilt (skotsk, 'brette opp') knekort, rutet foldeskjørt
1. skrot, bedrag, juks, kanskje frå nyn. 'kjeltre'?, snyte,
villede, bedra, såmmå oLet som vi hi 'kjeiltring' frå?
kjikkar
kjil
kjil
kjil sæ fast
kjilin
kjillar
kjillevink
kjilt
kjilter
kjilter
kjiltres (kjiltres med)
kjink
kjinnbein
kjinnj
kjinnjtannj
2. om noe som er svakt og ustødig
plundre med, prekle med, fekkle med
kink, vrikking, forvridning i ryggen, nakken;
ansiktsbein, kinnbein
kjinne, kjerne smør
hjørnetann; kjinntainn
kjinnmilli (kiNNmilli)
tradisjonsmat: en slags grøt
kjinntask
kjippe tå
sykdommen: kusma
slenge av, kaste av, vippe av, spille ut, sparke ut
kjippkjappa
kjippsko
tresko, sandaler, lette sko uten hælrygg, tøfler
tresko, sandaler, lette sko uten hælrygg, tøfler
kjissil
snurrebass, kjerril, kjessil, kissil, leiketøy
Heimbrygga ord...
Så va det dein eildre kar'n som satt i ein gyngestol og kjika på daman, men
huska'tj koffer.
Hi no haft kjikhostin to gong, så da hi æ vel kjika frå mæ! Kjikhostæ, nei
takk! Det e liker å kjike på daman, sa trondhjæmmern. Du kain lesa meir om
sjukdommen på https://snl.no/kikhoste
kikkar'n e oft nabo'n te blottar'n - og omveindt - og avhængig tå kvareinner!
hs
hs
m
sor
m
kp
Vess du kjile fast'n i ein glidelås, bli det ondt! Kanskje det e deffer at mang
foretrække å bruk pinnjhøl, krambu, pølsbu og stailldør!?
sjå kjåttå'
æ fekk ein kjillevink over ørstol'n
kjilt brukes knaft i Norge, men derimot orientalsk 'kaftan' brukes!
Det henne e bærre nå kjilter. Huset hen har jo ingen rætte vægga! Ja henne
e juks og bedrag, bærre kjilter! (Usekker ferklaring)
eit stillas kain vårrå bærre nå kjilter! Nån sei 'sjilhter.' Sjå 'gjilder'
Sjå 'ploinner', 'kjeiltres med', 'sjilhtres med'
har du kjink i ryggen e det ein lett form fer lumbago
Side 251 av 708
f
s
s
v
hs
adj
hs
abb
hs
kp
m
m
m
s
s
s
s
hs
n
s
hs
hs
hs
ana
ay
n
s
v
s
s
v
Høres ut som kjinntainna væks på utsia tå kjinnet, men heildigvis ikke! Sjå
ana
'tainn og teinner'
«Når a mor kinna smør, så sto vi ongan roindt a med eit tefat og spord om vi
fekk litt "kiNNmiLLi". Mor brukte sur-rømmi når a kjerna smør, og det var
mfd
før den "sprakk" og vart til smør og "saup", at det heitte "kiNNmiLLi".» (R. S.)
Vess du skjer ut som ei kjinntask, har du kanskje fått kusma
det e lett å kjipp (sløng tå/kast tå/vepp tå) tå sæ treskoan, sandalan eiller
tøflan. Frode Kippe fekk kjippa fotbaill'n ut te corner.
tresko og sandala e lett å kjipp tå
klakka, (klakk-klakka), tresko, sandala og tøffla va lette sko uten hælrygg, og
va radig (ænkel) å kjipp tå foten.
ongan e snåp som ein kjissil!
v
hs
n
n
f
s
f
s
f
s
hs
s
kp
m
s
kp
m
s
bvl
m
s
Heimbrøggi ol'...
kjistferdig
kjitti
kjiv
kjivas
kjivasing
kjiveng
helt utkjørt. veldig trett
eks. potetkjitti -oppbevaringsplass
skummel, nifs; Det va en kjiv film æ såg i gårkveill
kjives, kappes, strides, krangle om:
det å kappes/strides
skummel, utrivelig nifs person; han ser ikke god ut!
kjives
kjiving
kappes, strides, krangle om:
skummel, utrivelig nifs person; han ser ikke god ut!
kj-lydan og sj-lydan
kjokling
kjokling
kjon
kjonkaill
kjonstu
kjuddur
kjue
kjuggeL
kjuk (kju:k)
kjuk (kju:k)
kjur
kjurin
kjurkaill
kjurru
kjuttul
kjyLin
kjylling
Heimbrygga ord...
æ va så klar at æ følt mæ næsten kistferdig!
f.eks. for potet i kjeller
hain e jammen med nefs og skummel, rætt og slætt kjiv! (kjift)
ka e det dåkk kjivas om?
kolles kjivasing e det på dåkk, onga!
Hains skjer itj heilt god ut! Hain e skummeL og sjå te, ein rettele kvjiveng.
ka e det dåkk kjives om, onga!?
Hains skjer itj ailldels god ut! Hain e skummeL og sjå te, ein rettele kvjiving.
Det fins my kjivinga
kj-lydene og sj-lydene: Sjære dæ, ska vi del' ein sjylling før fer nån år sia fikk skoleeleva logopedhjølp vess dæm itj kuinn skjæl mellom
vi går på skjino? Æ har sjøttkak i sjøleskapet
skj(sj) og kj(tj). Sjå 'kj- og sj-lydan' uinner æksæmpel
2. kylling (sjå 'kjylling 2')
1. kylling (norr kjúklingr) 2. kjøtt/slakt av høns
småstulle, gjøre noe det blir lite av/ har liten økonomisk
verdi men som ein trives godt med.
person som steller med småting …
arbeidsrom. der ein kain kjon med ting.
tiur
tjue (tallordet)
kongle, barkongle (bartjuk)
1. kongle
2. sopp som vokser på trær
sture
sturen, uopplagt - tungsint, sørgmodig, sjå 'tjurin'
mannsperson som sitter og sturer, sjå 'kjur' ovaferr
tjære
tilspissa treskive til å flekke bark av tre
litte lut, framoverbøgd, sammenkrøka, krokåt i
ryddja/krokåt i ryggen/krokåt i ryggja
1. kylling (norr kjúklingr) 2. kjøtt/slakt av eller unger av
hønsefugler; kjukling/'kjokling'
Hør på den kjoklingen! (ongvåtten)
Også kjokkling og kjukkling Sjå 'kjylling 1.'
«Æ kjone nu med frimærskesamlinga mi, æ! du får kjon med blomster'n din,
du…»
… og som trives med småteng og kjon med
e likeså godt å vårrå i kjonstua å få litte fred frå …
nån kailt kongLan fer kjuggel - men mang sa barkjuk fer aill kongla.
sjå 'barkjuk'
formeringsorgan for skjult sopp i trestamma kailles også kjuk. E vanlegst på
gamle bjørskestamma.
Sett du hen å kjure igjen?
E du kjurin e du litte sturåt, trist, litte dussemang, kanskje..
Ein 'kjurkaill' e ein som oft sett å sture, ein sturåt og kjurin kaill
abb
hs
hs
hs
m
m
s
adj
v
s
s
sor
m
v
hs
sor
s
m
spr
sor
dyr
s
m
m
hs
s
s
v
sor
abb
orn
tlo
tpl
tpl
m
f
n
blm
f
hs
hs
sor
v
f
f
m
s
s
s
s
s
v
adj
s
adj
hu går bestaindig litte kjyLint, framoverbøgd og sammenkrøka og e heile tia
litte framluitt. Sjå 'å kjyl'
Både kalkunan, hønan og rypan får kjyllinga. Sekkert fleir òg. Det e godt
med grillja kjylling (grilljkjylling). [Påsk'kjyllingan og påsk'ægget e sammen
med påskehårrån mæst bærre te pynjt - i påska.]
Side 252 av 708
hs
dyr
adj
m
s
Heimbrøggi ol'...
kjylling
2. av kylling, skjellsord/spøkefullt om ein gutvott,
unggutt, grønnskolling, også FEIGING!
Bli du kailt fer ein kjylling og fer ein væng'kløppa grønnskoilling, da har du ei
høn og plukk med dein som sa det når du bli stor nok te å ta igjænn!
toastmaster, visevert, kjøk(e)mester, kjøgemester, Ivar
Aasen. 1873: «Kjimeister» [Indh.]); hi ansvaret fer å hold
orden på tala og innslag i fæstlige anledninga som brølløp
og stør' sælskap…
Kjymester'n skaffe eiller heill orden på brøllupp (stør fæsta) og stillje oft
med egne, gjærn humoristiske innjslag, anekdota, historia, vitsa…
Tjymestern skuill vel også pass på at følk itj fersynt sæ meir einn rætt va (at
følk hadd ækstraglas i vindjaugskarman som vart påfyilltj...)
kjyn (kjy:n)
kyrne, kuene (dativ)… og nån sei 'kjyra' eiller 'kuin'
vi sætt kjyn på kjør bortpå Sagmoa
kjynnau
være avhengig; vårrå anhængig tå. 1. (serl om barn, òg om
dyr) trassig, stridlyndt; sta, sjølvrådig; spitig, uforskamma.
1b. maktsjuk, myndig, rådriken; kravstor, storlåten.
masut, uroleg, utolmodig; innpåsliten, brysam, nærsøken.
(serl om born) som er avhengig av å vera attmed ein
nærståande person (serl mor), som heng i skjørta; som vil
verta kjælt med, kjælen, 'kjyndau'
(3a); kontaktsjuk; innsmigrande På Hitra: morsavhængighet. På Tustna:
kosåt, klængåt. Mang onga e kjynnau tå mora si. I Overhalla og fleir plassa
iNamdalen betyr kjynnau 'matlei', 'kresen på maten' og ein person som 'vil
værra sammen med mora'. «På Byneset kainn oLet bety: Kontaktsøkende,
kjæLen - og brukes om både mænnisjå og dyr. Næsten som jøLen.» (O.
Røstum) Sjå 'Reidd ferr å slæpp skjørtkaint'n', 'kjøn'dau'og Ivar Aasen,
1873; 'kyndug'
kjyr
kjys (kjyys)
kjyting
kjyting og klaging
kjæft
kjæft
kjæftameint
kjæftameinte
kuer, kyr
kyse, hodeplagg; fin kjys du hi laga-te te ungen!
unggutt; ein som skjyter i været?
klaging og masing
kjeft, kjeve, munn
kjefte, skjenne
munn, det du snakker med; monnj/muinn/munnj
kjeften, snakketøyet
Sjå' kui' uinner æksæmpel
Ei kjys e ei slags hætt med bainn som ein knyte uinner haka
Sjå 'hælvkjyting' og 'framkjyting'
Det e ailt fer my kjyting og klaging fer tida! Ingen e fernøgd med nå!
kjæftaure (kjæftauri)
kjæftaus
storkjefta mann/kar - som har det mæst ikjæften
kjeftsmelle/kjæftsmeill, storkjefta kvinnfolk. Kjæftausa e
kanskje gift med ein kjæftkaill, skjitkjæft eiller ein
kjæftauri …
storkjeftet kvinnfolk
ørefik, dask i forbindelse med oppkfjefting
helt åpen munn, en som gaper eller snakker mye
storkjeftet kvinnfolk, sint furie som brøler og
kommanderer alle rundt seg; ei utrivele hakkmeis og
rappelkveinn
kjymester
kjæft-aus
kjæftdask
kjæft'n på vi vægg
kjæftsmeill
Heimbrygga ord...
Å riv kjæft går to veia, mens kjæftbruk e enveis!! Sjå 'å riv kjæft'
nå kjæftameintet går, da går kjæften my.
hos nån går kjæftameinte i eitt kjør… og nu e det valgkamp og
kjæftameintet går uavbrutt - både på in- og utpust.
Kjæftaurin e ein som kjæfte my. «Hoild kjæft, din kjæftauri!»
… og e sekkert i slækt med gneildråtkjærringan, hakkmeisan, kjæftkjærringan, jabbtraugan, næbbkjærringan og ainna storkjæfta sjuttutrasta
som brøle og kommandere følk ruindt sæ.
hoild fred, di kjæftaus!
æ fekk mæ ein liten jæftdask da æ sa…
når kjæften te følk står på vid vægg, snakke dæm meir einn godt e.
kjæftsmeilla e kanskje i slækt med næbbkjærringa og gneilder-kjærringa, og
i familje med kjæftausa og kjæftaurin… hu hi kjæftsmeilla i orden,
kjæftsmeilla!
Side 253 av 708
sor
m
s
sor
m
s
dyr mbf
hs
s
adj
dyr
kp
sor
hs
ana
hs
ana
fpl
f
m
n
s
s
s
v
s
v
s
ana
nbf
s
sor
m
s
sor
f
s
sor
hs
hs
f
m
s
s
v
sor
f
s
m
Heimbrøggi ol'...
kjæftstærk
kjækkeL
kjækk'l (kjækkeL)
kjælighetsvåtta
kraftig i kjæften, bruke stærke ord, storkjæfta
kjækle, krangle, trette
ein krangel (med ord), trette Sjå 'muinnhøggeri'
kjærlighetsvotter - med f.eks Selbumønster; brukes når
par går og leie kvareinner
stor i kjæften
kjækle, kjækla, kjækla . Ka e dåkk kjækkle om, unga!
det e itj fint med son kjækkel.
på kjærlighetsvåttan går det tri på paret, 2 like (fer dein ledige håinna og ein
stor 'fellesvått' som kjerlighetsparet har fengran i - samtile.
kjælin
kjæm an på
kjæm dæ!
kjæm jeLan
person som liker å kose, klemme, kysse…
avhengig av, beror på
kam deg, ordne deg på håret
kommer og ønsker å kose, sjå 'jeLåt'
kjæmm
kjæmm du?
kjæmp
kjæmpe
kjemme, kamm/kamme
kommer du ?
kjempe, slåss
forstavelse. (typisk trøndersk å sette adjektivet 'kjæmpe' kjæmpearti, kjæmpebra, kjæmpedumt, kjæmpefint, kjæmpegodt,
foran eit substantiv for å slå sammen til ett ord!) Da bli
kjæmpegra, kjæmpehøg, kjæmpekort, kjæmpekåt, kjæmpelang(t),
det heilt kjæmpe, da vel:
kjæmpeliten, kjæmpemang, kjæmpematin, kjæmpemæssig, kjæmpesliten,
kjæmpesnillj, kjæmpesmå, kjæmpeser, kjæmpestor, kjæmpestersk,
kjæmpesuilten, kjæmpesur, kjæmpetrøytt, kjæmpetørst, kjæmpeurole.…
kjæmpeartig
kjæmpebra
kjæmpedum
kjæmpefin(t)
kjæmpefint
kjæmpegodt
kjæmpegra
kjempeartig
veldig bra, godt
veldig dumt
veldig fin, veldig pen
veldig fint
veldig godt
veldig gra
kjæmpekort
kjæmpekåt
kjæmpelang
kjæmpeliten
kjæmpemang
kjæmpematin
kjæmperole
kjæmpeser
kjæmpesterk
veldig kort
veldig kåt
kjempelang, veldig lang
kjempeliten, veldig liten
veldig mange
sulten, hungri
veldig rolig, nesten helt stille
veldig sur, grinete, gretten
kjempesterk, sterk som ein kjempe
Heimbrygga ord...
Æ ska gjørrå det i mårrå, men det kjæm an på om æ får tid
sei nån «kjæm dæ!», betyr det »Kam dæ - på hauet/håret.
Åsså inimillom bruke æ og sei det e om kaillskroppen når'n kjæm jeLan en
sjeilln gång!
du må kjæmm dæ på håret. du e så fluråt!
hs
hs
m
v
v
s
kp
m
s
hs
hs
vpp
v
v
hs
v
v
hs
spr
adj
e du kjæmpekort e du feruinderle nok liten!
hs
æ e så kjæmpematin at æ kuinna itti ein heil oks'
det va kjæmperole på fæsten i går. Itj'nå slåssig og bråk!
hs
hs
adj
adj
adj
adj
adj
adj
adj
adj
adj
adj
adj
adj
adj
adj
adj
adj
hu e kjæmpefin./Det e kjæmpefint at du kain gjørre det fer mæ!
Side 254 av 708
Heimbrøggi ol'...
kjæmpesur
kjæmpetrøytt
kjæmpetørst
kjæmpeurole
kjæmpevarmt
kjæpp
kjæppas
kjæpphøg
kjæppjåggå
kjærald/kjørel
kjærlighet på piNNe
veldig sur, grinete, gretten
veldig trøtt
veldig tørst
veldig urole
veldig varmt
kvist, kjepp
kappes, konkurrere, tevle
selvsikker og overmodig, stor i kjeften
jage, forfølge
kar, krustøy, pott, fat - av tre, leire/steingods
slikkeri som i ene enden er festa i en trepinne , med
forskjellig farge og smak. Populert kailt: «hugleik på staur»
kjærring
kjærringa lå på
skjortflatje
kjerring, gift kvinne
kjærringa lå på skjorteflaket; overført: kjærringa ville ikke
gi slippe på deg, lot deg ikke komme løs…
kjærringa og kailla
fattigmann; fattigmainn (kaffebrød - ofte brukt til jul)
kjærringdailt
kjærringdaLt
kjærringgræv
kjærringjammer
kjærringkast
mammadalt
mammadalt
nesevis fruentimmer, sjå 'grøvvel'
kvijnnfølkjammer og kjærringmas
«kvinnekast». Kjærringkastvariant'n va kast fra arma
nedant og vart betrakta som nån heiller dåle kast! Mang
kvinnjfølk kasta med arma ført ut te sia å sløngt baill'n frå
sæ.
bandhake eller krok brukt av bøkkere
'kjærringkjørt' - om bilder som er kjørt av damer; pent
brukt, behandlet pent
kjærringkjæft
kjærringkjørdd
kjærringprat
kjærringrokk
Heimbrygga ord...
n
adj
adj
adj
adj
s
s
v
v
s
s
m
s
f
s
m
Ska vi kjæppas om det?
hs
e du kjæpphøy e du oft overmodig og ein kvalm skythæsj
hs
Sjå 'jåggå' , 'staurjåggå'
Sjå 'kjerald' eiller 'kjørel' uinner æksæmpel
vku
hadd du kjærlighet på pinnje , hadd du nå godt å slekk på. Dæm hadd
ferskjællig smak og farge og va godt, men tainnlægan kuinn snakk hatskt om mfd
ein sånn form fer kjærlighet…
kjærring e eit godt oL fer ei du har kjær!
sor
«kjærringa lå på skjortflatje» - vart sakt vess du kom fer seint på arbe og
mått finnj på ein slags uinnskyildning, men som heilst va ment litte
hs
spøkefuilt.
ein tå dæm '7 sortan' vi bake (bakt) te jul.
mfd
fm
s
sor
sor
sor
hs
f
f
f
n
s
s
s
si
n
s
vku
m
s
du e så nysjærrig, dett kjærringgræv!
Det »normale» e å kast som haindbaillspælleran bruke å gjørrå. «Dæm me
kjærringkast sto ijt føst i kø`n på utvæLgelseslesta te hainnbaillkampen,
ijt…» (A. V. Norum)
bøkkeran brukt kjærringkjæft når dæm laga ferskjellige tønna
Når vi kjøpe ås bruktbil bli det godt my spørsmål om kolles telstainn biln e i.
E biln 'kjærringkjørdd', hattkaillkjørdd' eiller 'præstkaillkjørdd'
('præstkjørdd'), vart det sagt at bilan va i god stainn og eit ein fekk my ferr
pængan.
kvijnnfølkprat
(Equisetum calderi Boivin) Åkersnelle, reverumpe,
Ska vårrå over middel hælsebringanes: urindrivanes, regulere fettstoff,
katterumpe, ekornrumpe, musrumpe, fylarover, jordnøtt, styrske beinvæksten… SAMISK: Njoammilsuoidni (haregras), galvagorddat
rokk, faksrokk, stukkenappe, stukk.
(rokkegras) og savzarassi (sauegras).
Side 255 av 708
v
hs
adj
s
blm
m
s
Heimbrøggi ol'...
kjærringråd
kjærringskrubb
kjerringråd, folkelig råd mot hverdagssykdommer
skrubb, skrubb-ber, grisbær, hønebær, lusabær, ikke
giftig!,
Skumsikade, ekkelt insekt, kailles også 'gjøkspøtt'
en (usjølstendig) mann som lar seg ledes, styres - er styrt
av kona si; tøffelhelt. E vel ganske så negativt å bli kaillt
'kjærringstyrt'. Men heildigvis et e det vel nån kjærringa
som e ganske så mainnfølkstyrt, óg.
å lyttj te stijllheten e eit godt kjærringråd, sei Miriam Wicklund! Kjærringråd
omhaindle oftest løsninga
problem
tå kvardagsle
karakter,
kjærringskrubben
ligne einpå
delforskjellig
på typpber,
også brukt
te mænneskeføde
kjærringtræffslaidder
sjå sladder, rykte
det e bærre kjærringtræffslaidder. Itj hør på det kjærringpratet!
kjærringæmn
kjerringemne, jente som er leidig og kan gifte seg
Før i tida va det nok vanle at kvinnjfølkan som va 'ledig på mars-kedet' og
'giftefærdig' vart kailt 'kjærringæmn'. Men idag kain vel kjærringæmnan
godt vårrå godt gift frå før!
Størrelse som et kornband, laga av tynne lauvkvister. Ble tørket og brukt til
vinterfor for geitene. Rogn og selje var populær attåtmat. ((P. O. Molberg)
kjærringspøtt
kjærringstyrdd
(kjærringstyrt)
kjærv
kjærv
kjærve
kjærvinn
kjævvel
kjødele
kjøgemester
1. kjerv, kjerve, bunt, knippe/lauvkjærv (norr kerv/kerf)
2. gutt, negativt ladet /klengenavnaktig
kjerve; G.N. kerf, kjarf; sl. kerfi, n. Sv. Kärfve, indsvøbe et
barn., Sjå Ivar Aasen, 1873, kjerving)
liten gutt som er aktiv og uredd (Vuku, Verdal)
kjevle ut
med felles opphav, biologisk; kjødelig
kjømester, kjøgemester, i dag: toastmaster på moderne
språk
kjøit - kjøite - kjøittj
kjøkenhamsen
kjøkenknakk
kjøkkenknakk
isen svulmer opp
kjerring
kjøkkenkrakk , sjå' krakk' uinner æksæmpel
kjøkkenkrakk
kjøLda (kjøLDa)
kjølder (kjølDer)
kjøle
kjøLe kjeLin
kulde, ute i kjølda
kulde, frost, kjørDer)
kjøle mykkji, veldig mye. Sjå 'husji' og 'søye'
veldig frossen
Heimbrygga ord...
'troillkjærringspøtt' e sekkert det såmmå. Sjå http://goo.gl/PiMJvN
Og det bør vel vårrå lik negativt og la sæ styres/ledes/hærsjes med tå
kaill'n!? Nån kainn vel også vårrå fereilderstyrt, idelogistyrt / kammeratstyrt, mainnfølkstyrt / moralstyrt / religionsstyrt /vænnestyrt... og lar sæ
ledes/styres - og te og med lætt-sæ hærsjes med tå dæm
Kanskje ein kjærv e det såmmå som ein liten byilt, reivunge?
Når du 'kjærve' så lage du/binnj du bjørskris eiller reive eit småbarn.
«… kjærvinn bli brukt om ein liten gut heill ein litn kar som e aktiv å
oreidd.» (Ø. M Aarstad)
Du kjævvel ut deigen så'n bli så tyinn som mule.
hu e mi kjødele søster
da det va sælskap på gåLan før i ti'a hadd kjøgemester'n 'fergångs-kånnå'
som makker. Idag har toastmasteran ainna følk å hjølp sæ med. Og kaillan,
dæm ska vårrå 'oppvartera' heile tia!
kjøkkenknakka og fjøsknakka fijnnes med 1, 2, 3 og 4 fota.
æ stole meir på ein gammeldags kjøkkenknakk einn på dæm som hi gjitt
værden eit finanskrakk!
Koffer vårrå ute i kjølda, når ein kain sitti in å ha det varmt?
Æ trives bæst in når det son kjølder i lufta.
Forsterkningord: et e kjøle my folk på by'n nå for tida.
E du 'KjøLe KjeLin', da e du ein kjøLe kjeLinpinnj(e/i)!
Side 256 av 708
hs
m
s
blm
m
s
ins
n
s
hs
adj
hs
f
s
sor
n
s
tpl
n
s
sor
m
s
hs
v
hs
adj
ay
ana
n
v
s
sor
m
s
naf
sor
møi
f
m
v
s
s
møi
m
s
naf mbf s
naf m
s
spr
adj
hs
adj
Heimbrøggi ol'...
kjøli
kjøli kaldt
kjølig varmt
kjølke
kjølkin
kjølkåt
kjølkåt å få te
kjølteinnjt
kjømda
kjømester
kjøn'dau
kjøpakak
kjøpalæms
kjøpamoilt
kjøpdram
kjøpt katta i sekken
kjøpteinn
kjør
kjør
kjør i tommingån
kjør sæ åt
kjør vakkert!
kjørdda
kjørdoning
kjøret
kjørheimblomster
kjørhel
Heimbrygga ord...
meget, forsterking av adjektiv. Sjå 'husji' og 'søye'
veldig kaldt, ekstra kaldt
veldig varmt
kjelke (vi sætt sammen kjølkan og laga eit langt tog. Kuinn
vårrå litte farle i trafikken, men artig!)
kjelken
strevsomt, vanskelig å få til, trasi å få te, 'baLåt'
vanskelig å få til; balåt, abakLe
ising i tennene, når det drikkes kaldt.
snart ankommende;
kjøgemester, i dag: toastmaster på moderne språk
kosete, klengete, påtrengende. (serl om barn, òg om dyr)
trassig, stridlyndt; sta, sjølvrådig; spitig, uforskamma
my/kaldt/varmt/fint: det e kjøli varmt i dag. Breinnjanes kaldt!
e det kjøli kaldt', ja da må det vårrå bra styggkaldt.
kjøpt, ofte indistribakt brød
kjøpt, ofte indistribakt lemse
kjøpte molter, sjå 'moiltkart'
i eldre tider skål som ble drukket for å besegle …
kjøpt katta i sekken; lurt og narra: er blitt snytt!
gebiss; kjøpateinner, lausteinner (lausteinnjer). Før i tia va
det mang som fekk kjøpteinn i komferma-sjonsgave, sa
mora mi.
kjøpakaka e ingenting i ferhoill te heimbaktkaka te hu mor!
kjøpalæms e itj lik god som det vi bake sjøl.
Mang har så god råa i dag at dæm går i butikken å kjøpe moilta.
… en handel
æ betaldd dyrt, men fekk nå verdilaust skrap! sjå 'dusinvara'
E du så uheildig at du må operer in inplantat, fæste fer nye
'dollarglisteinner', bli det dyrt - over huinner tusen krona! Før fekk du
skatteprosenten din i offentle refursjon, men dét vart bort i 2012.
mfd
mfd
mfd
travelhet
kjøre
kjøre med tomt lass; med uferrætta sak. Sjå 'gå i
tommingan', fårrå i tommingån' og 'tomlæsst'
kollidere, dø ved rattet i bilulykke
kjøre pent, forsiktig, særlig når det er
glatt/isete/vanskelige kjøreforhold på vinteren
kulde, ute i kjølda:
kjøretøy
festeanordning, jernbolt for okser, kalver, kyr… sjå 'kjørhel'
det e fuillt kjør på arbe, men te hælga ska æ sjøl gå litte 'på kjøret'!
kjøre-kjaul-kjøldd. Vi kjaul heim ve'n sjøl i år.
«Det bli itj store utbyitte' tå å kjør tommlæsst», sa lastebilkjørar'n. Det e itj
nå lurt å «gå i tommingan heiller», sa kelner'n.
bekkeblom
jernbolt for tjor for hester, kalver, kyr. Før i tida var de av
tre, sjå 'kjøret'
vi mått skorsk litte da vi sto på kjølkin i gammel skruddusvinga ja, vess itj,
fòr vi te skogs. Også 'rattkjølk'
«Det e kjølkåt og bal med sparsk når det itj æ snø!»
«Det e kjølkåt å bal med ein sparsk når det itj e snø!»
æ e snart fram - men ætti skjema. kjæm snart
Sjå 'kjøgemester'
Kua æ så kjøn'dau, ho går ette me all'sta'n
adj
adj
adj
naf
naf
trm
m
trm mbf s
hs
adj
hs
adj
adv
s
sor m
s
hs
Mang i Trøndelag sei nå sånt som 'nu må du vårrå fersektig og kjør vakkert' særle på vintjern når det e vanskele kjøreferhoill.
ute i kulda
oksbajlln står på kjør utpå ekra: oksen står tjora fast te ein 'kjørhel' på
åker'n.
s
adj
f
f
f
m
s
s
s
v
s
hs
fbf
s
hs
trm
n
v
v
hs
hs
v
trm
s
hs
v
naf
trm
m
m
vku
n
s
s
s
Kjørhel va ein jernbolt som tjoret va fæsta te, deinn slo dæm nedi ekra.
Side 257 av 708
vku
m
Heimbrøggi ol'...
kjøtthau
kjøttkakån
kjøttskrik(e)
kjøv(e)
kjøyes
kjøyle
kjøys
kjøys
kjåk
kjåk'
kjåk i saurauv
kjåka fuillt
kjåke på med
kjåki
kjåkrauv
kjåttau
kjåttå
kjåttå
kjåttåau
kjåttåing
klabb!
klabbdaill
klabbe
klabbe
klabbert
klabbert og klart
klabbføre
klabbkaill
Heimbrygga ord...
kjøtthue
kjøttkakene
Lavskrike, fugleart i kråkefamilien, rausjur
liten pytt eller dam, lita tjørn
vemmast, ville til å kaste opp
vann som kommer opp og fryser
1. hokatt
2. dame med eit heller tvilsomt rykte
uro, mas, strev
mase, streve (med ingenting)
stygg musikk (smakssak!)
overfyllt lokale, stressende mye folk; kjåka foillt…, stinnj
brakke, som' sild i tønne', stappfuillt
stresse på med?, mase med?
strevsomt, vanskelig å få til, trasi å få te, 'kjølkåt'…
masekråke
kilen
kile, klø
kilen, kitlen; æ e kjåttå uinner fotan/føtn (tjåttå, kjetta,
kjettau, kjettu)
kilen, som er (over-)følsom overfor kiling (kjåtting)
kiling
skjellsord: klønete mannsperson
klønete person, klossmajor, kløne, bøkkelstaur. Det e nok
mang som e klønåt og lite fer så på mang måta:
kladde; det klabbe uinder skia..
snøen settes seg fast under skia; klabbføre
kilevink
heilt avgjort, heilt klart, soleklart, opplagt, utvilsomt,
ubetinget,; ja son e det! I Oslo sei mang 'klabert', slæng
fer 'klart, sikkert'
kladdeføre
klønete mannsperson
eta potet! Itj sett å mauL opp kjøttkakån!
kjøttskrika kailles også ferr 'rausjur' og 'teillskur'. Sjå 'rausjur'
Ei kjøys e ei hokatt (dame) som e lett å få te køys…
det e my kjåk med a bestaindig!
Ka e det du kjåke med?
kjåk i saurauv, sa mora mi når hu hauL fæL musikk!
Fæstlokale' va så kjåka fuillt at æ har bakrus einnu! (også kjåke fuillt/kjåki
fuillt...)
Ka e det du kjåke på med?
det va litte kjåki å få te å byittj bakhjul på girsykkel'n
dersom du itj slute å mas/strev (med ingenteng) /kjas og mas, da e du ei
maskråk og kjåkrauv!
sa'n va kjåttau, når'n va lett å kjåttå
slut å kjåttå mæ uinner fotan! Æ trur æ flire ihjæl mæ!
Æ e kjåttå puinn fotan/føttern og arman. Det va vanle oppfatning, før, at
vess vi kjåttå ongan ferr mykjy, så vart dæm stam! sjå 'å kjåttå'
Nån sa nok 'tjåttåau' eiller 'kjilen', 'kjilin', kjillin' også
sjå 'kjåttå'
Æ trur at 'klabb-daillan', 'klabbkaillan', 'klabbstauran', klabbtutan',
'klompkaninan', 'klæbban' og mang ainner klønat bøkkelstaura og
klossmajora e ganske så upraktisk tå sæ. Personle kainn æ vel sjøl vårrå ei
premikløn' på ein del områda.
det klabbe fælt uinner skia i dag. Også 'det klaidde' fælt!
mfd mpl
orn
f
naf
f
dyr
sor
hs
hs
mus
n
adj
s
s
s
v
s
hs
adj
hs
hs
v
adj
sor
f
adj
hs
hs
v
adj
hs
adj
hs
hs
sor
m
adj
v
s
sor
m
s
m
s
v
s
hs
hs
Kanskje motsatt tå 'klabb og babb' - rot, virvar; møljespæll i fotball… Sjå
'globert'
hs
ein som bestaindi har problem med å få te ting
sor
Side 258 av 708
f
f
s
s
s
adj
m
s
s
Heimbrøggi ol'...
klabblag
klabbsnø
klabbstaur
klabbtut (kløbbtut)
klabbåt
klainner på
festergjeng, hurragjeng
våt snø som fester seg under skia
klønete person
en klønete person; klabbdaill, 'klæbb'
klønete, klabbete,
klandre, anklage, skylde på, laste, beskylde
klakka
klakk-klakka
klam i hakket
tresko (lydhermende ord forlyden når du går)
tresko (lydhermende ord forlyden når du går)
svett i rumpa (rumpesvette), fuktig
klam i rævva
klam på heinner'n
svett, fuktig, klam i rauva, svett i rævva
klam, svett på hendene
vi va eit heilt klabblag som fæsta og tura i går kveill.
Klabbstaurn e sekker brorin åt kåinnjstaurn!
slut å rot, din klabbtut!
ein som har vanskele ferr å få te teng. Sjå 'bøklåt'
æ klaindre dæ, laste dæ, beskyille dæ og gir dæ skyilla fer aill kritikk du
anklage mæ fer!
æ like å gå i klakka når det varmt og tørt i veret
det klakka når du gjekk i klakk-klakka (klikk-klakka san vesst nån òg)
e du klam i hakket, sveitte du i rauva og har 'røffølsvåttå'. «E du klam i
hakke, e du sveittj i rauva!»
Sett du læng på ein stol med kunststoff så bli du klam i rævva.
mang bli klam på heinner'n når dæm ska håinnhæls på ukjeint følk. Det kain
jo òg oft føles som om det ligg ei klam håinn overr rommet og trøkke ås
ned/hæmme ås.
det e oft klamt og trøkkanes før toLveret kjem - og vi får ei skikkele
rægnskur!
klamt
lummert, varmt, klamt, trykkende vær
klaneten
klanka
klappakak
klappakuttj
klappaskaill
klappat! (klappåt!)
klarinetten
skitklumper på dyr
bakverk - brøddeig stekt på plate
bakverk - brøddeig stekt på plate ….
lita kake av brøddeig stekt på hylle/plate/omn
ti still med deg!, klapp igjen brødboksen!
… eiller direkte på ringen på ovnen, sjå 'glohani'
… eiller direkte på ringen på ovnen
Sjå 'klappaskallj' uinner æksæmpel, også 'lappaskaill', 'glohani'
klapp at skravla på dæ! Hoill kjæft! Hoill kjæften din! 'Hoill snavvla!'
klappatøttj
klappgraut
lita kake av vanleg brøddeig - stekt på plate/omn
'klappgröt', hovedrett og dessert i Sverige, av vatn,
mannagryn (semulegryn) og lingon (tyttebær)
sliten, trett/trøtt som utslitt, ustlått etter anstrengelse ikke trøtt søvnig eller beredt, parat. Sjå 'e du klar!?'
steikt på omn, hyllj eiller plat', såmmå som 'klappaskaill', 'glohani'
… godt og freskt, og framfor alt: lettvintj. Fløte eiller melk på. Vaniljesaus
passe også godt. Ligne på « Russedessert»
Vess du sei 'Æ e klar' på Østlandet, e det mang som trur du e rede til eit
eiller ainna! Huff, æ bi så my klar tå aill den sporten på TV'n!
klar (klar')
klar ferdig,
klar te fæst!
klare, greie, makte, orke, ustå…
ferdig! (eng. ready)
klar til fest! Stelt og rede til fest!
Det henne klare du lett, vess ikke må du prøv haLar.
klar tå
klarn opp
klart itj å dy mæ
lei av, trøtt av, utstår itj meir tå
klarne, lysne, skinne opp;
klarte ikke å dy meg, greide ikke å la være
klar (kla:r)
Heimbrygga ord...
hs
naf
sor
sor
f
n
m
m
hs
kp
kp
s
s
s
adj
v
s
m
m
s
s
hs
dj
hs
adj
hs
adj
naf
s
mus mbf
«Kvitskjort, svartboks, nylonkapp å spiss-sko pluss brylkræm ti håri - da va vi
klar te fæst!» (. M. Aarstad)
personle så bli e klar tå aill dein politikerpreiken. Sjå 'gått klar tå'
det klarne opp, og snart skin sola..
Æ klart itj å dy mæ, så æ mått bærre gjørrå det.
Side 259 av 708
mfd
f
hs
s
s
v
mfd
f
v
mfd
m
s
hs
adj
hs
adj
hs
v
hs
v
hs
v
Heimbrøggi ol'...
klask
klassdaill
klassi
klatt
klatter
klatter pæng
dask, lett slag
person som søler og kliner seg til
klissklass
liten bit, dært
klatre, klive (i fjelltoppa, træra, på tak, på den sosiale
rangstigen)
sløse bort penger, søle bort penger, rote bort, skusle bort
på handletur
sløse bort penger, handletur
klauv
kløye, klyve, dele ved etc
klauvhæst
klauvåt
klavér om
klea
kleft
hest med oppakning
klønete
skifte ut nagler i trebåt
klær
klippet; kløft/kløpt
klatter bort pæng
Slut og klass son med maten, din klassdaill!
m
m
det e mang som klatre i dein karriæreståggån, òg.
Itj klatter bort bort pængan... ødsle, forøde. 'itj sos bort pængan...' 'Itj vårrå
soskopp og rot bort pængan...'
Fattigfolk er itj så sparsom som rikfølk. Så har dæm minnjer tå ailt, òg
s
s
v
hs
v
hs
v
hs
vp
æ saga og klauv ve'n min sjøl - før i tia. Har dy klyvvi…
dyr
sjå meir uinner æksæmpel
nån får sæ kleft hos frisør'n. Mang ainner får sæ kløpt. Men resultat e stort
sjett det såmmå, vilj æ mein.
kleggflaug
mye klegg i lufta
det e fælt klæggflaug i dag.
klei/kleie
klø, det klør:
det kleie så på ryggen
kleia
1. klær; klea
Personle så har æ på mæ 'klea', men æ har kleia med i rauva.
kleia
2. klådde; det klødd…
ulljgensern kleia fælt - og æ klødd igjænn!
kleidd (kleiddj, klæidd) kledd, dresset opp, påkledd, tatt på klær…av norr. Klæða- Den dressen kleidd itj nå særle, ailt fer liten. Sjå kolles du kainn vårrå kledd
også at klean passe, kler dæ
uinner æksæmpel
kleikj
1. klengemaure, klenge, grepagras, tene...
Klengemaure kailles kleikj hen i gåla. Nån sei 'kleitsj' om ugraset.
kleikj
2. en/ei som henger seg på overalt (i Verdal'n ca: klƐsj);
du klænge dæ inte mæ heile tida, din/di kleikj!
kleitsj
kleikje
klenger sæ intil overalt
kleikjin (kleitjin)
innpåsliten (i Verdal'n: klƐsjåt som i klƐn, [klein])
hu e såå kleikjin og innjpåklistran, æ bli kvalm!
kleikjåt
innpåsliten (i Verdal'n: klƐsjåt som i klƐn, [klein])
hu e såå kleikjin og innjpåklistran, æ bli kvalm!
kleim
en/ei som alltid skal klemme og kun er innpåsliten og
Du e bærre innjpåslitanes, innjpåsættan, kleimåt, klængåt, kleitjåt og ækkel,
ekkel
di/din klæim! Sjå 'kLeis'
kleim opp
klemme opp/klistre opp/kline opp (med lim)
Hen tar vi å kleime opp nån plakata!
kleim sæ innjpå
klemme seg innpå/klistre seg innpå
slut å kleim dæ innjpå mæ, din kleim! Du e ein kleitjåt kleimsyl!
kleime på med
holde på med
kLeimi
seig, sukra, limaktig og smaklaus konsistens på mat
når maten smake 'kleimi' har'n ein limaktig og smaklaus konsistens
kLeimin/kLeimen
klissete, klemmete, ekkel
slut å vårrå så kleimin. Det e ækkert og klissåt!
Heimbrygga ord...
sor
Side 260 av 708
kp
m
n
hs
naf
hs
kp
hs
adj
s
vp
f
pl
hs
s
v
s
vp
adj
tpl
f
s
sor
fm
v
hs
hs
hs
sor
hs
hs
hs
hs
v
adj
adj
m
s
v
adj
adj
adj
Heimbrøggi ol'...
klein
kleinar (klƐnar)
kleinar (klænar)
kleing
kleint arbe
kleis
kLeisjåt
kleisp
kleisp
kLeispåt
sjuk, dårlig, sjaber…
dårligere, komp av klein.
komp av klein; kleinere dårligere
kledning, (bordkleing)
dårlig arbeid; vårrå klein te å lesa (dårlig til å lese)
en/ei som alltid skal kline/klemme/presse seg inntil og
kun er innpåsliten og ekkel
innpåsliten (i Verdal'n: klƐsjåt som i klƐn, [klein])
kleitsj
en person som har talefeil, sjå 'kLeispåt'
snakke utydelig, lespe, sjå 'kleispåt'
lespete, en som lesper (mye). uttale s-lyden med
tungespissen for langt fram mot tennene, 'klespe'
en/ei som henger seg på overalt (i Verdal'n ca: klƐsj)
klelaus
kLenger
uten klær, naken, ikke ha klær på
kringle, krengel, (kringle=krengel=klenger (Verdal'n))
tænk å heit Klein og vårrå klein. Sjå meir uinner æksæmpel
det e klenar fæsta nu fer tia, sei dæm.
hain hi virti my kleinar (klænar) i dein sist tia… sjå 'villjer'
det e fin bol-kleing du har fått opp på væggen
det va kleint arbe, det! Ingenteng tå det du gjær e nå å skryt tå!
Du e bærre innjpåklistranes, innjpåslitanes, innjpåsættan, kleitjåt og ækkel,
di veitjongkLeitj! Sjå 'kLeim', 'kleitsj' og 'veitjongkLeitj'
Hainn e kleisjåt; innjpåklistranes, innjpåslitanes, innjpåsættan, kleitjåt og
ækkel...
Sjå 'klesp'
hain kleispe fælt./Vest du e kLespe så lespe du./
ein kannj vårrå kLeispåt/kLespåt/lespåt sjøl om ein også plages me annja
lyda einn s-lyden.
Fuillkarran e oft skikkle kleitjåt! Huff, sei æ! Men det e nu itj så mang som
kleitje længer!!
koffer går du så klelaus? kle på dæ!
før i ti'n kjøft vi klenger og boilla fer ei kron, og det vart mang!!
klengerboillkjørardøtra «kringlebollekjørerdatteren»
klengerboillkjørardøtra e dattera te hain som kjørdd ut klengra.
klenkhåmmår
klenneng
klenning
klesbok
klesdunk
kleshængar
klesklyp
klesombyttj
klesp
hammer med et spesielt hode for å klinke med.
lefse; læms
lefse; læms
dressbukse
klesdunke, skittentøysdunk
kleshenger, til å henge opp skjorter og klær med
klesklype, klype til å hengeopp ting på ei klessnor
kleskifte
en person som har talefeil, sjå 'kLespåt'
du bruke ein klenkhåmmår vess du ska klenk metall
klenneng med gommi e godt
klenning med sukker og kanel e godt
klesp
snakke utydelig, lespe, sjå 'klespe' og 'klespåt'
klespe
lespe, snakke utydelig (særlig at s-lyden blir uskarp)
Du bør ta med dæ nå klesombyttj!
hain har det vi på fint kaille talefeil - eiller tanefein som ænkefru EngelsjønGlad, villja sagt det…
Hainn klespe fælt./Vesst du e kLespe så lespe du. Følk som plages med å
håill lausteinnra på plass, bli gjern kailt ferr ei/ein klesp.
æ e liffe slaff og gliten i leffan, men elles e æ i tiff, toff form!
klespsyl
klespåt
ein person som lesper, eller snakker ureint
lespete, en som lesper (mye). uttale s-lyden med
tungespissen for langt fram mot tennene, 'klespe'
hoill igjæn muinn', din klespsyl!
ein kannj vårrå kLespåt/lespåt sjøl om ein også pLages me annja lyda einn slyden. Også 'kleispåt'
Heimbrygga ord...
bærre kast skitåklean i klesdunken, du!
itj å spesielt trøndersk, men vi trøng kleshængera i Trøndelag også.
Side 261 av 708
hs
hs
hs
ay
m
n
s
adj
adv
s
s
sor
f
s
hs
sor
hs
adj
f
hs
sor
v
adj
adj
fm
kp
s
s
mfd
f
s
mfd
fbf
s
vku
mfd
mfd
m
m
m
s
s
s
s
s
vku
vku
vku
kp
m
m
f
n
s
sor
m
v
hs
v
hs
s
sor
hs
m
adj
s
Heimbrøggi ol'...
klikk-klakka
tresko
klin
klin te
klin te'n!
klina e ti´n
klina te'n
klindains
klinkis
klip
klisje
klissbLaut
stryke på . søle utover . si til . elske
kline til/slå til (ein person…)
Bydeform; klin til ham, gi ham in, slå til ham!
fortalte han noen sanhetens ord
slo, dro til ham, ga ham eit slag;
«klinedans» - en dans som egner seg til klining
spille med klinkekuler, 'kast klinkkula'
klype . lukke
klasse; ikke sitti i søla og klisj te dæ, …
blaut; våt helt inte skinnet, gjennomblaut, søkkblaut,
dyblaut, dyinnblaut (dynnjblaut)
klemmete, klissen, seig, ekkel
tape/limbånd; teip (tɛp - som dæm sei i Verdala)
klissåt
klisterbainn
klisterbainnj
klisterbåinn
kloa ti´n
kloberg
klobærv
kloderkjøtt
klodrian
klogga
klokhøn
klokhøn
klokka sakke sæ
klokkhøn
klokkstøypar
klomna
klomne
klompåt
Heimbrygga ord...
teip (tape) på moderne «nynorsk»
tape/limbånd, sjå over
fikk tak i ham
en som greier seg godt. Ivar Aasen 1873: «kloberr, adj.
begjærlig, ivrig i at skrabe til sig. Tel. Egentl. som stikker
Kløerne frem.»
begjærlig, ivrig i kårrå te sæ ting
'klodyrkjøtt', bjørnekjøtt, kjøtt av dyr med klo!
bøkkel, kløne; klønstaur
tresko; klakka
nysgjerrig dame
verpesyk høne, høne som ruger egg
klokka går for sakte, saktner seg
klukkhøne, rugelysten, verpesyk høne
klokkestøper -en som lager kirkeklokker og klokkespill.
Fint gammelt yrke!
sprakk
bli kløvd, kløyves
oppføre seg klumpete, klossete/klønete
me bærre ei reim over resta. Va populær i sluten på 50, starten på 60-åra.
Klin te'n! Gi'n in! Slå te'n
Æ bærre klina te'n eit haldt slag over nassin
Oft e dein siste melodi'n som spælles ein orntle klindains.
ska vi spæll klinkis? Æ hi kjøft ein ny påsså med småklinkekula!
… du bli fæl på klean!
E du klissblaut, da e du også gjænnomblaut, pessblaut, søkkblaut og våt
heilt inte skinnjet. Sjå meir uinner æksæmpel
kleimi' og 'klissåt' og 'kleimåt' (kLƐmåt) i Verdal'n. Sjå 'kLeimin'
i dag e det lov å å skriv teip! Fortsatt e det vel lov å bruk klisterbåinn te å
pakk-in julgavan! Men evig eies kuin det teipte!
sjå 'musikkbainn' (tape) (tɛp - som dæm sei i Verdala)
limbainn/limbåinn, 'tape' eiller 'teip' - Også 'å teip' som verb.
hain må bærre vein sæ, te æ får kloa ti'n!
På Verdaln e vessnok «Kloberg' - ein som greie sæ godt. Bli vel ein som
bruke kløra og karre te sæ ting, da
kp
m
hs
hs
v
v
hs
mus
bvl
vp
s
m
adj
hs
adj
hs
s
vku
n
s
vku
vku
n
n
s
s
s
sor
m
s
Ein som e 'klobærv, klore te sæ ting. Sjå' kloberg' over
Bjønnkjøtt ska vårrå rættele godt.
persona som e uhjølpin, klønåt, ohag, klabbåt, klumpåt, knoppelfengråt,
keitåt, uvøren, upraktisk, tung på labben e oft nån orntle klodriana....
hs
mfd
n
adj
s
sor
m
s
Det klabbe med klogga i djupsnø.
kp mpl
sor
f
orn
f
s
s
v
dyr
f
s
sor
m
s
vess klokka de hværsken sakke eiller 'fLøte' sæ, så går a rætt!
Itj tærg opp ei rugeløstin klokkhøn!
Klokkestøyperan lage klokkespæll - som klokkespællet i Oslo rådhus, Oslo
domkirke, Trefoldighetskirken i Arendal…
hain e nu mæ klompåt/hain oppføre sæ klompåt.
Side 262 av 708
s
Heimbrøggi ol'...
kloms
klomsa te å kom over
klonger
klopp
klossåt
klovning
kluddj
kluinder
klunnjer
klut
klys (kly'ys)
klys (kly'ys)
klys (kly'ys)
klysåt
klums; kløne, klossmajor
kom over noe helt plutselig, klønete måte å komme over
noe på , få til noe med litt møye, kanskje itj heilt å ferstå
koffer…
nypebusk, viltveksande tornebusk i rosefamilien;
lita gangbru av stokker el stein over bekk, elv, myr
koffer e du bestaindig så klomsåt? Ailt du tar i kløne du bort!
det va nok kanskje ein klønåt måte æ fekk det te på. Men ætti litte møye,
gjekk det. Veit itj heilt koffer, men det fungere jo bra. Det gjær sæ!
sor
nypetorn, jf steinnype
å stå utpå kLoppen (også brukt om låvebru, eiller låg trapp; steinhelle)
tpl
m
trm
m
oppføre seg klumpete, klossete/klønete
stor, vrien vedkubbe
skrive utydelig
klundre
klundre, prakke (prakkes med, møes med)
klut, lerve til å tørke, vaske med; gølvklut, gølvlærv,
oppvaskklu, 'åvametu'…
1. kobbklyse (brennmanet ='breinnmagnet')
2. spøttklyse
3. ufordragelig person, ein drittsekk
klyset; seig, slimete
hain e klossåt, ein klossmajor
klæbb
klæbbdaill
klæbbkar
klægd
person som er ekkel, hoven, ufordrageleig
dele (dele ved), klyve, klatre
flisespikkeri; Vess du 'klyv fluggufota' e du opptatt tå
flisespikkeri, og oppføre dæ som ein kverrulaint!
klønete person; klossmajor, bøkkelstaur, klabb
klønete person; klabbdaill
klønete person; klabbkaill
kløe, sjå 'kleie'; det klægd og brainn; det klødd og brainnt
klægg/kleiggj
klæggflaug
klækks
kLæmm
kLæmm'
klæmm på! (klæmmpå!)
insekt: klegg
mye klegg i lufta
ferdigtygd tyggegummi, gjærne under pulten
klem, kos; ein klæmm på kinnet
klemme, og klemme ut (klæmm-ut frå ein tube...)
klem på!; hoild fram videre! fortsett med det du gjær! Stå
på! Det e bra det gjær, så 'klæmm på!'
klæmm sæ
klemme seg; klæmm-sæ
klysåt
klyv
klyv fluggufota
Heimbrygga ord...
ka e det du kluindre med? Sjå 'de fisjles fer me', 'møes'
ka va det du klunnjra med? 'de fisjles fer me', 'møes'
klut kuinn også vårrå tøybleia, men det vaheilt før ferdigbleian kom, det!
Fer nu bruke dæm kjøpableia - i butikken.
Mang sei klys, koppklys å brainnklys, sjå 'blåmagnet' glasmagnet'
Hain spøtta ei rættele klys ætti mæ, grisen!
spøttklysan e klysåt! Son e det! Du e uferdragele som ei 'spyklys'
e du ei klysåt klysåthøn' e du ganske så klysåt og uferdragele og kanskje ein
magnet på ainner klysa!?
ka e du står å påstår, di klysåthøn'!
kain dy klyv opp på låfte?
Vess du dele eit nanosekuind på ti, bli det lite å krangel om ætti ein hi
passert målstreken.
din klæbb!
æ har ei ækkel klægd på ryggen: «Det kLægd og brainn da æ vart bitti tå ´n
klægg i såmmår.» (Ø. M. Aarstad)
Klæggen bit
«Du må gi mæ ein klæm før du lægg dæ!»
det e itj nå godt å klæmm sæ på fengran.
Det henne e bra, så hoill fram videre! Gi på, nu! Stå på! Fortsætt! Håilligång!
Det henne fikse du bra, så klæmm på… Itj mas, gjær så gått æ kainn!
det e itj nå godt å klæmm sæ fast i nå
Side 263 av 708
m
hs
hs
fyr
hs
hs
hs
s
v
m
s
adj
s
v
v
v
vku
m
s
dyr
ana
sor
f
f
f
s
s
s
hs
adj
hs
hs
v
v
hs
v
sor
sor
sor
m
m
m
s
adj
s
hs
f
s
ins
naf
mfd
hs
hs
m
f
m
m
s
s
s
s
v
hs
v
hs
v
Heimbrøggi ol'...
klæmm sæ inpå
kLæmmi
kLæmm-på
klemme seg innpå/klistre seg innpå/lime sæ inntil. Ein
kain også sei' klæmm sæ inåt' - både i positiv og negativ
ferstaind
bra, brukbart
arbeide jevnt og trutt, drive på jevnt og trutt, fortsette
klæng
klenge, være påtrengende
klæpp
klepp, utstyr til å fange/huke inn fisk
klæpp mæ fær æ søkk! kraftuttrykk, erotisk ladet; ta mæ før æ dåne!/fang mæ
før æ besvime!
klæppe ti
tar tak i på en ufin måte, huke inn
klæppin/klæppin i
heinner'n
av å kleppe; hogge, huke inn (også fesk). Sjå å vårrå
klæppin'.
klæppmelk
klæppsup
klæsj
klæsji
kløbb
kløbb
kløbb ned
kløbb/klubb
kløbbmelk, melkesuppe med melboller i. Sea kom
makaronin og åvertok my fer kLæppan i melksupa.
bollemelk, boller av mel og potet kokt i melk
liten dæsj
klissete
klubbe
klubbe, slå ned
klubbe ned, slå ned;
kumle, raspebaill, raspakak, Snåsakløbb…
kløbbmelk
kleppmelk
kløft
kløftsukker
kløi
kløiv
kløn (e)
kløn (å kløn)
kløng
kløni
klønåt
kløft. Sjå 'skorro'
sukkerbiter
kløe
dele, kløyve ved
kløne, klønete (en uhag person)
klore, kløne, hu klora ut augan
klynge
kløne
keitete, bøklete
Heimbrygga ord...
«Det godt når nå'n klæmme sæ inpå/inåt, særle når du e ung og sprek, har
løst te å dains og klin og e litte løstin på ka livet bringe»
hs
v
dæm spælle 'klæmmi' musikk, ja.
«Æ må klæmm-på jævnt og truitt vess æ ska bli færdi i dag!»
hs
adj
hs
v
hain e påtrønganes og klænge sæ innjte mæ heile da'n.
æ bruke ein klæpp når æ huke in fesken
klæpp mæ fær æ søkk! Æ trur æ besvime - hen og nu!
hs
vku
s
v
klæppe du tak i nå eiller nån e det på ein heiller ufin, lite taktfuill måte:
Høgg tak i nån ein bli ferbainna på!
hain e stor og klæppin i heinnern: Stor og stærsk med (fang-)arma som ein
klæpp - stærsk og fast i hainnklypa/klypa/heinnern; Løfte du to kassa øl i
kvar hainn samtile, da e du klæppin!
Mjølboilla kokt i melk, med kanel og sokker på. Ikke så ailtfer godt!! Æ får
ryssj i kroppa, æ, lell om det va vanle da æ vaks opp!!
mjøl/eggbåilla koka i melk, det e klæppmelk det! Også 'kløbbmelk'
ta på ein liten klæsj, bærre
hain brukt kløbba når hain slo suinn soffan
æ kløbba'n ned, ænkelt!
hain vart kløbba te, og nu ligg ein der og sprælle.
av råmalt potet og byggmel, kokt i vannbad.Det ska også finnjes dæm som
vilj ha det som konfermasjonsmeddag
I Verdal'n e det fleir som sei 'kløbbmelk'. Heilt sekkert like godt som
'klæppmelk!
kløfta, kløfti, kløftin
ein brukt ei kløftsukkertang (saks) fer å del opp sukkerbitan i to
det e greit å ha ei kvass øks når du kløive ved.
ferr ei kløn!
hu prøvd å kløn ut augan tå mæ
dæm legg i ei stor kløng framfer målet.
du e mæ ein kløni!
Sjå 'bøkkelvolin'
Side 264 av 708
m
hs
adj
hs
v
hs
adj
mfd
n
s
mfd
mfd
f
m
s
vku
m
mfd
m
s
mfd
n
s
naf
mfd
f
n
s
ay
sor
hs
sor
m
f
m
s
v
v
s
v
s
v
s
s
adj
v
Heimbrøggi ol'...
kløpp
kløpp auan
kløpp augan
klippe
blinke med øynene
blunke med øynene
kløppar
klåfull
klåggå
klåi
klåinn
klåkk
klåkk
klåkkå da?
klåmmå
klåmmåbåttå
klåmn
klår
svært dyktig person ofte med en spisskompetanse i noe;
ein kløpper te å snakk tysk, skriv, søng, lag mat, spring,
sparsk fotball… ein som e hag til noe... Ein godkar! Ein
flinking!
i ferd med, har bestemt seg for å dra til frisøren for å
klippe seg, 'få tå sæ nå hår'
oppakning på hest
hest med oppakning
delt
kløve, kløyve, klyve, dele ved
klåfinger, person som klår/beføler
1. klå, fingre; ein person som klår, fekkle, fingre på ailt
mulig. 2. overført: tyvaktig
1. klå, fingre; ein person som klår, fingrer på alt mulig. 2.
overført: tyvaktig
person som ypper til slåsskamp ???
klage
kløe
ivrig etter å ta på noe, være med på noe
klokke
klokke, ur
kor mye er klokka? (hvor mange er klokka?)
mållaus, stum, ganske så utdødd ord;
(= «fuktig« «bit»), sjå 'klåmmåbåttå' uinner æks.
sprekke, klyve
klar, motsatt: åreforkalka, sjå 'å vårrå klår'
klår
klår i toppen
klåreng
klårn
klårt
klårver
klarne
klar i toppen, åndsfrisk, tenker fort
tynn kaffe
klarne, lysne, skinne opp
1. gjennomsiktig; klart
klart vær; klarver
kløpping på gang
kløv
kløvhæst
kløvvi
kløyv
klåfenger
klåfengra
klåfingråt
Heimbrygga ord...
kløppe, kløpt, hi kløpt
Oppi Vuku vart e sagt når du bLunka my med augåm: Såmm du kLøppe
augåm! (Ø. M. Aarstad)
«Hain e ein kløppar på gitar'n.» «Frisør'n va ein kløppar te å kløpp!» Og
«Mang har spisskompetanse og e nån kløppera te å arbe!» «Hain va itj nån
kløppar te å arbe, men ein kløappar te å bainnes va'n. Det ska'n ha!»
æ ska på Øra å ta tå mæ nå hår, fer nu e det kløpping på gang.
slut å grafs, din klåfenger!
hain va klåfengra og pråttå borti i ting hain itj hadd nå med! Vess du e
klåfengra/klåfengråt kain du også vårrå tjuaktig tå dæ.
små onga e nu åft rættele klåfengra og pråttå/fengre på ailt mule.
v
s
hs
sor
v
m
hs
sor
s
vpp
n
s
adj
hs
adj
hs
adj
v
slut å klåggå på ainna følk, gjørrå nå fernuftig sjøl!
hs
s
klåkk, klåkka, klåkkan
Lamhed i Munden; Maalløshed; Klaamaa.
klåmmåbåttå e den klompen som kua ørte opp fra magan sin!
vku
tpe
hs
dyr
f
s
ad
m
adj
hain e ganske klå fer tida, men det e my rot me'n. Husk på at hain e ganske
gammel og litte årferkalka
du kain klårn kaffen med å heill'n over på ein ny kjel
Sjå 'sein i toppen'
Sjå 'tyinnjkaffe'
det klarne opp, og snart skin sola..
vatnet er klårt/klart
sjå 'hain riven klår'
Side 265 av 708
hs
adj
hs
hs
mfd
m
hs
naf
n
v
adj
s
s
adj
s
Heimbrøggi ol'...
klåss
klåss hoill
klåss in'te
klåss oppoiNN
klåssmajor
klåv
klåvvå
knaft
kloss firkanta stykke tre, metall, plast…
tett, nær, kloss hold: Klåss hoLL
kloss ved, inntil, tett ved (kloss: stengt, jf klossett)
helt, tett oppunder (kloss: stengt, jf klossett)
klønete person/klønåt person; bøkkelstaur
skille, i håret
klave
knapt, for lite, utilstrekkelig, neppe, sannsynligvis ikke
vi har også tærninga: kast klåssan, din seigost!
(fra eng. av lat. 'stengt', jf klosett). Snart kjæm æ på klåss hoill, da…
vess du heill dæ klåss in'te mæ går dæ bra, ska du sjå!
knaft med tid
knaft nok
knagg
knaill!
knaill, knaillj
knaill, knaillj
knaillert
lite tid
knapt nok
nabb, tapp, pinne (I), krok
bra, kjempe/kjempebra; helt knaill!
knall- prefiks som forsterkningsord
lyd, torden, brak
(da) moped; knaller, trampert. Opprinnjele ein sykkel påsatt motor; moped. Nån sa vel også 'trampert'.
det e knaft med tid
tpe
hæng jakka di på knaggen i gangen, e du snillj!
prefiksiet knaill brukes også som forsterkningsord; hu va knaillfin!
knaillfin, knaillsøt, knaillhaL, knaillsur, knailltøff..
æ hørdd eit knaill i natt, lure på ka det va!
«Tambar Corvette 50 kubikk med rattgear. Den gikk sabla fort hvertfall 40
km/t!» (G. Kristiansen)
møi
hs
spr
naf
m
n
adv
s
s
adj
adj
s
trm
m
s
knaillhaL (knaillhard)
knakk
knallhard, veldig hard
krakk, stol uten rygstøtte, sjå 'krakk' uinner æksæmpel
knakk på
knakkpøls
knakkpøls(e)
banke på, slå på,
knackpølse
knackpølse, Knackwurst; av ty. Knacken: knekke, brekke
opp, brake; Der Knacker: Knakkpøls.
veldig hard
trangt
korte steg
grådig person: gjerrigknark
mukke, protestere, kny
dørvrider
knebukse
alterring
bønnfalle
skjellsord om begge kjønn!
lite, kort smell, sjå 'å hå kneppen'
slag, anslag på en streng; knepp på fiolinstrængan…
knalljhard
knap
knapføtt
knark
knaut/knaute
knavren
kneboks
knefallj
knegå
knehøn
knepp
knepp
Heimbrygga ord...
Klossmajor
m
sor
m
f
adj
adv
adv
s
s
adv
lønna heill knaft te pålægg på kaka. vi va knaft fram før …
adv
hs
Sjå 'fjøsknakk', kjøkkenknakk'
vi knakk sammen i latter og knakka på døra…
Leiv Vidars har «knekklydgaranti» på knakkpølsa si. Knakkpøls med
potetmos e godt! «En pøølse skal fortæres med føølse... !»
må æ knegå dæ ferr å få låv?
«Du di knehøn, du kain itj lægg ægg ein gong!»
æ hørdd eit knepp da æ låst opp døra
æ kneppa'n ned (slo'n rætt ned)
Side 266 av 708
adj
møi
m
v
hs
mfd
f
v
s
mfd
f
s
sor
hs
m
s
v
s
kp
f
sor
f
n
v
s
s
v
Heimbrøggi ol'...
knepp
kneppil
knersk
knersk
knevika
knip tå
knipin
knis/kniis
knivas
knivreim
knivskjeipank
knoklåt
knoppeLfengra
tverr motbakke
stråene som ble brukt til å lage bendil.
knirk, av knirke
knirke
delen på baksiden av kneet????
korte av
knipen, gjærrig
knise, le dempet
knives, stikke med kniv, konkurrere hardt
belte, beltereim; slirreim (slɛr)
'knivskjepank' - fra pank m - (omdannelse av pakk)
bagasje, bylt, pjank.
knoklete, ujevnt, synlige knokler
stive fingre pga frost/kulde/kaldt vann; neggelbitt - eiller
at du føle at du har knoppelfingra pga tå 'sjukdom'. På
Frosta sei mang 'knøppelfengra' - lik bra, det!
knoppeLfengrat
knoppeLfingra
knort
stive fingre pga frost/kulde/kaldt vann, neggelbitt
stive fingre pga frost/kulde/kaldt vann, neggelbitt
knott (insekt), 'knått', 'åt' (å:t), små mygg
knot' (kno:t)
av 'knote' - tale eller skrive oppstyltet og unaturlig.
Knotkaillan snake 'knotåt'.
en som knoter, av 'knote' - tale eller skrive oppstyltet og
unaturlig. Knotkaillan snake 'knotåt'. Kjærringa te
knotkaill'n e sekker 'knotkjærringa'
knotkaill
knottfyring
knovLin
knovvel
knubb ()
knubbing
knuddu
knuL
Heimbrygga ord...
s
Æ hørdd eit knersk i trappa
Det knerske i snøn
kain di knip tå litte grainn?
hu va knipin på maten, hu som servert det henne!
ka står dåkk hen og knise ferr?
Vess du knivas kain det lett bli litte kjivt, ja!
æ har kjøft mæ ei ny knivreim - te kniven og fer å hoill opp boksa.
hain e tyjnn og knoklåt
Har du knoppelfengra, har du fengra som e lite, dårle ægna fer smått
prekkel, pga nummenhet, frost, leddgikt o.l., eiller rætt å slætt uhag me
fengråm, bøkLåt. «Æ håpe at det ikke bli så kaldt i vijnter at æ får æ får
næggelbit og knoppelfengra…»
knoppelfengrat sei dæm i Sparbu. Stod: knoppelfengråt
æ har så knoppelfingra at æ ikke greie å ruill røyk.
dæm sei knort i Iner-Namdalen. Knorten kain ødlægg mang en feskartur
eiller kafferast!!
Slut å knot så fælt når du e i byn, det høres støgt, oppstyilta og unaturle ut.
Ein knotkaill e ein som knote - ein som prøve å snakk 'finar' ein det hainn
egentle behærske - oft på ei dialækt eiller språk hain itj e oppvyksi med. Lett
å bli kailt 'knotkaill' vess du prøve å snakk 'fint' bymål.
småved til oppvarming, brukt som drivstoff til mot-orer (s. Hadd dæm fyra med knort istan ferr knott, vart det nok levele i fjellet på
brukt
under krigen
grunnet
sommårstid
som mangler
handlag,
og erbensinmangel)
klossete, lite hendig, litt
ein 'knovLin'òg!
person mangle hainnlag, og e klossåt, lite heindig og
klønete person. Det motsatte av 'heindt'
fengernæm, ein litte klønåt person. Det motsatte tå 'heindt' - ein treheindt
person.
hardhendt behandling
Sjå 'knøvvel'
puffe lett
knuffing, puffing
deig; det som blir knadd
Ein knuddu e brøddeigen, kakdeigen du knar te.
klump jordknul
Side 267 av 708
lb
hs
hs
hs
m
n
hs
kp
f
s
v
v
adj
v
s
v
adj
sor
m
s
m
s
hs
mpl
s
hs
hs
ms
mpl
s
s
ins
m
s
hs
sor
v
m
s
m
adj
hs
v
hs
v
v
s
s
adj
mfd
naf
m
m
Heimbrøggi ol'...
knuLåt
Knut med ljåen
klumpete
kirkehøytid til minne om den danske konge Knud den
helliges martyrdød 1086
knuvan
knokene; æ e sår på knuvan ætti slåsskampen i går.
knuvåt
knokete (knokete fingre)
kny
kny, lett ynk, ynke sæ, uten å protestere
knyt
knytte
knyt ein hælvfuill sækk knytte igjen ein halvfull sekk. Sjå «kuin vrængt sækk e tom
sækk!»
knyt fer sækken
knyt nåvvån
knyttnåvvå
knæft gæli (knæft feil)
knægg
knæpp
knæpp igjæn
bokssmekken
knæpp igjæn!
knæpp ihop heinn
(knæpp i hop
heinnern/heinnra)
knæppkammers
knærss (knæssj)
knært
knæsj (knæssj)
knøl
knøLåt
Heimbrygga ord...
knytte igjen en sekk: å mule sekken
true - med knyttet neve
knyttneve; 'nåvvå'
knappet feil, feilknappa; 'feilknæppt', 'feilknæppa' om
skjorter, gensere, jakker… Kainn vel også skrives 'knæfft
gæli'. Bør Børson 'knæppt jakka si gæli'…
blomsterjola e litt ferr klompåt
Kjell fut og kong Knut, jager bonden med ljåen ut: 10. juli og dein dagen
skulle slåttoinna begjynn - uansett vér.
Ein bli sår på knuvan vess ein sler tysk.
æ gjær dæ, uten å kny!
kain du hjølp mæ å knyt skoreiman min?
i Postverket mått vi knyt igjæn mang 'hæl-sækka'. Einten va det itj meir
post å seind med, eiller så va'n så tung at det va itj fernuftig (les: lov) å fyill
dæm meir. Finnjes sekkert mang ainn gruinna òg...
mule sekken
Det hjølpe itj å bærre knytt med nåvvån - du må gjørrå nå meir!
Har du knyttnåvvå som ein stor bjønnlabb har du nå' å vis fram!
Vess ein knæft jakken sin gæLi vart det sagt at da viljja'n træff-på
gammeLkjærestn sin. Æ syns nu at nån persona verske som dæm e knæft
gæli (skeivknæppa), og æ da!
lb
s
ana mpl adj
ana
adj
hs
v
hs
v
ay
v
ay
hs
ana
v
v
s
m
hs
når hæstan knægge, da heite det å vrinsk
hs
«Knæpp igjen krambua di, dein står åpen!»
hs
«Æ lerdd mæ å pass på å knæpp igjænn bokssmekken, så itj måsin kom å
hs
tok grannje mett…
hold munn! Ti stille! Hold fred!
Hoild igjen munnen/hold fred/knæpp igjæn!
hs
kneppe, folde hendene - kanskje for å be; foilld heinner'n. Brukes vess nån hi dødd: «Hainn ha no knæfftft ihop heNN no.» «Knæpp
Mang hi knæfft igjen heinnra og bedt te gud… og nån
ihop heinnj sei vi. I ainnjer einnjen tå skalan va det ein som forkjynnjt at
hs
(gudfrøktig sjeli) søv vel med ihopknæppa heinner..
svigerfaren va dø med å sei: "Ja, no ha'n Kal bainnjtes for sist gåinnjen."» (O.
Røstum)
soverom, lite, stille rom, «elskovsrede», sjå
eit kammers (rom) der du knæppe heinner og ber - og gjær det som på
abb
knæppkammers' uinner æksæmpel!
dansk heite 'kneppe' - og det bli det oft små knoppa tå!
moteriktig; in, moderne, i klesvei'n, sjå 'knæsj'
Æ hadd nylonkapp i ungdommen,- dæsken da va æ knærss! Knæsj!
hs
en liten del, en liten tettvokst person, ein liten dram,
Æ tar mæ ein liten knært når æ føle ferr det. Ein liten dram eiller ein liten
nyt
slurk. Noe som du tar samtidig med en øl…
schnapps - som æ knærte ned på null komma nix...
moteriktig; in, moderne, trendy i klesvei'n. Brukes vel
Du e så knæsj kleidd i dag! Det e knæsj med litte stæsj! Mang like å vårrå
mæst hen på Østlandet som utropsord. Bra! Fint! Knall!
litte knæsj og trendy i både oppførsel og kleivei'n! (sjå 'stæsj')
hs
Knallbra! Topp! Kjempe! Helt konge!
ein stakkarslig, klosset, gjerrigknark, bondetamp
sor
da e du som ein knøL, klossete, litt bondsk, stakkarslig ,ein e du knølin/knølåt e du som ein knøL: litte stakkarsle, klossåt, kanskje også
hs
heimføding
ein liten gjærigknarsk tå og ein bondtamp.
vp
knegge, le støtvis, vrinske
knappe igjen; knæpp igjen buksa, jakka..
kneppe igjen buksesmekken, stæng igjen kioskluka di!
Side 268 av 708
v
v
v
s
v
n
s
adj
m
adj
adj
m
s
adj
Heimbrøggi ol'...
knøppelfengra
knøsk
knøsktør
knøtranes liten
knøtt ()
knøtt liten
knøttifer
stive fingre pga kulde, neggelbitt; 'knoppelfengra'
knusk
helt tørr
veldig liten
noe lite
bitte liten
knytt igjen (av knyt igjen, knytfer, har kbøtti-fer…)
knøttliten
knøvel/knøvvel
bitteliten
bryte ned, hardhendt behandling av ting, krølle sammen
knøvlin
knøvlåt
knøvvel i hop
knøvvel nedåt
knøvvel neåt (knøvvel
nedåt)
knåddå
hardhendt
være ubehjelpelig
bryte ned, hard hendt behandling av ting.
bryte ned, legge i bakken
legge bakken, bryte ned i bakken, hardhendt nedlegging
av en person
jamning av kna; knø, elte, massere (helst privat, men
oftest av en manuellterapeut, fysioterapeut,
kiropraktor…) Gå te fysioterapeut å bli knåddå…
kna/gnu ned (til bakken), få hardhendt behandling
knadeig, eltedeig
trefat til å bake i, tretraug, bakstertraug
trefat til å bake i
jamning av knake
vanskelig
pille, pirke (persk) på ting (sår), pråttå, jamning tå 'knipe' klipa, knibe, klemme, trykke
ta bort, pirke bort; pråttå tå/persk bort
rur på sår (eg. noe uferdig å pirke på)
knase. lydord, krase, knuse noe tørt og hardt i biter;
knåsså suinnt
knase under skoene
knott (insekt), 'knott', 'åt' (å:t), mygg
kvae, treharpiks, gørko, perleko
kvae, treharpiks, gørko, perleko
kvae, treharpiks, gørko, perleko
knåddå neåt
knåddådeig
knåddåtraug
knåddåtretraug
knåkkå
knåppsam
knåppå
knåppå tå
knåppåkart
knåsså
knåsså poinnj sko'n
knått
ko ()
ko´v
koa
Heimbrygga ord...
Æ får knøppelfengra når æ frys på fengran.
hs
adj
ay
vp
hs
vp
hs
hs
adj
adj
v
vp
hs
vp
hs
v
hs
ay
vku
vku
hs
hs
s
s
s
v
v
adj
hu e knøttelita, og hain e knøtteliten.
æ hi knøttifer mang sækka, både fuill og hælfuill sækka, æ. Ja når æ vame
ig hjørt hain far på kveinna…
hain knøvla avisa og sløngt a i gølvet… Det e støgt å knøvvel (ihop) pæng!
Sjå 'knøvvel'
æ knøvlan og nedåt bakken, og har itj stått opp, så legge ein einnu.
«Æ knøvlan nedåt og la 'n i bakken. Pass dæ så æ itj knøvLe-ned dæ òg! Da
må du ta dæ en tur så får vi sjå kæm som knøvle kæm!»
Æ går te kiropraktor som knække, knar, massere, bryt, veinne, slit og hærje
med mæ. Småreidd nån gånga, særle når'n knække og vrir på nakken. Men
det e òg «vondt-godt»! Ætti på e det heilt topp!
det e atskellig ber å bli knaidd einn å bli nedknåddå/knåddå neåt!
nån knåddå deig
før i tin va det tussi å knåddå te kakdeig'n ni knåddåtrauget
før i tin va det tussi å knåddå te kakdeig'n ni knåddåtretrauget
det knåkkå i gølvplankan når æ går.
Slut å knåppå dæ på rurn, da gror det aillder!
æ e så glad i å knåppå bort ruran/sårskorspa
Æ tøle itj å sjå ein rur, før æ byjnne å knåppå
knåsså, 'kråsså', knuse noe tørt og hardt i små bita, det knåsså når du går på
sukker… det knåsså uinner fotan på'n når hain går.
Det knåsså poinnj sko'n når det e sprættkaldt.
det e my knått i fjelli om da'n
ko e godt som tyggegommi (tyggis)
ein ble seig på fengran tå å få ko'v på dæm!
teillkoa va god som tyggis
Side 269 av 708
m
n
n
hs
v
hs
hs
s
v
m
hs
naf
ins
tpl
tpl
tpl
v
m
f
f
fbf
v
s
s
s
Heimbrøggi ol'...
kobbklys
koffer
koffer e e det?
koft
koillsægla
koinn
koinnan
koinnbainn
koinnmo
koinnpik
koinnstaur
brennmanet/glassmanet.
hvorfor; tå kolles årsak mein du det, kvisleis, koffer meine Koffer sei vi trønderan «koffer»? I norsk rettskrivning lerdd vi at «hv-ord»
du det? (sjå 'kæm') (koffer, dæffer, da?)
va lett å mester fer trønderan, fer dæm uttales med «k»: kæm, ka, kor,
koffer, kvar, kvardagsle, kvareinner osv. Uinntak e hværsken og hvilken.
Koffer? Jo dæffer! Det e bærre son!
hvorfor er det det, slik, sånn? Av hvilken årsak er…
Det e bærre dæffer det e son det, ja bærre 'dæffer!' Koffer da, da?
kofte, strikket jakke: strekkajakk
æ fekk mæ ei heimstrekka koft te jul. Fin, itj saint!
abortert. Sjå 'selbureis' , 'fLøtfaL', snåpfaL'
korn, (havre, rug, hvete etc.)
kunnskapsrik: ein som e koinnan - en som er flink på
et/flere bestemte områder. (motsatt okoinnan)
kornband; Koinnbainna vart tredd neppå einn 'koinnstaur'
ferr tørsking.
1. kornmo: lyn uten lyd (for langt unna) 2. Når koinnet e
moa (modent).
pik som ble slått i kornstauren
kornstaur, til å henge kornbånd på; te tørsking
koinnvindj
kornvind, god vind for at kornet skal tørke
kojørsk
vill, karavolin
kok på såmmå gruggen koke på samme kaffegruggen, gruddjen, sjå 'gruggi'
kokamat
kokanes
kokas
kokferbainna
mat som er kokt
kokende
kokes
så sint, så forbanna at det koker; I går va æ kokferbainna,
men nu hi æ kaurna!
kokfesk
kokkel
kokkelimonke
kokt fisk, fisk til middagsmat
småprate
fanteri, noe muffens; som itj tåle dagens lys
kokkmester
kokkemester - ein med utdanning og fagbrev
kokkstrek
Heimbrygga ord...
adv
spr
kp
hs
lb
koinnet bli bra vess vi får ein periode med godt koinnvinnj!
Det må vårrå artig å bli kaillt ferr koinnan og bli rægna som flink - i hværtfaill
hs
på det du heill på med.
Koinnjbainnjet som føst vart trædd loddrætt på staurn vart kaillt for
vku
poinnjstøbainnj/poinnjstøbainnjet. (Byneset)
Vérfenomen som oppstår på høsten - ætti at konnet hi modna: Lyn som e så
naf
langt uinna at vi itj hørre toLa (skreillet).
ved opphenging av kornband
lb
Koinnstauran vart spissa i toppen ferr å kuinn tre koinnbåinna nedover
vku
staur'n. Sjå 'støyrgaffel', 'å støyr' og 'langgaffel' u. æks.
koinnvinnj' va nå som aill kornbøndern ønska sæ, sjølvsagt!
naf
hs
det va vanle at dæm koka på gruggin før i tia. Dæm hadd bærre på litt ny
nyt
kaffe på toppen. Smakt ganske bra ved kjøkkenbolet fer det.
mfd
Det e kokanes varmt hen i dag!
hs
hs
Vess kjærringa bli kokferbainna når kaill'n koke på såmmå gruggen, så kain'n
vel kaill'n svar litte kjølig at «Det e da vel vanle og kok kaffe på såmmå
hs
gruggen, værtfaill vess ein villj lag sæ karskkaffe!»
mfd
sekkert det såmmå som 'kakkel'
hs
dæm driv med nå' kokkelimonke. Trur itj dæm vilj snakk høgt om det!
hs
ein kokkmstert trøng itj vårrå god te å lag mat, men har fagbrevet. Ein
mesterkokk trøng itj ha fagbrevet, men e ein mester te å lag mat.
sot- eller kullflekk i ansikt eller på fingrene
ay
s
f
f
adv
vp
v
s
adj
n
s
m
s
m
s
m
s
m
s
adj
v
m
s
adj
v
adj
m
s
v
n
s
m
s
v
Side 270 av 708
Heimbrøggi ol'...
kokosmakrona
koks (kåks)
koksbrætt
kokstuinn
koktes bort i kål'n
(kokes bort i kål'n)
koktes vækk i fesksø
(kokes vækk i fesk..)
kola veppen
kolaup
kolekvijnt
koling
kolle vippen
kolles
koløra
kom at igjen
kom diljtan ætti
kakosmakroner (kaffebrød - ofte brukt til jul)
1. (fra lty kouwese, 'skaftause', (tre)skål med skaft eller
hank
koksbrett - til bruk når du raker ut utbrent koks
ein tå dæm '7 sortan' vi bake (bakt) te jul.
vi drekk tå koksan, sjå 'vasskoks' - også brensel av tørrdestillert steinkull
nån sa kanskje at dæm brukt «koksa og kosten» når dæm raka ut utbreint
koks.
hvor lang tid det tar å koke noe, uspesifisert tid
kokstuinna vare eit aublekk lenger einn eit grautkok
koktes bort i kålen; eit messløkka/forgjeves fersøk, vart itj når nå koke bort i kåln, bli det ødelagt/'gjort te intes' og ingenting vart som
son det va planlagt; det rainntj bort i fesksø.
planlagt, sjå 'koktes vækk i fesksø'
koktes bort i kålen; eit messløkka/forgjeves fersøk, vart itj Det rainn bort i fesksø, 'det datt bort i fesksø, det eindt i fesksø. Sjå meir
son det va planlagt; det rainntj bort i fesksø.
uinner æksæmpel og 'fesksø' og 'sø'
stryke med, dø (att kola vippen) svensk/finsk
'kola veppen' bli brukt som betegnels på å stryk med
det at det renn ut koe (kvae) fra et tre,
også sprekk i veden der det samler seg koe i blærer
en skvett med brennevin; kolekvint
raring, rar person; kolingen, en svensk figur…
dø (kola fra finsk = dø) 2): stupe, gå åt; kole veppen
hvordan; kolles da?
farger
kom tilbake igjen
kom diltende etter; hain kom diltjan ætti, daljten! (Vi
trønderan e kanskje som nån impulsive pingvina: vi flyr
høgt inte vi har fått tænkt ås om!?)
får æ med en kolekvinjt tå dæ?
lang alkoholisert boms hvis hovedinteresse va flaska…
'kolle vippen' e svænsk/finsk betegnels på 'å stryk med'
kom i hau(g)
kom i orden
kom i tura
kom mæ'itj tå flækka
kom te
kom te (kåmm-te)
komagga
ta deg en tur (på besøk!)
en litt ulogisk trussel: kom deg unna! Kom deg vekk!; kom
dæ oinna… Ha dæ tu veia, kom dæ oinnja… for her kjæm
æ!
kom i husken, husket på
komme i orden
komme i gang/bli ajour, min tur!
kom meg ikke av flekken (unna)
vart født
bli født
komagger, samisk sommerfottøy av garvet dyrehud
kombikaill
kombikjærring
mannfolk som stiller i 'begge klasser': bifil
kvinnfolk som stiller i 'begge klasser': bifil
kom dæ ein veinning
kom dæ uinna!
Heimbrygga ord...
her har du ein fæmmer. kom at igjæn når du bli…
dein som kom diltjan ætti va ein trægost og ein daljt. Hain kuinn også vårrå
som mæ, ein p åssåbærar, ein som går i bakgruinn' og ber påssåan med ailt
det unødveindige kjærringa har kjøft! Eit såkaillt pakkæsel!
mfd
f
s
vku
m
s
vku
n
s
tpe
f
s
hs
v
hs
v
hs
tpl
nyt
sor
hs
v
s
s
s
v
f
n
m
vpp
hs
vp
«Kom dæ ein veinning, æ sætt og kjel'n!»
Sjå te å kommå dæ uinna! Stekk-av! Pakk dæ vækk! Fol dæ heim, Kårrå dæ i
væg! Hut dæ heim! Pell dæ uinna. Sjå også 'hut dæ heim!' og 'flørræ!'
hs
v
hs
adv
æ kom i haug at æ sku te tainnlægen i går, først i dag!
hs
v
s
v
hs
komagga e samisk sommersko laga tå dyrehud, va varmt fottøy når dæm vr
fyltj med tørt sennegras
I dag e det heildigvis lov te 'å stillj i kombinert - ferr bægge kjønn.
I dag e det heildigvis lov te 'å stillj i kombinert'.
Side 271 av 708
kp
mpl
s
sor
sor
m
f
s
s
Heimbrøggi ol'...
kombinertutøvar
komfermant
komfermasjon
komfermer nån
komfermere
komkløft (kommkløft,
komkløpt)
kombinertutøver, udrettsutøver
konfirmant
konfirmasjon
også konfermer nån
bekrefte, stadfeste dåpen, konfirmer. Også godta, vedta
en lov, forskrift
kumklippet, klippet på håret (slik at det ser ut som det er
brukt ein kumme,. Sjå 'fått sæ kløft'
komm'
kumme, bolle for å servere i, lage pannekkerøre…
komm a feil
kommafeil, det å sette kommaet feil i ein setning: 'ikke
vent, æ kjæm!' og 'ikke, vent te æ kjæm!'
huske, minnes
komma til rette tid, i siste liten
koma i knipe eller nød, få økonomiske problem
eg fra handel (lat commercium 'handel'): spetakkel,
oppstyr, leven, ståk, turing; moro, oppstyr… liv og røre;
Det vart litte kommers på martnan, men arti å prut på
prisan.
komm i hau
komm(a)
komma utpå brannan
kommers (kommærs)
kommi (komme)
kommi i
omsteindigheita
kommihau
kommi-hau-e
kommærs
kommærsj
kommå
kommå i orden
kommå i rætt tid
kommå ihaug
kommå på
kommå på lægd
Heimbrygga ord...
kumme, bolle for å servere i, lage pannekkerøre…
gravid, kommet i omstendigheter; med barn, med små,
barndiger, kymmi i omsteindigheit, vyrti gravid, båinnåt,
ongåt, ungåt, vårrå på væg
komme i hug, huske, erindre, 'kommå ihaug'
kommet på det, huska det (kymmi-haue')
styr og ståk, liv og røre
kommers, (fra lat. 'handel') spetakkel, oppstyr…
komme
komme i orden, få ordning på noe
komme tidsnok; dvs før det hele starter
kombinertutøveran driv med langreinn og skihopping
Fortæl dæm kor hain David kjøpt øle hænn
det e heilt greitt å konfermer-sæ vess ein trur på Gud. (sjå også trusselen
'æ ska konfermer dæ, æ')
Sei mæ bruke du komm' når du kløppe dæ? Du sjer jo bestandig så
kummkløft ut når du e nykløft. Synes kanskje du bør vurder ein ainna frisør
når du ska få dæ kløft. Sjå 'skamkløft'.
ein kain oft lur på om mang sætt ein kommi på hau'n te ongan og kløppe
ætti kaint'n!?
det e ber å komma feil, einn itj ha nån å kommå feil med, sa dein nybakte
farin te ferloveden sin!
å komma utpå brannan, få økonomiske problem
Det vart da fælt te kommers (oppstaindels, oppstyr), da hainn Rotmo va
litte ferr kvass i kjæfta. Kainn vel også sei 'alloi', halloi' og 'ållj'… Det e nok
mang som tolke 'kommers' som 'litte liv og røre'? Sekkert lik greitt det! … og
det bli jo 'liv og røre' når ein driv med/e på haindel...
si
rfm
rfm
hs
m
m
m
s
s
s
v
hs
s
hs
adj
vku
m
spr
v
s
s
hs
n
s
e har ferskjællige kommia æ sætt brød i og nån æ bruke te vaffelrør
vku
Va itj snakk om nå prøverør og sæddonasjon før i tia, så da mått det vårrå to
som va ansverle fer å bli bandiger. Sjå 'e du med små?'
ana
m
v
kain du kommihau dein gongen vi møttes, vi to?
I Stod sei dæm 'kommi-hau-e', vess æ itj kjæmmi-hau rektig!
det va da nå te kommærs! Sjå ækommers'
Det vart my kommersj med dein kar'n. ja! Bærre bråk! sjå 'alo'
kain du kommå med ein gong, æ trøng litte hjølp!
når æ kjæm i orden, da ska du sjå
du din 'dralkaill' ('sommelkopp') kjæm aillder i rætt tid!
huske, minnes, 'kommå ihaug'
kain du kom på/kain du kommå på da vi…
være underlagt fattigdomsomsorgen, krets av garder som Å gå på lægd/kommå på lægd va itj greit, fer da va du kymmi uinner
skaffa midler til f. eks hæren el. Fattigfølk.
fattigomsorgen. Sjå 'lægd' og 'ska du på lægd?' og meir u. æks.
Side 272 av 708
hs
hs
hs
hs
adj
n
m
hs
hs
sam
n
vo
s
s
v
v
v
v
s
v
Heimbrøggi ol'...
kommå på tværa
kommå sæ
kommå te vala
kommå tå
komplemang
komplementærfarga
komme sidelengs; hainn kom på tværa - silængs med
tværreinnen først
bli frisk, friskne, komme seg
født, bli født
miste tråden, miste sammenhengen
kompliment, ros, rosende, smigrende uttalelse; Før i tida
va bukk og neiing eit komplemang på dainsegølvet.
Lastebil'n som kom på tværa og mått sveng'ut ut i grøfta. Du kjæm vel på
tværa vess du du bli fødtt i ein uheildig stijlling, muligens.
vMin far, f. 1909, brukte ordet slik: "Æ gjoL mæ en sværkjil inom 'n Ivar i
Markjen." = en snar runde innom
«Du svettje lite te å vårrå så feit», e kanskje itj dæt bæste komplemanget
du gir.
hs
v
hs
v
hs
v
hs
v
hs
n
Mænneskeskapte farga e aintles einn fargan vi har i natur'n, der aill fargan
passe sammen, bestaindig! Mørskeraudt og grønt sammen får oft ein
møkråt verskning. Grønt og gult kain bli dirækte støgt. Æksæmpel på
naf mpl
komplementærfarge: rød - grønn, blå - oransj, gul - lilla... Sjå Wikipedia og
http://snl.no/farge fer detalja
konfermasjonssko
konfirmasjonssko, komfermasjonssko
finsko te konfermasjon' heite konfermasjonssko
kp
m
konfermasjonssøndags konfirmasjonssøndagsettermiddagskaffeslabberassamtale Æ e konfermasjonssøndagsættermeddagskaffeslabberassamtaleættermeddagskaffesla emne
æmneførstekonsuleint i eit konfermasjonssøndagsættermeddagsbberassamtaleæmne
kaffeslabberassamtaleæmnekonsuleintbyrå. Fine ol å træn på å sei vess du sam n
har virri på by'n ilag med gutta boys og ska test promillen før du snakke med
kjærringa/samboer…
kongeL
kongle, barkongle (barkjuk/bartjuk)
vi plukka kongel (kongla) i barndommen og tjent nån krona på det.
tpl
f
Kongen av Danmark
rødfarga drops med anissmak (lakrissmak)
Kongen av Danmark og kamferdrops va enormt populært før.
mfd m
kongens avrat
dem som ble kassert/avist, vraket på sesjon (Surnadal...), Æ va ein tå dæm som vart kongens avrat, vraka på sesjon! Kassert, og
spr
n
ubrukele te militærtjenest'. Sjå 'avrat' og 'å få tussulaiddpass'
kongepjoilter
kongepjolter, Eau de vie (billigste sort druebreinnvin) og
«fruktsjampanje» vart oft brukt
nyt m
ein eiller aainna vin med bobla i.
kongro
edderkopp, tarantella, vevkjerring, kangro
det e mang kongroa i hagan. Kain lign på langskankmygg. Sjå mang navn
ins
f
uinner æksæmpel
konjunktiv
latin coniunctīvus, av coniungere, «sammenbinde»
('ønskeform', 'bydeform', noe heIlt 'tænkt) Sjå uinner æksæmpel
spr
kop
dum, nysgjerrig person som står og måper, ein 'gappi som Står du glane, med muinn' hælvåpen og haka nedpå brøstkassa, da e du ein
skjer ut som hain hi ramla ned frå månen…
kopsækk, du òg! Kopen e kanskje litjbroren te kopstaur'n!
sor m
kop
kophau
koplåster
kopp kaffe te
koppa
Heimbrygga ord...
farger som; som utfyille kvareinner te ein heilhet, passe
kvareinner, komplementere kvareinner, nå som gjær at vi
mænneskan synes det e estetisk fint, harmonisk, og gjær
at vi like det vi skjer.
norr kópa) glane, glo stirre, kope, måpe
skjellsord: dum, nysgjerrig person
plaster/sårsalve av (gran)koe, dyretalg
en kopp kaffe til (i tillegg)
kopper vi drikker av
kop - kope - hi kofft
itj stå å sjå dum ut, dett kophau!
ein kain også skriv 'ko-plåster'
Itj så greit å ferstå, kanskje. «Æ vilj ha ein pils te, og ein kaffe te!»
kaffekoppa, karskkoppa, tekoppa… Sjå meir uinner æksæmpel
Side 273 av 708
hs
sor
n
mh m
mfd n
vku mpl
s
s
s
s
s
s
s
s
s
s
s
v
s
s
s
s
Heimbrøggi ol'...
kopphainnduk
koppklys
koppklys
kopplærv
kopptoggo
kopptu
kopptuggu
koppvatten
kopstaur
kopstauri
kopstur
kopsækk
koptre
kopåt
kor a styra!
kor du gnåle!
kor som e (korsome)
korkjin
korn/kornkjærna
korro/ korre
korska dum
korska tett
korsktern'
korsmesse
korsp
kort
kort loinnt
korthoillar
(korthoildar)
kortjin
kortluinta
Heimbrygga ord...
klut for å tørke oppvasken
brennmanet
skjellsord: ekkel, kvalm og ufordragelig person
vasketue, fille, koppklut, støvklut
klut for å tørke av med, oppvaskklut
klut for å tørke av med, oppvaskklut
klut for å tørke av med, oppvaskklut
vann for å ta oppvasken med
person som står og koper, litt dum, nysgjerrig
kopstaur, kopete person
skjellsord: dum, nysgjerrig person
kopstaur, kopete person
kopstaur, kopete person
dumt
som hun masa og kjasa!, stressa i vei!
som du gnåler! (og maser)
hva som enn er; alt tatt i betraktning, allikevel, dog, like
fuillt, når ailt kjæm te ailt, når det e sagt, på tross av, sjøl
om, til tross for, tross ailt, uansjett?
småsyk, uvel, trøtt, uopplagt, tett i nesa, ækkel/tørr i
halsen. Også 'korkjinn' og 'kotjin'. Sjå 'kortjin'
korn er grassorta med frø som kan etast
kurrer (slimer)
dum, kårka dum; 'tett i pappen'
tett i nesa,
korkterne
mai på denne dato skulle grinder og gjerder for …
ravn
kort, lav liten . Også kortspæll
Du må itj bruk kopphainnduken te å tørsk dæ med, din kop!
det e mang koppklysa i ælva uinner hoinntia.
du oppføre dæ dårle, di koppklys!
hu sløngt kopplærva i hauet på mæ, og æ…
hu sløngt kopptoggoa i hauet på mæ, og æ…
hu sløngt kopptua i hauet på mæ!
hu sløngt kopptuggua i hauet på mæ, og æ…
snarsint; snånsinjt, snåpgæLin, gærnsintj
kortholder
småsyk, uvel, trøtt, uopplagt. Æ vart da så kortjin i
hæsjen - både gruggin og sår i hæsjen. Sjå 'korkjijnn'
har du kort luinnt, e du snåpsintj, arrig, hissig, gærnsintj
vi har bankkorta vårres i korthoilleran, som e eit meir moderne oL fer
'kamfor' eiller 'portemoné'
ein e 'kortjin' når ein føle sæ gjængrodd i nassin/hæsjen. Ferdi det kjennjes
ut som ein kork ni der kansji? Sjå 'korkjin'
snarsint, snåpsint, bråsint, hissig, sjå 'kort loint'
e du kortluinta e du ganske 'snåpsintj', vilj æ mein
ein slæktning tå 'hånstaur'n. Itj stå å sjå dum ut, din kopstaur!
kopstaur'n e nok ein slæktning tå 'hånstaur'n
ka står du hen å kope fer, kopstaur!
hu styra så fælt at hu mæsta rætningen! Sjå 'å åsså på'
Kor du gnåle! Slutt å mas å gnål son! Sjahlterbikkj!»
«Korsome, tok æ feil når æ tænkt så høgt om dæ!»
ein e 'korkjijnn' når ein føle sæ gjængrodd i nassin/hæsjen: Tett i nassin å
ækkel / tørr i halsen/korkjin i hæsjen. Sjå meir u. æks.
vanlegvis ætti å ha vyrti mala te mjøl eiller gryn
Hain e heilt korska
nassin føles som dein e korska igjæn med ein korsk
Sjå 'tern', 'fjøsløkt'
… vinterveier kunne stenges.
- Spælle du kort? - Nei, æ e bærre så liten!
Side 274 av 708
vku
dyr
sor
vku
vku
vku
vku
hs
sor
sor
sor
sor
sor
m
f
f
f
f
f
f
n
m
m
m
m
m
s
s
s
s
s
s
s
s
s
s
s
hs
hs
s
adj
v
v
hs
v
hs
adj
lb
n
hs
hs
vku
v
adj
adj
f
s
s
s
s
adj
orn
bvl
hs
m
n
vku
m
adj
hs
adj
hs
s
Heimbrøggi ol'...
kortspæll (og ainna
arti tidsferdriv)
korttidsmijnneforeningen
koskjp
kost ka det kost vilj
kostbar i klevei'n
koste pæng
kotto
kovlaup
koåt
krabb
krabban
krafskjærring
krafsull
kraftutrøkk
kortspill; amerikaner, Bridge, Casino, fæm-kort, Lygar,
Olsen, Propphoinn, Spar-dam', Sprætt-Nils, vri-åtter… «Du
å du, ka my propphoinn og 'Sprætt-Nils' æ hi spælt oppi
Vera i hælgin.»
kortidsminneforeningen
Æ skit ti ka det koste, kost ka det kost vil! Sjå 'sjøtt (skjøtt)'
E du kostbar i klesvei'n, e du nok dyr i drift, og da. Får håp du itj lik kostbar i
matvei'n.
det e itj kaffen i koppen som koste pæng, men gruggin som ligg igjænn i
koppen. Sjå 'kaffegrugge'
(norr. kota; jamfør kott) liten hytte, gamme, koie
Ei ktto e ommeret stør einnj ei dokkstu, bitte lita høtt.
det at det renn ut koe (kvae) fra et tre,
også sprekk i veden der det samler seg koe i blærer
fått kvae på seg
æ e så koåt på fengran.
krabbe;
hain går så sakte at æ føle æ må krabb ved sia tå'n.
krabbende, krypende… (pres. part av å krabbe); hain kom Æ huss' itj på om det va brølløp eiller begravels, men vi hadd det husji arti',
krabbanes på firafotan…
sa kaill''n da'n kom krabban heim.
ufaglært barselehjelp (ufrivillig jordmor); eit heiller stærkt Æ e nok ein ufaglært jordmor, men veit ka krafseredskapet kain vårrå.... og
nedsættanes oL fer ufaglært barselshjælp!
ka krafsing kain før te!
små, dottete ull (av dårleg kvalitet) brukt som fyll …
kraftutrykk, eder, banneord. Huinn hårrå! Sjå 'bainnskap',
og ord vi bruke 'fer å uinngå bainnskap'
krage, kragi, krave, kråggå; krag (kra:g)
forvokst, kroket tre; dårle skog, krokåt, kveståt tre
krak- krake
krakilsk
hoste opp slim fra hals
trettekjær; kranglet; hissig, oppfarande; bli krakilsk tå
alkohol, vill, ustyrlig, umulig å håndtere
svartspett/hakkespett av kakke og 'spjøt' gmn "spjot" og
det nyere "spjut" og "spyd".
tegne, krote, rable (rabbel)
dårlig mannskap, unyttig person; krahlj, krek, nedsettende
om mennæska;
kraL
kraltj
Heimbrygga ord...
korttidsmijnneforeningen, populært kailt teflon-ligan
korp/ravn
koste hva det koster vil
dyr, kostbar i klesveien.., person som bruker mye penger
på klær
koster penger… sjå 'kerre e ferr?'
kraga
kragg
krakspjøt /krakkspjøt
Tenåringan spelt lygar'n, vri åtter'n, Casino eiller «Olsen». Og va itj det bra
nok, kuin vi også spæll brættspæll som Kina-sjakk eiller Ludo. Yastzy hadd
lite med flaks og gjørrå; mæst strategi og te nød litte inøvd flaks.
… i dyner, madrasser m.m., også sagt om treull
Aill har vesst bruk fer nån kraftuttrøkk ein gang i blaindt: Bættre! Smætti!
Steiki! Steiki ta! Dra te Moss! Fy Farao!... Hanj gali mæ ta! Hoinn tuti! Det
va som svarte! Gali anamma! Sjå oversikt u. æks.
Brætt opp kragan, reis dæ opp og fersvar dæ!
Skogsarbeideran like ittj sæ når dæm kjæm borti småkragg. Dårle
fortjeneste i forhold te arbeide.
hain vart heilt krakilsk, villj og ustyrele da æ sa at'n drakk fer my! Ja rætt og
slætt så slo'n sæ vrang og va heilt umule!
også kaillt fer 'krasspjøt' og "kakkspjøt". Føggeln kakke sæ in i tre-stamma
og telefonstolpa, vesstnok uten å få haupin'. Sjå u . æks.
ikke kral i boka, dein ska leveres tebake te biblioteket!
i slækt med gutreL, kaillrel, kjærringreL, kvinnfølkreL, lauparreL,
mainnfølkreL (Sjå 'rel' - kanskje fra 'rele seg'; bukte, krøke seg framover
(som ein makk)
Side 275 av 708
bvl
n
s
hs
mbf
s
orn
hs
m
s
v
hs
adj
sam
abb
f
s
v
s
hs
sor
v
f
s
bno
n
s
kp
m
s
sor
f
s
hs
v
hs
adj
orn
m
hs
sor
v
v
m
s
Heimbrøggi ol'...
krambu
krambua e åpen
kramkara
kramp i havet
krampe
krampetrækk
krampetrækning
krams
krams v.
krangelfaint
krangellaup
krank
krank
krattspjøt
kraum
kraumåt
kreem
kreinner
kreist
kreista tu sæ
krek
krek ()
krek ()
krek sæ
kreng
Heimbrygga ord...
landhandel, uspes. av lt. 'kram' ; selge småting, ofte brukt
nedsettende - skrap, verdiløst krimskrams.) ('kram', lt drive landhandel)
buksesmekken er åpen (når stailldøra e åpen kjæm
ponny'n ut!)
kramkarer, lokale «bygdekremmere» folk som dro rundt i
bygdene og solgte småvarer
noe som er umulig å få til
krampe, en u-forma spiker
krampetrekk, kramper; ovført når du eller en
organisasjon, parti, styre ligger nede for telling
sammentrekning av muskel under krampe
klemme, famle, lete
klemme, famle, lete
en som alltid krangler
kranglete person
1. dårlig, syk, skral, sjukelig, veik, klein norr. krankr, fra
l.ty. egentlig 'krum'). Æ e så krank i dag.
2. veivaksel, krumtapp, pedalaksel på sykkel
opprinjnele betyddj 'kram' eit flyttbart teltjtak/handelsbu (Das laden) - no
brukes det ailtså om forskjellig smågods. Vi kjeinne igjæn ordet frå ord som
«kramkar» og «isenkram» - jernvarer.
pass dæ så itj 'litjkarn`n' kjæm fram! Så: ha igjæn krambua di, pølsa di ramle
ut. Sjå 'krambua e åpen' uinner æksæmpel
Sjå 'kramkara' uinner æksæmpel
kul kramp i havet, sa far min og meint det va heilt umule å få te!
krampan va eit fale våpen når den va tilbehør te sprætterten.
diktaturets siste krampetrækk va å feir sæ sjøl med ein påkosta og storsLått
partifæst! Ein kain også sei 'krampetrækninga'
Sjå 'krampetrækk' og 'sunnustrækk'
slutt å mas, din krangelfaint!
du e mæ ein krangellaup, krangelfaint!
Det e ein krank skjebne å vårrå krumrygga. Sjå 'Uta blank , men ina krank!' E
du sjuk i Tyskland, risikere du å kåmmå på Krankenhaus
Nå syklistan snakke om pedalaksel'n på sykkel'n, så meine dæm kranken
hakkespett
skapning som rører seg seint, smått; saktegåanes,
krypanes, stakkarsle sjel, hjelpeslaus, tuslåt kar, krok,
kryp; stakkar, filur, rel, svækkling, tahjl/tahl; noksagt også brukt om stakkarslige småunga…
krypende, stakkarslig, hjelpeslaus, ofaLi
kråene (kreem; dativ flertall); inni kråan
Sjå på deinn kraumen! /Det kom da nån krauma (nån stakkarsle sjeli/kroka!
Arme kraumen! Lere ailler... (Ivar Aasen, 1873 bruke ordet kraumen
[kraunen] som adj.: klagende, klynkende; klaganes, klynkanes) Sjå
'arbeskraum' og 'å kraum'
vess ein bli leggan, kain en fort bli litte kraumåt
«Du må vask godt inni kreem», sa bæstemor. Variainta: krern, kreen, krein
og kreom
hverandre
Kvareinner! Vi må ta vare på og hoild ti kreinner!
klemme hardt, presse, kryste, trykke sterkt (norr. kreista); Nån kreiste sæ (sett og trøkke stærkt / præsse hardt) på dass, ainner kreiste
kresste - oft itj heilt lydlaust!
tu sæ nån spydigheita; men det e nå dritt, det óg.
presset ut av seg/snakke ut på litt spydig måte
Hainn kreista tu sæ nån spydiheita, deinn drittsækken!
llite, ynkelig vesen et stakkars lite krek
hain e ein feiging og eit usselt lite krek
krek, stakkars
du, dett krek!
kreke seg, karre seg
krek dæ opp, latsabb!
kreke seg framover/, karre seg opp...
hain kreke sæ åt sennjen kvar kveill.
krenge, helle til ei side
båten krenge nedi vatnet.
Side 276 av 708
abb
m
hs
s
s
sam mpl
s
hs
vku
m
adv
s
sam
n
adj
hs
hs
v
sor
sor
m
m
s
s
s
hs
m
adj
trm
m
s
orn
m
s
sor
m
s
hs
adj
abb mbf
s
hs
hs
v
hs
v
s
v
sor
n
n
v
s
Heimbrøggi ol'...
krengeL
krengsnakkan
krenguddu
krepper
kresin
kressyrkassen
krest
krest tu sæ
kreste
kresti å hedi
kretæng
krikjle
kriljt ???
krimfollj
krimplinkjol
krimsjuk
krimskrams
krimåt
kringel
Kringla
krinkelkrok
krinntj (kriNNt)
krisjle
kristmæss
kro sæ
Heimbrygga ord...
trinse på skistavene, av verbet krenge
snakka fort.
vannstrøm som går i rundt
dø
kresen når det gjelder mat, kritisk, nøye; 'perskåt'
si
f
v
v
adj
hain kreppert da hain va nettifæm.
Ein kain vårrå kresin/kresen når det gjeild mat, eiller kritisk, nøye på det
eiller 'perskåt' når det gjeild det mæste. «Du e jammen med kresin, lik'itj nå'! hs
adj
tulleord for den gamle kretssykekassen
pine ut det siste/trykke ut/presse ut, krest ut saft tå ber,
nyn.: 'kreiste'
trygdekassen, … eiller «NAV' som det nu heite.
Æ kresta ut dæm sist kræftan æ hadd, sa væktløftarn. «Det nøtt'itj å tænk
stø:r ennj ein kannj kreist-ut.» Ordtak frå Sparbu. Sjå 'kreste' nedenfor.
tuo mbf
s
hs
v
si noen ord, presse ut /kreste ut noen ord
klemme, presse hardt - og gjerne stønne litt, «huffe seg»,
puste tungt mens en gjør det…
kristne og hedninger
grateng
klø, krible; det kribler i halsen: Sjå 'det krisjle i hæsjen.
æ va så utmatta at æ næsten itj greid å krest tu mæ eit eineste oL.
Mang sett å kreste hardt når dæm sett på do. (Også: klemme hardt; presse,
trykkje sterkt)
Både kresti og hedi kain ferhåpentlevis enes om at kjøttkak e godt.
hs
v
hs
v
rel
mpl
det kriklje i hæsjen. Råd mot krikljing i hæsjen: gurgeL med litte sitronsaft,
varm melk med honning hjølpe óg
v
krible
forkjøla
fuillsarva tå ferkjølels. Sjå 'krimsjuk'
hs
krimplinkjole; med permaneinthår, krimplinkjole og beige Ingrid Bjørnov begyint som niåring i kor fer å få ein rau og fin krimp-linkjole.
frakk, va du klar fer fæst! - på 60-70-talet
Dæm trøngt itj strykas, men mang sei at kjolan lokta sveitt bærre du såg på
kp
m
dæm. Sjå meir uinner æksæmpel
forkjølelse. Fuillsarva tå ferkjølels.
På svensk: «krimmsjuk». På færøyisk, betyr «krim» «snue». I ny-islandsk har
hs
man ordet «augnekrim»...
pynt, pyntegjenstander, utsmykninger
hain har my krimskrams ståan fram.
f
forkjøla
Sjå 'krimsjuk'
hs
trinse på skistavene, eg. av verbet krenge
kringla (krengla) e trijnsa på skistavan og kjæm frå verbet 'krenge'
si
f
stedsnavn i Steinkjer kommune
Kringla e eit sted millom Sørlia (Steinkjer) og Mære (Sparbu)
naf egn
rom, gang med mange hjørner og vinkler
abb m
kjapp(t), hurtig, snar(t), av kring; krintj'; raske, hurtige
Kappgjængeran går kriNNkt. Uttal'n 'kringt' har tydeligevis vyrti feraindra te
hs
bevægelsa
'krintj'.
klibre, klø
sjå 'krikjle'
hs
kristmesse, sjå 'jul' og 'jula' uinner æksæmpel
ordet kristmæss fersvainn med reformasjon' i 1537
rfm
f
1. vise at ein kjenner velvære: kose sæ, føle velbehag, (kro Æ hørrd kor vinnj' blesst ruinnt husnåva så æ kroa mæ godt nerri dyna sæ tå velbehag, kro sæ av velvære, kro sæ tå glede…)
med bok og ei flask vin… Ein kain sekkert kro sæ tå glede vess det går bra fer hs
ainner følk. Skjønne godt at følk går på kro!
Side 277 av 708
s
v
adj
s
adj
s
adj
s
s
s
v
adj
s
s
v
Heimbrøggi ol'...
kro sæ
krokkjærring
krokmor
kroknassi
krokpip
krokskøyta
krokåt
krokåtkjærring
krokåtspiker
krokått
kromkak
kromkakstruill
kromp
krompa
krompen
krompingsmån
krones med heill
kronglin
kronglåt
kronglåt
kron-is (krones-is)
2. briske (kjekke seg, gjøre seg viktig), godte seg…
krokete, ofte gammel kjærring
tverrstykke som binder sammen draget
krokete nese
krokpipe
for to hester
hain har ein rar kroknassi
fin å ha fer å jag bort myggen uinner ælgjakta, mang røkkt krokpip før i tia.
Sjå meir uinner æksæmpel
krokskeiser, sjå 'snabelskøyta', også 'halvpansera'
nån sei 'krokskøyta' (Meråker) når dæm snakka om snabelskøyta
krokete
vriddj eiller bøyd i fleire retninga, f.eks. ei krokåt furugrein.
krokete, ofte gammel kjærring
hu går nu ruindtsom ei gammel krokåtkjærring.
bøyd spiker
før i tida brukt dæm å bænk krokåtspiker'n. fer når du hi bænka ein
krokåtspiker, e'n næsten lik bra som ny: ein bænkaspiker.
krokete
vriddj eiller bøyd i fleire retninga, f.eks. ei krokått furugrein.
krumkaker (kaffebrød - ofte brukt til jul)
ein tå dæm '7 sortan' vi bake (bakt) te jul.
krumkake, kromkakestrull
ein tå dæm '7 sortan' vi bake te jul. Kromkak e godt!
krympe
klean krompe i vask! 'Sjå krømp', 'skromp' og 'å skromp in'.
krympet
æ trur klean hi krompa i vask! 'Sjå krømp' og 'skromp'
kronsprins Olav blei kalt 'krompen'.
Men hain krompa itj! Nu e'n my stør og vart konge førri hain dødd.
plagg som er for store og blir passelig etter vask
det e godt krompingsmån ti boksa, bærre sjå ætti vi har fått vaska 'a ein
gong.
lykkes; få ein lykkele avslutning
«Det e meir framgangsrikt og krones med heill einn å ha 'ørværsk'!»
kronglete, vanskelig
det va kronglint å finnj fram hit.
1. kronglete, kroket, vridd, svinget, smal
det kain vårrå kronglåt å fijnnj fram te nå som e fersøkt gjømt.
2. vrien, vanskelig
«Det e mang som ailltid ska vårrå vrien og vrang, og tar dein værst kronglåt
vei'n - ja, rote sæ bort i mænneskele irrganga, når ein ska gjørrå nå, eiller
om det e snakk om å fårrå beinast vei'n heim…»
Diplom Krone-is - het opprinnelig «Diplomat» og kosta 75 Kronisen vart lansert uinner varemersket Slotts-is fra Tønsberg, heit
øra i i 1953. Fekk navnet Krone-is i 1954, men navnet på
'Diplomat' og kosta 75 øra frå starten. Isen kosta 1 kron i heile 16 år, fra
isen har ingen ting med prisen å gjøre, men med
1955 til 1970. Smaksvariantan e jordbær og sjokolade. Hennig-Olsen
emblemet - som er ei kongekrone. Uansjett: både kjæksis iskremfabrikk produsere krone-is i variantan jordbær, sjokolade og Non
og pinnjis e godt!
Stop.Nam, nam! My god is, men båtisen va nu bærre tip-top!
kronisk hossosig
plages med som strømper som hele tida siger ned
kroppklein
krottogrøt
småsyk. Sjå 'tufs' og 'småtufs'
fruktcoctail
Heimbrygga ord...
Æ kroa mæ godt (godta mæ godt) da du ramla å slo dæ! (lite fint, det da!!)
Eillers kain ein gå ruindt å kro sæ litte når ein føle at'n hi lyktes med nå.
kjeinne du nån som plages tå kronisk hossosig, kain vi kanskje kaill'n fer
'Hossosigen' eiller 'Trækkspællstrømpa'!?
æ føle mæ kroppklein i dag, litt sånn 'da'n-der-på-form'
Side 278 av 708
hs
v
sor
f
f
m
s
s
s
vku
f
s
kp
sor
mpl adj
s
f
s
vku
m
mfd
mfd
f
f
kp
sor mbf
n
adj
s
s
v
vp
s
s
adj
hs
v
adj
adj
hs
adj
mfd
m
s
hs
m
s
hs
mfd
m
s
s
Heimbrøggi ol'...
krubbit
krybbebitt, «trebitt», sjå 'krøbbit'
kruiddi
krukljin
krydder
skrøpelig. Ivar Aasen, 1873: kruksen.; nedbøiet, svækket,
affældig; ogsaa: skranten, sygelig
bøye seg sammen
krumkake (kaffebrød - ofte brukt til jul)
krumspring, krumpsprang 1. komisk, klosset hopp
krumspring, krumpsprang 2. påfallende, merkverdig
oppførsel, underlig adfærd, politiske knep og triks for å få
igjennom egne ting..
billige nipsfigurer
krullj hop sæ
krumkak'
krumpsreng
krumpsreng
krushoinna
krusty
krut
krut-tynnj
krut-tønn
kryidder
kryidder
krykk
kryning
kryp ni bosson
krypipå
krypsyl
krysjit (kryshit)
krysjitreinner
kryskjit (kryshit)
Heimbrygga ord...
hæstan 'tainna' på treversket i krubba/krybbkainten, også på stanga der
fleire hæsta stod.
Vess du e krukljin e du nok itj heilt fresk, 'skruitjlin', litte skral, sjukele,
skrøpele… sjå 'maroder'
vi likt å krullj i hop ås i høye'
ein tå dæm '7 sortan' vi bake (bakt) te jul.
krøttera gjær mang krumpspreng når dæm bli utsleft om vår'n
Ein kain vri sæ i fertvilels når ein sjer på dæm påfaillanes og merkverdige
krumspranga te mang politikera.
nån like å gi bort «krushoinna» (fellesbetægnels på diverse bellige
nipsfigura) i gave fer å gjørrå krus på nån.
krustøy; kopper og fat
krus e og ei betægnels på steingods eiller leirgods - krusty fer æksæmpel e
det såmmå som koppa og fat
krutt, bussenkrut, egentlig 'børsekrydder') eksplosivt stoff «Hain va itj med å faint opp krutet»/«hain va itj med da krutet vart finnji
som blant annet brukes til drivmiddel i skytevåpen
opp» - brukese om
som
e litte dum og godtroanes tå sæ. Vess du itj
hissigpropp
krut-tynnjan
oft persona
'nøver' og
'hissi'
hissigpropp
krydder, (norr krydd, fra lty, av krud 'urt'), brukes som
smakstilsetning i mat
krydre, tilsette krydder, sette spiss, sette farge på; Ein
kain kryidder ei historie, mat, tilværelsa
krykker; krykj, kryi'tt
snøballkrig
krype til sengs, gå å legge seg, sjå 'bosso'
hatt samleie med
krut-tønnan e oft nån hissigproppa, sjå 'hissigpropp'
Kryidder e tørska og pulverisert plaintedela med stærsk smak og lukt
skjellsord: stakkar, lus, krek, mehe, sål, dott, tufs…
skrytepave, storkar, overlegen blei, storskrytar, ein som e
karåt uten gruinn. 'skrompskjit'
når bonden hadde så mye jord at han kunne tillate …
ka e det su sei, din krypsyl!
ein krysjit av ein stoorboon hadd mang 'krysjitreinner'. Krysjiten e oft
brautanes, har enormt stor sjøltillit, kry, og æg heile vaLa!
seg å så tyinjt eiller flækkvis. Som oftest va det vel såmaskina som
fjuska/juksa.
æ ska vis dæ æ, din kryskjit! Du peke nassin opp, ja! Men nu ska æ grus
snytskaftet dett på ein sånn måte at du itj skuill ønska at du va født!
kry person, karåtskjit, hovmodig person, skrytepave, ein
som går med nassin høgt heva i veret…
Æ kryiddre tilværelsa med nån saftige biffa, cognack og spisse opp ailt med
nån fine, fargerike blomster…
det e greit å ha krykka å stø sæ på vess ein e sliten.
dyr
n
s
mfd
n
adj
hs
hs
mfd
hs
f
n
s
s
s
hs
n
s
mpl
s
vku
n
s
vku
sor
sor
n
f
f
s
s
mfd
n
s
hs
bvl
det e godt å kryp ni bosson (sænga/'låppkassen'/loppkassa'
kanskje itj det fineste oLet om det å hadd samleie med nån
Side 279 av 708
adj
v
m
hs
s
v
s
vp
sor
m
s
sor
m
s
lb
fpl
s
sor
m
s
Heimbrøggi ol'...
krægda
krækling
kræmmerhus
kræng' (krøng')
kræng-over (krøngover)
kræsen
kræv
krøbbit (krøbb-bitt)
krøbel
krøbelaktig
krøbelt
krøk
krøkkat
krøkkel
krøkkelhau
krøkkåt
krøL sæ opp
krøLe
krølla ti håri
krøllskeisa
meslinger, barnesykdom, smittesjukdom med
æ trur de flæstan hi hatt krægda som liten (av norr krefðusótt og kregð
forkjølingssymptom og utslett; kregda, krille (sjå 'sjukdom' 'krek'). Når ein hi krægda bli'n rauprekkåt i ansektet og (eiller på heile
kroppen
krekling, krypende, lyngaktig dvergbusk (blå bær)
både typpber og krækling ska vårrå god å lag likør tå. Kong Sverre brukt
Empetrum nigrum
vesstnok krækling te å lag vin ætti at hain fekk jaga dæm tyske
vinhaindleran ut tå Bergen (på sluten tå 1100-talet)
1. spisspose, 2. julepynt
julepyint som e laga tå pappir som e roiLLa sammen som ein spiss
kørg/påsså ... mang har kræmmerhus på juLtreet
krenge, helle til en side, vrikke, vrenge; krøng
Kræng/krøng tå dæ blautklean før du kjæm in!
helle til en side, velte; bekk/veilt på sykkel, vrikke sæ
Ein kain kræng-over vess ein kjæm fer krinnj(k)t in i ein sveng. Æ kjauld så
fort at æ krønga-over i svengen og havna i grøfta.
nøye
kreve, forlange
du ska itj bære syt og kræv (kråvvå), du må yt litte sjøl òg!
krybbebitt, «trebitt», sjå 'krubbit'
hæst som har sykele trang til å bit i krybba. Det e meir eiller minner en
sjukdom som ænkelte hæsta hi. (mang mænneske òg!)
bslm da.krøpling, dårlig, skrøpelig; æ har ein bil som e
Også: ainnenrangs, eleindig, fattigsle, filljåt, gebrekkele, itjnå tess, lite tess,
krøbel og eit hus som e krøbelt.
itjnå videre, Itj rare greian, itj rar…
være skrøpelig, svak, svekka, lite tess tå sæ, tasjlåt
«Du må itj vårrå så krøbelaktig, din svækling!»
lite og trangt (trongt); itjnå tess, tasjlåt
æ har eit krøbelt bad, eit krøbelt kontor ... og krypin.
kråkfot, fotbailluttrykk; speinn krøk på'n!
sjå 'ta krøk'
krøkkete, vanskelig, kjølkåt, tungvindt å få det til
«Det henne va det krøkkåt å få te!» Sjå 'bøkklåt'
type som ikke får det til; ein krøkkete person
type som ikke får det til; ein krøkkete person
krøkkete, vanskelig, tungvindt å få det til
Sjå 'bøkklåt'
dra seg opp; krype, kreke seg opp
krøl dæ opp tå sænga, din latsabb!
kraule, kry, yre (med smådyr, mark...) også auLe, 'åmmå' det krøLe med følk i dag. Det krøLa med maur utafer maurtua.
krøllskøytå
krøller i håret
snabelskøyter der skøytejernet har en snabellignende
spiss foran
krøllskøyter, sjå 'snabelskøyta', 'krokskøyta
krømp'
krympe, trekke seg sammen, skrumpe inn, sjå 'kromp'
krømt
Heimbrygga ord...
kremte, (lydord); krømt fer å rænse, klâr stæmmen
æ hadd krølla ti håri da æ va liten, men no e æ hårlaus og sliten.
krøllskeisan eiller snabelskeisan va forløpern te panseran, sjå 'skeisa'
På Steinker vart det sagt både krøllskøytå og krokskøytå. Nån tå dem va
med skruva, og nån va med reimi.
utgiftan te klea krømpe itj i takt med at klean krømpe i skapet. (Dæm bli
dessværre bærre motsatt proporsjonal). Snø'n krømpa fort bort
Det e vanle at'n må krømt når det krishjle i hæsja , e gruggin i
Side 280 av 708
hs
m
s
blm
m
s
vku
n
s
hs
v
hs
v
v
s
dyr
n
adj
adj
hs
hs
hs
hs
sor
sor
m
m
hs
adj
adj
v
adj
s
adj
v
v
s
ana
fpl
s
kp
mpl
s
kp
mpl
v
v
hs
v
Heimbrøggi ol'...
krømting
krøppelfingra
krøtter
krøtterførsj
krøttersle
krøyk
krå
krå
kråk ???
kråkert
kråkskjel
kråkter ()
kråkter ()
kråppklein
kråppklein
kråppsspråk
kråppå på
kråskap
kråsså
kråttå
kråttå ti
kråttålaup
Ku klein klan
kua kasta kælven
kubbikksjarmør
kuin vrængt sækk e
tom sækk
Heimbrygga ord...
kremting, lydord brukt om når du rænse, klare stæmmen, Brukes fer å oppnå oppmærksomheit, ved diskresjon, blygskap, skepsis,
fer å få opp stæmmeleiet. Det va da nå te krømting!
ironi, ættertanke, spørsmål osv. Krømting e tildels uttrykk for skepsis, men
miljdar einn åpen protest. Det næste trækket kain bli 'å dask nåvvån i
bordet'!
stivfrossne fingre, av krøpling; funskjonshemmet ufør
Du greie itj å få te my når du har fingra som e heilt stivspækkt tå kulde.
person
kuer, kyr
kua har 4 maga: vomma, bladmagen, nettmagen, og løypen (løpen)
Budeie: 'Kvasinynorsk: Krøtterførsj på skråvvåhjul roint
Kvasinynorsk for: budeie på sykkel ruindt Femundsjøen. Sjå 'skråvvåhjul'
nautmulvatne
forsterkende ord
Det va så krøttersle styggvarmt i dag at kjyrn gjekk og bar sæ.
bøye, krøke seg
krok, hjørne
krok, hjørne innendørs
v-formet brusk under hestehoven
kråkfot
elvemusling
kråketær (tæra til kråka)
utydelig, uleselig skrift
henn kråktera ferrstår ingen!
småsyk, 'syk i hele kroppen' (kroppklein), sjå 'tufs'
æ føle mæ kråppklein i dag, litt sånn 'da'n-der-på-form'
syk i hele kroppen
kroppklein
kroppsspråk
oppte meir einn 90 % tå språket e muligens kroppsspråk! Kropps-språk
ferstår aill!
klore på, pråttå på, fingre på, pirke på
slut å kråppå på maten, det e fleir som vilj fersyn sæ!
hjørneskap, ofte trekanta
krase (lydord), klemme sund, knuse, sjå 'knåsså'
det kråsså i skårrån
kritisere, klage på, pirke/persk
«Itjnå trivele å vårrå i lag med nån som heile tida ska kråttå og finnj feil, på
ailt og aill.» Sjå 'pråttå'
kritisere, klage, pirke på/persk
«Slut å kråttå ti denni!» Sjå 'pråttå'
en som støtt kritiserer, klager og bryr seg om alt; ein
«Du, din kråttålaup», kain vi sei om følk som støtt kråttå på ailt og aill!
'perskstaur'
en mannfolkklubb på Snåsa (for menn) som mangler
ein må rægn med at medlæmman i Ku klein klan må meild sæ ut å klubben
damer, savner noen hustruemner…
vesst dæm får sæ fast kvinnjfølk!?
abortert, kanskje mæst spontanabortert
vess kua kasta kælven va det ein omskrivning fer at hu abortert
mann med motorsykkel; motorsykkelist
Orntle kubbikksjarmøra hadd brylkræm i håret og ei snærten æksosryp
bakpå motorsykkel'n.
kun vrengt sekk er tom sekk. Ble gjort for at post ikke
kuin vrængt sækk e tom sækk', va eit vanle begrep i Postverket, da dæm
skulle bli liggende igjen i postsekkene…
brukt postsækka fer å seind post i. Nu brukes det plastkassa...
Side 281 av 708
hs
v
hs
s
dyr
m
adj
sor
f
s
spr
hs
adj
s
dyr
n
adj
adj
adj
hs
hs
spr
hs
abb
hs
n
s
n
v
s
v
hs
v
hs
s
sor
m
s
sam
m
vp
hs
v
sor
m
s
ay
m
s
Heimbrøggi ol'...
kuinn te'e
kunne for det, hadde skylda! Også 'koinn te'e
kuittlåkk
kukkelure
flyndre (fisk)
kukelure, sitt stille og lure, gruble, gj lty fra nederl
koekeloeren 'sitte innestengt, lure
kalv av hunkjønn
forsterkningsord; helt, plent, fullstendig
helt mørkt, bækk mørrt, bækkmørrt, bækkmørtna, kul
stappa mørrt, stappmørtt, kul mørtt, totalt mørt
ro dæ ned, kjøl dæ ned, trolig fra norr kœ́ la/kóla: kjøle,
gjøre kaldere. Eng: cool/cooly; kjølig
fotball
helt mørkt, helt stappende mørkt
kul/helt/plent umulig, noe som er særs vanskelig, som
nesten ikke lar seg gjøres
kulebørse; krager og mauser, maskingevær salong - ikke
haggeL
redskap til å ta ut asken ut av ovnen.
bekmørkt ute
pukkelrygget
vakar i form av staur med glaskuler på
helt mørkt, svarte natta, kul= køl
fløyt av glaskuler inni ei treramme
kole, kåle, gruvelampe, tranlampe; trankoLo, trankuLu
kukælv
kuL
kul bækka mørt
kul dæ ned
kul Ku:L)
kul mørt
kul umule
kuLbørs (kul'børs')
kullu
kulmørkt ut
kulryggja
kulsmit eller
kuLsvart
kultræl
kuLu
kummkløft
kummur
kumur
kumursjuka
kunep
kunnj
kunst
kuppeLhau
Heimbrygga ord...
kummeklippet kummkløft, 'kommkløpt'
rakler på løvtrær
kummar; 1. knopp på tre, lauvknopp, 2. rakle
allergi mot (bjørke-)pollen
kunepe, turnips (fôrnepe): nepe brukt til fôr til dyr.
Kunepa e ferdig seint på høsten og bli derfor litt 'trå, sjå 'å
bli trein'
kunne, vite, beherske…
kun, bare, (da. av ikkun, av ikke uden), kunst tri krona per
kilo
skallebank, hodepine; da'n-der-på-skaillbank/da'n-der-påhaupin', 'ondt i hauet'
Det e oft ailt fer ænkelt å sei at det va nån ainner som kuinn te'e, hadd
skyilda!
hs
dyr
ka sett du å kukkelure på? Kokkelur/kukkelur' e også ei sjøsneggel med hus,
fin å bruk te agn!
Æ e kuL ferbainna, ja enormt! Det henne e kuL ferpinnja å få te.
Det e rart kor fort mørrt de bi om kveillan nu, det e jo kuL stoppa mørrt i firti'n! Men om vår'n sjer vi fram mot lys og varme.
ta det kuli, kul dæ ned med ein Coola! Det e ailt ferr varmt te å ha så så stor
arbeidsløst nu - i hen varmen!
Du må prøv å få kula in i målet - itj ovafer!
e det kul mørt, e det kul stappa mørt og du sjer lite og ingenting
«Det henne e kul umule å få te det. KuL ferpinnja umule! Kul i havet umule!
Æ må ihvertfaill øv!»
Ei kulbørs e eit gæversom skjøt kula, mens haggla skjøt ut haggelpatrona
v
n
v
m
s
adv
hs
dyr
hs
naf
adj
hs
adj
si
naf
m
hs
s
adj
adj
våp
f
s
f
Sjå 'stappmørt'
vku
naf
hs
det e stappmørt om vijnter'n på kulsvarte natta
naf
adj
adj
adj
adj
adj
s
før i ti'n brukt dæm ei kuLu fer å lys opp i gruvan. Dæm brukt tran i fer å få
lys
Sjå 'komkløft'
Kumur e raklan på bl.a. bjørska
Det e mang som får kumusjuka om vår'n
turnips og kunep e det såmmå, og bli dyrska kun som dyrefôr, sjå 'følknep',
'nepkåling', 'nepslang' og 'neptjuv'. Og 'kålrot' uinner æksæmpel
Det e artig å kunnj nåkkå som itj aill ainner kainn (kannj)
det va kanskje meir vanle før i tia å bruk ordet 'kunst' i stan ferr 'kun' og
bærre'!? Kunst mot kontant betaling, sa Bør Børson.
ein kuinn nok godt ha kuppelhau/skaillbank uten å vårrå dirækte sjuk.
Oftest va det sjøvferskyildt og ingen syintes syndj på dæ.
Side 282 av 708
vku
f
hs
naf
hs
m
fbf
mfd
f
adj
s
s
s
hs
v
hs
adb
hs
n
s
Heimbrøggi ol'...
kuppelrygga
kuppelstein
kur
kur()
kuran
kurin
kuruidd (kuruDD,
kurudj, kuruddj)
kurus
kuråt
kusa
kuse (kusi)
kusele
kusi eller kusen
kuskjitrus/kuskjitruk
kuskjitruv
kussu
kussu
kussul
kussu-Sjur
kustus
kusåt
kutrø
kuv
kuval (ku-val)
Heimbrygga ord...
bøy øverst i ryggen; kuppelryggja
naturformet rund stein; kuppulstein
kur, behandling
føle seg uvel: ikke helt i form
uvel, ikke bra, kuran, kuråt, utilpass, urvin
uvel, ikke bra, kuran, kuråt, pelusjin, pjuskåt, utilpass,
urvin; Æ e så i 'dan-derpå-form' i dag, men æ kjæm vel
med opp tå startgropa ætte kvart…
kjepp, pisk, sveipe til å skremme, jage inn kyrne med. Sjå
'ruidd'
kuruke
trett, helst etter å ha sovet, dagen-der-på-trett, uvel
utilpass, Sjå 'kurin' dagen-derpå-form ('måndåggån kainn
vårrå tøff!'
ytre kvinnelige kjønnsorganer, vulva
nesebuse; nassikusi
nifst; skrækkele, i slekt med 'kusen, 'kusin'. Det va eit
kusele sælskap - lite trivele selvskap.
norr tilnamn kúsi, busemann; skrømt, 'ondmainn'
å ska på kur te uka og SPA mæ
æ kure ætti gårkveill'n, men heilgigvis e det bærr sønndag i dag…!
E itj helt i form dag… Kuran sei dæm på Frosta. Sjå 'kurin'
Æ byjnne å dra på åra, og bli fort kurin ætti anstrængelsa. Kanskje ein
orntle hæstkur kain hjølp mot kurinåtheita mi?. Sjå 'kuråt'
kurudja va ein liten kjæpp, mæst te å høtt å skræmm kjyra med.
m
m
hs
adj
s
v
adj
adj
adj
vku
f
s
Sjå 'kuskjitrus'
æ e litte kuråt, klar og upplagt, rætt og slætt da'n-der-på-trøytt i dag. Så
vart det ein hardkveill òg da. / Det heinne æ hi verri kuråt, ja
dyr
f
adj
«Pass på kusa di nå du e på fæst!»
ana
hs
Vess nå va kusele va det itj nå spesielt kosele, tvært i mot! Vess nå va kusele
arti, så va det vel sekkert meir uhyggele einn arti.
mainnen med hoven vart kanskje kailt kusin. Kusin: søskenbarn på svensk!
kuruke; kuskitrus/kuskitruk
Det e aillder nå artig å tråkk på ei kuskjitrus
(av ruve) klatt med ekskrement fra kuer: kuskitruve
Det e aillder nå artig å tråkk på ei kuskjitruv
fille, klut du bruker for å forhindre søl når du steiker vaffel. Brukes også om e fillje eiller granbar rundt eit minebor for å hindre skvett.
Sjå meir u. æks.
reddhare, tufs, nån som e pysåt
Nån sei vesst kussu fer ein svekling… sjå 'kussul'
svekling, stakkar, blauting (Nye Skjellsordboka)
Jenstad operere med ein 'kussul': svekling, stakkar, blauting (Selbu)
«ein som gjer kvinnfolkarbeid» (Budal)
ein 'kussu-Sjur': (Nye Skjellsordboka).
lat. custos 'vokter', tukt, skikk, disiplin; holde ro orden;
mobiltelefona, lesebrætt og aill ainner uteneomfagle teng ferrstyrre
også kust. Du må hoill kust/kustus på ongan!
skoleuinnervisninga. Så læreran har eit svare strev med å hoill kustus på
ongdommen i dag.
uhyggelig, fælt (sikkert frå 'kusin': busemainn', styggen
Hain e bestaindig så kusåt (atalt, kvalmt, karåt, ækkelt, støgt uhyggele…) Sjå
sjøl, skrømtet...)
'å mønster kus' og 'å tokt kus'
innhegning, innhegnet jordstykke for kyr; beitemark
kjyra står my å trør (tråkke) i kutrøa. Sjå 'trø'
kul, ujevnhet
om ting uten verdi; som gjekk sonnj elljer vart mesta.
spøkefult; verdien av ei ku
naf
naf
hs
hs
hs
« Å, det e itj nå kuvaL, sa kaillen da'n mesta kjerringa!» (E. M. Holder)
Side 283 av 708
hs
adj
f
m
hs
s
s
adj
rfm
m
s
dyr
dyr
f
f
s
vku
m
s
sor
sor
sor
m
m
m
s
s
s
hs
m
s
hs
adj
lb
f
s
hs
m
s
Heimbrøggi ol'...
kuvenDing
(kuveinning)
kuvin
kuvåt
kva?
kvaks
kvaksboL
kvaksboL
kvaksboLhan'
ofte en rask og klossete ombestemmelse, snu helt om,
skifte mening fullstendig. Også 'kuvennjing'. Sjå 'å dra
feLa åt sæ'
konveks flate
med kul på ryggen
hva, ka, spørreord, spørrende pronomen
veps, jordveps (jolkvaks), kveks (jolkveks), kvæks
1. vepsebol
2.forsamling av egenpåLa, særinga
hissigpropp; kvaksbolhani
kvaksboLhøn
kvakspjøt
kvala
kvaLa
kvalan
kvalmfesk
kvinnelig hissigpropp, sinna fruentimmer
hakkespett (Verdal)
bred armlinning, ermelinning, mansjet't
kvaler, pinsler, helvetes kvaler
armene
en kvalm, vemmelig fyr, helst mannfolk
kvarainner
kvardags finfru',
hælgdags lortsu'
kvardagsbunad
kvarsen
kvarsin
kvarsin gång
kvart skafte grainn
kvarter
kvartermeister
Heimbrygga ord...
dein som gjær ei kuveinding, kjæm oft med rompa millom fotan og
uinnskyille sæ nå inmari! Oft ein spesialøvelse blaindt politikeran.
hs
m
s
ins
ins
sam
m
n
n
adj
adj
pron
s
s
s
sor
m
s
sor
orn
kp
sam
ana
f
m
m
s
s
v
v
sor
m
s
hs
hs
Kva, sei du det!
å få ein sinjt kvaks in i bil'n nå du kjøre på E6 trøng itj vårrå nå artig!
vi har mang kvaksbol på høtta, men da vi aill nån plass å overnatt'
der aill kjæmpe fer sine ting, der får du eit vepsbol
ein som har lett fer å flyg opp i flintj, kaill'n te 'kvaksbolhøna', sekkert
broren te sijnnataggen, hissigproppen og Frøskatt-Anders!
ei som har lett fer å flyg i flintj! Kjærringa te 'kvaksbolhanen'
Sjå 'armkvåle'
æ føle valgets kvala når e ska avgje stæmm'.
no må du sjå te å bræt opp kvalan, veitj !!
kvalmfeskan går oft ruindt som nån sjølhøgtidele og kjæpphøge
spradebassa og tru dæm e nå te karra! Men når det kjæm te styttje e dæm
nån arbeidssky slappfeska!
hverandre
det går lettar vess ein e glad i kvar ainner
uttrykk der når noen gikk i finklær på hverdagene;
Det e ein del kvinnjfølk som går ailt fer fint kledd te kværdags. Greit å kuinn
'finfrue' - som pynter seg litt for mye til hverdags; med
skjæl meillom kvardag og hælg! Fer på hælligdagan kain det vårrå greit å ta
fine smykka, øredobba og finklea som nok itj passe heilt på sæ 'finklea' eiller 'syinndagsklea' - og itj det såmmå som ein bruke mett i
te jobben du gjær…
vekkan.
hverdagsbunad - gangklær, hverdagsklær: litt pynta, men di flæst fylkan hadd sine egna kvardagsbunada der farga og mønster hadd
ingen festdrakt akkurat (ofte sydd i bomulls-stoff fra
lokalt tesnett. I dag e det vel 'Bingodress', joggedress, grilljSolberg og finnes i rød, blå eller grønn med ensfarga vest. dress,træningsdress, barnehagedress som vi mæst fer skøy kaille
Skjørtet er rødt, blått eller med grønne striper.
kvardagsbunad! Men det e skikkele gångklea og kvardagsklea, det òg! Sjå
'kjerskklea'
hver sin
hver sin
hver sin gang
Guds skapte grann: alt, hver en bit; (sjå 'grainn')
han åt opp kvart skafte grainn. Sjå 'itj det skaft'ns grainn.
fjerdepart av tønne
kvartermester; ein som har med inkvartering i hæren.
Dæm finnjes også i marinen og sekkert ainner plassa og
Side 284 av 708
pron
sor
f
s
kp
m
s
hs
m
f
ay
m
pron
s
pron
s
s
s
Heimbrøggi ol'...
kvarterskift
kvartflask
kvart'ner
kvart'ner
faseskifte, tida da månen byinne eit nytt kvarter-skifte;
ved fuillmån, hælvmån, og nymån.
kvart flaske, det var mange som ofte kjøpte seg ei kvart
flaske bitter på Vinmonopolet før i tida.
Ved kvarterskifte e bæst tida fer feskbætt, sa dæm vessti Verran. Sjå
'fissjekt'
Det va nok mæst eit byfenomen, men vi har jo bya i Trøndelag òg: Det e
mang ein tøsst stakkar som har stått i gåLsdromma og tatt sæ ei lita
kvartflask bitter før dagen begyNNt orntle.
hver annen, hverandre
kvarteinner, kvarainner, einainn…
hver annen, hverandre; kvarteinner, kvarainner kerainner De må vårrå snill me kvartner, kereinner, sa faren min. (R. Håskoll)
kvartruill
skråtobakk (kvartroill), Petterøe's Svitzen. Skrå-tobakken
vart sælgt i hæle, hælve og i kvartruilla
kvassast kniven i skoffa hvasseste kniven i skuffa, brukes om noen som ikke har
fått utlevert så mye i toppen
kvassreinnt
ein gærnsintj/snåpsintj person
kvasst
spisst, noe som er spisst, spiker, nåler, toneleie…
kvassøgd
med skarpt, stygt blikk
kvast
kua har spist noe kvasst; fremmedlegemer som
metallbiter, spiker ol
kvauld ti sæ
drakk fort, ha i seg raskt, sjå 'styrtdrekk' og sup'
kve ski'n
tjærebre skiene
kvedd med tjurru
smørte på tjære; Vi kvedd ski med tjurru
kvefte
kveftin
kveile sæ sammen
kveill i målet (kveillj i
måLe)
kveillsuttu
kveinnbakkels
kveis
kveis
kveis
kveisåt
Heimbrygga ord...
Ein kvartrouill va ein 4.dels rull. Skråtobakken vart å karva opp, stappa i
pipa,og røkt. Rau og svart Switzen, det va go'bita det, sjø
Hain e ænkelt skruvd-sammen og e ganske sein tå sæ, men det går veL an å
sLip opp 'n litte. Sjå 'smeill itj meir i haue einn i rauva'
Sjå 'frøskatt-Anders'
når kua hi itti ti sæ eit fræmmedlegeme som f.æks. spik, kailles det at hu hi
fått kvast i sæ. Sjå meir uinner æksæmpel
hain kvauld i sæ fæm hælvlitra på ein tim!
«Vi smoLd på tjurru og varma med «parafinkanon». Overflødi tjurru vart
fjærna me klut. Heilved bjørskski!» (P. O. Molberg)
(om vind eller røyk) slå ned/inn
røyken slår ned gjennom pipen
krøke seg sammen; æ kveila mæ sammen i smærte
skingrende, kvinende, gnellende i målet; Skingranes,
kvinanes, gneillanes i målet.
den siste arbeidsøkta på dagen, kveildsøkta
riflekjeks; riffelkjæks, riflakjæks, stripkjæks (sprut)
julebrød; søtbrød, småbrød. Sjå uinner æksempel og
http://www.detsoteliv.no/oppskrift/riflekjeks
æ fekk mæn drylert i blautmagan så æ mått kveil'mæ sammen
Lett å bli kveill(j) i målet vess ein tar sæ fer mang kveildspils og det e høg
musikk og my lyd i lokalet....
««Vi tok ei paus' mett i kveildssuttun.»
Det e vanle å bak julbrød som kveinnbakkels/riffelkjæks te hul. «Vi brukt
kjøttkveinna å kjørdd deigen igjennom. Så va d ferskjellig mønster i plata på
enden av kveinna.» (T.S. Rotmo) Ein tå dæm '7 sortan' vi bake (bakt) te jul.
1. kvise, blyll; det væks itj bøLda på kveisa!
2. veldig negativt om personer av begge kjønn
3. en liten rundorm (parasitt) som kain vårrå i fisk, særli i
levvra. Itj nå lekkert.
kvisete, byllete
Det væks itj kveisa på børdda! (bøLda)
Kain gå på både utsjåan og oppførsel. Sjå 'kveis' neaferr
Og i overført betydning; ækkel person, ein parasitt. Sjå meir uinner
æksæmpel
det e mang som e kveisåt i pubertet'n. Skuill tru at dæ va nå som skuill ut.
Side 285 av 708
tpe
n
s
mvl
f
s
pron
pron
nyt
m
s
hs
adj
hs
hs
adj
adj
vp
dyr
m
s
hs
ay
v
hs
s
v
hs
vpp
ay
f
s
mfd
f
s
ana
sor
f
m
s
s
dyr
f
adj
hs
adj
Heimbrøggi ol'...
kveithau
kveithau
kveitmjølslim
kvekk
1. kveitehode - fiskehodet til kveita
2. tosk, idiot, fehau, sauhau; slækt med fehauet,
sauhauan, toskhauan
hvetemelslim
kvekke te
kvikk, sprek, humørfuill, 'livåt' og glad, snåptænkt, ha
overskudd, opplagt…
kvekke til, skvette til, få et støkk; kvekk-te, kvakk-te…
kvekkopp
kvel'
kvelti mål ???
kvennj
kverulaint
(kverrulaint,
kværrulant)
kvervulaint
kvervulering
livlig person
kvele, strangulere
skingrende stemme
kvern
kverulant; person som ofte klager/føler seg dårlig
behandla, trettekjær person; en kranglefant (nån se
'kverrelaint'. Sjå meir u. æksæmpel
en som vrenger og vrir på alt som bir sagt
vrenge og vri på alt som blir sagt.
kves
kvesboL
kvesker
kvess'n (kvæss på'n)
hveps; kvaks
hvepsebol,kvaksbol
hviske, tiske, snakke lavt
kvesse, spisse (blyanten, karsken, drammen...) Vi må
kvæss'n litte (karsken)! Ungan kvæsse mæst blyainta,
dæm…
kvest
kvett
kvettati/kvetta ti
kvettatikar
kvettatitøtt
kvi seg
kvi sæ fer
Heimbrygga ord...
kvist (på trær…)
foruten, fri for
likegyldig for mæ kolles det går; hipp som happ, det
såmmå fer mæ, frå svensk
likeglad, uvøren kar
likeglad kvinne, uvøren kvinne, sjå 'tøtt'
kvie seg, grue for, ha liten lyst til (tillitsverv)
(norr kvíða) kvie seg for; gruv sæ te, ha lite løst te
kveithauan e sekkert etanes
følk vi benævne som idiotiske fehau/kveithau/sauhau/toskhau eiller
tomskailla..., har oft meir omløp i rauva einn i hauet.
fær i fekk råd te Carlsonslim, Araldit og ainna superlim brukt vi heimlaga
kveitmjøls-lim. Fungert jo ganske bra det òg.
(kvekk) i hauve/tankegangen. hain va kvekk te å komm når det va nå godt
på borde.
«Ååå som æ kvakk te, ja æ fekk mæ eit realt støkk da du kom sprenganes så
fort in i rommet!»
hain e bestaindig ein sånn kvekkoppkar
«Æ kveLdd røyken og hivd pipa i ovna.»
dyr
n
s
sor
n
s
vku
n
s
hs
s
hs
v
sor
hs
m
s
v
s
i Verdal'n sei veL mang ein 'meinplegg' når dæm tænke på ein kverrulaint.
Kværrulaintan krangle, bængle og lægg imot aill og ailt! Og e oft både
perskåt og kranglin! Sjå å 'bængel', 'krangelfaint'
sjå ovafer
«Dein som bedriv flisespikkeri eiller å 'klyv fluggufota', hain e nok ein
kverrvulaint/kværrulaint…»
I Ytternamdalen sei dem kves mens intrønderan sei 'kvaks'
kvesboLe va på størrels me n hainnbaill
æ kveskre - og du kveskra
Vi trønderan like itj ting som itj bit ifrå-sæ, så vi bruke ein hein te å slip
knivan, saga, ljå'n og te å kvæss sjurrua (sigden) med. Øksa kvæsse vi på ein
slipstein. Og bit itj karsken nok, bruke vi å kvæss på'n med meir sprit.
sor
m
s
hs
m
s
hs
ins
ins
v
m
m
s
v
hs
v
adj
Det bryr itj mæ: Kvette mæ'ijtt. E de såmmå kæm som får ti mæ. E kvetta ti
kæm som får mæ. (I.T.) 'Det kjæm på eitt ut', 'Kjæm på eit feitt, fer mæ…
Ein kvettatikar e ein som e likegjyildig og itj bryr sæ så nøye.
Ein kvettatikar e ein som e likegjyildig og itj bryr sæ så nøye.
dæm flæstan kvie sæ fer å ta på tillitsværv i eit samfuinn vi har ailt.
fleir gong kviddj/gruvd æ mæ te å fertæL at æ ha speint fotbaill'n igjennom
fjøsvinnjauge. Eillers skjønne vi godt at kattan har lite løst te å gå ut i
styrtrægnet.
Side 286 av 708
hs
sor
sor
hs
adj
f
f
s
v
v
hs
Heimbrøggi ol'...
kvi`ll
kvig ()
kvinnfolkgælin
kvinnfolkkleikj
kvinnfælk
sutre
kvige: hokjønna storfedyr som e eilder einn eitt år, og som
ikke hi kalva einnu. Sjå også 'jimmer'
kalv av hunkjønn
glad i damer
glad i damer
mann som er innpåsliten på damene
urolig, aktiv person
hvile, pause,
hvile, slappe av hente seg inn igjen; å ta sæ in
hvile middag; sætt sæ i godstol'n eiller strækk sæ ut på
soffan og kvil meddag i ei stuinn eiller to…
hvile middag, hvile i skumringstimen
masåt kvijnnfølk, maskjærring, 'sutterkjærring',
'jammerhøn', jammerkjærring' , 'surkjærring'
glad i damer
mann som er innpåsliten på damene
kvinnfolk (kvinnjfælk)
kvinnjfølkhæst
kvinnjfølkklein
kvinns-kvinns
kvister
kvister
kvit
kvit
kvit i auåm
grakall; grabokk, grakaill, ruinndbreinnar, kåtstaur
en som lengter er ei kvinne
lesbisk
tynn i stemmen
tynn i stemmen
hvit (norr. hvítr)
overført: uskyldig, rein;
hvit i øya; bleik, hvit i ansiktet
kvitaugstein
kvitaustein
kvitdag
kvitløkduinst
pupill, sjå 'å sjøt kvitaugstein'
pupill, sjå 'å sjøt kvitaugstein'
hvitdag (det motsatt av 'røudag ~ helligdag)
hvitløkdunsr, mange som ikke liker hvitløk sier det er en
ekkel lukt av hvitløken
at det har blitt barfrost/rimfrost utendørs
kvitveis (hvitveis: Anemone nemorosa)
hvitveis, hvitsymre: Anemone nemorosa
kvarts
kvigkælv
kvijnnfølkgal
kvijnnfølkgælin
kvijnnfølkkleikj
kvikksølv i rauven
kvil
kvil' (kvi:l)
kvil meddag
kvile sjømming
kvinlus
kvitrima
kvitsømme
kvitsømmer
kvittinn
Heimbrygga ord...
s
eit kjenneteikn på ei kvige e at juret knapt e synle, og lite utvekla.
hain hi ailltid virri så kvinnjfølkgal…
kom dæ bort, din kvijnnfølkkleikj!
barn som ikke kan sitte i ro på fanget. Sjå 'kvekksølv i rauva'
Nu e æ trøytt og må ta mæ ein laang kvil.
Æ må heint mæ in/ta mæ in litte - ja ta ein kvil.
vess ein ska pass vækta, e det lurar å ta sæ ein sykkeltur einn å kvil meddag!
æ sett i godstol'n og halvsøv i hælvmørkret
Du e mæ ei kvinlus! Bære klaging og masing! Ein kain også sei 'grinlus',
'sauterkjærring', 'sutterhøn', 'sutterlus'... - my å vælg i!
dyr
f
s
dyr
hs
hs
sor
hs
hs
hs
m
s
adj
adj
s
adj
s
v
m
m
hs
v
hs
v
sor
f
s
s
kom dæ bort, din kvinnfolkkleikj!
Oppi Færbøgda fær i tin va kvinnfælka så stygg og heimbrenten så dårle at
karan grua sæ te helga !
sjå 'gragailti,
Sjå 'driv kvit', gråkvit' og 'sneillkvit'
Ingen bli kvit tå å gjørrå ein ainnan svart
dæm e bærre bleik, ailltså kvit i fjæset - eiller auåm, som dæm sa, gammelt
atet.
hain vart så sintj at vi såg bærre kvitaugstein' på'n!
hain vart så sintj at vi såg bærre kvitaustein' på'n!
kvitdag kain nok også vårrå ein dag du itj ska rør alkohol.
dæm som itj like kvitløkt, sei kanskje at det duinste støgt tå kvitløken og at
dein har ein fæl duinst - «kvitløkduinst»?
«Ailt utendørs hi vyrti kvitrima.» Sjå 'barfrost' og 'rimfrøssi'
kvittsømmer e eit hærle oL på kvitveisa!
kvitsømmer e det såmmå som kvitveis
Side 287 av 708
sor
m
sor
n
s
sor
hs
m
s
adj
hs
hs
adj
adj
adj
hs
s
ana
ana
tpe
m
m
m
s
s
s
mfd
m
s
f
f
adj
s
s
v
naf
blm
blm
Heimbrøggi ol'...
kviv å sjå te
kvæl'
kvælanes luft
kvælva
nifst, skummel å se til
kvele, drepe ved å stanse lufttilførselen til lunga
kvelende luft, var, tung luft (for lite oksygen i lufta)
veltet, kantra, sjå 'kvølva' (norr hvelfa)
«Hainn ha slanka sæ trædve kg og ha vørti ailldeles kjiv å sjå te.»
Vi kværd røyken
det e så kvælanes luft hen at å må ut å pust!
«Du og jeg og vi to, sægla i en tresko. Treskoen kvælva, du og jeg i ælva
kværrvil (kværvillj)
hårhvirvel, flekk, punkt på hodet der håret legger seg til
alle sider. Sjå 'naturle faill'
kvele, drepe, gjøre ende på
hvirvel i håret, sjå 'kværrvil'
hvirvel, ringstrøm i vann
kvesse
friske opp' karsken: ha i mere sprit i karsken; Du må
'kvæss opp karsken' litte vess`n e i lænnast laje
drakk fort, ha i seg raskt
lummert, ved tordenvær
velte, helle ut (KvøLv - KvøLve - kvøLd - kvøLd)
veltet: veilta, bekka; kvølva-sæ på rygg: la-sæ på rygg,
veindt sæ på rygg, kantra, bekka
drakk fort, sjå 'kvølva' og 'kvælva'. (norr hvelfa)
håret lægg sæi ferskjellig rætninga på haue. Kanskje hain egentle hadd ein
kvervil, hain som hadd eitt hår på hauet og heintesveis?
æ ska kværsk dæ som ei lus! Sjå 'kaildkværsk'
når håre lægg så i ferskjellig rætninga på haue
ei oddo i ei ælv kailles også ferr kvervil
får æ lov å gå fram å kvæss blyainten min?
Vess du synes karsken e litte lænn kain du kvæss'n/spiss'n opp litte grainn!
Karsken bit så lite at vi må kvæss opp'n litte…
hain kvøld i sæ 5 hælvlitra på ein tim!
kværsk
kværvel
kværvil/kværvill
kvæss
kvæss opp karsken
kvøLd i sæ
kvølmt
kvølv
kvølva
kvølva i sæ (kvølva isæ)
kvølva i ælva
kvåss
kymmi-hau-e
kyn
kyrsj
kyrst (kyrstj!)
kyrst med dæ!
kyss mæ i rauvva!
kyss mæ i rauvvakjol
kyssve(d)
kyttil
kæLk
kæLkbil
kæLLI
kæLv
kæLv
Heimbrygga ord...
ramla i elva
hviske
kommet på det, huska det (kommi-haue')
kyrne
bli stille!
kom deg vekk! (imperativ); hut dåkk heim!
kom deg vekk! (imperativ); bort med dæ!
kyss meg bak!
kjole og hvitt
planteslaget tysbast
tilspissa treskive til å flekke bark av tre
kalk
kalkbil, tankbil som frakter kalk
harde jur før kalving - jurødem
bjellens bevegelige del
kalv, nån sei også kølv, kålv
kvølv ut surmelka i vasken
«Da æ bekka ein tellik sodd i fanget på hain som satt på sia tå mæ, syda'n
over!»
æ kvølva i-mæ ein trætten, fjorten hælvlitera, så støppt æ i mæ dein sist'n
og gjekk heim og kvølva mæ tæ sængs.
æ kvælva i ælva, sjå 'einnstøyp'.
hs
hs
naf
adj
v
s
hs
vp
ana
hs
ana
naf
Det går mang kælkbila ifrå kælkdrefta opp i Tromsdalen i Verdalen.
I Øvre Verdal'n kaille vi det kæLLi
Side 288 av 708
v
m
m
s
s
v
vp
hs
v
hs
naf
hs
adj
adj
v
hs
vp
hs
vp
hs
hs
vp
v
I Verdal'n se dæm både 'kymmi-hau-e' og 'kømmi-hau-e', vess æ itj kjæmmihs
hau rektig!
lb
Kost dæ oinna! Hu kyrsjta ut kattlærva! Sjå meir uinner æksæmpel
Kost dæ uinna! Sjå 'kyrstj!' uinner æksæmpel
«Kyss mæ i rauva, det denne trur æ'tj på, ailler!»
m
vp
mpl
v
v
v
v
hs
hs
hs
kp
naf
trm
hs
m
m
m
lb
m
s
s
s
v
Heimbrøggi ol'...
kæLv
kæLv ()
kælv/kælve
kæLva
kæLvdains
kalve; føde
velte
kalve: isbreen kalver
velta; æ kælva på sykkel!
1. ustø, hoppende løp på kalvene når de slippes ut om
våren.
2. kjelost; Nån sei at kæLvdainns med rau saus eiller
karramellsaus ska vårrå godt, e kalorifattig, bra fer
immunfersvaret og at ein porsjon heill fer ein heil norsk
vintjer. Nån skar kjelosten i skiva og la'e på kaka
når kua kælve før a onga
æ kælva med sykkeln i går.
kæLven hi døtti tu
kæLvklein
kæLvørt
kæLvåt
kæm
kæm e du tå?
kæm e du uinna
det har blitt stilt, om personer
ku som skal til å kalve
mjødurt (blomst)
klossete, bøklåt
hvem, hvilken, hva for en, hva for ei, hva for slags
hvem er du i slekt med? fra hvem nedstammer du?
nedstammer fra, i slekt med, fra hvem nedstammer du;
kælven hi døtti tu bjellen og nu e det dørga stiltj i stova!
køinn
køL
kølbåkks
kølmilbotn
køLmørt
kølsvart
korn, (havre, rug, hvete etc.)
kull
kullboks
planert bunn til kullmile
helt mørkt
1. helt svart, kullsvart, svart som kull/kol, svært mørkt
køLsvart
køLv
kørgfæst
2. helt mørkt, svarte natta, kul= køl (kulsvart)
snu, vende ting
korgfest; spleiselag: at en tar med mat og drikke og deler:
æ va på kørgfæst 3. juledag og hadd med…
blitt avkjølt. kald; kaurna
legge seg
køye, køyeseng
køye, køyeseng
is som sveller
snu høy som ligger til tørk på bakken
brennmanet
kæLvdans
kørna
køy
køy
køysæng
køyt
kå
kåbbklys
Heimbrygga ord...
Sist æ kælva med sykkeln va æ bærre ein ungkælv.
KæLvan dainsa tuilling når dæm slæppes ut om vår'n. Matrætt'n kæLvdains
hi æitj så løst på.
men sjøl om kælvdain sekkert e meir fernuftig einn my ainna vi trøkke i ås,
hi æ itj nå my løst på kælvdains. Synes det e artigar å sjå på at kælvan
dainse kælvdainsen sin når dæm slæppes ut om vår'n.
trønderan se ka fer ein, ka fer ei, ka fer eitt, ka ferslags eiller kolles
kæm e du oinna?, kæm e du i slækt med?
kæm du e uinna?/Kæm e du oinna?/Kæm e du i slækt med? Kæm e
fereldra/bæstefereldran din, da? «Æ e uinna 'om far« sa guten!»
køinnet bli bra vess vi får ein periode med godt koinnvinnj!
ana
hs
naf
hs
v
v
v
v
s
lb
hs
hs
topl
hs
m
s
f
v
adj
s
adj
pron
sam
sam
lb
kai du gå å fyill på kølbåkksen?
v
f
s
s
m
adj
kølsvart' e nok det motsatte tå 'drivkvit' eiller 'sneillkvit'
det e stappmørt om vijnter'n på kølsvarte natta
når ein dele på utgjiftan ved at aill tar med sæ mat og drekke sjøl, kailles det
fer kørgfæst. Smart og rimele fer aill!
Det hi kørna ti omna. Sætt åver kaffen fer no hiin kaurna!
køyte, køytt, køytt
Sjå også 'breiartaus', 'raksterkjærring' og 'rakstertaus'
Side 289 av 708
hs
adj
naf
ay
adj
v
hs
m
hs
vp
lb
dyr
v
s
v
s
f
Heimbrøggi ol'...
kåbbklys
kåffer
kåffår
kåinnbainn
kåinnstaur
kåinnstål
kåinnsuL
ekkel, kvalm og ufordralig person (koppklys)
hvorfor
hvorfor
kornband, kornnek
kornstaur
lagerrom for korn
Y-formet kvist på kornstauren (for fisking har vi 'fesksnik',
'fesksuL', issuL'…
kåinnvinnj
varm vind som tørker kornet om høsten
kåk
kåkkeler
kål nep
kå'lbuill
kåldong
kålhau
kålles
kållsæggel
kållådong
leilihet, hus
lage mat, koke; kokelere
kåling av nepe, innhøsting av neper
nymotens skogsmat
kåldonge, overført: en folkeansamling
kålhode, dumming, dummskalle
hvordan
forlise
kulldynge - overført en folkemengde samlet; myttji følk;
det kom ein heil kållådong. OLet 'kållå' e vel i overført
betydning mænneska; 'kålhau'?
sur ved som ikke vil brenne skikkelig
ku uten horn
kålrabistappe. Mange navn: kålstappe, rotgraut,
'nepgraut', 'kålgraut'
kålrabistappe, barnespråk
velta
brenne dårlig
stor mengde
bli fødd
farbart
komme
komme, kommer, har kommet:
komme i gang/bli ajour, min tur!
huske, erindre
komme snublende, komme ramlende
kållås (ligg å kållås)
kållåt
kålrabistapp
kålstabbirapp
kålva
kålå
kålådong
kåm te
kåmman
kåmmå
kåmmå
kåmmå i tura
kåmmå på
kåmmå snåvanes
Heimbrygga ord...
Sjå 'koinnbainn'
Sjå 'koinnstaur'
Sjå 'koinnstål'
Y-forma kvest som vart satt mot kornstaur'n fer at det nederste kornbandet
ikke ikke skuill dætt ned på jorda og ferr at kåinnstauran sto litte stødiar. Sjå
'koinnbainn'
Også 'koinnvindj'
Æ hi kjøft mæ ny kåk, med utsekt over bøgda.
Å kåLå rot e nå skrot, men å kåLå nep e et knep vad det ein som sa.
ongan lå i ein haug og sloss
person som ikke er spesielt lur/skarp/flink
sor
sor
f
f
lb
lb
lb
n
m
n
s
s
s
s
s
vku
f
s
naf
m
s
abb
hs
ay
mfd
m
s
v
v
s
s
sor
m
m
n
s
Kjæm kanskje tå nå som e oppdynga' (ein heil bråttå tå eit eiller ainna);
'dynge' - nåkkå som e kasta opp i ein dynge: 'høydong', 'grusdong', køLdong, sam
kåldong', sainddong', 'snødong'.
hs
pøls med kalrabistapp med litt kraft/feitt oppå e rættele godt! Også med
sailtskank å groppøls!
kålstabbirapp, det smake godt det òg!
Sjå 'kållås'
m
s
v
s
mfd
f
s
mfd
f
s
hs
v
m
v
kjæm, hi kommi
nu e det min tur. Det e æ som kjem i tura nu
æ kain itj kåmmå på det!
Æ kom snåvanes (ramlanes/snopplanes/snubblanes...)
Side 290 av 708
hs
hs
hs
v
v
adv
Heimbrøggi ol'...
kåmmå sæ på fotan
kåmmå sæ på fotan
økonomisk
kåmmå te
kåmmå te greins med
kåmmå te kløppti(d)
kåmmå tu
kåmmå tå
kåmmå ut i e
kåmmå uttudi
kåmmå-sæ laus
kåmmå-te
kåmmå-te
kåmmåte (kåmmå-te)
kåmmå-utfer nå
kåmt at gjen
kångro
kångrovev
kånnj
kånnå
kånnåmæssig
kånsti
kåppklys
kåppår
kåppårkjel'
Heimbrygga ord...
komme seg opp på føttene igjen; ætte å ha virri sjuk og
sængeligganes. Ein kain også kåmmå sæ på fotan
økonomisk,
komme seg økonomisk - ætter å ha vært arbeids-ledig ,
vært konkurs, økonomisk krise, ein finasiell fiasko… og oft
virri avhængig av økonomisk hjælp
bli fødd
ordne opp, få skikk og orden på
«Nu har liggi te sængs i over ei vækka, men æ e my likar nu. Og om ein par
dag hi æ heilt sekkert kymmi (kømmi, kommi) mæ på fotan igjen! Så det ska
bli godt å kuinn vårrå oppegåanes igjæn!»
«Det ska bli godt å kommå sæ på fotan økonomisk ætti å ha virri så lang tid
på stakkarsle arbeidsledighetstrygd. Ja, ska bli godt å stå på egne bein, reint
økonomisk!»
Æ kom te på Levanger sykehus.
komma til rette tid, i siste liten
komme seg ut av, unnslippe en situasjon
spore av, miste tråden, miste sammenhengen, miste
grepet på situasjonen
«Æ kom tu da du ferstyrra mæ! Ja spora tå, mesta trå'n og heile
sammenhængen!» Men kain du det heill på med, kain det vårrå lett å
kommå på e igjænn, òg!
bli utsatt for noe
du kjæm nu ut ferr ailt, og du da!
miste konsentrasjonen, komme ut av det, miste oversikten æ kom uttudi, og rota det te fer mæ sjøl, og nu må æ start frå start igjæn,
ein gong te…
frigjorde seg, kom seg løs, unna en tvangssituasjon
æ greid å kåmmå-mæ laus i frå heinder'n hains og sprang-uinna!
1. bli født, fødes, sjå 'kommå-te' uinner æksæmpel
æ kom-te på Levanger sykehus. I dag sei dæm Sykehuset Levanger - med
omveindt ordstilljing. E dæm norsk dæm som hi bestæmt de?
2. komme til, komme nær intil
ætte at grisongan kjæm-te, kjempe aill om å kåmmå-te pattan te mora. Det
kain vårrå vanskeleå kommå-te bak kjøkkenbænken!
fødes ( kåmmåte, kjæm-te, kom-te, har kommi-te)
å bli født, fødes, føddes, har vyrti født (kom-te, fødttes). Når 'n hi kommi'te,
da e 'n te-kømmi (født)
bli utsatt for noe
det kjæm sjeilden nå godt uttu at ein kjæm-utfer ailt!
kom tilbake igjen
ekornet kom at igjen. fram med frøan!
edderkopp
det e mang kångroa i hagan.
spindelvev
Sjå kångroveva på væranda'n
korn
kone
kånnåa e fin, dattera finar.
konemessig, damete, frøkenmessig
dæm skoan (klean, tingan) e nuveL litte fer kånnåmæssig fer dæ!?
pussig
brennmanet
det svei da æ breinnt mæ på ei kåppklys
kobber, er et grunnstoff med kjemisk symbol Cu og
Det va mang kåppåråra i koppårgruvan på Røros.
atomnummer 29
kobberkjele; kåppårkjele/kåppårkjeli
Før i tida va det vanle å hæng kåppårkjela på kjøkkenvæggan som pyint.
«Det e vanle å puss kåppårn så dein e blank te jul.»
Side 291 av 708
hs
v
hs
v
hs
v
hs
v
v
hs
v
v
hs
v
hs
v
hs
v
hs
f
v
v
s
s
s
adj
adj
s
s
grs
n
s
vku
m
s
ins
ins
lb
f
f
n
f
hs
Heimbrøggi ol'...
kåppårsluk
kobbersluk - til fisking
kår (kåra)
kåra
kårbolig
kårka dom
kårka tjett
kårkaill
levevilkår; levekåra
valgt til, velge ut, premiert, kårå til konge
boligen kårfolka bodde i
korkete, svært dum
forkjøla, korka tjett i nassin
mannen i kårboligen, av «føderåd» = folge, kår, livøre, rett
til husvære og bestemte ytelser
frua i kårboligen
vera (midlertidig) ute av funksjon
corner, hjørnespark; fotbailluttrøkk:
se til å gjøre… krafse, dra til seg noe, sjå 'karra'
røre overfladisk i, berøre
kom deg hjem, sjå 'foL dæ heim'
svært beruset
kårkjærring
kårlei
kårner
kårrå !
kårrå borti
kårrå dæ heim
kårrå full (kårrå fullj)
kårrå sæ fram
kårrå sæ heim
kårrå sæ ned
æ hi ti fesken på ein gammel kåppårsluk,som æ hi hammra te tå ein
kåppårkjele .
Det va dårle kår fer mang før i tida.
hu vart kåra te banens bæste,itj værst!
Sjå 'kårkaill'
(f.eks. korn, melk, poteter, ved) som den gamle eier av et gårdsbruk
forbeholder seg av den nye
Sjå'kårkaill'
ligge/stå i kårlei
kårner og mål! vi har skåra, sier'n e vår!
kårrå dæ heim å eta kaillgraut! Sjå 'fol dæ heim', 'pakk dæ heim'
Pell dæ heim, kårrå dæ heim, fol dæ heim, kårrå dæ bort…
på'n kaint, påsægla, drykkjin, overstadig berusa, i farta, ælke follj, godt i
tura, tatt sæ nån fer my og e langt ifrå edru.
det va så vidjt æ greidd å kårrå mæ fram te sænga
karra sæ heim
Sagt på gammelheimen: nu må æ vel kårrå mæ ned frå rommet og ned i
matsal'n.
nu må æ kårrå mæ opp tå godstol'n å gå mæ ein tur!
æ bruke å kårrå mæ tu sænga om mårrån
nu må æ vel kårrå mæ åt seinnjen og lægg mæ nån tima.
Slut å kårrå te dæ ailt du sjer på! Slut å kårrå te-dæ!
slut å pråttå, pårrå, persk, rot roindt (ruindt) i, krafs på, skrap i
nu må æ veL å kårrå tu aska tu omna
du må kårrå ut aska tu omna
æ hi kårrå åt må teng på ein ufin måt. Også før kårrå dæm åt sæ.
kårråkaill
slepe seg fram (sakte), arbeide sæ fram (med ulyst)
karre seg heim, sjå dialæktferskjæLa'
karre seg ned til noe, slepe seg ned til, f.eks fra et rom
ned til et annet
karre seg opp (av senga, stolen, sofaen)
karre seg ut av; komme seg opp sengen
karre seg til seng, slepe seg, komme seg til sengs
karre til seg, tilegne seg (ofte på ein lite fin måte)
pirke i, rote rundt i, krafse på, skrape i
skrape ut, grave ut
skrape ut, grave ut
karre til seg, tilegne seg (ofte på ein lite fin måte), grafse
til seg
krafse, redskap for å skrape småstein, jord , aske ol.
kårråkar
1. ildrake, peiserake, omnsrake;
kårråkar
2. krafse, redskap for å skrape småstein, jord , aske ol.
æ bruke ein kårråkaill når æ ska fei aska uttu omn. Kjækt å ha! Sjå 'karråkar'
og 'omskårrå'
«Kor e kårråkar'n? Sa bæstemora mi når a skuill teinn opp» (R. Håskoll) Sjå
'kårråkaill' og 'omskårrå'
Æ bruke ein kårråkar når æ ska fei aska uttu omn. Kjækt å ha! Sjå ovaferr
kårråvainn
vanskelig i matveien, kresen nøye på maten
hain e så kårråvainn (kårråvannj) i kosten
kårrå sæ opp
kårrå sæ tu sænga
kårrå sæ åt seinnjen
kårrå te sæ
kårrå ti
kårrå tu
kårrå uttu
kårrå åt sæ
Heimbrygga ord...
Side 292 av 708
vku
m
s
sam
sam
lb
hs
hs
n
n
s
vp
adj
adj
adj
sor
m
s
sam
sam
f
f
s
hs
v
v
v
adj
hs
v
hs
hs
v
v
hs
v
hs
hs
hs
hs
hs
hs
hs
v
v
v
v
v
v
v
hs
s
hs
vku
m
s
vku
m
s
vku
m
adj
hs
s
Heimbrøggi ol'...
kårrååtsæ
kårsomli (kår som li)
kåstele (kostele)
kåstele (kostele)
karre til seg, tilegne seg (ofte på ein lite fin måte)
hvor mange er klokka?; 'ka e a?'
1. kostelig; (norr kostuligr, lty), dyr, kostbar
2. kostelig; (norr kostuligr, lty), svært bra, god
kåtelætt
kåting
kåtkaill
kåtstaur
kåtsækk
kåvelbru
kåvli
kåvvå
kåttelætt kotelett fra fr. 'co'telette'
kåt, yr person
kåt, yr mannsperson
kåt mannsperson
grabukk, ruinnbreinnar, grakaill, kåting
flytebru bygd av stokker og lignende
rotete, uorden, uten orden ( av verbet kave)
kave, ubehjelpelige armbevegelser
kåvvå
koie, sjå 'nølkåvvå' og 'råddåkåvvå'
kåvvå med arman
labank
labank
labb
labb
labba
ubehjelpelige armbevegelser; kave med armene
2. en slags stor høvel
tverrslå på dør e l for å halde borda rette
gå på en spesiell måte, sakte, slentrete gange
labb, pote på dyr
fottøy av tova ull, sjå 'lærvlabba' 'stekkalabba'
labbanes
labbende, slentrende ganglag
labbe
labbharv (labbhorv)
labbharv (labbhorv)
labbsole
laber stæmning
gå tungt, traske, sakte, slentrende gange
1. harv, plog drevet av hest
2. udefinert skjellsord for en mannsperson
såle strikket av strie, innsmurt i tjære
av (lty nederl labber 'slapp'), matt, dårlig, trist stæmning,
lite å skryte av…
laber vind, nokså svak vind
ladet (ladet geværet)
selskap, fæst
lage, lage ugagn, gjøre noe på en særs tungvindt måte (og
som ofte må gjøres på nytt), sjå 'bøkkel'
laber vinnj
lada (lada børsa)
lag
lag bøkkel
Heimbrygga ord...
Rikfølk e rikar fer dæm e flinkar tå å kårrååtsæ pæng! (kårrå te-sæ)
Sjå 'kerr det li?' 'Kår som li? på Hitra
det va bra kåstele, ja! Kosa mæ bra da, ja.
kjærringa mi, hu som e kosthoildsøkonom, og har virri kjøkkensjæf i fleir og
trævdve år, kose sæ kostele når æ prøve å lag mat! Det va ei kåstele
historie, dein ganga, sei 'a!
som betyr fra «ribben».
ska samfuinnet gå framover, da e vi vel avhængig tå nån kåtinga…
du sku sjett de blaan hain kjøft, dein kåtkaill'n
Kåtstauran står itj stillje, sei dæm!
kåtsækken kain itj skyyill på flyfillja, trur æ!
over bløte myrområder.
hen e det så kåvli at æ ikke får pusta.
hain låg i vatnet og kåvvå fer livet. Å kav ætti nåkka: Æ mått kåvvå mæ opp
tå ura.
vi hadd eit lite rom som vi brukt te spiskammers. Det rommet kailt vi fer
kåvvån eiller nølkåvvån.
når du i nød, e det greit å kåvvå med arman!
mfd
sor
sor
sor
sor
trm
sagbenk
vku
m
dyr
m
s
v
s
s
kp
mpl
v
vku
sor
kp
m
m
m
v
s
s
s
vp
hs
m
s
Dem va god og varm så leng det va tørt og kaldt. Men når det vart mildver,
da va dem itj brukanes! Sjå 'stekkatæppen'
hain kom labbanes ætti veia.
hain går og labbe ruindt uten mål og meining
på labbharva har piggan en labb, ens slags krok nederst
labbsolen brukes på labban
«Det va laber stæmning på fæsten i går. Itjnå som skjedd. Itj slåssing ein
gong! Ailtså lite å rop hurra fer!»
vess det bles med ein styrske 4 på beaufortskala'n e det labert
hain lada børsa og skaut - blenk!
det vart eit fint lag
Dæm som lage bøkkel e oft nån klønåt bøkkelstaura , pærsona som laga
meir ugang ein fernuft. Persona som e 'uhag' tå sæ.
Side 293 av 708
hs
tpe
hs
v
adj
hs
adv
m
m
m
m
m
f
hs
abb
s
s
s
s
s
s
v
s
f
v
hs
s
n
hs
adv
Heimbrøggi ol'...
lag ein kioskveiltar
lage aloi
lagele
lager
lagle
lag-te
lagåmt te
laiback jabbing
laindingsstrip
laindsbøgda
lainingstrip
lainn
lainn' (lanD)
lainnkunna
lainnstrykar
laka
lakabjønn
lakatarm
lakenskrækk
lakksko
lam'e
laming
lamme
lamme (lmme med)
lamsækk, lamming
Heimbrygga ord...
lage eit produkt (bok, CD) som bli så bra et det kailles ein
bragd
bråke, sjaue, støye, styre, lage spetakkel - av halloy
boka e så god, så bra at ætterspørselen true med å «veilt» aill
kiosken/utsalga.
koffer lage dåkk heile tia så my alo(i)/koffe lage dåkk så my leven. Sjå 'aloi'
passende, høvelig, bekvem (størrelse, tidspunkt...)
lagre
passende, lagelig/laglig, høvelig, bekvem, guntstig
lage, lage til, kan nok også skrive «lagte» eiller «lag'te»
(men det bør vårrå greit å bruk bindestrek der ein vokal e
kutta ut, virti bort)
lå så godt til rette
tilbakelendt prating, tebakelent jabbing, mye mer positivt
einn 'ei 'raLstuinn'/'raLstoinn', trur æ
landingsstripe, provisorisk rullebene, overført: et sted du
kan overnatte, kanskje bare for ei natt
landsbygda, på landet, gläsbygd i Sverige
stripe du lager med «eyeliner» (makeup, mascara..)
land, rike,stat; kongedømme, keiserdømme...
lande, nå bakken fra lufta (flyplassen) eller havna (fra
vann) på en fornuftig måte; uten å crashlainn
skolefaget geografi; Landkunnskap, og så hadd vi skolefag
som heimstadlære, Soge og kyrkjelæra
tater, landstryker, fant, skitten, ustelt, ekkel person
lake, oppløsning av salt/sukker og vann til oppb. av
matvarer: fisk, agurk, rull, sylte…
latsabb; ein rættele lakabjønn ska vårrå ein latsabb; Du
din ferbainna lakabjønn!
skjellsord etter en fisk
lakenskrekk, redd for å legge seg, natteravn
lakksko
i lag med, sammen med
dum type
i lag med, sammen med
i lag med, sammen med
dum type
ay
v
hs
adv
kjæm æ lagele? Æ sto lagele te ferr hogg!
hs
hain stod så lagle te, rætt ut 'luggum' så æ bære slo'n ned, æ da!
kain du lag-te ein kopp te te mæ! Kan du lagte ei pøls med brød i lomp, med
sennep og ketsjup - og my løk, te mæ, takk!
hs
adj
v
adj
ay
v
s
vi bruke å bruk opp ledig tid på laidback jabbing
Vi mainninfølka flyg videre bærre vi, vess vi skjer ei laindingsstrip det e
resikabelt å laind på! Mang tå ås, da!
Mang laindsbøgdi e desværre i fare med å bli fråfløtta.
Ein strek fer å marsker augan - ein strek over augvæppan, og kanskje ein på
kainten nederst tå augkroken, ein stræk te å framhæv augan
Norge e eit lainn det e godt å ha heimlængsel te når ein e på feri!
flygeran lainne på bakken kvar dag dæm, og det bør dæm vess dæm e på
arbei å ska heim…
På skola ha vi lainnkunna ja, geografi. Å! Hadd nu fleir lainn kuinna virri som
Norge!
dæm rek ætti veian og rote te livet vårres, laindstrykeran
vi lægg fesk, agursk, ruill og sylt i laka.
I tillægg te å vårrå ein latsabb e det vesstnok mang som sei 'laka-bjønn' te
persona dæm e forbainna på fer eit eiller ainna.
din lakatarm!
æ like å vårrå opp om natta, det e veL lakenskrækk det heite.
sjå meir uinner æksæmpel
Side 294 av 708
hs
trm
v
m
s
naf mbf
s
hs
f
s
n
v
hs
s
vit
f
s
sor
m
s
mfd
f
s
sor
m
s
sor
hs
kp
m
m
m
s
s
adj
hs
sor
v
s
m
Heimbrøggi ol'...
landfull (lainnduill)
langan lei
langbein
langdryg
langfaling
langfengra
langfengråt
langfingra
langfotkallj
langfredagsfloa
breddfull (om elv med stor vannføring)
på lang avstand;
stankelbein, ein slags mygg med lange føtter.
langvarig, langtekkelig; langdrøgt!
en som kommer langveis fra, ein fremmed
langfingret, tyvaktig
tjuvaktig, tyvaktig
langfingret, tyvaktig
stankelbein
langfredagsfloa, sjå 'sprænglaudan'
langfræmmen
langveisfarende - kjenninger og slekt, som kommer (ofte
på uventa) besøk. Sjå 'storfræmmen'
Langskafta gaffel brukt til te både hesjing
langgrundt (i sjøen, også i mange elver)
langgaffel
langgruinntj
langhåra
langlett
langliva
langnep
langoft/langøft
langorv
langporsk
langsamle tid
langsammas,
langsammes
langsamt
langsintj
langskanka
langskankmy
langskankmygg
langskrukka
langskræppa
langstaur
langstø
Heimbrygga ord...
langhåret
med langt ansikt
person som lever lenge
nepe, sjå 'nepkåling' uinner æksæmpel
lang arbeidsdag
langt skaft til ljå
kjelke; kjøle
lengre tid
kjede seg, mislike seg, mistrives; du kainn langsammas når
ting går trått, saaakte og ingenting skjer, dåggån går som
sirup - tia feill laaang
kjedelig
langsint, sint over tid (motsatt av snåpsintj)
med lange ben
stankelbein, ein slags mygg med lange føtter
stankelbein, ein slags mygg med lange føtter
magen
munnen (plukke bær i l.) ???
vaskestaur
om ku som slutter tidleg å mjølke før kalving
naf
hs
ins
hs
hs
hs
hs
hs
ins
adj
adj
adj
adj
adj
adj
adj
s
s
Æ såg'n på langan lei.
Sjå 'stankelbein' uinner æksæmpel
m
filmen va lik langdryg/langtækkele som ein maraton i asfailt!
kolles langfaling e du da? Du som e så ukjent!
m
hain e langfengra
hain e langfengråt og stjel som ein ravn
hain e langfingra og knabb/kvarta/staL/stjaL my tå det hain hadd.
Sjå 'langbein'
m
Kom «langfredagsfloa» sammen med storm fra væst, koinn det gå hardt
naf
f
adj
utover både båta og naust.
Langfræmmen e kanskje følk vi længes ætti - før dæm kjæm på besøk - og
sam mpl s
bli lææng?
og te å træ kåinnjbainnja neppå koinnstaurran. Sjå meir u. æks.
vku m
s
det e langgruindtj i langgruinnja, men utafer kain det plutsele bli bråjuft. Så
det e bæst å pass sæ, særle fer dæm som lite svømme-døktig og som itj føle naf
adj
sæ heilt sekker i vatnet.
ungdommen va langhåra før i tida
adj
Sjå 'lætt'
ana
adj
s
langnepa va mæst brukt, ferr deinn ga mæst avling.
mfd n
s
ay
f
det va fleir (Sparbu ihvertfaill) som kailt kjølkan fer 'langporska'
trm
Du kainn itj langsammes vess du har nå å hoill på med som stimulere og
mætte nysgjærrigheta di! Det motsatte tå å langsammes bli vel å trives, ha
det bra, kos sæ, ha det på G!
hs
når du e langsinjt e det over tid, næsten medfødt, sjå 'nater'
Sjå 'stankelbein' uinner æksæmpel
Sjå 'stankelbein' uinner æksæmpel
ein 'langstaur te å vaske', vilj dæm trule itj ferstå i Oslo
om ku som «står bort» lenge
Side 295 av 708
f
s
v
hs
ana
ins
ins
m
m
vku
m
adj
adj
s
s
s
Heimbrøggi ol'...
langstång
langsætte
langsætti
langsåmt
langt lærret å bleik
langt oppkløft
langt tebakers
langt tebakers i tid
langøkt
lanka
lannj
lantern
lapp
lapp
lapp
lappaskaill
laps
langfinger
langs med;
langs med;
ensomt
'ha e langt lerret å bleike', ha hendene fulle, mye å gjøre ofte om et arbeide som er omstendelig og tar lang tid å
utføre; eit omsteindele og langvarig arbe
kvinnfolk med lange bein!
langt tebakers i tid
langt tilbake i tid
lang arbeidsøkt - uten orntlig pause
lanker, lty lank 'bein, fot' , fork. for puselanke
urin fra husdyr
lanterne, parafinlampe (på båter)
larvåt
larvåt (larvin)
lasaronkrans
lasjinn
når mannsperson er langhåret i nakken
mindre pen i tøyet
Heimbrygga ord...
Brukes også i ainner dialækta og på bokmål - om når du har heindern fuill tå
arbeid, har my å gjørrå - og sekkert om at 'ting tar tid' (TTT).
Vi sa om kvinnjfølk med lange bein at dem va langt oppkløft!
da må æ langt tebakers i tid, ja førri krigen …
Æ ska ta ei langøkt i hagan i dag. (også langoft)
hs
v
ana
adj
ay
ana
f
m
s
s
s
sidelanterne, grønn på styrbord (høyre) og rød på babord (venstre) side;
vku
topplanterne (blankt) lys. Sjå 'tern'
lapp, bot til klær, overført: beskjed, bot (mulkt), førerkort æ har fått ein lapp med besjed om det/hain fekk lappen på atenårsdan'n sin.
lappe, bøte, stoppe, 'vøle', reparere klær, såle sko
Skjellsord for same
lita kake av brøddeig stekt på hylle/plate/omn
(lty 'narr') neds: om en moteløve av en mann, sjå
'petimeter', og 'larvåt'
dårlig forseggjort arbeid, dårlig handling, slurv, fusk
likeglad, slurvete person
slurvete, dårlig arbeid
slurvete mann, ein som gjør dårlig arbeid, slask
slurvete dame, ei som gjør dårlig arbeid
slurvete, gjør dårlig/unøyaktig arbeid
slurvete mann, ein som gjør dårlig arbeid, slask
slurvete mann, ein som gjør dårlig arbeid, slask (det
motsatte tå eit 'petimeter'
dårle kledd person, lite nøye i klesveien, sjusket
slurvete, larvete arbeid, sjusket, sjå ovenfor og 'lærvåt'
larv
larv
larvarbeid
larvhæst
larvhøn
larvin
larvsoLi
larvstaur
hain rek nu mæst langsette vega.
hain rek nu mæst langsetti vega.
kain du lapp boksa mi? Æ har fått eit høL i rauva.
Sjå 'klappaskallj' uinner æksæmpel 'klappatøttj'
ein laps e ein litt 'pedantisk' kar som går med ailtfer elegante, moderne klea
og oppføre sæ som ei moteløve
det e bærre larvarbe! Ingenting stæmme heilt!
larvein e sekkert i slækt med slarskhoinn'
det bli mæst bærre larvarbeid når hain gjær nå!
sekkert i slækt med larven, larvhønan, larvsolin og larvstaur'n
ei som gjær larvåt arbe, kain vi kaill ei 'larvhøn', søstra te larvstaur'n
dæm e larvin når dæm arbei, larvhøna og larvsaoLin
hain e 'slarskåt' og unøyaktig når hain arbe, larvstaur'n. I slækt med larven,
larvhøna, larvhæsten og larvsolin
hu går bestaindig så larvåt kleddj/lærvåt kleddj/sjuskåt kleddj
når du e larvåt gjær du larvarbe, ein kain vårrå larvåt kledd, men flæst sei
muligens 'larvåt' (slurvåt) når dæm meine dårle arbeid
hu e lajinn kledd
Side 296 av 708
f
s
m
v
ay
sor
mfd
m
f
s
s
s
sor
m
s
ay
sor
ay
sor
sor
hs
sor
n
m
n
m
f
m
s
s
s
s
adj
adj
s
sor
m
s
hs
adj
hs
s
ana
hs
m
adj
s
Heimbrøggi ol'...
lassunge
lathans
lathhoinn
latmainnssveng
latmark (latmarsk)
latporsk
latsabb
latstamp
latstaur
latsækk
latsækk
laudan
lauft bort
laug sæ
laup
laup
laupa
lauparbikkje
lauparførkj
lauparhoinn
lauparkaill
lauparkatt
lauparkatt
Heimbrygga ord...
lite lass, siste lasset når det ikke blir heilt fullt
skjellord om en lat og giddeslaus person
lat person, giddeslaus person; Gjær oft minjnst mule på
længst mule tid.
latmannssving; legge seg godt til venstre før en svinger til
høyre; drosjesving
skjellord for ein lat og giddeslaus person
skjellsord om en lat person
skjellsord om en doven og lat person, 'latstaur'
skjellsord om en doven og lat person, lathans, lathoinn,
latsekk; latsabb, latporsk, latstaur…
skjellsord om en lat person
skjellsord om en doven og lat person
skjellsord om en doven og lat person,
lørdagen
løpt, reist bort; spring sæ ein tur
bade
farte omkring; laup' - laupe - lauft - hi lauft (p uttales som
f her)
liten kasse til å ha f.eks mel i (mjøl-laup, 'matlaup')
lauper, en slags bolle med anisfrø eller karve, mang kaille
dæm fer 'skillingskak' Ein laup - laupen - fl. laupa - laupan.
Dæm brukt sirup te å pænsel te ein gyldenfin farge oppå
laupan.
løperbikkje: herreløs hund
løperjente, jente som er glad i i farte rundt omkring (mest
i samme kommune,,,)
løperhund, også om personer; ein som flyr mye ute -er
nok litt negativt lada.
kar som farte omkreng, besøker naboer
1. dame som springer mye på bygda - negativt lada
sist billasset vart bære ein liten lassunge.
du e ein lathans, og legg og dreg dæ te langt på dag.
Lathoinnan e sekkert godt i slækt med lathansan, slappfeskan og ailt ainna
giddeslause følk.
tar du ein latmainnsveng lægg lægg du dæ godt te vænstre før du tar ein
høgersveng..Kain vårrå ein farle uvane,det!
han sett og glane heile dagen, dein latmarken!
latporska e søstra te lathoinn' og sekkert i slækt med aill latstauran
2. 'løpekatt', tajle, trinse, festeanordning - som går
mellom to punkt på ei skinne, sjå 'lauparstræng'
Løpekatta (lauparkatta) e sjølve talja (trinsa) som e fæsta i løypstrængen
eiller i ei skinnje som går meillom to punkt. Sjå 'løypstræng'
Æ stampa vaskebalja og kjøft mæ dusj!, sa latstampen.
hain gjær ailder eit slag, ein ferrfærdele latstaur!
te laudan e det fæst på lokalet
æ lauft bort te nabo'n da æ hørdd alarmen
før i tida brukt dæmå laug sæ på laugarda'n - som e laudan
hu laupe mæst ruindt omkreng, og e ailder heim. Sjå 'laup' uinner æksæmpel
sjå 'daill' - og 'laup' uinner æksæmpel
God gammel oppskreft: 70 gr gjær | 300 gr siktet rugmel | 700 gr hvetemel
| 1 ts salt | 1 ss anisfrø | 200 gr sirup | 7 dl melk | 100 gr margarin
(smuldres) Pensling: Sirup og vann (L. E. Ringen)
det e heilldigvis itj så mang lauparbikkja som flakke omkreng.
lauparførkja e kanskje dattera te lauparkjærringa - og i slækt med
lauparkjeian, lauparveitjan
hainn e nu en rættele lauparhoinn, e my på farta, rek langs veian og e lite
heim. Sjå 'lauparrel'
ein skikkele godkar, vilj æ sei!
Lauparkattan e kjeint fer lauparløsta si. Kanskje i slækt med 'grakattan'?
Side 297 av 708
trm
sor
m
m
s
s
sor
m
s
hs
m
s
sor
sor
sor
m
f
m
s
s
s
sor
m
s
sor m
sor m
sor m
tpe mbf
hs
hs
s
s
s
vp
v
v
hs
v
vku
m
s
mfd
fbf
s
dyr
f
s
sor
f
s
sor
m
s
sor
m
s
sor
f
s
vku
f
s
Heimbrøggi ol'...
lauparkjærring
løperkjerring (laupkjærring) ei som er glad i å besøke
naboer… og uten noen særlige baktanker og ingen
'vidfjurru'
lauparlrel (lauparareL) negativ om en som er mye ute, er mye på farta i små (og
ofte helt) unødvendige ærend
lauparløst
lyst til å dra på besøk (til naboer og venner…)
lauparsko
komager, beksaumsko, ut-på-farta-rundt-omkring-sko,
skoa du har på når du e ut å laupe; heimlaga lersko, kain
godt vårrå nå sånt som finske/samiske 'biekso'
Men lauparkjæringan kain også spreng ruindt i bøgda og vårrå opptatt
tå/bryr sæ om ailt og ingenting og kanskje fårrå med my slarv? Mora te
lauparførkja?
Lauparrel' kain vårrå ei betægnelse på bægge kjønn. Det e nok ganske
negativt å bli kailt fer ein lauparrel, vilj æ tru. Sjå 'rel'
æ har son lauparløst, æ trur æ tar på lauparskoa og tar ein tur ut…
sko som e go' te å gå i og å laup i/fart'/gå ruindt omkreng (i bøgda) med. I
overført betydning trøng du itj eingong ha sko på fotan...
lauparstræng
liten gutt som er mye ute å farter; laupartassin e vel i
familje med laupartitja?
ståltråd/kabel som hæng i frijtt faill meillom eit øvre og eit nedre
fæsteponkt, brukt te å frakt ting med. Kainn også brukes te hoinna og
«umule» onga.
Laupartassen e kanskje lissjbroren te lauparførkja og lauparkatta og sønn' te
lauparkaill'n og lauparkjærringa...? Sjå 'lauparhoinn', 'lauparkjærring'…
laupartid
laupartrang
brunsttida for visse hunndyr
utferdstrang, lyst til/behov for å farte (helst småturer)
tispan har laupartid, da e det bæst å pass på
laupartrang' og 'lauparløst' e nok nært beslækta med kvareinner.
laupartur
korte småturer, ærend i butikken, hos naboen…
laupat
lauphoinn
lauphuinn
laupstræng
laus på tungebåindet
lausaks
lausdreft
lauskar
person med reiselyst, stor utfærdstrang
løperhund i brunsttida
løperhund, også om personer;
løypestreng/løpestreng
lett for å snakke, sjå 'løsn' på tungebåindet'
korn som ligger igjen på åkeren
«løsdrift» av dyr; kuer, okser
innleid assistent, hjølparbeider, heilst hæstkjørkar ved
lessing og lossing
løskjeftet, løsmunna; sleivkjæfta, som snakke uten å
tænk, som lett sei ting som burdd virri usagt; det som
kjæm ut tå auskjæften e oft itj saint heiller.
veske til bunaden
ein som snakker før en tenker…
utenomekteskapelig barn, sjå 'lausunge'
æ tar mang laupartura om formeddan, særle i butikkan.'Æ va og laupa i går',
kain du se vess du va på laupartur i går. ': Sjå 'sprengtur'
hainn e nu laupat, en rættele lauparhoinn
hs
tispe som flyr it i laupatida
dyr
ein som flyr mye ut, eiller fra sted til sted
sor
Sjå 'lauparstræng'
vku
tunga og snakkinga går meir eiller minner tå sæ sjøl…
hs
det e bra det vart så lit med lausaks igjæn på årker'n.
vku
det e lausdreft no fer tia. Næst'n itj lov å bes kyr'n længer.
lb
Ein som jobba ruindt på gårdan. Kain også bety ungkar (ein som e fri og
sor
frank - ubinnji, uavhængig)
Lauskjæfta følk bør du itj fertel nå om dæ sjøl te. Før du veit oLet om det, så
veit aill my meir om dæ, einn du veit om dæ sjøl! sjå 'lausmuinna' og 'å
hs
vårrå lausmuinna'
Det finns mang finebunada som hi lauslomma med sølv på.
kp
sjå 'lauskjæfta' over og 'å vårrå lausmuinna'
hs
kolles lausong e du, må du ferrtæl!
sam
laupartass (e/i)
lauskjæfta
lauslomm
lausmuinna
lausong(e/i)
Heimbrygga ord...
løypestreng/løpestreng oppspent streng for å sende ting
etter , sjå 'løypstræng'
Side 298 av 708
sor
f
adj
sor
fm
s
hs
s
kp
m
s
vku
m
s
sor
m
s
tpe
f
s
hs
m
s
m
adj
f
f
s
s
s
adj
s
s
s
m
s
m
m
m
adj
f
adj
adj
m
Heimbrøggi ol'...
laussloppen
løssluppen - eg. om dyr som er sluppet løs) ustyrlig, vill
på vår'n e oft følk lausssloppen, ustyrle og vllj - ja som nån staillståtte hoppa!
laussloppent
laust liv
laustenner
laustliv
lausunge
løssluppent, ustyrlig, vill
diaré
løse tenner, gebiss
diaré
barn født (før) utafor ekteskap/samboerskap - barn mor
har fra tidligere forhold (mannen slipper unna!)
det vart bra laussloppint utpå kveill'n, ja!
unga født utafer ækteskap/samboerskap - frå tidligar forhoild bli kailt
lausunga. Itjnå fint begrep akkurat.
sam
pløye opp att der det har vært korn før.
låven; læmmen, hell'n
bevege seg, røre på seg
ledd i skigard, gjennomgang i gjerde
le, ler, ledde, har ledd
mildvær
smidig, ustø, svak sammenføyning, nåkkå som e dårlig
ihopsætt kain vårrå lealaust
(fr.livré) = antrekk, klesdrakt, klebunad, 'habitt'
Vi pløyjdd fer å få te kåinnåker. Vi aLa fer nep å potet.
lavin' e det såmmå som låven
Itj stå der bærre å kop, le dæ!
lb
m
abb mbf
hs
v
hs
naf
v
s
lausåker
lavin
le sæ
le, lee
le, ler, lo, hi ledd
le´ver
lealaus
lebberi (leberi)
leddi (hi leddi)
leddjen
leet
lefle med
leger
legg fer mæ
legg ferr med
legg frammi
lide (har lidd mye ondt)
leggen
litt , noe
flørte med, smiske, jatte med, innordne seg, (fra ty., l.ty
(die lefze - leppe?). smiske, jatte, til en viss grad godta…
adj
hs
adj
s
ana
npl
s
Bibelsoga fortel at Jakob vart Lea-laus - men itj 'låddålaus'
m
n
hs
s
s
adj
Nedsættanes: «Det e etj onnjele lebberi hannj går ti me’n-gång.»
kp
Hossoan gjekk heilt oppi skrævet, mens luggan mett oppå leddjen.
ana mbf
hs
n
s
s
hs
v
Du må itj leffel med fienden! Fer tia e'e mang som leffle med fascistiske
idea i Europa. Kain nok også brukes som 'tute med ulvene'.
lavere, mindre enn/låger einn, kortar (i høyde)
synes å huske
noe som passer meg godt,
ligge foran, det (den) som ligger fremst (i et rom, på topp, det legg frammi ved bilruta, hain legg frammi i teten, hu legg frammi [sykkeli en tet.
]feiltet, hain legg frammi, heilt på topp, kartet legg frammi, heilt ved tavla…
legg på véret
vente på bedre vær, tider, overvinne vanskeligheter
æ trur æ legg på véret og veinte te vindj'n løye litte
legganesgrinnj
ferist- nån sei også 'leggargrinnj '
Ei legganesgrinn e ei ferist. Brukes utpå Hitra, heill også hjort'n oinna!
leggar'n
legn
siste dråpen i en brennevinsflaske.
ligne
Heimbrygga ord...
hs
Side 299 av 708
n
s
prep
hs
v
hs
trm
f
s
Heimbrøggi ol'...
legna itj grisa
legna itj grisen
legst
lei sæ
leik
leike sura
leiligheit gjær tjyv
dårlig gjort (om arbeide), støgt
dårlig gjort (om arbeide), støgt
lavest, nederst: Låg - leger - legst (også puinnst)
litt nedfor, ikke i form, tungsijnt, molefonken, …
leke
barneleik; leike sisten
anledning; leiglighet gjør tyv
leimeis
leirskrepp
leistainn
leit gammelhøL
ei som er le av det meste; ei som e litte 'åtlei'
hestehov
å gå arm i arm, å gå å leies
lete etter tidligere hull til hesjestolpene (overført kainn
det nok brukes vess ein e ut ferr å leit ætti
gammelkjæresta: jeinta, sjå 'gammelhøl', 2)
LeitjeL
lék
lek (le:k)
lekt
lekt
lekt sæ
lemainn
lemster
lemus
len
lepli
leppa
lepple (leppLe også
'leple' og 'lepli')
leppsi (leppsidtj)
lepre
lér
lerkje
Heimbrygga ord...
En svivel, eit treledda dreibart ledd med krok i eine einnen
, sjå 'strækkfesk'
lekk, utett, som lekker, som er utett
lekke, være utett;
likt, det som har samme form
likt; hu va godt lekt.
likt seg
lemen (dyr)
støl, stiv, sjal, stjeL, sjå 'læmster' og 'ofaLi'
ukontrollert muskeltrerkninger ved øynene
fintfølende
lettvint
lepper; munnen, kjønsslepper, sårlepper..
lettvint; 'jessvint', radi, ænkelt;LepLe arbe var enkelt og
lettvint arbe. Kanskje typisk sammenslåing av ordet
'lempele', lempelig?
«som ei sid leppe», ovverført: ujevnt ved kanten / ujevnt i
fallen når en sydde sjøl (på skjørt, kjoler…) Også skakt,
råskakt.
sagt når katten drikker melk
lære
små kvister
adj
ein kain få god utsikt tå å vårrå legst på rangstigen, òg!
… skuffa, dussemang
sam
ska vi leik 'sura'?
det e mang som hi virti tjyva bærre fer det at det fresta å ta ting, va sæ fin
anledning te å rapp- det.
Lemeisa' må vel vårrå søstra te 'åtleia'
bvl
Det e mang som går i leistainn. Fint!
«Når ein va kjeint på ækran så gjekk'e greitt å finnj igjæn gammeLhøLa.
Vanlig å bruk længer tid på å leit ætte gammeLhøL einn å stappe nye høl
ferr kvært år.» (N. Olufsen) Sjå meir uinner æksæmpel
og som vart brukt til å kople sammen redskap og drag for hest. På Hitra sei
dæm ‘leitje’ - som i prinsippet e ein svivel te fesksnør
bøtta e lék
støvlan min lek.
hs
m
s
sor
m
hs
s
s
adj
lb
v
vku
m
adj
v
vp
hs
det va no lekt sæ,
adj
Da e du smått 'offaLi'. Æ sjaLne lett bort der e sett. Sjå 'å vårrå sjal'
e det lemus som plage dæ eiller e detmæ du godblunke te?
finfølanes
s
adj
hs
m
ana
fpl
s
du e så fin når du har rau læbestift på leppan!
Det e lepple å gjørrå slarskarbe! På Hitra betyrordet leppli(g) 'høvele' eiller,
'lettvinjdt'. «Det vart så leple ætti vi fekk inlagt vatn.»
skjørtet vart leppsidtj ('stoddovidtj') te mæ når æ tok skjørte te storsøstra
mi og «ruilla opp 'e» i lenninga.; Va om å gjørrå å unngå at skjørte vart
leppsidt, ujevnt i faill'n/kainten når'n syidd sjøl.
hs
adj
kp
ka e det dæm lere på skolen i dag?
v
Side 300 av 708
Heimbrøggi ol'...
lersk (lersk-te)
lirke, lirke til, lede, få fram, få til, rikke, lee, smått, sakte
og varsomt
sjå 'med list og læmpe. Æ ska nok få lerska det fram tå'n. Hain lerska fram
ein fæmmer frå lomma og viljja kast myintj og kron om det.
les'
les ()
lesa
lesa te konfermasjon
leshæst
låse opp, åpne; les opp daura; låse opp døra
låse;
lese (les, las, hi lessi)
konfirmsjonsforberedelser
lesehest
lesnadsgåan’
lessvårrå sæ
gammal nok til å gå for presten
gi seg til kjenne;
let
let'
låte; det let i sykkelbjella (sjå 'det let')
1. kvinnelig vesen, ukjent kvinne; heilst om kjærest eller
hæmmele ælskerinnj (Hitra)
2. tjenestepike (Hitra)
åpne, late opp - - hi letti opp
lett på rævva; opp og stå!
om kvinnfolk som påstås å være lett å få til sengs, sterkt
nedsettende om kvinnfolk
overført: lite betydningfull, uviktig, uten betydning, uten
tyngde (argumentatorisk, faglig, økonomisk...)
Må hå nøkkeLn når æ ska les opp daura
les du døra når du går?
æ har lissi mang bøker, og i går las æ i avisa at avisan bli bort'!
gå å lesa te konfermasjon, det såmmå som å gå å lesa fer præsten
hain va ein leshæst på skolen, og hain gjekk ailltid og lest i bøker i
friminuttjan
«Æ du lesnadsgåan’, e du gammel nok fer å gå fer præsten!»
kanskje det såmmå som å svårrå når ein hadd tænkt å læss som ein itj
hauldd ka som vart sagt (at 'n vart snakka te)?
Det let ti ei bjell oppi fjelli. Det let bra i nygitaræn min!
Han ha vel ei let’ som han for og såg om. (www.kystmuseet.no)
let'
lett opp
lett på raua!
lett på trå'n
lett som ei fjør
lettklyvvi
lettkløyvd
lettmelkan
lettmilt
lettpå sæ klean
lettpåverskele
lettrodd
lett-tå sæ klean
lettvijnnt
levangkost
levangsbygg
Heimbrygga ord...
lettklyvd, overført; lett, enkel/enkelt
lettklyvd, overført; lett, enkel/enkelt
kua er lett å melke
kua er lett å melke (Hitra)
å ta på seg klærne; kle på sæ om mårrån… (lett-på sæ,
lett på sæ… klean, skoa, jakken…
lett påvirkelig; lettpåvirkelig, lett å overtale.
robåt som glir lett i vannet - og er lett å ro
å ta av seg klærne; kle tå-sæ før ein går te sængs; lett-tå
sæ klean, lett tå sæ klean
radig, enkelt (lettvindtj)
langkost (piasavakost). Sjå 'løvangskost'
person fra Levanger
hs
v
hs
v
hs
v
s
sor
m
adj
hs
adj
hs
v
hs
v
sor
f
s
Hain fekk sæ ei let’ te hjelp på gård’n. (www.kystmuseet.no)
kainn du lett-opp døra fer mæ?
Interaksjon: Lett på raua, kom dåkk opp å gjørrå nå'!
det tilsvarende fer mainnfølk e vel 'ruindbreinnar'. Sjå 'mainnsgris uinner
æksæmpel
sei følk at du e lett som ei fjør, da e du kanskje ein betydningslaus
'lettvæktar' og bør skaff dæ meir tøngd - ihværtfaill ber argumeint!
sor
hs
hs
f
s
v
v
det va lettklyvvi ved! Sjå 'beinkløyvd'
det va lettkløyvd ved! Sjå 'beinkløyvd'
Kua va lettmelkan. På Hitra sei dæm at kua va 'lettmilt'
Kua va lettmelkan. På Hitra sei dæm at kua va 'lettmilt'
Æ ska bærre lettpå mæ buksa og jakken først. Ein kain også 'lett tå sæ
klean'. Nån sei sekkert 'lættpå sæ'...
Nånn e enormt lettpåverskele og trur på ailt!
hen båten e så lettrodd at 'n næste går tå sæ sjøl.
Du må lett-tå dæ jakken og sætt dæ godt! Ein kain også 'lettpå sæ klean'.
Nån sei sekker 'lætt-tå sæ'…
«Det e litte fer lettvijnnt å gjørrå lettvijndtarbe, vilj æ mein!»
på ainner språk: (piaçaba, piasaba, pissaba, piassaba, and piaçá…)
Levangsbyggen kjæm oftest frå Levanger, dæm.
Side 301 av 708
hs
v
hs
adj
hs
hs
hs
hs
adj
adj
adj
adj
hs
v
hs
hs
adj
adj
hs
v
hs
vku
sor
adj
s
s
m
m
Heimbrøggi ol'...
leven
levér in (lever innj)
levér in (lever innj,
levver in...)
levna te
levær
li
lidele (liddele)
lidle
li'e langt?
liele
ligete
ligg oinna!
ligg uinna!
liggi
bråk
2. å dø; å ferlate jordelivet, (litt spesielt, kanskje): «Det
henne like æ itj/et æ itj. Æ levere-innj», sa Måssbøggen.
Hainn/hu hi levvertinnj (Hitra): Har forlatt det jordiske liv;
dødd
1. levere inn (tippe-, lottokuponger, militæreffekter,
timelister, oversikter, regninger
Huff så fælt leven dåkk lage, onga!
Næ, no skjer æ i dødsannonsan at no hi'n jammen mæ levert innj! Får håp
at'n stod i rætt kø! «Hainn levert», sei dæm på Ekne. «Hainn hi lagt in
åran!» «Levert filtjtøflan!» - slutta å røyka (hvis det va en stor-røyker)
komme til live, våkna te
mildvær, især mildt etter en kuldeperiode
bli straffet for noe; li fer nå
uttrykker at noe er ekstra fint/stygt etc.
uttrykker at noe er ekstra fint/stygt etc.
hvor mange e klokka?
bra, til å like, sjå 'oliele'
også, liketil
gå vekk, stikk! pell dæ vækk,
gå vekk, stikk! pell dæ vækk,
typisk trøndersk å sette verbet 'liggi' foran eit ainna ord
fer å lag eit nytt ord eiller eit idiomatisk uttrøkk
(også ætti ein låg i koma)
Milljver om vintern. Også lever, le-vér, levér.
bestaindig e dæ æ som får li!
lidele fin, hu dama!
lidle fælt…
Det kain li langt på natt før nå spør 'li'e langt?
Kanskje skjeilden brukt? Ein liele lætt; ein fin farge.
tpe
hs
liggi alein, liggi bort, liggiflat, liggi langflat, liggi langflat ætti, liggi med,
liggiover, liggiover… Sjå meir uinner æksæmpel
spr
du må husk-på å levér in tippinga førri fristen! Æ synes det e viktigar å levér
in timelesta, æ! Milittærklean har a levert innj - ferlængst.
hs
ligge langflat etter; vårrå ferælska og fer ætter
liggi på latsia
ligge på latsia, late seg, drive dank, ligge å dra seg
liggi ruindtj
liggi ti di me mata
liggi ti e
Heimbrygga ord...
ligge med klærne på om natta
intensivt arbeid med å lage mat
det ligger noe i det
nu har'n liggi langflat ætti hu veitja i fleir måna og hain e heilt utesnakkele
og mangle aill form fer konsentrasjon!
ka fer ei si legg ein på når ein ligg på latsia? Det e nu bæstsia, det da - på
rygg med smørsia opp! Når æ legg på latsida, legg æ på ryggen og glane ut i
værden og tænke på de'n kain utsætt te sia!
det e ber å ta tå klean og få litte luft inte'n om natta!
Side 302 av 708
s
hs
v
hs
v
hs
naf
hs
n
v
s
v
adv
liggi fer
ligge for, passe for.
musikk har bestaindig liggi ferr a'!
hs
liggi i skjelsmess (liggi i ligge i skillsmisse (-forhandlinger) På gammelt trøndermål: det kain vårrå mang gruinna te at følk legg i skjelsmessferhaindlinga. Ein e at
skjæjsmæss)
æktskjælna(d)
dæm legg i feil sæng med feil mainn eiller feil kjærring! Men det går du'tj
sam
ruindt å mæsse om!
liggi langflat
ligget langflat, i hele sin lengde
hs
liggi langflat fer
beundre med kjærlighet eller se opp til noen fordi de er
legg du langflat fer nån, e du einten orntle ferælska eiller så sjer du vældi
større, flinkere, tøffere… enn deg
opp te nån; vænna, fereildra... persona som du sætt veldig stor pris på…
hs
liggi langflat ætti
n
adj
v
m
v
v
hs
hs
hs
hs
v
mbf
v
v
v
Heimbrøggi ol'...
liggi tiddi
liggi-over (liggiover)
1. stått på, arbeidet hardt; Hold på heile tida og jobba
hardt. Sjå 'stå tiddi'
2. være betatt av noe
1. ligge over; 'nattover' te vænna, naboa, slækt-ninga.
Nån skriv 'liggiåver'. På østlandet: 'sove over'
2. Ligge over i svingene
lik far sin
lik godt (likgodt)
han var lik far sin, han var faren sin opp av dage
like godt, like så vel
lik vis
lik, vårrå så lik
likar
likfaL
likfenger
fortsatt like klok
være så snill (å gjøre noe)
likere, bedre;
begravelse, gravferd, gravleggelse, gravferd
«likfinger»; kald og stiv finger
liggi tiddi
liggi-over (liggiover)
likføLLi
likgla (lik'gla, likegLa)
likglasoli (likgLa'soLi)
Kaill`n hi liggi tiddi å jaLa i det siste! Da e du ivrig å heill på med nå. Du kan
liggi tiddi med arbeid, f.eks.
«Får æ liggiover hos Bente i natt? Fereildran heinnes har sagt at æ får lov!
Og æ synes det e så speinnanes og stasi å liggi-over!»
«Da æ va ongom kjaurd æ som eit svin på moped å låg over i aill svingan.
Ættepå for æ innom hos ei dame, og der fekk æ liggi over
hain va lik far sin
«Dersom du itj syns at det æ gjol va bra nok, gjør æ likgodt omm'e! Da
gjær'æ det likgodt på nyittj!»
likglasoli'n e it itj så nøye med nå, om det går utover ainner eiller sæ sjøl.
Ingen positiv person akkurat! (også 'liksælsoLe')
sjå 'begravels'
meir eiller minnjer vanle påhæng ætter ein setning i dagligtale, sjø!
liksæling
liktå
likæns
limi
likeglad person.
liktorn
av samme type (sort). brukes også som …
fork for 'soplim' , P. O. Molberg:
Sjå 'likglasol'
æ har ein stor liktå som e ond når æ går i småsko!
takk, det samme!.
«Ca. ein meter lange, tyNNe stubbskudd tå bjørsk bli styggstærsk tråd, f.eks.
te ækte soplimi. Brukt te mang slags vidjevara å.»
linnet
undertrøye
Heimbrygga ord...
v
hs
v
hs
v
hs
v
ailt går likar nu ferr tida. det går likar no!
LikfaL e vel den sista reisa fer kvar å ein tå ås
rfm
Veit itj ka det skyildes, men nån hadd nå som dæm kaillt fer 'lik-fenger'; ein
ana
kaild, nærmest gulkvit fenger, ein som itj fungert heilt.
likfølge, kortesjen som følger den avdøde på siste reis
likfølli e dæm som følge kista der dein avdøde legg i på dein sist reisa - først
rfm
uinner eit likfaL (begravelsen)
gjerne med bil og/eiller gåanes ut te grava.
likeglad, likegyldig, uinteressert, uvøren, likesæl, lite nøye E du likgla (lik'gla, likegla) og som oftest lætt vårrå å ta stilling te teng, bryr
med, upåvirket; blåser en lang marsj i, gir blaffen i, bryr
dæ'tj med kolles du sjer ut, uinteressert i sang og musikk, litteratur, historie,
seg ikke om; om følk som itj bryr sæ/bekjymre sæ om
kunst... itj bryr dæ om politikk, samfuinnsferhoild og ainner følk, stillje dæ
verden rundt-sæ
likegjyldig te fattigdom og nød, lite nøye med å gjørrå rætt og skjæl fer dæ
hs
og blæs ein lang marsj i klimaspørsmål, kain du gi blaffen i å bli kameraten
min, din likesælsole!
likeglad person, ein som blåser en lang marsj i, gir blaffen i
det meste, slask, slabbedask…
liket, den avdøde
på en måte, nesten, tilsynelatende. Men brukes av av
mange som 'forstår du, skjønner du, vet du, ser du'
likji
liksom (lissom)
hs
sor
n
adj
s
adj
m
s
n
s
adj
m
s
nbf
spr
Side 303 av 708
sor
ana
m
m
s
vku
m
s
Heimbrøggi ol'...
linnj rundt
liomte (li om te)
surre rundt (om snøre)
at det lakker og lir mot noe : om ei lita stoinn «liomte
litt«: det byinne å li om te te vi må fårrå !!
lir tu sæ
liryp
lis (li:s)
snakke stygt om noen ???
lirype (hønsefuggel; slekten lagopus)
lise, pause, opphold, lettelse, 'sakte, mild, lindring
lisja
lisjen
lisjfenger
lisjin
om ei lita jente, av liten
om ein liten gut, av liten
lillefinger; litsjfinger/litjfenger…
minstemann; mijnstn, øngstn
lisjtå
lissfenger
lissteill
lite nætt på hahla i år
lite shaina
lite sjainna
liteban
liten
litenvoli
litevoli
litj
lilletå
lillefinger
lite tre
lite nøtter på hasselen i år
lite pent antrukket, lite pynta (skinner lite)
lite pent antrukket, lite pynta (skinner lite)
nyfødt unge
liten-mindre-minst
relativt liten
i minste laget
liten. forstavelse: (Brukes også til egen-, og kallenavn: LitjPetter, Litj-Gunnar, litj-Stongon…)
hun lille; minstejenta og om små damer
godblunk, fint sjekketriks…
lillegutten
strykehjern(et) - uten strøm
lillekaren, penis, darrisen, slårrån… Sjå 'krambua e åpen'
litja
litj-au (lissj-au)
litj-guten
litjjarnet
litjkarn (litjkar'n)
litjl
litjlaudan
litjlteill
Heimbrygga ord...
forstavelse: litjkaren, littj-guten, litjveitja…
onsdag = «lille lørdag»; onsdag = mevukku. Før
kristendommen ble innført påstås torsdag å være
helligdag i Norge:
Liomte e nok ein slæktning te 'tiomte', 'dåggåomte' faukomte', 'promte',
'skuromte', 'stuinnomte', og kanskje litt med 'stykkjomte'…
ka e det du står og lire tu dæ!
På Byneset betyr det pause, opphold; Det kom ei regnskur, så da vart det ei
lis ti trøskinnjen.
æ fekk blånæggel på lisjfengern idag
»Sjøl om æ æ 190 på strømplæsten, har bestandig virtu kailt fer lisjin. Fer
brorin min e ein fæm og netti, hain.»
tpe
adv
hs
orn
s
hs
adj
sor fbf
sor mbf
ana m
hs
ana
ana
tpl
i Hasselvika sei dæm: «lite nætt på hahla i år»
hain va itj spesielt «shaina» te å vårrå gjæst i brølløpp. Sjå 'ofjælg'
hain va itj spesielt«sjainna» te å vårrå gjæst i brølløpp. Sjå 'ofjælg'
f
hs
hs
sor
s
s
s
adj
f
m
f
s
s
adj
adj
n
s
mijnner-mijnst
litja, litjbanet, litjguten, litjkaren, litjongen, litjpikan, litjveitja…
vi kaillt a' bærre ferr litja.
sjå 'gjørrå go'aug'
hain e bærre litjguten einno
Sjå æksæmpel
røyke du sigar lukte det 'storkar' tå dæ, men litjen e like liten… Sjå 'det lokte
storkar'
sjå 'litlj'
litjlaudan påstås stamme frå dein tida torsdag va 'hælligdag' i Norge, men
om dæm faktisk feira litjlaudan e kanskje meir usekkert! Nån sa vesst 'litjmusaften' om litj-laudan. Lur på ka dæm tænkt da!
lite tre
Side 304 av 708
hs
adj
adj
hs
s
sor
f
hs
n
sor mbf
vku nbf
s
s
s
s
ana mbf
s
s
tpe
m
s
tpl
f
s
Heimbrøggi ol'...
litjmus
lita mus; overført lita jente, veitunge...
litj-måjen
litjstrekjen
av svigersønn, svoger
gutten/guten; gutungen, gutvotten, gutkvølpen,
gutkvælpen, glunt'n, strekjen
veslevoksen
lillejenta
tam, svak, doven, slapp (om smak, om psykisk/fysisk form) Ein kain vel vårrå doven og lat, vess ein e litte dauvv tå sæ? Smaken va litte
dauvv! Æ e litte dauvv i kroppen i dag…
viktig, noe som haster; det e omm'e! Ring sykebil!
det litte omm'e, da e det ganske viktig!! ja, det e omm'e om at det må skje
på momangen!
noe, bare litt, svært liten del, smule, ulite, urliten, uranes æ e littjgrainn nysjerrig, det trur æ du e òg.
lite
noe, litt , sjå 'litterainnj'
noe, bare litt, svært liten del, smule, 'urlite',
æ e litterainn nysjgjerrig, det trur du e òg. (sjå 'littegrainn')
lita jente, dame etc.
e det du som e litja i huset. Æ e storin i nabohuset
liv i kroppen, liv i skrotten, det står til livs, det går bra,
Son går nå dagan… det e liv i lærvan
sånn bob, bob
liv, fart, trivelig
når det liv i lærvåm, går det uinna i svengan, e livat, og artig, myttji ray ray
og hælan i taket!
liv i kroppen, liv i skrotten, Sjå ovenfor
Son går nå dagan… det e liv i lærvan
livsyk (liv-sjuke); diaré, farang, magesykje, magefarang;
laus maga vart oft kaillt fer 'livsjuka'. I følketrua kuinn nån tryill' livsjuka på
livkøyr, laust liv
følk
Livstykke eller liv, navn på ulike typer tettsittende,
liv/livstytja e klea som bæres sammen med kjole og skjørt - og det finnjes
ermeløse klesplagg som dekker overkroppen.
solliv
1. preget av aktivitet og virksomhet
det va livåt hainndel i forrætningsgatan nedi by'n i dag!
2. livete, livlig, muntert, kvikk
det vart livåt på fæsten i går, ja./Det vart liv i lærvan i går kveild, vilj æ sei!
litjvaksin
litj-veikja
litte dauvv
litte omm'e
littegrainn
littegrainne
litterannj
littja
liv i lærvan
liv i lærvom
liv i lærvån
livsjuk
livstytj
livåt
livåt
livåt
livåt person
ljådøgg
ljåslått
loddrætt
loe tå
Heimbrygga ord...
3. sterk, intens
livlig, humørfylt og kvikk person
dugg i gresset som gjør at ljåen biter bedre (vanndamp
som har fortettet seg ved avkjøling )
høsting som bare kan gjøres med ljå
henge i lodd (90 grader), vertikal, mots 'vainnrætt'
ullhår som slites av/løsner av strikka/vevde klær/plagg.
Også katta og huinna loe også…
da vi va fjortisa sprang vi ætti 'litjmusan', sjøl om vi tij heilt vesst ka vi sku
gjørrå med dæm!
Sjå 'måg' ('måjen')
Sjå 'strekj'
hu har jammen mæ ein livåt fantasi!
hain e ein livåt person og like ailltid å sving sæ
Når ein slo på døggblaut gras, beit ljåen bæst, sa dæm gamle slåttkarran…
sjå meir uinner æksæmpel og 'mårråsdøgg'
fordi marka er uslett eiller bratt. I Alpene [Alpan) kain det nok bli my ljåslått,
kain æ tænk!
væggan bør vårrå loddrætt på gruinnmur'n, sjå 'flukt'
det loe fælt tå uillgensern din. Kanskje det finnjes nå middel du kain ha i
klesvasken som kain hjølp?
Side 305 av 708
sor
f
sor mbf
s
s
sor mbf
s
hs
adj
hs
adv
n
s
n
n
s
v
hs
v
hs
adv
hs
s
ana
f
s
kp
n
adj
hs
adj
hs
s
hs
hs
m
adj
s
naf
m
s
lb
m
v
ay
adj
s
Heimbrøggi ol'...
loe tå (loe-tå. Loetå)
loft (låft)
loftkusi
lokt ()
lokt (lokt')
lokt på dein du
loer av; stoff (tøy) som gir fra seg lodotta
lovt, etasje eller rom under taket i et hus, ofte der det er
lavt under taker; Vart også brukt personnavn om lofta;
Kurtelofte, Ottar-lofte, Johan-lofte, Tine-lofte.
«Å! Kor deinn klesplagget loe tå! Må vel kjøp mæ lobørst!»
Eillers mang navn på loft: framlofte, fræmmerlofte, inner stulofte,
kjøkkenlofte, kleslofte, klælofte, litjlofte, masstulofte, midtlofte, nordlofte,
nærlofte, rålofte (uinreda), storlofte, stulofte, tørskelofte, uthuslofte, vetllåfte, vesterlofte, æverlofte (øverlofte), østerlofte, ytterlofte… Og oppom
aillt herre, hadd vi mørsklofte... Sjå meir uinner æksæmpel
vesen, skrømt, spøkelse som holdt til på loft - brukt for å
skremme unger til å holde seg unna loft
'Loftkusin va ein figur de vaksinan skremt ås ungan med. Når hain vart
næmnt vart vi stillj og snillj… Sjå 'bækkakusi' og 'kjeillarkusi' og
'nyittårsnåvvår.
det va ei uinderle og ukjeint lokt! E det du som står bak henne?
gå å vask dæ! Det lokte sveitt tå dæ!
Vanle uttrøkk brukt når ein krangeLvoLin kar yppa te bråk, ønska slåsskamp.
Også 'smak på dein du!'
«Det lokte storkar, men æ sjer ingen!» «Kain bli problem vess det lokte
litjkar og du sjer'n.»
i dag går det meir i plastkort og korthoillera, så det e nok mang som itj
ferstår oLan 'lommbok' eiller 'kamfor', 'Camfor' og 'Tegnebog'.
lommer
lommert
lukt, duft/stank (dersom det lukter godt/stygt)
lukte, dufte/stanke (dersom det lukter godt/stygt)
lukt på denne du, smak på denne du; knyttneven. Dein
eine blør du tå, dein ainnern dør du tå!
det lukter «storkar», en viktig person; Storkaran e dæm
no mæst i egne auga, med eiller uten lokt.
lommebok, seddelbok, pengebok, portemoné
(Camfor/Tegnebog), sjå 'korthoiller'
tele i jorda før snøen kommer
lummert, varmt, klamt, trykkende vær
lommert
lommlærsk
lommtørskel
lomp
ubehagelig varmt
lommelerka, litaflask på inerlomma
lommetørkle
2. vedkubbe, veakubb, veakubbi, vedlompe, sjå 'tørvlomp'
lomp'
1. lompe, flat, myk, rund «lefselignende» kake som er
bakt av mel og poteter: potetlomp', sjå 'hyLLkak'
lokte storkar
lommbok
lomp tå ein stokk
lompen
longmos (lo:ngmo:s)
lonk
lonk på
Heimbrygga ord...
(av lump) skjere bort/hogge av et råttent stykke av en
trestokk
arbeidsklær, arbeidstøy, kanskje særlig for
gruvearbeidere; sjå 'ha på lompa' og 'gå ti lompa'
lungemos - med rødbeter, poteter, løk
småtrave
varme opp
hs
v
abb
n
s
rfm
m
s
v
s
hs
hs
kp
v
f
adj
det e oft lommert før toLveret kjæm - og vi får ei skikkele rægnskur!
det e lommert, så det bli væl rægn snart.
lommlærska varsle om hæla i take'!
har du eit lommtørskel? æ må snyt mæ i nassin.
ein vedlomp kain vårrå ein stor avkappa bit tå ein trestokk, så stor at du
kain bruk ein som høggstabb'.
knækkpøls med lomp, stærsk sennep, ketsjup og råløk e hærle! (Sjå
'vedlomp')
henn stokken e så råttin at vi må lomp' tå'n litte. Sjå 'builting, og 'vedlomp'
husk å hiv skitåtarbeidsklean i skitåtklesdonken/skitåtklesstronken!
long'mos med rødbeter og løk - og myttji akkevitt: kjæmpegodt!
ska æ lonk på kaffekjel'n? (Når ein lonka på kjel'n va det delvis fer å spar på
dyr kaffe - og fer å varm opp'n, sølvsagt.)
Side 306 av 708
naf
adj
mfd
f
s
s
fyr
m
s
mfd
f
s
hs
v
kp
fbf
s
mfd
m
s
v
hs
v
Heimbrøggi ol'...
lonka vatn
loppfengra
loppkass(e(i)
loppkjefta
lortfaille
lortrommi
lortåt
losjakk
losjér
losletti/loslitti
lottorækk
lovere
lovvå
lovvå bort
LP-entuiasta
halv-varmt vann, lunkent vann
mistet følelsen i fingrene
loppekasse, seng - ofte med halm som madrass
valen på leppene, vanskeleg å snakke
sirauva, sid i baken, sidrumpa; kort i lortfaillet,
sirævvabuksebaken i gamle dagers sæggebukse, sjå 'vårrå
si i lortfaillet'
bakenden, analen; der lorta kjæm frå
skitten.
losjakke
bo midlertidig, leie hus hos noen
loslitte klær; klea som hi loa tå
lottorekke
spasere, gå sakte, rusle rundt, uten mål og meining (av
nederl loveren); vi lovert litt ruindt omkreng; gå å sløng
omkring -uten mål og meining
love noe, forplikte seg til noe
love bort, også love mer enn du kan yte tilbake
lubbin
feinsmekkere som mener at all musikk høres bedre på
platespiller (grammafon) enn på CD/DVD
lubben, god-ruind, trinn
lugg
lugg
1. hårlugg, pannelugg, sjå 'hårteinn'
2. lugge, rive i håret (lugg , lugga, har lugga eller hi lugga)
lugg
3. lugge, yte motstand, «hoppe» ujevnt
lugg
lugg nep
lugg ugras
4. sokk
høste neper og lugg gulrot
luke ugress
lugga
lugge i sporet
luggu
ragger, ullragger, hosso
det klabber på skia
liggeunderlag
Heimbrygga ord...
n
det å godt å kraul sæ oppi loppkassen, sjå meir uinner æksæmpel
(pga. frost e l),
itjnå særle å vårrå kort i lortfaille når de e djupsnø… «Det såmmå som å ha
korte pilara uinner frauhuset vil æ tru.» (L. E. Ringen)
hain e bestaindig litte lortåt i klean.
Søk 'pjekkert' på google.com, Sjå 'pjekert' her
klea som hi loa tå e loslitti
Mang tippe dein såmmå lottorækka i mang år- oft med 'lykketal' som kain
vårrå datoan te kjærringa, ungan fereildra eiller lignanes.
«Æ går å lovere, ja spankulere ruindt omkring med heinnern på ryggen og
filosofere over aill småting - som e stor nok fer mæ.» Sjå 'fårrå i tommingan'
s
adj
s
adj
ana
møi
hs
f
ana
n
s
ana
nbf
s
s
kp
m
kp
adj
bvl
v
hs
v
æ lovvå, på tro og ære
vess du hi lovvå bort dattera, e du snart svigerfar. Har du låvvå dæ bort te
djævel'n, e du itj heilt god!
Dæm mæst ivrige LP-entuiastan sei at dæm spælle musikken sin på ein
tællik.
Det e ber å vårru lubbin og goruinn einn småfeit. Sjå 'trubbin' og 'truggin'
hs
v
hs
s
Det e itj'nå godt å bli lugga i luggen.
Mang veitja lugga kvarainner i håret når dæm krangla og sloss. Stygge
lærera kuinn også lugg elevan.
når ting sett fast, lugge det litte. Når motoran bilan itj villja start, sei vi at
motorn lugge.
det e godt å ha varme lugga når det e gølvkaldt.
Sjå 'nepkåling' uinner æksæmpel
«Æ like å gå ruindt i hagan og lugg litte ugrass, steill med plaintan og kos
mæ meddetsom væks og gror!»
ta på dæ luggan, det e gølvkaldt.
det lugga fælt i sporet i dag, så æ mått smør om skia.
Itj greit å liggi på dårle luggu.
ana
Side 307 av 708
m
hs
adj
v
m
s
hs
v
hs
v
kp
ay
m
hs
kp
hs
kp
s
v
v
mpl
n
v
v
adj
Heimbrøggi ol'...
luggum (luggumt)
luguber
lun
lunnj
lur
lur' (lu:r, luur)
lur sæ te
lur sæ uinna
lur te sæ…
luranes
lurdrekk
lurdrekking
luremus
lurkjik (lurkjike på)
lurpromp
lursk
lurt opp i stry
lurvleven
lurvåt
lurvåthøn
Heimbrygga ord...
grei, passelig, passe, (egentlig dativ flertall av lag) høvelig,
lugum. Tomta legg luggumt te
lat. lugubris 'sørgelig', 1. trist, dyster, uhyggelig, 2.
mistenkelig, suspekt, tvilsom; ein luguber plass…
plass, sidegrein av ei elv
tømmervelte (tømmerluinnj), kjøre frem tømmer
lure, narre, ligge på lur
narre
lure seg til; ein hvil, røyk'paus', litt tid - med gutta..
lure sæ unna
lure/narre til til seg/tuske til seg … noe ( slik at du tror at
andre ikke ser det/forstår det/(be-)merker det!); ikke
stjæle fra noen, men uansett på grensa til tyveri; skaffe
seg fordeler på andres bekostning…
lurende
smugdrikke alkohol
lurdrikking:
«narremus»; fristerinne, ei som inyinde sæ og læss som at
det kain bli 'nå meir', son at mainnfølka mesta fatninga og
grev djuft nedi spanderbuksa si og spandere drink på
drink…
hain stod så 'lagle' te, rætt ut sagt, heilt luggumt plassert, så æ bære slo'n
ned, æ da!
ein luguber sak, det e nåkkå som ijt heilt tøle dagens lys. Einten e'n trist,
dyster, uhyggele, suspækt eiller tvilsom.
Ei lun e ei sidegrein ja, eller ein plass der ølva rinnj roleg
vi har ein lunnj i skogen vi kjøre fram tømmeret frå
GammeLhoinnan e itj lett å lur, men dæm e itj lett å ler nye kunsta, heiller.
å lur sæ te nån teng kain vårrå smart. My vær e å 'lur te sæ' - te ting!
dein som lure sæ uinna, bli oft lagt orntle mærske te...!
dein som lure te sæ nå, har eit problem eiller to. Du kain godt kle dæ ut
som eit lam - eiller vårrå som ein laindsfaderle statsminister (som går mot
følkets interæssa), eiller vårrå ein moderne kristen-præst (som itj trur på
Gud)… Men følk vilj finnj ut tå teng 'ætti kvart - sjøl om det kain ta lang tid
og bli histori før nån må stå te ansvar..
hu lurdrekk kvar dag. Men det e bærre hu som lure sæ sjøl
hain lure sæ bærre sjøl med dein lurdrekkinga si
det finns mang kvinnjfølk som gjær sæ yindig og pen, og gjir intrøkk tå at
hen kain det bli 'nå meir'. Men det e gjærn fer at mainnfølka ska spandér.
Og vess mainnfølket prøve nå meir, så sler dæm sæ rang, og pipa får ein
ainna lyd… Men da e sist drinken tømt, og dama får det travelt med å fløttsæ-over te eit ainna bord og eit nyitt «offer»!
lurekikke'; mys på, plir på - gjænnom mørske solbrillja,
kanskje?
lureprompe ,fise, fjerte, lurefise, fise i skjul, sitti å
skråppåskjit (ein 'smygar) (sjå også 'skråppåskjit'
grov staur
lure, narre; føre en fullstendig bak lyset (av stry = strie)
Har du ækstra mørske solbriljja kain du lurkjik på kæm du vilj - uten nån
mestanka. Sjå 'kjik' og 'æ sett å myse på frøknan' u. æks.
sett du hen å lurprompe nu igjæn. Æ sjer det på dæ, sjø!, sjå 'promp'
Vømmøl Spelemannslag brukt ein slik som rytmeinstrument
hu kasta blår i augan på mæ, så æ vart lurt opp i stry
lurveleven; fælt ståk, spetakkel, voldsomt leven, Rabalder,
baluba å hurlumhei
lurvet, sjusket, dårlig kledd
lurvet, sjusket, dårlig kledd dame
det va da myttji styr og fælt te spetakkel på ongan i dag. Det bli fort my kjåk
og ståk og lurvleven når barnebarna e på besøk.
hu e lurvåt i tøyet
sjå kolles du skjer i klean,lurvåthøn
Side 308 av 708
adv
s
naf
ay
f
v
v
hs
hs
HS
v
V
v
hs
hs
hs
m
v
s
v
sor
f
s
hs
v
hs
v
mus
m
hs
v
s
hs
n
adj
hs
sor
f
s
s
Heimbrøggi ol'...
lurvåtkaill
lurvåtkjærring
lus
lurvet, sjusket, dårlig kledd mann
lurvet, sjusket, dårlig kledd dame
stakkar, gnier, grådiper, gjerrigknark, sjå 'grel'
få på dæ orntle klea, din lurvåtkaill!
gå å få på dæ dæ nå likar kjol', lurvåtkjærring!
I ner slækt med grådigkaill'n, grådiglaupen, grådigpeisen og ainner gniera
lusar
«luser», fotbailluttrøkk:
luse
ikke ta i/satse nok, ofte brukt om skihopp.
når ein sparske fotbaill mot eit mål og ein står heilt frammi med målet og
veinte på baillen…
også brukt når ein sparske fotbaill mot eit mål og ein står heilt frammi med
målet og veinte på baillen…
lusharv
lushatt
lushårv
lusin
lusing
lusinn
luskam, lusriv
tyrijelm, meget giftig plante
luskam, lusriv
grådig
ørefik
om en som er redd for å satse, som ikke er modig nok
lusk
lusk
luskam
1. fra lty 'ligge på lur', luske, lure etter, snike seg
2. liten varme; lunk, 'lysji ' (Lysji i omna), ljoske
lusriv, kam for å kjemme ut hårlus
luskje
lusknekt
lussi langnatt
sor
sor
m
f
s
s
sor
f
s
sor
m
s
si
v
vku
blm
vku
m
m
m
s
Æ fekk mæ ein kraftig lusing da æ sa at…
Vess du e lusin bli du sjett på som litte feig; kujonaktig
hs
m
s
hs
adj
hs
hs
m
v
s
vku
m
s
for varmt, sjå 'lusk'
gjerrigknark, grådig kar (Orkanger), grådiglus, pinlus
feiring mellom 12 og 13. des., Luciadagen, lussinott;
historien om Lucias heroiske innsats for de svake
æ luske, går fersektig så æ itj bli oppdaga
Nån sei også ein 'lysk'
det finnjes fortsatt lus i barnehaga og på skolan, s du trøng itj kast
luskammen din!
«Det e godt med ein lusk i omn,men no synes æ det bli for luskje.»
Lusknekten e sekkert i slækt med gjærrigknarsken og grådiglusa
13. des. vart kalt Lussinott, Lussinatt, som vart rægna som dein længste og
mørskeste natta i året etter den romerske kalender.
m
adj
s
varme i ovnen
varmt og godt lussji og godt
noen få lusne ører, lusører; av stakkersle, lusen betaling;
nån få krona, nån få øra, småpæng, lommerusk.
det e kaldt ut, men vi har det lusji varmt in.
lussji og godt, sei dæm vesst i Namdalen
Vess du spare aill lusøran, da bli du rik! 10 øra hen og 10 øra den - det bli
pæng tå sånt. Det gjer æ'tj fer nån lusne krona!
ly
lusete, befengt med lus, opptrevlet (om vaier)
lutefisk; tørrfisk av torsk (og lange, brosme), luta og
vanna ut igjen
2. På Verdaln e du lettere 'annimert' når du e ly,
bedugget, litte på'n, sjå 'lysjin'
1. halvvarm; hælvvarm, lunka, hælvly, pesslytt, pesslunka
særveres med (maindel-)potet, erterstuing, bacon, mysost, grop sennep,
sirup, heimlaga flatbrød, juløl og akevitt.
overført e det å vårrå ly det såmmå som å vårrå småberusa, bedugga eiller
pussa…
På Suinnan e 'ly' lonka', sjå 'værra ly i hatta' og 'vårrå ly' uinner æksæmpel
lybært (lybert)
lyden bærer bra, lyd som høres godt.
det e så lybært i kveill at æ syns æ hørre dæ heilt hit
lussji varmt
lussji å godt
lusøra
lusåt
lutfesk
ly
Heimbrygga ord...
Ta fram lushørva de og kjæmm dæ
hs
sor
s
rfm
adj
hs
adj
adj
bet
n
s
s
Side 309 av 708
mfd
m
s
hs
adj
hs
adj
naf
adj
Heimbrøggi ol'...
ly'bært/lydbært
lye dæ ned!
lyg' (ly:g)
lygar
lygarbleim (lygarblƐm)
noe som bærer (lyden) godt…
ro deg ned! ta det rolig!
lyge, snakke usant (laug, har lyggi)
kortspill - der det gjeill å bløff så my som mule
blemme på tunga som du «får» når du lyg
lygarhoinn
lygarhæsj
løgnhals,; hain bruke lyg så my at heile muinn' hains e
som ei stor lygarbleim!)
løgnhals; Ka e det du sei, din lygarhæsj!
lygarstamp
Løgnhals, en person som er full av løgn
lygstaur
lyitt (lyidt, lyttj)
en som lyger mye; kanskje ein slags 'lystløgnar'
lyden bærer langt, av låte, ljome langt. Sjå 'lyttj'
lykkj
lyn ferrbainna
lynanes snåp
lynelj
lynferrbainna
lynsnåp
lyr
lyre
lyri
lys'
lys i bainn
lysmansjett
lyssj på kjela
løkke
lynende forbannet
lynrask, veldig rask, 'lynsnåp'
lyn
lynende forbannet
lynrask, sjå 'snåp'
kaste, slå
lyre, luftventil (som slipper ut luft, gass og damp)
lyre, luftventil (som slipper ut luft, gass og damp)
lyse, lyser, lyste, har lyst
lyse i bann, bannsette; forbanne, nekte, forvise, utelukke
(eg. fra den katolske kirka)
midt på dagen. midt på lysende dagen
varme: når det byjnne å bi lysji ….
lunken; lonka, hælvvarm (særlig om kaffe) Gammel
nynorskform: ljoske
lysmansjet't; krage på lysestake
varme opp kjelen med kaffe - av ljoske, varme, klarne?
lyssji
lysstølp
lyster
varme/varmi. mellomting mellom varmt og kaldt
lysstolpe
1. lystre fisk; fange/spidde fisken med lystergaffel
lysann dag
lysji (lyssji)
lysji (lyssji, lyssjy)
Heimbrygga ord...
lyden overføres ber enn normalt, eks. når det e vinjdstille/mevijnd
av norr hlýja; varme litt, lunke
ka e det du står hen og lyg ferr, din lyghæjs! «
vNår 'n spælle "lygar" må 'n vårrå ein ækte lygarhæsj. Sjå u. æks.
hain lyg så my at heile muinn' e som ei stor lygarbleim! Nån kaille det også
fer 'slaidderbleim'
Hain lyg som lygarhoinna flæst, uansjett kå my hain sværge fast og hællig på
at ailt e saint. Sjå «hain svor på det'
Lygarhæsjen e sekkert i slækt med lygarhoinnan, lygarstampan og
lygstauran. Sjer du godt ætti hi dæm aill ei lygarbleim på tunga.
Lygarstampen e sekkert i slækt med lygarhoinnan, lygarhæsjan og
lygstauran. Sjer du godt ætti hi dæm aill ei lygarbleim på tunga.
slut å lyg, din lygstaur!
Når det e lyttj i ei boligblok,k skyldes det oft tykkelsa på væggan eiller dårle
eiller mangelfuill isolering.
det e aillder nån løkkele slut å ta ei lykkj ruindt hæsjen!
hu va så lynanes snåp med ailt, så vi kailt'a fer lynsnåpa, sjå 'snåp'
Hu e så lynsnåp at hu har firri før vi veit oLet tå det.
sjå nedafer og 'glugg'
i går fekk æ montert ein ny lyri på soverommet, så nu søv æ ber.
lyse, lyst, hi lyst
æ e familjens bortreiste og sorte får og æ føle det som æ e lyst i bainn og
utelukka ifrå det gode sælskap!
har du itj stått opp einnu. Det e lysann dag nu!
… så heill varmin på å kjæm/kjeinnes. Sjå 'lyssji'
E karskkaffen lysji nok? (lyssji/lyssjy nok). Nån sei vesst at dæm føle sæ litte
lyssjin når dæm e litte varm (bedugga tå alkohol).
naf
hs
hs
bvl
m
v
v
v
s
hs
f
s
sor
m
v
sor
m
s
sor
m
s
sor
m
adj
adj
vku
hs
hs
vku
m
s
v
hs
v
naf
hs
adj
s
m
hs
adj
m
hs
godt at de ein lyssji i omn på kveildsti'
hs
når ein lystre fesk, bruke main lys (lommløkt...) og ein lystergaffel
fjf
Side 310 av 708
adj
adj
adj
v
adj
hs
vku
Kain du lyssj på kjela, æ vijll ha ein karsk!
f
v
v
m
s
v
v
Heimbrøggi ol'...
lyster
lystløgnar
lyt
lyttj
lyttj
lyyt (ly:t)
lægd
lægd / lægde
læge
læger
lægg
lægg fotan på nakken
lægg att
lægg fotan på nakken
2. lystre, høre etter, rette seg etter, være lydig mot: å få
ungan te å lyster, nei det kain vårrå vanskele, det!
men, det e lurt å lyster feraildran! Det kain vårrå dirækte farle vess rattet på
bil'n din itj lystre! Sjå uinner æksæmpel
lystløgner, en som alltid lyger, gjerne på en sånn måte at
en selv bør forstå at det bli avslørt som løgn
nån tå lystløgnaran lyg så det rinnj tå dæm og kain vårrå onskapsfuill, men
dæm flæstan har oft historia som e så fantastisk og usainnsynle at det kain
vårrå ei kultopplevels' å hør på det!
være nødt til, må
lydt
tyvhøre
lyte (norr lýti, av ljótr 'stygg') skavank, feil (fysisk som
psykisk)
komme under tidligere tiders fattigdomsomsorg /
eldreomsorg, sjå 'kommå på lægd'
legge håret, i 'leggevatn'/læggvatne
lægg i håret
lægg i sæ
lægg nå te sie
lægg sæ borti
bølger i håret Ved hjelp av vann-ondulering)
legge i seg, spise
legge noe til side; lægg nå te sie (sies); spare til seinere
bruk
legge seg (til å sove); Sei mæ når lægg dåkk dåkk, dåkk
da? Når lægg dåkk dåkk, dåkk? NB! Betoninga på kvar
dåkken e litt stiganes og itj likæns. Det må vårrå rætt
rækkefølge!
legge seg oppi, bry seg med
Lægg sæ neppå
legge seg ned/nedpå
Heimbrygga ord...
sor
da daman fekk lagt håret før i tia, va det nok fargen i leggevatnet som ga
dein blålilla fargen som så mang gamle dama hadd på håret.
før i tia skuill det da vårrå litte lægg i håret!, sjå 'bølga i håret'
du lægg i dæ så, at det skjer ut som…
Legg det denne te sies, du kainn ta igjænn det sia. Det lønne sæ å lægg nå te
sie (spar på skillingen) son at'n hi nån reserva å gå på.
Stjørdal: Ka ti lægg di dåkk, dåkk da? Trondheim: Når lægg dåkker dåkker,
dåkker da? Byneset: "Når lægg di dåkk, di da? Uansjett: Dæm flæstan lægg
vel sæ når dæm e trøytt og vilj såvvå litte.
æ lægg mæ'tj borti ka det du gjær på fritida, men hen e det æ som
bæstemme!
dersom du e kurin når du står opp, kain du liggi å dra dæ litt te.
Side 311 av 708
s
m
v
adj
v
s
hs
Det va itj'nå trygd før i tia og lægdfølket gjekk frå gård te gård og fekk hjølp.
Lægdfølk vart kailt fer 'lægdkjærringa', 'lægdkailla' og sekkert fer
sam
'lægdonga'. Det e bra at teng går framover!
noe av åkeren som har lagt seg ned pga. regn
det æ lægd i koinnåkern pga rægnet.
lb
lege med medisinsk utdannelse, doktor (trenger ikke å ha Æ håpe at lægen som kjæm e ein kaffedoktor, sa gammel'n på sjukeheimen!
ay
doktorgrad i medisin…)
nattlig overnattingsplass
legemsdel . trestamme, vik på sagtindene
få opp farten, opp med dampen: lægg fotom på naken(d) Opp med farta, lægg fotom på nakken og spring, vi har itj tid te sånnt
hs
og spreng det du klare!
lusetæmpo!
grave igjen, annen betydning å glemme
legge fort i veg;
æ la fotan på nakken og reist med opp og sprang så fort æ kuinna!
hs
lægg håret
lægg sæ (lægg-sæ)
det e så lyttj at æ høre nabo'an når dæm snorske.
ka står du å lyttje på, nysjærriper!
æ har mang lyta, sei dæm som itj har nån feil sjøl!
hs
m
s
n
s
f
s
m
v
v
v
hs
hs
s
mpl
v
hs
v
hs
v
hs
v
v
Heimbrøggi ol'...
lægg sæ oppi
bry seg med i stedet for å bry seg om, at en ikke bryr seg
fordi en er redd for at det får konsekvenser å bry seg
som kjerringa sa: Æ lægg mætj oppi e - da kailln sjeit i sænga…
lægg sæ pal
legge seg så lang en er, ofte på trass, sjå 'sætt sæ pal'
kjærringa går og lægg sæ pal når hu itj får viljen sin.
lægg sæ te
lægg sæ te
lægg te
1. bli værende
2. legge seg til, venne seg til
legge til, plusse på
ein kain lægg te sæ dårle vana, uvana, … eit fer høgt ferbruk..
lægg ti sæ
lægg tå
lægg tå (lægg åv)
lægg tå sæ
spise fort og mye
ta av, legge til siden
legge av, holde til side, holde unna for salg; (klær, og vara
du ønske å kjøp på eit seinar tidspunkt)
legge av seg; slutte med (slut med)
lægg åt
lægg åt litte ækstra
læggvatn
bruke mere kraft, makt, ta i hardere
legge til litte ekstra krefter, ta i litt ekstra
leggevann, veske til å legge håret med
lægn, længna
lægsbekyttera
lægvatn
lækehåmmår
læks
læks
lengde, lengden
leggbeskyttere
læks ut
læl
læll
lælli
lælli
læmbru
læmma suinn
læmmluka
Heimbrygga ord...
hs
v
hs
v
hs
v
kain du lægg tå skia ferr mæ. æ kjæm tebake om ein…
«Kain du lægg åv dein gensern fer mæ te i mårrå?» - «Næ, det går itj, dein e
aillerede 'tålagt' te ein ainna kunde, dein!» Sjå 'tåhyilli'
det e my og mangt ein kain eiller bør lægg tå sæ; det som tønge, børa,
tuillfaktin, uvana, unota
«Du må bruk litt meir makt!»
det e mang situasjona ein må legg åt litte ækstra
Læggevattn med farg va kLissåt og hæLvparten låg i gjænn på puteváret,
men fiiiine damer, med blålilla hår, det va det ja.
fotbaillspælleran gjær lurt i å bruk læggbeskyttera
hs
v
hs
v
hs
hs
v
s
n
s
s
kp
m
n
d', vi fekk my heimlæksa tå hain vikarlærar'n!
hs
«Rakkerungan fertjene å få ler-sæ ei læks!» «Det kain vårrå ei orntle læks å
hs
få sæ 'åtsnakk'.»
lekse ut; skjenne, kjefte, også ramse opp, legge ut en lang æ ska vis dæ æ bla, bla, bla, bla, bla, bla, bla, bla, bla, bla, bla, bla, bla, bla,
hs
tekst
bla, bla, bla, bla, bla, bla, bla, osv.
læll, allikevel, likevel
allikevel, likevel
arti læll!
1. artig, morsom; lelli (Snåsa). Muligens i slekt med nyn.
Hain va husji lælli. På Snåsa sei (sa) dæm lelli/ lelligt. Det va no bra lølli at æ
hs
'løyeleg' Sjå 'husji lælli'
skuill træff dokk hen!
2. komisk/latterlig. læleg - adj. latterlig, løierlig.
Namdalen. Indrøen. (læli, lælli) Andre St. løgleg, løgjeleg, løgjen. Næssi
hs
lælli/nessi lelli (husji arti)
låvebru (bru opp te læmmen), sjå 'hellbru'
i Verrabotn sa vi læmbru om låvebrua. Oppå læmmen, sa vi.
abb
partere, dele opp slakt… Sjå 'låmma suinn'
I Flatanger blei slakta 'læmma suinn' da dæm partert slaktet…
ay
luke fra lemmen (loftet) ned til fjøset ('helluka')
'læmmluka' e oftest luka ned frå læmmen og ned te fjøse, det
abb
f
s
f
s
hammer med spiss pennehode???
1. lekse, skolelekse, hjemmeoppgaver
2. omgang med kjeft eller juling. Sjå 'skrøft', 'værsing'
Side 312 av 708
v
adv
adj
adj
adj
f
v
s
fbf
Heimbrøggi ol'...
læmne - læmna
læmp (læmpe tungt)
læn sæ godt tebake
friskne
lempe, løfte tungt (ein kain også læmp ut [følk..], læmp
oppå, læmp på, læmp tå [f.eks. eit lasteplan] læmp uinna
[ting, følk]…) - og ein kain læmp på krava [reduser, slå av
på krava] vess ein godtar (nå lettar, minnjer, dårlear,
ænklar...)
varsom, skånsom
lefse
støl, stiv, sjal, stjeL (Namdalen)
'lefsetøvær' eller 'lefsetøyra'
fin, pen, søt?, strøken om bil (Trondheim)
lene seg, støtte seg på/til (også armlæn, rygglæne,
sofalæne…)
ta det med ro, slappe av
læng
lenge, lang tid
Hi du verre opp læng, du? sa mora. - Ja, æ hi no tissa to gong, svårrå guten
længdeløpsskeisa
lengdeløpsskøyter, langdistanseskøyter, sjå 'sjeisa'
længna
længs
lænn
lænne
lænnhørdd
lænnhørt
læns
læns
læns ferr
lænsmainnssøvn
mat som er bortimot halvskjemt:
slenge til side
mild, svak, ikke sterk nok, svak smak på f.eks kaffen
artig, morsomt
tunghørt, svakhørt, som hører dårlig
tunghørt, svakhørt, som hører dårlig
lense, pumpe i elveførene
lense, pumpe, tømme en båt for vann
tom, fri for, mankerer; Sjå 'pænglæns', 'blakk', raka'
lensmannssøvn, om noen som sover lett, er på vakt og «er
for-beredt på å ta tyvene på fersk gjerning.»
lur, lett søvn
artig; det e 'lænt' når det e arti
kanskje ein sint, arrig lærer?
fotballen. fotbailluttrøkk
lære fort
vasketue, fille, koppklut, støvklut, kopplærv
leikeslåss
Dæm som hadd lengdeløpsskeisa kuin itj skjønn koss dæm ainneran greidd
å hoild sæ på fotan.
maten e længna
æ længsa'n oinna
kaffen va lænn på smak. Karsken va lænn; lite sprit og my kaffe
læmpele
læms
læmster
læmstø
læn
læn sæ
lænsmainnssøvn
lænt
lærarkveis
lærkula
lærnæmm
lærv
lærvas
Heimbrygga ord...
dein læmpe tungt dein som læmpe semeintsækka, melsækka, melk-spainn,
brus,- sprit- og ølkassa. Det kain nok også vårrå tungt å å vårrå
fløttelasshjølpar og løft på tunge ting som kjøleskap, vaskemaskina, flygel,
piano og store, tunge møbla… Sjå 'æmpelering'.
hain fekk ei rættfærdig og læmpele behandling.
Det e så godt med læms med kanel og sokker på!
æ kjeinne mæ stiv, støl i kroppen
vart sagt 'læmstø' før det vart vanle og bruk oLet 'kakelinna'
Sjå dein læne bila! fire fine, læne stola! Det va lænt. Læna kisa!
Ein kain læn sæ mot væggen, læn sæ på sykkel'n, læn sæ ut tå vindjauget…
«Ta hælg og læn det godt tebake, men itj så my at du bekke ruindt.»
overført: ein som høre det hain sjøl vilj… sjå neaferr
også ein som ikke hører på irættesetting og læss som ein itj høre.
det finnjes mang lænsa i ælveføran i Norge, sjå 'tømmerlæns'
båten tar ijnn vatten, vi må læns! Sjå 'læns fer' uinner æksæmpel'
æ får itj gjort meir i dag, æ hi gått læns ferr spiker. Sjå uinner æks.
kaill'n min snorske så fælt at æ søv med bærre eit auge og det bli mæst
dårle lensmainnssøvn på mæ!
æ fekk me ein liten lænsmainnssøvn i førrmeddag.
«Det va så lænt at æ hoillt på å pess mæ ut.»
dein lærarkveisa vi har, itj god ska æ sei! Sjå 'eiterkveis'
få ut lærkula, itjnå sommel!
tørsk tå bordet med lærva.
Side 313 av 708
hs
v
hs
v
hs
mfd
hs
naf
adj
adj
s
adj
adj
f
n
hs
v
hs
v
adj
kp
fpl
hs
hs
mfd
hs
hs
vku
f
ay
hs
sor
si
s
adj
adj
adj
adj
adj
s
v
adj
s
m
s
m
s
f
f
s
adj
s
v
s
f
Heimbrøggi ol'...
lærvasko
lærvat
lærvdåkk
lærvfrans
lærvhaindlar
(lærvhainnlar)
lervete sko, utgåtte sko, utslitte sko
temmelig forsoffen type
filledukke
dårlig kledt person, fillefrans
lervhandler, en som dro rundt (kanskje særle på bygda) å
kjøpte opp (samla inn) gamle tøylærver (kleslævra)
lærvinn
lærvkaill
lærvlabba
læssom
læt att
lætt
slurvet
lærvåt kaill, kledt i dårlige , fillete klær
Sjå 'labba': Lærvlabban vart itj strekka, dæm vart sydd
ihop tå lærva /tøyræsta og utsletti gølvmatta
lervete sko, utgåtte sko, utslitte sko
klut for å vaske gulvet med
lervete klær (dativ)
fillete, ekstra dårlig kledd
lervete klær, sjå 'få på dæ lærvan og kom dæ ut'
lesse, ha på lasset
late som (læss-læss-læss-letti)
late som, også gjørra sæ te
late som ein bryr seg om noe (en ting)
late som en (tilsynelatende er oppmerksom/interessert)
og hører etter
late som en gjør noe, på liksom, tilsynelatende
lukke igjen
mild, linn, farge, let, Scarlet = rødme. Sjå æksæmpel
lætt (lætt dæm)
lætt att
lætt det te i mårrå!
la de, tillate at de; lætt dæm bærre…
lukke igjen
la det bli til i morgen! OK! Æ lætt det bli te i mårrå!
lætt igjen krambua
ha igjen buksesmekken (når stailldøra e åpen kjæm
ponny'n ut! (- og nån vilj ri på'n!)
la meg være (i fred)! Itj rør mæ!
la et egg være igjen for å sikre at høna verpe på reiret
igjen - overført om kjerne til videreføring og garanti for
samanheng.
lærvsko
lærvtu
lærvåm
lærvåt
lærvåtklea
læss
læss (læss som)
læss som
læss som ein vale
læsshør
lætt mæ vårrå!
lætt reirægge vårrå
igjæn
Heimbrygga ord...
æ har eit par utslitt, utgått sko som det e bærre lærvan igjæn tå.
Lærvhainnleran for oppgjænnom dalom og kjøft-opp tøylærva, dæm kjøft
også hæsttaggel, kurompa og ainna rammel. Sjå 'stekkatæppen'
nesnalabban, som hi gummisåla, tøle meir fokt enn lervlabban, som ha
stekkasåla.
æ har eit par utgått sko, skikkele utslitt lærvsko
har du ei lærvtu? æ vijl vask gølvet.
få på dæ lærvåm! Sjå 'lærvåtklean'
du kain vårrå dårle kledd: lærvåt i klesvei'n.
kom dæ og få på dæ lærvåtkleen og ha dæ ut i arbe!
æ læsst på lasteplanet
æ læss som æ e døv
Æ kain læss som æ e liten, søt og nætt
slut å læss som du vale det, din lygstaur!
Vess du læsshøre så læss du som du høre ætti.
kp
m
sor
f
m
adj
s
s
adj
sor
m
s
sor
m
s
s
kp
mpl
s
kp
vku
kp
hs
kp
m
f
m
s
s
s
n
s
hs
hs
hs
v
v
v
hs
v
hs
sub
v
hs
adj
Lætt dæm bli, kommå, lætt dæm fårrå, lætt dæm sjå, lætt dæm…
lætt att døra, vi frys ihjæl!
Det va ein gång ein hårrå - som skuill ut ein tur å fårrå, men så va e så my
skårrå - at hainn mått lætt'e vårrå - te i dag!
«Ha igjæn krambua di, pølsa di ramle ut.» Sjå 'krambua e åpen'
hs
hs
v
v
hs
v
hs
v
lætt mæ vårrå i fred! Din maskopp!
Kain også brukes om skilling ein har igjen i pængboka.
hs
v
vi bærre gjær det på læssom!
læt att døra, vi frys ihjæl!
hain har ein mijld og lætt ansektsfarg. kolles lætt e det på kjolen?
hs
Side 314 av 708
n
s
Heimbrøggi ol'...
lætt tå sæ
ta av seg (genser, skjorta, t-skjorta, t-trøya… får å gå med
bar overkropp
la være
lukke
lukk døra! Ha igjen døra!
la det være
det e sæ varmt i dag at æ syns du bør lætt tå dæ skjorta son at du får litt sol
på kroppen! Du kain itj gå ruindt å vårrå så driv kvit!
lætt vårrå å gjørrå denne!
lætt åt døra, vi frys ihjæl!
«Lættatt døra ætti dæ, din larvstaur!
Dein som itj vil eta henn kjøttkaka ut`n potet kain bærre lætte vårrå!
«Du må lættopp døra fer gammelt følk!!
Det hi hopa sæ opp så my lættåtkLea så æ må veL byinn å start opp
vaskmaskina snart.
Slut å lag sånt læven, dåkkers bråkonga!
vi har storsei og torsklæver te meddag i dag. Godt! Det finnjes også
gåslæver og skrumplæver.
læverhægg
læverhøgg
lævvert
lødde
løddin
ha opp døra! Åpne døra!
fargerike klær; kvitklea og kolørtklea. Før skjæLdd dem
millom lættåtklea (kolørtklea) og kvitklea.
leven, bråk, uro, støy
lever: lævra, livsviktig kjertel som bl. a. skiller ut galle hos mennesker, dyr, fisker og fugler
sting, stikk i magen/siden (Meråker!)
sting, stikk i magen/siden (kanskje fra Hedemark!)
leverpostei
lodden, hårete (Sør-Trøndelag)
lodden, hårete; eit løddi dyr
løddin i pælsen
løddin på håret
løddin på tunga
løft
løgnhæsj
løkk med nyåret (løkk
med nyåri!)
løkk på reisa!
løkkas
løkkspånnå
løktteinnar
lodden, hårete i pelsen; håråt eiller lådden
lodden, hårete, langhåra
lodden, hårete på tunga
løfte, heve opp
løgnhals
til lykke ned det nye året; godt nytt år - at det gjelder hele
året - ikke bare nyttårsfeiringa
god tur!
være heldig, lykkes
to ekstra spener bak de vanlige fire, hos ku.
en som har det travelt, ironisk ment
Kattonga som e løddin i pælsen e rættele fin
hain e løddin på hauet.
ein kain føl sæ løddin på tunga dan derpå.
Det bli my skrik å leven tå å løft hani`n ette styL`n.
lægnhæsjan lyg oft
Mang sei også «løkk med jula!» Sjå «jul- og nyttårshelsing» uinner
æksæmpel
lømm
lømmen
lønnfell
lønnfyl
løppa
gjenlyd
gjenlyd
ein fell med lange hår
slippe en stille fjert. slippe fisen ut på tøfler.
leppe, sjå 'leppa'
lætt vårrå
lætt åt
lættatt døra!
lætte vårrå!
lættopp døra!
lættåtklea
læven
læver
Heimbrygga ord...
du kain få steng i magan sia vess du overanstrænge de
lævvert e nok mæst eit sløngoL fer leverpostei, det!?
Hain e lødde på håret.
My mat kainn bLi løddin vess det får stå læng nok. Tæppenet va løddint.
-løkkes -løkkas
e du ansatt som 'løktteinnar' har du det styggtravelt, særle på sommårn! Æ
va løktteinnar uinner studietida, æ!
løppa, løppa, løppån, sjå 'snusløppkaill'
Side 315 av 708
hs
v
hs
hs
v
v
v
hs
v
hs
v
kp
s
hs
n
s
ana
m
s
hs
hs
mfd
hs
n
n
n
s
s
adj
hs
adj
hs
hs
hs
m
adj
adj
adj
v
s
hs
ana
f
v
s
sor
m
sor
spr
ana
fpl
s
adj
Heimbrøggi ol'...
løppsidt
ujemt ved kanten (på skjørt..)
vi sa at skjørta va løppsidt vess skjørtet va litte ujamt nemme kanten
løppåt
lørdan
lørvåt
løs
løsan dag
løse
løse føgla
ujemt ved kanten (på skjørt, kjoler…), sjå 'leppsi'
lørdagen
fillete
lys; lys i huden
midt på dagen. midt på lysende dagen; løsann dag
lyset, overført: elektrisitet
løse fugler, fengselsfugler, småkriminelle - som ofte går
inn og ut av fengsel
1. lyset, strømmen har gått
vi sa at skjørta va løppåt vess skjørtet va litte ujamt nemme kanten
løse' hi gått
løse' hi gått
løsk
2. lyset for xx har gått; hain hu har daua
vedkubbe. kjæm kanskje fra ordet «løskar», som brukes i
folketællingan: ‘kar uten fast arbeid’, ferkorta «løsk»
løske
løslætt
løsmor
lete etter eller fjerne lus og lusegg fra hårbunnen
lys i fargen (ansiktet)
jordmor
løsn' på tungebåindet
løsne på tungebåindet: eg. med et snitt i tunge-båndet
(som er for stramt) for å få det på glid slik at det blir
lettere å snakke/spise
strømregning fra løsværsket (Eelektrisitetsverket)
lysskinn
mellomting mellom varmt og kaldt
lysskinn
lyst (det var lyst)
lysten på, kåt på
lyst
ha lyst på
lysten på, kåt på
E-verket. Elektrisitetsvrket; løsværkje' og løsværske'
lysverket; elektrisitetsverket
moro, skjemt
spakne, stilne:
stilne, spakne, bli vindstille…
løsrægning
løssijin
løssji
løsskjæn
løsst (det var løsst)
løsst på
løst
løstin
løstin på
løsverke'
løsværsket
løye
løye
løye
Heimbrygga ord...
kp
adj
kp
adj
hain e bestaindig litte lørvåt i klean.
hu e så løs i hua (huden).
Det henne e så vanskele arbe at vi får veint te det bli løsan dag.
kain du teinn på løset, slokk løse, dæmp løse… sjå uinner æks.
sjøl om det e lensmainn' som bure in løsføglan, så e det fængsels-betjeintan
som ordne buret!
Vart gjern sagt når du skuill skruv på kokpLata, og deinn vart itj varm: «Næ,
nu hi vesst løse' gått.»
Vess nånn som du va vældi gla ti hi fersvinnji, da har løse gått…
lægg i ein løsk i omna
hs
naf
naf
n
m
n
sam mpl
s
hs
v
hs
v
m
Sjå 'lætt' uinner æksæmpel'
først skjer du løse, og så bli du ferløst tå ei løsmor. Itj værst start på livet det.
s
adj
s
adj
adj
hs
sam
vi løsna på tongbainna fer å få det på glid så at det sku bli lettar å snakk og å
eta: Hain/hu løsna på tungebåindet: hain/hu fekk tunge-båindet på gli; og
hs
snakka litte lett og ledig, næsten tå sæ sjøl…
sløkk løse, løsrægninga e stor nok!
sam
æ såg løsskjiin frå bålet
godt at de e lyssji i omn på kveillsti
det va eit fint løsskjæn frå bålet
s
f
s
s
f
n
s
s
n
æ har løsst på dæ!
det va nån frå løsverske' i går og læ opp nån kursa i huse'
frå løsværsket får vi løs og strøm.
Det va my skjæmt og løya på fæstan før i tia!
vijnd'n løye.
«Vindj'n løye tå snart, ska du sjå. Hain løye tå te kveilla!»
Side 316 av 708
ay
ay
hs
hs
naf
n
nbf
m
s
s
s
v
v
Heimbrøggi ol'...
løyert
løyp
løyp
løyp
løype
løypstræng
løyse att huva
låddå koinn
låddålaus
låddålaus
låg
låg no ti e/liggi ti e
låggå
låggå
låggåbrainn
låggåbrinn
lågmeildt
lågsko
låkkåtarm
låmmå suinnt
låmmå øran
lån
lån
lån løs
lån pæng på asjætt
Heimbrygga ord...
nederl 'luier'; svøp, surring; poselignanes plagg te å lægg
spedbarn i, kuinn brukes te dåpen og ætter. Mang vart
svøpt og surra i ein løyert.
2. barken slipper på treet, om våren
2. dyrefor; kokt fiskeavfall brukt te dyrefor (Hitra)
farte, farter, fartet, har fartet:
flekke barken av trær i sevjetiden
løperstreng; det nån kaille fer 'laupstræng', eiller
'lauparstræng' kaille mang fer 'løypstræng' (f.eks.
Flatanger).
gi gave til nyfødt barn.
legge opp kornband på låven (stålet)
1. lealaus, løs i ledd og sammenføyninger, hengslete,
vaklevorint, vakklin
2. lealaus, svikter i sammenføyningene, ustødig
lav, kort
var noe (sant) i det/ligger noe i det
lage, lager, laget, har laget
lue, (norr loga), fyr,flamme, ild
brann med åpen flamme
brenne med åpen flamme
lavmeldt, svak, veik stemme, overført; litt forsiktig, ein
som gjør lite vesen tå sæ
damesko, finsko, lavsko
skjellsord etter en fisk
partere, dele opp slakt… Sjå 'læmma suinn'
være nysgjerrig, lytte, høre godt etter, ha øran på stælk,
spisse øran; låmmå med ørom
låne
våningshus; 'trønderlån'
låne ild
låne penger på kreditt, et råttent lån uten sikkerhet; lån
pæng på asjætt, det itj så lurt:
Løyertan linnja dæm roinnt ongan, som såg ut som nån mumia. På
Ullevålbrukt dæm løyerta fer 26 år sea, my meir praktisk einn den tæppena
som skli tå heile tia. Va ingenting som stramma, og fotan kuinn bevæg sæ
frittj.
at barsken flække tå. Kanskje frå Nordland?
Nån brukt muligens tang og tare sammen med feskavfaillet
løyp, laup, hi løppi
«Var en nabo som hadde ein slik for å frakte ned brenntorv fra en fjelltopp.
Var med han en sommer for å sette torven for tørking slik at den kunne
brukes i ovnen i stedet for ved.» (N. O.)
kp
m
hs
mfd
hs
f
vku
m
s
v
s
v
v
s
v
adj
når ein føle sæ loddålaus står'n og «dirredarre»: står litte å vengle og e
ustødig, ein føle sæ rætt og slætt 'darrin' og så vidt ein hæng i hop.
hs
adj
bolet e og stolan e låddålaus og venglåt, sjå 'bekkåt'
hs
adj
hs
hs
s
v
s
v
iljld'n braint med ein fin låggå
båLflammen sto som ein låggå og lyst opp heile nabolaget
Hain e bestaindig litte lågmeildt tå sæ, høres næsten ut som hain kveskre.
Det e bæst å gå i lågsko
din låkkåtarm!
tru om æ greie å låmmå suinnt e?
Vess vi låmmå øran, e vi nysgjærrig! Vi sætt øran så langt ut som vi kainn og lyttje ætti så godt vi kain!
kain æ få lån huinner krona tå dæ?
Sjå 'låna' neaferr
lån eill, bety e at dæm før i tin mått åt nabon å få tak i flamme (eill) vess det
brainn ut i grua, da fyrstikkå einda itj va oppfoinni.... i dag brukt om korte
besøk.
Vess du låne pæng på asjætt, sløng dæm kainskje pængan ætti dæ og spør
itj om sekkerhet. Eit råttint 'terra-lån'!
Side 317 av 708
m
m
hs
kp
sor
ay
adj
m
m
s
v
v
hs
v
hs
abb
v
s
f
hs
v
hs
v
Heimbrøggi ol'...
låna
långdryg
låni (å gå i låni)
lånnå på
lån-ta (lånta(
låppin
låppkass(e/i)
lårhøn ()
låssmentføLk
låsså
låt
låtin
låttin
låttå te
låvebru
låvvå
låvvå tarvele
låvvå tå
låvvånes
magabeilte
magadrag
magafyllj
magamål
magaræmp
magasjau
Heimbrygga ord...
våningshuset, bolighuset, stulåna, hovedhuset på ein
gård; trønderlåna
langvarig, langdryg
være utleidd; gå ruindt på lån
Sette ned tempoet, roe ned (Byneset), bli linn, stilne, gi
seg. «no må du lånnå på.» I Slækt med å 'lænn' og 'lugne
ned' - 'bringe til ro' - men en trenger ikke å stoppe helt
opp
låne uten å spørre: «Det itj fint å lån-ta ting. Spør om lov
føsst!»
knoppelfinget av kulde
loppekasse, seng, 'bosso'
diger hevelse med påfølgende blåflekk grunnet et krafig
spark, slag på låret/lårmuskelen
leiboere; lossjerende (låssmangfølk, losjemangfølk), av fr.
lossemente, logement
lese
låte, låter, låt, har lått
ha lyst på
har lyst på, for eksempel mat)
låne/låne ut
sjå 'hellbru, hilbru' (også 'bursbru' og 'dørabru')
leve
leve spartansk, usselt, sjå 'tarvele'
leve av: main kainn lovvå tå luft og kjærligheit, …
levende
magebelte til Smoking (rundt livet på mannfolk)
dra røyken heilt ned på lungan;
mat med lite næring i
mangel på dannelse, ingen grense; hain har itj magamål.
Ein dag et'n te hain sprekk.
kort periode med diaré, løs maga (laus maga), sjå 'sjuttu',
'rappelmaga'
magetrøbbel, vondt i magen, diaré, sjå 'sjuttu'
Trønderlånan bruke å vårrå lang og smal - og e oft kvitmala. I dag e vel dem
flæst gamle lånan nedbetalt, vilj æ tru!
filmen va långdryg og kjedele, som ein maraton i asfailt.
Vi hadd ei sementblainn som oft gjekk i låni. Før i tida, f. æks nyss førri jula
va det vanle at syiltjpræssan gjekk my i låni.
« Både hæsten og æ vart sveittj, så vi mått lånnå på. Vi va ut og gjekk ætte
veia, men hainnj la i vei så fort at æ mått be'n om å lånnå på. No sie dæm
veL mæst at dæm kulen.» (O. R) «Ja, no ska vi lånnå på og ta kveillj'n.»
«Du må vårrå fersekti med å lånta ainnamainns redskap», sa mainn med
ljå'n.
nu ska æ lægg mæ te i låppkassen
æ fekk mæ ei skikkele lårhøn: ett kraftig slag/sparsk på lårmuskeln/låret og
fekk ein diger blåflækk ætterpå.
Når du tar in låssmangfølk gir du losji te nån. Har dåkk låssmangfølk buan
hos dåkk? Sjer det e så mang bila på gårsdplassa. Sjå 'å låsser'
slut å låsså i så dårle lys, det skade augan!
låt, let, let, hi letti (leti)
hain e ailtid litte yr og låtin tå sæ!
æ e låttin på kjøttkak'.
veilte du med traktor'n utafer låvebrua har du eit problem!
låvvå livet! Gjørrå det mens du kain!
ein kain låvvå tarvele, men vårrå rik på ailt - uten pæng!
… men bærre kuinn ei stuinn.
æ føle mæ låvvånes når æ spælle gitar.
magabeiltet va populært te og lægg baillkort i ( i de britiske kolonian)
hain tok eit så stort magadrag at hain vart blå…
Ein ting e å itj pass sæ så ein itj et fer my, ein vær teng e å mangel dannels'
og itj ha nån greinsa og psykiska spærringa.
har du magaræmp har du laus maga, dvs at det som kjæm-ut i frå
bakeinnen e tæmmele reinnanes. Trasig vess det e langt te dass!
har du magasjau har du ein form fer diaré; laus maga (lausmaga)
Side 318 av 708
abb
fbf
s
hs
adj
hs
v
hs
v
hs
v
hs
møi
m
adj
s
hs
f
s
sor
n
s
f
v
v
adj
v
v
v
adv
v
vpp
kp
n
s
hs
mfd
n
n
s
s
hs
n
s
ana
m
s
hs
m
s
hs
hs
hs
hs
hs
abb
hs
hs
hs
hs
Heimbrøggi ol'...
magerjærsp
(magerjærp)
magn (ma:gn')
mailli
mainn
mainn i huset
mainnbisk
mainnfølk
mainnfølkgal
mainnfølkgælin
mainnfølksjuk
mainnfølkstyrdd
(mainnfølkstyrt)
mainnhusin
mainnjamt
mainnmann
mainnon
mainnsgris
mainnstærsk
mainntil
maisnø, e som saugjø
mak
makelaus
Heimbrygga ord...
skjellsord om en heller, spe/tynn person; beinrangel, ein
skjinnmager person. Magersjærspen e eit beinrangel - og
e så tyinn at noLavinnj spælle på ribbeina! Eiller så tyinn
at'n går fræmst i dressen - så tyinn at det skjer ut som
hain hæng på ein kles-hængar, reinne i sikksakk i dusjen
fer å bli blaut...
bli mager, magres, bli tynn, tynnes
mye (mykji, mytti); mailli myttji; veldig mye, sjå 'grassalt',
forsterkningsord
mann, menner
mannen i huset
mannevond
mannfolk, mann, herre
vill etter mannfolk, glad i mannfolk
vill etter mannfolk, glad i mannfolk
ei som lengter etter kar, lenge siden sist
ei (usjølstendig) kvinne som lar seg ledes, styres - er styrt
av mannen sin.
alle i huset, alle på garden:
jevnt over
«mannmann», mainn-mainn - homofil mann, sjå 'rævvis'
Tor Erik Jenstad operere også med 'magerdaling', 'magerdanske' (tyinn spe
og svakele), 'magerdøl' , 'magerhanskji', 'magerskank', 'magerskrangel',
'magerskrupp', 'magersø-al' (tyinn og spe ferdi hain e oppfostra bærre på
sø), og 'magerål'...
Bli det nå maiLLi moilt i fjellet i år? Ja, det va mailli my moilt i år. MAILLI !
Hværtfaill i Følling, Stod, Namdalseid, Eide og Beitstad
meinner, meinnern
mainn i huset, dæ e æ!
e det nåmainnfølk hen?
hu har bestaindig virri litte mainnfølkgal!
hu har bestaindig virri litte mainnfølkgælin!
æ tru hu bærre e mainnfølksjuk hu e opprådd ferr kar. Sjå 'karklein'
Sjå 'kjærringstyrdd' og 'religionsstyrdd'
«Det spiller ingen rolle hvilken fil man har havnet i. Der er ikke så megen
kjærlighet i verden at noens kjærlighet skal kunne betegnes som
annenrangs.» (Flættfrid)
Sjå 'følkfuL'
Sekkert en del praksis også! Sjå meir uinner æksæmpel
mannevond, ond mot mennesker
mannsgris: en som har uanstendige tanker om det annet
kjønn.
mannsterk, stort antall, tallrik, i stor flokk
Vi møtt mainnstærsk opp da skolen brainn... Sjå 'tri mainn stærsk'
mantel: hylle eller mantelkappe/hette - oftest i kjøkkenet Mang hadd pyintegjeinstainna på mainntilhyilla på kjøkenet. Nån kailt dein
over der komfyren stod
også fer 'hætta oppom kjøkenvedkomfyr'n'
snø i mai, er som å ha på saugjødsel
(norr mak n 'gjøremål, mellomværende', av lty adj
(ge)mak 'høvelig'; i mak og ro; ha det godt, trivelig, kose
seg
makeløs, uten sin make; enestående
Det høve mæ makele når æ kainn sitti hen i mak og ro og kos mæ, med nån
trønderske oL og uttrøkk. Eillers e det e nok umak og utrivele jævelskap i
vala, vilj æ mein! Sjå 'umakreidd'
kolles kain dæm makeluse barnebarna vårrå makelaus dersom dæm e gift?
Side 319 av 708
sor
m
s
hs
v
hs
adj
n
m
hs
hs
hs
sor
adj
m
hs
sor
s
adj
m
sam
abb
s
s
s
adj
adj
adj
s
adj
m
s
adj
hs
adj
adv
Heimbrøggi ol'...
makelaust snill
makele anlagt
makk /marsk
makkji
makko
makt
enestående snill!
sjå 'mak'; litte lat, doven
mark (til å fiske med…)
makelig, rolig, sakte (Selbu)
langunderbukse, longs
makt, fysisk evne, ork, kraft, krefter til å uføre noe
makt
makta som rår
maktpåliggan
maLerskrin
makte, orke, utstå,
makta som rår, bestemmer, rår (Følket det spår, men det
e Gud som rår!, sei mang!)
maktpåliggende, særdeles viktig, nødvendig
jåle, pyntedukke. Sjå 'spjåkåt'
malli (maLLi)
malli rar
mammadailt
mang
1. mye, meget; mytji/mykji
2. veldig rar
gutt som det blir stelt (kruset) for. ein som e …
mange, tallrike, atskillige, ikke så få; maang!
… stærkt avhængig av mor - fysisk/psykisk
bli di mang, sei du? E dåkk mang? Maang nok, sei æ! Sjå uinner æksæmpel
mangeltre
mangfoill (mangfoild)
mangla
redskap for å rulle og stryke klær
mangfold, artmangfold, diversitet. ( Det er bedre å
integrere enn å asimilisere: gi avkall på egenart)
mangletre
mangfoild haindle om å ler, utforsk og respekter ferskjæLan innad i ei
grupp' tå mænneska eiller dyr (samfuinn).
fjøl med håndtak som ein rullje manglestokken fram og tebake med
mangmeinnjt
mangsless
mangstass
mange mennesker
forskjellig
mange steder. Det e mang stass det e stas å vårrå.
manker (mankèr)
mannhusingen
mannjemannj
mannjmannj
mannjtillj
mansjætt
Heimbrygga ord...
hain e makelaust snillj
vess du e ein slappfesk, e du kanskje også makele anlagt, vilj æ tru!
æ ægne med makk. Sjå 'agn'
Sjå 'å gå makkji' - å gå sakte
nu e det så varmt i lufta t du godt kain ta tå dæ makkon, kjelinpinnj!
har du makt te å løft vækti fleir gång i vækka, kain du veL hjølp mæ med æ
høng opp gardinan òg!
æ skjønne itj kossen hu makte å få te ailt det hu heill på med!
Hen e det makta som rår! sa kailln og hivd ut skinnjhuva i stan fer katta!
«Det e helt nødveindig. Må bærre gjørrå e - må bærre hå e!»
hu går ruindt som eit malerskrin. Det e nok også mainnfølk som går ruindt
som nån puidderførkja, malerskrin og spjåke sæ te.
hs
hs
fjf
hs
kp
m
adj
adj
s
adj
s
hs
m
v
m
hs
vpr
sam
v
hs
adj
sor
n
adj
adj
sor
m
hs
adj
s
Ainnerstass, aillplass, fleir stass, mang stass(a), mangstass, nånstass... og
sekkert mang ainner plassa. Sjå 'stass' - suffiks
mankere, mangle, læns fer, tom fer, feile, ufullstendig (lat: det mankere huinner krona i kløbbkassa; «Dein som mankere nå, hi manko
mancus); «skoill no bærre manker å», «Æ mankere meir å på eit eiller ainna!» «Det mankere nå vess det e ufuillsteindig.» «Ka e det
meir tå hårmanken.»
som mankere dæ?» «Jo, æ sjuk idag, dessuten mankere æ 990 krona på ein
tusenlapp!»
alle folka på en gard, i ei grend e l
en homoseksuell
en homoseksuell
overbygg , hylle
rundt skorstenspipa på kjøkkenet
mansjet't, bred armlinning nederst på eit erme/kragen på nån kaille det også fer 'kalvan'
skjorter. Sjå 'lysmansjætt'
Side 320 av 708
sam
n
vku
n
s
naf
adv
hs
v
mpl
s
kp
m
s
Heimbrøggi ol'...
mantill
Margotsttykkje
marias
Mariushuv
marketti
markitti
markkryper
marn
maroder
overbygg , hylle
midtstykket av ei blautkake ( Metta tå blautkaka,
Levanger; Margotstyttjet)
rundt skorstenspipa på kjøkkenet
«Æ ha hørrd det sålles at hu Margot va både grådig og gla ti blautkak. Når
de va sælskap, så veinta hu te aill de ainneran ha fersynt sæ. Så tok hu
stykkjet i metten tå blautkaka.» (S. M. S.)
kvinne som siste trumfen ved å ta opp stakken …
… og snu enden mot den hun var sint på.
Mariuslue , både kjøpt og hjemmelaga. Finnes også andre heimstrækka Selbuvotta og oillhuva e lik bra som ei kjøpt Mariushuv eiller
plagg med Marius-mønster; skjæff, genser…
ein kjøpt Mariusgænser
markspist
markspist
at fotballen går langs bakken: fotbailluttrøkk:
det vart ein lur markkryper, og målmainn' hadd itj sjans i det heile tatt!
male, kverne
(fra ty. om syk el. såret soldat) dårle, ondt i kroppen,
mørbanka, 'ofaLi', uvel, skadet, dårlig form: uvel, skada,
dårlig form, skral, midlertidig arbeidsufør; utmattet,
lemster, vondt her og der, 'krukljin'
æ e litte 'skral', stiv, læmster og maroder i dag, ætter skitur'n oppi Vola. Æ e
maroder i kråppa og har reinsel ti musklåm. «Hain va så maroder sa`n, at'n
truidd itj han skoill bli maroder nå meir.» Sjå 'skruitjlin' og 'å verra skral'. Sjå
synonyma på 'maroder' u. æks.
maroder i ryggja
marsjer
marsk
marsk
marsk
marskdås
marsketti
marskitti
marskklyse
vondt i ryggen , også maroder i ryddjen
marsjere, gå i ordna flokk, gå i samla flokk
1. mark = ¼ kg = er 250 gram
2. mark, (makk i nord-Norge),
3. utmark
markeske; dåse du har feskmarsken i; marskboks,
markspist av skadedyr
markspist av skadedyr
mark til å agne med (fisking)
marskkopp
marskkopp
marskkrypar
marskspist
Martin Kvænnavika
Heimbrygga ord...
mfd
n
s
kp
m
s
s
si
m
ay
v
hs
v
Æ hi verri maroder i ryggja eit par dåggå, mæn likar no
Sjå såmmå oLet uinner æksæmpel
gammelt atet va organ så og så mang marsk når dæm kom te
Det e fint å ægn med marsk!
Det e fint skifør i bymarska i hælga.
Du kuinn f. æks. bruk ei snusæsk' som marskdås. Sjå 'marskkopp'
ståggån va marsketti, ein råttinståggå
møblan e marskitti/æplan e marskitti, sjå 'måttetti'
når vi ægne med fleir marska samtile kaille vi det å ægn med ei marskklys.
hs
hs
mvl
ins
naf
vku
n
m
f
f
adj
v
s
s
s
s
adj
s
fjf
m
s
kopp med makk
greitt å ha ein marskkopp når du feske
dyr
m
s
markkopp, kopp eller glass du har marsken i. Syiltetøyglas og snus- og tobaksboksa (med lokk og spikerhøl
fer luft te marsken) va også godt ægna
at fotballen går langs bakken: fotbailluttrøkk:
markspist av skadedyr, sjå 'marskitti'
figur av Olaf Berg fra Steinkjer: historier om Kal Heln,
Frøskattanders... Sjå 'frøskatt-Anders'
Æ trur vi ferr det mæsta kailt det fer 'marskkopp' - uansjett kolles type
boks/dås/glas vi brukt å ha feskmarsken i.
vku
m
s
si
m
v
egn
det vart ein lur marskkrypar, og målmainn' hadd itj sjans
møblan e marskspist/æplan e marskspist, sjå 'måttetti'
kjent som polfarer, skipper på Survikjækta, samurai hos mikadoen i Japan,
fredsmeklar og storlygar av Kong Oscar IIs hossobandsorden
Side 321 av 708
fpm
s
Heimbrøggi ol'...
martna
markedsplass, salgsuke, salgsdager; Rørsomartnan,
Namsosmartnan, Steinkjermartnan
maskin
tresking; trøsking
masete person
masekråke, masete person
masete person
'størhus', bryggerhus, ildhus, grovkjøkken; va oft det
såmmå som størhu, med gropkjøken og vaskerom i eitt.
Va oft ein del tå stulåna, eiller eit eget hus
I Trøndelag har vi martna i mang bya: Levanger, Røros, Steinkjer, Namsos,
Verdal'n, og sekkert på dæm minnjer plassan òg.
masjina, maskinan
Det va æ som va agnkusin … sjå meir uinner æksæmpel
slut å mas, maskopp! Også 'åssåbøtt' og' åssåkopp'
ka e det du vijll nu igjæn, maskråk! Sitt stijlle!
slut å mas son, din maskåpp!
masstu e eit hus ferr koking, baking og storvask (har vaske- og
skyillemuligheita. Kain veL brukes som kjøLerom fer melk og lignanes.
mathoinn
matin
matkott
masete
mate, gi mat, fore
matbåks
'matfrisk'; med god appetitt, matglad, glupsk; ailtetan,
suilten, hungrig, ein hoinn ætti mat
en som er som en hund etter mat, alltid sulten
sulten, hungri
matbod, spiskammers
matlaup
matlei
matløst
matmons
kopp for å ha niste i, sjå 'daill'
lite matlyst
matlyst, lysten på mat, appetitt
person som er glad i god mat;
koffer e du bestaindi så masåt?
kain du gå ut å mat hoinn? Æ trur nok dein e matin.
få sjå! Ka hi du fer godt i matbåksen i dag, mon tru?
Ein kain kanskje også sei 'fresk i matvei'n' og 'fresk te å eta'
http://www.synonymer.se/?query=matfrisk
hain et som ein mathoinn
e'n itj sultjen, e'n hongri eiller matin!
det va my godt å fjinn i matkottet. matkottet va oft rommet inafer kjøkenet
kor matvaran va.
matlaup e ein slags kopp som dæm ha nesta si nirri før i ti'n
Koffer e du så matlei ferr tida?
æ har itj nå' særle matløst ferr tida, rætt og slætt ingen appetitt.
dessuten e fråtsar'n, godmatrauva, matkroken, matmonsen, stor-etar'n,
storspisar'n, sophoinn', soptarmen, slukhæsjen og åtval'n meir og minnjer i
slækt! Sjå 'isterbælg'
før i tida brukt ongan å ståLLå nep, sjå 'nepslang', 'neptjuv'
Æ bruke bestaindig å ha med mæ matpakk på arbe.
før i tiin va det vanle å ha med matpakke på skolin - to kakskiv med med
brunost på og to med kvitost.
itj kast matræstan usortert!
æ har bærre nån matsåa igjæn i kjøleskapet. Itjnå my å bli feit tå.
sjå 'å hoill sæ på matta'
Det godt å mauel i sæ nå snavvel som rebb, spikkimat og såndre ting. Æ
maula kvitost te frukost i dag og skar skiv ætti skiv kvitost og putta i muinn'
ut'n å bruk ost'n som pålægg på kakskiva. Sjå meir uinner æksæmpel,
'periodemaular' og 'tørmauel'
masjin
maskinering
maskopp
maskråk
maskåpp
masstu (matstue)
masåt
mat ()
matbåks
matfresk
matnep
matpakk
matpakk
matnepe, sjå 'kunep'. i Nord-Norge: Målselvnepa
matpakke, niste
matpakke, niste, nistemat
matræsta
matsåa
matt' (ma:tt)
mauel (maul, møvvel)
matrester
lite mat (igjen)
matte, gulvmatte…
maule (av ty Maul; munn) fråtse, snavle, stormeta ein
ting. Når du maule et du pålægg uten kak; Akkurat nu
maule æ skink'. (Når du maule nå, e det mæst fer løsten,
itj fer at du e suilten)
Heimbrygga ord...
Side 322 av 708
m
s
m
vku
lb
sor
sor
sor
m
m
m
s
v
s
s
s
abb
f
adj
m
v
s
s
hs
mfd
mfd
hs
adj
sor
hs
m
v
s
abb
n
s
vku
hs
hs
m
adj
adj
s
sor
m
s
mfd
mfd
n
m
s
s
mfd
m
s
mfd mpl
mfd npl
f
hs
s
v
s
v
Heimbrøggi ol'...
mauelhoinn
mauelhuinn
maul ()
maulhoinn
mauling
maulopp 'e
maur
maur i kroppen
maurveilt
maurveilt
maurveiltar
maurveiltar
me au
en som er glad i å maule (pålegg, ost, skinke…)
en som er glad i å maule (pålegg, ost, skinke…)
maule (av ty Maul; munn) fråtse, snavle. Når du maule et
du pålægg uten kak; spise uten å drikke til
slut å eta bærre pålægg, din maulhoinn!
slut å eta bærre pålægg, din maulhuinn!
før atet vart det va sjett på som ein dødssyind å maul/mauel. Så god råd
hadd itj følk!
en som er glad i å maule (pålegg, ost, skinke…)
det å spise bare en ting : pålegg, ost, skinke,
maule opp
murre, knaker
uro i/smerte i kroppen
2. varp, storfangst; storverk, mesterstykke, økonomisk
varp; Hain gjol eit orntle maurveilt.
se mauling
sor
men kun én ting av gangen.
det å eta bærre en ting om gongen: pålegg, ost, skenk etc.
mfd
det maure i kroppen, æ føle mæ dårle, sjå 'murru'
hs
«Æ har så maur i kroppen, trur æ må ta mæ ein tur te lægen.»
hs
Olav Duun bruke "maurvelt" om å gjørrå eit storvarp, både økonomisk, og
når det gjeill å få garna så fuill tå fesk at du næstn-ittj får dæm oppi båtn. (A. ay
K. L.) Sjå meir uinner æksæmpel
gjere ei maurvelte; gjårrå eit 'maurveilt'
ay
Hain gjoL ein fadese, ein orntle maurveiltar. Sjå 'maurveilt'
ay
1. uheldig) storverk; rabalder, komisk uhell
1. uheldig) storverk; rabalder, komisk uhell
gjere ei maurvelte
2. varp, storfangst; storverk, mesterstykke, økonomisk
varp
meg og (Oppdal), mæ og
me ein gong (med ein komme med en gang, kom straks; me`n gång, tvært…
gång)
me 'n gong (men'gång) alltid, bestandig, jamt, støtt og stadig, uavladele; med ein
gong, ut'n uinntak, så snart;
me'aillers
mebøgd
med det såmmå
med det såmmå
med ein gång
med kvart
med list og lempe
med mån (me mån)
meddi -medja
Heimbrygga ord...
middelaldrende
midtbygd
med det samme
med det samme
straks!
litt om senn
Med list og lempe: av norr list 'kunst, klokskap'), og
læmpe; snedig framgangsmåte, kløkt, lureri.
med overlegg, med hensikt, med vilje
midje - midjen
På Inderøya, Sparbu, Beistad, Stod og i Olav Duuns rike betyr det varsp,
storværk… Sjå 'maurveilt' over
«For me au. Jaja, folk må no få sei ka dæm vill, lite gagn ti å krangel um
uttale. E bærre lurt. Kjænne inginn som sie trøndsk, e.» (A. S.)
Vess du sei 'kåmmå me'n gong', så e det ailltid æ som må kåmmå med ein
gong! (straks[t]). Kom me ein gong = kom straks!
Me ´n gong når hainn ska gjørrå nå, så hi´n eint'n ont i magom (mang bruke
dativ om plassan ein hi ondt: måggån, maggåm) eiller i haun, så ´n ska slæpp
oinna. Son e e men'gång = slik e det bestaindig.
sor
sor
m
m
s
s
ay
m
m
v
v
v
v
s
f
s
f
s
m
s
m
s
spr
pron
hs
adv
hs
adv
kom med ein gång!
Det e bra med kvinnele list å læmpe, eillers e det oft lureri! Sjå å 'lersk'
'lersk-te'
sjå 'på mån'
Side 323 av 708
hs
m
s
hs
m
s
s
Heimbrøggi ol'...
medesin
medfølels
medt i økta (økt'n)
medt på natten
medterst
medtsåmmår
meferri
megesin
mehe
meieriprodukta
meig
meilla
meiller
meillomjul
medisin
gapskratt e god meddesin mot det mæste. Humor og ein dagle dose latter
hs
m
skuill vårrå å få på blå resæpt!
medfølelse, empati, innlevelsesevne, evnen til å sette seg medfølels (empatheia) burdd kanskje virri dein «8. dødssyndj'n», sjå 'de sju
rel
inn i andres livssituasjon/tankemåte
dødssyndan' uinner æksæmpel
midt i arbeidstida, midt i arbeidsøkta
medt i ofta (f.eks. nonsofta) «Vi tok ein pause mett i økta.»
ay fbf
s
midt på natten
midterst, i midten
s
midtsommer, midt på sommeren (rundt St. Hans)
Vess skårrån ber ein hæst medtsåmmårs, da bi det ein sein vår!
tpe m
skadet
hs
adj
medisin; som dæm kjøft på kjøft på abboteket.
Før i tida va det følk som sa at kamferdråppåa og globid va megesin.
hs
m
s
tosk, dumrian, fjols, fe, dott, tufs, stakkar, tuillhau…
Usjølsteindige persona, dotta og svæklinga finnj vi i heile Norge: ein som
sor
n
s
diltje ætti og itj har eigne meininga.
Meieriprodukter:
Melk, ost,margarin og smør e meieriprodukta
ay npl pron
meg, mæ
Som dæm sei på Snåsa: gi meig ein mainn!
pron
malje
korn ferdig til å bli malt
mfd n
s
mellomjul, romjula, starter 27.12., og 1. og 2. juledag e
nån sei meillomjula, ainner sei milljomjula/mylljomjula, ainner igjæn sei
ætti loven hælligdaga. Sjå 'romjul'
romjula. Og mang sei det e plass te både rom i meillomjula og i milljomjula… tpe
f
s
meinfør
meining ti
meiningslaus
ufør
mening i; grepa, rasjonell, rassjin, duganes
meningsløs(t), helt uten dypere mål og mening
meinniskj
meinnjan
menneske
morgen, mårrå i fleirtall, også meinainn
meinplegg
meir
meir einn nok
meirismør
kverulant (Verdal)
mer, meire
mer enn nok
meierismør
meis
pikespeider, KFUK-speider mellom sju og ti år
meisin
mekk med
mekke med
Heimbrygga ord...
dårlig; vinglete: venglåt, jængLin, jæggLin
problem, vanskeligheter
mekker med, reparerer på, holder på med
Hudden va det meining ti. Hu va rasjinn tå sæ, eit grepa kvinnjfølk
dein som innjsjer at tilværelsa e meiningslaus, kain bruk tia te nå fernuftig.
adj
adj
hs
hs
s
sjå 'jurrug om meinnain'. Itj greit å vårrå jurrug om meinnain når det e
stupmørt nei!
du e nu må ein bra meinplegg, og du!
æ vilj ha meir, my meir! (Mang vilj ha meir, Satan vilj ha fleir!)
Vess kaffe'n e god, e ein kopp nok. E'n itj go, e det meir einn nok.
«Vi diabetikeran, vi foretrække lettmargarin. Godt fer hjerte, ska det vårrå
også!»
Nu når hakkmeis- og kjøttmeis-sesongen snart e over, har vi bærre
bakmeisa på ryggsækken te småmeisan og ei bakmeis tå ein speidarmeisledar igjen.
«GammeL-stoLan attme faiLLboLe hi vørti så meisin.» I. Nøvik
det va det my mekk med.
ka e det du mekke med på bilen?
Side 324 av 708
hs
adj
sor
hs
hs
m
s
adj
adj
mfd
n
s
sor
f
s
n
adj
v
v
hs
ay
ay
Heimbrøggi ol'...
mekker, mekra
mekkerbukk
mekkergauk
mekkergauk
mekkergeit
mekkve
mekkvea (vekkmea)
mekkvea (vekkmea)
mekveillskaffe
mekveld
mel
mel ti det såmmå
melakaill
melakoll (melakoill)
mela-kus (melakus)
meLbakken
melk å kveilla
melka hi krava
melkkæLv
melkramp
me'll/melle
meller
meLLi
Heimbrygga ord...
flire, le
ein som mekre og flire my, ofte unødvendig
1. ein som mekre og flire my, ofte unødvendig
2. mekregauk, enkeltbekkasin, snipefamilien (Ikke
dobbeltbekkasin) fugl, Gallinago gallinago
ei som mekre og flire my, ofte unødvendig.
problemer (det er mang mekvea med)
1): fakter, geberder 2) om og men 3) ekstra kruse-duller
4): dikkedarier, utenomsnakk
prakk/plunder, bry, problemer, vanskeligheter; «mye
mekk med det»
kaffe i halv sekstiden; ættermeddaagskaffe
ettermiddagsmat
norr melr) sandbakke, særlig langs vann, jf sandmel
maler i det samme, gjentar det samme, oppatt og oppatt;
mol ti det såmmå
hestehov, leirkaill, leirfivel, Tussilago farfara (fra sandmel
og koll; topp ~ i botanikken)
hestehov, leirkaill (sjå over)
kallenavn på folk (rampen) fra Ørmela og Nordmela på
Verdalsøra - og på Verdalsøra hadd vi 'ørarampen»,
ka e det du står hen og mekre fer, din mekkerbokk.
ukontrollert mekring
ukontrollert mekring
enkeltbekkasin, har ein spesiell lyd som ligne på mekring når dein lette.
ukontrollert mekring
«Kom te saken, snakk ut utan meir vækkveå », 5): klisje, store el. kronglete
ord, svulstigheter, floskler, tomt snakk, dilldall
Det va nu nå ekstra mekkvea med det hen arbeidet, og! Bærre ækstra prakk
og pluinnder… Nån sei også 'vekkvea'
det vart oft særvert 'millommatkak' attåt mekveildskaffen
saindmel, feskmel, ælvmel… Sjå uinner æksempel
«dæm mel no stort sett ti det såmmå kvar kveld, krig og elendigheit og
poletikera som itj bli enig!» (A. Fostad)
melaill'n e frå Taraxacum i kurvplantefamilien. Nedi Melan (Verdal'n) kjem
melakaill'n tile. Melakailla trives godt i saindmeli.
nedi Melan kjem melakaill'n tile.
Følk frå Mela på Verdalsøra vart kaillt fer «melakusa» - uten å vårrå så
inmari 'kusåt'. Melakusin kaillt sæ ferr det sjøl, så det e itj så spesielt
negativt meint. Sjå 'kusi'
mel; sandbakke/sandmel, overgang til dypt vann, sjå 'mel' melabakken (meLn) e der der går over fra grunjt te djupt vatn (i sjø'n). Vi
våddå te Melabakken når vi bada, kom vi dit varte brådjupt.
melke til kvelds
melka har frosset
person som er veldig glad i melk.
melkrampe, oppsamlingsplass for melkespann ved en veg,
gjerne ved ein bekk hvor melkespanna ble sendt nedover.
hs
sor
sor
m
m
s
s
s
orn
m
s
sor
ay
f
mpl
s
s
hs
mpl
s
hs
mpl
s
mfd
m
naf
m
s
s
s
hs
v
blm
m
s
blm
m
s
sor
m
s
naf mbf
v
når 'melka hi krava' e det ein tyinn is på 'a.
ein som drekk my melk e ein 'melkkælv'
Melkrampan va itj oppsamlingsplass bærre ferr melkspainn, men også ein
samlingsplass ferr ungdom og følk og der det vart snakka, utveksla historia
og kjærlighet… Før så heitt det-sæ at lokaltoga stoppa ved aill melkrampan.
fellesnavn på alt ugrasfrøet som …
… blir skilt ut når en rensker kornet
ugressfrø
mølje (tradisjonsmat: flatbrød, ribbefett og sirup, mysost). matrett som besto av kjøttkraft med suinnbrytti flatbrød oppi, sjå 'milli'
Også kalt 'milli' /'millji'. Sjå 'søvle'
uinner æksæmpel, Sjå også 'mølje'
Side 325 av 708
ay
f
s
s
mfd
f
s
Heimbrøggi ol'...
melljer
mén gong
men læl
menesele
mengong
mengång
menigheit (menighɛt)
meniselli
mennesele
(menneserle)
mens du et, må du itj
mens æ e i sige
mƏrbanka
Mereshauvjen
merr'
mersk dæ!
mesferståels
mesfårrås
mesgjørrå
meshør
mesk sæ
meske
meskåmmåhau
messa mæ
messbytj
messerabel
messfers
messfoster
male korn på mølla, korn som skal males allerede eller er
malt (Sparbu)
alltid slik, bestandig
alikevel, lell, men dog
sparsom
alltid
straks!
menighet, tilhørerskare, kirkesamfunn, kirkegjengere, sjå
'hedning'
varsom
forsiktig med å bruke penger, sparsommelig, preget av
sparsomhet; en som unner seg selv lite
mens du spiser må du ikke… lese, støtte hode…
mens jeg er i gang
mørbanka, møyrbanka, læmster, støl, sjå maroder
Gravplassen på kirkegården på Mære
sitre, skjelve (Hitra)
merk deg!, pass deg!:
misforståelse, feilaktig oppfatning
misforstå
gjøre feil
høre feil, misforstå
kose seg med mat
blande, røre ihop
huske feil
gjorde en feil, tabba sæ ut, gjol ein bluinder
feilbytte
i dårlig tilstand
tar feil
misfoster, eg unormalt utvikla foster; monstrum,
vanskapning, eit særs mesløkka produkt: «Æ va fin som
liten, men så kom det nån fainta og ferbyitta mæ!»
Sjå 'møLder'/'mørder'
n
adv
krangelfainta, egenpåla og persona som tviheill på det dæm mein, tross
manglanes argument, sei oft te slut: 'men læl!»
det må du gjørrå mengång!
Menigheita mi består tå døpte, konfermerte, gifte, skjærdde og kanskje
mæst tå døpte hedninga, sa præsten
rfm
m
s
adj
brukt om følk som va sparsommele (fersekti me å bruk pæng), kanskje
særlig på egne vegne! Brukt son i Øvre Verdal i alle fall!
Sjå 'mens du et' uinner æksæmpel
På Verdal'n va de mang som sa 'mƏrbanka'.
om gravplassen sei Meresbygg: hain legg på Mereshaujen
Det merra i pekfenger’n da storhjorten nærma sæ. (kystmuseet.no)
mærsk det det du, dett sauhau!
Sjå 'messferståels' uinner æksæmpel
hs
hs
hs
hs
naf
hs
hs
hs
v
nbf
m
s
adj
s
v
s
m
v
nu ska æ mesk mæ med pizza, pils og pølsa
Æ messa mæ og gjol akkurat dein tabben æ itj skuilla ha gjort!
Det e itj nå fint å kaill følk fer 'messfoster', 'monstrum' eiller 'vanskapning'!
Det e nok itj nå arti heiller å hør at sist-boka di e eit mess-foster tå ein
roman.
messfårrå sæ
reise feil, havne på feil sted
du har missfirri dæ vess du våkkne i nabons sæng, seies det!
messgjol mæ (messjol misgjordre meg; gjorde ein heindele feil - og nån gång ein Vess du har messgjort dæ, må du einten gjørrå om e, ailler heilst førri nån
mæ)
tabbe; f.æks legg ut kniv og gaffel te sûp.
mærske det. Eiller rætt og slætt å be omferlatels.
Heimbrygga ord...
ay
Side 326 av 708
hs
ana
vp
n
s
hs
v
hs
vp
Heimbrøggi ol'...
messgjørrå sæ
messhør
messløkka
messløkkes
messmijnnas
messmonn
messoinle
mess-sei sæ
mess-snakk
mess-snakk- sæ
messtrivas
messtrøst
messtrøstig
messuinle
mesta teinn i
Mestermainn'
mesæ (med sæ, mesæ)
mett
mett a daja
mett i to
mett i øks'n
mett på natta
mett ætti
metta
mettn
mettvåggås
mevukku
middelmådigheit
mige
mijlli
mikeli
Heimbrygga ord...
gjøre feil, ta feil, si noe dumt
høre feil
mislykket, gravid:
misslykkes, forfeile
huske feil
forskjellsbehandling, forfordeling
misunnelig, anelse 'svartsjuk', avoinnssjuk
forsnakke seg; sei nå ved ein glipp, sei nå feilaktig…
forsnakke seg
si noe feil, si noe dumt, si noe du ikke skulle ha sagt
mistrives, vantrives
ikke til trøst, mistrøste
ikke til å trøstes, mistrøstig
sjalu, misunnelig, anelse 'svartsjuk', avoinnssjuk
hu havna i messløkka.
æ messløkkes kvar gång!
æ e bærre messoinle, itj svartsjuk!(sjalu)
Æ mess-sa mæ, fersnakka mæ og sa akkurat det æ itj skuill sei!
æ mess-snakka mæ, og nu veit heile bøgda det.
æ mess-snakka med fælt i går. Så i dag ska-æ ti-stijll.
æ føle mæ uvæl og messtrivas i by'n
Sjå 'sjukdom'
også messoinnele og messuinnele og 'Jalux ' . Og vårrå messuinnle e
kanskje dein verst sjuka du kan få.
mista tennene i… : dass, møkkreinna…
Kaill'n som mesta teinn i møkkerreinna, hain bærre tok opp gebisse, tørska
tåe på kjeldressen å toppa e på plass igjæn! Æ spyr!
Mestermanden; bøddelen - som fikk penger for sine
sjå 'Mestermainn' uinner æksæmpel og 'rakker' og 'rakkertøs' længer ned
«ytelser». overrasket, ute av balanse, 'oppide', sjå 'fåLin' æ vart ganske me mæ og 'oppi-de' da æ mærska at kamforet va bort!
forfjamset,
mitt (eiendomspronomen)
midt på dagen
to like deler
midt i paringstiden, midt i brunsttiden
midt på natten
bare det nødvendigste
midtbanen (fotballbanen)
midten
midtveis
midt i uken; onsdag - som e 'litjlaudan'
middelmådighet, helt gjennomsnittlig, normalt flink
person; ein middelmådig person (ber å sei ein
gjænnimsnittlig flink…»
pisse
malt (korn)
mikelsmesse . september
hs
hs
hs
hs
hs
hs
hs
hs
hs
hs
hs
hs
n
m
hs
adj
hs
vpr
sor
m
hs
s
pron
ailt de henne e mett, bærre mett sett!
sjå 'hu e i øksen (øks'n/øksen)'
v
v
adj
v
v
s
adj
v
v
v
adj
s
adj
pron
ana
adj
tpe
f
adv
adv
v
hs
m
s
vaske golvet midt etter
mettvåggås e medt imillom te den plassen en ska te
på mevukkusda'n ska æ på tur.
«Det hævdes at det e bærre middelmådiheita som ailltid e på topp!» Men
det kling bær å sei 'normalt fling' istan fer å set at nån 'ein middelmådig!'
mig -meig -miga
s
Side 327 av 708
Heimbrøggi ol'...
mil (skuvmil)
mildj bainnskap
militærhæst
milla
millerti
milli
millj
millommat
millommatkak
milte opp
minj
minneskj
minnj () (minnje)
minnjaug
minnjer (miNNer)
møllespill; brettspill; Mølle, skyvemil. Mil er en type
tomanns brettspill, der clouet er å få tre brikker på rad i et
system. Da slår du ut en av motstanderens brikker. Får du
til å flytte en brikke slik at du får tre på rad hele tiden, har
du ei 'skuvmil'. Den som først går tom for brikker er
taperen.
Kain i overført betydning brukes son: Ei skuvmil kain vårrå å skyv avgjørelsa
fram og tebake, og ingen tar ansvar. Og mang pasientgruppa går i ei skuvmil
(fram og tebake - heile tida) meillom det kommunale og det statlige
omsorgsvesenet.
mild bannskap; «snill» bannskap; ein trøng itj bruk dæm
verst bainnskapsolan:
Fy farao! Dra te Helsinki! Dra dit peppern gror! Duindre! Fy ta! Guri! Guri
malla! Huuinn hårrå! Å giid!- e æksæmpla på ein litte mildjar bainnskap. Sjå
'guri malla! og 'fer å uinngå bainnskap'
i gamla daga mått gåLan på militærets ferlangende stillj hæsta
(jægermærra, dragonhæsta, kløvhæsta...) te disposisjon fer militære fermål.
Sjå 'kvarterhæsta' uinner æksæmpel
det mæste e milla mæ og himmel'n!
kvarterhæst, jægerhæst, dragonhæst... - alle gårder
måtte på militerets forlangende stille hester til rådighet
for miltære formål
mellom
imidlertid
mølje (tradisjonsmat: flatbrød, ribbefett og sirup, mysost).
Sjå 'søvle'
flatbrød oppbløtt i kokende vann, fett og sirup på
mellommåltid; eit lite måltid millom måltidan
tekak, tekake, sjå 'skoffkak' - Det vart oft særvert
millommatkak attåt ættermeddagskaffen; kaffebrød
å mjuke opp jur og tøye i spenar før mjølking
men
ellers
hukommelse
(som har) god hukommelse; 'minnjau', 'minnjåg'
minnjer (miNNer)
1. mindre komp. av liten, jf minst; norr minni, jf norr adv
minnr)
mindre enn; ikke så stor som, ikke så mye som, heller lite
minnjer grad
i mindre grad, i svakere grad
Heimbrygga ord...
bvl
f
s
hs
m
s
dyr mpl
s
s
matrett som besto av kjøttkraft med suinnbrytti flatbrød oppi, sjå 'milli'
uinner æksæmpel, Sjå også 'mølje'.
Sjå 'meLLi' og 'mjeillj'
millommaten va minnjer ein eit måltid, men stort nok te at du hoildt dæ ei
lite stuind te. Sjå 'millommatkak'
som millommatkak bruktes det f. æks. platkak, tekak, skoffkak eiller
langpainnkak - med sukker og kanel… (Itj derækte Diabetes-kost, akkerat!)
mfd
s
mfd
m
mfd
n
s
mfd
f
s
ay
v
konj
Minnj e har ittj nå' … (Oppdal)
Hain hi eit godt minnj, huske det mæste.
Ivar Aasen: minnug, adj. som har god Hukommelse, er flink til at erindre.
Alm. Nogle St. minnig; ogsaa minnaug, minnau (Trondh. Smaal. og fl.). G.N.
minnigr, -ugr. Jf. langminnug, stuttminnug.
æ fekk ein minnjer pængsum i kompensasjon fer at kommunen tok ein del
tå tomta mi.
det va meir og minnjer mesløkka.
Side 328 av 708
hs
m
s
hs
a
hs
adj
hs
adj
hs
adv
Heimbrøggi ol'...
minnjer med åm
mental skavank, feil, lyte, litte ålein i hue, dårlig utrusta
mentalt…
minnjers (miNNers)
uten at, med mindre, dersom ikke, hvis ikke, om ikke,
uten at; vess itj, vesst itj, om det itj…
minnjerværdighetskom mindreverdighetskompleksbart - kunne eldre folk si til
plæksbart
ungdom som holdt på å anlegge bart, til dem som har
bare noen få hår fjun, fjon) på overleppa...
mismonn
misserabel
mistænkele
mjeillj
mjellj
mjukbrød
mjølkgryn
mjølkrampe
mo i kneom
mo ålein
moa
moa ()
moa korn
moas (moes)
moddærne
modnas
modærne
moes
moilt
Heimbrygga ord...
forskjellsbehandling, forfordeling
i dårlig tilstand, miserabel
mistenkelig, muffens, ugler i mosen
mølje, juleaftensmat servert kl. 12
flass; et slags «pulver» i skinnet til hester; «mjøl»; eg.
døde hudseller (Pityriasis capitis) - svensk mjäll = flass
formkaker, sjokoladekake, gjærbakst, tekaker; julbakst
melkesuppe
trestativ ved veien
slapp/skjelven i knea
helt alene
moden
tid for
modnet, kornet var ferdig til å skjerast
modnes
moderne, tidsmessig, aktuell,påvirken av nymotens ting;
mote
modnes
moderne, siste skrik, in; tidsmessig; vårrå tidsmæssig og
aktuell på sett område
modnes
molte, multe; uttales 'måhilt' eiller 'måhlt' vanskele lyda
«"dæ va litte mijnder mæ åm" um en som va litte mentalt dåle utrusta, ha
en mental skavvank, minder "bagasje" ijnn folk flest. (A. Sæteren, Oppdal)
Du må bærre gå dæ ein tur, minnjers du itj vilj bli med mæ på kino da! Æ bli
med minners det itj kjæm nå i vein fer mæ.
når vi trønderan først anlægge ein bart, e det ingen liten og uinnsele
minnjerværdighetskomplæksbart akkerat, men oft ein stor og tøff
trønderbart - med plass te my rart i! - Ein skikkele snørrbrems!
det e mistænkele stillje frå dein kainten fer tida.
Sjå 'meLLi'
Hæstan hadd eit slags «pulver» i skinnjet - som eit mjøl - flass - som også
vart kaillt 'mjellj'. Flass kan også vårrå eit symptom på sjuk-domma som
psoriasis , soppinfeksjon eller hodelus
«Mamma bakt småbrød og mjukbrød te jul. Småbrød: julekaker av den
"tørre" sorten, mjukbrød: formkaker, sjokoladekake, gjærbakst…» (S.
Kjesbu) Sjåsmåbrød'
Hs
adj
hs
sub
ana
m
hs
mfd
f
hs
n
mfd
n
til å sette melkespannene på til henting
ty. 'bloβ mutterseelenallein', sjå 'bløtt mo ålein'
repsbera e ber når dein e moa. Sure kart'n kain føgglan gjærn få.
tia e moa fer e.
kornet e moa og nu må det skjæras.
stekkelsbera e bæst når dein e moa
«Som kårkailln sa, nåkkå harm åver nytia: No hi dæm vørti så moddærne
hen i gåLa at dæm et ut i sjit in.» (A. K.Lyngstad)
Det e modærne å vårrå opptatt tå siste skrik i kunst, kultur og mote. Men
dein som heile tida e opptatt tå å vårrå modærne og tidsmæssig, bli fort
utdatert og 'gammeldags'.
bera hi moa godt i år, men snart e a 'avstai'/'avstått'
det e lite moilt i år, sei dæm som veit kor dein e plokka. (sjå meir uinner
Side 329 av 708
hs
hs
bfg
tpe
lb
bfg
adj
adj
s
s
s
adj
adv
adj
m
s
adj
hs
adj
hs
v
hs
adj
hs
bfg
v
s
f
Heimbrøggi ol'...
moiltdrol (måLtdroL)
sted med mye molte; Æ veit om i moiltdroL bortafer
Kråksjøåm, men der e det å sjett bjønn, ailtså!
«Når du reinne dæ på i stort måLtdroL, da månnå e fort ni bøtt'n.»(Ø. M.
Aarstad) Sjå http://ordoguttrykk.wordpress.com/tag/drol/
moiltkart
multekart, moltekart (måhljt-karT)
moiltmyr
moiltrøL
moltemyr, der hvor molta vokser og trives
plass med mye molter;'røL', sjå 'droL' . moiltdroL'
moiltår (moilt-år)
multeår; år med my moilt. Sjå 'berår' og 'svartår'
Typpber e nu bærre blåber i ferhoild te moilt! Og 'muhljt' e bærre blåber i
ferhoill te dødsstraff!
moilta væks i moiltmyra
måLtrøL' brukes itj på såmmå måten som ordet 'droL '- dvs om ainna ber.
(Måssvitjen)
det e my moilt i år, sei moiltplokkeran. Men kor det e my moilt, det si dæm
ailler. Men uansjett: aill må vi ha moilt te julkræmmen!
mokkasina
moL og arbe
mokkasiner
arbeide som går trått framover
mólarbe
moldhållå (måljhållå,
moldhåvvå)
arbeide jevnt hele tiden
åker dekket av spirer/brodd; moldvar, moldvaren eller
moldvalen. Når kornet har brukt opp opplags-næringen og
begynner å ta opp næring fra jorda og spirer. (at åker'n bli
grønn av spira som gror.)
mole på
molefonken
(mollfonken)
står på med arbeide
mismodig, trist, slukøret; mollstæmt, sjå 'dusemang'
molestrere
molestrering
mólpå
mommel
monkhatta
monnjvika
ødelegge, knuse
høylytt aktivitet
arbeide jevnt hele tiden, uten hvile
mumle
monkehatter (kaffebrød - også brukt til jul)
munnvike, i munnen
monoftering
når diftongen kommer bort kalles det monoftering: Svein
blir til Sven (SvƐn), Stein til Sten (StƐn)…
mor
person som lar seg styres av én «sann» og «ekte» moral;
moralstyrt
morass n1 (fra lty gj gfr fra mlat mariscum, av lat. mare
'hav') myr, myrlendt terreng, marsk, sump
mor
moralstyrdd
moràs
Heimbrygga ord...
«MoL og arbe sa'n far. Da hoillj'n på heile tida uten at det nødveinnjdigvis
gjekk så fort.» (O. Røstum)
Når brodden/spiren har vyrti så lang at jorda e dekt, heite det at åker'n e
moldvar, moldvaren eller moldvalen. (Moldhåvvå [måLL-håvvå] e ein lokal
variant tå ordet - på Frosta og i Frol). Men nu i januar kain vi vel sei at det e
«ei stoinj einjå te åker'n e måljhållå!» Sjå meir uinner æksæmpel
naf
n
s
bfg mbf
s
naf
f
s
naf
n
s
naf
n
s
kp
mpl
hs
n
ay
s
adj
adj
hain e molefonken, kanskje litte med sæ i dag. «E du litte deppa, trist, lei
dæ, neffer, messmodig, trist, slukøra, litte med-dæ og mollstæmt …, da bør
du finnj dæ nå som får opp stæmninga.»
hs
v
hs
v
v
ay
ein tå dæm '7 sortan' vi bake (bakt) te jul.
hain hadd ein sokkerbit i monnjvikåm og slursjpa kaffen gjænnom
sokkerbiten.
På Frosta utales 'gnaure' og 'Tautra' med «verdals-lyden» fer ø , så dæm sei
f.eks. 'gnƏre' og 'TƏtra' - ikke 'gnaure' og 'Tautra'.
mora, mødri, mødrin
Det e lov og rætt og ferrfækt ein moral, men itj lov å sjå ned på ainnafølks
etiske ståsted. sjå 'religionsstyrdd'
fuktig område, myr, mylandskap, myrlende, myrdrag, sump, villmarsk,
villniss
Side 330 av 708
mfd
f
s
s
ana mbf
spr
sor
f
hs
naf
s
adj
n
s
Heimbrøggi ol'...
moras (morass)
mork
morken
morkeng
morre (mørre)
morsjt
morsjt
morsk
morsk
morsk sæ
avfall; rat og skrammel, rammel, rask, rusk, ætterlevninga, På trøndersk brukes det om rat og skrammel, rammel, rask, rusk, ugras,
rasket som blir igjen ved hoggestabben
'kragg', ætterlevninga: «Vi hi my moràs ni kjeillera. Skrot og rat.» Det som
nån betrakte som moras bli verdifullt fer nån ainn. Jfr. Loppemasrked.
flink (Mosvika)
råtten; morskin, råttin
flinking, drivanes person
Hannj va mork = flink. (Mosvika) Sjå 'kark'
ein morken ståggå e itj aill værden å sats på, sa feiar'n
i Måssvitjen (før i tin) konnj både karra å kvinnjfølk vårrå morkenga ja. Trur
å det konnj bli brukt om krøtter, f.eks. Geita e mork te å klatter
oppgjænnom bærje.
murre, knurre
«Hoinnan min mørre...» (J. A. Bentson, Verdal) Sjå 'murr'
bra, det va bra, fint, sjå 'storsvært'
tusen takk, det va morsjt at du tok med avisa te mæ!
bra, veldig bra, sjå 'storsvært'
når nå e morsjt e det rættle bra
bra, flink! godt gjort, dyktig utført, duganes. Oft brukt om 'Morsk' brukes også om å vårrå dugan, dyktig, (av å duge) flenk, morsk te å
noe som va snedig eiller verska godt; mykjy bruka om
arbe: «Nu va du morsk ja!», kainn seies te unga vess dæm f.eks hi klardd nå
rættle bra ting, positive eigenskap om persona og ting: Ein som e litte vanskele å få te, knyt sko'n f.eks. Denne va døktigt gjort, ja!!
morsk gaffel, i morsk riv, i morsk veikj, ei morsk snøskoffel. /Hain e morsk (flink) på skolen! «Hu e morsk, ja. Hainn e itj hæLve rauva
mot hu, nei.» Sjå 'dritsmart'
småsijnnt, bøs, stræng, barsk, sint, kvass, truende,
hain såg litte busjin ut, ferfærdele messfernøgd med situasjon'. Hain såg
bestemt, streng, myndig, sjå 'barsk'
skikkele morsk ut!: Hainn såg myndig, stræng og bestæmt ut!
gjøre seg viktig, tøffe seg, briske seg, yppe seg
morsk te å arbe
flink til å arbeide
morske sæ (moskjk sæ) gjøre seg viktig, karåt, tøffe sæ, kjekke seg
morsking
mos suinn
moskjk
moskjt
mota på (môta på)
motbakk'
motbakk'
moterektig
moti
motskår
Heimbrygga ord...
Dein som 'morske sæ' tøffe sæ/gjær sæ litte viktig/e litte karåt/kjække sæ
hain va morsk te å arbe, eit 'rivjarn' te å arbe.
vess du 'morske dæ', da tøffe du dæ/gjær du dæ vektig/e litte karåt.
flinking, drivanes person
mose, gnu sammen, knuse
flink; sjå morsk
bra, det va bra, fint
ha lyst til; lyst på, ivrig etter, hippen på
hu/hain va ein morsking te å arbe
æ like å mos suinn poteta i sausen
hain e moskjk te å arbe, ein som e fer sæ og flink…
tusen takk, det va moskjt at du tok med avisa te mæ!
Æ e itj mota på å gå ut i hen rægnværet. Værsken 'løsten på', 'løst på', 'ivrig
på', 'ivrig ætti','heppin/hippen på' å gå ut i dag.
1. mote, motbakke, kjeik, oppoverbakke
Ein motbakk e ein bakk ein hi mot sæ! motsatt; nedoverbakk
2. overført hindringer; arbe i motbakke; ha problem - med Det e i motbakkan det går oppover. Og det e eit dårle tægn når skihopperan
å få te nåkkå, ha eit problem med…
eiller utferrløperan jobbe i motbakke…
moteriktig; in, moderne, i klesvei'n… sjå 'knæsj'
Det e in, moderne, ja moterektig å vårrå litte stæsja!
mote, motbakke, kjeik, oppoverbakke
Det e moti på moti heile vein, heilt opp te toppen. Sjå 'motbakk'
skår i ytterkanten av jordstykke, motsett veg
Side 331 av 708
m
hs
hs
adj
adj
ay
v
hs
hs
hs
v
adj
adj
hs
adj
hs
v
hs
v
ay
v
hs
adj
ay
hs
hs
hs
v
v
adj
adj
hs
adj
naf
m
s
hs
m
s
m
f
adj
s
s
hs
naf
lb
Heimbrøggi ol'...
mov - moven
mudd (mujdd)
bortdovna fingre
mutt, (sam. muoddá) pelskofte, finnmudd, pesk (=
reinsdyrspæls); pælsfrakk, pæls
muhljt
muindur
muinnhøggeri
muinnskjænk
mulkt, bot, (lat. mulcta) pengebot
mundur, (fr. monture, montere) særl spøk. om
mundering,
klesdrakt,
munnhøggeri,
kjekling,klea,
kjekkel, krangling, tretting
munnskjenk
muinnskoill
muinnskyill
av å skoille (skålde); forbrenne hud, løsne hud.
Munnskold; brenne seg i munnen, også sagt om å brenne
seg på tunga
du har fått muinnskoill når du har forbrent tunga på noe
varmt
en tåre å slukke tørsten, å skylle, rense munnen
muinnspæll
munnspill; blues-Harmonica,både kromatiske og vanlige
muinnskoill
Ein muddj kjæm frå samisk og betyidd pælskåp eiller reinsdyrspæls. Nån sei
også 'hoinskinnsmuidd', 'sauskinnsmuidd', ulvskinnsmuidd'. Sjå meir uinner
æksæmpel
vess du pLokke måhljt-karT, kannj du få muhljt (mulkt)
uniform, habitt, sjå 'i foill muindur'
kolles mujnnhøggeri e denne? Slutt å preinas!
muinnskjænkan hadd ansvaret fer drikkevarean og fer å smak på maten før
dein vart servert
f
v
kp
m
s
sam
kp
f
n
s
adj
s
sor
m
s
n
s
n
s
vi kaille det at vi har fått 'muinnskoill' - når ein får i-sæ nå fer varmt i muinn'
og breint sæ - også på tunga.
vi bruke begrepet 'muinnskoill' når vi har ferbreinnt tunga. Det e feritid, så i
hs
kveild kain det bli ein 'muinnskyill' eiller to?
e du i ein varm ørsken, edet godt med ein muinnskyill - fer å å ræns muinn' hs
og slukk tørsten, sjølsagt!
Det finnjes både kromatisk og vanle muinnspæl, som hi ferskjellig lyd på inog ut-ton. Har slitti ut fleir huinner gamle blus-muinnspæll og mang gitara.
mus
mujtt
mukljn
mulin
mulinn el. molinn
mulktert
mulpåsså
multlje
munjdur (muNNdur,
moinndur)
murbe
murr'
murr' (også morre og
mørre)
misførnøyd, mutt
småtygge på noe.
mulen på hesten
sur, i dårlig humør
bøtelagt; fått bot, frå lat.; av mulkt); ilagt mulkt
sekk med høy
tygger på noe
mundur; særl spøk. om mundering, klesdrakt, klea,
uniform, habitt; klebunad/uniform/klesboning…
lita hylle på kjøkkenet, til kaffiboksen.
2. krible, krisle, verke (i tenner, kroppen)
1. murre, knurre, brumme (av misnøye), mukke; Hoinnan
murre på følk og katta, og følk murre på avgifta og skatta…
murru
mare, drøm, mareritt, i folketroen:
Heimbrygga ord...
hs
fåmælt og sur, tverr, gretten
Æ vart mulktert fer feilparskering
som man henger over hodet til hesten.
i fuill munjdur: i fuillt, rætt, reglementert utstyr. «Det va da nå te mujndur
du ha letti på dæ i kveill!»
Det murre i tainna. Det murre i kroppen. Sjå 'murru ti kroppa'
Nån sei også at hoinnan mørre og at følk mørre… «Hoinnan min mørre når
dæm hørre nå mestænkele værdalshoinna.» (J. A. Bentson, Verdal) «Hoinn
morre hen» (I. M Hanssen, Namdalseid)
kvinnelig vette som setter seg på brystet til en som sover; mareritt
Side 332 av 708
m
hs
adj
s
ana mbf s
hs
adj
hs
v
ay
m
s
hs
v
kp
n
s
hs
s
v
hs
v
hs
m
s
Heimbrøggi ol'...
murru ti kroppa
muskelsmerter, kribling, uro i kroppen, sjå 'reinnsel ti
kroppa' og 'maroder'. Mang sei at det bli stærsk vindj
nårr murrua sætt in, at dæm føle sæ 'versjuk'
murrukvesst
mus
musarter
musbakken
musfeill
musfåLL
soppsykdom på bjørk
musa, musi, musin
musevikke (blomst)
venusberget
musefelle; musfoill, musfåill
musefelle; musfeill, musfoill
musgjeillar
musikkbainn (tape)
liten kort kniv
lydbånd, musikkbånd, lydbainn, musikktape; med
musikkassetta som avtakar (musikktɛp - som dæm sei i
Verdala): Evig eies kuin det teipte!
liten kniv, lommekniv
katt eller menneske som fanger mus
lita mus
lita mus
parfyme
avføring fra mus
ostemasse - myse (møssa)
musjellar
musjæger
muskjerril
muskjerrilj
muskus
musskit
mussu
mussufingra
mussukuittj
mutter
Vi kain få kribling i fotan og uro i kroppen når vi e ferr læng i ro/sett fer læng
i ro. Det påstås at ein kain bett fast ein rau uilltråd ruindt foten vess ein har
murru og at det ska hjølp. Nån kain sei:«Æ hi sånn murru ti kroppa, bli vel
uver…»
hs
dyr
adj
m
f
s
s
ana
vku
f
s
s
vku
f
s
vku
m
s
før atet va det vanle med musikkbainn, som vi spællt tå på lydbåïnnspællera. Så kom musikk-kassettan som vi spællt på kassætt-spællar'n. Sjå
meir uinner æksæmpel
mus
n
s
ein 'musjæger' kain nok vårrrå så mangt
sor
m
s
mfd
m
f
s
s
s
sor
f
s
ay
m
s
mang sei vel musa om sånne ting.
Greitj å ha ei musfeill vess du får firbeina mus i huset. Sjå 'feill'
Mang som sei 'musfeill' og ein del som sei 'musfåill' og ainner igjæn sei
'musfoill'. «Va det nå mus ti fåilljån?» (Byneset)
mussu e eit ræstprodukt tå ysting tå kvitost
muttj
lite kvinnemenneske
flerkantet festestykke med gjenget hull til skrue eller bolt. Finnjes også ainner navn: Møtrik. Metrøkk, metrykk, modrik. «Vi sa
lågtysk mütterken, lita mor. Jf mutter (=mor) og skruvmor. metrøk(k)en og meinte mutra eller skruvroa. Lurer på om skruvroa helst var
firkantet.» (P. O. Molberg) Sjå 'skruvro'
misfornøyd, mutt
fåmælt og sur, tverr, gretten
my
my
my ask
my godt (my' godt)
massevis, mye
mygg
mye aske
ofte, for det meste, nesten alltid, i storg grad
my gått
mye godt; vanligvis, ofte, i høg/stor grad, stort sett
my jåss
mye tullprat, mye vrøvl, laussnakk
Heimbrygga ord...
hs
det bli my aske i omna vess ein eille opp my rat…
det e my godt finvér om høsten. Vi har my godt myttji godteri te
laudagskosen
Det e nu my gått sålles, ja; oft at det e son/my gått (mang gånga) at det my
følk i skisporet når det e finvér.
det e my jåss/my toillprat me'n!
Side 333 av 708
hs
adj
f
tpe
adv
s
adj
adj
Heimbrøggi ol'...
my marsk i trøndersk
my over sneppen
mygodt
myildra
myillra
myjldra
mykji skrik og lite uill
Det er mange ord med 'marsk' i Trøndelag.
angelmarsk, agnmarsk, barmarsk, bymarsk, frøssimarsk, grasmarsk,
inmarsk, kilomarsk, kvartmarsk, kålmarsk, latmarsk, marskedsplass,
marsketti, marskklys, marskkrypar, markspist, sleipmarsk, utmarsk,
ægnmarsk, ångelsmarsk...
overført: han er flink, klok, rask til…
æ e mygodt/som oftast på tirsdagsklubben på stampuben
myrbust
myrsnip (myrsni:p)
mye over snippen
ofte, hyppig, mange ganger; som oftest
meget, mye
myldret
myldret
store anstrengelser uten nyttige resultater, mye oppstyr
uten særlig grunn
meget, mye
mye å fare med; kunskapsrik, flink; kainn my, hi my på
lager; my å gå på, kuinnskapsrik, flenk…
herbust
myrsnipe, fuggel og skjellsord om ei dame, sjå 'snip'
myrstrup
mys
myrtange
lukke øyne og munn, myse, se på, blunke med øya
mysj
mytji gått
mytjy tu bækka og lite
tu
sækka
mytti
gått
vond lukt
mye godt; vanligvis, ofte, i høg/stor grad, stort sett
Mye fra bekken (dativ) og lite fra sekken (Dativ); ganske så
utvanna
drikke,
mestofte,
vann,
Fer lite tu
sekkjen
fer mykji
mye godt;
vanligvis,
i høg/stor
grad,
stortog
sett
myttji skrik og lite uill
myttji skrik og lite
uill....
mye skrik og lite ull; mye oppstyr uten særlig grunn,
Myttji skrik å lite uill, sa kjæringa når og kløft gris'n. Det kain nok vårråmyttji
store
anstrengelser
på kvareinner…
mye skrik
og lite ull;uten
mye nyttige
oppstyr,resultater
kjas og mas uten særlig skrik
«det eognålite
meuilldinår
nårpolitikeran
purska ska kjæfte
kløppas.»
Da bli det 'myttji skrik og lite uill'.
grunn, mye arbeid, men med dårlig eller unyttig resultat
myy
mægg
mæling
mælm
mælmpannj
mæng sæ
mænniskj
mærk
mye, meget
megge, hespetre
et mål = 1000 kvadratmeter
malm
malmpanne; steikepanne/gryte i støpegod
blande seg med, menge seg med, mingle
menneske
merke
mykkji
mykkji å fårrå med
Heimbrygga ord...
det vart mæst bærre mykji skrik og lite uill/det vart mæst bærre myttiji skrik
og lite oill (ollj)
Ein trøng itj fårrå med juks og bedrag deinn som har mykkji å fårrå
med/myttji å fårrå med
fellesnavn på smalbladete gresslignende planter.
æ kjenne ei myrsnip på to fota og ut`n vænga, æ
spr
adj
hs
hs
adj
adv
hs
hs
adv
s
sor
f
v
ka står du hen og mys ferr? Æ det nån du lurkjike på? Sjå 'æ sett å myse på
frøknan…' uinner æksæmpel
maang ganga e det my følk i skisporet når det e finvér.
Itj nå særle stærsk deinn drinken som hi mæst vatn: ainna navn på sempelt
drekke:
seppeL, skvip, pessvatn,
det e mybLæng,
gått atjomfrumig,
det my følkkoppvatn,
i skisporetPilatuspess,
når det e finvér.
hs
adv
adv
mfd
hs
hs
sur, sijnt, ækkelt kvijnnemænneske
va det mælm dæm hadd i gruvan i Malm?
steikpainn og/eiller gryte av støypgods.
æ synes du ska ut å mæng dæ med følk, æ. Itj sitti hen og tørsk!
Æ e eit mænniskj på godt og vondt.
mærk dæ det, din slask!
Side 334 av 708
grs
vku
hs
pfs
n
f
n
s
s
v
s
v
s
Heimbrøggi ol'...
mærr
mærr
mærrabætt
mærrabætt
mærraflåar
mærrakaill
mærrhost
mæsk sæ
mæss
mæss
mæssingnubb
mæst
mæsta itj
mæsta skøy
mætt
skjellord for ei sur, grinete dame
voksen hunnhest, hoppe
hardt klyp på innsida av låret; mærrabitt
Æ foretrække Mærrabættet frå Inderøy gårds-bryggeri som ska ha eit godt øl med namnet «Mærrabætt»!
lærerinnja går ruindt og e sur og grinåt, hu e ei mærr!
i Oslo-politiet e det itj plass te nån mærra. Sjå 'politihæst'
æ fekk eit mærrabætt på ijnnsia av låret. Gjol grusomt ondt!
«På Innerøya brygge dæm så godt eitt øl: Ne gjænnom brøste som eitt
mærraføL, opp gjænnom haue som ein bomoillsdått, og ut gjænnom røva
som eitt kanonskått!» (S. Vestrum)
skjellsord om en kar
«Å vårrå ein mærråflåar høres itj bra ut!»
karamell! Søte gode Smørbokk-karamælla
mærrakalla va Smørbukk-karamella som vi fekk kjøft fer 5 øra.
kraftig hoste
har du mærrahost, hoste du kanskje som ei hoppanes mærr
kose seg med mat
æ ska mæsk mæ med fire pils og ein pizza og…
messe, preke, tale
ka e det du står å mæsse ferr
messe; i middelalderen (før 1537) ble var det flere messer det finnjes mang mæssa: St. Hans (døperen Johannes' fødselsdag 24. juni),
som ble feiret til minne om helgener.
Olsok (Olavsvaka / olsok 29. juli, Allehelgensdag (1. november). Julmæss,
myttårsmæss…
liten messingspiker (sjå 'nubb')
æ har brukt mæssingnubba te å fæst stoffet med.
nesten ( finnes nesten ikke)
fijnnes itj mæst
nesten ( finnes nesten ikke)
det e mæsta itj mestera igjæn i mesta.
mest for sky, moro, gap, fjas, leven, skjemt
det va nu mæsta skøy
mett, veldig godt forsynt, fått nok av (med mat og drikke). «Nu e æ mætt og ganske belåten! / Ja, haft-ti mæ meir einn det som e bra.
Du kan også være mett av en situasjon eiller opplevelser: / Æ e stappmætt og næsten på gråten, men plass te nå dessær, det bør æ
reise, kultur, historie… Ailljer så mætt at det itj smætt eitt væl ha!» Når du e mætt, da e du litte meir ein 'go'dæmt'. Da har du fått
bættætt!
meir einn nok! Det e tri grada av mætthet; god og mætt, stappmætt og nå
iNni hælvete mætt. Og da har du fått nok! «Når skeia eiller kniven dætt, e
kaill'n mætt!» og «Før go mat ska kastas så ska buk sprekk.»
mætt'
mette (mætte, mætta, hi mætta)
mættanes
mettende; presens partisiff, fra norr. Metta; nå' som
mætte og stiljne suilten læææng.
møes', prakkes, streve med å få til et eller annet.
møes, prakkes, streve med å få til et eller annet.
møas
møes
møggel
møggeLlokt
møggeLsmak
Heimbrygga ord...
mugg
mugglukt
muggsmak
Jesus mætta 5000 stykkja med nån brød og nån feska. / Når musa e mætt ,
da e mjølet beiskt!
Rømmegrat,og sluring e ganske så mættanes. Sjå 'sluring'
sor
dyr
hs
f
f
f
s
s
s
mfd
f
s
sor
mfd
hs
m
m
m
hs
f
s
s
v
s
s
rfm
f
s
vku
m
hs
n
n
hs
adj
hs
v
mfd
adj
(møes, møddes). Æ møas rætt som det, æ. 'de fisjles fer me'
Æ møas, møes, og kluindre og plages / men ingenteng nøtte når det ska
styres og mases. / Ferr, Når æ streve med ein ting, og stresse med nå ainna,
så fisjles det fer mæ - og ailt stokke sæ og går i stå!
Det e my møggel på osten, så dein vilj æ'tj ha.
Side 335 av 708
s
s
adj
v
s
n
Heimbrøggi ol'...
møgglåt
møirn
møkker
møkkråtklea
møkråt
møL
møLder (møLD:er)
møLigt
møLin
møLin
mølje
møln
møLnar
mølne på
møLtappa
mønnøm
mønster
mønster
mønster kus' (ku:s)
mønsterfang'
(mønsterfangi)
mønsås
mønsåsfæst
Heimbrygga ord...
muggent
mørne
unyttig ting:
møkkete klær, sjå 'sauråt' og 'sauråtklea'
skitten
verdiløst produkt, makkverk, skrot, rammel, skrammel,
tull og tøys
1. det å male korn på mølla. 2): korn som skal males eller
nettopp er malt. Av måLå/male
overskya. Sjå 'møLi, Svensk: molnigt väder
1. dyster, grå
oste e møgglåt, itj eta'n!
2. overskya, dystert eller grått, Sv: moln, molnigt väder;
møLi el. møLigt: Hain e mølin, sa kaill'n da han såg
væstover himmeln, kjæm'n in te kveilla tru?
Veret e møLi (dystert og grått)./Og når'n e mølin, e vel itj humøret meir einn
høvele? Rimele svart i augsyna. Himmeln kain vårrå mølin når det brygge
opp te tolver. /Mølin vart d sagt uti Flatanger vess vinterhimmelen vart
svart mot væst og ein snøkavi va i anmarsj.
trad.mat i Trøndelag og Buskerud. Melli finnes også som
'nordnorsk' rett, men da med fersk skrei, lever og rogn
(Sjå 'meLLi' og 'mjeillj')
mølle
møller
skyer til
tunge, mørke skyer.
hofta; vuNdt i mønnøm - vondt i håftenj (ble sagt i
Tydalen og Selbu)
mønstre, mønstre på en båt…
stå frem, vise seg fram som et forbilde
vise «kusen» i seg (eg. djevelen', 'styggmainn') ; vise
'svartsia' tå sæ
(på Fjelldal) i Nordland va fesk (torsk ), rogn, lever og kraft fra koking av
såmmå. Deri dyppa ein hjemmebakte store leiva tå flatbrød!!
mønsterfange, fange som oppfører seg veldig bra - og får
noen ganger strafferabatt
topp-åsen på taket, øverste spissen på mønet på (særlig)
beboelseshus; kranselag
festlighet når mønene på et hus sto ferdig.
det e bærre nå møkker.
Sjå 'sauråt' og 'møkkråt'
Det e my møL på TV'n! Bærre toill/bærre tuill! «Æ kjøpe itjnå møl, og skrote
skrammel ætti kvart.»
møLder e å måLå kornet på mølla og/eiller kornet som ska males eiller e
myLLi opp; malt korn. Også 'mørder', 'melljer'
det e oversjya
Hain va bra «møLin», ja! (hain va itj heilt edru - også dyster, kanskje infuL).
æ ska te mølna med nå korn føsst.
hu arbe som møLnar på møLna
det mølne te nu. Det e veL bæst å ta innj klean før det hølje ned.
Sjå 'møLin, og 'oversmøL'
I dag ha e så vuNt i mønnøm, at e mæst itj kan ga. (gå)
æ mønstra på da æ va 15 år, sia det har æ'tj vorre så my heim.
mønstre du/vise du kus, vise du styggmainn eiller djævel'n i dæ - har aill
piggan ut - og det e kanskje på tide å ro sæ ned litte. På Inderøya bli du arg,
sintj, ferbainna når du mønstre kus.
Mullah Krekar e vel itj nån mønsterfang akkerat.
før i tia va det vanle å ha ein mønsåsfæst når mønet på husa sto færdig. Da
vart dæ fram med mønsåskainna og ein liten god dram…
På mønsåsfæsten vart det sætt fram ei mønsåskainn (breinnvins-dunk) som
byggherren sætt fram på mønsåsfesten. Sjå 'mønsås'
Side 336 av 708
v
adj
adj
adj
s
hs
hs
n
s
ay
n
adj
naf
adj
hs
adj
naf
s
mfd
s
ay
ay
naf
naf
m
m
s
v
adj
v
ana
fbf
s
hs
hs
v
v
hs
v
sor
m
s
abb
m
s
sam
m
s
Heimbrøggi ol'...
mønsåskainn
mørder
mørketidslainnet
mørkloft
mørklætt
mørn
mørna
mørsklætt
mørsklåft
møsmør
møsmørost
møssa
møssmør
brennevinskanne som en bruker til å servere på
månsåsfesten (mønsåskannj, breinnvinsdunk)
1. det å male korn på mølla. 2): korn som skal males eller
nettopp er malt. Av måLå/male
Mørketidslandet; Norge, særlig Nord-Norge
kvist
mørk i fargen (ansiktet)
mørne (ved å henge opp eller ligge i kjøleskap)
mølla - og levert korn
mørk i fargen (ansiktet)
mørkloft, kvist
mønsåskainna brukes i selskap for dem som har bygd eit hus. Og det va stor
skamvess itj byggherren hoildt eit lite lag fer arbeideran når huset va uinner
tak. Bygghærra som itj laga mønsåskainn, fikk ei lærvdåkk montert på
mønet. Opphængt på nattid som regel.
møLder e å måLå kornet på mølla og/eiller kornet som ska males eiller e
myLLi opp; malt korn. Også 'møLder', 'melljer'
Det kain vårrå mørkt hen mørketidslainnet!
æ va ein snåptur oppå mørkloftet (kvestn)
Sjå 'lætt' uinner æksæmpel'
det e lurt å mørn storfekjøttet (elg, okse…) først vess du ska lag biff
på mørna vart det mijlli kåinn.
Sjå 'lætt' uinner æksæmpel'
æ va ein snåptur oppå mørskloftet (kvestn)
eit gyllent smørbart pålegg, sjå 'møssmør'
møssmørost, variant av brunost/mysost
lue (lua) Kanskje mest svensk og nordlandsk
gyllent smørbart pålegg på brødskiva, saupgraut, litt
mørkere og skarpere i smaken enn vanlig prim
saus med mysost til klubb (kumle) Ordlesta ligg uinner
arskfanen «Filer»
I Sverige har dæm 'Mesmør’, men der e det det såmmå som prim.
Sjå nedenfor
Det va Oluf som snakka mæst om møssa, itj nå stasplagg, itj!
I Sverige har dæm 'Mesmør’, men der e det det såmmå som prim.
møssmørflekka
møssmørhani
møssmørost
møsåskannj
møte væggen
møyes
møykkjarenn
må ha e oppitredd
må te
må te pærs (må te
pærsj)
fregner
en som er glad i/elsker møssmør
variant av brunost/mysost
kanne
møte motstand, gå tom for krefter
strever, plages, møes, møyes
skitrenne bak husdyrene
må få de inn med teskjei
må til, det e det som trøngs
ska, må, vårrå nødd te å gjørrå nå’ ein itj like/har løst te,
gjænnomgå nå’ ubehagelig. (av (skam)pæl/påle)
møssmørflekka' e kaillnavn ferr frægna
hain bli villj i augen når nån nævne møssmør!
kak med møssmørost e godt!
brukt i selskap for dem som har bygd et hus
møte du væggen, har du ihværtfaill ein å støtt dæ te!
æ plages, møes og møas, men ingenteng nøtte.
måddå
bjørnemose til å tette mellom stokkene ved lafting
møssmørdopp
Heimbrygga ord...
på klubben, mein mang, at det må værrå møssmørdopp, og bacon og
erterstuing. Nån bruke også møssmørdopp på lutfesken. Nam, nam, nam!
«Må ha e ferkLard me teskjei.» (A. V. Norum), sjå 'hi e oppitredd'
Æ mått te pærs igjæn og pærs uniformsboksan min sjøl. Pærsen (rekorden)
vart ti på ein dag. / Æ må vel te pærs einten æ vill eller itj! Sjå 'pærse
lathoinn'
i dag bruke dæm itj måsså, men nå som kailles ferr «laftevatt»
Side 337 av 708
vku
f
s
ay
n
s
naf
abb
hs
m
n
lb
hs
m
s
adj
adj
s
s
adj
abb
n
adj
mfd
mfd
kp
n
m
f
s
s
s
mfd
n
s
mfd
m
s
hs mpl
sor m
mfd m
mfd m
hs
s
s
s
v
v
hs
adj
v
hs
v
ay
m
adv
Heimbrøggi ol'...
måddå
måddå suinn
måddåfar
Måddåhåmmår
måddår
måfå/måffå
måfåskjøtt
måfåtur
måg
måg (måjen)
måge
måggå
måggåm
måggåsjau
måhljtkart
måillt (moillt)
måjen
måkk
måkkå
måL
måL
måL
målameinn/er
målemnet
målestang (passer)
måLet
Heimbrygga ord...
imens, samtidig, i mellomtiden; imåddå, samtile, nynorsk
medan = dansk medens = bokmål imens
del opp i småbiter, mose, lage til noe smått
(sagmodd/sagmugg/spon/flis)
Æ tek mæ en kaffesup måddå du vaske gølvet. Gå dæ ein tur måddå æ årne
det henne.
nån sei måddå suinn om operasjona der stort vart te smått, «å måddå
suinn» - om mat, e det såmmå som å «mos potetan i sausen».
spor som hugges ut ved lafting (Besstan)
Måddåhåmmår - ble brukt til merking av over- og
understokk
gropa mellom to stokka i en tømra vægg. Sjå 'måssåfar', 'husmåsså'
. To strek samtidig på de to stokkene. Måddåkniv var formet som en V. Med
den ble måddåfaret på overstokken gravd til, svært nøyaktig.
redskap for å merke av for måddåfaret.
på måfå; på slump, på lykke og fromme, til ingen nytte,
skudd i blinne, på sparket, ta det på gefyl'n, (sjå 'det vart
gjort på måffå' uinner æksæmpel
tømringsuttrykk/lafteuttrøkk
æ gjekk fram og tebake bærre på måfå, men det va fåfængt, ja eit skudd i
blinnje! Men son e det når ein fer uten å våttå kor det egentle bers hæn.
Men, «Det e ber å gå på slump, eiller på lykke og fromme einn å skjøt på
måfå!»
en sjanse å ta
fer di på måfå, heiler har dåkk nån mål og meining?
tur på måfå, på lykke og fromme, tur til ingen nytte
reise rundt omkring uten mål og mening, sjå 'måfå/måffå'
1. kvit, grein, kjepp - brukes å om langkjæppen som 'n trer Kain også kailles fer 'kjelstaur'. «Finn en måg og teinn opp, du. Vi trøng en
kaffekjel'n på når'n koke kaffe over bålet…
pause og litte mat no.» (P. O. Molberg)
2. Svigersønn, svoger, «dattermann» (norr mágr.) Æ lage
mat åtpåmåja.
Sjå 'feillslætt'
uinner(Utøya)
æksæmpel
være
frierføtter,
prøve åog
få meir
seg dame
mage
magen. vondt i magen:
vondt i magen, diaré
multekart (måhljt-karT)
molte
svigersønn, svoger, (norr. mágr)
væska som ein tyinne ut brødeig eller graut med
måke, spa, gråvvå uinna snø…
1. mål, goal i fotball, hånball, ishoykey..
2. stemme, språk,
3. mår
bildekort i kortstokken
ta opp en sak, et anliggende
som måler cm i mellom steg.
stemmen
Svigersønn, svoger eller kanskje meir friar? Maken/friarn te barne-barna
kain ein
kanskje
kaill litjsvoger,
litjmåjen sjå
eiller
måg-måjen!
Hainn
måge
i nabogåLa,
dein gutvotten!
'måg
(måjen)'
adv
ay
v
ay
n
s
ay
m
s
ay
n
s
hs
m
s
hs
m
s
s
vku
m
s
fpm
hs
m
hs
bfg
bfg
sor
m
f
f
m
v
ont i måggåm
vess du pLokke måhljtkar, kannj du få muhljt (mulkt)
det e my måillt i butikken, og lettar å plokk a der.
faren heinnes syntes måjen va ein rættele gauving te kar.
kan være melk, vann el .
s
s
s
s
s
Kårner og mål, kårner og mål
Sætt ut feill! MåLn e ram te å ta føggelegg.
si
n
dyr
m
s
bera/bårrå opp målemnet
hain e litte grop i måLet, ja sjølve stæmmen da. Men eillers snillj.
Side 338 av 708
hs
adj
s
Heimbrøggi ol'...
måLfaL
målfåll
måLLå
måLLå på det såmmå
måLLåmaindla
målmainn
målmainn
målmainn
måltid
mån
mån ti
måna
måndag
måndåggån kainn
vårrå tøff!
måneparis
(måneparris)
månesigd
måni
månløs
månløst
månløst (Måneløst)
månn tru
Heimbrygga ord...
mårfar, spor etter mår
mårfelle; sjå også 'mårfeill', mord = mår
male, kverne, knuse, pulverisere; mållå koinn te mjøl,
mållå kaffe, mållå fesk. Fårrå på kveinna å måLLå kåinn.
har du sjett spår ætti ein måL, kain du sætt opp ei måLfeill
Når månen ser ut som en sigd
månen
måneskinn
månelyst, at månen skinner
oppstyr, spetakkel, oppvask; Nu bli det månløst hen! Så
pass dåkk!
Månen kain også sjå ut som ein sigd: månesigd, kailles det da.
dyr
fjf
n
f
s
Bønder'n fer te møLna ferr å få måLLå koinnet sett. Æ må først måLLå kaffe,
ættpå må æ måLLå maindla te fyrstkaka æ ska bak. Det heindt vi ungan
ay
v
mått vårrå med å dråggå kveinna når mor skuill lag-te feskkak. Mått måLLå
fesken....
male på det samme; gjenta sæ, kværn på det såmmå;
Det e mang som meL på det såmmå heile tia, serle vess dæm hi drikki nok.
hs
v
Itjnå bra å mållå ti det såmmå heile tida.
Mang prøve nok å måLLå si eiga kak, óg.
malte mandler
æ må måLLå maindla te fyrstekak
mfd mpl s
keeper (fotball, håndball…) fotbailluttrøkk:
målmainn på Rosenborg e god!
sor m
s
keeper (fotball, håndball…) fotbailluttrøkk:
æ e målmainn på b-laget.
si
m
målmann, nynorskbruker
æ e målmainn og bruke nynorsk når æ skriv …
s
det var mange måltid med servering før i tida - og de
det vai mårrånskaffe - mårrånsmat (frukost) - førmeddagskaffe skyllte og vaska kopper for hvert måltid!:
førmeddagsmat (lunsj) - meddagsmat - nonsmat - ættmeddagskaffe mfd n
s
mekveillskaffe - kveildsmat - nattmat…
gjør monn, nytte, det er nytte i at… Det e vel itj nå tak i'n, det va te mån, det va te hjølp, det, hjalp på… sjå 'å strækk te'. Det e mån ti
hs
n
v
så det e itj nå hjølp i å spør'n om nåkkå.
ailt sa musa og pessa i havet!
monne, det hjelper: det 'månnå'; Aill månna drar, sa
det månnå på når det e mån ti nå, og det hjølpe på at det e mån ti 'e, òg. Og
musa og pessa i havet!
når det e mån ti nå, så hjølpe det, gjær ein situasjon nå lettar Og månnå'tj
hs
s
dét, så får ein veL prøv på nyttj, da!
måneder
tpe m
s
mandag
det e måndag mårrå blues
tpe
n
tøft å være til på mandager- når du skal starte på ei ny
det kainn vårrå tøft å stå opp på måndåggån og hiv sæ på arbe, særle vess
arbeidsuke
du føle det litte i bakrus, dagen-derpå-trøytt, litte kvalm,kuråt, uvæll, uggen, hs
adj
urvin, øyin…
barnelek: hoppe paris, eller måneparis
På kvar einn tå paris'n va te tegna/rift opp ein hæLvsirkel, ein hæLvmån' derav namnet. Mæst veitjonga som håppa paris, men nån guta prøvd det òg. bvl
gadd vite (av monne)
Æ tippe at fru Luna lyst og at det va månløst læng før Gabriel Scott skreiv
«Fant« (1928). «Ja, nu skal det vel bli maanelyst, tænker jeg, med lensmand
og undersøkelse og ransaking og alt. »
tru om det hjalp,månn tru?
Side 339 av 708
naf
m
naf
naf
n
hs
s
s
adj
adj
v
Heimbrøggi ol'...
månna
månnå
månnå -månnås
månnå på
måpstaur
mårfeill
mårkin
mårn/marn
mårrå
mårråbætt
mårråbætt
mårrådan
mårrånsmål
Mårråsdøgg
mårråsføggel
mårråstrøytt
mårskinnj
mås (måse/måsi)
måssbøgg
måssi
måsså
måssåbjønn
det monnet, sjå 'mån': 'det månna bra!'
monne, det øker/monner, det hjelper: 'mån ti'
øke, det øker/monner, ha fremgang
skynde seg
person som står og måper
mårfelle; sjå også 'målfåll'. kravene til en dyrefelle dyrfeill)
bør være:
morken, råtten, halvråtten, skjør
tøy som løses opp
morgen
1. «morgenbitt» at fisken biter om morgenen
2. få «fast fisk» - på kroken, sex om morgenen;
morgennummer
morgendagen - neste dag
melkemengde om morgenen
morgendugg (før sola står opp…)
morgenfugl, en som liker å stå opp tidlig, ein sprættopp,
sjå 'på mårråskvesten'
morgentrett, har ikke våkna helt
morken, råtten, halvråtten, skjør
måke
ein som kommer fra Mosvika; Måssbyddji
nei, de e de itj nå mån ti, nei - heilt håplaust…
det månnå bra på no, daga'n bli længer å længer nu i februar.
mose
mose; 'skåvvå tå måsså tå berji'
skjellsord. Kan også være steiner, trær… - som det vokser
mose på - og som ligner bjørnefigurer.
i Namdalen e det fleir plassa dæm, sei 'måssi'
hain vart så gammel at det vækst måsså på'n.
ein 'måssåbjønn' kain kanskje vårrå ein stein, eit gammelt, veilta tre som
det væks måsså på - og som ligne litte på ein bjønn. Sjå 'bjønnvinnj'
måssådått
måssåfar
mosebit
mosefar, spor som hugges ut ved lafting
måssågaidd
måssåtørv
måsægg
måt
kallenavn for hjemmerulla sigaretter av mose!
mosetorv
måkeegg
måte, metode, (norr. máti, fra l.ty. mate, egentlig 'mål')
måt i hop
passe sammen, gå ilag
Heimbrygga ord...
sekkert ein slæktning tå 'kopstaur'n, sjå 'staur'
human, effektiv, ænkel i bruk, kjapp å sætt opp, lett å bårrå med sæ, bellig,
sekker i ferhold te ainner dyr, lett å skift åt' i.
æ har nån morkne støvla, ja dæm e heilt råttin.
sor
m
v
v
v
s
s
fjf
f
adj
Når fesken bit godt om mårrån e det mårråbætt! (bra bætt!)
Det e godt med eit mårråbætt i sænga, óg, sa feskarn. Æ fekk mæ «fast
fesk» - fekk mæ eit mårråbætt nu i mårres.
fjf
n
s
hs
n
s
naf
m
s
adj
sor
m
s
Mårråsdøggen gjol ar d va lettar å slå graset. Sjå 'ljådøgg'
vi mårråsføggla står opp like tile som først føglan, dæm som sett på ein
kvest og e føst te å søng om mårrån.
når du e mårråstrøytt kain det vårrå lurt å fli sømna tu augåm!
Du kain itj sei Mosviking te ein frå Mosvika. Det itj bra! Da bli dæm sur!
hs
adj
s
orn
m
sor
m
s
blm
blm
m
m
s
s
sor
m
s
s
Stokkan i såmmå vægg bli føyd sammen ved å høgg eit V-forma spor langs
uinnderida tå overlegganes stokk. Sjå 'måddåfar'
laga tå måsså ogdasspaper, sjå meir uinner æksæmpel
dete my måsægg på Måsøya nedi Verdalselva.
Om eit forhold: Dæm måta bærre ihop på mett'n.
Side 340 av 708
ay
n
s
mfd
tpl
dyr
m
f
n
s
s
s
hs
m
s
hs
v
Heimbrøggi ol'...
måt på
måt på
måt på sner
måte, måtte måt-te)
mått
mått
mått-etti
måttetti (måtteti,
måttitti)
måte på; greinse ferr;
prøve klær, sko:
måte på styr, mas, noe ein pønske på, lure med, lage
oppstyr for
måle, tilpasse, måte til (klean måta; passa,sg bra ut)
mott (eng moth) møll, midd, små skadedyr, sjå 'uty' (Råd
mot mått: ein kuin bruk naftalinkula i kleskapa)
det må da vårrå måt på?
hs
æ fekk mått på mæ nån klea…
hs
det må da vårrå måt på sner på dæ! Da stresse/reinne du rundt dæ sjøL som
hs
jo-jo!
Vess du ska ha nå te å pass, da må du måte te.
ay
Mott' kailles 'møll' (eit dyr som male i støkker) når går det går på klea.
'Mott' kailles 'Midd', eiller muggsopp når det går på fesk eiller mjøl
dyr
(Husmidden har vi i sænga). 'Mott' kailles 'Mått' (borebille) når det går på
treværsk. Sjå 'måttetti'
æ mått ailltid gjørrå det æ fekk beskjed om. Du slapp uinna, du!
sjå 'måttetti'
hs
eiller «Mått» som det ofte kailles på folkemunne. Så 'måttetti' og 'møllspist'
e ikke heilt det såmmå; Møll går på klea, mens borebille (mitt, mott, mår)
hs
går på treværsk.
æ slapp, æ mått-itj gå gjørrå det i dag. Ja, æ fekk lov te å veint te i mårrå
hs
med å gjørrå husarbeidet!
sjå 'måttetti'
hs
æ ga tebake boka te'n
naf
æ e så nagla sammen i fotan at æ må vis eget paper om det når æ e ut og
hs
flyr
mått-itj
måtte, av må;
spist av stripet borebille
spist av stripet borebille. Sees i treverk og møbler når
disse lagres fuktig. Kalles også fer markhull ~ marskhøl og
markspist (marsketti) - av skadedyr
måtte ikke, slapp å gjøre (et eller annet
mått-itti
n´
n´kalljkjøl
naggel
spist av stripet borebille
han
kald trekk; kaillkjøL
nagle sammen, feste med nagler
naggel
naggel
naggel fast
nakjin
nakki
nakk-kjeik
negl
negl
nagle fast
naken
nakke
nakkekink, vrikking, forvridning, kink i nakken
æ har lett får å få nakk-kjeik (nakkekjeik) når æ brætte hauputa fer høgt.
nakk-kjink
nakksmeill
nakksmeillfør'
nakkekink, vrikking, forvridning, kink i nakken
nakkesmell, skade i nakken
«nakkesmellføre», glatt, isete føre; høLk, hålk…
har du nakkekjink e du som oftest heilt stiv i nakken. Sjå' kjink'
æ fekk mæ ein nakksmeill da æ gjol nån brå nækkebevægelsa
Det e lett å påfør sæ nakksmeill når det e nakksmeillfør'! Sjå 'oinnhålt'
namdalsbunaden
Namdalsgomm
«Namdalsbunaden» = rægnklea, rægntøy, oljehyr
Namdalsgomme. Sjå 'gomm(e)'
det rægne my i Namdalen vess rægnklean e opphøyd te bunad!
Fremstilles ved oppkoking av løpefelt ostemasse og mysekonsentrat.
Namdalsgomm på brødskiva e godt.
namn (namne)
gi navn, døpe, kaille, kaille opp
Heimbrygga ord...
Side 341 av 708
m
s
adj
s
v
m
s
v
v
v
v
pron
m
s
v
hs
ana
m
v
adj
s
hs
n
s
hs
hs
n
s
s
naf
n
s
kp
mbf
s
mfd
m
Heimbrøggi ol'...
namnemorsomheita
namnemærsk
morsomheter med navn (Tormod Olsen-humor, en
legendarisk halvoriginal på [Verdals] Øra som skapt my
arti sosial aktivitet…) Æ åt kaka og a Randi Smulan. / Æ
budd på flata og'n Ragnar Haugen. ( H. M. Iversen)
Æ kom gåan ån Johan Trøan. / Æ kom syklan å Karen Rian. / Koffer får itj æ
kyss, nårr heile Nårri hi kyst. / Koffer får itj æ brenne, nårr Willy Brandt. / Æ
åt me gaffel, å 'n Bernhard Skei. / Æ skaut elg ån Ole Rein. / Æ plokka typper
ån Petter Lyng. / Æ sykla å'n Kåre Bremseth./ Æ åt nep' og Rakel Kål.n / Æ
skaut ælg å'n Jonas rein. / Æ gikk ekra og'n Harald Grønningen. / Æ gikk
veien og'n Sverre Flåtten... (Heinta frå «Mimregruppa fer Ørabygg...»
namnemerke - ofte sydd fast i klær. På bunader og klær
folk var redde for, sydde de inn navnemerker - ofte i sølv.
I gammel dåggå kjøft dæm itj ny klea så åft, så det va vanle å saum eitt skilt
(sølv) på insia av bunada, kåpa eiller frakka med ingravert navn eller initiala.
(sjå 'jakkmærsk')
namnet
nar
nar
(såmmå namnet) person med samme navn
gjøre narr av, spotte (mobbe)
narre, lure
naraktig
narraktig, latterlig, tåpelig, innbilsk
nareri
narreri, bløff, juks, bedrag, blendverk, humbug, lureri,
illusjon, sjarlataneri, teater
narr/narri
narra opp i stry
narr, klovn
lure, narre; føre en fullstendig bak lyset (av stry = strie)
nassakusi
nassi
nassia
nassibjønn
nesekuse, buse, tørket snørr (av: kúsi, busemann:)
nese: å gå med nassin i veret:
nese:
nesekuse, buse, tørket snørr (av: kúsi, busemann:) Også
'nåssåbjøinn' og næssibjønn. Sjå 'nassikus' og 'kuse'
nassibló, nassibloe
nassiburru(an)
nassidråppå
neseblod, neseblodet , blø nassiblod
nesebor(ene)
nesedråpe, rennende nese
nassiferkjøld
nassikus
nassikusi
nassin
nassistyvar
neseforkjølt, korka tjett i nassin
nesekuse, buse, tørket snørr (av: kúsi, busemann:)
nesekuse, buse, tørket snørr (av: kúsi, busemann:)
nesa
nesestyver; kraftig slag på nesa
Heimbrygga ord...
hs
mpl
s
vku
n
s
v
v
Dæm som gjær narr e vel nærmast e å vårrå narr sjøl!
det e itj fint å nar ongan med skrøna, fertæl dæm heiller nå dæm må lur' og
tænk ætti på.
narakti, latterle, tåpele og innjbilsk. Det kain vi veL aill vårrå frå tid te ainna.
hs
adj
hs
s
Deinn som driv med joks, bedrag, bleinnværsk, humbug, illusjon, lureri,
spællfakteri og teater, driv vel nok med nareri, og. «Det e bærre nareriet
med dæ!»
hs
n
s
sor
m
v
hu kasta blår i augan på mæ, så æ vart narra opp i stry
mainnen med hoven vart kailt kusin i mang varianta...
hain e stoilt og kry og føle sæ litte overlegen
snøret reinn frå nassia
«Næssibjønn' e heilt sekkert i ner slækt med nassikusin', 'nass