docSkribenten
download 
Report Transcription
Skribenten
FORSVARETS FORUM FORSVARETS FORUM NR 6 JUNI SAMTALEN Verneplikt AKTUELT Nye feltmat-menyer PORTRETT Siste sjef i Meymaneh SIDE 34 SIDE 46 SIDE 50 2012 NR 6 12 JUNI RETURUKE 27 Postabonnement B Returadresse Forsvarets responssenter Bygning 65 Oslo mil/Akershus NO-0015 OSLO INTERPRESS NORGE ISSN 0809-845X Kr. 39,- VOKTERNE Sjøforsvaret patruljerer nordområdene døgnet rundt. Bli med på tokt. SIDE 38 annonse 2 JUNI 2012 APRIL 2012 99 fotoreportasje ›› Militær Tattoo Maskeraden Møt dirigenten frå USA, trompetisten frå Noreg, oboisten frå Sveits og trommeslagaren frå Sør-Korea. MASKEDANS: Sør-koreanske trommeslagarar og dansarar har maske på. Ministry of National Defence Traditional Band» kom til Norsk Militær Tattoo for å vise frem sør-koreansk kultur. » 4 JUNI 2012 JUNI 2012 5 Thomas Palmatier (57) fotoreportasje ›› Militær Tattoo Dirigent i The United States Army Band «Pershing’s own» 1. Vi skal blant anna framføre eit stykke som markerer slutten på første akt, og vi deltar også i masseavslutninga. 2. Vi bestemte oss for å delta for eit halvt år sidan, og vi sette saman programmet for tre-fire månader sidan. 3. Vi har vore her tidlegare også, og det er eit langt vennskapsforhold mellom oss og Norsk militær tattoo. Da vi fekk ein invitasjon, takka vi sjølvsagt ja, for vi ønskjer å ta vare på det gode forholdet mellom dei to landa våre. 4. Dei fleste og viktigaste oppgåvene våre er i Washington D.C. der vi blant anna speler på Arlington militære kyrkjegard. Vi opptrer også i samband med arrangement ved Det kvite hus og Pentagon. Gry Aubert Bang (55) Trompetist i Forsvarets stabsmusikkorps 1. Eg er med på ein drill der vi speler norsk musikk, og eg er med på opningsfanfaren med messinginstrument saman med Belgia, USA og stabsmusikkorpset. Og tappenstreken heilt til slutt. 2. Vi måtte lære notane til drillen utanåt, så det byrja eg med for tre-fire veker sidan. Sjølve drillen byrja vi éi veke før start. 3. Vi har alltid vore med, og vi er nesten som eit vertskap fordi vi er ein del av Forsvarets musikk som er medarrangør. 4. Vi har ein veldig variert jobb med blant anna konsertseriar i Ridehuset på Akershus festning, vi går vaktparadar i sommarsesongen og speler utekonsertar. Joke Gerbits (31) Oboist i The Royal Band of The Belgian Air Force 1. Kva gjer du under showet? 2. Kor lenge har du førebudd deg? 3. Kvifor deltar de i tattooen? 4. Kva jobbar du med når du ikkje er på tattoo? 6 JUNI 2012 Hui Sang Lee (25), speler trommer i Republic of Korea Ministry of National Defence Traditional Band 1. I første akt bruker eg ein hatt som heiter «Sang-mo», der eit silkeband er festa. Da dansar eg og lagar eit mønster med «Sang-mo». 2. Vi har førebudd oss i eit halvt år til tattooen. 3. Vi tenkte at dette var eit godt høve til å syne fram kulturen vår. Sjølv om landet vårt har halde store arrangement før, har ikkje vi fått synt fram kulturen og musikken vår. 4. Sidan eg er i det beste militære bandet i SørKorea, har laget mitt og eg mange framsyningar. Når VIP-ar frå andre land vitjar, opptrer vi med mange forskjellige stilartar. Vi opptrer også i rådhuset (i Seoul) og «The Blue House», som er det samme som Det kvite hus i USA. Norsk Militær Tattoo ■ 10. gang det ble arrangert i Oslo Spektrum ■ Sju nasjoner deltok ■ Over 800 medvirket 1. Eg er oboist, og i løpet av paraden er eg ein av musikarane som prøver å danse og gjere alt riktig. 2. Han som er ansvarleg for å setje saman programmet vårt, tenkjer på dette året rundt. Vi byrjar først å øve i mars, og vi prøver å lære oss alt utanåt. 3. I fjor hadde vi ein konsert i Belgia, og der var ein av representantane frå Norsk militær tattoo som ønskte at vi skulle vere med, så vart det sånn. 4. Vi gjør masse! Vi går parader, spiller konserter – enten det er for veldedige formål eller i forbindelse med militære opptredener. ØYVIND FØRLAND OLSEN ofo@fofo.no Foto: ARNE FLAATEN JUNI 2012 7 innhold Forsvarets forum vant Fagpressens forsidepris. FORSIDEN: KV Senja på øvelse Pomor. Bildene på cover og reportasjen er tatt med mobiltelefon og programmet Hipstamatic. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ samtalen De viktige soldatsakene Steffen Rogstad og kontreadmiral Bernt Grimstvedt er begge opptatt av verneplikten. 10 Kort fortalt 34 12 Dette skjer Foto: ARNE FLAATEN 13 «Veterandagen er i ferd med å finne sin endelige form» HARALD SUNDE, forsvarssjef 18 Fotoikoner «Jeg hadde ingen ambisjoner om å bli Gandhi, Mandela eller Dalai Lama» 31 LOVELEEN RIHEL BRENNA, forfatter 54 Utland 55 «NATO går «back to basic»» PAAL HILDE,, førsteamanuensis 64 Forsvaret og jeg: Reidar Nilsen 67 Miniportrettet: Janne Vernø Leken turn Rigger trivsel Kadettene på Luftkrigsskolen trener mestring med turn. 66 Hege Therese Solberg vil at de vernepliktige skal trives bedre. 32 Foto: ARNE FLAATEN 8 JUNI 2012 69 Kulturtipset 72 Kryssord aktuelt 75 Forsvarets informasjonssider DETTE BLADET GIKK I TRYKKEN 29. MAI JUNI 2012 9 kort fortalt Ansvarlig redaktør: TOR EIGIL STORDAHL Redaktør: ERLING EIKLI Kontorleder: GUNN-HILDE KOLSTAD Enige om pengeløfte redaksjonelt På toppmøtet i Chicago ble Natolandene enige om å støtte afghanske sikkerhetsstyrker økonomisk – også etter 2014. Norge vil bidra med 150 millioner kroner hvert år – 60 millioner kroner vil gå til Hæren, 90 millioner kroner til politiet. På sikt skal antallet afghanske soldater og politifolk reduseres fra om lag 350 000 til om lag 230 000. En slik styrke vil imidlertid fortsatt koste mer enn det Afghanistan selv har mulighet til å finansiere. Både utenriksminister Jonas Gahr Støre og forsvarsminister Espen Barth Eide deltok under toppmøtet. Les mer om Nato-møtet på side 15 og 55. F er utgitt av Forsvarets forum på oppdrag frå Forsvarsstaben. Bladet har som oppgåve å formidle informasjon og debatt. Redaksjonen har ei fri og uavhengig stilling formulert i Lov om redaksjonell fridom i media og Redaktørplakaten. Innhaldet treng difor ikkje vere uttrykk for kva den politiske eller militære leiinga måtte meine. Telefon: 23 09 20 30 Medlem av: SJØPRØVER: Våpenteknisk offiser – orlogskaptein Terje Mauritzen – med NSM-launcherne på KNM Fridtjof Nansen. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ Redusert øving Telemark bataljon fikk ikke sendt sitt tunge materiell til øvelse Urban Viking i Nederland da Forsvaret ikke fikk dispensasjon fra losstreiken. Det var opprinnelig bestilt to tog fra Rena til Drammen, og skipstransport videre. I stedet skal to bataljonsstridsgrupper dra nedover med lett utrustning, med blant annet Hercules-fly. Øvelsen går fra 4. til 17. juni. – Denne øvelsen er viktig for trening i bebygde områder, sier bataljonssjef Lars Lervik. ! En drøy uke etter at årets helseundersøkelse ble sendt ut, ba Forsvarsstaben om å stanse den. Da hadde nærmere 3000 svart. Forsvarsstaben ønsker bare én felles medarbeiderundersøkelse i året, og mente det var for mange spørsmål om arbeidsmiljøet. – Jeg mener vi trenger en egen helseundersøkelse i Forsvaret for å sikre en god oversikt over helsetilstanden i Forsvaret, sier brigader Dag Hjelle, sjef for medisinsk avdeling i Forsvarets sanitet. – Det kan godt hende at neste års medarbeiderundersøkelse også får helsespørsmål. Vi er klar over at lagring av data skjer etter ulike juridiske regelverk, sier direktør Eigil Gulliksen i Forsvarsstaben. 10 JUNI 2012 NSM tatt om bord KNM Fridtjof Nansen ble det første marinefartøyet til å få det nye sjømålsmissilet NSM. skarpt, regner vi med ett skudd i året i 20 år framover. I fjor ble det skutt to missiler fra faste ramper i USA, men det er først nå vi skal skyte fra fartøyer, sier Klynderud. I begynnelsen av mai startet sjøprøvene, og til høsten planlegges en skyteøvelse på Andøya. – I år skal fire fartøyer få de nye missilene, både fregatter og kystkorvetter. Etter Nansen er det Amundsen, deretter KNM Glimt og KNM Steil. På fregattene står rampene med åtte missiler montert utvendig, mens de på Skjold-klassen står under dekk på en hev/senkerampe. Nå skal det foretas sjøprøver før vi gjennomfører en demonstrasjonsskyting ved Andøya i oktober. Det forteller orlogskaptein Stig Klynderud, prosjektleder for NSM. Avansert enkelt. Kommandør Svein Erik Kvalvaag er veldig fornøyd med at NSM endelig kan tas i bruk. – Veldig enkelt sagt går sjøprøvene ut på å teste at missilet holder seg i launcheren og tåler sjøgang, forteller sjefen for fregattvåpenet. Besetningen skal tørrtrene på missilangrep og opplæringen vil gå kontinuerlig. Besetningen har fått kurs på Kongsberg, etter hvert vil MTBvåpenets treningssenter på Haakonsvern ta over opplæringsansvaret. – Selv om det er et avansert våpensystem, er det veldig brukervennlig. Det er to mann om bord i fartøyet som har hovedansvaret for NSM, sier Kvalvaag. Ett skarpt. – Selv om vi kan skyte nå, vil det nye våpensystemet ikke regnes som operativt av Kysteskadren før i 2014. Det skal først gjøres en teknisk evaluering med ulike scenarioer for å se om våpenet tilfredsstiller de krav som er satt. Skytingen i høst vil også bli foretatt uten at det brukes sprengladning mot den utrangerte korvetten Ægir. – Vil det bli årlige skytinger i Norge i framtida? – Etter at vi innledningsvis de nærmeste par årene har fyrt av åtte missiler – ett av dem 1,4 Forsinkelser. Forsvaret har fra prosjektet startet European Military Press Association F • Forsvarets forum ønskjer å rette seg etter reglar for god presseskikk slik desse er nedfelte i Ver Varsam-plakaten. Den som meiner seg ramma av urettmessig omtale i bladet, vert oppmoda til å kontakte redaksjonen. Ein kan også klage til: Pressens Faglige Utvalg, Rådhusgt. 14, 0158 Oslo, Tlf.: 22 40 50 40. Dette produktet er trykt etter svært strenge miljøkrav og er Svanemerkt, CO2-nøytralt og 100 prosent resirkulerbart. Trykk: Aktietrykkeriet AS www.aktietrykkeriet.no Gunnars budskap Etter et av sine mange foredrag rundt om på norske skoler stilte jeg Gunnar Sønsteby spørsmålet: Hva er ditt budskap til ungdommen? – Det skal jeg si deg, sa han. – Kan jeg få et papir og noe å skrive med? Så skriblet han følgende: «Vi kjempet for et samfund hvor man ikke risikerte å miste livet ved å oppgi riktig navn og adresse». Papirlappen har i mange år ligget på mitt skrivebord. De få ordene sier alt. Nå har Gunnar lagt ned pennen for godt og de siste ord er sagt. Et langt liv i demokratiets tjeneste har satt dype fotavtrykk i vår historie – vi skal ikke glemme hans budskap. Det han og alle de andre krigsveteranene en gang gjorde for oss, nyter vi og kommende generasjoner godt av. Det handlet ikke bare om et fritt Norge – det var en kamp for frihet. Det var en kamp som kostet mange alt. Krigsseilere sørget for at forsyninger kom frem til hjemmefront og soldater som kjempet på mange fronter og i mange land. Det handlet om at alle mennesker, enten de var russere, tyskere, nederlendere, franskmenn, italienere, dansker eller nordmenn, har rett til å leve i et samfunn hvor de kan si sin mening og gjøre sine valg uten å risikere tortur eller miste livet. I det perspektivet er ikke 8. mai bare vår frigjøringsdag og en dag vi hedrer våre veteraner. Det er en dag hvor vi skal huske betydningen av at vi lever i et demokrati. Vi kan selv velge de som på våre vegne må treffe beslutninger – noen avgjørelser kan være vanskelige, noen upopulære og noen kan du og jeg være dypt uenige i. Som demokratiets vokter, kjente Gunnar Sønsteby bedre enn de aller fleste demokratiets spilleregler og verdien av disse. Det våre folkevalgte besluttet, var for ham en ledestjerne. Derfor gjorde han hva han kunne for å være til stede når norske soldater etter endt tjeneste i utlandet ble hedret med medaljer. Han visste hvilke prøvelser de hadde vært utsatt for. Bare de færreste vet hvor mye tid og krefter han brukte på å besøke, bistå og følge opp veteraner som hadde det vanskelig. Når Stortinget hadde fattet en beslutning, skulle de som gjorde en innsats på våre vegne også få all den støtte og omsorg de trengte. Vi skal være glade for at våre folkevalgte også tar ansvar og følger opp de vedtak de gjør. Når statsministeren, statsråder og andre politikere bruker 8. mai til å si takk for innsatsen, skal vi være takknemlige for det. Vi har friskt i minne den mediestormen som raste da forsvarsministeren og forsvarssjefen for noen år siden ikke deltok på en medaljeparade fordi de var på ministermøte i Nato. La oss bruke frigjøringsdagen og den nasjonale veterandagen til å hedre våre veteraner – unge og gamle. Skulle man være uenig i program og hvordan dagen markeres, så er ikke det tidspunktet for å syte og klage. 8. mai er frihetens og veteranenes dag. Da er det dette som fortjener alles oppmerksomhet. «Et langt liv i demokratiets tjeneste har satt dype fotavtrykk» ved juletider i 1996, brukt 2,2 milliarder kroner på å utvikle sjømålsmissilet. Kongsberg Defence & Aerospace videreutvikler og tilpasser missilet til de nye kampflyene F-35 – under navnet JSM: Joint Strike Missile. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no milliarder i pluss. I revidert nasjonalbudsjett økes bevilgningene til Forsvaret, først og fremst innenfor fire hovedområder: Hæren (40 millioner kroner), gjenanskaffelse av transportfly (720 millioner kroner), utvidet helikopterberedskap (4 millioner kroner) på Rygge og styrking av Nasjonal sikkerhetsmyndighet (4 millioner kroner). Summen av disse satsingsområdene og økte inntekter betyr en samlet styrking av forsvarsbudsjettet med 1,4 milliarder kroner. 20 år siden 50 år siden ■ 9000 mann ville få kortere førstegangstjeneste og 5000 flere ville slippe helt unna. Dette kunne bli realiteten dersom Stortinget gikk inn for regjeringens forslag til endringer i tjenestetiden. ■ Stortinget sluttet seg enstemmig til regjeringens forslag og militærkomiteens innstilling om at den øverste militære ledelse i Nord-Norge både i fred og krig skulle ha sitt hovedkvarter i Bodø-området. ■ Hæren hadde pådratt seg et avfallsproblem. 135 tonn kjemiske stoffer fra røykgranater og fosforgranater var problemet. Forsvarets destruksjonsanlegg var ikke i stand til å ta seg av avfallet. ■ Repetisjonsøvelser medførte at sivilister i større grad enn i dag ble innkalt til feltøvelser. Av de øvelsene som gjenstod på øvingsprogrammet for 1962, var blant annet store øvelser både i Telemark og Rogaland. JUNI 2012 11 dette skjer ›› juni ledelsen I denne spalten skriver Forsvarets ledelse. ■ MØTE OG SEMINAR 4-7/6: Landskonferansen TMO Kjevik. 6-7/6: Miljøvernseminar Haakonsvern. 6-7/6: EBA-konferanse Oslo. 11/6: Forskingsseminar om maskulinitet i Forsvaret, på Akershus Festning. 11-22/6: Skvadronsjefkurs i Luftforsvaret. 11-29/6: Grunnkurs for grenaderar på Rena. 18-19/6: Luftromseminar på Rygge. 20/6: FST-sjefens halvårige infomøte med tilsette. 26-28/6: AUV brukarkonferanse Italia. Veterandagen er i ferd med å finne sin endelige form, skriver forsvarssjef Harald Sunde. Veterandagen og ansvarlighet ■ KULTUR 9-10/6: Flystemne på Sola. 10/6: Luftforsvarets Musikkorps i Tøyenparken (Miniøya). 14/6: GIS sin sommarkonsert i Håkonshallen. 14-16/6: Ramsund firar 100 år. 15-17/6: CRC Sørreisa firer 50 år. 16-17/6: Flyshow i Bodø. 17/6: Gardens Dag, open leir. 23/6: Flyshow på Andøya. 23/6: Gardeball Oslo Plaza. 24/6: Garden startar turne til Midt- og Nord-Noreg. 25/6: Fyrste av FMKN sine seks daglege torgkonsertar under festspela i Harstad. 29/6: Fyrverkerikonsert på Karljohansvern. ■ IDRETT 8-13/6: Marinemeisterskapen Arendal. 8-14/6: VM i orientering Aalborg. 9-14/6: Nordisk i segling Haakonsvern. 15/6: Mauketon, løp og marsj frå Blåtind til Maukstadmoen. 27-30/6: Nordnorsk sivilt og militært meisterskap i skyting, Storfjord. ■ ØVINGAR 4-14/6: Tysk lågflyging med C-160 i Troms. 4-17/6: Tmbn i Nederland på Urban Viking. 4-29/6: Arctic Horn for FAC-miljøet. 6/6: Redningsøvinga Barents. 11-15/6: Polaris, krisehandsaming i Forsvarsstaben. 11-15/6: Overlevingsøving i Østerdalen. 11-15/6: MES i indre Troms. 11-16/6: Viking Express, belgisk brigadeøving i Porsanger. 13-29/6: Marinens minerydding i Troms. 15-25/6: Nederlandsk skyteøving Andøya. 18-22/6: Ymer, gardeøving i Oslo. 18-22/6: Viking Vår i Østerdalen. 18-29/6: Unified Vision Ørland. ■ ANDRE HENDINGAR 1-17/6: Norge Rundt for Militære mc-veteranar. 8/6: Medaljeparade PRT 18 Akershus. 10-13/6: Russisk militær vitjing på Rena/Oslo. 11-15/6: Eurosatory, materiellmesse Paris. 14/6: Basevalet (LTP) i Stortinget. 15/6: Kongen inspiserer Garden. 27/6: Kommandoskifte på russergrensa. 12 JUNI 2012 For andre gang markerte vi i år vår nasjonale veterandag samtidig med frigjøringsdagen den 8. mai. Jeg har fått mange tilbakemeldinger om at det også i år var et verdig arrangement som veteraner over det ganske land verdsatte. JACOBS TUR: Pappa har vore to turar ute, no skal Jacob (11) på sommarcamp på Bæreia. Foto: OLA TOMTER Tur ut for barna I slutten av juni samlast barn av veteranar til sommarleir ved Forsvarets veteransenter på Bæreia. Forsvarets veterantenester har invitert unge i alderen 11-14 år frå heile Noreg til sommarleir. Vilkåret er at dei har ein føresett som er, har vore eller skal ut til ein av dei internasjonale operasjonane til Forsvaret. – Eigentleg tenkte vi å ha ein leir for dei yngste og ein for dei litt eldre ungdommane – med litt ulike program. Men så frykta vi òg konkurranse frå mange andre aktivitetar på denne tida av året, så vi valde å prøve oss fram med berre eitt arrangement. Interessa har likevel vore så stor at det er sannsynleg at det blir sommarcamp neste år også, og kanskje for to aldersgrupper, seier kaptein Ola Tomter, som er idretts- og aktivitetsoffiser på Forsvarets veteransenter Bæreia utanfor Kongsvinger. Dei kallar sommarleiren «Min tur ut». Tiltaket er ein respons på handlingsplanen som regjeringa har for veteranar og oppdraget til Veterantenesta om å gjere meir for familiane. Arrangementet er gratis for deltakarane – reiseutgifter vert òg dekte. – Dette blir inga militærøving for barn, sjølv om vi deler dei 35 deltakarane inn i firefem lag. Vi skal ha meir speidarprega fritidsaktivitetar. Ikkje røre våpen, presiserer Tomter. På programmet er det lagt inn kajakk- og kanopadling på Bæreiavatnet, bading, ballspel og bowling, bygging av gapahuk med overnatting ute og ein tur til Tusenfryd, for å nemne noko. Kino og ein temakveld om internasjonale operasjonar er også med. Veteraninspektør Geir Anda vil ynskje velkomen og ein grenader frå Telemark bataljon stiller opp som lagførar heile leirveka frå 24. til 29. juni. De 17 jentene og 18 gutane kjem frå Tromsø i nord til Sandefjord i sør. Det er også ei reserveliste på 10-12 barn dersom nokon melder fråfall. – Målet med denne leiren er å gi noko attende til dei som gir så mykje familieliv til Forsvaret, seier kaptein Tomter, som sjølv har to kontingentar i Afghanistan på sin CV. TORBJØRN LØVLAND NB: 23. juni startar samordna opptak og seleksjon til 700 elevplassar på Kjevik. Varer til 10. juli. Et innholdsrikt program i hovedstaden ivaretok både de tradisjonelle markeringene knyttet til frigjøringsdagen, og den viktige anerkjennelsen av våre veteraner. Hans Majestet Kongen la ned krans ved Nasjonalmonumentet, og statsministeren holdt tale der han særlig trakk fram innsatsen til Gunnar Sønsteby. Stortingets president talte og la ned krans ved retterstedet og dagen ble avrundet med at leder i utenriks- og forsvarskomiteen talte ved Karpedammen. Selv fikk jeg sammen med forsvarsministeren æren av å hedre 20 fremtredende veteraner med medaljer, der noen av disse til nå bare er blitt tildelt etter innsats under annen verdenskrig. Tyngden i anerkjennelsen av våre veteraner denne dagen ble tydelig demonstrert da både Kongehuset, regjeringen og Stortinget deltok for å hedre de 100.000 veteraner som siden krigen har gjort tjeneste i rundt 100 ulike operasjoner i 40 forskjellige land. Forsvarsministeren åpnet også den faste utstillingen «INTOPS» ved Forsvarsmuseet, som er blitt en monumental og gripende fortelling om våre veteraner. Dette er en anerkjennelse og støtte vi i Forsvaret lenge har etterspurt. I mange år har det vært opp til den enkelte soldat selv å rettferdiggjøre sin deltakelse i en militær operasjon i et fremmed land på oppdrag for Norge. Det var den enkelte far eller mor som over kjøkkenbordet måtte forklare resten av familien hvorfor et oppdrag var så viktig at familien måtte risikere å miste et medlem for å få løst det. Den påfølgende hjemkomst var uten oppmerksomhet, og uten deltakelse fra de myndigheter som hadde besluttet å sende soldatene ut. I dag ser dette helt annerledes ut. Samfunnet, politiske myndigheter og Forsvaret selv har kommet et langt stykke på vei i å anerkjenne og ivareta de som reiser ut i tjeneste for Norge. Den høytidelige og profilerte markeringen av 8. mai er viktig. Det er også det omfattende arbeid og de systemer som er kommet på plass for å sørge for at oppfølgingen av veteraner er mer enn medaljer, taler og ord. Det er det også. Mot en slik bakgrunn synes jeg det er beklagelig og trist at enkelte finner det opportunt å kritisere politikere for å bruke 8. mai til «å sole seg i glansen av veteranene». Etter min mening er dette i beste fall en grov misforståelse. Det vi så den 8. mai var nemlig ikke politikere som solte seg i glansen av veteranene. Det var snarere et tverrpolitisk Norge som stilte opp for å hedre og anerkjenne de soldatene de har besluttet å sende ut i tjeneste for Norge. Dette uttrykker også noe annet viktig – det er bred politisk enighet på Stortinget for denne anerkjennelsen. Vi kan være enige om at det fortsatt gjenstår en del arbeid før vi har et tilfredsstillende og helhetlig system for oppfølging av våre veteraner. Vi er på god vei. Våre politikere skal ha ros for de initiativ de har tatt for å bedre veteranenes kår. De skal ha ros for at de stiller seg bak våre veteraner og hedrer deres innsats. Ja, nettopp derfor er det mitt håp at vi i uniform og alle forsvarsvenner som har kjempet for veteranenes rettigheter, viser raushet og ikke glemmer å anerkjenne dette viktige arbeidet. Harald Sunde General Forsvarssjef «Et tverrpolitisk Norge stilte opp for å hedre og anerkjenne soldatene» JUNI 2012 13 Kvinner i Forsvaret tall Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ ■ Ifølge Stortingsmelding 36 skal begge kjønn på sikt være likt representert på alle nivåer i Forsvaret. Målet er minimum 20 prosent kvinner blant befal og vervede innen 2020. ■ Det er i dag 8,6 prosent kvinner blant befal og vervede i Forsvaret. ■ Mågerø har en militær kvinneandel på cirka 14 prosent, Reitan har cirka 6 (Bodø og Reitan til sammen har cirka 8) og Sørreisa cirka 7. 52 marinefartøyer skal støysjekkes. Bakgrunnen er at det mangeårige miljøprosjektet HMS Sjø avdekket støy over anbefalte nivåer på flere fartøyer. En forskningsgruppe fra SINTEF og Universitetet i Bergen skal ta oppdraget, i samarbeid med Norsk senter for maritim medisin. Først skal støyen måles, deretter følger en helseundersøkelse. Programmet går over tre år, koster 13 millioner kroner og regnes som nybrottsarbeid i norsk sammenheng. Foto: NORGES HJEMMEFRONTMUSEUM 900 000 kroner stiller Forsvarsdepartementet til rådighet for Forsvarets mediesenter og Hjemmefrontmuseet. Dermed kan de gå i gang med filmprosjektet «Gutta på skauen». Det skal bli en dokumentarfilm om de nærmere 40 000 som drev illegalt motstandsarbeid mot tyskerne under annen verdenskrig. – Vi må konsentrere oss om én historie, og det betyr aktiviteten til Milorg i Osloområdet. Det blir trolig en film som også kan være aktuell for fjernsynet, sier regissør John Charles Kvam. Han håper å ha filmen klar til frigjøringsdagen i 2014. 14 JUNI 2012 F inviterer gode skribenter fra norsk presse til å kommentere aktuelle temaer. Denne gang Laila Bokhari, forsker, forfatter og medlem av 22. juli-kommisjonen. For det internasjonale samfunnet er Pakistan blitt både venn og fiende. «Frenemies» og milepæler Kilder: REGJERINGEN.NO, FORSVARSSTABEN – Kom dere ut av regionen så fort dere kan! Den pensjonerte generalen stirrer bestemt på meg. – Vi er stuck. Og vi frykter det verste frem mot 2014. Jeg er invitert hjem til generalens familie i Peshawar. Fruen i huset har nettopp kjøpt en svær rund hollandsk ost, ny-raidet fra en Nato-kolonne på vei gjennom Pakistan. En verkebyll i forholdet Nato-Pakistan. Han vet hva han snakker om, den pakistanske generalen. Han minner meg om hva som skjedde i 1979. Den gang da vi alle glemte Afghanistan og dro hjem. Tilbake satt flere tusen kampklare unge menn med blankpussede kalashnikover. 2600 TOW-missiler selges til det amerikanske marineinfanteriet. Det innbringer rundt 60 millioner kroner. Missilene ble kjøpt på 90tallet. Tidligere er utskytningsenhetene solgt til amerikanerne. – Vi har fortsatt noen eldre trådstyrte missiler igjen som vi ikke har gitt opp å selge, sier avhendingssjef Odd-Stein Melsæter i Forsvarets logistikkorganisasjon. Også missilene til Nasams-I er solgt, til Kongsberg Defence Agency. Der oppgraderes de Foto: TOR AAS-HAUG for videresalg. akkurat nå – Kom dere ut, men ikke for tidlig, nikker en pakistansk offiser USIKKER FREMTID: Grenader Silje Hammer og løytnant Tonje Skar er godt etablert i Vestfold. Kvinner vil til byene noen måneder senere da jeg gjenforteller historien. – Hjelp oss med overgangen. Vi vet Chicago er en viktig milepæl for dere, men også for oss. Han er bekymret for eget land, for regionen, og det han kaller «et regionalt spill-over». At en borgerkrig og konflikt i Afghanistan igjen skal bringe mer uro til Pakistan. Landet som ikke bare har mer enn nok med seg selv, men også med å finne seg selv. – Derfor allierer vi oss med de som vi også kaller våre fiender. De vil være her den dagen dere alle har dratt, sier han, og snakker om Haqqani-nettverket og Indias mange fingre. Nato-møtet i Chicago er over. En viktig milepæl er nådd, sier Avdelinger i nærheten av byer eller tettsteder rekrutterer best, mener forsker. – Avdelinger i nærheten av byer eller tett- Byer og familier. I dag har Luftforsvaret kontroll- Negativ effekt. Stasjonssjef Arvid steder, og som legger til rette for familier i «småbarnsfasen», rekrutterer bedre blant kvinner enn andre avdelinger, sier Frank Brundtland Steder, forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt. På Mågerø stasjon utenfor Tønsberg er grenader Silje Hammer og løytnant Tonje Skar to av 13 militært ansatte kvinner. Nesten 14 prosent av de militært ansatte er kvinner. Det er høyt i forsvarssammenheng. På landsbasis er det under ni prosent. Frank Steder Brundtland har studert problemstillinger knyttet til kjønn, kultur og mangfold i Forsvaret og tror det er flere faktorer som har bidratt til at nettopp Mågerø har lykkes. – Mange jenter ved avdelingen er rekrutterende i seg selv. En kvinnelig sjef kan dessuten ha en positiv effekt på rekrutteringen fordi hun er en god rollemodell, sier han, og viser til at avdelingen har hatt både kvinnelig stasjons- og skvadronssjef. – I tillegg har Mågerø hatt stort fokus på å rekruttere kvinner til avdelingen, med gode resultater, forteller han. og varslingsstasjoner på Mågerø og Sørreisa, men regjeringen ønsker å samle virksomhetene på Sørreisa, i tillegg til et luftoperasjonssenter på Reitan. I så fall vil de ansatte ved Mågerø få videreført sine stillinger til et av stedene, men verken Hammer eller Skar vil flytte til NordNorge. – Flytting eller pendling er ikke aktuelt på grunn av familien. Jeg tror Forsvaret vil miste mange kvinner dersom Mågerø legges ned. Hensynet til familien kommer først, forteller idrettsoffiser Skar, som opprinnelig kommer fra Bodø. – Det er for langt, og jeg har allerede hatt ett år i nord. Jeg har mitt sosiale liv her nede, og det gjelder nok de fleste kvinnene her. Dersom noen blir med, er det bare for en kortere periode, sier kontroll- og varslingsassistent Hammer. De ser nå etter andre jobber eller videre utdanning, både i Forsvaret og sivilt. De tror at kombinasjonen trivsel og beliggenhet, med nærhet til flere store byer, er hovedgrunnen til den høye kvinneandelen på Mågerø. Halvorsen er bekymret. – Vi jobber nå med en beredskapsplan for at flest mulig skal bli med videre dersom Mågerø legges ned. Men jeg er bekymret fordi mange ansatte, både kvinner og menn, tydelig signaliserer at de ikke ønsker å bytte arbeidssted, sier stasjonssjef og oberst Arvid Halvorsen. – Jeg vet ikke om noen kvinner herfra som vil flytte nordover. Noen vil muligens pendle til Bodø eller Sørreisa i et par år, men jeg har ikke inntrykk av at de vil bli værende, legger han til. – Ved å kutte ned antall baser og stasjoner, blir dessuten rekrutteringsgrunnlaget mindre. Det vil få en negativ effekt med tanke på rekruttering av kvinner, mener Halvorsen. – Bra på sikt «Konsekvensen av et eventuelt kompetansetap ved nedleggelsen av Mågerø reduseres ved at løsningen gjøres over tid.» heter det i Langtidsplanen. – Prosessen kan føre til kompetansetap på kort sikt, og det må vi forsøke å redusere. På lengre sikt vil områdene vi samler oss på utvikle seg og tilby gode karriere- og familieforhold, også for to-karrierefamilier. Dette tror vi vil gi det beste grunnlaget for langsiktige og stabile arbeidsforhold, sier oberst Inge Kampenes, sjef for utviklingsavdelingen i Luftforsvarsstaben. generalsekretær Anders Fogh Rasmussen. Dette var balansekunstens store test: På én side skulle Nato-landene si til sin egen hjemmeopinion at de 130 000 Nato-ledede styrkene skal hjem i 2014. På den andre siden var beskjeden til regionen – og først og fremst afghanerne – at vi forlater dere ikke tomhendte. Det kan synes som om alle dro hjem fornøyde, afghanerne og. I møtets sluttdokument ble det sagt at transisjon er den eneste veien å gå, transisjonen er «irreversible». Men milepælen kan fort bli glemt om løftene om pengebidrag ikke følges opp nøye. Jeg lurer på hva Pakistan tenker. De fremstod som vanskelige, ordet «spoilere» ble ikke brukt, men lå nok på manges lepper. Det internasjonale samfunnet sier at en sentral brikke for å sikre regional ro og orden er Pakistan, advarselen fra den amerikanske presidenten var klar: Pakistan må vise større vilje til samarbeid – også hva gjelder å slå ned på egen ekstremisme. Pakistan føler seg ikke forstått. Fiende og venn samtidig synes å karakterisere vårt forhold til Pakistan: «Frenemies». Kanskje vi bare må leve med det – også etter Chicago og gjennom mange milepæler til. «Det kan synes som om alle dro hjem fornøyde, afghanerne og» MARTE BOYE HAAKONSEN mbh@fofo.no Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ JUNI 2012 15 annonse fire kjappe klipp Foto: TERJE SKÅRE Navn: Olaf Dobloug (64) Stilling: Prosjektdirektør for ny kampflybase, Forsvarsbygg Aktuell: Langtidsplanen behandles 14. juni – Forsvarsbygg har etablert en prosjektorganisasjon allerede før stedsvalget er tatt? – Vi er nå en håndfull personer som med base i Oslo har startet de forberedende arbeidene. Vi jobber med å etablere en organisasjon, uten å utelukke noen av basealternativene. Det er viktig å komme tidlig i gang når vi får oppdraget fra Forsvarsdepartementet. – Hva har dere gjort de siste månedene? – Vi har besøkt basealternativene og kommunene og etablert kontakter. Vi har beskrevet status og brukerbehov og forberedt anbud på planleggingen. På grunn av sikkerhetshensyn vil det i første fase bare brukes norske firmaer. I byggefasen kan noen anlegg bli graderte, mens andre blir åpne. – Flytter dere til Ørland etter Stortingets vedtak? – I planfasen blir vi i Oslo, men vi må etter hvert være der aktiviteten skal være. Vi har også ansvaret for utbygging av QRA-en. Planfasen vil vare et par år, og nå vurderer vi en konkurranse for å skaffe prosjekteringskapasitet til en komplett base. Hvis de første flyene kommer i 2017 må vi raskt komme i gang, senest i 2015 – og prioritere hangarer, verksteder og lagre. Dette er Forsvarets største byggeprosjekt i nyere tid, med en foreslått ramme på 5 milliarder kroner. – Har bransjen tilstrekkelig kapasitet? – Vi skal selv styre planlegging og bygging, men vet at entreprenørbransjen i Norge har mye å gjøre. Så det kan nok bli utfordringer. Men en god del av basen blir åpen for internasjonal konkurranse. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no Et annet liv Mens vanlige norske ungdommer drikker seg fulle og samler russeknuter, ligger 154 jenter i telt for å gjøre karriere i Forsvaret. Dagbladet fra Sessvollmoen Ord for dagen Krig har aldri vært en helsebringende aktivitet... Sverre Hougsnæs, psykiater i Forsvarets sanitet til Dagsavisen Den barske, nakne sannhet er at de psykiske skader ofte er langt mere invaliderende enn de fysiske. Flemming D. Vinther til Jyllands-posten Norge og Sverige Sverige er vår fremste samarbeidspartner innenfor militært materiell. Forsvarsminister Espen Barth Eide til Aftenposten Rå makt I lokaliseringskamper er rå politisk makt overordnet faglige hensyn. Jan-Eirik Hanssen, sjefredaktør i Avisa Nordland Har kontroll Robert Mood er militær til fingerspissene. Det er bare å ta en kikk på bildene av ham: Ikke én centimeter er ute av kontroll. Aftenposten om generalmajor Robert Mood Ved grensen Mange søker til grensen for å få være mye ute i naturen. Steinar Megård, fenrik, til Sør-Varanger Avis. Nederlag i Afghanistan Dei internasjonale styrkane i Afghanistan vil heim og har fått hastverk. Heile prosessen osar av nederlag. Olav Kobbeltveit, kommentator, i Bergens Tidende 16 JUNI 2012 Pykiske skader Uønsket En uønsket gjest raserte deler av inventaret i Forsvarets hytte på toppen av Snøhetta. I den ene senga fant Forsvarets tilsynspersonell synderen - en død røyskatt. Gudbrandsdølen Dagningen fotoikonar Berømte krigsbilete og deira opphav Den 15. april 1989 byrja ei gruppe studentar å demonstrere mot korrupsjon – og for økonomisk reform og fridom på Tianmen-plassen i Beijing. Det utvikla seg til å bli ein massedemonstrasjon for uttrykksfridom og politiske reformer. Folk frå alle samfunnsgrupper og delar av Kina var med, og til slutt kjende makthavarane seg så pressa at dei sende inn hæren for å få slutt på demonstrasjonane. Først med ei gruppe soldatar som skulle overtale folk til å reise heim. Da dette ikkje nytta, sende kommunistleiarane inn titusentals soldatar med skarp ammunisjon, stridsvogner og pansra køyretøy. Fotografen: Jeff Widener (1956-) Frå California, USA Frilansfotograf i Hamburg, Tyskland Widener arbeidde for Associated Press i Bangkok da demonstrasjonane tok til. Han fekk ikkje innvilga journalistvisum, så han reiste inn i Kina som turist. Han var ein av fire fotografar som tok bilete av situasjonen frå verandaene i Hotell Beijing. For å sleppe inn i hotellet med kamera fekk han hjelp av ein ung amerikansk student som hadde rom i 6. etasje. Med rom i forskjellige etasjar vart bileta frå fotografane litt ulike, men kanskje aller viktigast, Wideners bilete vart smugla ut i underbuksa til den hjelpande studenten hans som tok det med til Associated Press i Beijing slik at det vart distribuert snøggast. Alle fotografane hadde gøymt filmrullane sine på stader der politiet ikkje kunne finne dei. Ein time etter fotograferinga var alle hotellromma gjennomsøkte og kamera tømde for (ueksponert!) film av politiet. Biletet og filmen av stridsvognsmannen vart sensurert av kinesiske styresmakter, svært få unge kinesarar kan fortelje i kva for samanheng dette biletet er teke. Heller ikkje nedslaktinga på Tianmen-plassen eller demonstrasjonane i forkant er allment kjende av dagens studentgenerasjon. Det enda med eit blodbad, og korrespondentar frå utanlandsk presse gjorde alt for å melde frå om overgrepet som makthavarane gjorde mot sitt eige folk. Eitt bilete og éin filmsnutt frå same situasjon vart til det som kan hende er det viktigaste biletet frå det tjuande hundreåret, protesten frå ein einsleg mann mot overmakta med eitt våpen: hans eigen kropp. Ingen kan fortelje namnet hans, og ingen veit kva som vart resultatet av hans fantastiske demonstrasjon av mot. Dette skjedde dagen etter massakren på Tianmen-plassen. Han gjekk spontant ut i gata og hindra stridsvognene i å køyre vidare. Vognene stoppa, han hoppa opp på den nærmaste og banka på dei stengde lukene, deretter ned på gata att – framføre vognene, inntil han vart dregen vekk av andre tilskodarar. Kven desse tilskodarane var, veit vi ikkje. Var det publikum, vart han redda. Var det sivilt politi, er han neppe i live i dag. Det har vore ein serie spekulasjonar rundt identiteten hans, men ingenting er verifisert, så han blir verande ein ukjend helt. Symbolverdien i biletet var så sterk at det inspirerte ei heil rørsle i Aust-Europa til å halde fram med kampen for fridom. ARNE FLAATEN af@fofo.no Kilder: asian history.com/BBC.com «THE TANKMAN»: Hvem husker vel ikke bildet av mannen som modig sto opp mot stridsvognene i Beijing 5. juni 1989. Foto: JEFF WIDENER 18 JUNI 2012 JUNI 2012 19 KRIGSKORSET MED SVERD: Gunnar Sønsteby var en ivrig talsmann for at Norges høyeste dekorasjon, Krigskorset med Sverd på ny skulle tas i bruk. Oberst Eirik Johan Kristoffersen (t.v.) og kaptein Jørg Lian mottok Krigskorset med Sverd 8. mai 2011. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ Demokratiets vokter UNGDOMMEN: Under et besøk på Norges Hjemmefrontmuseum sikret Martin Steen seg en signert utgave av besteselgeren «Rapport fra Nr. 24». Foto: ARNE FLAATEN Kampen for frihet og retten til selv å kunne velge gjorde Gunnar Sønsteby til Norges høyest dekorerte borger. Demokrati betydde alt for krigshelten, og dette var også hans budskap til nye generasjoner og de som i dag gjør tjeneste i vårt forsvar. Begynnelsen. Gunnar Sønsteby ble født 11. Foto: ARNE FLAATEN Gunnar Sønsteby (1918–2012) januar 1918 i Tinngata 55 på Rjukan. Han var sønn av Gustav og Margit (f. Lien) Sønsteby. De kom begge fra bondeslekt, og Gunnar arvet sin mors rastløshet og energi og sin fars ro og rettferdighetssans. Hans oppvekst var preget av friluftsliv og skolegang. I hans årskull var det mange som senere skulle bli aktive i motstandskampen: Knut Haugland, Halvor Riverud, Olav Skogen, Leif Nielsen, Rolf Solem, Torjus Aarnes, Knut Berge og Einar Nordgaard. Legger man til tungtvannssabotørene Jens Anton Poulsson og Claus Helberg, som også kom fra dette lille tettstedet, forstår vi Milorg-leder og senere forsvarsminister Jens Chr. Hauges ordspill om «Tinnsoldatene». Etter at Gunnar var ferdig med gymnaset i juni 1937, tok han Otto Treiders Handelsskole i Oslo. Med eksamenskarakter «1,93, meget godt», søkte han om å komme inn på Feltartilleriets befalsskole, uten å komme gjennom nåløyet: Karakterene var ikke gode nok. For å slippe å vente et helt år mellom sesjon og rekruttskole, fikk han avtjene verneplikten i HMK Garde, fra 15. juli 1938. For Gunnar ble Nordmarka en god erstatning for fjellet på Rjukan. Flere ganger i uka dro han inn i skogen, og snart kom han inn i et givende miljø i Studenterhytta på Svartor. I 1939 ble han hyttesjef. Han gikk nå på Maskinbokholderiskolen. JUNI 2012 21 Finn Ramsøy, krigshelt Det var i forbindelse med en julehandel for noen år siden. Vi skulle legge fram hver vår bok for salg på Norli bokhandel i Sandvika. Jeg skulle selge min bok «Milorg D13 i kamp», mens Gunnar skulle selge sin bok «Om samhold og innsatsvilje». Vi satt ved siden av hverandre ved et bord. Det var en mye lenger kø foran Sønsteby enn foran meg. Men Gunnar gjorde noe veldig fint, han anbefalte min bok på det varmeste til alle som sto i hans kø. Det var til svært god hjelp. Episoden demonstrerte hans fine holdning. Vi hadde et veldig godt samarbeid i alle år. Petter Ringen Johannessen, statsstipendiat, sekretær Da Gunnar fylte 90 år, var det stor fest på Akershus slott med både kongen og statsministeren. Det ble fin servering, og stemningen var meget god. Etter en stund skjønte jeg at Gunnar så etter noen. Det viste seg å være meg. Er du sulten, spurte han. Ja, svarte jeg, og så på maten som fristet. Bra, kom det fra Kjakan. Bli med her. Vi gikk inn på et tilstøtende rom. Fra jakkelommen tok han fram matpakken, to brødskiver med gulost, en til hver. Hva var det han ønsket? Jo, kunne jeg hjelpe ham med å undersøke noen punkter til et foredrag han skulle ha for en skoleklasse om noen dager? Foto: ERLING EIKLI Bjørg Gjestvang, kona til Trond André Bolle Frode Singstad, orlogskaptein, skadet i Afghanistan Gunnar Sønsteby var på bursdagen min i september i fjor. Det var veldig stort at han kom. Han holdt en liten tale om Trond André. Det var ord som var gode å høre fra en mann som Sønsteby. Jeg møtte ham i noen sammenhenger og så på ham som en stor omsorgsperson. Jeg opplevde han som empatisk, snill, mild og med et behagelig vesen. Han spurte hvordan det gikk med meg og ungene og var opptatt av at Forsvaret fulgte oss opp. Han hadde en fremragende godhet. Det at han talte varmt om Trond i bursdagen min, gjorde meg godt! Da jeg jobbet i Oslo, traff jeg Gunnar ofte på Akershus festning. Hans interesse og kunnskap om Forsvaret, hans meget gode innsikt i vår nye tids operasjoner, problemer og utfordringer var imponerende. Jeg vil også fremheve hans omtanke for de som er i fronten, hans lune humor og kjappe replikk. Da han besøkte meg på St. Olavs hospital, visste han godt om mitt noe tilbakeholdne forhold til media. Men luringen Sønsteby trakk likevel et par journalister opp av hatten – fordi han mente min historie var viktig å få frem. Og det ble slik Gunnar befalte. Espen Barth Eide, forsvarsminister Gunnar Sønsteby var stadig på besøk i departementet. Han var en støtte for oss i arbeidet med omstillingen av Forsvaret og sentral for at det ble åpnet for å tildele Krigskorset med Sverd til veteraner fra blant annet Afghanistan. Det slo meg at Sønsteby var ung i sinn og opptatt av framtiden, og at hver generasjon måtte finne sine egne løsninger. Da jeg møtte ham på Diakonhjemmet for kort tid siden, var han tydelig glad da vi fortalte at vi jobbet med medaljeoverrekkelser til veteraner fra Afghanistan. Gunnar Sønsteby hadde et demokratisk sinnelag som strekker seg tilbake fra motstandskampen. Foto: KAARE STOREMYR Foto: PRIVAT Knut Joner, spilte Gunnar Sønsteby i «Max Manus» Under filminnspillingen hjalp Sønsteby til i alle ledd, fra manus til innspilling. Han var utrolig flink til å støtte hele prosessen. Det var fint at han var helt innforstått med at vi lagde en spillefilm som ikke er hundre prosent historisk korrekt. Han tullet mye, og sa til meg at jeg så like dust ut som ham. Sønsteby ønsket ikke å bli tatt hensyn til eller få hjelp. Dersom jeg saknet farten for at han kunne holde følge, stoppet han demonstrativt opp. Sønsteby var ydmyk, samtidig hadde han stor autoritet. Det var flott å spille ham. Foto: ERLING EIKLI Foto: TORBJØRN KJOSVOLD Foto: NORGE HJEMMEFRONTMUSEUM 9. APRIL 2010: Karl Johans gate i Oslo, klokken 1530. Gunnar Sønsteby er tilbake på den samme plassen han stod nøyaktig 70 år tidligere og så de tyske soldatene marsjere nedover landets paradegate. Over til høyre: GARDISTEN: Et drøyt år tidligere hadde gardist Sønsteby dimittert fra 2. gardekompani. Etter førstegangstjenesten hadde Sønsteby hele livet et nært og godt forhold til Hans Majestet Kongens Garde. KONGELIG: (Over) Kronprinsfamilien på besøk i Lingeklubben. «Nr. 24» i samtale med kronprinsesse Sonja og prinsesse Märtha Louise. (Under) Kong Harald sammen med 90-årsjubilanten og hans kjære Anne-Karin. 9. april 1940 ser Gunnar Sønsteby den tyske innmarsjen på Karl Johans gate. Det gikk ikke mange dagene før han var aktivt med i kampen mot okkupantene. Kurset var ferdig 1. mars 1940, og 26. mars fikk han jobb i Gjensidige som revisorassistent. Han bodde på hybel i Thereses gate. Så kom krigen. brukt ved innkalling av norsk ungdom til Arbeidsmobiliseringen, som man fryktet var en fordekt plan for utskriving av norsk ungdom til østfronten. I den forbindelse ledet han også det såkalte kortkuppet, da en lastebil med rasjoneringskort ble tatt på åpen gate i Oslo og brukt i forhandlinger med Quisling-regjeringen. I krigens siste måneder ble krigsviktig industri, jernbane, lokomotiv, flymotorer, olje og bensin angrepsmål, og Gunnar ledet selv flere av disse, blant annet sprengningen av Kongsberg våpenfabrikk og NSBs sentralbanestasjon i Oslo. Etter en ny tur til London i november 1944, fikk han ansvaret for å gjennomføre likvidasjoner av utpekte personer, som hirdsjef og politigeneral Karl A. Marthinsen. Lungebetennelse. Forsikringsinspektør Philip Hansteen var reserveoffiser og ville ha med seg Gunnar Sønsteby opp i Nordmarka for å slåss. 11. april tok han toget til Mylla, der de om kvelden var til sammen 12-15 mann. Neste dag ble Gunnar plassert i 4. tropp i Hansteens skiløperkompani. Allerede 17. april, ved Bjørgeseter, møtte han krigens sanne ansikt. Hansteen ble skutt og drept. 2. mai var første fase av Gunnars krig over. Den endte på Ullevål sykehus med alvorlig lunge- og bihulebetennelse. Det tok ikke lang tid før han kom inn i mot22 JUNI 2012 standskretsen rundt Knut Møyen. Gjennom Max Manus, som bodde i samme bygård, ble han trukket inn i arbeidet med den illegale avisen «Vi vil oss et land». Snart reiste han som kurer for Milorg fram og tilbake til Sverige, før han så ble agent «Nr. 24» for Special Operations Executive, med eget SOE-kontor i Oslo. Naturlig nok ble mye av aktiviteten konsentrert om etterretning, men han hadde samtidig nær kontakt til Milorg gjennom Møyen og senere hans etterfølger Jens Chr. Hauge. Snart hadde han bygget opp et nettverk av dekkleiligheter og hadde kontakter til de fleste motstandsmiljøer. Han ble kjent som mannen som kunne fikse alt. Gunnar opererte med stadig nye dekknavn, fikk laget egne legitimasjonskort, pass, politiskilt, tjenestebevis, kjøretil- latelser og grenseboerbevis. Høsten 1942 stod han bak utsmuglingen av stanser for opptrykk av pengesedler fra Norges Bank. Via Stockholm ble de brakt til regjeringen Nygaardsvold i London. «Oslogjengen». Etter så vidt å ha unngått arrestasjon i 1943 reiste han via Stockholm til Storbritannia der han ble tatt inn i spesialkompaniet Noric I, senere kjent som Kompani Linge. Høsten 1943 kom han tilbake til Oslo og fortsatte sitt illegale arbeid, også som kontaktmann for øvrige norske Linge-agenter på Østlandet. Fra våren 1944 gjennomførte han en serie sabotasjeaksjoner som leder for «Oslogjengen», motstandsledelsens aksjonsgruppe. De første målene var bygninger og hullkortmaskiner som ble FORTELLEREN: Gunnar Sønsteby besøkte mange hundre skoler i inn- og utland. Over alt var budskapet at vår frihet ikke er gratis. Over alt lyttet ungdommene og Gunnar fortalte om krigsseilere, motstandskamp og betydningen av demokratiet. Til USA. I frigjøringsdagene i 1945 var Gunnar sjef for den kongelige eskorten, både under kronprins Olavs hjemkomst 13. mai og da kong Haakon vendte tilbake 7. juni. For sin innsats under krigen ble han tildelt Krigskorset med tre Sverd og er dermed Norges høyest dekorerte borger. I tillegg til den amerikanske «Medal of Freedom with Silver Palm», fikk han også den britiske Distinguished Service Order (D.S.O.) Høsten 1945 reiste han til USA. Her arbeidet han ved Statens innkjøpskontor i New York før han i 1946 tok eksamen ved Harvard Business School. I 1947 var han salgssekretær i Esso Standard Oil, først i Panama og så i New York. Etter en periode i Norge i 1948 reiste han tilbake til USA for så å komme hjem for godt høsten 1949. Året etter ble han tilsatt i Saugbrugs- foreningen i Halden som personalsjef, fra 1954 salgssjef og fra 1958 salgsdirektør. I 1954 startet han sammen med blant andre Erling Lorentzen helikopterfirmaet Scancopter og senere Helikopter Service. Kongehuset. I 1953 giftet han seg med Anne-Karin Jarlsby, og de fikk tre barn. Samme år var han forlover i bryllupet til prinsesse Ragnhild og Erling Lorentzen, noe som forsterket et allerede nært forhold til kongehuset. I 1968 søkte Gunnar nye utfordringer, og familien flyttet til Oslo. Der ble han direktør for Oljedivisjonen i Aker Mekaniske Verksted. Etter to år sluttet han og startet eget konsulentfirma. Fra 1971 til 1974 var han konsulent for Phillips Petroleum og fra 1979 til 1985 for Getty JUNI 2012 23 Harald Stanghelle, redaktør i Aftenposten Det var sjelden Gunnar meldte sin ankomst. Til gjengjeld kunne han dukke plutselig opp. Og nesten alltid hadde han et budskap. En historie. En fortelling. Eller «bare» seg selv å by på. For knapt noen har bydd slik på seg selv som Gunnar Sønsteby. Jeg har sett ham sitte i tussmørket utenfor Skinnarbu og fortelle tre tenåringer om dramatiske aksjoner. Og jeg har sett ham trollbinde forsamlinger med et aldersspenn mellom 9 og 90. Gunnar utstrålte rastløs energi. Han personifiserte viljen til kamp. Slik blir han også stående i vår bevissthet. Med en varm livsvilje. Et dekorert mot. Og en nærmest fanatisk tro på demokratiet. Vi som lærte ham kjenne lever videre som privilegerte. Myra Freeman, tidligere Lieutenant Governor of Nova Scotia, Canada Gunnar Sønsteby var et ikon både i det norske og det internasjonale samfunn. Jeg lærte han å kjenne da jeg var dronning Elisabeth IIs representant i Nova Scotia. Han kom til Halifax for å delta i Canada-Norway Pilgrimage 2001. Våre liv ble beriket av Gunnars tilstedeværelse, og jeg vil aldri glemme hans møte med de unge i Nova Scotia. Hans inspirasjon gjorde at unge studenter skapte tekster som generasjoner av nordmenn og kanadiere vil ha interesse av. Gunnar ble et forbilde for oss alle! Vi som fikk lære Gunnar Sønsteby å kjenne, fikk et unikt forhold til en ekstraordinær mann. Kjell Arne Bratli, ombudsmann i Forsvaret Jeg møtte Gunnar Sønsteby første gang for 40 år siden. Noe av det jeg satte mest pris på, var den skjulte «Nr. 24», det generøse og romslige medmennesket som var den første til å strekke ut hånden – eller åpne pengepungen – for å støtte dem som ikke hadde det så godt. Som ombudsmann var jeg sammen med ham på besøk hos skadde soldater, til etterlatte og familier og ved avdelinger som var hardt rammet. Den hjelp Gunnar var i slike sammenheng, var helt uvurderlig. Han var en uvanlig helstøpt person og var et stort forbilde. Agent «Nr. 24» var «Hedersmann Nr. 1». Foto: ARNE FLAATEN VETERANFELLESSKAP: For Gunnar Sønsteby betydde kontakten med veteraner mye. I 2001 reiste han sammen med krigsseiler Ingvald Wahl (i midten) til Canada. Her deltok de i Pilgrimage 2001 og fikk møte Ernest Alvia «Smokey» Smith som fikk Victoriakorset for sin innsats under annen verdenskrig. Det er Storbritannias høyeste utmerkelse. Even Enge, underdirektør i FD Vi gikk på strendene i Normandie 6. juni 2009 da en engelskmann dukket opp og beundret Gunnars dekorasjoner. Nesten lamslått ble han klar over hvem Gunnar var. Han hadde hørt om hans fantastiske krigsinnsats gjennom forelesninger fra en profilert engelsk historieprofessor. – Ja, sa Gunnar, jeg har holdt forelesninger på hans universitet. Engelskmannen falt i staver over møtet med denne lille, men akk så store mann. Selv har jeg de siste 30 år fått de best tenkelige historieleksjoner under Gunnars mange besøk på mitt kontor. Hans vidsyn og refleksjoner var unike. Alltid et budskap, klar og poengtert. Stedet er Aukra. Gunnar har avsluttet et foredrag for en fullsatt gymnastikksal med elever og andre i nærmiljøet. Nå venter en festmiddag med ordføreren og hennes kolleger fra nabokommunene, men Gunnar er blitt borte. Etter å ha lett over hele skolen finner vi ham til slutt. I et klasserom sitter han omgitt av elever og snakker om krigsseilere, lærernes motstand mot nazistene og om hvor viktig demokratiet er. Ungdommene enser ikke at jeg kommer inn i rommet – det er bare dem og Gunnar. Jeg fikk reise mye sammen med ham i inn- og utland. Møtet med unge mennesker var noe av det som betydde mest for Gunnar. Jan Åge Fjørtoft, programleder og tidligere fotballproff Kan man bare ringe en legende, en helt? tenkte jeg før jeg i januar 2008 spurte om Gunnar Sønsteby kunne prate til spillerne og lederne i Lillestrøm. – Lillestrøm ja, jeg husker godt Tom Lund og cornerne hans. – Ring meg om en time. Jeg må ut for å måke snø, svarte Gunnar, men selvsagt vil jeg komme, men det må vente én uke for jeg skal feire 90-årsdag, og det kan bli litt «styr» da, sa helten. Så etter at kongen og regjeringen hadde hyllet vår største legende, kom han til Lillestrøm å holdt sitt foredrag. Foto: ARNE FLAATEN Foto: ARNE FLAATEN TALEREN: Gunnar Sønsteby behersket talens kunst. Her taler han i Det Norske Selskab. Erling Eikli, redaktør i F PÅ SOKKEL: Gunnar Sønsteby havnet på sokkel ved Solli plass i 2007. To dager før han døde ble en kopi av Per Ungs statue avduket på Rjukan. Foto: ERLING EIKLI PÅ KONTORET: Avtaleboken til Gunnar Sønsteby var alltid full. Til det siste var kontoret en viktig del av Gunnars hverdag. På veggen henger bilder av de tre konger han gjorde tjeneste for. Dette er det siste bildet av Gunnar på kontoret i bygning 1. Et langt virke er over. Den unike kombinasjon av krigsinnsats, foredragsvirksomhet, samfunnsengasjement og utadvendte vesen gjorde Gunnar Sønsteby til nærmest en levende legende Oil Company Norway, de siste årene som General Manager for Norge. Etter nådd pensjonsalder fortsatte han sin konsulent- og lobbyvirksomhet innenfor diverse sektorer i næringslivet og for saker vedrørende krigsveteraner og Forsvaret. Samtidig var han alltid sine venners venn, og ikke noe oppdrag var for lite eller for stort når det gjaldt å gi en hjelpende hånd. Han arbeidet i særlig grad for å bedre vilkårene for krigsinvalide og var en av drivkreftene bak Tilleggsloven i 1968. Den sikret tusener en god krigspensjon, og Gunnar satt i flere tiår i Det Rådgivende Utvalg for krigspensjonering. Allerede under USA-oppholdet etter krigen holdt Gunnar sitt første foredrag om erfaringer fra krigen. Det skulle etter hvert bli over tusen ettersom han vel hjemme i Norge gjorde dette til et år ble han kåret til «Årets osloborger» av Aftenpostens lesere. 11. januar 2008 feiret han 90-årsdag på Akershus festning sammen med Norges fremste kvinner og menn.18. juni 2008 fikk han som første ikke-amerikaner tildelt de amerikanske spesialstyrkenes høyeste utmerkelse «The Award of the United States Special Operations Command Medal». I store deler av 2008 engasjerte han seg i filminnspillingen og i promoteringen av filmen «Max Manus», og 15. mai 2009 ble han tildelt St. Halvardsmedaljen. I denne perioden engasjerte han seg sterkt for at landets høyeste utmerkelse, Krigskorset med Sverd, igjen skulle kunne tildeles. Og han signerte tusener av bøker, enten de nå var skrevet av ham selv eller av andre. 24 JUNI 2012 varemerke, gjerne i regi av Forsvarsforeningen. I 1960 ga han ut sin bok «Rapport fra Nr. 24», som i flere år var en bestselger. Den kom etter hvert på sju språk, deriblant på hebraisk. I 1994 ble dokumentarfilmen med samme navn vist på NRK. På grunn av sin utstrakte foredragsvirksomhet også i USA om motstandskampen, ble Sønsteby i oktober 2001 tildelt American-Scandinavian Cultural Award under et arrangement i New York. Likeledes ble han for sitt virke for Forsvaret i 2004 tildelt Forsvarsmedaljen med laurbærgren. Mange medaljer. I de siste årene av sitt liv fortsatte Gunnar sin virksomhet i inn- og utland for å fortelle om Norges kamp for frihet og demokrati og om sitt eget bidrag i denne kampen. Han var på Svalbard, i Caen, New York, Toronto, London, Stockholm, Halifax, Berlin, Nord-Norge, på Vest- og Sørlandet og Østlandsområdet. Enten han snakket for over 2000 mennesker i en kinosal i Toronto eller en i gymsal på en videregående skole i Norge, hadde han den samme karismatiske evnen til å holde på oppmerksomheten. Fatte seg i akkurat den korthet som gjorde at tilhørerne ville ha mer, mer, alltid mer. Men Gunnar kjente sin besøkelsestid. Også de siste årene fikk Gunnar en rekke æresbevisninger. 2. november 2004 fikk han Politiets Hederskors. 27. januar 2006 ble han utnevnt til kommandør av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden. 13. mai 2007 avduket kong Harald Per Ungs statue av Gunnar Sønsteby i Oslo. Samme En legende. Den unike kombinasjon av krigsinn- sats, foredragsvirksomhet, samfunnsengasjement og utadvendte vesen gjorde Gunnar Sønsteby til nærmest en levende legende. Jens Chr. Hauge brukte i sin tid uttrykket «institusjonen Gunnar Sønsteby». Hauge er også mannen bak disse ordene: «Det er vanskelig å vite hvem som er nr. 1 i dette landet, men det er ingen tvil om hvem som er Nr. 24.» Forsvarets anerkjennelse av Gunnar Sønsteby manifesterte seg til siste slutt: I desember 2011 ble bygning 1 på toppen av Akershus festning offisielt overrakt ham. Her, i et hus merket «Nr. 24 Gunnar Sønsteby», kan kommende generasjoner bli minnet om hvor Kjakan tilbrakte sine siste arbeidsdager. At dette er en gammel vakt- stue, passer utmerket: Gunnar var demokratiets vokter. 20. april signerte forsvarssjef Harald Sunde diplomet som fulgte Forsvaret Hederskors, og dermed ble Sønsteby den aller første som ble hedret med denne dekorasjonen. Tildelingen fant sted under en stille seremoni på sykehjemmet. 25. mai ble Gunnar Sønsteby stedt til hvile på statens bekostning med kongen til stede. ARNFINN MOLAND LEDER FOR NORGES HJEMMEFRONTMUSEUM Les Ari Behns portrett av Gunnar Sønsteby: www.fofo.no/ JUNI 2012 25 aktuelt TAKKEN Etter 67 år dro engelske Gillian Hibbs til Norge for å takke mannen som gravla faren hennes. – Tiden etterpå var svært vanskelig, erindrer Hibbs, som var seks år gammel da ulykken skjedde. 10. mai 1945 skulle faren hennes, navigatør Raymond Charles Impett (bildet), til Norge for å påse at tyskerne dro fredelig ut av landet. Til sammen var 30 000 allierte soldater med i oppdraget «Operation Doomsday». På grunn av det dårlige været styrtet tre av flyene, et av dem ved Gardermoen. Totalt omkom 48 menn under oppdraget. Mannskapet hadde overlevd bombetokter og harde kamper gjennom hele krigen, men mistet så livet to dager på «overtid». – Jeg jobbet ute på familiegården da flyet kom rett over hodene våre. Jeg så ikke at det styrtet, men hørte et høyt smell og så deretter røyk. Det var ikke noe vi kunne gjøre umiddelbart, men jeg hjalp siden til med å hente ut likene og gravlegge dem. Vi gravla 20 personer, forteller Sigmund Vøien, som den gangen var 25 år gammel. De omkomne ble etterhvert overflyttet til Vestre gravlund. Sterkt møte. Ved Forsvarets flysamling på Gardermoen møter Gillian Hibbs mannen som gravla hennes far. 67 år etter ulykken er etterkommerne etter mannskapet på flyet Short Stirling LK147 samlet ved Gardermoen. Neste dag skal de delta i en minnemarkering i regi av Ullensaker Historielag og Stiftelsen Militærhistorisk Forum Østlandet. Det er første gang Hibbs og Vøyen treffes. – Det er veldig spesielt å møte Sigmund. Jeg har akkurat gitt ham et brev der jeg takker ham av hele mitt hjerte for det han gjorde. Det kan ikke ha vært lett for ham som var så ung. Han var nok også rørt, øynene hans ble fylt med tårer, forteller Hibbs. I dag vet hun at faren hennes deltok i et vellykket oppdrag over Norge bare noen måneder før flystyrten. I fare for å bli skutt ned av tyske jagere som lå og ventet, slapp flyet 18 kontainere og tre pakker med våpen og ammunisjon fra 400 fots høyde. 26 JUNI 2012 De ble mottatt av de norske hjemmestyrkene ved Persbu i Rollag kommune i Buskerud. Hibbs hadde med seg farens dagbøker fra krigen. Der skrev han om aksjonen. Natt til 26. februar 1945 var 40 allierte fly var på oppdrag over Norge. Fem av dem ble skutt ned. «Vi fant stedet på første forsøk og fløy tre runder for å levere sakene. Fallskjermutgangen hadde frosset igjen, og vi måtte bruke hammer og meisel for å åpne den. Til slutt ble vi kvitt alt og kunne nyte den fantastiske utsikten … For et land – alt var bare snø, snø, snø», skrev Raymond Charles Impett. 16 av 20 på plass. Også Maureen Aitkens bror, løytnant Frederick Geoffrey Saville, var om bord i flyet som styrtet. Lille Maureen forsto ikke alvoret av krigen, men synes det var svært stas hver gang storebroren kom hjem. – Jeg var fem år gammel og kan ikke huske at noen fortalte meg at broren min var død. Men det ble med ett så stille og trist i huset. Min mor kom aldri over det som skjedde, forteller Aitken, også hun fra England. 12. mai ble mannskapene som omkom, hedret for sin heltemodige innsats for Norge. For første gang gjennomføres en minneseremoni der tragedien fant sted. Arrangementet sponses av Luftforsvaret og flere aktører fra næringslivet. Slektningene til 16 av de 20 omkomne, fra Australia, New Zealand og Storbritannia, var tilstede. – Dette betyr mye for oss. Vi kan ikke få fullrost arrangementet nok, samstemmer Gillian Hibbs og Maureen Aitken. 8. mai ble markert over hele landet. Se bildeglimt på neste side. RØRT: Gillian Hibbs gir Sigmund Vøien et takkebrev. Hibbs’ far omkom i en fatal flyulykke ved Gardermoen i 1945. Vøiens sønn, Aksel, til høyre. MARTE BOYE HAAKONSEN Foto: WERNER JUVIK JUNI 2012 27 aktuelt 8. mai i bileter OSLO: Rundt 800 tilhøyrarar samla seg 8. mai til gratiskonsert på Karpedammen scene på Akershus festning. På programmet sto tale av Ine Marie Eriksen Søreide, Donkeyboy (biletet), Bertine Zetlitz og Katzenjammer. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ OSLO: Kong Harald opna utstillinga på Forsvarsmuseet om internasjonale operasjonar. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ Donkeyboy-konsert, «dåp» og mange avdukingar. Frigjeringsdagen og veterandagen blei feira landet rundt. BÆREIA: Oberstløytnant John Petter Bache blei «døypt» i Bæreiavatnet då Forsvarets veteransenter innvia sin nye bryggje. Til venstre major Arnstein Hestnes. Foto: OLA TOMTER KIRKENES: Den russiske generalkonsulen var til stades ved russermonumentet i sentrum. Foto: SOL MARLENE KNUTSDATTER BODØ: Markeringa i Bodø inneheld mellom blant anna overflyging med F-16-fly. ESPELAND: På Espeland stasjon avduka FN-veteran Arvid Midtun eit krigsminnesmerke. Foto: RUNE SOLHEIM 28 JUNI 2012 VATNELEIREN: Oberst Rolf C. Wold, fylkesmann i Rogaland Tora Aasland og politimeister Hans Vik feira 8. mai. ELVERUM: Det var mange gamle og stadig tenestegjerande veteranar som møtte opp for å vere til stades i Elverum kirke. BARDUFOSS: Brigadesjef Odin Johannessen presenterte alle dei nye banderolane til bataljonane (sløyfene) på Bardufoss. Foto: TORE ELLINGSEN Foto: ARNE FLAATEN Foto: TORBJØRN LØVLAND JUNI 2012 29 annonser livet I denne spalten inviterer vi ulike bidragsytere til å skrive om det å være menneske. Loveleen Rihel Brenna om: å finne identitet ■ Loveleen Rihel Brenna holder foredrag og kurs om flerkulturelle spørsmål Lidenskap – Vennen, sa Aina. – Har du kontroll over planeter og stjerner? – Nei. – Har du kontroll over Gud eller kulturen din? Har du ansvar for andres lykke? – Nei. – Du må ha fokus på det du kan styre. Dine egne tanker, handlinger, hvordan du tolker situasjoner. Utdannelsen din, jobben din, muligheten til å gi dine barn omsorg. Alt dette kan du ta ansvar for. Dersom du blir redd, gir andre makt over deg og ditt liv. Du må ikke la det skje. Barna dine regner med en sterk mor. Dette er et lite utdrag fra min bok «Min anderledeshet, min styrke». Boken som handler om å sette seg bak rattet, ta styringen og gjøre utfordringer til dine muligheter. Først og fremst handler den om å være tro mot seg selv, bli hel og finne sin identitet. «Don’t wait for a Mandela, Gandhi or a King. You have to be your own Mandela, Gandhi and King», sier en av de tre kvinnelige fredsprisvinnerne, Leymah Roberta Gbowee. Jeg hadde ingen ambisjoner om å bli Gandhi, Mandela eller Dalai Lama, men jeg ville møte andre med den holdningen jeg selv ønsket å bli møtt med: Som et menneske med et ønske om å bli respektert og akseptert, også når jeg hadde drømmer som ikke var helt tillatte. Jeg hadde så inderlig lyst til å være meg selv. Disse grunnleggende egenskapene ville jeg utvikle hos meg selv. Det var mye viktigere for meg enn å være religiøs og aktiv i et tempel eller i en kirke. Det jeg ønsket å forplikte meg til, var ansvar for mine medmennesker. Disse egenskapene var universelle, uavhengig av religion. Jeg trengte ikke være høytsvevende, opphøyd eller mystisk. Det betydde først og fremst å møte alle som likeverdige. Og at jeg måtte vurdere mitt eget syn på mine medmennesker. Dermed var min selvledelsesprosess i gang. Selvledelse er på mange måter ganske lik ledelse. Mandela, Gandhi, King, Gbowee, Karman, Sirleaf, Mor Teresa og mange andre store ledere har flere ting til felles. De er visjonære, handlingsorientert, tydelige, troverdige, målrettede, flinke til å bygge relasjoner, kommunisere, de tar sjanser, de er lidenskapelige, de løfter andre og de ønsker å gjøre en forskjell, for å nevne noen. Det er spesielt én egenskap jeg har lyst til å dvele ved: lidenskap. Når en person har troen på at lidenskapen kan gjøre en forskjell i sitt eget og andres liv, er det en energikilde som avgjør både tempo og muligheten for å realisere din visjon. Når ledere er lidenskapelig opptatt av at andre mennesker skal få et bedre liv, er lidenskapen den brannen som gir dem styrke til å gå den ekstra mila hver eneste dag. Lidenskapen og menneskesynet påvirkes av språket som lederen bruker. Begreper, bilder og kategorier en leder bruker for å beskrive enkeltmennesker, grupper, ulike fenomen, vil skape virkeligheten. Når Mandela kjempet for frihet, Gandhi for likeverd og King for rettferdighet, var det ingen tvil om at deres lidenskap, visjoner og språk inkluderte alle - uten unntak. Menneskeverdet var absolutt. Jeg vet at også jeg kan forandre verden, i alle fall en bitte liten del av den. Men jeg må begynne i mitt indre. Jeg må begynne med meg selv. «Jeg vet at også jeg kan forandre verden » Illustrasjon: NINA NORDAL RØNNE 30 JUNI 2012 JUNI 2012 31 aktuelt – Jeg ønsker å bidra til økt Rigger trivsel Landstillitsvalgt Hege Therese Solberg (20) rigger for bedre soldathverdag. trivsel og motivasjon blant de vernepliktige. Det mest spennende med jobben er å reise rundt til avdelingene og møte nye mennesker, synes Solberg. På Rockefeller i Oslo forbereder hun avslutningen av den landsomfattende Soldataksjonen. Solberg er ansvarlig for kampanjen om trafikksikkerhet for vernepliktige soldater som har pågått i cirka ett år. Temaet skal oppta de vernepliktiges hverdag og er nytt hvert år. «Knuste drømmer» er navnet på årets aksjon. – Fokus på trafikksikkerhet er veldig aktuelt for vernepliktige soldater. Mange håndterer kjøretøy i den daglige tjenesten. I tillegg tar mange med sin egen bil til tjenestestedet. Det er viktig å forstå ansvaret som følger med, sier hun. – Vi har gjennomført arrangementer i alle Forsvarets avdelinger for å skape bedre holdninger rundt trafikksikkerhet. Det har tatt mye tid, men det har vært utrolig gøy. Det hele avsluttes med en nasjonal begivenhet her i kveld, forklarer Solberg. Både forsvarsministeren, Postgirobygget og stand-up står på programmet. Soldatenes stemme. Sammen med fire andre landstillitsvalgte sitter Solberg i Vernepliktsrådet. De er representert på alle nivåer i Forsvaret, fra troppstillitsvalgte og bataljonstillitsvalgte, til hovedtillitsvalgte og landstillitsvalgte. – TMO jobber for å dekke de vernepliktige soldatenes behov og ivareta deres rettigheter. Vi er kontaktleddet mellom soldatene og ledelsen, forklarer Solheim. TMO ■ Talerør for soldater inne til førstegangstjeneste / repetisjonsøvelse ■ Representeres av Vernepliktsrådet på nasjonalt nivå ■ Holder landskonferanse annethvert år der førstegangstjenesten blir diskutert De landstillitsvalgte blir valgt for ett år av gangen etter fullført førstegangstjeneste. Jobben deres er å følge opp de lokale tillitsvalgte og å representere soldatene nasjonalt. Det gjøres i samarbeid med den øverste ledelsen i Forsvaret, både militær og politisk. Variert. Som landstillitsvalgt har Solberg mange jern i ilden. I tillegg til Soldataksjonen, har hun blant annet hovedansvaret for å følge opp velferd, undervisning, idrett og de vernepliktige i Luftforsvaret. Det blir mye reising i hele landet, blant annet for å kurse tillitsvalgte, følge opp ansvarsområder, og ikke minst for å møte soldatene. Solberg tjenestegjorde som vakt- og sikringssoldat på Kjevik da hun bestemte seg for å søke på stillingen. – Jeg ønsket flere utfordringer i hverdagen. En dag så jeg en plakat fra TMO som etterlyste folk som trengte nettopp det. Jeg hadde ingen erfaring med TMO fra før, men det var likevel midt i blinken, forteller Solberg. – Jobben er helt unik og noe jeg aldri vil få muligheten til å gjøre igjen, fastslår hun. MARTE BOYE HAAKONSEN mbh@fofo.no Foto: ARNE FLAATEN NY SJEF: Hege Therese Solberg møter påtroppende sjef i TMO, Simen Saxebøl. ENGASJERT: Grenader Hege Therese Solberg sørger for at alle brikkene faller på plass før avslutningen av Soldataksjonen på Rockefeller. 32 JUNI 2012 JUNI 2012 33 samtalen F utfordrer to personer fra ulike miljøer for å snakke om ett tema. Denne gang: Generalinspektør Bernt Grimstvedt og Steffen Rogstad om verneplikten. Nestor-møtet Kontreadmiral Bernt Grimstvedt er nestor Sjøforsvaret. Steffen Rogstad er eks-nestoren i Vernepliktsrådet som fremdeles har følelser for de vernepliktige i Norge. Han mener Forsvaret trenger en «Arne Johannessen». Bernt Grimstvedt: – Vil du ha litt vann, det er jo sommer i Bergen, endelig! Steffen Rogstad: Det er det. Grimstvedt: Studerer du jus her i Bergen? Rogstad: Ja, nå kommer jeg rett fra juristforeningens hytte i Austevoll, så det har vært noen fine dager der opp. Grimstvedt: Det er veldig hyggelig at jeg får treffe deg igjen. Det var alltid hyggelige møter de gangene jeg møtte deg da du var, jeg får kalle det nestor i Vernepliktsrådet. (Rogstad ler høyt og smiler bredt.) Grimstvedt: Akkurat i dag er det litt artig at du er her, for det er årets soldataksjon. Rogstad: Åh... Grimstvedt: Trafikksikkerhet er årets aksjonstema. Jeg åpnet det kvart på ni i dag tidlig. Passende tema. Rogstad: Ja, ehemm. (Rogstad nikker.) F har tatt med tidligere vernepliktsrådsmedlem Steffen Rogstad til Bernt Grimstvedts kontor. De vil diskutere verneplikten, statusheving, godtgjørelser, kvinner i Forsvaret og boforhold. Navn: Bernt Grimstvedt Fra: Fusa i Hordaland Alder: 53 Stilling: Kontreadmiral og generalinspektør i Sjøforsvaret 34 JUNI 2012 Grimstvedt: Har verneplikten for lav status? (Rogstad ler - og smiler .) Rogstad: Det blir interessant å se hva som blir diskusjonen på landskonferansen i år. Jeg har jo lagt merke til at det ikke er det feltet hvor det går raskest fremover. Det er veldig mye fokus på veteranspørsmål og økonomi i forhold til verneplikten. Slik jeg ser det, har ikke de vernepliktige vært prioritert på mange år. 145 kroner dagen er jo ikke mye penger for å gjøre et veldig solid stykke arbeid. Grimstvedt: Jah... Rogstad: Og... Grimstvedt: Du har rett i at det har stått stille, men jeg har lyst til å peke tre store grep som ble gjort på midten av 2000tallet. Man fikk mulighet for å ta 15 studiepoeng i løpet av førstegangstjenestene, dimisjonsgodtgjørelsen ble kraftig hevet. Og nå gir førstegangstjenesten pensjonspoeng. Rogstad: Vi ønsket en utvikling der de vernepliktige fikk vanlige lønnsvilkår. Grimstvedt: Å gi de som er inne til førstegangstjeneste, en slags tjenestemannsstatus er et ganske stort lerret å bleke. Jeg kan forstå argumentet, det er noe som vil bli diskutert mer fremover når vi ser hvordan verneplikten utvikler seg i årene fremover. Statusen er ikke bare knyttet til de materielle vilkårene, men også anseelsen i samfunnet med tanke på å gjøre førstegangstjeneste. Det er en kamp man aldri vinner. Vi i ledelsen må adressere det spørsmålet inn mot hvor viktig førstegangstjenesten er. Rogstad: Jeg tenker ikke nødvendigvis ansettelse, men at de totalt sett skal komme ut med det samme – som om de var lønnet. Grimstvedt: Det er en mulighet. Jeg kan ikke utelukke at det kan bli slik i framtida. Rogstad: Er Sjøforsvaret fornøyd med antall vernepliktige, tjenestens lengde og visjon? Jeg har savnet litt signaler fra Sjøforsvaret på dette. Skulle dere ønsket større grep, for eksempel i Langtidsplanen? Grimstvedt: Tjenestelengden kan i hvert fall ikke bli kortere i Sjøforsvaret. Mange av funksjonene krever lang opplæringstid. Systemene som de vernepliktige skal operere, blir mer og mer kompliserte og krever mer utdanning. Verneplikten er en svær rekrutteringsbrønn for oss, både for å få vervede og de som vil fortsette med militær utdanning. Rogstad: Så det som Diesen foreslo uka før han sluttet, om å ha tre måneders førstegangstjeneste, det vil være helt ufunksjonelt for Sjøforsvaret? Grimstvedt: Den modellen baserte seg på at alle skulle ta det første løftet: få en grunnleggende militær opplæring, skyte 50 skudd på skytebanen og så skulle de beste og best motiverte komme inn i et tjenesteløp i Forsvaret som automatisk medførte verving. Under visse forutsetninger tror jeg det kunne fungert bra for Sjøforsvaret, men det forutsetter at interessen for verving er der. Hvilken modell som fungerer best, er ikke godt å si... Rogstad: Jeg er jo prinsipielt motstander av tre måneders verneplikt, fordi det som står i Grunnloven, er at enhver er til en hvis tid forpliktet til at verne om sitt land». Det ville vært grunnlovsstridig med mindre enn tre måneder, fordi da er du ikke inne for å trene til å verne ditt land, da er du inne for å bli rekruttert til en etat. Løsningen ville blitt en slags Idol-løsning, der Forsvaret kunne plukket ut hvem de ville og prøvd å overbevise de til å være i Forsvaret. Det ville vært et veldig fint fortrinn på arbeidsmarkedet for Forsvaret. Grimstvedt: Nå er ikke jeg noen jurist, så...og ikke studerer jeg juss heller, som du. Men ingenting tyder på at Diesenmodellen vil være aktuell i overskuelig fremtid. Den er ikke fulgt opp av departement og regjering. Det er dødt for mange år fremover. Jeg har lyst til å sitere Sverre Diesen fra Forsvarsstudien 07: «Verneplikten er uttrykk for en plikt til å stå til disposisjon, tjenestegjøring er uttrykk for en særskilt kvalifikasjon.» Det er en god betegnelse for verneplikt i en moderne tid. Rogstad: Helt enig. Jeg ser jo at en lenger tjeneste er en bedre løsning. De to pensler samtalen over på de vernepliktiges boforhold. Rogstad lyser opp. Dette er han – som i dag bor i kollektiv med tre andre i Bergen – fremdeles opptatt av. For Rogstad har sovet i mange brakkerigger, gamle bygninger og i båter. Han har sett mugg, råte og maling som faller av veggene. Grimstvedt: Det er mange kaserner som holder ujevn standard. Det er beklagelig dersom forskjellen i standard blir for stor. I Sjøforsvaret har dette høyt fokus, soldatene skal føle seg hjemme. Boforholdene skal være slik som det norske samfunnet kan være bekjent av. Hos oss er kasernestandarden generelt akseptabel, med et par unntak på Madla. Vi har relativt få klager. Rogstad: Jeg var på et besøk på Sortland og Kystvakta, og de forholdene som var på den båten, var mye bedre enn for eksempel Hæren. Dere er heldige som har mange nye båter med gode boforhold. Problemet er jo at flere kaserner i Forsvaret faktisk er helsefarlige å bo på. Grimstvedt: Hvis en kaserne er helsefarlig, skal selvfølgelig ingen bo der. Da må Forsvaret finne andre midlertidige løsninger. De må da stenges umiddelbart, det er ingen er uenige i. Rogstad: Jeg ser jo det at å konsentrere driften om færre baser gir mulighet til å ha en bedre standard. Det er kjipt for dem som er der når de må flytte, men over tid er det mer hensiktsmessig å konsentrere driften om basene du har råd til å oppgradere. Grimstvedt: Det er helt riktig det. Rogstad: Mange ganger blir perspektivet kortsiktig. Det er jo ikke bare de vernepliktige vi skal ta hensyn til, også kontor og skyte – og øvingsmuligheter. Se på Mågerø nå! Grimstvedt: Der er det relativt stusselig... Rogstad: Ja, det er snakk om mange millioner kroner for å opprettholde basen, så du skal være dyktig politiker for å kunne overtale noen til å fortsette der. » Navn: Steffen Rogstad Fra: Søgne Alder: 24 Stilling: Jus-student, tre år som landstillitsvalgt 2007 – 2010 JUNI 2012 35 aktuelt ›› samtalen På veggen til kontreadmiralens kontor henger to malerier. Ett fra da Danskekrigen rådet og kanonene lød. Det andre viser HMS Eskdale, en norsk Hunt-klasse type III-jager som ble senket under eskorteoppdrag 14. april 1943. Det var neppe mange kvinner om bord i noen av de militære skipene den gang. Men i dag er de representert. Og så pensles samtalen inn på temaet kvinner i Forsvaret. Grimstvedt: Der kan vi snakke lenge, når går flyet? (Han kikker på fotografen og smiler.) Rogstad: Det der er rimelig på stedet hvil. Grimstvedt: Ja, volumet er det. Vi er i syv-prosentmyra. Der har vi vært lenge, noe som er trist. Vi gjør tiltak, men må erkjenne at det er svært vanskelig. Samtidig har vi god søknadsmengde til UButdanningen og høye opptakstall. Vi har egne kvinneseleksjoner til befal, og så har vi en økning i antall jenter som gjør frivillig førstegangstjeneste. Men vi må brette opp ermene og jobbe videre. Forsvaret er en god arbeidsplass for kvinner. Rogstad: Jeg er student på et fakultet med 70 prosent kvinner. Litt av problemet er at menn i Forsvaret er så veldig like. Vi hadde en konferanse en gang der vi skulle lage team. Og alltid havnet forsvarsfolka i samme team. Grimstvedt: Det er noen kulturer som ikke ønsker mangfold, de finnes og de må bekjempes og motarbeides. Slengkommentarer og uheldige formuleringer skal vi ikke ha. Rogstad: Jeg tror at kulturproblemene og likheten er et større problem enn jeg kanskje innså da jeg var i Vernepliktsrådet. Grimstvedt: Når jeg ser tilbake på mine snart 35 år i Forsvaret, har det skjedd mye de siste 10 årene. Måten vi omgås på, er helt annerledes. Samtidig må vi erkjenne at det ikke er godt nok for å kunne rekruttere nok kvinner og fra underrepresenterte etniske grupper. Det er ikke noe «quick fix» på dette. Men å gå i riktig retning, det gjør vi. Rogstad: Ja, det gjør Forsvaret. Problemet er at dette er en viktig politisk beslutning, som hindrer diskusjonen. TMO er heldig som kan påvirke. Jeg fikk faktisk SMS fra en nåværende landstillitsvalgt. Forsvarssjefen hadde på et møte sagt at han var for kjønnsnøytral verneplikt. Da mener jeg at politikerne ikke har gitt dere de virkemidlene som skal til for en bedre kjønnsbalanse. Grimstvedt: Jeg konstaterer nå at regjeringen vil se på dette. Vi må gi den nye sesjonsordningen tid. Vi i Sjøforsvaret ser på dette med åpne øyne. Rogstad: Jeg hadde tro på kvinneinnrykkene på Madla for eksempel. Grimstvedt: De har vi ennå, og de gir effekt. Kvinnene gjør jo selvfølgelig en like bra jobb som sine mannlige kolleger. Vi forteller hvor godt Forsvaret passer som arbeidsplass for kvinner. Rogstad: Hva er salgsargumentene der? Grimstvedt: Hvis du brekker det ned til hva vi faktisk gjør, så er det ingen grunn til at ikke kvinner kan beherske oppgavene like godt, med kanskje et par små unntak. Vår nye ubåtsjef er jo 36 JUNI 2012 brukes til å gi sikkerhetsopplæring. Den må de gjennom uansett. Min vurdering er at kortere tid vil ikke løse noe med tanke på hvilke basiskunnskaper du må ha for å gå om bord. Selv om du er fagmann og har fagbrev, så må du likevel ha opplæring på våre systemer for å kunne fungere. Rogstad: Men den utdanningen får du ikke på Madla. Grimstvedt: Nei, den får du sivilt. Men selv med læretid i et fergerederi, så er overgangen til maskinrom på fregatt ganske omfattende. Skipsklokken på kontoret viser at tiden har gått over det vi fikk. Det er tid for fotografering, samtalen brytes noe opp, men begge snakker gjerne om Tillitsmannsordningen, Vernepliktsrådet og befalsorganisasjonenes betydning for Forsvaret. De er ikke helt enige. xxx «Vi er i syv-prosent-myra. Der har vi vært lenge, noe som er trist» Bernt Grimstvedt kvinne, og vi har to kvinnelige admiraler i Sjøforsvaret og mange under som er dyktige og som vil komme. Det er viktig at kvinnene ser at alle posisjoner i Forsvaret også de høyeste – er åpne for kvinner. Rogstad: Jeg har sagt til noen venninner at hvis du er ute etter en god karriere, er politiet og Forsvaret gode alternativer. For vi skriker etter kvinnelige rollemodeller. Dyktige kvinner vil jo gå raskt frem i køen i Forsvaret. Grimstvedt: Når den kvinnelige troppssjefen på Madla anbefaler andre jenter om å ta befalsutdanning og satse på Forsvaret, så ser de jo at det fungerer. Rogstad: Det er flere kvinner enn menn som nå tar prestisjetunge utdanninger. Problemet er at Forsvaret mister talenter. Der tror jeg vi bare har sett starten. Det vil bli verre å få rekruttert kvinner. Mange er dessuten veldig karriererettet – og velger en utdanningsvei som bare går oppover. Det kalde vannet er drukket opp. Bak orkideen i sjefens vindu bader Bergen i sol og varme. Hvite flekker høyt opp i de syv fjell forteller om en årstid som slipper taket, og tre fregatter ligger på blått vann til kai på Haakonsvern. Samtalen nærmer seg slutten, men de to tar en runde innom et krav de vernepliktige fikk gjennom for et par år siden, muligheten for 15 studiepoeng under verneplikten. Grimstvedt: Førstegangstjenesten skal være et praktisk år og sånn mener jeg det skal være. Inn- «Det Forsvaret savner er en «Arne Johannessen». Det er et viktig signal» Steffen Rogstad slaget av akademisk undervisning kan ikke ha for stor plass, fordi det er en annen side av saken: de som ikke har akademiske ambisjoner, men som er like viktige for Forsvaret. Mange tar yrkesfaglig utdanning og vil ut i et praktisk yrke. Derfor er det viktig å balansere disse gruppene mot hverandre. Rogstad: Min grunntanke går mer på å få målt de vernepliktiges kvalitet. For mye baseres på synsing i dag. For eksempel, skal du på skytebanen, må du lære etikk og militærmakt FØRST, for du har allerede et ansvar når du tar i våpenet. Og at soldaten kan det, må dokumenteres. Da er ikke studiepoengene viktige. En soldat i dag kan alt fra hummer til kanari. Grimstvedt: Det vil alltid være sånn at det er forskjell mellom en sonaroperatør på fregatt og en grensesoldat på GSV. Det vil være vanskelig å skjære alle over en kam. Det jeg er opptatt av er at førstegangstjenesten skal gi solid militært ståsted, basert på de verdiene det norske samfunnet har. En enhetsstøvel er veldig vanskelig å få til. Rogstad: Jeg synes enhetstankegangen har blitt dratt for langt. Trenger en tekniker på et fartøy totre måneder på Madla. De kan jo jobben sin? Grimstvedt: Det er veldig få som kan jobben sin 100 prosent når de kommer til et moderne marinefartøy. Det er nemlig så ekstremt at det ikke finnes noen tilsvarende systemer noe annet sted. Rekruttskolen har ett formål, og det er å sørge for en ordnet overgang fra det sivile til det militære. Det er grunnleggende ting ved det militære livet som en må tilegne seg. En uke av utdanningen Grimstvedt: Jeg har hatt erfaring med TMOordnignen på alle nivåer gjennom alle år. Min policy har alltid vært at vi må se på mulighetene til å imøtekomme de kravene de har, men innenfor regler og avtaler. Flere av landets fremtredende mannlige politikere har bakgrunn fra Vernepliktsrådet. Jeg husker at Heiki Holmås hadde kontor ved siden av meg da han var hovedtillitsvalgt på Haakonsvern. Rogstad: Han var også landstillitsvalgt. Grimstvedt: TMO er en god skole for dem som har politiske ambisjoner, de fleste blir profesjonelle organisasjonsmennesker. Rogstad: Jeg synes organisasjonene i Forsvaret generelt er for lite flinke til å få innflytelse. Forsvaret tar organisasjonenes meninger og ønsker til etterretning, men gjør bare noe hvis Forsvarets ledelse selv er enig i argumentene. Organisasjonene bør bli flinkere til å påtvinge seg større innflytelse enn de har i dag. Grimstvedt: Jeg er ikke helt enig der. Jeg opplever at organisasjonene har betydelig innflytelse. Jeg vil også hevde at Forsvarets ledelse på alle nivåer lytter, selv om det på noen områder alltid vil være spenningsforhold. Rogstad: En Frp-politikere sa til meg: Det Forsvaret savner er en «Arne Johannessen». Det er et viktig signal om hvordan statusen blant organisasjonene er. Grimstvedt: Når det gjelder å utvikle Forsvaret, har vi stor støtte i befalsorganisasjonene. Rogstad: Det lyttes, men med hvilke typer ører? Hva gjør organisasjonene, inkludert TMO, der man ikke lykkes? Jeg husker vi en gang diskuterte alkoholservering til soldatene med daværende forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen. Da sa hun at det IKKE kom til å skje mens hun satt i toppetasjen. Da fikk vi i hvert fall et skikkelig svar – og ikke noe koseprat. PAAL RAVNAAS pr@fofo.no Foto: ARNE FLAATEN JUNI 2012 37 dokument Skrikende måker overdøves av den oransje lettbåten Utfordringen i nord Skattkammeret 38 JUNI 2012 I 2012 ser F nærmere på Forsvarets rolle i nordområdene. I denne utgaven er vi med KV Senja på fiskeriinspeksjon. Vi besøker også den norsk-russiske maritime øvelsen Pomor. Inspektørene sjekker fiskeslag og måler fiskelengde – Det e jo et helsikes fint feske her oppe, sier matroslærling Eivind Neteland. En knall oransje lettbåt bryter vannskorpa i Barentshavet utenfor Finnmark. Det er februar, og båtfører Neteland har kurs mot den russiske hekktråleren Viking. De har fått beskjed om besøket fra Kystvakten. En taustige kalt losleider henger klar. Fiskeriinspektør Jonas Lauten og hans assistent klatrer opp i det lettbåten når en bølgetopp. Havpoliti. Lettbåten, som kalles Sjøbjørn, tilhører KV Senja. Det er ett av kystvaktfartøyene som til daglig opererer i arktiske områder. Fartøyet bruker mest tid på fiskeriinspeksjoner. I 2011 foretok inspektørene om bord totalt 112 inspeksjoner. To av disse avdekket lovbrudd på norsk regelverk som var så alvorlige at de resulterte i oppbringelse og anmeldelse. – De fleste er lovlydige og følger reglene. Samarbeidet med fiskefartøyene er som regel veldig godt, både med de norske og de utenlandske. Det vil alltid være diskusjon rundt regelverket, men de forstår at vår oppgave er å håndheve det, forteller løytnant Lauten. Isen smelter i Arktis, og det vil være av betydning for den kommersielle utviklingen i nordområdene. Jakten på nye ressurser (olje, gass og mineraler), mer oppmerksomhet rettet mot å holde orden på ressursene som allerede er der (fiskeri) samt nye seilingsruter kan også få konsekvenser for Forsvaret. – Kystvakten har fått oppgaven » JUNI 2012 39 dokument ›› NORDOMRÅDENE KNM Fidtjof Nansen, Admiral Chabanenko og KV Senja – Ekstremt økende interesse Tschudi Shipping Company skrev historie da selskapet i september 2010 fraktet 41 000 tonn jernmalm fra Kirkenes til Kina ombord på bulkskipet MV Nordic Barents. Dette var første gang et bulkskip med et ikke-russisk flagg benyttet den nordlige sjøruten som transittrute, fra Nord-Norge via Arktis og russiske farvann. – Interessen for nordområdene er ekstremt økende, sier administrerende direktør Ulf Hagen (t.v.). Issmeltingen, teknologiske fremskritt og nye avtaler mellom Norge og Russland om Barentshavet, gir nye muligheter for økt maritim trafikk gjennom nordøstpassasjen. – Forskning har vist at denne ruten er den mest interessante av de arktiske rutene, kommersielt sett, opplyser styreformann Felix Tschudi. – Japan har vært interessert i nordlige sjøruter i flere tiår. Sør-Korea har også fattet interesse, mens Canada og USA våknet for cirka fem år siden. (gaf) Informasjon om nord BarentsWatch er en ny statlig informasjonstjeneste for Nordområdene. Det er Kystverket, statlige og private partnere som i disse dager lanserer nettportalen www.barentswatch.blogspot.com Den skal gi et helhetlig overvåkings- og varslingssystem for de nordlige havområder, informasjon som er samlet fra flere kilder – også militære. Driftsorganisasjonen for denne åpne delen er lagt til Tromsø, mens det jobbes videre med utviklingen av et lukket, operativt system. Det lukkede systemet skal kombinere informasjon for å gjøre det lettere å håndtere spesielle situasjoner, og dette skal knyttes til Trafikksentralen i Vardø. med å sørge for at regelverket om fiskeri overholdes. Vi må ha en bærekraftig bestand slik at vi kan høste ressurser fra havet år etter år. Det er Norges rett og plikt å forvalte ressursene i nordområdene, forklarer han. Gjestfrihet. – Welcome on board. Coffee is ready, smiler kaptein Vladislav Porokhin. Kystvaktinspektørene blir tatt i mot som selvskrevne gjester: Ost, brød, russisk sjokolade, te, kaffe og cola står på bordet. Men Lauten vil først og fremst komme i gang med inspeksjonen. Det tar fort tre–fire timer. Første post på programmet er å sjekke trålen. Idet mannskapet heiser den opp fra dypet, kommer mengder med sprellende torsk, hyse og uer til syne. Havets dyrebare skatter glinser i sølv, gull, grønt og rosa og søker desperat etter sjø. Flere av torskene er over én meter lange. 40 JUNI 2012 – Fisken liker seg her oppe. Den har masse å beite på. Derfor blir den stor, forklarer Lauten. For å sjekke at ikke småfisk blir fanget i trålen, kontrollerer han størrelsen på maskeviddene. Han måler også lengden på fisken. – I tillegg sjekker jeg om det er fiskeslag i trålen som ikke burde vært der. Det kalles bifangst. Dette kan være sårbare arter, sier Lauten. Russisk ubåtjeger. – November Oscar, this is Romeo Uniform. Can you repeat your position? Tre måneder senere er KV Senja på nytt oppdrag, denne gang på den norsk-russiske øvelsen Pomor – sammen med den norske fregatten KNM Fridtjof Nansen og den russiske ubåtjegeren «Admiral Chabanenko». Vi er om bord på russeren, 15 nautiske mil nord av Nordkapp, men på grunn av dis kan vi ikke se det berømte turistplatået. Under øvelsen har den 163 meter lange russeren kallenavnet Romeo Uniform. På litt gebrokken engelsk kaller den opp KNM Fridtjof Nansen. De tre fartøyene gjør seg klar til skarpskyting mot et oppblåst mål på fem sjømils hold. (Ei sjømil er det samme som ei nautisk mil – 1852 meter) Det skal skytes ti–tolv granater med dekkskanoner mot den luftfylte «bananen», og det er også helt grunnleggende øvelser som foregår på VHF-radioen. – Pomor er ingen avansert marineøvelse, men vi har hatt en positiv utvikling selv om få av de som er om bord har vært med på tidligere fellesøvelser mellom Russland og Norge. Ledelsen viderefører erfaringene, og jeg tror nok det blir mer kompliserte øvelser senere, sier løytnant og liaisonoffiser Lars Larsson. Skyteøvelse. KNM Fridtjof Nansen fyrer av en serie kalde 76 millimeter granater mot målet, som er vanskelig å se selv med en god kikkert. Deretter er det den russiske «admiralens» tur. En hvilende måke, som sitter bare fem meter fra kanonløpet, får seg litt av en vekker idet den 33 kilo tunge granaten forlater kanonrøret. Vi står med hørselvern inne på kommandobrua og ser at måken spretter én meter rett opp før den flyr forskremt – og kanskje døv – avgårde. Til slutt skal KV Senja skyte med sitt 57 mm skyts. De må imidlertid først gå nærmere målet: – Krigsskipene foretrekker langt hold. Vår oppgave er jo mest å skyte skremmeskudd, og nå hadde vi ikke kamera å hjelpe oss med, nærmest unnskylder kapteinløytnant Rune Gabrielsen seg. Han er nestkommanderende på KV Senja. Ifølge løytnant Fredrik Lien, systemtekniker innenfor overflate på KNM Fritjof Nansen, traff alle granatene ganske bra. Og fordi det er ulike prosedyrer på norske og russiske skip – og ulike språk og kommandoer, er en slik enkel skarpskyting utfordrende nok i seg selv. Stanislav Varik, skipssjef på Admiral Chabanenko, er også fornøyd: – Denne typen øvelse er av stor betydning – ikke bare for militær utdanning, men også for å lære og operere sammen med norske marinefolk. Vi utveksler personell, og jeg synes de norske er veldig profesjonelle. Både vi og KNM Fridtjof Nansen deltok i antipiratoperasjoner i Adenbukta i 2009. Jeg synes operasjonen går bedre nå enn for noen år siden. Statusyrke. Den russiske ubåtjageren kan bære atomvåpen og er med 250 mann ett av Nordflåtens større skip. Veggbilder av tidligere admiraler forteller om stolte tradisjoner, og mange av dem som er om bord har også fedre med bakgrunn i marinen. Det gjelder imidlertid ikke menig Alexey Sheslakov. Han kommer fra det sentrale Russland, har sivil praksis fra elvebåt på Volga, og etter 16 måneder på Admiral Chabanenko satser han på en militær karriere. Nå står han bak roret og styrer det 8000 tonn store krigsskipet i rolig sjø, mens høyttalere spraker og vifteanlegg og andre installasjoner lager bakgrunnsstøy. – Jeg bor på 20-mannslugar og jobber normalt fra halv åtte til 19. Vi blir gode venner, og det er status å være i Nordflåten. Lønna har også økt slik at det er konkurranse om jobbene. Vi har helgeperm, men jeg bor langt unna og kommer meg bare hjem en gang i måneden, sier 21åringen på russisk. Sheslakov bærer 1-6-21 godt synlig på brystet, sifrene forteller omgivelsene hva slags avdeling og område de jobber i. Han er ikke spesielt opptatt av » JUNI 2012 41 dokument ›› NORDOMRÅDENE Den russiske kontreadmiral Andey Wolozhinsky møter pressen nordområdene og global oppvarming, men mer gira på å utføre den jobben har er satt til. Og at stabiliteten i nord vedvarer. – Våre tokt kan vare i mer enn et halvt år, uavbrutt. Da kan det bli problemer med kjæresten eller andre hjemme. Jeg er her for å hjelpe dem, sier løytnant og psykolog Feder Vinokhodov. Han gir sine unge et brutalt råd dersom kjærestene ikke er i stand til å holde ut et halvår av gangen: Kutt dem ut! Avlyst øvelse. På kvelden er vi på KV Senja. Midnattssola blir borte i skydekket, og en redningsflåte og noen redningsdrakter som fartøyene senere skal søke etter, slippes ut i havet. Men redningsøvelsen blir hindret av dårlig vær, og selv om også Orion-fly og et russisk helikopter bistår, blir ikke alle «personene» i 42 JUNI 2012 vannet funnet. Det viser bare hvor stort og farlig Barentshavet er. Selv midt i mai er det såpass mye styggevær at flere øvingsmomenter må kanselleres. Opptatt av miljø. Vi går noen dager frem i tid. Admiral Chabanenko, KNM Fridtjof Nansen og KV Senja har kommet til Bodø. På havna skal øvelse Pomor oppsummeres. Kontreadmiral Andrey Wolozhinsky, stabssjef i Nordflåten, og generalmajor Morten Haga Lunde, stabssjef ved Forsvarets operative hovedkvarter, er fornøyde. – Været har vært en utfordring, men det å opptre i vanskelige værforhold hever også utbyttet. Det er viktig for Norge og Russland å opptre sammen for å oppnå kontroll, og i vår foreløpige felles rapport ser vi ingen uoverensstemmelser, sier kontreadmiralen, som også fikk inspisere øvelsen fra lufta i den siste fasen. Han mener at mye har skjedd siden Norge under den kalde krigen var en potensiell fiende. Nå samarbeides det for å ta vare på stabilitet og ressursgrunnlag. Han mener neste steg kan være å ta territorialfarvannet i bruk ved felles øvelser, og kanskje også spille inn evakuering av sivilbefolkning i en humanitær operasjon. – Blir det økt russisk øvingsaktivitet i nord når Nordflåten nå skal oppgraderes? – Moderniseringen er en naturlig prosess, på samme måte som Norge har fått Nansenfregattene, påpeker Wolozhinsky, og ser det som et mål at russerne kan få så moderne utstyr at de enkelt kan operere sammen med andre nasjoner i felles oppdrag. – Vil funn av olje og gass og global oppvarming gi militære utfordringer i nord? – Isen smelter ikke så fort at vi trenger å forhaste oss. Fred og ro er av stor betydning – og at ressursene blir håndtert på en best mulig måte. Uten dette har verken Russland eller Norge en fremtid i Barentshavet. En av de største utfordringene er på miljøsiden, det er vi veldig opptatt av. Fra flyet i går så jeg hvor ren sjøen er langs norskekysten. Sjøforsvaret i nord. – Øvelse Pomor viser at sam- arbeidet med Russland har utviklet seg, sier kontreadmiral Bernt Grimstvedt, generalinspektør for Sjøforsvaret. Han forteller at Sjøforsvaret spiller en viktig rolle i nordområdene. 9 av 14 kystvaktfartøy operer til daglig i farvann nord for 65 grader, og de nye korvettene vil ha en del av sitt daglige virke i nord. MTB-våpenet vil i fremtiden bestå av seks topp moderne fartøy i Skjold-klassen. Soldatene klargjør for redningsøvelse i Barentshavet – De er svært raske, noe som gjør at de kan nå langt på kort tid. Det gir dem stor fleksibilitet. Hvis de for eksempel befinner seg sør i landet om kvelden, kan de være i Tromsø klokken syv neste morgen dersom det er behov for det, forklarer han. Også ubåtene har en viktig funksjon i nord, ifølge generalinspektøren. Norges ubåtvåpen inkluderer seks undervannsbåter i Ula-klassen. – Det er svært viktig for små stater å ha et ubåtvåpen. Norge har hatt et ubåtvåpen i 102 år, og det vil fortsatt ha stor betydning i framtiden. Det er et meget slagkraftig system, sier han. I forrige utgave av F uttalte Paal Hilde, førsteamanuensis ved Institutt for forsvarsstudier, at Sjøforsvaret har brukt nordområdene som argument for økte bevilgninger. Kontreadmiral Grimstvedt er ikke enig. – Jeg kjenner meg ikke igjen i dette utsagnet. Sjøforsvaret har en helt åpen agenda. Vi tar utgangspunkt i de oppgaver vi har fått, sier han. – Sjøforsvaret er et verktøy for politikerne, og vi jobber for å nå deres mål, presiserer han. Fisketips. Vi går tilbake i tid igjen, til fiskeriinspeksjonen til KV Senja. Hver gang de skal gjennomføre en slik inspeksjon, gjør de en risikovurdering. De følger ikke et fast mønster, men bruker forskjellige utvelgelsesmetoder. Det kan være at de har fått et tips, eller at de ønsker å sjekke sammensetningen i fiskeartene i et spesielt område. Andre ganger inspiserer de helt tilfeldige fartøy, slik som i dag. – Fiskeri er et svært regulert yrke. Det er viktig å følge med på fiskeriets gang og være oppdatert på regelverkene, forteller inspektør Jonas Lauten. Han forklarer at det i dag er blitt » JUNI 2012 43 dokument ›› NORDOMRÅDENE KV Senja og et Sea King redningshelikopter øver Norges økonomiske sone ■ En økonomisk sone er en havsone der en kyststat har suverene rettigheter over naturressursene i sjøen, på og under havbunnen. ■ Norge har opprettet tre soner på 200 nautiske mil: en økonomisk sone rundt det norske fastland (NØS), en fiskevernsone ved Svalbard og en fiskerisone ved Jan Mayen. ■ I 2010 ble Norge og Russland enige om en delelinje i Barents- og Polhavområdene. Avtalen trådte i kraft 7. juli 2011. Den tidligere «gråsonen» er derfor borte. ■ «Smutthullet» er et område i Barentshavet som ligger utenfor kyststatenes 200-milssoner. Dette er internasjonalt farvann. Kilde: Regjeringen vanligere for fiskefartøyene å føre elektronisk fangstdagbok, noe som gjør Kystvaktens kontroller enklere. I tillegg estimerer forskere i Det internasjonale havforskningsrådet hvor mye fisk det er i havet, og i Barentshavet samarbeider Norge og Russland gjennom Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjonen. På et årlig møte fastsettes totalkvoter for felles fangst på fiskebestander. Kvotene fordeles mellom Norge, Russland og tredjeland. Partene avtaler også gjensidig fiskeadgang i hverandres økonomiske soner. De bytter kvoter både innenfor fellesbestander og nasjonale bestander. – I nord er det to torskestammer. Kysttorsken holder til inne i fjordene. Den nordøstarktiske torskestammen er en vandrende torskestamme som svømmer i Barentshavet. Ingen eier torsken, og Norge og Russland må derfor samarbeide om kvoteinndelinger, sier Lauten. 44 JUNI 2012 Under dekk på tråleren Viking ligner det mest på en liten fabrikk. Fisken blir behandlet av effektive fingre og sendt avgårde på samlebånd. Lauten inspiserer metoder, før turen går ned i fryserommet for å se om lasten stemmer overens med fangstdagboka. Etter mye papirarbeid og litt kaffe er inspektøren fornøyd. Han finner ingenting å sette fingeren på. – Samarbeidet med Kystvakten er ok. Vi dro fra Kirkenes i går, så dette er første dagen vi fisker, forteller kaptein Porokhin. Tilstedeværelse. På kvelden er Lauten på plass «på bro» i styrhuset på KV Senja. I tillegg til å være fiskeriinspektør er han vaktsjef og navigatør. Mens nordlyset flerrer over himmelen sørger han for at fartøyet holder stø kurs i nattetimene. Båtene rundt viser at det ikke bare er fiskere som har interesser her oppe. Et enormt gasskip er på vei fra Melkøya. – Økt olje- og gassutvinning i nord bidrar til større aktivitet. Vi må vise flagget og hevde norsk suverenitet. Derfor er det viktig å patruljere, forklarer skipssjef Trond Einarsen. – Når vi ikke har olje og gass lenger, er det fiskeriet vi må livnære oss på, sier løytnant Lauten. Økt aktivitet i nord har også ført til et større behov for søk- og redningsberedskap. Her spiller Kystvakten en viktig rolle. – Ting skjer fort. I det ene øyeblikket foretar vi en inspeksjon, mens vi i det neste sleper en båt i stiv kuling etter havari. I går slepte vi en båt med motorstopp til Honningsvåg, forteller Lauten. – De fleste fartøyene er glade for å ha oss her. Vi kan assistere med alt fra brannslukking og sleping til medisinsk hjelp. Mottoet vårt er «alltid til stede.» Luftig. For mannskapet på KV Senja kommer en oransje prikk til syne på den knallblå himmelen. I arbeidet med søk og redning samarbeider Kystvakten med redningshelikopteret Sea King. Det er dagen etter fiskeriinspeksjonen. Nå skal de øve på å avgi drivstoff til helikopteret mens det er i lufta. Slik kan helikopteret være ute lenger om gangen. Det kan være avgjørende i en nødssituasjon. To av helikoptermannskapene og en drivstoffslange fires ned og blir tatt i mot av KV Senjas personell. – Sea King er en meget viktig samarbeidspartner for oss i søk- og redningsoperasjoner. Et helikopter får relativt raskt gjennomsøkt et område og kan eventuelt heise opp personer fra sjøen, forteller skipssjef Einarsen. KV Senja har normalt et Lynx-helikopter om bord til søk og redning, men det er liten tilgjengelighet på disse fram til de nye NH90 kommer. Derfor står helikopterhangaren tom dette toktet. Livreddere. KV Senjas mannskap øver ofte på scenarier som havari, brann, og mann over bord. Hver ansatt har sin rolle. Dykkerne Frode Fidje og Kjetil Byberg utfører jevnlige rutinedykk for å teste utstyret. Båtfører Eivind Neteland frakter dem til en fjord i nærheten. Snøen pisker i ansiktet, og gradestokken viser null. «Spøkelsesskipet» KV Senja forsvinner i tåka. – Vi bistår blant med søk etter personer. Det kan gå et år mellom hver gang det skjer, og plutselig kan vi ha tre tilfeller i løpet av ett tokt, sier Fidje. Tørrdrakt, luftflaske og diverse utstyr sitter som det skal. Dykkerne hiver seg baklengs ut i det grønne iskalde havet. Neteland følger hele tiden med på to oransje flyteelementer som indikerer hvor dykkerne befinner seg. Etter drøyt en halvtime i dypet er de tilfredse. Fingre og tær lengter etter varme. – Min oppgave er å føre båten og mannskapene trygt fram og tilbake. Det er mitt ansvar at det ikke skjer noen ulykker. Når inspektørene går opp i losleideren til fartøyene, må jeg for eksempel sørge for at de ikke blir klemt mellom lettbåten og fartøyet, sier Neteland. Han er andreårs matroslærling og stortrives. Aller best liker han seg i høy sjø. Målet er å komme inn på befalsskolens linje for operativ navigasjon, for siden å vende tilbake til Kystvakten som vaktsjef. – Det er viktig å kunne hjelpe andre og beskytte fisken her oppe. Vi må sørge for at ungene våre også får fisk til middag, sier Neteland. MARTE BOYE HAAKONSEN mbh@fofo.no TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ JUNI 2012 45 aktuelt Militær à la carte 48 nye menyer er tilpasset både arktiske og tropiske forhold, men nærmest ribbet for fisk. – Jeg har spist turmat fra Drytech på flere av MIDDAG I FELT: Med de nye feltrasjonene er utvalget mye større enn tidligere. Men de fleste soldatene styrer fortsatt unna fiskerettene, forteller Maria Hoff og Tommy Herrem. Foto: TORBJØRN LØVLAND 46 JUNI 2012 mine ekspedisjoner. Blant annet på en seiltur rundt Nordpolen. Men da jeg avtjente verneplikten, var det hovedsakelig «reserveproviant» det gikk i. Jeg synes hermetikk fungerte helt greit. Men frysetørkete rasjoner er nok et bedre valg for Forsvaret, sier Børge Ousland. Vi befinner oss i et lite kontorlokale på Majorstua. Under bordet står et par velbrukte skistøvler, og i hjørnet ligger en gammel dykkermaske. Det er her den tidligere marinejegeren planlegger nye eventyr. Etter flere turer til både Sør- og Nordpolen kan han mer om turmat enn de aller fleste. Nå ligger innholdet i en av Forsvarets nye rasjoner spredt ut over bordet foran ham. Nye rasjoner. I oktober 2011 ble nye avtaler under- tegnet med Drytech og Vestey Foods. De skal levere feltmaten for de neste tre årene. Det er noe som svært mange i Forsvaret er opptatt av. Bare i fjor ble det spist om lag 160 000 døgnrasjoner. – De nye rasjonene kommer i kasser med 24 forskjellige menyer. Til sammen har Forsvaret skrevet kontrakt på 48 forskjellige varianter, hvorav halvparten er tilpasset arktiske forhold og leveres av Drytech. De resterende er tropiske rasjoner og produseres av britiske Vestey foods. Fremfor å bruke en sammensatt døgnrasjon, kan du nå velge fritt mellom enkeltmåltider. Det finnes egne rasjoner for vegetarianere, samt uten gluten og laktose. Produkter som inneholder svinekjøtt, er tydelig merket, forklarer Pål H. Stenberg. Han er utdannet kokk, ernæringsfysiolog og jobber i Forsvarets logistikkorganisasjon med ansvar for feltforpleining. – I arbeidet med å anskaffe nye feltrasjoner brukte vi et smakspanel bestående av 40 soldater fra Garden for å kartlegge hva de liker og ikke liker. Hvert enkelt produkt måtte få en minimumsscore for å bli akseptert. Derfor har for eksempel fiskerettene nesten falt helt bort. Risikoen for at ting blir kastet, er mindre enn før, sier Stenberg. » JUNI 2012 47 aktuelt ›› feltmaten ENKEL TILBEREDNING: Børge Ousland prøver den selvvarmende tropiske rasjonen. – Jeg har spist mye turmat opp gjennom årene. Men noe slik har jeg aldri prøvd før, sier han fascinert. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ «Dette var skikkelig godt» BØRGE OUSLAND SLIK GJØR DU: De tropiske rasjonene skal brukes i internasjonale operasjoner. Den sølvfargede matposen puttes oppi plastikkbeholderen sammen med to desiliter kaldt vann. En pose med kjemiske komponenter setter deretter i gang varmeproduksjonen, og noen minutter senere er maten klar. Rasjonen inneholder dessuten spiseskje, vannrensetabletter, våtservietter, energidrikke, tørket kjøtt og søtsaker. Innholdet varierer mellom de forskjellige menyene. Fisk er ut. Blant soldatene ute i felt er erfaringene de samme. – Den som velger sist må ofte ta til takke med torskegryta. Med de nye feltrasjonene er utvalget større enn tidligere, sier sanitetssoldat Maria Hoff. Tommy Herrem nikker og påpeker at i de nye pakkene finnes det også nøtter, sjokolade, brød og proteinbarer. Det finnes også små poser kryddersaus for dem som vil ha ekstra smak. De to artilleristene fikk prøve de nye rasjonene under årets vinterøvelse. De er fornøyd, men nye feltrasjoner til tross – underveis har de også spedd på med litt boksmat. – For å variere kjøper vi gjerne litt pølser eller lapskaus på boks. Og sjokolade. Man blir jo fort lei feltrasjonene, forklarer Hoff. Kalorier. – Min personlige erfaring er at maten som ligner mest på mors hjemmelagde, går man sjelden lei. Som for eksempel lapskaus og storfegryte, sier Ousland. Han understreker viktigheten av å få i seg nok kalorier under krevende øvelser. En svakhet ved de nye rasjonene er at de inneholder for lite fett, mener han. 48 JUNI 2012 – Et tips kan være å ta med seg en porsjonspakning med smør som man heller oppi maten. Et gram fett inneholder flere kalorier enn den samme mengden karbohydrater. Man får derfor mer energi uten å bære tyngre, forklarer polfareren. Ousland er naturlig nok svært opptatt av hvor mye maten veier. På turene i kalde strøk er det ikke uvanlig at pulken veier 150 kilo. Da gjelder det å spare vekt der man kan. For eksempel ved å knekke tannbørsten i to, eller være nøye på hva man tar med seg av mat. Men iblant byr muligheten seg til å spise ferskt kjøtt. Også på Nordpolen. – På en tur møtte vi en isbjørn som ikke reagerte på varselskudd. Tvert imot kom den løpende slik at vi måtte ta livet av den i selvforsvar. Noe av kjøttet tok vi vare på. Vi koste oss med isbjørnstek da vi kom fram til polpunktet. Kjøttet har en ganske sterk transmak, men var en fin avveksling til det ellers ensidige kostholdet, sier Ousland. Tropisk. En rasjon som ikke hadde egnet seg på Nordpolen, er de tropiske menyene fra Vestey Foods. For første gang har Forsvaret også anskaffet mat som er laget spesielt for internasjonale operasjoner. – Dette er selvvarmende rasjoner som er svært enkle å tilberede. Slike har blitt brukt av amerikanske soldater i mange år, forklarer Stenberg. Toppen på plastikken som omgir maten, rives av. Man heller deretter en liten mengde vann nedi. Når det treffer en pose fylt med jern, magnesium og bordsalt, begynner det å boble og syde. Etter bare noen sekunder eser plastikken ut som en ballong, og grå damp velter ut av åpningen. – Det er hydrogengass. Helt ufarlig å puste inn, sier han, og legger rasjonen fra seg på bordet. Etter 15 minutter har temperaturen på maten steget til 70 grader og er klar for å spises. – Denne typen rasjoner har lenge vært etterspurt av norske soldater i Afghanistan. Tidligere måtte de koke vann for hvert måltid, noe som selvsagt tar lengre tid. Akkurat når vannet ble varmt, la amerikanerene fra seg skjeene og ropte: «Let’s go». Det er en god illustrasjon på forskjellen mellom de gamle frysetørrede og de nye selvvarmende tropiske rasjonene, sier Stenberg. Tørket kjøtt. Smaken er det tydeligvis heller ikke noe å si på. – Dette var skikkelig godt. Og maten var faktisk gjennomvarm, sier Ousland, og sluker hele rasjonen på noen minutter. Han ser gjennom resten av den gjennomsiktige posen som inneholder alt fra peanøttsmør til fruktdrops og «Beef Jerkey». Sistnevnte er han spesielt glad for å finne. – Tørket kjøtt er supert å ha med seg. Det veier lite og inneholder masse proteiner. Saltsmaken er også en fin avveksling til sjokolade og søte sportsdrikker, sier han. Utviklingen har vært enorm siden Børge Ousland stiftet bekjentskap med Forsvarets feltrasjoner på slutten av 80-tallet. Men hjemme hender det fortsatt at han spiser hermetikk han har liggende fra førstegangstjenesten. – Den har faktisk holdt seg veldig godt. Jeg har et lite lager i kjelleren. Det kan være greit å ha litt nødproviant i tilfelle svineinfluensaen slår til og jeg må isolere meg fullstendig, smiler Ousland. SVEIN ARSTAD sa@fofo.no TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no JUNI 2012 49 portrett Navn: Odd Andreas Søbstad Født: 1964 Sted: Trondheim Sivil status: Samboer med Grete Nymo, datter Ingrid (7) Aktuell: 4. juni overtok han som sjef for den siste norske PRT-en i Afghanistan Den som ler sist Oberst Odd Andreas Søbstad drar til Faryab for å få Forsvaret ut derfra. I bagasjen har han Marve Fleksnes. H an er genial, sier Søbstad på spørsmål og flirer med åpen munn. To store smilehull åpenbarer seg, og han blir rød i kinna helt opp til den korte gardeklippen. – Jeg har alt på DVD. Og jeg skal ha med meg hele samlingen til Afghanistan, sier han. – Gi meg gjerne John Cleese eller Rowan Atkinson, jeg ler godt av dem også, men Rolv Wesenlund? Han er uslåelig. Det er kort vei fra humor til alvor for Odd And- reas Søbstad. Fra Fleksnes’ ablegøyer til krig i Afghanistan. Om få dager reiser 48-åringen til Meymaneh. Han er sjef for den 19. norske PRT-en i Faryab. Det blir også den siste. For etter åtte år i Nordvest-Afghanistan forlater de norske soldatene provinsen. De og utstyret skal til Mazar-e-Sharif i løpet av oktober. Så, i 2013, drar Forsvaret derfra også. Søbstad blir den første pakkesjefen, eller som han selv sier: Han skal lede termineringsstyrken. – Mange spør om «æ glær mæ». Jeg synes spørsmålet blir litt feil. Når jeg gleder meg, tenker jeg på opplevelser med datteren min, julefeiring eller 17. mai, sier han. – Å reise til Afghanistan er en del av jobben. Det blir en stor utfordring, og jeg har et voldsomt ansvar. Men det er ikke noe jeg gleder meg til. – Hvorfor drar du? – Fordi jeg ble spurt, men også fordi jeg følte det var min tur. Å reise til Afghanistan er viktig for min videre karriere i Forsvaret. Jeg behøvde ikke lang tid på å si ja. Eks-gardesjefen som bor i Sandvika, har fått velge intervjusted, han foreslo Husebyleiren eller Akershus festning. Det ble det siste. Vi spurte om han hadde noen sivile venner vi kunne prate med før intervjuet, Søbstad svarte at alle vennene er militære. Og da vi snakket med de militære vennene, fortalte de at Søbstad er ekstremt dedikert til jobben og i overkant opptatt av å kle seg korrekt. Hvis jeg får refs fordi jeg ikke går i paradeantrekk på festningen, skylder jeg på Forsvarets forum, skrev han i en sms da vi ba ham komme i ørkenuniform. «Vet ikke», svarer han når vi spør om hvordan han er i det sivile, og da han jobbet ved Forsvarets operative hovedkvarter innførte han vekttallfri sone. Han ville være en motvekt til alle de som tar sivile studiepoeng – «uten at Forsvaret får noe igjen for det». Det siste gjorde han med glimt i øyet, så klart – men like fullt: Den beste måten å beskrive Odd Andreas Søbstad på, er at han er militær. Tvers i gjennom. Odd Andreas Søbstad snakker om oppdraget, det han kaller en stor logistikkoperasjon. – Det blir noe annet å dra hjem fra Afghanistan enn det var å få Forsvaret ut av Bosnia eller Kosovo, sier han. Sikkerhetssituasjonen er nemlig mer krevende, den største trusselen er fortsatt veibomber og selvmordsangrep – og alle militære kolonner må ha en operativ tilnærming. I tillegg kommer nordmennene fortsatt til å delta i operasjoner sammen med afghanske styrker. – Jeg har tenkt en del på hva vi skal gjøre der nede. På mange måter er vi heldige. Jeg er den første PRT-sjefen som har et oppdrag som kan måles. Mine forgjengere har jobbet for å skape sikkerhet og bygge kapasiteter, og de har gjort mye bra, men hvordan måler du den jobben de har gjort? Det er nesten umulig. Soldatene mine og jeg vil bli målt ut i fra hvorvidt vi kommer oss ut av Faryab til riktig tid. Det har jeg vært veldig bevisst på overfor soldatene. Vi må for all del unngå at de kommer hjem til en debatt om Norge burde vært der lenger. Vi skal ned dit for å gjøre et konkret oppdrag. Når vi har fullført oppdraget, skal vi dra hjem, slå oss på brystet og si at vi gjorde det vi skulle. I Heimdal utenfor Trondheim var Odd Andreas Søbstad mest opptatt av å klatre i trærne i skogholtet nedenfor huset der han vokste opp. Det var lek hele dagen, mye fantasi – og det fantes ikke EU-godkjente lekeplasser. – Jeg drømte aldri om å bli militær, sier Søbstad. – Jeg kan faktisk ikke huske at jeg drømte om å bli noe i det hele tatt. Da han var ti, begynte han å gå aktivt på langrenn. Den store helten: Oddvar Brå. I skimiljøet gikk Søbstad under navnet «pastoren» – det skyldtes en særdeles god religionseksamen om buddhismen – men det han aller helst ville, var å gå fort på ski. Søbstad fortsatte på skigymnas, om sommeren løp han 800 meter. Så skulle han inn til førstegangstjeneste. En kompis hadde en bror som gikk befalsskole. Hvorfor ikke, tenkte både Søbstad og kompisen, og søkte seg til Hærens befalsskole for infanteriet i Trøndelag. – Jeg sier det ofte, jeg har gått verdens beste befalsskole, sier han. – Vi lærte moderne lederskap, vi fikk ikke bare tyn fordi vi skulle bli hardføre. Alt hadde et mål, og instruktørene var dødskonsekvente. Vi ble aldri kjeftet på uten grunn. Hovedbudskapet var at du skal løse oppdraget, men like viktig er det å » «Det blir noe annet å dra hjem fra Afghanistan enn det var å få Forsvaret ut av Bosnia eller Kosovo» 50 JUNI 2012 JUNI 2012 51 portrett ›› Odd Andreas Søbstad Milepæler: 10 år: Aktiv barneskoleelev i Heimdal. Akkurat begynt å gå på ski. 20 år: Streng sersjant på Sessvollmoen. Fast bestemt på å søke Krigsskolen. 30 år: Kompanisjef i Telemark bataljon og på damejakt. Fikk ei svær pepperkvern i bursdagsgave. 40 år: Nybakt far. Verden dreide seg stort sett om lille Ingrid. «Den gode jobben blir underminert, hvis dere kler dere som klovner og nisser» ta vare på dine menn. Det sa vi den gang. I dag ville vi sagt medarbeidere, sier han. – Det aller meste som jeg kan om ledelse, lærte jeg på befalsskolen. Søbstad søkte seg videre til krigsskole. På slutten av 80-tallet var han på vinterøvelse på Hardangervidda. Været var elendig: regn og sludd, null grader. Goretex-uniform fantes ikke, kadettene gikk i feltuniform og bomullsundertøy. De hadde ikke en gang regntøy. Søbstad var «pessblaut». Kadettene fikk beskjed om å slå nødbivuakk i en turisthytte. Der satt de og fyrte to primuser i 18 timer i strekk, mens de tørka det ene plagget etter det andre. Så fortsatte øvelsen. – Der og da føltes det håpløst, men jeg lærte to ting. Uansett hvor våt og sliten du er: Får du 18 timer i et telt og nok drivstoff til primusen, er du klar for å løse oppdraget igjen. I tillegg må du som militær leder aldri gå i noe annet enn det soldatene dine går i, forteller han. – Det har vært viktig for meg. Hvis soldatene har gått i bomullsundertøy, har jeg gjort det samme. Hadde jeg brukt ull i stedet, ville jeg vært et dårlig eksempel, og jeg ville ikke visst hvordan soldatene hadde det. Det er det hele det norske lederskapet er bygd på: eksemplets makt. Odd Andreas Søbstad har vært 28 år i Forsvaret. – Jeg har aldri så mye som sett på en sivil stillingsannonse, sier han. – Hånden på hjertet! Han var jegerlagføreren på Setermoen som stupte ut i Alfa-stilling klokken halv fire om natten – i minus 40. Da var det fortsatt kald krig. Og i 1994 var han med å etablere Telemark bataljon, men den jobben som har betydd mest, er likevel det å være gardesjef. Det var han i to og et halvt år. – Garden var i en brytningstid. Det var snakk om at vi bare skulle drive med vakt og parade – og ikke lenger være en operativ enhet. Jeg mener at noen av de grepene vi tok, bidro til at Garden fortsatt er en infanteribataljon, sier Søbstad. – Vi gjorde tre ting. For det første, vi avviklet fellesferien. – Ble det tatt ille opp? 52 JUNI 2012 – Ja. Det tok tid før mange skjønte hvorfor det var så viktig. Det snudde 22. juli i fjor. For det andre, vi beholdt beredskapsammunisjonen vår. Og for det tredje, vi insisterte på å få skuddsikre vester – ikke på et sentralplassert lager, men i leiren. Det handlet om å gjøre riktige forberedelser slik at vi var klare hvis noe skjedde i vårt nærområde – selv om det ikke var vårt primæroppdrag. Men så lenge vi hadde drøyt tusen gardister i Oslo, kunne vi ikke tillate oss å la være, sier han. – Vi måtte tåle noen slag og spark underveis. De aller fleste ville ha ferie i juli, det skjønner jeg også. De har vært vant til å ha det godt. Men å være en leder handler ikke bare om å gi goder. Noen ganger må du også frata goder. Det som er viktig, er at det ikke blir en «vi vil, du skal»-greie. Vi må kunne diskutere det, sier Søbstad. Grundig og lojal, sier venner og familie – men også en god historieforteller og flink til å få folk med seg. Odd Andreas Søbstad liker kvalitet, men beskrives også som for opptatt av detaljer. – Det er min svakhet, innrømmer han. – Jeg er ikke flink til å sette strek – til å si at det vi har gjort, er godt nok. Jeg vil alltid gjøre ting litt bedre. Det kan være slitsomt for dem som er rundt meg. – Er du pedant på hjemmebane? – Nei, jeg er nøye på noen ting hjemme også, men husarbeid er ikke en av dem. Jeg tror det er en jobbgreie. Han forteller om dokumenter han skal signere, men som han sender tilbake røde som tyttebærtuer. Ikke fordi han ikke stoler på sine medarbeidere, men fordi han mener at det han skriver under på, må han gå god for – innholdsmessig og språklig. I tillegg har han alltid vært opptatt av mangel på korrekt antrekk. – Dra på Oslo S eller til Gardermoen! Statusen på å bære uniformen korrekt er elendig. Hvorfor det er viktig? Jo, det skal jeg si deg. Avdelingen og oppdraget og alt det du representerer, er større enn deg selv. Er du ute på oppdrag og løsner på antrekket? Det er selvsagt greit. Men er du i det offentlige rom, kan du ikke bare «velge» noen stilige solbriller fordi det ser kult ut. Jeg pleier å si til soldatene mine: Ingen ser dere når dere gjøre jobben deres. Men den gode jobben blir underminert hvis dere kler dere som klovner og nisser når folk ser dere. Marve Fleksnes og Wesensteen, men også trønderrock og Åge Aleksandersen. Odd Andreas Søbstad vet hva han skal gjøre når han vil koble av. Langrenn sluttet han med da han begynte i Forsvaret, i stedet er han over gjennomsnittet ivrig på sykkel. I Afghanistan planlegger han å dra på spinning – helst tre ganger i uka, og han har fullført Trondheim-Oslo to ganger. I tillegg elsker han å bla i gamle sportsleksikon – han leser gjerne om hvem som fikk medaljer i ulike konkurranser, selv om han allerede vet hvem de er. Og så har han samtlige årganger av Norsk militært tidsskrift. – Får du lov til å ha alt dette hjemme? – Jeg har mine tilmålte hyllemeter, men nå begynner det å bli trangt om plassen. Skal noe inn, må noe ut. – Hva ryker først? – Det må bli Morgan-Kane samlingen min, sier han. – Det er ikke mer enn 10-15 år siden jeg kastet permene fra Krigsskolen. Jeg hadde samlet på alt, fra mattenotater til historieskriv. Det komiske var at uka etter at jeg kastet permene, fikk jeg faktisk bruk for én av dem. Jeg skulle ha leksjoner om krigens folkerett, men notatene måtte jeg lage på nytt. Syv dager før Odd Andreas Søbstad fylte 40, ble Ingrid født. – Å få barn er det modigste jeg noen gang har gjort. – Har det påvirket deg som leder? – Ja, jeg hiver meg ikke ut i fallskjerm lenger, for eksempel. Det er ikke bare på grunn av Ingrid, det ble vanskelig å få tid til å ta de nødvendige hoppene hvert år, men jeg kommer ikke til å begynne med fjellklatring eller andre ting hvor det er en viss risiko, selv om jeg i utgangspunktet kunne ha lyst, sier Søbstad. – Men jeg kan ikke unngå risiko i jobben min. I Afghanistan handler det om kalkulert risiko, den tar vi hver eneste dag. Og den gjelder ikke bare meg, den gjelder alle de 500 soldatene jeg har ansvaret for. Han mener at det verste med å dra til Afghanistan blir å være borte fra samboeren Grete og syv år gamle Ingrid. Heldigvis har han noen dager igjen, og nå skal han stort sett være hjemme. Garasjen skal ryddes og BMW-en på service. – Enkelte hevder at man er den bilen man kjører? – Hehe. Smilehullene og de røde kinnene er tilbake. – «Æ e» opptatt av kvalitet, sier Søbstad og gliser. De neste dagene har han også tatt på seg ansvaret for å lage middag. Det er ikke hverdagskost. – Jeg er flinkere til å lage middag i helgene, sier han. – Jeg har ikke vært flink til å være hjemme. Jeg jobber så mye at jeg sjelden rekker hjem til middag, men jeg får prøve å ta igjen litt nå. I går var vi på Kalvøya. Vi spilte fotball med klassen til Ingrid. Det var kjempebra. Hun vet at jeg skal reise, men foreløpig synes hun bare det er eksotisk. Tenk, pappa skal til Afghanistan, sier hun. Da blir Grete litt stram i maska, forteller han. Kontrastene er enorme for Søbstad. Grilling på Kalvøya en dag, skuddsikker vest i Meymeneh uka etter. Der skal han være fram til desember. Han har vært i Afghanistan før. I 2005-2006 var han stabsoffiser i hovedkvarteret til de internasjonale styrkene i Kabul, men da var Ingrid bare et halvt år gammel. – Nå blir det annerledes. Vi har ikke snakket så mye om hva jeg skal gjøre der – og hva skal jeg egentlig si? Jeg kan jo ikke si at pappa skal til Afghanistan, at der skyter de på hverandre, og at det ikke er sikkert jeg kommer hjem, sier han. – Nei, jeg gruer meg til å ta farvel. Det blir lenge til neste gang. OLE KÅRE EIDE Foto: ARNE FLAATEN JUNI 2012 53 utland ›› utsyn PAAL HILDE Førsteamanuensis ved Institutt for forsvarsstudier Nato går mot en periode der alliansen går «back to basic», skriver førsteamanuensis Paal Hilde. Nato-toppmøtet og Norge Den 20.-21. mai var det Nato-toppmøte i Chicago, Illinois. Det var det tredje toppmøtet avholdt i USA (tidligere i 1978 og 1999), og det første utenfor Washington, DC. Innholdsmessig var møtet imidlertid ikke historisk. Chicago-møtet skulle være et «gjennomføringsmøte», der tidligere beslutninger skulle følges opp. Slik ble det i stor grad. Med norske øyne kan man imidlertid være fornøyd, spesielt med noen enkeltsaker. Tre tema var hovedpunktene på agendaen: Afghanistan, partnerskap og forsvarsevne. Planene for nedtrappingen av ISAF-operasjonen i Afghanistan er i stor grad lagt. Det var derfor tiden etter 2014, og særlig finansieringen av afghanske sikkerhetsstyrker, som stod sentralt. Partnerskapsdelen inneholdt ikke et møte i Nato-Russlandsrådet, ettersom Vladimir Putin valgte ikke å komme. Mens 22 partnerne var representert på ISAF-toppmøtet, invitere Nato bare 13 land til et eget, kort partnertoppmøte. Partnere er viktige for Nato og budskapet var tydelig: Noen partnere er mer like enn andre, og det er de som bidrar substansielt til Natooperasjoner. Det konkrete innholdet var imidlertid trolig begrenset, da Nato vektla at dette var en «event», ikke et nytt forum. Det siste hovedtemaet, forsvarsevne, var viktig fordi «forsvarspakken» vedtatt i Chicago utgjør Natos reaksjon på utfordringer som finanskrisen, slutten på ISAF-operasjonen og den transatlantiske byrdefordelingsdebatten. Pakken har tre deler. Erklæringen KARACHI, PAKISTAN, 17. MAI 2012: Tankbilane som transporterer drivstoff til Nato-styrkane i nabolandet Afghanistan, står tett i Karachi. Pakistanske styresmakter har i seks månader nekta Nato å frakte forsyningar gjennom landet, men før Nato-toppmøtet i Chicago indikerte president Asif Ali Zardar at dei hadde planar om å heve blokaden. Mannen på biletet slappar av under ventetida. Foto: FAREED KHAN/AP/SCANPIX vår store verd «Toward Nato Forces 2020» angir overordnede mål for utviklingen av Natos samlede militære evne frem mot 2020. Under «Smart Defence» faller både et sett prinsipper og en liste med konkrete samarbeidsprosjekter. Luftovervåkning over Baltikum, missilforsvar og overvåkningsdroner, fikk oppmerksomhet. Den siste delen av Chicago-pakken, «Connected Forces Initiative», vektlegger evnen til militært samvirke. Denne er særlig interessant og positiv for Norge, ettersom to hjertesaker omtales – samvirke mellom Natos kommandostruktur og nasjonale hovedkvarter, og flere Natoledede øvelser. Et eget punkt på agendaen var gjennomgangen av Natos politikk for avskrekking og forsvar. I arbeidet med Natos strategiske konsept var omtalen av kjernevåpnenes rolle et omstridt tema. Det ble derfor besluttet å foreta en bredere gjennomgang. Rapporten representerer den en klar – og med norske øyne – positiv utvikling. Særlig vektleggingen av begrensninger på bruk av kjernevåpen og Natos rolle innen rustningskontroll faller i god smak i Oslo. Oppsummert var Chicago-toppmøtet ikke preget av store visjoner. Etter snart 20 år med operasjoner er Nato trolig på vei mot en periode der alliansen går litt «back to basics». I hovedsak er også dette positivt med norske øyne. Toppmøter er én ting; den virkelige gjennomføringen gjøres dag til dag og krever politisk vilje. Om denne vil vedvare, gjenstår å se. «Chicago-toppmøtet var ikke preget av store visjoner» 22 ISAF-soldatar drepne Draken flyg Gjekk til åtak mot piratbase 22 soldatar tilhøyrande dei internasjonale styrkane i Afghanistan har så langt i år vorte drepne av afghanske soldatar eller politimenn. I heile 2011 var talet 35. Denne utviklinga uroar militære leiarar som ser på trusselen som større enn den frå sjølvmordsbombarar, ifølgje BBC News. Om lag 130 000 ISAF-soldatar kjempar saman med 350 000 afghanske sikkerheitsstyrkar. Fleire grep har blitt tekne for å hindre infiltrasjon frå Taliban eller at afghanske soldatar går til åtak på eiga hand. Etterretningspersonell skal overvake ulike militærskolar og avdelingar for å oppdage mistenkjeleg åtferd. Enkelte stader blir også våpna tilhøyrande dei afghanske soldatane låste inn mens dei oppheld seg i leirområdet. ISAF-styrkar vil halde fram med treninga av afghanske soldatar fram til uttrekninga i 2014. Kina er godt i gang med utviklinga av eigne femtegenerasjons stealth-fly. Nyleg flaug den andre prototypen for første gong nær byen Chengdu. Dette tyder at Kina, Russland og USA er dei einaste landa i verda som opererer meir enn eitt stealth-jagarfly. Flyet av typen J-20 har fått tilnamnet «Mighty Dragon» og vil ifølgje ein kinesisk general vere klar for bruk mellom 2017 og 2019. Samtidig som kinesarane jobbar med dei to prototypane, har amerikanarane støytt på problem med utviklinga av sine jagarfly, melder wired.com. EU-styrkar har for første gong gått til direkte åtak på ein piratbase i Somalia. Åtaket vart gjort med eit britisk helikopter som øydela båtar og utstyr som vert brukt for å kapre skip som trafikkerer Adenbukta. EU varsla i mars tøffare tiltak mot piratverksemda. Mandatet vart da utvida til også å gjelde åtak mot land. Ingen vart skadde i åtaket som gjekk føre seg omtrent 350 kilometer nord for hovudstaden Mogadishu den 15. mai. Ifølgje ein talsperson for EUstyrken kan det bli aktuelt å gjennomføre fleire slike operasjonar i framtida, melder New York Times. 54 JUNI 2012 JUNI 2012 55 meniges mening mediegruppen Simen Jørgensen Landstillitsvalgt Vernepliktsrådet Konflikten i Sudan har utviklet seg til å bli en grensekrig mellom nord og sør, skriver oberstløytnant Palle Ydstebø. ■ Bistår mediene og andre interesserte med fagmilitære vurderinger i aktuelle konfliktområder. ■ Bidrar med fagmilitære opplysninger, kommentarer og analyser i form av seminarer, kurs, forelesninger og publikasjoner. Krig, fred, olje og sånn Landskonferansen 2012 Tillitsmannsordningen i Forsvaret (TMO) er et Foto: GORAN TOMASEVIC/SCANPIX 9. juni 2011 ble republikken Sør-Sudan en Forsvarets mediegruppe Skribenten egen stat. Allerede før Sudan ble selvstendig i 1956, var det krig mellom regjeringen i Khartoum og befolkningen i sør. Fram til fredsavtalen i 2005 var det et snaut tiår uten krigstilstand. Freden de siste årene har vært skjør, og i mars i år kom konflikten mellom nord og sør igjen i medienes søkelys. Denne gangen som en væpnet konflikt mellom to stater, og ikke en intern konflikt i staten Sudan. Oberstløytnant Palle Ydstebø (48) er hovedlærer ved Forsvarets stabsskole stortingsoppnevnt organ som skal ivareta de vernepliktiges interesser, og representere dem overfor den militære og politiske ledelse. TMO er en stor organisasjon med over 400 tillitsvalgte på alle nivåer i Forsvaret. Annet hvert år arrangeres Landskonferansen for TMO. Årets konferanse arrangeres på Luftforsvarets skolesenter på Kjevik, fra 4. til 7. juni. På landskonferansen møter delegater fra de vernepliktige, ledelsen og administrasjonen, samt gjester som statssekretæren, Forsvarssjefen, generalinspektørene, Ombudsmannsnemnda og diverse forsvarsorganisasjoner. Faste deltakere har vært gjester fra de nordiske landene. I år kommer gjester fra det finske og danske forsvaret til å overvære konferansen. Området Sør-Sudan kaller Panthou, i dag mest kjent som Higlig, har blitt flyttet administrativt mellom provinser og delstater fra 1905 og framover, siste gang da det ble oppdaget olje i området. Da oljefeltet ble utbygd, ble den opprinnelige befolkningen fordrevet, og de gamle samfunnsstrukturene revet opp. 26. mars overrasket Sudan Peoples Liberation Army (SPLA) stort ved å utnytte et motangrep til å avansere 35 km fra grensen og ta deler av oljefeltet utenfor Higlig. Sudan Armed Forces (SAF) virket å ha gått i oppløsning. Etter noen timer trakk SPLA seg tilbake til grensebyen Tishwin. Raidet virket som et tilsvar på SAFs bombing av grenseområdene på Sør-Sudans side, og siden SPLA ikke har noe luftforsvar, så virket et tidsbegrenset bakkeangrep mot et viktig mål inni i Sudans grenseområde som et rimelig proporsjonalt tilsvar. Det var fortsatt trefninger ved grensen, og under påskudd av å ha blitt angrepet i Tishwin igjen angrep SPLA på nytt. Denne gangen virket det også som om SAF gikk i oppløsning, og SPLA tok hele Higlig og var plutselig mer enn 50 km inne i Sudan og truet hovedstaden i delstaten Sør- Landskonferansen har som oppgave å avgjøre de prinsipielle meningene til TMO. Disse skal være bindene for organisasjonen de neste to årene. Vernepliktsprogrammet er TMOs styrende dokument, med en oppdeling i fem fagkapitler. De fem fagkapitlene er; Statusheving av verneplikten, tjenestens innhold, Velferden, Fokus, Prestetjenesten, Idrett, Kantine (VUPIKT), forvaltning av vernepliktige, og Helse, miljø og sikkherhet (HMS). Dette gir grunnlaget for det videre arbeidet TMO gjør hver eneste dag. Kordofan. Forsvarsstillingene til SAF ble forlatt i all hast, våpen og utstyr lå strødd, biler som hadde kjørt seg fast, stod med motoren i gang, og det lå falne på bakken, men ikke i stridsstillingene. Higlig ble okkupert av Sør-Sudan igjen, og Khartoum svarte med mobilisering og en hissig krigsretorikk. Sør-Sudan ga tilsynelatende etter for internasjonalt press og trakk motvillig styrkene tilbake, men først etter å ha ødelagt oljeanleggene så grundig at vurderingene tilsier det vil ta måneder å få produksjonen i gang igjen. Dermed var halvparten av oljeproduksjonen til Sudan satt ut av spill i overskuelig framtid. Dette er økonomisk krigføring på høyt nivå. Blant sakene som skal debatteres i Vernepliktsprogrammet er opprettelse av en egen statssekretær for vernepliktssaker, Forsvaret som eget kompetansemål i skoleverket, reformasjon av Forsvarets kvalifiseringssystem og personellforvaltning, reduksjon av frafallet fra førstegangstjenesten, HMS-opplæring og en rekke andre viktige saker som styrker Forsvaret som helhet. Vernepliktsrådet ser frem til Landskonferansen og gleder seg til å ta fatt på oppgaven med å se Vernepliktsprogrammet bli reel «vernepliktspolitkk». Etter siste sikkerhetsresolusjon har partene endt opp med en frontlinje langs det som antas å være grensen, og kampene har stilnet av. Striden ser ut til igjen å flyttes fra våpenbruk til forhandlingsbordet, i alle fall så lenge regntiden gjør det temmelig umulig å gjennomføre større operasjoner. LEDELSER: et er mange som nå opplever den brutale krigen i Sudan. «TMO er en stor organisasjon med over 400 tillitsvalgte på alle nivåer i Forsvaret» «Striden ser ut til igjen å flyttes fra våpenbruk til forhandlingsbordet» min Forsvaret vil ha 20 prosent kvinner blant militært ansatte innen 2020. Er det realistisk? Hva mener nettleserne? Vi spurte leserne på www.fofo.no: Ja: 36 % Nei: 59% Vet ikke: 5% 56 JUNI 2012 Petter Kleven (20), gardist, Huseby leir: – Nei, det skal godt gjøres å nå målet. Jeg synes ikke det gjøres nok for å få flere kvinner inn i Forsvaret. Julie Skåtun (19), visekonstabel KV Senja: – Med kampanjer, er det kanskje realistisk. Men Forsvaret har lang tradisjon på å være mannsdominert. Thomas Alrek (22), vaktsoldat, Jørstadmoen: – Ja. Jeg tror flere kvinner innser at man lærer mye nyttig i Forsvaret som man får bruk for senere i livet. André Salte (21) befalselev, Jørstadmoen: – Jeg tror ikke Forsvaret har nok rekrutteringskapasitet. Det er ikke realistisk å oppnå elleve prosent flere jenter på bare åtte år. Astri Øygård (55), kokk Andøya: – For meg høres det urealistisk ut. Jeg har inntrykk av at tallet holder seg stabilt lavt. Men jeg vet ikke hvorfor det er slik, for jentene er godt likt og trivest visst også. JUNI 2012 57 meninger ›› leserbrev Mastergrad ved krigsskolene Tidligere sjef ved Forsvarets skolesenter, Rolf Thomsen, gjorde i F4 et iherdig forsøk på å imøtegå mitt debattinnlegg i F3 om å legge mastergradutdanningen dit jeg mener den hører hjemme, til krigsskolene. Det gjorde han med kraftutsagn og karakteristikker, en debattform de fleste vokste fra i ung alder. Jeg vil ikke svare med samme mynt. Thomsen fortjener tvert om ros for sin beskrivelse av de føringer og vedtak som ble lagt til grunn for omleggingen, noe jeg selv ikke fant plass til i et kort debattinnlegg. Det var heller ikke tema. Det jeg ønsket med mitt innlegg, var å åpne for en diskusjon av den utdanningsmodell som ble valgt, og som for Thomsen åpenbart fremstår som en «hellig ku». I motsetning til Thomsen mente jeg – den gang som nå – at endringene som ble gjort, var grunnleggende gale. Én ting var at han – etter vår oppfatning – «vingestekket» stabsskolen og kjernefaget fellesoperasjoner, men langt viktigere ble det at han svekket krigsskolene, som burde ha fått større tyngde med ansvar for utdanning på mastergradsnivå. De hadde, som jeg skrev, allerede en utdanningsordning (KS I og KS II) som var som skreddersydd til formålet. De hadde akademisk styrke og grundig dokumentasjon, og vi kunne lett ha fått dem akseptert som fullverdige akademiske institusjoner i nettverket under Forsvarets skolesenter (nå Forsvarets høgskole). Alt lå til rette for yrkesrettede bachelor- og mastergradsstudier ved hver av krigsskolene, med profilering knyttet til land-, sjø- og luftmilitære problemstillinger. Det ville blitt en meget god modell, og den ville virket utfordrende og rekrutterende på de beste blant dagens ungdom. Det er denne mulighet man gikk glipp av ved den utdanningsmodellen som ble valgt. Den var optimal, sett fra «høyborgen» i Oslo, men den ble et «slag under beltestedet» for dem som skulle videreføre den viktige grunnutdanningen av offiserer på Linderud, i Laksevåg og på Kuhaugen. For dem er ikke bachelornivået tilstrekkelig. De er egentlig fullverdige høyskoler, som må virke tiltrekkende på akademiske lærekrefter, gjesteforelesere og – ikke minst – på potensielle kandidater som er sultne på noe mer (les: studier på masternivå) på linje med det deres skolevenner fra VGS gir seg inn på. Mitt andre hovedpoeng, som Thomsen også overser, er at et toårig mastergradsstudium for offiserer i 30- og 40-årene må betegnes som sløsing med offiserenes tid og arbeidskraft. Offiserer i denne aldersgruppen er krumtapper i Forsvarets drift og fremdrift. Mastergradsstudier er en passende utfordring for kadetter i 20-årene, slik det er ved de fleste læresteder ellers i samfunnet. Dermed er det ikke sagt at ikke offiserer bør kunne ta tilleggsutdanning på masternivå senere i karrieren, gjerne ved FHS eller IFS, men det må komme som følge av behov for ytterligere fordypning og tilleggskompetanse, gjerne parallelt med stabsutdanningen, slik vi ser det i Storbritannia og USA . Der er det heller ikke uvanlig at offiserer tar flere mastergrader, eller en PhD. Hos oss vil dette være naturlig for dem som skal klatre på den akademiske stigen, slik vi finner mange gode eksempler på ved dagens NB! I F3 skrev generalmajor Tor Arnt Sandli kronikken «Flytt mastergradene til krigsskolene». Den svarte generalmajor Rolf Thomsen på i F4, i kronikken «Feil, misforståelser og nostalgi». I denne utgaven slipper vi til Sandli igjen. Vi trykker også et leserbrev fra kommandør Roald Gjeldsten. Det er en kommentar til den første kronikken til Sandli. Vi har derfor utfordret Sandli til å kommentere innlegget til Gjeldsten. Les tidligere kronikker i denne debatten på fofo.no. krigsskoler og ved FSTS/FHS, men dette bør begrenses til dem som skal gå inn i undervisning og forskning. Majoriteten av offiserer har rett og slett ikke tid til den slags. For dem bør en grunnutdanning med mastergrad fra krigsskolene være riktig og tilstrekkelig. For øvrig bør de konsentrere oppmerksomheten om å prestere i jobbsammenheng og ta vare på sine nærmeste, noe som ikke er lett med flerårige studier midtveis i karrieren, kombinert med kurs, pendling og internasjonal tjeneste. Her setter jeg strek, men jeg skulle gjerne ha sett at kritiske, kreative og konstruktive krefter, gjerne fra skolemiljøene, ville ta opp hansken og fremme synspunkter på dagens og fremtidens utdanningsmodell. Flere har i ettertid kommet til meg med gode ideer, og de har beskrevet pågående prosesser som går i samme retning, men de frykter åpenbart at debattinnlegg med «avvikende syn» vil virke karrierehemmende. Det må være en misoppfatning, og er stikk i strid med de oppfatninger jeg tillegger forsvarsledelsen. Lerkefugler bør få kvitre, ikke minst i et felles organ som F, der det selvsagt må være takhøyde og rom for meningsutvekslinger. Vi har en felles interesse av å utvikle et bedre forsvar, herunder å få frem justeringer som bedrer grunn- og videreutdanningen av våre offiserer. Da må man også kunne slakte en «hellig ku», eller i det minste få den tilbake på grønnere beite. TOR ARNT SANDLI pensjonert generalmajor tidligere sjef Forsvarets stabsskole Akademisk utdanning av offiserer Generalmajor Tor A. Sandli foreslår i F3 å flytte Forsvarets mastergradutdanning til krigsskolene, og han argumenterer for at en mastergrad fortrinnsvis bør tas mens offiserene fortsatt er i tjueårene. Jeg er en varm tilhenger av faglig sterke og selvstendige krigsskoler, men tror ikke dette er veien å gå. En slik løsning vil koste for mye, og videreutdanningen bør komme senere. Jeg skal prøve å underbygge dette med å bruke mine erfaringer fra Sjøforsvaret. var en direkte følge av erfaringene med 2. avdeling av Sjømilitære korps fra 1970- og 1980-tallet, der utdanningen måtte starte opp senest to år etter fast ansettelse som kvartermester. Mange utdannet seg på denne måten ut av sine spesialfelt. Når de fleste likevel måtte gjenoppta sitt gamle virke etter fullført utdanning, følte de det som en nedtur og mange valgte å slutte. Sjøforsvaret lærte at livslang læring dreier seg om å gi faglig påfyll på rett tidspunkt. Frem til første halvdel av 1990-årene var Sjøkrigsskolen linjedelt både på 1. og 2. avdeling. For å oppfylle kravene til sertifikater og samtidig gjennomføre den militærfaglige og ledelsesmessige opplæringen på en forsvarlig måte, ble operativ og teknisk linje på 1. avdeling utvidet til tre år. Dette ble som Sandli indirekte påpeker, akademisk sett en utdanning på bachelornivå. Kravene til lærerkreftene på 2. avdeling økte som en følge av dette. De linjedelte klassene på dette nivået hadde få elever. Det gjorde at generalinspektøren ikke fant det økonomisk forsvarlig å videreføre ordningen. I stedet valgte Sjøforsvaret å benytte sivile og militære høyskoler og universiteter i inn- og utland til å gi faglig fordypning på masternivå etter de behovene forsvarsgrenens avdelinger meldte inn. I tillegg opprettet Sjøkrigsskolen en toårig felles militærfaglig 2. avdeling. Viktige fordypningsområder var sjømakt, militærteori, logistikk, internasjonale operasjoner, metoder for analyse og ledelse, samt anvendt engelsk. Militær kompetanse består av to hovedkomponenter. Den ene er knyttet til det forsvarsgrenspesifikke. Målet er å frembringe kampklare og stridsdyktige kampavdelinger på teknisk og taktisk nivå som skal utkjempe trefninger henholdsvis på land, sjø og i luften. Denne fagkompetansen er det krigsskolene og den påfølgende tjenesten de første årene skal ivareta. Den andre komponenten angår planlegging og ledelse av operasjoner i strid, noe som er et tverrfaglig emne. Fellesoperativ ledelse skal sikre at alle bidrar til «den samme krigen». Dette er et hovedfag for stabsoffiserer og ferdigheter på dette feltet må stå sentralt i utdanningen ved Forsvarets høgskole. Den sjømilitære fellesutdanningen forutsatte at elevene, for å kunne søke opptak, normalt måtte ha åtte års tjeneste, minimum fem. Ordningen Min oppfatning er at felles masterutdanning er en god ordning. Imidlertid bør elevenes alder bli lavere. Dernest er det viktig at krigsskolene opprettholder sterke fagmiljøer på sine spesialområder. En annen variant enn det Sandli foreslår, kan være at fagfolkene på disse sentrale fagfeltene i sterkere grad engasjeres i veiledning og undervisning ved Forsvarets høgskoles stabsog masterstudium. ROALD GJELSTEN, pensjonert kommandør Kommentar til «Akademisk utdanning av offiserer» Jeg har fått til gjennomsyn kommandør Roald Gjelstens innlegg om samme sak. Hans argumenter har jeg stor respekt for, også at han ender opp med motsatt konklusjon, basert på erfaringer fra Sjøkrigsskolen. Han vektlegger blant annet at videreutdannelse bør gis til rett tid, og at KS-nivået er for tidlig for fordypning. Det er etter mitt syn et spørsmål om hva slags fordypning vi snakker om. Jeg finner det naturlig at kadetter fordyper seg i emner på teknisk og taktisk nivå, knyttet til problemstillinger i egen forsvarsgren. Så bør det følges opp med ytterligere fordypning senere, slik Gjelsten ser for seg, knyttet til emner på operasjonelt og militærstrategisk nivå, samt problemstillinger som går på tvers av forsvarsgrenene. Det kan gjøres gjennom arbeidet med hovedoppgaven på stabsskolen, og for enkelte som en ny mastergrad, helst parallelt med at de tar stabsskole i inn eller utland. Det er vanlig i flere land, som Storbritannia og USA, der det heller ikke er uvanlig at offiserer har flere akademiske grader. TOR ARNT SANDLI «Utdanningsmodellen som ble valgt var optimal, sett fra «høyborgen» i Oslo» 58 JUNI 2012 JUNI 2012 59 60 JUNI 2012 JUNI 2012 61 nytt om navn Kommandør Edvard I. Winther Johansen (54) blir i sommer ny sjef på Sjøkrigsskolen. Fra 1. mai er oberst Tor Douglass Hylin (55) disponert i tre år framover som seksjonssjef knowledge development (kunnskapsutvikling) ved Shape. Kommandør Paal Svendsen (56) blir ny sjef KNM Tordenskjold. Kommandør Tore Asmund Stubberud (53) blir ny stabssjef INI. Ole Morten Haugen Sandquist (46) blir kommandør og seksjonssjef J3 Sjø ved operasjonsstaben FOH. Kommandør Hans Christian Helseth (54) blir midlertidig flaggkommandør og NK operasjonsdivisjonen ved Nato-hovedkvarteret i Ims, Belgia. Oberst Jørn Olsen (56) blir i august ny avdelingssjef for sjefskurset ved Forsvarets høyskole. Kommandør Georg Petersen (54) blir nestkommanderende i LOSprogrammet. Stabssjef John-Mikal Størdal (47) er konstituert som administrerende direktør ved Forsvarets forskningsinstitutt - fram til ny direktør er utnevnt. Major Bjørnar Nicolaisen (60) har sluttet som stabssjef ved CRC Sørreisa og begynt I nyopprettet stilling som generalsekretær i Brigaden i Nord-Norge/Veteranforbundet, med kontor på Bardufoss. 62 JUNI 2012 30 år – Mykje prat, lite satsing Mangeårig leiar i Fiskarlaget, Reidar Nilsen, trur det kan bli kostbart å fiske i nordområda når isen smeltar. – Issmeltinga vil gå sin gang, og særleg Kystvakta blir viktig i nord. Men Svalbard har jo ingen eigen fiskebestand ut over blåkveite og reker nord for øygruppa. Torsken vil derimot få større område å leve i, seier Reidar Nilsen. Berga. Sekstifireåringen er leiar i Norges Fiskarlag på tolvte året. Han kjem frå Hasvik på Sørøya, og foreldra sitt murhus blei skote sund av tyske torpedobåtar då nazistane brende Finnmark hausten 1944. Sjølv har han utdanna seg som styrmann og eig ein snurrevadbåt. – Som utdanna styrmann hamna eg i Marinen, eg frakta personell til kystforta rundt Tromsø med gamle Karlsøy. Ei fantastisk militærteneste som leiande meinig – og med dans på lærarskolen i Tromsø kvar fredag, minnest Nilsen, som framleis er tilhengar av Forsvaret som ordensmakt. – Vi må ha eit forsvar sjølv om det ser fredeleg ut. Eg har jo mykje å gjere med Kystvakta, dei som driv skarpskyting på havet og redningstenesta. Eit redningshelikopter måtte også komme meg til hjelp då eg gjekk meg fast på ei fjellhylle på Stjernøya. – Det har vi ikkje høyrt om før? – Nei, mannskapet på helikopteret kjende meg visst ikkje igjen. Eg var på jakt i 2010 og gjekk så langt opp i fjellet at eg ikkje kom meg ned igjen. Om det ikkje var direkte kritisk, så måtte eg ringje etter hjelp. Eg fekk skumle tankar der på berghylla og skulle nok ha sendt skvadronen ei flaske god konjakk, men kom meg ikkje til det, seier Reidar Nilsen alvorsamt. Usamde om utkast. Om Fiskarlaget har eit godt forhold til Kystvakta, er dei usamde på eitt punkt. HEDRET: På Forsvarets veterandag ble det overrakt 20 medaljer for innsats i internasjonale operasjoner. De som mottok medaljene er (på bildet fra venstre): Løytnant Vegard Riibe Punsvik (St. Olavsmedaljen med ekegren), fenrik Lars Nikolai Øimoen (Forsvarets innsatsmedalje med rosett), fenrik Peder Andreas Borge (Forsvarets innsatsmedalje med rosett), fenrik Fredrik Femtehjell Friberg (Krigsmedaljen), brigader Torgeir Gråtrud (St. Olavsmedaljen med ekegren), løytnant Knut Morten Elden (Forsvarets innsatsmedalje med rosett), orlogskaptein Frode Singstad (Krigsmedaljen), kvartermester Kim Erik Lie Andresen jubilanter forsvaret&eg ›› Reidar Nilsen (Forsvarets innsatsmedalje med rosett), kapteinløytnant Tommy Olsen (Krigsmedaljen), kvartermester Magnus Moe (Forsvarets innsatsmedalje med rosett), Fenrik Henrik Krogseth Jahre (Krigsmedaljen), kapteinløytnant Andreas Solhaug (Forsvarets medalje for Edel dåd), grenader Eric Christopher Glenjen (Forsvarets innsatsmedalje med rosett), løytnant Thomas Victor Nysted (Forsvarets medalje for Edel dåd), løytnant Joachim Frank Hilmar Brovold, Bardufoss Kenneth Frantzen, Horten Petter Gulling, Sessvollmoen Martin Høgås, Kjevik Øyvind Førland Olsen, Oslo Andreas Kvisle, Oslo Simen Lunke, Setermoen Trond Jarle Roalstad, Kolsås Kristine Hansen Sandberg, Heggelia David Seoppola, Rena Det gjeld utkasting av fisk: – Vi kan ikkje drive fiske utan å skade litt fisk, her er vi usamde. Det er viktig at regelverket ikkje blir for rigid. Vi kastar no ein brøkdel av kva vi kasta tidlegare, då var utkasting eit system. Saka om utkasting er førebels ikkje avklara. – Blir norske fiskebåtar tekne på med silkehanskar medan russarane får svi? – Eg meiner Kystvakta handsamar alle likt. Eg sit i den norsk-russiske fiskerikommisjonen og har mykje kontakt med russisk side og eg har eit inntrykk av at russarane er vel nøgde. Zephyrsaka var det til dømes inga usemje om, sjølv om russarane var på tå hev. – Fryktar du konfliktar om ressursane i nord? – Nei, og det er viktig at Noreg ikkje lagar rigide reglar som fører til at dei som har vore i nord, føler seg overkjørte. Kystvakta blir viktig, og dei som skal utføre jobben, må ikkje bli for militaristiske. Eg har heller ikkje noko ynskje om å kome tilbake til eit sivilt fiskerioppsyn. Forbausa. – Tykkjer du regjeringa gjer ei reell satsing i nordområda? – Satsinga har vel vore mest prat og ikkje medført større ting. Det er ofte planar det ikkje fylgjer pengar med. No er det viktig å markere territoriet og ha kontroll på det som skjer: Ha ein havfiskeflåte og ei kystvakt som er i yttersona vår og viser at dette er vårt. Og eg er jo forbausa over at jagarflybasen vert flytta sørover og flya ikkje rekk lenger nord enn til Nordkapp utan etterfylling av drivstoff. Ein eventuell fiende vil ikkje kome gjennom eit Nato-land. Den usikre biten er framleis i nord, sjølv om vi aldri har vore i krig med russarane, påpeiker Reidar Nilsen. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no Braathen (Forsvarets innsatsmedalje med rosett), kvartermester Robert Kjørstad Edvardsen (Forsvarets innsatsmedalje med rosett), løytnant Ari Brox (Forsvarets innsatsmedalje med rosett) og løytnant Johan Fulford (Forsvarets innsatsmedalje). Løytnant Christian Lian og fenrik Simen Tokle ble tildelt medaljer post mortem (henholdsvis Krigsmedaljen med 1 stjerne og Forsvarets medalje for Edel dåd). Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ. 40 år Lena Toft Nilsen, Andøya Line Ermesjø, Kolsås Tord Fuglem, Oslo Rune Glesnes, Bergen Frank Richard Kirkeng, Kjevik Jannicke Kittelsen, Kolsås Terje Kogstad, Bergen Sjur Lilleengen, Trondheim Ann Torill Losoa, Kirkenes Elin Johanne Mortensen, Andøya 50 år Jan-Gunnar Berg, Reitan Dag Agledal, Oslo Cato Eliassen, Andøya Anne Holmefjord, Bergen Frode Jensen, Ørland Knut Lind-Solstad, Kolsås Sergei Moore, Bergen Willy Myhre, Hamar Harald Georg Omsted, Rena Roy Stenheim, Kjeller «Dei som skal utføre jobben, må ikkje bli for militaristiske» CV ■ Reidar Nilsen (64) blei på landsmøtet i fjor attvald som leiar i fiskarlaget. Han har hatt vervet sia 2001. Nilsen er frå Hasvik i Finnmark. Han er utdanna styrmann og har yrkesbakgrunn som sjømann og fiskar. Han eig framleis eigen fiskebåt. PRIS TIL DREGELID: Brigader Arild Dregelid er vinneren av Forsvarets likestillingspris 2012. Dregelid er sjef for sekretariatet i Forsvarsstaben, men for tiden på Royal College of Defence Studies i London. – Jeg er så heldig at jeg kjenner mange ambisiøse, dyktige, sterke og modige jenter i Forsvaret, sier Dregelid. ■ Noregs Fiskarlag er både fagorganisasjon og næringsorganisasjon for norske yrkesfiskarar. I Noreg er fiskarane personleg næringsdrivande. Hovudkontoret til Noregs Fiskarlag ligg i Trondheim. UNIFORMSPREMIE: Flysoldatene Jonar Fosse (fra venstre), Carl Echeverria, Artan Ahmed, Tommy Claussen og Jørgen Ringstrøm fra Rygge ble i mai premiert med fem billetter til Norsk militær tattoo. De fem fikk billlettene etter F-serien Uniformsduellen. Foto: ØYVIND FØRLAND OLSEN 60 år Vidar Mortensen, Sørreisa Jan Fagerland, Oslo Kirsten Marie Lindstad, Terningmoen Brit Innset, Oslo Per Ragnar Årdal, Mågerø Jakob Eitrheim, Harstad Kjell Palmer Fossbakk, Værnes Svein Arne Besserudhagen, Oslo Brit Helen Eriksen, Rygge Arne Helge Kristiansen, Rygge BARDUFOSS: Løytnant Erlend Stein frå Trondheim vart skoten under eit åtak på ein framskoten feltbase i Afghanistan for nærmare to år sida. Han er snart heilt restituert og fekk no medaljen for såret i strid. Her mottek han medaljen frå fylkesmann Svein Ludvigsen. Foto: TORBJØRN LØVLAND JUNI 2012 63 Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ folk brudeparet haldt – kven der? Krigsadvokat Terje Lund døde 9. mai 2012 etter en langvarig kamp mot sykdom. Han ble 61 år gammel og var i hele sitt voksne liv en sann forsvarsvenn med et hjerte for rett og humanitet. Hans militære virke begynte ved Luftforsvarets befalsskole i Stavern der han ble uteksaminert i 1971. I 1980 tok han juridicum og etter noen år som jurist i Forsvarets overkommando ble han i 1986 lektor ved 64 JUNI 2012 TREFFSIKKER MGP-INTERESSERT MUNNRAPP – Eg gifta meg med kadetten Klaus då han gjekk Sjøkrigsskolen i Bergen. Eg var medflyttar til Bodø eit par år, det var ei fantastisk oppleving å bu, jobbe og studere i Nord-Noreg. Deretter flytta vi til Oslo der mannen min tok juridikum og gav seg i Forsvaret, fortel Janne Karin Værnø, den nye informasjonsdirektøren i Forsvarets logistikkorganisasjon. Løysninga sendas på e-post til konkurranser@fofo.no eller på postkort til F • Forsvarets forum Oslo Mil/Akershus, 0015 Oslo. Svarfrist: 18. mai. ... og her ein vinnar som får ti Flax-lodd: Åse Forslund, Bjerkvik Førre oppgåve: Petter Næss Foto: ARNE FLAATEN Minneord OM PERSONEN RØPAR VI: Skal selje logistikken Ho møtte ektefellen sin i Sjøforsvaret. No skal Janne Værnø (47) styre informasjonen i Flo. Ein kjend person – anten frå kulturlivet, mediene, politikken eller idretten – er skjuld bak ein militær effekt. Kven? Kristina opprettet en konto på sukker.no og sju minutter senere fikk hun kommentar fra Fredrik. Høflig og pent svarte hun, men syntes at det tok altfor lang tid før han ba henne ut. Akkurat idet hun skulle gi opp forklarte han at han var i utlandet. Etter metervis med e-post og timevis i telefon møttes de da Fredrik var hjemme på andre «leave». Da var det gjort, og da han var hjemme i november fridde han den 11.11.11 kl. 11:11! Det sier seg selv at hun ikke kunne annet enn å svare ja! Derfor var det vigsel i Slottskirken på Akershus festning den 30. mars. Peter Wilhelmsson sto for vielsen av Kristina Skjelberg (29) fra Sandnes/Sandefjord og Fredrik Andreassen (34) fra Oslo. Bildet er tatt på Akershus festning like ved Slottskirken. Peter prest kjenner Fredrik godt gjennom å ha jobbet sammen i en årrekke og holdt en fantastisk vielse. miniportrett Alle dei herlege og dustete samtalene på køya er kva Petter Næss hugsar best frå militæret. – Det var ein guteaktig tone med mykje uforpliktande vås. Det verste var å stå opp om morgonen, men alt i alt var det ei heilt fin tid, minnest han. Regissøren av «Into the white» tenestegjorde eitt år i fjellet ved Kolsås. På vegner av Luftforsvaret følgde han med på russiske fly i det dåverande hovudkvarteret til Nato. Skyting og slutta orden var dei morosamaste aktivitetane syntest Næss, som blei den beste skyttaren i kompaniet. – Eg hugsar eg syntest mykje av det vi måtte gjere på rekruttskulen, var latterleg. Men i ettertid skjønar eg kor viktig det er å kunne følgje ordre utan å stille spørsmål, legg han til. (mbh) Krigsskolen. I perioden 1996 til 2001 arbeidet han som spesialrådgiver i Norges Røde Kors og ble deretter Krigsadvokat for Sør-Norge. I lange perioder drev han også egen advokatforretning på deltid. Terje Lund huskes kanskje best for sin undervisning i krigens folkerett på militære og sivile skoler og kurs i inn- og utland, sine tallrike artikler om dette og andre emner og for sine brevkurs. Mindre kjent er han for sin innsats tidlig på 1990-tallet med etterforsking av krigsforbrytelser i det tidligere Jugoslavia. Lund var ivrig reserveoffiser og avanserte til major og sjef for et luftvernartilleribatteri. I de senere årene søkte han seg nærmere Kirken og ble i 2009 valgt inn i menighetsrådet på Strømmen. Vi ved Den militære påtalemyndigheten savner hans omgjengelighet og gode humør, hans fasthet og besluttsomhet når det behøvdes, hans kunnskaper og hans vilje til både å lære og til å lære bort. Han etterlater seg kone og to skolebarn. Fred over Terje Lunds minne. ARNE WILLY DAHL, Generaladvokat for Forsvaret Spanande. Ho kjem frå informasjonsjobb i Politiets materiellteneste, eit slags mini-Flo. No vonar ho å bli kjend med 3000 menneske i ein militær organisasjon som har vore gjennom store endringar dei siste åra. – Eg ser på det som ein veldig spanande jobb. Mi rolle er å synleggjere det omfattande arbeidet som vert gjort i Flo mot eit felles mål. Det er ein kompleks organisasjon med mykje kompetanse og høgteknologi. Eg håpar etter kvart å få tid til å reise litt rundt for å møte folka der dei jobbar. Familietid. Eit par veker ut i mai har Janne Værnø ikkje blitt heilt varm i trøya, men ho har med seg litt militær ballast. Ikkje berre var ektefellen sjøoffiser nokre år, faren hennar fekk si ingeniørutdanning i Forsvaret, og svigermora heiter Grethe – politikar med nyskriven bok om kvinner i Forsvaret. Janne Værnø kjem frå Bergen, men familien på fire har budd på Ullern i Oslo i mange år. Dei gjer mykje saman, det vere seg på familiestader på Sørlandet, i Hardanger eller i utlandet på storbyferie. – Vi er veldig glade i både London og Nice, svarar Janne Værnø da vi spør om favorittby. Ho brukar mykje tid på familien og å følgje opp dei to døtrene – og har også sett av tid til å INFORMASJONSDIREKTØR: Janne Karin Værnø skal styre informasjonen i Flo. Foto: ARNE FLAATEN trene seg sjølv på Elixia, litt yoga også. Men ho vedgår at ho ikkje syklar til jobben på Grev Wedels plass. Sosiale media. – Vi er fire–fem menneske i informasjonsstaben til Flo. Vi skal bidra til god kommunikasjon både med våre eigne tilsette og med andre i Forsvaret. Vi skal også bidra til god kommunikasjon med eksterne, som mellom anna dei industrielle samarbeidspartnarane våre. Forsvaret er alt til stades på Facebook. Eg trur vi i framtida vil sjå at sosiale media blir viktigare i vårt møte med både interne og eksterne, seier Janne Karin Værnø, som har ti år i NRK-systemet bak seg etter å ha studert både historie, samfunnsfag og marknadsdsføring. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no «Sosiale media blir viktigare» EN HEL NASJON TOK FARVEL MED NR. 24: – Gunnar Sønstebys betydning for Forsvaret i Norge er uten sidestykke. Statsråder og generaler lyttet til ham, sa forsvarssjef Harald Sunde ved Gunnar Sønstebys båre. Kong Harald, stortingspresidenten, statsministeren, nesten hele regjeringskollegiet og forsvarsledelsen tok sammen med en fullsatt Oslo Domkirke avskjed med krigshelten Gunnar Sønsteby. Det ble en meget høytidelig og vakker bisettelse. I tillegg til forsvarssjefen var det minneord ved domprost Olav Dag Hauge, stortingspresident Dag Terje Andersen, statsminister Jens Stoltenberg og de to barnebarna Magnus og Jonas. I et blomsterhav, Minneord Frihetskjemperen og samfunnsbyggeren kaptein Gunnar Frithjof Turmann Sønsteby har gått bort. Landets høyest dekorerte borger og det nærmeste man kommer begrepet en levende legende, har avsluttet sitt livsvirke i en alder av 94 år. Med bakgrunn i hans enestående, mangeartede og omfattende innsats, i fredstid som i krigstid, vil Nr. 24 Gunnar «Kjakan» Sønstebys navn for alltid bli stående med gullskrift i vårt lands historie. Gunnar Sønsteby ble født på Rjukan 11. januar 1918. Her vokste han opp og tok sin eksamen artium i 1937. Deretter flyttet han til Oslo for å studere. Her avtjente han også førstegangstjenesten i HM Kongens Garde. Da tyske styrker angrep Norge i april 1940, deltok han aktivt i kampene nord for Oslo. Dette ble innledningen på et livsvarig engasjement i kampen mot nazismen og andre totalitære krefter. Under motstandskampen og som leder av Oslogjengen sto Sønsteby bak noen av de mest spektakulære sabotasjeaksjonene under krigen, og det fremstår nærmest som et mirakel at han slapp unna med livet i behold. I frigjøringsfasen var Sønsteby ansvarlig for kongefamiliens sikkerhet, før han høsten 1945 reiste til USA og fikk sin utdannelse ved Harvard. Tilbake i Norge viste han seg som en trofast forsvarsvenn og forkjemper for krigsinvalidenes sak. Hans engasjement var også rettet mot å bevare et fritt og demokratisk Norge. Han sparte seg aldri, og så sent som i 2010 deltok Sønsteby som foredragsholder og støttespiller i nesten 90 arrangementer landet rundt. Gunnar Sønsteby var eneren som aldri ga opp, selv da det så som mørkest ut. Han vil alltid være et nasjonalt symbol på motstandskampen og vår forsvarsvilje. Han vil for alltid være et forbilde for oss i uniform, og hans heltemot og personlige egenskaper vil tjene som inspirasjon for fremtidens soldater. Mine tanker går til hans kone Anne-Karin og den nærmeste familie. HARALD SUNDE, forsvarssjef og med Lingekompaniets fane, stod kisten drapert med det norske flagget. Seks gardister var bårevakt. Det var musikalske innslag ved blant andre Arve Tellefsen. Hele bisettelsen ble overført direkte på fjernsyn. Representanter for alle forsvarsgrener samt Heimevernet og spesialstyrkene bar båren ut av kirken. Utenfor hadde flere hundre tatt oppstilling for å vise Sønsteby en siste ære. Fire F-16 jagerfly foretok en overflygning før bårebilen, ledsaget av to hesteekvipasjer, forlot kirken mellom 24 gardister som stod æresvakt. Det var også mange som fant vegen til minnesamværet i Oslo rådhus hvor blant annet forsvarsminister Espen Barth Eide talte. JUNI 2012 65 aktiv Høydetrening I Trondheim bruker kadettene turn for å utfordre seg selv. Fenrik Thomas Johansen løper med full fart mot springbrettet. Han treffer det med et smell og komprimerer de kraftige stålfjærene som sender ham høyt til værs. Et lite sekund ligger han vannrett i luften med hendene strukket ut til siden som vingene på et jagerfly. Like før han treffer madrassen, krummer han ryggen og lander kattemykt mens han ruller rundt og blir stående på beina. – Litt av en akrobat, kommenterer en av de andre kadettene imponert. Mestring. Vi står inne i Trondheim turnhall omgitt av apparater, madrasser og store bassenger fylt til randen med biter av skumgummi. For kadettene på Luftkrigsskolen har akrobatiske krumspring blitt en naturlig del av utdannelsen. Turn er lagt inn som en viktig komponent i treningen. – Det første året har vi en intensiv periode hvor vi bruker turn flere ganger i uka. Her lærer kadettene basisøvelsene og får prøvd seg i de ulike apparatene. Deretter har vi jevnlige økter gjennom de neste tre årene, forteller idrettsoffiser Øystein Sæther. Fordelen er mange, mener han. – Dette er svært allsidig trening med tanke på bevegelighet, koordinasjon, styrke og balanse. Men minst like viktig er elementet av stressmestring. Når man står på et flatt gulv og skal ta en baklengs salto, får man virkelig utfordret seg selv, sier Sæther. Imponert. – De må helt klart pushe på noen grenser iblant, nikker Runar Dahl-Hansen. Den tidligere landslagskapteinen i turn blir benyttet av Luftkrigsskolen som instruktør. Han har den samme brutale muskelstyrken som kjennetegner de fleste turnere og er norsk og nordisk mester. Likevel er han imponert over ferdighetene til kadettene. – De gir bestandig full gass og liker å utfordre seg selv. Derfor får de stadig nye ting å bryne seg på, sier han, mens kadettene gjennomfører en serie med turnøvelser. Å slå hjul går tydeligvis lett som en lek. Verre blir det når man skal opp i håndstående før man krøller seg sammen som en ball og forsøker å rulle grasiøst. En av kadettene lander på ryggen med et brak. Heldigvis er underlaget forholdsvis mykt. – Det gjorde ikke vondt, forsikrer han mens han spretter opp og biter tennene sammen. Barnehage. En av de som viser best kroppsbeherskelse, er Thomas Johansen. Han har bakgrunn fra vakt- og sikring og har føttene vanligvis godt plantet på bakken. Men i turnhallen er han både høyt og lavt. – Det er en kjempemotivasjon å ha instruktører som er turnere på landslagsnivå. Flere av kadettene drar selv i turnhallen utenfor skoletiden. Dette er jo rett og slett en barnehage for voksne! Her har man anledning til å utfolde seg på alle mulige måter, sier han. På slutten av økten får kadettene tid til litt egentrening. Johansen løper bort til et av apparatene, hopper opp og tar tak i svingstangen. Hengende mellom himmel og jord bruker han beina for å bygge opp fart før han slipper taket, snurrer to ganger rundt sin egen akse og forsvinner fullstendig i skumgummi-gropa. Han karrer seg opp igjen. – Vi føler selv vi er blitt ganske flinke. Men sist gang kom det noen småjenter som tok araber flikk-flakk og baklengs salto lett som en lek. Da følte vi oss ikke fullt så tøffe lenger, ler han. SVEIN ARSTAD sa@fofo.no Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ «Dette er jo rett og slett en barnehage for voksne» Bevegelighetstrening og tøyning «Bevegelighet er evnen til å bevege kroppsdeler i forhold til hverandre gjennom ett eller flere ledd, og det stilles krav til at bevegelsen skal være smertefri.» Vår bevegelighet avhenger blant annet av lengden på musklene og strukturer i ledd. Noen strukturer er der for å redusere leddutslaget vårt. Imidlertid kan dette i noen tilfeller være uhensiktsmessig både i dagliglivet og i noen idretter, og vi vil ha behov for å trene bevegelighet. Så hvordan kan bevegeligheten økes? Å tøye vil si å strekke muskelsystemene og ledd mot 66 JUNI 2012 maksimalt utslag. Bevegelighetstrening er når vi gjør tøyninger i den hensikt å øke bevegeligheten. Når vi utfører tøyning som ikke har dette formålet, for eksempel korte tøyninger før trening, driver vi ikke bevegelighetstrening. De to hovedformene for trening av bevegelighet er statisk og dynamisk bevegelighetstrening og er enten passiv eller aktiv. Ved statisk bevegelighetstrening skal du bevege deg langsomt og kontrollert til ditt ytterpunkt for bevegelse i leddet og holde der i 15-60 sekunder. Det er noen idretter trening som krever ekstrem bevegelighet, og her vil holdetiden kunne være to-tre minutter. Denne øvelsen gjentas 1-3 ganger for hver posisjon. Denne formen for bevegelighetstrening er grunnlaget for all trening av bevegelighet. Når vi trener dynamisk bevegelighet, holdes ikke ytterpunktene – kroppsdelene beveger seg dynamisk til fullt leddutslag. LUFTIGE SVEV: Thomas Johansen i et av mange luftige svev på turntreninga. ANNETT STORNÆS, Forsvarets nstitutt/Norges idrettshøgskole JUNI 2012 67 kultur Styggvakkert gjensyn Max action Etter ni lange år er Max Payne endelig tilbake. Denne gangen er historien enda blodigere og mørkere. Han har mistet sine nærmeste, og det eneste han har igjen er hans gode venn – whisky. Til tross for omstendighetene er det heldigvis rom for en god dose sarkasme og galgenhumor, selvfølgelig i velkjent Max-stil. Første kapittel av spillet utspiller seg i Sao Paulo i Brasil. Max jobber som livvakt for en rik familie, eller parasitter som han selv liker å kalle dem. Under det som tilsynelatende skulle være et normalt fyllekalas for rike menn og deres trofékoner, blir de plutselig overrumplet av en lokal narkogjeng. Det er nå skytefesten begynner. Rockstar Games har gjort en betydelig jobb med å opprettholde forgjengernes særpreg. Spillet er derfor gjenkjennelig og inneholder mange av de velkjente spilloppsettene. Likevel er dette et nyutviklet skytespill som er tilpasset den moderne teknologien vi forventer. Det er lagt ned mye tid i å skape en dynamisk og realistisk spillopplevelse. Mye av spillmekanikken kan minne om «Red Dead Redemption», uten at det er negativt. I begynnelsen kan Max virke litt stiv og treg som karakter, men etter hvert som en kommer inn i spillet, blir det lettere. Når det er sagt, så er det ikke nødvendigvis smidighet, men heller treffsikkerhet, som til syvende og sist vil være avgjørende for om det er du eller fienden som ligger på bakken i en blodpøl. Det som imponerer mest med dette spillet, er hvordan hver kule er fysisk bundet i «real time». Her snakker jeg om kulens bane og utfall, som ofte vises i heftig, underholdende «slow motion». Fiendens måte å dø på avhenger av hvilket våpen du bruker når du skyter og hvordan du gjør det. Hver skuddveksling er derfor ikke lik fra gang til gang. Dette fortjener utviklerne ros for. Er du ute etter et spill med hodeløs kulebruk og action, er dette midt i blinken. Likevel kan du ikke kaste deg ut i kampens hete helt hodeløst, ettersom livet ditt ikke fyller seg opp over tid. Du må nemlig plukke opp smertestillende. Personlig pleier ikke skytespill som dette å engasjere meg «Lille speil på veggen der, hvem er vakrest i landet her?» Det er Charlize Theron det, dronningen som suger livskraften ut av uskyldsrene sjeler. Tittel: Max Payne 3 Anbefalt aldersgrense: 18 år Plattformer: PC, Playstation 3 og Xbox 360 (også spilt på PS3) Utviklere/utgivere: Rockstar Games «Prometheus», premiere 1. juni Når du får dette bladet i hende har «Prometheus» allerede rullet over lerret i knapt én uke. Har du ennå ikke sett den, da så benk deg, og nyt Ridley Scotts nye utenomjordiske prosjekt. Alienfilmene (vel å merke de to første) er blant de beste som er lagd innen sci-fi sjangeren, og med den gamle ringreven tilbake ved roret er det duket for en gyselig god filmopplevelse. ettersom de ofte har en nedprioritert historie. Likevel lar jeg meg sjarmere av Max og alle hans sarkastiske utsagn og forbannelser. Hadde det ikke vært for dette, ville jeg nok falt ut ganske tidlig. verdt å lese ›› bok Med andre ord: Sikt godt, bruk hodet, og vær klar for en solid dose galgenhumor. «Max Payne 3» skyter godt, men ikke perfekt – en firer på målskiva. LISA SKAR NÆSS, frilansjournalist UTSUGER: Charlize Theron er grusomt god som Ravenna, dronningen som suger livsgleden ut av vakre ungjenter. I storproduksjonen «Snow White and the Huntsman» blir vi igjen introdusert til eventyret som er best kjent fra Walt Disneys barnevennlige univers. Denne gangen er det litt mørkere, mer i tråd med brødrene Grimms gamle eventyr, uten at det skaper sjelelige sår i yngre sinn. Skrekkvelde. Etter å ha forført den gode kongen med sitt vakre ytre, hviler ikke Ravenna (Charlize Theron) lenge på laurbærene i å gripe all makt og bli den nye dronningen. For å holde på tronen og sitt ungdommelige utseende, må hun ha utømmelige tilgang på vakre jenter som verdens fremste antirynkekrem. Og mens kongedømmet forvitrer i takt med dronningens tiltagende makt og ondskap, blir kongedatteren Snow White vakrere og vakrere der hun er innesperret i Ravennas fangetårn. Ved hjelp av kløkt og en bevinget venn klarer hun likevel å rømme fra dronningen før hun lider samme skjebne som tidligere skjønnheter. Da starter kampen for å sette en stopper for Ravennas skrekkvelde. Visuell innertier. Kanskje er du litt skeptisk til enda en filmatisering av Snehvit. Du tror muligens det er litt for koselig, snilt og uskyldsrent til å kunne være underholdende for de over ti år med et steintøft og kynisk filmhjerte. Frykt ikke: «Snow White and the 68 JUNI 2012 verdt å se ›› på kino spill «Sikt godt, bruk hodet og vær klar for en solid dose galgenhumor» annonse kultur ›› omtaler film Premiere: 8. juni Skuespillere: Bob Hoskins, Charlize Theron og Kristen Stewart Sjanger: Eventyr Spilletid: To timer og syv minutter «Angrep ved daggry» Journalist og forfatter Alf R. Jacobsen er nå ute med sin tredje bok i den kritikerroste serien om tyskernes felttog i Norge. Denne gangen er søkelyset rettet mot da krigen kom til Narvik våren 1940, som var viktig havn i eksporten av svensk jernmalm til Nazi-Tyskland. Med en blanding dagboknotater og andre skriftlige øyenvitneskildringer, skriver Jacobsen drivende godt. verdt å spille ›› spill Huntsman» leverer som bare det. Filmen er svært påkostet, og det synes ved store slagscener og noe av det mer imponerende jeg har sett av spesialeffekter, noensinne. Det er lite blod og ikke noe gørr, men nok ondskap og driv i handlingen til å holde deg interessert fra start til slutt. Anbefales. Skuespillerprestasjonene holder også høy standard. Charlize Theron er både motbydelig ond og sårbar på samme tid. Mens Chris Hemsworth, som er best kjent som guden Thor, er tøff og troverdig som Snehvits våpendrager i kampen mot den onde dronningen. Jeg koste med i de rundt to timene filmen varte. Og hadde det vært enda litt mørkere og episk, ville det vært full uttelling. «Ghost Recon: Future Soldier», slippdato 24. mai «Fighting fair isn’t an option.» I det nye taktiske skytespillet til Ubisoft får du en glimt av framtidens krigføring: Det er utsyr og våpen som ennå ikke er i bruk, og noe som bare er i støpeskjeen. Blodig urettferdig for de som er i sikte, med andre ord. Mye av det som er kommet fra Tom Clancy’s univers er langt fra gull, men «Future Soldier» virker i alle fall lovende. ØYVIND FØRLAND OLSEN ofo@fofo.no JUNI 2012 69 mix Grønland på tvers Ukrainsk jord på norsk grav Tre forsvarsgutar har lagt bak seg 600 kilometer med isaudn. 70 år etter at han døydde i tysk fangenskap, fekk Grigori Fjodorovitsj Malakov strødd jord frå fedrelandet over grava si. Fange. Dottera Valentina fortel dette i eit brev til Magne Haugland og Ole Rønning. Haugland har skrive boka «På gjensyn!», som skildrar lagnaden til nokre av dei 102.000 sovjetiske borgarane som vart sende som slavar til Noreg under krigen. Rønning har vore medforfattar av boka om Jørstadmoen. Malakov vart teken til fange på Krimhalvøya og ført til Jørstadmoen MARKERING: Ole Rønning strødde fedrane jord over grava til der han døydde av sjukdom. Grigori Malakov på Jørstadmoen. Foto: SINDRE SØRHUS – Grigori arbeidde som snikkar før han drog ut i krigen i 1941. Han var beundra mykje at gravplassen til deira kjære får jord frå og påskjønna for snikkararbeidet sitt, og enno i dag heimlandet strødd på seg. finst det dører i denne landsbyen som far laga for over 70 år sidan, fortel dottera Valentina - Takk for at de bryr dykk om sorga til andre, og at de vil ta dykk tid til å gjennomføre ønsket vårt om å Malakova. Ho er no vorten 74 år. leggje ukrainsk jord på gravstaden til far min i Noreg, skriv Valentina Malakova i brevet som følgde Ukrainsk jord. 954 sovjetiske fangar ligg gravlagde nokre få gram med ukrainsk jord til Noreg. på Jørstadmoen, og 9. mai strødde Ole Rønning fedrane jord frå Ukraina over den omtrentlege gravPAAL RAVNAAS pr@fofo.no staden. For både russarar og ukrainarar tyder det 70 JUNI 2012 Dei fyrste spesialistane Major Ingar Lund frå Forsvarets spesialkommando/Hærens jegerkommando og kaptein Gisle Totland t.v. frå Telemark bataljon vart dei to fyrste spesialistane i Hæren. No har til saman tolv personer fått tilsetting som yrkesoffiser med dei rettighetar og pliktar ei slik tilsetting inneber. Dette er del av eit pilotprosjekt som går frem til neste sommar, og som skal leggje til rette for eit eiget spesialistsystem i Hæren. – Hæren vil tene på å behalde kompetanse over ein lengre periode enn det ein har gjort dei siste 40 åra, seier generalmajor Per Sverre Opedal i midten. Ordninga skal evaluerast neste sommar. DRAUM: Odd Sveinung Hareide, Jim Robert Torbjørnsen og Eirik Embla Bonnerud kryssa Grønland på 24 dagar. Foto: PRIVAT. FOTOMONTASJE 23. oktober 1942 døydde den da 29 år gamle ukrainaren som krigsfange på Jørstadmoen. Nazistane sin gravplass «Stalag 303 Lillehammer» vart den siste kvilestaden hans. Heime i landsbyen Dneprovka i Ukraina venta kona hans og den fire år gamle dottera i alle år på å høyre frå mann og far. Men dei høyrde aldri noko. Kona Nadej døydde i 1968, og først i fjor haust fekk dottera greie på historia til faren. Grannar hadde sett namnet til faren på lister i ei ukrainsk lokalavis. Ein historikar hadde interessert seg for lagnaden til landsmenn frå Ukraina og fann fram til mange namn. Grigori var eitt av dei. På hvilken side kan du lese om en jus-student? Send ditt svar til konkurranser @fofo.no. Svarfrist: 15. juni Vi trekker ut en vinner som får tilsendt 15 Flax-lodd. Jens Christian Hauges gate? ? Løsning i nr. 5: Side 16. Vinner av 15 Flax-lodd: Dag Klaastad, Oslo. Glacisgata, som blant anna husar Forsvarets leiingsbygg, kan få nytt namn. Det har i alle fall Forsvarsdepartementet foreslått. Dei vil kalle opp gata etter krigshelten Jens Christian Hauge. – Hauge var ein av våre fremste motstandsfolk, leiar for Milorg og den fyrste forsvarsministeren etter krigen. Vi vonar å heidre han med ei gate i hans namn, seier forsvarsminister Espen Barth Eide. Ei eventuell namneendring er under utreiing hos Oslo kommune. – Vi vil prove at kven som helst kan klare dette så lenge ein er godt førebudd. Vi var på ingen måte spesielt godt fysisk trena. Det viktigaste er motivasjon og vilje, forklarer Odd Sveinung Hareide. Saman med Jim Robert Torbjørnsen og Eirik Embla Bonnerud kryssa han isen frå Kangerlussuaq i vest til Isortoq i aust på ski. Dei kom tilbake i mai. – Det var spanande å sjå korleis ni til tolv timer hard belastning kvar dag verka på kroppen. Vi har vore på nokre tilsvarande øvingar i Forsvaret, men aldri over så lang tid. Heldigvis gjekk det over all forventing, fortel han. Dei tre kameratane møttest på Sjø- krigsskulen. Ekspedisjonsleier Torbjørnsen er jusstudent, men har tidlegare jobba i Kystjegerkommandoen. Bonnerud er våpenteknikar i Kystjegerkommandoen, mens Hareide er navigatør i Sjøforsvaret. Ekspedisjonen var planlagd sidan våren 2011. For å komme på sjølve breen måtte dei klatre opp eit krevjande brefall med lumske sprekkar og nådelaus natur. – Byrjinga av turen var den største utfordringa. I tillegg var pulkane på det tyngste. Men vi var såpass gira at det ikkje var noko problem, smiler Hareide. MARTE BOYE HAAKONSEN Avduket minnesmerke Politisoldatene har fått sitt minnesmerke på Akershus Nærmere 100 politisoldater og deres nærmeste var til stede da den svenske forsvarssjefen Sverker Göranson og forsvarssjef Harald Sunde avduket minnesmerket over soldater i de norske polititroppene som mistet livet for et fritt Norge. Markeringen fant sted i minnelunden på Akershus festning 1. mai. Det var den samme dagen som 22 politisoldater omkom under en stor mineulykke i Karasjok i 1945 – en uke før den tyske kapitulasjonen. Til stede under seremonien var flere veteraner som opplevde den tragiske ulykken for 67 år siden. Gunnar Eikli holdt minneord og gjentok noen av de samme ordene som han sa under begravelsen som fant sted på selveste frigjøringsdagen. Forsvarssjef Harald Sunde takket Sverige for den hjelp og støtte Norge fikk under okkupasjonsårene og særlig for den hånds- rekning som ble gitt i forbindelse med etableringen av polititroppene og utdanningen av rundt 15 000 soldater. Dette ble gjort under dekke av at det var politipersonell som skulle læres opp. – Dette ble en fin og verdig start på mitt Norges-besøk, sa Göranson til F. – I Sverige står vi midt i arbeidet med et nytt veteranmonument. Det er svært viktig at historien blir ivaretatt og at vi har steder hvor vi kan samles for å hedre våre veteraner, sa den svenske forsvarssjefen, som fikk støtte av sin norske kollega: – Minnesmerket vi har avduket i dag skaper en helhet. Det offer og den innsats som våre veteraner gjorde for et fritt Norge er en innsats som står som forbilde og forpliktelse for generasjoner som kommer. Et synlig monument er en evig påminnelse for oss alle, fastslo Harald Sunde. (ee) KOLLEGER: Harald Sunde og Sverker Göranson avduker minnesmerket på Akershus festning. Foto: MAGNUS EIKLI JUNI 2012 71 ordgolf Forrige nr.: Vinner av 15 Flax-lodd: Leif-Terje Eiterjord, Tverlandet Ved å bytte ut én bokstav om gangen, uten å forandre rekkefølgen på bokstavene, skal du gå fra et ord til et annet. Det gjelder å nå målordet ved hjelp av færrest mulig ord eller «slag». Egennavn eller dialekt kan ikke brukes. Eks: FEIL skal bli RETT: feiT – feTt – Rett. hva er dette? hodebry En militær effekt viser seg i bildet. Hvilken? Send løsningen til konkurranser@fofo.no eller på postkort til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan også svare på konkurransesidene på www.fofo.no. Svarfrist: 15. juni. Litteratur Hvem har skrevet bøkene om Harry Potter? Hva står bokstavene J. R. R. for i navnet til Ringenes herre-forfatter Tolkiens navn? Månedens oppgave er LEGGE til SEINT Blant dem med færrest ord, trekkes en vinner som får 15 Flax-lodd. Send løsningen til konkurranser@fofo.no eller på postkort til: F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan også svare på konkurransesidene på www.fofo.no. Svarfrist: 15. juni x-ord Film og musikk Hva heter den kvinnelige mentoren i TV2s talentkonkurranse The Voice? Hvem spiller hovedrollen i filmen The Dictator? Bildet sist gang var del av Våpenskjold. Vinner av 15 Flax-lodd: J Ketil Steine, Drøbak Sport Hvor ble VM i ishockey arrangert i mai? På hvilken distanse ble Alexander Dale Oen verdensmester 25. juli 2011? premienøtta Geografi I hvilken kommune ligger Skiippagurra? Hvor ender Glomma? Hvor mange originalversjoner av maleriet Skrik finnes? Forsvaret Når ble Gunnar Sønsteby født? Hva står forkortelsen SACEUR for? Løsningen sendes til konkurranser@fofo.no eller på postkort til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Finalen Hvor mange mennesker ble drept i forbindelse med terroraksjonene i regjeringskvartalet og på Utøya? Hva er araknologi? Svarfrist: 15. juni Løsning i nr. 5: Edelgasser Vinner av 15 Flax-lodd er: Bård Kanstad de., Kongsberg finn fem feil Løsningssetningene i kryssord nummer 5 var: «Mange veteraner hedres 1. mai» Vinnere: 1. premie (15 Flax-lodd) Bjarne Widsteen, Oslo 2.premie (10 Flax-lodd) Bjarne Skoland , Kristiansand 3.premie (5 Flax-lodd) Judith M Nicolaysen, Sortland VINN FLAX-LODD! Kikk godt på bildene, og finn fem feil ved bildet nederst. Send riktig løsningsord til konkurranser@fofo.no eller på postkort til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan også svare på konkurransesidene på www.fofo.no. Leveringsfrist: 15. juni Send løsningen til konkurranser@fofo.no eller på postkort til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan vinne 15 Flax-lodd. Du kan også svare på konkurransesidene på www.fofo.no. Svarfrist: 15. juni. Vinner av 15 Flax-lodd: Thor Erik Ytre-Arne, Langhus ADRESSE: NAVN: Film og musikk: 1 stjerne: Hanne Sørvaag. 2 stjerner: Sasha Baron Cohen. Litteratur: 1 stjerne: J. K. Rowling. 2 stjerner: John Ronald Reuel. Sport: 1 stjerne: Sverige og Finland. 2 stjerner: 100 meter bryst. Geografi: 1 stjerne: Tana i Finnmark. 2 stjerner: I Oslofjorden ved Fredrikstad. Forsvaret: 1 stjerne: 11. januar 1918. 2 stjerner: Supreme Allied Commander Europe. Finalen: 3 stjerner: 77. 3 stjerner: Læren om edderkopper. Lykke til! SVAR HODEBRY: 72 JUNI 2012 JUNI 2012 73 annonse Østre Agder brannvesen – avd. leder Agder 110 sentral Fast stilling, heltid. Søknadsfrist 30. juni 2012. Tiltredelse 1. okt. 2012 Aktuelt fra Forsvaret På de neste sidene gir vi deg reportasjestoff og informasjon fra hver enkelt Hør s reportasjer på nett www.fofo.no forsvarsgren og flere av Forsvarets avdelinger. Stoffet kommer fra de respektive avdelingers informasjonsmedarbeidere. Se for øvrig full utlysning: www.arendal.kommune.no HÆR 76 Hærens befalsskole 79 Kommentar: Må alt henge sammen? SJØ 80 Veteraner får fritidsdykk 82 Hugin-test i Skottland 83 Kommentar: Jubileer og øvelser Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ Pakker sammen i Meymaneh Den siste norske PRT-en er kommet til Afghanistan. I løpet av oktober skal styrkebidraget avvikles. 88 HÆR her & nå FOH 95 LUFT 84 Flyshow på Kjevik 86 Våpentest på Ørland 87 Kommentar: Vi er alle soldater! HV 88 Første øvelse på fem år 90 Politisamarbeid på Mørejarl 91 Kommentar: Felles oppdragsløsning «Norge er det eneste nabolandet Russland aldri har vært i krig med» HAAKON BRUUN-HANSSEN, viseadmiral FLO 92 Tester nye lastebiler FOH 94 Øvelse Gemini «Det siste tiårets omstilling har redusert verkstedskapasiteten for mye» IVAR J. KNUDSEN, avdelingsdirektør 74 JUNI 2012 her & nå FLO 93 INI 96 Overvåker hav og luft 97 Kommentar: Helhetsforståelsen JUNI 2012 75 ∞ ∞ ∞ ∞ Støttet fred ∞ ∞ ∞ ∞ De siste i Faryab Må alt henge sammen? HÆR SØKERE: Søkere til befalsskolen får instruksjoner av veiledere. Foto: MARIA EVENSEN AKTUELT FRA HÆREN Hærens befalsskole: ■ Dagens ordning opprettet i 2004/05 Kull per år: Ett GBU-kull, Ett GBK-kull, samt modul for FSK/HJK. ■ Elever per kull: I underkant av 200. 12 prosent er kvinner. ■ Ansatte: 35 (35 % kvinner). I tillegg ca 45 befal som driver befalsutdanningen ute ved Hærens bataljoner. ■ Holder til i Rena leir. FREMTIDEN Befalselevene deltar på mestringsøvelse for å lære seg å sprenge egne grenser. Når Hæren utdanner nye ledere, er faglig dyktighet og godt lederskap nøkkelord. Foto: LASSE BRUROK, HBS. I dag har Hærens befalsskole Utvikling. HBS er i kontinuerlig SERIE: (HBS) totalt 173 elever fordelt på utvikling, og dagens utdanningsVi tar ni avdelinger fra Hans Majestet system har vært i utvikling siden for oss Kongens Garde i sør, til 2004-05. Befalsskolen i Hæren har systemene i Garnisonen i Sør-Varanger i nord. blitt en viktig merkevare. Brigade Nord. Majoriteten er stasjonert i Indre – I dag er det et kvalitetsstempel Troms, som del av Brigade Nord. å ha gjennomført befalsskole, alle I F5: MilitærpolitiElevene tilbringer mesteparten av kjenner noen som har tatt slik utkompaniet. tiden ute i avdelingene og gjendanning, forklarer oberstløytnant nomfører omtrent 20 prosent av Morten Eggen, sjef for HBS. Denne gang: utdanningen på Rena. På de to åreNytt for neste kull er faget Hærens ne utdanningen tar, gjennomgår «militær profesjon». Dette er en befalsskole de fagmoduler, slik at variasjonen videreutvikling av holdningsfaget mellom teori og praksis ved skolen. Faget har flere innbalanseres. På denne måten blir holdskategorier som omhandler elevene morgendagens ledere, som igjen skal stå verdigrunnlag, holdninger, etikk og moral. Slike for utdanning av soldatene i førstegangstfag skal gi økt forståelse for identitet og for yrket jenesten. som soldat. drive ledelse innen militær kamptrening med soldatene. Befalsskolesjefen forklarer at avdelingens viktigste oppgave er å utdanne befal til Hæren på grunnleggende nivå. – Det er grunnutdanningen og profesjonsutdanningen som er grunnmuren vår, forklarer han. 76 JUNI 2012 – Innenfor dette faget har vi en praktisk innretning slik at elevene blant annet får oppgaver med etiske dilemmaer ned på lagsnivå, slik at vi allerede her kan bygge gode holdninger i praksis, forklarer Eggen. Militær idrett. I tillegg til militær profesjon er det lagt økt fokus på militær idrett og trening, herunder militær kamptrening. Elevene får trent på lignende utfordringer i fullt utstyr som det norske styrker møter i utlandet. – I tillegg til å ha et godt hode må de ha den fysiske kapasiteten på plass. Når elevene sliter sammen, bygger de ikke bare smerteterskel, men også et verdifullt fellesskap som avdeling, forteller Eggen. Militær idrett har også fått et sterkere ledelsesfokus. Som sersjanter skal de være rustet til å SANITET: Som befalselev må du lære å ta vare på deg selv og medelever, derfor er nivå-2 sanitet en del av utdanningen. Arkivfoto: LASSE BRUROK, HBS. Befalskurs. HBS gjennomfører Grunnleggende befalskurs (GBK) for grenaderer i Hæren. Kurset er tuftet på personell med erfaring fra internasjonale operasjoner og solide soldatferdigheter. De fleste kurselevene kommer fra Telemark bataljon og Etterretningsbataljonen. – Det årlige kullet er på om lag 40 kursdeltakere. Vi får stadig inn flere grenaderer i Hæren, det er derfor et klart behov for å arrangere GBK oftere enn en gang i året i fremtiden, forklarer Morten Eggen. Profesjonskurs. Til høsten lanseres et «korporalkurs», en prøveordning som har til hensikt å øke fokuset mot økt militær utdanning for grenaderen. Kurset vil ha fokus mot profesjonsutdanning, men må sees i sammenheng med de grunnkursene som allerede gjennomføres i avdelingene. – Jeg er veldig spent på hvordan det faktisk blir, sier Eggen. Morgendagens ledere. Ved neste opptak og seleksjon tar de inn 189 elever. Totalt er det rundt 1350 søkere, omlag 250 av disse er jenter. HBS selekterer nøye på fysisk og mental helse. – Det at søkerne har en god leder- og skole- prognose, men også har en god fysisk form er avgjørende, forklarer Eggen. På befalsskolen er de opptatt av at hver enkelt instruktør skal være et godt forbilde. – Vi har gode kompetente folk og et veldig godt miljø, for oss er også samarbeid nøkkelen til suksess, sier Eggen. Ofte benytter de personell fra bataljonene i Hæren til støtte under kursmoduler, for å kunne sikre den beste kompetansen innenfor de forskjellige fagområdene. ■ Skribenten TRUDE HANSEN er informasjonskonsulent i Hærens kommunikasjonsavdeling. JUNI 2012 77 Foto: TRUDE HANSEN nyttig fra Hæren Fornøyde jubilanter. Tiårsjubileet til Hærens hurtige reaksjonsstyrke (HRS) ble gjennomført i uke 19. Besøkende gjester fikk overvære en demonstrasjon av bataljonsstridsgruppens kapasiteter (bildet til høyre). Telemark bataljon og de andre HRS-avdelingene inviterte alle stadig tjenestegjørende, tidligere tjenestegjørende og medlemmer av TMBNs veteranforening. Det ble holdt foredrag, minnemarkering, materielldisplay og sosialt samvær i anledning jubileet. – Vi er meget fornøyd, og håper at de som ikke lengre jobber her, satte pris på samværet, sa major Atle Molde, nestkommanderende i TMBN. Foto: JAN EGIL KVAM Ledelsesfokus Krigsskole-kadetter øvet fredsstøtte på Rena. Øvelse Faryab ■ Arrangert for 11. gang, på Setermoen i april/mai. ■ Avholdt to ganger årlig de fem siste årene. ■ Hensikten er å samtrene styrkebidragene som skal reise til Faryab og Meymaneh. ■ Øvingskonseptet har gradvis utviklet seg etter erfaringer fra Afghanistan. ■ Øvelsen vil ta ny form i tiden som kommer, ettersom oppdraget nå har endret seg. I øvelsen kadettene ved Krigsskolen på Linderud gjennomførte i begynnelsen av mai, ble det simulert en konflikt mellom to folkeslag som nylig hadde inngått våpenhvile. Oppdraget var å sørge for at avtalen ble opprettholdt. – Intensjonen er å gi kadettene tverrfaglige og praktiske erfaringer innenfor rammen av en fredsstøtte operasjon, forklarer instruktør Sigbjørn Halsne. Kadettene fikk bryne seg på forskjellige utfordringer, alt fra å øve dialog til massetjeneste og teknikker anvendt i opprørsbekjempelse. Kadettene fikk mye skryt for måten og tempoet de håndterte situasjonen på. Nestkommanderende for kompaniet under øvelsen var kadett Kristoffer Anglevik Erlien. Han sier øvelsen er en god arena for å drive beslutningstrening i et ellers krevende operasjonsmiljø. – Øvelsen viste spekteret av oppgaver som offiserer må være i stand til å løse i moderne konflikter. Den ga et vidt spekter hendelser, som sansynligvis vil være relevant for virkeligheten som vil møte oss etter endt studie, forteller Erlien. Kadett Peter Cornell var troppssjef under øvelsen, han er enig med Erlien og legger til at slik massetjeneste illustrerer nødvendigheten av godt lederskap. TRUDE HANSEN, Hærens kommunikasjonsavdeling SISTE I SIN FORM: Øvelse Faryab ble arrangert for siste gang i uke 18, på Setermoen i Troms. Her øver soldatene blant annet førstehjelp. Foto: HENRIK OMTVEDT JENSSEN Siste oppdrag Det siste norske styrkebidraget til Faryab og Meymaneh er nå på plass i Afghanistan. Etter en hektisk oppsetningsperiode har styrken, under øvelse Faryab på Setermoen, bevist at den er klar til å møte de utfordringer som måtte komme under oppdrag i Afghanistan. REALISTISK: Under massedemonstrasjonen ble det kastet alt fra vedkubber til flasker fylt med vann. Foto: TRUDE HANSEN 78 JUNI 2012 ■ her & nå REIDAR SKAUG Dekan Krigsskolen Overtakelse. Tidligere Task Force Faryab/ Provincial Reconstruction Team bytter ved det offisielle kontingentskiftet, 4. juni, navn til Transition Support Group-Faryab (TSG-F). Dette signaliserer en endring i oppdraget mot å sluttføre arbeidet med å gjøre afghanske styrker klare til å ta ansvaret for sikkerhetssituasjonen selv. Samtidig klargjøres norske og latviske soldater for flytting fra Meymaneh til Masar-e Sharif i løpet av høsten 2012. God øving. Uttrekningen av de internasjonale styrkene i Faryab er et ønske til ISAF fra Afghanske myndigheter i Kabul. Dermed var årets øvelse Faryab på Setermoen den siste for oppdraget i Afghanistan. – Det blir en historisk kontingent som vil få nok utfordringer, lover oberst Odd Andreas Søbstad, sjef for TSG-F. Han ser frem til å komme i gang, og er særdeles fornøyd med kompetansen og grad av løsningsbevissthet blant soldatene som deltok under øvelse Faryab. Oppdraget med å gjøre leiren i Meymaneh klar til overtagelse for afghanske myndigheter vil gå parallelt med å styrke kompetansen til de afghanske sikkerhetsstyrkene. Erfaringsøving. Det har vært viktig å samkjøre alle avdelingene for å være best mulig forberedt til å løse oppdraget. De som nå skal til Afghanistan har derfor trent sammen under øvelse Faryab. Avdelingene fra Norge er satt sammen med bidrag fra hær, sjø og luft, i tillegg til en håndfull sivile. – I Øvelse Faryab er det vanlig at nøkkelpersonell fra tidligere bidrag har deltatt under øvelsene med rådgivning og veiledning. Hærens utdanningskontroll evaluerer standarden på styrkebidraget, for å sikre at enhetene holder nivået som kreves for å operere i Afghanistan, forklarer oberstløytnant John Arvid Svindland ved Hærens våpenskole. ■ Skribenten HENRIK OMTVEDT JENSSEN er presse- og informasjonsoffiser i Meymaneh Konfliktfylt kunnskapsgrunnlag må brukes som drivkraft til å ville lære mer, skriver dekan Reidar Skaug. Må alt henge sammen? Som de fleste høgskoler som tilbyr profesjonsutdanninger, møter Krigsskolen på minst tre utfordringer når studieinnholdet skal konkretiseres. ■ Hvordan kan kadettene se helheten i alt de skal tilegne seg av kunnskaper? ■ Hvordan skal teori og praksis knyttes sammen? ■ Hvordan innrette utdanningen slik at kadettene best mulig er forberedt til sin fremtidige tjeneste? Det siste året har skolen jobbet iherdig med en strategi som skal gi Hæren en fremtidsrettet utdanning. For å synliggjøre helhet og sammenheng i utdanningen har vi beskrevet en utdanningsreise. Reisen starter med en «bli kjent med deg selvperiode», etterfulgt av en periode som skal gi et realistisk bilde av den militære profesjons forventninger og krav til offiserer. Resten av utdanningsreisen tar sikte på å bringe kadettene fra sitt utgangspunkt til der hvor Hæren forventer at de skal være når de uteksamineres. Det gir kadettene noe å strekke seg etter underveis, og en forklaring på sammenhengen mellom alt det skoledagene bringer av kunnskap. Kadettene kan likevel oppleve at de ikke til enhver tid skjønner relevansen av det de må lære, og skolens forsøk på å skape sammenheng må ikke forveksles med et ønske om konsistent kunnskap. Det vil si at kunnskapen som formidles er fri for motsetninger. Den militære profesjon bygger på et svært sammensatt og delvis konfliktfylt kunnskapsgrunnlag og det må kadettene lære å kjenne på som en drivkraft til å lære mer. Travle skolehverdager og presset på hva som kommer med i løpet av tre år, er stort. Kadettene skal utvikle seg selv og sin identitet som framtidige offiserer i møte med fag og praksisarenaer. Forventningen til at det skal være en nær sammenheng mellom utdanningsinnhold og tjenestepraksis kan bli for stort. Det går helst ut over de teoretiske kunnskaper som ikke direkte anviser hva kadettene skal gjøre i en praksissituasjon. Men kadettene trenger også kunnskaper om sitt profesjonsfelt slik at de etter hvert kan tenke noe om det de gjør. Det er derfor viktig å formidle til våre kadetter og oppdragsgiver at ikke alt læres for å kunne løse oppgaver, men fordi merkunnskap, som professor Hansen fra Høgskolen i Oslo og Akershus sier, kan gi noen spennende og nyttige bidrag til å tenke ut over hvordan kadettene ellers, og umiddelbart, ville ha tenkt om sine kommende oppgaver. «KADETTENE MÅ FÅ KUNNSKAP SÅ DE KAN MENE NOE OM DET DE GJØR» JUNI 2012 79 ∞ ∞ ∞ ∞ ∞ ∞ Testet Hugin Studenter reddet soldater ∞ ∞ Jubileer og øvelser SJØ AKTUELT FRA SJØFORSVARET BLIR INSTRUKTØRER: Her trener veteraner som vil bli instruktører, i bassenget på Haakonsvern. Foto: ARNE HANSEN Veterandykket Tre norske forbund har gått sammen om å gi skadde veteraner et meningsfylt fritidstilbud. Kostnadsfritt kan veteraner som er fysisk eller psykisk skadet få tilbud om å ta sportsdykkersertifikat med veteraner som instruktører. I midten av mai ble instruktørkurset avsluttet. Bergen og var kostnadsfritt for de som hadde meldt seg på. Forsvarets Veterantjeneste har bidratt økonomisk til gjennomføringen av instruktørkurset og Haakonsvern har stilt alle fasiliteter til disposisjon. Instruktører. Prosjektet er et samarbeid mellom Norske Reserveoffiserers Forbund (NROF), Skadde i internasjonale operasjoner (SIOPS) og Norges Dykkeforbund, der tanken er at veteraner skal aktivisere andre fysisk og psykisk skadde veteraner. Dykkerinstruktørkurset ble avholdt over to helger på Haakonsvern Orlogsstasjon i En god sak. Instruktørene er personer som har mye erfaring med dykking fra før, og mange er selv veteraner som ønsker å bidra til den gode saken. Informasjonsansvarlig i NROF, Camilla Briså, brenner for prosjektet. – Dette er et tilbud der skadde veteraner kan få opplæring av mennesker som vet hva det vil si å 80 JUNI 2012 være veteran. Det kan skape trygge rammer, sa Briså. Da utlysningen etter dykkerinstruktørkurset kom tidligere i vinter, lot ikke responsen vente på seg. Alle som søkte måtte sende et motivasjonsskriv og gi en grunn for hvorfor akkurat de skulle få ta kurset. Briså forteller at de fleste svarte at dette var en viktig og god sak de ønsket å bidra til og støtte. Det er dessuten en vinn-vinn-situasjon: Alle instruktørene forplikter seg til å være instruktør på kommende dykkerkurs, og ingen får betalt for jobben. Nåløye. For å få delta på sportsdykkekurset må man gjennom både fysisk og psykisk test. For de som består dette, vil kurset være overkommelig. Det blir instruktørene som får utfordringen med å tilrettelegge kurset for hver enkelt. De elleve instruktørene måtte selv klareres av Norges Dykkerforbund før de fikk gå instruktørkurset. Gleden var derfor stor på siste dag av instruktørkurset da deltagerne fikk vite at de også ble sertifisert som «Disabled diver instructor». Hovedinstruktør og tidligere yrkesoffiser og veteran, oberstløytnant Kjell Lorvik, mener dykkerkurset er ideelt for veteraner som ønsker å holde seg fysisk aktive, og som ønsker å komme inn i et sosialt miljø. – Det er mange som har vært gjennom tunge tider, og på kursene vil man møte likesinnede. Vi som har vært mange år i Forsvaret, har blant annet utviklet et «eget språk» som kan være med å bidra til et tettere fellesskap, forklarte veteranen. Det er ikke satt noen dato for når kurset skal avholdes, men foreløpig ser det ut til å bli sent på høsten i år. ■ For mer info: www.nrof.no www.siops.no www.ndf.no Skribenten KRISTINE KOTTE-ERIKSEN er presseog informasjonsassistent i Sjøforsvaret JUNI 2012 81 Foto: JULIE RASMUSSEN SJØ Skolesjefskonferanse i Bergen. Sjøkrigsskolen i Bergen holdt skolesjefskonferanse (bildet) for en rekke sjøforsvarsskoler i Nato. Dette er den 18. konferansen som har blitt arrangert. Tema var blant annet sjømilitært lederskap. 17 land, inkludert Norge og Erasmus utvekslingsprogram, deltok på konferansen og diskuterte problemstillinger rundt å trene opp offiserer. De som holdt foredrag, fortalte hvordan offisersutdanningen deres var bygd opp og hva som ble lagt vekt på under utdanningen. Som en del av omvisningen på Sjøkrigsskolen fikk gjestene prøve seg på i simulatorene, og de fikk undervisning i planetariet. I tillegg fikk de omvisning på marinebasen Haakonsvern. AKTUELT FRA SJØ 90 legestudenter reddet soldatene i katastrofeøvelse på Haakonsvern. Joint Warrior ■ En av Europas største marineøvelser. ■ Arrangeres to ganger årlig. Norge deltar én gang i året. ■ Fartøy fra England, Amerika, Danmark, Norge, Frankrike, Canada, Tyskland og Nederland deltar. ■ Øvelsen har som mål at fartøyene skal tilegne seg riktig kompetanse og teste ut evne til å motstå væpnede styrker. Det var KNM Otto Sverdrup som sto i «røyk» etter en eksplosjon om bord, en enestående mulighet til å øve på katastrofescenarioer for både Sjøforsvaret, Universitetet i Bergen, Haukeland sykehus og brannvesenet. Militærpolitiet (MP) tok rollen som skadestedsleder. Oppsyn. Da alarmen gikk, stod rundt 90 legestudenter klare til å redde markørenes liv og legeme. Røykdykkerne var først ute med å ta seg inn i det mørklagte skipet, før legestudentene entret fartøyet for å ta hånd om de skadde. Ute hadde MP oppsyn med all besetning og personell og fordelte pasienter utover det avgrensede behandlingsområdet hvor legestudentene tok over. HANNE HOLTE KNUTSEN, presse- og informasjonsassistent i Sjøforsvaret SCANNER: Ved hjelp av sonar scannes havbunnen av Hugin. Foto: JULIE RASMUSSEN Generalprøven Her tester norsk marine undervannsfarkosten Hugin i øvelse Joint Warrior. 30 fartøy fra åtte nasjoner deltok i øvelse Joint Warrior. Øvelsen er britiskledet og den største som ble arrangert i Europa i våres. Utenfor Skotland deltok fartøyene ved å forsøke å løse flere scenarioer. Angrep, terror og kommunikasjon var sentrale utfordringer. Hovedmålet var å styrke samarbeidet mellom nasjonene. STUDENTER: Legestudenter fra Haukeland sykehus bidro under katastrofeøvelsen. Foto: HANNE HOLTE KNUTSEN 82 JUNI 2012 SVEIN ERIK KVALVAAG Kommandør Sjef for Fregattvåpenet Fregattvåpenet deltar aktivt i flere jubileer i år, skriver kommandør Svein Erik Kvalvaag. Studentredningen Dyktige. Til enhver tid var det oppsyn med hvor mange skadde som var funnet, til behandling eller på vei til sykehuset. Militærpolitiet og de andre etatene holdt en god dialog gjennom scenarioet. – Øvelsen var vellykket, og Militærpolitiet viste stor dyktighet i håndteringen av katastrofen, fortalte overordnet avdelingssjef for Militærpolitiet, major Terje Myhre. ■ her & nå Multitrussel. Norge bidro med to minefartøy, KNM Karmøy og KNM Hinnøy, samt et antall ubåter. Nestkommanderende om bord på Karmøy, løytnant Raymond Fosse, deltok på den to uker lange øvelsen. – Joint Warrior har som mål å forbedre integrering og samspill mellom fartøyene, gjennom et reelt scenario, sa Fosse. KNM Karmøy benyttet øvelsen til å trene på multitrussel-scenario, hvor fartøyene må håndtere trusler fra både land, luft og sjø. Det gir store utfordringer, men også mye lærdom. Skipssjef på Karmøy, orlogskaptein Øystein Aasbø, mener besetningene får god og relevant trening. Generalprøve. Det inngår mange enkeltøvelser i øvelse Joint Warrior, men KNM Karmøy har hatt hovedfokuset på sin eksklusive undervannsfarkost, Hugin 1000 MR (AUV). Hugin er en AUV-plattform som skanner havbunnen ved hjelp av sonar. Ut ifra disse dataene plukker de ut interessante minelignende objekter. Når de gjør et funn, planlegges et nytt Hugin-tokt der de går ned igjen for å ta foto med Hugin, for å bekrefte hva objektet er. De ekstremt gode dataene over høydekurver under vann (bathymetri) er en kjemperessurs for minefartøyenes kartlegging av havbunnen, og det er ikke bare øvingsminer som blir funnet på havdypet. Våpenteknisk offiser på «Karmøy», løytnant Anders Bergheim, fortalte at det er som å dra på skattejakt. – Vi har funnet fly fra krigen, mange typer vrak og ekte miner. Vi oppdager stadig nye ting. Til høsten skal fartøyet ut i Natos stående minerydderstyrke, så øvelsen ble en generalprøve med AUV. Styrt fra Enterprise. KNM Karmøy tilhørte en Task Unit og fungerte som en anti mine-enhet med orlogskaptein Eirik Otterbu i lederstolen. Til vanlig er orlogskapteinen skvadronssjef for 1. Minerydderskvadron, men har hatt stilling som Commander Task Unit (CTU) på Joint Warrior. For første gang har en CTU, og hans stab, styrt øvelsen fra det britiske kartleggingsfartøyet HMS Enterprise. – Det er en anerkjennelse til Minevåpenet at vi får tildelt CTU-rollen på Joint Warrior, og utelukkende en positiv opplevelse å få benytte Royal Navy’s Enterprise som kommando- og støtteplattform, sa Otterbu. I tillegg til Enterprise, hadde task uniten med seg norske og tyske minefartøy, et britisk AUV-team, samt en britisk tropp med minedykkere. Den norske staben fikk bruke Enterprise som kommandoplass basert på ønsket til Royal Navy om å prøve ut fartøysklassen som støttefartøy. Både staben og Otterbu var strålende fornøyd med resultatet for bruken av kommandoplassen, og vil anbefale dette videre til arrangørene i Joint Warrior. – Joint Warrior har gitt oss en ypperlig anledning til å trene vår rolle som stab, fortalte Otterbu. For orlogskapteinen personlig har han fått mange verdifulle erfaringer som han vil ta med seg videre. ■ Skribenten JULIE RASMUSSEN er presse- og informasjonsassistent i Sjøforsvaret Jubileer og øvelser I 2012 feirer Forsvaret at det er 100 år siden tre ubåtoffiserer innledet militær luftmakt i Norge. I USA og Canada markeres 200-årsjubileet for det som blir kalt 1812-krigen eller også kalt «USAs andre uavhengighetskrig». I 1812 var «Amerikas forente stater» en ung nasjon. Om nasjonen ville overleve en militær konflikt var ikke gitt. De maritime operasjonene under 1812-krigen foregikk i stor grad på østkysten av USA og Canada, fra Halifax i nord til New Orléans i sør. Krigen endte for alle praktiske formål uavgjort. Den fikk flere konsekvenser som har hatt betydning helt frem til i dag. Spesielt bør nevnes at betydningen av sjømakt og viktigheten av å kunne beskytte landområder mot angrep over sjøen kom tydelig frem. Dette var på mange måter startskuddet for oppbyggingen av den amerikanske marinen. Den kanadiske deltagelsen bidrog til å forme og forene Canada til en nasjon og dermed åpnet opp for et senere fritt og uavhengig Canada innenfor det britiske samveldet. Sist men ikke minst; fredsoppgjøret etter 1812-krigen gjorde at grensen mellom USA og Canada den dag i dag er den lengste ubefestede grensen i verden. «KONSEKVENS ENE AV 1812KRIGEN VAR PÅ MANGE MÅTER STARTSKUDDET FOR OPPBYGGINGEN AV DEN AMERIKANSKE MARINEN» Dette må selvfølgelig markeres og feires. Store markeringer, blant annet i Baltimore, Norfolk og Boston, vil finne sted på forsommeren. Fregatten KNM Thor Heyerdahl er i uke 23 på vei fra Halifax i Canada til den amerikanske marinebasen i Norfolk, Virginia. Her vil fartøy og besetning blant annet være med på en større fartøysparade sammen med marinefartøy og store seilskip fra Tyskland, Belgia, Canada, Danmark og selvfølgelig USA. I forbindelse med reisen skal fregatten også være med på en større marineøvelse utenfor kysten av Virginia. Øvelsen Fleetex 1812 går over ti døgn og vil gi besetningen verdifull kompetanse innenfor de fleste maritime krigføringsområder. På vei hjem til Norge vil KNM Thor Heyerdahl igjen gå innom Halifax, hvor fartøyet vil være vertsplattform for et seminar om nordområdene i regi av den norske ambassaden i Washington. JUNI 2012 83 ∞ ∞ ∞ ∞ Vi er alle soldater ∞ ∞ ∞ ∞ Våpen oppgraderes Folkefesten LUFT Norsk militær luftmakt 100 år Viktige datoer fremover Gjennom Norsk militær luftmakt 100 år ønsker Luftforsvaret å formidle luftmakt. Hensikten er å gi folket innsikt i hundre års historie. Luftforsvaret ønsker å vise hva det er de jobber for og hva de representerer. Luftmakt handler ikke bare om store flotte fly, men ulike elementer i hele Forsvaret som er gjensidig avhengig av hverandre, for å skape en effekt som er større enn summen av enkeltelementene. 1. juni: 2. juni: 3. juni: 9. og 10. juni: 15. juni: 16 og 17. juni: 23. juni: 29. juni: 1. til 9. august: 25. august: START 100 år i Horten/Flyshow Nato Tiger Air Show på Ørland Flydagen på Kjeller Sola Airshow Sørreisa 50 år Bodø Airshow Andøya Airshow Fyrverkerikonsert i Horten VM i Flyfemkamp på Luftkrigsskolen Familiedag på Kristiansten festning i Trondheim 1. og 2. september: Hovedarrangementet i Oslo 21. september: Kjeller 100 år 10. november: Luftforsvarets 68-årsdag 12. desember: «Julestjerna» med F-16 RØDT, HVITT OG BLÅTT: Luftforsvarets jubileumslakkerte F-16-fly var en av attraksjonene under flyshowet. FLYSHOWET SOM TOK AV: Anstein Dønnestad (47) stortrivdes på Bernt Balchen Airshow på Kjevik, her sammen med sønnen Sander (8) (t.v.) og hans kamerat Aslak Larsen (9). Alle foto: LUFTFORSVARET NYTT MONUMENT: Krigsveteran Reidar Slotsvik fikk æren av å klippe båndet under avdukingen av det nye Spitfiremonumentet. 10 000 sørlendinger feiret at Norsk militær luftmakt er 100 år. I morgentimene lørdag 12. mai etter at dørene åpnet var himmelen fortsatt tilsløret av et grått skylag. Det hindret ikke folk fra å møte opp til Bernt Balchen Airshow. Området ved Luftforsvarets skolesenter Kjevik (LSK) myldret av liv idet ordfører i Kristiansand, Arvid Grundekjøn, åpnet flystevnet med kanonsalutt fra Christiansand Artillerie Companie. Etter mange år på pidestall ble RF-84 Thunderflash-flyet ved LSK erstattet med et Spitfire-monument under en høytidelig seremoni der krigsveteran Reider Slotsvik fikk æren av å klippe båndet. Etter en aldri så liten salutt og overflyving av et Spitfire-fly, ble Bernt Balchens minnesmerke på Kjevik gitt honnør 84 JUNI 2012 med kransnedleggelse av skolesjefen, oberst Espen Sanna. Helt i hundre. – Forventningene er absolutt innfridd! Masse publikum, fint vær og bra show, det kunne ikke blitt bedre, forteller Sanna. Nede på stripa var det mange nysgjerrige ansikter som tittet opp mot skyene. Lydene, historiene, menneskene, fellesskapet og ikke minst luftmakten som ligger til grunn, gjorde at en real folkefest var i emning. Et nytt og spennende konsept er å vise publikum sammensatte luftoperasjoner, såkalt «COMAO» (Composite Air Operation). F-16, Bell-helikopter, P-3 Orion, bakkestyrker, direkteoverført radiokommunikasjon og pyroteknikk, alt i samme oppvisning, ga virkelig en opplevelse som falt i smak hos publikum. fly og helikoptre. Men nå venter vi bare på F-16flyene, selv om de gamle flyene også har vært artige å se, sa Aslak Larsen (9). Godlyden. Tre av dem som hadde tatt turen til Kjevik, kommer fra Marnadal, ikke langt unna Kristiansand: – Jeg forventer å ha det gøy og se mange forskjellige fly. Det er 15 år siden jeg var her sist, og denne gangen har jeg med meg sønnen min og kameraten hans for å se de flotte flyene og ikke minst høre på den gode lyden, fortalte Arnstein Dønnestad. – Flyene er veldig kule, de er tøffe når de tar triks i lufta. Jeg fikk også lov til å gå inn i et par Rødt, hvitt og blått. Avslutningen var av de sjeldne, da F-16-displaypilot Eskil Amdal hadde sin oppvisning mot slutten av dagen. I forbindelse med Norsk militær luftmakts hundreårsjubileum har grenader Marie Brudevold fått anledning til å dekorere flymaskinen til Amdal. F-16-flyet er dekorert i det norske flaggets farger etter modell fra Luftforsvarets rondell. – Jeg ønsket å formidle fortid, nåtid og fremtid. Da tenkte jeg med en gang på Luftforsvarets rondell, som også er brukt i jubileumslogoen til Norsk militær luftmakt 100 år. Det jeg også så var at formen på rondellen passer bra med formen på flymaskinen. Det ville jeg vise visuelt på himmelen, forteller Brudevold. – Jeg er innmari stolt. Jeg tenkte ikke over hvor stor oppgaven egentlig var før flyet sto foran meg. Da jeg kom med skissene ble vi enige om å ha oversiden i flaggets farger og piloten selv, Eskil, kom med ideen om å ha undersiden lakkert i sølv. Storfornøyd. – Det er vanskelig å si hva jeg likte best, men Spitfire-flyene og showet de laget, var absolutt bra. Og selvfølgelig Eskil Amdal og det jubileumslakkerte flyet hans, fortalte en fornøyd Espen Sanna, som for øvrig innrømmet å ha lydopptak av Spitfire på en LP-plate hjemme. – Med hundreårsmarkeringen ønsker vi å vise fortid, nåtid og fremtid. Vi skal skape folkefest og fortelle befolkningen hva luftmakt er, fortelle dem hva vi jobber med, som nok er lite kjent for folk flest, forteller major Stian Negaard Nilsen, prosjektleder for Norsk militær luftmakt. ■ Skribenten BEATE HERTZBERG LARSEN er presseog informasjonsassistent i Luftforsvaret. JUNI 2012 85 nyttig fra LUFT ■ her & nå Christian Berlinger Grenader, Hovedtillitsvalgt for Luftforsvaret Hvordan står det til med tillitsmannsordningen i Luftforsvaret? VÅPENTESTEN Vi er alle soldater! Jeg vil aldri glemme mitt første møte med Forsvaret. Spent, litt nervøs men klar for innsats. I en tid der stadig færre gjennomfører verneplikten, var det min tur til å forsvare konge, folk og fedreland. Jeg startet min rekruttperiode i august 2010 ved Ørland hovedflystasjon som luftvernartillerist. Det var her jeg etter kort tid fikk høre om Tillitsmannsordningen i Forsvaret (TMO) – et apparat som har til formål å styrke fellesskapet og sørge for å bidra til et godt og tillitsfullt forhold mellom ledelsen, ansatte og de vernepliktige. Etter endt førstegangstjeneste ble jeg valgt som hovedtillitsvalgt for Luftforsvaret (HTV), og som vernepliktig hadde jeg dannet meg et inntrykk av hvilke utfordringer TMO stod overfor. Hva er så mine erfaringer som HVT? Mange, selvsagt. Men bedre holdning og økt kommunikasjon mellom enkelte sjefer lokalt og TMO-apparatet, er to av nøkkelordene dersom vi sammen skal øke den enkelte avdelings og dermed Luftforsvarets samlede effektivitet. TMO kan bare fungere effektivt og etter sin hensikt når det vises åpenhet og gjensidig respekt fra alle parter. Eksempelvis så enkelt som at sjefer møter personlig når vedkommende er innkalt til TMOmøter. Eller at sjefer plikter å følge opp det som avtales mellom to parter. Akkurat på samme måte som at det er selvsagt at TMO og den enkelte tillitsvalgte står ved sin del av en avtale. «EN TING HAR TJENESTEN LÆRT MEG, NEMLIG AT VI ALLE ER SOLDATER» Våpnene på F-16-flyene oppgraderes. NY PROGRAMVARE: Kaptein Morten Hanche forklarer hva endringene i programvaren medfører. Foto: LUFTFORSVARET I månedsskiftet mars og april testet landene som utgjør «European Participating Air Forces» (EPAF) neste oppgradering av F-16-flåten. I overkant av 200 besøkende fra Danmark, Nederland, Belgia, Portugal og USA inntok Ørland hovedflystasjon under det som heter «Operational Test & Evaluation» (OT&E). De sørget for å holde ti F-16 fly i luften to ganger daglig. Digital standard. Oppgraderingen som ble testet, kalles M6.1 og består i hovedsak av endringer i flyets programvare. En av de større endringene innebærer en ny digital standard for 86 JUNI 2012 kommunikasjon mellom F-16-fly og styrte lufttil-bakke-våpen: «Universal Armament Interface» (UAI). Dette gjør det mulig for flyene å bære blant annet «Small Diameter Bomb» – en glidebombe med stor rekkevidde, høy nøyaktighet og presisjon. laser. GBU-54 ble også levert mot bevegelige mål. I luften ble det skutt med kanon mot slepemål, samt missilene AMRAAM og IRIS-T mot dronefly på Halten skytefelt. OT&E fikk utmerket hjelp fra Sjøforsvaret med å holde skytefeltet fritt for sivil trafikk. I løpet av OT&E har skytefeltene Tarva og Halten vært i flittig bruk. På Tarva ble det levert flere våpen, som blant annet GBU-38, GBU-31, GBU-49 og GBU-54. De to sistnevnte, GBU-49 og GBU-54 er unike med tanke på at våpnene kan styres til et GPS-koordinat, eller ved hjelp av Under OT&E var det naturlig å bruke muligheten til å inkludere andre norske systemer som spiller sammen med F-16-fly. CGI-kjeden deltok med sin flyttbare enhet, og sørget for kontroll av flyene samt luftbilde over Link 16. Hæren deltok sammen med Norwegian Battle Lab and «SNIPER»-POD: F-16-flyene har flere avanserte sensorsystemer. Her er den såkalte «Sniper»-poden. Foto: LUFTFORSVARET Experimentation (NOBLE) og sørget for kontroll av flyene under trening av nærstøtte til bakkestyrker. Ved hjelp av NOBLE ble denne type oppdrag gjennomført med kommunikasjon mellom hæravdelingen og flyene over Link 16. Sjøforsvaret deltok med tre kystkorvetter i både offensive og defensive scenarioer. Oppgraderingen av F-16 er kostbar, men gjennom EPAF-samarbeidet har det vært mulig for Norge å holde F-16-flåten relevant, fordi kostnadene har blitt fordelt på flere deltakernasjoner. Det er foreløpig planlagt ytterligere to oppgraderinger av F-16-flåten. ■ Skribenten MORTEN HANCHE er pilot ved 338 skvadron på Ørland hovedflystasjon. I løpet av tiden som HTV har jeg fått en unik innsikt i hvordan Generalinspektøren for Luftforsvaret (GIL) og Luftforsvarets øverste ledelse tenker rundt samarbeidsordningen TMO. Jeg har vært så privilegert at jeg holdt et foredrag for GILs ledergruppe for å vise hvilket potensielt lederverktøy tillitsmannsapparatet kan være, spesielt for luftvingsjefene og skolesjefene. I mitt forord til publikasjonen «Muligheter i Luftforsvaret», skriver jeg følgende: Luftforsvaret er en meget spennende del av Forsvaret som kan tilby deg en verdifull førstegangstjeneste som vil være utfordrende og innholdsrik. Kan jeg selv svare ja på dette etter endt tjeneste – både som soldat og som hovedtillitsvalgt? Svaret er faktisk entydig. Et stolt ja! Og èn ting har tjenesten lært meg, nemlig at vi alle er soldater. For uansett type avdeling, grad og jobb, så handler det om det samme; et fruktbart lagspill, positive holdninger, effektiv kommunikasjon og sunne verdier. Igjen: Da blir tjenesten utfordrende og innholdsrik – for alle! JUNI 2012 87 ∞ ∞ Øvelse Mørejarl ∞ ∞ ∞ ∞ MP-trening i Oslo ∞ ∞ ∞ Felles oppdragsløsning HV AKTUELT FRA HEIMEVERNET NYE BANER: Drevjamoen har nye skytebaner, og leiren har fått en betydelig oppgradering som treningssenter. Foto: STIG ARNE HØVIK For første gang på fem år har Bård Pedersen og de andre soldatene i SørHelgeland vært på øvelse. Full klaff At treningsmengden øker i Heimevernet, er område 14202 i HV-distrikt 14 et bevis på. Sist de trente var i 2007. I uke 19 møttes de igjen, til stor gjensynsglede for mange av de fremmøtte. Omstillingene gjennom det siste knappe tiåret, og økonomi, har gjort det vanskelig å finne rom og muligheter for å trene alle. Men like fullt var det tydelig å se at årets trening var etterlengtet. Mer kompakte øvelser. HV-14 har sitt hovedkvarter på Drevjamoen utenfor Mosjøen. En gammel og ærverdig militærleir som i over 100 år har tjent som militært samlingspunkt og treningssenter. I gamle dager for bataljoner og regimenter, i de siste årene med HV i førersetet. En oppgradering av skytebaner, veier og bygningsmasse, samt at Forsvarets logistikkorganisasjon er på plass i leiren, gjør øvelsene mer kompakte. Det fører til at man slipper å reise rundt i distriktet for å hente utstyr som skal brukes til øvingsformål. – Klart det blir enklere for oss å drive trening og øving, sier Magne Larsen, major og nestkommanderende ved distriktet. Øving teller mest. Det viktigste for HVsoldatene er jevnlig trening. At personlig utrustning har fått en kraftig og etterlengtet 88 JUNI 2012 fornyelse, og at Drevjamoen har fått en betydelig oppgradering, gjør ikke behovet for trening mindre. – At mannskapene i Sør-Helgeland HVområde 14202 ikke har fått øve siden 2007, må være unntaket, sier områdesjef Ola Morten Moe. Han får støtte av mange av sine undergitte som er helt klare på at det viktigste er å få øvd på de ferdighetene som det forventes at HV skal beherske. – Når ventetiden blir fem år, går det ut over motivasjonen. Derfor var det svært mange som søkte fritak fra øvelsen. Maidager med konfirmasjoner og våronn er en forklaring på det, sier områdesjefen. – Når det er sagt, er det utrolig å se hvor godt motiverte de som faktisk har møtt er. Trening i maktanvendelse på filmskytebane, innskyting av personlig våpen og leksjoner i militære grunnleggende disipliner gjør at mannskapene kommer seg fort inn i den militære sjargongen igjen. Moe suppleres av distriktets nestkommanderende: – I forhold til andre HV-distrikter har nok mange av områdene i HV-14 trent relativt mye de siste årene. Samtidig skal det ikke stikkes under stol at HV som helhet har slitt med å opprettholde den nødvendige tren- ingsmengden i områdestrukturen, kanskje spesielt de siste fire-fem årene. Rekruttering bekymrer. – Det er gledelig å se at vi nå får mer midler til økt trening av områdene i Heimevernet, sier Larsen. Han ser problemstillingen med at mange søker fritak fra sin årlige trening, blant annet fordi de ikke har vært inne og øvd på flere år. – Det er også noe som gir oss en form for etterslep som det tar tid å hanke inn. Hvis vi får noen gode treningsår fremover, jobber vi inn den slakken også, sier han. Lagfører Andre Storvik deltok på sin siste HV-øvelse. Han er glad for at HV får øve mer, men hans bekymring er rekrutteringen. – Det er færre og færre ungdommer som gjennomfører førstegangstjenesten. Selv om HV har gått ned på styrketallet, tror jeg det blir en utfordring å ha nok mannskaper å velge i, kommenterer han. ■ Skribenten STIG ARVE HØIVIK OG ROLF K. YTTERSTAD er presse- og informasjonsoffiserer i Heimevernet. SKYTEKLAR: – Innertier og to syvere på innskyting! Det er godkjent, sier en strålende fornøyd Bård Pedersen fra HV14202. Foto: STIG ARNE HØVIK JUNI 2012 89 nyttig fra HV LEDELSE: Kristin Henna Hagen holder leksjon for sine medsoldater. Foto: TORD TUNGESVIK Øvelse i lederskap. I uke 19 holdt HV-08 grunnkurs i lederskap. Deltakerne ble selv utfordret til å holde leksjoner for sine medsoldater, og det hele ble avsluttet med en øvelse på Tananger i Rogaland. – Vi har hatt praktiske øvelser i å holde leksjoner innenfor aktuelle felt, alt fra å sette opp telt til å laste ut av kjøretøy , sier Jan Christian Standene som deltok på kurset. – Veilederne har ikke fokusert på innholdet i leksjonen, men på hvordan den som holder leksjonen lærer bort kunnskap, sier kursoffiser kaptein Rolf Meisner. Gjensynsglede. Det var bare godt humør og gjensynsglede å spore da 42 UB-korporaler møttes på Heimevernets skole- og kompetansesenter til troppssjefskurs II innsatstropp. Kurset setter et teoretisk punktum for den halvårige utdannelsen på GP. – Vi har hatt fokus på troppssjefsrollen i innsatstropp med vektlegging på troppssjefens rolle i utvikling til strid, herunder planlegge å forberede oppdrag, forteller løytnant Lars Fjerdingren, kursoffiser ved Heimevernets skole- og kompetansesenter. Foto: TROND SETSÅ Heimevernets viktigste oppdrag er å beskytte mennesker og viktig infrastruktur, skriver Ove Staurset. MP-mangel En helg i slutten av april var rundt 30 MP-soldater fra region 1 samlet til trening. SIKRET ANLEGG: Under øvelsen overtok HV-området «Ormen Lange» sikringen av gassanlegget på Aukra fra politiet. Egil Jørgen Brekke jobber til daglig som politimann i Oslo og er sjef for militærpolitiet i HV-02. Han er storfornøyd med soldatenes innsats. – Det er veldig enkelt å være sjef for disse. Det er en takknemlig jobb for jeg har gode, motiverte soldater, skryter han. Avbrekk. I gjennomsnitt er styrkene ute på øvelse 15-20 dager i året, på normalt 30 dagers forvarsel. Militærpolitiet er fornøyde med ordningen. De øvde i Oslos gater i slutten av april. – Det er godt å få et lite avbrekk fra hverdagen og gjøre noe annerledes noen døgn i året. Men til tross for gode MP-ambassadører som legger ut om spennende oppgaver og høy trivsel, kan Brekke fortelle at de sliter med rekrutteringen. – Særlig her i Oslo har vi et godt rekrutteringsgrunnlag fordi MP-skolen ligger i området, men vi sliter likevel med rekrutteringen til innsatsstyrkene. Avhengig. Han sier at de som ønsker å bli MP i Heimevernet må være motivert for denne typen tjeneste på et tidlig stadium. – De må ha et ønske om å bli MP allerede når de skal inn i førstegangstjenesten, og de må gjennom et opptak. Innsatstyrkene er helt avhengige av disse, forteller han. Av sivile yrker er spekteret blant MPsoldatene i innsatsstyrken bredt, men én ting har soldatene til felles: De tjenestegjorde som militærpoliti under førstegangstjenesten, og året ga mersmak. MARIE BRUDEVOLD, Heimevernet TRENGER FLERE: Her øver Militærpolitiet i Oslo. De trenger flere kolleger. Foto: MARIE BRUDEVOLD 90 JUNI 2012 ■ her & nå Oberstløytnant OVE STAURSET Sjef Møre og Fjordane HV-distrikt 11 Foto: TORD TUNGESVIK Alle gode krefter Øvelse Mørejarl videreutviklet samarbeidet mellom politiet, sivile beredskapsetater, militære avdelinger og Heimevernet. Øvelse Mørejarl gikk av sta- – HV-11 har vist seg fra sin beste side, og øvelsen har gått smertefritt. Her er det intet byråkrati, bare gode løsninger, sier bataljonssjef oberstløytnant Petter Bjørgo. – Vår primæroppgave er å sikre luftområdet rundt objekter, og vi er alltid på nasjonal høy luft-miliSJEF I LUFTA: Oberst- tær beredskap. Om nødvendig vil løytnant Petter Bjørgo HV kunne støtte oss med vakthold er sjef for Luftvernog sikring. Da er det bra at vi øver artilleribataljonen. sammen og har et godt samarbeid, Foto: RUNE HAARSTAD sier trenings- og øvingsoffiser i LVABN, kaptein Fredrik Martinsen. Objektsikring. Under øvelsen bisto Under øvelsen var lagførerne Kristine Luftvernartilleribataljonen (LVABN) fra Hammer og Morten Krogstad fra LVABN med Ørlandet HV-11 med sikring av vitale objekter. og sikret gassanlegget «Nyhavna» i Aukra De stilte med 150 soldater og befal, hvor 80 var kommune. vernepliktige. – Heimevernet opptrer profesjonelt og har belen 20.-27. april. 1500 kvinner og menn deltok, 1300 fra Forsvaret. Sjelden har et objekt vært bedre passet på enn det produksjonsanlegget for gass, «Nyhavna», var under denne øvelsen. Sjøheimevernet sørget for objektsikring og overvåking fra sjøsiden, Heimevernet og politiet var tungt til stede på land og luftrommet ble dominert av luftmålsmissiler. gjort et godt inntrykk på oss. De er ekstremt samarbeidsvillige, og dette har gjort jobben vår mye enklere. Det virker som HV setter pris på å ha oss her, forteller de. Politiet. Øvelsen fokuserte på siviltmilitært samarbeid. I forkant gjennomførte politiet kurs i begrenset politimyndighet for mannskapene i «Nyhavna»-området. Da øvelsen var i gang, overtok de sikringen av gassanlegget fra politiet. – Det er første gang vi trener sammen med politiet på dette. Vi har fått veldig mange avklaringer og øvd på begrenset politimyndighet. Dette er utrolig viktig fordi det gir oss mer fleksibilitet i vår evne til å reagere, forklarer områdesjef Terje Mahle. Forholdet og kjennskapen til politistyrken ble også styrket. – Det er viktig at politiet har tillit til oss, og at de vet at vi er en gripbar ressurs. Det er et stort ansvar for hver enkelt soldat, og det er viktig at vi utøver begrenset politimyndighet på korrekt måte, konstaterer områdesjefen. Stabsområdet. Det var ikke bare HVområdet «Nyhavna» som var inne til trening under øvelsen. Også stabsområdet til HV-11 var på plass. Soldatene som sto vakt ved Setnesmoen, måtte i tillegg takle demonstrasjoner fra opprørte «havlendere». – Vår hovedoppgave har vært å sikre leiren. Vi trener som regel med markører, både på troppsnivå og ved enkeltmannsdisipliner, så dette har ikke vært noe problem, sier Geir Arne Hjelvik. Han synes det har gått greit å være på øvelse, men som mange andre områdesoldater liker han ikke å få innkallelsen i posten. – Heimevernet er en anerkjent viktig og nødvendig institusjon for landet, så når jeg tenker på det mer helhetlig er det bra å være en del av Heimevernet, sier han. ■ Skribenten OLA LYSBERG er vernepliktig journalist i Heimevernet. Felles oppdragsløsning Under øvelse Mørejarl var sivilt-militært samarbeid for sikkerhet vektlagt. Øvelsen ga Forsvaret en arena for å binde sammen militær og sivil beredskap, samt forene land og sjøheimevernet i felles oppdragsløsning på Nordvestlandet. Øvelsen bygde på en sikkerhetspolitisk trussel som utviklet seg til en krisesituasjon. Flere større hendelser krevde at beredskapsorganisasjonene satte inn ressurser. Fra den sivile siden av beredskapsetatene var det vektlagt hendelser som krevde evakuering av befolkning, slukking av større branner med interkommunale ressurser, og iverksettelse av veivesenets beredskapsplaner med omlegging av veitrasé og utbedring av fergekaier. Fra den militære siden ble objektsikring av kritisk infrastruktur vektlagt. De militære operasjonene ble gjennomført med HVs land- og sjøstyrker, samt bruk av Luftvernartilleribataljonen fra Luftforsvaret i oppdragsløsningen. Gjennomføring av operasjoner i kystsonen er spesielt krevende, og avdelingene tok mange skritt i riktig retning i felles oppdragsløsning. Luftforsvaret fikk erfaring i å jobbe sammen med Heimevernet som en del av sikringen av viktige olje- og gassinstallasjoner. Luftvernet fikk også testet seg da allierte fly fra Ørland deltok inn i operasjonsområde som en lufttrussel. «EN SLIK ØVELSE FORSTERKER SAMARBEIDET MED SIVILE PARTNERE» Politiet spilte en fremtredende rolle under Øvelse Mørejarl. Politimesteren i Nordmøre og Romsdal satte stab, og sendte inn en bistandsanmodning for å få hjelp fra Forsvaret til å sikre viktig infrastruktur. Deler av HV11 gjennomførte håndhevelsesbistand i forbindelse med sikring av sivil infrastruktur. Et øvingsmål var også å trene opp HV-avdelingene i bruk av begrenset politimyndighet. Heimevernsdistriktet ivaretar i dag lokalt territorielt landansvar under Forsvarets operative hovedkvarter. Dette innebærer at HV11 er gitt ansvaret for lokal planlegging og ledelse av operasjoner. En slik øvelse forsterker samarbeidet med sivile partnere, lokale myndigheter og egne styrker. Et annet øvingsmål var mediehåndtering. For å løse dette var medielinjen på Høgskolen i Volda med. De etablerte to avisredaksjoner som med sine journalister gjorde scenarioet enda mer realistisk. Deres deltagelse gjorde at studentene fikk en god innføring i hvordan politi og forsvar er ment å fungere under en krise, samt en generell innsikt i etatene. Øvelsen hadde også live media som fulgte avdelingene. Mørejarl 2012 ble en suksess på grunn av et etablert samarbeidsforhold mellom Forsvaret, politi, fylke, objekteier (Norske Shell), Sivilforsvaret, Høgskolen i Volda, tre kommuner, helsevesenet, vegvesenet og nødetatene. Fra Forsvaret deltok HV-11, 138 Luftving, Sjøheimevernskommandoen og avdelinger fra HV-12. JUNI 2012 91 TEST: Her testes maksimal ankringsverdi på en MAN bergingsvogn, den klarte å holde igjen 50 tonn og bestod testen. Foto: STIAN FUGLEHAUG FLO ■ her & nå IVAR J. KNUDSEN Avdelingsdirektør Sjef Flo Tungt vedlikeholdMaritime kapasiteter AKTUELT FRA FLO Ny lastevognflåte ■ Forsvaret skal inngå en ti års rammeavtale for lastevognflåte. Forsvarets logistikkorganisasjon mottok 15. mars tilbud fra fire leverandører. De fire er Rheinmetall (M.A.N), Iveco, Scania og Daimler (Mercedes). ■ Kontraktene skal etter planen inngås sommeren 2013. Det antas at leveransen av kjøretøyene kan starte ett til to år etter dette. ■ Tilbudene omfatter tolv ulike kjøretøy, som spenner fra mer eller mindre sivile kjøretøy til bruk på flyplasser til pansrede tungtransporter dimensjonert for nyttelast på over 70 tonn. ■ Prosjektet gjennomføres som et samarbeid mellom Forsvarets logistikkorganisasjon og Försvarets Materielverk i Sverige. Prosjektleder på norsk side er orlogskaptein Jon Inge Stensrud. ■ Til nå har FLO og FMV mottatt tre forskjellige testkjøretøyer, krokløfter, bergingsvogn og tungtransport. FLO og FMV skal selv teste om kravene de har satt til leverandørene blir innfridd. LASTEBILTESTEN Kuldestart, terrengkjøring, glattkjøring og mobilitetstest. På Sessvollmoen tester Forsvaret nye potensielle lastebiler. – Vi gjør alt vi kan for å sikre oss at produktet vi anskaffer, er best mulig for brukeren. Deres sikkerhet og brukervennligheten til utstyret er det som betyr noe, forsikrer testleder Mikal Klæth fra Test- og verifikasjonsavdelingen i Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo). Testing på Sessvollmoen. I disse dager befinner alle de tolv testkjøretøyene seg på Sessvollmoen, 92 JUNI 2012 der de blir satt på prøve i det elementet de er tenkt brukt. Testene foregår intensivt i cirka fire uker. Dette omfatter blant annet en kuldestart, hvor kjøretøyene skal starte i minus 32 grader. Det gjennomføres tester på terrengkjøring og mobilitet. Samtlige kjøretøyer skal også på glattkjøringsbanen for å se hvordan de oppfører seg på vinterføre. Klæth har fått med seg samarbeidspartere som har lang erfaring samt høy teknisk og faglig kompetanse fra Våpenskolen, Forsvarets spesialkommando/Hærens jegerkommando, Telemark bataljon og Combat service support-bataljonen. – Vi utfører en rekke tester som går på kapasiteter, om kjøretøyet oppfyller de tekniske kravene og brukerkravene som er stilt og om leverandørene leverer det de har sagt de kan tilby, forteller Klæth. Vektproblematikk. Totalvekten vil bli en utfordring når en tungtransport på 50 tonn transporterer en oppgradert Leo 2 på cirka 62 tonn, når enkelte bruer i Norge har en grense på 100 tonn. Prosjektet har derfor gått i dialog med Veidirektoratet i Norge, de har fått være med på tester, kjørt selv og fått forklart viktigheten av pansringen og oppgraderingen. Veidirektoratet har forståelse for vektøkningen og skal se hvor det er mulig å overstige 100 tonns grensen og hvilke bruer og veier det ikke kan overstiges. Ny funksjonalitet. Forsvarets lastevogner ble i sin tid anskaffet til et annet trusselbilde enn det vi har i dag. Dagens kjøretøy har andre behov, spesielt i forbindelse med utenlandsoperasjoner. – Noen av kjøretøyene vil være fullt utstyrt med pansring, våpenmotasje, to- tre forskjellige radioer, BMS, jammer, og røykutskytere. Enkelte vil også få Remote Weapon Station (RWS). Det innebærer at en skytter kan sitte i den pansrede hytta og betjene maskingevær på taket, forteller Stensrud. ■ Skribenten BENEDICTE SVARTDAHL KILLI er presse og informasjonsoffiser i FLO Det siste tiårets omstilling har redusert verkstedkapasiteten for mye. Hva med fremtiden? Verkstedene på Haakonsvern feiret sitt 50-årsjubileum i mai. Generalinspektøren for Sjøforsvaret kom på besøk på selve dagen 7. mai, vi arrangerte «åpent verksted» 9. mai, og 11. mai var det en spektakulær konsert i tørrdokken. Forsvarets musikk korps satt på «bakken» på en fregatt (foran på skipet), og solist Kim Fairchild imponerte oss med sin fantastiske stemme. Jubileer benyttes ofte til å se bakover i historien. Jeg tror det er viktig med historie, men mer riktig å se framover. Det maritime vedlikeholdet i Forsvaret har vært og er en viktig faktor for å holde våre fartøyer operative. Dessverre har det siste tiårets omstilling fra mobiliseringsforsvar til innsatsforsvar redusert verkstedskapasiteten for mye etter min oppfatning. Det betyr at logistikkberedskapen er svekket. Mye kan kjøpes sivilt, men innenfor flere fagområder som Forsvaret selv bør ha hånd om, er fagmiljøene kritisk små, tåler ingen avgang og også svært sårbare ved sykdom. Jeg tror derfor, som Forsvarssjefens fagmilitære råd, at det er viktig med en debatt med påfølgende bred forståelse om hva kjernevirksomhet innen vedlikehold i Forsvaret skal være. Nødvendig vedlikeholdsberedskap som ivaretar tilstrekkelig kapasitet, kompetanse og fasiliteter i fred, krise og krig for Norge og våre utenlandske samarbeidspartnere må være en viktig del av diskusjonen. «FAGMILJØENE ER KRITISK SMÅ, TÅLER INGEN AVGANG OG ER SVÆRT SÅRBARE VED SYKDOM» Det er sterk fokus på effektivitet, og til verkstedene kommer krav om bedre effektivitet. Vi som leder verksteder i Forsvaret, synes ikke at det er unaturlig at fokus rettes mot økonomi og effektivitet. Imidlertid bør dette fokuset i like sterk grad rettes mot sivile leveranser, noe jeg er usikker på hvorvidt skjer. Det er viktig at våre ansatte opplever at uttalelser som «mest økonomisk fordelaktig for Forsvaret» blir etterlevd og ikke bare nevnt i en festtale. Derfor er jeg glad for at årsverksstyring kan se ut til å bli myket opp. I tiden som kommer, vil dreining av kompetanse, større krav til effektivitet og tettere samarbeid med sivil industri være noen av utfordringene vi skal takle. Utfordringene tror jeg at vi langt på vei kan møte og ikke minst i samarbeid med øvrige FLO og kundene vi betjener. Dersom vi samtidig har gode arbeidsforhold, fornøyde medarbeidere og moderne fasiliteter, vil framtiden se lys ut. JUNI 2012 93 SAMARBEID: Bedre samhandling mellom politiet og Forsvaret er målet for øvelse Gemini. Foto: THOR HÅKON ULSTAD FOH ■ her & nå Viseadmiral HAAKON BRUUN-HANSSEN Sjef Forsvarets operative hovedkvarter AKTUELT FRA FOH Norge har et nært og godt samarbeid med Russland, skriver viseadmiral Haakon Bruun-Hanssen. Et vennskap i utvikling Gemini Det er et samarbeid som er i stadig utvikling. Gjennom den nylig avsluttede øvelse Pomor 2012 har vi demonstrert hvordan norske og russiske sjø-, og luftstyrker i felleskap kan løse utfordringer i nordområdene. Nordområdene fremstår i dag som et særdeles fredelig område uten umiddelbare tegn til alvorlige konflikter. Samtidig vet vi at økende kommersiell trafikk i nord vil stille stadig høyere krav til koordinering og felles situasjonsforståelse. ■ Øvingsserien Gemini ble utviklet med tanke på en mulig terrortrussel mot oljeproduksjon. ■ Den har tradisjonelt vært gjennomført i et politidistrikt med sokkelindustri og ett eller flere petroleumsrelaterte øvingsobjekter – som for eksempel oljeplattformer, -skip og forsyningsfartøy, eller installasjoner på land. ■ Gemini har vært gjennomført hvert år siden 1980–tallet. Testet ny terrorinstruks Politiet og Forsvaret øvet etter ny instruks om antiterrorbekjempelse. Hvert år siden 1980-tallet har Forsvaret og politiet gjennomført antiterrorøvelser med fokus på Forsvarets støtte til politiet. Det øves en rekke aktuelle momenter, og øvelsen omfatter aktører som oljeselskaper, operatørselskaper, Petroleumstilsynet, Politiets sikkerhetstjeneste (PST), politiet og Forsvaret. I fellesskap finner de et politidistrikt og hvilket operatørselskap som skal øves. I år falt valget på Helgeland politidistrikt i Mosjøen og den Statoil-opererte Norneplattformen på kontinentalsokkelen utenfor Sandnessjøen. Kaprede skip var også en del av utfordringene i årets øvelse. 94 JUNI 2012 Ikke vedtatt instruks. Før øvelsen lå nesten ett år med planlegging. – Vi startet høsten 2011 sammen med alle deltagende etater, forteller oberstløytnant Harald Hveding ved Forsvarets operative hovedkvarter (FOH). – Parallelt med planprosessen har det vært arbeidet med å revidere instruksen som gjelder Forsvarets bistand til politiet ved alvorlige hendelser og terroranslag. Denne er nå til høring, men vi valgte å legge opp årets Gemini-øvelse etter den nye instruksen for å få erfaring med de endringer vi har lagt inn, blant annet etter 22. juli, sier han. Hveding forteller videre at det for første gang øves på fire nivåer i beslutningsprosessen. Både politisk og strategisk nivå i Oslo, slik at kommunikasjon og informasjonsutveksling på toppnivå kan testes og eventuelt justeres. Ved FOH i Bodø koordineres den bistand Forsvaret kan gi til politiet for å løse den opp- ståtte krisen. Den nye instruksen legger her vekt på hurtighet og klargjøring slik at man ikke skal bruke unødig tid hvis det besluttes å sette inn militære styrker til bistand for politiet. Politimesteren i Helgeland politidistrikt ledet operasjonen med de tildelte styrkene fra politiet og Forsvaret, blant annet beredskapstroppen fra politiet og Forsvarets spesialkommando. rige journalister fra inn- og utland. – I dagens samfunn må man innse at informasjon er en svært viktig faktor, og særlig krisesituasjoner krever god og tidsriktig informasjon til offentligheten, sier han. Vi har derfor lagt vekt på at både enkeltpersoner og de forskjellige staber blir utfordret på informasjonssiden. Samtidig bruker vi mediespillet til å lage en realistisk ramme for øvingsdeltagerne ved at vi sender direkte «nyhetssendinger» på web-tv til øvingsdeltagerne flere ganger daglig, sier han. Mediespill. Hveding leder en øvingsstab som er etablert i tilknytning til politikammeret under øvelsen. Her har han med erfarne ressurspersoner som kan bidra innen de fagfeltene som blir involvert gjennom en rekke øvingsmomenter. Målet er at det skal skapes et realistisk og utfordrende scenario som også har mulighet til å gi riktig respons på de beslutninger og handlemåter som utvikler seg gjennom øvelsen. I den forbindelse er det også etablert et mediespill hvor både uteavdelingene og politimesterens stab blir utsatt for nyhetshung- Bedre samhandling. Flaggkommandør Nils Johan Holte er normalt sjef for planavdelingen i FOH. Under øvelsen er han FOH-sjefens representant i operasjonsledelsen. Han jobber tett opp mot politimesteren og hans stab. – Det er både viktig og naturlig at politiet og Forsvaret øver sammen for at samfunnet skal stå bedre rustet mot eventuelle terroraksjoner. Øvelse Gemini styrker samhandling mellom Forsvarets spesialstyrker og politiet når det gjelder terrorbekjempelse, sier han. – Forsvarets – og min rolle – er å bistå politiet slik at politiet får de riktige personer, avdelinger og materiell som bistand fra Forsvaret, sier Holte. Under øvelse Gemini deltok Forsvaret med et kystvaktfartøy som markør og øvingsobjekt, det var flere typer fly og helikoptre, overvåkingsresurser, Forsvarets spesialkommando og heimevernsstyrker i tillegg til stabsog ledelseselementer. – Øvelse Gemini har som mål å gjøre det norske samfunnet bedre i terrorbekjempelse. Hver øvelse gir oss nye erfaringer som er viktige brikker i å gjøre oss stadig bedre på alle nivåer, sier han. ■ Skribenten Oberstløytnant JOHN ESPEN LIEN er kommunikasjonssjef FOH Gjennom øvelsen Pomor 2012 har vi nok en gang bevist at norske og russiske styrker kan samarbeide om kompliserte maritime sikkerhetsoperasjoner, og om bistand til sivil skipsfart. Det er min oppfatning at militær tilstedeværelse i nord fremmer stabilitet og sikkerhet så lenge den er konsekvent og forutsigbar. Forutsigbarhet forutsetter en åpen dialog og jevnlige møter med våre naboer i nordøst. Samtidig som KNM Fridtjof Nansen gjestet Nordflåtens hovedbase i Severomorsk, var jeg i møter med sjefen for Nordflåten, viseadmiral Vladimir Korolev. Sammen har vi diskutert mulighetene for å utvide øvelsen med flere luft-, og landstyrker. Øvelse Pomor vil i fremtiden arrangeres annethvert år. De årene det ikke er Pomor, vil Russland og Norge øve med USA i øvelse Northern Eagle. På noe sikt vil også Russland kunne delta i øvelser på det norske fastlandet, som Cold Response. «MILITÆR TILSTEDEVÆRELSE I NORD FREMMER STABILITET OG SIKKERHET» Kontinuerlige felles militærøvelser bidrar til å opprettholde og videreutvikle det gode bilaterale forholdet til Russland. Vi deler mange interesser og målsetninger for de sårbare arktiske områdene. Under Pomor 2012 har vi trent på kompliserte sikkerhetsoperasjoner, overvåkning, bildebygging og bordingsøvelser basert på Sjøforsvaret og Nordflåtens erfaringer i anti-piratoperasjoner i Adenbukten. Det er også gjennomført taktisk trening gjennom samband-, skyte-, luftforsvar-, og navigasjonsøvelser, samt felles søke- og redningsoperasjoner. Det at vi etablerer og erfarer felles prosedyrer og sikkerhetsregler, gir oss mulighet til å trene sammen når vi opererer i samme område, og gjør oss i stand til å yte felles bistand til en tredjepart i en reell situasjon. I møte med russerne legges det ofte vekt på at Norge er det eneste nabolandet Russland aldri har vært i krig med. Samtidig vet vi at forholdet mellom to land aldri er bedre enn forholdet mellom folkene som bor der. Det er derfor viktig at vi i tillegg til et utstrakt militært samarbeid også legger til rette for en videreutvikling av kontakten og samarbeidet langs vår felles grense i nord. Under Pomor-øvelsens motto «Vennskap, samarbeid, sikkerhet» vil Norge og Russland fortsette sitt gode naboskap. JUNI 2012 95 SER DET MESTE: Sindre II-luftovervåkingsradar er en sentral brikke i Forsvarets evne til å opprettholde kontroll over hva som beveger seg i luftrommet over og rundt Norge. Foto: FORSVARET INI INI OPS Sensor ■ En underavdeling av Forsvarets informasjonsinfrastruktur. ■ Ansvarlig for drift og vedlikehold av ti luftradaranlegg og åtte kystradaranlegg, samt data og sambandssystemer på CRC Sørreisa og CRC Mågerø. AKTUELT FRA INI ■ her & nå Oberstløytnant FINN FOLKE-OLSEN Sjef INI OPS Sensor Fra skyggen ser man ofte klarere, skriver oberstløytnant Finn Folke-Olsen. Helhetsforståelsen INI-sensorer sikrer at Forsvaret har oversikt over hva som beveger seg i luften og til sjøs. Det å se skogen for bare trær er et utrykk som ofte benyttes og som har til hensikt å fortelle at det ikke er sikkert at alt er som det ser ut ved første øyekast. Først når man beveger seg inn i terrenget, vil en oppdage viktige detaljer som danner grunnlaget for en helhetsforståelse. Forsvaret kan for mange fortone seg som en skog der man tar ting for gitt og i begrenset grad reflekterer over alle de små elementene som danner grunnlaget for at den «spisse enden» skal kunne operere på en optimal måte. Det er mange oppfatninger om hva som er «den spisse ende», og i den sammenheng kan det være greit å minne seg selv på at ting har en tendens til å henge sammen. Et spyd blir ikke et spyd av spissen alene, og i dette bildet passer virksomheten til Forsvarets informasjonsinfrastruktur (INI) inn. Uten INIs kompetanse og leveranse vil verken kampfly, spesialstyrker eller fartøy kunne operere på en tilfredsstillende måte. Viktigheten av tjenestene som gjøres tilgjengelige gjennom nettverks- og kommunikasjonssystemer blir mer og mer avgjørende for militære operasjoner. Ukentlig oppdages russiske militære fly som tar av fra Kolahalvøya med kurs nordvestover. Noen kilometer nord av Vardø dreier de vestover og følger territorialgrensen nord av Nordkapp – for deretter å dreie sørvest. Det er viktig å ha kunnskap om militær aktivitet som foregår rett utenfor norsk territorialfarvann. INI OPS ved Avdeling for sensor vedlikeholder og drifter de anleggene, i form av blant annet radaranlegg, som bygger et bilde av hva som beveger seg. – Fra luften er det snakk om langtrekkende strategiske bombefly, jagerfly eller maritime patruljefly, det kan variere. Vi samler inn og videreformidler data fra et tyvetalls anlegg, i dette tilfellet ti luftradaranlegg, rundt om i landet, sier Finn Folke-Olsen, sjef for Sensoravdelingen. Grunnlag. Bildet som hentes inn fra de forskjellige anleggene, samles ved kontroll- og varslingssentralene (Control and Reporting Center, CRC). Her oppdages og identifiseres ukjente fly, og luftromsbildet sendes videre til Forsvarets operative hovedkvarter hvor den daglige beskyttelsen av norsk territorium, Operasjon Norge, ledes. – Med bakgrunn i bildet de mottar, fattes de beslutningene som gjør at Luftforsvaret sender fly på vingene for eventuelt å se nærmere på ukjente fly og drive suverenitetshevdelse over norsk territorium, forklarer Folke-Olsen. Bildet som hans avdeling samler sammen data fra, blir også formidlet til Nato og er del av deres situasjonsforståelse og det grunnlaget som alliansen fatter sine beslutninger på. Sjø og luft. I tillegg til luftbildet drifter sensoravdelingen også åtte kystradaranalegg som produserer informasjonen som skal til for å kunne opprettholde et maritimt situasjonsbilde. 96 JUNI 2012 Helhetsbildet – Radaranleggene ligger langs kysten i NordNorge og henter inn informasjon om skipstrafikken utenfor kysten vår. Norge har enorme territorialfarvann som vi er avhengige av å opprettholde en situasjonsbevissthet over, døgnet rundt. Radaranleggene våre støtter Forsvaret, men også det sivile samfunnet, forklarer FolkeOlsen. Data som samles inn av radaranleggene, sendes også til Kystverkets vaktsentral i Vardø, der man holder øye med den sivile skipstrafikken langs norskekysten. – Den samme utvekslingen med sivile aktører har vi, selvsagt, også på luftsiden hvor vi samarbeider med Avinor som er ansvarlig for sivil luftfart i Norge, legger Folke-Olsen til. For informasjonsdeling. INI operasjoner drifter og vedlikeholder sensorer, men er også ansvarlig for Forsvarets evne til å overføre informasjon mellom forskjellige sensorer, plattformer, avdelinger og hovedkvarter. Forsvarets informasjonsinfrastruktur er nettverk av datasystemer som bærer alt fra hver enkelt ansatts arbeids-PC til, nettopp, data fra radarstasjoner. – Når norske jagerfly sendes på vingene for å identifisere russiske fly, er det INIs systemer som fører ordre fra Forsvarets operative hovedkvarter til jagerflyene som står på beredskap i Bodø. Likeledes forvalter INI mange av systemene som muliggjør ledelse av luftstyrkene etter at de har tatt av fra bakken, fortsetter Folke-Olsen. – Disse tilsynelatende ukompliserte operasjonene som Forsvaret bedriver hver dag, er 100 prosent avhengig av våre sensorer og de sambands- og ledelsessystemene som INI leverer til hele Forsvaret, oppsummerer han. Deler for fremtiden. Å hente inn informasjon og dele den aktivt til de som trenger den er viktig i dag. I fremtiden blir det enda viktigere. Gjennom nettverksbasert Forsvar (NbF) skal informasjon i fremtiden aktivt utveksles mellom sensorer og andre aktører. Sjef for Forsvarets informasjonsinfrastruktur, generalmajor Roar Sundseth, mener fremtiden vil stille store krav til INI, både i dag og i tiden fremover. – Nettverksbasert forsvar skal sikre bedre led- else av operasjoner, bedre situasjonsbevissthet for alle styrkene våre og automatisere prosesser som i dag krever mye ressurser i de operative avdelingene våre, som eksempelvis å opprettholde kontroll på hvor egne, vennlige og fiendtlige styrker oppholder seg til enhver tid. – Vi skal føre inn ny teknologi, men også nye rutiner og nye ledelsesmodeller over årene som kommer som vil gjøre Forsvaret bedre til å løse sine kjerneoppgaver, samtidig som vi løpende faser ut gamle og utdaterte systemer for å redusere driftskostnadene til Forsvaret, forklarer Sundseth. Hæren i fokus. I dag står digitaliseringen av Hæren i fokus når INI støtter moderniseringen av Forsvaret. – Digitaliseringen av Hæren, spesielt Brigade nord, har prioritet for oss i perioden som vi nå er inne i. Styrking av kapasitetene til Hæren er det området som i nær fremtid vil gi størst samlet operativ evne for Forsvaret, forklarer Sundseth. – Nye ledelsessystemer innføres i Brigade Nord fra brigadeledelsen og helt ned til den enkelte soldat i kampbataljonene. Det vil styrke evne til ledelse og situasjonsforståelse, og for evne til informasjonsdeling mellom Hæren og samarbeidende avdelinger, oppsummerer Sundseth. Fremtiden vil bringe nye utfordringer. Blant annet vil innføringen av nytt kampfly i Forsvaret stille store krav til INI og kommando- og kontrollsystemer for å sikre at kapasiteten til flyet kan utnyttes til det fulle. ■ Skribenten IDA ØSTBY er førstekonsulent i INI OPS Det å mestre denne teknologien har to dimensjoner, der brukerne er avhengig av egen kompetanse for å kunne utnytte tjenestenes potensial, og de som sørger for at tjenestene virker slik at operatørene kan oppnå ønsket effekt. Hvor vil jeg så med dette? Vi blir ikke sterkere enn det svakeste ledd er en velkjent metafor. Uten nødvendige ressurser for å understøtte og optimalisere de tekniske systemene vil Forsvaret ikke kunne oppnå ønsket effekt. En effekt som skal kunne leveres på rett sted til rett tid med rett omfang. INI er en av forutsetningene for å lykkes med dette, og for oss som er en del av dette, er det en selvfølge. Vi vet vi kan, vi vet vi må, og så er det vår utfordring å sørge for at vi synliggjør dette. Det å synliggjøre egen merverdi er avgjørende for å få nødvendig prioritet i kampen om hardt tilmålte ressurser. «INI ER EN AV FORUTSETNINGENE FOR Å LYKKES» Et bilde på INI OPS’ viktige rolle er Sensoravdelingen som drifter systemer for overvåking av våre nærområder. Dette er et oppdrag som Nato er deleier i, og informasjonen som samles inn, danner grunnlag for både taktiske så vel som for strategiske beslutninger. Informasjon samles inn kontinuerlig og distribueres både nasjonalt og til Nato. Uten denne informasjonen ville man på viktige områder levd i det uvisse, og vår evne til å reagere ville være sterkt svekket. At russiske fly opererer hyppig rett utenfor vår territorialgrense, er vi kjent med, men at det Sensoravdelingens ansvar, er muligens nytt for mange. JUNI 2012 97 I nesten 50 år laget Kjell Aukrust Flåklypa Tidende i Mannskapsavisa, senere Forsvarets Forum. Her er det beste fra hver årgang. Denne gang: 1989 AVISEN MED EGEN PAKKEDISK Sportsredaksjon: Melvind Snerken Ansvarlig redaktør: Frimand Pløsen TELEFON 23 09 20 30 TIPS• DESK 23 09 20 40 desken@fofo.no LINJENUMMER I BLÅTT Journalist SVEIN ARSTAD 23 09 20 36 sa@ fofo.no Gudleik Knotten med nytt parti: RUMPETASKE: Korrekt montert anlegg. Halv pris med Felgens rumpetaske Utgavesjef OLE KÅRE EIDE 23 09 20 42 oke@ fofo.no Redaktør Senterpartiets talsmann i Østfold, Johan Hovdedalen, har foreslått en årlig avgift på 500 kroner ved bruk av toalett. Han mener dette vil gi gode muligheter for dekning av poster på budsjettet for den videregående skolen. Skulle Senterpartiets forslag gå gjennom, vil vi anbefale skoleungdommen i Østfold å gå til anskaffelse av sykkelreparatør Reodor Felgens oppfinnelse fra 1977: «Felgens rumpetaske m/meis», der et 12 volts bilbatteri eliminerer avfallsstoffene ved vanlig forbrenning. Anlegget som hviler godt på hoftene, er bygget over en Bergans meis og kan leveres til gutter og jenter i henholdsvis blå og rosa sjatteringer med asbestplate og refleksbrikke. «Felgens rumpetaske» kan ved mas- Hva er vitsen? Ved en rask gjennomlesning av vår utsendte medarbeider Melvind Snerkens intervju med meieribestyrer OlIvar O. Kleppvold, sitter vi igjen med en beklemmende følelse av å ha møtt en stresset meierist ute av balanse. Man spør seg uvilkårlig: Hva er vitsen med den slags intervjuer? Hva oppnår man? Hva får den seriøse presse igjen for sine utlegg i næringsmiddelbransjen i form av reiseutgifter til Valdres med vin og cigarer, pastiller etc. etc. Jo, pressens utsendte representant sitter igjen med noe vissvass på blokken. Dette i en tid hvor alt kan skje i norsk næringsliv! Frimand Pløsen, sjefredaktør HOVEDREDAKSJONEN BESØKSADRESSE: Bygning 65, Akershus festning POSTADRESSE: Oslo mil/Akershus, 0015 Oslo TELEFON: Sivilt: 23 09 20 30 Militært: 0510 2030 TELEFAKS: 23 09 20 31 E-POST: fofo@fofo.no tips@fofo.no annonser@fofo.no abonnement@fofo.no 98 JUNI 2012 ERLING EIKLI 23 09 20 33 ee@ fofo.no Fotosjef seproduksjon selges for 268 kr. pr. anlegg. Skoleelevene vil på denne måten komme rimeligere fra det. Regnestykket blir: Senterpartiets toalettavgift: kr. 500,«Felgens rumpetaske m/meis»: kr. 268, Netto fortjeneste pr. elev pr. år: kr. 232,-. ARNE FLAATEN 23 09 20 38 af @ fofo.n o Journalist GRO ANITA FURREVIK 23 09 20 37 gaf@ fofo.no Illustrasjonen er hentet fra Reodor Felgens brosjyre, «Gjør det selv». Designer NINA E. H. HAUGE 23 09 20 43 n e h @ fofo. n o Kruttets oppfinner burde vært skutt: Interessant resolusjon fra Krokryggen Journalist Temaet «øget Brug af Skytevaaben» ble fredag formiddag tatt opp til diskusjon i 2. etasje på Krokryggen Gamlehjem, på snekkermester Guldiksens rom nr. 5, hvor det for anledningen var satt inn ekstra taburetter og et par fotskamler. Kontorleder/annonsesjef De mange heftige og engasjerte innlegg tydet på at dagens tema interesserte. Her ble man konfrontert med dramatiske beretninger om Myrulbråtens (84) vanvittige festsalutt 17. mai i år, slaget ved Kringen, samt den opprivende grise-slaktingen i Ringsaker 18. desember 1918! Hobbyjurist Sindre Pilten som fikk ordet til slutt, gikk tilbake til kruttets oppfinnelse. Hobbyjuristen sa blant annet: – Dette livsfarlige og læt antendelige Sprængstofprodukt, haver kun bragt Menneskeheden Kriger, Sorger og Lidelser. NORD-NORGE-KONTORET BESØKSADRESSE: Istindportalen, Heggelia POSTADRESSE: Postboks 1103, 9326 Bardufoss TELEFON: Sivilt: Militært: Mobil: 77 89 69 99 0580 6999 906 25 318 TELEFAKS: E-POST: 77 89 69 98 tl@fofo.no MARTE BOYE HAAKONSEN 23 09 20 38 mbh@ fofo.no GUNN-HILDE KOLSTAD 23 09 20 30 g h k @ fofo.n o Verden i Dag havede sett langt bedre ud om Kineseren havede blivet skutt før han opfandt dette livsfarlige Product! Resolusjon: Følgende resolusjon ble deretter avfattet og sendt til regjeringen ved statsminister Gro Harlem Brundtland: «Da kruttet giver pnevmatisk Kraft og Defiagrasjon, beder vi om at Raufoss Amunisjons Fabriker øieblikkelig nedlegges». For tema-utvalget Sindre Pilten, Martin Guldiksen, hobbyjurist snekkermester Sophie Sørensen forhv. Haandarbeidslærerinde Kontorleder Nord-Norge TORBJØRN LØVLAND 77 89 69 99 tl@ fofo.no Fotojournalist CHRISTIAN NØRSTEBØ 23 09 20 39 cn@ fofo.no Journalist ØYVIND FØRLAND OLSEN 23 09 20 34 ofo@ fofo.no Utgavesjef PAAL RAVNAAS 23 09 20 41 pr@ fofo.no Ansvarlig redaktør Les bladet på TOR EIGIL STORDAHL 23 09 20 32 tes @ fofo.no www.fofo.no tappenstrek Sommeren nærmer seg. Og deretter skolestart for seksåringen. – Mamma, jeg gleder meg så fælt at jeg nesten ikke klarer å vente, betror hun. – Mest til å få lekser! – Det sier de alle på forhånd, sier rektor megetsigende, da jeg med dårlig skjult stolthet forteller om min håpefulles forvent- ninger. Jeg unnskylder henne, rektor er nok ikke klar over at min datter trolig er over gjennomsnittet begavet og helt sikkert blir noe stort. – Jeg savner barnehagen, jeg, opplyser nabogutten. Han er andreklassing, og lekser har allerede tapt nyhetens interesse. Selv gleder jeg meg til sommerferien. Alvoret innhenter oss igjen tidsnok. Neste nummer: 4. juli
