Last ned ordlista! - Verdal historielag

Trøndersk ordlest / Trøndersk ordliste / Trøndersk ordbok / Trønderordboka
På Internett finns det ein masse nættsteda der det e lista opp trønderske ord og veindinga.
På Facebook e det også ei grupp som heite «Heimbrøggi ol' å uttrøkk. Trøndersk skreft å uttale.» Undertegnede har på vægne tå gruppa syjdd sammen eit Exceldokument der æ har dyjtta in ord og veindinga frå diverse nættsteda æ har googla fram på Internett. Datafila e langt fra ferdig, og har fortsatt nån døbbeltføringa.
Ordlesta vil heile tida bli oppdatert, men da språket stadig e i eindring, vijl ordlesta heiller ailder bli heilt færdig. Men feil og mangla, ska vi i fællesskap prøv å fjærn ætti
kvart. Uinner «ORDTYPE» e det ein del feil, men dét skyildes i hovedsak ein datamæssig sorterings-glipp tå uinnertægnede, som det tar tid å rætt opp.
På variablan e det sætt opp eit fijlter - og det ska ætti kvart bli ænkelt å sorter på aill ovenstående variabla - f. eks. betydningen av eit ord, ordtype… (KODE bli nok
fjærna, men det ferrænkle ein del når æ lægg ijnn/rætte opp ting.)
I Ark-fanan nederst på dokumeintet fijnnes variablan:
| INNLEDNING | ORDLISTE | Skjellsordbok | KODER | æksæmpla| Stedsnamn | Fornavn | Dyrisk | Ressursa |
- så du kain lett gå frå det eine arket te det ainnere...
DATAMESSIG SKALERBART
Reint datamæssig e dokumeintet lett skalerbart (utvidbart) - i ferrhold te eventuelt å lægg te nye arkfana, fleire nye variabla (f.eks. ein egen variabel om KOR i Trøndelag
ordet bli brukt/sagt, VARIANTA av ordet, OPPRIJNNELS, ja egentle ka som heilst ainner variabla som meir profesjonelle enn det vi e og ønske, og trøng ferr å katalogiser
eitt ord/ordtrykk, og vijl bruk tid på.
HJØLP TE Å OPPDATERE ORDLESTA
Dersom du ønske å hjølp te å oppdater ordlesta, kain du ta kontakt med undertegnede på kurt.evert@live.no. Ordlesta e også lagt ut som PDF-fil, men dein vijl itj bli
oppdatert lik oft som Excel-fila.
FELLESPROSJEKT
Ordlesta hen e kanskje dein første som overhode e laga som eit stort felles prosjækt, der aill medlæmman i gruppa e med å lage ijnnhoildet! Så dæffer blir i hovedsak
heiller itj nån enkæltpersona kreditert (unnjtatt uinner 'æksæmpel ' der det e litt længer utgreinga og dæffer litt meir ætterrættele å skriv kæm som har kymmi med det.
Men takk te aill i hop! Uten dåkkers store kunnskap og innjsats , inga omfangsrik ordlæst - ei ordlest som også ferhåpentlevis vilj vårrå med på å dokumentér ord som e i
færd med å bli bort frå daglitalen ruindt omkreng i Trøndelag. Eillers har æ det enormt arti når e «rappe» teng på Face-booksida vårres eiller kopiere go'e ord, begrep og
veindinga. Æ håpe at aill ainner som bidrar med stoff har det lik artig som æ har det!
SØKEFUNKSJON
I PDF-fila søke du ved å bruk Cntr + F-tasten
I Excel-fila kain du både sorter og søk ved å bruk Cntrl +H-tasten
UNNGÅ at ORD BLI TATT OPP FOR MANG GÅNGA
Fer å unngå at vi får ailt fer mang repetisjona av oL, e det lov å sjå i ordlesta først! Du kain også bruk søkefunksjon som Facebook tilyr. Ol det står lite og ingenteng om,
må du gjern ta opp. Ol det står my om, e godt dækt og e itj så viktig å ta opp. Det e lærerikt og deffer heilt greit med repetisjona, men det kain lett bli kjedele fer mang at
såmmå ordan går igjæn heile tia! Så ta ein kjikk i ordlesta først. Kanskje sjer du nå som du e uenig i, feil, vil ha in, ber/ainner ferklaringa på også!
såmmå ordan går igjæn heile tia! Så ta ein kjikk i ordlesta først. Kanskje sjer du nå som du e uenig i, feil, vil ha in, ber/ainner ferklaringa på også!
Å LÅVVÅ MED ORD
Æ vilj avslut med ein slags omskriving tå Sylfest Lomheim, profæssor i filologi: Ordan e ueindelige son som dæm variere: dæm e korte og lange, vage og presise,
høytidele og arkaiske eiller kvardagsle og simple, vanlige eiller skjeldne, vænnlige eiller fiendtlige, tradisjonælle eiller nye (heimbrygga…) norske eiller innjlånte
fræmmedord … Vi har politiske ord, ideologiske marskøra, tomme frasa, rammanes formuleringa, ramme alvor, humoristiske ordspæll, språkle hjærnevask og uferståele
tåkeprat...
Matematikk e eit viktig språk, spesielt der 'vanle' språk bli fer omtreintle. Dæffer brukes det taL og bokstava som ein konsekvens av at my med nødveindigheit må/bør
uttrøkkes heilt æksakt. Språk som vanle kommunikasjon meillom følk kain ailder bli nå fer mænneska som gjern vilj ha A4-løsninga eiller eit fasitsvar med tri streka
uinner. Språk e ailt det i meillom: glede, feruindring, historie, tap, overraskelsa, nye veindinga, seier, nytels, framtidshåp og sorg… Språket e det vi levve i og tå - og med!
Og språket vårt (trøndersk) ska vi ta vare på, vårrå stoilt tå – og bruk!
Kurt Evert Stenbakk
(OLinnjsamlar)
kurt.evert@live.no.
Oppdatert :
25.03.2015
Facebook:
https://www.facebook.com/#!/groups/349124585138374/
Ord
1 bismerpund
1 daler ( også dollar)
1 foL (foLing)
Betydning / synonym…
= 6 kg, fra vektenh. «bismer» Sjå 'bøsmar'/'bøsmer'
myntenhet i flere land, DK, Norge: daler, rikstaler
en mengde (ikke eksakt), ein fang ved, porsjon ved, høy…
i bruk / æksæmpel / forklaring / merknad
«pund» (1/12 bis. = 500 g) og «mark» (1/24 bis. = 250 g)
daler va hovedmyint i Danmark frå 1537 og i Norge frå 1544
ein fol med ved ([det du fekk med i heinnern] vatn [i bøtta])
kode kjønnordty
mvl n
s
mvl m
s
mvl
f
s
1 heiltønn
1 hælvtønn
1 hærning
1 linestamp
1 marsk
heiltønne. Sjå 'tønn'
halvtønne - 57 liter
½, halvparten (omtrentelig; ein halv gris, lam, sau..)
= ca. 250 angler
eg 'merkestrek på en bismer') vektenhet : ¼ kg. (Mark var
også myntenhet i Norge og Tyskland). Nån sei også
'mårsk' -eitt mårsk kaffe
heiltønnan va på 114-117 liter
hælvtønnan va på 57 liter
æ ska å kjøp med ein hærning gris
linestampan vart laga ved at ei tønn vart delt i to
før va det va vanle at følk kjøft umyLLi kaffe i butikken- i så og så mang
marsk - dærætti mått du sjøl måLLå opp kaffen i ei kværn. I dag får du
sekkert kjøft kaffen på såmmå måten i spesialbutikka. Æ va 15 marsk da æ
kom te.
Før atet sa mang 'ein milli om ein millimeter.
En pel utgjorde da 1/4 pott eller ca. 0,24125 liter som omregnings-enhet. I
dag regnes pelen gjerne som 2,5 dl. Sjå 'trepelsflask'
åtte potte rømme, fire merker smør…
Før atet sa mang 'ein santi' om ein centimeter. De hi snødd serska 10 santi
i natt.
vekten av ei skjeppe sild eiller brisling ble regna lik 20 kg, men ble fra 1935
satt til 17 kg.
også brukt som medisinal vektenhet i Danmark
snes e my brukt i ferrbinnjdels med ægg
1 spesidaler va omtreintele 4 krona, akkerat
norrønt þumal. Angis med doble anførselstægn: " (20")
Ei og ei hæLv tørt = ei datter pluss seks = sju!
på norsk har vi 'ort', 'øreskyild' og 'ørten' (gånga) frå ordet 'ørte'
1 ørte bygg = 1½ tønne, 1 ørte hvete = 2½ tønne, sjå ovenfor
ei 1/4 rengs tønn va på 30 liter, sjå 1 silljtynnj
ei 1/8 rengs tønn va på 16 liter
Det e nok mang variasjona av hva følk rægne som de klassiske «syv sortene
til jul» … Sjå eksæmpel fer ein oversikt over dein ulike julbaksten, eiller
dæm '7 sortan te jul'
Sjå meir uinner æksæmpel
mvl
mvl
mvl
mvl
f
f
m
m
s
s
s
s
mvl
f
s
mvl
m
s
mvl
m
s
mvl
f
s
mvl
m
s
mvl
f
s
mvl
mvl
mvl
mvl
mvl
mvl
mvl
mvl
mvl
m
n
m
m
m
m
m
f
f
s
s
s
s
s
s
s
s
s
mfd
m
s
1 milli
1 peL
1 pott
1 santi (sankti)
1 skjæppe
1 skrupel/skruppel
1 snes
1 spd.
1 tomm (tomme)
1 tort (tølt, tørt)
1 ørte
1 ørte
1/4-tønn
1/8-tønne
7 sortan te jul
7tallet (sju-taLet)
Heimbrygga ord...
millimeter, 1/1000 meter
Pel er en gammel måleenhet for volum. I tidligere tider
ble pel regnet som 1/4 juste eller en 1/12 bolle
= 0,9651 liter
centimeter, (av centi-) 1/100 meter, symbol cm
rommål ved kjøp og salg av korn, men særlig av sild og
brisling = 20 l
ca. 0,171 mm, ca. 0,165 mm lang (målet har variert)
= 20, brukt my om egg..
= kr. 4,= 25,4 mm, 2,54 cm i metersystemet
= tylft = 12, 1 dusin. to tørter tømmerstokker = 24
(dansk)1 ørte = 10 penninge eller 12 penninge
ørte = ørtug = kornmål og svarer til:
1/4-tønne (fjerding) - 30 liter
(åttring) - 16 liter
«de 7 sortene til jul», syv slag, småkakene, søt-kakene,
kaffebrødet vi ofte baker til jul - og nyter!
det magiske tallet 7 -syv
Side 3 av 657
tlo
Heimbrøggi ol'...
abakLe (abakLi)
abbeler (opp):
Abel
aber
ablegøya
adel
adele
adjektiv
adjø!
adjø! Og takk fer mæ!
adonis
adsjellig
adverb
affál
aftes
ager
agg
agger
agn
agn
agn
agnfaut
Heimbrygga ord...
vrient, tungvindt, komplisert, arbeid som ligger vanskelig
til (f.eks. rør bak ein vask), tungvindt å komme til et sted;
bøklåt å kom te… 'kjølkåt å få te'
starte på nytt, ta seg sammen, prøve på nytt.
Forvanskning av å etablere?
Adams og Evas eldste sønn, bror til Kain, han som drepte
(slo i hjel) Abel; 'sabla slåsskamp'
hake, men, ulempe, uheldig forhold, overført: noe bak
dét, ein snubbeltråd
ablegøyer, (da. abeløyer 'apeløyer' og gøy)
adle, gi adelig rang (adle, adla, hi adla.)
adelig, fra adelen, av adelig byrd
ord som karakteriserer et substantiv og pronomen og som
kan gradbøyes - og bøyes i kjønn og tall. Noen adjektiv får
mer og mest i stedet for gradb.
når ting e abakle, da e det vrient, prakki, komplisert, kjølkåt, trasi, vanskele,
ijnnfløkt eiller bøklåt og få det te. Dæm sei 'abakli' oppi Li. Snl.no: avbaklig:
avsidesliggende, utilgjengelig; vrient, vrangt.
brukt om å start nåkkå; ta sæ sammen, prøv på nyjtt, vart muligens brukt
for læng sia i Mosvika/Måssvitjen.
Kain å’n Abel sloss om en sabel, så kom`n Noa og høgg ti dæm kloa. Mæn da
kom a Ruth, og da vart e slutt!
Det e eit aber å ha men og ainna lyta. Det e minnjer aber å vårrå trønder i
Oslo. Ganske populert, det ska æ sei!
når vi gjær ablegøya gjær vi spilloppa og finnj på artige påfuinn!
arbeide adle mainnen, sa direktør'n og tok langhælg!
dæm som e arve gods og guill og rettigheta, e adele
karakteristikkan te adjektiv e sånne teng som størrels, vækt, farge, utsjåan,
om lukt, smak … og adjæktivan kan gradbøyas (positiv, komparativ og
superlativ); tjokk, tjokkar, tjokkest og meir og mæst...
ha det bra, farvel (far vel!) , sjå nedenfor
«Adjø! Skjer dæ te vækkan!» (fra fr eg à Dieu 'til Gud; i Gud i vold') Æ gir
mæ over (i guds vold)! Spansk: Adios (Adios Amigo!)
adjø og takk for meg, ofte sagt når noen ikke orket mer,
«Hain sa adjø og takk fer sæ» - vart brukt om det å slut med nå, trækk sæ
ga opp noe, sluttet med noe
frå nå.
Adonis var berømt for sin skjønnhet var Afrodites yndling. Bli du kailt fer ein 'adonis' har du nok draget på daman! Adonis' motpart i
Mang kvinnjfølk legg langflat ætti sånne…
nørrøn mytologi va Balder kjeint fer lys, skjønnhet, kjærlighet og lykke.
http://no.wikipedia.org/wiki/Adonis
Mang 'adonisa' veit det sjøl når dæm sprade ruindt og vise sæ fram fer
daman…
atskillig, ganske mange, ikke så få
det va adskjellig mang på martna'n i år. Hu hadd adsjellig my pæng!
ord som er underordnet et verb, et adj el. et annet adv,
mæst vanle adv e gradsadverb, stedsadverb og tidsaadverb. I sætningen
og som sier noe om grad, måte, sted eller tid…
«han kom baklængs, e 'baklængs' adverb.
ta farvel med (begravelse)
Sjå 'begravels, 'affál, 'avfaL', 'likfaL'
i går kveld
Sjå 'i aftes'
agere, spille som, late som, agere en rolle som
æ agere itj, æ e son!/Koffer læss du som om du meine…
motvilje, antipati
koffer e du uvænnli mot mæ og har ein så agg!
agere, handle, spille som, late som
tru det som du vilj, men æ aggere itj, æ e son!
agn; lokkemat; mark, flue, blåskjell, kjøtt, fisk
bruke du marsk eiller blåskjellj som feskagn?
agne, bruke agn til fisk/å fiske
ka e det du agne med du når du feske?
avfall etter tresking.
Sjå ''trøsking', 'korn'
agnfauten va den som hadde jobben med å ta unna
det va æ som va agnfauten når vi trøska. Sjå også 'mskinering' uinner
agnene når det vart trøska. sjå 'trøsking'
æksæmpel
Side 4 av 657
ay
adj
hs
v
rfm
egn
sam
n
s
hs
sam
sam
m
s
v
adj
spr
n
s
hs
int
hs
int
sor
m
s
adj
spr
rfm
tpe
hs
hs
hs
fjf
fjf
lb
lb
n
s
v
m
n
n
n
m
v
s
v
s
s
s
s
Heimbrøggi ol'...
agnkuse
agnmainn
som ovenfor
som ovenfor
agnskjell
agnætt (agnét)
agursk
agnskjell til å agne med
liten mørk bekkørret/auri
agurk, cucumis sativus, 4. mest dyrka grønnsaken i
verden, etter tomater, kål og løk. Kjent i bibelen og fra da
den romerske keiseren Tiberius ville ha agurk på matfatet
hver dag - sommer som vinter!
agurknytt, agurknyhet; sommerstoff i avisene, med d¨rlig
journalistikk, lite nytt og nyttig stoff (avisene bærer preg
av at det er ferie - også på Stortinget, i politikken og blant
mange av rikssynserene og sam-funnsdebattantene)
agursknyittj
ailder
ailder (ailler)
aildersgreins ()
aill hi ei bleim å blås
på!
aill i hop
aill min dag
aill på gåla
aill sin dag
ailldeles
ailldeles frå mæ
ailldeles ikke
ailldrigen
ailler
ailler føst
aillervoLin
(ailldervoLin)
aillstass
Heimbrygga ord...
det va æ som va agnkusa når vi trøska.
det va æ som va agnmainn' når vi trøska.
æ ægne med 'saindskjell'
agnætt e ein liten mørsk bækkauri vi får vess vi feske i små bækka.
Tiberius va vijlj ætti agursk og villja ha dæ kvar dag på matboLet - uansjett
årstid! Agursken har vyrti dyrska minjst i 3000 år i India. Agursk e vældig
godt - og fint som pyint på kakskiva. Så itj kom hen å gjørrå nar tå agurken,
da æksplodere som ein tomat!
agursknyheitan e oft skrivvi tå journaliststudeinta som itj har så my å fårrå
med einnu. Det e lite som skjer om sommårn, lite kjøtt og mein-ing i stoffet
og det e lite å ler tå det som står.Og da innjhoildet oft e like unøttig som
mang ei tid rægna agursken fer å vårrå, villja det kanskje itj fått plass i
avisan utafer feritia.
alder
ka e aildern din, om æ må be? Vi har aildersgreins hen på kinon.
aldri, aldri i livet, slett ikke, på ingen måte
ailder i livet, det vijll æ'itj!
aldersgrense
kolles aildersgreins e e ferr å kom ijnn på filmen?
alle har vi våre problemer (å stri med! ), meir psykologisk Ja, aill har vi vel våre sår og ting å stri med. Og det kan oft vårrå veldig godt
einn fysisk meint
å ha nån t å blås på den bleima!
alle sammen
kom hit, aill i hop!
gjennom hele livet
der har æ bodd i aill min dag, og son vilj det vel bli i fortsættelsa òg.
alle på garden/gården
aill på gåla daua uinder svartedauen.
gjennom hele livet
der har dæm bodd aill sin dag
helt, fullstendig
e du ailldeles på styr?
satt ut, ute av balanse, forlegen; pinle berørt
Æ vart ailldeles frå mæ, sjå 'bryiddj' (og 'balangsert')
aldri!, slett ikke, på ingen måte
ailldeles ikke, e du heilt på styr! 'Toskhau'!
aldri
ailldrigen i livet, det vijll æ ikke!
aldri
ailler i livet, det gjær æ ikke!
aller, helt først (spøkefuillt heite det veL sæ at E-versket
«Hain vart ailler føst! æ e sååå stoilt tå'åm!» (Ailler føst sa Gud «Fiat Lux!» og elektrikera kom først og ordna lyset…)
og det ble det; lys.
drar på årene, er blitt slik (gammel): gammelmodig;
«Men æ bli ailler aillervolin, æ!» Fer æ e ung te sinnjs, og vilj opp-låvvå
'preget, tatt av alderen; gammel av sinn, vesen;
'trassaillern' på nyitt. Ja, det vilj nu æ, hvertfaill!» «Nån bli ailder ailldervolin
alderdommelig; «Nån dreg på åran, og hi vyrti ailler-volin». - men nån ainner e det heile livet!» Sjå 'nånn bli ailler aillervolin' og 'voLin'
alle steder; vi har ainnerstass, fleir stass, mangstass, nån
stass
Ainnerstass, fleir stass, mang stass(a), mangstass, nånstass... og sekkert
mang ainner plassa.
Side 5 av 657
lb
m
s
lb
m
s
fjf
mfd
n
m
s
s
bfg
m
s
sam
m
s
hs
m
s
adv
s
m
hs
tpe
lb
tpe
hs
adj
m
m
pron
s
s
s
adv
adj
adv
adv
adv
adv
hs
adj
naf
adv
Heimbrøggi ol'...
ailt e såre væll
ailt med måte!
ailt sea
aindbært
aindørri
aindårråain dår
ainjsinn (ainjsinnj)
ainn (puste)
ainn sett
ainn sin
ainnakvar
ainnamainns
ainnan sett
såre; høg grad, veldig, eg: smertelig
Alt med måte, av (norr máti, fra lty mate, eg 'mål').
passelig mengde el. grad, måtehold, grense
helt siden
kaldt å puste ute (slik at pusten vises)
skispor frå den tid de brukt ei lang og ei kort ski.
andor/andår er den korte frasparkskia …
være oppmerksom (mang måta å skriv det på!)
pust, ånde, betyr 'ande', 'pust', 'vind',
en annen(s) sitt, uvedkommende
en annens, uvedkommende
annenhver
en annens
andres, noen andre sitt
ainnberr
ainndan
ainndåggå
ainndåggåsamt
ainneggel
ainner
ainnera
ainnere
ainnerledeslainnet
vrang, vanskelig, men også;
andre juledag; ainndan jul og ainndan påsk
de som hadde travle dager, var i ainndåggån
Å hå, og kjenn ansvaret, og få tinga gjort!
negleflis, hudfliser eller hudsprekker
andre
nummer 2 (hunkjønn)
alle de andre/aill ainneran
anderledeslandet
ainnerledestænkanes
annerledestenkende
ainnern
ainnerstass
nummer 2 (hankjønn)
andre steder
ainnfeL
ainnfeLåt
hast, sjå http://goo.gl/xGHBmt
Heimbrygga ord...
Ivar Aasen: Av ande=pust og falen=redd; urolig, masete,
andpusten, ha det travelt, stressa. utålmodig, også
'annjfelåt';
Når nå e såre vel e det vældig bra, og det e bra.
ailt med måte - sjøl måtehoild!
ailt sea tidenes morgen hi det virri ufred og krig på jorda!
det va kaldt og andbært å pust i morges
Sjå 'indårråain dår' uinner æksæmpel
… man hadde i tidligere tider, skliskia va længer. Sjå æksæmpel
også 'ainsinn'; ein kain vårrå 'ainjsinn' eiller 'oainjsinn'/'uainjsinn.
trur nok det e mang som vilj skriv det 'annj' òg.
dein eines brød, dein ainn sett brød.
det e nån ainn sin sko
ainnakvar rækk ska stå, sa lærerinnja og sætt sæ.
ainnamainns eiendom ska du'tj bruk uten lov
«Vess det itj e dett, må det vårrå nån ainnan sett (ainn' sett.) Kanskje det e
mett?»
som er så kald at anden (pusten) lett synes,http://goo.gl/xGHBmt
ainnda'n e det fæst oppi greindehuset, aill kjæm!
dæm som hadd travle daga, var i ainndåggån; travel H. M. (Iversen)
ainndåggåsomt/ainndåggåsamt kailles det når ein hi ansvar ferr å gjørrå
ved naglerota
adv
hs
m
s
adv
adj
naf
si
si
hs
hs
sam
sam
adj
v
pron
pron
pron
pron
sam
m
s
hs
tpe
m
s
adj
adj
pron
tlo
«Det er langt dette Anderledeslandet. Nordover, nordover uten ende.» Rolf
Jacobsen
æ har bestaindi virri ainnerledestænkanes.
tredjen va du, ainnern va æ. Føssten hi vi glømt.
Ainnerstass, aillplass, fleir stass, mang stass(a), mangstass, nånstass... og
sekkert mang ainner plassa.
«de va nå te annfel», «hu e så i annfelån»
når du e ainnfelåt, har du det travelt og e kanskje kortpusta og utølmodig,
urole og masåt. Sjå meir uinner æksæmpel
Side 6 av 657
nbf
s
adj
naf
hs
hs
adv
m
s
adj
Heimbrøggi ol'...
ainnføttes (annjføttes) andføttes, omskåttes, 69-stillingen,) når to personer
ligger i samme seng og den eine snur beina; hi fotan kvarsi
lei, kvar sin rætning i sænga. 'Omskærves' heite det i
Tydalen
ainnguLin (annjguLin) tverr, egen, vrang, vrien, brysom. (Ein kain nok også skriv
det som 'ainnguLu', ainnguLåt, annjguLåt'...)
ainnjføtes
andføttes,med føtene mot kvarandre, når to personer
ligger i samme seng og den ene ….
ainnjliar
annerledes, forskjellig, ulik
ainnjsamt
travelt
ainnjsætti! (ainnsætti!) gi akt for! Se etter! Passe opp for! Holde øye med
ainnjåggå
ainnkafft (ainnkaft)
ainnmasanes
ainnpust
ainnpustin
ainnpuståt
ainns (ainnse)
ainnsa
ainnsemd
ainnsimillåm
ainnsin (på)
veldig opptatt
hektisk, urolig, travelt, kavåt, stressåt, masåt… Mang
skrivemåta; annjkaft/annkaft/ankaft
stresset, masete
tung pust etter en kraftig etter anstrengelse
andpusten, tungpustet, overf: hektisk, oppjaget
andpusten, tungpustet, overf: hektisk, oppjaget
legge merke til, bli oppmerksom på, 'ainnsin'
la merke til, la mærske te, ble oppmerksom på
urolig
helt uten tid
oppmerksom, åndsnærværende, tilstede, følger med i
timen
ainnsjett (ainnskjett)
ansett, ein som nyter alm. aktelse; respektert
ainnspå
ainnstøypinga
passpå, vær oppmerksom på, passpå
stesøsken; mine og dine barn - dæm som bli bragt inn i ei
nyttj forhold (ækteskap/samboerskap). Ivar Assen skreiv
'andstøypingar' i Norsk Målbunad
travel, anntj om; det haste
annerledes, forskjellig, ulik
komp. av annerledes, forskjellig, ulikt
tett i nesa, tett i nassin, tungt for å dra pusten
ainnt om
ainntless
ainntlessar
ainntæft
Heimbrygga ord...
Når ein ligg i 69-stilljingen / ainføtes / ainnføttes / omskoftes / omskåttes /
omskærves, bli det plass te fleir i såmmå sænga. Akkurat som sardin i
boks/'sildj i tønn'...
når du e 'amplei' og har nok å stå i med, fullt opp med nå', - og stresset og
maset bli negativt, kain du også bli tverr, egen, vrang, vrien, brysom;
ainnguLin
snur beina såmmå lei som ainner'n har hauet, ailtså son at dein eine har
tærn mot hauputa. Sjå 'ainnføttes'
i Namdalen e det mang som sei 'ainnjliar' ferr 'ainntjles'
æ hi då sainnsamt at æ itj har tia te å skyinn mæ!
opptrer mæsti bydeform (imperativ): Gi akt på!, Håill eit auge me!, pass på!,
pass opp fer!, sjåætti (sjå ætti)! Sjå dæ fer!
Du ande/puste tungt når du e ainnkaft: hektisk, urolig, travelt, kavåt,
stressåt, masåt…
du e så ainnmasanes, nei bærre mas og kjas med det!
æ fekk ein så ainnpust ætti æ sprang opp aill trappin i eit jafs!
du e så ainpustin! Ka har du gjort?
ka e det du e så ainnpusten og oppjaga fer?
hain ainnse teng før vi merske nån teng.
æ ainnsa 'a læng før hu såg (la merske te) at også æ va te stess.
sjå Sjå http://goo.gl/xGHBmt
du e oppegåanes og ainnsin og følle rimele godt med på det som skjer
omkreng dæ. «Vess du e litte ainnsin, viNN du å sjå'n feiNN haiNN
fersviNN!» (P. O. Molberg)
e du ainnsjett e du godt likt og nyt oft respækt. Hu e ainskjett som å vårrå
snillj og god…
ainnspå at du får med dæ passet når du fer i mårrå!
annjstøypinga e stesøsken. Dæm går oft arm i arm som 'ækte' søsken, men
e frå ein ainna 'støyp' og e dærmed eg. itj i slækt; stesøsken. Sjå også
'armstaup'
travelt 'ha aint om', 'det e aint om det'. Sjå http://goo.gl/xGHBmt
på ein ainnan måte føle æ hain e litte ainntless i dag.
på ein ainnan måte føle æ hain e einnu ainntlessar i dag.
æ vart så ainntæft og fekk problem med å dråggå pusten
Side 7 av 657
hs
adv
hs
adj
hs
adv
hs
adj
adv
hs
adj
hs
adj
hs
hs
hs
hs
hs
hs
hs
m
adj
s
adj
adj
v
vp
adj
adv
hs
adj
hs
adj
v
fam mbf
hs
hs
s
adj
adj
adj
adj
Heimbrøggi ol'...
ainnvinn
akan
Aker Verdal'n
Akertɛpen (Akerteipen, Kværnerteipen))
travel, strevsom, annsam –
bry seg om
Aker Verdal (Kvaerner Verdal - Kværner Verdal)
Akerteipen (Kværnerteipen) tape, klisterbånd, limbånd
som dem brukte på Aker Verdal, nå Kværner Verdal.
Kuinn vesst brukes te det mæste, sei dæm!
men også brysom, mødsam, Sjå http://goo.gl/xGHBmt
akka bakka bonka
rakka
barneregler (barneræggel/barneræggla)
akka bakka, bonka rakka, ækla mækla, sjång dång, filli fång, issa bissa, topp!
Eiller: Ann, drann drinn, dræks. Kontra fire, fæm, sæks. Bom, bam, ruderi,
dam… silke maga, buldri braka. Dittj, dom, du pøk!
akkar
akkar
akkedas
akevittdram
tiarma blekksprut (Todarodes sagittatus)
akkedering, drøfting, ein trette, disputt: Når ein akkedere
om pris, da bli'n enig om/ferrhaindle om
pris/betaling/akkord.
diskutere/ha drøftinger (om)/prute (seg fram til enighet):
akkordere), akkedere om betalingen
akkeder
akkelkul
akklimatiser sæ
aksel - aksla
aksel sæ
akselfjøl
akslott
akt dæ!
akt sæ
aktan
akterspeilet
al (a:l)
ale sæ itj
alkis
alljskens (aillskens)
Heimbrygga ord...
hs
ka hadd Verdal'n virri uten Aker Verdal'n - bærre ein aker?
sam
Brukes te ailt? Itj te å ta opp lyd med, vel? Men nu e det teipa (lagra på
data'n) at «Akertɛpen' kuinn næsten brukes te ailt. 'Kværnertɛpen' e sekkert
vku
lik bra dein! Evig eies kuin det teipte!
adj
m
s
I Sparbun sei ungdoman «ein akkar» om ein akevittdram
mfd m
du e aill plass samtile, du e som ein akkar
dyr m
sjølve samtalen e ein 'akkedas' - ein 'kjøpslåingssamtale'. det vart litte
akkedas om det! Det e my akkedas ifm lønnsoppgjøra. Nån bruke 'akkedas' i hs
m
meir positiv ferstand: om ein vanle samtale.
Så akkedert vi, så drakk vi, så akkedert vi igjæn... Men te slut vart vi enig om
prisa, lønn og tariff! «Å akkeder med ein egenpåle, e itj ainntlessar einn å
sam
prøv å spiker gele på veggen.»
ankelkul (malleol). Sjå hysjilom. Sjå 'hikjilan' , 'åkkelkul' og det heittj 'akkelkul' utti Måssvitjen
ana m
'hukkeLkuL'
vennes seg til, bli vant til, bli fortrolig med været
værsken mænneska, plainta og mang dyr greie å akklimatiser sæ helt te det
hs
veret vi oft har på vintjern i Norge.
skulder
ana
f
dra på akslene, trenge seg fram, breie seg.
slut å aksel dæ fram, det e itj fint å breis sæ son!
hs
skulderblad, akselblad
Sjå http://snl.no/skulderbladet
ana
f
toppenden på korn band
lb
n
pass deg! Vær forsiktig! Ta deg i akt!
akt dæ fer ka du sei! 'Du må akt dæ!' Akt dæ, faren min e myyyy stærskar
hs
einn faren din så…
pass sæ (passe seg)
hs
bry seg om
speil akter på en båt, overført: rompa, bakenden (helst
du e så brei over akterspeilet at æ itj har godt nok sidesyn te å få med ailt!
ana nbf
negativt!)
lage renner for nepe og potet;
ale opp: fø opp, dyrke
lb
passer seg ikke, høver ikke
Det ale sæ itj for småonga å vårrå oppkjæftig mot vaksinan.
hs
alkoholikar
det e itj så ænkelt og bærre å be ein alkis om å slut å drekk
sor m
allslags
s
s
Side 8 av 657
bvl
s
v
s
v
s
v
s
s
v
v
s
v
v
s
adj
Heimbrøggi ol'...
allrin
almennveien
aLmænning
alo
aloi
alt me sæ
alterert
alvårle
alvårle sjukdom
am
Amerikaner
gammel
hovedveg gjennom bygda
allmenning, felles areal, område med felles/allmen
bruksrett
bråk, kommærsj, leven, sjau, styr, spetakkel, roping,
kauking… av 'halloi'. Sjå 'lage aloi'
bråk, kommærsj, leven, sjau, styr, spetakkel, roping,
kauking… av halloi. Sjå 'lage aloi'
berresåvidt
(fra lat. Alterare: 'forandre'); berørt, oppskaka, opp-jaga,
forfjamsa, oppskjørta, forvirra og litt usikker, sjå 'vårrå
oppidi'
alvorlig
alvorlig sjukdom, ofte dødelig, kreft, kols…
stor tønne
kortspill, med 3, 4, 5… spællera, der det gjailt å få flæst
stekk og dein som byddj mæst fekk vælg tromf
Ammerikkakoffert
Amerikakoffert. Store nesten uhåndterlige kofferter
amp
ampen
amper
ampin
amplei
bry, møde, strev, mas
innpåsliten (ijnnpåsliten)
snarsint/utolmodig, bråsijnnt, krakilsk, irritabel
masete, hastig, utidig, utålmodig
arbeid, strev, nok å stå i med, nok å stri med, fullt opp også fånyttes arbeid
person som maser, maskopp
masete, hastig, utidig, utålmodig
0): person som skal kara til seg, eller som er urolig
1): iherdig pers. 2): en som er om-seg , vet å karre til seg.,
3): grådig, gjerrig 4): urolig, rastløs, 5): som legger seg
borti alt mulig …
ampstekk
ampåt
amrål
amrål
andfådd
andnæggel
andvak
Heimbrygga ord...
andpusten
negleflis, hudfliser eller hudsprekker
søvnløs, også ivrig, (om vind: vedvarande …
hs
motsatt privat gårdsvei
Allmenningen i Veita på Verdal'n e minnjer einn Torgallmenningen i Bergen,
men opphavet e det såmmå: ein plass med allmen bruksrætt.
Det vart søyi te alo og hurramæ-ruindt Sjå 'åill' eiller 'ållj'
det vart søyi te aloi. Sjå 'åill' eiller 'ållj'
når ein bli angtrert/alterert, bli'n berørt på nå vis, næsten så ein meste
kontroll'n eit aublekk. (sjå 'æ vart oppi gap' og 'angtrert')
det va da alvårle te leven på dåkk, unga!
«Ka'n daua tå? Det va vesst itj nå alvårle!»
sjå ämrål'
ein fordel med amerikaner va at det ikke va vanskeligar einn at main kuinn
spæll det på stiganes promille. Amerikaner va karnskje artigst når du va 4
spællera.
mang brukt store Ammerikakofferta når dæm dro te Amerika. Æ har to
pyinteamerikakofferta. Plass te my rart i dæm òg.
En ampin bansong er en masete unge.
koffer e du så opphissa og amper?
du e så ampin (sjå 'hastig te sinnjs')
amplei ska vesstnok vårrå i slækt med engelsk employ, fransk emploi. Sjå
'annjgulin' og 'amplei' uinner æksæmpel
du e ampåt som ei maskråk og kjåkrauv
… rastlaus og skal legge seg borti alt, sjp neafer…
ein 'amråL' e ein som e sleip som ei åm - så armodig at hain jukse med
vokalan og hi mesta ein bokstav ('r'n), og som råle med sæ (raske med sæ) mæst det som itj e sett eget… og deffer bli ein gjerriknarsk; ein 'gråL' - og
ein som skrik dersom hin itj får viljen sin!
adj
mbf s
sam
m
s
hs
m
s
hs
m
s
hs
adj
hs
hs
vku
f
adj
adj
s
trm
f
s
hs
hs
hs
hs
m
s
adj
adj
adj
bvl
hs
adj
sor
hs
sor
m
sor
m
hs
f
s
adj
s
adj
ved naglerota
… som ikke stilne (heilt)
Side 9 av 657
Heimbrøggi ol'...
andæri
andøve
angeL
angeL
angeLmarsk
angermonn
angervolin
angtrert
skispor
holde båten i ro på samme plassen under fiske
angle, fiske med
angle, fiskeangel,fiskekrok,
meitemark
litt for lite, ikke heilt tilstrekkele
angerfuill/angerfull
alterert (fra lat. Alterare: 'forandre'); berørt, opp-skaka,
oppjaga, oppskjørta, forvirra og litt usikker
å andøv får flestan te, men du må både hammel og ro.
ka e det du angle med, marsk eiller sluk?
av tysk: angeln, kolles angel e det du bruke
æ angLe med angelmarsk
ka e du så angervoLin fer? Henne tøLe-veL dagens lys!?
når ein bli angtrert/alterert, bli'n berørt på nå vis, næsten så ein meste
kontroll'n eit aublekk. æ vart litte angtrert da du sa at æ hadd taft ailt æ
hadd! (sjå 'æ vart oppi gap' og 'alterert')
aniskrengel
aniskringle , du hi vel hørd om Thomsenklenger?
På Verdal'n va/e Thomsen-klenger et begrep!
anke`t
likskue, (spørre-)undersøkelse gjerne i dagsaviser
På avisspråket sier dem anke`t vess dem går ut på gata for å interjuv 3 på
(ungarsk: ankét)
sistsia side om eit eiller ainna tuillåtæmne.
anker i makkedinkeri barneregle
Anker i makkedinkeri så rompa te gallerinne makke rikke rero
ankerdram
ankerdram ble tradisjonelt servert gjestene i det de hadde har du smakt «Tautra» ankerdram? vi fekk ås ein framkommar ætti vi hadd
ankret båten og kom i land (etter en slitsom seilas)
ankra opp og gått ilaind. På ængelske båta fekk dæm vesst ekstra
romrasjon når dæm ankra båtan.
ankerspeilet
rompa
annar
navnet på kortskia da det va ei kort og ei lang ski
Sjå 'Aindårråain dår' uinner æksæmpel
annbær
så kaldt at pusten vises
annimert
av anima 'pust, ånde; sjel') animert, berusa, pussa, lett
«Mang skjønne itj tægninga når dæm e litte animert og oppføre sæ som ein
animert, opprømt; ganske my animert…
tægneserie-figur.» På Verdaln e du 'ly' når du e animert.
annj ()
pust (av ande; puste)
så læng æ har ainnja, så e det veL liv i mæ.
annjblæst
andpusten (av å ande [puste]), trangpusta
du e så annjblæst i dag, ka har skjedd?
annjfelåt (ainnfelåt)
Sammenhæng med ann; puste og sammenhæng med
når du e annjfelåt, kortpusta og utølmodig, urole og masåt, bli det kansje'
speint/strængt som ei fel, og puste tongt - når ein e
slarskåtarbeid' som bli resultatet. Sjå 'annjguLin'
stressa; Utålmodig, urolig, masete...
annjguLin (ainnguLin) tverr, egen, vrang, vrien, brysom. (Ein kain nok også skriv når du e 'amplei' (har nok å stå i med, fult opp med) - og stresset og maset
det som 'ainnguLu', ainnguLåt, annjguLåt'...)
bli negativt, kain du også bli tverr, egen, vrang, vrien, brysom…
annjsamt
travelt, ha det travelt, sjå 'annjfeLåt'
ailt e så annsamt/ainnsamt, men i dag så skyilde vi på tidsklæmma…
annjsless
annjt ()
annløgd/annlekt
anntint
anntj om
annerledes, forskjellig, ulikt
travelt
flirfuill (flirfull)
travelt
travelt
det e litte annsjless å bu i by einn i Vera
Heimbrygga ord...
Side 10 av 657
si
n
s
v
dyr
m
f
s
s
adj
hs
mfd
adj
f
s
m
s
mfd
m
s
si
naf
m
s
adj
bvl
hs
adj
f
s
adj
hs
adj
hs
adj
hs
adh
adj
adj
adj
Heimbrøggi ol'...
anntæft
anplei
ans ()
ansektet
ansektsmask
ansimellom
anstrængels
tett i nesa, tett i nassin, tungt for å dra pusten
sysselsettingsarbeid
merke, legge merke til, få med seg
ansiktet
ansiktet
oppnådd
anstrengelse, møye, besvær
antjless
annerledes, på en annen måte, forskjellig, ulik
antjless
antjlessar
antyd' (a:nty:d(
ap ()
aparta
appelér
arbeidsoft
(arbeidsøkter)
som skiller seg positivt ut
Komp. av annerledes, forskjellig, ulikt (Frosta)
antyde, sikte til
herme etter, ape etter
utmerket, særlig bra
appellere, appelere til følelsene, vende seg til noen med
bønn om medhold
applikasjoner (dataprogrammer )for Windows 8
appell; kort, inntrengende offordring
en som aper etter andre
arbeide før ein har spist frokost
arbeidsfolk, arbeiderklassen, lønnsarbeiderklassen
rivjern, dyktig til å arbeide, kanskje litt autoritær og
bestemt, men flink og duganes kjærring.
arbeidsøkt; formiddagsøkta, ættermiddagsøkta, nonsøkta,
kveildsøfta.
arbeidsstytj
arbesjarn
arbeskraum
arbesstykkj
arg
arg
argas
argsinjt
armkvåle
arbeidsstykke, godt stykke arbeid, godt jobba!
arbeidsjern, litt av et arbeidsmenneske
heller lite arbeidsom person!
et stykke arbeide
sijnt, ferrbainna, sur
tirre, erte
tirre, erte
snarsinna
ermelinning (Hitra)
Apps /Apper
appæll
apstekk
arbe på fastan hjart
arbeidsfølk
arbeidsjarn
Heimbrygga ord...
æ vart så anntæft og fekk problem med å dråggå pusten
hs
adj
hain e så fuill at'n anse ingen teng.
Æ vart så 'raulætt' i ainnlæti/annletet
hs
v
adj
det kain vårrå ei anstrængels å bli flinkar te nå. Men som oftest e det værdt
det! Fer med my møye og stort besvær, så få vi det te mæste!
hs
Du vart da så antjless når du kløpt dæ. Ja, hu kløpt mæ antjlessar hen
gången!
KK e eit antjless dameblad/Det e mæ ein antljes livsform
det som e einnu meir aintless einn 'aintless' e einnu antjlessar
slut å ap ætti følk! Sjå dæ i speilet!
æ prøvd føsst å appeler te præst'n, men hain vijlla'jt hør på det æ hadd å sei!
apper eiller apps vilj bli det nye norske oLet når det gjeild data
du har itj nå appæll fer mæ!
oft ein ijnnpåslitanes og masåt person
det e farle å arbe på fastan hjart. Ete frokost først!
vi flæstan e frå arbeidklassen, e som arbeidsfølk, og føle sæ fri.
drivanes kvinnjfølk/mainn; Eit skikkele arbeidsjarn te å arbe! Hu kuinn vel
vårrå litte autoritær og bestæmt, dein tøtta! Sjå 'rivjarn'
Dulsofta va te kl 12, nonsofta 12-16, og kveldsofta 16 -20. Også kaillt fer
fjøs, førmeddagsarbe, ættermeddagsarbe, fjøs, kveldsarbe. «Vi tok ein
pause mett i økta.»
vi fekk gjort eit godt arbeidsstytj i dag, itj sainnt? Sjå 'stytj'
hain hi bestaindig virri eit arbesjarn, ein arbesmaur
e du ein arbeidskraum, e du ein 'kraum' te å arbe!
vi fekk da gjort eit brukbart arbessstykkj i dag òg!
ka e det du e så arg ferr? Æ har itj gjort dæ nå'!
du kainn arg på dæ gråstein!
«Ka e det dåkk argas fer da?»
hu e argsinnt og hisse sæ sæ opp ferr ingenteng
Sjå 'kvala'
Side 11 av 657
m
hs
s
adj
adv
adj
hs
v
hs
v
dai
sor
m
m
m
sam
n
s
s
s
v
s
sor
n
s
ay
f
s
ay
sor
sor
ay
hs
hs
hs
hs
kp
f
n
m
n
s
s
s
s
adj
v
v
adj
s
m
Heimbrøggi ol'...
armlæn
armo
armstainn
armstaup (armstøyp)
arnakk
arrin
arster
arter
artergryta
arterstuing
arti
artioL (artigoL)
armlene
fattigdom, nød
æ like nu stola med armlæna bæst
fattigdom og nød kainn vårrå ænkelt å bårrå. Det e de sosiale ulikheitan i
nærsamfuinnet som e problematisk å takkel!
å gå arm i arm
å gå i armstainn
ermeåpning; armhøl, runding på erme ved skulderen, hull I Trønderordboka, der står det at armstaup betyr armhøl. Gensern e tang i
for arm på trøye ol.
armstaupa. Bør itj sammenblaindes med 'ainnstøypinga'
almanakk
Sjå 'ælnakkji'
arg, sint, sur, kranglete, hissig, gretten
ka e det du e så arrin, sintj og kranglåt ferr, din surpomp!
erter, sjå 'arsterstuving'
mang i Trøndelag sei nok 'arter' og mang sei 'ærter'
ert, erter (mang sei 'ei arter' i entall!) sjå 'blomster', 'erter' Det bli itj nå artersup tå bærre ei art. Vi sei ferresten 'ei arter' - itj' ei art'! Vi
rusiner' og 'svesker'
sei heiller itj 'ei svesk', men 'ei svesker' og 'ei rusiner'!
ertergryta
ertestuing, erterstuing
potet, bacon og arterstuing e godt tilbehør, te my slags god mat.
morsomt
det var arti på fæsten i går kveill!
artige ord som eg. ikke er ment å være morsomme, men vi e fæL tæ å slå sammen ord i Trøndelag ; gammelpræstænka møtt nykar'n
som kan bli det, særlig for ikke-trøndere! Sjå f.eks.
sin nedi gammelpotetkjeillarn. Nu trives dæm styggfint og har det kosele og
'gammel', 'ong', 'stygg'
styggarti på gammeldåggån. Itjnå støgt å sei om det, sjø!
artioLa'n
artioL
aråt
arrete - etter sår, myggstikk ol
det e arti med trøndersk: hen kainn æ'tj bli vårrån sa hårrån ein mårrån og
og sprang over skårrån så slårrån hang.
Du kain fort bli aråt vess du heile tia perske tå rur'n på såra
asin
av ase; mase og kjase, skynde seg, bli oppspilt , stressa
dæm som e asin hi lett fer å åsså sæ opp. Sjå 'åssåsam'
asjelle
asjur
asjætt
Ask og Embla
askonsdag
adskillig
à jour … til dags dato, kommet oppå siden, på
bølgelengde, ha nok av (f.eks ved, fersyninga)
asjett, lite fat, sjå tefat (fra fr - liten tallerken)
de første menneskene i norr. mytologi
askeonsdag markeren begynnelsen på 'fasten'
aspekter ()
aspekter ()
astronomisk
atabak
ataferr
atant
tegn i almanakken
utspjåket dame
astromomisk, forserkningsord; mye, svært
bakover
bak, bakom
bakfra, fra baksiden; bakant
Heimbrygga ord...
Det e greit å vårrå asjur med klesvasken når kjærringa kjæm frå arbeid./ Æ
prøve hoill med asjur med faget æ ein gong lerdd.
Asjætten e dårliar ægna ein 'tefat' te å drekk kaffe tå ...
Ask og Embla tilsvare Adam og Eva i kristendommen
askonsdag e tradisjonellt ein dag fer å å minnjes mænneskets dødlighet.
Dan førri i 'feittirsdag'. Sjå 'blåmandag'
astronomisk høyt tal,
sjå 'gammeLt atant'
Side 12 av 657
møy
n
s
sam
m
s
hs
m
s
kp
n
s
m
mfd
f
s
adj
s
mfd
m
s
mfd mbf
mfd m
s
s
adj
n
s
nbf
s
hs
adj
hs
adj
adv
vku
rfm
n
s
egn
rfm
m
s
sor
n
s
adj
prep
Heimbrøggi ol'...
atet
atfram
atglatt
atleinnes
atlet
atlægg
at-lægg
atoinn
atom (attom
atomforskar
atomforskar
atomøl
atra sæ
att fram
Atta Vætte
atta vætte
attabak
bakover, sjå atleinnes/attihopin/bakleinnes
bakfram, feilvendt (om genser…)
dårlig feste på skiene, slik at en ikke får fraspark:
bakover
(fra gr av athlein 'å kjempe'; muskelstærsk - kraftkar,
idrættsutøvar, fridrættsmainn: brytar, væktløftar (sjå 'ha
så atlet fer')
åker som isåes gressfrø
åker som isåes gressfrø
attunder, bakom; atom, attom; puinn, poinn
hs
sor
både bak og uinner samtidig - at nå ligg bak, men samtidig uinner høgda på sænga, boLet, stolen..
bak, bakom, bakenfor noe (både prep. og adv)
hain sto atom mæ atom nåva og pælma i sæ atomøl. På skøy sa vi at Bobla
naf
ha atom-motor/attom-motor!
atomforsker; ein som drivpå med enormt små ting, men ein trøng itj vårrå atomforskar fer å ferstå at samverskningsgraden tå to
som uoverskuele, store konsekvensa:
pluss 2 e (eiller kan bli) fir kåmma ått. (2 + 2 = 4,8!)
atomforsker; vitenskapsmann som holder på med atomer, dæm flæstan tå ås har itj hau som nån atomforskera, men det e itj sekkert
ay
elektroner, kvarker og det som mindre er
dæm ferstår sæ på vårres detaljskunnskap om trøndersk…!
stjørdalsøl, romsdalsøl, stupøl, fjøsøl
trøndersk elefaintøl, sjå meir u. æksæmpel
mfd
ombestemte seg, trakk tilbake utsagnet, skifta mening,
hain/hu atra sæ. Feiga rætt å slætt ut! Sjå 'å dra fela åt sæ'
hs
angra seg, snudde (i tide) «to igjænn sæ'
bakfram (om genser…)
du har på genser'n atfram
Atta Vætte - ei grend i Skjelstadmarka - i nerheita med
avsjæklåm, også 'ubrukele' eiller 'håplaust'
utenfor folkskikken, langt, langt unna, helt på tok,
hinsides
Daattabak
e det itjogvættet
bakover,enhver
revers;fornuft;
Hain datt
lainnadet
på hæfte
rauva ti!
attafer
attafrå
attant
attenje
bak, bakom; a:tom
bakfra
fra lengre tid tilbake
bakende
atter sæ
atterbud
ombestemme seg, trekke seg
avbud, «kontraordre» på en avtale, av 'å attre sæ frå nå'.
Heimbrygga ord...
hain for atet å datt på røffelle. Hu bekka atet og slo sæ…
du har på genser'n atfram - eiller feilveindt
skia e så atglatt
hu bekka atet ramla attover/atleinnes og slo sæ ferdærva
vi som itj va med på de hellenske leikan, men mang gånga føle ås som
trønderske titana, vi sei bærre: «itius, altus, fortius» = raskar, høgar,
stærskar! (Det olympiske motto…)
fotbaillaget Atta Nætte frå Atta Vætte fra vaint årets bøgdacup… «Det va nu
atta vætte så langt dit»
når teng e 'atta vætte' e det hinsides aill sunnj fernuft/einkvar ferrnuft og
kanskje
langt
uinna. Sjå
og 'huttaheiti'
Hain dattinnnjmari
attabak på
blankisen
og 'avskjæklom'
skamslo sæ. Det
bers som oftest bakover
når ein ramle attabak, va det ein skarsping som sa.
vi stod attafer fjøset og pessa. Folkevogan hi motor'n attafer.
det å atter sæ e ombestæm sæ, trækk sæ, gå tebake på nå
Vi har lignanes oL som 'atterbø', 'atterbå' og 'attrabu(d)' (på Hitra).
'atterbud' e kanskje mæst vanle.
Side 13 av 657
adv
prep
adj
adv
m
s
prep
adv
m
s
n
s
vp
naf
egn
adv
hs
adv
hs
adv
adv
adv
adv
v
hs
n
s
Heimbrøggi ol'...
attergløyme
atterhaill (atterhaLL)
attest
attest vogna
attfertrækt
attglatt
attglætt
attgløm (attgl:øm)
attglømt
atti
atti
attihopin
attikomme
attikommin
attioppin
attlæksa/atlæksa
attlæst
attme
attmed båLet
ugift kvinne som er kommet over vanlig giftealder;
Gammeljomfru
reservasjon, ingen hemninger, uten hemninger
bakerste
bakerste vognen
trukket for (gardiner)
dårlig feste på skiene, slik at en ikke får fraspark
bakglatt
kvinne som ikke er blitt gift; attgløyme
igjenglømt, bortglømt
bak i
iblandet, oppi
bakover på ryggen, bakoverbøygd, bratt i nakken,
senil, i barndommen
senil, i barndommen
baklengs. Da fer du bakover - einnstøype, kanskje med
fotan beint te vers! sjå 'attihopin' og 'attvidoppin'
på etterskudd
låst
ved siden av
ved siden av bålet
attmed ho
attn (att'n , aten)
ved siden av henne
tallordet 18 (atten)
att'om
attover
attpådaljt
bak, overført betydning: stå bak (noe)
bakover
barn født lenge etter andre søsken, eller en som kommer
daltende etter - lenge etter.
barn født lenge etter de andre søskenene - ofte ikke
påtenkt - også kailt fer 'bakmus'!
tilbakefall av sykdom, sjå 'sjukdom'
attpådart
attpåfauk
Heimbrygga ord...
det e nok itj ailltid så positivt å vårrå ugift når du e gamlar einn vanle
gifteailder. Vertfaill itj vess du bli kailt fer ei 'attergløyme'. Vi kain veL
kanskje sei 'ein attergløym' og 'gammelongkar' om ein ugift gammelkaill.
Uinner krigen va det mang attfertrækte gardin
skia va attglatt
sor
f
s
hs
n
s
vku
si
f
s
adj
sor
hs
f
s
vp
falt baklengs, ramla bakover ('attvidoppin')
adv
det e farle rammel bakover og vidoppin. Du e ubeskytta, særle i bakhauet:
æ ramla attioppin og slo haul i bakhauet.
adv
hs
adv
«Når du sett attme i båL i skoja, så får du røyken ganske fort mett i maska ,
sjøl om du sett uinna vinnja.» (Ø. M. Aarstad) Nei, slår ailler feil det!
når du e aten kain du gjørrå ka du vilj! (Hu som sa at det va først når du va
66, e kanskje treig tå sæ!?)
aill stod attom tetaket. æ stod attom treet da det veijlta.
hu ramla attover/atleinnes/attihopin og slo sæ
attpådadaljten kjæm daljtanes, litte ætterpå og e nok å rægn som ein slags
attpåklatt. Det e nå som kjæm i tillægg te…
det va mang som sa 'attpådar't istan fer 'attpåklatt'. 'Klatt' og 'dart' e det
såmmå oLet.
det e itj greit å bli fresk når du attpåte får ei attpå-fauk tå sjukdom du truidd
du snart va fresk tå...
Side 14 av 657
prep
tlo
adv
adv
m
s
hs
m
s
hs
f
s
Heimbrøggi ol'...
attpåklatt
attpåsup
attpåte
attpåtår
attrabau
attrabud (attrabø
attrabå)
attre sæ frå nå
barn som er født lenge etter sine søsken, 'attpådart'
påtår med kaffi; «Ja, takk! Bærre littegrainn øverst i
koppen!»
i tillegg til
påtår/påfyll med kaffe
tar du ein påtår kaffe? «Ska e vårrå en attpåtår?» Næ, ho-ho, æ hi!» eiller
«Ja, takk! Littegrainn øverst i koppen!»
avbud, av 'å attre sæ frå nå'; angre seg
sjå 'atterbud'
eit avbud (Hitra; attrabud), «kontraordre» på en avtale, av kain du seind eit attrabud te sælskapet om lørda'n.
'å attre sæ frå nå'; angre seg
angre seg, gå fra noe en har lova, sagt, ombestemme seg, vess du trække dæ, da feige du ut… «Æ attra mæ, ombestæmt mæ, skifta
skifte mening og vil gjøre om en handel, avtale…
meining og trakk mæ frå heile avtal'n - uten atterhaill.»
attrånnå
helle bakover, litt bratt
attuinder
attuinner
attvioppin
atåt
attunder, bakom
attunder, bakom
bakover på ryggen, bakoverbøygd, bratt i nakken, sjå
'vioppin' og 'attioppin'
attpå, noe i tillegg til .. på kjøpet (fra Eidsvollsforsamlinga i 1814: «Husk at Gud e attåt!»
«tilleggsbit» - spekepølse etter grauten, grautpligg,
grautplegg, grautplægg, grautpliggi, grautpinnj: sailtsmak
ætti maten må det vårrå!
attpå, noe i tillegg til…, sjå 'attåt'
atåt mæ
au(g)ja
aublekk
kom inntil meg
vasspytt som ikke tørker ut på sommeren og ...
øyeblikk, sværtkort stund
aublenk
aubryn
auddtaL
augflækksommårføggeL
augfår
blinke med augan (øynene)
øyenbryn
oddetall
dagpåfugløye (aglais io) dagsommerfugl,
'dagsommårføggel'
plogfår, plogfure, sjå 'plog'
attåt
attåt-bætt
Heimbrygga ord...
eildst søstera va over 20 år eilder! Så hain va ein skikkele attpåklatt
sjå 'påtår', 'sokkersup' og 'attpåtår'
m
s
mfd
m
s
mfd
m
s
hs
n
s
hs
n
s
eit stolsete kain vårrå attrånnå eiller ein sofa, og kain vårr å on å setti ti… og
vanskele å kom sæ opp tå, særle fer gammelt følk!
adv
guten failt baklængs/ramla bakover, vidåpen, med arma og fota rætt ut i
møkkerreinna.
… og attåt (i tillægg) fekk æ ti krona ferr my tebake! (her som adv.) Sjå 'atåt'
oL ferr nåkkå attåt kaffe'n. Såm gjærnast påsmurdd å ikke nå sånn søt-vara.
F.æks. i lite runnjstysj me pølspålægg attåt kaffe'n når det kjæm besøk,
eiller kavring med kvitost…
… og atåt (i tillægg) fekk æ ti krona ferr my tebake! (her som adv.) Brød atåt
kaffen.
kåmm atåt mæ, te sængen, og spæll ein sang, du Peder!
… som vår og høst med mye nedbør har utvida seg.
«Veint it aubklekk! Kor læng vare eit lite aubLekk?» - «Akkurat så læng som
du blonke med augan…»
augflækksommårføggel'n kjeinne main med ein gang igjen: aill fir vengan
har
øyeflekk.
Det ein
e dastor
dein
føst fåra som du pløye… Sjå æksæmpel
Side 15 av 657
adv
prep
mfd
n
s
prep
prep
naf
n
s
hs
ana
tlo
ins
lb
n
n
m
f
v
s
s
s
s
Heimbrøggi ol'...
augfårrå
augkvarm
augkvarm
augmål
augo/augoinn
augrainn
se på (damer) og få lyst på ; fårrå på med augan, sjå
'håindfårrå'
æ ska augfårrå dæ så gruindig at du bli ferælska i mæ, tænkt æ! « Du bør
kanskje vårrå litte fersektig! Det e nok itj så mang som like å bli så beglana
at dæm kjeinne augan stekk.»
øyelokk
øyenbrynene
bruke øynene til å bestemme mål og vekt (vekt), ta det på har du bra augmål, trøng du ingen tomstokk! Æ tar det på filingen /
filingen, ta det på direkten, ha et godt øyemål. Sjå
dirækten. Dersom du bruke bærre augmål, da e du skuppellaus da! Du kain
æksæmpel
narr ein onge med å sei: Kain du spreng heim og heint et augmål!
øyne/øynene
ein liten bit tå (av) noe, fint lite, også åinngrainn /
oinngrainn, uu-lite, uu-litte grainn
rett foran øynene (rætt foran augan)
urlitte grainn! Eit myggfetthår kløyvd på to e lite! sjå også 'grainn' og
'gunåsle'
øyentjener; augentjenar: person som arbeider bare når
det kan sees av andre, især av overordnede
brukt, om ein som villja vårrå kun te augans behag. Ein som arbe bærre når
hain veit at ainner følk (særle sjæfen) sjer på, ein 'strulsar'
auk ()
auka
aukvarm
aul ()
aumjuk
auras igjæn
øke, gjøre større, bli dyrere, øke i volum og vekt…
melboller bruk ti gammeldags sodd
øyelokk
kryr av
ydmyk, beskjeden, saktmodig, underdannig
tettes til (med sand) avleiringer i rør
prisan auka fra dag te dag, men auke det meir nu, så…!
aures igjæn
aures opp
tettes til (med sand) avleiringer i rør
at vannet drar auren (sand/grus/småstein) med seg og
byggerfisk,
det eg
opp
til sandbanker/grusører
ørret,
'den
som rir, farer fram og tilbake på auren
Sjå 'auras igjæn'
Verdalsøra, Ørin og auri e ord som e beslækta med 'aure'; grus og grov
sainnd
blainda
medlaks!
småstein
auri
e my
ber einn
Fjellauri og regnbueauri e også nam-nam.
augsynet
augtjenar
auri
du trøng itj vårrå så aumjuk bestaindig. Du må vis ka du kain!
røran auras igjæn med sainn og ainna dritt som kjæm frå ferrurrænsa vatten
ause ut av sæ
ausil
ausrægn
ausrægn
lita ause til å henge i beiltet,
øsregn, styrtregn, voldsomt regn
øsregne, styrtregne
Heimbrygga ord...
v
ana
m
s
vku
n
s
ana
nbf
s
hs
n
s
sor
m
s
mfd mpl
(dvs blandet
grusbunnen)
jord
med mye grus.
jord blandet med mye grus.
øse, vassøse
øse ut av seg, tømme seg; kjefte, snakke på inn- og utpust ein trøng nu'tj nødveindivis å aus tu sæ aill gøra sjøl om'n e ferbainna og
kjæftåt!
får gørra ut av sæ, tømme seg for gørr, sladder, møkk
sladre/slaidder/slaidre
aurleinnjt
aurleinnt
aus ()
aus tu sæ
hs
skål med skaft til å ause el drikke av.
det e ferrferdele ausregn i dag
det rægne så det det ausrægne i bøtta og spainn, sjå 'bøtte ned'
Side 16 av 657
v
s
adj
naf
v
naf
naf
v
v
dyr
naf
naf
vku
m
f
s
adv
adv
s
hs
v
hs
v
mfd
naf
naf
f
n
s
s
v
Heimbrøggi ol'...
austa
austafer
austahøggi
austant
austein
austet
ausyna
auvepp, auveppan
av og te
av stad
avdanka
avdrevje
avdrått
aveLnj
aven og te (avenåte)
aveneinnj
avenneinnj
avensjuk
østenfor
østenfor
rett øst, her i nærheten i nabolaget, strøket
østfra
pupillen
pupillen
rett foran øynene (rætt foran augan)
øyenvippe, øyenvippene
av og til, (ty. ab und zu) nå og da, til sine tider
av stede)/av gårde
utbrukt, utslitt, ikke bruk, spøk.: som har tatt avskjed fra
tjenesten; en avdanka lærer, om ting: uttjent, gammel og
ubrukelig, gammeldags
stad der snøen er driven av
avkastning (særlig om husdyrhold), produkt
Glødende kull som jernet ble lagt i, 'smiaveLn'
av og til, (ty. ab und zu) nå og da, til sine tider
stadighet, til stadighet, i einingen', sjå 'uavladele'
avgåLe
Stadig vækk, ofte, mange ganger
avundsjuk, avindsjuk, missunnelig; Også 'messoinnele',
'avoinnssjuk'
en og annen gang/ av og til
ta farvel med, ser dem fare, i moderne versjon; takker av.
'likfal'/'gravfal', 'gravlægging'
av sted, bort dit
avhies
avhoildt
avhoL
avhøL
avkrok
avleinnes
avleks
avlæggs
avlæks
avlåggå
avminnels
skaller av
(av holde av) avholdt, godt likt, populær
avhøl, bortenfor folkeskikken (avkrok)
rettele avsides sted (avkrok)
rettele avsides sted (avhøl)
avsides
ikke mer i bruk, umoderne
ikke mer i bruk, umoderne
ikke mer i bruk, umoderne
få i ulage, ut av stilling
ting til minne om noe
avenåte
avfaL
Heimbrygga ord...
austahøggi sto dei ein filur å glana
adv
ana
m
s
ana
m
s
adv
v
æ går av og te på kino.
du må av stad/av gårde/nu må du fårrå av stan vess du ska nå det.
æ føle mæ gammel og avdanka, rætt ut sagt at æ itj æ brukan længer. Heil
utgått på dato, sjå 'gammel'
Dein glødende køldongen som jarnet vart lagt i kailltes avelnj.
aven og te e æ i Åre (i Sverri)
of't og' uavladele' e 'avenneinnj' og' støtt og stadig'
Å vårrå avensjuk e kanskje dein verst sjukdommen du kain få! «Æ vart
avensjuk da søstra fekk nysykkel.»
av og te og nu og da og eavenåte
ordet «avfal» vart brukt om begravelse i Flatanger / Namsskogan. Sjå 'dein
siste avfal/avfærd', 'begravels'
kom dåkk avgåle, førri det bli fer seint!
det e godt å vårrå lærar når ein e avholdt!
sjå 'hutaheiti' og 'høL' uinner æksæmpel
sjå 'hutaheiti' og 'høL' uinner æksæmpel
sjå 'hutaheiti'
Side 17 av 657
adj
ay
ay
n
m
s
adv
adj
adj
hs
adj
rfm
v
adv
hs
naf
naf
n
n
m
adj
s
s
s
adv
Heimbrøggi ol'...
avoinn
avund; missunnelse, sjalusi; messuinnels, norr. Ǫfund.
kanskje itj det mæst brukte ordet fer tida.
avonnjsjuk
misunnelig, sjalu; avoinnssjuk/avuinnsjuk
hs
adj
også messuinnele, gn; öfunda/ öfundsýki, sv: avundsjuk, da; avind-syg. Å
vårrå avonnjsjuk e kanskje dein verst sjukdommen du kain få!
hs
adj
sor
avrat
avrat, dett
avreio/avreiå
avreio/avreiå
avrå
avsjeklåm
avsjækkel
avsjæklan
avskerri
avskjeklom
rester, rat, skrammel, noe som er kasssert/utsortert
enormt nedsettene om en person
1. rot, uorden, tilgrising
2. skarp irettesetting, skrape
ombestemme seg
avsides, langt borte fra vei eller tettbygde steder
utkant, avsides plass, grisgreindte strøk,
fjernt fra sivilisasjonen
avskåret
avsides, langt borte fra vei tettbygde steder
det e bærre nå avrat som vart ligganes igjenn ætti vi hadd besøk
bli du kailt ferr ' dett avrat', da e det itj nån vænn du snakke med!
avsmak
avstadd
avstai
avvel
avvel (avell opp)
avvell (aveLnj)
avåt
babbel
babbel
bablas'e fern
Baby Doll
stygg smak, føle ubehag ved, ulystfølelse; antipati
overmodent (om gras og korn)
overmodent korn, bær, molter... sjå 'avstått'
avl; husdyravl, oppdrett, dyrke korn, poteter…
ale, drette opp
smiavl, sjå 'aveLnj' uinner æksæmpel
skadedyr som mus og rotte
snakke utydelig, babble
utydelig snakk, tullprat, babl
gikk i surr for'n (ham)
todelt nattdrakt, pysjamas for piker/jentunger - ble ofte
sydd sjøl, også vanlig som konfirmasjonsgave
bagasjebærer, bagasjebrett på sykkel; bagasjebrætt (kainn
vel også vårrå ein koffertbærar, koffertsjauar, Piccolo)
æ føle ein stærsk avsmak kvar gång æ sjer'n på tv!
kornet e avstadd (avstått = stått fer læng og e overmodna)
moilta e snart avstai og om ei korts stuinn hi bera ferferris
æ ska avvel potet så æ har te vinjtern
kossen dyr avle du opp?
det bli ein del smiavvel, fer kaill`n e hælvolis smed.
bagasjebærar
bagg'
bagg () bagge
bagg () bagge
bahljtrin
bahljtyill
Heimbrygga ord...
hefte, belaste, tynge (Hitra):
tjukk, rund person
ungdyr,, ungokse
brukt om store klær som var upassende
kort taum i beisel
n
n
s
s
m
adj
adj
adj
adv
adj
s
adj
adj
s
v
s
Sjå 'å dra fela åt sæ'
Sjå æksæmpel
De henne e ligg i ein avsjekkel, langt frå følk og fe
Sjå 'avhol'/avhøl', 'avkrok'
hen plassen ligg jammen mæ bra avskerri frå værden!
Sjå æksæmpel.
bærre babbel e lik ille som babelsk fervirring!
baby dolls va ein populær nattdrakt fer jeintunga - ætti ein ameri-kansk
svart komedie, filmen med navnet Baby Doll frå 1956.
Bagasjebærarn tok vi tå sykkeln når vi kom i kjærest-aildern, ferr da mått
veitjan sitti på stonga i stan. Trivlear å ha dæm der einn bakpå. Sjå meir
uinner æksæmpel
Det va itj nåkka som bagga’n.
særleg oksekalv eller halvvaksen okse
Side 18 av 657
lb
bfg
ay
ay
ay
dyr
hs
hs
m
m
v
adj
v
hs
trm
v
m
s
sor
dyr
m
m
v
s
s
lb
m
s
Heimbrøggi ol'...
bahuk
ein slags knøl, 'jehuk'
baill
ball (I ein kontaktanonse i ei avis fer læng å læng sia, der
ein eiLLer kar søkt ætti damesælskap. Annonsen begyintj
sånn: Fins det nån kvinnjføLk såm kainn kok kaffe å laga
baill…)
baiLLhaL
hardhaus (en som holder hardt på ballen)
baillhys
Skjellsord, generelt nedsettende
baillspræng
kåt, yr, stæmningsberusa
baillstyrin
vanskelig å hanskes med (om dyr)
bailltri
vanskelig å få til
bainn ()
bånd
bainnas/bannjas
banne
bainnlyst
bannlyst; lyst i bann; forbudt
bainnoL
banneord; bættere! dæsken ta!, dykade!, å giid!, å gud!
Dykandausen!, Jøss! Nu må du bæskade gi dæ!
Dærsomitj! Dykade, nu må du gi dæ…!
bainnskap og bainning bannskap og banning; Bainning e kanskje først fræmst ein
måte å få ut damp på, itj ein konkurranse i høvisk tale og
variasjon i språket. Sjå 'fer å uinngå bainnskap' og 'mildj
bainnskap'
bak ()
bakafer
bakani
bakanom
bakant
bakarsønn
bake
bakom
bak i
bak, etter
bakfra
sønn til bakeren, sjå 'moro med yrska' uinner æksæmpel
bakfjerding
bakhon
bakhåLt
bakk ut
bakkels
bakerste fjerdepart av ein skrott
avskjer som blir saget av tømmerstokk
bakglatt; atglatt ataglatt, atthåLt
bakke ut, trekke seg ut (av noe)
goro (ofte brukt til jul)
bakki
bakkjølk
bakke
bakstøtting
Heimbrygga ord...
jehuk, stuk og bahuk e i såmmå gata! Itjnå å skryt tå og ingen
hedersbetægnels heiller, akkurat!
Det finnjs my bailla; dainsebaill, feskbailla, hælmbailla, høybailla,
potetbailla, sailtfeskbailla, snøbailla, tuillbailla, og my ainna som kain gå i
baill, eiller baille på sæ. Og så hi vi Hansen-baillan (avhoilds-baill), fæst 1.
hælg ætti nyttjår - på Asheim i Sparbu)
hain va baiLLhaL
kanskje i slækt med hysbaill'n?
du går itj ruindt å sei at du har så baillspræng!
sor
sor
sor
hs
lb
hainnhoinn i bainn og eit spainn i ainner hainna…
ka står du hen å bainnas ferr?
sprit og tobak e bainnlyst heim te ås
hs
Bainnol brukes kanskje mæst når du vilj gi uttrøkk fer overraskels,
ferbausels eiller ferfærdels - itj om alvorle meint trusla eiller at du kaille på
spr
Gud, Jesus, jomfru Maria eiller styggen sjølv - håpe æ da.
Paradokssalt nok så e det mang som itj tror på ein gud som påkaille heile
kostebindjeriet tå bibelske persona og høgar makta når dampen ska ut. Men
i stan fer å bainnes, kain det når ein først må lett på trøkket, vårrå greit
bno
med nån 'kraftuttrøkk' - som også kain vårrå meir effektiv
m
s
mn
s
m
f
adj
s
adj
adj
v
adj
m
Æ kainn itj å bak, men æ e rættele flink te å smak!
hain kom bakant mæ.
bakarsønn' kan itj ferdra wienerbrød!
på et slakt, eller av huda
for å få rett flate
Finns d nå vær henn bakhålt ski?
æ villj itj vårrå med på henn sjanspællet meir. Æ bakke ut!
Når dæm sei bakkels på Skatval, så mein dæm goro. Ein tå dæm '7 sortan' vi
bake (bakt) te jul.
æ sykla ferrbi a i nyveisbakkin.
Side 19 av 657
s
v
adv
adv
adv
adv
sor
m
s
lb
lb
naf
hs
m
m
s
s
adj
v
mfd
f
s
naf
trm
m
m
s
s
Heimbrøggi ol'...
bak-kjølki
bakkmonn
bakstøtting
fordel av en bakke/at terrenget haller (Hitra)
bakleinnes
baklængs
baklængsmål
bakover
bakfram, att fram
mål, baklengsmål (fotball, håndball, ishockey, etc.)
fotbailluttrøkk:
baklengsalto
vranglås
bæregrind på ryggen, vidjekurv til kløvsal
vrang type, vriompeis
hjemmelaget og praktisk krok, sjå uinner æks.
reima som gikk bakover ryggen på hesten
bak nova, bak hjørnet, sjå 'nåv'
baksete
overraskelse, ettervirkning; oveført; restskatt; Æ vart
overraska da æ fekk baksmeill på skatten.
baklængssailto
baklås
bakmeis
bakmeis
bakmuskrok
bako'la
bakom nåva
bakset ()
baksmeill
baksoles
bakst
bakster
bakster
baksterfjøl
baksterkaill
baksterkaill
baksterkjerring
baksterkjerring
bakstertrau
baksthyill
baksthyllj
bakstjarn
bakstkaill
bakstkaill
bakstkånnå
bakstspuddu
Heimbrygga ord...
i skyggen
bakst, bakverk, mengde som blir laga på ein gang
bake, det å bake
bakverk
bakefjøl
1. første mannen som kommer inn en plass
2. siste stump av deig til bakster, liten,
2. bakefjøl
bakekone. Fer følk som hadd råa te det, så kom
baksterkjærringan minjst tå gångå i året - og bakt
trau for å lage brøddeig i
plate oppå ovnen eller i gruva
plate oppå ovnen eller i gruva
steiketakke
1. første mannen som kommer inn en plass
2. siste stump av deig til bakster, liten,
kvinne som reiste rundt på gardene og bakte
bakstespyd, baksteredskap, formet som en flat stikke for
å ta den utkjevlete flatbrødleiven.
vi stod øverst og deffer fekk vi eit bakkmonn/ein fordel/eit overtak ferrdi
terrænget heilla
hu ramla attover/atleinnes/attihopin og slo sæ ferdærva
førri vi fekk satt ås skikkele, så fekk vi første baklængsmålet mot ås.
naf
etter nyttår, når bakinga har begynt (tilsv. rokkmann)
ufullstendig leiv
Ein får tru at baksterkjærringan brukt baksterkjærring!?
baksterkjerringan for i bøgda og bakt (oft my læms, flatbrød, skjænning...) f.
æks. førri jul eiller ainna testeillninga/ brølløp etc.
s
n
s
adv
adv
si
f
s
m
s
m
m
m
s
s
s
npl
adv
s
hs
m
s
mfd
mfd
m
s
v
vku
f
m
s
s
vku
f
s
sor
f
s
vku
n
s
æ gjol ein baklængssailto ætti æ hadd skåra mål.
el. til å bære på ryggen; grovt nett
du, din bakmeis! Sjå 'vriompeis'
bakmuskrokan e nån praktisk, heimlaga redskap
og var festa rundt rompa
det va bakom nåva vi gjol opp - og tok ein dram eiller to.
æ har nye bakseta i bilen.
Æ bli overrraska (kuffa og vonbråten) dersom det blir fleir uveinta
ætterverskninga ætti fæsten i går. Det kain vårrå fælt å få sæ ein baksmeill
ætti at du hi arbeiddt fer my.
m
trm
sor
til å steike flatbrød på
til å steike flatbrød på
etter nyttår, når bakinga har begynt (tilsv. rokkmann)
ufullstendig leiv
flatbrød
bakstpuddu e eit bakeredskap ferr å snu læfs og flatbrø' oinner steiking, sjå
'spoddo'
Side 20 av 657
Heimbrøggi ol'...
bakstved
bakuddu
bakveindt
bakvendt
bakålt
baL
baL ()
finkløvd ved, brukt under baking
bakevje
tungvindt, som vender feil vei
tungvindt, som vender feil vei
attglatt
mas, strev; møysomt arbe
bale med, streve, sjå 'møes'
balansert (balangsert)
harmonisk; avstæmt - både om rægnskap og i øverført
betydning, vårrå i vater, vårrå i likevækt, sakle, nøktern,
redele, upartisk (Sjå å vårrå balansert)
E du balansert e du sakle og avbalansert, kanskje i likevækt psykisk,
harmonisk og lætt å ha med å gjørrå. «Vess itj det e sakle og nøkternt nok,
så lure æ på ka som e ein avbalansert framstilljing.»
problemfyllt, vrient, vanskelig, anstrengende, strev-somt,
trøblete (trøblåt), tungvindt, kjølkåt
«Det va balåt å få det te.» «Det kain vårrå baLåt med banvågn, småonga og
hoinn på bussen.» Ord som 'abakLe /abakLi', 'bøklåt', 'kjølkåt', 'kjåkåt' ...
kain nok også brukes. Sjå 'balåt'
laget av det gummilignende stoffet balata
Tvingu ut tå marskedet tå PVC og ber
de va ein barberar som sa at de va ber å vårrå bar når’n bar ber, einn når’n
ber bar!
ka e det du bale med?
«Din balhausi, du bale og streve nu med ailt, og du da!»
balat
balatareim
balatum
balber
drivrem
1. gulvbelegg, trykt ull-filt med oljemaling.
barbere
bale
balhausi (barlhausi)
ballber
ballerinasko
ballj
ballj
balljas
bale med, streve
person som baler og strever med ting; ein som styre å
arbe me stor energi uten å få te så my…
møye, å ha problem med, vanskeligheter
rotete, opp i dong
ballangrudskøyter, langdistanseskøyter (etter Ivar
Ballangrud, verdensmester på skøyter)
barbere
ballettsko
balje, vaskebalje, vaskestamp, stamp
prakke, ikke få det til
gå i surr
balljer
balljstyrin
ballongdækk
snakke tull, røle
vanskelig å hanskes med (særlig om dyr)
sykkeldekk, fellesbetegnelse for hel- og halvballong
ballongdækksykkel
sykkel med ballongdekk
baLi
bali
Ballangrudskeisa
Heimbrygga ord...
eiller oddo
naf
m
s
«Det henne arbee' e så vriint at det bli bærre bal med det.»
Vi baLe nu med kvar vårres ting! Ka e det du bale med? Æ bale med ein tale!
ay
m
s
det e nå bal og møes
Ballangrudskeisa vart også kailt fer panserskøyta/panserskeisa.
ay
v
hs
adj
hs
adj
f
ay
s
v
v
sor
m
s
ay
n
s
adj
kp
mpl
s
kp
m
v
s
vi vart vaska i balja på lørdagan
«E du heilt balljstyrin (baillstyrin), du!?»
ballongdækkan har stort volum i ferrhold te diameter'n/diameter'n på
fælgen
«Æ har kjøft-mæ ny ballongdækksykkel. Trillje godt, ska æ sei!»
Side 21 av 657
v
adj
hs
trm
n
s
trm
s
s
Heimbrøggi ol'...
ballongsykkel
sykkel med ballongdekk
baLåt
problemfyllt, vrient, vanskelig, anstrengende, strev-somt,
trøblete (trøblåt), tungvindtj, kjølkåt
bambusstang
bambustrø
ban ()
ban`tekke
banbragd
banbrægdi
bandiger
banen
banfale
bange
bange anelsa
bank ()
banklein (ban'klein)
banktre
fiskestang i bambustre; langbambus - fin og lett å få med
seg på sykkel når en skulle på fisketur i elva
hjemmelaget fiskestang av bambus
lite barn, baby
ha godt lag med unger
barnslig væremåte:
oppføre seg barnslig. av brægd: adferd
gravid kvinne; eit kvinnjfølk som e 'banåt'
banen, fotball- håndballbanen
barnfakter, barnslig atferd
redd, engstelig, lty; bange fer
bange anelser, redd, engstelig, lty;
banke
barnesjuk, om kvinnfolk som sterkt ønsker seg barn
banketre, klubbe som en banka klær med etter vask
banktre
banlaus
banleika
banpi' (ba:npi')
banrauv
banskjitblom
ban'tekk
bantekke
bantjukk
ban'tække
ba'ntøl
banåt
barberar
bardus
Spøkefult (Hitra): ein gitar!
infertil, uten unger, barnløs
barneleiker
barnepike, barnevakt
barnerumpe
maigull
barnetekke, godt lag med barn
ha godt lag med unger
gravid kvinne
ha godt lag med unger
godt lag med ungene, , tålmodighet med unger
gravid kvinne; eit kvinnjfølk som e 'bandiger'
barber(er)
brått, brått på, uventet; hodekulls
Heimbrygga ord...
dess tjokkar dækk, dess stør trijllemotstand. syklistan bruke ækstra tyinne
dækk i dag. men farle ferr ås.
«Det va balåt å få det te.» «Det e baLåt med banvågn, småonga og hoinn på
bussen.» Ord som 'abakLe /abakLi', 'bøklåt', 'kjølkåt', 'kjåkåt' ... kain nok
også brukes. Sjå 'balat'
Hadd du'tj råa te å kjøp ei bambusfeskstong, så kuinn du lag-dæ ei
bambusstrø eiller bruk ein ørdderkjæpp som feskstang.
Mang brukt ein ørdderkjæpp som feskstong i stan fer bambus
hu e jo bærre banet einnu.
hu har godt ban'tekke.
dåkk oppføre dåkk banbrægdi, sa dæm på Snåsa. Sjå 'brægdi'
det skjer ut som hu e bandiger i 9. månad… Sjå meir u. æksæmpel
kom dæ tå banen, du spælle som ein gris (du spælle som ei ku.)
Vi kain nok anta at oLet 'bange' hi kymmi med dansketida.
Æ e har bange anelsa om at 'bange' e lågtysk!
bank i bordet! det blir son!
I Verdal'n sei vi ban'klƐn, hvertfaill før atet.
klean vart lagt på ein stein og banke med banktreet. (Hitra)
slutt å hammer sånn på banktreet!
næ, dem e banlaus, dem.
sjå 'barneleika'
kain du vårrå banpi i kveill?
hai sjer ut som ei banrauv i fjæset.
ein bør ha godt ban'tekk ferr å arbe i en barnehage!
hu har godt bantekke.
det skjer ut som hu e bantjukk i 9. månad…
hu har godt ban'tække
hu hi tøLmodigheit med ongan, orntle ba'ntøl
Hu e banåt i 7an månad. Sjå 'bandiger'
Sjå uinner æksæmpel
Det kom bardust på mæ at du vart gravid, så æ trur æ dreg på sjø'n og
tønke mæ om, sa guten!
Side 22 av 657
trm
m
hs
adj
fjf
f
fjf
f
n
n
hs
hs
hs
si
hs
hs
s
s
s
s
s
adj
adj
adj
mbf s
pl
adj
v
adj
hs
vku
n
s
mus
hs
bvl
sor
sor
blm
n
n
s
adj
s
s
s
s
s
s
adj
s
m
adj
s
hs
hs
hs
ay
fpl
f
f
m
n
n
adj
Heimbrøggi ol'...
bardust på
barkjuk (barkjuke)
barmarsk
barme
barmfager
barnehagebunad
barnel
barneleika (banleika)
barsau
barsé i vein
barsé i vein
barselgraut
plutselig/brått på, eit bardust innfall
kongle, barkongle, kongle på nåletrær, (bartjuk); Vi kasta
barkjuk på kvarteiner da vi va ongan. Sjå 'plokk kongla'
barmark
dyreunge av same kull
brystfager, med velformede, store, fine, yppige pupper,
litt sexy. Nån vilj vel hævd at du bærre e stor over bringa
og sjer ut som eitt meieri…
«barnehagebunad» = barnehagedress: rægndress,
oljedress - veldig egnet til å være ute i
barnåler
barneleker (brukt både i friminuttene på skola og i fritida)
barsk
barsk tømmer
barkongle
bar det av sted
så bar det av sted
barselgrøt. I Trøndelag var det etter tradisjonen
rømmegrøt. Sjå 'barselgraut' under 'æksæmpel'
(fra lty barsch 'skarp, grov', besl med brysk), småsijnnt,
bøs, stræng, sint, kvass, karråt, tøff
bark på tre, også 'borsk'
barke tømmer, fjerne barken på tømmeret
bart
baråtta
bas
bas i snøn
bart
fakter, fantestreker (fleirtall)
boss, sjef, (eng., fra nederl baas, sm o s bas) sjef
leike i snøen
basalur
vilbasse; ein litte viljter, farskåt og smårampåt filur, ein
som finnj på myttji spælloppa.
bakterie
strev, slag, dask; juling
baske i snøen, lydord: flakse (med vingene) baske med
armer og bein
strevsomt, slitsomt; framkommele men strevat…
leik med en ball laget av oppklipte sykkelslanger
barsk
baselusk
bask
bask i snøn
baski
basse (sparsk basse)
Heimbrygga ord...
det kom bærre så bardust på mæ at æ mått kjøp dein motorsykkel'n
barkjuk e gammelt Inn-Trøndersk navn på gran- og furukongla. OLet 'kongel'
e kanskje meir vanle i dag. Inafer bruke mang barkjuk om grankongla, men
itj om furukongla, dæm kaille vi bære furukongla.
E du barmfager har du vertfaill eit stort steill, da - og kain vårrå styggvakker, smeillvakker, yppig og næsten uoppnåele vakker! Sjå meir uinner 'å
vårrå barmfager' uinner æksæmpel
greit å ha ein egen «bunad» som tåle leik, røff behandling og rægn, snø og
slaps.
Sjå meir uinner æksæmpel
I stan fer graut kuinn det også vårrå sveskergraut/aprikosgraut og i dag
kanskje eit klesplagg eiller nå ainna åt banet.
Sjå 'morsk'
adv
tpl
f
s
naf
f
s
ana
kp
adj
m
s
m
s
bvl
mfd
hs
det e vanle å skåvvå-tå barsken på trestamma før dæm går i saga.
vi har barsk og borsk (bark) på trea -og sagbruksarbeideran barske / borske
tømmerstokkan før dæm går i saga.
ein trønder med bart - det va det hu skuill hatt!
tpl
e det du som e bas hen?
Men vess DU bli basa i snø'n, bli du døft i snø'n. Og oftest tå nån som e stør
og stærskar einn dæ - og det e itj nå godt, bærre kaldt!
Ein heil kar; villbasse som finn på mykjy rart. Å my tå det hainn gjær e itj
bestandi så positivt. (Ø. M. Aarstad)
ay
adj
m
ay
v
m
hs
Side 23 av 657
s
v
sor
m
s
hs
m
n
s
s
vi baksa oss fram i djupsnø'n / fuglan baksa med vingan
det va baski å kom sæ over fjelli, snø,vindj og næsten itjnå sekt!
I Trondheim sa dæm 'spæll basse' Sjå meir uinner æksæmpel
s
v
hs
bvl
m
adj
s
Heimbrøggi ol'...
basselusk
trønderslæng for bakterier (basseluska)
bassje
batta tak
bau ()
baufal
bauk
bauk sæ
basketak
bitt (bitt; norr bit) sjøutr: når fisken sitter, biter
bød (fortid av å be)
raus, spandabel, ruinnhåinna, ein som ber fram nå fer å
spander-bort
rote, grave (særleg i jorda)
bryte seg frem, grave sæ fram
baukanes
baukar
bauki
baun
be te bustad
be, bedd
bearlag
bedagele
når fesken sett, e det 'batta tak'. Når fesken sett, da e det bætt da.
Bruktes også negativt: 'overlag baufal' - Hain va i overlag baufal og spandert
fer
nåbauke
- dårleogheimbreint.
ka emy
dettådu
rote i joLa fer? Båten bauke i bølgan.
Trur æ ska bauk mæ utgjennom dørin ein tur i kveill å prober om ein træffe
nån filura. Det e så jessvint nårn bur ni Ørn sjurdu, e'itj så innmari te strækk
å gå…. Vi bauka ås fram i ein hælvmeter nysnø.
en som bryter, brauter seg frem på en brøytende måte og hain kom baukanes imot vijnn'
med stort kraft.
en som jobber hardt, men tungvint
slitsomt, strevsomt, mye styr; det va bauki...
det e bauki og tongt å gå i nysnø'n
beholder på stabburet til å oppbevare slakt, kjøtt…
beholder med salt, stod oft på buret, sjå 'flæskbomm' og uinner æksæmpel
be te bustad: størr bygningsarbeid ble utført på dugnad av
'bearlag'
innvitere, invitert
bedarlag, bedelag, gammel tradisjon i det norske
bondesamfunnet, uformelle bearlag som besto av folk fra
de nærmeste nabogårdene
bedd bort
bedærva
bedærva mat
bega seg ut på
begge vona
begravels
bedagelig (ty. Bedächtig, bedächtlich) langsom og rolig,
makelig, bedagelig anlagt; tung i sæssen
bedd bort, innbudd, invitert; på sælskap
bedervet, ødelagt, skjæmt; råttin(t)
surnet, fordervet mat, skjemt mat, ødelagt mat
gikk ut på, startet med
i alle tilfeller
begravelse
begråvvå
behitjele
behjølpele
behljtyill
begrave (begrev, begrov, begrevvi)
artig, morsomt; skøyi
hjelpsom, villig til å hjelpe til (med noe)
kort taum i beisel
Heimbrygga ord...
Hadd f.æks. vassauasan vårre i bruk i dag, så hadd heile lainne liggi utsli tå
aill slags sjukdomma. Å nei! Vi tøldd fleir basseluska før, ja !
«be til bustad» var startkapitalen for nygifte par
hs
fjf
hs
hs
ay
s
n
n
s
s
vp
adj
v
hs
v
hs
vpp
sor
hs
m
s
adj
vku
f
s
sam
bearlaga vart invitert te familiebegivenheita som dåp, konfirmasjon, brøllup,
gravferd og dugnad. Det va vanle med to slags bearlag, eit minnjer for dåp
sam
og gravøl, og eit stør for brøllup og dugnadsarbe. Sjå 'bearlag' uinner
æksæmpel
«Hain e så bedagele anlagt! Arbe sakte og kvile jamt!!! Ja, ailt går så
hs
langsomt, makele og i eit så sakte tæmpo at æ bli kvalm!»
æ e bedd'bort på sælskap i kveill med oppsmod kakskiv!
hs
Mat som e bedærva e ødelagt og e uetan. Kast'e!
hs
I går va æ ut' og åt bedærva mat, i dag e æ heim og sett mæst på do!
mfd
et va begravels oppi Helgådaln. En kar gikk rundt å presangtert sæ; Æ e
brorsånn
likji.begråvvås i vigslajoL (vigsla jord)
aill i Norgeåtmå
hs
«Det va ein behijtele sammenkomst!» (A. V. Norum)
e du villig te å hjølp te, e du behjølpele
hs
hs
Side 24 av 657
m
v
n
s
adj
vp
adj
adj
vp
f
s
v
adj
adj
Heimbrøggi ol'...
behøvele
behøvelig, det trengs, nødvendig, sjå 'det e itj behøvele'
beiltreim
beltereim
bein (bɛn)
beinar
beinast/beinest
bein (kroppen)
beinere (rættar)
går rett på sak, si noe beint fram / det er beint fram
umulig rent, helt umulig
skjelett
hjelpsom, grei; hjølpsom. Motsatt: ubeinåt/ubeinin;
(v)rang, uvillig
benken
1. vei som det går an å kjøre rett fram, vei uten krappe
svinger: direkte, rett frem
2. Hain/hu e beinkjøran: overført; rætt fram
lettkløyvd, overført: lett, enkel(t)
lettkløyvd, som lar seg kløyve beint, sjå 'det klyvs åt
mærja'
trøndersk nasjonalsport: to ligger på gulvet og skal prøve
å feste …
tvunnet halm for å binde sammen kornbandet
«Tænk om hjertet vårres va tå bein!
knuten i bennilen. en måtte å knyte det på slik at …
tvunnet halm for å binde sammen kornbandet
tynn person - det motsatte tå frodig, færm og struttanes
…. I heiller dårle hoill , sjå 'flis'
midtskill i håret
midtskill i håret
skåret beint: overført: lett å hanskes med
… det skulle holde, og samtidig være lett å få opp
Sjå uinner æksæmpel
eta meir, du e tyjnn som eit beinrangel! Æ trur nok itj at ei skjinn-mager,
flatbrøsta beinrangel ha vorti kalt 'spros', akkerat!
beingrinnj
beinin
beinkjen
beinkjøran
beinkjøran
beinkløyvd
beinkløyvd ved
beinkrok
beinnil
beinnilknut
beinnill
beinrangel
beinreik
beinråk
beinskerri
beinskjør
beinstaupin
beinstøypin
beinstølpin
beinveies
Heimbrygga ord...
mangel på kalsium; skjellettsykdom, 'sprø' i ledda
staupe/støype noe i beint i sæ
rett på sak, muligens fra 'bein' (rak/rætt) som en stolpe
(påle/stølp') - det motsatte av å stavre, stabbe, stampe,
stolpre ruindt omkring;
uten omveier, rett fram!
e det behøvele å dusj to gånga kvar dag? Det går så my varmvatten og
strømmen e dyr nu fer ti'a!
ø har fått mæ ny beiltreim
adj
kp
ana
f
n
æ tar beinast vegen over ekra. Fårrå beinest heim = fårrå med ein gong, dvs
rætt heim tvært
Når du e beinin e du hjølpsåm, erensfør og staut og grei - beint fram!
itj greit vess du itj får lov te å sitti på resærve-beinkjen eingong!
sjøl om æ itj har førarkort, vilj æ jo mein at Mæressletta (Mæresmyra
[uttales Meresmyr'n) e ganske beinkjøran.
dæm e bra beinkjøran, sei meininga si rætt ut, uten n knussel!
om følk: grei, ærlig, likefram, dirækte, rættlina…SJÅ 'beinkjøran'
om ved: beinkløyvd ved e 'lettkløyvd', uten kvest og tunnur; ei bein-kløyvd
bjørk. Sjå 'lettkløyvd'
… fotgrep på motstanderen, og vippe den andre i gølvet
Bainnet ruinnt kåinnbainnet. Sjå uinner æksæmpel
hain e itj beinskerri eiler beinkLøvvi. Du kain vent dæ motstand i aill ferrhåill
te ein sånn kar.
e du beinskjør, bør du eta my kalsium, tvært !
Dersom du staupe/støype nå' beint i dæ, så drekk du fort og gæli: på
staupen/styrten. Du kain også vårrå rætt på sak; 'beinstølpin'
e du beinstølpin, går du itj ruindt grauten, men rætt på sak/rakt på sak: du
snåp te å hauv tu dæ det du mein, beintfram. Sjå 'det e itj nå å fårrå utme
med!' og 'beinstaupin/beinstøypin'
Side 25 av 657
s
s
adj
adv
hs
adj
møi mbf
s
hs
adj
hs
hs
adj
adj
ay
adj
si
m
s
lb
m
s
lb
m
s
sor
n
s
hs
hs
f
f
s
s
hs
v
ana
adj
hs
adj
hs
adj
Heimbrøggi ol'...
beinåt (bɛnåt)
1.benete, 2. full av bein
beise
beisl
beist
drikke øl, men også, fare for kvinnfolk
feste for hester, sjå 'bes'
uhyre
beitil
beitmarsk
bekant
bekatråd
bekk
meisel
beitemark
kjent med det; das ist mir bekant! (av kennen)
sterk sytråd
dette, velte, falle, tippe over einde, velte på sykkel
bekk atet
bekk atet
bekk over
bekk sæ nedåt
bekk sæ neppå
bekksaumsko
bekkvogn
dette, falle bakover på ryggen
dette, velte bakover
bli for mye av noe
legge seg nedpå (for å hvile ei lita stund)
legge seg nedpå - ofte på sofaen (for å hvile…)
lærsko
hestevogntype; fallvogn, tippvogn (med to hjul)
bekkåt
bekåmmå
belag sæ på
belli (bellig)
vaklevorint, leaust, låddålaust, vakklin(t)
fått tak i
belage seg på, gjøre seg klar til; bu sæ på
1. billig, rimelig om pris
oft om ustødige bord, stola, møbla…
belli (bellig)
bellidesk
bellighøn
bellihaul (bellihøl)
beluinn (beluNN)
2. lettkjøpt, tarvelig, vulgær; dårlig
'billigdesk' - en disk det er tilbudsvarer i, salg!
dame som er heller lett på trå'n; Trur du æ e ei vanle
bellihøn, eiller?
«billigsete», billige plasser (seter/stoler) på teater,
konserter, opera…
billighøne, dame som er heller lett på trå'n
tålmodig, tålmodighet; også belu;, tølmo
hu verske bellig! Ja som ei vulgær bellighøn
Når det e salg på kjøtt e det itj'nå rart at bellikjøttdeskan bli rebba!
Det e mang bellighøna som hi sældt sjela si. Men dæm bli nok rægna som
familjens sorte får!
da æ va i operan sist så klappa dæm på belligsetan, ræsten skrangla med
juvelan!
trur du æ e eit vanle bellihhaul, eiller?
Dersom du prøve å beluinn dæ litte, så får du nok te det. Æ hi itj beluinnj te
det henne tuillet! Hi du belu/tølmo te sånnt tuill?
belå
belåten
bemannj
(bemannj/bemainn)
bendel
binde fast noe med tau
mett (kanskje lit svenskprega)
den som inviterte til begravelser og bryllupselskap før i
tida
bendil, norr bendill; diminutiv av band. Sjå 'beinnil'
belligsete
Heimbrygga ord...
e du 'beinåt, e du tyinn, mager og knoklåt. Eillers så e vel fesken beinåt; fuill
tå bein…
ana
adj
Hæsten brukt beisl. I Østerrike kailles mang lokale puba for Beisl.
lb
dyr
n
n
s
s
sauen går oppi beitmarksa på såmmår'n
naf
hs
vku
f
s
adj
s
Skomakeran brukt stærsk bekatråd.
det e fale å sykkel på hølka. Da e det lett å bekk og skad sæ. Æ kjauL mæ
over einnj på sykkel; ja e bekka på sykkel'n.
hu ramla attover/atleinnes/attihopin/bakleinnes og slo sæ...
æ bekka atet og slo mæ i bakhauet
Bli e meir valgfLæsk nu, ja da bekke e over ferr mæ.
Æ må bekk mæ nedåt og kvil litte. Også 'bekk sæ neppå'
Æ må bekk mæ neppå og kvil mæ ei lita stuinn.
bekksaumsko e det såmmå som bæksaumsko
(i mots. til firhjulavogn) Sjå meir uinner æksæmpel
du må belag dæ på at det bli litte veintetid hos dokter'n!
det va bellig, men så va det itj vaL my heiller
nu e æ mætt og belåten! (belåt'n)
det va ein be-mannj (bear-mainn/bear-mannj) som invitert te begravels og
brølløp før i tin. Sjå 'bearlag'
band av halmstrå kring eit kornband; vidjekvest ruindt eit lauvkjerv.
Side 26 av 657
m
hs
v
hs
hs
hs
hs
hs
kp
trm
v
v
v
v
v
s
s
adj
m
f
sam
sam
sam
abb
m
v
adj
adj
s
sor
f
s
møi
n
s
sor
n
s
hs
adj
hs
adj
sam
m
s
lb
m
s
Heimbrøggi ol'...
bendil
bennengsstekka
benningstekk
bånd av halmstrå til å holde sammen et kornband
strikkepinner; binningsstekka
strikkepinner
sjå 'beinnil'
å bett, batt, ha botti med bennengsstekka
benningstekkan gjekk jamt, kanskje litte oftar før i tia.
benserten
ber
ber (be()r)
bere mæ!
bergbokk
berghevvil
berghynn
bergnabb
bergnabbe
bergskrovveL
bergula
berlinerboilla
kjøp med nån flaska brus når du e på benserten
det e godt med blåbær med suker og melk!
det som e ber einn ber, e likar einn ber, sjå 'det e ber einn'
Bere mæ! Ka har du gjort dæ?
væks på utilgjengelig plassa, oft i bergvægga
vi hi en fin berghevvil straks bortafer høtta
berlinerkrainsa
bensinstasjonen (kallenavn)
bær
bedre (komp. av bra)
jøye meg! Du store min
bergfru, fjelldronning, plante; Saxifraga cotyledon
bergnaus/fjellknaus, 'hevvil'
bergnabb
bergknatt
bergknatt
skar/skard, dal, kløft, sprekk fordypning i naturen
hubro
berlinerboilla; nam-nam!, sjå også 'fastelavensboilla' som itj e det såmmå
berlinerkranser (kaffebrød - ofte brukt til jul)
bers i vei
det bærer i veg/av sted; nå starter det igjen:
bers utfer
bærer utfor
no bers e te med uvér, igjæn! Nu bers det lukt (rætt, beint, bardus) te Hell
og
detStjørdal'n!
bers utfer vein
berskog
bærskog
berskogen
bertre
ber-tre
bertur
bertur
bærskogen
bærtre, busk som bærer(oftest) spiselige bær
bærbusk
1. bærtur (etter molter, blåbær, tyttebær…)
2. «bærtur» - rotet seg bort, psykisk åndelig eller i
tankegangen, fysisk ved at en har rotet seg bort:
barmark
bli du med ein tur oppi berskogen?
bærår; eit år med my ber; blåbær, molte, tyttebær
det e my moilt, typpber, blåber i skogen i år. E du ivrig og ihærdig nok, så
kain du også plokk med dæ my villjbringber og marskjoLber
Beset e todelt. Eitt bes ruinnt hæsj'n på dyre, som så hæktes på det ainnere
som e fæsta ti inredninga. Vi bruke nok heilst hæsjreim i stan ferr kjætting
nu ferr tia. Sjå meir uinner æksæmpel
kainn du bes fast/tjore fast kua - og oksen står i 'kjøret'
kainn du bes fast/tjore fast kua med kjættingen hen?
æ har ein besj genser (ein besh genser)
berva
berår
bes
bes fast
bese
besj (besh)
Heimbrygga ord...
kjetting til å feste rundt halsen på krøtter/dyr. Kjettingen
som gikk rundt halsen på dyret og fram til festet i båsen
ble kalt 'bes'. Sjå og kubes
å feste/tjore kua (på båsen)
å feste/tjore kua (på båsen)
beige fr om ull, 'naturfarget') lys gulgrå el. brungrå
æ såg bergula på bergnabben
Ainna navn 'skrovveL' og 'skrøvveL'
Berlinerboilla steikes i smuilt (som regel syiltetøi ini - og sukkerstrø utenpå).
ein tå dæm '7 sortan' vi bake (bakt) te jul.
no ska æ ut å hæmp tusljing i 'skarpomkjærvom' (Meråker)
«Hain e oft på bertur, rote fælt og hi itj peiling på hværsken kæm hain e, kor
hain kjæm frå, kor hainhi vyrri eiller kor han ska hæn!» Sjå 'på bertur' og 'på
Side 27 av 657
lb
m
s
vku fbf
s
vku
f
s
abb mbf s
bfg
f
s
hs
adj
hs
int
tpl m
s
naf m
s
naf m
s
naf m
s
naf m
s
naf fs
s
orn m
s
mfd mpl
s
mfd
s
m
v
adv
bfg m
bfg mbf
bfg
n
bfg
n
bfg m
hs
m
naf
f
s
s
s
s
s
s
s
bfg
n
s
lb
n
s
lb
lb
naf
v
v
adj
Heimbrøggi ol'...
besjæng
med fart og drift i
beskjæn
beskjed,
beskjænn (besjænn)
beskjed, nån sei også 'besjæng'. (A. Jermstad):
best
besvim
besætt
besætt tå
festa til beset
besvime, dån tu…
svært, enormt my
besatt av, veldig opptatt av noe, må bare ha noe…
oppmerksomhet, (bæsætt tå kjøpetrang): sko, klær, dyre
ting, biler. Sjå 'å vårrå ailldeles kleen (klein) ætte nå'
betal
betiss
bett
bett
bett dæm …
bett´n
betta
betale
presis
2. strikke (bett-bett-batt-buinni)
betta 'a
bettel
betting
binde (reip, tau... og alt som kan bindes sammen)
be i div sammenhenger:
binde ham fast
strikketøyet, strikkinga, 'betting', det du strikker på (lua,
votten…)
betta henne fast
tigge (frå bettle;:
strikketøyet, strikkinga, det du strikker på (gensern, lua…)
bi
bi
bi
bi med
bidig/bidige
biekso
bil
bie, vente, bi litt! (bi u litte)
bli
strekke til/vare
bli med, være med
hver eneste/som finnes, som er
slags høye samesko, ofte med skallebånd og dusk
bil, bilen, bilene: biln, bila, bilan
Heimbrygga ord...
brukes om folk det e lite fart og driftigheit me, det e vanlig på Hitterøen. (A.
Sæther)
Det va litte beskjæn med hainom den! Hain va bestæmt, hain fikk
uinderstreka at det hain sa va viktig!
Det va da litte tå'n besjænn å få! «Æ fikk besjænn om å møt opp kl. 7. Det
va litte besjænn me åm. Det betyr at han va rasjinn.»
Da kyn kom styrtan in i fjøset om kveill'n, kuinn'e vårrå litte hes å pes førri a
æ besvimt da
det e bæsætt my følk ut i kveillj!
Litt spøkefuillt: Vi mainnfølka, vi e bærre vældig seriøst interessert i sånt
som sport og bila, tækniske duppeditta, teori, tæknologi og praktiske
løsninga, vi. Kvinnjfølka derimot, e ailltid bæsætt. Bæsætt tå sko, klea,
væska, haindel på kjøpesenter, og særle innkjøp tå ting som e så dyrt at vi
mainnfølka bli fysisk klein. Æ seit itj meir!
hs
m
adj
hs
m
v
v
hs
adj
v
hst
v
æ lerd å bett kåinnbainn da æ va 10 år
bett dem kåmmå, bett 'a kåmmå, bett dåkk kåmmå…
nabokjærringa brukt å ha med sæ 'betta' da hu va på besøk.
dæm betta'a fast ti sofa'n
du ska itj bettel på gata. Itj e det rom ferr det heiller!
æ tek med mæ bettinga stort sjett overailt
hoinn bie mens maten e varm, du òg må bi litte!
æ bi såmy trøytt ætti æ har itti meddag
får æ bi med dæ på kino?
koffer kjæm du ferr seint på arbe kvar bidige dag?
du e godt skodd med biekso, sjå 'lauparsko'
Trondheim; ei bil, Stjørdal; ein bil
Side 28 av 657
s
hs
hs
kain du betal ferr mæ?
det e trivele å bætt/å strekk. Dei hennje-sæ at det bli både gensera, skjærf,
lua og votta… og bettinga kain vi te med kor hæn vi har løst.
s
v
vp
v
hst
f
s
vp
v
hst
f
s
hs
v
kp
trm
v
v
adj
s
s
m
f
Heimbrøggi ol'...
bil
bil ()
bjelle
stor øks, bile
bilde
maleri, måleri, sjå 'skjelderi'
bildækk
billed
billeda
billetom
bildekk
bilde
bilder; også 'bileta'
bildene (dativ); belletom
nån sei 'bil' om 'bjell' og 'fil' om 'fjell'. Sjå 'fil' - som fjell.
bila e ei øks me breidt blad te hælshøgging, lafting, tælging og ainna
tømmermainnsarbeide.
«Æ hi itj haurd skjelderi, men derimot vart det sagt bilde om eit maleri:
Kæm e det som hi måLa denn bilde?» (Ø. M. Aarstad)
det e bæst med vintjerbildækk på vintjern, sei nu æ som itj har bil!
det hæng eit billed på væggja
det e nok få pærsona som sei 'billeda' eiller 'biletea' i dag!?
Vi sjer på billetom (dativ fer bildan, bildene).
bilmekanikar
bilmekaniker, sjå 'moro med yrska' uinner æksæmpel
bil'n te bilmekaniker'n blir avskilta i tæknisk kontroll!
Bingodress
«Bingodress» - det som mange har på når de er og spiller
Bingo
strikketøyet, strikketøyet, strikking (også bønning, Sjå
'betta', 'betting'
Bingodressen e oft ein vanle træningsdrakt med magabeilt med plass te
tablætta, pænga, laiter og nødveindig utstyr te rullings'n.
at strekkpinnja også kailles binnjengstekka, binnjstekk, bonning-stekk og
bønningstekk e veL omtrenjt det einast æ veit om hannjarbe.
strikkepinne, sjå 'binnstekk' ('binnjstekk)', 'bonningstekk'
og 'bønningstekk'
at strekkpinnja også kailles binnjengstekka, binnjstekk, bonning-stekk og
bønningstekk e veL omtrenjt det einast æ veit om hannjarbe.
binning
binnjengsstekk
binnstekk
bisken hurvi
bislag
bister
bit
strikkepinne sjå 'binnjengsstekk'
e sjer du e flittig med binnstekkan
Mildere bannskap enn 'dæsken'
bisken hurvi og dyrade kor glad æ e!
utbygg som var vanlig på våningshus, helt eller delvis
kailles også ,vindjfang' og 'yttergang' brukt te å hæng tå sæ yttertøy og
lukket til skjerming av husets inngangsdør
rægntøy og te skifting ifrå utesko te sokkelestan.
noe som gjør oppsikt
å ha de rette forbindelser:
å ha bispen til morbror
krangler, småkrangel, kjækkel
krangel, uenigheit, småkrangling/kjækkling. av å bitas = å Uinnele te bitasing hen ja, dem bess så busta flaug ruindt dæm. Huff! ka
krangel, vårrå uenig.
ongan biss å ræmje.../og fer ein bissmi det vart!
1. (norr bistr, fra lty) mutt, morsk, fryktinngytende
hain såg ganske så bister ut, ja rætt og slætt sur og ser, morsk, mutt og
frøktinnjgjytanes…
2. om vær: bitende kulde, kald vind, bitende vind
vi har ei bister kjøllD i dag; vi har eit bistert ver i dag.
bite, biter, bet, har bitt
bit, bit, beit, hi bitti: Det bit itj kula på ein trønder.
bit frå-sæ
bite fra seg verbalt - med kvasse ord
bisnåt
bispen
biss
bissmi
bister
Heimbrygga ord...
hain vesst å bit frå-sæ, hain som svårrå med bitanes, kvasse ord.
Side 29 av 657
vku
f
s
n
s
trm
møi
møi
n
n
n
nbf
s
s
s
s
ay
m
s
kp
m
s
vku
f
s
vku
f
s
vku
bno
f
s
abb
n
s
hs
adj
hs
adj
naf
adj
v
hs
v
Heimbrøggi ol'...
bit itj
bit sæ i leppa
biter ikke, tar ikke, virker dårlig; sløv; «saga bit itj, så æ
må veL kvæss a littegrainn!» (om sager, økser, penner,
kniver…)
for å styre sorg, harme,trang til å si noe
bit tå
bitanes oL
bitas (bitast)
bite av, avbryte med kvasse ord
bitende; overført kvasse, sårende ord
slåss, kankas, kjekle, småkrangle: slut å bitas, onga!
bit-sæ-ut me
bjellklåvvå
bjokt sæ
bjængel
bjængel
bjængelkaill
bjænglin
bjænglinlåt
bjønn
bjønnfaLa
bjønnfeill
bjønnfett
bjønntråd
bjønnvindj
bjønnvinnj
bjønnvåk
bjørsk
bjørsksnik
bjørskved
blae (bladet)
blaff
Heimbrygga ord...
når saga eiller øksa e sløv, va det vanle å sei: «saga bit-itj», eiller «øksa bititj» Når kniven itj beit, sa vi at'n va heingæLin ! Sjå 'pænna bit itj meir'.
«Æ bruke å bit mæ i leppa når å får løst te å se nå' æ veit æ itj bør sei.»
vku
v
hs
v
hu e ailltid så avisanes og bit tå aill som sei nå te a.
hs
hain svårrå ailltid med nån ord som føles ganske bitanes.
hs
«Når krybba e tom, biss hæstan» eiller «Når krybba e tom, bitast hæstan.
hs
(sjå 'bissmi')
komme på kant med
«Må du verskele bit dæ ut med aill du snakke med?»
hs
klave av vidje, for å henge bjella i.
det e itj bjellsauen som har spurt om å få bjellklåvvå.
vku
refl. bøye seg, bokte seg; bokt sæ som ein orm
My som kain bojkt sæ; ælvi,…
hs
krangel; ein bængel
Sjå 'bængel'
hs
krangle småkrangle, kjekle
Sjå å bængel'
hs
kranglete mann; krangelfaint
Sjå familjen: bængelhøn, 'bængelkaill', 'bængeltre'
sor
kranglete
Sjå 'bænglin'
hs
kranglete
Sjå 'bænglin'
hs
redskap for å stramme kjettingen rundt tømmeret.
Sjå 'sættbjønn'
vku
bjørnespor, spor etter bjørn, sjå 'faLa'
æ e gla så læng det itj æ nån bjønnfala utom husnåva.
dyr
bjørnefelle,
bjønnfeilla e som ei stor saks som bjønn sætt sæ fast i,
fjf
skinnlue; bjønnfitte, bjørnefitte, stor varm skinnlue av
Trøng itj bjønnfett når ståkken vise 7 pluss! Vess ein itj har råd te ei god og
bjørneskinn: 'Olufhuv'
varm bjønnfett i skinnj ('Olufhuv'), så finnjes det oppskrifta på Internett om
kp
kolles å strekk dæm sjøl.
bjønnntråd; veldig sterk sytråd, kunne brukes til å sy alt
bjønntrå'n va så stærsk t du greidd næste itj å slit tå'n med heinner'n. Det
mulig; knapper, klær, seil, sko. Noen brukte det også som sto «BEAR» på einden tå sneilla. Dein faintes i fleir tjukkelsa. Sjå meir uinner ay
fiskesnøre
æksæmpel
tørr, mild austavind seint om hausten (sjå 'bjønnvinnj')
brukes om tør og varm vindj om høsten, det vart sagt at bjønn' mått ha
naf
bjønnvinnj fer å tørsk pælsen ferri'n la sæ i hiet.
tørr, mild austavind seint om høsten ('bjønnvinnj')
det vart sagt at bjønn' mått tørsk måssån som'n skoill liggi på heile vintern.
naf
Sjå 'måssåbjønn'
bjørnevåk, mai
ifølge folketroen skulle bjørnen komme ut av hiet i mai
dyr
bjørk, tre av slekten Betula i bjørkefamilien
vi har ei fin bjørsk i hagan, gammal, stor og værdi!
tpl
greinkløft til å henge fisk på, fiskehonk, sjå 'fesksnik'
Og fekk vi fesk, mått vi ha bjørsksnik te å bårrå fesken i
vku
ved av bjørketre
det lokte så godt tå å fyr med bjørskved.
tpl
bladet, avisa
æ såg det sto i blae.
mda
kort, svakt vindpust, ikke noe å ta hensyn til
det går over, ska du sjå! Det va nok bærre eit kortvarig blaff.
Side 30 av 657
v
vpp
v
m
n
f
v
s
v
s
v
s
adj
adj
s
s
s
f
s
m
s
m
s
m
s
m
f
m
m
n
m
s
s
s
s
s
s
m
m
m
Heimbrøggi ol'...
blaffer
bla'fyk
blaffre, flagre;
bladfyk, journalist
«Flaggdet (flagget) blaffra godt i vinnnja i går kveill.»
Det e lov å sei bla'fyk, men sei du bla'neger e du ufin!
bLakk
blakkn
blakna
bla'neger
blank fer
blankspiker
blasterfoill
blasterfoill
blaut
blautfesk
blauthjarta
blauthjerta
bLauting
pengelens, tom for penger, uten midler…
miste farven, falme, miste glansen
mistet fargen, falma, mistet glansen
'bladneger', skjellsord av ubestemmelig karakter
helt uaktuelt
spiker som ikke er galvanisert
andpusten
andpusten
bløt, våt, svak, ettergivende; pysåt
ettergivvende, svak, blaut person: 'bleikfis'
bløthjertet, følsom, lettrørt, sentimental
bløthjertet
bløt, pysete, 'tahljin,' ettergivende person
E'n blakk, får'n høgg sæ ei julteill! Sjå 'fåe te å gå ruindt'
plaststolan hi blakna i sola. Det som før va grønt e nu lysegrønt
e nå blakna, så har det vyrti bLakk eiller tåskjinni. Sjå 'skjenni tå'
Det e bæst å itj kaill nån fer blaneger, uansjett ka du meine om'n.
blautkak
blautklea
bløtekake
våte klær
blautmyr
blautråttin
blautskudd på mål
blautægg
vassfylt myr
hen e det bærre blautmyr, vi må snu.
bløtråtten
svakt skudd på mål, fotbailluttrøkk. (Kain også godt brukes Odd Iversen va itj kjeint fer sin 'blautskudd på mål', menheiller fer det
egg som ikke er skikkelig kokt
blavått
ble
bleik
bleikfeber
bleikfis
bleinning
bladvott, vott med en finger (tommeltott)
bla, (ble i avisa )bla (bla i avisa)
redd. bleik, ettergivende, se blaut
være blodfattig
pyse, svekling, ein orntle tebakehåillanes person, sjå
'blautfesk'
blemme, gnagsår, blodblemme, fotblemme
blende
skjulespill korta (med biledsiden ned, bortvendt for
motspiller/motspillerne)
blending. bleinning hi vi på billysa.
bleinningsgardina
blendingsgardiner
bleim
bleinn
bleinn kort
Heimbrygga ord...
æ ska ein pakk 2 ein hælv tomm blankspiker
sor
hs
naf
m
sor
m
s
vku
m
s
æ kain vårrå blaut og ættergivanes tå mæ, mein ingen pyse
hs
«Vi bade! Blautfeskan kain bli på lainn!»
sor
slut å vårrå så blauthjarta!
slut å vårrå så blauthjarta!
hain e bærre ein stakkars blauting. E vart overmainna tå frykt og feighet,
sor
men så e æ veL ein blauting, òg da.
æ fekk blautkak på bursda'n i går.
mfd
det e itå så lurt å tørsk blautklean derekte på kroppen. Da bli du lett ferkjøla!
kp
sjå 'vått' uinner æksæmpel
«Kain æ få ble fort i gjennom avisa di?»
Du itj dirækte ein pysåt bleikfis vess du sett å dingle med fotan på
Preikestol'n. Blautfeskan bur på lainn.
æ fekk ei bleim på fotan tå nyskoa
ævart bleinna tå motgåanes(!) trafikk!
vess du itj bleinne korta (lægg billedsia ned), kain motspællaren sjå i kortan
din.
bleinningsgardina va vanle uinner krigen. vi kain bli bleinna tå gull og glitter,
bleinning hi vi på billysa..
bleinningsgardina va vanle uinner krigen.
Side 31 av 657
v
s
adj
v
m
adj
s
adj
adj
m
s
f
s
s
naf
f
si
mfd
kp
n
n
m
hs
hs
m
s
adj
s
s
s
v
adj
s
sor
m
s
ana
f
s
v
hs
møi
v
m
s
f
s
Heimbrøggi ol'...
bleiv
blekkn
blengs/blengse
blenk
blenk ut
bles
bles 'e?
bles i barten
blessi i bursvein
omkom, døde, (fortid)
miste farven; blakkn
blingse (med øya), se/ta feil, gjøre ein bommert
blinke med lysa før ein svinge med bil/moped… Sjå 'bløkt'.
Stjernan står og blenke
merke tre i skogen som skal hugges
blåser
blåser det?
blåse av, ikke ta alvorlig, benekte
tynn; grøten er for tynn/suppa er for tynn (melet har blåst
bort fra stabburet til kjøkkenet)
ailt blekkne med åra…
æ blengsa på klokka med ein tim/hain blengse med augan
løset blenka, æ blenka mæ augan, og så vart det mørT, nedpå Verdals-øra!
Men det bli tydeligvis likt mørtt om det bløkte òg
ein kain også blenk ut følk fer ein jobb eiller utdanning
det bles my i dag
«Bles 'e ut?»
Næ, det bles æ bærre i barten tå. Itjænå å bry sæ om
Vess nån sei at det ha blessi på bursveien, e grauten ( eiller suppa) ferr
tyinn; det at melet hi blåsst bort på vei'n frå buret og fram te kjøkkenet.
hs
hs
v
v
ay
v
ay
naf
hs
v
vpr
v
v
mfd
adj
hs
hs
hs
hs
hs
naf
hs
hs
adj
adv
adv
v
v
v
adj
adj
bvl
adv
blest
blett mo ålein
blett ålein
andpusten
helt alene, for seg selv, mutters aleine, mo alene...
helt alene, for seg selv, ty. 'bloβ mutterseelenallein'
bli berri på bøgda
bli birri på bøgda
bli bærra
bli bærre baillj
bli ferr
bli førster
få rykte på seg i bygda
få rykte på seg i bygda
bli bart; snø'n tørske opp og gata og fortau bli tørr
får det ikke til:
blid for (å bli 'fer' - 'bli vari (nå')
være den som leder an i leik: ' vilj vårrå førster/vårrå føsst!
No bli det bærra og tørt i gatan.
det blir bærre baill (tuill/tullball)
ka e det du e så bli ferr?
tikka mæ å vårrå førster (førstermainn)! (se førster)
bli hev
bli vari (nå)
Hainn bli hev når æ jøLe tå'åm. Hain bli kry når'n får skryt!
...og son vart a vari at du va i rommet. Æ fækk augan på dæ, og det straks!
Og nu hi vi virri gift i 50 år. Det må'n sei e å bli vari, det!
e du blispeint e du ein vældi smilanes kar eiller eiLLer dame
du må ittj rot dæ borti nå tuill, ohæpp dæ, eiller blifer nå ainna gæli
hs
adj
hs
v
blidspeint (blispeint)
blifer nå ainna gæli
bli stolt, bli kry
få øye på, bli oppmerksom på noe, feste seg ved noe, sjå
'å bli fer' og 'vars på' og 'vart itj vari'n'
i godt humør, blid, vennlig; imøtekommanes
ikke komme borti noe gæli, rote seg bort i noe
hs
adj
bLikj () , bLiikj
blindbokk
blindinga
bliNdkjuk
gå lettkledd/tynnkledd; gå å blikje, gå å frys
blindebukk;barneleik
små insekt
blindebukk (blinnjbokk), barneleik
«Du må itj gå å bliikj»: itj gå son lettkledd, ta på dæ meir klea!
hs
bvl
blindskjær
blinkersa
blinking tå hogst
skjær som ligger like under overflaten
blinklys
blinking av trær som skal hogges, merke trær for hogging - dæm brukt gjern ei blinkarøks/blenkarøks når dæm dreiv på med
Heimbrygga ord...
blått mo ålein: frå 'bloβ mutterseelenallein'
æ sett hen på puben blett ålein, har ingen å by opp te dains eingong! Men
det ber
å vårrå
enn
å vårrå to og alikevæl einsom!
Det
bli berri
på mutters
bygda atalein'
du e ei
slaidderkjærring!
«Blindkjuk bruke æ å sei åt gubben når han itj finn d som ligg rætt framma
nassin på'n» (G. Sællegg)
Side 32 av 657
v
v
bvl
m
s
trm
ay
npl
s
v
Heimbrøggi ol'...
blinning
blinnjbokk
blispeinnjt
blisprængt =blispeinntj
blister
blisterpip
blistersup
blobleim
bloblæmm
blodblæim
blodblæmm
blodkarsk
blofærsk
flue/fluggu, litt stor fluelignende, med blåskjær
blindebukk;barneleik
i godt humør, blid, vennlig; imøtekommanes
blidsprengt, i godt i humør (av norr blíðr, eg 'lys',
'skinnende' og sprengt; at ein blir så glad at ein føle/skjer
ut som om ein næsten sprænges. (av glede, stoiltheit...)
veldig plagsom for kyr/hester på beite..
plystre, suse
plystrepipe
tynn saftsuppe
blodblemme
blodblemme
blodblemme
blodblemme
trøndersk svar på Bloody Mary: hjemmebrent og
neseblod (gjerne etter et slagsmål)
blodfersk, helt fersk. Overført: ung og uerfaren
vi blistra ætti jeintan før i tida og!
hs
fotbailldommeran bruke blisterpip. Æ kaille det plysterpip, men lyden e dein mus
mfd
æ har ei ond blobleim uinner foten
hs
det e lett å få bloblæmma uinner foten vess du har fer små sko
hs
sjå 'daubloblæm'
hs
hs
Så i blodkarsken ska det vårrå heimbreint og nassiblod! Sjå 'karsk'
mfd
sjå nedafer
Det e adsjeLe ber vårrå glad, blid, i godt i humør, imøtekommanes og
blidsprængt (blispeinntj), einn å vårrå sliten, utmatta, sintj og blod-sprængt.
det e farle og vårrå og og blodfærsk og 'glohærsk' på daman! Kain gjørra
mang tabba og steill te skikkele baluba når du e på hau'n ti eit kvinnjfølk…
blogg' (blågg)
blogge, skrive i blogg (mod. kommunikasjonsspråk)
nån viktigpera har ein egen blogg der dæm skriv uvesentligheitan sin
blogg fesk
blogge fisk (norr bloðga, av *blod); få til å blø; at du stekk
fesk slik at blodet rennj ut. Også bløgg€
blomster
blomster (mang sei ein blomster i entall!)
blomsterbukett - avskorne blomster
når du blogge fesk skjer du over dein store blodåra fra gjeillan te hjærtet på
nyfang fesk; stekk/skjær fesken så dein får blø ut.
blom - blommen
bLomster
blomsterkvast
blott ein saga
blott ålein
blottar
som hører fortiden til, forgangen, historie
bare helt alene, sjå 'blått ålein'
en som ønsker å oppnå seksuell tilfredsstillelse ved å
blotte seg/kle av seg i andres påsyn
bLotto
bløyte: gjænnomblaut grunn/jord
bLu tå sæ (bLufærdi tå bluferdig av seg; blufærdig, tå 'blu'; blyg; genert,
sæ)
beskjeden, uinnsele, åkkår, sjå 'bly'in)
bly` ???
Heimbrygga ord...
Ein blomster, blomstern, fleir blomstra, all blomstran. Sjå 'rusin'
«Du bør ta med dæ ein blomsterkvast heim te kjærringa. Hvertfaill ein gong
i blaindt!»
'kamfor' e snart blott ein saga!? Det e veL papirpængan, og!?
greit å vårrå blott ålein og blott vårrå sæ sjøl, av å te og!
blottar'n e oft nabo'n te kikkar'n - og omveindt - og avhængig tå kvareinner!
sjå 'å blott sæ'
det bli gjænnombløytt ætti rægnet; blaut jord, gjørme, kliss klass
hain e ein sånn «unnskyild-at-æ-e-te-typen», ein som e litte sjenert, blyg,
sky, tebakehoilden, blufærdi tå sæ… Sjå 'grainnver', 'grannvær' og 'åkkår'
krybbe som husdyr får mat og vann fra.
ins
bvl
hs
m
adj
hs
adj
f
f
f
f
f
f
v
s
s
a
s
s
s
m
s
hs
dai
s
adh
m
ay
s
v
blm
blm
m
m
s
s
blm
m
s
adv
adj
hs
sor
m
s
naf
f
s
hs
dj
s
Side 33 av 657
Heimbrøggi ol'...
bLy'in (bLyín)
bLytern
blækkboks
du må itj vårrå så blyin
hs
Sjå 'tern', 'fjøsløkt'
vku
æ brukt ein matboks/blækkboks som æ putta elektronikken i da æ fekk laga
mæ ein «fuzz- og wawa-boks» te strømgitar'n min.
blækkpatron
blekkpatron til dataskrivere/printere
æ sku hatt ein blækkpatron med svart,
dai
blækkstijlt
helt stille, helt blekkstille
det e heilt blækkstijlt på vatnet i dag.
blæng
drikke - blanding av vatn, melk og mjøl (drikke til kalver)
evt. surmelk el. myse (mussu) el. saup (ofte brukt som tørstedrikk for
arbeidsfolk f.eks i slåttonn). Også nedsettanes om sempelt drekke:
mfd
tyinnkaffe (svak kaffe); skvip/pessvatn/seppel/dårle HB!
blængdaill
1. eit kar, stamp, trebøtte, sjå 'daill'/'blæng'
en daill ferr å ha blæng eiller saup oppi
vku
blængdaill
2. Skjellsord: en som skryter uten å ha grunn til det
Blængdaill e eit nedsættanes oL om ein person - ein «innjholdslaus» person,
sor
ein som itj hi nå å fårrå me...
blær ()
blærete person, overlegen person, kvalming…
sor
blæråt
en med nesen i været
hain e blæråt
blæster
blåsebelg
blæster'n vart brukt ferr å hoill varmen i avveln! Sjå 'avelnj'
ay
blø som ein stytjin gris blø som ein stukket/stikki gris, slakta gris. Hain blødd som Vi som bruke blod-fertyinnanes (AlbylE… ) kain lett blø som ein
hs
ein styjtti gris/stikki/ stykki gris.
stykki/stikki/stytjin/støkki gris. Sjå 'hyl som ein stytjin gris'.
bløkt
blinke - med f.æks. lysa før ein svinge med bil/moped… å fyrlysan står og bløkte. Ein kain også bløkt med augan, og like før at lyset
hs
bløkt med augåm/løsåm (dativ)
går, kain det bløkt nån gånga. Sjå 'blenk'
bløkt
når snøen er borte??
bløtt mo alein (bløtt
helt alene, blott alene, (uten andre til hjelp/uten noens
«Hain ska gå på ski te Nordpolen (blott) bløtt mo alein, ska itj ha med sæ
mo ålein)
hjelp), frå ty. 'bloβ Mutterseelenallein', (bloβ; blott, bar,
ainna ein fæm kamerameinn og eit helikopter med fersyninga…».«Det e
naken, alene..) mutters aleine, mo alene
likar å vårrå mutters alein' enn å vårrå to og alikevæl einsom!» Så deffer:
hs
«Greit å vårrå bløtt mo alein og bløtt vårrå sæ sjøl, av å te og!»
bløtt mo ålein
blyg, sjenert, bly'in, sjå 'bLu tå sæ'
blyterne (bly-terne)
blikkboks, hermetikkboks
f
adj
s
m
m
s
adj
m
s
m
s
m
s
m
s
adj
s
m
v
v
adv
blott alene, helt alene, ty. 'bloβ mutterseelenallein'; mo
ålein: mutters ålein, blett ålein, mo alein …
vess du trives godt i eget sælskap, trøng du'tj føl' dæ blått mo ålein. Det e
my vær å vårrå ensom i andres sælskap!
hs
adv
bløyt
legge i vann, bløtlegge
kain du lægg boks mi i bløyt?
hs
v
bløyt (blø:yt)
bløyt (blø:yt)
bløyt ut sæ
bLøytin hi ti 'åm
bløytt´n
bløytta
1. kraftig regnskur
2. fyllekule
bli våt (særlig i klærne)
Det «våte» har tatt ham; blitt tørst/hard på flaska
legge i vann, bløtlegge
våte flekker
det va litt tå ei bløyt vi hadd i formeddag!
vi fekk ås ei rættele bløyt i hælga!
fårrå itj å bløyt ut dåkk i sjø'n, unga!
det 'våte' har tatt'n; Hain hi ørti haL på flaska.
kain du bløytt'n boksa mi?
naf
hs
hs
hs
hs
tpe
blå ferr
bli skuffet;
det ska du bli blå ferr! da kain æ skuff dæ…
Heimbrygga ord...
Side 34 av 657
f
f
s
s
v
v
v
Heimbrøggi ol'...
blåau
blåaug
blåber
blåber
blåbjell
blågaidd
blåveis
blått øye, blåøye
blåber
overført; enkelt:
blåklokke (blomst)
ein slags 'tørgaidd', av bartre (furu, gran)
blåggå
blåggå fesk
blågunnar
blåhoill
blåhåill
blåk(e)-tå
blåkkå
blåknut
blafrer
blø ut fisk
fiskeslaget kolmule
holde fast, blåholde, tviholde, holde hardt;
holde fast, blåholde, tviholde, holde hardt;
sette blåfarge på maten
blokkere
blåknute, rangknute, hard knute
blåknuti
blåleir
blålåhollj
blåmagnet
blåknute, rangknute, hard knute
rein leire
holde fast, blåholde, tviholde, holde hardt;
blåmanet( Aurelia aurita), samme som 'glasmagnet' kan
også være livsfarlige, (Ordet manet kommer fra norrønt
marr 'hav, sjø' og dialektformen neta for 'nesle', sjå
'breinnmagnet' og 'glasmagnet'
om en dag en kjenner seg elendig etter festing
skummet melk
bli blå, nesten besvime:
tømmer som har fått blåfarge
blånekte, nekte sterkt, bestride hardt
negl som er blitt klemt/slått
svært gjerrig mann
veldig nøye, presis med det ein gjær, akkurat
blåse, blåser, blåste, har blåst
blåse godt, mye vind (bles gått)
blåmandag
blåmelk
blån ()
blånatømmer
blånekte
blånæggel
blånæggel
blånøye
blås
blås godt (bLås godt)
Heimbrygga ord...
kæm har gjitt dæ det blåauget?
villj dåkk ha blåber med melk og sukker?
det e bærre blåber! itj'nå problem!
det finnjes mang varianta tå gaiddan; blågaidd, snaragaidd, hølgaidd,
tørgaidd og persona som e så tør at dæm kailles tørgaidda!
flaggdet/lyset står å blåggå/blafre
knækk nakken æ fesken så den får blø ut
blm
ana
n
n
s
s
tpl
m
s
fjf
dyr
m
du må blåhoill på det, ikke slæpp taket!
når du blåheill, da heill du hardt!
om gryte, særle om jarngryte
det kain vårrå lik uløsele som ein 'gordisk knute' å få opp ein blåknut på
fryssi skoreima!
knute som e vanskele å få opp
blåleira e skummel…
blåhollj på det du har. Dæm stjel som ravna!
i Middelhavet bruke dæm varselflagg vesst det bli fer mang samla på eit
sted. Svøm du der da, e det på egen risiko. Får håp sånne giftige blåmagneta
itj kjæm te nordligar farvatn!
i kristendommen e Blåmandag mandagen i uka i fasten begyinne
m
s
m
s
dyr
m
s
tpe
m
s
hain blåna tu.
av å ha ligget for lenge.
det blånækte æ ferr. det va ikke æ som …
og fått bloduttredelse under neglen
hain e så blånøye i ailt hain gjær. Sjå 'det e ijt så bLånøye'
bles, blas, hi blessi
vess ein sægle 'sæggelbåt' på sjø'n e det heilt greit at det bles godt! Det bles
god seies oft i stan fer 'bles my', 'bles stærkt'…
Side 35 av 657
v
v
s
v
v
v
v
v
hs
adj
v
naf
dj
Heimbrøggi ol'...
blåsar
blåsprit
blåsså tu bælgen
blåster
blåstøa
blåstøe
blåsur melk
blåsur mjølk
blåtimen
blått te løst
blåtur
blåved
ein som blåser litt i det, tar ikke ting så nøye, friskus,
gauder, villstyring
teknisk sprit
ha avføring: må gå på do
vindstille
blautt snøslaps, sjå 'slatter'
blautt snøslaps
skummet melk som syrner
skummet melk som syrner
i skumringen om vinterhalvåret
blott til lyst; bare, kun til lyst
tur - som andre har bestemt hvor du skal
misfarga treverk, skyldes angrep av en sopp.
hain e ein blåsar og gjær mæst som ein vijll… guten i røyken. Blåseran e nok
eit hakk ber einn bolseran. Sjå 'bolsar'
sor
blæs ut tå bælgen. Æ må få bLessi tu BæLga. sa`n Olaf Sand
hs
snø som er full av vassdamma
snø som er full av vassdamma
naf
naf
Sjå 'skumt' og 'skomringstimen'
filmen va blott te løst. Sjå 'blott te løst'
førrri sælskapet va vi på blåtur ruindt om i bøgda…
Blåve'n råtne fortar, men e raskar å impregner. Oppstår særlig i nyfeillt
tømmer og nysagd trevirke tå gran og furu som blir lagra fuktig
naf mbf
kp mpl s
kp
m
s
mfd f
s
hs
adj
vku n
s
mfd m
s
m
s
ay
m
s
vku m
s
hs
v
blåvåtta
bodong
boffel
bofflin
bogtre (på hestegreie)
blå votter, pga fargen, strikket
genser
vaffel
stygt påkledd, sjå 'hurvi påkledd' og 'uhag'
to bøyleforma trestykker som ligger inntil …
i motsætning te fengerhanska, som e tå skjinn
boilla
boilli
boilli
boiLt (boiLLt)
boilter sæ
boiLtråt
boller
bolle, kumme
kumme, bakebolle, fruktbolle…
bolt, stor skrue; skruv
boltre seg, ståke, styre, sjå 'tommel i høyet'
god og rund unge (Kanskje med bollekinn?)
rusinboilla e godt, det e sjokoladeboilla og berlinerboillan òg!
ein boilli kain vårrå med rusiner eiller ein kommi ferr å bak i
æ bake kak i bakeboillin/bakeboillen
boinster
madrass fylt med halm, bolster (norr bólstr), 'bolster' på
engelsk: lang og smal pute fylt med bommul, fiber
bojen
bok
bokk - bokken
bokkskjøtt
boklåt
Heimbrygga ord...
bogen (på dyr; ælg, okser…)
bok
støtting-fremre
redskap for å ha kornband på staur
bulkete, foldete rugler, ujevn
I Lierne sei dæm 'boffel' ferr 'vaffelkak'
... bakre del av halsen og mot bogene
ongan va på hell'n og boiltra sæ i høyet
«Vi sa boiLtråt om en unge som va god og rund. Kunne ikke klatre og smyge
eller springe like godt som andre unger.» (N. Olufsen)
Egentle madrass, underdyne. Mang ferskjelliga uttala: boinnster, bonster,
bolster/bålster/hælmbonster...
«Han sekta på bojen,men skåtte gjekk myllom rompa og skojen.»
boka, bøker, bøkern
Side 36 av 657
m
s
n
s
v
f
f
s
s
m
hs
møi
s
adv
s
adj
m
s
dyr mbf
f
s
s
lb
s
n
Heimbrøggi ol'...
bokmålgnål
mas om at en skal skrive bokmål - ikke nynorsk
skriv ka du vijll, bærre du itj e med på det bokgnålet!
boks
boksferlåva
boksferlåvva
boks (uttales båks) med kvadratisk tverrsnitt, treplanke,
treboks 3"x3" eiller 4"x4"
intimt samvær før «offentlig status»
brukt om småkjærester, om unger som er sammen
boksferlåvvå
boksgrei
boksgreia
boks'n går
boksombyttj
intimt samvær før «offentlig status»
bukseseler (I Trøndelag 'greie vi hæstan')
bukseseler, av 'sele på'/'greie på' (hesten)
boksen går; speinn boks (speinn donken/bursken)
bukseskift; boksombyittj; ombyttj
en planke, trebåks (firkaintbåks) med kvadratisk tværsnittj og dimensjon
3x3 eiller 4x4 tomma, sjå 'stænder'
førri dæm hi søtt på sæ rengan - ailtså ferlåvvå.
før i tia va det va vanle å vårrå boksferlåvvå, uten at nån følt at det va å gå
fer langt eiller at nån å låvvå sæ bort fer godt.
førri dæm hi søtt på sæ rengan - ailtså ferlåvvå.
boksgreian bruke æ fer å hoill boksa opp, knivreima har æ kniven i.
boksgreia e greit å ha!
ska vi leik 'boks'n går'?
har du nå boksombyttj med dæ?
kp
kp
bvl
kp
f
fpl
s
s
n
s
boksreim
bokssela
bokssæla
boL
belterem
bukseseler
bukseseler
1. husvære, bolig; urolig husvære, gård
kjøp dæ bokssela, boksa di hæng og slæng!
kp
fbf
s
det e my rart som skjer i bolet der
abb
n
s
boL
2. oppholdsted for veps, ormer: ormebol, musebol,
rottebol og vepsebol
3. planke, treplanke; 4. bord
dyr
n
s
ay
n
s
vku
m
s
mfd
f
s
ay
m
s
boL
bol - bolet -bola
boLbakk(bolbakke)
boleinnj
bolk
boLkak
bólkak
bólkle
bólkledd
boLkLeing
Heimbrygga ord...
ormbol, musbol, råttbol og vepsbol... Nån mænnska har ein egen ævne te å
havn uinner matbolet - f. æks uinner julebord…
eit bol e oft kun ein plank, men vi har også julbol, klaffbol, langbol, matboL,
meddagsbol, pyintebol, ruindbol, salongbol, silljbol, slagbol, teakbol,
trikaintbol… og sLabboL som e heilt nå ainna...
f.ex hvepsebol/kvaksbolet
bordbakke det du stør båten på; båtstøtte, ein slags bukk; variant: to innjoverskråanes, ståanes påla som e spissa i toppen, eit kraftig,
oft laga tå naturæmne, dvs. trestamme med to røtter vainnrætt bol ferbindj pålan nederst - og ein stokk øverst som e forma son
ialljfallj før i tin.
at dein passe inte utsia tå båten. Vess båt'n itj står støtt nu, så e det dårle
ferklaring, òg! «Finnj ein kjæpp fer å skoL opp båt'n me, sa far te ås som itj
va stærsk nok te å ta-ti.» (P. O. Molberg)
bordpende, plankeende, trestykke
bulke
blautkake; finkak, romkak, tårnkak, krainskak (krainsekak) « va brukele før i tin å lægg sammen te bolkak, enten det begravels eller
ainna selskap.» (A. M. Kalseth)
bløtkake
slå på tømmermannskledning (panel)
ferdig påslått bordkledning (panel)
bordkleing
standard bolkleing e 19 mm tjokk. 7/8 dels e 22 mm. Sjå 'bonsag'
Side 37 av 657
m
s
m
s
hs
adj
hs
adj
Heimbrøggi ol'...
bolljting
kappe råtne ender av ellers friskt tømmer
bolost (bordost)
bols/bolse (båls')
om unger som kravler oppå bordet
og blir sittende der
gå og slenge; sluntre, skofte, skulke; gi skiten i, gå å henge Vess du bolsa jobben, va det å skoft', fravær uten akseptabel gruinn.«Æ
sluinter uinna: stekk sæ uinna frå det som ska gjørrås
skulka skolen og skofta jobben, stakk mæ vækk når det va arbe på gang,
men nu gjir æ skjiten og sluintre mæst bærre ujnna.» Sjå 'båls'
bolsar, bålsar
boLstabelsbakkels
bolster
bom (bomm)
bom stiltj
bommerta
bommuillsboks
bomsideisi
bomsin
bomstillje
bom-tur
bon
bonens guill
bonk
bon'knøl
bonkåt
person som skulker/skofter skolen/jobben, gir skiten i,
sluntrer unna, går og slenger, ein latsækk!
bordstabelbakkels, flate kaker som kan stabler (kaffebrød ofte brukt til jul)
madrass av halm
kiste/kar med lokk
bom stille, helt stille, uten en lyd
bomberter, feiltrinn
bommullsbukse
tykk kvinne
oppføre seg/ ta seg frem
bom stille, helt stille, uten en lyd
bomtur: ingen hjemme, sjå 'grastur'
bonde, bonden, bønder, bøndene
bondens gull; frau, kuskjit, gjødsel, møkka til å gjødsle
med!
bunke, haug, stabel av papirer, bøker
bondetamp, bondeknøl. Sjå 'knøl'
bulkete (bil, panser…)
bonningstekk
bonningstekka
strikkepinne, sjå binnstekk, og 'bønningstekk'
strikkepinner
bonsag
bonster
bon'tamp
bonægg
bonåt
hjemmesag; bondesag, sjå 'boLkLeing'
madrass fylt med halm
bondetamp, rå og fæl kar (lty)
rundballer med halm, sjå 'traktorægg'
bondsk, rural, bondeaktig, lite byvant
Heimbrygga ord...
bolljting sa dæm når dæm kappa tå råttineinna på eillers freskt tømmer
«Du e nu mæ ein orntle bolsar, og du, Går bærre og slæng og sjit i ailt!
Latsækk!» Sjå 'båls' og 'storbolsar'
ein tå dæm '7 sortan' vi bake (bakt) te jul.
det finnjes kanskje itj eit trøndersk oL fer ein egenskap vi ikke har: at vi får
på en klossete/klønete måte
Sjå 'bom stillj'
Det vart bomtur, dæm va itj heim, rekfaintan!
bonin -bona - bonan
Det seies at pæng itj lukte, men det kain vårrå ein stygg dåm tå bondens
guill; frau'n! Sjå 'frau'
De papiran lægg vi nederst i bonken!
Bon'knøl'n e oft' ein dalis
bonkåt feskboillbåks-bonkåt feskboillbåks-bonkåt feskboillbåks… sei det ti
gong utn å snoppel, og du e edru nok te å kjør utn å bonk bil'n....
I Beitstad sa dæm ei 'bonningstekk'
Det bli itj nå bonning uten bonningstekka:-) ikke noe strikketøy uten
strikkepinne
«Vi saga kLeinga på bonsag, og da vart tjukkelsa son litte serska.»
bolster fra engelsk: lang pute (sofa) eller sengepute
bon'tampan drekk oft' som nån svampa, sei det fiine byfølket!
i ferhoild te hæsjing e bonæggan radi og effektiv.
det itj greit å vårrå så bonåt og bo i tettast by'n!
Side 38 av 657
ay
sor
v
m
hs
s
v
sor
m
s
mfd
f
s
hs
adj
hs
trm
m
adj
s
lb
n
s
sor
m
m
s
s
adj
vku
f
s
vku
fpl
s
vku
møi
sor
lb
hs
f
m
m
n
s
s
s
s
adj
Heimbrøggi ol'...
boomm
bordkleing
bordlærv (boLlærv)
bordsætt (boLsætt)
bordvar
borg
stor trekopp til salting av kjøtt og flesk
bordkleing
bordklut, tørkeklut; kopptu, eller støvklut.
bordsett, bordsettning. Det va streng rangordning ved
bordsetta.
plassereseg
feil(Stadsbygd)
person ved feil bordsett, kunne
beskjed
til åÅ forsyne
Mang sei vel også ein 'bomm'
Nån like ståanes bordkleing, og ainner følk like ligganes bordkleing.
Kain du hiv hit bordlærva, æ søla fælt på bordet.Sjå ' åvvåmelærv'
eit bolsætt e ailll personan som samtile sett ruindt eit bol. «Bolsætt 2 kjæm
om'grannvær,
ein tim. Bolsætt
sjå
'åkkår'3 e avlyst.» Om du har plass te f.eks 10 persona rundt
kjøpe på kreditt, kjøpe på borg, kjøpe på krita.
borg
borg (bårg)
trygd, garanti, gå i borg for; gå god for, svare for
slott; befesta festningsverk med tårn og mur omkring,
ligger ofte på store høyder
borge for; gå god fer, står til ansvar fer
henge etter bilene om vinteren
bark på tre, også 'barsk'
meningsløst
bortenfor
bortenfor
æ kjøpe ingenting på borg. Eillers va det vanle å kjøp på bok/skriv på bok før
hs
i tia
det garantere æ, det kain æ borg fer, sainn mine oL!
hs
æ har nættopp virri på borgen i Edunburgh i Skottland. Verdt eit besøk eiller
abb
heilst mang fleir!
æ borge fer hain! Æ garantere at hain betale tebake!
hs
borg fer
borje, broise
borsk
bort i veggjin
bortafer
bortaferr
bortant
bortdovn
bortdåmna
bortetmed
borthæfta
borti høgge der
borti staur og veggji
borti staur og væggin
borti veddjin
bortme
bortætti
bortåt
borvinnj
Heimbrygga ord...
fra
vissen i bein og armer
dovna bort, uten følelser, nummen; nommen, numin i
arm og bein
borte vev, Langsmed borter væggen e bortetmed
det e vanle å skåvvå-tå borsken på trestamma før dæm går i saga.
vku
abb
vku
sam
hs
tpl
m
m
f
n
v
m
s
m
s
v
m
Norden e bortaferr følkskjikken, der det itj kain bo følk, sa dæm vesst i
antikkens Hellas. Dæm om det!
Bortdåmna fota ell fingra e slettes itj godt .
æ føle det som om arman og beina har dovna bort, sjå 'dåmn'
Æ såg musa sprang bortetmed gølvlesta ( langsmed e næsten det såmmå,
men fertæL at musa bevega sæ bort fra mæ.)
forstyrre, forstyrret i arbeidet… sjå 'å hæftes med'
æ vart borthæfta på arbeid i dag, men nu må æ itj ferstyrr dæ meir, fer da e
det æ som hæfte bort dæ!
her i nærheten; her i nabolaget/området/strøket
æ e bestaindig på høgget æ, sa tømmerhoggarn. Hain buidd rætt borti gata,
strøket/nabolaget…
helt tullete, sykt! Helt vilt! Meningsløst
det e borti staur og veggji tuillåt! Heilt borti granskogen
helt tullete, sykt! Helt vilt! Meningsløst! Sjå meir uinner
det e borti staur og væggin, heilt sykt! Heilt bort i granskogen,
'borti
staur
og
vægga'
uinner
æksæmpel
Sjå 'borti eveddjin'
neaferr
helt feil, borti staur og vægga; står sæ ikke, heilt feil, gæLi, meiningslaust!
svaret eiller oppførsel'n
borti staur
å vægga - eiller veddji som mang sei.
sprøtt, ufernuftig… riv ruskanes fergæli…
ved siden av.
bortover, hænimot
borttil
kjæm du bortåt sænga mi og spæll ein ...
manuell borvinde, drill, handbor - i dag brukes oppladbar ei borvinnj e tohands , men ein 'navar' e eihands (som ein litt stor
elektronisk drillj
korskopptrækkar)
Side 39 av 657
s
s
s
s
adj
s
adj
prep
prep
hs
adv
v
hs
v
prep
hs
adj
adv
hs
hs
adj
adj
hs
adv
prep
vku
f
s
Heimbrøggi ol'...
boss (bøss)
bosso - bossoa
bøss, smått avfall, søppel
halm-madsrass. Sjå 'hælmbosso'
det e bærre bosset/bøsset igjen i tobaksspakken.
primitivt, men god og lun sengesplass tå hælm, sjå -kryp ni bosson'
bot
botjefesk
botnspækt
bottn
bottn
brainnda'n
lapp, bot til klær, også mulkt (gitt av politi…)
Boknafisk (nordsamisk: boahkkeguolli). Mest torsk: delvis
tørket av sol og vind på hjell
bunnfrosset
som gir feste for anker.
å botne, gå til bunns, finne sannhetsgehalten i noe
branndagen, en dag det brenner mange steder samtidig
æ har ei bot på buksa. e fekk bot ferrdi æ kjørdd ferr fort.
Boknafisk botjefesk/boknafesk e ein variant tå tørrfesk og e rækna som ein
delikatesse
æ følt mæ heilt botnspækt ætti tur'n ut i mårres.
det va så gruinnt at ankeret bottna lett
hain e god på bottn, sjøl om hain gjær my rart
Det e stor ferskjæl på brainnda'n og brainnværndagen. I 2013 va dein på
lørdag 21. septæmber (i Nord-Trøndelag)
brainnsteftar
brainnværnda'n
brainnåm
bras ()
bras innj
bras sammen
brasan
brasanes
brase med
brassar
brasse
bratt-røsta
brauddj
brautil
brautin
brannstifter, ildspåsetter
brannverndagen - med åpne brannstasjoner
fortvilt økonomisk situasjon
brase, steike, (lydhermende ord)
brase inn, fare inn i full fart, kollidere sammen
falle, brase, brake (lydhermende ord) støte sammen
utfordring, problem
brasende
brake sammen, ståke, styre med
brassespark. fotbailluttrøkk:
brassespark. fotbailluttrøkk:
høg vinkel på taket.
kornspire; når korne spirer (om våren)
se brøttill
med spisse albuer, ein som brauter seg fram
brautåt
bravoli
bre -bredd
bre smør
med spisse albuer, ein som brauter seg fram
ganske mye
spre - spredd/smørre/smelte
smelte, bråne smør
bre snø
bregd, bregder
brei frau
lage vann av snø, tine, smelte snø
unote/ uvaner - flere unoter/uvaner
bre, spre frau, dekke over, gjødsle ut i eit tynt lag
Heimbrygga ord...
møi
n
m
m
s
s
s
mfd
m
s
adj
v
v
ay
mbf
s
I 2013 va brainnværnda'n lørdag 21. septæmber (i Nord-Trøndelag).
ay
m
mbf
s
s
æ brase og steike så smøret fræse og knittre i painna
hu brase bestaindig in uten å bank på først!
huset brast sammen med eit brak. Dæm brasa sammen og sloss
i hop så klare vi brasan/problem
hain kom brasanes, i ein vess fart in uten å bank på døra først!
ay
hain fekk te ein rættele brassar, og rett i målet med…
hain fekk te ein brasse, og rett i gåll'n med…
taket e ganske brattrøsta
koinnet brauddje bra om våren. Også 'braudde' og 'brøydde'
br
e du brautin (brautåt) har du nok' spisse albua' og braute dæ fram, ein sånn
«hen-kjæm-æ-type» som ose tå egen karåtheit (og dårskap)
si
si
m
m
lb
sor
m
m
Sjå 'brautin.
hs
adj
hs
adj
vi brukt å sei å bre smør, når det smeilta. Snøn brer (bråne) når dein
smeilte, men bli te isbre vess dein ikke smeilte.
aill har vi vel nån bregda
dæm breidd frauet med haiinmakt før i tida. Nu sprer dæm det med
maskina, fraukastera eiller ka det kailles.
Side 40 av 657
v
v
v
v
vp
v
s
s
adj
s
s
v
hs
v
adj
lb
v
Heimbrøggi ol'...
brei over
(norr breiða) bre over, dekke over; brei-over
brei sæ
brei utover
breiartaus
breie seg, oppta mye plass, gjøre seg viktig
legge utover
kvinne som raker under slått og innkjøring av høy. Sjå
'rakstertaus'
breidd`n/brejdd`n
breiddame
(breiddamed)
breiddjfuill
breiddjfuill tå
breiflir
breij
breij
breijdda me
breijnnhotto
breijnnhotto
(breinnjhotto)
breinn
breinn fer
breinn i rauva
breinn rauva tå se
breinn sæ
breinnheit
breinnhotto
breinnhottostuing
breinnhottosup
breinnjkált
Heimbrygga ord...
bredde, ælvbreidde…
ved siden av, langs; breiddjme; ved sia tå, attetme, også
breiddme, attme, utetme, langsme, oppetme, bortetme.
Sjå 'åbreidd'
fylt til randen, breddfull
fylt til randen, breddfull av
bredt glis, høy latter
legge over (sengeteppet…)
legge over (sengeteppet…), spre; brei-utover
ved siden av
kain du'tj brei over dyna fer mæ. Høna breidd vengan over kjyllingan. Mora
mi breiddj over dyna mi da æ va liten.
du sett nu hen og breie dæ, din viktigper!
vi brukt å brei utover høyet - også 'vi breia' høyet utover ekra.
breiartausa (eiller ongan) gjikk ætti slåar'n og breidd utover skårinj så
gresse' skoill tørsk fortar, og nårr det ha byint å tørsk så mått dæm kå.
v
hs
ay
lb
v
v
f
s
æ gjekk breiddjame breidda på feskvatnet og feska.
æ gjekk breiddame feskvatnet og feska. Men 'fesklausa' va nu som
fesklausan flæst, fesklaus…
prep
du trøng itj å fyill glasan så breiddjfuill. Dæm ska bårrås te bola, òg!
dess meir vi drekk og kose ås, dess meir breiddjfuill bli hain tå godhistoria.
Æ flire mæ hælvt ihjæl!
kain du breij sængtæppet over mæ?
Kain du breij sængtæppet over mæ?
brennesle; breinnjhuttu, breinnhotto, breinhætt
brennesle; breinnhuttu (Sparbu), breinnhotto (Verdal),
breinhætt, breiunnuttu (Inderøya)
brenne, svi, etse
brenne for, ivre sterkt for, være sterkt opptatt av
være stresset, være full av virketrang, kanskje til å gjøre
noe helt annet?
fleir skrivemåta og uttalemåta på såmmå oLet! Tøfft det!
fleir skrivemåta og uttalemåta på såmmå oLet! Og følk sei sekkert ilikt i
såmmå kommunen også. Greitt det! Sjå 'breijnnhotto' ovafer
det breinn i hæsjen
Æ breinn stærkt fer saken, sa saksformainn'
Vess det 'breinn i rauva' så e du kanskje litte stressa, vilj bort frå situasjon',
eiller e fuill tå 'virketrang' (gjurru) og har inmari løst te å gjørrå nå, kanskje
heilst nå nyittj eiller nå heilt ainna.
gjøre en tabbe, fadese, noe så dumt at en rødmer…
Æ skjønt at det va så så dumt at æ skjæmtes og rødma - heilt te og mæ i
rauva! Sjå 'breinn sæ'
brenne seg, svi seg; både fysisk og psykisk
æ breinnt mæ på plata og det svei, ja. Æ breintt mæ på aksjekjøpa..
glodvarm, brennhet, heit uvanlig varm
kaffen e breinnheit, kokvarm einnu
brennesle (Urtica dioica), ugress en kan lage suppe av:
Breinnhotto e nå taggåt styggheit (ugras) såm væks litte åver aillt, og såm
dersom du heill fast nepå stelken og trække oppover, ska kLeie å svir litte rættele om'ein kjæm borti'e. Men faktisk itj så værst å lag
du itj breinn dæ hell.
sup tå det. Smake ganske godt! Sjå 'breinnhuttusup'
brenneslestuing
breinnhotton e jernhoildig og fin te å lag breinnhottostuing tå
brenneslesuppe
Vi fikk breinnhuttusup' under krigen! Men det e ganske så godt òg!
svært kaldt
Side 41 av 657
prep
hs
hs
m
ay
hs
blm
m
adj
adj
s
v
v
adv
s
blm
m
s
sam
v
v
hs
v
hs
v
hs
v
adj
blm
m
s
mfd
mfd
m
f
s
s
Heimbrøggi ol'...
breinnjkluss
breinnmagnet
brennmanet av brenne manet (slekten Cyanea) som
framkaller svie i huden ved berøring
brennmanet av brenne manet (slekten Cyanea) som
framkaller svie i huden ved berøring
breiskoffel
snøskuffe
breisådd korn
brél
breng te tausheit
korn som blir sådd med hånd i en viss bedde
stekeos
bringe te taushet
brenganes
bress/bræss
bri tå løset
brijllap
bringber
bringbersyiltetøy
bringende;
trevler. hvite, svampaktige trevler i kjøttet på dyr
slå av av lyset, slukke lyset
person som har briller: brillape
bringebær, 'hallon' på svensk, dansk: 'hindbær'
bringebærsyltetøy
brinnber
brinnj
brok
brok-kjil
brigebær, 'hallon' på svensk, dansk: 'hindbær'
brenne (sjå 'breinn fer')
bukse
1. ein kjile bak (tøystykke) bak i buksa (enden) når dein e
fer lita. Sjå nedenfor
2. gylf, krambu, buksesmekk
brok-kjil
bromkaill
brorin
brorparten
brosso, storbrosso
brotthogg
brotthogg
bru, brua, brui, bruin
brudulje
Heimbrygga ord...
bromhandler; ein inkjøpar som sælgt bromm;
bromhaindlar, skrotkjærring, skrotkaill; skrothaindlar
bror: broren min, bror min
størstedelen, mæsteparten
fest, storfest
1. gammal, skjemt øks
2. (om folk) den som må ta på seg grovarbeidet,
bru, bro
ståk, oppstyr, ugreie, uro
I Måssvitjen sa dæm vesst 'breinnjkljuss''. Magnet va nå på motoran. Sjå
'blåmagnet' og 'glasmagnet' og 'klys'
mang tå ås trønderan sei ein 'magnet' istan fer 'manet' - og æ antek at
'breinnmagnetan' svir meir ein glasmagnetan. I Måssvitjen sa dæm vests
'breinnjkljuss'' Sjå 'glasmagnet'
vi har skoffla te ferskjellig bruk; breiskuffeL, frauskoffeL, grøft-skoffeL,
koinnskoffeL, potetskoffeL, snøskoffeL…
kain du breng ein trønder te taushet? Vess du brenge ein trønder te
tuasheit, da bli det blækkstiltj i lokalet!
hain kom med nån bøker brenganes uinnder arma
- rækna som uetanes
bri tå løset, det e tid fer å lægg sæ!
æ et bringbera rætt frå treet. bæsst da! (på tysk: Himbeere)
bringberbusken bringe ber, og syilte vi bringbera bli det bringbersyiltetøy,
sjå 'bræmber'
dæm sei 'brinnber' på Frosta (sjå 'bræmber') (på tysk: Himbeere)
det brinnj godt på bålet
vess buksa bli fer lita, da må 'n sætt in eit ekstra tystykj - ein brok-kjil.
dyr
m
s
dyr
m
s
vku
f
s
lb
n
s
hs
v
v
sor
bfg
f
n
s
mfd
n
s
bfg
n
kp
f
s
v
s
kp
m
s
Sjøl om brok'kjil'n egentle e eit tøystyttj i baken på buksa og sjølve gylfen, e
det nok også vanle å kaill det som dein dække te, det bakom;
bokssmekken, krambua, pinnjhølet, eiller stailldøra... fer brok-kjil! Sjå
'krambua e åpen'
bromkaillan kjøpt in koppår og ainna metall og sælgt det videre - sekkert
med god fertjenest, sjå meir uinner æksæmpel
kp
m
s
sor
m
s
hain e brorin min, stor'brorin min, sjø!
pfs
m
mbf
s
s
til å hogge torv og røter med
det ubehagelege o l
Bruin e breiar og ber nu fer tida.
Vess du e fuill og bråke i kjerska lage du nok litte brudulje.
trm
hs
f
m
s
s
Side 42 av 657
Heimbrøggi ol'...
brufal
brugd
bruk apostlans hæsta
bruk dor på
bruk med andakt
brukan (brukant)
bruke sølvkroken
brukele
brukt
brun gjeitost
brun sos
brune pinnja
brunngrop
brunsokker
brunstig
brunstmangel
bruradans
brursprættar
brursveng
brursving
brus sæ opp
Heimbrygga ord...
brudeferd
så mange kornstrå
bruke apostlenes hester; gå, bruke beina
bruke dor på, dore ned en spiker, dore opp et hull
bruke med andakt, bruke forsiktig, bruke varsomt; det
finnjes vin og mat du bærre må nyt med andakt og
tæLgløs!
noe som kan brukes, brukbar, brukbart, anvendbar,
(anvendbart), noe som kan brukes, har en nytte. Når nå'
itj e brukant, så kaste vi det - eiller prøve å reparer det
først.
kjøpe fisk istf. å fiske sjøl
i samsvar med vanlig praksis, vanlig praksis, skikk og bruk.
Det e itj brukele å pråttå sæ i nassin når ein e blaindt følk!
som en kunne gripe over med to fingre.
Det kjæm itj nån drosje, vi får nok bruk apostlans hæsta!
kain du dor ned hen spiker'n hen! Dor opp eit høl te! Sjå 'dor'
har du lånt dæ ein bunad eiller ein smoking, kain det lønn sæ å bruk'n med
andakt. Kain vel også lønn sæ å eta og drekk med andakt, når du hi på
såndre dyre lånklea!
Vess sykkel'n fortsatt e anveindbar, da e dein brukan/kain brukes te å sykkel
på. Hu va'itj brukan te nå på kontoret, kuinn itj bruk'a te nå'n teng. Rote'n
ferr my oppi nassia, så bLi'n gjærn ijtt brukan te å snyt sæ ti heiller. Sjå
'brukele'
v
v
ay
hs
m
hs
adj
det e brukele å ta tå sæ skoa på trappa, sa mormora mi! Det e brukele å ha
me sæ ein gave når du e i sælskap te nån som fyille året.
forstavelse (typisk trøndersk å sette adj. 'brukt' foran eit
substantiv for å slå sammen til ett ord!)
bruktbil, bruktbok, bruktbøker, brukthøn, bruktkaill, bruktkjærring,
bruktklea, bruktmøbla, bruktsykkel… og ein kain lægg te 'ut': utbruktkaill,
utbruktkjærring, -utbruktklea..
hvit gjeietost som blir brun…
når gjeitmelka sprakk, så vart dein kvite ostemassen tatt opp og pakka i
forma. Da vart det te kvit gjeitost. Mussunn vart så kokt videre og redusert
slik at det vart brun gjeitost te slut.
brun saus, gjernetil kjøttkaker, kålstuing og rørte tyttebær Kjøttkak, kålstuing og rørd typper med brun sos oppå e godt!. Itjnå Tor
påsså-saus hen, næ!
brune pinner (kaffebrød - ofte brukt til jul)
ein tå dæm '7 sortan' vi bake (bakt) te jul.
brunstgrop
brunsukker; godteri
det e læng sia vi fekk kjøft brunsokker i snor
brunstig, i brunst, parrelysten, løpetid, perioden da
kua e i øksen/yksen, sau'n e i bressen/bresten/blessen, porska e bøL, kattan
hunndyr viser paringtrang, har løst på det motsatte kjønn. e fyL, hoinnan e løpsk, mærra e hæstgælinn og kvinnjfølk e brunstig heile
året. Itj så 'hæstgæli', det heiller.
Anøstrus (eller diøstrus ), sexuel inaktivitet hos dyr
brunstmangel e perioden da dyra e seksuelt inaktiv
dans med brura
forlover (brudenuggen: Asbjørnsen og Moe)
En attrativ jobb!, men det e kanskje naturle at det e brudgommen som e
brursprættarn? Sjå 'brursprættar' uinner æksæmpel
en ekstrarunde
etter sideveger under brudeferd
en ekstrarunde
etter sideveger under brudeferd
fare opp. Sjå 'brushane' (oppfarende person)
Ka e det du bruse dæ opp ferr?/hisse dæ opp ferr?
Side 43 av 657
s
adj
spr
mfd
m
s
mfd
m
s
mfd
m
f
n
s
s
s
mfd
hs
adj
hs
m
s
sor
m
s
hs
v
Heimbrøggi ol'...
brus sæ te
vise seg fram (på sitt beste), pynte seg. Sjå 'brushan'
brusanes hår
brushan (e/i)
brushane
bruttu (bruttuL)
stort hår, om fugler fjær som brer seg i stor fylde
brushane, vadefugl i snipefamilien
oppfarende person. Sjå 'brus sæ opp'
sterk, kraftig kar, kanskje litt veL brutal i framfærden
bry
bry sæ om
brygg øl
ordne, stelle
være glad i; bekymre seg for; være interessert i
brygge øl; ølbrygging, sjå 'mailtøl' og 'Stjørdalsøl'
Vis sæ fram/pyint sæ/vis sæ på sett bæste; om ein som prøve å gjørrå sæ
litte stør og likar einn hain egentle e
Eli Hagen har vel brusanes hår?
hainnen har en stor fjærkrage som dein om vår'n reise uinder kamp
Ka e det dåkk hisse dåkk opp ferr, brushana!
også kailt 'bruttul' og bruttul', broren te brøtill'n og bråttåbjønn'. Ein svær
brande.
godt å føl at nån bryr sæ om dæ
På Mære brygga dæm så godt eit øl, det for ned'i gjennom magan som eit
hesteføll, opp i hauet som ein bommolsdott, å ut igjennom røva som eit
kanonskott.
Perioden fra 9. til 21. desember ble kalt bryggjardøgra eller bryggjardøgri.
Sjå 'kakelinna' og 'juløl'.
godt å føl at nån har bryidd sæ om dæ og følt ansvar
bryggardøgra
bryggjardøgra, bryggeridagene. Sjå 'oppskåk'
bryidd sæ om
vært glad i; bekymra sæ fer; virri interessert i, brøddi sæ
om
forlegen; pinleg berørt, blyg, sjenert; bryddj (pp av å bry): Æ vart bryiddj da æ fekk skryt. Nån bLi bryidd og ferlegen når nån ainna
Ein kain bli eiller vårrå bryidd. Æ vart bryiddj da æ fekk
gjær nå (oft uveinta) godt fer dæm. Fint at vi e opplerdd sålles!
skryt.
brylkrem
Brylkræm i håret va litte smartar einn margarin i håre'. Særle vess det vart
rægn!
bryne, kvesse verktøy - kniv, øks med ein bryne
kain du bryn den ljåen fer mæ
bryne seg på, prøve seg på; bli herdet av
hi du ei kjæftaus tå ei kjærring hi du nå å bryn dæ på… æ foretrække å bryn
mæ på eit kryssord. Du må fer aill del ijtt bryn dæ på mainn me ljå`n.
bryiddj (bryDD)
brylkræm
bryn
bryn sæ på
bryt isen (bryt isn'n)
bryte gammelost
brægd, brægdi
brækje
brækk-ekkel
brækkjarn
Heimbrygga ord...
hs
orn
sor
m
m
adj
s
s
sor
m
s
hs
v
ay
v
tpe
s
vp
hs
adj
krp
m
s
ay
v
hs
v
v
Det e itj sekkert du bryt isen vess du dainse med ei og sei: «Dæ, du sveitte
lite tå å vårrå så tjokk!» Kanskje at du må 'ro dæ i lainn' ætterpå, da! Ja,
kanskje fossro!
hs
unote, flere unoter, i slekt med (norr. bregða), gjøre
fakter, sveive, svinge med armene.
sau som breker
kjempe-ekkel
kubein, brekkjern
«Ka e de fer slagsbrægdi?» «Mang slags brægdi hainn kainn finnj på» unota, grimasa, tuillfali, påfuinn, tuillfakti. Sjå 'banbrægdi'
hs
Side 44 av 657
npl
hs
bryte isen; overført: vinne over egen forlegenhet,
misstemning, bryte opp en vanskelig situasjon - oft ved å
prøv å sei nå artig…
stupe kråke baklengs
Du e så brækk-ekkel, æ må spy!
møte du ein kar med finnjlaindshætt og brækkjaarn, så e det vanskele å sei
ka som e rætt.
v
m
v
adj
hs
vku
s
n
s
Heimbrøggi ol'...
brækkækkel
kvalm, til å spy av, avskyelig, ubehagelig, åtleiåt.
Du e bestaindig så brækkækkel. Æ må spy!
brækk-ækkel
brækkækkelt
bræm
bræmber
bræmbersytatøy
brætt
brætt opp arman
kvalm, til å spy av, avskyelig, ubehagelig, åtleiåt
det er til å brekke seg av; te å spy tå
rester av steikefett som ligger igjen i steikepanna.
bringebær, 'hallon' på svensk, dansk: 'hindbær'
bringebærsyltetøy
fold, brett, kakebrett…
brette opp, rulle opp skjorteermene for forberede seg på
anstrengelser, å ta i et tak, Nån sa også 'brætt op
heinnra'! «Det høres ondt ut!
vise seg fram
brette seg ut, si det en har på hjertet
småkaker
brødbakst
småkaker
brødboks, sjå bom', flæskbom', 'julbom', saltjbom'
matfatet til grisen, krybba
noe en har lite igjen for
en stabel med flatbrød
når kornet kommer med de første spirene
brølape, en som slår seg brystet og er sjølskrytete
hain e bestaindig så brækk-ækkel. Æ må spy!
Du e så brækkækkel at æ føle æ må spy!
sjå 'å brei'
det e godt med vaffelkak med bræmber på! (på tysk: Himbeere)
Brembersyltetye' e bæst syltetye'
brætt sæ fram
brætt sæ ut
brø
brøbakst
brød
brødbom (brøbomm)
brøddi - brøddja
brødlauskommisjon
brødspenning
brøidd
brølap'
brølløp
brølløpsgava
brørom
brøstban
brøstbrainn
brøstbrånnå
brøstbråorni
Heimbrygga ord...
bryllup
bryllupsgaver
brødrene (dativ)
spebarn som syger melk.
brystbrann, sure oppstøt, halsbrann; Mang meir eiller
minnjer gode slag mot brøstbrainn:
brystbrann, sure oppstøt, halsbrann; Mang meir eiller
minnjer gode slag mot brøstbrånnå:
brystbrann, sure oppstøt, halsbrann
Men e det nå som ska gjørrås, e det lurt å få bort ting som hindre dæ i
arbeidet. Så brætt om 'skjortarman' føsst! Og dæm som vilj brætt opp
heinnra, får bærre gjørrå det, dæm!»
hs
adj
hs
hs
adj
adj
bfg
mfd
n
n
hs
s
s
v
(ofte i fortrolighet)
råmelk e suverent te brøbakst, sei dæm. Sjå 'kjelost'
mfd
n
s
vi hadd brødet (kaka) i en brødbom (brødbomm)
sjå 'hotto'
vku
ay
m
m
s
s
dæm skape'itj nån allmene jubelbrøl, akkurat, dæm som sler sæ på brøstet,
lage my bråk, e stor i kjæften eiller skryte my tå sæ sjøl…
sor
m
s
i førrmeddag va ein tå brørom min og æ va ut på tur og sykkla..
hain e bærre brøstbanet einnu
Nån sei at eit godt råd mot 'brøstbrainn': akkevitt med my karve, balanzid,
melk, banan, ein nåvvå maindla, Novaluzid eiller sjokolade. Sjå neaferr
«Hi så hussji te brøstbrånnå så at de næstn fåttåti koftån!» (I. O. Bragstad.)
Det ailler bæste rådet mot brøstbrånnå e kanskje å ikke eta eiller drekk det
du veit at du får brøstbrånnå/brøstbrainn tå!
I Namdalen sei dæm 'brøstbråorni'
Side 45 av 657
sam n
sam n
fam mpl
hs
n
s
s
s
s
hs
n
s
hs
n
s
hs
m
s
Heimbrøggi ol'...
brøstfager
med store pupper, store mugger; 'storpuppåt, 'jurdiger',
store som eit meieri.
brøsthåillar
brystholder, BH, behå, bikini-BH; brukes te å støtt opp
brøsta/puppan
brystkasse
stor brautanes, ovlin, halheindt mainnsperson
kraftig, sterk kar, uhag person
isbrodder for å ha på skoene
kornspire; når korne spirer (om våren)
skyve unna , brøyte
brøytekant
brøytestikke
snar, rask
isbrodder for å ha på skoene, også 'braudda' og 'isbrådda' «æ bruke bestaindig isbrådda når det e is og speilholk» Føle mæ tryggar når
æ e ut å laup, da!»
1. brodd, spiss, tapp, pigg, (bråddja)
Hain sto i bråddjen fer my rart
2. overført: noe som virker sårende el. smertefullt
æ ska ta bråddjen tå dæ, æ!
3. stikkeredskapet hos mange insekter
stikkeredskapet hos mang insækt
må absolutt gjøre det (noe)
sjå 'bråddå sæ fram' og 'å brådd
må absulutt; bryte seg fram, braute seg fram, ta mye
Når du bråddå dæ fram, brøyte du dæ fram uten at du bryr dæ så my om at
plass; e storromma, sjå 'å bråddå sæ fram'
du skofLe vækk nån.
stor brautanes, ovlin person - av begge kjønn
bråddårauva sett og breie sæ, tar my plass, bryt sæ fram og tar itj så my
hænsyn te ainna følk - som ein brautåt / brautin bråttå-bjønn/brøttil
brøstkass(e/i
brøttabjønn
brøttil
brøydda
brøyddj
brøyt
brøytbarm
brøytstekk
brå
brådda (bråidda)
bråddj
bråddj
bråddj
bråddå
bråddå sæ fram
bråddårauv
Nån har store, fine og yndige puppa (e muggåt eiller brøstfager), mens
ainner har store dessanes puppa, som e stor og formele som ein deig (dƐg).
ana
adj
Å vårrå storpuppåt eiller brøstfager høres kanskje finar ut einn å gå ruindt
som eit meieri… Sjå 'barmfager'
Brøsthåilleran finnjes i ulike farga og størrelsa. Nån brukes som uinnertøy og
kp
m
s
nån (Bikini-BH'an) brukes synlig på strainna.
hain har my hår på brøstkassin, men lite på hauet!
ana m
s
bråttåbjønn' e sekkert broren te 'brøttil'n og bruttu'n
sor m
s
hain va ein brøttil te kar. Sjå 'bruttuL'
sor m
s
kp mpl s
sjå 'brauddj'
lb
m
s
brøyt sæ fram. æ brøyte snø
v
trm m
s
sjå 'vægvaL'
trm m
s
brådått
bråjuft
bråkvasst
bråkåt
brå-kåt
plutselig; (kom brådått på mæ)
brådypt (der 'gruinnja' eiller' langgruinnja' slute)
med eing gång
bråkete, støyete
«plutselig» kåt- på noen
brån
brånnå - brånnån
bråsjuttu
tine, smelte
Snøn som faillt i går hi bråna, heildigvis! Sjå 'å brån'
halsbrann
diaré, magesyke, magasjau, farrang, sprutsjuttu, sjå 'sjuttu' det e itj nå spessielt arti å vårrå på fæst hos fræmmedfølk vess du får
bråsjuttu. I Trondheim i by'n har dæm vesst bærre 'laus mage'.
rødvarmet jern bankes sammen, smedarbeid
bråsså
Heimbrygga ord...
det kom brådått på mæ, dått med mæ. Sjå 'dått'
utafer gruinna (gruinnja) kain det plutsele bli bråjuft. Så pass dæ!
«Det litte ferskjæl på 'bråkåt' og det å vårrå 'brå-kåt'!
det e itj greit å bli brå-kåt vess du e i ein situasjon der du itj greie å skjul det!
Side 46 av 657
kp
mpl
s
hs
hs
dyr
hs
m
m
m
s
s
s
v
hs
sor
v
m
s
naf
adj
adj
hs
adj
hs
adj
v
hs
m
s
Heimbrøggi ol'...
brått
plustselig; han kom plutselig/overraskende på meg:
hainn kom brått på mæ.
bråttom
bråttå -bråttåvis
bråttåbjønn
bråttåbjønn
bråveinding
travelt
stor mengde;
manuell stubbryter
stor brautanes, ovlin, hardheindt mainnsperson,
bråvending, snarvending (fra et knipetak...), plutselig rykk
det va da svært så bråttomt du hadd det!
det va ei heil bråttå med pæng
i forbindelse med nybrottsarbeid
se brøttil
æ tok ei bråveinding og fijnta'n heilt ut, sa fotbaillspællar'n ætti hain hadd
skåra seiersmåLet.
bu
bu
bu u litte
bualapp
bugran
buhøvel
builder
builting
2. butikk; krambu
1. bod, rom
vente litt
handleliste
kvistrik gran som folk og krøtter kan søke ly under
buehøvel
av buldre; sterk hol og rullende lyd
bulting. Å bulte = kappe bort det som ikke er brukbar til
skurlast
buinnpropp
buintstong
buitt i buitt
buitteinnde
buittil
buk
bukola
bulkjt
bult
bunnstång
bur
bura in
burani
Heimbrygga ord...
nøggel, bunnpropp på båter. Sjå 'båtnøggel' (Ikke
morsomt dersom bunnproppen mangler i livbåten!)
repstang
(fra norr butt; butr), ligge med endene inntil hver-andre;
jevnt
butt, avrunda ende av en stokk
fra butt; trekar til oppbevaring av mat, særlig smør, også
brukt om ei flaske (sjå butelje)
mage, vom
rem som går under buken på hest
avkapp av tømmer
avkapp fra gran- eller furustokker
stang som holder høyet fast på vogna.
kortform av stabbur/stabburet
fengsla, buret inn, satt i fengsel
1. «distriktsbefrukter», graokse av en kar, ein 'ruindbreinner', sjå 'fårrå å sløng med slarri'n'
adj
m
m
adh
adj
s
s
f
s
ay
abb
f
f
vku
hs
m
f
m
n
s
s
v
s
s
s
s
sor
Greit å bu sæ med ein bualapp når ein ska på bua.
buehøvelen brukes te krumme eiller bua flata
ungan kom in i huset med builder og brak, sjå 'rabailder'
builting, sa tømmerhøggeran. Hen må vi må kapp-bort det som ikke kai
sælles som skurlast! = bord, panel, plank. Sjå 'lomp tå ein stokk'
toppa/proppen i buinnen tå båten, der vainnet slæppes ut. Båtnøggel'n e
ein trespuns te drenshølet i buinn' tå båten.
når du ska sag, f. æks. planka som ska vårrå lik lang, lønne det sæ å lægg
dæm buitt i buitt.
ein stokk kain ha ein spiss og ein buitt einde; ein spisseinnde og ein
butteinde
smørkopp e kanskje eit bra ol på trøndersk fer buittil, sjå 'daill'. Også brukt
om ei 'flask', sjå meir uinner æksæmpel.
Kaptein Vom har buk, hain!
bulkjt e det som e råttint og det som itj kan brukas
pga råte eller krok
vi har hængt det på bure.
politi kom å bura' in - medt på natta!
ein burani e ingen person frå Buran, men ein grakaill som for som ein burani
(avslokse, distriksbefruktar) i bøgda. Itj så positivt kanskje!
Side 47 av 657
ay
v
trm
m
s
trm
f
s
hs
adj
m
s
vku
m
s
ana
lb
ay
lb
lb
lb
hs
m
m
n
m
m
n
s
s
s
s
s
s
v
sor
m
s
Heimbrøggi ol'...
burani
2. okse, avlsokse, graokse
bure
burobæng
brøle
bondaefan, 'buro' betyr 'bonde' og 'beng' er et ord for
djevelen; Ein burobæng; ein bondefan… Prøysen sang
'Burobengvisa'.
trappa opp te buret; staburstrappa
stabbursloft/stabbursloftet
stabburstrapp
Sval = kjølig . Jamfør Svalbard. Svalgang på stabbur
bursbru
bursloft
burstråpp
bursvala
buruggel
bur'uggel
bus fram
bus ut med
bus`tin (bust:i)
busemainn
busji
busji (buschi)
ei/ein som ture fram uten hensyn, vulgær person
spareklubb fra Buran i Levanger
buse fram, storme, ruse fram (uten å tenke seg om)
buse ut med, røpe, ofte umotivert og ubetenksomt
bustete, ukammet, ugredd, flurete hår, uflidd
busemann, (fra lty, Butz 'nisse, spøkelse, forkledd
person', eg, 'liten'
bustete, ukammet, ugredd, flurete hår, uflidd
sint, kvass, morsk, truende, morsk
busji (buschi)
busji vér
busjin
tungt, vanskelig, dårlig, ille
dårlig vær, styggver, mytti vér uvér
bustete, ukammet, ugredd, flurete hår, uflidd
busjloftet
buskji
buskneger
buskspælling
buskåt
stabbursloftet
stygt; buskji vær
«trafikkpoliti med radar»
samspilling, jam utenfor scene
særl om hårvekst, ha buskete øyebryn/småskog, uflidd
bussa
bussemainn
busseronk
forlikt, gode venner;
busemann, sjå 'kusi' eller kusen, 'ondmainn'
busserull, arbeidsjakke i kraftig bomul, oftest blå og kvit,
men fantes i flere andre farger; Nån skriv nok 'busserunk'
fer å henled te ainna ting einn klea. Sjå meir uinner
æksæmpel
Heimbrygga ord...
det va muligens oksen som var på setra om sommår'n som vart kaillt det...
hadd eget harem ailtså!
du bure som ei brølap'
Brukt om pøbel, følk som bærre heildt på med jævelskap. «Mykjy bur'bæng
rundt Levang' nu, herje ruindt og rasere høtta i området…» (A-B- S. Larsen.
Sjå 'bængalo'
bursbrua e trappa opp te stabburet, men låvbrua e ei årntle bru.
det hæng på burslofte, sjå 'loft'
burstråppa (bustrappa) e trappa opp te stabburet)
Både på bolighus og stabbur vae/e det det einno svalganga/bursvala. Sjå
'svalgang' uinner æksæmpel
ro dæ ned, di buruggel!
burugglan i dein klubben hi haft eit reir oppi Buran i Levanger
du må itj bus fram på deinn måten, heile tida!
slut å bus ut med ailt du veit, slaidderhank!
hu e bestaindig bus'tin på håret.
i følktrua va busemainn' ein underjordisk vette som en skræmt ongan med
barn med
busji brukes delvis som bustin(busti:n) og buståt på håret
hain såg busjin ut - morsk og ferfærdele messfernøgd med situasjon'
hvess sjølve livet bli busji, bli mangt husji tongt og tussi.
det e busji vér i dag, kaldt og ufysele, rætt og slætt husji dårle.
Hain e busjin, morsk, buståt, ugreidd, fluråt på håret, uflijdd, sijnt, kvass,
morsk, truanes... Akkurat som æ e før æ får steilt mæ...
pass dæ ferr råttinståggån opp te busjloftet?
Det e støgt vèr ut i dag
buskspælling e vanle blaint folkemusikera,
æ har buskåt øyenbryn og ræven har buskåt hale.
vi e gode bussa!
mainnen med hoven vart kanskje kailt bussemainn'
på Inderøya sa dæm sa 'busseronk' og 'pusseronk' fer busserull. Kortformen
tå oLet bli kanskje einda vær: 'ronk'. «Du skuilla hatt dæ ein ronk du», sa
bæstmora te barnebarnet sett. «Kaillan tok med sæ runken og gjekk ut på
åker'n.»
Side 48 av 657
dyr
m
s
v
sor
m
s
abb
abb
abb
f
n
f
s
s
s
abb
m
s
sor
f
f
s
s
v
v
adj
rfm
m
s
hs
adj
hs
adj
hs
naf
n
hs
adj
s
adj
lb nbf
naf
sor m
mus
s
adj
s
v
adj
mpl
rfm m
s
s
kp
s
m
Heimbrøggi ol'...
bust
bustein
bustinn
bustløysar
bustløysar
buståt
buståt
buståt
buståtpijnn (e/i)
butelj Cognac
butiming
by`nt
byddj (byiddj)
bygdadyret
stivt hår
forsteina foster
bustete, ukammet på håret, ugredd, flurete hår.
dram skjenkt når dei skålda gris
reiskap til å skrapa grisebust med
bustete, uflidd
bustete, ukammet på håret, ugredd, uflidd
skremmende, som reiser bust
bustete, uflidd manssperson
ei flaske cognack
avlsokse
begynte, starta
bydd
bygdedyret; sjalusi, misunnelse, svartsjuke…
bygg
byjnn på nya
byklåt
bynne å bli døsin
bynne å sjer ti sola
bynnj på nya
bynt /byint / byntj
bypist
byttas me'
bytting
innbygger; ørabygg, vukubygg, levangsbygg)
starte på nytt, starte på friskt mot
klønete
begynne bli trett
begynner å se solen
begynne på nytt
begynt, starta på/med noe
om dem som bor i Midtbyen (Trondheim)
bytte på
bytte om, også ein person som blei forbytta som liten.
byttjlån (byTTlån)
byttelåne (jeg låner noe av deg, du låner noe av meg, da
byTT-låne vi ting)
slutte med noe (byiNN å slu:t)
om dem som bor ved Byåsen (Trondheim)
ordtak om å være realistisk,fornuftig, forstandig,… , men
også om det å ikke få utrette noe som helst:
krangel/krangle
bekk
heilt mørkt
se kusi: for å skremme ungene unna bekken:
tråd innsatt med bek (rest av tjære/jordolje )
byyinn og slut
byåsbona
bægge fotan på jorda:
bæggel
bækk
bækka svart
bækkakusi
bækkatråd
Heimbrygga ord...
ana
m
m
mfd
vku
m
m
kain det vårrå mule at buståtpijnnan kjæm i frå bushen?
det e greit å ha ei butelj Cognac ståanes. Veit ailler!
sor
vku
dyr
m
f
m
æ byddj 4 spar i Bridge
Vi trøng itj Janteloven, vi trøng ein Anti-Jantelov, sjå Anti-Janteloven uinner
æksæmpel.
person fra øra, vuku, levanger …
du kain jo prøv å byjnn på nya.
hs
hu e bestaindig bustin på håret.
hain e bestaindig buståt på hau'n
nu byinne æ å bli døsin. Det e veL bæst å finnj loppekassa!?
sam nbf
s
m
s
v
hs
godt byint, det, sa lærar'n!
e va fin som liten, men så kom det nån fainta og ferrbyjtta mæ!
vi lån-byTTa syklan da vi va onga - og bøker, Donald og aill slags
tægneseriblad… Ein kanskje veL sei byittelånt også.
Nu må dåkk byinn og slut med det henne tuillet, onga! (Verdal'n)
det e itj bestaindig greit å vårrå bon i by'n, heiller itj byåsbon.
Deinn som hi bægge fotan på jorda, står stillj! Dein som itj tørs å gjørrå
nå/slæpp sæ utferr/prøv nå nyttj, trør heiller itj feil!
ka e det dåkker bæggle med!?
bækken, bækka, bækkan
pass dæ ferr bækkakusin! Sjå 'kjeillarkusi'
Side 49 av 657
s
s
adj
s
s
adj
adj
adj
s
s
s
vp
vp
sor
m
sor
m
adj
vpp
v
vp
s
v
s
hs
v
hs
v
s
mpl
vor
naf
m
rfm
m
m
v
s
adj
s
s
Heimbrøggi ol'...
bækkerta
bækkhuset
bækk-kus'n
bækklærs
bækklæsj
beksømsko
vannhuset, der klevask og div.anna ting …
se kusi: for å skremme ungene unna bekken:
backslash, 1 (politisk) tilbakeslag, 2 floke på fiskesnøre
som skyldes at snella løper for fort
bæksotbrainn
bæksømsko
backlash (politisk, økonomisk) tilbakeslag, floke på
fiskesnøre som skyldes at snella løper for fort
bekmørkt, av bækk - svartbrun rest av tjære
bekmørkt, av bækk - svartbrun rest av tjære
bekmørkt, av bækk - svartbrun rest av tjære
skisko, sko, storsko sydd sammen med bektråd
støvel sydd med bektråd
se 'kusi': for å skremme ungene unna bekken:
bekkengel; ein liten «djevel»; ænglehierarki: glans-ængla,
kjerskegårsængla, snillje og gode ængla og erkeengelen
Gabriel?
beksos - skyldes feil fyring og dårlig trekk. Beksot har
masse energi og ved oppvarming smelter det og brenner
som tusan!
beksotbrann; pipebrann
skisko, sko, storsko, sydd sammen med bektråd
bælg
bælg i sæ
bælgdrekk(e)
bælj
bælje
bælje i sæ
mage, vom
drikke, tylle i seg med grådig appetitt
drikke som fyller opp magen; slik at du får stor belg
skrike, rope, råle, låte, sjå 'ræmjing'
rope, skrike, brøle i sinne eller redsel
drikke fort og ufint, sjå 'bælme'
bæLjen
bæljhoinn
bæljing
bælm' (bælme)
bæmmel
magen, vomma
person som skriker og brøler mye/høyt
skriking; bæljing, råling
drikke, tylle i seg med grådig appetitt; bæmle
noe søl, noe udrekkelig, skvip, jomfrumig;
bækkmølt
bækkmørt
bækkmørtna
bækksaumsko
bækksaumstævvel
bækksLar
bækkængel
bæksot (bækksot)
Heimbrygga ord...
sko syddj sammen med tråd og innjsatt med bek. Sjå 'bæksømsko'
… som en var avhengig av vatten ble gjort
pass dæ, bækk-kus'n kjæm og tek dæ!
Det henne e også ein backslash: \ - motsatt skråtægn, typografisk tægn, oft
brukt i dataprogrammering. (lages med å hoill ned bacslach-tasten på eit
vanle tastatur.)
Bækklisj sei dæm vesst i Åfjorden. Bækklæsj kan du få på sneilla når du
feske med sluk.
det e heilt bækkmølt ut, itj ei stjærn på himmeln ..
det e heilt bækkmørt ut, itj ei stjærn på himmeln ..
Ein sjer itj så my i bækkmørtna
bækkslar'n kjæm og tar de hvess du fer nedi bækken!
bækkænglan e oft snillj utapå, men kanskje stygg innji. Æ synes dæm lubne
småækkle ænglan te Rubens verske skræmmanes. Sjå meir uinner
æksæmpel
«Beksot dannes når ved'n e rå og trækken i pipa e fer dårle. Feil fyring.
pipbrainn som skyilldes bæksot i pipa!
ingen vilj ha gammelskian ferdi dagens beksømsko e så moderne at det
bærre e nymotens skibinnjinga som passe…
dæ, hain har fått stor bælg i det siste!
Æ bælga i mæ ein 13-14 hælvlitera før æ tok sistæn på styrtjen
øl, cola etc. e bælgdrekk, og fyille opp bælgen fort og gæli.
ka e det du står å bæjle ferr? Sjå 'jælme'
ka e det du står hen å bælje ferr!? Krøttera står å bælje i fjøsi!
æ bælja i mæ ein ti, tolv pils, og så tok æ to sistan på styrten! Trur æ.
bæljen te Kaptein Vom e rimele stor
ka står du hen å skrik og brøle fer, bæljhoinn!
slut med den bæljinga! Det e e ingen som høre på dæ, uansjett!
hain bælma i sæ glaset på styrten. sjå 'bæmmel'
Vi sa 'bærre bæmmel' om dårle vara: Drekk du tå det bæmmelet? Det
smake jo vær ein verst, fy!
Side 50 av 657
kp
mpl
nbf
rfm mbf
s
s
s
hs
n
s
hs
n
s
naf
naf
naf
kp
kp
rfm
m
m
m
adj
adj
adj
s
s
s
sor
m
s
hs
m
s
hs
m
s
kp
m
s
ana
hs
mfd
hs
hs
m
s
v
s
v
v
n
hs
v
ana mpl
sor m
hs
hs
s
s
v
v
mfd
s
n
Heimbrøggi ol'...
bæmmel (bæmmel i
sæ)
bæmmelkaill
bæmmelkopp
bængalakk
bængalo
bængel
bængeL
bængeL
bængeLfainnt
bængeLfaint
bængeLhøn
bængeLkaill
bængeLkjærring
bængelkopp
bængelstaur
bængeLtre
bængLin
bængling
drikke, støype i seg, tylle i seg, sluke i seg, på ein ufin
måte, sjå 'seppel' (v)
ein som drikker fort og på ein ufin måte
ein som drikker fort og på ein ufin måte
bengalakk, lakk med ulike bruksmåter; tre, metall…
bengalo; yr og villj (Balkan), sjå 'burobæng'
1. bengel, uoppdragen og sleivet unggutt, lømmel… (fra
lty, nederl stokk, kjepp).
2. småkrangle, trette (ikke fysisk)
krangel, uenighet, kjekkel
kranglefant, kranglevoren person. Sjå 'krangelfaint'
kranglefant, kranglevoren person
kranglefant, kranglevorent kvinnfolk
vanskelig, kranglete, kranglevorin mann
vanskelig, kranglete kjærring
kranglefant, kranglevoren person
kranglefant, kranglevoren person
vanskelig person
kranglevorin, kranglete, lømmelaktig
småkrangling, småslåssing, mest verbalt - litte
småbængling høre oft te ungdommen det:
bængLåt
bænk
kranglevorin, kranglete, lømmelaktig
få rett/ rette opp (spiker, bulker…)
bænk sæ inte
bænk sæ inåt
bænk sæ ned
bænkaspiker
bænkslitar
benke seg intil
sette seg til bord
benke seg ned, sette seg, ta sete
spiker som er retta ut (banka flat igjen)
benkesliter; ein som er reserve og sitter mest på fotball/håndball-/reservebenken
benkespiller; reservespiller, ein som er reserve og sitter
mest på fotball-/håndball-/reservebenken
tute, bærte
bart, ikke snø, tørt uten snø, snø og isfritt; bæra.
bærepose/handlepose i plast, papir, tøy…
bænkspællar
bæp (bæ:p)
bæra
bærepåsså
Heimbrygga ord...
hain sett heile da'n og bæmle i sæ pils. Itj bruke'n glas ein gång! Du
bæmmle når du drekk Beilis frå melkglas!
tek du glaset på styrten, e du ein 'bæmmelkaill'
tek du glaset på styrten, e du ein 'bæmmelkopp'
bængalakk vart brukt my før i tida
ei trondheimsbasert musikkgrupp som spælle musikk frå Balkan
sleivet, rå unggut; gutt, guttepjokk, guttevalp, guttunge, håpefull, knert,
pjokk, plugg, ramp, ungdom, yngling, lømmel; hain e bærre ein umoden
bængel einnu.
ka e det dåkk bængle om, onga!
ka e det ferr bængel? Sjå 'bjængel'
hu e dein verst bængelfainnten e hi møtt! Sjå meir u. æksæmpel
hain e dein verst bængelfainten e hi møtt! Sjå 'kverulaint'
i «slækt» med bængelhanin, bængelkaill'n … Sjå 'kverulaint'
bængelkaill, du e ailler enig i nå æ sei! Sjå 'kverulaint'
du, di bængelkjærring, ka e det du sei!
bængelkoppan krangle my. Sjå 'kverulaint'
hain krangle på ailt, dein bængelstaur'n! Sjå 'kverulaint'
dett bængeltre!
Det e mang som bli bænglin og sijnt når dæm e på fæst.
Det mang gonga my bængling (småkrangling, småslåssing, kjækkel og
bængel) meillom verdalsungdommen og «levanger-rampen». Trur nok at
bægge partan va litte bænglin/bænglåt tå sæ.
hain e bestaindig ækkel og bænglåt!
Hain va kanskje bænka både ein og to gonga tidligar dein spiker'n! Sjå Svatboka' uinner æksæmpel
bænk dåkk inte TV'en, fernu e det barne-TV, unga!
«Bænk dåkk inåt bordan! Det e mat å få!»
bænk dåkk ned ruindt bordet!
lett å træff tommel`n når mainn bænke ut spiker med håmmår`n
Det e betænkele å vårrå bænkslitar på eit fotbaillag, næ itj så my å trakt
ætti!
å vårrå bænkspællar på Rosenborg e itj så my å trakt ætti! Rætt og slætt
betænkele.
hain kjøre ruindt og bæpe stoiltj med nybil'n sin
Dæm sei 'bæra' i Åfjorden. Sjå 'bærva' og 'bli bæra'
Det e så abakle å sykkel når'n hi styre fuilt tå bærepåssåa.
Side 51 av 657
hs
v
sor
sor
vku
hs
m
m
m
s
s
s
adj
sor
m
s
hs
hs
sor
sor
sor
sor
sor
sor
sor
sor
hs
m
m
m
m
m
m
f
m
m
n
v
s
s
s
s
s
s
s
s
s
adj
hs
vpp
hs
adj
hs
v
hs
hs
v
v
v
s
vku
m
si
m s
si
m s
hs
naf
m
v
adj
s
Heimbrøggi ol'...
bærfota
berrføtt, uten sko og strømper (sjå 'gå over aill
støvvelskaft' uinner æksæmpel - på skotøy)
bærfråst
bærføtt
bærg ()
bærgan
bærghause
bærgingsvætt
bærgskjeint
bærgskrôvvel
bærgyl (bærgýl)
bærhaua
bærheindt
bærheindt
bærlægga
bærlæstan
bærme
bærme
kulde uten snø på bakken
barfotet, uten sko og strømper
redde, unngå
gå ann
rund fjelltopp
egoisme, grådighet
grunnlendt, lite med jord over fjellgrunn.
kløft i berget
hubro, Bubo bubo, fugleart i uglefamilien (bergýl)
uten lue (når det e kaldt), huvlaus
uten noe på hendene
uten noe på hendene
uten sokka (sokker)
uten sko
(fra lty besl med lat. fermentum 'gjær')
berme pøbel, ramp, byens usleste befolkning, utskudd
bær'n Elias i grava
(bårrå ut hain Elias åt
graven)
bærre fer arti
bærre gap me'n
bærre klatter
hive ut og brenne juletreet; å bårrå hain Elias i grava eiller
å lætt `n ELias få e, e å bårrå ut jultreet fer derætti å
breinn' oppe:
på spøk, bare for morro
bare tull og tøys med ham, sjå 'gap'
verdigløse ting, unyttige ting; før brukt fleir uttrøkket
«klatter» i døbbeL betydning.
bare slurv, dårlig arbeid, sjuskete arbeid, unøyaktig
arbeid, slumsete arbeid
berte lydord), tute; bæp'
bart, fri for snø og is, snøfritt
bærre larv!
bært'
bært ()
bært(e)
bærtbært
bærv åvate
Heimbrygga ord...
jente, ei lita bærte, ungjente, småbært
automobil, bil. De to første registrerte bærtbærtan i
Norge kolliderte ved Mjøsa!
bar oventil - skjortelaus/naken/bar på overkroppen
Dein som har på sæ hosso, hossobaindstrømpa, lugga, sokka, labba, lesta,
suslabba, lærvlabba, lærvsållabba, Næsnalabba, strømpa, tøva- labba, går
ihværtfaill itj heilt bærfot.
Sjå 'bærfota'
vi bærga ås uinna stormen.
groms, buinnfall i vin og ainner gjærende drekka
det va bærre bærmen på by'n i går kveild: vi følket! Ås sjøl!
kp
adj
naf
kp
m s
adj
v
naf
m
s
orn
m
hs
mfd
sam
m
m
s
adj
adj
adj
adj
adj
s
s
«Da vi ELDA (eilla) opp ting - da fekk han Elias det! Berre å eill oppe - lætt
hain Elias få e!» Ein ainna ferklaring kain du lesa uinner såmmå
rfm
oppslagsordet uinner æksæmpel
æ gjoL det bærre fer arti! Ja, bærre fer spøk.
hs
det va bærre tuill og tøys me'n. Det va bærre gap me'n!
hs
itj kjøp sånnt klatter! Unøttige ting, men unøttige ting va også å 'klatter'.
hs
Bærre tonefaillet som skjærdd.
bærre larvarbe! Bærre slurv! Bærre sloms! Bærre fjuskarbeid! Bærre slarsk!
hs
Bærre slarskarbe! Bærre slørv! Bærre slørvarbe!
hu kjøre stoilt ruindt og bærte med nybil'n
hs
nu skin sola, snø'n smeilte og snart bli det så bært at småbærtan kain ut å gå
naf
i småsko
hu e fortsatt bærre ei lit bært, hu bærta, sjå 'småbært'
sor
Dein eine va registrert i Oslo og på kongehuset og deinn ainner'n va
trm
registrert (sekkert tå ein riking) på Lillehammer.
Hain gjekk og va bærv åvate i heile går. Itj rart hain e ferkjøla i dag. (Vess ein
hs
e bærv åvate, kain ein el vårrå bærv neate óg da.)
Side 52 av 657
v
adj
adj
n
s
m
s
v
adj
f
s
m
s
adv
Heimbrøggi ol'...
bærva / bærrva
bæsj
bæska det!
Bæskadet!
bætt
bætt ()
bætt (feskbætt)
bætt i
bætta
bættabrød
bættagryn
bættasup (bættasu:p)
bætterdø
bættere
bøgd
bøgd spiker
bøgdabaill
bart, ikke snø, tørt uten snø, snø og isfritt; bæra. Sjå 'bli
bæra'
menneskelig avføring: skit, fæces
banneord. 'bætterdø'/bættere. Kamuflert: Beisk død! Sjå
'dæken'
'dyran
det! Beisk død!
banneord.
Kamuflert:
Det e dårle sparskfør når det e bærre bærva, men med åran e bærva likar
einn hølka… Haun kjaul med piggdækk på bærven.
ongan bruke å bæsj i bleian.
Beska det! Trur nok at begrepet brukes fer å uttrøkk overraskels' eiller en
slags
(harme,
forargels')
«No hiindignasjon
bæskade nissen
fløtte
te Son!» Sjå 'bætterdø', 'pinade'
bitt, stilling på tenner på mennesker og dyr når munnen
er lukket
bit av brødskiven:
bitt (bitt; norr bit) sjøutr: når fisken sitter, biter
at noe biter; fungere; skarphet;
bit, stykke: kan jeg få en liten bit
flatbrød med smør og sild (flatbrød over og under)
kjøttsuppe med gryn
betasuppe, kjøttsuppe (også brukt som forskjønna
bannskapsord i stedet for 'bætterdø')
hain e så uinnerbætt at'n drukne i dusjen.
forsterkningsord/ed. 'dæven'. Kamuflert: Beisk død! Når
ein trønder meine nå':
forsterkningsord/ed. 'dæven'. Kamuflert: Beisk død! Når
ein trønder
nå':
bygd,
spredtmeine
bosetting
bættere, syl og tappjarn ferr eit vér vi fekk i går! Sjå 'pittere'
kain æ få eit bætt tå kakskiva di?
når fesken e villig, da e det 'feskbætt' sjå 'mårråbætt'
e det nå bætt i kniven/øksa/saga?
kan æ få ein bætta?
bættabrød e enormt godt. Prøv med ei skiv' rødbeter te!
erte-/ grynsup med grønnsaker, kjøtt- el. pølsbita. Ein sailt sauskank gjær så
òg. Kjæm veL tå at ingrediansan e kutta opp i bita - eit 'bætt'
bættere, syl og tappjarn ferr eit vér vi fekk i går! Sjå 'pittere'
fleir og fleir fløtta in te byan, men heildigvis e det nån som bli igjæn og tek
vare på bøgdin og kulturlaindskapet òg!
bøgdabekkar
bøgg / bøggen
bøgg!
bøgge
bøirn ut
bøkkel - bøkle
bøyd/krokete spiker
bygdeball, av bygd og fra fr., av g.fr. baler 'danse'; finere
dainsetilsteilling; gå på bøgdabaill
ein som er erotisk aktiv i eit heilt bygdelag
skjellsord for politi (av bug; insekt/feil i datakode)
bygg! (bydeform)
politi
bule ut, svelle ut
møyesting, å ha vanskelig for/ha problem med å få til noe
Du bøkle fælt med henne, sjer æ
bøkkel ()
bøkkelhani
bøkkelkusi
noe uvørent, klønat, noe vanskelig å få til,
sterkt uhjelpsom, klønåt, uhag mannsperson
sterkt uhjelpsom, klønåt, uhag mannsperson
Det e nå bøkkel å få te. Sjø 'lag bøkkel'
bøkkelhani, bøkkelkus(i) bøkkelhøn e nære slækta
bøkkelhani, bøkkelkus(i) bøkkelhøn e nære slækta
Heimbrygga ord...
Byfrøkena på bygdeball: Svetter de alltid slik på ballene, de? Bygdegut'n: Ja,
der og uinner arman.
bøgdabekkarn fer bekka kvinnjfølkan på rygg - friville
Mang i Sør-trøndelag/Trondheim sei «Bøggen kjæm!»
Side 53 av 657
naf
adj
hs
bno
bno
m
s
ana
n
s
n
n
mfd
mfd
m
n
n
s
s
v
s
s
s
mfd
f
s
bno
n
s
bno
n
s
sam
n
s
sam
n
s
sor
sor
m
m
s
s
v
fjf
ay
v
hs
sor
sor
n
m
f
s
s
s
Heimbrøggi ol'...
bøkkelstaur
bøkkeltre
bøkkeltre
bøkkelvolin
bøkkli
bøkklin
bøkklåt
bøkLåt
bøksanes
bøl ()
bøL (bør)
bøL´n ut (bøLn ut)
bøLahank
bøLd/bøLdi
bøLfauk
bølga i håret
bøLhank
bøling
bøling
bølk
bølk
bølkåt
bølkåt
bøllefrø
bøllfrø
bøLn ut (bøl'n ut)
Heimbrygga ord...
bøkkel, kløne; persona som e uhjølpin, klønåt, ohag,
klabbåt, klumpåt, knoppelfengråt, keitåt, uvøren,
upraktisk, uhag, tung på labben e oft nån orntle
klodriana....
1. bæreredskap (trestang) for å bære 2 vassbøtter, også
kalt kalt børtre, vassbøl, vasstre, åk
2. uvøren, keitåt, klumpåt, klønåt person
bøkkel, mainnsperson som e uhjølpin, klønåt, …
vanskelig:
å være uhag, upraktisk, treheindt
tungvint, vanskelig. Sjå 'krøkkåt'
klønete
byksende
brunstig (om purke), sjå 'hu e i øksen'
byrde, noe som du må bære, tungt eller lett
utvide seg, øke i volum; overført legge på seg (det
motsatte
tå å (trestang)
'skromp in')
bæreredskap
for å bære 2 vassbøtter
Bøkkelstauren sætt oft kjæppa i hjula fer ainna følk - og det mer eiller
minnjer ubevisst.
med en kjettingstump på hvær ende og en krok nederst. Sjå 'bøltre'
Sjå 'bøkkelstaur'
… klumpåt, keitåt, uvøren, tung på labben
det va bøkkli!
Det motsatte tå å vårrå bøkklin e 'rasjin'. Sjå 'uhag mainn'
har du ti tommeltotta, da e du ganske bøkklåt da!
i Namsskogan e ein som e bøklåt,ein som bruke unødvendi' my kræfta ferr å
gjerra nå.
i Røyrvik va dæm byklåt
mens porska e i 'bøl' e kua i øks'n!
kain du'tj heint ei bøl ved? Sjå 'fang med ved' ein 'foLing' ved
dæ, du har bølna ut i det siste! Kor my veie du egentle? Vess
hærmetikkboksen
bølne, e'e bærre å hiv'n! Sjå 'å børn'
Sjå 'bølhank'/'bøkkeltre'/'børtre'
byll/verkebyll; det væks itj kveisa på bøLda
kvinne som blir kåt, som lyster på seksuelt samkvem
det væks itj kveisa på bøLda (børdda)
hu for nu ruindt i bøgda med bøLfaukan sin. Men nu e a gift og har fått sæ
kaill og unga så det heill!
bølger i håret; på 'fint' heiter det å lage bølger i håret for hadd du itj naturle bølga, kuinn du lag dæm med å bruk ei spesiell klæmm,
vann-ondulering, sjå 'onduler'
sjå 'heimpermaneint'
bæreredskap (trestang) for å bære 2 vassbøtter, også kalt med ein kjættingstump på kvær einde og ein krok nederst. Sjå 'bøltre' og
kalt børtre, vassbøl, vasstre, åk
'bøkkeltre'
1. storfe, buskap
hele bølingen står ut'nomhus nu om såmmår'n
2. spøk. om mennesker: hele bølingen; alle
hurv, gjeng, ein heil haug. / Naboan hadd ein bøling med onga, men heile
bøLingen skuill hafft hurv!
bulk (i panseret på bilen etc.)
det e mang bølka på sykkelskjærman og på bilan
bulke
så du har virrri ufersektig og bølka bil'n igjæn, sjer æ
bulkete
bilskjærrmen e bølkåt og skakk
bulkete (bil, panser…)
spøk.: rampegutt, pøbel. Sjå 'nysfrø'
slut å tuill, dett bøllefrø
spøk.: rampegutt, pøbel. Sjå' nysfrø'
slut å tuill, dett bøllfrø
1. ese ut, bulme ut, utvide seg, øke i volum
satskainna bølne ut ætti at satsen har gått.
Side 54 av 657
sor
m
s
vku
n
s
sor
hs
hs
hs
hs
n
s
adj
adj
adj
adj
hs
adj
hs
dyr
hs
hs
adj
adj
s
v
f
ana
f
s
hs
f
s
hs
mpl
s
vku
m
s
dyr
m
s
m
s
m
s
v
s
adj
s
s
adj
sor
sor
n
n
Heimbrøggi ol'...
bøLn ut (bøl'n ut)
dæ, du har bølna ut i det siste! Kor my veie du egentle? Vess
hærmetikkboksen har bølna ut e det bærre å kast'n!
bøltre (bøLtre)
bæreredskap (trestang) for å bære 2 vassbøtter, også kalt med en kjettingstump på hvær ende og en krok nederst. Sjå 'bøkkeltre'
kalt børtre, vassbøl, vasstre, åk
bøLøks
øksa en bærer med seg (i skogen, Hitra)
bønning
strikketøyet, strikkinga (også binning)
du har med dæ binninga overailt og sett nu og strekke (bette)
bønningstekk
strikkepinne
binnjengsstekk, binnstekk, bønningstekk; strikkepinnj
bør
noe en bør, påligger som vekt, byrde - også ballast; tyngde det kain vårrå ei tong bør å bårrå skolesækken, men ættipå så bli børa
ganske så lett å bårrå! Sjå 'bør' uinner æksæmpel
børdd
byll, kvise, verkekul (bøLd)
det væks itj kveisa på børdda.
børddj
byll, kvise, verkekul
det væks itj kveisa på børdda.
børddji (bøLdi)
Skjellsord om ein ekkel/ufin/toskete mannsperson. Sjå
ein børddi e ein mainnsperson som e ækkel/ufin/toskåt
'røffelhøl', 'kryskjit', 'karåtskjit'
børde
kvise,kveis) :
det væks itj kveisa på børda, sjå 'kveis'
børdrøffel
skjellsord om en skrytete og overlegen person
På Inderøya sei dem «børdrøffel» om ein person som e karavoli og
overlegen.
børg
byrg, (norr birgr; beslektet med berge) stolt
I Namdal'n sei mang 'børg' når dæm e stoilt eiler kry.
børg'
kjøpe på kreditt, kjøpe på borg, kjøpe på krita.
børshane
krysjit, utlånshai
børten
reservert, avmålt; høg på pæra, arrogant (Hitra)
børtre
bæreredskap (trestang) for å bære 2 vassbøtter
Sjå 'bølhank'/'bøkkeltre'
børtre
bæreredskap for f. e ks. to vassbøtter.
brukt nedsettende om kvinnjfølk (Hitra)
bøs ()
sur - litt sint, (ty. böse) arg, morsk
vess du e bøs verske du litte stræng, morsk, barsk, kvass… Storoksi'n borti
gåL'n va bøøs hainn
bøsmar
bismer, bismervekt... fra vektenheten «bismer» (6 kg),
«pund» (1/12 bis. = 500 g) og «mark» (1/24 bis. =250 g). ei vekt med
vektarmsprinsippet.
bøsmer
veieutstyr, innretning til bruk ved veiing.
bøss
rest,søppel
bøss (itj det bøss likar) ovehode ikke, ikke i det hele tatt bedre)
bøssmar
bøt/bøte
bøtanes
bøtingsvon
bøtt med grøn, blå og
gul overledning
Heimbrygga ord...
2. overført: legge på seg.
bismar
reparere
mulig å reparere/mule å bøt
noe som kan bøtes.
tulleord; ofte for å narre noen (personer som er litt naive
eller lite oppvakte)
eit håp om at det kan la seg repareres
«Kain du itj' gå å heint ei bøtt med blå, gul og grøn overledning?»
Side 55 av 657
hs
v
vku
n
s
vku
vku
vku
f
f
f
s
s
s
hs
m
s
hs
hs
f
f
s
s
sor
m
s
hs
f
s
sor
n
s
hs
hs
sor
hs
lb
sor
m
n
n
hs
adj
v
s
adj
s
s
adj
mvl
m
s
mvl
m
s
tuo
m
s
Heimbrøggi ol'...
bøtte ned
regner kraftig: ei storskur
bøtteropp
bøvelsknoken
bå (nåkkå tå bå:)
bå delin
bå heinnra
bå to
bå vona
både hedi og kresti
gjøre om igjen
bøddelens knoke. djevelens knoke.
litt av hvert, av begge deler
begge delene
på begge hender
begge to
i alle tilfeller
både kreti og pleti; kretere og filistere; hvem som helst
båeng (bå'eng)
tvekjønnet individ; også 'båing'; født tvekjønna - og har
ingen ting med sexuell lægning å gjørrå
bue, pilbue/pilbåggå, regnbue/rægnbåggå
tvekjønnet individ; ogsbåing; født tvekjønna - og har ingen
ting med sexuell lægning å gjørrå
på begge hender
tvekjønnet individ, helst om dyr
barn, unger
barnebarn, også 'bånnåbåinna'
bunnfrosset
med barn, barndiger, gravid, på veg; på væg, på tjokken
båggå
båggåsag
bå'heinnra sli
båing
båinn
båinnbåinn
båinnspækt
båinnåt
båkkå
bålk
bålli (båiLLi)
bålljt
båls () (bålse, bållse)
bånna
bånnsky
bånnådrag
Heimbrygga ord...
bake
tid, (lengre) periode; godversbålk
bolle, kumme
bolt, også: skrue
skulke/skofte skolen/jobben, gi skiten i, sluntre unna, gå
og slenge
barna; båinna og båinnbåinna; barnebarna
botten opp! Interj.: Skål! Bånnski, også godkjeint som
ætternavn!
kraftig slag, kjatring, lusing, kavring.
når det bøtte ned, så rægne det så my at det verske som nån tømme bøtta
på bøtta med vatn ned i hauet på dæ. Sjå 'åvvåbol'
det må du bættere, bøtteropp!
det vart nåkkå tå bå: litt tå begga dela
det to tinga hen har du greie på, bå delin.
både kreti og pleti e kæm som heilst, aill slags mænneska; kæm som heilst,
det!
Brukt mæ'st om dyr i gammeldåggån, f. æks. Gris. Kjøtt å flæsk frå ein sånn
smake lite godt…
på båggåsaga e sagbladet fastspeint på eindan på en metallbue/metallbåggå
Sjå 'båeng' ovaferr
båinnbåinna kom på besøk i dag. Trivele, ska må æ sei!
E du båinnåt e du også, 'bandiger', 'på tjokken' og 'på vei', 'på væg', 'kommi i
omsteindigheita' og 'e med små' - men kæm e' gravør'n?
nei, æ må vel te å båkkå, så dæm får småkkå på bakst'n
bolken meillom første og ainner værdenskrig va itj så ænkel
ein båilli kain vårrå med rusiner eiller ein kommi ferr å bak i
«Da æ va ønger skulka æ skolen og skofta jobben, nu sluintre æ bærre
ujnna!» Sjå også 'bols'
naf
v
hs
v
hs
rfm
dyr
m
s
vku
m
s
vku
f
s
dyr
sor
sor
naf
n
n
n
s
s
s
adj
ana
adj
ay
tpe
vku
vku
v
s
s
s
har du ailder fått dæ eit bånnådrag, da har du heiller itj fått dæ ein kavring.
Sjå 'sneikavring'
Side 56 av 657
m
m
m
hs
fam
ein kainn opplåvvå at nån sei 'bånnsky' ætter at dæm har tatt eit glas vatn
på styrten mens dæm snur glaset på hauet som bevis fer at det e tomt. Men
det e ingen vits å be nån om å skåålmed vatni glaset…
adj
mbf s
v
fpl
hs
hs
s
adj
n
s
Heimbrøggi ol'...
bånster
bånstimmi
bårrå
bårrå
bårrå sæ åt
bårrå på påssårygg
bårrå staur
bårrå sæ
bårrå sæ
bårrå sæ åt
bårrås te
bårstong
bårstong
bårvinnj
båssa-ponnj-sæ
båsså
båsså ni snøa
båsså på
båssåkopp
båssårøffel
båthåkkå
båtnspækt
båtnøggel
Heimbrygga ord...
madrass fylt med halm
senil, dement, gå i barndommen
bære
bære, bærer, bærte, har bært
oppføre sæ, framtre
bære noen på ryggen
bære staur; son som Borten gjol det; leda ei regjering med
meninger som sprika til alle retninger
bolster fra engelsk: lang pute(sofa) eller sengepute
«Føsst vaan bærre litti tamLin, men så byintj`n å gå i bånstømmi!»
du må itj bårrå så tungt!
bårrå, ber, bar, hi berri
Kainn du bårrå mæ på påssårygg? Kjækt å bli birri på påssårygg.
Per Borten e kjeint fer å bårrå staur (leda Borten-regjæringa som va splitta
tå meininga som gjekk i all slags rætninga [på kryss og tværs]). Sjå 'staurbøl'
1. klage, ynke sæ, jamre seg, huffe seg (sjå 'jælme'); Det e det e lov og skrik og bårrå sæ/jamre sæ/sutter litte/huff sæ dersom børa e
greit å slut bårrå sæ, klag og syt vess det itj e ondt længer. ailt ferr tung! Ongan (også mang voksne) slute oft å bårrå sæ (ynk sæ klag,
«Det va så varmt at aill gjekk og bar sæ.»
syt, sutter...) vess dæm veit/oppdage at det ingen som sjer eiller høre på…
2. bære seg økonomisk, stå seg økonomisk, holde hodet
over vannet rent økonomisk
oppføre seg/ ta seg frem/te seg
komme i gang med noe (bers - bars - berris) Når det
bårrås te med nå, e det nætt før det ska skje eit eiller
ainna; Snart ska e bårrås te med å sætt på vintjerdækk.
bære på noe
bærebåre
bortvinge
skaffe seg fordeler (Hitra)
søle og ødsle. av boss/bøss: 'avfall av høy og halm'
leke i snøen/rulle seg i snøen/baske seg i snøen
drive på
en ødsel kar, søl bort tid og penger..
skjellsord for ei sløsete kjerring; sløskjærring
båtshake
bunnfrosset
båtpropp, bunnpropp. Toppa i bunnen av båten, der
vannet slippes ut.
abb
hs
m
s
adj
hs
m
v
sam
m
s
hs
v
jo da, butikken ber sæ, så læng supermarskedan itj konke mæ ut med å sætt
sam
ned prisan ei heill månad eiller to!
ein kain bårrå sæ åt på mang måta. Det e lurar å vårrå snillj og god einn å
hs
klag og huff sæ. Sjå 'bårrå sæ', betydning 1
I mårrå bers det i vei! «Nei, herre går itj an, liggi på sofaen å dra sæ, no må e
bårrås te å jørrå nå nøtti. No bers e te byn. Håpe det itj e glatt, da kain e
hs
bårrås åt grøfta.» (I. M. Hanssen)
båssa-ponnj-sæ
orke itj på nå meddag for æ hi båsså poinn så gæli
æ må vel ut å båsså ni snøa i mårrå. Da ska æ rullj mæ ruindt å vårrå som
onge igjæn. Å så ska vi ha snøballkrig å bask snøa -suinnt og artig!
båssåkoppan e flenk te å søl bort tid og pæng…
hu bruke to fyrstikka når'a ska teinn opp...
ælva e båtnspækt, så nu e det trøgt å gå på skeisa
båtnøggel e ein trespuns te drenshøle i buinn' tå båten. (sjå 'propp' og
'båtpropp'
Side 57 av 657
v
v
v
v
hs
v
sor
sor
vku
naf
m
n
m
s
s
s
adj
trm
m
s
Heimbrøggi ol'...
båtpropp
propp nederst i båter, livbåter og anna småbåter
båtsaum
bått'n i bøtta
båttnspækt
båttå
båttåsup
båvenlast
cerska
chiffongsjæff
da bit kaillin
dabb tu (dabbas tu)
båtspiker
så dårlig som det går an, kan vel ikke bli verre
bunnfrosset
flatbrød med smør, sild og flatbrød over
kjøttsuppe
overlast (til sjøs)
ca, omtreinjt, cirka
chiffongsjerf
da biter kulda, kulda biter, kulda slår i mot deg
dabbe av, dabbe ut, minke, avta, gi etter, slokne, visne
dabb tå
dabbe av, av gå seinere, minke, slukne, veikne, falle
sammen, bli slappere.
roes, minkes, slukner, faller sammen
dabbas tu
daber tu
dabre på synet
daff ()
daffanes
daffkaill
dagja
dagrainn
dagrappi
dagsommårføggel
daill
daill
daill
daill
daillj bort
Heimbrygga ord...
avta, dabbe av, minke, falle sammen, 'dabb tu'
ser dårligere enn før, får dårligere syn
tiltaksløs, lat, slapp; giddeslaus (sjå 'tung i sæssen' og
'bedagele'
saktegående
en daff, giddesløs person, ein det går sakte med
dagen (slutte på dagen)
dagrand, soloppgang, strime av lys nårsola står opp
villgress, sølvbunke, gress, rapp
dagpåfugløye (aglais io) dagsommerfugl
1. eit kar, stamp, trebøtte, litt stor trekumme; 'matlaup'
Det e æ som får båten te å flyt, sa båtproppen te hissigproppen! Men du
får itj proppa igjen ein politisk lekkasje eiller ein hissigpropp med ein
rørlæggar, sa journalisten!
beregnet for å klinkes sammen med ei ro
e ein ting bått'n i bøtta, kain det knappast bli vær/dærlear!
ælva e båttnspækt, så nu e det heilt ufarle å gå på isen
det kosta cerska huinnerlappen, trur æ
med chiffongsjæff, knøtti på hokko, mmmm! Da va'n fin, ja!
kaillin kain bit nå ufysele når du e ut på fjorden på vintjer'n
æ va rættele rasjinn før i tia, men det dabba tu når æ vart gammel. Vinnj'
har dabba tu.
«Ein dabbe tå litte med aildern, livets gang det!»
det dabbas tu i omnå, lægg på meir ved! Det dabbas tu, itjnå artig længer nu
når aill fæstdeltageran hi slokna!
det har dabra tu i omna. Kain du lægg i meir ved?
synes æ heill på å dabre på synet
«Hain e bra daff, må æ sei! Gjær ingenteng og vilj ingenteng! Har itj tetak te
nå!»
hain kom daffanes bortætter vega...
hain sett bære og glane i lufta, ein rættle daffkaill!
på slutt på dagja bli det 'itj gjort så my
morgengryning, strime tå lys når sola stå opp… i øst.
dagrappin e eit vijltvoksanes gras tå slækta Poa
Sjå 'augflækksommårføggel'
smørkopp, ambar, krukke. Sjå 'smørdaill'/'blængdaill' (sjå 'laup')
2. ein person som det noe med - nedsettende karakeristikk Vi bruke oft nedsættanes karakteristikka om persona det e nå med som vi
itj like - og ordet 'daill' e fint te det! Sjå' daill' u. æksæmpel
3. tull, (dijll og dallj, dillj, og daillj)
ka e det ferr dijll-dallj du heill på med, din dilljdaillj?
4. tulle og tøyse. Ka e det du daille med?
Da æ va liten vart æ dailla my me tå mora mi. Ein ska heiller itj skjæmmes tå
at ein vart dailla med (leika og tuilla med) som liten...
skjemme bort (om unger); daill bort, sjå 'duill med' og
Ongan bli bortskjæmt vess du daillje dæm bort fer my!
'rættele bortdulla'
Side 58 av 657
vku
m
s
trm
hs
naf
mfd
mfd
m
m
s
s
adj
s
s
kp
naf
m
f
n
adv
s
v
v
hs
v
hs
v
hs
v
v
hs
adj
vpp
sor m
s
tpe mbf s
naf
f
s
tpl nbf
s
ins m
s
vku
m
s
sor
m
s
hs
adj
hs
v
hs
v
Heimbrøggi ol'...
dainsesko
daja (mett på daja)
daksing
dalagubb
dalis
dalisa
dansesko
dagen (midt på dagen)
få dagslønn, få arbeid på dagskontoret (NAV)
skodde, tåke; skoidd som legg sæ nerri dalsøkka mot
kveilds. (Hitra)
en som kommer fra dalen, fra grisgrendte strøk
dalken
dalkmakar
ein som bor avsides til i ein dal, som bor i et lite
tettbebygd område; Du trøng itj vårrå dalis sjøl om du
kjæm fra daLføra som Gudbrandsdalen, Halling-dalen,
Mjøndalen, Verdal'n, Østerdalen..
dalte, dilte etter, sjå ækom diljtan ætti'
et dårlig laga produkt, slett utført arbeid (Hitra)
å dalke, være lite fingernem, ødelegge, skjemme ut et
emne
som mangler håndlag (Hitra), klønete, uhag
person som mangler håndlag
dallj
dallj bort
dalljkaill
daLt
damdara
tasle; fare med tull (dillj-dallj)
skjemme bort (om unger)
sjå 'heimføding' (Hitra)
dalte, dilte etter
jålete, lita dame; maleskrin, ei som 'dame-sæ te'
dammåt
damtekk
da'n-der-på-trøytt
mange vasspytta/mang vasspytta
dametekke, vinnende vesen ovenfor damer
trett, helst etter å ha sovet, uvel utilpass, litte i bakrus
dangel
dangelber
dangellass
dangelmoilt
danserinnepiss
daret
darill (darril)
småtteri
skitklumper bak i enden. Sjå 'skorro'
lite lass
små multebær - histen og pisten; 'drangelmoilt'
dårlig, simpelt drikke, tynt skvip; 'sangerinnj-pillj'
tøft, stilig
liten gutt
daljt
dalk
dalk'
Heimbrygga ord...
få på dæ dainsskoa/dainseskoa og sveng dæ ut i valsen!
Det e mørtt medt på daja nu om vintjern
Sjå 'fårrå på dagsing', 'vårrå på dagsing' fer nærmar ferklaring.
Uttrøkk frå Frøya: «Det e ailldeles troillsk når skoidda legg kvit nerri
lainnskapsformasjonan.» (R.-E. Hovde) Sjå 'goversskoidd'
ein ækt dalis har itj så ailt fer mang naboa ruindt sæ, sjå 'avsjæklom'. Mang
som bur i Oslo e egentle bærre nån 'urbandalisa'!
dalisan bur og trives ferhåpentlevis i dala og dalføret dæm bur i, dæm. Vi
har mang dalisa i Norge ; Hallingdøla, Gudbrandsdøla, Østerdøla,
Mjøndølinga… Ein som bur i Vera e nok ein dalis, uansjett om ka hain sei om
det sjøl, og om hain trives eiller itj.
hain kjæm diltjanes ætterpå, attpådaljten.
Det va bærre dalke'; han for med nå’ dalk.
hain dalka- bort heile æmne', sei dem på Hitra. Dersom du e enormt lite
fingernæm trøng du store æmna fer å få te små ting.
vess du e dalken, så mangle du hainnlag.
dein snekkarn vi hadd sist, va ein rættle dalkmakar. Vi må riv ned det mæste
og byinn på nyttj!
ka e det du dallje med, dalljkaill?
du følle itj så my med tida, du din dalljkaill
hain kjæm diltjanes ætterpå, attpådaljten.
hu sjer ut som ei damdara, sjå 'malerskrin' (Æ kan sei damdara, ja. Du
damdara, du. Elvis Presley tralla my på dam-da-ra-ra…)
kp
m
tpe mbf
hs
s
s
v
naf
m
s
sor
m
s
sor
m
s
n
v
s
hs
ay
ay
v
ay
adj
sor
m
hs
sor
hs
m
sor
f
s
v
v
s
v
s
n
æ e kuråt i dag, rætt og slætt da'n-der-på-trøytt. Men 'måndåggån kainn
vårrå tøff!'
sjå 'dengeldangel'
«Tørsk dæ godt i baken, så slæpp du at dæm lægg sæ i uinnerbuksa!»
sjå 'kjøpamoilt' og 'moiltår'
om eks. svak karsk el. ordinær tynn kaffe e.l. Sjå 'jomfrumig'
hs
ana
trm
mfd
mfd
adj
n
n
f
m
adj
s
s
s
s
ein liten darill
Side 59 av 657
Heimbrøggi ol'...
darri(n)
dårlig, skral(t), avå å 'dirre' (skjelveI
æ føle mæ litt darrin og skjølvin i dag, litte dårle, skral, ja næsten skruhljin!
darris
kallenavn på 'litjkar'n (tisselur'n), eg ei uttrekkbar stang
som går gjennom et hull i darrisvogna
vogn med fire hjul; lassvogn; darrisvogn. I følge Tor Erik
Jenstad har vogna muligens navnet sitt etter ein darris:
litjkar'n
nån sei vesst 'darrissen' om litjkar'n sin. Dæm tænke veL da på stanga i
ana
hølet på darris'n/darrisvogna. Sjå 'slarrin'
i motsætning te langvogna, som vart brukt te lasskjøring og hadd to hjul, va
darrisvogna ein type lassvogn med fir hjul, dæm to fremstan va minnjer einn
trm
bakerstan. Sjå 'darrisvogn' uinner æksæmpel
dart
1. klatt; dært, ein liten dart med syiltetøy, is, lapskaus…
«Kain æ få ein liten dart potemos te?»
dart
2. dart, dært, bæsj; avføring frå mænneska og dyr,
ælgdart, kudart…
darte, drite, bæsje
dask, slag
daske, slå, denge
stor hammer
utedo, das kleinchen (tysk): det lille rom, sjå 'do'
fadder som er med deg på do, «vijll du vårrå dassfaidder'n
min?» Eksamensvakter vart også kailt fer dassfaiddera.
Det kom bærre 'n liten dart, da 'n satt på potta.
darris (darrisvogn)
dart (darte)
dask
dask
daskometer
dass
dassfaidder
dassfluggu
dassmort
dasspaper
dasspapir
dativ
dativsord (dativsoL)
datt tå
dattatå? dattentå?
dattentåa?
dau
dau () (da:u)
dau () (da:u)
Heimbrygga ord...
«Ælgen darte nåkka voldsomt»
æ fekk mæ ein dask over fengran
hain daska te mæ!
På barneskolan va det før vanle at dassfaidder'n føLdd med dæ innpå dass
når du skuill gjørrå dett fernødende. Ein kuinn også vårrå dassfadder fer
ønger følk som va reidd fer å gå på utedassen da det va mørtt og kaldt. Sjå
meir uinner æksæmpel
«utedoflue»
dassfluggua e nok i nær slækt med fraufluggua
småfisk, særlig sei i Trøndelag, også sild
Dassmort brukes ofte om småfesk som levve ved brygga, kaia o.l
toilettpapir
kain du fyllj på meir dasspaper på dass? Det e frittj!
toilettpapir
resirkulert dasspapir tette kloakken og e mang rørlæggeras skrækk.
dativ; kasus(form) for det indirekte objektet. Et ord kan
dativsforma: boLi. fjøsi, husom, smien, stailla, hønen, hania, jobbom,
stå i, styre dativ /ha dativsform i dialekten sin. (både
Kluksbakkom, kyrn .... Stå på haun, på flat'n, på skoLa Sjå meir uinner
substantiv og pronomen kainn stå i dativ)
æksæmpel
dativsord; noen: OLet 'Haun' e f.æks' intetkjønn dativ, og Ref. oppi tren, ont i knen osv. Vess oLe slutte på ein konsonant e dativen -i,
sluttje på -n ferdi det e ein vokal framom.
f.eks. innji husi/fjøsi/nausti. Sjå meir uinner æksæmpel
ramla av/ramlå tå (konkret og overført);
hain datt tå sykkeln… æ datt tå da hain snakka om …
ramlet hun av..., ramlet han av, ramlet han av henne?
Kjeint ein som gjoL det (datttåa) fra ein bænk da bænken veilta...! (Og
Også i overført betydning: mista tråden…
Dattera te hain som veilta på bænken e i fæmtiåra i dag og har fleir
datterdattera! Men det veit dæm kanskje itj så my om!)
dø
daue - daua
dø; daue
Sjå 'hain hi doi'
flat, tam, kjedele (daut)
det va eit daut teaterstytj
Side 60 av 657
hs
m
s
m
s
m
s
hs
m
s
naf
m
s
hs
vku
abb
m
n
v
s
v
s
s
sor
m
s
ins
fjf
vku
vku
f
m
n
n
s
s
s
s
n
s
m
spr
spr
vp
hs
v
hs
hs
hs
v
v
adj
Heimbrøggi ol'...
dau føggel dætt itj ut
tu reire!
daublobleim
daubloblemme
dauen ner
daufesk
daugg
dauhljravvi
dauhogg
dauhåss
daukjøtt
dauLp (dƏlp)
daun' tu
daupeis
daustilla
daustillje
dautrøytt
dauvatn
dauvv tå sæ
dauvær
davras tu
davver
DDE
de' e' bærva
de e itj behøvele
de e itj så hyggle
de fisjles fer mæ
død fuggel detter ikke ut av reiret
blemme med dødt blod, størkna blod under huden.
inntørka blodblemme
å være nært døden, holde på å dø (sykdom/ulykke)
slappfisk, doven, slapp person; lathans
dogg
selvdøde husdyr/villdyr. Jon Suul i i Verdal historielalags
årbok 1950 har noe om dette ordet. (mul.feilstavet)
slaget som du dør av
slappe muskler, daukjøtt på kroppen (Hitra)
dødt vev rundt sår. også om personer som regnes …
dølp, dulp, søkk
miste gniste, dabbe tå, miste peppen
doven, ubrukbar, lat person
blekkstilla
dødstille, helt still, knuskstille
svært trett
stillstand
lat, doven, tam av seg
vindstille
bli svakere
minke
trøndersk rockeband
bart, ikke snø, tørt uten snø
det trengs ikke, unødvendig, ubehøvelig
det er ikke så greitt
det å ha problemer med noe, møes, tøvvles, streve: Det
fisjles fer mæ når æ møes så my at de går heilt i baill fer
mæ…/Vesst ein e stressa, e det å lett fer at det fisjles fer
ein: det går i stå/stokke sæ for ein…
de va te høven (åt åm) til pass, som fortjent; det va tepass ferr'n/ferr'a - legg oft
my skadefryd og onskapsfuillhet bak…
de va truggLi å få te e vanskelig, trøblete, sjå 'traudi'
Heimbrygga ord...
Kain vel brukes som svar på 'krambua di e åpen. Pass så'n itj ramle ut!» Sjå
'krambua e åpen'
blæm med døytt blod.
Det e ei innjtørka blobleim, ij nå vær ein det nei..
sjå 'å vårrå dauen ner'
kom dæ ut, din daufesk/tetakslaus person
Det va hain «Tåskåt-Pelle» som va i Strådalen og «fant døde dyr og fugler»...
'Det er fortalt at foruten kreperte husdyr åt han både jerv, lom og annet han
fant som «daulsnravvi», sjå 'døhljkrøtter', 'ravvi'
Olav hellige fekk dauhogget tå Tore Hund
æ har my dauhåss ætti slankeoperasjon. Sjå 'håss'
… som overflødig ved innsparinger, oppsigelser etc.
det ei daulp i væ'n. På Verdaln e det kanskje mang som sei dƏlp.
det dauna tu i omna, lægg på litt meir ved!
hs
hs
hs
hs
sor
v
f
f
m
dyr
s
s
v
s
adj
hs
hs
n
s
adj
naf
f
s
v
det va daustilla da vi ut og feska
det va heilt daustillja i rommet da hain byinnt å snakk!
det e støggt å sei det, men æ føle me litt dautrøytt i dag
naf
f
s
adj
hs
adj
sjå 'litte dauvv'
hs
s
DDE spælle i Namsos i kveill.
sor
naf
det trøngs itj, det e itj så behøvele ferr min skyill.
Når æ e stressa bli æ treheindt (klønåt) - og æ møes me å få te det æ heill
på med ... Æ har så knoppelfengra og føle mæ så treiheindt at det fisjles fer
mæ/æ møas når æ heill på med (prekkel-)arbeide. 'Fisjles e fer dæ, litjtalsjl!'
eiller 'Fikjles e fer dæ, litj-talkjl!'
Det va te høven ferr'n/ferr'a; Det va te høven åt åm! Det va te pass åt'om!
HøvvLe åt'åm (dativ) Hainn fekk som ferrtjent (fertjent'e).
der va truggLi å få te e! Rætt og slætt, trøbbli, traudi og trøvvdi!
Side 61 av 657
n
s
adj
adj
adj
hs
v
hs
adj
hs
adj
Heimbrøggi ol'...
de villa te
de villa te
dehennan e likar enn
dedennan
deigåt (dƐgåt)
deigåtpuppa
(dƐgåtpuppa)
dein siste avfaL
dein store fløttardan
dein tian månan
det ville gå med
det ville gå med
disse her er mye bedre enn disse der
dein æ ha verri
den jeg har vært, slik jeg var før, slik jeg pleide å være
deinn pølsa va` itj
længer
deinn siste avfærd
deiræv
Dekkdekktimen
ikke mer å ta av
dekkedaria
dekkeder' med
dél (lita dél)
delk
demling
den
den kom dæm
dengel
dengel i galgen
dengel med
dengeldangel
(dingeldangel)
denglanes
denne
denne va toki gjort
Heimbrygga ord...
deiete'deigåt (dƐgåt)
deiete'deigåt (dƐgåt)'; deigåtpuppa; store mugga som e
jurdiger nybersku, Sjå 'barmfager'
farvel, begravelse, gravferd, Sjå 'avfal'
den store flytterdagen, 14. april, første sommårdag
oktober (som var den 8.nde )
farvel. Sjå 'avfal'
velfødd person (Hitra)
detektimen, svensk: deckare. Spøkefult:
masse krimkrams;
dikke, dulle med, forvenne unger
liten grøft
trekloss
bindenagle i tømmervegg
der
der kom de
dingle; sLøng laust hit og dit
dingle i galgen
dingle, sLøng laust hit og dit med armene/føttene
øreringer, nå som sLøng laust hit og dit; juggel
dinglende; vaillanes, ustødig
den, dette, der
dårlig gjort, kanskje ubevisst, men resultatet ble heller
dumt og dårlig; toki
«Koffer e herran liker ein derran ,da?» «- Jo, dæffer!» «- Men dennin e no
my likar enn hennin hen.» «-Dederre e æ ueni ti.»
my kain versk deigåt, dƐn e det hvertfaill
nån har store, fine og yndige puppa mens ainner har store dessanes puppa,
som e stor og formele som ein deig (dƐg).
å ta farvæll me deinne værden...
Føsstda'n i det nordlige sommerhalvåret, Sjå 'vintjerspåmainn'
På nordsamisk: GOLGGOTMANNU. Sørsamisk 'golke' Sjå meir uinner
æksæmpel
E ittj længer deinnj æ ha verre, æ heilljer. Lure forræsten på om æ nånn
gång ha verre det?
deinn pølsa va` itj længer
å ta farvæll me deinne værden...
hs
adj
hs
adj
ana
hs
hs
adj
sam mbf s
tpe
m
v
hs
sor
adj
s
delk e ein treklossi ca. 5×5cm stor
unsjett ka du meint med det, så vart resultatet toki.
Side 62 av 657
s
hs
f
Den tia det tar å skift frå vintjerdækk te sommårdækk. Det va tider det, med
detektimen - med Simon Tæmplar og Helgenen, Gulguttene, Sherlock
mda mbf
Holmes og Kruttrøyk... på fredagskveildan
hu har bestaindi mang dekkedaria ligganes fram!
Du må itj dekkeder' son med ongan, dæm bli så forvænt!
hs
ørringan dengle i øran, sjå 'dengeldangel
du ligg tyinnt an vess du dengle i galgen!
Du kain dengel med fotan, eiller dengel med arman
også brukt om jøggel og ainna værdilause pyintegjænstainna, samt om
smykka,
medalja…
Sjå 'stæsj'
hin
kjæmringa,
denglanes
på sykkel'n
ætti hain hi virri på puben.
adj
m
hs
hs
vku
hs
n
s
v
s
vp
vp
v
v
s
vpp
vp
Heimbrøggi ol'...
denne vøle du itj din
gutvott!
hold deg unna, ikke prøv deg, din drittunge! Sjå også 'vøle' Du vøLe itj å prøv dæ! Du gjær itj å prøv dæ! Itj å borti det denne, din
gutlarv! VøL itj orgele, onga, det e dyrt og vi hi itj råa te å reparer'e vess det
går suint.
dennj
denge, slå
derimilla
ellers
derre
det der
derre
det der
dersomitj! Dæsromitj) eit ikkefullført banneord, trussel om noe: dersom ikke,
Vi ska heilst snakk høffle te kvarainner og personle så bainnes æ sjeilden,
hvis ikke; dersomitj: vess du no itj passe dæ så… ska du få men ska'n først ta i skikkele: Dærsomitj! du tar dæ sammen, så jæven
stryk, kjæm æ å tar dæ…
spælle, dæven ta, hain steiki, søkki ta, da ska æ jammen mæ… gjørrå alvor
tå ... å gå mæ ein tur!
dersåmitt!
banneord, dersom ikke, hvis ikke
desferutan
ein kop, ein som har lite og inteng med sæ
e du ein desferutan, har du itj my å fårrå med
desferuten
foruten, i tillegg, ellers, 'feruten'
på dein tia var porto'n desferuten av almindelige breve' 1 shilling
desk
disk; bardesk, belligdesk, butikkdesk, feskdesk, frysedesk, Det e mang slags deska. Inaferr dataværden hi dæm også deska; harddesk
iformasjonsdesk, isdesk, kjøledesk, kjøttdesk…
og helpdesk. Sjøl like e 'belligdeskan' bæst.
deslag
dess
ingenting; ikke noe som helst
disse, huske;
dessanes
dissende (mage, pupper…)
i dag gjær æ'tj det slag, det får heiller veint te ein ainna dag
æ kain husk på at vi va oft i leikeparsken og dessa. Men det va før æ fekk
ein
«Æ sånn
sjer atdessmaga.
du hi fått dæ ein orntle dessmaga!» «Ja, men itj snåkk du som har
desse
dessmaga
disse, huske;
stor, dissende mage; 'dessvom'
sånne dessanes puppa, desspuppa!»
«Æ satt i dessa og dessa i går
dæm med stor dessmag går ruindt og ber på kilovis tå unødveindig vækt.
dessmyr
desspuppa
dessvom
dessærboL
det bers i vei!!
det bles godt!
myrtjern som gror gradvis igjen;
store, dissende pupper; dissepupper
stor, dissende mage; 'dessmaga'
dessertbord
Det bærer av gårde ...
det blåser godt; overført; det er på toppene det er
hardest vær, der det blåser mest og størst konkur-ranse,
forandringer, utskiftninger, uro rundt folk…
det er bedre enn, 'bedre' (komp. av bra)
om noe som er; sempelt , veikt eiller dårle, lite tess, om
noe som ikke duger til stort… Sjå 'tahjlåt (tasjlåt)'
det e ber einn
det e bærre tahlj
Heimbrygga ord...
det desse når ein går på dessmyra
det e tungt fer ryggen å ha store desspuppa!
nu har du fått dæ ei dessvom, ja. Kor my veie du degentle?
Du må itj vårrå 'åkkår'. Du må frampå å bit åttåt.
nu bers det e i væg igjen.
Det bles godt på toppan, men det e længer ned vi får probleman og
verskningan tå ainnerans konkurransetænkning. (Sjå 'bLes godt'
det e ber med ein ælg i skogen einn å ha hjort i boksa!
«Det e bærre tahlj med hainom' den», kuinn gammelt følk sei. Det betyidd
at det va lite me'om, hain va itjnå tess, hain fekk itj te nåkkå, hain dugd itj te
stort! Sjå 'å gå i bansdømmi'
Side 63 av 657
hs
v
hs
v
bno
int
bno
sor
m
int
s
prep
abb
m
s
ay
hs
m
s
v
ana
ana
vpp
m
s
naf
f
ana mpl
hs
m
mfd n
hs
s
s
s
s
v
sam
v
adj
hs
n
s
Heimbrøggi ol'...
det e bærre tahljlet
med dæ
direkte tale til ein person som det er bare småtterier
med,en som ikke får til / ikke duger til noe som helst
det e fleir daga austom Du ska få ein dag i morra med blanke ark og fargestifter
tel
Det e fleir dåggå
sola står opp i øst (aust) og det kommer tider etter denne austafer… fleir dåggå med nye muligheter, sjanser, det blir vel ei råd!… Sjå
østafer
samme oppslagsord under æksæmpel
det e grei skuring
det e grei skuring = lett å skjønne, uten vanskelig-heter,
det er bare rett fram uten noe om og men
det e hustri kor'n bles. det er fælt som det blåser i dag. (brukes ofte hankjønn om
«han der oppe» som styrer været)
det e høvvele åt dæ!
det er til pass for deg! Dette har du godt av, din…!
det e ijt så bLånøye
det e itj nå vær
det e itj nå å fårrå
utme med!
det e itj snyitt tu
nassin!
Det e itj så nætt om
det
det e itj ut tu veia
det e itjnå musk tin
længer
det e kveill'n!
Det e mølder
Heimbrygga ord...
ikke så nøye, det får hyre - også ikke nødvendig, ikke
behøvelig; du trøng itj gjørrå det, hvertfaill itj så nøye (du
trøng itj vårrå lik blånøye når du lægg opp fjøsboksa, som
når
læggnoe
oppverre,
dressboksa…)
det du
er ikke
dårligere; itj'nå ber heiller
En oppfordring til å gå beint fram - ikke gå attme noe: Du
oppfordres til ikke gå rundt noe, utmed / attmed, ved
siden, langs noe! Du oppfordres til å gå rett på sak, rett
fram (beinveien)! Sjå 'beinstølpin'
intetet kommer uten Ingenting kommer av seg selv…
penger vokser ikke på trær
Det er ikke så nøye
det er ikke så dumt
det er ikke no to, kraft, tæl, 'gøtts', energi, driv,
innsatsvilje, sisu, tiltak i ham lenger.
det er kvelden, og på tide å legge seg!
de maler korn
det e bærre tahjlet med dæ, dett fehau! Du må lægg åt/ta i meir!
hs
PÅ Hitra sei dæm «det e fleir daga austom». Sjå «Det e fleir dåggå
austafer…»
det kjæm tider ætti i dag, så ein har/får fleir sjansa, muligheita som i «Du
ska få en dag i morrå...» Dersom vi itj når å få gjort ein ting idag, så kjæm
det fleir dåggå ein kain få gjort det på.
det e det lett (ænkelt) å skjønn, uten nån form fer vanska, uten nån om og
men; bærre rætt fram, ja, det e grei skuring!
«Det e hustri kor'n bles i dag, minstj 20 sekuindmeter i kasta.» «Det bles æ i
barten tå, bærre det bli 'vårrånes' te hælga!»
det e høvvele åt dæ, det. Det e ailldeles te måt fer dæ, når du e så son. Dein
straffa e te pass fer dæ når du e så rampåt! (Sjå 'høvele')
«Vess det itj e så blånøye, e det itj så vældig nøye!» Nån gånga e det heiller
itj nødveindig, behøvele å gjørrå det/at det skjer. «Det e itj så blånøye, så
du trøng itj (e itj nødveindig...) å gjørrå det…»
Æ foten din ber eiller vær? Dein e vel itj nå vær, næ!
Vess du sei «det e itj nå å fårrå utme med!», da oppfordre du nån te å gå
beinvei'n, gå rætt fram! (Dein du snakke te har itj nå å vårrå reidd fer og
kain gå rætt på sak - og trøng itj å gå ruindt grauten, eiller ha ting (bord)
eiller nån ainna/nå ainna te å støtt sæ fast i.) I motsætning te 'fårrå utnom!
gå utnom!
det e itj snytt tu nassin, bli nå sånt som; pæng væks itj på tre, Itjnå som
kjæm tå sæ sjøl!
Det e itj så nætt om det e son eiller son, bærre det bli bra!
nbf
s
vor
vor
hs
adj
naf
v
hs
adj
hs
adj
hs
adj
hs
v
sam
v
hs
adj
hain e så gammel og utsletti at det e itjnå særle musk tin længer. Men du
sku sjett'n i før i tia, da hain løfta 2 pilskassa i kvar hainn!
«no e det kveilln fer gutåm på Oppem.» (gårdsnavn på Inderøya, vart brukt
når ongan vist tydelige tegn på tretthet og burde gå å lægg sæ.
hs
m
s
tpe
m
s
dem driv og mel konn
ay
Side 64 av 657
v
Heimbrøggi ol'...
det e nå hersk!
det e nå med di
det e nå møkker
det e som bainnsatt!
det e støgt å lesa når
ein et!
noe dritt, noe træl, søppel... av herkje; binde eller sy
vess du gjær slurvåtarbe og lage te fort og gæli nå som bli kleint og dårle,
sammen fort eller binde eller sy sammen fort eller slurvet kain nok resultat kailles fer nå hærk/hærsk! (dritt)
det er noe med det, oppstyr, kjas og mas
det er noe dritt; skjit, også noe av dårlig kvalitet
, ofte uten grunn
«Hain Johan Møkkerbakken,va kjent fer å vårrå lortåt. Og så ha'n så dårle
hørsel og så lett fer å bli fortåt…» (Rotmo)
som besett, pokkers og! Uflaks og! forsterkende skjellsord: som om du va lyst/satt i bainn, og at nån hadd gainna på dæ. Sjå meir
uinner æksæmpel
det er stygt å lese når en spiser!
vi fekk beskjed om at det va støgt å lesa når ein åt. Det va veL ferdi vi itj sku
ferstyrres tå ikke-åndelige ting, menn heiller sitti iro og ferdøy maten?
det et på sæ
det fLøta mæ my
'det blir bare større og større'
«det gjorde meg raskere»; fekk arbe te flyt lettar, fekk
fertjenst tå
det gjekk i ein sveidrei! 1- 2 -3, på en, to tre (tysk: eins! zwei! drei! Feuer frei!),
sjå 'svei'
Det baille på sæ!
Det fløta mæ my at æ fekk mæ motorsag, sa kailln. Nu flyt æ på motorsaga i forhoill te dæm som bruke bærre øks!
gjekk det i ein sveidrei, så gjekk det snåft og jessvintj ja. Kanskje det har noe
med 'svi' (som i svedjebruk): brenne og 'rei': (norr reið 'ridning, ritt') ridende
følge; at noe sviende, noe som brenner går fort - som ild i tørt gress??
det gjær det no vel?
Det gjær det!
det gjære
Det e bra nok?, det heill?, det hyre?
Det e bra nok, det heill, det hyre!
når syiltetøyet gjære, e det fer seint. Når poffen (satsen) gjære, så sei det
poff! Sjå 'ha i gjære'
gjær de sæ, da gjær 'e sæ. Det gjær'e, men kanskje itj bestaindig heilt
profesjonelt. Men bra nok te at vi godtar det.
det gjær'e
Er det bra nok?, det holder?, det er tilstrekkelig?
Det er bra nok!, det holder! Det hyrer,
norr gera; liv og røre; fart (også om enzyma og at ting
endre sæ i ein fysisk prossæss)
det gjør det; holder seg, bra nok! Men kanskje ikke helt
profesjonelt. Sjå 'det gjær-sæ' og 'det gjære vel'
det gjære no åt mæ, ja det gjærer nå hos meg; det spinner tanker i hodet, eller så einten e du fernøgd, sur, sinnja... mens du tænke på nå,nå som gjære ruindt
er det satsen som gjærer…
og ruindt, eiller så ha du kanskje sætt på poff som gjære.
det gjære nå veL åt dæ! det er nå vel bra nok for deg!; Denne får hoild, vårrå bra
nok fer dæ
det gjære veL
det er bra, godt nok
det gjær-sæ
det gnaure
det grøftse
Heimbrygga ord...
det gjør seg,; passer til
det knirker, knaser; knåsså, sjå 'gnaur (gnaure)'
det meste, den tyngste delen, grøvste, det viktigste,
størsteparten - også unyansert, med få detalja, lite
nøyaktig
tonefaillet du bruke når du sei «det gjære nå veL åt dæ!» vilj-nok avgjørrå
om mottakarn tar det positivt eiller negativt, sku'n tru.
det gjær'e men kanskje itj bestaindig heilt profesjonelt. Men bra nok te at
vi godtar det.
dæ gjær-sæ med med øl te maten. Vin gjær'e òg!
Det gnaure poinni skoon når gradstokken kryp ned mot 10. (Stod)
Nu e æ ferdig med det grøfste!! Da hi æ gjort det mæste tå arbeie, men
nåkkå står igjæn! Nu e det bærre detaljan og perskarbeet som står igjænn!
Side 65 av 657
ay
m
s
n
s
hs
hs
hs
adj
hs
v
hs
v
ay
v
hs
m
s
v
v
hs
v
hs
v
hs
v
hs
adj
hs
adj
hs
hs
v
v
ay
adj
Heimbrøggi ol'...
det grådd ti åt'om
det går ferr mæ!
det går nån gång
han vart sint
det går greit for meg, ordner seg, helt greit for meg
det ordner seg som oftest, det går bra til slutt
det går oinna bakk
det går så det snere
det hi nu vør
det hi nå vør furrkuint
det går dårlig med ham; rett dit… vi ikke treffes mer; ad
det går i full fart: i all hast
det ville ha vært; det ha verri, det hadd virri…
det ville vært utrivelig, sjå 'furkunjt (furrkuint)'
det hyre
nok, tilstrekkelig, strekke til
det hæng itj på greip
passer ikke, stemmer ikke, er ufornuftig, er sprøtt, er bare Vi resste på haue tå sånn uferstainnj! Sjå meir uinner æksæmpel
tull…
det garanterer jeg, det kan jeg stå innefor, gå god for
Samtale millom far og sønn: Garantert? 100 %! Står du fer det? Ja, det
vædde hauet mett på! Kavere du? Ja! Kain du gå god fer det? Æ garantere!
E du sekker på det? Ja, breinnsekker! OK! da kausjonere e!
det kavere fer
det kjæm på eit feitt
Tænke du koffert, så går det mæst på sex, men det går der óg .
Det går kvar gång, sa kappgjængarn. Ferr ås ainneran så ordne det sæ flæst
gongan.
Det e trist når utferkjøreran eiller hopplaindslaget slit i motbakk'. Når det
sjå 'fælt te snær'
konjunktiv om ein tenkt/ønskelig situasjon; det hi nu vør…
«Det hi nå vør furrkuint omm ein må ut bærre ti skarrpo ti veri hen å ja!»
(O. Stenmo) Sjå meir uinner æksæmpel
det hyre ferr mæ! Men det må my åt te, vess det ska hyr som valgflæsk!
det kleie i fengran
det klyvs åt mærja
det kom dått på
det krisjle i hæsjen
kjæm på det såmmå, det skjæl itj nå, såmmå fer mæ! 'Das ist egal', såm
tyskeran vijlla ha sakt. 'Das spielt keine rolle'
det kommer jeg ikke på (i farten)
Nei det kjæm æ ittj i hau (haug).
kladde, snøen setter seg fast på skia ; klaiddføre, klabbføre Det e klaiddfør i dag og snøn klabbe'sæ, fæste-sæ, klaidde uinner skia, Sjå
'klabb'.
det klør, klår; Det kleie på ryggen, på foten, låret…
Når det kleie, e det godt å klø sæ! Og når det kleie på ryggen, kleie æ mæ
med ein kjøpakløpinnj.
overført, har lyst til å gjøre noe
mang arbeidsledige kleie i fengran ætter å få sæ nå å gjørrå.
klyve inntil margen, sjå 'beinkløyvd'
ved vedhogst kain ein sei 'det klyvs åt mærja' om lettkløvd ved
plutselig; (kom dått på mæ)
plutselig; (kom dått på mæ)
det klibrer i halsen, det klør i halsen. Sjå 'krikjle'
det krisjle i hæsj'n. men det e vel bærre ferkjøLels, går no over ska du sjå.
det let
det låter, fint, høyt, fornuftig, pent…. Sjå 'let' - som låte
det li nu te nu..
det månnå bra
det går mot slutten, reisklar, parat , forberedt, overført;
forberedt for siste reis; døden
det monner bra, det hjelper
det nyp
det 'nupper', klør; genser'n nuppe
det kjæm æ ittj i hau
det klaidde
det kleie
Heimbrygga ord...
det kan være det samme, 'hipp som happ'
Det e my og mangt som let: det let lite, det let my, det let høgt, det let fint,
det let jævle, det let fernufti, det let ufernuftig…
Bynne å nærm sæ nu…. sjå 'reis'klar'
det månnå bra/gjær mån vess aill tar i eit tak! Aill månna drar, sa musa og
pessa i havet!
dein uilljakken naup. Ull kain nyp
Side 66 av 657
hs
v
hs
v
hs
hs
hs
v
v
v
hs
adj
v
hs
v
hs
v
hs
n
s
hs
v
hs
v
hs
v
hs
ay
v
v
adj
hs
v
hs
v
hs
v
hs
v
hs
v
Heimbrøggi ol'...
det rinns for mæ
det rægne tøLLkniva
Det renner meg i hu'. huske på, forekjæm mæ, 'det reinn
mæ i hu' , æ husse på', sjå 'husspå'
det regner tollkniver; det styrtrægne, det sprutrægne, ei
skikkele skur, det hølje ned
kanskje nå du hi lagra frå gammeLt atet å som plutsele kjem «rinnjan» frå
«bakhauvvet» å fram i bevisstheita. «Det rinns for mæ at nån sa at dæm
mått på kontoret når dæm mått på WC!!!»
vess det rægne tøllkniva, ja da styrte det ned/styrte rægnet ned. Det rægne
blalaus mora-kniva ut`n skaft/rægne bLalaus tøLLkniva feruten skaft.
Det holder, det rekker, tilstrekkelig, nok, mer enn nok, så Ja de e nåkkå mengång. E det itj det eine. Så e det det ainnere, ja einnkvart
mye at det holder; Næsten te overmål! Ja det går i eitt no. ska det da vårrå. Hi du my' å gjørrå no førri jul? Tja, itj så fuillgæli, men de
røkk no te, ja.
det røkk itj te
det holder ikke, utilstrekkelig, ikke nok
Det røkk itj te med ei hælvflask på tri mainn.
det røkk te
det er nok, det varer, det er tilstrekkelig
det røkk te ferr mæ, sjå 'det røkk itj te'
det røkk-te
1. holder til alle, nok, tilstrekkelig, det rekker
Det røkk te med dårle ver nu. Det røkk-te med sjukdom nu
det røkk-te
2. det rykker - i dansefoten, i ryggen…
det røkke te i fotan når det gammeldainsmusikk på radio'n
det rømmes itj
det rommer ikke/det rommes ikke; ikke plass (til mer)
Det e fuillt, sei æ! Det rømmes itj lik mang i lokalet einn aill dåkk som står
utafer og veinte.
det seme frå ytterdøra varm/kald luft, det trekker fra ytterdøra, utstøte, spre,
det sème frå ytterdøra; det trekke eiller kjøLe frå ytterdøra. Men det lokte
stråle, lukte fra ovn: godt/dårlig. Sjå 'sème'
jo nesten litt tå omn og vess en eille/elde hardt. Sjå ' ha rème tu ovna'
hs
v
hs
v
hs
v
hs
hs
hs
hs
v
v
v
v
hs
v
det røkk da te
det sju
det sju!
det sjø
det ska itj aill vala te
det skein opp å duLa
det skin sundt
det skåLLå i takreinna
der ser du, sju!
forstår du, skjønner du, vet du, der ser du; sjø!
der ser du, sjø!
det er ikke så greitt
det skinte opp og lysna - av dag (dagr)
vennskap e.l. går over styr
sildrende lyd fra rennende vann i takrennen
det slag
ingenting;
det smeill itj oLet ti åm sagt om personer som sir lite og ingenting, en som du må
dra ordene ut av munnen på
det spøke fer
det spøker for, ser stygt ut for
det struinte æ i!
det står ittj på
det står ittj på mæ
Heimbrygga ord...
det strunter jeg i, det bryr jeg meg ikke om!
greit, alt er bare greit
helt greit, OK! Det samme for meg
v
meir eiller minnjer vanle påhæng ætter ein setning i dagligtale
spr
det skein opp og vart dag - lysna av dag. Sjå 'duLgt'
naf
v
hs
v
hs
v
hs
v
hs
hs
hs
v
adj
adj
lyd av rennende væske/av pissing i bøtta. SkåLLå nu bra ni klåssætte hves du
e helt sprængt å ja
i dag gjær æ'tj det slag, det får heiller veint te i …
det smaill itj olet ti åm, heile kveill'n! Oft likar å snakk med væggen, fer da
kain du få litte svar tå ekkoet!
«Det spøke fer at det bli rægn i mårrå! Da spøke det fer fjellturn vårres, òg
da!»
det struntar, jag i, sa svænsken da vi kailt'n sær! Sjå 'struintin'
ailt e greitt, da
det står itj på mæ å bestæm, heilt greit fer mæ!
Side 67 av 657
Heimbrøggi ol'...
det søng
det synger; øresus (tinnitus), klinger, smeller, hviner; det
søng eiller kvin i ståltrådgaLa, og bakom søng skogen… Æ
slo i boLet s det sang.
det e fælt når du har øresus og det e så det søng i øran. Ein kain også sei at
det søng når ei fjer i divan spreng. «Dæm søng, sa vi. Mor sa: Itj nok me at
der divan' sLaidre, men haiN lyg å.»A. Skrataas)
det unævnelige
undertøy i alle varianter
det va bærre så det
sang
det va horribelt!
~ lyden av eit slag, kjenne lufttrykket, sjå 'ørfik', 'ørtæv'
før i tia (arv frå Victoria-tida i England) va dæm så præktig at det sku itj
snakkas om uinnertøy, og det vart heiller sagt 'det unævnlige'
Æ fekk mæ ein skikkele smekk over ørstoLan. Det va bærre så det sang
det va i onø'n
det va itj setan
det va ly'bært i..
det va no ferbaska!
det var unødvendig; bortkasta
ingenting å estimere, respektere
lyden bærer godt i… Det va ly'bært i kveill!
ikke som jeg helt hadde tenkt; 'förbaskad', som svensken
sa det, av 'baske'; slå. Fersyne mæ! Hæren fløtte!
Ferbainna; tonefaillet og volumet avgjær nok kor my
ferbainna du e:
kraftutrykk; irriterende, ubehagelig, leit, synd, ikke noe
særlig; passe dårle, ferbaska og!, det va nu som bærre
svarte!, ja så reine besætt
Det var noe dritt at det skulle gå slik
det va no fertredle!
det var horribelt; skrekkelig, hårreisende, sjå 'horribel'
det va no sjit ætt det
skoill gå sånn
det va nu gunåsle titatt det var beskjedent forsynt; at ein forsynt sæ vældig lite,
tok litte stakkarsle, lite til sæ..
det va nå te flising!
det var noe til fnising; flister, fliring
det va nå te jælming! fra sv; jamre, skrike, sjå' jælme'
det va rættar
det var bedre, mer tilfresstillende utført
det viLLa sæ itj
det ville seg ikke, gikk ikke, fikk det ikke til
det villj sæ
alt går rette veien; stang in, lykkes, få til ting
det vo
det vo likar
dett fuLhyinn
det ville ha vært (konjuktiv) det ha verri
Det ville vært bedre (sjå 'konkjunktiv')
skjellsord om en sint person
dett håntre!
din tosk, tåpelig, dum kvinne som står og gaper
Heimbrygga ord...
«Skrækkele, fælt, ferfærdele og håreisanes uhøggele at nån kain finnj på å
sei nå sånt uhørt! Ja, heilt horribelt!, spør du mæ!»
det va ijt nåkkå å ta hensyn te. Ingenting å repekter. Sjå 'e itj setan'
det va ly'bært ikveill. Sjå 'lydbært'
Ferbaska og! Ærgele! Det va da nu bra utgjort, og da! Pokker! Fersyne mæ,
ta! Typisk! Uflaks! Dårle (u)flaks, og! Det va som f...! Filler'n! Det va besætt,
og ja! Hainn e rætt ijnnerle på tå hæv! Hæren fløtte! Pokkersmakt, og! Æ
har itj oL!
Det va nu orntle fertredle at det gjekk son… Ja, det va rætt og slætt syind,
trasig, itj'nå særle! Ja bevare mæ, ta! Håpe at ailt går sæ te! Sjå 'fersyne
mæ!', 'hæren fløtte' og 'kraftutrøkk'
Det va nu fæLt at det skuill gå son. Eillers har vi oL som: fer ille, nå
drittjævle, irriteranes, ferbaska domt… som også kain brukas.
Nei, de va itj my, nei! Rættele sneppert vae! Du kain itj ta te dæ så lite!
Lægg på nå meir på fatet nu!
kolles flising e det på dokker!?
brukes om folk når de snakke om det såmmå opp og opp igjen
Det va eit likar/ber svar. Det va meir tilfredstilljanes svar/arbe
det vart bærre 'tras' me'n, hainn fekk itj te nåkkå; det villja sæ itj!
«Ailt villj sæ fer hain nu fer tia, så hain får te ailt hain prøve sæ på, ja ailt går
rætt lein. Nån dåggåa villj æ sæ, og nån dåggå villj e sæ itj!
det vo villjer! ('villjer = bedre) Det vo likar; de villja verri likar at/om
dett fuLhyinn, sa vi te ein sijnt person, kanskje om ein som står på hyinne'
og kjæfte?
tåpele, toskåt og domt kvijnnfølk som står og gappi, eit grusomt toskhau og
og ei tokhøn!
Side 68 av 657
hs
v
kp
adj
hs
v
hs
adj
hs
hs
adj
v
adj
hs
adj
hs
adj
hs
adj
hs
vp
hs
hs
v
v
adj
hs
v
adj
adj
sor
n
s
sor
n
s
Heimbrøggi ol'...
di dennan
di klægryt!
di må itj fårrå nålles
di dennan va ukjeint. kor e dæm frå, tru?
digermægg
de der (de andre)
ulikandes fyr
ikke gjør noe som jeg ikke ville ha gjort. Don't do anything
I wouldn't do! (vanlig å si når en skulle ut å reise, ut på
sjøen, opp i fjellet…)
kraftuttrykk
dialektforskjeller, ulikheter mellom dialektene (i
Trøndelag)
stor kvinne
dijll
tulle og tøyse
ka e det du dijlle og daille med?
dijllrin (diLLrin)
dikkedara
skjelvete, dissete (som ein gelé, feskpudding)
dikkedarer, 'fjas, narrestrek(er)' eller av lavtysk dicke daler
en spansk mynt, sjå 'fiksfaks'
dikkedarer, 'fjas, narrestrek(er)' eller av lavtysk dicke
daler, en spansk mynt, sjå 'fiksfaks'
utenomsnakk
tøys og tull, snikksnakk, visvas, dill, utenomsnakk
tøys og tull; (dilljdaillj)
tull og tøys, fikse ideer, dikkedarer
en det er lite med, en det er lite tak i
1. tøys og tull, snikksnakk, visvas, dill
2. tøyskekopp
dildre, disse, skjelve som ein gelé, feskpudding)
nå som itj heilt hång sammen eiller va i fasong
1. flesk som dildrer, skjelver; diLLerflæsk; flæsk som hæng
og deillre. Koffer må du heile tida sprad-ruindt og vis fram
dilljerflæsket dett?
lutfesk og eksamensnerva e fenomen der ein kain bruk oLet dillrin.
Det e ailltid my dikkedara og unødveindige formaliteta med hain'den,
bestandig my unødveindig detajla som må gås igjænom
Det e ailltid my dikkedara og unødveindige formaliteta med hain'den,
bestandig my unødveindig detajla som må gås igjænom.
itj kom med nå dikkedaria! Du, di damdaria!
fer nå dillj!
ka e det ferr dillj og dallj?
Det e my dillj-dallj, dikkedara og fiksfakseria med hain'den…
også brukt om ting som ikke va tå høy standard.
«Det e bærre dijlldaill med dæ dæ, din tøyskopp!»
«Ka e det du tøyse med din dilljdaillj?»
feskpudding å gelé'n kain stå å dilljer.
Sjå 'dilljerflæsk'
Nån sprade ruindt og vise fram dilljerflæsket sett, mens ainner har
grevinnjehæng, kalkunhæsj eiller pelikanhæsj. Men har du my dilljdråt
lausflæsk, så vises det oft ganske godt - uansjett om ein prøve skjul det
eiller ei.
Diller de luxe: kokaflæsk i kjøttsup' - e sekkert godt det!
… va det å begynn å gjør klar «dimmelænka». fartstid i militæret: blodgut,
skvais og veteran
ein dopp e ein person som lett lar sæ bløff, imponer eiller bleindes lett tå
ainners skryt!
ingen vijl bli lik dæ, din fleinskaill!
din hånstaur - e eit kvesta håntre! - seies det! Sjå 'hånstaur'
ka e du sei, din håtji! Nån sei vesst også 'haji'.
di sjøpøls!
dialæktfersjæLa
dikkedara
dikkedaria
dillj
dillj og dallj
dillj-daill
dilljdaill holom
dilljdaillj
dilljdaillj
dilljer
dilljer
dilljerflæsk
dilljerflæsk
dimmelænk
din dopp!
2. kokt fleskebiter i kjøttsuppe; kokaflæsk:
dimmelenke, til å telle ned hvor mange dager du hadde
igjen av militæret: når du da vart veteran, …
fra duppere; imponere; bløffe, blende (fra fr 'narre')
din fleinskaill!
din hånstaur!
din håtji
skjellsord, om ein person uten hår
din tosk, tåpe, mannsfigur som står og gaper
Kortform av hånstaur (Roan)
Heimbrygga ord...
sor
fårrå med måt', unga. Dåkk må pass dåkk so dåkk ittj rote dåkk borti nå
eleindigheit… (vess det by sæ nån anledning så gjær æ det!)
hs
sor
artig med forskjæLan (og aill nyansan) i dialæktan, sjå 'dialæktfer-sjæLa'
uinner æksæmpel, Sjå f.eks. 'u-a og å-a'
med åran hi vyrti ei orntle digermægg.
Side 69 av 657
f
s
v
f
s
f
s
spr
sor
v
hs
adj
hs
m
s
hs
m
s
hs
hs
hs
hs
sor
hs
sor
hs
hs
m
m
n
s
adj
adj
adj
s
adj
s
v
s
hs
n
s
mfd
n
s
kp
f
s
sor
m
s
sor
sor
sor
m
m
m
adj
s
s
m
Heimbrøggi ol'...
din klabb!
din oppstopparnassi!
din perrill!
din rauræv!
din råddå!
din salamander!
din sjarlatantater!
din stut!
din såle!
distriktsbefruktar
ditt daffhøL!
ditt dævglæfs
ditt gnagsår!
ditt håntre
ditt mehe!
ditt rævhøL
ditti ned frå himmela
skjellsord: klønete mannsperson (din klæbb!)
skjellsord: din viktigper!
skjellsord (en lit fisk, småfisk)
skjellord om en rådhåra person
din råtass!
brukt om kulturfindtlig og trangsynt menneske
«juksetater»
kraftuttrykk
kraftløs person, stakkar, ein såL
distriktsbefrukter; Bøgdabækker; avlsver (Hitra)
skjellsord om en lat, tiltaksløs person
skjellsord
masekråke, masete person; ein som har gnagsår på tunga,
oft ein møteplagar
din tosk; toskhau
din tosk, dumrian, din sål!
bannord (fra norr rauf 'hull, åpning')
ramla ned fra himmelen; overraska, forfjamsa,
himmelfallen, forbausa, litt forskemt
ditti ned og kimmi bort ramlet bort og kommet bort - sies ofte når småting,
mynter,
nåler…
ramler
på gulvet
og «blimosta
bort»
ditti tå
ramlet av,
overført:
mista
oversikten,
divan
djuping
djupleinnt
djupleinntj
do
do
dobbelknæpt
dogg i logg
Heimbrygga ord...
sammenhengen
sofa uten rygg
en som ofte går dypt seriøst, alvorlig inn i saker og ting,
en som har djupe svar og djupe spørsmål
rikelig med matjord
rikelig med matjord
1. do, dass. WC, klossett, avtrede. Das Kleinchen (tysk):
det lille rom
2. Imperfektum 'do' - perfektum - hi doi; Hainn eller ho
doa , vart det sagt.
dobbeltkneppet
at det er drikke igjen på tønna eller kaggen
får du'itj te de, din klabb!? Sjå 'klabb' og 'bøkkelstaur'
nassin pekt opp sjøl om en bøyd sæ ned.
ha dæ uinna, din perril!
Det e itj nå videre fint å sei: «Ha dæ heim å speil dæ, din rauræv!»
sjå 'råddå'
ein stuppul og ein hoLLopaidd!?
det spørs om det e rom fer sånne begrep? Sjå 'jehuk'
e du ein såle e du også ein såLdomm. Sjå 'såL'
ein som e ganske så sexult aktiv i heile bøgda!
det e nok itj så my tak i daffhølan
Ei blodblæmm, fotblæm - eiller ei maskråk, person som som gneg på det
såmmå og sei ting omat og omat…
ei overlegen klyse som tru hu e ber einn aill ainneran.
eit mehe e ein som diltje ætti og itj har egne meininga. Sjå 'mehe'
du sei itj 'dett rævhøL!' te nån du ønske snakk seriøst med!
hain såg minjsnt lik ferskræmt ut som hain hadd ditti ned frå himmela - og
at det va huinner år sia nå sånt hadd sjett sist… Spør Majestetix! Spør du
mæ! (høvdingen te Asterix og Obelix…)
På Frosta sa dæm vesst'ditti ned og kimmi bort', på Verdal'n har kanskje
'ditti
ned
og kymmi
bort'
nu har
æ både
ditti og
dotti tå og mesta sammenhængen!
djupingan kain kanskje versk tongsijnna og alvorlig, men har oft svært greie
på ka dæm heill på med.
sor
sor
sor
m
m
m
s
s
s
sor
sor
sor
sor
sor
hs
sor
sor
m
m
m
m
m
m
n
n
s
s
s
s
s
s
s
s
sor
n
s
sor
sor
sor
n
m
n
s
s
s
hs
adj
hs
cp
hs
s
møi
m
sor
m
s
s
Do' av «to do, gjøre» på ængelsk. Og 'dass' - som betyr det såmmå, kjæm
eg. tå «Das Kleinchen» på tysk; 'det lille rom' - der du gjekk og gjoL
unævnelee ting: 'Gjol i frå dæ!'
Va litt meir respektfulljt ennj daua, som skollj brukas bærre om dyr. Hi in
doi? Ja, de e fleir år sea hain do.
æ har en frakk med dobbeltknæppa knappa
Side 70 av 657
abb
hs
n
v
vp
adj
Heimbrøggi ol'...
dogglabb
doi
doinner/dunnjer
doinner/dunnjer
doinner/dunnjer
doinner/dunnjer
ein grasplante, sølvbunke
dødd
dundre, brake;
dundring, brak, bank, leven
ei ferm dame
rødsprit; rein etanol etanol, men tesatt stoff som skoill
gjærra det uægna å drekk....
doinst
dunst; duinst, eim, fæl lukt
doinste
dunste, duinste, eime
doinste bort
dokk
dokk e utiåm
dolsi
dom ut sæ sjøl
dunste bort, fordampe bort, vekk
dere. dere kjører vel dere?
dere er i god tid (tidsadverb?)
jente
dumme ut seg sjøl, ikke ta seg seg selv så veldig
alvorlig/seriøst; Det er bedre å dumme seg ut selv enn å
bli dummet ut av andre!
dommander
domp
dompapp
dompapp
dona
dongpuling
doning
donk
donk
donk(e)
donkraft/domkraft
dop
dop
dophau/dophue
dopp
dopp
Heimbrygga ord...
herje, bråke, husere
lyd av noe som faller ned
dompapp: fugl
domsnill person …
dugnad
gruppesex
kjøretøy (doningen, doninga, doningan)
1.dunk, tønneforma kagge, burk
2. lyd (jf norr dynkr 'dunk, ståk') bank; kakk, slag
3. å slå, å støt(e), å bank(e).
jekk (biljekk…)
dope, sløve ned
selve dopet = narkotikaen
om personen som doper seg, eiller ein som har …
duppe; flesk og duppe
en liten lur (sjå 'fesksnørdopp')
sjå 'do' og 'hain hi doi'
ka e det som dujnndre frå nabo'n?
ei donner e ei meget ferm dame
Ei flask doinner å 10 roilla dasspappir, fer alkisan fekk sjuttu tå å drekk detm
med DET hæfta itj... Æ sei heiller: Slut å drekk farle dujnner, gå på polet
istan!
dæ e ein fæl doinst tå dein spiten du hi med dæ heim! Nån eilder følk sei
'doins' fer 'doinst'
det doinste (duinste) fælt tå my heimbreint. Det doinste støgt tå
poffdonkan, òg!
vess nå står ferr læng, kain det doinst bort heilt, bli heilt vækk
dokk kjøre vel dokk?
vest nån kom fer tile før i ti'a, sa vi oft: dokk e utiåm - i god tid!
det e ber å dom ut sæ sjøl einn å bli domma ut tå ainner! Dein som ailder
tørs å domm sæ ut, trække sæ oft tebake ferrdi hain tar seg sjøl vældig
alvorle eiller e litte reidd fer å vis at hain sjøl kanskje itj dug/itj bestaindig e
dein bæste!?
før va det va heilt vanle med dompapp på føggelbrættan på vintjer'n
det e mule at hain e så snillj at hain lett bli utnyttja?
dugnad kommer av ordet dygd, duge til noe
itj dein mæst utbreiddte forma fer sex!
æ har ein fin, gammel doning i frå 6-talet. Heilt topp å kjør!
oLet bursk vart også brukt. Donk e bærra ei ainna betægnels
slut å donk son i væggen. Æ får itj såvvå!
Æ donka te'n i hauet…
= narkotikaen eller rusmiddelet som brukes
… så lite ressura at det verske som ein e dopa.
Æ like å ta mæ ein meddagsdopp ætte æ har itti flæsk og dopp!
det e gått å vok'n opp ætti ein liten ferrmeddagsdagsdopp/meddagsdopp
eiller kveildsdopp
Side 71 av 657
hs
naf
hs
sor
n
f
v
v
s
s
mfd
n
s
naf
m
s
hs
v
hs
v
adv
s
tpe
sor
f
vor
orn
sor
m
m
s
s
m
m
n
v
s
s
s
v
rus
rus
sor
mfd
n
n
m
v
s
s
s
s
hs
m
s
hs
trm
vku
hs
hs
Heimbrøggi ol'...
dor
dora tu
dore åt
dorin (doråt)
dor, stålbolt med kjegleforma spiss (ty Dorn)
besvimte, mista bevisstheten, dåna
falle bevisstløs, besvime, dåne
føle seg uvel, sjå 'dore tu'; æ trur æ dore tu!, 'æ trur æ
dåne!' (sjå også 'orin')
liten lampe med dårlig lys
småsove, «late seg; kjyra legg å dormes æ i sola. Hain
legg ferr de mæste å dorme nedi sænga!
uklart, disig
1. liten mengde; ( blanding eng. dot 'flekk' og lty dutt 'tykk
klump, kloss'); klump, tjafs: ungkarsoreningas
internettadress: www.ingen.no (ingen.dott.no)
dor'n brukes bl.a. te å slå innj spiker og utvid høl. Sjå 'bruk dor på'
Hu gamle Gurine dora tu, å ramla atet innpå Domus
æ trur æ dore åt, æ trur æ 'dåne'
'æ trur æ dore tu' ('æ trur æ dåne!'), bli kanskje tå nån også brukt som eit
uttrøkk fer ferbauselse' istan fer: 'Nu vart æ overraska, du!'
dott
dotti
dotti tå
dottsup
dra fela åt sæ
2. dott,fjott, fjols, mehe, tosk, tufs, tuillhau,
ramla
ramlet av, overført: mista oversikten, sjå -ditti tå'
av tysk 'tod', - når viltet er felt. Sjå 'dåttsup'
ombestemme seg, angre, trekke seg, 'gjørrå ei kuveinding'.
hu e bærre ei usedvanle usjølsteindig og viljesak dott!
sor
æ har dotti og slått mæ.
nu har æ både ditti og dotti tå og mesta sammenhængen
hs
dåttsupen tas når ælgen e skutt og har dotti/dytti!!
mfd
Hain dømt tu, dømt tå, angra sæ, ombestæmt sæ, slo det frå sæ, trækt sæ...
hs
dra hanske
dra te Moss!
drabele
barneleik
glede, begeistring over noe!
veldig, meget, mye
dra te Moss fer ei ælgjakt!
det va en drabele porsjon.
dragmerr
innretning for å dra sjøredskap over og inn i båten,
tilsvarar vadbein
dragmærr
dragne til
draL
draL' (dra:L)
merr som trekkdyr
komme seg, friskne, bli frisk
sommel, noe som drar ut i langdrag
kanskje av å 'dra ut' og 'legge bort'? somle, ha vansker for
å komme i gang med noe, være sein/treg, tulle bort,
dråggå ut/hal-ut tia, sjå 'drogse'
komma sæ, bli fresk att
Kolles dral e det med dæ? ka e det du drale med?
ka e det du drale med? / Æ må veL dral mæ te å gjørrå nå, da. Men æ kjem
itj i gang me nån teng, berre går å drale, ferr det mæste. itjnå draling her
nei, fullJ fart med støvsugervalsen. Sjå 'pjaske'
dorme
dorme (dårme)
dosigt
dott
draLing (dra:ling)
draLint
draLkaill
Heimbrygga ord...
somling, uthaling av tida
noe som tar eller noen bruker enormt lang tid,
person som snakker/gjør mye irrelevant mens det drar i
langdrag
vku
hs
hs
m
hs
s
f
Men vi som har nok å stå i med, veinte med dein dorminga te vi kjæm på
gammelheimen, vi!»
når brijllan bli dosigt, kainn du bærre puss dæm
døtte mæ ta, vi har mang dotta i Trøndelag: bomuillsdotta, dott.no,
dott.com, grasdotta, høydotta, hårdotta, kailldotta, kjærringdotta, lodotta,
nabodotta, oilldotta,politikerdotta, premiedotta, uilldotta, skydotta,
smådotta, stordotta, tåkdotta: Døtte mæ ta, sa æ da tainn-lægen min døtta
ein dott inn i gapet mett førri hain bora. Itj va'n hotentott eingong!
Det vart my draling i skolveia, på tur heim
sjå 'dral' og 'tøy ut tia'
hain e en rættele dralkaill, ailt går så seint at æ bli såå utølmodig!
Side 72 av 657
vp
vp
adj
hs
v
adj
s
m
s
m
v
vp
s
s
m
v
bvl
hs
ay
dyr
adj
adj
s
hs
s
v
v
adj
hs
v
hs
hs
adv
adj
sor
f
f
m
s
Heimbrøggi ol'...
draLkopp
somlepave, «sinke»
dralsanes
slepende (hain kom dralsanes med …) drassanes
drangeL
gå sakte, drive, drøle, daffe, være giddesløs, være sein;
Dein som drangle, går fer 'hælv masjiin'.
småtteri, f. eks av bær, sjå 'drangeLmyr»
somle bort, rote bort
person som drangle, sjå 'drangeL'
lite lass
ein som utsetter ting i det lengste
myr med lite multer, langt imellom bærene
person som drangle, sjå 'drangeL'
dresin, (fr draisine, etter den ty. oppfinneren K.F. Drais
von Sauerbronn, 1785—1851)
drangeL
drangeL bort
drangeLdaillj
drangeLlass
drangeLlaup
drangeLmyr
drangeLpave
drassin (dressin)
dravelanjt
dravvel
dravveldaill
dreg itj snærken tå
kaillgrauten
ørefik
noe godt, eg. en del fra ystingen på sætra
person som liker det som er godt
person som har lite tiltakslyst, lat, lite tiltaksløstin,
trægost, sjå 'dralkopp' og 'sommelkopp'
drekk
drekk sæ fuill
drekk tu
drekk vatten (tå
bækken, sprengen…)
drikke. meir vulgert.: supe, bæmmel, sjjænk sæ…
drikke seg full, sjå 'sjænk sæ fuill'
drikke ut
drikke vann; Nån drekk vatten frå bækken, blækk-østra,
koksa, vassausa, vassøstra…
drekkarbøy
drekkarkul
dreks
dreppel
dress-opp sæ
drettstikke
dreven
drevmjill
fyllekule, rangel (over en periode) (Hitra)
fyllekule, rangel (over en periode)
ingenting å ta til med:
søle ned/dryppe smått
dresse opp seg, pynte seg, iføre seg finstasen
stikke til å sette gjennom drettlykkja
dreven, kyndig
fokksnø
Heimbrygga ord...
dralkoppan somle så my at dæm sjeilden kjæm te rætt tid! Dæm står vel
sjeilden i bresjen fer nåkka som heilst, heiller!
også drassanes…
Drangelkaill'n gjkk no der å drangla og lætt timan og dagan gå, og itjno vart
gjort.»
det va bærre nå drangeL å finnj.
«Æ hi drangla bort nøklan.»
en som utsetter ting i det lengste, ein drangelkaill
i dag hi æ med bærre eit lite drangellass
du sett nu bærre og sjer tomt ut i lufta, din drangellaup!
vess du plukke moilt i ei drangelmyr, finnj du fint lite moilt.
en som utsetter ting i det lengste
ein dresin e ein lett skinnegåanes vogn eiller sykkel - som brukes tå
skinnearbeideran i Jernbanen, NSB. Før mått dæm stå og trå, eiller sparsk
ifrå med fotan. I dag har dæm sjølvsagt motor.
sor
drekk ølet før det dovne, kyss jeinta før hu sovne!
å drekk sæ fuill e itj nå lurt
dåkk må drekk ut, det e meir gosdsaka å få
Nån drekk vatten dirækte frå bækken eiller dirækte frå sprengen - og ainner
igjen drekk tå bæger, glas, flaska, krus, koppa - bærre du får i dæ nok væske
så.
ædrekkarbøy' kjæm tå 'bøy’ raptus, ri,
hain hadd ei ferfærdele drekkarkul i heile førrivækkan
fer bærre å dreks ætti veia
det drepple tå takreinna
«Æ må vel gå heim å dress opp-mæ te kveilla!»
og feste slede og skåk med
Side 73 av 657
s
hs
v
hs
v
hs
hs
sor
n
s
v
s
s
sor
naf
m
n
m
f
trm
n
s
n
m
s
s
v
mfd
sor
ein sommelkopp dreg itj snærsken tå kaillgrauten; men så går det itj så fort
heiller, næ! «Hain rir itj såmmå da'n som'n sale på hæsta!» «Hain fainn itj
opp krute, men sto nert da det smaill!» Sjå 'traukan'
m
s
s
hs
v
hs
hs
v
v
s
hs
v
hs
hs
s
f
v
v
hs
vku
f
nav
f
s
Heimbrøggi ol'...
drevna/drævna
drevvelaint
dribblar
drillj
dringel
drita foill (drita fuill)
driti på draget
dritsmart
driv kvit (drivkvit)
aktivitet
gi ørefik
dribler, ein som dribler. fotbailluttrøkk:
drill, handbor, sjå 'borvinnj'
en molte her, en der
dritings, sterkt berusa (dritfoill/dritfuill); dritings
gjort en feil, tabbet seg ut, trødd skikkelig feil; dumma seg
orntle ut
veldig smart, lur, flink, sjå 'framtøk', 'gauv', 'gluping'
helt hvit, bleik
drivanes
drivannes
drive
drive harselas med
flink/dyktig, bæredyktig:
kommer i full fart
drive, driver, dreiv, har drevet
spotte, gjøn med, drive ap med (av harselere)
drivkvit
droddo
droggo
drogsa
drol (droL)
heilt hvit
noe en drar med seg
lass
brukte lang tid, halte ut tida, sjå 'draL'
sted med mye molte (og anna bær); oft i ei døLp i
tærrenget. På svensk betyr 'drol' sump, myr eller våt eng.
Etter kor i terrenget drolet ligg hen, kain det vårrå snakk
om myrdrol og skogdrol. Ein riktig god bærplass bli eit
goddrol eiller stordrol. «Æ veit om i droL bortafer
Kråksjøåm, men der e det å sjett bjønn, ailtså!»
druilt'
dryg
dryg over magan
dryg ut
drygen
drygen
dryL ut (dryL-ut)
Heimbrygga ord...
drulte, tung, rund jente (fra nederl drol 'rund'?)
drøy (i meste laget, overkant mye), som varer
stor over magen; gravid
drøye ut tid, trenere
1. langvarig, langtekkelig, slitsom; drygin; drøgt!
2. godt, og vel, imste laget, overkant: Karsken va drygen
stærsk. Hainn va drygin lat stoinnomte…
kaste ut, slenge ut, slå, slå ut (idrett)
drillo va ein stor-dribblar med fotbaill'n
borvinnja e forgjengarn fer moderne elektriske drillja (drijj'n)
si
vku
hain e drita fuill igjæn/drita foill igjæn
Va det hæsten som dreit på draget (sjekern) - eiller matrosen oppi bommen
som først dreit på draget (tauget) - Ja dreit ut sæ?
det hjølp'itj å vårrå dritsmart, vess du ikke e rektig klok.
e du driv kvit, e dæ bærre æ lætt tå sæ skjorta og lætt sola gjørrå ræsten.
Ængelskmeinnern e itj driv kvit, men rau som hummer.
gården e drivanes… hain e ein drivanes kar.
hs
s
s
s
adj
adj
hs
vp
hs
adj
hs
adj
hs
v
hs
v
s
driv, dreiv, hi drevvi
dein som driv harselas med følk (driv å harselere med følk) risikere at ein bli,
spotta og gjort nar tå sjøl!
da vi va sein i skolveia, så drogsa vi (draLa vi)
Når vi plokka moilt og fainn eit fint område kailt vi det fer 'drol'. Dein som
kom over det føst ha rætten te å plokk'a. «Drool e vældig kjent i Verdala:
Moilt-droL, typpber-drol, joLber-droL, bLåber-droL. Det sei vi den dag i dag
hen!» (A. Bergsmo) ( Sjå 'setertaudrolet' og
http://ordoguttrykk.wordpress.com/tag/drol/)
m
m
naf
n
s
slank dæ, di druilt!
det va drygt (drøgt) 100 persona og såg på fotbaillkampen
sor
f
adj
… slik at ting tar unødvendig mye tis. Sjå 'dral'
«Filmen vara drygen læng, æ synes også mang følk kain vårrå drygen, sein
og langtækkele tå sæ!» «Det kainn vårrå langt å drøkt å gå når 'n ska ut å
pLokk moilt.»
det synes e i mæste laget, ja koste drygent my! Hu va dryg over rauva.
hs
v
adv
hs
adv
hs
v
hain dryLa ut baill'n te langt over metta (på fotbaillbannen...)
hs
v
Side 74 av 657
Heimbrøggi ol'...
drylert
dryp
drækti
dræmm-te
dræmna
dræms
hardt slag, av dryle; kaste, slenge, slå
dryppe; det dryp frå taket når sola …
gravid (om dyr)
slå til, kontant reaksjon
aktivitet
1. tremse på/ dra på noe tungt eller en unge; fæmtehjulet
på vogna
2. slønge; kaste
tungt
kar som ikke er gift
æ fekk mæ'n drylert i blautmagan så æ kveilla.
når det rægne på præsten, så dråppå e på klokkarn/dryp det på…
drøgt ei mil e omtreint 11-12 km.
det vara og det drøgt og det tok drygent med tid, men så e'n kjeint fer å
dryg ut tia, óg da!
hs
adj
hs
adj
drøip (drøip auan)
drøL (drøLe
drølin
drøppert
drøs' (drøse)
drøvtyggera
drøvvelllaup
1. i overkaint, godt og vel (om mengde, lengde, tid)
2. drøyt, drygen(t) - varte lenge, sjå 'langdrøgt' og
1langtækkele'
dryppe dråper (dryppe øynene)
drøle, hale ut tiden, trenere
ein som e sein med å få te ting:
gonoré, kjønnssykdom
småprate uformelt, sladre, skvaldre, somle, drøle
planteetere/drøvtyggere
en som får lite gjort (Skatval)
hs
hs
hs
hs
dyr
m
v
adj
s
v
s
sor
m
adj
drøy
dråddåjælk
dråddåværg
dråggå
dråggå in åran
ublu, saftig, grov, rått
person??
person
dra; ka e det du dreg på?
dra inn årene, trekke seg, legge opp; pensjonere seg
sjå 'dral'
du e så drølin!
Drøppert e itj det du skryte mæst tå.
har mang ferskjellige betydninga - itj spesielt trøndersk
Sjå 'plainteetera'
drøvvellaupan på Skatval går vel og drøvtygg på tenga, og det pleie jo å gå
heiller seint!
det va ein drøy pris, drøy reint', og ei drøy histori'
Sjå 'jælk'
dræms
dræmsi
drængkaillj
drøgt
drøgt
det va tungt og dræms på /dråggå fram dæm tunge ørderstrangan
hain dræmsa/træmsa boka i gølvet
drængkaill'n e ungkar og spælmainn inte hain meste grepet… og får-sæ dam'
e dét nå å fårrå å dråggå på?.
sei du at du snart ska dråggå in åran, trur æ du tænke på å trækk de, lægg
opp (fra arbeidslivet)
dråggå tømmer på
dra tømmer på isen/dra tømmer mens det er tele i bakken når vi dreg vi vi tømmer på isen, sørge vi fer å få heim tømret førri det bli
spekja
fer tiigt-dvs førri vår`n kjæm fer alvor!
dråggå tømmerstokka snorke (ofte fordi en har søvnapne; «snorkesyke»
det hørres godt når nån dreg tømmerstokka. Æ e operert fer søvnapne, så
æ veit litte om det…: Nu dreg 'n far tømmerstokka!
dråggå ut
hale ut/trekke ut tida
Slut å dråggå ut tida så jævlig, vi har my vi ska rækk i dag!
dråk
jente
dråppå
1. drepe, dreper, drepte, har drept
drep, drap, hi dreppi
dråppå
2. dråpe (vann, brus; drekkvara, øl pils, sprit, vin….)
kain e få mæ ein dråppå te nu før æ lægg mæ?
dråppå
dryppe frå taket når sola begynner å varme
det dråppå (dryp) frå taket nu når sola byinne å ta.
Heimbrygga ord...
Side 75 av 657
hs
hs
n
s
v
v
hs
v
hs
hs
v
adj
sor
m
m
adj
sam
v
hs
v
ay
v
hs
hs
sor
hs
mfd
naf
f
m
v
s
v
s
v
Heimbrøggi ol'...
dråppåreinn
takrenne
dersom de e rektig faill i takreinna, så rijnn rægndråppåan rektig lei òg.
dråppåsnør
dråppåtekke
dråps
dråpspåsså
dråpstrut
dråsså (dråsså på)
du e itj snau!
snørr som drypper
reparering av spontak: dråppåtække
drops, smådrops
dropspose, godteripose; påsså fer å ha påssågodtet i:
godteripåsså, gåttapåsså, gåttåpåsså, spisspåsså - aill
påssåan e i papir
dropspose, sjå 'strut'
bære, bære tungt
du er ikke lite frekk!/ du æ'kke snau!
«Tørsk tå dæ dråppåsnøret, det skjer så støgt ut!»
å dråppåtække bety å reparere spontak
kain du kjøp med nån smådråps i laus vækt!
før va det mæst små spisspåssåa i papir dæm brukt te drops og ainna
godt/godis/gotteri/slekkeri/slikkeri (påssågodt). I dag e påssåan meir avlang
- og rømme meir.
spisspåsså/trikaintpåsså med gåtteri - gjern i laus vækt
ka e det hain kjæm dråssån på
du e itj snau, du som skyille på aill ainner! Sjå dæ i speilet, din fleinskaill(e/i)!
du e som poteta
du gjær itj å kom i
kveild!
brukbar til alt; du er som poteten - brukbar til alt
du trenger ikke å bry deg med å komme kveld! (Det har
ingen hensikt, jeg er ikke hjemme, lukker ikke opp…
du gjær itj å prøv
du gjær itj å vårrå så
karåt
du må ikke våge! ikke prøv deg! Ikke kom her!
du trenger ikke være så karete, tøff; æ bryr mæ itj om ka
du heill på med, æ estimere itj såndre følk som dæ…!
du e som poteta, kain brukes te ailt
vess du tænke dæ, våge dæ på, prøve dæ på å kåmmå i kveild, har det ingen
hensekt! (Uansjett om æ e heim eiller itj, så lukke'ætj opp! Itj fer sånt
besøk, næ!)
du gjær itj å prøv heiller
fy, itj prøv dæ! Uansjett ka du sei! Æ bryr mæ'tj! Æ ainse itj såndre som dæ!
Du e og blir ein sålhel, ein stakkar og uvesentle pappfigur! Sånne kalhau og
åndsferlatte nepa som dæ!
Vess du sei «Du kjæm dæ», har hain du snakke te framgang, vyrti flinkar tå
nå, eiller vyrti freskar (frå 'sjukdom').
«Akt dæ sjøl du, æ hi ein bror som e my stør og tøffar ein dæ!» «Pass dæ
sjøl, du! Æ e itj reidd såndre jypplinga, som dæ!»
du må gi dæ tøLa og veint på din tur! / Ta dæ tia te å veint!
fer da bli det oft at det bli 'flyg opp som ein storføggel, og dætt ned som en
sjuttutrast! Eiller 'opp som ei løv, ned som ein skinnfeill!' Men som oftast e
det vel fertjent!
du kjæm dæ
du kommer deg, blir flinkere, har framgang på noe, sjå
'kjæm dæ!'
du må akt dæ!
(ofte en trussel, men også en advarsel om ting kan skje)
Pass deg! Ta deg i akt; 'akt dæ!'
du må gi dæ tøLa!
ta det med ro, vis tålmodighet! (tøL utan)
du må itj flyg høger en om en som har vært «der oppe', «langt oppe», men har
vængan ber
kommet seg ned på jorda igjen: Det e itj lurt å skryt og
overdriv å prøv å vis sæ ber einn ein egentle e!
du må skoffel på!
Du må ta i! - hardere!, gi fuill spik! Gi mere trøkk!
Du ska hør på når
gammelhoinn' gjøy
du ska itj ler far din å
gjørrå onga
du ska itj svært nån
du skal høre etter når voksne folk snakker (til deg!) gjøy:
av gjø; bjeffe, (norr geyja), glamme
du må ikke tro at du vet mere enn andre
Heimbrygga ord...
Du må skoffel på! fuill spik! få opp farta! ta i litt meir! få rauva i gir! Opp
med tæmpo! Trøkk te!... Sjå 'foill spik!'
Du skal sjå opp når gammalhunden gøyr! (spelet om Heilag Olav). Det kain
lønn sæ å sjå ut óg.
dein som abseluttj ska ler far sin å gjørrå onga, har my å ler hen i værden.
du skal ikke sverte noen, baketale, snakke stygt om (særle det e itj fint å baksnakk følk, heiller itj å spre falske rykta! Da e det my finar
om følk som itj e te stede)
med ros, skryt og framsnakking!
Side 76 av 657
abb
f
ana
ay
mfd
n
f
s
s
s
mfd
m
s
mfd
m
v
adj
v
hs
v
hs
v
hs
adj
hs
v
hs
s
hs
f
v
hs
v
hs
int
hs
v
hs
s
hs
v
Heimbrøggi ol'...
du sæll silD
du vart med dæ!
dubbel (dobbel)
duggurd (dugurd)
duinder
duinst
duinste
duinste bort
duLgt
dullj med (duill med dull med)
dullu låt (dullu låt)
duLLu/duLLugt
dumdresti
dummast bonan får
støst poteta
dupp
dupp (duppe)
duppedingsa
duppeditt
dupper'
durabel
durabelt
durabelt uver
dusemang
dusinvara
dusinvare
duskrægn
Heimbrygga ord...
varsel om åpen smekk, krambu, gylf, stailldør.
- Krambua di e åpen. Æ skjer du sæll silllj! - Javesst, ska det vårrå ei
kryiddersillj, fer å kryidder telværelsa litte?» Sjå 'krambua e åpen'
paff, opprørt, ferrbausa, skræmt, mista fortfestet
æ såg at du vart (litte) med dæ. Sjå 'æ vart med mæ'.
eit garnfløyt , ved fiske; det e et laga trestykke som tauge døbblan va ænklar å bruk når det va skeinis istan fer blåsån, da døbblan
fæstes i når vi sætt garn. (I Belgia e 'Dubbel' eit øl - men
gjekk lettar under isen. Blåsån koinn frys fast å dæm. Eit 'garnfløyt' sei dæm
det bli dublering og dobbelføring, det!)
på Hitra.
måltid i 11- 12 tida (dagr 'dag' og verðr 'måltid'), sjå 'itj
snart får vi duggurdsmat; sildj, potet, flatbrød og vassup'. sjå 'måltid' og
færdi med dur'n enno'
'duggurd og måltid' uinner æksæmpel
hjemmebrent
slut å drekk farle duinder, gå på polet istan!
dunst, eim, stank, styg lukt
det kain vårrå ein støgg duinst frå heimbreint.
duinste, fordampe, lukte støgt, eime, sjå 'doinste'
det duinste støgt tåmy heimbreinnt.
dunste (heilt) bort, fordampe bort, vekk
vess nå duinste bort ferdampe vækk, bort
dulgt (av dølge: skjule) dunkelt, skjult, med skjult innhold, Det dulgt tenkte er det dulgt sagte. (Ibsen - fra Sokrates?) Sjå 'det skein opp
uklart, upresist, mistenkelig; suspekt
å duLa.'
dulle med, stelle og småprate, vise overdrevet omsorg for Slut å dullj med ongan, dæm e itj så dom som du trur. Duille du fer my med
unger. Fereildran dulla my me mæ …
dæm bli dæm 'rættele bortskjæmt'! Sjå også 'daill'
dyp tone
svak, utydelig
ivrig, djerv, pågående, dumdristig, framfus
hain e dumdresti og framfus
dummeste bøndene får de største potetene
mang sa før atet at det va frostingan som fekk støst potetan.Om dæm va
dommast bonan òg, det ska vårrå usagt.
liten hvil med søvn, se 'dopp'
æ bruke å ta mæ ein dupp ætti medda'n.
kork på fiskesnøret (tå nikke, duppe, med hodet)
duppa (korska) på fesksnøret bli bort uinner vattnet når det nappe
datadingsa/elektriske dingsa (dingz) som vi aillder får te å - eiller at det kjæm ny og ber tæknologi og gjær dæm overflødig.
funger son som det vart reklamert med
«gadget(s)» e det nye ordet… Sjå 'duppeditt' og 'Apps/Apper'
dings, noe som flyter, dupper opp og ned
dupere; imponere; bløffe, blende (fra fr 'narre')
æ lætt me'tj dupper tå dæ, din bleindmakar!
svær, veldig, kraftig
det va ein durabel stor porsjon! Greie du å eta op ailt?
svær, veldig, kraftig, sjå 'durabelt uver'
vi fekk eit durabelt stor slagsmål på fæsta i går kveild!
veldig dårlig vær, uver
vi hadd eit durabelt uver i går, har itj sjett så gæli før!
deppa, mismodig, trist, trist te motes, molefonken, lei sæ, e du dusemang, e du vel litte mollstæmt; sælt smør og itj fått igjæn daill'n…
neffer; også dussemang
Sjå 'dussemang', 'tuppelurin'
dusinvarer; «billigvarer», ordinære, masseprodu-serte,
På restaurant: E det betjeninga, maten, drekkevaran, gjæstan som e
mindreverdige varer, går 13 på dusinet…
dusinvara? Dersom ja på aill spørsmål: Gå på ein ainna restaurant!
dårlige varer, sekunda varer, av dusun, gj lty fra fr
det går oft 13 på dusinet tå dusinvara, bellligvara, ordinære,
douzaine 'tolv av samme slag')
masseproduserte, mijnnerverdige vara…
nedbør; ørsmå regndråper (el. Snøfnugg), sjå 'yre'
æ vilj itj sei det rægne, heiller at det duskrægne litte
Side 77 av 657
hs
v
hs
s
fjf
n
v
mfd
n
s
mfd
n
v
mfd
hs
v
v
hs
adj
hs
v
hs
adj
adj
adj
sam
s
hs
fjf
m
dai
m
hs
naf
n
hs
v
s
v
adj
adj
s
adj
s
ay
m
s
hs
nbf
s
naf
n
adj
Heimbrøggi ol'...
dussemang
duvele/duveli
duving
dy og dala
dy sæ
dybLaut
dyjnngaffel
dykade!
dykandausen
litt nedfor, ikke i form, skral, småforkjøla, småsjuk, tungsijnt, lei sæ, skuffa, mollstæmt, trist, trist te motes. Av
stor
en slags tørka brød, skikkelig husmannskost
over alt, høyt og lavt
holde seg, la være, bare
gjennomvåt; gjænnomblaut, dyinnbLaut/dynnjblaut,
klissblaut
fraugaffel, møkkagreip, gjødselgreip
ubestemt banneord; dæsken ta! dæven ta! Kanskje for å
vise overraskelse, sjå 'bainnol'
dyran det
dyrebar
dyretekk
dyrfeill
dyrsk /dyrsk opp)
dyrskamarsk
dæffer
ubestemt banneord; dæsken ta! dæven ta! Kanskje for å
vise overraskelse
gjødselkjeller, dynnkjeller, møkkakjeller
fjerte (slippe en fjært)
gjennomvåt, sjå 'klissbLaut'
gjødselskrape (dynnjrak', 'frauskrap', 'skjitskråp')
banneord,Kamuflert: «dyre død»
noe som koster mye, er dyrt men som du er «dømt til»,
og derfor nødt til å ha; strøm, klær, mat…
banneord. Kamuflert: dyr død!
person som er spesielt morsom
dyretekke, godt lag med dyr
fell av dyr, menneskets eldste påkledning
dyrke (jorda)
dyrket mark, sjå 'my marsk' i trøndersk
derfor, av den grunn, sjå 'det e bærre dæffer!'
dæggern doindre
hainn deise
dæken!
dækken
dæLgi
en ed, fy flate!, du store min!...bisken hurvi og dyrade e
kanskje litte snilljar
mildere bannskap enn: djevlen ta dæ! Dæsken ta!
teppe til hest
klissete, mykt, ekkelt
dynna
dynne
dynnjblaut
dynnjrokko
dyrade
dyradomma
Heimbrygga ord...
Ein kain bli deppa, messmodig, trist, molefonken, mollstæmt, lei sæ, neffer
dussemang/dusemang, sørgmodig, tuppelurin og tongsinnjt når ein sjer på
tørka kak/brød, flæsk, møssmør, sirup og sokker. Ainna variant: Tørt brød
stækt i painna med flæsk og feitt, tesatt brunost og ev.litte fløte eiller melk
æ kuinn utj hoild mæ, greidd itj lætt vårrå å gjørrå det.
Æ e blaut så de rinnj! Og litte smør på flæsk: Æ e så sveittj og klissblaut nu
at æ e tværs igjænnom gjænnomblaut!»
dyinngaffel'n/dyjnngaffel'n har oftest fæm eiller 6 tijnna
Dæsken hain steike og dykade ta! Kanskje det greie sæ å sei «Næ nu vart æ
overraska, du!» Dykadausen/dykadausen så hyggele! Dykade, det må da
vårrå måte på tuill!
Dykandausen så hyggele! / Dykadausen så hyggele! «Dykandausen, nu vart
æ ovverska, du!
møkkjeillar, dynnkjeiller. Sjå 'frauhus'
sjå 'fjært'
æ vart dynnjblaut ut i rægnet i dag!
sjå 'sjøssgørdyinnj', sjå 'dyjnngaffel' og 'rukku'
hænspælle på 'Guds dyre død' eiller Kristi død...
«Nu bli det snart vinntjer og kaldt, så æ må vel ut å kjøp ved i dyradomma!»
mangs sa nok 'i dyre domma' i tri oL.
«Dyran det, Da ska æ sei det vart leven, ja!»
Du e dyrebar!
ein veterinær bør ha dyretekk!
Crô-Magnon-mænneskan (40-50 tusen år siden) brukt skinnklea
Det e my dyrskamark, innjmarsk og utmarsk i Trøndelag.
«Koffer dæffer, da? Om æ spør! E du sekker på at 'det e bærre son?!' Koffer
da, da? Jo, dæffer!
dæggern doindre hainn deise!' Æ må sei det vart litte fart og leven på
lokalet på jubileumsfæsten nu sist laudan!
dæsken ta! Sjå 'bættere!'
sjå 'skaberakk'
Tænk dæ ein gjennomsekti, geleaktig og dellranes sjømanet. Så te du dein
millom fingran å klæmme te. Da bli de dælgi.
Side 78 av 657
hs
mfd
adj
s
m
hs
v
hs
adj
vku
m
s
n
v
v
s
s
bno
bno
abb
hs
hs
vku
bno
f
hs
adj
bno
hs
hs
kp
lb
lb
adj
adj
v
s
s
n
m
f
adv
bno
bno
kp
n
s
v
Heimbrøggi ol'...
dæLj
dæLj te
dæLk
dæLk
dæLkint
dæLkåt
dæLkåt, vårrå
dæm
dæm e skjærdd
slå med stor kraft, slå hardt, denge til
delje, slå; æ dælja like godt te'åm…
1. kline, klasse, søle; også kline (om kjærester)
2. kløne, klossmajor
klissete, sølete
klissete, sølete
klønåt;
de, dem
de er skilt; dæm hi skjærdd sæ… men først skar det sæ!
dæm gaftes
dæm let på det!
dæm spælla fallari'n
dæm trøidd sæ godt
dæm vart skryp
konkurterte, lekesloss, tulla om noe
De påstår det; bestemt. Dæm påstår det!
siste slåtten på dans (Velfjord)
de gikk godt i lag, sjå 'trøy sæ'
de levde ikke lenge; han Ola døde tidlig: Hain vart skryp,
hain Ola. Sjå 'skryp'
det å ikke få gjort noen ting, kanskje på grunn av at å
demle på nynorsk e: «drikke mykje, supe (i seg)»
kvalm, utilpass, uvel; væmLin
dæmle
dæmLin
dæmmel -le -la
dæmmelvækka
det e itj bærre å dælj te følk. Det e ingen som tjene på det!
æ dælja te'n så hain ramla bakover på rygg
hs
hs
sor
når ein e 'dælkåt' e også 'klissåt', 'sølåt'
å vårrå dælkåt e itj nå smart
det kain vårrå mang gruinna te at følk æ skjærdd. Ein e at dæm legg i feil
sæng med feil mainn eiller feil kjærring!
Det ska bli bra ver i mårrå, let dæm på!
Sjå 'ferlarium' (leven, bråk, ståhei)
dæm trøidd sæ godt, gjekk godt isammen/leika-sæ godt ilag)…
i Verdal'n, Sparbu, Stod (og sekkert mang fleir plassa kuinn dæm sei: «Hain
vart skryp», om nån som dødd ailldeles fer tile.
når du supe ti dæ my drekke, bli du dæmlin...Sjå 'bæmmel'
æ litte dæmlin i dag, æ føle mæ itj heit god i dag. Sjå 'væmLin' som e det
såmmå oLet.
hs
sam
v
hs
hs
mus
hs
vp
v
adj
adj
hs
v
adj
hs
demre
uke i juli, minnedag for den hellige Margrete av Antiokia.
Marit
folkelig navn på 20. juli, viktig merkedag
huske vassause,
helt sikkert/tror
Rægna det dein 20., vart det dårlig vér i fleir uka. Jakob Våthatt, 25. juli, e
mijnnedag
apostelen
Jakob
d.e.
Jakob Våthatt våt, vart det mye regn
det dæmreferr
fer mæ
at æ har
møtt
dæVafør?
dempe lyset, dimme lyset, sjå 'sløkk på løse'
jule opp, banke, gi bank, gi stryk
gi juling, jule opp, banke,
fikk juling, fikk bank.
du, dette var fint! Av 'læn'; fin, pen, strøken om bil,…
Kanskje mest frå Trondheim?
eit ikkefullført banneord, trussel om noe: dersom ikke,
hvis ikke; dersomitj: vess du no itj passe dæ så.....
vess du dæmpe løse, diminusere du løset; dæmpe det
dæng'n! bank'n! slå'n! hain e så ækkel, så!
hain vart dængt opp/fekk stryk da hain sa …
æ vart dængt opp tå storsøstera mi. Sjå' få stryk'
dævven døtte! Æ har fire, fine, nye læne stola, ein strøken bil, ei fin kjærring
hs
og ei ordlest æ kain støtt mæ te.
dærsomitj! du tar dæ sammen, så dæven ta, hain steiki, søkki ta, da ska æ
jammen mæ… gjørrå alvor tå ... å gå mæ ein tur!
bno
dært
dæska det
klump, klatt;
mildere bannskap enn: djevlen ta dæ! Dæsken ta!
æ vilj bærre ha ein liten dært grønnærter…
dæsken
dæsken dause
en ed
skjellsord; fy flate, farsken… bisken hurvi og dyrade
dæmmer
dæmp løse
dæng
dæng opp
dængt opp
dærsjomitj hærre va
lænt!
dærsomitj
Heimbrygga ord...
m
v
v
s
adj
adj
adj
adj
pron
s
dæsken dause kor... sjelaugd du e. ??
Side 79 av 657
rfm mbf
hs
hs
hs
hs
hs
v
v
v
v
vp
adj
m
s
bno
bno
bno
Heimbrøggi ol'...
dæsken ta
dæt
dæter
dætt
dættanes
dætten
dætten
dættin
dæven søkki
dævven steike!
dævven ta!
dævven tuti mæ ta!
døbbel
døbbelføring
skjellsord; fy flate, farsken…
die, når ungen får brystmelk
bryster, pupper, patter, omskrivning om det å få
morsmelk: aill smatta vi på dæter da i va små.
dette, datt, datt, har
fallende, dettende;
ustø, skjanglin
ustø
ustø, skjanglin
La djevelen hente deg!, bannskap, sjå 'dersomitj!' 'dæven
ta!' og 'søkki ta!'
kraftuttrykk i konjunktiv
kraftuttrykk i konjunktiv
kraftuttrykk i konjunktiv
å duble, gjøre dobbelt så stor
dobbeltføring, ført opp to ganger, oppført to ganger
døbbelhak
døbbeLkagge
dobbelhake
snoppeldaill, eiller bøkkelstaur
døbbelpærsj
døbbelsæng
dobbelpers, en perset fold, brett, press
dobbelseng
døbbelt
døbbelt
dobbelt
dobbelt; lty og fr fra lat. duplus 'foldet to ganger; dobbelt
så stor', av duo 'to')
dobbeltmord, dobbeltdrap
døpt:
døgnvillhet, døgnforstyrrelser, jetlag; 'jettlægg' på godt
trøndersk.
døbbeltmord
døft
døgnvilljhet
døhlj
døhljførkje
døhljkrøtter
Heimbrygga ord...
dorsk og lat person, eg 'kadaver', sjå 'dauhljravvi'
sløv og lat kvinne
1. lathans, dovenspeis (Skogn)
bno
s
det vart sagt 'gjeiter' milljom vaksifølk og 'dæter' vess ein snakka te onga.
Småongan (babyan) fekk 'dæt' = morsmelk. I VƐta (Veita) sa dæm nå sånt
som: «Gi'n
dætt,
dætt,(ungen)
datt, hi dƐta
døttifer å få'n stillj!»
hain kom dættanes nedætti
ana
fpl
v
adj
Dæven breinni! Dæven søkki! Dæven ta!: Dæven søkki ka reidd æ vart!
dæsken ta! Dæsken hain turu, Sjå 'bættere!'
det e støgt å sei dævven ta!
det e itj nå særle fint å sei 'dævven tuti mæ ta!'
eiller ein kain fæmmdøbbel etc.
mang tå orda i ordlesta hen e ført opp med døbbeltføringa eiller fleir gånga,
ferdi dæm skrives ferrskjellig og det e heiller e itj heilt ænkelt å skriv
trøndersk!
han har fått ei stor døbbelhak!
i Framværran sa nån døbbelkagge om persona dæm meint va som ein
snoppeldaill eiller bøkkelstaur
æ vijl ha døbbelpærs, ja to brætta i boksa mi!
i eit ækteskap der dein eine legg i eit ainna rom, bli dein ainner hælvdel'n tå
døbbelsænga brukt som lagerplass.
prøv å brætt arsket døbbelt! Det e døbbelt ergerle!
det va sekkert døbbelt så mang (som sjølvsagt itj e lik mang som
mangdøbbelt) på fotbaillkampen einn dæm truidd sku kommå.
Æ synes det e ille nok med eit ænkelt mord, æ.
æ vart nu døft fer Johan Emanuel!
Ein kain pådra sæ døgnvilljhet vess ein e opp om natta og vakkin på dan. Ein
kain også bli døgnvillj tå skiftarbe eiller tå flyreisa over mang sona, men da
kaille vi det fer 'jetlag' (jettlægg)
tå (dødsel) = kadaver, Verdal: Dauhlj (ifølge T. Jenstad)
ei som lure sæ uinna
på Skogn e det følk som sei 'døhlkrøtter' fer ein lathans. Sekkert ein som
gjømme sæ uinna når ainneran arbe!
Side 80 av 657
bno
v
bno
bno
bno
v
v
s
m
s
sor
m
s
kp
m
s
møi
f
adv
adj
vp
hs
sam
n
s
vp
hs
m
s
sor
sor
n
f
s
s
sor
m
s
Heimbrøggi ol'...
døhljkrøtter
2. sjøldøde husdyr, husdyrkadaver, sjå 'kadaver'
døhljlaup
døktig
døktigt gjort
dølgsmål ( dølgsmål)
døLj
døLk
tufs, stakkar (Meråker)
dyktig, flink (flenk), av duge, dugende
bra, godt gjort, dyktig utført (av duge), dugant
i hemmelighet
dølge, skjule, dekke over, holde hemmelig, holde noe i
dølgsmål; gjøre noe duld: borgjømt, skjult
Ein som dølje nå: gjømme/løyne/dække over/heill
skjult/stikker (seg) unna:
dolk, kort, tveegget stikkvåpen
døLk
døLk
døLmin
døLp
døLpi, døLpan
døLpåt
dømling
dømling (demling)
dømm
dolke, bli sveket, bli utsatt for bakholdsangrep
dolke, stikke
trett, sigen. se sigin.
grop, lite søkk i jorda, hull, fordypning
se dølp (grop)
ujevnt, humpete
bindenagle i tømmervegg
bindenagle i tømmervegg
dømme, dømmer, dømte, har dømt
døLjkaill (døhljkaill)
dømm tu
dømt tu (dømt tå)
dømt ut
dønn ferdig!
dørabru
døragotta
døraloft
Heimbrygga ord...
vart brukt om sjøldaua husdyr. Døhljkrøtter = husdyrkadaver; kjent ord frå
Måssvitjen før i tin.
det e itj sekkert at døhllaupen e ut og laup så my.
hu e ei rættle flenk pianist og sanger!
denne va døktigt gjort, ja!! Sjå 'morsk' - som bra, godt gjort…
sjå 'vårrå døLj' ) med tjukk L og 'dølj' neaferr
du e så dunkel og utydele, æ trur du prøve gjømm uinna nå, ja dølj nå ferr
mæ. Sjå 'å vårrå døLj (døL)'
døljkaill! Ka e det du heill skjuldd fer mæ? Sjå 'å vårrå døLj'
det e lite fint å dølk folk i ryggen, både bokstavle og i overført betydning
hain følt sæ dølka i ryggen tå aill som hain truidd støtta'n.
hain dølka te'n i ryggen
æ bli god og dølmin ætti mædda'n
dyr
npl
s
sor
hs
hs
hs
m
s
adj
n
s
hs
s
sor
m
s
vku
m
s
hs
hs
v
adj
vei'n e så dølpåt fer tida, ka e telefonnummeret te Veives'ne?
dømm, dømme, hi dømt «Ska'n dømm utfrå skyåm som ligg over by'n i dag,
så bli e hussji my regn.»
avlyse, ombestemme seg, trekke seg
Sjå 'å dra fela åt sæ'
ombestæmt sæ, slått det fra seg, dro fela te sæ, drog fela Nei, det vart itj nå Sydentur i år. Kaill'n hi dømt tu, sjø - og vllj bærre vårrå
te sæ, dømt tå
heim i Norge - i vintjerkulda! «Det vart æ dømt tå.» «Æ dømt tu ganske
læng, men te slut greidd æ å bestæm mæ.»
dømt og utvist, fått rødt kort
eiller at ein baill bli dømt ut (fotbaill, særle i tænnis.)
ferdig med det/bekreftelsesord;
æ e heilt ferdig med det! æ låvve - på tro og ære!
«kjøkkentrapp»: utvendig, brei dørhelle (gjerne ei eiller
på dørabrua vart det gjern lagt gamle filljrya og matta gjort tå opp-skirri
fleir breie steinheilla -som fungerte som inn-gangstrappa gummidækk, nå som vart sælgt på dørin tå tateran. Te hælga vart det oft
til huset). Sjå 'bursbru'
om vintjer'n lagt barkvesta inte føsststein'på dørabrua (vess dein hadd fleir
steina). Sjå 'dørabru' uinner æksæmpel
mellomrom mellom dørkarm og dør: døråpning,
Det at døra e/står på klæm, døra står på gløtt. Itjnå godt å klæm fengran i
dørgløtte, dørgåtta, dørglipe, 'dørhøl': Døragåttn e på
dørgotta. Også glipe i døra. Sjå meir uinner æksæmpel
deinn sia tå dørbLae der gångjarna e.
gangloft
Sjå 'loft'
Side 81 av 657
naf
adj
hs
v
hs
v
hs
vp
si
hs
vp
s
abb
f
s
abb
m
s
abb
n
s
Heimbrøggi ol'...
dørastokk
dørstokk
døratrøkkert
dørbladet
dørga fujll
dørgen
dørgende stijll
dørgott
dørgåtta
dørklinke
døråpningen
sørpa full av brennevin
situasjon som varer en lang periode
helt stille; hain e dørgende stijll
mellomrom mellom dørkarm og dør, sjå 'dørgotta'
mellomrom mellom dørkarm og dør, sjå 'dørgotta'
dørhøL
dørrabekkjil
dørsk (dørsk opp)
dørslag
dørsprekka
døråpning, åpningen mellom dørkarm og dørblad
dørkarm (eilder uttrøkk frå Verdalen)
dyrke (jorda)
kopp med sil
dørsprekken, døråpningen,åpningen mellom dørbladet og
dørkarmen.
steinhelle utenfor inngangsdør
vanskelig for å komme seg i gang, vanskelig å ta
beslutning, starte på noe/ komme seg ut.
dørvrider
liten gang innenfor inngangsdør,
døse, halvsove
halvsøvne
søvnig, trett (trøyjtt)
dytte
dytte inn/på; hain fekk eit døtt i ryggen
gi han et dytt..
datter
datter
falt av, ramla av, ramla ut
død
dø, dør, dødde, har dødd
så godt som ingen ting verdt, negativt: ikke det døyt; ikke
det minste grann, fra nl. kobbermynt; duit. Sjå 'tøddel'
dørstein
dørstokkmila
dørstrøkkert
dørsval
døs
døs
døsin
døtt
døtt
døtt te åt åm
døtter
døtter f.
døttitu
døvv
døy, døyr, do, hi doi
døyt
døøv /døyv
dåbbelknæpt
Heimbrygga ord...
det kain vårrå fort gjort å snoppel i dørstokken vess ein kjæm heim seint ei
laudagsnatt.
huske på at døratrøkkert e laus.
Sjå 'dørgott'
hs
m
s
abb m
abb nbf
s
De trække tu dørgåtta.
som ongi hendt det sæ at`n kuinn klæm fengran i ei dørgotto.
døra e/står på klæm/åpningen mellom 'dørbladet' og dørkarmen. «Ha igjæn
døra, det trække frå dørgåtta.»
nån sei også 'dørahøL' og 'dørgotta',sjå dørhøL uinner æksæmpel
nån sei 'dørgåtten', ainner sei 'Sjå døråpningen…, sjå 'gotto'
Det e bestandig dæm føsst skrettan som e vanskeligs å kåmmå-igang med!
der snø'n oft kuinn driv-in. Sjå 'svalgang' uinner æksæmpel
abb
m
s
s
abb
m
s
abb
abb
lb
vku
m
m
s
v
s
s
n
abb mbf
hs
f
s
abb
abb
m
m
s
s
v
æ har døttitu mang ein gang når æ has snakka med nån
hs
Sjå 'hain hi doi'
ikke verdt en tøddel; ikke det døyt. Ligner vårt uttrykk: Ikke eitt øre. Da
presisere vi kor lite vi fekk! «Æ skjønne itj det døyt.» «Hain tåle itj det
døyt.» Det bryr æ mæ døyten om!»
hs
lindre, døyve
dobbeltkneppet
sam
hs
Side 82 av 657
m
s
v
adj
Heimbrøggi ol'...
dåggomte (dåggåmte) dagomte, fra dag til dag, ein å anna dan; omtale tå
dagsform; Det e no så dåggåomte (så ymse, går litte opp
og ned - variere litte fra dag te dag);
dåggåsvis
dagesvis, over flere dager, over fleir daga
dåkk
dere (Nord-Trøndelag)
dåkker
dere (Sør-Trøndelag
dåm
(norr dámr), lukt, duft; god, stygg dåm, vond lukt, god
lukt… (ein 'god-dåm': godlukt; nyvaska, fresh, fliddj og
rein…)
dåm tå
preg av; dåm tå nå'
dåmn
dovne bort, miste følelser i armer og bein; sjå 'bortdåmna'
dån
dån tu
dånna (dånnå)
dånnåfjokko
dånnåspeikijn
dårle
dårle sparskfør
dåråt
dås
dåse(i)
dåsin
dåsin (dåsan)
dåsmekkel
dåsmikkel
dåtsup
dått
dåne, besvime (av norr dáinn, av deyja 'dø')
dåne, besvime, sjå 'dore åt'
drønning, smelling, romling, 'dånn' frå 'dønn':
kinne
bunnfrosset is/buinnfrøssi is
sjuk, simpelt
~ dårlig vær i Trøndelag … om sommeren!
eske
eske
treg i toppen, sjå 'sein i toppen'
dåsa, oppbevaringseska
dåsemikkel (skjellsord), rotsekk
dåsemikkel (skjellsord), rotsekk
dram skjenket i samband med felling av elg
dott, mehe, tosk, tufs, tuillhau…hu e bærre ein dått! Men
æ sei: ein dått e ein bra tåi, og.
dått
dott; grasdott... Bommullsdott
dått me mæ
overrasket, overraska, forbausa, forfjamsa, sjå 'dåvart'
Heimbrygga ord...
«Æ e litte sånn dåggåmte i humøri fer tia .» Dåggomte e nok ein slæktning
te 'liomte', 'tiomte', faukomte', 'promte', 'skuromte', 'stuinnomte', og
kanskje litt i slækt med 'stykkjomte/styttjomte'…
har dåkk nå å sei te det?
har dåkker no å si te det?
det kom ein kraftig dåm frå Kraftgrønt-fabrikken På Verdalsøra da det va
østavér! Det kuinn òg vårrå ein stygg dåm da bonan fraua!
det e ein egen dåm over Stekstad - føle at det e nå som e i lufta
Bortdåmna (dåmna) øl, fota ell fingra e slettes itj nå godt. Ækkelt å dåmn
bort i leppa ætti tainnlægebesøk, tek sånn ti å få att følelsa
når nån dåna før i tida brukt dæm luktesailt! De sku vesst hjølp!
æ vart så reidd at æ truidd æ dåna tu!
lyda som kjæm tå at lufta utvide sæ raskt i ferbijndels med lyn
det e dårle sparskfør ferr tida, men så e det itj nå snø, heiller!
tpe
s
naf
m
s
naf
m
v
hs
v
hs
hs
naf
ay
v
adj
v
sor
sor
mfd
fbf
m
m
f
adj
adj
adj
s
s
adj
s
s
s
s
s
sor
m
adj
hs
m
s
hs
naf
hs
har du ei dås med snus?
f
f
Dåsin va litt træg i toppen te å oppfatt ting. Flatanger)
ka bruke du aill dåsin te?
sjøl om vi trøndera itj e nån dotta, mehe, toska, tufsa, tuillhau, tåia …, så må
dåkk husk på at ungkarsforeninga i Norge har domenet (hjemmesideadressa) ingen.no (Ingen dott enno!!) Men har du rota dæ bort i dottan,
så bli du der!
Eg. frå norr; noe som e dårlig... Først vart æ ferskræmt, men så kom dett
dått på mæ at du va son!
æ vart dått me mæ, da kona brådått ein dag sa at æ oppført mæ som ein
dott, mehe, tosk og tuillhau! Men det va ætti at æ hadd virri på guttetur og
drikki og ødsla mæ pæng!
Side 83 av 657
adv
hs
adj
Heimbrøggi ol'...
dåttsup
dåvart
dåvin (dovin)
dåvin (dovin)
dåvinpeis
e
e
e det
e det bråttom?
e det nå tidi?
e det vale'
e di heim i kveild?
e du du klar!?
e du heiLt skruLL!
e du håggå?
e du med små?
e du på styr!?
e du rætt navla?
e ilag
e itj setan
e itj setan
e itj te fångs
Heimbrygga ord...
dram skjenket i samband med jakt, felling av elg, ved
laksefiske o.l., av tysk 'tod' - død , sjå 'dottsup'
overraskende, plutselig, brått, kom dott på mæ
1. doven; (norr dofinn, besl med døv) lat, tiltaksløs, også
dau, daff
2. smakløs(t), ufrisk(t); dåvint, døiddtj, lite futt i det…
dovenpeis; latstaur, lathuinn, latsækk
er (av være (vårrå). Jeg er trønder...
ærfuggel
er det:
er det så viktig at det må gjøres med ein gang?
er noe i det?; e det sainnt?, har det nån gehailt, med
verskeligheitens værden å gjårrå?
er det verdt det?, har det slik en verdi? Sjå 'valere'
er dere hjemme i kveld? (sjå
Dottsupa ska veL egentle tas ætti at ein har fått laks eiller skutt ælg, men æ
trur nok at dein regel'n brytes gansk' så oft!
æ va heilt ofervårrånes, da du kom davårt i fuill fart imot mæ!
«Æ hi ailler likt daffe, trøytte og tetakslause dåvinpeisa!» «Hainna e dåvin:
«dau» - dovna-bort/bortdovna.»
«Drekk ølet feinn det bli (smaklaust og) dåvint!» «Ølet dovna da æ sovna og
nu e hainna mi også dåvin (bortdovna).
«Æ hi ailler likt daffe, trøytte og tetakslause dåvinpeisa!»
æ e trønder, æ. Og hærregud ka tøff æ e!
ærføggel'm bli også kaillt ferr e, ea
æ e trønder æ, e det nå rart æ trives?
vess det e så bråttom med det, så kuinna du vel gjort det i går!
Har det nån gehailt, hi det hoild i verskeligheitens værden?
rompa te gallerinne makke rikke rero
Nån sei også 'e dåkk heim i kveild. «Di» e muligens ein eilder form, men
betyr akkerat det såmmå - «dere».
1. er du sliten, trøtt, utslitt!? 2. er du ferdig, rede til!?
Mang plassa e ein rede te å ta fatt på eit arbe eiller nå, men i Trøndelag ein
ein klar sliten, trøitt, ustslitt ætte ein arbesdag.
er du helt skrullete, er du helt sprø, skrullerusk; itj rætt på «vess du e ailldeles på styr, tippe æ at du e heilt skruill, og itj rætt på ein
ein flækk…
flækk, og kanskje navvla med grøn uilltråd!»
er du lysten på…? Sjå ' å vårrå håggå på'
E du håggå te å fløtt å bi kånnå heim hos mæ?
er du med barn, gravid; båinnåt, på tjukken, ongåt, ungåt, «Nei, æ e nok ferdig me dein tia. Kjærringa ha sina opp nu, sa kaill'n!»
sjå 'kommi i omsteindigheita'
har det klikket for deg? Mista grepet (på rattet):
ailt e itj heilt på steill, sjer æ!... E du på styr? E du heilt rusk? Har det klikka
oversikten, uorden i tankene, ikke helt på stell
fer dæ? Har du mesta grepet! Har du mesta oversikten!?
er du vel bevart?, helt åndsfrisk?, er du sprø?
Mang sei også 'E du rætt nagla?'
være sammen, ha fast følge: 'får æ byinn med dæ?'
dæm e ilag ferr tida, så e det slut, og så e dæm ilag igjænn.
1. blir ikke respektert, ingenting å bry seg om, ingen ting å ingen hi respekt fer mæ, æ bli itj sjett længer. Æ e itjnå å bry sæ om: Itjnå å
estimere (æ bli itj estimert) Noen sier: 'e itj sætan'
hør ætte eiller bry sæ om. Itj heilt sekkert at æ e setan. «Hain gjoL bra arbe,
men ingen såg/ansa/brau-sæ om det. Det e såranes når'n gjær sæ fLid med
nå og ingen anse/ lægg mærke te/ bry sæ om det.» (Å. M. Krieg.)
2. Ikke helt til å stole på
ikke til å oppdrive, få fatt i mer, ødelagt, kastet, forlagt…
Hain e itj setan! Kain aillder stol' på sånndre som hain!
itj å oppdriv meir, ikke te å få fatt i meir, borte vækk...
Side 84 av 657
mfd
m
s
hs
m
s
hs
adj
hs
adj
sor
m
orn
m
s
s
v
adj
sam
spr
v
hs
adj
hs
adj
hs
adj
ana
adj
hs
adj
hs
hs
adj
adj
hs
adj
hs
v
hs
v
Heimbrøggi ol'...
e itj å sy sko ætti…
ingenting å ligne på/ta etter/herme etter
e 'n rætt?
er har riktig vel bevart, er han god?..
e nå det å gjørrå på da? har det noen betydning? Er det noen vits? Trenger vi
virkelig det?
e på fotan
er på føttene, istand til å gå, gangbar form; gangfør
e på heill
er på hell, slutten
ee nån (e 'e nån)
er det noen?
eeke ætti veia
kjører på vegen (øvre Verdalen: e:ke)
egen
sta
egenpeis
sta person
egenporv
sta person, stabeis, stapeis
egenpotet
stabeis
egenpåLe(i)
sta, egen, bestemt person, sjå uinner æksæmpel
egenpåLi
stabeis, sta person
egenpåsså
envis og uskikkelig unge.
egensoLe
egen, sta, tverr person
egensoLi
egen, sta, tverr person
egensåLe
egen, sta, tverr person
eggeL på sæ
hisse på seg, oppildne
eggvona
eggstokken til høna, egg som heild på og danne sæ
egne sæ
passa bra, passe
eiegod
inderlig god, hjertegod
eig
jeg (personlig pronomen). Eig e hålling, eig.
eig må fli meig først
eijnnstøyft
eik i veia
eik inn (
eik på sykkel
eik tå meir trå
eikerta
eikj
eikkja
Heimbrygga ord...
Jeg må stelle meg først
for over ende, velta
fare rundt omkring på veien, muligens fra ake; (norr aka
'kjøre') renne, skli; åle
samle inn (om tråd/garn)
sykle rundt om kring på sykkel
løse etter fra hespe/trådvinne/bunt
eiker i hjul, sykkeleikerta; jekkerta
spor, løype, skispor; Mang sa også eitta eiTTa med palatal
t.
spor i vegen, skispor, skiløypa
Lyta, feil, dårlig manera... va det itj æ verdt å sy sko ætti: Hain va itj god å
gjørrå sko ætti, sa vi - ingen enkel person ailtså.
e 'n rætt vess ein går frå Tydal'n te Snåsa fer å møt kjæresten sin!?
kjærringa te dein dødssjuke kaill'n villja kjøp nyitt kjøken. - E nå det å gjørrå
på da?, sa kaill'n
e du skikkele på fotan e du også 'flakkfør'
sommårn e på heill nu.
«ee nån som har meir å teføy?»
Æ beuinnre føLkje såm eeke etti dendårlige veia kvar dag på arrbe
du ska nu ailltid vårrå sta, du da
hain e ein egenpåle. Sjå 'tværpåle'
hs
adj
hs
v
hs
v
hs
n
hs
sor
sor
sor
sor
sor
sor
sor
sor
sor
m
m
f
m
m
m
m
m
m
koffer må du æggel på det aill du sjer?
det ægna sæ bra.
Før sa dæm sa 'eig', 'meig' og 'deig' oppi Namdal`n, men no bruke dæm
mæst 'æ, mæ' og 'dæ'. Snåsa: 'eig', 'i', 'meig' og 'deig'.Eig vart brukt
oppover heile NamdaL'n,unntatt Lierne og Røyrvik
æ 'for over eijnn' og eijnn-støyft fleir gong, rætt på hau'n i grøfta
ka e det dåkk eike (Ɛke)son ruindt i veia ferr? Sjå 'å eik'
v
vp
v
hs
v
trm n
ay
trm mpl
v
s
v
s
trm
f
s
naf
fbf
s
æ hi nættopp eika inn vass-slangen æ nu -ætte vattninga.
av ninde, nøste opp
to tå eikertan e bort.
EiTTa på hoppet mått heilst vårrå bein. Det heindt vi kom ortnle skjeivt ut
vess eikja va skeiv !! Sjå 'skieitta'
Æ kom mæ itj opp tu eikkjen, sa mopedisten og veilta! Sjå 'eikåt'
Side 85 av 657
s
v
v
adj
s
s
s
s
s
s
s
s
s
v
s
v
adj
pron
Heimbrøggi ol'...
eikkjåt
eikåt (Ɛkåt)
eildert følk
eill finsk (eiLL fi:nsk)
eille i omna
eillervoli
eillhæst
eillj
eillj (eill)
eillj finsk
eilljtång
eillmørri
eilLt at (eiLdt at)
sporete; sporåt; eittåt
sporete og vanskelig framkommelig vei; sporåt. På
Verdal'n sa vi Ɛkåt - med blainding tå e og æ - og 'eikkjåt'.
Kommer kanskje fra 'eikertan' i hjula.
eldre folk, gamle folk
brenne bråtebrann
fyre, brenne i ovnen; eill i omna
opp i årene, blitt som de eldre
Ein stor vedkubb så det heills varm i omn i mang tim'.
ild, fyr; varme
fyre, brenne
av å svi; svedjebruk; brenne bråte, brenne tørt gress om
våren. Bl.a. «Rugfinner' (Skogfinner) hadde dette som
metode: at dæm teint ti grase som itj vart sLi i fjoL… Nån
sei 'eillj gammelfinnsk'
tang som en kan rake med i ovnen
gnistregn
la det bli noe igjen, ikke spise opp alt
eilt
eilt igjæn (eilt ijæn)
eimin (t)
eiminn
ein eiller ainna plass
på planeten
ein' e bra påLørkj!
elte, kna
la det være igjen, holde igjen; eilltigjænn
ekkel søtsmak
ekkel søtsmak
en eller annen plass på jorda; ein eiller ainna plass i vaLa
ein fin daue (daui)
ein fjutt
ein heil bråttå
ein håbbållvi'
ein julkubbe
ein liele lætt
ein ratvål(å)
ein repping
ein soldrope
en fin død, en fin måte å dø på
tapp, (tre)plugg, dippedutt
veldi mye av noe (folk,personer, penger, )
vidje som er tatt i håbbålla
stor vedkubbe (som skal vare heile julenatta)
en fin farge
kvistdunge, raskdunge
periode, ri, raptus
dråpe frå taket når sola begynner å varme
Heimbrygga ord...
einer er bra å bruke som emne til påler, sjå 'ørkj'
sjå 'eikåt' neaferr og 'skieikkja'
oLet kjæm kanskje tå 'eikerta' i hjula som grov sæ ned i vei'n og laga dype,
uframkommelee spor; tållåhiv og eikkjåt væg. Kainn også kommå frå 'ake'
dæ tar længer og længer tid før vi kaille gamle følk fer eildert følk!
nån ganga med dårle resultat, sjå 'eillj finsk' nedafer
det e godt å eiLL ved i omna
ellervoli/ellervole
vess du lægg på ein rættele stor eillhæst i omn' før du lægg d', så e det
kanskje varme i'n når du står opp om mårrån!
det e fyr i omna, lægg i nån vedkubba te
Før brukt om bl.a. 'rugfinnjans' metode for å kvittj sæ med gammel, tørt
gras… I dag bli det rægna som brainnfarle og e ulovle. Mang snakke om
allergi også, men akkurat det e nok itj det værste. Men uansjett: Ring
brannvæsnet først!
naf
adj
naf
adj
hs
ay
v
v
s
hs
vi må hægd på maten, så eilt ijæn no mat på fatet
Men vess du fekk dæ ein kakk/eit slag i planeten, fekk du ondt i hauet
ættipå. Sjå 'planeten'
einer gir vældig solide påla! Solid pålvirke! Ørdder e derimot vældig dårle
pålørkj!!
det e i hvertfaill ber å flir sæ ihjæL einn å liggi å plagas.
s
m
v
s
ay
vku
eilljmørri/eilljmørja
du må eiLdt litte varmvatn te mæ å, bli det såmmå som: du må lætt det
værra igjen litt æ te mæ å
m
v
f
f
hs
s
v
v
v
v
adj
s
hs
sam
adv
ay
n
hs
m
s
adj
Det legg ein stor bråttå tømmer nedi ælva.
(mellom vår- og slåttonn)
hiv på ein rættele stor julkubbe, så e det litt varmt i morra tile òg.
den fargen likt æ godt.
m
hs
s
adj
adj
prep
Side 86 av 657
Heimbrøggi ol'...
ein stan (sta:n)
ein stiv ein
ein tæv tå
ein åtteng (ein åtting)
einauing
einauing
einbe(i)nt
einbeint
eine bør/eina bør
einest
einfallaug
einfer
einferøl
einfær
einfærøl
einhaL
einhar (einhard,
einhaL)
einhøvd
einhåindsljå
eininga (einingen )
einkare
einkom
einlaug
einlæstom
einlætt
einn - einnin
einna
einngavvel
einnj
einnjavilljer
Heimbrygga ord...
et sted, en eller annen plass
oftest ein «stiv» dram; ein ublainda whisky, wodka…, ein
«knært», ein orntle god, stærsk ein..
en tev tå, smak av, vond lukt, stank, teft av
ei åttendels tønne, sjå 'silljkvarter'
molte med bare en steinfrukt i bæret
person med bare ett øye
einebarn, einboren
enebarn, enbåren
uavlatelig, uten opphold.
eneste
troskyldig
ingefær
ingefærøl («brus med smak av ingefær» i dag)
ingefær, ingefærrot
ingefærøl («brus med smak av ingefær» i dag)
ekte, ublandet drikke/spise , særlig heimbreinnt; rein
sprit; Hannj tok drammen einhaL (einhard)
ekte, ublandet drikke/spise , særlig heimbreinnt: Tar du'n
einhar, tar du dein bar
gjøre et arbeide aleine
enhåndsljå (einhåindsjå), også 'støttårv'
stadig vekk, støtt og stadig, heile tida, uavladele, i eitt
kjør, me'ngång
einerbusk
den eneste
avkok av einer
bare for denne ene
einsfarvet/ensfarga. Lætt vart brukt om farge;
ende - enden
enden: vi satt på einna tå bordet.
tverrende på seng
ende, opphøre, slutte
enda bedre (komp av bra)
æ må jo ha lagt det ein stan!
«E ein gammel Dansk stiv nok, eiller må'n heilt te Trøndelag, sei æ som bur
litte længer sør. Sjå 'ein stiv ein' uinner æksæmpel
særl om vilt: teft, vær: æ fekk ein tev tå/ein tæft tå
ein åtteng e ei åttandels tønn, gjern med sillj (sijll)
s
mfd
m
s
m
s
mvl
m
s
sor
hs
m
s
adj
einebarn, einboren
adj
Meråker
hs
n
m
n
s
s
s
adj
æ bestiltj einferøl på ein restaurant i Oslo. Ingen fersto nån teng!
einfær ska hjølp mot mang sykdomma, også godt i te og te maten…
kain du kjøp med ei flask einfærøl te mæ? Det e så godt!
Nån bruke det også om mat: Hain sto attme kjøkenbentjen og mauLa
kjøttkakan einhaL - uten nå attåt (f.eks potet)
kain æ få mæ ein einhal tår tå dæ? E tek det einhardt! (nårn drekk det
einhardt, men ainner sei «Æ teèn einast!»
mfd
mfd
mfd
Sjå 'sigd' og 'sjurru'
du mase om det såmmå i eininga. Slut å mas!
vku
m
s
hs
m
s
m
adj
adj
s
mfd
adj
mfd
einlaugen kain godt brukes når du brygge mailtøl
kolles lætt e de på'n, sjå 'lætt' uinner æksæmpel.
hs
kp
Sjå 'frakar - frakast'
Side 87 av 657
hs
m
s
v
adj
Heimbrøggi ol'...
einnpåLe (einnpåLi)
einnstaur
einnstøyp
einnu
einnvarsp
einnved
einnveinn
einnå
einravailler
eins ærend
einse:r (einskjer)
einsjæftkLær
(einkjeftkLær,
einskjæftklea)
einskens
einskjæft
einsteinndi
einsteinnjdi
eintless
eintlessar
eir
eir
eisti
eit kløyva ol
endepåle til hesjer, en kraftig skråstilt staur på hver side
av hesja, brukt til å stramme den opp med. Sjå 'einnstaur'
u. æks.
endestaurer til hesje
ramle, falle over ende, stupe over ende. Ramla: einnstøft,
einnvarspa, hi dotti, hi dytti.
ennå (omtid)
falle bakover; eindvarsp
endeved, ved hvor snittflaten er vinkelrett …
endevende, snu på hode, lete etter noe; einnsnu
enda (om flere..)
noe utenom det vanlige
eneste ærende
1).særpreget, sær 2): original, aparte 3): godtroende, dum
4): enestående, bare denne ene
tvitrekLea, vadmelsklær; vømmålkLea; klea tå veinnmøl,
veinnmål, vømmøl, våmmål, dvs tå stampa ullty. Sjå
'tvitre', 'vømmøl'
noe
vadmel, vømmølklær
bare for
bare for
annerledes, forskjellig, ulik
komp. av annerledes, forskjellig ulik
irr, belegg på metall, særlig kopper
irre
testikkel (muligens brukt [mest] bare om dyr). Kanskje
ment som 'ei sti'?
æ einnvarspa/ramla attover/atleinnes/bakleinnes og slo mæ fælt
… på fiberretningen i veden
æ einnveindt kjøleskapet, matskapan, aill skoffan og heile spisskammerset,
men uten å finnj nå godt å mauel.
sint, arrig person (av eiter; sviende, giftig væske)
eitertask'
sint, arrig person (av eiter; sviende, giftig væske)
lb
m
s
lb
m
s
hs
v
hs
v
v
hs
v
adj
nån sei også sjeregen. Det va ein einskjer diamantj!
Einsjeftsty ska vesst vårrå nå tå det likast å sy sæ klea fer å håill kjøldda på
avstainn. E så godt som vindjtjett, e vatnavvisandes te å me, og itj mijnst
varmt! Sjå 'veinnmøLsklea '
s
kp
n
s
s
vømmøl, sjå 'einsjæftkLær '
kp
m
Dæm sei 'eintless' og 'eintlessar' i Inndalen i Verdalen.
Du skjer eintlassar ut i dag, nu når du hi kjøft dæ nyklea.
kjersktårnet e heilt eira.
dersom oLet 'eisti' vart brukt om følk, så har halve befølkninga to tå dæm:
testikla. Ved slakting tå f. eks. gris (råna), e det eisti'n som bli fjerna først.
Kolles det lukte tå urin', må du spør slaktar'n om.
et eneste ord; æ ska itj sei eit kløyva oL; æ skal hoild tett, «Hain e stillje ja! Hain kain sitti i timesvis uten at det smeill eit kløyva ord
ikke sei nå, itj slaidder...
frå muinn tå'n (frå muinna).» (Kvelia va oLa både heil å hæLvkLøvi.)
eiterkveis
Heimbrygga ord...
einnpålin e ein skråstijlt påLi utfer endjin på hesja, ein på kvar si, brukt te å
stram opp hesja/hirsja. Va det bratt og uleindt tærreng, kuinn ein bruk to og
tri einnpåla i einden tå hesja. Sjå 'skolstaur'
Sjå oppafer
Dersom du einnstøype, ramle du/feill du/stupe du over einne. Æ einnstøyft i
ælva, nu e æ kaild!
e du fullj tå 'eiter og galle', da e du nærmest ei eiterkveis. Utrivele
meinnesjå, dæm, sjer fuL ut, og e sjennerelt messfernøgd.
eitertaska e nok ein ner slæktning tå eiterkveisa
Side 88 av 657
adj
adj
s
v
s
naf
naf
n
ana
m
s
hs
n
s
sor
f
s
sor
f
s
Heimbrøggi ol'...
eitil
eitil (eitila/eitla)
eitranes ferbainna
eitrått (eitrin)
eittj feittj fer mæ
ekaill
eker
ekja
ekjåt
ekkj
ekkjåt
ekkånnj
ekstremferi
ekkel, ufordragelig, uspiselig person; Fytte grisen! Du
oppføre dæ som ein eitil!
lymfeknute, fettknute, isterknute, itle på bokmål (i
flesket,
hodet,
men (fra
kun eiter=
på svinekjøtt)
og derfor
skikkeligbuken,
forbannet,
irritert
sviende,- giftig
væske). Skikkele ferbainna, fly ferbainna
sur, sint, hissig, irritert umulig (fra eiter= sviende, giftig
væske), sjå 'eitranes ferbainna'
likegyldig for meg
ærfugl
ekre, åker, grasmark
bilspor, hestespor, spor etter hjultransport
sporete på vegen
spor, løype ('lƏp' i Verdal)
sporete på vegen
ekorn
ekstremferie, en ferie utenfor normalen
el
el (eL)
eldslys (eldsløs ,
eillsløs)
byge, skur, eling (regn og snø)
firfisle
lys fra ilden; motsatt at dagslys, også eildsløs/ellsløs. Sjå
'dagslys, eldsløs og skumringstimen' uinner æksæmpel
eldsmal
eLing
eljt att / elltj att
ellj
ellj
elvrein
emaljertpått'
(emaljertpott)
så mye ved en legger innpå ovnen i en gang
byge, skur, eling (regn og snø); blåster, rægnelinga og
snøkavvia
la det bli igjen/la det være igjen (noe)
fyre, brenne
ha sure oppstøt
lauvskogbevokst elvebakke ved en elv
hvit, emaljert potte, emaljepotte; pissepotte. Gjør seg
godt, og er moderne å bruke som blomsterpotte
emplere
emuljert l
flytte, dragse, drasse, eks.:
palatalisert l. ikke det samme som tjokk l = «l»!
Heimbrygga ord...
Det va da ein eitil tå ein person! Ækkel, ufordragele fyr… ein eitil som
person e kanskje lik uspisele - som eitilan e!
kjeint barn har mang navn: lymfekjertel, fettkul, fettknute, lymfe-knute,
ister:
e einfly
lymfeknute
i flæsketnærmest
på grisen.spinnjvllj
Skjer ut og
som
ei «spene» i
I dag eein
æ eitil
eitranes
sinnja, ferbainna,
farle!
e du eitrått e du umule, sutråt og dirækte utrivele fer omgjivelsan. Kanskje
som ein eitermaur! Knort`n e ein som e bra eitrin/eitrått!
det e eit feittj fer mæ!
Hen va det glatt nedi ekjan bilspora, hæstspora, hjulspora, sjå 'ekkj'
det e ekjåt og sporåt væga i dag, ka betale vi skatt fer!?
sor
m
s
ana
m
adj
hs
adj
hs
adj
naf
dyr
f
s
s
s
adj
s
adj
s
s
tpe
m
s
naf
dyr
n
f
s
s
naf
n
s
orn
lb
trm
naf
m
f
f
f
det e ekkjåt og sporåt vei'n (vƐn) i dag, itj strør dæm heiller!
Ein ekstremferi fer mæ e å gå med ein kvest i Sahara og leit ætti vatn. Går æ
læng nok kjæm æ vel sekkert te ein oase æ kain kjøp mæ ein øl eiller to.
I Snåsa vart firfisla kalla eL, sjå 'øll'
Æ satt å gjoL heimlæksa i eildsløse mang eingång. «Æ sjer itj å tre nåla i
eldsløsi», kuinn dæm sei før. Æ kain itj brodér i sånt løs. Sjå 'eillsløs' uinner
æksæmpel
den veden som brenner på ildstedet
det kom en eLing sei vi i Verdala....stygg skur, vijnd! Elingan kjæm tett nu fer
tia: rægn og vinD heile tia.
eljt att nå te dæm ainneran òg
æ ellje med ved i ovn'.
s
naf
m
v
v
v
æ kjæm ihau kor d 'skåLLå' ti emaljertpåtta - særle vess vi hadd det orntle
trøkkanes.
emplere på stolan. Sjå 'æmplering'
emuljert l skriv vi i oft med ---ill eller ---lj som i kaill/kalj og toill/tolj.
Side 89 av 657
vku
hs
f
s
v
spr
Heimbrøggi ol'...
emåt
usjølstendig mammadailt, en som sutrer for småting
e'n itj go'?! e det itj
godt?!
esj te
eta
er den ikke god?!; Vess du blir særvert nå, drekk / et eit
eiller ainna, kain du bli spurdd; 'e'n itj god?!' eiller 'e det
itj godt?!'
stadig vekk, støtt og stadig, nesten bestandig
ramle, falle over ende
endeved, ved hvor snittflaten er vinkelrett …
spesielt ærend
egen, sta, tverr
ærend, tur, budskap, oppdrag
gjære/når gjærdeigen hever seg.
brettet bladhjørne i bok; 'bladmerska' ætti fer haL
ombleing tå sian i ei bok.
de hope sæ opp:
spise, ete; ta te sæ mat, næring
eta nån tu husa
spise noen ut av huset; 'snaue spisskammerset'
eta nån ut tu husom
eta opp maten din
spise noen ut av huset, forsyne seg veldig mye
spis opp maten din
eta på sæ
eta som ein gris
eta sæ innjpå
etanes
eta-tå
eta-tå ()
etterrakster
øke, legge på seg
spise stygt, spise mye
redusere eit forsprang
spiselig
spis opp alt:
konkurrere ut rival på kjærlighetsmarkedet
riva ble brukt til å rake sammen siste rest, ... og det va
«ja de va å fli opp etti vein når ein ha kjørt høy, å når kåinnbannan ha
breiartausa, raksterkjærringa eiller rakstertausa som hadd kommi på staur så va de å råkkå opp de som låg ijenn, de va om å ta vare på
arbeidet med etterraksten; å råkkå på ekran etter hesjinga alt.» M. K. Sjå 'rakster' og meir u. æksæmpel
eninga (Ɛninga)
ennjstøyp
ennjved
ensvolom
envis
eren(n)
es ()
eseløra
etterrakster
uferdig arbeid
etti te kveilds
spist kveldsmat
europaspællet i fotbaill sluttspillet i fotball for europeiske land
Heimbrygga ord...
«Kanskje lokalt. Min mor (f. 1909)brukte 'emåt' om den som sutrer for
småting. Usjølstendig mammadailt!» (P. O. Molberg)
Vess du svårrå «Ja» på eint sånt spørsmål, så ferveinte dein som spør at
også svårrå «Ja» på eit spørsmål om du vilj ha meir.
sor
m
hs
du mase om det såmmå i eininga. Slut å mas!
adj
mbf
m
s
v
s
adj
s
v
npl
s
hs
… på fiberretningen i veden
hain e bestaindig envis.
kolles erenn e det du kjæm i? Næ æ hai bærre eit eren bakom nåva
du må veint te at gjerdeigenhi est færdig.
Bøker vi lånt på biblioteket mått vi vårrå fersektig med når vi lest ti dæm. Å
levver-tebake bøker med eseløra va ein skam!
det esj te med tomflaska - som ska pantas
«Nån levve ferr å eta, mens ainner et ferr å låvvå!» Sjå 'mens du et' uinner
æksæmpel
vess du et nån tu husa(n), e du ein storetar som koste my å fø på! Rættele
dyr i drift! Sjå neaferr
dæm et mæ ut tu husom, sku itj tru dæm hadd skamvætt!
Du må eta opp maten din. Det e støgt å lægg igjen mat som du sjøl hi
forsynt dæ me. (sjå 'mens du et, må du itj'
æ har itti på to kilo i jula.
vess du et som ein gris, et du my eiller støgt. (sjå 'søvvel'
hain åt så ijnnpå mæ, men æ fekk eit ækstra gir.
det e my som tj e så godt, men mæst bærre etanes.
du må eta-tå tællikken, vess itj får du'itj nå dessær.
«Og no bruke vi det i forbindels med ein jobb som e gjort, men kor det enda
e nå småtteri å ordne før alt e heilt ferdigstilt.....
har du etti te kveilds, eiller ska æ smør nån kakskiva te dæ!
Troillongan og Rosenborg rauk ut tå europaspællet i fotbail i går. Så dæm
vart nok fer små da.
Side 90 av 657
m
hs
s
v
v
hs
v
hs
v
mfd
v
v
v
adj
v
v
s
hs
lb
n
s
ay
m
s
hs
si
v
nbf
s
Heimbrøggi ol'...
evigvaranes
evivarende, som varer evig
Facebokkver
ver fer dæm som e avhængig tå Facebook: Facebook-vær
faill i håret
'fall i håret', bølger, krøller i håret
faillan fot
faillan/fajllan sjø
faillj i frå ti´le
faillsjuk (faillsjuka)
høygravid
perioden (tida) fra flo til ebbe
døde tidlig
fallesyke; epelepsi; sjå 'nedfaillssyke'
fainn ti
fainnt fram
fainntåt
faint
faks
faktin
faL()
faLa
faLafus
faLafuss
falaring
faLasjuk
faLaug
fale
faleheit
faleheita
faLi
Heimbrygga ord...
brunfargen føLk får på kroppen når dæm e i Syden eiller om sommår'n e itj
evigvaranes. Deinn hi gått tå når vinjtern kjæm.
fer nån e det Facebookver uansjett kolles ver det e.
Dæm som tar permaneint har oft lite 'naturle faill i håret'. «Faill i håre og
vatn i knea», brukt vi å sei.
e du 'høygravid' e du på faillan fot
hu failt ifrå ailt ferr tile.
æ hadd ei lærerinnj som brukt å bit i paraply'n sin da hu hadd faillsjukanfaillan sin!
fant frem
æ fainn ti ein ti, tolv krona og ga bort…
fant fram
æ fainnt fram heilt alein.
en som har lyst til å gjøre fantestreker
hu e ækkel og fainntåt. Sjå 'ugangskråke'
fra it. fante 'ung gutt, tjener, soldat', jf. Infanteri (somofte e du ein 'faint' kainn du også bli kailt ferr 'landstrykar', 'tater' 'faranes pakk'.
kommer og dreper og voldtar…)
Ein 'raka faint' e fattig på pæng.
man på hest
e like faksen te hæsten ber einn faxan og faxmaskina på arbe!
faktene, (trolig fra l.ty. vacht 'fekting'). Hain hi mang rare Har du rare fakti, e du tilgjort, har ein uækt oppførsel eiller har mang unota.
fakti.
Vi mått ta den faktin tå'm. I Sør-Trøndelag sa dæm kanskje: «Æ tru æ mæsta
det at vi må ta tå åm toilljfakten.»
spor ( i sanden, snøen, livet etc.)
aill vilj veL sætt faLa ætti sæ, men det e nån politikera som e sånn
lettvektera at dem itj sætt fala (spor) i nysnø eingong!
spor, merker etter ferdsel (i sanden, bakken, snøen, livet Sjå' fal ()'. Det e mang som kain vårrå på færde: Det skjer vi på 'bjønnfaLa',
etc.)'affál, 'avfaL', brufaL, 'framfaL', 'glafsfaL', likfaL',
dyrfaLa, fotfaLa, gaupfaLa, rævfaLa, ulvfaLa, ælgfaLa…
toillfaL…
(faLa kjæm tå 'fare'('ferd og fus ein kortform tå 'funksjo- lett på fot/ ein/ei som kjæm sæ fort fram. (Sjå avfaLa, likfaL: gravferd)
nell'?) Sjå 'ut å falas'
negativt om personer som farter litt mye omkring. Går
Dett lauparreL! E du ut og rek nu igjæn, din faLafuss! Sjå 'farafuss'
rundt som en fusse (faLafusse/i). Sjå 'fuss (e/i)'
medfart, overhøvling, korreks
Sjå 'ferlarium' (leven, bråk, ståhei)
utfærdstrang,utfærdsløst, reisefeber så en nesten blir syk du trøng itj vårrå sjuk fer å vårrå litte faLasjuk, fer da har du nå orntle
av lengel
lauparløst, ja enormt løst te å fårrå dæ ut ein tur!
være i stand til å bevege seg, frisk og førlig.
motsatt tå 'ofalaug/'ufalaug'
farlig
itj det fale da, å hopp fra høghus?
skumle saker,farlige greier.
farlige greier
farlige greier
Side 91 av 657
hs
adj
hs
n
s
ana
n
s
hs
naf
m
s
v
s
hs
m
vp
adv
adj
s
sor
m
s
dyr
n
s
hs
mpl
s
n
s
nbf
adj
hs
adj
sor
s
hs
n
adj
hs
adj
hs
hs
adj
hs
adj
adj
Heimbrøggi ol'...
faLi te beins
faljt
fall
fallér, fallere
falljas
falljsykj
falma
falma atet
falmas
faLskrin
famlin
fan te hakkfokk
fank-ti (fang-ti)
fanseri/fansuri
fantomreiddning
farafuss
farang
farleheita
farsk
farsk
farsken ta
farskfali
farsklaup
farskonge
farskpek
farskprætt
være i stand til å bevege seg, frisk og førlig.
fatle
skjær i sjøen som sjøen bryter på
depe seg, gi seg for god argumentasjon.
mislykkes
epilepsi
falmet, blekna, mista glansen, tapt seg
falmet, blekna, mista glansen, tapt seg
miste fargen/glansen, blekne, visne, tape seg
ferdaskrin
famlete, fomlete, usikker, utrygg, rådvill…
travelt; E du i hakkfokka, har du det styggtravelt
fatte fyr (om ild), blusse opp, få tak i (om ting)
snålt
fantomredning. fotbailluttrøkk:
ein som beveger seg som en 'fuss', sjå 'faLafuss'
lien epedemi, omgangssyke (av fare)
farlige greier
grepp, ugangn (kommer eg. av farri: landstryker. Fant.
Kan også bety uærlighet, herk, kjeltring
landstryker, fant, i Trøndelag kanskje særlig om unggutter
(småkjeltringer - men ikke kriminelle)
banneord, svakere en fanden ta, fy faen, fytti katta!
fantestrek, ugagn, tull og tøys (græpp, son som
farskåtongan gjær)
ugangskråk, skøyer, ein som gjør ugagn, men med glimt i
øyet, og ikke dirækte kriminelt
unge som gjør fark, tull, ugagn, småstreker
farskstaur
farskstreka
fantestrek, ugagn, grepp
fra farsk og prætt (norr prettr) knep, puss; påfunn (gjort
av ein liten 'farsk'; skøyer)
en som finner på fantestreker; en 'filur'
grepp, ugagn, tull og tøys (son som farskåtunga gjær)
farskstykkj
farskåt
grepp, ugangn
unge som finner på mye farsk, tull
Heimbrygga ord...
motsatt tå 'ofalaug/'ufalaug'
hs
hu e bærre ei falma filmstjærn/skjønnhet (adj i pf pt).
hu ha falma attet/hu hi falma atet - hu hi tapt sæ.
fargen falme tå i sollyset, sjå å 'falm'
hain e famlin og leite ætter ol og uttrøkk om ailt, stakkar!
fy te 'hakkfokk' du hi (korr travelt du hi det!)
det fank-ti med ein gång æ teinna på omna. Sjå 'fåttå ti'
målmainn'n hadd mang fantomreiddninga!
hain fer ut som ein farafusse ruindt omkreng i bøgda!
det går farang i bøgda, så hoild dæ in om du kain!
trm
hs
n
si
sor
hs
m
m
m
vp
v
v
s
adj
adj
v
adv
s
s
s
slut å gjårrå farsk, oppfør dæ som følk!
fy, dein farsken! Hain gjær hælvuærlige ting, ugagn og farsk og fanteri heile
da'n!
'farsken ta' e nok litt mijldar einn fanden ta!, fy faen!, fytti katta!
farskstauran finnj ailltid på nå småprætt/farskfali. Sjå 'farskpek', 'farskprætt'
og 'farskstreka'
da vi va på æppelslang, vart vi kailt ferr farsklaupa eiller farskonga!
Farsklaupan e nok i slækt med farskongan og farskstauran
unga som fijnn på my farsk og tuill, e farskåt. Men det e heilst gjort med
glimt i øyet og ikke så alvorle at det bli kailt dirækte kriminelt.
hain ska no ailltid finnj på nån farspek, og da. Heile ti'a!
kolles farskprætt' e denne, om æ må spør! Slut! Oppfør dæ, di ugangskråk!
Sjå 'prætt'
sjå 'farsklaup' farskstauran finnj ailltid på nå små 'prætt'.
farskstreka e tuill og tøys, men itj så alvorle at du kjæm i fængsel fer det, vilj
æ mein…
hain e farskåt.
Side 92 av 657
hs
n
s
sor
m
s
bno
n
s
hs
n
s
sor
m
s
sor
m
s
hs
f
s
hs
n
s
sor
m
s
hs
fbf
s
n
adj
s
Heimbrøggi ol'...
fasi
fassin
fassna (fasnna ti)
fassna (fasnna ti)
fase; tidsrom, deler av tid, periode
fastan
fastan dag
fastende, edru, sjå 'på fastan hjart'
en dag du hverken har i dæ vått eiller tørt.
fastbainngaL
fastna
fastrækk
fating
fatning
fattas
fattigfrans
fattiglus
fattiglæmm
fattigsteill
gjerde/skigard (skigaL) (staurpar som blir bundet sammen
med vidjer (beinn)
gjerde/skigard (skigaL, sjå 'fastbainngaL'
fastelavensboller, sjå også 'berlinerboilla' - som itj e det
såmmå.
fasten; feires ulikt fra religion til religion: tid for refleksjon,
bønn, åndelig fornyelse
satt fast i noe
fast tipperekke
botn eller karm på vogn eller slede, …
sinnsro
mangler
fattiglus, fattifrans, lusefrans
fattiglus, fattifrans, lusefrans, gnier, stakkar
fattiglem, før: person som fekk fattigomsorg
fattigstell , understøttelse av fattige
fauggel heill fesk
fauk
fauk
fugl eller fisk; ingen av delene
1. innfall; sykdomsanfall, ri , anfall…
2. kortvarig styggvær, av fyke
fauka
sjå 'fauk' 1 og 2.
fastbannjgaL
fastelavensboilla
fasten
1. festet seg; vart settan fast, fassna-ti
2. tok fyr, fåttåti
faukomte
med visse mellomrom
faukvis
faulk
med visse mellomrom
folk, personer
Heimbrygga ord...
det e ein fasi tå livet å bli gammel og pansjonist òg.
no brukes det store gummimatta istan fer fassin
Sote fassna ti oppi pipa. Æ ramla utfer stupet, men fassna i eit tre.
Sote fassna ti oppi pipa, betyidd at de teintes ti - fåttå ti. Det uttrøkke vart
brukt i Vera.
har du sjett?! Hain va fastan i dag; edru!
har du ein fastan dag, da har du ein 'kvitdag', òg - ein dag uten alkohol
på vidjan/beinna blir skia/roan lagt, med tykkeste einden opp.
på vidjan/beinna blir skia/roan lagt, med tykkeste einden opp.
Fastelavensboilla e vanle kveitboilla - som deles i to, fyilles med kræm - og
litte melis strøs oppå.
fasten e også tida fer botgjøring , sjå 'askeonsdag' og 'feittirsdag'
tpe
m
f
hs
s
adj
vp
hs
vp
hs
s
hs
m
s
lb
n
s
lb
n
s
mfd mpl
rfm
s
m
s
æ fekk 11 rætt på fastrækka mi.
… sete på karjol eller gigg
bvl
hain kler sæ som ein fattigfrans, men har rauva stinnj tå pæng.
sor
stakkars fattiglus! Har itj nåla i væggen!
sor
æ e bærre eit fattiglæmm som får hjølp tå fattigkommisjon'
sam
gammelt atet opprætta fattigkommisjonan i byan spesielle fattig- kassa som
sam
skuill dækk utgifta i ferbindelse med fattigsteillet
det e itj værsken fauggel heill fesk
hu fekk ei fauk og flaug på flukt.
hs
det kom ei kraftig vindjfauk og ætti på så rægna det nå inmari ein tim, men
naf
så kom sola igjæn.
det e mang fauka som ferhåpentlevis går over fort: attpåfauka, bøLfauka,
fuLfauka, heitfauka, hostfauka, nysfauka, reingjørings-fauka,
støvsugarfauka, toill-/tuillfauka, troillfauka, vaskfauka, vindjfauka...
Faukomte e nok ein slæktning te 'tiomte', 'dåggåomte', 'promte',
'skuromte', 'stuinnomte', og kanskje 'stykkjomte/styttjomte'…
Hi du sjett faulk gå åver boL og bænka med jængla
Side 93 av 657
f
m
m
n
s
s
s
s
n
f
s
s
f
s
fpl
tpe
adv
n
adv
s
Heimbrøggi ol'...
fauri
derre va da ein oinnele fauri!
feilveindt
feinn
en gammel gubbe, kanskje brukt mest som, underlig kar,
litt spesiell, litt rar og komisk
(norr fauskr; 'ful') morken ved; morken tre
får, sau
hektisk, oppjaget, stressa
band av samanhekta åmer på vandring
overnaturleg kraft el. vesen i naturen
å ha t.d. ei ku (på) fegod - ha ei leid ku med an…
feie, feie pipa
fort; gikk veldig fort:
feiging, kujon; feigsjit
feiekost
feile, gjøre feil
mangle, ty. Fehlen
fell, skinnfell
felle, snare, fangstreiskap (med fall- eller klappinnretning
og gjerne åte) (norr. fella; av fall)
fjære, ælva feill eiller det feill (motsatt: flo)
felleskår i tre, når trær skal felles er det viktig å bestemme
fallretning slik at treet ramler «rett vei»
avgift, betaling for slitasje - som svigersønn påførte konas
familie; «medgift»
vendt feil, om genser; atfram
før einn = feinn, tidligere enn (prep og konj), sjå ferri
feinn
feinn
feinnj
feinnjdig
heller enn/før
snø i fonner
før, innen
Lettantennelig. «Gammelt folk sa:
feinn æ ber om hjølp, sujlte æ.
fausk
fe
febrilsk
fedrag
fegd
fego(d)/figo(d)
fei
fei
feigskjit
feikost
feil () feil'
feile
feill
feill'
feill'
feillskorro
feilslætt
feinnjdig
feitgaddj
feitgaddj
feiting
feittirsdag
Heimbrygga ord...
1. tyri, feit furu.
2. skjellsord te ein litte tykkfallen kar:
feit person, sagt negativt om en feit person:
fetetirsdag er dagen før fasten begynner, dagen før
'askeonsdag'
e fausk tre e marskitti/marsketti: bærre fausjen med henne!
sor
m
s
hs
dyr
m
n
s
adj
ay
hs
sor
vku
hs
hs
m
m
v
adj
s
s
v
v
vku
f
s
æ leitt heilt febrilsk ætti bilnøklan, æ som itj har bil ein..
… svar for å levere ho tilbake til eigaren i same stand
det gjekk i ein fei.
Følfule følk feile følkfakti.
æ fekk på ein mæ skijnnfeill'n og strauk på dør.
musfeill, oterfeill, trafikkfeill. Musa vart fanga i feilla. Musa gjekk i feilla.
Også overført: ein metode til å lur nån; ei fallgruv', snare
naf
feillskorro'n va dein skorro’n du saga ut fer å bestæm treas faill-rætning
Sjå 'måg (måjen) og 'feilslætt' uinner æksæmpel.
v
ay
m
s
sam
m
s
du har på T-skorta feilveindt/
det skjedd i år 10 feinn Kristus. Æ må gjørrå ein tur på do feinn æ fer te by'n.
hain kom feinn æ fekk tænkt mæ om
Denne va feinnjdig - når det brannj godt tå nå inni omna! Frese opp og
brinnj godt! Tar lett fyr! Kanskje følk kain vårrå e å.» (A. Bergsmo)
slank dæ, di feitgaidd!
din feiting!
feittirsda'n e ein følkelig fæst uten liturgisk plass i kirskeårsliturgi'n
Side 94 av 657
prep
konj
hs
adj
hs
adj
tpl
sor
sor
f
f
m
rfm
m
s
s
s
Heimbrøggi ol'...
feittj
feittjn
feittjn
fejll'n
fekk det te læll
fekk itj nå fasi på det
fekk itj strøm
rikelig
bli feit
feite opp, gin mat; feittn opp! (Bydeform)
fellen, skinnefellen
fikk det til uansett, ofte med litte problemer først; Æ
møddes litte først, men æ fekk det te læll!
fikk ikke skikk på ,orden på, brætting, grein på det..
fikk ikke innlagt strøm (fekk itj strøm inlagt)
fekk løst på ein stiv ein Jeg fikk lyst på en stiv en; ein dram, ein whisky, nå som
svinge i toppetasjen
fekk smoLning
fikk bank, fekk juling
fekk te'
fikk til/fekk te
fekk tåa på'n
fikk taå på (fotballen). fotbailluttrøkk:
fekkeL
1. fikle, kløne med, møas, plages
fekkeL
noe som utgjør et problem å få til; fekkelarbe
fekkel på / fekkel med 2. plukke på, tukle på, sjå 'tokkel'
fekkelarbe
fekkeLdaill
fekkeLdaill
fekkla
feklåt
fela ta
fell
feller´
fellskatt
fenalår
fenger
fengerbreiDDa
fengerbøl
fengerbår
fengerhanska
fengerhårv
Heimbrygga ord...
arbeid som er vanskelig å få til; prekkelarbe'
1. en som har problemer med å få til ting; ein som e
feklåt; ei kløn', ein klossmajor…
2. en som plukker på, tukler på (særlig det annet kjønn)
prakkes, prakkes med- å tre på sytråen:
fiklete, klønete, vanskelig å få til. Sjå 'abakle'
bannord
fell, visne, falle
fingre, fikle, pusle
fellskatt: gratisarbeid en måtte utføre for å få …
spekelår, serlig av sau (norr fenaðr, besl med fe) krøtter,
buskap)
finger
fingerbredden brukt som mål (fengerbreiddja)
fingerbøl. Fingerbår/fingerbøl:
fingerbøl. Fingerbår/fingerbøl:
fingerhansker - av skinn
fingerharv, se fæmfingerklo ????
hain har feitjna my sia sist æ såg'n
vi må feittjn grisen før vi slakt'n før jul
æ fekk på mæ skinnfejll'n og strauk på dør.
Det e itj ailt som går sæ te på først-fersøket. Men prøve og feile du litte
først, så går det an å få te det læll.
Æ fekk ittj nå fasi på det (Byneset). 'Fasi på det' e (fy fasan) bra sagt!
vi fekk itj strøm inlagt før i - 65, enda vi buidd ved vatnet som skaffa strøm
åt bøgden!
Æ fekk så løst på ein gammel Dansk, ein whisky, ein stærsk dram eiller nå
som får det te å sving i hauet.
sjå 'å få smoLning'
æ nådd baill'n så vijdt, men æ fekk tå på'n og mål vart det…
dæm bør itj fekkeL dæm som driv å operere nætthinnja. Sjå 'feklåt'
Det e nå fekkel og prekkel å få te fekkelarbe.
«Slut å tukkel med veitjan, gut!». Æ fekkle itj, æ har bærre litte problem
med å hoill fengran iro!
sjer du dårle kain det vårrå fekkelarbe å tre nåla.
Fekkeldaill'n, fekkelkaill'n og fekkelhøna fekkle med, møas, prakkes tuille
det te, plages med ailt og rote te det mæste.
Fekkeldaill'n, fekkelkaill'n og fekkelhøna fekkle på, plukke på, tukle på «den
annet kjønn»
æ fekkla med trå´n. Hain feklla med å få te det.
Det henne hen va feklåt å få te, abakle. Rætt og slætt kjølkåt!
fy, fela ta!
… ligge attmed ei taus på ein gård
«Fenalår, flatbrød, pils og akevitt! Trøng æ sei meir?»
eg 'fingrenes bolig' ~ fingerbøl…
eg 'fingrenes bolig' ~ fingerbøl…
Sjå 'hansk'
Side 95 av 657
v
v
hs
vp
hs
v
hs
adj
sam
v
hs
v
hs
vp
vp
v
v
s
si
hs
hs
n
hs
adj
hs
n
s
sor
m
s
sor
m
s
hs
hs
bno
adj
adj
v
mfd
n
s
ana
m
s
vku
vku
kp
n
n
m
s
s
Heimbrøggi ol'...
fengerklå
fengernavn
person som fingrer på alt
navn på fengran:
fengerklåan må borti ailt og fenger; fengre på ailt, sjå 'klåfengra'
tommeltott, slikkepott,langemann, gullebrand og lille petter spellemann…
fengernæmm
fengertupp
fengervåtta
fengran
fenk
flink med fingrene
fingerspiss
fingervotter, strikket
fingrene
finke; spurveføggel med eit kort, kraftig kjegleforma nebb
hain va fengnæmm, hain trylljekunstnar'n
æ frys lett på fengertuppan
Æ bruke fengervotta, som kona hi strekka,sjå 'våtta'
hu fengra med nån fispatrona og sprængt tå se fir fengra
bokfenk,
fenka
fenka (finka)
f'enn
fennji (feinni)
fengsel, fyllearrest
fengsel, fyllearrest; fenka
før
fengen, 1): som fenger, lett tar fyr 2):-smittsom 3):
snarsint 4): som lett blir forelska el opphissa 5): lett for å
få barn 6): fengende, engasjerende
fiklete, klønete, vanskelig å få til. Sjå 'abakle'
klumpåt, klønete, slipphendt
fiple, tukle, fingre, fomle; fekkel
fare, reise: ute og reiser
for alvorlig til å spøke med! Men etter hvert som tida går,
er
mulig
spøke med
meste,
jeg tar sjansen:
fordet
artig!
for åmorsomt!
Sjådet
'bærre
fer så
arti'
feplat
feplåt
feppel
fer
fer alvorle te å spøk
med!
fér arti!
fer i vér!
fer ly
fer og snere med
fenka e fyillearræsten der fertapte føggla må overnatt
det e my å væl i: 'fennji' kain vårrå om nå som fænge, lett tar fyr, smettsom,
at ein e snåpsintj, som lett bli ferælska eiller opphissa, nån som har lett fer å
få onga, e fænganes, e ængasjeranes
Det henne hen va feplåt å få te. Sjå 'abakle'
får det ikke te. Sjå 'feppel'
slut å feppel med børsa, det e lifsfale!
e du ut og fer nu igjænn?
Gruinn te at Steinkjer vart bomba uinner krigen (21. april 1940) va at
Levanger
såg såfér
stakkarsle
ut, og
Verdal'n
så rotåt og færdigbomba ut... OG
det va næsten
arti! Æ flira
råLa tåsåg
latter!
Fer i ver vi har i dag! Rægne spiker og snør store fotbailla…
«Æ va nok fer ly … te å kom på at det va "løye" det heitt
ka e det du snere med/pønske på? Å du går å stekk hauet dett borti nå som
du vil våttå meir om, di snerkjærring! Sjå 'sneran'/'snerkaill'
fer støtt
dein boksa den e fer støtt fer dæ! Du kain like godt kløpp tå 'a litte og bruk
'a som 'støttboks'
fer ætter (fær ætter)
farer etter = være forelska
jasså, så du fer ætter hu …? Det e liker å 'å færra med nån'
fer ætti
være forelska/vårrå forælska
jasså, så du fer ætti hu …? Det e ber å fårrå med med nån'
fer å uinngå bainnskap mye kreativt for å unngå de verste banneordene, men sier Ainn i øilløvte! Det va nu som søttan! Dra til Moss! Dra te Helsinki! Fy,
nok mye om behovet for krafttutrykk
fillern! Fy Farao! Hoinn tuti! Huinn hårrå! Søren klype! Søttenførreti!
Søttenogførreti! Sjå 'Guri malla!'
ferakt
forakt, ringeakt, hån
du har bærre ferrakt ferr fattigfølk, du!
ferakt
forakte
du ferakte dæm som æ svakar einn dæ, feiging?
ferarga
forarget, irritert på
personlig e æ meir ferarga på knott'n når dein epå på sett verste, einn reidd
fer bjønn og ulv!!
Heimbrygga ord...
for eit vær! Brukes når været er dårlig/ustabilt
for pussa, berusa
pønske på: lure med, snuse etter, snoke etter, lage
oppstyr for, sjå 'sner'
for kort
Side 96 av 657
sor
f
s
ana
n
adj
ay
ana m
kp mpl
hs
m
s
s
s
orn
s
f
abb nbf
hs fbf
s
s
adj
adj
hs
hs
hs
naf
adj
v
v
adj
adj
v
adj
hs
adj
hs
hs
v
v
spr
hs
hs
hs
m
s
v
adv
Heimbrøggi ol'...
ferbijnnels
ferbinnels
ferbløffa
ferbu (ferbud
ferdaks
ferdigsmurdde snitta
ferdongel
ferdongla
ferdrekki sæ
forbindelse med…
forbindelse, bandasje
forbløffa, paff, forbausa
forbud (lovpålagte, sosialt påførte og egne)
førgårs
ferdigsmurte snitter, sjå 'oppsmord'
legge bort uten å huske hvor
tullet bort, glømt hvor tingen er lagt
«fordrukket seg», vært helt overstadig beruset
fer-drekki sæ
ferdrykki kadaver
ferdærva
«fordrukket seg», vært helt overstadig beruset
fordrukkent kadaver, ødelagt av alkohol,; fyllikk
forderva, ødelagt, skadd
ferdærva i
tankegangen
feres no me e
amoralsk, «ødelagt i tankegangen», voldelige,
vondskapsfulle, hevngjærrige… «syke tanker»:, sjå
'ferderva'
«holder på med det»
feretti sæ
forspist seg, spist for mye
fer-etti sæ
ferfasele
ferferri (ferferris)
forspist seg, spist for mye
mye
ødelagt, overmoden, av 'forfarast'
ferfers
('forfarast') bli ødelagt, ta skade, gå til grunne, forfalle,
råtne, surne, skjemmes, ruste; ødelegges…
Pass på så det itj ferfers! «Drik dit Øl før det dovner - tag din Pige før hun
sovner!» Det som e skjæmt, surna... hi ferferris. Sjå 'ferfærras'
forferdet, oppskaka, skrekkslagen, rysta, sjokkert; Æ va
fer-fert i går og, æ.
æ e så ung at æ sei ferfærda, oppskaka, skrækkslagen, rysta og sjokk-ert!
Kanskje litte hakeslæpp, næsten småreidd. Litte oppgitt òg.
ferfjamsa
overrasket, fortulla, forvirra, satt ut av spill
æ følt mæ ferfjamsa, ja rætt ut sagt tatt på sænga! Nån sei også 'førfjamsa'
ferfjausa
ferfjåsså
ferfæLd
forbausa, forjamsa
forfjamsa, overrasket
forferda, skrekkslagen, rysta, sjokkert
'ferfjausa' e nok bærre eit barneor frå barnemuinn, men fint!
fer-fert
Heimbrygga ord...
Sjå 'æ vart med mæ'
det e så mang ferbu at at hi ferbuiddj mæ sjøl å tænk fer my på det!
ferdigsmørdde snitta / ferdigsmurdde snitta serveres oft i selskap
s
m adj
adv
sam n
s
s
mfd mpl v
v
mang har feretti sæ, og ferdrekki sæ. E du førreti og mætt, e det sekkert eit
problem, det òg.
sjå 'ferdrekki sæ'
e du som eit ferrdrykki kadaver, har du eit problem, eiller to!
(fra lty, jf sen norr fordjarfa), sjå 'slå sæ ferdærva', 'le sæ skakk og ferdærva'.
Å vårrå ferdærva: læmster i kroppen?
Vess du meine at aill jøda eiller muslima e offer ferr onde religiona, e det
kanskje du sjøl som e ferrdærva i tankegangen.
hs
hs
sor
v
n
s
adj
hs
adj
hs
adj
«Æ fers nu med di»: æ driv nu på litte med det
ay
v
mang har feretti sæ, og ferdrekki sæ. E du førreti og mætt, e det sekkert eit
problem,
sjå 'ferettidet
sæ'òg.
hs
hs
v
vp
v
hs
adj
moilta e snart 'avstai' (avstått = stått fer læng og overmoden) og ferrferris
Æ bLi ailldeles ferfæLd over aill deinm mat'n som 'ferfers'. Ja, ein kain bli
ferfærda, skrækkslagen, djuft rysta og sjokkert over ailt som kastes og bli
sjett på som 'ferferri'.
Side 97 av 657
adj
hs
adj
hs
adj
tlo
hs
adj
adj
hs
adj
Heimbrøggi ol'...
ferfærras
fergappi/ferrgappi
fergatringa
fergjørrå sæ
fergodt'åm
fergæLi
fergångskånnå
ferihomo
feril mat
ferinn
feripænga
ferkjila (ferrkjila)
ferkjile sæ
ferkveining
ferkveining
ferlarium
ferlarium
ferlekt (ferrlekt)
feroindringsstol
ferpinna
ferplaintningslæra
ferr
ferr eit steill!
ferr mån
Heimbrygga ord...
forfalle, ta skade, gå til grunne, av 'forfarast'
forgapet, forelsket; heilt bort i.., også 'fergaft i',
'stormferælska'
mange klesplagg utenpå hverandre (sjå også 'ferlarium' og
'oinnele falarium'
husan ferfers vess det ingen som bur i dæm
Det e ei inmari godfølels å vårrå fergappi ti nån! Også «Må ha det, må bærre
må ha det!». Sjå 'å vårrå fergåppi i' og 'vårrå hev ti nån'
Hvess du har på forskle utapå kjolen, og tar på dæ fjøsklean, og så en
gammel jakke utapå der igjæn. Da kain du sei: nu vart'e mang fergatringa, ja
gjøre feil/gjørrå feil
for godt (bra) for ham; ferrfgotdt'åm/fergått'åm
for galt, for ille, ikke til å utstå, ikke til å leve med, synd,
fælt; fer my tå det gode, reingæli
(fergongskånnå) husmor i selskap (bryllup ol.)
det e lov å fergjørrå sæ!
Det e fergått'åm; Det e fer godt (bra) fer'åm
bli det fergæli, fløtte æ længer sør. Det va da fergæli. E det nå å gjørrå med
det?
Det e førstedama i eit sælskap, vertsfrua - makker te kjøgemestern, Sjå
'sjølfølk'
trur nok at det å vårrå 'ferihomo', 'ferihoms' eiller 'ferilesp' faktisk e eit
samfuinnsfenomen, uansjett om vi like det eiller itj. Kvar sin løst!
heterofilt gifte som lever ut skjulte seksuelle lyster i
feriene når de reiser på jente-, gutteturer
ødelagt, råtna, surna mat, mat som e ferri-il
før
feriepenger
oppskaket/oppskaka, oppskjørta; også 'ferkila'
forkile seg, sette seg fast
forvikling
feril mat e mat som hi firri ille med - og som e ferferri/ferfirri
leven, bråk, ståhei (Hemne)
1. falari; stort og vidt klede (Roan). Brukes om klesmundur, kleshabitt. Ei spesiell regle i den for-bindelse:
«De e rokk fer rokk og ring fer ring heile rauva ikring»
(rokk fer rokk betyr lag for lag)
Jenstad: 'ferlarium' må oppfattas som variant av 'falari'. Sjå nedafer
Ætti T. E. Jenstad: ferlarium vart særle brukt om klær. Spesielt om kolles
kvinnjan gjekk kledt. Det var ikke fint at f. eks. kjolen hang nedom kåpa
eiller at en bluse hang nedom jakken. Hvis nån gjekk slik vart det sagt at det
var fleire ferlarium(a) oppover. ('fergatringa') Sjå 'oinnele falarium'. sår
'ferlarium' uinner æksæmpel
enig om noe, forlikt om noe)
barneleik
forgjeves
ferplantningslæra, soga om bia og blomen
for
For et stell!: dårlige greier! Vansteill!
med overlegg, med vilje
dæm va vænna og godt ferlekt
sett på feroindringsstol
itj sløs bort aill feripængan på tuillno da, kjp sprit fer ailt!
e du ferkjila e du oppskaka, rætt ut sagt skikkele oppi'e!
ferplaintningslæra kailles også soga om bia og blomen
det e ferr, æ bli med på det!
Ferr eit steill politikeran kainn finnj på! Vainnsteill!
hain e iskaild og gjær ailt ferr mån
Side 98 av 657
adj
hs
kp
adj
mpl
hs
hs
v
adj
hs
adj
sor
f
s
sor
m
s
hs
m
s
prep
sam mpl s
hs
adj
hs
adj
s
kp
n
s
n
s
hs
bvl
adj
naf
m
sam
hs
n
m
adj
s
s
s
s
Heimbrøggi ol'...
ferr nåkkå
ferr å byinn med
ferraindra
ferrainnra
ferrfers
for noe:
til å begynne med
forandret
forandret
går til grunne, tar skade
ferrfjamsa
ferrfårrå
overrasket, fortulla, forvirra, satt ut av spill
forfalle, ta skade, gå til grunne, av 'forfarast'
ferrfårrås
ferrgjørrå sæ
ferrgæli
ferri
ferri åt
ferri/ferre
ferrkila
ferrkveina
ferrkveina
ferrlekt
ferrlåvvå
forfalle, ta skade, gå til grunne, av 'forfarast'
gjøre feil/gjørrå feil
for galt, synd:
før, tidligere enn (prep og konj)
fart fram, gjort slik at…; firri åt
dratt: har firri
forstyrret person, nervøs
noe i vegen
noe i vegen
enig om noe
forlovet
ferrmels
ferrpinna
ferrplektanes
ferrskåna
ferrsvårrå
ferrsænka
akutt sykelig tilfelle
vanskelig, umulig
forpliktende
forskånet
forsvare
forsinket/forsinka; det å vårå ferrsænka, av sinke,; trenere du e ailltid fersænka, din trægost! Toget e så fersænka at æ lik godt kain gå!
ferrsænkels
ferrtæranes
ferruinndringsstol
ferrvailt
forsinkelse;
forargelig
barneleik
ta vare på, i dag sjøtte æ'tj pæng:
ferrvarsel
ferrvænt
ferråsså sæ
fersekringspolis'
forvarsel, vardøger
bortskjemt, perp part av 'forvende'/skjemme bort
ta i for mye
forsikringspolise
Heimbrygga ord...
ka e det ferrslag? e det godt ferr nåkkå?
ferr å byinn med så trur æ at du bør slut å røyk!
du har ferrainnra dæ my i det siste, e du fresk?
du e så ferraindra! Har du kløppt dæ?
«Ta de med ro - de e itjnå som ferrfers», brukt 'a svigermor å sei når skoill
trøst eiller stress ned nån...
æ følt mæ ferfjamsa, ja rætt ut sagt tatt på sænga!
Maten skjæmmes /surnes… Æ skjæmmes vess mat'n står så læng at'n
ferrfers!
husan ferrfers vess det ingen som bur i dæm. Sjå over
det va da fergæli. e det nå å gjørråmed det?
det vilj æ sjå ferri æ trur det
«Kolles hi du ferri åt fer å sjå ut son?» «Æ bærre ramla og slo mæ!»
dæm va vænna og godt ferrlekt
På 30-talet da det va stor arbeidsledighet og armod, va det vanle at følk
gjekk ferrlåvvå i mang, mang år før dæm gifta sæ.
vi e vant te fersænkelsa, vi, sa trægosten!
sett på feroindringsstol
du ferrvailte pængan bra, du … Pæng e det einast fattigfølk hi nok tå!
Fattigfolk er itj så sparsom som dæm som e rik.
«Du e så ferrvænt at æ skjæmmes!»
det e lurt å ha fersekringspolisen i orden dersom det skjer nå'
Side 99 av 657
adj
adj
adj
hs
v
hs
adj
hs
v
hs
hs
v
v
adj
hs
hs
vp
vp
sam
adj
adj
hs
sor
s
m
v
hs
v
hs
hs
sam
v
adj
s
s
m
Heimbrøggi ol'...
ferskjæL (ferskjær)
ferskjæL på
ferskjæLa
ferskråttå
ferskråvvå sæ
ferslag
ferslag
fersmedele
fersmådd
ferstæmmanes
ferstærkningsord
(ferstærskningsord)
ferstærskningsoL
ferstørerrelsesglas
ferståsæpåar
fersyn
fersyne mæ!
Heimbrygga ord...
forskjell; Ka e fersjæl'n på e'n fæmmkroner og ein tiøring? Svare va logisk nok 4,90. Men ingen tænkt på det, aill svart at fæmmer'n e
stør einn tiøringen...
forskjell på; noe som adskiller
«Det e ferskjæl på å vårrå ein 'atlet'», og å «ha atlet». Bæstemor sa det. Ho
va fødd i 1874. Og ho va trønder» (W. Roel)
forskjeller, ulikheter i leveforhold, kvalitet, smak - og alt
vi aildersferskjæL, dialæktferskjæL, gradsferskjæL, klasseferskjæl,
det andre som skiller mennesker, begrep og ting frå
kvalitetsferskjæL, levekårsferskjæl, meiningsferskjæL, prisferskjæL,
hverandre
smaksferskjæL, tidsferskjæL…
skremt/skræmt
love mer enn du kan stå for/holde
Det kain vårrå lett å ferskråvvå sæ og låvvå meir einn ein kain stå fer/hoild!
Mang politikera e flenk te det!
for noe:
ka e det ferrslag?
forslag
skjendig, skammelig, nedverdigende
Det e fersmedele (skammele, nedverdiganes...) og bli fersmådd (veid og
fynnji fer lett)
veiet og funnet for lett; avslått, vraket
æ e vraka, avsli, veid og finnji fer lett.
forstemmende stemning; bedrøvelig, bedrøvende,
det e mang oL som meir eiller minnjer dække 'ferstæmmanes': Vess du
begredelig, deprimerende, dystert, ensomt, fatalt,
synes at ailt e bedrøvele, bedrøvanes, begredele, deprimeranes, dystert,
gledesløst, kummerlig, leit, lugubert, melankolsk,
ensomt, fertredle, gledeslaust, kummerle, leit, lugubert, melankolsk,
mistrøstig, nedslående, negativt, nostalgisk, sorgfullt,
mestrøstig, nedslåanes, sorgfylltj, stussele, sørgele, sørgmodig, trist,
stusslig, sørgelig, sørgmodig, trist, vemodig, vond,
vemodig, vondt og ækkelt, e du kanskje litte nedstæmt og nedferr, og har
ynkelig…
rætt te å føl dæ ynkele/ønkele!
husji bra/ fint/støgt, kjøLig, mailli, frøktele fin, rå-bra, rå-fin, rå-tøff,
søye/søyi, gør-/gørr-fin/-bra/-smart, reine gæli bra, stygg-bra/-pen/-fin/smart, utulein ensom, voildele bra….
forsterkningsord; svært, heilt, mye; besætt…
bætterdø, bættere, fole… sjå meir uinner æksæmpel.
forstørrelsesglas,lupe, optisk instrument til å gjøre tekst
Vess du plages med å finnj ferstørrelsesglasset på «smarttelefon' eiller
og bilder større; lup', breinnlup'. På nynorsk 'aukeglas'
iPhone, bør du logg inn på Facebook med Safari. «Vi lekt my med
ferstørelsesglas i friminuttjan på barneskolen, breinnt in navn i trebita og og
fekk my te å ta fyr…
foståsegpåer' ( etter sv.; av forstå seg på) person som tror Ferståsæpåeranpåstår å ferstå det mæste, og oppføre som nån bedrevitera
han eller hun er sakkyndig
som veit og kain ailt.
utruste, sørge for, som oppfordring: ta til dere; fersyn
Hæren fersyne mænneskan med organisert mord.
dåkk! - med mat og drekke!
sannelig! Jammen; Eg. ein gammel «besvergelse» eiller eit Substantivet «forsyn» betyr ein høgar makt eiller guddom som passe på ås.
ønske om at Gud må ta vare på meg, passe på meg:
Fersyne mæ ta! Hæren ta! kanskje ein omskrivning tå 'Herren ta vare på
'Herren ta vare på meg!'
meg!'). Sjå 'kraftutrøkk'.
hs
m
s
m
s
m
s
hs
v
n
adj
hs
adj
hs
adj
spr
adj
forsterkende ord; hussji bra!
Side 100 av 657
spr
vku
n
s
sor
m
s
hs
v
hs
adj
Heimbrøggi ol'...
fersynt
mætt, fåt nok mat - også overført; tå ein eiller ainna ting
Du e æ fersynt, ja! Greie du ingenteng meir? Æ e fersynt! Orsk'itj dæ meir!
fersægjort
forseggjort (forsægjort), grundig, gjennomtenkt,
omtenksomt gjort, laga med omhu og med flid
det denne va meirsom litte fersægjort; det va gruindig og gjænnom-tænkt
utført arbeid/laga. Duken va fersægjort/gjort med flid
ute av balanse, forfjamsa,
ute av balanse, forfjamsa,
fortelle
vanlig graut med tynn hinne rømmegrøt oppå
barneleik
foruten jf norr fyrútan 'utenfor'
homonym (fra gresk homoios = «identisk» og onoma =
«navn»), ord som uttales eller skrives likt,
bortskjemt
forelsket, sjå 'vårrå hev ti nån'
ta i for mye - 'ferråsså sæ'
fisk, virveldyr som lever i vann og ånder med gjeller
fiske - etter fisk
lokkemat te fesking; mark, flue, blåskjell
fiskesnøre; fiskesnor
fiskesnøre; fiskesnor, fortaum
hjemmelaget fiskestang av older, bambus o.l.
fisken biter;
fisken sto i fiskemelen. "Hainn står i stim på
melbakken,"sa vi. (P. O. Molberg)
fisken våker, sjå 'våkkå'
fiskeløse, lite vann, tjern som det påstås ikke er noe fisk i
sjå 'ubalangsert'
sjå 'ubalangsert'
Kain du fertæl mæ
fertuilla
fertulla
fertæl
fertånnå rømmgraut
feruindringsstol
feruten
fervækslingsoL
fervændt fervænt)
ferælska
feråsså sæ
fesk
fesk (fe:sk)
feskagn
feskartaug (fesktaug)
feskartaum
feskartrø
feskbætt
fesken sto iNNi mel'n
fesken vake
fesklaus' (fekslausa)
fesksneill
fesksnik
fesksnik
fesksnør
fesksnørdopp
(fesksnørdupp,
feskdopp, feskdupp)
feskstång
Heimbrygga ord...
fiskesnelle
1. fiskereiskap med mange angla, særle for uer
2. greinkløft til å henge fisk på, fiskehonk
fiskesnøre (av fisk og snare -noe som snor seg)
kork, duppe på fiskesnøret som ligger i vannet og
vipper/dupper rolig fram og tilbake
sett på feruindringsstol
det va fæm stytja feruten mæ
men har ulikt opphav og ulik betydning. Fordi de lett blandes sammen
kalles de også fervækslingsoL.
færvendte unga e nå dritt, fervændte gammelkaille e vær!
Æ e heilt fergappi, ja oppover øran ferælska i dæ!
i Verdal'n feråssån sæ når ein tar i ferr my.
Eta fesk ferr å hold dæ fresk!
Æ ska ut i ælva å fesk i kveill. Får du nå fesk?
bruke du marsk som feskagn?
feskartaum og fesktaum e veL bra det såmmå
Vi te me trøa å går å feske
fesken bit i kveild, det e feskbætt!
"Hainn står i stim på melbakken,"sa vi da vi feska rør på melbakken utpå
høsten. Sjå meir uinner æksæmpel.
fesken vake godt ikveild. Hiv ut snøret!
«Æ trur nok at mang fesklausa e fuill tå fesk, men kjeintfølk e meir reidd fer
at ainner følk ska kåmmå å fesk opp fesken «dæmmes!»
Æ likt ABU-sneilla mi godt, lett å bruk!
også fisksnik, også 'fesksuL'
også fisksnik -laga tå bjørsk… bjørsksnik, sjå 'fesksuL'
du må ha tjokt fesksnør når du ska fesk storfesk.
(feskdoppa) fesksnørdoppa legg role i vatnet og doppe fram og tebake. Når
du får napp, våkne a te! Det gjær kanskje dein som heill ti feskstanga òg!
fiskestang; 'fesktrø' eiller 'feskstång' laga tå ein trekjæpp, «Æ har hatt mang feskstængi - sjøllaga tå ei tregrein e reiv tå eit tre,
laga tå bambus, i glassfiber…
bambusstång og ei lang og dyr ei tå glasfiber.
Side 101 av 657
hs
adj
ay
hs
hs
hs
mfd
bvl
spr
hs
hs
hs
mfd
hs
fjb
vku
vku
fjf
fjb
adj
adj
v
m
s
prep
n
m
n
n
m
f
n
v
adj
adj
v
s
v
s
s
s
s
v
hs
v
fjf
s
naf
f
s
vku
vku
vku
vku
f
m
m
n
s
s
s
s
vku
f
s
fjb
f
s
Heimbrøggi ol'...
fesksuL
fesksø
fesktrø
feskvaill/feskvald
feskver
greinkløft til å henge fisk på, fiskehonk
iskeraft, fiskesjy. veske fra avkok av fisk
hjemmelaget fiskestang av older, bambus o.l.
fiskevald
bra vær til å fiske i; son at fesken bit
fessiballj
fessj - fessjen
fessje
fetling
fetling
fetling
fett
fett
røyksopp
fisk (Røros-traktene)
fiske
1. skinn av fot eller legg på dyr
2. ytre, mindre verdifull kant på skinn
3. utkant av bygd, jordstykke e l
1. vagina; 'fitte' (kjønnsorganet til kvinner)
2. skjellsord om ei dame som en misliker, fra vagina;
'fitte' (kjønns-organet til kvinner)
kvinnelig person ein misliker
kraftuttrykk om ei dame ein ikke liker
ein mannsperson en liker dårlig
skjellord om ei dame som en misliker, fra vagina; 'fitte'
(kjønns-organet
til kvinner)
skjellsord, kraftuttrykk
fetthøn'
fett-kjærring
fettkuk
fettlæms
fettoter
fevillj
fƐg
fichli og bachli
fijnnes itj mæst
fiksfaks (fiksfakseri)
vku
mfd
vku
fjb
f
n
f
n
s
s
s
s
fjf
n
s
blm
fjf
m
m
s
v
Ei støgt nån fer nå heilt naturle. (sjå 'å fette')
Du oppføre dæ som ei fett som skuilla virri tvangspula med slapp peis!
ana
f
s
sor
f
s
hu fetthøna den like æ itj!
sor
sor
sor
sor
sor
naf
f
m
m
f
m
s
s
s
s
s
adj
fesktrø' og 'feskstång' e det såmmå.
i dag e det feskver, så nu bit fesken. Dein som itj får fesk i dag e itj nån
feskar, mein ein tørfesk!
fessibaill'n' bli også kailt fer 'fissopp'
æ fekk ein stor fessj
hoill fred, din fettkuk!
Det e vel itj fint akkurat å kaill lærerinnja eiller ainna kvinnjfølk fer «di jævla
fettlæms!»
Du skuilla
virri tvangspula med slapp pikk!
Sjå 'oter' uinner
æksæmpel
nordlys
feig, redd av seg, gno 'feigr' - 'nær døden, dødsviet'
Tysk: feig = ; ängtlich, furchtsam, kleinmütig, faul", også dem Tode geweiht.
en artig omskriving av 'feklat' og 'abakle' - noe som er
vanskelig å få til, ligger vanskelig til, arbeid som krever
trening…
det e fichli å bachli om å få te vanskelige musikkoverganga! Ja, ein kain
fekkel my og det fisjlas (stokke sæ) nok fer ås flæstan før ein får te
musikkstykka - som e eit par hakk ænklar ein dæm Bach skreiv!
nesten ( finnes nesten ikke)
fiksfakseri, l.ty. av fikfakken 'drive gjøn') knep,
fiksfakserier, fikse, smarte ting; men kanskje mæst
'dikkedara' og 'dillj-dallj'?
fijnnes itj mæst nå tå det, det va før i tia det…
Vess det e my fiksfaks med nå, e det oft my dikkedara og unødveindige
formaliteta og ailt bli unødi vanskele å få-te. «Det e bestaindig my fiksfaks
med dæ. Kain du'tj gjørrå det henne nu først, uten meir fiksfakseri og
dikkedara?»
«Allj trønderan hi vel kjørdd E 6 å sjett Færborsfile på Skatval?» (A.
Langfjæran). Sjå 'bil' som bjelle.
Saga e så sløv at æ må fil' saga først. sjå 'fila sæger' u. æks.
fil
fjell. Fil om fjell:
fil' sag
file sag
Heimbrygga ord...
sjå 'suL'
Side 102 av 657
hs
adj
hs
adj
hs
adj
hs
n
s
naf
n
s
ay
v
Heimbrøggi ol'...
filljrivar
filming
filolje
filspon
filur
fin
fingerbreidd
fingerbreiddja
fingerklå
fingernavnan
fingernæmm
fingertupp
fingre
fingåing
filleriver (brukt på spinnerier, maskin til å rive opp
stikkede klær, matter…) sjå 'stekkatæppen'
1. filme, 2. overført; late som, gjøre seg til; Gi dæ med
dein filminga! Sjå 'å film'
narreting, ord du bruker for å narre ferskinginger på en
arbeidsplass med - også for narre barn med
avfall etter metallslip
fr filou 'lommetyv', lur skjelm, skøyer, luring, sjå
'farskstaur', 'filuri'
ein filljrivar vart brukt te å produser 'sjoddy' (resirkulert garn) som vart
brukt i lærvlabba, tæppen, vattæppen, madrassa...
Når ein dætt å sle sæ å filme at ein hi så ondt at'n kainn tru at hainn
omtrent hi sli ihjel sæ! Det va itj straffar, det e bærre filming me'n!
Sjå også 'høLbænkarn', 'sengnåvvår', 'rau og grønn overledning', 'brukt
kaviar', 'øyemål'
Sjå 'jarnspon' og 'kvæss sag' uinner æksæmpel
du e nu mæ ein oinnerle filur. Trur nok at oLet har litt ber valør einn
lommetjuv på trøndersk; meir artikar, skøyar, blåsar, gauder, 'farskstaur'
forstavelse (typisk trøndersk å sette adjektivet 'fin' foran
eit substantiv for å slå sammen til ett ord!)
fingerbredde brukt som mål
fingerbredden brukt som mål
person som fingrer med/på alt
navn på fengran: tommeltott, slikkepott, …
flink med fingrene
fingerspiss
fikle, pusle, tjone med, holde på med
byfenomen: spasertur - gjerne på søndager der de litt
bedrestilte byfolket gikk og viste seg fram og solte seg litt
i glansen av egen besteborgerlykke… Sjå 'spassertur'
finbil'n, finboksa, finklean, finsko'n, finstasen, finstua, finvéret…
finhendt
finj/fenj
finkak
flink med hendene
før enn
finkake, kaffebrød - ikke brød (gropkak!)
finlætt
finmelli
finn åt
finner-flu
finnj
finnjkaill
finnjsko
finnskjegg
finnskjægg
finntøykj
ansiktspen, fint ansikt
finmalt (om mel, kaffe…)
irettesette, straffe, korrigere
innpåslitende flue
finne, finn, fant, funnet
same
skaller, også betegnelse på fottøy av bjørkenever
planten nardus stricta
myrgras (mardus stricta),
samekvinne
Heimbrygga ord...
æ brukt fingerbreidda som mål, itj heilt eksakt men, det fungert!
vku
m
hs
s
v
no
m
s
met
n
s
sor
m
adj
s
mvl
mvl
m
m
s
… langemann, gullebrand og lille petter spellemann…
ka e det du sett å fingre med?
På syinndåggån gjekk byfølket og visst sæ fram - gjærn med fine klea, hatt,
og stokk, og paraply eiller parasoll. Dæm va ut å fingjekk i det fine
søndagsveret i går. Eillers e det vel mæst slut på fingåing nu fer tida, nu går
følk i træningsdress ogbruke vandrestava.
finkak e skoffkak, formkak, sjokoladekak etc. E du matin må du ha kak, e du
kaffetørst e det fint å ha finkak attåt.
smånætt dame med strutteskjørt å hårsløyf, ja finlætt!
æ sku gjern hatt finmelli kokkaffe
ay
v
v
hs
v
hs
adj
mfd
f
hs
ay
adj
adj
finn, finn, fann, hi fynnji
finnene på Finnskogene laga finnsko/finnjsko i eilder tid
seigt gras som ljåen bit dårlig på
Side 103 av 657
sor
kp
tpl
sor
adj
m
m
n
f
v
s
s
s
s
Heimbrøggi ol'...
finsk
finsko
finspæLt
tørt gress på rot.
finskoa; va så fin at dæm næsten ailder vart brukt feinn
dæm nærmest va fer små!
finspilte; Både ein fiolinspæller og ein fotbaill-spællar kain
driv med finspælling på høgt artistisk nivå
finver
fir
fir
fir og åteti
fint vær
senke ned , låre, gi etter (i diskusjon, om tau)
tallet fire
fire og åtti (84) i Danmark: 4 og fjærs (firogfirs)
firafotan
overført: liggende på alle fire å krabbe
firafotom
fire merker smør
firhøling
firkaint
firkainta
firkanti
firri tå veia
firriåt (firri-åt)
fis
fis
krabbe, krabbe på firafotom; firafotåm
= 1 kg
knapp med fire hull
firkant
firkantet
firkantet
bilulykke; kjørt av veien
fart fram; steillt-sæ åt, også ferriåt (ferri-åt)
1. fjert,(norr físs) (lydløs) utgående tarmgass
2, fjert av en mann som har mæst bærre lauskrut
fisbein
fisbeinet
fisbli (fisblid)
fiseltur
fisfernæm
haleben
halebeinet
smørblid, overdrevent blid
sladrehank
tertefin (som Fletttfrid) fra ty.'som bør tas før andre' (das) nehme ich vorher…
fisefin,tertefin, tilgjort fin, tilgjort betydningsfull, tilgjort,
verdifull; «æ e fra Hjæmmdal og arbeide på Ranhjæmm.»
fisfin
fisfoill (fisfuill)
Heimbrygga ord...
oppblåst mave, full av luft; fisetrengt; Mang måta å sei
det på (og vanskele å skriv):
s
æ hadd blanke gåbortkalosja, fer å ha utom finskon. Sjå 'småsko' ,
'spasersko' og 'tøysko'
Ka som æ bæst og mæst finslepent, e vanskele og sei. Arve Tellefsen har
både storspælLt og finspælt my, Odd Iversen også! Sjå 'vårrå finspæLt tå
sæ'
kp
mpl adj
hs
v
kain du fir ned tauet ein hælvmeter?
tlo
det e bra vaksint å bli fir og åteti! Foreløpig bli æ mæst bærre stikki og åtetti, æ, sa fjellfeskar'n!
æ ramla på gølvet og vart liggan på firafotan (vartt leggan på firafotåm)
tlo
hs
adj
æ legg på firafotom å krabbe
æ vijll ha to merker smør
hs
mvl
sjå såmmå oppslagsoLet uinner æksæmpel
kolles hi du firri-åt fer å bliså møkkråt i klea!
«Slut å fis, din fis!»
ein som bles sæ opp, men når det kjæm te stykke itj har så my å kommå
med, ein tusling, pusling...
trm
hs
ana
m
s
sor
m
s
e du fisbli, e du smørbli, det vilj sei overdrevent bli.
hs
adj
adj
hs
adj
hs
adj
hs
adj
hu e e ailltid så tegjort fin, betydningsfuill og sjølferstått verdfuill., sjå fisfin
sett du å fis og smile og læss som ingenting, da e du vel fisfin, i aill faill der
og da. sjå 'vårrå finspæLt tå sæ'
Nån sei at dæm e fistrængt, fistrøngt, promfuill, vindjfuill, eiller vinndfoill
når dæm går å småfyle / slæppe ein liten fis (smygar eiller skråppaskjit).
Uansjett: my odør kain det bli…
Side 104 av 657
n
v
v
Heimbrøggi ol'...
fisin (fi:sin)
pysete, redd, engstelig av seg; talsjåt
fispip (fi:s-pi:p)
fispong (fi:s-pong)
fisreng
fissiltut
fissisopp (fissisåpp)
fissisopp (fissisåpp)
fissje
fissjekt
en teiting
svekling, også om en som fiser mye.
fisring (spinxter ani (latin)
luring, lurifaks, sladrehank
1. røyksopp
2. skjellsord (sjå 'fissopp')
fiske
1. beste tiden for å få mye fisk: fissjekt e akkorat da det e
likast tia fer å få myttjy fesk. Også brukt om 2. utstyret
garnet) eiller fesken du bruke som åte/feske med. (Hitraområdet).
der det er mye fisk, sjå fissjekt
reddhare, reiddhårrå, Sjå 'reiddhoinn'
vandre, reke, ferdes, bevege seg urolig (av flagre), sjå
'flakk'
ikke til å stole på/ upålitelig
person, driver med småting
ei som driv med fjas: tøys, skjemt; flørting
fjellrype (hønsefuggel; slekten lagopus)
ubestemmelig skjellsord
fjellsko
fjær
fjære, gi etter
(bli fjettra) bli paralysert
fjord
forrige vinter/førri vijnter
tufs, fjollete,, tykk, stiv og klossete person
fjompenisse, vriompeis og tufs
1. fjon, snøfnugg
2. liten skjeggvekst; hain hi bære fjonet på hokkoa
ferdigmat fra Fjordland, gjøres klar ved å steikes, varmes i
komfyr eller i mokrobølgeovnen
fjortendager, sjå 'sju fjortadåggå'
dårlig skjeggvekst, babyhår, pubertetsbart
fissji plass
fissopp (fissåpp)
fjakk
fjakkas
fjakkmakar
fjastre
fjellryp
Fjellsjøhedning
fjellsko
fjér
fjér
fjettra
fjol
fjol`vinter
fjomp
fjompnisse
fjon
fjon
Fjordlandmat
fjortendåggå
fjun
Heimbrygga ord...
når du e 'fisin' e du ein type som e reidd å ængstele tå dæ. Nån e nok både
fisin og fisfin og tørs ijtt å gå på eitt utedo eingong!
hs
kjem fra : fisle – logre, smiske, jatte, sladre
sor
sor
ana
sor
blm
sor
fjf
m
m
m
m
m
m
s
s
s
s
s
v
s
naf
m
s
m
adj
v
ka e det du sei, din fissopp!
dæm sei å fissje på Røros
Og det e vesst nok nætt førri det bLi foillmån. «Gammelkalljan meint det
vart fissji i fjer kvarsjteri, dvs. når månin auka frå hælv te follj.» (J. E.
Langfjæran)
Ein fissji plass' betyr ein god feskplass.ein plass der du får my fesk.
Sjå 'reiddhårrå'
å fjakk e det såmmå som å fårrå ruindt omkring. Fer du å fjakke? Reise
omkring... (Øvre Verdal)
itj te å stol på/ upålitele
ka e det tujlle med, fjastre! Sjå 'fjåttåtre'
Sjå meir uinner 'hedning'
det e ferrnuftig å gå med fjellsko i fjellet
det vart ei fjér i hatten te mæ, dæ.
det vektiast e at sænga fjere godt...
ka e det du sei, din fjomp!
slut å oppfør dæ som ein fjompniss
det snødd bærra nån fjona/fjuni
dæm føsst skjæggstubban te ein gutvott e mæst bærre fjon
Fjordlandmaten e stort sett godt og hi reidda mang ein ongkar frå dårleste
kosthoillet.
det buke å gå ca fjortendåggå meillom kvar gång hain kjæm.
fjun e tile bartvækst ferr fjortisa
Side 105 av 657
fjf
sor
adj
hs
hs
sor
sor
orn
sor
kp
adj
m
f
f
m
m
f
s
s
s
s
s
s
v
sor
sor
naf
ana
m
m
n
n
s
s
s
s
s
mfd
m
s
tpe
hs
m
n
s
s
Heimbrøggi ol'...
fjun
fjurru
fjusk
fjuske
fjuskåt
fjuskåtkaill
fjon, snøfnugg
fjære (motsatt: ebbe)
fusk, juks/juks
fuske, jukse (på eksamen)
fjuskete, slurvete, person
fjuskete, slurvete mannfolk
det hadd gjort sæ med nån fjuni no før jul!
fjuskåtkjærring
fjælg
fjæra sjø i kamforet
fjuskete, slurvete kvinnfolk
stelt, pynta, flidd, rydde (i huset), av å fjelge
tomt i lommeboka; du er blakk, mangler penger, raka
fant. I Norge e det nok 'sprængflo' i kamforet fer dæm
flæstan - hvertfaill i værdenssammenhæng.
1. fjert, fis, promp
2. skjellsord; om ein person som kanskje e litte tøff tå sæ
og 'karravoLin', men egentle e ein ubetydele liten null, ein
dott, som en fis i ein fraukjeillar…
fjerte, fise, prompe; skråppskjit, fyyl (fy:l)
fjertulf' - en som sitter mye og småfjerter, fiser
Facebook
fjært
fjært
fjært
fjærtulf
Fjæsboka
fjøld
fjølg
fjølg
fjørdi (vårrå fjørdi)
fjøsklea
fjøsknakk
fjøsløkt
fjøslåndaurn
fjøsnakkmygg
fjøsrøktar
fjåg
Heimbrygga ord...
det æ bærre fjusk, joks og fainteri med dæ følkan der, trur æ!
hain vart tatt ferr å fjusk på eksamen, skammele sei nu æ!
dæm e veL bærre slurvåt, fjuskåtkjærringan
det finnjes nån slarska, slurva og fjuskåtkailla på arbe, æ ingen tå dæm!
naf
naf
n
f
n
hs
s
v
adj
s
sor
m
s
det finnjes mang fjuskåtkailla, vilj æ mein
æ e nyvaska og fjælg, sjå 'ofjælg'
«Du e bra pænglæns vess det e fjæra sjø i kamforet.» og «Det e eit dårle
tægn dersom tægneboga e blank…»
sor
hs
m
adj
adj
sjå 'fjært' uinner æksæmpel
hain e oft stor i ord og det stinke oft fælt tå oppførsla hains, men egentle
e'n kunj ein ubetydele liten fjært, ein liten fis som vi bærre vefte bort.
hs
m
s
sor
m
s
hs
adj
sjå ein 'fjært' uinner æksæmpel
Slut å fis son, din fjærtulf! Sjå propphoinn'
Fjæsboka e mæst eit datasystem vi brukeran har lite innjflytels på, men det
får vi låvvå med, prisgjitt som vi e sånndre gratisprogram
heile følda va på plass
Dæm va fjølg. My følk i gata, en heil fjøldi. Det e fjølgt i lokalet. / Det kain
vårrå fjølgt i gatåm. / Blåbera va itj så stor, men hu va fjølg. Sjå 'toeina'
(motsatt tå fjølg) og 'fåmeinnt'. På Sunnmøre betyr fjølg 'varm'.
hs
sor
m
v
s
dai
m
s
hs
m
s
hs
adj
2. bra, fin og flott, Sør-Trøndelag ? (sjå 'fjælg')
mange (fjølg), ein heil fjøLdi,
gamle klær som ble brukt under fjøsarbeidet
fjøskrakk, melkkrakk, fjøsstol - med eitt, tre eiller fire
bein. Det finnjes fjøsknakka med kun en fot óg
Det va no ein fjølg bil du ha. Dæm ha det fjørt (fjølgt) i lag.
det e fjørdi i lokalet/det kain vårrå fjørdi i lokalet.
få tå dæ fjøsklean og bli med på by'n!
– som du speinne fast poinn rævva, te bruk ved melking i fjøset. Før i tida
satt dæm på ein fjøsnakk når dæm melka kjyr'n. Sjå 'skammel'
hs
hs
kp
npl
adj
v
s
møi
m
s
fjøslykt, parafinlampe
fjøslåndøra
stankelbein, ein slags mygg med lange føtter
fjøsrøkter, en som passer/steller/røkter dyra
frisk, fyrrig
fjøsløkta hæng veL mæst bærre som pyntj i dag.
kårakaill'n stod i fjøslåndaurn da æ gjekk ferrbi
Sjå 'langbein'
fjøsrøkteran røkte dyra, storbonden røkte gåln sin, æ røkte språket.
æ vart tankefuill og fjåg (Hans Rotmo)
vku
f
s
abb mbf s
ins
f
s
hs
v
hs
adj
en flokk, ein flokki (norr fjǫld), mengde, hop…
1. fjålg: tallrik, mange, mannssterk; vi kain bli fjølg vess
heile faimiljen samlast; ja styggmang, ein heil skokk
Side 106 av 657
Heimbrøggi ol'...
fjålg
fjång
fjåsin
fjåstre
fjåsåt
fjått
fjåttåt
fjåttåtre
flabb
flabb
flabben
flabbhys (flabbhyys)
fjølg: tallrik, mange, mannsterk
fjong (fr fion), fin og fjong, flott, fiks, sveisen, elegant i
klesveien
ei som driv med fjås: slarv, vas, lausprat
ei som driv med fjås: slarv, vas, lausprat
fjasete, tullete, tøysete
fjott, person som det er lite og ingenting ved, ein dott, eit
mehe, ein godfjott eit tuillhau, ein stakkar
fjollete, fjasete, dumt
Dæm si 'fjålg' fleir plassa i Namdalen. Sjå 'fjølg'
Stas å ha ein fin og fjång kjole! Trivele å vårrå fjång på håret og i klesvei'n
vess du ska på fæst…
Du e så fjåsin.
ti stijll, dett fjåstre!
fjotten e oft ein usjølvsteindi, viljesvak og naiv person, ja kanskje eit mehe,
ein dott og ein dust, ein godfjott!
de e beint og reint fjåttåt! Æ får fnatt og fnuttu tå ailt det dumme fjollåtfjåtteriet på TV!
fjollete, fjasete, dumt kvinnfolk; fjåttåttre, fjastre, tøvfett. Æ får fnatt og fnuttu tå ailt det dumme fjollåt fjåtteriet dett, dett fjåttåtre!
Broren te fjåttåtreet e kanskje fjaskaill'n.
1. av flabb, ty, bred dyrekjeft, gap; , kjæft, snute
nedsettende om mænneskemuinna. Sjå 'få sæ ein på flabben'
2. av flabb; skjellsord: flåkjeft, hoven, nesevis pers.
Holl kjæft din flabb! (breiflabb)
av flabb, munnen, kjeften, tygga
E du'tj stillj nu, så får du dæ ein over flabben!
av flabb; skjellsord: flåkjeft, hoven, nesevis person;
Flabbhysa e sekkert i i slækt med breiflabben og aill ainner flåkjæfta og
blainning tå breiflabb og hys; ei skravvelkjærring
breikjæfta skravvelbøtta
fLagd
fLagd
fLagda
fLak
flakariv
et flagg
flagge
flagga (fortid)
flak (isflak)
ei stor landbruksrive. sleperive: slæpriv, Sjå 'hjulriv'
Det e støggt når flagda mangle på flaggstængern.
vi flagde fer 17. mai!
fLakk (flakkas)
vandre, reke, ferdes, bevege seg urolig (av flagre), sjå
'fjakk'
skaller av (meste fargen på malinga…)
flakkende blikk; urolig, unnvikende blikk
miste fargen/mest fargen
i stand til å gå lett og bra (det motsatte tå 'ofaLi'). Sjå 'e
på fotan', 'gångfør' og 'falaug'
hain flakke omkreng i bøgda og ingen veit heilt ka hain heill på med.
fLakk tå
fLakkanes blekk
fLakke tå
fLakkfør
flakne tå
flakne tå
flakriv
flaksan
flaksanes
Heimbrygga ord...
skaller av
skaller av/skalle tå (meste malinga…)
ei stor landbruksrive. sleperive: slæpriv
flaksende;
flaksende
flak, flake, flak, flakan (flækern)
hestan drog flakariva når vi hersa. vi kjørt høye i donga atmed hersan.
hs
adj
hs
adj
hs
sor
hs
f
adj
m
adj
sor
m
s
hs
sor
adj
n
s
ana m
sor m
ana mbf
s
s
s
sor
f
s
vku
sam
sam
n
s
v
v
s
vku
f
v
hs
v
adj
hain hi bestaindig så flakkanes, urole, unnjvikanes blekk.
hs
v
dersom du e ‘flakkfør’ e du stand te å beveg dæ lett og raskt: Ein som e lett
på foten/ farte omkring, eiller ein som hi lauparløsten i orden.
Sjå 'hjulriv'
hu kom flaksanes i vijnda
Side 107 av 657
hs
vku
hs
hs
v
f
s
adj
v
Heimbrøggi ol'...
flammaband
flangrin
flangrin
flannerhø´n
flar
flar
flar
flarhøn
flarin
flaråt
flasken
flasser
flat'
flathøgst
vevd band av ullgarn
kvinne lett på tråden
kvinne lett på tråden
kvinne som skifter kavaler ofte
fjas, vimsing
noe tynt, f.eks gammalt, utslitt tøy
være ekkel, hunden flare
vimsete, fjasete kjærring
vimsete, fjasete
det å være ekkel
bredsiden av planke eller sten
løser seg opp i flak
flate (slette)
flathogst (flatehogst) av tømmer
flatspuddu
fLatsæng
flat spade
madrass direkte på gulvet, ligge-, soveplass direkte på
gulvet
full gass!; Gi jernet! Ta i nå! Klampen i bånn! Gi flatt jarn,
no! Foill gass! Klampen i bånn! Fuill pinnje!
flatterende; kledelig, fordelaktig, smigrende
flattskrujern, skrujern - ikke sterneskruejern
flat tallerken/flattalerken; flattællikk
hengebratt berg, bratt fjellside
flatt jarn!
flatteranes
flattjarn
flattællik
flaug
flaug
flaug på
flaug ut
flauj (flauje- flaje)
flaus(e)
fleikkjen
flein
flein
flein
fleinberg
fleinskaill
Heimbrygga ord...
sjå 'jås'
sjå 'jåshøn'
flarin i klean (kleåm)
hs
sor
hs
hs
n
f
s
v
s
adj
adj
s
Flatehogst kom fer fuillt ætti krigen - med oppsving tå ''ælgbestainn' som
konsekvens. Sjå 'tømmerhøgst'
flatspuddu te å snu flatbrøe med
legge du uten madrass dirækte på gølvet, da e det ei lite behagele flatsæng!
trampe du gasspeddaln så langt nijænnom matta som det gjekk, lægg'en
fLat.
æ si flattjarn ves æ itj ska ha stjærnjarn
Sjå 'tællik'
eit flaug e ein bratt fjellside der det itj e farbart for vanlige folk. Hain gikk sæ
utover flauge å slo sæ i hjeL!
fløy (av å fly)
flyg, flaug, hi flyddji (flyggi)
fløy på;
æ flaug på'n og ga ein i pæra…
fløy ut
æ kasta'n ut så hain flaug-ut døra
svært brattlendt, med livsfarlige berg, kanskje det samme eit flaje oppfatte av nån (Falatanger?) som ein plass som itj e så bratt som
som Svaberg?
et flaug.
flause, tabbe, tåpelig handling, bommert
æ gjol ein stor flaus da æ sa at …
liten flekk, satt fast/kom seg ikke av flekken
sår på hestefot????
hardt islag i snøen
snau, naken stad (jf. fleinberg, fleinskalla)
løst fjell
måne på hode, uten hår på hodet; flintskalle
Side 108 av 657
ay
m
s
vku
m
adj
møi
f
s
hs
v
hs
vku
vku
n
m
s
s
s
naf
n
s
vp
vp
vp
hs
hs
naf
n
s
m
hs
naf
ana
n
m
adj
s
s
Heimbrøggi ol'...
fleinskailla
fleinskailli, din
fleinskaillåt
fleip'
fleis
fleinskallet (uten hår på hodet), helt skallet
skjellsord, om ein person uten hår
skallete (uten hår på hodet)
fleipe, tulle, arge, erte, terge, tirre..
ansikt, tryne; fleis'n; æ fekk me ein kjatring, rætt i fleisen!
På Verdalsøra sa vi flƐs'n.
flekk
fLi
flikke reparere brukt om å fylle igjen hull …
gjøre rent, vaske. Sjå 'fli opp'
fLi deig bort frå gåla!
fLi fer eiga dør
ha deg bort fra gården
fli/rydde foran egen dør; gå foran som et godt eksempel;
fLi framfer
rydde foran
fLi meig fate
fLi meig gjenge!
fLi opp tømmer
Send meg fatet (over bordet)
send meg bestikket! (mulig ordet «gjenge» er frå
Telemark?
1. gjøre rent i huset/rydde i huset/vaske
2. Overført betydning = Å kjefte opp, skjenne. (Sjå
'hoinnfLi'
kviste og barke stokkene
fli sæ
vaske seg, ordne seg, stelle seg, komme seg i orden
fLi opp
fLi opp
fLi sæ på håret
stelle, klippe seg på håret, ta permanent, sjå få sæ kløft',
'å få sæ 'kløppt', 'få tå tå nå hår'
fLi te
fli te sæ/fli sæ te
skitne til (klean, heinnern, omgivelsan…)
søle på seg, bli møkkete i klærne, søle til klæra
flijnter
flindre, kaste en flat stein slik at den spretter bortover
vannet;
flat stein for å kaste flijnter med
kvitte seg med en som er innpåsliten; kvitt-sæ med nån
som e innjpåsliten
flijnterstein
fli'n tu auom (augan)
Heimbrygga ord...
flinjtskaillåt
ingen vijl bli lik dæ, din fleinskailli!
hain hi vyrti fleinskaillåt i dæm sist åran
ja, vi flƐpe med my når vi e flƐpåt, sei dæm på Verdal'n
I oveført betydning betyr 'å få sæ ein på fleis'n' å få sæ ein ubehagele
overraskels - gjern at nån sei dæ nån sainnheitens ord eiller sei nå orntle
støgt..
… på vegen med grus.
- æ flir mæ te jul - om det trøngs eiller itj, sa hain Svart'Hans. I fjøset må ein
fli heile tida.
fli deig bort frå gåla! Vi vilj itj ha sånn pakk hen!
du må gå framfer som eit godt æksæmpel og fli fer eiga dør før du ber
nabo'n om å fli framfer si!
det e mang som ferlange at nabo'n ska fli framfør døra si, før dæm gjær det
fli framfer si ega! Sjå 'fli fer eiga dør'
fli meig fatet e kanskje eitt uttrøkk fra Lierne?
fli meig gjenge, æ e suilten!
hs
sor
ana
hs
det e oft my å fli opp/rødd opp ætti det har virri fæst
Vi vart oppfliddj/fliddj opp tå lærar'n, men det va oft heilt fertjent...!
AY
v
hs
v
ay
v
hs
v
hs
v
hs
v
hs
v
hs
v
dæm sa 'Fli opp tømmer' i Måssvitjen når dæm kvesta og barska
tømmerstokka
ein må no fli sæ ein og annjan gongen og! Så æ vælge å fli mæ i dag nu når
det e laugardag. Men e òg døktig te å fli mæ te ! Aillt te si tid!
Pian fli sæ på hårer, mens gutan kløppe sæ på hau'n. «Mora sa at hu mått fli
sæ på håret når hu skuill te frisørn.» - Og 'fli sæ på håret innjebar som oftest
å ta permaneint.
slutt å fLi te nu da onga, æ hi nættopp fLiddj te hælga!!
ungan fli sæ bærre te, så dæm trøng itj finklean i dag… «Itj steill dæ son at
du fli dæ te!», sa veL følk før i vaLa.
ska vi gå å flijnter stein nedi ælva?
vess vi ska flijnter, må vi fijnn nån ægna flijntersteina først.
nå nei, æ fLidd'n tu auom! Æ fekk 'n bort ifrå augsynet! «Hainn fLidd 'n tu
augsyn'»
Side 109 av 657
ana
m
m
adj
adj
adj
s
v
v
v
v
hs
v
hs
v
hs
s
vku
naf
hs
m
m
v
v
v
Heimbrøggi ol'...
fli'n tu auån
flinterstein
flintjskailla
flir
flir
flir åt nån
flirfuill
flirgut
kvitte seg med en som er innpåsliten
flat stein for å kaste flijnter med
flintskallet, person som har mista håret; fleinskailla
flir, smil, grimase, glis
flire, le, smile
snakke om og gjøre narr av noen
prøver å holde latteren tilbake
gutt som står mest og flirer, myser og ler, ein 'fliropp'
nå nei, æ fLidd'n tu auån! Æ fekk 'n bort ifrå synet!
vess vi ska flijnter, må vi fijnn nån ægna flijntersteina først.
sjå flintjskailla uinner æksæmpel
tørsk tå det fliret, din flirkaill
Æ ska gi dæ nå å å flir tå, æ!
slut å flir åt mæ son, æ trur itj på dæ læl.
æ blir så flirfuill at æ knapt greie og hoild mæ…
ein gut det itj e så my med, litte fer liten te å bli kaillt ein 'flirkaill'
flirhoinn
flirkaill
fliropp
fliroppen
flirsprængt
flirtryne
flis (fli:s)
mekkergeit, mekkerkre (skjellsord)
håntre, flirkaill
en som ler til alt
latteren
latterfull
grimase, stygt grin
tynn, spinkel dame, det motsatte av ei ferm, frodig dame,
sjå 'spros'
flirfuill (Namsskogan)
lærling, læresvein og haindtlangar. En slags læregutt fer
framtidige ingeniører; vainn, kloakk, vei, jernbanen…
noen som hekkra og flira kanskje litt ukontrollert
koffer ler, din flirkaill?
du e bærre ein fliropp, flire te ailt!
fnise, knise, av flistre; blåse sterkt, kvine, suse. På
trøndersk mer: fnise, flire, knise…
fnisete unggutt, sjå 'flisterhøn'
når du flistre i Trøndelag, da e du 'flistråt - eiller fnisåt, fliråt, og knisåt - og
ungdommele glad!
æ trur itj det e lik mang flisterhana som det e flisterhøna! Men det e nu
mainnfølkas meining, det da!
Ei flisterhøn e bra aktiv i 15-16 års-ailder'n! Og bli'a gammel nok, så sett a
veL fortsatt og mimre og knise litte grainne!
fliråt, fjortisa e flistrin.
æ trur det bli nå flistring i kveild ja, nu når vi ska ha 40-årsjubileum!
floggo, som dæm sei i namsskogan og i iner-namdalen.
noen ganger torden: Regnskur ætter tolver. Ættermiddagsbyge på
meteorologspråk.
i går styrtrægna det, og hain tykje og heile familjen hains slo-sæ laus og ga
ås ei floing vi seint glømme!
vi må slå floken ferr å hoill på varmen. Mang sei også 'armfloka eiller
'armfloke'…
flisfoillj
flisgut (flisgutt)
flister
flisterhan (flisterhani)
flisterhøn'
flistrin (flistråt)
flistring
floggo
fLoing
fLoing i veint
fLok
flok/floke/floki
Heimbrygga ord...
fnisete jente, av flistre; blåse sterkt, kvine, suse, helst
flire, fnise, knise. Sjå også å 'blister'
flirfull
fnising, knising, sjå flister , sjå 'det va nå te flising!'
flue
kraftig regnskur, gjerne med vind
rægnskur etter tordenvær; ei kraftig regnskur, gjerne
med kraftige vindkast på gang, i vente
slå armene i kryss mot motsatt skulder - for å holde
varmen; OL-floka e kjeint frå Lillehammer
sammenviklet tråd ol.
du verske så flirsprængt i dag, ka e det du har gjort?
slut å sætt opp eit slikt flirtryne te følk
Det e bær å ha ei litte spros dame einn ei tyinn lita flis som bli bort meillom
heinner'n på dæ - uansjett kor lita og snærten hu e!
I Namsskogan sei dæm flissfoill der ainner trøndera sei flirfuill
Ingeniøren kjikka i nivelleringskikkerten mens flisguten hoildt måle-staven;
nivelleringsstaven. Sjå meir uinner æksæmpel
Side 110 av 657
hs
hs
ana
n
s
s
adj
v
v
adj
s
sor
m
s
m
sor m
s
sor m
s
sor m adj
hs mbf s
s
ana n
s
sor
f
hs
sor
s
adj
m
hs
s
s
sor
m
s
sor
f
adj
hs
hs
ins
f
v
s
s
naf
m
v
naf
m
s
hs
m
s
m
s
Heimbrøggi ol'...
floka i håre
floker i håret, sammenfløkt hår
floks -flokse
flokt -flokte
flokåt
flomåL
flu
fluggu
fluggu
flukt - flukte
vimse - vimse rundt omkring.
er i samme høyde med, på samme nivå; flukte
innfløkt sak, problematisk, vanskelig (å løs opp)
det såmmå som nivået som ælva går, dit floa går
flue
flue
flue (insekt)
er i samme høyde med, på samme nivå, i vater; ligge i
vater, stå i lodd
ugreitt, stridt hår,sjå 'striTT'
1. kvistrik grantre; bustgråon/bustgrån/bustgran
2. ukammet dame, (også mannfolk), overført:
flurete hårlugg; uryddig, strittj hår
ukammet hår, flurete/ustelt på håret
bustete på håret, ukammet, ustelt på håret
flur
flurteill
flurteill
flurteinn
fluråt
fluråt på håret
flusk
flusst
fLyfillj, flyfijll (flyfiLL)
flyg
uryddig, stritt hår, hårdusk, hårlugg, pannelugg
rikelig (det er rikelig med - ), rikelig
flyfille, ei som flyr etter karer og som bli sjett på som lett
på trå'n, sjå 'åfløy'
fly, flyr, fløy, har fløyet (flyg, flaug, hi flyggji.)
flyg på by'n
Fly på by'n, rangle, feste, ture
flyjnder
fLyt på
flyndre, kaste flate steina så de sprætt
flyte på; få fortjeneste av noe du kan, har gjort før;
svømme, sykle (ting som sitter hele livet ut)
1. vise tenner; vise, blotte heile tanngaLen
2. komme med eit falskt utidig flir
flekke av, slite av;
fleksibel, (fra lat. av flektere) bøyelig, smidig, elastisk,
tøyelig
traug, kar for å oppbevare flesk i også 'flæskbom'.
flækk teinner
flækk teinner
flækk tå
flæksibel
flæskbaun
Heimbrygga ord...
Flokan i håre når du sti opp om mårrån: flokan i håret kain kommå tå at
tussan ha flætta håre dett om natta.
håret dett e så flokåt/det e flokåt å løs opp floka
det e bærre å sjå på fargan i ælvkaintan fer å sjå kor flomålet går
det e ei fluggu i maten min!
mønan på husan våres flukte heilt lekkt. Væggen bør heilst stå i flukt (i lodd)
med gruinnmura.
håret e i flur, stridtj og ukamma
det e mang flurteilla i skogen. Sjå 'teill'
ei flurteill tå eit kvijnnfølk!
ukamma, uflidd på håret, det motsatte tå nykamma
hu e bestaindig fluråt på håret (på hauve'), ei rættele flurteill!
e du buståt, ugreidd, ukamma, ukjæmma, usteilt på håre', da e du 'fluråt på
håre'.
kløpp flusken din!
det va flusst opp med mat.
flyfijlla flyr ætti karan og e ganske mainnfølkgælin. Træffe du på såndre rypa
e det oft eit 'sekkerstekk'. Sjå meir uinner æksæmpel
itj flyg opp som ein storføggel, og dætt ne som ein sjuttutrast! Sjå 'opp som
ei løv…'
Slut å flyg på by'n og bråk som ei kjæftåt brølap', fårrå heiller heim te kona
og lesst dæ in som ei stijlle mus!
… mang ganga bortover vainnflata.
Æ har erfart at vi flyt på flæsket i det laindet som flyt over tå melk og
honning! Eillers kain æ flyt sosialt på følk som e flinkar einn mæ.
Når du flække teinner, e det bæst å pass sæ! Sjå, 'flåkkå tå'
Slutt å flækk teinner, din kvølp!
skjorta mi flækka tå (mesta fargen)
E du flæksibel som eit spætt, e du ganske stiv tå dæ og bøye itj-dæ fer ka
som heilst!
det finnjes også brødbomma, julbomma og sailtbomma/saltjbomma
Side 111 av 657
hs
adj
hs
naf
ins
ins
ins
v
v
adj
s
s
s
v
n
f
f
f
ay
ana
sor
tpl
ana
hs
v
m
f
f
hs
s
s
adj
adj
adj
adj
ana
m
adj
s
sor
f
s
v
hs
v
v
hs
v
hs
hs
hs
v
v
v
hs
adj
vku
m
s
Heimbrøggi ol'...
Flæskbom
(flæskbomm)
flæsksvól
flæt
flætt
flætt tå
fløan sjø
fLøit
fløit(i)
flømm over
flørræ
fløss
fløssbærg
fløsstre
fløt
fLøt
fLøt
fLøt (flø:t)
fLøt tå sæ
fLøter
fløtfaL
fløtklokk'
fLøtpotet
fLøtreis
fLøtt
fLøtt dæ!
fløtting
fLøyelsboks
fLøyelssko
fLøyk
Heimbrygga ord...
traug, kar for å oppbevare flesk i. Også ' flæskbaun'. Sjå
'brødbom', 'julbom' og 'saltjbom'
fleskesvord
fløte (Frosta)
flette, tvinne, slynge sammen noe bøyelig til et mønster
(håret, kranser, korger)
flå, vrenge av,
voksende sjø; det flør
fløte tømmer
fløte, kaffefløte
renne over, flyte over
flytt deg
flass i håret
løst fjell
løst trevirke
1. fløte, fløte (tømmer)
2. fløte, gå for fort (om tida): Sjå 'fLøt' uinner æks. (og 'det
fLøta mæ my')
tidlig, fløt, tidlig ute, forut for (sjå 'vårrå fløt tå sæ')
fløte, melkfLøt, kaffefLøt, kræmfLøt
være tidlig ute mentalt, tidlig utviklet, før sin alder, snåp
tå sæ, (Det motsatte tå å vårrå fløt e' å vårrå sein tå sæ',
som e minnjer brukt, da det e litte negativt lada), sjå
'vårrå fløt tå sæ'
fortere, raskere, fløtere; flinkere
abortert. Sjå 'selbureis' og 'snåpfal'
klokke som går for fort
tidligpotet (Frosta og sikkert mange andre steder)
uønsket abort, ufullbyrdet svangerskap
flytte
flytt dæ;
flytting, 'sjauing' og 'æmpelering', 'dragsering'
fløyelsbukse
fløyelssko
floke, trådvase
flæskbomman va vanle på gåLan før. Vi ha ei stor ei i buret. Sætt i hop tå
trestava.
det e godt med flæsksvól.
Frostingan sei 'flæt' om fløte og mang ainner sei 'flø:t'
hu har langt hår som hu hi binnji opp te ei tussflætt
flætt tå dæ klean og gå å lægg då!
dete fløan sjø og væksan måne (vaksan må'n)
sjå 'fløyt tømmer'
bruke du fløyti i kaffen?
det flømm over tå papir på skriveboLet te'n
dæm fløta tømmer i mang ælvi før ti'a
klokka mi fløte 1 mijnutt i timen, ainner klokka sakke/sænke sæ og dæ
flæstan går rætt! Men mi klokk e nu snart 1 tim fer fløt!
klåkka mi e ferr fløt/snåp. Hain e tile/fløt/ferrut ferr ailldern
i Verdal'n sei vi 'fLøt' om fløte
Når ein e fLøt tå sæ, så har ein lett ferr å ta te sæ lærdom, og e ferrut ferr
aildern/tilear ut me å ler einn normal'n tesei; hain/hu e tile tå sæ! Hu gjekk
da hu va ått måna, hu! Hain va sa fLøt at 'n vaska bleian sin sjøl!
Det e fløter å gå tværrs igjænnom skogen. Det går fløter med fly einn med
tog. Også smart å vårrå sammens med nån som e fløter einn sæ sjøl.
hu tok ei fLøtreis, ei Sebureis, ja hu hadd ei fløtfaL.
fløtklokkan går fer fort
det e godt med sillj og fLøtpotet
det vart dessværre bærre ei fLøtreis, det!
æ fløtte te røra, ferr der kjæinne ei frå før 'a.
fløtt dæ, du står i veien ferr sola, herr, konge!
det bli fløtting te hælga. Ska bli bra my nyhus!
fløyelsboksan va stærskar før i tida.
Side 112 av 657
vku
m
s
mfd
mfd
m
m
s
hs
v
naf
ay
mfd
v
adj
s
v
m
ay
v
v
tpe
adv
hs
mfd
m
adj
adj
hs
adj
hs
adv
hs
vku
mfd
hs
hs
ay
kp
kp
n
f
f
f
f
m
m
s
s
s
v
v
s
s
s
Heimbrøggi ol'...
fLøykes
fLøyt tømmer
fLøyt tå
fLå
fLåberg
flågvætt
fLåkjæft
fLåkjæfta
flåkkå
flåkkå tå
flås
fLåsåt
fLåt
fLåttå
fLåtællik
fnatt
tråd som rotes til
fløyte tømmer, føre tømmer nedover elvevassdrag,
tømmerfløting.
skumme av fløten i melk, eller i forbindelse med …
ta av skinnet . ta et uvanlig høyt beløp;
slett, flatt berg som det ikke er jord på.
flogvit,flogvett, store åndsevner, intelligens, geni.
Flågvætt må brukas rætt!
flåkjeft, storkjeftet, litt uvøren person
storkjeftet
ord med 'flåkkå' viser til steder der det har foregått
tjærebrenning på myr; Flåkkåsdalen i Sul, Flåkkåmyra
v
før i vala fløyta dæm tømmer på ælvevassdragan, før bil og jernbane
overtok. Sjå 'tømmervas'/tømmervåL'
… kjøttkoking hvor skummet fjernes.
ågerreintepolitikken te utlånshaian e jævle: banken flådd mæ!
Mot tanklaust og ungdommele uvætt har vi bondevætt, fjellvætt, følkvætt,
matvætt, næringsvætt, sjøvætt, trafikkvætt. Og sekkert my ainna vættug
fernuft.
flåkjæften sei oft ting før hain har tænkt sæ om. Sjå 'gauder'
Hu e bestaindig litte flåkjæfta!
Verdal historielags Årbok fer 2014, artikkelen «Flåkkåsdalen Tjurrubreinning
på myr» s. 131 ferklare meir om fenomenet, Sjå 'flåkkå' u. æks.
flekke av, (jamning av flekke ), flå tå, riv tå, skal tå,
Når ein flåkkå tå nå, så flække tå nå, riv tå nåavdækk'n eit lag tå eit eiller
avdækk lag tå nå'... Å flåkkå tå flak av jord over grunt fjell. ainna… sjå 'flækk teinner'
v
ay
ay
naf
n
v
s
s
hs
n
s
sor
m
adj
ay
m
s
ay
v
flåsete person, som flåser, som snakker tull
flåsete person, som flåser, som snakker tull
flåte
flåte,helst laget av sammenbundne tømmerstokker.
kontiki va nok betydele mijnner einn USAs flåte. fiskerf-,
handelsf-, tankf- , riggf- / krigsf- …
ei flåse, (jamfør norr. flása 'flåset , ei gappi…
E du flåsåt e du også fleipåt, flåkjæfta og litte uvølin i kjæften.
Sjå 'flåttå'
i utvida betydning e «flåte» ein samling av fly og bila ol. Spantax hadd ein
heil flåttå tå utrangert meillomdistansefly.
sor
hs
trm
m
s
adj
s
trm
m
s
flat tallerken, flattallerken
Blir ofte brukt når en ikke utholder en situasjon, f.eks.
kløe, eller en alvorlig irritasjon i en eller annen form. Sjå
'nella', nellå'
Sjå 'tællikk'
Kjent gjennom Øystein Sundes LP 1001 Fnatt. Æ får spader! Og æ får fnatt! I
Danmark e vesst 'fnatt' det såmmå som skabb i uinnerlivet. Sjå 'fnuttu'. Æ
får fnatt: Æ bli heilt tuillerusk, æ bli sprø! Æ bli heilt oppgjitt! Æ bli så
frustrert at æ bli gal!
æ fær fnuttu når e høre sånt tuill!
vku
m
s
hs
m
s
hs
m
s
v
vku
n
s
fnuttu
fnøs
foddrial (fottrial)
jamning av 'fnatt'
kvinne som blir fort sint; (ei fnøs)
futteral, hylster, etui, hus, brillehus. Das Futteral - på tysk Kor e foddrialet te brilljan min! Nån sei også 'futterial' eiller 'Fudduralet '
foill heindern
folde hendene
Heimbrygga ord...
ay
du må foill heindern/fåill heindern når du ber!
Side 113 av 657
f
hs
Heimbrøggi ol'...
foill spik! (fuill spik!)
foill spiker! (fuill
spiker!)
med all kraft! klampen i bånn! trøkk til! full gass! Ta i nu!
opp med tempo! Opp med lyden (på musikk-anlegget!
Fuill peising Fuill spiker, nu! (kjæm nok tå 'speaker' eng.
for 'taler')
foillhave ???
foilljgæli
fullbåret
helt galt, helt feil; fuillgæLi)
foillpakka
foillstuva
foilmån
foinn
foinni
fokt strupen
foL (foLing)
foL dæ heim!
foL dæ i vein !
foL dæ opp!
foL dæ tå vein!
foL dæ uinna!
foL dæ ut!
foL dåkk uinna
foL i dæ
foL i sæ
fól te hus
smekkfullt, helt fullt; overfyillt
fyllt opp, nok
fullmåne
snøskavel
funnet
fukte strupen; ta ein liten ein; ta ein tår fer tørsten
en mengde (ikke eksakt), fang med ved, høy...
kom deg hjem, ha deg hjem, skynd deg… sjå 'kårrå'
kom deg i vegen, skynd deg…
meget bestemt ordre om å stå opp
kom deg av veien, gi plass!
kom deg bort, skynd deg unna
kom deg ut, se til å komme deg ut!
kom dåkk bort
Få i deg, ta til deg
spise, drikke fort og stygt
bringe til hus
fóla oss
fole
fole bra!
foLing
foLå
fommel
fommel
fong (snøfong)
sprang så fort vi kunne; skyndet oss
meget, veldig, forsterkningsord
veldig bra (kanskje mest fra Nord-Møre!)
forsyning av noe, ein ny foling ved… ei bøl med ved
dårlig føre; snøslaps
lete, famle etter
rot, sommel, seindrektighet
snøskavel, hardpakka snø; snøfænger, fænger
for over eijnn
for over ende, velta, ramla
Heimbrygga ord...
Med aill kraft! klampen i bånn! trøkk te! fuill gass! kjør på! skru opp! speed
opp! opp med farta, opp med tæmpo! fuill peising! Skoffel på! foill spik, no!
Ta i! Når Petter Northug trøkke te og gjir fuill spik i inspurten, må speaker'n
ha fuillt trøkk på høyttaleranlægget fer å sjans te å overdøv jubelbrølan
blaindt følket! Sjå 'du må skoffel på!'
det e nu foillgæli òg at det e så lite følk ut i sentrum ætte buttikkan hi
stængt!
lokalet va foillpakka. Ryggsækken va fuillpakka, itj plass te nå meir.
bil'n vart foillstuva - med kjærring, unga, stola …
Sjå uinner æksæmpel
det va mang som fokta strupen på fæstan på bøgda.
ein fol med ved ([det du fekk med i heinnern] vatn [i bøtta])
sjå te å fol dæ heim å eta kaillgraut.
fól de i vei ætti ei fol med ved! 'Fol dæ uinna'
fól dæ opp, du må på skolen!
fól dæ tå vein, din haittkaill! æ har det traavelt!
fól dæ uinna, du … 'fol dæ i vein', sjå tå å fol dæ uinna!
sjå te å fol dæ ut å arbe, din latsækk!
fól dåkk uinna, dåkk står i vei'n ferr sola.
foL i dæ maten, før deinn bli kaill!
«Æ drekk og et ailt - særle det æitj like.»
når vi fóle nå te hus e det itj bærre nån folinga vi snakke om. Næ da snakke
vi oft om store, fuille lass!
vi fola ås ut så fort vi kujinn
Det e fole my folk hen i dag. Sjå 'ferstærkningsord'
På Nordmøre sei dæm at teng e fole bra, da e det bra, da!
kain du gå i skjulet og heint ei foling med ved! Sjå 'søying'
det e sånt trasi føre i dag; det e folå i dag!
Slut å fommel med denne, vi har itj tid te sånn seindræktigheit!
Det e bærre fommel, sommel, rot og seindræktigheit mde dæ!
Vi kain ha snøfænger langs veian som e mang meter høg. I fjellet har vi oft
farle hængfænger.
æ veilta på sykkel'n,og 'eijnn-støyft' fleir gong då æ sykla frå puben
Side 114 av 657
hs
int
hs
adj
hs
adj
s
s
s
v
v
v
v
v
v
v
v
v
v
v
naf
naf
hs
mvl
hs
hs
hs
hs
hs
hs
hs
hs
m
f
f
hs
vp
hs
hs
hs
hs
naf
hs
hs
v
adj
adj
s
s
v
adj
naf
hs
m
n
f
s
vp
Heimbrøggi ol'...
forbreie i slåttonna)
fordærvele
fore krøtter
forfårrås
forfårrås
formele som
formån/fårmån
forrset ()
forskjærar
forskjærar
snø i mai, gir god avling i slåttonna
veldig; ferdærva my
mate kyr
ta skade
ta skade
nesten som
provosere
forsete
1. brødkniv/kokkekniv; forskjærskniv
2. 'oppskjærer', en slags munnskjenk
fort
furte, surmule, sutre, bli fornærmet, Sjå 'furtin' 'fortekråa'
og furterommet'
skje, hende fort: det va gjort
fort vekk, rett som det er; ofte
hjørnet, kråa du stiller deg i når du furter: furtekråa
furtete, furten, grinete, sur; furtåt (sjå fortkråa)
fort gjort
fort vækk!
fortekråa (fortkråa)
fortin
fortkåvvå
fossiljæger
fotabla´
fotablad
fotafaLa
fotbaillkommentara
fotbaillsko
fotbaillspællera:
jage bort; jåggå-bort med arman
paleontelog
fotblad
fotblad
spor, faler etter noe, fotfarer
fotballkommentarer; mye rart og sprøtt ein hi hørdd på
ein fotbaillkamp: Du spælle som ei ku! Dommarn e eit
sauhau! Kjærringfotbaill!
fotballsko, med knotter eller skrupigger
div: fotbailluttrøkk:
lb
hs
lb
hs
s
adj
v
v
s
æ har nye forrseta i bilen.
forskjærar; ein person som skar opp maten ved bolet, særle ved hoffet,
når du furte, stekk du dæ oft vækk, Artig at 'fort' på tysk også kain bety
'vækk' og 'bort'…
det kain fort vækk heinn! Itj umule det!
nånbli sætt i skamkroken, ainner stillje sæ sjøl i fortekråa når dæm
når du e furtin kain det vårrå greitt å gjøm sæ bort på furterummet
(forterommet). Artig at 'fort' på tysk også kain bety 'vækk' og 'bort'…
møi
vku
npl
m
s
sor
m
s
hs
v
hs
abb
adv
adv
s
fbf
hs
adj
ana
hs
n
n
s
s
s
si
m
s
kp
m
s
si
mpl
s
si
si
kp
hs
fpl
fpl
m
f
s
s
s
s
møi
f
s
overført: slektsforsker
du kain sjå fotafaLa ætti i dæm i snøa, sjå 'faL' og faLa'
Kjøp dæ brillja, dett naut! Pol'n in! Kvesst'n ned! Kom med ein langpolar nu!
Ta'n med ei sidetakling! Sjå fleir kommentara uinner æksæmpel
fotbaillstængern
fotbaillstængra
fotbaillstøvla
fotbleim
fotballstengene
fotballstengene
fotballstøvler
fotblemme
fotbaillsko e oft med fastknotta eiller skrupigga; 'skrupiggsko'
æ har virri målmainn og keeper, bækk (back), spiss, senterhalf, løpar, indre
vænstre, libero, indre høyre, ytre vænstre, ytre høyre og senterløpar og
reservebænkslitar…
hain sto som ein mur meillom fotbaillstængern.
hain sto som ein mur meillom fotbaillstængran.
først fortbaillstøvlan e hadd va med fastpigga uinner
æ fekk nån saftiga fotbleima da æ gjekk sagamarsjen førri hælga!
fotbokt
brett på dyna (viktig før i tida da det ofte var dårlig
isolerte soverom der da kunne bli veldig kaldt!)
fotbokt på dyna e ein ijnnbrætt i foteinnen tå dyna - ferr at fotan sku hoill
sæ varm
Heimbrygga ord...
m
Side 115 av 657
Heimbrøggi ol'...
fotbunad
foteinne (foteinnen)
foteinnin
fotfala
fotføLLi
fothus
fothyre
fotlaus
fotofekling
sko, støvler, skotøy, osv.
fotenden (av en seng)
fotenden (av en seng)
spor, faler etter noe, fotefarer
fotfølge, gå rett bak, gå rett bak i helene, gå 'hakk i heL'.
På fotballspråket: Frimerke (sætt, vårrå frimærske på nån)
fin fotbuna du har! Sjå 'gå over aill støvvelskaft' uinner æksæmpel.
tæppet ligg nedi foteinnjen. Kain di brei over mæ?
tæppet ligg nedi foteinnin. kain du brei over mæ?
du kain sjå fotafaLa ætti i dæm i snøa, sjå 'faL' og faLa'
«Slut å fotføLLi mæ son, du går mæ på nærvan!» Det e my likar både å å 'ta
føLLi' eiller å 'slå følli' einn å vårrå inpåslitan å fotføLLi nån…
brett på dyna (viktig før i tida da det ofte var dårlig
isolerte soverom der da kunne bli veldig kaldt!) Sjå
'fotbokt' (fotbukta)
vi bretta foteinnen tå feill'n/dyna poinni fotan så det vart eit fothus/fotbokt.
Før i ti’n la dæm ongan i foteindin, som varma godt – heile natta. Så det e
greit med ei lang dyn. I dag bruke dæm kanskje varmflaska? Har du dårle
møi
råa, kain du bruk ein varm murstein....
fotklær; sko, støvler…
ustø, oft pga at ein e overstadig berusa, stupfoill
digitalt billedmanipulering ved hjelp av et elektronisk
bildebehandlingsprogam: fotofikling, photofekling,
fototukling, billedretusjering, fotomanipulasjon
No ska æ få mæ fothyret først
kp
Hain va fuill og fotlaus, næ, hain fota sæ itj. Sjå ' snopplin'
hs
Adobe Photoshop e nok det bæste (og dyreste billedbehaindlingsprogrammet) ein kainn benyitt når ein driv fotofekling; photoshop-fekling. I
Sovjet retusjert dæm følk frå offisielle bilda ætti at dæm va hænrætta. Nu hi ay
det vyrti ein kunstform og i dag kain du vel sei at eit bilde kain lyg meir einn
tusen ord!
«Ha æ hatt med mæ d fotografihelsikesapparatet, så skull æ ha
tuo
fotografanmæfert dæ!» (E. M. Holler)
vess ein bli blaut på fotan når ein e oppi fjellet e det greit å ha mæ sæ
naf
fotombyttjj
nån sei 'fotskammil' óg., men det e fortsatt ein krakk/knakk
møi
fotstøet påtraktor'n e ailt fer høgt fer mæ.
trm
«Det lokte fotsveitt' tå fotan din. Gå å vask dæ!»
hs
fotografihelsikesappar fotografiapperatet
atet
fotombyttj
fotskifte
fotskammel
fotstø
fotsveitt' (fotsveitti)
fot-sæ
fra sæ (frå sæ)
frak
framatme
framattme
Heimbrygga ord...
krakk, knakk; stol uten ryggstøtte, sjå 'fjøskrakk'
stigetrinn på traktor, bil …
fotsvette, vond fotlukt, fotsvettelukt, sjå 'tåfis'
få fotfeste
fra seg, veldig opprørt, ute av seg, fortvila; ferstyrra; Va så Da æ sa at det slut, vart'a uløkkele og fertvila. Da æ sa at e egentle va gift,
oppide at hain gjekk mæsta frå konseptan.......
vart'a utavsæ, ja heilt fra sæ! Da æ sa at æ egentle va homo og neger, da
vart'a så desperat og oppide at'a slo!
bra, sjå 'hain e itj rar' (Frak -frakar - frakast = god - bedre - det e nån som e frakar einn ainneran, og så e det nån som tru dæm e det.
best)
Vanlear kanskje å sei: «Æ e itj så frak» eiller «Hain e itj så frak.»
langs
lengst frammed;
framattme vainnet
Side 116 av 657
kp
møi
møi
hs
m
m
m
n
hs
s
s
s
s
v
n
s
n
adj
adj
v
nb
s
s
m
f
f
s
s
v
hs
adj
hs
adj
adv
adj
Heimbrøggi ol'...
frambrøsta
framfal
framfer
framfus
framfødd
framkjyting
framkyting
framluitt
framlængs
framma
frammant
frammetme
frammi
frammidi
frammigjænnom
frammonnj
frammunn
frammunn-kar
framtauman
framtong
framtøk
framvækstring
frannjsos
frau
frau' (å fraue)
fraugaffel
frauhau
frauhus
Heimbrygga ord...
stor, omfangsrik, helst dame med store pupper, men
kanskje litt negativt lada, sjå 'færm' og 'karravolin'
fremferd, oppførsel, arbeidslyst
foran
norr framfúss. ivrig, djerv, pågående, kanskje litt
dumdristig, hissig, vill, vilter og nesevis?
en som har sikret seg økonomisk ???
unggut, framvekstring
unggut, framvekstring
litte lut, framoverbøgd, sammenkrøka
fremmover
på fremsiden;æ tok på gensern på framma…
forfra
langs med
fremme i (frammi båten…)
fremme i, går på
fremover
fremmed
fremmed, gjest
fremmedkar, mannlig gjest
framtømmene
tyngste delen er foran, heller framover
være flink, til å skjønne ny ting, sjå 'dritsmart'
ungdom, dem som vokser
fransos, kjønnsykdom, den «franske syke», syfilis, som
man trodde stammet fra Frankrike.
(norr frauð) gjødsel, møkk, naturgjødsel, kuskjit eiller skjit
frå følk og fe
lureprompe ,fise, fjerte, lurefise, fise i skjul
møkkagreip, gjødselgrep. Sjå 'dyjnngaffel'
skjellsord
Sei du at eit kvinnjfølk e frambrøsta, e det itj så postivt. Da meine du nok at
hu e litte frampå, stekk sæ fram og e litte sjølskrytåt.
hs
prep
adj
Hain e bestaindig litte framfus, frampå, ivrig. Den positive betydninga tå
ordet vil vel vårrå å gjørrå sæ bemerka, stå for nåkkå, og å vårrå nåkkå. (i
forhold t dæm som itj e framfus - men heiller litte beskjeden tå sæ.) Sjå 'æ
vårrå framfus'
hs
adj
sor
s
s
m
m
hain går aillt litt framluitt, og krokåt i ryggja
hs
kolles frammunkar e det da?
framtauman e vel te hæst det?
sor m
trm mpl
hain har godt framtøk, e litte fer sæ, sjå 'tøk'
hs
Frannjsos, gonoré og ainna drit ein kain dråggå på sæ e itj det du skryte
mæst tå. Itj så spesielt trøndersk heiller, vilj æ mein.
Dæm drit ut sæ sjøl og fraue fælt på 1. mai, bønder'n! Sjå meir uinner
æksæmpel
ja, ja, det e du som sett hen og fraue.
fraugaffel'n har oftest fæm eiller 6 tijnna
Vess du sei «det lokte fjøs tå dæ, dett frauhau!», e du'tj ut ætti å skaff dæ
nye vænna!
gjødselkjeller, også brukt om do/dass/toalett/WC (for der æ fainnt det i litjlhuset/frauhuset/fraukjeillar'n. Sjå 'frauhus' uinner
er det du selv som sprer frau; møkk)
æksæmpel
Side 117 av 657
hs
adv
s
s
adj
v
m
s
lb
v
hs
vku
m
s
s
sor
n
s
lb
n
s
Heimbrøggi ol'...
frauhæsj
fraukastar
fraukastar
fraulass
person som lukter frau/fjøs
gjødselspreder
skjellsord, om ein som sprer løgn og ainna møkk
lass med frau, gjødsel
frauluk
frauluke, fraulem, frauglugge, Frauluka i kufjøse va nerri
reinna, dein i stailln va langt oppå væggen.
gjødselkjellerport, også 'frauluk'
gjødselsrenne, møkkarenne, skitrenne
skyffel til å måke møkk med
jamt godt med fukt, slik at gjødsla trekker ned i gressrota
frauport
fraureinn
frauskoffel
frauvér
fredlaus
person som er satt utenfor (retts)samfunnet og mistet
rettsbeskyttelsen/person uten indre fred; uten rast og ro
det lokte fjøs tå dæ,din frauhæsj!
bønder'n bruke fraukastaran på 1. mai, og dæm!
ka står du hen å lyg ferr, din fraukastar!
hain må lægg sæ tile, dein som god bonde ska bli, sa guten, da hain låg oppi
fraulassi!
Fer eit dritarbe å måkkå fra deinn luka når de gjekk fuillt i frauluka, sjå
'frauport' og 'frauluk' uinner æksæmpel
vi må byttj frauport, den lek.
ein kain også sei møkkreinn og møkkerreinn,'sjå 'sjøskøyra'
ein kain bruk frauskoffel'n te my rart.
i dag e det godt frauvér, sa bonin. At det lukte litte gjær itj mæ nå. hain om
det!
Kain va Adam og Evas eildste sønn. Ætti at Kain dræpt broren sin (Abel)
vart’n dømt fredlaus og vart flyktning. Meir står i 1. Mosebok kap. 4…
fregna
fregner
freinn
før enn, sjå 'feinn'
i Måssvitjen vart sagt «freinn», som va sammentrækneng tå «før einn»
fresk
fresk
fresk og faLi
fresk opp karsken
1. frisk
2. frisk, sterk, småsur (brukt om smak)
frisk, i form og godt bevegelig
friske opp' karsken: ha i mere sprit i karsken; Du må
kvæss`n litte vess`n e i lænnast laje
fristende
fri av seg, løssluppen, frigjort, beintfram, ubunden
æ føle mæ bra fresk og faLi igjæ. Godt å vårrå i god form igjæn!
Vess du synes karsken e litte svak, kain du fresk opp'n/kvæss'n/spiss'n opp
litte grainn!
frestanes
fri tå sæ
friardrops
m
m
m
s
s
s
lb
n
s
lb
f
s
lb
lb
vku
m
f
m
s
s
s
lb
n
s
m
s
Hu va fri tå sæ, utadveindt med lite hæmninga, ja rætt og slætt lettliva og
glad.
drops som 'utpåkarra' hadde med seg, sjå 'utpåkar' uinner friardropsa va vess dropsa utpåkaran hadd med sæ da dæm va på
æksæmpel
friarføtter: gjekk oppå loftet te ugifte kvinnjfølk ætte dæm ha lagt sæ
fribank(e) seg
fribank(e) seg .
fripåsti ( fri på sti)
å seie seg fri for skuldingar eller ansvar ???
fri seg frå leik (eller kortspel) ved å banke
fri av seg, ugenert, kanskje litt utfordrende og vovet
Hu den va fripåsti; 'utfordranes' og og kanskje litte 'vovet'
frisparsk
frispark. fotbailluttrøkk:
frisparsk og mål
Heimbrygga ord...
sor
vku
sor
hs
adj
hs
v
hs
adj
adj
Side 118 av 657
hs
si
s
n
s
Heimbrøggi ol'...
fritte ut
spørre ut; utspørre, (norr frétta) spørre ivrig og
utholdende
fritænkar
en som tenker fritt fra kirkens autoritet om religion og
religiøse spørsmål
frivelli
frivillig
frivoL
lettsindig, våget, uanstendig, usømmelig
frivoLig
lettsindig, våget, uanstendig, usømmelig
froddo
fråde, skum fra munnen på hest som drives hardt.
frostbeit
lita snøskur med oppklåring, i kaldvore ver
frostbeit(e)
liten snøeling med påfølgende kulde
frostbrainn
isbrann
frostbrann
isbrann
frostgubb (frostgubbe) frostrøyk; skoidd som danne sæ over vatn når
tæmperaturn i lufta e leger einn i vatnet
frostin
frossen, person som fryser lett
frostin
person som fryser lett
frostkjeinnt
om plass hvor det er veldig kaldt
frostkjeinntj
om plass hvor det er veldig kaldt
frostnatt
natt med temperatur under null
frostnavar
1. ein sløv 'navar' (som en litt stor korkopptrækker)
fiskere bora ned i en trekubbe for å prøve holde på
varmen på sjøen når delå inni fjorden med garn
frostnavar
2. person som har lett for å fryse
frukost
frokost (fra l.ty.; av fro [ ty. Früh- 'tidlig'-) dagens første
måltid; for-middagsmat) ; frukåst, mårråns-mat,
mårråsmat . Vi sei det litt ferskjellig avhængig tå kor vi
kjæm i frå i Trøndelag.
frukost, meddag,
frokost, middag, nonsmat og kveldsmat (Tidebønna NON i
nonsmat og kveildsmat Mariaklosteret på Tautra e kl 14:30)
frynsegoda
(fryjnsegoda)
frynsegoder
frys
frækk
fryse (på fingrene)
frekk, (fra ty.); uferskamma flåkjkjæfta, skamlaust djerv,
ublyg
Heimbrygga ord...
ka e det mase om heile tia! Du får itj fritta mæ ut meir om henne, din
nysgjerrigper!
kjerskas autoritet i religiøse spørsmål står svakt hos fritænkarn, hos mæ
også!
hs
sor
s
m
adj
e du frivol kain du ha ein litte frivoli framfærd…
ja, du e jammen frivolig tå dæ. Æ vilj ith sjå dæ hen, har æ sagt!
froddon sto ut tå muijnnen på hæsten
Det ligg ein frostgubbi med kaill røyk over fjor'n. Sjå også 'dalagubb',
'øLgubbe', 'skaidd', 'skoidd'
hs
hs
s
m
naf
m
hs
s
adj
s
det e my som frys og ferfers når det e frostnætter
også sagt om aill slags udugele redskap som kun tjene te å arbeide seg varm
med (Hitra, kailles også frostsag) Sjå 'navar' og 'nåvvår'
I byan sei dæm kanskje 'frokost' i stør grad einn på landsbygda. Sjøl
foretrække ein god gammeldags frukost eiller en ængelsk frokost istan fer
ein kontinental frokost.
Da vi unga va på nepplukking og potetplukking fekk vi frukost 07.30 -08.00.
Meddag og kvil' (høyhopping) frå ca 11.00-13.00. Nonsmat 15.30-16.00.
Kveildsmat 19.00.
frynsegodan utgjær kuin frynsan tå f. eks eit budsjætt, ainner igjæn synes
det å motta fryjnsa e uttrøkk for ein litt fryinsåt oppførsel, mens ainner
igjen får fryinsåt nerva tå å fryjns så my som ei pænn.
naf
f
s
vku
m
s
sor
m
s
mfd
m
s
mfd
m
s
hs
mpl
v
adj
Ufint å vårrå frækk i kjæften. Du må'Itj svårrå følk så frækt. Ja, slut å vårrå så
frækk og utidig, din lømmel!
Side 119 av 657
hs
adj
Heimbrøggi ol'...
fræls
frælsar
fræmmen
fræmmen på besøk
fræmmenbesøk
fræmmenfølk
fræmmenkar
fræmmenord
fræmment, ha sæ
fræmmer, fræmst
frø sæ
frelse, hjelpe, redde også befri fra fangenskap, farer og
lidelser…
fræls mæ frå det onde, gi mæ kraft te å vårrå god, gi mæ styrske te å å bry
mæ og gi mæ muligheit te gjørrå nå med det som itj e så bra…
frelser, en som får noen til å omvende (vende) seg til en
eller annen religion, av norr frelsa
fremmed, ukjent, sjå 'fræmmen på besøk'
NB det trenger ikke være noen fremmede eller ukjente:
Det kan være naboen!
fremmede på besøk, langveisfarende, sjå 'storfræmmen'
frælseran e veL som frælsera flæst, dæm e frælst! Æ e itj heilt overbvisst,
men ferhåpentlevis så trur dæm sjøl på det, òg!
hen va det mang fræmmen, men dæm kjeinne itj ås dæm heiller.
det kain godt vårrå nabokjærringa som kjæm en tur, men læl sei vi at 'det
kjæm fræmmen'… Sjå meir uinner æksæmpel
i går fekk vi fræmmenbesøk frå USA. Har itj hauld om dæm før, men det va
trivele å få sånt storfræmmen på besøk!
det va my fræmmenfølk i sælskapet på lauda'n.
kolles fræmmenkar har vi den da?
ein ska itj bruk fræmmenord så læng det fijnns adekvate synonym!
å ha sæ fræmment e det mang som itj e fræmmen ferr
frøjn
ukjent folk; tilreisende; gjester
ukjent kar;
fremmedord
ha seg sidesprang
fremste, fremste raden
(norr frjó(v)a, fræ(v)a) refl: utvikle frø; formere seg ved frø Både mænneska og plainta som frør sæ, trur æ vi godt kain sei e frodig
(fruktbar)
skjør, ømfintlig, svak, nauver, nøver, tåler lite, lett irritabel du e ailltid oppfarananes, gælnsinntj og frøjn! Sjå 'tøLe lite'
frøkenfis
feminin type
frøkt
frøkt'
frøktan
frøktele
frøktele fin
frykt, redsel
frykte, være redd for, uroes for, sjå 'æ frøkte fer'
redd for/reidd ferr
skremmende, forferdelig, forsterkende; svært
fryktelig fin, forsterkningsord, sjå 'frøktele'
frøn (frƏn)
skjør, ømfintlig, sensibel, svak, nauver, nøver, tåler lite,
lett irritabel
1. hannkatt. Sjå meir uinner æksæmpel
frøse, lydord, frese, fnyse, snerre
2. sint katte
skjellsord for snerrende, sint kvinnfolk (Skatval)
frøs
frøs' (frø:s)
frøskatt
frøskatt
Heimbrygga ord...
Itj blåd opp dæ, din frøkenfis!
æ frøkte fer arbeet. Trur det hæng i ein tyinn tråd fer tia.
æ e frøktan ferr at det ikke går an på henn sia tå jul!
det villj æ frøktele gjærn!/Frøktele te oppstyr med dæ òg!
hu e frøktele fin, rætt og slætt styggfin, særle når hu ligg å sole sæ når det e
kjøli varmt.
du e ailltid oppfarananes, gælnsinntj og frøjn! Sjå 'tøLe lite'
«Æ trur storfrøs´n te nabo´n hi dretti (driti) på plæna mi! »
«Hain e så sintj at'n står bærre og frøse i sinnje!»
slutt å kjæft, di frøskatt!
Side 120 av 657
rfm
sor
v
m
s
adj
hs
s
hs
n
adj
sor
sor
n
m
n
s
s
v
hs
adj
hs
v
hs
s
sor
m
v
hs
hs
m
s
v
adj
adj
adj
hs
dyr
hs
dyr
sor
s
m
f
m
s
v
s
s
Heimbrøggi ol'...
frøskatt-Anders
generelt om ein gærnsintj/snåpsintj person (sinnatagg)
figur av fargemester Olaf Berg fra Stein-kjer (kjent som
Martin Kvennavika: historier om frøs-katt-Anders, Kal
Heln, Frøskattanders, Skrytmikkel
Martin Kvennavika - jorda rundt: Frøskatt-Anders og kjerringa hans, ho
Valrianna (Sennæppa) Tanglausbukta som dro med Survik-jekta til Rissa
med barselgraut til Sudirulla Trampolina Vaterlo, teaterstykke av Hans
Rotmo… Sjå 'kvassreint'
stjerneskudd, også brukt nedlatende om sint dame.
frossen mark, berrfrost
1. kald, jeg er kald:
2. redd, engstelig av seg, du er ikke redd!
frossenpinne', person som er sårbar for frost og kulde ein som lett fryser, ein som er 'kjelin'
frosset på, blitt dekket av is, isdekt
svak, tåler lite, sensibel, tander, nærtakende, skjørt, sur,
hissig, også lett ferr å gå i stykker, sjå 'frøjn' og 'pirin'
hu e bærre ei gammel, sintj frøskjærring
Det hi frøssipå i natt, men det tine vel snart når sola …
Du e så frøyn! Næsten lik skjør som rosettbakkels eiller ei krumkak! Ællers
kan tinga også vårrå frøyn og - som tyinnt glas, fine, skjøre koppa…
naf
adj
hs
v
frå morrånna tå
fråddå
fråddå
fra morgen av (frå mårrånna tå)
1. fråde, skumme fra munnen
2. skum fra munnen på hest som drives hardt.
tpe
hs
adv
v
fråggå
spørre, også grave og spørre, gmn, 'fregna', sv 'fråggå', ty
'Fragen'. Og i Trøndelag sei vi både å 'fråggå' og 'spør':
«Du fråggå og grev som du har vætte te..!»
Det e greitt å kom i gang med arbee' tile frå mårrånnå av…
slut å fråddå ved boLet, æ vijl kryiddér maten min sjøl! Sjå 'froddo'
fråddån sto ut tå mujnna tå hæsten. Også gølk kain bli så sintj at fråddån
står tu muinn' tå dæm
Kain æ få fråggå dæ om du vilj bli med mæ på kino?» Kain æ fråggå kor my
du tjene i året? Kain æ fråggå dæ kor my klokka e?» «Du e bestaindig så fæL
te å fråggå om teng æ itj har svar på!»
frøskjærring
frøssimarsk
frøssin
frøssin
frøssinpinnj
frøssipå
frøyn (frøjn/frƏn)
fråggålort
skjellsord - om en som spør og maser om alt mulig
fråskspy (froskspy)
fråts (frå:ts)
fubbin
egg fra frosk som ligg i vann
fråtse, gasse seg, meske seg, ødsle med - godsaker
ustelt, slarskåt, hælvslarksåt
fuffu
fuill skuv!
fuillkaill (fuillkailla)
fuillmån
fuillpakka
Heimbrygga ord...
«Æ e så frøssin fer tia, trur æ må bestillj mæ ein tur te Syden.»
du e itj frøssin!
synes du det e kaldt, din frøssinpinnj?!
Men e itj ein fråggålort ein som spør, mase og grev i ailt som det egentle itj
går an å svar på. Æ bærre spør!
Det e godt å fråts i kjøleskapet vess du våkkne på natta.
når ein ha hatt på sæ ferr my klea som heiller itj passe. Da sjer man ut som
ein fubb,- fubbin
orntle saker (Hitra) Sjå 'å vis muskla'
det henne e ittjnå fuffu, henne e orntle saka (særle om breinnevin og mat.
Ordtak fra Hitra.)
fullt trøkk! Full framdrift! Peis på!
Fra i dag bli det fuill skuv! Vi ska lægg aill kræfta te!
fuillkaill- fyllikk (fyllikker), alkoholiker; fyillikka, drankisa og fuillkaillan va aillder ful åt ås stakkalongan. Det va heiller dæm æ lerdd nå
ainna godkara. (Æ trur næsten itj det faintes fuillkjærringa enormt my tå! Trøng itj gå tomheindt hen i livet , sjøl om ein har opplevd
på dein tia!?
my fyill og teng som kanskje itj va mæst fernuftig!
fullmåne
Sjå uinner æksæmpel
smekkfullt, helt fullt; stukfoillt/stukfuillt
Side 121 av 657
sor
m
s
sor
naf
hs
hs
f
f
s
adj
adj
adj
sor
m
adj
ana
m
hs
s
v
sor
m
s
dyr
hs
n
s
v
hs
adj
hs
s
hs
n
s
sor
m
s
naf
m
Heimbrøggi ol'...
fuillstuva
fuillstuva
fuinni
fuinta
fuintåt
fullt opp, nok:
fyllt opp, nok
funnet
påfuinn, innfall, oft nå negativt, personlighetstrekk
variabel i humøret; humørsjuk; 'fuintin'
fukt strupen
fuL (fu:L)
fuland
fuLing (fu:ling)
fuLing (fu:ling)
fuLsnakkan
fumin
funnjtåt
funntåt
furkuinjkar
furkunjlag
furkunjmat
fukte strupen; drikke (litt), ta seg en dram...
sint, vond
dårlig lukt fra munnen (av å ande: puste)
1. ein sint person, bisk person
2. flink person; ein fuLing te å arbe. sjå 'ein fæling'.
snakker som en er sint
medtatt, fomlåt, klossåt
uberegnelig person
ustø, upålitelig
trivele kar, av forkunn; gjæv, gild, grom
trivele lag (Meråker?)
god mat, i slækt med forkunn; lekker, god(smakende)
furkunjt (furrkuint)
furkunmat
furrugaidd
furskunt
trivelig; trivele. Sjå 'det hi nå vør furrkuint.
festmat, spesielt god mat (furkunjmat)
furrugadd, grå, gammel, tvinna fjellfuru. kjurru
noe som er spesielt; Furskunt og hemlåggå (Oppdal)
ein furkunjplass e en trivele plass - oppi Meraker
furkunjmat; forkunn
men ikke vanlig furuved. Sjå 'tørgaidd'
kan være i matveien,eller i klesveien osv.
hs
mfd
tpl
furt
furtin
furtåt
furuhevvel
furuskjold
furutre
furte, surmule, sutre, bli fornærmet
furtete, furten, grinete, sur
furtete, furten, grinete, sur
furuhøvel
fisk, ein liten «mort» med pigger
furu
hs
hs
hs
vku
dyr
m
m
adj
adj
s
s
s
tpl
f
s
fusel
ty. Fuselbranntwein, fuselbrennevin med propanol og
butanol, dårlig brennevin, mest brukt om dårlig
hjemmebrent (som ikke er brent to ganger)
ka står du den å furte ferr?
koffer e du så furtin i dag?
koffer e du så furtåt i dag?
hevvlan e mykjy bruka.
i Besstan sei dem «furruskjold» ferr mort.
furua e stor, stolt og vakker! Hu hi også einegen æmne te å væks og klor sæ
fast i bærglandskap. Men da e lita og knudråt…
nån sei også fussel med to s-a. Fuseloljen koke på 105-140 grader og e eit
stort problem ved heimbreinning. Men fusel'n gjir god smak te Whisky,
seies det.
mfd
n
s
Heimbrygga ord...
bil'n vart fuillstuva - tå kjærring, unga kæmpingstola …
bil'n vart fuillstuva - med kjærring, unga, stola …
«Sei mæ, ka det slags fuinta på dæ i dag?!» (Ø. M. Aarstad)
Vess du e fuintåt e du litte variabel i humøret (humørsjuk) - ustabil og
vanskele å ha med å gjørrå!
det e ber å fukt' strupen einn å få kniven på strupen!
«Hain e ful bestaindig, sjer ailler at'n smile!» Sjå 'slåssfuL'
hs
mbf
s
hs
v
hs
hs
v
adj
Hain e ein fuling på dainsegølvet! Hain e ein fuling i skisporet.
hs
sor
adj
s
Hain e litte 'humin' og tumin i dag!
e du uberegenele og kvass i kaintan e du litte funnjtåt
hs
hs
furkuinjkaran finnj vi i Meråker
Dæm lage furkunjmat i Meråker
Side 122 av 657
m
adj
sor
sam
m
n
s
s
s
mfd
m
adj
m
m
adj
s
adj
v
Heimbrøggi ol'...
fuss (e/i)
fusslokt
fusstog
fussåt
fussåt kledd
fussåtkaill
fussåtkjærring
fustasi
fustasi
futtull
futtull
fy!
fyillepænn
fyillkul
fyillstamp
fyillsvin
fant, landstryker, (tater); ufliddj/usteilt/sjaskat /
slaskåt/skitåt... og fussin e bra motbyde og ækkel (litt
meir einn ein Skjæggfuss)..:
gammeldags fattigmannslukt, stygg gammel lukt
opptog med uflidde personer
uflidde personer, fanter, sjå 'å vårrå fussin'
dårlig kledd , 'fussåtkaill'/fussåtkjærring'
uflidd mannsperson, fant, sjå 'å vårrå fussin'
uflidd kvinnfolk, fant, sjå 'å vårrå fussin'
stor tynne
stor tynne
1. fotjarn, fotklave til hest
2. bolt, krampe i kolvlås (ein gammal låstype).
nørr krafutrykk ifb med banning; skam og tabu. Brukes
mye til hunder og små barn: Fy! Ikke!
fyjll
fyjllikk
fyjllkalas
fyjllkul
fyjllkule
fyk
fyken (få fyken)
fykki ti
fyklakk
fyllepenn. te fyillepænna trøng vi …
vedvarende drikking/festing ovr flere dager
fyllebøtte, drukkenbolt, fyllik
«fyllesvin»; ein slags karaffel som e utforma som ein gris,
med ei topp (korsk i trynet
drikking
fyllefant
fyllefest
vedvarende drikking/festing ovr flere dager
vedvarende drikking/festing ovr flere dager
drive, blåse om vind:
få sparken, bli oppsagt.
hva som har skjedd, gått av
slags skismurning, skilakk, spesielt under hoppskia
fyL
fjert, fise
fylhoinn (fyLhoinn)
fynnj
person som sitter og 'fyLe' = fiser, fjerter
før, tidligere
Heimbrygga ord...
(sammenheng med fausk/ ful; morken ved, morke tre): Hain sjer ut som ein
gammel fuss. Ha dæ heim å vask dæ, din motbydele fusse! Sjå 'å vårrå fussin' sor
det e ei stygg fusslokt heim hos'n!
såg du fusstoget på 17. mai på Verdal'n?
dæm e ailltid så usteillt og fussåt
koffer e du så fussåt kledd?
bli du kailt ferr fussåtkaill, kain du tænk på å kjøp dæ ny klea!
bli du kailt ferr fussåtkjærring, det kanskje på tide å sjå dæ i speilet!
m
adj
hs
hs
hs
hs
sor
m
s
adj
adj
s
s
sor
f
s
s
s
sor
f
f
m
vku
n
s
Fyjllikkan e sekkert i slækt med fyillhoinnan
sor
det vart vel fyjllkalas i går kveill?
eiller ein kraftig ænkeltfest.
eiller ein kraftig ænkeltfest.
«Fy flate som det fyk omkreng væggan i kveill!»
naf
Får du fyken ein plass, så sprer det som vinndj'
sam
æ lure på kan som hi fykki ti'n /fykki ti'a
Fyklakk, skilakk, skismurning, populært te å ha uinner ski, spesielt hoppskia si
så dæm gjekk godt og vi kuinn fly/flaug fortar og længer
å fyL vil sei d såmmå som å slæpp en rættele fis… Så da fyre du itj ved, men
hs
fyre laus.
Hoinn ta! Slut å fis din fylhoinn!
sor
Æ lure på ka dæm åt attåt meddagsmata fynnj poteta kom?
m
s
fy fer skam!, fy skam dæ! fytti grisen, (fy grisen!), fy fa'n (fy fanden!),
fytte/fytte hælvete, fytte katta (fytte katta!)… Ikke fint, fy!
bno
… pænnsplitt, pænnskaft og blækkhus
eiller ein kraftig ænkeltfest.
«Fyillsvina kain fyilles med likør og ainna godt. Ainner fyillsvin, bli ailler fuill
nok.»
Side 123 av 657
n
s
f
v
v
m
v
m
s
s
Heimbrøggi ol'...
fyr
fyr opp
fyr opp te
fyre i omna
fyrr
fyrstekk
fysak
fægd
fægdføggel
fæit
fæl
fæling
fælt te sner
fæmfingerklo
fæmm
fæmmfingergaffel
fæmmmfingerklo
fær (ut og fær?)
fær ætter
færdi
færdigmat
færdimat
færm
fæst
fæst
Heimbrygga ord...
fyr, kar, mannsperson; Ka e du ferr ein fyr?
fyre, fyre opp varme, fyre opp på ovnen
fyre opp til; diskusjon, krangel, uenighet, bråk
fyre i omnen, Æ trur æ fyre opp i omna (dativ)
gammelt gress fra i fjor.
fyrstikke; råppåtistekk, råppåtistikkje
list, slu person, skapning,
dødsvarsel
dødsfugl, fugl som varsler død, likfugl (ravn) «Du hørte
nylig Ravnen skreg. | Du saae han fløi fra Huset, |
Dødsfuglen. Død er Bedstemoder.» HC Andersen
fet person
stygg, fæl, upen
dyktig person;
fælt styr, oppstyr, oppstuss, uro; noen er travelt opptatt
med å gjøre et eller annet
greip med fem tenner
tallet fem
greip med fem teinner; også de fæm fingran
de fæm fingran. greip med fem teinner
fare, reise: ute og reiser? e du ut og fer?
fare etter, renne etter guttene/jentene, overført; være
forelska, sjå 'fårrå ætti'
sliten, tappa, svak, utarma, uttappa
ferdigmat, gjøres klar ved å steikes, varmes i komfyr eller i
mokrobølgeovnen
ferdigmat
frodig - med former om kvinnfolk. På bokmål og ny-norsk
har det også betydning som driftig, arbeidsom, flink,
kraftig… men på trøndersk mener vi mer at:
fest, selskap, kalas…
feste, holde selskap, drikke, ture
Æ vart i fyr og flamme da æ truidd at fyr'n som stod og røyka kuinn gi mæ
fyr. Men hain fyra-opp-mæ da hain sa at'n bærre va ein fyrvoktar, hain.
sor
Æ har akkurat fyra opp på peis`n, og det 'fåttå ti'/'fatta ti' tvært
koffer må du fyr opp te bråk heile tida?
De regne fælt ut'. Ja, så hustri ut at det e bæst å fyr opp i omna!
hs
hs
hs
sjå 'råppå ti'
hain e einuinnerle fysak
vku
sor
f
m
I Italia og Tyskland har vesstnok sidensvansen fått kaillenavn som
dødsføggel og pestføggel, som ein meint varsla død og fordærvels'. Da
foretrække æ heiller ei lommlærsk på inerlomma - ei som varlse hæla i
taket!
orn
m
m
s
v
hain e ein fæling og ein ræcer te å arbe.
e nån travel/travelt opptatt med nå, kain du sei: «det va fælt te sner på dæ i
dag!/det va da nå te sner!» Sjå 'fer og snere med'
eit greip med teinner kailles også fer fæmfingerklo
hs
n
vku
f
femfingergaffel'n e eit greip med fæmm teinner
fæmmmfingerkloa e eit greip med fæmm teinner
vku
vku
m
v
s
s
s
s
s
s
v
ka e det fær ætter e ferrskjellg frå kæm e det du fær etter. I ongdommen
for veitjan ætter gutan og gutan ætter veitjan.
æ har smakt Fjordland Julemiddag. Uferrståele godt, kjøttkakan va det kjøtt
i og rebba smakt te og med godt.
det e my påssåmat som e god, særle vess du e ungkar og itj e nå flenk te å
lag te mat sjøl! Greit og ganske godt!
færme dama e frodige dama med kvinnjelige forma, med litt store brøst!
Son årntle kvinnfølk ska vårrå. Nåkkå å ta ti og itj bære ei strip i pysjen.
det var stor fæst (storfæst) i går kveill
vi fæsta og tura og ødsla med pæng
Side 124 av 657
hs
v
hs
s
mfd
m
s
mfd
m
adj
hs
hs
hs
s
m
s
v
Heimbrøggi ol'...
fæst'
fæstbrems
feste
ei som ødelegger fester; 'spritbrems' fæstbremsan
oppføre som eit slags åndspoliti:
fæstdrekkar
festdrikker
fæste
festepunkt
fæstrƏker (fæstrøykar) festrøyker
kain du fæst' fast tauget i treet?
Fæstbræmsan lægg ein stor dæmpar på aill slags fæsta, ja, prøve så godt
dæm kainn å ødelægg fer dæm som hi det trivele.
fæstdrekkeran drekk bærre på fæst, sei dem.
fæstsodd frå Trøndelag festsodd fra Trøndelag, vår festrett nr 1, til glede og
nytelse også for matelskere i resten av landet: Sodd
består tå saukjøtt å storfekjøtt. Sjå 'Inderøysodd' uinner
æksæmpel
fø
føde opp, skaffe tilveie mat;
fø sæ
skaffe seg innkomme
føggel
fugl
føggel eiller fesk
fugl eller fisk; ingen av delene
føggel heill fesk
fugl eller fisk
føggel og fesk
tampen brenner, barnelek der du gjemmer ting
føggelskræmsel
fugleskremsel.
føggelskræmsel
fugleskremsel. skjellord om kvinnfolk:
føkj
jente, nedlatende
føkjunge
jente, nedlatende
føl sæ som ei hakkpøls føle seg som ei opphakket pølse
Fæstsoddet frå Trøndelag e svinaktig godt og e hedra med «Beskyt-tet
betegnelse». Fra før av har også Skjenning, Økologisk Tjukkmjølk fra Røros,
Badsturøkt kjøtt på Namdalsk vis og Fjellmandel fra Oppdal fått såmmå
hedersbetægnelsen.
nu må du fløtt ut, vi kain itj fø på dæ længer. tross ailt e du 40 år!
som me hoinna, som me præsta, dæm fø sæ me kjæften
å villj vårrå fri som føggeln! Sjå føggelarta uinner æksæmpel
det e itj værsken føggel eiller fesk
følj
følj ætti
følk (føLk)
følk flæst (føLk fLæst)
følk sæ
føLka sæ
føLkauan
følke (såmmå følke)
føLkfakti
føLkfersjæL
Heimbrygga ord...
følge
følge noen
folk, personer, innbyggere i et land, de bosatte i et land,
familie, flokk, gruppe, klan, nasjon, rase, slekt, stamme,
ætt…
folk flest, norr. flestr; superlativ av mange, de aller fleste
, storparten; mæstparten, dæm tallrikestan, fleirtalet, det
brei laget tå følket
oppføre seg som folk
blei som folk, ble som alle andre
oppsyn
i slekt, fra samme folket/følket
sømmelig atferd, folkelig opptreden
det er forskjell på folk
fæstrƏkeran rƏke bærre på fæst, sei dæm.
og du sku sei om tingen va gjømt føggel, fesk eiller mett i meillom.
vi har eit føggelskræmsel i hagan.
dett føggelskræmsel! du skreme kæm som heilst.
v
sor
fm
s
sor
m
n
s
s
sor
m
s
mfd
n
v
m
v
s
s
orn
bvl
sor
n
n
s
s
v
dersom du føle dæ som ei hakkpøls, da trur æ du har fått skikkele kjæft,
nærmest juling!
hs
v
Følk e så mangt; persona, inbyggera i eit laind, rase, følkegruppe, slækt… Sjå
'følk' uinner æksæmpel.
sam
E det nu så sekkert at følk flæst vilj ha brød og sirkus og at følk flæst æ rar?
NetCom påståt at dæm hi mobildækning der føl flæst bur.
det lønne sæ ailltid å følk sæ/oppfør' sæ som føLk
hain føLka sæ
har du god følkfakti oppføre du dæ som følk ska gjørrå!
Side 125 av 657
n
s
sam
hs
hs
hs
sam
v
m
adj
s
s
Heimbrøggi ol'...
føLkforsjæll
føLkfuL
følknep
føLksky
føLksomt
følkvætt
føLkåt
føll mæ heim
føLLi
føLLi-med (følg-med)
fønster
fønster (dett fønster!)
før
før i væLn
førdan
føre det (føre dein)
det er forskjell på folk
folkevond, ond mot mennesker, mannevond. Før i tida ble Når følk e følkful e dæm nok lite sosialt anlagt. Også dyr, hana, huinna, kyr,
folk med psykiske problemer (nerver) ofte kalt følkfuL,
ælga og vera kain vårrå føLkfuL (farle sintj på mænneska). FølkfuLe følk e
men mangel på hjelp var nok like viktig.
mainnon' og feile følkfakti. Også 'mainnon'
'folkenepe'; mainepe, spiselig for folk, sjå 'kunep',
'nepslang', og 'neptjuv'
folkesky/redd folk, sky, genert
mye folk, fullt av folk
folkevett, sunn ulærd forstand, sunn forstand
mye folk, fullt av folk;
følge meg hjem
følge, gravfølli (gravfølge), følge,
være våken og oppmerksom å følge med - i skole-timene,
undervisningen, i samfunnet
1. vindu (svensk), Dass Fenster; tysk
mainepa (følknepa) e kvit og my minnjer einn kunepa. God i salat, lettkokt
som grønnsak, god i gryta og til wok - og god å eta rå!
nedsettende skjellsord; om ei tåpele, jålåt og utspjåka
kvinnjfølk; 'utstilljingsdokk', 'jålhau', 'toskhau', 'spetakkel'
«Du går stivpyinta og kledd som du sku på meddag med kongen! Kle dæ
som følk! Dett fønster!» (sjå 'jålbokk')
i stand til; sprek, duge til
før i tiden (før i verden), tidligere
forleden dag, i forgårs, dagen før i går
selger; fører det, har det til salgs; sæll det
æ litte sjaber, men e før i beina.
det va følksomt i folkeparken i går kveild!
det greie sæ oft med vanle følkvætt!
det va følksomt i folkeparken i går kveild!
vilj du føllli mæ heim, dete så mørt (og du e s søt)!
heile gravføLLi følgt dæm te siste kvilestad
det lønne sæ å føLLi-med i skoletiman. Du kjæm itj langt med dårle
karaktera og ein eleindig æksmen! Bærre spør mæ!
sei du 'fønster' om vinjdaug, e du gammeldags eiller påverska tå svænsk!
føretti (førretti)
førføtt
førjulstradisjona
førkj
førkjlærv
førda'n e forleden dag, i førgårs, dan før i går.
kæm æ det som føre det derre! Kæm e det som sæll den varen? Må ha ein
sånn ein og, førri det bli bort!
40- tallordet, også 'førr'; hain va førr
føretti år e ingen ailder! Itj førti eiller førr heill!
foten, fotblade, fotstykket på en sokk
du e førføtt når du hi avkløpt hossofot
førjulstradisjoner, baking, steiking, slakting…
laging tå øl… sjå meir uinner æksæmpel
jente, unge, jentunge, ung kvinne
Sjå 'veitjonge'
skjellsord om ei ung jente: Ei veitj som itj e værd aill væLa førkjlærvan/førkjlonglærvan trøng itj ha nå ainna einn aildern mot sæ!
førkjonge
førkjung
førlaust
førom
førreåt
førri
jente, unge, jentunge, tause
jente, jentunge
mangel på snøføre
humøret, i det laget/humøret
på forhånd
norr fyrr, før, tidligere
Heimbrygga ord...
Sjå 'veitjonge'
Sjå 'veitjonge'
hain e i dèt førrom i dag igjæn, sjer æ!
æ drar te Syden førri vinjter'n kjæm. Det vil æ sjå før æ trur dæ!
Side 126 av 657
sam
m
hs
mfd
adj
f
s
n
adj
adj
adj
s
v
s
hs
hs
sam
adj
sam
v
abb
n
s
sor
n
s
prep
prep
tpe mbf s
sam
tlo
adj
kp
s
rfm mpl s
sor
f
s
sor
f
s
sor
sor
f
f
s
hs
adj
adv
adv
konj
Heimbrøggi ol'...
førri at
førriat (førri-at)
heller
norr fyrr, komp. av føre; før at, førut for, før enn, innen
førridan
førrig vijnter
førrigårs
førrivein
forleden dag, i går, i forgårs
forrige vinter
forleden dag, i går, i forgårs, dagen før i går
foran
førriåt
førster
førtja
førtjonga
førtæl (førtæL)
førvettin
på forhånd
førstemann (nr 1 ), sjå 'bli førster'
ungjenta, jentungen,jeintå, tausa, veitja
jentunga
fortelle (norr. fyrtelja), berette, gjengi, røpe, si
nysgjerrig (Ålen)
førvækkan
føsj
føskj/føsk/føskj
føsstgongen
føst
føstani
føstdråppån
forrige uke (av veke)
inntørket, forvitret tre.
råtne bord/tre som er pill råttent
første gangen
først (norr fyrstr, eg superl av før(e), jf førre)
i begynnelsen
de første dråpene ved hjemmebrenning
føtt
føyk'
føyre
få
få brætting på nå'
steg
føyke, vindføyke, snøføyke, av 'fyke'
sår på en trestamme
få, fikk, fikk, har fått
få skikk på noe, få orden på no, få grein på no, få dreisen
på nåkkå
få skjenn, få kjeft,bli overøst av ukvemsord
få det til å bære seg, greie det økonomisk
få orden på
være så fattig, ha så dårlig råd at en må spare på alt mulig;
spare på skillingen
få flinad; få skjeinn, få 'skrøft, få kjæft', sjå 'åtsnakk'
få skjenn
få dritkjæft
få e te å bårrå sæ
få ei årning på
få einnan te å møtes
få fLinad
få flir
Heimbrygga ord...
førri at æ spør dæ om råd, fløtte æ te månen!
æ lest lælsa like førri-at æ gjekk te skolen. Like førri at æ gjekk
hs
adv
s
tpe mbf
s
førrigårs va æ på Levanger og kjøft Pizza
tpe
m
adv
æ vart førster på 60-meter'n!
Sjå 'veitjonge'
Sjå 'veitjonge'
Ka e det du førtæl?
Ein som er ivrig etter å få våttå ting (om ainner) ætti å få hør nyitt,
vitebegjærlig, skuelysten, e 'førvettinn' i Ålen. Sjå meir u. æks.
førvækkan va æ i by'n ein tur.
føstgongen æ gjol henne va det frøktele vanskele.
hu kom føst i mål. Kæm stupt føst øvst frå jærnbanebrua?
hs
sor
sor
hs
fbf
fpl
hs
tpe
adv
s
s
v
adj
f
hs
hs
adj
adv
s
når vi breinne sjøl e dæm første dråppåan som kjæm frå heimbreintapparatet det vi kaille fer føstdråppåan.
mfd
m
s
det e ei fæl vinndjfauk i dag. Snart har vel vægan fykki igjænn, òg
naf
f
s
v
v
få, fe, fekk, hi fått
Vess du greie 'å få brætting på nå', så får du orden på, får det te å
pass'/stæmm', får grein på det, får dreisen på det…
du vijl heilst sekkert få dritkjæft når du kjæm heim!
gå med overskudd
det ska vi vel få ei årning på, sår 'årn'
Så va det ækteparet som va så fattig at dæm låg rygg mot rygg fer å få
einnan te å møtes!
«Fekk'n flinad!? Ja, da vart'n fertældd kor skape skuill stå!»
Side 127 av 657
hs
v
v
v
spr
hs
v
m
s
Heimbrøggi ol'...
få flæsket kokt
få grein på
«kok flæsk»; sole seg å bli brun
skikk på, orden på; æ fekk itj nå grein på det, vart bærre
tuill og tøys.
få hakkmeis
få kuldesprekker, småsår på hendene, sjå 'hakkmeis'
få hætta
miste kontrollen, tape fatninga; gå tå skaftet! Gå tå
hængslan!
1. få et fremmedlegeme i luftrøret; få i rangstrupin
2. Overført; få noen i vrangstrupen, mislike noen
få i vrangstrupa
få i vrangstrupa
vi fekk da flæsket kokt før i ti, òg. Sjå 'solkræm' uinner æksæmpel
Ja, det fekk vi skikk, orden på, grein på. Æ snakka me'n, men fekk itj nå grein
på'n. Det vanskele å få brætting på, få skikk, orden på, grein på nån som e
uvillig eiller nå som e skikkele vanskele.
ein kain å få hakkmeis vesst ein såddå i vatn ut i kjøLden!
når en meste kontroll'n eiller tape fatningen sei mang at dæm får hætta
få kjærringskrubb
få inn dæm som e uti gangen (Kanskje frå Oppdal eiller
Nord-Møre)
få skrubb; få kjeft av kjerringa, sjå 'skrubbkjærring'
få kneppen
få kniven på strupen
få hikke (helst om unger)
få ein siste frist, advarsel
få noe i vrangstrupa, få nå i rangstrupen
Det e så my ein kain få i vrangstrupa!; Marie-Kjæks, naboa, kollegan,
gammel kailla, sure kjærringa, politekera, valgkampen…
«Hørd at det ha vørti sagt på ein juLtrefæst, der ongdomman sto uti gannja
istanfer å gå ronnjt treet.» (J. E. Langfjæran)
Kain du skrubb mæ på ryggen, sa æ te kona, men fekk bærre kjæft! Så i dag
va kjærringa fuL og æ fekk orntle kjærringskrubb!
Sjå 'å hå kneppen'
æ fekk kniven på strupen da æ sist va ut å drakk med gutan på puben
få liggarn tå dæ
få slutten av flaska; brusen, pilsen, spriten etc.; kain æ få
liggarn/leggarn tå dæ?
Det va mang som itj hadd-med-sæ nå sjøl som vart bra på'n utover kveill'n,
fer dæm spurdd aill dæm såg om å få leggarn… Sjå ''å ta liggarn'
få mæ ein kjæft tå dæ
få meg en tår, ein sup, ein smak av deg…
får jeg smake på brusen, drammen din..
få opp auan
få opp augan
få passet sett
påskrevvi (påskrivvi)
få opp øya. fotbailluttrøkk (om dommeren)
få opp øya. fotbailluttrøkk (om dommeren)
få kraftig kritikk; få kjæft, få reine ord for pænga, få høre
sannheten. Ein som itj va heilt stø i oLplasseringa sa: Få
skræve sett påpassa.
bli konfirmert
klær (klea). kle på dæ, få på dæ klean; (sjå 'lærvåm' og
'lærvåtklea'
få på pukkelen; få stryk, kjæft, skjeinn, skrøft
få på seg fillene/få på sæ klærne
vask deg!
få skalken;
få kjæft, få en overhaling
få juling, få bank
få opp auan, du e ei ku!
få opp augan, du e ei ku!
Vess du får passet dett påskrevvi, så får du kraftig kritikk - så det svir! Ja
kanskje så kjæft at øran flaggre. Æ hi fått passe mett påskrivvi så no reise æ
min vei.. Sjå ' å bli lessi lusa tå'
præsten hi ætj snakka med sia hain ga mæ præsthainna.
få på dæ lærvan og kom dæ på arbe...
få innj sa utti gannja
få præsthannja
få på dæ lærvan og
kom dæ ut
få på pokkeLn!
få på sæ fijllan
få skabben te dæ
få skalken tå dæ
få skrubb
få stryk
Heimbrygga ord...
i går fekk fekk æ mæ ein på pokkeln tå lærarn. (Sjå 'pokkel')
æ fekk på mæ fillan i en fart, nærmest sløngt dæm på!
få skabben tå dæ, møkkerhoinn!
få det heilt på sluten tå brødet
æ fekk skrubb tå lærar'n i dag.
æ fekk stryk tå storsøstera mi.
Side 128 av 657
hs
v
hs
adj
hs
v
hs
v
hs
v
hs
v
hs
v
hs
hs
m
s
v
hs
hs
v
hs
v
si
si
v
v
hs
v
v
hs
v
hs
v
v
v
v
v
v
Heimbrøggi ol'...
få sæ
få seg et nummer, ha seksuelt samvær
få sæ ei skråm ()
skramme, få seg ei skrape (overhaling)
få sæ ein over flabben av flabb, ty, bred dyrekjeft, gap; få en på tygga; få sæ ein
kjatring på muinn/kjæften
få sæ ein på tryne'
1. 'få seg en på trynet; 'få sæ ein på tygga', 'få sæ ein over
blaffen', 'få sæ ein i fleisen', 2. Overført mislykkes, møte
hard motstand
få sæ ein på tygga
få en på tygga, få sæ ein kjatringpå muinn/kjæften
æ ska te nabofrua og få mæ kløft, ja bærre på håret da!
Vess du får dæ ein over flabben så får du dæ ein på tygga - får du dæ eit
hardt slag/kjatring på muinn...
Vess ein ein får sæ 'ein på trynet' eiller 'får sæ ein i fleisen' - e det litte
udefinert kor slaget træfft i ansektet - eiller overført at nån mislykkes i nå'
og/eiller får hard motbør ferr eit eiller ainna…
Æ fekk mæ eit rættele slag på tygga da æ sa at dein breiflabben va
storkjæfta… Sjå 'få sæ ein over flabben'
næ, ein får vel få ti sæ nå mat!
det e veL bæst å få ti sæ nå' mat før ein sultje ihjæl.
æ skuill gjærn fått ti tå nå hår! Sjå 'få sæ kløft'
få ti 'n før det e fer seint!
få ti sæ no
få ti sæ nå'
få ti tå nå hår
få tin! (få ti 'n)
få trynband på sæ
få tyn
få tå sæ litt hår
få tå sæ nå hår
få i seg noe
få i seg noe
å få klippet seg
få tak i vedkommende
bli ufarligjort
få kjeft, få kritikk
få seg klippet på håret, få av seg litt hår
klippe seg, 'få sæ kløft', kløpping på gang', 'få ti tå nå hår'
fåfengt arbe
fåfængt
arbeid som ikke fører til resultat, sisyfosarbeid
forgjeves, til ingen nytte, fåfengt, nyttesløst bortkasta
arbeid
fold, brett
folde opp (skjørt, kjoler bukser, klær..)
folde sammen, brette sammen, brette opp, legge sammen kain du fåill sammen (foill sammen) faillskjærmen fer mæ
fåill (foill, foiLL)
fåill opp (foill opp)
fåill sammen
fåillaskjørt
fåLin () (bli fåLin)
fåll
fåLLaskjørt
fåmeinnt
fåmeint
fåmen
fåmhau
fåmin
fåmnaut
Heimbrygga ord...
foldeskjørt (foillaskjørt)
betenkt, overraska/forfjamset/skremt, forskrekka, redd;
irin, bleik
felle/fangstredskap for dyr
foldeskjørt
få, noen få, minste laget med følk
få, noen få, minste laget med følk
dum, sen i fatteevnen
en dom, sein person (Hitra)
bleik og sykele, sjer toskåt ut
svært dum og ekstrem sein oppfattelsesevne
i går fekk æ tyn da æ sa…
sjå 'stuss sæ på håret'
Det e godt å få sæ kløft, ja godt å få tå sæ nå hår, særle nu når det e så
varmt i lufta!
det e fåfengt å prøv det!
dét e det fåfængt å prøv sæ på! Det e itjnå som nøtte! Det e ingen gagn i å
prøv sæ eingong! Nøtteslaust!
vess du fåille opp eit skjørt, bli det ein foill i eit fåillaskjørt da?
det va populært med foillaskjørt blaindt ungpikan før i tia
fåLin e ein blainding tå skræmt og betænkt, fælen (ferrfjamsa) og rådvijll:
gjeteran på marsjka vart husji fåLin… da dæm såg at Jesus va ei veitjongi.
Dæm følt sæ kanskje litte 'fåråt', óg.
på mett inhærredsmål e fåmeinnt det motsatte tå 'fjøLg'
det va fåment oppmøte i dag.
hain e så fåmen at æ har itti meddag før hain e færdig med frukost.
ka e det du rote med, dett fåmhau!
e du fåmin e du litte bleik om næbbet
på Hitra sei dæm 'dett fåmnaut' der Inntrønderan sei 'dett fehau' ol.
Side 129 av 657
hs
v
v
hs
v
hs
v
hs
v
hs
v
v
v
hs
hs
v
s
v
hs
v
ay
n
hs
kp
ay
s
m
ay
kp
hs
sor
hs
sor
v
v
s
n
hs
vku
kp
sam
adj
adj
s
f
n
n
n
s
adj
adj
adj
s
s
s
s
Heimbrøggi ol'...
fång - fænger
fånøttes
snøfonn - snøfonner
fånyttes, forgjeves, til ingen nytte, fåfengt, bortkasta
arbeid; fergjæves arbe
får i kål ?
får æ byinn med dæ?
får jeg kål?
spørre om fast følge ; ska vi være sammen
fårløddifellj
fårlønfellj
fårrå
langhåra sauskinnsfell
langhåra sauskinnsfell
dra, fare av sted, reise
fårrå i tommingåm
kjøre med tomt lass; med uferrætta sak. Sjå 'gå i
tommingan', kjør i tommingan' og 'tomlæsst'
ødelegge; fare ille med
fare med, har noe viktig å fare, bidra med
fare fort over noe, gjøre dårlig arbeid; slurvete arbeid
fårrå il
fårrå med
fårrå med hårrålabba
fårrå utpå med
Heimbrygga ord...
naf
gå utenom!, gå rundt! gå langs kanten (utme= attmed,
ved siden av, langs): overført: å gå krokveien, å gå som
katta rundt grauten, å pakk inn i bomull, å pynte på, å
skjule noe
fare utpå med/dra ut med: båt
dein båten e det itj verdt å fårrå utpå sjø'n med!
Side 130 av 657
f
adj
hs
adj
hs
s
kp
kp
du må itj fårrå å reinn så my på bøgda, din lauparhoinn. Det bli følksnakk tå
det.
«Å! dein tura vart mæst som å fårrå i tommingåm! Null og niks utbyitte fer
det, Næ itj nåå igjæn fer det!»
itj fårrå il med leikam vi kain itj kjøp nye heile tia!
«Dein som har nå å fårrå med, fér!» (Billedhuggeren Ola Enstad)
vess du fer med hårrålabben gjer du dårle arbeid, da driv du med -larvarbe',
slurvarbe', gjær 'kattvask'
du må gjørrå orntle arbe, slut å fårrå med hårrålabben, din overfla-tiske
uinnasluintrar! (i fortid kain du sei: æ tok bærre og fÔr over det (gølvet, det
du skuill gjørrå) fort og gæli med hårrålabben…)
det e fort gjort å fårrå over gølvan med ein vaskarkost. Men vess du fer over
ting med letthåinna, gjær du oft dårle arbe.
Mang ruinnbreinnera fer over aill kvinnfølka som løste…
dein lausbikkja spreng og fer på aill tispan hain rækk over.
nån sei 'fårrå på dagseng' istan. Sjå 'vårrå på dagsing'
ikke nå å gå stillje med, ferdi du greie dæ uten nå å støtt dæ te
fårrå på sjøn, men vårrå på sjøa (dativ
Æ bruke oft å fårrå på tur - te Berlin eiller Wien fer å få luft.
det e oft nødveindig å fårrå in te by'n og haindel.
i kvart 4. svangerkap fer dæm tå, men det e heiligvis vældig tile i
svangersskapet. Sjå 'selbureis', 'snar-reis', snåpfaL', sæggel tå'
vess du får beskjed om å fårrå utnom, gå utnom, e det ein stærsk
oppfordring te å gå krokvei'n utom, gå som katta roint grautn, pakk in i
bomoill, pyint på å skjul sainnheita! - det e det motsatt tå å gå beinvein rætt
fram og sei ailt som'ein meine eiller som det e. (sjå 'itj fårrå utme med')
fårrå med hårrålabben hastverksarbeid, dårlig, slett arbeide, eg. fare lett og
overflatisk over noe. (harelabber ble visst i tidligere tider
ofte brukt til å tørske støv med!)
fårrå over
1. fare over fort; sveipe over med letthåinna - med
vaskekosten, med malingskosten…
fårrå over
2. fare over; ha seksuelt samkvem med
fårrå på (fårråpå)
ha samleie med (e itj så fint språk, akkurat)
fårrå på dagsing
ta tilfeldige dagsjobber/strøjobber
fårrå på hau'n
ramle på hode/dette fremover
fårrå på sjøn
dra på sjøen, ta arbeid på sjøen
fårrå på tur
reise på tur
fårrå te by'n
reise inn til byen (for å handle/gjøre ærend)
fårrå tå (fårrå-tå)
abortere, abortere ufrivillig, spontanabortere
fårrå utnom! (gå
utnom, sa baugen!)
pass dåkk ferr snøfænger'n!
dét e det fånøttes å prøv på! Det e leksom itjnå gagn ti det, ingenteng nøtte.
Det hi ingen hænsekt å prøv eingong. Det e fånøttes å få gammeLonkar'n på
i ainna tråv.
«Får i kål, sa snåsningen - og fekk det: KÅL!»
når du e ong og ferrælska e det vanle å sei: 'får å vårrå lamme dæ?', og det
e det såmmå som 'får æ bynnj med dæ?'.
m
m
s
v
v
hs
v
hs
hs
v
v
ay
v
ay
v
hs
v
hs
hs
ay
v
v
v
v
v
v
v
ay
hs
hs
v
hs
v
v
Heimbrøggi ol'...
fårrå ætti
fårrå å vesnas
fare etter; overf: være forelska, hente noe
slut å fårrå ætti hu veitja der, hu e itj heilt bra!
tillegge noe for stor betydning, lage oppstyr, lage vesen av ka du vesne med? lage styr og vesen tå nå, heilt i onø'n.
fårrå åt
fårrå, fer, for, hi ferri
fårrån
fårrå-ut med
fåråt
fått mæ kLøft
itj fårrå åt son, det e støgt å lyg!
æ har firri ruindt i bøgda og slakta gris.
vein e såvijdt fårrån.
Sjå 'itj fårrå-ut med'
ein får eit rart, fåråt smil når ein føle sæ dom og narra.
Æ går nu mæst te kona mi æ, når æ ska få mæ kløft. Belli, sekkert og bra!
hs
hs
fått sæ
fått sæ kløft
fått sæ kløft
oppføre seg
dra, dro, drar, har dratt
farbar, mulig å trafikkere, åpen vei
fare ut med, oveført, fortelle, si videre, sladre
færete, dum fjollete
fått seg klippet på håret. Sjå også 'komkløft', 'skamkløft',
'æ skuill ha haft mæ kløft''
fått seg et 'nummer' - har hatt sex
1. fått seg klippet (sjå 'komkløft'), 'få ti tå nå hår'
2. hatt seg dame; vært til sengs med ei dame; samleie
hain har fått-sæ i hælga, sjer det på gliset på'n!
kjærringa bruke å få sæ kløft hos frisør'n. Sjå 'fli sæ på håret'
æ får mæ kløft hos kjærringa, æ. Bellig og bra!
fått sæ tatovrert
fått seg en tatovering, my fint og my støgt å sjå
fått sæ…
han/hun har kjøpt seg ny bil, hus, klær…
Moderne i dag, men angre ætti kvart, i Sverige kailles det vesstnok fer
'angering'
Hu har fått-sæ nybil og nyklea. Og jammen har a itj fått ti (sæ) nykaill òg.
fått ti
fått ti sæ (fått i sæ nå,
fått ti sæ nå')
fåttå ti (fåttå-ti)
fått tak i, fanget. Æ hi fått ti-mæ vintjerved!
hun/han har fått i seg noe, noe til innvortes bruk; mat,
drikke…
begynne å brenne, ta fyr, blusse opp (og det fåttåti fåttå i
fortid) sjå 'fank-ti'. Sjå 'fyr opp'.
vess at æ hadd fått ti dæ, så skuill du få smak…!
hu har fått ti sæ nå hu itj tøLd. (Vess hu hi fått ti (fått-ti) sæ ein bil eiller
vintjerve'n, trøng a ti på å ferdøy'n, vilj æ mein!)
det fåttåti inni omna. Bålet fåttå ti. Pass dæ så de itj sett dæ så varm at det
fåttå-ti puinn rauva på dæ!» Sjå også 'teinn opp ti'/'teinn på'
fåttåti
begynne å brenne, blusse opp, sjå 'fank-ti'
det fåttåti så gæli igår at det braint ned eit heilt gåLsbruk
gabardinboks
gabardinbukse, fra fr av gfr, eg. 'vid kappe') diagonalvevd
tøy vevd av kamgarn, ull el. bomull
sær mann (surgaidd)
tørrfuru, sjå 'tørgaidd'
gaffatape, sterk tape, men kan lett rives fra rullen,
brukessærleig av musikere, lyd-, lys-, filmfolk...
gafle i seg, ete, hive innpå, spise fort og stygt
gapte
til nytte
På skolin skoill ein vårrå eit 'gagns mænnesj'. Bli følk tå
sånne. (sjå 'oinnaslointrar') sjå uinner æks.
gabardinstoffet va vel mæst brukt i kåpå og kappå, sjå meir uinner
æksæmpel
aill gaiddan e vridd såmmå vein: Som ein vanle gjenga skruv!
også tærrgaidd, tørforro
kraftig, brei, oft sølvgrå fibertæp som brukes tå trommeslagera (fer å dæmp
lyden) og tå lyd- og lysteknikera
gaddj
gaddj (furugaddj)
gaffa-teip
gaffel i sæ
gaft
gagn
gagns mænnesj
Heimbrygga ord...
v
v
hs
hs
v
adj
v
adj
v
hs
vp
hs
ay
vp
v
hs
v
hs
v
hs
vp
hs
v
hs
v
v
s
ko
f
v
vku
m
s
vp
hain gaft over det mæste, stor i kjæften, sjø!
hs
s
å vårrå eit 'gangns mænnesj, e å vårrå te nytte te medmænnesket og
samfuinnet. Vårrå velfungeranes og gjørrå rætt og skjæl fer-sæ!
Side 131 av 657
sam
n
s
Heimbrøggi ol'...
gagnstre
gaillkart
gaillsur
gaillæppel
gainn/gainnj/gannj
spesielt trevirke som var egnet som trevirke til
snekkering, sjå 'gagnstre' uinner æksæmpel
sur multekart, kanskje generelt om kart?
ekstra sur, av galle
surt eple
trolldom; ganne, gande; kaste gainn på nån
gakorrikaill
(gakkorikaill)
samisk?: spøkefugl, raring, artigkar, gåppålur, skøyar,
skrue… Gakori e eg. eit sted i Alta.
gál
gal`sto
galatippen
gale (gaLe)
galfårrå (gaLfårrå)
gallskjuttubræmm
gallur
gallure
galpåle (gaLpåLe/i)
gjerde
merkespåle
klitoris; galatuppen?
binge
ferdes mellom gårdene i bygda
dårleg heimbrent (Selbu)
uvøren spøkefugl, også stor, brutal kar, stor,
uvøren spøkefugl, også stor, brutal kar, stor,
gjerdestolpe, gjerdestaur, brukes når ein jale gal
galsenkel
galsto
galtjyv
gammel
krampe (u-formet spiker)
merkespåle
krøtter som forserer gjerdene
forstavelse (typisk trøndersk å sette adjektivet 'gammel'
foran eit substantiv for å slå sammen til ett ord!)
gammelekker
gammelgåLkjærring
gammeLhimmeln
gammel-julkveil'n
gammeLost
gammeLost
gammelsjul
Heimbrygga ord...
gammel ekre som har ligget lenge.
gammel gårdkjerring, gårdskone.
trettendag jul (jan.)
holde ut, død tidlig
overført: gammel,
gammel-Erik (gammel-Erik)
eit tre som egne sæ/gagne/gjær nytten som materiale te å lage nå.
tpl
n
Æ vilj tru at vi også sa 'gaillkart' om umodne æppla! ?
Hu e ailltid lik gaillsur. Ailler nå smil i augan heinnes!
bfg
hs
m
æ vædde ein tusning på at gainning stort sjett vart gjort i ein heiller lite god
hænsikt. (i slækt med voodoo og bruken tå voodoo-dokkan)
hs
ein gakorrikaill e ein skrue som finnj på artige ting eiller bruke tid på å steill
ihop rariteta som itj hi nå som heilst næringsnøtt'. Sjå 'gokkorihane'
sor
Finnjes nok ber ord på det!
grisen legg i galen
Du bør slut med å galfårrå heil bøgda son Det bli følksnakk!
uhandterleg ting o l
uhandterleg ting o l
Stobyggen biter ikke av sluttvokalen. Der sei dæm gaLpåLi. Sjå 'einnpål'
ein galsenkel vart brukt te å sætt fast saugaln på stølpin!
gammelbil'n, gammelhoinn', gammelhøn', gammelkaill'n, gammelkjærest,
gammelkjærring, gammeljomfru, gammellærar'n, gammelost,
gammelpotet, gammelpræsten, gammelpræstænka, gammelsnø,
gammeltia, gammel-Øra …
På ein gål kor det va osteproduksjon, ble gammelgålkjærringa omtalt som så
skrøpele at hu iitj længer dugd e ainna eånn å pess på ostan (som va ein del
tå ostmodningsprosssen).
ikveill bli itj æ nån gammelost akkurat
hainn vart itj nån gammelost akkurat…
styggmannj/styggmainn, og e kanskje eit ainna oL fer gammel-Erik?
Side 132 av 657
s
adj
v
v
m
lb
m
vku m
ana mbf
lb
m
s
mfd
sor
sor
n
m
m
s
s
v
v
s
s
s
lb
m
s
vku
lb
lb
m
m
m
s
s
spr
s
lb
f
s
sor
f
s
mbf
mbf
s
v
s
s
s
sor
rfm
m
m
Heimbrøggi ol'...
gammelsnø
gammelspiker
gammelstøyten
gammeLt atant
gammelt atet
gammelt pess på nye
flaska
gammelti'n
gammelvole
gammelvolin
kornet (snøen var kornete)
spiker som er brukt før; ein som gjærn e bænka ut
«æ bænke gammelspikern og bruke'n på nyitt. Kjækt å ha!»
gammelkaren, eldste mannfolket på gården.
det e hain som e gammelstøyten på går'n
før i tida, gammelt tilbake, for lenge siden; 'gammelt atet' før fereildran din va påtænkt og da preteritum va fortid, må kansje bli
gammelt atant?
for lenge siden, før i tiden
gammelt atet vart følk gamlar tile
gammelt piss på nye flasker;ny inpakning, velkjeint inhoill, Ailt e som før; og itj så my å bry sæ om; Det e bærre gammelt pess på nye
'new wrap, same shit!'
flaska!
i gamle dager, gammeltida
I gammeltin va det brukele å lag te bosso på kjøkenet på julnatta, fer da
feira smaafølket jul i stuggu.
nokså gammel
sjå 'voLe'
virker, har blitt gammel (i tankegangen); aillervoLin
«Når du sjer dæ meir tebake einn framover har du vyrti gammelvolin!»
gammert
gammtømm
gamp
gan
gang
gang å fli opp på
gang åt
gangklea
gangsbjørk
gangspærr
gammelt
gammelt tømmer
hest
rive av strupen på fisk (sild, ørret...)
entre
gå å rydd på (rommet …)
dø
hverdagsklær; gångklea, kvardagsklea
trevirke til snekkering, tå bjørsk, sjå 'gangsbjørk'
gangsperre, stølhet/stivhet i beina, skyldes ofte at en er
for dårlig trent. Også 'gångspærr'
gangøv
i stand til å gå
ganklabb
mat som kleber seg i ganen; brunost, gumme
ganklæbb
mat som kleber seg i ganen; brunost, gumme
gap
1. spøk, pek, ha det moro på noens vegne
gap
2. gape, undre seg
gapatrast (gappatrast) narr/raring, spøkefugl, sjå 'gappilur', 'gåppilur'
s
s
prep
adv
s
hs
tpe
n
hs
adj
adj
adj
m
kp
tpl
pl
f
hs
m
mfd
mfd
hs
hs
n
n
n
s
s
v
s
v
sor
m
s
gappi
gappi
ganklabb ska vårrå mat som klebe sæ ganen… Sjå 'gånnåklister'
ganklæbb ska vårrå mat som klebe sæ ganen… Sjå 'gånnåklister'
«Slut å gap dæ tæ, din gappitrast!»
itj stå hen å gap!
nån sei 'gappatrast' om ein som snakke i tide å utide uten å sei no'n ting, sjå
'gappitrast'
1. artighet, morsomhet, på spøk
hain gjoL det bærre på gappi! Sjå 'kjør gappiæ og 'å gjørrå gappi'
2. ein som står og gaper, undrer seg, måper og ser dum ut ein som står å gape og e ferruinndra over det mæste, ein narr/raring
hs
n
s
sor
m
v
gappi
gappilur(i)
gappistaur
gape, undre seg
narr/raring, spøkefugl, sjå 'gåppilur'
person, nedsettende ord
hs
sor
sor
m
m
v
s
s
æ hi gana opp sijll og auri. Sjå 'gånnå'
det e itj vanle å bruk gangklean når du e i sælskap!
det e også mang som sei 'gagnsbjørsk' eiller bærre gagnstre.
æ får oft stive og ømme muskla i fotan ætti æ har løpt eiller gått ferr my.
Når du har gangspærr føle du dæ trang i skjæra eiller 'stjeL'
itj stå hen å gappi!
Ein som e lettliva; artigkaill, gappi og ler å fortæl artige historia.
ein som står å gape og e ferruinndra over det mæste
Side 133 av 657
n
m
s
s
v
s
v
v
s
s
s
vku
dyr
fjf
abb
Heimbrygga ord...
sjå 'å kråddå fram gammtømm'
vku
sor
m
m
m
Heimbrøggi ol'...
gappitrast
gapskratt
gapskratt'
gaptrast
garv
garva
gasse
gasse sæ
gasteler
gastelering
gatstølp
gauda
gauder
en som finner på mye pussig (gappitrost)
(av skratte) god latter med åpen munn
le godt, hjertelig , med åpen munn
en som finner på mye pussig
garve, lage lær av huder,
garvet, erfaren, herdet, tykkhudet en g- politiker…
hanngås, gåsestegg
kose seg
leve flott, leve på stor fot, fråtse; i jula ska vi gastelere oss
med aill slags god mat og drekke
og er lett å høre i andres nærvær, sjå 'kjæft'n på vi vægg'
vi fekk ås ein god gapskratt da vi såg på Fleksnes i går
vi satt og tullja og gapskratta tå kvaraindres historia.
og er lett å høre i andres nærvær
æ like best å garv lær tå elghud.
hain e garva på fotbaill-laindslaget!
gasse
hain gassa sæ med god mat og myttji godt drekke te.
æ gastelere mæ når æ fråtse i godsaka/æ gastulere mæ når æ kain eta og
drekk og nyt boLets gleda. Dein som gastelere sæ e meir ein 'gourmand'
(storetar) ein ein 'gourmet'. Sjå 'storetar'
rikelig traktering
… da vart det gastelering med kjøtt og pøls, og det som høre attåt!
gatestolpe med lys i
dæm skuill vi hæng i gatstølpan!
gaudaost; Gouda, fra byen Gouda i Nederland
gaudaosten e ikke patentbeskjytta (verna), så dæffer bli'n laga ruindt
omkring i vaLa - også mang plassa i Norge.
luring, flåkjeft, litt likeglad, uvøren person, spøke-fugl,
Dein gamle Bør Børson-filmen starte med at nån rope GAUDER!. OLet kom
spelloppmakar; også brukt som skjellsord om ein tølpersk oppr. frå nederlandsk, også tysk ætternavn
person som ikke e heilt A4 - ein liten «banditt»
gaukdagen
gaukda'n
gauking
mai. overført: hvis gjøken galer på svart kvist, …
gaukdagen, Gauksmesse, gaukdagen, 1. mai,
folkelig betegnelse på ulovlig omsetning av rusdrikk.
gaukreinn
gaukrenn, skirenn med innlagt aktiviteter og ideal-tid....
enkeltstart, parstart, gruppe/klyngestart.
(norr gaul) vræl, skrik, raut
gaule, rope, skrike; kauke
mulig bslm norr gauð; gøy/gaul; skrål og ljom; ustyrlig og
litte opprørsk person, en som lager my skrål og larm
gaul
gaul' (ga:ul)
gaulek
gaulik
gaupterreng
gauv
gauv
Heimbrygga ord...
… blir det en kald sommer
norda-gauk e go`vers-gauk, og synnagauk e overs-gauk. (frå Oppdal)
«å gå på gauketur» e å dra ut tå by'n for å hør på gjøken overført betydn.
brukt om utflukta. Sjå 'gaukreinn'
morrorein: skireinn med innlagt aktiviteter og idealtid. Sjå 'gaukreinn'
uinner æksæmpel
æ vart så reidd at æ satt i eit gaul!
ka e det du står å gaule fer!
kanskje 'gauleken' gaule så my og står og gappi så fælt at det verske som
det 'lek' tu kjæften tå'n? Hvertfaill e det my skrål og ljom me'n. Sjå nedenfor
sor
hs
hs
sor
ay
m
orn
m
m
adj
v
s
v
adj
s
v
v
s
mfd
m
s
mfd
m
s
sor
m
adj
m
s
v
orn
s
si
n
hs
hs
n
s
v
sor
m
s
broren til 'gauder'n, sjå ovafer
ulendt, skogbevokst terreng
fokk, gov (gyv), drev, snøgauv, støvgauv, jordgauv,
sainngauv, gåv
ein Gaulik e nå det såmmå som ein gappisjul. Vanlear før atet!
sor
m
s
s
det kain vårrå utrivele med jord, snø og støv i gauven/gyven/gåven; jordgyv
snøgyv, støvgyv. / Det va ein utrivele sainngyv som blesst.
naf
n
vp
fortid av gyve på, gå løs på,
æ gauv laus på'n og fekk 'n i gølvet. /Æ gauv igang med arbeidet med krom
hals.
Side 134 av 657
adj
Heimbrøggi ol'...
gauv
gauvar
gauveng te' kar
gauver
gauving te' kar
gauvt
geil
geil
gjev, (gjevare - gjevast gjævar, gjævast) hendig, praktisk,
dugelig, flink, flott; gjæv, framifrå: gauv ungdom, ein gauv
spelemann
bedre
bra kar på alle måter.
bedre
bra kar på alle måter.
gjevt, storfint
1. seksuelt opphisset, lysten på, brunstig, kåt
2. vei med gjerde på begge sider, gutu, trø; gjeil (geile)
geil
geil
geit
geit(a)band
geit(a)band
3. smalt rom mellom eller inni to hus
4. kløft eller gjel
dårlig trematriale
1. grov, ujamn tråd.
2. BH
også geitbainnd
også geitbainnd
geitbes
geitbåt
kjetting til å feste rundt halsen på geita
robåt, færing og seksæring med spiss i begge einnan
Sjå 'bes'
geitbåten har fast ror og lausmast med råsegl.
geitfuru
geitpular
furu uten al-ved
avklippete støvler, gamle gummistævla ('pæssjælka' eiller Da va det raskt å tre fotan ini. Brukt når du skuill på utedoen eller i fjøset.
bærre 'pessko') som er avskåret ved ankelen og bak hælen Uttrykket va kjeint av fleire eildre i Inn-Trøndelag.
geitpular (geitpuLar)
geitsjekkel
geitsleip
gemakk
gestikuler
gi fri tauma
gi sjitkjæft
gi skjitkjæft
Heimbrygga ord...
ufint skjellsord, eg. om folk som har sex med dyr,
sodomitt og sodomi er vel (heldigvis) forbudt i de fleste
land
trestykke i i munnen på kje,
svartskogsnegle, skogsnok, geitsleme, geitsnok
rom; fra lty eg 'bekvemmelighet'), int rom, kammer
gestikulere, bruke kroppspråk; håndbevegelser for å
uttrykke følelser eller å gi liv og uttrykk ved hjelp av
fakter, eng.: gesticulate - tysk: gestikulieren
gi råderom/handlerom, sjå 'stramme tauman'
gi drittkjeft, gi noen verbal overhaling
gi drittkjeft, gi noen verbal overhaling
det va ei gauv kjærring/ein gauv gut. Du e gauv på gammeL oL å uttrøkk, du.
/ Hain e ein gauv spællemainn. Det finnsj my gauv ongdom.
dein førrig kavaler'n heinnes va gauvar einn dein hu har nu.
det va ein gauveng te kar.
dein førrig kavaler'n heinnes va gauver
det va ein gauving te kar.
Sjå 'jeLin'
dyresti, kusti, krøtterveg med gjerde eiller stængsla på bægge si'an
Sei du «ha dåkk heim, jævla geitpulera!», så e du itj ut fer å skaff dæ fleir
vænna, akkerat!
slik at det ikke kan suge melk
Kjært barn har mang navn; geitsnil, svarsnil, gjeitsnåk…
ein invitere iitj kæm som heilst «inn til de indre gemakker»
Når du gestikulere forklare du nå med å bruk heile kroppen! Vi kan prat og
gestikuler eiller kjæft å slå. Dæm gestikulere my politikeran, oft 20 i stil, 0 i
ijnnhoill! Nån sei kanskje 'gestakuler'
du får frie tauma, men du veit ka æ ønske!
dommarn sto og sjitkjæfta heile kampen!
dommarn sto og skjitkjæfta heile kampen!
Side 135 av 657
s
m
adj
adj
s
hs
ay
mf
s
abb
naf
mf
f
s
vku
n
s
kp
n
s
lb
n
s
trm
m
f
s
kp
mpl
s
sor
m
s
f
n
s
s
v
dyr
abb
hs
v
hs
si
si
v
v
v
Heimbrøggi ol'...
gi sæ te
gi sæ tøL (tåL)
å bli en stund/ bli over/ overnatte
gi deg tål, ha tålmodighet med noe (gi s
gi tøL!
gi tøL/gi dæ tøLa
gi vink/få vink
gikk på limpinnjin
vær tålmodig
gi tøl, det bli din tur snart!
vent, ikke vær for ivrig, sjå 'tøLmo'
vårrå tøLmodig nu, gi dæ tøLa!
barneleik
gikk på limpinnen, overført: ble lurt, sjå 'gå på limpinnjen' dæm flæstan av ås har veL ein eillar ainna gong følt sæ lurt eiller følt at
dæm gjekk på limpinnjen
noe som står ustødig
det rækkværsket den vart mæ eit ustødig gilderværsk
gjøre seg kostbar
itj vårrå så gilferdør! -som e å gjørrå sæ kostbar, eller å vis littegrainn, men
hoild nå skjult.
sette opp/bygge noe dårlig, stable opp ustødig
itj giller opp son at det bli ustødig
når noe har trukket seg sammen pga. tørke
gjette, tippe på
det va bærre nå æ gissa på, det.
gissen (om treverk)
kusti, krøttersti, dyresti, smal veg, trø,(med gjerde på
Ein geil e innjala eiller på ainna måte avgreinsa «kusti» som kyr`n brukt på
sidene) - fra fjøset opp til utmarka. sjå 'geil'
vei te å frå når dæm skuill melkas sommårstid.
kastrert hanndyr
gjeldet hannkatte, kastrert hankatte
Dæm bli lat, diger å heimkjær. Fer itj i bøgden å rek ætte hukattan lenger
når juvelan e redusert. Sjå meir uinner æksæmpel
ku, elgku som ikke får kalv.
tynn kaffe, skvip. (og karskkaffe), jomfrumig
sangerinnj-pillj
ein vær som er gjeldet vær; jeLLver
det bli itj nå mang onga frå ein gjeillvér.
puppen, brystet
du må itj klyp 'a på gjeita/gjeitin
bryster, pupper, patter, omskrivning om de å få
det vart sagt 'gjeiter' millom vaksifølk å 'dæter' vess ein snakka te onga.
morsmelk: aill smatta vi på dæter da i va små.
Småongan (babyan) fekk 'dæ't = morsmelk.
furu uten al-ved
gjeit, uten gjeitunger; kje, gjømmergeit
Sjå 'jømmer' (skrives også gimmergeit)
gilderverk
gildferdør
giller opp
gisna
giss på
gissin
gjeil
gjeilla
gjeilla hainnkatt
gjeillku
gjeillkånnåvatn
gjeillvér
gjeita
gjeiter
gjeitfuru
gjeitjømmer
gjeitpuLera
gjeitveita
Gjeitvika
gjekk fer presten
gjekk og las
gjekk å gjeipa
gjekk å loovert (gjekk
og lovért)
Heimbrygga ord...
v
det e greit å gi sæ tøl vesst ein står i polkø! «Gi dæ tøl! Det bli din tur snart!
kløfta mellom kvinnebrystene (Hitra)
kallenavn på Leksvika
gikk og leste (konfirmasjonsforberedelser)
gikk og leste (for presten) før konfirmasjon
gjorde grimaser (sjå 'jeip')
Det e mang ein ungsau som har finnji trøst i gjeitveita, trur æ!
veit it koffer, men det har kanskje med antaLet gjeiti å gjørrå?
ein gjekk fer præsten/gjekk og las før i tida
ein gjekk fer præsten/gjekk og las før i tida
Rætta du tunga rætt ut, vrængt auga og sætt tommlingan mot øran, da
gjekk du å gjeipa te nån.
gikke og slengte (av nederl loveren) 'krysse rusle, slenge… «Æ gjekk nu og spankulert med heinnern på ryggen og filosofert over ailt og
uten mål og meining ,
ingenting.» sjå 'lovere'
Side 136 av 657
hs
adj
v
hs
bvl
v
hs
s
n
adj
hs
s
m
dyr
m
s
mfd
dyr
ana
n
m
m
s
s
s
ana
fpl
s
tpl
f
lb
m
sor mpl
ana fbf
egn
rfm
rfm
s
s
f
s
v
v
v
hs
vpp
hs
vp
Heimbrøggi ol'...
gjekk åt
gjekkivei
gjeliker (gjelikar)
gjer
gjera kjerringbriller
gjerde/skigard
gjespin
gjessvindt
gjet
gjev
gjevær
gjƐta
gji dæ te
gji dæ tida
gji dæ!
gji ned
gjikk fer sæ
gjikk fer sæ
gjikk ivein`n
gjikk te
gjilder
gjilder´opp
gjildri
gjill farg
gjillferdør
gjillj
gjissin (jissin)
gjiss'n (jiss'n)
gjol det læll
gjoL kur åt
Heimbrygga ord...
hain sovna (hain vart så fuill at'n sovna)
døde
gjeliker, person av samme slag, like, likemann. Det e lett å
bli verlikt med ein gjeliker
henglås
skygge for sola med handflata over auga
staurpar blir bundet sammen med vidjer (beinn).
gispefull, gispe ofte
fra ty geschwind, rask, radig, snedig, på ein smart måte;
ænkelt og greit, ænkelt og snåft, kjapt ordna
gjete dyr
gjev, gjevere (gauvar)
gevær
puppen, brystet
du må bli hos oss
du må vente
utbrudd ved uventet nytt.
gir fra seg melka (om ku), yte
fart, leven, moro…
hurtig, raskt: arbeidet gikk fort for seg
daua, døde
mistet livet
ustødig byggverk
sette opp, bygge noe som står ustødig
ustødig
gild farge/glorete farge; ein gloranes farge
gjøre seg kostbar
fin, gild - gauv - staut!
utett; ein gjissin trebåt
bli utett; (også jisna) trebåtan blir utett ved uttørking, sjå
«å truitn» - som e motsatt: å bli tett…
gjorde det uansett, gjorde det lell
gjorde kur til; la an på, la sa ætti, prøvd sæ, inynda sæ,
kurtisere, flørta med…
det va mang som gjekk åt på fæsten samfuinnshuset i går.
hain gjekkiveg i fjor, trur æ det va. Sjå 'gåddivei'
æ vilj vårrå i lag med gjelikeran min, altså i lag med dem æ har nå felles
med. OLe stamme trule ifrå tysk.
også laga briller med fingrane for å fokusere
på vidjene blir skiene/roan lagt, med
veint litte! æ så gjespin einno!
e det gjessvindt, e det fort og radig få orden på det. E du gjessvindtj, har du
lett for å få ting uinna. Sjå 'jessvindtj' og 'rasjin'
kain du sætt på nyjtt skjefte på geværet mett?
du må itj klyp 'a på gjƐta/gjƐtin
hs
hs
sor
lb
v
v
m
f
s
adv
s
adj
adj
hs
v
våp
ana
s
s
v
n
m
gji dæ, du da! Det trur æ'tj på.
Æ må se de gjikk fer-sæ på fæsten i går kveild!
Det gjekk fer sæ bra hen arbeidet, ja!
hs
hs
hs
Sjå 'kjilter'
Nokkå som e laga som ein dårle konstruksjon.
abb
ay
hs
det e ein gjill farge på papiret
sjå 'gildferdør'
sjå 'gjiss'n'
Ein må tjett trebåta som hi gjisna - båtå som har stått på lainn på vintjer'n
og treværsket har tørska og vyrti lekk.
Æ gjol det læll e, sjøl om æ egentle itj fekk lov. Får itj håp' at 'angermainn'
kjæm og tar mæ!
æ gjol kur åt a, la an på a, prøvd mæ, inynda mæ, kurtisert og flørta med a,
og det te slut løkktes æ! Så ny fer vi sammen!
Side 137 av 657
adj
adj
vp
n
s
v
adj
adj
hs
hs
hs
adj
adj
hs
v
hs
v
hs
vp
Heimbrøggi ol'...
gjoL opp
sloss; avgjordd ein krangel bak nåva - med litte fysisk
adspredelsa: ein real slåsskamp.
på fæstan på lokalet va det vanle at ein gjoL opp ein krangel med ein
slåsskamp bakom nåva. Men ættipå tok vi ein dram, og da glømt vi det...
Det e itj æ som hi gjort'e. Ska itj gjørrå det meir!
ein kain bruk oLet 'gjurru' når ein har ækstra arbeidsløst/har my versketrang
og ønske kom i gang med å gjørrå nå. Sjå 'jurru'
ay
gjurru te å hoill på
(med nå)
gjort det, av gjøre
arbeidslyst, gjørelyst; lyst til å gjøre noe, fletti, full av
energi, virketrang: Idag har æ ein så gjurru. Æ må ut å
finnj nå å gjørrå!
Hain va gjurru i dag/hu e gjurru i dag!: Dæm arbeiddt og
tjona my og va ivrig/ihærdig te å hoild på:
e du fresk og opplagt og ivrig, så e du kanskje gjurru te å hoill på med nå
arbeid tå nå slag, rætt og slætt stor arbeidsløst og stor virskestrang
ay
gjyv
gjæntakanes mas
støve . gå løs på
gjentakende mas, oppatt og oppatt, gjentatt og gjentatt
gjær
gjær itj mæ nå
gjær mån
gjøre: det gjør ingen ting:
plager ikke meg, angår ikke meg!
det monner bra, det hjelper
gjærrigknarsk
gjerrigknark, knøl
gjærriknarsk
gjærstølp
gjæser (gjæ:ser)
gjerrigknark, knøl
gjerdestolpe
gjess, flertall av gås (fugl), ein gasse
gjort e (gjort'e)
gjurru (jurru)
gjø (gjø opp)
gjøggel
gjøk
gjøkælv
gjøL (gjøLe)
gjøLin
gjølstut
gjøm kul
gjømm
Heimbrygga ord...
hs
vp
hs
vp
m
v
v
«Det e fælt te trasi gjentakanes mas det e på dæ!» sjå 'uavladele'
det gjær itj nå'!
«Det gjær itj mæ nå at du e ein tosk!»
det månnå bra/gjær mån vess aill tar i eit tak! Det gjær mån, sa musa og
pessa i havet!
hs
adj
hs
v
v
s
sor
m
sor
m
s
s
ei gås, gåsa, fleir gåsi, aill gåsin - eiller ei gås, gåsa, fleir gjæser, aill gjæsern;
Heilt greit å sei fleire/mang gjæss og aill gjæssern
gjøre feit, feite opp, fø
gi grisen my feit mat før jul så dein skuill bli feit og god før slakting
gjøgle, drive gjøgl
driv du å driv gjøggel med ås?
gjøk, overført; tosk, idiot, suppehue,
ka e de du sei, din gjøk! Sjå 'sauphau'
fø opp kalven
hain e suilten som ein gjøkælv.
(norr. gǿla) smigre, rose, smiske, skryte, framsnakking. Sjå å smisk, å ros, å skryt: Slut å gjøl uten gruinn! /My bra ungdom nu ferr tia,
'å jøl', 'å gjøl'
så æ gjøle tå ongan og æ, ja! /Æ gjøla tå'n Peder! Får veL småkkå på kaka
som du jøLe så tå, læl da!
smigråt, skrytåt, ein person som liker og skryte (av seg
og e du gjølin, driv du med overdrivi ros, og du e ein 'gjølstut',
selv mest)
skrytshals/skrythæsj, 'skrythau, 'skrytlort, skrytpave…
skrytpave
Sjå 'jølstut'
leike gjemsel
gjemme
Side 138 av 657
orn mpl
lb
sor
lb
m
m
v
v
s
s
v
hs
adj
hs
s
sor
bvl
m
v
Heimbrøggi ol'...
gjørrrå aill te laks
gjøre alle til laks, tilfredsstille alle
gjørrrå auan gjestbud
gjørrå
gjørrå frå sæ
nyte synet
lage
gjøre fra seg, tre av, bæsje, ha avføring, drite, skite
gjørrå goaug
blonke med øya, flørte med augan, fint sjekketriks
gjørrå litj-au/gjørrå lihlj-au (blenke/blinke/glimte (blunke) med augan.
gjørrå go'aug
blonke med øya, flørte med augan, fint sjekketriks
(gjørrå goaug, gjørrå go-aug
gjøre hanebein; være på frierføtter, briske seg, gjøre kur
til ei dame; beile, fri
gjøre stas på, gjøre ære på, også gjøre seg til; først gjær
følk krus te kvareinner, så cruise dæm sammen i cruisarbil
i mang år. Så cruise dæm tur/retur Nordkapp med
Hurtigruta.
felle noen med beina. fotbailluttrøkk; ulovlig takling:
speinn bein på nån
gjøre kur til, legge an på, legge seg etter, kurtisere, flørte,
prøve seg, innynde seg
ødelegge
fikk fart på
blonke med øya (gjørrå lihlj-au)
blunke med ett øye
lage sette opp trutmunn, skyte fram leppene som tegn på
ettertanke, misnøye, flørt etc.
gjøre narr av
gjøre noe bevisst, med hensikt; heilst ei litte utspekulert,
gjennomtænkt og negativ handling
gjøre ting ordentlig, skikkelig; men også i mæste laget, ta i
for hardt, overdrive
gjøre det samme flere ganger, gjøre opp;
«Hu ga mæ eit go'aug, så æ ga eit skeivblonk (og litj-blonk) tebake!»... og
det va eit bra sjekketriks, det! (fer nu e vi gift...)
å gjørrå hanibein e det såmmå som å vårrå på friarfota, eiller og å gjørrå kur
te ei dam', eiller vårrå på måging
Seinar med i livet har kona fått blåstænk i krusan, og da e det tid fer å fårrå
på cruise i Middelhavet, ja heilst te Karibien… Trur næsten æ må gjørrå litt
meir krus på kjærringa!
gjørrå hanibein
gjørrå krus på
gjørrå kråkfot (ta
kråkfot)
gjørrå kur åt
gjørrå kål på
gjørrå leiggji
gjørrå lisj-aug
gjørrå lissau
gjørrå løpp
gjørrå nar tå
gjørrå nå på troill
gjørrå nå te gagns
gjørrå opp
gjørrå opp ferr sæ
Heimbrygga ord...
betale det en skylder, for det en har ødelagt, gjøre godt
igjen,
ein kannj itj jørrå allj te laks, sa Vårherre, da 'n skapt sillja, Ein kan itj gjørrå
aill te laks, og slættes itj toskjen.
beundre/ønske seg noe en aldri kan få tak i.
Det lægg æ mæ itj borti sa kjærringa da kaill`n gjol frå sæ oppi sænga…
Hain speinnt kråkfot på'n. farle takling! Oppi Vuku sei dæm 'krøk' eiller
'krøkfot', vilj æ tru.
det e finnes ingen viduinderkur når du du prøve å gjørrå kur te nån av det
motsatte kjønn.
gi ein go-blunk te kjæresten.
blinke/blenke/glimte (blunke) med augan.
slut å gjørrå løpp te følk. Det e støgt å gjørrå løpp.
hs
v
v
v
hs
v
hs
v
hs
v
hs
v
hs
v
si
v
hs
v
hs
v
v
v
hs
v
v
Gjær du det på troill, gjær du det bevisst med hænsikt - oft litte
onskapsfuilt, vilj æ tru.
Vess du gjær nå te gagns, da gjer du ting skikkele, og vel så det, og dét e oft
itj te gagns.
du må gjørrå opp besøket! Du må nu gjørrå opp visitten næste gång du e i
bøgda!
du må gjørrå opp ferr det du hi ødelagt! Det e smart å gjørrå opp ferr sæ før
ein ferrlate butikken!
Side 139 av 657
hs
v
hs
v
hs
v
hs
v
Heimbrøggi ol'...
gjørrå rætt fer sæ
gjørrå sæ fer det,
(gjørrå sæ ferre)
gjørrå ætti med sæ
gjørrå åt
gjørrålau
gjørrå-laus
gjøre rett for seg, få som fortjent, være verdt det en får
betaling for, får lønn for, hain gjær-itj rætt fer sæ, dein
slasken
legge ekstra flid i det en gjør; gjørrå nå' rættele
fersægjort, vårrå nøyaktig og flittig på skole, på arbeid…
hain gjol itj rætt ferr sailte ti supa eingång! Så da fertjent'n bærre pepper,
dein uinnasluintrar'n!
Vess du gjær dæ ferr det, bli det nok orntle bra, ska du sjå! Ein kain også sei;
Vårrå nøye, gjørrå dæ ferre, du må ta dæ tid te å gjørrå det rættle, vårrå
flittig og nøyaktig...
ta selvmord
ta endelig avgjørelse. sette en stopper.
ledig, bli fri
1. frakople, kople fra, frikople noe som er koplet sammen vi må gjørrå-laus jernbanevogna før vi får løfta opp lokomotivet. Da bers e i
(traktor, tilhenger, campingvogn...)
vein! Traktor`n, hæsta og ainna kjørty kan gjørrås laus i bakka
gjørrå-laus
2. fri, løsne, gjøre fri, binde opp...
gjørråslaus
uten noe å ta seg til, som ikke har noe (fornuftig) å foreta
seg, uvirksom, ørkesløs, kjede seg (järralausi, i Jämtlainn
sei däm järralaustäkta om golfbanen
vi mått gjørrå-laus'n før vi fekk'n ut tå bilvraket. Hæsten bråstarte å nekte å
stopp.
Uten nå å ta sæ te, som ikke har nå (fornuftig) å foreta sæ, uversksom,
ørkesløs, kjede sæ. «E dåkk gørråslaus, unga? Gå å sammel tomflaska!»
(nynorsk: gjerandslaus)
gjøss
gjøsspaute
gjøsspauti
gjøy
gjårrå inmari ondt
gjørme
ein som snakke my, men med lite innhold
ein som snakke my, men med lite innhold.
gjø, bjeffe, (norr geyja), glamme, søytje, søyke
forsterkende adverb: svært, enormt, overlag, særs; besætt
sjå 'jøss'
skrytepave (gjøss = gjørme)
skrytepave (gjøss = gjørme)
Sjå 'du ska hør på når gammelhoinn' gjøy!'
Det gjær inmari ondt, men det bli godt ættipå. Hu e inmari fin. Ja besætt!
gla´le
gladvarri
glafs
gjerne
kvikk (glad) person
1. farlige påfunn, lite gjennomtenkt, uforsiktighet, sjå meir
uinner æksæmpel
det gjær æ gla'le!
ein gladvarri e sekkert glad og ferrnøyd ferr å vårrå son som ein e.
Ein glafs gjær, einten bevisst eller ubevisst, ting som ainna følk kvie sæ fer å
gjørrå. Du hi hjartet i hæLsn når glafsn driv på, men som regeL går e bra.
«det va itj meininga, æ gjol det på glafs.»
Ka e du sei, din glafs og sleivkjæft!
det va itj meininga, æ gjol det på glafsfali.
ka e det du gjær din glafshoinn! Det e livsfarle!
glafs
glafsfali
glafshoinn
glafshuinn
glafshøn
glafskaill
Heimbrygga ord...
2. løsmunna person av glefse, sleivskjefta person
farlige påfunn, lite gjennomtenkt, uforsiktig
person som er løsmunnet, av glefse og om ein uforsiktig
person, ein som lar det stå til
person som er løsmunnet, av glefse, og som gjør lite
gjennomtenkte ting, farlige påfunn
løsmunnet kvinne, uforsiktig
løsmunnet kar, av glefse
ka e det du heil på med, din glafshunn!
ka e det du sei, di glfashøn!
Side 140 av 657
hs
v
hs
v
v
ay
v
adj
hs
naf
sor
sor
hs
s
n
m
m
s
s
v
hs
adv
sor
m
s
s
hs
n
s
sor
m
s
sor
m
s
sor
m
s
sor
sor
m
m
s
s
Heimbrøggi ol'...
glafskjærring
glafsåt
glams
glan
glaninga
glaningen
glankaill
løsmunnet kvinne, av glefse
løsmunna person, uforsiktig med hva man sier;
sleivkjæfta, farlig, dum, vågal, lite gjænnomtænkt være-,
handlemåte
glansbilder
gjø; bråke, skjelle, bjeffe (om hunder), sjå 'søykje'
glefse, smatte, slafse stygg spisemåte (eg. ny: vere
uvørden)
keitete person; ein kloms, kløne; din glams!
glo, stirre, glåmmå, stårrå
ansiktet, åssynet
fjeset
person som står og glor, glaner, koper, stirrer
glanter
glas
glasbrott
glasbrått
glasmagasinet
spøk, morro
drikkeglass, vindu
glassbiter, istykkerslått glass
glassbiter, istykkerslått glass
tulleord for Vinmonopolet - der dæ servere glas på flaska
glasmagnet
glassmanet, maneten Aurelia aurita (det såmmå som
Ordet manet kjem frå norrønt marr 'hav, sjø' og dialæktformen neta,
'blåmagnet' og e kanskje litte snilljar ein breinn-magnetan. 'nesle', sjå 'blåmagnet' og 'breinnmagnet' Sjå 'magnet' uinner æksæmpel
glainsbilda
glamme
glams
sor
itj vårrå så glafsåt i kjæften, huss på at nån hørre på, din glafshuinn! Du e så
glafsåt at det e livsfarle, sjå meir uinner æksæmpel
f
adj
hs
adj
hs
v
v
hs
v
æ hadd ængleglainsbilda og julglansbilda med glitter - som vi byttja
hoinn' står å glamme heile dan!
Slut å glams med tyggegummi'n! Du må ler dæ å eta ut'n å glams sa'a mor,
fer det e så støgt å sjå og hør på!
e du ein glams, e du ei kløn. Din glams! - din klomp, di kløn!
Itj stå den og glan så dumt!
sor
hs
m
s
v
«Ka står du g glor på, din glankaill!»
sor
m
s
s
har du itj nå meir cognac igjæn i glaset, må du veint te glasmagasinet åpne…
tuo
n
s
dyr
m
abb
f
s
sor
m
s
glasrut
glavari
glassrute, vindusrute
lystelig person, gladgutt; glalaks, ein slags 'gauder'
glei te
glein
gleina te
gleine på isen
gleinn
glekse
glennj
gles meillom teinna
gled, sklei; mesta fæste'
gli, skli, ramle
glei, sklei, ramla
gli på isen/skli på isen/ramle på isen
åpning i skogen, åpen stripe, glenne, lysning
felle til fangst av dyr
åpning i skogen, åpen stripe, glenne, lysning
i skogen
oppirom, mellomrom mellom tennene; gles millom
hain har gles meillom forteinner'n. Oppirom millom teinner'n gir
teinnra, sprekk, glæpp (glip' glip'; glipe) meillom teinner'n personlighet! Spør Kurt Nilsen.
hs
hs
hs
hs
naf
vku
f
f
s
s
adj
hs
n
s
oppirom, mellomrom mellom tennene
hs
glesteinnt
Heimbrygga ord...
Ein glavari ska vårrå en lystele pærson, ein som gjær ting uten å tænk på
følgan.
Æ glei te og ramla og slo mæ på glattisen.
æ gleina på isen…
æ sæggla på glattisen og datt. Går an å glein te på bad'gølve å.
det e isåt og glatt ut, så pass så di itj gleine på isa
vi sætt opp teiltet hen i gleinna hen i skogen
hain e glesteinnt
Side 141 av 657
vp
vp
v
adj
Heimbrøggi ol'...
glinner
glip
glipe
glire
glissen
glissen på håret
glissint
glo
globert
glohani
glohani
glohærsk
glorat
gloråt
glugg/gluggi
glunk
gluping
glæfs
glæfs i sæ
glæfskjærring
glæks
gLæpp
gLæpp'
gLæppin (gLæppint)
glæpptak
Heimbrygga ord...
myse med øynene, eks. når eein har glømt brijllan
litt åpent
en liten åpninge, sprekk
myse (myse med øynene), blunke, plire
langt imellom, tynt (befolket)
tynt hår
glissent, tynn i håret, skrint, nakent
forsterkende affiks i glohærsk, glovarmt
greitt synleg, ikke til å ta feil av, åpenbart
1. lita kake av brøddeig stekt på hylle/plate/omn
2. stækt flesk, sjå 'glohani' uinner æksæmpel
m
glire med auan. Det e nok meir vanle å sei 'plire' medaugan!?
hs
hen i bøgda e det oft glissent med følk.
hain e glissen/pistrin/pistråt på håret.
du har virti så glissin i håret
hs
og værbet glo; norr glóa 'gløde') glane, stirre, kope
sjå 'klabbert og klart'
hs
sjå 'klappaskallj' uinner æksæmpel, eiller 'lappaskaill'
mfd
Vi sa glohani om flæsk som ble steikt på åpen varme. "Glohani hos oss va
fleskbit på piNNi, tredd gjennom trækken på vedkomfyr'n. Godt steikaflæsk mfd
med køLsmak." (P. Molberg)
liker godt; han er veldig glad i, svert lysten på … hain e
«E du "glohærsk" på eit kvinfolk, gi du dæ'tj ætti først avslage'.» (Sjå
hs
glohærsk på aill kvinnjfølkan! Sjå 'på haun i'
'blodfærsk')
fargerik, skjærende farger, av glitre, skinne i sterke farger; det e greit å ha på sæ fargerike klea, men skjær dæm i augan bli dæm
hs
'gloråtfarga', skrikanes farga
gloråt, og ailt e litte i overkaint fargerikt (gloråt/gloranes)
fargerik, skjærende farger, av glitre, skinne i sterke farger; dein synes æ e i overkaint gloråt, ja. Sei mæ, har du'tj hørdd om Goethes
'gloråtfarga', skrikanes farga
fargelæra og 'komplementærfarga'!?
åpning vegg for lufting mm. Sjå 'lyre'
abb
lyd av vann som renner under isen
naf
en flink person; intelligent, gløgg, dugende , et vandranes Hu va flenk og vart kaillt ferr ein gluping på skolen. Men det hjølp'itj å vårrå
sor
leksikon, Sjå 'dritsmart'
ein dritsmart gluping, vess du ikke e rektig klok.
kjerring som glæfse, kjæfte og smeille…
hu et sekkert fort, glæfse i sæ på ein stygg, udanna måte, òg…!
sor
spise på en fort, stygg, udanna måte
eta som følk, itj glæfs i dåkk maten som nån dyr!
kjerring som glæfse, kjæfte og smeille…
hu et sekkert fort, glæfse i sæ på ein stygg, udanna måte, òg…!
sor
felle/fangstredskap for dyr; mårglæks, rævglæks…
du sætt nu opp glæks når du ska fang mår, mink, ræv og ainner dyr det e lov
vku
å bruk glæks te
glipp, feiltrinn, miss, mellomrom, åpning (avstand mellom hain har ein stor glæpp meillom forteinner'n. Når itj klean dække midja så
hs
to ting),
bli det ei gLæpp/gLøppe
gleppe, glippe, miste festet;
fotfæste' glapp på glattisen.
hs
vanskelig å holde tak i (sleip, sleipt)
fesken va gLæppin (sleip), så hain glapp uinna.
1. miste festetpå ski
Vi får mang glæpptak når skia slæppe ferdi dæm e bakglatt - smord fer glatt,
hs
eiller feil.
Side 142 av 657
s
v
adj
adj
adj
m
adj
s
m
adj
adj
adj
m
m
s
s
m
v
f
f
s
s
s
m
s
f
s
v
v
n
s
Heimbrøggi ol'...
glæpptak
glætt
gløanes (glødanes)
glømmboka
gløpp
gløppe
gløppe taket
gløyp
gløyp
gløyp i sæ
2. når ting som skal sitte/passe sammen glipper; miste
taket med verktøy: når at eitt værkty glir åver på eitt
æmne, skiftnøkkel som ødelægg hauvve på
muttern/skruven.
(glætt ut) miste taket
glødende' lidenskaplig opptat av
glemmeboka, glømmebok
mellomrom, åpning (avstand mellom to ting)
glipp, mellomrom, åpning (avstand mellom to ting)
gleppe, glippe, miste taket
1. bslkm norr gleypa; gløype, svelge fort, glefse i seg, sluke
i seg, hive i seg…
2. slukhals; åtvaL /åtvol, sophoinn
hive i seg, spise fort og oftest ufint, sjå 'gløyp' og 'gojoL sæ
glåmmanes
skinnende, blankt, lysende, noe som glimrer, noe som
glorer
glåmmanes auga
med stirrende øyne; (av norr glám)av glane, stirre, gjøre
store øyer, oppspila auga, overgjitt, feruindra
glåmmå
glane norr glám, glo, stirre, nynorsk; glåme
glåmøgd (glåmmøgd) glåmøygd, ein som gjer store auga, stirranes auga;
overgjitt; feruindra,
glåp
glafs, gap, gapstaur
glåpin
person som driver med gap, glafs, spelloppmakerei
glåpstaur (glåppåstaur) en gap, spelloppmaker, en som gjør narr av alt mulig, kop
(forskjellig betydning fra sted til sted..)
gnaggeL
1. spise, gnage, sjå 'gnavvel'
gnaggeL
gnaglus
gnaill
Heimbrygga ord...
2. gnål, mas
kranglete person; som gneg og mase på ailt, sjå 'maskråk'
og 'tainnvarg'. Storsøsknan te gnaglusa e 'grinlusa',
'kvinlusa', 'maskråka', 'tainnvargen' og 'krangelfainten'.
«Vess du får gLæpptak på håmmårn mens du heill på å dreg ut ein 5 tomms
spiker åvom hau'n på dæ…
hs
n
s
adj
æ e glødanes opptatt tå fotbaill og aill ainner TV-sport
kor mang sia består glømmboka tå, tru? Det du notere eiller skriv ned,
glømme du itj så lett.
æ gløppa taket
gløype du ti dæ maten, da e du ein slukhæsj, ein som sluke i sæ maten støgt og gæli! Sjå 'gløyp i sæ'
ein gløype i sæ maten. Fort og støgt
«Nån gång e æ så sopin at æ gløype ti mæ maten omtreint som stormåsen,
tygg itj nå my, nei.» (S. Røstad)
skinanes, blankt, lysanes, fargerikt/ nå som vises godt/ e godt synle/e
gloranes
ein som gjer store auga, har stirranes auga; e litte overgjitt eiller
feruindra...Ein som skjer ut som eit spørsmålstægn i ansektet.
Ka e det du står å glåmmå på? Det e itj guill ailt som glåmmå!
E du glåmmøgd, gjer store auga/har stirranes auga og sjer ut som et
spørsmålstegn i ansektet
e du glåpin, e du nok litte uhøffle og 'opsternasi'
mang vilj kanskje sei at glåpstauran e litte meir uhøffle og opster-nasi einn
dæm e kopåt?
bævern hi gnaggla bort mang tre i ælva. Det e godt å gnaggel på eit
kotelættbein
Det e bærre gnaggel og mas med dåkk, unga!
Og hu e sekkert godt i slækt med 'sauter/sutter-kjærringa', 'sutterkailla',
'sutterhøna' og 'sutterlusa'. I tillægg har vi 'gnagtreet', 'gnaurkjærringa',
'gnaurkailla', gnålkailla', 'gnålkjærringa', 'gnåltre', 'maskoppa', 'sutråtkailla',
sutråtkjærringa', åppåsjura' - og sekkert mang 'sauterlaupa' te!
lydord; kvin, høy lyd, skarp lyd; knaill
Side 143 av 657
hs
hs
fbf
s
v
v
v
hs
sor
v
m
s
hs
v
hs
adj
hs
adj
hs
adj
hs
adj
sor
hs
m
adj
s
sor
m
s
hs
v
hs
n
s
sor
f
s
m
adj
Heimbrøggi ol'...
gnaillsur
gnalljhaL
gnarrin
knallsint, smellsint, veldig sint/sur/gretten
veldig hard (av (norr harðr)
egen, sur, misfornøyd
gnaur
gnisselyd, knirkelyd, utidig mas
gnaur (gnaure)
1. gnisse, knirke, lyd av gniing/gnissing; det knåsså i snø'n
gnaur (gnaure)
gnaurin
2. gnåle, mase, klage, sutre
personer som maser, gnåler, klager, sutrer, sjå 'guLin'
'sutrin' og 'sutråt'
sur person :'surkaill', 'maskaill'
sur person :'surkjærring', 'maskjærring'
spise, gnage
høy lyd. lyd ved f.eks. usmurte hjul.
kvin, høy lyd, bråk, larm
kjeftesmelle,
gneldrende, skjellende kone; kjæftsmeill
gneldrende, hvinende stemme
gnell, skarp, hvinende, skingrende lyd/stemme
kvine, lyde, bråke
gneldre, kjefte, kvine, bråke, larme
gneldrende, skjellende kone; kjeftsmelle
gneldrende, hvindende stemme
tennplugg
unormalt sparsom person; gjerriknark, 'grådipeis'
gnikke, gni
gnikke, gni
(Meråker) et gnett litt, ørlite grann
forsterkende forstavelse; veldig
gnage slik at det blir sår, mase, tenke på; Ka e det du står
der og gnåggå ferr?
mas
mase, bråke
gnåle, mase om det samme, om att og om att
gnålete, masete mann
gnålete, masete kjerring
gnaurkaill
gnaurkjærring
gnavvel
gneiks
gneilder
gneilderkjærring
gneildråtkjærring
gneildråtstæmm'
gneill (gneillj)
gneill (gneillj)
gneiller (gneilder)
gneillåtkjærring
gneillåtstæmm'
gneistplugg
gniar
gnu
gnukke
gnuttu
gnuttu liten
gnåggå
gnåL
gnåL'
gnål på det såmmå
gnålkaill
gnålkjærring
Heimbrygga ord...
du e se sur at det smeill tå dæ
isen va gnaillhaL (knaillhaL)
På Frosta utales 'gnaure' og 'Tautra' med «verdals-lyden» fer ø , så det bli
'gnƏre' og 'TƏtra'
«Kolles gnaur og utidig mas e det på dåkk, aillder fernøgd, onga!» Dersom
det e ting som gnaure, så e det på tida å smør det!
Det gnaure og knerske frå gyngestolen. / Det gnaure puinni fotom når ein
går på snøa når det e sprængkaildt! «Det går så det gnaure!»
«Slut å gnål son, gnaurkaill! Du e itj nå ber du, di gnaurkjærring!»
«Hain e gnaurin, sur og gnålåt, klage og sutre gjær'n støtt òg!»
gnaurkaillan går og mase og gnaure om ailt og ongenteng.
ei som ferr det mæssta e sur og driv med utidig mas!
det e godt å gnavvel på eit æppel
det e my gneilder og ulyda på ungan i dag.
gneillåtkjærringan/gneilråtkjærringan gneildre og ber sæ fælt
hu har ein ferfærdele gnaildråstæmme
det e nå ferfærdele gneill på dein dama, rntle gneilderkjærring!
bikkja står heile da'b på gårsdplassen og bjæffe gneill
ka e det du står hen å gneildre med, di gneildråtkjærring
det heinne sæ æ gneill litte vess æ bli oppi-di, sa gneillåtkjærringa
hu har ein ferfærdele gnaillåstæmme
bli du kailt fer ein 'gniar', bli du sjett på som ein sparsommele grel.
lite grainn, liten bit, ein smule, Inntrøndelag: litte grannj
gnuttu liten, gnuttu grådig (gnuttu li:tn, gnuttu grådi)...
(å gnåggå - gnæg - gnog - ha gniddje (Bynesbøying), å gnåggå - gneg - gnog ha gnyggy! (Levanger...)
det e eit evig gnål med dæm ongan, aillder fred å få!
ka e dåkk gnåle ferr, unga!?
du sett heile tia og gnåle på det såmmå, di gørtpaddj!
gnålkaill'n fertjene itj nå ainna einn ei gnålkærring å vårrå gift med!
gnåkjærringa e kanskje gift med gnålkaill'n?
Side 144 av 657
hs
adj
adj
hs
adj
hs
n
s
hs
v
hs
v
hs
adj
sor
sor
hs
hs
hs
sor
sor
hs
hs
hs
hs
sor
hs
vku
sor
m
f
hs
hs
n
m
n
f
f
m
n
f
m
m
m
hs
hs
hs
hs
sor
sor
s
s
v
s
s
s
s
s
v
v
s
s
s
v
adj
v
s
adj
adj
v
n
m
f
v
s
v
s
s
Heimbrøggi ol'...
gnåltre
go`førom
go`løttin/goløttin
góau
goau
go'ban
god
god i farta
god og drykkjin
god og rar
goddæmt
goddågga
goder
godkjinn
godlokttaus
godstoinn (gostoinn)
gnålete, masete kjerring
blid, godlune
blid, godslig
blunke med ett øye
(godaue) blunke med ett øye
snill og rolig unge
god - bedre - best, likar
godt beruset
god og full (pres. part av nynorsk drykken)
godmodig, snill og god
mett og tilfreds og i godlage, fornøyd, ro i kroppen, føler
velvære. Også ('go'dæmt' og-dæmt), sjå 'mætt'
«goddager», 'slaraffenliv i slaraffenland' - arbeidsfri
preiode; pensjonisttilværelse…
slagferdig, dyktig, flink, god til å svare for seg;
klem - som kjærtegn; gokjinnbein
jåle, pyntedukke. Sjå 'spjåkåt'
godstund; mang har itj tid te det, ta sæ tid te i go'stuind i
godstol'n - og bærre slapp av og kos sæ.
godt i tura
godt ihoppsætt
godt på'n
overstadig beruset
godt satt sammen; godt oppdratt
da er du godt i farta, litt mer enn varm, berusa
godt te motes
godvælli
godvælligheit
go'dæmt
go'dæmt (go:dæmt)
ved gått mot, (også godt te måss)
godvilje
godvellighet
mett og tilfreds, fornøyd
mett og tilfreds, fornøyd
go'e bussa
gode kamerater
Heimbrygga ord...
sor
f
hain e bærre og'førom ferr tida.
å, du e no go'banet mett, og du da!
god - ber - bæst
Hain e god og drykkjin i dag, sjer æ! rætt og slætt dritings!
Det e ei godfølels, ja, når ein e æ mætt og goddæmt. (Ferr)nøgd og tefreds
med tilværelsa! Æ sett så godæmt og ør i toppen, å speile fjæset i gloheit
karsk. Æ sjer mæ sjøl neri kaffekoppen, dein lange maska e rekti barsk. (J. E.
Langfjæran)
Du kain få mang goddåggå ætti du bli pansjonist. Vess du beheill hælsa (og
humøret) kainn du bedriv sorglaust dagdriveri, gjørrå akkurat de du løste og
ta tinga som dæm kjæm.
E du goder, e du slagfærdig, døktig, flenk, god te å svårrå fer dæ… «Hu derre
der, hu va goder, må æ sei!» Og «hain va ein goder kar - ein godkar!»
nu må du gi hu bæsta eit godkjinn!
hu går ruindt som ei godlokttaus.
det fint å få sæ i godstoinn der du itj trøng å gjørre eit skaftens grainn. Vi
trøng det ein gong i blaindt også. Og nu e æ så klar at må hå mæ ei gostuind
i stressless'n ei go stuind.
du e så godt i tura nu, så æ trur du må ut å luft dæ litte grainn.
hain e gpdt ihopsætt!
e du meir godt på'n, e du på ein snurr og næsten fuill, sjå 'vårrå på' n'
æ sett-hen in og e godt te motes når det stygver og sprutrægne ut.
vess du vise dæ litte godvælli, så møte du godvællighet òg
vess du vise dæ litte godvælli, så møte du godvællighet òg
æ e goddæmt, og mætt og ferrnøyd/blid og i godt humør
nu e æ mætt og go'dæmt, du! Hi gått og virri go'dæmt i snart ei heil vækka
nu.
adj
hs
hs
v
adj
adj
hs
adj
hs
hs
s
adj
hs
sor
n
f
s
v
tpe
f
s
hs
hs
adj
adj
hs
adj
hs
hs
hs
adj
adj
adj
adj
hs
adj
hs
Side 145 av 657
mbf
mpl
s
Heimbrøggi ol'...
goffel i sæ
goførom
gogjørrå sæ
go'gut
goillbåss
goillhøna mi
goillongen min
gojoL sæ (gojoL-sæ)
ete, gaffle i seg, hive innpå, spise fort og stygt
blid, (i godlune)
bli ferdig, godgjøre seg;
snill gutt
løvetainn, leirkaill, hestehov
variant av «jeg elsker deg»
gullunge, gullet mitt
godjorde seg, koste seg og tok seg tid
gojærta
gokjinnbein
gokkorihane
go'klomp
goko
gavmild, godhjertet; godjarta, gojarta
klem - som kjærtegn, godklem, sjå 'godkjinn'
spøkefugl, raring, artigkar, gåppålur, skøyar, skrue…
gullunge, gullet mitt
tyggegummiaktig kvae, sjå 'gørko'
go-laje (I godlaget)
i godt humør, i kosehumør, i godt lune, blid og fornøyd, i
«flytsonen», sjå 'og-dæmt'
gollbosti
golo
golokt
goloktanes
golokttaus
golvtu
gom'
gomatrauv
gomatrauv
gomat'rauv
gómklabb
gomm(e)
gommel
gommen
gommi
Heimbrygga ord...
løvetainn, leirkaill, hestehov
skøyer
parfyme
lukte godt
jåle, pyntedukke. Sjå 'spjåkåt'
gulvklut, gulvlærv, vaskelærv
gomme, melkepålegg, en slags ost. Sjå 'gomm(e)'. Passer
bra på brødskiva
1. person som er glad i god mat (lystmat) og drikke, ein
2. en som er ute etter 'bein' - særlig innen politikken
Sjå 'gomatrauv'
mat som kleber seg i ganen
gomme, melkepålegg, en slags ost
ufin spisemåte; spise fort og udannet. Eg. tå gomme,
'tygge med gomman', tygge makelig,
ganen, del av kjeven
gummeost, melkepålegg, en slags ost
koffer må du aiilti goffel i de maten?
hu e bærre goførom ferr tida.
mailtølet står og godgjær sæ (bli færdig) før det gjær sæ…
godguten min!
«Hainn gojoL sæitj mæ mata, men gløyft 'n ti sæ som ein anan hoinn.» (Ø.
M. Aarstad) Sjå 'gløyp i sæ'
hain e bestaindig gojarta og snillj.
no må du vårrå snillj å gji a bæsstemor eit godkjinnbein!
sjå 'gakorrikaill (gakkorikaill)'
kom hit, go'klompen min!
vi kailt det også ferr gørko' og 'goko'. faktisk litte godt og - og det lokte godt
tå tømmeret når det høgges på vår'n
æ kainn vårrå i go-laje når æ står på haun i bLomsterbedde og grev… og når
æ hi kommi mæ in og fått fLiddj mæ...da e æ go-dæmt…
hu går ruindt som ei golokttaus.
Innjkokt, brun gom' e just itj snargjort, men e durabele godt! I Stod sei dæm
«gommi», Verdalinga sei «gom’»
Gomatrauva e gjærn ein som en som heile tida e på jakt ætti nå god-saka,
sjå 'godmatrauv' uinder æksæmpel
gjerne en som spiser uten å holde måte; storspiser, gourmand
Vidars har «knekklydgaranti»....
men trønderan meine meir 'eta fort', 'støg't, 'udanna'. «Eta som følk! itj
gommel i dæ maten!» Vess hain gomla i ro og mak på eit æppel, så tok ein
sæ litte ber tid og åt litte finar?
der tennene er festet, tannkjøtt
Sjå' gom'
Side 146 av 657
hs
hs
sor
blm
sor
sor
v
adj
v
m
s
m
s
fbf
s
mbf s
hs
v
hs
hs
sor
n
m
m
adj
s
s
s
m
s
hs
adj
blm
sor
m
m
s
s
sor
vku
f
f
s
s
s
mfd
m
s
sor
f
s
sor
f
s
sor
mfd
mfd
f
m
m
s
s
hs
v
ana mbf
mfd m
s
s
Heimbrøggi ol'...
gómmi
gommin
gommistrækk
gommistævvli
gomp
gomsy
gomål
gummeost, melkepålegg, en slags ost
ganen
gummistrekk
gummistøvler
del av rumpa
melk som kokes til gomme.
godt mål, litt ekstra, slingsringsmonn i positiv forstand
Sjå 'gom'
gon sæ
kose seg; Ska vi sætt ås å gon ås litte? Gone mæ med
meddan, æ no! I mårrå ska æ gon mæ heile dan! Når du
gone dæ, storkose du dæ og e vældig fernøgd…
Du gone dæ godt nu, sjer æ! Ja æ sett å gone mæ med ein kaffe! Æ gona
mæ nættopp me rømmgraut! Vi kain gon ås med ka som heilst. vaffel,
krem, bær, sol og varme …
goro (kaffebrød - ofte brukt til jul)
stor fugl ,rovfugl. også skjellsord om folk
godsnakke, overtale, trøste
vanndamp som kondenserer på vinduet
lyst på godteri (gåttaklein/godtaklein/gottaklein),
godtasjuk, snopklein.
åpning
snill pike, godjente, god-jente
godværsdis, varmedis, sjå 'øLgubbe'
godværsdis, varmedis, sjå 'øLgubbe'
godværståke, morgentåke; sjå 'frostgubb' - som ferklare
begrepet
kåt, yr, sterk kjønnsdrift
grabukk, (skjellsord) villstyring, kåtsækk, «mannsgris», sjå
også 'adonis'
ein tå dæm '7 sortan' vi bake (bakt) te jul.
goro
gorrfugge
gosnakk
goss
gottaklein
gotto (dørgotto)
go'veitj
goversdis
goversmo
goversskoidd
gra
grabokk
graffi
grafs te sæ
grafsoter
gragailt (gragailte)
gragailti
grahæst (grahingst)
grahøn
grainn
Heimbrygga ord...
ha graffi på – ha grep, peiling på
karre til seg, sjå 'kårrå'
klåfinger, person som klår/beføler; grafskaill
kåt mann, ruinnbreinnar, sjå 'grabokk'
kåt mann, sjå 'grabokk', 'kvinnjfølkhæst'
skjellsord på hannkjønn, 'grabokk', 'kvinnjfølkhæst',
grahøn'
gra, kåt, yr dame (skjellsord)
1. grann, litte grainn, liten bit, lite grainn: baby
godt å ha gummistævvli når det rægne som verst!
når du gjir godmål, da gjir du litte slingrinsmånn - godt over!
Sjå 'gåss'
Æ e så godtaklein i dag! Trur æ har løst på sjokolade, brussukker, og
brunsukker med tråd og. Sjå 'snåttå'
god'veitja mi!
godversdis og sekkert mang fleir skrivemåta
godversmo og sekkert mang fleir skrivemåta
goversskoidda ligg på fjorn' om mårrån, bli bort utover da'n da det bli
varmar i lufta.
det e nok finar å sei yr einn gra
grabokk e nok eit vanle skjellsord for meinn. Men ruinndbreinneran,
kåtstauran, kvinnjfølkhæstan og skjørtjægeran har nok med å fly ætti
flyfilljan….
dæm som grafse te sæ, gjær det oft på ainnamainns bekostning.
slut å klå, din grafsoter! Sjå 'oter' uinner æksæmpel
ro dæ ned, din gragailt!
lite fin betægnels på mainnfølk, men dæm har sekkert vefta fer my med
ustyret sett… Ber da å vårrå som ein 'hingst i sænga', sei daman
itj nå spesielt fint å bli kailt fer 'grahøn', vilj æ mein!
vess ein person e grainn, e'n liten som ein baby
Side 147 av 657
mfd m
ana mbf
vku n
kp mpl
ana m
mfd
hs
n
hs
mfd
orn
s
s
s
s
s
v
v
f
m
s
s
adj
mfd
adj
sor
naf
naf
m
f
m
m
s
s
s
s
naf
f
s
s
sor
m
v
hs
sor
sor
sor
n
m
m
v
s
s
s
s
sor
m
s
sor
hs
f
n
s
adj
Heimbrøggi ol'...
grainn (grainnj)
grainn i måLe
2. være tynn, være tynn og smålemmet
3. (veldig) tynn stemme; (kar m.) damestemme: sopran
hain e så liten og grainn. Æ e næsten reidd å ta i'n.
E du kar og har sopranstæmme e du grainn i måLet, sei bassan.
hs
hs
nbf
s
grainn stæmme
grainnver
grakaill
grakveis
gralaup
grankjoks
du har så grainn stæmme at æ trur at du egentle e kvinnjfølk!
du må itj vårrå grainnver ('grannver')
fingran frå fatet, grakaill! Sjå 'mainnsgris' uinner æksæmpel
itj nå spesielt fint å bli kailt fer 'grahøn', vilj æ mein!
grabokk, grafsoter, gratass… Det e tydeligvis mang grakailla laus!
rauskjur, teillsjur, kjøttskrik ska vårrå ainna navn på dæm,sjå 'rautjoks'
hs
hs
sor
sor
sor
m
m
f
f
s
adj
s
s
s
orn
f
s
tpl
hs
f
adj
s
grannvær
gransjur
gransjur
(veldig) tynn stemme; damestemme, sopran
beskjeden, unnselig; oinnsele, uinnsele, åkkår
kåt kar, kåtkaill, sjå 'grabokk'
kåt, gra kvinnfolk
kar med sterk kjønnsdrift
Lavskrike, (Perisoreus infaustus)
http://no.wikipedia.org/wiki/Lavskrike
harpiks, ko, kvae fra grantre
tynn,liten, baby
beskjeden i matfatet, av grannvarr (norr) person som er
redd for å gjøre skade, sjå 'bordvar'
beskjeden (Oppdal) bordvar (Stadsbygd)
nøtteskrike (Garrulus glandarius)
skjellsord om ei skrikete dame: hoill fred, di gransjur!
granskjægg
granskjegg, granlav; skjegglav
grankov()
grannj
grannvar
granteill
grasalt
grasat
grasatkjøring
grasbjønn
grasdonge
grasjur
grasmarsk
grassalt
grassalt my'
grassalt snijlt
grassat
Heimbrygga ord...
grantre, grantelle. Sjå 'teill'
mye, meget, enormt my, sjå 'grassalt'
mye, veldi.
kjøre fort, vilt og bråke; rånerkjøring, ofte litte vill-kjøring
fram og tilbake og uten mål og mening
børn som spiser bare gress, sjå 'slagbjønn'
gressdunge
kåt jente
gressmark
mye, meget, enormt my, villt, fryktelig mange… gresselig
(l.ty. greselik; b.sl m. grim og gru)
veldig mye, sjå 'mailli'
veldig snilt, forsterk. adv.
veldig, mye
mang bruk smør fer å bli kvitt grankova vess det på heinner'n
hain e vældig grannj! hu va bra grannj, ja..
Grand betydde skade eller mén, og ein person som var ‘grandvarr’, var
opphavleg ein som var redd for å gjera skade. (T. E. Jenstad)
«itj vårrå så grannvær!», sei dæm på Oppdal, Sjå 'åkkår'
gransjura kailles også skogsjur/skogskjære, sjå 'grankjoks'
Ein kain vel itj vårrå sekker på gransjurin, - om det sku vårrå sæ føgla eiller
skrikåt kvinnjfølk!
skjægget som væks på grantre kain brukes som fyill - eit slags 'stry' te nissa,
troll etc. Gerd Liv Valla røykt granskjægg i sistboka si: «Gi meg de
brennende hjerter». Abefales - boka ailtså!
sei mæ, har du høggd ned dein fine granteilla i hagan!?
det va grasalt my folk ut i gatan i førmeddag, ja nåkkå vældi!
Det va da nå grasat bråk på dåkk, unga!
Det va my grasatkjøring i Øra-gatan!
grasbjønn påstås det et bærre gras og ber, men hain e nok som ein lur ræv,
eiller ein ulv i fårklær. Fer nyaar forskning sei at 'n også et kjøtt.
da vi dreiv med 'hæsjing' brukt ungan og leik sæ i grasdongom
hen i bøgdå bli a' kailt ferr grasjura.
det va grassalt my følk i gatan i dag. Også uttalt 'grassat'
grassalt mye = MAILLI ! Hværtfaill i Stod, Namdalseid og Beitstad
det va grassalt sniljt tå dæ!
dæm grassert nå grassat. Det va da nå grassat bråk dåkk, unga!
Side 148 av 657
s
hs
adj
hs
orn
f
adj
s
sor
m
s
tpl
n
s
tpl
f
adj
s
adj
hs
f
s
dyr
m
s
blm
sor
naf
m
f
f
s
s
adj
hs
hs
adj
hs
hs
hs
adj
adv
adj
Heimbrøggi ol'...
grasser
grassvollj
grastass/grastasse
grastur
grastust
gratass
grautdaill
grautkast
grautklakk
grautlabb
grautmåkk
grautpinne
grautpinnje
grautpligg
grautpliggi
grautvætt
gravfal
gravjarn
gravjarn
gravstøtt
gre kjlan
greffel ti
greffelhus
greggul (gregguLe)
grei på
greill (greLL)
grein
greina på
greinsamt
greinsdialækt
greinsmerk
greinsmærsk
Heimbrygga ord...
grassere; bråke, støye, herje ved leik, leikeslåss, holde
leven, også leke med ungene: æ grassere med ungan! (ein
grassere kanskje mæst inendørs?)
gressbevokst jorde, voll
bjørn som ikke har fått smaken på kjøtt
lite vellykket tur ; bomtur
smått med gress, bare gresstuster
kåt kar, kåtkaill, sjå 'grabokk'
grautkrukke. Sjå 'daill'
kast som ikke når fram i skotthyll.
liten grøtbit
grautomslag
væske ved grøtkoking
liten saltrett etter kveldsgrauten.
salt matbit, særlig spekemat etter grøten
salt matbit, særlig spekemat etter grøten
grautpligg, grautplægg; Spitjipøls ætti grauta
melk til grøten
begravelse, gravferd, gravleggelse
1. rivjarn, rasp
2. ei som aldri held fred, driv på og grev og mase
gravstøtte
inn mat/tarmen eller etterbyrden ?
slå kloa i, ta tal i noe på en stygg måte
griffelhus, pennal; pænnhus
stygg og motbydelig kar, vrangpeis, tværrhæl
sele på, ta på greiene for å kjøre:
grell, glorete, skrikende, disharmonisk, uharmonsik
kontrast: gloranes; greille farga; greilt lys, greilt skjær…
«Ka e dåkk grassere med, unga? Dåkk styre og ståke vær einn verst!» «Slut
me den graseringa! - sa vøksifølk når vi æksert fer my.» Nån sei nok 'graser'
med ein lang «a» - 'gra:ser'.
orden/skikk på; det fikk vi skikk på:
orden/skikk på; det fikk vi skikk på:
jevnt hele tiden ???
«grensediallækt - slik mange trøndere snakker på grensen
til Sverige
grensemerke
grensemerke
det fikk vi grein på
det va det ænkelt å få greina på
hain (bjønn') e heildigvis bærre ein grastassi einno!
Sjå 'bom-tur'
det yra med gratassa i bøgda, sa dæm før i ti'n!
hs
naf
dyr
trm
sor
vku
si
mfd
v
m
m
m
m
m
m
n
m
s
s
s
s
s
s
s
s
Sjå 'attåt-bæt't.
e skarp i kjeften..
mfd
rfm
vku
sor
m
n
n
n
s
s
s
v
æ græffla ti'n, og spørdd ka det va hain egentle mein!
Kjæm tå graphein som e å 'skrive'
Bli du kailt greggul, trur æ itj det e nå stas.
no må du grei på hæsten.
det va ein greill farge, står itj, passe itj te nå ainna klea du har på dæ! Det
utsagnet va i greill kontrast te det du sa før, vilj æ påstå!
hs
vku
sor
m
m
s
s
adj
s
Det e nok mang trøndera i greinsområdan te Sverige som e påverska tå
svenske dialækta - og motsatt!
Side 149 av 657
spr
m
Heimbrøggi ol'...
greip (grƐp)
greip (grƐp)
greiskei
grekjlan
grekjlan ?
greL
greLin
grelinkaill
grelinkjærring
grelvått
greLåt
gressgreint
gressin
grevinnjehæng
grevvi
grijlle kottisa
grile
grinalus
grinatus
2. fortid av gripe
møkkagreip, dyinnjgaffel, fraugaffel…
vevskei, eller også trespildrene
innmat/tarmen eller etterbyrden ?
innmat/tarmen eller etterbyrden ?
unormalt sparsom person; gjerriknark, 'grådipeis'
unormalt sparsommele, gnien, grådig, gjerrig, lusete,
påholden, sjå 'greLåt'
unormalt sparsommele, gnien, gjærrig kar
unormalt sparsommele, gnien, gjerrig kjærring
unormalt sparsom person; gjerriknark, 'grådipeis'
unormalt sparsommele, gnien, grådig, gjerrig, lusete,
påholden, også 'greLin'
langt i mellom
langt mellom ting
«grevinneheng», løshuden (og flesket) som henger fra
overarmene på eldre damer; flæskarma, bingovænga. I
likestilljingas navn bør det vel heit 'grevehæng' fer karan.
Grevinnjehæng e uinner overarman det, og denne
spetaklet kjæm nu ætte kvart - ja med aildern, det!
gravd (å gråvvå - grov - har grevvi)
steike, grille koteletter
myse (myse med øynene)
grinete, sutrete, sur dame, jente; ei 'grinlus'
bråkmaker, grettenpeis, grinebiter, sinnatagg, surpeis;
'grintusse'
grinbitar
grindsag
grinin
grinlus
grinnjgut
grinebiter, sur person, 'surpomp'
rammesag
grinete, sutrete, sur
sur person
grindgutt
grinnjsag
grindsag, oppgangssag
Heimbrygga ord...
Æ greip (grƐp)) tak tin me bægge heinner'n
… fæmmfingerklo…. Sjå 'det hæng itj på greip' uinner æksæmpel
som lager skil i veven.
hs
vku
n
v
s
s
mpl
bli du kailt fer ein 'grel', bli du sjett på som ein sparsommele gniar
dein som e 'grelin' bli sjett på som gjærrig og unormalt sparsom
sor
skjæl dæ frå ein grelinkaill, det e det eneste du får!
sor
sor
sor
dein som e 'grelin' bli sjett på som gjærrig og unormalt sparsom
m
hs
s
adj
s
m
f
m
s
s
adj
hs
s
Men nu e det nok fleir som sei at dæm kun har muskla i dag. Fer dæm
træne nu fer tida! Har du grevinnjehæng, (baksterkjærring-arma,
flæskarma, bingovænga), kjesi og kalkunhæsj samtile, så trives du kanskje
ber i eit bingolokale einn på dainsegølvet? Sjå 'pelikanhæsj'. Sjå dilljerflæsk'
kanskje litjsøstra te grinatusen/grintussen
Bli du kailt fer bråkmakar, eiterkveis, grettenpeis, grinebitar, grinkaill,
grinlus, nauverpåsså, sijnnatagg, serpeis, surmul, surpeis eiller fer ein
surpromp, sauterkveinn, sutterkveinn og verpeis, ja da trur æ at du fertjene
å bli kailt fer grinatus, òg!
hain e ein skikkele grinbitar.
Sjå 'grinnjsag'
hai e så grinin og sur heile tia. Ailder fernøgd med nå!
Sjå 'grinatus' og 'kvinlus'
grinnjgutan fekk ein tiøring eiller ein småsmyint kvar gång dæm åpna
grijnna.
grinnjsagga e ei rammesag med flere parallelle blad i såmmå ramme som
kan skjårrå fleir bord samtile
Side 150 av 657
ana
n
s
hs
vp
sor
f
s
s
sor
m
s
sor
vku
hs
sor
m
f
s
adj
f
s
sam
m
s
vku
f
s
Heimbrøggi ol'...
grinnjstølp
1. stolpen som grinda er festet i.
grinnjstølp
grinåt
gris
grisflaks
grisgal
grisgalopp
grisheildig
grishæst
grisk
2. skjellsord: egen, sta, urokkelig person
grinete, sutrete, sur
urenslig person (eller dyret)
veldig heldig; griseflaks; råflaks, snytheildig, tjuvflaks,
tjyvflaks
grisebinge
forsvinne fort
veldig heldig; griseflaks; snytheildig
grisete mann, en som lever i møkk og uorden.
gjerrig, grådig, havesyk, sjå 'greLin'
griskaill
griskjærring
grislæst
grispeis
grispit
ein som tenker grisete ting, sexfiksert
grisete gammel dame, eller ei med grisete tanker?
grisete mann, en som lever møkk og uorden.
skrueredskap
«skruedings«
grisporsk
grisporsk
1. grisepurke, su; sugge, hunngris (norr. purka)
2. skjellsord om ei grisete dame, ei som lever i møkk og
uorden
langt mellom stråene på åkeren.
grisesnuten; snuten til grisen
1. konkret: grisete, møkette, urenslig…
2. overført; grisete i tankegangen; sexfiksert
grissin
gristryne
grisåt
grisåt
grisåttanka
gro (ei grosjur)
grobian
grobianspråk
Heimbrygga ord...
mang onga brukt å stå atme grinnjstølpin og åpna grinnja når det kom nån
kjøran. Av å te vanka det nån øra, og da.
din grijnnstølp! (grinDstølp')
hu e grinåt heile tia, itj ferngd med nån ting!
Din gris! Sjå ' ferskjellige grisa' uinner æksæmpel
hu hadd grisflaks og vaint fleir milljona i Lotto! Ein kain ha grisflaks uten å
sats pæng på Lotto òg!
sor
s
sor
m
s
m
adj
s
adj
m
hs
s
lb
m
grisen e grisheildig vess ´n overlevvi jula!
du e ein grislæst! bærre møkk og uorden ruindt dæ!
hain e så grisk at hain spare på ailt og kårrå te sæ ailt mule hain kjæm over.
hs
sor
m
fy! du skulla sjett de blaan, dein griskaill'n kjøft!
vess det finnjes griskailla, så må det vel finnjes griskjærringa og!?
du e ein grishæst! bærre møkk og uorden ruindt dæ!
ein grispeis e ein vranggjenga resskap fer å vri ut stri skruva med.
Ein dings dæm bruke å skruv in i ein skrue ein har brækt haue på kailles
grispit. Vanle verktøy på gåLom!
Grisporska e eit fint og reinsle dyr.
Fytte grisen! Det e rart med det når grisporska har ein grishæst te bror! Og
grisan som overlevd jula, ja dæm va grisheildig!
sor
sor
Det e itj fint å sei at følk sjer ut som eit grisgryne!
Ein trønh itj ha 'grisåttanka' sjøl om ein e litte grisåt tå sæ!
Ein kain godt vårrå grisåt i tankegangen, vårrå sexfiksert og ha 'grisåttanka'
uten å vårrå grisåt eiller møkråt i klesvein!
'grisete tanker', sexfikserte tanker; svineri
'Grisåt-tanka' e nå 'griseri', sei dæm som har greie på sånt!
ei kjærring som det «gror» på; nærmest ei hæks, padde! Hu e oft stor og sein i bevægelsan! Ei 'græbb', 'snip' eiller 'gørtpaddj'. «Du
Groda på svensk.
di hælvetes gro!»
grov, fra ty. latinisering av grob 'grov', ein ubehøvlet fyr,
«Kjærringa å æ vil be dåkk og ainner naboan på meddag. Vi hi nå gammel
ein person som snakker grovt og stygt ; grobianspråk;
kjøttkak vi må bli kvett, åsså hi vi kjøpt litte feskpudding så dåkk får nå' å
støgt ubehøvla språk:
slammer kjæftan ti. Vælkommen synndan klokka fiir.» (P. O. Molberg) Sjå
'grobianspråk'
direkte språk - uten dikkedarier og høflighetsfraser, ofte
Snakke du eit rætt-fram-språk, rætt frå levra - uten dikkedara og
sett på som vulgært, umoralsk eller dårlig - lite akademisk høfligheitsfrasa, kain du risiker å bli kailt fer dum, uhøffle, vulgær, umoralsk,
eller dannet språk…
fæL i kjæften, ufin... Sa domrian!
Side 151 av 657
hs
v
adj
s
adj
s
m
f
s
s
vku
m
vku
m
s
dyr
f
s
sor
f
s
dyr
hs
n
s
adj
hs
adj
hs
mpl
s
sor
f
s
sor
m
s
hs
n
s
Heimbrøggi ol'...
groda
groin (groinn)
gromm
grommgut
grommveitj
groms
gromsi
gromsin
gromsåt
grop
gropkak
groplætt
grov ti denni
groåt
grubbeL
grubbeL
grubbeLkaill
grubbeLkjærring
grublar
gruele
gruffalong
gruggi
gruggin
Heimbrygga ord...
Svensk skjellsord; Di paidd (gørtpaidd: som gnåle om att
og om att på det sommå,;i som kain vårrå litte 'groåt')
Groda e det såmmå som paidd'. Gammelt skjellsord i Verdal'n og i Jamtland.
Sjå 'gro' oveferr.
med groe på. av norr gróði)
snill, eg. gild, gjev, storartet
gutt det blir stelt (kruset) for.
snill jente, av gild, gjev, storartet
grumsete, vann som er uklart;
grumsete
grumsete, rusten
grumsete, rusten, om væske: fylt med grums, uren, uklar,
overført:
mindre pen
grovt brød, brødskive av gropt brød
karakteristikk av ansiktet til en person
tok opp samme spørsmålet flere ganger
med groe på av norr gróði), spire, brodd, særlig på korn og
poteter, overført: være ekkel, atal
gruble, spekulere, undre seg på, også filosofere. Det e
ferskjæl på å grubbel på ting einn å filosofer på ting.
Gammelpoteta kain bli groinn. Sjå 'groåt'
det va grommt gjort tå dæ
også en gutt som er godt likt?
hu e ei orntle grommveitj
det bli my groms i vainnglasan nu ferr tida?
grumsvatten! ka e det kommunen heill på med?
hain e bestaindig så gromsin i stæmmen.
uren: ha grumsete motiver en grumsete tankegang /suspekt ein gromsåt
fortid, grumsete forhold: Du e så grumsåt i stæmmen i dag.
hain e stor og grop.
bake du gropkak? Eiller e det loff eiller kneipp (kneippbrød)?
hain e grop i målet og eillers stor og groplætt i ansektet
hain tok opp att spørsmålet heile tia, ja grov ti denne heile kveilla
gammelpoteten e groåt eiller 'groin' som mang sei. også græbbåt eiller
ækkel, atal. Græbbkjærringa kain vårrå groåt.
Hain sett nu mæst og grubble og lure sæ sjøl. Fer «det e ingen gruinn te å
grubbel så my over livet, mainn slæpp likevæl itj låvvånes frå det.» Fritt
oversætt ætti Fredrik Stabel.
det e ingen realitet, kanskje mæst tankespinnj og innjbildning
hain sett nu mæst og grubbleog tænke, ein rættele grubbelkaill!
hu sett nu mæst og tænke, ein rættele grubbelkjærring!
«Veit itj om æ vilj kaill mæ ein grublar, æ har tænkt og filosofert fer my te
det!»
Har du opplevd krig, terror, plutsele død eiller store uløkka, veit du ein del
om kor grusomt gruele nå kain vårrå. Men heldigvis e det det my som e
frøktele fint, òg!
"gruffalong", e vesst eit slags monster . Nån sei vesst 'gruffalo' som ska
vårrå eit oppdikta monster frå nån billed bøker.
Når du laga karskkaffe, va det lik greit å kok på såmmå gruggen fleir gång.
Følk hadd fått gruggåtstæmme og va gruggin i hauet på ferhåind - uansjett!
Sjå meir uinner æksæmpel
Æ føle mæ gruggin (uvæL) i hauet når æ bruke feil briLLa!
tenkning, spekulasjoner, tankespinn
mannlig grubler, tenker, 'filosof'
kvinnelig grubler, tenker, 'filosof'
person som grubler mye, en som tenker på innfløkte og
ofte uløsige problem, sjå 'fritænkar'
gruelig, fryktelig, forferdelig, vondt..; det e my og mangt
som kain vårrå frøktele og ferfærdele fælt, vondt og meir
einn heilt fer jævlig!
monsteraktig person, gruffalo
kaffegrugge, kaffegrut kaffegruddje; sjå 'kok på såmmå
gruggen' uinner æksæmpel
blandet med grugg, grumset, uklar, hes, også uvel
Side 152 av 657
sor
f
hs
hs
s
adj
s
sor
f
adj
adj
mfd
hs
hs
f
s
adj
adj
v
hs
v
hs
s
hs
sor
sor
n
m
f
s
s
s
sor
m
adj
hs
adj
sor
m
s
nyt
m
s
hs
adj
Heimbrøggi ol'...
gruggin i haue
gruggin i måLi
gruggin i stæmmen
gruggkjel
gruggmærra
gruinnja (gruinna)
grunnved
grutpligg
grúv
gruvsamt
grynsækk
grynåt
grytfotstål
grytskrubb
græbb
græbbin
græbbkaill
græbbkjerring
græbbkjærring
(græbbåtkjærring)
græbblus
græbbsilD
græbbåt
græbbåtkaill
græbbåtkjærring
græffel ti
Heimbrygga ord...
uklar i hodet, har ikke våkna heilt.. også uvel ('urvin') etter Før hadd dæm ein egen gruggkjel' te å sammel opp kaffegruggin i. I dag bli
tidligere «anstrengelser»
vi gruggin og uklar i hauet og gruggin i stæmmen ætti vi e på by'n og tek ås
eit glas eiller to. Sjå 'måndåggån kainn vårrå tøff!'
uklar, grumset, hes, grøtete stemme
æ føle mæ så gruggin i måLe/måLi i dag, sjå 'gruggin i stæmmen'
uklar, grumset, hes, grøtete stemme
æ føle mæ så gruggin og grautåt i hæsjen at ein skuill tru at æ hadd drikki
'kaffegruggi'.
egen kaffekjele for å samle kaffegrut på
som 'ætterpå vartkokt på nyttj. Sjå 'gruggkjel'
svartkjelen
sjå 'gruggkjel'
grunna, der det er 'langgruinnjt)
det e fint fer ungan å bad og fer ås voksinan å vass i gruinnja.
korallskog, «sjøtre»
salt matbit, særlig spekemat etter grøten
grue seg til, være belittkymret for; han gruet seg:
hainn grúva sæ. kanskje litte lampefeber
ting en gruer seg til
grynsekk; overført: pengebok
du har vel my pæng i grynsækken i dag!?
grynete
snøn va grynåt - (om gammelsnø, kornåt snø)
svakt, skjørt stål
gryteskrubb, grytekost, skrubbekost
Mor brukt grytskrubb når hu gjoL rein grautgryta. Æ fekk mæst bærre
'kjærringskrubb' ('skrøft', 'kjæft'), æ!
ekkel, slu, sur, usympatisk dame. Sjå 'snip' og
eit kvijnnfølk som e sur, ufin, troillåt, ækkel - ei orntle troillkjærring tå ei
'troillkjærring'
græbb!
grebbete, ekkel/slu, sur dame
hu e så græbbin!
sur kar, ekkel, usympatisk kall, ein 'troillkaill'
ein græbbkaill ferrtjen-itj nå ainna einn ei græbbåt græbbkjærring!
sur dame. alt må gagne henne selv.
Sjå nedenfor
ekkel, slu, sur, usympatisk dame. Sjå 'snipsijll'
eit kvijnnfølk som e sur, ufin, troillåt, ækkel. græbbkjærringa e søstra te
græbbsillja og søkenboinnet te snipsijlla!
ekkel, slu, sur, usympatisk dame. Sjå 'snipsijll'
ekkel, slu, sur, usympatisk dame. Sjå 'snipsijll'
Også græbbsillj,som kanskje e litjsøstra te 'græbba' og græbbsjura.
ufin, groåt, troillåt, utidig og ækkel, svårråsjit i kråa..,
«Vess StyggmaiNN tek plass i mæ, kaiNN æ vårrå græbbåt, sjøl om æ e
snipåt, ækkel, usympatisk...
mainn!» (p. o. Molberg?
sur kar, ekkel, usympatisk kall, ein troillkaill, ein
ein græbbåtkaill ferrtjen-itj nå ainna einn ei græbbåt græbbåtkjærring!
græbbåtkaill'
ekkel, slu, sur, usympatisk dame. Sjå 'snipsijll', eit kvijnnfølk som e sur, ufin, troillåt, ækkel. græbbkjærringa e søstra te
troillkjærring'
græbbsillja og søkenboinnet te snipsijlla!
hugge tak i på ein ufin måte; høgg tak i
Hain græffla ti mæ i skuildra, ondt va og!
Side 153 av 657
hs
adj
hs
adj
hs
s
vku
vku
naf
m
fbf
fbf
mfd
n
s
s
s
v
n
s
adj
adj
s
vku
m
s
sor
f
s
sor
sor
m
f
s
s
s
sor
f
s
sor
sor
f
f
s
adj
m
hs
hs
adj
sor
m
s
sor
f
s
hs
v
Heimbrøggi ol'...
græffel ti sæ
græffel ti sæ mat
græffel åt sæ
græpp
græpp
græv
grævelig
grævvel
grøbb
grøbb
grøftskoffel
grønarster
grønnskoilling
grønnskålling
grønskålling
grønår
grøpp
grøtkjerring
grøtstein
grøvle ætti
karre til seg, grave til seg, kjæm nok tå eit 'grev' (norr gref,
besl med grave)
spise fort og oftest ufint
hugge til seg; vårrå grisk og karre te sæ ting
1. fanteri, fantestrek, fantestykke, farsk, pek
2. heldig kjøp; varp (varsp)
grev, redskap til å hakke, grave med
banneord; jævlig (græveli læng)
banneord; jævlig (græveli læng)
1. hull, grop; høl (hƏL), sjå 'dølp'
2. matfat
spesialskyffel til bruk under grøfting
grønnerter; grønærter
grønnskolling; ung og uerfaren ungutt. Egentlig
grønnskalling 'nyutklekket fugleunge') ung, uferdig,
uerfaren, umoden person.
jypling, liten narr, guttunge… Sjå 'jyppling'
uerfaren ungdom
uår
sammale korn
barselsvisitt
kleberstein
1. legge nesa sæ i (av grave/grev/grev/nese)
grøvlin (grøvvlinn)
grøvvel
grøvvel
nysgjerrig (av grave og grev; nese)
1. legge nesa sæ i (av grave/grev/grev/nese)
2. rot, klabb og babb, møes
grøvvel i hop
rote sammen, samle sammene ved å rote, møes litte
grøvveldaill
skjellsord om ein nysgjerrig, nesevis person. (av
grave/grev/grev/nese). Sjå 'kjærringgræv'
grøvvellur
Heimbrygga ord...
skjellsord om ein nysgjerrig, nesevis person., (av
grave/grev/grev/nese)
å skaff sæ teng på en på ein grisk og agressiv måt'. Ein kainnj også sei 'å
kårrå te sæ!'
«Slut å græffel i dæ maten son, eta som følk!»
«Hain græffle åt sæ ailt hain kjæm over!»
litte rampåt 'artigpåfuinn'. Sjå 'sjuttugræpp'og 'troillfaL'
æ grævvla i mæ nån æpla og sprang så fort æ kuinn.
«Det e ei stor grøbb i vei'n.»
vi kaille også matfatet te hæståm fer ei grøbb
vi har skoffla te mangt bruk; breiskuffeL, frauskoffeL, grøft-skoffeL,
koinnskoffeL, potetskoffeL, snøskoffeL…
det e nok itj så mang tå dein ønger garden som sei 'grønarster'
Har vel ailder sjett ein grønn grønnskoilling, men så går det vel heilst på at
hain e heilt grønn, ong, uerfaren, uutvekla, ufærdig og umoden… og har
livet framferr sæ.
du e bærre ein ong grønnskålling einnu.
hain e bærre ein ong grånnskålling, einnu.
Vess du 'ligg å grøvle ætti nå', så e det kanskje det at du snuse på nå/vere
nå/ har tæften ætti nå (som du itj har nå med, men som du kain bruk
negativt.
du e så grøvlin, din grøvveldaill! Sjå 'grøvveldaill'
ka du fer å grøvle ætti da, grøvvelkjærring!
Det vart my grøvvel framfer fotbaillmålet. Det vart mye grøvvel før vi fekk
te det.
grøvveldaill'n grev og spør om ailt mule! Det seies også at grøvvel'n e
klønåt/klabbåt og snoplin. Men har du nassin din nedi ailt, så meste du fort
oversikten og går lett på trynet…
grøvvel-lur'n bør vårrå i ner slækt med grøvveldaill'n: ein som stekk
snytskaftet sett borti ailt, ein nysgjærrigper!?
Side 154 av 657
hs
v
hs
hs
hs
hs
vku
bno
naf
vku
f
f
v
v
s
s
adj
v
s
s
s
vku
f
s
mfd
f
s
sor
m
s
sor
sor
lb
mfd
hs
naf
m
s
f
n
m
m
s
s
s
s
s
adj
n
n
n
hs
adj
hs
hs
v
adj
hs
adj
hs
v
sor
m
s
sor
m
s
Heimbrøggi ol'...
grådiglaup
grådigpeis
grådigper
gråfyL
gråkvit
grådig person
gjerrigknark, gjærrigknarsk, sjå 'grel'
gjerrigknark, gjærrigknarsk, sjå 'grel'
gråspurv
gråhvit farge; offhwhite, kremgul, eggeskallshvit,
elfenbeinshvit - farge som ikke er drivhvit (helt hvit)
gråL
gråL te sæ
gråLeik
gråLn kjæm og tar dæ!
en som e gjerrig/grelin (grådig), sjå 'greL'
grafse til seg
når barneleiken går over i gråt
«gjerrigheten», grådigheten» kommer og tar deg!
gråLpave
grån
grån
gråning
grånskogen
gråontejll
gråpaper
grådig mann (som grafser til seg), sjå 'gråL'
gran (tresort, av slekten picea i furufamilien)
gråne, lysne i håret, det gråne av dag
når det lysner av dag
granskogen
grantre (tejll fra telle; ungt bartre) gråontejll
gråpapir, kraftpapir; brukes my te emballasje og har ein
grå-brun farge
berike seg selv
grå papirpose; laga tå gråpapir
grått innpakningspapir som ble brukt til papirposer
gråppå åt sæ
gråpåsså
gråpåssåpaper
(gråpåssåpapir)
gråskaidd
gråspreglåt
gråspreklåt
gråt ()
gråunsjur
gråvvå
gråvvå
gråvvå sæ-ned
gråvvå-fram
gråvvå-ned
Heimbrygga ord...
tykk, mørk skodde/tåke
gråspraglet
gråspraglet
gråte, gråter, gråt, har grått
nøtteskrike (Garrulus glandarius)
1. grave, spa
2. spørre, spørre og grave, være nysgjerrig.
grave seg ned
grave fram, avdekke (juks og fanteri, skattesnusk…),
forske, drive undersøkende journalistikk…
grave ned
sor
sor
sor
orn
Det som nån kaille offwhite kain kanskje kailles 'obleika kvit', 'ubleika kvit',
'ubLækt', 'æggkvit', 'æggskaLfarga', 'elfenbeinskvit', 'kulørt kvit',
sauuillkvit… Sjå meir u. æksæmpel
hain e bestaindig grelin, har aillder nå' å by på, ein grålpave
dæm som grafse te sæ gjær det oft på ainnamainns bekostning.
itj hoill på så harheindt at det bli nån gråleik!
gråLn et opp dæ snart, gjerrigknarsk! Gråln kjæm og tar dæ snart, di pinlus!
- Vanlee uttrøkk før om grådige (gjerrige) følk.
hain sett nu mæst å tæLe pæng, ein fæl grålpave!
dæm sei ei grån og meine grån i namdalen.
æ gråne i håret, men det gjær vel dem flæstan.
grånskogen, sei dæm i namsskogan.
i Namdaln sei dæm 'gråontejll' og 'forroteijll'
gråpaperet e laga tå dein stærkeste papirmassen du får; sulfat-cellulose
vi fekk ein gråpåsså fer å frakt varan i.
Koffer va gråpååsåpapiret brunt, spør nu æ! Uansjett: fint og stærskt papir
te å å bruk som beskyttelsomslag på skol'bøkra!
Sjå 'skaidd'
gråt, gret, gret, hi gråti
I Iner-Namdalen sei dæm 'graåunsjur'
«Itj vårrå så karåt! Det e fort gjort å gråvvå si eiga grav!»
«Koffer fråggå du og grev sæ fælt heile tia? Nysgjerrigper!»
«Det e lurt å gråvvå sæ ned i snøn når det uver.» «Slut å gråvvå dæ ned i
problema som itj e stør einn at du kain blås dæm bort!»
dæm som driv med uinnersøkanes journalistikk har plikt te å gråvvå-fram
saka om korrupsjon, maktovergrep, juks, snusk og sånne ting som æ og du
itj har makt og inflytels tå å gjørrå!
det e smart å gråvvå ned stridsøksa…
Side 155 av 657
m
m
m
m
hs
sor
hs
bvl
adj
m
n
hs
sor
tpl
s
s
s
s
v
v
s
adj
m
f
s
v
tpl
tpl
mbf
f
s
s
s
vku
n
s
vku
m
s
vku
n
s
naf
f
orn
ay
hs
f
s
adj
v
s
v
v
v
hs
v
hs
v
v
Heimbrøggi ol'...
gråvvå-ut
gu`nådsle
guban
gubbjokk
gudnådsle
guds gave
guffe
guffe (fuill guffe)
gufrias
grave ut
arkeologan hi grivvi-ut mang eit fortidsminne.
ynkelig, stakkarslig person; gunåsle (guds nådelige person) Men vess du sei 'gunåsle' om ein liten baby, så har det med inn-levelse og
omsorg å gjørrå - nå' nestekjærlig og postivt. sjå 'gunåsle'
barn som gudmor og gudfar har bært til dåpen;
spesielt å kalle noen for far og mor til gud!
????
ynkelig, stakkarslig
gave
sjå det som guds gave, sa gammelt følk om nån hadd nån taleinta.
1. noe ubestemmelig, men motbydelig mat eller drikke;
«Det va da ei fæl guffe? Greie itj å bestæmm ka det smak!»
knapt drekkbart eller spisbart
gi full gass, sette på full guffe
«Æ like å sætt på stereo'n på fuill guffe når æ støvsuge!»
ekle, ufyselig, trollete, sjuskete personer; hain Gufrias
gufriasan e ganske så uappetittle, ufysle, ækkel, tråillåt, sjuskåt, grop - åsså
(Gufrias påskehælgen)
videre. Nån meine også at Gufrias påskhælgen va ein som va veldig træg vart og brukt 'Jakob ættemeddag' om træginga…
gufs frå
gufs tå
gufsåt (guffsåt)
gufs fra, vindpust
gufs av , vindpust
utrivele; småækkelt
Du snakke som eit gufs frå middelailder'n
æ kjeint ein kaild gufs frå skogen.
«Når det e guffsåt ut, så må du pass dæ så itj kusin kjæm og tar dæ!»
guill og grønne skoga
love gull og grønne skoger; love mirakler, love undere (sjå
'valgflæsk', og 'valgløfta'
løvetann (mang skrivemåta: guillbossst, guillbåst,
guillbåsst, gullbåst…) (Taraxacum vulgari)
variant av «jeg elsker deg»
gullunge, gullet mitt
gullunge, gullet mitt, sjå 'slaidderonge'
gullsmed
gullsmed, marihøne; jomfru maris, fly fly!
Sætre gullvaffel, fyllt kjeks m. sitron-, vaniljesmak
fargen gul
gulerter
gulen i egget/plommen i egget
sutrete, klagende, jamrende. I Verdal: Vårrå guLin
løvetann, (gr leontodon) blader som rovdyrtenner
organisert i en gul fagorganisasjon (med fagforeninger) som ikke er medlem av LO
person som er vrang og tverr
tam av seg
Politikerans valgfløfta e oft lik my værdt som lovnada om guill og grøne
skoga - lite og ingenting værdt!
Bra å vårrå en guLLbåst òg som ailler gi sæ, og kjem opp tå asfalta! Skikkele
haLfør og TØLLi alt.
guillbost
guillhøna mi
guillklomp
guillongen min
guillsmed
guillsmed
guillvaffel
guL
gularster
guLin
guLin
gullbost (guillbåst)
gulorganisert
gunnu
gunnvåsle
Heimbrygga ord...
v
sor
adj
f
hs
m
s
s
mfd
f
s
hs
m
s
sor
m
s
hs
hs
n
n
s
s
naf
adj
sam mbf
s
blm
s
m
sor
du e nu guillklompen min, og du da!
kom te mæ du, guillongen min!
guillsmed, guillsmed, fly, fly, fly! I mårrå bli det finver!
Kaffe, is og guillvaffel e godt - og lettvinnjt å særver.
eilder følk sei kanskje 'gularster' einnu. Nån sei vel 'gulærter'
va du sutråt, klaganes, jamranes, va du 'sanglin', 'gulin' eller 'sålin'
guillbåst e det såmmå som løvtannj, Taraxacum vulgari.
dæm som e gulorganisert vilj æ heilst gi gult kort! Gulpræssa
(sensasjonspræssa, eg. The Yellow Press) e heiller itj nå' å skryt tå!
Sjå 'gunnåsle'
Side 156 av 657
f
s
m
s
m
s
ay
m
s
ins m
s
mfd f
s
m
s
mfd f
s
mfd mbf adj
hs
s
blm m
v
sam
sor
hs
s
m
adj
adj
Heimbrøggi ol'...
gunnvåsle
gu'nårsle
gunårsli’
gunåsle
guri malla! Gurimalla
være beskjeden eller litt stakkarslig, tam av seg
være beskjeden eller litt stakkarslig, lite for seg
stakkarslig, beskjeden, lite for seg, sjenertt, såLin
stakkarslig, beskjeden, lite for seg; sjenert, 'såLin'
Å giid! - gir uttrykk for overraskelse, forbauselse, mild
forferdelse; Gud og Maria!; Å giid!
guss sål
gust
gustin
gutkjærv
gutknekt
gutlarv
gutmort
gutong' (gutongi)
gutongfali
gutpåsså
gutskælk
gutsyL
gutsækk
gutsål
bare elendighet, eit asen, såle under Gud
vindpust
gusten, medtatt
gutt, negativt ladet /klengenavnaktig
gutt, ein liten luring
guttunge, kanskje litt dårlig kledd
veslevoksen gutt
guttunge, ung uerfaren fyr, grønnskolling, jypling
guttestreker
guttunge
guttunge
guttunge, gutvott, gutkvalp, gutkvælp, glunt, strekj
skjellsord for guttunge
guttonge, kanskje litt stakkerslig (ein såle (sjel) under gud
guttrave
guttravi
guttu
gutu
gutvarp
guttunge
guttunge
smal kjørelei i skogen, liten veg (av gate)
smal kjørelei i skogen, liten veg (av gate)
guttehvalp (kanskje en som verper; verpesyk, rugelysten
på å gjøre noe ugagn)
guttehvalp (kanskje en som varper/verper; verpesyk,
rugelysten på å gjøre noe ugagn
gutt, guttehvalp, negativt ladet
lty gülp, tøykant- stolpe som dekker glidelås el. knapper
(gylfen e åpen!) Sjå 'krambua e åpen'
gutvarsp
gutvått
gylf
Heimbrygga ord...
vårrå gunnåsle, sjå 'gunåsle', 'sålin', litte 'tasjhlåt'
vårrå gunnårsle; ydmyk, ynkelig, stakkarslig
guårsl' sei dæm i Leka ferr folk som e stakkersle/har lite ferr sæ
dein moilta såg temmele gunåsle ut, sjå litte 'tasjhlåt'.
Det bli rægna som ufint og påkaill 'høyere makter' i tide og utide og e
messbruk av Guds navn... «Guri Malla» brukes i stan fer Jesus og Maria. Sjå
'jøsses', 'i jøsse navn!', 'kraftuttrøkk, 'mildj bainnskap' og ' fer å uinngå
bainnskap'
En gunårsle sålvassdom (stakkarsle sålint vesen) ein guss sål.
det kom eit lite gust ifrå øst
sor
naf
ka e det du gjær? gutlarv!
hain e bærre gurmorten einnu!
ka e det du jyppe dæ fer, gutongskjit!
sor
sor
sor
sor
sor
hain e nu bærre ein gutsyl og 'strekj' einno.
ka står du hen å hæng ferr, gutsål!? Fijnn dæ nå å gjørrå! [Ein sål under gud;
og da nærme vi ås 'soul' og 'soulmusikk']
ikke beregnet på biltrafikk, se gjeil
ikke beregnet på biltrafikk, se gjeil
hain e bærre gutvarpen einnu. Ein gutvarp e kanskje ein som varpe/værpe
på å gjørrå nå' - kanskje nå' farsk? Sjå 'varpin'
hain e bærre gutvarspen einnu. ein gutvarsp e kanskje ein som
varspe/værspe på å gjørrå nå - kanskje nå' farsk?
gutvotten e sekkert i slækt med gutkvølpen! Itj godt å våttå!
Mang sei gylf eiller jylf når dæm snakke om 'krambua' eiller 'stailldøra'.
Men sjølve gylfen e tøykanten (stolpen) som e meint å skjul det bak. Så
konklusjon' e at gylfen dekke over småvara og ainna krimskrams.
Side 157 av 657
hs
adj
adj
adj
adj
hs
hs
spr
sor
sor
sor
sor
m
n
s
adj
s
m
s
m
s
m
s
m
s
m
s
mpl s
m
s
m
s
m
s
m
s
sor
m
s
sor
sor
m
m
s
f
s
s
sor
m
s
sor
m
s
sor
m
s
kp
m
s
Heimbrøggi ol'...
gæli
merkelig, pussig, galt; næ, det e nu ferr gæli at æ ska få så
my betaling fer så lite. Det som e gæli fer nån, kain vårrå
rætt fer ainner…
forbanna; sintj; sinnja, ferbainna, fuL, styggæLin…
gærnsintj
ein person som er så sinna at han tar av mye, ustabil
person med psykoptatiske kontrollbehov, ofte vond, ein
galning
«Det e itjnå som e så gæli at det itj e godt fer nå!» Og sekkert: itjnå som e så
godt at det itj e gæli fer nå! Ei heiller: Ailler så gæLi at det itj kainn bli vær!
«GæLi va e vær, å før vart e sia, sa dæm før i tia.»
Det e da veL itj nå og bli gælin fer
gælning
dristig, uvøren person, ein som tar sjanser; ein gærning
hain e ein gælning
gælnsijnt
gæLnskap
gælvlærv
gærnsijnt
snarsint
galskap - og ungdommelig toskeskap og tull…
gulvklut, gulvlærv, gølvtu, vaskelærv, gølvlærv
snarsint, kortlunta, bråsint, en som tenner fort. Dæm som
va sjennerelt sintj va ful, 'nater' eiller 'ser'. Sjå 'å vårrå
gærnsintj'
gåter
gulvås
gulvklut, gulvlærv,gølvtu, vaskelærv, gølvlærv
golvtue, tue til å vaske gulv med, sjå lærv
golvtue, tue til å vaske gulv med, sjå lærv
klut, tøystykke for golvvask, gulvklut, sjå 'oppetmetu'
e du gælnsintj e du snåpsintj
Dein som itj hi gjort nå' ungdommele gælnskap e itj heilt god!
gælin
gælnheL (gærnheL)
gærnspørsmål
gølvfesk
gølvklut
gølvlærv
gølvtu (gølvtuu)
gølvtuggu
gørhøl
gørko
gørkov
gørmeill
gørmøkkråt
gørp
gørrbottn
gørrfuggel
gørrhys
gørrskottt
Heimbrygga ord...
gjørmehull
harpiks, tyggegummiaktig kvae, seig størkna væske fra
nåletrær
sjå ovenfor
meldestokk; gørmeillj; Chenopodium album. gørmeilla e
eittårig plante med rætt stengel. Alle Chenopodiumartene er spiselige
svært skitten, skitten med jord
gulpe
søkkebunn, våt myr
stor fugl ,rovfugl. også skjellsord om folk
person som ause gørr ut av sæ, også 'gårrhys'
skudd som treffer vomma, ved slakting?
gærnhelan e sjeilden heilt god, kjæfte og smeille oft - og sler kjærring og
unga. Så vess du prakkes med ein gælnhel, så bør du fløtt frå'n vess du
kainn! Det kain sjølvsagt vårrå hua som e gærn óg.
Når du e gærnsijnt, da e du styggfuL, men akkuratder og da. «Hu e gærnsjint
å oppfårrånes, men angre sæ ættepå, og så dætt a i hop som ein vengskøtti
tjuddur!»
kolles gærnspørsmål e det du kjæm med nu da?
Gutlærv! Fløtte du dæ itj, lyre æ gøLvlærva ruindt ørstoLan din!
Vi trøng ei gølvtu når vi tar hælgavasken. På Hitra sei dæm 'gålvtu'
tåtørskartuggu' e ihværtfaill i slækt med kvareinner.
vi kailt det også ferr 'tyggarko' og 'goko', 'godkov', perleko, faktisk litte godt
og - som tyggegummi. Sjå 'gårrkov'
du kain tygg på gørkova. Smake itj så my, men må du så…
Har mange navn: Melde, gørrmelde, leirgras, lortstokk, mjølstamp,
mjølstokk, maulstokk, møkkstokk, møkkstamp, møkkagras, drittgras,
ospegras, paddegras, feitebokk m.fl. http://goo.gl/59zDJ8
ein som tømme seg for gørr: slaidder, dritt, møkk…
Side 158 av 657
hs
adj
hs
adj
sor
m
s
sor
m
s
f
adj
adj
s
hs
hs
vku
hs
adj
hs
abb
vku
vku
vku
npl
m
f
f
f
s
s
s
s
s
vku
f
s
naf
n
s
tpl
f
s
f
tpl
hs
naf
orn
sor
lb
f
s
m
m
f
n
adj
s
s
s
s
s
Heimbrøggi ol'...
gørrskått
gørrstekk
gørt tu sæ
gørte tu sæ
gørteill
gørteill
gørtpaddj (gørTpaddj)
gå
gå av
gå bærrhaua
gå fer præsten
skudd som treffer vomma, ved slakting?
ved slakting: å stikke så mageinhoildet kjæm ut
snakke spydig. Han tømte seg med spydigheter:
av norr; gørr, magevelling… få ut gørra, gørte ut, spy ut…
'oppgulp'
1.
uttørka tre, tørrtre, inntørket tre
2. tørrtre av eit kvinnfolk
en som gnåler om att og om att på det samme,;i som kain
vårrå litte 'groåt'
gå
brekke i to
gå uten lue
'gå for presten' - gå i konfirmasjonsundervisning
gå med kvest
(ønskekvest)
Heimbrygga ord...
f
s
adj
du må itj gå bærrhaua nu i kulda.
Før i værden mått ein ler bibelhistoria og da mått du gå å lesa fer præsta før
du fekk lov te å konfirmer dæ.
kp
hs
v
hs
v
hs
v
Hainn gjekk i vei: Hain sluta med tobatja. Sjå neaferr
Nån går bestaindig i veia og skygge fer sola, TV-en, utsikten.., aill daue - og
nån går igjæn… Sjå 'gå medt i vein'
gå me barsingsmat, som vi sa før. Nån i Trøndelag sa at dæm 'gjekk me
graut', såmmå ka vi bar me ås. Sjå 'Å løys att huva'
nån i Trøndelag sa at dæm 'gjekk me graut' ('barselgraut') såmmå ka dæm
bar med sæ. På Snåsa sa dæm 'Å løys att huva' når dæm gjekk på
barselbesøk.
gå med kvist for å lete etter vann; Nån meine det går an å Men dæm sei det verske, så da så. Det e jo ganske my vatn i bakken, óg da.
gå med en kvest fer å leit ætter vatn.
Hvertfaill der det rægne lik my som i Trøndelag.
hs
v
hs
v
hs
v
gå i fellen, bli narra, lurt; lokka i feilla
kapsle seg inn; overført; itj i stainn te å frø sæ længer,
stoppe opp i utviklinga, meste grepet
gå ut å bære på noe: gå med «tomt lass» - overflødig og
dumt, hvertfall i arbeidslivet. Sjå 'fårrå i tommingåm' og
'tomlæsst'
dø, daue; dau, miste livet, krepere, omkåmmå
dø, daue, miste livet; dau, gå i væg, krepere, omkåmmå;
mest livet
Gi presang på barselbesøk , eldgammel tradisjon i Norge
og Trønderlag
Eldgammel skikk med å gi presang (grøt, kake, godt) på
barselbesøk, 'gå med barsingsmat' = barselgrøt
gå med graut
sor
Ein kain også lægg ei feill ferr nån.
vess du sei at nå har gått i frø eiller at du ha gått i frø, e det itj fruktbart
længer, og har itj nå nyitt (fernuftig...) å kåmmå med!
å gå uten å ha nå i heinner'n e itj nå særle lurt. Ein kelner som itj tar mæ sæ
nå når hain går inpå kjøkenet e upraktisk, lesa: ufernuftig!
gå i feilla
gå i frø
gå med barsingsmat
f
f
s
v
v
s
v
s
v
gå inn for det
å gå foran
gå foran
av det fr uttr 'faire la bête' tape spillet; miste, tape,
mislykkes i å ta stikk i kortspill, eg 'oppføre seg som dyr.
gå i vei
gå i vein
n
n
rfm
gå ferr é
gå ferre
gå førri
gå i beit
gå i tommingan
og skjæmme kjøttet
hainn gørta tu sæ spydigheita! Sjå 'gørte tu sæ'
«Vi 'gørte tå' det som e 'gørr' kjedele, og når vi 'gørte tu ås' e det vi som e
gørr
(det ei hagan,
heiller som
itj greit
når kråka
å gørte!)
æ
harkjedele!»
ei fin gørteill
æ bruke
te å sett
hæng
blomster i
hu oppføre sæ som eit uttørska gørteill!
«Du sett nu hen å gnåle og mase på det såmmå, dit gørtpaidd!» sjå 'gørte tu
sæ'
gå, går, gjekk, hi gått
lb
ay
hs
hs
tpl
sor
dæm som spælle' Amerikaner,' Bridge går i beit. «Vi gjekk 3 stekk i beit, så
da va nok heiller dårle byddj!»
Side 159 av 657
hs
hs
v
Heimbrøggi ol'...
gå medt i vein
midt i veien; gå medt i veia, gå medt i væga (adv) Går du
medt å vein riskere du å bli nedkjørdd:
gå oinna mæ
gå over aille
støvvelskaft
vekk, bort. (gå vekk fra meg)
overdrive, gå for vidt/langt, ta for hardt i:
gå over einnj
gå på gangen
gå over ende; ramle; einnjstaup'
gå på gangen (Skole: både frøkenan og læreran brukt oft
dein metoden mot uskikkelee eleva)
gå på kontoret fer å levvér' - gå på do/dass/WC! Også gå
på pub (fer dæm som itj har ainna å gjørrå) «Det rinns for
mæ at nån sa det når dæm gikk WC!!!»
gå på kontoret
gå på limpinnjen
gå på limpinnjen
gå på skolin
gå roindt (gå ruindt)
gå roindt (gå ruindt)
gå ruindt grauten
gå samfængt
gå skeis
gå som ein reipkrok
gå sæ fast
gå sæ te
gå så de blistre
gå te
Heimbrygga ord...
I ca. 77' gjekk æ medt i vein utaferr Ekeberghallen i Oslo og vart nedkjørdd
tå ein Rødekors-ambulanse. Sjåfør'n vart heilt hysterisk og kom sprengan ut
tå bil'n og spurdd mæ kolles det gjekk. - Joda, e i itj heilt dau einnu, men e
det son du skaffe kunda, svardd æ.
hs
v
s
Herre går over aille støvvelskaft/stævvelskaft: (Med sko som æksemplel: Vi
har vernesko, badesko, uniformsko… Sjå meir 'over aille støvvelskaft'
uinner æksæmpel
æ gjikk over einnj (æ einnjstøft) og slo mæ gul og blå
vess du gjoL nå ækstra støgt, eiller utilgivele i ein skoletime, så mått du gå
på gangen. Sjå 'sitti i skammkroken'
Kontoret' e ein pub i strøket æ bur i i Oslo, der mang går når dagens
arbeidsoppgava e ferdig. Trøng vel itj å ha arbeid ein gong fer å 'gå på
Kontoret', og mang går dit uten å ha nå ainna 'kontorarbe' einn pilsen og
preiken - og røyken utafer...
bli narret (gå på limpinnin )
en metode fer å fange fluer: Ha lim på ein pinnne:
når fluan sætt sæ på dein, så satt dæm fast. Dæm vart lura. Å gå på
limpinnjin e å bli lura!
gå på skolen
I Verdal'n sei dæm «gå på skolen», mens nord ferr Koabjørga sei dæm å «gå
på skolin».
1. overført; få det til å gå (så vidt) rundt økonomisk, sjå
Mens mang klage over at dæm itj får det te å gå ruindt økonomisk, får æ
'fåe te å gå ruindt', sjå 'bLakk' (det går ruindt fer mæ også, det te gå ruindt, og har så æ greie mæ. Eillers går æ ruindt og fundere og
sa psykiateren, hvertfaill økonomisk.)
snur døgnet ruindt om æ må!
2. ikke sove om natta; snu døgnet på hauet og kanskje
Da vi va ung laga vi avtala om 'å gå ruindt' - og sa vi at vi gjekk ruindt når vi
såvvå litte på da'n; å einnveinn døgnet
itj va i sæng om natta, snuidd døgnet på hauet og såv litte på da'n... Men
det e ruindt... ja mang år sia.... Nu i dag sei vesst mang: 'da døgne vi' kanskje mæst på Østlainnet?
være opptatt av noe som en samtidig frykter; ikke gå rett Vess du går som katta ruindt grauten e du kanskje opptatt tå nå', men tørs
på sak, si ting veldig forsiktig…
itj ta opp det, frøkte å ta opp det.
gå sammen (i hopes)
vi går samfængt = vi går sammen
mislykkes, gjøre feil, «komme på glattisen»
det gjekk skeis. itj rættele som æ hadd tænkt, nei.
har ondt i ryggen
æ har så ondt i røggen at æ går som ein reipkrok.
må stanse
gå i orden igjen, det blir bra igjen.
«Det vijl gå sæ te, bærre veint!» «Det går sæ te ska du sjå!»
gå så det suser
1. krepere, dø (sette livet til).
Side 160 av 657
hs
n
v
hs
v
hs
v
hs
v
hs
v
hs
v
v
hs
v
hs
v
hs
v
s
hs
m
hs
v
v
hs
v
Heimbrøggi ol'...
gå te
gå tebakers
gå tebakers i tid
gå trillj ruindt (gå trillj
roindt)
gå ut å møkker
gå ætte
gå ætti
gå ætti
gå å bårrå på
2. Ailt e avhængig tå konteksten: Rope du 'Gå te! på
fotbaillbanen, så bli det eit tilrop om å 'angrip!', 'ta i!...
gå tebake , bli dårligere
gå tilbake i tid (te opprinnjele tid)
være svimmel, miste psykisk kontroll, komme i psykisk
ubalanse; det går trillj ruind ferr mæ
gå ut å fis, fjerte, prompe
sett noen etter i sømmene/kontrollert noe
bli lite
gå bak noen
gå bære på, fysisk som psykisk; bære på ei fysisk bør eller bære på skyldfølelse eller avmaktsfølelse
gå å lesa
gå å lesa te
konfermasjon
gå å trø
studere
konfirmantforberedelser
gå åt (gå-åt, går åt,
gåråt)
sovne i rus; drekk så my at du går åt; sovne. Drekk du fer
my, bli du drita fuill og riskere og gå åt.
gå åt hau'n
gå´mål
gåbortkalosja
gåddivei
gåinna
gåLfor
gåLfårrå
gå til hodet, bli (fort berusa), være innbilsk
rå latter
kalosjer, gummikalosjer ble introd. i 1830-årene
dødd
ganglaget
reiste, gikk frå gård til gård
dra, farte, reise fra gard til gard; besøke (både føl, sælgera
og kattfrøsan går frå gåL te gåL). Sjå 'gåLfårråsko'
gåLfårråsko
gåLgut
gållschipper
gåLLå
gåLveikj
Heimbrygga ord...
Ein kain også gå te aksjon, gå te alters, gå te angrep, gå te gruinne, gå te
hoinnan, gå te sængs, gå te værks - og te og med te nabo'n, vess ein ringe
føsst.
Det går tebakers med hainn, ja
da må æ gå langt tebakers i tid, ja førri krigen …
«Nu går e ferr mæ!», sa veita. Åsså skyinta'a sæ og tilføy; «Æ meine trillj
ruindt.»
«Gå ut å møkker! Itj sitti ved matbordet og fjært, din skråppåskjit!
skatteetaten kain itj gå etti aill ijnnbyggeran.
v
hs
hs
adj
adv
hs
v
hs
v
v
det e lættar å bårrå ei tung fysisk bør einn å gå å bårrå på skyildfølelsa og
makteslausheita ein oft kain føl!
hs
v
gå å lesa te konfermasjon
æ går og les te konfirmasjon te hain Hovd, ja, hain nypræsten i nykjerska
gå å vente (på no/noen), kjede seg, tråkke fram og tilbake å gjekk og trødd fram og tebake, men du kom itj!
gåbortsko, 'lauparsko'
odelsgutt
keeper, malvakt i fotball
gale (som hanen)
jente som er fra gard, fortrinnsvis odelsjente.
hs
v
v
hs
v
Å gå åt e å drekk så my at du sovne tå rusen: Hain gjekk åt i går kveill. Når
nån "går åt" hi dæm haft ti sæ så my (alkohol) at dæm såmne.
hs
v
Du må itj lætt det gå åt hau'n te dæ!
hs
æ hadd blanke gåbortkalosja, fer å ha utom finskon.
hain har gåddivei. Sjå 'gjekkivei'
kp
v
s
v
Før i tida va det my meir vanle at følk (og sælgera) gåLfor bøgda
da vi fòr og sælt lodd gålfor vi bøgda. Før i tida kuinn ein gå på besøk uten å
vårrå bedt. Og når vi gålfor bøgda (fór gåLimillom), da hadd vi det vi kailt
ferr 'laupartrang'. Ingen som gålfer lenger og da ha vi mesta nå verdifuillt.
Trur den televisjon har mye av skylda.
det e greit å ha på sæ gåLfårråskoa når ein e ut å laupe gåLimeillom
hs
vp
v
hs
s
kp
mpl
m
s
Nån sa 'gållschipper' om målvakta
gållå - gel - gol - gelli
Side 161 av 657
si
m
Heimbrøggi ol'...
gåLveitj
gåLåt
gåLåtkjærring
gåmmål
gåmåL
gångfør
gånghøv
gångjarn
gånglag
gångsfesk
gångskånnå
gångsperr
gånnå
gånnåklister
gåppilur
gåppiluri
gåppå
gåppålur
gåppåtrost
går
går bærre å bolse (går
bærre å bålse)
Heimbrygga ord...
jente som er fra gard, fortrinnsvis odelsjente.
(kanskje av 'galen') merkelig, uvanlig, smårar(t),
småsprø(tt), småpussig, sjå 'hæLvgåLåt' - også litte dumt,
bakveindt og toskåt,
adj
kanskje særlig om kvinnjfølk. Ein kain også sei 'så gålåt!' når nån itj e heilt
A4, 'itj heilt i vater,' litte «smågal»/'småsprø', 'toskåt' og når nån e (litte
ækstra) morsom! «Det du gjoL den va itj rætt - det va nå så inni hampen
gåLåt!»
hu e nu mæ ei uinnerle gålåtkjærring!
merkelig, uvanlig, smårar dame
kraftig stemme
latter og leven; artigheter: latter og leven (gåmål) sætt
følk i humør!
«Ei rættle gammel ei, fødd på 1870-tale, satt å hekra å fLira i eit sælskap æ
fekk vårrå me ti, å sa, : Æ hørre no ittjnå ka dæm sei, men æ må no le åt
gåmmåLe. Hu sætt pris på at føLk trivdes!» A. K. Lyngstad
gangfør, i stand til å gå; oppegående. Sjå 'e på fotan'
'faLin' og 'flakkfør'
gangfør
vindushengsel
ganglag, måten å gå på; Kjent at'n på gånglaget
gytefisk i elver og bekker
«kirkegangskone», sjå 'fergångskånnå'. Dame som har
blitt så «rein» etter fødselen at hun kunne gå i kirka igjen…
Så læng ein klart å gå på fotan va ein gångfør eiller gånghøv
Sjå 'gångfør'
ka e det med gånglaget dett, du hailte jo!
ei gångskånnå va ei som ha virti såpass «rein» ætti at a ha fødd at a kuinn få
kom i kjerka igjen, trøndersk variant tå «kirkegangskone» - du store verden.
Sjå også 'fergångskånnå'
stiv og støl i beina
rive av strupen på fisk (sild, ørret...)) Ei 'gånnåsilD' e ei sillj æ hi gånnå opp sijll og auri. Å gjørra opp ein fesk vil sei å fjærn innmaten bl.
som hi fått strupa rivvi tå.
men sijll som ska saltes ska ha ijnnmaten på plass, dæffer riv ein ut strupen
på'n. Det bæste på spikkisijlla e jo isteret.
«ganeklister»
gånnåklister e brunost som klistrer seg fast i ganen
narr/raring. Spøkefugl/artigkaill, morromann
litte useriøs av sæ Sjå 'gåppålur'
ein som finner på små fantestreker), ein skøyer,
Ein gåppåluri e da vel ein som prate uten å tenk sæ om å kjem me my toill
moromann, artigkaill, spilloppmaker, sjå 'gåppålur'
og tøys. Sjå 'gappilur'
gape
ka e det står og gåppå/gappi ferr?
ein som finner på små fantestreker, ein skøyer, lit useriøs, nedsettende ord, også brukt som skjellsord, Ein som e litte useriøs, lettliva,
moromann, spilloppmaker, sjå 'gåppilur'
gappi og ler å fortæl artige historia - uten å tænk sæ ferr my om.
ein som finner på små fantestreker, ein skøyer,
rand, fure , sjå 'gåråt'
går og slenger, skofter, skulker, gir skiten i ting, sluntrer
unna
hs
s
sor
f
n
s
adj
hs
n
s
hs
adj
hs
abb
ana
fjf
n
n
n
sor
f
f
fjf
s
s
s
s
v
v
mfd
sor
n
m
s
s
sor
m
v
s
sor
m
s
sjå 'gåppilur', 'gappi' og 'gappilur'
sor
m
f
s
s
Når ein 'går bærre å bålse', så går'n mæst og slæng og gjær lite og
ingenteng, stekk sæ uinna når det e arbe på gang, ja gjir skjiten i det mæste
og sluintre ujnna ailt så godt ein kainn...
hs
Side 162 av 657
v
Heimbrøggi ol'...
går og jeipe (går og
gjeipe)
går å fuLes
går og geiper, går og skjærer grimaser for å uttrykke hån,
forakt,
langsint,herming
går og er langsint
gårdan
gårdfårrå
gårdimeilla
gårrhys
gårrkov
gåråt
i går, dagen før i dag
gå fra gård til gård
fra gård til gård; også 'gårdimeillom' 'gåLtales'
person som ause gårr ut av sæ, også 'gørrhys'
koe, sjå 'grøkov
1. furete, randete, skjoldete, møkkete, stygge flekker
gåråt
gås
gås
2. holder på å gå åt; sovner - mæst pga. av fyill i fæstle
lag. Meir brukt; Hain gikkåt -sovna).
gås (fugler med veldig mange slektninger)
skjellsord om hunkjønnet
gåsauga
hermetegn, anførselstegn (ved referat)
gåsflokk
gåsplogformasjon
gåss/gåsså
gåseflokk (fugler)
grågåsa flyr i gåsplogformasjon
damp, os
gåsskavel
gåsså
gåsså sæ
gåssålyre
formasjon av flygande gjæser, gåseplog
gasse i seg, godte sæ, fråtse, dampe, ose
føle skadefryd, godte seg
kjøkkenventil, kjøkkenlyre (kjøkkenvifte) for damp/matos,
sjå 'glugg'
kattlabba, gåsunger, rakler på selja
blitt fanga - i saksa; havnet i en situasjon det er vanskelig
å komme seg ut: f.eks. ekteskap…
redda seg unna noe konkurs..., unngått en eller annen
situasjon; sykdom...
(ty schadenfroh) skadeglede, skadefryd, glede seg, godte
seg over andres tabber og uhell…
gått tom for
1. gått bak noen
2. gått og hentet noe
1. gått bak noen
gåsunga
gått i saksa
gått klar (gått klar av
nå)
gått sæ/gåtta sæ
gått tom ferr
gått ætte
gått ætte
gått ætti
Heimbrygga ord...
når ungan går og (g)jeipe e dæm åtleiåt og går å række tong'!
«Når æ e langsintj, går æ å fules - og e itj te å vårrå i hus med!»
gårdan e det såmmå som i går, førdan det såmmå som i førgårs
hs
v
hs
adj
tpe mbf s
og 'gårdimijllom'
ein som tømme seg for gårr: slaidder, dritt, møkk…
sor
flækkåt, furåt, møkkerstripåt, møkkråt, rainnåt, skjoillåt, stripåt, skjitstripåt:
hain e gåråt på hærsen .
hain heill-på å gåråt. «Det skjer ut som hain går-åt snart! Men så har'n tattte sæ litt i overkaint my, òg da!»
gåseslekten: grågjæser, kvitgjæser, svartgjæser…
Du di dumme gås! Ferrstår dæ itj på nån teng, du - itj føggla eingong!
i Norge sætt vi gåsauga eiller typografiske («») 'hærmetægn' ruindt sitat. I
Tysklaing gjær dæm også det, men dæm gjær det son: « ... «
ein gåsflokk: fleir ein to gåsi/gjæser/gjæsser e ein gåsflokk
grågåsa flyg i plogformasjon. Vi ainner grei'itj å gå i takt ein gong!
itj slæpp ut gåssån, da bli det kaldt. Pass dåkk ferr gåssån, dein e varm!
Sjå 'gåsplogformasjon'
Ein ska itj gåsså sæ i godsaka - i hværtfaill itj kvar dag!
Det e itj fint å gåsså sæ over ainnamainns uløkke!
ein gåssålyr' e ein kjøkkenveintil (lyre/kjøkkenvifte) fer gåssån
(dampen/matosen)
Æ kaille e både fer gåsonga og kattlabba, æ.
æ gjekk i saksa og nu sett æ her; fanga
Det e ferskjæL på om du hi gått klar fer sykdom (unngått) .. og gått-klar tå
kjærringa, arbee, skolen
æ gåttå mæ godt da hu vejlta med sykkel'n. Sjå 'å godt sæ'
hu har gått ætte ved…
Side 163 av 657
f
prep
s
adj
hs
adj
hs
vpp
orn
f
s
sor
m
s
spr
mpl
s
orn
orn
m
m
s
s
naf
m
s
m
v
v
s
abb
m
s
tpl
npl
v
hs
adj
hs
adj
hs
v
adv
v
v
v
Heimbrøggi ol'...
gått ætti
2. gått og hentet noe
gått ætti
3. sett noen etter i sømmene/kontrollert noe
gåttaklein (godtaklein) lyst på godteri (slikkeri, snop, smågodt) (gottaklein)
gåttasjuk
gått-klar tå
gåvv
gåvvå
gååv
ha
ha att krambua
lyst på godteri (slikkeri, snop, smågodt)
gått lei av, blitt for mye, lei/kjei av
damp fra matlaging
damp fra matlaging
støvsky, støvrøyk
ha, har, hadde, hatt
ha igjen, ta igjen glidelåsen, «stæng kioskluka di!»
dæm gjekk ætti ved…
skatteetaten kain itj gå etti aill ijnnbyggeran.
æ e så gåttaklein i dag, kjøp med nån store sjokoladplata! Æ må bærre ha
det!
æ e så gåttasjuk, kjøp med ein stor marsipangris og ei sjokolada!
Gått klar, vorti fer my åt mæ, sliten, sofa'n næste kainskje.
sjå som det ose (ryk og dampe) frå komfyr'n (matos)
det gåvvå bra frå komfyr'n
Heimbrygga ord...
ha lyst til
ha lyst, lysten på noe
planlegge; arbeide med
holde på med, gjøre, sjå 'det gjære' og såmmå oLet uinner
æksæmpel
mfd
adj
mfd
hs
naf
naf
s
adj
v
m
v
ha, hi, ha, hi haft
«Ha att krambua, krambua di e åpen!» Svar: «Dau føggel ferlate itj reiret!»
Sjå 'krambua e åpen'
ha bailla te
ha mot til, er tøff nok til, foretaksom nok, uredd nok,
har du bailla te å gjørrå nå, e du e tøff nok/ureidd nok/... har du haindlekraft
handlekraft nok, djerv nok, dristig nok, virksom nok har
og gjennomføringsævne te å få te å løs problemet eiller utfordringan du står
gjenommføringsevne
ovaferr.
ha bispen til morbror å ha dei rette forbindelsar
å ha bispen til morbror
ha de ainnfeLåt
ha det stresset, sjå 'ha det aiint' og 'ainnfeLåt'
Vess det e my sner på dæ, da hi du det ainnfeLåt. Men fer du å snere, da e
det nå du lure på, pønske på.
ha de ainnt
ha det travelt
e i ainndåggån, puste, ånde, slik at ein blir andpusten, stakkånda, blir hoildt i
ånde, eiller kjæm i åndeløs speinning.
ha de meir verri, så ha hadde det vært mer, så var det mer som ble borte også,
uttrykket brukes ved matboLet når det kanskje blli litte knapt med mat og
det meir ferri
mer som hadde gått med… litt lite på bordet
drekke. Det va vel litte snepple det som va på boLi!
ha det i hauet eiller
Det du itj hi i hauet, hi du i fotan (greitt at fotbaillspællera Hi du`tj e i haue, så hi du det i fotan. Dein som itj har teoretiske evna har oft
fotan
hi det i fotan - og itj i hauet!)
praktiske ferdigheita - og motsatt.
ha draget på
ha draget på; få napp hos, ha sjansen hos
eindele fekk æ draget på naboveita, og ætti ein får napp, så får ein vel
snøret i bått'n òg!?
ha dæ tu
kom deg ut av
ha dæ tu bila
ha e meir virri
hadde det vært mere
ha e mär virri - så ha e mer firri: hadd det virri meir, så hadd det firri med
meir (mɛr), òg!
ha eitt godt aug te
ha et godt øye til, 'ha lyst på', også være forelsket
«Æ hi sjett mæ hag ti maaang fine frøkna og dama»
ha fått på seg julhaue å vårrå fuill i jula
å ha fått på seg julhaue
ha hug te
ha håggå på
ha i emning
ha i gjære
v
adj
hi du hug te nå, har du håggå te nå; løst på
vess du e håggå på'n, så har du veL løst på'n, òg da!
æ har det i ømning, snart tar det form òg.
mang har så my i gjære at dæm får itj te nån teng!
Side 164 av 657
hs
v
adj
hs
adj
hs
adj
hs
adj
spr
hs
vp
hs
adj
hs
v
adj
hs
hs
v
v
v
hs
v
Heimbrøggi ol'...
ha itj nå meddi
ha kvekksølv i rauven
ha lett fer det
har ikke noe med det, ha itj nå me det
urolig, aktiv person, barn som ikke kan sitte iro, rastlaus,
ei kain sei at unga som e rastlaus eiller itj kain sitti i ro på
fanget, har kvikksølv i rauva:
ha lett for det; lett for å lære ny ting, fag, språk,
kunnskap, ferdigheter
Næ, det hi ætj nå meddi længer. Itj bryr æ mæ heiller!
(kvikksølv har lite friksjon og legg itj i ro.) «Har du kvekksølv i raua, e du så
aktiv, rastlaus eiller urole tå dæ at du må opp og ut og rør-dæ litte…»
hs
hs
mang har lett fer å ler sæ nye ting; lett ferre. I barndommen har du lett fer å
ler dæ språk og nye færdigheita. Har du itj lett fer det, kain det vårrå tungt
hs
å tilægn sæ ny kuinnskap. Sjå 'ha tungt fer det'
ha nån på luringa
ha en annen, ha noen på si; elsker, kjæreste…; han nån på Da «æ skuill te å fri, så vist det sæ at deinn tøtta aillerede ha ein på
hs
si'
luringa…» (Ø. M Aarstad)
ha orsk te
ha ork til, ha krefter, ha fysisk styrke til
går muligens meir på dein fysiske ævnen te å utfør ei haindling, einn dein
hs
psykiske ævnen/løsta. Sjå 'æ haLe itj' og 'æ hele itj'
ha rèma tu ovna
ha sluknet i ovnen
det rème frå ytterdøra når det kjøla. Og når det slokna tu ovna så sa dæm at
det «ha rèma tu ovna»
ha rèma tu ovna
Oppi hen vart det sagt at det rème frå ytterdøra når det kjøla. Og når det
slokna tu ovna så sa dæm at det «ha rèma tu ovna»
ha sett / ha sitt
viljen sin. Hun skal nå ha viljen sin:
hu ska nu ha sett/hu ska ha sitt
ha sæ
ha seksuellt samvær, samleie
hadd du dæ i hælga?
ha sæ
komme av
det ha sæ son at (det kjæm tå det , det e (er) son…
ha sæ fræmment
å være utro, å ha seg et sidesprang
«åsså va det hain som fekk spørsmål om hain ha sæ nå fræmment.
-Æ
hs
rækk itj åver dæm æ kjenne eingång.» (M. Fånes)
ha så atlet fer
(a:tle:t) ha bekymring for, redd for, ha omsorg for
hain ha så atlet fer familjen at hain ailder fekk ro i sjela!
hs
ha tauman
ha kommandoen, ta kontrollen
æ like å ha tauman sjøl, sjå 'å bli taumkjørt'
hs
ha tungt fer det (tungt ha tungt for å lære nye ting, fag, språk, kunnskap,
med ailder'n bli det oft tønger og tønger å ler sæ nye teng, så som språk og
hs
ferre)
ferdigheter: «Æ hi tungt fer matematikk»
nye færdigheit, tungt ferre. Sjå 'ha lett fer det'
ha åra framfer sæ
er enda ung og har årene foran seg
habitt
antrekk/antrækk, kleshabitt, arbeidshabitt,
ein habitt e det såmmå som ein lebberi! Sjå 'muindur' og neaferr
kp
klebunad/uniform/mundur
habittj
antrekk/antrækk, kleshabitt,
klebunad/uniform/muundur/lebberi/kostyme...Norgesbunad:
kp
klebunad/uniform/mundur/kostyme
joggedress/grilljdress…
hadd sæ
samleie, fikk eit nummer…
hi du hadd då i hælga?
hs
hafelle
gjerde
haft-ti (haftti)
tømt (ei flaske, glass…)
har du haft ti dæ flaska aillerede, Ja æ har haftu
hag
Heindt, praktisk, radig, flenk/flink/kunnskaprik, taleinfuill, heindt, praktisk, radig, flenk/flink/kunnskapsrik, ordhag, brukan te litte tå
hs
ordhag,
brukan
te
litt
tå
kvart.
Motsatt:
uhag
kvart.
«Det
e
greit
å
vårrå
hag;
Flink
med
praktisk
arbeid,
haindarbeid.
hager
havre
lb
hagergryn
havregryn; Hagergryn med melk og sukker og melk e godt Vess du tar smør, hagergryn og sukker, ryste det litte og derætti
mfd
og næringsrikt.
reste/steike det i ei painn', så bli det godt heimlaga lørdagsgodta.
Heimbrygga ord...
Side 165 av 657
adj
adj
v
v
v
v
v
v
v
v
v
adj
s
m
s
m
s
n
vp
adj
adj
m
s
n
s
Heimbrøggi ol'...
hagergrynkompaniet
hageråker
haggel
haggel
haggelskur
seniortiltak på Verdal'n,
havreåker
hagl
hagle, haglegevær (våpen)
haglbyge, haglskur
haggle
haggolofesk
hagguLu (hagguLLu)
hagle, nedbør iform av hagl
hardhendt, uvøren person
byge med ruskevær, kortvarig sterk vind som har mye
styrtregn; støypskur i seg; 'vinnjhagguLLu'
hardhendt, uvøren person
kortform av 'behagle' - bra, godt, fint; høvele
haggulufesk
hagle
hagle å hå
hagullu
hahla
Hahlvikan
haike
haiker
haildbotn
haill
haillan
haillbotn
haille åt ein sien
haillsmån
hain beinlaus
hain brukt skeiva
hain e fuL utom
væggan
Heimbrygga ord...
fint, greit, bra å ha eller helst: nyttig/praktisk å ha
byge med ruskevær, kortvarig sterk vind
hasselen (dativ), edellauvskog
Hasselvika. Hahl e gammel Måssvik-dialækt.
hike, å be om skjyss
hiker, en som ber om skjyss
botn som gir feste for anker
verk, sting/hald i siden/stikkende smerte i mage- el.
brystregionen ved fysisk aktivitet, også 'hald', 'hallj'. 'steng
i sia, 'støng':
mang eilder på Verdal'n e medlæm tå Hagergrynkompaniet
hægger, sa gammelt følk i besstan.
det kain vårrå uhaggle når'n e huvlaus, og haggla e stor som ærter!
«Det e itj nå lurt å ha hagla hænganes laidd i gangen!»
det kom ei haggelskur - og haggla va så stor at dæm ramponert tak og
pansra på bilan som sto parskert på parskeringsplassa!
det kain også haggel med skjeillsord, stein, spørsmål…
eller meir allment skjellsord
ei haggullu e ein stærsk vinnj som hi med sæ ei støypskur, ei floskur. (sjå
fLoing)
eller meir allment skjellsord
Det motsatte tå 'hagle' e 'ohagle'.
det e hagle å hå det ein træng. «Det e hagle å hå orntle utstyr!»
Lite nætt på hahla i år
Vart og snakka om Hahlvikan: Hasselvika længer uti fjola
Vi haika my te Levanger og drog på pålet, før i ti'n.
det stod mang haikeraved E-6'n i dag.
sjå 'haillbotn'
vess du går fort eiller spreng og e utræna får du lett haill i sia. Gammelt råd
mot haill: dærsom du får haill i sia når du driv på med fysiske utskjeielsa,
kain du ta ein stein i (motsatt) hainna og klømm-te hardt. Sjå meir uinner
æksæmpel
holde ord, avholden, pålitelig, tro
du må vårrå haillan og ittj fårrå å ha dæ fræmmed!
botn som gir feste for anker
gruinna hen gir bra haillbotn fer ankeret
tilbøyelig til å mene, helle til den ene siden, holde med en Ætti at æ ha vurdert att og fram ailler så læng, byint æ nu meir og meir å
part framfor en annen: Æ heild med den eine parten når haill åt ein' sien. Æ e tilbøyele te å tru (mein) det, ja. Heill du fer my te eina
æ haille åt ein sien
sia, kainn du havn i grøfta.
lite fall i terrenget
vind (værfenomen) ulyder; vindj utafer huset (også eit
«Hain beinlaus e ut og fer ikveill. Slit og riv i ailt, gjær'n òg!» På Snåsa vart
«spøkelse»: døra gjekk-opp utan at nån kom!)
det sagt 'Kari Beinlau's og 'hain og ho beinlaus' - likestilljinga kom kanskje
litte før der!? I Kryssord:' Even Beinlaus!'
han var venstrehendt (dein internasjonale dan fer
Før i tia sa va det mang som itj fekk lov te å skriv med rætta. Knaft spæll
venstreheindte: 13. august)
fotbaill med vænstrefoten!
dårlig vær, styggver
Når d e det ortnle 'styggver' ut kain ein sei: hain e fuL utom væggan no, ja!
Side 166 av 657
lb
naf
våp
n
m
n
f
naf
f
naf
sor
m
naf
f
s
s
s
s
v
s
sor m
s
hs
adj
hs
v
sor m
s
mfd mbf
v
pfs
naf
m
m
s
s
hs
n
s
hs
naf
m
adj
s
hs
v
naf
adj
sor
m
s
hs
adj
naf
v
Heimbrøggi ol'...
hain e itj rar
hain e vaksan
hain e vijnnfuill i dag
hain gaLi mæ ta
hain gjekk i bare
hain gjol a fuill (foill)
hain gjoL åt di
hain går i skjortarman
hain går i skjortarman
hain hi doi
hain hi gått der
hain hi ståtti! (hu hi
ståtti!)
hain ovætta
hain plistri
hain riven klar
hain riv'n klar
hain svor på det
hain såg bustin ut
hain va oppstanasi
hain va spøss
hain va stiv i natt
hain va stri i kveill
Heimbrygga ord...
i nektende form er 'rar'; dårlig, skrantende, hain e skral kan være både fysisk og psykisk; Itj heilt go'
veintle/veintli?) E itj rart med mæ i dag - litte dårle form,
litte urvin og læmster i kroppen…
han er voksende
hain va itj rar,nei! Hain va litte dårle - nån gånga fysisk eiller psykisk, eiller
bægge delan samtile. De e itj rart me åm no, ska æ sei dæ. Det va itj rare
hjølpa; det va dårle hjølp!
hs
når månen e vaksan e'n ny (e det nymåne). Når ungan e vaksan, væks dæm?
naf
Når deigen e vaksan, væks'n.
det blåser mye i dag
hain længer oppider lot ein kraftig vinnj fårrå over bøgda i dag…
naf
kraftuttrøkk, banneord; Hanj gali mæ ta! Hoinn tuti!
«Hain gaLi mæ ta, det va fint!» Og tar du litt i sei du «Dæven hain gaLi...!»
Huinn hårrå! Det va som svarte!... Sjå 'kraftuttrøkk'
Kjæm kanskje frå galeaterans hærjinga i Lilleasia på 300–200-tallet f. Kr ?
bno
uinner æksæmpel
Bættre!, smætti!, steiki ta!
han ble lurt; gijkk fæm på, messlyktes, tabba sæ ut,
Også brukt om nånn som gikk rætt i feilla, f.eks. tatt på fersken, og om
dumma sæ ut, tatt å fersken, uansjett: så gjekk ein så på nånn som mislyktes i forretningslivet eller personlig økonomi. «- Ka sa æ! hs
ein smeLL tå nå sLag
hainn gjekk i baret ja»
'han gjorde henne full': gravid, bandiger, jokka-fuill
Hain gjol a fuill (kjørt på tjukken) og nu går a i sistdåggån!
hs
tok afære og ordna opp, fikk det overstått, oppgjort
hain fekk ein sluitt på nåkkå: Fekk nåkkå avgjort!
hs
1. gå uten ytterjakke, skjorta som ytterste plagget
Det e vanle å gå i skjortarman og kanskje også med kortboks medt på
hs
sommårn. På vintjern e det fer kaldt i Trøndelag - og i Norge.
2. storm, mye vind; det bles freskt, vart oft brukt om
«Nu går'n i skjortarman, ja!» «Hain går i skjortarman» vart brukt når det
naf
veret - og da sjøen låg kvit…
blesst godt og sjø'n låg kvit.
han har dødd; litt mer vulgert; daua, starva åt
Dét va det åre hainn Krestoffer do. Sjå 'stærva' og 'å omkåmmås'
hs
overført; død, do'i
har'n gått der før, da har'n veL sula opp, da
hs
han har stått på, jobbet hardt, vært veldig aktiv, ofte om jaaa, hain/hu, hi ståtti, ja! Nån står i, ainner står feran og mang tå ås står
noen som har lyktes
bakom. Det e oft dæm som står bak som arbe og står i haLest, har ståtti
ay
mæst - og som vi har mæst bruk fer…
hs
mildere bannskap enn: djevlen ta dæ! Dæsken ta!
bno
klarne opp, bli klart vær, lysne opp
hainn riven klår. - sa sjølin når de låg an te klarvėr
skyene sprekker opp og det blir fint vær!
det e sprekk i skylaget - soLa kjæm fram - og det bli finvér.
naf
han sverget (på tro og ære), forsikret, garanterte
Hain sværga (på tro og ære) på at hain snakka saint. Men æ fertror itj'n eit
hs
kløiva ord!
se uflidd, dårlig stelt ut; på håret, i klærne…
Æ vart buståt på håre da æ ranga tå mæ genser'n
hs
han var frekk, nesevis; oppsettsig, trassig, tvær(r), frækk, hain va frækk, næbbåt, oppkjæftig, oppsætsig, storkjæfta, litte karåt,
hs
storkjefta (sjå 'svårrå næbbåt')
kranglåt, trassig og tværr. Sjå 'å vårrå oppstanasi'
han var spydig
hs
det blåste hardt i natt; stiv kuLing
hain va stiv i natt - og så vaan svinkaill. 'Det e hustri kor'n bles'
naf
dårlig vær; sterk vind, storm, ofte benevnt som «hain oppi dæsken, han va stri i kveill!
naf
der»
Side 167 av 657
adj
adj
adj
adj
adj
v
v
v
vp
vp
vp
adj
v
vp
adj
adj
v
adj
Heimbrøggi ol'...
hain va svinkaill
været var kaldt i går
hain vart eika in
hain æstimert mæ itj
han ble tatt av politiet; hain vart hanka in…
overså meg, lot som han ikke la merke til meg.
hain? hå ???
hainn e på bærtur
hainn e tatt på garne
hainn hi verri fin
hainn strauk med
hainn suLa opp
ta i med fingrene
om en som har mistet grepet, ein som rote fælt, …
en håpløs type
været har vært fint
han døde
ble sagt om en som var død: «Hørre æ nån sei: hainn hi
sula opp, ja da e'n dau.» (I. M. Hanssen)
hainn vart mæ fer dryg i meste laget av ham; brukes når nå'n e karravolin, skrytåt
..., eiller når ting du skuill gjørrå vart fer tungt, fer
vanskele …
hainna!
hands. fotbailluttrøkk:
hainnbåggå
albue
hainnbåggådrag
alburom, plass omkring seg, arbeidsrom (når man sitter til
bords med andre folk, når man arbeider ...)
hainnbåggårom
alburom, plass omkring seg, arbeidsrom (når man sitter til
bords med andre folk, når man arbeider ...)
hainnbåggåstøyt
slå albuen i noe, får strøm i albuen
hainnbåggåsvinga
veldig krapp sving på ein vei der du må arbeid my med
rattet; ei alminnele Trøndersk betægnels på ein sving som
e meir einn 90 -100 grader.
hainneln
butikken
hainnfeinn
handverktøy, bestikk; kniv, gaffel, skjei, 'ty. Sjå også
'hainnspik'
hainnfritt
hainnfårrå
hainngemeng
fort og greit
klå, beføle, undersøke med hendene
slagsmål, (ty. eg 'blanding av hender')
hainnhoinn
hainnhoinn
handhund
hannhund
Heimbrygga ord...
«I gårkveill va'n svinkaill, sa den eine dama ved melkrampa om mårrån.
Hainn Ola va sålles hainn å, sa ainner'n.» (P. O Molberg)
hain vart bura in.. fakka tå politiet, taua in tå politiet, Sjå 'å eik'
«Hain æstimert mæ itj»; hain oversåg mæ, lot som æ va luft, lot som hain itj
merke te mæ )
naf
adj
hs
v
adj
… litt tommelomsk
hainn hi verri fin hen å... Itjnå rægn på vekkasvis
hai strauk med ganske ong.
«'Hainn sula opp.' Det vart sagt om ein som va dø. Det vart ihvertfaill sagt
på Skogn.» (K. Jermstad)
Vess det va en person, vart det fer my tå'n, hain vart fer brautanes,
domineranes, eiller fer skrytanes. Ja, hain vært mæ fer dryg.
naf
hs
vp
adj
s
hs
v
hs
adj
hain hænsa med vilje!
si mbf
ana m
lebensraum på tysk
lebensraum på tysk
æ fekk eit realt hainnbåggåstøyt
Både Hølmlimarkja og Østnesbakkan hi kvarsin. Dei oppi Østnesbakkan e i
Mønnesmarkja. Hagasvingen kvalifisere itj te hainnbåggåsving, hain e fer
slakk.
kain du kjøp med ein pakke tobak frå hainneln
hainnfeinn (hainnfeinnj) e nok mæst resskap som hainnværskeran bruke,
men kniv, gaffel, skjei e også greit. Uttrøkket vart kanskje mæst brukt om
verktøy som va så smått at main kuin frakt det med sæ i ei verktøykass'.
slut å hannfårrå mæ son! din gris!
SLuitt me det denn hainngemænge onga, feinn kauke te dåkk og det bli
nassiblod
hainhoinn i bainn, og i ainner hainna eit spainn…
s
s
n
s
n
adj
s
naf
vku
m
s
mbf
s
n
adj
v
s
dyr
m
adj
Side 168 av 657
Heimbrøggi ol'...
hainnhøvele
hainnhøvveL
hainnjagar
hainnkatta
hainnlargodt
hainnlæggen
hainnmakt
hainnspik
ting som passer sammen; som lett kan bruks sammen,
passer som hånd i hanske; ailldeles passele
hakk i hel (heL)
handhøvel
onanering
hannkatter
en liten ting i en pose som belønning for ventetid.
underarmen
bruke armene, kraft i armene til å løfte, bryte, slå…
ingenting med spiker å gjøre; hjelpemidler en har for
hånden - når en trenger det: Må da nøtt sæ tå di'n hi ferr
hainna! Sjølhjølpin, heite'e òg!
sterk i hendene
en som er hjelper på byggeplass.
vågehals, slyngel; artikar, gauder, skøyar
håndvending, raskt, hurtig, radig
framfusende, uskikkeleg, uvøren
hakeslepp. Sjå 'nerkollo'
hakk i hæl; komme like bak, tett bakom, rett bak noen;
'fotføLLi': I militæret marsjert soldatan hakk i hel.
(ordtaket kjæm kanskje frå slottoinna!)
hakk i hæl, like bak, tett etter
hakk i plata (Det e haha-ha-hakk i plata)
fra grammafonens dager; hakk i 45-, EP-, LP-plater der
stiften ble stående i ro og gjenta den samme strofen.
hainnstærsk
haintlangar
haji (ha:ji)
hajnnveinning
hajåt
hakeslæpp
hakk i heL
hakk teinner
hakke (hakket)
hakkfokk
hakkfokk
hakki
hakki mæ ta
Heimbrygga ord...
dein planken e hainnhøvele hen, kan brukes hen. Passe kjæmpegodt te sett
bruk. Også sagt om redskap som var praktisk og lettvintj å bruk'
hs
vku
s
m
s
dæm hærsens hainnkattan skvætte ruindt om i bakgåLann hen
hain hi orntle hainnmakt, stærsk som ein oks'! Sjå 'makt
Haindspik e det hjølpmidlet som e ferr handa når'n trøng'e. Eint'n de'e i
skoja, kjøkeni, eiLLer nå'n ainn plass... Og da itj vanlevis nå standard
reidskap akkerat.
Ei haji like å gjørrå litte gappi, ha det moro å gjørrå prætt
Sjå 'haji'
hain vart si i nerkollo - hain vart ståan å gappi...
andungan kjæm oft hakk i hel mora. Eillers va det ein storbåt som hadd ei
joll bak sæ som heitt Hakk i hel! «Vesst du itj passe dæ nu, så får du eit hakk
i heLn», sa slåttekar'n. Sjæ 'hælan i taket'
Det e vanskele å gå hakk i hel kjærringa når hu går amok på supermarked!
Når det vart hakk i platan, vart stiften ståanes og hakk på såmmå plassen og
kom itj videre - og såmmå lydbiten vart gjæntatt og gjæntatt: å gjenta,
tærspe på , mas og gnåggå på det såmmå…
hakke tenner, hakke tenner av kulde eller redsel
Vess du hakke teinner, e du kanskje nærvøs eiller frøssin
slutproduktet når en skilte ut 'agn' og snarsp' ved tresking, Hakke va vart brukt te 'strø' te krøtter, men å te hønan, som syntes de va
Sjå 'hakkfokk' og under 'æksempel.
gjævt å gå å spark ti denne å leit ætte 'lettkoinn'.
1. Sterk vind som bles ispartikla bortover i stor fart
f
2. travelt, brukt for noe som går fort for seg og krever rask e du i hakkfokka, har du det styggtravelt; i hakkfokka va det itj måt på kor
og rasjonell handling , Sjå 'fauk', 'hattfokk' og 'hakkfokk' travelt en ha de når'n skuill skjæl ut hælmen fer sæ, og agn og snarp og
uinner æksæmpel!
ainna småtteri fer sæ… Sjå også 'hattfokk'
usammenhengende, hakkete
bannord: (konjunktivform av verbet hakke)
dævven hakki mæ ta!
Side 169 av 657
dyr mpl
ana mbf
hs
m
vku
hs
ay
sor
hs
hs
s
s
m
m
m
m
adv
s
s
s
adj
adj
hs
adv
hs
adv
hs
f
s
hs
v
ay
s
naf
f
s
hs
f
adj
v
bno
Heimbrøggi ol'...
hakki ta!
hakkmat
hakkmeis
hakkmeis
hakkpøls
hakkslått
hakkstokk
hakkåt
hal - haLe
haL (vårrå hal)
haL sæ ut
haL sæ uti
haLarbe (haLarbeid)
haLbaill
haLbaLe
haLbaLi
mild bannskap; Fy, hakki ta! sjå 'mildj bainnskap' og 'Guri
Malla!'
opphakket kjøtt, skjellsord:
1. kuldesprekker, småsår på hendene, sår og oppsprukken hud i på hendene i forbindelse med kulde og
vann. Var en vanlig plage ved skogplanting
Men sei du «Hakki (mæ) ta, æ ska hakk dæ opp i småbita!» eiller «Hakki
(mæ) ta, æ ska knus dæ som lus!», da går nok det over te litt kvassar
bainnskap…
æ ska lag hakkmat tå dæ!
«Ren og fin» rengjøring på heindern førdd te tørr hud og masse 'hakk-meis'
= småsår. Har du hakkmeis, kain du bruk spenol eiller nå fuktigheitskræm te
å smør in heinnern med. Sjå 'få hakkmeis' Sjå meir uinner æksæmpel
2. hakkete kjerring, kjæftaus, kjæftsmeill
hakkepølse, laga av innvoller og kjøtt som er kokt med
krydder og stappa inn i eit pølseskinn. Kan spises kald, i
skiver som pålegg, eller den kan varmes.
hakkmeisa hakke, mase og styre, ei skikkele sur hakkåtkjærring!
på gåLa vart det kokt to sorta pøls, blodpøls og hakkpøls (vi kailt det
læverpøls). Nydele mat, varm som kaild. Den svænske forfattar'n Torgny
Lindgren meine dein e meininga med livet! Hain om det.
slår ned gress på bakvendte engstykker
trau eller brett til å hakke kjøtt på
hakkete, usammenhengende
tåle, greie, makte, orke, utstå
hard; vær hard! se hal
harde seg ut- når det er kaldt (av 'haLi' - hardfør…)
harde seg uti vannet - når det er kaldt (sjå 'haLi'
hardt, oftest fysik tungt arbeide
bekk-kanter osv.
haLbaLin
haLbar
halfødd
haLfør
hardfør, litt brutal person
tung, vanskelig
hardfør; tøff, som tåler (kulde, frost, vær og vind, kaldt
vann: ein tøffing og hardhaus!)
hardfør
hardfør, brutal
ein som trenger mye mat
hardfør; planter, dyr eller personer som
haLhaus
haLi
haLkanndallbrok
hallflø
hallj
hard 'haus' = hard skalle, hardfør, djerv person
hardfør, tøff, tåler mye, sjå 'haLfør' , 'haLbaLi'
bukse som når midt på leggen
(om gryte) som står eller heng skjevt,
sting/hald i siden (skrivemåter: haill, haldj…)
Heimbrygga ord...
bno
s
hs
f
s
sor
f
s
mfd
f
s
adj
LP-lata e gammel og hakkåt, men arti læll!
Æ hale itj gå ut i hen kjøldda!
ein må veL haL sæ ut i dag òg, sjøl om det e kaldt og surt ut.
du e ein bleikfis vess du itj hale dæ uti i vatnet!
vess du føle at arbeidet du heill på med gjær at du arbe rauva tå dæ, reinne
rauva tå dæ, slit rauva tå dæ, eiller føles son at du slites ut fysisk og psykisk,
bør du kanskje finnj dæ nå lettar og arbe med.
Sjå 'balåt'
vi va halbali vi som bada i Løksdalsvatnet når det va musøra på bjørska.
Sjå ovafer
hain e ein haLbar og ufin haLhaus.
tåle, makte, utstår, greie, orske my tå ferrskjellige påkjeinninga tå kulde,
varme og sol
hain tøLLe my og e ein rættele haLhaus
Hain e hali, hain som bade i isvatn! HaLi e motsatt tå 'kjeLin'
æ veit itj om æ tøsj bruk haLkanndallbroka mi - sjer mæ'tj sjøl i det!
så innholdet blir høyere på den ene siden
ein kain få haill når en spring eiller driv ainna fysisk aktivitet
Side 170 av 657
hs
v
adj
v
v
hs
hs
hs
n
s
sor
m
s
adj
hs
adj
hs
hs
hs
adj
adj
adj
hs
adj
hs
kp
hs
adj
s
f
adj
s
Heimbrøggi ol'...
halloi (halloj, halloy)
haLn
haLne te
halvarsok
halvhjærne
halvkanndallbrok
Halvorsok
halvskolping
halvufs
hamlætt
hamlåt
bråk, kommærsj, leven, sjau, styr, spetakkel… roping,
kauking..
hardne til, størkne, stivne, sjå 'støøn'
hardne til… om ein situsjon
mai: da skuill main så
person som ikke er helt «god»
bukse som når midt på leggen
Hallvardsmesse, Halsok, Minnedagen til skytshelgen for
Oslo; 15. mai
framvekstring
mellomstor sei
ansiktsfarge, bleik, sjå nedenfor
hudfarge. Sjå 'lætt' uinner æksæmpel
hammeL
ro bakover, å ro med ansiktet i fartsretningen
hammel opp
hamle opp med, stå sæ mot, kuinn mål sæ med
hammel opp med sjøl hamle opp med selv, greie ut med selv, være likemann
Halloi, aloi, oill, åill.... 'alo'. det vart my leven og halloy med dæm. Dess
gamLar vi bLi dess meir tander bLi vi ferr halloi.
Semeinten halna te og vart stiv. sjå 'størkn' og 'størtne'
det vart bråk og ætti ei stuinn halna det rættele te.
hvis ikke mått man belag sæ på at kornet ikke vart modent.
bæst såtida e 3 dåggå før og 3 dåggå ætti Halvorsok, buskapen ska frå nu
finnj føde utendørs...
e du hamlætt, e du litte bleik. Sjå 'lætt' uinner æksæmpel
Når nå`n sjer dårle ut og e bleik og sjer klein ut, sei nu aillfaill, at dein å dein
hi dårle hamlåt. Motsatt om dæm e fresh og raulætt
du må hammel bakover, husk nassin ska pek fram! Sjå 'skåt'
'stå sæ' mot, kuinn mål sæ med. Sjå også 'ævvel'
Det fikse æ sjøl/det kain æ hammel opp med sjøl.
hamms
hamnhamning
Han vart fastsætt
handfårrå
hangeL
hangLe
dekkblad på måilta (molte/multe)
beitemark for husdyr
han ble arrestert, innhenta av lovens lange arm
klå, beføle, undersøke med hendene
hangle, være lit småsjuk
hangle, ikke syk og ikke helt frisk; litt sjaber; å hangeL
hangLåt
hani - hanin
hania -hanian
hanibein
hank' (hanki)
hanglete, småsyk, »hængover», bakrusa
hane - hanen
haner - hanene
kurtisere
hanke på bøtter, kopper, fat, kasseroller , kaffekjelen etc. æ vijll ha kopp med hank (på)! Hankin på bøtta e suinn!
hank ijnn
hank in
haNNarbe
hannjfeinn
hente inn
hente inn
handarbeid/håndarbeid
verktøy, i daglitale blir også bestikk (kniv, gaffel…kalt det
samme.)
fort og greit
hannjfritt
Heimbrygga ord...
Hain vart arrestert å sætt i kasjott'n.
sjå 'hangle'
hangle litte i dag? Itj heilt sjuk, men litte sjaber, ja. Kanskje da'n-der-på?
Litte sånn på hæltållv hælsemessi, da ja
æ e litte hanglåt og sliten i dag.
politiet hanka'n ijnn
æ vart hanka in tå politi
Dialektdetalj: nån sei haiNN ut'n j-lyd. Da bli e 'haiNNarbe' dæm sei
ta hit hainnfeinnet!
Side 171 av 657
hs
n
s
hs
hs
rfm
sor
kp
m
m
f
v
s
s
s
s
rel
f
sor
mfd
hs
m
m
s
adj
adj
v
hs
hs
v
v
hs
v
hs
s
v
v
v
v
hs
v
hs
dyr m
lb mpl
s
s
lb
hs
m
s
vku
m
s
hs
ay
n
v
v
s
vku
n
s
Heimbrøggi ol'...
hannjlar
hansk
hanskas med
butikk, forretning
(norr hanzki, fra lty, eg 'handsko')
hanskes med, mestre; ha å gjøre med, å forholde seg til
har e på tonga
har gått jetoL
harang
harar
hardar
hardhaus
hardne te
hardvedskaft
hareforskar
harm
kommer nesten på det;
gått rykter om… /det er sagt så mye pent/skryt om
frossen mark, berrfrost
hardere, strammere
hardere, strammere
einn som tåler mye
hardner til
skaft laget av eik, ask eller annen hard ved
hareforsker (hårråforskar)
sorg, vrede; bøs, sintj, ferbainna, arg, arrig, irritert,,,
Gjennom norrønt harmr av germansk *harma- «sorg,
smerte» på 'gammeltysk': «kümmer»
harmlaus
harselas
harsk
harmløs, uskyldig, uten ondskap
av harselere; ap, gjøn, spotte
harsk, bitter, beisk (også om ein harsk, beisk, morsk
stemme; harsk/morsk i målet)
harskåt
klesplagg tå skijnn, gommi, silke ol. - te heindern.
hu e vanskele å hanskas med! Det e my rart ein må hanskas med/ forhåill
sæ tæ vess ein e dørvakt på resturang!
veint litte, æ har det på tonga.
hørre folk sei det, det har gått jetol om hain denen! Sjå 'jetol'
sætt åt skruan litte hardar!
sætt åt skruan litte hardar!
hain e ein hardhaus, går uten skjæff og huv heile året
samfuinnet harde te når det det bli mijnner å del.
reidd hårrå'n! sa hareforskarn!
På tysk kain også 'harm' bety 'kümmmer' - aiiltså 'bekymring' og på norsk;
vårrå irin', vårrå reidd ferr', 'ha omtanke fer'... Artig! «Æ harmtes tå åm.»
Det va egentle ment som ein harmlaus spøk, men det fersto'ittj'n.
tran bli harsk når dein bli gammel. Men før i tida vart tran oppbevart i små
bøtta, og da vart trana 'snærskåt' også. Ølet smake harskt…
noe som har blitt harskt, bittert, og smaker el. lukter
skarpt og ramt
haspin
vinduskrok for å låse vinduet i luftestilling
hastig
brå, rask, snar
hastig av sinnj (hasti te bråsint, bråsinna; sa oft ting som'n ailler skuill ha sagt, og
sinnjs)
kuinn bLi alvorle gæLnsint
hatmat
mat ein ikke like
hattfokk
travelt, sjå ' 'fauk' og 'hakkfokk'
smør og flæsk kain bli harskåt. Ølet smake harskt (bittert/beiskt) tå humle
hattkaill
Sjøl om hattkaillan oft e søndagskjørera og legg i fæmogsæksti km i timen i
80-sona, e det nok bilistan bak som bør tænk sæ om før dæm gjer
ufersvarlee, ja livsfarlee ferbikjøringa!
… livsfarlig i trafikken, uansett ein træging i trafikken.
æ klør mæ i hauet når det klør i haubuinn'
hattkaill
hau
haubry
Heimbrygga ord...
ein eldre mann som kjører sakte
en (eldre) herre med hatt, som påstås å vårrå ...
hode
tankearbeid, hodebry
hain va så hasti at'n hadd kuinn tid te eit bråraskt, snarbesøk
e'n hasti te sijnns, trækk'n oft konklusjonan litte fer fort. Kanskje litte kvass
og bråsijnntj og haindle læng førri hain tænkt-sæ om.
biff e hatmat ferr vegetaneran.
det e hattfokk når det fyk og vindjkulan brått bles hattan tå haue på følk
Side 172 av 657
kp
m
hs
hs
naf
sor
hs
vku
ay
s
v
v
m
m
n
m
vp
s
adj
adj
s
s
v
s
s
hs
adj
hs
hs
adj
s
m
mfd
adj
mfd
m
abb
m
hs
mfd
s
adj
n
s
n
s
sor
m
s
sor
ana
hs
m
n
s
s
vp
Heimbrøggi ol'...
haugkommi
kommet ihug, husket på… slekt med norr hugsa, av hug
oppdragelsa fekk heimafrå - og gratis!
hauglægging
begravelse. Sjå 'likfal', 'gravfal', 'gravlægging'
hauglægging va nok mæst ferr dæm som itj fekk lov te gravlægges på
kjerskgård’n.
haugælin
hauk og due
haukråk
sinnsforvirret
barneleik
stupe hodekråke, gjøre kollbøtte, stupekråke, stupe
haukråk, gjøre rundkast.
hauLd
hauldes
haupin
hauplagg
haus sæ opp
haus sæ te
hauskaut
hausmått
hausterk
haustlekt
haustupanes
haustups
hausvak
hautenn
hautennj
hautoillinj
hautolljen
hautuillin
hautuillåt
hautullin
hautulljin
hautullåt
hautørskel
Heimbrygga ord...
når du stupe haukråk, ruille du rundtj med hauet eiller framparten først, dvs
at du gjær ei kollbøtt/gjær eit ruindkast. 'Forlengs rulle ' heite det vel på
turnspråket.
nu har æ hauld det òg!
Det hauldes kring heile bøgda
Æ hadd så haupin på sønda'n. Skikkele 'da'n-der-på-haupin'
hørt (av høre)
hørtes
hodepine; hauværsk, skaillbank, ondt i hauet
hodeplagg, lue, huv..
bruse seg opp, gjør seg til
hause seg opp/hisse seg til???
hodeskaut, tørkle, hodeplagg for kvinner
mora mi bruke eit gammelt tørkle som hauskat. Æ bli flau!
halsopning på klesplagg
blir ikke lett svimmel, tåler høyde godt…
høst; det begynner å bli høstvær
det e hauslekt, men det e nu fint om høsten, òg ja!
hodestups, hodekulls
hain kom haustupanes gjænnom døra - i fuill fart...
hodestups, hodekulls; huvvustups /huvustups / haustups. hain kom haustups gjænnom døra
svak for høyder
hovudhud, hårbotn (og hår) på slakt
hårbotn (og hår) på slakt
tommelomsk, ør, svimmel. Sjå 'ferfjamsa', sjå 'dorin' og
'orin'
svimmel, ør, susåt i hauet, sjå 'dorin' og 'orin'
tommelomsk, ør, svimmel,
svimmel, ør, øren, susåt i hauet
svimmel, ør, øren, susåt i hauet
svimmel, ør, susåt i hauet
svimmel, ør, øren, susåt i hauet
hodtørkle, skaut
hs
v
rfm
adj
hs
bvl
adj
s
bvl
hs
kp
f
s
f
n
vp
s
s
s
naf
hs
s
s
adj
adv
adj
adv
hs
adj
kp
kp
n
m
reidd ferr høyda, men ikke direkte høydeskrækk
adj
adj
«Æ bli hautoillinj og litte tommelomsk, ør og svimmel oppi høgda.
Ferrfjamsa, ferrtuilla og ferrvirra e æ frå før!»
susat i hauet
æ bli hautuillin opp i høgda/æ e orin i hau'n
æ bli lett hautuillåt/susat i hauet når æ kjøre karusæll
susat i hauet/æ e orin i haun
susat i hauet/æ e orin i haun
æ bli lett hautullåt/susat i hauet når æ kjøre karusæll
før i tida va det mang budeia og kokka som brult hautørskel
Side 173 av 657
hs
adj
kp
adj
adj
adj
adj
adj
s
adj
n
Heimbrøggi ol'...
hauveik
svak for høyder/veik for høyder
hauvkuills
havainnslaus
havant
havet
havn i tåttan
hodestups, hodekulls
ikke verdt å ha, ikke brukbart
verdt å ha
hanken på bøtta, koppen
havne i tottene på hverandre; komme i slåsskamp
hedning (hetning)
en som ikke har hørt Guds ord. Om æ itj huske feil:
Vess du e hauvveik e du veik/svak ferr høyda, men du har itj dirækte
høydeskrækk. E du hauvveik, like du dæ itj nå særle på Besseggen, og du
hoppe itj i fallskjærm!
ain kom haukuill nedover trappa
når en ting ikke e nå å ha e dein havaninnslaus (havannslaus)
når ein ting va havant, va dein verdt å ha. Sjå 'itj havant'
Havet trøngs veL òg fer at båtan itj bærre ska liggi å rått'n på laind.
Det e mang som havne i tåttan på følk når dæm e på fæst! Dæm to ryk
bestaindig i tåttan, dæm to dåttan!
Ein «hedning» e ein person som bur så langt frå by'n (på heden!) at hain itj
har hørdd ka som foregår i by'n; ailtså Guds ord, står det sånn cerska i dein
størst tyske språkordboka; Duden… Sjå 'menigheit'
hefft
gildt, gjevt, populært, også det gjekk radig:
heft
hegd (frå låkkji)
gildt, gjevt, populært, også det gjekk radig:
være litt sparsommelig (ikke åpne lokket før du må)
heiingshår
heil ved (hƐl ved)
heilbotning
heile hurven
heile suLamitten (hƐle
sulamittjen)
heill
heill
heill'
hedninghår/hehår
«Æ føle mæ som hƐl ved, sjøl om æ bur utefer Trøndelag!»
heill (he:ill)
heill i
heill og lykke
heill ponglåset blankt
hår på nyfødde unger
ekte, uforfalska, rein, fullblods, typisk…
blindtarm i krøtter (slakt)
hele flokken; alle sammen
alt i hop, hele hurven, alle, rubbel & bit, kvartigrainn, alt
sammen,
heile
smørja
1.
flaks, tur,
lykke
holde, holde på, vare, stærkt nok
helle, være skrå på eit eiller ainna vis (norr hella, av hallr
'skrå, hellende')
steinhelle
helle i
hell og lykke, en hilsen
en som bruker mye penger ( åpne pængungen oft)
heille
heillj
heilstøypin
heilt gresk
helle, skråne
helle, steinhelle…
rett frem, rett på sak
helt gresk = noe som er helt uforståelig
gølvet heille mijnst 5 grader
æ fekk lagt nån steinheilla foran trappa. Fint ka?
hu e eit realt og heilstøypint kvinnjfølk!
franskmeinn sei «heilt kinesisk» om ting som eheilt uferståele
Heimbrygga ord...
det va hefft! (kanskje det har nå med 'Hefe' på tysk: gjær - at noe (gjevt) e i
gjære?)
det va heft!
Ein ska hoill igjen/styr sæ før ein åpne låkket (før du må)!
«Dein [ferklaringa, varen...] kjøpe æ!». «Æ kjøpe heile sulamittjen! Med hud
og hår.»
Det
va nu bra heille at det itj gjekk vær.
håpet at ækteskapet heill. filmen hoillj på i tri tim.
boLet heille! Har du nå papir og lægg uinner?
adv
adj
hs
adj
hs
s
vku mbf v
hs
sor
m
s
adj
v
hs
s
ana n
s
hs
adj
lb
m
s
hs mbf s
m
s
hs
n
s
v
naf
æ har lagt heilla i inkjørsla
kain du heill oppi litte vatten te mæ?
te slut villj æ æ ønsk at ailt heill og løkke må vårrå med dåkk!
heill ponglåset blankt' e det ferrdi at det e sjelden det bli åpna.
Side 174 av 657
adj
v
f
m
s
s
v
v
f
hs
vor
s
adj
adv
Heimbrøggi ol'...
heilt mo ålein
heilt panser
heilt ålein
helt alene (uten andre til hjelp/uten noens hjelp)
veldig bra! Bravo!
helt alene, ty. 'bloβ mutterseelenallein'
det greid æ heilt mo ålein, sjå 'bløtt mo alein' (blott mo ålein)
heim ålein-fæst
heimbrygga
heimbryggaøl
hjemme alenefest, privatfest (der ungdommen har
fest/selskap mens foreldrende er bortreist)
borte fra hjemmet, fra hjemmet, hjemstedet
hjemme-alene-fest - fest uten foreldre til stede;
(hƐmoglƐnfæst)
hjemmefra
hjemmefra
hjemmeavlet, hjemmedyrket; mat, særlig tobakk (uinner
2. v.krig): Æ e heimavla i frå første stuind!
hjemmebakt brød
hjemmebakt brød
heimbakt lefse
hjemmebakst, brød og kaker bakt hjemme
hjemmebakt brød, brød bøkt heime, ovnsbaktkak
hjemmebakt brød, brød bøkt heime, ovnsbaktkak
hjemmebrent, hjemmelaga sprit; heimert, heimkoka,
heimlagasprit.
hjemmebrygget
hjemmebrygge øl
heimbrøgga
heimbåkkå kak
heimbåkkåkak
heimbåkkålæms
heimert
hjemmebrygget
heimbakt brød, ovnsbaktkak
hjemmebakt brød, ovnsbaktkak
heimbakt lefse
hjemmebrent ofte blandet ut med kaffe; te karsk
heimert
heimføding
hjemmebrent, hjemmelaga sprit
ein som bor hjemme i skjørtene til mor si, til han er
35++… Sjå 'heimføing' og 'stuppul'
vi hadd oft 'heim ålein-fæsta' i ungdommen. I dag sei dæm vel 'privatfæst'
og 'privvert/privert istan. Eiller Vorspiel og Nachspiel?
oppdragelsa fekk heimafrå - og gratis!
Det kuinn gå villjt fer sæ på heimaleinfæstan. Da va det roligar når vi hadd
'sløkk-løsefæst'
maten har æ med heimant frå.
æ kjæm heimant frå.
mang dyrska egen tobakk uinner2. verdenskrig. Itj så godt som kjøpatobak
kanskje, men« nøden lære naken kvinne å spinne!»
brød bakt heim e ber einn kjøpakak
kak bakt heim e oft ber einn kjøpakak
heimbakalæms e ber einn kjøpalæms
æ like heimbaksbrød bæst!
brød bøkt heime.
På Inderøya sei dæm 'heimbaktkak'
heimbreinnt og karsk, e hæslemæssig og samfunnsmæssig ber ein dop og
knarsk! Sjå 'heimbreinnt' uinner æksæmpel
æ lage heimbrygga, godt og stært majltøl
… og dæm som sei 'heimbrøgga', dæm sei vel også 'heimbrøggaøl'. Lik bra,
lik godt, sekkert lik stærtt óg!
æ lage heimbrøgga, godt og stært majltøl
heimbåkkå kak e ber ein kjøpakak
brød bakt heim
det e itj så mang som låggå heimbåkkålæms længer
det e godt med ein heimert, sa Sivert og heinta ein hevert.«Æ lure på kolles
går det an å vårrå 'karsk og sprek' ætti og drikki heimert?»
heimert og karsk, e ber ein dop og knarsk!
Ein heimføding e ein person som e ukjeint med (leve)ferhoild og skikk og
bruk utafer heimstedet: Før i tida så va du bereist vess du hadd virri utafer
kommunegreinsa.
heimafrå
heimaleinfæst
heimant
heimant frå
heimavla (heimavla
ord og uttrøkk!)
heimbakabrød
heimbakakak
heimbakalæms
heimbakst
heimbaktbrød
heimbaktkak
heimbreinnt
Heimbrygga ord...
det e trist å vårrå mutters ålein på julaften. Ja, vær einn å vårrå toeina!
Side 175 av 657
hs
adj
adv
sam
s
hs
m
adv
adv
sam
m
s
adv
v
ay
s
mfd
mfd
mfd
mfd
mfd
mfd
n
f
f
m
n
f
s
s
s
s
s
s
nyt
m
s
mfd
m
s
mfd
n
s
mfd
mfd
mfd
mfd
n
f
f
s
s
s
s
mfd
m
s
nyt
sor
adv
m
s
Heimbrøggi ol'...
heimføing
heimgjort
heimlaga
heimlåggå
heim-og-alein-fæst
heimpermaneint
tosket, fordi personen ikke har vært ute blant folk, og får
heimlengsel bare på tanken ved å reise.
heimstrekka
heimstrekkagenser
heimstrekkahuv
heimstrekkavåtta
heimvætt
hein
hein
litt nedsettende om ting som er sjøl-/heimlaga
hjemmebrent, hjemmelaga
hjemmelaget
hjemmealene-fest, privatfest
hjemmepermanent; heimpermaneint - oft ved hjølp ta
gammeldags krølltong - uten strøm, sjå 'lægg i håret' sjå
permaneint uinnder æksæmpel
hjemmestrikket (luer, sokker, gensere…)
hjemmestrikket genser (i mots. til fabrikk-strikket)
hjemmestrikka lue
hjemmestrikkede votter (og luer, skjerf, gensere…)
besøkende som ikke har vett nok til å dra heim
bryne, kvesse verktøy - kniv, øks med ein hein
brynestein, bryne, (norr hein)
hein ljån' (hein jån)
heindt (heinnt)
kvesse opp ljåen
godt handlag, hendig, hendt; flenk med heinner'n
heindt som høv
passe, høve, hipp som happ, jeg tar det jeg får, sjå 'heint
som høv'
heinnj
heint'
heint som høv
heiri
heite
heitt
heitt i vêret
hekke
hekkerflir
hekkersara (hekkerSara)
Heimbrygga ord...
henne; for henne var det tungt arbeide:
hente, (norr. heimta, egentlig 'føre hjem'), gå ætti nå' og
breng tebake
passe, høve, hipp som happ, jeg tar det jeg får, sjå 'heindt
som høv'/'høv som heint'
hegre (fuggel)
hete
varmt
varmt i været
flire, kanskje med tynn, plagsom stemme
dame med tynn plagsom latter, ei 'hekkersara'
dame med tynn plagsom latter (Hitra), ei 'hekkerflir'. Også
'hekkerflir', hukkerbukk'
hain får heimlængsel fennj hain har firri ut. Men så e'n itj'nå særle
verdensvaint heiller, hain som aillder hi vyrri utafar kommune-greinsa. Sjå
'heimføding'
lite elegant
heimlaga og godt laga!
heim-og-alein-fæstan kain utart ganske my…
når du gjoL heimpermaneint brukt du ei krølltang. Fer å sjekk at tånga itj va
fer varm, brukt vesst kvinnjfølkan å lægg tanga på ei avis. Va'a fer varm vart
vart papiret brunt.
æ like heimstrækka sokka bæst.
kjærringa strekka genser te mæ te jul. Sjå uinner æksæmpel
vi har heimstrekkagenser, -huva, -lua, -lugga, -ragga, -skjerf…
det finnjs heimstrekkavotta i mang varianta. Sælbuvottan e fin!
(ætti eit besøk): har du itj heimvætt, du?
kain du hein hen ljå'n ferr mæ
Vi like itj sløve ting hen i Trøndelag, så vi brukt ein hein te å slip knivan og
ljå'n med - og te å kvæss sjurrua (sigden) med.
villj du hein ljån ferr mæ? Sjå 'å hein ljå'n'
Hain e heindt med kniven, øksa, saga… E du praktisk anlagt og flink te å fiks
ting, da e du heindt.
Det e itj så nøye ka ein velge / det kjem på det såmmå: Det e heindt som
høv om ein drekk Lysholm eller Løiten! Kjæm på eitt ut. Æ te det æ får!
ferr heinnj så va e tussi arbe.
Kainn du heint nå mat te mæ.
sor
m
v
mfd
mfd
hs
m
adj
adj
s
s
hs
m
adj
ay
kp
ay
kp
hs
ay
vku
s
mpl adj
s
mpl s
n
v
v
f
ay
v
hs
v
adj
pron
hs
v
Det e itj så nøye ka ein velge / det kjem på det såmmå: Det e heindt som
høv om ein drekk Lysholm eller Løiten! Kjæm på eitt ut.
s
orn
heite, gammel, kjæm frå du, da?
i dag e det så heitt at æ sætt mæ i skjyggen og kjøle mæ ned.
nu e det så heitt i vêret at æ kain hiv mæ på hau'n' i sjøa.
hain hekkra og lo og snakka bærre tuill...
nån sei også 'hokker' og 'hukkerbukk'
«Hu e ei hekkersara, ler og flire heile tida!»
Side 176 av 657
v
naf
naf
hs
sor
sor
m
f
v
adj
s
v
s
s
f
s
nbf
Heimbrøggi ol'...
hekse
hekst
hekst/heksta
heksti
heL sæ
hélan
heLhaus
héLi
hell
hella (på hella)
hellbru
forstyrre
hikke, gispe
hikke/hikka, dra fort inn pusten, gispe med samtidig
innåndingslyd - under gråt el. latter
hikke, gisp
går på kulde, vrme, smerte: at du utstår, greier orker ein
faktisk [fysisk] situasjon:
hælene
hardhaus: ein som som tåler mer enn andre:
hardfør: ein som som tåler mer enn andre:
høylåve, trappa opp til låven
oppe på høylåven; oppå låven/oppå låvin/ oppå læmmen
(læmma: dativ)
låvebru, sjå 'bursbru' og 'dørabru', 'hilbru' og 'læmbrua'.
Også kailt 'kjørbrua'. Sjå meir uinner æksæmpel
Hellbrua
hellj
hellj på med
hell'n
helluka
svingete bru over Stjørdalselva ved Hell
eller
holder på med; hva gjør du:
høylåven
ei luke opp til høylåven, høyloftet; sjå 'læmmen'
hƏLpaidd
hƏLpaidd
helsparsk
hemlanes
hemLanes dyrt
hemLe
hemLe
hen
hen i traktåm
hen kaill'en
hen og den
1. rumpetroll, padde, en stor frosk
2. lite pent skjellsord på hannkjønn
helspark; hælsparsk, fotbailluttrøkk:
til i himle over, ferbauses over
veldig dyrt veldig, himlende dyrt, svinaktig dyrt
1. hjemme; vårrå heim, vårrå heim i heimtraktin
2. himler med øya pga av overraskelse og lignende.
her, i Jådaren og fleir plassa sei dæm 'henn'
her i trakene
denne kulden
her og der
hengfonn
henn vasi
rasfarlig snøskavl
ganske snart
Heimbrygga ord...
æ har så hekst i dag, skjønn itj' ka som har skjedd…
hikste/heksta hain heksta fælt ætti luft
æ har så rar heksti i dag.
ska'n hel sæ ut i det hen drittveret? Ska'n hel sæ uti vatnet i hen kulda?
Også 'hæL sæ'. Sjå 'æ haLe itj'
Du e hardfør og tøLLi my du, din helhau
når du e héli e du hardfør og tøLLi meir einn ainneran, ein hardhaus
vi brukt å ha traktor'n ståanes på hell'n. Sjå meir uinner æksæmpel
vi brukt å leik gjømt oppi høyet på hella og nån gånga steiLt vi te tunella i
høyi oppå hella. Sjå 'oppå hella'
hellbrua e det såmmå som låvebrua - brua opp te låven - 'læmbrua'. «Står
du på hellbrua, kainn du sjå innpå heilln, men står du på Hellbrua så kainn
du vel sjå utover Stjørdalen.»
Litte spesielt at brua e svingåt.Erstatta ei gammel trebru.
ka e det du heillj på med?
Fleir plassa i Trøndelag sei dæm 'lavin' i stan.
vi va på hell'n og lurkjeik nerri fjøse gjænnom helluka da kua va på besøk
hos stammoksen
Nån sei 'hoLopaidd- og nån sei 'hoLLopaidd' (da av 'hale-padde')
du e mæ ein bra hƏLpaidd, og du, din frosk!
hain skåra med eit smart helsparsk!
det va hemlanes godt, æ har itj ord!
medda'n va god dein, men så hemlanes dyrt ailt e ferr tia.
Sjå meir uinner 'æ hemle med augan!'
da hemla æ med augan, da du kom heim med ståkaraktera i norsk!
Hen e det fint å vårrå, sa guten. Æ kjæm tebake i natt!
æ synes my e oppskryittj med vinjter'n æ, særle hen kaill'en vi har.
Det e fint både 'hen og den'. Dæm som itj bruke 'hen og den', sei 'her og
der' (som e litt mer stasjonsspråk/urbant)
kanskje vi lik godt kain skriv hængfong?
det skjer vel snart i hen vasi.
Side 177 av 657
hs
f
hs
s
v
s
f
v
hs
sor
hs
abb
n
m
s
s
adj
s
abb mbf
s
abb
f
s
trm
f
abb mbf
v
s
s
abb
fbf
s
dyr
sor
si
hs
m
m
n
s
s
s
adj
adj
v
prep
adv
m
prep
hs
hs
hs
naf
s
naf
tpe
f
adv
pron
Heimbrøggi ol'...
henna og denna
hun (henne) her og henne der, (om hunkjønn!)
henna og denna va fin! (gammelpoteta, kjærringa, jeinta...) Dæm som ikke
sei 'henna og denna', dæm sei stort sjett 'herra' og 'derra' om hokjønnsord!
henne
henne hen
henne og denne
det her, dette her
det her, dette her
dette (dette her) og (dette derover) (om intetkjønnsord)
hennin og dennin
denne (han) her og denne (han) der (hankjønn)
hent som høv
heppen (hæppen)
heppin på
herkje
herkjtaum
herktaum
herm
hersj
hersk
hersk
herta tå kvart
hertopp (a)
hés (å hés jamt)
hes og pes
hesblesan
passe, høve, hipp som happ
lysten på, også kåt, yr (å vårrå hæppen på)
kåt, yr, lysten på, oppsatt, ivrig (å vårrå hæppin på)
gnisse, gnage, hindre; hekte borti, skrape, trykke
tømme, taume til å hoild igjæn ein hæst …
tømme, taume til å hoild igjæn ein hæst …
ape, ape etter, herme
herse -henge opp høy
herske, rå; dominere, sjå uinner æksæmpel
dritt, noe dårlig; det henne va nå hersk!
halvt om halvt, fifty-fifty, femti-femti-basis
hårdusk frammi panna på hest
puste (å puste jevnt)
styr, uro, mas, kjas…
heseblåsende, 1. andpusten, tom ferr luft, 2 oppjaga,
hesblesanes
heseblåsende, 1. andpusten, tom ferr luft, 2 oppjaga
hu kom hesblesanes, akkurat i tide fer å nå bussen.
hese
hesj
hoinn står og hese i varma
sjå 'uinnabakkhesj'
hesjisto
hetneng (hetning)
puste tungt: hunden puster tungt i varmen:
hesje; ei rækk med staura med ståltråd meillom - brukes
te å tørsk høy, korn eiller fesk på (gjeill)
hull etter hesje
hedning, Atvenjt, Etvart, Gutbrannjsdaln, gjøtneng, gut,
hettin
hev
hev glaset!
barn som e tidlig utvikla. oppvakt barn
heve (ty. Heben), løfte, svelle (om deig)
løfte glasse, skåle,sjå skåål!
Heimbrygga ord...
henne va fin/herre va fint
henne va fint
Det e fint (det) henne laindet! Dæm som itj sei 'henne' og 'denne' sei 'herre'
og 'derre' om intetkjønnsord!
Hennin (hain her) og dennin (hain der) va fin/herrin og derrin va fin (om
hannkjønnsord)!
det e hent som høv fer mæ, heilt hipp som happ
hu va heppen på … og ein røyk. Æ e heppen på ein is, æ!
æ e heppin på nå godt/ heppin på nån ((hæppen på nån)
klean herkje når dæm e fer små, , sjå 'hærkj'
… som vijl gå fortar einn dein han går i tospainn med.
… som vijl gå fortar einn dein han går i tospainn med.
gud herske og rår, vi følket, vi bærre trør ruindt og spår!
Sjå 'Hært om hært' uinner æksæmpel
Det kain bli my hes og pes i buttikken like før stængetid.
hu kom i eit hesblesan/hesblesanes tæmpo.
fra året før
Før i tida uttalt fleir i Trøndelag d som t: Hvis det va ein d mellom ein laaang
vokal og en konsonant, vart den uttalt T. (J.E. L.)
kain du hev opp stol'n litte grainne fer mæ? Hev blikket å sjå mæ i..
hev glasset, kameratat, nu e det din skål vi ska ta!
Side 178 av 657
f
pron
n
pron
m
hs
hs
hs
adj
adj
v
v
v
v
prep
s
lb
sam
mvl
lb
m
hs
n
s
hs
adj
hs
adj
lb
f
s
spr
hs
v
v
v
Heimbrøggi ol'...
hev kontrakt
si opp, oppheve, annulere (kontrakt, leiforhold…)
husværten heva leiekontraktan, og snart bli æ veL hevvi ut.
hev lønn
hev sjekk
hev sæ over
hev tå
hevvel
hevvel over
hevvelkaur
hevvell
hevvelspaddi
hevvelspon
ta ut penger, ta ut lønna
ta ut penger fra en sjekk
heve seg over; være for god for, ikke bry seg
stolt av, kry av
høvel
høvle, overhøvle, kjefte på
høvelspon, sjå 'kaur' og 'på kaurom'
høvle
høvlespade
høvelspon, også 'høvvelspon', sjå 'kaur' og 'på kaurom'
det e fer gæli dersom du må betal' gebyr fer å hev lønninga di!
e va i bankan å heva ut ein sjekk i går.
du må hev dæ over de dummeste kommentaran frå
Hu va så hev tå den platspællarn dæm ha kjøft sæ. (Hegra)
hevvill, hevillan
bergknaus/fjellknaus, 'berghevvil', ei vol eit høydedrag i
terrenget, http://no.wikipedia.org/wiki/Hevillen
det bli oft my hevvelkaur når du hevvle
du må hevvel heilt ned te ripen! sa sløydlærarn.
Tar du en hevveL og ei fjøL å begynne å hevveL, så får du hevveLspon.
hi du mesta øran?
hører du dårlig?
vi hi en fin hevvil straks bortafer høtta. »Fer tørt åt typpera innover
furuvhevLåm hen.» (P. O. Molberg) Greinsa millom Trondheim, Klæbu,
Selbu og Malvik går i 'Hevillen' i Malvikmarka.
hi du mesta øran? du e så lænnhørdd, sa bestefar, når æ ikke hørdd ætti!
hi du nå å bit ti?
har du fått noe å bite på - har du fått servering - ei
brødskiv, kakskiv? Sjå 'puinn tainn'
«Har du fått dæ nå å eta på?» - itj like «formelt» som «Har du fått
servering?» - akkerat. «Du må kom in å få nå å bit ti,nu som det e jul.»
dette - har du greie på! kan du! fikser du! forstår du! har
du orden på! Rår du med!
kommer nesten på det;
har det til gode
'har det fra fare, slekter på faren; hi'e tå faren, hi'e tå
mora; unotan og likheiten i oppførsel
har spist;
har gjort det
har ikke sagt et knyst, et mukk, har ikke sagt noen ting,
ikke en lyd, ingenting
har kommet; hi kymmi; hi kymmy, har kommi, har
komme, har kommu, har kymmi, har kymmy
hælene: Kanskje de'e'n Akilles, som e ut å går!
en som gjerne vil ha tak i noe
låvebru, sjå 'bursbru' og 'dørabru' og 'hellbru'
himler med øya pga av overraskelse og lignende.
Det henne hi du jammen mæ oppitredd, kainn du bra!, må æ sei! Sjå meir
uinner æksæmpel og 'må ha e oppitredd'
kain itj komm på det, men æ har det på tunga… Sjå 'hi e oppitredd!'
det tek æ seinar, æ hi e te go te ein seinar gong
Ein kain sjølvsagt også ha'e tå mora. uansjett går det nok mæst på
oppførsel og personleheitstrækk - itj på utseendet.
æ hi etti før i dag, så æ trur æ må stå over…
hi e oppitredd!
hi e på tonga
hi e te go'
hi e tå fara
hi etti
hi gjort det
hi itj sagt eit knyst
hi kimmi
hikjilan
hikjin
hilbru
himle med augan
Heimbrygga ord...
Hi du'tj sagt eit knyst, hi dut'tj sagt eit mukk heiller! Ingen ting! (Itj det
knyst: Æ hør'itj eit knyst tå det su sei! Overhodet ingenteng!)
Har du kommi, så har du kimmi, kymmi og kymmy. Sia hain Jimi Hendrix e
det ingen som hi kimmi på tøffar gitartriks.
Det e ondt å slå sæ på hikjilan/hælan.
dæm sei vesst 'hilbru' på Skatval
ka står du å himle med augen fer, det e ingenteng å bli…
Side 179 av 657
sam
v
v
hs
hs
vku
hs
ay
ay
vku
v
v
m
m
s
s
v
s
ay
f
s
naf
m
v
n
hs
v
hs
v
hs
adj
hs
vp
v
hs
v
vp
s
hs
m
s
vp
hs
mpl adj
s
abb
f
v
s
Heimbrøggi ol'...
himmelsprættn
hin (hi:n)
hin sia
hingst
hinken
hinmainn'
Kristi himmelfartsdag
har (presens)
på andre siden
ikke-kastrert hanndyr av hesteslekten
stygt utnamn på noen som hinker
hinmannen, han som er 'hin' - på den andre siden (Sjå 'no
e hain tysji laus' og 'tykjin'):
på himmelsprætten bruke vi å vårrå på høtta oppi Vera
hin nåkkå hain skoill ha sagt?
påhin sia e kanskje på feil si?
hingstan e nok meir populær einn jælkan
«Hain va låghaiLt å henka når hain gjekk, hinken!»
djevelen', 'fanden', 'hinkaren', 'Gammel-Erik', 'Gammel-Sjur', 'onmainn',
annjermainnj' og 'tysji' e ainna navn på hinmann'. Det e veL hinsides aill
fernuft at hinmainn' e på hen sia!?
æ e hipp på dæ…
æ e litt hippen på nå søtt og godt i dag.
hipp på
hippen
hip på, kåt, yr, lysten på
kåt, lyst på (dæ)
hippen på
hiss opp
hissigpropp
lyst på, lysten på, også kåt
hisse opp, terge, egge til, erte, terge, tirre…
bråsint, oppfarende, hårsår, nærtakende person
hitafer
hitant
hit-te
hitte (hit-te)
hittjil
hiv mæ på hau'n
hiv på køL (kƏl)
hiv sæ roindt!
på denne siden
herfra
til no, til dags dato, til i dag
hittil, inntil nå, inntil
knehasene på bakføttene på eit dyr, sjå ' kalvbota' og
'hummurspøte'
stupe
få opp dampen, få opp farta,!
få opp dampen! få opp farta! kom i gang! Skynd deg!
hitte har det nu gått bra, det går sekkert bra i forstsættælsa òg!
Hittjilan e knehasan på bakfotan på et dyr. Honnj beit kyr'n i hittjil'n. Det va
sekkert itj nå godt, nei!
nu e det så heitt i vêret at æ kain hiv mæ på hau'n i sjøa.
hiv på meir køL/køl på nu!
hiv dæ roindt! Itj stå den som eit anna mehe!
hiv sæ ruindt!
få opp dampen! få opp farta! kom i gang! Skynd deg!
hiv dæ roindt! Itj stå den som eit ainna mehe!
hiva
forsterkningsord: framifrå, grepa, dugelig
hiva fæst
hiva kar
hivanes kar
hiæitj... (hi æ itj…)
svært vellykket, framifrå; ei hiva nyttårsfeiring…
ein grepa, dugelig, framifrå kar
fremifra mannsperson; hiva te kar
har jeg ikke… det derre hi æ itj gjort, sagt, meint, tænkt,
fersøkt…
Hjallislue, skøytelue brukt av Hjallis (Hjalmar Andersen),
en av Norges mest populære og folke-kjære
idrettsutøvere, representerte Falken.
Ein hiva fæst,eit hiva kalas, ein hiva kar, ei hiva kjærring, eit hiva
kvinnjfølk… Sjå 'morsk'
«Det vart ein hiva fæst i går kveild, ska æ sei! Orntle hiva kalas.»
Ein hiva kaill e ein hiva kar.
Det må e kaill ein hivanes kar, ja!
det denne hiæitj gjort, det denne hiæitj sagt, det denne hiæitj meint, det
denne hiæitj tænkt, det denne hiæitj fersøkt einnu…
Hjallishuva va enormt populær ætti at hain begyint å gå med ei skeishuv
som va kvit med mønster med det norske flagget frampå huva. Dein kuin
også ha blå gruinnfarge med såmmå mønster på.
Hjallishuv
Heimbrygga ord...
hu va hippen på … og ein røyk. Sjå også 'mota på'
slut å hiss opp ungan son. Vi har itj tid te å å fårrå te Egge i dag.
ein hissigpropp e ein som hisse sæ opp ferr ingenteng, kain godt kailles ferr
ein 'surpomp'. Sjå også 'nøver'
Side 180 av 657
rfm
m
v
adv
s
sor mbf
s
rfm mbf
v
hs
hs
hs
hs
v
v
s
v
sor
m
v
prep
dyr
m
s
hs
v
v
hs
v
hs
v
hs
adj
hs
sor
hs
m
hs
kp
adj
s
adj
v
f
s
Heimbrøggi ol'...
hjortetrøst
hjorthorn
hjulgång/julgång
hjulriv
hjølpin
hjørnesparsk
ho ho, æ hi
ho kari bjørken
hobett/haubett
hobla
hoffsar
hoffsarpossisjon
hogg
hoild kjæften
legevendelrot (plante)
smultring
hjulpar på aksling
hjulrive, landbruksrive på to store hjul, Sjå 'flakriv'
greie seg selv, selvhjulpen
corner, hjørnespark; fotbailluttrøkk:
har nok!
bjørkeriset
kvalmeanfall, sure oppstøt
hestehov-blad
offside. fotbailluttrøkk:
offsideposisjon. fotbailluttrøkk:
stikk; akkurat som æ fekk eit hogg i mæ
hold munnen!, ti still!, hold kjeften! (Håill høl!, hoild
munnen!, ti stillj!, hoild kjæften!)
s
rive som ble brukt til å samle halm og gras med. Sjå æksæmpel
itj'nå hjørnesparsk, utspæll frå mål?
svare du 'har nok, æv å!' når nån sei 'Ho-ho æ hi!', så bli aill fernøgd.
det e hoffsar!
Sjå! hain står i hoffsarpossisjon, dein lusarn!
vku
f
si
n
s
blm
si
si
n
m
m
s
s
adj
hoill kjæften!, hoill hølet på dæ!, hoill tåta!, hoill kjæft!, hoill fred!, hoill
muinn! Kanskje det e lurt å be følk om å 'dæmp sæ' istan!
hs
adj
hoild schnavvla
hoild tauman
hoild tritt med
hold munn! Sjå over
overf: styre, bestemme
holde tritt med; holde følge med
hoild shnavvla/hoild skravla
«Æ like å hoild tauman sjøl!»
det utvekle sæ i samsvar med forutsætningan - og ingen sakke akterut.
hs
hs
v
v
hs
v
hoildbotn
hoill hølet på dæ!
botn som gir feste for anker
hold munnen, ti still!, hold kjeften!hold tåta, hold munn
(håill hølet på dæ/håill høl!)
Be noen om å holde stille!
hold snavla! Hold still! Hold fred! Ti still! Hold munn!
Mang ufine måta ein kain be følk om å vårrå stillj: Hoill
fred! Hoill hølet på dæ! Hoill kjæft! Hoill fred! Hoill hølet
på dæ! Hoill smeilla på dæ!
holde av, reservere; legge av
holde av, være glad i, like, synes om
hold kjeft! ti still! hold fred! slutt å snakk!
hold munn! Ti stille! Hold fred! Slutt å snakk
botn som gir feste for anker
skjellsord; fy flate, farsken… bisken hurvi og dyrade
svak ed/banneord, 'huinn hårrå!', hoinn å'
veldig bra, dyrisk bra, veldig godt gjort…
Det e kanskje meir ferrnuftig å sei 'ti stillj' - som itj fuillt så negativt.
det e kanskje itj så fint å sei, 'hoill høle på dæ' te følk. Det vække nok litte
negativ oppsekt!
itj sei hoill kjæf!t/hoild kjæft! Det e bfinar å sei dæmp dæ!
Hoill kjæft! Hoill muinn! Hoill tåta! Klapp igjen brødboksen! Klappat!
(klappåt!) Klapp åt skravla på dæ! Klip igjen mathølet! Sjå te å ti-stillj! Ti
stillj! Hoill snavLa på dæ, din pratsjuke storkjæft!
naf
hoill kjæft!
hoill snavvLa!
hoill tå (håill tå)
hoill tå (håill tå)
hoill tåta!
hoill tåtå på dæ!
hoillbotn
hoinn hain ruggi mæ
hoinn ta!
hoinnbra!
Heimbrygga ord...
kain du hoill tå nån boks maling fer mæ, te æ kjæm i mårrå.
det e godt å hoill tå nån. Det e godt å vårrå avhoildt òg!
hoill tåta på dæ, di kjæftsmeill!
knæpp igjæn! Hoild muinn'! Hoild fred! Ti stijlle!
hoinn hain ruggi mæ ta kor stygg du e! Sjå: 'huinn hårrå!'
hoinn ta! komm dåkk ut å leik onga!
det va rættle bra, eiller hoinnbra som vi kain sei på trøndersk!
Side 181 av 657
m
adj
hs
adj
hs
v
hs
v
hs
hs
hs
bno
bno
hs
v
adj
v
adj
Heimbrøggi ol'...
hoinndagan
(hoinndåggån)
hoinner
hoinner og eitt e ut
hoinnerta'l
hoinnfill
hoinnfLi
hoinngammel
hoinnhaka
hoinnhus
hoinnhus
hoinnlærv
hoinnskinn
hoinnskinn
hoinnskjitrus
hoinntarm
hoinnvænning
hokko
hokkoskår
hol
holdrussu
hoLLo ut
hoLLopaidd
hoLLopaidd
holsar
hundedagene. Den tid sola vandra gjennom stjerne-bildet «Det e fale å bad uinner hoinndagan», sa dæm før atet. I norsk folkeLøven (23. jul - 23. aug.) kalles hundedagene.
tradisjon heit det sæ mang plassa at dersom det rægna på første da'n i
hoinndåggån, villja rægnveret var i fir vækka. Maten har også lett fer å
råtten, sjå 'ferfers'
tallet hundre
ingen vei tebake, spillet er tapt, det ser ille ut…
No return point/no pouint of return som det heite på godt norsk!
hundretalls
nedlatende ord om hund
fli opp, kjefte opp, sterk irettesettelse
vess du bli hoinnflidd tå nån, e det alvor
veldig gammel, svært gammel, utgammel
e du hoinngammal e du itj nån ongsau længer
dobbelthaka (hoinnhokko?)
hoinnhaka sa vi i Verrabotn om dobbelhaka
hundehus
urolig husvære
nedsettende om hund
hundeskinn - til hansker…
nedsettende om hund
hundebæsj
nedsettende ord om mannsperson
unødvendig tur, en tur det ikke blir noen ting av
hake (typisk trøndersk jamning)
hakeskår, kløft i haka. Av skar, kløft, sjå 'skorro'
sulten, hungri (ha et tomrom innvendig), matin, svang, sjå
sopin' og 'styggsopin'
hinne (overhud) innom busta på gris
skave ut, hole ut (trebolle)
1. halepadde, rumpetroll, padde, en stor frosk
2. skjellsord på hannkjønn, ein stuppuL
stor kraftig person, kraftkar, «vanleg om ein stor, sterk og
dyktig kar.» (Thor Erik Jenstad)
holt om tvalt
hommeL i dommeL
hulter til bulter
hulter til bulter, i uorden; rotåt, hommel og dommel
hommelpong
hommelpong
skjellsord på hannkjønn
humle
Heimbrygga ord...
sjå 'å gjårrå hoinnveinninga'
æ har skjægg fer å skjul dein store hokkoa mi
hakeskår e itj det som 'hareskår', som e ein medfødt sjukdom.
e du så hol du kuinna itti ei heil kak, sei du! Da e du veL både 'matin', 'sopin'
- og tøsst òg da!
Mang sei også 'hoLopaidd' med ein L.
du e mæ ein bra hollopaidd, og du, 'din salamander!'
Bli du kailt fer ein hålsar, e du kanskje dyktig, stor, kraftig og stærsk! Nån sei
også at holseran e karra som e voildsåm og brautanes eiller e nån banditta
som drekk å fæste, smågangstera… Lik greit det!
Vess ailt legg heilt hommel i dommel eiller huilter te builter, da e det rotåt!
Side 182 av 657
naf
hs
hs
ana
hs
ana
ana
mpl
a
v
adj
fpl
s
m
f
f
s
s
s
s
hs
adj
ay
dyr
sor
m
m
v
s
s
s
sor
m
s
hs
m
s
sor
m
s
v
Heimbrøggi ol'...
hommer
hongri
humre, le med lukket munn
sulten; hoL, matin,'hynsjin', 'svang' 'sopin', styggsopin'
hop
hopkjula
hopp
hopp (hå:pp')
hopp bokk
hopp i høyet
samling, hurv, sammanraska hurv
krum i ryggen, sammenkrøket; hopkjyla
hoppe, ' merr'
hoppe
hoppe bukk: barneleik
leke, boltre seg i høyet på låven; høyet e no byttja ut med
høybailla/ruinnbailla (bonægg/traktorægg)
Berre stig på / kom inn
hopp åver vess du hi
lærvlabba
hoppetusse
horribel
horv over (hørv overI
redskap til å komprimere fyllmasse (loppe)
horribilis av horror 'redsle'/gj fr fra lat. av horrere 'gyse,
bli forskrekket') fæl… Sjå 'det va horribelt'
2. overført ha samleie, få seg eit nummer
hossin
hosso
opphovnet
strømper (tykkere og går til knes eller opp på låret)
hossobainn
hossobåind
strømpeband - til å holde opp strømper med
strømpeband - til å holde opp strømper med
hossolabban
hossolæst
hossolæsta
hossosig
sokkelesten, strømpelesten
strømpelesten; uten sko på beina
ullsokker
strømper som siger ned; trækkspællstrømpa, sjå 'kronisk
hossosig'
hosteanfall
trussel
krybbe til gris, hest eller ku
tang for å sko hesten; hovtang
blir ikke gående ugift
hostfauk
hot
hotto
hovtong
hu bli itj ferrgåen
Heimbrygga ord...
Ka sett du den og hommre ferr, din hommerbokk!
vi e heildig vi, vi som slæpp og gå hongri te sængs! sei dæm på Frosta
Itj kjyyL ihop dæ, rætt dæ opp i ryggen!
Bjørn Wirkola va skihoppar'n med 20 i stil! Så hoppan bra òg da!
ska vi hopp bokk?
det e nok vanskelear og kast høybailla/ruinnbailla (eiller 'bonægg'
/traktorægg som det òg kailles) på kvarienner - einn høy!
ofte brukt uttrøkk på bøgda - før i tida i hvertfaill
hs
v
hs
adj
sam
hs
dyr
Å bett sokka/hosso/lugga e ein grei hobby. Hosson gjekk heilt oppi skrævet,
luggan mett oppå læggen. (Men sportshosson gjekk oppåt knen.) sjå' bett',
'heimstrekkagenser'
hossobain mått te fer er å hoild opp strømpan, sjå neafer
hossobåind brukes nok itj te dagle længer. Men når karran ska ha på sæ
bunad, hi dæm hossobainn.
æ like å gå i hossolabban inendørs.
hain gjekk bærre i sokk-/strømplæsten/luggan
Sjå 'hosso'
det værst hossosige e når hossoan heile tida sig ijnni støvlan når du e ut og
går. Fer kvinnjfølkan e kanskje 'strømpebokssig' vær?
e fekk ei hostfauk og greidd itj snakk på læng ætter på.
Du kain itj hot mæ sånt tuill!
du la høy'e ått hæstan opi hotton, sjå 'brøddi - brøddja'
før i tia brukt dem ei hovtong når dæm skodd hæsta, trur æ!
hu bli itj ferrgåen, hu derra!
Side 183 av 657
f
adj
adj
v
bvl
v
hs
s
hs
v
vku
æ har sekkert itj rætt te å sei det, men æ synes du e horribel og det du sei e
heilt fer ille, ja reint ut sagt hårreisanes. Ja te å spy tå!
Itj så fint språk, akkurat! men før i tia skryttjmainnfølkan tæ at dæm bådå
hadd pløyd over eiller hadd horva over nån dama.
m
m
adj
hs
v
hs
adj
hs
adj
kp
m
s
kp
n
s
kp
n
s
kp
hs
mpl
m
s
v
kp
hs
abb
vku
hs
v
f
m
f
f
s
s
s
s
adj
Heimbrøggi ol'...
hu e i øksen (øks'n)
i brunst; løstin; Kua e i 'øksen'/yksen/oksgælin, og gjeita
og sau'n e i bressen/bresten/blessen, porska e bøL, katta
e fyL, hoinnan e løpsk, og vi mænneskan har også vårres
ting, vi òg...
hu e`ufri
sagt om mindre pent kvinnfolk
hu saNNa no me'n
hu jatta med ham, var enig for å unngå krangel
hu skuill ha virri kakka røff, farerikt språk om følk som e ubrukele på aill vis: og
motvapåttkaintn
når`a hun
heller
vært
livetfor
avtungebåndet;
ved fødselen, ordknapp,
hadde værthubest
hu
itj skirri ferr
var
ikketatt
skåret
va om
tungbainnet
heiller knapp i replikkan, lite snakkesalig, lite pratsom, ha
vanskele fer å snakk..
hu va itj te fångs
hu va knaillfin
hu va nuskat!
hu! / hø!
hudflætt
hug
huggle
hugguskott
hun var opptatt og ikke ledig på 'kjønnsmarkedet'
nydelig jente
hu var søt! Pen, fin…
skjønner du
hudflette, barke trær, overført: kjefte, skjelle
(norr hugr) huske på, forekjæm mæ, norr hugsa
veldig (mye), forsterkningsord
et innfall, en plutselig tanke om noe, å ta seg i noe
hugås
huilter te builter
huindgåL
huindhus
huinn hårrå! (huinn'
hårrå!)
huk ti
hukgjødd
hunngås (fugl), sjå 'gjæser'
rotete, ligger om hverandre
hundegård; hoinngåL, huinngåL
hundehus; hoinnhus, huinnhus
kraftutrykk av ubestemmelig slag; 'hoinn å!', 'hoinn fløtti',
hoinn straffi'… sjå kraftuttrøkk
få tak i
(om gris) vera så godt stelt med mat at'n bli tong i sæssen
og ikke kjem så opp på bakbeina, …
1. Plagsom, skjælvanes lyd frå dyr:
2. le, flire om mennesker, ein litt plagsom, lite fin latter
(men ikke det såmmå som gapskratt)
mann med plagsom latter, ei 'hokkerbokk'
hake
hukker
hukker
hukkerbukk
hukku (hokko)
Heimbrygga ord...
Når kua e i øks'n da e a klar te å få besøk tå oksen - eiller inseminøren! Når
kua e i øks`n har a æggløsning, og må insemineras eiller paras inan ca. 48
tima - og da blir det kælv om 9 måna! Sjå 'i øks'n
hu saNNa no me'n og lot som hu va enig
også 'hain skuill ha virri kakka mot påttkaintn når`n kom te!» Frøktele
uttrøkk,
som
nånvanskele
føle e platt,
mentunga
ainner
ganske
presist:
Det
e mang,
f.eks.
Nån
gonga
e det
å hoild
rætt
i muinn'!
Men
dein
som ITJ
e
skerri fer tongbainnet har vanskele fer å prat, e ordknapp, har itj ordet i sin
makt… Det MOTSATTE tå vårrå 'skerri fer tungbåinnet': som e rappkjæfta,
kjapp i replikkan…
Hu e itj te fångs, fer hu fer ilamme nån ainnan!
sjå 'knaill'
kattungan e også nuskåt, babya også…
sju/sjø/shu
hain hudflætta mæ så æ følt mæ som eit nakent tre!
Kommå i hug, kommå i haug, huske på.
e fekk eit hugguskott (eit plutsele innjfaill) da æ sto in på butikken, det va jo
i banken æ skuill gått fer å få orden på finansan…
huinnan vårres e ut i huindgåL'n heil vintjer'n
Hørdd kraftuttrøkket tå ein Snåsning som sa at det va det nærmeste hain hi
hørdd at faren sin kuinn kommå bainnskap!
kain du huk tak i hain Peder vess du sjer'n?
… men sett på huk og må matast som en unge. Sjå også 'på huk'
dyr
adj
hs
hs
hs
adj
v
v
hs
adj
hs
hs
hs
v
adj
adj
v
v
s
s
hs
hs
m
hs
n
s
orn
hs
abb
abb
f
s
adv
s
s
m
n
bno
hs
v
hs
adj
perleugla sett i treet å hukkre, men æ hukkra og lo
æ hukkra og lo - så æ resta.
hs
v
hs
v
Hukkerbukken e kanskje broren te hekkerflira?
hukku heiter sjølvsagt 'hokko' på inernamdalsk
sor
ana
Side 184 av 657
m
f
s
s
Heimbrøggi ol'...
hukkukul
hukkukuln
hukkuondt
hul ut
huli
hulijnar
hulluvér
humin
hummul
hummurspøte
humår (hu-mår)
hur ætti
hura
hurlumhei
hursk sæ heim
hursp
hursp sammen
hurtigpessarsko
hurv
hurv
hurv sammen
hurvi
hurvi påkledd
hurvkak
Heimbrygga ord...
Av ankel; (norr ǫkla n, ǫkli m) parti mellom foten og
smalleggen, ankelkul/ankelknoke (malleol), plassert på
yttersia av fotablae attmed ankeln. Sjå 'hysjilom'. Sjå
'hikjilan' , 'akkelkul' og 'åkkeLkuLijn'. Også 'økkelkulin'
dæm beinåte utsprenga som fijnnes hænholdsvis på ijnnsia (medialt) og på
yttersia (lateralt) tå ankel'n. Mang sei veL kunst 'hæl'n /'her'n'. Hokkokul'n
sa følk oppi Sparbu'n. (På Hedemarsken sei dem 'åkkelkuln.)
ankelkulen
Det å hå vondt i fotleddene, ved hukkukulen
hule ut (ein trestamme, rirkul…), også 'håLLå ut'
ille/verre
kaldere
styggvær
urven, urvin, dårlig, sliten, uopplagt, uggen, Inntr.: 1): som
ser sjuk ut 2) bleik 3) slapp 4) i ulage 5)(også) sturen,
nedferr (K. Ertsås) Nynorsk: hume
drag for to hester. (tverrtre med 2 par skjæker)
knehasene på bakføttene på eit dyr, sjå 'hittjil'
hunnmår
jage bort
jaget
trol av dial hurle 'virvle' og II hei) oppstyr, ståhei, balauba,
lurveleven. Ordet e kanskje itj så vældig trøndersk, men
arti læl! )
komme seg hjem i ein fart
hurpe, sur, bister (ofte sjusket, stygg) kvinne; ei gammel
og støgg hursp
hurpe sammen, hursp-sammen, snurpe, trekke sammen
sy, tråkle noe sammen
sko, sjå 'pesskjøLka' eiller bare 'pessko'
1. flokk, hop, 'bøLing' (mest om dyr)
2. skjennepreken,kjeft, fikk gjennomgå verbalt, skjenn,
refsende, straffende ord
samle sammen
ufin, se sliten ut, dårlig, elendig (også om vær)
dårlig kleddd, stygt kledd, uordntlig kledd
hverdagskaffebrød, skoffkak, mellommatkake;
Sjå ovaferr.
Det å hå ondt ti fotledda, neme hukkukulen (ankelkulen)
Sjå 'rilkul'
det sjer ut som det bli hulluvér ikveill.
«Æ e urvin og slapp og klar, uopplagt, ja humin i kroppa i dag.» Fleir sei
humin om både urvin ti kråppa, og når dæm går å tænke på nå som gneg.
På Oppdal sei dæm vesst 'hummurspøte' om knehasan på dyr.
æ fanga ein humår på 200 gr i mårres. Stoilt? Ja!
jåggå bort; hur dæ heim, din gutvott!
æ fekk hura dæm bort (dyra/ungan…), sjå 'hut dæ heim!'
Men baluba og lurvleven kain vi nok lag, vi også! Filmen «Fjolls til fjells»
med Leif Juster finnes på førstesiden på www.juster.no
sjå te å hursk dæ heim!
hurspan e oft litte hurspåt, sur, bister og sjuskåt kleiddj. 'Snipåt' e dæm vel
også.
tråkkel i hop, sy sammen nå, f. æks. strømpa - på ein litte fort, slørvåt
(sjuskåt) måt'. Sjå 'hursp'
hurtigpessarsko'n e grei å smætt på så når du må spring fort ut…
som ein hurv med sujltne ulva. heile hurven sku hatt hurv!
æ fekk hurv tå lærarn … «Æ fekk my hurv som liten, men som lærar har 'ætj
lov te det!» Sjå også 'durv' og 'å få hurv'
æ hurva sammen ailt i en dong.
hain så sliten og hurvi ut, men så hadd'n jo virri på by'n, òg da.
Va de nån som va litt hurvi påkledd, va dæm bofflin i klean.
«Æ hurva i hop ei skoffkak te nabokjæringan kom.» (K. Ertsås.) Sj meir
uinner æksæmpel
Side 185 av 657
ana
m
s
ana mbf adv
hs
v
ay
adj
adj
s
naf
n adj
hs
adj
trm
hs
dyr
hs
hs
s
s
v
v
v
hs
n
m
n
hs
sor
v
m
hs
kp
s
s
v
m
m
s
adj
hs
v
hs
adj
s
adj
mfd
f
s
Heimbrøggi ol'...
hus
‘hus’ e eit vanleg og my brukt ord i Norge:
husarbe
husere
husere
husji
husarbeid; klesvask, storvask, støvsuging…
1. spøkefult: bo
2. ødelegge, herje, bråke, romstere
veldig, svært, umåtelig, særdeles. Forsterkningsord foran
adj. Sjå 'kjøli' og 'søye'
hustrig, utrivele, veldig kaldt
svært morsomt, veldig arti
veldig mye, kjøli - husji myttji
veldig ondt
veldig varmt
dårlig vær for kornet (dårlig kornvær)
veldig vondt
jage bort. jage bort katten:
gråspurv, gråsporv,husspurv
kaldt i huset
huskestue, leven, oppstyr; sjau
meget, forsterking av adjektiv
huskelapp (for hva du skal kjøpe i butikken, noe du skal
gjøre, skal si…)
ketose - stoffskiftesykdom hos kyr
husmann uten jord, innerst ijnnerst; Sjå 'inderst'
husji kaldt
husji lælli
husji my
husji ondt
husji varmt
husji ver åt kånnji
husji vondt
husjt
huskaill
huskaldt
huskestu
huskji
husk'lapp
Husandakt, husagitasjon, husar, husarbe, husapotek… Sjå meir uinner
æksæmpel.
sjå 'husarbe' uinner æksæmpel
æ husere hos naboen mens æ pusse opp heim
ongan husert forferdele og satt leiligheita på hauet.
husji fort, husji kaldt, husji langt, husji lælli, husji mang, husji my, husji ondt,
husji stort, husji varmt...
det e husji kaldt ut i dag. Ihvertfaill utrivele sommårver.
Husji lælli' bruke dæm å sei i Overhalla
det heittj det før i tin, vess det vart støggver ferri skolonnja.
husnæva
husnåva
husjt dæ bort, kattlærv! æ husjta ætti katta …
På ængelsk heite huskaill'n nå så fint som 'House Sparrow'
Æ syns det bruke bli huskaldt like før snø'n kjæm.
får mora mi rede på henne bli det lurven, ja da bli det huskestu da!
Sjå 'husji'
æ glømme oft tå husk'lappen når å går i butikken. Men med å ha skrivvi det
ned, kain æ ihværtfaill erindjer nå tå det æ skreiv opp!
Blir for lite glukose i blodet. Opptrer mest i forb. med kælving.
ein husmainn uten jord - og uten arbeidsplikta vart kailt ferr 'inderst' i tilear
folketællinga. Sjå 'kommå på lægd'
bråk, leven, skriking, råling, kanskje også sutring, kLåggåing nu må dåkk ti stillj med dein husmoti dåkkers! Det e nu nå besætt te
husmot på dokk, unga! Ha dokk ut, skrikarunga!
husmose, som vart brukt til tetting når ein bygd hus,
det e dein måssån dæm bruke som tetningsmiddel, og som lægges i
brukes som tetningsmiddel ved lafting
måssåfaret meillom to tømmerstokka. Sjå 'måddåfar', måssåfar'
hushjørnet; sjå 'hyinn'
på Inderøya e det mang som sei husnæva.
hushjørnet; sjå 'hyinn'
bakom husnåva va det my som skjedd… På Inderøya sei mang 'husnæva'
huss på
huske på, av norr hugsa, av hug, sjå 'det rinns fer mæ'
huss på kor du kjæm frå!
husse på
huske på, erindre, ta i betraktning, sjå 'kåmmå ihaug',
'det rinnsj fer mæ'
herje
det e greit å huss på kor ein kjæm ifrå. Ein må huss på at hain e bærre ein
liten stakkalonge einnu!
slut å husser son, onga!
husmainn (hos dyr)
husmainn uten jord
husmot
husmåsså
husser
Heimbrygga ord...
Side 186 av 657
abb
n
s
sam
hs
hs
n
v
v
adj
hs
adj
naf
hs
naf
hs
naf
naf
hs
hs
orn
naf
hs
hs
adj
adj
adj
adj
adj
adj
adj
v
s
adj
s
adj
n
m
f
vku
m
s
hs
m
s
sam
m
s
hs
n
s
ay
m
s
abb
fbf
s
abb
fbf
s
hs
v
hs
v
hs
v
Heimbrøggi ol'...
hussere
husspå
hustre
hustre (hustri)
hustri
husvarm
hut'
hut dæ heim!
hutaheiti
huttaheiti
hutter
huttiheita
huttuheita
huv
hveillsmål
hvælv
hy
hybridføggel
hyillpaper (hyillpapir)
hyinn
hyinne på huset
hyinntre
hyint
hyint
Heimbrygga ord...
ødelegge, herje, bråke
tyvan husert og ødela my i leiligheita
hs
huske, (norr hugsa; av hug) komme i hug, minnes; kåmmå «Du må husspå at du e itj alein hen i verden!» «Æ kain itj kåmmåpå/kjæm itj
ihaug/kåmmåpå/komm'på/hus på
i haug/kain itj hus på... sist æ brukt værbet 'husspå'. Men at det var sagt,
hs
det kain æ minnjes'.»
huske 'grøsse') skjelve, grøsse av kulde, hutre
det e vanle å hustre tå kulda
hs
uhyggelig, nifst; kjift
det va hustri å hør om spøkelsan på kår-lofte
hs
hustrig, småkaldt, hustri, kjøli, surt, råkaldt (om været).
det e kaldt og hustri utom nåva i dag. Nån bruk ordet også istan fer 'nifst',
naf
'kjift, 'uhyggele', sjå 'hustre' over
nok, tilstrekkelig, strekke til
ein som er kjeint med huset og følkan der
hs
hote, hute, true verbalt, ikke fysisk
hain trua med skrik og skrål, eilles gjekk de fredele fer sæ
hs
av hote, hute, true; ha dæ heim! Pell dæ heim! Pakk dæ
pakk dæ vækk! Fol dæ heim, Kårrå dæ i væg! Hut dæ heim! Hut dæ langt av
heim! Hut dåkk heim unga, og eta kailgraut!
lei, heilt te hutaheiti/ (hutta-heiti), dit «pepper'n gror»? Sjå 'hut dåkk heim!' hs
uinner æksæmpel
Otahiti, eit sted langt vekke, langt borte
Huttaheiti e ei forvanskning av Ota heiti /Otahiti (Tahiti)
hutuheita. Sjå ovenfor/'atta vætte'
Det må vårrå væstafer sol, og østafer månen nån stass
småfryse (huitter/huttjer, huittre/huttjre)
ka e det står og huttre så ferr? Jo ferdi æ huttre og frys! Så klart.
hs
langt av lei, hutaheiti/huttaheiti, dit «pepper'n gror»
Huttiheita e vel ein plass langt vækk (langtvækkistan), væstafer sol, og
østafer månen nån stass
langt av lei, hutaheiti dit «pepper'n gror»
Sjå ovenfor
lue, godt og varmt vinterhodeplagg
Fin huv du har fått, e det 'heimstrekkahuv'? Nån varianta: Hjallishuv,
kp
Mariushuv, skinnjhuv, strekkahuv, topphuv
melkemengde om kvelden
hvelve, helle ut
hud
ana
ein kryssning av to forskjellige føggelarta
Sjå f.eks. 'rakkelhane'
orn
skappapir, hyllepapir. Papir som ein la i skap og hyilla før i vart brukt som beskyttelse mot flækka ol., oft rutåt med fine, gilde farga.
vku
tida
Kailles vel hyillpapir i dag. Sjå 'skappapir' uinner æksæmpel
hjørne, muligens opr. Fra nordisk: 'lang, flat benkepute'
sjå 'husnåv'
abb
hushjørnet, hyinne; hyNNe
prippen dame, helst frøken
hentydning,
hinte om noe, antyde; hijnt
Sjå 'husnåv' og 'hyinn'
Kjæm muligens tå at hu vart sjett på som «kaintåt»: med ein stiv, klønåt,
udiplomatisk, uharmonisk, lite hænsynsfuill framfærd. Det at et/ei 'hynne',
vesstnok frå nordisk, ska bety nå sånt som 'lang, flat benkepute' - e det vel
uansjett snakk om eit ferhåpentligvis tebakelagt kvinnesyn!
kommå med ein ækkel, lei og provoseranes kommentar.
ka e det du står hen å hyinte!? Kain du'tj sei det rætt ut?
Side 187 av 657
v
v
v
adj
adj
adj
v
adv
adv
adv
v
adv
adv
f
s
n
m
s
s
s
n
s
n
s
abb
n
s
sor
f
s
hs
hs
n
v
s
Heimbrøggi ol'...
hykkjill
hykkjilom
hykkjyll
hyl som ein stytjin gris
også heLsunnu, Sjå 'hukkukul'
Morfaren min brukt å sei: æ hi så ondt ti hykkjilom!
Sjå 'hukkukul'
Hain hyla som ein stykki gris! (sjå meir uinner æksæmpel)
ana
ana
ana
hylert
hyllji te
hyllji ti
hyllji tå
hyllji tå
hylljkak
hylljå
ankelkul, hykkjilom, håkkåkul, hukkukul (malleol)
ankelkulen (malleol)
ankelkul, håkkåkul, hukkukul (malleol)
hyle, ræmje, skrike som en stukket/stikki gris; gnaill som
ein stykki gris.
dram, kanskje ofte noe som er så sterkt at du hyler
bodd, vært hen
holdt i
1. holdt, av; avholdt
2. holdt av, lagt til side
potetkake, sjå 'hyLLkak' og 'lomp'
del av kornnbann
Det e nu godt med ein hylert ein gong i blaindt, og da!
kor hu dy hyllji te, veitj?!
Æ hi hyllji ti mang brainnslangangam sa brainnmainn
det e godt å føl sæ hyllji tå og at det e nån som heill tå dæ!
æ har hyllji tå hen boksa te dæ! Akkurat som du ba mæ om!
hylljkak med stekt ægg og flæsk. Skikkele kraftkost, det ja!
når dæm skar koinnbainn me sigd ble kvart nek skirri i fleir dela eiller hylljå.
nyt
hs
hs
hs
hs
mfd
m
f
s
v
vp
adj
vp
s
lb
n
s
hyLLkak
potetkake, sjå 'lomp'
mfd
f
adj
hynsjin
hypp på
sulten; matin, hongri, sopin, løstin, styggsopin
kåt på, lysten på, sjå 'hækte på'
hyillkaka ligne litte på potetkaka, men e litte tjokkar. Ska vårrå goder med
nøkkelost på!
æ e snavlin i dag og e hynsjin på nå godt/æ løste på nå godt
«Det e ber å vårrå hypp på kvinnjfølk einn vårrå hækta på potet, mene nu
æ!»«Det e bra å vårrå hækta på potet, óg! Særle nu når poteta ska opp og
æ itj har tid te å vårrå hypp på kvinnjfølk!», svardd potetbonin
hyr
hyr
hyr
1. låne,leie, (lty hure)
2.nok, tilstrekkelig, strekke til
3. hyre; lønn til sjøfolk
hyr itj
hyr på sjø'n
hyre
hyre itj
hyrmål
hyrst med dæ!
hyrten og styrten
hys (hyys/hy:s)
hys (hyys/hy:s)
hys (hyys/hy:s)
hys (hyys/hy:s)
hysbaill (hy:sbaill)
hysjil
blir for lite
hyre på sjøen;
nok, tilstrekkelig, strekke til
blir for lite
kraftig måltid
hysj! Ti stille! Hold kjeft! (imperativ)
i full fart, hesblesende
1. huse noen, gi losji
2. sutre, klage
3. hyse, torskefisk, kolje,
4. ufordragelig, sutrende og klagende kvinne
ufordagelig, sutrende og klagende mannsperson
området bak på hel'n og opp te næste leddet
Heimbrygga ord...
kain du hyr med ein tusenlapp te i mårrå?
det må my åt te, vess det ska hyr som valgflæsk!
det e oft at hyra te sjøfolka itj hyre. Men da får dæm veL ut å ta sæ hyr
igjæn, da!
det hyr itj! æ vijl ha meir pæng…
æ fekk hyr på sjø'n da æ va 15, så vi vart vaksin før …
det hyre ferr mæ!
hyre det aillder ferr dæ?
sjå 'måltid'
Kanskje også 'hyrstj med dæ!» Sjå 'kyrstj med dæ!'
hain kom i hyrten og styrten
vi hyyse tri studeinta fer ti'a
du sett nu hen å hyse (hyyse)!
Melanogrammus aeglefinus
ei hyys e ei beskrivels på ei uferdragele ei. Sjå 'jørmhys'
ein hyysbaill e ein uferdragele mainnsfigur - slækt med 'baillhysa'?
Side 188 av 657
m
m
m
hs
s
s
s
v
hs
v
hs
v
hs
v
s
ay
f
ay
f
mfd
hs
n
hs
hs
f
sor
sor
ana
m
f
m
m
s
v
v
s
adv
v
adv
s
s
v
s
s
adj
Heimbrøggi ol'...
hysåt (hy:såt)
hytj
hyttjelan
hæDDer
hæDDertaug
hæft
hæft
hæft bort
hæftas med
hæftig (hæfftig)
hæftig (hæfftig)
hæftjarn
hæftplaster
hæftplåster
hægd
hægd ifrå låkkji
hægd sæ
hæger
hægg
hægger
hæggergryn
hæggri
hægri
hækkel
hækkel fesk
hækkelutstyr
hækt
hækta
hækta på
Heimbrygga ord...
ufordragelig, ekkel
klepp; stang, klubbe med krok for å huke fisk med
ankelkul på kyr, sjå 'hikjilan', 'hukkukul'
raipkrok, (hæDDer= gammelnorsk hegl=reipkrok), sjå
'slønntåggjå'
hefte, notehefte, sanghefte
forsinke, hefte bort
forsinke, hefte bort, få ting utsatt
heftes med, forsinkes med eller av
1. (eg. norr heipt 'fiendskap') heftig, hardt, intens,
voldsom; ein hæftig storm
2.voldsomt, oppfarende, hissig, heftig lynne, heftig sinne
narreting, for å få noen til å låne...
plaster uten sårpute
plaster uten sårpute
spare, holde igjen, økonomisere, har nok med ordet 'hage'
å gjøre
spare fra starten, holde igjen, økonomisere, holde måten:
vise måtehold
styre seg, være måteholden
hegre (fuggel)
hegg
havre
havregryn
havre
hegre (fuggel)
hekle, hekling, , Av tysk 'haken'). Sjå 'ut å hækkel…'
hekle fisk med en fiskehekle
hekleutstyr, utstyr for hekling
hempe på jakke . så vidt
hektet, helt avhengig av noe (rus, spill)
helt avhengig av noe, (rus, spill, musikk, reiser), herioin,
alkohol, nikotin. sjå 'hypp på' og ovafor
E du hysåt, så e du passele uferdragele, sutråt og klaganes
hytj og klæpp e det såmmå og brukes te å huk fesk med.
Hyttjelan sei vi om håkkelkulan åt kyrn. (Sør-Trøndelag…?)
vart brukt i høyonna
hæDDertaug og slønntåggå e det såmmå,
æ hi kjøft mæ eit hæft med sangan te åge
du må itj hæft bort dæ son! Kom med ein gång!
ka e det du hæfte bort tida med? Jo, da va hus Kari som trøngt hjølp, så det
va hu som hæfta mæ bort, ja at æ vart borthæfta.
det gjekk hæftig ferr sæ på fæsten i går: Det vart ein hæftig diskusjon sjøl
om detegentle va itjnå å vårrå uenig om.
æ har eit hæftig lynne/hæftig sinne! Ja, æ bli lett oppfaranes og hissig, sjå
'hissigpropp'
sjå 'filolje,
hs
adj
fjf
m
ana mbf s
s
vku
f
n
v
hs
adj
hs
v
hs
hs
adj
v
du må hægd på/med maten.
Ein ska hoill igjen/styr sæ før ein åpne låkket (før ein må)! Dvs. at du må styr
dæ og spar heilt ifrå start av - vis måtehoilld!
Må veL hægd sæ ei stuinn før æ drar på Sydentur.
hs
v
hs
s
orn
m
hæggen e hardt angripi tå lus i år.
hæggri', sei dæm i Namdalen.
lb
orn
m
m
æ elskeå hækkel sijll. Sjå 'ut å hækkel sijll'
fjb
vku
n
det e ber å vårrå hækta på ord einn Bingo!
Det e ber å vårrå hypp på kvinnjfølk einn vårrå hækta på potet, mene nu æ!
Side 189 av 657
s
s
v
v
s
hs
v
adj
hs
v
Heimbrøggi ol'...
hækte
hækten
hækting
hæL
hæL
hæL (hæl itj meir)
hæL fir
hæL sæ
hæLd
hekte; arrestere, fakke, fange
så vidt det går
å felle noen med beina. fotbailluttrøkk; takling:
halv (og hæl på sko…)
orke, makte, utstå
orke (orker ikke mer)
halv fire, halv 4
går på kulde, smerte: at du utstår, greier orker ein faktisk
[fysisk] situasjon:
fest med mye liv; full fæst; hælan i taket og teinner'n i
tapeten
om? hæld nesten
hæLd om hæLd
hælda
hældd busji
hæLder
hælgamess
hælgarangeL
nesten, halvparten, fifty/fifty
halvt
litt skummelt
halvparten
forbaska
litt mer en bare helgefyll; helgerangel, sjå 'rangel'
hælgjødd
hælkløpping
hælkyting
hælledussenålæl
å være nær, nærme seg
ein som verske pussi
unggut, framvekstring
ååå sååå fiiiin ein unge (typisk bestemor- og bæstefaruttrøkk!)
glipp/åpning/unøyaktigheit; «malingsglipper», glipper når
du sprøyter åker/boner gulv (og selvsagt 1. mai,17. mai,
himmelfartsdagen, 1. og 2. juledag..,)
hælan i taket
hællidag
hælli-daga
hælm
humoristk variant; helligdager, «helli-glasset-dager»,
dager det drikkes mer enn vanlig: 1. og 17. mai, 1. og 2.
juledag etc.
halm, (norr. halmr)
hælmbolster
hælmbossoa
hælmbånster
madrass av halm
halm-madsrass. Sjå 'bosso'
halmmadrass
Heimbrygga ord...
det e bær å vårrå hækta på kvinnjfølk einn å bli hækta tå pursken
hs
Sjå, hain hækta'n! farle takling! ut me'n!
si
æ hæl itj meir tå dæ! Sjå' æ heLe itj'
Sjå 'æ haLe itj'
klokka e hæl fir -i sta va a tri kvart på fir
ska'n hæl sæ ut i det hen drittveret? Ska'n hæl sæ uti vatnet i hen kulda?
Også 'hæL sæ'. Sjå 'æ haLe itj' og 'hel sæ ut'
«På fæsten i går kveill vart det hælan i tak, ska æ sei!
v
s
m
v
v
v
hs
hs
tpe
hs
v
hs
adj
adj
æ synes det e hældd busji når det e heilt stupmørt ut.
det va hæLder så mag (hælvparten)
s
vess du drekk frå fredags ættermeddag te langt utpå søndagskveild'n kain
ein godt kaill det fer hælgarangel!
hs
m
s
hælledussenålæl så søt og fin du e! Har du sjett nå nuskåt!
det bli 'hællidaga' når ein male og det bli glæppa kor det ikke hi vørti mala
og det bli gjennomskinn tå fargen poinni. Også ein unøyaktig-heit når du hi
sådd/sprøyta åker/bona gølv... Sjå meir uinner æks.
hællidaga e veL lik my drekkerdaga, hell-i-glaset-daga, daga i romjula,
påska..: «Hell i, hell i Olav! Drekk dett krus te bunnjs!»
hs
ay
adj
m
s
tpe mpl
hælm e visna eiller tørska strå tå koinn korn, erteplainta og enggras ætti at
kjernan eiller frøet e trøska ut. Sjå 'hælmpipån'
tpl
m
s
primitivt, men god og lun sengesplass tå hælm
møi
møi
møi
n
m
n
s
s
s
Side 190 av 657
Heimbrøggi ol'...
hælmpipån
hælning
hælning (hæLning)
hæls ( hæls på)
hælsbråttes
hælsj
hælsjkeik
hælslaus
hæLsLette
hæLsLitti
hælsol
hælsondt
hælsvondt
hæltim
hæltåle
hælv
hæLv kopp, væl!
hælvainna
hælvblainna
hælvfale
hæLvfjærrømming
hæLvfuill kopp
hæLvgjeilla
hælvgjort
hælvgåLåt
hælvkjyting
hælvkveda
hælvmoa
hælvner
hæLvoLi
hælvoLis
Heimbrygga ord...
hamlpiper', halmstrå
ein hælning - ein halvpart, halvparten av noe
hane
hilse
ed. helvetes, helsikes o.l.
hals
stiv i halsen, vondt i halsen
helseløs
slitt på hælen (om sko og sokker, strømper)
slitt på hælen (om sko og sokker, strømper)
legge under nye skosåler
vondt i halsen
vondt i halsen
halvtime
noenlunde bra
halv
litt over en halv kopp (kaffe, te…), takk!
halvannen, en og en halv :1 ,5, ein og ein hælv,
hærddainna (hærddaNNa)
halvblanna, norr halfblandinn, fifty-fifty, 50-50, halvt om
halvt; hælvt om hælvt
halvfarlig, litt farefullt, usikkert
Hælmpipan e det som står igjænn på åkern når de e høsta
tpl
Oppi Stod og fleir plassa sa dæm 'hælning' fer hane
dyr
æ plaggdes my mæ hæljen.
æ har fått ein så ijnnderle hælskjeik.
æ ramla og slo mæ næsten heilt hælslaus.
sko, strømpa og såkka som e slitti på hæl'n/helan; 'hæLsLitti'
sko, strømpa og såkka som e slitt på hæl'n/helan; 'hæLsLette'
ana
hs
nbf
m
m
m
s
s
s
s
adj
adj
adj
kp
v
kp
s
det e bærre ein hæltim igjen te toget går
tpe
adj
adj
Æ har ein hælv kopp heim der det står «Du sa en halv kopp!» på.
ein hæL(v) kopp, væL, e veL næsten trikvart fuill
«Hælvainna kilo torsk, takk! Og så vilj æ ha halvainn marsk kaffe!»
vess du blainne eit eiller ainna i størrelsesorden fæmti-fæmti e det
hælblainna.
dæm kjøre sæ fort i svingen hen at æ synes det hælvfale å gå der.
halvfull kopp: Sjå 'hæLvfuill' uinner æksæmpel og 'slå i
litte'
optimisten sei hæLvfuill kopp, mens pessimisten sei hæLvtom! Det såmmå
e e når det gjeld glas også. HæLvfuillt og hæLvtomt ølglas!
hanndyr som er halvt gjelda:
halvgjort, ikke ferdiggjort, ikke fullført arbeide
(kanskje fra 'galen') merkelig, uvanlig, smårar, småsprø,
småpussig, sjå 'gåLåt', 'itj heilt i vater'
unggutt
halvkvedet vise; noe som ikke sies rett ut, gå ruindt
grøten.
halvmoden
halvnære
halvveis, delvis (litt farli)
halvveis
som har berre en testikkel.
det e bærre hælvgjort arbe vess du'tj ryidde opp ætti dæ!
Itj heilt tulljåt, men ganske nert. E du 'hælvgålåt' e du itj heilt A4, litte
«smågal» - og om nån som e (litte ækstra) morsom! sjå 'gåLåt'
Når ein går ruindt grauten og itj søng ut, itj sei tinga rætt fram/rætt ut - itj
sei som det e...
tomatan e bærre hælvmoa einnu
m
m
adj
hs
hs
sor
adj
m
adj
adj
vku
adj
adj
hs
hs
adj
hs
adj
s
Side 191 av 657
Heimbrøggi ol'...
hæLvpansera
hælvparten
halvpansere, langdistansekøyter
sjå 'krokskøyta', 'krøllskeisa', 'snabelskøya'
halvparten, det halve (hævparten så langt, så mang, så my) æ skjønne itj hælvparten tå det du sei. Snakk klarar, din tåkfyrste!
hælvsletti
hæLvsvænsk
halvslitt
«halvsvensk», «grensespråk». På greinsa meillom
Trøndelag og Sverje e det mang som har ein del svænske
ord i vokabularet.
halsvsåle sko
bløff/halvt på alvor
halvveis tomt (om kaffekopp, glass…)
hælvsåL
hælvt på skrømt
hæLvtom
hælvtulling
hælvtør
hælvtørt
hælvvakjin
hælvveis
hælvveis jamna
hæLvvolis
hæmmis
hæmp
hæmp tusljing
hæmsel
hæn
hæng
hæng itj med
hæng med gjeipen
hæng med jeipen
hæng med leppa
hæng på sjeiven
Heimbrygga ord...
halvtomsåt person
halvtørr
halvtørt
halvvåken
halvveis, halvt, delvis, bortimot, næsten, hælvvolis
«halvveis» trøndersk jamning
halvveis, halvt, delvis, på halvveien; hæLvolis (adj og adv.
avh. Avbruken)
idiot
hempe, lita løkke/stropp på klær, håndklær o l
plukke tyttebær (typper/tyting/)
noe som hemmer
hvor
henge, henger, hang, har hengt
jeg forstår ikke, mistet oversikten,
vise åpent gap [munn,] henge med haka, surmule, også
furte, gråte. Sjå 'å jeipe'
henge med haka; være trist, nedstemt, molefonken,
sidleppa, være i dårlig humør: furten, når du har solgt
smør og ikke fått betaling…
vere sur el. fornærma; vere lei seg, motlaus
henger på skakke, ikke i 90 grader, henger forkjært, skakt,
skeift; (norr. skeifr)
kp
mpl
adj
v
Oppover i daLa og Vera finnjes det sekkert mang oL som e litte
'hælvsvænsk'. Va my meir før, da veresbyggen vandra my millom Esingen
og Vera.
kain du hælvsål skon? Sjå meir uinner æksæmpel
spr
n
ay
s
v
adj
e du optimist så e koppen hælvfuill, e du pessimist e koppen hælv-tom...
Det e likæns som me ferkjølels. Tek du medisin så e det over på 14 daga, tek
du itjnå så e det over på 2 vækka.
adj
adj
vin' e hælvtør
vin' e hælvtør, brødet e hælvtørt og æ e tøsst!
kassia, nassia, tantea, sjå meir uinner æksæmpel
det va sånn hælvveis, hælvt, delvis, på hælvvei'n, hælvolis, sånn passe bra,
heiller itj nå særle meir!
Synes kanskje 'hæmmis' e i overkaint støgt ord fer ein idiot. Kanskkje det e
hain som sei det, som e hæmma i språket?
koffer kain du aillder hæng opp håinnduken i hæmpa? Sjå 'i stropp'
no ska æ ut å hæmp tusljing i 'skarpomkjærvom' (Meråker)
hæng, hong, hi hyngji
hæng itj med i svengan, itj ailldeles med.
vess du gjekk og gjeipa va det støgt - og du kuinn få orntle hurv tå voksinan,
men det e itj nå fint å hæng med gjeipen heiller!
hæng du med jeipen e det hakket før du hæng så my med haka at du e PÅ
jeipen: på gråten, på kanten til å begynnj å gråt'/rål'. Det e lov å hæng med
jeipen når du ha sælt smør og itj fått betaling!
det e itj'nå å hæng med leppa ferr, di sidlepp!
Juletrelysa hæng på sju sjeiven, men dæm lyse nu. Ein kain også sei at det
og det 'hæng på hælv tolv'.
Side 192 av 657
adj
adv
adj
spr
adj
sor
m
s
møi
bfg
f
hs
v
v
adv
v
v
v
hs
v
hs
v
hs
s
hs
adj
Heimbrøggi ol'...
hæng på stas
hæng ti
hængaksla
hænganes
hængbjørsk
hængbratt
hængfalin
hænghau
hængin i skuldran
hængkollo (-koLLo)
hængskavvel
hænn
hæns
hæppin på nå'
hæppin på nå godt
hærd busji
hærd å tvært
hærda orin
hæren fløtte!
hærj (e)
hærj med
hærja
hærk
hærkj (herkje)
hærkje i hæsj´n
hærmetikkbåks
hærmetikkbåksåpnar
hærmkråk
hærmætti
hærmættikråk
hærmætægn
Heimbrygga ord...
henge til stas, henge til pynt. Henge til pynt. Men dersom
du hæng 'bærre te stas', e de kanskje mæst bærre te pyint
og har ingan egentle funksjon?
drive hardt
med hengende skuldre
hengende (pres part)
hengebjørsk, tre av slekten Betula. Sjå 'bjørsk'
så bratt at fjellet heller utover
lei seg, slukøra, trist, ein som henger med hodet ; neffer,
deppa
hengehode
med slappe skuldre, hengslete
sidleppa, at du trykker underkjeven nedover
skavl som dannes på lésiden av en fjelltopp og …
hvor
hands. fotbailluttrøkk:
lysten på et eller annet - også sex
lyst på noe godt, sjå 'å vårrå hauga på'
litt skummelt
halvgjort/eller fort å gæli
dårlig form, svimmel, ør, urvin; dagen-der-på-form
kraftuttrykk; nå er det nok! Nå for det holde!
ødelegge, rasere, plyndre fienden. av hær; fare fram som
ein hær.
leke hardt med, bråke, lage leven
merka av eit hardt liv; alkohol, narkotika…
vanske, noe dårlig:
hekte borti, hindre; skrape, trykke: kjolen e for liten i
armkroken; for trang:
krible; det kribler i halsen: (hæske i hæsjen)
hermetikkboks
hermetikkboksåpner
person som liker å herme/ape etter
herme etter/ape etter av, etterligne, (norr herma)
hermekråke, etteraper
hermetegn, anførselstegn (ved referat, sitat)
- Æ kain vel ijt hæng hen bærre te pyint, æ e jo tross ailt staskar'n din! Og
nu e du jammen med vakker og fin! Snart så e du bærre min! - tænkt
brudgommen...!
ein må heng ti hardt vesst ein ska ha sjans på å bli båst på nå'
hs
n
adj
v
s
hs
hængbjørska står så fint te navnet
tpl
v
f
adj
Koffer følk e hængfalin e vel vanskel å sei. Kain jo fått ein skummel sjukdom.
Men e du hængalin, da e du neffer, lei dæ, slukøra, trist, hæng litte med
hauet. Sjå 'humin' og 'slukøra'
hs
adj
sor
n
overført: hakeslæpp; hænglepp, nerleppa, 'pelikanhæsj'
… som lett utløser snøskred når den løsner
hs
naf
f
hain hænsa med vilje!
«Æ e hæppin på dæ!»
«Æ e hæppin på nå godt. Får vel gå mæ ein tur ned te kiosken!
æ synes det e hærd busji når det e heilt stupmørt ut.
hs
hs
adj
adj
adj
sjå 'orin'
Hæren fløtte! Fer eit ver vi hi!
det e mang hæra som rasere, hærje og plyjndre sivilbefølkninga. Sjå 'hærsj
med'
ongan hærja (med leikan) og husert fælt oppå låfte.
narkomanan verske oft litte hærja i ansektet.
ferr nå hærk! Sjå 'hærsk'
kjolen hærkje i armstaupom, sjå 'herkje'
hs
hs
adj
adj
det hæske i hæsjen. Sjå 'kriklje'
æ har nån hærmetikkbåksa som har ligge sia …
har du ein hærmetikkboksåpnar æ kain bruk?
hærmkråka e som hærmættikråka, dein ape ætti.
slut å hærmætti mæ, hærmættikråk!
hærmættikråkan ska du itj ta så alvorle
sætt 'gåsauga' eiller typografiske («») hærmetægn ruindt sitat.
hs
Side 193 av 657
adj
adj
s
adj
v
v
adj
vku
sor
hs
sor
hs
m
f
f
n
s
v
v
s
s
Heimbrøggi ol'...
hærs
«Hær'n hærse, bønder'n hæsje (hesje), og my e nå hærsens hærsk.»
hærs med
hærsens
hærsj
hærsk (hærskt)
hærske
herse med, kommandere, husere, bruke seg: Det e itj nå
fint hærs med følk!
herse med, kommandere, husere, bruke seg
hersens, brukt for å uttrykke forakt, irritasjon:
herse (også hersj) - til å henge høy på ('hæsj')
med besk smak, noe dritt, sjå 'hærk'
herske, bestemme over, rå over
hært om hært
hærta tå hurt
hærvtre
halvt om halvt, fifty/fifty, på femti-femti-basis
halvt om halvt, fifty-fifty, femti-femti-basis
stygg kvinne, fruentimmer
hæsblæsanes
hæsj (hæ:sj)
hæsj (hæ:sj)
andpusten; overf: hektisk, oppjaget
hals, hæsj - hæsjen - hæsjan
hesje høy, henge opp høy til tørking; 'hærsj'
hæsj (hææsj')
hesje, rekke av staurer med ståltråd mellom til å
tørke/henge høy el. korn på, også til fisk
halsbrann
halsgrop
sette opp hesjer, arbeide med hesjer
stiv i halsen, vondt i halsen
hestestaur
halsbrann
hespe, trådbundt
hespetre, garnvinde
stygg kvinne, fruentimmer
halvsåling av sko
hest som har fått gnagsår av selen
ikke så verst, ikke så galt/gæli, nesten helt rett
på fæmti-fæmti-basis. (Hærtta tå hørtt) Sjå uinner æksæmpel
Sjå 'Hært om hært' uinner æksæmpel
Du hærve opp hærvijlla på hærvtre'e. Garnhæspa på hæsptre'e. 'hærvtreet'
e så støgg at hu sjer ut som hu e hørva over/pløya over.
hain kom hæsblæsanes in døra
når du vakne me dressn på hi du kanskji hæsj-kjeik.
det va vanle å hæsj før i tida. Bønder'n/bonan nu ferr tida bruke moderne
ruinnbailla/ruindbailla (traktorskit/traktorægg) i stan.
det e itj så mang hæsja å sjå længer, fer idag har vi (grønne og kvite)
traktorbailla med høy
melk og sjokolade e bra mot hæsjbrainn
æ fekk nå' i hæsjgropa.
når vi hæsja hang vi opp gras te tørsking. Sjå 'hæsjing' uinner æks.
æ har fått ein så ijnnderle hæskjeik.
hesjstaurin står på låven nu og veinte på ber tia.
hæsjbrainn
hæsjgrop
hæsjing
hæsjkjeik
hæsjstaur
hæskjbrånnå
hæsp
hæsptre
hæsptre
hæssjoL
hæsten e brytti
hæstgæLi
hæstgæLinn
hæsthaindel
hæsthaindlarpong
Heimbrygga ord...
brunstig merr
eg. handel med hester; forhandlinger,kjøpslåing om
prinsipper vedr. lønn, pris, tariff… Sjå 'akkeder'
hesthandlerpung; bærre spør'n Ivar Medaas! Dein va my
stør einn eit kamfor; nærmest som ei pængvæsk. Sjå
'hæsthaindel'
koffer må du aiilti hærsj og kommander følk!?
Dein hærsens nabo'n bråke heile natta, ailler fred å få!
det vli stadig færre og færre hærsja (hæsja') og sjå på bøgda.
det smake hærskt
slut å hærsk med mæ son, slavedrivar!
du e støgg som eit hæsptre! Sjå 'hærvtre'
vi fór te skomaker`n fer å få hæssjoL sko'n! Sjå uinner æksæmpel
pga for stor belastning
itj så hæstgæli og heiller itj så reingæLi. Det va nu'tj så hæstgæli, heiller!
(Det va ganske bra.)
sjå 'kua e i øksen' , sjå 'brunstig'
Dein som gjær ein hæsthaindel trøng itj å ha reint mjøl i påssån! Politikeran
trøng itj hæst fer å ri på prinsippa, heiller!
det e plass te meir einn prinsippa, ferhaindlingsresultat og politiske
hæsthaindla i hæsthaindlarpongan! Der kjæm gampen, sei æ!
Side 194 av 657
hs
lb
v
f
sam
mvl
mvl
adj
adv
s
v
adv
adv
s
sor
n
adj
hs
ana
m
s
lb
s
lb
f
s
hs
ana
lb
hs
m
f
s
v
adj
s
hs
vku
vku
sor
ay
lb
m
f
n
n
s
s
s
v
adj
adj
hs
s
hs
m
s
vku
m
s
Heimbrøggi ol'...
hæstkuk
hæstkuk
hæstkukgreinsa
høgar
høgdehopp
grahingstan har hæstkuken i orden, Vær da med jælkan!
Du kain vesst sei 'din hæstkuk!' te ein politi i Nord-Norge ustraffa!
Hæstkukgreinsa går vel langt, langt nord fer Helltunnel'n, ja, æ trur vi
nærme ås Nordlaind, æ! Du e kanskje frå Nord-Norge vess du sei
«Mærrahælvete stanga hugguhælvete innj i grinnjhælvete'!?
1. hestekur, sterk medisin eg. kur for syk hest, voldsom og Hæstkur e ein stærsk medesin som ska versk… Så kain du gji mæ ein real
hardhendt kur mot sjukdom
hæstkur mot influænsa?
3. overført: hæstkur mot skakkjørt økonomi
kanskje liten vits å bruk meir markedsliberalistisk politikk som medisin mot
probleman som markedsliberialsmen har førdd ås in i?
hestemøkk, hesteruke
hestemøkk, hesteruke
kjetting for å binde fast hesten ( i venstre framfot)
heste-tegl
hår og støv fra hest.
erge opp voksne og få de til å løpe etter seg
sedvane pga lang tids virkning, bruk. tilstand:
jorda e i hævd
løfte opp, dra på seg, trekke på seg, slenge på seg (f.eks.
Æ høfsa på mæ klean og strauk på dør. Slut å høfs son (rykk, kast) med
buksa, klerne)
overkroppen. Utpå kveild'n kuinn kvinnjfølkan finnj-på å gå bakom nåva og
slæpp strålen frittj. Ættipå "hufsa"dæm sæ med nån knebøy, og så va det
nattata...
persom som e; sjølskrytandes, bæst i klassen, blæråt,
«To tom høger einn ei pork, sa vi om dæm som va høg på pæra.» (P. O.
overlegen, karåt, kjæpphøg, brautanes, ein som eig heile Molberg). Sjå 'karavoLin' og 'karavoLinskjit'
joLa; ei skjitvektig type..
høyere (komp. av høy)
Det e høgar bygninga i storbyan einn på bøgda.
høydehopp
det e ingen som spø kor breidtt du hi hoppa, bærre kor høgt eiller langt.
høger
høyere (komp. av høy)
det e mang som har høger tanka om sæ sjøl, einn det vi ainner meine e godt.
høger
høgerehank
høgersko
høyre ( i retning høyre)
høyrehanke på kopper, sjå 'venstrehank'
høyresko og venstresko: Steinar Larsen, Familiens
faktabok, Hubro forlag, 1998 :
villj du gå te høger, går æ te 'vengster'
vi har kaffekoppa med høgerehank fer høgerheindte
Heilt fram te metta tå 18-talet va det ingen ferskjæl på høgre- og
vengstersko. Skoa te bægge fotan va lik rætt, og det spællt ingen roll' kolles
sko main brukt på kolles fot. (sjå 'vengstersko')
det e høgganes kaldt i dag.
det e høggsekkert! Ja det e æ huinner prosænt sekker på! Vedhøggeran bør
vårrå høggsekker…
på høggstabben kløyve æ ved med øks
hæstkur
hæstkur
hæstsjitrus
hæstskjit
hæsttjør
hæsttæggel
hæståk
hævar
hævd
høfs (høfs på sæ)
høg på pæra
høgganes
høggsekkert
høggstabbi
Heimbrygga ord...
1. hingstens kjønnsorgan
2. skjellsord om person, mannfolk da helst!
grensa for hvor dæm sei 'hæstkuk' - og bannes mye,
kanskje i meste laget.
forsterkende ord: svært
hundre prosent sikkert, sikker på hånden; bomsekker,
skråsekker, breinnsekkkert
hoggestabbe
Side 195 av 657
dyr
sor
m
m
s
s
spr
n
s
hs
m
s
sam
m
s
dyr
dyr
vku
f
f
n
s
s
hs
v
v
hs
v
hs
adj
adj
si
n
s
vku
m
s
s
kp
m
s
s
hs
vku
adj
m
s
Heimbrøggi ol'...
høggstabbi
høggti
høgheLasko
overført: den som får skylda
ta tak i
høyhelte sko («triumfsko»)
høgmeilt
høgt ned
høkkert
snakker høyt, med høy stemme
langt ned
en annerledes kar, også brukt om handelsmann som
driver med småhandel
høytid, selskap (bryllup, mm)
høyt
hull, i frå små høl te store høøøøøl i veien…
ønske seg et hull i bakken, overtført; komme seg, ønske
seg unna en situasjon som en misliker veldig.
høkkti
høkt
høl (høL)
høl i bakken
høL i buksa
høL i haue
høL i kjøkengølvet!
hull i buksa
høl i hue, vanvittig, bort i natta, heilt vijllt, sprøtt...
dyr i drift; ailt som kjøpes in bli bort i stort høl…
høLbænkarn
hølfis
høLin
hølje ned
navn på narreting …
skeibladkake (Byneset)
inhul
veldig mye regn; det hølje ned i bøttervis, styrtrægn
hølji
høljrægn
høLk/hølka
høLkfør
høLvant
høLøgd/høLøygd
høLåt
høn
høn
hønhau
hønnætting
hønrauv
hønsleps
en digar kar
veldig mye regn; det hølje ned i bøttervis
holke, isføre, glatta, glattisen. Sjå 'hålt'
isføre, holke, isføre, glatta, glattisen
erfaren erotiker, treffsikker
øynene sitter langt inne i hode
hullete (om klær, vei…)
høne
kvinnelig kjønnsorgan. han ville ha samleie:
hønsehode, skjellsord om ei dum/toskete kvinne
fin masket netting
nedsettende om en person
damebind
Heimbrygga ord...
æ føle mæ som ein høggstabbe, aill klage og hakke!
Det finnjes fiiine, delikate, lekre høghelasko som heite «Ivanaka Trump». Så
på sånndre sko kain daman gå å vis sæ fram og triumfér!
æ e aillder høgmeilt, æ e førstetenor og har ein stæmme som ber!
e det høgt ned, e det nok høgt opp også
råner
sir
m
v
s
kp
m
adj
hs
sor
adv
s
m
s
adj
det e høkt uinnder taket i kjerska - ferr tida!
Vess du skjæmmes over nå (- nå du har gjort og aillder i værden vilj snakk
om/bli minnja på), ønske du dæ eit høL i bakken!! «Æ ønska mæ mæst
bærre eit høl i kjerskgølvet æ!» - sa hu nygifte som itj villja gift sæ.
Ungdommen kjøpe klea med høl i i dag, Kvalmt!
det e dumt, heilt høl i hauet! heilt sykt!
Å ha høL i kjøkengøLvet betyr å ha ei kjerring som sløse bort pengan! Sjå
'høl i bakken'
som godtruende ble bedt om å låne/hente i nabolaget
Sjå 'sjeiblakak (skeibLakak)'
det hølje ned så my i dag at ein sku tru at hain oppi der sto og pessa eiller
gjol nar tå ås!
hain e ein hølji tå ein kar
pass dæ så du itj dætt på hølka! Sjå 'oinnhållt'
Det e bærre hølkfør ferr tida.
vɛgan e hølåt fer tia, med svære dɛlpa
høna/hønan. E sku gjern hatt med ei høn, æ
hainn vijlla ha sæ høn
n
s
hs
n
s
hs
hs
n
s
adj
m
f
s
s
s
spr
vku
mfd
naf
sor
naf
naf
naf
hs
naf
dyr
ana
sor
æ bruke hønnætting te kaninburet.
sor
kp
Side 196 av 657
v
m
n
f
n
f
f
f
m
f
n
s
s
s
adj
adj
adj
s
s
s
s
s
s
Heimbrøggi ol'...
hønslæpp
hønå
hør ætt
hør ætti
hør åt
hørd tiin tå di
egg:
høner
høre etter
høre etter
spørre;
hørt nyss om det, hørt rykter om det, hørt noe til det
karbis med hønslæpp e godt: karbonade med speilegg.
Nån hønå lægg ægg, men d e nå'n som bærre kakLe. Leirfall
no må du hør ætt!
koffer kain du aillder hør ætti?
æ ska hør åt hu…
høre krakkspjøten
borti lia
hørp
hørsp
høst
høstberku
høtt ætti/høtt ætte
høv (hø:v)
høv som heint
når du hører svartspetten borti lia (krakspjøten)
«I Mosvitjen så sei vi at når du hørre krakkspjøten (svartspetten) borti liin så
bli det regn.» (B. I Bakkhaug)
høve
høvele
høve) i tilfelle
sånne passelig/passele; passe (straff)
høvvel
høvvel over
høvel
få sæ eit nummer (samleie)
høvvelkaur
høydått
høygaffel
høylæmm
høymullu
høystabbi
høyståL
høysvans
høvelspon
sammenpakka dott med høy
gaffel av stål med langt treskaft. brukes til såting og
lessing av høy
åpent rom på låven for å lagre høy.
høymolsyre
sammenpakka høy på låven
lagerrom for høy i låve/løe, sjå 'koinnståLe'
traktorredskap til samling og frakt av høy
høytong
hå
hå (håa)
høytang
ha
gresset etter førsteslåtten
Heimbrygga ord...
hurpe, nedsettende om kvinne
hurpe, nedsettende om kvinne
høste, ta inn årets avling
ku som kalver til høsten
true med å slå, true med knyttneven
høve, passe
passe, høve, hipp som happ, 'heindt som som'
Nån sjit pæng og høste armo, nån ainna høste in bygg og gulrot…
æ høtta ætti'n
det kan høv bra
At det kjem på det såmmå. At ein kan velg det eine lik godt som det inner.
At det itj e så nøye. Kjæm på eitt ut..
i høve du kjæm dæ ein tur,
det e høvvele åt dæ, det. Det e ailldeles te måt fer dæ, når du e son. Dein
straffa e te pass fer dæ når du e så troillåt!
du må høvvel heilt ned te stripen! sa sløydlærarn.
i går høvla æ over… itj dæm fineste oLan du sei om ting du hi gjort.. Men:
det går an å høvvel over der ein itj får kløft!
sjå 'kaur' og 'på kaurom'
høygaffel'n har oftest tre tijnna.
Va vi heildi fekk vi hopp fra bommen og nerri ståle
skjer ut som ei slags klo med ca. 6 tinnja nederst og to tinnja øverst -løfte
ca. 300 kg om gången
høytong va ei stong som vart festa over høylasset
hi - ha - hafft
hå e det græsse'/graset som væks opp ætte slåtten
Side 197 av 657
mfd
dyr
n
fpl
v
s
v
v
v
hs
adj
hs
v
sor
sor
sam
dyr
f
f
f
hs
hs
n
s
v
s
v
v
v
s
v
ay
v
hs
s
ay
n
s
s
vku
m
s
abb
m
abb
n
s
s
vku
n
s
lb
f
v
v
lb
Heimbrøggi ol'...
hå kjæft
håbailla
håbaillarbe
håballjarbe
håbbållvi'
håbolla
håbrainn
håbåll
håfthåillar
ufin språkbruk
tiden mellom våronn og slåttonn
småarbeid i tiden mellom våronn og skuronn
småarbeid i tiden mellom våronn og skuronn
vidje som er tatt i håbbålla
tiden mellom høyonn og skuronn (slåttonn)
håbrand, haiart:
tiden mellom våronn og slåttonn
hofteholder; slæktning tå 'brøsthåillar'n
håggå
håggå
håggåsamt
håill høl!
håillj, hållj på
håinna
håinnfårrå (håindfårrå)
føle hag i!; ha lyst på (også seksuelt)
hage, innhegning for husdyr på beite …
føle hag i
hold munnen!, ti still!, hold kjeften!
holde på
hands. fotbailluttrøkk:
klå, beføle, ta frampå, undersøke med hendene; nævveL
(vesst du bli så gammel at du itj greie å nævvel, e det
einnu håp vess du sjer så godt at du kainn 'augfårrå' nån…
håinnstærk
håinnstærsk
håinnveinding
sterk i hendene, sterk i klypa
sterk i hendene, sterk i klypa
raskt, hurtig, radig
håinnveinning
håkkelkul
håkkulå
håkkå
håkkå med
hål
håLk/håLka
håLkis
hållj
hållj ti (hållj-ti)
hållj-ti fot
håLLå ut
håndvending, raskt, hurtig, radig
beinkul ved ankelen, Sjå' hukkukul'
ankelen
dørkrok
hake med, aber, ulempe… (og ei hake)
(norr háll) glatt, sleip
holke (holkeis); glashålk (Hitra), speilhøLk
hålke, is (hålkeis)
holde, holder, holdt, har holdt
holde tak i
være fadder
hule ut (ein trestamme, rirkul…), også hule ut'
Heimbrygga ord...
Sjå 'håvåilla'
(mellom vår- og slåttonn)
tiden mellom våronn og slåttonn
vess du fer meir nedi ælva, kjæm håbrainn' og tek dæ.
håfthåilleran e kvinnjfølkplagg med stroppa te å håill opp strømpan med
æ e håggå te å gå ni håggån og gjørrå nå hagearbeid.
… hamning for buskap eiller hagen ruindt huset
det e kanskje meir ferrnuftig å sei 'ti stillj' - som itj fuillt så negativt
du må håillj på pængen din, du får itj meir lommpænga på ei vækka
hain hænsa med vilje!
«Æ vælge å håindfårrå mæ fram son, sa hain blindje som stod og følt på eit
ornament med fingertuppan fer å få med sæ fordypningan i kunstværsket…»
Ætti at æ kjøft parafinomn va det gjort i einhåinnveinding å få in ve'n
«Det e gjort i ei håindveinding, raskt, fort og radi!»
Dæm sei 'åkla' mang plassa på østlainnet
håkkula sei dæm i Leka
Det e så my det kain vårrå ein håkkå med.
sjå 'hålk' of 'speilhølk'
hellj, hollj, hi hylli
Sjå 'rilkul'
Side 198 av 657
tpe
ay
ay
m
f
f
s
s
s
s
lb
m
s
lb
m
kp
m
ay
m
s
si
s
s
v
v
adj
v
hs
v
hs
hs
adj
s
hs
ay
m
s
hs
m
s
ana m
s
ana mbf s
vku m
s
hs
m
s
naf
adj
naf m
s
naf m
v
v
rfm
v
ay
adj
Heimbrøggi ol'...
håLt
glatt, glattis. Isete, Minusgrader ætti rægn. Sjå 'hølk'
håltepeikera
melboller til sodd, kanksje for å dryge det
håLå ut (håLåut)
håmainnsgleinn
håmmår
håndstærk
håndtering
hånka
hånnj
hånstaur
skjære ut innholdet i noe, f.eks. ein rilkul
vik i håret
hammer
sterk i hendene
praksis
ugift. hun ble gående ugift:
horn
dum mannsperson, kop, tosk, dumming!, tammellaup
håntre
toskete, tåpelig, dum kvinne som står og gaper
hånå(a)
hånåt
håp
håpp
håpp paradis
hårflur
hårlugg
hårrav(e)
hårrå
en som ser passe «ut» ut
hånete, overlegen, stor på det, spottende, gjør narr
håpe
hoppe
hoppe paradis
dame med mye, stort, viltert, ukammet hår
pannelugg
hårlag, hårkledning på dyr
hare
hårrå øråm
hårråhoinn
hårråhuind
hårrålabba
hårråmor
hårråmyjnt
hårråsådd
lee på ørene
harehund
harehund
harelabber
kvinne som ikke passer barna sine
hareskår, som har haremunn (hårråmynt)
tulleord; sådd noe fort og ujevnt, sjå 'fårrå med
hårrålabban'
hårsa på
hårspeinn
Heimbrygga ord...
styre på, herje på
hårspenne, hårnål, sjå 'sjingelspienn'
ikveill e det hålt ut, hølkis! Det e hålt i dag. Dess eilder ein bli, dess vær
kleng oLet… Sjå 'poinnhålt'
Melbåillan dæm ha i soddet, antakelig fer å dryg'e, vart kailt håltepeikera.
naf
adj
å gråvvå uttu, steill te tomrom på ins ia tå nå e å håLå ut
håmmår og spiker
Hain e stor og 'håinnstærsk'
hu kom på hånka
har du eit hånnj i sida te mæ, eiller!?
Nedsettanes om ein som gjern vilj vårrå nå' te kar, sjå 'staur' Ka e verst: ein
hånstaur eiller ein egenpåle?
tåpele, toskåt og domt kvijnnfølk som står og gappi, eit grusomt toskhau og
ei tokhøn!
hain e hånåt; overlegen, stor på det, ferraktfuill og spottanes
håpe - håpa
håppe - håppa
Sjå http://mammanett.no/barn/aktivitet/hoppe_paradis
du sjer ut som ei hårflur på hauet!
f
m
s
s
adj
ana
m
s
s
sor
m
s
sor
n
ana
vku
hs
hs
dyr
bvl
sor
ana
f
f
m
adj
adj
s
v
s
s
s
æ e sprek som ein hårrå
hårråan har hårrålabba, sjå 'fårrå med hårrålabba'
hu fer og rek og oppføre sæ som ei hårråmor.
også 'hårråskår'
hårråsådd må vårrå når ein som hi sådd koinn eiller grasfrø hi slurva my,
ferri over med hårrålabban, altså gjort det littelettvintj fer sæ, og hi slurva...
Mang navn shjingelnål, 'sjingelspeinn, 'hårklip'
Side 199 av 657
s
dyr m
s
dyr m
s
ana mpl s
sor
f
adj
ana m
s
tuo
vku
n
s
f
adj
s
Heimbrøggi ol'...
hårsår
hårsår
hårtein hårteinna
hårtust
hårv
hårv
hårvele my
hårvoll
håråt
hås
håslått
håss
2. overført: at du tar all kritikk som personlige angrep,
sjå 'frøjn', 'nauver' og 'nærtakan'
1. overømfintlig mot lugging
hår; (norr. hár), hårluggen, håret, hårpyden også
hårteinnj, sjå 'lugg'
hårtuster
1. harve, landbruksutstyr - fer hæst og eiller traktor
Tar du aill kritikk som personlee angrep, e du nærtakanes og hårsår, - i
overført betydning.
Gruinnen te at nån e hårsår e at det e kain vårrå rættele ondt å bli lugga i
håret!
Det byinne å bli sist-sesongen fer hårteinna mi, itj hi æ teinna i behold, heill.
Eillers finnjes det fjærhårva, labbhårva, pigghårva, ruillhårva, skålhårva,
spadeknivhårva…
bønder'n bruke horv når dæm pløye, vilj æ mein!
det va hårvele my følk i gatan i dag. Æ harve i mæ uhårvele my
laget av en einekvist
… at hain mijnst må vårrå sønn' te ein frisør! Sjå 'løddin'
vi sang ås hås.
hs
adj
hs
adj
ana
m
s
ana
f
v
lb
f
s
håssin
håven
2. harve, kjøre over med harv
veldig mye; og uhårvele my
flatt tre som holder en klave sammen
mye hår, har langt hår, langhåra; hain e så håråt …
hes, ru stemme, rusten i stemmen
høsting av gangslott ???
daukjøtt, fett som henger og slenger på kroppen, sjå
'dauhåss'
hoven, opphovnet
hoven, opphovna, oppblåst: overlegen, høy på pæra
håvin
hoven, opphovna, oppblåst: overlegen, høy på pæra
håvåilla
i
tiden mellom våronn og slåttonn
Sjå 'håbailla'
artikkel for hunkjønn; ei; 'i' som artikkel vart brukt my før. I boL, i veikj, i soL, i tre, i hus, osv. Men ikke hainkjønnsoL. Held nok på å
På aill hunkjønnsord og intet-kjønnsord.
kjæm bort, heilt… Brukes i deler av Verdaln, i Mossvitjen, Skogn,
tpe
m
s
spr
m
pron
jeg, æ, personlig pronomen ferr meg
i aften, i kveld
hvor i all verden
kommet i hug, husket på
splitter naken, spilljer nakjin! Uten ein tråd!
akkurat da, i det øyeblikket, omtreint da, samtidig, da, der
og da, like før. Sjå 'i såmmå vasi'
i en handvending (hainnvænning), på et øyeblikk, fort og
radig gjort; gjort på et øyeblikk
i kjæm frå Snåsa, i. («I» sagst man auch in Wien!)
i aftes ska æ bærre glanæ på TV og gjørrå ainna fernuftige teng.
kor i aill vala hu du virri hæn! Lauparhoinn!
spr
tpe
pron
adv
det e nok itj så lurt å sprad ruindt og vårrå i bære spælli!
«Det kom besøk akkurat i det vasi at æ hoppa i dusjen. Utgjort og!»
«Akkurat i det vasi æ skuill te å fårrå, så kom du!»
det e gjort i ei haindvenning (håindveinning); det e fort og radig gjort, gjort
på eit øyeblikk vess det ska bærre ei ...veinning te!
hs
s
adj
i
i aftes
i aill vala
i augkommi
i bære spælli
i det vasi
i ei haindveinning
Heimbrygga ord...
håss kain bety at ein person hi litte ekstra fett som heng på kroppen, på
ønger persona kan det kalles «valpefeitt».
Sjå 'dauhåss'
e du tå dein hovne typen e du litte håven/håvin; ja, hoven, oppblåst;
overlegen og kanskje litte høy på pæra.
du e hovin ujnner augan i dag.
Side 200 av 657
lb
hs
vku
m
lb
m
v
adj
adj
adj
s
s
hs
n
adj
hs
adj
hs
adj
hs
adj
tpe
n
s
m
Heimbrøggi ol'...
i einingen (i ɛningen)
uten stans, uavbrutt; uten opphoild, 'uavladele', støtt og «Heilt uten stains - ja i einingen/heile tida/støtt og stadig/ i eitt kjør/oppatt
stadig, om att og om att, oppatt og oppatt, i eitt kjør,
og oppatt/stadig vækk/uavladele/ustainssele/uavbrutt heill dæm på å
me'ngång, heile tida, alltid, som oftes, i ett kjør, i eininjen kjækLe og sless og mase om at og om at om det såmmå - politikeran!»
i einsvolåm
i foill mundur
i foill stas
i fåfenga
i godt hoill
i ens ærende
i full stas, riktig reglementert kledd/dresset/pyntet
i full stas, riktig reglementert kledd/dresset/pyntet
til ingen nytte
være fyldig, lubben, sjå 'spros' og 'beinrangel'
i haugkommi
i hi hi i Li i, sa bjønn
kommet i hug, husket på
jeg har hi i Li, sa bjørnen (I hi hi i Li i, hi i, sa Libjønn')
I hi li i li i
i hi li'i i hi i Li i, hi i!
i hør og heim
Jeg har ligget i Li jeg, som de sier i Li
jeg har ligget i hi i Li, har jeg!
meningsløst, bort i veggene; hit og dit uten meining
i jøsse navn
i leistainn
I like Cola
i mainns mijnne
Utropsord: av Jesus . Br. om å uttrykke forferdelse
å gå arm i arm, hand i hand, å gå å leies, også leiesstainn,
å gå lank i lank
Jeg liker Cola
så langt tilbake folk i alminnelighet kan huske på
i milla
i mørtnan
i mårest (må:rest)
i mårres
i mårrest
i mårrå
i rikt månn
i skrætte
i mellom
i mørket; det motsatte tå dagslys, sjå 'eldsløs'
i dag tidlig; frå mårråna av, te mårråns i dag
i dag tidlig; frå mårråna av, te mårråns i dag
i dag tidlig; frå mårråna av, te mårråns i dag
i morgen
i rikt monn, tilstrekkelig, rikelig, nok
i skrittet, i skrevet (skræve), der du gjør intimvask
i sta
i stainn
i stainn te
i sta'n
i stan ferr
nettopp, nylig, for litt siden
i orden, i god forfatning,
i stand til, kapabel, makte, greie, orke
istede for
i steden for, til erstatning for
Heimbrygga ord...
i sin fineste stas: fuillt (rætt, reglementert) utstyrt, sjå 'muindur'
i sin fineste stas: fuillt (rætt, reglementert) utstyrt, sjå 'muindur'
det e i fågenga og prøv det.
e du frodig, færm og struttanes , ja da e du i godt hoill og litte 'sexi bomsi
deisi!'
adj
s
kp
m
v
hs
n
s
v
I hi hi i Li, i å! Snåsabjønn' og Libjønn' møttes uti skogen - Snåsabjønn: I hi hi
i. Libjønn: i hi hi i Li, i.
I hi li i li i, som dæm sei i Li
hs
v
v
v
int
i jøsse navn, e det du som ha gjort henne! Sjå 'guri malla!'
bno
å gå i leiesstainn va kanskje meir vanle før i ti'n? Men i barnehagan går dæm
hs
oft i leiestainn, og dét e nu smart - særle ut i trafikken
I like Cola, som snåsningen lest på ein plakta i London
i mainns mijnne e ikke så langt som DU huske sjøl, men så langt tilbake folk
kain husk på.
Satt du bærre i mørtnan og lest, kuinn du lett få dårle syn
i mårest va æ te lægen
i mårrest skein sola
i mårrest sov æ læng, my længer ein vanle.Men så e det hælg!
det har rægna i rikt månn dein sist månan.
Annonse fra Frisør: KOM, KOM, ta skrætte idag, tilbud! Tøft å få sæ kløft!
Æ sågen i sta.
vi må ha skiutstyret i stainn te påska
Nån e i stann te å gjørrå det mæst utruele
naf
m
s
s
n
s
nbf
s
adv
adv
adv
adj
ana
nbf
s
hs
hs
m
adv
s
v
Vi e svart ferr det. Ka vilj du ha i stan?
Side 201 av 657
Heimbrøggi ol'...
i stropp
stroppe, hempe, løkke av tau; brukes når nå ska hængas
opp, løftes el. Bårrås. Sjå 'å hæng i stroppen'
ein kan bett fast ting med ei stropp, hæng opp klean sin i stroppa, ein kain
slå ei stropp ruindt trilljebårlasset…
i strøket
i nabolaget, her i nærheten, sjå 'borti høgge der'
æ gjekk inom abboteke og fekk ti ei æsk globid når æ nu føst va i strøket.
i såmmå vasi
i uinneleheit
i utiom
i yrten og styrten
i ytja mån
i øksen
i det øyeblikket, omtreint da, samtidig, da…
merkverdighet, merskele, ei pussigheit
i utide, upassende, upassanes tidspunkt
i full fart
overkaintt, overlag, til ovemål, ualminnelig
brunstig, om ku
sjå 'i det vasi'
Det e i uinneleheit at æ e hongri bestandi.
i utiom e dativ tå 'utid'. Du kjæm nu bra i utiom, og du da.
i øks'n (i øksn)
i brunst, av øksle: 1.avle fram; reprodusere;
Sjå 'hu e i øksen'
iddes itj
idele
idiotsekker
idiotsekkert
det e ein idiotsekker løsning! Prøv sjøl!
det e vel så idiotsekkert/ænkelt at te og mor eiller far får det te.
ifaill
orker ikke å bry seg
evig og alltid
eng. foolproof, enkel, lett, håinterbar
eng. foolproof, håindterbart, ænkelt, ænkelt i bruk,
idiotsekkert
i fall, såfremt, i tilfelle, dersom
iggeltuve
igjænnfyki i hau'n
sølvbunketuve
igjenblåst i hode; dum, korska i hau'n
igjænnføkki
1. igjenblåst, føyket igjen (av 'fyke'); mang uttale-måta:
igjænnfykke, ijænnføkki, ijænnfykji
2. igjenblåst, dum; korska i hau'n
krøpet, blitt mindre
tilsnakke, irettesette, refse. Sjå 'åtsnakka'
igjænnføkki
ihopkrompa
ihopsætt
ihug
ihuga
ihåggå
ihåggå
ihåggå se ferr
ihåggåfuill
Heimbrygga ord...
omsut for, iver, omsorg
omtenksom, iherdig, ivrig
engstelse. Sjå 'å ihåggås', 'irin' og nedenfor
mulig jamning av 'ihug' (norr íhugi) nynorsk: ettertanke,
ansvar, omsut for; iver
bekymre sæ for, være redd for; vårrå ængstele
engstelig, bekymra: ihåggåfuLL, 'irin'
vku
tpe
hs
hs
f
n
f
s
adv
s
adj
s
adv
hu va i ytja mån døktig!
sjå '¨hu e i øksen'
ana
adj
adj
adj
s
ifaill nån villj våttå det, så e æ ikke østlænning. Ifaill det e igjænn litte,så kain
veL æ ta det, æ!
n
v
«Hain va igjænnfyki i hau'n! Og så igjænnskruvd at det flaut ijt frittj oppi
hau'n længer.»
vægan over fjellet har lett fer å bli igjænføkki. Kanskjebæst å uinngå
passiven med å sei at vægan fyk igjen lett - når det fyk...
E nå ihopkrompa så e det vel krompa i hop og da. Sjå 'kromp'
æ vart ihopsætt tå lærarn i går. Da æ va i militæret vart æ fleir gong
ihopsætt tå befali. Dem tok itj fem øra fer å 'sætt ti åt' soldatåm.
det e fint du har ein så ihug med det du heill på med!
bra at du e så ihuga med arbeet
æ va ihågga, ja ængstele før æ satt mæ ned i tainnlægestol'n
Hain e ihåggå (ivrig) og flink i arbeidet., men vess du ihåggås fer nå, så går
iver'n, ansvaret over te ein uro, reiddsel, stærsk bekjymring over eit eiller
ainna, og da bli du ængstele, irin, bekymringsfuill, oppidet, satt ut, ut tå
balanse o.l… Sjå 'å ihåggås'
æ ihåggå mæ mens kailln va ut på sjø'n og det blest opp
ein kain itj ires og ihåggå sæ ferr ailt! Det e nok å vårrå bekymra.
Side 202 av 657
hs
adj
naf
adj
hs
hs
adj
v
hs
vp
hs
adj
v
hs
adj
hs
hs
adj
adj
Heimbrøggi ol'...
ihåggåsamt
ihårråkåinn
ijaftes
ijllspåsættar
ijnn i hampen (bort i
hampen)
ijnnerlomm
ijnnfløkt
ijnnfuL (innjful, inful)
ijnnkast
ikke det bøss
ikke rætt navvla
ikke vøl! (itj vøl!)
ikreng
ikånn
ildmørjestaur
ildæmt
ile
ilein
ilhaLi/illjhaLi
iljt
ille te motes
illj
illjt/illt
illplektau
illplektig
illt
illvestin
ilramsin
Heimbrygga ord...
farlig, bekymringsfullt
fabeldyr; ihårråkoinn, 'ihårråfårråpåkoinn' - noe som ska
vårrå bitte lite, urlite - heilt på nano-nivå
i går kveld; i går aften (i aftes)
brannstifter, ildspåsetter
forsterkningsord: det va så ijnn i hampen dåle! det va så
ijnn i hampen dåle!/godt/fint!/my!...
innerlomme
vrient, vanskelig
«fuL innvendig»; bitter, slu, lunete, listig, ein sint person:
har et Janusansikt; falsk!
innkast. fotbailluttrøkk:
smått avfall, søppel ; ikke det bøss igjæn
ikke riktig klok, litt sprø
ikke prøv dæ!
omkring
ekorn
kallenavn (harselas med nynorsk?) som nynorskord for
maskingevær, ein AG3 eller MG; Villja itj tatt i ein AG3
eiller 'ildmørjestaur' med glotang ein gong.
utilfreds
tau som brukes i forbindelse med utsetting …
alene
hardfør
vondt, ondt(ille)
motløs
ikke så bra
vondt
tverr, trassig, påståeleg, eller nidkjær
tverr, trassig, påståeleg, eller nidkjær
vondt
utilpass, litt varm (feber) og kanskje litt smerter
uvel, småsjuk, også urolig, rastlaus, smånervøs, urvin,
kroppklein, i bakrus, så det e heildigvis ingen alvorle
lidelse…
Sjå 'jaftes' (i går kveld)
nå urlite, på nanotæknolognivå i og representere nå som e minnjer einn
(uinnskyild uttrøkket) eit myggfetthår kløyvd på langs?
Sjå 'aftes' (i kveld) og
hs
bvl
m
tpe
s
s
m
heilt vijlt! bort i væggan meiningslaust (mƐningslaust), borti væggan
meiningslaust (mƐningslaust)
tæknologi kain vårrå innjfløkt.
Infule følk e som elefainta: Dæm glømme ailler! E du inful e du også lunåt
og oft hyklesk. Sjå 'inful' uinner æksæmpel.
hu kaste lange ijnnkast.
ikke det minste
Vart brukt når ein itj skuill rør nå', itj skuill ta i nå'.
hs
m
s
adj
adj
hs
si
s
f
n
hs
s
dyr
n
v
s
adj
Fer kvar soldat bør det vårrå ein fredssoldat, fer kvar general - ein
fredsgeneral, fer kvar AG3 - ei fredsrose…, men da bli det vel bråk!?
mil
m
s
sjå 'goddæmt' (tilfreds)
… av garn og line
hs
fjf
m
adj
adv
det va rættele iljt gjort tå dæ
hs
ivrig til å drive på
ivrig til å drive på
hs
Æ føle mæ ilramsin og urvin i dag. På Snåsa brukt mang også oLet om å det
å vårrå småsjuk, kroppklein, i bakrus. Nån sei dæm e ilramsin når dæm æ
stressa og urole, i verste fall febrilsk. (Stod?) Sjå 'måndåggån kainn vårrå
tøff!'
Side 203 av 657
hs
adj
adj
adj
adj
adj
adj
adj
adj
adj
adj
adj
Heimbrøggi ol'...
ilramsinj
ilskrik/ilskrike
iltrives
impe
in
inabygdesinnen
inant (frå)
inatil
inderst
Inderøyningen
indianera
infeit/innjfeit
infer
infernalsk
infernatele
inful
ingen breinnhast
ingen kioskveiltar
ingen ting å trakt ætti
ingen tøddel
ingen usmak!
inhøliin
inmari
Heimbrygga ord...
uvel, småsjuk, også urolig, rastlaus, smånervøs
skrike stygt og høyt
mistrives, ilvesas og ilveiltjas (Namdalen)
imponere
inn, noderne, populært, tilbake
bygda
inne fra, inntrønder, frå Inntrøndelag, dæm som har
Steinkjer som «hovedstad»…
føle du dæ ilramsinj, sei du? Sjå ovafer
æ går å trøa - veit itj ka æ ska finnj på
hs
hs
hs
adj
adj
adv
strekking og ainna håinnarbe e in igjæn, sei dæm
hst
adv
I hovedak e følk som e 'inant', følk frå Inntrøndelag og snakke
intrønder/innjtrønder. Dæm frå Uttrøndelag e «utant» og snakke uttrønder.
Sjå http://no.wikipedia.org/wiki/Innherred
adv
innpå innjordet
s
innerst; leieboer, ord brukt i gamle folketellinger om å leie En husmainn mått ha bondens tillatels fer å kunj ha følk «inderst» (dvs. på
husrom på landet - men uten arbeidsplikter
fremleie) på husmannsplassen. Òg kaillt: 'husmainn uten jord'. Sjå meir u.
sam m
s
æks.
Lokalavisa for Inderøya - innjerøyingan og ainna godtføLk «Vess'n hi Inderøyningen og vindu mot veia... så hi'n rede på de mæst.» (A.
mda
s
V. Norum)
indianere
vi har itj så mang indianera i Trøndelag. Men det e mang som spjåke sæ opp
sam mpl
med 'krigsmaling', fer det!
ein som ikke sei ka hain meine
innenfor/ijnnaferr
voldsomt, fra lat. inferno, djevelsk, helvetes
besætt', 'innjmar'i og 'voldjsomt' e vel greit å sei på trøndersk.
hs
adj
voldsomt, fra lat. inferno, djevelsk, helvetes
besætt', 'innjmar'i og 'voldjsomt' e vel greit å sei på trøndersk.
hs
adj
bitter sint person, slu, listig:
ein inful fyr frå inant! (inn-trønder). Sjå 'ijnnful'
hs
adj
haster ikke, hast itj
s
dårlig, lite etterpurt, nisjeprodukt, upopulært produkt;
produktet e så smalt, spesielt eiller dårle at det sæll så lite at
hs
m
s
bok CD, LP…
ætterspørselen itj true med å veilt kiosken.
ikke noe å trakte etter, trå etter, lengte etter, ingen ting å «Slut å bry dæ om ka hain sei om ka du ska gjørrå i ferhold te aksja og
hs
v
bry seg mye om
skatteplanlægging! Det e ingen ting å trakt ætti, uansjett!»
ikke noenting; ikke det grann, sjå 'døyt' og 'tøddel'
æ skjønn itj ein tøddel tå henne! «Du har itj forandra dæ ein tøddel!»
sam m
s
smaker ikke så verst!; itj så ailler værst! Ganske godt!
egentle så har vi trønderan vanskele fer å skryt og det e kanskje typisk
Kanskje 'enormt godt'.'Itj dirækte uetant!' Æ hi kjeint e
trøndersk å lag «understatement» - vi «uinnerdriv» og sei oft det motsatte
vær, men ingen usmak, dirækte! «Smakt itj parafin, næ!» tå det vi egentle meine! Sjå 'itj fer å skryt!' og 'ingen usmak' uinner
æksæmpel
hult
innmari, svært, enormt, ordentlig, virkelig; besætt, jævli, Ein kain ha inmari flaks/uflaks, heill/uheill, tur/utur… Nå kain vårrå inmari
ferbainna, hælvetes
bra, fint, godt, støgt... Sjå 'innjmari' og 'nu e du inmari'. Sjå 'vårrå inmari'
Side 204 av 657
hs
m
s
hs
adj
hs
adj
Heimbrøggi ol'...
innani
innertrøylomm
innfernalsk
utenat
innerlomme
djevelsk, helvetes (inferno: Helvete)
inngangskånnå
kone som kjem til kjerskja første gongen etter en
barnefødsel
innendørs
inne, innenomhus
innhult, tomrom inni. Potet'n va inhøLin. Tree va inhøLi.
innhuses
innhyses
innhøli (injhøLi)
innjbilsk
innjhuses
innjhøliin
innjkvannj
innjkvart
innjkvart
innjmari
innjmari
innjponnj
innjsjett
innkva rå
innkvainn
innkvart
innleggji
innpoinn
innpuinn
innpåsettan
innskipLe
innvortes
innvortes bruk
innvortes sjølder
inom
inonni
inskrompa
Heimbrygga ord...
innbilsk, (fra ty einbildisch) som har for store tanker om
seg selv
inni huset
hult
en eller annen/ein eiller ainna
noe, et eller annet
noe, et eller annet, eit eiller ainna
svært, enormt
svært, enormt; besætt, besætt my, borti hampen
ijnnuinder, innunder
innsett, sjett, forsttått/ijnnsett/ferstått
det blir vel en eller annen råd, vi får det nok til
noen, nån
noe
lite engstykke/lite ængstøkk
innunder
inn under/innunder
pågående mot noen, innpåsliten, sjå 'inåtsættan'
grådig, ein som snur på skillingen, sparer på alt og kanskje
heller ikke kaster noe
innvendig
til indre bruk
indre skjelving, t.d. når en er heilt gjennomfrossen
innenfor
innunder
innskrumpa, avtatt, skrumpa inn
hs
kp
e du innfernalsk e du muligens djævelsk, hælvetes, grønnjævlig ond tå dæ!
Sjå meir uinnerr æksæmpel
rart at det kailles inngangskånna(å), men einnu rarar e de veL at det kailles
'barnefødsel'? Når vart du født da - som vaksin?
Brødet æ bakt hæva så my at det vart inhøLt. Hain hive i sæ så my mat at
ein skuill tru hain va inhøL.
hain hi ailt fer store tanka om sæ sjøl, e veL mæst bærre ein innjbilsk
jålkopp!
m
f
hs
sam
s
s
s
m
hs
adv
hs
adj
hs
adj
pron
adj
borti hampen ækkelt
hs
adj
prep
pron
s
eit eiller ainna
lb
kanskje litte 'inåtsettan', klængåt, påtrønganes
vess du e innskiple så spare du på ailt mule også ting som ainner følk vilj
kaill fer skrammel.
n
hs
adj
adj
hs
adj
hs
adj
har feberrier,
«Rektig nok e æ vyrti gammel, ja. Men æ føle mæ'tj som eit in-skrumpa
skrompskjinn einnu fer det!»
Side 205 av 657
Heimbrøggi ol'...
intimkløpp
inåt
inåtsettan
inåtsættan
ir
ires
intimklipp; Trur itj det e vanle å gå te frisør'n fer nå sånne
behov!
inntil
pågående mot noen, innpåsliten, gjeillj nok både kara og
kvinnfølk; kvaks`n og fluggu kain jammen mæ vårrå e,
dæm å
klengete, påtrengende; innpåsliten
av ire: angre, grue for, bekymring, gåsehudangst
engstlig, ha uro for, grue for, være litt redd, å iras,
bekymra, smånervøs, sjå 'vårrå irin'
irin
urolig/litt redd, grue for, bekymra. Sjå 'ihåggå sæ ferr'
isat
isbile
isbrådda
isete veg, glatt, isføre, som er dekket av is
isøks, smal variant av barkespade
isbrodder for å ha på skoene, også 'braudda', 'bråddå'
isbråddja
isbukku
isgång
is-kangel (is-kangla)
isskå
issuL
isbrodder (isbråijdda);
isterlag på grisen
isgang; isen på ælva løsne og bli med strømmen
iskongler som har frosset sammen
tynn (is)hinne;
lang y-forma kjepp( «isstang» som brukes når du setter
garn ved isfiske
for litt siden, for kort tid siden
innvolsfett
nedsettende om ein særs feit person (på nyn.)
ista (istad
isterbuk
isterbælg
isåt
iti og dryttji
isete veg, glatt
spist og drukket; også 'itti og drykki', 'etti og drukke'…
itj
itj bruk dæ son!
ikke, aldri
ikke kjeft slik! Slutt å kjeft!
Heimbrygga ord...
Men ein annonse fra ein frisør om nå sånt: « KOM, KOM, ta skritte idag,
tilbud!», gjær at det kain vårrå tøft å få sæ kløft!
kom inåt sænga mi, så sætt du dæ ned, du Petter.
E du inåtsettan e du lite kLeikjin, amorøs, klængåt, påtrønganes og kanskje
lite kåt, òg!
hu e klængåt og påtrønganes. Lur på ka a villj mæ?
æ kjeinne ein ir i mæ, ein urole iver og ængstelse. Æ går ti 'n ir ferr ka som
kainn heinn
(ein tar kanskje sorgan litte på forskuiddj når ein ires.) «Du ires nu ferr ailt,
og du da! Ein kain itj ires og ihåggå sæ ferr ailt! Det e nok å vårrå ængstele
og bekymra.»
æ va litte irin før tainnlægen sa ka my det kosta.
brukt til hull-laging på is.
«Istan fer vintjer, snø og isbrådda, så vælge æ mæ sommår, sol og
slippersa!»
æ va og gjekk med isbråddja i går på blankisen, men glatt læll
sjå '
og henger på trærne
«Va artig å tramp-suind isskåa på vassdamman.» Sjå 'skå'
du kain bruk ein issul nå du driv med isfeske. Sjå også 'fesksnik, -fesksuL' og
meir uinner 'issuL' uinner æksæmpel
hs
v
adj
has
adj
hs
adj
hs
m
v
hs
adj
hs
adj
hs
vku
f
adj
s
kp
mpl
s
vku mbf
s
naf
f
s
s
fjf
m
adj
På trøndersk bli vel ein 'isterbælg' meir ( ihvertfaill i o.ført betyd.) ein
matglad person; storetar/storspisar, matmons, matkrok, slikk-muinn,
slukhæsj, sophoinn', soptarm og ein gomatrauv…
det e isåt på vægan i dag.
«No hi eig både iti å dryttjy. Støypt ti meig ein storvoli kåttlætt å nån
mainnelpotteta!» (K. Finvold, Namsskogan)
itj hoill på å bruk dæ son. «Du skuill hørdd ka a brukt sæ!»
Side 206 av 657
sor
m
s
hs
v
hs
s
v
Heimbrøggi ol'...
itj det grainn
itj det skaft'ns grainn
itj det spøtt!
itj estimer
itj fer å skryt!
itj fli te son
itj færdi med dur'n
enno
itj fårrå nålles
itj fårrå-ut med
itj gjort i ein
hainnveiing
itj greitt å vårrå klein
itj havant
itj heilt goder
itj heilt i vater
itj heilt på nætt
itj heilt rektig bevart
itj heilt rætt skjefta!
itj i så igjænn
itj lægg dæ ut med
Heimbrygga ord...
ikke det spøtt, ikke noenting
av skape, la oppstå, ikke det skapte grann; ingenting: det
var ikke igjen et (guds) skapende grann
ikke i det minste, ikke det skapte grann, itjnå!
overse, ignorere, ikke bry seg om; itj bry sæ om, sjå
'æstimer'
vi trøndere sier ofte det motsatte av hva vi mener…
ikke skitne til (omgivelsene, klærne, seg selv…)
ikke ferdig med dugurden ennå (Dugurd: måltid i 11- 12
tida (dagr 'dag' og verðr 'måltid')
pass på så det ikke hender dere noe, ikke gjør noe som jeg
ikke ville ha gjort
ikke fare ut med, overført: ikke fortelle videre, ikke si
videre, ikke snakke (offentlig) om, holde skjult. Vess du
sei:
æ sov itj det grainn i heile natt! I dag har æ'tj gjort det grainn, ingen
værdens teng. Itj spøtta ein gang! Ska heiller itj gjørrå det skaft'ns grainn,
hadd æ tænkt!
hi du itj det skaft'ns grainn, da hi du ingenting da ./ Hainn gjoL itj det skaft'ns
grainn, altså ingen værdens teng… Sjå 'kvart skafte grainn'
hain e itj det spøtt ber einn ainna følk! Det bryr mæ mett på kneet!
Æ venke åt a, men hu estimert mæ itj. Æ rækt opp hannja, men lærarn
estimert mæ'tj - hannj ærre oversåg mæ, ja ignorert mæ!
«Itj fer å skryt, men æ e trønder!» sjå 'ingen usmak'
«Slut, itj fli te dæ så fælt. Du ska ha på dæ såmmå klean i morrå!»
«Mi farmor f. 1875 sa: "Æ e itj færdi me dur'n einno."» (P. O. Molberg)
di må pass dåkk so di ittj rote dåkk borti nå eleindigheit…. /Ta vare på
dæ/dokk sjøl - itj bli fer nå!
'det e itj nå å fårrå ut-med/det må du itj fårrå ut-med', e det ein fin måte å
sei at det ska det itj snakkes (offentle) om, men heiller holdes skjult innjom
familjen. (Kvar einast familje, ska jo minstj ha ein [skammele]
familjehæmmeleheit!)
ikke gjort på en-to-tre - i en håndvending, noe som tar tid Ein får ta sæ tid son at det som ein itj får gjort på ein-to-tri bli gjort skikkele
å til orntlig; nåkkå som itj e snåpgjort
ferr det. Og hastværk e lastværk!
ikke greit å være syk. Av ty klein, syk(elig), dårlig, sjaber,
«Sei som drængen på 'n gåL utti bøgda sa ; «E itj så greitt å vårrå klein, nårr
lite flink (og overført 'liten'
'n e dårle.«» (I. M. Tronsmo) Sjå 'vårrå klein te'
ikke verdt å ha, ikke brukbart
når ein teng itj va havant, så va det ubrukbart og itj værdt å ha
ikke helt god (mentalt), ikke helt oppegående, for-styrra, «Hain e itj heilt goder, itj heilt navvla - itj heilt rektig bevart, dein typen den,
psykisk ustabil, sjå 'itj heilt på nætt', itj heilt navvla'
Så pass på ka du sei!» Sjå 'itj heilt rektig bevart'
ikke helt A4, litt sånn smårar, småsprø, overdreven
ikke helt god (mentalt), forstyrra, ikke helt oppe-gående,
psykisk ustabil, sjå 'itj heilt goder',
ikke helt god (mentalt), forstyrra, ikke helt oppe-gående,
psykisk ustabil, sjå 'heilt goder'
sprø, ikke helt god, være i psykisk ubalanse, sjå 'itj riktig
navla' (og 'ubalangsert')
det ble ikke et så igjen, ingenting igjen
ikke legg deg ut med, pass deg for..!
sjå 'gåLåt' og 'hæLvgåLåt'
«Du e itj heilt goder eiller heilt på nætt dersom du surfe på Internætt uten
antivirusprogram.»
E du itj heilt rætt skjæfta, da har' du kanskje mesta fotfæstet, «mesta
hauet» og e ganske utepass!
det vart itj det så igjænn, fint lite igjænn. Itj my å ta vare på …
«Hain må du itj lægg dæ ut me, fer hain kain gann, hain
Side 207 av 657
hs
n
adj
s
hs
n
v
hs
v
hs
hs
v
v
hs
v
v
hs
hs
adj
m
s
hs
adj
hs
adj
hs
adj
hs
adj
hs
adj
hs
adj
hs
adj
hs
hs
v
v
Heimbrøggi ol'...
itj lætt stræsse' ta
overhåind!
itj med nån måt (det
va itj med måt)
itj meir einnj det mått
vårrå!
itj nå håggå på
Itj nå sjLinger!
itj nå slurv!
itj nå stort å sjøss på
itj nå å bi på
itj nå å bi på (iitj nå å
bi på)
itj rektig navla
itj rætt på'n flækk
itj saint!
itj sakt
itj skarspest kniven i
skuffa
itj skoffel mæ
itj skomp mæ
itj skussel bort
Heimbrygga ord...
ikke la stresset ta overhånd!
«Lætt ijt stresse ta overhåind, det e my du kain utsætt te i mårrå.» Sei du
det son, e du kanskje i overkaint 'daff' og 'bedagele' anlagt.
med overdrivelse, Ikke med måtehold; helt uten grenser No for tida e det så my som e greinnjslaust og greinnjsan tøyes og tøyes.
for, uten noen form for moderasjon; Det et itj med måt,
Men at det vel e son at måtehoill og moderasjon oft preikes høgest tå dæm
næ heilt reingæli, så borti staur å vægga, ja mangel på
som sjøl levve (i overflod) - og fjernt ifrå vanle følks kvardag og liv, e ein
måtehoill og moderasjon som nån kainn få sæ te å gjørrå. ainna skål.
det var ikke mer enn det måtte være; overført: knapt,
akkurat nok, tilstrekkelig, måtte være såpass
ikke lyst på/til; lyster ikke…
testrekkele, men knaft og akkurat på greinsa. Mått nu vårrå såpass, ja!
æ e itj nå håggå på å gå på kino i kveild = æ ar itj nå løst te å gå på kino i
kveild
rot, uorden, vansker, avvik; Itj nå slurv! (kain også skrives itj nå sjlinger ti valsen, takk! Det e nok rot, uorden, vanska, problem og
«itjnå slinger», «itjnå slurv»)
avvik frå før…
intet slurv!
itj nå sjlinger' ti valsen, takk!
ikke mye å slekte på, ikke mye skøtes på, lite av verdi å
Dåkk har itj nå stort å sjøss på (skjøtas på ) på længer, sa dein ny- vældde
ligne på
presideinten te ungan te dein avgåtte kongen.
1. ikke noe å vente på, av bie (norr bíða); vente
det henne tuille va det itj nå å bi på, bærre bortkasta veinting!
2. ikke noe å bli mett av, ikke noe å bli rik på: mætta
«Nææ, denne va iitj nå å bi på nei. Æ åt meddag, men va lik matin istoinn
bærre ei lita stuinn
ættipå. Det va itj nå å bi på.» « Æ fekk kuinn fæm kr fer jobben, itjnå å bi på,
næ!»
Ikke riktig vel bevart...
du e itj rætt navla/rektig navla, sjå 'Itj heilt rætt skjefta'
stein hakkete tullete, sprø, gal, steintuillåt; e itj rætt på
hain e itj rætt på'n flækk, rætt og slætt steinhakkituilljåt. Brukes kanskje
ein flækk
heilst om viltjer ungdom som tar store sjansa; i trafikken eiller med fysiske
utfordringa.
ikke sant! virkelig, ekte
det å' godt å lægg så nån minnjuttj på sofan ætte meddan, itj saint!
usikkert. det usikkert om jeg kommer:
det e itj sakt æ kjæm
ikke den skarpeste kniven i skuffen; dum, heller lite smart Hain va itj med å fainn opp krute, men stod der da det smail. Itj nån
av seg, itj tå dæm lureste, kanskje
rakættforskar akkurat.
ikke dytt meg! ikke skump meg!
hain skoffla te'n så'n datt. Og har'n itj reist sæ einnu, så legg'n veL einnu! Sjå
'skompeL'
ikke dytt meg! ikke skump til meg!
itj skump mæ, finnj dæ egne fot å stå på! Sjå 'poff borti'
ikke rot bort, kaste bort, søle bort (norr skutla) ødsle,
itj skussel bort pængan, dæm ska hyr' i mårrå òg! 'Itj sos bort pængan...' 'Itj
forøde; Itj skultjlj bort pængan sei vi hen i husi
vårrå soskopp og rot bort pængan...' 'Itj søl bort pængan! Itj ødsel mæ
pængan!
Side 208 av 657
hs
hs
v
m
s
hs
v
hs
adj
hs
adj
hs
adj
hs
v
hs
v
hs
v
adj
hs
adj
hs
hs
v
hs
v
hs
v
hs
v
hs
v
Heimbrøggi ol'...
itj son som du tru
at ting ikke er slik som du først trodde, når ting viser seg
være annerledes enn hva det utgir seg for; De'e itj guill
ailt som glimre.
«Det e itj guill ailt som glåmmå, massingen gjær det såmmå!» «Fint ska det
vårrå om hælve rauva e bærv!» «Æ vart låft guill å grønne skoga, men vart
settan att med råttisstøbb å nefaillskog!!» Sjå 'uta blank, men ina krank'
itj spar på krutet
ikke spare på kruttet: komme med sterke uttalelser
Dein som itj spare på krutet skjøt oft i aill rætninga uten mål og meining.
itj støt mæ på
mansjætten!
Itj så nøye ferr mæ
itj taLe om!
Ike støt meg på mansjetten: ikke fornerme meg!
Itj fernærm mæ son: Æ synes det e domt at du heile tida prøve å støt mæ
son på mansjætten!
ikke så nøye; 'det sjæl mæ itj!' Sjå 'sjæl mæ itj' uinner æksæmpel
det kjæm itj på taLe, helt uaktuelt! Det e itj å snakk om ein gong. Vaddelekt!
Ailler, dein e fer drøy! På ingen som heilst måte!
kjæm itj på taLe, helt uaktuelt! Det e itj å snakk om ein gong
Pass dåkk unga! Hain e itj te å spøk med!
ein såm e føLkfuL e itj vart å nærm sæ elljer tærg-opp
itj taLjomm!
itj te å spøke med
itj varT
itjnå
itjnå hæft!
itjnå larv hen, næ!
itjnå særle utreist
itjnå te kar i dag
itjnå vår me`n (me a)
Itjnå å bårrå sæ fer!
itjnå å fårrå Folla me!
itjnå å fårrå med einnu
itjnå å ro Folla mæ!
ikke så nøye; det sjæl mæ itj, bryr mætj omme!
ikke tale om! Aldri, den er for drøy! Slett ikke, på ingen
måte; vaddelekt!
ikke tale om! Aldri, den er for drøy! Sjå 'itj taLe om'
ikke god å komme ut for
ikke verdt å gjøre, ikke lurt, utilrådelig, uheldig
ingen ting
ikke hefte bort tida: det e itj nå hæft!
intet larv, slurv, dårlig arbeid her, nei:
lite bereist person, sjå 'heimføding'
ikke noe til kar i dag, dårlig form
kvinne som viser lite tiltak
ingenting å klage, sutre seg for, sjå 'bårrå sæ'
Sjå 'itjnå å ro Folla mæ!'
lite og ingenting å fare med ennå - dårlige, uferdige
argumenter, noe som har liten argumentasjons-tyngde,
liten argumentasjonsverdi
overført: vågalt! Og ingen ting å ropa hurra for! (heller
dårlige greier; mat, ustyr, klær...)
itjnå åt
ingen småinsekt, sjå 'åt'
ittjnå meir å be ferr
Da er alt håp ute/mulighete oppbrukt og en må ta en
vanskelig beslutning uten å vente unødig lenge. Gjelder
både bagateller og alvorlige ting.
det haster ikke
ittjnå som står på
Heimbrygga ord...
hastverk er lastverk! Gjørrå skikkele arbeid og itjnå larvarbeid, takk!
du eit særle utreist vess du e ein 'heimføding'
Itj i heilt form idag, 'dan-der-på-form', skarvåt, skral, sjuk og svak og dårle
bak, æ e itj lik mæ i dag (som æ pleie vårrå!), maroder i kråppa og har
reinsel ti musklåm og litte skruitjlin og maroder...
det e tjnå å bårrå sæ fer, din sutterkopp!
så stakkarsle, dårlig kledd at det e vågalt,farle...
Hain itjjnå å fårrå med einnu - brukt om (te) småunga og ainner som kanskje
heilst itj bør blaind sæ-in i voksensnakk.
e du sånn kledd/så dårle utstyrt e det vågalt - og itjnå å ro Foilla mæ! (du
må ha godt utstyr fer å få te nå fernuftig, god råvara fer å lag god mat,
varme klea fer å tøLli varme...)
Det e bra det e itjnå åt i fjelli einnu. Sverma tå bLlinding, kLægg, knort, my å
fluggu e lite trivele.
Da e det lite og ingenting meir å heint, sammel på, ikke meir igjæn tå no',
tomt, utslitti, dødferdig, oppbrukt… Og da det e ingen vei tebake, du må
oftest ta ein avgjøreles hen og nu.
Det e itjnå som står på - det haste itj fer mæ!
Side 209 av 657
hs
v
hs
v
hs
hs
v
hs
v
hs
hs
v
v
adj
ay
v
s
n
hs
adj
hs
hs
v
v
v
hs
v
hs
s
ins
f
s
hs
v
hs
adj
Heimbrøggi ol'...
ivileret
jabb
jabb'
jabbbæver
jabbdaill
jabbis
overlæret
snakk, prat, preik; tuillpreik
snakke, prate, preike
eins som prater skitprat, tull,
pratsom, snakkesalig kaill
alkohol, - slik at det løsner på tungebåndet (jabbsaft)
jabbkaill
jabbkaiLLi
jabbkjærring
jabbkråk
jabbsaft
jabbsjur
jabbtrast
jabbtraug
snakkesalig mannsperson
snakkesalig mannsperson
snakkesalig kvinnemenneske
pratmaker, skravlekjerring
sprit og vin - slik at det løsner på tungebåndet
pratsom kvinne, sjå 'sjur' uinner æksæmpel
pratsom person
skjellsord om ei som snakke på inn- og utpust; søstra te
'jabbsjura' og 'jabbkråka'. Bli du kailt fer eit jabbtraug, e
du kanskje litte fer snakksalig
Ja-siden, Ja-følka, dæm som sa JA (til EEC og dyrtid , som
motstainderan sa)
ja-bænken
jaftes (i aftes)
jakkel
jakkeltask
jakob ættimeddag
i går aften, i går kveld
jeksel (tann), molar på tannlegespråket
ekkel type
en person som ikke kommer i gang med arbeide før langt
på dag; ein seindrøL, ein seeein, draLin, træg type
jaL gaL
sette opp gjerde, gjerde inn
jaL in (jaL innj)
sette opp gjerde, gjerde inn
jale
sette opp gjerde, gjerde inn
jalt
jalta (all jalta)
jaltom (i hjaltom)
jalux
hjerte
hjertene ( alle hjertene)
hjertene (i hjertene)
tulleord for sjalu
Heimbrygga ord...
ka e det ferr jabb?
Når du hi jabba ferdig i telefon kain du vel gjørra nå fernuftig!
Hoild kjæft, jabb-bæver!
ka e det du sei, din jabbdaill!
hain tok sæ ein par tre jabbis, og nu snakke'n vær ein verst!
Ein jabbkail trøngt itj jabbis eiller jabbsaft fer å jabb.
ka e det jabbe om , din jabbkailli
ka e det du sei, di jabbkjærring!
ka e det du sei, di jabbkråk!
dein drammen hen fungert godt som jabbsaft.
ka e det du sei, di jabbsjur!
ka e det du sei, din jabbtrast!
Jabbtrauget e sekkert i slækt med følk som jabb-bæveran, jabb-daillan,
jabbkaillan, jabbkjærringan, jabbkråkan, jabbsjuran, jabbtrastan og ørten
ainna rappkjæfta skravvelbøtta…
Ja-bænken sett fortsatt på reservebænken, men dæm bles i lova og
vedtatte spælleregla - og har ailler gjitt opp tanken på å kommå in på
banen...
i går jaftes va æ på kino og såg sist'n tå James Bond. Tøfft!
æ huske skoletainnlægen!
Jacob Ættimeddag e Hitras svar på Sivert Syvsover. Så Jacob ættimeddag va
nok eit rektig B-mænneskj, sein i avtrække, sein te avtala og det hain skuilla
ha gjort sætt'n ut te i mårrå...
æ har drivvi på å jala gal i heile dag. Så nu kain ulven stå der og gappi!
«You can sit on the fence», og sei: «Ein vøLe det ein vaLe. Og det som itj e
heilt frittj, det jaLe vi in...»
dein e heildig dein som har ein eigen eiendom å jaL-in - også overført,
kanskje
Jalux sa vi på tuill og ment sjalu, sjå 'messuinnele.
Side 210 av 657
kp
hs
hs
sor
sor
nbf
n
m
m
s
s
v
s
s
nyt
m
s
sor
sor
sor
sor
nyt
sor
sor
m
m
f
f
f
f
m
s
s
s
s
s
s
s
sor
n
s
sam mbf
s
tpe
ana
f
s
s
sor
m
s
ay
v
ay
v
ay
tuo
adj
adj
Heimbrøggi ol'...
jam / jamn
lik, jevn
jamaldring
jambrei
jamfot (hopp jamfot)
jamgammel
jamne
jamne ut
like gamle
like bred over det hele
hoppe med begge føttene sammen
like gamle, være jevngammel
på det jevne
jevne ut
jamning
det va ein jamnspælt fotbaillkamp, men det va bortelaget som skåra!
vi e jamaildringa, vi to..
hain e jambrei over skuildran som over rauva.
det e itj så ænkelt å hopp langt jamfot når det e uten sats/tilløp
æ føle mæ jamgammel, men hu e nok nån år eilder!?
det går på det jamne, meint hain Jamne
når vi spælle poker, så går fortjenest og tap opp i længden; det jæmne sæ
ut i længden
typisk trøndersk med jamning av vokalan, slik at første og bære -bårrå, fare - fårrå, gnage - gnåggå - hare - hårrå, komme - kåmmå,
sistevokalen oftest blir den samme:
morgen - mårrå, svare - svårrå, være - vårrå… Sjå 'hælveis jamning'
jamsides
jamskerri
jamt
jamtjukk
jamtståan tømmer
jangel
jangeltre
jappel
jemnsides
full kopp, uten haug/topp på
likt fordelt utover, flatt som i Jamtland/Jæmtland)
like tykke
liten forskjell på tømmeret
sutre ??
person som skifter mening ofte
1. prat, snakk, preik, jabb, sjå 'rappel'
på skolen hadd vi konkurransa i å hopp jamsides
jappel
2. prate, snakke, preike, jabbe
jappeldaill
jappelhøn
jappelkveinnj
jappeltre
jappeltrætt (-træ:tt)
jare
jarl
jarndorri
jarnspon
person som snakker hele tiden
snakkesalig dame
person som prater mye
kvinne som prater mye
person som prater mye
sømkant på duk o.l.
sette opp gjerde
bolt, dor, påle
jernspon - kan være fint som dekor/pynt i glass og kopper
(sjå også hevvelspon' og 'høvvelspon')
på ein måt(i) ein som jabbe/prate om ailt og ingenting og som snakke i eit
kjør; prate på høygir, mens injhoillet går på tomgang.
ein som kanskje snakke my tuill og går på tomgang, ein pratmakar!
jappelhøna gjær my rart, men ægg kain a'tj med!
jappelkveinnja e søstra te jappelhøna
jappeltreet e broren te jappelhøna og jappelkveinnja
jappeltrætta kain veL trøytt ut dæm flæstan!
jarnstaur
jernstaur (brukt til å lage/stappe hull med)
jarnstaur
stapperedskap for å lag hull i jorda
Heimbrygga ord...
ein som vengle/vingle fram og tebake i staindpunkt
det e bærre jappel med dæ, din 'pratskjit'! Slut å jappel! 'Hoill hølet!'
hs
adj
v
v
adj
v
hs
hs
spr
sor
n
s
adj
hs
n
s
hs
sor
sor
sor
sor
sor
møi
å jarl eit gjære betyr å sætt opp eit gjære
sjå også 'dor'
vku
jarnspon e spon (flis) og eit slags rødaktig pulver (ræsta) ætti bearbeida
(dreid) jarn - som du kain leik dæ med med ein magnet. og 'kvæss sag'
met
uinner æksæmpel
jarnstaurn hi ein krøll i toppen, spætte e rætt! Kanskje kainn 'n sei at bøndra
vku
brukt jarnstaur, mens ralleran brukt spætt?
ay
Side 211 av 657
adj
v
m
f
f
f
f
m
s
s
s
s
m
s
s
n
s
m
s
m
s
Heimbrøggi ol'...
jarnstång
jatt
jattkaill
jehuk
jeil (geil)
jeilberjet
jeill (gjeill')
jeillku (gjeillku)
jeillku (gjeillku)
jeillsau (gjeillsau)
jeillver /jeillvær)
jeip (gjeip)
jeiping (gjeiping)
jeiping (gjeiping)
jeit
jeit (geit)
jeitsleip
jeitsnok (jeitsnok)
jekkert
jekkerteike
jel (jeL, jæL)
jeLe
jele bort
jeLin (je:Lin)
jélkatt
jelost
Heimbrygga ord...
jernstang
tale, snakke noen etter munnen, ikke si imot
person som snakker andre etter munnen, person som
setter øyeblikkelig fordel over prinsipper; værhane,
opportunist/ streber/strebar
tufs, stakkar, ein som ikke er fullt ut menneske, (Hitra)
utafor folkeskikken, ein som e truende til litt av hvert .
Ordet Jehudi = jøde
smal veg (med gjerde på sidene), 'trø'
inngjerdet bergknatt
kastrere,gjelde
ku som ikke får kalv
skjellord om eit kvinnfolk uten barn, barnløs dame
sau som ikke får lam i løpet av året
kastrert hannsau, gjeldet hannvær; gjeillver / gjeillvær
av geip/gap, lage grimaser, gråte, geipe, smågrine,
småsipe surmulende - på kanten til å å gråte. Vess du
gjeipe te nån, gjær du grimasa fer å uttøykk hån, forakt,
eiller fer å hærm ætti (herming)
1. herming, etteraping, tungerekking
2. surmuling, furting, siping
bak-støtting
kvinnebryst (lat. mammae)
skogsnegle
snegle, skogsnegle (gjeitsnok/gjeitsnåk)
eike (i i sykkelhjul-nav)
eiker i sykkelhjulet (fra selve hjulet til navet)
åker; eker (Skogn), Jæl i Sør-Tr., Leinstrand
kjele med, kose, leike med, sjå 'jelåtkatt'
skjemme bort
kjelen, kosete, lysten på, seksuell opphisset, kåt, yr (fra
geil)
kjælen katt; gjelkatt
hun, henne
hain vart sli ned med ei jarnstång, støggt!
bærre jatt med'n, læss som du e enig, itj sei imot - da blir'n såå sur.
jattkail! du bærre jatte med! Ein som jatte med og e eni i det mæste,
tilsynelatanes i hvært faill. Sjå meir u. æks.
På norsk mesforstått/fervanska til jehuk. Oft brukt om jødiske kremmere
ætti ein handel som hadde gått i kundens disfavør. Sjå 'jehuk' uinner
æksæmpel
fra fjøset opp til utmarka, sjå 'geil'/'gjeil'
Eiller kanskje itj får barn, itj vilj ha barn, hi ihvertfaill itj unga!
Bli du kailt fer gjeildver hi du-itj my kraft i pungen - og heiller lite å fårrå
med vess du ønske å former' dæ...
ka sett du hen og jeipe ferr? itj sett der å heng me jeipen længer no! Sjå 'på
jeipen' ( (norr geipa 'prate, slarve'). Ein kain også 'sætt opp ein gjeip'
m
v
s
sor
m
s
sor
m
ay
naf
hs
dyr
sor
dyr
f
nbf
f
m
s
s
v
s
s
s
sor
m
s
hs
hs
v
Slut med dein stygge jeipinga di, di hærmættikråk!
Slut med dein furtne jeipinga di, di sutterkråk!
hs
hs
æ såg jeita på a!
Sjå 'gjeitsleip'
Sjå 'gjeitsleip'
ana
dyr
dyr
trm
trm
f
m
m
m
m
vpp
vpp
s
s
s
s
s
v
naf
f
s
Vi va ut på jelan, eiller neppå jelan, utpå ei eker. (K. Jermstad). Utpå jæLan
ble det sagt i Sør-Trøndelag, på Leinstrand bl.a. (P.O.M)
æ jele me hoinnan æ da , dem e så go å gjelin så
jele du bort ongan, skjæmme du bort dem, forkjæle dæm
Katta e kosåt/jelin. På Hitra sei dæm'jøLen'. Sjå 'geil'.
sjå 'jelåt' og 'jelåtkatt'
æ møtt 'a på butikken
Side 212 av 657
hs
hs
v
adj
hs
adj
dyr
fpm
m
f
pron
Heimbrøggi ol'...
jelåt
jelåt ætte
jeLåtgris
jeLåtgris
jeLåtkatt
jeLåtku
jemeinsle
jerken
jernlest
jesk
Jessenkak
som liker å kose; kosete (om mennesker og dyr). Sjå
'jeLin'. Fleir plassa i Trøndelag e det fleir som sei 'jølåt',
jølåtgris', 'jølåtkatt', jølåtku'… Lik bra det!
avhengig (kjelen) etter kos (fra mor, far; eller andre
personer
1. grisunger som liker bli kost med (av mennesker)
2. mannsperson som liker å bli kost med (negativt)
katt som liker å bli kost med: kosekatt (også 'jølåtkatt')
jessvindtj (jessvindT)
jessvindtj kar, type…
jester (jesster)
ku som liker å bli med kost med, koseku
gjestfri, omgjengelig
kul på innsiden av fotbladet
ekstra-såle på sko
ormegress
Jessenbrød. Jessenkaka ska vårrå vældi hoillbar, kjæm eg.
frå ein baker Berg på Skogn. http://www.steinkjerauksjon.no/jessenkaka
tørke og bli utett (Hitra)
besvime
1. fra ty geschwind, rask, rask til å få det til, snedig, radig
til å gjøre ting, ordner ting raskt
2. lettvint, snedig, enkelt, på ein smart måte
en som er omgjengelig, lett å ha med å gjøre
gjær (norr jǫstr)(til baking, ølbrygging…), sjå 'jæster'
jesterdei
jestus
Jesussandala
jetoL/jetord
gjærdeig
mulig fra gestus, geberder, fakter; leven, oppstyr
sandaler
gjetord, rykte, ry, store ord om noe «skrytrykte»
jill tå
jiller
jillerverk
stolt av
balansere på f.x. en stokk
noe som står ustødig
jillj
jimmer
fin, gild - gauv - staut!
gimmer, sau, ett-årig søye uten lam (norr gymbr, eg
'årsgammelt dyr') ungsau
jess'n
jess'n tu
jessvindtj (jessvindT)
Heimbrygga ord...
Du e så jelåt heile tida, æ får itj tid te nå ainna einn å klø på dæ! Katta e jelåt
når dein stryk sæ oppover læggen din og villj bærre kos.
hu e så jelåt ætte mora at hu knaft kain vårrå nån stass uten å ha 'a heile tia
i nerheita!
e litte usekker å om det egentle finnjes næån jeLåtgrisa!
jelåtgrisen e sekkert itj nån kosåt gris!?
æ har ei jelåtkatt som ligg å mjaue og villj at æ ska kos med a heille tia.
kviga e så jeLåt og inåtsettan at d e olielle å fLi oppi gaLa
hs
adj
hs
s
dyr
sor
m
m
s
s
dyr
f
s
dyr
f
s
navnet ferdi ein auksjonarius Ragnar O. Schult-Jessen hadd dein størst
bestilljinga av kaka, som hain ga bort te familje, vænna... te jul.
sjå 'dore åt'
… snar i veindingen, 'rasjin'. Sjå også 'rapp på foten' og effektiv. Sjå
'jessvindt' uinner æksæmpel (også 'jessvint'), sjå 'vårrå jessvindtj'
vess du e jessvindt e du effektiv, sjå 'jessvindt' uinner æksæmpel
Da jester'n va i laus vækt, og dæm brukt spisspåssåa ta gråpaper, va det
vanle å kjøp ein strut jester.
æ høre gjern på Beatles mens jesterdei'n står og hæve sæ!
Vess fleir skåppå sæ te samtile bli det jestus, ska æ sei!
Jesusskoa brukt'n da det va ferr kalt ferr Jesussandalan!
hain OLa bar ein huinnerkilos ovn på ryggen i veilaust terreng, og æ skaut
største ælgen som e skytti...
mfd
f
hs
v
v
hs
adj
hs
hs
adj
adj
mfd
n
mfd n
hs
m
kp mpl
hs
n
det rækkværsket den vart mæ eit ustødig jillerværsk
Side 213 av 657
s
s
s
s
v
adj
hs
vaksin sau som itj har fått lam ennå....Sjå 'kvige'
s
dyr
adj
f
s
Heimbrøggi ol'...
jingla
jingLi
jintelgod (jiNtelgo)
jiss
jissikt
jissin
joilla
jokka-fuill
joks
joks
styilta', 'jængla' (trolig fra gynge [att og fram]) og å jangle:
gå ustøtt, vingle; gå ustødig, gå og slenge (litt fram og
tebake)…
ustødig
selvgod, selvskrytete; sølvgod og karåt person (kanskje
også 'jyntelgod')
gjette, mulig av sv. 'gissa' - tippe, anta, formode…
gissent, lite folk…
gitt etter, morkent;
prammen, jolla
gravid; bandiger, 'jokkafoill'
juks, skrap, fillegreier; jøggel: uekte stas, glitter
jukse, jukse (fra lat. jocus 'spøk'); fare med juks- og
bedrag, gjøre dårlig arbeid; æ såg at du joksa! = jukset,
bedro, narra, fuska. Slaktarn joksa mæ på vækta…
joldreng
joLfokk
joLkvaks
jolkvaksboL
odelsgutt
jordfokk, at der er mye jord og sand i vinden
jordhveps
jordhvepsbor
joll
jolmel (r/l)
joLmor
joLmorkaffe
pram, jolle
bratt skråning, jordmel
jordmor
jordmorkaffe; veldig sterk kaffe; mæst fer at jolmødran
skuill grei å hoill sæ vakkin , motsatt tå 'Piluatuspess'
jols
jolslag
modent
jordslag, mugg grunnet fuktighet, jordslått
joLtaus
joLvæg
joLæppel
odelsjente (jordtause)
jomfrumig
Heimbrygga ord...
«Vi forlænga fotan med staur påspikra ei trekainta plat fer å stå på'» mang
ei ogsår 'jængla', 'jæglå' eiller 'styjllta', styiltå. Sjå 'å gå på styilta'
bvl
mpl
v
Hain jingla når'n gjikk, hain gjekk jingli, ustødig
Oppi Helådala sa dæm «jintelgo' om ein person som va "sjølgod" og "karåt".
Ein/ei som trudj godt om sæ sjøl.
Jiss ka e gjol i i går?
det var jissikt i kinoen i går..
gølvplankan e jissin, så ikke gå på dæm.
hs
adj
hs
adj
hs
hs
adj
adj
Hu vart vesst jukkafuill på ein fæst nu i jula. Sjå 'bandiger'
Produktan hain sæll æ bærre joks og bellig skrap
Eiller at'n gjoL bærre larvarbe! ... gjoL bærre slurv! ... gjoL bærre sloms! ...
gjoL bærre fjuskarbeid! ... gjoL bærre slarsk! gjoL bærre slarskarbe! ... gjoL
bærre slørv! ... gjoL bærre slørvarbe! - eiller at'n rætt og slætt joksa på f.eks
ein prøve, eksamen eiller i kortspæll. Æ itj nån slaktar, så æ jukse bærre på
min egen vækt…
hs
hs
joLkvaksen kain vårrå frøktele hissig, sjer ut som dein e færditærga
har du innjgåanes kuinnskap om ka eit joLkvaksbol e, så e du kanskje stikki
tå jolkvakvaksan òg!
JoLmorkaffen ska vårrå vældi stærk kaffe og god å få fer dæm som e på
nattvakt… Itjnå 'blæng', ænglemig eiller polleti-pillj nei !
n
hs
adj
s
vp
sor
naf
ins
m
n
m
s
s
s
ins
n
s
s
naf
sor
f
m
f
s
mfd
m
s
s
mørke flækka tå mugg- og svertesoppa som dannes på tekstila ved foktighet
og varme
dørskajoLa som hørre med te 'n gåL
jordeple; poteter (Solanum tuberosum), (fr: pomme de
Pimpernell, Perr, Kerrs Pink, Beate, Asterix e potetsorta
terre, ty: Apfeln aus China)
dårlig, simpelt drikke, av jomfru og mige; late vannet, pisse det smake som dårlig jomfrumig! Sjå 'sangerinnj-pillj', 'danserinnepiss'
Side 214 av 657
naf
n
s
sam
lb
f
m
s
s
mfd
n
s
mfd
n
Heimbrøggi ol'...
jordslag
jordæppeL
joskj
jufna (på jufna)
juft
jul
jul- og nyttårshelsing
julbakst
julband
julbok
julbokk
julbom
juldan
juldram
julgeit
julgjeit
julhaue
julhauet
julhæft
jordslag, mugg grunnet fuktighet, jordslått
jordeple; poteter (Solanum tuberosum);
moden
dypet (på dypet av havet...)
dypt
julefeiring, av jol: lys. Oppr. norrøn midtvintersfest 12.
januar Nå for å feire Jesus:
jule- og nyttårshilsen; god jul, til lykke med jula, godt
nyttår, til lykke med nyåret…
julebakst, mengde som blir laga på ein gang
julenek
julehefter, juleblad. Tradisjon med at tegneserie-striper
også ble gitt som egne julehefter
gå julbokk: personer s. unger som kledde ut seg
boks, kurv til julekaker og julegodt sjå 'brødboks'
første juledag
dram skjenket i jula.
julegeit
skremmeting for at barna skulle oppføre seg pent slik at
de fikk gaver til jul.
å vårrå fujll i jula
er beruset:
julehefte, juleblad. Juletradisjon som kanskje finnes mest
bare i Norge: tegneserier som egne julehefter
juling
julkort
bank
julekort me julehilsen
julmat
julemat, ribbe, koteletter, pinnekjøtt, kalkun; julmaten vi
et i Norge og i Trøndelag;
julmånen
Heimbrygga ord...
tidsrom som tar til nett før el.
Sjå 'joLslag'
Pimpernell, Perr, Kerrs Pink, Beate, Asterix e potetsorta
s
mfd
n
Æ har gruinna på det og har finnji ut at det e på jufna det lønne sæ stup.
Mang politikera havne på jufna eiller på 'tyinn is'. «Det e juft på jufna», sa
djupingen!
det e juft på djupet (djuft på djupet)
Vi har enormt mye jul i Norge: jul, julaften, julbokk, julbrev, julbrus,
julbrygg, juldan, juldram, julgeit, julgris… Sjå meir uinner æksæmpel
adv
adj
s
«Fram t.o.m. julaftan sei æ "god juL"; f.o.m. juLda'n og i milljomjuLn e det
spr
"Løkk med juLn". Sjå meir uinner æksæmpel
æ bynnje oft med julbaksten tile i desember, men bli det tomt før jul, må æ
mfd
bak ein gong te.
m
s
s
Vangsgutan, Stomperud, Billy, Blondie, Fiskerens venn, Smørbukk, Truls og
troll, Finbeck og Fia... og med Knoll og Tott som det eldste.
og gikk i nabolaget og holdt moro i mellomjula.
vi hadd julkan i ein boks vi kailt fer julboks. Sjå meir uinner æks.
mda
f
s
bvl
vku
m
m
s
rfm
f
s
Sjå «julgeit» uinnder æksæmpel
pass dæ ferr julgjeita! di vijl vel ha julgava?
å ha fått på sæ julhaue
hainn hi hjulhauet på
Julehæftan e egne julenommer av tegneseria med Vangsgutan, Billy,
Stomperud, Tuss og troll, Blondie...Så uinner æksæmpel
f
s
mda
f
hs
Julekort e dein straffa ein kvart år pålægg sæ sjøl ferr de breva mainn ikke
fekk skrivvi før i året.
kottelætta, pøls og rebb med arterstuing, svesker, sølvløk og surkål, kveit,
steik, torsk, mølje, kalkun, pinnjkjøtt, rømmegraut… lutfesk med bacon og
ainna godt tilbehør.
jula og varer til neste nymåne sist i januar.
Side 215 av 657
adj
adj
s
n
s
mfd
m
s
tpl
mbf
s
Heimbrøggi ol'...
julmånin
julnek
julriv
julskit
julsko
julteill
jultråd
jultufs
julvækka
juløl
julør?
jupstål
juptællik
juptællikk
jurist
jurkvest
jurkvist
jurru
jurrug
juskåt
jutåt
jyn
jyppling
jæger og hoinn
jægermærr
jægermærr
jæggel
Heimbrygga ord...
tidsrom som tar til nett før el.
julenek, bunt avskårne kornstrå med aks på
hjulrive, landbruksrive på to store hjul, Sjå 'flakriv'
ein som fer ubedt til folk på julaftan eller juledag
finsko
juletre av gran eiller furu
sjølvlaga julegave: trådukke. Ungkarene i bygda pyntet
seg med juletråden, og i jula var det mange steder
konkurranse om å være best dekorert.
fillete klær en gjekk med i tida før jul
juleuken, mellom jul og nyttår
juleøl, julebrygg. Sjå 'bryggardøgra'. Nåde den som ikke
brygget til Jul:
hverdager i mellomjula
høystål som går i ett fra grunnen til taket
dyptallerken (motsatt av flattallerken)
dyp tallerken
jurist, men overført med litt humor:
jurkvist, ein grov kvist som har ei utsvelling innmed
stammen som med litt god vilje kan minne om eit jur.
(Lite populær i sagstokken)
kvist som er svært tjukk innmed stammen
ivrig, iherdig, flittig, energisk
våken og i full vigør
utydelig; han snakka juskåt
narraktig, tullete, storskryteraktig, skrønemakeraktig,
kanskje litte 'brækkækkel' / 'slampåt' / 'åtleiåt'?
jula og varer til neste nymåne sist i januar.
vu har sætt opp julnek i hagan, vi må tænk på småføgglan, i år òg.
rive som ble brukt til å samle halm og gras med. Sjå æksæmpel
ta på orntle julsko nu i jula
æ høgd julteilla i skogen.
aill ugifte kvinnjfølk sku lag trådokka te jul. Dåkkan vart kailt juletråd
(juLtrå’). Når jula kom, gjekk ungkaran i bygda omkring og tagg jul-tråd. Da
dæm kom innj sa dæm «God jul, og juLtrå’!»
I julvækkan e det nok mang som tænke på …
ætti Gulatingsloven var det hjæmmel for å bøtelægg dein som ikke
overhoildt påbudet om å brygg eget Juløl. Sjå 'oppskåk'
Sjå 'tællikk'
tænk å servér lapskaus i juptællikk!
jurist e ein som kain hainnmelk kyr'n!
Slike finst gjerne på frittjståanes grantre som har fått my næring og lys, og
som deferr hi vyksi fort. Sjå
http://ordoguttrykk.wordpress.com/2013/11/12/jurkvist/
tpl mbf
rfm n
vku
f
kp
tpl
m
f
rel
m
rfm
fbf
mfd
n
gløtte, lurkikke
jypling, liten narr, guttunge, ung uerfaren (og viktig) fyr,
grønnskolling, framvokstring, stakkalong
å leke sisten (gml.); spreng jæger og hoinn
2. veldig pen dame (kanskje jakbytta te jægern!?)
variant av militære hester
hain e karravolin, kry og overlegen stakkalongi, ein jyppling og ein
framvækstring.
å spreng jæger og hoinn
eit støggfint kvinnfølk koinn bli kalt «jægermærr»
det va de bæstan som vart «brukt» til jægerhæsta. Sjå 'militærhæst'
stå ustødig, trolig fra gynge (pendle usikkert att og fram
og å jangle: gå ustøtt, vingle.)
Vess ein klatra opp på noe som var ustødig ble det sagt: hain sto no der å
jæggla heilt t`n datt ne. Sjå 'jængla' og 'å gå på styilta'
s
s
s
s
s
vku
vku
m
m
m
s
s
s
s
tpe
m
s
adj
adj
Sjå 'gjurru'
'jurrug om meinnain' (vakkin og i fuill vigør om mårran) Meråker
I går kveild va æ litt jutåt… E du jutåt e du kanskje litte karåt på en bansli
måte som ikke går heilt hjæm fer aill.?
s
s
hs
adj
s
Side 216 av 657
sor
m
bvl
sor
f
v
s
dyr
f
s
s
Heimbrøggi ol'...
jæggla
jæggli
jægLå
jæl
jælin (jæLe in)
jælk
jælk
jælme
jæm
jæmfot
jæmt
jæmt my
jæmt oft
jængla
jænglå
jænk sæ
jænsvukkukveilln
jær'e
jærkjen
jærp-rauv
jærststolpi
jæster
jætt
jæven håttå !
jævlas
jøbbersdag
jødde mæ!
jøl (jø:l)
jøl fast
Heimbrygga ord...
stylter. (trolig fra gynge [gynge/pendle usikkert att og
fram]) og jangle: gå ustøtt, vingle
ustødig; bekkåt, låddålaus(t), venglåt
stylter. Sjå 'jængla' (trolig fra gynge [att og fram]) og å
jangle: gå ustøtt, vingle; gå og slenge
sette opp gjerde; gjerde
sette opp gjerde (gjerde inn…)
jelk; vallak, gjeldet hest (norr jalkr)
skjellsord for eit håplaust mainnfolk
fra sv; jamre, skrike, (stygg skriking/mjauing/jamring om
katter). Brukes også om mennesker når de gjentar og
gjentar ting: 'det va da nå te jælming!'
jevn, flat - som i Jæmtland/Jamtland
hoppe stille lengde
jevnt, flatt - som i Jæmtland/Jamtland
jevnt mye: mye, ofte
jevnt ofte: mye, ofte
stylter. Sjå 'jængla' (trolig fra gynge [att og fram]) og å
jangle: gå ustøtt, vingle
stylter. Sjå 'jængla'
jenke seg, tilpasse seg
jonsokkvelden; jonsok
gjør det
midt under forsålen
en som sladrer på andre
gjerdestolpe; jærststølp
gjær (til baking, ølbrygging…), sjå 'jester'
tippe, tippa gjette/gjetta
kraftuttrykk; dæven ta… å banne
prakkes, får det ikke til
bursdag, gebursdag
du store min!
gjøle, smigre, smiske, rose, skryte, sjå 'gjøl'
gjøre fast, reipe fast eit last
det e lik lett å gå på jæggla (jægla) som å sykkel , særle ætte at'n hi lerd'e!
Sjå 'jængla' og 'å gå på styilta'
sjå ' jingLi'
«JægLå sa vi. Litte jægLi å gå på! Vi hadde jøgLå så høge at vi måtte starte
på låvebrua.»
det nok mang ein jælk som sku ønska at dæm heiller va hingst!
Du har itj'nå' å stijll opp med, din jælk! Det bli iailfaill itj mang unga ætti de!
(Da e det eit par hakk ber å vårrå ein 'hingst' i sænga!)
når grakattan ræmmskrik støgt, så jælme dæm. ««Fresn jælme, skull ut å fri,
klämt råmpa heri dörn, å då latt'n bli.» B. Carlssen, Frösön. Sjå 'bårrå sæ,
'jamre'
mpl
hs
bvl
Jæster you, jæster me, jæsterdeig! Gi mæ ein strut jæster!
jætt/jætta, jett/jetta
Høres itj heilt fint ut!
å smisk, å ros, å skryt: Slut å gjøl uten gruinn!
har du huska å jøl fast lasta?
Side 217 av 657
adj
mpl
v
ay
ay
dyr
m
v
s
s
sor
m
v
hs
v
v
adj
sjå 'jamfot'
strø på jæmt med sukker/høvvel jæmnt ned te ripen…
æ e jæmt my i Sverri: Ja jæmtlandm sjø!
æ e jæmt my på Trondheimstur, æ sjø!
vi gjekk på jængla før i tia. Nu se dæm mæst styjlta. Æ hi sjett faulk gå åver
boL og bænka med jænglom, Sjå 'å gå på styilta'
(etter nordiske jon (for johannes) = st.hansaften i dag
v
adj
s
mpl
s
mpl
hs
rfm mbf
hs
s
v
s
v
sor
lb
mfd
m
m
n
s
s
v
adj
bno
hs
v
hs
ay
v
v
s
Heimbrøggi ol'...
jøl tå nån
skryte av noen, framsnakking
jøldaill
jøLen
jølp (hjølp)
jølp (hjølp')
jølp a!
jølp åm!
jølpin
jølprate
skrytepave
kjelen, kosete, lysten på, seksuell opphisset, kåt, yr (fra
hjelp, støtte
hjelpe, støtte
hjelp henne! (bydeform)
hjelp ham! (bydeform)
selvhjulpen
prate om alt og ingenting, skryte av seg sjøl, sjølskryt
jølstrut
jøshøl
skrytepave; jølstrut (en som strutter av innbilt sjøltillitt?)
Sjå 'strut'
skrytpave (men som kanskje er dum som en stut)
sau, ett-årig søye uten lam, gimmersau
ufordragelig, ekkel og klagende person - gjørmhys
gjøre, gjørrå (jær - jol -hi gjort
blunke med øya, sjekketriks, (Sjå 'gjørrå go'aug')
drite i buksa, skite ut sæ
svare tilbake (på en handling), ta igjen
reparere, gjøre godt, hindre
uten noe å ta seg til, som ikke har noe å foreta seg,
uvirksom, ørkesløs, kjede seg (gjørråslaus)
gjørmehull (jøsshø´l)
jøsmor
jøss
jøss da!
jøss!
jølstut
jømmer
jørmhys
jørrå
jørrå go'aug
jørrå i buksa
jørrå åt
jørrå åt
jørråslaus
det e fint å framsnakk følk (jøl tå nån), men bli det fer my bli det mæst
bærre skryt!
Sjå 'gjøldaill'
På Hitra sei dæm'jøLen'. Sjå 'geil' og 'jelin'
det hjølp itj, uansett ka mye du prøve!
kain du jølp mæ
sor
hs
Sjå te å hjølp åm, da!
hs
vi satt og jljprata om ailt og ingenting i aill vænskapeliheit, rætt og slætt
kosaås.
jølstruten og jølstuten e nok dein såmmå skrythæsjen! Sjå 'å gjøle'
Sjå 'jøl' og 'å gjøle'
jømmer i Namsskogan, sjå 'jimmer'
kanskje jørmhysa e ei hys som e lik uferdragele som jørma?
«Finnj på nå' å (g)jørrå, unga! Itj stå hen og hæng!»
hu ga mæ eit go'aug, så æ ga eit skeivblonk tebake!
hs
v
m
adj
v
v
v
v
s
hs
v
sor
m
s
sor
lb
sor
hs
hs
m
f
f
s
s
s
v
v
v
v
adj
hs
«e dåkk jørråslaus, unga? gå å sammel tomflaska! (nynorsk: gjerandslaus)
s
«Pass dæ så du itj bli ståan/settan fast i jøshølet (jøsshølet)!»
naf
n
s
jordmor
utvaska myrmateriale, forholdsvis grovt
jøsset kain kåmmå med bækkan uinder flom
f
n
selvsagt, naturligvis, selvfølgelig
for å uttrykke skrekk, forferdelse, sterk undring, int. eg,
fra navnet Jesus
jøss da, sjølsagt kain æ gjårrå det!
Jøss, for ein fart! I jøsse navn! Jøss, kolles du sjer ut! Jøss! E det æ som
starta aillt det hen bråket, ja da hadd æ hillji ein leger profil , sa Jesus
ay
naf
hs
s
int
int
jøsse mæ
utropsord: av Jesus; jøss. Brukt om å uttrykke forferdelse
Jøsse mæ, e det du som kjæm!
jøsses
jøsshøL (jøsshø´l)
utropsord: av Jesus. Brukt om å uttrykke forferdelse
gjørmehull , 'gjøsshøl', 'gjørmhøL', 'myrhøL'
Jøsses, e det du som kjæm!
det kain vårrå skummelt å få fotan i eit jøsshøl (jøsshƏL). Fer du kain bli
ståan / settan fast der! Så æ passa mæ godt fer jøsshøla da æ plukka moilt
før i dag.
Heimbrygga ord...
Side 218 av 657
int
int
naf
int
s
n
s
Heimbrøggi ol'...
jøssmyinnj (jøssmyint) mønsåskanne (mønsåskainnj/mønsåskainn')
Jøssmynn (jøssmynt)
jøssmyr
jøsspauti
jøye mæ!
jåddpegg-bilde
jåddåkaill
jåddår
jåggå
jåggå opp
jåggå ætti
jåkkelhøn
jåkkelspæll
jål'
jålbokk
jålgeit
jåltre
jålåt
jårrå
jårråslaus
jås
jås (jåse)
jåse; jåshøn
jåsin
jåsLått (ljåsLått)
jåspeis
jåss
jåssåbøtt
jåssådaill (jåsådaill)
Heimbrygga ord...
kjøpskål (jøssmynnj/ jøssmiNN)
gjøssmyr, blautmyr
skrytepave
jamre seg, brukt for å uttrykkje støkk, undring, pine,
harme, glede, ironi:
jpg-bilde (filformat for elektroniske bilder)
valk
jage, sjå 'staurjåggå'
vekke (frå sænga, dvalen …)
be noen forsvinne (på en mindre pen måte), jage bort;
jåggå ætte. Sjå 'hut dæ heim!'
Spjåkete og ekstra forfengelig, pyntesyk dame
Spjåkete og ekstra forfengelig, pyntesyk dame
jåle, pyntedukke; jåldåkk
tåpelig, forfengelig kar (sjå 'fønster'), 'adonis'
tåpelig, forfengelig kvinne, sjå 'jålåt'
jåle, pyntedukke, maleskrin, sjå 'jåltre', jåkkelhøn',
'jåkkelspæll'
forfengelig, pyntesyk, som gjerne pynter seg litt mer enn
normalen
gjøre; gjårrå/gjørrå
uten noe å ta seg til
vas, tullprat; laust snakk, fjas
vase, tullpreike, fjase
latterlig/tåpelig kvinnfolk Ei som va jåsåt - flarin!
latterlig oppførsel, stresset
høsting som bare kan gjøres med ljå
kommer fra jås; vas, tullprat (Tydalen; 'jåspes')
vas, tullprat, vrøvl, laussnakk:
ein som jåsse; driv med vas, tullprat, vrøvl, laussnakk
ein som jåsse; driv med vas, tullprat, vrøvl, laussnakk
feiring ved innvielsesfæst når ein bygning eiller eit eiller ainna
byggeprosjækt e færdibøggd
Det må vårrå lite jøssmynn attpå hainnel’n
æ bryr mæ itj om jøssmyra, sa jøsspautin
Sjå 'gjøsspauti'
oi, oi, jøye mæ! jøye mæ, kolles ska det henne gå!
Det e vanle å konverter' Cr2- og TIFF-bildefilan te jåddpegg-fermat dersom
du itj ska skriv ut, men bærre ska vis dæm på dataskjærm.
æ må jåggå opp ein frå sænga kvar dag!
Vess du jåggå ætti ungan med soplimen, kostskaft eiller ei vedski så ferstår
dæm flæstan at det e bæst å kåmmå så fort uinna.
Sjå 'jåltre', 'pyintedokk, 'spjåktre'
Sjå 'jåltre', 'pyintedokk, 'spjåktre'
fer ei 'jål'! bli 'a kailt, og sjer ut som ei jåLåt pyintedokk gjær 'a òg!
Jålbokk, spradebass(i), moteslav, eiller 'dandy' på moderne norsk
E du eit jåltre e du jålåt og spjåke dæ opp som ei jålgeit.
Å vårrå jålåt haindle om klea, oppførsel og språk. Du e JåLåt når du driv å
pyinte på dæ sjøl over normaln. Sjå 'spjåkåt'.
ay
m
s
ay
naf
sor
m
f
m
s
s
v
s
dai
n
s
sor
m
hs
hs
s
v
v
v
hs
v
sor
sor
sor
sor
sor
f
n
f
m
f
s
s
s
s
s
sor
n
adj
hs
adj
hs
v
adj
s
v
s
adj
s
s
s
adj
adj
No må e bli slut me d henn jåse! Sjå 'jåss'
slut å jås, din jåskaill!
di jåshøn, bærre tuill og fjas på dæ!
hs
hs
sor
n
ved jåslåtten bruke ein bærre ljå ferdi marska e så uslætt
det e ailltid nån jåspeisa som tuille, fjase og vase med sett,
det e mæst berre jåss!
Jåssådaill'n vase, fer med tuillprat, vrøvle, snakke my bærre tuill
Jåssådaill'n vase, fer med tuillprat, vrøvle, snakke my bærre tuill
lb
sor
hs
sor
sor
m
m
n
m
m
Side 219 av 657
f
Heimbrøggi ol'...
jåssåkjærring
(jåsåkjærring)
ei som jåsse; driv med vas, tullprat, vrøvl, laussnakk
jåsåt (jåssåt)
ka
ka de li (kaeli)
latterlig, masete, oppjaget, stressa
hva, spørrende pron
hvor mye er klokka: Hu e langt på dag!
ka du fer ætti?
ka du mein?
ka e a
ka e det som står på
ka e klokka
ka e li (kaeli)
ka ferre?
Jåssåkjærringan vase, fer med tuillprat, vrøvle, snakke my bærre tuill og e
sekkert i slækt med jåssåbøtta, jåssådaill'n og ainner skravvelbøtta.
sjå meir uinner æksæmpel
ka e det du vijll nu igjænn?
ein kain også skriv det son: 'ka de li'. Sei du 'kaeli' i utafer Trøndelag, så må
du nok finnj dæ i litte uferståele hauræsting!
hva gjør du her?/hva har du hær å gjøre?
ka du vijll? ka gjær du hen?
hva mener du? Hva sier du?
ka du mein, ska vi ta ein tur på by'n?
hvor mye er klokka
kor my e klokka: ka-de-li eiller ka e a
hva er det som står på; haster sånn
ka e det som står på, haste det så fælt?
hvor mye er klokka?: hu langt på dag/kveild/natt!
ka e klokka? Klokka e langt på natt! Klokka e langt på dag
hvor mange er klokka?, hva er klokka?; 'ka e a?', 'kerreli?', 'kaeli' e ganske umule å ferstå fer ikke-trøndera - og fer mang trøndera og,
'kårsomli?, ker te ti e e'=?, kor my e klokka, kor mang e
vilj æ mein! (Sjå 'ker te')
klokka
hva koster det?
ka ferre: ka det koste?
ka i huleste?
av hul/tom; uten tankegang («høl i hauet», dumt/
idotisk!) :
ka my e´n vaL? / ka my Hvor mye er den verdt, fra lat., av valere 'være verdt' ha
ka my e'a vaL ?
samme verdi som, svare til…: ka my e det vaL?
ka i huleste, ka farsken, hvorfor det..? ka i huleste granskogen meinte du
med det. Sjå uinner æksæmpel
når vi sei «ka my e´n (e'a /e det) vaL?», snakke vi nok meir om ka my det e
verd(t) einn ka´n (ka'a/det) koste i krona og øre.
ka så li?
ka vi'jt lere!!?
kabb
kabelsko
kadaver
Sjå 'li'e langt' og 'ke de li'
det e vanle å sei 'ka vi'jt lere!!?' når vi lere nå nyitt/nyttj
kadaver
ka-de-li (ka de li)
kafernå
kafersla
kaferslag
kaffe med nå atåt
kaffe på skåLa
Heimbrygga ord...
hvor mye er klokka? (Nord-Møre, Smøla)
hva er det vel ikke vi lærer
trådvinde
kabelsko
kabelsko brukes når dæm klatre opp i telefonstølpa og lysstølpa
dyrelik, åtsel, lik, sjå 'døhljkrøtter' lat cadaver av cadere
æ fainn nån saukadavra oppi skogen. Finnj du eit saukadaver, e det kanskje
'falle')
rovdyr som bjørn, jærv, ulv eiller ørn i nærheita.
ødelagt, kraftløst menneske; slapp, utlevd person
æ sæ slapp i dag at æ føle mæ som eit kadaver, sjå 'Døhljkrøtter '
hvor mye er klokka?
det li langt på dag, svare æ
hva for noe/hva for slag
ka fernå e det?
hva for noe/hva for slag
kaferslag sei du det e
hva for noe/hva for slag
kerr de e ferrnå.
kaffe med noe godt til i tillegg; kaffe avec, en dram, knert, kaffe me nå atåt, e fer mæ med ein liten knært eiller ein schnapps. Og tar
kanskje ein god Cognack
'ætj dein atåt, så bli det kaffe med nå i: ja som karsk!
kaffe på fat/skål/tefat/asjett. Sjå æksæmpel
Før i tia så slo dem kaffen på skåLa/fatet, så'n skoill 'kauln' fortar.
Side 220 av 657
sor
m
adj
hs
adj
tpe
vpr
v
tpe
hs
tpe
v
v
tpe
spo
v
v
sam
adv
tpe
hs
lb
kp
m
m
v
s
s
s
dyr
n
s
sor
tpe
n
adv
pron
pron
pron
s
nyt
vku
adj
fbf
s
Heimbrøggi ol'...
kaffebrø
kaffegrugg'
(kaffegruggi)
kaffegrugge
kaffekaill
kaffekjærring
kaffer ein (kafferein)
kaffestrut
kaffestyrske
kaffevaffla
kaftan
kaildkværsk
kaffebrød: boller, bløtekake, vafler, smultringer…
langpainnkak, tekak, skoffkak, my som e greit å ha..
kaffegrugge, sjå også 'gruggin'
kaffegrut
mann som er glad i kaffe, ein som drekk kaffe støtt og
jæmnt, kaill'n te 'kaffekjærringa'
trepinne en koker kaffe over bål på
hvilken, hvem
kaffetut; røret som stikker fram på kaffekjelen
kaffestyrke; nån ska ha vanle norsk kaffe, nån ska ha
tyinnkaffe, nån ska ha med sukker…
sprø, 'tørre vafler' (kaffebrød - ofte brukt til jul)
tyrkisk langt, vidt og enkeltskåret klesplagg, orientalsk
opphav.
avlive, drepe, drukne, ekspedere, felle, forgifte, gi
nådestøtet, gjøre det av med, gjøre ende på, gjøre et
hode kortere, henge, henrette, kvele, la hodene rulle,
likvidere, lynsje, massakrere, myrde, skyte, slakte, slå i
hjel, stikke ned, ta av dage, ta livet av, vri halsen om på...
sjå 'kværsk'
kaffebrød e aill slags bakst som ikke e «kakbrød», dvs. boilla blaut- kaka,
vafla, smuiltringa etc. Sjå 'snåplaga'
Kaffegruggen, sei vi på Værdal'n. Gruggin (kaffigruggin sei dæm nordafer,
bortom Koatunneln)
Det e itj så lett å spå i kaffe som e laga tå fijlterkaffe!
Æ e ein orntle kaffekaill, drekk kaffe heile da'n. Røyke gjær æ ein gong i
blaindt og.
Nån kaille trepinnjen (mågen) ein koke kaffe over bål fer 'kaffekjærring'. Sjå
'måg'
Kafferein va det som joL e ?
det tute frå kaffestruten når kaffen koke! Smart!
Ætti styrsken på kaffen kain vi kanskaje mål'n son: Blæng/karskkaffe, kaffe,
Pilatuspess, joLmorkaffe og fosterferdrivar (rævgjift)
ein tå dæm '7 sortan' vi bake (bakt) te jul.
kaftan brukes nok mæst av tyrskere i Norge.
Ein tå dæm oLan hen bør dækk det å (kaild-)kværsk nån: avliv, dræp, drukn',
ækspeder, feill', fergift, gi nådestøtet te, gjørrå det av med, gjørrå einde på,
gjørrå nån eit hode kortar, hæng, hænrætt, kaild-kvel, kvel, lætt hauan ruill,
likvider, lynsj, massakrer, myrd, skjøt, slakt, stekk ned, ta av dage, ta livet tå,
vri hæsjen om på... Hæng du fortsatt med? Vi kain vi jo gå ut å bruk dein
vanlegste hænrættelses-metoden: slå i hjel nån tima på ein pub og gjørrå
kål på nån laangpils.
mfd
n
s
mfd
m
s
mfd
m
s
sor
m
s
vku
f
s
vku
m
pron
s
mfd
m
s
mfd
f
s
kp
m
v
hs
v
hs
adj
s
kaildsveitt (kaiLsveTT) kaldsvette, bli varm og svett samtidig
du kaildsveittje når du frys sveitte samtile, sjå 'sveitt'
kaildvoLi
kaillfesk (kaildfesk)
kaillflir
kaillflir
kaillglæpp
litt hustri
ein kaldblodig type
hånflir, hånle
hånlatter, stygg grimase
glippe mellom klærne, slik at vi ser bare hud; fer kort
jakke, genser… 'meillombær'
kald grøt
det e så kaildvoli innjomhus i dag, æ trur dæ bli snø.
hain e role og e kaill som ein kaillfesk
fli tå dæ de kaillfliret, din hånstaur!
hain sætt opp eit støgt kaillflir da æ sa...
Du kain bli sjuk vess du går med kaildglæpp i klean om vintjern!
naf
sor
hs
hs
ha dåkk heim å eta kaillgraut, skjitonga!
kaldt gufs, kuldegys; frysningsfornemmelse
skrukkete gammel mann
kalljin bit i nassin/hainn e kailld i dag
æ sett nu hen mæst som ein gammel, skrokkåt/skrokkskijnna kar.
kaillgraut
kailljaLi
kailljin
kailljskropp
Heimbrygga ord...
Side 221 av 657
m
n
v
s
hs
m
s
mfd
hs
naf
sor
m
adj
adj
s
v
m
Heimbrøggi ol'...
kaillkauk
kaillkauk (kaildkauk)
kaillkjæft
kaillsin
kaillskropp
kaillskvætt
kaiLLsnavLi
kaillstøyt
kain du bainn på
kain du gi me fyr?
kain flyg i flintj (flinT)
kain vel fisjlas fer
kain æ få sitti på
kainn
kaintj (kantj)
kak
kakbrø
kakbåks
kakelinna
kakk
kakkel
kakkelhøn
kakkhan' (e/I)
kakmaular
kakmokk
Heimbrygga ord...
rope høyt, hyle, skrike, kaldkauk
kaldt, høyt rop, eit hyl, eit kauk; hain sætt i eit kaillkauk,
eit høgt hyyyyyyyyyyl!
slurk, sup, tår av nå' einhardt; heimbreinnt
far selv i huset
skrukkete gammel mann
ein sup tå nå' som skuilla virri varmt , ponjs
litt hustri, småhustri, kald trekk, kald vind
Æ kaillkauka og ropa høgt på hu mor.
Vess nån sett ti å kaillkauk, kainn e gå kaillt neåver ryggra-a å langt inni
margen på ein. Det kom eit kaldkauk da'n kappa-tå tomlingen!
få mæ ein kaillkjæft tå dæ!
æ må spør kaillsin føsst!
æ sett nu hen smæst om ein gammel, skrokkåt/skrokkskijnna kaill
æ tok kaillskvætten tå (kaill-)karsken.
Hain e kaiLLsnavLi i dag, ja, hain e så kaildsnavli i dag at æ trur æ bli in og
nyte varmin tå kamin'.
få mæ ein kaillstøyt tå dæ!
det kain du bainn på! Det ska du få svi fer, din råttinpåle! Sjå også 'det e
som bainnsætt' og æutgjort'
slurk, sup, tår av nå' einhardt; heimbreinnt
det kann du banne på, sverge på, bruke eder; det ska du
få igjen - Med renter!...
kan du gi meg fyr, tenne på sigretten min
kan fly i flint, så sinna at en flyg i flintj; sprekke av sinne. E Det e bæst å tæL te ti og så hoill sæ uinna kvaksbolhanan og kvaksbolhønan
det ber å flyg i flintj eiller sprekk tå sinnje?
og ainna eitrantes ferbainna hissigproppa som har lett fer å flyg i flintj!
gå i stå, stokke sæ for ein, sjå 'de fisjles fer me'
kan jeg få sitte på? (bil, sykkel, motorsykkel…)
kan, kan, kunne, har kunnet
velte:, rulle over ende kantre
brødskive
brød (som kan deles opp i brødskive/kakeskiver)
hs
hs
n
s
mfd
sor
sor
mfd
m
m
m
m
s
s
s
adj
naf
mfd
s
m
v
hs
v
hs
v
kain vel fisjlas fer ås og da, ja: kain gå i stå fer ås og da, ja
hs
kain æ få sitti på heim frå Levanger te Verdaln?
hs
kainn, koinn, hi koinna
æ kantja (kainta) på sykkel i går.
hs
æ vijl ha ei kak med sokker, og ei med sirup på.
Eit kakbrø kain deles opp i mang kakskiva. Sjå 'kakskjiv'. 'Tekak' kain også
mfd
deles opp i mang dela, men det e rægna som 'kaffebrø'.
kakeboks
Ka e det du har med dæ i kakbåksen i dag, da!
mfd
mildversperiode før jul. Noen steder også kalt 'lefsetøvær' nån påstår at det i tida før jul va det så mang bakaromna i drift at det
eller 'lefsetøyra'. Sjå 'læmstø' 'bryggardøgra'
påverska klimaet son at det vart mildvèr. Ætte kakelinna kjæm det snø og
naf
kulde!, sies det. Sjå meir uinner æksæmpel
banke (banke på døren)
kakk på døra! hu e sekkert heim.
kakle, gi fra seg en skrattende lyd (som hos hønan), høyt «Kvinnjfølkan kakle skingranes som nån høna, vi maninnfølkan, vi prate, vi!»
hs
og skingrende
kvinnfolk som snakker (kakler) mye, drygent taletrængt
kakkelhønan høres godt, snakke my, men kanskje itj så vættugt, ailt!
sor
kvinnfølk
vindhane som lager bankelyder
kakkhani bråke fælt når det bles my.
vku
glupsk kakespiser, sjå 'maul'
hain sett nu den og maule kak, dein kakmaular'n!
sor
væske (melk, vann) man benytter ved velling til
Kakmokket må itj vårrå så varmt at det dræpe gjær'n!
ay
brødbaking/kakerøre
Side 222 av 657
v
v
v
v
s
n
s
m
v
s
v
f
s
m
m
s
s
n
s
Heimbrøggi ol'...
kakmåkk
kaksjiv
kakskiv
kaksmula
kal uill
kalas
kallas
kalljsen
kallsord
væske (melk, vann) man benytter ved velling
brødskive
brødskive
brødsmuler, av brød som ryr, smuldrer opp
karde
fest
fest
far selv i huset
kalleord; skjellsord i ferskjellig styrke (valør)
Vess melka bynt å bli sur, va'a veLegna t kakmåkk..
æ villj ha kakskjiv med syillt på!
æ vijl ha kakskiv med sokker på!
tå tør kak bli det my kaksmula. Sjå 'smulåtkak'
kalosja
kalslei/kalsle
kalvbota
kalosjer, oversko, av gummi, introd. i 1830-årene
fosterhinne hos ku
baksiden av kneleddet, knehasa. ei kalbot og kalvbøt'n sei
dæm på Hitra.
kaméshylla over gruva/peisen; peishyilla (Kamés kommer
kanskjer fra kammers?)
kamferdrops
pose med kamferdrops i fast form. i flytende form:
lommebok, seddelbok, pængbok, Camfor, portemoné,
Tegnebog. Sjå 'lommbok' , 'korthoillar'
bryn sæ på kvarainner, små-slåss, slåss, preinas
bryn sæ på kvarainner, små-slåss, slåss, preinas
av karnøfle, knubbe, småslåss, leikeslåss på arti
gjerdeig, med sukker og kanel
høste inn løv som mat til dyrene
selvlaget kniv av en avbrekt ljå
småslåss, ertes, være lei
småslåss, ertes, være lei
nå, rekke, få tak i (om ting), dra på seg
slem, ertelysten
av karnøfle, knubbe, bites, spøkefullt om å slåss.
underlig kar
velte
bites, spøkefullt om å slåss (leikeslåss)
svært full, drita
kanonball, stikkball; 'stekkbaill' eiller 'breintbail', som vi lik
oft sa
Æ hadd blanke gummikalosja, fer å ha utapå finskon. Sjå oversko'
kamésen
kamferdråpps
kamferpåsså
kamfor
kanabbas (kannabes)
kanabbas (kannabes)
kanablas
kanelsnur
kangel
kangelkniv
kankas
kankes
kank-ti
kankåt
kannabas
kannali
kannjt (kainnt')
kannøflas
kanon
kanonbaill
Heimbrygga ord...
ay
mfd
mfd
mfd
det vart brukbart kalas i går, må æ sei.
det vart brukbart kallas i går, må æ sei.
n
f
f
f
n
n
s
s
s
v
s
s
s
hitterværingan sei 'kallsord' når mang ainner trøndera sei skjeillsord
Du bli ustødig (kalven) og snublanes vess du har problem med knehasan. Sjå
'hittjil' og ' 'hummurspøte'
kamésen(kaméshyilla e hyilla over gruva/peisen, der ovnan står i dag
har du kamferdråpps i laus vækt?
kan has rundt halsen under for kjølelse
Har nån sjett kamforet mett? Æ bruke ha kam i kamforet, æ. Da kain æ grei
rængningan. Sjå 'kamfor' uinner æksæmpel
Frå lt. «karnüffeln»: knuffe, puffe
Frå lt. «karnüffeln»: knuffe, puffe
Frå lt. «karnüffeln»: knuffe, puffe
kanelsnurran e enormt god!
ongan va åtleiåt og kankas litte med kvarainner, sjå 'kaftas om'
(om sjukdom, uty o.l.)
Frå lt. «karnüffeln»: knuffe, puffe. Sjå 'kanabbas'
Æ såg ein kannali oppå jeilbergje.
æ kannjta på sykkel'n i går. I dag kain æ næsten itj gå.
Frå lt. «karnüffeln»: knuffe, puffe
det artigste med skolin va kanonbaill - og fotbaill og ski på vintjern. Læksa
va vi itj så gla i, men kæm e det. Sjå meir uinner æksæmpel
Side 223 av 657
n
s
kp
mpl
f
s
s
ana
f
s
vku
m
s
mfd
mfd
n
m
s
s
kp
n
v
mfd
m
vku
hs
hs
hs
m
v
v
v
s
s
v
v
hs
hs
sor
hs
m
v
adj
v
s
v
v
adj
si
m
s
Heimbrøggi ol'...
kantåt/kaintåt
kanæflas
kapp
kappabel
kappkjør'
kappspreng
kantete, særlig om oppførsel
bryn sæ på kvarainner, små-slåss, vårrå vældig …
kappes, tevle, konkurrere (av kappes)
kapabel; (lat. capere 'ta, romme, være skikket til') i stand
til; dugan, i staind te nå'
kappkjørte, kjøre om kapp ; kappkjørring
kappspringe, løpe om kapp
kappspring
kappspringe, løpe om kapp
karagælin
karasjuk
karavolen
karavoLin (karravoLin)
vill etter/er i stadig jakt etter mannfolk
ei som lengter etter kar, lenge siden sist
person som synes han er noe, karslig, overlegen
ein som synes hain er noe karslig - ofte uten grunn; Høg
på pæra, sjølskrytandes, bæst i klassen, blærat, overlegen,
karåt, kjæpphøg, brautanes, ein som eig heile joLa
karavolinskjit
karbis
kardus
klønete, stiv, udiplomatisk, uharmonisk
… uenig, slåss. Sjå 'kanabbas' . Frå lt. «karnüffeln»: knuffe, puffe
ska vi sykkel om kapp?
e du dugan og i staind te å gjørrå det, e du kappabel te det, òg.
hs
v
v
v
hs
adj
«i kappkjaulD på Sætermyra. Farle og artig - på ein gong!»
ska vi kappspreng fram te grijnna?
trm
v
v
Sjå 'mainnfølkgælin'
æ trur hu bærre e karasjuk!
Sjå 'karravolin', 'karavolinskjit', krysjit'
«Ka e du karavolin ferr, din stakkar!» Bør Børson va nok prototype på ein
karravolin type, ein karavolinskjit, viktigper med nassin i veret, ein som vijlla
vårrå nå te kar. Sjå 'karavolinskjit' uinner æksæmpel
karm
karmannj
karnøffel
viktigper, skytepave: karravolinskit
Du e itj så tøff som du late som, din kjæpphøge karavolinskjit!
karbonade
«Karbis med hønslæpp e godt! (karbonade med ægg).
kardus, (2. ladning for kardesk), kruttpose. frå fr cartouche når vi skjøt salutt me kanonan i mo-parken om mårrån 17. mai laidda vi me
kardusa
karduser, (1. pose av grovt papir til) røyketobakk
æ har røyketobaken i det vi kaille kardusa
vill etter/er i stadi jakt etter mannfolk
Sjå 'mainnfølkgælin'
sjå 'karsk'
i Mossvitjen og i Verrabotn vart det sagt 'kark'. Ein del østlænninga sei også
'kark', men det e kanskje mæst fer å itj høres så 'vulgær' ut.
ei som lengter etter kar, lenge siden sist: Kanskje
æ tru hu bærre e karklein! hu e opprådd ferr kar. Sjå 'mainnfølkgæLin' og
kvinnjfølka e karklein og karan e kvinnfølkklein?
'mainnfølksjuk'
dørinnfatning . sidekanter på lasteplan
herremann
1. slyngel, knekt; kanøffel
Nån sa kanskje 'ein kanæffel' eiller 'ein kanøffel' om ein knekt eiller slyngel.
karnøffel
karnøffel
karnøflas
karra
karragæLin
2. kilevink, overhaling
denge, slå, (l.ty. karnüffeln av knüffeln 'knubbe'
slåss. (spøkefullt uttr.)
se til å gjøre… krafse, dra til seg noe, sjå 'kårra'
vill etter/er i stadig jakt etter mannfolk
karravoLin
skrytin, skrytvoli, skrytåt, karåt, karslig…
kardus
kargælin
kark
karklein (karraklein)
Heimbrygga ord...
Pass, dæ så ' itj æ gir dæ ein karnøffel!
Nån sa kanskje å kanæffel' eiller å kanøffel' om å dæng nån
Sjå 'kannafløs'
'karra' i Namsskogan. Dæm bruke itj så my u-a og å-a i Namdalen
hu e karragælin og lægg sæ ned bærre hu sjer ein kar! Sjå 'karklein' og
'mainnfølkgæLin'
… høg på pæra, ijnnbilsk… Sjå 'karavolin'
Side 224 av 657
hs
hs
hs
adj
adj
adj
adj
hs
s
sor
mfd
m
m
s
s
vku
m
s
rn
m
adj
s
mfd
m
adj
hs
s
abb
m
m
s
v
sor
m
s
hs
hs
hs
m
s
v
v
adj
hs
adj
s
Heimbrøggi ol'...
karravoLinskjit
karri
karsk
skrytepave
du e bærre ein sjølhøytidle karravolinskjit!
(fra lty) karrig; ussel, tørr, skrinn (joLa va karri - dårle
æ har virr i ein karri ørsken, ja! Men dæm flinkastan og mæst fruktbare æ
jordsmonn); dårle ugunstele ferhold; fattigslig (levevilkår) kjeinne, kjæm oftest frå ganske så fattigsle og karri (karrigslie) ferhold!
1. brennevin blandet med kaffe; heilst heimbreinnt; 'fresk
opp karsken', 'spiss opp'
2. (norr karskr) være sunn, sprek…
«karske»; sitte og drikke karsk
1. damer som setter foten ned og nekter menna å drikke
meir.
2. klesklyp på motsatt side av karsk-koppen, slik at du ikke
får drukket så mye av gangen!
karskdrikking. Det å drikke karsk. Da det va' fæst på
lokalet' … Sjå 'karsk' uinner æksmpel
selve kaffen (tyinnkaffe) som du drikker sammen med
hjemme-brenten. Sjå 'karsk' uinner æksæmpel
Sjå 'heimert', 'karskdrekking', sjå'karsk' neafer og uinner æksæmpel,
'teknekt' og 'å vårrå karsk'
nu e'n bra karsk igjæn. Lure på ka hain gjær fer å hoild sæ så sprek!
«Vi satt og karska litte før vi gjekk på by'n. Spare pæng på det!»
ja, kjærringan sætt oft foten ned og kjæfte og bainne når vi ækt mainnfølk
drekk karsk! Fæst- og karskbremsa, det e dæm!
Ein ainna metode e å sætt ei klesklyp på motsatt side tå karskkoppen. Da
får du itj te å tøm i dæ så my i gången…
… va det vanle at dæm som drakk karsk hoildt te i «litjsalen», dæm som likt
å dains va i «storsalen»... og nån flaug imeillom…
karskkaffen ska vårrå litte tyinnar einn vanle kaffe, sei dæm som har greie
på karskdrekking. Sjå 'karsk'
karskkaill
mann som drikker mye karsk, mann som er glad i karsk
karskkopp
karsklag
koppen du drikker karsken av
fest med mye heimebrennt og karsksdrikking, sjå 'kark'.
Sjå 'karsk' uinner æksmpel
drikkeprat, fyllerør, fylleprat, alt man snakker om mens
man svinger på karskkoppen
rom i samfunnshusene hvor det ble servert eiller drukket
karsk
bli du kailt fer karskkaill, e du med stor sannsynleheit gla i å ta dæ ein karsk
eil fæm.
gi mæ ein karskkopp med litte tyjnnkaffe
det vart eit hyggele karsklag i går, æ huske ingenteng! Men at det vart
heLan i taket og teinnern i tapeten, det kjeinne æ i dag!
karskpraten e veL det mainnfølkan snakke/preike om mens tørpinnjan e på
dainsgølvet og slønge sæ i dainsen.
aill fæstlokalan med respækt fer sæ sjøl hadd egne karsksala kor det vart
servert kjela med tyinn-kaffe! Karskkaillan satt oft i karsksalan og ainnsa itj
ainna einn karsken og flaska si!
i dag e det karskver, æ trur vi bli på høtta og utnøtte karskveret!
karsk
karsk'
karskbrems
karskbrems
karskdrekking
karskkaffe
karskprat
karsksal
karskver
karv
karv opp i småbita
karvablad
karskvær: (gjerne i jul- og påsketida) når det er så dårlig
vær at en like godt kan være inne å drikke
skjære i biter; karv opp i småbita
skjere opp i småbiter, hakke opp i småbiter
karva blad, karva tobakk
karvastokk
karåt
karvestokk - til å skjære merke i ved kjøp og salg
kry, mandig, stolt, litt hovmodig
Heimbrygga ord...
før i tia karva vi opp skråtobakk og la i pipa
æ bruke å skårrå opp kaka i småbita og gi det te småføglan.
Ordet tobakk har vi gjennom spansk og engelsk frå TABOKA - som det heitte
på taino - eit utdøydd carribisk indianarspråk.
hain e bestaindig litte karåt. E du karåt, e du meir einn kvalifisert te ein real
omgang julLing.
Side 225 av 657
sor
m
adj
s
mfd
m
hs
hs
adj
v
v
sor
fm
s
vku
f
s
hs
v
mfd
m
s
sor
m
s
vku
m
s
hs
n
s
m
s
abb
m
s
naf
n
v
hs
ay
v
v
ny
n
s
vku
m
s
hs
adj
Heimbrøggi ol'...
karåtskjit
kasakk (kassakk)
kass' (kasse, kassi)
kassa
kassa
kassabel
kasse/kassi
kast det!
kast flijnter
kast glains på
kast klekk
kast klinkkula
kast kron å myjnt
kast kælv
kast myint
Heimbrygga ord...
kry person, kryskjit, hovmodig person, skrytepave, ein
som går med nassin opp, høgt heva i veret… (sjå
«vrangforestilljinga om egen storhet»
damebluse, opprinnelig militært plagg, trekvartlang
overkjole med vide ermer (fra fr opph fra persisk)
æ ska vis dæ æ, din karåtskjit! Du peke nassin opp, ja! Men nu ska æ grus
snytskaftet dett på ein sånn måte at du itj skuill ønska at du va født! «
sor
m
s
I Trøndelag va det vesst ein vid damebluse som skuill dækk magan, når ein
va gravid (bandiger, båinnåt, på tjukken): 'tunika'
kp
m
s
vku
m
s
vku
f
s
si
f
adj
v
vku
m
s
kasse; fast og ofte rektanguler, firkanta beholder, boks bruskass, leikekass, LP-kass, margarinkass, melkkass, nåvkass, potetkass,
oftest til å oppbevare ting i… laga i plast, metall eiller i tre - spritkass, søppelkass, værktøykass, ølkass... I tillægg har vi' pængkass' og
som va meir vanle før atet. Sjå 'kasse/kassi' neafer!
'skolekass', og sekkert adskille mang fleir boksa, dunka, dåsa, kista, skrin
æska og lægg ting i ...
kassen, betalingsavdelinga i butikk, betalingsluke, i dag
nu står det 'Gå til kassen' når du kjøpe ting på Internett, sjå 'pængskrin'
også der du utføre betaling ved Internettkjøp.
mål, goal, fotbailluttrøkk:
dein gjekk rætt in i kassa!
ødelagt, og som klar te å kastas
kasse ein kasse/kassi, fleir kassa/fleir kassia. Oppi Vuku: Mang sei ein kass' eiller ein kasse/kassi. Nån sei to eiller fleir kassia òg. «Ein
«To kassa, fleir tantea». «to kassia og to tantea - aillfaill
kassi, to kassa, ei tante to tantå sei æ i Sør-Beitstad». Sjå meir uinner
fer ås som e rørbyddji».
'hælvveis jamna' uinner æksæmpel
kassér det! kast det, bli kvitt det! bort med det
kaste en flat stein slik at den spretter botrtover vannet;
ska vi flijnter stein?
kaste glans på, gjøre ære på etter arrangmenet ved egen
tilstedeværelse
kaste mynt mot veggen også 'kasta klekk' (sjå 'kast på
stekka'
kaste klinkekuler (glasskuler - ofte med fine mønster inni)
kaste krone å mynt (for å avgjøre valg/uenighet: på
fotbaillbanan; avgjøre valg av banhalvdel
ku som har abortert
kaste på stikka; hiv myint, kast myint: Vesst du 'hivd
myint' (på Verdal'n), så trur æ kanskje du hadd litte fer
god råa.
Det e veL mang dumme kjendisa som trur dæm gjær ære på eit
arrangement med blått (blott) å vårrå testess!
- Ska vi kast klekk? ' Kain du veksel? Æ har bærre fæmti øra. Ha hvertfaill itj
råd te å tap' nå meir! sjå meir uinner æksæmpel
vi brukt bittesmå og meillomstore, store og kjæmpestore klinkekula da vi
kasta klinkekul. Så hadd vi også nån enormt store i stål (og dæm va nok
egentle meint fer stør guta; og som hjullager i bulldozera, shovvla - og
ainna store teng!
dæm e kanskje så protokollert i EU at dæm kaste «avers og revers» framsia og baksia tå ein myjnt. E det stjærnan som e kron på euroen?
kua kasta kælven
På Almenningen ned i Vɛta (Veita - millom Husumgård'n og Reitangård'n,
som vi sa), 'sparska vi basse' (og fleir gong nån vinjdusruta), 'kasta skotthyill'
'spællt/kasta klinkekula', 'kasta på stekka', 'klenka myintj' , kasta myintj',
'lekkt gjømt' ... og oppførdd vel ås som «Øra-ramp» flæst: skikkele!
Side 226 av 657
v
v
hs
bvl
bvl
v
bvl
v
dyr
v
bvl
v
Heimbrøggi ol'...
kast på stekka
kast på stikka
kast søppla!
kasta på mæ
kasta sæ mat
kastbytt
kaste flyjnder
kastkjepp
kastspjeld
katta e fyL
kattklora
kattlabba
kattlærv
barneleik, med mynter - før i tia.
barneleik, med mynter - før i tia.
kassér det! kast det, bli kvitt det! bort med søppla
kom plutsele å mæ
som blei skjemt/skjæmt
usjett bytte, uvurdert
flyndre, kaste flate steina så de sprætt
kasteball
lita skuffe, ause el
i brunst, har løpetid, er lysten
katteklør
gåsunger, rakler på selja
nedsettende ord om katta; ha dæ bort, di kattlærv!
katt'n mus'n tus'n.
kattnæggel
kattpin' (kattpi:n)
barneregler (barneræggel/barneræggla)
deformert negl.
kattepine; kymmi i ein kattpin; kommet i ei knipe
kattskinn/kattlærv
kattskjit
kattskjitrus
kattvask
katt
katt
kattebæsj
lettvask, dårlig utført vask; fårrå med hårrålabben'
kattøggel
kauk
kauk
kaukanes
kaukarbibel
kattugle
rop, hyl, skrik
rope høyt
høytropende, ropende;
partiprogram
kaukhoinn
kaukhæsj
kaukkaill
kaukkjærring
ein som brøler, kauker, roper, skriker bestandig
skrikhals, kaukkaill, hylskrikar
mann som skriker og hyler mye, sjå 'skrikhæsj'
kjerring som skriker og hyler mye
Heimbrygga ord...
særlig store, gammeldagse 5-øringa, 'kast klekk' uinner æksæmpel
særlig store, gammeldagse 5-øringa, 'kast klekk' uinner æksæmpel
vi eilla opp eiller vi kasta skrammelet på ratdongen(in)!
bvl
bvl
v
v
v
… mang ganga bortover vainnflata.
til å kaste kornet med for å rense det
Sjå 'hu e i øksen'
To kattlærva 'rauk i hop' i natt, æ vakna tå leveni i tritin å fekk itj bluinn på
augan før det byint å bli mårrån.
katt'n mus'n tus'n.
æ følt mæ som i ei kattpin da æ hadd sagt ja te å kommå i to sælskap
såmmå dag.
dyr
dyr
tpl
fpl
m
dyr
f
adj
adj
s
s
bvl
hs
v
s
æ fer med hårrålabben æ når æ gjær kattvask. Rart! Fer det heite kattvask,
fer det verske jo som at kattan e så nøye tå sæ!
vi hadd kattøggel bakpå sykkelskjærman.
sjå 'kaillkauk'
kæm e det du kauke på?
han kom kaukanes..
aill partiprogram e nån kaukarbibla: Snart e det valg og kaukar-biblan må
ropas ut!
ka e det du står og kauke fer, din kaukhoinn!
kaukhæsjan e nån skrikarhæsja, hyle, rope og brøle heile tida.
det e ei overdrivels å kaill aill kaukkaillan ferr operasangera
det e ei overdrivels å kaill aill kaukkjærringan ferr operasangerinnja
Side 227 av 657
ay
m
s
v
s
s
hs
hs
n
sam
m
s
sor
sor
sor
sor
m
m
m
f
s
s
s
v
Heimbrøggi ol'...
kaukvattn
kauln (kaulne)
kaunn
kaur (kauri)
kaur / kaure
kauri
kaurne (kƏrne)
kausi
kav
kav (kave)
kav (kave)
kavellbru /kaveLbru)
kavere
kaveringsmeinn
kavring
jodlevann, nå som får tunga på gli; heimbreint, sprit,
jabbsaft, te og my vin og øl fungere - det e bærre å gå på
ein pub eiller fæst og hør ætti!
EinhaL sæksognetti kain vel få dæm flæstan te å kauk litte. Nån påstår at
dæm skuill kauk høgt når dæm hadd i gjæret da følk laga-te Stjørdalsøl. Og
ainner sei at når dem ha smakt på juleølet gjekk dæm ut på trappa og brøla.
Dein som brøla høgast ha bæste julebrøgget!
bli avkjølt, kjølne, bli kaldere
korn
spon, (tenn-)flis - også tørre kvister
lage tennflis, skjære spon, spikke fliser til kveike:
tennflis, spon til tenne opp med
bli avkjølt, kjølne, bli kaldere; Veint te maten kƏrne avkjøles
brukt på seilbåter for å stramme vanter, seil m.m.
ståk, uro, mas, stress
1. fekte med armene
2. streve, mase,
flytebru, gammel metode for å lage bruer over myr
garantere, gå god for, kausjonere, av cavere, ty: kavieren;
det kavère æ ferr! Ska bainn på at!
huinn bi mens maten kaulne( også kausje)
på Snåsa sei dæm om å male korn, eiller kaunn som dæm sei.
tørre kvister ol til å tenne opp varme med.
Snåsningan kaure spon. Sjå 'tølg' uinner æksæmpel
æ lage kauri ferr å teinn opp.
«Hoinn' bie mens maten kaurne. Du må veint te maten kaurne.» I går va æ
kokferbainna, men nu hi æ kaurna!
kaveringsmenn, forløftingsmenn; kausjonister
betegnelse på dæm to meinnern, som før 1799, da troferlovels vart
avskaffa, skuill garanter at partan ikke va fer nær beslækta eiller at det itj va
ainner ting i vei'n fer ein ækteskapsinnjgåelse. (Kilde: Lokalhistorieviki.no)
1. hardstekt halvel av en bolle. Æ brukt oft kavring med
melk og sukker te meillommåltid.
kavring
2. potetkake; potedeskavring;
kavring
3. dask, kraftig slag, omgang, smekk, ørfik, ørtæv, lusing,
kilevink (kjelevink) også: 'kjatring', 'nassi-styvar' («uppercut» på moderne norsk), Sjå 'sneikavring' - som kanskje
går meir på det pykiske?
trådkabbe som hesjetråd (ståltråd) ble kabbet inn …
garantere, gå god for, kausjonere, av cavere
byge (snøbyge)
kavete
kavvel
kavvere
kavvi (snøkavvi)
kavåt
Heimbrygga ord...
det e bærre kav og mas med dæ! Ailt bli så stressa og ainnkaft!
Kavelbru - 'flytebru', bygd tå stokka o.l. - over myrområda....
«Æ ska kavèr at hu den e båinnått. Æ e 100 % sekker, så æ kavere, ja
vædde haue mett på at det e sanjt!»
mfd
hs
mfd
ay
ay
ay
Side 228 av 657
n
f
m
hs
trm
hs
hs
trm
v
s
s
v
s
m
n
s
v
f
v
s
s
sam mpl
lb
hs
naf
hs
s
v
hs
det e ber med kavring med melk og sukker einn ein kavring over øret!
Sukkerkavring sa vi om den sprøe som gjerne ble blanda inn i "tjokkmelk."» mfd
(P. O Molberg)
«Heim hos oss kalte vi potetkaka kavring.» (K. Grønnesby) «Ja, vi og sa
mfd
kavring om potetkaka, pussig nok.
Æ foretrække Wienerbrød, æ da! Men fekk mæ ein kavring (ein sættopp)
på kjaka da æ sa te'n at hain va ein domm bergenser som itj eingong vesst
hs
at tæksten te «Bergens-sangen» va skrivvi tå ein trønder...! (Johan N. Brun)»
… og nøsta/spilt ut/snurra ut og in fra. Sjå 'trådkabbi'
det kavvert æ ferr. Det vædde æ på. Det garantere æ…
æ får sjå litte i kavvia og kolles det speinne ivei'n
når du driv å kave og 'åsså' dæ opp, bli du lett kavåt
n
s
m
s
m
s
m
s
m
m
v
adj
adj
Heimbrøggi ol'...
ke du mein?
ke hænn
ke(r) de'e volinj
me'deig?
keffer
keile
keile
keinn veit?
kelles
hva mener du?
hvor, kor
hvordan står det til med deg? (Namdalen)
korleis står det til med deg?
hvorfor
1. smalt sund, lun vik
2. forgreining av ei elv, eller kileforma pytt …
hvem vet?; kæm veit? Itj godt å våttå!
hvordan, på hvilken måte
…. som står igjen etter flaum
Ja, dein som ha vessta det du, keinn som veit!
ein del eilder følk så kelles der mang i dag sei kolles.
kelles voli?
kellikåt
kepala
keppåla
ker de e fatt voLin?
hvordan da?
mellomting tå parkas og duffel
hvor, hvor hen omtrent, også keppala/kepåla
hvor, hvor hen omtrent, også keppala/kepåla
hvordan har du det?, hvordan har det skjedd…
ker hænn
ker te (kerte, ker-te )
ker'di bits om onga
kerpassar meters
kerr
kerr
kerr det li?
hvor
hva slags (Namdalen?)
hva er dere krangler om, unger?
passer til oppmåling av jordstykker
hvor
hvor/hvor hen
hvor mange er klokka? ('ka e a?', 'kerreli?', 'kårsomli?')
kerr harrijnn hoppe
kerr hæn
Kerr voLinj da?
kerre e e hæn?
kerre e fer sla`
kerre e fernå?
kerre e ferr?
kerre e voLi?
kerre e voLin?
kerre li?
kerre volin med dæ?
kerrevoLin
kiL (kast kiL)
… hvor haren hopper
hvor
hvordan står det til da
hvor er det?
hva er det for slag?, hva er det? Hvem er det…
hva er dette for noe?/hva er det som foregår?
hva koster det?
hvordan er det?
hva er det som foregår? Hordan står det til?
hvor mye er klokka?
hvordan har du det?, hvordan står det til?
hva er det som foregår?
barneleik
Heimbrygga ord...
hs
kp
kerr på lag. = Hvor?/kahenn/kor henn/kor omtrent
«Kolles har du det?». «I kolles ferfatning e du?». «Kolles har det skjedd?
Ker te huv ska æ ta i dag? Ker te ver e det idag osv...
slut å bitas! Unga! Slut å bitas, onga!
m
adv
v
adv
adv
s
adv
adv
spo
spo
hs
v
spo
spo
Ja, hu e snart tri kvart i fæm, så det lir mot kveild! Nu e a tri kvarster te 10…
Ingen veit kerr harrijnn hoppe/kor hårrån hoppe
adv
hs
kolles står det te/kolles har du det?
kerre e fer sla` betyr også «Ka e det du meine?» og «Kæm e det?»
vp
adv
adv
adv
spo
v
Kerre ferre? Ker e det ferre! kae koste! Sjå 'koste pæng'
ka e de som foregår, ka e det som står på
det lir mot kveill ihværtfaill
«Kolles har du det?» betyr det såmmå som «kerre volin med dæ?»
ka e de som foregår, ka e det som står på?
adv
tpe
bvl
Side 229 av 657
s
Heimbrøggi ol'...
kinoset(e)
kioskveiltar
kissil
kinosete
bra, etterspurt, populært salgsprodukt, bestseller
snurrebass, kjerril, leiketøy. Sjå 'kjissil' også kjisil
kjake (kjaka)
kjams
kjask
kjasåt
kjatring
kjaulda
kjauldda
kjaurd fort - med bil
kinn, kjake
tygge
surklelyd i støvlene
kjasete, trettende, kjas og mas; strev
kraftig slag; Sjå 'ørtæv', 'lusing', 'kavring'
kaldt gufs, kuldegys; frysningsfornemmelse
kaldt gufs, kuldegys; frysningsfornemmelse
kjørte fort - med bil
kjaurd sæ fast
kjaurd sæ fast
kjørt seg fast, stanset opp» - oftest med bil
kjørt sæ fast, kjilet seg fast, stanset opp»
kje
kjei (kei)
kjei tå
geitekilling; geitekje (ungene av geita)
(sv tjei, fra romani 'datter') jente; rype; kvinnjfølk
(da. ked) lei av, trett av , lenges av kjedsomhet
kjeik
kjeik opp
kjeikryggen
kjeillarkusi
kjeiltres med
kjeinn
kjeinn ætti
kjeinne kreinner
kjeik: motbakke
såg opp, kikka
keikryggen, korsryggen
se kusi: for å skremme ungene unna kjellere
plundre med, prekle med
kjenne
kjenne etter
kjenne hverandre
kjeinnes med
kjeinnj ætte
kjeinntfølk
kjeipa
kjeivhennjt
kjel med
kjeLin
gjennkjenne sitt eget
kjenne etter
personer ein kjenner
kjeiper, tollepinner
venstrehendt
stelle pent med/stulle med
1. frossen, tåler lite kulde
Heimbrygga ord...
kinosetan va knaillhard å sitti på.
boka e så god, så bra at ætterspørselen true med å «veilt kiosken».
du e snåp som ein kissil! Brukt du ein blyaintj og tråsneill, fekk du ein ækt
heimlaga, men bellig og fin ein!
å har eit sår på kjaka (kinnet)
det kjaska når æ gikk
e synes det henne byjnne å bli kjasåt!
æ fekk med en kjatring (på haka)
kjaulda, eit kalt gufs føles/sle in i husa like før det kjæm snø
kjauldda, eit kalt gufs føles/sle in i husa like før det kjæm snø
«Politiet: Kjørte han fort? Vitnet: De ska æ sei. Det va som haiN ha steLLi
biln å krita bænsin.» (A. Skrataas)
æ kjørdd mæ bom fast med bil'n
glidelås'n hi kjaurd sæ bom fast. Sei som faderen: Det va likar da det va
knappa ti boksan… (Ø. M. Aarstad)
gjeita har kje, mens sauen har lam. Sjå 'geitong'
æ trur æ må ut å sjå om æ kain fiks mæ eit kjei i kveild!
æ e kjei tå å gå hen å trask ålein. Trur æ må få mæ skaff mæ eit kjei
(kvinnjfølk)!
det e ein liten kjeik før du kjæm opp te toppen tå bakkan
hain satt og kjeik opp på himmel'n og længta bort.
æ fekk pluttsele så ryggflaug (hækseskudd) i kjeikryggen
pass dæ ferr kjeillarkusin! Sjå 'bækkakusi'
Sjå 'ploinner' og 'kjiltres med'
æ kjeinne ein ir i mæ, ein urole iver og ængstelse.
kain du kjeinn ætti om de e kaldt ut?
oppi Inndaln sei/sa vi at vi 'kjeinne kreinner', men mang hi gått over te
'kvarainner' nu.
møi
ay
n
m
bvl
m
ana
f
hs
naf
naf
m
fbf
fbf
v
v
adj
s
s
s
s
hs
vp
hs
vp
hs
vp
dyr
sor
n
n
hs
naf
s
v
s
f
ana mpl
rfm m
ay
hs
vp
s
s
v
v
v
v
kain du kjennj ætti om de e kaldt ut?
det va mæst bærre kjeintfølk i gatan i dag.
det vi lægg åran i heite kjeipa / tollepijnna
n
trm mpl
æ begyinne å frys bærre graderstokken vise minusgrader.
hs
hs
Side 230 av 657
s
s
v
s
s
adj
adj
Heimbrøggi ol'...
kjeLin
kjeLinpinnj(e/i)
kjellardel
kjellarkus'n
kjellevenk
kjelost
kjelstekk
kjeng
kjengu-forma
kjeong (e/i)
kjeongfota
kjeppas med det
kjerkgångskånnå
kjerklæmm
kjerridon
kjerrillj
kjerringdaue
kjerringkast
kjerskbenk
kjerskklea
kjersklæmm
kjerskset(e)
kjersksetan
kjès
Heimbrygga ord...
2. pysete, redd av seg, engstelig; pysåt og reidd fer
hu va så kjeLin at 'a heLa itj å ta ti fesjen (fesken). Hain e kjeLin fer maur og
spesielle situasjona, ængstele fer ukjeinte ting, reidd fer å ailt såm auLe å kryp. Hu e kjeLin og mørskraddj.
sjå blod/tøLLi-itj å sjå blod
frossenpinne, en som fryser lett
kjeLinpinnjan klage sæ over at dæm frys eiller at det e kalt og hustri heile
tida.
ei grøft som drenerer kjelleren
se kusi: for å skremme ungene unna kjelleren:
pass dæ ferr kjeillarkus'n!
killevink
dessertpudding laget av råmelk fra etter når kua kalver.
kjelost e ein slags råmelkpudding. Rørd typper attåt, eiller kanel. Ainner
Noen lager kjelost av råmelka, andre gir den til kalven.
bruke sokker og kanel eiller rau saus tå solbersaft. På mang bongåLa vart
Noen kaller det 'Kalvedans' (Østlandet)
det nok laga kjelost kvar gång ei ku kælva, mens ainner melkbona ga
førstmelka som regel te kælven - ja, at dæm ga kælven det som va kælven
sett.
negativt om ei som har lett for å fryse; sjå 'frøssinpinnj'
Ei kjelstekk e ei som har lett for å frys/ei som e 'kjeLin'/har lett ferr å bli
frøssin/kaild..
u-forma krok
krok
geitekje
sjå 'kje'
eg ungene til geita, men brukes om snørr
det hang nån kjeongfjota ifrå nassin te snørrungan. Snøra reinn kanskje lik
fort som fotan te kjeongan?
få ferdig tidsnok.
kirkeganskone
sjå 'gångskånnå'
galleriet i kirken
æ trives væst bakerst, oppå kjerklæmmen!
trefot eller lite bord
til å sette lysestake, tranlampe e l på,
muskjerill, muskjerrillj, spissmus
ei 'kjerrillj' e ei lita spissmus, sei dæm f.eks på Buran
eit slag seig ost
kast med hengende, strak arm.
kirkebenk
Det e lett å få 'tresmak i rauva' tå kjerskbænkan
kirkeklær, finklær du brukte i kirken til forskjellige
før i tia hadd vi gongklea, te kvardagsbruk og svartklea, klea som du brukt i
anledinger; mæssa, gudstjenesta, barndåp, konfir-masjon, kjerka te gudstjenesta, juleaften, barndåp, konfermasjon, brølløp,
bryllup, begravelsa - og vanlige søndags-gudstjenesta for begravels... Sjå 'arbeidsklea' og meir uinneræksæmpel
de mest aktive kjerskgjængeran...
galleriet i kirken
æ føle det e bæst og sitt oppå kjersklæmmen!
kirkesete
kjersksetet va itjnå godt å bli settan på!
kirkesetene
kjersksetan va itjnå god å bli settan på!
noen har i melk for å få dravvel
Side 231 av 657
hs
sor
s
m
s
rfm mbf
s
mfd
m
s
sor
f
s
vku
vku
dyr
m
adj
s
s
m
ana mpl
v
sor
f
s
dyr
f
møi
m
s
kp
npl
s
f
npl
s
s
s
møi
møi
Heimbrøggi ol'...
kjesi
kjest
kjet/kjeta (kje:t)
kjett
kjett
kjetta
kjettbebøggels
kjift
hengemage, hengebuk; stor hænganes maga - hængmaga Har du ein kjesi hi du stor lågthænganes maga! Men da har du jo tak over
det du veit!
osteløpe
kalvemage
snurrebass, kjerril, kissil, kjissil, tjissillj, leiketøy; kjissil
du snurra kjessill'n med fengran/heindern og så fôr dein ruindt og bortover
laga vi ved å sætt e'n blyaint gjennom ei tom trådsneill.... gølvet. Dæm mått ha bra fart vess du skå få dæm te å snu sæ med pinnjen
ned.
kiste, amerikakiste
kjøttmeis
kitte (med kitt
tett
kilen, kitlen; æ e kjettau(g) uinner fotan/føtn
Æ e kjetta ('kjåttå') uinner føttern (Hitra)
tettbbyggelse, tettbygd strøk, ikke by
nån sei også 'tjettbebyggels'
nifst, skummelt, sjå 'kjivt'
det e kjift i skogen om natta. Det va kjift å sjå på Detektimen når'n va liten.
kjift nok
skummelt nok, også spennende nok
kjik
kjik
kjik på daman
1. se, sjå, kikke på, sjå 'lurkjik'
2. kike, hiv, gisp ætti pusten mens ein hoste stærkt
kikke på damene, lurtitte på damene
kjikhost'
kikhoste (av I kike) akutt, smittsom infeksjonssyk-dom
med harde hosteanfall og pipende innånding, kalt
«kiking» = å hiv ætter pusten når du hoste.
en som ønsker å oppnå seksuell tilfredsstillelse ved å
kikke på andre
kile
tøystykke
kile seg fast, sette sæ fast, sjå 'brok-kjil' krambu', sjå
'kjaurd sæ fast'
kilen; kjettu, kjillin, kjåttå
kjeller
slag, kjatring, lusing
kilt (skotsk, 'brette opp') knekort, rutet foldeskjørt
1. skrot, bedrag, juks, kanskje frå nyn. 'kjeltre'?, snyte,
villede, bedra, såmmå oLet som vi hi 'kjeiltring' frå?
kjeslaup
kjesmus
kjessil
kjikkar
kjil
kjil
kjil sæ fast
kjilin
kjillar
kjillevink
kjilt
kjilter
Heimbrygga ord...
Hælgenen va speinnanes og kjift nok, synes æ. Men da æ sykla heim i
mørskre ætti å ha sjett 'Jaget' hos nabo'n, da va æ reidd!
Slut å kjik på daman! Æ kjeik itj! Æ bærre lurkjika på dæm!
eiller ler kraftig. Sjå 'kjikhost'
Så va det dein eildre kar'n som satt i ein gyngestol og kjika på daman, men
huska'tj koffer.
Hi no haft kjikhostin to gong, så da hi æ vel kjika frå mæ! Kjikhostæ, nei
takk! Det e liker å kjike på daman, sa trondhjæmmern. Du kain lesa meir om
sjukdommen på https://snl.no/kikhoste
kikkar'n e oft nabo'n te blottar'n - og omveindt - og avhængig tå kvareinner!
Vess du kjile fast'n i ein glidelås, bli det ondt! Kanskje det e deffer at mang
foretrække å bruk pinnjhøl, krambu, pølsbu og stailldør!?
sjå kjåttå'
æ fekk ein kjillevink over ørstol'n
kjilt brukes knaft i Norge, men derimot orientalsk 'kaftan' brukes!
Det henne e bærre nå kjilter. Huset hen har jo ingen rætte vægga! Ja henne
e juks og bedrag, bærre kjilter! (Usekker ferklaring)
Side 232 av 657
ana
m
s
mfd
f
s
s
bvl
m
s
orn
hs
naf
f
m
adj
adj
s
hs
adj
hs
adj
hs
hs
v
v
hs
v
hs
m
sor
m
kp
f
s
s
v
hs
adj
hs
abb
hs
kp
m
m
m
s
s
s
s
hs
n
s
Heimbrøggi ol'...
kjilter
kjiltres (kjiltres med)
kjink
kjinnbein
kjinnj
kjinnjtannj
2. om noe som er svakt og ustødig
plundre med, prekle med, fekkle med
kink, vrikking, forvridning i ryggen, nakken;
ansiktsbein, kinnbein
kjinne, kjerne smør
hjørnetann
eit stillas kain vårrå bærre nå kjilter! Nån sei 'sjilhter.' Sjå 'gjilder'
Sjå 'ploinner', 'kjeiltres med', 'sjilhtres med'
har du kjink i ryggen e det ein lett form fer lumbago
kjinntask
kjippe tå
sykdommen: kusma
slenge av, kaste av, vippe av, spille ut, sparke ut
kjippkjappa
kjippsko
tresko, sandaler, lette sko uten hælrygg, tøfler
tresko, sandaler, lette sko uten hælrygg, tøfler
kjissil
kjistferdig
kjitti
kjiv
kjivas
kjivasing
kjiveng
snurrebass, kjerril, kjessil, kissil, leiketøy
helt utkjørt. veldig trett
eks. potetkjitti -oppbevaringsplass
skummel, nifs; Det va en kjiv film æ såg i gårkveill
kjives, kappes, strides, krangle om:
det å kappes/strides
skummel, utrivelig nifs person; han ser ikke god ut!
Vess du skjer ut som ei kjinntask, har du kanskje fått kusma
det e lett å kjipp (sløng tå/kast tå/vepp tå) tå sæ treskoan, sandalan eiller
tøflan. Frode Kippe fekk kjippa fotbaill'n ut te corner.
tresko og sandala e lett å kjipp tå
klakka, (klakk-klakka), tresko, sandala og tøffla va lette sko uten hælrygg, og
va radig (ænkel) å kjipp tå foten.
ongan e snåp som ein kjissil!
æ va så klar at æ følt mæ næsten kistferdig!
f.eks. for potet i kjeller
hain e jammen med nefs og skummel, rætt og slætt kjiv! (kjift)
ka e det dåkk kjivas om?
kolles kjivasing e det på dåkk, onga!
Hains skjer itj heilt god ut! Hain e skummeL og sjå te, ein rettele kvjiveng.
kjives
kjiving
kappes, strides, krangle om:
skummel, utrivelig nifs person; han ser ikke god ut!
kj-lydan og sj-lydan
kjokling
kjokling
kjon
kjonkaill
kjonstu
kjuddur
kjue
kjuggeL
kjuk (kju:k)
Heimbrygga ord...
Høres ut som kjinntainna væks på utsia tå kjinnet, men heildigvis ikke!
ka e det dåkk kjives om, onga!?
Hains skjer itj ailldels god ut! Hain e skummeL og sjå te, ein rettele kvjiving.
Det fins my kjivinga
kj-lydene og sj-lydene: Sjære dæ, ska vi del' ein sjylling før fer nån år sia fikk skoleeleva logopedhjølp vess dæm itj kuinn skjæl mellom
vi går på skjino? Æ har sjøttkak i sjøleskapet
skj(sj) og kj(tj). Sjå 'kj- og sj-lydan' uinner æksæmpel
1. kylling (norr kjúklingr) 2. kjøtt/slakt av høns
2. kylling (så 'kjylling 2')
småstulle, gjøre noe det blir lite av/ har liten økonomisk
verdi men som ein trives godt med.
person som steller med småting …
arbeidsrom. der ein kain kjon med ting.
tiur
tjue (tallordet)
kongle, barkongle (bartjuk)
1. kongle
Sjå 'kjylling 1.'
Hør på den kjoklingen! (ongvåtten)
«Æ kjone nu med frimærskesamlinga mi, æ! du får kjon med blomster'n din,
du…»
… og som trives med småteng og kjon med
e likeså godt å vårrå i kjonstua å få litte fred frå …
nån kailt kongLan fer kjuggel - men mang sa barkjuk fer aill kongla.
sjå 'barkjuk'
Side 233 av 657
hs
hs
hs
ana
ay
ana
hs
n
n
n
f
f
hs
s
v
s
s
v
s
s
s
kp
m
s
kp
m
s
bvl
m
abb
hs
hs
hs
m
m
s
s
adj
v
s
s
sor
m
v
hs
sor
s
m
spr
dyr
sor
s
m
m
hs
sor
abb
orn
tlo
tpl
tpl
v
s
s
v
m
f
n
f
f
s
s
s
s
s
Heimbrøggi ol'...
kjuk (kju:k)
2. sopp som vokser på trær
kjur
kjurin
kjurkaill
kjurru
kjuttul
kjyLin
sture
sturen, uopplagt - tungsint, sørgmodig, sjå 'tjurin'
mannsperson som sitter og sturer, sjå 'kjur' ovaferr
tjære
tilspissa treskive til å flekke bark av tre
litte lut, framoverbøgd, sammenkrøka, krokåt i
ryddja/krokåt i ryggen/krokåt i ryggja
1. kylling (norr kjúklingr) 2. kjøtt/slakt av eller unger av
hønsefugler; kjukling/'kjokling'
kjylling
kjylling
formeringsorgan for skjult sopp i trestamma kailles også kjuk. E vanlegst på
gamle bjørskestamma.
Sett du hen å kjure igjen?
E du kjurin e du litte sturåt, trist, litte dussemang, kanskje..
Ein 'kjurkaill' e ein som oft sett å sture, ein sturåt og kjurin kaill
blm
hs
hs
sor
f
m
v
adj
s
adj
hu går bestaindig litte kjyLint, framoverbøgd og sammenkrøka og e heile tia
litte framluitt. Sjå 'å kjyl'
Både kalkunan, hønan og rypan får kjyllinga. Sekkert fleir òg. Det e godt
med grillja kjylling (grilljkjylling). [Påsk'kjyllingan og påsk'ægget e sammen
med påskehårrån mæst bærre te pynjt - i påska.]
hs
adj
dyr
m
s
Bli du kailt fer ein kjylling og fer ein væng'kløppa grønnskoilling, da har du ei
høn
og plukkheill
medorden
dein som
sa detog
nårstillje
du blioftstor
nokegne,
te å ta
igjænn!
kjymester'n
på fæsten
med
gjærn
sor
m
s
kjymester
2. av kylling, skjellsord/spøkefullt om ein gutvott,
unggutt,
grønnskolling,
også FEIGING!
toastmaster,
visevert, kjøkemester;
hi ansvaret fer å hold
humoristiske innjslag, anekdota, historia, vitsa…
sor
m
s
kjyn
kjynnau
kjyr
kjys (kjyys)
kjyting
kjyting og klaging
kjæft
kjæft
kjæftameint
kjæftameinte
orden på tala og innslag i fæst-lige anledninga som brølløp
og stør' sælskap…
kyrne, kuene (dativ)… og nån sei 'kjyra' eiller 'kuin'
være avhengig
kuer, kyr
kyse, hodeplagg; fin kjys du hi laga-te te ungen!
unggutt
kalging og masing
kjeft, kjeve, munn
kjefte, skjenne
munn, det du snakker med; monnj/muinn/munnj
kjeften, snakketøyet
vi sætt kjyn på kjør bortpå Sagmoa
manga onga e kjynnau tå mor si
Sjå' kui' uinner æksæmpel
Ei kjys e ei slags hætt med bainn som ein knyte uinner haka
dyr mbf
hs
dyr fpl
kp
f
kjæftaure (kjæftauri)
kjæftaus
kjæft-aus
kjæftdask
kjæft'n på vi vægg
Heimbrygga ord...
storkjefta mann/kar - som har det mæst ikjæften
kjeftsmelle/kjæftsmeill, storkjefta kvinnfolk. Kjæftausa e
kanskje gift med ein kjæftkaill, skjitkjæft eiller ein
kjæftauri …
storkjeftet kvinnfolk
ørefik, dask i forbindelse med oppkfjefting
helt åpen munn, en som gaper eller snakker mye
Å riv kjæft går to veia, mens kjæftbruk e enveis!! Sjå 'å riv kjæft'
nå kjæftameintet går, da går kjæften my.
hos nån går kjæftameinte i eitt kjør… og nu e det valgkamp og
kjæftameintet går uavbrutt - både på in- og utpust.
Kjæftaurin e ein som kjæfte my. «Hoild kjæft, din kjæftauri!»
… og e sekkert i slækt med gneildråtkjærringan, hakkmeisan, kjæftkjærringan, jabbtraugan, næbbkjærringan og ainna storkjæfta sjuttutrasta
som brøle og kommandere følk ruindt sæ.
hoild fred, di kjæftaus!
æ fekk mæ ein liten jæftdask da æ sa…
når kjæften te følk står på vid vægg, snakke dæm meir einn godt e.
Side 234 av 657
v
s
s
ana
hs
ana
m
n
v
s
v
s
ana
nbf
s
sor
m
s
sor
f
s
sor
hs
hs
f
m
s
s
v
Heimbrøggi ol'...
kjæftsmeill
kjæftstærk
kjækkeL
kjækk'l (kjækkeL)
kjælighetsvåtta
storkjeftet kvinnfolk, sint furie som brøler og
kommanderer alle rundt seg; ei utrivele hakkmeis og
rappelkveinn
kraftig i kjæften, bruke stærke ord, storkjæfta
kjækle, krangle, trette
ein krangel (med ord), trette Sjå 'muinnhøggeri'
kjærlighetsvotter - med f.eks Selbumønster; brukes når
par går og leie kvareinner
kjæftsmeilla e kanskje i slækt med næbbkjærringa og gneilder-kjærringa, og
i familje med kjæftausa og kjæftaurin… hu hi kjæftsmeilla i orden,
kjæftsmeilla!
stor i kjæften
kjækle, kjækla, kjækla . Ka e dåkk kjækkle om, unga!
det e itj fint med son kjækkel.
på kjærlighetsvåttan går det tri på paret, 2 like (fer dein ledige håinna og ein
stor 'fellesvått' som kjerlighetsparet har fengran i - samtile.
kjælin
kjæm dæ!
kjæm jeLan
person som liker å kose, klemme, kysse…
kam deg, ordne deg på håret
kommer og ønsker å kose, sjå 'jeLåt'
kjæmm
kjæmm du?
kjæmp
kjæmpe
kjemme, kamm/kamme
kommer du ?
kjempe, slåss
forstavelse. (typisk trøndersk å sette adjektivet 'kjæmpe' kjæmpearti, kjæmpebra, kjæmpedumt, kjæmpefint, kjæmpegodt,
foran eit substantiv for å slå sammen til ett ord!) Da bli
kjæmpegra, kjæmpehøg, kjæmpekort, kjæmpekåt, kjæmpelang(t),
det heilt kjæmpe, da vel:
kjæmpeliten, kjæmpemang, kjæmpematin, kjæmpemæssig, kjæmpesliten,
kjæmpesnillj, kjæmpesmå, kjæmpeser, kjæmpestor, kjæmpestersk,
kjæmpesuilten, kjæmpesur, kjæmpetrøytt, kjæmpetørst, kjæmpeurole.…
kjæmpeartig
kjæmpebra
kjæmpedum
kjæmpefin(t)
kjæmpefint
kjæmpegodt
kjæmpegra
kjæmpekort
kjæmpekåt
kjæmpelang
kjæmpeliten
kjæmpemang
kjæmpematin
kjæmperole
Heimbrygga ord...
kjempeartig
veldig bra, godt
veldig dumt
veldig fin, veldig pen
veldig fint
veldig godt
veldig gra
veldig kort
veldig kåt
kjempelang, veldig lang
kjempeliten, veldig liten
veldig mange
sulten, hungri
veldig rolig, nesten helt stille
sei nån «kjæm dæ!», betyr det »Kam dæ - på hauet/håret.
Åsså inimillom bruke æ og sei det e om kaillskroppen når'n kjæm jeLan en
sjeilln gång!
du må kjæmm dæ på håret. du e så fluråt!
sor
f
s
hs
hs
m
v
v
s
kp
m
s
hs
vpp
v
hs
v
v
hs
spr
hu e kjæmpefin./Det e kjæmpefint at du kain gjørre det fer mæ!
e du kjæmpekort e du feruinderle nok liten!
hs
æ e så kjæmpematin at æ kuinna itti ein heil oks'
det va kjæmperole på fæsten i går. Itj'nå slåssig og bråk!
hs
hs
Side 235 av 657
adj
adj
adj
adj
adj
adj
adj
adj
adj
adj
adj
adj
adj
adj
adj
Heimbrøggi ol'...
kjæmpeser
kjæmpesterk
kjæmpesur
kjæmpetrøytt
kjæmpetørst
kjæmpeurole
kjæmpevarmt
kjæpp
kjæppas
kjæpphøg
kjæppjåggå
kjærald/kjørel
kjærlighet på piNNe
veldig sur, grinete, gretten
kjempesterk, sterk som ein kjempe
veldig sur, grinete, gretten
veldig trøtt
veldig tørst
veldig urole
veldig varmt
kvist, kjepp
kappes, konkurrere, tevle
selvsikker og overmodig, stor i kjeften
jage, forfølge
kar, krustøy, pott, fat - av tre, leire/steingods
slikkeri som i ene enden er festa i en trepinne , med
forskjellig farge og smak. Populert kailt: «hugleik på staur»
kjærring
kjærringa lå på
skjortflatje
kjerring, gift kvinne
kjærringa lå på skjorteflaket; overført: kjærringa ville ikke
gi slippe på deg, lot deg ikke komme løs…
kjærringa og kailla
fattigmann; fattigmainn (kaffebrød - ofte brukt til jul)
kjærringdailt
kjærringdaLt
kjærringgræv
kjærringjammer
kjærringkast
mammadalt
mammadalt
nesevis fruentimmer, sjå 'grøvvel'
kvijnnfølkjammer og kjærringmas
«kvinnekast». Kjærringkastvariant'n va kast fra arma
nedant og vart betrakta som nån heiller dåle kast! Mang
kvinnjfølk kasta med arma ført ut te sia å sløngt baill'n frå
sæ.
bandhake eller krok brukt av bøkkere
kvijnnfølkprat
(Equisetum calderi Boivin) Åkersnelle, reverumpe,
katterumpe, ekornrumpe, musrumpe, fylarover, jordnøtt,
rokk, faksrokk, stukkenappe, stukk.
kjærringkjæft
kjærringprat
kjærringrokk
Heimbrygga ord...
n
adj
adj
adj
adj
adj
adj
s
s
v
v
s
s
m
s
f
s
m
Ska vi kjæppas om det?
hs
e du kjæpphøy e du oft overmodig og ein kvalm skythæsj
hs
Sjå 'jåggå' , 'staurjåggå'
Sjå 'kjerald' eiller 'kjørel' uinner æksæmpel
vku
hadd du kjærlighet på pinnje , hadd du nå godt å slekk på. Dæm hadd
ferskjællig smak og farge og va godt, men tainnlægan kuinn snakk hatskt om mfd
ein sånn form fer kjærlighet…
kjærring e eit godt oL fer ei du har kjær!
sor
«kjærringa lå på skjortflatje» - vart sakt vess du kom fer seint på arbe og
mått finnj på ein slags uinnskyildning, men som heilst va ment litte
hs
spøkefuilt.
ein tå dæm '7 sortan' vi bake (bakt) te jul.
mfd
fm
s
sor
sor
sor
hs
f
f
f
n
s
s
s
si
n
s
bøkkeran brukt kjærringkjæft når dæm laga ferskjellige tønna
vku
m
s
s
Ska vårrå over middel hælsebringanes: urindrivanes, regulere fettstoff,
styrske beinvæksten… SAMISK: Njoammilsuoidni (haregras), galvagorddat
(rokkegras) og savzarassi (sauegras).
blm
m
s
du e så nysjærrig, dett kjærringgræv!
Det »normale» e å kast som haindbaillspælleran bruke å gjørrå. «Dæm me
kjærringkast sto ijt føst i kø`n på utvæLgelseslesta te hainnbaillkampen,
ijt…» (A. V. Norum)
Side 236 av 657
v
Heimbrøggi ol'...
kjærringråd
kjærringskrubb
kjerringråd, folkelig råd mot hverdagssykdommer
å lyttj te stijllheten e eit godt kjærringråd, sei Miriam Wicklund! Kjærringråd
omhaindle oftest løsninga på forskjellig problem tå kvardagsle karakter,
hikke, ferrkjølsels og flækka på klea og tekstila.
kjærringskrubben ligne ein del på typpber, også brukt te mænneskeføde
kjærringspøtt
kjærringtræffslaidder
skrubb, skrubb-ber, grisbær, hønebær, lusabær, ikke
giftig!,
Skumsikade, ekkelt insekt, kailles også 'gjøkspøtt'
sjå sladder, rykte
kjærringæmn
kjerringemne, jente som er leidig og kan gifte seg
Før i tida va det nok vanle at kvinnjfølkan som va 'ledig på mars-kedet' og
'giftefærdig' vart kailt 'kjærringæmn'. Men idag kain vel kjærringæmnan
godt vårrå godt gift frå før!
Størrelse som et kornband, laga av tynne lauvkvister. Ble tørket og brukt til
vinterfor for geitene. Rogn og selje var populær attåtmat. ((P. O. Molberg)
kjærv
kjærv
kjævvel
kjødele
kjøgemester
1. kjerve, bunt, knippe/lauvkjærv (norr kerv)
2. gutt, negativt ladet /klengenavnaktig
kjevle ut
med felles opphav, biologisk
kjømester, kjøgemester, i dag: toastmaster på moderne
språk
'troillkjærringspøtt' e sekkert det såmmå. Sjå http://goo.gl/PiMJvN
det e bærre kjærringtræffslaidder. Itj hør på det kjærringpratet!
hu e mi kjødele søster
da det va sælskap på gåLan før i ti'a hadd kjøgemester'n 'fergångs-kånnå'
som makker. Idag har toastmasteran ainna følk å hjølp sæ med. Og kaillan,
dæm ska vårrå 'oppvartera' heile tia!
kjøit - kjøite - kjøittj
kjøkenhamsen
kjøkenknakk
kjøkkenknakk
isen svulmer opp
kjerring
kjøkkenkrakk , sjå' krakk' uinner æksæmpel
kjøkkenkrakk
kjøLda (kjøLDa)
kjølder (kjølDer)
kjøle
kjøLe kjeLin
kjøli
kjøli kaldt
kjølig varmt
kjølke
kulde, ute i kjølda
kulde, frost, kjørDer)
kjøle mykkji, veldig mye. Sjå 'husji' og 'søye'
veldig frossen
meget, forsterking av adjektiv. Sjå 'husji' og 'søye'
veldig kaldt, ekstra kaldt
veldig varmt
kjelke (vi sætt sammen kjølkan og laga eit langt tog. Kuinn vi mått skorsk litte da vi sto på kjølkin i gammel skruddusvinga ja, vess itj,
vårrå litte farle i trafikken, men artig!)
fòr vi te skogs.
kjelken
strevsomt, vanskelig å få til, trasi å få te, 'baLåt'
«Det e kjølkåt og bal med sparsk når det itj æ snø!»
kjølkin
kjølkåt
Heimbrygga ord...
kjøkkenknakka og fjøsknakka fijnnes med 1, 2, 3 og 4 fota.
æ stole meir på ein gammeldags kjøkkenknakk einn på dæm som hi gjitt
værden eit finanskrakk!
Koffer vårrå ute i kjølda, når ein kain sitti in å ha det varmt?
Æ trives bæst in når det son kjølder i lufta.
Forsterkningord: et e kjøle my folk på by'n nå for tida.
E du 'KjøLe KjeLin', da e du ein kjøLe kjeLinpinnj(e/i)!
my/kaldt/varmt/fint: det e kjøli varmt i dag. Breinnjanes kaldt!
e det kjøli kaldt', ja da må det vårrå bra styggkaldt.
Side 237 av 657
hs
m
s
blm
m
s
ins
n
s
hs
f
s
sor
n
s
tpl
n
s
sor
m
s
adj
s
sor
m
naf
sor
møi
f
m
s
s
s
møi
m
s
naf mbf s
naf m
s
spr
adj
hs
adj
adj
naf
adj
naf
adj
trm
m
s
trm mbf s
hs
adj
Heimbrøggi ol'...
kjølkåt å få te
kjølteinnjt
kjømda
kjømester
kjøpakak
kjøpalæms
kjøpamoilt
kjøpdram
kjøpt katta i sekken
kjøpteinn
kjør
kjør
kjør i tommingån
kjør sæ åt
kjørdda
kjørdoning
kjøret
kjørheimblomster
kjørhel
kjøtthau
kjøttkakån
kjøttskrik(e)
kjøv(e)
kjøyes
kjøyle
kjøys
kjøys
kjåk
kjåk'
kjåk i saurauv
Heimbrygga ord...
vanskelig å få til; balåt, abakLe
ising i tennene, når det drikkes kaldt.
snart ankommende;
kjøgemester, i dag: toastmaster på moderne språk
kjøpt, ofte indistribakt brød
kjøpt, ofte indistribakt lemse
kjøpte molter, sjå 'moiltkart'
i eldre tider skål som ble drukket for å besegle …
kjøpt katta i sekken; lurt og narra: er blitt snytt!
gebiss; kjøpateinner, lausteinner (lausteinnjer). Før i tia va
det mang som fekk kjøpteinn i komferma-sjonsgave, sa
mora mi.
«Det e kjølkåt å bal med ein sparsk når det itj e snø!»
travelhet
kjøre
kjøre med tomt lass; med uferrætta sak. Sjå 'gå i
tommingan', fårrå i tommingån' og 'tomlæsst'
kollidere, dø ved rattet i bilulykke
kulde, ute i kjølda:
kjøretøy
festeanordning, jernbolt for okser, kalver, kyr… sjå 'kjørhel'
det e fuillt kjør på arbe, men te hælga ska æ sjøl gå litte 'på kjøret'!
kjøre-kjaul-kjøldd. Vi kjaul heim ve'n sjøl i år.
«Det bli itj store utbyitte' tå å kjør tommlæsst», sa lastebilkjørar'n. Det e itj
nå lurt å «gå i tommingan heiller», sa kelner'n.
bekkeblom
jernbolt for tjor for hester, kalver, kyr. Før i tida var de av
tre, sjå 'kjøret'
kjøtthue
kjøttkakene
Lavskrike, fugleart i kråkefamilien, rausjur
liten pytt eller dam, lita tjørn
vemmast, ville til å kaste opp
vann som kommer opp og fryser
1. hokatt
2. dame med eit heller tvilsomt rykte
uro, mas, strev
mase, streve (med ingenting)
stygg musikk (smakssak!)
æ e snart fram - men ætti skjema. kjæm snart
Sjå 'kjøgemester'
kjøpakaka e ingenting i ferhoill te heimbaktkaka te hu mor!
kjøpalæms e itj lik god som det vi bake sjøl.
Mang har så god råa i dag at dæm går i butikken å kjøpe moilta.
… en handel
æ betaldd dyrt, men fekk nå verdilaust skrap! sjå 'dusinvara'
E du så uheildig at du må operer in inplantat, fæste fer nye
'dollarglisteinner', bli det dyrt - over huinner tusen krona! Før fekk du
skatteprosenten din i offentle refursjon, men dét vart bort i 2012.
hs
sor
mfd
mfd
mfd
m
f
f
f
m
hs
adj
adv
s
s
s
s
s
v
s
hs
fbf
s
hs
trm
n
v
v
hs
v
ute i kulda
trm
naf
trm
m
m
s
s
s
oksbajlln står på kjør utpå ekra: oksen står tjora fast te ein 'kjørhel' på
åker'n.
vku
n
s
Kjørhel va ein jernbolt som tjoret va fæsta te, deinn slo dæm nedi ekra.
eta potet! Itj sett å mauL opp kjøttkakån!
kjøttskrika kailles også ferr 'rausjur' og 'teillskur'. Sjå 'rausjur'
Ei kjøys e ei hokatt (dame) som e lett å få te køys…
det e my kjåk med a bestaindig!
Ka e det du kjåke med?
kjåk i saurauv, sa mora mi når hu hauL fæL musikk!
Side 238 av 657
vku
m
mfd mpl
orn
f
naf
f
dyr
sor
hs
hs
mus
f
f
n
s
s
s
adj
s
s
s
v
s
Heimbrøggi ol'...
kjåka fuillt
kjåke på med
kjåki
kjåkrauv
kjåttau
kjåttå
kjåttå
overfyllt lokale, stressende mye folk; kjåka foillt…, stinnj
brakke, som' sild i tønne', stappfuillt
stresse på med?, mase med?
strevsomt, vanskelig å få til, trasi å få te, 'kjølkåt'…
masekråke
kilen
kile, klø
kilen, kitlen; æ e kjåttå uinner fotan/føtn (tjåttå, kjetta,
kjettau, kjettu)
Fæstlokale' va så kjåka fuillt at æ har bakrus einnu! (også kjåke fuillt/kjåki
fuillt...)
Ka e det du kjåke på med?
det va litte kjåki å få te å byittj bakhjul på girsykkel'n
dersom du itj slute å mas/strev (med ingenteng) /kjas og mas, da e du ei
maskråk og kjåkrauv!
sa'n va kjåttau, når'n va lett å kjåttå
slut å kjåttå mæ uinner fotan! Æ trur æ flire ihjæl mæ!
Æ e kjåttå puinn fotan/føttern og arman. Det va vanle oppfatning, før, at
vess vi kjåttå ongan ferr mykjy, så vart dæm stam! sjå 'å kjåttå'
kjåttåau
kjåttåing
klabb!
kilen, som er (over-)følsom overfor kiling (kjåtting)
kiling
skjellsord: klønete mannsperson
klabbdaill
klønete person, klossmajor, kløne, bøkkelstaur. Det e nok Æ trur at 'klabb-daillan', 'klabbkaillan', 'klabbstauran', klabbtutan',
mang som e klønåt og lite fer så på mang måta:
'klompkaninan', 'klæbban' og mang ainner klønat bøkkelstaura og
klossmajora e ganske så upraktisk tå sæ. Personle kainn æ vel sjøl vårrå ei
premikløn' på ein del områda.
kladde; det klabbe uinder skia..
snøen settes seg fast under skia; klabbføre
det klabbe fælt uinner skia i dag. Også 'det klaidde' fælt!
kilevink
heilt avgjort, heilt klart; ja son e det! ( I Oslo sei mang
Kanskje motsatt tå 'klabb og babb' - rot, virvar; møljespæll i fotball… Sjå
'klabert', slæng fer 'klart, sikkert')
'globert'
kladdeføre
klønete mannsperson
ein som bestaindi har problem med å få te ting
festergjeng, hurragjeng
vi va eit heilt klabblag som fæsta og tura i går kveill.
våt snø som fester seg under skia
klønete person
Klabbstaurn e sekker brorin åt kåinnjstaurn!
en klønete person; klabbdaill, 'klæbb'
slut å rot, din klabbtut!
klønete, klabbete,
ein som har vanskele ferr å få te teng. Sjå 'bøklåt'
klandre, anklage, skylde på, laste, beskylde
æ klaindre dæ, laste dæ, beskyille dæ og gir dæ skyilla fer aill kritikk du
anklage mæ fer!
tresko (lydhermende ord forlyden når du går)
æ like å gå i klakka når det varmt og tørt i veret
tresko (lydhermende ord forlyden når du går)
det klakka når du gjekk i klakk-klakka (klikk-klakka san vesst nån òg)
svett i rumpa (rumpesvette), fuktig
e du klam i hakket, sveitte du i rauva og har 'røffølsvåttå'. «E du klam i
hakke, e du sveittj i rauva!»
klabbe
klabbe
klabbert
klabbert og klart
klabbføre
klabbkaill
klabblag
klabbsnø
klabbstaur
klabbtut (kløbbtut)
klabbåt
klainner på
klakka
klakk-klakka
klam i hakket
Heimbrygga ord...
Nån sa nok 'tjåttåau' eiller 'kjilen', 'kjilin', kjillin' også
sjå 'kjåttå'
Side 239 av 657
hs
adj
hs
hs
v
adj
sor
f
adj
hs
hs
v
adj
hs
adj
hs
hs
sor
m
adj
v
s
sor
m
s
m
s
v
adj
hs
sor
hs
naf
sor
sor
m
f
n
m
m
hs
kp
kp
hs
s
s
s
s
s
adj
v
s
m
m
s
s
dj
Heimbrøggi ol'...
klam i rævva
klam på heinner'n
svett, fuktig, klam i rauva, svett i rævva
klam, svett på hendene
klamt
lummert, varmt, klamt, trykkende vær
klaneten
klanka
klappakak
klappakuttj
klappaskaill
klappat! (klappåt!)
klarinetten
skitklumper på dyr
bakverk - brøddeig stekt på plate
bakverk - brøddeig stekt på plate ….
lita kake av brøddeig stekt på hylle/plate/omn
ti still med deg!, klapp igjen brødboksen!
klappatøttj
klappgraut
lita kake av vanleg brøddeig - stekt på plate/omn
'klappgröt', hovedrett og dessert i Sverige, av vatn,
mannagryn (semulegryn) og lingon (tyttebær)
sliten, trett, utslitt, ustlått etter anstrengelse. Sjå 'e du
klar!?'
klare, greie, makte, orke, ustå…
ferdig! (eng. ready)
klar til fest! Stelt og rede til fest!
klar (kla:r)
klar (klar')
klar ferdig,
klar te fæst!
klarn opp
klart itj å dy mæ
klask
klassdaill
klassi
klatt
klatter
klatter pæng
klarne, lysne, skinne opp;
klarte ikke å dy meg, greide ikke å la være
dask, lett slag
person som søler og kliner seg til
klissklass
liten bit, dært
klatre, klive (i fjelltoppa, træra, på tak, på den sosiale
rangstigen)
sløse bort penger, søle bort penger, rote bort, skusle bort
på handletur
sløse bort penger, handletur
klauv
klauvhæst
klauvåt
kløye, klyve, dele ved etc
hest med oppakning
klønete
klatter bort pæng
Heimbrygga ord...
Sett du læng på ein stol med kunststoff så bli du klam i rævva.
mang bli klam på heinner'n når dæm ska håinnhæls på ukjeint følk. Det kain
jo òg oft føles som om det ligg ei klam håinn overr rommet og trøkke ås
ned/hæmme ås.
det e oft klamt og trøkkanes før toLveret kjem - og vi får ei skikkele
rægnskur!
hs
adj
hs
adj
naf
s
mus mbf
… eiller direkte på ringen på ovnen, sjå 'glohani'
… eiller direkte på ringen på ovnen
Sjå 'klappaskallj' uinner æksæmpel, også 'lappaskaill', 'glohani'
klapp at skravla på dæ! Hoill kjæft! Hoill kjæften din! 'Hoill snavvla!'
steikt på omn, hyllj eiller plat', såmmå som 'klappaskaill', 'glohani'
… godt og freskt, og framfor alt: lettvintj. Fløte eiller melk på. Vaniljesaus
passe også godt. Ligne på « Russedessert»
Vess du sei 'Æ e klar' på Østlandet, e det mang som trur du e rede til eit
eiller ainna! Huff, æ bi så my klar tå aill den sporten på TV'n!
det henne klare du lett, vess ikke må du prøv haLar
«Kvitskjort, svartboks, nylonkapp å spiss-sko pluss brylkræm ti håri - da va vi
klar te fæst!» (. M. Aarstad)
det klarne opp, og snart skin sola..
Æ klart itj å dy mæ, så æ mått bærre gjørrå det.
Slut og klass son med maten, din klassdaill!
mfd
f
hs
v
mfd
f
v
mfd
m
s
hs
adj
adj
hs
v
hs
v
sor
m
m
det e mang som klatre i dein karriæreståggån, òg.
Itj klatter bort bort pængan... ødsle, forøde. 'itj sos bort pængan...' 'Itj vårrå
soskopp og rot bort pængan...'
Fattigfolk er itj så sparsom som rikfølk. Så har dæm minnjer tå ailt, òg
s
s
s
s
v
hs
v
hs
v
hs
vp
æ saga og klauv ve'n min sjøl - før i tia. Har dy klyvvi…
dyr
Side 240 av 657
m
Heimbrøggi ol'...
klavér om
klea
kleft
skifte ut nagler i trebåt
klær
klippet; kløft/kløpt
kleggflaug
klei/kleie
kleia
kleia
kleikj
mye klegg i lufta
klø, det klør:
1. klær; klea
2. klådde; det klødd…
en/ei som henger seg på overalt (i Verdal'n ca: klƐsj)
kleikje
kleikjin (kleitjin)
kleikjåt
kleim
kleitsj
klenger sæ intil overalt
innpåsliten (i Verdal'n: klƐsjåt som i klƐn, [klein])
innpåsliten (i Verdal'n: klƐsjåt som i klƐn, [klein])
en/ei som alltid skal klemme og kun er innpåsliten og
ekkel
klemme opp/klistre opp/kline opp (med lim)
klemme seg innpå/klistre seg innpå
holde på med
seig, sukra, limaktig og smaklaus konsistens på mat
klissete, klemmete, ekkel
sjuk, dårlig, sjaber…
dårligere, komp av klein.
komp av klein; kleinere dårligere
kledning, (bordkleing)
dårlig arbeid; vårrå klein te å lesa (dårlig til å lese)
en/ei som alltid skal kline/klemme/presse seg inntil og
kun er innpåsliten og ekkel
en person som har talefeil, sjå 'kLeispåt'
snakke utydelig, lespe, sjå 'kleispåt'
lespete, en som lesper (mye). uttale s-lyden med
tungespissen for langt fram mot tennene, 'klespe'
en/ei som henger seg på overalt (i Verdal'n ca: klƐsj)
klelaus
kLenger
uten klær, naken, ikke ha klær på
kringle, krengel, (kringle=krengel=klenger (Verdal'n))
kleim opp
kleim sæ innjpå
kleime på med
kLeimi
kLeimin/kLeimen
klein
kleinar (klƐnar)
kleinar (klænar)
kleing
kleint arbe
kleis
kleisp
kleisp
kLeispåt
Heimbrygga ord...
sjå meir uinner æksæmpel
nån får sæ kleft hos frisør'n. Mang ainner får sæ kløpt. Men resultat e stort
sjett det såmmå, vilj æ mein.
det e fælt klæggflaug i dag.
det kleie så på ryggen
Personle så har æ på mæ 'klea', men æ har kleia med i rauva.
ulljgensern kleia fælt - og æ klødd igjænn!
du klænge dæ inte mæ heile tida, din/di kleikj!
hu e såå kleikjin og innjpåklistran, æ bli kvalm!
hu e såå kleikjin og innjpåklistran, æ bli kvalm!
Du e bærre innjpåslitanes, innjpåsættan, kleimåt, klængåt, kleitjåt og ækkel,
di/din klæim! Sjå 'kLeis'
Hen tar vi å kleime opp nån plakata!
slut å kleim dæ innjpå mæ, din kleim! Du e ein kleitjåt kleimsyl!
når maten smake 'kleimi' har'n ein limaktig og smaklaus konsistens
slut å vårrå så kleimin. Det e ækkert og klissåt!
tænk å heit Klein og vårrå klein. Sjå meir uinner æksæmpel
det e klenar fæsta nu fer tia, sei dæm.
hain hi virti my kleinar (klænar) i dein sist tia… sjå 'villjer'
det e fin bol-kleing du har fått opp på væggen
det va kleint arbe, det! Ingenteng tå det du gjær e nå å skryt tå!
Du e bærre innjpåklistranes, innjpåslitanes, innjpåsættan, kleitjåt og ækkel,
di veitjongkLeitj! Sjå 'kLeim', 'kleitsj' og 'veitjongkLeitj'
Sjå 'klesp'
hain kleispe fælt./Vest du e kLespe så lespe du./
ein kannj vårrå kLeispåt/kLespåt/lespåt sjøl om ein også plages me annja
lyda einn s-lyden.
Fuillkarran e oft skikkle kleitjåt! Huff, sei æ! Men det e nu itj så mang som
kleitje længer!!
koffer går du så klelaus? kle på dæ!
før i ti'n kjøft vi klenger og boilla fer ei kron, og det vart mang!!
Side 241 av 657
kp
n
hs
naf
hs
kp
hs
sor
vp
f
pl
fm
hs
hs
hs
sor
adj
s
s
v
s
vp
v
v
adj
adj
m
hs
hs
s
v
ay
m
n
adj
adj
adj
s
adj
adv
s
s
sor
f
s
sor
hs
f
v
adj
fm
s
hs
hs
hs
hs
hs
hs
sor
kp
mfd
s
f
s
Heimbrøggi ol'...
klengerboillkjørardøtra «kringlebollekjørerdatteren»
klengerboillkjørardøtra e dattera te hain som kjørdd ut klengra.
klenkhåmmår
klenneng
klenning
klesbok
klesdunk
kleshængar
klesklyp
klesombyttj
klesp
hammer med et spesielt hode for å klinke med.
lefse; læms
lefse; læms
dressbukse
klesdunke, skittentøysdunk
kleshenger, til å henge opp skjorter og klær med
klesklype, klype til å hengeopp ting på ei klessnor
kleskifte
en person som har talefeil, sjå 'kLespåt'
klesp
snakke utydelig, lespe, sjå 'klespe' og 'klespåt'
klespe
lespe, snakke utydelig (særlig at s-lyden blir uskarp)
Du bør ta med dæ nå klesombyttj!
hain har det vi på fint kaille talefeil - eiller tanefein som ænkefru EngelsjønGlad, villja sagt det…
hain klespe fælt./Vest du e kLespe så lespe du/Følk som plages med å håll
laustennra på plass, bli gjern kailt ferr ei/ei klesp
æ e liffe blaff og gliten i leffan, men elles e æ i tiff, toff form!
klespsyl
klespåt
ein person som lesper, eller snakker ureint
lespete, en som lesper (mye). uttale s-lyden med
tungespissen for langt fram mot tennene, 'klespe'
tresko
hoill igjæn muinn', din klespsyl!
ein kannj vårrå kLespåt/lespåt sjøl om ein også pLages me annja lyda einn slyden. Også 'kleispåt'
me bærre ei reim over resta. Va populær i sluten på 50, starten på 60-åra.
klikk-klakka
klin
klin te
klin te'n!
klina e ti´n
klina te'n
klindains
klinkis
klip
klisje
klissbLaut
klissåt
klisterbainn
stryke på . søle utover . si til . elske
kline til/slå til (ein person…)
Bydeform; klin til ham, gi ham in, slå til ham!
fortalte han noen sanhetens ord
slo, dro til ham, ga ham eit slag;
«klinedans» - en dans som egner seg til klining
spille med klinkekuler, 'kast klinkkula'
klype . lukke
klasse; ikke sitti i søla og klisj te dæ, …
blaut; våt helt inte skinnet, gjennomblaut, søkkblaut,
dyblaut, dyinnblaut (dynnjblaut)
klemmete, klissen, seig, ekkel
tape/limbånd; teip (tɛp - som dæm sei i Verdala)
klisterbainnj
klisterbåinn
teip (tape) på moderne «nynorsk»
tape/limbånd, sjå over
Heimbrygga ord...
mfd
fbf
s
du bruke ein klenkhåmmår vess du ska klenk metall
klenneng med gommi e godt
klenning med sukker og kanel e godt
vku
mfd
mfd
m
m
m
s
s
bærre kast skitåklean i klesdunken, du!
itj å spesielt trøndersk, men vi trøng kleshængera i Trøndelag også.
vku
vku
vku
kp
m
m
f
n
s
sor
m
v
Klin te'n! Gi'n in! Slå te'n
Æ bærre klina te'n eit haldt slag over nassin
Oft e dein siste melodi'n som spælles ein orntle klindains.
ska vi spæll klinkis? Æ hi kjøft ein ny påsså med småklinkekula!
… du bli fæl på klean!
E du klissblaut, da e du også gjænnomblaut, pessblaut, søkkblaut og våt
heilt inte skinnjet. Sjå meir uinner æksæmpel
kleimi' og 'klissåt' og 'kleimåt' (kLƐmåt) i Verdal'n. Sjå 'kLeimin'
i dag e det lov å å skriv teip! Fortsatt e det vel lov å bruk klisterbåinn te å
pakk-in julgavan! Men evig eies kuin det teipte!
sjå 'musikkbainn' (tape) (tɛp - som dæm sei i Verdala)
limbainn/limbåinn, 'tape' eiller 'teip' - Også 'å teip' som verb.
Side 242 av 657
s
s
s
hs
v
hs
s
sor
m
hs
kp
adj
s
m
hs
hs
v
v
hs
mus
bvl
vp
s
m
adj
hs
adj
hs
s
vku
n
s
vku
vku
n
n
s
s
Heimbrøggi ol'...
kloa ti´n
kloberg
kloderkjøtt
klodrian
klogga
klokhøn
klokhøn
klokka sakke sæ
klokkhøn
klokkstøypar
klomna
klomne
klompåt
kloms
klomsa te å kom over
klonger
klopp
klossåt
klovning
kluddj
kluinder
klunnjer
klut
fikk tak i ham
en som greier seg godt
'klodyrkjøtt', bjørnekjøtt, kjøtt av dyr med klo!
bøkkel, kløne; klønstaur
tresko
nysgjerrig dame
verpesyk høne, høne som ruger egg
klokka går for sakte, saktner seg
verpesyk høne
klokkestøper -en som lager kirkeklokker og klokkespill.
sprakk
bli kløvd, kløyves
oppføre seg klumpete, klossete/klønete
klums; kløne, klossmajor
kom over noe helt plutselig, klønete måte å komme over
noe på , få til noe med litt møye, kanskje itj heilt å ferstå
koffer…
nypebusk, viltveksande tornebusk i rosefamilien;
lita gangbru av stokker el stein over bekk, elv, myr
klys (kly'ys)
klys (kly'ys)
klys (kly'ys)
klysåt
oppføre seg klumpete, klossete/klønete
stor, vrien vedkubbe
skrive utydelig
klundre
klundre, prakke (prakkes med, møes med)
klut, lerve til å tørke, vaske med; gølvklut, gølvlærv,
oppvaskklu, 'åvametu'…
1. kobbklyse (brennmanet ='breinnmagnet')
2. spøttklyse
3. ufordragelig person, ein drittsekk
klyset; seig, slimete
klysåt
klyv
person som er ekkel, hoven, ufordrageleig
dele (dele ved), klyve, klatre
Heimbrygga ord...
hain må bærre vein sæ, te æ får kloa ti'n!
Bjønnkjøtt ska vårrå rættele godt.
persona som e uhjølpin, klønåt, ohag, klabbåt, klumpåt, knoppelfengråt,
keitåt, uvøren, upraktisk, tung på labben e oft nån orntle klodriana....
sor
mfd
m
n
s
s
s
sor
m
s
kp mpl
sor
f
orn
f
s
s
v
orn
sor
f
m
s
m
s
s
vess klokka de hværsken sakke eiller 'fLøte' sæ, så går a rætt!
Klokkestøyperan lage klokkespæll - som klokkespællet i Oslo rådhus, Oslo
hain e nu mæ klompåt/hain oppføre sæ klompåt.
koffer e du bestaindig så klomsåt? Ailt du tar i kløne du bort!
det va nok kanskje ein klønåt måte æ fekk det te på. Men ætti litte møye,
gjekk det. Veit itj heilt koffer, men det fungere jo bra. Det gjær sæ!
nypetorn, jf steinnype
å stå utpå kLoppen (også brukt om låvebru, eiller låg trapp; steinhelle)
sor
hs
v
tpl
m
trm
m
s
hain e klossåt, ein klossmajor
ka e det du kluindre med? Sjå 'de fisjles fer me', 'møes'
ka va det du klunnjra med? 'de fisjles fer me', 'møes'
klut kuinn også vårrå tøybleia, men det vaheilt før ferdigbleian kom, det!
Fer nu bruke dæm kjøpableia - i butikken.
Mang sei klys, koppklys å brainnklys, sjå 'blåmagnet' glasmagnet'
Hain spøtta ei rættele klys ætti mæ, grisen!
spøttklysan e klysåt! Son e det! Du e uferdragele som ei 'spyklys'
e du ei klysåt klysåthøn' e du ganske så klysåt og uferdragele og kanskje ein
magnet på ainner klysa!?
ka e du står å påstår, di klysåthøn'!
kain dy klyv opp på låfte?
Side 243 av 657
s
vku
m
s
dyr
ana
sor
f
f
f
s
s
s
hs
adj
hs
hs
v
v
Heimbrøggi ol'...
klyv fluggufota
klæbb
klæbbdaill
klæbbkar
klægd
flisespikkeri; Vess du 'klyv fluggufota' e du opptatt tå
flisespikkeri, og oppføre dæ som ein kverrulaint!
klønete person; klossmajor, bøkkelstaur, klabb
klønete person; klabbdaill
klønete person; klabbkaill
kløe, sjå 'kleie'; det klægd og brainn; det klødd og brainnt
klægg/kleiggj
klæggflaug
klækks
kLæmm
kLæmm'
klæmm på! (klæmmpå!)
insekt: klegg
mye klegg i lufta
ferdigtygd tyggegummi, gjærne under pulten
klem, kos; ein klæmm på kinnet
klemme, og klemme ut (klæmm-ut frå ein tube...)
klem på!; hoild fram videre! fortsett med det du gjær! Stå
på! Det e bra det gjær, så 'klæmm på!'
klæmm sæ
klæmm sæ inpå
klemme seg; klæmm-sæ
klemme seg innpå/klistre seg innpå/lime sæ inntil. Ein
kain også sei' klæmm sæ inåt' - både i positiv og negativ
ferstaind
bra, brukbart
arbeide jevnt og trutt, drive på jevnt og trutt, fortsette
kLæmmi
kLæmm-på
klæng
klenge, være påtrengende
klæpp
klepp, utstyr til å fange/huke inn fisk
klæpp mæ fær æ søkk! kraftuttrykk, erotisk ladet; ta mæ før æ dåne!/fang mæ
før æ besvime!
klæppe ti
tar tak i på en ufin måte, huke inn
klæppin/klæppin i
heinner'n
av å kleppe; hogge, huke inn (også fesk). Sjå å vårrå
klæppin'.
klæppmelk
kløbbmelk, melkesuppe med melboller i. Sea kom
makaronin og åvertok my fer kLæppan i melksupa.
bollemelk, boller av mel og potet kokt i melk
liten dæsj
klissete
klubbe
klæppsup
klæsj
klæsji
kløbb
Heimbrygga ord...
Vess du dele eit nanosekuind på ti, bli det lite å krangel om ætti ein hi
passert målstreken.
din klæbb!
æ har ei ækkel klægd på ryggen: «Det kLægd og brainn da æ vart bitti tå ´n
klægg i såmmår.» (Ø. M. Aarstad)
Klæggen bit
«Du må gi mæ ein klæm før du lægg dæ!»
det e itj nå godt å klæmm sæ på fengran.
Det henne e bra, så hoill fram videre! Gi på, nu! Stå på! Fortsætt! Håilligång!
Det henne fikse du bra, så klæmm på… Itj mas, gjær så gått æ kainn!
hs
v
sor
sor
sor
m
m
m
s
adj
s
hs
f
s
ins
naf
mfd
hs
hs
m
f
m
m
s
s
s
s
v
hs
v
det e itj nå godt å klæmm sæ fast i nå
«Det godt når nå'n klæmme sæ inpå/inåt, særle når du e ung og sprek, har
løst te å dains og klin og e litte løstin på ka livet bringe»
hs
v
hs
v
dæm spælle 'klæmmi' musikk, ja.
«Æ må klæmm-på jævnt og truitt vess æ ska bli færdi i dag!»
hs
adj
hs
v
hain e påtrønganes og klænge sæ innjte mæ heile da'n.
æ bruke ein klæpp når æ huke in fesken
klæpp mæ fær æ søkk! Æ trur æ besvime - hen og nu!
hs
vku
s
v
klæppe du tak i nå eiller nån e det på ein heiller ufin, lite taktfuill måte:
Høgg tak i nån ein bli ferbainna på!
hain e stor og klæppin i heinnern: Stor og stærsk med (fang-)arma som ein
klæpp - stærsk og fast i hainnklypa/klypa/heinnern; Løfte du to kassa øl i
kvar hainn samtile, da e du klæppin!
Mjølboilla kokt i melk, med kanel og sokker på. Ikke så ailtfer godt!! Æ får
ryssj i kroppa, æ, lell om det va vanle da æ vaks opp!!
mjøl/eggbåilla koka i melk, det e klæppmelk det! Også 'kløbbmelk'
ta på ein liten klæsj, bærre
hain brukt kløbba når hain slo suinn soffan
Side 244 av 657
m
hs
adj
hs
v
hs
adj
mfd
n
s
mfd
mfd
f
m
s
vku
m
s
v
Heimbrøggi ol'...
kløbb
kløbb ned
kløbb/klubb
klubbe, slå ned
klubbe ned, slå ned;
kumle, raspebaill, raspakak, Snåsakløbb…
kløbbmelk
kleppmelk
kløft
kløftsukker
kløi
kløiv
kløn (e)
kløn (å kløn)
kløng
kløni
klønåt
kløpp
kløpp auan
kløpp augan
kløft. Sjå 'skorro'
sukkerbiter
kløe
dele, kløyve ved
kløne, klønete (en uhag person)
klore, kløne, hu klora ut augan
klynge
kløne
keitete, bøklete
klippe
blinke med øynene
blunke med øynene
kløppar
svært dyktig person ofte med en spisskompetanse i noe;
ein kløpper te å snakk tysk, skriv, søng, lag mat, spring,
sparsk fotball… ein som e hag til noe... Ein godkar! Ein
flinking!
i ferd med, har bestemt seg for å dra til frisøren for å
klippe seg, 'få tå sæ nå hår'
oppakning på hest
hest med oppakning
delt
kløve, kløyve, klyve, dele ved
klåfinger, person som klår/beføler
1. klå, fingre; ein person som klår, fingrer på alt mulig. 2.
overført: tyvaktig
1. klå, fingre; ein person som klår, fingrer på alt mulig. 2.
overført: tyvaktig
person som ypper til slåsskamp ???
klage
kløe
kløpping på gang
kløv
kløvhæst
kløvvi
kløyv
klåfenger
klåfengra
klåfingråt
klåfull
klåggå
klåi
Heimbrygga ord...
æ kløbba'n ned, ænkelt!
hain vart kløbba te, og nu ligg ein der og sprælle.
av råmalt potet og byggmel, kokt i vannbad.Det ska også finnjes dæm som
vilj ha det som konfermasjonsmeddag
I Verdal'n e det fleir som sei 'kløbbmelk'. Heilt sekkert like godt som
'klæppmelk!
kløfta, kløfti, kløftin
ein brukt ei kløftsukkertang (saks) fer å del opp sukkerbitan i to
det e greit å ha ei kvass øks når du kløive ved.
ferr ei kløn!
hu prøvd å kløn ut augan tå mæ
dæm legg i ei stor kløng framfer målet.
du e mæ ein kløni!
Sjå 'bøkkelvolin'
kløppe, kløpt, hi kløpt
Oppi Vuku vart e sagt når du bLunka my med augåm: Såmm du kLøppe
augåm! (Ø. M. Aarstad)
«Hain e ein kløppar på gitar'n.» «Frisør'n va ein kløppar te å kløpp!» Og
«Mang har spisskompetanse og e nån kløppera te å arbe!» «Hain va itj nån
kløppar te å arbe, men ein kløappar te å bainnes va'n. Det ska'n ha!»
æ ska på Øra å ta tå mæ nå hår, fer nu e det kløpping på gang.
slut å grafs, din klåfenger!
hain va klåfengra og pråttå borti i ting hain itj hadd nå med! Vess du e
klåfengra/klåfengråt kain du også vårrå tjuaktig tå dæ.
små onga e nu åft rættele klåfengra og pråttå/fengre på ailt mule.
v
s
mfd
m
s
mfd
n
s
naf
mfd
f
n
s
ay
sor
hs
sor
m
f
m
hs
sor
v
s
v
s
s
adj
v
v
s
v
m
s
hs
vpp
sor
s
adj
n
hs
adj
hs
adj
v
slut å klåggå på ainna følk, gjørrå nå fernuftig sjøl!
Side 245 av 657
hs
Heimbrøggi ol'...
klåinn
klåkk
klåkk
klåkkå da?
klåmmå
klåmmåbåttå
klåmn
klår
ivrig etter å ta på noe, være med på noe
klokke
klokke, ur
kor mye er klokka? (hvor mange er klokka?)
mållaus, stum, ganske så utdødd ord;
(= «fuktig« «bit»), sjå 'klåmmåbåttå' uinner æks.
sprekke, klyve
klar, motsatt: åreforkalka, sjå 'å vårrå klår'
klår
klår i toppen
klåreng
klårn
klårt
klårver
klåss
klåss hoill
klåss in'te
klåss oppoiNN
klåssmajor
klåv
klåvvå
klarne
klar i toppen, åndsfrisk, tenker fort
tynn kaffe
klarne, lysne, skinne opp
1. gjennomsiktig; klart
klart vær; klarver
kloss firkanta stykke tre, metall, plast…
tett, nær, kloss hold: Klåss hoLL
kloss ved, inntil, tett ved (kloss: stengt, jf klossett)
helt, tett oppunder (kloss: stengt, jf klossett)
klønete person/klønåt person
skille, i håret
klave
knaft
knapt, for lite, utilstrekkelig, neppe, sannsynligvis ikke
lønna heill knaft te pålægg på kaka. vi va knaft fram før …
knaft med tid
knaft nok
knagg
knaill!
knaill, knaillj
knaill, knaillj
knaillhaL (knaillhard)
knakk
lite tid
knapt nok
nabb, tapp, pinne (I), krok
bra, kjempe/kjempebra; helt knaill!
knall- prefiks som forsterkningsord
lyd, torden, brak
knallhard, veldig hard
krakk, stol uten rygstøtte, sjå 'krakk' uinner æksæmpel
det e knaft med tid
tpe
hæng jakka di på knaggen i gangen, e du snillj!
prefiksiet knaill brukes også som forsterkningsord; hu va knaillfin!
knaillfin, knaillsøt, knaillhaL, knaillsur, knailltøff..
æ hørdd eit knaill i natt, lure på ka det va!
møi
hs
spr
naf
hs
m
møi
m
v
knakk på
knakkpøls
banke på, slå på,
knackpølse
mfd
f
s
s
Heimbrygga ord...
s
klåkk, klåkka, klåkkan
Lamhed i Munden; Maalløshed; Klaamaa.
klåmmåbåttå e den klompen som kua ørte opp fra magan sin!
vku
tpe
hs
dyr
f
s
ad
m
adj
hain e ganske klå fer tida, men det e my rot me'n. Husk på at hain e ganske
gammel og litte årferkalka
du kain klårn kaffen med å heill'n over på ein ny kjel
Sjå 'sein i toppen'
Sjå 'tyinnjkaffe'
det klarne opp, og snart skin sola..
vatnet er klårt/klart
sjå 'hain riven klår'
vi har også tærninga: kast klåssan, din seigost!
(fra eng. av lat. 'stengt', jf klosett). Snart kjæm æ på klåss hoill, da…
vess du heill dæ klåss in'te mæ går dæ bra, ska du sjå!
hs
adj
hs
hs
mfd
v
adj
s
s
adj
s
adj
adv
adv
s
s
hs
naf
sor
m
n
m
m
f
adv
Sjå 'fjøsknakk', kjøkkenknakk'
adv
adv
s
n
vi knakk sammen i latter og knakka på døra…
Side 246 av 657
adj
adj
s
adj
Heimbrøggi ol'...
knakkpøls(e)
knalljhard
knap
knapføtt
knark
knaut/knaute
knavren
kneboks
knefallj
knegå
knehøn
knepp
knepp
knepp
kneppil
knerk
knersk
knevika
knip tå
knipin
knis/kniis
knivas
knivreim
knoklåt
knoppeLfengra
knoppeLfengrat
knoppeLfingra
knort
knottfyring
Heimbrygga ord...
knackpølse, Knackwurst; av ty. Knacken: knekke, brekke
opp, brake; Der Knacker: Knakkpøls.
veldig hard
trangt
korte steg
grådig person: gjerrigknark
mukke, protestere, kny
dørvrider
knebukse
alterring
bønnfalle
skjellsord om begge kjønn!
lite, kort smell, sjå 'å hå kneppen'
slag, anslag på en streng; knepp på fiolinstrængan…
tverr motbakke
stråene som ble brukt til å lage bendil.
knirke
knirke
delen på baksiden av kneet????
korte av
knipen, gjærrig
knise, le dempet
knives, stikke med kniv, konkurrere hardt
belte, beltereim; slirreim (slɛr)
knoklete, ujevnt, synlige knokler
stive fingre pga frost/kulde/kaldt vann; neggelbitt - eiller
at du føle at du har knoppelfingra pga tå 'sjukdom'. På
Frosta sei mang 'knøppelfengra' - lik bra, det!
Leiv Vidars har «knekklydgaranti» på knakkpølsa si. Knakkpøls med
potetmos e godt! «En pøølse skal fortæres med føølse... !»
mfd
f
s
kp
må æ knegå dæ ferr å få låv?
«Du di knehøn, du kain itj lægg ægg ein gong!»
æ hørdd eit knepp da æ låst opp døra
æ kneppa'n ned (slo'n rætt ned)
sor
f
f
n
v
s
s
v
s
lb
kain di knip tå litte grainn?
hu va knipin på maten, hu som servert det henne!
ka står dåkk hen og knise ferr?
Vess du knivas kain det lett bli litte kjivt, ja!
æ har kjøft mæ ei ny knivreim - te kniven og fer å hoill opp boksa.
hain e tyjnn og knoklåt
Har du knoppelfengra, har du fengra som e lite, dårle ægna fer smått
prekkel, pga nummenhet, frost, leddgikt o.l., eiller rætt å slætt uhag me
fengråm, bøkLåt. «Æ håpe at det ikke bli så kaldt i vijnter at æ får æ får
næggelbit og knoppelfengra…»
stive fingre pga frost/kulde/kaldt vann, neggelbitt
knoppelfengrat sei dæm i Sparbu. Stod: knoppelfengråt
stive fingre pga frost/kulde/kaldt vann, neggelbitt
æ har så knoppelfingra at æ ikke greie å ruill røyk.
knott (insekt), 'knått', 'åt' (å:t), små mygg
dæm sei knort i Iner-Namdalen. Knorten kain ødlægg mang en feskartur
eiller kafferast!!
småved til oppvarming, brukt som drivstoff til mot-orer (s. Hadd dæm fyra med knort istan ferr knott, vart det nok levele i fjellet på
brukt under krigen grunnet bensinmangel)
sommårstid òg!
Side 247 av 657
m
s
v
adj
v
s
v
adj
s
hs
m
hs
kp
f
hs
mpl
s
hs
hs
ms
mpl
s
s
ins
m
s
m
adj
Heimbrøggi ol'...
knovLin
som mangler handlag, og er klossete, lite hendig, litt
klønete person. Det motsatte av 'heindt'
knovvel
knubb ()
knubbing
knuddu
knuL
hardhendt behandling
puffe lett
knuffing, puffing
deig; det som blir knadd
klump jordknul
knuLåt
Knut med ljåen
klumpete
kirkehøytid til minne om den danske konge Knud den
helliges martyrdød 1086
knokene; æ e sår på knuvan ætti slåsskampen i går.
knutete
kny, lett ynk, ynke sæ, uten å protestere
knytte
knytte igjen ein halvfull sekk. Sjå «kuin vrængt sækk e tom
sækk!»
knuvan
knuvåt
kny
knyt
knyt ein hæl sækk
knyt fer sækken
knyt nåvvån
knytte igjen en sekk: å mule sekken
true - med knyttet neve
knyttnåvvå
knægg
knæpp
knæpp igjæn
bokssmekken
knæpp igjæn!
knæppkammers
knyttneve; 'nåvvå'
knegge, le støtvis, vrinske
knappe
kneppe igjen buksesmekken, stæng igjen kioskluka di!
knærss (knæssj)
knært
knæsj (knæssj)
knøl
Heimbrygga ord...
hold munn! Ti stille! Hold fred!
soverom, lite, stille rom, «elskovsrede», sjå
knæppkammers' uinner æksæmpel!
moteriktig; in, moderne, i klesvei'n, sjå 'knæsj'
en liten del, en liten tettvokst person, ein liten dram,
slurk. Noe som du tar samtidig med en øl…
moteriktig; in, moderne, trendy i klesvei'n. Brukes vel
mæst hen på Østlandet som utropsord. Bra! Fint! Knall!
Knallbra! Topp! Kjempe! Helt konge!
ein stakkarslig, klosset, gjerrigknark, bondetamp
ein 'knovLin' person mangle hainnlag, og e klossåt, lite heindig og
fengernæm, ein litte klønåt person. Det motsatte tå 'heindt' - ein treheindt
person.
Sjå 'knøvvel'
Ein knuddu e brøddeigen, kakdeigen du knar te.
blomsterjola e litt ferr klompåt
Kjell fut og kong Knut, jager bonden med ljåen ut: 10. juli og dein dagen
skulle slåttoinna begjynn - uansett vér.
Ein bli sår på knuvan vess ein sler tysk.
æ gjær dæ, uten å kny!
kain du hjølp mæ å knyt skoreiman min?
i Postverket mått vi knyt igjæn mang 'hæl-sækka'. Einten va det itj meir
post å seind med, eiller så va'n så tung at det va itj fernuftig (les: lov) å fyill
dæm meir. Finnjes sekkert mang ainn gruinna òg...
mule sekken
Det hjølpe itj å bærre knytt med nåvvån - du må gjørrå nå meir!
Har du knyttnåvvå som ein stor bjønnlabb har du nå' å vis fram!
når hæstan knægge, da heite det å vrinsk
«Knæpp igjen krambua di, dein står åpen!»
«Æ lerdd mæ å pass på å knæpp igjænn bokssiln, så itj måsin kom å tok
grannje mett…
Hoild igjen munnen/hold fred/knæpp igjæn!
eit kammers (rom) der du knæppe heinner og ber - og gjær det som på
dansk heite 'kneppe' - og det bli det oft små knoppa tå!
Æ hadd nylonkapp i ungdommen,- dæsken da va æ knærss! Knæsj!
Æ tar mæ ein liten knært når æ føle ferr det. Ein liten dram eiller ein liten
schnapps - som æ knærte ned på null komma nix...
Du e så knæsj kleidd i dag! Det e knæsj med litte stæsj! Mang like å vårrå
litte knæsj og trendy i både oppførsel og kleivei'n! (sjå 'stæsj')
hs
v
hs
mfd
m
v
v
s
s
naf
m
adj
lb
ana mpl adj
v
hs
v
v
ay
v
ay
hs
ana
v
v
v
v
v
m
hs
v
hs
s
abb
n
hs
nyt
s
adj
m
hs
sor
Side 248 av 657
s
adj
adj
m
s
Heimbrøggi ol'...
knøLåt
knøppelfengra
knøsk
knøsktør
knøtranes liten
knøtt ()
knøtt liten
knøttifer
da e du som ein knøL, klossete, litt bondsk, stakkarslig ,ein
heimføding
stive fingre pga kulde, neggelbitt
knusk
helt tørr
veldig liten
noe lite
bitte liten
knytt igjen (av knyt igjen, knytfer, har kbøtti-fer…)
knøttliten
knøvel/knøvvel
bitteliten
bryte ned, hardhendt behandling av ting, krølle sammen
knøvlin
knøvlåt
knøvvel i hop
knøvvel nedåt
knøvvel neåt (knøvvel
nedåt)
knåddå
hardhendt
være ubehjelpelig
bryte ned, hard hendt behandling av ting.
bryte ned, legge i bakken
legge bakken, bryte ned i bakken, hardhendt nedlegging
av en person
jamning av kna; knø, elte, massere (helst privat, men
oftest
avned
en manuellterapeut,
fysioterapeut,
kna/gnu
(til bakken), få hardhendt
behandling
knåddå neåt
knåddådeig
knåddåtraug
knåddåtretraug
knåkkå
knåppsam
knåppå
knåppå tå
knåppåkart
knåsså
knått
ko ()
ko´v
koa
kobbklys
Heimbrygga ord...
knadeig, eltedeig
trefat til å bake i, tretraug, bakstertraug
trefat til å bake i
jamning av knake
vanskelig
pille, pirke på ting (sår), pråttå, pråkka
ta bort, pirke bort; pråttå tå/persk bort
rur på sår (eg. noe uferdig å pirke på)
knase. lydord, krase, knuse noe tørt og hardt i biter
knott (insekt), 'knott', 'åt' (å:t), mygg
kvae, treharpiks, gørko, perleko
kvae, treharpiks, gørko, perleko
kvae, treharpiks, gørko, perleko
brennmanet/glassmanet.
e du knølin/knølåt e du som ein knøL: litte stakkarsle, klossåt, kanskje også
ein liten gjærigknarsk tå og ein bondtamp.
Æ får knøppelfengra når æ frys på fengran.
hs
hs
adj
mpl
hu e knøttelita, og hain e knøtteliten.
æ hi knøttifer mang sækka, både fuill og hælfuill sækka, æ. Ja når æ vame
ig hjørt hain far på kveinna…
hain knøvla avisa og sløngt a i gølvet… Det e støgt å knøvvel (ihop) pæng!
Sjå 'knøvvel'
æ knøvlan og nedåt bakken, og har itj stått opp, så legge ein einnu.
«Æ knøvlan nedåt og la 'n i bakken. Pass dæ så æ itj knøvLe-ned dæ òg! Da
må du ta dæ en tur så får vi sjå kæm som knøvle kæm!»
Æ går te kiropraktor som knække, knar, massere, bryt, veinne, slit og hærje
med
Småreidd
nånknaidd
gånga,einn
særle
når'n
knække og vrir påneåt!
nakken. Men
det emæ.
atskellig
ber å bli
å bli
nedknåddå/knåddå
nån knåddå deig
før i tin va det tussi å knåddå te kakdeig'n ni knåddåtrauget
før i tin va det tussi å knåddå te kakdeig'n ni knåddåtretrauget
det knåkkå i gølvplankan når æ går.
Slut å knåppå dæ på rurn, da gror det aillder!
æ e så glad i å knåppå bort ruran/sårskorspa
Æ tøle itj å sjå ein rur, før æ byjnne å knåppå
knåsså, 'kråsså', knuse noe tørt og hardt i små bita, det knåsså når du går på
sukker… det knåsså uinner fotan på'n når hain går.
det e my knått i fjelli om da'n
ko e godt som tyggegommi (tyggis)
ein ble seig på fengran tå å få ko'v på dæm!
teillkoa va god som tyggis
ay
vp
hs
vp
hs
hs
adj
adj
v
vp
hs
vp
hs
hs
ay
vku
vku
hs
v
s
s
s
v
v
v
v
s
v
hs
hs
hs
m
n
n
m
s
ins
tpl
tpl
tpl
m
f
f
fbf
s
s
s
adv
Side 249 av 657
Heimbrøggi ol'...
koffer
koffer e e det?
koft
koillsægla
koinn
koinnan
hvorfor; tå kolles årsak mein du det, kvisleis, koffer meine Koffer sei vi trønderan «koffer»? I norsk rettskrivning lerdd vi at «hv-ord»
du det? (sjå 'kæm') (koffer, dæffer, da?)
va lett å mester fer trønderan, fer dæm uttales med «k»: kæm, ka, kor,
koffer, kvar, kvardagsle, kvareinner osv. Uinntak e hværsken og hvilken.
Koffer? Jo dæffer! Det e bærre son!
hvorfor er det det, slik, sånn? Av hvilken årsak er…
Det e bærre dæffer det e son det, ja bærre 'dæffer!' Koffer da, da?
kofte, strikket jakke: strekkajakk
æ fekk mæ ei heimstrekka koft te jul. Fin, itj saint!
abortert. Sjå 'selbureis' , 'fLøtfaL', snåpfaL'
korn, (havre, rug, hvete etc.)
koinnet bli bra vess vi får ein periode med godt koinnvinnj!
kunnskapsrik: ein som e koinnan (motsatt okoinnan)
en som er flink på et/flere bestemte områder.
koinnbainn
koinnmo
kornband
1. kornmo: lyn uten lyd (for langt unna) 2. Når koinnet e
moa (modent).
koinnpik
pik som ble slått i kornstauren
koinnvindj
kornvind, god vind for at kornet skal tørke
kojørsk
vill, karavolin
kok på såmmå gruggen koke på samme kaffegruggen, gruddjen, sjå 'gruggi'
kokamat
kokanes
kokas
kokferbainna
mat som er kokt
kokende
kokes
så sint, så forbanna at det koker; I går va æ kokferbainna,
men nu hi æ kaurna!
kokfesk
kokkel
kokkelimonke
kokt fisk, fisk til middagsmat
småprate
fanteri, noe muffens; som itj tåle dagens lys
kokkmester
kokkemester - ein med utdanning og fagbrev
kokkstrek
kokosmakrona
koks (kåks)
sot- eller kullflekk i ansikt eller på fingrene
kakosmakroner (kaffebrød - ofte brukt til jul)
1. (fra lty 'skaftause', (tre)skål med skaft eller hank
koksbrætt
koksbrett - til bruk når du raker ut utbrent koks
Heimbrygga ord...
spr
s
kp
hs
lb
adv
vp
v
s
f
f
hs
s
Vérfenomen som oppstår på høsten - ætti at konnet hi modna: Lyn som e så
langt uinna at vi itj hørre toLa (skreillet).
ved opphenging av kornband
koinnvinnj' kom va nå som aill kornbøndern ønska sæ, sjølvsagt!
naf
m
naf
m
s
det va vanle at dæm koka på gruggin før i tia. Dæm hadd bærre på litt ny
kaffe på toppen. Smakt ganske bra ved kjøkkenbolet fer det.
nyt
v
Vess kjærringa bli kokferbainna når kaill'n koke på såmmå gruggen, så kain'n
vel kaill'n svar litte kjølig at «Det e da vel vanle og kok kaffe på såmmå
gruggen, værtfaill vess ein villj lag sæ karskkaffe!»
hs
adj
mfd
hs
v
sekkert det såmmå som 'kakkel'
dæm driv med nå' kokkelimonke. Trur itj dæm vilj snakk høgt om det!
ein kokkmstert trøng itj vårrå god te å lag mat, men har fagbrevet. Ein
mesterkokk trøng itj ha fagbrevet, men e ein mester te å lag mat.
ein tå dæm '7 sortan' vi bake (bakt) te jul.
vi drekk tå koksan, sjå 'vasskoks' - også brensel av tørrdestillert steinkull
nån sa kanskje at dæm brukt «koksa og kosten» når dæm raka ut utbreint
koks.
Side 250 av 657
hs
n
s
ay
m
s
mfd
f
v
s
vku
m
s
vku
n
s
Heimbrøggi ol'...
kokstuinn
koktes bort i kål'n
(kokes bort i kål'n)
koktes vækk i fesksø
(kokes vækk i fesk..)
kola veppen
kolaup
kolekvijnt
koling
kolle vippen
kolles
koløra
kom at igjen
kom diljtan ætti
hvor lang tid det tar å koke noe, uspesifisert tid
koktes bort i kålen; eit messløkka/forgjeves fersøk, vart itj
son det va planlagt; det rainntj bort i fesksø.
koktes bort i kålen; eit messløkka/forgjeves fersøk, vart itj
son det va planlagt; det rainntj bort i fesksø.
stryke med, dø (att kola vippen) svensk/finsk
det at det renn ut koe (kvae) fra et tre,
en skvett med brennevin; kolekvint
raring, rar person; kolingen, en svensk figur…
dø (kola fra finsk = dø) 2): stupe, gå åt; kole veppen
hvordan; kolles da?
farger
kom tilbake igjen
kom diltende etter; hain kom diltjan ætti, daljten! (Vi
trønderan e kanskje som nån impulsive pingvina: vi flyr
høgt inte vi har fått tænkt ås om!?)
kokstuinna vare eit aublekk lenger einn eit grautkok
når nå koke bort i kåln, bli det ødelagt/'gjort te intes' og ingenting vart som
planlagt, sjå 'koktes vækk i fesksø'
Det rainn bort i fesksø, 'det datt bort i fesksø, det eindt i fesksø. Sjå meir
uinner æksæmpel og 'fesksø' og 'sø'
'kola veppen' bli brukt som betegnels på å stryk med
også sprekk i veden der det samler seg koe i blærer
får æ med en kolekvinjt tå dæ?
lang alkoholisert boms hvis hovedinteresse va flaska…
'kolle vippen' e svænsk/finsk betegnels på 'å stryk med'
kom dæ ein veinning
kom i hau(g)
kom i orden
kom i tura
kom mæ'itj tå flækka
kom te
kom te (kåmm-te)
komagga
ta deg en tur (på besøk!)
kom i husken, husket på
komme i orden
komme i gang/bli ajour, min tur!
kom meg ikke av flekken (unna)
vart født
bli født
komagger, samisk sommerfottøy av garvet dyrehud
«Kom dæ ein veinning, æ sætt og kjel'n!»
æ kom i haug at æ sku te tainnlægen i går, først i dag!
kombikaill
kombikjærring
kombinertutøvar
komfermant
komfermasjon
komfermer nån
komfermere
mannfolk som stiller i 'begge klasser': bifil
kvinnfolk som stiller i 'begge klasser': bifil
kombinertutøver, udrettsutøver
konfirmant
konfirmasjon
også konfermer nån
bekrefte, stadfeste dåpen, konfirmer. Også godta, vedta
en lov, forskrift
kumklippet, klippet på håret (slik at det ser ut som det er
brukt ein kumme,. Sjå 'fått sæ kløft'
komkløft (kommkløft,
komkløpt)
Heimbrygga ord...
her har du ein fæmmer. kom at igjæn når du bli…
dein som kom diltjan ætti va ein trægost og ein daljt. Hain kuinn også vårrå
som mæ, ein p åssåbærar, ein som går i bakgruinn' og ber påssåan med ailt
det unødveindige kjærringa har kjøft! Eit såkaillt pakkæsel!
tpe
f
s
hs
v
hs
v
hs
tpl
nyt
sor
hs
f
n
m
v
s
s
s
v
vpp
hs
vp
hs
hs
v
v
s
v
hs
komagga e samisk sommersko laga tå dyrehud, va varmt fottøy når dæm vr
fyltj med tørt sennegras
I dag e det heildigvis lov te 'å stillj i kombinert - ferr bægge kjønn.
I dag e det heildigvis lov te 'å stillj i kombinert'.
kombinertutøveran driv med langreinn og skihopping
Fortæl dæm kor hain David kjøpt øle hænn
det e heilt greitt å konfermer-sæ vess ein trur på Gud. (sjå også trusselen
'æ ska konfermer dæ, æ')
Sei mæ bruke du komm' når du kløppe dæ? Du sjer jo bestandig så
kummkløft ut når du e nykløft. Synes kanskje du bør vurder ein ainna frisør
når du ska få dæ kløft. Sjå 'skamkløft'.
Side 251 av 657
kp
mpl
s
sor
sor
si
rfm
rfm
hs
m
f
m
m
m
s
s
s
s
s
v
hs
s
hs
adj
Heimbrøggi ol'...
komm'
kumme, bolle for å servere i, lage pannekkerøre…
komm a feil
kommafeil, det å sette kommaet feil i ein setning: 'ikke
vent, æ kjæm!' og 'ikke, vent te æ kjæm!'
huske, minnes
komma til rette tid, i siste liten
koma i knipe eller nød, få økonomiske problem
eg fra handel ( (lat commercium 'handel'): spetakkel,
oppstyr, leven, ståk, turing; moro, oppstyr…
komm i hau
komm(a)
komma utpå brannan
kommers (kommærs)
kommi (komme)
kommi i
omsteindigheita
kommihau
kommi-hau-e
kommærs
kommærsj
kommå
kommå i orden
kommå i rætt tid
kommå ihaug
kommå på
kommå på lægd
kommå på tværa
kommå sæ
kommå te vala
kommå tå
komplemang
Heimbrygga ord...
kumme, bolle for å servere i, lage pannekkerøre…
gravid, kommet i omstendigheter; med barn, med små,
barndiger, kymmi i omsteindigheit, vyrti gravid, båinnåt,
ongåt, ungåt, vårrå på væg
komme i hug, huske, erindre, 'kommå ihaug'
kommet på det, huska det (kymmi-haue')
styr og ståk, liv og røre
kommers, (fra lat. 'handel') spetakkel, oppstyr…
komme
komme i orden, få ordning på noe
komme tidsnok; dvs før det hele starter
ein kain oft lur på om mang sætt ein kommi på hau'n te ongan og kløppe
ætti kaint'n!?
det e ber å komma feil, einn itj ha nån å kommå feil med, sa dein nybakte
farin te ferloveden sin!
å komma utpå brannan, få økonomiske problem
det vart da fælt te oppstaindels, oppstyr og kommers, ja.
vku
m
spr
v
s
s
hs
n
s
e har ferskjællige kommia æ sætt brød i og nån æ bruke te vaffelrør
vku
Va itj snakk om nå prøverør og sæddonasjon før i tia, så da mått det vårrå to
som va ansverle fer å bli bandiger. Sjå 'e du med små?'
ana
m
v
kain du kommihau dein gongen vi møttes, vi to?
I Stod sei dæm 'kommi-hau-e', vess æ itj kjæmmi-hau rektig!
det va da nå te kommærs!
Det vart my kommersj med dein kar'n. ja! Bærre bråk! sjå 'alo'
kain du kommå med ein gong, æ trøng litte hjølp!
når æ kjæm i orden, da ska du sjå
du din 'dralkaill' ('sommelkopp') kjæm aillder i rætt tid!
huske, minnes, 'kommå ihaug'
kain du kom på/kain du kommå på da vi…
være underlagt fattigdomsomsorgen, krets av garder som Å gå på lægd/kommå på lægd va itj greit, fer da va du kymmi uinner
skaffa midler
til f. eks
hæren
fattigomsorgen.
Sjåpå
'lægd'
ogog
'ska
du på
lægd?'utogi grøfta.
meir u.Du
æks.
komme
sidelengs;
hainn
komel.
påFattigfølk.
tværa - silængs med
Lastebil'n som kom
tværa
mått
sveng'ut
kjæm vel på
tværreinnen først
tværa vess du du bli fødtt i ein uheildig stijlling, muligens.
bli frisk, friskne, komme seg
født, bli født
vMin far, f. 1909, brukte ordet slik: "Æ gjoL mæ en sværkjil inom 'n Ivar i
Markjen." = en snar runde innom
miste tråden, miste sammenhengen
kompliment, ros, rosende, smigrende uttalelse; Før i tida «Du svettje lite te å vårrå så feit», e kanskje itj dæt bæste komplemanget
va bukk og neiing eit komplemang på dainsegølvet.
du gir.
Side 252 av 657
adj
hs
hs
hs
m
hs
hs
sam
n
vo
v
s
v
v
v
v
s
v
hs
v
hs
v
hs
v
hs
v
hs
n
s
Heimbrøggi ol'...
komplementærfarga
Mænneskeskapte farga e aintles einn fargan vi har i natur'n, der aill fargan
passe sammen, bestaindig! Mørskeraudt og grønt sammen får oft ein
møkråt verskning. Grønt og gult kain bli dirækte støgt. Æksæmpel på
naf mpl
komplementærfarge: rød - grønn, blå - oransj, gul - lilla... Sjå Wikipedia og
http://snl.no/farge fer detalja
konfermasjonssko
konfirmasjonssko, komfermasjonssko
finsko te konfermasjon' heite konfermasjonssko
kp
m
konfermasjonssøndags konfirmasjonssøndagsettermiddagskaffeslabberassamtale Æ e konfermasjonssøndagsættermeddagskaffeslabberassamtaleættermeddagskaffesla emne
æmneførstekonsuleint i eit konfermasjonssøndagsættermeddagsbberassamtaleæmne
kaffeslabberassamtaleæmnekonsuleintbyrå. Fine ol å træn på å sei vess du sam n
har virri på by'n ilag med gutta boys og ska test promillen før du snakke med
kjærringa/samboer…
kongeL
kongle, barkongle (barkjuk/bartjuk)
vi plukka kongel (kongla) i barndommen og tjent nån krona på det.
tpl
f
Kongen av Danmark
rødfarga drops med anissmak (lakrissmak)
Kongen av Danmark og kamferdrops va enormt populært før.
mfd m
kongepjoilter
kongepjolter, Eau de vie (billigste sort druebreinnvin) og
«fruktsjampanje» vart oft brukt
nyt m
ein eiller aainna vin med bobla i.
kongro
edderkopp, tarantella, vevkjerring, kangro
det e mang kongroa i hagan. Kain lign på langskankmygg. Sjå mang navn
ins
f
uinner æksæmpel
konjunktiv
latin coniunctīvus, av coniungere, «sammenbinde»
('ønskeform', 'bydeform', noe heIlt 'tænkt) Sjå uinner æksæmpel
spr
kop
dum, nysgjerrig person som står og måper, ein 'gappi som Står du glane, med muinn' hælvåpen og haka nedpå brøstkassa, da e du ein
skjer ut som hain hi ramla ned frå månen…
kopsækk, du òg! Kopen e kanskje litjbroren te kopstaur'n!
sor m
kop
kophau
koplåster
kopp kaffe te
koppa
kopphainnduk
koppklys
koppklys
kopplærv
kopptoggo
kopptu
kopptuggu
koppvatten
kopstaur
kopstauri
kopstur
Heimbrygga ord...
farger som; som utfyille kvareinner te ein heilhet, passe
kvareinner, komplementere kvareinner, nå som gjær at vi
mænneskan synes det e estetisk fint, harmonisk, og gjær
at vi like det vi skjer.
norr kópa) glane, glo stirre, kope, måpe
skjellsord: dum, nysgjerrig person
plaster/sårsalve av (gran)koe, dyretalg
en kopp kaffe til (i tillegg)
kopper vi drikker av
klut for å tørke oppvasken
brennmanet
skjellsord: ekkel, kvalm og ufordrageligperson
vasketue, fille, koppklut, støvklut
klut for å tørke av med, oppvaskklut
klut for å tørke av med, oppvaskklut
klut for å tørke av med, oppvaskklut
vann for å ta oppvasken med
person som står og koper, litt dum, nysgjerrig
kopstaur, kopete person
skjellsord: dum, nysgjerrig person
kop - kope - hi kofft
itj stå å sjå dum ut, dett kophau!
ein kain også skriv 'ko-plåster'
Itj så greit å ferstå, kanskje. «Æ vilj ha ein pils te, og ein kaffe te!»
kaffekoppa, karskkoppa, tekoppa… Sjå meir uinner æksæmpel
Du må itj bruk kopphainnduken te å tørsk dæ med, din kop!
det e mang koppklysa i ælva uinner hoinntia.
du oppføre dæ dårle, di koppklys!
hu sløngt kopplærva i hauet på mæ, og æ…
hu sløngt kopptoggoa i hauet på mæ, og æ…
hu sløngt kopptua i hauet på mæ!
hu sløngt kopptuggua i hauet på mæ, og æ…
ein slæktning tå 'hånstaur'n. Itj stå å sjå dum ut, din kopstaur!
kopstaur'n e nok ein slæktning tå 'hånstaur'n
ka står du hen å kope fer, kopstaur!
Side 253 av 657
hs
sor
n
mh m
mfd n
vku mpl
vku m
dyr
f
sor
f
vku
f
vku
f
vku
f
vku
f
hs
n
sor m
sor m
sor m
s
s
s
s
s
s
s
s
s
v
s
s
s
s
s
s
s
s
s
s
s
s
s
s
s
Heimbrøggi ol'...
kopsækk
koptre
kopåt
kor a styra!
kor du gnåle!
kor som e (korsome)
korkjin
korn/kornkjærna
korro/ korre
korska dum
korska tett
korsktern'
korsmesse
korsp
kort
kort loinnt
korthoillar
(korthoildar)
kortjin
kortluinta
kortspæll (og ainna
arti tidsferdriv)
korttidsmijnneforeningen
koskjp
kost ka det kost vilj
kostbar i klevei'n
koste pæng
kotto
Heimbrygga ord...
kopstaur, kopete person
kopstaur, kopete person
dumt
som hun masa og kjasa!, stressa i vei!
som du gnåler! (og maser)
hva som enn er; alt tatt i betraktning, allikevel, dog, like
fuillt, når ailt kjæm te ailt, når det e sagt, på tross av, sjøl
om, til tross for, tross ailt, uansjett?
småsyk, uvel, trøtt, uopplagt, tett i nesa, ækkel/tørr i
halsen. Også 'korkjinn' og 'kotjin'. Sjå 'kortjin'
korn er grassorta med frø som kan etast
kurrer (slimer)
dum, kårka dum; 'tett i pappen'
tett i nesa,
korkterne
mai på denne dato skulle grinder og gjerder for …
ravn
kort, lav liten . Også kortspæll
snarsint; snånsinjt, snåpgæLin, gærnsintj
kortholder
småsyk, uvel, trøtt, uopplagt. Æ vart da så kortjin i
hæsjen - både gruggin og sår i hæsjen. Sjå 'korkjijnn'
snarsint, snåpsint, bråsint, hissig, sjå 'kort loint'
kortspill; amerikaner, Bridge, Casino, fæm-kort, Lygar,
Olsen, Propphoinn, Spar-dam', Sprætt-Nils, vri-åtter… «Du
å du, ka my propphoinn og 'Sprætt-Nils' æ hi spælt oppi
Vera i hælgin.»
kortidsminneforeningen
korp/ravn
koste hva det koster vil
person som bruker mye penger på klær
koster penger… sjå 'kerre e ferr?'
(norr. kota; jamfør kott) liten hytte, gamme, koie
sor
sor
hu styra så fælt at hu mæsta rætningen! Sjå 'å åsså på'
Kor du gnåle! Slutt å mas å gnål son! Sjahlterbikkj!»
«Korsome, tok æ feil når æ tænkt så høgt om dæ!»
ein e 'korkjijnn' når ein føle sæ gjængrodd i nassin/hæsjen: Tett i nassin å
ækkel / tørr i halsen/korkjin i hæsjen. Sjå meir u. æks.
vanlegvis ætti å ha vyrti mala te mjøl eiller gryn
Hain e heilt korska
nassin føles som dein e korska igjæn med ein korsk
Sjå 'tern', 'fjøsløkt'
… vinterveier kunne stenges.
- Spælle du kort? - Nei, æ e bærre så liten!
har du kort luinnt, e du snåpsintj, arrig, hissig, gærnsintj
vi har bankkorta vårres i korthoilleran, som e eit meir moderne oL fer
'kamfor' eiller 'portemoné'
ein e 'kortjin' når ein føle sæ gjængrodd i nassin/hæsjen. Ferdi det kjennjes
ut som ein kork ni der kansji? Sjå 'korkjin'
e du kortluinta e du ganske 'snåpsintj', vilj æ mein
Tenåringan spelt lygar'n, vri åtter'n, Casino eiller «Olsen». Og va itj det bra
nok, kuin vi også spæll brættspæll som Kina-sjakk eiller Ludo. Yastzy hadd
lite med flaks og gjørrå; mæst strategi og te nød litte inøvd flaks.
korttidsmijnneforeningen, populært kailt teflon-ligan
m
m
hs
hs
s
adj
v
v
hs
v
hs
adj
lb
n
hs
hs
v
adj
adj
orn
bvl
hs
m
n
s
s
s
adj
vku
m
adj
hs
adj
hs
s
bvl
n
s
hs
mbf
s
m
Æ skit ti ka det koste, kost ka det kost vil! Sjå 'sjøtt (skjøtt)'
det e itj kaffen i koppen som koste pæng, men gruggin som ligg igjænn i
koppen. Sjå 'kaffegrugge'
Ei ktto e ommeret stør einnj ei dokkstu, bitte lita høtt.
Side 254 av 657
hs
v
v
sam
abb
f
s
Heimbrøggi ol'...
kovlaup
koåt
krabb
krabban
krafskjærring
krafsull
kraftutrøkk
det at det renn ut koe (kvae) fra et tre,
fått kvae på seg
krabbe;
krabbende, krypende… (pres. part av å krabbe); hain kom
krabbanes på firafotan…
ufaglært barselehjelp (ufrivillig jordmor); eit heiller stærkt
nedsættanes oL fer ufaglært barselshjælp!
også sprekk i veden der det samler seg koe i blærer
æ e så koåt på fengran.
hain går så sakte at æ føle æ må krabb ved sia tå'n.
Æ huss' itj på om det va brølløp eiller begravels, men vi hadd det husji arti',
sa kaill''n da'n kom krabban heim.
Æ e nok ein ufaglært jordmor, men veit ka krafseredskapet kain vårrå.... og
ka krafsing kain før te!
små, dottete ull (av dårleg kvalitet) brukt som fyll …
kraftutrykk, eder, banneord. Huinn hårrå! Sjå 'bainnskap',
og ord vi bruke 'fer å uinngå bainnskap'
… i dyner, madrasser m.m., også sagt om treull
Aill har vesst bruk fer nån kraftuttrøkk ein gang i blaindt: Bættre! Smætti!
Steiki! Steiki ta! Dra te Moss! Fy Farao!... Hanj gali mæ ta! Hoinn tuti! Det
va som svarte! Gali anamma! Sjå oversikt u. æks.
brætt ned kragan din.
Skogsarbeideran like ittj sæ når dæm kjæm borti småkragg. Dårle
fortjeneste i forhold te arbeide.
kraga
kragg
krave
forvokst, kroket tre; dårle skog, krokåt, kveståt tre
krak- krake
krakilsk
hoste opp slim fra hals
trettekjær; kranglet; hissig, oppfarande; bli krakilsk tå
alkohol, vill, ustyrlig, umulig å håndtere
svartspett/hakkespett av kakke og 'spjøt' gmn "spjot" og
det nyere "spjut" og "spyd".
tegne, krote, rable (rabbel)
dårlig mannskap, unyttig person
landhandel, uspes. av lt. 'kram' ; selge småting, ofte brukt
nedsettende - skrap, verdiløst krimskrams.) ('kram', lt drive landhandel)
buksesmekken er åpen (når stailldøra e åpen kjæm
ponny'n ut!)
kramkarer, lokale «bygdekremmere» folk som dro rundt i
bygdene og solgte småvarer
noe som er umulig å få til
krampe, en u-forma spiker
krampetrekk, kramper; ovført når du eller en
organisasjon, parti, styre ligger nede for telling
sammentrekning av muskel under krampe
klemme, famle, lete
klemme, famle, lete
en som alltid krangler
krakspjøt /krakkspjøt
kraL
kraltj
krambu
krambua e åpen
kramkara
kramp i havet
krampe
krampetrækk
krampetrækning
krams
krams v.
krangelfaint
Heimbrygga ord...
hain vart heilt krakilsk, villj og ustyrele da æ sa at'n drakk fer my! Ja rætt og
slætt så slo'n sæ vrang og va heilt umule!
også kaillt fer 'krasspjøt' og "kakkspjøt". Føggeln kakke sæ in i tre-stamma
og telefonstolpa, vesstnok uten å få haupin'. Sjå u . æks.
ikke kral i boka, dein ska leveres tebake te biblioteket!
opprinjnele betyddj 'kram' eit flyttbart teltjtak/handelsbu (Das laden) - no
brukes det ailtså om forskjellig smågods. Vi kjeinne igjæn ordet frå ord som
«kramkar» og «isenkram» - jernvarer.
pass dæ så itj 'litjkarn`n' kjæm fram! Så: ha igjæn krambua di, pølsa di ramle
ut. Sjå 'krambua e åpen' uinner æksæmpel
Sjå 'kramkara' uinner æksæmpel
kul kramp i havet, sa far min og meint det va heilt umule å få te!
krampan va eit fale våpen når den va tilbehør te sprætterten.
diktaturets siste krampetrækk va å feir sæ sjøl med ein påkosta og storsLått
partifæst! Ein kain også sei 'krampetrækninga'
Sjå 'krampetrækk' og 'sunnustrækk'
slutt å mas, din krangelfaint!
Side 255 av 657
v
s
hs
sor
v
f
s
bno
n
s
kp
m
s
sor
f
s
hs
v
hs
adj
orn
m
v
hs
sor
m
v
s
abb
m
s
hs
s
sam mpl
s
hs
vku
m
adv
s
sam
n
adj
hs
hs
sor
v
m
s
s
Heimbrøggi ol'...
krangellaup
krank
sor
m
s
hs
m
adj
trm
m
s
hakkespett
saktegående, krypende, stakkarslig sjel, hjelpeslaus,
Sjå på deinn kraumen! /Det kom da nån krauma (nån stakkarsle sjeli/kroka!
tuslete kar, krok, kryp; stakkar, filur, svækkling, tahjl/tahl - Sjå 'arbeskraum'
også brukt om stakkarslige småunga…
orn
m
s
sor
m
adj
kraumåt
kreem
krypende, stakkarslig, hjelpeslaus, ofaLi
kråene (kreem; dativ flertall); inni kråan
hs
kreinner
kreista tu sæ
krek
krek ()
krek ()
krek sæ
kreng
krengeL
krengsnakkan
krenguddu
krepper
kresin
hverandre
presset ut av seg/snakke ut på en litt spydig måte
llite, ynkelig vesen et stakkars lite krek
krek, stakkars
kreke seg, karre seg
kreke seg framover/, karre seg opp...
krenge, helle til ei side
trinse på skistavene, av verbet krenge
snakka fort.
vannstrøm som går i rundt
dø
kresen når det gjelder mat, kritisk, nøye; 'perskåt'
krank
krattspjøt
kraum
kressyrkassen
krest
krest tu sæ
kreste
kresti å hedi
kretæng
krikjle
Heimbrygga ord...
kranglete person
1. dårlig, syk, skral, sjukelig, veik, klein norr. krankr, fra
l.ty. egentlig 'krum'). Æ e så krank i dag.
2. veivaksel, krumtapp, pedalaksel på sykkel
du e mæ ein krangellaup, krangelfaint!
Det e ein krank skjebne å vårrå krumrygga. Sjå 'Uta blank , men ina krank!' E
du sjuk i Tyskland, risikere du å kåmmå på Krankenhaus
Nå syklistan snakke om pedalaksel'n på sykkel'n, så meine dæm kranken
vess ein bli leggan, kain en fort bli litte kraumåt
«Du må vask godt inni kreem», sa bæstemor. Variainta: krern, kreen, krein
og kreom
Kvareinner! Vi må ta vare på og hoild ti kreinner!
også kresta tu sæ
hain e ein feiging og eit usselt lite krek
du, dett krek!
krek dæ opp, latsabb!
hain kreke sæ åt sennjen kvar kveill.
båten krenge nedi vatnet.
adj
abb mbf
hs
hs
sor
si
n
n
v
s
v
f
v
s
v
v
adj
hain kreppert da hain va nettifæm.
Ein kain vårrå kresin/kresen når det gjeild mat, eiller kritisk, nøye på det
eiller 'perskåt' når det gjeild det mæste. «Du e jammen med kresin, lik'itj nå'! hs
tulleord for den gamle kretssykekassen
pine ut det siste/trykke ut/presse ut, krest ut saft tå ber,
nyn.:
'kreiste'
si
noen
ord, presse ut /kreste ut noen ord
trygdekassen, … eiller «NAV' som det nu heite.
Æ kresta ut dæm sist kræftan æ hadd, sa væktløftarn. «Det nøtt'itj å tænk
stø:r
ein kannj
kreist-ut.»
Sparbu.
Sjåeit
'kreste'
nedenfor.
æ
va ennj
så utmatta
at æ
næsten itjOrdtak
greid åfråkrest
tu mæ
eineste
oL.
klemme, presse hardt - og gjerne stønne litt, «huffe seg»,
puste tungt mens en gjør det…
kristne og hedninger
grateng
klø, krible; det kribler i halsen: Sjå 'det krisjle i hæsjen.
Mang sett å kreste hardt når dæm sett på do. (Også: klemme hardt; presse,
trykkje sterkt)
Både kresti og hedi kain ferhåpentlevis enes om at kjøttkak e godt.
det kriklje i hæsjen. Råd mot krikljing i hæsjen: gurgeL med litte sitronsaft,
varm melk med honning hjølpe óg
Side 256 av 657
s
adj
tuo mbf
hs
hs
s
v
v
hs
v
rel
mpl
s
v
v
Heimbrøggi ol'...
kriljt ???
krimfollj
krimplinkjol
krimsjuk
krimskrams
krimåt
kringel
Kringla
krinkelkrok
krisjle
kristmæss
kro sæ
kro sæ
krible
forkjøla
krimplinkjole; med permaneinthår, krimplinkjole og beige
frakk,
va duFuillsarva
klar fer fæst!
- på 60-70-talet
forkjølelse.
tå ferkjølels.
pynt, pyntegjenstander, utsmykninger
forkjøla
trinse på skistavene, eg. av verbet krenge
stedsnavn i Steinkjer kommune
rom, gang med mange hjørner og vinkler
klibre, klø
kristmesse, sjå 'jul' og 'jula' uinner æksæmpel
1. vise at ein kjenner velvære: kose sæ, føle velbehag, (kro
sæ tå velbehag, kro sæ av velvære, kro sæ tå glede…)
2. briske (kjekke seg, gjøre seg viktig), godte seg…
krokkjærring
krokmor
kroknassi
krokpip
krokete, ofte gammel kjærring
tverrstykke som binder sammen draget
krokete nese
krokpipe
krokskøyta
krokåt
krokåtkjærring
krokåtspiker
krokskeiser, sjå 'snabelskøyta', også 'halvpansera'
krokete
krokete, ofte gammel kjærring
bøyd spiker
krokått
kromkak
kromkakstruill
kromp
krompa
krompen
krompingsmån
krokete
krumkaker (kaffebrød - ofte brukt til jul)
krumkake, kromkakestrull
krympe
krympet
kronsprins Olav blei kalt 'krompen'.
plagg som er for store og blir passelig etter vask
Heimbrygga ord...
fuillsarva tå ferkjølels. Sjå 'krimsjuk'
Ingrid Bjørnov begyint som niåring i kor fer å få ein rau og fin krimp-linkjole.
Dæm
trøngt
itj strykas, men
mang sei betyr
at kjolan
lokta«snue».
sveitt bærre
du såg på
På svensk:
«krimmsjuk».
På færøyisk,
«krim»
I ny-islandsk
har
man ordet «augnekrim»...
hain har my krimskrams ståan fram.
Sjå 'krimsjuk'
kringla (krengla) e trijnsa på skistavan og kjæm frå verbet 'krenge'
Kringla e eit sted millom Sørlia (Steinkjer) og Mære (Sparbu)
sjå 'krikjle'
ordet kristmæss fersvainn med reformasjon' i 1537
Æ hørrd kor vinnj' blesst ruinnt husnåva så æ kroa mæ godt nerri dyna med bok og ei flask vin… Ein kain sekkert kro sæ tå glede vess det går bra fer
ainner følk. Skjønne godt at følk går på kro!
Æ kroa mæ godt (godta mæ godt) da du ramla å slo dæ! (lite fint, det da!!)
Eillers kain ein gå ruindt å kro sæ litte når ein føle at'n hi lyktes med nå.
for to hester
hain har ein rar kroknassi
fin å ha fer å jag bort myggen uinner ælgjakta, mang røkkt krokpip før i tia.
Sjå meir uinner æksæmpel
nån sei 'krokskøyta' (Meråker) når dæm snakka om snabelskøyta
vriddj eiller bøyd i fleire retninga, f.eks. ei krokåt furugrein.
hu går nu ruindtsom ei gammel krokåtkjærring.
før i tida brukt dæm å bænk krokåtspiker'n. fer når du hi bænka ein
krokåtspiker, e'n næsten lik bra som ny: ein bænkaspiker.
vriddj eiller bøyd i fleire retninga, f.eks. ei krokått furugrein.
ein tå dæm '7 sortan' vi bake (bakt) te jul.
ein tå dæm '7 sortan' vi bake te jul. Kromkak e godt!
klean krompe i vask! 'Sjå krømp', 'skromp' og 'å skromp in'.
æ trur klean hi krompa i vask! 'Sjå krømp' og 'skromp'
Men hain krompa itj! Nu e'n my stør og vart konge førri hain dødd.
det e godt krompingsmån ti boksa, bærre sjå ætti vi har fått vaska 'a ein
gong.
Side 257 av 657
adj
s
hs
kp
m
hs
adj
s
f
hs
si
f
naf egn
abb m
hs
rfm
f
adj
s
s
s
v
s
s
hs
v
hs
v
sor
f
f
m
s
s
s
vku
f
s
kp
sor
vku
mfd
mfd
mpl adj
s
f
s
m
f
f
kp
sor mbf
n
adj
s
s
v
vp
s
s
adj
Heimbrøggi ol'...
krones med heill
kronglin
kronglåt
kronglåt
lykkes; få ein lykkele avslutning
kronglete, vanskelig
1. kronglete, kroket, vridd, svinget, smal
2. vrien, vanskelig
kronisk hossosig
plages med som strømper som hele tida siger ned
kroppklein
krottogrøt
krubbit
småsyk. Sjå 'tufs' og 'småtufs'
fruktcoctail
krybbebitt, «trebitt», sjå 'krøbbit'
kruiddi
krukljin
krullj hop sæ
krumkak'
krumpsreng
krumpsreng
krydder
skrøpelig
bøye seg sammen
krumkake (kaffebrød - ofte brukt til jul)
krumspring, krumpsprang 1. komisk, klosset hopp
krumspring, krumpsprang 2. påfallende, merkverdig
oppførsel, underlig adfærd, politiske knep og triks for å få
igjennom egne ting..
billige nipsfigurer
krushoinna
krusty
krut
krut-tynnj
krut-tønn
kryidder
kryidder
krykk
kryning
kryp ni bosson
krypipå
Heimbrygga ord...
«Det e meir framgangsrikt og krones med heill einn å ha 'ørværsk'!»
det va kronglint å finnj fram hit.
det kain vårrå kronglåt å fijnnj fram te nå som e fersøkt gjømt.
«Det e mang som ailltid ska vårrå vrien og vrang, og tar dein værst kronglåt
vei'n - ja, rote sæ bort i mænneskele irrganga, når ein ska gjørrå nå, eiller
om det e snakk om å fårrå beinast vei'n heim…»
kjeinne du nån som plages tå kronisk hossosig, kain vi kanskje kaill'n fer
'Hossosigen' eiller 'Trækkspællstrømpa'!?
æ føle mæ kroppklein i dag, litt sånn 'da'n-der-på-form'
hæstan 'tainna' på treversket i krubba/krybbkainten, også på stanga der
fleire hæsta stod.
vi likt å krullj i hop ås i høye'
ein tå dæm '7 sortan' vi bake (bakt) te jul.
krøttera gjær mang krumpspreng når dæm bli utsleft om vår'n
Ein kain vri sæ i fertvilels når ein sjer på dæm påfaillanes og merkverdige
krumspranga te mang politikera.
nån like å gi bort «krushoinna» (fellesbetægnels på diverse bellige
nipsfigura) i gave fer å gjørrå krus på nån.
krustøy; kopper og fat
krus e og ei betægnels på steingods eiller leirgods - krusty fer æksæmpel e
det såmmå som koppa og fat
krutt, bussenkrut, egentlig 'børsekrydder') eksplosivt stoff «Hain va itj med å faint opp krutet»/«hain va itj med da krutet vart finnji
som blant annet brukes til drivmiddel i skytevåpen
opp» - brukes om persona som e litte dum og godtroanes tå sæ. Vess du itj
spare på krutet, kjæm du stærske uttalelsa…
hissigpropp
krut-tynnjan e oft 'nøver' og 'hissi'
hissigpropp
krut-tønnan e oft nån hissigproppa, sjå 'hissigpropp'
krydder, (norr krydd, fra lty, av krud 'urt'), brukes som
Kryidder e tørska og pulverisert plaintedela med stærsk smak og lukt
smakstilsetning i mat
krydre, tilsette krydder, sette spiss, sette farge på; Ein
Æ kryiddre tilværelsa med nån saftige biffa, cognack og spisse opp ailt med
kain kryidder ei historie, mat, tilværelsa
nån fine, fargerike blomster…
krykker; krykj, kryi'tt
det e greit å ha krykka å stø sæ på vess ein e sliten.
snøballkrig
krype til sengs, gå å legge seg, sjå 'bosso'
det e godt å kryp ni bosson (sænga/'låppkassen'/loppkassa'
hatt samleie med
kanskje itj det fineste oLet om det å hadd samleie med nån
Side 258 av 657
hs
v
adj
adj
hs
adj
hs
m
s
hs
mfd
m
s
s
dyr
n
s
mfd
n
hs
mfd
hs
f
n
adj
v
s
s
s
hs
n
s
mpl
s
vku
n
s
vku
n
s
sor
sor
f
f
s
mfd
n
s
hs
bvl
hs
v
m
s
v
s
vp
Heimbrøggi ol'...
krypsyl
krysjit (kryshit)
krysjitreinner
kryskjit (kryshit)
krægda
krækling
kræmmerhus
kræsen
kræv
krøbbit (krøbb-bitt)
krøbel
krøbelaktig
krøbelt
krøk
krøkkat
krøkkel
krøkkelhau
krøkkåt
krøL sæ opp
krøLe
krølla ti håri
krøllskeisa
krøllskøytå
Heimbrygga ord...
skjellsord: stakkar, lus, krek, mehe, sål, dott, tufs…
skrytepave, storkar, overlegen blei, storskrytar, ein som e
karåt uten gruinn. 'skrompskjit'
når bonden hadde så mye jord at han kunne tillate …
kry person, karåtskjit, hovmodig person, skrytepave, ein
som går med nassin høgt heva i veret…
ka e det su sei, din krypsyl!
ein krysjit av ein stoorboon hadd mang 'krysjitreinner'. Krysjiten e oft
brautanes, har enormt stor sjøltillit, kry, og æg heile vaLa!
seg å så tyinjt eiller flækkvis. Som oftest va det vel såmaskina som
fjuska/juksa.
æ ska vis dæ æ, din kryskjit! Du peke nassin opp, ja! Men nu ska æ grus
snytskaftet dett på ein sånn måte at du itj skuill ønska at du va født!
meslinger, barnesykdom, smittesjukdom med
æ trur de flæstan hi hatt krægda som liten (av norr krefðusótt og kregð
forkjølingssymptom og utslett; kregda, krille (sjå 'sjukdom' 'krek'). Når ein hi krægda bli'n rauprekkåt i ansektet og (eiller på heile
kroppen
krekling, krypende, lyngaktig dvergbusk (blå bær)
både typpber og krækling ska vårrå god å lag likør tå. Kong Sverre brukt
Empetrum nigrum
vesstnok krækling te å lag vin ætti at hain fekk jaga dæm tyske
vinhaindleran ut tå Bergen (på sluten tå 1100-talet)
1. spisspose, 2. julepynt
julepyint som e laga tå pappir som e roiLLa sammen som ein spiss
kørg/påsså ... mang har kræmmerhus på juLtreet
nøye
kreve, forlange
du ska itj bære syt og kræv (kråvvå), du må yt litte sjøl òg!
krybbebitt, «trebitt», sjå 'krubbit'
hæst som har sykele trang til å bit i krybba. Det e meir eiller minner en
sjukdom som ænkelte hæsta hi. (mang mænneske òg!)
bslm da.krøpling, dårlig, skrøpelig; æ har ein bil som e
Også: ainnenrangs, eleindig, fattigsle, filljåt, gebrekkele, itjnå tess, lite tess,
krøbel og eit hus som e krøbelt.
itjnå videre, Itj rare greian, itj rar…
være skrøpelig, svak, svekka, lite tess tå sæ, tasjlåt
«Du må itj vårrå så krøbelaktig, din svækling!»
lite og trangt (trongt); itjnå tess, tasjlåt
æ har eit krøbelt bad, eit krøbelt kontor ... og krypin.
kråkfot, fotbailluttrykk; speinn krøk på'n!
sjå 'ta krøk'
krøkkete, vanskelig, kjølkåt, tungvindt å få det til
«Det henne va det krøkkåt å få te!» Sjå 'bøkklåt'
type som ikke får det til; ein krøkkete person
type som ikke får det til; ein krøkkete person
krøkkete, vanskelig, tungvindt å få det til
Sjå 'bøkklåt'
dra seg opp; krype, kreke seg opp
krøl dæ opp tå sænga, din latsabb!
kraule, kry, yre (med smådyr, mark...) også auLe, 'åmmå' det krøLe med følk i dag. Det krøLa med maur utafer maurtua.
krøller i håret
snabelskøyter der skøytejernet har en snabellignende
spiss foran
krøllskøyter, sjå 'snabelskøyta', 'krokskøyta
æ hadd krølla ti håri da æ va liten, men no e æ hårlaus og sliten.
krøllskeisan eiller snabelskeisan va forløpern te panseran, sjå 'skeisa'
På Steinker vart det sagt både krøllskøytå og krokskøytå. Nån tå dem va
med skruva, og nån va med reimi.
Side 259 av 657
sor
m
s
sor
m
s
lb
fpl
s
sor
m
s
hs
m
s
blm
m
s
vku
n
s
v
s
dyr
n
adj
adj
hs
hs
hs
hs
sor
sor
m
m
hs
adj
adj
v
adj
s
adj
v
v
s
ana
fpl
s
kp
mpl
s
kp
mpl
v
Heimbrøggi ol'...
krømp'
krømt
krøppelfingra
krympe, trekke seg sammen, skrumpe inn, sjå 'kromp'
krøtter
krøttersle
krøyk
krå
krå
kråk ???
kråkert
kråkskjel
kråkter ()
kråkter ()
kråppklein
kråppklein
kråppsspråk
kremte
stivfrossne fingre, av krøpling; funskjonshemmet ufør
person
kuer, kyr
forsterkende ord
bøye, krøke seg
krok, hjørne
krok, hjørne innendørs
v-formet brusk under hestehoven
kråkfot
elvemusling
kråketær (tæra til kråka)
utydelig, uleselig skrift
småsyk, 'syk i hele kroppen' (kroppklein), sjå 'tufs'
syk i hele kroppen
kroppsspråk
kråppå på
kråskap
kråsså
kråttå
klore på, pråttå på, fingre på, pirke på
hjørneskap, ofte trekanta
krase (lydord), klemme sund, knuse, sjå 'knåsså'
kritisere, klage på, pirke/persk
kråttå ti
kråttålaup
kua kasta kælven
kubbikksjarmør
kritisere, klage, pirke på/persk
en som støtt kritiserer, klager og bryr seg om alt; ein
'perskstaur'
en mannfolkklubb på Snåsa (for menn) som mangler
damer, savner noen hustruemner…
abortert, kanskje mæst spontanabortert
mann med motorsykkel; motorsykkelist
kuin vrængt sækk e
tom sækk
kuinn te'e
kun vrengt sekk er tom sekk. Ble gjort for at post ikke
skulle bli liggende igjen i postsekkene…
kunne for det, hadde skylda! Også 'koinn te'e
Ku klein klan
Heimbrygga ord...
utgiftan te klea krømpe itj i takt med at klean krømpe i skapet. (Dæm bli
dessværre bærre motsatt proporsjonal). Snø'n krømpa fort bort
hain sætt nu mæst og krømte ….
Du greie itj å få te my når du har fingra som e heilt stivspækkt tå kulde.
kua har 4 maga: vomma, bladmagen, nettmagen, og løypen (løpen)
Det va så krøttersle styggvarmt i dag at kjyrn gjekk og bar sæ.
v
adj
hs
dyr
spr
hs
s
m
adj
adj
s
dyr
henn kråktera ferrstår ingen!
æ føle mæ kråppklein i dag, litt sånn 'da'n-der-på-form'
kroppklein
oppte meir einn 90 % tå språket e muligens kroppsspråk! Kropps-språk
ferstår aill!
slut å kråppå på maten, det e fleir som vilj fersyn sæ!
det kråsså i skårrån
«Itjnå trivele å vårrå i lag med nån som heile tida ska kråttå og finnj feil, på
ailt og aill.» Sjå 'pråttå'
«Slut å kråttå ti denni!» Sjå 'pråttå'
«Du, din kråttålaup», kain vi sei om følk som støtt kråttå på ailt og aill!
ein må rægn med at medlæmman i Ku klein klan må meild sæ ut å klubben
vesst dæm får sæ fast kvinnjfølk!?
vess kua kasta kælven va det ein omskrivning fer at hu abortert
Orntle kubbikksjarmøra hadd brylkræm i håret og ei snærten æksosryp
bakpå motorsykkel'n.
kuin vrængt sækk e tom sækk', va eit vanle begrep i Postverket, da dæm
brukt postsækka fer å seind post i. Nu brukes det plastkassa...
Det e oft ailt fer ænkelt å sei at det va nån ainner som kuinn te'e, hadd
skyilda!
Side 260 av 657
n
adj
adj
adj
hs
hs
spr
n
v
hs
v
v
hs
v
hs
s
sor
m
s
sam
m
vp
hs
v
sor
m
s
ay
m
s
hs
v
Heimbrøggi ol'...
kuittlåkk
kukkelure
kukælv
kuL
kul bækka mørt
kul dæ ned
kul Ku:L)
kul mørt
kul umule
kuLbørs (kul'børs')
kullu
kulmørkt ut
kulryggja
kulsmit eller
kuLsvart
kultræl
kuLu
kummkløft
kummur
kunep
kunnj
kunst
kuppeLhau
kuppelrygga
kuppelryggja
kuppelstein
kuppulstein
Heimbrygga ord...
flyndre (fisk)
kukelure, sitt stille og lure, gruble, gj lty fra nederl
koekeloeren 'sitte innestengt, lure
kalv av hunkjønn
forsterkningsord; helt, plent, fullstendig
helt mørkt, bækk mørrt, bækkmørrt, bækkmørtna, kul
stappa mørrt, stappmørtt, kul mørtt, totalt mørt
ro dæ ned, kjøl dæ ned, trolig fra norr kœ́ la/kóla: kjøle,
gjøre kaldere. Eng: cool/cooly; kjølig
fotball
helt mørkt, helt stappende mørkt
kul/helt/plent umulig, noe som er særs vanskelig, som
nesten ikke lar seg gjøres
kulebørse; krager og mauser, maskingevær salong - ikke
haggeL
redskap til å ta ut asken ut av ovnen.
bekmørkt ute
pukkelrygget
vakar i form av staur med glaskuler på
helt mørkt, svarte natta, kul= køl
fløyt av glaskuler inni ei treramme
kole, kåle, gruvelampe, tranlampe; trankoLo, trankuLu
dyr
ka sett du å kukkelure på? Kokkelur/kukkelur' e også ei sjøsneggel med hus,
fin å bruk te agn!
Æ e kuL ferbainna, ja enormt! Det henne e kuL ferpinnja å få te.
Det e rart kor fort mørrt de bi om kveillan nu, det e jo kuL stoppa mørrt i firti'n! Men om vår'n sjer vi fram mot lys og varme.
ta det kuli, kul dæ ned med ein Coola! Det e ailt ferr varmt te å ha så så stor
arbeidsløst nu - i hen varmen!
Du må prøv å få kula in i målet - itj ovafer!
e det kul mørt, e det kul stappa mørt og du sjer lite og ingenting
«Det henne e kul umule å få te det. KuL ferpinnja umule! Kul i havet umule!
Æ må ihvertfaill øv!»
Ei kulbørs e eit gæversom skjøt kula, mens haggla skjøt ut haggelpatrona
n
v
m
s
adv
hs
dyr
hs
naf
adj
hs
adj
si
naf
m
hs
s
adj
adj
våp
f
s
f
Sjå 'stappmørt'
vku
naf
hs
det e stappmørt om vijnter'n på kulsvarte natta
naf
adj
adj
adj
adj
adj
s
før i ti'n brukt dæm ei kuLu fer å lys opp i gruvan. Dæm brukt tran i fer å få
lys
Sjå 'komkløft'
kummeklippet kummkløft, 'kommkløpt'
rakler på løvtrær
kunepe, turnips (fôrnepe): nepe brukt til fôr til dyr.
turnips og kunep e det såmmå, og bli dyrska kun som dyrefôr, sjå 'følknep',
Kunepa e ferdig seint på høsten og bli derfor litt 'trå, sjå 'å 'nepkåling', 'nepslang' og 'neptjuv'. Og 'kålrot' uinner æksæmpel
bli trein'
kunne
kun, bare
det va kanskje meir vanle før i tia å bruk ordet 'kunst' i stan ferr 'kun' og
bærre'!?
skallebank, hodepine; da'n-der-på-skaillbank/da'n-der-på- ein kuinn nok godt ha kuppelhau/skaillbank uten å vårrå dirækte sjuk.
haupin', 'ondt i hauet'
Oftest va det sjøvferskyildt og ingen syintes syndj på dæ.
bøy øverst i ryggen
bøy øverst i ryggen
naturformet rund stein
litt større rund stein.
Side 261 av 657
vku
f
hs
mfd
adj
s
f
adv
s
hs
n
s
s
Heimbrøggi ol'...
kur
kur()
kuran
kurin
kuruidd (kuruDD,
kurudj, kuruddj)
kurus
kuråt
kusa
kuse (kusi)
kusele
kusi eller kusen
kuskjitrus/kuskjitruk
kuskjitruv
kussu
kussu
kussul
kussu-Sjur
kustus
kusåt
kutrø
kuv
kuval (ku-val)
kuvenDing
(kuveinning)
Heimbrygga ord...
kur, behandling
føle seg uvel: ikke helt i form
uvel, ikke bra, kuran, kuråt, utilpass, urvin
uvel, ikke bra, kuran, kuråt, utilpass, urvin; men æ kjæm
vel med opp tå startgropa ætte kvart…
kjepp, pisk, sveipe til å skremme, jage inn kyrne med. Sjå
'ruidd'
kuruke
trett, helst etter å ha sovet, dagen-der-på-trett, uvel
utilpass, Sjå 'kurin' dagen-derpå-form ('måndåggån kainn
vårrå tøff!'
ytre kvinnelige kjønnsorganer, vulva
nesebuse; nassikusi
nifst; skrækkele, i slekt med 'kusen, 'kusin'. Det va eit
kusele sælskap - lite trivele selvskap.
norr tilnamn kúsi, busemann; skrømt, 'ondmainn'
å ska på kur te uka og SPA mæ
æ kure ætti gårkveill'n, men heilgigvis e det bærr sønndag i dag…!
Sjå 'kurin'
Æ byjnne å dra på åra, og bli fort kurin ætti anstrængelsa. Kanskje ein
orntle hæstkur kain hjølp mot kurinåtheita mi?. Sjå 'kuråt'
kurudja va ein liten kjæpp, mæst te å høtt å skræmm kjyra med.
m
hs
v
adj
adj
s
vku
f
s
Sjå 'kuskjitrus'
æ e litte kuråt, klar og upplagt, rætt og slætt da'n-der-på-trøytt i dag. Så
vart det ein hardkveill òg da. / Det heinne æ hi verri kuråt, ja
dyr
f
adj
«Pass på kusa di nå du e på fæst!»
ana
hs
Vess nå va kusele va det itj nå spesielt kosele, tvært i mot! Vess nå va kusele
arti, så va det vel sekkert meir uhyggele einn arti.
mainnen med hoven vart kanskje kailt kusin. Kusin: søskenbarn på svensk!
kuruke; kuskitrus/kuskitruk
Det e aillder nå artig å tråkk på ei kuskjitrus
(av ruve) klatt med ekskrement fra kuer: kuskitruve
Det e aillder nå artig å tråkk på ei kuskjitruv
fille, klut du bruker for å forhindre søl når du steiker vaffel. Brukes også om e fillje eiller granbar rundt eit minebor for å hindre skvett.
Sjå meir u. æks.
reddhare, tufs, nån som e pysåt
Nån sei vesst kussu fer ein svekling… sjå 'kussul'
svekling, stakkar, blauting (Nye Skjellsordboka)
Jenstad operere med ein 'kussul': svekling, stakkar, blauting (Selbu)
«ein som gjer kvinnfolkarbeid» (Budal)
ein 'kussu-Sjur': (Nye Skjellsordboka).
lat. custos 'vokter', tukt, skikk, disiplin; holde ro orden;
mobiltelefona, lesebrætt og aill ainner uteneomfagle teng ferrstyrre
også kust. Du må hoill kust/kustus på ongan!
skoleuinnervisninga. Så læreran har eit svare strev med å hoill kustus på
ongdommen i dag.
uhyggelig, fælt (sikkert frå 'kusin': busemainn', styggen
sjøl, skrømtet...)
innhegning, innhegnet jordstykke for kyr; beitemark
kjyra står my å trør (tråkke) i kutrøa. Sjå 'trø'
kul, ujevnhet
om ting uten verdi; som gjekk sonnj elljer vart mesta.
spøkefult; verdien av ei ku
ofte en rask og klossete ombestemmelse, snu helt om,
skifte mening fullstendig. Også 'kuvennjing'. Sjå 'å dra
feLa åt sæ'
hs
hs
hs
« Å, det e itj nå kuvaL, sa kaillen da'n mesta kjerringa!» (E. M. Holder)
dein som gjær ei kuveinding, kjæm oft med rompa millom fotan og
uinnskyille sæ nå inmari! Oft ein spesialøvelse blaindt politikeran.
Side 262 av 657
hs
adj
f
m
hs
s
s
adj
rfm
m
s
dyr
dyr
f
f
s
vku
m
s
sor
sor
sor
m
m
m
s
s
s
hs
m
s
hs
adj
lb
f
s
hs
m
s
hs
m
s
Heimbrøggi ol'...
kuvin
kuvåt
kva?
kvaks
kvaksboL
kvaksboL
kvaksboLhan'
konveks flate
med kul på ryggen
hva
veps
1. vepsebol
2.forsamling av egenpåLa, særinga
hissigpropp; kvaksbolhani
kvaksboLhøn
kvakspjøt
kvala
kvaLa
kvalan
kvalmfesk
kvinnelig hissigpropp, sinna fruentimmer
hakkespett (Verdal)
bred armlinning, ermelinning, mansjet't
kvaler, pinsler, helvetes kvaler
armene
en kvalm, vemmelig fyr, helst mannfolk
kvarainner
kvardags finfru',
hælgdags lortsu'
kvardagsbunad
kvarsen
kvarsin
kvarsin gång
kvart skafte grainn
kvarter
kvartermeister
kvarterskift
Heimbrygga ord...
å få ein sinjt kvaks in i bil'n nå du kjøre på E6 trøng itj vårrå nå artig!
vi har mang kvaksbol på høtta, men da vi aill nån plass å overnatt'
der aill kjæmpe fer sine ting, der får du eit vepsbol
ein som har lett fer å flyg opp i flintj, kaill'n te 'kvaksbolhøna', sekkert
broren te sijnnataggen, hissigproppen og Frøskatt-Anders!
ei som har lett fer å flyg i flintj! Kjærringa te 'kvaksbolhanen'
Sjå 'armkvåle'
æ føle valgets kvala når e ska avgje stæmm'.
no må du sjå te å bræt opp kvalan, veitj !!
kvalmfeskan går oft ruindt som nån sjølhøgtidele og kjæpphøge
spradebassa og tru dæm e nå te karra! Men når det kjæm te styttje e dæm
nån arbeidssky slappfeska!
hverandre
det går lettar vess ein e glad i kvar ainner
uttrykk der når noen gikk i finklær på hverdagene;
Det e ein del kvinnjfølk som går ailt fer fint kledd te kværdags. Greit å kuinn
'finfrue' - som pynter seg litt for mye til hverdags; med
skjæl meillom kvardag og hælg! Fer på hælligdagan kain det vårrå greit å ta
fine smykka, øredobba og finklea som nok itj passe heilt på sæ 'finklea' eiller 'syinndagsklea' - og itj det såmmå som ein bruke mett i
te jobben du gjær…
vekkan.
hverdagsbunad - gangklær, hverdagsklær: litt pynta, men di flæst fylkan hadd sine egna kvardagsbunada der farga og mønster hadd
ingen festdrakt akkurat (ofte sydd i bomulls-stoff fra
lokalt tesnett. I dag e det vel 'Bingodress', joggedress, grilljSolberg og finnes i rød, blå eller grønn med ensfarga vest. dress,træningsdress, barnehagedress som vi mæst fer skøy kaille
Skjørtet er rødt, blått eller med grønne striper.
kvardagsbunad! Men det e skikkele gångklea og kvardagsklea, det òg! Sjå
'kjerskklea'
hver sin
hver sin
hver sin gang
Guds skapte grann: alt, hver en bit; (sjå 'grainn')
han åt opp kvart skafte grainn. Sjå 'itj det skaft'ns grainn.
fjerdepart av tønne
kvartermester; ein som har med inkvartering i hæren.
Dæm finnjes også i marinen og sekkert ainner plassa og
faseskifte, tida da månen byinne eit nytt kvarter-skifte;
ved fuillmån, hælvmån, og nymån.
Ved kvarterskifte e bæst tida fer feskbætt, sa dæm vessti Verran. Sjå
'fissjekt'
Side 263 av 657
ins
ins
sam
m
n
n
s
s
s
s
sor
m
s
sor
orn
kp
sam
ana
f
m
m
s
s
v
v
sor
m
s
pron
sor
f
s
kp
m
s
m
pron
s
pron
s
ay
m
s
tpe
n
s
Heimbrøggi ol'...
kvartflask
kvart flaske, det var mange som ofte kjøpte seg ei kvart
flaske bitter på Vinmonopolet før i tida.
kvart'ner
kvartruill
hver annen, hverandre
skråtobakk (kvartroill), Petterøe's Svitzen. Skrå-tobakken
vart sælgt i hæle, hælve og i kvartruilla
kvassast kniven i skoffa hvasseste kniven i skuffa, brukes om noen som ikke har
fått utlevert så mye i toppen
kvassreinnt
ein gærnsintj/snåpsintj person
kvasst
spisst, noe som er spisst, spiker, nåler, toneleie…
kvassøgd
med skarpt, stygt blikk
kvast
kua har spist noe kvasst; fremmedlegemer som
metallbiter, spiker ol
kvauld ti sæ
drakk fort, ha i seg raskt, sjå 'styrtdrekk' og sup'
kve ski'n
tjærebre skiene
kvedd med tjurru
smørte på tjære; Vi kvedd ski med tjurru
kvefte
kveftin
kveile sæ sammen
kveillsuttu
kveinnbakkels
kveis
kveis
kveis
kveisåt
kveithau
kveithau
kveitmjølslim
Heimbrygga ord...
Det va nok mæst eit byfenomen, men vi har jo bya i Trøndelag òg: Det e
mang ein tøsst stakkar som har stått i gåLsdromma og tatt sæ ei lita
kvartflask bitter før dagen begyNNt orntle.
kvarteinner, kvarainner, einainn…
Ein kvartrouill va ein 4.dels rull. Skråtobakken vart å karva opp, stappa i
pipa,og røkt. Rau og svart Switzen, det va go'bita det, sjø
Hain e ænkelt skruvd-sammen og e ganske sein tå sæ, men det går veL an å
sLip opp 'n litte. Sjå 'smeill itj meir i haue einn i rauva'
Sjå 'frøskatt-Anders'
når kua hi itti ti sæ eit fræmmedlegeme som f.æks. spik, kailles det at hu hi
fått kvast i sæ. Sjå meir uinner æksæmpel
hain kvauld i sæ fæm hælvlitra på ein tim!
«Vi smoLd på tjurru og varma med «parafinkanon». Overflødi tjurru vart
fjærna me klut. Heilved bjørskski!» (P. O. Molberg)
mvl
f
pron
nyt
m
s
hs
adj
hs
hs
adj
adj
vp
dyr
m
s
hs
ay
v
hs
ay
f
s
v
s
mfd
f
s
(om vind eller røyk) slå ned/inn
røyken slår ned gjennom pipen
krøke seg sammen; æ kveila mæ sammen i smærte
den siste arbeidsøkta på dagen, kveildsøkta
riflekjeks; riffelkjæks, riflakjæks, stripkjæks (sprut)
julebrød; søtbrød, småbrød. Sjå uinner æksempel og
http://www.detsoteliv.no/oppskrift/riflekjeks
æ fekk mæn drylert i blautmagan så æ mått kveil'mæ sammen
««Vi tok ei paus' mett i kveildssuttun.»
Det e vanle å bak julbrød som kveinnbakkels/riffelkjæks te hul. «Vi brukt
kjøttkveinna å kjørdd deigen igjennom. Så va d ferskjellig mønster i plata på
enden av kveinna.» (T.S. Rotmo) Ein tå dæm '7 sortan' vi bake (bakt) te jul.
1. kvise, blyll; det væks itj bøLda på kveisa!
2. veldig negativt om personer av begge kjønn
3. en liten rundorm (parasitt) som kain vårrå i fisk, særli i
levvra. Itj nå lekkert.
kvisete, byllete
Det væks itj kveisa på børdda! (bøLda)
Kain gå på både utsjåan og oppførsel. Sjå 'kveis' neaferr
Og i overført betydning; ækkel person, ein parasitt. Sjå meir uinner
æksæmpel
det e mang som e kveisåt i pubertet'n. Skuill tru at dæ va nå som skuill ut.
ana
sor
f
m
s
s
dyr
f
adj
1. kveitehode - fiskehodet til kveita
2. tosk, idiot, fehau, sauhau; slækt med fehauet,
sauhauan, toskhauan
hvetemelslim
kveithauan e sekkert etanes
følk vi benævne som idiotiske fehau/kveithau/sauhau/toskhau eiller
tomskailla..., har oft meir omløp i rauva einn i hauet.
fær i fekk råd te Carlsonslim, Araldit og ainna superlim brukt vi heimlaga
kveitmjøls-lim. Fungert jo ganske bra det òg.
dyr
n
s
sor
n
s
vku
n
s
Side 264 av 657
hs
adj
Heimbrøggi ol'...
kvekk
kvekke te
kvikk, sprek, humørfuill, 'livåt' og glad, snåptænkt, ha
overskudd, opplagt…
kvekke til, skvette til, få et støkk; kvekk-te, kvakk-te…
kvekkopp
kvel'
kvelti mål ???
kvennj
kverulaint
(kverrulaint,
kværrulant)
kvervulaint
kvervulering
livlig person
kvele, strangulere
skingrende stemme
kvern
kverulant; person som ofte klager/føler seg dårlig
behandla, trettekjær person; en kranglefant (nån se
'kverrelaint'
en som vrenger og vrir på alt som bir sagt
vrenge og vri på alt som blir sagt.
kves
kvesboL
kvesker
kvess'n (kvæss på'n)
hveps; kvaks
hvepsebol,kvaksbol
hviske, tiske, snakke lavt
kvesse, spisse (blyanten, karsken, drammen...) Vi må
kvæss'n litte (karsken)! Ungan kvæsse mæst blyainta,
dæm…
kvest
kvett
kvettati/kvetta ti
kvettatikar
kvettatitøtt
kvi seg
kvi sæ fer
kvi`ll
kvig ()
kvigkælv
kvijnnfølkgal
kvijnnfølkgælin
Heimbrygga ord...
kvist (på trær…)
foruten, fri for
likegyldig for mæ kolles det går; det såmmå fer mæ, frå
svensk
likeglad, uvøren kar
likeglad kvinne, uvøren kvinne, sjå 'tøtt'
kvie seg, grue for, ha liten lyst til (tillitsverv)
(norr kvíða) kvie seg for; gruv sæ te, ha lite løst te
(kvekk) i hauve/tankegangen. hain va kvekk te å komm når det va nå godt
på borde.
«Ååå som æ kvakk te, ja æ fekk mæ eit realt støkk da du kom sprenganes så
fort in i rommet!»
hain e bestaindig ein sånn kvekkoppkar
«Æ kveLdd røyken og hivd pipa i ovna.»
hs
s
hs
v
sor
hs
m
s
v
s
i Verdal'n sei veL mang ein 'meinplegg' når dæm tænke på ein kverrulaint.
Kværrulaintan krangle, bængle og lægg imot aill og ailt! Og e oft både
perskåt og kranglin! Sjå å 'bængel', 'krangelfaint'
sjå ovafer
«Dein som bedriv flisespikkeri eiller å 'klyv fluggufota', hain e nok ein
kverrvulaint/kværrulaint…»
I Ytternamdalen sei dem kves mens intrønderan sei 'kvaks'
kvesboLe va på størrels me n hainnbaill
æ kveskre - og du kveskra
Vi trønderan like itj ting som itj bit ifrå-sæ, så vi bruke ein hein te å slip
knivan, saga, ljå'n og te å kvæss sjurrua (sigden) med. Øksa kvæsse vi på ein
slipstein. Og bit itj karsken nok, bruke vi å kvæss på'n med meir sprit.
sor
m
s
hs
m
s
hs
ins
ins
v
m
m
s
v
hs
v
adj
Det bryr itj mæ: Kvette mæ'ijtt. E de såmmå kæm som får ti mæ. E kvetta ti
kæm som får mæ. (I.T.)
Ein kvettatikar e ein som e likegjyildig og itj bryr sæ så nøye.
Ein kvettatikar e ein som e likegjyildig og itj bryr sæ så nøye.
dæm flæstan kvie sæ fer å ta på tillitsværv i eit samfuinn vi har ailt.
fleir gong kviddj/gruvd æ mæ te å fertæL at æ ha speint fotbaill'n igjennom
fjøsvinnjauge. Eillers skjønne vi godt at kattan har lite løst te å gå ut i
styrtrægnet.
sutre
kvige: hokjønna storfedyr som e eilder einn eitt år, og som eit kjenneteikn på ei kvige e at juret knapt e synle, og lite utvekla.
ikke hi kalva einnu. Sjå også 'jimmer'
kalv av hunkjønn
glad i damer
hain hi ailltid virri så kvinnjfølkgal…
glad i damer
Side 265 av 657
hs
sor
sor
hs
adj
f
f
s
v
v
hs
s
dyr
f
s
dyr
hs
hs
m
s
adj
adj
Heimbrøggi ol'...
kvijnnfølkkleikj
kvikksølv i rauven
kvil meddag
kvinnfolkgælin
kvinnfolkkleikj
kvinnfælk
mann som er innpåsliten på damene
urolig, aktiv person
hvile middag; sætt sæ i godstol'n eiller strækk sæ ut på
soffan og kvil meddag i ei stuinn eiller to…
hvile middag, hvile i skumringstimen
masåt kvijnnfølk, maskjærring, 'sutterkjærring',
'jammerhøn', jammerkjærring' , 'surkjærring'
glad i damer
mann som er innpåsliten på damene
kvinnfolk (kvinnjfælk)
kvinnjfølkklein
kvinns-kvinns
kvister
kvister
kvit
kvit i auåm
en som lengter er ei kvinne
lesbisk
tynn i stemmen
tynn i stemmen
hvit
hvit i øya; bleik, hvit i ansiktet
kvitaugstein
kvitaustein
kvitdag
kvitløkduinst
pupill, sjå 'å sjøt kvitaugstein'
pupill, sjå 'å sjøt kvitaugstein'
hvitdag (det motsatt av 'røudag ~ helligdag)
hvitløkdunsr, mange som ikke liker hvitløk sier det er en
ekkel lukt av hvitløken
kvitveis (hvitveis: Anemone nemorosa)
hvitveis, hvitsymre: Anemone nemorosa
kvarts
nifst, skummel å se til
kvele, drepe ved å stanse lufttilførselen til lunga
kvelende luft, var, tung luft (for lite oksygen i lufta)
veltet, kantra, sjå 'kvølva' (norr hvelfa)
kvile sjømming
kvinlus
kvitsømme
kvitsømmer
kvittinn
kviv å sjå te
kvæl'
kvælanes luft
kvælva
kværrvil (kværvillj)
kværsk
kværvel
kværvil/kværvill
kvæss
Heimbrygga ord...
hårhvirvel, flekk, punkt på hodet der håret legger seg til
alle sider. Sjå 'naturle faill'
kvele, drepe, gjøre ende på
hvirvel i håret, sjå 'kværrvil'
hvirvel, ringstrøm i vann
kvesse
kom dæ bort, din kvijnnfølkkleikj!
barn som ikke kan sitte i ro på fanget. Sjå 'kvekksølv i rauva'
vess ein ska pass vækta, e det lurar å ta sæ ein sykkeltur einn å kvil meddag!
sor
hs
hs
v
æ sett i godstol'n og halvsøv i hælvmørkret
Du e mæ ei kvinlus! Bære klaging og masing! Ein kain også sei 'grinlus',
'sauterkjærring', 'sutterhøn', 'sutterlus'... - my å vælg i!
hs
v
sor
m
f
s
adj
s
s
kom dæ bort, din kvinnfolkkleikj!
Oppi Færbøgda fær i tin va kvinnfælka så stygg og heimbrenten så dårle at
karan grua sæ te helga !
Sjå 'driv kvit', gråkvit' og 'sneillkvit'
dæm e bærre bleik, ailltså kvit i fjæset - eiller auåm, som dæm sa, gammelt
atet.
hain vart så sintj at vi såg bærre kvitaugstein' på'n!
hain vart så sintj at vi såg bærre kvitaustein' på'n!
kvitdag kain nok også vårrå ein dag du itj ska rør alkohol.
dæm som itj like kvitløkt, sei kanskje at det duinste støgt tå kvitløken og at
dein har ein fæl duinst - «kvitløkduinst»?
kvittsømmer e eit hærle oL på kvitveisa!
kvitsømmer e det såmmå som kvitveis
«Hainn ha slanka sæ trædve kg og ha vørti ailldeles kjiv å sjå te.»
Vi kværd røyken
det e så kvælanes luft hen at å må ut å pust!
«Du og jeg og vi to, sægla i en tresko. Treskoen kvælva, du og jeg i ælva
håret lægg sæi ferskjellig rætninga på haue. Kanskje hain egentle hadd ein
kvervil, hain som hadd eitt hår på hauet og heintesveis?
æ ska kværsk dæ som ei lus! Sjå 'kaildkværsk'
når håre lægg så i ferskjellig rætninga på haue
ei oddo i ei ælv kailles også ferr kvervil
får æ lov å gå fram å kvæss blyainten min?
Side 266 av 657
sor
m
sor
n
s
hs
adj
hs
adj
adj
hs
s
ana
ana
tpe
m
m
m
s
s
s
mfd
m
s
blm
blm
f
f
hs
hs
naf
s
s
v
adj
v
s
hs
vp
ana
hs
ana
naf
m
v
m
m
s
s
v
vp
Heimbrøggi ol'...
kvæss opp karsken
kvøLd i sæ
kvølmt
kvølmt
kvølv
kvølva
kvølva i sæ (kvølva isæ)
kvølva i ælva
kvåss
kymmi-hau-e
friske opp' karsken: ha i mere sprit i karsken; Du må
'kvæss opp karsken' litte vess`n e i lænnast laje
drakk fort, ha i seg raskt
lummert, ved tordenvær
lummert, ved tordenvær
velte, helle ut (KvøLv - KvøLve - kvøLd - kvøLd)
veltet: veilta, bekka; kvølva-sæ på rygg: la-sæ på rygg,
veindt sæ på rygg, kantra, bekka
drakk fort, sjå 'kvølva' og 'kvælva'. (norr hvelfa)
ramla i elva
hviske
kommet på det, huska det (kommi-haue')
Vess du synes karsken e litte lænn kain du kvæss'n/spiss'n opp litte grainn!
Karsken bit så lite at vi må kvæss opp'n litte…
hain kvøld i sæ 5 hælvlitra på ein tim!
kvølv ut surmelka i vasken
«Da æ bekka ein tellik sodd i fanget på hain som satt på sia tå mæ, syda'n
over!»
æ kvølva i-mæ ein trætten, fjorten hælvlitera, så støppt æ i mæ dein sist'n
og gjekk heim og kvølva mæ tæ sængs.
æ kvælva i ælva, sjå 'einnstøyp'.
hs
v
hs
adj
v
naf
hs
v
hs
vp
hs
vp
s
I Verdal'n se dæm både 'kymmi-hau-e' og 'kømmi-hau-e', vess æ itj kjæmmihs
hau rektig!
lb
vp
kyn
kyrsj
kyrne
bli stille!
kyrst (kyrstj!)
kom deg vekk! (imperativ); hut dåkk heim!
Kost dæ oinna! Hu kyrsjta ut kattlærva! Sjå meir uinner æksæmpel
hs
v
kyrst med dæ!
kom deg vekk! (imperativ); bort med dæ!
Kost dæ uinna! Sjå 'kyrstj!' uinner æksæmpel
hs
v
kyss mæ i rauvva!
kyss mæ i rauvvakjol
kyssve(d)
kyttil
kæLk
kæLkbil
kæLLI
kæLv
kæLv
kæLv
kæLv ()
kælv/kælve
kæLva
kæLvdains
kyss meg bak!
kjole og hvitt
planteslaget tysbast
tilspissa treskive til å flekke bark av tre
kalk
kalkbil, tankbil som frakter kalk
harde jur før kalving - jurødem
bjellens bevegelige del
kalv
kalve; føde
velte
kalve: isbreen kalver
velta
1. ustø, hoppende løp på kalvene når de slippes ut om
våren.
«Kyss mæ i rauva, det denne trur æ'tj på, ailler!»
hs
kp
v
Det går mang kælkbila ifrå kælkdrefta opp i Tromsdalen i Verdalen.
I Øvre Verdal'n kaille vi det kæLLi
trm
hs
m
m
lb
ana
m
Heimbrygga ord...
mpl
v
når kua kælve før a onga
æ kælva med sykkeln i går.
kælva på sykkel! sist æ kælva med sykkeln
KæLvan dainsa tuilling når dæm slæppes ut om vår'n. Matrætt'n kæLvdains
hi æitj så løst på.
Side 267 av 657
s
s
s
v
vp
v
s
Heimbrøggi ol'...
kæLvdans
2. kjelost; Nån sei at kæLvdainns med rau saus eiller
karramellsaus ska vårrå godt, e kalorifattig, bra fer
immunfersvaret og at ein porsjon heill fer ein heil norsk
vintjer. Nån skar kjelosten i skiva og la'e på kaka
men sjøl om kælvdain sekkert e meir fernuftig einn my ainna vi trøkke i ås,
hi æ itj nå my løst på kælvdains. Synes det e artigar å sjå på at kælvan
dainse kælvdainsen sin når dæm slæppes ut om vår'n.
kæLven hi døtti tu
kæLvklein
kæLvørt
kæLvåt
kæm
kæm e du tå?
kæm e du uinna
det har blitt stilt, om personer
ku som skal til å kalve
mjødurt (blomst)
klossete, bøklåt
hvem, hvilken, hva for en, hva for ei, hva for slags
hvem er du i slekt med? fra hvem nedstammer du?
nedstammer fra, i slekt med, fra hvem nedstammer du;
kælven hi døtti tu bjellen og nu e det dørga stiltj i stova!
køinn
køL
kølbåkks
kølmilbotn
køLmørt
kølsvart
korn, (havre, rug, hvete etc.)
kull
kullboks
planert bunn til kullmile
helt mørkt
1. helt svart, kullsvart, svart som kull/kol, svært mørkt
køLsvart
køLv
kørgfæst
2. helt mørkt, svarte natta, kul= køl (kulsvart)
snu, vende ting
korgfest; spleiselag: at en tar med mat og drikke og deler:
æ va på kørgfæst 3. juledag og hadd med…
blitt avkjølt. kald; kaurna
legge seg
køye, køyeseng
køye, køyeseng
is som sveller
snu høy som ligger til tørk på bakken
brennmanet
ekkel, kvalm og ufordralig person (koppklys)
hvorfor
hvorfor
kornnek
kornstaur
lagerrom for korn
kørna
køy
køy
køysæng
køyt
kå
kåbbklys
kåbbklys
kåffer
kåffår
kåinnbainn
kåinnstaur
kåinnstål
Heimbrygga ord...
trønderan se ka fer ein, ka fer ei, ka fer eitt, ka ferslags eiller kolles
kæm e du oinna?, kæm e du i slækt med?
kæm du e uinna?/Kæm e du oinna?/Kæm e du i slækt med? Kæm e
fereldra/bæstefereldran din, da? «Æ e uinna 'om far« sa guten!»
køinnet bli bra vess vi får ein periode med godt koinnvinnj!
lb
hs
hs
topl
hs
m
s
f
v
adj
s
adj
pron
sam
sam
lb
kai du gå å fyill på kølbåkksen?
v
f
s
s
m
adj
kølsvart' e nok det motsatte tå 'drivkvit' eiller 'sneillkvit'
det e stappmørt om vijnter'n på kølsvarte natta
når ein dele på utgjiftan ved at aill tar med sæ mat og drekke sjøl, kailles det
fer kørgfæst. Smart og rimele fer aill!
Det hi kørna ti omna. Sætt åver kaffen fer no hiin kaurna!
køyte, køytt, køytt
Sjå også 'breiartaus', 'raksterkjærring' og 'rakstertaus'
Side 268 av 657
hs
adj
naf
ay
adj
v
hs
m
hs
vp
lb
dyr
sor
sor
f
f
f
lb
lb
lb
n
m
n
v
s
v
s
s
s
s
s
s
Heimbrøggi ol'...
kåinnsuL
kåinnvinnj
kåk
kåk
kåkkeler
kål nep
kå'lbuill
kåldong
kålhau
kålles
kållsæggel
kållådong
kållås (ligg å kållås)
kållåt
kålrabistapp
kålstabbirapp
kålva
kålå
kålådong
kåm te
kåmman
kåmmå
kåmmå
kåmmå i tura
kåmmå på
kåmmå sæ på fotan
kåmmå sæ på fotan
økonomisk
kåmmå te
kåmmå te greins med
Heimbrygga ord...
Y-formet kvist på kornstauren (for fisking har vi 'fesksnik',
'fesksuL', issuL'…
varm vind som tør ker kornet om høsten
fest
leilihet, hus
lage mat, koke
kåling av nepe, innhøsting av neper
nymotens skogsmat
kåldonge, overført: en folkeansamling
kålhode, dumming, dummskalle
hvordan
forlise
en folkemengde samlet.
sur ved som ikke vil brenne skikkelig
ku uten horn
kålrabistappe. Mange navn: kålstappe, rotgraut,
'nepgraut', 'kålgraut'
kålrabistappe, barnespråk
velta
brenne dårlig
stor mengde
bli fødd
farbart
komme
komme, kommer, har kommet:
komme i gang/bli ajour, min tur!
huske, erindre
komme seg opp på føttene igjen; ætte å ha virri sjuk og
sængeligganes. Ein kain også kåmmå sæ på fotan
økonomisk,
komme seg økonomisk - ætter å ha vært arbeids-ledig ,
vært konkurs, økonomisk krise, ein finasiell fiasko… og oft
virri avhængig av økonomisk hjælp
bli fødd
ordne opp, få skikk og orden på
Y-forma kvest som vart satt mot kornstaur'n fer at det nederste kornbandet
ikke ikke skuill dætt ned på jorda og ferr at kåinnstauran sto litte stødiar.
vku
å kåLå rot e nå skrot,men å kåLå nep e et knep vad det ein som sa.
ay
ongan lå i ein haug og sloss
person som ikke er spesielt lur/skarp/flink
sor
f
m
n
v
s
s
s
m
s
pøls med kalrabistapp med litt kraft/feitt oppå e rættele godt! Også med
sailtskank å groppøls!
kålstabbirapp, det smake godt det òg!
mfd
f
s
mfd
f
s
s
m
v
kjæm, hi kommi
nu e det min tur. Det e æ som kjem i tura nu
æ kain itj kåmmå på det!
«Nu har liggi te sængs i over ei vækka, men æ e my likar nu. Og om ein par
dag hi æ heilt sekkert kymmi (kømmi, kommi) mæ på fotan igjen! Så det ska
bli godt å kuinn vårrå oppegåanes igjæn!»
«Det ska bli godt å kommå sæ på fotan økonomisk ætti å ha virri så lang tid
på stakkarsle arbeidsledighetstrygd. Ja, ska bli godt å stå på egne bein, reint
økonomisk!»
Æ kom te på Levanger sykehus.
Side 269 av 657
hs
hs
v
v
hs
v
hs
v
hs
v
Heimbrøggi ol'...
kåmmå te kløppti(d)
kåmmå tu
kåmmå tå
komma til rette tid, i siste liten
komme seg ut av, unnslippe en situasjon
spore av, miste tråden, miste sammenhengen, miste
grepet på situasjonen
kår (kåra)
kåra
«Æ kom tu da du ferstyrra mæ! Ja spora tå, mesta trå'n og heile
sammenhængen!» Men kain du det heill på med, kain det vårrå lett å
kommå på e igjænn, òg!
bli utsatt for noe
du kjæm nu ut ferr ailt, og du da!
miste konsentrasjonen, komme ut av det, miste oversikten æ kom uttudi, og rota det te fer mæ sjøl, og nu må æ start frå start igjæn,
ein gong te…
frigjorde seg, kom seg løs, unna en tvangssituasjon
æ greid å kåmmå-mæ laus i frå heinder'n hains og sprang-uinna!
1. bli født, fødes, sjå 'kommå-te' uinner æksæmpel
æ kom-te på Levanger sykehus. I dag sei dæm Sykehuset Levanger - med
omveindt ordstilljing. E dæm norsk dæm som hi bestæmt de?
2. komme til, komme nær intil
ætte at grisongan kjæm-te, kjempe aill om å kåmmå-te pattan te mora. Det
kain vårrå vanskeleå kommå-te bak kjøkkenbænken!
fødes ( kåmmåte, kjæm-te, kom-te, har kommi-te)
å bli født, fødes, føddes, har vyrti født (kom-te, fødttes). Når 'n hi kommi'te,
da e 'n te-kømmi (født)
bli utsatt for noe
det kjæm sjeilden nå godt uttu at ein kjæm-utfer ailt!
kom tilbake igjen
ekornet kom at igjen. fram med frøan!
edderkopp
det e mang kångroa i hagan.
spindelvev
Sjå kångroveva på væranda'n
korn
kone
kånnåa e fin, dattera finar.
konemessig, damete, frøkenmessig
dæm skoan (klean, tingan) e nuveL litte fer kånnåmæssig fer dæ!?
pussig
brennmanet
det svei da æ breinnt mæ på ei kåppklys
kobber, er et grunnstoff med kjemisk symbol Cu og
Det va mang kåppåråra i koppårgruvan på Røros.
atomnummer 29
kobberkjele; kåppårkjele/kåppårkjeli
Før i tida va det vanle å hæng kåppårkjela på kjøkkenvæggan som pyint.
«Det e vanle å puss kåppårn så dein e blank te jul.»
kobbersluk - til fisking
æ hi ti fesken på ein gammel kåppårsluk,som æ hi hammra te tå ein
kåppårkjele .
levevilkår; levekåra
Det va dårle kår fer mang før i tida.
valgt til, velge ut, premiert, kårå til konge
hu vart kåra te banens bæste,itj værst!
kårbolig
kårka dom
kårka tjett
boligen kårfolka bodde i
korkete, svært dum
forkjøla, korka tjett i nassin
kåmmå ut i e
kåmmå uttudi
kåmmå-sæ laus
kåmmå-te
kåmmå-te
kåmmåte (kåmmå-te)
kåmmå-utfer nå
kåmt at gjen
kångro
kångrovev
kånnj
kånnå
kånnåmæssig
kånsti
kåppklys
kåppår
kåppårkjel'
kåppårsluk
Heimbrygga ord...
Sjå 'kårkaill'
Side 270 av 657
hs
v
v
hs
v
v
hs
v
hs
v
hs
v
hs
f
v
v
s
s
s
adj
adj
s
s
grs
n
s
vku
m
s
vku
m
s
sam
sam
lb
hs
hs
n
s
vp
adj
adj
adj
ins
ins
lb
f
f
n
f
hs
n
Heimbrøggi ol'...
kårkaill
kårkjærring
kårlei
kårner
kårrå !
kårrå borti
kårrå dæ heim
kårrå full (kårrå fullj)
kårrå sæ fram
kårrå sæ heim
kårrå sæ ned
kårrå sæ opp
kårrå sæ tu sænga
kårrå sæ åt seinnjen
kårrå te sæ
kårrå ti
kårrå tu
kårrå uttu
kårrå åt sæ
kårråkaill
kårråkar
kårråvainn
kårrååtsæ
kårsomli (kår som li)
kåstele (kostele)
kåstele (kostele)
kåtelætt
kåting
kåtkaill
kåtstaur
kåtsækk
Heimbrygga ord...
mannen i kårboligen, av «føderåd» = folge, kår, livøre, rett
til husvære og bestemte ytelser
frua i kårboligen
vera (midlertidig) ute av funksjon
corner, hjørnespark; fotbailluttrøkk:
se til å gjøre… krafse, dra til seg noe, sjå 'karra'
røre overfladisk i, berøre
kom deg hjem, sjå 'foL dæ heim'
svært beruset
slepe seg fram (sakte), arbeide sæ fram (med ulyst)
karre seg heim, sjå dialæktferskjæLa'
karre seg ned til noe, slepe seg ned til, f.eks fra et rom
ned til et annet
karre seg opp (av senga, stolen, sofaen)
karre seg ut av; komme seg opp sengen
karre seg til seng, slepe seg, komme seg til sengs
karre til seg, tilegne seg (ofte på ein lite fin måte)
pirke i, rote rundt i, krafse på, skrape i
skrape ut, grave ut
skrape ut, grave ut
karre til seg, tilegne seg (ofte på ein lite fin måte), grafse
til seg
krafse, redskap for å skrape småstein, jord , aske ol.
krafse, redskap for å skrape småstein, jord , aske ol.
vanskelig i matveien, kresen nøye på maten
karre til seg, tilegne seg (ofte på ein lite fin måte)
hvor mange er klokka?; 'ka e a?'
1. kostelig; (norr kostuligr, lty), dyr, kostbar
2. kostelig; (norr kostuligr, lty), svært bra, god
kåttelætt kotelett fra fr. 'co'telette'
kåt, yr person
kåt, yr mannsperson
kåt mannsperson
grabukk, ruinnbreinnar, grakaill, kåting
(f.eks. korn, melk, poteter, ved) som den gamle eier av et gårdsbruk
forbeholder seg av den nye
Sjå'kårkaill'
ligge/stå i kårlei
kårner og mål! vi har skåra, sier'n e vår!
kårrå dæ heim å eta kaillgraut! Sjå 'fol dæ heim', 'pakk dæ heim'
sam
m
s
sam
sam
f
f
s
Pell dæ heim, kårrå dæ heim, fol dæ heim, kårrå dæ bort…
på'n kaint, påsægla, drykkjin, overstadig berusa, i farta, ælke follj, godt i
tura, tatt sæ nån fer my og e langt ifrå edru.
det va så vidjt æ greidd å kårrå mæ fram te sænga
karra sæ heim
Sagt på gammelheimen: nu må æ vel kårrå mæ ned frå rommet og ned i
matsal'n.
nu må æ kårrå mæ opp tå godstol'n å gå mæ ein tur!
æ bruke å kårrå mæ tu sænga om mårrån
nu må æ vel kårrå mæ åt seinnjen og lægg mæ nån tima.
Slut å kårrå te dæ ailt du sjer på! Slut å kårrå te-dæ!
slut å pråttå, pårrå, persk, rot roindt (ruindt) i, krafs på, skrap i
nu må æ veL å kårrå tu aska tu omna
du må kårrå ut aska tu omna
æ hi kårrå åt må teng på ein ufin måt. Også før kårrå dæm åt sæ.
hs
v
v
v
adj
hs
v
hs
hs
v
v
hs
v
hs
hs
hs
hs
hs
v
v
v
v
v
v
v
hs
s
æ bruke ein kårråkaill når æ ska fei aska uttu omn. Kjækt å ha!
æ bruke ein kårråkar når æ ska fei aska uttu omn. Kjækt å ha!
hain e så kårråvainn (kårråvannj) i kosten
Rikfølk e rikar fer dæm e flinkar tå å kårrååtsæ pæng! (kårrå te-sæ)
Sjå 'kerr det li?' 'Kår som li? på Hitra
det va bra kåstele, ja! Kosa mæ bra da, ja.
kjærringa mi, hu som e kosthoildsøkonom, og har virri kjøkkensjæf i fleir og
trævdve år, kose sæ kostele når æ prøve å lag mat! Det va ei kåstele
historie, dein ganga, sei 'a!
som betyr fra «ribben».
ska samfuinnet gå framover, da e vi vel avhængig tå nån kåtinga…
du sku sjett de blaan hain kjøft, dein kåtkaill'n
Kåtstauran står itj stillje, sei dæm!
kåtsækken kain itj skyyill på flyfillja, trur æ!
vku
vku
hs
hs
tpe
hs
Side 271 av 657
hs
m
m
adj
hs
mfd
sor
sor
sor
sor
s
adj
s
v
adv
m
m
m
m
m
s
s
s
s
s
Heimbrøggi ol'...
kåvelbru
kåvli
kåvvå
flytebru bygd av stokker og lignende
rotete, uorden, uten orden ( av verbet kave)
kave, ubehjelpelige armbevegelser
kåvvå
koie, sjå 'nølkåvvå' og 'råddåkåvvå'
kåvvå med arman
labank
labank
labb
labb
labba
ubehjelpelige armbevegelser; kave med armene
2. en slags stor høvel
tverrslå på dør e l for å halde borda rette
gå på en spesiell måte, sakte, slentrete gange
labb, pote på dyr
fottøy av tova ull, sjå 'lærvlabba' 'stekkalabba'
labbanes
labbe
labbharv (labbhorv)
labbharv (labbhorv)
labbsole
laber stæmning
labbende, slentrende ganglag
gå tungt, traske, sakte, slentrende gange
1. harv, plog drevet av hest
2. udefinert skjellsord for en mannsperson
såle strikket av strie, innsmurt i tjære
av (lty nederl labber 'slapp'), matt, dårlig, trist stæmning,
lite å skryte av…
laber vind, nokså svak vind
ladet (ladet geværet)
selskap, fæst
lage, lage ugagn, gjøre noe på en særs tungvindt måte (og
som ofte må gjøres på nytt), sjå 'bøkkel'
lage eit produkt (bok, CD) som bli så bra et det kailles ein
bragd
bråke, sjaue, støye, styre, lage spetakkel - av halloy
laber vinnj
lada (lada børsa)
lag
lag bøkkel
lag ein kioskveiltar
lage aloi
lagele
lager
lagle
lag-te
lagåmt te
Heimbrygga ord...
passende, høvelig, bekvem (størrelse, tidspunkt...)
lagre
passende, lagelig/laglig, høvelig, bekvem, guntstig
lage, lage til, kan nok også skrive «lagte» eiller «lag'te»
(men det bør vårrå greit å bruk bindestrek der ein vokal e
kutta ut, virti bort)
lå så godt til rette
over bløte myrområder.
hen e det så kåvli at æ ikke får pusta.
hain låg i vatnet og kåvvå fer livet. Å kav ætti nåkka: Æ mått kåvvå mæ opp
tå ura.
vi hadd eit lite rom som vi brukt te spiskammers. Det rommet kailt vi fer
kåvvån eiller nølkåvvån.
når du i nød, e det greit å kåvvå med arman!
sagbenk
Dem va god og varm så leng det va tørt og kaldt. Men når det vart mildver,
da va dem itj brukanes! Sjå 'stekkatæppen'
hain kom labbanes ætti veia.
hain går og labbe ruindt uten mål og meining
på labbharva har piggan en labb, ens slags krok nederst
labbsolen brukes på labban
«Det va laber stæmning på fæsten i går. Itjnå som skjedd. Itj slåssing ein
gong! Ailtså lite å rop hurra fer!»
vess det bles med ein styrske 4 på beaufortskala'n e det labert
hain lada børsa og skaut - blenk!
det vart eit fint lag
Dæm som lage bøkkel e oft nån klønåt bøkkelstaura , pærsona som laga
meir ugang ein fernuft. Persona som e 'uhag' tå sæ.
boka e så god, så bra at ætterspørselen true med å «veilt» aill
kiosken/utsalga.
koffer lage dåkk heile tia så my alo(i)/koffe lage dåkk så my leven. Sjå 'aloi'
trm
f
hs
abb
s
v
s
f
v
hs
vku
m
dyr
m
s
v
s
s
kp
mpl
v
vku
sor
kp
m
m
m
v
s
s
s
vp
hs
m
s
s
n
hs
adv
ay
v
hs
adv
kjæm æ lagele? Æ sto lagele te ferr hogg!
hs
hain stod så lagle te, rætt ut 'luggum' så æ bære slo'n ned, æ da!
kain du lag-te ein kopp te te mæ! Kan du lagte ei pøls med brød i lomp, med
sennep og ketsjup - og my løk, te mæ, takk!
hs
adj
v
adj
ay
v
s
Side 272 av 657
Heimbrøggi ol'...
laiback jabbing
laindingsstrip
lainingstrip
lainn
lainn' (lanD)
lainnkunna
lainnstrykar
laka
lakabjønn
lakatarm
lakenskrækk
lakksko
lam'e
laming
lamme
lamme (lmme med)
lamsækk, lamming
landfull
langan lei
langbein
langdryg
langfaling
langfengra
langfengråt
langfingra
langfotkallj
langfredagsfloa
Heimbrygga ord...
tilbakelendt prating, tebakelent jabbing, mye mer positivt
einn 'ei 'raLstuinn'/'raLstoinn', trur æ
landingsstripe, provisorisk rullebene, overført: et sted du
kan overnatte, kanskje bare for ei natt
stripe du lager med «eyeliner» (makeup, mascara..)
land, rike,stat; kongedømme, keiserdømme...
lande, nå bakken fra lufta (flyplassen) eller havna (fra
vann) på en fornuftig måte; uten å crashlainn
skolefaget geografi; Landkunnskap, og så hadd vi skolefag
som heimstadlære, Soge og kyrkjelæra
tater, landstryker, fant, skitten, ustelt, ekkel person
lake, oppløsning av salt/sukker og vann til oppb. av
matvarer: fisk, agurk, rull, sylte…
latsabb; ein rættele lakabjønn ska vårrå ein latsabb; Du
din ferbainna lakabjønn!
skjellsord etter en fisk
lakenskrekk, redd for å legge seg, natteravn
lakksko
i lag med, sammen med
dum type
i lag med, sammen med
i lag med, sammen med
dum type
breddfull (om elv med stor vannføring)
på lang avstand; æ såg'n på langan lei.
stankelbein, ein slags mygg med lange føtter.
langvarig, langtekkelig; langdrøgt!
en som kommer langveis fra, ein fremmed
langfingret, tyvaktig
tjuvaktig, tyvaktig
langfingret, tyvaktig
stankelbein
langfredagsfloa, sjå 'sprænglaudan'
vi bruke å bruk opp ledig tid på laidback jabbing
Vi mainninfølka flyg videre bærre vi, vess vi skjer ei laindingsstrip det e
resikabelt å laind på! Mang tå ås, da!
Ein strek fer å marsker augan - ein strek over augvæppan, og kanskje ein på
kainten nederst tå augkroken, ein stræk te å framhæv augan
Norge e eit lainn det e godt å ha heimlængsel te når ein e på feri!
flygeran lainne på bakken kvar dag dæm, og det bør dæm vess dæm e på
arbei å ska heim…
På skola ha vi lainnkunna ja, geografi. Å! Hadd nu fleir lainn kuinna virri som
Norge!
dæm rek ætti veian og rote te livet vårres, laindstrykeran
vi lægg fesk, agursk, ruill og sylt i laka.
I tillægg te å vårrå ein latsabb e det vesstnok mang som sei 'laka-bjønn' te
persona dæm e forbainna på fer eit eiller ainna.
din lakatarm!
æ like å vårrå opp om natta, det e veL lakenskrækk det heite.
sjå meir uinner æksæmpel
Sjå 'stankelbein' uinner æksæmpel
filmen va lik langdryg/langtækkele som ein maraton i asfailt!
kolles langfaling e du da? Du som e så ukjent!
hain e langfengra
hain e langfengråt og stjel som ein ravn
hain e langfingra og knabb/kvarta/staL/stjaL my tå det hain hadd.
Sjå 'langbein'
Kom «langfredagsfloa» sammen med storm fra væst, koinn det gå hardt
utover både båta og naust.
Side 273 av 657
hs
v
trm
m
s
hs
f
s
n
v
hs
s
vit
f
s
sor
m
s
mfd
f
s
sor
m
s
sor
hs
kp
m
m
m
s
s
adj
hs
sor
v
s
m
ins
hs
hs
hs
hs
hs
ins
m
m
s
adj
adj
adj
adj
adj
s
s
naf
f
adj
m
Heimbrøggi ol'...
langfræmmen
langgruinntj
langhåra
langlett
langliva
langnep
langoft/langøft
langorv
langporsk
langsamle tid
langsamt
langsintj
langskanka
langskankmy
langskankmygg
langskrukka
langskræppa
langstaur
langstø
langstång
langsætte
langsætti
langsåmt
langt lærret å bleik
langt oppkløft
langt tebakers
langt tebakers i tid
lanka
lannj
lantern
Heimbrygga ord...
langveisfarende - kjenninger og slekt, som kommer (ofte
på uventa) besøk. Sjå 'storfræmmen'
langgrundt (i sjøen, også i mange elver)
langhåret
med langt ansikt
person som lever lenge
nepe, sjå 'nepkåling' uinner æksæmpel
lang arbeidsdag
langt skaft til ljå
kjelke; kjøle
lengre tid
kjedelig
langsint, sint over tid (motsatt av snåpsintj)
med lange ben
stankelbein, ein slags mygg med lange føtter
stankelbein, ein slags mygg med lange føtter
magen
munnen (plukke bær i l.) ???
vaskestaur
om ku som slutter tidleg å mjølke før kalving
langfinger
langs med;
langs med;
ensomt
'ha e langt lerret å bleike', ha hendene fulle, mye å gjøre ofte om et arbeide som er omstendelig og tar lang tid å
utføre; eit omsteindele og langvarig arbe
kvinnfolk med lange bein!
langt tebakers i tid
langt tilbake i tid
lanker, lty lank 'bein, fot' , fork. for puselanke
urin fra husdyr
lanterne, parafinlampe (på båter)
Langfræmmen e kanskje følk vi længes ætti - før dæm kjæm på besøk - og
sam mpl s
bli lææng?
det e langgruindtj i langgruinnja, men utafer kain det plutsele bli bråjuft. Så
det e bæst å pass sæ, særle fer dæm som lite svømme-døktig og som itj føle naf
adj
sæ heilt sekker i vatnet.
ungdommen va langhåra før i tida
adj
Sjå 'lætt'
ana
adj
s
langnepa va mæst brukt, ferr deinn ga mæst avling.
mfd n
s
ay
f
det va fleir (Sparbu ihvertfaill) som kailt kjølkan fer 'langporska'
trm
når du e langsinjt e det over tid, næsten medfødt, sjå 'nater'
hs
ana
ins
ins
m
m
vku
m
Sjå 'stankelbein' uinner æksæmpel
Sjå 'stankelbein' uinner æksæmpel
ein 'langstaur te å vaske', vilj dæm trule itj ferstå i Oslo
om ku som «står bort» lenge
f
s
adj
adj
s
s
s
hain rek nu mæst langsette vega.
hain rek nu mæst langsetti vega.
Brukes også i ainner dialækta og på bokmål - om når du har heindern fuill tå
arbeid, har my å gjørrå - og sekkert om at 'ting tar tid' (TTT).
Vi sa om kvinnjfølk med lange bein at dem va langt oppkløft!
hs
v
ana
adj
da må æ langt tebakers i tid, ja førri krigen …
s
ana
m
s
sidelanterne, grønn på styrbord (høyre) og rød på babord (venstre) side;
topplanterne (blankt) lys. Sjå 'tern'
Side 274 av 657
vku
f
s
Heimbrøggi ol'...
lapp
lapp, bot til klær, overført: beskjed, bot (mulkt), førerkort æ har fått ein lapp med besjed om det/hain fekk lappen på atenårsdan'n sin.
lapp
lapp
lappaskaill
laps
lappe, bøte, stoppe, 'vøle', reparere klær, såle sko
Skjellsord for same
lita kake av brøddeig stekt på hylle/plate/omn
(lty 'narr') neds: om en moteløve av en mann, sjå
'petimeter', og 'larvåt'
dårlig forseggjort arbeid, dårlig handling, slurv, fusk
likeglad, slurvete person
slurvete, dårlig arbeid
slurvete mann, ein som gjør dårlig arbeid, slask
slurvete dame, ei som gjør dårlig arbeid
slurvete, gjør dårlig/unøyaktig arbeid
slurvete mann, ein som gjør dårlig arbeid, slask
slurvete mann, ein som gjør dårlig arbeid, slask (det
motsatte tå eit 'petimeter'
dårle kledd person, lite nøye i klesveien, sjusket
slurvete, larvete arbeid, sjusket, sjå ovenfor og 'lærvåt'
larv
larv
larvarbeid
larvhæst
larvhøn
larvin
larvsoLi
larvstaur
larvåt
larvåt (larvin)
lasaronkrans
lasjinn
lassunge
lathans
lathhoinn
latmainnssveng
latmark (latmarsk)
latporsk
latsabb
latstaur
laudan
lauft bort
laug sæ
laup
laup
Heimbrygga ord...
når mannsperson er langhåret i nakken
mindre pen i tøyet
lite lass, siste lasset når det ikke blir heilt fullt
lat person
lat person, giddeslaus person; Gjær oft minjnst mule på
længst mule tid.
latmannssving; legge seg godt til venstre før en svinger til
høyre; drosjesving
skjellord for ein lat og giddeslaus person
lat person
doven og lat person, 'latstaur'
lat person
lørdagen
løpt, reist bort
bade
farte omkring; laup' - laupe - lauft - hi lauft (p uttales som
f her)
liten kasse til å ha f.eks mel i (mjøl-laup, 'matlaup')
kain du lapp boksa mi? Æ har fått eit høL i rauva.
Sjå 'klappaskallj' uinner æksæmpel 'klappatøttj'
ein laps e ein litt 'pedantisk' kar som går med ailtfer elegante, moderne klea
og oppføre sæ som ei moteløve
det e bærre larvarbe! Ingenting stæmme heilt!
larvein e sekkert i slækt med slarskhoinn'
det bli mæst bærre larvarbeid når hain gjær nå!
sekkert i slækt med larven, larvhønan, larvsolin og larvstaur'n
ei som gjær larvåt arbe, kain vi kaill ei 'larvhøn', søstra te larvstaur'n
dæm e larvin når dæm arbei, larvhøna og larvsaoLin
hain e 'slarskåt' og unøyaktig når hain arbe, larvstaur'n. I slækt med larven,
larvhøna, larvhæsten og larvsolin
hu går bestaindig så larvåt kleddj/lærvåt kleddj/sjuskåt kleddj
når du e larvåt gjær du larvarbe, ein kain vårrå larvåt kledd, men flæst sei
muligens 'larvåt' (slurvåt) når dæm meine dårle arbeid
hu e lajinn kledd
sist billasset vart bære ein liten lassunge.
du e ein lathans, og legg og dreg dæ te langt på dag.
Lathoinnan e sekkert godt i slækt med lathansan, slappfeskan og ailt ainna
giddeslause følk.
tar du ein latmainnsveng lægg lægg du dæ godt te vænstre før du tar ein
høgersveng..Kain vårrå ein farle uvane,det!
han sett og glane heile dagen, dein latmarken!
latporska e søstra te lathoinn' og sekkert i slækt med aill latstauran
m
v
ay
sor
mfd
m
f
s
s
s
sor
m
s
ay
sor
ay
sor
sor
hs
sor
n
m
n
m
f
m
s
s
s
s
adj
adj
s
sor
m
s
hs
adj
hs
s
ana
hs
trm
sor
m
m
m
adj
s
s
s
sor
m
s
hs
m
s
sor m
sor
f
sor m
sor m
tpe mbf
hain gjær ailder eit slag, ein ferrfærdele latstaur!
te laudan e det fæst på lokalet
æ lauft bort te nabo'n da æ hørdd alarmen
før i tida brukt dæmå laug sæ på laugarda'n - som e laudan
hs
hu laupe mæst ruindt omkreng, og e ailder heim. Sjå 'laup' uinner æksæmpel
hs
sjå 'daill' - og 'laup' uinner æksæmpel
Side 275 av 657
vku
s
s
s
s
vp
v
v
v
m
s
Heimbrøggi ol'...
laupa
lauparbikkje
lauparførkj
lauparhoinn
lauparkaill
lauparkatt
lauper, en slags bolle med anisfrø eller karve, mang kaille
dæm fer 'skillingskak' Ein laup - laupen - fl. laupa - laupan.
Dæm brukt sirup te å pænsel te ein gyldenfin farge oppå
laupan.
løperbikkje: herreløs hund
God gammel oppskreft: 70 gr gjær | 300 gr siktet rugmel | 700 gr hvetemel
| 1 ts salt | 1 ss anisfrø | 200 gr sirup | 7 dl melk | 100 gr margarin
(smuldres) Pensling: Sirup og vann (L. E. Ringen)
det e heilldigvis itj så mang lauparbikkja som flakke omkreng.
løperjente, jente som er glad i i farte rundt omkring (mest lauparførkja e kanskje dattera te lauparkjærringa - og i slækt med
i samme kommune,,,)
lauparkjeian, lauparveitjan
løperhund, også om personer; ein som flyr mye ute
hainn e nu en rættele lauparhoinn, e my på farta, rek langs veian og e lite
heim. Sjå 'lauparrel'
kar som farte omkreng, besøker naboer
ein skikkele godkar, viljn æ sei!
2. 'løpekatt', tajle, trinse, festeanordning - som går
Løpekatta (lauparkatta) e sjølve talja (trinsa) som e fæsta i løypstrængen
mellom to punkt på ei skinne, sjå 'lauparstræng'
eiller i ei skinnje som går meillom to punkt. Sjå 'løypstræng'
lauparkatt
lauparkjærring
dame som springer mye på bygda
løperkjerring (laupkjærring) ei som er glad i å besøke
naboer… og uten noen særlige baktanker og ingen
'vidfjurru'
lauparlrel (lauparareL) negativ om en som er mye ute, er mye på farta i små (og
ofte helt) unødvendige ærend
lauparløst
lyst til å dra på besøk (til naboer og venner…)
lauparsko
komager, beksaumsko, ut-på-farta-rundt-omkring-sko,
skoa du har på når du e ut å laupe; heimlaga lersko, kain
godt vårrå nå sånt som finske/samiske 'biekso'
lauparkattan e kjeint fer lauparløsta si
Men lauparkjæringan kain også spreng ruindt i bøgda og vårrå opptatt
tå/bryr sæ om ailt og ingenting og kanskje fårrå med my slarv? Mora te
lauparførkja?
Lauparrel' kain vårrå ei betægnelse på bægge kjønn. Det e nok ganske
negativt å bli kailt fer ein lauparrel, vilj æ tru. Sjå 'rel'
æ har son lauparløst, æ trur æ tar på lauparskoa og tar ein tur ut…
sko som e go' te å gå i og å laup i/fart'/gå ruindt omkreng (i bøgda) med. I
overført betydning trøng du itj eingong ha sko på fotan...
lauparstræng
ståltråd/kabel som hæng i frijtt faill meillom eit øvre og eit nedre
fæsteponkt, brukt te å frakt ting med. Kainn også brukes te hoinna og
«umule» onga.
sjå 'lauparhoinn' , 'lauparkjærring'…
tispan har laupartid, da e det bæst å pass på
laupartrang' og 'lauparløst' e nok nært beslækta med kvareinner.
løypestreng/løpestreng oppspent streng for å sende ting
etter , sjå 'løypstræng'
laupartass (e/i)
laupartid
laupartrang
liten gutt som er mye ute å farter; laupartassi
brunsttida for visse hunndyr
utferdstrang, lyst til/behov for å farte (helst småturer)
laupartur
korte småturer, ærend i butikken, hos naboen…
laupat
lauphoinn
lauphuinn
person med reiselyst, stor utfærdstrang
løperhund i brunsttida
løperhund, også om personer;
Heimbrygga ord...
æ tar mang laupartura om formeddan, særle i butikkan.'Æ va og laupa i går',
kain du se vess du va på laupartur i går. ': Sjå 'sprengtur'
hainn e nu laupat, en rættele lauparhoinn
tispe som flyr it i laupatida
ein som flyr mye ut, eiller fra sted til sted
Side 276 av 657
mfd
fbf
s
dyr
f
s
sor
f
s
sor
m
s
sor
m
s
vku
f
s
sor
f
s
sor
f
adj
sor
fm
s
hs
s
kp
m
s
vku
m
s
sor
tpe
m
f
s
s
hs
m
s
m
adj
m
m
s
s
s
hs
dyr
sor
Heimbrøggi ol'...
laupstræng
laus på tungebåindet
lausaks
lausdreft
lauskar
lauskjæfta
lauslomm
lausmuinna
lausong(e/i)
laussloppen
laussloppent
laust liv
laustenner
laustliv
lausunge
lausåker
lavin
le sæ
le sæ
le, lee
le, ler, lo, hi ledd
le´ver
lealaus
lebberi
leddi (hi leddi)
leddjen
leet
lefle med
Heimbrygga ord...
løypestreng/løpestreng
lett for å snakke, sjå 'løsn' på tungebåindet'
korn som ligger igjen på åkeren
«løsdrift» av dyr; kuer, okser
innleid assistent, hjølparbeider, heilst hæstkjørkar ved
lessing og lossing
løskjeftet, løsmunna, sjå 'lausmuinna' og 'å vårrå
lausmuinna'
veske til bunaden
å snakke før en tenker…
utenomekteskapelig barn, sjå 'lausunge'
løssluppen - eg. om dyr som er sluppet løs) ustyrlig, vill
Sjå 'lauparstræng'
tunga og snakkinga går meir eiller minner tå sæ sjøl…
det e bra det vart så lit med lausaks igjæn på årker'n.
det e lausdreft no fer tia. Næst'n itj lov å bes kyr'n længer.
Ein som jobba ruindt på gårdan. Kain også bety ungkar (ein som e fri og
frank - ubinnji, uavhængig)
lauskjæfta følk bør'n itj fertel nå om dæ sjøl te. Før du veit oLet om det, så
veit aill my meir om dæ, einn du veit om dæ sjøl!
vku
hs
vku
lb
m
f
f
adj
s
s
s
lb
m
adj
hs
kp
sjå 'å vårrå lausmuinna'
hs
kolles lausong e du, må du ferrtæl!
sam
på vår'n e oft følk lausssloppen, ustyrle og vllj - ja som nån staillståtte hoppa!
hs
s
f
m
adj
løssluppent, ustyrlig, vill
diaré
løse tenner, gebiss
diaré
barn født (før) utafor ekteskap/samboerskap - barn mor
har fra tidligere forhold (mannen slipper unna!)
det vart bra laussloppint utpå kveill'n, ja!
hs
unga født utafer ækteskap/samboerskap - frå tidligar forhoild bli kailt
lausunga. Itjnå fint begrep akkurat.
sam
pløye opp att der det har vært korn før.
låven; læmmen, hell'n
bevege seg
bevege seg
ledd i skigard, gjennomgang i gjerde
le, ler, ledde, har ledd
mildvær
smidig, ustø, svak sammenføyning, nåkkå som e dårlig
ihopsætt kain vårrå lealaust
(fr.livré) = antrekk, klesdrakt, klebundad, 'habitt'
lide (har lidd mye ondt)
leggen
litt , noe
flørte med, smiske, jatte med, innordne seg, (fra ty., l.ty
(die lefze - leppe?). smiske, jatte, til en viss grad godta…
Vi pløyjdd fer å få te kåinnåker. Vi aLa fer nep å potet.
lavin' e det såmmå som låven
lb
m
abb mbf
ana
adj
s
adj
s
npl
s
Bibelsoga fortel at Jakob vart Lea-laus - men itj 'låddålaus'
m
s
s
hs
v
hs
adj
nedsettende: «Det e etj onnjele lebberi hannj går ti me’n-gång.»
kp
Hossoan gjekk heilt oppi skrævet, mens luggan mett oppå leddjen.
ana mbf
hs
n
s
s
hs
v
Du må itj leffel med fienden! Fer tia e'e mang som leffle med fascistiske
idea i Europa. Kain nok også brukes som 'tute med ulvene'.
Side 277 av 657
n
s
Heimbrøggi ol'...
leger
legg fer mæ
legg ferr med
legg frammi
lavere, mindre enn/låger einn, kortar (i høyde)
synes å huske
noe som passer meg godt,
ligge foran, det (den) som ligger fremst (i et rom, på topp, det legg frammi ved bilruta, hain legg frammi i teten, hu legg frammi [sykkeli en tet.
]feiltet, hain legg frammi, heilt på topp, kartet legg frammi, heilt ved tavla…
legg på véret
vente på bedre vær, tider, overvinne vanskeligheter
æ trur æ legg på véret og veinte te vindj'n løye litte
legganesgrinnj
ferist- nån sei også 'leggargrinnj '
Ei legganesgrinn e ei ferist. Brukes utpå Hitra, heill også hjort'n oinna!
leggar'n
legn
legna itj grisa
legna itj grisen
legst
lei sæ
leik
leike sura
leiligheit gjær tjyv
siste dråpen i en brennevinsflaske.
ligne
dårlig gjort (om arbeide), støgt
dårlig gjort (om arbeide), støgt
lavest, nederst: Låg - leger - legst (også puinnst)
litt nedfor, ikke i form, tungsijnt, molefonken, …
leke
barneleik; leike sisten
anledning; leiglighet gjør tyv
leimeis
leirskrepp
leistainn
LeitjeL
ei som er le av det meste; ei som e litte 'åtlei'
hestehov
å gå arm i arm, å gå å leies
En svivel, eit treledda dreibart ledd med krok i eine einnen
, sjå 'strækkfesk'
lekk, utett, som lekker, som er utett
lekke, være utett;
likt, det som har samme form
likt; hu va godt lekt.
likt seg
lemen (dyr)
støl, stiv, sjal, stjeL, sjå 'læmster' og 'ofaLi'
ukontrollert muskeltrerkninger ved øynene
fintfølende
lettvint
lepper; munnen, kjønsslepper, sårlepper..
lék
lek (le:k)
lekt
lekt
lekt sæ
lemainn
lemster
lemus
len
lepli
leppa
Heimbrygga ord...
prep
hs
v
hs
trm
f
s
adj
ein kain få god utsikt tå å vårrå legst på rangstigen, òg!
… skuffa, dussemang
sam
ska vi leik 'sura'?
det e mang som hi virti tjyva bærre fer det at det fresta å ta ting, va sæ fin
anledning te å rapp- det.
Lemeisa' må vel vårrå søstra te 'åtleia'
bvl
Det e mang som går i leistainn. Fint!
og som vart brukt til å kople sammen redskap og drag for hest. På Hitra sei
dæm ‘leitje’ - som i prinsippet e ein svivel te fesksnør
bøtta e lék
støvlan min lek.
hs
m
s
sor
m
s
s
adj
hs
vku
m
adj
v
vp
hs
det va no lekt sæ,
adj
Da e du smått 'offaLi'. Æ sjaLne lett bort der e sett. Sjå 'å vårrå sjal'
e det lemus som plage dæ eiller e detmæ du godblunke te?
finfølanes
s
adj
hs
m
s
du e så fin når du har rau læbestift på leppan!
Side 278 av 657
ana
fpl
Heimbrøggi ol'...
lepple (leppLe også
'leple' og 'lepli')
lettvint; 'jessvint', radi, ænkelt;LepLe arbe var enkelt og
lettvint arbe. Kanskje typisk sammenslåing av ordet
'lempele', lempelig?
«som ei sid leppe», ovverført: ujevnt ved kanten / ujevnt i
fallen når en sydde sjøl (på skjørt, kjoler…) Også skakt,
råskakt.
sagt når katten drikker melk
lære
små kvister
lirke, lirke til, lede, få fram, få til, rikke, lee, smått, sakte
og varsomt
Det e lepple å gjørrå slarskarbe! På Hitra betyrordet leppli(g) 'høvele' eiller,
'lettvinjdt'. «Det vart så leple ætti vi fekk inlagt vatn.»
les ()
lesa
lesa te konfermasjon
leshæst
låse;
lese (les, las, hi lessi)
konfirmsjonsforberedelser
lesehest
lesnadsgåan’
lessvårrå sæ
gammal nok til å gå for presten
gi seg til kjenne;
let
let'
låte; det let i sykkelbjella (sjå 'det let')
1. kvinnelig vesen, ukjent kvinne; heilst om kjærest eller
hæmmele ælskerinnj (Hitra)
2. tjenestepike (Hitra)
åpne, late opp - - hi letti opp
lett på rævva; opp og stå!
om kvinnfolk som påstås å være lett å få til sengs, sterkt
nedsettende om kvinnfolk
overført: lite betydningfull, uviktig, uten betydning, uten
tyngde (argumentatorisk, faglig, økonomisk...)
les du døra når du går?
æ har lissi mang bøker, og i går las æ i avisa at avisan bli bort'!
gå å lesa te konfermasjon, det såmmå som å gå å lesa fer præsten
hain va ein leshæst på skolen, og hain gjekk ailltid og lest i bøker i
friminuttjan
«Æ du lesnadsgåan’, e du gammel nok fer å gå fer præsten!»
kanskje det såmmå som å svårrå når ein hadd tænkt å læss som ein itj
hauldd ka som vart sagt (at 'n vart snakka te)?
Det let ti ei bjell oppi fjelli. Det let bra i nygitaræn min!
Han ha vel ei let’ som han for og såg om. (www.kystmuseet.no)
leppsi (leppsidtj)
lepre
lér
lerkje
lersk (lersk-te)
let'
lett opp
lett på raua!
lett på trå'n
lett som ei fjør
lettklyvvi
lettkløyvd
lettmelkan
lettmilt
lettpå sæ klean
Heimbrygga ord...
lettklyvd, overført; lett, enkel/enkelt
lettklyvd, overført; lett, enkel/enkelt
kua er lett å melke
kua er lett å melke (Hitra)
å ta på seg klærne; kle på sæ om mårrån… (lett-på sæ,
lett på sæ… klean, skoa, jakken…
skjørtet vart leppsidtj ('stoddovidtj') te mæ når æ tok skjørte te storsøstra
mi og «ruilla opp 'e» i lenninga.; Va om å gjørrå å unngå at skjørte vart
leppsidt, ujevnt i faill'n/kainten når'n syidd sjøl.
hs
adj
kp
ka e det dæm lere på skolen i dag?
v
sjå 'med list og læmpe. Æ ska nok få lerska det fram tå'n. Hain lerska fram
ein fæmmer frå lomma og viljja kast myintj og kron om det.
hs
v
hs
v
s
sor
m
adj
hs
adj
hs
v
hs
v
sor
f
s
Hain fekk sæ ei let’ te hjelp på gård’n. (www.kystmuseet.no)
kainn du lett-opp døra fer mæ?
Interaksjon: Lett på raua, kom dåkk opp å gjørrå nå'!
det tilsvarende fer mainnfølk e vel 'ruindbreinnar'. Sjå 'mainnsgris uinner
æksæmpel
sei følk at du e lett som ei fjør, da e du kanskje ein betydningslaus
'lettvæktar' og bør skaff dæ meir tøngd - ihværtfaill ber argumeint!
sor
hs
hs
f
s
v
v
det va lettklyvvi ved! Sjå 'beinkløyvd'
det va lettkløyvd ved! Sjå 'beinkløyvd'
Kua va lettmelkan. På Hitra sei dæm at kua va 'lettmilt'
Kua va lettmelkan. På Hitra sei dæm at kua va 'lettmilt'
Æ ska bærre lettpå mæ buksa og jakken først. Ein kain også 'lett tå sæ
klean'. Nån sei sekkert 'lættpå sæ'...
Side 279 av 657
hs
v
hs
adj
hs
hs
hs
hs
adj
adj
adj
adj
hs
v
Heimbrøggi ol'...
lettpåverskele
lettrodd
lett-tå sæ klean
lett påvirkelig; lettpåvirkelig, lett å overtale.
robåt som glir lett i vannet - og er lett å ro
å ta av seg klærne; kle tå-sæ før ein går te sængs; lett-tå
sæ klean, lett tå sæ klean
radig, enkelt (lettvindtj)
langkost (piasavakost). Sjå 'løvangskost'
person fra levanger
bråk
1. levere inn (tippekuponger, lotto, militæreffekter,
timelister, oversikter, regninger
Nånn e enormt lettpåverskele og trur på ailt! Sjå 'lettpåverskele'
hen båten e så lettrodd at 'n næste går tå sæ sjøl.
Du må lett-tå dæ jakken og sætt dæ godt! Ein kain også 'lettpå sæ klean'.
Nån sei sekker 'lætt-tå sæ'…
«Det e litte fer lettvijnnt å gjørrå lettvijndtarbe, vilj æ mein!»
på ainner språk: (piaçaba, piasaba, pissaba, piassaba, and piaçá…)
levér in (lever innj)
2. å dø (litt spesielt, kanskje)
levna te
levær
li
lidele (liddele)
lidle
li'e langt?
liele
ligete
ligg oinna!
ligg uinna!
liggi
komme til live, våkna te
mildvær, især mildt etter en kuldeperiode
bli straffet for noe; li fer nå
uttrykker at noe er ekstra fint/stygt etc.
uttrykker at noe er ekstra fint/stygt etc.
hvor mange e klokka?
bra, til å like, sjå 'oliele'
ogå, liketil
gå vekk, stikk! pell dæ vækk,
gå vekk, stikk! pell dæ vækk,
typisk trøndersk å sette verbet 'liggi' foran eit ainna ord
fer å lag eit nytt ord eiller eit idiomatisk uttrøkk
Nei, no skjer æ i dødsannonsan at no hi'n (hi'a) levert innj! Får håp at hain
stod i rætt kø!
(også ætti ein låg i koma)
også lever, le-vér, levér
bestaindig e dæ æ som får li!
lidele fin, hu dama!
lidle fælt…
Det kain li langt på natt før nå spør 'li'e langt?
lettvijnnt
levangkost
levangsbygg
leven
levér in (lever innj)
hs
hs
adj
adj
hs
v
hs
vku
adj
s
v
du må husk-på å levér in tippinga førri fristen! Æ synes det e viktigar å levér
in timelesta, æ! Milittærklean har a levert innj - ferlængst.
liggi alein, liggi bort, liggiflat, liggi langflat, liggi langflat ætti, liggi med,
liggiover, liggiover… Sjå meir uinner æksæmpel
hs
Heimbrygga ord...
ligge langflat etter; vårrå ferælska og fer ætter
nu har'n liggi langflat ætti hu veitja i fleir måna og hain e heilt utesnakkele
og mangle aill form fer konsentrasjon!
Side 280 av 657
v
hs
naf
hs
n
s
v
adv
tpe
hs
adj
spr
liggi fer
ligge for, passe for.
musikk har bestaindig liggi ferr a'!
hs
liggi i skjelsmess (liggi i ligge i skillsmisse (-forhandlinger) På gammelt trøndermål: det kain vårrå mang gruinna te at følk legg i skjelsmessferhaindlinga. Ein e at
skjæjsmæss)
æktskjælna(d)
dæm legg i feil sæng med feil mainn eiller feil kjærring! Men det går du'tj
sam
ruindt å mæsse om!
liggi langflat
ligget langflat, i hele sin lengde
hs
liggi langflat fer
beundre med kjærlighet eller se opp til noen fordi de er
legg du langflat fer nån, e du einten orntle ferælska eiller så sjer du vældi
større, flinkere, tøffere… enn deg
opp te nån; vænna, fereildra... persona som du sætt veldig stor pris på…
hs
liggi langflat ætti
m
m
hs
v
m
v
v
v
Heimbrøggi ol'...
liggi på latsia
liggi ruindtj
liggi ti di me mata
liggi ti e
liggi tiddi
ligge på latsia, late seg, drive dank, ligge å dra seg
liggi-over (liggiover)
ligge med klærne på om natta
intensivt arbeid med å lage mat
det ligger noe i det
1. stått på, arbeidet hardt; Hold på heile tida og jobba
hardt. Sjå 'stå tiddi'
2. være betatt av noe
1. ligge over; 'nattover' te vænna, naboa, slækt-ninga.
Nån skriv 'liggiåver'. På østlandet: 'sove over'
2. Ligge over i svingene
lik far sin
lik godt (likgodt)
han var lik far sin, han var faren sin opp av dage
like godt, like så vel
lik vis
lik, vårrå så lik
likar
likfaL
likfenger
fortsatt like klok
være så snill (å gjøre noe)
likere, bedre;
begravelse, gravferd, gravleggelse, gravferd
«likfinger»; kald og stiv finger
liggi tiddi
liggi-over (liggiover)
likføLLi
likgla (lik'gla, likegLa)
likglasoli (likgLa'soLi)
likji
liksom (lissom)
Heimbrygga ord...
ka fer ei si legg ein på når ein ligg på latsia? Det e nu bæstsia, det da - på
rygg med smørsia opp! Når æ legg på latsida, legg æ på ryggen og glane ut i
værden og tænke på de'n kain utsætt te sia!
det e ber å ta tå klean og få litte luft inte'n om natta!
Kaill`n hi liggi tiddi å jaLa i det siste! Da e du ivrig å heill på med nå. Du kan
liggi tiddi med arbeid, f.eks.
«Får æ liggiover hos Bente i natt? Fereildran heinnes har sagt at æ får lov!
Og æ synes det e så speinnanes og stasi å liggi-over!»
«Da æ va ongom kjaurd æ som eit svin på moped å låg over i aill svingan.
Ættepå for æ innom hos ei dame, og der fekk æ liggi over
hain va lik far sin
«Dersom du itj syns at det æ gjol va bra nok, gjør æ likgodt omm'e! Da
gjær'æ det likgodt på nyittj!»
hs
hs
hs
v
v
v
hs
v
hs
v
hs
v
hs
v
ailt går likar nu ferr tida. det går likar no!
LikfaL e vel den sista reisa fer kvar å ein tå ås
rfm
Veit itj ka det skyildes, men nån hadd nå som dæm kaillt fer 'lik-fenger'; ein
ana
kaild, nærmest gulkvit fenger, ein som itj fungert heilt.
likfølge, kortesjen som følger den avdøde på siste reis
likfølli e dæm som følge kista der dein avdøde legg i på dein sist reisa - først
rfm
uinner eit likfaL (begravelsen)
gjerne med bil og/eiller gåanes ut te grava.
likeglad, likegyldig, uinteressert, uvøren, likesæl, lite nøye E du likgla (lik'gla, likegla) og som oftest lætt vårrå å ta stilling te teng, bryr
med, upåvirket; blåser en lang marsj i, gir blaffen i, bryr
dæ'tj med kolles du sjer ut, uinteressert i sang og musikk, litteratur, historie,
seg ikke om; om følk som itj bryr sæ/bekjymre sæ om
kunst... itj bryr dæ om politikk, samfuinnsferhoild og ainner følk, stillje dæ
verden rundt-sæ
likegjyldig te fattigdom og nød, lite nøye med å gjørrå rætt og skjæl fer dæ
hs
og blæs ein lang marsj i klimaspørsmål, kain du gi blaffen i å bli kameraten
min, din likesælsole!
likeglad person, ein som blåser en lang marsj i, gir blaffen i
det meste, slask, slabbedask…
liket, den avdøde
på en måte, nesten, tilsynelatende. Men brukes av av
mange som 'forstår du, skjønner du, vet du, ser du'
likglasoli'n e it itj så nøye med nå, om det går utover ainner eiller sæ sjøl.
Ingen positiv person akkurat! (også 'liksælsoLe')
sjå 'begravels'
meir eiller minnjer vanle påhæng ætter ein setning i dagligtale, sjø!
mbf
sor
n
adj
s
adj
m
s
n
s
adj
m
s
nbf
spr
Side 281 av 657
Heimbrøggi ol'...
liksæling
liktå
likæns
limi
likeglad person.
liktorn
av samme type (sort). brukes også som …
fork for 'soplim' , P. O. Molberg:
linnet
linnj rundt
liomte (li om te)
undertrøye
surre rundt (om snøre)
at det lakker og lir mot noe : om ei lita stoinn «liomte
litt«: det byinne å li om te te vi må fårrå !!
lir tu sæ
liryp
lisja
lisjen
lisjfenger
lisjin
snakke stygt om noen ???
lirype (hønsefuggel; slekten lagopus)
om ei lita jente, av liten
om ein liten gut, av liten
lillefinger
minstemann; mijnstn, øngstn
lisjtå
lissfenger
lissteill
lite nætt på hahla i år
lite shaina
lite sjainna
liteban
liten
litenvoli
litevoli
litj
litja
litj-au (lissj-au)
litj-guten
litjjarnet
litjkarn (litjkar'n)
lilletå
lillefinger
lite tre
lite nøtter på hasselen i år
lite pent antrukket, lite pynta (skinner lite)
lite pent antrukket, lite pynta (skinner lite)
nyfødt unge
liten-mindre-minst
relativt liten
i minste laget
liten. forstavelse: (Brukes også til egen-, og kallenavn: LitjPetter, Litj-Gunnar, litj-Stongon…)
hun lille; minstejenta og om små damer
godblunk, fint sjekketriks…
lillegutten
strykehjern(et) - uten strøm
lillekaren, penis, darrisen, slårrån… Sjå 'krambua e åpen'
litjl
forstavelse: litjkaren, littj-guten, litjveitja…
Heimbrygga ord...
Sjå 'likglasol'
æ har ein stor liktå som e ond når æ går i småsko!
takk, det samme!.
«Ca. ein meter lange, tyNNe stubbskudd tå bjørsk bli styggstærsk tråd, f.eks.
te ækte soplimi. Brukt te mang slags vidjevara å.»
Liomte e nok ein slæktning te 'tiomte', 'dåggåomte' faukomte', 'promte',
'skuromte', 'stuinnomte', og kanskje litt med 'stykkjomte'…
ka e det du står og lire tu dæ!
æ fekk blånæggel på lisjfengern idag
»Sjøl om æ æ 190 på strømplæsten, har bestandig virtu kailt fer lisjin. Fer
brorin min e ein fæm og netti, hain.»
sor
ana
m
m
s
vku
m
s
tpe
hs
orn
f
sor fbf
sor mbf
ana m
hs
ana
ana
tpl
i Hasselvika sei dæm: «lite nætt på hahla i år»
hain va itj spesielt «shaina» te å vårrå gjæst i brølløpp. Sjå 'ofjælg'
hain va itj spesielt«sjainna» te å vårrå gjæst i brølløpp. Sjå 'ofjælg'
adv
hs
hs
sor
s
s
s
s
adj
f
m
f
s
s
adj
adj
n
s
mijnner-mijnst
litja, litjbanet, litjguten, litjkaren, litjongen, litjpikan, litjveitja…
vi kaillt a' bærre ferr litja.
sjå 'gjørrå go'aug'
hain e bærre litjguten einno
Sjå æksæmpel
røyke du sigar lukte det 'storkar' tå dæ, men litjen e like liten… Sjå 'det lokte
storkar'
sjå 'litlj'
Side 282 av 657
hs
adj
adj
hs
s
sor
f
hs
n
sor mbf
vku nbf
s
s
s
s
ana mbf
s
s
Heimbrøggi ol'...
litjlaudan
onsdag = «lille lørdag»; onsdag = mevukku. Før
kristendommen ble innført påstås torsdag å være
helligdag i Norge:
litjlaudan påstås stamme frå dein tida torsdag va 'hælligdag' i Norge, men
om dæm faktisk feira litjlaudan e kanskje meir usekkert! Nån sa vesst 'litjmusaften' om litj-laudan. Lur på ka dæm tænkt da!
litjlteill
litjmus
lite tre
lita mus; overført lita jente, veitunge...
litj-måjen
litjstrekjen
av svigersønn, svoger
gutten/guten; gutungen, gutvotten, gutkvølpen,
gutkvælpen, glunt'n, strekjen
veslevoksen
lillejenta
tam, svak, doven, slapp (om smak, om psykisk/fysisk form) Ein kain vel vårrå doven og lat, vess ein e litte dauvv tå sæ? Smaken va litte
dauvv! Æ e litte dauvv i kroppen i dag…
viktig, noe som haster; det e omm'e! Ring sykebil!
det litte omm'e, da e det ganske viktig!! ja, det e omm'e om at det må skje
på momangen!
noe, bare litt, svært liten del, smule, ulite, urliten, uranes æ e littjgrainn nysjerrig, det trur æ du e òg.
lite
noe, litt , sjå 'litterainnj'
noe, bare litt, svært liten del, smule, 'urlite',
æ e litterainn nysjgjerrig, det trur du e òg. (sjå 'littegrainn')
lita jente, dame etc.
e det du som e litja i huset. Æ e storin i nabohuset
liv i kroppen, liv i skrotten, det står til livs, det går bra,
Son går nå dagan… det e liv i lærvan
sånn bob, bob
liv, fart, trivelig
når det liv i lærvåm, går det uinna i svengan, e livat, og artig, myttji ray ray
og hælan i taket!
liv i kroppen, liv i skrotten, Sjå ovenfor
Son går nå dagan… det e liv i lærvan
livsyk (liv-sjuke); diaré, farang, magesykje, magefarang;
laus maga vart oft kaillt fer 'livsjuka'. I følketrua kuinn nån tryill' livsjuka på
livkøyr, laust liv
følk
Livstykke eller liv, navn på ulike typer tettsittende,
liv/livstytja e klea som bæres sammen med kjole og skjørt - og det finnjes
ermeløse klesplagg som dekker overkroppen.
solliv
1. preget av aktivitet og virksomhet
det va livåt hainndel i forrætningsgatan nedi by'n i dag!
2. livete, livlig, muntert, kvikk
det vart livåt på fæsten i går, ja./Det vart liv i lærvan i går kveild, vilj æ sei!
litjvaksin
litj-veikja
litte dauvv
litte omm'e
littegrainn
littegrainne
litterannj
littja
liv i lærvan
liv i lærvom
liv i lærvån
livsjuk
livstytj
livåt
livåt
livåt
livåt person
ljådøgg
Heimbrygga ord...
3. sterk, intens
livlig, humørfylt og kvikk person
dugg i gresset som gjør at ljåen biter bedre (vanndamp
som har fortettet seg ved avkjøling )
da vi va fjortisa sprang vi ætti 'litjmusan', sjøl om vi tij heilt vesst ka vi sku
gjørrå med dæm!
Sjå 'måg' ('måjen')
Sjå 'strekj'
hu har jammen mæ ein livåt fantasi!
hain e ein livåt person og like ailltid å sving sæ
Når ein slo på døggblaut gras, beit ljåen bæst, sa dæm gamle slåttkarran…
sjå meir uinner æksæmpel og 'mårråsdøgg'
Side 283 av 657
tpe
m
s
tpl
f
s
sor
f
s
sor mbf
s
sor mbf
s
hs
adj
hs
adv
n
s
n
n
s
v
hs
v
hs
adv
hs
s
ana
f
s
kp
n
adj
hs
adj
hs
s
hs
hs
m
adj
s
naf
m
s
Heimbrøggi ol'...
ljåslått
høsting som bare kan gjøres med ljå
loddrætt
loe tå
henge i lodd (90 grader), vertikal, mots 'vainnrætt'
ullhår som slites av/løsner av strikka/vevde klær/plagg.
Også katta og huinna loe også…
loer av; stoff (tøy) som gir fra seg lodotta
loft
loe tå (loe-tå. Loetå)
loft
lokt ()
lokt (lokt')
lokt på dein du
lommer
lommert
lukt, duft/stank (dersom det lukter godt/stygt)
lukte, dufte/stanke (dersom det lukter godt/stygt)
lukt på denne du, smak på denne du; knyttneven. Dein
eine blør du tå, dein ainnern dør du tå!
det lukter «storkar», en viktig person; Storkaran e dæm
no mæst i egne auga, med eiller uten lokt.
lommebok, seddelbok, pengebok, portemoné
(Camfor/Tegnebog), sjå 'korthoiller'
tele i jorda før snøen kommer
lummert, varmt, klamt, trykkende vær
lommert
lommlærsk
lommtørskel
lomp
ubehagelig varmt
lommelerka, litaflask på inerlomma
lommetørkle
2. vedkubbe, veakubb, veakubbi, vedlompe, sjå 'tørvlomp'
lomp'
1. lompe, flat, myk, rund «lefselignende» kake som er
bakt av mel og poteter: potetlomp', sjå 'hyLLkak'
lokte storkar
lommbok
lomp tå ein stokk
longmos
lonk
lonk på
(av lump) skjere bort/hogge av et råttent stykke av en
trestokk
arbeidsklær, arbeidstøy, kanskje særlig for
gruvearbeidere; sjå 'ha på lompa' og 'gå ti lompa'
lungemos - med rødbeter, poteter, løk
småtrave
varme opp
lonka vatn
loppfengra
halv-varmt vann, lunkent vann
mistet følelsen i fingrene
lompen
Heimbrygga ord...
fordi marka er uslett eiller bratt. I Alpene [Alpan) kain det nok bli my ljåslått,
lb
kain æ tænk!
væggan bør vårrå loddrætt på gruinnmur'n, sjå 'flukt'
ay
det loe fælt tå uillgensern din. Kanskje det finnjes nå middel du kain ha i
klesvasken som kain hjølp?
«Å! Kor deinn klesplagget loe tå! Må vel kjøp mæ lobørst!»
hs
fer uten kjøkkenlofte: ytterlofte, stulofte og inner stulofte. Og oppom aillt
abb
herre, hadd vi mørklofte....
det va ei uinderle og ukjeint lokt! E det du som står bak henne?
gå å vask dæ! Det lokte sveitt tå dæ!
Vanle uttrøkk brukt når ein krangeLvoLin kar yppa te bråk, ønska slåsskamp.
hs
Også 'smak på dein du!'
«Det lokte storkar, men æ sjer ingen!» «Kain bli problem vess det lokte
hs
litjkar og du sjer'n.»
i dag går det meir i plastkort og korthoillera, så det e nok mang som itj
kp
ferstår oLan 'lommbok' eiller 'kamfor', 'Camfor' og 'Tegnebog'.
m
v
adj
s
v
n
v
v
s
v
f
adj
det e oft lommert før toLveret kjæm - og vi får ei skikkele rægnskur!
det e lommert, så det bli væl rægn snart.
lommlærska varsle om hæla i take'!
har du eit lommtørskel? æ må snyt mæ i nassin.
ein vedlomp kain vårrå ein stor avkappa bit tå ein trestokk, så stor at du
kain bruk ein som høggstabb'.
knækkpøls med lomp, stærsk sennep, ketsjup og råløk e hærle! (Sjå
'vedlomp')
henn stokken e så råttin at vi må lomp' tå'n litte. Sjå 'builting, og 'vedlomp'
husk å hiv skitåtarbeidsklean i skitåtklesdonken/skitåtklesstronken!
long'mos med rødbeter og løk - og myttji akkevitt: kjæmpegodt!
naf
adj
mfd
f
s
s
fyr
m
s
mfd
f
v
hs
s
kp
fbf
mfd
m
s
v
ska æ lonk på kaffekjel'n? (Når ein lonka på kjel'n va det delvis fer å spar på
dyr kaffe - og fer å varm opp'n, sølvsagt.)
hs
v
n
ana
Side 284 av 657
s
adj
Heimbrøggi ol'...
loppkass(e(i)
loppkjefta
lortfaille
loppekasse, seng - ofte med halm som madrass
valen på leppene, vanskeleg å snakke
sirauva, sid i baken, sidrumpa; kort i lortfaillet,
sirævvabuksebaken i gamle dagers sæggebukse, sjå 'vårrå
si i lortfaillet'
bakende
skitten.
losjakke
bo midlertidig, leie hus hos noen
loslitte klær; klea som hi loa tå
lottorekke
spasere, gå sakte, rusle rundt, uten mål og meining (av
nederl loveren); vi lovert litt ruindt omkreng.
det å godt å kraul sæ oppi loppkassen, sjå meir uinner æksæmpel
(pga. frost e l),
itjnå særle å vårrå kort i lortfaille når de e djupsnø… «Det såmmå som å ha
korte pilara uinner frauhuset vil æ tru.» (L. E. Ringen)
lovvå
lovvå bort
love noe, forplikte seg til noe
love bort, også love mer enn du kan yte tilbake
LP-entuiasta
lubbin
feinsmekkere som mener at all musikk høres bedre på
platespiller (grammafon) enn på CD/DVD
lubben, god-ruind, trinn
lugg
lugg
1. hårlugg, pannelugg, sjå 'hårteinn'
2. lugge, rive i håret (lugg , lugga, har lugga eller hi lugga)
lortrommi
lortåt
losjakk
losjér
losletti/loslitti
lottorækk
lovere
lugg
lugg
lugg nep
lugg ugras
lugga
lugge i sporet
luggu
luggum (luggumt)
luguber
Heimbrygga ord...
møi
f
s
s
ana
n
s
ana
nbf
hain e bestaindig litte lortåt i klean.
Søk 'pjekkert' på google.com, Sjå 'pjekert' her
kp
klea som hi loa tå e loslitti
kp
adj
v
«Æ går å lovere, ja spankulere ruindt omkring med heinnern på ryggen og
filosofere over aill småting - som e stor nok fer mæ.» Sjå 'fårrå i tommingan'
hs
v
æ lovvå, på tro og ære
vess du hi lovvå bort dattera, e du snart svigerfar. Har du låvvå dæ bort te
djævel'n, e du itj heilt god!
Dæm mæst ivrige LP-entuiastan sei at dæm spælle musikken sin på ein
tællik.
Det e ber å vårru lubbin og goruinn einn småfeit. Sjå 'trubbin' og 'truggin'
hs
v
hs
s
Det e itj'nå godt å bli lugga i luggen.
Mang veitja lugga kvarainner i håret når dæm krangla og sloss. Stygge
lærera kuinn også lugg elevan.
3. lugge, yte motstand, «hoppe» ujevnt
når ting sett fast, lugge det litte. Når motoran bilan itj villja start, sei vi at
motorn lugge.
4. sokk
det e godt å ha varme lugga når det e gølvkaldt.
høste neper og lugg gulrot
Sjå 'nepkåling' uinner æksæmpel
luke ugress
«Æ like å gå ruindt i hagan og lugg litte ugrass, steill med plaintan og kos
mæ meddetsom væks og gror!»
ragger, ullragger, hosso
ta på dæ luggan, det e gølvkaldt.
det klabber på skia
det lugga fælt i sporet i dag, så æ mått smør om skia.
liggeunderlag
Itj greit å liggi på dårle luggu.
grei, passelig, passe, (egentlig dativ flertall av lag) høvelig, hain stod så 'lagle' te, rætt ut sagt, heilt luggumt plassert, så æ bære slo'n
lugum. Tomta legg luggumt te
ned, æ da!
lat. lugubris 'sørgelig', 1. trist, dyster, uhyggelig, 2.
ein luguber sak, det e nåkkå som ijt heilt tøle dagens lys. Einten e'n trist,
mistenkelig, suspekt, tvilsom; ein luguber plass…
dyster, uhyggele, suspækt eiller tvilsom.
ana
Side 285 av 657
s
m
m
hs
adj
v
m
s
hs
v
hs
v
kp
ay
m
hs
kp
hs
kp
s
v
v
mpl
n
v
v
adj
adv
s
Heimbrøggi ol'...
lun
lunnj
lur
plass, sidegrein av ei elv
tømmervelte (tømmerluinnj), kjøre frem tømmer
lure, narre, ligge på lur
lur' (lu:r, luur)
lur sæ te
lur sæ uinna
lur te sæ…
narre
lure seg til; ein hvil, røyk'paus', litt tid - med gutta..
lure sæ unna
lure/narre til til seg/tuske til seg … noe ( slik at du tror at
andre ikke ser det/forstår det/(be-)merker det!); ikke
stjæle fra noen, men uansett på grensa til tyveri; skaffe
seg fordeler på andres bekostning…
luranes
lurdrekk
lurdrekking
luremus
lurkjik (lurkjike på)
lurpromp
lursk
lurt opp i stry
lurvleven
lurvåt
lurvåthøn
lurvåtkaill
lurvåtkjærring
lus
Heimbrygga ord...
lurende
smugdrikke alkohol
lurdrikking:
«narremus»; fristerinne, ei som inyinde sæ og læss som at
det kain bli 'nå meir', son at mainnfølka mesta fatninga og
grev djuft nedi spanderbuksa si og spandere drink på
drink…
Ei lun e ei sidegrein ja, eller ein plass der ølva rinnj roleg
vi har ein lunnj i skogen vi kjøre fram tømmeret frå
GammeLhoinnan e itj lett å lur, men dæm e itj lett å ler nye kunsta, heiller.
å lur sæ te nån teng kain vårrå smart. My vær e å 'lur te sæ' - te ting!
dein som lure sæ uinna, bli oft lagt orntle mærske te...!
dein som lure te sæ nå, har eit problem eiller to. Du kain godt kle dæ ut
som eit lam - eiller vårrå som ein laindsfaderle statsminister (som går mot
følkets interæssa), eiller vårrå ein moderne kristen-præst (som itj trur på
Gud)… Men følk vilj finnj ut tå teng 'ætti kvart - sjøl om det kain ta lang tid
og bli histori før nån må stå te ansvar..
hu lurdrekk kvar dag. Men det e bærre hu som lure sæ sjøl
hain lure sæ bærre sjøl med dein lurdrekkinga si
det finns mang kvinnjfølk som gjær sæ yindig og pen, og gjir intrøkk tå at
hen kain det bli 'nå meir'. Men det e gjærn fer at mainnfølka ska spandér.
Og vess mainnfølket prøve nå meir, så sler dæm sæ rang, og pipa får ein
ainna lyd… Men da e sist drinken tømt, og dama får det travelt med å fløttsæ-over te eit ainna bord og eit nyitt «offer»!
lurekikke'; mys på, plir på - gjænnom mørske solbrillja,
kanskje?
lureprompe ,fise, fjerte, lurefise, fise i skjul, sitti å
skråppåskjit (ein 'smygar) (sjå også 'skråppåskjit'
grov staur
lure, narre; føre en fullstendig bak lyset (av stry = strie)
Har du ækstra mørske solbriljja kain du lurkjik på kæm du vilj - uten nån
mestanka. Sjå 'kjik' og 'æ sett å myse på frøknan' u. æks.
sett du hen å lurprompe nu igjæn. Æ sjer det på dæ, sjø!, sjå 'promp'
Vømmøl Spelemannslag brukt ein slik som rytmeinstrument
hu kasta blår i augan på mæ, så æ vart lurt opp i stry
lurveleven; fælt ståk, spetakkel, voldsomt leven, Rabalder,
baluba å hurlumhei
lurvet, sjusket, dårlig kledd
lurvet, sjusket, dårlig kledd dame
lurvet, sjusket, dårlig kledd mann
lurvet, sjusket, dårlig kledd dame
stakkar, gnier, grådiper, gjerrigknark, sjå 'grel'
det va da myttji styr og fælt te spetakkel på ongan i dag. Det bli fort my kjåk
og ståk og lurvleven når barnebarna e på besøk.
hu e lurvåt i tøyet
sjå kolles du skjer i klean,lurvåthøn
få på dæ orntle klea, din lurvåtkaill!
gå å få på dæ dæ nå likar kjol', lurvåtkjærring!
I ner slækt med grådigkaill'n, grådiglaupen, grådigpeisen og ainner gniera
Side 286 av 657
naf
ay
f
v
v
hs
hs
HS
v
V
v
hs
hs
hs
m
v
s
v
sor
f
s
hs
v
hs
s
mus
m
hs
hs
v
s
n
adj
hs
sor
sor
sor
f
m
f
s
s
s
s
sor
f
s
Heimbrøggi ol'...
lusar
«luser», fotbailluttrøkk:
luse
ikke ta i/satse nok, ofte brukt om skihopp.
lusharv
lushatt
lushårv
lusin
lusing
lusinn
luskam, lusriv
tyrijelm, meget giftig plante
luskam, lusriv
grådig
ørefik
om en som er redd for å satse, som ikke er modig nok
lusk
lusk
luskam
1. fra lty 'ligge på lur', luske, lure etter, snike seg
2. liten varme; 'lysji ' (Lysji i omna)
lusriv, kam for å kjemme ut hårlus
lussi langnatt
feiring mellom 12 og 13. des., Luciadagen, lussinott;
historien om Lucias heroiske innsats for de svake
æ luske, går fersektig så æ itj bli oppdaga
Nån sei også ein 'lysk'
det finnjes fortsatt lus i barnehaga og på skolan, s du trøng itj kast
luskammen din!
13. des. vart kalt Lussinott, Lussinatt, som vart rægna som dein længste og
mørskeste natta i året etter den romerske kalender.
varme i ovnen
varmt og godt lussji og godt
noen få lusne ører, lusører; av stakkersle, lusen betaling;
nån få krona, nån få øra, småpæng, lommerusk.
det e kaldt ut, men vi har det lusji varmt in.
lussji og godt, sei dæm vesst i Namdalen
Vess du spare aill lusøran, da bli du rik! 10 øra hen og 10 øra den - det bli
pæng tå sånt. Det gjer æ'tj fer nån lusne krona!
lussji varmt
lussji å godt
lusøra
lusåt
lutfesk
ly
lusete, befengt med lus, opptrevlet (om vaier)
lutefisk; tørrfisk av torsk (og lange, brosme), luta og
vanna ut igjen
2. På Verdaln e du lettere 'annimert' når du e ly,
bedugget, sjå 'lysjin'
1. halvvarm; hælvvarm, pesslytt, pesslunka,
lybært (lybert)
ly'bært/lydbært
lye dæ ned!
lyg' (ly:g)
lygar
lygarbleim (lygarblƐm)
lyden bærer bra, lyd som høres godt.
noe som bærer (lyden) godt…
ro deg ned! ta det rolig!
lyge, snakke usant (laug, har lyggi)
kortspill - der det gjeill å bløff så my som mule
blemme på tunga som du «får» når du lyg
ly
Heimbrygga ord...
når ein sparske fotbaill mot eit mål og ein står heilt frammi med målet og
veinte på baillen…
også brukt når ein sparske fotbaill mot eit mål og ein står heilt frammi med
målet og veinte på baillen…
sor
m
si
vku
blm
vku
s
v
m
m
m
s
s
adj
hs
hs
m
v
s
vku
m
s
rfm
adj
hs
adj
adj
bet
n
s
s
særveres med (maindel-)potet, erterstuing, bacon, mysost, grop sennep,
sirup, heimlaga flatbrød, juløl og akevitt.
overført e det å vårrå ly det såmmå som å vårrå småberusa, bedugga eiller
pussa…
På Suinnan e 'ly' lonka', sjå 'værra ly i hatta' og 'vårrå ly' uinner æksæmpel
det e så lybært i kveill at æ syns æ hørre dæ heilt hit
lyden overføres ber enn normalt, eks. når det e vinjdstille/mevijnd
av norr hlýja; varme litt, lunke
ka e det du står hen og lyg ferr, din lyghæjs! «
vNår 'n spælle "lygar" må 'n vårrå ein ækte lygarhæsj. Sjå u. æks.
hain lyg så my at heile muinn' e som ei stor lygarbleim! Nån kaille det også
fer 'slaidderbleim'
Side 287 av 657
mfd
m
s
hs
adj
hs
adj
naf
naf
hs
hs
bvl
m
adj
v
v
v
s
hs
f
s
Heimbrøggi ol'...
lygarhoinn
lygarhæsj
løgnhals,; hain bruke lyg så my at heile muinn' hains e
som ei stor lygarbleim!)
løgnhals; Ka e det du sei, din lygarhæsj!
lygarstamp
Løgnhals, en person som er full av løgn
lygstaur
lyitt (lyidt, lyttj)
en som lyger mye; kanskje ein slags 'lystløgnar'
lyden bærer langt, av låte, ljome langt. Sjå 'lyttj'
lykkj
lyn ferrbainna
lynanes snåp
lynelj
lynferrbainna
løkke
lynende forbannet
lynrask, veldig rask, 'lynsnåp'
lyn
lynende forbannet
lynsnåp
lyr
lyre
lyri
lys'
lys i bainn
lynrask, sjå 'snåp'
kaste, slå
lyre, luftventil (som slipper ut luft, gass og damp)
lyre, luftventil (som slipper ut luft, gass og damp)
lyse, lyser, lyste, har lyst
lyse i bann, bannsette; forbanne, nekte, forvise, utelukke
(eg. fra den katolske kirka)
midt på dagen. midt på lysende dagen
varme: når det byjnne å bi lysji ….
lunken; lonka, hælvvarm (særlig om kaffe) Gammel
nynorskform: ljoske
lysmansjet't; krage på lysestake
varme opp kjelen med kaffe - av ljoske, varme, klarne?
Hu e så lynsnåp at hu har firri før vi veit oLet tå det.
varme/varmi. mellomting mellom varmt og kaldt
lysstolpe
1. lystre fisk; fange/spidde fisken med lystergaffel
2. lystre, høre etter, rette seg etter, være lydig mot: å få
ungan te å lyster, nei det kain vårrå vanskele, det!
godt at de ein lyssji i omn på kveildsti'
hs
når ein lystre fesk, bruke main lys (lommløkt...) og ein lystergaffel
men, det e lurt å lyster feraildran! Det kain vårrå dirækte farle vess rattet på
bil'n din itj lystre! Sjå uinner æksæmpel
fjf
s
v
v
hs
s
lysann dag
lysji (lyssji)
lysji (lyssji, lyssjy)
lysmansjett
lyssj på kjela
lyssji
lysstølp
lyster
lyster
Heimbrygga ord...
Hain lyg som lygarhoinna flæst, uansjett kå my hain sværge fast og hællig på
at ailt e saint. Sjå «hain svor på det'
Lygarhæsjen e sekkert i slækt med lygarhoinnan, lygarstampan og
lygstauran. Sjer du godt ætti hi dæm aill ei lygarbleim på tunga.
Lygarstampen e sekkert i slækt med lygarhoinnan, lygarhæsjan og
lygstauran. Sjer du godt ætti hi dæm aill ei lygarbleim på tunga.
slut å lyg, din lygstaur!
Når det e lyttj i ei boligblok,k skyldes det oft tykkelsa på væggan eiller dårle
eiller mangelfuill isolering.
det e aillder nån løkkele slut å ta ei lykkj ruindt hæsjen!
hu va så lynanes snåp med ailt, så vi kailt'a fer lynsnåpa, sjå 'snåp'
sjå nedafer og 'glugg'
i går fekk æ montert ein ny lyri på soverommet, så nu søv æ ber.
lyse, lyst, hi lyst
æ e familjens bortreiste og sorte får og æ føle det som æ e lyst i bainn og
utelukka ifrå det gode sælskap!
har du itj stått opp einnu. Det e lysann dag nu!
… så heill varmin på å kjæm/kjeinnes. Sjå 'lyssji'
E karskkaffen lysji nok? (lyssji/lyssjy nok). Nån sei vesst at dæm føle sæ litte
lyssjin når dæm e litte varm (bedugga tå alkohol).
sor
m
v
sor
m
s
sor
m
s
sor
m
adj
adj
hs
hs
adj
adj
adj
hs
v
adj
vku
Side 288 av 657
s
v
hs
v
naf
hs
adj
s
m
hs
vku
Kain du lyssj på kjela, æ vijll ha ein karsk!
m
adj
m
hs
v
v
m
Heimbrøggi ol'...
lystløgnar
lyt
lyttj
lyttj
lyyt (ly:t)
lægd
lægd / lægde
læge
læger
lægg
lægg att
lægg fotan på nakken
lystløgner, en som alltid lyger, gjerne på en sånn måte at
en selv bør forstå at det bli avslørt som løgn
være nødt til, må
lydt
tyvhøre
lyte (norr lýti, av ljótr 'stygg') skavank, feil (fysisk som
psykisk)
komme under tidligere tiders fattigdomsomsorg /
eldreomsorg, sjå 'kommå på lægd'
legge håret, i 'leggevatn'/læggvatne
lægg i håret
lægg i sæ
lægg sæ (lægg-sæ)
bølger i håret Ved hjelp av vann-ondulering)
legge i seg, spise
legge seg (til å sove); Sei mæ når lægg dåkk dåkk, dåkk
da? Når lægg dåkk dåkk, dåkk? NB! Betoninga på kvar
dåkken e litt stiganes og itj likæns. Det må vårrå rætt
rækkefølge!
legge seg oppi, bry seg med
Lægg sæ neppå
lægg sæ oppi
det e så lyttj at æ høre nabo'an når dæm snorske.
ka står du å lyttje på, nysjærriper!
æ har mang lyta, sei dæm som itj har nån feil sjøl!
legge seg ned/nedpå
bry seg med i stedet for å bry seg om, at en ikke bryr seg
fordi en er redd for at det får konsekvenser å bry seg
da daman fekk lagt håret før i tia, va det nok fargen i leggevatnet som ga
dein blålilla fargen som så mang gamle dama hadd på håret.
før i tia skuill det da vårrå litte lægg i håret!, sjå 'bølga i håret'
du lægg i dæ så, at det skjer ut som…
Stjørdal: Ka ti lægg di dåkk, dåkk da? Trondheim: Når lægg dåkker dåkker,
dåkker da? Byneset: "Når lægg di dåkk, di da? Uansjett: Dæm flæstan lægg
vel sæ når dæm e trøytt og vilj såvvå litte.
æ lægg mæ'tj borti ka det du gjær på fritida, men hen e det æ som
bæstemme!
dersom du e kurin når du står opp, kain du liggi å dra dæ litt te.
som kjerringa sa: Æ lægg mætj oppi e - da kailln sjeit i sænga…
legge seg så lang en er, ofte på trass, sjå 'sætt sæ pal'
kjærringa går og lægg sæ pal når hu itj får viljen sin.
lægg sæ te
lægg sæ te
1. bli værende
2. legge seg til, venne seg til
ein kain lægg te sæ dårle vana, uvana, … eit fer høgt ferbruk..
m
v
adj
v
s
hs
m
s
n
s
f
s
m
v
v
hs
hs
s
mpl
v
hs
v
hs
v
v
hs
lægg sæ pal
Heimbrygga ord...
sor
Det va itj'nå trygd før i tia og lægdfølket gjekk frå gård te gård og fekk hjølp.
Lægdfølk vart kailt fer 'lægdkjærringa', 'lægdkailla' og sekkert fer
sam
'lægdonga'. Det e bra at teng går framover!
noe av åkeren som har lagt seg ned pga. regn
det æ lægd i koinnåkern pga rægnet.
lb
lege med medisinsk utdannelse, doktor (trenger ikke å ha Æ håpe at lægen som kjæm e ein kaffedoktor, sa gammel'n på sjukeheimen!
ay
doktorgrad i medisin…)
nattlig overnattingsplass
legemsdel . trestamme, vik på sagtindene
grave igjen, annen betydning å glemme
legge fort i veg;
æ la fotan på nakken og reist med opp og sprang så fort æ kuinna!
hs
lægg håret
lægg sæ borti
nån tå lystløgnaran lyg så det rinnj tå dæm og kain vårrå onskapsfuill, men
dæm flæstan har oft historia som e så fantastisk og usainnsynle at det kain
vårrå ei kultopplevels' å hør på det!
v
hs
v
Side 289 av 657
hs
Heimbrøggi ol'...
lægg te
lægg ti sæ
lægg tå
lægg tå (lægg åv)
lægg tå sæ
legge til, plusse på
spise fort og mye
ta av, legge til siden
legge av, holde til side, holde unna for salg; (klær, og vara
du ønske å kjøp på eit seinar tidspunkt)
legge av seg; slutte med (slut med)
lægg åt
lægg åt litte ækstra
læggvatn
bruke mere kraft, makt, ta i hardere
legge til litte ekstra krefter, ta i litt ekstra
leggevann, veske til å legge håret med
lægn, længna
lægsbekyttera
lægvatn
lækehåmmår
læks
læks
lengde, lengden
leggbeskyttere
læks ut
læl
læll
lælli
lælli
læmbru
læmma suinn
læmmluka
læmne - læmna
læmp (læmpe tungt)
læmpele
læms
Heimbrygga ord...
v
kain du lægg tå skia ferr mæ. æ kjæm tebake om ein…
«Kain du lægg åv dein gensern fer mæ te i mårrå?» - «Næ, det går itj, dein e
aillerede 'tålagt' te ein ainna kunde, dein!» Sjå 'tåhyilli'
det e my og mangt ein kain eiller bør lægg tå sæ; det som tønge, børa,
tuillfaktin, uvana, unota
«Du må bruk litt meir makt!»
det e mang situasjona ein må legg åt litte ækstra
Læggevattn med farg va kLissåt og hæLvparten låg i gjænn på puteváret,
men fiiiine damer, med blålilla hår, det va det ja.
fotbaillspælleran gjær lurt i å bruk læggbeskyttera
hammer med spiss pennehode???
1. lekse, skolelekse, hjemmeoppgaver
2. omgang med kjeft eller juling. Sjå 'skrøft', 'værsing'
hs
v
hs
v
hs
hs
v
s
n
kp
d', vi fekk my heimlæksa tå hain vikarlærar'n!
hs
«Rakkerungan fertjene å få ler-sæ ei læks!» «Det kain vårrå ei orntle læks å
hs
få sæ 'åtsnakk'.»
lekse ut; skjenne, kjefte, også ramse opp, legge ut en lang æ ska vis dæ æ bla, bla, bla, bla, bla, bla, bla, bla, bla, bla, bla, bla, bla, bla,
hs
tekst
bla, bla, bla, bla, bla, bla, bla, osv.
læll, allikevel, likevel
allikevel, likevel
arti læll!
1. artig, morsom; lelli (Snåsa). Muligens i slekt med nyn.
Hain va husji lælli. På Snåsa sei (sa) dæm lelli/ lelligt. Det va no bra lølli at æ
hs
'løyeleg' Sjå 'husji lælli'
skuill træff dokk hen!
2. komisk/latterlig. læleg - adj. latterlig, løierlig.
Namdalen. Indrøen. (læli, lælli) Andre St. løgleg, løgjeleg, løgjen. Næssi
hs
lælli/nessi lelli (husji arti)
låvebru (bru opp te læmmen), sjå 'hellbru'
i Verrabotn sa vi læmbru om låvebrua. Oppå læmmen, sa vi.
abb
partere, dele opp slakt… Sjå 'låmma suinn'
I Flatanger blei slakta 'læmma suinn' da dæm partert slaktet…
ay
luke fra lemmen (loftet) ned til fjøset ('helluka')
'læmmluka' e oftest luka ned frå læmmen og ned te fjøse, det
abb
friskne
hs
lempe, løfte tungt (ein kain også læmp ut [følk..], læmp
dein læmpe tungt dein som læmpe semeintsækka, melsækka, melk-spainn,
oppå, læmp på, læmp tå [f.eks. eit lasteplan] læmp uinna brus,- sprit- og ølkassa. Det kain nok også vårrå tungt å å vårrå
[ting, følk]…) - og ein kain læmp på krava [reduser, slå av fløttelasshjølpar og løft på tunge ting som kjøleskap, vaskemaskina, flygel,
hs
på krava] vess ein godtar (nå lettar, minnjer, dårlear,
piano og store, tunge møbla… Sjå 'æmpelering'.
ænklar...)
varsom, skånsom
hain fekk ei rættfærdig og læmpele behandling.
hs
lefse
Det e så godt med læms med kanel og sokker på!
mfd
Side 290 av 657
m
n
s
s
f
s
f
s
v
adv
adj
adj
adj
f
v
s
fbf
v
v
f
adj
adj
Heimbrøggi ol'...
læmster
læmstø
læn
læn sæ
æ kjeinne mæ stiv, støl i kroppen
vart sagt 'læmstø' før det vart vanle og bruk oLet 'kakelinna'
Sjå dein læne bila! fire fine, læne stola! Det va lænt
Ein kain læn sæ mot væggen, læn sæ på sykkel'n, læn sæ ut tå vindjauget…
læn sæ godt tebake
støl, stiv, sjal, stjeL (Namdalen)
'lefsetøvær' eller 'lefsetøyra'
fin, pen, søt?, strøken om bil (Trondheim)
lene seg, støtte seg på/til (også armlæn, rygglæne,
sofalæne…)
ta det med ro, slappe av
læng
lenge, lang tid
Hi du verre opp læng, du? sa mora. - Ja, æ hi no tissa to gong, svårrå guten
længdeløpsskeisa
lengdeløpsskøyter, langdistanseskøyter, sjå 'sjeisa'
længna
længs
lænn
lænne
lænnhørdd
lænnhørt
læns
læns
læns ferr
lænsmainnssøvn
lænsmainnssøvn
lænt
lærarkveis
lærkula
lærnæmm
lærv
lærvas
lærvasko
lærvat
lærvdåkk
lærvfrans
lærvhaindlar
(lærvhainnlar)
mat som er bortimot halvskjemt:
slengte han til side
mild, svak, svak smak på f.eks kaffen
artig, morsomt
tunghørt, svakhørt, som hører dårlig
tunghørt, svakhørt, som hører dårlig
lense, pumpe i elveførene
lense, pumpe, tømme en båt for vann
tom, fri for, mankerer; Sjå 'pænglæns', 'blakk', raka'
lensmannssøvn, sover lett, være på vakt og «er for-beredt
på å ta tyvene på fersk gjerning.»
lur, lett søvn
artig; det e 'lænt' når det e arti
kanskje ein sint, arrig lærer?
fotballen. fotbailluttrøkk
lære fort
vasketue, fille, koppklut, støvklut, kopplærv
leikeslåss
lervete sko, utgåtte sko, utslitte sko
temmelig forsoffen type
filledukke
dårlig kledt person, fillefrans
lervhandler, en som dro rundt (kanskje særle på bygda) å
kjøpte opp (samla inn) gamle tøylærver (kleslævra)
Dæm som hadd lengdeløpsskeisa kuin itj skjønn koss dæm ainneran greidd
å hoild sæ på fotan.
maten e længna
æ længsa'n oinna
kaffen va lænn på smak. Karsken va lænn; lite sprit og my kaffe
lærvinn
slurvet
Heimbrygga ord...
«Ta hælg og læn det godt tebake, men itj så my at du bekke ruindt.»
overført: ein som høre det hain sjøl vilj… sjå neaferr
også ein som ikke hører på irættesetting og læss som ein itj høre.
det finnjes mang lænsa i ælveføran i Norge, sjå 'tømmerlæns'
båten tar ijnn vatten, vi må læns! Sjå 'læns fer' uinner æksæmpel'
æ får itj gjort meir i dag, æ hi gått læns ferr spiker. Sjå uinner æks.
kaill'n min snorske så fælt at æ søv med bærre eit auge og det bli mæst
dårle lensmainnssøvn på mæ!
æ fekk me ein liten lænsmainnssøvn i førrmeddag.
«Det va så lænt at æ hoillt på å pess mæ ut.»
dein lærarkveisa vi har, itj god ska æ sei! Sjå 'eiterkveis'
få ut lærkula, itjnå sommel!
hs
naf
hs
v
hs
v
adj
kp
Lærvhainnleran for oppgjænnom dalom og kjøft-opp tøylærva, dæm kjøft
også hæsttaggel, kurompa og ainna rammel. Sjå 'stekkatæppen'
fpl
s
v
adj
mfd
hs
hs
vku
f
ay
hs
sor
si
adj
adj
s
v
adj
s
m
s
m
s
f
f
kp
m
sor
f
m
s
adj
s
v
s
adj
s
s
adj
sor
m
s
tørsk tå bordet med lærva.
æ har eit par utslitt, utgått sko som det e bærre lærvan igjæn tå.
n
s
adj
adj
f
s
Side 291 av 657
Heimbrøggi ol'...
lærvkaill
lærvlabba
lærvsko
lærvtu
lærvåm
lærvåt
lærvåtklea
læss
læss (læss som)
lærvåt kaill, kledt i dårlige , fillete klær
Sjå 'labba': Lærvlabban vart itj strekka, dæm vart sydd
ihop tå lærva /tøyræsta og utsletti gølvmatta
lervete sko, utgåtte sko, utslitte sko
klut for å vaske gulvet med
lervete klær (dativ)
fillete, ekstra dårlig kledd
lervete klær, sjå 'få på dæ lærvan og kom dæ ut'
lesse, ha på lasset
late som (læss-læss-læss-letti)
læss som
læss som ein vale
læsshør
læssom
læt att
lætt
late som, også gjørra sæ te
late som ein bryr seg om noe (en ting)
late som en hører etter
late som en gjør noe:
lukke igjen
mild, linn, farge, let, Scarlet = rødme. Sjå æksæmpel
Æ kain læss som æ e liten, søt og nætt
slut å læss som du vale det, din lygstaur!
lætt (lætt dæm)
lætt att
lætt det te i mårrå!
la de, tillate at de; lætt dæm bærre…
lukke igjen
la det bli til i morgen! OK! Æ lætt det bli te i mårrå!
lætt igjen krambua
lætt vårrå
lætt åt
lættatt døra!
lætte vårrå!
ha igjen buksesmekken (når stailldøra e åpen kjæm
ponny'n ut! (- og nån vilj ri på'n!))
la meg være (i fred)! Itj rør mæ!
la et egg være igjen for å sikre at høna verpe på reiret
igjen - overført om kjerne til videreføring og garanti for
samanheng.
ta av seg (genser, skjorta, t-skjorta, t-trøya… får å gå med
bar overkropp
la være
lukke
lukk døra! Ha igjen døra!
la det være
lættopp døra!
ha opp døra! Åpne døra!
lætt mæ vårrå!
lætt reirægge vårrå
igjæn
lætt tå sæ
Heimbrygga ord...
nesnalabban, som hi gummisåla, tøle meir fokt enn lervlabban, som ha
stekkasåla.
æ har eit par utgått sko, skikkele utslitt lærvsko
har du ei lærvtu? æ vijl vask gølvet.
få på dæ lærvåm! Sjå 'lærvåtklean'
du kain vårrå dårle kledd: lærvåt i klesvei'n.
kom dæ og få på dæ lærvåtkleen og ha dæ ut i arbe!
æ læsst på lasteplanet
æ læss som æ e døv
vi bærre gjær det på læssom!
læt att døra, vi frys ihjæl!
hain har ein mijld og lætt ansektsfarg. kolles lætt e det på kjolen?
sor
m
s
kp
mpl
s
kp
vku
kp
hs
kp
m
f
m
s
s
s
n
s
hs
v
hs
hs
hs
v
v
v
adj
hs
adj
Lætt dæm bli, kommå, lætt dæm fårrå, lætt dæm sjå, lætt dæm…
lætt att døra, vi frys ihjæl!
Det va ein gång ein hårrå - som skuill ut ein tur å fårrå, men så va e så my
skårrå - at hainn mått lætt'e vårrå - te i dag!
«Ha igjæn krambua di, pølsa di ramle ut.» Sjå 'krambua e åpen'
hs
hs
v
v
hs
v
hs
v
lætt mæ vårrå i fred! Din maskopp!
Kain også brukes om skilling ein har igjen i pængboka.
hs
v
hs
det e sæ varmt i dag at æ syns du bør lætt tå dæ skjorta son at du får litt sol
på kroppen! Du kain itj gå ruindt å vårrå så driv kvit!
lætt vårrå å gjørrå denne!
lætt åt døra, vi frys ihjæl!
«Lættatt døra ætti dæ, din larvstaur!
Dein som itj vil eta henn kjøttkaka ut`n potet kain bærre lætte vårrå!
«Du må lættopp døra fer gammelt følk!!
Side 292 av 657
n
s
hs
v
hs
hs
v
v
v
hs
v
hs
v
Heimbrøggi ol'...
lættåtklea
læverhægg
læverhøgg
lævvert
løddin
løddin i pælsen
løddin på håret
løddin på tunga
løft
løgnhæsj
løkk med nyåret (løkk
med nyåri!)
løkk på reisa!
løkkas
løkkspånnå
løktteinnar
fargerike klær; kvitklea å kolørtklea. Før skjæLdd dem
millom lættåtklea (kolørtklea) og kvitklea.
bråk
lever: lævra, livsviktig kjertel som bl. a. skiller ut galle hos mennesker, dyr, fisker og fugler
sting, stikk i magen/siden (Meråker!)
sting, stikk i magen/siden (kanskje fra Hedemark!)
leverpostei
lodden, hårete
lodden, hårete i pelsen
lodden, hårete, langhåra
lodden, hårete på tunga
løfte, heve opp
løgnhals
til lykke ned det nye året; godt nytt år - at det gjelder hele
året - ikke bare nyttårsfeiringa
god tur!
være heldig, lykkes
to ekstra spener bak de vanlige fire, hos ku.
en som har det travelt, ironisk ment
lømm
lømmen
lønnfell
lønnfyl
løppa
løppsidt
gjenlyd
gjenlyd
ein fell med lange hår
slippe en stille fjert. slippe fisen ut på tøfler.
leppe, sjå 'leppa'
ujemt ved kanten (på skjørt..)
løppåt
lørdan
lørvåt
løs
løsan dag
løse
løse føgla
ujemt ved kanten (på skjørt, kjoler…), sjå 'leppsi'
lørdagen
fillete
lys; lys i huden
midt på dagen. midt på lysende dagen; løsann dag
lyset, overført: elektrisitet
løse fugler, fengselsfugler, småkriminelle - som ofte går
inn og ut av fengsel
læven
læver
Heimbrygga ord...
Det hi hopa sæ opp så my lættåtkLea så æ må veL byinn å start opp
vaskmaskina snart.
kp
s
s
vi har storsei og torsklæver te meddag i dag. Godt! Det finnjes også
gåslæver og skrumplæver.
ana
m
s
hs
hs
mfd
hs
hs
hs
hs
n
n
n
s
s
sor
m
adj
adj
adj
adj
v
s
hs
ana
f
v
s
sor
m
løppa, løppa, løppån, sjå 'snusløppkaill'
vi sa at skjørta va løppsidt vess skjørtet va litte ujamt nemme kanten
ana
fpl
vi sa at skjørta va løppåt vess skjørtet va litte ujamt nemme kanten
kp
du kain få steng i magan sia vess du overanstrænge de
lævvert e nok mæst eit sløngoL fer leverpostei, det!?
my mat kainn bLi løddin vess det får stå læng nok
Kattonga som e løddin i pælsen e rættele fin
hain e løddin på hauet.
ein kain føl sæ løddin på tunga dan derpå.
Det bli my skrik å leven tå å løft hani`n ette styL`n.
lægnhæsjan lyg oft
Mang sei også «løkk med jula!» Sjå «jul- og nyttårshelsing» uinner
æksæmpel
-løkkes -løkkas
e du ansatt som 'løktteinnar' har du det styggtravelt, særle på sommårn! Æ
va løktteinnar uinner studietida, æ!
spr
kp
s
adj
adj
adj
hain e bestaindig litte lørvåt i klean.
hu e så løs i hua (huden).
Det henne e så vanskele arbe at vi får veint te det bli løsan dag.
kain du teinn på løset, slokk løse, dæmp løse… sjå uinner æks.
sjøl om det e lensmainn' som bure in løsføglan, så e det fængsels-betjeintan
som ordne buret!
Side 293 av 657
hs
naf
naf
n
m
n
sam mpl
s
adj
s
s
Heimbrøggi ol'...
løse' hi gått
1. lyset, strømmen har gått
løse' hi gått
løsk
2. lyset for xx har gått; hain hu har daua
vedkubbe. kjæm kanskje fra ordet «løskar», som brukes i
folketællingan: ‘kar uten fast arbeid’, ferkorta «løsk»
løske
løslætt
løsmor
lete etter eller fjerne lus og lusegg fra hårbunnen
lys i fargen (ansiktet)
jordmor
løsn' på tungebåindet
løsne på tungebåindet: eg. med et snitt i tunge-båndet
(som er for stramt) for å få det på glid slik at det blir
lettere å snakke/spise
strømregning fra løsværsket (Eelektrisitetsverket)
lysskinn
mellomting mellom varmt og kaldt
lysskinn
lyst (det var lyst)
lysten på, kåt på
lyst
ha lyst på
lysten på, kåt på
E-verket. Elektrisitetsvrket; løsværkje' og løsværske'
lysverket; elektrisitetsverket
moro, skjemt
spakne, stilne:
stilne, spakne, bli vindstille…
nederl 'luier'; svøp, surring; poselignanes plagg te å lægg
spedbarn i, kuinn brukes te dåpen og ætter. Mang vart
svøpt og surra i ein løyert.
løsrægning
løssijin
løssji
løsskjæn
løsst (det var løsst)
løsst på
løst
løstin
løstin på
løsverke'
løsværsket
løye
løye
løye
løyert
løyp
løyp
løyp
løype
Heimbrygga ord...
2. barken slipper på treet, om våren
2. dyrefor; kokt fiskeavfall brukt te dyrefor (Hitra)
farte, farter, fartet, har fartet:
flekke barken av trær i sevjetiden
Vart gjern sagt når du skuill skruv på kokpLata, og deinn vart itj varm: «Næ,
nu hi vesst løse' gått.»
Vess nånn som du va vældi gla ti hi fersvinnji, da har løse gått…
lægg i ein løsk i omna
hs
v
hs
v
m
Sjå 'lætt' uinner æksæmpel'
hs
først skjer du løse, og så bli du ferløst tå ei løsmor. Itj værst start på livet
sam
det.
vi løsna på tongbainna fer å få det på glid så at det sku bli lettar å snakk og å
eta: Hain/hu løsna på tungebåindet: hain/hu fekk tunge-båindet på gli; og
hs
snakka litte lett og ledig, næsten tå sæ sjøl…
sløkk løse, løsrægninga e stor nok!
sam
æ såg løsskjiin frå bålet
godt at de e lyssji i omn på kveillsti
det va eit fint løsskjæn frå bålet
s
adj
adj
f
s
s
f
n
s
s
n
æ har løsst på dæ!
det va nån frå løsverske' i går og læ opp nån kursa i huse'
frå løsværsket får vi løs og strøm.
Det va my skjæmt og løya på fæstan før i tia!
vijnd'n løye.
«Vindj'n løye tå snart, ska du sjå. Hain løye tå te kveilla!»
Løyertan linnja dæm roinnt ongan, som såg ut som nån mumia. På
Ullevålbrukt dæm løyerta fer 26 år sea, my meir praktisk einn den tæppena
som skli tå heile tia. Va ingenting som stramma, og fotan kuinn bevæg sæ
frittj.
at barsken flække tå. Kanskje frå Nordland?
Nån brukt muligens tang og tare sammen med feskavfaillet
løyp, laup, hi løppi
Side 294 av 657
ay
ay
hs
n
nbf
m
naf
kp
hs
mfd
hs
m
f
s
s
s
s
v
s
v
s
v
v
Heimbrøggi ol'...
løypstræng
løyse att huva
låddå koinn
låddålaus
låddålaus
låg
låg no ti e/liggi ti e
låggå
låggå
låggåbrainn
låggåbrinn
lågmeildt
lågsko
låkkåtarm
låmmå suinnt
låmmå øran
lån
lån
lån løs
lån pæng på asjætt
låna
långdryg
låni (å gå i låni)
lån-ta (lånta(
låppin
låppkass(e/i)
Heimbrygga ord...
løperstreng; det nån kaille fer 'laupstræng', eiller
'lauparstræng' kaille mang fer 'løypstræng' (f.eks.
Flatanger).
gi gave til nyfødt barn.
legge opp kornband på låven (stålet)
1. lealaus, løs i ledd og sammenføyninger, hengslete,
vaklevorint, vakklin
«Var en nabo som hadde ein slik for å frakte ned brenntorv fra en fjelltopp.
Var med han en sommer for å sette torven for tørking slik at den kunne
brukes i ovnen i stedet for ved.» (N. O.)
2. lealaus, svikter i sammenføyningene, ustødig
lav, kort
var noe (sant) i det/ligger noe i det
lage, lager, laget, har laget
lue, (norr loga), fyr,flamme, ild
brann med åpen flamme
brenne med åpen flamme
lavmeldt, svak, veik stemme, overført; litt forsiktig, ein
som gjør lite vesen tå sæ
damesko, finsko, lavsko
skjellsord etter en fisk
partere, dele opp slakt… Sjå 'læmma suinn'
være nysgjerrig, lytte, høre godt etter, ha øran på stælk,
spisse øran
låne
våningshus
låne ild
bolet e og stolan e låddålaus og venglåt, sjå 'bekkåt'
låne penger på kreditt, et råttent lån uten sikkerhet; lån
pæng på asjætt, det itj så lurt:
våningshuset, bolighuset, stulåna, hovedhuset på ein
gård; trønderlåna
langvarig, langdryg
være utleidd
låne uten å spørre: «Det itj fint å lån-ta ting. Spør om lov
føsst!»
knoppelfinget av kulde
loppekasse, seng, 'bosso'
vku
m
s
v
adj
når ein føle sæ loddålaus står'n og «dirredarre»: står litte å vengle og e
ustødig, ein føle sæ rætt og slætt 'darrin' og så vidt ein hæng i hop.
iljld'n braint med ein fin låggå
båLflammen sto som ein låggå og lyst opp heile nabolaget
Hain e bestaindig litte lågmeildt tå sæ, høres næsten ut som hain kveskre.
Det e bæst å gå i lågsko
din låkkåtarm!
tru om æ greie å låmmå suinnt e?
Vess vi låmmå øran, e vi nysgjærrig! Vi sætt øran så langt ut som vi kainn og lyttje ætti så godt vi kain!
kain æ få lån huinner krona tå dæ?
hs
adj
hs
hs
s
v
s
v
m
m
hs
kp
sor
ay
adj
m
m
hs
s
v
v
v
v
lån eill, bety e at dæm før i tin mått åt nabon å få tak i flamme (eill) vess det
brainn ut i grua, da fyrstikkå einda itj va oppfoinni.... i dag brukt om korte
besøk.
Vess du låne pæng på asjætt, sløng dæm kainskje pængan ætti dæ og spør
itj om sekkerhet. Eit råttint 'terra-lån'!
Trønderlånan bruke å vårrå lang og smal - og e oft kvitmala. I dag e vel dem
flæst gamle lånan nedbetalt, vilj æ tru!
filmen va långdryg og kjedele, som ein maraton i asfailt.
«Du må vårrå fersekti med å lånta ainnamainns redskap», sa mainn med
ljå'n.
nu ska æ lægg mæ te i låppkassen
Side 295 av 657
v
s
abb
fbf
s
hs
adj
hs
v
møi
m
s
s
Heimbrøggi ol'...
lårhøn ()
låsså
låt
låtin
låttin
låttå te
låvebru
låvvå
låvvå tarvele
låvvå tå
låvvånes
magabeilte
magadrag
magafyllj
magamål
magaræmp
magasjau
magerjærsp
(magerjærp)
magn (ma:gn')
mailli
mainn
mainn i huset
mainnbisk
mainnfølk
mainnfølkgal
mainnfølkgælin
mainnfølksjuk
Heimbrygga ord...
diger hevelse med påfølgende blåflekk grunnet et krafig
spark, slag på låret/lårmuskelen
lese
låte, låter, låt, har lått
ha lyst på
har lyst på, for eksempel mat)
låne/låne ut
sjå 'hellbru, hilbru' (også 'bursbru' og 'dørabru')
leve
leve spartansk, usselt, sjå 'tarvele'
leve av: main kainn lovvå tå luft og kjærligheit, …
levende
magebelte til Smoking (rundt livet på mannfolk)
æ fekk mæ ei skikkele lårhøn: ett kraftig slag/sparsk på lårmuskeln/låret og
fekk ein diger blåflækk ætterpå.
slut å låsså i så dårle lys, det skade augan!
låt, let, let, hi letti (leti)
hain e ailtid litte yr og låtin tå sæ!
æ e låttin på …
dra røyken heilt ned på lungan;
mat med lite næring i
mangel på dannelse, ingen grense;
kort periode med diaré, løs maga (laus maga), sjå 'sjuttu',
'rappelmaga'
magetrøbbel, vondt i magen, diaré, sjå 'sjuttu'
skjellsord om en heller, spe/tynn person; beinrangel, ein
skjinnmager person. Magersjærspen e eit beinrangel - og
e så tyinn at noLavinnj spælle på ribbeina! Eiller så tyinn
at'n går fræmst i dressen - så tyinn at det skjer ut som
hain hæng på ein kles-hængar, reinne i sikksakk i dusjen
fer å bli blaut...
hain tok eit så stort magadrag at hain vart blå…
bli mager, magres, bli tynn, tynnes
mye (mykji, mytti); mailli myttji; veldig mye, sjå 'grassalt',
forsterkningsord
mann, menner
mannen i huset
mannevond
mannfolk, mann, herre
vill etter mannfolk, glad i mannfolk
vill etter mannfolk, glad i mannfolk
ei som lengter etter kar, lenge siden sist
veilte du med traktor'n utafer låvebrua har du eit problem!
låvvå livet! Gjørrå det mens du kain!
ein kain låvvå tarvele, men vårrå rik på ailt - uten pæng!
… men bærre kuinn ei stuinn.
æ føle mæ låvvånes når æ spælle gitar.
magabeiltet va populært te og lægg baillkort i ( i de britiske kolonian)
hain har itj magamål. ein dag et'n te hain sprekk.
har du magaræmp har du laus maga, dvs at det som kjæm-ut i frå
bakeinnen e tæmmele reinnanes. Trasig vess det e langt te dass!
har du magasjau har du ein form fer diaré; laus maga (lausmaga)
Tor Erik Jenstad operere også med 'magerdaling', 'magerdanske' (tyinn spe
og svakele), 'magerdøl' , 'magerhanskji', 'magerskank', 'magerskrangel',
'magerskrupp', 'magersø-al' (tyinn og spe ferdi hain e oppfostra bærre på
sø), og 'magerål'...
Bli det nå maiLLi moilt i fjellet i år? Ja, det va mailli my moilt i år. MAILLI !
Hværtfaill i Følling, Stod, Namdalseid, Eide og Beitstad
meinner, meinnern
mainn i huset, dæ e æ!
e det nåmainnfølk hen?
hu har bestaindig virri litte mainnfølkgal!
hu har bestaindig virri litte mainnfølkgælin!
æ tru hu bærre e mainnfølksjuk hu e opprådd ferr kar. Sjå 'karklein'
Side 296 av 657
hs
f
s
hs
v
v
hs
hs
abb
hs
hs
f
s
v
adv
vpp
kp
n
s
mfd
n
n
n
s
s
s
ana
m
s
hs
m
s
sor
m
s
hs
v
hs
adj
n
m
s
s
s
adj
adj
adj
hs
Heimbrøggi ol'...
mainnhusin
mainnjamt
mainnmann
mainnon
mainnsgris
mainntil
maisnø, e som saugjø
mak
alle i huset, alle på garden:
jevnt over
«mannmann», mainn-mainn - homofil mann, sjå 'rævvis'
«Det spiller ingen rolle hvilken fil man har havnet i. Der er ikke så megen
kjærlighet i verden at noens kjærlighet skal kunne betegnes som
annenrangs.» (Flættfrid)
Sjå 'følkfuL'
Sekkert en del praksis også! Sjå meir uinner æksæmpel
mannevond, ond mot mennesker
mannsgris: en som har uanstendige tanker om det annet
kjønn.
mantel: hylle eller mantelkappe/hette - oftest i kjøkkenet Mang hadd pyintegjeinstainna på mainntilhyilla på kjøkenet. Nån kailt dein
over der komfyren stod
også fer 'hætta oppom kjøkenvedkomfyr'n'
snø i mai, er som å ha på saugjødsel
makelaus
(norr mak n 'gjøremål, mellomværende', av lty adj
(ge)mak 'høvelig'; i mak og ro; ha det godt, trivelig, kose
seg
makeløs, uten sin make; enestående
Det høve mæ makele når æ kainn sitti hen i mak og ro og kos mæ, med nån
trønderske oL og uttrøkk. Eillers e det e nok umak og utrivele jævelskap i
vala, vilj æ mein! Sjå 'umakreidd'
kolles kain dæm makeluse barnebarna vårrå makelaus dersom dæm e gift?
makelaust snill
makele anlagt
makk /marsk
makkji
makko
enestående snill!
sjå 'mak'; litte lat, doven
mark (til å fiske med…)
makelig, rolig, sakte (Selbu)
langunderbukse, longs
hain e makelaust snillj
vess du e ein slappfesk, e du kanskje også makele anlagt, vilj æ tru!
æ ægne med makk. Sjå 'agn'
Sjå 'å gå makkji' - å gå sakte
nu e det så varmt i lufta t du godt kain ta tå dæ makkon, kjelinpinnj!
makt
makt, fysisk evne, ork, kraft, krefter til å uføre noe
makt
makta som rår
maktpåliggan
maLerskrin
makte, orke, utstå,
makta som rår, bestemmer, rår (Følket det spår, men det
e Gud som rår!, sei mang!)
maktpåliggende, særdeles viktig, nødvendig
jåle, pyntedukke. Sjå 'spjåkåt'
har du makt te å løft vækti fleir gång i vækka, kain du veL hjølp mæ med æ
høng opp gardinan òg!
æ skjønne itj kossen hu makte å få te ailt det hu heill på med!
Hen e det makta som rår! sa kailln og hivd ut skinnjhuva i stan fer katta!
malli (maLLi)
malli rar
mammadailt
mang
1. mye, meget; mytji/mykji
2. veldig rar
gutt som det blir stelt (kruset) for. ein som e …
mange, tallrike, atskillige, ikke så få; maang!
mangeltre
redskap for å rulle og stryke klær
Heimbrygga ord...
«Det e helt nødveindig. Må bærre gjørrå e - må bærre hå e!»
hu går ruindt som eit malerskrin. Det e nok også mainnfølk som går ruindt
som nån puidderførkja, malerskrin og spjåke sæ te.
sor
m
hs
s
adj
sor
m
s
abb
m
s
adj
hs
adj
adv
hs
hs
fjf
hs
kp
m
s
adj
s
adj
s
hs
m
v
m
hs
vpr
sam
v
hs
adj
sor
n
adj
adj
… stærkt avhængig av mor - fysisk/psykisk
bli di mang, sei du? E dåkk mang? Maang nok, sei æ! Sjå uinner æksæmpel
sor
hs
m
adj
s
Side 297 av 657
Heimbrøggi ol'...
mangfoill (mangfoild)
mangla
mangfold, artmangfold, diversitet. ( Det er bedre å
integrere enn å asimilisere: gi avkall på egenart)
mangletre
mangmeinnjt
mangsless
mangstass
mange mennesker
forskjellig
mange steder. Det e mang stass det e stas å vårrå.
manker (mankèr)
mannhusingen
mannjemannj
mannjmannj
mannjtillj
mansjætt
mantill
Margotsttykkje
marias
Mariushuv
marketti
markitti
markkryper
markskopp
marn
maroder
marsjer
marsk
Heimbrygga ord...
mangfoild haindle om å ler, utforsk og respekter ferskjæLan innad i ei
grupp' tå mænneska eiller dyr (samfuinn).
fjøl med håndtak som ein rullje manglestokken fram og tebake med
Ainnerstass, aillplass, fleir stass, mang stass(a), mangstass, nånstass... og
sekkert mang ainner plassa.
mankere, mangle, læns fer, tom fer, feile, ufullstendig (lat: det mankere huinner krona i kløbbkassa; «Dein som mankere nå, hi manko
mancus); «skoill no bærre manker å», «Æ mankere meir å på eit eiller ainna!» «Det mankere nå vess det e ufuillsteindig.» «Ka e det
meir tå hårmanken.»
som mankere dæ?» «Jo, æ sjuk idag, dessuten mankere æ 990 krona på ein
tusenlapp!»
alle folka på en gard, i ei grend e l
en homoseksuell
en homoseksuell
overbygg , hylle
rundt skorstenspipa på kjøkkenet
mansjet't, bred armlinning nederst på eit erme/kragen på nån kaille det også fer 'kalvan'
skjorter. Sjå 'lysmansjætt'
overbygg , hylle
rundt skorstenspipa på kjøkkenet
midtstykket av ei blautkake ( Metta tå blautkaka,
«Æ ha hørrd det sålles at hu Margot va både grådig og gla ti blautkak. Når
Levanger; Margotstyttjet)
de va sælskap, så veinta hu te aill de ainneran ha fersynt sæ. Så tok hu
stykkjet i metten tå blautkaka.» (S. M. S.)
kvinne som siste trumfen ved å ta opp stakken …
… og snu enden mot den hun var sint på.
Mariuslue , både kjøpt og hjemmelaga. Finnes også andre heimstrækka Selbuvotta og oillhuva e lik bra som ei kjøpt Mariushuv eiller
plagg med Marius-mønster; skjæff, genser…
ein kjøpt Mariusgænser
markspist
markspist
at fotballen går langs bakken: fotbailluttrøkk:
det vart ein lur markkryper, og målmainn' hadd itj sjans i det heile tatt!
kopp med makk
male, kverne
(fra ty. om syk el. såret soldat) dårle, ondt i kroppen,
mørbanka, 'ofaLi', uvel, skadet, dårlig form: uvel, skada,
dårlig form, skral, midlertidig arbeidsufør; utmattet,
lemster, vondt her og der
marsjere, gå i ordna flokk, gå i samla flokk
1. mark = ¼ kg = er 250 gram
æ e litte 'skral', stiv, læmster og maroder i dag, ætter skitur'n oppi Vola. Æ e
maroder i kråppa og har reinsel ti musklåm. «Hain va så maroder sa`n, at'n
truidd itj han skoll bli maroder nå meir.» Sjå 'skruitjlin' og 'å verra skral'. Sjå
synonyma på 'maroder' u. æks.
Sjå såmmå oLet uinner æksæmpel
gammelt atet va organ så og så mang marsk når dæm kom te
Side 298 av 657
sam
n
vku
n
s
naf
adv
hs
v
mpl
s
kp
m
s
mfd
n
s
kp
m
s
s
si
m
dyr
m
hs
hs
mvl
s
v
v
n
v
s
Heimbrøggi ol'...
marsk
marsk
marskdås
marsketti
marskitti
marskklyse
2. mark, (makk i nord-Norge),
3. utmark
markeske; dåse du har feskmarsken i; marskboks,
markspist av skadedyr
markspist av skadedyr
mark til å agne med (fisking)
Det e fint å ægn med marsk!
Det e fint skifør i bymarska i hælga.
Du kuinn f. æks. bruk ei snusæsk' som marskdås. Sjå 'marskkopp'
ståggån va marsketti, ein råttinståggå
møblan e marskitti/æplan e marskitti, sjå 'måttetti'
når vi ægne med fleir marska samtile kaille vi det å ægn med ei marskklys.
marskkopp
markkopp, kopp eller glass du har marsken i. Syiltetøyglas og snus- og tobaksboksa (med lokk og spikerhøl
fer luft te marsken) va også godt ægna
at fotballen går langs bakken: fotbailluttrøkk:
markspist av skadedyr, sjå 'marskitti'
figur av Olaf Berg fra Steinkjer: historier om Kal Heln,
Frøskattanders... Sjå 'frøskatt-Anders'
markedsplass, salgsuke, salgsdager; Rørsomartnan,
Namsosmartnan, Steinkjermartnan
maskin
tresking; trøsking
masete person
masekråke, masete person
masete person
'størhus', bryggerhus, ildhus, grovkjøkken; va oft det
såmmå som størhu, med gropkjøken og vaskerom i eitt.
Va oft ein del tå stulåna, eiller eit eget hus
Æ trur vi ferr det mæsta kailt det fer 'marskkopp' - uansjett kolles type
boks/dås/glas vi brukt å ha feskmarsken i.
mathoinn
matin
matkott
masete
mate, gi mat, fore
matbåks
'matfrisk'; med god appetitt, matglad, glupsk; ailtetan,
suilten, hungrig, ein hoinn ætti mat
en som er som en hund etter mat, alltid sulten
sulten, hungri
matbod, spiskammers
matlaup
matlei
matløst
kopp for å ha niste i, sjå 'daill'
lite matlyst
matlyst, lysten på mat, appetitt
koffer e du bestaindi så masåt?
kain du gå ut å mat hoinn? Æ trur nok dein e matin.
få sjå! Ka hi du fer godt i matbåksen i dag, mon tru?
Ein kain kanskje også sei 'fresk i matvei'n' og 'fresk te å eta'
http://www.synonymer.se/?query=matfrisk
hain et som ein mathoinn
e'n itj sultjen, e'n hongri eiller matin!
det va my godt å fjinn i matkottet. matkottet va oft rommet inafer kjøkenet
kor matvaran va.
matlaup e ein slags kopp som dæm ha nesta si nirri før i ti'n
Koffer e du så matlei ferr tida?
æ har itj nå' særle matløst ferr tida, rætt og slætt ingen appetitt.
marskkrypar
marskspist
Martin Kvænnavika
martna
masjin
maskinering
maskopp
maskråk
maskåpp
masstu (matstue)
masåt
mat ()
matbåks
matfresk
Heimbrygga ord...
det vart ein lur marskkrypar, og målmainn' hadd itj sjans
møblan e marskspist/æplan e marskspist, sjå 'måttetti'
kjent som polfarer, skipper på Survikjækta, samurai hos mikadoen i Japan,
fredsmeklar og storlygar av Kong Oscar IIs hossobandsorden
I Trøndelag har vi martna i mang bya: Levanger, Røros, Steinkjer, Namsos,
Verdal'n, og sekkert på dæm minnjer plassan òg.
masjina, maskinan
Det va æ som va agnkusin … sjå meir uinner æksæmpel
slut å mas, maskopp! Også 'åssåbøtt' og' åssåkopp'
ka e det du vijll nu igjæn, maskråk! Sitt stijlle!
slut å mas son, din maskåpp!
masstu e eit hus ferr koking, baking og storvask (har vaske- og
skyillemuligheita. Kain veL brukes som kjøLerom fer melk og lignanes.
Side 299 av 657
ins
naf
vku
m
f
f
s
s
s
adj
s
fjf
m
s
vku
m
s
si
m
v
egn
fpm
s
m
s
m
vku
lb
sor
sor
sor
m
m
m
s
v
s
s
s
abb
f
adj
m
v
s
s
hs
mfd
mfd
hs
adj
sor
hs
m
v
s
abb
n
s
vku
hs
hs
m
adj
adj
s
Heimbrøggi ol'...
matmons
matnep
matpakk
matpakk
matræsta
matsåa
matt' (ma:tt)
mauel
mauelhoinn
mauelhuinn
maul ()
maulhoinn
mauling
maulopp 'e
maur
maur i kroppen
maurveilt
maurveilt
maurveiltar
maurveiltar
me ein gong (med ein
gång)
Heimbrygga ord...
person som er glad i god mat;
dessuten e fråtsar'n, godmatrauva, matkroken, matmonsen, stor-etar'n,
storspisar'n, sophoinn', soptarmen, slukhæsjen og åtval'n meir og minnjer i
slækt! Sjå 'isterbælg'
matnepe, sjå 'kunep'. i Nord-Norge: Målselvnepa
før i tida brukt ongan å ståLLå nep, sjå 'nepslang', 'neptjuv'
matpakke, niste
Æ bruke bestaindig å ha med mæ matpakk på arbe.
matpakke, niste, nistemat
før i tiin va det vanle å ha med matpakke på skolin - to kakskiv med med
brunost på og to med kvitost.
matrester
itj kast matræstan usortert!
lite mat (igjen)
æ har bærre nån matsåa igjæn i kjøleskapet. Itjnå my å bli feit tå.
matte, gulvmatte…
sjå 'å hoill sæ på matta'
maule (av ty Maul; munn) fråtse, snavle, stormeta ein
det godt å mauel i sæ nå snavvel som rebb, spekemat og sånne ting. Æ
ting. Når du maule et du pålægg uten kak; Akkurat nu
maula kvitost te frukost i dag og skar skiv ætti skiv kvitost og putta i muinn'
maule æ skink'. (Når du maule nå, e det mæst fer løsten, ut'n å bruk ost'n som pålægg på kakskiva. Sjå meir uinner æksæmpel og
itj fer at du e suilten)
'tørmauel'
en som er glad i å maule (pålegg, ost, skinke…)
slut å eta bærre pålægg, din maulhoinn!
en som er glad i å maule (pålegg, ost, skinke…)
slut å eta bærre pålægg, din maulhuinn!
maule (av ty Maul; munn) fråtse, snavle. Når du maule et før atet vart det va sjett på som ein dødssyind å maul/mauel. Så god råd
du pålægg uten kak; spise uten å drikke til
hadd itj følk!
en som er glad i å maule (pålegg, ost, skinke…)
det å spise bare en ting : pålegg, ost, skinke,
maule opp
murre, knaker
uro i/smerte i kroppen
2. varp, storfangst; storverk, mesterstykke, økonomisk
varp; Hain gjol eit orntle maurveilt.
1. uheldig) storverk; rabalder, komisk uhell
1. uheldig) storverk; rabalder, komisk uhell
gjere ei maurvelte
2. varp, storfangst; storverk, mesterstykke, økonomisk
varp
komme med en gang, kom straks; me`n gång, tvært…
sor
m
s
mfd
mfd
n
m
s
s
mfd
m
s
mfd mpl
mfd npl
f
hs
sor
sor
Side 300 av 657
v
m
m
s
s
se mauling
sor
men kun én ting av gangen.
det å eta bærre en ting om gongen: pålegg, ost, skenk etc.
mfd
det maure i kroppen, æ føle mæ dårle, sjå 'murru'
hs
«Æ har så maur i kroppen, trur æ må ta mæ ein tur te lægen.»
hs
Olav Duun bruke "maurvelt" om å gjørrå eit storvarp, både økonomisk, og
når det gjeill å få garna så fuill tå fesk at du næstn-ittj får dæm oppi båtn. (A. ay
K. L.) Sjå meir uinner æksæmpel
gjere ei maurvelte; gjårrå eit 'maurveilt'
ay
Hain gjoL ein fadese, ein orntle maurveiltar. Sjå 'maurveilt'
ay
På Inderøya, Sparbu, Beistad, Stod og i Olav Duuns rike betyr det varsp,
storværk… Sjå 'maurveilt' over
Vess du sei 'kåmmå me 'n gong', så e det ailltid æ som må kåmmå med ein
gong! (straks[t]). Kom me ein gong = kom straks!
s
v
s
ay
hs
m
m
v
v
v
v
s
f
s
f
s
m
s
m
s
adv
Heimbrøggi ol'...
me 'n gong (men'gång) alltid, bestandig, jamt, støtt og stadig, uavladele; med ein
gong, ut'n uinntak, så snart;
me'aillers
mebøgd
med det såmmå
med det såmmå
med ein gång
med kvart
med list og lempe
med mån (me mån)
meddi -medja
medesin
medfølels
medt i økta (økt'n)
medt på natten
medterst
medtsåmmår
meferri
mehe
Meieriprodukta
meig
meilla
meiller
meillomjul
middelaldrende
midtbygd
med det samme
med det samme
straks!
litt om senn
Med list og lempe: av norr list 'kunst, klokskap'), og
læmpe; snedig framgangsmåte, kløkt, lureri.
med overlegg, med hensikt, med vilje
midje - midjen
medisin
hs
ufør
meningsløs(t), helt uten dypere mål og mening
meinniskj
menneske
adv
kom med ein gång!
Det e bra med kvinnele list å læmpe, eillers e det oft lureri! Sjå å 'lersk'
'lersk-te'
sjå 'på mån'
hs
m
s
hs
m
s
s
gapskratt e god meddesin mot det mæste. Humor og ein dagle dose latter
hs
skuill vårrå å få på blå resæpt!
medfølelse, empati, innlevelsesevne, evnen til å sette seg medfølels (empatheia) burdd kanskje virri dein «8. dødssyndj'n», sjå 'de sju
rel
inn i andres livssituasjon/tankemåte
dødssyndan' uinner æksæmpel
midt i arbeidstida, midt i arbeidsøkta
medt i ofta (f.eks. nonsofta) «Vi tok ein pause mett i økta.»
ay
midt på natten
midterst, i midten
midtsommer, midt på sommeren (rundt St. Hans)
Vess skårrån ber ein hæst medtsåmmårs, da bi det ein sein vår!
tpe
skadet
tosk, dumrian, fjols, fe, dott, tufs, stakkar, tuillhau…
Usjølsteindige persona, dotta og svæklinga finnj vi i heile Norge: ein som
sor
diltje ætti og itj har eigne meininga.
Meieriprodukter:
ay
meg, mæ
som dæm sei på snåsa: gi meig ein mainn!
malje
korn ferdig til å bli malt
mellomjul, romjula, starter 27.12., og 1. og 2. juledag e
nån sei meillomjula, ainner sei milljomjula/mylljomjula, ainner igjæn sei
ætti loven hælligdaga. Sjå 'romjul'
romjula. Og mang sei det e plass te både rom i meillomjula og i milljomjula… tpe
meinfør
meiningslaus
Heimbrygga ord...
Me ´n gong når hainn ska gjørrå nå, så hi´n eint'n ont i magom (mang bruke
dativ om plassan ein hi ondt: måggån, maggåm) eiller i haun, så ´n ska slæpp
oinna. Son e e men'gång = slik e det bestaindig.
m
fbf
s
s
m
s
n
s
npl pron
s
f
adj
dein som innjsjer at tilværelsa e meiningslaus, kain bruk tia te nå fernuftig.
hs
s
Side 301 av 657
Heimbrøggi ol'...
meinnjan
morgen, mårrå i fleirall, også meinainn
meinplegg
meir
meir einn nok
meirismør
kverulant (Verdal)
mer, meire
mer enn nok
meierismør
meis
pikespeider, KFUK-speider mellom sju og ti år
meisin
mekk med
mekke med
mekker, mekra
mekkerbukk
mekkergauk
mekkergauk
mekkergeit
mekkve
mekkvea (vekkmea)
mekkvea (vekkmea)
mekveillskaffe
mekveld
mel
mel ti det såmmå
melakaill
melakoll (melakoill)
meLbakken
melk å kveilla
melka hi krava
Heimbrygga ord...
dårlig; vinglete: venglåt, jængLin, jæggLin
problem, vanskeligheter
mekker med, reparerer på, holder på med
flire, le
ein som mekre og flire my, ofte unødvendig
1. ein som mekre og flire my, ofte unødvendig
2. mekregauk, enkeltbekkasin, snipefamilien (Ikke
dobbeltbekkasin) fugl, Gallinago gallinago
ei som mekre og flire my, ofte unødvendig.
problemer (det er mang mekvea med)
1): fakter, geberder 2) om og men 3) ekstra kruse-duller
4): dikkedarier, utenomsnakk
prakk/plunder, bry, problemer, vanskeligheter; «mye
mekk med det»
kaffe i halv sekstiden; ættermeddaagskaffe
ettermiddagsmat
norr melr) sandbakke, særlig langs vann, jf sandmel
maler i det samme, gjentar det samme, oppatt og oppatt
sjå 'jurrug om meinnain'. Itj greit å vårrå jurrug om meinnain når det e
stupmørt nei!
du e nu må ein bra meinplegg, og du!
æ vilj ha meir, my meir! (Mang vilj ha meir, Satan vilj ha fleir!)
Vess kaffe'n e god, e ein kopp nok. E'n itj go, e det meir einn nok.
«Vi diabetikeran, vi foretrække lettmargarin. Godt fer hjerte, ska det vårrå
også!»
Nu når hakkmeis- og kjøttmeis-sesongen snart e over, har vi bærre
bakmeisa på ryggsækken te småmeisan og ei bakmeis tå ein speidarmeisledar igjen.
«GammeL-stoLan attme faiLLboLe hi vørti så meisin.» I. Nøvik
det va det my mekk med.
ka e det du mekke med på bilen?
ka e det du står hen og mekre fer, din mekkerbokk.
ukontrollert mekring
ukontrollert mekring
enkeltbekkasin, har ein spesiell lyd som ligne på mekring når dein lette.
ukontrollert mekring
«Kom te saken, snakk ut utan meir vækkveå », 5): klisje, store el. kronglete
ord, svulstigheter, floskler, tomt snakk, dilldall
Det va nu nå ekstra mekkvea med det hen arbeidet, og! Bærre ekstra prakk
og pluinnder… Nån sei også 'vekkvea'
det vart oft særvert 'millommatkak' attåt mekveildskaffen
saindmel, feskmel, ælvmel… Sjå uinner æksempel
«dæm mel no stort sett ti det såmmå kvar kveld, krig og elendigheit og
poletikera som itj bli enig!» (A. Fostad)
hestehov, leirkaill, leirfivel, Tussilago farfara (fra sandmel melaill'n e frå Taraxacum i kurvplantefamilien. Nedi Melan (Verdal'n) kjem
og koll; topp ~ i botanikken)
melakaill'n tile. Melakailla trives godt i saindmeli.
hestehov, leirkaill (sjå over)
nedi Melan kjem melakaill'n tile.
mel; sandbakke/sandmel, overgang til dypt vann, sjå 'mel' melabakken (meLn) e der der går over fra grunjt te djupt vatn (i sjø'n). Vi
våddå te Melabakken når vi bada, kom vi dit varte brådjupt.
melke til kvelds
melka har frosset
hs
adj
sor
hs
hs
m
s
adj
adj
mfd
n
s
sor
f
s
hs
ay
ay
hs
sor
sor
m
m
adj
v
v
s
s
s
orn
m
s
sor
ay
f
mpl
s
s
hs
mpl
s
hs
mpl
s
mfd
m
naf
m
s
s
s
n
hs
v
blm
m
s
blm
m
s
naf mbf
v
når 'melka hi krava' e det ein tyinn is på 'a.
Side 302 av 657
Heimbrøggi ol'...
melkkæLv
me'll/melle
meller
meLLi
melljer
mén gong
men læl
menesele
mengong
mengång
menigheit (menighɛt)
meniselli
mennesele
(menneserle)
mens du et, må du itj
mens æ e i sige
Mereshauvjen
merr'
mersk dæ!
mesferståels
mesfårrås
mesgjørrå
meshør
mesk sæ
meske
meskåmmåhau
messbytj
messerabel
messfers
Heimbrygga ord...
person som er veldig glad i melk.
fellesnavn på alt ugrasfrøet som …
ugressfrø
mølje (tradisjonsmat: flatbrød, ribbefett og sirup, mysost).
Også kalt 'milli' /'millji'. Sjå 'søvle'
male korn på mølla, korn som skal males allerede eller er
malt (Sparbu)
alltid slik, bestandig
alikevel, lell, men dog
sparsom
alltid
straks!
menighet, tilhørerskare, kirkesamfunn, kirkegjengere, sjå
'hedning'
varsom
forsiktig med å bruke penger, sparsommelig, preget av
sparsomhet; en som unner seg selv lite
mens du spiser må du ikke… lese, støtte hode…
mens jeg er i gang
Gravplassen på kirkegården på Mære
sitre, skjelve (Hitra)
merk deg!, pass deg!:
misforståelse, feilaktig oppfatning
misforstå
gjøre feil
høre feil, misforstå
kose seg med mat
blande, røre ihop
huske feil
feilbytte
i dårlig tilstand
tar feil
ein som drekk my melk e ein 'melkkælv'
… blir skilt ut når en rensker kornet
s
matrett som besto av kjøttkraft med suinnbrytti flatbrød oppi, sjå 'milli'
uinner æksæmpel, Sjå også 'mølje'
Sjå 'møLder'/'mørder'
mfd
f
ay
n
s
adv
krangelfainta, egenpåla og persona som tviheill på det dæm mein, tross
manglanes argument, sei oft te slut: 'men læl!»
det må du gjørrå mengång!
Menigheita mi består tå døpte, konfermerte, gifte, skjærdde og kanskje
mæst tå døpte hedninga, sa præsten
rfm
m
s
adj
brukt om følk som va sparsommele (fersekti me å bruk pæng), kanskje
særlig på egne vegne! Brukt son i Øvre Verdal i alle fall!
Sjå 'mens du et' uinner æksæmpel
om gravplassen sei Meresbygg: hain legg på Mereshaujen
Det merra i pekfenger’n da storhjorten nærma sæ. (kystmuseet.no)
mærsk det det du, dett sauhau!
Sjå 'messferståels' uinner æksæmpel
hs
hs
hs
naf
hs
hs
hs
v
nbf
m
s
s
v
s
m
v
nu ska æ mesk mæ med pizza, pils og pølsa
Side 303 av 657
Heimbrøggi ol'...
messfoster
misfoster, eg unormalt utvikla foster; monstrum,
vanskapning, eit særs mesløkka produkt: «Æ va fin som
liten, men så kom det nån fainta og ferbyitta mæ!»
Det e itj nå fint å kaill følk fer 'messfoster', 'monstrum' eiller 'vanskapning'!
Det e nok itj nå arti heiller å hør at sist-boka di e eit mess-foster tå ein
roman.
messfårrå sæ
messgjørrå sæ
messhør
messløkka
messløkkes
messmijnnas
messmonn
messoinle
mess-snakk
reise feil, havne på feil sted
gjøre feil, ta feil, si noe dumt
høre feil
mislykket, gravid:
misslykkes, forfeile
huske feil
forskjellsbehandling, forfordeling
misunnelig, anelse 'svartsjuk', avoinnssjuk
forsnakke seg
du har missfirri dæ vess du våkkne i nabons sæng, seies det!
mess-snakk- sæ
messtrivas
messtrøst
messtrøstig
messuinle
si noe feil, si noe dumt, si noe du ikke skulle ha sagt
mistrives, vantrives
ikke til trøst, mistrøste
ikke til å trøstes, mistrøstig
sjalu, misunnelig, anelse 'svartsjuk', avoinnssjuk
mesta teinn i
mista tennene i… : dass, møkkreinna…
mesæ (me-sæ)
forfjamset, overrasket, ute av balanse, 'oppide'
mett
mett a daja
mett i to
mett i øks'n
mett på natta
mett ætti
metta
mettn
mettvåggås
mevukku
middelmådigheit
mitt (eiendomspronomen)
midt på dagen
to like deler
midt i paringstiden, midt i brunsttiden
midt på natten
bare det nødvendigste
midtbanen (fotballbanen)
midten
midtveis
midt i uken; onsdag - som e 'litjlaudan'
middelmådighet, helt gjennomsnittlig, normalt flink
person; ein middelmådig person (ber å sei ein
gjænnimsnittlig flink…»
Heimbrygga ord...
ana
n
s
hs
v
æ e bærre messoinle, itj svartsjuk!(sjalu)
æ mess-snakka mæ, og nu veit heile bøgda det.
hs
adj
adj
æ mess-snakka med fælt i går. Så i dag ska-æ ti-stijll.
æ føle mæ uvæl og messtrivas i by'n
Sjå 'sjukdom'
hs
hs
hs
hs
hu havna i messløkka.
æ messløkkes kvar gång!
også messoinnele og messuinnele og 'Jalux ' . Og vårrå messuinnle e
kanskje dein verst sjuka du kan få.
Kaill'n som mesta teinn i møkkerreinna, hain bærre tok opp gebisse, tørska
tåe på kjeldressen å toppa e på plass igjæn! Æ spyr!
æ vart ganske me mæ og 'oppi-de' da æ mærska at kamforet va bort!
v
v
m
hs
adj
hs
vpr
hs
pron
ailt de henne e mett, bærre mett sett!
sjå 'hu e i øksen (øks'n/øksen)'
s
adj
pron
ana
adj
tpe
f
adv
adv
v
hs
m
s
vaske golvet midt etter
mettvåggås e medt imillom te den plassen en ska te
på mevukkusda'n ska æ på tur.
«Det hævdes at det e bærre middelmådiheita som ailltid e på topp!» Men
det kling bær å sei 'normalt fling' istan fer å set at nån 'ein middelmådig!'
Side 304 av 657
Heimbrøggi ol'...
mige
mijlli
mikeli
mil (skuvmil)
mildj bainnskap
militærhæst
milla
millerti
milli
millj
millommat
millommatkak
milte opp
minneskj
minnj () (minnje)
minnjaug
minnjer (miNNer)
minnjer (miNNer)
pisse
malt (korn)
mikelsmesse . september
møllespill
mild bannskap; «snill» bannskap; ein trøng itj bruk dæm
verst bainnskapsolan:
kvarterhæst, jægerhæst, dragonhæst... - alle gårder
måtte på militerets forlangende stille hester til rådighet
for miltære formål
mellom
imidlertid
mølje (tradisjonsmat: flatbrød, ribbefett og sirup, mysost).
Sjå 'søvle'
flatbrød oppbløtt i kokende vann, fett og sirup på
mellommåltid; eit lite måltid millom måltidan
tekak, tekake, sjå 'skoffkak' - Det vart oft særvert
millommatkak attåt ættermeddagskaffen; kaffebrød
å mjuke opp jur og tøye i spenar før mjølking
ellers
hukommelse
god hukommelse
1. mindre komp. av liten, jf minst; norr minni, jf norr adv
minnr)
mindre enn; ikke så stor som, ikke så mye som, heller lite
minnjer grad
minnjers
minnjers (miNNers)
i mindre grad, i svakere grad
hvis ikke, uten at
uten at, med mindre, dersom ikke, hvis ikke, om ikke,
uten at
minnjerværdighetskom mindreverdighetskompleksbart - kunne eldre folk si til
plæksbart
ungdom som holdt på å anlegge bart, til dem som har
bare noen få hår fjun, fjon) på overleppa...
mismonn
Heimbrygga ord...
mig -meig -miga
s
Fy farao! Dra te Helsinki! Dra dit peppern gror! Duindre! Fy ta! Guri! Guri
malla! Huuinn hårrå! Å giid!- e æksæmpla på ein litte mildjar bainnskap. Sjå
'guri malla! og 'fer å uinngå bainnskap'
i gamla daga mått gåLan på militærets ferlangende stillj hæsta
(jægermærra, dragonhæsta, kløvhæsta...) te disposisjon fer militære fermål.
Sjå 'kvarterhæsta' uinner æksæmpel
det mæste e milla mæ og himmel'n!
bvl
f
hs
m
dyr mpl
s
s
s
matrett som besto av kjøttkraft med suinnbrytti flatbrød oppi, sjå 'milli'
uinner æksæmpel, Sjå også 'mølje'.
Sjå 'meLLi' og 'mjeillj'
millommaten va minnjer ein eit måltid, men stort nok te at du hoildt dæ ei
lite stuind te. Sjå 'millommatkak'
som millommatkak bruktes det f. æks. platkak, tekak, skoffkak eiller
langpainnkak - med sukker og kanel… (Itj derækte Diabetes-kost, akkerat!)
mfd
s
mfd
m
mfd
n
s
mfd
f
s
adj
æ fekk ein minnjer pængsum i kompensasjon fer at kommunen tok ein del
tå tomta mi.
det va meir og minnjer mesløkka.
når vi trønderan først anlægge ein bart, e det ingen liten og uinnsele
minnjerværdighetskomplæksbart akkerat, men oft ein stor og tøff
trønderbart - med plass te my rart i! - Ein skikkele snørrbrems!
forskjellsbehandling, forfordeling
adj
adv
s
ana
m
adj
Side 305 av 657
Heimbrøggi ol'...
misserabel
mistænkele
mjeillj
mjellj
mjølkgryn
mjølkrampe
mo i kneom
mo ålein
moa
moa ()
moa korn
moas (moes)
moddærne
modnas
modærne
moes
moilt
moiltdrol (måLtdroL)
i dårlig tilstand, miserabel
mistenkelig, muffens, ugler i mosen
mølje, juleaftensmat servert kl. 12
flass; et slags «pulver» i skinnet til hester; «mjøl»; eg.
døde hudseller (Pityriasis capitis) - svensk mjäll = flass
melkesuppe
trestativ ved veien
slapp/skjelven i knea
helt alene
moden
tid for
modnet, kornet var ferdig til å skjerast
modnes
moderne, tidsmessig, aktuell,påvirken av nymotens ting;
mote
modnes
moderne, siste skrik, in; tidsmessig; vårrå tidsmæssig og
aktuell på sett område
modnes
molte, multe; uttales 'måhilt' eiller 'måhlt' vanskele lyda
og vasnkelig å skriv
sted med mye molte; Æ veit om i moiltdroL bortafer
Kråksjøåm, men der e det å sjett bjønn, ailtså!
moiltkart
multekart, moltekart (måhljt-karT)
moiltrøL
plass med mye molter;'røL', sjå 'droL' . moiltdroL'
moiltår
multeår; år med my moilt
mokkasina
mólarbe
mokkasiner
arbeide jevnt hele tiden
Heimbrygga ord...
det e mistænkele stillje frå dein kainten fer tida.
Sjå 'meLLi'
Hæstan hadd eit slags «pulver» i skinnjet - som eit mjøl - flass - som også
vart kaillt 'mjellj'. Flass kan også vårrå eit symptom på sjuk-domma som
psoriasis , soppinfeksjon eller hodelus
hs
mfd
f
hs
n
til å sette melkespannene på til henting
ty. 'bloβ mutterseelenallein', sjå 'bløtt mo ålein'
repsbera e ber når dein e moa. Sure kart'n kain føgglan gjærn få.
tia e moa fer e.
kornet e moa og nu må det skjæras.
stekkelsbera e bæst når dein e moa
«Som kårkailln sa, nåkkå harm åver nytia: No hi dæm vørti så moddærne
hen i gåLa at dæm et ut i sjit in.» (A. K.Lyngstad)
hs
hs
bfg
tpe
lb
bfg
adj
s
s
adj
adv
adj
m
hs
s
adj
adj
v
Det e modærne å vårrå opptatt tå siste skrik i kunst, kultur og mote. Men
dein som heile tida e opptatt tå å vårrå modærne og tidsmæssig, bli fort
utdatert og 'gammeldags'.
bera hi moa godt i år, men snart e a 'avstai'/'avstått'
det e lite moilt i år, sei dæm som veit kor dein e plokka. (sjå meir uinner
æksæmpel)
«Når du reinne dæ på i stort måLtdroL, da månnå e fort ni bøtt'n.»(Ø. M.
Aarstad) Sjå http://ordoguttrykk.wordpress.com/tag/drol/
Typpber e nu bærre blåber i ferhoild te moilt! Og 'muhljt' e bærre blåber i
ferhoill te dødsstraff!
måLtrøL' brukes itj på såmmå måtensom ordet 'droL '- dvs om ainna ber.
(Måssvitjen)
det e my moilt i år, sei moiltplokkeran. Men kor det e my moilt, det si dæm
ailler. Men uansjett: aill må vi ha moilt te julkræmmen!
Side 306 av 657
hs
adj
hs
v
bfg
f
s
naf
n
s
bfg mbf
s
naf
n
s
naf
n
s
kp
mpl
Heimbrøggi ol'...
moldhållå (måljhållå,
moldhåvvå)
åker dekket av spirer/brodd; moldvar, moldvaren eller
moldvalen. Når kornet har brukt opp opplags-næringen og
begynner å ta opp næring fra jorda og spirer. (at åker'n bli
grønn av spira som gror.)
Når brodden/spiren har vyrti så lang at jorda e dekt, heite det at åker'n e
moldvar, moldvaren eller moldvalen. (Moldhåvvå [måLL-håvvå] e ein lokal
variant tå ordet - på Frosta og i Frol). Men nu i januar kain vi vel sei at det e
«ei stoinj einjå te åker'n e måljhållå!» Sjå meir uinner æksæmpel
mole på
molefonken
(mollfonken)
står på med arbeide
mismodig, trist, slukøret; mollstæmt, sjå 'dusemang'
molestrere
molestrering
mólpå
mommel
monkhatta
monnjvika
ødelegge, knuse
høylytt aktivitet
arbeide jevnt hele tiden, uten hvile
mumle
monkehatter (kaffebrød - også brukt til jul)
munnvike, i munnen
monoftering
mor
moràs
når diftongen kommer bort kalles det monoftering: Svein
blir
mortil Sven (SvƐn), Stein til Sten (StƐn)…
morass n1 (fra lty gj gfr fra mlat mariscum, av lat. mare
'hav') myr, myrlendt terreng, marsk, sump
moras (morass)
avfall; rat og skrammel, rammel, rask, rusk, ætterlevninga, På trøndersk brukes det om rat og skrammel, rammel, rask, rusk, ugras,
rasket som blir igjen ved hoggestabben
'kragg', ætterlevninga: «Vi hi my moràs ni kjeillera. Skrot og rat.» Det som
nån betrakte som moras bli verdifullt fer nån ainn. Jfr. Loppemasrked.
morken
morkeng
morre (mørre)
morsjt
morsjt
morsk
Heimbrygga ord...
ay
adj
adj
hain e molefonken, kanskje litte med sæ i dag. «E du litte deppa, trist, lei
dæ, neffer, messmodig, trist, slukøra, litte med-dæ og mollstæmt …, da bør
du finnj dæ nå som får opp stæmninga.»
hs
v
v
ay
ein tå dæm '7 sortan' vi bake (bakt) te jul.
hain hadd ein sokkerbit i monnjvikåm og slursjpa kaffen gjænnom
sokkerbiten.
På Frosta utales 'gnaure' og 'Tautra' med «verdals-lyden» fer ø , så dæm sei
f.eks.
'TƏtra' - ikke 'gnaure' og 'Tautra'.
mora,'gnƏre'
mødri, og
mødrin
fuktig område, myr, mylandskap, myrlende, myrdrag, sump, villmarsk,
villniss
råtten; morskin, råttin
flinking, drivanes person
ein morken ståggå e itj aill værden å sats på, sa feiar'n
i Måssvitjen (før i tin) konnj både karra å kvinnjfølk vårrå morkenga ja. Trur
å det konnj bli brukt om krøtter, f.eks. Geita e mork te å klatter
oppgjænnom bærje.
murre, knurre
«Hoinnan min mørre...» (J. A. Bentson, Verdal) Sjå 'murr'
bra, det va bra, fint, sjå 'storsvært'
tusen takk, det va morsjt at du tok med avisa te mæ!
bra, veldig bra, sjå 'storsvært'
når nå e morsjt e det rættle bra
bra, flink! godt gjort, dyktig utført, duganes. Oft brukt om 'Morsk' brukes også om å vårrå dugan, dyktig, (av å duge) flenk, morsk te å
noe som va snedig eiller verska godt; mykjy bruka om
arbe: «Nu va du morsk ja!», kain seies te unga vess dæm f.eks hi klardd nå
rættle bra ting, positive eigenskap om persona og ting: Ein som e litte vanskele å få te, knyt sko'n f.eks. Denne va døktigt gjort, ja!!
morsk gaffel, i morsk riv, i morsk veikj, ei morsk snøskoffel. /Hain e morsk (flink) på skolen! Sjå 'dritsmart'
Side 307 av 657
mfd
f
s
s
ana mbf
spr
s
naf
n
s
m
hs
adj
ay
v
hs
hs
hs
v
adj
adj
hs
adj
Heimbrøggi ol'...
morsk
morsk sæ
småsijnnt, bøs, stræng, barsk, sint, kvass, truende,
bestemt, streng, myndig, sjå 'barsk'
hain såg litte busjin ut, ferfærdele messfernøgd med situasjon'. Hain såg
skikkele morsk ut!: Hainn såg myndig, stræng og bestæmt ut!
gjøre seg viktig, tøffe seg, briske seg, yppe seg
Dein som 'morske sæ' tøffe sæ/gjær sæ litte viktig/e litte karåt/kjække sæ
morsk te å arbe
flink til å arbeide
morske sæ (moskjk sæ) gjøre seg viktig, karåt, tøffe sæ, kjekke seg
morsking
mos suinn
moskjk
moskjt
mota på (môta på)
motbakk'
motbakk'
moterektig
moti
motskår
mov - moven
mudd (mujdd)
muhljt
muindur
muinnhøggeri
muinnskjænk
muinnskoill
muinnskoill
muinnskyill
Heimbrygga ord...
hain va morsk te å arbe, eit 'rivjarn' te å arbe.
vess du 'morske dæ', da tøffe du dæ/gjær du dæ vektig/e litte karåt.
hs
v
hs
v
ay
v
hs
adj
flinking, drivanes person
mose, gnu sammen, knuse
flink; sjå morsk
bra, det va bra, fint
ha lyst til; lyst på, ivrig etter, hippen på
hu/hain va ein morsking te å arbe
ay
æ like å mos suinn poteta i sausen
hs
hain e moskjk te å arbe, ein som e fer sæ og flink…
hs
tusen takk, det va moskjt at du tok med avisa te mæ!
hs
Æ e itj mota på å gå ut i hen rægnværet. Værsken 'løsten på', 'løst på', 'ivrig
hs
på', 'ivrig ætti','heppin/hippen på' å gå ut i dag.
1. mote, motbakke, kjeik, oppoverbakke
Ein motbakk e ein bakk ein hi mot sæ! motsatt; nedoverbakk
naf
2. overført hindringer; arbe i motbakke; ha problem - med Det e i motbakkan det går oppover. Og det e eit dårle tægn når skihopperan
hs
å få te nåkkå, ha eit problem med…
eiller utferrløperan jobbe i motbakke…
moteriktig; in, moderne, i klesvei'n… sjå 'knæsj'
Det e in, moderne, ja moterektig å vårrå litte stæsja!
hs
mote, motbakke, kjeik, oppoverbakke
Det e moti på moti heile vein, heilt opp te toppen. Sjå 'motbakk'
naf
skår i ytterkanten av jordstykke, motsett veg
lb
bortdovna fingre
hs
mutt, (sam. muoddá) pelskofte, finnmudd, pesk (=
Ein muddj kjæm frå samisk og betyidd pælskåp eiller reinsdyrspæls. Nån sei
reinsdyrspæls); pælsfrakk, pæls
også 'hoinskinnsmuidd', 'sauskinnsmuidd', ulvskinnsmuidd'. Sjå meir uinner
kp
æksæmpel
mulkt, bot, (lat. mulcta) pengebot
vess du pLokke måhljt-karT, kannj du få muhljt (mulkt)
sam
mundur, særl spøk. om mundering, klesdrakt, klea,
uniform, habitt, sjå 'i foill muindur'
kp
munnhøggeri, kjekling, kjekkel, krangling, tretting
kolles mujnnhøggeri e denne? Slutt å preinas!
munnskjenk
muinnskjænkan hadd ansvaret fer drikkevarean og fer å smak på maten før
sor
dein vart servert
av å skoille (skålde); forbrenne hud, løsne hud.
vi kaille det at vi har fått 'muinnskoill' - når ein får i-sæ nå fer varmt i muinn'
Munnskold; brenne seg i munnen, også sagt om å brenne og breint sæ - også på tunga.
seg på tunga
du har fått muinnskoill når du har forbrent tunga på noe vi bruke begrepet 'muinnskoill' når vi har ferbreinnt tunga. Det e feritid, så i hs
en tåre å slukke tørsten, å skylle, rense munnen
e du i ein varm ørsken, edet godt med ein muinnskyill - fer å å ræns muinn' hs
og slukk tørsten, sjølsagt!
Side 308 av 657
v
v
adj
adj
adj
m
s
m
s
m
f
f
adj
s
s
v
m
s
f
n
s
adj
s
m
s
n
s
n
s
Heimbrøggi ol'...
muinnspæll
munnspill; blues-Harmonica,både kromatiske og vanlige
Det finnjes både kromatisk og vanle muinnspæl, som hi ferskjellig lyd på inog ut-ton. Har slitti ut fleir huinner gamle blus-muinnspæll og mang gitara.
mujtt
mukljn
mulin
mulinn el. molinn
mulktert
misførnøyd, mutt
småtygge på noe.
mulen på hesten
sur, i dårlig humør
bøtelagt; fått bot
fåmælt og sur, tverr, gretten
mulpåsså
multlje
munjdur (muNNdur)
sekk med høy
tygger på noe
mundur; særl spøk. om mundering, klesdrakt, klea,
uniform, habitt; klebunad/uniform/klesboning…
lita hylle på kjøkkenet, til kaffiboksen.
2. krible, krisle, verke (i tenner, kroppen)
1. murre, knurre, brumme (av misnøye), mukke; Hoinnan
murre på følk og katta, og følk murre på avgifta og skatta…
som man henger over hodet til hesten.
murbe
murr'
murr' (også morre og
mørre)
murru
murru ti kroppa
mare, drøm, mareritt, i folketroen:
muskelsmerter, kribling, uro i kroppen, sjå 'reinnsel ti
kroppa' og 'maroder'. Mang sei at det bli stærsk vindj
nårr murrua sætt in, at dæm føle sæ 'versjuk'
murrukvesst
mus
musarter
musbakken
musfeill
musfåLL
soppsykdom på bjørk
musa, musi, musin
musevikke (blomst)
venusberget
musefelle; musfoill, musfåill
musefelle; musfeill, musfoill
musgjeillar
musikkbainn (tape)
liten kort kniv
lydbånd, musikkbånd, lydbainn, musikktape; med
musikkassetta som avtakar (musikktɛp - som dæm sei i
Verdala): Evig eies kuin det teipte!
liten kniv, lommekniv
katt eller menneske som fanger mus
lita mus
musjellar
musjæger
muskjerril
Heimbrygga ord...
i fuill munjdur: i fuillt, rætt, reglementert utstyr. «Det va da nå te mujndur
du ha letti på dæ i kveil!»
Det murre i tainna. Det murre i kroppen. Sjå 'murru ti kroppa'
Nån sei også at hoinnan mørre og at følk mørre… «Hoinnan min mørre når
dæm hørre nå mestænkele værdalshoinna.» (J. A. Bentson, Verdal) «Hoinn
morre hen» (I. M Hanssen, Namdalseid)
kvinnelig vette som setter seg på brystet til en som sover; mareritt
Vi kain få kribling i fotan og uro i kroppen når vi e ferr læng i ro/sett fer læng
i ro. Det påstås at ein kain bett fast ein rau uilltråd ruindt foten vess ein har
murru og at det ska hjølp. Nån kain sei:«Æ hi sånn murru ti kroppa, bli vel
uver…»
mus
m
hs
adj
s
ana mbf s
hs
adj
hs
adj
ay
m
s
hs
v
kp
n
s
hs
s
v
hs
v
hs
m
hs
s
adj
dyr
f
s
ana
vku
f
s
s
vku
f
s
vku
m
s
før atet va det vanle med musikkbainn, som vi spællt tå på lydbåïnnspællera. Så kom musikk-kassettan som vi spællt på kassætt-spællar'n. Sjå
meir uinner æksæmpel
mus
n
s
ein 'musjæger' kain nok vårrrå så mangt
sor
m
s
mang sei vel musa om sånne ting.
Greitj å ha ei musfeill vess du får firbeina mus i huset. Sjå 'feill'
Mang som sei 'musfeill' og ein del som sei 'musfåill' og ainner igjæn sei
'musfoill'. «Va det nå mus ti fåilljån?» (Byneset)
Side 309 av 657
Heimbrøggi ol'...
muskjerrilj
lita mus
muskus
musskit
parfyme
avføring fra mus
mussu
mussufingra
mussukuittj
mutter
ostemasse - myse (møssa)
mussu e eit ræstprodukt tå ysting tå kvitost
mykkji
lite kvinnemenneske
flerkantet festestykke med gjenget hull til skrue eller bolt. Finnjes også ainner navn: Møtrik. Metrøkk, metrykk, modrik. «Vi sa
lågtysk mütterken, lita mor. Jf mutter (=mor) og skruvmor. metrøk(k)en og meinte mutra eller skruvroa. Lurer på om skruvroa helst var
firkantet.» (P. O. Molberg) Sjå 'skruvro'
misfornøyd, mutt
fåmælt og sur, tverr, gretten
massevis, mye
mygg
mye aske
det bli my aske i omna vess ein eille opp my rat…
ofte, for det meste, nesten alltid, i storg grad
det e my godt finvér om høsten. Vi har my godt myttji godteri te
laudagskosen
mye godt; vanligvis, ofte, i høg/stor grad, stort sett
Det e nu my gått sålles, ja; oft at det e son/my gått (mang gånga) at det my
følk i skisporet når det e finvér.
mye tullprat, mye vrøvl, laussnakk
det e my jåss/my toillprat me'n!
Det er mange ord med 'marsk' i Trøndelag.
angelmarsk, agnmarsk, barmarsk, bymarsk, frøssimarsk, grasmarsk,
inmarsk, kilomarsk, kvartmarsk, kålmarsk, latmarsk, marskedsplass,
marsketti, marskklys, marskkrypar, markspist, sleipmarsk, utmarsk,
ægnmarsk, ångelsmarsk...
mye over snippen
overført: han er flink, klok, rask til…
ofte, hyppig, mange ganger; som oftest
æ e mygodt/som oftast på tirsdagsklubben på stampuben
meget, mye
myldret
myldret
store anstrengelser uten nyttige resultater, mye oppstyr det vart mæst bærre mykji skrik og lite uill/det vart mæst bærre myttiji skrik
uten særlig grunn
og lite oill (ollj)
meget, mye
myrbust
myrsnip (myrsni:p)
herbust
myrsnipe, fuggel og skjellsord om ei dame, sjå 'snip'
myrstrup
myrtange
muttj
my
my
my ask
my godt
my gått
my jåss
my marsk i trøndersk
my over sneppen
mygodt
myildra
myillra
myjldra
mykji skrik og lite uill
Heimbrygga ord...
fellesnavn på smalbladete gresslignende planter.
æ kjenne ei myrsnip på to fota og ut`n vænga, æ
mfd
m
f
s
s
s
sor
f
s
ay
m
s
hs
adj
f
tpe
adv
s
adj
adj
spr
adj
hs
adj
hs
s
sor
f
v
Side 310 av 657
Heimbrøggi ol'...
mys
lukke øyne og munn, myse, se på, blunke med øya
mysj
mytji gått
mytjy tu bækka og lite
tu sækka
vond lukt
mye godt; vanligvis, ofte, i høg/stor grad, stort sett
Mye fra bekken (dativ) og lite fra sekken (Dativ); ganske så
utvanna drikke, mest vann, Fer lite tu sekkjen og fer mykji
tu bekkjen
mye godt; vanligvis, ofte, i høg/stor grad, stort sett
mye skrik og lite ull; mye oppstyr uten særlig grunn,
store anstrengelser uten nyttige resultater
mye skrik og lite ull; mye oppstyr, kjas og mas uten særlig
grunn, mye arbeid, men med dårlig eller unyttig resultat
mytti gått
myttji skrik og lite uill
myttji skrik og lite
uill....
myy
mægg
mæling
mælm
mælmpannj
mæng sæ
mænniskj
mærk
mærr
mærr
mærrabætt
mærrabætt
mærraflåar
mærrakaill
mærrhost
mæsk sæ
mæss
mæss
mæssingnubb
mæst
Heimbrygga ord...
mye, meget
megge, hespetre
et mål = 1000 kvadratmeter
malm
malmpanne; steikepanne/gryte i støpegod
blande seg med, menge seg med, mingle
menneske
merke
skjellord for ei sur, grinete dame
voksen hunnhest, hoppe
hardt klyp på innsida av låret; mærrabitt
Æ foretrække Mærrabættet frå Inderøy gårds-bryggeri som ska ha eit godt øl med namnet «Mærrabætt»!
ka står du hen og mys ferr? Æ det nån du lurkjike på? Sjå 'æ sett å myse på
frøknan…' uinner æksæmpel
hs
adv
adv
maang ganga e det my følk i skisporet når det e finvér.
Itj nå særle stærsk deinn drinken som hi mæst vatn: ainna navn på sempelt
drekke: bLæng, jomfrumig, koppvatn, Pilatuspess, seppeL, skvip, pessvatn,
mfd
sats, tyinnkaffe, ænglepess …
det e my gått at det my følk i skisporet når det e finvér.
Myttji skrik å lite uill, sa kjæringa når og kløft gris'n. Det kain nok vårråmyttji
hs
skrik og lite uill når politikeran kjæfte på kvareinner…
«det e nå me di når purska ska kløppas.» Da bli det 'myttji skrik og lite uill'.
hs
sur, sijnt, ækkelt kvijnnemænneske
va det mælm dæm hadd i gruvan i Malm?
steikpainn og/eiller gryte av støypgods.
æ synes du ska ut å mæng dæ med følk, æ. Itj sitti hen og tørsk!
Æ e eit mænniskj på godt og vondt.
mærk dæ det, din slask!
lærerinnja går ruindt og e sur og grinåt, hu e ei mærr!
i Oslo-politiet e det itj plass te nån mærra. Sjå 'politihæst'
æ fekk eit mærrabætt på ijnnsia av låret. Gjol grusomt ondt!
«På Innerøya brygge dæm så godt eitt øl: Ne gjænnom brøste som eitt
mærraføL, opp gjænnom haue som ein bomoillsdått, og ut gjænnom røva
som eitt kanonskått!» (S. Vestrum)
skjellsord om en kar
«Å vårrå ein mærråflåar høres itj bra ut!»
karamell! Søte gode Smørbokk-karamælla
mærrakalla va Smørbukk-karamella som vi fekk kjøft fer 5 øra.
kraftig hoste
har du mærrahost, hoste du kanskje som ei hoppanes mærr
kose seg med mat
æ ska mæsk mæ med fire pils og ein pizza og…
messe, preke, tale
ka e det du står å mæsse ferr
messe; i middelalderen (før 1537) ble var det flere messer det finnjes mang mæssa: St. Hans (døperen Johannes' fødselsdag 24. juni),
som ble feiret til minne om helgener.
Olsok (Olavsvaka / olsok 29. juli, Allehelgensdag (1. november). Julmæss,
myttårsmæss…
liten messingspiker (sjå 'nubb')
æ har brukt mæssingnubba te å fæst stoffet med.
nesten ( finnes nesten ikke)
fijnnes itj mæst
Side 311 av 657
grs
vku
hs
pfs
n
sor
dyr
hs
f
f
f
s
s
v
s
v
s
s
s
s
mfd
f
s
sor
mfd
hs
m
m
m
hs
f
s
s
v
s
s
rfm
f
s
vku
m
n
f
s
Heimbrøggi ol'...
mæsta itj
mæsta skøy
mætt
nesten ( finnes nesten ikke)
mest for sky, moro, gap, fjas, leven, skjemt
mett, veldig godt forsynt, fått nok av (med mat og drikke).
Du kan også være mett av en situasjon eiller opplevelser:
reise, kultur, historie… Ailljer så mætt at det itj smætt eitt
bættætt!
det e mæsta itj mestera igjæn i mesta.
det va nu mæsta skøy
«Nu e æ mætt og ganske belåten! / Ja, haft-ti mæ meir einn det som e bra.
/ Æ e stappmætt og næsten på gråten, men plass te nå dessær, det bør æ
væl ha!» Når du e mætt, da e du litte meir ein 'go'dæmt'. Da har du fått
meir einn nok! Det e tri grada av mætthet; god og mætt, stappmætt og nå
iNni hælvete mætt. Og da har du fått nok! «Når skeia eiller kniven dætt, e
kaill'n mætt!» og «Før go mat ska kastas så ska buk sprekk.»
mætt'
mette (mætte, mætta, hi mætta)
mættanes
mettende; persens partisiff, fra norr. Metta; nå' som
mætte og stiljne suilten læææng.
møes', prakkes, streve med å få til et eller annet.
møes, prakkes, streve med å få til et eller annet.
Jesus mætta 5000 stykkja med nån brød og nån feska. / Når musa e mætt ,
da e mjølet beiskt!
Rømmegrat,og sluring e ganske så mættanes. Sjå 'sluring'
møas
møes
mugg
mugglukt
muggsmak
muggent
mørne
Det e my møggel på osten, så dein vilj æ'tj ha.
møkker
møkkråtklea
møkråt
møL
unyttig ting:
møkkete klær, sjå 'sauråt' og 'sauråtklea'
skitten
verdiløst produkt, makkverk, skrot, rammel, skrammel,
tull og tøys
1. det å male korn på mølla. 2): korn som skal males eller
nettopp er malt. Av måLå/male
overskya. Sjå 'møLi, Svensk: molnigt väder
1. dyster, grå
det e bærre nå møkker.
Sjå 'sauråt' og 'møkkråt'
møLigt
møLin
Heimbrygga ord...
s
adj
hs
adj
hs
v
mfd
adj
(møes, møddes). Æ møas rætt som det, æ. 'de fisjles fer me'
Æ møas, møes, og kluindre og plages / men ingenteng nøtte når det ska
styres og mases. / Ferr, Når æ streve med ein ting, og stresse med nå ainna,
så fisjles det fer mæ - og ailt stokke sæ og går i stå!
møggel
møggeLlokt
møggeLsmak
møgglåt
møirn
møLder (møLD:er)
hs
n
n
v
s
n
oste e møgglåt, itj eta'n!
v
adj
Det e my møL på TV'n! Bærre toill/bærre tuill! «Æ kjøpe itjnå møl, og skrote
skrammel ætti kvart.»
møLder e å måLå kornet på mølla og/eiller kornet som ska males eiller e
myLLi opp; malt korn. Også 'mørder', 'melljer'
det e oversjya
Hain va bra «møLin», ja! (hain va itj heilt edru - også dyster, kanskje infuL).
Side 312 av 657
adj
adj
s
hs
hs
n
s
ay
n
adj
naf
adj
hs
adj
Heimbrøggi ol'...
møLin
mølje
møln
møLnar
mølne på
møLtappa
mønnøm
mønster
mønster
mønster kus' (ku:s)
mønsterfang
mønsås
mønsåsfæst
mønsåskainn
mørder
mørketidslainnet
mørkloft
mørklætt
mørn
mørna
mørsklætt
mørsklåft
Heimbrygga ord...
2. overskya, dystert eller grått, Sv: moln, molnigt väder;
møLi el. møLigt: Hain e mølin, sa kaill'n da han såg
væstover himmeln, kjæm'n in te kveilla tru?
Veret e møLi (dystert og grått)./Og når'n e mølin, e vel itj humøret meir einn
høvele? Rimele svart i augsyna. Himmeln kain vårrå mølin når det brygge
opp te tolver. /Mølin vart d sagt uti Flatanger vess vinterhimmelen vart
svart mot væst og ein snøkavi va i anmarsj.
trad.mat i Trøndelag og Buskerud. Melli finnes også som
'nordnorsk' rett, men da med fersk skrei, lever og rogn
(Sjå 'meLLi' og 'mjeillj')
mølle
møller
skyer til
tunge, mørke skyer.
hofta; vuNdt i mønnøm - vondt i håftenj (ble sagt i
Tydalen og Selbu)
mønstre, mønstre på en båt…
stå frem, vise seg fram som et forbilde
vise «kusen» i seg (eg. djevelen', 'styggmainn') ; vise
'svartsia' tå sæ
mønsterfange
topp-åsen på taket, øverste spissen på mønet på (særlig)
beboelseshus; kranselag
festlighet når mønene på et hus sto ferdig.
(på Fjelldal) i Nordland va fesk (torsk ), rogn, lever og kraft fra koking av
såmmå. Deri dyppa ein hjemmebakte store leiva tå flatbrød!!
brennevinskanne som en bruker til å servere på
månsåsfesten (mønsåskannj, breinnvinsdunk)
1. det å male korn på mølla. 2): korn som skal males eller
nettopp er malt. Av måLå/male
Mørketidslandet; Norge, særlig Nord-Norge
kvist
mørk i fargen (ansiktet)
mørne (ved å henge opp eller ligge i kjøleskap)
mølla - og levert korn
mørk i fargen (ansiktet)
mørkloft, kvist
æ ska te mølna med nå korn føsst.
hu arbe som møLnar på møLna
det mølne te nu. Det e veL bæst å ta innj klean før det hølje ned.
Sjå 'møLin, og 'oversmøL'
I dag ha e så vuNt i mønnøm, at e mæst itj kan ga. (gå)
naf
s
mfd
s
ay
ay
naf
naf
m
m
s
v
adj
v
ana
fbf
s
æ mønstra på da æ va 15 år, sia det har æ'tj vorre så my heim.
vise du kus, vise du styggmainn eiller djævel'n i dæ - har aill piggan ut - og
det e kanskje på tide å ro sæ ned litte.
før i tia va det vanle å ha ein mønsåsfæst når mønet på husa sto færdig. Da
vart dæ fram med mønsåskainna og ein liten god dram…
På mønsåsfæsten vart det sætt fram ei mønsåskainn (breinnvins-dunk) som
byggherren sætt fram på mønsåsfesten. Sjå 'mønsås'
mønsåskainna brukes i selskap for dem som har bygd eit hus. Og det va stor
skamvess itj byggherren hoildt eit lite lag fer arbeideran når huset va uinner
tak. Bygghærra som itj laga mønsåskainn, fikk ei lærvdåkk montert på
mønet. Opphængt på nattid som regel.
møLder e å måLå kornet på mølla og/eiller kornet som ska males eiller e
myLLi opp; malt korn. Også 'møLder', 'melljer'
Det kain vårrå mørkt hen mørketidslainnet!
æ va ein snåptur oppå mørkloftet (kvestn)
Sjå 'lætt' uinner æksæmpel'
det e lurt å mørn storfekjøttet (elg, okse…) først vess du ska lag biff
på mørna vart det mijlli kåinn.
Sjå 'lætt' uinner æksæmpel'
æ va ein snåptur oppå mørskloftet (kvestn)
Side 313 av 657
hs
adj
abb
m
s
sam
m
s
vku
f
s
ay
n
s
naf
abb
hs
m
n
lb
hs
abb
m
s
adj
adj
s
s
adj
adj
n
Heimbrøggi ol'...
møsmør
møsmørost
møssa
møssmør
møssmørdopp
møssmørflekka
møssmørhani
møssmørost
møsåskannj
møte væggen
møyes
møykkjarenn
må ha e oppitredd
må te
må te pærs:
eit gyllent smørbart pålegg, sjå 'møssmør'
møssmørost, variant av brunost/mysost
lue (lua) Kanskje mest svensk og nordlandsk
gyllent smørbart pålegg på brødskiva, saupgraut, litt
mørkere og skarpere i smaken enn vanlig prim
saus med mysost til klubb (kumle) Ordlesta ligg uinner
arskfanen «Filer»
I Sverige har dæm 'Mesmør’, men der e det det såmmå som prim.
Sjå nedenfor
Det va Oluf som snakka mæst om møssa, itj nå stasplagg, itj!
I Sverige har dæm 'Mesmør’, men der e det det såmmå som prim.
fregner
en som er glad i/elsker møssmør
variant av brunost/mysost
kanne
møte motstand, gå tom for krefter
strever, plages, møes, møyes
skitrenne bak husdyrene
må få de inn med teskjei
må til, det e det som trøngs
ska, må, vårrå nødd te å gjørrå nå’ ein itj like/har løst te,
gjænnomgå nå’ ubehagelig. (av (skam)pæl/påle)
møssmørflekka' e kaillnavn ferr frægna
hain bli villj i augen når nån nævne møssmør!
kak med møssmørost e godt!
brukt i selskap for dem som har bygd et hus
møte du væggen, har du ihværtfaill ein å støtt dæ te!
æ plages, møes og møas, men ingenteng nøtte.
på klubben, mein mang, at det må værrå møssmørdopp, og bacon og
erterstuing. Nån bruke også møssmørdopp på lutfesken. Nam, nam, nam!
«Må ha e ferkLard me teskjei.» (A. V. Norum), sjå 'hi e oppitredd'
mfd
mfd
kp
n
m
f
s
s
s
mfd
n
s
mfd
m
s
hs mpl
sor m
mfd m
mfd m
hs
s
s
s
v
v
hs
adj
v
hs
v
måddå
måddå
bjørnemose til å tette mellom stokkene ved lafting
imens, samtidig, i mellomtiden
måddå suinn
del opp i småbiter, mose, lage til noe smått
(sagmodd/sagmugg/spon/flis)
Æ mått te pærs igjæn og pærs uniformsboksan min sjøl. Pærsen (rekorden)
vart ti på ein dag. / Æ må vel te pærs einten æ vill eller itj! Sjå 'pærse
lathoinn'
i dag bruke dæm itj måsså, men nå som kailles ferr «laftevatt»
Æ tek mæ en kaffesup måddå du vaske gølvet. Gå dæ ein tur måddå æ årne
det henne.
nån sei måddå suinn om operasjona der stort vart te smått, «å måddå
suinn» - om mat, e det såmmå som å «mos potetan i sausen».
spor som hugges ut ved lafting (Besstan)
Måddåhåmmår - ble brukt til merking av over- og
understokk
gropa mellom to stokka i en tømra vægg. Sjå 'måssåfar', 'husmåsså'
. To strek samtidig på de to stokkene. Måddåkniv var formet som en V. Med
den ble måddåfaret på overstokken gravd til, svært nøyaktig.
ay
n
s
ay
m
s
redskap for å merke av for måddåfaret.
på måfå; på slump, på lykke og fromme, til ingen nytte,
skudd i blinne, på sparket, ta det på gefyl'n, (sjå 'det vart
gjort på måffå' uinner æksæmpel
tømringsuttrykk/lafteuttrøkk
æ gjekk fram og tebake bærre på måfå, men det va fåfængt, ja eit skudd i
blinnje! Men son e det når ein fer uten å våttå kor det egentle bers hæn.
Men, «Det e ber å gå på slump, eiller på lykke og fromme einn å skjøt på
måfå!»
fer di på måfå, heiler har dåkk nån mål og meining?
ay
n
s
hs
m
s
måddåfar
Måddåhåmmår
måddår
måfå/måffå
måfåskjøtt
Heimbrygga ord...
en sjanse å ta
Side 314 av 657
ay
m
adv
adv
ay
s
s
Heimbrøggi ol'...
måfåtur
måg
måg (måjen)
måge
måggå
måggåm
måggåsjau
måhljtkart
måillt (moillt)
måjen
måkk
måkkå
måL
måL
måL
tur på måfå, på lykke og fromme, tur til ingen nytte
reise rundt omkring uten mål og mening, sjå 'måfå/måffå'
1. kvit, grein, kjepp - brukes å om langkjæppen som 'n trer Kain også kailles fer 'kjelstaur'. «Finn en måg og teinn opp, du. Vi trøng en
kaffekjel'n på når'n koke kaffe over bålet…
pause og litte mat no.» (P. O. Molberg)
hs
m
s
vku
m
s
2. Svigersønn, svoger, «dattermann» (norr mágr.) Æ lage
mat åt måja. Sjå 'feillslætt' og meir uinner æksæmpel
Svigersønn, svoger eller kanskje meir friar? Maken/friarn te barne-barna
kain ein kanskje kaill litjsvoger, litjmåjen eiller måg-måjen!
fpm
m
være på frierføtter, prøve å få seg dame (Utøya)
mage
magen. vondt i magen:
vondt i magen, diaré
multekart (måhljt-karT)
molte
svigersønn, svoger, (norr. mágr)
væska som ein tyinne ut brødeig eller graut med
måke, spa, gråvvå uinna snø…
1. mål, goal i fotball, hånball, ishoykey..
2. stemme, språk,
3. mår
Hainn måge i nabogåLa, dein gutvotten! sjå 'måg (måjen)'
målameinn/er
målemnet
målestang (passer)
måLet
måLfaL
målfåll
måLLå
bildekort i kortstokken
ta opp en sak, et anliggende
som måler cm i mellom steg.
stemmen
mårfar, spor etter mår
mårfelle; sjå også 'mårfeill', mord = mår
male korn, male vegg, male et bilde, male kaffe
måLLåmaindla
målmainn
målmainn
målmainn
måltid
malte mandler
keeper (fotball, håndball…) fotbailluttrøkk:
keeper (fotball, håndball…) fotbailluttrøkk:
målmann, nynorskbruker
det var mange måltid med servering før i tida - og de
skyllte og vaska kopper for hvert måltid!:
Heimbrygga ord...
hs
v
ont i måggåm
vess du pLokke måhljtkar, kannj du få muhljt (mulkt)
det e my måillt i butikken, og lettar å plokk a der.
faren heinnes syntes måjen va ein rættele gauving te kar.
kan være melk, vann el .
hs
bfg
bfg
sor
m
f
f
m
s
s
s
s
s
Kårner og mål, kårner og mål
si
n
dyr
m
Sætt ut feill! MåLn e ram te å ta føggelegg.
s
bera/bårrå opp målemnet
hain e litte grop i måLet, ja sjølve stæmmen da. Men eillers snillj.
har du sjett spår ætti ein måL, kain du sætt opp ei måLfeill
bønder'n fer te møLna ferr å få måLLå kornet sett. Æ må først måLLå kaffe,
ættpå må æ måLLå maindla te fyrstkaka æ ska bak.
æ må måLLå maindla te fyrstekak
målmainn på Rosenborg e god!
æ e målmainn på b-laget.
æ e målmainn og bruke nynorsk når æ skriv …
det vai mårrånskaffe - mårrånsmat (frukost) - førmeddagskaffe førmeddagsmat (lunsj) - meddagsmat - nonsmat - ættmeddagskaffe mekveillskaffe - kveildsmat - nattmat…
Side 315 av 657
hs
dyr
fjf
adj
s
n
f
lb
s
s
mfd mpl
sor m
si
m
s
s
s
mfd
n
s
Heimbrøggi ol'...
mån
gjør monn, nytte, det er nytte i at…
mån ti
monne, det hjelper: det 'månnå'; Aill månna drar, sa
musa og pessa i havet!
måna
måndag
måndåggån kainn
vårrå tøff!
måneder
mandag
tøft å være til på mandager- når du skal starte på ei ny
arbeidsuke
måneparis
(måneparris)
barnelek: hoppe paris, eller måneparis
månesigd
måni
månløs
månløst
månløst (Måneløst)
Når månen ser ut som en sigd
månen
måneskinn
månelyst, at månen skinner
oppstyr, spetakkel, oppvask; Nu bli det månløst hen! Så
pass dåkk!
månn tru
månna
månnå
månnå -månnås
månnå på
måpstaur
mårfeill
mårkin
mårn/marn
mårrå
mårråbætt
mårråbætt
mårrådan
mårrånsmål
Mårråsdøgg
Heimbrygga ord...
gadd vite (av monne)
det monnet, sjå 'mån': 'det månna bra!'
monne, det øker/monner, det hjelper: 'mån ti'
øke, det øker/monner, ha fremgang
skynde seg
person som står og måper
mårfelle; sjå også 'målfåll'. kravene til en dyrefelle dyrfeill)
bør være:
morken, råtten, halvråtten, skjør
tøy som løses opp
morgen
1. «morgenbitt» at fisken biter om morgenen
2. få «fast fisk» - på kroken, sex om morgenen;
morgennummer
morgendagen - neste dag
melkemengde om morgenen
morgendugg (før sola står opp…)
det va te mån, det va te hjølp, det, hjalp på… sjå 'å strækk te'. Det e mån ti
ailt sa musa og pessa i havet!
det månnå på når det e mån ti nå, og det hjølpe på at det e mån ti 'e, òg. Og
når det e mån ti nå, så hjølpe det, gjær ein situasjon nå lettar Og månnå'tj
dét, så får ein veL prøv på nyttj, da!
hs
n
hs
s
tpe
det e måndag mårrå blues
tpe
det kainn vårrå tøft å stå opp på måndåggån og hiv sæ på arbe, særle vess
du føle det litte i bakrus, dagen-derpå-trøytt, litte kvalm,kuråt, uvæll, uggen, hs
urvin, øyin…
På kvar einn tå paris'n va te tegna/rift opp ein hæLvsirkel, ein hæLvmån' derav namnet. Mæst veitjonga som håppa paris, men nån guta prøvd det òg. bvl
m
n
Månen kain også sjå ut som ein sigd: månesigd, kailles det da.
naf
m
naf
naf
n
Æ tippe at fru Luna lyst og at det va månløst læng før Gabriel Scott skreiv
«Fant« (1928). «Ja, nu skal det vel bli maanelyst, tænker jeg, med lensmand
og undersøkelse og ransaking og alt. »
tru om det hjalp,månn tru?
nei, de e de itj nå mån ti, nei - heilt håplaust…
det månnå bra på no, daga'n bli længer å længer nu i februar.
v
s
adj
s
s
adj
hs
adj
sekkert ein slæktning tå 'kopstaur'n, sjå 'staur'
human, effektiv, ænkel i bruk, kjapp å sætt opp, lett å bårrå med sæ, bellig,
sekker i ferhold te ainner dyr, lett å skift åt' i.
æ har nån morkne støvla, ja dæm e heilt råttin.
sor
m
v
v
v
v
s
s
fjf
f
adj
Når fesken bit godt om mårrån e det mårråbætt! (bra bætt!)
Det e godt med eit mårråbætt i sænga, óg, sa feskarn. Æ fekk mæ «fast
fesk» - fekk mæ eit mårråbætt nu i mårres.
fjf
n
s
hs
n
s
naf
m
s
adj
Mårråsdøggen gjol ar d va lettar å slå graset. Sjå 'ljådøgg'
Side 316 av 657
Heimbrøggi ol'...
mårråsføggel
mårråstrøytt
mårskinnj
mås (måse/måsi)
måssbøgg
måssi
måsså
måssåbjønn
morgenfugl, en som liker å stå opp tidlig, ein sprættopp,
sjå 'på mårråskvesten'
morgentrett, har ikke våkna helt
morken, råtten, halvråtten, skjør
måke
ein som kommer fra Mosvika
mose
mose; 'skåvvå tå måsså tå berji'
skjellsord. Kan også være steiner, trær… - som det vokser
mose på - og som ligner bjørnefigurer.
måssådått
måssåfar
mosebit
mosefar, spor som hugges ut ved lafting
måssågaidd
måssåtørv
måsægg
måt
kallenavn for hjemmerulla sigaretter av mose!
mosetorv
måkeegg
måte, metode, (norr. máti, fra l.ty. mate, egentlig 'mål')
måt i hop
måt på
måt på
måt på sner
passe sammen, gå ilag
måte på; greinse ferr;
prøve klær, sko:
måte på styr, mas, noe ein pønske på, lure med, lage
oppstyr for
måle, tilpasse, måte til (klean måta; passa,sg bra ut)
mott (eng moth) møll, midd, små skadedyr, sjå 'uty' (Råd
mot mått: ein kuin bruk naftalinkula i kleskapa)
måte, måtte måt-te)
mått
mått
mått-etti
måttetti (måtteti,
måttitti)
mått-itj
måtte, av må;
spist av stripet borebille
spist av stripet borebille. Sees i treverk og møbler når
disse lagres fuktig. Kalles også fer markhull ~ marskhøl og
markspist (marsketti) - av skadedyr
måtte ikke, slapp å gjøre (et eller annet
mått-itti
spist av stripet borebille
Heimbrygga ord...
vi mårråsføggla står opp like tile som først føglan, dæm som sett på ein
kvest og e føst te å søng om mårrån.
når du e mårråstrøytt kain det vårrå lurt å fli sømna tu augåm!
Du kain itj sei Mosviking te ein frå Mosvika. Det itj bra!
i Namdalen e det fleir plassa dæm, sei 'måssi'
hain vart så gammel at det vækst måsså på'n.
ein 'måssåbjønn' kain kanskje vårrå ein stein, eit gammelt, veilta tre som
det væks måsså på - og som ligne litte på ein bjønn. Sjå 'bjønnvinnj'
sor
m
hs
s
adj
s
orn
m
blm
blm
m
m
s
s
s
sor
m
s
s
Stokkan i såmmå vægg bli føyd sammen ved å høgg eit V-forma spor langs
uinnderida tå overlegganes stokk. Sjå 'måddåfar'
laga tå måsså ogdasspaper, sjå meir uinner æksæmpel
dete my måsægg på Måsøya nedi Verdalselva.
ay
n
s
mfd
tpl
dyr
m
f
n
s
s
s
hs
m
s
m
v
s
adj
Om eit forhold: Dæm måta bærre ihop på mett'n.
hs
det må da vårrå måt på?
hs
æ fekk mått på mæ nån klea…
hs
det må da vårrå måt på sner på dæ! Da stresse/reinne du rundt dæ sjøL som
hs
jo-jo!
Vess du ska ha nå te å pass, da må du måte te.
ay
Mott' kailles 'møll' (eit dyr som male i støkker) når går det går på klea.
'Mott' kailles 'Midd', eiller muggsopp når det går på fesk eiller mjøl
dyr
(Husmidden har vi i sænga). 'Mott' kailles 'Mått' (borebille) når det går på
treværsk. Sjå 'måttetti'
æ mått ailltid gjørrå det æ fekk beskjed om. Du slapp uinna, du!
sjå 'måttetti'
hs
eiller «Mått» som det ofte kailles på folkemunne. Så 'måttetti' og 'møllspist'
e ikke heilt det såmmå; Møll går på klea, mens borebille (mitt, mott, mår)
hs
går på treværsk.
æ slapp, æ mått-itj gå gjørrå det i dag. Ja, æ fekk lov te å veint te i mårrå
hs
med å gjørrå husarbeidet!
sjå 'måttetti'
hs
Side 317 av 657
s
v
m
s
v
v
v
v
pron
Heimbrøggi ol'...
n´
n´kalljkjøl
naggel
han
kald trekk; kaillkjøL
nagle sammen, feste med nagler
naggel
naggel
naggel fast
nakjin
nakki
nakk-kjeik
negl
negl
nagle fast
naken
nakke
nakkekink, vrikking, forvridning, kink i nakken
æ har lett får å få nakk-kjeik (nakkekjeik) når æ brætte hauputa fer høgt.
nakk-kjink
nakksmeill
nakksmeillfør'
nakkekink, vrikking, forvridning, kink i nakken
nakkesmell, skade i nakken
«nakkesmellføre», glatt, isete føre; høLk, hålk…
har du nakkekjink e du som oftest heilt stiv i nakken. Sjå' kjink'
æ fekk mæ ein nakksmeill da æ gjol nån brå nækkebevægelsa
Det e lett å påfør sæ nakksmeill når det e nakksmeillfør'! Sjå 'oinnhålt'
namdalsbunaden
Namdalsgomm
«Namdalsbunaden» = rægnklea, rægntøy, oljehyr
Namdalsgomme. Sjå 'gomm(e)'
det rægne my i Namdalen vess rægnklean e opphøyd te bunad!
Fremstilles ved oppkoking av løpefelt ostemasse og mysekonsentrat.
Namdalsgomm på brødskiva e godt.
namn (namne)
namnet
nar
nar
gi navn, døpe, kaille, kaille opp
(såmmå namnet) person med samme navn
gjøre narr av, spotte (mobbe)
narre, lure
naraktig
narraktig, latterlig, tåpelig, innbilsk
narr/narri
narra opp i stry
narr, klovn
lure, narre; føre en fullstendig bak lyset (av stry = strie)
nassakusi
nassi
nassia
nassibjønn
nesekuse, buse, tørket snørr (av: kúsi, busemann:)
nese: å gå med nassin i veret:
nese:
nesekuse, buse, tørket snørr (av: kúsi, busemann:) Også
'nåssåbjøinn' og næssibjønn. Sjå 'nassikus' og 'kuse'
nassibló, nassibloe
nassiburru(an)
Heimbrygga ord...
neseblod, neseblodet , blø nassiblod
nesebor(ene)
æ ga tebake boka te'n
naf
æ e så nagla sammen i fotan at æ må vis eget paper om det når æ e ut og
flyr
Dæm som gjær narr e vel nærmast e å vårrå narr sjøl!
det e itj fint å nar ongan med skrøna, fertæl dæm heiller nå dæm må lur' og
tænk ætti på.
narakti, latterle, tåpele og innjbilsk. Det kain vi veL aill vårrå frå tid te ainna.
m
hs
v
hs
ana
m
v
adj
s
hs
n
s
hs
hs
n
s
s
naf
n
s
kp
mbf
s
mfd
m
v
v
hs
adj
hs
s
sor
m
hu kasta blår i augan på mæ, så æ vart narra opp i stry
mainnen med hoven vart kailt kusin i mang varianta...
hain e stoilt og kry og føle sæ litte overlegen
snøret reinn frå nassia
«Næssibjønn' e heilt sekkert i ner slækt med nassikusin', 'nassi-bjønn',
nåssøbjønn'og 'nåssåbjønn' - men dæm hi busætt sæ i ferskjællige områda
tå Trøndelag.»
E d itj d eine, så e det det ajnnere, sa førtja da a blødd nassiblo!
Side 318 av 657
s
v
s
ana
m
ana mbf
s
s
hs
m
s
ana
ana
n
n
s
s
Heimbrøggi ol'...
nassidråppå
nesedråpe, rennende nese
nassiferkjøld
nassikus
nassikusi
nassin
nassistyvar
nassistyvar
neseforkjølt, korka tjett i nassin
nesekuse, buse, tørket snørr (av: kúsi, busemann:)
nesekuse, buse, tørket snørr (av: kúsi, busemann:)
nesa
nesestyver; kraftig slag på nesa
slag over nesen
natan
nater
nat, fuge, tettemiddel mellom f. eks. trebord
1. eg. Arg og sint. Sur på noe, indignert, hatsk, muligens i
slækt med 'nativ' - medfødt/ av natur.
(pågående/generelt agressessiv om fluer/insekter)
nater
nattboLsduk
nattes ti/nattestid
natt'ravn
2. iherdig, rask, energisk, innbitt, innpåslitende, men også
stri, kranglevoren, oppfarende og ilter
uforsonlig person
nattbord lite bord - ved siden av senga (i Sverige heter det
nattduksbord(!) nattygsbord og sängbord)
nattbordsduk
om natten
natteravn, en som er oppe på natta
nattsværmar
nattsværmar
1. nattsommerfugl av forskjellige grupper
2. nattsvermer, en som leter etter ugift kvinnfolk
nattvak
nattvakkjin
nattvukku
naturle faill
som ikke sover om natta
utensøvn
måltrost, også nattvuku
naturle fall; foss, i tærrænget.
naturle faill i håre
naturlig fall i håret: bølger; bølga eiller krølla i håret
naterpeis
nattboL
Heimbrygga ord...
det e greit å bruk nassispray og lommetrørskle vess det rinnj my nassidråppå
itj pråttå nassikus, det e støgt! Sjå 'kusi', 'nassibjønn'
det e støgt å pråttå bort nassikusin!
koffer lægg du nassin din i ailt? Nysgjerrigper!
æ fekk mæ ein krafig nassistyvar på fæst i går.
æ fekk mæ ein real nassistyvar, men æ hadd veL itj nå med denne å gjørrå,
kanksje heiller!
natan på båten min e laga ta gommi
E du nater, e du fuL/sur over tid og e heile ti'a grinåt, indignert, næsten
hatsk. 'Nater' bli nok også brukt om pågåanes, innpåslitan(es) eiller ækkel
(om flua insækt): flua e nater åt dyra, knotten e nater når sola går ned!
Det e kanskje dein mæst negative betydninga tå oLet vi bruke mæst tå i
Trøndelag: hain vart så innfernalsk innåtsettan… ?
ein naterpeis e ein orntle ufersonle person
æ har mang bøker ligganes på nattboLet
æ bruke eit fint lite lommtørskeL som nattoLsduk
æ e nu ganske så fernøgd med å vårrå ein skarve nattravn, æ da! Dessuten e
æ broren te nattuggla, Mårråsføgglan synes æ'tj nå om!
Fleir plassa kailles nættsvermeran fer 'grautkaill'
Nån nattsværmera (sommerføgla) flyg om natta og ainner nattsværmera e
ut på nattjakt ætti kvinnjfølk.
måltrast e vanle trøndersk ord ferr nattvukku
det e eit naturleg faill i tærrænget og husan legg topgrafisk rektig i ferholld
te det.
Æ hi naturle faill i håret; med bølga eiller krølla i håret
Side 319 av 657
ana
m
hs
m
hs
n
ana mbf
hs
m
hs
s
s
s
s
s
m
adj
hs
adj
hs
adj
sor
m
s
møi
n
s
kp
m
sor
m
s
ins
m
s
sor
m
s
sor
m
orn
m
s
adj
s
naf
n
s
ana
n
s
Heimbrøggi ol'...
nauanøtt
(naunøtt/nauanødt)
naube/nau-be
nauende
nauggel
nauver
nauverpåsså
nødt til,som ein nødløsning, når andre løsninga ikke e i
sikte, noe som en må ha, trenger i en krise, noe en kan
gjøre bruk av i eit nødsfall; til nytte i nøden. (I nøden må
man greie seg så godt man kan, med det man har, selv om
det er lite og kanskje dårlig. )
nedigjænnom
nedimellom
nedlagt ku
nedlu
nedri
nedsarva
Heimbrygga ord...
hs
stå på kne og be for
forsterkende ord
skinnbandasje på finger
person som fort kain bli sint, tåle lite kritikk, og bli lett sur, … og e dæffer litte utsatt. Ein nauver person kain vel godt kailles surpromp
irritabel, oppfaranes, nærtakan, hårsår, sårbar…
eiller hissigpropp. Sjå 'frøjn'
hs
person som fort kain bli sint, tåle lite kritikk, og bli lett sur, e du ein nauverpåsså e du veL ein serpål(e/i), surpomp og tildels ein
nærtakan, hårsår, sårbar … Sjå 'sotnæver'
sauterkveis/eiterkveis/gærnfrainns og hårsår hissigpropp, og da!?
sor
nauvert: det va nauert negativt; bare så vidt, utilstrekkelig, knapt, akkurat, nære
på. Sjå også 'snevert'/'snævert'
NAV
akronym fer NYE Arbeids og Velfersdetaten.
navar
spiralbor, trebor, kan også hete tømmermannsbor eller
spikerbor, sjå nåvvår' og 'frostnavar'.
navvel
navle
nazikusi
barn av nazister, (kusi = styggmann' selv)
neafer
neant
neante
neate
nedetme
nedfaillsyke
E du nauanøtt, så må du finnj ein nødløsning/kriseløsning: I naua får'n grei
sæ med ein nødløsning/kriseløsning: «I nøden spiser fanden fluer!» - og
nauanøtta e da at du et 'fluer' (fluggu). Uttrøkket har opphav i tysk («In der
Not frisst der Teufel Fliegen»). Belagt 1575.
nedenfor
nedenfra
nedentil
nedentil
nede ved /ælvekainten…)
fallesyke; nedfallssyke, epelepsi
nedigjennom/ned gjennom
ned gjennom
ku som er kalveklar
veltet tre, rotvelt, nedfallstrær, sjå 'rotveilt'
nedri; det var en nedrig handling, kun te nytte …
dårlig vedlikeholdt
det va akkurat 'på håret', rættele nauvert!/Heilt i siste liten, bærre så vidjt,
bærre såvidtj, nere på. Sjå 'knaft'
Sjå meir uinner æksæmpel.
navar e ikke eit eihands bor og deffer lite ænklar ein borvinnja, men også
navarn' kain brukes te å lag høl i tre.
te og med Adam og Eva e tægna med navvel!
unga tå nasistan vart mobba med stygge tilrop som f.eks. din nazikus! dåkk
nazikusa, nazikusin kjæm!
m
adj
s
m
hs
adj
adv
sam
vku
m
s
ana
m
s
sor
m
adv
adv
adv
adv
adv
s
hain kom neant sentrum før hain drog på fjellet.
motsatt tå åvate,medja e vel skjæLe (skillet)
du bær vask dæ neate før du fer tæ lægen.
Før i tia sa dæm at dein og dein dødd tå nedfaillsjuke. Også plainta /
blomster får «nedfaillsyke» ætti kraftig rægnver - og må oft bijndes opp.
s
hs
m
adv
s
tre som har blåst ned - tå storm eiller orskan...
… til egen fordel
husan vart fråfløttå og nu e dæm nedsarva og rivningsklar.
Side 320 av 657
naf
m
adj
adv
Heimbrøggi ol'...
neduinn (neduinner)
neduinn (neduinner)
neduinnst i
nedåt
neetme
nefalljssjuk
neffer
nedunder; lenger ned (adv)
nedunder; lenger ned (prep)
nederst i, lengst under i
ned til
nede ved
epileptisk
1. deprimert, trist, lei seg, molefunken, deprimert,
sorgfull, motlaus, gåen, utafer: Deppa, utepass og itj heilt i
psykisk vater, heilt på fælgen. Sjå 'dussemang'
hain bur i etasjen neduinn mæ
hu e blå neduinn augan i dag.
dein legg neduinst i avishaugen
neffer
2. nedafor, nedafer, nedenfor, lenger ned enn noe…
bilen sto neffer huset
nefs (nefst)
neist
neiste
neisti
neistkast(e)
nek
nifst jf norr nefsa 'tukte, refse'; skummel, uhyggele,
skræmmanes
en blanding av mange ulike ting, ganske ubestemmelig
skjellsord:
spotta og krenket, dårlig kledd
gnistre, lyne, lyse
gnister, neist (gneist på nynorsk)
mobbe
nek (julenek), skjellsord: tufs, tåpe
Æ synes mangt e nefst,særle skrækkfilma. Exorsisten synes æ va i nefsaste
laget,ja i overkaint nefs .
hain e bærre ein blainning tå neger og grijnnstøilp. Før sa også følk 'neger og
sæLbygg», men på dein tia va også lov å si 'neger'!
naken og neist (kanskje mest nynorsk?)
Det gnistre bra når dæm seinde opp nyttårsrakætta.
di gnistre tå neistan.
nekke te baill'n
nella
nikke til, skalle til ballen. fotbailluttrøkk:
små røde flekker på huden, utslett (elveblest?) Sjå 'nælla'
hain nekka'n rætt i mål.
æ fekk nella; overførrt: æ fekk fnatt! Vess du får nella og 1001 Fnatt, e du i
nærheita te å bli krakilsk og hakke før du får spader! Reine vanvidd, spør du
mæ! Sjå 'fnatt' og 'nellå'
det va itj nå artig med å få nellå. Sjå 'nella' - som e det såmmå
trean dætt ne eiller bekke når vijnn’ bli fer stærsk. (Flatanger)
tre som har blåst ned - tå storm eiller orskan...
tre som har blåst ned - tå storm eiller orskan...
tre som har blåst ned - tå storm eiller orskan...
tre som har blåst ned - tå storm eiller orskan...
æ like itj at følk står så nemme med at dæm står inafer intimgreinsa
neger og grijnnstøilp
nellå
nelo
nelu
ne'lu
neluggu
ne'luggu
nemme
nemme ælva
nep'
nepkveinn
nepkåLing
Heimbrygga ord...
små røde flekker på huden, utslett (elveblest?)
veltet tre, rotvelt, nedfallstrær, vinnjfall, 'rotveilt'
veltet tre, rotvelt, nedfallstrær, vinnjfall, 'rotveilt'
veltet tre, rotvelt, nedfallstrær, vinnjfall, 'rotveilt'
veltet tre, rotvelt, nedfallstrær, vinnjfall, 'rotveilt'
veltet tre, rotvelt, nedfallstrær, vinnjfall, 'rotveilt'
ved siden av, nære
ved elven
nepe, mainepe, kunepe, matnepe, turnips..
nepekvern, sjå
kåling av nepe, innhøsting av neper
koffer e du så neffer og lei dæ i dag? - Æ e ferdig og utafer og heilt nedi
kjeillarn - psykisk! «Du e itj så høg i hatten da, nei! Heiller litte molefonken,
deppa, trist og lei dæ…»
Nu har hængt opp eit nek i hagan. Det ainner neket sett i sofan og søv!
Sjå 'nepkåling' uinner æksæmpel
nepkveinna bruke æ te å plaint blomster oppi om såmmår'n…
sjå 'nepkåling' uinner æksæmpel og 'kål nep'
Side 321 av 657
prep
adv
hs
adv
adj
adj
hs
adj
prep
hs
sor
adj
mf
hs
hs
hs
m
sor
n
si
hs
s
adv
v
s
v
v
s
mbf
s
hs mbf s
naf m
s
naf m
s
naf m
s
naf m
s
naf m adv
mfd
vku
ay
f
f
s
s
v
v
Heimbrøggi ol'...
neplugging
innhøsting av neper; nepeplukking (nepkåling)
nepløkt
lykt laga av 'kunep'
nepplukking
neppå
neppå
neprot
nepslang
nepåt
ner kommi
ner´me
nergåan
nerkollo (-koLLo)
innhøsting av neper; nepeplukking
ned på
nede, nedpå, legge seg nedpå
neperot, sjå 'nep' uinner æksæmpel
nepeslang; «nepetyveri» - «stjele» neper i nepe-åkeren
hos nepebonden
nepetyv, nepeslang; «nepetyveri» - «stjele» neper i nepeåkeren hos nepebonden
nepa dum; trehau, kålhau
svak, nær døden
nedentil, nederste delen
nærgående, innpåsliten…
underkjeve. overført: hakeslepp; hengeleppe, nerleppa
nerleppa vart si
nerloggo
nerluggu
nermest
nerri
nerrimeillom
nerrimellom
nert
nertakan
nervøs
nessi
nesst
nest i åsåm
nestmat
netetmelærv
netti
nettn
nevvel
neåtkommin
pesonen vart uferrnøgd
veltet tre, rotvelt, nedfallstrær
vindfelt tre, helst gran.
nærmest, superl. av nær
nede i (han ligger nede i)
ned gjennom/mellom
ned gjennom/mellom
nære
nærtakende, bli lett såra, nærtakenes
kortspill
friskt; Huff det va nessi!
nederst (motsatt øfst = øverst)
deprimert, i dårlig humør,nedtrtrykt; nedtrøkt
nistemat
gulvtue, gulvklut, gulvfille
tallord: nitti
tallordet
ta i mat med bare fingrene
langt nede, hjelpeløs, på felgen
neptjuv
Heimbrygga ord...
e du på neplugging, rotlugging eiller potetplokking, da e du 'på haun' ni
åker'n.
det va arti å lag nepløkti tå kunepa når det vart mørt om høst'n, I dag går
dæm å kjøpe sånne på butikken og feire Halloween
sjå 'nepkåling' uinner æksæmpel
ay
s
f
v
f
prep
s
v
ay
dersom du kurin når du står opp, kain du lægg dæ litte neppå igjen.
mfd
det kain da itj vårrå det verste du har gjort dersom du kun har virri på
nepslang!?
neptjuvan rappa nån nepa når dæm va på 'nepslang', ja. Men neptjyvan va
veL itj dæm som gjoL mæst skade på avlinga…
domm som ei nep, går det an å vårrå så nepåt?
hs
hs
s
m
adj
hs
hain e bestaindig nergåan, innkpåsliten, påtrønganes og taktlaus
hakeslæpp; hænglepp, nerleppa: hain vart si i nerkollo - hain vart ståan å
gappi...
hs
adj
hs
f
trean dætt ne eiller bekke når vijnn’ bli fer stærsk.
Sjå 'nedlu'
due dein nærmesten ferr mæ
naf
m
s
s
adv
adv
Sjå 'hårsår, 'nauver'
adj
fresk vindj: hussji, nessi, lælli, freskt - som dæm sa på Hålloinn
hs
bvl
naf
Huff, i dag e æ heilt nest i åsåm!
hs
adj
s
netetmelærv va ei gølvtu, Sjå 'åvåmelærv'/'åvvåmelærv'
vku
Side 322 av 657
f
Heimbrøggi ol'...
nini (hiv-en ni)
ni bøgdn
ni svøLDre (svøLdri)
niarbe
ni-arbe
ni-be
Nidaros
ni-eta
nifst/nist
niglane
niikjyss' (niikyss')
forsterkende førsteledd til verb og adj.:
ned i (kasten nedi)
nede i bygden
nede i svelget, sjå 'strøy sæ'
intens arbeide
arbeide hardt
ligge å be, be innbitt
Nidaros - 1192 før de døpte om byen til Trondheim 1931
(http://no.wikipedia.org/wiki/Nidaros)
spise mye, veldig mye
motbydelig, ufyselig
stirre, stirre på, glane veldig mye
nikysse; kysse heile tida, 'nii' fra 'nid' = skam; skamkysse?
nilesa
nirri trappa
lese mye, som før en e ksamen
nede i trappa; han stod nerri trappa og …
nishle
nifst, ekkelt, stygt? Sjå 'niskåt'
niskåt
niss
nistirr
nitrofile plainta
no e tytjin laus
forferdelig, ekkelt, stygt
nisse; i barnespråk; late vannet, pisse
se på samme tingen lenge
nitrofile planter, nitratplanter, planter som spesielt vokser
på steder hvor det gjødsles sterkt
veldig tørst
I folketroa va 'onmainn'/'tysji'/'tytsji'/'tykji' ~ 'Satan' eiller
'Gammel-Erik'. Var det ekstra dårlig vær [styggvér] (regn,
storm, lyn og torden…),
Nå er «styggen» på ferde
no må de itj setta å
værra Hæmnværing
vere genert ved matborde, sjå 'bordvar', 'grannvær' og
'åkkår'
no og nu
språkskillet mellom no og nu: Koa/Røra
ni-tøst
no e hain tysji laus
no ska'n t pærs:
Heimbrygga ord...
ni-tøst, nii-stirr, niiglan'
spr
adv
ein kain strøy sæ vess ein får feskbein ni svøLDri.
ana
nbf
hs
«Nidaros! Fer et vakkert navn! Einnj at dæm bytta ut det med
Trondhjem/heim!! Fer gæLi ja, spør du mæ!» (A. Bergsmo)
I jula hi æ ni-etti (ni-itti) heile tida. My godt, sjø!
«Slut å niglan så støgt på mæ!»
Sett dåkk hen i Ɛninga og niikysse (heilt uten blufærdighƐt/skam!)
s
v
sam
hs
v
hs
v
hs
v
adj
Fleir varianta: nedi trappa, ni trappa, ni tråppa, ni tråppen, ni troppen…
«Huff, ka nishle brukt bæstemora mi å sei når ho såg nå ho itj likt eiller tøkt
va støkt.» I. H. Huke.
niskåt uver det e i dag! Sjå 'nisk' uinner æksæmpel
du må gå å niss før du lægg de
nitratplaintan væks på havstrenider eiller ved fjøs og uthus). sjå meir uinner
æksæmpel
hs
adv
hs
adj
hs
adj
bml mpl
s
adj
sa mang at 'no e hælvete laust' eiller 'no e hain tysji laus' uti her. Men æ
betakke mæ, ferr hain 'tytji- va vel nordlænning, hain! Men, det finnjs dæm
som sei at hain e godt kjeint i Trøndelag òg…
Da e d sjøle 'styggen' som e på ferde. 'Hain Tykje' sei dæm vel
nordlendingan....
når følk e træg t å få te boLs sei dæm på Hitra at 'no må de itj setta å værra
Hæmnværing'. I Ogndalen sei dæm vesst 'dåkk må itj vårrå åkkår' vest nån e
træg te å fersyn sæ ved matbordet.
starte ca på noLsida tå Koabjørga, det vil sei ca. på Rørasi'a - der dæm sei
no, ho, groinn, loinn, moinn, roinn, soinn… På Verdal'n med u…
av til pæls til (skam)pælen)
Side 323 av 657
rfm
v
hs
adj
spr
v
hs
v
Heimbrøggi ol'...
no tru æ svina e laus
no vart du oppidi
no vart du reidd, ja!
nolafer (nolaferr)
nolant/nordfra
noLlys
nolom/nordom
nommin
nommin
non
nons
nonsmat
nonsoften
nonsøft
nordaferr
norgesbunaden
uttrykk brukt når det gikk altfor vilt for seg
nå ble du: oppgira ... Ivrig, oppskjørta, forfjamsa,
overraska; satt ut! Men også nysgjerrig!
Nå ble du redd, ja!
nord for
nordfra
nordlys; polarlys på nordlige halvkula (aurora borealis=
(betyr morgenrøden i nord) eller nordlys.
nord for
1. følelsesløs (av kulde), stiv, bortdomna (norr numinn,
perf. part. av nema 'ta'; eg. 'fråteken')
2. bli nomen (nummen, valen, stiv kraftlaus) i eine siden
etter eit slag
måltid kl 15, fra lat. nona (hora) 'niende (time fra kl.
06.00) Sjå 'nonsmat' og 'måltid'
nons, måltid servert ca, kl 15 om ettermiddagen
nons, måltid servert ca, kl 15 om ettermiddagen, nona
(hora) 'den niende' timen etter kl 06
rundt tretiden om ettermiddagen
middagsøkt; nonsøfta
nord for
«Norgesbunaden» = joggeklær, norges nye fest- og
fritidsklær
norri
norskan
nothæft
nov
Nu e a såson
nu e du inmari!
nu går ailt my viLLer!
nu må di bynnj å
sluuut!
Norge
nordmennene
notehefte
hjørne, husnåv; hushjørne; hyinne
å være gravid i siste tida før termin; 'stordiger'
nå er du helt ille, ekkel, jevlig, trollete, ufin
nå går alt så mye bedre! Motsatt kleinar (klænar)
i grammatikken kalles dette for oxymoron begynne å
slutte- to begrep som egentlig ikke kan kombineres.
nu nyss
nu ød-æ-la det!
lå nylig, like før, rett før
nå ødela jeg det, av norr leggja i eyði
Heimbrygga ord...
som vart sagt når det gjekk ailtfer viltj fer sæ.
nu vart du oppide! Æ sei: oppskjørta, alterert; berørt, oppskaka, oppjaga!
Og nån sei; ferbausa, overraska, ferfjamsa, interessert, æ vil hør meir…! Æ e
satt ut! Sjå 'me-sæ'
«Ja, æ vart alvorle frøktele reidd!»
Sjå 'no og nu' om kor språkskillet mellom nu og nu går.
NoLafer moralsirkelen
polarlys på dein sørlige halvkula kailles aurora australis - eiller sørlys.
hs
adj
hs
adv
hs
adj
adv
naf
n
s
adj
«Æ e heilt nommin i heinner'n og tera tå kulde.» Mang sei nok «nåmin» i
stan. Sjå 'nåmin'
æ vart nommin tå reiddsel. Mang sei nok «nåmin» i stan. Sjå 'nåmin'
hs
adj
hs
adj
«Æ brukt å kom heim te nons.» Nona va måltid servert ca. kl 15. Tidebønna
sam n
s
NON i Mariaklosteret på Tautra e kl 14:30.
eta til nons. Mang åt nok seinar, men kailt det nons:
mfd m
s
nonsmaten va eit vanle måltid te suiltne hardtarbeidende kropps-arbeidera.
mfd m
s
Vart servert ca. kl 15, og va i hovedsak tørrmat
sjå ovenfor.
mfd m
sjå 'arbeidsoft (arbeidsøkter)'
ay
f
s
eit stytj nordafer Dovre byinne Trøndelag
prep
Vess du ska sjå kolles klea dæm bruke på fritid og fæst i Norge, så kain du ta
dæ ein tur på ein campingplass. Der sjer du joggeboksa og jogge-dressa i
kp mbf s
aill mulige og umulige fasonga.
æ hi kjøft mæ eit hæft med sangan te Vømmøl Spelemannslag
det va mang kara som gjekk bakom nova og gjoL sånn småting…
Ja, no va du inmari! … ille, ækkel, jævli, troillåt, ufin… Sjå 'inmari'
villjer' komp av bra: bedre, likere; ber, likar
Når ting e oksymoront e det oft paradoksalt - og sjølmotsiganes begrep står
sammen, som styggfint, kjøli varmt, stygg-gla'… Det va høgt ned! Sjå
oksymyron' uinner æksæmpel
nu nyss fekk æ nyys ti at hu e på tjokken - nu igjænn!
hoff, nu ød-æ-la det (nu ødæladet) - ein trøndersk språrkblomst!
Side 324 av 657
mus
abb
hs
hs
n
f
s
s
v
adj
v
spr
adj
hs
Heimbrøggi ol'...
nubb
nubb
nubb/nubbe/nubbi
nubbsjans
numin (nummen)
numin i kroppa
nunginj
nuperella
nuppa
nupulla???
nuv
nuve
nuvin
ny
nybér (nyberku)
nybér (nyberku)
nybersku
nyfikjen
nyfykkjy
nyggl
Heimbrygga ord...
1. liten spiker, liten, grov stift; skoplugg (av jern);
pappnubb, pappspik (pappsøm), småspiker
2. slå nubber i; slå inn nubber; Dæm "nubba" trække på
møblan før dæm gjekk over te stiftmaskin…
Mæssingnubb, jærnnubb, små stift ~ småstift, skoplugg i metall. E
småspiken liten nok, bli vel det ein liten nubb, det også.
og ætti dæm hadd nubba møblan tok dæm sæ ein vælfertjent nubbe/nubbi!
vku
ay
dram
Nu fertjene vi ein liten nubb(e/i)
mfd
nubbsjanse, sjanse, heller liten utsikt til, mulighet til; æ tar «Æ har kanskje itj nubbsjans på arbeidsmarskedet med dein litje utdannelsa
ein nubbsjans: tar ein bitteliten sjanse, ja, da sjanse æ på… æ hi. Men æ tar sjansen å søke!»
hs
(norr numinn, eg 'fratatt, berøvet') lammet, maktes-løs,
følelsesløs
dovnet bort, nummen i kroppen
noen (Tydalen)
nuppereller (da: orkis; eng: tatting, fr: frivolité, it:
chiacchierino,
sv: frivoliteter,
ty: schiffchenspitze
nupper,
liten ujevnhet
i hud (små
kveisa, hudorm) el. tøy
(lodotter fra ull-hår som er slitt av)
middagslur, ettermiddagslur
nedtrykt; flau, flat, motløs, også hårtopp, lugg
1. sau med korte ører 2. hummer uten klør: Overført
avvæpna/tatt brodden av, satt på plass! Skrudd ned! sjå
'nuv'
æ e nummin i fengran/tera. Fengran va nummin tå kulde.
æ føle mæ litte numin i kroppa i dag. Hainda har dovna bort.
«Å gå makkji. Mormor mi brukt de om å gå sakte, ha itj hørt nunginj ha
brukt de i senar ti.» (I. Viken)
håindarbeidstæknikk der ein lage blonda tå ringa og bua som igjæn e laga tå
knuta
(www.nuperelle.net/om/).
når
gensern
har virti nuppåt har' fått nuppa. Ein kain også sei at dein loe.
Sparbyggin sei å ta sæ ein nupull når dæm vilj ha sæ ein meddagslur
/ættermeddagsdopp
Sjå 'nuvin'. Sjå 'ta nuven tå'
e du ein hummer uten klør, føggel uten venga, eiller tiger uten teinner, da
føle du dæ avvæpna / tatt brodden tå / nedtrøkkt / flau / motlaus og
kanskje beseira. «Men, du te itj nuven tå mæ, aillfaill!»
liten, sammenkrøka, overført; tatt nuven tå, sætt på plass, «Føle du dæ nuvin, e det kanskje nån som har tatt nuven tå dæ!, sætt orntle
jækka ned eit par hakk, skruidd ned, dupert
på plass! skruidd ned/jækka ned eit par hakk!
forstavelse (typisk trøndersk å sette adjektivet 'ny' foran
eit substantiv for å slå sammen til ett ord!)
1. ku som nettopp har fått kalv
2. dame som nettopp har fått barn. Kvinnfolk har råmelk i
starten: gulaktig og viktig for barnet.
ku som nettopp har kalvet
nysgjerrig på noe nytt
velsmakende
bunnpropp i båter
m
nybil'n, nyfølk, nyhus, nyhøtta, nykar'n, nyonge, nykaill'n, nykjærring,
nynabo'n, nypræst'n, nyski, nysko, nysykkel…
Nyberku e ei ku som nyle hi kælva. Nå'n bruke det om kvinnjfølk å.
nå'n bruke 'nyberku' om kvinnjfølk som nættopp har fått onga.
s
v
m
adj
m
s
hs
adj
hs
s
hs
pron
ay
mpl
s
kp
mpl
s
hs
m
aj
hs
hs
s
m
adj
hs
adj
spr
s
dyr
f
s
sor
f
s
nyberskua har nættop kølva/kalva/kælva
dyr
hs
f
sjå 'buinnpropp' og 'båtnøggel'
trm
n
s
adj
adj
s
Side 325 av 657
Heimbrøggi ol'...
nykkjelhånk
nylainn/nylannj
nøkkelknippe
nyland, nybrottslainn
nyle
nylåe/nylåddå
nymælk
nyp
nypotet
nypte
nysfauk
nysfrø
nysiltmelk
nysrot
nylig, nettopp, for kort tid siden, (norr nýliga), nyss
gjenvekst etter slåtten
lonka mælk
nype. Sjå 'klonger'
overf: hull i sokkene; har du fått det ei nypotet?
nypete
serie med flere nys. atsjo!
pøbelaktig, rampete jente. Sjå 'bøllefrø'
nymelka melk fra kua; kumelk. Melka vart kaillt sildråppå
også kalt sabadillefrø/sebadillefrø. giftig frø av ein
giftliljefamilien. Sjå meir uinner æksæmpel
førri, like før
like før; nyss fyrri
få greie på, få véret av, nyss om nå' (hæmmele)
hørt nyss om det… (norr njósn, av nýsa 'snuse etter,
speide')
nypyntet, kanskje i overkant mye; «dekorert»
«nytilkommet», nyfødt, nettopp kommet til verden; ein
ny prinskom te verden i Ænglaind i går (22.07.13), hain e
nytekømmi.
å gå nyårsbokk; utkledde personer
som ser ut som næsten ny, nn: nyvoren
å gå nyårsbokk; utkledde personer
nesevis, groåt, græbbått, utidi, snipåt, person som svare
frækt/utidig…
nebbete kvinne, noe mindre brukt om menn, men dæm e
sekkert lik ille, dæm og!
nebbete kvinne, nesvis, frekk; Næbbsjura bruke veL
næbbet my, te å vårrå nesvis og frækk og kain vårrå orntle
næbbin/næbbåt:
nebbtang - spiss tang med ruinne eiller flate kjæva
nyss
nyss førri
nyss i (det)
nyss om (nyys om)
nystæsja
nytekømmi
nyttjårsbokk
nyvoLi
nyårsbokk
næbbin
næbbsilD (næbbsillj)
næbbsjur
næbbtang
Heimbrygga ord...
s
det va kanskje fernuftig å bruk ein nylainnsplog vess du sku ryddj nylainn!
(sjå plog)
æ va nyle på tur ned Dalslandskanalen i Sverige
naf
lb
lonka mælk kailles «såppi» i Namsskogan
mfd
æ har aillder likt nyp nå særle.
bfg
høl i sokkan/luggan son at tå stekk fram
hs
nypte og klongerte e det såmmå - og småkkå deffer det såmma
mfd
æ fekk ei nysfauk
hs
kjem eg. fra den gifige planten 'nysrot'. Sjå 'sebadilljfrø'
sor
hvess dein sto så læng at dein surna og vart til ostemass og mussu, vart dein mfd
skape voldsom diaré. Svært giftig og anveindes i dyremedisin som
blm
brækkmiddel og som eit kraftig avlusingsmiddel.
n
m
f
f
m
f
n
n
f
adv
adv
adv
det va nyss førri, men æ greidd å spreng fort på do.
æ fekk nyss i det på butikken!
æ fekk nyss om det på eit møte i går kveill!
Nu e æ nystæsja og klar fer by'n! E æ'tj fin! Sjå 'oppstæsja'
Ængelske kongehusavhængige nyte veL nytekomsten med te, men einn
Prince 100 e itj å ferakt heiller. Ihvertfaill ferr dæm som e meir eiller
minnjer nikotinavhængig.
som besøker naboer på nyttårskvelden.
dein kjolen sjer ganske nyvoLin ut
som besøker naboer på nyttårskvelden.
ufin... troillåt og ækkel svårråsjit i kråa.., snipåt, ækkel,
næbbsillja e sekkert i familje te næbbsjura. Trur kanskje itj snipsillja e nå
ber! Sjå meir uinner æksæmpel
nesevis, groåt, græbbått, uttidi, snipåt, ei som svare frækt/utidig… e ufin,
troillåt og ækkel svårråsjit i kråa... sjå 'sjur' uinner æksæmpel
Æ har ei lita næbbtang med avbitar.
Side 326 av 657
adv
s
s
s
s
s
s
s
s
adv
hs
adj
hs
adj
rfm
hs
rfm
m
m
hs
s
adj
adj
s
sor
f
s
sor
f
adj
vku
f
s
Heimbrøggi ol'...
næbbåt
næggel
næggelbit
nesevis, groåt, græbbått, utidi, snipåt, svare frækt (sjå
'svårrå næbbåt')
negle, negl (tånegl)
stikkende frostsmerte i tær el. Fingertupper. Bæst rådet
mot næggelbit ska vårrå å lægg heindern i kaldvatn!
næggelsprætt
næggeltrång
nælla
næming
næmnan
næmt (næmmt)
neglesprett, kald på neglene
smerte ved nedgrodd negl
utslett
nybegynner; ein fløt næming, sjå 'vårrå fLåt tå sæ'
verdt å nevne
nemt; enkelt, greit; radig, sjå 'tongnæmt'
nænnsåmm
nennsom, skånsom, varsom; lett på håinn. Vess du e
nænnsom, e du lett på håinna; nættheindt…
et grev, graveredskap til å grave op neper med
skarpt, kvasst kvinnfolk / ulikandes kvinneperson
neppe, trolig ikke, sannsynligvis ikke; knapt, snaut
sansen for at det lønner seg
nærmere, kom. av nær
nistemat
lite og pent. søt om person eiller små dyr
helt ved siden, like ved, helt inntil; inåt, nætt breiddme,
nætt breiddame, heilt inte;
like før, nyss førri; nært/nert, næsten
like før
like før, nettopp (nettopp)
sparsom
sparsom, bruke minst mulig, sparsommelig
næpgrev
næpgræv
næppe
næringsvætt
nærmar
næst
nætt
nætt attme
nætt feiNN
nætt ferri
nætt førri
nætt om
nætt om sett
nætt som det e
nætt træft
nætt ætte
nætt ætti
Heimbrygga ord...
plutselig
noe tilfeldig møt; bra sammentræff, når no rel.
usannsynlig inn¨jtræffe; på håret
like etter
like etter
«E du næbbåt og, gut?? Æ-ska-fertæl-dæ-ein-teng-æ: du e såmmy næbbåt,
du att! Snakke imot, ailder enig med nån, kjæfte og smeille. Fy!» Sjå
'næbbin'
hs
adj
s
stekkanes frostsmerta i te'n el. fengertuppan. Æ hadd my næggelbit om
vijnter'n, sa postbudet. Sjå 'knoppelfenga'
Det e ber å bit næggla einn å få næggelsprætt. Sjå 'næggelbit'
Sjå 'nella'
På skolen er næmingan samla i første klasse.
Det e næmnan at du vart norgesmester i … i hælga
Det som e nemt (næmmt) å bruk e ænkelt, greit, radig... å bruk. Dein
løsninga va det næmt å ty te.
vess du gjær nå nænnsomt, da e 'nænnsomt' adværb i sætningen
næpgreva bli brukt te å gråvvå opp nepa og poteta
det æ næppe nå'n som trur at det bli son, sekkert itj!?
hs
m
s
hs
hs
hs
hs
hs
m
m
m
m
s
s
s
s
adj
hs
adj
hs
adj
vku
sor
hs
sor
n
n
n
s
s
adj
adj
kjæm du nærmar nu, så sler æ te dæ
Det e itj så nætt om det bli son eiller son, bærre æ får liggi nætt attme dæ i
sænga! (nert inte dæ i sænga…)
Nu e så klar at det e nætt feinn æ styp'om
ja, hu ringt nætt ferri du kom på døra…
hs
adv
hs
tpe
v
adv
v
«Det kain vårrå lurt 'å vårrå nætt om sett' - rætt å slætt å vårrå litte
sparsom, men ein må pass sæ så at sparsomligheita itj går over te
grådigheit.»
hs
adj
v
Det va nætt træft at æ skuill møt på dæ, ferr æ trudd du va i Syden. Det va
nætt træft at'n rennjt sæ på dæ.
hs
vp
v
Side 327 av 657
Heimbrøggi ol'...
nætte
nættheindt
nættmat
nævel (nævvel)
næverskomil
nævveLdaill
nøanøtt
nød' (nøde)
nød' (nøde)
nødd
nødi
nøgda
nøggehøl
nøggel
nøggel
nøggelhøl
nøkka
skåre mål. fotbailluttrøkk:
hu nætta ettå ti mijnnutt, rætt k kassa!
netthendt, behendig, fingernem, flink til å arbeide, med Tainnlægen min e både nættheindt og nætt! Så hu e itj nån gropsmed,
godt handlag. Nættheindt e å vårrå flink te å arbeid, ha eit akkerat…, Næ orntle lett på hainna.
godt haindlag, at du e ein fingernæmm person:
adj
hs
adj
nattmat
beføl, klå på, håindfårrå, krafse på; vi nævla på veitjan før
i tia, og!
akkurat så langt du kunne gå på neversko før dem var
ustlitte
innji nætt'n e det nættmat å få (Hasselvika)
mfd
Ha slutta å nævveL, æ å ja. Tidligere det… Nu e e så vidt æ kjæm i hau ka det
hs
va!
itj akkurat så pinle nøyaktig, men ei næverskomil e akkerat så langt som du
kuinn gå før eit par næverskomil va utslitti. Du går itj meir einn ei
mvl
neverskomil på eit barkebrød…, sei J. Bøe.
beføl, klå på, håindfårrå, krafse på;
fengrå tå fatet, din nævveLdaill
sor
noe en må greie seg med i et nødsfall
se nauannøtt
1. nøde norr neyða, tvinge, presse
nøde du mæ eiller? Itj prøv å tving mø! Æ gjær itj det læl!
hs
2. norr neyða, be, overtale, be høflig (gjerne flere ganger) ein skoill nøas te bords. Va dårle følkskikk å reis sæ fer å gå te bords ved føst
hs
om folk å sette seg, forsyne seg..
oppmoinga.
tvungen til, må
æ va nødd (nødtt) te å gjørrå'e, dæm tvang mæ te 'e! Slavdrivera!
hs
nødig, (norr nauðigr), helst ikke
det vilj æ nødi gjørrå, hvertfaill itj frivellig
hs
tilstrekkelig
hullet (toppa) i båten hvor vannet slippes ut.
1. fingerbandasje, fingerhylse sydd av mykt geiteskinn
brukt te å beskytt skadde fengra.
vku
nøggel vart nu hvertfall brukt om ei lita nætt dame
nøkkablom
nøkkelhølkjikar
nøkkelost
2. lita nett kvinne/dame
nøkkelhull
forskjellige luner, sære vaner, nykker, ferskruidde idéa,
plutsele innjfaill, (om personer), sjå 'å ha nøkka' og 'å
vårrå nøkkåt'
vannlilje
nøkkelhullkikker; nysgjerrigper
ost som stammer fra Leiden i Nederland
nøL
nøL
nøLin
nølkåvvå
ei som nøle, ei/ein (liten) ferrsekti person
nøle;
forsiktig, nøysom
lite, lunt rom, ofte brukt som spiskammers?
Litj-nøLa, hu e ei lita nøL, fersektig og stillje tå sæ
ka e det du nøle ferr?
nøne
eta nonsmat, sjå 'måltid'
Heimbrygga ord...
si
Når du hi nøkka, så e du itj grei å ha med å gjørrå. Du hi nærmest lagt dæ te
spesielle uvana som kain bli ein pest og ein plag fer dæm ruindt dæ.
slut å vårrå så nysjærrig, din nøkkelhølkikkar!
nøkkelosten kjæm frå Leiden i Nederland, og by'n har NØKLA i byvåpnet!
vi hadd eitt lite rom uinder trappa i gangen, med ingang frå kjøkenet so vi
kailt fer 'kåvvån' eiller 'nølkåvvån'
nonsmaten vart servert ca. kl 15 og va i hovedsak tørrmat
Side 328 av 657
n
s
v
f
s
m
v
v
adj
adj
m
s
f
n
s
mpl
s
sor
m
s
s
mfd
m
s
sor
hs
hs
f
s
v
adj
abb
f
v
sor
hs
mfd
adv
Heimbrøggi ol'...
nøre opp
nørmest (nørrmest)
nøtt
nøtte lite å få gammel
hæsta på nyitt tråv
norr tenne opp, gjøre opp ild; nøre opp i peisen
nermest, superlativ av nær
nytte av , bruke
endre på, forandre på; nytter ikke å forandre folk, nytter
lite å prøve å endre på folk
nøver
knipen, knuslete, smålig, ein sur person, ein grinebiter;
Dæm som e nøver/nauver kuinn vårrå både opp og ned, men dæm mått'n
person som fort kain bli sintj, tåle lite kritikk, bli lett sur, e fårrå fersekti med, mens dæm som va 'nater' va i dårle hummør me'n gång.
oft nærtakan, hårsår, sårbar.
knapt, utilstrekkelig. sjå 'nauvert'
- 'nøvert' e kanskje einnda meir 'knapt',/'knaft' akkurat litte meir 'på håret'
einn 'snævert', sa han Sivert og tok ein hivert…
en som driver på sent og tidlig???
en som nytter ut materialet fullt ut
også som sparsom, grådig/gjærrig
1. mye, veldig mye… (nå le:t: Verdal!)
nå let e MY, rætteLe, ortle, ini hampen my! Sjå uinner æksæmpel
2. bitte lite (Levanger) (nå le:t)
«I Levanger bitte lite, og i Verdaln veldig mye! Snodig!!» (K. Dillan)
måte på styr, mas, noe ein pønske på…
da reinne du ruindt dæ sjøl og styre med nå. Sjå 'måt på sner'
problem som kom ble fiksa. ???
litt av hvert, litt av begge deler/ litt av begge to
nå tå bå' kainn vårrå my tå mangt, eiller nåkkå tå kvart. Litte bægge delin
eiller litte tå kvart
litt av hvert
det e nå tå kvart, og te kvar og ein på det bolet hen!
forsterkende ord,veldig
redd
reidsel, angst; æ fekk nåjja da æ mått…
noe
noe til styr, oppstyr
det ska æ sei dæ, vart nåkkå te sner!
nåler (mange nåler)
bortdovna, vissen i bein og armer, dårlig form; Æ føle mæ Vess du føle det litte udefinert sjuk og slapp, da e du litte urvin, sjaber,
litte nåmin, bortdovna og 'maroder' i dag.
sliten, uopplagt , tappin, utappa, skruhjlin - og nåmin, sjå også 'nommin'
nøvert
nøyte sæ
nøytin arbeskar
nå let (nå leet, le't)
nå let (nå leet, le't)
nå te sner
nå te steill
nå tå bå' (nå tå båå)
nå tå kvart
nå!
nåjan
nåjja
nåkkå
nåkkå te sner
nåli (mang nåli)
nåmin
nån
noen
nån bli ailler aillervoLin noen blir aldri 'preget av alderen' og blitt gammel-modige;
Og vi flæstan ønske heilst at vi e ung heile livet, hvertfaill i
sinnjet! (sjå 'aillervolin'
nån hi stærva
noen har dødd; hain hi stævra og hu hi stævra, 'To starve'
på norsk-amerikansk/engelsk, Zu Sterben…
nån lonnje
noenlunde; nån lunnje
Heimbrygga ord...
æ nøre opp med småved når æ tenne opp i ovn'
det e du som står mæ nørrmest nu, ætti mora e dø.
ka nøtt e det i denne?
det nøtte itj å få nån som hi gjort ting på sin egen måte i lang, lang tid te å
gjørrå det aintless. Sjå meir uinner 'få gammel hæsta på nyitt tråv'
m
s
adj
hs
v
hs
adj
hs
adj
adj
adj
adj
ay
hs
hs
hs
adj
adj
vku mpl
adj
s
hs
adj
pron
vess nån sei «æ bli ailler aillervolin' (prega av ailder'n og virti litte
gammelmodig), så lætt du itj ailder og sånne små «bagatælla» tøng dæ ned eiller få nån vesentle betydning fer kolles du levve…»
ein har veL lagt ned (vandrings-)staven da og lagt sæ i pænnalet, sjå 'hain e
doi'
Side 329 av 657
hs
adj
hs
Heimbrøggi ol'...
nån pauli oL
nån stan
nån stass
formanende ord, irettesettelse, alvorsord, skjenn, skrøft,
kjæft…
noen steder
noen steder
nån stess
når at
noen steder
så snart som
når kjæm sjænken?
når sjø'n gjekk kvit
nårje
nårri
nåslag
nåsså
Når kommer sjenken; drammen; breinnvinet
ruskevær med hvitt skum på bølgene på sjøen
Norge
Norge
et eller annet
legger nesa i, lukte, snuse, snoke i ting/etter godteri
nåssåbjønn
nåv
ein som legg nesa si si ting, nysgærrigper
hjørne, husnåv; hushjørne, 'hyinne'. «Det va mang kara
som hi verri bakom nåva, det e deffer det væks så my fin
breinnhotto der!»
novkasse (fyllingspanelte rom) sjå 'nåvkasse' under
æksæmpel
Sjå 'snåttåbjønn' og 'snåttålur'
«Ruinnbreinnar'n og kvinnebedårar'n, hain Casanova sto bak nåva - mein
hain speida vel mæst ætti kvinnjfølk hain kuinn nævvel på, hain.» Sjå 'pess'
sor
m
s
abb
f
s
nåvkasse e 'bordkleding' som e snekra rundt laftinga på nåv'kassen og på
langvæggan på f .'æks. ei trønderlån og ein del gamle storgåLa
abb
m
s
nåvvå
nåvvånøttig
(nåvvånyttig)
neve, knyttneve
nevenyttig; heinnjdt, flenk og praktisk med heindern; ein
handyman, nættheint
Har du nåvvå som ein stor bjønnlabb har du nå' å vis fram!
Det e godt at nån e nåvvånøttig og e flink og praktisk med heinnern. Følk
som e nåvvånøttig lætt-itj hainn Opprådd få slæpp te.
ana
m
v
nåvvår
nåvvåtak
obelundsom
obsalvang
obsternasig
handbor for å lage hull i trevirke, sjå' frostnavar'
håndtrykk, håndslag , hilse med neven
utølmodig
observant
frækk, nesevis, opprørsk, oppsættsig;
også kailt navar og e eit eihands bor! Sjå 'borvinnj' - som e tohands
gir du mæ eit nåvvåtak på det?
Sjå 'otøLmodig'
hu e ein liten obsalvang ungi
ein person som e næbbåt og oppkjæftig. ailtså kranglåt og e stor i kjæften,
og som alltid har no å sei imot…
vku
odelsveitj
ofainnsle (ofainsle,
ufainnsle, ufainsle)
ofakte
odelsjente
uformele, stor og klompåt; ofainnsle stor - nå som e
uhøvele, upassanes, smaklaust. Sjå 'ukrestele'
gjøre ugagn, upassende ting
nåvkassi
Heimbrygga ord...
æ fekk da sagt nån pauli oL! Sjå meir uinner æksæmpel
vi har aiillplass, ainnerstass, fleir stass, mangstass, nån stass, og sekkert
mang ainner plassa
hs
n
naf
s
adv
adj
Når at æ får førarkortet tebake, ska æ kjør te Meresmyr'n og kjør… «Når at
Meresklåkkån renge, barmen min tå klanga røres»
Nu syns æ det e på tide at nån sætt fram sjænken!
når sjø'n gjekk kvit sa dæm «hainn går i skjortarman…»
vi finnj veL nåslag som passe
Ka e det du nåsså på i spisskammersje'? Sjå 'snåsså' og 'snåttå'
adv
mfd mbf s
naf
adj
v
hs
s
hs
adj
n
hs
hs
s
f
nå gæli med (uharmonisk i) fasongen, passe itj heilt - nå stooort og vanskele
og håindter, sjå også' 'fainnsle', 'ufainnsle'
adj
adj
adj
hs
adj
adj
adj
Side 330 av 657
Heimbrøggi ol'...
ofaLau
ofalaug
ofaLi (offalli, oppfaLi)
ofalin
ofanjsle
ofansin
oferlekt
Ofervårrånes
offali
ofjælg
oflidd (uflidd)
oflijdd (uflijdd)
oft (nonsoft)
ofyse
ohag
ohaggle
ohildrandedu
ohæpp sæ
ohåggå
ohårvele
ohårvele adj.
oillonnerboks
oillsokka
oilltæppe
oilltæppin
Heimbrygga ord...
stiv, støl, lite bevegelig, vondt for å gå, 'maroder', ondt
hen og den
stiv, støl, lite bevegelig, 'maroder'
ikke kunne ferdes/vanskelig for å ferdes), stiv, støl, skral,
lite bevegelig, 'maroder', ondt hen og den
stiv og støl og vanskele fer å faLes/ferdes… det motsatt av 'ofaLi' e 'faLi': hu
e sprek: fresk og faLin/fresk og faLan
det motsatt tå 'ofaLi' e 'faLi': hu e sprek: fresk og faLin
det motsatt av 'ofaLi' e 'faLi': hu e sprek: fresk og faLin/fresk og faLan, sjå 'å
vårrå ofaLi
får ikke til noe, stiv og støl, i dårlig form, dårle te å falas,
litte 'maroder'
lite pent, gjerne om klær, sjå 'ofainnsle'
dårlig fasong
uenig om noe. Sjå 'ferrlekt'
uforvarende, eg. uten forvarsel, utilsikta og uoppmerksom
Æ sett nu mæst heim å sture. Æ e ofalin ferr tida, og får itj te nå'. Kjæm
mæ'itj ut ein gong!
huha på ufanjsle klea og va lite shaina te å vårrå gjæst i eit brølløp
hs
adj
hs
adj
hs
adj
hs
adj
dæm va ovænna og oferlekt om ailt
hs
Når du e 'ofervårrånes' og 'uoppmerksom', bli ting oft 'utilsekta' - at det ikke
hs
heilt va meininga, ferdi ein ikke hadd tænkt sæ om heilt.
stiv og støl, dårle te å falas; 'maroder', ondt hen og den
æ e ofali i dag ætte å ha klatra opp te toppen tå Galdøpiggen… Så i dag e æ
hs
stjeL og oLik te å gå.
uflidd, ustelt, sjuskete, ubarbert, ufyselig, av stelle: stelle, Hain va ofjælg, 'usteilt-, sjuskåt, lærvått, skitåt, slarkåt, skjæggåt, ukløpt,
hs
fli
rætt ut 'lite sjainna' te å vårrå gjæst…
den som ikke vasker seg er uflidd, også i klærne
dæm som itj har fliddj sæ, e ofliddj/ofjælg (usteilt, sjuskåt, ubarbert,
hs
ufysele... av stelle: stelle, fli)
den som ikke vasker seg er uflidd, også i klærne
Sjå ovafer
hs
økt (ettermiddagsøkt) av (norr eykt)
Sjå 'arbeidsoft (arbeidsøkter)'
ay
ekkelt, skittent
uhag, bøklin, bøklåt, lite hendt, klønete, upraktisk, bofflin Ein som e litte ohag kain fort sjå sæ hag ti nå som e gjort tå nå'n som e litte
hs
meir hag! Sjå 'hag', 'ohag'
passe dårlig
du store min! Og gildrandande, du!
Ohildrandedu!, hu e e fin! Ohildrandedu!, Snart e a min!
int
Ohildrandedu!, æ e kar! Ohildrandedu! Snart e æ far! så mågen!
skade seg, slå seg; ulykke, Sjå 'ohæppa sæ' uinner
Æ ohæppa mæ på isen, men kamforet tok fer fer dein værst støyten. Du bli
hs
æksæmpel
'tj så hæppy tå å ohæpp dæ!
ulysten
sjå 'å vårrå håggå på n'
hs
i meget stor grad
i meget stor grad
ullunderbukse
kp
f
ullstrømper, ullsokker
kp mpl
ullteppe
møi n
ullteppe
Godt og årn sæ ei bosso på soffan når'n e urvin, me oilltæppin og put og ei
møi n
go bok og radion bærre lågt på.
Side 331 av 657
adj
adj
adj
adh
adj
adj
adj
adj
adj
v
v
s
s
s
s
s
Heimbrøggi ol'...
oinn
oinna (uinna)
onn
nedstammer fra, i slekt med, fra hvem nedstammer du;
oinna fer oinna
unna for unna, her går det unna/fort, slag i slag
oinnabakk (uinnabakk) utforbakke, nedoverbakke
oinnareinnet
oinnaslointrar
unnarennet: hoppsport:
unnasluntrer. Sjå 'gagns mænnesj'
oinnasluintring
oinnbe sæ
oinnbårrå
oinnele
oinnele falarium
når man lurer seg unna oppgaver:
be om å slippe
unnvere, untberen (lavtysk)
underlig, litt rart
merkelig klessammensetning (du ferdes med), brukt om
klesmundura, kleshabitta
underlig figur/person, sjå 'filur'
underlig, uinnerli, rart/snålt, pussig
under
underbukse
underforstått
underhake, dobbelthake («pelikanhals»
underhake, dobbelthake («pelikanhals»)
undertøy; det unevnelige, fra Victoria-tida
uinnerskjorte
undertøy; det unevnelige, fra victoria-tida
sjenert
underhake, dobbelthake («pelikanhals»)
glatt isføre (nysnø på speilblank is)
undrende
sjenert
genert, blyg, sky, beskjeden, bluferdig, som ei «grå mus»,
tilbakeholden, sjenert; «unnskyld at jeg er til», sjå 'åkkår'
og 'No må de itj setta å værra Hæmnværing»
oinnele filur
oinneli
oinner
oinnerboks
oinnerferstått
oinnerhokko
oinnerhokko
oinnerklea
oinnerskjort
oinnertøy
oinnesam
oinnhokko
oinnhålt
oinnrin
oinnsam
oinnsele (oinsele,
uinnsele)
oinnselen
Heimbrygga ord...
sjenert, blyg, sky, beskjeden, tilbakeholden
lb
kæm du e oinna?/Kæm e du oinna?/Kæm e du i slækt med? Kæm e
fereldra/bæstefereldran din, da? Sjå 'kæm e du tå?.
Hen går det oinna fer oinna, sa gut'n, hain satt på dass og åt kak. Sjå 'uinna
ferr uinna'
sei ka du vilj om oinnabakka, men det e i motbakkan du får vist ka du står
fer!
hain lainna på kulen i oinnareinnet
«Hain gjol itj rætt ferr sailte ti supa eingång! Så da fertjent'n bærre pepper,
dein oinnaslointrar'n!»
du driv bærre med oinnaslointring og larvarbe!
det må æ næsten onnbe mæ.
Sjå 'ombårrå'
merkeli klessammensetning: uinnerle falarium du fer med, sjå 'ferlarium'
hain e mæ ein oinnele filur!
Sjå 'uinnerhak'/'døbbelhak'
sjå 'hokko'
Sjå 'hokko', 'sihokko'/'uinnerhak'
glatt under snø'n/det e fånøttes å strø når det e oinnhålt
Ein uinnsele person e ein sånn «uinnskyild-at-æ-e-te-typen», lite fer sæ, ein
som e sjenert, blyg, sky, tebakehoilden… Litte grå, nøytral og beskjeden og
te itj my plass. 'Uinnsele' sei dæm i Verdal'n... Sjå 'bordvar' og 'grannvar'
oinnselen sei vi på Hitra
Side 332 av 657
f
sam
v
prep
s
naf
m
s
si
nbf
adj
sor
m
s
hs
v
hs
v
s
kp
n
sor
hs
m
ana
ana
kp
f
f
n
s
adj
adj
s
s
s
hs
adj
s
adj
adj
adj
adj
hs
adj
hs
adj
hs
ana
naf
f
Heimbrøggi ol'...
oinnselli
oinnst/oinnjst
oinnvårrå (uinnvårrå)
oinnvårrå (uinnvårrå)
oksbaill
oksballj
oksgæLin
okshøvvel
genert, blyg, sky, beskjeden, tilbakeholden, sjenert;
«unnskyld at jeg er til», sjå 'åkkår' og 'No må de itj setta å
værra Hæmnværing'.
nederst, superl. av oinner
1. unnvære, klare seg uten, klare seg foruten
2. avse, gi fra seg
liten oksekalv, stuteball - også oksballj,
liten oksekalv - også oksbaill
kua er kåt på okse
oksehøvel, tomannshøvel
Hain e ein sånn «uinnskyild-at-æ-e-te-typen», ein som e sjenert, blyg, sky,
tebakehoilden… Lite grå, nøytral, beskjeden å te itj my plass. 'Uinnsele' sei
dæm i Verdal'n.
kain du gi mæ det oinnst papiret - det som legg nederst?
«Æ vilj itj ha uinnvirri tur'n, uansjett kor slitsomt dein va.»
«Kain du uinnvårrå ein tier te ein fattigfrans?»
fleir oksbailla
fleir oksballja
Sjå 'hu e i øksen' (øks'n)
okshøvel'n e ein tomainnshøvel, særlig kjeint frå tømmermainnsyrsket
oL
ola-boks
oLdelingsfeil
Ole Dole Doff
ord
olabukse, dongerybukse, snekkerbukse
ordelingsfeil: lamme lår, stum tjenar, syke pleiera
barneregler (barneræggel/barneræggla)
eit oL kain vei meir einn det tøngst løftet.
dongerybuksan kailt vi ferr ola-boks da æ va ong
nuskafaenmæitjnånferskemæifleiroLdelingsfeil
Ole Dole Doff - kinkeliane koff- koffeliane , bisken bane - Ole Dole Doff
oLek
olek sæ
olekar
oLfattig
det kain itj bli olekar, når nåkka e dårlig. Sjå 'ofaLi'
oljytar (oLjytar)
skadd, handikappet, også litt dårlig: urvin, klein
skade seg
dårligere; ovlekkar
ordfattig, en som har få ord i vokabularet, mestrer få ord;
også om en som sier lite og ingenting
ordhag; flink til å ordlegge seg
leitt (ikke til å like)
uvel
oljehyre; oljeboks rægndress, rægnjakke, rægnklea (sydd
av tungt olja lærret)
ordgyter; taletrengt person, en som bruker store ord
olreip
Olsen
rep laget av lær
kortspæll, nå det såmmå som vri'åtter (Vri-åtter)
oluggu
o-lyden
dårleg natteleie
dæm sei fleir o-lyda nord for Koa-tunnelen som er er et
språklig grenseområde
ulyd
norr um; om, via over
svak, dump lyd, norr ómun 'røst'
oLhag (ol'hag)
oliele (uliele)
oLinn
oljehyr
olåt
om
om (oom; omen)
Heimbrygga ord...
både olekar og ovlekkar betyr dålear
Vi trønderan bli fernærma når nån sei at trøndersk e i olfatti språk, sjå
'oLfattig språk?'
hu e bestaindig olhag- og behagele å hør på.
Sjå 'liele'
e e litte oLin i dag, såmmå som 'orin' sjå 'maroder'
det e itj ailltid det hyre med kortboks i Trøndelag. sjå 'barnehage-bunad' og
'namdalsbunaden'
Ein oljytar kjæm oft med ein strøm av overflødige oL, oL som itj har nån ny
meining. Ein person som lir av ordgyteri; muinndiaré.
hs
adj
hs
hs
dyr
dyr
hs
s
v
v
s
s
adj
m
m
vku
m
s
kp
n
m
m
s
s
bvl
adj
hs
hs
hs
adj
adj
adj
spr
adj
hs
hs
hs
adj
adj
s
kp
n
s
sor
m
s
vku
n
når du hadd eitkortigjæn mått du sei «Litj-Olsen». Når du va færdig skuill du
sei «Olsen»
vi verdalinga sei itj poinni og roinnkjøring og sån vi sju. Vi sei puinni og
ruinnkjøring vi. Dæffer e ruinnkjøringan meir ruind hen..
æ lægg bestaindig sommårferi'n om slæktninga i Trøndelag.
æ høre omen frå by'n nårver og vindj står rætt
Side 333 av 657
naf
n
adv
prep
s
Heimbrøggi ol'...
om enannj
om nån huinnerår
om så ska vårrå
om´me
omak
omakraidd
omakreidd
omból
ombyttj
om'bærgele
ombårra
omeinainn
omfar
hulter til bulter, i et eneste rot
om noen hundre år (e ingenting glømt) [Om hundre år er
alting glømt, skreiv Hamsun…]
heile huset e sætt over styr og ailt sjer ut som det ligg om enannj
om nån huinnerår vilj kanskje arkeologan lur på ka dein litje dingsen som
legg ved sia tå lævningan e fer nå! (Les dæm henne, så veit dæm det e
tpe
mobil'n,!
uansett, i alle tilfeller
vess det itj e nånn ainna utvei...
nære på;
de va nere om'me
bry, ta seg det bryet, sjå 'takk fer umakjen'
kain du gjørrå dæ dein omaken og ta med ein koppe kaffe samtile…
hs
umakredd; en som ikke vil ta sæ bryet med, uvillig te å
einn det som absolutt trøngs; reidd fer ækstra bry; doven; lat, arbeidssky,
hs
gjøre no meir einn vanle, som skyr å gjørrå meir
giddeslaus: Hain orsk'itj å vårr'me og ta eit tak.
umakredd; doven, ein lathans, latsabb, uinna-sluintrar, sjå e du omakreidd, skyr du å gjørrå meir einn det som absolutt trøngs, reidd
hs
'umakreidd'
fer at ting ska bli te ækstra bry. Sjå 'omakraidd'
om bord (buss, båt, fly, tog...)
klesskifte
æ e ferdi ombyttja og færdig te å gå!
kp
ubergerlig, umåtelig, overvettes;
ubergele/ubærgele stor, stersk, kaild
unnvære,'uinnvårrå', 'ommbårrå', klare seg foruten kain du ombårrå traktor'n te tirsda'n!/Ombèr du traktorn te tisdan? / Vi kain
hs
omber, ombar, omberri. Sjå 'oinnbårrå '
itj uinnvårrå postombæringa på laudagan!
omfårrås
omgang
omgangen
omgangsform
annen hver gang, vekselsvis, om hverandre
1. av fare, omgang, omløpende rekke; stokkelag,
omkvarv, jamn rad kringom noko;
2. Omfar er en måleenhet for fiskegarn og fiskenot.
unnskyld
unnskyld
rengjøring
renovere - pusse opp
Uvanlig; ikke medregnet, i tillegg, utenom, særlig «av og
te», «no å da»
gå i mot/forbi hverandre -uten å møtes
fikk bank, fikk juling, fikk en runde med pryl
farang, omgangssyke
måte å omgås mennesker på
omgåes
besøke, være i lag med
omgås
omkaLfatre
omkommin
gå utenom, unngå, sette seg utover loven
endre fullstendig, snu opp ned på
opprådd
omfar
omferladels
omferlatels
omflina
omflinad
omframt
Heimbrygga ord...
på trøndersk meir; omhverandre, hultert i bultert, usortert
Tømmerhus har f.eks. ti omfar fra syllstokken te rafta. Når du driv å strekke
kailles det ein runde eiller ein pijnne. Sjå meir uinner æks.
På eit fiskegarn angir omfar kor mange masker det er på ei alen.
s
n
adj
adj
adj
n
adv
s
v
v
mvl
n
s
mvl
n
s
adj
attpå, itj medrækna, i tillægg, utenom. Omframt dem så va det sekkert 10
stykkja te.
vi omgikkes ferdi at de va kulanes mørt. Vi omfors me kvarainner
hain fekk så skikkele omgang i går kveill.
æ hadd omgangen i går, men i dag e æ fresk.
I dag omgår (uinngår) vi mænneskan kvareinner my meir einn før! Men det
e jo ein omgangsform dét, òg.
vi omgåes ailt fer lite naboan nu fer tia.« Før i tin va e itj vanle at storføLk
omgikkes vanle arbeidsføLk.» (Ø.M.Aarstad)
I dag omgår (uinngår) vi mænneskan kvareinner my meir einn før!
du kom og omkaLfatra planan min, æ som skuill te å gå…
v
s
m
v
hs
m
s
hs
v
hs
hs
v
s
Side 334 av 657
Heimbrøggi ol'...
omkrok
ommbårrå
omm'e
ommhall
ommkomme
ommskåttes
omnbaktkak
omnbaktskak
omnsbakakak
omnsbåkkåkak
omnskråa
omnstæktkak
områ sæ
omsalaus
omskarves
omskoftes
omskottes
omskrævs
omskråvvånes
omskåttes
omsteindi
omsteindigheit
omtreinnt
omtreinntle
omveLing
omvei, vei som ikke fører rett til målet
det e ein omkrok å gå ruindt fjellet, men må vi, så må vi.
unnvære, klare seg foruten; Kain du uinnvårrå, klare du
Kain du ombårrå saga di fer ei vækka? Om-ber du feinsaga i nån dåggå..?
dæ uten…?
ikke så nøye, ikke så viktig; «Æ bryr mæ'tj omm'e, æ næ!» Vess det itj e så omm'e, så e det veL itj så nøye med det, heiller, da! Men
det som e omme, det e over og ut… Sjå 'litte omm'e'
område, teig
opprådd, bortkommen
om en annen
kake bakt (stekt) i ovn
brød bakt i ovnen
brød stekt i ovnen
brød stekt i ovnen
«ovnshjørnet» - kråa/hjørnet der ovnen står
kake stekt i ovn
tenke seg om, snuse litt på omgivelsan, planlægg, ryidd
opp litte i hauet feinn ein gjærn nå'
utan bekymringer
lagvis i kors
andføttes, Sjå 'ainnføttes'
motsatt til hverandre ???
med ein fot på kvar side, eks. ein sykkel
sittende og skreve over noe
andføtes
nøyaktig, nøye…
situasjon - være med barn, gravid, ytre vilkår, forhold,
faktor, formildende o-a
cirka, omtrent, om lag, lty um(me)trent, av trent
'omkrets, grense'
omtrentelig, noenlunde nøyaktig
omgang; bank, juling, skjenn
omvøleng
restaurering
on ()
vond
ondmainn (oinnmainn') djevelen sjøl; gammelerik, 'styggmannj', kusin, sjå 'kusi' også 'bækkakusi' og 'kjeillarkusi', 'loftkusi'
onduler
ondulere; bølge. krølle (hår), legge (hår) i bølger
Heimbrygga ord...
m
hs
adj
hs
adj
s
ost(e)kaka og iskaka vijll æ ikke ha i omn'.
kak bakt i omn e omnbaktskak
det e kosle på veakassin atme omnskråa, så meir uinner æksæmpel
ost(e)kaka og iskaka vijll æ ikke ha i omn'.
«Det kain vårrå lurt å områ sæ, snus litt på omgivelsan og tænke sæ om
førri ein bæstæmme sæ fer å gjårrå nå'.»
mfd
mfd
abb
mfd
f
f
s
fbf
f
s
s
v
hs
v
adv
69 heill 96 kjæm på eitt ut, omskoftes bli det vel uansjett!
adv
æ sætt omskrævs på hæstryggen.
adv
Sjå 'ainnføttes'
s
fra lty, etter lat. circumstantia, eg 'det som står omkring, er knyttet til noe'
m
hain e vel omtrejnnt 50 år.
tala e bærre omtreintle.
«Hain skulla haft sæ ein omveLing» sa vi når vi følt at nån fertjent ein
omgang, einten som juling, ruindjuling eller kraftig skjenn.
Huset trøng ein orntle omvøleng
hai e så grinat at æ lure på om hain e dirækte on!
ondmainn' va dein figurn de vaksinan skremt ås ungan med. Når hain vart
næmnt vart vi stillj og snillj…
å onduler håret, kjem frå fransk onde; bølge, Men fint ska det vårrå!
Side 335 av 657
adv
adl
s
hs
m
s
ay
hs
m
adj
s
rfm
m
v
hs
Heimbrøggi ol'...
ong
ong
ong
ongdiger
onggut
onghorv
ongkrøtter
ongnætt
ongsau
ongtæv
ongveitj
ongåt
ongåt (ungåt)
onna land
onnjele
onnjhokko
onnjhukku
onnjhålt
ont ()
opfer
opp ad dage
opp i stry
opp som ei løv, ned
som ei skjinnfeill
forstavelse (typisk trøndersk å sette adjektivet 'ong' foran onggut, onggutdjævel, onggutpøbel, onggutlort, ongsau, ong-veitje,
eit substantiv for å slå sammen til ett ord!)
ongveitjlort, ongvott, ongvottlort..
føde, få unger
ung
gravid, svanger
unggutt
ungehorven, alle ungene
ungdyr
ungdyr(kviger, kalver)
ung sau, uerfaren ung gutt/mann
liten jente som gjør seg negativt bemerket
ung jente
gravid, svanger
gravid: er med foster, som skal ha barn, svanger; båinnåt:
fra land
underlig, litt rart, merkelig
dobbelhake
dobbelhake
unnaglatt, glatt under snøen. Sjå 'poinnhålt'
vondt
ovenfor
lik av utseende, som snytt ut av nesa til noen (far, mor,
farfar, farmor…)
lure i stry; før noen fullstendig bak lyset
Opp som ei løve, ned som ein skinnfell. Om en som har
vært «der oppe', «lang oppe», men har kommet seg ned
på jorda igjen:
opp å sprætt og itj gret en oppfordring om å værer optimist og sjå lyst på
tilværelsen
oppafer
ovenfor
oppant
ovenfra
Heimbrygga ord...
katta onga i går.
hu sjer ut som hu e ongdiger, nu igjænn!
spr
v
hs
hs
hs
adj
adj
adj
s
heile onghorven vijlla ha is.
m
hu e ongåt igjænn, sjer æ.
Nånn bli ungåt bære nabon hæng ut uinderboksa på snora... Eiller ungåt tå
at kailln sætt tøflan uinder sænga… Hu sett ailder på toget, fer hu e reidd hu
bli båinnåt vess det ha sitti ein kar på sete førri a.
hs
s
s
s
s
adj
adj
hs
adj
hain ha bestaindig virri ei unnjele skrue
hs
ana
ana
naf
Det e mang ein ungsau som har finnji trøst i gjeitveita!
sjå' tæv'; som tispe
det e onnjhålt ut no, ta på dæ isbråjdda/'isbråddja'
dyr
sor
sor
n
m
f
f
f
f
s
d
adj
s
hain va faren sin opp ad dage. hu e som snytti tu nassia tå mora si, ligne
næsten på prekken!
æ vart ruindlura, ført bak lyset, og ættipå vart æ lura og narra opp i stry!
Opp som ei løv, ned som ein skjinnfell kain vårrå det såmmå som: 'Flyg opp
som ein storføggel, dætt ne som ein sjuttutrast.': «Når æ teinne på aill
pluggan, og så går lufta ut av ballongen ganske fort…» Sjå 'du må itj flyg
høger en vængan ber'
opp å sprætt og itj gret' e ein oppfordring om å vårrå optimist og sjå lyst på
det
hs
n
v
hs
hs
v
vp
Side 336 av 657
Heimbrøggi ol'...
opparga
arg, sint og gretten
oppdaleng
oppeilla
oppdaling, person fra Oppdal
oppbrennt, opptent. Passivt språk
oppeLLi
oppetme
oppvokst, av elde , (norr elda) gjøre gammel
oppe ved, helt intil, nært ved; oppetmed
oppettmetu
klut, tue til å tørke med; Støvklut, sjå 'tretu' Du bruke veL
oppetmetua når du oppettmevaske?
støvtørk, Støvtørk, vask av det som er frittj fram
ovenfor; også oppferr
fiskestim som går i vassflata
også overført om teikn, varsel om noko
mellomlag i handel
oppgravd
opphisset; ferarga, oppbrakt, seksuelt opphissa
være midt oppi i det, være en del av handlingen
oppettmevask
oppfer
oppflott
oppflott
oppgjeldt
oppgrevvi
opphissa
oppi det
oppi di (oppidi)
oppi e
oppi høgget her
oppi sula
oppigap
oppigjænnom
oppjåggå
være midt oppi i det, være en del avhandlingen)
oppe i det, oppskjørtet
her i nabolaget/området/strøket
til skrevs
veldig overrasket, oppskjørtet
opp i gjennom, av gjennom; inn den ene siden og ut den
andre
fyr og flamme, begeistret for
kort som snur seg med billedsiden opp
kort som snur seg med billedsiden opp
mellomrom, åpning, sprekk, avstand mellom noe, gap i tid
, stains, pause;
oppjaget, rastløs, nervøs, sjå 'hesblesan'
oppkast
oppkast
kvistdunge, jorddunge, haug av oppkasta jord, kvist
spy (når du er syk), det å kaste opp under omgangssyke
oppildjna
oppipork
oppiporsk
oppirom
Heimbrygga ord...
e du opparga, e det vel nån som hi arga dæ, hissa dæ opp/gjort dæ arg, sintj
og sur
Æ e oppdaleng, ja!
ratet vart kasta på båLet og oppeilla. Kanskje ber å sei at ratet vart kasta på
båLet og breint/teinnt ti.
æ e oppeLLi oppi Gustadbakkan
sei mæ, hr du'tj egne fota, du?!Itj stå å kLin dæ heilt oppetmed mæ!
støvtørk, vask av det som er frittj fram på gulvet og du slæpp å løft opp
matta eiller føtt på ting.
på gølvet og du slæpp å løft opp matta eiller fløtt på ting
bil'n står oppfer husa, sjå 'neffer'
dæm bur oppfer ås, ein stytj opp i bakkom hen!
Ka e det å bli så opphissa fer? Æ sa jo bærre at…
Det e my vær (eiller ber) å vårrå mett oppi det einn å sjå det på TV. ('vårrå
oppidi')
vårrå mett oppi di, situasjon'n, engasjert… sjå 'vårrå oppidi'
æ vart så oppi e da det braint te naboen, sprang ruindt mæ sjøl og…
hen i nabolaget/området/strøket hi vi det bra
æ vart oppi gap, sjå 'æ vart oppi gap over'
Røyken fer oppigjænnom murpipa - og nissen kjæmm nerigjænnom pipa,
sei dæm.
koffer e du så i fyr og flamme, ingenting å bli oppildjna ferr!
under utdeling til kortspillrunden.
under utdeling til kortspillrunden.
På eit tastatur e det dein længst tasten på tastaturet. Hainn har eit stort
oppirom meillom forteinner'n. Sjå 'gles'
«Æ bli fort oppjåggå når æ e sett å stresse med ting æ'tj får te.» «Det e itj'nå
fint når du spælle sangen i eit sånt oppjåggå tæmpo!»
taka opp oppkast grefta (sparbu)
æ e plaga tå kvalme og oppkast
Side 337 av 657
hs
sor
adj
m
s
vp
hs
prep
s
vku
f
s
m
prep
hs
adj
hs
adv
hs
hs
adj
adv
hs
adj
adj
hs
prep
hs
bvl
bvl
f
f
s
s
s
hs
n
v
hs
hs
adj
n
s
n
s
Heimbrøggi ol'...
oppkast (oppkaste)
oppkomling
oppkomm ('e)
oppkomm ('e)
opplætt
oppløkt
oppløkti
opplåvvå
oppoinni
oppom
oppover øran ferælska
opprækksgarn
opprådd
oppservang
oppsina
oppskjær
oppskråma
oppskvoilli is
oppskåk
oppskåkkå
oppslått
oppslått
oppsmord
grøft el gruve som jorda er kasta opp. Sjå 'tværskol' og
'oppkaste' under æksæmpel
en som nylig har kommet seg høyere på rangstigen,
ile: vannkilde/vannåre.
personer: ongdom, oppvakstrin, avkåmm,
oppholdsvær, uten nedbør
letta opp på den eine enden eller sida
letta opp på den eine enden eller sida
oppleve, være med på, erfare, føle, oppfatte
oppunder
ovenfor
oppover ørene forelska, veldig forelsket, slik a ikke vet
hvilken fot en skal stå på
garn som er brukt før til strikketøy før; gensere, luer,
skjerf, votter etc.
mangel av noe
oppmerksom
ku som har slutta å melke før hun skal kalve
oppskårne kjøttvarer brukt som pålegg/pølsepålegg
med mange skrammer
is som har svellet opp
smakstest, prøvesmaking av juleøl
oppskaket, skaket opp, rystet
1. skår som blir slått med ljå i kanten av et stykke
2. (i fleirtal) påfunn, påskott
oppsmørt, oppsmurte, ferdigsmurte snitter servert på
eget fat på bordet , sjå også 'påsmørd' og 'snitta'
Oppkast vart itj brukt om ei åpen grøft, heller itj om ei stekkrennj ponnji
vein, sjøl om dennj konnj vårrå steinsætt.
nyrik, ofte uten dannelse. Oppkomlingan mangle oft gangsyn
Olavskjelda e eit oppkomme. Dersom dein itj e det, e det nån som har
plassert ein spreng puinni!
hain e eit oppkom tå historia frå gammelldåggån.
det e opplætt, ailtså opphoillsvér
om for eksempel stein
sor
m
naf
s
v
hs
naf
n
s
s
dein som itj hi opplevd sorg og smærte, dein hi knapt levd.
hs
v
prep
s
hs
v
«Æ e så oppover øran ferælska fer tia at æ knapt veit kolles dag det e!»
Før i tida va det vanle å rekk opp gamle strekkaklea te opprækksgarn. Tå det
kuinn ein strekk nye plagg.
må itj lætt 'n opprådd ta dæ
Stina og Lina og dæm som hi sina (sluta å gi melk) (Hans Rotmo)
æ va på slaktarutsalget og kjøft oppskjær i laus vækt.
Sjå under 'juløl' uinner æksæmpel
æ må sei at æ vart oppskåkkå da æ såg polspritprisan i dag!
før en kjører slåmaskina (fleirtal oppslåtta)
n
kp
ay
hs
lb
hs
Æ e 'bedd bort' te … oppsmord kakskiv delt i to med ægg og sildj, hæstpøls
og kanskje danskruill på laudagskveillan ... luksus! Sjå 'færdigsmørdde snitta' mfd
uinner æksæmpel
oppsop
rester, det som er igjen, 'etterrakster', eller nedsettende; Vess du bli kailt fer oppsopp, har du lov te å bli sur!
hs
botn i bøtta, siste sort
oppsprætta
sprettet opp
oppstainnels
oppstandelse, oppstyr:
det va da svært te oppstainnels!
oppstanasi (obstanasi) frækk, nesevis; opprørsk, oppsætssig, uhøffle; ein person … som e næbbåt og oppkjæftig, ailtså kranglåt og e stor i kjæften, karåt og
som er trassig, tverr, en som setter seg opp mot noe…
som ailltid har no å sei imot…Sjå' hain va oppstanasi', oppsternasi' og 'å
hs
vårrå oppstanasi'
Heimbrygga ord...
Side 338 av 657
n
hs
dyr
mfd
s
adj
adj
adj
n
n
n
s
adj
s
s
adj
n
s
n
adj
adj
Heimbrøggi ol'...
oppstannjels
oppstapp
oppstandelse, oppstyr:
ny is oppå gml islag (Inderøy /Sparbu).
oppsternasi
oppsetsig, frækk, sjå 'oppstanasi', hain va oppstansi' og å
vårrå oppstanasi.
oppstoddo
oppstopparnassi
oppstyilta
vinterstått laks (fisk)
nese som peker litt oppover
oppstyltet; unaturlig, høyttravende; også pyinta sæ o
overkaint my! av stylte, eg 'satt på stylter')
oppstyjlta
oppstæsja
affektert, tilgjort, unaturlig
pyntet, kanskje i overkant mye; «dekorert»
oppsuttu
oppsætthår
en tilstelning med mat (for damer) - syforening
oppsatt hår, tuppert hår; før i tia villja mang ha «Farah
Diba-frisyre» - høgt og fint!
opptatt-tone, opptattsignal i telefon. Da kan du si: Kæm
du ringt te da?
opptattone, opptattsignal i telefon: opp-ti-ton: Da kan du
si: Kæm du ringt te da?
terget opp: hain e sjølopptrækkanes!
godt resultat
oppunder (adv)
oppunder, nær (prep
oppvartere, de som hjalp til i større selskap, sjå 'å varst
opp'
opptikkjitorni
opptiton
opptrækt
opptøk
oppuinn
oppuinn
oppvarstera
oppæld
oppå
oppå hella
oppå læmmen
oppå læmmen
oppåvatn
Heimbrygga ord...
oppfostret
over
oppe på høylåven, også; oppå hell'n, oppå læmma
Oppe på høylåven, eller oppå læmma i dativ
oppe på lemmen
overvann på isen etter mildvær.
det va da svært te oppstajnnels!
oppstappen kujnn gi etter. da vart vi blaut på fotan - men gammelisen
under var som regel sterk nok.
det sammeligne æ me å vårrå karåt, åsså kansje sånn følk såm svårrå litte
uhøfle å snakke litt støgt førri dæm hi tænkt sæ litt om føsst.
s
naf
hs
fjf
ana
Du har eit oppstyilta vesen - vess du hi eit oppstyilta, unaturle, tegjort,
kunstig og konsturert språk, og konsekvent bruke adekvate synonyma istan
fer gode 'norske oL!
hain e såå unaturle, tegjort, ja rætt ut sagt oppstyljta!
E æ'tj oppstæsja og fin! - Ja men du skjer ut som eit overpyinta maleskrin eit orntle pyintedokk'! Sjå 'nystæsja' og 'stæsj'
m
adj
s
m
m
s
adj
hs
s
hs
adj
hs
adj
s
kvinnjfølka tuppert håre og skuill te og med ha brødskælka oppi håre fer å
hå det høgt og fint. Sjå 'tupper håret' og meir unner æks.
opptikkjitorni i Namsskogan. Ein gong i ti`n (telefonsentral-ti'n) va det fleir
på lina... og da va di'jt nå opptiton næi… aill koinn lyttj...
æ rengt mang gånga i går, men æ fekk bærre ei opptiton i telefon'. Så
einten jabbe hu fælt eillerså har a lagt røret på sia tå telefon'!
hain e lett og trækk opp…
sjå 'framtøk' og 'tøk'
det e bærre oppuinn du hi prestert før!
husan leg oppuinder fjellet. Vi rodd bærre uppuinner lainn.
det va mang oppvarstera i høgtiom… Dæm som hjølpt te! Dæm som va
med å varsta opp! Det e nok langt meir vanle å sei 'oppvartera' og 'varta
opp' i dag!
hs
n
s
hs
f
s
hs
f
s
hs
adv
prep
s
sam mpl
prep
vi lekt my oppå hella. Sjå 'hell' og 'hella'
Dativ: oppå læmma.
Side 339 av 657
abb mbf
abb mbf
abb mbf
s
s
s
adj
Heimbrøggi ol'...
oprasjon
opsternasi
orin
operasjon, kirurgisk inngrep, beregning, montering tå
utstyr, også militære oprasjona, rægneoprasjona,
økonomiske transaksjona, finansielle krumspreng…
E du sidtong, baktong og framtong samtile, da har du kanskje tøngde - og
pondus nok te at ein oprasjon kain vårrå reiddninga!
frekk, nesevis, oppsetsig (uspes. omdannelse av lat.
obstinatus, av obstinare 'være stri', egensindig
uvel, kvalm, svimmel,; skaillbaink (generelt uttrykk), sjå
'sømnorin'
Du e såå oppsternasi, frækk, utidig og oppkjæftig!
orin i haun
orntle
oroskråk
orsk
vondt i hodet, svimmel, skallebank
ordentlig; rættele
en som ikke kan holde seg i ro lenge
ork, kraft, makt til, styrke til, utholdenhet
orsk
orsk 'itj meir
orke, makte (mest fysisk)
orker ikke, greier ikke, makter ikke mer, gidder ikke mer,
utstår ikke…
orker ikke, greier ikke, makter ikke, utstår ikke
orker ikke, greier ikke, makter ikke mer
ose, røyke
like god, ubrukt (av uspilt)
uten skyld (ikke å klandre)
full fart
utilpass, uvel
skjellsord om ein person som vaier fram og tolbake- som
ei oterfjøl uten styring
utålmodig , rastløs, masete, rastlaus, masete
unødvendig
krybba, sjå 'hotto', og 'brøddi - brøddja'
pakk, herk, ramp
snylte- og skadeinsekt (som lus, lopper, veggdyr, skadedyr
på planter ol.
utålmodig
ta vare på
ovenpå, på topp - uten å vårrå ein karat skrytskjit
orske itj
orske itj meir
os
ospålla
otallaus
otende tan
otepass
oterfjøl
otidi
otrångsmål
otto
oty
oty
otøLmodig
ovales
ovapå
Heimbrygga ord...
æ føle mæ litte (hærda) orin i dag. E du ækstra orin, bli du kanskje 'dorin i
hauet' (doråt) og føle dæ så uvæll at du trur du dore tå…«Æ e svimmel og
føle mæ urvin og øyin.» Sjå 'dor åt'.
æ plages med å vårrå så orin i haun ((orin i hau'n), sjå 'dor åt'
det va orntle my
når teng e eit orsk går det meir på dein fysiske ævnen te å utfør ei
haindling, einn den psykiske motviljen. Sjå 'æ hele itj'
æ orsk 'itj meir! Æ e trøytt og klar! Sjå 'ha orsk te'
Nårr æ'tj årske e æ lat å giddaslaus, å vess æ VERSKELE itj årske, ja da haLe
æ heiller itj. Sjå 'æ haLe itj', 'æ heLe itj' og 'ha orsk te'
Sjå 'æ haLe itj', 'æ hele itj' og 'ha orsk te'
Sjå 'æ haLe itj', 'æ hele itj' og 'ha orsk te'
det ose fælt tå bilan i bakgård'n.
dein e lika god, ospållå, ubrukt!
ay
m
hs
adj
hs
adj
hs
hs
adj
adj
s
hs
n
det vatr i otrångsmål, her tur'n
når vi gikk å «stilt» hesta, så fyllt vi opp otton med høy.
det e my oty i gatan i kveill!
det e my oty i klesskapet
v
hs
v
hs
v
hs
hs
v
v
hs
Hain va så foill at'n vaia fram og tebake som ei oterføl styrt av nån som rodd
urøddig! Du di 'oterfjøl'! Sjå 'oter' æksæmpel
s
sor
adj
f
adj
hs
hs
hs
sam
m
n
adj
s
s
s
ins
n
adj
sjå 'obelundsom'
hs
v
«Æ har virri litte 'neffer' i dein sist tia, men nu føle æ mæ på topp, ja rætt og
slætt ovapå.
hs
adj
Side 340 av 657
Heimbrøggi ol'...
ovelhuinn (ovelhoinn)
ovelpeis (ovvelpeis)
ovelskap
ovelstaur (ovvelstaur)
hardhendt person, som turer fort fram, uforsiktig (også
ovvelhuinn/ovvelhoinn)
hardhendt person, som turer fort fram, uforsiktig
uvørenhet (ovvelskap)
hardhendt person, som turer fort fram, uforsiktig
ein som e ovlin e hardheindt (haLheindt), uvøren, skjødeslaus… broren te
ovelhøna.
ein som e ovlin e hardheindt (haLheindt), uvøren, skjødeslaus…
sjå over
ein som e ovlin e hardheindt (haLheindt), uvøren, skjødeslaus…
overdrivels
overheindi
overhendi
overhøringskjol
det å overdrive, bruke for sterke virkemidler
overhendig, overveldende, voldsomt
overhendig, overveldende, voldsomt
overhøringskjole; brukt da du sku høres tå præsten
overklasse
adel, eller personer fra øverste samfunnsklasse/ adel;
overklasse med arvelige rettigheter
ualminnelig, overvettes, litte mer en vanlig/forventa
Du e fullj tå overdrivelsa! Sjå pleonasmet 'som smør på flæsk'
hain va overheindi stærsk.
æ tok i så overhendi at æ ramla attover på rygg.
overhøringskjolen va knaillgrønn krimplin og konfirmasjonskjolen va kvit
krimplin. Kvite krimplinkjola va nokså umule å farg.
vi flæstan vijl ha like rættigheita og del på godan. Det e nok rikfølk i Norge,
Så vi trøng itj nå adele overklass i tillægg
æ har ein ein overlag snillj og fin gut. ualminnjele bra/fin,god/snillj...
overvættes... litte ber einn ferveinta; rættele bra.
overlag
overmoa
overoppheita
overorntle fernøgd
overraskanes
strøksnavn
overreinnsel
oversko
oversmøL
overvei'
overveies
overveies
overveildanes
overveildanes seier
Heimbrygga ord...
overmoden
vere veldig varm, overopphetet (sjå 'vårrå heit'
overornlig fornøyd; veldi, veldig fornøyd, tilfreds med
sitasjonen…
overraskende strøksnavn/bydelsnavn
stekkelsbera e itj nå god vess dein e overmoa. Itj repsen heiller!
Æ vart overoppheita da æ va va ut å såg ætte moilta. Sveittin rainn.
Æ har så mang fornavn at æ va flau tå det i barndommen. Men i dag e æ
overorntle fernøgd!
Verdal'n har Etiopia og Prærin, Malm har Korea, på Namsos finnjes
Prærien, Steinkjer har Finnmarka, Svænskby'n USA og Påssåbyn (Øvre
Bogen), Inderøya hi sett eget Balkan, oppi Hegra legg Palestina. Oppi
Markabygda bade dæm på ein plass dæm kaille Tokyo....
trekkveg for elg mellom skogvokst markområde,
kalosjer, oversko, utapåsko Sjå 'kalosja'
over veg, myr ol
Æ hadd grå med skrålokking med speinn, tå gummi. Praktisk når ein f.eks
skuill på gebbursdag , juletrefest i regnvær el slapseføre.
tunge, mørke skyer.
Sjå 'møLin, og 'oversmøL'
vurdere, overveie av libra 'vekt', eg 'prøve vekten av flere «Æ overveie om æ ska slank mæ! Kuinna virri overveies og slanka sæ nån
muligheter'), tenke nøye igjennom
kilo.»
1. veldig, storarta; overorntle godt, storveges, strålanes,
det e storveies at du overveie å slank dæ. Det va overveies godt utført arbe
imponeranes,
2.
enestående overlagt bra…
æ trives enestående godt! Æ trives overveies godt på arbe!
overveldende, imponert; te å ta tå sæ hatten tå!
overveldende, imponerernde seier
æ e overveildanes imponert! Æ tar tå mæ hatten!
Æ e imponert! Ja, overveildanes imponert! over resultatet: 5 - 0 og seier te
Rosenborg over Brainn!
Side 341 av 657
sor
m
s
sor
hs
m
s
s
sor
m
s
m
adj
adj
s
kp
m
s
sam
m
adj
adj
bfg
hs
s
adj
hs
adj
sam
n
s
trm
n
adj
kp
m
s
naf
adj
hs
v
hs
hs
hs
adj
adv
adj
hs
adj
Heimbrøggi ol'...
overvættes
ovlekt
ovLin
ovLåt
ovveLhoinn
veldig, stort, sjeldent; overheindig, overlag, usedvanle bra
- over aill ferveinnjting!
ufagmessig utført arbeide
uvøren, skjødeslaus, likeglad, hardhendt, uforsiktig
uvøren, skjødeslaus, likeglad, hardhendt, uforsiktig
hardhendt og uforsiktig person, sjå 'ovelhoinn'
ovveLhuind
ovvelhøn
ovveLknekt
ovveLpeis
hardhendt og uforsiktig person
hardhendt og uforsiktig dame
hardhendt og uforsiktig person
hardhendt og uforsiktig person
ovveLpong
PAD
pailabba
painn
painnlugg
pakk dæ heim
pakkbainn
pakkenellik
pakklæmmar
ein ovølen (skjødesløs, uvøren) person; ovvelhoinn,
ovvelpeis og ovvelstaur.
uvørenhet
uvøren, skjødeslaus, likeglad, hardheindt
uvøren, skjødeslaus, likeglad, hardheindt
skjødesløs, uvøren, uforsiktig, vilter, respektløs, ein som
skjøt spurv med kanon, Sjå 'ovlin'
uvøren, uforsiktig, vilter, respektløs, ein som skjøt spurv
med kanon, Sjå 'ovlin'
På trøndersk var det mer uvanlig at konsonantene p og t
kom direkte etter hverandre før og folk sa visst-nok
konsonantene f og t i stedet:
perske- og avspisningsdepartementet
store føtter; med sko i str. fiolinkassa, livbåta
panne (øverste og fremste del av hodet)
hår som henger ned over panna, sjå 'lugg'
pakk deg hjem, sjå 'kårrå', 'fol dæ heim'
pakkeband; julpakkbainn
lite pakke
pakkeklemmer, nysgjerrigper
pal
helt i ro; urørlig, sitte helt ro, stå helt i ro, ligge helt i ro:
ovvelskap
ovvelstamp
ovvelstaur
ovølen
ovølinj
p og t (t og p)
Heimbrygga ord...
«Det va overvættes my følk i gatom i dag, må æ sei!» «Det va eitt
overvættes trivele meinneskj, ailtså!!»
det henne e så dårle at det må vårrå ovlekt arbe.
Itj vårrå så harL me tengan! Sjå 'ovline persona' uinner æksæmpel
du e så ovlåt, ødelægge ailt du tek i, di ovellhøn!
ovvelhoinnan e ovlin e hardheindt, uvøren, skjødeslaus og ovlåt:
Ovvelhoinna og brøttila må 'n itj sætt borti nå finsnekring, nei.
ovvelhuindan e ovlin e hardheindt, uvøren, skjødeslaus…
du e så uvøren og hænsiktslaus, di ovvelhøn!
du e så uvøren og hænsiktslaus, di ovvelhøn!
ovvelhønan, ovvelpeisan, ovvelpongan og ovvelstauran e nån hardheindte,
ovøline og ufersektige ovvelpeisa, heile hurven!
Ovvelpongen e ovlin me pungen sin, einten den med tiøringan eller dein
med kronjuvelan. Sjå 'ovlin' uinner æksæmpel
ein som e hardheindt/ uvøren/skjødeslaus kain bedriv ovvelskap
ein som e ovlin e hardheindt, uvøren, skjødeslaus…
ein som e ovlin e hardheindt, uvøren, skjødeslaus…
e du ovølen, 'vale' du det itj - bryr du dæ ikke om det/tar du itj vare på
det/steille du itj godt med det/dæm…
hu e så ovølinj med ailt hu tar i. Sjå 'ovlin' , 'vøle'
Vi har ord som døft, groft, kjøft, kløfft, knaft, løfft, roft, skaft, slæfft, stuft.
Det bli nok blaint ønger følk meir vanle og sei døpt, knæpt, (d)jupt, løpt,
skapt, slipt, slæppt, stupt i dag.
tuilleord fer Kirke- og underisningsdepartementet (KUD)
Få pailabban ned i frå bordet! Må du ha sko i str. 47 har du pailabba.
du har så mang rynka i painna
«Kløpp painnluggen, æ sjer itj augan din! sa lærarn - og lugga mæ!»
pell dæ heim, kårrå dæ heim, fol dæ heim, sjå te å kom dæ heim
Før kjøft vi julpakkbainn i metervis på ruill. Kjækt å ha!
dæ, da va mang pakkenellika uinner jul'treet.
pakklemmar/pakk-klæmmar/pakkeklæmmar e nok ein slæktning tå
påssåkjikeran og nøkkelhølkjikeran. Aill æ aktiv like førri jul!
sitti pal i ro på stol'n, stå urørle, liggi pal på soffan uten å rekk sæ: Mang e
stiv og litte ufløttbar når dæm sett pal framom tv-skjærmen og glane på
sport. Sjå 'æ legg pal!' og ''nækte å sti-opp!'
Side 342 av 657
sam
adj
ay
hs
hs
adj
adj
s
sor
m
s
sor
sor
sor
m
m
m
s
s
s
sor
m
s
sor
m
adj
m
m
s
adj
adj
hs
sor
sor
hs
adj
hs
adj
spr
tlo
ana mbf
ana m
ana m
hs
vku n
m
sor
hs
m
s
s
s
v
v
s
s
adv
adv
Heimbrøggi ol'...
palatalisert l
emuljert l. ikke det samme som tjokk l = «l«!
palatalisert l skriv vi i oft med ---ill eller ---lj som i kaill/kalj og toill/tolj..
pale sæ
paling -palinga
pannj
pannjkak
panorama
panoramautsikt
fjerne seg, gå vekk
ta føttene fatt
panne
pannekake
vidt utsyn, rundskue
Panoramutsikt, vidt utsyn, rundskue. Sjå 'pleonasme'
under æksæmpel
snabelskøyter, lengdeløpsskøyter (med og uten sko)
trave langsomt, småspringe
pansera
panserskeisa
pansjonist
paper
paper - i aill slags
farga, størrelsa (A0,
A1, A2, A3. A4…),
kvalitet, tjukkelsa,
breidda, længda…
paperhane
paperpåsså
papirbærepose
papirpåsså
papirstruill
pappsøm
parafinlamp
pargas
parola
parris
pass dæ!
pass dåkk
Heimbrygga ord...
æ fekk ein kul i painna da æ skailla borti takbjælken
i dag ska vi ha pannjkak med sokker og blåber, nam, nam!
det e fint panorama fra toppen på Snasa
Egentle sku det hoill med å sei \panorama' - som betyr 'vidt utsyn',
'rundskue'
æ hadd panserskeisa som æ batt fast på bæksaumskon me solide lerreima.
Sjå 'skeisa'
lengdeløpsskøyter
Sjå 'pansera' og skeisa'
pensjonist; ailderspansjonist
«Æ e pansjonist og elske livet som tågått!»
papir; bevis, dokumentasjon, verdipapirer
Har du papir på det?
papir, er et tynt, flatt materiale som består av plantefibre, Ja vi i har my papir, eiller paper som mang sei i Trøndelag: avispaper,
særlig av bomull og cellulose, som er samlet til ark eller
bakepaper, bokpaper, dasspaper, foto-paper, gavepaper, glains-paper,
ruller; fer ca. 3000 år sia hadd dæm papyrus i Egypt...
glainsapaper, gråpaper, gråpåssåpaper, gåttapaper, hyill-paper,
Finnjs mang typa papir… Vi bruke paper, te å skriv på,
innjpakningspaper, julpaper, kara-mellpaper, matpaper, klaiddpaper,
tægn på, trøkk tækst og bilda på, te å tørsk ås i raua med returpaper, skappaper, seddel-paper, sigarættpaper, skrivepaper,
etc.
toalættpaper, tægnepaper, trækkpaper... Og e itj paperet brukbart eiller
kraftig nok, bruke vi vel aluminiumspaper (folie), søllpaper, plast eiller
papp…
påskepynt - pappfigurer lagd i papir/papp, forma som
Med paper, saks og lim kainn du lett lag dæ både hana, høna og små
haner, høner og kyllinger
papirkyllinga.
papirpose
det e meir miljøvænnle å bruk paperpåssåa einn plastpåssåa
bærepose/handlepose i papir
papibærepåssåan e nok meir miljvænnle einn plastikkbærepåssåa
bærepose/handlepose av papir
så dåkk har itj nå fleir papirpåssåa igjæn! Da tar ein 'plastpose', da!
papirstrull, papirrull, ihoprulla, tynn plate; rull
pappspiker
Pappsøm sa vi om pappspiken.
fjøslykt, parafinlampe
bagasje, reisegods, oppakning; skrapgods
kain du hjølp mæ med pargaset mett?
paroler; Slagord!
e du ailt heil ålein hen i vaLa trøng du itj å bry dæ om å lag 1.mai-parola,
kjeinningsord eiller å gji nån eit stekkord...
hoppe paradis
Sjå 'håpp paradis'
flytt deg !
pass dæ, su skjygge ferr sola!
pass dere, se opp for, vokt dere
pass dåkk onga så diitj dætt framover å fyk attvioppin å sler i hel (hƐl) dåkk.
Side 343 av 657
spv
v
hs
ana
mfd
naf
f
f
n
v
s
s
s
s
naf
m
s
kp
fpl
s
kp
sor
sam
fpl
m
n
s
s
s
vku
n
s
moi
m
s
vku
vku
vku
vku
vku
vku
trm
m
m
m
m
m
f
n
s
s
s
s
s
s
s
sam mpl
v
bvl
s
v
hs
m
v
Heimbrøggi ol'...
pass kartan!
pass fingrene! Fingrene fra fatet! Fingrene av fatet!
pass lankan!
pass på så itj det
ferfers !
passanes
patta
paure (pauri)
pass lankene; beinene! lty lank 'bein, fot'
ta vare på ting så det itj bli ødelagt/ vær reidd for tingen;
Så ein kain itj la ting ferfårrås!
passende, høvelig
bryst, patter, pupper, jur, kvinnebryst ('tits' og [big]
'boebies' på engelsk-norsk)
kakk, hardt slag, ørefik; æ ga' ein skikkele pauri ()
paut
peinnpoinnjen
peis på?
peise
pekk
boks
pengepungen (pe:innpoinnjen) lommebok
mer trøkk, arbeid hardere!
arbeide fort - og uvørent
pikke, ei lite hakke; steinpekk
pekk -pekka borti
pekk røst
peL
pikke - pikke borti, ta på
pikke, fjerne rust
strev, styr, mas
peL
peL ned
peLe med
peLe på med
pelikanhæsj
pell dæ tå veia!
pelle knart
pelliblæng
streve, styre på med, rote med, trøbble med
drive stokka ned i bakken
arbeide, rote med, tulle med, trøbble med
arbeide med, holde på med
'pelikanhhals' løs hud under halsen
kjør til siden!;
dram
dårlig drikke, skvip, tynn kaffe. Sjå 'blæng', og 'ænglemig'
pemp
pepitarutåt
pepperkak
pepperkak'
drikke
pepitarutete
pepperkake
pepperkaker; pepperkakmeinn (kaffebrød - ofte brukt til
jul)
pepperkakehus
peppermyntepletter
pepperkakhus
peppermyintplætta
Heimbrygga ord...
Pass fengran, Langfenger-Nils! Fengra frå fatet! Fengra tå fatet, din
sophoinn! Trækk te dæ langfengran, din klåfenger!
pass lanka! Du tar så plass, din breiflir!
pass på at itjnå ferfers!: «drik dit øl før det dovner - tag din pige før hun
sovner!» Sjå 'ferfers'
Det va eit passanes navn!
jur, patta, puppa, kvinnjfølkbrøst. Og i tillægg har vi sjølve bryst-vortan,
spenan, sugevortan som det kjæm melk ifrå. ('å gi melk')
Du må sjå te å gi åm ein rættele pauri, sei dæm i Stoksund, Leksvik, Mosvik,
og Verran…
'pængpungen' e kanskje meir vanle ein 'peinnpoinnen' Sjå 'kamfor'
peis på, kom igjæn, stå på, nu onga!
Spadin, pekka og slægga va fast utstyr i arbeslagan. Ja, å så triLLbåra da. «Vi
brukt ei pekk fer å løsn opp haLpakka eiller steinåt joL.»
Itj pekk så my på mæ. Pekfinger'n din kain du lægg i lomma!
det lønne sø å pekk røst tå bil'n
Det va nu nå te peL, det henne ja. Det e itjnå peL å få heim mer einn ein peL
akkevitt te jul... Sjå '1 pel'
Hain peLe nu på… hain streve og styre nu på. Æ peLe med å tre nåLa.
det bråke my når dæm pele pålan ned i gruinn' på nabotomta
ka e det du peLe med?/ka du rote med?
nu har vi peLa på med henne arbeidet i heile dag, vi tar kveill!
Pælikanhæsj skyildes nok aildern - og fer nån at dæm hi slanka sæ
pell dæ tå veia, æ har det travelt!
også kalljt polletipillj/gjeillkånnåpillj… ailt fer tyjnn kaffe
vi pempa og drakk og preika bærre tuill…
før va det mang som hadd pepitarutåt strækkboks og blå tysko
ein tå dæm '7 sortan' vi bake (bakt) te jul.
ein tå dæm '7 sortan' som mang bake (bakt) te jul.
Du kain bruk ca 2 dl sukrimelis, ca 2 ss kræmfløte og 3-4 dråpa med
peppermyintolje, itj meir!
Side 344 av 657
hs
v
hs
v
hs
adj
adj
ana
f
v
hs
m
s
vku
m
mbf
s
v
v
v
f
s
hs
hs
ay
s
v
ay
hs
hs
ay
hs
hs
hs
hs
mfd
n
m
v
v
v
v
v
s
v
s
n
v
ks
mfd
f
s
adj
s
mfd
f
s
mfd
n
s
mfd mpl
s
Heimbrøggi ol'...
peppernøtter
perillj
perk
perk (persk')
perkåt
pepperkakedeig som er laget som små runde nøtter
(kaffebrød - ofte brukt til jul)
pergamentpapir . Vaskbart. Noen sydde poser av det når
blodpølsa vart til før i verden, kraftig papir
småfisk
pirke borti noe, sjå 'persk', 'prått''
pirke, sjå 'kråttå', 'pråttå', pråkka
pirkete, nøyaktig,
permaneint
perr
perril
perrkokko
persk på
perskstaur
perskåt
permanent, Sjå heimpermaneint
kjøttbolle i gammeldags sodd
småfisk
potetkake
pirke på, pirke på et sår:
ein som kristiser, klager og bryr seg om alt
pirkete, nøyaktig
personle egenskapa
Personlige egenskaper. Mennesket er så mangt:
pergameintpapir
pertentle
pes
pess
pess ()
pess nån oppover
ryggen
pessbleia
pessblås
pessbøtt
pesshoinn
pessjæLka
pesskjøLka
pesslokt
pesslonka
Heimbrygga ord...
nøye og akkurat, flittig, kanskje litt for nøye
puste, pese høyt
piss, urin, tiss, overført: tull og tøys, rør
pisse
gjøre noen til lags, være opportunistisk; augentjenar
bleier, pissebleier
urinblære
pissepotte
ein som slær læns der hain fijnn det ferr godt
avklippete støvler, gamle gummistævla som er avskåret
ved ankelen. (av jelk?; kastrert hest)
avklippete støvler
lukt av urin
lunket, halvvarm; hælvvarm, pessvarm. Vess nå e
pesslunka, så må det kanskje kaillar ein 37 grader!
ein tå dæm '7 sortan' vi bake (bakt) te jul.
«Ja. Dæ bruka åss å pakk ijnn smær ti når åss ha kinna, firri åss la smære ni
smærkassa å fækk dæ i vei på meierie.» (A. S.
også ein figur i Vangsgutan - lihljbrorin te'n Per å'n Pål.
itj perk dæ i såret, da gror det aillder!
itj persk dæ i såret, da gror det aillder!
sløydlærarn e rættele perskåt! høvvel ned te ripen., sa'n og va kvass i
målet».
Det spesielle med permaneinten e at den e så lte permaneint!
dæm sei perrkokko oppi Li ferr potetkak
ikke persk dæ i såret! da gror det itj!
«Slut å mas og kritser, din perskaur!» Sjå 'kråttålaup'
sløydlærar'n e bestaindig såå perskåt! «Høvvel ned te ripen», sa'n og va
kvass i målet.
egoistisk, grådig, ondsijnna, imøtekommanes, raust, olidarisk, snilljt, godt,
sjenerøst... Det vi mangle, e eit samfuinn som dyrske fram de sæks siste
egenskapan, og ikke heile tida fore dæm tri førstan.
du har vyrti så pertentle og stiv.
hain puste og pese
det e bærre gammelt pess på nye flaska!
du pesse meir einn du får i dæ. Sjå meir uinner æksæmpel
koffer ska du bestaindi pess sjæfan oppover ryggen? Din augentjenar! Sjå
'strulsar'
hain e blaut igjænn! ska vi sætt på'n pessbleian?
gå å blåsså tu pessblåsa di.
pessbøtta stod uinner sænga.
ein som pesse oft.
Pæssjælkan sto i gangen å va lett å smett fotan nerri når ein skuill på
utedo'n eiller bakom nova ein tur om kvelden, sjå 'geitpulera'
Sjå 'pessjælka' og 'geitpulera'
det e stram pesslokt frå vijllkattan i bakgård'n.
«Koffer servere du pesslonka kaffe!» Vess du har oppi fer my sprit i kaffen,
bli karsken pessly/pesslyttj.
Side 345 av 657
mfd npl
s
vku
n
s
dyr
m
hs
v
adj
v
hs
s
hs
mfd
fjf
mfd
m
m
m
f
sor
m
hs
sam
hs
hs
hs
hs
s
s
s
v
v
s
s
n
n
adj
adj
v
v
v
hs
v
mpl
ana
f
f
sor m
s
s
s
s
kp
mpl
s
kp
hs
mpl
s
adj
naf
adj
Heimbrøggi ol'...
pesslonka kaffe
pessmaur
pessoter
pesslonka kaffe; hælvvarm kaffe; hælvvarm
maur, rød skogmaur (formica rufa), brungul eitermaur (
Myrmica ruginodis)
heller stygt skjellsord om noen som plages med
sengeveting. Sjå meir om 'oter' uinner æksæmpel
potte til urin, pissepotte, ofte under senga
pisspreik; tuillsnakk,
pissregn (nedbør)
pissregne (om nedbør)
så redd at ein (nesten) pisser på seg - ein situasjon som
helst oppstår plutselig, ikke en kronisk tilstand
pissoar
ereksjon som hindrer vannlating
skjellsord
pissetrengende, kjenne trang til å late vannet; dotrøngt
«Hen servere dæm bærre pesslonka kaffe!»
Nån kaille pessmaur'n fer migmaur.' Å mig' e å pess.
adj
ins
Det e nok itj nå spesielt fint og kaill ei sængevetar fer 'pessoter'. Ordet kain
sor
vel også gli in som eit heilt ubestæmmele skjellsoL.
pesspott (pesspått)
«Har du gått i søvne og brukt tøflan som pesspott? Det har æ!»
vku
pesspreik
«Hu snakke bærre pessprekk, ja bærre tuill og tøys med 'a!»
hs
pessregn
det e så my pessregn at æ fløtte te syden…
naf
pessregn
det rægne nå heilt ferr j… i dag! pessrægn! Det 'bøtte ned'!
naf
pessreidd
Da æ hoill på å rammel-ned frå taket vart æ så pessreidd at æ greidd itj arbe
hs
meir deinn da'n. Sjå 'å vårrå reidd fer nå'
pessreinnj
abb
pess-stainnar
ana
pess-stokk
din stygge pess-stokk
sor
pesstrøng(t)
æ vart så pesstrøng at æ greidd næsten itj å hoill mæ, sa tomten ætti hain
hs
hadd støft i sæ litt ferr my juløl.
pestilens
epedemi
hs
petimeter (pettimeter) (fr petit maître 'laps') pedantisk, pirkete, nitidig, svært
Når du bli oppfatta som eit petimeter, bli du nok sjett på som ein lite raus
nøye, småskåren, perfeksjonistisk person, en som kjeler
person - ein som oft e opptatt tå smådetaljan og itj heilheten og som e
sor
med uvesentlige detaljer, en som alltid kontrollerer alt, en perfeksjonist i ailt du gjær - ned te minjste detalj. Bli kanskje gjænfødt som
'kontrollfreak'
«målbåind'.
petimeteraktig
veldig nøye av seg, sjå 'petimeter'
«I ænkelte familja å slekti e dæm ækstra nøye å petimeterakti. Ja, e itj deinn
siste finish'n gjort så får dæm nærmest krupp.» (Ø. M. Aarstad)
hs
piasavakost
piin
pijll
pijllbaill
pik
pikade (pika det)
Pilatuspess
langkost, sopelim,
smerte
pille, tabelett
tullball, tulling, raring
jernspiss
banneord (av lettere sort)
svak kaffe, svak argumentasjon: overført tuill og tøys, surr
pilbåggå
pill
pill (pi:ll)
pillj på vasken
pilbue
penis; tisse, pisse (jamfør sv pilla 'ha samleie')
pille, tabelett
pisse på vasken, urinere
Heimbrygga ord...
piaçaba, piasaba, pissaba, piassaba, and piaçá. 'Sjå 'løvangkost'
æ har ein sånn rar piin i leddan.
æ putta i mæ rættele mang pijlla, men det vart kanskje ferr my?
Det vart vel my pess det hain Pilatus gørta tu så da hain ofra Jesus - som
hain vesst va uskyildig!
æ må pill (litt barnespråk)
æ putta i mæ ein trætten, fjorten pilla
da vi va små og det va bærre utedo å gå på, ,fekk vi piLLj på vasken når det
va østavind og 20 minus u
Side 346 av 657
vku
hs
hs
sor
m
s
m
s
f
n
n
n
s
s
s
s
adj
f
m
m
v
s
s
adj
m
s
n
s
adj
m
m
m
m
s
s
hs
adj
hs
hs
v
s
v
hs
m
adj
Heimbrøggi ol'...
pillj råttin
pilljråttin
pilljråttint
pilljt
pilltjurrudaill
pin
pin
pinade
pinin
pinlus
pinnjasko
pinnjkjøtt
pinsria
pinsrosso
pinsthælja
pinægg
pinåt nøye
pipen
pipstælk
pipstælka
pipstølka
pirin
pirium
pirrill (piril, pirrillj)
pister
pistrin
pistråt
Heimbrygga ord...
pill råtten, oppmorknet slik at den lett kan pilles fra
hverandre med hendene
gjennområtten, gått helt i oppløsing, så råtten at det kan
pilles fra hverandre
gjennområttent, gått helt i moralsk oppløsning, pillråttens
styresett; moralsk forkastelig styresett
smågutt
Skjellsord, krenkende og veldig negativt
høl, gylf
pine, smerte
banneord
grådig
grådig person
pinnesko/pinnasko, pluggasko: forløperen til de mer
moderne bæksaumskoa (beksømsko)
pinnekjøtt, tradisjonsmat
mye nedbør nettopp i pinsa
mye vind (med nedbør) nettopp i pinsa. Sjå 'rosso'
pinsen, pinsehelgen, av pentakoste
lite egg
gjerrig, grådig, sparsom
mannlig lem
lang, tynn person, kommer kanskje fra piperenser?
føtter, bein
føtter, bein
liten,tynn, veik, ynkelig, lite robust, tander, sart, ømfintlig,
sensibel,fintfølende; «hain har vyrti liten og pirin, ein
spjæL», sjå 'frøyn'
drukken, småfull
liten, veik skapnad (På Shætlainn si dæm "piri" om liten
(small, little). Look at the piri lamb.) Også brukt om penis
(selbu, Kvam og over Ntl
klynke kort
pistrete, smått og dårlig, glissent hår
pistrete, smått og dårlig, glissent hår
ein råttinståggå trøng itj vårrå pillj råttin, men itj så lur å bruk'.
hs
adj
ein råttinståggå trøng itj vårrå pilljråttin, men e på vei te å bli det.
adj
det fnnjes lainn i væLa med styra som e pilljråttint, men dæm går dessværre
sam
itj i oppløsning bærre tå å pillj på dæm.
adj
Sjå 'flåkkå' uinner æksæmpel
sor
m
s
f
s
Sjå 'bætterde', 'bæskade'
hs
bno
sor
f
s
s
kp
m
s
mfd
n
sjå 'gråLn'
Pinnasko er det samme som pluggasko - sko der solen er festa til overleret
med treplugga (skopinnja).
røkt dampa pinnjkjøtt tå lam, særvert m rotgraut med potet ti e godt. Ein
eiller fleir akkevitt e veL itj te å uinnvær, heiller.
s
av rosse: vindkast, flage, kastevind, vindkule
kirkefest på den 50. dagen etter påske
naf
hain e så pinåt nøye tå sæ, må pin'e uttun
hs
du e lang og tyinn, din pipstælk!
ferr nån tyjnne pipstælka du har!
ferr nån tyjnne pipstølka du har!
«Æ Har nån pirin avlæggera i vindjuskarmen. » E du itj hværsken tander,
sart, ømfintle, sensibel, frøyn, nærtakanes eiller fintfølanes , e du itjnå my
pirin tå dæ!
æ va litt pirium i gårkveill.
«pass dæ så ijtt kråka kjæm å tek pirill'n din...Va veL eitt skræmskudd vessn
va litte fer viløftin å bråkåt tå sæ.» (A. V. Norum)
æ hørdd at 'n pistra litte.
hain e pistrin på håret
hain e pistråt på håret
Side 347 av 657
m
f
n
s
adj
s
sor m
s
ana mpl s
ana mpl s
hs
adj
hs
adj
ana
hs
hs
hs
m
s
v
adj
adj
Heimbrøggi ol'...
pittere
Æ bruke itj å bainnas te vanle, men... dæsken tuti ailtså, bættere, jarn og
bno
adj
syltapp - dèt va ondt da æ ramla og slo mæ, så innj i...!
pitterliten
veldig liten
hain va pitterliten som liten, hain òg.
hs
adj
gå eller arbeide seint, rusle, pusle, sjå 'pjuske'
pjaske
æ pjaske mæ heim
hs
v
pjaske med
pusle med (noe),'sjå 'pjaske' og 'tjone med', 'småtjone': ka Å pjask med nå e det såmmå som pusle med/ å tjone med nå (i aillfaill på
hs
adj
e det du pjaske/tjone med?
nynorsk), Sjå 'tjåttå'
pjatt
(norr pati 'prat') tomt snakk, vås
sjå 'tjatt'
hs
s
pjekkert
kort dobbeltkneppet ulljakke med brede slag og vertikale tidligere mest brukt av sjøfolk. Norge kaille vi gjærn pjekkert'n ferr losjakke
kp
m
s
stikklommer - uten glidelås
og heite på nederl: piejäcke/ pijjekker/pijjecker/pijjjakker
pjolter/pjålter
blandet drikk av mineralvann (soda/selters) og forskjellige ordet i bruk fra 1880-åra, tilsv. amerikansk 'highball', dansk 'sjus' og svensk
nyt m
v
brenneviner, cognack eller whisky
'grogg'. Må ikke ferveksles med 'pons'! (P. J Holter)
pjoltre
drikke pjolter
sett dåkk hen å pjoltre nu igjæn
hs
v
pjuske
tjone, arbeide sakte
når æ pjuske, da tjone æ: arbe sakte og kvile jamt!
hs
pjuski
pjuskete, ikke frisk
pjuskåt
ustelt, uflijdd
pjækkert
kort dobbeltkneppet frakk, ytterjakke av ulltøy
tidligere mest brukt av sjøfolk
kp
m
s
pjårrå
pirke
hs
v
pjåttå
pirke
hs
v
pLa (pLa vårrå)
(norr plaga, frå lty plegen) ha for vane, bruker være, pleier Hain pLa vårrå like blid. Presens: 'det pla vårrå son' ~ 'det bruke vårrå son' ~
hs
v
være,
'det pleie vårrå son'. Fortid: Det pleidd vårrå son...
pladask! (falle pladask) øyeblikkelig og fullstendig, plutselig og ukontrollert. Som Når nå skjer pladask, skjer det litte hodestups og uten kontroll: Æ faillt
hs
adv
lydord;
brukes
fer
uttrøkk
eit
faill,
uheill
o.l.
nå'
som
pladask
fer
'a
og
straks
ættipå
va
vi
gift.
plainteetera
planteetere/drøvtyggere (som har flere mager og spiser
drøvtyggeran e plainteetera, som e ein pattedyrgruppe som kjyr, sau, gjeiter
planter); gaffelbukker, oksedyr, hjortedyr, sjiraffer,
(avkommet kailles som oftest kælv (kalv)
dyr mpl s
moskushjorter og dvergmoskusdyr
planeten
overført: midt oppå hodet; få sæ eit slag/kakk i planeten Planeten e ailt uinntatt fjæset, ailler heilst mett oppå hauet, «Æ skailla mæ i
hs mbf s
planeten (planeta), og nu sjer æ mæst bærre stjærna!»
plapper
snakk, preik, prat
n
v
plapper
ty: plappern, snakke, preike, prate, sladre…
Sjå 'slaidder', 'slaidderhank'
s
plapperkjærring
av ty: plappern og kjærring; pratesyk dame, ei som sier
plapperkjærringan plappre ivæg ute'n å tenk sæ - heiljl iti om det e heilt
sor
f
s
masse som skulle vært usagt
saint og ihværtfall itj om konsekvensan tå plapperet sett.
plapperkveinnj
ty: plappern og kvern; pratesyk person; som sier masse
plapperkveininna male og male på det såmmå. Sjå 'plapperkjærring'
sor
f
s
som
skulle
vært
usagt;
plapperkværn
plastikkbærepåsså
bærepose/handlepose i plast
kain æ få ein plastbærepåsså? Å dåkk hi itj det, næ!
m
s
plastikkpåsså
plastikkpose
dersom dåkk itj hi plastikkpåssåa, da tek æ ein 'plastpose' istan!
m
s
platkak
skuffekake, langpannekake, 'tekake'
platkak kjæm vel av at hu vart stækt på størst plata i steikomn
mfd f
s
platåsko
platåsko
kp
m adv
plent
helt, endelig, absolutt nekte
Sjå 'plent umule'
adj
Heimbrygga ord...
banneord, sjå 'betterdø', 'bættere': virkelig!, 'dæken'
Side 348 av 657
Heimbrøggi ol'...
plent umule
pleonasme
plett ilein
plett ålein
plister
plisterpip
plog
helt umulig, ikke gjørlig, særlig vanskelig
overflødighet, liketydige ord med samme betydning. Eks:
Norsk nordmann fra Norge - som snakker norsk med
nordmenn, Sjå 'pleonasme' uinner æksempel
helt alene, mo alene, ty. 'bloβ mutterseelenallein'
helt alene, mo alene, ty. 'bloβ mutterseelenallein'
plystre
plystrepipe
1.(norr plógr) plog; ard, hæstplog, nylaindsplog, snøplog;
Aill hestplogan ha eitt skjær, seies det…
plog'
2. ploge; pløye, pløye land,
plog'
3. overført: brøyte sæ nyttj lainn, gjørrå nå nyttj, gjørrå
eit pionerarbe; plog nyttj lainn!
plogformasjon
plogja
plogna
plogeformasjon; gåsplogformasjon
ploga
plogfurer; plogfårrå; nån sa også 'pløyån'
ploinndre
ploinner
plokk'
plokk kongla
plundre, plundre med hefte med. se prekkel
plunder, bry, besvær få mye plunder og heft
plukke, (norr plokka, fra lty)
plokke kongler: Vi plokka kongla (barkjuk/bartjuk) da vi
va i tenåra.:
plukke opp smulene, ta opp restene; plokk opp ræstan det e bærre småplokk igjæn…
plukke rester/smuler, når en plukker bær bak/etter at
noen har plukket
plundre, plundre med hefte med. Sjå 'prekkel'
plunder, bry, besvær få mye plunder og heft
prute
hvor langt ned selgeren er villig til å gå
plystre
pledd, teppe
plokk opp smulan
plokk strul
pluinndre
pluinner
plut
plutingsmånn
plyster
plædd
Heimbrygga ord...
det e plent umule. itj sjans!
Utilsekta pleonasma (retorisk ettertrykk og betoning; å sei det såmmå fleir
gånga med forskjellig ord som betyr næsten eiller heilt det såmmå), e
sætninga som «smør på flæsk»; ridende rytter te hæst. Stedsnavn:
Nesoddtangen, Holmenkollåsen, Sanddøldalen
Også plett mo alein, Sjå 'blett mo ålein' og 'mo ålein'
Også plett mo alein. Sjå 'blett mo ålein'
vi plistra ætti jeintan før i tida og!
vi laga plisterpip tå selja om vår'n.
ein plog e eit redskap te å pløy med - eiller ryddj snø med. Grågåsa tænke
veL-itj son når dæm flyg i plogformasjon, men det e effektivt!
bæstefar ploga og ryidda sæ rydning. Æ heite Rønning og heile slækta kjæm
frå frå Rydningsplassen
dein som ploge nyttj lainn e oftest ein som har sjett nok tå ting som itj
fungere ætti hænsikten, eiller går ailt fer sakte… «Greit at nån må plog nyttj
lainn! Æ må må bærre pløy færdig åker'n føst, æ», sa bonden…
grågåsa flyg i plogformasjon. Vi ainner grei'itj å gå i takt ein gong!
det bruke å bli plogna (plogfura) tå plogja.
Hi du itj sjett plognan etti gråferguson når mainn pløye med ein einskjærs
plog eiller etti dagens åtteskjærsploga. (T. Jonassen)
ka e det du ploinndre med?
det e bærre ploinner og heft med dæ!
plokk opp rotet ætte dæ!
Kuinn jo tjen nån krona på det. Særle vess det va «frøår». Men det va tongt
å klatter-opp i grantretoppan. Men ihvætfaill fin trim!
Vess en plokke opp smulan e det småplokket ein tar opp. Sjå 'breiartaus' og
'raksterkjærring'
sjå 'plokk opp smulan'
ka e det du pluinnre med?
det e bærre pluinner og hæft med dæ!
slut å plut, betal ka det koste.
(bestæmt på forhånd)
vi plystra ætti jeintan før i tida og!
det e godt å lægg s' uinner plæddet og lesa i ei god bok
Side 349 av 657
spr
adv
hs
hs
mus
f
adj
adj
s
s
vku
m
v
hs
v
hs
s
sam
vku
m
m
v
s
lb
n
s
v
v
v
hs
v
hs
v
hs
v
n
møi
v
v
s
vpr
s
n
Heimbrøggi ol'...
plægd
plægg
pløgdbord
pløsin pløsin(n)
pLøy' (plø:y)
plagg
høvlabord med not og fjær
oppsvulmet, pløsete, oppblåst, opphovnet -ofte på grunn
av mangel på søvn eller medisinbruk
pløye, skjære igjenom (med en plog); Vi pløyjdd fer å få te
kåinnåker. Vi mått pløy fer å aL-opp nep og potet.
Overført: pløye, komme sæ fort igjænnom, (sjå også
'augfåra')
pLøy ned
pLøy over
pløye ned, rasere, ødelegge; 'høvvel ned'
pløye over, høvel over (det karan gjærmed daman)
plå
plåster
plåt
pleier å være; bruke å vårrå,
plaster
plate; LP-plate; i plåt. Sagt på 1950-talet:
poddes
poddipersjakke
podres
podædes
poedes
poedeskak
poff (russinerpoff,
grøn-erterpoff)
poff (poffe)
Heimbrygga ord...
poteter, pottedes (Solanum tuberosum);
jakke i poddipers, fr: Peau de peche = ferskenhud!; imitert
fløyelsvevnad av bomull; poddepersjakke. Mang hadd
podepersjakke, Podopers, poddipers, poduppersjakke før i
tida.
poteter
poteter, pottedes (Solanum tuberosum);
poteter, pottedes (Solanum tuberosum);
kp
ay
hain e så pløsin i ansektet i dag, med store påssåa uinner augan.
æ pløyd fort gjænnom sist sian i boka æ hoill på med! Bøndern, dæm klage
og pløye og fraue heile året, sei byfølket. Vi evigstudeint-an vi, pløye
gjænnom avisa, bøker og loppemarsked, vi - ætti nå nyjtt! Ainner trøndera
har nok med å pløy hava og og pløy sæ gjænnom folkemængdan! Sjå meier
uinner æksæmpel.
om du bli pløya ned eiller høvla ned, bli veL næsten lik jævlig.
pLøy over og høvveL over, va det såmmå i sin tid. Æ sei itj meir!
n
n
s
s
adj
hs
adj
hs
v
hs
v
hs
adj
kortform fer pleie å vårrå: plå
s
«Sætt på i plåt du Johan,» sa kjærringa tvær